url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans-Petter_Th%C3%B8gersen | 2023-02-04 | Hans-Petter Thøgersen | ['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfatterstubber', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Hans-Petter Thøgersen (født 15. april 1963) er norsk dramatiker og medlem av Norske Dramatikeres Forbund. I 2012 fikk han arbeidsstipend fra forbundet.
Han har bakgrunn i den interaktive teaterformen forumteater og arbeider også som produsent. Han driver nå kulturselskapet Kulturværste, sammen med Svein Gundersen (komponist) og Ole-Hermann Gudim Lundberg (regissør og sceneinstruktør).
| Hans-Petter Thøgersen (født 15. april 1963) er norsk dramatiker og medlem av Norske Dramatikeres Forbund. I 2012 fikk han arbeidsstipend fra forbundet.
Han har bakgrunn i den interaktive teaterformen forumteater og arbeider også som produsent. Han driver nå kulturselskapet Kulturværste, sammen med Svein Gundersen (komponist) og Ole-Hermann Gudim Lundberg (regissør og sceneinstruktør).
== Bibliografi ==
=== Teater ===
Herr Valentins arv (1997)
For 100 år siden (1999)
Værstekællær (1999)
Plankeby'n (2001)
Maren Juel (2001)
Gubben og Katten (2002) – Dramatisering av to av Sven Nordqvist sine bøker.
Resonans (2003)
Stenhoggern (2005)
Spooki (2006)
Brottungær (2007)
Jeppe på Bjerget (2008)– Musikalversjon basert på Jeppe på Bjerget.
Brottsjø (2009)
Amundsens siste timer (2011)
Stabbur-Nilsen (2012)
En Midtsommer Natts Drøm (2013) – Musikalversjon basert på William Shakespeare.
== Referanser == | Hans-Petter Thøgersen (født 15. april 1963) er norsk dramatiker og medlem av Norske Dramatikeres Forbund. | 191,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wimbi_Dira_Airways | 2023-02-04 | Wimbi Dira Airways | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2003', 'Kategori:Kongolesiske flyselskaper'] | Wimbi Dira Airways er et flyselskap i Den demokratiske republikken Kongo. Flyselskapet opererer med rute-, charter- og fraktflyvninger. Flyselskapets hovedkontor ligger i Kinshasa. Flyselskapet har forbud mot og fly i EU. Wimbi Dira har 270 ansatte.
| Wimbi Dira Airways er et flyselskap i Den demokratiske republikken Kongo. Flyselskapet opererer med rute-, charter- og fraktflyvninger. Flyselskapets hovedkontor ligger i Kinshasa. Flyselskapet har forbud mot og fly i EU. Wimbi Dira har 270 ansatte.
== Referanser == | Wimbi Dira Airways er et flyselskap i Den demokratiske republikken Kongo. Flyselskapet opererer med rute-, charter- og fraktflyvninger. | 191,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hollywood_Nights_(sang) | 2023-02-04 | Hollywood Nights (sang) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Sanger fra 1978', 'Kategori:Singler fra 1978', 'Kategori:Tina Turner-sanger'] | «Hollywood Nights» er en sang skrevet av Bob Seger som ble spilt inn og gitt ut på albumet Stranger in Town med Bob Seger i 1978. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år.
Tina Turner spilte sangen live på sine show på slutten av 70-tallet og et av disse opptakene er å finne på videoen Tina Turner Live - Nice 'N' Rough. | «Hollywood Nights» er en sang skrevet av Bob Seger som ble spilt inn og gitt ut på albumet Stranger in Town med Bob Seger i 1978. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år.
Tina Turner spilte sangen live på sine show på slutten av 70-tallet og et av disse opptakene er å finne på videoen Tina Turner Live - Nice 'N' Rough. | «Hollywood Nights» er en sang skrevet av Bob Seger som ble spilt inn og gitt ut på albumet Stranger in Town med Bob Seger i 1978. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. | 191,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hollywood_Nights | 2023-02-04 | Hollywood Nights | ['Kategori:Pekere'] | Hollywood Nights kan sikte til:
«Hollywood Nights (sang)», en sang med Bob Seger
«Hollywood Nights (TV-show)», et TV-show med Olivia Newton John | Hollywood Nights kan sikte til:
«Hollywood Nights (sang)», en sang med Bob Seger
«Hollywood Nights (TV-show)», et TV-show med Olivia Newton John | Hollywood Nights kan sikte til: | 191,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_fitz_Alan | 2023-02-04 | Walter fitz Alan | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1178', 'Kategori:Fødsler i 1110', 'Kategori:High Stewards of Scotland', 'Kategori:Huset Stuart', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normannere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Walter fitz Alan (født ca.1110 i Shropshire, død juni 1177) var den første High Steward of Scotland, fra rundt 1150 og til sin død. Han er beskrevet som «en normanner av kultur og bretoner av blod». Hans familie kom til England med Vilhelm Erobreren, og han ble stamfar til huset Stuart.
Han var den tredje sønnen av den bretonske ridderen Alan fitz Flaad, en føydal herre av Oswestry, gjennom sin hustru Aveline, datter av Ernoulf de Hesdin.Under det engelske kaos under Stefan og borgerkrigen mellom keiserinne Matilda av det tysk-romerske rike og Stefan av England, samlet Walter støtte for keiserinnen.Da keiserinne Matildas sak var tap, slo Walter seg sammen med David I som var Matildas onkel. Han ble Davids dapifer eller steward (statholder). Sammen med sin bror Simon, kom Walter til Skottland rundt 1136 og kjempet for Skottland under Fanenes slag ved Northallerton i Yorkshire i 1138 under David Is sønn, prins Henrys kommando.
Han ble deretter utnevnt til Steward of Scotland av kong David I, i 1157 ble utnevnelsen bekreftet som et arvelig embete. Walter stilt fem riddere til disposisjon for kongen, og fikk til gjengjeld det som skulle bli til det historiske county Renfrewshire, områdene som inkluderer Paisley, Pollok, Cathcart og Ayrshire, og dette ble bekreftet i et charter i 1157 fra Malcolm IV. I 1163 grunnla Walter, først i Renfrew, men snart etter i Paisley, en munkekommunitet med munker fra Cluny-klosterets underkloster Much Wenlock fra hans hjemtrakter Shropshire. Walter fikk direkte fra kronen Berwickshire-eiendommene Birkenside og Legerwood på den østlige/venstre bredden av Leader Water og ga munkene kirken i Legerwood som de disponerte fra 1164 og fram til reformasjonen i Skottland i 1560. Klosteret vokste stadig og ble i 1219 Paisley Abbey.
Ved hans død overtok sønnen Alan fitz Walter, 2. High Steward av Skottland som High Steward of Scotland.
| Walter fitz Alan (født ca.1110 i Shropshire, død juni 1177) var den første High Steward of Scotland, fra rundt 1150 og til sin død. Han er beskrevet som «en normanner av kultur og bretoner av blod». Hans familie kom til England med Vilhelm Erobreren, og han ble stamfar til huset Stuart.
Han var den tredje sønnen av den bretonske ridderen Alan fitz Flaad, en føydal herre av Oswestry, gjennom sin hustru Aveline, datter av Ernoulf de Hesdin.Under det engelske kaos under Stefan og borgerkrigen mellom keiserinne Matilda av det tysk-romerske rike og Stefan av England, samlet Walter støtte for keiserinnen.Da keiserinne Matildas sak var tap, slo Walter seg sammen med David I som var Matildas onkel. Han ble Davids dapifer eller steward (statholder). Sammen med sin bror Simon, kom Walter til Skottland rundt 1136 og kjempet for Skottland under Fanenes slag ved Northallerton i Yorkshire i 1138 under David Is sønn, prins Henrys kommando.
Han ble deretter utnevnt til Steward of Scotland av kong David I, i 1157 ble utnevnelsen bekreftet som et arvelig embete. Walter stilt fem riddere til disposisjon for kongen, og fikk til gjengjeld det som skulle bli til det historiske county Renfrewshire, områdene som inkluderer Paisley, Pollok, Cathcart og Ayrshire, og dette ble bekreftet i et charter i 1157 fra Malcolm IV. I 1163 grunnla Walter, først i Renfrew, men snart etter i Paisley, en munkekommunitet med munker fra Cluny-klosterets underkloster Much Wenlock fra hans hjemtrakter Shropshire. Walter fikk direkte fra kronen Berwickshire-eiendommene Birkenside og Legerwood på den østlige/venstre bredden av Leader Water og ga munkene kirken i Legerwood som de disponerte fra 1164 og fram til reformasjonen i Skottland i 1560. Klosteret vokste stadig og ble i 1219 Paisley Abbey.
Ved hans død overtok sønnen Alan fitz Walter, 2. High Steward av Skottland som High Steward of Scotland.
== Referanser == | Walter fitzfitz er et patronymikon fra normannisk, med opprinnelse i latin, filius (sønn) Alan (født ca.1110 i Shropshire, død juni 1177) var den første High Steward of Scotland, fra rundt 1150 og til sin død. | 191,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caecocypris_basimi | 2023-02-04 | Caecocypris basimi | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1980', 'Kategori:Hulefisker', 'Kategori:Karpefamilien', 'Kategori:Kritisk truede arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Caecocypris basimi er en fiskeart.
Denne arten i karpefamilien er bare kjent fra en underjordisk vannforekomst ved Haditha i Irak, omtrent 500 meter fra bredden til Eufrat. Her lever den sammen med en annen hulefisk, Typhlogarra widdowsoni.
Øynene er sterkt reduserte. Kroppen er hvit, men rosa eller rød der blodårer skinner igjennom. Den kan ha en standard lengde på opptil 49 mm. Arten har ikke skjeggtråder rundt munnen, eller sugeskive under haken, og skiller seg mye fra andre hulefisker i området, som Typhlogarra og Iranocypris. Den er plassert i en monotypisk slekt, men kan være i slekt med Mesopotamichthys.
Arten ble ikke funnet på typelokaliteten i 2012. Grunnvannsnivået i denne brønnen har sunket på grunn av økt vannforbruk. Bygging av den store Haditha-demningen kan også ha hatt negativ påvirkning.
| Caecocypris basimi er en fiskeart.
Denne arten i karpefamilien er bare kjent fra en underjordisk vannforekomst ved Haditha i Irak, omtrent 500 meter fra bredden til Eufrat. Her lever den sammen med en annen hulefisk, Typhlogarra widdowsoni.
Øynene er sterkt reduserte. Kroppen er hvit, men rosa eller rød der blodårer skinner igjennom. Den kan ha en standard lengde på opptil 49 mm. Arten har ikke skjeggtråder rundt munnen, eller sugeskive under haken, og skiller seg mye fra andre hulefisker i området, som Typhlogarra og Iranocypris. Den er plassert i en monotypisk slekt, men kan være i slekt med Mesopotamichthys.
Arten ble ikke funnet på typelokaliteten i 2012. Grunnvannsnivået i denne brønnen har sunket på grunn av økt vannforbruk. Bygging av den store Haditha-demningen kan også ha hatt negativ påvirkning.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Caecocypris basimi – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Caecocypris basimi i Encyclopedia of Life
(en) Caecocypris basimi i Global Biodiversity Information Facility
(en) Caecocypris basimi hos FishBase
(en) Caecocypris basimi hos ITIS
(en) Caecocypris basimi Banister & Bunni, 1980 - FishBase | | rødlistereferanse=}} | 191,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Freenode | 2023-02-04 | Freenode | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fri programvare', 'Kategori:IRC'] | Freenode er et IRC nettverk som tilbyr tjenester for diskusjon tilknyttet utvikling av åpen kildekode prosjekter, Ideelle organisasjoner og andre relaterte prosjekter. I 1998 hadde nettverket omtrent 200 brukere og mindre enn 20 kanaler, men I det siste har der vokst enormt. I dag har de over 80 000 brukere og 40 000 kanaler.
| Freenode er et IRC nettverk som tilbyr tjenester for diskusjon tilknyttet utvikling av åpen kildekode prosjekter, Ideelle organisasjoner og andre relaterte prosjekter. I 1998 hadde nettverket omtrent 200 brukere og mindre enn 20 kanaler, men I det siste har der vokst enormt. I dag har de over 80 000 brukere og 40 000 kanaler.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Freenode – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Freenode er et IRC nettverk som tilbyr tjenester for diskusjon tilknyttet utvikling av åpen kildekode prosjekter, Ideelle organisasjoner og andre relaterte prosjekter. I 1998 hadde nettverket omtrent 200 brukere og mindre enn 20 kanaler, men I det siste har der vokst enormt. | 191,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Blomquist | 2023-02-04 | Roger Blomquist | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 15. september', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 25. september', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Enköping', 'Kategori:Svenske journalister'] | Roger Blomquist, folketallsoppført som Sven Roger Blomqvist, født 25. september 1956 i Enköping, død 15. september 2014 i Malmö, var en svensk journalist ansatt hos Sveriges Television (SVT).
Roger Blomquist var gift med Maria Magnusson (født 1966). Han døde i sitt hjem mandag morgen den 15. september 2014 etter en tids sykdom.
| Roger Blomquist, folketallsoppført som Sven Roger Blomqvist, født 25. september 1956 i Enköping, død 15. september 2014 i Malmö, var en svensk journalist ansatt hos Sveriges Television (SVT).
Roger Blomquist var gift med Maria Magnusson (født 1966). Han døde i sitt hjem mandag morgen den 15. september 2014 etter en tids sykdom.
== Referanser == | Roger Blomquist, folketallsoppført som Sven Roger BlomqvistSveriges befolkning 1990, CD-ROM, versjon 1.00, Riksarkivet (2011). | 191,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Glykosid | 2023-02-04 | Glykosid | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biomolekyler', 'Kategori:Karbohydrater'] | Glykosider er stoffer med to distinkte kjemiske deler, den ene er en sukkerart og den andre er en annen type organisk forbindelse. Sukkerarten kalles glykon og den andre delen kalles aglykon og kan være en alkaloid, en terpen, en fettsyre eller en annen substansgruppe utenom sukkerarter. Delene er sammenbundet med en glykosidbinding.
Planter inneholder mange ulike glykosider. Flavonglykosider og antocyaniner gir blomster og frukt gule, røde, blå og fiolette farger. Mange glykosider er giftige og beskytter planten mot beiting. Blant undergruppene av glykosider har man eksempelvis saponiner.
Visse glykosider i stevia brukes i dag til å framstille søtningsmiddel (stevioglykosider).
| Glykosider er stoffer med to distinkte kjemiske deler, den ene er en sukkerart og den andre er en annen type organisk forbindelse. Sukkerarten kalles glykon og den andre delen kalles aglykon og kan være en alkaloid, en terpen, en fettsyre eller en annen substansgruppe utenom sukkerarter. Delene er sammenbundet med en glykosidbinding.
Planter inneholder mange ulike glykosider. Flavonglykosider og antocyaniner gir blomster og frukt gule, røde, blå og fiolette farger. Mange glykosider er giftige og beskytter planten mot beiting. Blant undergruppene av glykosider har man eksempelvis saponiner.
Visse glykosider i stevia brukes i dag til å framstille søtningsmiddel (stevioglykosider).
== Kilder ==
«Glykosider». Store norske leksikon. Besøkt 12. mars 2016. | Glykosider er stoffer med to distinkte kjemiske deler, den ene er en sukkerart og den andre er en annen type organisk forbindelse. Sukkerarten kalles glykon og den andre delen kalles aglykon og kan være en alkaloid, en terpen, en fettsyre eller en annen substansgruppe utenom sukkerarter. | 191,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_Arabia_Egypt | 2023-02-04 | Air Arabia Egypt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2009'] | Air Arabia Egypt er et lavprisflyselskap basert i Egypt. Hovedflyplassen er Borg El Arab lufthavn. Air Arabias første flyvning var 1. juni 2010.
| Air Arabia Egypt er et lavprisflyselskap basert i Egypt. Hovedflyplassen er Borg El Arab lufthavn. Air Arabias første flyvning var 1. juni 2010.
== Destinasjoner ==
Egypt:
Borg El Arab lufthavn BaseItalia:
Orio al Serio lufthavnJordan:
Dronning Alia internasjonale lufthavnKuwait:
Kuwait internasjonale lufthavnLibanon
Beirut–Rafic Hariri internasjonale lufthavnSaudi-Arabia:
King Abdulaziz internasjonale lufthavn
King Fahd internasjonale lufthavn
King Khalid internasjonale lufthavnSudan:
Khartoum internasjonale lufthavn
== Flyflåte ==
1 Airbus A320-214
== Kilder ==
Air Arabia's hjemmeside | Air Arabia Egypt er et lavprisflyselskap basert i Egypt. Hovedflyplassen er Borg El Arab lufthavn. | 191,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aidan_Zingel | 2023-02-04 | Aidan Zingel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske volleyballspillere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 19. november', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Aidan Zingel (født 19. november 1990) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Aidan Zingel (født 19. november 1990) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aidan Zingel – Olympedia
(en) Aidan Zingel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aidan Zingel – Australian Olympic Committee
(en) Aidan Zingel – European Volleyball Confederation
(en) Aidan Zingel – World of Volley
(it) Aidan Zingel – Lega Pallavolo Serie A (menn) | Aidan Zingel (født 19. november 1990) er en australsk volleyballspiller. | 191,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nathan_Roberts | 2023-02-04 | Nathan Roberts | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske volleyballspillere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Nathan Roberts (født 17. februar 1986) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Nathan Roberts (født 17. februar 1986) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nathan Roberts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nathan Roberts – Olympedia
(en) Nathan Roberts – Australian Olympic Committee
(en) Nathan Roberts – Beach Volleyball Database
(en) Nathan Roberts – European Volleyball Confederation
(en) Nathan Roberts – World of Volley
(it) Nathan Roberts – Lega Pallavolo Serie A (menn) | Australia | 191,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Igor_Yudin | 2023-02-04 | Igor Yudin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske volleyballspillere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 17. juni', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Igor Yudin (født 17. juni 1987) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Igor Yudin (født 17. juni 1987) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Igor Yudin – Olympedia
(en) Igor Yudin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Igor Yudin – Australian Olympic Committee
(it) Igor Yudin – Lega Pallavolo Serie A (menn) | Australia | 191,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harrison_Peacock | 2023-02-04 | Harrison Peacock | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske volleyballspillere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Harrison Peacock (født 31. januar 1991) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Harrison Peacock (født 31. januar 1991) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harrison Peacock – Olympedia
(en) Harrison Peacock – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Harrison Peacock – Australian Olympic Committee
(en) Harrison Peacock – Beach Volleyball Database
(en) Harrison Peacock – European Volleyball Confederation
(en) Harrison Peacock – World of Volley
(it) Harrison Peacock – Lega Pallavolo Serie A (menn) | | fødested = Australia | 191,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_Memphis | 2023-02-04 | Air Memphis | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1995', 'Kategori:Flyselskaper nedlagt i 2013', 'Kategori:Tidligere egyptiske flyselskaper'] | Air Memphis var et flyselskap i Egypt som opererer med charterflyvninger. Hovedflyplassen er Kairo internasjonale lufthavn. Air Memphis startet flyvninger i mars 1996.
| Air Memphis var et flyselskap i Egypt som opererer med charterflyvninger. Hovedflyplassen er Kairo internasjonale lufthavn. Air Memphis startet flyvninger i mars 1996.
== Flyflåte ==
1 McDonnell Douglas DC-9-30
== Kilder ==
aviation-safety.net
arabaviation.com
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Air Memphis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Air Memphis var et flyselskap i Egypt som opererer med charterflyvninger. Hovedflyplassen er Kairo internasjonale lufthavn. | 191,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_Grant | 2023-02-04 | Andrew Grant | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske volleyballspillere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Andrew Grant (født 22. april 1985) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Andrew Grant (født 22. april 1985) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andrew Grant – Olympedia
(en) Andrew Grant – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Andrew Grant – Australian Olympic Committee | Andrew Grant (født 22. april 1985) er en australsk volleyballspiller. | 191,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adam_White | 2023-02-04 | Adam White | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske volleyballspillere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 8. november', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Adam White (født 8. november 1989) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Adam White (født 8. november 1989) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adam White – Olympics.com
(en) Adam White – Olympic.org
(en) Adam White – Olympedia
(en) Adam White – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Adam White – European Volleyball Confederation
(it) Adam White – Lega Pallavolo Serie A (menn) | Adam White (født 8. november 1989) er en australsk volleyballspiller. | 191,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aden_Tutton | 2023-02-04 | Aden Tutton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske volleyballspillere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 6. desember', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Aden Tutton (født 6. desember 1984) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Aden Tutton (født 6. desember 1984) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aden Tutton – Olympics.com
(en) Aden Tutton – Olympedia
(en) Aden Tutton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aden Tutton – Australian Olympic Committee
(en) Aden Tutton – FIVB (Beach Volleyball Database)
(en) Aden Tutton – Beach Volleyball Database | Aden Tutton (født 6. desember 1984) er en australsk volleyballspiller. | 191,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Greg_Sukochev | 2023-02-04 | Greg Sukochev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske volleyballspillere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Greg Sukochev (født 18. februar 1988) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Greg Sukochev (født 18. februar 1988) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Greg Sukochev – Olympedia
(en) Greg Sukochev – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Greg Sukochev – Australian Olympic Committee
(en) Greg Sukochev – Beach Volleyball Database
(en) Greg Sukochev – World of Volley | | fødested = Australia | 191,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luke_Smith | 2023-02-04 | Luke Smith | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske volleyballspillere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Luke Smith (født 30. august 1990) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Luke Smith (født 30. august 1990) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Luke Smith – Olympedia
(en) Luke Smith – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Luke Smith – FIVB (Beach Volleyball Database)
(en) Luke Smith – Beach Volleyball Database
(en) Luke Smith – European Volleyball Confederation
(en) Luke Smith – World of Volley
(it) Luke Smith – Lega Pallavolo Serie A (menn) | | fødested = Australia | 191,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lincoln_Williams | 2023-02-04 | Lincoln Williams | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske volleyballspillere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Lincoln Williams (født 6. oktober 1993) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Lincoln Williams (født 6. oktober 1993) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lincoln Williams – Olympics.com
(en) Lincoln Williams – Olympic.org
(en) Lincoln Williams – Olympedia
(en) Lincoln Williams – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lincoln Williams – Australian Olympic Committee
(en) Lincoln Williams – Beach Volleyball Database
(en) Lincoln Williams – European Volleyball Confederation
(en) Lincoln Williams – World of Volley
(it) Lincoln Williams – Lega Pallavolo Serie A (menn) | Lincoln Williams (født 6. oktober 1993) er en australsk volleyballspiller. | 191,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Edgar | 2023-02-04 | Thomas Edgar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske volleyballspillere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Thomas Edgar (født 21. juni 1989) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Thomas Edgar (født 21. juni 1989) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thomas Edgar – Olympedia
(en) Thomas Edgar – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Thomas Edgar – Australian Olympic Committee
(it) Thomas Edgar – Lega Pallavolo Serie A (menn) | Australia | 191,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Travis_Passier | 2023-02-04 | Travis Passier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske volleyballspillere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012'] | Travis Passier (født 26. april 1989) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Travis Passier (født 26. april 1989) er en australsk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Travis Passier – Olympedia
(en) Travis Passier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Travis Passier – Australian Olympic Committee
(it) Travis Passier – Lega Pallavolo Serie A (menn) | | fødested = Australia | 191,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pappaen_og_havet | 2023-02-04 | Pappaen og havet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1965', 'Kategori:Mummitrollet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Pappaen og havet (svensk Pappan och havet) er en roman fra 1965 av Tove Jansson; det er den åttende av bøkene om Mummitrollet. Boka utkom på norsk i 1966, oversatt av Gunnel Malmström.
| Pappaen og havet (svensk Pappan och havet) er en roman fra 1965 av Tove Jansson; det er den åttende av bøkene om Mummitrollet. Boka utkom på norsk i 1966, oversatt av Gunnel Malmström.
== Bakgrunn ==
Jansson skrev på romanen på en reise til Spania og Portugal 1963/64, og oppbruddet fra Mummidalen som skildres i boka, har dels sammenheng med Janssons eget oppbrudd fra Jansson-familiens felles sommerhytte på Bredskär, hvor hun siste gang ferierte i 1964.Boka beskrives som «den egentliga brytpunkten mellan barn- och vuxenskrivande» i Mummibøkene, og «rör sig i en zon bortom gränerna för barnsligt och vuxet». Historien er «nästan helt avmumifierad», de tre hovedpersonene omtales ikke lenger med prefikset Mummi-, men bare som mammaen, pappaen og trollet. Jansson har sagt at «Pappan och havet og Sent i november ikke er barnebøker. Men det finnes også barn som liker de bøkene aller best.»Temaet i romanen var tidligere behandlet i episoden «Mumin och havet» fra 1957 i tegneserien Mummitrollet. Handlingen utspiller seg samtidig med handlingen i den neste boken, Sent i november, som handler om det som skjer i Mummidalen mens Mummifamilien er vekk.
== Innhold og tema ==
Bokas ytre handling er bygget rundt Mummipappas følelse av å være overflødig og unyttig. Han forlater sitt lille lekefyrtårn, og reiser ut for å betjene et stort, ekte fyrtårn. Romanen skildrer en gryende uenighet mellom mummipappa og mummimamma som ikke finnes i de tidligere bøkene; og den «handlar om en familj under påverkan, där tilvaron krackelerar för alla familjemedlemmarna.» «I Pappan och havet lyckas Jansson använda sina muminikoner till något så djup mänskligt som att diskutera hur man utvecklas tillsammans och hur man ska få plats i en familj, i könsroller och i livet[…]» Med C.G. Jungs begrep kan man si at de tre hovedpersonene reiser gjennom det ubevisste og mot selvet.Faren mestrer ikke sitt nye liv på øya, og tyr til ulike former for selvbedrag for å mestre sin identitetskrise. Mamma lengter tilbake til Mummidalen, og strever for å skape sin høyst nødvendige hygge rundt seg. Mummi ser ut til å ha kommet i puberteten, han strever med mørkeredsel, og han lykkes til slutt med å konfrontere både sin egen frykt og Hufsa.
Bruken av en øy som et fokusert landskap for konfrontasjoner og forsoning er felles for denne romanen og flere andre romaner.
== Referanser == | Pappaen og havet (svensk Pappan och havet) er en roman fra 1965 av Tove Jansson; det er den åttende av bøkene om Mummitrollet.Tove Jansson läser ur Pappan och havet; yle. | 191,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H.O.V.D.E.B.Y.G.D.A. | 2023-02-04 | H.O.V.D.E.B.Y.G.D.A. | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2013', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Side Brok-album', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-02'] | H.O.V.D.E.B.Y.G.D.A. er et musikkalbum av Side Brok, utgitt i 2013.
| H.O.V.D.E.B.Y.G.D.A. er et musikkalbum av Side Brok, utgitt i 2013.
== Sporliste ==
«H.O.V.D.E.B.Y.G.D.A.»
«Anne Liane (med Sirkel Sag)»
«Heimegut»
«Håre du ette?»
«Frå Hovdebygda til ej døyr»
«Kvedara (med Harald Frøysa)»
«Kle ta dej»
«To hjul (med Leif Digernes)»
«Hund ette øl, katt ette mus»
«Heimeøl»
«Ej tok opp runene»
== Eksterne lenker ==
(en) H.O.V.D.E.B.Y.G.D.A. på Discogs | H.O. | 191,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matt_Serra | 2023-02-04 | Matt Serra | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:MMA-utøvere fra USA', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra East Meadow i New York', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Matthew John Serra (født 2. juni 1974) er en tidligere amerikansk profesjonell mixed martial-artist og brasiliansk jiu-jitsu-utøver som konkurrerte for Ultimate Fighting Championship. Han fungerer for tiden som UFC on FOX-analytiker. Serra beseiret Pete Spratt, Shonie Carter og Chris Lytle på vei til å bli The Ultimate Fighter 4-weltervekt turneringsvinner. Han fikk UFC weltervekt Championship umiddelbart etter, og ble den første av bare tre som vinner begge utmerkelser (sammen med Forrest Griffin og Rashad Evans). I brasiliansk jiu-jitsu, holder Serra en sølvmedalje i ADCC Submission Wrestling World Championship.
Serra begynte å praktisere kampsport i tidlig alder, først studerte han kung fu. På 1990-tallet begynte han å trene brazilian jiu-jitsu under Renzo Gracie og fikk sitt svart belte i mai 2000, den første amerikaner til å gjøre det under Renzo. Og Serra er utrolig nok en av to som har klart å bekjempe Georges St. Pierre.
| Matthew John Serra (født 2. juni 1974) er en tidligere amerikansk profesjonell mixed martial-artist og brasiliansk jiu-jitsu-utøver som konkurrerte for Ultimate Fighting Championship. Han fungerer for tiden som UFC on FOX-analytiker. Serra beseiret Pete Spratt, Shonie Carter og Chris Lytle på vei til å bli The Ultimate Fighter 4-weltervekt turneringsvinner. Han fikk UFC weltervekt Championship umiddelbart etter, og ble den første av bare tre som vinner begge utmerkelser (sammen med Forrest Griffin og Rashad Evans). I brasiliansk jiu-jitsu, holder Serra en sølvmedalje i ADCC Submission Wrestling World Championship.
Serra begynte å praktisere kampsport i tidlig alder, først studerte han kung fu. På 1990-tallet begynte han å trene brazilian jiu-jitsu under Renzo Gracie og fikk sitt svart belte i mai 2000, den første amerikaner til å gjøre det under Renzo. Og Serra er utrolig nok en av to som har klart å bekjempe Georges St. Pierre.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Matt Serra på Internet Movie Database
(en) Matt Serra hos The Movie Database
(en) Matt Serra – Sherdog
(en) Matt Serra på Twitter | Matthew John Serra (født 2. juni 1974) er en tidligere amerikansk profesjonell mixed martial-artist og brasiliansk jiu-jitsu-utøver som konkurrerte for Ultimate Fighting Championship. | 191,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sent_i_november | 2023-02-04 | Sent i november | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1970', 'Kategori:Finske romaner', 'Kategori:Mummitrollet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sent i november (svensk Sent i november) er en roman fra 1970 av den finske forfatteren Tove Jansson; det er den niende og siste av bøkene om Mummitrollet. Boka utkom på norsk i 1971, oversatt av Gunnel Malmström.Tove Jansson skrev denne boken den samme sommeren som moren Signe Hammarsten-Jansson (1882–1970) døde, og den er preget av at både Mummitrollet og andre innbyggere i Mummidalen må klare livet uten Mummimamma.
Jansson har sagt at «Pappan och havet og Sent i november ikke er barnebøker. Men det finnes også barn som liker de bøkene aller best.»
| Sent i november (svensk Sent i november) er en roman fra 1970 av den finske forfatteren Tove Jansson; det er den niende og siste av bøkene om Mummitrollet. Boka utkom på norsk i 1971, oversatt av Gunnel Malmström.Tove Jansson skrev denne boken den samme sommeren som moren Signe Hammarsten-Jansson (1882–1970) døde, og den er preget av at både Mummitrollet og andre innbyggere i Mummidalen må klare livet uten Mummimamma.
Jansson har sagt at «Pappan och havet og Sent i november ikke er barnebøker. Men det finnes også barn som liker de bøkene aller best.»
== Handling og tema ==
Handlingen foregår parallelt med den forrige boken, Pappaen og havet. Derfor er ingen av medlemmene i mummifamilien er med i handlingen. Boken har blitt beskrevet som «bipersonenes roman». Boken er uten den frykten for brå katastrofer som ellers preger mummibøkene, her er det lagt vekt på langsom utvikling hos hovedpersonene.Det er sent på høsten - en årstid Jansson bruker som en metafor for forvandlinger; mørket og lengselen gjør at Filifjonka, Hemulen, Snusmumrikken, den foreldreløse Toft, Mymlen og Onkelsulliken søker seg tilbake Mummidalen. Når de ankommer mummihuset er familien forsvunnet. De bestemmer seg for å flytte inn og vente på familien. De ulike personene representerer ulike former for framtidstanker og mestring av forandringene. Mens de er samlet begynner de å vise omsorg og åpenhet for hverandre. De mister illusjoner og selvbedrag, og får mer respekt for hverandre. Når de bryter opp mot slutten av boken har alle nådd en høyere grad av innsikt.Det er noen tegn i fortellingen som «antyder at alle de tidligere historiene om Mummidalen har vært fantasier i Tofts hode; noe som i og for seg er sant, hvis vi leser Toft som et bilde på forfatteren.»
== Referanser == | Sent i november (svensk Sent i november) er en roman fra 1970 av den finske forfatteren Tove Jansson; det er den niende og siste av bøkene om Mummitrollet. Boka utkom på norsk i 1971, oversatt av Gunnel Malmström. | 191,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_usynlige_barnet | 2023-02-04 | Det usynlige barnet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1962', 'Kategori:Mummitrollet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Det usynlige barnet og andre fortellinger (svensk Det osynliga barnet och andra berättelser) en novellesamling fra 1962 av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson; det er den sjuende boken i serien om Mummitrollet. Boken utkom på norsk i 1963.Boken er ikke nødvendigvis en barnebok. Boel Westin refererer fra diskusjonen da boken utkom, hvor kritikere som Bo Carpelan og Per Olof Sundman begge peker på tvetydigheten; boken er «inte bara för barn, utan kanske främst för vuxna.» Sonja Hagemann mener også at «først og fremst er dette en bok for voksne om den nå også kan leses av barn.» Hagemann peker videre på det selvbiografiske i novellene.
| Det usynlige barnet og andre fortellinger (svensk Det osynliga barnet och andra berättelser) en novellesamling fra 1962 av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson; det er den sjuende boken i serien om Mummitrollet. Boken utkom på norsk i 1963.Boken er ikke nødvendigvis en barnebok. Boel Westin refererer fra diskusjonen da boken utkom, hvor kritikere som Bo Carpelan og Per Olof Sundman begge peker på tvetydigheten; boken er «inte bara för barn, utan kanske främst för vuxna.» Sonja Hagemann mener også at «først og fremst er dette en bok for voksne om den nå også kan leses av barn.» Hagemann peker videre på det selvbiografiske i novellene.
== Novellene ==
Samlingen inneholder ni noveller, fire av novellene har med personer fra mummifamilien i handlingen. Alle novellene foregår innenfor mummiuniverset, og de fleste har en entydig moralsk konklusjon. Noen slike etiske tema er å utvikle individualitet, og å erkjenne sine egne lengsler og drømmer.
Vårvisen (Vårvisan) er en samtale mellom Snusmumrikken og et lite kryp som beundrer ham. Han mener at uavhengighet er viktigere enn beundring og vennskap; og mister melodien sin når han insisterer på uavhengigheten.
En nifs historie (En hemsk historia) handler om hvordan Homsen skremmes av sin egen fantasi.
Filifjonka som trodde på katastrofer (Filifjonkan som trodde på katastrofer) handler om katastrofefrykt; Filifjonka er urolig mens hun venter på en forventet katastrofe, og blir roligere – eller gladere – når katastrofen endelig inntreffer: en tornado tar huset hennes. Det faktiske hendelsen fritar henne for bekymringer.
Historien om den siste dragen i verden (Historien om den sista draken i världen) handler både om drakens frihetsbehov, og om at Mummitrollet blir sjalu når hans hemmelighet, dragen, knytter seg nærmere til Snusmumrikken.
Hemulen som elsket stillheten (Hemulen som älskade tystnad) kan oppfattes som forfatterens egen reaksjon på berømmelse og oppmerksomhet, eller som en moralsk fabel om at alle må få være lykkelige på sin egen måte.
Det usynlige barnet (Berättelsen om det osynliga barnet). Ninni har blitt usynlig på grunn av at hun har blitt dårlig behandlet av voksne rundt seg. Kjærlighet og omsorg gjør henne gradvis mer synlig, men det er først når hun erkjenner sitt eget sinne – og biter Mummipappa i halen, at hun blir helt synlig.
Hatifnattenes hemmelighet (Hatifnattarnas hemlighet) som peker tilbake til den første boka om mummitrollene, Småtrollene og den store oversvømmelsen (1945). I novellen forklares det hvorfor faren hadde blitt borte i den første boka: på grunn av krigen mellom de røde og de hvite.
Cedric (Cedric). Sniff gir bort sin kjæreste eiendel, tøyhunden Cedric. Og angrer bittert etterpå.
Granen (Granen). Mummifamilien blir brått vekket i førjulstiden, og strever med å forstå hva julen er, og hvordan de skal pynte.
== Referanser == | Det usynlige barnet og andre fortellinger (svensk Det osynliga barnet och andra berättelser) en novellesamling fra 1962 av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson; det er den sjuende boken i serien om Mummitrollet.Omslag fra ulike utgaver av boken; moomintrove. | 191,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mummipappa_p%C3%A5_eventyr | 2023-02-04 | Mummipappa på eventyr | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1950', 'Kategori:Mummitrollet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Mummipappa på eventyr (svensk Muminpappas bravader, berättade av honom själv; revidert utgave Muminpappas memoarer 1968) en barnebok fra 1950 av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson; det er den fjerde boken i serien om Mummitrollet. Boken ble utgitt første gang på norsk i 1961.Boken er, sammen med Kometen kommer, den mest omarbeidede av mummibøkene, og det er utgitt tre ulike versjoner, i 1950, 1956 og 1968.
| Mummipappa på eventyr (svensk Muminpappas bravader, berättade av honom själv; revidert utgave Muminpappas memoarer 1968) en barnebok fra 1950 av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson; det er den fjerde boken i serien om Mummitrollet. Boken ble utgitt første gang på norsk i 1961.Boken er, sammen med Kometen kommer, den mest omarbeidede av mummibøkene, og det er utgitt tre ulike versjoner, i 1950, 1956 og 1968.
== Innhold ==
I boken forteller Mummipappa om sin oppvekst, sine dramatiske ungdomsår og om hvordan han omsider møtte Mummimamma. Boka er skrevet som en parodi, både over memoarsjangeren og eventyrsjangeren. Den er også preget av Janssons vedvarende, «bohem-opprør mot kald orden og overdreven renslighet».Memoarene begynner med at Mummipappa blir funnet i en kurv utenfor et barnehjem, og vokser opp på barnehjemmet, som er styrt av en streng hemul-dame. Mummipappa rømmer, og blir kjent med Fredrikson, Fjomsedyret (som senere blir far til Sniff) og Jokseren (som senere blir far til Snusmumrikken). De bygget skipet Havsorkestern (feilstavet til «Haffsårkestern»), og legger ut på en dramatisk sjøreise.
Mummipappa redde hemulens moster fra Hufsa, og de slår leir på en øy hvor de møter Mymlen. Til sist redder Mummipappa et annet mummitroll fra å drukne. Det viser seg å være Mummimamma, og med det knyttes hendelsene sammen med kronologien i den første av bøkene; Småtrollene og den store oversvømmelsen.
== Tema ==
I rammefortellingen forteller Mummipappa om sine opplevelser til Mummitrollet, Sniff og Snusmumrikken. Historien kan oppfattes som en parallell til begivenheter som Mummitrollet og vennene hans selv kunne ha opplevd. Ved at boken blir fortellingen om ikke bare én, men tre fedres opplevelser, er boken med på å gi mummifamilien en bredere bakgrunn og større historisk sammenheng. Det er også en løsrivelses- og frigjøringsfortelling.Boken kan også oppfattes som en fortelling om meningsbærende vennskap.Mummipappa utstyres i første utgave av boken med samme fødselsdato som forfatteren selv har, 9. august, og hans fortelling kan også oppfattes som en metafiksjon om forfatterrollen. Den har også preg av en «kjærlighetserklæring til en litt selvopptatt og distré, men spennende og eventyrlig pappa.»Boken er preget av mummibøkenes gjennomgående hovedtema: katastrofer og redningsaksjoner. Alle de dramatiske hendelsene i boken får et preg av opphopning.
== Referanser == | Mummipappa på eventyr (svensk Muminpappas bravader, berättade av honom själv; revidert utgave Muminpappas memoarer 1968) en barnebok fra 1950 av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson; det er den fjerde boken i serien om Mummitrollet. Boken ble utgitt første gang på norsk i 1961. | 191,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tirana_(elv) | 2023-02-04 | Tirana (elv) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Albania', 'Kategori:Nedbørfelt til Adriaterhavet', 'Kategori:Tirana'] | Tirana eller Tiranë er en elv i vestre Albania, en av elven Gjoles kildeelver. Tirana uspriner i fjellene nordvest for Tirana, nær landsbyen Dajt. Den flyter nord for sentrumsbebyggelsen av hovedstaden Tirana, og der den forener seg med elven Tërkuzë nær Prezë, endres navnet til Gjole. | Tirana eller Tiranë er en elv i vestre Albania, en av elven Gjoles kildeelver. Tirana uspriner i fjellene nordvest for Tirana, nær landsbyen Dajt. Den flyter nord for sentrumsbebyggelsen av hovedstaden Tirana, og der den forener seg med elven Tërkuzë nær Prezë, endres navnet til Gjole. | Tirana eller Tiranë er en elv i vestre Albania, en av elven Gjoles kildeelver. Tirana uspriner i fjellene nordvest for Tirana, nær landsbyen Dajt. | 191,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hvordan_gikk_det%3F | 2023-02-04 | Hvordan gikk det? | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1952', 'Kategori:Mummitrollet', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hvordan gikk det?, boken om Mymlen, Mummitrollet og lille My (svensk: Hur gick det sen? Boken om Mymlan, Mumintrollet och Lilla My) er en bildebok fra 1952 skrevet og illustrert av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson. Boka ble utgitt på norsk i 1957, gjendiktet av André Bjerke; det var den første av mummibøkene som ble utgitt i Norge.Handlingen i boka er ytre sett enkel: Mummitrollet er på hjemvei med et spann melk til Mummimamma. På veien treffer han Mymlen som leter etter lillesøstera Lille My. Han ble med på letingen; de reiser gjennom flere underlige tablåer med uvær, hespetre, filofjonker, en hemul og hattifnatter. Underveis finner de Lille My, og til sist kommer de trygt hjem til Mummimamma og Mummihuset. Underteksten i historien er en psykologisk grøsser om morsbinding og separasjonsangst. For Mummitrollet «korsas skräcken för de okända landskapen bortanför den moderliga trollkretsen med driften att utforska dem.»Illustrasjonene i boken er gjort i trefargetrykk, med store fargeflater og ekspressive, marerittaktige fargekombinasjoner. Et særlig element i boken er bruken av utstansede hull i hver av boksidene, hull som samarbeider med bildet på neste oppslag:
«Varje sida är genomslagen med ett hål, föreställande en dörr, en grottöppning, en kackelungslucka eller nånting annan som passar i sammanhanget. Personerna kryser igenom og möst på nästa sida av högst förvånande ting. […] genom varje hål (framåt och bakåt i boken) skymtar något lockande och underligt som visar sig vara nånting alldeles oväntat.»Hullene understreker Mummitrollets naive syn på omverdenen; han blir flere ganger tvunget til å erkjenne at det første inntrykket ikke er riktig.Jansson mottok Nils Holgersson-plaketten for 1953 for boken.
| Hvordan gikk det?, boken om Mymlen, Mummitrollet og lille My (svensk: Hur gick det sen? Boken om Mymlan, Mumintrollet och Lilla My) er en bildebok fra 1952 skrevet og illustrert av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson. Boka ble utgitt på norsk i 1957, gjendiktet av André Bjerke; det var den første av mummibøkene som ble utgitt i Norge.Handlingen i boka er ytre sett enkel: Mummitrollet er på hjemvei med et spann melk til Mummimamma. På veien treffer han Mymlen som leter etter lillesøstera Lille My. Han ble med på letingen; de reiser gjennom flere underlige tablåer med uvær, hespetre, filofjonker, en hemul og hattifnatter. Underveis finner de Lille My, og til sist kommer de trygt hjem til Mummimamma og Mummihuset. Underteksten i historien er en psykologisk grøsser om morsbinding og separasjonsangst. For Mummitrollet «korsas skräcken för de okända landskapen bortanför den moderliga trollkretsen med driften att utforska dem.»Illustrasjonene i boken er gjort i trefargetrykk, med store fargeflater og ekspressive, marerittaktige fargekombinasjoner. Et særlig element i boken er bruken av utstansede hull i hver av boksidene, hull som samarbeider med bildet på neste oppslag:
«Varje sida är genomslagen med ett hål, föreställande en dörr, en grottöppning, en kackelungslucka eller nånting annan som passar i sammanhanget. Personerna kryser igenom og möst på nästa sida av högst förvånande ting. […] genom varje hål (framåt och bakåt i boken) skymtar något lockande och underligt som visar sig vara nånting alldeles oväntat.»Hullene understreker Mummitrollets naive syn på omverdenen; han blir flere ganger tvunget til å erkjenne at det første inntrykket ikke er riktig.Jansson mottok Nils Holgersson-plaketten for 1953 for boken.
== Referanser == | Hvordan gikk det?, boken om Mymlen, Mummitrollet og lille My (svensk: Hur gick det sen? | 191,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Dukes_of_Hazzard | 2023-02-04 | The Dukes of Hazzard | ['Kategori:Actionserier fra USA', 'Kategori:Artikler hvor medvirkende forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjernsynstubber', 'Kategori:Komiserier fra USA', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:TV-produksjoner på CBS', 'Kategori:TV-serier fra 1970-årene, fra USA', 'Kategori:TV-serier fra 1980-årene, fra USA'] | The Dukes of Hazzard er en amerikansk TV-serie som ble sendt på CBS fra 26. januar 1979 til 8. februar 1985. Serien er inspirert av filmen Moonrunners (1975), som er skrevet av seriens skaper, Gy Waldron. Flere av navnene på rollefigurene og utgangspunktet for handlingen er enten likt eller svært likt i filmen og serien.
| The Dukes of Hazzard er en amerikansk TV-serie som ble sendt på CBS fra 26. januar 1979 til 8. februar 1985. Serien er inspirert av filmen Moonrunners (1975), som er skrevet av seriens skaper, Gy Waldron. Flere av navnene på rollefigurene og utgangspunktet for handlingen er enten likt eller svært likt i filmen og serien.
== Episoder ==
Serien varte i sju sesonger med totalt 145 episoder. Mange av episodene handler om «noen kjeltringer som kommer utenbys fra og begår et ran. Duke-gutta får skylden og tilbringer den neste timen med å renvaske navnene sine. General Lee raser avsted og politibilene krasjer.»
== Filmer ==
To TV-filmer med de originale skuespillerne ble sendt på CBS, The Dukes of Hazzard: Reunion! (1997) og The Dukes of Hazzard: Hazzard in Hollywood! (2000).
En spillefilm basert på TV-serien, The Dukes of Hazzard, ble utgitt 5. august 2005. En TV-film, The Dukes of Hazzard: The Beginning, som var en forløper til den forrige filmen, ble første gang sendt på ABC Family 4. mars 2007.
== I rollene ==
Tom Wopat som Lucas K. "Luke" Duke
John Schneider som Beauregard "Bo" Duke
Catherine Bach som Daisy Duke
Denver Pyle som Uncle Jesse
Rick Hurst som Deputy Cletus Hogg
Ben Jones som Cooter Davenport
Sorrell Booke som Boss Hogg
James Best som Sheriff Rosco P. Coltrane
Byron Cherry som Coy Duke
Christopher Mayer som Vance Duke
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Dukes of Hazzard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Dukes of Hazzard på Internet Movie Database | * John Schneider | 191,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Typhlogarra_widdowsoni | 2023-02-04 | Typhlogarra widdowsoni | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Ethelwynn Trewavas', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1955', 'Kategori:Hulefisker', 'Kategori:Karpefamilien', 'Kategori:Kritisk truede arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Typhlogarra widdowsoni er en fiskeart.
Denne arten i karpefamilien er bare kjent fra to brønner, som får vann fra den samme underjordiske vannforekomsten, ved Haditha i Irak, ikke langt fra Eufrat. Her lever den sammen med en annen hulefisk, Caecocypris basimi. Typhlogarra har i motsetning til Caecocypris skjeggtråder rundt munnen og sugeskive under haken. Arten regnes til en monotypisk slekt, men det er antagelig riktigere å plassere den i slekten Garra.
Undersøkelser i 2012 viste at den ene brønnen var tørket ut og at Typhlogarra var svært sjelden i den andre. Grunnvannsnivået i brønnene har sunket på grunn av økt vannforbruk. Bygging av den store Haditha-demningen kan også ha hatt negativ påvirkning.
| Typhlogarra widdowsoni er en fiskeart.
Denne arten i karpefamilien er bare kjent fra to brønner, som får vann fra den samme underjordiske vannforekomsten, ved Haditha i Irak, ikke langt fra Eufrat. Her lever den sammen med en annen hulefisk, Caecocypris basimi. Typhlogarra har i motsetning til Caecocypris skjeggtråder rundt munnen og sugeskive under haken. Arten regnes til en monotypisk slekt, men det er antagelig riktigere å plassere den i slekten Garra.
Undersøkelser i 2012 viste at den ene brønnen var tørket ut og at Typhlogarra var svært sjelden i den andre. Grunnvannsnivået i brønnene har sunket på grunn av økt vannforbruk. Bygging av den store Haditha-demningen kan også ha hatt negativ påvirkning.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Typhlogarra widdowsoni i Global Biodiversity Information Facility
(en) Typhlogarra widdowsoni hos ITIS
(en) Typhlogarra widdowsoni Trewavas, 1955 Iraq blind barb - FishBase | | rødlistereferanse=}} | 191,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louise_B%C3%A4ckman | 2023-02-04 | Louise Bäckman | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 4. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler 15. november', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Storumans kommun', 'Kategori:Religionshistorikere', 'Kategori:Samisk religion', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske professorer'] | Nanny Götha Lovise Bäckman (15. november 1926 i Tärnaby – 4. oktober 2021) var en svensk-samisk religionshistoriker og professor emeritus ved Stockholms universitet.
Hun vokste opp i Vapstens sameby og Vilhelmina Norra sameby; hun gikk på visteskola og også den særskilte sameskola. Hun tok doktorgrad ved Stockholms universitet i 1975 med en avhandling i religionsvitenskap om sáiva, samiske vergeånder. Hun var professor i religionsvitenskap på Stockholms universitet. Bäckman arbeidde særlig med samisk religion i sin forskning, og blant annet skrev om noaidier, forfedrekult, om bjørnen i samisk tradisjon og om samer og nybyggere. Hun var også en av initiativtagerne til Stockholms sameförening i 1947.Hun ble æresdoktor ved Umeå universitet i 2003. I 2010 fikk hun «årets utvecklingspris» fra Samiskt kvinnoforum, og i 2012 fikk hun «Umeå sameveckas hederspris 2012».
| Nanny Götha Lovise Bäckman (15. november 1926 i Tärnaby – 4. oktober 2021) var en svensk-samisk religionshistoriker og professor emeritus ved Stockholms universitet.
Hun vokste opp i Vapstens sameby og Vilhelmina Norra sameby; hun gikk på visteskola og også den særskilte sameskola. Hun tok doktorgrad ved Stockholms universitet i 1975 med en avhandling i religionsvitenskap om sáiva, samiske vergeånder. Hun var professor i religionsvitenskap på Stockholms universitet. Bäckman arbeidde særlig med samisk religion i sin forskning, og blant annet skrev om noaidier, forfedrekult, om bjørnen i samisk tradisjon og om samer og nybyggere. Hun var også en av initiativtagerne til Stockholms sameförening i 1947.Hun ble æresdoktor ved Umeå universitet i 2003. I 2010 fikk hun «årets utvecklingspris» fra Samiskt kvinnoforum, og i 2012 fikk hun «Umeå sameveckas hederspris 2012».
== Bibliografi ==
Studie i de förkristna samernas föreställningar om dödsriket med tonvikten lagd på de skandinaviska samerna, Stockholms universitet, Religionshistoriska institutionen 1964
Sájva : föreställningar om hjälp- och skyddsväsen i heliga fjäll bland samerna, Stockholm Studies i Comparative Religion nr 13, avhandling vid Stockholms universitet 1975
Studies in Lapp shamanism. Sammen med Åke Hultcrantz. Stockholm Studies i Comparative Religion nr 16, Stockholms universitet 1978
Studier i samisk religion. Utgitt av Institutionen för etnologi, religionhistoria och genusvetenskap 2013. ISBN 978-91-981393-0-3. Samlede artikler.
== Referanser == | Nanny Götha Lovise Bäckman (15. november 1926 i Tärnaby – 4. | 191,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phreatichthys_andruzzii | 2023-02-04 | Phreatichthys andruzzii | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1924', 'Kategori:Hulefisker', 'Kategori:Karpefamilien', 'Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Phreatichthys andruzzii er en fiskeart.
Denne arten i karpefamilien lever i underjordiske vannforekomster og er bare kjent fra noen få brønner i Somalia.
Det er publisert flere studier av adferden til denne blinde hulefisken. Den har en biologisk klokke med et «døgn» på opptil 47 timer. Arten har også evnen til å skille mellom ulike antall av objekter.
| Phreatichthys andruzzii er en fiskeart.
Denne arten i karpefamilien lever i underjordiske vannforekomster og er bare kjent fra noen få brønner i Somalia.
Det er publisert flere studier av adferden til denne blinde hulefisken. Den har en biologisk klokke med et «døgn» på opptil 47 timer. Arten har også evnen til å skille mellom ulike antall av objekter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Phreatichthys andruzzii – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Phreatichthys andruzzii i Encyclopedia of Life
(en) Phreatichthys andruzzii i Global Biodiversity Information Facility
(en) Phreatichthys andruzzii hos FishBase
(en) Phreatichthys andruzzii hos ITIS
(en) Phreatichthys andruzzii hos NCBI
(en) Kategori:Phreatichthys – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Phreatichthys andruzzii – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Phreatichthys andruzzii Vinciguerra, 1924 Somalian cavefish - FishBase
Science Daily – Circadian clocks in a blind fish
BBC Nature News – Blind cavefish are able to 'count' Arkivert 22. september 2014 hos Wayback Machine. | | rødlistereferanse=}} | 191,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scarabaeus_(i_snever_forstand) | 2023-02-04 | Scarabaeus (i snever forstand) | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1758', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Skarabéer (Scarabaeus spp. i snever forstand) er en underslekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever av møkk som de graver dypt ned i jorda.
| Skarabéer (Scarabaeus spp. i snever forstand) er en underslekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). De lever av møkk som de graver dypt ned i jorda.
== Utseende ==
Store og kraftige, langbeinte, vanligvis svarte skarabider. Hodet er stort og bredt, spadeformet, gjerne med kraftige tenner langs forkanten. Pronotum er bredt (bredere enn dekkvingene), ofte med sture punktgroper. Dekkvingene er forholdsvis korte og brede. Beina er kraftige og ganske lange, frambeina er omdannet for graving, med kraftige, skovlaktig pigger på utsiden. Fotleddene på forbeina er forsvunnet.
== Levevis ==
Disse billene er kjent for sin rulling av store møkk-kuler. Når billen finner en kuruke eller annen møkk, klemmer den en del av denne sammen til en ball som er noe større enn billen selv. Denne graves dypt ned og tjener som mat for larven. Ballen forsvares energisk mot konkurrerende biller, og harde kamper kan oppstå. Om grunnen der møkka ligger ikke egner seg for graving, kan billen rulle dem en ganske lang strekning. Den går da baklengs og skyver møkkballen med bakbeina.
== Den hellige skarabé ==
Artene i slektene Scarabaeus og Kheper (ofte kalt pilletrillere på norsk) er store, kraftige biller med skovlformet hode og lange, kraftige bein der framføttene er helt bortredusert. Antikkens egyptere la merke til denne billens energiske arbeid. I den gamle egyptiske mytologien mente man at solen var en slik ball, som hver dag ble rullet over himmelhvelvingen av en enorm skarabé, guden Kheper. Små skarabé-modeller ble skåret ut i mer eller mindre edle steinslag og brukt som amuletter, blant annet ble de ofte viklet inn i bandasjene rundt mumier, for eksempel på mumiens panne og bryst. Arten Scarabaeus sacer er kjent som den hellige skarabé, men egypternes opprinnelige modell kan like gjerne ha vært en av den metallskinnende artene i underslekten Kheper.
== Utbredelse ==
Denne slekten har flest arter i Afrika. I Europa finnes det 7 arter i middelhavsområdet, på Balkan og områdene nord for Svartehavet.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Scarabaeini
slekten skarabéer, Scarabaeus Linnaeus, 1758
Underslekten Scarabaeus - ca. 65 arter, 7 i Europa
Scarabaeus acuticollis (Motschulsky, 1849)
Scarabaeus aegyptiacus Stolfa, 1938
Scarabaeus alienus
Scarabaeus ambiguus
Scarabaeus anderseni
Scarabaeus andreai
Scarabaeus babori Balthasar, 1934
Scarabaeus basuto
Scarabaeus bornemiszai
Scarabaeus caffer
Scarabaeus cancer
Scarabaeus carinatus (Gebler, 1841)
Scarabaeus cognatus
Scarabaeus confusus
Scarabaeus convexus
Scarabaeus deludens
Scarabaeus fraterculus
Scarabaeus fritschi
Scarabaeus funebris
Scarabaeus galenus
Scarabaeus gangeticus (Laporte de Castelnau, 1840)
Scarabaeus goryi
Scarabaeus heqvisti
Scarabaeus hottentorum
Scarabaeus irakensis Stolfa, 1938
Scarabaeus isidis Laporte de Castelnau, 1840
Scarabaeus jalof
Scarabaeus janssensi
Scarabaeus karlwerneri
Scarabaeus karrooensis
Scarabaeus licitus
Scarabaeus multidentatum
Scarabaeus natalensis
Scarabaeus nitidicollis
Scarabaeus obsoletepunctatus
Scarabaeus opacipennis
Scarabaeus piliventris
Scarabaeus pius (Illiger, 1803)
Scarabaeus planifrons
Scarabaeus plausibilis
Scarabaeus poggei
Scarabaeus proboscideos
Scarabaeus ritchiei
Scarabaeus rixosus
Scarabaeus sacer Linnaeus, 1758
Scarabaeus schulzeae
Scarabaeus spretus
Scarabaeus sulcipennis
Scarabaeus suri
Scarabaeus tonckeri
Scarabaeus transcaspicus Stolfa, 1938
Scarabaeus typhon (Fischer, 1824)
Scarabaeus vethi
Scarabaeus winkleri Stolfa, 1938
Scarabaeus zagrosensis Montreuil, 2006
underslekten Ateuchetus Bedel, 1892 - 8 arter, 6 i Europa, nå gjerne slått sammen med Scarabaeus:
Scarabaeus armeniacus Ménétries, 1832
Scarabaeus catenatus
Scarabaeus cicatricosus (Lucas, 1846)
Scarabaeus laticollis Linnaeus, 1767
Scarabaeus puncticollis (Latreille, 1819)
Scarabaeus savignyi
Scarabaeus semipunctatus Fabricius, 1792
Scarabaeus variolosus Fabricius, 1787
== Kilder ==
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase for europeiske dyr
Dung beetles of Africa - Scarabaeus s.str., med lsite over de afrikanske artene [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Kategori:Scarabaeus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Scarabaeus (Scarabaeus) – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Federica_Mogherini | 2023-02-04 | Federica Mogherini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Europakommissærer', 'Kategori:Fødsler 16. juni', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Italienske politikere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Roma', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Federica Mogherini (født 16. juni 1973 i Roma) er en italiensk statsviter og politiker (Partito Democratico). Hun var utenriksminister i Italia fra februar til oktober 2014 og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og visepresident i Juncker-kommisjonen fra 1. november 2014 til 1. desember 2019. Hun ble i 2020 utnevnt til rektor for Europa-colleget, en utnevnelse som var gjenstand for en del diskusjon.Mogherini har studert statsvitenskap ved La Sapienza-universitetet i Roma. Hun var medlem av Italias deputertkammer fra 2008 til 2014.Mogherini er datter av filmregissøren Flavio Mogherini. Hun er gift med Matteo Rebesani og har to døtre.
| Federica Mogherini (født 16. juni 1973 i Roma) er en italiensk statsviter og politiker (Partito Democratico). Hun var utenriksminister i Italia fra februar til oktober 2014 og EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk og visepresident i Juncker-kommisjonen fra 1. november 2014 til 1. desember 2019. Hun ble i 2020 utnevnt til rektor for Europa-colleget, en utnevnelse som var gjenstand for en del diskusjon.Mogherini har studert statsvitenskap ved La Sapienza-universitetet i Roma. Hun var medlem av Italias deputertkammer fra 2008 til 2014.Mogherini er datter av filmregissøren Flavio Mogherini. Hun er gift med Matteo Rebesani og har to døtre.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Federica Mogherini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Federica Mogherini på Twitter
(en) Federica Mogherini hos Europarådets parlamentarikerforsamling
Biografi i Europakommisjonen | Federica Mogherini (født 16. juni 1973 i Roma) er en italiensk statsviter og politiker (Partito Democratico). | 191,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Pirak | 2023-02-04 | Lars Pirak | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 2. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 27. juli', 'Kategori:Fødsler i 1932', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jokkmokk kommun', 'Kategori:Samiske kunstnere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svenske kunstnere'] | Lars Nils Pirak (født 27. juli 1932, død 2. oktober 2008) var en samisk kunstner og duodjiutøver (kunsthåndverker) fra Jokkmokk.Pirak vokste opp i Luovaluokta i Tuorpon sameby med en blandet lulesamisk og nordsamisk bakgrunn. Han markerte seg allerede i ung alder som kunstner, og har gjort offentlige utsmykninger ved Samernas folkhögskola i Jokkmokk og på Piteå stadshus. Han er kjent for å ha fornyet samisk kunsthåndverk, og er representert i museer over hele verden. Han fikk sitt gjennombrudd med arbeider i hard sløyd: kniver, bokser og andre arbeider i tre og reinshorn. Hans saltkarsryper i horn, med skjeskaftet formet som en bred fuglestjert, er godt kjent. Han malte både i akvarell og olje og var aktiv som joiker.Lars Pirak ble utnevnt til æresdoktor ved Umeå universitet 2003. Tildelingen ble begrunnet med at «I sin konstnärliga gärning är Lars Pirak en förmedlare av den gamla samiska kulturen till kommande släktled». Han ble tildelt Norrbottens läns «heders- och förtjänststipendium» 2006.
| Lars Nils Pirak (født 27. juli 1932, død 2. oktober 2008) var en samisk kunstner og duodjiutøver (kunsthåndverker) fra Jokkmokk.Pirak vokste opp i Luovaluokta i Tuorpon sameby med en blandet lulesamisk og nordsamisk bakgrunn. Han markerte seg allerede i ung alder som kunstner, og har gjort offentlige utsmykninger ved Samernas folkhögskola i Jokkmokk og på Piteå stadshus. Han er kjent for å ha fornyet samisk kunsthåndverk, og er representert i museer over hele verden. Han fikk sitt gjennombrudd med arbeider i hard sløyd: kniver, bokser og andre arbeider i tre og reinshorn. Hans saltkarsryper i horn, med skjeskaftet formet som en bred fuglestjert, er godt kjent. Han malte både i akvarell og olje og var aktiv som joiker.Lars Pirak ble utnevnt til æresdoktor ved Umeå universitet 2003. Tildelingen ble begrunnet med at «I sin konstnärliga gärning är Lars Pirak en förmedlare av den gamla samiska kulturen till kommande släktled». Han ble tildelt Norrbottens läns «heders- och förtjänststipendium» 2006.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kurt Kihlberg (2007). Made in Sápmi : en värld av samisk konst och slöjd : en bok till Lars Pirak. Förlagshuset Nordkalotten. ISBN 91-974896-3-8. | Lars Nils Pirak (født 27. juli 1932, død 2. | 191,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sprint-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_1988 | 2023-02-04 | Sprint-NM på skøyter junior 1988 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1988', 'Kategori:Leangen', 'Kategori:Norgesmesterskap i 1988', 'Kategori:Sport i Trondheim', 'Kategori:Sportsarrangementer i Trøndelag', 'Kategori:Sprint-NM på skøyter junior'] | Sprint-NM på skøyter junior 1988 ble avholdt 27. og 28. februar 1988 på Leangen kunstisbane i Trondheim.Tekniske arrangører var Sportsklubben Falken og Leinstrand Idrettslag. Dette var det siste norske mesterskapet for juniorer i sprint for damer før junior damer-klassen ble delt i to for en eldre junior-klasse og en yngre junior-klasse.
Juniornorgesmestere i sprint ble Heidi Skjeggestad, IF Fram for damene. Henning Nilsen, Stange Spk for herrer yngre junior og Johann Olav Koss, Strømmen IF for herrer eldre junior.
| Sprint-NM på skøyter junior 1988 ble avholdt 27. og 28. februar 1988 på Leangen kunstisbane i Trondheim.Tekniske arrangører var Sportsklubben Falken og Leinstrand Idrettslag. Dette var det siste norske mesterskapet for juniorer i sprint for damer før junior damer-klassen ble delt i to for en eldre junior-klasse og en yngre junior-klasse.
Juniornorgesmestere i sprint ble Heidi Skjeggestad, IF Fram for damene. Henning Nilsen, Stange Spk for herrer yngre junior og Johann Olav Koss, Strømmen IF for herrer eldre junior.
== Sammenlagt damer junior ==
== Sammenlagt herrer eldre junior ==
== Sammenlagt herrer yngre junior ==
== Kilder ==
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Sprint». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 180. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 18. september 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Sprint». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 142–143. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 18. september 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Sprint-NM på skøyter 1988, Junior damer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Sprint-NM på skøyter 1988, Junior herrer (både eldre og yngre) – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. | | bilde = | 191,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Getty_Center | 2023-02-04 | Getty Center | ['Kategori:118°V', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor sted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunstmuseer i USA', 'Kategori:Museer i Los Angeles', 'Kategori:Sider med kart'] | Getty Center er et bygningskompleks i Brentwood, en bydel vest i Los Angeles. I komplekset ligger blant annet J. Paul Getty Museum, Getty Research Institutes vitenskapelige avdelinger og Getty Conservation Institute. Senteret, som ligger på en høyde ovenfor byen, ble åpnet for publikum 16. desember 1997.
J. Paul Getty Museums basis ble lagt gjennom oljemagnaten Jean Paul Gettys private samling. I 1953 opprettet han et museum for å huse denne i bydelen Pacific Palisades. Getty Center, som ble ferdigstilt i 1997, er tegnet av den amerikanske arkitekten Richard Meier. Samlingen med objekter fra den klassiske antikken ble i 2006 flyttet tilbake til Getty-villaen i Malibu. Villaen ble bygget i 1974 og er inspirert av Villa dei Papiri i Herculaneum. Både Gettys villa og Getty Center bestyres av Getty Trust.
Gettys samlinger omfatter:
(kunst)objekter fra antikken
tegninger
illuminerte manuskript
malerier
fotografier
kunsthåndverk
| Getty Center er et bygningskompleks i Brentwood, en bydel vest i Los Angeles. I komplekset ligger blant annet J. Paul Getty Museum, Getty Research Institutes vitenskapelige avdelinger og Getty Conservation Institute. Senteret, som ligger på en høyde ovenfor byen, ble åpnet for publikum 16. desember 1997.
J. Paul Getty Museums basis ble lagt gjennom oljemagnaten Jean Paul Gettys private samling. I 1953 opprettet han et museum for å huse denne i bydelen Pacific Palisades. Getty Center, som ble ferdigstilt i 1997, er tegnet av den amerikanske arkitekten Richard Meier. Samlingen med objekter fra den klassiske antikken ble i 2006 flyttet tilbake til Getty-villaen i Malibu. Villaen ble bygget i 1974 og er inspirert av Villa dei Papiri i Herculaneum. Både Gettys villa og Getty Center bestyres av Getty Trust.
Gettys samlinger omfatter:
(kunst)objekter fra antikken
tegninger
illuminerte manuskript
malerier
fotografier
kunsthåndverk
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Getty Center – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
J. Paul Getty Museum
Getty Centers arkitektur | Getty Center er et bygningskompleks i Brentwood, en bydel vest i Los Angeles. I komplekset ligger blant annet J. | 191,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Tirana | 2023-02-04 | Universitetet i Tirana | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1957', 'Kategori:Tirana', 'Kategori:Universiteter'] | Universitetet i Tirana (albansk: Universiteti i Tiranës) er det eldste og største universitet i Albania. Det ble grunnlagt i 1957 som Tiranas statsuniversitet ved en fusjon av fem akademiske institusjoner.
Universitetets hovedbygning ble opprinnelig oppført som Casa di Fascio av italienerne i 1940-årene er beliggende på Moder Teresa-plassen sør for Tiranas sentrum. Universitetet har ca. 14.000 studenter og 600 vitenskapelig ansatte.Universitet består av syv fakulteter: Medisin, samfunnsvitenskap, naturvitenskap, historie og filologi, jura, økonomi og fremmedspråk.
| Universitetet i Tirana (albansk: Universiteti i Tiranës) er det eldste og største universitet i Albania. Det ble grunnlagt i 1957 som Tiranas statsuniversitet ved en fusjon av fem akademiske institusjoner.
Universitetets hovedbygning ble opprinnelig oppført som Casa di Fascio av italienerne i 1940-årene er beliggende på Moder Teresa-plassen sør for Tiranas sentrum. Universitetet har ca. 14.000 studenter og 600 vitenskapelig ansatte.Universitet består av syv fakulteter: Medisin, samfunnsvitenskap, naturvitenskap, historie og filologi, jura, økonomi og fremmedspråk.
== Eksterne lenker ==
Universitetets hjemmeside | Universitetet i Tirana (albansk: Universiteti i Tiranës) er det eldste og største universitet i Albania. Det ble grunnlagt i 1957 som Tiranas statsuniversitet ved en fusjon av fem akademiske institusjoner. | 191,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Moder_Teresa | 2023-02-04 | Moder Teresa | ['Kategori:Albanere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 5. september', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler 26. august', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Helgener', 'Kategori:Humanitært arbeid', 'Kategori:Indiske nobelprisvinnere', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Katolske ordenssøstre og nonner', 'Kategori:Kongressens gullmedalje', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Makedonske misjonærer', 'Kategori:Medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Misjonærer i India', 'Kategori:Mottakere av Templetonprisen', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Order of Merit', 'Kategori:Personer fra Skopje', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Moder Teresa av Calcutta (albansk: Nënë Tereza, født Agnes Gonxhe Bojaxhiu (albansk: Anjezë Gonxhe Bojaxhiu) 26. august 1910 i Üsküb i Det osmanske rike (i dagens Nord-Makedonia), død 5. september 1997 i Calcutta i India) var en nonne av albansk avstamming og grunnlegger av Missionaries of Charity, en katolsk kongregasjon som arbeidet blant fattige i Calcutta (nå Kolkata) og andre steder i verden.
Mor Teresa ble helligkåret av pave Frans den 4. september 2016 på Petersplassen, dagen før Mor Teresas 19. dødsdag. Til helligkåringsmessen møtte rundt 130 000 pilegrimer, blant dem flere statsoverhoder. Pave Frans erklærte at den nye hellige ikke skal kalles «den hellige Teresa», slik det er vanlig, men beholde tittelen «Mor» og kalles «den hellige Mor Teresa».
Hun mottok Templetonprisen i 1973, Nobels fredspris i 1979 og Indias høyeste sivile utmerkelse, Bharat Ratna, i 1980. I 1996 ble hun æresborger i USA, en æresbevisning som bare har blitt seks andre personer til del. Etter hennes død fravek pave Johannes Paul II den generelle regelen om at en saligkåringssak ikke kan startes før fem år etter en persons død, slik at den kunne starte allerede i 1999. Den 19. oktober 2003 forrettet han ved saligkåringsmessen på Petersplassen, samme dag som han feiret 25-årsjubileum som pave. I desember 2015 kunngjorde Vatikanet at hun vil bli helligkåret i en seremoni i september 2016.
| Moder Teresa av Calcutta (albansk: Nënë Tereza, født Agnes Gonxhe Bojaxhiu (albansk: Anjezë Gonxhe Bojaxhiu) 26. august 1910 i Üsküb i Det osmanske rike (i dagens Nord-Makedonia), død 5. september 1997 i Calcutta i India) var en nonne av albansk avstamming og grunnlegger av Missionaries of Charity, en katolsk kongregasjon som arbeidet blant fattige i Calcutta (nå Kolkata) og andre steder i verden.
Mor Teresa ble helligkåret av pave Frans den 4. september 2016 på Petersplassen, dagen før Mor Teresas 19. dødsdag. Til helligkåringsmessen møtte rundt 130 000 pilegrimer, blant dem flere statsoverhoder. Pave Frans erklærte at den nye hellige ikke skal kalles «den hellige Teresa», slik det er vanlig, men beholde tittelen «Mor» og kalles «den hellige Mor Teresa».
Hun mottok Templetonprisen i 1973, Nobels fredspris i 1979 og Indias høyeste sivile utmerkelse, Bharat Ratna, i 1980. I 1996 ble hun æresborger i USA, en æresbevisning som bare har blitt seks andre personer til del. Etter hennes død fravek pave Johannes Paul II den generelle regelen om at en saligkåringssak ikke kan startes før fem år etter en persons død, slik at den kunne starte allerede i 1999. Den 19. oktober 2003 forrettet han ved saligkåringsmessen på Petersplassen, samme dag som han feiret 25-årsjubileum som pave. I desember 2015 kunngjorde Vatikanet at hun vil bli helligkåret i en seremoni i september 2016.
== Tidlig liv ==
Agnes Gonxhe Bojaxhiu ble født i en katolsk albansk familie i Shkup (Skopje), dengang i Det osmanske riket, i dag hovedstad i Nord-Makedonia. Faren, Nikolla Bojaxhiu, som opprinnelig var fra Kosova (Gjakova), var en vellykket forretningsmann. Moren Dranafile Bojaxhiu var fra Albania og Teresa var den yngste av fem søsken.
Det lille som er kjent om hennes første år kommer fra det hun selv har fortalt. Hun følte fra tolvårsalderen et kall til å hjelpe fattige, og bestemte seg for å bli misjonær i India. På denne tiden var hun med i en ungdomsgruppe i sin lokale menighet. Da hun var atten år gammel fikk hun tillatelse fra Den hellige stol til å slutte seg til Søstrene av Loreto, en irsk kongregasjon som drev misjonsarbeid i Calcutta.
Hun valgte denne kongregasjonen fordi deres hovedoppgave var å sørge for utdannelse for piker. Etter noen måneders opplæring i Dublin ble hun sendt til Darjeeling som novise. I 1931 avla hun sine første løfter, og tok navnet Mary Teresa til ære for Teresa av Avila og Teresa av Lisieux. I mai 1937 avla hun evige løfter.
Fra 1939 til 1948 underviste hun i geografi og katekese ved St. Mary' High School i Calcutta. I 1944 ble hun rektor ved skolen. Hun fortalte senere at fattigdommen hun så overalt gjorde sterkt inntrykk på henne. I september 1946 følte hun et kall til å «tjene Gud blant de fattigste av de fattige».
Hun fikk tillatelse fra pave Pius XII til å forlate sin kommunitet og leve uavhengig av kongregasjonen. Etter et kort kurs hos Medical Mission Sisters i Patna reiste hun tilbake til Calcutta, og fikk bolig hos De fattiges små søstre. Hun åpnet en utendørsskole for hjemløse barn, og samlet sammen frivillige til å drive den. Både kirkelige organisasjoner og kommunale myndigheter gav finansiell støtte.
== Grunnleggelsen av Missionaries of Charity ==
I oktober 1950 fikk hun Den hellige stols tillatelse til å grunnlegge en egen orden. Den ble opprinnelig kalt Bispedømmekongregasjonen for bispedømmet Calcutta, men fikk snart navnet Missionaries of Charity (M.C.). Hun fikk som leder tittelen Moder, den vanlige benevnelse av den som leder en søsterkommunitet. Hennes egen beskrivelse av kongregasjonen var at den skulle arbeide for «de sultne, de nakne, de hjemløse, de forkrøplede, de blinde, de spedalske, alle de i samfunnet som føler seg uønsket, uelsket og uten noen som tar hånd om seg, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir utstøtt av alle».
Med assistanse fra indiske embetsmenn fikk hun ta over et nedlagt hindutempel, som ble gjort om til Kalighat hospice for døende. Snart etter opprettet hun enda et hospice, Nirmal Hriday («Det rene hjerte»), et leprosarium kalt Shanti Nagar («Fredens by») og et barnehjem. Kongregasjonen tiltrakk seg nye kall og økonomiske bidrag, og i løpet av 1960-årene ble det åpnet barnehjem og leprosarier over hele India.
I 1965 gav pave Paul VI henne tillatelse til å spre ordenen til andre land. Nye hus ble åpnet en rekke steder; først Venezuela, Roma, Tanzania og deretter i mange land i Asia, Afrika og Europa. Kongregasjonen har siden 2002 et hus i Bergen.
== Internasjonalt ry ==
Moder Teresas arbeid inspirerte andre, og i 1963 ble Missionaries of Charity Brothers grunnlagt. I 1976 kom en kontemplativ gren. Det finnes også tre legordener: Co-Workers of Mother Teresa, Sick and Suffering Co-Workers og Lay Missionaries of Charity. Ettersom kongregasjonen trengte hjelp fra prester grunnla hun i 1981 Corpus Christi-bevegelsen, som rekrutterer prester til perioder med tjeneste for kongregasjonen.
I begynnelsen av 1970-årene var Moder Teresa blitt verdenskjent. Malcolm Muggeridge laget i 1969 dokumentarfilmen Something Beautiful, og i 1971 gav han ut boken ved samme navn. Muggeridge har fortalt at de filmet under svært dårlige lysforhold, og regnet med at filmen ville være ubrukelig. Da den ble fremkalt viste det seg at belysningen var helt perfekt. Muggeridge mente selv av dette skyldtes et «guddommelig lys» fra Moder Teresa; mer skeptiske medlemmer av filmteamet tilskrev det til en ny type Kodak-film som ble brukt. Uansett konverterte Muggeridge senere til katolisismen.
Da hun i 1979 mottok Nobels fredspris ønsket hun ikke å delta på den seremonielle banketten. I stedet ba hun om at de omkring 6000 amerikanske dollar den ville kostet skulle sendes til fattige i India. Under prisutdelingen ble hun spurt hva man kan gjøre for å fremme verdensfred, og hun svarte «gå hjem og elsk din familie».
I 1982 klarte hun å overtale israelere og palestinere, som kjempet i Beirut, til å inngå en våpenhvile som varte lenge nok til at 37 psykisk utviklingshemmede pasienter ved et sykehus kunne evakueres. Hun er en av ytterst få personer som har oppnådd å få innvilget en slik våpenhvile.
== Priser og utmerkelser ==
De viktigste priser og utmerkelser som ble tildelt henne var:
1971 – Pave Johannes XXIIIs fredspris, gitt av Paul VI
1971 – Kennedyprisen
1972 – Nehruprisen
1975 – Den internasjonale Albert Schweitzer-prisen
1979 – Nobels fredspris
1979 – Balkanprisen
1981 – Haïtis Legion d'Honneur, gitt av Jean-Claude Duvalier
1985 – United States Presidental Medal of Freedom, gitt av Ronald Reagan
1994 – Congressional Gold Medal, gitt av den amerikanske kongressen
1996 – Æresborger i Amerikas forente staterHun ble også hedret med den indiske offisielle sivile utmerkelse Padma Shri for sin innsats.
Universitetshospitalet Moder Teresa-hospitalet i Tirana i Albania er oppkalt etter Moder Teresa.
== Helseproblemer og død ==
I 1983 hadde hun et hjerteinfarkt i Roma, under et besøk hos pave Johannes Paul II. I 1989 kom et nytt infarkt, og hun fikk operert inn en pacemaker. Hjerteproblemene kom tilbake i 1991, da hun fikk lungebetennelse under et opphold i Mexico. Allikevel klarte hun samme år å åpne et nytt ordenshus i Tirana i Albania.
På grunn av helsetilstanden tilbød hun seg å tre av som leder for kongregasjonen. Det ble utført en hemmelig avstemning, og samtlige søstre unntatt henne selv stemte for å beholde henne som leder, noe hun aksepterte.
I april 1997 falt hun og brakk kragebenet. Samme år ble hun angrepet av malaria, og svikt i venstre hjerteklaff. Selv om hjerteoperasjonen var vellykket, var det klart at hennes helse var meget dårlig. Den 13. mars 1997 gikk hun av som leder for kongregasjonen, og 5. september samme år døde hun, ni dager etter sin 87-årsdag.
På det tidspunkt hvor hun døde hadde Missionaries of Charity over 4000 søstre, en mannlig gren med 300 brødre, over 100 000 legmedhjelpere og 610 institusjoner fordelt på 123 land.
Den indiske regjeringen innvilget statsbegravelse med fulle æresbevisninger, noe som normalt bare gis til presidenter og statsministere.
== Saligkåring ==
Hennes saligkåringssak ble åpnet før det hadde gått fem år fra hennes død, ettersom pave Johannes Paul II mente det var riktig å fravike den generelle regelen. For å bli saligkåret trengs et dokumentert mirakel. I 2002 anerkjente paven et mirakel. Den indiske kvinnen Monica Besra hadde blitt kurert for en kreftsvulst i underlivet, etter å ha bedt om Moder Teresas forbønn og lagt en medaljong med bilde av henne over svulsten. Hun hevdet selv at en lysstråle kom ut fra bildet og fjernet svulsten; kommisjonen tok ikke stilling til dette, men konstaterte at det ikke fantes noen medisinsk forklaring på at en svulst som var dokumentert med røntgenbilder og andre metoder plutselig forsvant. Besras mann nektet for at det var et mirakel, og avgjørelsen var kontroversiell i India.
I desember 2015 kunngjorde Vatikanet at hun skulle helligkåres i en seremoni i september 2016, etter at et andre mirakel har blitt anerkjent. En brasiliansk mann med hjernesvulst skal ha blitt mirakuløst helbredet etter at familien bad Teresa gå i forbønn for ham før han ble frisk uten at legene kunne forklare det som hadde skjedd.
== Kritikk mot Moder Teresa ==
Det har også kommet kritikk mot Moder Teresa fra flere hold. Det er særlig tre personer, den indiske legen Aroup Chatterjee og de britiske journalistene Christopher Hitchens og Tariq Ali som har presentert kritikken. Kritikken har i stor grad blitt presentert gjennom journalistenes dokumentarfilm Hell's Angel og deres bok The Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice, samt Chatterjees bok The Final Verdict. Christopher Hitchens har beskrevet hennes kongregasjon som en kult som fremmet lidelse, og ikke gjorde noe for å hjelpe de fattige.
Etter at Indira Gandhi suspenderte borgerrettighetene i India i 1975, uttalte Moder Teresa seg fordelaktig om det. Dette ble sett som er resultat av båndet mellom henne og Kongresspartiet, og hun ble kritisert fra mange kanter, inkludert i katolsk media utenfor India.
I 1981 mottok hun Legion d'Honneur fra Haitis diktator Jean-Claude Duvalier, og uttalte seg positivt om ham; hun sa blant annet at han «elsket de fattige». Etter at Duvalier ble avsatt viste det seg at han hadde stjålet flere millioner dollar fra det fattige landets statskasse.
Charles Keating, som i 1980-årene stjal mer enn 252 millioner dollar i Savings and Loan-skandalen, donerte 1,25 millioner til Moder Teresas arbeid. Hun skrev til retten og ba om nåde for ham, og da anklageren ba henne betale tilbake pengene nektet hun å gjøre dette.
Da redaktøren for det britiske legetidsskriftet The Lancet, Robin Fox, besøkte Calcutta i 1991, beskrev han den medisinske behandlingen på kongregasjonens institusjoner som «tilfeldig». Søstre og legmedhjelpere uten medisinsk utdannelse måtte ta medisinske avgjørelser på grunn av mangelen på leger. Han kritiserte spesielt at man ikke skilte mellom kurerbare og terminale pasienter, slik at de som ellers kunne overlevd ble liggende uten nødvendig tilsyn. Av positive ting nevnte han at hygienen var god, at sårstell ble profesjonelt utført og at søstrene var omsorgsfulle. Men han var sjokkert over mangelen på hjelp til smertelindring.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Mother Teresa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Moder Teresa på Internet Movie Database
(en) Moder Teresa hos The Movie Database
(en) Moder Teresa på Discogs
(en) Moder Teresa på MusicBrainz
(en) Moder Teresa på Songkick
(no) Missionaries of Charity i Bergen Wikiquote: Moder Teresa – sitater | Moder Teresa-hospitalet (albansk: Qendra Spitalore Universitare Nene Tereza, eller QSUT) er et sentralt universitetshospital i Tirana i Albania. Det er oppkalt etter Moder Teresa. | 191,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Theodore_Salvesen | 2023-02-04 | Edward Theodore Salvesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 23. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1942', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1857', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skotske advokater', 'Kategori:Skotske politikere', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Edward Theodore Salvesen, Lord Salvesen PC QC LLD (Edin.) (født 20. juli 1857 i Leith i Skottland, død 23. februar 1942 i samme by) var en skotsk advokat, dommer og politiker (Det liberale unionistpartiet).
| Edward Theodore Salvesen, Lord Salvesen PC QC LLD (Edin.) (født 20. juli 1857 i Leith i Skottland, død 23. februar 1942 i samme by) var en skotsk advokat, dommer og politiker (Det liberale unionistpartiet).
== Biografi ==
Edward Theodore Salvesen var yngste sønn til de norske foreldrene Amalie og Christian Frederik Salvesen. Faren var hvalfangstgründeren og forretningsmannen. Sammen med onkelen Johan Theodor Salvesen startet faren et verdensomspennende forretningsimperium innenfor industri, hvalfangst og transport med sentrum i Leith ved Edinburgh. Rester av selskapet eksisterte som transportselskapet Christian Salvesen frem til 2007.
Salvesen ble utdannet ved universitetet i Edinburgh og ble medlem i Scottish Bar i 1880, og anerkjent som Queen's Counsel i 1899. Han engasjerte seg også som politiker og stilte som kandidat for Det liberale unionistpartiet til Leith Burghs i 1900 og til Bute i 1905, men vant ikke frem noen av gangene.Edward Salvesen ble utnevnt som dommer (eng.: sheriff) i Roxburghshire, Berwickshire og Selkirkshire i november 1901,, en stilling han hadde til begynnelsen av 1905. Fra februar til oktober 1905 var han Skottlands juridiske rådgiver for kronen og den skotske regjeringen når det gjaldt skotsk rett. På høsten 1905 ble han oppnevnt som høyesterettsdommer i Court of Session, en stilling han beholdt til han pensjonerte seg i 1922. Han ble også utnevnt som Privy Council i 1922 og var medlem av Judicial Committee of the Privy Council. Det var som dommer i den skotske høyesterett at han fikk sin lordetittel.
Salvesen hadde en rekke andre titler og utnevnelser i Skottland. Han var kommandør av Finlands hvite roses orden fra Finland og hadde fått den norske St. Olavs Orden.I 1913 gav Edward Salvesen en kongepingvin i gave til Edinburgh Zoo og donerte penger, slik at dyrehagen kunne utvikle sin egen kongepingvinkoloni.I 1886 giftet Edward Salvesen seg med Isobel Georgina Maxwell. De fikk fire gutter og tre jenter. To av Edwards tre sønner ble drept i 1. verdenskrig, mens den tredje ble alvorlig såret.
Edward Theodore Salvesen døde av en nyresykdom i 1942 og ligger begravet på Dean Cemetery i Edinburgh. En bronseplate med portrett av ham i profil er laget av Henry Snell Gamley.
== Risøbank ==
Edward T. Salvesen bygde sitt feriehus på Risøbank i Mandal, hvor hans far, Christian Salvesen, hadde kjøpt området i 1862. Hovedbygningen er tegnet av den skotske arkitekten Robert Lorimer og ble fullført i 1901. Risøbank ble innkjøpt av den norske stat i 1969 som friluftsområde. Da fulgte lordens bygninger med og brukes i dag til kunstgalleri, selskapslokaler og sommerkafé.Anlegget ble fredet i 1994 av Riksantikvaren.
== Lordehytta ==
I Åseral ligger Lordehytta, et jaktslott som Edward T. Salvesen fikk bygd i årene 1910-1912. Det gikk med ca 100 årsverk til byggingen hvorav ca 3/4 var transport av byggematerialene fra Mandal. Det ligger 3-4 timers gange fra Røyseland. Lokale bønder hjelp til med å frakte materialer inn til byggverket. Nesten alt av byggematerialer ble importert som halvfabrikat fra Skottland. Materialene ble losset i Kleven, deretter brukte de hest og kjerre og drog fra Mandal til Kyrkjebygda i Åseral. Turen fra Kyrkjebygda og inn gikk med hest og kløv. Det blir fortalt at lorden kunne sette seg på sin sykkel om morgenen fra Risøbank og at han syklet til Røyseland. Deretter gikk han inn til Lordehytta og kom frem ut på ettermiddagen.
Lordehytta har en grunnflate på ca. 200 m². Den har 9 møner med utskårne dyrefigurer. Det er flere bygninger som hører med til jakthytta. Det er tjenerbolig, stall, båthus og et eget hus til å henge rypefangsten i. Lorden og familien var glade i naturen i Åseralsheiene. Han brukte hytta frem til 2. verdenskrig. Da han døde i 1942, ble hytta solgt og den er nå i privat eie.
== Referanser ==
== Kilder ==
Somner, Graeme (1984) From 70 North to 70 South: A history of the Christian Salvesen fleet (Christian Salvesen Ltd) ISBN 978-0-9509199-0-4
Elliot, Gerald (1998) Whaling Enterprise: Salvesen in the Antarctic (Michael Russell Publishing Ltd) ISBN 978-0-85955-241-7 | Edward Theodore Salvesen, Lord Salvesen PC QC LLD (Edin.) (født 20. | 191,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98yvind_Bie_Lorentzen | 2023-02-04 | Øyvind Bie Lorentzen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1905', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filologer', 'Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Øyvind Bie Lorentzen (født 20. juli 1905 i Sarpsborg, død 21. juli 1984 i Oslo) var en norsk forretningsmann, lektor, historiker og motstandsmann under andre verdenskrig.
Han tilhørte slekten (Bie) Lorentzen og begge foreldrenes familier hadde vært skipsredere i Grimstad, Arendal og Holmestrand i generasjoner. Han var sønn av ingeniør, oppfinner, industrileder og grosserer Hans Bie Lorentzen (1877–1926) og barnebarn av skipsreder i Fevik Ole Pedersen (1844–1908). Bie-navnet kom inn i familien med Ingeborg Bie (1787–1832), datter av skipsreder Hans Andersen Bie (1742–1819) og gift med skipsreder i Grimstad Gustavus Lorentzen (1766–1829). Han tilhørte samme slekt som skipsreder Øivind Lorentzen og dennes sønn Erling Lorentzen, og hans farfar var en av forfatterne av slektsboken Holmestrandsfamilien Lorentzen: En borgerslekt gjennem 300 aar (1913). Han ble gift i 1938 med magister og medgrunnlegger av Nansenskolen Anna Henriette Wegner Haagaas (Henriette Bie Lorentzen), datter av skolemannen Theodor Haagaas.
Han tok examen artium ved Oslo handelsgymnasium i 1925 og arbeidet som forretningsmann 1925–1931, i det familieeide firmaet Lorentzen & Lorentzen som spesialiserte seg på jernvareprodukter for skipsbygging. Øyvind Bie Lorentzen var en intellektuelt anlagt og sosialt engasjert mann, og etter farens død hoppet han tidlig i 1930-årene av forretningskarrieren for å studere filologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Han ble cand.philol. i historie i 1939 med hovedoppgaven Bjørnsons forhold til arbeiderklassen 1880–1895 og var lektor ved Kristiansand katedralskole 1940–1943.
Øyvind Bie Lorentzen var allerede tidlig 1930-årene en prinsippfast antinazist, og ble under andre verdenskrig en av de fremste lederskikkelsene i motstandskampen i Kristiansand. I samarbeid med ektefellen og hennes fetter Henrik Groth var han sentral i den kulturelle motstandskampen og hjelp til flyktninger. I juli 1943 måtte han selv flykte til Sverige, men ektefellen ble værende igjen i Norge. Der ble hun arrestert, torturert og etterhvert sendt til konsentrasjonsleiren i Ravensbrück. Fra august 1943 til 1945 var Øyvind Bie Lorentzen lektor ved Det norske gymnasium i Uppsala. De to barna deres var igjen hos morfaren og tanten i Oslo. Selv om ektefellen i etterkrigstiden ble kjent som en av de mest kjente norske motstandskvinnene fra krigen fremhevet hun alltid at det var ektemannen som hadde vært mest aktiv i motstandskampen, og nedtonet sin egen rolle. Øyvind Bie Lorentzen slet med dårlig samvittighet for at ektefellen hadde blitt arrestert, og snakket aldri om sitt eget arbeid i motstandsbevegelsen. Fra 1952 var han lektor ved Riis gymnas i Oslo.Han oversatte sammen med ektefellen Henriette i 1939 boken Den blå engel av Heinrich Mann.
| Øyvind Bie Lorentzen (født 20. juli 1905 i Sarpsborg, død 21. juli 1984 i Oslo) var en norsk forretningsmann, lektor, historiker og motstandsmann under andre verdenskrig.
Han tilhørte slekten (Bie) Lorentzen og begge foreldrenes familier hadde vært skipsredere i Grimstad, Arendal og Holmestrand i generasjoner. Han var sønn av ingeniør, oppfinner, industrileder og grosserer Hans Bie Lorentzen (1877–1926) og barnebarn av skipsreder i Fevik Ole Pedersen (1844–1908). Bie-navnet kom inn i familien med Ingeborg Bie (1787–1832), datter av skipsreder Hans Andersen Bie (1742–1819) og gift med skipsreder i Grimstad Gustavus Lorentzen (1766–1829). Han tilhørte samme slekt som skipsreder Øivind Lorentzen og dennes sønn Erling Lorentzen, og hans farfar var en av forfatterne av slektsboken Holmestrandsfamilien Lorentzen: En borgerslekt gjennem 300 aar (1913). Han ble gift i 1938 med magister og medgrunnlegger av Nansenskolen Anna Henriette Wegner Haagaas (Henriette Bie Lorentzen), datter av skolemannen Theodor Haagaas.
Han tok examen artium ved Oslo handelsgymnasium i 1925 og arbeidet som forretningsmann 1925–1931, i det familieeide firmaet Lorentzen & Lorentzen som spesialiserte seg på jernvareprodukter for skipsbygging. Øyvind Bie Lorentzen var en intellektuelt anlagt og sosialt engasjert mann, og etter farens død hoppet han tidlig i 1930-årene av forretningskarrieren for å studere filologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet. Han ble cand.philol. i historie i 1939 med hovedoppgaven Bjørnsons forhold til arbeiderklassen 1880–1895 og var lektor ved Kristiansand katedralskole 1940–1943.
Øyvind Bie Lorentzen var allerede tidlig 1930-årene en prinsippfast antinazist, og ble under andre verdenskrig en av de fremste lederskikkelsene i motstandskampen i Kristiansand. I samarbeid med ektefellen og hennes fetter Henrik Groth var han sentral i den kulturelle motstandskampen og hjelp til flyktninger. I juli 1943 måtte han selv flykte til Sverige, men ektefellen ble værende igjen i Norge. Der ble hun arrestert, torturert og etterhvert sendt til konsentrasjonsleiren i Ravensbrück. Fra august 1943 til 1945 var Øyvind Bie Lorentzen lektor ved Det norske gymnasium i Uppsala. De to barna deres var igjen hos morfaren og tanten i Oslo. Selv om ektefellen i etterkrigstiden ble kjent som en av de mest kjente norske motstandskvinnene fra krigen fremhevet hun alltid at det var ektemannen som hadde vært mest aktiv i motstandskampen, og nedtonet sin egen rolle. Øyvind Bie Lorentzen slet med dårlig samvittighet for at ektefellen hadde blitt arrestert, og snakket aldri om sitt eget arbeid i motstandsbevegelsen. Fra 1952 var han lektor ved Riis gymnas i Oslo.Han oversatte sammen med ektefellen Henriette i 1939 boken Den blå engel av Heinrich Mann.
== Referanser == | Øyvind Bie Lorentzen (født 20. juli 1905 i Sarpsborg, død 21. | 191,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Runebomme | 2023-02-04 | Runebomme | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Samisk kultur', 'Kategori:Samisk religion', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trommer', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Runebomme, sametromme eller noaidetromme, goavddis, gobdis, meavrresgárri (nordsamisk), goabdes (lulesamisk) eller gievrie (sørsamisk), er en nordlig type sjamantromme. Runebomma består av et dyreskinn, stort sett reinskinn, spent over en oval treramme eller over en oval uthult rirkule. Skinnet er tradisjonelt dekorert med ulike motiver, og alle bommene er dekorert på hver sin måte. De 70-80 bevarte runebommene gir samlet sett en mangefasettert avspeiling av rikdommen og fleksibiliteten innen gammel samisk religion. I tillegg gjenspeiler den enkelte trommes motiver og motivstruktur eierens og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand.
Mange runebommer gikk ut av samisk eie i løpet av 1600- og 1700-tallet. En del ble beslaglagt av prester og andre øvrighetspersoner, som ledd i en intensivert misjonsinnsats overfor samene. Andre ble kjøpt av samlere. Korstoget mot runebomma førte til at den handlingsbårne kunnskapen rundt håndteringen av instrumentet døde ut. De mange skildringene av runebomma og bruken av instrumentet nedtegnet fra 1100-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, gir like fullt et bredt bilde av bruk og funksjon.
Runebomma har hatt en viktig plass innenfor gammel samisk kultus. Den ble blant annet brukt som et redskap for sjelereiser. Noaiden, ofte omtalt som den samiske sjamanen, slo på skinnet med en runebommehammer. Dersom noaiden gikk over i transe (her: dvaletilstand), ble bomma lagt over noaiden med skinnet ned. Så vandret noaidens gand (sjel og bevissthet) ut av kroppen og besøkte åndeverdenen eller andre steder. Instrumentet kunne også brukes til å spå med. Det ble da lagt en eller flere visere på trommeskinnet og ettersom det ble slått på rammen eller på skinnet med hammeren, beveget viseren (viserne) seg. Svaret ble utledet av hvilke motiv viseren (viserne) reiste over / stoppet ved. Runebomma er i senere år revitalisert som musikkinstrument.
| Runebomme, sametromme eller noaidetromme, goavddis, gobdis, meavrresgárri (nordsamisk), goabdes (lulesamisk) eller gievrie (sørsamisk), er en nordlig type sjamantromme. Runebomma består av et dyreskinn, stort sett reinskinn, spent over en oval treramme eller over en oval uthult rirkule. Skinnet er tradisjonelt dekorert med ulike motiver, og alle bommene er dekorert på hver sin måte. De 70-80 bevarte runebommene gir samlet sett en mangefasettert avspeiling av rikdommen og fleksibiliteten innen gammel samisk religion. I tillegg gjenspeiler den enkelte trommes motiver og motivstruktur eierens og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand.
Mange runebommer gikk ut av samisk eie i løpet av 1600- og 1700-tallet. En del ble beslaglagt av prester og andre øvrighetspersoner, som ledd i en intensivert misjonsinnsats overfor samene. Andre ble kjøpt av samlere. Korstoget mot runebomma førte til at den handlingsbårne kunnskapen rundt håndteringen av instrumentet døde ut. De mange skildringene av runebomma og bruken av instrumentet nedtegnet fra 1100-tallet og et stykke inn på 1900-tallet, gir like fullt et bredt bilde av bruk og funksjon.
Runebomma har hatt en viktig plass innenfor gammel samisk kultus. Den ble blant annet brukt som et redskap for sjelereiser. Noaiden, ofte omtalt som den samiske sjamanen, slo på skinnet med en runebommehammer. Dersom noaiden gikk over i transe (her: dvaletilstand), ble bomma lagt over noaiden med skinnet ned. Så vandret noaidens gand (sjel og bevissthet) ut av kroppen og besøkte åndeverdenen eller andre steder. Instrumentet kunne også brukes til å spå med. Det ble da lagt en eller flere visere på trommeskinnet og ettersom det ble slått på rammen eller på skinnet med hammeren, beveget viseren (viserne) seg. Svaret ble utledet av hvilke motiv viseren (viserne) reiste over / stoppet ved. Runebomma er i senere år revitalisert som musikkinstrument.
== Navn og etymologi ==
Runebomme (dialektisk «runebumba») er sammensatt av «rune» og «bomme». Bomme (bumba) er det norrøne navnet på tromme. Det er et urgammelt lydord som betegner «hul, dump lyd»/«støy». Ordet dukker opp i utallige varianter i ymse beslektede og mindre beslektede språk. (Her tilføyes at tromme/trumba på norrønt ble brukt om trompet- og lurinstrumenter, ikke om slagverksinstrumenter.) Rune betyr opprinnelig «(religiøs) hemmelighet» på norrønt, på germanske språk generelt, og på keltisk.(Rune i betydningen «bokstaver» er sekundært/moderne; det gamle ordet for «skrifttegn» var stafr (som i «bokstav»), ikke «runer»). Her nevnes det gamle samiske verbet runam (i presens imperativ runa) som betyr «å brumme» og som metaforisk ble brukt om «å gråte sakte» (Knud Leem, 1768), og det finske substantivet runo som betyr «sang».
Her er andre tradisjonelle benevnelser: Knud Leem omtaler sporadisk runebomma som Spaa-Bomme (1768), mens Lars Levi Læstadius (med flere) skriver om spåtrumma (ca. 1840). Gandtrumba er registrert blant annet på Helgeland. Den tradisjonelle benevnelsen «trolltromme» (på svensk «trolltrumma»), kan oppfattes odiøst (basert på en tolkning av samisk religion som «trolldom»); derfor søker mange i dag å unngå denne betegnelsen. Et annet tilbakevendende navn i norske og svenske kilder er «lappetromme» (lapptrumma). Også denne søker man å unngå, da «lapp» oppleves nedsettende av mange samer. Finnene og kvenenes tradisjonelle navn er kannus.
Av moderne betegnelser kan nevnes «sjamantromme», «noaidetromme», «sametromme» og «seremonitromme». Jamfør svenskene som i dag bruker shamantrumma, nåjdtrumman, den samiska trumman, ceremonitrumma, eller bare trumman, avhengig av sammenheng.
På samisk brukes gievrie, goavddis/gobdis/goabdes og meavrresgárri. Det sørsamiske gievrie betyr «den buete» og betegner strengt tatt en rammetromme, mens det nordsamiske goavddis betegner en skåltromme. Dette er i tråd med den vanlige utbredelsen av disse typene. Det nordsamiske meavrresgárri er sammensatt av meavrres fra meavrit (finsk möyriä) som betyr «rote, sparke, brøle», og gárri fra norsk «kar» i betydningen skål, beholder.
== Skriftlige kilder ==
Kildene til kunnskap om runebommene (og bruken av dem) er et vidt og sammensatt felt. I det følgende presenteres noen av de viktigste skriftlige kildene i to kategorier. Den første kategorien omfatter beretninger og annen informasjon nedfelt i bøker, rapporter og annet skrevet av geistlige og intelektuelle. Den andre omfatter beretninger der samer selv forteller, direkte eller inndirekte – for eksempel i rettsprotokoller/referater fra trolldomsprosesser.
=== Skildringer gitt av geistlige og lærde ===
Den eldste kjente skriftlige kilden som omtaler tromme i Norden er Historia Norvegiæ, skrevet under andre halvdel av 1100-tallet, sannsynligvis av en norsk geistlig. Her skildres en runebomme, bruken av tromma og sjelereiser (gandreid). Snaut 400 år senere skildrer gøten Olaus Magnus (1490-1557) en beslektet bruk av tromma i Historia de Gentibus Septentrionalibus (De nordiske folkenes historie), utgitt på latin i 1555 og senere på andre språk.
I Sverige gikk det under tredveårskrigen (1618–48) rykter om at samisk trolldom ble brukt for å skaffe svenske hærstyrker framgang. Ryktene var noe av beveggrunnen for at man i Sverige på 1600-tallet ønsket mer kunnskapen om samene. Det ble igangsatt et arbeid som førte fram til det store verket Lapponia, først utkommet på latin (1673), og senere på flere europeiske språk. Verket som er skrevet av den tysk-svenske vitenskapsmannen Johannes Schefferus (1621–79) behandler blant annet tromma (og bruken av den) gjennom tekst og illustrasjoner. Som grunnlag for Lapponia ble det forfattet «prästrelationer» fra prester som virket i samiske områder. Her nevnes Samuel Rheen (ca. 1650-80) og Nicolai Lundius (muligens 1659–1726), sistnevnte av samisk herkomst. Korte og lange passasjer fra Rheen og Lundius utlegginger er inkludert i Lapponia. En sen svensk kilde er avhandlingen Fragmenter i Lappska Mythologien, skrevet i peroden 1839–45 av presten Lars Lævi Læstadius (1800–61). Læstadius var kildekritisk til tidligere skrifter, i tillegg til å bygge på egne observasjoner.
På norsk side arbeidet Hans Lilienskiold (ca. 1650–1703). Lilienskiolds rikt illustrerte manuskripter Finnmarkens beskrivelse og Speculum boreale (Nordspeilet), behandler blant annet runebomma og bruken av den. Isaac Olsen (ca. 1680–1739) var lærer i samiske områder fra 1703; han ferdigstilte sommeren 1717 Om Lappernes Afguderier og Vildfarelser – et av de viktigste kildeskriftene til å forstå tradisjonell samisk kultur. Misjonsarbeidet til Thomas von Westen (1682–1727) og hans medarbeidere er kildedannende fra 1716. Westen fikk aldri ferdigstilt noe skriftlig arbeid, men notatene hans Epitomes Historiæ Missionis Lapponicæ, er utnyttet av flere. Blant annet bygger Finnemisjonens historie 1728–30 av Hans Skanke (1679–1793) og Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion av Erik Johan Jessen (1705-83) på Westens notater. Av andre Westen-partnere nevnes Jens Kildal (1683–1767) som skrev Afguderiets dempelse og Johan Randulf (1686–1735) som sto bak det såkalte Nærøy-manuskriptet. Deres beretninger er dels ment som håndbøker for samemisjonens medarbeidere, og dels dokumentasjon for oppdragsgivere og allmennhet i København. Til slutt nevnes Knud Leems omfattende og nøyaktige arbeider. Selv om Leem ikke opplevde runebomme i aktiv bruk, gir hans topografiske verk Beskrivelse over Finmarkens Lapper (1767) relevante opplysninger.
=== Skildringer gitt av samer ===
Referatene etter trolldomsprosessene mot nordsamen Kvive Bårdsen (1627), lulesamen Lars Nilsson (1691) og nordsamen Anders Paulsen (1691–92) gir spennende kunnskap om den samiske tromma. De ble alle dømt til døden fordi de eide/brukte runebomme. Materialet etter Paulsen-prosessen er særdeles verdifullt: «De usedvanlig detaljerte nedtegnelsene i tingboka (justisprotokollen) sammen med andre dokumenter viser at lokalmyndighetene har gått grundig til verks. De har tatt tak i problemkomplekset ikke bare ut fra oppfatninger om religiøs synd og kriminalitet, men også ut fra en genuin faglig interesse.» Ifølge nedtegnelsene etter prosessen mot lulesamen Lars Nilsson brukte Nilsson tromma som et av flere tiltak for å forsøke å vekke til live sønnesønnen som hadde druknet. Den eldste av de tre kildene, nordsamen Kvive Bårdsen, forteller litt generelt om «runnebommen» og om bruken av den som spådomsapparat. I referatet etter Bårdsen-prosessen omtales instrumentet stort sett som «bommen».Pitesamen Anders Huitloks fortelling om sin egen trommes motiver og deres betydning ble nedtegnet av den tyskfødte bergmesteren Hans P. Lybecker i 1642. Dette er den tidligste skildring av en runebommes motiver og motivstruktur. Lybecker fikk også en tegning av Huitlok, en tegning Huitlok hadde laget av sin egen tromme. Huitlok-tromma «presenterer et virkelighetsbilde hvor guder og levende og døde mennesker og dyr virker sammen i naturen.»Vefsn-samen Lars Olsen (1826–1892) nedtegnet i 1885 minner fra barndommen. Lars Olsen skriver om bruk av runebomme rundt 1836, og da spesielt hans onkels tromme: Bindalstromma. Han forteller blant annet at han (og de andre barna) dristet seg til å prøve bomma når de gamle var ute. Olsens skildring regnes for å være den eneste førstehåndberetning om tradisjonell bruk av runebomme.
== Instrumentet ==
=== Selve bomma ===
Fra et musikologisk perspektiv er runebomma et musikkinstrument. Runebomma er en oval (eller eggformet) tromme med nære og fjerne slektninger over store deler av kloden. Til trommeskinn ble det helst brukt ugarvet reinskinn. Samen Lars Olsen fra Vefsn fortalte at det ble brukt skinn fra halsen av en reinkalv, fordi det var passe tykt. Størrelsen varierer: «Den minste som kjennes er 22,2 cm lang og 17,8 cm bred. Den største er 85 cm lang og 35 cm bred. Fra kristningstiden i den finske lappmarken på 1600-tallet er det nevnt trommer så store at de ikke kunne føres bort, men måtte brennes på stedet.»Konstruktivt skilles det mellom to ulike trommetyper:Skåltrommetypen består av en skål uthult av en rirkule. Furu-rirkuler er vanligst, men det er også eksempler på skåltrommer gjort av gran-rirkuler. Kopper ser også ut til å ha vært brukt. Tromma omtalt av Olaus Magnus, er etter alt å dømme en skåltromme av kopper. Det finnes også en troverdig beretning fra 1800-tallet om en kopperskåltromme. Trommeskinnet på de bevarte skåltrommene er festet til en utstikkende kantlist med en spesiell type søm som består av feste- og en kanttråd av sene.Rammetrommetypen består av en ramme, som oftest i furu. Ramma kan være laget på tre måter: 1) Spontromma har ramme formet ved sveiping; de to sveipendene er sydd eller klinket sammen. Ved hjelp av samme teknikk som på skåltromma (se over) er trommeskinnet festet til rammens øvre kant. 2) Vinkelrammetromma er laget av ett trestykke skåret ut fra treet med et vinkelformet snitt. For å kunne bøye trestykket til en oval er det skåret ut kileformede innsnitt både i «bunnen» og «veggen» av trestykket. Trommeskinnet er festet på samme måte som skildret over. 3) Ringtromma har ramme av en selvvokst- eller en hel tilskjært fururing. Trommeskinnet er festet med trenagler på rammens øvre kant og skinnkanten er forsterket med en kantsøm.Ernst Manker nevner 27 skåltrommer og 44 rammetrommer (41 spontrommer, to vinkelrammetrommer og én ringtromme) i sitt oversiktsverk Die lappische Zaubertrommel. De bevarte trommene tilsier at skåltrommetypen er det vanlige i det nordsamiske området og rammetrommetypen det vanlige i de sørsamiske områdene.
Både skåltromma og rammetromma er vidt utbredte trommetyper historisk og geografisk: Skåltrommer (ofte omtalt som kjeletrommer) er i familie med Mapuche-indianernes sjamantromme kultrún og indernes hellige tromme tabla. Symfoniorkestrets pauker er også skåltrommer/kjeletrommer. Rammetrommer brukes blant annet av inuittene på Grønland, i Alaska og i Canada; sibirske folkeslag i Russland (samojedene med flere); urfolk i Kina og Amerika (indianere); samt i Mellomøsten og hos enkelte folkegrupper i Afrika. Irenes bodrán og tamburiner i ulike varianter er av samme familie.
=== Tilbehøret ===
Tilbehøret til tromma er først og fremst runebommehammeren og viserne, men også vedhengene på ramma og «bjørnestiftene».
Runebommehammeren (nordsamisk bállin, sørsamisk viehtjere) er vanligvis laget av reinhorn (eventuelt av tre), og er T- eller Y-formet med to symmetriske hammerhoder. Hammeren er gjerne dekorert med utskjæringer i linjer og geometriske mønster. Noen hammere er viklet inn i lær- eller metalltråder og enkelte av disse har haler av lærreimer. Manker kjente til og beskrev i alt 38 hammere. Hammeren ble brukt til å slå på trommeskinnet eller ramma – med eller uten visere på skinnet.
Viserne (nordsamisk vuorbi, bajá eller árpa, sørsamisk viejhkie) er laget av metall eller bein, en sjelden gang (også) av tre. Viserne var sentrale når tromma ble brukt til spådom.
Vedhengene er lærreimer festet til ramma eller til bunnen av tromma. Til disse er det igjen festet biter av metall eller horn/bein. Vedhengene gav tromma kraft og lyd. På enkelte trommer er det penisbein fra bjørn og rev blant vedhengene. Eieren av Folldalstromma, Bendix Andersen Frøyningsfjell, forklarte i 1723 til Thomas von Westen at «Remmerne med Tinn-Traaer omviklede og med gammel Tin og Messing i Enden prydede, ere som gaver og Taknemligheds Tegn til Runne-Bommen, hvilke Finnerne giver, naar de efter dens Anvisning har været lykkelige.»Bjørnestiftene er stifter av tinn festet til trommeramma. Ernst Manker påviser bjørnestifter på 13 trommer. På Folldalstromma var det 11 små stifter av tinn i korsform; Frøyningsfjell forklarte at dette «viiser hvor mange Biørne efter denne Runne-Bommes prophetie ere fældede.»
== Motivene på trommeskinnet ==
Skinnet på de 70-80 inntakte trommene er dekorert med en maling (grøt/saft) framstilt av orebark. De påmalte figurene, symbolske framstillingene og motivstrukturene, er primærkilder til samisk religion og kultus. Dessuten gjenspeiler de eierens og deres families verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand.
«Trommas figurer viser den verden man lever i. Her er de viktigste dyrene avbildet: villrein og tamrein, rovdyrene som truer dem. Her blir næringsveiene tydelige: jakt, fiske med båt og garn, og reindriften. Fjell og sjøer synes. Mennesker, guder og gudinner, dertil leirplassen med gammer og forrådshus. Figurene viser også den fremmede religionen og samfunnet som trenger seg på. Kirker og hus vitner om de omveltningene som mange levde under.»Ingen trommer har samme samling av motiver. Hver eier valgte motiv fra sin egen forestillingsverden. Tromma omtalt i Historia Norvegiæ, med motiver av «hvaler, reinsdyr med seletøy og ski og til og med en liten båt med årer» må ha tilhørt en sjøsame. Folldalstromma er en annen tromme som ved avbildning av båter gjenspeiler at fiske og sjørettet virksomhet var en del av sørsamenes næringsgrunnlag. Den lulesamiske tromma på bildet til høyre gjenspeiler en eier som antagelig livnærte seg som jeger og fisker, og i mindre grad av reindrift.
De som har studert trommene, har typeinndelt dem på grunnlag av strukturen i de malte motivene. En første grovinndeling kan være:
Sørsamisk motivstruktur, som karakteriseres av et sentralt rombeformet kors som symboliserer sola.
Sentralsamisk motivstruktur, som har skinnet delt inn i to felt med en horisontal strek, og gjerne med et solsymbol i det nederste feltet.
Nordsamisk motivstruktur, som deler skinnet inn i tre eller fem felt. Dette oppfattes ofte som den inndeling som tilsvarer et samisk kosmos, med himmelsfærer, menneskenes verden og en underverden.I Mankers materiale av 71 trommer utgjør de sørsamiske trommene 42, de sentralsamiske 22 og de nordsamiske 7.
Bindalstromma er en karakteristisk sørsamisk tromme, med solsymbolet som sentralmotiv. Trommas siste eier forklarte at trommebildet hadde fire sider, etter himmelretningene rundt sentralmotivet. Langs sydsiden – «som man ogsaa kunde kalde sommersiden eller livets side» – er samlet det som har med samenes sommerliv i fjellet å gjøre: gammer, forrådshus (njalla), reinflokk og beiteland. På nordsiden – «som man ogsaa kunde kalde dødens side» – finner man det som har med sykdom, død og ondskap å gjøre.
Kjellström og Rydving har oppsummert trommenes bildeverden i disse motivkategoriene: naturen, reinen, bjørn, elg, andre pattedyr (ulv, bever, mindre pelsdyr), fugler, fisker, jakt, fiske, reindrift, leirstedet – med gamme, forrådshus og noen andre lagerhus, kirkebygda, mennesker, kommunikasjon (ski, rein med pulk, båter), gudeverdenen, og tromma selv i bruk.Bildene fra reindriften omfatter først og fremst reinkveet, inngjerdingen som ble brukt ved samling og melking av tamrein. Dette motivet finnes på 3/4 av alle sørsamiske trommer, men pussig nok ikke på noen nordlige eller østlige trommer. Reinkveet er konsekvent plassert på nederste halvdel av tromma. Reinsdyrene finnes både som strekfigurer, fullmodellerte dyr og symbolisert ved gevirkroner. Leirplassen vises vanligvis som en eller flere trekanter som representerer gammen; det er også noen eksempler på at gammen er tydeligere figurativt utviklet. Det samiske forrådshuset njalla er avbildet på mange trommer fra flere områder: Det er et lite hus, bygget på toppen av et avskåret tre. Vanligvis vises også den skråstilte stokkestigen foran forrådshuset.
Bildene fra gudeverdenen omfatter høyguden Ráðði, verdens opprettholder Varaldi olmmai, torden- og fruktbarhetsguden Horagallis, værguden Bieggolmmái, jaktguden Leaibolmmái, solguden Beaivi / Biejjie, mødregudinnene Máttaráhkká, Sáráhkká, Juoksáhkká og Uksáhkká, den ridende Ruto som bragte sykdom og død, og Jábmeáhkká – herskerinnen i dødsriket.
Motiver fra den ikke-samiske verden forekommer på flere av trommene. Dette blir dels forklart som et forsøk på å forstå og håndtere de nye kulturimpulsene som trengte seg inn i det samiske samfunnet. En annen forklaring er at samenes religion var inkluderende. Randulf uttrykker det slik i 1723: «Det synes meg, som disse samer har blandet sitt gamle opprinnelige hedenskap med kristelige forestillinger – således som vi finner i de gamle Nordboers Gudelære med islett av Kristi Lære.» Kirker, hus og hester forekommer på mange trommer, og på trommene fra Torne og Kemi finnes både byen, presten og lappefogden avbildet.Tolkning av motivene kan være vanskelig, og det er gitt ulike forklaringer til flere av dem. Man har ofte antatt at samene bortforklarte eller «kristnet» motivene for å redusere inntrykket av hedenskap når de beskrev trommene og deres motiv for prester og andre kristne tilhørere. Det er også relevant å tenke seg at dekorasjonene på tromma reflekterer en inkluderende verdensanskuelse, der trekk fra kristendommen og et tradisjonelt samisk verdensbilde er løpt sammen. For øvrig ser det ut til at enkelte forskere har åndeliggjort hverdagsmotiv.
Rydving mener at trommene og trommemotivene fra et kildekritisk utgangspunkt kan deles inn i fire grupper:
Bevarte trommer som er forklart av eierne. I denne gruppa finnes bare to trommer: Anders Paulsens tromme og Folldalstromma.
Bevarte trommer som er tolket/forklart av andre samtidige personer enn eieren. I denne gruppa finnes fem trommer: fire sørsamiske og én umesamisk.
Tapte trommer som er nedtegnet og tolket/forklart, hvor det er uklart om eieren var involvert i forklaringen. I denne gruppa finnes fire trommer.
Bevarte trommer uten samtidige tolkninger av motivene. Til denne kategorien hører de fleste av de drøyt 70 kjente trommene.Rydving (og Kjellström) har vist at både Olov Graans tromme fra Lycksele og Folldalstromma har blitt åndeliggjort gjennom Mankers tolkninger: Hvis man sammenligner tolkningene framgår det hvordan Graan først og fremst forholdt seg til næringsvirksomhet og Manker til overnaturlige vesen. Dette gjenspeiler problemene med å tolke trommebildene. De figurene som Graan forklarte som snøvær, et skip, regn og en ekorn-skog tolkes av Manker som vindguden Biegkålmaj, et båtoffer, en vær-gud og (blant flere forslag) som en skogs-ånd. På Folldalstromma blir et motiv som eieren forklarer som «Finnen kiører i sin Kirritz (akja) med Rinsdyr for», tolket av Manker som «Kanskje bare en vanlig sledekjøring, men det er ikke urimelig å anta at vi her har noaiden, trommens eier, på viktig ærend i åndeverdenen». Motsatt ser det ut til at eieren Bendik Andersen underkommuniserte tre figurer som vanligvis kan gjenkjennes som mødregudinnene, når han forklarer dem som «De Mands-Personer som vogter Rinsdyrene».
== Utøveren ==
En gjengs tolkning av kildematerialet er at runebomma opprinnelig var forbeholdt noaiden. Det fortelles om spesielle personer utvalgt (eller kallet) til å bli noaider. Det har også vært noaidefamilier, der evnene gikk i arv sammen med tromma. Noaiden kunne være mann eller kvinne. Noaidekunst og trommespill krevde medfødt evne og årelang opplæring.
I de sørsamiske områdene ser det ut til at de fleste husholdningene på 1700-tallet hadde hver sin tromme som husfaderen kunne konsultere. Forskernes forklaring på dette er at tromma i enkelte områder ble «demokratisert». De sørsamiske motivene og motivstrukturen bygger opp under en slik forståelse.
Den nordsamiske motivstrukturen med hierarkisk inndelte åndeverdener som skildrer det mytologiske univers i nivåer, tolkes gjerne som rene noaidetrommer. Det var noaidens privilegium å kunne bevege seg mellom de ulike åndeverdenene.
== Utøvelse ==
... Så løftet han et lite kar høyt i været; det var av form som et såld og var fylt med forskjellige små figurer: hvaler, reinsdyr med seletøy og ski og til og med en liten båt med årer ... Etter at han hadde galdret og danset med dette utstyret, falt han over ende ...
Innpå 1900-tallet var det fremdeles levende kilder som kunne fortelle om hvordan de gamle brukte tromma, men ingen som selv hadde brukt eller deltatt i bruken av den. Tradisjonen døde ut i løpet av 1800-tallet. Det vil si at kunnskapen om hvordan tromma ble traktert må trekkes ut av skriftlige kilder (tekster og illustrasjoner).
Ernst Manker har oppsummert bruken av den samiske tromma på grunnlag av eldre og yngre kilder. Mankers sammenfatning omfatter både transe og spådommer:
rett før tromma ble brukt, ble skinnet strammet ved at tromma ble holdt mot bålvarmen
trommeslageren/brukeren sto på kne, eller satt med korslagte bein og holdt tromma i venstre hånd
viserne (eller ringene, som Rheen kaller det) ble plassert på skinnet; enten på en bestemt plass eller tilfeldig
hammeren ble holdt i høyre hånd; man slo på skinnet enten med det ene av hammerhodene eller med flatsiden av hammeren
trommeslageren begynte sakte og forsiktig, men slo etterhvert heftigere
hvis trommerslageren falt i transe, ble tromma lagt over brukeren, med skinnet/bildesiden ned
viserens vei over trommeskinnet, eller stedet der den stanset, ble regnet som betydningsfulltMange kilder gir uttrykk for at spill på runebomme var del av et uttrykk som inkluderte vokalutøvelse (mumling/galdring/joiking/runesang med mer) og bevegelse (dans/ bevegelse av tromma «hit og dit», «opp og ned» med mer). En del kilder formidler de tilstedeværendes deltagelse med sang (joik) under tromminga og mens noaiden var i transe/dvale. Enkelte kilder gir uttrykk for at sangen sikret at sjelereisen gikk etter planen. Denne sangen kunne utføres av bare kvinner, eller av alle tilstedeværende (både menn og kvinner).
== Funksjon ==
I flere av kildene, og i vurderingene av kildene, er det pekt på følgende dobbelhet: okkult redskap for å søke hemmelig kunnskap, og spådomsredskap for praktiske hverdagsspørsmål. For øvrig har tromma hatt et frodig register av ulike formål. Samuel Rheen, prest i Kvikkjokk fra 1664 til 1671 og en av de første som skrev om samisk religion, skriver at tromma ble brukt
for å ta rede på hvordan det sto til andre steder,
for å få viten om hell og uhell, helse og sykdom,
for å få hjelp til å kurere sykdommer, og
for å finne ut hvilken Gud man skulle ofre til.Den samiske omgansskolelæreren og misjonæren Isaac Olsen nevner også ulike funksjoner, blant annet skildrer han runebomma som et slags jaktredskap. Runebommeutøveren Anders Paulsen nevner en rekke formål, for eksempel kunne runebomma være til gavn for fødende kvinner. Mange kilder beskriver tromma som et redskap brukt til gand og gandreid.
=== Sjelereiser (gandreid) ===
Sjelereiser var noaidens arbeidsfelt. Noaiden kunne gjennom ulike virkemidler, for eksempel ved å slå rytmisk og intenst på en runebomme, sette seg selv i transe- og dvaletilstand. (Runebomme var ikke nødvendig for å oppnå transe/dvale, men et godt verktøy.) Mens noaiden lå som død kunne noaidens sjel og bevissthet (noaidens gand) reise av gårde «... til å hente eller avdekke ønskte eller løynde ting og til å slåst med andre åndeskapningar eller menneske ... ».I Historia Norvegiæ skildres to noaider som etter tur galdrer og danser med runebomme for så å falle omkull. Dermed reiser deres gandus [latinisert form av gand] av gårde og sloss mot fiendeånden. Formålet er å vekke til live en (tilsynelatende) død kvinne. Den første noaiden dør i møte med fiendeånden, mens den andre gjennomfører forsettet og kommer tilbake med livet i behold ... og kvinnen reiser seg frisk og sund.
Presten og forfatteren Peder Claussøn Friis (1545–1614) skildrer en same som av handelsmannen Johann Delling i Bergen «bleff ombeden at fly dem at vide huad fornefnte Johan Dellings Herskab udi Tyskland giorde och bestillede». Samen bruker ikke tromme, men andre åtgjerder for å oppnå transe/dvale: «... hand lafuet sig til oc sad oc rasuede lige som hand hafde værit drucken, oc i det samme sprank hand hastelig op, oc løb nogen gange omkring, oc falt saa ned, oc bleff der liggendis for dem, lige som hand hafde værit død». Når samen våknet kunne han fortelle hva herskapet i Tyskland «bestillede och giorde».Nicolai Lundius (1670-årene) og Jens Kildal (ca. 1730) skildrer noaider som farer ned under jorden og forhandler med dødsåndene for å gjøre mennesker friske. «Med risk för sitt eget liv gav han sig ned till de dödas värld för att möta Jábmeáhkka, gudinnan som härskade dãr, det var med henne han skulle förhandla för at få den sjukes själ tillbaka til livet.»Isaac Olsen (1717) skriver at noaiden «falder i En Dvalle lige som død og bliver svart og blaa i ansigtet, og mens hand saa liger som død, da kand hand forrette saadant, og mange som er nær død, og siunis som død for menniskens øyen, de kand blive straxt frisk igjen paa samme timme, og naar hand liger i saadan besvimmelse eller Dvalle, da kand han fare vide om kring og forretter meget og kand fortælle mangfoldigt og undelige ting, naar hand opvogner, som hand haver seet og giort, og kand fare vide om landene og i mange steder og føre tidende derfra og føre vise tegen og mercke med sig der fra naar hand er beden der om, og da farer hand og saa i strid i mod sine modstandere og kampis som i En anden verden, indtil at den Ene har lagt livet igien, og er over vunden»
=== Spådomsapparat ===
Av kildene går det fram at spådom var noe mange drev med (ikke bare noaiden). Samuel Rheen skriver at mange samer, men ikke alle, brukte runebomma til spådom. Lars Levi Læstadius skriver i Fragmenter i Lappska Mythologien (1840–45) at «Lappen brukade Spåtrumman som ett orakel, hvilket han icke försummade, att rådfråga, så ofta någonting viktigt var å färde. Det var ungefärligen som att spå i kort, nyttja slagruta eller dylika. Ty ick må man tro, att hvarje Lapp, som hade Spåtrumma, var Trollkarl.»Når tromma ble brukt til å spå med, ble det lagt én eller flere visere på skinnet. Viseren (viserne) «beveget seg rundt på trommeskinnet og var innom de ulike figurene som var tegnet inn. noaiden tolket så gudenes vilje ut i fra figurene ringen var innom, og hvor den til slutt stanset.» Denne typen bruksformer er beskrevet for tidligere nevnte Bindalstromma og Folldalstromma – og for Runebomma fra Velfjord. Her tilføyes at runebomme er et av flere mulige spådomsredskaper innen den samisk kulturen.
=== Jaktinstrument ===
Både Samuel Rheen og Isaac Olsen skildrer tromma brukt i forbindelse med bjørnejakt. Rheen forklarer at noaiden kunne skaffe kunnskap om jaktlykke, mens Olsen antyder at noaiden kunne manipulere bjørnen til å bevege seg innenfor skuddhold. noaiden/trommeeieren gikk rett bak spydbæreren i jaktfølget, og satt på prominent plass ved siden av jegeren under måltidet etter jakten.
=== Smertelindrer ===
Ifølge referatet etter prosessen mot nordsamen Anders Paulsen i 1691/92, fortalte Paulsen at spill på runebomme kunne lindre smerte hos fødende kvinner. Det er også andre kilder som forteller at spill på tromma kunne døyve (fjerne) smerte.
== Kvinner og tromma ==
Kvinnelige noaider er i mindretall i det tilgjengelige kildematerialet. Her nevnes de mest kjente: Rikuo-Maja (ca. 1660–1757) og Silba-Gåmmoe (1794–1870) som begge brukte tromme i sitt virke. En xylografi fra andre halvdel av 1800-tallet viser en sammekvinne med tromme. Xylografien er basert på et maleri av den norske kunstmaleren Jacob Nicolai Walsø (1819–1869), født i Lødingen og ansatt som lensmann i Troms i 1853. Materialet om kvinnelige noaider er sammenstilt og behandlet av May-Lisbeth Myrhaug i utgivelsen I modergudinnens fotspor: Samisk religion med vekt på kvinnelige utøvere og gudinnekult (1997).Ellers fortelles det at hele husstanden (også kvinner og barn) var involvert i innvielsen av tromma. For øvrig er det en del kilder som gir uttrykk for at kvinner ikke skulle røre instrumentet. Under reiser skulle kvinnene følge en annen kjørerute enn den raiden som fraktet tromma. Bakgrunnen for oppfatningen om at kvinnene ikke skulle røre tromma er av mange forskere tolket som at kvinnene ble sett på som urene. Myrhaug problematiserer denne forståelsen.
== Tilvirking og oppbevaring ==
Noen mener at tilvirking av trommer skjedde etter hemmelige ritualer. Motsatt har Manker fotodokumentert hvordan prosessen foregikk. Resonnementene bak utvelgelsen av motiver er ikke dokumentert.
Trommene ble vanligvis tatt med på nomadiske vandringer, selv om det også er kjent at noen gjemte tromma i nærheten av en av de faste boplassene. Inne i teltet og gammen hadde tromma sin faste plass i boaššu (nordsamisk), plassen innenfor ildstedet som regnes som det «hellige rommet» i gammen.Trommene gikk i arv. Blant eierne var det ikke alle som beskrev seg selv som aktive brukerne av trommene; i det minste ikke når de gjorde rede for tromma under innsamlinger.
== Innsamling ==
På 1600- og 1700-tallet ble det gjennomført flere store innsamlinger av runebommer. Fordi mange misjonærer «oppfattet sametrommene som samenes bibel, trodde de at å ødelegge dem, var å ta ondet ved roten». En fri, «avgudsdyrkende» same ble oppfattet som en trussel mot staten. Det økte misjonstrykket hadde både sammenheng med den dansk-norske enevoldstidens styrking av statsmakten og kontroll over innbyggerne, og med pietismens økte vektlegging av den subjektive, aktive gudstroen.
I Åsele ble det samlet inn to trommer i 1686, åtte i 1689 og 26 i 1725. Thomas von Westen samlet inn om lag 100 trommer, alle fra det sørsamiske området. Av disse ble åtte samlet inn på Snåsa i 1723. Westen fant ingen nordsamiske trommer på sine innsamlingsreiser mellom 1716 og 1730; dette kan forklares med at kristningen av samene var kommet lengre i nord, at trommene allerede var ødelagt, eller at trommene i de nordsamiske områdene ikke var utbredt allemannseie, men forbehold noen få utvalgte. Over 70 av runebommene Westen hadde funnet, ble sendt til København. Her gikk de tapt i den store brannen på Weisenhuset i 1728.Parallelt med innsamlingene som ble initiert av myndighetene, fantes det en privat samlerinteresse. Manker dokumenterer 3–4 trommer i privat eie på svenske herregårder; ifølge tradisjonen skal disse ha vært gaver fra Carl von Linné. Andre trommer havnet ad ulike veier i mellomeuropeiske museer og samlinger.
I Norge og Sverige ble trommene på 1900-tallet overført til de alminnelige folkemuseene, der de ble inkludert i utstillinger om «norsk kultur»/«svensk folkliv». Etterhvert som samisk museumsvesen utviklet seg, har det vært krevd tilbakeføring av trommene og andre kulturminner. Anders Paulsens tromme er siden 1979 i De Samiske Samlinger, Karasjok.
Fire av de fem siste trommene som er funnet er fra sørsamisk område: Runebomma fra Velfjord ble funnet i 1969. Ved Røyrtjønna i Nærøy ble det i 1993 funnet en ramme, sammen med to hornbiter som kan ha vært en hammer og/eller visere. I Visten i Vevelstad ble det i 1997 funnet en intakt treramme, hammer, viser og et skinnstykke som kan være trommeskinnet eller en pose til oppbevaring. I Røyrvik ble det i 2010 funnet rester av en treramme med alle tydelige tegn på at det hadde vært del av en runebomme. En skåltromme ble funnet i Hilleshamn i Gratangen i 1999, og ble først vist fram på Tromsø museum i september 2017. I 2017 ble det funnet rester av en runebomme på en sockenlapp-boplass utenfor Järvsö i Hälsingland; det er det sydligste funnet av samiske trommer i Sverige.Alt i alt kjenner man i dag til rundt 100 eksisterende runebommer om man inkluderer ufullstendige instrumenter. Den største samlingen finnes ved Nordiska museet i Stockholm. Flere antyder at det fremdeles kan finnes trommer i samisk eie, som er gjemt bort (ikke brukes offentlig).
== Runebomma i dag ==
En milepæl i utforskningen av runebomma er Ernst Mankers omfattende arbeid Die lappische Zaubertrommel (2 bind, 1938 og 1950). Manker dokumenterer trommenes historie, deres ytre karakteristiska, i tillegg til å tolke trommenes motiver. Håkan Rydving (2007) har i nyere tid stilt spørsmål ved Mankers tendens til å tolke alle motiv som uttrykk for samisk religion. Et av de nyeste arbeidene er Rolf Christofferssons doktoravhandling Med tre röster och tusende bilder. Om den samiska trumman (Uppsala universitet, 2010).Ved siden av den egentlige forskningen forekommer det en del «mer eller mindre fantasifulla hypoteser om figurerna bestämt hur de tolkats, som när de uppfattats som imitationer av runor och som samiska stjärntecken.»Tromma oppfattes som et symbol og en identitetsmarkør for moderne samer; for noen kan dette ytre seg som et ønske om å «levandegöra ett nutida nåjdskap», mens andre har en mer nøytral kulturhistorisk interesse for kulturen. Samiske nysjamaner som Ailo Gaup og Eirik Myrhaug henter impulser fra både samisk tradisjon og andre sjamanistiske kulturer. Samiske trommer finnes i dag å få kjøpt som suvenirer; da vanligvis som frie gjengivelser av typiske motiv. Tromma brukes også som instrument.Utsnitt fra motivene på Anders Paulsens tromme ble gjengitt på et norsk frimerke i 2006, i en serieutgivelse om norrøn mytologi.Sirkelen i det samiske flagget er en representasjon av ringtromma.
== Se også ==
Bindalstromma
Folldalstromma
Runebomma fra Velfjord
Viser (runebomme)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anonym. (1723) [trolig Thomas von Westen] «Underrettning om Rune-Bommens rette Brug iblandt Finnerne i Nordlandene og Finnmarken saaledes, som det har været af Fordum-Tiid». Gjengitt i Just Qvigstad (red.) Kildeskrifter til den lappiske mythologi; bind 1. Utgitt i serien Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1903. (ebok). Side 65-68
Birgitta Berglund. «Runebommer, noaider og misjonærer». i: Spor, nr 1, 2004 (pdf)
Rune Blix Hagen. «Harmløs dissenter eller djevelsk trollmann? Trolldomsprosessen mot samen Anders Poulsen i 1692» I: Historisk tidsskrift; 2002; nr 2/3 (pdf)
Rolf Kjellström & Håkan Rydving. Den samiska trumman. Nordiska museet, 1988. ISBN 91-7108-289-1
Roald E. Kristensen. «Samisk religion». I: Guddommelig skjønnhet : kunst i religionene. Av Geir Winje mfl. Universitetsforlaget, 2012. ISBN 978-82-15-02012-9. Artikkelen er særlig en beskrivelse av motivene på tromma som omtales i Nærøymanuskriptet
Åsa Virdi Kroik. Hellre mista sitt huvud än lämna sin trumma. Föreningen Boska, 2007. ISBN 978-91-633-1020-1. Kapitlet «Trumman»
Sunna Kuoljok og Anna Westman Kuhmunen. Betraktelser av en trumma. Ájtte museums venners småskrift, 2014. Handler særlig om denne tromma, som fra 2012 oppbevares ved Ájtte
Ernst Manker. Die lappische Zaubertrommel, eine ethnologische Monographie. 2 bind.
1. Die Trommel als Denkmal materieller Kultur. Thule förlag, 1938 (Nordiska museets serie Acta Lapponica; 1)
2. Die Trommel als Urkunde geistigen Lebens. Gebers förlag, 1950 (Nordiska museets serie Acta Lapponica; 6)
Hans Mebius. Bissie, studier i samisk religionshistoria. Jengel förlag, 2007. ISBN 91-88672-05-0
Leif Pareli. «To kildeskrifter om Bindalstromma». I: Åarjel-saemieh; nr 10. 2010. Med Lars Olsens beretning fra 1885 og Nils Mathias Nilsen Vesterfjells forklaring fra 1925.
Brita Pollan. Samiske sjamaner: religion og helbredelse. Gyldendal, 1993. ISBN 82-05-21558-8. (ebok fra bokhylla.no)
Håkan Rydving. «Ett metodiskt problem och dess lösning : att tolka sydsamiska trumfigurer med hjälp av trumman från Freavnantjahke». I: Njaarke : tjaalegh Harranen Giesieakademijeste. Redigert av Maja Dunfjeld. Harran, 2007. ISBN 978-82-997763-0-1 (Skrifter fra Sommerakademiet på Harran; 1)
Aage Solbakk. Hva vi tror på : noaidevuohta - en innføring i nordsamenes religion. ČálliidLágádus, 2008. ISBN 978-82-92044-57-5
Anna Westman [Kuhmunen]. «Den heliga trumman». I: Fordom då alla djur kunde tala… – samisk tro i förändring. Redigert av Åsa Virdi Kroik. Rosima förlag, 2001. ISBN 91-973517-1-7. Også i: Efter förfädernas sed : om samisk religion Redigert av Åsa Virdi Kroik. Föreningen Boska, 2005. ISBN 91-631-7196-1.
Anna Westman og John E. Utsi. Trumtid, om samernas trummor och religion = Gáriid áigi : sámiid dološ gáriid ja oskku birra. Utgitt av Ájtte og Nordiska museet, 1998. 32 sider. ISBN 91-87636-13-1.
== Eksterne lenker ==
(en) Sami drums – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Samiske trommer; av Birgitta Berglund; Norark, 6.2.2017
Tromma fra nettutstillingen «Samisk tro og mytologi»; Varanger Samiske Museum
Trumma; digitaltmuseum.se
Type, origin and location of all surviving Sámi drums; old.no
Trumman Arkivert 3. november 2014 hos Wayback Machine.; samer.se | Runebomma fra Bjørsvik ble funnet i Bjørsvika, Nordfold i Steigen på 1950-tallet. Da den ble funnet var ramma og et stykke av trommeskinnet intakt; da den i 1976 ble levert til Nordland fylkesmuseum i Bodø, var skinnet kommet bort, og tromma delt i åtte biter. | 191,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_Sinai | 2023-02-04 | Air Sinai | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1982'] | Air Sinai er et flyselskap i Egypt. Air Sinai opererer med en "wet lease" avtale med EgyptAir. Air Sinai opererer ruten Kairo - Ben Gurion internasjonale lufthavn på vegne av EgyptAir.
| Air Sinai er et flyselskap i Egypt. Air Sinai opererer med en "wet lease" avtale med EgyptAir. Air Sinai opererer ruten Kairo - Ben Gurion internasjonale lufthavn på vegne av EgyptAir.
== Flåte ==
1 Embraer E170 (Eies av EgyptAir Express)
== Kilder ==
aviation-safety.net | Air Sinai er et flyselskap i Egypt. Air Sinai opererer med en "wet lease" avtale med EgyptAir. | 191,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skottlands_visef%C3%B8rsteminister | 2023-02-04 | Skottlands viseførsteminister | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skottlands viseførsteministre'] | Skottlands viseførsteminister (engelsk: Deputy First Minister of Scotland, skotsk-gælisk: Leas-Phrìomh Mhinistear na h-Alba, skotsk: Heid Meinister Depute o Scotland) er stedfortreder for Skottlands førsteminister.
Posten er ikke anerkjent ved lov (i motsetning til posten som førsteminister som ble etablert som et resultat av Scotland Act 1998), og dens innehaver er kun et vanlig medlem av Skottlands regjering. Posten har dog allikevel eksistert siden etableringen av Scottish Parliament og Scottish Government i 1999.
Valgordningen Additional Member System som brukes for å velge medlemmer til det skotske parlamentet gjør det vanskelig for et enkelt parti å få absolutt flertall. Mellom 1999 og 2007 var den skotske regjering bestående av en koalisjon mellom Labour og Liberal Democrats. Førsteministeren ble utnevnt fra koalisjonspartneren som fikk flest stemmer (Labour) og viseførsteministeren ble utnevnt fra den koalisjonspartneren som hadde færrest stemmer (Liberal Democrats).
Selv om Scottish National Party (SNP) dannet en ett partis minoritetsregjering som et resultat av parlamentsvalget i 2007, ble ikke posten avskaffet, selv om det ikke var noe behov for å anerkjenne statusen til en andre partileder, ble posten i stedet gitt til SNPs nestleder Nicola Sturgeon.I sykdomsperioden til den første førsteminister, Donald Dewar, fungerte viseførsteministeren som førsteminister.
Stavemåten til titlene til alle viseførsteministre har så langt ikke fulgt skotsk tradisjon, hvor formen «Depute» er foretrukket fremfor «Deputy».
| Skottlands viseførsteminister (engelsk: Deputy First Minister of Scotland, skotsk-gælisk: Leas-Phrìomh Mhinistear na h-Alba, skotsk: Heid Meinister Depute o Scotland) er stedfortreder for Skottlands førsteminister.
Posten er ikke anerkjent ved lov (i motsetning til posten som førsteminister som ble etablert som et resultat av Scotland Act 1998), og dens innehaver er kun et vanlig medlem av Skottlands regjering. Posten har dog allikevel eksistert siden etableringen av Scottish Parliament og Scottish Government i 1999.
Valgordningen Additional Member System som brukes for å velge medlemmer til det skotske parlamentet gjør det vanskelig for et enkelt parti å få absolutt flertall. Mellom 1999 og 2007 var den skotske regjering bestående av en koalisjon mellom Labour og Liberal Democrats. Førsteministeren ble utnevnt fra koalisjonspartneren som fikk flest stemmer (Labour) og viseførsteministeren ble utnevnt fra den koalisjonspartneren som hadde færrest stemmer (Liberal Democrats).
Selv om Scottish National Party (SNP) dannet en ett partis minoritetsregjering som et resultat av parlamentsvalget i 2007, ble ikke posten avskaffet, selv om det ikke var noe behov for å anerkjenne statusen til en andre partileder, ble posten i stedet gitt til SNPs nestleder Nicola Sturgeon.I sykdomsperioden til den første førsteminister, Donald Dewar, fungerte viseførsteministeren som førsteminister.
Stavemåten til titlene til alle viseførsteministre har så langt ikke fulgt skotsk tradisjon, hvor formen «Depute» er foretrukket fremfor «Deputy».
== Liste over viseførsteministre ==
== Referanser ==
== Se også ==
Under-Secretary of State for Scotland | Skottlands viseførsteminister (engelsk: Deputy First Minister of Scotland, skotsk-gælisk: Leas-Phrìomh Mhinistear na h-Alba, skotsk: Heid Meinister Depute o Scotland) er stedfortreder for Skottlands førsteminister. | 191,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pachysoma | 2023-02-04 | Pachysoma | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1821', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pachysoma er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
| Pachysoma er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
== Utseende ==
Middelsstore, svarte biller, dekkvingene gjerne brunlige. Pronotum og dekkvingene er hvelvede, med en markert innskjæring mellom, slik at billene kan likne overflatisk på edderkopper. Hodet er skovlformet og bredt med brede tenner langs forkanten, kan ha noen små knøler i midten, men ikke lange horn. Beina er nokså lange.
== Levevis ==
Artene lever i ørkenområder, ofte i sanddyner. Disse billene ruller møkk sammen til baller og graver dem ned, ofte ganske dypt, i bakken. Hannen og hunnen samarbeider om dette, men når gangen er ferdig og etter at de har paret seg, flyr hannen bort mens hunnen blir igjen i gangen for å ta seg av larvene som etter hvert klekkes. Hun holder møkkballene frie for rovdyr og uønsket soppvekst til larvene er fullvoksne, noe som gjerne tar flere måneder.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i et begrenset område i det sørlvestlige Afrika, i Namibia og provinsene Western Cape og Northern Cape i Sør-Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Stammen Scarabaeini Latreille, 1802
Slekten Pachysoma MacLeay, 1821 - 13 arter
Pachysoma aesculapius
Pachysoma bennigseni
Pachysoma denticolle
Pachysoma enrodi
Pachysoma fitzsimmonsi
Pachysoma gariepinus
Pachysoma glentoni
Pachysoma hessi
Pachysoma hippocrates
Pachysoma marginatum
Pachysoma rodriguesi
Pachysoma rotundigena
Pachysoma schinzi
Pachysoma striatus
Pachysoma valeflorae
Pachysoma sp.- hittil ubeskrevet art
== Eksterne lenker ==
(en) Pachysoma – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Pachysoma i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pachysoma hos Artsdatabanken
(en) Pachysoma hos NCBI
(en) Kategori:Pachysoma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pachysoma – detaljert informasjon på Wikispecies | * se systematisk inndeling | 191,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Berstad | 2023-02-04 | Olav Berstad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. september', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges ambassadører til Aserbajdsjan', 'Kategori:Norges ambassadører til Belarus', 'Kategori:Norges ambassadører til Georgia', 'Kategori:Norges ambassadører til Ukraina', 'Kategori:Norske ambassadører', 'Kategori:Personer fra Tromsø kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Olav Berstad (født 19. september 1953 i Tromsø) er en norsk ambassadør.Etter cand.mag. 1976 startet han i 1979 å arbeide for Utenriksdepartementet.
| Olav Berstad (født 19. september 1953 i Tromsø) er en norsk ambassadør.Etter cand.mag. 1976 startet han i 1979 å arbeide for Utenriksdepartementet.
== Posteringer ==
1979–1980 tolk og konsulent i Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense i Kirkenes
1980–1982 aspirant i UD
1982–1985 ambassadesekretær ved Norges ambassade i Ankara, Tyrkia
1985–1987 visekonsul i New Orleans, USA
1987–1990 førstekonsulent i UD
1990–1993 ambassadesekretær (fiskeriråd) ved Norges ambassade i Washington, USA
1993–1996 ambassaderåd ved Norges ambassade i Moskva, Russland
1996–1998 underdirektør i UD blant annet ved seksjon for globale miljø- og atomsaker.
1998–2001 ambassadør ved Norges ambassade i Baku, Aserbajdsjan. Fra 2000 også sideakkreditert til Tbilisi i Georgia.
2001–2006 spesialrådgiver for samarbeidet om Barentshavet
2006–2016 ambassadør ved Norges ambassade i Kyiv, Ukraina. Fra 2007 også sideakkreditert til Minsk i Hviterussland.
2016–2020 ambassadør ved Norges ambassade i Budapest.
== Referanser == | Olav Berstad (født 19. september 1953 i Tromsø) er en norsk ambassadør. | 191,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Natasja | 2023-02-04 | Natasja | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn', 'Kategori:Sider som bruker Timeline'] | Natasja er et opprinnelig russisk kvinnenavn, og er en kjæleform av Natalia. Navnet er mest utbredt i den engelske formen Natasha.
| Natasja er et opprinnelig russisk kvinnenavn, og er en kjæleform av Natalia. Navnet er mest utbredt i den engelske formen Natasha.
== Etymologi ==
Natasja er en nordisk skrivemåte og translitterasjon av det russiske navnet Наташа, som er en kjæleform av Natalia. Dette navnet har igjen opprinnelse fra latinske dies natalis, «fødselsdag», og refererer til Jesu Kristi fødsel.
== Utbredelse ==
Natasha var et populært navn i England i 1980- og 1990-årene.
Den engelske formen av navnet, Natasha, er i dag mest utbredt. I Slovenia er Nataša er svært vanlig navn. Nataša har tsjekkisk navnedag 18. mai.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Natasja og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Natasha Trethewey (f. 1966), amerikansk dikter
Natascha Sadr Haghighian (f. 1967), iransk-tysk kunstner
Natascha McElhone (f. 1969), engelsk skuespiller
Natasja Saad (1974–2007), dansk rapper og reggea-sanger, også kjent som Little T
Nataša Vojnović (f. 1979), serbisk modell
Nataša Bekvalac (f. 1980), serbisk artist
Natasha Bedingfield (f. 1981), engelsk sanger
Natasha Hamilton (f. 1982), engelsk sanger
Natascha Bessez (f. 1986), amerikansk sanger
Natascha Kampusch (f. 1988), østerriksk kvinne og kidnappingsoffer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Natasja
(en) Think Baby Names: Natasja | Natasja er et opprinnelig russisk kvinnenavn, og er en kjæleform av Natalia. Navnet er mest utbredt i den engelske formen Natasha. | 191,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stygichthys_typhlops | 2023-02-04 | Stygichthys typhlops | ['Kategori:Arter med datamangel i IUCNs rødliste', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1965', 'Kategori:Hulefisker', 'Kategori:Karpelakser'] | Stygichthys typhlops er en fiskeart.
Denne karpelaksen lever i underjordiske vannforekomster nær Jaíba i delstaten Minas Gerais i Brasil. Arten var lenge bare kjent fra ett eksemplar tatt i 1962, men i 2010 ble det publisert en beskrivelse av 34 nye eksemplarer fra samme område.Arten har som andre hulefisker mistet øynene og pigmentet i huden. Totallengden er 19–48 mm. Stygichthys eter plantemateriale, insektlarver og muslingkreps.
| Stygichthys typhlops er en fiskeart.
Denne karpelaksen lever i underjordiske vannforekomster nær Jaíba i delstaten Minas Gerais i Brasil. Arten var lenge bare kjent fra ett eksemplar tatt i 1962, men i 2010 ble det publisert en beskrivelse av 34 nye eksemplarer fra samme område.Arten har som andre hulefisker mistet øynene og pigmentet i huden. Totallengden er 19–48 mm. Stygichthys eter plantemateriale, insektlarver og muslingkreps.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stygichthys typhlops – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Stygichthys typhlops i Encyclopedia of Life
(en) Stygichthys typhlops i Global Biodiversity Information Facility
(en) Stygichthys typhlops hos FishBase
(en) Stygichthys typhlops hos ITIS
(en) Stygichthys typhlops hos NCBI
(en) Stygichthys typhlops Brittan & Böhlke, 1965 Blind tetra - FishBase
BBC Earth News – Rare subterranean fish rediscovered in Brazil | | rødlistereferanse=}} | 191,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABNeko%C2%BB | 2023-02-04 | FLK «Neko» | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dampskip', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1891', 'Kategori:Skottlands økonomi'] | FLK «Neko» var et flytende hvalkokeri tilhørende rederiet Christian Salvesen i Leith i Skottland. Hun ble bygd som et kombinert passasjer- og lasteskip i 1891 ved Armstrong Mitchell Co. Ltd. i Newcastle for Deutsche Dampfschiffahrtsgesellschaft Kosmos (DDG Kosmos) i Hamburg. DS «Neko» gikk i rute mellom Europa og Sør-Amerika via Falklandsøyene og Kapp Horn.I 1911 ble «Neko» solgt til Chr. Salvesen og ombygd til hvalkokeri. Kokeriutstyret ble installert ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord. Deretter ble hun sendt til Sør-Shetlandsøyene sammen med tre nybygde hvalbåter: «Scapa», «Silva» og «Sonja». Dette var de tre første hvalbåtene som ble bygd ved et britisk skipsverft (Hawthorns, Leith). «Neko» drev fangst hovedsakelig fra Deceptionøya, men gikk også videre sørover langs vestsiden av Antarktishalvøya, der ankerplassen Neko Harbour er oppkalt etter henne. Sommeren 1912 forsøkte Salvesen også fangst ved Madagaskar med kokeriene «Neko» og «Horatio» uten særlig hell. Mannskapet på «Neko» ble nesten utelukkende rekruttert i Norge.Den 8. mai 1924 grunnstøtte og forliste «Neko» ved Cabo de São Tomé nordøst for Rio de Janeiro på vei hjem etter endt sesong i Sørishavet.
| FLK «Neko» var et flytende hvalkokeri tilhørende rederiet Christian Salvesen i Leith i Skottland. Hun ble bygd som et kombinert passasjer- og lasteskip i 1891 ved Armstrong Mitchell Co. Ltd. i Newcastle for Deutsche Dampfschiffahrtsgesellschaft Kosmos (DDG Kosmos) i Hamburg. DS «Neko» gikk i rute mellom Europa og Sør-Amerika via Falklandsøyene og Kapp Horn.I 1911 ble «Neko» solgt til Chr. Salvesen og ombygd til hvalkokeri. Kokeriutstyret ble installert ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord. Deretter ble hun sendt til Sør-Shetlandsøyene sammen med tre nybygde hvalbåter: «Scapa», «Silva» og «Sonja». Dette var de tre første hvalbåtene som ble bygd ved et britisk skipsverft (Hawthorns, Leith). «Neko» drev fangst hovedsakelig fra Deceptionøya, men gikk også videre sørover langs vestsiden av Antarktishalvøya, der ankerplassen Neko Harbour er oppkalt etter henne. Sommeren 1912 forsøkte Salvesen også fangst ved Madagaskar med kokeriene «Neko» og «Horatio» uten særlig hell. Mannskapet på «Neko» ble nesten utelukkende rekruttert i Norge.Den 8. mai 1924 grunnstøtte og forliste «Neko» ved Cabo de São Tomé nordøst for Rio de Janeiro på vei hjem etter endt sesong i Sørishavet.
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ian B. Hart (2006). Whaling in the Falkland Island Dependencies 1904–1931. A history of shore and bay-based whaling in the Antarctic (engelsk). Pequena. ISBN 0955292409. | lardex.net | 191,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8rre_Merlees_Riise | 2023-02-04 | Børre Merlees Riise | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 29. november', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges ambassadører til Romania', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Børre Merlees Riise (født 29. november 1917, død 17. mai 2004) var en norsk diplomat og ambassadør.Etter handelsutdannelse ble han i 1947 ansatt i Utenriksdepartementet (UD) og jobbet der til i 1985, året etter han fikk St. Olavs Orden, ridder i første klasse.
| Børre Merlees Riise (født 29. november 1917, død 17. mai 2004) var en norsk diplomat og ambassadør.Etter handelsutdannelse ble han i 1947 ansatt i Utenriksdepartementet (UD) og jobbet der til i 1985, året etter han fikk St. Olavs Orden, ridder i første klasse.
== Posteringer ==
1947– legasjonen i Helsingfors, Norges ambassade i Washington og Norges ambassade i København
1967 byråsjef i UD, Oslo
1969 ambassaderåd og ministerråd ved Norges ambassade i Stockholm, Sverige
1975 generalkonsul i Chicago, USA
1983–1985 ambassadør ved Norges ambassade i București, Romania
== Referanser == | Børre Merlees Riise (født 29. november 1917, død 17. | 191,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tone_Ringen | 2023-02-04 | Tone Ringen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. januar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Nedre Eiker kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tone Ringen (1946–) er en norsk forfatter, skuespiller, sanger og komponist.
Tone Ringen fikk grunnleggende sangerutdanning i NRKs pikekor under Marie Foss' ledelse. Hun ble uteksaminert fra operalinja ved Statens teaterhøgskole i 1969 har siden vært ansatt ved det Det norske teatret.Hun har spilt i en rekke kabareter og musikaler, som Leiaren i Zorba (1971), Milja og Olina i Ungen (1981), Maria i West Side Story (1982), Jenny i Trost i taklampa (1982) og en av hovedrollene i intimmusikalen Kviskring i vind (1976).Tone Ringen har gitt ut visebøker, dikt og prosaverk, og på 1970-tallet flere soloplater med viser, til dels med egne melodier. Hun har også skrevet musikk til sceneverk som Skjønnheten og udyret (1988) og Eingong var ingenting (1989), en fabel over norrøne skapelsesberetninger.
| Tone Ringen (1946–) er en norsk forfatter, skuespiller, sanger og komponist.
Tone Ringen fikk grunnleggende sangerutdanning i NRKs pikekor under Marie Foss' ledelse. Hun ble uteksaminert fra operalinja ved Statens teaterhøgskole i 1969 har siden vært ansatt ved det Det norske teatret.Hun har spilt i en rekke kabareter og musikaler, som Leiaren i Zorba (1971), Milja og Olina i Ungen (1981), Maria i West Side Story (1982), Jenny i Trost i taklampa (1982) og en av hovedrollene i intimmusikalen Kviskring i vind (1976).Tone Ringen har gitt ut visebøker, dikt og prosaverk, og på 1970-tallet flere soloplater med viser, til dels med egne melodier. Hun har også skrevet musikk til sceneverk som Skjønnheten og udyret (1988) og Eingong var ingenting (1989), en fabel over norrøne skapelsesberetninger.
== Soloalbum ==
Fare Thee Well, 1971
Vise, 1971
Kvilestein, 1972
Møte, 1974
Heks, 1979
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Ringen, Tone artikkel i Ballade 06. august 2006
Tone Ringen, teaternett.no
Offisielt nettsted
(no) Tone Ringen i Store norske leksikon | Tone Ringen (1946–) er en norsk forfatter, skuespiller, sanger og komponist. | 191,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Einar_Bj%C3%B8rndalen | 2023-02-04 | Ole Einar Bjørndalen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2007', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1994', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1995', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1996', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1997', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1998', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1999', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2000', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2001', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2002', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2003', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2004', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2005', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2006', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2007', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2008', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2009', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2010', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2011', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2012', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2013', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2015', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2016', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2017', 'Kategori:Fødsler 27. januar', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:IOK-medlemmer', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiidrett', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiskyting', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i skiskyting', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske skiskyttere', 'Kategori:Norske skiskyttertrenere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske mestere for Norge', 'Kategori:Olympiske mestere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Personer fra Modum kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting', 'Kategori:Vinnere av Egebergs Ærespris', 'Kategori:Vinnere av Fearnleys olympiske ærespris', 'Kategori:Vinnere av Holmenkollmedaljen'] | Ole Einar Bjørndalen (født 27. januar 1974 i Drammen) er en norsk tidligere skiskytter som representerte Simostranda IL i skiskyting og Byåsen IL i langrenn. Han har vunnet 95 verdenscuprenn; 94 i verdenscupen i skiskyting og ett i verdenscupen i langrenn.
Han har seks sammenlagtseire i verdenscupen, den seneste sesongen 2008–2009, og i 13 sesonger på rad kom han blant de tre beste i verdenscupen sammenlagt. Bjørndalen har vunnet 29 gullmedaljer i OL og VM, og tilsammen 61 medaljer medregnet tre medaljer i sommerskiskyting. Han har 44 NM-gull i skiskyting, 30 NM-gull i vinterskiskyting, hvorav 20 individuelle NM-gull; normaldistanse (4), sprint (6), jaktstart (6) og fellesstart (4), samt 10 NM-gull i stafett og lag; stafett (8) og lag (2) (1996 og 1997). Bjørndalen har i tillegg 14 individuelle NM-gull i sommerskiskyting: sprint (7) og jaktstart (7).Blant alle hans meritter er fire gull under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City av hans beste resultater i ett og samme mesterskap.
Han blir kalt «Kongen av skiskyting». Bjørndalen var elev ved Norges Toppidrettsgymnas på Geilo i årene 1990–1993.
| Ole Einar Bjørndalen (født 27. januar 1974 i Drammen) er en norsk tidligere skiskytter som representerte Simostranda IL i skiskyting og Byåsen IL i langrenn. Han har vunnet 95 verdenscuprenn; 94 i verdenscupen i skiskyting og ett i verdenscupen i langrenn.
Han har seks sammenlagtseire i verdenscupen, den seneste sesongen 2008–2009, og i 13 sesonger på rad kom han blant de tre beste i verdenscupen sammenlagt. Bjørndalen har vunnet 29 gullmedaljer i OL og VM, og tilsammen 61 medaljer medregnet tre medaljer i sommerskiskyting. Han har 44 NM-gull i skiskyting, 30 NM-gull i vinterskiskyting, hvorav 20 individuelle NM-gull; normaldistanse (4), sprint (6), jaktstart (6) og fellesstart (4), samt 10 NM-gull i stafett og lag; stafett (8) og lag (2) (1996 og 1997). Bjørndalen har i tillegg 14 individuelle NM-gull i sommerskiskyting: sprint (7) og jaktstart (7).Blant alle hans meritter er fire gull under Vinter-OL 2002 i Salt Lake City av hans beste resultater i ett og samme mesterskap.
Han blir kalt «Kongen av skiskyting». Bjørndalen var elev ved Norges Toppidrettsgymnas på Geilo i årene 1990–1993.
== Bakgrunn ==
Bjørndalen er oppvokst på Simostranda i Modum kommune i Buskerud. Han bor i Obertilliach i Østerrike og har tidligere bodd deler av året i den italienske landsbyen Toblach (Sør-Tyrol) sammen med sin tidligere kone, italienske Nathalie Santer-Bjørndalen, som også var skiskytter til hun la opp i 2008.
Bjørndalen giftet seg 17. juli 2016 med den hviterussiske skiskytteren Darja Domratsjeva, og de fikk datteren Xenia 1. oktober 2016.Bjørndalens eldre bror, Dag, var også skiskytter på det norske landslaget, er siden trener ved Norges Toppidrettsgymnas på Geilo. De har en yngre bror, Hans Anton Bjørndalen, som også var regnet som et stort skiskyttertalent. Han er trener ved toppidrettssatsingen ved Buskerud videregående skole.
== Karrière ==
I 1992 i Canmore i Canada oppnådde han sin første junior-VM-medalje med bronse i lagkonkurransen. Året etter vant han tre øvelser i junior-VM i Ruhpolding i Tyskland, mens han var elev ved Norges Toppidrettsgymnas Geilo. Bjørndalen skulle vise seg å være i stand til å videreføre suksessen til seniorsammenheng også. Bjørndalen er en uvanlig rask skiskytter, og han har ved flere tilfeller konkurrert med, og vunnet over spesial-langrennsløpere. I 2006 vant han et renn i verdenscupen i langrenn.
Bjørndalen vant sitt første OL-gull i Nagano 1998 på 10 km sprint. På vei mot mål ledet han, men løpet ble avbrutt på grunn av så stort snøfall at løperne nesten ikke kunne se blinkene på 50 meters hold. Dagen etter vant han det utsatte løpet. Bjørndalen ble den første skiskytter som tok storeslem og vant alle fire skiskytterøvelsene i et OL under lekene i Salt Lake City i 2002. Han vant sitt første individuelle VM-gull på sprinten under VM i skiskyting 2003.
=== Verdenscupen i skiskyting ===
Bjørndalen debuterte i verdenscupen i mars 1993, og tok samtidig sine første verdenscuppoeng ved å bli nummer 29 på 20 km. Den første seieren tok han 12. januar 1996 i Antholz, der han vant 20 km foran Vladimir Dratsjov og Halvard Hanevold. Med seieren på 15 km i langrenn fra 2006 har han 95 verdenscupseirer totalt.
Han har vunnet verdenscupen sammenlagt seks ganger og er med det verdens mestvinnende skiskytter sammen med Magdalena Forsberg i perioden 1998–2009. Se oversikt under.
Bjørndalen vant verdenscupen i sesongene: 1997/98, 2002/03, 2004/05, 2005/06, 2007/08 og 2008/09. Han har også seks andreplasser i v-cupen sammenlagt i sesongene 1996/97, 1998/99, 1999/00, 2000/01, 2003/04 og 2006/07.
Bjørndalen har en tredjeplass i v-cupen også. Det oppnådde han i sesongen 2001/02. Tilsammen har han vært på pallen 13 ganger på rad i v-cupen sammenlagt mellom 1996/97 t.o.m 2008/09-sesongen 17 år på rad var han blant de ti beste i verdenscupen, f.o.m 1994/95 t.o.m 2010/11-sesongen.
Han har ni ganger vunnet sprint v-cupen: 1994/95, 1996/97, 1997/98, 1999/00, 2000/01, 2002/03, 2004/05, 2007/08 og 2008/09.
Bjørndalen har også 2.-plass i sprint v-cupen i sesongene 2003/04 og 2005/06.
Bjørndalen har vunnet jaktstart v-cupen fem ganger i 1999/00, 2002/03, 2005/06, 2007/08 og 2008/09. Han har 2.-plass i sesongene 2000/01, 2003/04, 2004/05, 2006/07 og 3.-plass i 1996/97, 1998/99 og 2001/02. Bjørndalen har vært vinner av fellesstart v-cupen fem ganger: 2002/03, 2004/05, 2005/06, 2006/07 og 2007/08. Han kom på 2.-plass i 2000/01, 2003/04, 2008/09. Bjørndalen ble nummer 3 i fellesstart v-cupen i sesongen 1998/99.
Han har også en gang vunnet normaldistanse v-cupen. Det var i 2004/05. Bjørndalen har også blitt nummer 2 i 1998/99, 2000/01, 2001/02 og 2005/06 -sesongen.
Bjørndalen kom også på 3.-plass i 1997/98-sesongen. Han har tilsammen vunnet 20 ganger, 13 ganger blitt nummer 2 og fem ganger blitt nummer 3. Totalt har han vært på pallen 38 ganger.Bjørndalen har vunnet stafett v-cupen 11 ganger: 1997/98, 1999/00, 2000/01, 2001/02, 2003/04, 2004/05, 2007/08, 2009/10, 2010/11, 2015/16 og 2017/18. Han har 6 andreplasser i v-cupen stafett i: 1996/97, 2006/07, 2008/09, 2011/12, 2012/13 og 2014/15. Bjørndalen har også 2 ganger kommet på tredjeplass i: 1998/99 og 2002/03. Tilsammen har han vært på pallen 19 ganger i v-cupen stafett. Bjørndalen har 4 ganger vunnet mixed stafett v-cupen. Det skjedde i sesongene: 2012/13, 2013/14, 2014/15 og 2015/16.. Bjørndalen har også vært med å vinne nasjonscupen for menn ti ganger. Det skjedde i: 1998/99, 2002/03, 2003/04, 2004/05, 2007/08, 2008/09, 2010/11, 2013/14, 2014/15 og 2015/16 sesongen. Bjørndalen har også fem andreplasser fra nasjonscupen fra årene: 1999/00, 2000/01, 2001/02, 2005/06 og 2012/13. Han har i tillegg til dette også 3 tredjeplasser i nasjonscupen fra årene: 1996/97, 1997/98 og 2006/07. Til sammen har han vært på pallen 18 ganger i nasjonsverdenscupen for menn.Bjørndalen har tilsammen vært på pallen 252 ganger i v-cupen i skiskyting. Individuelt har han 95 (94+1 i langrenn) førsteplasser, 53 andreplasser og 31 tredjeplasser, det vil si 179 ganger på pallen individuelt i verdenscupen. Bjørndalen har en verdenscupseier i lag. I stafett har han 37 førsteplasser (4 av disse seirene har kommet i miks-stafett), 21 andreplasser og 14 tredjeplasser, tilsammen 72 ganger på pallen i v-cup stafett. Med sine 5 pallplasser i v-cupen i langrenn, har Bjørndalen vært 257 ganger på pallen i verdenscupen (252 i skiskyting og 5 i langrenn).
Ole Einar Bjørndalen annonserte 3. april 2018 at han la opp som aktiv skiskytter.
=== Verdenscupen i langrenn ===
Bjørndalen gikk sitt første verdenscuprenn i langrenn i november 1998. Det endte med 23.-plass på 10 km friteknikk i finske Muonio. Han fikk sin første pallplassering i Kuopio 25. november 2001, med 2.-plass på 10 km friteknikk. En måned senere knep han andreplassen igjen, denne gang bak Per Elofsson på 30 km friteknikk, fellesstart i Ramsau, Østerrike.
Den 18. november 2006 ble han historisk da han som første skiskytter vant et verdenscuprenn i langrenn i svenske Gällivare. Bjørndalen vant verdenscuprennet i 15 km friteknikk. Siden det har også skiskytteren Lars Berger vunnet 15 km i langrenn i Ski-VM 2007.
Han har også vært på pallen to ganger i verdenscupen som deltaker på det norske stafettlaget i langrenn, på Beitostølen i 2003 med en 3.-plass og i La Clusaz i Frankrike i 2006 med en 2.-plass. Så totalt har Bjørndalen vært 5 ganger på pallen i v-cupen i langrenn.
=== Mestvinnende ===
Bjørndalens karriere har gjort ham til tidenes mestvinnende vinteridrettsmann. Med sine 13 medaljer, hvorav åtte er gull, var han tidenes mestvinnende vinterolympier med Bjørn Dæhlie som nummer to inntil begge ble forbigått av Marit Bjørgen i 2018. Bjørn Dæhlie har flere individuelle gull, seks medaljer mot Bjørndalens fem.
En statistikk over verdensmesterskap er ikke helt sammenlignbart gjennom 50 år med internasjonal skiskyting. Bildet er litt mer komplisert, siden det er blitt flere renn i VM (også i OL etter hvert) i nyere tid enn da for eksempel Aleksandr Tikhonov (aktiv 1967–1980), Frank Ullrich (1976–1984) og Eirik Kvalfoss (1981–1994) holdt på. Martin Fourcade har 13 gull, Frank Luck og Tikhonov har begge elleve gull i VM, mens Bjørndalen har 20 – medregnet alle stafetter og lagkonkurranser. Heller ingen har flere enn Bjørndalens elleve individuelle VM-gull, det samme som Martin Fourcade. Sammenligner vi kun de to tradisjonelle øvelsene 20 og 10 km i VM/OL, har Bjørndalen ni, mens Ullrich, Tikhonov og Fourcade har seks gull hver.
=== Kontroversen under verdensmesterskapet i 2009 ===
Under Verdensmesterskapet i Pyeongchang, skøytet Bjørndalen og flere andre utøvere galt i starten av første runde i mennenes 12,5 km jaktstart. Etter å ha forlatt stadion, skøytet utøverne over en bro i stedet for å skøyte rundt. En jury besluttet å gi alle disse utøverne en tidstraff på ett minutt, etter en klage fra det russiske laget. Bjørndalen, som vant jaktstarten klart, ble flyttet ned til bronseplass, bak Maksim Tsjudov og Alexander Os. Det norske laget og sju andre land la inn en motprotest som førte til at en appelljury annullerte de nye resultatlistene, og de opprinnelige resultatet ble stående som gjeldende.Fire dager senere beskyldte russiske ledere igjen Bjørndalen for juks, denne gangen for å kuttet ned cirka 400 meter på løypa på åpningsdistansen 10 km sprint. De hevdet at Bjørndalen hadde tjent inntil 40 sekunder på å gå feil. Selv sa Bjørndalen at «disse påstandene er bare tull». Kontroversen fikk et nytt alvorspreg etter hetsende utsagn og trusler på Bjørndalens offisielle nettsted. Bjørndalen har forsonende og spøkefullt kontret med referanser til egne våpenferdigheter.
== Meritter ==
=== Verdenscupen sammenlagt ===
Se Liste over Ole Einar Bjørndalens verdenscupseireTabellen viser sammenlagtplasseringen i verdenscupen i skiskyting og antall enkeltseire per sesong. «+ 1» i totalen viser til hans verdenscupseier i langrenn i 2006. Innen skisport troner han (fra 26. mars 2009) på toppen med flest verdenscupseire (95) foran alpinisten Ingemar Stenmark som har 86 verdenscupseire. Det bør merkes at skiskyting regner mesterskapsseire som verdenscupseire, mens dette ikke regnes innen alpin. Stenmark har fem mesterskapsmedaljer i tillegg til sine 86 verdenscupseire. Den sveitsiske fristil-ballettkjøreren Conny Kissling har 106 verdenscupseire. Bjørndalen vant gull på 10 km i OL i Sotsji i 2014. Øvelsene fra var derimot ikke en del av verdenscupen 2013/14 og ga derfor ingen verdenscup-poeng.
=== Olympiske leker ===
13 medaljer (8 gull, 4 sølv, 1 bronse)
=== Verdensmesterskap ===
45 medaljer (20 gull, 14 sølv, 11 bronse)
Oppdatert per 12. februar 2017.
== Annet ==
Han har selv vært sponsor for Emil Hegle Svendsen, og broren Dag Bjørndalen har vært skytetrener for kona Nathalie Santer-Bjørndalen.En nesten tre meter høy bronsestatue av Bjørndalen, utført av Kirsten Kokkin, ble avduket i Modum 13. september 2008. Stedet hvor statuen står heter «Ole Einars Standplass».
Etter ti års samarbeid med treneren Roger Grubben, innledet Bjørndalen i juli 2010 et samarbeid med Torgeir Bjørn som hovedtrener.I mars 2011 ble Bjørndalen presentert av skiskyttertalentet Lukas Hofer som trenerkandidat for det italienske landslaget. Bjørndalen svar var at han satser som løper til etter Vinter-OL 2014 i russiske Sotsji, og tiden etter det har han ikke klare planer for.I april 2016 bestemte Bjørndalen seg for å fortsette karrieren i ytterligere to år til, til og med OL 2018.
== Trener ==
I OL 2018 i Pyeongchang, var Ole Einar Bjørndalen med i trenerapparatet til Hviterussland, da de hviterussiske damene fikk OL gull på stafetten. Han var også med i trenerapparatet da hans kone fikk sølvmedalje på fellesstarten i OL 2018. Fra høsten 2019 til etter vinter-OL 2022 var Bjørndalen trener for det kinesiske landslaget i skiskyting.
== Andre seire ==
Bjørndalen har vunnet fire ganger i showrennet i Gelsenkirchen (Schalke 04 arena), i 2003, 2004, 2005 og 2006. Bjørndalen fikk også en 3.-plass i 2018 sammen med sin kone Darja Domratsjeva..
Ole Einar Bjørndalen vant Skarverennet to ganger i sesongene 2006 og 2007. Bjørndalen ble nummer to i 2008-utgaven av Skarverennet, kun slått av Petter Northug. Bjørndalen har også oppnådd 2.-plass i Dobbiaco-Cortina, et langdistanserenn på 42 km friteknikk i Cortina i Italia.. Han ble kun slått av Costantin Pierluigi. Pierluigi gikk i mål på tiden 1 time 43 minutter og 16,5 sekunder. Bjørndalen kom i mål et halvt sekund etter.
Bjørndalen vant Blink-festivalen i Sandnes i 2008. Bjørndalen vant skiskyttershowrennet i Püttlingen i 2008 sammen med Kati Wilhelm Bjørndalen har oppnådd følgende plasseringer i Püttlingen skiskytter showrenn: 1.-plass i 2008 (med Kati Wilhelm), 2.-plass i 2011 (med Magdalena Neuner) og 3.-plass i 2005 (med Nathalie Santer) og 2010 (med Sabrina Buchholz). I et showrenn i Tjumen i Russland i april 2016, vant Bjørndalen og Karin Oberhofer mixed stafettBjørndalen vant åpningsrennet i skiskyting på Beitostølen i fellesstart 2004/05-sesongen, i 2007/08 på sprinten, og fellesstarten i samme år, samt en tredjeplass fra 2012-sesongen i sprint.Han har i tillegg vunnet sesongåpningen på Sjusjøen i 15 km fellesstart i 2013 og 2014.
Bjørndalen har også vunnet FIS-renn i langrenn to ganger, i 1997 på distansen 30 km fri teknikk i Valdres og 10 km fri teknikk på Beitostølen i 2006. Han har også to andreplasser fra FIS-renn på 15 km fri teknikk i Misurinasjøen i Italia i 1998 og 10 km fri teknikk på Beitostølen 2004. I tillegg har han en 3.-plass i FIS-rennet på Beitostølen 2001, 10 km fri teknikk. Totalt har Bjørndalen vært fem ganger på pallen i FIS-renn. Bjørndalen har også en 5.-plass i på 30 km fri teknikk fra Vinter-OL 2002 i Salt Lake City 9. februar 2002. Det kan også nevnes at Bjørndalen har vunnet en Beach-volley-ball turnering i Laguna Beach i 2001
== Priser og utmerkelser ==
Etter OL i Nagano i 1998 der Bjørndalen vant 10 km sprint, mottok han Aftenpostens gullmedalje. Han ble tildelt Egebergs Ærespris i 2002 for sine prestasjoner i idrettene skiskyting og langrenn. Etter den fantastiske innsatsen under Vinter-OL 2002, der han vant gull på 10 km sprint, 20 km, 12,5 km jaktstart og 4 x 7,5 km stafett skiskyting mottok han Fearnleys olympiske ærespris. Bjørndalen mottok Sportsjournalistenes statuett i 2002 og 2014 for hans fremragende prestasjoner under OL i Salt Lake City og OL i Sotsji.
1. august 2009 mottok han Fakkelprisen av Det Norske Totalavholdsselskap for sin rolle som godt forbilde. Bjørndalen mottok Fair Play Mecenate prisen i Castiglion Fiorentino i Italia i 2009. Han ble også kåret til årets skiskytter av det internasjonale sportsjournalistforbundet (AIPS) i 2002, 2003, 2005 og 2009. Bjørndalen vant Holmenkollmedaljen i 2011.
Han ble høsten 2014 av Association des Comités Nationaux Olympiques tildelt prisen for Sotsji-OLs beste mannlige utøver. I 2003 ble Bjørndalen nominert til Laureus Sportsman of the Year. Han ble nummer to i kåringen bak Lance Armstrong. Seieren til Armstrong i 2003 er senere blitt opphevet.
I 2015 ble han tildelt Solprisen på Rjukan, og i august 2018 ble han utnevnt til Modum kommunes første offisielle hedersmann. I 2018 ble Bjørndalen tildelt Norges Skiskytterforbunds hederstegn på Eidsvoll. Han ble samtidig utnevnt til æresmedlem..
== Idrettsgallaen ==
Bjørndalen har også blitt hedret ni ganger på Idrettsgallaen. Han er kåret til årets idrettsnavn 2001 (delt med Bente Skari) og 2002. For sesongen 2002 vant han også i klassen konsentrasjon og i lag med OL-laget i stafett, skiskyting, herrer. For sesongen 2003 vant han klassen konsentrasjon. For sesongen 2006 klassene utholdenhet og Lagkonkurranse, stafett, herrer, skiskyting. For sesongen 2009 ble han kåret til årets mannlige utøver.. Han fikk i 2019 Hedersprisen sammen med Marit Bjørgen. Han er i tillegg flere ganger nominert i ulike kategorier.
== Se også ==
Liste over mestvinnende vinterolympiere
Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
Liste over mestvinnende verdenscupvinnere i skisport
OL-medaljører i skiskyting
Oversikt over flest vunne gullmedaljer i ett og samme OL
Liste over norske idrettspersoner på sokkel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Ole Einar Bjørndalen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ole Einar Bjørndalen på Internet Movie Database
(de) Ole Einar Bjørndalen – Munzinger Sportsarchiv
(en) Ole Einar Bjørndalen – Olympics.com
(en) Ole Einar Bjørndalen – Olympic.org
(en) Ole Einar Bjørndalen – Olympedia
(en) Ole Einar Bjørndalen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cn) Ole Einar Bjørndalen – Kinas olympiske komité
(en) Ole Einar Bjørndalen – FIS (langrenn)
(en) Ole Einar Bjørndalen – IBU
(en) Ole Einar Bjørndalen – biathlon.com.ua
Ole Einar Bjørndalen på Facebook
Ole Einar Bjørndalen på Instagram
(no) Ole Einar Bjørndalen på Store norske leksikon.
(no) Skisport365.com - utøverprofil Wikiquote: Ole Einar Bjørndalen – sitater | Verdenscupen i Skiskyting ble for første gang arrangert i 1984. Kvinnene kom med fra 1988. | 191,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_polske_grensestripe | 2023-02-04 | Den polske grensestripe | ['Kategori:Polens historie', 'Kategori:Østfronten (første verdenskrig)'] | Den polske grensestripe (tysk: Polnischer Grenzstreifen; polsk: Polski Pas Graniczny, også kjent som den polske frontstripe eller eventuelt den polske grensenære sone) var de territorier som Det tyske rike ifølge tyske planskisser aktet å annektere fra tidligere russisk Polen (og fra 1916 tysk/østerriksk okkupert Kongresspolen). Dette fremgikk av noen planer utarbeidet av tyske embedsmenn på et tidspunkt at man mente at krigslykken var med Tyskland igjen og seieren van nær.
De tyske intensjoner var å bortsende polakker og jøder (til stede i høyt antall) fra området, og la tyske nybyggere overta jord, grunn og eiendom. Den aktielle polske grensenære sone omfattet på det meste opp til om lag 30.000 kvadratkilometer (omtrent som Belgia) - om lag to millioner måtte ha blitt fordrevet for å gi havn til nybyggern. Sonen var også ment å atskille den store polske minoritet i det prøyssisk-kontrollerte Storpolen fra dem i Kongresspolen.
| Den polske grensestripe (tysk: Polnischer Grenzstreifen; polsk: Polski Pas Graniczny, også kjent som den polske frontstripe eller eventuelt den polske grensenære sone) var de territorier som Det tyske rike ifølge tyske planskisser aktet å annektere fra tidligere russisk Polen (og fra 1916 tysk/østerriksk okkupert Kongresspolen). Dette fremgikk av noen planer utarbeidet av tyske embedsmenn på et tidspunkt at man mente at krigslykken var med Tyskland igjen og seieren van nær.
De tyske intensjoner var å bortsende polakker og jøder (til stede i høyt antall) fra området, og la tyske nybyggere overta jord, grunn og eiendom. Den aktielle polske grensenære sone omfattet på det meste opp til om lag 30.000 kvadratkilometer (omtrent som Belgia) - om lag to millioner måtte ha blitt fordrevet for å gi havn til nybyggern. Sonen var også ment å atskille den store polske minoritet i det prøyssisk-kontrollerte Storpolen fra dem i Kongresspolen.
== Detaljer ==
Planen var en del av en diskusjon som ble grenopptatt i juli 1917 i den tyske overkommando under general Erich Ludendorff, og et memorandum med kart ble utarbeidet. Denne viste en grensesone på om lag 20.000 kvadratkilometer (tidligere tanker om saken hadde vært noe mer beskjedne), og innebar tvangsfjerning av polakker og jøder (2-3 millioner)) fra et område på 8.000 kvadratkilometer som skulle bosettes med etnisk tyske, Utflyttingen av polakker som bodde i Preussen - særlig i provinsen Posen der de var særlig mange - skulle dessuten «oppmuntres» (hvordan er ikke drøftet i kildene) til å bosette seg i den planlagte tyske lydstaten Kongeriket Polen.Toneangivende innen den tyske minoritet i Kongresspolen, som tidligere hadde ytret ønske om Tysklands anneksjon av områder frem til Łódź (Lodsch) i et brev til tyske myndigheter, støttet også de nye planene.Den tyske regjeringen utviklet og gav sil tilslutning til disse planene i mars 1918, og i april kom også støtte fra det prøyssiske overhus. Planene ble debattert og utviklet over et vidt spektrum av politiske partier og interesserte grupper som politologer, industrifolk og nasjonalistiske grupper som Det alltyske forbund.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Map detailing the Polish Border Strip (in black) | Den polske grensestripe (tysk: Polnischer Grenzstreifen; polsk: Polski Pas Graniczny, også kjent som den polske frontstripe eller eventuelt den polske grensenære sone) var de territorier som Det tyske rike ifølge tyske planskisser aktet å annektere fra tidligere russisk Polen (og fra 1916 tysk/østerriksk okkupert Kongresspolen). Dette fremgikk av noen planer utarbeidet av tyske embedsmenn på et tidspunkt at man mente at krigslykken var med Tyskland igjen og seieren van nær. | 191,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svone | 2023-02-04 | Svone | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drivavassdraget', 'Kategori:Elver i Dovre', 'Kategori:Elver i Lesja', 'Kategori:Elver i Oppdal'] | Svone er en elv i kommunene Lesja, Dovre og Oppdal i Innlandet og Trøndelag fylker og en del av Drivavassdraget i Oppdal og Sunndal.
| Svone er en elv i kommunene Lesja, Dovre og Oppdal i Innlandet og Trøndelag fylker og en del av Drivavassdraget i Oppdal og Sunndal.
== Beskrivelse ==
=== Geografi ===
Elven er 29,1 km lang, drenerer et nedbørsfelt (for Svone og Grisungebekken) på 172,2 km² og deler et felles nedbørsfelt med Grøna på 78,6 km². Elven Grøna/Svone skiller lag ved Maribu hvor den største delen av vannmassene går sørøstover som Grøna og den mindre delen går mot nordøst som Svone. Det felles elveløpet er 9,5 km langt og har sine kilder i flere tjern rundt Svånåtindan med Storstygge Svånåtind (2 209 moh.) som den høyeste. Svone renner først sørøstover men vender øst og tar opp Stridåa (9,5 km) på nordsiden før den atter vender sørøst. Elven endrer retning nordøst like før den tar Grisungbekken ved Hjerkinnskavlen og skifter navn til Driva der den løper sammen med Kaldvella. Grøna (35,2 km) har sitt utløp I Gudbrandsdalslågen gjennom Jora like vest for Dombås.
=== Landskap ===
Svone ligger i nedbørsfeltet Øvre Driva (424 km²) som omfatter fjellområdene sør for Åmotsdalen, selve Drivdalen fra nordgrensa for Drivdalen landskapsvernområde og sørover til grensen for feltet. Grisungbekken og Stridåa i løper sammen med Svone og disse drenerer til sammen praktisk talt hele Hjerkinn skytefelt i Dovre kommune. Stridåa og Svone har sine kilder i Snøhetta og Svånåtindens botner. Fra øst mottar Svone Jerosbekken, nord for Grønbakken.
Landskapet domineres av runde tertiære fjellormer rundt vide daler (Grisungdalen og Stroplsjødalen). Det yngre kvartære landskapet, formet av isbreer og smeltevannselver markerer seg i Svånåtindan og Snøhetta med karakteristiske botner. Dalene i området er av forskjellig opprinnelse og form. Viddedalene (Grisungdalen, Svånådalen og Stroplsjødalen) skiller seg klart fra den trange, forrevne Drivdalen med sine hengende sidedaler.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Tjern ved Store Langvasstinden | 191,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matt_Anderson | 2023-02-04 | Matt Anderson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Volleyballspillere fra USA', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Volleyballspillere under Sommer-OL 2020'] | Matt Anderson (født 18. april 1987) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
| Matt Anderson (født 18. april 1987) er en amerikansk volleyballspiller. Han representerte landet sitt under Sommer-OL 2012 i London, der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Matt Anderson – Olympic.org
(en) Matt Anderson – Olympedia
(en) Matt Anderson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Matt Anderson – USAs olympiske komité
(en) Matt Anderson – European Volleyball Confederation
(it) Matt Anderson – Lega Pallavolo Serie A (menn) | | fødested = USA | 191,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjenk | 2023-02-04 | Skjenk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Møbler', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber'] | En skjenk er et møbel som anvendes som serveringsbord, skjenken kan også være et barmøbel med drikkevarer og glass bakom dører. Skjenk kan se ut på ulike vis fra enkle bord med fire ben til å være mer kompakte med skap og skuffer. De tidlige skjenkene var som regel utrustet med skap og skuffer til oppbevaring av bestikk, porselen, glass og duker.
| En skjenk er et møbel som anvendes som serveringsbord, skjenken kan også være et barmøbel med drikkevarer og glass bakom dører. Skjenk kan se ut på ulike vis fra enkle bord med fire ben til å være mer kompakte med skap og skuffer. De tidlige skjenkene var som regel utrustet med skap og skuffer til oppbevaring av bestikk, porselen, glass og duker.
== Se også ==
Buffet
== Eksterne lenker ==
Søk etter Skjenk i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok
(en) Sideboards – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | En skjenk er et møbel som anvendes som serveringsbord, skjenken kan også være et barmøbel med drikkevarer og glass bakom dører. Skjenk kan se ut på ulike vis fra enkle bord med fire ben til å være mer kompakte med skap og skuffer. | 191,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexandria_Airlines | 2023-02-04 | Alexandria Airlines | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2006'] | Alexandria Airlines er et flyselskap basert i Egypt som opererer med charter flyvninger. Alexandria Airlines hovedkontor ligger i Kairo. Flyselskapet hadde 150 ansatte per 2010.
| Alexandria Airlines er et flyselskap basert i Egypt som opererer med charter flyvninger. Alexandria Airlines hovedkontor ligger i Kairo. Flyselskapet hadde 150 ansatte per 2010.
== Historie ==
Alexandria Airlines ble etablert i august 2006 gjennom et samarbeid med Jordan Aviation.
Flyselskapet opererte med charter flyvninger fra Egypt til Europa og Jordan.
== Flyflåte ==
1 Boeing 737-300 (Registrering: SU-KHO)
1 Boeing 737-5C9 (Registrering: SU-KHM)
== Kilder ==
Alexandria Airlines Hjemmeside
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Alexandria Airlines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Alexandria Airlines er et flyselskap basert i Egypt som opererer med charter flyvninger. Alexandria Airlines hovedkontor ligger i Kairo. | 191,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ali_Esbati | 2023-02-04 | Ali Esbati | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. september', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Overlevende etter massedrapene på Utøya i 2011', 'Kategori:Personer fra Stockholm', 'Kategori:Personer fra Teheran', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 2010–2014', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 2014–2018', 'Kategori:Svenske riksdagsmedlemmer 2018–2022', 'Kategori:Svenske økonomer', 'Kategori:Vänsterparti-politikere'] | Ali Esbati (født 12. september 1976 i Teheran i Iran) er en iranskfødt, svensk politiker (V).
Esbati ble født i Iran og kom til Sverige i 1986 sammen med moren og en yngre bror. Faren innvandret til Sverige et halvår senere. Ali Esbati vokste opp i bydelen Tensta i det nordvestre Stockholm. Etter grunnskolen var han elev ved Tensta gymnasium og Matematikgymnasiet i Danderyd. Han gjennomførte førstegangstjenesten i bataljonen for elektronisk krigføring, der han også fikk opplæring i russisk, ved regimentet i Enköping 1999–2000. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshögskolan i Stockholm. Esbati var enten samboer eller gift med den norske journalisten Marte Michelet. Paret var bosatt i Oslo 2008–2014.Esbati meldte seg inn i Ung Vänster i 1992, og ledet organisasjonen 2001–2004. Esbati var dessuten medlem av Vänsterpartiets programkommisjon 1998–2008, fra 2004 som leder. Mellom 2005 og 2008 arbeidet Esbati i Vänsterpartiets sekretariat i Riksdagen som arbeidsmarkedspolitisk sekretær, finanspolitisk sekretær og til slutt økonom. Etter ett år som debattredaktør i Klassekampen i Oslo 2008–2009 var han med å opprette tankesmien Manifest senter for samfunnsanalyse, der han ble daglig leder. Esbati var 1. vararepresentant til Riksdagen fra Stockholm kommune 2010–2014, og møtte fast for Josefin Brink 2013–2014. I 2014 ble Esbati valgt til Riksdagen fra Stockholm kommune på eget mandat.Som foredragsholder for AUFs sommerleir var han til stede under massedrapene på Utøya den 22. juli 2011.
| Ali Esbati (født 12. september 1976 i Teheran i Iran) er en iranskfødt, svensk politiker (V).
Esbati ble født i Iran og kom til Sverige i 1986 sammen med moren og en yngre bror. Faren innvandret til Sverige et halvår senere. Ali Esbati vokste opp i bydelen Tensta i det nordvestre Stockholm. Etter grunnskolen var han elev ved Tensta gymnasium og Matematikgymnasiet i Danderyd. Han gjennomførte førstegangstjenesten i bataljonen for elektronisk krigføring, der han også fikk opplæring i russisk, ved regimentet i Enköping 1999–2000. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshögskolan i Stockholm. Esbati var enten samboer eller gift med den norske journalisten Marte Michelet. Paret var bosatt i Oslo 2008–2014.Esbati meldte seg inn i Ung Vänster i 1992, og ledet organisasjonen 2001–2004. Esbati var dessuten medlem av Vänsterpartiets programkommisjon 1998–2008, fra 2004 som leder. Mellom 2005 og 2008 arbeidet Esbati i Vänsterpartiets sekretariat i Riksdagen som arbeidsmarkedspolitisk sekretær, finanspolitisk sekretær og til slutt økonom. Etter ett år som debattredaktør i Klassekampen i Oslo 2008–2009 var han med å opprette tankesmien Manifest senter for samfunnsanalyse, der han ble daglig leder. Esbati var 1. vararepresentant til Riksdagen fra Stockholm kommune 2010–2014, og møtte fast for Josefin Brink 2013–2014. I 2014 ble Esbati valgt til Riksdagen fra Stockholm kommune på eget mandat.Som foredragsholder for AUFs sommerleir var han til stede under massedrapene på Utøya den 22. juli 2011.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sv) Ali Esbati hos Sveriges riksdag
Ali Esbati på Twitter
Ali Esbati på Instagram | Ali Esbati (født 12. september 1976 i Teheran i Iran) er en iranskfødt, svensk politiker (V). | 191,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FLK_%C2%ABHoratio%C2%BB | 2023-02-04 | FLK «Horatio» | ['Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske dampskip', 'Kategori:Hvalkokerier', 'Kategori:Skip bygget i Storbritannia', 'Kategori:Skip fra 1892', 'Kategori:Skottlands økonomi'] | FLK «Horatio» var et flytende hvalkokeri tilhørende rederiet Christian Salvesen i Leith i Skottland. Hun ble bygd som et kombinert passasjer- og lasteskip i 1892 ved Edwards Shipbuilding Co. Ltd. i Newcastle for F. Stumore & Co. i London og navngitt «Horsley Tower». I 1894 ble hun solgt til T. Wilson & Sons i Hull og omdøpt «Horatio». Året etter skiftet hun igjen eier, denne gang til Booth Steamship Co. Ltd. i Liverpool.
«Horatio» ble i september 1911 solgt til Chr. Salvesen og ombygd til hvalkokeri ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord. På vei fra Sandefjord til Sør-Georgia brøt det ut brann om bord i skipet 8. november 1911 i Nordsjøen. Skadene var ikke større enn at man var i stand til å gå til havn og reparere skadene. Deretter gikk hun sterkt forsinket til Salvesens landstasjon Leith Harbour på Sør-Georgia.
Sommeren 1912 forsøkte Salvesen også fangst ved Madagaskar med kokeriet «Neko» og «Horatio» som hjelpekokeri sammen med to hvalbåter. Fangsten var imidlertid svært dårlig, og forsøket ble ikke gjentatt. De neste sesongene fungerte «Horatio» som hjelpekokeri for «Neko» og landstasjonen i Leith Harbour.
Den 11. mars 1916 brøt det igjen ut brann ombord i skipet mens det lå til havn i Leith Harbour. Skipet hadde en last på 11 000 fat hvalolje, og ble helt utbrent.
| FLK «Horatio» var et flytende hvalkokeri tilhørende rederiet Christian Salvesen i Leith i Skottland. Hun ble bygd som et kombinert passasjer- og lasteskip i 1892 ved Edwards Shipbuilding Co. Ltd. i Newcastle for F. Stumore & Co. i London og navngitt «Horsley Tower». I 1894 ble hun solgt til T. Wilson & Sons i Hull og omdøpt «Horatio». Året etter skiftet hun igjen eier, denne gang til Booth Steamship Co. Ltd. i Liverpool.
«Horatio» ble i september 1911 solgt til Chr. Salvesen og ombygd til hvalkokeri ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord. På vei fra Sandefjord til Sør-Georgia brøt det ut brann om bord i skipet 8. november 1911 i Nordsjøen. Skadene var ikke større enn at man var i stand til å gå til havn og reparere skadene. Deretter gikk hun sterkt forsinket til Salvesens landstasjon Leith Harbour på Sør-Georgia.
Sommeren 1912 forsøkte Salvesen også fangst ved Madagaskar med kokeriet «Neko» og «Horatio» som hjelpekokeri sammen med to hvalbåter. Fangsten var imidlertid svært dårlig, og forsøket ble ikke gjentatt. De neste sesongene fungerte «Horatio» som hjelpekokeri for «Neko» og landstasjonen i Leith Harbour.
Den 11. mars 1916 brøt det igjen ut brann ombord i skipet mens det lå til havn i Leith Harbour. Skipet hadde en last på 11 000 fat hvalolje, og ble helt utbrent.
== Se også ==
Liste over flytende hvalkokerier
== Referanser == | Leith | 191,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AlMasria_Universal_Airlines | 2023-02-04 | AlMasria Universal Airlines | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2008'] | AlMasria Universal Airlines (kjent som AlMasria Airlines) er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererer med flyvninger fra Egypt til Midtøsten. AlMasria kommer fra det arabiske ordet for egypter.
| AlMasria Universal Airlines (kjent som AlMasria Airlines) er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererer med flyvninger fra Egypt til Midtøsten. AlMasria kommer fra det arabiske ordet for egypter.
== Destinasjoner ==
Egypt:
Assiut lufthavn
Borg El Arab lufthavn
Kairo internasjonale lufthavn
Sohag internasjonale lufthavnSaudi-Arabia:
Abha regionale lufthavn
Al-Jawf lufthavn
Ha'il regionale lufthavn
King Abdulaziz internasjonale lufthavn
King Khalid internasjonale lufthavn
Nejran lufthavn
Prince Nayef bin Abdulaziz lufthavn
Tabuk regionale lufthavn
Yanbu lufthavn
Ta’if regionale lufthavn
== Flyflåte ==
3 Airbus A320-200
2 Airbus A321
== Kilder ==
aviation-safety.net
AlMasrias hjemmeside | AlMasria Universal Airlines (kjent som AlMasria Airlines) er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererer med flyvninger fra Egypt til Midtøsten. | 191,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_Cairo | 2023-02-04 | Air Cairo | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2003'] | Air Cairo er et lavpris og charter flyselskap basert i Egypt. Air Cairo er en del av EgyptAir. Hovedflyplassen er Kairo internasjonale lufthavn. Flyselskapet eies av EgyptAir (60%), National Bank og Egypt (20%), Bank Misr (20%).
| Air Cairo er et lavpris og charter flyselskap basert i Egypt. Air Cairo er en del av EgyptAir. Hovedflyplassen er Kairo internasjonale lufthavn. Flyselskapet eies av EgyptAir (60%), National Bank og Egypt (20%), Bank Misr (20%).
== Destinasjoner ==
Egypt:
Assiut lufthavn
Borg El Arab lufthavn
Hurghada internasjonale lufthavn
Sharm el-Sheikh internasjonale lufthavn
Sohag internasjonale lufthavnJordan
Dronning Alia internasjonale lufthavnKuwait:
Kuwait internasjonale lufthavnLibya:
Misrata lufthavn
Tripoli internasjonale lufthavnQatar
Doha internasjonale lufthavnSaudi-Arabia:
King Abdulaziz internasjonale lufthavn
King Khalid internasjonale lufthavnSerbia
Nikola Tesla lufthavnTyskland:
Düsseldorf internasjonale lufthavn
Stuttgart lufthavn
== Flyflåte ==
4 Airbus A320-214 (+ 4 Ordre)
== Kilder ==
Air Cairo's Hjemmeside
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Air Cairo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Air Cairo er et lavpris og charter flyselskap basert i Egypt. Air Cairo er en del av EgyptAir. | 191,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DICOM | 2023-02-04 | DICOM | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Helseinformatikk', 'Kategori:Radiologi', 'Kategori:Standarder'] | Digital Imaging and Communications in Medicine, oftest omtalt ved akronymet DICOM, er en
standard for håndtering, lagring, utskrift og overføring av medisinske digitale bilder og informasjon relatert til disse bildene. DICOM spesifiserer hovedsakelig et filformat og en kommunikasjonsprotokoll.
En DICOM-fil inneholder pikseldata og metadata om bildet, som for eksempel hvem bildet tilhører og hvilket utstyr som har produsert bildet. Pasientinformasjon blir på denne måten knyttet opp mot bildedata. Filformatet er basert på et dataformat som også brukes ved DICOM-kommunikasjon. I den grad en filendelse benyttes for DICOM-filer, er .dcm vanligst.
DICOM som kommunikasjonsprotokoll kan klassifiseres i de tre øverste lagene i OSI-modellen, alternativt i applikasjonslaget i TCP/IP-modellen. Protokollen støtter overføring av bilder og andre medisinske dokument, arbeidslister, statusinformasjon og annet. DICOM muliggjør på dette viset sammenkobling av eksempelvis modaliteter, informasjonssystem, skannere, servere, arbeidsstasjoner, filmskrivere og annen maskinvare fra ulike leverandører til et integrert system. Produkter som støtter DICOM skal i henhold til standarden leveres med et dokument, kjent som et såkalt «DICOM Conformance Statement» som spesfiserer hvilke deler av DICOM produktet støtter.
DICOM er i dag den dominerende standarden først og fremst i medisinsk radiologi, men brukes også innenfor andre medisinske områder, som for eksempel nukleærmedisin og strålebehandling. DICOM forvaltes av National Electrical Manufacturers Association (NEMA), en komité med sete i USA. I komiteen finnes leger innenfor ulike disipliner og representanter fra ulike virksomheter. DICOM er under kontinuerlig utvikling.
DICOM er også kjent som NEMA-standard PS3, og som ISO-standard 12052:2006, «Health informatics -- Digital imaging and communication in medicine (DICOM) including workflow and data management»
| Digital Imaging and Communications in Medicine, oftest omtalt ved akronymet DICOM, er en
standard for håndtering, lagring, utskrift og overføring av medisinske digitale bilder og informasjon relatert til disse bildene. DICOM spesifiserer hovedsakelig et filformat og en kommunikasjonsprotokoll.
En DICOM-fil inneholder pikseldata og metadata om bildet, som for eksempel hvem bildet tilhører og hvilket utstyr som har produsert bildet. Pasientinformasjon blir på denne måten knyttet opp mot bildedata. Filformatet er basert på et dataformat som også brukes ved DICOM-kommunikasjon. I den grad en filendelse benyttes for DICOM-filer, er .dcm vanligst.
DICOM som kommunikasjonsprotokoll kan klassifiseres i de tre øverste lagene i OSI-modellen, alternativt i applikasjonslaget i TCP/IP-modellen. Protokollen støtter overføring av bilder og andre medisinske dokument, arbeidslister, statusinformasjon og annet. DICOM muliggjør på dette viset sammenkobling av eksempelvis modaliteter, informasjonssystem, skannere, servere, arbeidsstasjoner, filmskrivere og annen maskinvare fra ulike leverandører til et integrert system. Produkter som støtter DICOM skal i henhold til standarden leveres med et dokument, kjent som et såkalt «DICOM Conformance Statement» som spesfiserer hvilke deler av DICOM produktet støtter.
DICOM er i dag den dominerende standarden først og fremst i medisinsk radiologi, men brukes også innenfor andre medisinske områder, som for eksempel nukleærmedisin og strålebehandling. DICOM forvaltes av National Electrical Manufacturers Association (NEMA), en komité med sete i USA. I komiteen finnes leger innenfor ulike disipliner og representanter fra ulike virksomheter. DICOM er under kontinuerlig utvikling.
DICOM er også kjent som NEMA-standard PS3, og som ISO-standard 12052:2006, «Health informatics -- Digital imaging and communication in medicine (DICOM) including workflow and data management»
== Historie ==
DICOM bygger på et standardverk av American College of Radiology (ACR) og NEMA. På begynnelsen av 1980-tallet var det nesten umulig for andre enn produsentene av CT-skannere å avlese og dechiffrere de digitale bildene som apparatene skapte. Radiologer og medisinske fysikere ønsket å bruke bildeinformasjon i behandlingsplanlegging for strålebehandling. ACR tok kontakt med NEMA, og en standardiseringskommitté ble opprettet i 1983.
Den første versjon av standarden, ACR/NEMA 300, ble utgitt 1985. Snart innså man at den behøvde forbedringer for å kunne benyttes. Den første versjonen var vag og inneholdt motstridende informasjon.
I 1988 kom versjon 2.0 av ACR/NEMA-standarden. Den fikk bredere aksept blant produsentene, men hadde fortsatt rom for forbedringer. Man var for eksempel avhengig av en spesiell datakabel for bildeoverføring. På konferansen RSNA (Radiological Society of North America) i 1990 ble de første kommersielle apparatene som støttet ACR/NEMA 2.0 presentert. De var levert av General Electrics medisinske gren og Vortech (et foretak som senere ble kjøpt opp av Eastman Kodak). Flere utvidelser av ACRE/NEMA 2.0 ble opprettet, blant annet Papyrus (fra Universitetssykehuset i Genève) og SPI, Standard Product Interconnect (utviklet av Siemens AG og Philips).
I 1992 ga ACR/NEMA ut versjon 3.0 av sin standard. og samtidig byttet standarden navn til DICOM. Nå var man ikke lengre avhengig av en spesiell datakabel. og man kunne kommunisere med TCP/IP over ethernet, nye serviceklasser ble definert og DICOM Conformance Statements ble spesifisert. Versjonsnummeret «3.0» forekommer ofte sammen med navnet DICOM. I dag eksisterer ennå versjon 3.0 av DICOM, som fortsatt utvikles. For ulike versjoner av DICOM viser man i stedet til hvilket års versjon man mener, for eksempel «DICOM 2007».
== Viktige begrep ==
Listen under gir en oversikt på noen viktige begrep innenfor DICOM:
AE-tittel (en: AE-title, AE = Application Entity) En unik identifikator for en DICOM applikasjonsenhet eller program, brukes for å identifisere en DICOM applikasjon for andre DICOM applikasjoner i nettverket.
SCP (en: Service Class Provider) En rolle håndtert av en DICOM applikasjonsenhet som tilbyr en DICOM nettverkstjeneste; typisk en server som utfører handlinger etterspurt av en annen applikasjonsenhet (SCU). Eksempler på SCP; PACS (tilbyr lagring og hending av bilder), RIS (tilbyr arbeidsliste for modaliteter). SCP kan sammenlignes med en server.
SCU (en: Service Class User) En rolle håndtert av en DICOM applikasjonsenhet som benytter seg av en DICOM nettverkstjeneste. Eksempler på SCU; modalitet (bruker tjenester for bildelagring og modalitetsarbeidsliste SCU), granskningsstasjon (bruker tjeneste for bildehenting). SCU kan sammenlignes med en klient.
MWL (en: Modality worklist) Arbeidsliste for modalitet. Arbeidslisten inneholder undersøkelser for pasienter som skal utføres på en bestemt modalitet. Normalt vil det være et RIS som fungerer som SCP for modalitet som da er SCP, dvs. RIS leverer arbeidslister til modalitet.
MPPS (en: Modality Performed Procedure Steps) En tjeneste som kommuniserer status for bildeinnsamling fra modalitet til RIS og/eller PACS.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
DICOM standarden, NEMA
Definisjonskatalog for medisinske bildesystemer innen radiologi, KITH
Introduksjon til DICOM - en veiledning | Digital Imaging and Communications in Medicine, oftest omtalt ved akronymet DICOM, er en | 191,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AMC_Airlines | 2023-02-04 | AMC Airlines | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1992'] | AMC Airlines er et charter flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererer med charter flyvninger fra Egypt til Europa og Midtøsten. Flyselskapet opererer også med ad hoc VIP flyvninger og militær transport for De forente nasjoner (FN).
Hovedbasen er Kairo internasjonale lufthavn med baser på Hurghada internasjonale lufthavn, Sharm el-Sheikh internasjonale lufthavn, Luxor internasjonale lufthavn.
AMC Airlines har 650 ansatte.
| AMC Airlines er et charter flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererer med charter flyvninger fra Egypt til Europa og Midtøsten. Flyselskapet opererer også med ad hoc VIP flyvninger og militær transport for De forente nasjoner (FN).
Hovedbasen er Kairo internasjonale lufthavn med baser på Hurghada internasjonale lufthavn, Sharm el-Sheikh internasjonale lufthavn, Luxor internasjonale lufthavn.
AMC Airlines har 650 ansatte.
== Flyflåte ==
4 Boeing 737-800
1 McDonnell Douglas MD-83
== Kilder ==
AMC Airlines Hjemmeside
aviation-safety.net
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) AMC Airlines – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | AMC Airlines er et charter flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererer med charter flyvninger fra Egypt til Europa og Midtøsten. | 191,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cairo_Aviation | 2023-02-04 | Cairo Aviation | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1998'] | Cairo Aviation er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet første flyvning var i november 1998. Flyselskapet opererer med charter flyvninger fra Egypt til Europa, Afrika og Midtøsten. Flyselskapet opererer også ruter for EgyptAir.
| Cairo Aviation er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet første flyvning var i november 1998. Flyselskapet opererer med charter flyvninger fra Egypt til Europa, Afrika og Midtøsten. Flyselskapet opererer også ruter for EgyptAir.
== Flyflåte ==
3 Tupolev TU204-120
2 Tupolev TU204-120CKilder:
Cairo Aviation's hjemmeside
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cairo Aviation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Cairo Aviation er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet første flyvning var i november 1998. | 191,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicola_Sturgeon | 2023-02-04 | Nicola Sturgeon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske jurister', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skottlands førsteministre', 'Kategori:Skottlands viseførsteministre'] | Nicola Sturgeon (født 19. juli 1970 i Irvine i North Ayrshire) er en skotsk politiker som leder Scottish National Party. Hun er Skottlands førsteminister.
| Nicola Sturgeon (født 19. juli 1970 i Irvine i North Ayrshire) er en skotsk politiker som leder Scottish National Party. Hun er Skottlands førsteminister.
== Liv og virke ==
Sturgeon er utdannet jurist fra Universitetet i Glasgow. Hun arbeidet som sakfører i Glasgow før hun ble parlamentsmedlem.
Hun har vært medlem av Skottlands parlament siden det ble opprettet i 1999, og var fra 2007 Skottlands viseførsteminister under Alex Salmond. Hun har siden 19. november 2014 vært Skottlands førsteminister.
== Referanser == | Nicola Sturgeon (født 19. juli 1970 i Irvine i North Ayrshire) er en skotsk politiker som leder Scottish National Party. | 191,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EgyptAir_Cargo | 2023-02-04 | EgyptAir Cargo | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2002'] | EgyptAir Cargo er et flyselskap basert i Egypt og er fraktavdelingen av EgyptAir. Hovedflyplassen er Kairo internasjonale lufthavn.
| EgyptAir Cargo er et flyselskap basert i Egypt og er fraktavdelingen av EgyptAir. Hovedflyplassen er Kairo internasjonale lufthavn.
== Historie ==
EgyptAir Cargo ble etablert i 2002 fra de eksisterende fraktaktivitetene i EgyptAir.
EgyptAir Cargo planlegger å investere over 50 millioner dollar i et nytt 24 000 m² lastehåndteringssenter på Kairo internasjonale lufthavn.
== Destinasjoner ==
Belgia:
Oostende-Brugge internasjonale lufthavnDe forente arabiske emirater:
Sharjah internasjonale lufthavnEgypt:
Kairo internasjonale lufthavnEtiopia:
Bole internasjonale lufthavnItalia:
Malpensa lufthavnKenya:
Jomo Kenyatta internasjonale lufthavnStorbritannia:
Manston lufthavnSudan:
Khartoum internasjonale lufthavnTyrkia:
Istanbul Atatürk lufthavnTyskland:
Frankfurt-Hahn lufthavnUganda:
Entebbe internasjonale lufthavn
== Flyflåte ==
2 Airbus A300B4-200F
2 Airbus A300-600RF
== Kilder ==
hjemmeside | EgyptAir Cargo er et flyselskap basert i Egypt og er fraktavdelingen av EgyptAir. Hovedflyplassen er Kairo internasjonale lufthavn. | 191,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akerg%C3%A5rdene | 2023-02-04 | Akergårdene | ['Kategori:Aker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gårder i Oslo', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Akergårdene, eller akergårder, er betegnelser på gårder i det tidligere Aker herred (kommune). Fra 1948 har Aker herred vært del av Oslo kommune. Bydelene som var en del av Aker, er Vestre og Nordre Aker, Nordstrand og Ullern. Så å si ingen av gårdene i Aker herred er lenger i drift. Dette skyldes i hovedsak ekspanderende boligområder.
Akers sogneselskap er en organisasjon som tidligere var ment som et samlingssted for akerbøndene. Etter innlemmelsen av Aker herred i Oslo kommune, er selskapet idag mer som et sosialt og kulturelt nettverk mellom personer med røtter fra de gamle akergårdene.
| Akergårdene, eller akergårder, er betegnelser på gårder i det tidligere Aker herred (kommune). Fra 1948 har Aker herred vært del av Oslo kommune. Bydelene som var en del av Aker, er Vestre og Nordre Aker, Nordstrand og Ullern. Så å si ingen av gårdene i Aker herred er lenger i drift. Dette skyldes i hovedsak ekspanderende boligområder.
Akers sogneselskap er en organisasjon som tidligere var ment som et samlingssted for akerbøndene. Etter innlemmelsen av Aker herred i Oslo kommune, er selskapet idag mer som et sosialt og kulturelt nettverk mellom personer med røtter fra de gamle akergårdene.
== Eksempler på akergårder ==
Grimelund gård
Huseby gård (nordre og søndre)
Nordberg gård
Ekeberg gård (hoved og lille)
Frogner Hovedgård
Bogstad gård
Holmen gård (østre og vestre)
Ris gård
Smestad gård (øvre og nedre)
Vinderen gård
Hoff gård
== Kilder ==
BøkerAstrup, Else Marie Mustad (1950-) (2001). Gårder i Vestre Aker - et streiftog. Oslo: E.M.M. Astrup. ISBN 8299574609.
Holden, Finn (1928-) (2003). Akergårder i Oslo: en landsens byhistorie. Oslo: Andresen & Butenschøn. ISBN 8276941427.
Holden, Finn (1928-) (2000). Vinderen: fra fangstboplass til moderne bydel. Oslo : Baneforl. ISBN 82-91448-36-1. | Akergårdene, eller akergårder, er betegnelser på gårder i det tidligere Aker herred (kommune). Fra 1948 har Aker herred vært del av Oslo kommune. | 191,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/EgyptAir_Express | 2023-02-04 | EgyptAir Express | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Egyptiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2006', 'Kategori:Star Alliance'] | EgyptAir Express er et regionalt flyselskap basert i Egypt. Det er et heleid datterselskap av EgyptAir, etablert i 2006 for og tilby passasjerer økte frekvenser på innlands og regionale ruter gjennom bruk av mindre fly. Flyselskapet er medlem av Star Alliance (siden kuli 2008) gjennom morselskapet EgyptAir.
| EgyptAir Express er et regionalt flyselskap basert i Egypt. Det er et heleid datterselskap av EgyptAir, etablert i 2006 for og tilby passasjerer økte frekvenser på innlands og regionale ruter gjennom bruk av mindre fly. Flyselskapet er medlem av Star Alliance (siden kuli 2008) gjennom morselskapet EgyptAir.
== Destinasjoner ==
EgyptAir Express destinasjoner per juni 2013:
Egypt:
Abu Simbel lufthavn
Assiut lufthavn
Aswan internasjonale lufthavn
Borg El Arab lufthavn
Hurghada internasjonale lufthavn
Kairo internasjonale lufthavn
Luxor internasjonale lufthavn
Marsa Alam internasjonale lufthavn
Mersa Matruh lufthavn
Sharm el-Sheikh internasjonale lufthavnHellas:
Eleftherios Venizelos internasjonale lufthavnIsrael:
Ben Gurion internasjonale lufthavnKypros:
Larnaka internasjonale lufthavnLibanon:
Beirut–Rafic Hariri internasjonale lufthavnMalta:
Malta internasjonale lufthavnSaudi-Arabia:
King Abdulaziz internasjonale lufthavnUngarn:
Budapest Liszt Ferenc internasjonale lufthavn
== Flyflåte ==
12 Embraer E-170 (76 passasjerer) | EgyptAir Express er et regionalt flyselskap basert i Egypt. Det er et heleid datterselskap av EgyptAir, etablert i 2006 for og tilby passasjerer økte frekvenser på innlands og regionale ruter gjennom bruk av mindre fly. | 191,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugoslavia_under_EM_i_friidrett_1950 | 2023-02-04 | Jugoslavia under EM i friidrett 1950 | ['Kategori:1950-årene i Jugoslavia', 'Kategori:Jugoslavia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1950'] | Jugoslavia deltok med 39 utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Jugoslavia tok en medalje under mesterskapet som var den første medaljen under EM i friidrett overhode.
| Jugoslavia deltok med 39 utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Jugoslavia tok en medalje under mesterskapet som var den første medaljen under EM i friidrett overhode.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Jugoslavia deltok med 39 utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. | 191,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Midwest_Airlines | 2023-02-04 | Midwest Airlines | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1997', 'Kategori:Flyselskaper nedlagt i 2012', 'Kategori:Tidligere egyptiske flyselskaper'] | Midwest Airlines var et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererer med charter flyvninger. Flyselskapet hadde sin første flyvning i 1999.
| Midwest Airlines var et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererer med charter flyvninger. Flyselskapet hadde sin første flyvning i 1999.
== Flyflåte ==
Midwest Airlines flyflåte per februar 2013:
1 Boeing 737-8Q8
== Kilder ==
aviation-safety.net
hjemmeside
== Eksterne lenker ==
(en) Midwest Airlines (Egypt) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Midwest Airlines var et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererer med charter flyvninger. | 191,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugoslavia_under_EM_i_friidrett_1954 | 2023-02-04 | Jugoslavia under EM i friidrett 1954 | ['Kategori:1950-årene i Jugoslavia', 'Kategori:Jugoslavia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1954'] | Jugoslavia deltok med 24 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Jugoslavia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Jugoslavia deltok med 24 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Jugoslavia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Jugoslavia deltok med 24 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. | 191,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugoslavia_under_EM_i_friidrett_1958 | 2023-02-04 | Jugoslavia under EM i friidrett 1958 | ['Kategori:1950-årene i Jugoslavia', 'Kategori:Jugoslavia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1958'] | Jugoslavia deltok med 23 utøvere under EM i friidrett 1958 som ble arrangert 19.–24. august 1958 i Stockholm. Jugoslavia tok en medalje under mesterskapet.
| Jugoslavia deltok med 23 utøvere under EM i friidrett 1958 som ble arrangert 19.–24. august 1958 i Stockholm. Jugoslavia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Jugoslavia deltok med 23 utøvere under EM i friidrett 1958 som ble arrangert 19.–24. | 191,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nile_Air | 2023-02-04 | Nile Air | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2008'] | Nile Air er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet startet operasjoner i august 2010 med ruter til Saudi-Arabia.
| Nile Air er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet startet operasjoner i august 2010 med ruter til Saudi-Arabia.
== Destinasjoner ==
Egypt:
Borg El Arab lufthavn
Kairo internasjonale lufthavn
Luxor internasjonale lufthavnKuwait:
Kuwait internasjonale lufthavnSaudi-Arabia:
King Abdulaziz internasjonale lufthavn
Prince Abdul Mohsin bin Abdulaziz lufthavn
Prince Nayef bin Abdulaziz regionale lufthavn
Ta’if regionale lufthavn
Tabuk regionale lufthavn
== Flyflåte ==
2 Airbus A320-232
0 Airbus A321-200 (9 Ordre)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nile Air – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Nile Air er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet startet operasjoner i august 2010 med ruter til Saudi-Arabia. | 191,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frans_Timmermans | 2023-02-04 | Frans Timmermans | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Europakommissærer', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske politikere', 'Kategori:Personer fra Maastricht', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Franciscus Cornelis Gerardus Maria «Frans» Timmermans (født 6. mai 1961 i Maastricht) er en nederlandsk politiker (Partij van de Arbeid). Han ble 5. november 2012 utnevnt til Nederlands utenriksminister. Timmermans var fra 1998 til 2007 medlem av parlamentet. Han tiltrådte som europakommissær første visepresident av Europakommisjonen (Juncker-kommisjonen) per 1. november 2014. Han ble i 2019 på nytt valgt som første visepresident, som medlem av Van der Leyen-kommisjonen, med arbeidsområdet en europeisk grønn avtale, konkretisert i Green Deal.
Timmermans far var diplomat og begge bestefedre gruvearbeidere. Han har studert fransk litteratur og vært medlem av Europabevegelsen i Nederland. Timmermans er gift og har fire barn.
| Franciscus Cornelis Gerardus Maria «Frans» Timmermans (født 6. mai 1961 i Maastricht) er en nederlandsk politiker (Partij van de Arbeid). Han ble 5. november 2012 utnevnt til Nederlands utenriksminister. Timmermans var fra 1998 til 2007 medlem av parlamentet. Han tiltrådte som europakommissær første visepresident av Europakommisjonen (Juncker-kommisjonen) per 1. november 2014. Han ble i 2019 på nytt valgt som første visepresident, som medlem av Van der Leyen-kommisjonen, med arbeidsområdet en europeisk grønn avtale, konkretisert i Green Deal.
Timmermans far var diplomat og begge bestefedre gruvearbeidere. Han har studert fransk litteratur og vært medlem av Europabevegelsen i Nederland. Timmermans er gift og har fire barn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frans Timmermans (politician) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frans Timmermans – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frans Timmermans på Twitter
(en) Frans Timmermans på Facebook
(en) Frans Timmermans på Instagram
(en) Frans Timmermans hos Europaparlamentet
(en) Frans Timmermans hos Europarådets parlamentarikerforsamling | Franciscus Cornelis Gerardus Maria «Frans» Timmermans (født 6. mai 1961 i Maastricht) er en nederlandsk politiker (Partij van de Arbeid). | 191,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sprint-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_1976 | 2023-02-04 | Sprint-NM på skøyter junior 1976 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1976', 'Kategori:Norgesmesterskap i 1976', 'Kategori:Sport i Notodden', 'Kategori:Sportsarrangementer i Telemark', 'Kategori:Sprint-NM på skøyter junior'] | Sprint-NM på skøyter junior 1976 ble avholdt 31. januar og 1. februar 1976 på Notodden sportsplass i Notodden.Teknisk arrangør var Sportsklubben Snøgg. Dette var det fjerde norske mesterskapet i sprint for juniorer.
Juniornorgesmestere i sprint ble Anne Gjersem, Gjøvik SK for damene etter tre distanseseire, og Frode Rønning, Leinstrand IL for herrene etter fire distanseseire.
Etter kontrollmåling viste det seg at første dags 1 000 meter distanse ikke var lenger enn 996 meter, slik at tidene på den distansen ikke kan godkjennes for rekorder og bestetider for den 1000m-distansen og da heller ikke sammenlagt poengsum som en liten firkamp. Resultatene blir å godkjenne som et mesterskap, men over uortodokse distanser.
| Sprint-NM på skøyter junior 1976 ble avholdt 31. januar og 1. februar 1976 på Notodden sportsplass i Notodden.Teknisk arrangør var Sportsklubben Snøgg. Dette var det fjerde norske mesterskapet i sprint for juniorer.
Juniornorgesmestere i sprint ble Anne Gjersem, Gjøvik SK for damene etter tre distanseseire, og Frode Rønning, Leinstrand IL for herrene etter fire distanseseire.
Etter kontrollmåling viste det seg at første dags 1 000 meter distanse ikke var lenger enn 996 meter, slik at tidene på den distansen ikke kan godkjennes for rekorder og bestetider for den 1000m-distansen og da heller ikke sammenlagt poengsum som en liten firkamp. Resultatene blir å godkjenne som et mesterskap, men over uortodokse distanser.
== Sammenlagt damer junior ==
a = dømt etter i mål, men på lik tid med en parkamerat.
f = tiden er med fall.
== Sammenlagt herrer junior ==
a = dømt etter i mål, men på lik tid med en parkamerat.
f = tiden er med fall.
== Kilder ==
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Sprint». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 176–177. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 19. september 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Sprint». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 136. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 19. september 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Sprint-NM på skøyter 1976, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Sprint-NM på skøyter 1976, Junior menn – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. | | bilde = | 191,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finland_under_EM_i_friidrett_1974 | 2023-02-04 | Finland under EM i friidrett 1974 | ['Kategori:1974 i Finland', 'Kategori:Finland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1974'] | Finland deltok med 33 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. september 1974 i Roma. Finland tok ti medaljer under mesterskapet.
| Finland deltok med 33 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. september 1974 i Roma. Finland tok ti medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Finland deltok med 33 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. | 191,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petroleum_Air_Services | 2023-02-04 | Petroleum Air Services | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Egyptiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1982'] | Petroleum Air Services er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererer med å gi oljeindustrien støttetjenester og har omfattende helikopteroperasjoner. Flyselskapet opererer også med kommersielle passasjerruter i Egypt og regionale byer. Hovedflyplassen er Kairo internasjonale lufthavn.
| Petroleum Air Services er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererer med å gi oljeindustrien støttetjenester og har omfattende helikopteroperasjoner. Flyselskapet opererer også med kommersielle passasjerruter i Egypt og regionale byer. Hovedflyplassen er Kairo internasjonale lufthavn.
== Historie ==
Flyselskapet ble etablert og startet operasjoner i 1982. Flyselskapet eies av Egyptian General Petroleum Corporation (75%), Bristow Group Inc. (25%).
Flyselskapets hovedkontor er i Nasr City, flyselskapet flyttet operasjonene dit i 1990.
I løpet av Dubai Airshow, signerte flyselskapet en ordre med Bombardier for deres første jetfly Bombardier CRJ900. Flyet ble levert i 2012.
== Operasjoner ==
=== Hovedoperasjoner ===
PAS sine hovedvirksomhet på å betjente petroleumsindustrien i Egypt. All petroleumsvirksomhet blir gjennomført og fløyet av Bell-212 , Bell-412 , Bell-206 og Eurocopter-135 helikoptre.
De viktigste basene:
Abu Rudeis
Alexandria
Port Said
Ras Gharib
Ras Shukeir
Sidi Kerir
=== Charterflyvninger ===
PAS opererer med charterflyvninger til alle innlandsdestinasjonene i Egypt og internasjonale flyplasser i regionen.
=== VIP Ruter ===
PAS opererer Bombardier DHC-7, DHC-8 and CRJ-900 på regionale VIP-flyvninger. PAS tilbyr også helikopter VIP-ruter på innlandsruter i Egypt.
== Flyflåte ==
Fly:
3 Bombardier Dash 7 Series 100 (50 passasjerer)
5 Bombardier Dash 8 Q300 (52 passasjerer)
1 Bombardier CRJ900 (86 Passasjerer)Helikoptre:
2 AgustaWestland AW139
2 Bell 206 B3
6 Bell 206 L3
10 Bell 212
13 Bell 412 HP/EP
3 Eurocopter EC135 P2+
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Petroleum Air Services – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Petroleum Air Services er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererer med å gi oljeindustrien støttetjenester og har omfattende helikopteroperasjoner. | 191,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_EM_i_friidrett_1974 | 2023-02-04 | Norge under EM i friidrett 1974 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1974', 'Kategori:Norge under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Norge i 1974'] | Norge deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. september 1974 i Roma. Norge tok to medaljer under mesterskapet.
| Norge deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. september 1974 i Roma. Norge tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Norge deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. | 191,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smart_Aviation_Company | 2023-02-04 | Smart Aviation Company | ['Kategori:Egyptiske flyselskaper', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2007'] | Smart Aviation Company er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet er delvis eid av EgyptAir. I 2009 utvidet flyselskapet sin virksomhetsportefølje for å dekke medisinsk evakuering i form av luftambulanse-operasjoner og i desember 2010 lanserte flyselskapet kommersielle flyvninger.
| Smart Aviation Company er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet er delvis eid av EgyptAir. I 2009 utvidet flyselskapet sin virksomhetsportefølje for å dekke medisinsk evakuering i form av luftambulanse-operasjoner og i desember 2010 lanserte flyselskapet kommersielle flyvninger.
== Historie ==
Smart Aviation Company startet operasjoner 3. mai 2007 med et 10-seters Cessna Citation Sovereign jetfly.
Flyselskapet hadde signert avtale med National Bank of Egypt for et lån på 45 millioner dollar for å finansierer sin virksomhet.
Smart Aviation er medlem av Middle East Buisness Aviation Association (MEBAA).
== Eierskap ==
Smart Aviations eiere:
Civil Aviation Developing and Supporting Fund (60%)
EgyptAir Holding Company (13,33%)
Egyptian Holding Company for Airports and Navigation (EHCAAN) (10%)
Holding Financing Company of Civil Aviation (6,67%)
National Company for Navigation Services (6,67%)
== Destinasjoner ==
Egypt:
Hurghada internasjonale lufthavn
Kairo internasjonale lufthavn
Luxor internasjonale lufthavn
Marsa Alam internasjonale lufthavn
Sharm el-Sheikh internasjonale lufthavn
Siwa Oasis North lufthavn
Taba internasjonale lufthavn
== Flyflåte ==
1 Beachcraft King Air B350i (8 Passasjerer)
2 Bombardier Dash 8 Q400 Next Generation (74 Passasjerer)
5 Cessna 680 ((Sovereign Citation) (+1 Ordre, 10 Passasjerer)
== Kilder ==
Smart Aviation's hjemmeside | Smart Aviation Company er et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet er delvis eid av EgyptAir. | 191,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tristar_Air | 2023-02-04 | Tristar Air | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 1998', 'Kategori:Flyselskaper nedlagt i 2015', 'Kategori:Tidligere egyptiske flyselskaper'] | Tristar Air var et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererte med fraktflyvninger mellom Kairo, Amsterdam og Tripoli, i tillegg til faste charterflyvninger. Flyselskapets hovedbase var Kairo internasjonale lufthavn. Flyselskapet ble etablert i 1998 og startet operasjoner i september samme år. Flyselskapet hadde 80 ansatte.
12. oktober 2015, mistet selskapet sitt eneste fly i en ulykke, og måtte avvikles.
| Tristar Air var et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererte med fraktflyvninger mellom Kairo, Amsterdam og Tripoli, i tillegg til faste charterflyvninger. Flyselskapets hovedbase var Kairo internasjonale lufthavn. Flyselskapet ble etablert i 1998 og startet operasjoner i september samme år. Flyselskapet hadde 80 ansatte.
12. oktober 2015, mistet selskapet sitt eneste fly i en ulykke, og måtte avvikles.
== Flyflåte ==
Tristar Air's flyflåte per januar 2011:
1 Airbus A300B4-200F
== Referanser ==
== Kilder ==
Tristar Air's hjemmeside | Tristar Air var et flyselskap basert i Egypt. Flyselskapet opererte med fraktflyvninger mellom Kairo, Amsterdam og Tripoli, i tillegg til faste charterflyvninger. | 191,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia_under_EM_i_friidrett_1974 | 2023-02-04 | Belgia under EM i friidrett 1974 | ['Kategori:1974 i Belgia', 'Kategori:Belgia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1974'] | Belgia deltok med 21 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. september 1974 i Roma. Belgia tok en medalje under mesterskapet.
| Belgia deltok med 21 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. september 1974 i Roma. Belgia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Belgia deltok med 21 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. | 191,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gerhard_Buchwald | 2023-02-04 | Gerhard Buchwald | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2009', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Saale-Holzland-Kreis', 'Kategori:Tyske leger', 'Kategori:Tyske vaksinemotstandere'] | Gerhard Buchwald (født 15. februar 1920, død 19. juli 2009) var en tysk lege som er mest kjent for sin motstand mot vaksiner.
Buchwald startet sine medisinstudier etter andre verdenskrig og tok doktorgrad ved Universitetet i Hamburg. Han begynte sin legepraksis i det Øst-Tyskland, blant annet som overlege ved et tuberkulosesykehus. I 1954 flyktet han til Vest-Tyskland hvor han praktiserte frem til han pensjonerte seg i 1990.
Allerede på 1960-tallet bekjentgjorde Buchwald sin skepsis mot vaksiner, og i 1975 publiserte han et brev hvor han mente at koppervaksinen gjorde mer skade enn nytte. Dette var på et tidspunkt der sykdommen fortsatt tok millioner av menneskeliv, men et effektivt vaksineprogram gjorde at sykdommen ble regnet som utryddet i 1980 av Verdens helseorganisasjon. Dette fikk likevel ikke Buchwald til å endre syn på vaksiner, og han fortsatte å engasjere seg i vaksinespørsmålet også etter at han var pensjonert. Han mente blant annet at økningen i vold og kriminalitet er en konsekvens av et økende antall vaksiner. Han har også uttalt at vaksiner dreper dobbelt så mange som aids og at Downs syndrom skyldes vaksinering.
| Gerhard Buchwald (født 15. februar 1920, død 19. juli 2009) var en tysk lege som er mest kjent for sin motstand mot vaksiner.
Buchwald startet sine medisinstudier etter andre verdenskrig og tok doktorgrad ved Universitetet i Hamburg. Han begynte sin legepraksis i det Øst-Tyskland, blant annet som overlege ved et tuberkulosesykehus. I 1954 flyktet han til Vest-Tyskland hvor han praktiserte frem til han pensjonerte seg i 1990.
Allerede på 1960-tallet bekjentgjorde Buchwald sin skepsis mot vaksiner, og i 1975 publiserte han et brev hvor han mente at koppervaksinen gjorde mer skade enn nytte. Dette var på et tidspunkt der sykdommen fortsatt tok millioner av menneskeliv, men et effektivt vaksineprogram gjorde at sykdommen ble regnet som utryddet i 1980 av Verdens helseorganisasjon. Dette fikk likevel ikke Buchwald til å endre syn på vaksiner, og han fortsatte å engasjere seg i vaksinespørsmålet også etter at han var pensjonert. Han mente blant annet at økningen i vold og kriminalitet er en konsekvens av et økende antall vaksiner. Han har også uttalt at vaksiner dreper dobbelt så mange som aids og at Downs syndrom skyldes vaksinering.
== Referanser == | Gerhard Buchwald (født 15. februar 1920, død 19. | 191,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria_under_EM_i_friidrett_1974 | 2023-02-04 | Bulgaria under EM i friidrett 1974 | ['Kategori:1970-årene i Bulgaria', 'Kategori:Bulgaria under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1974'] | Bulgaria deltok med 25 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. september 1974 i Roma. Bulgaria tok to medaljer under mesterskapet.
| Bulgaria deltok med 25 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. september 1974 i Roma. Bulgaria tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Bulgaria deltok med 25 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. | 191,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark_under_EM_i_friidrett_1974 | 2023-02-04 | Danmark under EM i friidrett 1974 | ['Kategori:1974 i Danmark', 'Kategori:Danmark under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1974'] | Danmark deltok med 12 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. september 1974 i Roma. Danmark tok to medaljer under mesterskapet.
| Danmark deltok med 12 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. september 1974 i Roma. Danmark tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Danmark deltok med 12 utøvere under EM i friidrett 1974 som ble arrangert 2.–8. | 191,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6te_Malm | 2023-02-04 | Göte Malm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Göte Malm var en svensk fotballspiller. Malm, som var midtbanespiller, spilte 32 seriekamper og scoret seks mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1940 til 1942.
| Göte Malm var en svensk fotballspiller. Malm, som var midtbanespiller, spilte 32 seriekamper og scoret seks mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1940 til 1942.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsjö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3.
Rikard Smitt (2009). Ända sedan gamla dagar... (svensk). Malmö: Project Management AB. ISBN 978-91-633-5767-1. | Göte Malm var en svensk fotballspiller. Malm, som var midtbanespiller, spilte 32 seriekamper og scoret seks mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1940 til 1942. | 191,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kevin_Na | 2023-02-04 | Kevin Na | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Golfspillere fra USA', 'Kategori:LIV Golf', 'Kategori:Menn'] | Kevin Sangwook Na (født 15. september 1983) er en amerikansk golfspiller som deltar i LIV Golf. Han har sørkoreansk bakgrunn. Han har tidligere spilt på den amerikanske PGA-touren.
| Kevin Sangwook Na (født 15. september 1983) er en amerikansk golfspiller som deltar i LIV Golf. Han har sørkoreansk bakgrunn. Han har tidligere spilt på den amerikanske PGA-touren.
== Eksterne lenker ==
(en) Kevin Na – PGA-touren
(en) Kevin Na – Verdensrankingen | Kevin Sangwook Na (født 15. september 1983) er en amerikansk golfspiller som deltar i LIV Golf. | 191,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finland_under_EM_i_friidrett_1978 | 2023-02-04 | Finland under EM i friidrett 1978 | ['Kategori:Finland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1978', 'Kategori:Sport i Finland i 1978'] | Finland deltok med 33 utøvere i EM i friidrett 1978 som ble arrangert 29. august–3. september 1978 i Praha. Finland tok seks medaljer i mesterskapet.
| Finland deltok med 33 utøvere i EM i friidrett 1978 som ble arrangert 29. august–3. september 1978 i Praha. Finland tok seks medaljer i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Finland deltok med 33 utøvere i EM i friidrett 1978 som ble arrangert 29. august–3. | 191,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8lgen_(2015) | 2023-02-04 | Bølgen (2015) | ['Kategori:Amanda for beste norske film', 'Kategori:Amandaprisen 2016', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2015', 'Kategori:Filmer med vinnere av Kanonprisen', 'Kategori:Norske Oscar-kandidater', 'Kategori:Norske katastrofefilmer'] | Bølgen er en norsk actiondrama og katastrofefilm utgitt i 2015 og ble produsert av Fantefilm Fiksjon AS. Filmen tar utgangspunkt i naturkatastrofen som vil inntreffe etter at det ustabile fjellmassivet Åkerneset raser ut i Sunnylvsfjorden. Handlingen følger geologen Kristian Eikjord (Kristoffer Joner) som havner midt i hasteevakueringen før en 80 meter høy flodbølge treffer land i bygden Geiranger.
| Bølgen er en norsk actiondrama og katastrofefilm utgitt i 2015 og ble produsert av Fantefilm Fiksjon AS. Filmen tar utgangspunkt i naturkatastrofen som vil inntreffe etter at det ustabile fjellmassivet Åkerneset raser ut i Sunnylvsfjorden. Handlingen følger geologen Kristian Eikjord (Kristoffer Joner) som havner midt i hasteevakueringen før en 80 meter høy flodbølge treffer land i bygden Geiranger.
== Innspillingen ==
Filmen ble regissert av Roar Uthaug, manus var ved John Kåre Raake og Harald Rosenløw Eeg, og Magnus Beite sto for musikken.
Under innspillingen tilbrakte Kristoffer Joner og Ane Dahl Torp ni timer hver dag under vann, noe som førte til at Joner fikk mareritt om at han ikke kunne puste.
== Om filmen ==
Filmen hadde førpremiere på Den norske filmfestivalen i Haugesund 16. august 2015.2. september 2015 ble det bestemt at filmen skulle være den norske Oscarkandidaten for 2015, men den ble ikke nominert. Filmen vant tre priser under Amandaprisen 2016, blant annet klassen beste norske kinofilm, og fire priser under Kanonprisen 2015.
== Handling ==
Geolog Kristian Eikjord har sin aller siste arbeidsdag i det norske turist-målet Geiranger før han skal flytte til Stavanger sammen med familien sin. Sensorer på fjellet indikerer at grunnvannet plutselig har forsvunnet. Hans kone Idun skal arbeide noen dager til ved et hotell. Men Kristian får en åpenbaring, og skynder seg tilbake til geologi-senteret og etterlater de to barna sine Sondre og Julia i bilen. Han og Jacob reiser med helikopteret, og oppdager at ledningene til sensorene har knekket. Kristians tidligere sjef Arvid samtykker i å gå inn i en høyere beredskapstilstand, men ikke å slå full evakueringsalarm.
Julia ønsker å ta et ordentlig farvel med hjemmet deres før de skal flykte, så Kristian kjører henne hjem for å overnatte der en siste natt. Kristian gjennomgår en rekke gamle dokumenter som tyder på at målingene kan indikere et stort kommende snøskred. Han ringer stasjonen og beordrer umiddelbar evakuering, og slå tsunami-alarm for alle beboerne i Geiranger. Men bare noen få øyeblikk senere går skredet. Arvid ofrer seg selv når foten til Jacob sitter fast, og redder ham. Stein-raset braker inn i fjorden, og skaper en gigantisk tsunami - cirka 80 meter høy - som bruser raskt mot Geiranger.
Med bare 10 minutter til tsunamien skal treffe Geiranger, evakuerer Idun og hennes kollega Vibeke alle hotell-gjestene til en ventende buss. Men de finner ikke Sondre noen steder, og Idun nekter å forlate området uten ham. Ett par danske turister Maria og Philip Poulsen hjelper henne med letingen etter sønnen hennes. Men Idun finner Sondre for sent til å unnslippe tsunamien. De forsøker deretter å søke beskyttelse i kjellerens tilfluktsrom, i håp om at dette skal gi nok beskyttelse mot den kommende tsunamien.
== Rollebesetning ==
Kristoffer Joner som Kristian Eikjord
Thomas Bo Larsen som Phillip
Ane Dahl Torp som Idun
Fridtjov Såheim som Arvid Øvrebø
Jonas Hoff Oftebro som Sondre
Arthur Berning som Jacob Vikra
Laila Goody som Margot Valldal
Edith Haagenrud-Sande som Julia
Eili Harboe som Vibeke
Herman Bernhoft som Georg
== Mottakelse ==
Filmen fikk god kritikk blant anmeldere. Montages skrev at filmen har stort potensial både i Norge og utenlands:
Bølgen har et stort potensiale i utenlandske, og særlig amerikanske markeder. Filmen bærer sine etablerte normer respektfullt på ermet uten å miste sin norske tilhørighet. Det gjør den skremmende nær for nordmenn, og tilstrekkelig “eksotisk” for amerikanere. Det finnes enkeltscener i filmen som virkelig hamrer sin viscerale effekt inn i ryggmargen, og andre som får oss til sympatisere med rollefigurene og katastrofefilmens insisterende spørsmål: Hvem er det som overlever til slutt?
== Priser og nominasjoner ==
Kanonprisen 2015:Beste mannlige hovedrolle – Kristoffer Joner
Beste produsent – Martin Sundland og Are Heidenstrom
Beste klipp – Christian Siebenherz
Beste produksjonsdesign – Lina Nordqvist
Nominert i klassen beste foto – John Christian Rosenlund
Nominert i klassen beste lyddesign – Christian Schaanning
Nominert i klassen beste filmmusikk – Magnus Beite
Finalist til publikumsprisen Filmwebs Kanonpris
Amandaprisen 2016:Beste norske kinofilm
Beste visuelle effekter – Lars Erik Hansen
Beste lydesign – Christian Schaanning
Nominert i klassen beste regi – Roar Uthaug
Nominert i klassen beste foto – John Christian Rosenlund
Nominert i klassen beste musikk - Magnus Beite
Finalist til publikumsprisen Folkets Amanda
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bølgen på Internet Movie Database
(no) Bølgen i Nasjonalbibliotekets filmografi
(no) Bølgen hos Filmfront
(da) Bølgen i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Bølgen på Allociné
(nl) Bølgen på MovieMeter
(en) Bølgen på AllMovie
(en) Bølgen på Rotten Tomatoes
(en) Bølgen på Metacritic
(en) Bølgen på Box Office Mojo
(no) Bølgen hos Filmweb | | språk = Norsk | 191,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia_under_EM_i_friidrett_1978 | 2023-02-04 | Belgia under EM i friidrett 1978 | ['Kategori:1978 i Belgia', 'Kategori:Belgia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1978'] | Belgia deltok med 31 utøvere under EM i friidrett 1978 som ble arrangert i tiden fra 29. august til 3. september 1978 i Praha. Belgia tok en medalje under mesterskapet.
| Belgia deltok med 31 utøvere under EM i friidrett 1978 som ble arrangert i tiden fra 29. august til 3. september 1978 i Praha. Belgia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Belgia deltok med 31 utøvere under EM i friidrett 1978 som ble arrangert i tiden fra 29. august til 3. | 191,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stein_Heide | 2023-02-04 | Stein Heide | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1997', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:NRK-korrespondenter', 'Kategori:Personer fra Sogndal kommune', 'Kategori:Personer fra Årdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Stein Terje Heide (født 13. mars 1958, død 24. mars 1997) var en norsk journalist ansatt i NRK. Han var NRKs medarbeider i København fra 1987 til 1988.
Heide var gift med NRK-kollega Hege Holm og var far til tre jenter, blant annet de to politisk aktive Liv Holm Heide og Anna Holm Heide.
| Stein Terje Heide (født 13. mars 1958, død 24. mars 1997) var en norsk journalist ansatt i NRK. Han var NRKs medarbeider i København fra 1987 til 1988.
Heide var gift med NRK-kollega Hege Holm og var far til tre jenter, blant annet de to politisk aktive Liv Holm Heide og Anna Holm Heide.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hege Holm: Pappa er en stjerne | | dsted = | 191,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Friedrich_von_Moltke | 2023-02-04 | Friedrich von Moltke | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1852', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kreis Plön', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske politikere'] | Friedrich Ludwig Elisa von Moltke (født den 1. mai 1852 på Gut Rantzau (Holstein), død 10. desember 1927 på Gut Klein-Bresa i Landkreis Strehlen (Niederschlesien) var en prøyssisk embedsmann, bror til Helmuth von Moltke den yngre.
Moltke avanserte i den administrative embetsmannkarriere til landråd (1885), foredragende råd i kultusministeriet (1893) samt regjeringspresident i Oppeln (1898) og Potsdam (1900). Årene 1903-07 var han oberpräsident i provinsen Westpreussen samt som Theobald von Bethmann Hollwegs etterfølger i perioden juni 1907-juni 1910 prøyssisk innenriksminister. Årene 1914-19 var han oberpräsident i Schleswig-Holstein.
Von 1913 til kongeriket Preussens opphør i 1918 tilhørte han Preussisches Herrenhaus.
Friedrich von Moltke var medlem av senatet for Preußischen Akademie der Künste.
Wilhelm Filchner kalte i 1912 under den andre tyske Antarktisekspedisjon en gruppe isfri bergklipper i Felskliffs for Moltkenunatakkene til ære for Friedrich og hans bror Helmuth von Moltke.
| Friedrich Ludwig Elisa von Moltke (født den 1. mai 1852 på Gut Rantzau (Holstein), død 10. desember 1927 på Gut Klein-Bresa i Landkreis Strehlen (Niederschlesien) var en prøyssisk embedsmann, bror til Helmuth von Moltke den yngre.
Moltke avanserte i den administrative embetsmannkarriere til landråd (1885), foredragende råd i kultusministeriet (1893) samt regjeringspresident i Oppeln (1898) og Potsdam (1900). Årene 1903-07 var han oberpräsident i provinsen Westpreussen samt som Theobald von Bethmann Hollwegs etterfølger i perioden juni 1907-juni 1910 prøyssisk innenriksminister. Årene 1914-19 var han oberpräsident i Schleswig-Holstein.
Von 1913 til kongeriket Preussens opphør i 1918 tilhørte han Preussisches Herrenhaus.
Friedrich von Moltke var medlem av senatet for Preußischen Akademie der Künste.
Wilhelm Filchner kalte i 1912 under den andre tyske Antarktisekspedisjon en gruppe isfri bergklipper i Felskliffs for Moltkenunatakkene til ære for Friedrich og hans bror Helmuth von Moltke.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Genealogisches Handbuch des Adels, Adelige Häuser A Band XXV, Seite 338, Band 117 der Gesamtreihe, C. A. Starke Verlag, Limburg (Lahn) 1998, ISSN 0435-2408
Acta Borussica Band 8/I (1890-1900) (PDF-Datei; 2,72 MB)
Acta Borussica Band 8/II (1890-1900) (PDF-Datei; 2,19 MB)
Acta Borussica Band 9 (1900-1909) (PDF-Datei; 2,74 MB)
Acta Borussica Band 10 (1909-1918) (PDF-Datei; 2,74 MB)
Olaf Jessen: Die Moltkes. Biographie einer Familie, C. H. Beck, München 2010, ISBN 978-3-406-604997 | Friedrich Ludwig Elisa von Moltke (født den 1. mai 1852 på Gut Rantzau (Holstein), død 10. | 191,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Air_C%C3%B4te_d%E2%80%99Ivoire | 2023-02-04 | Air Côte d’Ivoire | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2012', 'Kategori:Ivorianske flyselskaper'] | Air Côte d'Ivoire er det nasjonale flyselskapet i Elfenbenskysten og har sin base i Abidjan. Flyselskapet er etterfølgeren for det tidligere nasjonale flyselskapet Air Ivoire, som gikk konkurs i 2011. Flyselskapet startet sine flyvninger 12. november 2012.
| Air Côte d'Ivoire er det nasjonale flyselskapet i Elfenbenskysten og har sin base i Abidjan. Flyselskapet er etterfølgeren for det tidligere nasjonale flyselskapet Air Ivoire, som gikk konkurs i 2011. Flyselskapet startet sine flyvninger 12. november 2012.
== Historie ==
Flyselskapet ble etablert 15. mai 2012 som et privat-offentlig enhet, delvis eid av Air France som tiltenkte Port Bouet lufthavn som en regional base.
Air Côte d'Ivoire hadde en startkapital 2,5 milliarder CFA-franc.
I november 2021 fikk forretningsmannen Oumar Diawara beslag i Mali av en Airbus A319-registrert TU-TSZ drevet av det nasjonale selskapet Air Côte d'Ivoire. Flyet kunne ta av igjen 90 minutter senere, etter at det ble inngått et kompromiss mellom partene. Forhandlingene involverte maliske myndigheter og Oumar Diawara.
=== Eierskap ===
Air Côte d'Ivoire er eid av:
Regjeringen i Elfenbenskysten (65%)
Air France Finance (20%)
Aérienne de Participation-Côte d'Ivoire (15%)
== Destinasjoner ==
Benin
Cotonou - Cadjehoun lufthavn
Burkina Faso
Ouagadougou - Ouagadougou lufthavn
Den demokratiske republikken Kongo
Kinshasa - N'djili lufthavn
Elfenbenskysten
Abidjan - Port Bouet lufthavn
Bouna - Tehini lufthavn
Bouaké - Bouaké lufthavn
Bondoukou - Soko lufthavn
Korhogo - Korhogo lufthavn
Odienné - Odienné lufthavn
San Pédro - San Pédro lufthavn
Yaoundé - Yaoundé Nsimalen internasjonale lufthavn
Gabon
Libreville - Léon M'ba internasjonale lufthavn
Ghana
Accra - Kotoka internasjonale lufthavn
Guinea
Conakry - Conakry internasjonale lufthavn
Kamerun
Douala - Douala internasjonale lufthavn
Liberia
Monrovia - Roberts internasjonale lufthavn
Mali
Bamako - Bamako-Sénou internasjonale lufthavn
Niger
Niamey - Diori Hamani internasjonale lufthavn
Republikken Kongo
Brazzaville - Maya-Maya lufthavn
Senegal
Dakar - Léopold Sédar Senghor internasjonale lufthavn
Sierra Leone
Freetown - Lungi internasjonale lufthavn
Togo
Lomé - Lomé-Tokoin lufthavn
Tsjad
N'Djamena - N'Djamena internasjonale lufthavn
== Flyflåte ==
Air Côte d'Ivoire flåte per september 2014: (Flyselskapet vurderer å utvide flåten til 7 fly innen 5 år)
3 Airbus A319 (Passasjere: 108)
0 Bombardier Q400 (+2 Ordre)
1 Embraer E-170 (Passasjerer: 68)
== Kilder ==
Air_Côte_d’Ivoire hjemmeside
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Air Côte d'Ivoire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Air Côte d'Ivoire er det nasjonale flyselskapet i Elfenbenskysten og har sin base i Abidjan. Flyselskapet er etterfølgeren for det tidligere nasjonale flyselskapet Air Ivoire, som gikk konkurs i 2011. | 191,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_Axeldal | 2023-02-04 | Jonas Axeldal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fotballspillere for Cambridge United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Halmstads BK', 'Kategori:Fotballspillere for Ipswich Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for US Foggia', 'Kategori:Fotballspillere for Östers IF', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 2. september', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Jonas Mikael Axeldahl (født 2. september 1970 i Holm) er en svensk tidligere fotballspiller. Axeldahl, som var spiss, spilte i løpet av karrieren for de svenske klubbene Halmstads BK, Malmö FF og Östers IF, før han reiste utenlands. Axeldahl spilte for US Foggia i Italia, samt for Ipswich Town og Cambridge United i England.
Axeldahl spilte fotball for Sverige under OL i 1992. Axeldahl har også en U23-kamp for Sverige, men kom aldri til å spille for A-landslaget.
| Jonas Mikael Axeldahl (født 2. september 1970 i Holm) er en svensk tidligere fotballspiller. Axeldahl, som var spiss, spilte i løpet av karrieren for de svenske klubbene Halmstads BK, Malmö FF og Östers IF, før han reiste utenlands. Axeldahl spilte for US Foggia i Italia, samt for Ipswich Town og Cambridge United i England.
Axeldahl spilte fotball for Sverige under OL i 1992. Axeldahl har også en U23-kamp for Sverige, men kom aldri til å spille for A-landslaget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jonas Axeldal – Olympics.com
(en) Jonas Axeldal – Olympic.org
(en) Jonas Axeldal – Olympedia
(en) Jonas Axeldal – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Jonas Axeldal – Sveriges olympiske komité
(en) Jonas Axeldal – FIFA
(en) Jonas Axeldal – Transfermarkt
(en) Jonas Axeldal – Soccerbase.com
(sv) Jonas Axeldal – Sveriges fotballforbund | Jonas Mikael Axeldahl (født 2. september 1970 i Holm) er en svensk tidligere fotballspiller. | 191,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mogens_Schou | 2023-02-04 | Mogens Schou | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske leger', 'Kategori:Dødsfall 29. september', 'Kategori:Dødsfall i 2005', 'Kategori:Fødsler 24. november', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mogens Schou (født 24. november 1918 i København, død 29. september 2005) var en dansk psykiater kjent som en av de første til å behandle manodepressive pasienter med litium.
Etter at den australske psykiater John Cade i 1949 hadde omtalt en anti-manisk virkning ved bruk av litium, propagerte Schou fra 1967 en faseprofylaktisk virkning av litium ved affektive psykoser. Ved inntak over tid skulle tilbakefall til depresjon eller mani forhindres.
Denne metoden var fra begynnelsen av omstridt. Noen forskere så på den som et viktig gjennombrudd, andre trodde at metodens popularitet mer skyldtes Schous voldsomme innsats for å utbre den.
Schou mottok i 1969 Paul-Martini-prisen og i 1987 Albert Lasker Award for Clinical Medical Research.
| Mogens Schou (født 24. november 1918 i København, død 29. september 2005) var en dansk psykiater kjent som en av de første til å behandle manodepressive pasienter med litium.
Etter at den australske psykiater John Cade i 1949 hadde omtalt en anti-manisk virkning ved bruk av litium, propagerte Schou fra 1967 en faseprofylaktisk virkning av litium ved affektive psykoser. Ved inntak over tid skulle tilbakefall til depresjon eller mani forhindres.
Denne metoden var fra begynnelsen av omstridt. Noen forskere så på den som et viktig gjennombrudd, andre trodde at metodens popularitet mer skyldtes Schous voldsomme innsats for å utbre den.
Schou mottok i 1969 Paul-Martini-prisen og i 1987 Albert Lasker Award for Clinical Medical Research.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Laskerprisen 1987 | Mogens Schou (født 24. november 1918 i København, død 29. | 191,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivoirienne_de_Transports_A%C3%A9riens | 2023-02-04 | Ivoirienne de Transports Aériens | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Flyselskaper etablert i 2006', 'Kategori:Ivorianske flyselskaper'] | Ivoirienne de Transports Aériens er et flyselskap basert i Elfenbenskysten. Flyselskapets hovedflyplass er Abidjan-Port Bouet lufthavn. Flyselskapet hadde en startkapital på 200 millioner CFA-franc.
| Ivoirienne de Transports Aériens er et flyselskap basert i Elfenbenskysten. Flyselskapets hovedflyplass er Abidjan-Port Bouet lufthavn. Flyselskapet hadde en startkapital på 200 millioner CFA-franc.
== Destinasjoner ==
Benin
Cotonou - Cadjehoun lufthavn
Burkina Faso
Ouagadougou - Ouagadougou lufthavn
Ekvatorial-Guinea
Malabo Malabo internasjonale lufthavn
Elfenbenskysten
Abidjan - Port Bouet lufthavn
Ghana
Accra - Kotoka International Airport
Liberia
Monrovia - Roberts internasjonale lufthavn
Togo
Lomé - Lomé-Tokoin lufthavn
== Flyflåte ==
1 Boeing 727-200F
== Kilder ==
ch-aviation.com
wego.com
jeuneafrique.com | Ivoirienne de Transports Aériens er et flyselskap basert i Elfenbenskysten. Flyselskapets hovedflyplass er Abidjan-Port Bouet lufthavn. | 191,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernstr%C3%B6mprisen | 2023-02-04 | Fernströmprisen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forskningspriser', 'Kategori:Svenske utmerkelser'] | Fernströmsprisen er en fellesbetegnelse for flere svenske priser for medisinsk forskning som årlig deles ut av Fernströmstiftelsen. Stiftelsen deler ut en stor pris som fremragende forsker ved en nordisk forskningsinstitutt, samt seks mindre priser til deles ut til unge lovende forskere ved svenske medisinkse fakultet.
Prisen ble innstiftet i 1978 av Eric K Fernström for å stimulere til medisinsk forskning. Prisen overrekkes under Forskningens dag på Lunds universitet i november hvert år. Prisen omtales som Nordens mest prestisjetunge medisinske pris, nest etter Nobelprisen i medisin.
| Fernströmsprisen er en fellesbetegnelse for flere svenske priser for medisinsk forskning som årlig deles ut av Fernströmstiftelsen. Stiftelsen deler ut en stor pris som fremragende forsker ved en nordisk forskningsinstitutt, samt seks mindre priser til deles ut til unge lovende forskere ved svenske medisinkse fakultet.
Prisen ble innstiftet i 1978 av Eric K Fernström for å stimulere til medisinsk forskning. Prisen overrekkes under Forskningens dag på Lunds universitet i november hvert år. Prisen omtales som Nordens mest prestisjetunge medisinske pris, nest etter Nobelprisen i medisin.
== Mottakere av Fernströms nordiske pris ==
2014 Per Brandtzæg, Oslo
2013 Leif Groop
2012 Peter Arner
2011 Anders Björklund
2010 Antti Vaheri
2009 Jan-Åke Gustafsson
2008 Edvard Moser og May-Britt Moser, Trondheim
2007 Felix Mitelman, Lund
2006 Leena Peltonen, Helsingfors
2005 Kari Alitalo, Helsingfors
2004 Jan Holmgren, Göteborg
2003 Lennart Philipson, Stockholm
2002 Birger Blombäck og Margareta Blombäck, Stockholm
2001 Bo Hellman og Claes Hellerström, Uppsala
2000 Hans G. Boman, Stockholm
1999 Keld Danø, København
1998 Staffan Normark, Stockholm
1997 Arne Holmgren, Stockholm
1996 Johan Stenflo, Malmö
1995 Per Andersen, Oslo
1994 Anders Bill, Uppsala
1993 Carl-Henric Heldin og Bengt Westmark, Uppsala
1992 Jerker Porath, Uppsala
1991 Inge Edler, Lund
1990 Sten Grillner, Stockholm
1989 Torvad Laurent, Uppsala
1988 Peter Perlmann, Stockholm
1987 Torsten Almén, Malmö
1986 Christian Crone, København
1985 Jens Skou, Århus
1984 Peter Reichard, Stockholm
1983 Georg Klein og Eva Klein, Stockholm
1982 Egil Gjone, Oslo
1981 Kari Cantell, Helsingfors
1980 Carl-Bertil Laurell, Malmö
1980 Örjan Ouchterlony, Göteborg
1979 Mogens Schou, Århus
1979 Anders Lundberg, Göteborg
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Eric K. Fernströms Stiftelse Fernströmspriserna | Fernströmsprisen er en fellesbetegnelse for flere svenske priser for medisinsk forskning som årlig deles ut av Fernströmstiftelsen. Stiftelsen deler ut en stor pris som fremragende forsker ved en nordisk forskningsinstitutt, samt seks mindre priser til deles ut til unge lovende forskere ved svenske medisinkse fakultet. | 191,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Min | 2023-02-04 | Wang Min | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Wang Min er navnet til flere personer:
Wang Min (politiker) (王珉, født 1950), kinesisk politiker
Wang Min (håndballspiller) (王旻, født 1980), kinesisk håndballspiller
Wang Min (roer) (汪敏, født 1990), kinesisk roer | Wang Min er navnet til flere personer:
Wang Min (politiker) (王珉, født 1950), kinesisk politiker
Wang Min (håndballspiller) (王旻, født 1980), kinesisk håndballspiller
Wang Min (roer) (汪敏, født 1990), kinesisk roer | Wang Min er navnet til flere personer: | 191,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.