url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8ntgenr%C3%B8r
|
2023-02-04
|
Røntgenrør
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektromagnetisk stråling', 'Kategori:Fysikkstubber', 'Kategori:Radiologi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2015-12']
|
Et røntgenrør brukes for å lage røntgenstråling. En glødekatode sender ut elektroner som blir akselerert mot en anode ved hjelp av en høy spenning. Elektronene har kinetisk energi omtrent lik null når de forlater katoden. Den kinetiske energien Ek ved anoden blir derfor e*U, der e er elektronladningen og U er spenningen. Når elektronene treffer anoden, sender anoden ut røntgenstråling, eller bremseenergien den får når elektronene treffer. Strålingen er fordelt over mange frekvenser. Mesteparten av strålingen har større frekvens enn ultrafiolett stråling. For et røntgenrør med en gitt spenning U har strålingen en maksimal frekvens, f. Den mest energirike røntgenstrålingen oppstår når all kinetisk energi i ett elektron blir omformet til ett foton.
|
Et røntgenrør brukes for å lage røntgenstråling. En glødekatode sender ut elektroner som blir akselerert mot en anode ved hjelp av en høy spenning. Elektronene har kinetisk energi omtrent lik null når de forlater katoden. Den kinetiske energien Ek ved anoden blir derfor e*U, der e er elektronladningen og U er spenningen. Når elektronene treffer anoden, sender anoden ut røntgenstråling, eller bremseenergien den får når elektronene treffer. Strålingen er fordelt over mange frekvenser. Mesteparten av strålingen har større frekvens enn ultrafiolett stråling. For et røntgenrør med en gitt spenning U har strålingen en maksimal frekvens, f. Den mest energirike røntgenstrålingen oppstår når all kinetisk energi i ett elektron blir omformet til ett foton.
|
Et røntgenrør brukes for å lage røntgenstråling. En glødekatode sender ut elektroner som blir akselerert mot en anode ved hjelp av en høy spenning.
| 14,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_venezuelanske_uavhengighetskrigen
|
2023-02-04
|
Den venezuelanske uavhengighetskrigen
|
['Kategori:1800-tallet i Det spanske imperiet', 'Kategori:1810-årene i Haiti', 'Kategori:1810-årene i Sør-Amerika', 'Kategori:1810-årene i Venezuela', 'Kategori:1819 i Gran Colombia', 'Kategori:1820-årene i Gran Colombia', 'Kategori:1820 i Gran Colombia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den venezuelanske uavhengighetskrigen', 'Kategori:Konflikter i 1810', 'Kategori:Konflikter i 1823', 'Kategori:Kriger', 'Kategori:Kriger med deltagelse av Colombia', 'Kategori:Kriger med deltagelse av Haiti', 'Kategori:Kriger med deltagelse av Spania', 'Kategori:Venezuelas historie']
|
Den venezuelanske uavhengighetskrigen (spansk: La Guerra de Independencia de Venezuela) var krigen som ble utkjempet for å frigjøre det som i dag er Venezuela. Denne krigen var en del av en serie frigjøringskriger rundt omkring i det spanske Amerika som fulgte Napoléon Is invasjon av Spania i 1808. Den venezuelanske krigen hadde dermed militære og politiske forbindelser til selvstendighetskonfliktene som fant sted andre steder i Sør-Amerika. Hærer og statsmenn fra hele kontinentet samarbeidet ofte og kjempet på begge sider av de senere nasjonalgrensene mellom de amerikanske landene.
Denne krigen ble preget av indre sosiale forskjeller, og begge sider kjempet med stor lidenskap og vold. Det var ikke før slaget ved Carabobo i 1821 at Venezuelas selvstendighet ble sikret, og selv da fortsatte volden, mens libertadorene fortsatte å lede hærene sine sørover for å befri resten av kontinentet.
|
Den venezuelanske uavhengighetskrigen (spansk: La Guerra de Independencia de Venezuela) var krigen som ble utkjempet for å frigjøre det som i dag er Venezuela. Denne krigen var en del av en serie frigjøringskriger rundt omkring i det spanske Amerika som fulgte Napoléon Is invasjon av Spania i 1808. Den venezuelanske krigen hadde dermed militære og politiske forbindelser til selvstendighetskonfliktene som fant sted andre steder i Sør-Amerika. Hærer og statsmenn fra hele kontinentet samarbeidet ofte og kjempet på begge sider av de senere nasjonalgrensene mellom de amerikanske landene.
Denne krigen ble preget av indre sosiale forskjeller, og begge sider kjempet med stor lidenskap og vold. Det var ikke før slaget ved Carabobo i 1821 at Venezuelas selvstendighet ble sikret, og selv da fortsatte volden, mens libertadorene fortsatte å lede hærene sine sørover for å befri resten av kontinentet.
== Bakgrunn ==
Den franske invasjonen av Spania i 1808 førte til at det spanske monarkiet under kong Ferdinand VII kollapset. De fleste av kong Ferdinands tidligere spanske undersåtter godtok ikke regjeringen til Joseph Bonaparte, som ble utnevnt til spansk konge av sin bror Napoléon. Prosessen for å opprette en stabil spansk regjering, som skulle bli anerkjent i store deler av imperiet tok hele to år. I mellomtiden ble den øverste junta opprettet som et patriotisk alternativ til det bonapartistiske styre. Dette førte til et maktvakuum og politisk usikkerhet i de spanske besittelsene i Amerika, inkludert Visekongedømmet Ny-Granada, som Venezuela på den tid var en del av.
== Den første republikken ==
19. april 1810 klarte kommunerådet (cabildo) for Caracas å avsette den spanske guvernøren og generalkapteinen Vicente Emparán. En junta ble deretter opprettet i Caracas, den såkalte øverste Caracas-juntaen, og snart fulgte flere venezuelanske provinser Caracas' eksempel. Caracas-juntaen oppfordret de venezuelanske provinsene til å opprette en regjering for å styre regionen. Først opprettholdt både juntaen og kongressen "Ferdinand VIIs rett," som betydde at de regnet seg selv som en del av det spanske monarkiet, men de ønsket likevel å opprette en egen regjering på grunn av den franske okkupasjonen av Den iberiske halvøy.
Etter hvert som kongressen vurderte alternativene, fikk den fraksjonen som ønsket full selvstendighet fort mer støtte. Denne fraksjonen ble ledet av personer som Francisco de Miranda, en langtidsforvist venezuelaner, og Simón Bolívar, en ung criollo-aristokrat. Begge var påvirket av opplysningstidas idéer og den franske revolusjonens eksempel. Kongressen erklærte Venezuelas uavhengighet 5. juli 1811, og dermed ble den første venezuelanske republikk opprettet.
Til og med før kongressen hadde begynt sitt møte i november 1810, hadde det brutt ut borgerkrig mellom de som støttet juntaene og ønsket selvstendighet og rojalistene som ville opprettholde unionen med Spania. To provinser, Maracaibo og Guayana, samt ett distrikt, Coro, anerkjente aldri Caracas-juntaen, og forble heller lojale mot regjeringa i Spania. Republikken forsøkte å få disse regionene under sin kontroll ved å sende militære ekspedisjoner mot dem, men dette mislyktes, mens i Valencia klarte republikken å slå ned et anti-republikansk opprør i 1811.
Fram til 1812 hadde situasjonen blitt betydelig forverret for den unge republikken. Den hadde få ressurser og rojalistene satte opp en blokade rundt landet, selv handelsskip fra England og Amerikas forente stater ikke hadde noen særlig problemer med å komme seg forbi denne, og 26. mars 1812 ble de republikanske områdene utsatt for det fryktelige Caracas-jordskjelvet i 1812, hvor 15-20 000 mennesker skal ha dødd. I denne desperate tida ble Miranda gitt diktatorisk makt, men han klarte ikke å stoppe rojalistenes fremmarsj ledet av kaptein Juan Domingo de Monteverde. Midt på sommeren, etter slaget ved San Mateo, kollapset republikken. Miranda kapitulerte til Monteverde, og han undertegnet en våpenhvile 25. juli 1812.
== Den andre republikken ==
Bolívar og de andre republikanerne fortsatte motstanden i andre deler av Spansk Amerika eller i Karibia, eller organiserte geriljabevegelser i innlandet. I 1813 ble Bolívar med i Ny-Granadas forente provinser (en ikke anerkjent føderasjon formet av tidligere spanske kolonier i det som i dag er Colombia) sin hær. Etter å ha vunnet en serie slag, mottok Bolívar den ny-granadiske kongressens godkjennelse for å lede en selvstendighetsstyrke inn i Venezuela i det som ble kjent som det glimrende felttoget. Samtidig invaderte Santiago Mariño landet fra øst i et selvorganisert felttog. Begge styrkene klarte raskt å beseire rojalistene i flere slag, som for eksempel i slaget ved Alto de Los Godos. Bolívar inntok Caracas 6. august 1813 og proklamerte deretter den andre venezuelanske republikk, som ikke ble helt anerkjent av Mariño, som brukte Cumaná som sitt hovedkvarter, selv om de to lederne samarbeidet militært.
I 1814 led en kraftig forsterket spansk styrke først en rekke nederlag for Bolívars styrker, før de beseiret Bolívar i et avgjørende slag ved La Puerta 15. juni, og tok Caracas 16. juni, før de igjen slo Bolívar ved Aragua 18. august i et slag som kostet spanjolene 2 000 av 10 000 soldater, og flesteparten av patriotenes 3 000 soldater. Bolívar og de andre lederne dro tilbake til Ny-Granada.
En stor del av motstanden mot republikken i denne perioden kom fra llaneroene som bodde på de store slettene sør i landet, som ble organisert under den spanske innvandreren José Tomás Boves. Krigen ble dermed også forandret. Llaneroene mislikte sterkt de urbane elite-criolloene som ledet selvstendighetsbevegelsen, og Boves' llanerohær drepte rutinemessig hvite venezuelanere. Llanerohæren jagde deretter bort patriotene fra den sentrale delen av landet. Til slutt marsjerte Boves mot Caracas, slik at republikanerne måtte flykte til den østlige delen av landet. Dette ble slutten på den andre republikken. Boves ble drept i kamp kort tid senere, men landet var igjen brakt under rojalistisk kontroll.
== Den rojalistiske gjeninsettelsen ==
I 1815 ble Boves' lokale llanerohær erstattet av en formell ekspedisjon sendt fra Spania under ledelsen av Pablo Morillo. Dette var den største ekspedisjonen Spania noensinne hadde sendt til Amerika. Llaneroene ble enten demobilisert eller innlemmet i ekspedisjonsenheter. De republikanske patriotene var spredt, og krigen ble igjen mer fokusert på et lokalt nivå. Det ble opprettet forskjellige geriljagrupperinger, men de klarte ikke å bli enige om en felles ledelse, og ikke på langt nær noen felles strategi. En gruppe patrioter innledet en ekspedisjon i Øst-Venezuela som mislyktes. Bolívar og sluttet seg deretter sammen med Manuel Piar, en annen patriotleder, men forskjellene mellom dem (Piar var en mestizo og ville skaffe mestizoene større sosiale rettigheter), forhindret en forent republikansk front.
Bolívar dro deretter til Los Llanos hvor han slo styrkene sine sammen med José Antonio Páez' styrker, men han måtte flykte tilbake til Apure etter et mislykket angrep på det sentrale Venezuela. Morillo gikk til motangrep, noe som først var suksessfullt, til han ble fullstendig knust av Páez' langt underlegne llanero-styrke i slaget på Las Queseras del Medio. Deretter utviklet krigen, og det oppsto en stillestående situasjon hvor rojalistene kontrollerte de tett befolkede nordlige områdene mens republikanerne kontrollerte de store men underbefolkede sørlige slettene.
I desember 1816 returnerte Bolívar til Venezuela og ledet et opprør fra 1816 til 1818, som i stor grad mislyktes.
== Selvstendigheten befestes ==
Bolívar invaderte Ny-Granada i 1819, som hadde blitt erobret av Morillos ekspedisjonsstyrker tre år tidligere for å bryte den stillestående situasjonen. Der vant Bolívar en avgjørende seier over rojalistene i slaget ved Boyacá. Etter å ha befridd Ny-Granada hadde republikanerne nå en betydelig base de kunne angripe Morillos styrker fra. Samme år erklærte den republikanske Angostura-kongressen, som allerede da hadde en liten ny-granadisk delegasjon, at Ny-Granada og Venezuela skulle forenes i en union, Republikken Colombia, i dag kjent som Gran Colombia, for å skape en forent front mot spanjolene.
I 1821 vant den colombianske hæren en avgjørende seier i slaget ved Carabobo, og etter slaget var Cumaná og Puerto Cabello de eneste større byene i rojalistiske hender. Cumaná ble snart inntatt, mens Puerto Cabello motsto en beleiring helt fram til den endelig kapitulerte i oktober 1823.
== Ettervirkninger ==
I 1823 sendte spanjolene en flåte for å gjenerobre landet, men den ble beseiret i slaget på Maracaibo-sjøen. Endelig var selvstendighetskampen, som hadde tatt livet av over halvparten av landets hvite befolkning, over i Venezuela. I de følgende årene tok venezuelanske styrker del i den videre selvstendighetskampen mot Spania under Bolívars ledelse for å befri de sørlige delene av Ny-Granada og Ecuador, som en del av den stor-colombianske hæren. Da dette var oppnådd kjempet Gran Colombia videre mot spanjolene i Peru og Bolivia, og fullførte dermed kampen startet av chilenske og argentinske patrioter ledet av José de San Martín, det å frigjøre Sør-Amerika.
Venezuela fortsatte å være en del av Gran Colombia, som nå også inkluderte Ecuador, fram til 1830, da landet ble oppløst. Venezuela ble endelig anerkjent som en selvstendig stat 30. mars 1845.
== Fotnoter ==
|
Den venezuelanske uavhengighetskrigen (spansk: La Guerra de Independencia de Venezuela) var krigen som ble utkjempet for å frigjøre det som i dag er Venezuela. Denne krigen var en del av en serie frigjøringskriger rundt omkring i det spanske Amerika som fulgte Napoléon Is invasjon av Spania i 1808.
| 14,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Catwalk
|
2023-02-04
|
Catwalk
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Engelske ord og uttrykk', 'Kategori:Mote', 'Kategori:Stubber 2018-06', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
En catwalk, moteshow eller motemolo er en stor scene som modeller går frem og tilbake på. Modellene poserer når de nærmer seg enden av scenen, og går deretter tilbake.
|
En catwalk, moteshow eller motemolo er en stor scene som modeller går frem og tilbake på. Modellene poserer når de nærmer seg enden av scenen, og går deretter tilbake.
|
En catwalk, moteshow eller motemolo er en stor scene som modeller går frem og tilbake på. Modellene poserer når de nærmer seg enden av scenen, og går deretter tilbake.
| 14,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joppeicidae
|
2023-02-04
|
Joppeicidae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Teger']
|
Joppeicidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Disse tegene er rovdyr som suger ut kroppsvæsker fra ulike smådyr. Man kjenner bare én art, Joppeicus paradoxus, som finnes i det sørlige Israel og langs Nildalen i Afrika.
|
Joppeicidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Disse tegene er rovdyr som suger ut kroppsvæsker fra ulike smådyr. Man kjenner bare én art, Joppeicus paradoxus, som finnes i det sørlige Israel og langs Nildalen i Afrika.
== Utseende ==
En liten (ca. 3 mm), oval tege, brun med glassklar vingemembran. Den kan overflatisk minne om medlemmene i familien Anthocoridae, men skiller seg fra disse ved en del anatomiske trekk. Hodet er trekantet med en ganske lang "nese" mellom antennene. Fasettøynene er ganske små og utstående, og festet nær hodets bakkant. Punktøyne finnes. Sugesnabelen er 4-leddet, nokså trinn, i hvile er den bøyd i en 90 graders vinkel mellom det andre og tredje leddet, men den rettes forover når tegen går på jakt. Antennene består av fire ledd, de to innerste leddene er ganske korte, det ytterste leddet har en markert børste (apikalseta) ytterst. Pronotum er trapesformet, men en midtfure i den fremre delen. Forvingen har en overflate med opphøyde lister og søkk, den membranøse delen har ganske utydelige årer.
== Levevis ==
Den er et rovdyr, og er ikke spesialisert på et spesielt bytte, men kan angripe mange ulike små insekter, som den stikker med den utstrakte sugesnabelen. Den er funnet på bakken, under steiner, under løs bark, i grunne huler og også i en koloni av Cimicidae som snylter på flaggermus.
== Potensielt nyttedyr i matlagre ==
Nylig ble Joppeicus paradoxus oppdaget på et lager for tørre matvarer i Thailand ([1]). Forsøk tyder på at den kan være en effektiv predator på egg og larver av biller og møll som angriper lagrede matvarer. Siden giftstoffer som metylbromid skal fases ut, kan denne arten bli et verdifullt verktøy for biologisk kontroll av skadedyr på lagrede matvarer i tropiske land ([2]).
== Systematisk inndeling ==
orden nebbmunner (Hemiptera)
underorden teger (Heteroptera)
overfamilie Cimicomorpha
familie Joppeicidae Reuter, 1910
Joppeicus paradoxus Puton, 1881
== Kilder ==
Miyanoshita, A., Imamura, T. og Visarathanonth, P. (2003) Predatory ability of Joppeicus paradoxus Puton, a predator of stored-product insect pests. [3]
Schuh, R.T. og Slater, J.A. (1995) True Bugs of the World. 58. Joppeicidae. [4]
== Eksterne lenker ==
(en) Joppeicidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Joppeicidae hos NCBI
Joppeicidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
|
* Joppeicus paradoxus
| 14,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nine_(film)
|
2023-02-04
|
Nine (film)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Filmer basert på skuespill', 'Kategori:Filmer fra 2009', 'Kategori:Filmer regissert av Rob Marshall', 'Kategori:Filmmusikaler fra USA', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato']
|
Nine er en amerikansk musikal-film fra 2009 regissert av Rob Marshall. Manuset av Anthony Minghella og Michael Tolkin (selv om Minghella kun er kreditert) er basert på Arthur Kopits bok av den Tony Award-belønnede musicalen med samme navn fra 1982, som i tur var hentet fra et italiensk skuespill av Mario Fratti inspirert av Federico Fellinis autobiografiske film 8½. Maury Yeston komponerte musikken og har skrevet teksten til sangene. Filmen hadde premiere i USA den 25. november 2009, og i Norge den 5. februar 2010.Hovedrollene er besatt av Oscar- vinnerne Daniel Day-Lewis, Nicole Kidman, Marion Cotillard, Penélope Cruz, Judi Dench og Sophia Loren med Oscar-nominerte Kate Hudson og Grammy Award-vinner «Fergie» i biroller.
|
Nine er en amerikansk musikal-film fra 2009 regissert av Rob Marshall. Manuset av Anthony Minghella og Michael Tolkin (selv om Minghella kun er kreditert) er basert på Arthur Kopits bok av den Tony Award-belønnede musicalen med samme navn fra 1982, som i tur var hentet fra et italiensk skuespill av Mario Fratti inspirert av Federico Fellinis autobiografiske film 8½. Maury Yeston komponerte musikken og har skrevet teksten til sangene. Filmen hadde premiere i USA den 25. november 2009, og i Norge den 5. februar 2010.Hovedrollene er besatt av Oscar- vinnerne Daniel Day-Lewis, Nicole Kidman, Marion Cotillard, Penélope Cruz, Judi Dench og Sophia Loren med Oscar-nominerte Kate Hudson og Grammy Award-vinner «Fergie» i biroller.
== Handling ==
Etter å ha blitt 40 år gammel får regissør Guido Contini (Daniel Day-Lewis) en midtlivskrise, som hindrer hans kreativitet og leder ham inn i flere kompliserte romantiske forhold. Da han strever med å ferdigstille sin siste film, blir han tvunget til å balansere de talløse kvinnene i sitt liv, inklusive sin kone Luisa (Marion Cotillard), elskerinnen Carla (Penélope Cruz), sin muse og protégé Claudia (Nicole Kidman), sin producer, fortrolige og kostymedesigner Liliane (Judi Dench), en amerikansk motejournalist (Kate Hudson), en prostituert fra hans ungdomstid («Fergie») og moren (Sophia Loren).
== Skuespillere ==
Daniel Day-Lewis som Guido Contini
Nicole Kidman som Claudia Nardi
Marion Cotillard som Luisa Contini
Penélope Cruz som Carla Albanese
Sophia Loren som Mamma
Judi Dench som Liliane La Fleur
Kate Hudson som Stephanie Necrophuros
«Fergie» som Saraghina
Martina Stella som Donatella
=== Produksjon ===
Day-Lewis studerte italiensk for sin rolle, og snakket språket både når han spilte en scene og utenom.
Skuespillerne begynte å øve i juli 2008, og selve filmingen begynte i oktober.
Den første traileren av filmen ble utgitt 14. mai 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nine på Internet Movie Database
(no) Nine hos Filmfront
(da) Nine i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Nine på Allociné
(nl) Nine på MovieMeter
(en) Nine på AllMovie
(en) Nine på Turner Classic Movies
(en) Nine på Rotten Tomatoes
(en) Nine på Metacritic
(en) Nine på Box Office Mojo
(no) Nine hos Filmweb
|
Nine er en amerikansk musikal-film fra 2009 regissert av Rob Marshall. Manuset av Anthony Minghella og Michael Tolkin (selv om Minghella kun er kreditert) er basert på Arthur Kopits bok av den Tony Award-belønnede musicalen med samme navn fra 1982, som i tur var hentet fra et italiensk skuespill av Mario Fratti inspirert av Federico Fellinis autobiografiske film 8½.
| 14,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halden_Electric
|
2023-02-04
|
Halden Electric
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske musikkgrupper']
|
Halden Electric er en norsk musikkgruppe fra Halden. Anders Svendsen er gruppas låtskriver og musiker. Gruppa har gitt albumene Grace Under Pressure og Dignity. Gruppa har fått sitt navn fra en fyrstikkfabrikk i Halden inntil 1922. Fabrikken brant ironisk nok ned til grunnen og flyttet til Bryn i Oslo et par hundre meter fra hvor Anders Svendsen, Halden Electric og Home On The Range studio holder til i dag.
|
Halden Electric er en norsk musikkgruppe fra Halden. Anders Svendsen er gruppas låtskriver og musiker. Gruppa har gitt albumene Grace Under Pressure og Dignity. Gruppa har fått sitt navn fra en fyrstikkfabrikk i Halden inntil 1922. Fabrikken brant ironisk nok ned til grunnen og flyttet til Bryn i Oslo et par hundre meter fra hvor Anders Svendsen, Halden Electric og Home On The Range studio holder til i dag.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Halden Electric på MusicBrainz
(en) Halden Electric på Songkick
|
Halden Electric er en norsk musikkgruppe fra Halden. Anders Svendsen er gruppas låtskriver og musiker.
| 14,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/IGoogle
|
2023-02-04
|
IGoogle
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Google-tjenester', 'Kategori:Opphør i 2013']
|
iGoogle (også kalt Google Personalized Homepage og Google IG) var en AJAX-basert startside eller personlig nettportal som var utviklet av internettselskapet Google.
Tjenesten ble tilbudt av Google i konkurranse med Netvibes, Pageflakes, My Yahoo!, MySurfPad og Windows Live Personalized Experience.
iGoogle kunne tilpasses slik at brukeren kunne legge til nyheter, bilder, vær og andre ting fra nettet på siden. Prosjektet ble opprinnelig lansert i mai 2005.
iGoogle ble avviklet i 2013.
|
iGoogle (også kalt Google Personalized Homepage og Google IG) var en AJAX-basert startside eller personlig nettportal som var utviklet av internettselskapet Google.
Tjenesten ble tilbudt av Google i konkurranse med Netvibes, Pageflakes, My Yahoo!, MySurfPad og Windows Live Personalized Experience.
iGoogle kunne tilpasses slik at brukeren kunne legge til nyheter, bilder, vær og andre ting fra nettet på siden. Prosjektet ble opprinnelig lansert i mai 2005.
iGoogle ble avviklet i 2013.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Offisiell blogg
|
iGoogle (også kalt Google Personalized Homepage og Google IG) var en AJAX-basert startside eller personlig nettportal som var utviklet av internettselskapet Google.
| 14,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grace_Under_Pressure_(Halden_Electrics)
|
2023-02-04
|
Grace Under Pressure (Halden Electrics)
|
['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Debutalbum fra 2008', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Grace Under Pressure er Halden Electrics debutalbum og består av 11 sanger:
Someone To Love
If You Do To Me
Dead End
What I Get
In The Throes
Inside
Later
The Last Time He Saw Paris
Please
You Were In The House
Sweet Dreams
Long Night On Earth
|
Grace Under Pressure er Halden Electrics debutalbum og består av 11 sanger:
Someone To Love
If You Do To Me
Dead End
What I Get
In The Throes
Inside
Later
The Last Time He Saw Paris
Please
You Were In The House
Sweet Dreams
Long Night On Earth
== Eksterne lenker ==
(en) Grace Under Pressure på Discogs
|
Grace Under Pressure er Halden Electrics debutalbum og består av 11 sanger:
| 14,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Box_Office_Mojo
|
2023-02-04
|
Box Office Mojo
|
['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmnettsteder']
|
Box Office Mojo er en internettbasert filmside som tar for seg de kommersielle sidene ved spillefilmer. Den tar i all hovedsak for seg amerikanske filmer fra 1980 og frem til i dag, men inneholder også en del informasjon om amerikanske filmers kommersielle suksess utenfor USA. Siden ble startet av Brandon Gray i august 1998 og hevdes å ha over en million unike besøkende per måned (2008). Den inneholder også noe finansiell informasjon om skuespillere, filmstudioer osv.
Siden inneholder også en rekke rangeringer av filmer knyttet opp til ulike kategorier. Blant annet "De 50 mest innbringende filmene i USA for 1996", "Tidenes mest innbringende filmer i USA", "Tidenes mest innbringende filmer i USA (inflasjonsjustert)" og "Tidenes mest innbringende filmer på verdensbasis"
Man kan si at Box Office Mojo tar for seg «kvantitet», mens filmsider som Rotten Tomatoes og Metacritic tar for seg «kvalitet».
|
Box Office Mojo er en internettbasert filmside som tar for seg de kommersielle sidene ved spillefilmer. Den tar i all hovedsak for seg amerikanske filmer fra 1980 og frem til i dag, men inneholder også en del informasjon om amerikanske filmers kommersielle suksess utenfor USA. Siden ble startet av Brandon Gray i august 1998 og hevdes å ha over en million unike besøkende per måned (2008). Den inneholder også noe finansiell informasjon om skuespillere, filmstudioer osv.
Siden inneholder også en rekke rangeringer av filmer knyttet opp til ulike kategorier. Blant annet "De 50 mest innbringende filmene i USA for 1996", "Tidenes mest innbringende filmer i USA", "Tidenes mest innbringende filmer i USA (inflasjonsjustert)" og "Tidenes mest innbringende filmer på verdensbasis"
Man kan si at Box Office Mojo tar for seg «kvantitet», mens filmsider som Rotten Tomatoes og Metacritic tar for seg «kvalitet».
== Sammenslåing med IMDb ==
Siden ble i 2008 oppkjøpt av filmsiden Internet Movie Database via deres finansielle eier Amazon.com.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Box Office Mojo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Box Office Mojo er en internettbasert filmside som tar for seg de kommersielle sidene ved spillefilmer. Den tar i all hovedsak for seg amerikanske filmer fra 1980 og frem til i dag, men inneholder også en del informasjon om amerikanske filmers kommersielle suksess utenfor USA.
| 14,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigert_Patursson
|
2023-02-04
|
Sigert Patursson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. september', 'Kategori:Dødsfall i 1931', 'Kategori:Færøyske forfattere', 'Kategori:Fødsler 15. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1869', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Oppdagere', 'Kategori:Personer fra Kirkjubøur', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Sigert O. Patursson (født 15. oktober 1869 i Kirkjubøur, død 17. september 1931) var en færøysk eventyrer og reiseskildringsforfatter.
Han var sønn av kongsbonden Poul Peder Pedersen (Páll Patursson) og Ellen Cathrine Djonesen (Elin Dalsgarð). Søskenene Helena, Jóannes, Sverri, Gazet og Petur ble alle fremtredende skikkelser i det færøyske samfunnet. Søskenene fikk som små hjemmeundervisning av Joen Hans Jakob Petersen, bror av prost Fríðrikur Petersen.
I 1889, tjue år gammel, dro Sigert Patursson til vestlige Sibir og Karahavet. Reisen varte i seks år, og da han vendte tilbake til Færøyene skrev han Sibirien i vore dage. Verket kom ut i 12 hefter i 1900 og 1901, og ble samlet i en bok med samme navn i 1901. Boken tar for seg, foruten selve reisen, også kulturhistorie som han oppdaget der. Blant annet skildret han et lokalt bondebryllup. En færøysk oversettelse ved Sigrið av Skarði Joensen ble utgitt i 1994. Patursson besøkte også land som Mongolia og Egypt, noe som var svært uvanlig for en færøying på den tiden.
Sigert Patursson skrev også flere skrifter til støtte for færøysk selvstyre. Han ønsket også at Færøyene skulle bli mer selvberget og utvikle et mer variert næringsliv, og så for seg skogplanting, tanghøsting, kullgruvedrift, tekstilfabrikker, ullspinnerier og vannkraftverk. Patursson ble mye latterliggjort i samtiden for disse tankene, blant annet under avisoverskrifter som «Er manden rigtig klog?», men høstet også ros.
|
Sigert O. Patursson (født 15. oktober 1869 i Kirkjubøur, død 17. september 1931) var en færøysk eventyrer og reiseskildringsforfatter.
Han var sønn av kongsbonden Poul Peder Pedersen (Páll Patursson) og Ellen Cathrine Djonesen (Elin Dalsgarð). Søskenene Helena, Jóannes, Sverri, Gazet og Petur ble alle fremtredende skikkelser i det færøyske samfunnet. Søskenene fikk som små hjemmeundervisning av Joen Hans Jakob Petersen, bror av prost Fríðrikur Petersen.
I 1889, tjue år gammel, dro Sigert Patursson til vestlige Sibir og Karahavet. Reisen varte i seks år, og da han vendte tilbake til Færøyene skrev han Sibirien i vore dage. Verket kom ut i 12 hefter i 1900 og 1901, og ble samlet i en bok med samme navn i 1901. Boken tar for seg, foruten selve reisen, også kulturhistorie som han oppdaget der. Blant annet skildret han et lokalt bondebryllup. En færøysk oversettelse ved Sigrið av Skarði Joensen ble utgitt i 1994. Patursson besøkte også land som Mongolia og Egypt, noe som var svært uvanlig for en færøying på den tiden.
Sigert Patursson skrev også flere skrifter til støtte for færøysk selvstyre. Han ønsket også at Færøyene skulle bli mer selvberget og utvikle et mer variert næringsliv, og så for seg skogplanting, tanghøsting, kullgruvedrift, tekstilfabrikker, ullspinnerier og vannkraftverk. Patursson ble mye latterliggjort i samtiden for disse tankene, blant annet under avisoverskrifter som «Er manden rigtig klog?», men høstet også ros.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Patursson, Sigert: Sibirien i vore dage (1901). Færøysk oversettelse: Á ferð í Sibiriu (1994).
Sigurðardóttir, Turið: Sigert (1994), biografi.
|
}}
| 14,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Obedska_bara
|
2023-02-04
|
Obedska bara
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Naturreservater']
|
Obedska bara (serbisk: Обедска бара) er et stort myr- og skogområde som er en del av et naturreservat langs elva Sava i Serbia, om lag 40 km vest for Beograd.
Området inneholder en kroksjø, restene etter en gammel sving i Sava, som i dag ligger litt lenger sør. I området finnes over 30 forskjellige vann-, myr-, skog- og eng-biocønoser. Av dyreliv finner en 220 fuglearter, 50 forskjellige arter av pattedyr, 13 amfibier, 11 reptiler og 16 fiskearter. En finner også over 500 plantearter. Området er et av de rikeste og best bevarte naturområdene på Den pannoniske slette.
Obedska bara er et av de eldste naturreservatene i verden og de første vernetiltakene ble innført i 1874, da herskerne av Habsburgmonarkiet bevarte det som et jaktområde for seg selv. Området har vært et Ramsarsted siden 1977 og er på listen til UNESCO over de viktigste våtmarksområdene i verden.
|
Obedska bara (serbisk: Обедска бара) er et stort myr- og skogområde som er en del av et naturreservat langs elva Sava i Serbia, om lag 40 km vest for Beograd.
Området inneholder en kroksjø, restene etter en gammel sving i Sava, som i dag ligger litt lenger sør. I området finnes over 30 forskjellige vann-, myr-, skog- og eng-biocønoser. Av dyreliv finner en 220 fuglearter, 50 forskjellige arter av pattedyr, 13 amfibier, 11 reptiler og 16 fiskearter. En finner også over 500 plantearter. Området er et av de rikeste og best bevarte naturområdene på Den pannoniske slette.
Obedska bara er et av de eldste naturreservatene i verden og de første vernetiltakene ble innført i 1874, da herskerne av Habsburgmonarkiet bevarte det som et jaktområde for seg selv. Området har vært et Ramsarsted siden 1977 og er på listen til UNESCO over de viktigste våtmarksområdene i verden.
== Eksterne lenker ==
(en) Obedska bara – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
BirdLife.org
Unge forskere i Serbia
Obedska Bara Workcamp 2006
|
Obedska bara (serbisk: Обедска бара) er et stort myr- og skogområde som er en del av et naturreservat langs elva Sava i Serbia, om lag 40 km vest for Beograd.
| 14,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_i_Eurovision_Song_Contest
|
2023-02-04
|
Norge i Eurovision Song Contest
|
['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Land i Eurovision Song Contest']
|
Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.
|
Norge i Eurovision Song Contest begynte med deltakelsen i 1960, og landet har deltatt hvert år siden, unntatt i 1970 og 2002. Norge har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger, men samtidig kommet på sisteplass i en finale elleve ganger – mer enn noe annet land. Norge har i tillegg fått null poeng fire ganger, bare Østerrike har like mange. Den lange rekken med dårlige plasseringer i 1960- og 1970-årene tok brått slutt i 1985, da Bobbysocks sikret Norges første seier i konkurransen med «La det swinge». Siden fulgte en ny seier i 1995 med Secret Garden og «Nocturne», og sist i 2009 med Alexander Rybaks «Fairytale». Norge har arrangert konkurransen tre ganger: Grieghallen i Bergen i 1986, Oslo Spektrum i 1996 og Telenor Arena i 2010. Det er NRK som sender konkurransen i Norge, og som står bak den nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest.
Etter år 2000 har Norges resultater i Eurovision Song Contest fortsatt å svinge, med tre sisteplasser, én seier og ytterligere tre plasseringer i topp fem. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalen tre ganger: i 2007, 2011 og 2016. Siden 2013 har imidlertid Norge kommet fem ganger blant de ti beste, senest med sjetteplassen til KEiiNO og «Spirit in the Sky» i 2019. Norge vant også telefonavstemningen dette året.
== Historikk ==
NRK har ansvaret med å velge ut det norske bidraget, og har senderettighetene til Eurovision Song Contest i Norge. Det norske bidraget kåres gjennom den årlige, nasjonale sangkonkurransen Melodi Grand Prix. Per 2022 har Norge deltatt 60 ganger i Eurovision Song Contest.
Norge debuterte i Eurovision Song Contest i 1960, nesten et halvt år før den offisielle åpningen av fjernsynet i Norge. Landet fikk en god start da Nora Brockstedt sang Norge inn til fjerdeplass med «Voi Voi». De to neste årene holdt Norge seg på topp ti, men i 1963 kom den første sisteplassen, da Anita Thallaug fikk 0 poeng med «Solhverv».
=== Nøkternhet og fagjuryer ===
I 1960- og 1970-årene holdt NRK fast på sin ikke-kommersielle innstilling til konkurransen. Fokuset skulle ligge på melodi og tekst, ikke show og koreografi, noe som preget de norske finalene og sangene i mange år. I 1979 gikk NRK så langt at de strippet hele studio for kulisser og ba artister og musikere stille i hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot sangen, ikke all innpakningen rundt. Denne gjennomgående holdningen, kombinert med skepsis i det norske musikkmiljøet, var trolig medvirkende til at Norge endte opp med bidrag som ikke slo an hos de europeiske juryene. Heller ikke hos tv-seerne ble de norske bidragene noen slagere, for eksempel dukket bare tre av de norske vinnerlåtene opp på VG-lista i perioden 1961–1976.Norges svake innsats og låtenes manglende suksess har blitt forklart på ulike måter. I 1975 uttalte Terje Rypdal til VG: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal. Veteranen Kirsti Sparboe mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984. Også Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen peker på de norske ekspertjuryene som en av årsakene til Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Ikke minst fordi fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover i 1970-årene. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet Tidsvitne i 2013.
=== Skiftet i 1980-årene ===
Utover i 1980-årene endret NRK innstilling til konkurransen, og de norske Eurovision-bidragene ble «lettere» og med mer koreografi. Ekspertjuryene ble også byttet ut med regionale folkejuryer fra 1982, og finalene ble sendt direkte – og ikke i opptak som tidligere. Holdningsskiftet ga resultater. I 1982 ble Norge nummer tolv, i 1983 nummer ni, og i 1985 skjedde det som nærmest hadde fått status som en umulighet: Norge vant Eurovision Song Contest med Bobbysocks og «La det swinge». Flere gode resultater fulgte etter seieren, med en niendeplass i 1987 og en femteplass året etter. I årene 1989–1992 gikk Norge inn i en svak periode igjen, blant annet med en ny sisteplass i 1990.
I 1993 innledet Norge sin beste periode i konkurransen. Silje Vige ble nummer fem i 1993, før Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen fulgte opp med en sjetteplass året etter. I 1995 vant Norge sin andre seier med Secret Gardens «Nocturne», mens Elisabeth Andreassen sikret Norge en andreplass på hjemmebane i 1996. Rekken av gode plasseringer fikk imidlertid en brå slutt i 1997, da Tor Endresens «San Francisco» endte sist i Dublin uten poeng.
Etter årtusenskiftet har Norge hatt varierende resultater. Tre ganger har landet endt opp på sisteplass, og i 2002 måtte Norge for første gang ufrivillig stå utenfor konkurransen. I tillegg kvalifiserte ikke Norge seg til finalene i 2007, 2011 og 2016. Men i samme periode har også Norge vunnet konkurransen én gang, da Alexander Rybak vant en suveren seier med «Fairytale» i 2009. Seieren er fremdeles en av de mest overlegne gjennom historien. Norge har i tillegg fått to fjerdeplasser og én femteplass etter 2000.
=== Fravær ===
Siden debuten i 1960 har Norge stått over konkurransen ved to anledninger – i 1970 og i 2002. I 1970 trakk Norge seg fra Eurovision Song Contest sammen med blant andre Sverige og Finland. Bakgrunnen var at fire land hadde delt seieren i konkurransen året før. Men en like viktig årsak var nok den økende norske misnøyen og kritikken mot konkurransen, en misnøye som nådde sitt klimaks etter den norske finalen i Melodi Grand Prix 1969. Da Norge valgte å boikotte Eurovision Song Contest i 1970 og ikke arrangere Melodi Grand Prix 1970, sa NRKs programdirektør Otto Nes til Aftenposten: «Det har forekommet en del misnøye med arrangementet, fordi man mener at det ikke har svart til de forventninger man stilte – nemlig at man gjennom denne melodikonkurranse i Eurovisjonen skulle høyne slagernivået i Europa».I 2002 var ikke Norge kvalifisert til konkurransen, på grunn av sisteplassen året før. Dette var første gang Norge ufrivillig måtte stå over Eurovision Song Contest. Etter innføringen av semifinaler i 2004 har Norge blitt slått ut i semifinalene på tre av femten forsøk: 2007, 2011 og 2016. Norge var direktekvalifisert til finalene i 2004, 2006 og 2010.
Ulrikke Brandstorp skulle ha representert Norge i 2020 med sangen «Attention», men konkurransen ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien. Dette var første gang siden begynnelsen i 1956 at konkurransen ble avlyst. «Attention» var også den andre Melodi Grand Prix-vinneren som ikke fikk representere Norge i Eurovision Song Contest. Den første var «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» som vant Melodi Grand Prix 1968. På grunn av plagiatbeskyldninger trakk låtskriver Kari Diesen d.y, låten, og andreplassen «Stress» representerte Norge i stedet.
== Popularitet ==
Utover i 1960-årene vokste det frem en økende misnøye mot konkurransen i Norge, og hvert eneste år dukket spørsmålet opp om Norge burde trekke seg. I 1967 trakk Danmark seg fra konkurransen i elleve år, fordi Danmarks Radios nye underholdningssjef, Niels Jørgen Kaiser, mente konkurransen ikke holdt høy nok «kulturell verdi». Tross dette valgte NRK å fortsette i konkurransen sammen med finske Yle og svenske SVT. Unntaket var 1970, da Norden trakk seg i protest mot den firedelte seieren året før.
Tross kritikk og dårlige resultater har Eurovision Song Contest likevel alltid vært et populært tv-program i Norge, med bred medieomtale og høye seertall. Flere ganger har den internasjonale finalen vært det mest sette programmet på norsk tv i løpet av året. Seerandelen for konkurransen har enkelte år også ligget så høyt som 90 prosent.I 1992 kom moderne tv-metermålinger, og siden da har seertallene stort sett ligget rundt 1,5 millioner seere. Rekorden ble satt i 1996 med 2,03 millioner seere, da Norge arrangerte finalen. Like bak kommer Rybak-året 2009 med 2,01 millioner seere, og avstemningen ble fulgt av hele 2,3 millioner på det meste. Finalen fra Bærum i 2010 ble sett av 1,99 millioner nordmenn. Finalen i 2021 ble sett av nærmere 1,5 millioner seere og hadde en markedsandel på 86 prosent.
Den minst sette finalen var i 2007, da bare 573 000 nordmenn fulgte sendingen fra Helsingfors i Finland. Finalen gikk imidlertid av stabelen uten Norge, siden Guri Schanke ble slått ut i semifinalen. Det er imidlertid gjort flere endringer i målemetoden siden 1992, senest i 2018. Det er derfor ikke mulig å sammenligne alle tallene direkte. Blant annet er tallene fra og med 2018 jevnt over lavere enn årene før på grunn av den nye målemetoden.
=== Norske seertall for finalene 1993–2022 ===
== Sisteplass-landet ==
Norge har mildt sagt hatt varierende suksess i Eurovision Song Contest. Siden 1960 har Norge vunnet tre ganger og kommet på topp fem ytterligere åtte ganger. Men Norge er nok langt mer kjent for sine elleve sisteplasser – flere enn noe annet land. Tar en med semifinaler også, tangerer Finland denne rekorden med ni sisteplasser i en finale og to i en semifinale. Norge har også endt opp uten poeng fire ganger: 1963, 1978, 1981 og 1997. Bare Østerrike har like mange nullpoengere.Den første sisteplassen kom allerede på Norges fjerde forsøk, i 1963. Men det er perioden 1969–1981 som er den definitivt svakeste i norsk Eurovision-historie. I denne perioden deltok Norge tolv ganger – og fem av dem endte med sisteplass (1969, 1974, 1976, 1978 og 1981). I tillegg kom Norge nest sist to ganger (1971 og 1975). Bare én gang i denne perioden kom landet på øvre halvdel av resultatlisten: I 1973, da Bendik Singers kom på syvendeplass med «It's Just a Game».
I 1978 ble Jahn Teigen den første til å få null poeng etter at poengsystemet ble endret i 1975. Jumboplasseringen skapte enorm oppmerksomhet i Norge, men også i flere andre land. Sisteplassen ble imidlertid en stor suksess for Jahn Teigen, og taperlåten «Mil etter mil» er fremdeles en av de mest solgte Melodi Grand Prix-vinnerne gjennom tidene i Norge. Bare tre år senere fikk Norge null poeng igjen, denne gang med Finn Kalvik og «Aldri i livet». De mange sisteplassene fikk britene til å spekulere på om Norge faktisk gikk inn for å få null poeng i konkurransen.I 1990 kom Norge sist for syvende gang, og heller ikke de siste årene har Norge sluppet unna jumboplasseringene. Også i 1997, 2001, 2004 og 2012 kom Norge sist.
== Deltakere ==
Under er en liste over Norges deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten i 1960.██ Vinner
██ Andreplass
██ Tredjeplass
██ Sisteplass
Noter
== Låtskrivere og listeplasseringer ==
Under er en oversikt over de norske bidragenes låtskrivere. Kolonnen ESC viser bidragets plassering i Eurovision Song Contest, mens kolonnen NO viser låtens høyeste plassering på Topplista, Norges offisielle singelliste. Tankestrek i NO-kolonnen betyr at låten ikke kom inn på Topplista. De første tiårene var singellisten en topp 10-liste, men den ble utvidet til topp 20 i 1995, og videre til topp 40 høsten 2014.
== Dirigenter for Norge ==
Frem til og med 1998 ble bidragene fremført med orkester, og hvert land hadde sin egen dirigent som dirigerte orkesteret. Utover i 1990-årene tok ferdiginnspilt musikk i større grad over, og i 1999 ble orkesteret avskaffet. De nåværende reglene krever at all musikk og instrumenter på scenen skal være forhåndsinnspilt. Under er en oversikt over dirigentene for Norge i årene 1960–1998.
== Stemmehistorikk ==
=== Poeng fra Norge ===
Tabellene under omfatter norske poeng gitt og mottatt i finaler. Poeng i semifinaler er ikke inkludert i tallene. Poengene er delt i fire tabeller for å vise utviklingen i stemmemønsteret. Den første tabellen omfatter alle poeng siden Norges debut i 1960 og frem til i dag. Tabell nummer to omfatter alle år siden 1975, da poengsystemet med 1–8, 10 og 12 poeng ble innført. Tabell nummer tre omfatter alle år siden 1998, da telefonavstemning ble innført for fullt. Siste tabell omfatter alle år fra 2009, da ordningen med kombinert jury- og telefonavstemning ble innført. Siden 2016 har hvert land gitt to sett med 1–8, 10 og 12 poeng: ett sett fra fagjuryen og ett sett basert på resultatet av telefonavstemningen. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.
=== Poeng til Norge ===
== Eurovision Song Contest i Norge ==
=== Konkurranser avholdt i Norge ===
=== Andre Eurovision-arrangementer i Norge ===
== Galleri ==
== Kommentatorer og poengopplesere ==
== Noter ==
== Se også ==
Melodi Grand Prix
Eurovision Song Contest
Norge i Junior Eurovision Song Contest
Norge i Eurovision Choir of the Year
== Referanser ==
== Kilder ==
Hansen, Kato og Jostein Pedersen (2010). Melodi Grand Prix. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-3615-5.
Johnsen, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341232.
Norsk rikskringkasting: Melodi Grand Prix – offisiell side, nrk.no
Pedersen, Jostein (1996). Historien om Melodi Grand Prix. Oslo: Bladkompaniet. ISBN 8250934679.
Pedersen, Jostein: Om Melodi Grand Prix 1960–80, Ballade.no
== Eksterne lenker ==
Den europeiske kringkastingsunion: Offisiell nettside for Eurovision Song Contest
Den europeiske kringkastingsunion: Norge i Eurovision Song Contest
|
Minsk, Hviterussland
| 14,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg_(tettsted)
|
2023-02-04
|
Tønsberg (tettsted)
|
['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Færder', 'Kategori:Bosetninger i Tønsberg', 'Kategori:Nøtterøys geografi', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tettsteder i Vestfold og Telemark']
|
Tettstedet Tønsberg utgjør et sammenhengende tettbebygd område i og omkring den historiske byen Tønsberg, i kommunene Tønsberg og Færder, i Vestfold og Telemark fylke. Tønsberg er Vestfolds største tettsted med 54 580 innbyggere per 1. januar 2022. Bebyggelsen strekker seg fra Skallevold i øst til Vestskogen på Nøtterøy, og fra Eik i nord til Duken på Nøtterøy i sør. 17 881 personer i tettstedet bor i Færder kommune. Tønsberg er av Statistisk sentralbyrå rangert som det tiende største tettstedet i Norge.
Middelalderbyen Tønsberg er sentrum i tettstedet Tønsberg. I de sentrale byområdene under Slottsfjellet og Haugar ved Tønsberg havn har det vært bymessig bebyggelse i nærmere tusen år, siden ca. 1050, om en bygger på de arkeologiske funn og er skeptisk til Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Tønsberg hadde i middelalderen åpenbart en god, strategisk plassering for handel, både vestover mot De britiske øyer og mot landene omkring Østersjøen.
Byfjorden og Kanalen var lenge den viktigste kommunikasjonsåren gjennom tettstedet, og langs denne vannveien oppsto det tidlig flere mindre steder med tett bebyggelse innen det som i dag defineres som tettstedet Tønsberg: Valløy, Husøy og Husvik. På 1800-tallet vokste industriområdet Kaldnes seg stadig større på Nøtterøy-siden av Byfjorden.
Tønsberg var lenge en bykommune med svært trange grenser, slik at villabebyggelsen fikk utvikle seg over kommunegrensene mot Sem kommune i øst, og Nøtterøy kommune i sør. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen.
Det har vært en tilbakevendende diskusjon om Tønsberg kommune også bør utvides mot sør, slik at hele Nøtterøy blir en del av Tønsberg kommune. Dermed ville hele tettstedet komme innenfor kommunegrensene. I forbindelse med kommunereformen ble imidlertid Nøtterøy slått sammen med Tjøme kommune i sør til Færder kommune i 2018 og Tønsberg kommune slått sammen med Re kommune i nord.
Tettstedet Tønsberg har fem bysentra, definert av SSB: Tønsberg sentrum, Kilen og Tolvsrød i Tønsberg kommune, Teie og Borgheim i Færder kommune.
|
Tettstedet Tønsberg utgjør et sammenhengende tettbebygd område i og omkring den historiske byen Tønsberg, i kommunene Tønsberg og Færder, i Vestfold og Telemark fylke. Tønsberg er Vestfolds største tettsted med 54 580 innbyggere per 1. januar 2022. Bebyggelsen strekker seg fra Skallevold i øst til Vestskogen på Nøtterøy, og fra Eik i nord til Duken på Nøtterøy i sør. 17 881 personer i tettstedet bor i Færder kommune. Tønsberg er av Statistisk sentralbyrå rangert som det tiende største tettstedet i Norge.
Middelalderbyen Tønsberg er sentrum i tettstedet Tønsberg. I de sentrale byområdene under Slottsfjellet og Haugar ved Tønsberg havn har det vært bymessig bebyggelse i nærmere tusen år, siden ca. 1050, om en bygger på de arkeologiske funn og er skeptisk til Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Tønsberg hadde i middelalderen åpenbart en god, strategisk plassering for handel, både vestover mot De britiske øyer og mot landene omkring Østersjøen.
Byfjorden og Kanalen var lenge den viktigste kommunikasjonsåren gjennom tettstedet, og langs denne vannveien oppsto det tidlig flere mindre steder med tett bebyggelse innen det som i dag defineres som tettstedet Tønsberg: Valløy, Husøy og Husvik. På 1800-tallet vokste industriområdet Kaldnes seg stadig større på Nøtterøy-siden av Byfjorden.
Tønsberg var lenge en bykommune med svært trange grenser, slik at villabebyggelsen fikk utvikle seg over kommunegrensene mot Sem kommune i øst, og Nøtterøy kommune i sør. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen.
Det har vært en tilbakevendende diskusjon om Tønsberg kommune også bør utvides mot sør, slik at hele Nøtterøy blir en del av Tønsberg kommune. Dermed ville hele tettstedet komme innenfor kommunegrensene. I forbindelse med kommunereformen ble imidlertid Nøtterøy slått sammen med Tjøme kommune i sør til Færder kommune i 2018 og Tønsberg kommune slått sammen med Re kommune i nord.
Tettstedet Tønsberg har fem bysentra, definert av SSB: Tønsberg sentrum, Kilen og Tolvsrød i Tønsberg kommune, Teie og Borgheim i Færder kommune.
== Se også ==
Liste over Norges største tettsteder
== Referanser ==
|
Færder:
| 14,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Prosjekt_24:7
|
2023-02-04
|
Prosjekt 24:7
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Etableringer i 2009']
|
Departementet ber Kirkens Bymisjon i Oslo om å iverksette tiltak for å oppnå bedre helse og økt sosial inkludering for denne gruppen. Innsatsens skal skje i tett samarbeid med Oslo kommune, Helse Sør-Øst og andre ideelle organisasjoner.
Prosjekt 24:7 er et døgnåpent helse- og velferdstilbud i regi av Kirkens Bymisjon for å gi et bedre psykisk og fysisk helsetilbud til rusavhengige. Prosjektet er et svar på en utfordring fra helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) om raske og konkrete tiltak for de mest utsatte. Det er gitt tilsagn om 60 millioner i tilskudd over to år, som skal brukes for å oppnå bedre helse og sosial inkludering for gruppa og for å bedre samordning og kunnskapsutvikling på fagfeltet.
|
Departementet ber Kirkens Bymisjon i Oslo om å iverksette tiltak for å oppnå bedre helse og økt sosial inkludering for denne gruppen. Innsatsens skal skje i tett samarbeid med Oslo kommune, Helse Sør-Øst og andre ideelle organisasjoner.
Prosjekt 24:7 er et døgnåpent helse- og velferdstilbud i regi av Kirkens Bymisjon for å gi et bedre psykisk og fysisk helsetilbud til rusavhengige. Prosjektet er et svar på en utfordring fra helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) om raske og konkrete tiltak for de mest utsatte. Det er gitt tilsagn om 60 millioner i tilskudd over to år, som skal brukes for å oppnå bedre helse og sosial inkludering for gruppa og for å bedre samordning og kunnskapsutvikling på fagfeltet.
== Eksterne lenker ==
Kirkens Bymisjon: Alltid åpent – nytt tiltak for de mest utsatte
Helse- og omsorgsdepartementet: Omfattende tiltak for de mest hjelpetrengende rusavhengige
|
Prosjekt 24:7 er et døgnåpent helse- og velferdstilbud i regi av Kirkens Bymisjon for å gi et bedre psykisk og fysisk helsetilbud til rusavhengige. Prosjektet er et svar på en utfordring fra helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) om raske og konkrete tiltak for de mest utsatte.
| 14,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Thomsen
|
2023-02-04
|
Jørgen Thomsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Færøyske lagtingsformenn', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gøta', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Jørgen Thomsen (født 26. februar 1927 i Syðrugøta, død 15. mai 1995 i Skála) var en færøysk mekaniker og sosialdemokratisk politiker (Jv.). Han var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy fra 1978 til 1994.
Han var utdannet mekaniker og arbeidet på en fisketråler i flere år før han i 1959 ble teknisk leder i Nordafar A/S i Kangerluarsoruseq på Grønland. Fra 1965 til 1979 var han arbeidsformann ved stålskipsverftet i Skála. Han hadde tillitsverv i fagbevegelsen som formann i Skála Arbeiðsmannafelag og styremedlem i Føroya Arbeiðarafelag.Thomsen var medlem av kommunestyret i Skála fra 1958 til 1962 og fra 1966 til 1970. I 1978 ble han innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy. I løpet av 1980-årene ble han formann i den sosialdemokratiske lagtingsgruppen og formann i Lagtingets finanskomité. Vinteren 1990/1991 var han også Lagtingets formann. Thomsen var syk og søkte ikke gjenvalg til Lagtinget i 1994. Han var også virksom i menighetsarbeid, avholdslosjen og speiderbevegelsen.
|
Jørgen Thomsen (født 26. februar 1927 i Syðrugøta, død 15. mai 1995 i Skála) var en færøysk mekaniker og sosialdemokratisk politiker (Jv.). Han var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy fra 1978 til 1994.
Han var utdannet mekaniker og arbeidet på en fisketråler i flere år før han i 1959 ble teknisk leder i Nordafar A/S i Kangerluarsoruseq på Grønland. Fra 1965 til 1979 var han arbeidsformann ved stålskipsverftet i Skála. Han hadde tillitsverv i fagbevegelsen som formann i Skála Arbeiðsmannafelag og styremedlem i Føroya Arbeiðarafelag.Thomsen var medlem av kommunestyret i Skála fra 1958 til 1962 og fra 1966 til 1970. I 1978 ble han innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy. I løpet av 1980-årene ble han formann i den sosialdemokratiske lagtingsgruppen og formann i Lagtingets finanskomité. Vinteren 1990/1991 var han også Lagtingets formann. Thomsen var syk og søkte ikke gjenvalg til Lagtinget i 1994. Han var også virksom i menighetsarbeid, avholdslosjen og speiderbevegelsen.
== Referanser ==
|
| fsted = Syðrugøta på Færøyene
| 14,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kambodsja
|
2023-02-04
|
Kambodsja
|
['Kategori:105°Ø', 'Kategori:12°N', 'Kategori:1953 i Asia', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Kambodsja', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre', 'Kategori:Sider med kildemaler som har overflødige parametre', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1953']
|
Kambodsja, offisielt Kongeriket Kambodsja (khmer: ព្រះរាជាណាចក្រកម្ពុជា, Preah Réachéanachâkr Kâmpuchea) er et land i Sørøst-Asia. Det grenser til Thailand i vest og nordvest, Laos i nord, Vietnam i øst og sørøst, og Siambukten i sør. Kambodsja dekker et areal på ca. 181 035 km², og har en befolkning på om lag 14,8 millioner. Hovedstad er Phnom Penh.
Kambodsja er et konstitusjonelt monarki og kongen, Norodom Sihamoni, har sittet på tronen siden 2004. Landets økonomiske, industrielle, kommersielle og kulturelle senter er Phnom Penh, mens andre større byer er Siem Reap (like ved Angkor Vat), Battambang og Sihanoukville.
De fleste kambodsjanere tilhører khmerfolket og er theravadabuddhister, men landet har også et betydelig antall muslimske chamfolk, så vel som etniske kinesere, vietnamesere og små animistiske stammer.Jordbruk har lenge vært den viktigste sektoren i den kambodsjanske økonomien, rundt 59 % av befolkningen er avhengig av jordbruk som levebrød (med ris som den viktigste avlingen). Turismen har i de siste årene økt, og mer enn 4 millioner utenlandske turister har besøkt Angkor Vat. I 2005 ble det funnet olje og naturgass i Kambodsjas territorialfarvann, og det er ventet at kommersiell boring kommer igang i løpet av 2013. Profitt fra oljeindustrien ventes å femdoble landets BNP, som i 2011 lå på omkring 13 milliarder USD, innen 2030.Kambodsjas historie er preget av indre og ytre konflikter. Landet har gått fra å være hovedsete i Sørøst-Asias mektigste imperium til å være på grensen til utslettelse. I dag er landet fortsatt preget av borgerkrigen i 1970-årene, da Pol Pot overtok makten og tok livet av nesten en fjerdedel av befolkningen, og Røde Khmers herjinger har satt dype spor i den kambodsjanske folkesjelen.
|
Kambodsja, offisielt Kongeriket Kambodsja (khmer: ព្រះរាជាណាចក្រកម្ពុជា, Preah Réachéanachâkr Kâmpuchea) er et land i Sørøst-Asia. Det grenser til Thailand i vest og nordvest, Laos i nord, Vietnam i øst og sørøst, og Siambukten i sør. Kambodsja dekker et areal på ca. 181 035 km², og har en befolkning på om lag 14,8 millioner. Hovedstad er Phnom Penh.
Kambodsja er et konstitusjonelt monarki og kongen, Norodom Sihamoni, har sittet på tronen siden 2004. Landets økonomiske, industrielle, kommersielle og kulturelle senter er Phnom Penh, mens andre større byer er Siem Reap (like ved Angkor Vat), Battambang og Sihanoukville.
De fleste kambodsjanere tilhører khmerfolket og er theravadabuddhister, men landet har også et betydelig antall muslimske chamfolk, så vel som etniske kinesere, vietnamesere og små animistiske stammer.Jordbruk har lenge vært den viktigste sektoren i den kambodsjanske økonomien, rundt 59 % av befolkningen er avhengig av jordbruk som levebrød (med ris som den viktigste avlingen). Turismen har i de siste årene økt, og mer enn 4 millioner utenlandske turister har besøkt Angkor Vat. I 2005 ble det funnet olje og naturgass i Kambodsjas territorialfarvann, og det er ventet at kommersiell boring kommer igang i løpet av 2013. Profitt fra oljeindustrien ventes å femdoble landets BNP, som i 2011 lå på omkring 13 milliarder USD, innen 2030.Kambodsjas historie er preget av indre og ytre konflikter. Landet har gått fra å være hovedsete i Sørøst-Asias mektigste imperium til å være på grensen til utslettelse. I dag er landet fortsatt preget av borgerkrigen i 1970-årene, da Pol Pot overtok makten og tok livet av nesten en fjerdedel av befolkningen, og Røde Khmers herjinger har satt dype spor i den kambodsjanske folkesjelen.
== Etymologi ==
Navnet Kambodsja stammer fra det franske navnet på sin tidligere koloni, Cambodge. Landet har også vært kjent som Kampuchea, som er en mer direkte translitterasjon av uttalen på khmer. Landsnavnet på khmer, ព្រះរាជាណាចក្រកម្ពុជា (Preah Réachéanachâkr Kâmpuchea), er avledet fra sanskrit कम्बोजदेश (Kambujadesa) som var navnet på Kamboja-stammen i det nordlige India, oppkalt etter Sage Kambu Swayambhuva som etter tradisjonen skal ha grunnlagt stammen.
Siden uavhengigheten i 1954 har landets offisielle navn blitt endret flere ganger som en følge av de omskiftende politiske forholdene i landet.
Kongedømmet Kambodsja/Royaume du Cambodge under kongedømmet fra 1953 til 1970;
Khmer-republikken/République Khmère under Lon Nol-regjeringen i årene mellom 1970 og 1975;
Demokratisk Kampuchea/Kampuchea démocratique under det kommunistiske Khmer Rouge-styret fra 1975 til 1979;
Folkerepublikken Kampuchea/République populaire du Kampuchea under det vietnamesisk-støttede styret mellom 1979 og 1989;
Staten Kambodsja/État du Cambodge, et nøytralt navn etter Østblokkens sammenbrudd og under FNs overgangsstyre fra 1989 to 1993;
Kongedømmet Kambodsja/Royaume du Cambodge, dagens navn som ble gjeninnført etter restaurering av det konstitusjonelle monarkiet i 1993.
== Naturgeografi ==
Kambodsja har et areal på 181 035 km², noe som gjør det til et av de minste landene i Sørøst-Asia. Det har en 800 kilometer lang grense mot Thailand i nord og vest, en 541 kilometer lang grense mot Laos i nordøst, og en 1 228 kilometer lang grense mot Vietnam i øst og sørøst. Kystlinjen mot Siambukten er på 443 kilometer. Grensene mot nabolandene løper for det meste langs det naturlige løpet til elver og fjell, med unntak av den østlige grensen til Vietnam, som ble bestemt av politiske omskiftninger i kolonitiden, og ofte har vært utsatt for spenninger mellom de to landene.
=== Topografi ===
Kambodsja faller innenfor flere veldefinerte geografiske regioner. Den største delen av landet, om lag 75 prosent, består av Tonlé Sap-bassenget og lavlandet rundt Mekong. Sørøst for dette store bassenget er Mekongdeltaet, som strekker seg videre gjennom Vietnam til Sør-Kinahavet. Det brede flate området som opptar mye av landet ble skapt av Mekong, som selvfølgelig har blitt orientert av geomorfologien i området, opprinnelig preget nettopp ved at det finnes en bred synklinal. Bassenget og deltaregionen er innrammet av fjellkjeder, i sørvest av Krâvanhfjellene og Dâmreifjellene og i nord Dângrêkfjellene. Høyere land i nordøst og øst flettes inn i det sentrale høylandet i Sør-Vietnam.
Tonlé Sap-bassenget og Mekonglavlandet består hovedsakelig av sletter med høyder under 100 meter. Ettersom høyden øker blir terrenget mer bølgende og oppdelt.
Krâvanhfjellene i sørvest strekker seg i nordvest-sørøstlig retning, reiser seg opp til over 1500 meter. Det høyeste fjellet i Kambodsja – Phnom Aoral, på 1 813 meter – er i den østlige delen av dette området. Dâmreifjellene, en gren som går mot sør og sørøst fra Krâvanhfjellene, stiger til høyder på mellom 500 og 1000 meter. Disse to områdene grenser i vest mot en smal kyststripe som inneholder Kampong Saom Bay, som vender mot Siambukten. Dette området var i stor grad isolert fram til åpningen av havnen i Kampong Saom og byggingen av en vei og jernbane som koblet sammen Kampong Saom, Kampot, Takeo og Phnom Penh i 1960.
Dângrêkfjellene på den nordlige kanten av Tonlé Sap-bassenget består av bratte fjellsider med en gjennomsnittlig høyde på rundt 500 meter hvor de høyeste punktene når mer enn 700 meter over havet. Fjellene vender sørover og utgjør den sørlige kanten av Khoratplatået i Thailand. Vannskillet langs fjellene markerer grensen mellom Thailand og Kambodsja. Hovedveien gjennom et pass i Dângrêkfjellene på O Smach forbinder det nordvestlige Kambodsja med Thailand. Mellom den vestlige delen av Dângrêkfjellene og den nordlige delen av Krâvanhfjellene ligger en forlengelse av Tonlé Sap-bassenget som fletter inn lavlandet i Thailand, og gir enkel tilgang fra grensen til Bangkok.
Mekongdalen danner en naturlig kommunikasjonsrute mellom Kambodsja og Laos og skiller den østlige enden av Dângrêkfjellene og det nordøstlige høylandet. Mot sørøst munner bassenget ut i Mekongdeltaet, som strekker seg inn i Vietnam og gir både vann- og landkommunikasjon mellom de to landene.
=== Vann og vassdrag ===
De to store elvene Tonlé Sap og Mekong har påvirket befolkningen i Kambodsjas levemønster opp gjennom historien.
Kambodsjas drenering domineres i praksis av den kambodsjanske delen av Mekong, en av de lengste elvene i Asia med sine 4 500 km og den 10. største elven i verden. En sideelv til Mekong, Tonlé Sap, knytter elva til den store innsjøen i hjertet av Kambodsja som deler navn med denne elva. Vannføringen i Mekong i den tørre årstiden er 15 000 m³ per sekund, mens det resten av året kan komme opp mot på 60 000 m³ per sekund ved Phnom Penh. Nivået i elva kan variere med så mye som 12 meter, noe som forårsaker flom i hele bassenget.
Når smeltevannet fra Himalaya i tillegg til monsunregnet øker vannmengden i Mekong slik at elven ikke klarer å frakte alt vannet ut i Sørkinahavet, snur Tonlé Sap retning og fyller opp innsjøen. Innsjøens areal varierer derfor mellom 2 700 og 16 000 km². På våren snur elven tilbake og renner igjen ut i Mekong ved Phnom Penh. Den etterlater seg silt i store områder og gjør landskapet svært godt egnet til risproduksjon.
I Tonlé Sap fiskes det om lag 80 000 tonn fisk hvert år, og sammen med fisket i Siamgulfen utgjør dette en vesentlig del av den totale matproduksjonen i Kambodsja. Elvene har alvorlige problemer med forurensning fra pesticider brukt på rismarkene rundt, drivstoff i gamle båter fortsatt i bruk og generelt økende vannforurensning. Langs breddene av innsjøen Tonlé Sap er det seksti bosetninger hvor noen av husene står på stylter og noen flyter, det er flytende landsbyer med templer, moskeer, butikker og restauranter. I Khmerrikets storhetstid var Tonlé Sap grunnlaget for næringen i Angkor, den gamle hovedstaden i riket, den gav byen mat, vann til irrigasjon og silt.
=== Klima ===
Temperaturen i Kambodsja varierer fra 10 °C til 38 °C, og som resten av Sørøst-Asia er klimaet preget av tropiske monsuner. Sørvestlige monsuner blåser innover i landet og har med seg fuktige vinder fra Siambukten og Det indiske hav fra mai til oktober. Nordøstlige monsuner dominerer i den tørre sesongen, som varer fra november til mars. Kraftigst nedbør inntreffer i september og oktober og den tørreste perioden er i januar og februar.
Landet har to distinkte årstider. I regntiden, fra mai til oktober, kan temperaturen komme opp mot 40 °C rundt april, vanligvis kombinert med høy luftfuktighet. Den tørre årstiden varer fra november til april, og temperaturene kan da komme ned i rundt 20 °C. De beste månedene å besøke landet er fra november til januar, når det er lave temperaturer og lav luftfuktighet.
=== Flora og fauna ===
Kambodsja har et bredt utvalg av planter og dyr. Det er 212 pattedyrarter, 536 fuglearter, 240 reptilarter, 850 ferskvannsfiskearter, og 435 marine fiskearter. Mye av dette biologiske mangfoldet finnes rundt innsjøen/elven Tonlé Sap og den omkringliggende biosfæren. Tonlé Sap Biosfærereservat er et unikt økologisk fenomen rundt Tonlé Sap. Den omfatter innsjøen og ni provinser: Kampong Thom, Siem Reap, Battambang, Pursat, Kampong Chhnang, Banteay Meanchey, Krong Pailin, Oddar Meancheay og Preah Vihear. I 1997 ble det nominert og utnevnt til et UNESCO biosfærereservat. Andre sentrale økosystemer inkluderer de tørre skogene i Mondolkiri- og Ratanakiriprovinsene og Krâvanhfjellene, inkludert Bokor National Park, Botum-Sakor National Park, og Phnom Aoral og Phnom Samkos dyrereservater.
Landet har opplevd en av de høyeste avskogingsratene i verden. Siden 1969 har Kambodsjas jungeldekke falt fra over 70 prosent til bare 3,1 prosent i 2007. I alt mistet Kambodsja 25 000 km² skog mellom 1990 og 2005 – 3 340 km² av dette var urskog. I 2007 var det mindre enn 3 220 km² urskog igjen med det resultat at fremtidens bærekraft av skog i Kambodsja er alvorlig truet
== Demografi ==
90 % av befolkningen er av khmeropprinnelse og snakker khmer, landets offisielle språk. Resten inkluderer folk av kinesisk og vietnamesisk opprinnelse, chamfolket og Khmer Loeu.
Khmerspråket tilhører mon-khmer-familien av de austroasiatiske språkene. Fransk, som en gang var språket til regjeringen i Indokina, snakkes fortsatt av noen eldre kambodsjanere. Fransk er også undervisningsspråket i noen skoler og universiteter som er finansiert av Frankrike. Kambodsjansk fransk, en rest av landets koloniale fortid, er en dialekt i Kambodsja og blir noen ganger brukt i regjeringen.
De siste tiårene har mange yngre kambodsjanere og forretningsfolk foretrukket å lære engelsk. I de store byene og turistsentrene er engelsk utbredt og undervises ved et stort antall skoler på grunn av det overveldende antall turister som kommer fra engelsktalende land. Selv i de mest landlige utpostene snakker de fleste unge mennesker i det minste litt engelsk, siden det ofte undervises av munkene ved lokale pagodaer hvor mange barn blir utdannet.
Den dominerende religionen, en form for theravadabuddhisme, ble undertrykket av Røde Khmer, men har siden opplevd en vekkelse og 95 % av befolkningen praktisere nå denne. Islam (3 %) og kristendommen (2 %) praktiseres også.Borgerkrigen og dens etterspill har hatt en markant effekt på befolkningen. 50 % av befolkningen er yngre enn 22. Med en 0.96 mann/kvinne ratio har Kambodsja den mest kvinnedominerte kjønnsfordelingen i Mekongregionen. I befolkningssegmentet over 65, er kvinne til mann ratioen 1.6:1.UNICEF har utpekt Kambodsja til det tredje mest landminebelagte land i verden. Over 60 000 sivile dødsfall og tusenvis lemlestet eller skadet siden 1970 tilskrives ueksploderte landminer som ligger igjen på landsbygda. De fleste av ofrene er barn som gjeter dyr eller leker på markene.Voksne som har overlevd landminer må ofte amputere av ett eller flere lemmer og må ty til tigging for å overleve. I 2006 fikk antallet landmineofre i Kambodsja en kraftig nedgang på mer enn 50 % sammenlignet med 2005, ned fra 800 i 2005 til mindre enn 400 i 2006. Nedgangen fortsatte i 2007, med 208 offer (38 drepte og 170 skadde).
== Historie ==
Kambodsjas har gjennom historien gått fra å være sentrum i et av Asias mektigste imperier til i dag å være et av Asias fattigste land. Landet har vært gjennom mange og lange perioder med konflikter. Det mektige Khmerriket hadde sin hovedstad i Angkor, kjent for tempelkomplekset Angkor Vat, som på 1100-tallet var en millionby ved bredden av innsjøen Tonlé Sap. Til sammenligning hadde London på samme tid om lag 15 000 innbyggere.
=== Tidlig historie ===
De få bevisene på bosetning i dagens Kambodsja i pleistocentiden er verktøy av kvarts og kvartsitt som finnes i terrassene langs Mekongelven, funnet i Stung Treng, Kratie og Kampot, men dateringen er ikke pålitelig.Noen små arkeologiske funn viser at stammer av jegere og samlere har bebodd Kambodsja under holocen fra gammelt av. Det eldste kambodsjanske arkeologiske området regnes for å være hulen Laang Spean i Battambang, ca. 10 000 til 2000 f.Kr. Utgravninger i de nedre lagene viste en rekke karbondateringer fra omkring år 6000 f.Kr.Øvre lag på samme sted ga bevis for overgangen til den neolitiske perioden, det inneholder det tidligste daterte steingodset i keramikk i Kambodsja.Arkeologiske funn fra periodene holocen og jernalderen er like begrenset. Andre fornminner av noe usikker dato er Samrong Sen (ikke langt fra den gamle hovedstaden Oudong), der de første undersøkelsene startet i 1877, og Phum Snay, i den nordlige provinsen Banteay Meanchey. Forhistoriske gjenstander er dessuten ofte funnet under gruvedrift i Ratanakiri.Det mest enestående forhistoriske beviset i Kambodsja er nok sirkulære skanser oppdaget i den røde jorda nær Memot og i tilstøtende regioner i Vietnam ved utgangen av 1950-tallet. Deres funksjon og alder er fortsatt omdiskutert, men noen av dem er muligens fra 2. årtusen f.Kr.En sentral hendelse i Kambodsjas forhistorie var den langsomme tilveksten av risbønder fra nord, som startet mot slutten av 3. årtusen f.Kr. Disse snakket sannsynligvis tidlig mon-khmer.Bearbeiding av jern ble påbegynt om lag 500 f.Kr. Det meste av bevis for dette kommer fra Khoratplatået, som i dag ligger på thailandsk område. Det er funnet spor etter jernalderbosetninger under enkelte angkorianske templer, som Baksei Chamkrong, og runde skanser, som Lovea, et par kilometer nordvest for Angkor. Gravsteder vitner om forbedring av mattilgang og handel (selv på lange avstander: i det 4. århundre f.Kr. var det allerede åpnet handelsforbindelser med India) og eksistensen av en sosial struktur og arbeidsorganisering.
=== Pre-angkor og angkoriansk tid ===
I tredje, fjerde og femte århundre ble Funan og Chenla slått sammen i det som i dag er Kambodsja og Sørvest-Vietnam. Disse landene er antatt av de fleste forskere å ha vært khmersamfunn.
I mer enn 2000 år absorberte Kambodsja påvirkninger fra India og Kina og førte dem videre til andre sørøstasiatiske sivilisasjoner som nå er Thailand, Vietnam og Laos. Khmerriket blomstret i området fra det niende til det trettende århundre.Rundt det 13. århundre ble Theravadabuddhismen introdusert til området gjennom munker fra Sri Lanka. Fra da av vokste theravadabuddhismen og ble etter hvert den mest utbredte religionen i området. Khmerriket ble gradvis svekket, men forble en mektig enhet i regionen fram til det 15. århundre. Rikets maktsentrum var Angkor, hvor en rekke hovedsteder ble bygget i rikets senit. Angkor kan ha hatt en befolkning på opptil én million mennesker. Angkor, verdens største før-industrielle sivilisasjon, og Angkor Vat, det mest berømte og best bevarte religiøse tempelet på stedet, er minnesmerker over Kambodsjas fortid som en stor regional makt.
=== Kambodsjas mørketid ===
Etter en lang rekke kriger med naboriker ble Angkor plyndret av kongedømmet Ayutthaya og forlatt i 1432 på grunn av svikt i avlingene og en ødelagt infrastruktur. Hoffet flyttet hovedstaden til Lovek, hvor kongedømmet forsøkte å gjenvinne sin storhet gjennom maritim handel. Forsøket ble likevel kortvarig, da fortsatte kriger med Ayutthaya og Vietnam resulterte i ytterligere tap av territorium, og i 1594 ble også Lovek erobret. I løpet av de neste tre århundrene vekslet Khmerriket mellom å være en vasallstat av kongedømmet Ayutthaya og vietnamesiske riker, så vel som kortvarige perioder med relativ selvstendighet. I denne perioden ble også hovedstaden flyttet flere ganger, før den i 1865 ble lagt til Phnom Penh.
=== Fransk Indokina ===
I 1863 søkte kong Norodom, som hadde blitt innsatt av Thailand, beskyttelse av Frankrike fra thaiene og vietnameserne, etter økende spenning mellom dem. Frankrike hadde fra før kontrollen over flere provinser i Vietnam, og i 1867 signerte den thailandske kongen en avtale med Frankrike der han ga avkall på overherredømmet over Kambodsja i bytte mot kontrollen over provinsene Battambang og Siem Reap som offisielt ble innlemmet i Thailand. Provinsene ble avstått tilbake til Kambodsja i en grenseavtale mellom Frankrike og Thailand i 1906.
Kambodsja fortsatte som fransk protektorat i årene 1863–1953, administrert som en del av kolonien Fransk Indokina, avbrutt av japansk okkupasjon 1941–1945. Etter kong Norodoms død i 1904 manipulerte Frankrike kongevalget, og Sisowath, Norodoms bror, ble plassert på tronen. Tronen ble ledig igjen i 1941 ved dødsfallet til Monivong, Sisowaths sønn, og Frankrike godtok ikke Monivongs sønn Monireth, som ble oppfattet å være for opptatt av uavhengighet. I stedet ble Norodom Sihanouk, et av Sisowaths barnebarn, kronet. Franskmennene vurderte at den unge Sihanouk, som kun var 18 da han inntok tronen, ville være lettere å kontrollere. De tok imidlertid feil, og under kong Norodom Sihanouks styre fikk Kambodsja sin uavhengighet fra Frankrike den 9. november 1953.
=== Uavhengighet og Vietnamkrigen ===
Kambodsja ble et konstitusjonelt monarki under kong Norodom Sihanouk. Da Fransk Indokina ble gitt uavhengighet, mistet Kambodsja den formelle kontrollen over Mekongdeltaet da dette ble en del av Vietnam. Området hadde i praksis vært kontrollert av vietnameserne siden 1698 da kong Chey Chettha II ga vietnameserne tillatelse til å bosette seg i området.I 1955 abdiserte Sihanouk til fordel for sin far, Norodom Suramarit, for å bli valgt statsminister. Etter farens død i 1960 ble Sihanouk igjen landets leder, og tok tittelen prins. Da Vietnamkrigen ble trappet opp, erklærte Sihanouk en offisiell nøytralitetspolitikk i den kalde krigen. Men for kambodsjanerne var denne vanskelig å opprettholde, og Sihanouk ble styrtet i et militærkupp ledet av statsministeren, general Lon Nol og prins Sisowath Sirik Matak mens han var på et utenlandsbesøk i 1970. Kuppmakerne fikk støtte fra USA. Sihanouk bosatte seg i Beijing, Kina, der han ble tvunget til å tilpasse seg til de kinesiske kommunistene. Røde Khmers opprørere brukte ham for å vinne territorium i regionene. Kongen oppfordret sine tilhengere til å hjelpe med å styrte Lon Nols pro-amerikanske regjering, noe som framskyndet utbruddet av borgerkrigen.Mellom 1969 og 1973 bombet sørvietnamesiske og amerikanske fly Kambodsja i et forsøk på å bekjempe Viet Cong og Røde Khmer. To millioner kambodsjanere ble gjort til flyktninger av krigen og flyktet til Phnom Penh. Overslagene over antall drepte kambodsjanere under disse bombetoktene varierer, det samme gjør synet på virkningene av bombingen. Den amerikanske Seventh Air Force hevdet at bombingen forhindret at Phnom Penh falt i 1973 ved å drepe 16 000 av 25 500 Røde Khmer-soldater som beleiret byen. Andre har hevdet at bombingen drev bøndene til å bli med i Røde Khmer. Det hevdes videre at Røde Khmer «ville ha vunnet uansett», selv uten amerikansk innblanding til å hjelpe rekrutteringen, men at USA i all hemmelighet spilte en stor rolle bak hovedårsaken til Røde Khmers suksess.
=== Røde Khmers styre ===
Mot slutten av krigen slo en amerikansk rapport fast at landet sto overfor hungersnød i 1975. 75 prosent av alle husdyr var drept og risplantingen for neste innhøsting måtte gjøres «med hardt arbeid av alvorlig underernærte mennesker».
Røde Khmer nådde Phnom Penh og tok makten i 1975. Regimet, ledet av Pol Pot, endret det offisielle navnet på landet til Demokratisk Kampuchea, og var sterkt påvirket og støttet av Kina. De evakuerte umiddelbart byene og sendte hele befolkningen på tvangsmarsjer til rurale arbeidsprosjekter. De forsøkte å gjenoppbygge landets landbruk etter modell av det 11. århundre, forkastet vestlig medisin, og ødela templer, biblioteker, og alt de regnet som vestlig. Mellom en og to millioner kambodsjanere, av en befolkning på 8 millioner, døde ved henrettelser, overarbeid, sult og sykdom. Anslagene over antall drepte varierer, men de fleste kilder oppgir et tall mellom 1,7 og to millioner.Denne epoken ga opphav til begrepet «Dødsmarkene», og fengselet Tuol Sleng ble beryktet for sine massedrap. Flere hundre tusen flyktet over grensen til nabolandet Thailand. Regimet rammet etniske minoritetsgrupper hardt, Chammuslimer ble massakrert og så mye som halvparten av befolkningsgruppen ble utryddet. På slutten av 1960-tallet levde anslagsvis 425 000 etniske kinesere i Kambodsja, men i 1984, som følge av Røde Khmers folkemord og utvandring, var det bare rundt 61 400 kinesere i landet. Yrkesgrupper, som for eksempel leger, advokater, og lærere, ble også rammet. Utryddingen av intellektuelle var så ekstrem at selv det å bære briller kunne resultere i henrettelse Det har blitt hevdet at «briller var like dødelige som jødestjernen [under andre verdenskrig]» da de ble sett på som et tegn på intellektualisme.
=== Slutten på Røde Khmers styre og overgangen til demokrati ===
Fra 1977 ble også Kambodsja involvert i grensetvister med Vietnam og Røde Khmer forfulgte innbyggerne i grenseområdene og drepte dem. Også vietnamesere ble rammet av denne forfølgelsen. I november 1978 invaderte vietnamesiske tropper Kambodsja for å stoppe Røde Khmers streiftog over den vietnamesiske grensen og folkemordet i Kambodsja. Folkerepublikken Kampuchea, en pro-sovjetisk stat ledet av FUNSK, en gruppe kambodsjanske venstreorienterte som var misfornøyde med Røde Khmer, ble etablert.
I 1981, tre år etter at Vietnam invaderte landet, ble det delt opp mellom ytterligere tre fraksjoner som FN eufemistisk refererte til som «koalisjonsregjeringen i demokratiske Kampuchea». Denne bestod av Røde Khmer, en rojalistisk fraksjon ledet av Sihanouk, og Khmer-folkets nasjonale frigjøringsfront. Røde Khmers representant til FN, Thiounn Prasith, ble beholdt.Gjennom 1980-tallet mottok Røde Khmer hjelp av Thailand, USA og Storbritannia og kunne fortsette å kontrollere store deler av landet og angrep territorium de ikke dominerte. Disse angrepene, sammen med totale økonomiske sanksjoner fra USA og deres allierte, gjorde gjenoppbygging praktisk talt umulig, og etterlot landet i dyp fattigdom.
Fredsarbeidet begynte i Paris i 1989 og kulminerte to år senere i oktober 1991 i en omfattende fredsavtale. FN ble gitt mandat til å håndheve en våpenhvile, og håndtere flyktninger og nedrustning.
=== Gjenoppretting av det konstitusjonelle monarkiet ===
De siste årene har gjenoppbyggingsarbeidet utviklet seg og har ført til politisk stabilitet i form av et flerpartidemokrati og et konstitusjonelt monarki. Norodom Sihanouk ble gjeninnsatt som konge av Kambodsja i 1993, og da han abdiserte i 2004 ble en av hans sønner, Norodom Sihamoni, valgt som ny konge.
Stabiliteten etablert etter konflikten ble kortvarig rystet i 1997 da det oppsto trefninger mellom tilhengere av Funcinpec og prins Norodom Ranariddh på den ene siden og statsminister Hun Sen på den andre siden. Hun Sen kalte sammenstøtene et forsøk på statskupp og utviste Ranariddh fra landet. Ranariddh ble benådet av kong Norodom Sihamoni i 2008 og kunne vende tilbake fra eksil. Ved valget samme år fikk hans nye parti to seter i nasjonalforsamlingen.
Kambodsja har også blitt hjulpet i gjenoppbyggingen av landet av en rekke mer utviklede land som Japan, Frankrike, Tyskland, Canada, Australia, New Zealand, Indonesia, USA og Storbritannia, selv om tilliten til den nåværende regjeringen ikke er uten forbehold.
== Politikk og administrasjon ==
Ifølge landets konstitusjon fra 1993 er Kambodsja et parlamentarisk representativt demokratisk monarki. Statsministeren leder regjeringen, som velges ut fra et flerpartisystem, mens kongen er statsoverhode. Statsministeren utnevnes av kongen etter råd fra og med godkjenning av nasjonalforsamlingen. I 2009 var 16 % av plassene i nasjonalforsamlingen besatt av kvinner.
14. oktober 2004 ble kong Norodom Sihamoni valgt av et spesielt troneråd bestående av ni medlemmer, en utvelgelse som ble raskt gjennomført etter den overraskende abdikasjonen til kong Norodom Sihanouk en uke tidligere. Valget ble støttet av statsminister Hun Sen, som var et av medlemmene i tronerådet. Kongen ble kronet i Phnom Penh 29. oktober. Monarkiet er symbolsk, og utøver ingen politisk makt.
I 2006 ble Kambodsja rangert som nummer 151 av 163 land i en liste over korrupte land, presentert av Transparency International. 2009-utgaven av samme liste plasserte landet som nummer 158 av 180 land, og ifølge samme liste er Kambodsja det tredje mest korrupte landet i Sørøst-Asia, bak Laos og Myanmar (Burma). BBC rapporterer at den politiske arena i Kambodsja er gjennomsyret av korrupsjon. Korrupsjon har også bidratt til det store gapet mellom fattig og rik i landet.
Kambodsjas militærvesen i sin nåværende form ble dannet i 1993 da den daværende militærstyrken ble slått sammen med to ikke-kommunistiske motstandsgrupper. Landet har alminnelig verneplikt og alle menn mellom 18 og 30 må registrere seg for militærtjeneste. Den største grenen i Kambodsjas forsvar er hæren som sannsynligvis har rundt 130 000 soldater i tjeneste. Marinen og luftforvaret har henholdsvis 2 800 og 1 000 soldater i tjeneste, sistnevnte opererer totalt 27 fly og helikoptre, inkludert ni jagerfly og 8 helikoptre. Utgiftene til landets miltitærvesen utgjør 0,9 % av landets BNP.
=== Administrativ inndeling ===
Inndelingen av Kambodsja har vært gjenstand for flere forandringer opp gjennom årene. Den siste kom 22. desember 2008 da kong Norodom Sihamoni signerte en kongelig resolusjon som justerte flere provinsgrenser og endret storkommunene (krong) Kep, Pailin og Sihanoukvilles status til provinser (khaet).
Provinsene er det øverste nivået i den administrative inndelingen av Kambodsja. Disse er delt inn i 159 distrikter (srŏk) som igjen er delt inn i kommuner (khum). Kommunene deles så inn i landsbyer (phum). Hovedstaden Phnom Penh er en egen provins, og her kalles inndelingen khan, som igjen deles inn i sangkat.
=== Politisk system ===
Den lovgivende forsamlingen i Kambodsja er organisert i et tokammersystem.
Nasjonalforsamlingen (Radhsaphea ney Preah Reacheanachak Kampuchea) har 123 medlemmer, som velges for en femårsperiode ved forholdstallsvalg.
Senatet (Senat) har 61 medlemmer. To av disse medlemmene oppnevnes av kongen, to velges av underhuset, og de resterende 57 velges i «funksjonelle valgkretser». Medlemmer i huset sitter i fem år.Parlamentets oppgave er å foreslå og vedta landets lover. Lover vedtatt av parlamentet blir gitt til kongen som gir de foreslåtte lovene kongelig sanksjon. Kongen har ikke vetorett over lover vedtatt av nasjonalforsamlingen (underhuset) og kan dermed ikke holde tilbake den kongelige sanksjonen. Nasjonalforsamlingen har også makt til å avsette statsministeren og hans regjering med to tredelers mistillitsvotum.
==== Politiske partier ====
11 partier stilte til valg på nasjonalforsamling i 2008, 5 av disse fikk nok stemmer til å bli representert i parlamentet. Det største av disse, Det kambodsjanske folkepartiet (khmer: គណបក្សប្រជាជនកម្ពុជា, Kanakpak Pracheachon Kâmpuchéa, KPK, fransk: Parti populaire cambodgien, PPC) har makten i landet. De andre er FUNCINPEC, Sam Rainsy-partiet, Menneskerettspartiet og Norodom Ranariddh-partiet.
Det kambodsjanske folkepartiet (KPK), ble dannet i 1991 fra restene av det ortodoks marxistiske Kambodsjanske folkets revolusjonparti (PRPK), som ble stiftet i 1951. Partiet, som i dag kaller seg sosialister, fikk 53% av stemmene ved valget i 2008 og fikk dermed 90 representanter inn i nasjonalforsamlingen. De vant også senatsvalget i 2006 og har 43 seter i senatet.
Det liberale Sam Rainsy-partiet, som oppsto i 1998 fra restene av Røde Nasjon-partiet fra 1995, har utviklet seg de siste årene til å bli den nest største maktfaktoren i det politiske landskapet i Kambodsja. Det er oppkalt etter lederen Sam Rainsy, som i den første kambodsjanske regjeringen etter konstitusjonen av 1993 var finansminister. Han førte en konstant kamp mot korrupsjon, men ble etterhvert ekskludert fra politiske verv og hans daværende parti Funcinpec. Hans konsekvente motstand mot vanstyre og korrupsjon, og kampen for menneskerettigheter og pressefrihet gjorde ham ikke bare populær i Vesten, men gjorde ham også til et mål for angrep fra makthaverne. Sympatisører av partiet er konsentrert i den utdannede middelklassen i hovedstaden.Funcinpec (Front Uni National pour un Cambodge Independent, Neutre, Pacifique et Coopératif) har røtter tilbake til åttitallet, da de deltok under kong Sihanouks kamp mot den vietnamesiske okkupasjonen. Partiet forente rojalistene og de anti-vietnamesiske bevegelsene, og fram til 2008 satt de i koalisjonsregjering med KPK med 43 representanter i nasjonalforsamlingen i perioden 1998-2003 og 26 representanter i perioden 2003-2008. Partiets oppslutning har hatt en jevn nedgang siden 1998 og de fikk ved siste valg bare 2 seter i nasjonalforsamlingen. Partiet representerer prinsippet om fri markedsøkonomi, og de mest lojale velgerne kommer fra provinsielle byer. Lederen er Kev Put Reaksmei.
Andre store partier er det Menneskerettspartiet, stiftet i 2007, og Norodom Ranariddh-partiet, stiftet i 2006 av en tidligere formann i Funcinpec.
=== Innenrikspolitikk ===
Den innenrikspolitiske situasjonen har stabilisert seg under Hun Sen siden 1997. Kriminaliteten har gått ned, turistene har kommet tilbake til landet, inflasjonen ligger på et lavt nivå, og utenlandsk bistand til landet har økt. Korrupsjon er imidlertid fortsatt et stort problem, og de siste årene har også utenlandske investeringer falt på grunn av mangel på tillit i regjeringen. Hun Sens autoritære lederstil byr også på utfordringer for demokratiet, blant annet har over 50 aviser og magasiner blitt forbudt siden 2002 og opposisjonspolitikere har gjentatte ganger blitt mål for attentatforsøk.
Dårlige arbeidsforhold i tekstilindustrien har også ført til politiske spenninger og streiker. Her har Sam Rainsy utpekt seg som talsmann for arbeiderne.
En stor nasjonal suksess var slutten på Røde Khmers militære aksjoner, da de la red våpnene i 1998. Arbeidet med et rettsoppgjør etter borgerkrigen er likevel krevende, da mange av dem som i dag sitter ved makten har hatt bånd til Røde Khmer. Internasjonalt kan det være spenninger, siden land som Kina, Thailand og USA til tider har støttet Røde Khmer. 4. oktober 2004 godkjente nasjonalforsamlingen en avtale med FN om etableringen av en internasjonalt støttet spesialdomstol kalt Røde Khmer-tribunalet. Fem kambodsjanske dommere utgjør flertallet i domstolen, men en av de utenlandske dommerne må godkjenne dommen for å hindre korrupsjon. Dommerne ble tatt i ed i juli 2006 etter å sikret seg utenlandsk finansiering, og domstolen er underlagt de kambodsjanske straffelovene.
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Kambodsja er medlem av FN, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Landet er med i Den asiatiske utviklingsbanken (ADB), medlem av ASEAN, og ble medlem av WTO 13. oktober 2004. I 2005 deltok Kambodsja på det første East Asia Summit.
Kambodsja har etablert diplomatiske forbindelser med en rekke land; det er tjue ambassader i landet, blant andre mange av sine naboer og flere av de viktigste aktørene i fredsforhandlingene i Paris, inkludert USA, Australia, Canada, Kina, EU, Japan og Russland. Som et resultat av de forbedrede internasjonale relasjonene har ulike veldedige organisasjoner assistert med både offentlige og sivile infrastrukturbehov. Norges diplomatiske forbindelser med Kambodsja foregår gjennom Norges ambassade i Thailand.Selv om de voldelige sammenstøtene på 1970 og 80-tallet er over, er det fortsatt flere grensetvister mellom Kambodsja og nabolandene. Det er uenighet om enkelte øyer og deler av grensen mot Vietnam, og udefinerte maritime grenser og grenseområdene mot Thailand.
==== Forholdet til Thailand ====
I januar 2003 var det anti-thailandske opptøyer i Phnom Penh forårsaket av rykter om kommentarer om Angkor Wat angivelig gitt av en thailandsk skuespillerinne og trykt i Reaksmei Angkor, en kambodsjansk avis, og senere sitert av statsminister Hun Sen. Den thailandske regjeringen sendte militære fly for å evakuere thailandske statsborgere og stengte grensen til Kambodsja for thaier og kambodsjanere (grensen var ikke på noe tidspunkt lukket for utlendinger eller vestlige turister), mens thaier demonstrerte utenfor den kambodsjanske ambassaden i Bangkok.
Grensen ble gjenåpnet den 21. mars, etter at den kambodsjanske regjeringen betalte $ 6 000 000 USD i kompensasjon for ødeleggelsen av den thailandske ambassaden og godtok å kompensere enkelte thailandske bedrifter for deres tap. «Kommentaren» som hadde utløst opptøyene viste seg aldri å ha blitt gitt. Mer problemer oppsto mellom Kambodsja og Thailand i midten av 2008 da Kambodsja ville liste Preah Vihear-tempelet som et UNESCO verdensarvsted, som senere resulterte i en konflikt der begge landene utplasserte sine soldater nær grensen og rundt det omstridte området mellom de to landene. Konflikten blusset opp igjen i april 2009, da to thailandske soldater døde som følge av et sammenstøt.Den 5. november 2009 kalte Thailand tilbake sin ambassadør fra Kambodsja i protest mot den kambodsjanske regjeringens utnevnelse av Thailands tidligere statsminister Thaksin Shinawatra som en økonomisk rådgiver. Thailands statsminister Abhisit Vejjajiva uttalte at Kambodsja blandet seg i interne thailandske anliggender, og som følge av dette ville bilateral samarbeidsavtaler bli revurdert. I tillegg ønsket de Shinawatra utlevert da han var dømt for korrupsjon i landet. Den kambodsjanske regjeringen uttalte at de ville avslå Thailands anmodning om utlevering av Thaksin da de anså ham for å være et offer for politisk forfølgelse. I månedene før Kambodsjas avgjørelse ble tatt hadde tropper fra begge nasjoner braket sammen over tempelet ved Preah Vihear, noe som førte til en forverring i forholdet. Den 5. november, klokken 20:30 lokal tid, kunngjorde Kambodsja at de trakk tilbake sin ambassadør fra Thailand. Sok An, et medlem av ministerrådet og visestatsminister i Kambodsja, sa at utnevnelsen av Thaksin var en intern beslutning i Kambodsja, og at det «i samsvar med internasjonal praksis». Den 23. august 2010, trakk Thaksin Shinawatra som Kambodsjas spesielle økonomiske rådgiver, og resignasjonen hans førte til en bedring i forholdet mellom de to landene.
4. februar 2011 skjøt den kambodsjanske hæren raketter inn i en liten thailandsk by 5 km fra grensen. Som et resultat ble et lokalt sykehus, en barneskole, og 4-5 hus ødelagt. 18. juli 2012 begynte begge land å trekke sine tropper fra det omstridte området rundt Preah Vihear, og de 900 soldatene ble erstattet av grensepoliti.
I forbindelse med funnene av olje i farvannet utenfor kysten har det oppstått diskusjoner rundt et større havområde mellom Thailand og Kambodsja, disse er ennå ikke avklart.
=== Menneskerettigheter ===
Amnesty International hevder at Kambodsjas lover er utilstrekkelige sett fra et menneskerettsperspektiv. Selv om landet de siste årene har vedtatt flere nye lover som skal gi borgerne bedre rettssikkerhet betyr alvorlige mangler i rettssystemet at det i Kambodsja likevel er liten beskyttelse mot brudd på menneskerettighetene. Opposisjonspartiene, menneskerettighetsaktivister og journalister har mottatt trusler og opplevd arrestasjoner, Kambodsjas representant for FNs høykommissær for menneskerettigheter gikk av og tok avstand fra mangelen på samarbeid fra de kambodsjanske myndighetene. Tusenvis av mennesker blir tvangsflyttet som følge av statlig ekspropriasjon på grunn av uenigheter og industri- og byfornyelsesprosjekter, politiet gjennomfører rassiaer og arrestasjoner uten å overholde straffeprosessloven i Kambodsja og bryter dermed menneskerettighetskonvensjonene.Statsminister Hun Sen har tidligere måtte gjennomføre noen reformer som skulle sikre større respekt for menneskerettighetene for å ha tilgang til finansiering fra utenlandske givere. Med oppdagelsen av nye oljereserver i Siambukten og den økonomiske oppgangen dette vil gi, frykter noen eksperter at når lederen av regjeringen kan klare seg uten denne støtten forsvinner respekten for menneskerettighetene som han tidligere var nødt til å vise.Når det gjelder prostitusjon i Kambodsja, som i nabolandene Laos og Vietnam, var den begrenset, på grunn av ulike konflikter og forbud mot dette. Da FN-troppene ankom i 1991 blomstret sexindustrien, soldatenes betalingsevne bidro til en høy etterspørsel etter betalt sex. Dette startet en handel med kvinner fra landsbygda til byen. I 1993, da FN-soldatene begynte å trekke seg ut av landet, var det anslagsvis 20 000 prostituerte i landet. Tilbaketrekkingen av soldatene førte til at prostitusjonsmarkedet begynte å bevege seg mot et lokalt klientell. I 1996 var 57 000 kvinner tilknyttet prostitusjon og i 2002 var antallet mindreårige prostituerte minst 16 000 personer, en tredjedel av det totale.
==== Barns vilkår ====
Ifølge UNICEF er Kambodsja et land med store problemer med menneskehandel med barn.Det er ofte foreldrene (eller slektninger i tilfeller med foreldreløse barn) som selger barn fordi de er tvunget av fattigdom, sult, fornedrelse og uvitenhet. Barn blir utnyttet til å selge på gata, til prostitusjon (nøyaktige tall er vanskelig å angi, men enkelte anslår at 100 000 prostituerte i dag er mindreårige og 42 % er smittet av hiv-viruset) eller er skadet for å tvinge dem til å tigge om almisser. Andre er solgt av sine foreldre til barnløse par i Vesten, som kan betale opp mot $2 000 for ett barn (antall adopsjoner har økt fra 59 i 1995 til 600 i 2001, men de reelle tallene er ukjente siden mellomleddene er mange).Siden mange fødsler ikke er registrert i folkeregisteret er det umulig å fastslå hvor mange mindreårige som selges av sine foreldre. 70 % av trafikken av barn går fra Poipet, en by på grensen mellom Kambodsja og Thailand. Flere veldedige organisasjoner arbeider med reintegrering av barn som er solgt og deretter har flyktet fra sine utbyttere. Bare i hovedstaden Phnom Penh har humanitære organisasjoner anslått at 23 000 barn bor på gaten, og på landsbasis er anslaget på ca. 380 000 foreldreløse barn.På grunn av finanskrisen i 2008 og følgende økning i prisene på mat, har antallet tilfeller av akutt underernæring blant barn under 5 år økt fra 9,6 % i 2005 til 15,9 % i 2008. Dette rammer hovedsakelig barn i urbane områder.
== Næringsliv ==
Kambodsjas økonomiske vekst avtok dramatisk i årene 1997–1998 som en følge av den økonomiske krisen i hele området, sivile uroligheter og politisk uro. De utenlandske investeringene og turismen minket kraftig. 1999 var det første året på over 30 år hvor det var helt og holdent fred i landet og veksten økte da med 5,0 %. Denne økningen fortsatte i årene 2000–2002. Til tross for et tilbakeslag som følge av finanskrisen i 2008 er landet blant de ti i verden med kraftigst økonomisk vekst i perioden 2001-2010.
Tabellen under viser svingningene i Kambodsjas økonomi de siste åtte årene (tallene fra 2012 er ennå ikke tilgjengelige):
Turisme er den næringen som har økt mest, med stadig større turiststrømmer hvert år. Til tross for denne veksten er situasjonen vanskelig for landet. Befolkningen mangler utdanning, og infrastrukturen er nesten fraværende i store deler av landet. Uroen rundt den politiske situasjonen medfører forsinkelser i arbeidet hos hjelpeorganisasjoner og andre. I 2006 mottok Kambodsja over en halv milliard amerikanske dollar i bistand fra utlandet.
Kambodsjas økonomi er idag veldig avhengig av turismen, dette er utvilsomt den sektoren som bringer flest kapitalinntekter til landet. Ser man bort fra turismen er klesindustrien den viktigste inntektskilden for Kambodsja. I 2005 ble det dessuten funnet olje og gass under landets territorialfarvann, og når kommersiell utvinning av denne kommer i gang i 2013 vil oljeinntektene kunne påvirke landets økonomi sterkt.
=== Eksport og import ===
Det viktigste eksportproduktet er ris, andre er fisk, trelast, klær, sko, gummi, tobakk og pepper. De største kjøperne av disse produktene er USA, Tyskland, Storbritannia, Singapore, Japan og Vietnam. Den økonomiske krisen i 2008 reduserte landets eksport, eksporten av gummi alene falt med 15% på grunn av fallende verdensmarkedspriser.Landets viktigste importprodukter er petroleumavledede produkter, sigaretter, gull, byggematerialer, maskiner, biler og farmaseutiske produkter. Det importeres mest fra landene Thailand, Singapore, Kina, Hongkong, Vietnam, Taiwan og USA.
=== Valuta ===
Den offisielle myntenheten i Kambodsja er riel. Det er likevel minst like vanlig å benytte seg av amerikanske dollarsedler. Rielsedlene blir gjerne brukt som vekslepenger dersom beløpet er under én dollar, og da er det vanlig å regne 4 000 riel på en dollar.
=== Samferdsel ===
Borgerkrigen og forsømmelse i tiden etter skadet Kambodsjas infrastruktur alvorlig, men med hjelp og utstyr fra andre land har Kambodsja nå oppgradert hovedvegene til internasjonale standarder, og de fleste er kraftig forbedret fra 2006. De fleste hovedveiene er nå asfaltert. Forbedret veistandard og økende økonomisk aktivitet har ført til en økning i bruk bil og motorsykkel, men sykler dominerer fortsatt. Tuk tuk er også et populært alternativ for turister.
Foruten den viktigste ferdselsåren som forbinder hovedstaden Phnom Penh med Sihanoukville, har en tidligere grusvei nå blitt asfaltert og fem store broer blitt bygget og en ny permanent transportåre knytter nå Phnom Penh sammen med Koh Kong. Dermed er det nå uavbrutt veiforbindelse til nabolandet Thailand, og deres enorme veisystem.
Kambodsja har to jernbanelinjer, totalt om lag 612 kilometer med enkeltspor, en meter brede. Begge linjene går fra hovedstaden, den ene til Sihanoukville på sørkysten, den andre nordover til Sisophon (selv om togene ofte bare kjører til Battambang). Foreløpig opereres bare et passasjertog per uke, mellom Phnom Penh og Battambang. En større oppgradering er i gang med støtte fra Den asiatiske utviklingsbanken, og det foreligger planer om en jernbanelinje som skal knytte hovedstaden sammen med Ho Chi Minh-byen. Denne kan stå ferdig tidligst i 2015.
Landets store elver har historisk sett vært viktige for Kambodsjas internasjonale handel. Mekong og Tonlé Sapelva, med sine mange sideelver, har gitt muligheter for betydelig transportlengde, inkludert 3700 kilometer som er seilbare hele året for fartøy inntil 0,6 meters dybde og videre 282 kilometer seilbar for fartøyer med 1,8 meters dybde. Kambodsja har to store havner, Phnom Penh og Sihanoukville, og fem mindre. Phnom Penh, som ligger der elvene Bassac, Mekong og Tonlé Sap møtes, har en elvehavn i stand til å motta 8000-tonns skip i den våte årstiden og 5000-tonns skip i den tørre årstiden.
Landet har fire kommersielle flyplasser. Phnom Penh internasjonale flyplass (Pochentong) i Phnom Penh er den nest største i Kambodsja. Siem Reap internasjonale lufthavn er den største og betjener flest internasjonale flyvninger inn og ut av Kambodsja. De andre flyplassene ligger i Sihanoukville og Battambang. Kambodsjas nasjonale flyselskap Cambodia Angkor Air eies av den kambodsjanske regjeringen (51%) og Vietnam Airlines (49%).
== Samfunn ==
Kambodsja er et land med stor fattigdom. I landet, som i 2007 lå på 137.-plass på FNs HDI-liste, levde 35 % av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen i 2004. FN anslo samme år at 40,2 % levde på under 1 US$ (PPP) om dagen, og 26 % av befolkningen led av underernæring. 80 % av alle kambodsjanere bor utenfor byområdene. Kambodsjanernes økologiske fotavtrykk beregnes til 0,7 hektar per person (til sammenligning er tallet for nordmenn 5,8).
=== Utdanning ===
Tradisjonelt har utdanningen i Kambodsja foregått i templene, hvor undervisningen har blitt ledet av munker. Studentene var nesten utelukkende unge gutter, og utdannelsen var begrenset til pugging buddhistiske tekster på pali. I løpet av tiden som fransk protektorat ble det innført et utdanningssystem basert på den franske modellen for å komplementere det tradisjonelle systemet. Til å begynne med forsømte franskmennene utdanningen i Kambodsja, og bare syv elever ble uteksaminert fra videregående skole i 1931. Kun 50 000 til 60 000 barn ble innskrevet i grunnskolen i 1936. I årene umiddelbart etter uavhengigheten økte imidlertid antallet studenter raskt.
Under Røde Khmers regime led utdanningen i landet et hardt tilbakeslag. Skoler ble stengt, og utdannede mennesker og lærere ble i beste fall utsatt for mistenksomhet og hard behandling, i verste fall henrettelse. Det har vært vanskelig å tallfeste nøyaktig omfanget av Røde Khmers folkemord, men enkelte kilder hevder at mens det på begynnelsen av 1970-tallet var mer enn 20 000 lærere i Kambodsja var det bare rundt 5 000 igjen 10 år senere. Sovjetiske kilder hevder at så mye som 90 prosent av alle lærere ble drept under Røde Khmer-regimet. Bare 50 av de 725 universitetslærerne, 207 av 2 300 lærere i videregående skole, og 2 717 av 21 311 lærere i grunnskolen overlevde.
Bakgrunnen for dette lå i Khmerrevolusjonen ideologier; unge ble strengt indoktrinert, men leseferdighetene ble forsømt, og en hel generasjon av kambodsjanske barn vokste opp som analfabeter. Etter at Røde Khmer ble fordrevet fra makten måtte utdanningssystemet gjenopprettes på nytt fra nesten ingenting. Analfabetismen hadde klatret til mer enn 40 prosent, og de fleste unge under 14 år manglet enhver form for grunnutdanning. Tallet på analfabeter er nå på vei ned, ifølge de siste tilgjengelige statistikker var andelen av befolkningen som ikke kunne lese og skrive i 2003 på 29,9 %.Det er 6 års obligatorisk skolegang for barn mellom 6 og 12 år, men selv om det i dag også er lovfestet rett til 9 års gratis grunnskoleutdanning var det bare 54,5 % som fullførte grunnskolen i 2006. Et av problemene er at lærerlønningene er så dårlige at lærere enten krever bestikkelser av elevene, slik at de fattigste elevene ikke har mulighet til å delta i undervisningen, eller at lærere er nødt til å ta ekstrajobber slik at de ikke kan være til stede i klasserommet når de skal. I tillegg er tilgangen på undervisningsmateriell fortsatt en utfordring. Det offisielle undervisningsspråket er khmer, men det er dårlig tilgang på lærebøker skrevet på dette språket.
Likevel går 89,4 % av alle kambodsjanske barn på skole, og i barneskolen er det en jevn kjønnsfordeling. Forskjellen øker opp gjennom skolegangen, mens det i ungdomsskolen går 0,82 jenter per gutt er andelen redusert til 0,56 på videregående skole. I 2007 var det 92 340 studenter som tok høyere utdanning i Kambodsja, av disse var 35 % kvinner.
=== Helse ===
Kambodsjas barnedødelighet har gått ned fra 115 i 1993 til 89,4 per 1000 levendefødte i 1998. I samme periode ble dødeligheten for barn under 5 redusert fra 181 til 115 per 1000 levende fødte. I provinsen med de verste helseindikatorene, Ratanakiri, dør 22,9 % av barna før de fyller fem. Den gjennomsnittlige forventede levealderen i Kambodsja er 65 år.Utbredelsen av hiv/aids i Kambodsja er blant de høyeste i Asia. Selv om Kambodsja er et av de fattigste landene i verden har den ekstraordinære innsatsen for forebygging og kontroll av hiv som utøves av styresmaktene og dens partnere likevel bidratt til å redusere spredningen av hiv. Mellom 2003 og 2005 falt den anslåtte utbredelsen av hiv blant kambodsjanske voksne i alderen 15–49 fra 2,0 % til 1,6 %. Likevel hadde landet i 2007 6 000 aids-relaterte dødsfall og det anslås at 0,8 % av befolkningen i denne aldersgruppen er hiv-smittet.Kambodsjas hiv/aids-epidemi spres primært gjennom heterofil overføring og dreier i stor grad rundt sexhandel. hiv-smitte forekommer hovedsakelig i seksuelle partnerskap der den ene parten har vært engasjert i høyrisiko atferd. Kvinner utgjør en økende andel av mennesker som lever med hiv/aids. Denne økte andelen av infeksjoner hos kvinner kan være uttrykk for fallende prevalens blant menn, i tillegg til dødsfall blant menn smittet i de tidlige årene av Kambodsjas epidemi.
=== Massemedier ===
Kambodsja har åtte nasjonale TV-stasjoner og minst 52 radiostasjoner på FM-båndet. Det er over 100 aviser i sirkulasjon i Kambodsja, men kun ti av disse er faste dagsaviser på khmer. Den største, Rasmei Kampuchea (Kambodsjas lys) ble grunnlagt i 1993 og har et opplag på ca. 18 000. I tillegg finnes det en del ukeaviser og magasiner. De engelskspråklige avisene The Cambodia Daily (grunnlagt 1993) og Phnom Penh Post (grunnlagt 1992, dagsavis fra 2008) utkommer begge i hovedstaden seks dager i uken.Ifølge Reportere uten grenser er Kambodsja et godt stykke unna pressefrihet. I sin årlige rapport plasseres landet på 126.-plass av 175 rangerte land. Statsminister Hun Sen uttalte i 2006 at ingen journalister skulle fengsles på grunn av det de skrev, allikevel ble 10 journalister fengslet i 2009. Presseloven fra 1995 skal i teorien beskytte pressefriheten, selv om den inneholder forbehold om saker som kan skade nasjonens sikkerhet eller den politiske stabiliteten i landet. Denne loven omgås likevel ofte ved å benytte en paragraf i straffeloven som forbyr «spredning av injurier eller desinformasjon».
== Kultur ==
Mange faktorer har bidratt til utviklingen av den kambodsjanske kulturen, blant annet Theravadabuddhismen, fransk kolonialisme, hinduismen, angkoriansk kultur, og moderne globalisering. Ministeriet for kunst og kultur er ansvarlig for å fremme og utvikle kambodsjansk kultur. Kambodsjansk kultur inkluderer ikke bare kulturen til landets etniske majoritet, khmerfolket, men også noen av de 20 kulturelt distinkte stammene som gjerne omtales som Khmer Loeu, et begrep innført av Norodom Sihanouk for å skape enhet mellom folk i høylandet og lavlandet. Kambodsjanere på landsbygda bærer gjerne et kramaskjerf som er en unik del av den tradisjonelle kambodsjanske klesstilen.
Khmerkulturen, som utviklet og spredte seg gjennom Khmerriket, har særegne stiler innen dans, arkitektur og skulptur, som har vært utvekslet med nabolandene Laos og Thailand opp gjennom historien. Angkor Vat (Angkor betyr «by» og Wat «tempel») er det best bevarte eksempel på khmerarkitektur fra angkoriansk tid og hundrevis av andre templer har blitt funnet i og rundt regionen.
=== Festivaler og høytider ===
Bonn Om Teuk (Båtracefestivalen), den årlige rokonkurransen, er den mest fulgte kambodsjanske nasjonale festivalen. Den avholdes på slutten av regntiden, når Mekongelva begynner å synke tilbake til sitt normale nivå slik at Tonlé Sap-elven snur strømmen, og om lag 10 % av Kambodsjas befolkning deltar i dette arrangementet hvert år for å spille spill, gi takk til månen, se på fyrverkeri, og delta på båtløpene i en karnevalaktig atmosfære. Kambodsjansk nyttår er basert på den klassiske indiske solkalenderen og Theravadabuddhismen, og er en stor høytid som finner sted i april.
=== Musikk og dans ===
Den kambodsjanske musikken har i stor grad beholdt sin gamle karakter. Det spilles på tradisjonelle instrumenter som går tilbake til dagene i Angkor, blant annet ulike perkusjonsinstrumenter laget av bambus og forskjellige fløyter. Musikken akkompagnerer gjerne den klassiske Apsaradansen, som i utgangspunktet kun ble danset for de kongelige. Denne dansen fikk en renessanse på 1950-tallet, og vises gjerne fram som et eksempel på mangfoldet i khmerkulturen. Apsaradansen karakteriseres av stiliserte og delikate bevegelser hvor danseren holder et relativt uttrykksløst ansikt, mens hendene beveges i fantastiske formasjoner.
De siste tiårene har også sett et åpnere Kambodsja, og innflytelsen av vestlig musikk er tydelig på den moderne khmermusikken. Khmerpopen klarer likevel å beholde noe av det asiatiske særpreget. En populær måte å presentere denne musikken på er gjennom karaoke-VCDer, hvor en skuespiller vanligvis mimer teksten til sangen ved å bevege munnen som om de faktisk synger sangen. Det finnes også flere karaokekanaler på fjernsyn.
=== Litteratur ===
Røde Khmers forsøk på å sette Kambodsja tilbake til år null ødela store mengder litteraturhistorisk materiale, både klassisk litteratur og mer moderne arbeider ble brent og ødelagt under borgerkrigen. Som en del av gjenoppbyggingen av landet forsøker man nå blant annet å gjenopprette arbeidet til de store forfatterne i det tjuende århundre.
==== Klassisk litteratur ====
Et vitnesbyrd om khmerspråkets lange historie er mengden av epigrafiske inskripsjoner på stein. De første skriftlige bevisene som har bidratt til kartleggingen av Khmerrikets historie er slike inskripsjoner. Innskripsjonene på søyler, steler og vegger er, i tillegg til å være verdifulle historiske nedtegnelser av de kongelige linjene, religiøse forordninger, territoriale erobringer og intern organisering av riket, kunstverk som også har vært verdifulle i studier av khmerspråket.
Etter steininskripsjonene er noen av de eldste khmerdokumentene oversettelser og kommentarer av Palibuddhistiske tekster fra Tripitaka. Disse ble skrevet av munker på palmyrapalmeblader og oppbevart i templer over hele landet.
Ram Ker (Ramas berømmelse) er den kambodsjanske versjonen av Ramayana, et berømt indisk epos. Ram Ker er skrevet på rim og iscenesatt i seksjoner tilpasset for å kunne tolkes gjennom dans. Ram Ker er den eldste formen for kambodsjanske teater.
Kambodsja har hatt en rik og variert tradisjonell muntlig litteratur. Det er mange legender, eventyr og sanger av svært gammel opprinnelse som ikke ble skrevet ned før europeerne kom til landet. En av de mest representative av disse fortellingene er historien om Vorvong og Sorvong (Vorvong og Saurivong), en lang historie om to khmerprinser som først ble skrevet ned av Auguste Pavie. Den franske tjenestemannen hevdet at han hadde fått historien fra gamle onkel Nip i Somrontongdistriktet. Denne historien ble nedtegnet i Battambang. I 2006 ble historien om Vorvong og Sorvong framført av Det kongelige balletkompaniet i Kambodsja.Tum Teav, som har blitt sammenlignet med en lokal versjon av Shakespeares Romeo og Julie, er et annet kjent stykke khmerlitteratur, opprinnelig basert på et dikt skrevet av en kambodsjansk munk ved navn Sam. Historien finner sted under Lovektiden og er en tragisk kjærlighetshistorien som har blitt gjenfortalt gjennom Kambodsja i hvert fall siden midten av det 19. århundre. Historien har siden blitt gjengitt i mange former, både muntlig og skriftlig, den har blitt framført som teater og festet til filmlerretet. Historien spiller også en rolle i kambodsjansk utdanning, i 12. klasse har den blitt mye brukt for å belyse språkhistorie. Selv om den første oversettelsen til fransk ble utgitt allerede i 1880, fikk ikke Tum Teav særlig anerkjennelse i utlandet før forfatteren George Chigas i 1915 oversatte den litterære versjonen av den ærverdige buddhistiske munken Preah Botumthera Som eller Padumatthera Som, også kjent som Som, en av de mest anerkjente khmerforfatterne.
==== Moderne litteratur ====
Moderne khmerlitteratur fikk sin begynnelse i det nittende århundre. Romanen som åpnet for denne nye epoken var Suphat, av Rim Kit, skrevet i 1938 og utgitt i 1942 i Saigon. To tusen eksemplarer ble sendt til Phnom Penh. Overgangsfasen mellom det nittende århundres klassiske litteratur, som markeres av kjærlighetshistorien Tum Teav og Kong Ang Duongs poesi, og moderne samtidslitteratur, er representert ved Acary Ind, Kram Ngoy, Nou Kan og Sou Set. Sistnevnte regnes for øvrig som den første kambodsjanske kvinnelige forfatter. Mellom 1938 og 1953 var Ieng Say, Nhok Them, Rim Kin og Nou Hach y Heng Yan viktige navn, alle forfattere med en klar påvirkning fra fransk litteratur som følge av at Kambodsja var et fransk protektorat.
Perioden mellom 1955 og 1970 er kjent som Sangkumperioden og er preget av at prins Norodom Sihanouk kom til makten. I 1956 grunnla han Khmer Writers Association. Det ble i denne perioden skrevet over fem hundre romaner, og blant forfatterne var Sumpha Hell, Keng Vannsak, Hak Hang Thum, Madame Si Hieng, BIV Chhay, Lienga, Chou Thani, Ravivong Kovid, Kuy Lauth, Hak Chhay Hok.
Mellom 1970 og 1975, mens Kambodsja var inne i en periode som republikk og landet ble bombet som en del av Vietnamkrigen, delte forfatterstanden seg i to. Den ene siden støttet general Lon Nol, den andre siden var kritiske til regimet. Viktige navn i denne perioden var Boun Chan Mol, Nuon Khoeun, Laing Peng Siek blant flere andre. Fra 1975 til 1979, under Røde Khmers styre, ble intellektuelle og forfattere forfulgt og det ble produsert lite litteratur, og mellom 1979 og 1990, perioden da landet går under navnet Folkerepublikken Kampuchea, forherliget litteraturen sosialisme og patriotisme, og vennskapet mellom kambodsjanerne og vietnameserne som hadde frigjort landet fra Røde Khmer-regjeringen.
Forfattere som kan trekkes fram er Ouch Vutha, Uom Niroth, Hou Yath, Pin Yathay og Nget Sophorn og poeter som Sok Sothon, Pol Pisey, Uk Sau Bol, Eum Sarom, Som Sophierin og Hy Kim Siep. Nye forfattere som har dukket opp etter 1999 inkluderer Samna Yem, Wa Samart, Hieng Sok An, Phu Phuneary Yaat og Saim. Opplagene er som regel små, ikke mer enn to tusen eksemplarer, noe som har skjedd med to siste romaner, Veasna Bopha Rungkruh (En kvinne i nød) av Hy Kim Siep, og Wopadek Sarey (Anger) av Saim Phuneary. En av de mest populære forfattere i dag, som også er oversatt til norsk, er Loung Ung, født i Phnom Penh i 1970. Hennes selvbiografi Først drepte de pappa har blitt en internasjonal bestselger. I boken beskriver hun drapene på sine foreldre, sine erfaringer som barnesoldat og flukten til Thailand.
=== Mat ===
Det kambodsjanske kjøkkenet er relativt ukjent for verden sammenlignet med sine naboer Thailand og Vietnam. Som i andre sørøstasiatiske land er ris en hovedingrediens i mange måltider, og fisk fra Mekong og Tonlé Sap utgjør også en viktig del av dietten. Den kambodsjanske tilgangen per innbygger på fisk og fiskeprodukter til mat og handel i 2000 var 20 kg fisk per år eller rundt 60 gram per dag per person. En del av fisken gjøres om til prahok, en saltet og tørket fiskemasse, for lengre lagring. Det kambodsjanske kjøkkenet bruker også tropiske frukter, supper og nudler. Nøkkelingredienser i Kambodsjas kjøkken er kaffirlime, sitrongress, hvitløk, fiskesaus, soyasaus, karri, tamarind, ingefær, østerssaus, kokosmelk og sort pepper.
Et eksempel på fransk innflytelse på kambodsjansk mat, er kambodsjansk rød karri med ristede baguetter. De ristede baguettene dyppes i karri og spises. Kambodsjansk rød karri spises også med ris og risnudler. Ka tieu, en risnuddelsuppe kokt på kraften fra svinekjøtt med stekt hvitløk og vårløk, er trolig den mest populære retten når kambodsjanere skal spise ute. Den kan gjerne toppes med ingredienser som for eksempel kjøttboller, reker, svinelever eller salat.
=== Idrett ===
Fotball er en av de mest populære idrettene, men profesjonelt organisert idrett er ikke så utbredt i Kambodsja som i vestlige land på grunn av de økonomiske forholdene. Fotball ble brakt til Kambodsja av franskmennene og ble raskt populært blant lokalbefolkningen. Det kambodsjanske fotballandslaget klarte fjerdeplass i Asiamesterskapet i fotball i 1972, men utviklingen har avtatt siden på grunn av borgerkrigen.
Populære spill inkluderer hanekamper, fotball, og et spill hvor man sparker en sey i noe som ligner på den trønderske leken basse. Vestlige idretter som volleyball, bodybuilding, landhockey, rugby union, golf og baseball har også en økende popularitet. Lokale idretter inkluderer tradisjonell båtracing, bøffelløp, Pradal Serey og andre kampsporter. Kambodsja første deltok for første gang i OL under Sommer-OL i 1956 i hestesport. Kambodsja var også vertskap for GANEFOlekene, et alternativ til OL på 1960-tallet.
== Oppføring på UNESCO sine lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.
Angkor
Preah Vihear tempeletDet arkeologisk templet Sambor Prei KukMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCO sin liste (Intangible Cultural Heritage), knyttet til aktivt vern av immateriell kultur. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2003 – Kambodsjas kongelige ballett (Khmerfolkets klassiske dans)
2005 – Sbek Thom, figurteater til Khmerfolket
== Referanser ==
== Litteratur ==
Peter Fröberg Idling (2009) Pol Pots smil : om en svensk reise gjennom Røde Khmers Kambodsja Cappelen Damm ISBN 978-82-02-28668-2
Philip Short (2008) Pol Pot : historien om et mareritt Cappelen ISBN 978-82-02-28339-1
Sean Sheehan (2007). Cambodia - Cultures of the World Group 12. Marshall Cavendish. ISBN 978-0-7614-2071-2.
Espen Hjardar. «Møte med en drøm» I: Levende historie; nr 6, 2007
Torbjørn Færøvik. «Min bror Pol Pot, Intervju med Saloth Nhep» I: Levende historie; nr 3, 2007
Tor Halstvedt. «Morderne : Pol Pot og Røde Khmer». I: Nytt norsk tidsskrift; nr 1, 2004
Loung Ung (2001) Først drepte de pappa Egmont Hjemmets bokforlag ISBN 82-590-2455-1
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Cambodia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) ព្រះរាជាណាចក្រកម្ពុជា – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Politikk og styre(en) Global Integrity Report: Cambodia rapporter om korrupsjon i Kambodsja
(fr) Norodom Sihanouk, konge av Kambodsja Tidligere konge Norodom Sihanouks offisielle nettsted
(en) «Cambodia.gov.kh». Arkivert fra originalen 5. oktober 2006. Arkivert 5. oktober 2006 hos Wayback Machine. De kambodsjanske styresmaktenes offisielle nettsted (Engelsk versjon)
(en) Ministry of Foreign Affairs and International Cooperation
(en) e-Visa, søk om visum online
(en) Statsoverhode og regjeringsmedlemmer Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine.Samfunn
(no) Statistikk og andre data om Kambodsja i FN-sambandets nettsted Globalis.no(en) Cambodian Center for Human Rights (CCHR)
(en) Action IEC Working For Cambodian Community Education Through Media and Culture
(no) Redd Barna - Kambodsja Om Redd Barnas arbeid i Kambodsja. Mange lenker til nyhetsartikler om de sosiale forholdene i landet.Klima(en) Climate Change films from IRIN NewsAnnet(en) Khmer culture - the portal of Cambodia
(en) Cambodia Country Factsheet fra The Common Language Project
(en) The largest environmental website relating to the Tonle Sap Biosphere and Cambodia
(en) Cambodia Tribunal Monitor
(en) Cambodia Program Arkivert 12. oktober 2012 hos Wayback Machine. of the United Nations Development Programme
(en) Marine Conservation in Cambodia
(en) Cambodian Center for Human Rights (CCHR)
(en) Cambodia Human Rights Portal (Sithi)
(en) Information of Cambodia - Turisttips
|
| grenseland = Vietnam (1 228 km)Thailand (803 km)Laos (541 km)
| 14,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_H._Bass%C3%B8e
|
2023-02-04
|
Hans H. Bassøe
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 18. januar', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden']
|
Hans H. Bassøe (født 18. januar 1922, død 27. mars 2004 i Bergen) var en norsk lege og professor i medisin. Han var en pioner innen endokrinologi og skrev en rekke bøker og skrev over 80 vitenskapelige artikler innenfor denne spesialiteten i medisin.
Bassøe ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1949 og tjenestegjorde ved en rekke sykehus fra 1952 til 1956, da han ble assistentlege ved medisinsk avdeling ved Haukeland sykehus i Bergen. I 1961 hadde han permisjon fra stillingen i Bergen for å være lege og sjef for medisinsk avdeling ved UNEF-hospitalet i Gaza i tre måneder. Han hadde også flere studieopphold ved sykehus i utlandet. I 1962 ble han spesiallege i endokrinologi, og samtidig ble han dosent i medisin ved Universitetet i Bergen. I 1965 tok han doktorgraden på binyrebarkfunksjon ved feber og stress. Siden ble han også utnevnt til professor, og var en populær og dyktig foreleser. Han tok også initiativ til å få etablert endokrinologi som egen spesialitet innen indremedisin.
Hans H. Bassøe bygde opp endokrinologisk avdeling ved Haukeland sykehus. Han interesserte seg spesielt for pasienter med spiseforstyrrelser og overvekt og fulgte sine pasienter over lang tid. For sitt arbeid ble han i 1990 hedret med St. Olavs Orden.
|
Hans H. Bassøe (født 18. januar 1922, død 27. mars 2004 i Bergen) var en norsk lege og professor i medisin. Han var en pioner innen endokrinologi og skrev en rekke bøker og skrev over 80 vitenskapelige artikler innenfor denne spesialiteten i medisin.
Bassøe ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1949 og tjenestegjorde ved en rekke sykehus fra 1952 til 1956, da han ble assistentlege ved medisinsk avdeling ved Haukeland sykehus i Bergen. I 1961 hadde han permisjon fra stillingen i Bergen for å være lege og sjef for medisinsk avdeling ved UNEF-hospitalet i Gaza i tre måneder. Han hadde også flere studieopphold ved sykehus i utlandet. I 1962 ble han spesiallege i endokrinologi, og samtidig ble han dosent i medisin ved Universitetet i Bergen. I 1965 tok han doktorgraden på binyrebarkfunksjon ved feber og stress. Siden ble han også utnevnt til professor, og var en populær og dyktig foreleser. Han tok også initiativ til å få etablert endokrinologi som egen spesialitet innen indremedisin.
Hans H. Bassøe bygde opp endokrinologisk avdeling ved Haukeland sykehus. Han interesserte seg spesielt for pasienter med spiseforstyrrelser og overvekt og fulgte sine pasienter over lang tid. For sitt arbeid ble han i 1990 hedret med St. Olavs Orden.
== Lavkarbodiett ==
Bassøe var en pionér innen forskning på karbohydratfattig mat i Norge. Bassøe var medisinstudent under den andre verdenskrig og var i en periode fange på Bredtvedt fengsel og senere i Grini fangeleir. Bassøe kontrollerte sine medfanger og registrerte deres vektforandringer etter hvert som tiden gikk. Alle fikk samme diett og alle utførte samme type arbeid. Likevel endret vekten seg ulikt hos den enkelte. Disse funnene fikk avgjørende betydning for Bassøes liv og virke. Indirekte var det disse oppdagelsene som satte ham på sporet av effekten av et karbohydratfattig kosthold mot overvekt. Bassøes oppdagelser ble - ifølge hans egen sønn - bevisst motarbeidet av Statens ernæringsråd på 1970-tallet. Årsaken var at det norske landbruket var et viktig politisk virkemiddel. Poteter og korn ble aktivt fremmet som viktige ingredienser i et sunt kosthold, og Bassøes funn passet dårlig inn i denne strategien. Ikke før Fedon Lindberg populariserte emnet tidlig på 2000-tallet fikk Bassøes opdagelser noen praktisk konsekvens for befolkningen i Norge. Dette til tross for at Bassøe i mange år hadde orientert almenpraktiserende leger om sine funn.
== Bibliografi ==
Adrenocortical function in fever – Studies in guinea pigs injected with pyrogens and in humane with acute bacterial infections. Doktorgradsavhandling 1965 – 244 sider
En kort orientering om anorexia nervosa – til pasienter, pårørende og behandlere Tapir forlag 1983 – 40 s. – ISBN 82-519-0558-3 (h.) Ny utgave i 1986, 61 sider ISBN 82-519-0715-2 og i 1993, 71 sider ISBN 82-519-1107-9
Spiseforstyrrelser – anorexia nervosa, bulimia nervosa og overvekt – forståelsesformer og behandlingsmodeller, sammen med Jan H. Rosenvinge og Inge Jarl Støylen TANO 1991, 332 sider. Har litteraturliste og stikkordregister ISBN 82-518-2980-1 (h.)
== Referanser ==
== Kilder ==
Hvem Hva Hvor 1991 side 116
Nekrolog i Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 11, 2004, side 116
|
Hans H. Bassøe (født 18.
| 14,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sokn_(%C3%B8y)
|
2023-02-04
|
Sokn (øy)
|
['Kategori:59,0°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Øyer i Stavanger']
|
Sokn er en 1,31 km² stor øy som ligger i Stavanger kommune. Sokn er forbundet til andre steder med bruer til Åmøy, Bru og Mosterøy og Byfjordtunnelen til Randaberg
Høyeste punkt over havet: "Hodnet"(22 m. over havet)
Fredede steder: "Kongegrava" (en gravrøys fra bronsealderen) på nordvestspissen av Sokn, tett ved Soknakrossen og den nå nedlagte bomstasjonen som ligger på østsida av øya.
|
Sokn er en 1,31 km² stor øy som ligger i Stavanger kommune. Sokn er forbundet til andre steder med bruer til Åmøy, Bru og Mosterøy og Byfjordtunnelen til Randaberg
Høyeste punkt over havet: "Hodnet"(22 m. over havet)
Fredede steder: "Kongegrava" (en gravrøys fra bronsealderen) på nordvestspissen av Sokn, tett ved Soknakrossen og den nå nedlagte bomstasjonen som ligger på østsida av øya.
== Historie ==
Soknasundet mellom Sokn og Bru er stedet der Aslak Fitjaskalle hogde Norge av hendene til Olav Haraldsson, ifølge Snorre. To år senere kom hevnen på Stiklestad.
|
Sokn er en 1,31 km² stor øy som ligger i Stavanger kommune. Sokn er forbundet til andre steder med bruer til Åmøy, Bru og Mosterøy og Byfjordtunnelen til Randaberg
| 14,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Johanneson
|
2023-02-04
|
Albert Johanneson
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 28. september', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballspillere for York City FC', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1940', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Germiston', 'Kategori:Sørafrikanske fotballspillere']
|
Albert Johanneson (født 13. mars 1940 i Germiston i Sør-Afrika, død 28. september 1995 i Leeds, England) er kanskje mest kjent for at han var den første fargede fotballspilleren som spilte en FA-cupfinale på Wembley (1965, Liverpool – Leeds United 1-0).
Albert Johanneson kom til England første gang sjøveien, siden han var sjømann. Han ble anbefalt til Don Revie, som nettopp hadde blitt manager for Leeds United, av en sørafrikansk skolelærer, som tidligere hadde sett den svært talentfulle venstrevingen Albert Johanneson spille skolefotball i hjemlandet. I 1961 fikk Johanneson profesjonell kontrakt med 2.-divisjonslaget Leeds United. Johanneson var en svært hurtig og naturlig venstrebent vingspiller og det ble knyttet store forventninger til ham etter hans første kamper for Leeds United. Dessverre var formen hans svært variabel. Hans tidvise brillianse på venstrevingen kunne ikke holde ham på Leeds Uniteds førstelag, og Johanneson måtte snart avfinne seg med å spille på reservelaget. Introduksjonen av den unge skotten Eddie Gray som en klassisk venstreving på Leeds United i 1965 gjorde at sørafrikanerens førstelagsopptredener deretter ble svært begrenset, samtidig som Johanneson gikk gjennom mange skadeopphold (slik tilfellet ofte er med spillere som er så hurtig som Johanneson var). Likevel fortsatte Johanneson å være trofast mot Leeds United helt til 1970, da han meldte overgang til York City. Totalt spilte Johanneson 197 kamper for Leeds United og scoret 67 mål, inkludert et hat-trick mot DWS Amsterdam i Inter Cities Fairs Cup (forløperen til UEFA-cupen) i 1966/1967-sesongen, og et nytt hat-trick i samme turnering året etter mot Spora Luxembourg. I York City spilte han bare 26 kamper (tre mål) mellom 1970 og 1972, før han la opp som profesjonell fotballspiller. Det var svært synd at Johanneson ikke kunne være mer konsistent i sitt spill, og det er mange som mener at litt mer selvtillit ville ha forvandlet ham fra å være en stor fotballspiller til å bli en virkelig fantastisk spiller.
Livet etter fotballen behandlet ikke Johanneson godt og han sank etter hvert dypt i alkoholisme. Alkoholen førte til at Johanneson fikk dårlig økonomi og ødela ekteskapet. Han døde alene 28. september 1995 i en liten blokkleilighet i Leeds, og ble først funnet flere dager etterpå. Leeds-legenden Peter Lorimer talte i bisettelsen hans, der det også hadde møtt frem svært mange Leeds United-supportere (LUSC).
|
Albert Johanneson (født 13. mars 1940 i Germiston i Sør-Afrika, død 28. september 1995 i Leeds, England) er kanskje mest kjent for at han var den første fargede fotballspilleren som spilte en FA-cupfinale på Wembley (1965, Liverpool – Leeds United 1-0).
Albert Johanneson kom til England første gang sjøveien, siden han var sjømann. Han ble anbefalt til Don Revie, som nettopp hadde blitt manager for Leeds United, av en sørafrikansk skolelærer, som tidligere hadde sett den svært talentfulle venstrevingen Albert Johanneson spille skolefotball i hjemlandet. I 1961 fikk Johanneson profesjonell kontrakt med 2.-divisjonslaget Leeds United. Johanneson var en svært hurtig og naturlig venstrebent vingspiller og det ble knyttet store forventninger til ham etter hans første kamper for Leeds United. Dessverre var formen hans svært variabel. Hans tidvise brillianse på venstrevingen kunne ikke holde ham på Leeds Uniteds førstelag, og Johanneson måtte snart avfinne seg med å spille på reservelaget. Introduksjonen av den unge skotten Eddie Gray som en klassisk venstreving på Leeds United i 1965 gjorde at sørafrikanerens førstelagsopptredener deretter ble svært begrenset, samtidig som Johanneson gikk gjennom mange skadeopphold (slik tilfellet ofte er med spillere som er så hurtig som Johanneson var). Likevel fortsatte Johanneson å være trofast mot Leeds United helt til 1970, da han meldte overgang til York City. Totalt spilte Johanneson 197 kamper for Leeds United og scoret 67 mål, inkludert et hat-trick mot DWS Amsterdam i Inter Cities Fairs Cup (forløperen til UEFA-cupen) i 1966/1967-sesongen, og et nytt hat-trick i samme turnering året etter mot Spora Luxembourg. I York City spilte han bare 26 kamper (tre mål) mellom 1970 og 1972, før han la opp som profesjonell fotballspiller. Det var svært synd at Johanneson ikke kunne være mer konsistent i sitt spill, og det er mange som mener at litt mer selvtillit ville ha forvandlet ham fra å være en stor fotballspiller til å bli en virkelig fantastisk spiller.
Livet etter fotballen behandlet ikke Johanneson godt og han sank etter hvert dypt i alkoholisme. Alkoholen førte til at Johanneson fikk dårlig økonomi og ødela ekteskapet. Han døde alene 28. september 1995 i en liten blokkleilighet i Leeds, og ble først funnet flere dager etterpå. Leeds-legenden Peter Lorimer talte i bisettelsen hans, der det også hadde møtt frem svært mange Leeds United-supportere (LUSC).
|
172(48)26(3)
| 14,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aglaia_(botanikk)
|
2023-02-04
|
Aglaia (botanikk)
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Aglaia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Aglaia er familiens største slekt med drøye 100 arter. De vokser i Kina, India, Sørøst-Asia og Ny-Guinea.
Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Aglaia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Aglaia er familiens største slekt med drøye 100 arter. De vokser i Kina, India, Sørøst-Asia og Ny-Guinea.
Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Aglaia (botanikk) i Encyclopedia of Life
(en) Aglaia (botanikk) i Global Biodiversity Information Facility
(en) Aglaia (botanikk) hos Fossilworks
(en) Aglaia (botanikk) hos ITIS
(en) Aglaia (botanikk) hos NCBI
(en) Aglaia (botanikk) hos The International Plant Names Index
(en) Aglaia (botanikk) hos Tropicos
(en) Kategori:Aglaia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aglaia (Meliaceae) – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Aglaia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Aglaia er familiens største slekt med drøye 100 arter.
| 14,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthocarapa
|
2023-02-04
|
Anthocarapa
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Taksopprydning', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Anthocarapa er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Australia, og Ny-Guinea med tilliggende øyer. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Anthocarapa er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Australia, og Ny-Guinea med tilliggende øyer. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Anthocarapa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Anthocarapa hos NCBI
(en) Anthocarapa hos The International Plant Names Index
(en) Anthocarapa hos Tropicos
(en) Kategori:Anthocarapa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Anthocarapa – detaljert informasjon på Wikispecies
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
|
Anthocarapa er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Australia, og Ny-Guinea med tilliggende øyer.
| 14,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Digital_fotoramme
|
2023-02-04
|
Digital fotoramme
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Datagrafikk', 'Kategori:Digital fotografi', 'Kategori:Forbrukerelektronikk', 'Kategori:Visuell kommunikasjon']
|
Digital fotoramme er en bilderamme som viser digitale bilder uten å måtte skrive dem ut eller bruke en datamaskin.
|
Digital fotoramme er en bilderamme som viser digitale bilder uten å måtte skrive dem ut eller bruke en datamaskin.
== Funksjoner ==
Digitale fotorammer er vanlige i 7 tommers og 12 tommers størrelse. Noen digitale fotorammer kan bare vise JPEG-bilder. De fleste digitale fotorammer viser bilder som en lysbildeserie og vanligvis med justerbar tidsintervall. De kan også sende bilder til en skriver.
|
thumb|Digital fotoramme
| 14,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aphanamixis
|
2023-02-04
|
Aphanamixis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Aphanamixis er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Asia. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Aphanamixis er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Asia. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Aphanamixis i Encyclopedia of Life
(en) Aphanamixis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Aphanamixis hos ITIS
(en) Aphanamixis hos NCBI
(en) Aphanamixis hos The International Plant Names Index
(en) Aphanamixis hos Tropicos
(en) Kategori:Aphanamixis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Aphanamixis – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Aphanamixis er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Asia.
| 14,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Astrotrichilia
|
2023-02-04
|
Astrotrichilia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Astrotrichilia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Astrotrichilia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Astrotrichilia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Astrotrichilia hos NCBI
(en) Astrotrichilia hos The International Plant Names Index
(en) Astrotrichilia hos Tropicos
Astrotrichilia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Astrotrichilia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Azadirachta
|
2023-02-04
|
Azadirachta
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Azadirachta er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Mest kjent er «neemtreet» – Azadirachta indica.
|
Azadirachta er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Mest kjent er «neemtreet» – Azadirachta indica.
== Eksterne lenker ==
(en) Azadirachta i Encyclopedia of Life
(en) Azadirachta i Global Biodiversity Information Facility
(en) Azadirachta hos ITIS
(en) Azadirachta hos NCBI
(en) Azadirachta hos The International Plant Names Index
(en) Azadirachta hos Tropicos
(en) Kategori:Azadirachta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Azadirachta – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Azadirachta er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cabralea
|
2023-02-04
|
Cabralea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Cabralea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Cabralea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Cabralea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cabralea hos NCBI
(en) Cabralea hos The International Plant Names Index
(en) Cabralea hos Tropicos
(en) Kategori:Cabralea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cabralea – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Cabralea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Calodecarya
|
2023-02-04
|
Calodecarya
|
['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Calodecarya er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Calodecarya er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
|
Calodecarya er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Capuronianthus
|
2023-02-04
|
Capuronianthus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Capuronianthus er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Capuronianthus er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Capuronianthus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Capuronianthus hos NCBI
(en) Capuronianthus hos The International Plant Names Index
(en) Capuronianthus hos Tropicos
Capuronianthus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Capuronianthus er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carapa
|
2023-02-04
|
Carapa
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Carapa er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Mest er det såkalte «Crabwood tree» – Carapa procera.
|
Carapa er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Mest er det såkalte «Crabwood tree» – Carapa procera.
== Eksterne lenker ==
(en) Carapa – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Carapa i Encyclopedia of Life
(en) Carapa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Carapa hos ITIS
(en) Carapa hos NCBI
(en) Carapa hos The International Plant Names Index
(en) Carapa hos Tropicos
(en) Kategori:Carapa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carapa – detaljert informasjon på Wikispecies
Carapa.org – hjemmeside.
|
Carapa er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cedrela
|
2023-02-04
|
Cedrela
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Cedrela er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropisk Sør-Amerika fra Mexico til Argentina. Artene er eviggrønne eller løvfellende trær. Den mest kjente arten er vestindisk seder (Cedrela odorata). De asiatiske og australske artene som ble regnet hit er flyttet til slekten Toona.
|
Cedrela er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropisk Sør-Amerika fra Mexico til Argentina. Artene er eviggrønne eller løvfellende trær. Den mest kjente arten er vestindisk seder (Cedrela odorata). De asiatiske og australske artene som ble regnet hit er flyttet til slekten Toona.
== Kilder ==
«Cedrela». The Plant List. Besøkt 22. februar 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Cedrela i Encyclopedia of Life
(en) Cedrela i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cedrela hos Fossilworks
(en) Cedrela hos ITIS
(en) Cedrela hos NCBI
(en) Cedrela hos The International Plant Names Index
(en) Cedrela hos Tropicos
(en) Kategori:Cedrela – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cedrela – detaljert informasjon på Wikispecies
|
* Cedrela angustifolia
| 14,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chisocheton
|
2023-02-04
|
Chisocheton
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Chisocheton er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Chisocheton er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Chisocheton i Encyclopedia of Life
(en) Chisocheton i Global Biodiversity Information Facility
(en) Chisocheton hos NCBI
(en) Chisocheton hos The International Plant Names Index
(en) Chisocheton hos Tropicos
(en) Kategori:Chisocheton – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chisocheton – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Chisocheton er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chukrasia
|
2023-02-04
|
Chukrasia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Stubber 2016-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Taksopprydning', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Chukrasia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Chukrasia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Chukrasia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Chukrasia hos NCBI
(en) Chukrasia hos The International Plant Names Index
(en) Chukrasia hos Tropicos
(en) Kategori:Chukrasia tabularis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chukrasia tabularis – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Chukrasia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cipadessa
|
2023-02-04
|
Cipadessa
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Cipadessa er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Cipadessa er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Cipadessa i Encyclopedia of Life
(en) Cipadessa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cipadessa hos NCBI
(en) Cipadessa hos The International Plant Names Index
(en) Cipadessa hos Tropicos
(en) Kategori:Cipadessa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cipadessa – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Cipadessa er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dysoxylum
|
2023-02-04
|
Dysoxylum
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Dysoxylum er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene i Australia, Ny-Guinea og Stillehavet. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Dysoxylum er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene i Australia, Ny-Guinea og Stillehavet. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Dysoxylum i Encyclopedia of Life
(en) Dysoxylum i Global Biodiversity Information Facility
(en) Dysoxylum hos Fossilworks
(en) Dysoxylum hos ITIS
(en) Dysoxylum hos NCBI
(en) Dysoxylum hos The International Plant Names Index
(en) Dysoxylum hos Tropicos
(en) Kategori:Dysoxylum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dysoxylum – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Dysoxylum er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene i Australia, Ny-Guinea og Stillehavet.
| 14,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekebergia
|
2023-02-04
|
Ekebergia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Ekebergia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Ekebergia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Ekebergia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ekebergia hos NCBI
(en) Ekebergia hos The International Plant Names Index
(en) Ekebergia hos Tropicos
(en) Kategori:Ekebergia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ekebergia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Ekebergia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Entandrophragma
|
2023-02-04
|
Entandrophragma
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Entandrophragma er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De 11 artene i slekten vokser i tropene i Afrika. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. To av artene brukes i tømmerproduksjon.
|
Entandrophragma er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De 11 artene i slekten vokser i tropene i Afrika. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. To av artene brukes i tømmerproduksjon.
== Eksterne lenker ==
(en) Entandrophragma i Encyclopedia of Life
(en) Entandrophragma i Global Biodiversity Information Facility
(en) Entandrophragma hos ITIS
(en) Entandrophragma hos NCBI
(en) Entandrophragma hos The International Plant Names Index
(en) Entandrophragma hos Tropicos
(en) Kategori:Entandrophragma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Entandrophragma – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Entandrophragma er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De 11 artene i slekten vokser i tropene i Afrika.
| 14,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guarea
|
2023-02-04
|
Guarea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Guarea er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. To av artene brukes i tømmerhogst og markedsføres som Bossé.
|
Guarea er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. To av artene brukes i tømmerhogst og markedsføres som Bossé.
== Eksterne lenker ==
(en) Guarea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Guarea hos ITIS
(en) Guarea hos NCBI
(en) Guarea hos The International Plant Names Index
(en) Guarea hos Tropicos
(en) Kategori:Guarea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Guarea – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Guarea er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
| 14,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heckeldora
|
2023-02-04
|
Heckeldora
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Heckeldora er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Heckeldora er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Heckeldora i Global Biodiversity Information Facility
(en) Heckeldora hos NCBI
(en) Heckeldora hos The International Plant Names Index
(en) Heckeldora hos Tropicos
Heckeldora – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Heckeldora er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Humbertioturraea
|
2023-02-04
|
Humbertioturraea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Humbertioturraea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Humbertioturraea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Humbertioturraea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Humbertioturraea hos NCBI
(en) Humbertioturraea hos The International Plant Names Index
(en) Humbertioturraea hos Tropicos
Humbertioturraea – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Humbertioturraea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Khaya
|
2023-02-04
|
Khaya
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Khaya er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropisk-Afrika og Madagaskar. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. To av artene brukes i tømmerproduksjon og markedsføres som «mahogni».
|
Khaya er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropisk-Afrika og Madagaskar. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. To av artene brukes i tømmerproduksjon og markedsføres som «mahogni».
== Eksterne lenker ==
(en) Khaya i Encyclopedia of Life
(en) Khaya i Global Biodiversity Information Facility
(en) Khaya hos ITIS
(en) Khaya hos NCBI
(en) Khaya hos The International Plant Names Index
(en) Khaya hos Tropicos
(en) Kategori:Khaya – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Khaya – detaljert informasjon på Wikispecies
|
* K. anthotheca
| 14,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lansium
|
2023-02-04
|
Lansium
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Stubber 2016-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Taksopprydning', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Lansium er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Lansium er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Lansium i Encyclopedia of Life
(en) Lansium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Lansium hos ITIS
(en) Lansium hos NCBI
(en) Lansium hos The International Plant Names Index
(en) Lansium hos Tropicos
(en) Kategori:Lansium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lansium – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Lansium er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lepidotrichilia
|
2023-02-04
|
Lepidotrichilia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Lepidotrichilia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Lepidotrichilia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Lepidotrichilia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Lepidotrichilia hos NCBI
(en) Lepidotrichilia hos The International Plant Names Index
(en) Lepidotrichilia hos Tropicos
Lepidotrichilia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Lepidotrichilia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lovoa
|
2023-02-04
|
Lovoa
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Lovoa er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene i Afrika. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Lovoa er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene i Afrika. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Lovoa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Lovoa hos NCBI
(en) Lovoa hos The International Plant Names Index
(en) Lovoa hos Tropicos
(en) Kategori:Lovoa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lovoa – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Lovoa er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene i Afrika.
| 14,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malleastrum
|
2023-02-04
|
Malleastrum
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Malleastrum er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Malleastrum er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Malleastrum i Global Biodiversity Information Facility
(en) Malleastrum hos NCBI
(en) Malleastrum hos The International Plant Names Index
(en) Malleastrum hos Tropicos
Malleastrum – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Malleastrum er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
| 14,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melia_(botanikk)
|
2023-02-04
|
Melia (botanikk)
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Melia er en slekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales.
Artene er busker og trær, og er som regel løvfellende. Unge skudd er dekket av stjernehår. Bladene sitter spredt og dobbelt- eller tredobbeltfinnete. Blomstene sitter i rikt forgrente kvaster i bladhjørnene; de er tvekjønnede med 5–6 hvite eller lilla kronblad og 10–12 pollenknapper. Frukten er en steinfrukt.
Slekta Melia ble beskrevet av Linné i Species plantarum (1753). Mange arter er blitt regnet hit, men slekta omfatter nå bare to arter: Melia volkensii i Øst-Afrika og paternostertre (Melia azedarach), som kommer fra Asia og Australasia og som er vanlig plantet i varme land.
|
Melia er en slekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales.
Artene er busker og trær, og er som regel løvfellende. Unge skudd er dekket av stjernehår. Bladene sitter spredt og dobbelt- eller tredobbeltfinnete. Blomstene sitter i rikt forgrente kvaster i bladhjørnene; de er tvekjønnede med 5–6 hvite eller lilla kronblad og 10–12 pollenknapper. Frukten er en steinfrukt.
Slekta Melia ble beskrevet av Linné i Species plantarum (1753). Mange arter er blitt regnet hit, men slekta omfatter nå bare to arter: Melia volkensii i Øst-Afrika og paternostertre (Melia azedarach), som kommer fra Asia og Australasia og som er vanlig plantet i varme land.
== Kilder ==
«Melia». Flora of China. Besøkt 24. februar 2016.
«Melia». The Plant List. Besøkt 24. februar 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Melia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Melia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Melia hos Fossilworks
(en) Melia hos ITIS
(en) Melia hos NCBI
(en) Melia hos The International Plant Names Index
(en) Melia hos Tropicos
(en) Kategori:Melia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Melia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
* paternostertre (M. azedarach)
| 14,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Munronia
|
2023-02-04
|
Munronia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Munronia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Munronia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Munronia i Encyclopedia of Life
(en) Munronia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Munronia hos NCBI
(en) Munronia hos The International Plant Names Index
(en) Munronia hos Tropicos
(en) Kategori:Munronia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Munronia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Munronia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Naregamia
|
2023-02-04
|
Naregamia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Taksopprydning']
|
Naregamia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Naregamia er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Naregamia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Naregamia hos NCBI
(en) Naregamia hos The International Plant Names Index
(en) Naregamia hos Tropicos
(en) Kategori:Naregamia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Naregamia – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Naregamia - gbif.org
|
* Naregamia africana
| 14,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neobeguea
|
2023-02-04
|
Neobeguea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Neobeguea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Neobeguea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Neobeguea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Neobeguea hos NCBI
(en) Neobeguea hos The International Plant Names Index
(en) Neobeguea hos Tropicos
Neobeguea – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Neobeguea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Owenia
|
2023-02-04
|
Owenia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Owenia er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Australia. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Owenia er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Australia. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Owenia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Owenia hos NCBI
(en) Owenia hos The International Plant Names Index
(en) Owenia hos Tropicos
(en) Kategori:Owenia (Plant) – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Owenia (Meliaceae) – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Owenia er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Australia.
| 14,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudobersama
|
2023-02-04
|
Pseudobersama
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Pseudobersama er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Pseudobersama er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Pseudobersama i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pseudobersama hos NCBI
(en) Pseudobersama hos The International Plant Names Index
(en) Pseudobersama hos Tropicos
Pseudobersama – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Pseudobersama er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudocarapa
|
2023-02-04
|
Pseudocarapa
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Pseudocarapa er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Pseudocarapa er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Pseudocarapa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pseudocarapa hos NCBI
(en) Pseudocarapa hos The International Plant Names Index
(en) Pseudocarapa hos Tropicos
Pseudocarapa – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Pseudocarapa er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
| 14,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudocedrela
|
2023-02-04
|
Pseudocedrela
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Pseudocedrela er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Pseudocedrela er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Pseudocedrela i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pseudocedrela hos NCBI
(en) Pseudocedrela hos The International Plant Names Index
(en) Pseudocedrela hos Tropicos
(en) Kategori:Pseudocedrela – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pseudocedrela – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Pseudocedrela er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pterorhachis
|
2023-02-04
|
Pterorhachis
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Pterorhachis er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Pterorhachis er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Pterorhachis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pterorhachis hos NCBI
(en) Pterorhachis hos The International Plant Names Index
(en) Pterorhachis hos Tropicos
Pterorhachis – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Pterorhachis er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reinwardtiodendron
|
2023-02-04
|
Reinwardtiodendron
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Reinwardtiodendron er en planteslekt av tropiske planter i Rosidae i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Reinwardtiodendron er en planteslekt av tropiske planter i Rosidae i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Reinwardtiodendron i Global Biodiversity Information Facility
(en) Reinwardtiodendron hos NCBI
(en) Reinwardtiodendron hos The International Plant Names Index
(en) Reinwardtiodendron hos Tropicos
(en) Kategori:Reinwardtiodendron – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Reinwardtiodendron – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Reinwardtiodendron er en planteslekt av tropiske planter i Rosidae i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruagea
|
2023-02-04
|
Ruagea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Ruagea er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Sør-Amerika. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Ruagea er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Sør-Amerika. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Ruagea i Encyclopedia of Life
(en) Ruagea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ruagea hos NCBI
(en) Ruagea hos The International Plant Names Index
(en) Ruagea hos Tropicos
Ruagea – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Ruagea er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Sør-Amerika.
| 14,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandoricum
|
2023-02-04
|
Sandoricum
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Sandoricum er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Sandoricum er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Sandoricum i Encyclopedia of Life
(en) Sandoricum i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sandoricum hos ITIS
(en) Sandoricum hos NCBI
(en) Sandoricum hos The International Plant Names Index
(en) Sandoricum hos Tropicos
(en) Kategori:Sandoricum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sandoricum – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Sandoricum er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
| 14,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schmardaea
|
2023-02-04
|
Schmardaea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Stubber 2016-11', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Schmardaea er en planteslekt av tropiske planter i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Schmardaea er en planteslekt av tropiske planter i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Schmardaea i Encyclopedia of Life
(en) Schmardaea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Schmardaea hos NCBI
(en) Schmardaea hos The International Plant Names Index
(en) Schmardaea hos Tropicos
(en) Kategori:Schmardaea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Schmardaea – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Schmardaea er en planteslekt av tropiske planter i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
| 14,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soymida
|
2023-02-04
|
Soymida
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Soymida er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Soymida er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Soymida i Global Biodiversity Information Facility
(en) Soymida hos NCBI
(en) Soymida hos The International Plant Names Index
(en) Soymida hos Tropicos
(en) Kategori:Soymida – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Soymida – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Soymida er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sphaerosacme
|
2023-02-04
|
Sphaerosacme
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Sphaerosacme er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Sphaerosacme er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Sphaerosacme i Global Biodiversity Information Facility
(en) Sphaerosacme hos NCBI
(en) Sphaerosacme hos The International Plant Names Index
(en) Sphaerosacme hos Tropicos
Sphaerosacme – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Sphaerosacme er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europe_%C3%89cologie
|
2023-02-04
|
Europe Écologie
|
['Kategori:2008 i Frankrike', 'Kategori:2010 i Frankrike', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 2008', 'Kategori:Politiske partier nedlagt i 2010', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Frankrike']
|
Europe Écologie var et fransk valgforbund dannet 20. oktober 2008 for å stille til Europaparlamentsvalget i 2009. Forbundet besto av Les Verts, regionale grønne partier og uavhengige politikere, og fikk valgt inn en rekke kandidater til Europaparlamentet, deriblant norskfødte Eva Joly. I 2010 gikk Europe Écologie inn i det nye partiet Europe Écologie–Les Verts.
|
Europe Écologie var et fransk valgforbund dannet 20. oktober 2008 for å stille til Europaparlamentsvalget i 2009. Forbundet besto av Les Verts, regionale grønne partier og uavhengige politikere, og fikk valgt inn en rekke kandidater til Europaparlamentet, deriblant norskfødte Eva Joly. I 2010 gikk Europe Écologie inn i det nye partiet Europe Écologie–Les Verts.
== Eksterne lenker ==
(en) Europe Écologie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Europe Écologie var et fransk valgforbund dannet 20. oktober 2008 for å stille til Europaparlamentsvalget i 2009.
| 14,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mahognislekten
|
2023-02-04
|
Mahognislekten
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Swietenia eller mahognislekten er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Latin-Amerika og Florida. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Minst to av artene markedsfører i tømmerproduksjon som «mahogni», og er utsatt for ulovlig hogst mange steder.
|
Swietenia eller mahognislekten er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Latin-Amerika og Florida. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Minst to av artene markedsfører i tømmerproduksjon som «mahogni», og er utsatt for ulovlig hogst mange steder.
== Eksterne lenker ==
(en) Mahognislekten i Encyclopedia of Life
(en) Mahognislekten i Global Biodiversity Information Facility
(en) Mahognislekten hos ITIS
(en) Mahognislekten hos NCBI
(en) Mahognislekten hos The International Plant Names Index
(en) Mahognislekten hos Tropicos
(en) Kategori:Swietenia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Swietenia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Swietenia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Swietenia eller mahognislekten er en tropisk planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Latin-Amerika og Florida.
| 14,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Synoum
|
2023-02-04
|
Synoum
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Synoum er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Australia. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Synoum er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Australia. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Synoum i Global Biodiversity Information Facility
(en) Synoum hos NCBI
(en) Synoum hos The International Plant Names Index
(en) Synoum hos Tropicos
(en) Kategori:Synoum glandulosum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Synoum – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Synoum er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i Australia.
| 14,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toona
|
2023-02-04
|
Toona
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Toona er en slekt med trær i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales.
De blir opptil 50 m høye og er helt eller delvis løvfellende. Barken er gråbrun og furete, innerbarken rosa og yteveden kremfarget. Bladene er spiralstilte og som regel likefinnete, men av og til ulikefinnete. Trærne er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme tre. Blomstene er femtallige. Frukten er en kapsel med mange frø. Toona vokser i Øst-, Sør- og Sørøst-Asia og østlige Australia. Alle fem arter brukes i tømmerproduksjon og markedsføres som «mahogni». De er blitt sjeldne på grunn av overdreven hogst.
Disse trærne ble tidligere regnet til slekten Cedrela, som nå bare omfatter arter fra Amerika.
|
Toona er en slekt med trær i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales.
De blir opptil 50 m høye og er helt eller delvis løvfellende. Barken er gråbrun og furete, innerbarken rosa og yteveden kremfarget. Bladene er spiralstilte og som regel likefinnete, men av og til ulikefinnete. Trærne er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme tre. Blomstene er femtallige. Frukten er en kapsel med mange frø. Toona vokser i Øst-, Sør- og Sørøst-Asia og østlige Australia. Alle fem arter brukes i tømmerproduksjon og markedsføres som «mahogni». De er blitt sjeldne på grunn av overdreven hogst.
Disse trærne ble tidligere regnet til slekten Cedrela, som nå bare omfatter arter fra Amerika.
== Litteratur ==
«Toona». Flora of China. Besøkt 22. februar 2016.
== Eksterne lenker ==
(en) Toona i Encyclopedia of Life
(en) Toona i Global Biodiversity Information Facility
(en) Toona hos Fossilworks
(en) Toona hos ITIS
(en) Toona hos NCBI
(en) Toona hos The International Plant Names Index
(en) Toona hos Tropicos
(en) Kategori:Toona – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Toona – detaljert informasjon på Wikispecies
|
* Toona calantas
| 14,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trichilia
|
2023-02-04
|
Trichilia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Trichilia er en planteslekt av tropiske planter i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Disse plantene er spesielt tallrike i Afrika sør for Sahara og de tropiske delene av Sør-Amerika.
|
Trichilia er en planteslekt av tropiske planter i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær. Disse plantene er spesielt tallrike i Afrika sør for Sahara og de tropiske delene av Sør-Amerika.
== Eksterne lenker ==
(en) Trichilia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Trichilia hos ITIS
(en) Trichilia hos NCBI
(en) Trichilia hos The International Plant Names Index
(en) Trichilia hos Tropicos
(en) Kategori:Trichilia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Trichilia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Trichilia er en planteslekt av tropiske planter i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
| 14,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turraea
|
2023-02-04
|
Turraea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Turraea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Turraea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Turraea i Encyclopedia of Life
(en) Turraea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Turraea hos NCBI
(en) Turraea hos The International Plant Names Index
(en) Turraea hos Tropicos
(en) Kategori:Turraea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Turraea – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Turraea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Turraeanthus
|
2023-02-04
|
Turraeanthus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Turraeanthus er en planteslekt av tropiske planter i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Turraeanthus er en planteslekt av tropiske planter i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Turraeanthus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Turraeanthus hos NCBI
(en) Turraeanthus hos The International Plant Names Index
(en) Turraeanthus hos Tropicos
(en) Kategori:Turraeanthus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Turraeanthus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Turraeanthus er en planteslekt av tropiske planter i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xylocarpus
|
2023-02-04
|
Xylocarpus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Xylocarpus er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene fra østlige Afrika i vest, via Indiahavet til Sørøst-Asia til Stillehavet inkludert Tonga. Artene er i det alt vesentlige eviggrønne løvtrær (mangrovetrær).
|
Xylocarpus er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene fra østlige Afrika i vest, via Indiahavet til Sørøst-Asia til Stillehavet inkludert Tonga. Artene er i det alt vesentlige eviggrønne løvtrær (mangrovetrær).
== Eksterne lenker ==
(en) Xylocarpus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Xylocarpus i Encyclopedia of Life
(en) Xylocarpus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Xylocarpus hos ITIS
(en) Xylocarpus hos NCBI
(en) Xylocarpus hos The International Plant Names Index
(en) Xylocarpus hos Tropicos
(en) Kategori:Xylocarpus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Xylocarpus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Xylocarpus er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene fra østlige Afrika i vest, via Indiahavet til Sørøst-Asia til Stillehavet inkludert Tonga.
| 14,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Walsura
|
2023-02-04
|
Walsura
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Walsura er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Walsura er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Walsura i Global Biodiversity Information Facility
(en) Walsura hos NCBI
(en) Walsura hos The International Plant Names Index
(en) Walsura hos Tropicos
(en) Kategori:Walsura – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Walsura – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Walsura er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vavaea
|
2023-02-04
|
Vavaea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Mahognifamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Vavaea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
|
Vavaea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene. Artene er i det alt vesentlige busker og eviggrønne løvtrær.
== Eksterne lenker ==
(en) Vavaea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Vavaea hos Fossilworks
(en) Vavaea hos NCBI
(en) Vavaea hos The International Plant Names Index
(en) Vavaea hos Tropicos
Vavaea – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Vavaea er en planteslekt i mahognifamilien (Meliaceae), som tilhører ordenen Sapindales. De vokser i tropene.
| 14,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tygers_of_Pan_Tang
|
2023-02-04
|
Tygers of Pan Tang
|
['Kategori:1978 i England', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1978', 'Kategori:Britiske tradisjonell metal-band']
|
Tygers of Pan Tang er et engelsk heavy metal-band.
|
Tygers of Pan Tang er et engelsk heavy metal-band.
== Starten og platekontrakt ==
Bandet ble dannet av Jess Cox (vokalist), Robb Weir (gitarist), Richard «Rocky» Laws (bassist), og Brian Dick (slagverk), i Whitley Bay i 1978, og var en del av New Wave of British Heavy Metal bevegelsen. De skrev først kontrakt med Neat Records før de fikk en større platekontrakt med MCA.
== Albumutgivelser og oppløsningen ==
De ga ut debutalbumet Wild Cat i 1980, og albumet nådde #18 på albumlisten i Storbritannia allerede den første uken. John Sykes (senere gitarist i blant annet Whitesnake og Thin Lizzy), kom med som gitarist nummer to. Cox falt ut med resten av bandet, og sluttet for å bli erstattet av Jon Deverill. Bandet ga så ut oppfølgeralbumet Spellbound i 1981. Etter det tredje musikkalbumet, Crazy Nights (1982), sluttet Sykes for å prøvespile for Ozzy Osbourne. Han ble raskt erstattet av Fred Purser. De ga så ut albumet The Cage samme år, men etter dette falt de ut med plateselskapet, som endte med at bandet besluttet å legge opp for å slippe unna kontrakten.
== Gjenforening og ny oppløsning ==
Jon Deverill og Brian Dick gjenforente bandet i 1985 med Steve Lamb (gitarist), Neil Sheppard (gitarist) og Clin Irwin (bassist). Dave Donaldson erstattet senere Irwin. I mellomtiden startet Robb Weir og Jess Cox spin-off bandet «Tyger-Tyger».
Tygers of Pan Tang ga ut albumene The Wreck-Age i 1985 gjennom Music for Nations, og Burning in the Shades i 1987, gjennom Zebra Records. Sistnevnte album fikk dårlig kritikk og bandet ble igjen oppløst. De to første plateselskapene, Neat Records og MCA, ga så ut et utvalg av samlealbum av bandet.
== Siste gjenforening ==
I 2001 bestemte Robb Weir seg for å gjenopplive bandet, selv om et kun var med ett originalt medlem. Med seg hadde han Tony Lidell (vokal), Dean Robertson (gitar), Brian West (bassgitar) og Craig Ellis (slagverk). 21. september 2004, etter ett studioalbum og en EP, kom de med albumet Noises from the Cathouse, med ny vokalist, Richie Wicks. Wicks sluttet senere samme år, og ble erstattet av italieneren Jacopo Meille. Hans første album med bandet er Animal Instinct, utgitt 19. mai 2008.
== Medlemmer ==
Jacopo Meille – Vokal (2004-idag)
Robb Weir – Gitar (1978-1983, 1999, 2000-idag)
Dean «Deano» Robertson – Gitar (2000-idag)
Brian West – Bassgitar (2000-idag)
Craig Ellis – Slagverk (2000-idag)
== Diskografi ==
Wild Cat – 1980 – #18 UK
Live At Nottingham Rock City – (konsertalbum), 1981
Spellbound – 1981 – #33 UK
Crazy Nights – 1982 – #51 UK
The Cage – 1983 – #13 UK
The Wreck-Age – 1985
First Kill (tidlige demo-innspillinger) – 1986
Burning in the Shade – 1987
NWOBHM '79 Revisited (samlealbum) – 1990
Mystical – 2001
Live at Wacken – (konsertalbum), 2001
Live in the Roar – (konsertalbum), 2003
Noises from the Cathouse – 2004
Detonated – 2005
Leg of the Boot: Live in Holland – (konsertalbum), 2005
Back And Beyond – (limited edition EP, 3000 eks.), 2007
Animal Instinct – 2008
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Tygers of Pan Tang – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tygers of Pan Tang på Apple Music
(en) Tygers of Pan Tang på Discogs
(en) Tygers of Pan Tang på MusicBrainz
(en) Tygers of Pan Tang på Encyclopaedia Metallum
(en) Tygers of Pan Tang på SoundCloud
(en) Tygers of Pan Tang på Spotify
(en) Tygers of Pan Tang på Songkick
(en) Tygers of Pan Tang på Last.fm
(en) Tygers of Pan Tang på Genius — sangtekster
(en) Tygers of Pan Tang på AllMusic
|
Whitley Bay
| 14,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Agathe_de_la_Boulaye
|
2023-02-04
|
Agathe de la Boulaye
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske skuespillere', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Paris']
|
Agathe de la Boulaye (født 1972 i Paris) er en fransk skuespillerinne med roller innen både TV, film og teater. Hun spilte i 1999 i de første 13 episoder av den franske TV-serien La Crim. I film er hun mest kjent for sin rolle i Alien vs. Predator i 2004.
|
Agathe de la Boulaye (født 1972 i Paris) er en fransk skuespillerinne med roller innen både TV, film og teater. Hun spilte i 1999 i de første 13 episoder av den franske TV-serien La Crim. I film er hun mest kjent for sin rolle i Alien vs. Predator i 2004.
== Utvalgt filmografi ==
The Last Drop (2005) som Katrina
Alien vs. Predator (2004) som Adele Rousseau
Michel Vaillant (2003) som Gabrielle Spangenberg
The Girl (2000) som Kunstneren
== Eksterne lenker ==
(en) Agathe de la Boulaye på Internet Movie Database
(sv) Agathe de la Boulaye i Svensk Filmdatabas
(da) Agathe de la Boulaye på Scope
(fr) Agathe de la Boulaye på Allociné
(en) Agathe de la Boulaye på AllMovie
(en) Agathe de la Boulaye hos The Movie Database
Offisielt nettsted for Agathe de la Boulaye
|
Agathe de la Boulaye (født 1972 i Paris) er en fransk skuespillerinne med roller innen både TV, film og teater. Hun spilte i 1999 i de første 13 episoder av den franske TV-serien La Crim.
| 14,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfaroa
|
2023-02-04
|
Alfaroa
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Valnøttfamilien']
|
Alfaroa er en slekt av eviggrønne trær eller store busker i valnøttfamilien (Juglandaceae). De blir opptil 25 m høye med en stammediameter på 70 cm. De finnete bladene sitter motsatt, noe som er uvanlig i valnøttfamilien. Frukten er en steinfruktaktig nøtt. Slekta er utbredt i Mellom-Amerika fra sørlige Mexico til nordlige Colombia.
|
Alfaroa er en slekt av eviggrønne trær eller store busker i valnøttfamilien (Juglandaceae). De blir opptil 25 m høye med en stammediameter på 70 cm. De finnete bladene sitter motsatt, noe som er uvanlig i valnøttfamilien. Frukten er en steinfruktaktig nøtt. Slekta er utbredt i Mellom-Amerika fra sørlige Mexico til nordlige Colombia.
== Kilder ==
D.E. Stone (2010). «Review of New World Alfaroa and Old World Alfaropsis (Juglandaceae)». Novon. 20 (2): 215–224. ISSN 1945-6174. doi:10.3417/2009027.
The Plant List – Alfaroa Besøkt 30. april 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Alfaroa i Encyclopedia of Life
(en) Alfaroa i Global Biodiversity Information Facility
(en) Alfaroa hos NCBI
(en) Alfaroa hos The International Plant Names Index
(en) Alfaroa hos Tropicos
(en) Kategori:Alfaroa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Alfaroa – detaljert informasjon på Wikispecies
|
* Alfaroa colombiensis
| 14,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Engelhardia
|
2023-02-04
|
Engelhardia
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Valnøttfamilien']
|
Engelhardia er en slekt av løvfellende, eller helt eller delvis eviggrønne trær i valnøttfamilien (Juglandaceae).
De er som regel sambu, men kan også være særbu. Bladene er spredte og finnete med 2–14 småblad. Blomstene bestøves av vinden, og frukten er en nøtt med tre vinger. Slekta er utbredt i Sør- og Sørøst-Asia fra Himalaya i vest sørover til Java, østover til Filippinene og Ny-Guinea og nordover til Sør-Kina.Mer enn ti Engelhardia-arter er beskrevet, men flere av disse artsnavnene er nok synonymer. Engelhardia roxburghiana er flyttet til slekta Alfaropsis.
Slekta fantes også i Europa fra eocen, men den forsvant gradvis etter som klimaet ble kaldere og tørrere. I Mellom-Europa er de yngste funnene 3,4 millioner år gamle og på Den iberiske halvøy 2,2 millioner år, altså fra pliocen. I Italia, Balkan og Vest-Asia overlevde slekta mye lenger, til slutten av midtre pleistocen, og pollen er funnet i bunnprøver fra Adriaterhavet (300 000 år) og det sørlige Svartehavet (200 000 år).
|
Engelhardia er en slekt av løvfellende, eller helt eller delvis eviggrønne trær i valnøttfamilien (Juglandaceae).
De er som regel sambu, men kan også være særbu. Bladene er spredte og finnete med 2–14 småblad. Blomstene bestøves av vinden, og frukten er en nøtt med tre vinger. Slekta er utbredt i Sør- og Sørøst-Asia fra Himalaya i vest sørover til Java, østover til Filippinene og Ny-Guinea og nordover til Sør-Kina.Mer enn ti Engelhardia-arter er beskrevet, men flere av disse artsnavnene er nok synonymer. Engelhardia roxburghiana er flyttet til slekta Alfaropsis.
Slekta fantes også i Europa fra eocen, men den forsvant gradvis etter som klimaet ble kaldere og tørrere. I Mellom-Europa er de yngste funnene 3,4 millioner år gamle og på Den iberiske halvøy 2,2 millioner år, altså fra pliocen. I Italia, Balkan og Vest-Asia overlevde slekta mye lenger, til slutten av midtre pleistocen, og pollen er funnet i bunnprøver fra Adriaterhavet (300 000 år) og det sørlige Svartehavet (200 000 år).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Engelhardia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Engelhardia hos NCBI
(en) Engelhardia hos The International Plant Names Index
(en) Engelhardia hos Tropicos
(en) Kategori:Engelhardia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Engelhardia – detaljert informasjon på Wikispecies
|
* Engelhardia apoensis
| 14,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oreomunnea
|
2023-02-04
|
Oreomunnea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Valnøttfamilien']
|
Oreomunnea en slekt av eviggrønne, opptil 25 m høye trær i valnøttfamilien (Juglandaceae). Bladene er finnete og sitter motsatt, noe som er uvanlig i valnøttfamilien. Frukten er en nøtt med en trefliket vinge. Slekta er utbredt i Mellom-Amerika fra sørlige Mexico til nordlige Colombia.
|
Oreomunnea en slekt av eviggrønne, opptil 25 m høye trær i valnøttfamilien (Juglandaceae). Bladene er finnete og sitter motsatt, noe som er uvanlig i valnøttfamilien. Frukten er en nøtt med en trefliket vinge. Slekta er utbredt i Mellom-Amerika fra sørlige Mexico til nordlige Colombia.
== Kilder ==
G. Lozano-Contreras, F. González og N. Ruiz-Rodgers (1994). «Hallazgo de Oreomunnea (Juglandaceae) en Suramérica y descripción de una especie nueva de Colombia» (PDF). Anales del Jardín Botánico de Madrid (spansk). 52 (1): 13–19. ISSN 0211-1322.
The Plant List – Oreomunnea Besøkt 1. mai 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Oreomunnea i Encyclopedia of Life
(en) Oreomunnea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Oreomunnea hos ITIS
(en) Oreomunnea hos NCBI
(en) Oreomunnea hos The International Plant Names Index
(en) Oreomunnea hos Tropicos
(en) Kategori:Oreomunnea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Oreomunnea – detaljert informasjon på Wikispecies
|
* Oreomunnea mexicana
| 14,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Platycarya
|
2023-02-04
|
Platycarya
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Valnøttfamilien']
|
Platycarya er en slekt av løvfellende trær og busker i valnøttfamilien (Juglandaceae). De fleste oversikter angir kun én nålevende art, den østasiatiske Platycarya strobilacea. En annen art, Platycarya longzhouensis, ble beskrevet fra Guangxi i Kina i 1999.Platycarya strobilacea blir opptil 15 m høy. Bladene er glatte og finnete med 1–15 småblad. Blomstene sitter i opprette aks som kan bestå av bare hannblomster eller hann- og hunnblomster sammen. De tvekjønnede aksene er 2–10 cm lange og hannaksene 2–15 cm. Alle andre arter i valnøttfamilien er vindpollinerte, men Platycarya bestøves av trips. Frukten er en liten nøtt på 3–6 mm.Platycarya strobilacea vokser i blandingskoger i en høyde på 400–1400 moh. Arten finnes i Kina, Japan, Korea og Vietnam.I eocen forekom slekta også i Europa og Nord-Amerika. Platycarya fantes i Europa fram til pliocen, men den døde ut da klimaet ble kaldere og tørrere før istidene begynte. Andre trær og busker som forsvant fra Europa var blant annet Engelhardia, Rhoiptelea, Symplocos, Distylium og Hamamelis.
|
Platycarya er en slekt av løvfellende trær og busker i valnøttfamilien (Juglandaceae). De fleste oversikter angir kun én nålevende art, den østasiatiske Platycarya strobilacea. En annen art, Platycarya longzhouensis, ble beskrevet fra Guangxi i Kina i 1999.Platycarya strobilacea blir opptil 15 m høy. Bladene er glatte og finnete med 1–15 småblad. Blomstene sitter i opprette aks som kan bestå av bare hannblomster eller hann- og hunnblomster sammen. De tvekjønnede aksene er 2–10 cm lange og hannaksene 2–15 cm. Alle andre arter i valnøttfamilien er vindpollinerte, men Platycarya bestøves av trips. Frukten er en liten nøtt på 3–6 mm.Platycarya strobilacea vokser i blandingskoger i en høyde på 400–1400 moh. Arten finnes i Kina, Japan, Korea og Vietnam.I eocen forekom slekta også i Europa og Nord-Amerika. Platycarya fantes i Europa fram til pliocen, men den døde ut da klimaet ble kaldere og tørrere før istidene begynte. Andre trær og busker som forsvant fra Europa var blant annet Engelhardia, Rhoiptelea, Symplocos, Distylium og Hamamelis.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Platycarya i Encyclopedia of Life
(en) Platycarya i Global Biodiversity Information Facility
(en) Platycarya hos Fossilworks
(en) Platycarya hos ITIS
(en) Platycarya hos NCBI
(en) Platycarya hos The International Plant Names Index
(en) Platycarya hos Tropicos
(en) Kategori:Platycarya – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Platycarya – detaljert informasjon på Wikispecies
|
* Platycarya longzhouensis
| 14,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hickory
|
2023-02-04
|
Hickory
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ord og uttrykk fra algonkinske språk', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Valnøttfamilien']
|
Hickory (Carya) er en slekt med løvfellende og sambu trær i valnøttfamilien.
Bladene er finnete med 3–17 sagtannede småblad. Blomstene er vindpollinerte, og frukten er en steinfruktaktig nøtt. Slekten har 6 arter i Øst-Asia og 13 i sentrale og østlige deler av Nord-Amerika. Blandingsskoger av eik og hickory er en av de viktigste skogtypene i østlige Nord-Amerika. Annamocarya sinensis fra sørvestlige Kina og nordlige Vietnam blir av noen botanikere regnet til Carya.Veden er hard og er tradisjonelt blitt brukt for å gi styrke til håndtak og skaft på redskaper, verktøy og våpen. Nå er hickory til dels erstattet av mer moderne og billigere materialer. De fleste trommestikker lages av hickory, og i Norge blir hickory brukt som såle i ski. Hickoryved brukes til røyking av kjøtt og grilling. Pekantreet (Carya illinoinensis) har svært velsmakende nøtter.
I miocen og pliocen vokste hickory også i Europa, Sibir, Japan og vestlige Nord-Amerika, men utbredelsen ble snevret inn etter hvert som klimaet ble kjøligere og tørrere i pliocen og pleistocen. De yngste publiserte funnene i Europa er fra mellomistiden isotoptrinn 9 for 337 000–300 000 år siden. På det tidspunktet ser det ut til at slekten bare vokste i refugier i Sør-Italia og Hellas. I Sør-Frankrike kan det ha vært et refugium fram til siste istid. Pollenfunn fra bunnen av Svartehavet og Marmarahavet tyder på at Carya vokste i Anatolia fram til for noen få tusen år siden.
|
Hickory (Carya) er en slekt med løvfellende og sambu trær i valnøttfamilien.
Bladene er finnete med 3–17 sagtannede småblad. Blomstene er vindpollinerte, og frukten er en steinfruktaktig nøtt. Slekten har 6 arter i Øst-Asia og 13 i sentrale og østlige deler av Nord-Amerika. Blandingsskoger av eik og hickory er en av de viktigste skogtypene i østlige Nord-Amerika. Annamocarya sinensis fra sørvestlige Kina og nordlige Vietnam blir av noen botanikere regnet til Carya.Veden er hard og er tradisjonelt blitt brukt for å gi styrke til håndtak og skaft på redskaper, verktøy og våpen. Nå er hickory til dels erstattet av mer moderne og billigere materialer. De fleste trommestikker lages av hickory, og i Norge blir hickory brukt som såle i ski. Hickoryved brukes til røyking av kjøtt og grilling. Pekantreet (Carya illinoinensis) har svært velsmakende nøtter.
I miocen og pliocen vokste hickory også i Europa, Sibir, Japan og vestlige Nord-Amerika, men utbredelsen ble snevret inn etter hvert som klimaet ble kjøligere og tørrere i pliocen og pleistocen. De yngste publiserte funnene i Europa er fra mellomistiden isotoptrinn 9 for 337 000–300 000 år siden. På det tidspunktet ser det ut til at slekten bare vokste i refugier i Sør-Italia og Hellas. I Sør-Frankrike kan det ha vært et refugium fram til siste istid. Pollenfunn fra bunnen av Svartehavet og Marmarahavet tyder på at Carya vokste i Anatolia fram til for noen få tusen år siden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hickory i Encyclopedia of Life
(en) Hickory i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Hickory hos Dyntaxa
(en) Hickory hos Fossilworks
(en) Hickory hos ITIS
(en) Hickory hos NCBI
(en) Hickory hos The International Plant Names Index
(en) Hickory hos Tropicos
(en) Kategori:Carya – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Carya – detaljert informasjon på Wikispecies
|
* bitterhickory (C. cordiformis)
| 14,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cyclocarya_paliurus
|
2023-02-04
|
Cyclocarya paliurus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinas endemiske flora', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Valnøttfamilien']
|
Cyclocarya paliurus er et løvfellende tre i valnøttfamilien. Den er den eneste arten i slekta Cyclocarya og ble tidligere regnet til Pterocarya.
Den blir opptil 30 m høy. Bladene er finnete og 20–25 cm lange. Det er sju eller ni småblad. Frukten er en nøtt med vinge. Arten vokser i fuktige fjellskoger i en høyde på 400–2500 moh. Utbredelsen omfatter de kinesiske provinsene Anhui, Fujian, Guangdong, Guangxi, Guizhou, Hainan, Hubei, Hunan, Jiangsu, Jiangxi, Sichuan, Taiwan, sørøstlige Yunnan og Zhejiang.Cyclocarya hadde i tertiær en mye større utbredelse enn nå. Fossile Cyclocarya-nøtter fra tidsrommet paleocen til tidlig eocen er funnet i Nord-Amerika, og slekta er kjent fra oligocen til pliocen i Europa, Vest-Sibir, Kasakhstan, Russlands fjerne østen og Japan.
|
Cyclocarya paliurus er et løvfellende tre i valnøttfamilien. Den er den eneste arten i slekta Cyclocarya og ble tidligere regnet til Pterocarya.
Den blir opptil 30 m høy. Bladene er finnete og 20–25 cm lange. Det er sju eller ni småblad. Frukten er en nøtt med vinge. Arten vokser i fuktige fjellskoger i en høyde på 400–2500 moh. Utbredelsen omfatter de kinesiske provinsene Anhui, Fujian, Guangdong, Guangxi, Guizhou, Hainan, Hubei, Hunan, Jiangsu, Jiangxi, Sichuan, Taiwan, sørøstlige Yunnan og Zhejiang.Cyclocarya hadde i tertiær en mye større utbredelse enn nå. Fossile Cyclocarya-nøtter fra tidsrommet paleocen til tidlig eocen er funnet i Nord-Amerika, og slekta er kjent fra oligocen til pliocen i Europa, Vest-Sibir, Kasakhstan, Russlands fjerne østen og Japan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cyclocarya i Encyclopedia of Life
(en) Cyclocarya i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cyclocarya hos NCBI
(en) Cyclocarya hos The International Plant Names Index
(en) Cyclocarya hos Tropicos
(en) Kategori:Cyclocarya paliurus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cyclocarya paliurus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Cyclocarya paliurus er et løvfellende tre i valnøttfamilien. Den er den eneste arten i slekta Cyclocarya og ble tidligere regnet til Pterocarya.
| 14,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vingen%C3%B8tt
|
2023-02-04
|
Vingenøtt
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Valnøttfamilien']
|
Vingenøtt eller vingevalnøtt (Pterocarya) er en slekt av løvfellende trær i valnøttfamilien (Juglandaceae).
Trærne er kraftige og har ofte mange rotskudd. Vinterknoppene er nakne. Margen i kvistene er kamret som hos valnøtt (Juglans), altså oppdelt av tverrgående, parallelle skillevegger. Bladene er finnete med 5–21 småblad, som har sagtannet kant. Trærne er sambu med adskilte hannlige og hunnlige blomsterstander. Frukten er en nøtt med to vinger.
Fem arter vokser i Øst- og Sørøst-Asia (Kina, Japan, Korea, Laos og Vietnam), og én art, vanlig vingenøtt (P. fraxinifolia), finnes i Sørvest-Asia. Cyclocarya paliurus ble tidligere regnet til Pterocarya, men er nå skilt ut i en egen slekt.
Slekta hadde tidligere en mye større utbredelse på den nordlige halvkule. De yngste amerikanske funnene er fra pliocen, men i Europa var vingenøtt fortsatt vanlig i tidlig og midtre pleistocen.
|
Vingenøtt eller vingevalnøtt (Pterocarya) er en slekt av løvfellende trær i valnøttfamilien (Juglandaceae).
Trærne er kraftige og har ofte mange rotskudd. Vinterknoppene er nakne. Margen i kvistene er kamret som hos valnøtt (Juglans), altså oppdelt av tverrgående, parallelle skillevegger. Bladene er finnete med 5–21 småblad, som har sagtannet kant. Trærne er sambu med adskilte hannlige og hunnlige blomsterstander. Frukten er en nøtt med to vinger.
Fem arter vokser i Øst- og Sørøst-Asia (Kina, Japan, Korea, Laos og Vietnam), og én art, vanlig vingenøtt (P. fraxinifolia), finnes i Sørvest-Asia. Cyclocarya paliurus ble tidligere regnet til Pterocarya, men er nå skilt ut i en egen slekt.
Slekta hadde tidligere en mye større utbredelse på den nordlige halvkule. De yngste amerikanske funnene er fra pliocen, men i Europa var vingenøtt fortsatt vanlig i tidlig og midtre pleistocen.
== Litteratur ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 191–194. ISBN 82-10-01282-7.
«Pterocarya». Flora of China. Besøkt 2. mai 2015.
D.Z. Stults og B.J. Axsmith (2014). «New observations on the last Pterocarya occurrences in North America». Botany 2014: New Frontiers in Botany. Abstracts.
F. Mostajeran m.fl. (2016). «Phylogenetic relationships of Pterocarya (Juglandaceae) with an emphasis on the taxonomic status of Iranian populations using ITS and trnH-psbA sequence data» (PDF). Plant Biosystems. ISSN 1724-5575. doi:10.1080/11263504.2016.1219416.
== Eksterne lenker ==
(en) Pterocarya i Encyclopedia of Life
(en) Pterocarya i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pterocarya hos Artsdatabanken
(sv) Pterocarya hos Dyntaxa
(en) Pterocarya hos Fossilworks
(en) Pterocarya hos ITIS
(en) Pterocarya hos NCBI
(en) Pterocarya hos The International Plant Names Index
(en) Pterocarya hos Tropicos
(en) Kategori:Pterocarya – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pterocarya – detaljert informasjon på Wikispecies
|
* vanlig vingenøtt (P. fraxinifolia)
| 14,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Lorimer
|
2023-02-04
|
Peter Lorimer
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 20. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Toronto Blizzard', 'Kategori:Fotballspillere for University College Dublin AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Vancouver Whitecaps', 'Kategori:Fotballspillere for York City FC', 'Kategori:Fødsler 14. desember', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dundee', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske fotballspillere', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974']
|
Peter Patrick Lorimer (født 14. desember 1946, død 20. mars 2021) var en britisk fotballspiller som spilte for Leeds United på 1960- og 1970-tallet. På grunn av sine harde skudd fikk han tilnavnene «Hot Shot» og «Lash».
|
Peter Patrick Lorimer (født 14. desember 1946, død 20. mars 2021) var en britisk fotballspiller som spilte for Leeds United på 1960- og 1970-tallet. På grunn av sine harde skudd fikk han tilnavnene «Hot Shot» og «Lash».
== Karriere ==
Totalt spilte han 676 kamper fra start for Leeds Uniteds førstelag, med ytterligere 27 kamper som innbytter og scoret 238 mål (noe som fortsatt er scoringsrekord for Leeds United). Laget ble Lorimers første profesjonelle klubb, da han signerte i 1962 i en alder av 15 år. Som skolespiller i Dundee hadde Peter Lorimer scoret 176 mål i løpet av en eneste sesong, og en rekke engelske og skotske klubber dro regelmessig til Dundee for å se ham spille. Don Revie, Leeds Uniteds nye manager signerte spilleren til sist til Lorimer.
Fortsatt er Peter Lorimer den yngste spilleren som noen gang har spilt for Leeds Uniteds førstelag, da han som 15 år og 289 dager gammel debuterte for A-laget i september 1962. Han stod for svært mange av assistpasningene til målene til Allan Clarke og Mick Jones, i tillegg til at han scoret svært mange selv også. Hans 168 ligamål for Leeds United er fortsatt scoringsrekord. Tre universiteter målte farten på skuddene hans og slo fast at han hadde verdens hardeste skudd (tett fulgt av Liverpools Tommy Smith).Lorimer spilte for Leeds United i to opphold. Lorimers første Leeds United-karriere varte fra 1962 til 1979, da han gikk til den kanadiske klubben Toronto Blizzard (31 kamper, ni mål). Deretter vendte han tilbake til England igjen for å spille for York City (29 kamper, åtte mål), før han igjen dro til Canada for å spille for Toronto Blizzards (18 kamper, to mål) og Vancouver Whitecaps (87 kamper, 23 mål). Han returnerte til Leeds United i 1983 for å assistere Eddie Gray i gjenoppbyggingen av laget som i 1982 hadde rykket ned til daværende 2.divisjon. Lorimer ble så flyttet tilbake på banen i en midtbanerolle, og han spilte sin siste kamp for Leeds United i 1985, i en alder av 39 år. Han fikk totalt 21 kamper for Skottland mellom 1969 og 1976 (fire mål) og scoret blant annet 2-0-målet mot Zaire i VM i 1974. Han vant eliteserien i England to ganger med Leeds United (1969 og 1974), UEFA-cupen to ganger, den engelske FA-cupen én gang (1972) og ligacupen én gang (1968).
== Privat ==
Han drev siden 1986 puben The Commercial i bydelen Holbeck i Leeds. Han satt i Leeds United AFCs styre fra 2004. I en årrekke kommenterte han Leeds Uniteds bortekamper for radio, først for Radio Aire, deretter for BBC Radio Leeds og nå for Yorkshire Radio. Puben Lorimers Bar på Elland Road, Leeds Uniteds hjemmebane, er oppkalt etter ham. Der holdt han den siste torsdagen i hver måned et to timer langt møte med supporterne og svarer på spørsmål. De siste ti årene hadde han en fast spalte i fredagsutgaven av lokalavisen Yorkshire Evening Post, hvor han reflekterte rundt Leeds United.
Lorimer var forøvrig ærespresident i den skandinaviske supporterklubben for Leeds United, LUSCOS (Leeds United Supporters Club of Scandinavia). Han bidro ofte med betraktninger i supporterklubbens medlemsblad, The Peacock News.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Lorimer – FIFA
(en) Peter Lorimer – Transfermarkt
(en) Peter Lorimer – national-football-teams.com
(en) Peter Lorimer – Soccerbase.com
(en) Peter Lorimer – FootballDatabase.eu
(en) Peter Lorimer – EU-Football.info
(en) Peter Lorimer – Skottlands fotballforbund
(en) Peter Lorimer – FBref
|
449(151) |kamper2 = 31(9) |kamper3 = 29(8) |kamper4 =28(2) |kamper5 = 87(23) |kamper6 = 3(0) |kamper7 = 76(17)703(210)
| 14,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Gr%C3%A9try
|
2023-02-04
|
André Grétry
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. september', 'Kategori:Dødsfall i 1813', 'Kategori:Franske komponister', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1741', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Personer fra byen Liège', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
André Ernest Modeste Grétry (født 8. februar 1741 i Liège, Fyrstbispedømmet Liége i dagens Belgia, død 24. september 1813 i Montmorency i Val-d'Oise ved Paris) var en komponist mest kjent for sine opéras comiques. Fra 1767 virket han i Frankrike, og han tok fransk statsborgerskap.
|
André Ernest Modeste Grétry (født 8. februar 1741 i Liège, Fyrstbispedømmet Liége i dagens Belgia, død 24. september 1813 i Montmorency i Val-d'Oise ved Paris) var en komponist mest kjent for sine opéras comiques. Fra 1767 virket han i Frankrike, og han tok fransk statsborgerskap.
== Biografi ==
Andrés far var fiolinist ved kirkene St. Martin og St. Denis i Liège, og han ga sønnen den første musikkundervisningen. Senere begynte André som korgutt i kirken Saint-Denis. I sine memoarer nevner han den strenge korlederen Georges-Henri Wenick. Sin første cembalo- og komposisjonsundervisning fikk han av Nicolas Rennekin, senere av Henri Moreau, kapellmester ved St. Paul. Større betydning fikk den praktiske veiledningen han fikk ved å overvære framføringene til et italiensk operaselskap. Her hørte han operaene til Galuppi, Pergolesi og andre mestre, og det førte til et ønske om å gjøre egne studier i Italia. For å skaffe seg økonomiske midler komponerte han i 1759 en messe som han dediserte til kannikene av katedralen i Liège, og det var takket være et stipend fra dem at han i mars 1759 kunne begynne på et fem års studium ved Collège de Liège i Roma. Ifølge ham selv oppnådde han aldri mer enn å bli en middelmådig harmoniker og kontrapunktiker.
Fra 1762 fikk han undervisning av Giovanni Battista Casali, kapellmester ved Laterankirken. I Roma komponerte han en Confitebor som han sendte til Liège, og for det romerske karnevalet i 1765 opera-intermezzoet (en forløper for operetten) La Vendemmiatrice som ble hans første store suksess. Han besto en prøve til det velrenommerte «Accademia dei Filarmonici» i Bologna. Til dette forberedte han seg sammen med Padre Martini. Mens han ennå var i Italia komponerte han seks strykekvartetter som han senere publiserte i Paris som opus 3.
Det skal ha vært etter å studere orkestreringen av en av Pierre-Alexandre Monsignys operaer som han hadde lånt av en sekretær ved den franske ambassaden i Roma, at han egnet seg til fransk komisk opera. På nyttårsdagen 1767 forlot han Roma og bodde en kort stund i Genève hvor han levde av musikk- og komposisjonsundervisning, og dessuten ble kjent med Voltaire, samt skrev en operette. Det var her han fikk sin første kontakt med fransk musikk. I 1767 i begav han seg til Paris, hvor han etter en relativt kort periode som ukjent og fattig musiker, blant annet med hjelp av grev Gustaf Philip Creutz, den svenske ambassadøren, fikk suksess med sine komiske operaer Le Huron (1768) og Lucile (1769).
Senere fulgte flere suksesser, blant med Le tableau parlant, Zémire et Azor, L'ami de la maison, Raoul («Blaubart») og Richard Coeur-de-Lion, hvorav de senere har vært populære fram til vår tid.
Grétry skrev rundt femti operaer tilsammen. Hans mesterstykker var Zémire et Azor og Richard Coeur-de-lion – den første skrevet 1771, den andre i 1784. Richard Coeur-de-lion ble indirekte knyttet til en stor historisk hendelse. I operaen finnes romansen «O Richard, O mon Roi, l'univers t'abandonne», som ble sunget ved banketten som livvakten ga til offiserene ved garnisonen i Versailles den 3. oktober 1789, en hendelse like «fatal som Thyestes'» bemerket den satiriske skotske forfatteren Thomas Carlyle. Det franske folkets svar på dette uttrykket for kongelojalitet som altså var lånt fra Grétrys opera, var Marseillaisen. Richard Cœur de Lion, som handlet om den engelske kongen Rikard Løvehjerte ble siden oversatt og tilpasset engelsk teater ved John Burgoyne.
Grétry var den første som skrev for «tuba curva», et instrument som i romersk tid var kjent som cornu. Han benyttet tuba curva i musikken til Voltaires begravelse.Operaballet La caravane du Caire med et hint av turquerie eksotisme i harpe- og triangel-akkompagnementet er et bortførings- og redningseventyr av samme type som Mozarts Die Entführung aus dem Serail. Den hadde premiere i 1783 og forble i fransk repertoar i femti år.
Komponisten selv var ikke upåvirket av de store hendelsene han var vitne til, og titlene til en del av hans operaer, som La rosière républicaine og La fête de la raison, har opplagte hentydninger til den epoke som de ble skrevet under, men de er mer pièces de circonstance, preget av omstendighetene, og den republikanske entusiasme som ble framvist var ikke ekte. Noe mer vellykket var Grétrys behandling av klassiske emner. Hans styrke lå i karakterskildringen, og i å uttrykke det vare og det som kanskje kan kalles for fransk stemning eller sinnelag. Instrumenteringen hans var derimot så svak at noen av hans verker måtte skrives om av andre komponister for at de skulle bli akseptable for moderne lyttere.'
I løpet av den franske revolusjonen mistet han det meste av sine eiendommer, men tross politiske motsetninger rivaliserte de påfølgende regjeringene om å ære komponisten. Han mottok etterhvert utmerkelser og belønninger av mange slag, og republikken gjorde ham til en inspektør av konservatoriet, mens Napoléon Bonaparte utmerket ham med Æreslegionen og en pensjon.
Grétry døde i 1813 i kommunen Montmorency i Paris, i huset som tidligere hadde tilhørt Jean-Jacques Rousseau. Femten år etter hans død ble hjertet overført til fødestedet – tillatelsen ble først gitt etter en lengre rettssak. I 1842 ble en større bronsestatue av komponisten satt opp i Liège.
== Referanser ==
== Plateinnspillinger ==
Denys le tyran, Nuova Era Records, Orchestra Internazionale d'Italia Conductor Francesco Vizioli. Cat: DR 3106. Utgitt i 1991
== Populærkultur ==
I filmen Den røde fiolin (1998) kan man ved siden av John Coriglianos oscarbelønte originalmusikk høre komposisjoner av Grétry.
== Litteratur ==
Brenet, Michael: Vie de Grétry (Paris, 1884)
Breton, Joach. Le: Notice historique sur la vie et les ouvrages de Grétry (Paris, 1814)
Grétry, A. (hans nevø): Grétry en famille (Paris, 1814)
Hulst, Felix van: Grétry (Liege, 1842)
L. D. S. Notice biographique sur Grétry (Bruxelles, 1869)
== Eksterne lenker ==
(en) André Grétry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) André Grétry – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) André Grétry på Internet Movie Database
(en) André Grétry på Discogs
(en) André Grétry på MusicBrainz
(en) André Grétry på Spotify
(de) Verk av og om André Grétry i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) Verk av og om André Grétry i Deutsche Digitale Bibliothek
(en) Fritt tilgjengelige noter av André-Ernest-Modeste Grétry i International Music Score Library Project
(fr) Jean-Marc Warszawski, «André Grétry», musicologie.org
|
André Ernest Modeste Grétry (født 8. februar 1741 i Liège, Fyrstbispedømmet Liége i dagens Belgia, død 24.
| 14,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eddie_Gray
|
2023-02-04
|
Eddie Gray
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Hull City AFC', 'Kategori:Fotballtrenere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Rochdale AFC', 'Kategori:Fotballtrenere for Whitby Town FC', 'Kategori:Fødsler 17. januar', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Glasgow', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske fotballspillere', 'Kategori:Skotske fotballtrenere']
|
Edwin «Eddie» Gray (født 17. januar 1948 i Glasgow i Skottland) er en skotsk tidligere fotballspiller, venstreving, som spilte for Leeds United på 1960- og 1970-tallet. Gray ble siden to ganger klubbens manager, fra 1982 til 1985 og fra 2003 til 2004).
Som spiller var Gray kjent for sine tekniske ferdigheter. På slutten av 1960-tallet sang Leeds United-supporterne «Waltzing Mathilda» for ham, siden det så ut som om han danset vals med motstanderne. Han spilte 559 kamper for Leeds United og scoret 68 mål. Langvarige skadeopphold medførte at han kun fikk 12 A-landslagskamper for Skottland. Han er fortsatt ansatt i Leeds United AFC.
|
Edwin «Eddie» Gray (født 17. januar 1948 i Glasgow i Skottland) er en skotsk tidligere fotballspiller, venstreving, som spilte for Leeds United på 1960- og 1970-tallet. Gray ble siden to ganger klubbens manager, fra 1982 til 1985 og fra 2003 til 2004).
Som spiller var Gray kjent for sine tekniske ferdigheter. På slutten av 1960-tallet sang Leeds United-supporterne «Waltzing Mathilda» for ham, siden det så ut som om han danset vals med motstanderne. Han spilte 559 kamper for Leeds United og scoret 68 mål. Langvarige skadeopphold medførte at han kun fikk 12 A-landslagskamper for Skottland. Han er fortsatt ansatt i Leeds United AFC.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eddie Gray – Transfermarkt
(en) Eddie Gray – national-football-teams.com
(en) Eddie Gray – EU-Football.info
(en) leeds-fans.org.uk om Gray
|
454(52)
| 14,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_tyske_storlosje_for_kvinner
|
2023-02-04
|
Den tyske storlosje for kvinner
|
['Kategori:1982 i Tyskland', 'Kategori:Frimureri for kvinner', 'Kategori:Frimureri i Tyskland', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1982']
|
Den tyske storlosje for kvinner (tysk: Frauen-Großloge von Deutschland) er en frimurerorden med hovedsete i Berlin som ble grunnlagt i 1982. Storlosjen består idag av 18 frimurerlosjer for kvinner, og er tilsluttet C.L.I.M.A.F.C.
Storlosjen var Tysklands første frimurerorden hvor bare kvinner har adgang. Tyske losjer underlagt Le Droit Humain eksisterte allerede på 1920-tallet, men denne ordenen godtar både kvinner og menn som medlemmer. Den 30. juni 1949 ble den første frimurerlosje for kvinner grunnlagt i Berlin. I 1982 ble kvinneforeningen «Zur Humanität» stiftet under beskyttelse av Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Samme år ble den opphøyd til Storlosje, etter at to kvinnelosjer var blitt grunnlagt i Düsseldorf og Wetzlar slik at minimumskravet om tre losjer var oppfylt.
|
Den tyske storlosje for kvinner (tysk: Frauen-Großloge von Deutschland) er en frimurerorden med hovedsete i Berlin som ble grunnlagt i 1982. Storlosjen består idag av 18 frimurerlosjer for kvinner, og er tilsluttet C.L.I.M.A.F.C.
Storlosjen var Tysklands første frimurerorden hvor bare kvinner har adgang. Tyske losjer underlagt Le Droit Humain eksisterte allerede på 1920-tallet, men denne ordenen godtar både kvinner og menn som medlemmer. Den 30. juni 1949 ble den første frimurerlosje for kvinner grunnlagt i Berlin. I 1982 ble kvinneforeningen «Zur Humanität» stiftet under beskyttelse av Den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Samme år ble den opphøyd til Storlosje, etter at to kvinnelosjer var blitt grunnlagt i Düsseldorf og Wetzlar slik at minimumskravet om tre losjer var oppfylt.
== Eksterne lenker ==
Storlosjens hjemmeside
|
Den tyske storlosje for kvinner (tysk: Frauen-Großloge von Deutschland) er en frimurerorden med hovedsete i Berlin som ble grunnlagt i 1982. Storlosjen består idag av 18 frimurerlosjer for kvinner, og er tilsluttet C.
| 14,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Organisk_kjemi
|
2023-02-04
|
Organisk kjemi
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemi', 'Kategori:Organisk kjemi']
|
Organisk kjemi er den vitenskapelige studien av strukturen, egenskapene, sammensetningen og syntesen av organiske forbindelser. Alle organiske forbindelser er molekyler som inneholder karbon og hydrogen. I tillegg kan de inneholde en rekke andre grunnstoffer som nitrogen, oksygen, halogener, samt fosfor og svovel. Unntakene er karbonsyre, karbonmonoksid og karbondioksid, som hører inn under uorganisk kjemi selv om de er karbonforbindelser. Bakgrunnen for at de ikke regnes med er at de har egenskaper som gjør at de passer bedre sammen med uorganiske forbindelser.
|
Organisk kjemi er den vitenskapelige studien av strukturen, egenskapene, sammensetningen og syntesen av organiske forbindelser. Alle organiske forbindelser er molekyler som inneholder karbon og hydrogen. I tillegg kan de inneholde en rekke andre grunnstoffer som nitrogen, oksygen, halogener, samt fosfor og svovel. Unntakene er karbonsyre, karbonmonoksid og karbondioksid, som hører inn under uorganisk kjemi selv om de er karbonforbindelser. Bakgrunnen for at de ikke regnes med er at de har egenskaper som gjør at de passer bedre sammen med uorganiske forbindelser.
== Historie ==
Skillet mellom organisk og uorganisk kjemi kan føres tilbake til oldtiden. Siden stoffer i bergarter, mineraler og malmer var tydelig forskjellige fra stoffer i levende organismer som dyr og planter. På 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet ble det klart at stoffene kunne deles i stoffer fra den livløse naturen og stoffer fra levende planter og dyr. Ingen hadde til da vært i stand til å fremstille organiske stoffer syntetisk, noe som førte til at man antok at det var en slags «livskraft» i de organiske stoffene. Senere har det vist seg at det er mulig å framstille både organiske og uorganiske stoffer syntetisk og dette tilsynelatende skillet mellom stoffene er ikke lenger gyldig. På den annen side er det visse likhetstrekk ved alle organiske stoffer som har ført til at det historiske skillet mellom stoffene er opprettholdt. Én av disse likhetstrekkene er at alle organiske stoffer inneholder karbon. Med noen få unntak regnes alle stoffer med forbindelser mellom karbon og hydrogen som organiske. Unntakene er karbonsyre, karbonmonoksid og karbondioksid.
== Klassifisering av organiske molekyler ==
Måten forbindelser organiske molekyler klassifiseres og navnsettes kalles nomenklatur. Dette er spesifikke regler for hvordan kjemiske forbindelser skal navnsettes etter type atomer. Alle forbindelser bør ha et navn som utvetydig bestemmer hvordan strukturen ser ut. Navn og inndeling av organiske forbindelser følger The International Union of Pure and Applied Chemistry, IUPAC.
Funksjonelle grupper
Organiske forbindelser kan bestå av andre atomer enn karbon og hydrogen, og de får ulike funksjonelle grupper.
Hydrokarboner – Alkoholer – Amider – Aminer – Merkaptaner – Etere – Aldehyder – Ketoner – Karboksylsyrer – Estere – Karbohydrater
=== Hydrokarboner ===
Klassifisering av organiske molekyler starter oftest med hydrokarbonene, som er de enkleste forbindelsene. Disse består kun av karbon og hydrogen. Karbon er grunnstoff nr. 6 og har 2 elektroner i innerste skall (S-skallet) og 4 i andre skall (P-skallet). Alle stoffer ønsker å oppfylle oktettregelen ved å ha 8 elektroner i ytterste skall, og karbonatomet vil derfor prøve å skaffe seg 4 elektroner til. Dette gjør det ved å binde seg til og dele elektroner med andre atomer. Hydrogen har bare ett skall og er derfor fornøyd med to elektroner. Den enkleste organiske forbindelsen oppstår når ett karbonatom binder seg til fire hydrogenatomer, CH4, som kalles metan.
Alifatiske forbindelser
Alifatiske forbindelser er kjeder av karbonatomer, rette eller med forgreininger. De deles inn i tre deler, avhengig av hvor mettet de er. Alkaner inneholder kun enkeltbindinger og er mettet, alkener er forbindelser med en eller flere dobbeltbindinger og alkyner inneholder trippelbindinger.
Alkaner
De fire første alkanene er metan, etan, propan og butan. De neste stoffene har fått sitt navn etter det greske tallet for hvor mange karbonatomer det inneholder.
pentan (pent betyr «fem», og pentan har 5 karbonatomer)
heksan (heks betyr seks", og heksan har 6 karbonatomer)
heptan
oktan
nonan
dekan
undekan
osv.Generell formel for alkaner: CnH2n+2 eks. pentan er C5H12 Alkener
Alkener får navn på samme måte som alkanene, men suffikset -an erstattes med -en, altså eten, propen, heksen osv. Alkener er som alkaner bortsett fra at de har en dobbeltbinding mellom karbonatomene. Ettersom metan kun består av ett karbonatom, eksisterer det ikke noe meten.
Generell formel for alkener: CnH2n eks. penten er C5H10 Alkyner
Alkyner får -yn, altså etyn, propyn, butyn, pentyn, heksyn osv., og har trippeltbinding mellom karbonatomene. Det finnes ikke metyn av samme grunn som det ikke finnes meten.
Generell formel for alkyner: CnH2n-2 eks. pentyn er C5H8
=== Aromater og sykliske forbindelser ===
Sykliske forbindelser kan også deles inn i mettede og umettede forbindelser. Sykliske forbindelser består av en eller flere ringer, vanligvis med seks karboner i ringen. Fem atomer i ringen er også vanlig, mens ringer med færre eller flere atomer er mindre vanlig. Sykliske forbindelser kan navnsettes som de alifatiske hydrokarbonene bare med syklo som prefiks. (Sykloalkan, sykloalken og sykloalkyn)
Aromatiske forbindelser inneholder konjugerte dobbeltbindinger, og en av de enkleste forbindelsene er benzen. Aromatikk i en organisk-kjemisk kontekst har ingenting med lukt å gjøre, men henviser til den spesielle elektronstabiliteten i hydrokarbonringer. Ringene inneholder vanligvis 5-8 karbonatomer.
Benzen – Toluen – Xylen – Anilin – Fenol – Naftalen
=== Alkoholer ===
Alkoholer er forbindelser som inneholder en eller flere OH-grupper. En OH-gruppe består av et oksygen- og et hydrogenatom. Hvis en alkohol består av to OH-grupper kalles den en diol og med tre alkoholgrupper en triol. Alkoholer har -ol i slutten av navnet, og de enkleste alkoholene heter derfor metanol, etanol, propanol osv.
Alkoholer er på grunn av oksygenet ikke hydrokarboner, og er mer stabile.
Alkoholer dannes når vann blandes med organiske stoffer med dobbeltbindinger.
=== Heterosykliske forbindelser ===
Heterosykliske forbindelser er sykliske organiske molekyler hvor ringen(e) inneholder minst ett annet atom enn karbon. Dette kan være oksygen, nitrogen, fosfor eller svovel. Forbindelser hvor ringene inneholder 5 eller 6 atomer er mest stabile og derfor vanligst.
Pyridin – Pyrrol – Tiofen – Furan – Imidazol
== Organiske reaksjoner ==
Organiske reaksjoner er kjemiske reaksjoner med organiske forbindelser. Det finnes en stor mengde reaksjoner som kan skje mellom organiske forbindelser, på grunn av alle de ulike funksjonelle gruppene. En kan tegne organiske reaksjoner med alle reaksjonstrinn for å forklare hvordan reaksjonene skjer. De vanligste reaksjonene er addisjonsreaksjoner (for eksempel å addere hydrogen til en dobbeltbinding), eliminasjonsreaksjoner (fjerning av hydrogen fra en dobbeltbinding), substitusjonsreaksjoner (bytte en funksjonell gruppe med en annen), redoksreaksjoner (oksidasjoner og reduksjoner), omleiringsreaksjoner, kondensasjonsreaksjoner (dannelse av ester med avspalting av vann) og polymeriseringsreaksjoner. Hver klasse kan igjen deles inn i ulike underklasser. Dannelse av nye organiske molekyler kalles syntese.
== Strukturoppklaring ==
Det finnes mange teknikker for å bestemme hvilken struktur en forbindelse har. Noen er nevnt under her:
Elementær analyse: Bestemmelse av hvilke grunnstoffer en forbindelse består av.
Infrarød spektroskopi (IR): Brukes for å bestemme funksjonelle grupper
Massespektrometri: Brukes for å bestemme molekylvekt på forbindelser og fragmenteringsmønster. Ofte koblet til en gass eller væske-kromatograf.
Kjernemagnetisk resonans (NMR) brukes for å bestemme sammensetningen av visse grunnstoffer, basert på deres kjemiske miljø. En av de viktigste teknikkene innen organisk kjemi.
Optisk rotasjon: Ser forskjell på enantiomerer av et kiralt molekyl basert på planpolarisert lys.
UV/VIS spektroskopi: Brukes ofte for kvantifisere mengde kjent forbindelse i en væskeprøve.Analytisk kjemi beskriver flere teknikker.
== Se også ==
Funksjonell gruppe
Kjemi
Liste over organiske forbindelser
== Litteratur ==
Klein, David R. (2012). Organic Chemistry. Hoboken, N.J. John Wiley. ISBN 9780471756149.
Bruice, Paula Yurkanis (2010). Essential Organic Chemistry (2 utg.). Boston. Prentice Hall. ISBN 9780321644169.
McMurry, John; McMurry, Susan (2012). Organic Chemistry (8 utg.). Belmont, CA. Brooks/Cole. ISBN 0840054556.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om organisk kjemi, artikkel fra Nasjonal digital læringsarena
|
Adjektivet organisk brukes i flere sammenhenger:
| 14,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ljubljana
|
2023-02-04
|
Ljubljana
|
['Kategori:14°Ø', 'Kategori:46°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Slovenia', 'Kategori:Europeiske miljøhovedsteder', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Ljubljana', 'Kategori:Referanser til E57', 'Kategori:Referanser til E61', 'Kategori:Referanser til E70', 'Kategori:Sider med kart']
|
Ljubljana (tysk Laibach, italiensk Lubiana) er hovedstaden i Slovenia og ligger i den sentrale delen av landet ved utløpet av elven Ljubljanica, mellom Alpene og Middelhavet. Den har 280 310 innbyggere (2017). Den er sete for et katolsk erkebispedømme og har et universitet.
|
Ljubljana (tysk Laibach, italiensk Lubiana) er hovedstaden i Slovenia og ligger i den sentrale delen av landet ved utløpet av elven Ljubljanica, mellom Alpene og Middelhavet. Den har 280 310 innbyggere (2017). Den er sete for et katolsk erkebispedømme og har et universitet.
== Historie ==
Selv om romerske bosetninger ble bygget i år 15 etter vår tidsregning, nevnes byen første gang i 1144 (ved sitt tyske navn Laibach) og 1146 (ved navnet Luwigana).Etter å ha fått byrettigheter i 1220, kom Ljubljana under habsburgsk styre i 1335, ble bispesete i 1461 og utviklet seg til et slovensk kulturelt senter i løpet av senmiddelalderen. Det habsburgske styret ble bare avbrutt av Napoleonskrigene, da byen mellom 1809 og 1813 var hovedstad for de franske illyriske provinser. I 1821 var byen vertskap for Laibach-kongressen. Under østerriksk styre var den hovedstad for hertugdømmet Carniola/Krain.
Da Østerrike-Ungarn brøt sammen i 1918, ble byen sete for Dravska banovina. I april 1941 ble den okkupert og deretter innlemmet i Italia, og 23. februar 1942 ble den fullstendig inngjerdet med piggtråd og gjort til den største krigsfangeleiren i Europa.
Etter krigen ble den hovedstad i den jugoslaviske sosialistrepublikken Slovenia. Da Slovenia ble uavhengig i 1991 ble den landets hovedstad.
Ljubljana har blitt ødelagt av jordskjelv flere ganger. Etter jordskjelvet i 1511 ble byen gjenoppbygget i renessansestil, og etter at jordskjelvet i 1895 sterkt skadet byen, også i nyklassisistisk og jugendstil. Byens arkitektur er derfor idag ganske blandet. En rekke bygninger er også fra mellomkrigstiden, av den lokale arkitekten Jože Plečnik. Byen er velkjent for sitt vakre og godt bevarte bysentrum. Gamlebyen fremstår som svært italiensk, med mange kaféer ved elven og et varmt klima. Om sommeren finner forskjellige musikkarrangementer sted i gamlebyen og på borgen, og Ljubljana besøkes særlig av mange unge mennesker fra hele verden.
== Transport ==
Europavei 57, Europavei 61, og Europavei 70 går gjennom Ljubljana som er tre av seks europaveier i Slovenia.
== Vennskapsbyer ==
- Athen i Hellas (siden 2000)
- Beograd i Serbia (siden 2003)
- Bratislava i Slovakia (siden 1967)
– Brussel i Belgia (siden 2004)
– Chemnitz i Tyskland (siden 1966)
– Chengdu i Kina (siden 1981)
– Cleveland i USA
– Leverkusen i Tyskland (siden 1979)
– Mardin i Tyrkia (siden 2003)
– Moskva i Russland (siden 2000)
– Nottingham i Storbritannia (siden 1963)
– Parma i Italia (siden 1964)
– Pesaro i Italia (siden 1964)
– Ploče i Kroatia (siden 1982)
– Rijeka i Kroatia (siden 1979)
– Sarajevo i Bosnia-Hercegovina (siden 2002)
– Skopje i Nord-Makedonia
– Sousse i Tunisia (siden 1969)
– Tbilisi i Georgia (siden 1977)
– Wien i Østerrike (siden 1999)
– Wiesbaden i Tyskland (siden 1977)
– Zagreb i Kroatia (siden 2001)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(sl) Offisielt nettsted
(en) Ljubljana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ljubljana – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Ljubljana erkebispedømme er et av Slovenias to romersk-katolske erkebispedømmer.
| 14,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Humbert_Augery
|
2023-02-04
|
Humbert Augery
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1673', 'Kategori:Franske jesuitter', 'Kategori:Franske katolske prester', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Fødsler i 1618', 'Kategori:Jesuittmisjonærer i Qing-Kina', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vienne (Isère)']
|
Humbert Augery eller Hong Duzhen, Fuzhai (født 1618 i Vienne i Frankrike, død 7. juli 1673 i Hangzhou i Kina) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han reiste til Kina landveien og var innom Syria, Persia, India og Siam før han ankom 6. november 1656. Han var i Shanghai i 1657 og ankom Hangzhou i august året etter. Der tilbragte han det meste av sitt gjenværende liv – han var viseprovinsial 1661-1664, og under forfølgelsen i 1666 måtte han som de andre misjonærener til Guangzhou. Han vendte tilbake til Hangzhou i 1671.
|
Humbert Augery eller Hong Duzhen, Fuzhai (født 1618 i Vienne i Frankrike, død 7. juli 1673 i Hangzhou i Kina) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende jesuittordenen. Han reiste til Kina landveien og var innom Syria, Persia, India og Siam før han ankom 6. november 1656. Han var i Shanghai i 1657 og ankom Hangzhou i august året etter. Der tilbragte han det meste av sitt gjenværende liv – han var viseprovinsial 1661-1664, og under forfølgelsen i 1666 måtte han som de andre misjonærener til Guangzhou. Han vendte tilbake til Hangzhou i 1671.
== Se også ==
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
== Litteratur ==
Louis Pfister: Notices biographiques et bibliographiques sur les jésuites de l'ancienne mission de Chine, 1552-1773, Chang-hai, 1932-1934 (Nendeln: Kraus Reprint, 1971)
|
Humbert Augery eller Hong Duzhen, Fuzhai (født 1618 i Vienne i Frankrike, død 7. juli 1673 i Hangzhou i Kina) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende jesuittordenen.
| 14,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A5_videreg%C3%A5ende_skole
|
2023-02-04
|
Rå videregående skole
|
['Kategori:16°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i Kvæfjord', 'Kategori:Videregående skoler i Troms og Finnmark']
|
Rå videregående skole er en videregående skole på Borkenes i Kvæfjord kommune i Troms og Finnmark. Troms fylkeskommune står som driver og eier av skolen.
Skolen het tidligere Kvæfjord videregående skole, og ble slått sammen med Statens gartnerskole, Rå. Den fikk da navnet Rå videregående skole.
Den tidligere gartnerskolen lå på den tidligere prestegården på Rå. Da skolen gikk inn i det videregående utdanningssystemet, ble det tilbudt naturbruk som fag på Rå.
Utdanningstilbudet omfatter også spesialundervisning for elever med særskilte behov for tilrettelegging, og skolen har bemannet internat for disse.
|
Rå videregående skole er en videregående skole på Borkenes i Kvæfjord kommune i Troms og Finnmark. Troms fylkeskommune står som driver og eier av skolen.
Skolen het tidligere Kvæfjord videregående skole, og ble slått sammen med Statens gartnerskole, Rå. Den fikk da navnet Rå videregående skole.
Den tidligere gartnerskolen lå på den tidligere prestegården på Rå. Da skolen gikk inn i det videregående utdanningssystemet, ble det tilbudt naturbruk som fag på Rå.
Utdanningstilbudet omfatter også spesialundervisning for elever med særskilte behov for tilrettelegging, og skolen har bemannet internat for disse.
== Fagtilbud ==
Skolen har følgende fagtilbud:
Vg1, Vg2, Vg3 Idrettsfag
Vg1 Helse- og oppvekstfag
Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag
Vg2 Helsearbeiderfag
Vg1 Restaurant- og matfag
Vg2 Kokk- og servitørfag
Vg2 Matfag
Spesialundervisning
Innføringsår for minoritetsspråkligeI tillegg satser skolen på å opprettholde undervisningstilbud i anleggsgartnerfaget, gjennom den såkalte vekslingsmodellen. Den består av ett skoleår og tre år som lærling. Naturbrukslinja har vært trua med nedleggelse fra fylkeskommunen.
== Avdelinger ==
Skolen har tre undervisningssteder:
Hovedbygget ligger i Lasken, og huser administrasjonen og undervisningsrom som brukes hovedsakelig av idrettsfag, helse- og oppvekstfag og spesielt tilrettelagt undervisning.
Naturbruksavdelingen lå på Rå, og huste naturbruk. Denne avdelingen var tidligere Statens gartnerskole på Rå, inntil den ble en del av det videregående skolesystemet og ble en avdeling av Rå videregående skole. Gartnerskolen var den nordligste i sitt slag. Tidligere var gartnerskolens område prestegården i Kvæfjord.
Restaurant- og matfag holder til i et nytt undervisningsbygg på Rå som inneholder moderne kjøkkenfasiliteter. Dette ble tatt i bruk i slutten av oktober 2010. Før dette brukte skolen det som tidligere var storkjøkkenet på Trastad Gård.I tillegg har skolen et internat for elever som bor langt unna skolen, og et internat for elevene på spesielt tilrettelagt undervisning.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Rå videregående skole Arkivert 12. desember 2008 hos Wayback Machine.
|
Rå videregående skole er en videregående skole på Borkenes i Kvæfjord kommune i Troms og Finnmark. Troms fylkeskommune står som driver og eier av skolen.
| 14,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blondel_de_Nesle
|
2023-02-04
|
Blondel de Nesle
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1155', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Trouvèrer']
|
Blondel de Nesle – enten Jean I av Nesle (født ca. 1155, død 1202) eller hans sønn Jean II av Nesle (død 1241) – var en fransk trouvère, en form for trubadur/visesanger i middelalderen.
Navnet «Blondel de Nesle» er knyttet til 24 eller 25 verker. Han ble identifisert i 1942 av Holger Dyggve som Jean II av Nesle (i nærheten av Amiens), med tilnavnet «Blondel» for sitt lange blonde hår. Han giftet seg på omtrent samme tid som hans far døde i 1202, og det samme året dro han med det fjerde korstoget. Han kjempet senere også i albigenserkorstoget. I 1994 foreslo derimot Yvan Lepage at poeten isteden kan ha vært Jean I, far til Jean II, som var herre av Nesle fra 1180 til 1202. Denne Jean deltok i det tredje korstog, noe som således kan forklare den påfølgende legende som knytter ham til Rikard Løvehjerte, konge av England.
Om verkene er korrekt identifisert og datert hadde han en betydelig innflytelse på sine europeiske samtidige som tok bruk mange av hans melodier. Eksempelvis er melodien til «L'amours dont sui espris» benyttet i Carmina Burana for sangen «Procurans Odium». Hans verker er ganske konvensjonelle, og flere av dem er blitt innspilt i moderne tid.
|
Blondel de Nesle – enten Jean I av Nesle (født ca. 1155, død 1202) eller hans sønn Jean II av Nesle (død 1241) – var en fransk trouvère, en form for trubadur/visesanger i middelalderen.
Navnet «Blondel de Nesle» er knyttet til 24 eller 25 verker. Han ble identifisert i 1942 av Holger Dyggve som Jean II av Nesle (i nærheten av Amiens), med tilnavnet «Blondel» for sitt lange blonde hår. Han giftet seg på omtrent samme tid som hans far døde i 1202, og det samme året dro han med det fjerde korstoget. Han kjempet senere også i albigenserkorstoget. I 1994 foreslo derimot Yvan Lepage at poeten isteden kan ha vært Jean I, far til Jean II, som var herre av Nesle fra 1180 til 1202. Denne Jean deltok i det tredje korstog, noe som således kan forklare den påfølgende legende som knytter ham til Rikard Løvehjerte, konge av England.
Om verkene er korrekt identifisert og datert hadde han en betydelig innflytelse på sine europeiske samtidige som tok bruk mange av hans melodier. Eksempelvis er melodien til «L'amours dont sui espris» benyttet i Carmina Burana for sangen «Procurans Odium». Hans verker er ganske konvensjonelle, og flere av dem er blitt innspilt i moderne tid.
== Legenden ==
Rundt 1260 var Blondels navn blitt knyttet til en legende i den meget fiktive Récits d'un Ménestrel de Reims som hevdet at etter at Rikard I av England var blitt tatt til fange og holdt fengslet i Østerrike i 1192, ble han funnet av trubaduren Blondel som han så fra sitt vindu og han sang et vers fra en sang som de begge kjente. I senere versjoner av fortellingen er den blitt utvidet til at Blondel gikk fra festning til festning og sang en bestemt sang som kun han og kongen kjente, og at den fengslede kongen svarte med det andre verset, og således identifiserte hvor han ble holdt fanget. Deretter skal Blondel enten å hjulpet til med kongens flukt eller rapportert om hans plassering til hans venner. Blondel fant til slutt Rikard Løvehjerte ved Dürnstein. De historiske kjensgjerninger er at kongens oppholdssted i fangenskapet ikke var hemmelig og at han fikk besøk fra England flere ganger.
«Blondel» er et vanlig etternavn på kanaløya Guernsey. Det er nedtegnet at kong Rikard I ga et len på øya til en vasall ved navn Blondel, men det er fortsatt usikkert om det har noen tilknytning til legenden, eller om legenden har noen forbindelse med den kjente trouvère.
== Moderne versjoner ==
Legenden om Blondel fikk ikke stor popularitet i middelalderen, men ble tatt opp igjen på slutten av 1700-tallet. Det var grunnlaget til André Ernest Modeste Grétrys opera Richard Coeur-de-lion (1784). I 1822 benyttet poeten Eleanor Anne Porden legenden i sitt episk dikt Cœur De Lion. I hennes versjon er Blondel i virkeligheten Rikards hustru Berengaria av Navarra i forkledning.
Gjennom hele 1800-tallet ble legenden et nøkkelelement i mytologien som omga Rikard Løvehjerte. Senere på 1900-tallet plasserte en del forfattere som eksempelvis Norah Lofts i The Lute Player (1951), en homoseksuell fortolkning på Blondels antatte forhold til kongen.
Det engelske akustiske bandet fra tidlig på 1970-tallet, Amazing Blondel, var kalt opp etter den franske sangeren fra middelalderen.
Blondel opptrer som en av hovedpersonene i den fiktive romanen Overtime av den engelske forfatteren Tom Holt med handling fra korstoget.
Legenden inspirerte også en musikal i 1983, Blondel, skrevet av Stephen Oliver og Tim Rice. Stykket, en komisk opera, er plassert under det tredje korstog. Blondel er portrettert som en frustrert musiker og dikter som søker berømmelse som utøver, selv når han søker etter sin fengslede monark. Rice samarbeidet med regissør Patrick Wilde for en nyoppsettelse av stykket i 2006 for Pleasance Theatre i London (se ekstern lenke).
== Se også ==
Jean Blondel, fransk statsviter
== Litteratur ==
Paris, Louis (red.): La Chronique De Rains (Récits d'un ménestrel de Reims), 1837, tilgjengelig ved Gallica.
Boyle, David: Blondel's Song, 2005, ISBN 0-670-91486-X (et forsøk på å bevise legenden)
Dyggve, Holger Petersen: Trouvères Et Protecteurs Des Trouvères Dans Les Cours Seigneuriales De France, 1942.
Gillingham, John: Richard Coeur De Lion: Kingship, Chivalry And War In The Twelfth Century, 1994, ISBN 1-85285-084-1
Lepage, Yvan G.: Blondel De Nesle. L'Œuvre Lyrique, 1994.
Nelson, Janet L. (red.): Richard Coeur De Lion An History And Myth, 1992, ISBN 0-9513085-6-4
Rosenberg, Samuel N. & Tischler, Hans (red.): Chanter M’Estuet: Songs Of The Trouvères, 1981, ISBN 0-571-10042-2
== Eksterne lenker ==
Director's notes on Blondel, ved Patrick Wilde
Amazing Blondel, offisielt nettsted
Blondel's Song: The capture, imprisonment and ransom of Richard the Lionheart (2005), en romandokumentar av David Boyle (omtale)
|
Blondel de Nesle – enten Jean I av Nesle (født ca. 1155, død 1202) eller hans sønn Jean II av Nesle (død 1241) – var en fransk trouvère, en form for trubadur/visesanger i middelalderen.
| 14,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABKve%C3%B8y%C2%BB
|
2023-02-04
|
MF «Kveøy»
|
['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Samferdsel i Kvæfjord', 'Kategori:Sjøfart i Troms og Finnmark', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1982', 'Kategori:TFDS-skip', 'Kategori:Torghatten Nord-ferger']
|
MF «Kveøy», nå MS «Optiship Worker Lady», var en bilferge bygd i 1982 i Skjervøy for rederiet TFDS. Ferga ble satt inn i sambandet over Bygdesundet mellom Borkenes på Hinnøya og Hokland på Kveøya hvor hun opererte frem til Kveøyforbindelsen ble åpnet 25. september 2010.
Ferga er delvis overbygget med hydraulisk baugport. I hekken var bildekket beskyttet med en kjetting som erstatning for en manglende hekkport eller klaff. Passasjersalong og kafeteria befant seg under bildekket.
Skipet ble solgt til Optiship på Rubbestadneset i mai 2011 og ombygd til servicefartøy for havbruksnæringen og offshorerelatert industri ved Wärtsilä i Bømlo og Daco mekaniske verksted i Kaupanger. Hun har fått påmontert baugpropeller og en 72 tonn-meter dekkskran. Lastekapasiteten er på 70 tonn med et dekksareal på 175 kvadratmeter. Salongen er omgjort til konferanserom.
Den 23. november 2011 ble «Kveøy» omdøpt og fikk sitt nåværende navn, MS «Optiship Worker Lady».
|
MF «Kveøy», nå MS «Optiship Worker Lady», var en bilferge bygd i 1982 i Skjervøy for rederiet TFDS. Ferga ble satt inn i sambandet over Bygdesundet mellom Borkenes på Hinnøya og Hokland på Kveøya hvor hun opererte frem til Kveøyforbindelsen ble åpnet 25. september 2010.
Ferga er delvis overbygget med hydraulisk baugport. I hekken var bildekket beskyttet med en kjetting som erstatning for en manglende hekkport eller klaff. Passasjersalong og kafeteria befant seg under bildekket.
Skipet ble solgt til Optiship på Rubbestadneset i mai 2011 og ombygd til servicefartøy for havbruksnæringen og offshorerelatert industri ved Wärtsilä i Bømlo og Daco mekaniske verksted i Kaupanger. Hun har fått påmontert baugpropeller og en 72 tonn-meter dekkskran. Lastekapasiteten er på 70 tonn med et dekksareal på 175 kvadratmeter. Salongen er omgjort til konferanserom.
Den 23. november 2011 ble «Kveøy» omdøpt og fikk sitt nåværende navn, MS «Optiship Worker Lady».
== Rederihistorikk ==
1982 – 2006: Troms Fylkes Dampskibsselskap ASA (TFDS)
2006 - januar 2009: Hurtigruten Group ASA, senere Hurtigruten
5. februar 2009 - mai 2011: Torghatten Nord AS
Mai 2011 - : Optiship AS
== Sambandshistorikk ==
1982 - 25. september 2010: Borkenes - Hokland på Kveøya (Fv105)(Fra 1982 og fram til endring i kommunegrenser 1. januar 2000 i ruten Reinstad-Borkenes-Kveøya. Kaia på Reinstad kunne ikke ta imot biler.)25. september 2010 - mai 2011: I opplag
== Kilder ==
Fjordfähren in Norwegen - ex. Kveøy Arkivert 16. desember 2012 hos Wayback Machine.
Skipsrevyen - MS «Optiship Worker Lady»
Norsk megling & auksjon: Presentasjon av båten som salgsobjekt
== Eksterne lenker ==
(en) IMO 8133126 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF Kveøy – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(no) MF Kveøy – Skipsrevyen
|
| andre navn = MS «Optiship Worker Lady»
| 14,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABH%C3%A5logaland%C2%BB
|
2023-02-04
|
MF «Hålogaland»
|
['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjord1-ferger', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Sjøfart i Troms og Finnmark', 'Kategori:Skip bygget ved Fiskerstrand Verft', 'Kategori:Skip fra 2002', 'Kategori:TFDS-skip', 'Kategori:Torghatten Nord-ferger']
|
MF «Hålogaland» er en bilferge som trafikkerer ferjesambandet Flesnes–Refsnes på fylkesvei 850 i Troms og Finnmark.
|
MF «Hålogaland» er en bilferge som trafikkerer ferjesambandet Flesnes–Refsnes på fylkesvei 850 i Troms og Finnmark.
== Eksterne lenker ==
(en) Hålogaland (ship, 2002) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) MF «Hålogaland» – DNVs skipsregister
(en) MF «Hålogaland» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(no) Rutetabell Refsnes - Flesnes
(no) Torghatten Nord ASA: Fartøyinformasjon MF «Hålogaland»
|
Tromsø
| 14,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grunnforskning
|
2023-02-04
|
Grunnforskning
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Forskning']
|
Grunnforskning er grunnleggende forskning som har som formål å føre til ny innsikt (teoretisk kunnskap), uten at den nødvendigvis gir umiddelbar gevinst i økonomi eller kunnskap. Grunnforskning som begrep anvendes som motsetning til anvendt forskning. Sistnevnte er forskning som utnytter grunnforskningens resultater for å løse praktiske, definerte problemer.
Grunnforskning er forskning i et langsiktig perspektiv hvor målet ikke alltid er synlig. Av den grunn betraktes det som viktig at grunnforskningen er fri, og ikke styrt av kommersielle betingelser. Grunnforskning begrunnes ofte med at en mener ny kunnskap har en klar verdi i seg selv. Det argumenteres ofte for bevilgninger til grunnforskning ved å vise til at store vitenskapelige framskritt svært ofte er et resultat av grunnforskning. Ettersom grunnforskning ikke alltid fører til umiddelbare praktiske resultater er grunnforskning i all hovedsak finansiert av det offentlige eller veldedige stiftelser.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) definerer forskning på følgende vis:
«Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.»
«Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.»Forskning i seg selv har både kulturelle og instrumentelle begrunnelser. De kulturelle begrunnelsene handler om at forskning «gir oss ny kunnskap om oss selv og våre omgivelser og dermed bidrar til å utvikle vår kultur og sivilisasjon.» Forskningen vektlegger åpenhet, etterprøvbarhet og kritisk tenkning, noe som også bidrar til å sikre et velfungerende demokrati og en konstruktiv samfunnsdebatt.
|
Grunnforskning er grunnleggende forskning som har som formål å føre til ny innsikt (teoretisk kunnskap), uten at den nødvendigvis gir umiddelbar gevinst i økonomi eller kunnskap. Grunnforskning som begrep anvendes som motsetning til anvendt forskning. Sistnevnte er forskning som utnytter grunnforskningens resultater for å løse praktiske, definerte problemer.
Grunnforskning er forskning i et langsiktig perspektiv hvor målet ikke alltid er synlig. Av den grunn betraktes det som viktig at grunnforskningen er fri, og ikke styrt av kommersielle betingelser. Grunnforskning begrunnes ofte med at en mener ny kunnskap har en klar verdi i seg selv. Det argumenteres ofte for bevilgninger til grunnforskning ved å vise til at store vitenskapelige framskritt svært ofte er et resultat av grunnforskning. Ettersom grunnforskning ikke alltid fører til umiddelbare praktiske resultater er grunnforskning i all hovedsak finansiert av det offentlige eller veldedige stiftelser.
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) definerer forskning på følgende vis:
«Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.»
«Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser.»Forskning i seg selv har både kulturelle og instrumentelle begrunnelser. De kulturelle begrunnelsene handler om at forskning «gir oss ny kunnskap om oss selv og våre omgivelser og dermed bidrar til å utvikle vår kultur og sivilisasjon.» Forskningen vektlegger åpenhet, etterprøvbarhet og kritisk tenkning, noe som også bidrar til å sikre et velfungerende demokrati og en konstruktiv samfunnsdebatt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nordahl, Marianne: «Vi støtter statlig grunnforskning», Forskning.no 29. november 2010: «Nordmenn er mest positive i Europa til at regjeringen støtter forskning som ikke gir umiddelbar gevinst. Ni av ti støtter slik finansiering»
Ryen, Morten: «Ubegrunnet frykt for grunnforskningens framtid?» Forskning.no 29. juni 2004: «Historisk erfaringer viser at både universitetene og grunnforskningen tåler endringer i krav og rammebetingelser. Går det egentlig noe meningsfullt skille mellom grunnforskning og annen forskning?»
Kristiansen, Nina: «Fri forskning - eller styrt?» Forskning.no 24. september 2009: «Grunnforskningen er langsommere enn annen forskning. [...] Derfor er det en fare for at slik forskning nedprioriteres i forhold til annen mer raskt anvendbar forskning.»
|
Grunnforskning er grunnleggende forskning som har som formål å føre til ny innsikt (teoretisk kunnskap), uten at den nødvendigvis gir umiddelbar gevinst i økonomi eller kunnskap. Grunnforskning som begrep anvendes som motsetning til anvendt forskning.
| 14,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABSt._Oluf%C2%BB_(1570)
|
2023-02-04
|
«St. Oluf» (1570)
|
['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Dansk-norske krigsskip', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1500-tallet', 'Kategori:Skip fra den nordiske syvårskrigen', 'Kategori:Språkvask 2022-05']
|
«St. Oluf» bygd på det norske orlogsverftet Hegdekjær, Tjorestrand i Strandfjorden i årene 1567 til 1573 var ved sjøsettingen i 1570 ansett som verdens største skip i sin samtid. Skipet ble sjøsatt om våren i krigsåret 1570 som det dyreste skipet i kong Fredrik IIs regjeringstid, men kom ikke til København før om våren 1573.
Det norske storskipet var bygd som en del av gjenreisningen av den dansk-norske orlogsflåten etter katastrofen ved Gotland i 1566 under den nordiske sjuårskrigen 1563-1570. Det kom for sent til å delta i det siste krigsåret mot Sverige, og måtte ligge i vannet for videre utbedringer for andre tre år. Storskipet ble først hentet av en eskadre fra København ved april 1573 seilte på et sjøtog vestover på Nordsjøen.
Når dette storskipet som måtte i opplag for lang tid fordi dette var meget krevende i både vedlikehold og benyttelse var tatt ut av tjeneste, er meget omstridt. Senest 1599 til 1600 skulle «St. Oluf» ha blitt tatt ut av tjeneste etter å ha vært i flåtelistene siden 1573 i over tjue år.
|
«St. Oluf» bygd på det norske orlogsverftet Hegdekjær, Tjorestrand i Strandfjorden i årene 1567 til 1573 var ved sjøsettingen i 1570 ansett som verdens største skip i sin samtid. Skipet ble sjøsatt om våren i krigsåret 1570 som det dyreste skipet i kong Fredrik IIs regjeringstid, men kom ikke til København før om våren 1573.
Det norske storskipet var bygd som en del av gjenreisningen av den dansk-norske orlogsflåten etter katastrofen ved Gotland i 1566 under den nordiske sjuårskrigen 1563-1570. Det kom for sent til å delta i det siste krigsåret mot Sverige, og måtte ligge i vannet for videre utbedringer for andre tre år. Storskipet ble først hentet av en eskadre fra København ved april 1573 seilte på et sjøtog vestover på Nordsjøen.
Når dette storskipet som måtte i opplag for lang tid fordi dette var meget krevende i både vedlikehold og benyttelse var tatt ut av tjeneste, er meget omstridt. Senest 1599 til 1600 skulle «St. Oluf» ha blitt tatt ut av tjeneste etter å ha vært i flåtelistene siden 1573 i over tjue år.
== Verdens største skip ==
De dokumenterte opplysninger om storskipet «St. Oluf» som generelt er ansett som en av de tre største krigsskipene i Danmark-Norge etter den nordiske sjuårskrigens slutt, har blitt mottatt med sunn skepsis i lang tid.
Det er kjent at lengden på kjølen som på et storskip fra 1500-tallet bare representerte opptil to tredjedeler av den totale lengden som en regel, skulle være på «70 norske alen» Skipsbyggerne skulle ha benyttet det norske alnet som hadde ulike alenmål gjennom tidene fra minst 47,4 cm på tommelalen til 55,3 cm på vanlig alen. Et kongelig vedtak hadde likevel siden 1541 besluttet at det sjællandske alnet på 63,256 cm skulle være gjeldende i det dansk-norske kongeriket. Det er også kjent at fotsystemet ved bruk av fot som lengdemål har også vært brukt om «St. Oluf», det er oppgitt en kjølslengde på 140 fot uten at man vet hvilken fot var brukt. En svensk opplysning i bokverket «Svenska Flottans Historia» fra 1940-årene ment at storskipet kan ha en lengde på opptil 88 meter.
Deplasementet på storskipet ifølge de samme opplysningene var også umåtelig stort selv sammenlignet med de samtidige storskipene som «Wohl Herr in Gottes Namen» og «Fortuna» i den dansk-norske fellesflåten. Den bedre kjente «Fortuna» som forresten var et artilleriskip med to lukket kanondekker og et åpent kanondekk mellom for- og akterkasteller, var på over 600 lester i deplasement. I sammenligning skulle «St. Oluf» ha 1200 lester som deplasement, dette ment et deplasement på 3600 tonn. Normalt er kommerse-lestmålet som var brukt for beregning av skipstørrelse, på 2 registertonn pr. kommerse-lest. Men det varieres gjennom tidene fra sted til sted, og lestmålet kan være på mellom to og tre tonn pr. lest.
Besetningen på «St. Oluf» ved krigstid når alle tilgjengelige ressurser skulle mobiliseres for utrustningen av en krigsflåte, skulle være på opptil 1500 sjømann og soldater. Under den nordiske sjuårskrigen hadde begge parter innsett behovet for et ekstra stort mannskap av menn under de til dels blodige sjøslagene, og sørget for å tettpakke skipene med så mange væpnede menn som mulig. Storskipet «Jægermester» som gikk tapt til svenskene i 1565, hadde over 1 000 mann ombord sammen med admiral Otto Rud. «Fortuna» som erstattet den eldre «Fortuna» i 1566, hadde en besetning på 1 159 mann.
== «St. Oluf» ==
Etter den store katastrofen ved Gotland 26. juli 1566 hadde de allierte Danmark-Norge og Lübeck bare rester tilbake av den tidlige storslagne krigsflåten etter et tap på 15 skip og over 5000 liv i løpet av én natt. Den dansk-norske kongen Fredrik II var blitt tvunget til å utruste krigsflåten med ekstraordinære midler allerede i forveien, og katastrofen kunne ha blitt ulykkesbringende om det ikke var for den svenske admiral Klas Horns død i det samme året som tok pusten for godt ut av den svenske krigsflåten. Resten av krigsårene til sjøs var begivenhetsløst ettersom begge parter var meget utmattet og opptatt med å ruste ut nytt utstyr, hentet inn eller bygde nye skip, å kjøpe til seg skyts og krutt samt rekrutterte folk som høyst motvillig gikk med på å gå om bord på krigsskipene.
Intet av de tre storskipene som var beordret senest 1565 til 1566, så kamp, inkludert «St. Oluf». Erfaringene som var høstet under sjøslagene, hadde vist at admiralskipene stort sett var i sentrum for kampene til sjøs mellom partene, og dermed måtte et admiralskip være meget stort, kraftig utrustet og tettpakket med stridsberedne menn klar til å slåss i meget blodige entringskamper. Som et resultat ønsket den dansk-norske fellesflåten mye større skip enn normalt, og allerede i 1565 var de første handlinger om å skaffe seg slike storskip truffet. Fra Lübeck var flere skip deriblant «Fortuna» under oppføring som søsterskipet til «Der Adler» på vegne av Fredrik II. Kongen hadde også inntruffet en avtale med skipsbyggeren Frederik Brinck fra Amsterdam om å dra til Norge og bygge et skip etter den samme fasong som det gamle «Fortuna». Om denne opplysningen har noe forbindelse med byggingen av «St. Oluf» som startet i 1567, er ikke kjent ettersom kildebakgrunnen var meget uklart.
Et orlogsverft ble oppført på Hegdekjær så tidlig som i 1558 med en slipp for bygging av skip og godt tilgang på tømmer på et sted som også hadde vært benyttet for utskiping av trelast fra Strandfjorden. I årene mellom 1560 og 1587 var orlogsverftet under kongelige drift, men i 1566 var det besluttet om å anla provisoriske festningsanlegg før den planlagte byggingen av et storskip. Arbeidet på storskipet som deretter skulle het «St. Oluf», startet i 1567 med et fast arbeiderlag på opptil seksti mann samt bøndene i området. Storskipet ble sjøsatt om våren 1570, men var så kostbart at arbeidet deretter gikk langsomt idet krigen gikk mot slutten.
== Skissen i Selfjord kirke ==
I 2011 oppdaget Geir Åsen fra historieprosjektet Nordisk Orlogshistorie at den kjente skipsskissen på kirkeveggen i Seljord kirke var dels utvisket, der var motivet en soldat som skyter piler mot masten på et skip, med årstallet innrisset - 1573. Selfjord var kjent for gode mastetømmer ettersom lokalklimatiske forhold sørget for sein vekst og rake stokker ut av trærne, i april 1572 var mastene det siste som gjensto før ferdigbyggingen av «St. Oluf». Åsen som undersøkte skissen, som endog har blitt påskrevet «Sanct Oluff», var i stand til å rekonstruere fram den utviskede delen og dermed få fram et større skipsmotiv med akterskip og rigging i grove trekk.Dette er den eneste referansen om utseendet på «St. Oluf» som kan være laget av en øyevitner som hadde betraktet storskipet etter innsettelsen av mastene i forkanten av utseilingen. Akterskipet kan ikke sees med letthet på kirkeveggen, men viser at skipet som hadde tjent som motiv for skissemakeren, var dobbelt så stort som det som kan sees. Det må likevel huskes at skipsrelieffer på kirkevegg hvor Olav den hellige utgjør et viktig motiv, ikke var uvanlig som i Skamstrup kirke, Nordvestsjælland der et kalkmaleri vist et kappløp mellom to skip - den hedenske broren Harald med sitt hurtigseilende skip beseires av sin kristne bror Olav som hadde et tungt handelsskip.Ennå er det dokumentert at byggingen av det meget store skipet hadde vært meget omfattende, hele fire len - Nedenes len, Mandels len, Lister len, Bratsberg len - hadde leverte tømmer til verftet i Strandfjorden hvor de også mottok enorme mengder jern fra Arendalsfeltet - og behovet for mastetømmer var registrert i et kongelig brev i april 1572. Seljord var en naturlig kilde for egnede mastetømmer for å sluttføre byggingen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Norsk Orlogsmarine 1550-1650, utgitt av Nordisk Orlogsmarine 2020
Den danske flådes historie bind 2 1533-1588: Christian 3.s flåde, Jørgen H. Barfod, 1995 ISBN 87-00-24526-7
Den danske flådes historie bind 3 1588-1648: Christian 4.s flåde, Niels M. Probst, 1996 ISBN 87-00-28586-2
Svenska Flottans Historia bind 1 1521-1679, Malmö 1942
== Eksterne lenker ==
Orlogsverftet på Hegdekjær
Verftet med en modell av «Den Gyldne Løve», «St. Oluf» var noe langt større
Den Sorte Registrant / St. Oluf (1570)
|
«St. Oluf» bygd på det norske orlogsverftet Hegdekjær, Tjorestrand i Strandfjorden i årene 1567 til 1573 var ved sjøsettingen i 1570 ansett som verdens største skip i sin samtid.
| 14,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Microphysidae
|
2023-02-04
|
Microphysidae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Teger']
|
Microphysidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Disse små tegene er rovdyr som suger ut kroppsvæsker fra ulike smådyr. De ligner mest på nebbteger (Anthocoridae), men ser ut til å være nærmere beslektet med bladtegene (Miridae).
Gruppen omfatter ca. 30 kjente arter fordelt på fem slekter. Det er funnet 17 arter i Europa og fire i Norge. Alle beskrevne arter lever i Holarktis, men det er kjent en, til nå ubeskrevet, art fra Sør-Afrika.
|
Microphysidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Disse små tegene er rovdyr som suger ut kroppsvæsker fra ulike smådyr. De ligner mest på nebbteger (Anthocoridae), men ser ut til å være nærmere beslektet med bladtegene (Miridae).
Gruppen omfatter ca. 30 kjente arter fordelt på fem slekter. Det er funnet 17 arter i Europa og fire i Norge. Alle beskrevne arter lever i Holarktis, men det er kjent en, til nå ubeskrevet, art fra Sør-Afrika.
== Utseende ==
Små (1 – 3 mm), gjerne brunlige teger. Særlig nymfene er påfallende pæreformede sett ovenfra. Hodet er lengre enn bredt, med små fasettøyne. Hos artene i den palearktiske sone er det stor forskjell mellom kjønnene: hannene er gjerne slanke og langvingede, hunnene trinne med reduserte vinger. De artene som lever i Nord-Amerika har mye mindre forskjeller mellom kjønnene.
== Levevis ==
Microphysidae finnes ofte på barken av trær, sørlig om den er kledt med lav og moser. De er rovdyr som lever av ulike små leddyr, for eksempel midd og spretthaler. De kan også finnes mellom løvstrø på bakken. Vanligvis finner man ikke kjønnene sammen, hanner og hunner har muligens noe forskjellig biologi.
== Systematisk inndeling med norske arter ==
orden nebbmunner (Hemiptera)
underorden teger (Heteroptera)
overfamilie Cimicomorpha
familie Microphysidae
Chinaola quercicola Blatchley, 1928 – østlige Nord-Amerika
Ciorulla oculata Péricart, 1974 – Usbekistan
slekten Loricula Curtis, 1833 (=Microphysa Westwood) - 12 arter, den palearktiske sone
Loricula basalis (Reuter, 1909)
Loricula bedeli (Montandon, 1887)
Loricula bipunctata (Perris, 1857)
Loricula elegantula (Bärensprung, 1858) – finnes i Norge
Loricula freyi (Lindberg, 1932)
Loricula issykalensis Rosenzweig, 1995
Loricula kerzhneri Péricart, 1969
Loricula lundbladi (China, 1938)
Loricula meinanderi Péricart, 1972
Loricula nigritula (Puton, 1881)
Loricula pilosella Miyamoto, 1965
Loricula pselaphiformis Curtis, 1833 – finnes i Norge
Loricula ruficeps (Reuter, 1884)
Loricula rufoscutellata (Bärensprung, 1857)
Loricula stenocephala Ribes, 1985
Mallochiola gagates (McAtee & Malloch, 1924) – østlige Nord-Amerika og Mexico
slekten Myrmedobia Bärensprung, 1857 – 8 arter, den palearktiske sone
Myrmedobia angusticollis Reuter, 1884
Myrmedobia asiatica Péricart, 1969
Myrmedobia blascoi Ribes & Péricart, 1996
Myrmedobia coleoptrata (Fallén, 1807) – finnes i Norge
Myrmedobia distinguenda Reuter, 1884
Myrmedobia exilis (Fallén, 1807) – finnes i Norge
Myrmedobia hispanica Péricart, 1972
Myrmedobia inconspicua (Douglas & Scott, 1871)
Myrmedobia jakovlevi Péricart, 1969
Myrmedobia longiceps Vinokurov, 1995
Myrmedobia pubescens Reuter, 1884
== Kilder ==
Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
Schuh, R.T. og Slater, J.A. (1995) True Bugs of the World. Family Microphysidae. [1]
== Eksterne lenker ==
(en) buskteger i Encyclopedia of Life
(en) buskteger i Global Biodiversity Information Facility
(no) buskteger hos Artsdatabanken
(sv) buskteger hos Dyntaxa
(en) buskteger hos Fauna Europaea
(en) buskteger hos Fossilworks
(en) buskteger hos ITIS
(en) buskteger hos NCBI
(en) Kategori:Microphysidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Microphysidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Bilde av Loricula pselaphiformis: [2]
|
* Chinaola
| 14,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dubai
|
2023-02-04
|
Dubai
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:25°N', 'Kategori:55°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Emiratet Dubai', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart']
|
Dubai (arabisk دبي) er et emirat i den føderale republikken De forente arabiske emirater. Storbyen Dubai er den største byen i emiratet. Dubai har størst befolkning av alle emiratene, men er etter areal det nest største etter Abu Dhabi som omfatter republikkens hovedstad og hovedsete for dens oljeindustri. Dubai har et areal på 4 114 km² og har 2 698 600 innbyggere (per 2016), hvorav mer enn 55% er indere og pakistanere, mens bare 15-17% er emiratarabere.
Dubai er et innholdsrikt emirat som ligger ved Persiabukta, med både sandørken, halvørken, landbruksareal, oaser. I tillegg til landområdet ved Persiabukta, tilhører også området Hatta i Hajarfjellene emiratet.
Dubai har store hoteller (blant annet Burj al Arab, verdens største kunstige slalåmbakke (Ski Dubai), verdens største samling kunstige øyer (The World), en av verdens største fornøyelsesparker (Dubailand) og verdens høyeste skyskraper (Burj Khalifa). Det finnes en norsk sjømannskirke i Dubai.Dubai ligger ved Persiabukta, og ble etablert i middelalderen først i bydelen Jumeirah, deretter som Zana – et sted for perledykking og handel rundt munningen av Dubai Creek, en 10 km lang, periodisk elv.
|
Dubai (arabisk دبي) er et emirat i den føderale republikken De forente arabiske emirater. Storbyen Dubai er den største byen i emiratet. Dubai har størst befolkning av alle emiratene, men er etter areal det nest største etter Abu Dhabi som omfatter republikkens hovedstad og hovedsete for dens oljeindustri. Dubai har et areal på 4 114 km² og har 2 698 600 innbyggere (per 2016), hvorav mer enn 55% er indere og pakistanere, mens bare 15-17% er emiratarabere.
Dubai er et innholdsrikt emirat som ligger ved Persiabukta, med både sandørken, halvørken, landbruksareal, oaser. I tillegg til landområdet ved Persiabukta, tilhører også området Hatta i Hajarfjellene emiratet.
Dubai har store hoteller (blant annet Burj al Arab, verdens største kunstige slalåmbakke (Ski Dubai), verdens største samling kunstige øyer (The World), en av verdens største fornøyelsesparker (Dubailand) og verdens høyeste skyskraper (Burj Khalifa). Det finnes en norsk sjømannskirke i Dubai.Dubai ligger ved Persiabukta, og ble etablert i middelalderen først i bydelen Jumeirah, deretter som Zana – et sted for perledykking og handel rundt munningen av Dubai Creek, en 10 km lang, periodisk elv.
== Økonomi ==
I motsetning til de fleste andre Gulf-stater er ikke økonomien til Dubai drevet på olje. Kun 3 % av økonomien er knyttet opp til oljeutvinning og naturgass. Dubai har kun 2 % av De forente arabiske emiratenes gassreserver og emiratets oljeutvinning, som i dag utgjør ca. 240 000 fat per dag, er forventet å være tømt innen 20 år. Mange oljerelaterte selskaper har sine Midtøsten-kontorer her, deriblant Seadrill notert på Oslo Børs
Dubais økonomi er drevet av handel, finansielle tjenester og turisme. Handelen har lang tradisjon i Dubai som viktig havn for vestlige produsenter. I dag er den kunstige havnen, Jebel Ali, som ble bygget på 1970-tallet den største menneskeskapte havnen i verden. Dubai er i ferd med å bli et regionalt senter for IT og finans gjennom såkalte spesialiserte "free zones" som Dubai Financial Centre, Dubai Media City og Dubai Internet City. Storsatsingen på turisme gjennom gigantprosjekter som Atlantis og Dubailand fører til at turisme blir en stadig viktigere inntektskilde.
Dubai Internet City sammen med Dubai Media City som utgjør TECOM (Dubai Technology, Electronic commerce and Media Free Zone Authority) har vært en av emiratets store suksesser i stegene mot å bli en moderne, service-basert økonomi. TECOM har tiltrukket seg internasjonale selskaper som EMC Corporation, Oracle, Microsoft og IBM.
Dubai Financial Market (DFM) ble etablert i mars 2000 som et annenhåndsmarked for handel i derivater og obligasjoner, både lokale og internasjonale. I fjerde kvartal 2006 stod handelsvolumet på omtrent 400 milliarder aksjer verdt omtrent 95 milliarder amerikanske dollar.
Myndighetenes beslutning om å omgjøre økonomien til en handels-basert fremfor en olje-avhengig økonomi har gjort eiendom mer verdifullt, en nesten dramatisk vekst sådan fra 2004 til 2006. Dubai har sett en tilnærmet eksplosjon i byggebransjen. Gigantprosjekter igangsatt av private selskaper som Emaar Properties og offentlige selskaper som Nakheel har ledet til byggingen av flere av verdens høyeste skyskrapere som Emirates Towers, Burj Khalifa og Pentominium og verdens eneste 7-stjerners hotell Burj Al Arab. Burj Khalifa (opprinnelig kjent som Burj Dubai) er verdens høyeste skyskraper med sine 828 meter ved åpningen i 2010.
En økonomisk krise rammet Dubai (spesielt eiendomsmarkedet) i 2009.
== Klima ==
== Transport og infrastruktur ==
Som et resultat av den sterke veksten de siste 5 årene er de tidligere overdimensjonerte veiene blitt en begrensning. Treg trafikk er blitt et stort problem, og de mange pendlerne bruker nå opp til 2 timer på strekninger de før brukte 30 minutter på (Sharjah – Dubai). Hovedveien, som knytter den ene enden av Dubai med den andre, er den kjente Sheikh Zayed Road (SZR) og er sammen med Al Garhoud-broen de verst rammede trafikkelementene. For å løse dette problemet opprettet myndighetene RTA (Road and Transportation Authority) som fikk en blanko sjekk og stor myndighet for å løse byens transportproblemer. En lang rekke tiltak og prosjekter er blitt igangsatt; blant annet veiskatten Salik som ble innført i juli 2007 på nettopp SZR og Al Garhoud-broen.Dubai har et utbredt, men også for lite, nettverk av busser. Nettverket har 69 ruter og fraktet 90 millioner passasjerer i 2006. RTA annonserte i 2006 at ytterligere 620 busser vil bli kjøpt inn for å supplere den eksisterende flåten av 170 toetasjes busser. Selv om det mest utbredte transportalternativet i Dubai er privatbil, har også byen en utbredt taxivirksomhet med svært lave priser.
Andre tiltak er introduksjonen av båtbusser som ble igangsatt i august 2007, utvidelsen av eksisterende veier, bygging av en rekke nye broer og ikke minst storstilt utbygging av kryss for å hindre flaskehalser og sikre fri flyt av trafikk på og av hovedveiene.
Dubai Metro åpnet høsten 2009 og har foreløpig 2 linjer og 47 stasjoner. Den røde linjen strekker seg fra Jebel Ali til Rashidiya, mens den grønne linjen går fra Depot Etisalat til Creek. Dubai internasjonale lufthavn er tilknyttet rød linje. større ekspansjonsplaner for Dubai Metro eksisterer, blant annet flere linjer og utvidelse av de eksisterende, men fremdrift og utforming er usikkert.
I november 2014 åpnet Dubai sin nye Al Sufouh-trikk. Trikken vil kjøres mellom Dubai Marina og Mall of Emirates.
Dubai har to internasjonale lufthavner. Dubai internasjonale lufthavn(DXB) befinner seg sentralt i Dubai og er blant verdens mest trafikkerte lufthavner. Dette kan tilskrives Dubais betydning, samt Emirates omfattende globale rutenett. Denne flyplassen utvides stadig, både trafikalt og kapasitetsmessig. Dubai World Central - Al Maktoum internasjonale lufthavn åpnet for frakttrafikk i 2010 og for passasjerflyvninger i 2013. Mens frakttrafikk er begynt å bli flyttet til Dubai World Central, er fasilitetene for passasjertrafikk foreløpig begrensede. Omfattende ekspansjonsplaner foreligger her for denne lufthavn som befinner seg i Jebel Ali området, men fremdriften er usikker, det er også uklart hvordan de to lufthavnene i et langtidsperspektiv vil fordele trafikken mellom seg. Flyplassene i Dubai ble mye brukt i forbindelse med krigene i Afghanistan og Irak, og [US Army] er ofte innom havnen i Jebel Ali med sine hangarskip, og man kan iblant treffe soldater på kafeer og restauranter på kveldstid. Dubai er også veldig mye brukt for skifting av crew til fartøyer i [Den arabiske gulf].
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ar) Offisielt nettsted
(en) Emirate of Dubai – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) دبي – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
| lokalt navn-a=
| 14,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Syng_For_Oss
|
2023-02-04
|
Syng For Oss
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Musikk i Bergen', 'Kategori:Musikkfestivaler i Vestland', 'Kategori:Norske kor']
|
Må ikke forveksles med «Syng med oss», en tidligere korkonkurranse i NRK eller TV-programmet med samme navn.Syng For Oss er en landsdekkende korkonkurranse i regi av Norges Korforbund Hordaland.
Over 400 kor har til nå deltatt under Syng For Oss siden starten i 1987. Konkurransen foregår i Grieghallen. Konkurransen er blitt avholdt i 1987, 1990, 1993, 1995, 1997, 1999, 2001, 2004, 2006, 2008, 2010, 2012, 2014, 2016, 2018 og 2020.
|
Må ikke forveksles med «Syng med oss», en tidligere korkonkurranse i NRK eller TV-programmet med samme navn.Syng For Oss er en landsdekkende korkonkurranse i regi av Norges Korforbund Hordaland.
Over 400 kor har til nå deltatt under Syng For Oss siden starten i 1987. Konkurransen foregår i Grieghallen. Konkurransen er blitt avholdt i 1987, 1990, 1993, 1995, 1997, 1999, 2001, 2004, 2006, 2008, 2010, 2012, 2014, 2016, 2018 og 2020.
== Om konkurransen ==
Syng For Oss er åpen for alle kor og vokalgrupper i Norge.
Kor som skal delta må ha eksistert i minst 12 mnd, før endelig påmeldingsfrist.
Det forutsettes at korene stiller med sine faste medlemmer, ikke benytter ”gjestesangere” for å heve nivået.
Kor defineres som grupper på 4 medlemmer og oppover, se klasseinndeling.
Konkurransen har ikke pliktnummer.
Konkurransen har gjennom årene har mange, mindre endringer av regelverket for å tilpasse det til aktuelle forhold.
== Prisvinnere, Syng For Oss ==
Syng For Oss gjennom historien hatt flere ulike konkurranseklasser. Fra 2006 til 2018 var det i tillegg til klasser delt inn i kortype og sjangertype blitt avholdt en felles finalerunde, Syng For Oss Grand Prix, med én hovedpris. Syng For Oss 2016 og 2018 ble arrangert i samarbeid med Grieg Internasjonale Korfestival. I 2016 og 2018 vinneren av Grand Prix 2016 fellesvinner for begge konkurransene. I 2020 gikk konkurransen under navnet "Nye Syng For Oss" for å markere en endring i regelverk. I all hovedsak innebar dette deles ut 3 hovedpriser: 1., 2. og 3. pris på tvers av kortyper/sjangere, egen pris for beste kor i sakral musikk, pris for beste framføring av norsk komposisjon, pris for repertoarvalg/programvalg, og en dommerpris der dommerne selv velger hvordan de vil begrunne prisen.
=== Vinnere Syng For Oss ===
2020: Studinekoret Sirenene
2018: Helene Stureborgs Kammarkör
2016: Paderewski Chamber Choir
2014: Volve Vokal
2012: Vokalensemblet Skrik
2010: Studinekoret Sirenene
2008: Kor Uten Navn
2006: VIVA Sandnes kulturskolekor
=== Vinner, beste framføring av norsk komposisjon ===
2020: Vokalensemblet Skrik
=== Vinner, pris for repertoarvalg/programvalg ===
2020: Os Vocalis
=== Vinner, dommerprisen ===
2020: Bergen Mannskor
=== Vinnere, Klasse A+, elitekor ===
2012: Kvindelige Studenters Sangforening
1997: Via Cantus
=== Vinnere, blandakor ===
2018: Vokalensemblet Skrik
2016: Osterøykoret
2014: Osterøykoret
1987: Mix Compositum
=== Vinnere, blandakor A+ ===
1993: Collegium Vocale
1990: Con Spirito
=== Vinnere, blandakor A ===
2012*: Kammerkoret Bocca2010: Agder Vokalensemble2008: Sola Fide
2006: Glissando Vokalensemble
2004: Førde Kammerkor2001: Seim Songkor1999: Cantilena
1997: Moss Kammerkor1995: Byneset Songlag
1993: Os Kammerkor
1990: Oslo-Koret
=== Vinnere, blandakor B ===
2012: Kor e' tonen
2010: Blandakoret Von Dess
2008: The Real Choir
2006: Blandakoret Von Dess
2004: Koret Oslo Øst
2001: Mandal Kantori
1999: Innstranden Sangforening
1997: Tjølling Sangforening
1995: Leinstrand Sangkor
1993: Oslo Postkor
=== Vinnere, like stemmer ===
2014: Volve Vokal
=== Vinnere, damekor ===
2018: Multa Paucis
2016: Multa Paucis
2012: Corona
2010: Volve Vokal
2008: Volve Vokal
2006: Studinekoret Sirenene
2004: Stord con spirito
1995: Bøler ungdomskor
1990: Os Vocalis
1987: Os Vocalis
=== Vinnere, damekor A+ ===
1993: Stord con spirito
=== Vinnere, damekor A ===
2001: Voci Nobili
1999: Rygge Vocalis
1997: Kvinnekoret Concentus
1993: Scholae Collegium
=== Vinnere, damekor B ===
2001: Rud Vg. Skoles Piigekor
1999: Vollen damekor
=== Vinnere, mannskor ===
2016: Bergen Mannskor*
2012: Follesø Mannskor
2010: Bergen Mannskor
2008: Follesø Mannskor
2006: Hauka Mannskor
2004: Kvikksølvguttene
1993: Eggkleiva Mannskor
1987: Os Mannskor
=== Vinnere, mannskor A ===
2001: Follesø Mannskor
1999: Den Norske Studentersangforening
1997: Vyrde Mannskor
1995: Den norske Mannskoktett
1990: Jeløykameratene
=== Vinnere, mannskor B ===
2001: Seim Songkor herrer
1999: Eid Mannskor
1997: Egersund Mandsangforening
1995: Oppdal Mannskor
1990: Mannskoret Vibran
=== Vinnere, pop-klasse ===
2014: Korall
2012: Vokalensemblet Skrik
2004: Stemmebandet
=== Vinnere, sakral klasse ===
2020: Os Vocalis
2014: Korall
=== Vinnere, klasse for scenisk uttrykk ===
2010: Volve Vokal
2008: Volve Vokal
=== Vinnere, publikumspris (i klasse for scenisk uttrykk) ===
2010: Studinekoret Sirenene
2008: Volve Vokal
=== Vinnere, ungdomskor ===
2016: Skedsmo Voices
2010*: VIVA Sandnes kulturskolekor og Stord Ungdomskor
2008: Sankta Sunniva Ungdomskor
2006: VIVA Sandnes kulturskolekor
=== Vinnere, ensembler ===
2006: Taus
1999: Octo Viri
1997: Vokalgruppen Vox
=== Vinnere, kammerkor ===
2004: Hordaland Kammerkor
2001: KFUM Ursus Kammarkör
1999: Ensemble 96
1995: Vestoppland Kammerkor
1987: Os Kammerkor
=== Vinnere, åpen klasse ===
2016: Volve Vokal
1997: Fjellkoret
1995: Sangtruppen Carl Berners
1990: Cantus
== Eksterne lenker ==
Syng For Oss
Norges Korforbund Hordaland
Syng For Oss facebook-gruppe
|
Syng For Oss er en landsdekkende korkonkurranse i regi av Norges Korforbund Hordaland.
| 14,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jean-Baptiste_Waag
|
2023-02-04
|
Jean-Baptiste Waag
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1746', 'Kategori:Franske jesuitter', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Fødsler 8. september', 'Kategori:Fødsler i 1725', 'Kategori:Jesuittmisjonærer i Qing-Kina', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Colmar']
|
Jean-Baptiste Waag (født 8. september 1725 i Colmar i Alsace, død 24. februar 1746 i Shashi i Huguang i Kina) var en fransk katolsk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen.
Han kom fra en helt luthersk familie som hadde emigrert fra Böhmen til det tysktalende Alsace. Han ble jesuitt i Paris og sendt til Kina, dit han ankom 12. juni 1744. Så studerte han teologi i Huguang, men døde der etter knapt to år.
|
Jean-Baptiste Waag (født 8. september 1725 i Colmar i Alsace, død 24. februar 1746 i Shashi i Huguang i Kina) var en fransk katolsk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen.
Han kom fra en helt luthersk familie som hadde emigrert fra Böhmen til det tysktalende Alsace. Han ble jesuitt i Paris og sendt til Kina, dit han ankom 12. juni 1744. Så studerte han teologi i Huguang, men døde der etter knapt to år.
== Litteratur ==
Louis Pfister: Notices biographiques et bibliographiques sur les jésuites de l'ancienne mission de Chine, 1552-1773, Chang-hai, 1932-1934 (Nendeln: Kraus Reprint, 1971)
== Se også ==
Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen
|
Jean-Baptiste Waag (født 8. september 1725 i Colmar i Alsace, død 24.
| 14,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fibben_Hald
|
2023-02-04
|
Fibben Hald
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 12. juli', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Nybro kommun', 'Kategori:Svenske illustratører']
|
Fibben Hald, egentlig Niels-Christian Hald, (født 12. juli 1933 i Orrefors i Sverige) er en svensk illustratør og avistegner. Han er i Sverige kjent for tegninger til Svenska Dagbladet, der han han levert tegninger siden 1956, og ikke minst illustrasjoner til omkring 200 billed- og barnebøker.
Hald har særlig samarbeidet med forfatteren Lennart Hellsing og illustrert flere av hans originale barnebøker, deriblant Katten blåste i silverhorn (1963), Fabel från Babel (1974), Ägget (1978), Vitt (1984), Tom trumpetarson (1988) og Att handla är nödvändigt (1991). Hald har også bidratt med bilder til bøker av forfattere som Ulf Nilsson, Lars Forssell, Max Lundgren, Inga Borg, Janne Lundström og Helena Nyblom. Han har dessuten undervist i tegnekunst og laget skulpturer i offentlige miljøer, for eksempel Dansen kring granen på Lilla Essingen i Stockholm.
Fibben Hald har mottatt flere priser og utmerkelser, blant annet Elsa Beskow-plaketten i 1964, Litteraturfrämjandets store pris i 1978 og Rabén & Sjögrens tegnerstipend i 1979.
|
Fibben Hald, egentlig Niels-Christian Hald, (født 12. juli 1933 i Orrefors i Sverige) er en svensk illustratør og avistegner. Han er i Sverige kjent for tegninger til Svenska Dagbladet, der han han levert tegninger siden 1956, og ikke minst illustrasjoner til omkring 200 billed- og barnebøker.
Hald har særlig samarbeidet med forfatteren Lennart Hellsing og illustrert flere av hans originale barnebøker, deriblant Katten blåste i silverhorn (1963), Fabel från Babel (1974), Ägget (1978), Vitt (1984), Tom trumpetarson (1988) og Att handla är nödvändigt (1991). Hald har også bidratt med bilder til bøker av forfattere som Ulf Nilsson, Lars Forssell, Max Lundgren, Inga Borg, Janne Lundström og Helena Nyblom. Han har dessuten undervist i tegnekunst og laget skulpturer i offentlige miljøer, for eksempel Dansen kring granen på Lilla Essingen i Stockholm.
Fibben Hald har mottatt flere priser og utmerkelser, blant annet Elsa Beskow-plaketten i 1964, Litteraturfrämjandets store pris i 1978 og Rabén & Sjögrens tegnerstipend i 1979.
== Eksterne lenker ==
Rabén og Sjögrens presentasjon av Fibben Hald
Bildeeksempler Arkivert 18. august 2010 hos Wayback Machine.
|
Fibben Hald, egentlig Niels-Christian Hald, (født 12. juli 1933 i Orrefors i Sverige) er en svensk illustratør og avistegner.
| 14,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aubade
|
2023-02-04
|
Aubade
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikalske former']
|
Aubade (fra fransk aube, «morgengry») er en sang eller dikt som handler om to elskendes avskjed om morgenen etter et nattlig møte, eller en sang eller instrumentalstykke som omhandler, ledsager eller vekker opp bildet av morgengryet. Også ballettstykker er blitt kalt aubade.Et kjent aubade fra 1800-tallet er Richard Wagners symfoniske dikt Siegfried-Idyll (WWV 103) som han dediserte kona Cosima. Wagner skrev stykket i hemmelighet og uroppførte det som en «symfonisk fødselsdagshilsen» i deres bolig om morgenen på hennes 33-årsdag.
Motstykket til audbade er det mer kjente begrepet serenade, som opprinnelig var en kveldssang til en omsvermet person.
|
Aubade (fra fransk aube, «morgengry») er en sang eller dikt som handler om to elskendes avskjed om morgenen etter et nattlig møte, eller en sang eller instrumentalstykke som omhandler, ledsager eller vekker opp bildet av morgengryet. Også ballettstykker er blitt kalt aubade.Et kjent aubade fra 1800-tallet er Richard Wagners symfoniske dikt Siegfried-Idyll (WWV 103) som han dediserte kona Cosima. Wagner skrev stykket i hemmelighet og uroppførte det som en «symfonisk fødselsdagshilsen» i deres bolig om morgenen på hennes 33-årsdag.
Motstykket til audbade er det mer kjente begrepet serenade, som opprinnelig var en kveldssang til en omsvermet person.
== Referanser ==
|
Aubade (fra fransk aube, «morgengry») er en sang eller dikt som handler om to elskendes avskjed om morgenen etter et nattlig møte, eller en sang eller instrumentalstykke som omhandler, ledsager eller vekker opp bildet av morgengryet. Cites the American Heritage Dictionary of the English Language, Fourth Edition, 2000.
| 14,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjellinordvest
|
2023-02-04
|
Fjellinordvest
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2006', 'Kategori:Norske nettsteder', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Usorterte stubber']
|
Fjellinordvest er en portal med informasjon om fjell og fjellturer på nordvestlandet.
Nettstedet, som ble startet i 2006, er ikke-kommersielt drevet. Personer med interesse for fjell- og friluftsliv kan registrere seg og publisere egne artikler. Per november 2009 har medlemmene publisert ca. 290 artikler. Nettstedet er bygget på publiseringsverktøyet Joomla!.
|
Fjellinordvest er en portal med informasjon om fjell og fjellturer på nordvestlandet.
Nettstedet, som ble startet i 2006, er ikke-kommersielt drevet. Personer med interesse for fjell- og friluftsliv kan registrere seg og publisere egne artikler. Per november 2009 har medlemmene publisert ca. 290 artikler. Nettstedet er bygget på publiseringsverktøyet Joomla!.
== Eksterne lenker ==
Fjellinordvest.net Arkivert 31. januar 2020 hos Wayback Machine.
|
Fjellinordvest er en portal med informasjon om fjell og fjellturer på nordvestlandet.
| 14,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nina_Haver-L%C3%B8seth
|
2023-02-04
|
Nina Haver-Løseth
|
['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Alpinister under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Ekspertkommentatorer (sport)', 'Kategori:Fødsler 27. februar', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiidrett', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Norgesmestere i slalåm', 'Kategori:Norske alpinister', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i alpint', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Nina Haver-Løseth (født 27. februar 1989) er en norsk tidligere alpinist som representerte Spjelkavik Idrettslag. Hun har to verdenscupseire, fire norske mesterskap og OL-bronse i alpin lagkonkurranse.
|
Nina Haver-Løseth (født 27. februar 1989) er en norsk tidligere alpinist som representerte Spjelkavik Idrettslag. Hun har to verdenscupseire, fire norske mesterskap og OL-bronse i alpin lagkonkurranse.
== Karriere ==
Nina Løseth, som hun het da, debuterte i verdenscupen i alpint 5. februar 2006 i slalåm i Ofterschwang, og hun tok sine første verdenscuppoeng i Levi 11. mars 2006.
I junior-VM i alpint i 2006 fikk hun bronse i storslalåm. Maria Pietilä-Holmner fra Sverige vant foran Kathrin Triendl. I 2009 fikk hun en ny bronse, denne gangen i slalåm. Denise Feierabend fra Sveits vant, foran Bernadette Schild fra Østerrike.I VM 2007 i Åre ble hun beste norske kvinne med 30.-plass i storslalåm og tiendeplass i slalåm.
Hun tok sin første verdenscupseier 5. januar 2016 i slalåmrennet i Santa Caterina di Valfurva. Dette var Norges første seier på kvinnesiden siden 2002.I vinter-OL 2018 i Pyeongchang kjørte Haver-Løseth på det norske laget som tok bronse i lagkonkurransen. De øvrige på laget var Kristin Lysdahl, Maren Skjøld, Sebastian Foss Solevåg, Leif Kristian Nestvold-Haugen og Jonathan Nordbotten. Hun ble nummer seks i slalåm og nummer 15 i storslalåm.
Hun la opp etter sesongen 2019/20. Hun begynte høsten 2020 som ekspertkommentator både i NRK og i TV2.
== Resultater i verdenscupen ==
=== Pallplasseringer ===
=== Sammenlagtplasseringer ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nina Haver-Løseth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nina Haver-Løseth på Internet Movie Database
Nina Haver-Løseth på Twitter
(en) Nina Haver-Løseth – Olympics.com
(en) Nina Haver-Løseth – Olympic.org
(en) Nina Haver-Løseth – Olympedia
(en) Nina Haver-Løseth – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nina Haver-Løseth – FIS (alpint)
(en) Nina Haver-Løseth – ski-db.com
|
Nine er engelsk for tallet 9.
| 14,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Google
|
2023-02-04
|
Google
|
['Kategori:122°V', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier av hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor morselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Google', 'Kategori:Selskaper etablert i 1998', 'Kategori:Selskaper notert på NASDAQ', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Google (NASDAQ: GOOG) er et amerikansk teknologiselskap som driver flere internettjenester, hovedsakelig innen nettsøk, reklame, skylagring og programvare. De fleste inntektene til selskapet kommer fra AdWords, en reklametjeneste som plasserer reklame rundt i Googles søkeresultater.
Navnet Google stammer fra tallet Googolplex (10¹⁰ ¹⁰⁰) og er også en sammensetning av ordene Global Organization of Oriented Group Language of Earth.Google ble grunnlagt av Larry Page og Sergey Brin mens de var studenter ved Stanford University. Sammen eier de rundt 14 % av aksjene i selskapet direkte, og kontrollerer rundt 56 % av dem gjennom bruk av preferanseaksjer. Google ble offisielt et privat firma 4. september 1998. Selskapet ble børsnotert 19. august 2004, og flyttet samtidig til sitt nye hovedkontor i Mountain View i California, og ga hovedkontoret kallenavnet Googleplex.I august 2015 kunngjorde Google planene sine om å omorganisere selskapet, slik at selve Google ville bli et datterselskap av Alphabet. Omorganiseringen fant sted 2. oktober 2015, hvilket gjorde Google til Alphabets største datterselskap, i tillegg til at Alphabet ble morselskapet for Googles interesser på internett.Googles raske vekst siden det ble grunnlagt har ført til at Google driver en rekke internettjenester, og har kjøpt opp flere andre selskap. Googles mest sentrale tjenester er søkemotoren Google Søk. Googles andre viktige tjenester inkluderer Google Dokumenter, et kontorsystem, Gmail, en e-posttjeneste, Google Drive, en nettskytjeneste, i tillegg til Google+, et sosialt nettverk. Programmer utviklet av Google inkluderer Google Chrome, en nettleser, Google Photos, et program for organisering og redigering av bilder, og Google Hangouts, et program for sending av direktemeldinger og videosamtaler.
Selskapet leder også utviklingen av Android, et mobilt operativsystem, i tillegg til utviklingen av Chrome OS, et operativsystem som består hovedsakelig av en nettleser, og er designet for en type datamaskiner kalt Chromebooks. Google har siden også begynt å arbeide innen kommnunikasjons-teknologi, og har arbeidet sammen med elektronikkselskaper for å produsere Nexus-mobiltelefonene sine. Siden 2012 har de også arbeidet i Kansas City med Google Fiber, en bredbåndstjeneste som bringer fibernett til folks hjem.Det er antatt at Google har over én million servere i diverse datasentre verden over per 2007. Google prosesserte også over én milliard søk og rundt 24 petabyte brukerinformasjon hver dag per 2009. Per september 2016 er Googles hjemmeside verdens mest besøkte. Flere andre nettsider eid av Google, blant annet YouTube, er også å finne i listen over de 500 mest besøkte nettsidene på Alexas nettsider.Googles eksistenserklæring helt fra det ble grunnlagt har vært «å organisere verdens informasjon og gjøre den universelt tilgjengelig og nyttig», mens selskapets uoffisielle motto var «Don't be evil» (norsk: ikke vær ond). Googles forpliktelse til en slik ideologi har siden blitt satt i tvil, siden noen av selskapets handlinger ser ut til å motsi selskapets grunnprinsipper.
|
Google (NASDAQ: GOOG) er et amerikansk teknologiselskap som driver flere internettjenester, hovedsakelig innen nettsøk, reklame, skylagring og programvare. De fleste inntektene til selskapet kommer fra AdWords, en reklametjeneste som plasserer reklame rundt i Googles søkeresultater.
Navnet Google stammer fra tallet Googolplex (10¹⁰ ¹⁰⁰) og er også en sammensetning av ordene Global Organization of Oriented Group Language of Earth.Google ble grunnlagt av Larry Page og Sergey Brin mens de var studenter ved Stanford University. Sammen eier de rundt 14 % av aksjene i selskapet direkte, og kontrollerer rundt 56 % av dem gjennom bruk av preferanseaksjer. Google ble offisielt et privat firma 4. september 1998. Selskapet ble børsnotert 19. august 2004, og flyttet samtidig til sitt nye hovedkontor i Mountain View i California, og ga hovedkontoret kallenavnet Googleplex.I august 2015 kunngjorde Google planene sine om å omorganisere selskapet, slik at selve Google ville bli et datterselskap av Alphabet. Omorganiseringen fant sted 2. oktober 2015, hvilket gjorde Google til Alphabets største datterselskap, i tillegg til at Alphabet ble morselskapet for Googles interesser på internett.Googles raske vekst siden det ble grunnlagt har ført til at Google driver en rekke internettjenester, og har kjøpt opp flere andre selskap. Googles mest sentrale tjenester er søkemotoren Google Søk. Googles andre viktige tjenester inkluderer Google Dokumenter, et kontorsystem, Gmail, en e-posttjeneste, Google Drive, en nettskytjeneste, i tillegg til Google+, et sosialt nettverk. Programmer utviklet av Google inkluderer Google Chrome, en nettleser, Google Photos, et program for organisering og redigering av bilder, og Google Hangouts, et program for sending av direktemeldinger og videosamtaler.
Selskapet leder også utviklingen av Android, et mobilt operativsystem, i tillegg til utviklingen av Chrome OS, et operativsystem som består hovedsakelig av en nettleser, og er designet for en type datamaskiner kalt Chromebooks. Google har siden også begynt å arbeide innen kommnunikasjons-teknologi, og har arbeidet sammen med elektronikkselskaper for å produsere Nexus-mobiltelefonene sine. Siden 2012 har de også arbeidet i Kansas City med Google Fiber, en bredbåndstjeneste som bringer fibernett til folks hjem.Det er antatt at Google har over én million servere i diverse datasentre verden over per 2007. Google prosesserte også over én milliard søk og rundt 24 petabyte brukerinformasjon hver dag per 2009. Per september 2016 er Googles hjemmeside verdens mest besøkte. Flere andre nettsider eid av Google, blant annet YouTube, er også å finne i listen over de 500 mest besøkte nettsidene på Alexas nettsider.Googles eksistenserklæring helt fra det ble grunnlagt har vært «å organisere verdens informasjon og gjøre den universelt tilgjengelig og nyttig», mens selskapets uoffisielle motto var «Don't be evil» (norsk: ikke vær ond). Googles forpliktelse til en slik ideologi har siden blitt satt i tvil, siden noen av selskapets handlinger ser ut til å motsi selskapets grunnprinsipper.
== Historie ==
Google ble startet opp i januar 1996 av Larry Page og Sergey Brin, som et forskningsprosjekt mens de var studenter ved Stanford University.Mens mer konvensjonelle søkemotorer på den tiden rangerte resultatene sine etter hvor mange ganger et søkeord dukket opp på en nettside, arbeidet Page og Brin med det de mente var et bedre system, som analyserte forholdene mellom nettsidene. De kalte dette nye systemet for PageRank. Det rangerte en sides relevans i forhold til andre sider, og hvor relevante de andre sidene var, og om de lenket tilbake til den originale siden.Page og Brin navnga opprinnelig sin nye søkemotor «BackRub», siden systemet sjekket tilbakegående lenker for å vurdere hvor viktig en side var. Etter hvert endret de navnet til Google, som kom av en feilstaving av ordet «googol», et tall som inneholder hundre nuller. Navnet viste til at søkemotoren skulle kunne skaffe enorme mengder informasjon. I starten ble Google kjørt på Stanford Universitys nettsider, med domenene google.stanford.edu og z.stanford.edu.Domenet til Google ble registret 15. september 1997, og selskapet ble formelt grunnlagt 4. september 1998. Det hadde da kontor i garasjen til en venn av Page og Brin, Susan Wojcicki i Menlo Park i California. Craig Silverstein, en medstudent fra Stanford ble selskapets første ansatte som ikke hadde vært med på å grunnlegge selskapet.I mai 2011 oversteg antallet unike besøkende til Google én milliard, en økning på 8,4 % fra mai 2010 antallet, som var 931 millioner. I januar 2013 kunngjorde Google at de hadde tjent 50 milliarder amerikanske dollar gjennom hele 2012. Til sammenligning hadde de tjent 38 milliarder i 2011.I fjerde halvdel av 2014 rapporterte selskapet at de hadde et resultat per aksje på 6,88 amerikanske dollar, som var 0,2 mindre enn forventet. Inntekten til selskapet i den fjerdedelen var på 14,5 milliarder amerikanske dollar, som var 110 millioner mindre enn forventet.I 2015 overtok [Sundar Pichai] rollen som administrende direktør for Google. Pichai er en indisk-amerikansk forretningsmann. Pichai innehar en possisjon i både Google og moderselskapet Alphabet.
== Google Norge ==
I Norge driver Google sin virksomhet fra Oslo. Country director er Jan Grønbech. Offisielt omsatte Google Norge 68,5 millioner i 2012 og betalte 2,4 millioner i skatt, mens reelt anses beløpet å være betydelig større. I 2014 anslås Googles inntekter på hovedområdet søkemotormarkedsføring å være rundt 2 milliarder og Googles konkurransefordel med tilnærmet ingen skatt anses som en alvorlig trussel mot norske mediebedrifter.Googles virksomhet har en kunstig lav skatt, rundt 2 %, noe som fremkommer ved flytting av inntekter mellom ulike land.I 2019 ble Googles omsetning i Norge anslått til å være rundt 4,4 milliarder kroner, av mediedirektør Jarle Thalberg i i mediebyrågrupperingen Group M.
== Kritikk og kontrovers ==
Google fikk i 2021 en bot på ca 220 millioner euro av det franske konkurransetilsynet for misbruk av sin markedsposisjon innen nettreklame.
== PRISM ==
Google er en del av det amerikanske overvåkingssystemet kalt PRISM, ifølge dokumenter lekket av Edward Snowden i 2013. Det eksisterer en usikkerhet om Google, Microsoft, Facebook, Skype, Yahoo, Youtube og Apple som er del av dette overvåkningssystemet, overholder personvernet til brukerne da de juridiske rammene er fundamentert i amerikanske overvåkningslover, som FISA Amendments Act of 2008. Edward Snowden påpekte at PRISM brukes til overvåking av bedrifter.Som et resultat av dette er det blitt mer vanlig å bruke andre søkemotorer som DuckDuckGo. Overvåkingen er så omfattende at den kan overvåke og lagre direkte-kommunikasjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
(en) Google – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Google – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
Google Alerts er en tjeneste levert av søkemotorfirmaet Google som sender e-post til sine brukere med informasjon om de siste nett- og nyhetssidene som omhandler deres interesser.
| 14,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.