url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/George_Ainsley
|
2023-02-04
|
George Ainsley
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Engelske fotballspillere', 'Kategori:Engelske fotballtrenere', 'Kategori:Fotballspillere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bradford Park Avenue AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Leeds United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sunderland AFC', 'Kategori:Fotballtrenere for Brann', 'Kategori:Fotballtrenere for Workington AFC', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1915', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra South Shields', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Trenere for Ghanas herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere for Israels herrelandslag i fotball', 'Kategori:Trenere for Pakistans herrelandslag i fotball', 'Kategori:Utenlandske fotballtrenere i Norge']
|
George Ainsley (født 15. april 1915, død i april 1985) var en engelsk fotballspiller og trener, i Norge mest kjent da han en kort tid trente Brann i Bergen (1955).
Som spiller var han i perioden 1932-49 aktiv for Sunderland FC, Bolton Wanderers, Leeds United og Bradford (Park Avenue) AFC. Etter trening av Brann i en halv sesong (1955), ga han seg og trente i stedet landslagene for Ghana, Israel og Pakistan, samt Workington AFC og Dunkerque.
|
George Ainsley (født 15. april 1915, død i april 1985) var en engelsk fotballspiller og trener, i Norge mest kjent da han en kort tid trente Brann i Bergen (1955).
Som spiller var han i perioden 1932-49 aktiv for Sunderland FC, Bolton Wanderers, Leeds United og Bradford (Park Avenue) AFC. Etter trening av Brann i en halv sesong (1955), ga han seg og trente i stedet landslagene for Ghana, Israel og Pakistan, samt Workington AFC og Dunkerque.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) George Ainsley – Transfermarkt (manager)
|
George Ainsley (født 15. april 1915, død i april 1985) var en engelsk fotballspiller og trener, i Norge mest kjent da han en kort tid trente Brann i Bergen (1955).
| 14,600 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nyfascisme
|
2023-02-04
|
Nyfascisme
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nyfascisme', 'Kategori:Politiske ideologier', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Nyfascisme er en etterkrigsideologi som innbefatter sentrale elementer av fascisme. Beskrivelsen nyfascistisk kan være dekkende for grupperinger som uttrykker en grad av tilhørighet til Benito Mussolini og italiensk fascisme eller andre fascistiske ledere/stater. Nyfascisme kan ha elementer av nasjonalisme, anti-kommunisme og motstand mot innvandring, og vil være mot det parlamentariske system og et liberalt demokrati.Hvorvidt en gruppering er nyfascistisk eller ikke vil være grunnlag for diskusjon, særlig tatt i betraktning at uttrykket benyttes som et politisk skjellsord. Visse etterkrigsregimer har blitt beskrevet som nyfascistiske på bakgrunn av sine autokratiske systemer. Organisasjoner har blitt kalt nyfascistiske på bakgrunn av eksperimentering med fascistisk ideologi og fascistiske ritualer. Et eksempel på en slik organisasjon er det ungarske partiet MIEP (the Hungarian Justice and Life Party).
|
Nyfascisme er en etterkrigsideologi som innbefatter sentrale elementer av fascisme. Beskrivelsen nyfascistisk kan være dekkende for grupperinger som uttrykker en grad av tilhørighet til Benito Mussolini og italiensk fascisme eller andre fascistiske ledere/stater. Nyfascisme kan ha elementer av nasjonalisme, anti-kommunisme og motstand mot innvandring, og vil være mot det parlamentariske system og et liberalt demokrati.Hvorvidt en gruppering er nyfascistisk eller ikke vil være grunnlag for diskusjon, særlig tatt i betraktning at uttrykket benyttes som et politisk skjellsord. Visse etterkrigsregimer har blitt beskrevet som nyfascistiske på bakgrunn av sine autokratiske systemer. Organisasjoner har blitt kalt nyfascistiske på bakgrunn av eksperimentering med fascistisk ideologi og fascistiske ritualer. Et eksempel på en slik organisasjon er det ungarske partiet MIEP (the Hungarian Justice and Life Party).
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gregor, Anthony James: The search for neofascism. Cambridge University Press. ISBN 0521859204
|
Nyfascisme er en etterkrigsideologi som innbefatter sentrale elementer av fascisme. Beskrivelsen nyfascistisk kan være dekkende for grupperinger som uttrykker en grad av tilhørighet til Benito Mussolini og italiensk fascisme eller andre fascistiske ledere/stater.
| 14,601 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ned_Ludd
|
2023-02-04
|
Ned Ludd
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den industrielle revolusjonen', 'Kategori:Engelsk folkeminne', 'Kategori:Englands historie', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra distriktet Charnwood', 'Kategori:Pseudonymer', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Vevere']
|
Ned Ludd, kan ha vært født Edward Ludlam, er en mytisk, men mulig virkelig person, som omtales lederen til luddittene i England.
Det finnes ingen faste bevis for at denne personen har eksistert, men det er trodd at han stammer fra Anstey, like utenfor Leicester i England.
En sang som ble skrevet av Robert Calvert, sier mye om tankene rundt Ned Ludd.
"They said Ned Ludd was an idiot boy
That all he could do was wreck and destroy, and
He turned to his workmates and said: Death to Machines
They tread on our future and they stamp on our dreams."
|
Ned Ludd, kan ha vært født Edward Ludlam, er en mytisk, men mulig virkelig person, som omtales lederen til luddittene i England.
Det finnes ingen faste bevis for at denne personen har eksistert, men det er trodd at han stammer fra Anstey, like utenfor Leicester i England.
En sang som ble skrevet av Robert Calvert, sier mye om tankene rundt Ned Ludd.
"They said Ned Ludd was an idiot boy
That all he could do was wreck and destroy, and
He turned to his workmates and said: Death to Machines
They tread on our future and they stamp on our dreams."
== Referanser ==
|
Ned Ludd, kan ha vært født Edward Ludlam,Palmer, Roy (1998) The Sound of History: Songs and Social Comment, Oxford University Press, , s. 103 er en mytisk, men mulig virkelig person, som omtales lederen til luddittene i England.
| 14,602 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reduksjon_(grammatikk)
|
2023-02-04
|
Reduksjon (grammatikk)
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Grammatikk', 'Kategori:Stubber 2020-06', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Reduksjon er en grammatisk term som beskriver prosessen der en vokal i trykklett stavelse blir slappere.
For eksempel blir det norrøne verbet bíta uttalt som bitə i mange dialekter i dag.
|
Reduksjon er en grammatisk term som beskriver prosessen der en vokal i trykklett stavelse blir slappere.
For eksempel blir det norrøne verbet bíta uttalt som bitə i mange dialekter i dag.
|
Reduksjon er en grammatisk term som beskriver prosessen der en vokal i trykklett stavelse blir slappere.
| 14,603 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Liten_og_Sylvelin
|
2023-02-04
|
Knut Liten og Sylvelin
|
['Kategori:Norske folkeviser']
|
Knut Liten og Sylvelin er en folkevise av den typen vi kaller ballade. I TSB katalogen er den typologisert som TSB D 62.
|
Knut Liten og Sylvelin er en folkevise av den typen vi kaller ballade. I TSB katalogen er den typologisert som TSB D 62.
== Handling ==
Helten kommer til kongsgården og går inn til prinsessa. Da kongen får vite dette, sender han ut mennene sine for å drepe ham, men helten vinner kampen og truer kongen med at han vil drepe han også. Kongen gir etter og helten får prinsessa.
== Utbredelse ==
Visa er også kjent Danmark (Herr Grønnevold, DgF 422) og Sverige (Herr Grönborg, SMB 78). I Norge er visa utformet i to ulike versjoner. Knut Liten og Sylvelin er skrevet opp mange ganger i Telemark. Den andre, som går under navnet Grønnevoldvisa, har L.M. Lindeman også dokumentert i Ringebu.
Den melodien som vanligvis blir brukt i dag, skrev Olea Crøger opp i Nissedal, dessuten sang hun den for Lindeman.
Visa er sunget inn av Alf Cranner på platen Rosemalt Sound, av bandet Kong Lavring på albumet Den 2den, og av bandet Gåte på platene Liva og Iselilja.
== Kilder ==
Øystein Gaukstad (1983). Aeldre og nyere norske fjeldmelodier. Norsk Musikforlag. ISBN 978-82-7093-031-9.
|
Knut Liten og Sylvelin er en folkevise av den typen vi kaller ballade. I TSB katalogen er den typologisert som TSB D 62.
| 14,604 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyocephalidae
|
2023-02-04
|
Hyocephalidae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Hyocephalidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent bare 3 arter fra Australia.
|
Hyocephalidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent bare 3 arter fra Australia.
== Utseende ==
Store, avlange, parallellsidige teger, stort sett mørkt fargede. Hodet er langt og smalt, knudrete. Antennene består av fire ledd. Punktøynene er reduserte. Pronotum er trapesfomet. Forvingene har fire lengdeårer i den membranøse delen, og tverr-årer som avgrenser lukkede celler. Kortvingede former forekommer.
== Levevis ==
Disse tegene lever på bakken og kan finnes under steiner. Ingenting sikkert er kjent om biologien deres, men det er mulig at de lever av nedfalne frø, for eksempel fra akasier.
== Systematisk inndeling ==
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Ekte insekter (Ectognatha)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe Plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
delgruppe Teger (Heteroptera)
gruppe Trichophora
overfamilien Coreoidea
familien Hyocephalidae
Hyocephalus aprugnus Bergroth, 1906
slekten Maevius Stål, 1874 – to arter
Maevius indecorus Stål, 1874
Maevius luridus Brailovsky, 2002
== Kilder ==
Australian Faunal Directory – Hyocephalidae (2002) [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Hyocephalidae i Encyclopedia of Life
(en) Hyocephalidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Hyocephalidae hos ITIS
(en) Hyocephalidae hos NCBI
Hyocephalidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
|
* Hyocephalus
| 14,605 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Hansen
|
2023-02-04
|
Roger Hansen
|
['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Norske kjelkehockeyspillere']
|
Roger Hansen er en norsk kjelkehockeyspiller. Han er i dag keeper og coach for Jordal Ishockeyklubb Kjelkehockey.
|
Roger Hansen er en norsk kjelkehockeyspiller. Han er i dag keeper og coach for Jordal Ishockeyklubb Kjelkehockey.
== Meritter ==
2002
Sølv i Paralympics
2000
Sølv i VM i kjelkehockey
== Referanser ==
|
Roger Hansen er en norsk kjelkehockeyspiller. Han er i dag keeper og coach for Jordal Ishockeyklubb Kjelkehockey.
| 14,606 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saksa
|
2023-02-04
|
Saksa
|
['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fjell i Ørsta kommune']
|
Saksa er et fjell i Ørsta kommune (1073 moh) regnet som en del av Sunnmørsalpene.
|
Saksa er et fjell i Ørsta kommune (1073 moh) regnet som en del av Sunnmørsalpene.
== Referanser ==
|
Saksa er et fjell i Ørsta kommune (1073 moh) regnet som en del av Sunnmørsalpene.
| 14,607 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willy_Olsen_(1921%E2%80%931995)
|
2023-02-04
|
Willy Olsen (1921–1995)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. september', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fotballspillere for Fredrikstad FK', 'Kategori:Fødsler 25. januar', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Willy «Vinga» Olsen
(født 25. januar 1921, død 14. september 1995)
var en norsk fotballspiller for Fredrikstad FK, kjent som en
av sin tids mestscorende. Han var samtidig av
Henry Johannessen.
Etter en tid i Gresvik Idrettsforening gikk han til
Fredrikstad i 1946 og scoret 91 ganger i 151 seriekamper.
Han vant seks seriemesterskap og to NM, og scoret blant annet i
Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1950.
Olsen scoret en gang for Norges herrelandslag i fotball i 10 kamper (1949–56).
|
Willy «Vinga» Olsen
(født 25. januar 1921, død 14. september 1995)
var en norsk fotballspiller for Fredrikstad FK, kjent som en
av sin tids mestscorende. Han var samtidig av
Henry Johannessen.
Etter en tid i Gresvik Idrettsforening gikk han til
Fredrikstad i 1946 og scoret 91 ganger i 151 seriekamper.
Han vant seks seriemesterskap og to NM, og scoret blant annet i
Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1950.
Olsen scoret en gang for Norges herrelandslag i fotball i 10 kamper (1949–56).
== Referanser ==
|
Willy «Vinga» Olsen
| 14,608 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shonglap
|
2023-02-04
|
Shonglap
|
['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Utdanning', 'Kategori:Utviklingshjelp']
|
Shonglap (norsk: dialog) er en ettårig utdanning for ugifte jenter i alderen 11 til 19 år i Bangladesh, satt i gang av den norske organisasjonen Strømmestiftelsen.I Bangladesh blir mange jenter giftet bort mens de ennå bare er barn, og har ingen eller liten mulighet til å bestemme over eget liv.
Målet med Shonglap er å gjøre jentene «sjef i eget liv», gjøre dem stolte og selvstendige, og å gi dem kunnskap om egne rettigheter. I tillegg får de mulighet og kunnskap til å tjene egne penger.
|
Shonglap (norsk: dialog) er en ettårig utdanning for ugifte jenter i alderen 11 til 19 år i Bangladesh, satt i gang av den norske organisasjonen Strømmestiftelsen.I Bangladesh blir mange jenter giftet bort mens de ennå bare er barn, og har ingen eller liten mulighet til å bestemme over eget liv.
Målet med Shonglap er å gjøre jentene «sjef i eget liv», gjøre dem stolte og selvstendige, og å gi dem kunnskap om egne rettigheter. I tillegg får de mulighet og kunnskap til å tjene egne penger.
== Slik fungerer Shonglap ==
Shonglap-utdanningen er delt opp i tre deler:
Det første halvåret lærer jentene om hvordan man kan leve et godt liv i familie og lokalsamfunn. De lærer om helse, hygiene, rettigheter og bevisstgjøring.
De neste tre månedene får de lese- og skriveopplæring.
De siste månedene får jentene opplæring i ulike yrker og aktiviteter.Etter Shonglap klarer mange av jentene å motivere familien til å sende dem på vanlig skole. Noen setter opp en egen virksomhet, slik at de blir mer økonomisk selvstendige. Mange unngår å bli giftet bort for tidlig.
== Skal hjelpe 100 000 ==
De neste fem årene skal Strømmestiftelsen hjelpe minst 100 000 ungdommer gjennom Shonglap, med blant annet midler fra Operasjon Dagsverk 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Strømmestiftelsens nettsider om Shonglap.
|
Shonglap (norsk: dialog) er en ettårig utdanning for ugifte jenter i alderen 11 til 19 år i Bangladesh, satt i gang av den norske organisasjonen Strømmestiftelsen.http://www.
| 14,609 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Possessed_(album)
|
2023-02-04
|
Possessed (album)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Black metal-album', 'Kategori:Britiske musikkalbum', 'Kategori:Musikkalbum fra 1985']
|
Possessed er det fjerde studioalbumet til det engelske black metal bandet Venom.
Musikkalbumet ble innspilt i Moorhall i Sussex, England, og utgitt på Neat Records i april 1985.
|
Possessed er det fjerde studioalbumet til det engelske black metal bandet Venom.
Musikkalbumet ble innspilt i Moorhall i Sussex, England, og utgitt på Neat Records i april 1985.
== Sporliste ==
«Powerdrive» – 3:14
«Flytrap» – 3:50
«Satanachist» – 2:43
«Burn This Place to the Ground» – 2:42
«Harmony Dies» – 2:42
«Possessed» – 4:52
«Hellchild» – 2:40
«Moonshine» – 3:19
«Wing and a Prayer» – 2:47
«Suffer Not the Children» – 3:07
«Voyeur» – 3:01
«Mystique» – 4:58
«Too Loud (For the Crowd)» – 3:02
== Personell ==
Cronos – bassgitar, vokal
Mantas – gitar
Abaddon – slagverk
== Eksterne lenker ==
(en) Possessed på Discogs
(en) Possessed på MusicBrainz
|
lenke
| 14,610 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_da_Triora
|
2023-02-04
|
Giovanni da Triora
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi, avdød', 'Kategori:Dødsfall 2. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1816', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1760', 'Kategori:Italienske fransiskanere', 'Kategori:Italienske katolske prester', 'Kategori:Italienske misjonærer', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kina', 'Kategori:Personer fra provinsen Imperia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Giovanni da Triora, fødenavn Francesco Maria Launtra (født 15. mars 1760 i Molini di Triora i Liguria i kongedømmet Sardinia, drept 7. februar 1816 i Changsha i provinsen Hunan i Kina) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende fransiskanerordenen. Han ble torturert for sin tros skyld og strangulert til døde. Han regnes som helgen og martyr i Den katolske kirke.
|
Giovanni da Triora, fødenavn Francesco Maria Launtra (født 15. mars 1760 i Molini di Triora i Liguria i kongedømmet Sardinia, drept 7. februar 1816 i Changsha i provinsen Hunan i Kina) var en katolsk prest og kinamisjonær tilhørende fransiskanerordenen. Han ble torturert for sin tros skyld og strangulert til døde. Han regnes som helgen og martyr i Den katolske kirke.
== Liv og virke ==
Francesco Maria Launtra ble utdannet av barnabittene i Porto Maurizio, og ble medlem av fransiskanerordenen. Han ble presteviet i 1784 og underviste i teologi i Tivoli og Tarquinia, og fikk også andre verv i innen ordenen som guardian i Tarquinia, Velletri og Montecelio.
I 1799 forlot han Roma for å bli misjonær i Kina. Han ankom etter åtte måneder i Macao. Etter en lengre forberedelsesperiode der med opplæring i språk og kultur, ble han sendt til provinsen Hunan. Misjonsarbeidet gikk rolig for seg til 1815, men da ble han angitt til en mandarin fordi slik misjon da ble ansett som subversiv. Han ble arrestert 26. juli 1815 sammen med noen kinesiske kristne, torturert for at han skulle avsverge sin tro, og kastet i fengsel. Da hen nektet å trampe på et krusifiks, ble han dømt til døden. Han ble henrettet ved å bli hengt på et kors og kvalt den 13. februar [7. februar?] 1816 i Changsha.
Hans levninger ble ført til katedralen i Macao, og senere til kirken Santa Maria in Ara Coeli i Roma.
== Helligkåring ==
Han ble saligkåret 27. mai 1900 av pave Leo XIII og helligkåret 1. oktober 2000.
== Referanser ==
|
Giovanni da Triora, fødenavn Francesco Maria Launtra (født 15. mars 1760 i Molini di Triora i Liguria i kongedømmet Sardinia, drept 7.
| 14,611 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sigrid_Comb%C3%BCchen
|
2023-02-04
|
Sigrid Combüchen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1942', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Solingen', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Tyske forfattere']
|
Sigrid Combüchen (født 16. januar 1942 i Solingen, Tyskland) er en forfatter og kulturjournalist som nå er bosatt i Lund.
Combüchen flyttet til Sverige seks år gammel. Hun hadde sin litterære debut i 1960 og har en universitetseksamen i statsvitenskap, moderne historie og litteraturvitenskap med innretning mot film. På 1960-tallet inngikk hun i redaksjonen for tidsskriftet Konkret, på 1980-tallet var hun med å starte tidsskriftet Allt om Böckerog var med i redaksjonen i dets første fem år.
Blant verv kan nevnes medlem av styret for Sveriges Författarfond, Humanistisk-Samhällsvetenskapliga forskningsrådet, Nordisk råds Bok & Bibliotekkomité.
Combüchen har siden 2003 undervist og vært veileder ved Forfatterskolen ved Lunds universitet. Hun har også vært fast medarbeider i Dagens Nyheter, Svenska Dagbladet og Expressen.
|
Sigrid Combüchen (født 16. januar 1942 i Solingen, Tyskland) er en forfatter og kulturjournalist som nå er bosatt i Lund.
Combüchen flyttet til Sverige seks år gammel. Hun hadde sin litterære debut i 1960 og har en universitetseksamen i statsvitenskap, moderne historie og litteraturvitenskap med innretning mot film. På 1960-tallet inngikk hun i redaksjonen for tidsskriftet Konkret, på 1980-tallet var hun med å starte tidsskriftet Allt om Böckerog var med i redaksjonen i dets første fem år.
Blant verv kan nevnes medlem av styret for Sveriges Författarfond, Humanistisk-Samhällsvetenskapliga forskningsrådet, Nordisk råds Bok & Bibliotekkomité.
Combüchen har siden 2003 undervist og vært veileder ved Forfatterskolen ved Lunds universitet. Hun har også vært fast medarbeider i Dagens Nyheter, Svenska Dagbladet og Expressen.
== Bibliografi (utvalg) ==
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norstedts Förlag - Sigrid Combüchen
|
| fsted = Solingen, Tyskland
| 14,612 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vepseteger
|
2023-02-04
|
Vepseteger
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Teger']
|
Vepseteger er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent ca. 250 arter fordelt på 42 slekter, 10 av dem forekommer i Europa, men bare Alydus calcaratus i Norge.
|
Vepseteger er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent ca. 250 arter fordelt på 42 slekter, 10 av dem forekommer i Europa, men bare Alydus calcaratus i Norge.
== Utseende ==
Slanke, parallellsidige, avlange teger, ofte brunlige med bakkroppen mer eller mindre rød. Hodet er stort og bredt (gjerne like bredt som resten av kroppen), med små, utstående fasettøyne. Antennene er ganske tynne og består av fire ledd. Vingene er store og velutviklede. beina er ganske lange, baklårene har gjerne en rad av kraftige pigger langs bakkanten.
== Levevis ==
I motsetning til de fleste landlevende teger som er forholdsvis trege insekter er vepseteger svært livlige, de løper raskt og flyr også godt og gjerne. De holder seg mest på åpne, solfylte, tørre områder. De er mer eller mindre altetende og tar både plantekost og andre insekter. Nymfene kan ofte finnes i maurtuer.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Klasse Insekter (Insecta)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
Orden Nebbmunner (Hemiptera)
Underorden Plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
Underorden Teger (Heteroptera)
gruppe Trichophora
overfamilien Coreoidea
familien vepseteger (Alydidae)
underfamilien Alydinae
slekten Alydus Fabricius, 1803
Alydus calcaratus (Linnaeus, 1758) – eneste art i Norden, også i Norge
Alydus rupestris Fieber, 1861
Camptopus lateralis (Germar, 1817)
Heegeria tangirica (Saunders, 1877)
slekten Megalotomus
Megalotomus junceus (Scopoli, 1763)
Megalotomus ornaticeps (Stål, 1858)
Nariscus spinosus (Burmeister, 1835)
Nemausus spimplex Horváth, 1911
Tenosius proletarius (Schaum, 1853)
underfamilien Micrelytrinae
Micrelytra fossularum (Rossi, 1790)
== Referanser ==
== Kilder ==
Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
Australian Faunal Directory – Alydidae (2002) [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Vepseteger i Encyclopedia of Life
(en) Vepseteger i Global Biodiversity Information Facility
(no) Vepseteger hos Artsdatabanken
(sv) Vepseteger hos Dyntaxa
(en) Vepseteger hos Fauna Europaea
(en) Vepseteger hos Fossilworks
(en) Vepseteger hos ITIS
(en) Vepseteger hos NCBI
(en) Kategori:Alydidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Alydidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Fauna Europaea - Europas fauna, arter og utbredelseskart.
British Bugs – Alydidae
|
* Alydinae
| 14,613 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tegn%C3%A9rpriset
|
2023-02-04
|
Tegnérpriset
|
['Kategori:1993 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1993']
|
Tegnérpriset er en svensk litteraturpris på 20 000 SEK som deles ut av Tegnérsamfundet. Prisen har blitt utdelt siden 1993.
|
Tegnérpriset er en svensk litteraturpris på 20 000 SEK som deles ut av Tegnérsamfundet. Prisen har blitt utdelt siden 1993.
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
|
Tegnérpriset er en svensk litteraturpris på 20 000 SEK som deles ut av Tegnérsamfundet. Prisen har blitt utdelt siden .
| 14,614 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Neat_Records
|
2023-02-04
|
Neat Records
|
['Kategori:1979 i Storbritannia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske plateselskaper', 'Kategori:Plateselskaper etablert i 1979']
|
Neat Records var et plateselskap med base i Newcastle, England. Selskapet ble stiftet i 1979 av David Wood fra Impulse Studios. Det ble solgt i 1995 fra sin daværende eier, den tidligere Tygers of Pan Tang vokalisten Jess Cox, til Sanctuary Records.
Selskapet er kjent for å ha utgitt de første albumene til bandet Venom fra Newcastle, som har blitt kreditert for å ha skapt black metal-sjangeren, og var sammen med flere av de andre signerte bandene en del av bevegelsen som er kjent som «New Wave of British Heavy Metal».
|
Neat Records var et plateselskap med base i Newcastle, England. Selskapet ble stiftet i 1979 av David Wood fra Impulse Studios. Det ble solgt i 1995 fra sin daværende eier, den tidligere Tygers of Pan Tang vokalisten Jess Cox, til Sanctuary Records.
Selskapet er kjent for å ha utgitt de første albumene til bandet Venom fra Newcastle, som har blitt kreditert for å ha skapt black metal-sjangeren, og var sammen med flere av de andre signerte bandene en del av bevegelsen som er kjent som «New Wave of British Heavy Metal».
== Utgivelser ==
Album
== Referanser ==
|
Neat Records var et plateselskap med base i Newcastle, England. Selskapet ble stiftet i 1979 av David Wood fra Impulse Studios.
| 14,615 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europabevegelsen_i_Norge
|
2023-02-04
|
Europabevegelsen i Norge
|
['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1949', 'Kategori:Europabevegelsen', 'Kategori:Norge og Den europeiske union', 'Kategori:Norske politiske organisasjoner', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum']
|
Europabevegelsen i Norge ble stiftet ved møte i Stortinget den 30. mai 1949 som Europabevegelsens Norske Råd, og skiftet navn til Europabevegelsen i Norge i 1965. Europabevegelsen i Norge er tilknyttet den European Movement International.
Europabevegelsen er en tverrpolitisk organisasjon som mener at Norge skal være medlem i Den europeiske unionen (EU) og skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa. Europabevegelsen vil styrke EU som et demokratisk prosjekt og vil at EU skal bekjempe alle former for diskriminering av enkeltmennesker og grupper av mennesker, og være en pådriver for like muligheter og sosial utjevning i medlemslandene og globalt. Det nåværende politiske programmet ble vedtatt på landsmøtet 22. og 23. oktober 2021 og dekker perioden 2021-2023. Europabevegelsens formål og virke står nærmere beskrevet i vedtektene.
Organisasjonen ledes fra oktober 2017 av Heidi Nordby Lunde og generalsekretær er Fredrik Mellem (fra 2018). Europabevegelsens høyeste organ er landsmøtet som arrangeres annethvert år. Neste ordinære landsmøte avholdes høsten 2021.
Europabevegelsen i Norge samarbeider tett med Europeisk Ungdom og organisasjonene deler kontorfellesskap i Prinsens gate 2, 0152 Oslo.
|
Europabevegelsen i Norge ble stiftet ved møte i Stortinget den 30. mai 1949 som Europabevegelsens Norske Råd, og skiftet navn til Europabevegelsen i Norge i 1965. Europabevegelsen i Norge er tilknyttet den European Movement International.
Europabevegelsen er en tverrpolitisk organisasjon som mener at Norge skal være medlem i Den europeiske unionen (EU) og skal virke for samarbeid mellom folk og stater i Europa. Europabevegelsen vil styrke EU som et demokratisk prosjekt og vil at EU skal bekjempe alle former for diskriminering av enkeltmennesker og grupper av mennesker, og være en pådriver for like muligheter og sosial utjevning i medlemslandene og globalt. Det nåværende politiske programmet ble vedtatt på landsmøtet 22. og 23. oktober 2021 og dekker perioden 2021-2023. Europabevegelsens formål og virke står nærmere beskrevet i vedtektene.
Organisasjonen ledes fra oktober 2017 av Heidi Nordby Lunde og generalsekretær er Fredrik Mellem (fra 2018). Europabevegelsens høyeste organ er landsmøtet som arrangeres annethvert år. Neste ordinære landsmøte avholdes høsten 2021.
Europabevegelsen i Norge samarbeider tett med Europeisk Ungdom og organisasjonene deler kontorfellesskap i Prinsens gate 2, 0152 Oslo.
== Ledere ==
== Referanser ==
|
| type = Forening
| 14,616 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roy_Kronheim
|
2023-02-04
|
Roy Kronheim
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. november', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Heavy metalstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske gitarister', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-10']
|
Roy Kronheim (født 16. november 1973 i Bergen) er en norsk heavy metal-gitarist. Han er vokalist og førstegitarist i bandet Obscure. Han spilte i Enslaved fra 1997-2002, og startet i 2004 Obscure, som er et prog-/stoner-/doomband med influenser fra band som Deep Purple, Black Sabbath og Electric Wizard.
Obscure ga i 2008 ut sitt debutalbum On Formaldehyde.
|
Roy Kronheim (født 16. november 1973 i Bergen) er en norsk heavy metal-gitarist. Han er vokalist og førstegitarist i bandet Obscure. Han spilte i Enslaved fra 1997-2002, og startet i 2004 Obscure, som er et prog-/stoner-/doomband med influenser fra band som Deep Purple, Black Sabbath og Electric Wizard.
Obscure ga i 2008 ut sitt debutalbum On Formaldehyde.
|
Roy Kronheim (født 16. november 1973 i Bergen) er en norsk heavy metal-gitarist.
| 14,617 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elektrokjemi
|
2023-02-04
|
Elektrokjemi
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Elektrokjemi', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-06', 'Kategori:Veldig store stubber']
|
Elektrokjemi er en gren innen fysikalsk kjemi som omhandler forholdene mellom elektrisk potensial, som et målbart og kvantitativt fenomen, og identifiserbar kjemisk endring, med enten elektrisk potensial som et resultat av en bestemt kjemisk endring, eller omvendt. Disse reaksjonene involverer elektroner som beveger seg mellom elektroder via en elektronisk ledende fase (vanligvis, men ikke nødvendigvis, en ekstern elektrisk krets som ved elektrolyseplating), atskilt av en ionisk ledende og elektronisk isolerende elektrolytt (eller ionisk specie i en løsning).
Når en kjemisk reaksjon utføres av en potensiell forskjell, som i elektrolyse, eller hvis elektrisk potensial skyldes en kjemisk reaksjon som i et batteri eller brenselcelle, kalles det en elektrokjemisk reaksjon. I motsetning til kjemiske reaksjoner, i elektrokjemiske reaksjoner, overføres elektroner (og nødvendigvis resulterende ioner) ikke direkte mellom molekyler, men via de nevnte elektroniske og ionisk ledende kretsene. Dette fenomenet er det som skiller en elektrokjemisk reaksjon fra en kjemisk reaksjon.
|
Elektrokjemi er en gren innen fysikalsk kjemi som omhandler forholdene mellom elektrisk potensial, som et målbart og kvantitativt fenomen, og identifiserbar kjemisk endring, med enten elektrisk potensial som et resultat av en bestemt kjemisk endring, eller omvendt. Disse reaksjonene involverer elektroner som beveger seg mellom elektroder via en elektronisk ledende fase (vanligvis, men ikke nødvendigvis, en ekstern elektrisk krets som ved elektrolyseplating), atskilt av en ionisk ledende og elektronisk isolerende elektrolytt (eller ionisk specie i en løsning).
Når en kjemisk reaksjon utføres av en potensiell forskjell, som i elektrolyse, eller hvis elektrisk potensial skyldes en kjemisk reaksjon som i et batteri eller brenselcelle, kalles det en elektrokjemisk reaksjon. I motsetning til kjemiske reaksjoner, i elektrokjemiske reaksjoner, overføres elektroner (og nødvendigvis resulterende ioner) ikke direkte mellom molekyler, men via de nevnte elektroniske og ionisk ledende kretsene. Dette fenomenet er det som skiller en elektrokjemisk reaksjon fra en kjemisk reaksjon.
== Historie ==
=== 16. til 18. hundretallet ===
Forståelsen av elektriske forhold begynte i det 16. århundre. I løpet av dette århundret brukte den engelske forskeren William Gilbert 17 år på å eksperimentere med magnetisme og i mindre grad elektrisitet. For sitt arbeid med magneter ble Gilbert kjent som "Magnetismens far." Han oppdaget forskjellige metoder for å produsere og styrke magneter.I 1663 opprettet den tyske fysikeren Otto von Guericke den første elektriske generatoren, som produserte statisk elektrisitet ved å bruke friksjon i maskinen. Generatoren var laget av en stor svovelkule som var støpt inne i en glasskule, montert på en aksel. Kulen ble rotert ved hjelp av en sveiv, og en elektrisk gnist ble produsert når en pute ble gnidd mot kulen mens den roterte. Kloden kunne fjernes og brukes som kilde for eksperimenter med elektrisitet.Ved midten av 1700-tallet hadde den franske kjemikeren Charles François de Cisternay du Fay oppdaget to typer statisk elektrisitet, og lignende ladninger frastøter hverandre mens ulik ladning tiltrekker seg. Du Fay kunngjorde at elektrisitet besto av to væsker: "vitreous" (fra latin for "glass"), eller positiv, elektrisitet; og "resinous", eller negativ, elektrisitet. Dette var to-væske teorien om elektrisitet, som skulle motarbeides av Benjamin Franklins en-væske teori senere i århundret.
I 1785 utviklet Charles Augustin Coulomb loven om elektrostatisk tiltrekning som et utvekst av hans forsøk på å undersøke loven om elektriske frastøtinger som angitt av Joseph Priestley i England.
På slutten av 1700-tallet markerte den italienske legen og anatomisten Luigi Galvani elektrokjemiens fødsel ved å etablere en bro mellom kjemiske reaksjoner og elektrisitet i essayet "De Viribus Electricitatis in Motu Musculari Commentarius" (latin for kommentarer om effekten av elektrisitet på muskelbevegelse.) i 1791 hvor han foreslo en "nerveelektrisk substans" om biologiske livsformer.I essayet konkluderte Galvani med at dyrevev inneholdt en her og til forsømt medfødt, vital kraft, som han kalte "animalsk elektrisitet", som aktiverte nerver og muskler som varmet av metallprober. Han mente at denne nye kraften var en form for elektrisitet i tillegg til den "naturlige" formen som produseres av lyn eller av den elektriske ålen og elektriske skater, så vel som den "kunstige" formen produsert av friksjon (dvs. statisk elektrisitet).Galvanis vitenskapelige kolleger aksepterte generelt hans synspunkter, men Alessandro Volta avviste ideen om en "animal elektrisk væske", og svarte at froskbena reagerte på forskjeller i anløping, sammensetning og bulk. Galvani tilbakeviste dette ved å oppnå muskuløs handling med to stykker av samme materiale.
=== 1800-tallet ===
I 1800 lyktes William Nicholson og Johann Wilhelm Ritter i å bryte ned vann til hydrogen og oksygen ved elektrolyse. Ritter oppdaget i ettertid Ritter prosessen med galvanisering. Han observerte også at mengden avleiret metall og mengden oksygen som ble produsert under en elektrolytisk prosess, var avhengig av avstanden mellom elektrodene. I 1801 observerte Ritter termoelektriske strømmer og forventet oppdagelsen av termoelektrisitet av Thomas Johann Seebeck.På 1810-tallet gjorde William Hyde Wollaston forbedringer av den galvaniske cellen. Sir Humphry Davys arbeid med elektrolyse førte til den konklusjon at produksjonen av elektrisitet i enkle elektrolytiske celler var et resultat av kjemisk virkning, og at kjemisk kombinasjon fant sted mellom stoffer med motsatt ladning. Dette arbeidet førte direkte til isolasjonen av natrium og kalium fra forbindelsene deres og av jordalkalimetallene fra deres i 1808.Hans Christian Ørsteds oppdagelse av den magnetiske effekten av elektriske strømmer i 1820 ble umiddelbart anerkjent som et epoke-markerende fremskritt, selv om han overlot videre arbeid med elektromagnetisme til andre. André-Marie Ampère gjentok raskt Ørsteds eksperiment, og formulerte dem matematisk.I 1821 demonstrerte den estisk-tyske fysikeren Thomas Johann Seebeck det elektriske potensialet i krysspunktene til to forskjellige metaller når det er en varmeforskjell mellom leddene.I 1827 uttrykte den tyske forskeren Georg Ohm sin lov i denne berømte boken "Die galvanische Kette, mathematatisch bearbeitet" (Galvanisk krets undersøkt matematisk ) der han ga sin fullstendige teori om elektrisitet.I 1832 førte Michael Faradays eksperimenter ham til å uttale seg om de to lovene om elektrokjemi. I 1836 oppfant John Daniell en primærcelle som løste polarisasjonsproblemet ved å eliminere hydrogengassgenerering ved den positive elektroden. Senere resultater viste at legering av det sammenslåtte sinket med kvikksølv ville gi en høyere spenning.
William Grove produserte den første brenselcellen i 1839. I 1846 utviklet Wilhelm Weber elektrodynamometeret. I 1868 patenterte Georges Leclanché en ny celle som til slutt ble forløperen til verdens første mye brukte batteri, sinkkarboncellen.
Svante Arrhenius publiserte sin avhandling i 1884 om Recherches sur la conductibilité galvanique des électrolytes (Undersøkelser av galvanisk ledningsevne til elektrolytter). Fra resultatene konkluderte forfatteren med at elektrolytter, når de er oppløst i vann, blir i varierende grad splittet eller dissosiert i elektrisk motsatte positive og negative ioner.I 1886 utviklet Paul Héroult og Charles M. Hall en effektiv metode (Hall-Héroult-prosessen) for å oppnå aluminium ved bruk av elektrolyse av smeltet aluminiumoksid.I 1894 avsluttet Friedrich Ostwald viktige studier av ledningsevne og elektrolytisk dissosiasjon av organiske syrer.
Walther Hermann Nernst utviklet teorien om den elektromotoriske kraften til den voltaiske cellen i 1888. I 1889 viste han hvordan egenskapene til den produserte strømmen kunne brukes til å beregne den frie energiforandringen i den kjemiske reaksjonen som produserte strømmen. Han konstruerte en ligning, kjent som Nernst-ligningen, som relaterte spenningen til en celle til dens egenskaper.I 1898 viste Fritz Haber at bestemte reduksjonsprodukter kan skyldes elektrolytiske prosesser hvis potensialet ved katoden holdes konstant. I 1898 forklarte han reduksjonen av nitrobenzen i trinn ved katoden, og dette ble modellen for andre lignende reduksjonsprosesser.
=== 1900-tallet og nyere utvikling ===
I 1902 ble The Electrochemical Society (ECS) grunnlagt.I 1909 startet Robert Andrews Millikan en serie eksperimenter for å bestemme den elektriske ladningen som bæres av et enkelt elektron.I 1923 publiserte Johannes Nicolaus Brønsted og Martin Lowry i hovedsak den samme teorien om hvordan syrer og baser oppfører seg, ved hjelp av et elektrokjemisk grunnlag.I 1937 utviklet Arne Tiselius det første sofistikerte elektroforetiske apparatet. Noen år senere ble han tildelt Nobelprisen 1948 for sitt arbeid innen protein elektroforese.Et år senere, i 1949, ble International Society of Electrochemistry (ISE) grunnlagt.På 1960-70-tallet ble kvanteelektrokjemi utviklet av Revaz Dogonadze og hans elever.
=== 21. århundre ===
I 2018, etter ti års forskning på elektrokjemiske optimaliseringsteknikker, ble Essam Elsahwi den første til å lykkes med å utføre in situ-karakterisering av elektrokjemiske stabler som opplevde høye industrielle kraftnivåer, ved hjelp av den kraftige teknikken for dielektrisk spektroskopi.
== Prinsipper ==
=== Oksidasjon og reduksjon ===
Uttrykket "redoks" står for reduksjon-oksidasjon. Det refererer til elektrokjemiske prosesser som involverer elektronoverføring til eller fra et molekyl eller ion som endrer oksidasjonstilstanden. Denne reaksjonen kan skje gjennom påføring av en ekstern spenning eller gjennom frigjøring av kjemisk energi. Oksidasjon og reduksjon beskriver endringen av oksidasjonstilstand som finner sted i atomene, ionene eller molekylene som er involvert i en elektrokjemisk reaksjon. Formelt er oksidasjonstilstand den hypotetiske ladningen som et atom ville ha hvis alle bindinger til atomer av forskjellige grunnstoffer var 100% ioniske. Et atom eller ion som gir opp et elektron til et annet atom eller ion, øker oksidasjonstilstanden, og mottakeren av det negativt ladede elektronet reduserer oksidasjonstilstanden.
For eksempel, når natrium reagerer med klor, natrium donerer ett elektron og oppnår en oksidasjonstilstand på +1. Klor aksepterer elektronet og oksidasjonstilstanden reduseres til -1. Tegn på oksidasjonstilstand (positiv / negativ) tilsvarer faktisk verdien av hvert ions elektroniske ladning. Attraksjonen til de forskjellige ladede natrium- og klorionene er grunnen til at de da danner en ionebinding.
Atomet eller molekylet som mister elektroner er kjent som reduksjonsmiddel, og stoffet som aksepterer elektronene kalles oksidasjonsmiddel. Dermed blir oksidasjonsmidlet alltid redusert i en reaksjon; reduksjonsmidlet oksideres alltid. Oksygen er et vanlig oksidasjonsmiddel, men ikke det eneste. Til tross for navnet trenger en oksidasjonsreaksjon ikke nødvendigvis å involvere oksygen. Faktisk kan en brann mates av et annet oksiderende stoff enn oksygen; fluorbranner kan ofte ikke slukkes, da fluor er en enda sterkere oksiderende middel (den har høyere elektronegativitet og aksepterer dermed elektroner enda bedre) enn oksygen.
For reaksjoner som involverer oksygen, innebærer gevinsten av oksygen oksidasjon av atomet eller molekylet som oksygenet tilsettes (og oksygenet reduseres). I organiske forbindelser, som butan eller etanol, innebærer tapet av hydrogen oksidasjon av molekylet som det går tapt fra (og hydrogenet reduseres). Dette følger fordi hydrogenet donerer elektronet i kovalente bindinger med ikke-metaller, men det tar elektronet når det går tapt. Omvendt innebærer tap av oksygen eller gevinst av hydrogen at en reduksjon har skjedd.
== Elektrokjemiske celler ==
En elektrokjemisk celle er en enhet som produserer en elektrisk strøm fra energi som frigjøres ved en spontan redoksreaksjon, dette kan skyldes elektrisitet. Denne typen celle inkluderer galvanisk celle eller voltaisk celle, oppkalt etter Luigi Galvani og Alessandro Volta, begge forskere som gjennomførte flere eksperimenter med kjemiske reaksjoner og elektrisk strøm i slutten av 1700-tallet.
Elektrokjemiske celler har to ledende elektroder (anoden og katoden). Anoden er definert som elektroden der oksidasjon oppstår, og katoden er elektroden der reduksjonen finner sted. Elektroder kan være laget av alle tilstrekkelig ledende materialer, slik som metaller, halvledere, grafitt og til og med ledende polymerer. Mellom disse elektrodene er elektrolytten, som inneholder ioner som kan bevege seg fritt.
Den galvaniske cellen bruker to forskjellige metallelektroder, hver i en elektrolytt der de positivt ladede ionene er den oksiderte formen til elektrodemetallet. Den ene elektroden vil gjennomgå oksidasjon (anoden) og den andre vil gjennomgå reduksjon (katoden). Metoden til anoden vil oksidere, gå fra en oksidasjonstilstand på 0 (i fast form) til en positiv oksidasjonstilstand og bli et ion. Ved katoden vil metallionet i oppløsningen akseptere ett eller flere elektroner fra katoden, og ionens oksidasjonstilstand blir redusert til 0. Dette danner et solid metall som galvaniseres på katoden. De to elektrodene må være elektrisk koblet til hverandre, slik at det kan strømme elektroner som forlater metoden til anoden og strømme gjennom denne forbindelsen til ionene på overflaten av katoden. Denne strømmen av elektroner er en elektrisk strøm som kan brukes til å gjøre arbeid, for eksempel å slå en motor eller drive et lys.
En galvanisk celle hvis elektroder er sink og kobber nedsenket i henholdsvis sinksulfat og kobbersulfat, er kjent som en Daniell-celle.
== Se også ==
Elektrokjemisk celle
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Electrochemistry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Elektrokjemi er en gren innen fysikalsk kjemi som omhandler forholdene mellom elektrisk potensial, som et målbart og kvantitativt fenomen, og identifiserbar kjemisk endring, med enten elektrisk potensial som et resultat av en bestemt kjemisk endring, eller omvendt. Disse reaksjonene involverer elektroner som beveger seg mellom elektroder via en elektronisk ledende fase (vanligvis, men ikke nødvendigvis, en ekstern elektrisk krets som ved elektrolyseplating), atskilt av en ionisk ledende og elektronisk isolerende elektrolytt (eller ionisk specie i en løsning).
| 14,618 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%B8sning_(kjemi)
|
2023-02-04
|
Løsning (kjemi)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjemi', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-05']
|
I kjemien er en løsning en blanding av to eller flere stoffer i væskefase eller fast fase. Av praktiske hensyn kaller man gjerne ett (eller flere) av stoffene for løsemiddel, og de resterende stoffene betegnes som løst stoff. Dersom mengden av løst stoff er lite, sammenliknet med den totale mengden løsning, sier man at man har en fortynnet løsning.
|
I kjemien er en løsning en blanding av to eller flere stoffer i væskefase eller fast fase. Av praktiske hensyn kaller man gjerne ett (eller flere) av stoffene for løsemiddel, og de resterende stoffene betegnes som løst stoff. Dersom mengden av løst stoff er lite, sammenliknet med den totale mengden løsning, sier man at man har en fortynnet løsning.
== Se også ==
Løselighet
Konsentrasjon (kjemi)
== Referanser ==
|
thumb|[[Koksalt (NaCl) som løses i vann]]
| 14,619 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Einar_%C3%98yen
|
2023-02-04
|
Rolf Einar Øyen
|
['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1984', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1994', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1998', 'Kategori:Fødsler 30. juli', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Kjelkehockeyspillere under Paralympiske vinterleker 1994', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ispiggere', 'Kategori:Norske kjelkehockeyspillere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge']
|
Rolf Einar Øyen (født 30. juli 1947) er en norsk handikappidrettsutøver, som har deltatt i paralympiske vinterleker i ispigging og kjelkehockey.
|
Rolf Einar Øyen (født 30. juli 1947) er en norsk handikappidrettsutøver, som har deltatt i paralympiske vinterleker i ispigging og kjelkehockey.
== Meritter ==
1980
Gull på 1500 m ispigging under Paralympics
Sølv på 100 m ispigging under Paralympics
Sølv på 500 m ispigging under Paralympics
1984
Sølv på 1000 m ispigging under Paralympics
Sølv på 1500 m ispigging under Paralympics
Bronse på 100 m ispigging under Paralympics
Bronse på 500 m ispigging under Paralympics
1994
Sølv i kjelkehockey under Paralympics
1998
Gull i kjelkehockey under Paralympics
== Eksterne lenker ==
(en) Rolf Einar Øyen – Paralympic.org
(en) Rolf Einar Øyen – Paralympic.org
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
|
Rolf Einar Øyen (født 30. juli 1947) er en norsk handikappidrettsutøver, som har deltatt i paralympiske vinterleker i ispigging og kjelkehockey.
| 14,620 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Termitaphididae
|
2023-02-04
|
Termitaphididae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Termitaphididae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Familien omfatter bare ni kjente, tropiske arter. Denne gruppen lever underjordisk i termitt-reir og har et uvanlig utseende med mange organer sterkt reduserte. Da de ble oppdaget, ble de ikke gjenkjent som teger, men plassert som en slags bladlus. Bortsett fra at de er knyttet til termitter, er ingenting kjent om biologien.
|
Termitaphididae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Familien omfatter bare ni kjente, tropiske arter. Denne gruppen lever underjordisk i termitt-reir og har et uvanlig utseende med mange organer sterkt reduserte. Da de ble oppdaget, ble de ikke gjenkjent som teger, men plassert som en slags bladlus. Bortsett fra at de er knyttet til termitter, er ingenting kjent om biologien.
== Utseende ==
Svært små (2 – 3 mm), flate teger. Kroppen er sterkt modifisert og fasettøyne, punktøyne og vinger mangler fullstendig. Sett ovenfra kan de minne om små skrukketroll, men ingen ekstremiteter er synlige ovenfra. Beina er ganske korte og ikke synlige ovenfra. Kroppen er kledt med korte, tykke børster. Sugesnabelen har lange, opprullede stiletter. Antennene er korte og knebøyde, og består av fire ledd, det ytterste noe forstørret.
== Levevis ==
Familien lever bare under bakken i termittreir, og de ser ut til å være lyssky. Man vet ikke hva de lever av, men formen på munndelene kan antyde at de er soppspisere, kanskje lever de på sopp som vokser i termittenes gallerier.
== Kjent fra fossiler ==
To fossile arter er beskrevet fra rav som stammer fra miocen-tiden, én fra Mexico og én fra Den dominikanske republikk.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Klasse Insekter (Insecta)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
Orden Nebbmunner (Hemiptera)
Underorden Plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
Underorden Teger (Heteroptera)
overfamilien Aradoidea
familien Termitaphididae
slekten Termitaphis Wassmann – bare kjent fra Colombia
slekten Termitaradus Myers, 1932 – tropiske områder over hele verden
Termitaradus australiensis Mjöberg – eneste art i Australia
Termitaradus jamaicensis Myers, 1932
Termitaradus mexicana
Fossile arter
Termitaradus avitinquilinus Grimaldi & Engel, 2008
Termitaradus protera Poinar & Oyer
== Kilder ==
Australian Faunal Directory – Termitaphididae (2002) [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Termitaphididae i Encyclopedia of Life
(en) Termitaphididae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Termitaphididae hos Fossilworks
(en) Termitaphididae hos ITIS
(en) Termitaphididae hos NCBI
(en) Kategori:Termitaphididae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Termitaphididae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Foto av Termitaradus australiensis: [2]
|
* Termitaphis
| 14,621 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tony_Bray
|
2023-02-04
|
Tony Bray
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske black metal-musikere', 'Kategori:Engelske trommeslagere', 'Kategori:Fødsler 17. september', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Newcastle upon Tyne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Anthony Bray (født 17. september 1960 i Newcastle) er en engelsk trommeslager, som var med på å starte black metal-bandet Venom i 1979. Han var medlem av bandet og spilte slagverk frem til 1999. Han deltok på de første ni studioalbumene til bandet.
Bray brukte artistnavnet «Abaddon», etter dødsengelen Abaddon i Bibelen.
|
Anthony Bray (født 17. september 1960 i Newcastle) er en engelsk trommeslager, som var med på å starte black metal-bandet Venom i 1979. Han var medlem av bandet og spilte slagverk frem til 1999. Han deltok på de første ni studioalbumene til bandet.
Bray brukte artistnavnet «Abaddon», etter dødsengelen Abaddon i Bibelen.
== Diskografi ==
Studioalbum
Welcome to Hell (1981)
Black Metal (1982)
At War with Satan (1983)
Possessed (1985)
Calm Before the Storm (1987)
Prime Evil (1988)
Temples of Ice (1991)
The Waste Lands (1992)
Cast in Stone (1997)Konsertalbum
Eine Kleine Nachtmusik (1986)
The Second Coming (1997)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Abaddon (musician) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Tony Bray på Discogs
(en) Tony Bray på Discogs
(en) Tony Bray på MusicBrainz
(en) Tony Bray på MusicBrainz
(en) Tony Bray på Encyclopaedia Metallum
(en) Tony Bray på AllMusic
(en) Tony Bray på AllMusic
|
Anthony Bray (født 17. september 1960 i Newcastle) er en engelsk trommeslager, som var med på å starte black metal-bandet Venom i 1979.
| 14,622 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_Kj%C3%B8lnes
|
2023-02-04
|
Stig Kjølnes
|
['Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 13. juni', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kjelkehockeyspillere', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge']
|
Stig Kjølnes (født 13. juni 1957) er en tidligere norsk kjelkehockeyspiller.
|
Stig Kjølnes (født 13. juni 1957) er en tidligere norsk kjelkehockeyspiller.
== Meritter ==
1998
Gull i kjelkehockey under Paralympics
== Eksterne lenker ==
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
|
Stig Kjølnes (født 13. juni 1957) er en tidligere norsk kjelkehockeyspiller.
| 14,623 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reinsp%C3%A6len
|
2023-02-04
|
Reinspælen
|
['Kategori:15°Ø', 'Kategori:68°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Kvæfjord', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sider med kart']
|
Reinspælen er et fjell i Kvæfjord kommune i Troms og Finnmark. Med sine 1 118 meter over havet er det det høyeste punkt i Kvæfjord, og det nest høyeste fjellet på Hinnøya, dersom en ikke regner med de to sidetoppene til Møysalen.
Navnet kommer av at tinden har en form som ligner på speilet, eller halen, på en rein.
|
Reinspælen er et fjell i Kvæfjord kommune i Troms og Finnmark. Med sine 1 118 meter over havet er det det høyeste punkt i Kvæfjord, og det nest høyeste fjellet på Hinnøya, dersom en ikke regner med de to sidetoppene til Møysalen.
Navnet kommer av at tinden har en form som ligner på speilet, eller halen, på en rein.
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turbeskrivelse for Reinspælen fra hinnøy.no
|
| sf = 12,55
| 14,624 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjempene_p%C3%A5_Dovrefjell
|
2023-02-04
|
Kjempene på Dovrefjell
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Norske folkeviser']
|
«Kjempene på Dovrefjell» er ei folkevise av balladetypen. I TSB-katalogen er den typologisert som TSB A 46.
Et kjennetegn på balladene er at de forteller en historie, men denne visa presenterer bare 12 brødre som har magiske evner, som for eksempel at en kan styre vêr og vind mens en annen vet hva som skjer i fremmede land. Refrenget skaper en melankolsk stemning siden disse kjempenes tid snart er omme.
Visa er blitt kjent i Norge gjennom Peder Syvs Kjempeviseboka. I Norge er det dokumentert flere melodier til denne visa, men best kjent er den som Rolf Myklebust tok opp etter Brita Bratland.
Denne versjonen fra Kjempeviseboka er også blitt sunget i Danmark og på Færøyene.
Gruppa Folque sang den inn på plata Kjempene på Dovrefjell, og Arve Moen Bergset sang den på plata Arvesølv, dessuten sang han den på Norske Ballader: 30 ballader – 0m drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr. Grappa 2009, HCD 7239, ISBN7033662072392.
|
«Kjempene på Dovrefjell» er ei folkevise av balladetypen. I TSB-katalogen er den typologisert som TSB A 46.
Et kjennetegn på balladene er at de forteller en historie, men denne visa presenterer bare 12 brødre som har magiske evner, som for eksempel at en kan styre vêr og vind mens en annen vet hva som skjer i fremmede land. Refrenget skaper en melankolsk stemning siden disse kjempenes tid snart er omme.
Visa er blitt kjent i Norge gjennom Peder Syvs Kjempeviseboka. I Norge er det dokumentert flere melodier til denne visa, men best kjent er den som Rolf Myklebust tok opp etter Brita Bratland.
Denne versjonen fra Kjempeviseboka er også blitt sunget i Danmark og på Færøyene.
Gruppa Folque sang den inn på plata Kjempene på Dovrefjell, og Arve Moen Bergset sang den på plata Arvesølv, dessuten sang han den på Norske Ballader: 30 ballader – 0m drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr. Grappa 2009, HCD 7239, ISBN7033662072392.
|
«Kjempene på Dovrefjell» er ei folkevise av balladetypen. I TSB-katalogen er den typologisert som TSB A 46.
| 14,625 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anders_Dahlberg
|
2023-02-04
|
Anders Dahlberg
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 24. august', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Sandefjord kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Anders Dahlberg (født 24. august 1960 i Sandefjord) er en norsk skuespiller oppvokst i Bodø.
|
Anders Dahlberg (født 24. august 1960 i Sandefjord) er en norsk skuespiller oppvokst i Bodø.
== Biografi ==
Anders Dahlberg er utdannet ved Statens teaterhøgskole i 1988. Dahlberg har vært ansatt ved Nationaltheatret, Det norske teatret, Den Nationale Scene, Oslo Nye teater. Han har tolket roller i klassikere av Shakespeare, Holberg, Ibsen, Hamsun og Strindberg, men også i moderne stykker. Av betydelige roller kan nevnes; Johannes i Hamsuns Victoria, Helmer i Et dukkehjem, Assesor Brack i Hedda Gabler, Sigurd i Hærmændene paa Helgeland og Peter i Kongs-Emnerne.
Dahlberg har også hatt flere oppgaver innen fjernsyn, radioteater og film. Han er sønn av forfatter Gerd Dahlberg.
== Filmografi ==
2016 Birkebeinerne, regi: Nils Gaup
2015 Taxfree, regi: Christian K. Norvalls
2014 Proletar, regi: Øyvind Holtmon
2014 Glassdukkene, regi: Nils Gaup
2009 Ulykken, regi: Marcelino Martin Valiente
2005 Deadline Torp, regi: Nils Gaup
2002 Folk og røvere i Kardemomme by (TV-Film, NRK), regi: Alexsander Mørk Eidem
1998 Olsenbandens siste stikk, regi: Knut Bohwim
1994 Kvinnelist, regi: Tom Ivar Finden
1993 Du Pappa, regi: Rene Bjerke
1988 Oliver og gjengen, regi: Ola Solum
=== TV-serier ===
2017 Monster (TV-serie), regi: Anne Sewitsky
2015 Kampen for tilværelsen, regi: Thomas Torjussen
2007 Willys jul, Nordisk Film for NRK, regi: Synne Kjelstad Toksum
2004 Svarte penger, hvite løgner', NRK, regi: Jarl Emsell Larsen
2003 Fox Grønland, TV2, regi: Jarl Emsell Larsen
2002 Brigaden, NRK, regi: Cristian Brym
1999 Offshore, NRK, regi: Berit Nesheim m. fl
1998 Nini, NRK, regi: Nils Gaup
1996 Bot og bedring, TV2, regi: Trulz Zeiner Henriksen
1994 Vestavind, NRK, regi: Svein Scharffenberg
1993 Morsarvet, SVT, regi: Staffan Roos
1992 Dødelig kjemi, NRK/SVT/DR, regi: Tor M. Tørstad
1989 Den vegelsinnede, NRK Fjernsynsteateret, regi: Per Bronken
1988 Deadline, NRK, regi: Hermann Gran
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anders Dahlberg på Internet Movie Database
(no) Anders Dahlberg hos Nationaltheatret
(no) Anders Dahlberg hos Sceneweb
(da) Anders Dahlberg på Filmdatabasen
«Drama i kulissene», Dagbladet 18. september 2004
Anders Dahlberg hos Filmfront
|
Anders Dahlberg (født 24. august 1960 i Sandefjord) er en norsk skuespiller oppvokst i Bodø.
| 14,626 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_endelige_l%C3%B8sning
|
2023-02-04
|
Den endelige løsning
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Det tredje rike', 'Kategori:Holocaust', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
«Den endelige løsning på det jødiske problem», på tysk Endlösung der Judenfrage, er et uttrykk som viser til det nazistiske Tysklands planer om å løse «det jødiske problem», gjennom systematiske omplasseringer og påfølgende tilintetgjørelser gjennom folkemord på jødene i løpet av den andre verdenskrig. Uttrykket ble skapt av Adolf Eichmann (1906–1962), en av de nazistiske toppene som ledet og hadde oppsyn med kampanjen for folkemordet, mens bakgrunnen for slike utryddelser var de europeiske imperialistmaktenes fremferd mot urbefolkninger i koloniene i Amerika, Asia og Afrika.
|
«Den endelige løsning på det jødiske problem», på tysk Endlösung der Judenfrage, er et uttrykk som viser til det nazistiske Tysklands planer om å løse «det jødiske problem», gjennom systematiske omplasseringer og påfølgende tilintetgjørelser gjennom folkemord på jødene i løpet av den andre verdenskrig. Uttrykket ble skapt av Adolf Eichmann (1906–1962), en av de nazistiske toppene som ledet og hadde oppsyn med kampanjen for folkemordet, mens bakgrunnen for slike utryddelser var de europeiske imperialistmaktenes fremferd mot urbefolkninger i koloniene i Amerika, Asia og Afrika.
== Bakgrunn ==
Heinrich Himmler var hovedarkitekten bak omstendighetene som kom til å utrydde tre fjerdedeler av alle jøder i Europa. Etter instruksjon fra Adolf Hitler gav Hermann Göring, Hitlers utpekte etterfølger, ordren til SS-general Reinhard Heydrich den 31. juli 1941 om så snart som mulig oversende meg en hovedplan over materielle og finansielle nødvendigheter for å utføre den ønskelige og «endelige løsning på det jødiske problem». Et særlig kjent resultat av dette er Aksjon Reinhardt.
Nazistene samlet jødiske grupper i ghettoer, senere i konsentrasjonsleirer, for å forenkle utnyttelsen av dem og for senere å tilintetgjøre dem.
Wannsee-konferansen som fant sted i Villa Wannensee ved Berlin den 20. januar 1942, var et møte mellom nazioffiserer, politiledelsen og ledere av ulike departement for å diskutere «den endelige løsning». Møtet er også det første kjente møtet med denne agendaen. Etter krigen fant de allierte intakte møtereferater fra konferansen, som ble brukt som verdifulle bevis ved domstolen i Nürnberg.
I store deler av verden benyttes nå holocaust ved omtale av resultatene av «den endelige løsning». Jødene foretrekker det hebraiske ordet shoah (השואה katastrofe), også skrevet sho'ah, i stedet for holocaust, grunnet ordets etymologi: Holocaust betyr direkte oversatt fra gresk «helt oppbrent», som et offer til gudene. Men verken nazistene eller jødene selv anså jødeutryddelsen som noe religiøst offer, slik at betegnelsen blir ganske misvisende.
Et berømt og omtalt offer for «den endelige løsning» ble tenåringsjenta Anne Frank, på grunn av dagboka som hun skrev før hun døde i den tyske konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen. Hennes far overlevde holocaust og har publisert store deler av dagboken.
== Opprinnelse ==
Ifølge den britiske historikeren Richard Overy hadde begrepet endelig løsning bakgrunn i de europeiske imperialistmaktenes utryddelse av urbefolkning i Amerika, Australia og Afrika, som amerikanske urfolk i dagens USA og Aboriginer i Australia.
== Referanser ==
== Kilder ==
Overy, Richard (2021), Blood and Ruins: The Last Imperial War, 1931-1945, Viking, ISBN 978-0670025169
== Eksterne lenker ==
Nettsted for huset for Wannsee-konferansen (engelsk)
«The Development of the "Final Solution"», fra Yad Vashem (engelsk), video på Youtube
|
Løsning har flere betydninger:
| 14,627 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roncevaux
|
2023-02-04
|
Roncevaux
|
['Kategori:1°V', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Frankrikes geografi', 'Kategori:Navarras geografi', 'Kategori:Sider med kart']
|
Roncevaux er et pass i Pyreneene på grensa mellom Spania og Frankrike. Passet ligger på 1057 moh. Det spanske navnet er Roncesvalles. Ifølge Rolandskvadet falt både Roland og Holger Danske her i slaget ved Roncevaux i 778, der baskerne la seg i bakhold og slo baktroppen til Karl den stores hær. I nordisk gjendiktning av Rolandskvadet fra tidlig middelalder kalles slagstedet Ronsarvollen.
Passet er har vært en viktig holdeplass på pilegrimsveien til Santiago de Compostela.
|
Roncevaux er et pass i Pyreneene på grensa mellom Spania og Frankrike. Passet ligger på 1057 moh. Det spanske navnet er Roncesvalles. Ifølge Rolandskvadet falt både Roland og Holger Danske her i slaget ved Roncevaux i 778, der baskerne la seg i bakhold og slo baktroppen til Karl den stores hær. I nordisk gjendiktning av Rolandskvadet fra tidlig middelalder kalles slagstedet Ronsarvollen.
Passet er har vært en viktig holdeplass på pilegrimsveien til Santiago de Compostela.
|
Roncevaux er et pass i Pyreneene på grensa mellom Spania og Frankrike. Passet ligger på 1057 moh.
| 14,628 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arve_Fuglum
|
2023-02-04
|
Arve Fuglum
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Norske sportsjournalister', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune', 'Kategori:Programledere for NRK', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Arve Fuglum (født 18. juni 1964) er en norsk sportsjournalist og kommentator i Discovery Network
Han er oppvokst i Bergen og Drammen, arbeidet frilans i Drammens Tidende, studerte ved NTNU og medielinjen ved Høgskulen i Volda. Fuglum fikk jobb i NRK Hedmark 1989-92, gikk til Her og Nå og Radiosporten i 1993 der han tok over etter Ernst A. Lersveen. Han fikk alt TV-ansvar i 1995 og beholdt det inntil 2006 da han meldte overgang til CANAL+ og overtok etter Øyvind Alsaker med Kenneth Fredheim. Fuglum kommenterte alle OL, EM og VM fra 1996 til 2006. Andre dekningsfelt er skøyter og cricket (i Herreavdelingen) Han satt også fire år som styremedlem i Norsk Amatørteaterforbund.
|
Arve Fuglum (født 18. juni 1964) er en norsk sportsjournalist og kommentator i Discovery Network
Han er oppvokst i Bergen og Drammen, arbeidet frilans i Drammens Tidende, studerte ved NTNU og medielinjen ved Høgskulen i Volda. Fuglum fikk jobb i NRK Hedmark 1989-92, gikk til Her og Nå og Radiosporten i 1993 der han tok over etter Ernst A. Lersveen. Han fikk alt TV-ansvar i 1995 og beholdt det inntil 2006 da han meldte overgang til CANAL+ og overtok etter Øyvind Alsaker med Kenneth Fredheim. Fuglum kommenterte alle OL, EM og VM fra 1996 til 2006. Andre dekningsfelt er skøyter og cricket (i Herreavdelingen) Han satt også fire år som styremedlem i Norsk Amatørteaterforbund.
== Premier ==
Prix Radio-prisen 2004, årets beste sportskommentator
== Utgivelser ==
Magiske Øyeblikk : Høydepunkter fra NRK Radiosporten gjennom 70 år. Oslo: Damm i samarbeid med NRK aktivum. 2003. ISBN 9788204087003. 143314734. [Metadata på Oria.no / Se også Bokens innholdsfortegnelse på content.bibsys.no.]
Byen brenner. En kjuagutts erindringer om krig og evakuering (Damm, 2008, ISBN 9788202297879). Med sin far Arne Fuglum.
Gull til Norge! Lidenskapen for sport. Stemmene vi aldri glemmer. Oslo: Panta forlag. 2019. ISBN 9788279009832.
== Eksterne lenker ==
Profilside på cmore.no
|
Arve Fuglum (født 18. juni 1964) er en norsk sportsjournalist og kommentator i Discovery Network
| 14,629 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Legion_of_Doom
|
2023-02-04
|
Legion of Doom
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkgrupper fra USA']
|
The Legion of Doom er en electronicagruppe og to plateprodusenter, kjent for sitt mashup-album Incorporated, remixer, og sin originale musikk til skrekkfilmer. Gruppen ble dannet i 2004 av Chad Blinman og Trever Keith. Legion of Doom har også bidratt med lydeffekter til forskjellige filmer som Underworld og Saw.
|
The Legion of Doom er en electronicagruppe og to plateprodusenter, kjent for sitt mashup-album Incorporated, remixer, og sin originale musikk til skrekkfilmer. Gruppen ble dannet i 2004 av Chad Blinman og Trever Keith. Legion of Doom har også bidratt med lydeffekter til forskjellige filmer som Underworld og Saw.
== Diskografi ==
=== Album ===
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Legion of Doom på Discogs
(en) Legion of Doom på MusicBrainz
(en) Legion of Doom på Songkick
(en) Myspace Page
|
The Legion of Doom er en electronicagruppe og to plateprodusenter, kjent for sitt mashup-album Incorporated, remixer, og sin originale musikk til skrekkfilmer. Gruppen ble dannet i 2004 av Chad Blinman og Trever Keith.
| 14,630 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pomona_(California)
|
2023-02-04
|
Pomona (California)
|
['Kategori:117°V', 'Kategori:34°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i California', 'Kategori:Byer i Los Angeles County', 'Kategori:Sider med kart']
|
Pomona er den femte største byen i Los Angeles County (etter Los Angeles, Long Beach, Glendale, og Santa Clarita).
Byen ble grunnlagt i 1830 og fikk bystatus i 1887. Pomona ligger på 34°3′39″N 117°45′21″V. Ifølge United States Census Bureau, har byen et totalareal på 59.2 km². Byen grenser til byen San Dimas mot nordvest, La Verne og Claremont mot nord, Montclair og Chino mot øst, Chino Hills og Diamond Bar mot sør, og Walnut, South San Jose Hills, og Industry mot sørvest.
Etter folketellingen i 2000 er innbyggertallet 149 473. I 2005 regnet man til at innbyggertallet var 160 815. I Pomona ligger California State Polytechnic University, Pomona (Cal Poly Pomona). Universitetet har over 21 000 studenter.
|
Pomona er den femte største byen i Los Angeles County (etter Los Angeles, Long Beach, Glendale, og Santa Clarita).
Byen ble grunnlagt i 1830 og fikk bystatus i 1887. Pomona ligger på 34°3′39″N 117°45′21″V. Ifølge United States Census Bureau, har byen et totalareal på 59.2 km². Byen grenser til byen San Dimas mot nordvest, La Verne og Claremont mot nord, Montclair og Chino mot øst, Chino Hills og Diamond Bar mot sør, og Walnut, South San Jose Hills, og Industry mot sørvest.
Etter folketellingen i 2000 er innbyggertallet 149 473. I 2005 regnet man til at innbyggertallet var 160 815. I Pomona ligger California State Polytechnic University, Pomona (Cal Poly Pomona). Universitetet har over 21 000 studenter.
== Se også ==
Kategori:Personer fra Pomona
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Pomona, California – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
| fylke = Los Angeles County
| 14,631 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pyrrhocoroidea
|
2023-02-04
|
Pyrrhocoroidea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Pyrrhocoroidea er en gruppe av tegene som tilhører nebbmunnene. Gruppen omfatter to familier, Pyrrhocoridae og Largidae.
Denne gruppen er foreløpig ikke funnet i Norge, men den vidt utbredte arten Pyrrhocoris apterus kan muligens spre seg hit om klimaet blir varmere.
|
Pyrrhocoroidea er en gruppe av tegene som tilhører nebbmunnene. Gruppen omfatter to familier, Pyrrhocoridae og Largidae.
Denne gruppen er foreløpig ikke funnet i Norge, men den vidt utbredte arten Pyrrhocoris apterus kan muligens spre seg hit om klimaet blir varmere.
== Utseende ==
Middelsstore til store, ovale, sjeldnere lange og slanke, teger. Mange arter har skarpe farger i rødt og svart, som (formodentlig) signaliserer at de er giftige.
== Levevis ==
Disse tegene er planteetere og lever på bakken eller oppe i vegetasjone. Mange arter har reduserte vinger og kan ikke fly.
== Endrer mønster etter omgivelsene ==
Insektet endrer sitt "Tribe-aktige" mønster etter omgivelsene sine. Mønsteret kan minne om alt fra de typiske
stamme-maskene til smileys-lignende uttrykk.
== Systematisk inndeling ==
Disse to familiene bør muligens heller regnes til Lygaeoidea.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Ekte insekter (Ectognatha)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
delgruppe teger (Heteroptera)
gruppe Trichophora
Overfamilien Pyrrhocoroidea
Familien ildteger, Pyrrhocoridae
Familien Largidae
== Eksterne lenker ==
(en) Pyrrhocoroidea i Encyclopedia of Life
(en) Pyrrhocoroidea i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pyrrhocoroidea hos Artsdatabanken
(en) Pyrrhocoroidea hos Fossilworks
(en) Pyrrhocoroidea hos ITIS
(en) Pyrrhocoroidea hos NCBI
(en) Kategori:Pyrrhocoroidea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Pyrrhocoroidea – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
|
* Largidae
| 14,632 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Idiostoloidea
|
2023-02-04
|
Idiostoloidea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Idiostoloidea er en gruppe av tegene som tilhører nebbmunnene. Gruppen omfatter to familier, Henicocoridae og Idiostolidae, med til sammen fem kjente arter på den sørlige halvkulen.
|
Idiostoloidea er en gruppe av tegene som tilhører nebbmunnene. Gruppen omfatter to familier, Henicocoridae og Idiostolidae, med til sammen fem kjente arter på den sørlige halvkulen.
== Utseende ==
Forholdsvis store, brunlige teger.
== Levevis ==
Lite er kjent om biologien til disse tegene. De finnes bare i Australia og det sørligste Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Disse to familiene har hittil gjerne blitt regnet til Lygaeoidea.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Ekte insekter (Ectognatha)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
delgruppe teger (Heteroptera)
gruppe Trichophora
Overfamilien Idiostoloidea
Familien Henicocoridae
Familien Idiostolidae
== Eksterne lenker ==
(en) Idiostoloidea hos ITIS
(en) Kategori:Idiostoloidea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Idiostoloidea – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
|
* Idiostolidae
| 14,633 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fruktstandsfrukt
|
2023-02-04
|
Fruktstandsfrukt
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Plantemorfologi']
|
Fruktstandsfrukt er en frukt hvor fruktemner fra flere blomster inngår i frukten. Frukter fra mange blomster i samme blomsterstand har altså vokst sammen til en stor frukt.
Eksempler på en slik type frukt er ananas (Ananas comosus) og ekte fiken (Ficus carica).
|
Fruktstandsfrukt er en frukt hvor fruktemner fra flere blomster inngår i frukten. Frukter fra mange blomster i samme blomsterstand har altså vokst sammen til en stor frukt.
Eksempler på en slik type frukt er ananas (Ananas comosus) og ekte fiken (Ficus carica).
|
Fruktstandsfrukt er en frukt hvor fruktemner fra flere blomster inngår i frukten. Frukter fra mange blomster i samme blomsterstand har altså vokst sammen til en stor frukt.
| 14,634 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lygaeoidea
|
2023-02-04
|
Lygaeoidea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Lygaeoidea er en gruppe av tegene som tilhører nebbmunnene. Gruppen omfatter en rekke familier med til sammen ca. 4400 arter, noe over 400 finnes i Europa og 60 arter er funnet i Norge.
|
Lygaeoidea er en gruppe av tegene som tilhører nebbmunnene. Gruppen omfatter en rekke familier med til sammen ca. 4400 arter, noe over 400 finnes i Europa og 60 arter er funnet i Norge.
== Utseende ==
Små til middelsstore, ovale, sjeldnere lange og slanke, teger. Noen arter har skarpe farger i rødt og svart, som (formodentlig) signaliserer at de er giftige.
== Levevis ==
Disse tegene er stort sett planteetere og lever på bakken eller oppe i vegetasjonen. Et flertall av artene lever av modne eller modnende frø, men det er også noen som angriper andre plantedeler, og noen få som er rovdyr.
== Systematisk inndeling ==
De fleste artene ble inntil nylig regnet til en omfattende familie Lygaeidae, men denne er nå delt opp.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Ekte insekter (Ectognatha)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
delgruppe teger (Heteroptera)
gruppe Pentatomomorpha
gruppe Trichophora
overfamilie Lygaeoidea
familie Artheneidae
familie stylteteger (Berytidae)
familie Blissidae
familie Colobathristidae
familie Cryptorhamphidae
familie Cymidae
familie Geocoridae
familie Heterogastridae
familie frøteger (Lygaeidae)
familie Malcidae
familie Ninidae
familie Oxycarenidae
familie Pachygronthidae
familie Piesmatidae
familie Rhyparochromidae
Overfamilien Idiostoloidea – bør muligens regnes til Lygaeoidea
familie Henicocoridae
familie Idiostolidae
Overfamilien Pyrrhocoroidea – bør muligens regnes til Lygaeoidea
familie Largidae
familie ildteger (Pyrrhocoridae)
== Eksterne lenker ==
(en) Lygaeoidea i Encyclopedia of Life
(en) Lygaeoidea i Global Biodiversity Information Facility
(no) Lygaeoidea hos Artsdatabanken
(sv) Lygaeoidea hos Dyntaxa
(en) Lygaeoidea hos Fauna Europaea
(en) Lygaeoidea hos Fossilworks
(en) Lygaeoidea hos ITIS
(en) Lygaeoidea hos NCBI
(en) Kategori:Lygaeoidea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lygaeoidea – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
|
* se systematisk inndeling
| 14,635 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Coreoidea
|
2023-02-04
|
Coreoidea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Coreoidea er en gruppe av tegene som tilhører nebbmunnene. Gruppen omfatter flere familier med til sammen ca. 2400 arter, litt over 100 finnes i Europa og 14 arter er funnet i Norge.
|
Coreoidea er en gruppe av tegene som tilhører nebbmunnene. Gruppen omfatter flere familier med til sammen ca. 2400 arter, litt over 100 finnes i Europa og 14 arter er funnet i Norge.
== Utseende ==
Små til middelsstore, ovale, sjeldnere lange og slanke, teger. Noen arter har skarpe farger i rødt og svart, som (formodentlig) signaliserer at de er giftige.
== Levevis ==
Disse tegene er stort sett planteetere og lever på bakken eller oppe i vegetasjonen.
== Systematisk inndeling ==
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Ekte insekter (Ectognatha)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
Orden Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe Plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
delgruppe Teger (Heteroptera)
gruppe Pentatomomorpha
gruppe Trichophora
overfamilie Coreoidea
familie Vepseteger (Alydidae)
familie Kantteger (Coreidae)
familie Hyocephalidae
familie Rhopalidae
familie Stenocephalidae
== Kilder ==
== Eksterne lenker ==
(en) Coreoidea i Encyclopedia of Life
(en) Coreoidea i Global Biodiversity Information Facility
(no) Coreoidea hos Artsdatabanken
(sv) Coreoidea hos Dyntaxa
(en) Coreoidea hos Fauna Europaea
(en) Coreoidea hos Fossilworks
(en) Coreoidea hos ITIS
(en) Coreoidea hos NCBI
(en) Kategori:Coreoidea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Coreoidea – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
|
* se systematisk inndeling
| 14,636 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zuo_Zongtang
|
2023-02-04
|
Zuo Zongtang
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 5. september', 'Kategori:Dødsfall i 1885', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1812', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Changsha', 'Kategori:Personer fra Taipingopprøret', 'Kategori:Qing-dynastiets historie', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Zuo Zongtang, 1. marki Keijing av den annen klasse (tradisjonell kinesisk: 左宗棠; pinyin: Zuǒ Zōngtáng; Wade-Giles: Tso Tsung-t'ang; IPA for mandarin: [tsuɔ tsʊŋtʰɑŋ]; født 10. november 1812 i Xiangyin i Hunan i Kina, død 5. september 1885 i Fuzhou), høflighetsnavn Jigao (季高), ofte kjent som bare General Tso eller General Tsuo til vesteuropeere, var en kinesisk statsmann og militær leder. Han ble født i Wenjialong, nord for Changsha i Hunan i Qing-dynastiets nedgangstid. Han utmerket seg i Qing-dynastiets viktigste (og også verdens største) borgerkrig, taipingopprøret, hvor man antar at 20-30 millioner mennesker omkom. Tsoen i General Tso er noen ganger feilskrevet «Cho» på engelsk, sannsynligvis på grunn av kantonesisk påvirkning.
|
Zuo Zongtang, 1. marki Keijing av den annen klasse (tradisjonell kinesisk: 左宗棠; pinyin: Zuǒ Zōngtáng; Wade-Giles: Tso Tsung-t'ang; IPA for mandarin: [tsuɔ tsʊŋtʰɑŋ]; født 10. november 1812 i Xiangyin i Hunan i Kina, død 5. september 1885 i Fuzhou), høflighetsnavn Jigao (季高), ofte kjent som bare General Tso eller General Tsuo til vesteuropeere, var en kinesisk statsmann og militær leder. Han ble født i Wenjialong, nord for Changsha i Hunan i Qing-dynastiets nedgangstid. Han utmerket seg i Qing-dynastiets viktigste (og også verdens største) borgerkrig, taipingopprøret, hvor man antar at 20-30 millioner mennesker omkom. Tsoen i General Tso er noen ganger feilskrevet «Cho» på engelsk, sannsynligvis på grunn av kantonesisk påvirkning.
== Tidlig karriere ==
Zuos karriere fikk en dårlig start da han som ung strøk til den kinesiske embedsmannseksamen sju ganger (fra ~1822 til 1835). Han bestemte seg for å oppgi planene sine om å bli en sivil tjenestemann og dro tilbake til hjemstedet ved Xiangjiang i Hunan for å oppdrette silkeormer, lese og drikke te. Det var i denne perioden han først interesserte seg for vestlig vitenskap og politisk økonomi.
== Taipingopprøret ==
Zuo var 38 år gammel da taipingopprøret brøt ut i 1850, og Zuo ble leid inn som en rådgiver av staben til Hunans guvernør. I 1856 ble han formelt tilbudt en jobb i Hunans provinsregjering.
I 1860 fikk Zuo kommandoen over en frivillig hærstyrke på 5000 mann (senere kjent som «Chu-arméen»), og i september hadde han drevet taipingene ut av Hunan- og Guangxi-provinsene, og inn til kystregionen Zhejiang.
Zuo inntok byen Shaoxing, og derfra dro han inn i Fujian- og Guandong-provinsene, hvor opprøret først hadde startet. I 1863 ble Zuo utnevnt til Zhejiangs guvernør og til krigsundersekretær.
I august 1864 beseiret han sammen med Zeng Guofan taipingenes tenåringskonge, Hong Tianguifu, og slo dermed i stor grad ned opprøret. Han ble utnevnt til jarl Keijing av den første klasse for hans rolle i å slå ned opprøret. Zuo ble sammen med Zeng Guofan og Li Hongzhang kjent som Zeng, Zuo, Li, lederne som slo ned opprøret.
I 1865 ble Zuo utnevnt til Zǒngdū (visekonge eller generalguvernør) av Fujian og Zhejiang (Minzhe – 1862/65-1866). Det følgende året overså Zuo byggingen av Kinas første moderne skipsverft og marineakademi i Fuzhou.
== Suksess og utnevnelser ==
Zuos suksess fortsatte. I 1867 ble han utnevnt til zǒngdū over Gansu og Shaanxi (Shaangan – 1866–1876/1878) av den keiserlige kommissæren over hæren i Shaanxi. I denne stillingen klarte han å slå ned ett nytt opprør, nianopprøret, i 1868.
Etter denne militære seieren dro han vestover med sin hær på 120 000 mann og vant mange seire over de opprørske muslimene i Nordvest-Kina (Shaanxi, Gansu, Ningxia, Qinghai og Kinesisk Turkestan) i 1870-årene. I 1878 klarte han å slå ned Yaqub Begs opprør i Xinjiang og hjalp til å forhandle fram en slutt på den russiske okkupasjonen av grensebyen Ili.
For sine tjenseter til nasjonen og keiseren ble Zuo utnevnt til storsekretær (nèigé) av storsekretariatet, og ble i 1878 forfremmet til marki.
== Senere liv og død ==
Zuo var nå i søttiåra, og ble utnevnt storrådet, da Qing-rikets kabinett, i 1880. Zuo var bekymret for den byråkratiske politikken, og spurte om å bli fritatt fra sine plikter, og ble i stedet utnevnt til zongdu over Liangjiang (Anhui, Jiangxi og Jiangsu – til 1884). Da den fransk-kinesiske krig brøt ut i 1884, mottok Zuo sin fjerde og siste kommisjon som øverstkommanderende og keiserlig kommissær for hæren og inspektørgeneral for kystforsvaret i Fujian (inkludert Taiwan). Han døde kort tid etter at våpenhvilen ble undertegnet av de to nasjonene, i Fuzhou i 1885.
== Referanser ==
|
Zuo Zongtang, 1. marki Keijing av den annen klasse (tradisjonell kinesisk: 左宗棠; pinyin: Zuǒ Zōngtáng; Wade-Giles: Tso Tsung-t'ang; IPA for mandarin: [tsuɔ tsʊŋtʰɑŋ]; født 10.
| 14,637 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dick_flick
|
2023-02-04
|
Dick flick
|
['Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Filmsjangre']
|
Dick flick er et nytt sjangerbegrep innen film, og henviser til guttefilmer, og er motsatsen til «chick flick» – et vanlig begrep på romantiske komedier, som vanligvis har vært myntet på det kvinnelige publikum. I dick flicks-ene blir mennene fremstilt som menn med følelser og intelligent «tenåringshumor». Filmproduksjonen er sentrert rundt Judd Apatows produksjonsselskap, som har gjort stor suksess med denne typen filmer de siste årene. Apatow regisserte The 40 Year Old Virgin som kom ut i 2005. Der spiller Steve Carrell en nerdete 40-åring som aldri har vært sammen med en dame, men derimot har en enorm barnelekesamling. Ved hjelp av kameratene sine får han seg til slutt en dame. Filmen spilte inn over 117 millioner dollar, og flere av de påfølgende filmene i sjangeren har blitt veldig populære.
Det har også kommet kritikk. Hovedrolleinnehaveren i Knocked Up, Katherine Heigl, sa til Vanity Fair: «Her blir kvinner portrettert som kjerringer, som humørløse og sure. Menn er derimot elskelige, tullete gutter som elsker moro.»Blant de mest brukte skuespillerne er Seth Rogen, Jonah Hill, Paul Rudd, Jason Segel og Elizabeth Banks.
|
Dick flick er et nytt sjangerbegrep innen film, og henviser til guttefilmer, og er motsatsen til «chick flick» – et vanlig begrep på romantiske komedier, som vanligvis har vært myntet på det kvinnelige publikum. I dick flicks-ene blir mennene fremstilt som menn med følelser og intelligent «tenåringshumor». Filmproduksjonen er sentrert rundt Judd Apatows produksjonsselskap, som har gjort stor suksess med denne typen filmer de siste årene. Apatow regisserte The 40 Year Old Virgin som kom ut i 2005. Der spiller Steve Carrell en nerdete 40-åring som aldri har vært sammen med en dame, men derimot har en enorm barnelekesamling. Ved hjelp av kameratene sine får han seg til slutt en dame. Filmen spilte inn over 117 millioner dollar, og flere av de påfølgende filmene i sjangeren har blitt veldig populære.
Det har også kommet kritikk. Hovedrolleinnehaveren i Knocked Up, Katherine Heigl, sa til Vanity Fair: «Her blir kvinner portrettert som kjerringer, som humørløse og sure. Menn er derimot elskelige, tullete gutter som elsker moro.»Blant de mest brukte skuespillerne er Seth Rogen, Jonah Hill, Paul Rudd, Jason Segel og Elizabeth Banks.
== Utvalg av filmer ==
The 40 Year Old Virgin (2005)
Knocked Up (2007)
Superbad (2007)
Dumpet av Sarah Marshall (2008)
Zack and Miri Make a Porno (2008)
I Love You, Man (2009)
== Referanser ==
|
Dick flick er et nytt sjangerbegrep innen film, og henviser til guttefilmer, og er motsatsen til «chick flick» – et vanlig begrep på romantiske komedier, som vanligvis har vært myntet på det kvinnelige publikum.Judd Apatow's Dick Flicks – fra bloggen The Passionate Moviegoer I dick flicks-ene blir mennene fremstilt som menn med følelser og intelligent «tenåringshumor».
| 14,638 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tribe%C4%8D
|
2023-02-04
|
Tribeč
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjellkjeder i Karpatene', 'Kategori:Fjellkjeder i Slovakia']
|
Tribeč er en krystallinsk fjellkjede vest i Slovakia. Den hører til Fatra-Tatra-området i de indre, vestlige Karpatene og ligger om lag midt mellom byene Nitra, Partizánske og Zlaté Moravce. Rundt fjellene ligger Det donauske lavlandet, Pohronský Inovec, Vtáčnikfjellene og Det øvre Nitra-bekkenet.
Fjellkjeden er 50 km lang og opp mot 18 km på det bredeste. Bøketre er den dominerende tresorten i området. Det høyeste fjellet er Veľký Tribeč på 829,6 meter over havet. Området er en del av Ponitrie vernet landskapsområde.
|
Tribeč er en krystallinsk fjellkjede vest i Slovakia. Den hører til Fatra-Tatra-området i de indre, vestlige Karpatene og ligger om lag midt mellom byene Nitra, Partizánske og Zlaté Moravce. Rundt fjellene ligger Det donauske lavlandet, Pohronský Inovec, Vtáčnikfjellene og Det øvre Nitra-bekkenet.
Fjellkjeden er 50 km lang og opp mot 18 km på det bredeste. Bøketre er den dominerende tresorten i området. Det høyeste fjellet er Veľký Tribeč på 829,6 meter over havet. Området er en del av Ponitrie vernet landskapsområde.
== Eksterne lenker ==
(en) Tribeč – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Tribeč er en krystallinsk fjellkjede vest i Slovakia. Den hører til Fatra-Tatra-området i de indre, vestlige Karpatene og ligger om lag midt mellom byene Nitra, Partizánske og Zlaté Moravce.
| 14,639 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Os%C5%82awa
|
2023-02-04
|
Osława
|
['Kategori:22°Ø', 'Kategori:49°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Elver i Polen', 'Kategori:Wisłas vassdragsområde']
|
Osława (tsjekkisk: Oslava, tysk: Oslawa, ukrainsk: Ослава) er en elv i Subkarpatiske voivodskap sørøst i Polen. Elvens navn kommer fra det gamle vestslaviske ordet osła, som betyr «stein». Elven har utspringet sitt i Bieszczadyfjellene og renner gjennom vestlige deler av Sanok. Elven munner ut i San ved Zasław, nord for Zagórz. Den er 64 kilometer lang og har et nedbørfelt på 507 km².
|
Osława (tsjekkisk: Oslava, tysk: Oslawa, ukrainsk: Ослава) er en elv i Subkarpatiske voivodskap sørøst i Polen. Elvens navn kommer fra det gamle vestslaviske ordet osła, som betyr «stein». Elven har utspringet sitt i Bieszczadyfjellene og renner gjennom vestlige deler av Sanok. Elven munner ut i San ved Zasław, nord for Zagórz. Den er 64 kilometer lang og har et nedbørfelt på 507 km².
== Historie ==
Oslawadalen har vært en viktig handelsrute fra 800- eller 900-tallet. Regionen ble etter hvert en del av staten Stormähren og rundt år 900 kom det inn under ungarerne. Området ble stadig kjempet om mellom Polen, Kievriket og Ungarn.
Osława ble først nevnt i skriftlige kilder i 1400.
== Landsbyer ==
Maniów, Wola Michowa, Smolnik, Mików, Duszatyn, Balnica, Jawornik, Prełuki, Turzańsk, Rzepedź, Szczawne, Kulaszne, Wysoczany, Mokre, Morochów, Tarnawa Dolna, Zagórz og Zasław.
== Eksterne lenker ==
(en) Osława – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
| munning = Samløp med San ved Zasław
| 14,640 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Britt_Mjaasund_%C3%98yen
|
2023-02-04
|
Britt Mjaasund Øyen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1984', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1994', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1944', 'Kategori:Kjelkehockeyspillere under Paralympiske vinterleker 1994', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske ispiggere', 'Kategori:Norske kjelkehockeyspillere', 'Kategori:Norske kulestøtere', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Britt Mjaasund Øyen (født 7. september 1944) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i både kjelkehockey, langrenn og ispigging ved paralympiske vinterleker. Hun har til sammen 10 gull fra de tre vinterlekene hun har deltatt i. 1980 deltok hun også under de paralympiske sommerlekene i kulestøt.
|
Britt Mjaasund Øyen (født 7. september 1944) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i både kjelkehockey, langrenn og ispigging ved paralympiske vinterleker. Hun har til sammen 10 gull fra de tre vinterlekene hun har deltatt i. 1980 deltok hun også under de paralympiske sommerlekene i kulestøt.
== Meritter ==
Paralympiske vinterleker 1980
Gull i langrenn 5 km
Gull i langrenn 10 km
Gull i ispigging 100 m
Gull i ispigging 500 m
Gull i ispigging 800 m
Paralympiske vinterleker 1984
Gull i ispigging 100 m
Gull i ispigging 500 m
Gull i ispigging 700 m
Sølv i ispigging 1000 m
World cup i kjelkehockey 1991
Bronse
World cup i kjelkehockey 1993
Sølv
Paralympiske vinterleker 1994
Gull i ispigging 100 m
Gull i ispigging 500 m
Sølv i ispigging 1000 m
Sølv i kjelkehockey
Bronse i ispigging 700 m
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Britt Mjaasund Øyen – Paralympic.org
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
|
Britt Mjaasund Øyen (født 7. september 1944) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i både kjelkehockey, langrenn og ispigging ved paralympiske vinterleker.
| 14,641 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjoloki
|
2023-02-04
|
Tsjoloki
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Georgia', 'Kategori:Nedbørfelt til Svartehavet']
|
Tsjoloki (georgisk: ჩოლოქი) er en elv i Georgia som danner grensen mellom den autonome provinsen Adsjaria og provinsen Guria. I en periode på 1800-tallet dannet elven grensen mellom Tyrkia og Russland.
Under krimkrigen tvang 13 000 russiske soldater, som hovedsakelig bestod av georgiske militssoldater under generalløytnant Prins Ivan Malkhazovitsj Andronnikov, Sinan Pasha sin tyrkiske styrke på 35 000 soldater bort fra den venstre bredden av Tsjoloki den 4. juni 1854.
En annen militærepisode fant sted 16. april 1918 da den georgiske nasjonalgarden under generalløytnant Giorgi Mazniasjvili slo tilbake den tyrkiske invasjonsstyrken.
Broen over Tsjoloki var hovedveien mellom Adsjaria og resten av Georgia, men den ble sprengt i stykker 2. mai 2004. Den adjsariske lederen Aslan Abasjidze kalte sprengingen «en preventiv handling for å unngå en mulig militæraksjon fra de sentrale georgiske styresmaktene».
|
Tsjoloki (georgisk: ჩოლოქი) er en elv i Georgia som danner grensen mellom den autonome provinsen Adsjaria og provinsen Guria. I en periode på 1800-tallet dannet elven grensen mellom Tyrkia og Russland.
Under krimkrigen tvang 13 000 russiske soldater, som hovedsakelig bestod av georgiske militssoldater under generalløytnant Prins Ivan Malkhazovitsj Andronnikov, Sinan Pasha sin tyrkiske styrke på 35 000 soldater bort fra den venstre bredden av Tsjoloki den 4. juni 1854.
En annen militærepisode fant sted 16. april 1918 da den georgiske nasjonalgarden under generalløytnant Giorgi Mazniasjvili slo tilbake den tyrkiske invasjonsstyrken.
Broen over Tsjoloki var hovedveien mellom Adsjaria og resten av Georgia, men den ble sprengt i stykker 2. mai 2004. Den adjsariske lederen Aslan Abasjidze kalte sprengingen «en preventiv handling for å unngå en mulig militæraksjon fra de sentrale georgiske styresmaktene».
|
Tsjoloki (georgisk: ჩოლოქი) er en elv i Georgia som danner grensen mellom den autonome provinsen Adsjaria og provinsen Guria. I en periode på 1800-tallet dannet elven grensen mellom Tyrkia og Russland.
| 14,642 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reidun_Laengen
|
2023-02-04
|
Reidun Laengen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1976', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1976', 'Kategori:Dødsfall 9. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1995', 'Kategori:Fødsler 3. desember', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske lengdehoppere', 'Kategori:Norske sprintere', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Vågå kommune', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-10']
|
Reidun Berit Laengen (født 3. desember 1948 i Vågå, død 9. oktober 1995) var en svaksynt norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i langrenn i paralympiske vinterleker og friidrett i paralympiske sommerleker. Hun har til sammen 3 gull og to sølv fra de to lekene hun har deltatt i.
|
Reidun Berit Laengen (født 3. desember 1948 i Vågå, død 9. oktober 1995) var en svaksynt norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i langrenn i paralympiske vinterleker og friidrett i paralympiske sommerleker. Hun har til sammen 3 gull og to sølv fra de to lekene hun har deltatt i.
== Meritter ==
Paralympiske vinterleker 1976
Gull i langrenn, 10 km
Sølv i langrenn, 5 km
Sølv i langrenn, 3 x 5 km stafett (sammen Aud Grundvik og Aud Berntsen)
Paralympiske sommerleker 1976
Gull i friidrett, 100 m
Gull i friidrett, lengde
== Eksterne lenker ==
(en) Reidun Laengen – Paralympic.org
(en) Reidun Laengen – Paralympic.org
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
|
Reidun Berit Laengen (født 3. desember 1948 i Vågå, død 9.
| 14,643 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Timsjor
|
2023-02-04
|
Timsjor
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Perm kraj']
|
Timsjor (russisk: Ти́мшор) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Juzjnaja Keltma fra venstre. Elven er 235 km lang og har et nedbørfelt på 2 650 km².
Timsjor har sitt utspring nordvest i provinsen, på østsiden av fjellet Uvalov. Den munner ut i Juzjnaja Keltma 15 km fra munningen til den sistnevnte elven.
De største sideelvene til Timsjor er Okos og Tsjepets fra venstre, og Myj og Bortom fra høyre.
|
Timsjor (russisk: Ти́мшор) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Juzjnaja Keltma fra venstre. Elven er 235 km lang og har et nedbørfelt på 2 650 km².
Timsjor har sitt utspring nordvest i provinsen, på østsiden av fjellet Uvalov. Den munner ut i Juzjnaja Keltma 15 km fra munningen til den sistnevnte elven.
De største sideelvene til Timsjor er Okos og Tsjepets fra venstre, og Myj og Bortom fra høyre.
|
Timsjor (russisk: Ти́мшор) er en elv i Perm kraj i Russland og en av sideelvene til Juzjnaja Keltma fra venstre. Elven er 235 km lang og har et nedbørfelt på
| 14,644 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8kemotor
|
2023-02-04
|
Søkemotor
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dataterminologi', 'Kategori:Internett', 'Kategori:Søkemotorer']
|
En søkemotor er en type programvare som leter frem informasjon fra Internett (nettsider eller andre nettressurser) eller fra datasystemer som ikke er på Internett. Søkemotoren rangerer treffene etter hva den oppfatter som mest relevant etter det søk som er gjort. Typisk ligger søkemotoren tilgjengelig som et nettsted, der brukeren legger inn søkeord eventuelt sammen med filterinnstillinger, og treffene vises gjerne som klikkbare lenker.
Søkemotoren kan enten gjøre søk på hele Internett (for eksempel Google, Bing, Kvasir og Yahoo!), innenfor et bestemt nettsted (for eksempel søk innenfor VGs nettavis), eller innenfor et bestemt tema (f.eks. Kelkoo, som søker etter priser på produkter, og Picsearch, som søker etter bilder). En bedrift kan også sette opp en intern bedrifts-søkemotor for å få enklere tilgang til alle dokumenter og databaser i bedriften.
|
En søkemotor er en type programvare som leter frem informasjon fra Internett (nettsider eller andre nettressurser) eller fra datasystemer som ikke er på Internett. Søkemotoren rangerer treffene etter hva den oppfatter som mest relevant etter det søk som er gjort. Typisk ligger søkemotoren tilgjengelig som et nettsted, der brukeren legger inn søkeord eventuelt sammen med filterinnstillinger, og treffene vises gjerne som klikkbare lenker.
Søkemotoren kan enten gjøre søk på hele Internett (for eksempel Google, Bing, Kvasir og Yahoo!), innenfor et bestemt nettsted (for eksempel søk innenfor VGs nettavis), eller innenfor et bestemt tema (f.eks. Kelkoo, som søker etter priser på produkter, og Picsearch, som søker etter bilder). En bedrift kan også sette opp en intern bedrifts-søkemotor for å få enklere tilgang til alle dokumenter og databaser i bedriften.
== Historie ==
Den første søkemotoren for Internett var Wandex, en såkalt web crawler (søkerobot), utviklet av Matthew Gray ved MIT i 1993. Denne søkemotoren finnes ikke lenger, men en annen tidlig søkemotor, Aliweb, som også kom i 1993, finnes den dag i dag. Lycos kom også tidlig, allerede i 1994.
Senere ble flere søkemotorer ble tilgjengelige, som WebCrawler, Hotbot, Excite, Infoseek, Inktomi og AltaVista. Disse konkurrerte med bl.a. Yahoo!, som var en ren katalogtjeneste. Yahoo fikk imidlertid søkemotorfunksjon i 2002 (Inktomi), og overtok i 2003 Overture, som eide AlltheWeb og AltaVista. I 2004 lanserte Yahoo! sin egen søkemotor, som kombinerte teknologien fra disse oppkjøpene.
Fra ca. 2001 ble Google den mest brukte søkemotoren. Google er fortsatt den største søkemotoren på Internett. Tjenesten er kjent for å bruke betalt søkemotorannonsering ved å tilby annonser som er relevante for søkeordene.
== Søkemotorer ==
Det finnes en rekke søkemotorer for internett, blant annet:
Google
Bing (tidligere kjent som Live Search eller MSN Search)
Yahoo!
DuckDuckGo, som ikke lagrer eller videreformidler informasjon om søk
Kvasir, en Norgesbasert tjenesteAndre søkemotorer er Rubrikk, DMOZ (Open Directory Project), Gigablast, Accoona, AltaVista, AlltheWeb, Overture, Fjalar, Kvass.no, Search, Ask Jeeves, Webcrawler, Hotbot, a9, Clusty, Ez2Find, Fast, Teoma, WiseNut, GoHook, Walhello, Kartoo, Yelo, Cuil og Snap.
Av Open Source-søkemotorer kan nevnes Htdig, Nutch, Egothor og OpenFTS.
Majestic-12 er en søkemotor basert på distribuert indeksering.
== Slik fungerer søkemotorer ==
Søkemotorer er stadig i utvikling, og de fleste har utviklet seg og tatt i bruk andre, bedre teknikker i tillegg til de som er beskrevet her.
De forskjellige søkemotorene er ulikt utformet, men det ha to ting tilfelles: en søkerobot og en indeks (søkemotor). Søkeroboten leser en nettside, identifiserer eventuelle linker, og følger en av de mulige linkene videre. «Kommersielle» søkemotorer har gjerne også en database med nettsider de tidligere har besøkt, som de besøker igjen etter en viss tid. Indeksen er som en indeks bakerst i en bok, bare mye større. Den består av alle ordene som den har kommet over på alle nettsider den har besøkt. Hvert av ordene i indeksen har en liste over alle nettsider der ordene forekommer.
Når søkeroboten leser en ny nettside, legges den til i søkemotoren: Søkemotoren registrerer alle ordene som forekommer i dokumentet. For hvert av ordene legges nettsiden til i listen over steder dette ordet forekommer. Det vil for eksempel si at hvis søkeroboten leser en side med 50 ord som forekommer en eller flere ganger, så legges nettsiden til i forekomstlisten til alle disse 50 ordene.
Søkeroboten må ha minst én side å starte fra, deretter foregår traverseringen langs lenker den finner på sidene den leser. Dette betyr at en søkerobot bare registrerer de sidene som det finnes lenker til.
== Se også ==
Bedrifts-søkemotor
Nettleser
== Eksterne lenker ==
Hvordan en søkemotor fungerer
|
Bing (tidligere Live Search, Windows Live Search og MSN Search) er en søkemotor laget av Microsoft for å forbedre søkemulighetene på internett. Likheten til Google er stor, men en av forskjellene er blant annet at brukere i denne søkemotoren kan stille direkte spørsmål i søkeboksen.
| 14,645 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rzav_(Zlatibor)
|
2023-02-04
|
Rzav (Zlatibor)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Elver i Bosnia-Hercegovina', 'Kategori:Elver i Serbia', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Rzav (kyrillisk: Рзав) er en elv vest i Serbia og øst i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. Den er en 72 km lang sideelv til Drina fra høyre, og har sitt utspring fra de to elvene Crni Rzav og Beli Rzav. Elven ble tidligere kalt Veliki Rzav (kyrillisk: Велики Рзав; Store Rzav) eller Zlatiborski Rzav (kyrillisk: Златиборски Рзав; Rzav i Zlatibor).
Beli Rzav (kyrillisk: Бели Рзав; Kvite Rzav) er den korteste av de to kildeelvene til Rzav. Den har sitt utspring på østsiden av fjellet Zvijezda nær den bosniske grensen. Crni Rzav (kyrillisk: Црни Рзав; Svarte Rzav) er den lengste av de to, og har sitt utspring i fjellet Čigota øst for fjellet Zlatibor. Etter at disse to elvene renner i hop blir elven bare kalt Rzav. Rzav munner ut i Drina nær byen Višegrad.
Rzav har et nedbørfelt på 605 km², og hører til tilsigsområdet til Svartehavet.
|
Rzav (kyrillisk: Рзав) er en elv vest i Serbia og øst i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. Den er en 72 km lang sideelv til Drina fra høyre, og har sitt utspring fra de to elvene Crni Rzav og Beli Rzav. Elven ble tidligere kalt Veliki Rzav (kyrillisk: Велики Рзав; Store Rzav) eller Zlatiborski Rzav (kyrillisk: Златиборски Рзав; Rzav i Zlatibor).
Beli Rzav (kyrillisk: Бели Рзав; Kvite Rzav) er den korteste av de to kildeelvene til Rzav. Den har sitt utspring på østsiden av fjellet Zvijezda nær den bosniske grensen. Crni Rzav (kyrillisk: Црни Рзав; Svarte Rzav) er den lengste av de to, og har sitt utspring i fjellet Čigota øst for fjellet Zlatibor. Etter at disse to elvene renner i hop blir elven bare kalt Rzav. Rzav munner ut i Drina nær byen Višegrad.
Rzav har et nedbørfelt på 605 km², og hører til tilsigsområdet til Svartehavet.
== Kilder ==
Mala Prosvetina Enciklopedija, Third edition (1985); Prosveta; ISBN 86-07-00001-2
Jovan Đ. Marković (1990): Enciklopedijski geografski leksikon Jugoslavije; Svjetlost-Sarajevo; ISBN 86-01-02651-6
|
Rzav (kyrillisk: Рзав) er en elv vest i Serbia og øst i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. Den er en 72 km lang sideelv til Drina fra høyre, og har sitt utspring fra de to elvene Crni Rzav og Beli Rzav.
| 14,646 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hong_Tianguifu
|
2023-02-04
|
Hong Tianguifu
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1864', 'Kategori:Fødsler i 1849', 'Kategori:Hakkaer', 'Kategori:Kinesisk kirkehistorie fra 1799 til 1911', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Guangzhou', 'Kategori:Personer fra Taipingopprøret', 'Kategori:Qing-dynastiets historie']
|
Hong Tianguifu (kinesisk: 洪天貴福; pinyin: Hóng Tiānguìfú; 23. november 1849-18. november 1864), også kjent som Hong Tiangui og som Hong Futian (洪福瑱; Hóng Fútiàn) i Qing-dynastiets historieopptegnelser, var den andre og siste kongen av Det himmelske kongedømmet Taiping. Han er ofte referert til som Den yngre herre. Som sin far Hong Xiuquan var han offisielt Himmelens konge, og for å skille mellom dem ble han kalt Den yngre himmelens konge.
|
Hong Tianguifu (kinesisk: 洪天貴福; pinyin: Hóng Tiānguìfú; 23. november 1849-18. november 1864), også kjent som Hong Tiangui og som Hong Futian (洪福瑱; Hóng Fútiàn) i Qing-dynastiets historieopptegnelser, var den andre og siste kongen av Det himmelske kongedømmet Taiping. Han er ofte referert til som Den yngre herre. Som sin far Hong Xiuquan var han offisielt Himmelens konge, og for å skille mellom dem ble han kalt Den yngre himmelens konge.
== Bakgrunn og virke ==
Hong var fjorten år gammel da han etterfulgte faren, men ble ikke like respektert av prinsene, og ble baksnakket. I Zhong-prins Li Xiucheng beskriver seg selv, de selvbiografiske nedtegnelsene til en av Det himmelske kongedømmets prinser som ble skrevet kort tid før hans henrettelse, blir Hong Tianguifu beskrevet som "uerfaren, bortskjemt og udugelig." Hong Tianguifu red heller aldri på en hest, som da var ekstremt viktig for kommandanter i kriger.
Fire måneder etter hans kroning ble Nanjing, taipingopprørernes hovedstad, inntatt av Qing-dynastiets styrker. Hong Tianguifu unnslapp til Østre Dam (Dongba) i Jiangsu i juli 1864 og møtte der sin onkel Hong Rengan (prins Gan). De dro først til Guangde i Anhui, deretter til Huzhou i Zhejiang for å møte den lokale taipingkommandanten, Huang Wejin. Qing-dynastiet sendte styker under Zuo Zongtang og Li Hongzhang for å angripe byen, og Chen Xueming, taipingkommandanten som skulle forsvare byens sørport, orverga seg 26. august 1864. Hong Tianguifu, Hong Rengan og Huang Wejin måtte deretter flykte fra byen neste natt, men Huang Wejin døde snart av sår. Resten av de overlevende forsøkte å unnslippe til grenseregionen mellom Jiangxi, Guangdong og Fujian for å slå seg sammen med restene av taipinghæren under Li Shinxian, men 9. oktober samme år falt de i bakhold for keiserlige kinesiske styrker i Shicheng, og Hong Rengan ble deretter fanget og henrettet 23. november i Nanchang i Jiangxi. Hong Tianguifu unnslapp til fjellene nær Shicheng etter at det som var igjen av styrkene hans var ødelagte, og han ble fanget 25. oktober og senere henrettet av Qing-soldater 18. november, da fjorten år gammel.
Noe av Hong Tianhuifus personlighet kan en se gjennom hans bemerkinger før henrettelsen: "Guangdong er ikke noe fint sted, jeg vil ikke dra tilbake. Jeg vil bare studere med gamle mester Tang i Hunan, så bli en førstegrads lærd." Denne tilsynelatende uskyldige, meningsløse og irrelevante kommentaren ble regnet som et desperat og forgjeves forsøk på å unnslippe sin malplasserte død ved å lure henretteren til å bli forvirret om hans identitet. Den kan også ha vært en total mangel på forståelse av hva som skjedde med ham og hans tapte kongedømme.
Til tross for hans korte regjeringstid som konge, fikk han utstedt et offisielt jadesegl, som blir utstilt i historiemuseet i Hongkong. Hong Tianguifus fornavn er unikt ved at det består av tre skrifttegn, mens nesten alle kinesiske fornavn bare har ett eller to skrifttegn.
== Litteratur ==
Jonathan D. Spence: «God's Chinese Son», Norton 1996
|
Hong Tianguifu (kinesisk: 洪天貴福; pinyin: Hóng Tiānguìfú; 23. november 1849-18.
| 14,647 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vigdis_Bente_M%C3%B8rdre
|
2023-02-04
|
Vigdis Bente Mørdre
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 2020', 'Kategori:Fødsler 18. februar', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Vigdis Bente Mørdre (født 18. februar 1954) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker én gang for Norge.
I tillegg til sin karriere som aktiv har hun hatt mange verv innen idretten; hun har vært tillitsvalgt, kretssekretær og utviklingskonsulent i både Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund og Norges idrettsforbund og olympiske komité. Hun har også vært integreringskonsulent i Akershus idrettskrets og leder i Øvre Romerike Handicapidrettslag.
|
Vigdis Bente Mørdre (født 18. februar 1954) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker én gang for Norge.
I tillegg til sin karriere som aktiv har hun hatt mange verv innen idretten; hun har vært tillitsvalgt, kretssekretær og utviklingskonsulent i både Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund og Norges idrettsforbund og olympiske komité. Hun har også vært integreringskonsulent i Akershus idrettskrets og leder i Øvre Romerike Handicapidrettslag.
== Meritter ==
Paralympiske vinterleker 1976
Gull i langrenn, 10 km
Gull i langrenn, 5 km
== Æresbevisninger ==
Norges Funksjonshemmede Idrettsforbund - Organisasjonsplaketten
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
|
Vigdis Bente Mørdre (født 18. februar 1954) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i paralympiske vinterleker én gang for Norge.
| 14,648 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_Langer%C3%B8d
|
2023-02-04
|
Morten Langerød
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1976', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1984', 'Kategori:Fødsler 13. november', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge']
|
Morten Langerød (født 13. november 1954) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i tre paralympiske vinterleker for Norge. Han har vunnet til sammen fem gullmedaljer fra disse lekene.
|
Morten Langerød (født 13. november 1954) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i tre paralympiske vinterleker for Norge. Han har vunnet til sammen fem gullmedaljer fra disse lekene.
== Meritter ==
Paralympiske vinterleker 1976
Gull i langrenn, 15 km
Gull i langrenn, 10 km
Gull i langrenn, 3 x 10 km stafett (sammen Jarle Johnsen og Terje Hansen)
Paralympiske vinterleker 1980
Gull i langrenn, 10 km
Gull i langrenn, 4 x 10 km stafett (sammen Terje Løvås, Geir Vegard Ålien, Hans Anton Ålien
Sølv i langrenn, 20 km
Paralympiske vinterleker 1984
Sølv i langrenn, 20 km
Bronse i langrenn, 10 km
== Utgivelser ==
1987 – Ledsaging av synshemmede i idrett og fysisk aktivitet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Morten Langerød – Paralympic.org
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
|
Morten Langerød (født 13. november 1954) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i tre paralympiske vinterleker for Norge.
| 14,649 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hjelpefrukt
|
2023-02-04
|
Hjelpefrukt
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Plantemorfologi']
|
Hjelpefrukt er en diasporetype hvor det i tillegg til frukt (fruktknutevev) også inngår andre deler av blomsten. For eksempel blomsterbunnen.
Gode eksempler på planter med en slik type frukt er eple, nype og jordbær. Den gode spiselige delen av disse «fruktene» er i hovedsak blomsterbunn. En blomsterbunn er ikke en del av den ekte frukten.
Hos eplet sitter den «ekte» frukten inne i kjernehuset. Hos jordbær er de ekte fruktene alle de små nøttene som sitter på overflaten. Hos nype er fruktene de små nøttene som sitter i hulrommet inne i nypa. Bjørnebær må også klassifiseres som en hjelpefrukt fordi blomsterbunnen følger med «bæret», i motsetning til bringebær som er en samfrukt (av steinfrukter) fordi blomsterbunnen (den hvite tappen) sitter igjen på planta.
Eksempler på planter med hjelpefrukter
Eple (Malus)
Pære (Pyrus)
Nype (Rosa)
Hagtorn (Crataegus)
Ekte mispel (Mespilus)
Rogn (Sorbus aucuparia)
Kvede (Cydonia oblonga)
|
Hjelpefrukt er en diasporetype hvor det i tillegg til frukt (fruktknutevev) også inngår andre deler av blomsten. For eksempel blomsterbunnen.
Gode eksempler på planter med en slik type frukt er eple, nype og jordbær. Den gode spiselige delen av disse «fruktene» er i hovedsak blomsterbunn. En blomsterbunn er ikke en del av den ekte frukten.
Hos eplet sitter den «ekte» frukten inne i kjernehuset. Hos jordbær er de ekte fruktene alle de små nøttene som sitter på overflaten. Hos nype er fruktene de små nøttene som sitter i hulrommet inne i nypa. Bjørnebær må også klassifiseres som en hjelpefrukt fordi blomsterbunnen følger med «bæret», i motsetning til bringebær som er en samfrukt (av steinfrukter) fordi blomsterbunnen (den hvite tappen) sitter igjen på planta.
Eksempler på planter med hjelpefrukter
Eple (Malus)
Pære (Pyrus)
Nype (Rosa)
Hagtorn (Crataegus)
Ekte mispel (Mespilus)
Rogn (Sorbus aucuparia)
Kvede (Cydonia oblonga)
== Eksterne lenker ==
(en) Accessory fruit – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Hjelpefrukt er en diasporetype hvor det i tillegg til frukt (fruktknutevev) også inngår andre deler av blomsten. For eksempel blomsterbunnen.
| 14,650 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jarle_Johnsen
|
2023-02-04
|
Jarle Johnsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1976', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1976', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske friidrettsutøvere', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge']
|
Jarle Anton Johnsen (født 13. Juli 1953) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i et paralympiske vinterleker og to sommerleker for Norge.
Han har vunnet til sammen sju medaljer (fire gull, to sølv og en bronse) fra disse lekene.
|
Jarle Anton Johnsen (født 13. Juli 1953) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i et paralympiske vinterleker og to sommerleker for Norge.
Han har vunnet til sammen sju medaljer (fire gull, to sølv og en bronse) fra disse lekene.
== Meritter ==
Paralympiske vinterleker 1976
Gull i langrenn, 15 km
Gull i langrenn, 3 x 10 km stafett (sammen Morten Langerød og Terje Hansen)
Sølv i langrenn, 10 km
Paralympiske sommerleker 1976
Gull i friidrett, lengde
Sølv i friidrett, 60 m
Bronse i friidrett, høyde
Paralympiske sommerleker 1980
Gull i friidrett, lengde
== Utmerkelser ==
1993 – Blindemissionens Ils vandrepremie og reisestipend
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jarle Johnsen – Paralympic.org
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
|
Jarle Anton Johnsen (født 13. Juli 1953) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i et paralympiske vinterleker og to sommerleker for Norge.
| 14,651 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_Hansen
|
2023-02-04
|
Terje Hansen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1976', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1984', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1976', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske diskoskastere', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske høydehoppere', 'Kategori:Norske kulestøtere', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske sprintere', 'Kategori:Norske spydkastere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge']
|
Terje Hansen er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i et paralympiske vinterleker og tre sommerleker for Norge. Han har vunnet til sammen fem medaljer og fra disse lekene.
|
Terje Hansen er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i et paralympiske vinterleker og tre sommerleker for Norge. Han har vunnet til sammen fem medaljer og fra disse lekene.
== Meritter ==
Paralympiske vinterleker 1976
Gull i langrenn, 3 x 10 km stafett (sammen Jarle Johnsen og Morten Langerød)
Bronse i langrenn, 15 km
Bronse i langrenn, 10 km
Paralympiske sommerleker 1976
Sølv i friidrett, spydkast
Paralympiske sommerleker 1984
Gull i friidrett, spydkast
== Eksterne lenker ==
(en) Terje Hansen – Paralympic.org
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
|
Terje Hansen er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i et paralympiske vinterleker og tre sommerleker for Norge. Han har vunnet til sammen fem medaljer og fra disse lekene.
| 14,652 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samfrukt
|
2023-02-04
|
Samfrukt
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plantemorfologi']
|
Samfrukt dannes fra flere frie fruktblader i samme blomst (en apokarp blomst), altså en blomst som har flere fruktknuter i samme blomst. Fruktene som dannes fra de ulike fruktbladene vokser sammen til én samfrukt.
Planter som har samfrukt er f.eks.: bringebær – Rubus idaeus og molte – Rubus chamaemorus. Selv om bjørnebær Rubus fruticosus ligner mye på disse er det en viktig forskjell: "bæret" løsner ikke fra blomsterbunnen, blomsterbunnen følger med. Dette gjør at bjørnebær må klassifiseres som en hjelpefrukt. I alle disse tre tilfellene er det steinfrukter som er sammenvokst til en samfrukt.
Eksempler på planter som har samfrukt:
Bringebær
Molte
|
Samfrukt dannes fra flere frie fruktblader i samme blomst (en apokarp blomst), altså en blomst som har flere fruktknuter i samme blomst. Fruktene som dannes fra de ulike fruktbladene vokser sammen til én samfrukt.
Planter som har samfrukt er f.eks.: bringebær – Rubus idaeus og molte – Rubus chamaemorus. Selv om bjørnebær Rubus fruticosus ligner mye på disse er det en viktig forskjell: "bæret" løsner ikke fra blomsterbunnen, blomsterbunnen følger med. Dette gjør at bjørnebær må klassifiseres som en hjelpefrukt. I alle disse tre tilfellene er det steinfrukter som er sammenvokst til en samfrukt.
Eksempler på planter som har samfrukt:
Bringebær
Molte
== Litteratur ==
Aarnes, Halvor (2000). Planteanatomi. Oslo: Universitetet i Oslo, Biologisk institutt. s. 46. ISBN 8290934203.
|
Samfrukt dannes fra flere frie fruktblader i samme blomst (en apokarp blomst), altså en blomst som har flere fruktknuter i samme blomst. Fruktene som dannes fra de ulike fruktbladene vokser sammen til én samfrukt.
| 14,653 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aud_Grundvik
|
2023-02-04
|
Aud Grundvik
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1976', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1980', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune']
|
Aud Grundvik (født i Drammen) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i to paralympiske vinterleker for Norge. Hun har vunnet to sølvmedaljer fra disse lekene, begge i stafett i langrenn.
|
Aud Grundvik (født i Drammen) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i to paralympiske vinterleker for Norge. Hun har vunnet to sølvmedaljer fra disse lekene, begge i stafett i langrenn.
== Meritter ==
Paralympiske vinterleker 1976
Sølv i langrenn, 3 x 5 km stafett (sammen Reidun Laengen og Aud Berntsen)
Paralympiske vinterleker 1980
Sølv i langrenn, 4 x 5 km stafett (sammen Aud Jensen, Aud Berntsen og Kari Heggum)
== Eksterne lenker ==
(en) Aud Grundvik – Paralympic.org
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
|
Aud Grundvik (født i Drammen) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i to paralympiske vinterleker for Norge. Hun har vunnet to sølvmedaljer fra disse lekene, begge i stafett i langrenn.
| 14,654 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aud_Berntsen
|
2023-02-04
|
Aud Berntsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1976', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1984', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge']
|
Aud Berntsen er en tidligere norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i to paralympiske vinterleker for Norge. Hun har vunnet til sammen fire sølvmedaljer fra disse lekene, alle i langrenn. Berntsen er blind.
|
Aud Berntsen er en tidligere norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i to paralympiske vinterleker for Norge. Hun har vunnet til sammen fire sølvmedaljer fra disse lekene, alle i langrenn. Berntsen er blind.
== Meritter ==
Paralympiske vinterleker 1976
Sølv i langrenn, 3 x 5 km stafett (sammen Reidun Laengen og Aud Grundvik)
Paralympiske vinterleker 1980
Sølv i langrenn, 5 km
Sølv i langrenn, 10 km
Sølv i langrenn, 4 x 5 km stafett (sammen Aud Jensen, Aud Grundvik og Kari Heggum)
== Eksterne lenker ==
(en) Aud Berntsen – Paralympic.org
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
|
Aud Berntsen er en tidligere norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i to paralympiske vinterleker for Norge. Hun har vunnet til sammen fire sølvmedaljer fra disse lekene, alle i langrenn.
| 14,655 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anni-Kristiina_Juuso
|
2023-02-04
|
Anni-Kristiina Juuso
|
['Kategori:Amanda for beste kvinnelige hovedrolle', 'Kategori:Amandaprisen 2008', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Finske skuespillere', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Samiske skuespillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Anni-Kristiina Juuso (nordsamisk Ánne Risten Juuso) født 4. mai 1979 i Ivalo i Finland, er en finsk-samisk skuespiller og programleder. I 2008 hadde Juuso hovedrollen i filmen Kautokeino-opprøret av Nils Gaup. For denne innsatsen ble hun belønnet med Amandaprisen for beste kvinnelige hovedrolle.I 2010 ble Juuso ansatt som programleder i nyhetsprogrammet Ođđasat.
|
Anni-Kristiina Juuso (nordsamisk Ánne Risten Juuso) født 4. mai 1979 i Ivalo i Finland, er en finsk-samisk skuespiller og programleder. I 2008 hadde Juuso hovedrollen i filmen Kautokeino-opprøret av Nils Gaup. For denne innsatsen ble hun belønnet med Amandaprisen for beste kvinnelige hovedrolle.I 2010 ble Juuso ansatt som programleder i nyhetsprogrammet Ođđasat.
== Filmografi ==
2002: Kukuška (Кукушка)
2008: Kautokeino-opprøret
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anni-Kristiina Juuso på Internet Movie Database
(en) Anni-Kristiina Juuso hos The Movie Database
(en) Anni-Kristiina Juuso hos The Movie Database
|
Anni-Kristiina Juuso (nordsamisk Ánne Risten Juuso) født 4. mai 1979 i Ivalo i Finland, er en finsk-samisk skuespiller og programleder.
| 14,656 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Vegard_%C3%85lien
|
2023-02-04
|
Geir Vegard Ålien
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1980', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge']
|
Geir Vegard Ålien (født 6. mai 1961) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i to paralympiske leker for Norge. Han har vunnet til sammen fire medaljer i disse lekene, tre i langrenn og en i svømming.
I 2001 bestod han, som den første blinde i verden, alle syv modulene i Datakortet.
|
Geir Vegard Ålien (født 6. mai 1961) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i to paralympiske leker for Norge. Han har vunnet til sammen fire medaljer i disse lekene, tre i langrenn og en i svømming.
I 2001 bestod han, som den første blinde i verden, alle syv modulene i Datakortet.
== Meritter ==
Paralympiske sommerleker 1976
Sølv svømming 100 m bryst
Paralympiske vinterleker 1980
Gull i langrenn, 10 km
Bronse i langrenn, 20 km
Gull i langrenn 4 x 10 km stafett (sammen Terje Løvås, Hans Anton Ålien og Morten Langerød)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Geir Vegard Ålien – Paralympic.org
(en) Geir Vegard Ålien – Paralympic.org
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
|
Geir Vegard Ålien (født 6. mai 1961) er en norsk handikappidrettsutøver som har deltatt i to paralympiske leker for Norge.
| 14,657 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ljungskile_SK
|
2023-02-04
|
Ljungskile SK
|
['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1926', 'Kategori:Fotballag i Sverige', 'Kategori:Uddevalla kommune']
|
Ljungskile Sportklubb er en svensk fotballklubb i Ljungskile, et tettsted i Uddevalla kommune. Klubben er kjent for å ha gått fra sjette nivå i 1990 til Allsvenskan i 1997, etter fem opprykk på syv år. Selv om oppholdet i Allsvenskan ble ettårig, etablerte klubben seg som den ledende klubben mellom Göteborg og Østfold, med et nytt opprykk til Allsvenskan i 2007 som høydepunkt. Brage, Öster og Ljungskile er de tre eneste klubbene som har innledet alle tre tiårene Superettan har eksistert med å spille der.
|
Ljungskile Sportklubb er en svensk fotballklubb i Ljungskile, et tettsted i Uddevalla kommune. Klubben er kjent for å ha gått fra sjette nivå i 1990 til Allsvenskan i 1997, etter fem opprykk på syv år. Selv om oppholdet i Allsvenskan ble ettårig, etablerte klubben seg som den ledende klubben mellom Göteborg og Østfold, med et nytt opprykk til Allsvenskan i 2007 som høydepunkt. Brage, Öster og Ljungskile er de tre eneste klubbene som har innledet alle tre tiårene Superettan har eksistert med å spille der.
== Historie ==
=== Sju elleville år (1990–1996) ===
Da Ljungskile startet den raske klatringen i divisjonene i 1990 brukte klubben brakker som garderober, gikk rundt og samlet inn inngangspenger fra tilskuerne under kampen og hadde som breddeklubber flest bare en godterikiosk og noen planker folk kunne sitte på. Det var sjelden over 100 tilskuere, unntatt i den avgjørende opprykkskampen i 4. divisjon 1991 mot Åsebro. Da kom det over 700 tilskuere, og den første bilkøen opp til Ljungskiles hjemmebane Skarsjövallen var et faktum. Banen ligger 15 minutter gange innover en blindvei i en dyp skog som etter arenaen fortsetter i flere mil helt til Trollhättan og Göta älv. Det at klubben selv eier arenaen har vært en kilde til stadige økonomiske utfordringer. I 1993 kom 1 200 tilskuere på cupderbyet mot kommunerival Oddevold. I 1994 ble det innført billettkontroll, 200 sitteplasser kom på plass og det ble bygget en speakerbås i anledning opprykket til nest høyeste nivå. 2 458 tilskuere kom på kampen mot Oddevold, som Ljungskile vant 5-0. Dette var en veldig sterk tid for fotballen i Bohuslän, og med Stenungsund også oppe var det to derbyer i under 20 minutters kjøreavstand for Ljungskile. Senere har Stenungsund og Oddevold forsvunnet nedover i divisjonene. I 1995 ble veien opp til stadion asfaltert, og Oddevold hadde blitt bedre. De rykket opp i Allsvenskan det året, og 3 636 tilskuere (ny tilskuerrekord igjen) så dem vinne 4-1 over Ljungskile fra den andre siden av Byfjorden. Etter fire strake opprykk hadde Ljungskile blitt stående på stedet hvil i to år på nest høyeste nivå. På tredje forsøk kom det femte opprykket. Nå gikk det ikke an å rykke lenger opp. Samtidig rykket Oddevold ned, og et permanent tronskifte i Bohuslän-fotballen var et faktum. Treneren da opprykket til Ljungskile kom i 1996 var Lars-Olof Mattsson, som de to foregående årene uventet hadde feilet i å ta Fredrikstad opp fra 2.divisjon. Wålemark-familien har betydd mye for Ljungskile SK. Faren Bror huskes for å ha gått barbent rundt på den snøfylte banen i Umeå etter at opprykket var et faktum. Sønnen Jörgen droppet imidlertid Allsvenskan etter opprykket, og skrev under for Lillestrøm. Broren Bo var en sentral spiller i opprykkssesongen. Det var også David Wilson, som hadde fått seks kamper for Manchester United under Alex Ferguson, men kom til Ljungskile i 1994.
=== Navnebytte til Panos og ny klatring (1997–2007) ===
Uten verken kommunaleid stadion eller tung hjørnesteinsbedrift i lokalsamfunnet manglet Ljungskile grunnstenene som har ligget til grunn for de fleste suksessrike fotballklubber fra mindre steder. Før debuten i Allsvenskan fikk derfor den såkalte badedraktkongen Panos Papadopoulos døpe om klubben til Panos Ljungskile, i bytte mot en seksårig sponsoravtale som promorterte klesmerket Panos Emporio. Bo Wålemark gjorde Ljungskiles historiske første mål i Allsvenskan, i 2-1-seieren mot Norrköping. Året i Allsvenskan endte med nedrykk, selv om det var spenning til siste serierunde. Ledet av den senere Stabæk-gulltreneren Jan Jönsson holdt Ljungskile seg i den sørlige 1.divisjonsavdelingen de neste årene, og kvalifiserte seg for den nye nasjonale andreligaen kalt Superettan. Det ble imidlertid med ett år der, og Jönsson forlot klubben. Først i 2004 klarte Ljungskile å rykke opp fra Västra Götalands-avdelingen på nivå 3 igjen, etter å ta tapt kvalifiseringen mot Ängelholm i 2001 og endt helt nede på 6. plass i 2002. Da kunne det se ut som eventyret gikk mot slutten, men så kom Jörgen Wålemark hjem fra proffeventyret sitt på Kypros. Det ble 2. plass i hans første sesong etter comebacket, og deretter opprykk. Vel tilbake i Superettan ble Ljungskile umiddelbart et topplag, og igjen ble Lars-Olof Mattsson hentet inn som trener da det ikke ble opprykk på første forsøk. Også denne gang kom Mattsson fra en fiasko i Norge, han hadde rykket ned fra 1. divisjon med FK Tønsberg i 2005. Men det lyktes ikke å rykke opp med Ljungskile denne gang. Historien skulle likevel på sett og vis gjenta seg, for også denne gang ble det opprykk til Allsvenskan på tredje forsøk. Trener var Alex Fergusons gamle kjenning David Wilson, og Ljungskile kom på 2. plass i den litt spesielle 2007-utgaven av Superettan da tre lag rykket direkte opp fordi Allsvenskan skulle utvides til 16 lag.
=== Mange år i Superettan (2008–) ===
I Allsvenskan 2008 ble Ljungskile best av de tre nykommerne, men det ble likevel 14. plassen som medførte kvalifisering. Der ble det tap på bortemålsregelen mot Brommapojkarna og dermed nedrykk. Publikumsrekorden ble satt tidlig i april, i en høyst minneverdig kamp der 7 128 tilskuere fikk se at Ljungskile slo de regjerende seriemestrene IFK Göteborg med 2-1. Etter nedrykket starten en veldig stabil periode der Ljungskile sju år på rad endte mellom 3. plass og 9. plass i Superettan. 3. plassen kom i 2014, men det ble tap mot Gefle i kvalifiseringen om opprykk. Det ble stadig hyppigere trenerbytter i denne perioden, men i 2016 endte det med nedrykk. Dette var første året etter at storscoreren Jonas Lindberg hadde tatt den drøyt timelange turen nordover til Sarpsborg 08 i den norske eliteserien. Etter nedrykket tok Bo Wålemark over, i tospann med først Glenn Ståhl og deretter for tredje gang Lars-Olof Mattsson. Ingen av dem klarte å få Ljungskile opp til Superettan igjen, men det tredje året lyktes det, og treneren i opprykksåret 2019 var ingen ringere enn Jörgen Wålemark, som før det hadde vært fire år som trener for Varberg i Superettan, og lagt fundamentet for videre vekst i den klubben. Vel tilbake i Superettan i 2020 debuterte Teodor Wålemark som stopper, en sønn Jörgen hadde fått under Kypros-eventyret. En viktig nøkkelspiller i den tredje oppturen var Erik Lund. Han bidro også til opprykket fra 2. divisjon i 2004 som 16-åring, men dro så til Aston Villa og fikk en lang karriere i IFK Göteborg som kulminerte med to A-landskamper. Han var likevel bare 29 år da han kom hjem til spill på tredje nivå i bygda der han vokste opp og så klubben spille Allsvenskan som 8-åring. Opprykksåret 2019 ble minneverdig: Ljungskile tok serieledelsen etter derbyseier inne i byen mot Oddevold, og sikret opprykket i returoppgjøret, som samtidig førte til Oddevolds nedrykk og et plutselig gap på to divisjoner mellom de to naboene. Aleksandar Kitic kom rett fra Bosnia og var en av forsterkningene som ble hentet inn da Lund dro til England i 2005, og etter opprykket valgte han å seg som spiller etter 15 år i klubben. Kitic' draktnummer 24 ble da pensjonert, til ære for at han er den spilleren med flest kamper for klubben i moderne tid.
== Kjente spillere ==
Kenny Pavey
David Wilson
Mathias Gravem
Aleksandar Kitić
Jonas Lindberg
Erik Lund
Bosse Wålemark
Jörgen Wålemark
Liridon Kalludra
== Litteratur ==
Bøkene "Sagan om Ljungskile - Från gärdsgårdsserien till allsvenskan" av Lennart Karlsson og "Vi reser oss igen - En bok om Ljungskile SK" av Tommy Olofsson omhandler klubbens historie.
Ljungskile SK blir stadig sammenliknet med den fiktive klubben Åshöjdens BK, som er en mye lest bokserie skrevet av Max Lundgren. Den fiktive klubben fikk et oppsving da motorveien ble lagt gjennom bygda, og hadde markante brødre i sentrale roller. Nøyaktig slik var det med Ljungskile også, men Åshöjden sviktet i motsetning til Ljungskile i den avgjørende opprykkskampen.
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) Ljungskile SK – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Ljungskile SK – Klubbens offisielle nettsider
|
Ljungskile Sportklubb er en svensk fotballklubb i Ljungskile, et tettsted i Uddevalla kommune. Klubben er kjent for å ha gått fra sjette nivå i 1990 til Allsvenskan i 1997, etter fem opprykk på syv år.
| 14,658 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spaltefrukt
|
2023-02-04
|
Spaltefrukt
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plantemorfologi']
|
Spaltefrukt (schizocarp) deler seg når den modnes slik at hver del av frukten inneholder ett frø. Disse delfruktene spres så hver for seg. Som regel deler en spaltefrukt seg langs med fruktbladene. Ofte er spaltefrukter dannet fra mange fruktblader og de er gjerne tørre frukter.
Planter med en slik type frukt er f.eks: Kattostslekten – Malva og mange medlemmer av skjermplantefamilien – Apiaceae
Eksempler på planter som har spaltefrukt:
Kattost
Lønn
Dill
Fenikkel
Anis
Selleri
Gulrot
|
Spaltefrukt (schizocarp) deler seg når den modnes slik at hver del av frukten inneholder ett frø. Disse delfruktene spres så hver for seg. Som regel deler en spaltefrukt seg langs med fruktbladene. Ofte er spaltefrukter dannet fra mange fruktblader og de er gjerne tørre frukter.
Planter med en slik type frukt er f.eks: Kattostslekten – Malva og mange medlemmer av skjermplantefamilien – Apiaceae
Eksempler på planter som har spaltefrukt:
Kattost
Lønn
Dill
Fenikkel
Anis
Selleri
Gulrot
|
Spaltefrukt (schizocarp) deler seg når den modnes slik at hver del av frukten inneholder ett frø. Disse delfruktene spres så hver for seg.
| 14,659 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luo_Ronghuan
|
2023-02-04
|
Luo Ronghuan
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 26. november', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Kinesere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Kinesiske marskalker', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hengyang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Luo Ronghuan (forenklet kinesisk: 罗荣桓; tradisjonell kinesisk: 羅榮桓; pinyin: Luó Rónghuán; Wade-Giles: Lo Jung-huan, født 26. november 1902 i Hengshan i Hunan i Kina, død 16. desember 1963 i Beijing) var en kinesisk kommunistleder og offiser.
|
Luo Ronghuan (forenklet kinesisk: 罗荣桓; tradisjonell kinesisk: 羅榮桓; pinyin: Luó Rónghuán; Wade-Giles: Lo Jung-huan, født 26. november 1902 i Hengshan i Hunan i Kina, død 16. desember 1963 i Beijing) var en kinesisk kommunistleder og offiser.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Luo ble født i en landsby i fylket Hengshan i Hunan-provinsen i 1902. Som 17-åring begynte han på Xiejun meddelskole i Changsha. Fem år etter begynte han på Qingdao privatkollegium (som inngår det som i dag er Shandonguniversitetet), og fullførte der en forberedende kurs i kommersiell industri i 1926.
=== Kommunist, militær ===
Han ble med i Kinas kommunistiske ungdomsliga i april 1927 og det kinesiske kommunistparti senere det året. Han tjente som sikkerhetssjef under den lange marsjen.
Etter andre verdenskrig tjente Luo som Lin Biaos politiske kommissær i Mandsjuria under den kinesiske borgerkrigen. Luos rolle i den kommunistiske seieren i Mandsjuria, og dermed i hele Fastlands-Kina, bar mye større enn han først fikk æren for, og kanskje til og med større enn Lin Biaos rolle. Dette var særlig på grunn av at Luo, i motsetning til Lin, klarte å få folket og soldatene over til kommunismen, og dermed tilrettelegge et solid politisk grunnlag. Luo klarte å stopp forfølgelsen av soldatene med en høytstående familiebakgrunn, og beholdt derfor folkets støtte. Langt færre kommunister deserterte i Mandsjuria (60 000) i forhold til andre kommunistkontrollerte områder (for eksempel Shandong, hvor over 300.000 deserterte, selv om kommuniststyrken var mindre).
=== Folkerepublikken Kina ===
Etter Folkerepublikken Kina ble opprettet i 1949, ble Luo stabssjef for Folkets frigjøringshær. Han ble så landets riksadvokat.
I 1955 ble han utnevnt til marskalk. Luo var også et medlem av den sjuende sentralkomitéen til det kinesiske kommunistpartiet og av partiets åttende politbyrå.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Yuwu Song: Biographical Dictionary of the People's Republic of China. Jefferson: McFarland & Company, 2012, s. 224. ISBN 978-0-7864-3582-1.
China at War: An Encyclopedia. edited by Xiaobing Li. Santa Barbara: ABC-CLIO, 2012. ISBN 978-1-59884-415-3.
|
Luo Ronghuan (forenklet kinesisk: 罗荣桓; tradisjonell kinesisk: 羅榮桓; pinyin: Luó Rónghuán; Wade-Giles: Lo Jung-huan, født 26. november 1902 i Hengshan i Hunan i Kina, død 16.
| 14,660 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_L%C3%B8v%C3%A5s
|
2023-02-04
|
Terje Løvås
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1984', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1988', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1992', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1996', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1984', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1988', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1994', 'Kategori:Fødsler 15. desember', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske mellomdistanseløpere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune']
|
Terje Løvaas (født 15. desember 1957) fra Konnerud i Drammen er en norsk handikappidrettsutøver (blind) som har deltatt i fire paralympiske vinterleker og fire sommerleker for Norge. Han har vunnet til sammen atten medaljer, hvorav ti gullmedaljer, i disse lekene. Han har dessuten vunnet gull på 5000 m i VM og gull på 1500 m i EM for synshemmede. Terje Løvaas er utdannet fysioterapeut og han representerer Sturla IF.
|
Terje Løvaas (født 15. desember 1957) fra Konnerud i Drammen er en norsk handikappidrettsutøver (blind) som har deltatt i fire paralympiske vinterleker og fire sommerleker for Norge. Han har vunnet til sammen atten medaljer, hvorav ti gullmedaljer, i disse lekene. Han har dessuten vunnet gull på 5000 m i VM og gull på 1500 m i EM for synshemmede. Terje Løvaas er utdannet fysioterapeut og han representerer Sturla IF.
== Meritter ==
Paralympiske vinterleker 1980 Geilo
Gull i langrenn, 20 km
Gull i langrenn 4 x 10 km stafett (sammen Geir Vegard Ålien, Hans Anton Ålien og Morten Langerød)
Sølv i langernn, 10 km
Paralympiske vinterleker 1984 Innsbruck
Gull i langrenn, 20 km
Gull i langrenn, 10 km
Gull i langrenn, 4 x 10 km stafett (sammen Olai Myklebust, Gorm Borgersen og Hans Anton Ålien)
Paralympiske vinterleker 1988 Seefeld
Sølv i langrenn, 15 km
Sølv i langrenn, 30 km
Gull i langrenn 4 x 10 km stafett
Paralympiske vinterleker 1994 Lillehammer
Gull i langrenn, 5 km klassisk
Gull i langrenn, 10 km fristil
Gull i langrenn, 20 km klassisk
Gull i langrenn 4 x 5 km stafett
Paralympiske sommerleker 1984 New York
Bronse i friidrett, 5000 m
Paralympiske sommerleker 1988 Seoul
Sølv i friidrett, 1500 m
Bronse i friidrett, 5000 m
Paralympiske sommerleker 1992 Barcelona
Sølv i friidrett, 1500 m
Bronse i friidrett, 5000 m
Handikapp-VM på ski Sveits 1982
Sølv 10 km
Sølv 20 km
Gull 4 x 10 km stafett
VM i friidrett for synshemmede 1986 Göteborg
Gull 5000 m
EM i friidrett for synshemmede 1987 Moskva
Bronse 5000 m
EM i friidrett for synshemmede 1989 Zürich
Sølv 1500 m
Bronse 5000 m
VM i friidrett for synshemmede 1990 Assen
Sølv 1500 m
Bronse 5000 m
EM i friidrett for synshemmede 1995 Valencia
Gull 1500 m
Sølv 5000 m
== Utmerkelser ==
Erling Stordahls Ærespris 1998
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Terje Løvås – Paralympic.org
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
All-Time Paralympic Games Multi-Medallists By Country - Athletics Arkivert 27. november 2018 hos Wayback Machine., IPC
All-Time Paralympic Winter Games Multi-Medallists By Country Arkivert 27. november 2018 hos Wayback Machine., IPC
|
Terje Løvaas (født 15. desember 1957) fra Konnerud i Drammen er en norsk handikappidrettsutøver (blind) som har deltatt i fire paralympiske vinterleker og fire sommerleker for Norge.
| 14,661 |
https://no.wikipedia.org/wiki/KFUM_Stavanger_Volleyball
|
2023-02-04
|
KFUM Stavanger Volleyball
|
['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1975', 'Kategori:Idrettslag i Stavanger', 'Kategori:KFUK-KFUM Norge', 'Kategori:Volleyballag i Norge']
|
KFUM Stavanger Volleyball (stiftet i 1975) er en volleyballklubb som har sitt hovedsete i Ynglingen i Stavanger. Klubben benytter Ynglingehallen som hjemmearena. Da Ynglingehallen ble ferdig i 1999 førte dette til en dobling av antall medlemmer i klubben.
KFUM Stavanger er hovedarrangør av Vestcup, som er en av Norges største innendørs volleyballturneringer.
|
KFUM Stavanger Volleyball (stiftet i 1975) er en volleyballklubb som har sitt hovedsete i Ynglingen i Stavanger. Klubben benytter Ynglingehallen som hjemmearena. Da Ynglingehallen ble ferdig i 1999 førte dette til en dobling av antall medlemmer i klubben.
KFUM Stavanger er hovedarrangør av Vestcup, som er en av Norges største innendørs volleyballturneringer.
== Historikk ==
I 2002/03-sesongen vant klubbens A-lag for kvinner 1. divisjon, og rykket dermed opp i Eliteserien. I 2004/05-sesongen hadde klubben 14 aktive lag.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
KFUM Stavanger Volleyball (stiftet i 1975) er en volleyballklubb som har sitt hovedsete i Ynglingen i Stavanger. Klubben benytter Ynglingehallen som hjemmearena.
| 14,662 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frukt
|
2023-02-04
|
Frukt
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Formering', 'Kategori:Frukt', 'Kategori:Plantemorfologi']
|
Frukt i dagligtale sikter vanligvis til en saft- og kjøttrik plantedel som kan spises. En frukt i botanisk sammenheng er et omdannet fruktemne hos dekkfrøete planter.
|
Frukt i dagligtale sikter vanligvis til en saft- og kjøttrik plantedel som kan spises. En frukt i botanisk sammenheng er et omdannet fruktemne hos dekkfrøete planter.
== Terminologi ==
Innen biologi (botanikk) har frukt klar definsjon: Det er blomsterplantenes organ for spredning av frø. Dette organet er laget fra fruktemnet. Inne i fruktemnet finnes det en fruktknute med ett eller flere frøemner (ovuler) som befruktes etter pollinering. Befruktede frøemner utvikles til små "plantefostre" med opplagsnæring og tette skall, et frø. Fruktknuteveggen utvikles samtidig til et spredningsorgan, og dermed oppstår en frukt. Spredningen av frø kan foregå ved at frøene sendes ut enkeltvis, hele frukta spres, eller ved at frukten vokser sammen med andre plantedeler og spres ved hjelp av dem. En slik spredningsenhet kalles en diaspore uavhengig av hvilket organ det er som blir spredt sammen med frøet.
Noen frukter vil falle inn under to ulike definisjoner. For eksempel har planten jordbær hjelpefrukter (som er det røde gode) hvor det sitter nøtter (som er de som sitter utenpå og som setter seg fast i tennene). Et annet eksempel er bringebær som er en samfrukt som består av sammenvokste steinfrukter.
I dagligtale har begrepet mange ulike betydninger som avhenger av kontekst. I matmessig sammenheng, f.eks., betyr frukt vanligvis de frøholdige delene som er søte og spiselige i frisk (rå, ubehandla) tilstand og som finnes hos noen planter. Eksempler er epler, appelsiner, jordbær, druer og bananer. Også lignende strukturer hos andre planter kalles frukt i denne konteksten selv om de ikke er spiselige rett-fra-planta, eks.: oliven, sitron. Plantestrukturer med frø som ikke passer i disse, uformelle, definisjonene kalles normalt grønnsaker (eks. bønner, nøtter, agurk, tomat).
Fruktkjøtt (eller pulpa) er kjernen eller vevet i frukt og bær. Ordet er som regel brukt om den spiselige delen.
== Ulike frukttyper ==
Belgkapsel er en tørr frukt dannet fra ett fruktblad og som åpner seg for å spre frøene.
Kapsel er en tørr frukt dannet fra to eller flere fruktblad og som åpner seg for å spre frøene.
Nøtt er en tørr frukt som ikke åpner seg for å spre frøet.
Bær er en frukt med (som oftest) mange ubeskyttede frø spredt i fruktkjøttet.
Steinfrukt er en frukt med (oftest) et beskyttet frø midt i fruktkjøttet.
Hjelpefrukter («Falske frukter») er spredningsenheter (diasporer) som inneholder andre typer vev enn bare fruktvev. Selve frukten kan sitte inne i eller utenpå dette vevet.
Skulpe er en tørr frukt som åpner seg med to langsgående sprekker for å spre frø. Frøene sitter på en indre skillevegg og selve frukten er dannet fra et fruktemne fra to fruktblader.
Belg er en frukt som åpner seg med to langsgående sprekker for å spre frø. Frøene sitter på fruktveggen og selve frukten er dannet fra et fruktemne fra ett fruktblad.
== Forskjellige frukter ==
Ananas Appelsin Aprikos
Bananer Barlind Bitterappelsin Bjørnebær Blodappelsin Blokkebær Blåbær Bringebær Brødfrukt
Cherimoya
Drue Dvergmispel
einerbær Eple
Fersken Fiken
Granateple Grapefrukt Guava
Jordbær
Kaktusfiken Kirsebær Kiwi Klementin Kumquat
Lime Litchi
Mango Melon Moreller Multe
Nektarin Nype
Papaya Pasjonsfrukt Plomme Pomelo Pære
Rips Rogn
Sitron Solbær Stikkelsbær Stjernefrukt Svartsurbær
Tranebær Tyttebær Tomat
Vannmelon
== Referanser ==
|
thumb| [[Alm med frukt]]
| 14,663 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sondre_S%C3%B8rtveit
|
2023-02-04
|
Sondre Sørtveit
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske syklister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Sondre Gjerdevik Sørtveit (født 15. august 1988 i Bergen) er en norsk syklist. Han startet landeveiskarrieren sin i Team Sparebanken Vest i 2007. I Ringerike Grand Prix 2009 vant han den fjerde etappen. Dette var hans første UCI-seier.
Etter 2014-sesongen valgte han å gå over til terrengsykling.
|
Sondre Gjerdevik Sørtveit (født 15. august 1988 i Bergen) er en norsk syklist. Han startet landeveiskarrieren sin i Team Sparebanken Vest i 2007. I Ringerike Grand Prix 2009 vant han den fjerde etappen. Dette var hans første UCI-seier.
Etter 2014-sesongen valgte han å gå over til terrengsykling.
== Meritter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sondre Gjerdevik Sørtveit – ProCyclingStats
(en) Sondre Gjerdevik Sørtveit – Cycling Archives
(en) Sondre Gjerdevik Sørtveit – Cycling Quotient
|
Bergen
| 14,664 |
https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B3gvan_I._Olsen
|
2023-02-04
|
Jógvan I. Olsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Færøyske bønder', 'Kategori:Færøyske lagtingsformenn', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske sjøfolk', 'Kategori:Færøyske skipsredere', 'Kategori:Fødsler 8. juli', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Toftir', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Jógvan Ingvard Olsen (født 8. juli 1930 på Toftir) er en tidligere, færøysk fiskebåtreder og politiker (Sb.).
Han var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy fra 1970 til 1998. Han var minister for fiskeri- og energisaker i Jógvan Sundsteins andre regjering fra 1989 til 1991, medlem av Lagtingets delegasjon til Nordisk råd fra 1991 til 1993 og Lagtingets formann fra juli til september 1994 og fra 1995 til 1998. Prinsippet om parlamentarisme ble lovfestet i 1995. Olsen har også vært formann i kommunestyret/borgermester i Nes kommuna.Han var sauebonde og fisker før han ble skipper i 1958 og fiskebåtreder i 1968.Han er sønn av Jens Christian Olsen og halvbror av Alfred Olsen, som begge var lagtingsmenn. Han er far til Anfinn Olsen, som etter bankkrisen slo seg opp som en av Færøyenes største fiskebåtredere.Jógvan I. Olsen ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1990.
|
Jógvan Ingvard Olsen (født 8. juli 1930 på Toftir) er en tidligere, færøysk fiskebåtreder og politiker (Sb.).
Han var innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy fra 1970 til 1998. Han var minister for fiskeri- og energisaker i Jógvan Sundsteins andre regjering fra 1989 til 1991, medlem av Lagtingets delegasjon til Nordisk råd fra 1991 til 1993 og Lagtingets formann fra juli til september 1994 og fra 1995 til 1998. Prinsippet om parlamentarisme ble lovfestet i 1995. Olsen har også vært formann i kommunestyret/borgermester i Nes kommuna.Han var sauebonde og fisker før han ble skipper i 1958 og fiskebåtreder i 1968.Han er sønn av Jens Christian Olsen og halvbror av Alfred Olsen, som begge var lagtingsmenn. Han er far til Anfinn Olsen, som etter bankkrisen slo seg opp som en av Færøyenes største fiskebåtredere.Jógvan I. Olsen ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen i 1990.
== Referanser ==
|
Jógvan Ingvard Olsen (født 8. juli 1930 på Toftir) er en tidligere, færøysk fiskebåtreder og politiker (Sb.
| 14,665 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dialga
|
2023-02-04
|
Dialga
|
['Kategori:Pokémoner']
|
Dialga (ディアルガ) er en legendarisk pokémon.
|
Dialga (ディアルガ) er en legendarisk pokémon.
== Info ==
Dialga er nummer 483 i national pokedex.
Dialga er et intetkjønn.
Dialga er typene Dragon og Steel.
Dialga er tilgjengelig som vill pokémon i Pokémon Diamond, Pokémon Platinum og Pokémon Mystery Dungeon: Explorers of Time og Explorers of Darkness. Dersom en har en Arceus fra spesielle utdelinger kan en også få skapt en Dialga i Pokémon HeartGold og SoulSilver.
Dialga sin Pokedex Entry sier at den har skapt og kontrollerer tiden.
Den finnes i Temporal Tower i filmen, The rise of Darkrai og på toppen av Spear Pillar i spillene. Dialgia er mester over tid, og signaturangrepet dens heter Roar Of Time.
I Pokémon Platinum fremkaller Cyrus, lederen av Team Galactic, Dialga og Palkia ved å bruke Red Chain.
== Eksterne lenker ==
Dialga på Pokémon Wiki
|
Dialga (ディアルガ) er en legendarisk pokémon.
| 14,666 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rave
|
2023-02-04
|
Rave
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektronisk musikk', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Rave er en stor fest eller festival med opptreden fra disc jockeyer (folkemunne kalt DJ) og av og til konsert med artister som spiller elektronisk musikk, særlig elektronisk dansemusikk (EDM). Musikk spilt på rave inkluderer house, trance, techno, drum and bass, dubstep, hardstyle og andre former for elektronisk dansemusikk med akkompagnement av laserlysshow, projekterte bilder, visuelle effekter og røykmaskiner.
Rave-kulturen har sitt opphav i acid house-fester på midten av 1980-tallet i Chicago i USA. Etter Chicago, spredte kulturen seg raskt til resten av USA, Storbritannia, og resten av Europa, og siden til resten av verden.
|
Rave er en stor fest eller festival med opptreden fra disc jockeyer (folkemunne kalt DJ) og av og til konsert med artister som spiller elektronisk musikk, særlig elektronisk dansemusikk (EDM). Musikk spilt på rave inkluderer house, trance, techno, drum and bass, dubstep, hardstyle og andre former for elektronisk dansemusikk med akkompagnement av laserlysshow, projekterte bilder, visuelle effekter og røykmaskiner.
Rave-kulturen har sitt opphav i acid house-fester på midten av 1980-tallet i Chicago i USA. Etter Chicago, spredte kulturen seg raskt til resten av USA, Storbritannia, og resten av Europa, og siden til resten av verden.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anders C. Gogstad Klubbkultur Kontur forlag 2019 ISBN 9788293053699
|
Raven er et engelsk heavy metal-band, kjent som deltaker i New Wave of British Heavy Metal-bevegelsen. De hadde en hit med sangen «On and On», og de refererer til musikken sin som «atletisk rock».
| 14,667 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Johansen
|
2023-02-04
|
Martin Johansen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fotballspillere for Ski- og Ballklubben Drafn', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bandyspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune']
|
Martin Johansen (født 20. februar 1893 på Strømsø i Drammen, død 6. desember 1989 i Drammen) var en norsk landslagsspiller i fotball. Han spilte for Viking/Bragerøen og Drammens Idrettsforening inntil han i 1914 meldte overgang til Drafn, der han spilte toppfotball frem til 1929. Johansen fikk en andreplass i norgesmesterskapet i 1927. Han spilte høyreback, samt centerhalf. Han drev dessuten med idrettene bandy og bryting.Johansens første landskamp i fotball var i 1923 mot Danmark. Han fikk totalt 16 landskamper, hvorav 3 som kaptein. Han dannet ofte backpar sammen med Thaulow Goberg, og var blant annet med og slo Frankrike 2–0 i Paris i 1923.Johansen var som alle norske idrettsutøvere på den tiden amatør, og måtte forsørge seg med annet arbeid. Han var drosjesjåfør, hvilket ikke var lukrativt, og han jobbet derfor to år på Syd-Georgia.Martin Johansen fikk Drafns hederstegn i 1919, ble ridder av Drafns Orden i 1920 og æresmedlem i 1950.
|
Martin Johansen (født 20. februar 1893 på Strømsø i Drammen, død 6. desember 1989 i Drammen) var en norsk landslagsspiller i fotball. Han spilte for Viking/Bragerøen og Drammens Idrettsforening inntil han i 1914 meldte overgang til Drafn, der han spilte toppfotball frem til 1929. Johansen fikk en andreplass i norgesmesterskapet i 1927. Han spilte høyreback, samt centerhalf. Han drev dessuten med idrettene bandy og bryting.Johansens første landskamp i fotball var i 1923 mot Danmark. Han fikk totalt 16 landskamper, hvorav 3 som kaptein. Han dannet ofte backpar sammen med Thaulow Goberg, og var blant annet med og slo Frankrike 2–0 i Paris i 1923.Johansen var som alle norske idrettsutøvere på den tiden amatør, og måtte forsørge seg med annet arbeid. Han var drosjesjåfør, hvilket ikke var lukrativt, og han jobbet derfor to år på Syd-Georgia.Martin Johansen fikk Drafns hederstegn i 1919, ble ridder av Drafns Orden i 1920 og æresmedlem i 1950.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martin Johansen – Transfermarkt
(en) Martin Johansen – WorldFootball.net
(en) Martin Johansen – EU-Football.info
(no) Martin Johansen – Norges Fotballforbund
|
| fsted = Drammen
| 14,668 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Anton_%C3%85lien
|
2023-02-04
|
Hans Anton Ålien
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1976', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1984', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske sommerleker 1988', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1984', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1988', 'Kategori:Fødsler 21. september', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske handikappidrettsutøvere', 'Kategori:Norske langrennsløpere', 'Kategori:Norske mellomdistanseløpere', 'Kategori:Norske svømmere', 'Kategori:Paralympiske bronsemedaljevinnere for Norge', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Paralympiske sølvmedaljevinnere for Norge']
|
Hans Anton Ålien (født 21. september 1958) er en norsk handikappidrettsutøver, opprinnelig fra Eggedal i Sigdal Kommune, som har deltatt i tre paralympiske vinterleker og to sommerleker for Norge. Han har vunnet til sammen syv gullmedaljer fra disse lekene.
|
Hans Anton Ålien (født 21. september 1958) er en norsk handikappidrettsutøver, opprinnelig fra Eggedal i Sigdal Kommune, som har deltatt i tre paralympiske vinterleker og to sommerleker for Norge. Han har vunnet til sammen syv gullmedaljer fra disse lekene.
== Meritter ==
Paralympiske vinterleker 1980
Gull i langrenn, 20 km
Gull i langrenn 4 x 10 km stafett (sammen Geir Vegard Ålien, Terje Løvås og Morten Langerød)
Bronse i langrenn, 10 km
Paralympiske vinterleker 1984
Gull i langrenn, 20 km
Gull i langrenn, 10 km
Gull i langrenn, stafett (sammen Olai Myklebust, Gorm Borgersen og Terje Løvås)
Paralympiske vinterleker 1988
Gull i langrenn, 15 km
Gull i langrenn, 4 x 10 km stafett (sammen Terje Løvås, Åsmund Tveit og Arild Hovslien)
Sølv i langrenn, 30 km
Paralympiske sommerleker 1980
Bronse i friidrett, 1500 m
Paralympiske sommerleker 1984
Bronse i svømming, 100 m bryst
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Anton Ålien – Paralympic.org
(en) Hans Anton Ålien – Olympedia
NFIF – oversikt over norske medaljevinnere i Paralympics
|
Hans Anton Ålien (født 21. september 1958) er en norsk handikappidrettsutøver, opprinnelig fra Eggedal i Sigdal Kommune, som har deltatt i tre paralympiske vinterleker og to sommerleker for Norge.
| 14,669 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kari_Aronsen
|
2023-02-04
|
Kari Aronsen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Paralympiske vinterleker 1980', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske ispiggere', 'Kategori:Norske kjelkehockeyspillere', 'Kategori:Paralympiske mestere for Norge', 'Kategori:Personer fra Halden kommune']
|
Kari Elisabeth Aronsen (født 30. september 1947 i Halden) er en tidligere norsk handikappidrettutøver som i 1980 deltok i de Paralympiske vinterleker på Geilo. Hun vant her tre gullmedaljer i ispigging. I 1968 deltok hun i svømming i OL for handikappede i Israel. Hun har også tre VM-gull og 16 NM-gull.Hun var på 1980-tallet aktiv utøver i rullestoldans.
|
Kari Elisabeth Aronsen (født 30. september 1947 i Halden) er en tidligere norsk handikappidrettutøver som i 1980 deltok i de Paralympiske vinterleker på Geilo. Hun vant her tre gullmedaljer i ispigging. I 1968 deltok hun i svømming i OL for handikappede i Israel. Hun har også tre VM-gull og 16 NM-gull.Hun var på 1980-tallet aktiv utøver i rullestoldans.
== Meritter ==
Paralympiske vinterleker 1980
Gull i ispigging, 100 m
Gull i ispigging, 500 m
Gull i ispigging, 800 m
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rakeng, Oddvar (1968). «Kari Aronsen (sidene 7–22)». Ung kvartett. Trondheim: Rune forlag. s. 77 sider. [Tilgang for norske IP-adresser]
== Eksterne lenker ==
(en) Kari Aronsen – Paralympic.org
NIF – Norske medaljefordelinger i Paralympics (PDF)
|
| fødested = Halden
| 14,670 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_norske_hus
|
2023-02-04
|
Det norske hus
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk politikk', 'Kategori:Politikk i 1996', 'Kategori:Politiske slagord']
|
Det Norske Hus var et politisk slagord brukt av Thorbjørn Jaglands regjering om målene for regjeringens politikk frem mot årtusenskiftet. I regjeringens tiltredelseserklæring fra 1996 het det:
Grunnmuren i Det Norske Hus er den samlede verdiskapningen innenfor et økologisk bærekraftig samfunn. De fire søylene som bærer huset er:
Nærings- og arbeidslivspolitikk.
Velferdspolitikk.
Kultur-, forsknings- og utdanningspolitikk.
Utenriks- og sikkerhetspolitikk.
|
Det Norske Hus var et politisk slagord brukt av Thorbjørn Jaglands regjering om målene for regjeringens politikk frem mot årtusenskiftet. I regjeringens tiltredelseserklæring fra 1996 het det:
Grunnmuren i Det Norske Hus er den samlede verdiskapningen innenfor et økologisk bærekraftig samfunn. De fire søylene som bærer huset er:
Nærings- og arbeidslivspolitikk.
Velferdspolitikk.
Kultur-, forsknings- og utdanningspolitikk.
Utenriks- og sikkerhetspolitikk.
== Referanser ==
|
Det Norske Hus var et politisk slagord brukt av Thorbjørn Jaglands regjering om målene for regjeringens politikk frem mot årtusenskiftet. I regjeringens tiltredelseserklæring fra 1996 het det:
| 14,671 |
https://no.wikipedia.org/wiki/St%C3%A5le_Brandsrud
|
2023-02-04
|
Ståle Brandsrud
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Ski- og Ballklubben Drafn', 'Kategori:Fotballspillere for Strømsgodset TF', 'Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball', 'Kategori:Fødsler 26. mars', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bandyspillere', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Personer fra Drammen kommune']
|
Ståle Brandsrud, født 26. mars 1965 i Drammen, er en norsk fotballtrener og tidligere fotball- og bandyspiller. I fotball spilte han for Drafn (459 kamper, 574 mål), Vålerenga (6 kamper) og Strømsgodset (18 kamper, 5 mål).
Brandsrud er tidenes målscorer i norsk fotball med 574 mål på 459 kamper, det vil si et snitt på 1,25 scoringer pr fotballkamp på A-lagsnivå. 11 sesonger i serien i 2. og 3. divisjon ga et snitt på 38 seriescoringer per sesong. Flest mål på en sesong maktet han i 1991 da han lagde 73 mål.
I bandy spilte han senterhalf i 460 A-kamper for Drafn og to landskamper for Norge. Han fikk ett Norgesmesterskap (1991) og tre seriemesterskap (1986, 1989 og 1991).
Som fotballtrener har han hatt ansvaret for følgende klubber: Drafn, Birkebeineren, Strømsgodset (assistenttrener 2005) og trener i utviklingsavdelingen 2001,2015,2016,2017..., Konnerud, Jevnaker, Holmestrand, Ørn-Horten samt Mjøndalens juniorer og rekrutter. Fra juni til desember 2013 var han trener for FK Tønsberg.
|
Ståle Brandsrud, født 26. mars 1965 i Drammen, er en norsk fotballtrener og tidligere fotball- og bandyspiller. I fotball spilte han for Drafn (459 kamper, 574 mål), Vålerenga (6 kamper) og Strømsgodset (18 kamper, 5 mål).
Brandsrud er tidenes målscorer i norsk fotball med 574 mål på 459 kamper, det vil si et snitt på 1,25 scoringer pr fotballkamp på A-lagsnivå. 11 sesonger i serien i 2. og 3. divisjon ga et snitt på 38 seriescoringer per sesong. Flest mål på en sesong maktet han i 1991 da han lagde 73 mål.
I bandy spilte han senterhalf i 460 A-kamper for Drafn og to landskamper for Norge. Han fikk ett Norgesmesterskap (1991) og tre seriemesterskap (1986, 1989 og 1991).
Som fotballtrener har han hatt ansvaret for følgende klubber: Drafn, Birkebeineren, Strømsgodset (assistenttrener 2005) og trener i utviklingsavdelingen 2001,2015,2016,2017..., Konnerud, Jevnaker, Holmestrand, Ørn-Horten samt Mjøndalens juniorer og rekrutter. Fra juni til desember 2013 var han trener for FK Tønsberg.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Spillerprofil Strømsgodset.
|
Ståle Brandsrud, født 26. mars 1965 i Drammen, er en norsk fotballtrener og tidligere fotball- og bandyspiller.
| 14,672 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alliansen_av_liberale_og_demokrater_for_Europa
|
2023-02-04
|
Alliansen av liberale og demokrater for Europa
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Partigrupper i Europaparlamentet', 'Kategori:Politikkstubber', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09']
|
Alliansen av Liberale og Demokrater for Europa (ALDE; engelsk: Alliance of Liberals and Democrats for Europe, ALDE; fransk: Alliance des Démocrates et des Libéraux pour l'Europe, ADLE) var en politisk gruppe i Europaparlamentet, bestående av to europeiske partier, henholdsvis det liberale ELDR og det sentrumsorienterte EDP. Gruppen ble etter valget i 2019 erstattet med gruppen kalt Renew Europe.
Denne gruppen var inntil 2019 med sine 85 mandater, den tredje største i Europaparlamentet, etter EPP-ED (de konservative og kristendemokratene) og PES (sosialdemokratene). ALDE utøvde ofte langt større innflytelse enn hva stemmetallet skulle tilsi, fordi de ofte havnet i en vippeposisjon mellom de andre grupperingene.
Foruten Europaparlamentet hadde ALDE også politiske grupperinger i Regionkomitéen, Europarådets parlamentarikerforsamling og NATO-parlamentet.
|
Alliansen av Liberale og Demokrater for Europa (ALDE; engelsk: Alliance of Liberals and Democrats for Europe, ALDE; fransk: Alliance des Démocrates et des Libéraux pour l'Europe, ADLE) var en politisk gruppe i Europaparlamentet, bestående av to europeiske partier, henholdsvis det liberale ELDR og det sentrumsorienterte EDP. Gruppen ble etter valget i 2019 erstattet med gruppen kalt Renew Europe.
Denne gruppen var inntil 2019 med sine 85 mandater, den tredje største i Europaparlamentet, etter EPP-ED (de konservative og kristendemokratene) og PES (sosialdemokratene). ALDE utøvde ofte langt større innflytelse enn hva stemmetallet skulle tilsi, fordi de ofte havnet i en vippeposisjon mellom de andre grupperingene.
Foruten Europaparlamentet hadde ALDE også politiske grupperinger i Regionkomitéen, Europarådets parlamentarikerforsamling og NATO-parlamentet.
== Europaparlamentet ==
Antallet medlemmer av Europaparlamentet kan i perioder komme under det bestemte maksimum. Dersom et medlem av parlamentet fratrer, blir ekskludert eller dør, blir hun eller han erstattet i henhold til nasjonale regler.
=== Bureau (2009-2014) ===
Byrået er det øverste beslutningstagene organet i ALDE-gruppen og består av lederne for de nasjonale delegasjonene.
== Presidentskapet (2009-2014) ==
Presidentskapet består av en president og 7 visepresidenter. Disse møtes en gang i måneden for å planlegge aktiviteter og forberede saker.
Guy Verhofstadt, president, Belgia
Sarah Ludford, visepresident, Storbritannia
Marielle de Sarnez, Frankrike
Fiona Hall, Storbritannia
Anneli Jäätteenmäki, Finland
Alexander Graf Lambsdorf, Tyskland
Antonyia Parvanova, Bulgaria
Niccolò Rinaldi, Italia
Adina-loana Vǎlean, Romania
Alexander Beels, generalsekretær
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
|
+ Europa
| 14,673 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akene
|
2023-02-04
|
Akene
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Plantemorfologi']
|
Akene (Achene) er en liten nøttefrukt. Altså en liten tørr frukt som ikke åpner seg og som spres sammen med frøet. Som regel er det kun ett frø i frukten. Frukten kan være dannet fra ett eller to fruktblad. Ett fruktblad er vanlig i soleiefamilien (Ranunculaceae) og rosefamilien (Rosaceae) mens to fruktblader er vanlig i kurvplantefamilien (Asteraceae).
Planter med en slik type frukt er f.eks: jordbær – Fragaria vesca og løvetann – Taraxacum
|
Akene (Achene) er en liten nøttefrukt. Altså en liten tørr frukt som ikke åpner seg og som spres sammen med frøet. Som regel er det kun ett frø i frukten. Frukten kan være dannet fra ett eller to fruktblad. Ett fruktblad er vanlig i soleiefamilien (Ranunculaceae) og rosefamilien (Rosaceae) mens to fruktblader er vanlig i kurvplantefamilien (Asteraceae).
Planter med en slik type frukt er f.eks: jordbær – Fragaria vesca og løvetann – Taraxacum
|
Akene (Achene) er en liten nøttefrukt. Altså en liten tørr frukt som ikke åpner seg og som spres sammen med frøet.
| 14,674 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Irgens-Jensen
|
2023-02-04
|
Ludvig Irgens-Jensen
|
['Kategori:20. århundres komponister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. april', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Ludvig Paul Jerndahl Irgens-Jensen (født 13. april 1894 i Oslo, død 11. april 1969 i Sicilia, Italia) var en norsk komponist.
|
Ludvig Paul Jerndahl Irgens-Jensen (født 13. april 1894 i Oslo, død 11. april 1969 i Sicilia, Italia) var en norsk komponist.
== Bakgrunn ==
Ludvig (Paul Jerndahl) Irgens-Jensen ble født inn i borgerlige kår. Hans far Peter Marinius Jensen fra Moss, begynte å studere jus, men avsluttet studiene for å gå inn i farens, Ludvig Christian Jensens møllerfirma. Ludvig Irgens-Jensens mor, Elisabeth Frederikke Gløersen var datter av justissekretær Paul Irgens Gløersen.
Opprinnelig studerte han filologi og tok klaverundervisning ved siden av. Som komponist var han selvlært, men med en imponerende beherskelse av form, kontrapunkt og instrumentasjon.
== Kunstnerisk virke ==
Irgens-Jensen debuterte som komponist i 1920 med en rekke sanger som vakte betydelig oppsikt og som den gang virket svært radikale på mange. Vokalmusikk kom til å bli viktig i hans produksjon. Best kjent er kanskje sangen Altar til tekst av Halldis Moren Vesaas. I anledning 900-årsjubileet i 1930 for Olav den helliges død og Norges kristning vant oratoriet Heimferd, en "dramatisk symfoni" for soli kor og orkester, 1. pris i en statlig konkurranse. Verket (tekst: Olav Gullvåg) vakte enorm begeistring og måtte i løpet av de første måneder etter urfremførelsen settes opp 12 ganger for å møte publikumstilstrømningen. Heimferd anses som et nasjonalmonument både på grunn av innhold og musikalsk utforming og står som et hovedverk innen norsk oratorietradisjon. Av andre store vokalverker kan nevnes Der Gott und die Bajadere (tekst: Goethe) (1932) og Japanischer Frühling (dikt fra japansk lyrikk) (1957).Irgens-Jensen begynte tidlig å komponere større instrumentalverker, og orkesterverker som Tema con variazioni (1925/34) og Passacaglia (1927) anses som hovedverker i norsk orkesterlitteratur. Passacaglia (1927) vant andreprisen i den skandinaviske avdelingen av Columbia grammofonselskaps Schubert-konkurranse i 1928. Et av de få orkesterverker hvor nasjonale trekk er merkbare, er orkestersuiten Partita sinfonica (1939) som bygger på scenemusikken til Hans E. Kincks drama Driftekaren.
Under den andre verdenskrig komponerte han sanger og korverk som ble offentliggjort uten opphavsmann fordi tekstene hadde patriotisk innhold. Under okkupasjonen av Norge skrev han også sin Symfoni i d-moll, som vant 1. pris ved en hemmelig konkurranse i 1943 i anledning av 25-årsjubileet til Norsk Komponistforening. Han var også innom andre kunstarter og tegnet og malte godt. Dertil var han en språkbegavelse med suveren beherskelse av hovedspråkene. Irgens-Jensen karakteriseres gjerne som humanist og europeer. Som person var han beskjeden og selvkritisk. Han fikk kunstnerlønn fra 1946.
== Produksjon ==
=== Verk (utvalg) ===
Utdypende artikkel: Liste over Ludvig Irgens-Jensens verkerTema con variazioni (1925)
Passacaglia for orkester (1927)
Heimferd, oratorium til tekst av Olav Gullvåg (1930), uroppført 30. november 1930 i Universitetets Aula.
Der Gott und die Bajadere til tekst av Goethe (1932)
Driftekaren, musikk til et drama av Hans E. Kinck
Partita sinfonica, orkestersuite etter Driftekaren (1939)
Symfoni i d-moll (1943)
Japanischer Frühling, dikt fra japansk lyrikk (1957)
=== Diskografi (utvalg) ===
Bournemouth Symphony Orchestra, Symphony in d minor ; Air ; Passacaglia (2011)
Solveig Kringlebotn, To a Friend (2003)
Bergen Filharmoniske Orkester, Ragnhild Heiland Sørensen, Eivind Aadland, Japanischer Frühling (2002)
Trondheim Symfoniorkester, Heimferd (1994)
Trondheim Symfoniorkester, Symphonic Works (2012)
Oslo Filharmoniske Orkester, Ludvig Irgens-Jensen, Tema con Variazioni - Sinfonia in Re - Japanischer Frühling (1993)
Oslo Filharmoniske Orkester, Ludvig Irgens-Jensen, Passacaglia & Partita Sinfonica • Sonata for Violin and piano (1988)
== Priser og hedersbevisninger i utvalg ==
1928 – Tildelt pris i den internasjonale Schubert-konkurransen, for verket Passacaglia
1930 – 1. pris i konkurransen om musikk til 900-årsjubileet for kong Olav den helliges fall og kristendommens endelige seier i Norge, for verket Heimferd
1946 – Tildelt Statens kunstnerlønn
1947 – Medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien
== Litteratur ==
Vollsnes, Arvid O. (1945-) (2000). Komponisten Ludvig Irgens-Jensen: europeer og nordmann. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203224458.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Ludvig Irgens-Jensen i Norsk biografisk leksikon
Ludvig Irgens Jensen - hvem var han? NRK-opptak fra Nasjonalbibliotekets arkiver
Verkliste fra NB noter
|
Ludvig Irgens-Jensen har skrevet orkestermusikk, musikk for orkester med vokal ledsagelse, scenemusikk, kammermusikk, klavermusikk, sanger, korsanger for mannskor, kvinnekor og blandet kor.
| 14,675 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wrapping_Paper
|
2023-02-04
|
Wrapping Paper
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cream-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1966', 'Kategori:Singler fra 1966']
|
«Wrapping Paper» er en sang skrevet av Jack Bruce og Peter Ronald Brown, fremført av Cream og utgitt som single i 1966. Den ble inkludert på The Very Best of Cream. Den er ganske tydelig i stilen sin, et sakte jazz-nummer i kontrast til harde bluesen på tidligere sanger som «N.S.U.» og pop-stilen til «I Feel Free».
Ginger Baker har fastslått at han og Eric Clapton mislikte sangen, og at Bruce og Brown «gikk bak ryggen deres» for å gi den ut som en singel. Sannferdigheten i denne uttalelsen er vanskelig å fastslå. I et intervju kalte Baker sangen for «the most appalling piece of shit I ever heard in my life» (norsk: «den mest frastøtende dritten jeg noensinne i mitt liv har hørt»)."
|
«Wrapping Paper» er en sang skrevet av Jack Bruce og Peter Ronald Brown, fremført av Cream og utgitt som single i 1966. Den ble inkludert på The Very Best of Cream. Den er ganske tydelig i stilen sin, et sakte jazz-nummer i kontrast til harde bluesen på tidligere sanger som «N.S.U.» og pop-stilen til «I Feel Free».
Ginger Baker har fastslått at han og Eric Clapton mislikte sangen, og at Bruce og Brown «gikk bak ryggen deres» for å gi den ut som en singel. Sannferdigheten i denne uttalelsen er vanskelig å fastslå. I et intervju kalte Baker sangen for «the most appalling piece of shit I ever heard in my life» (norsk: «den mest frastøtende dritten jeg noensinne i mitt liv har hørt»)."
== Referanser ==
|
«Wrapping Paper» er en sang skrevet av Jack Bruce og Peter Ronald Brown, fremført av Cream og utgitt som single i 1966. Den ble inkludert på The Very Best of Cream.
| 14,676 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skulpe
|
2023-02-04
|
Skulpe
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Plantemorfologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Skulpe er en frukttype dannet fra to fruktblader. Frukten er delt i to innvendig med en skillevegg. På denne skilleveggen sitter frøene. Denne frukttypen finnes kun i korsblomstfamilien og et par slekter i valmuefamilien. Som oftest spres frøene ved at skulpeveggene åpner seg og faller av. Dette kan man se har skjedd på bildet av judaspenger til høyre. Her sitter kun skilleveggen igjen på planten. Hos noen arter faller hele frukten av eller bryter av i ledd.
Eksempler på planter som har skulper:
Judaspenger – Lunaria annua
Raps – Brassica napus.
Engkarse
Reddik
Gjetertaske
Kål
Sennep
Skjørbuksurt
Dagfiol
|
Skulpe er en frukttype dannet fra to fruktblader. Frukten er delt i to innvendig med en skillevegg. På denne skilleveggen sitter frøene. Denne frukttypen finnes kun i korsblomstfamilien og et par slekter i valmuefamilien. Som oftest spres frøene ved at skulpeveggene åpner seg og faller av. Dette kan man se har skjedd på bildet av judaspenger til høyre. Her sitter kun skilleveggen igjen på planten. Hos noen arter faller hele frukten av eller bryter av i ledd.
Eksempler på planter som har skulper:
Judaspenger – Lunaria annua
Raps – Brassica napus.
Engkarse
Reddik
Gjetertaske
Kål
Sennep
Skjørbuksurt
Dagfiol
== Referanser ==
|
thumb| [[Judaspenger]]
| 14,677 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polyctenidae
|
2023-02-04
|
Polyctenidae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Teger']
|
Polyctenidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent 32 arter fordelt på fem slekter, ingen av dem forekommer i Europa. Polyctenidae er parasitter som lever hele sitt liv på flaggermus, og utseendet er sterkt preget av det: De ligner andre flaggermus-parasitter. Gruppen ble først beskrevet som flaggermusfluer (Nycteribiidae), senere ble de plassert i ordene lus (Phthiraptera) før det endelig ble fastslått at de var teger, beslektet med veggdyr (Cimicidae).
|
Polyctenidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent 32 arter fordelt på fem slekter, ingen av dem forekommer i Europa. Polyctenidae er parasitter som lever hele sitt liv på flaggermus, og utseendet er sterkt preget av det: De ligner andre flaggermus-parasitter. Gruppen ble først beskrevet som flaggermusfluer (Nycteribiidae), senere ble de plassert i ordene lus (Phthiraptera) før det endelig ble fastslått at de var teger, beslektet med veggdyr (Cimicidae).
== Utseende ==
Små, flate teger, kroppsformen er sterkt modifisert for at de skal kunne holde seg fast på flaggermusene. Hodet er stort og flatt, øyne mangler helt. Antennene består av fire ledd. Sugesnabelen består av fire ledd. Vinger mangler helt. Forbeina er ganske små, mellom- og bakbeina kraftige, føttene fire-leddete, det første leddet er svært kort. Hele kroppen har korte, kraftige børster. I likhet med lopper har de kammer av stive børster som hjelper til å forankre dem til vertsdyrets hår. Disse sitter på hodet, thorax og på bakkroppens første bukledd, av og til også på det andre antenneleddet.
== Levevis ==
Polyctenidae er ytre parasitter (ektoparasitter) på flaggermus og lever hele sitt liv på flaggermusene. Polyctenidae føder levende unger – dette er ganske uvanlig mellom teger, men vanlig blant insekter som lever som parasitter på virveldyr (for eksempel lusfluer og flaggermusfluer). Paringen er spesiell ved at hannen borer seg gjennom hunnens kroppsvegg inn til kjønnskjertlene (såkalt traumatisk inseminasjon), noe som også finnes hos andre Cimicomorpha. Utviklingen går gjennom tre nymfestadier, som er færre enn hos de fleste andre teger. Artene er ganske spesifikke: Hver art av Polyctenidae går gjerne på bare én flaggermus-art. Underfamilien Polycteninae angriper flaggermus i familiene Emballonuridae, Nycteridae og Megadermatidae, mens Hesperocteninae lever på familiene hesteskoneser (Rhinolophidae), Hipposideridae og bulldogflaggermus (Molossidae).
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Insekter (Insecta)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
orden Nebbmunner (Hemiptera)
underorden Teger (Heteroptera)
overfamilie Cimicomorpha
familie Polyctenidae
underfamilie Hesperocteninae
slekten Androctenes Jordan
slekten Hesperoctenes Kirkaldy
slekten Hypoctenes Jordan
underfamilie Polycteninae
slekten Eoctenes Kirkaldy
slekten Polyctenes Westwood
== Kilder ==
Australian Faunal Directory – Polyctenidae (2002) [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Polyctenidae i Encyclopedia of Life
(en) Polyctenidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Polyctenidae hos ITIS
(en) Polyctenidae hos NCBI
(en) Kategori:Polyctenidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Polyctenidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Bilde av Androctenes magnus: [2]
|
* Hesperocteninae
| 14,678 |
https://no.wikipedia.org/wiki/City_Apartment_Hotel
|
2023-02-04
|
City Apartment Hotel
|
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Hoteller i Bergen', 'Kategori:Samferdsel i Bergen', 'Kategori:Sider med kart']
|
City Apartment Hotell (CAH) er et hotell i Bergen sentrum i økonomiklassen.
Hotellet er oppført i teglstein med skulpturer og ornamenter. Bygget er foreslått fredet av antikvariske myndigheter.
Bygget er tegnet av arkitekt Schak Bull (1858–1956) i 1897 for Konsul Jacob Kroepelien. Schak Bull var en av byens fremste arkitekter i sin tid og sammen med Jens Zetlitz M. Kielland utviklet han en stilart som kalles Bergensskole.
Skulpturen i inngangspartiet er laget av bildehoggeren Ingebrigt Vik (1867-1927). Vik er regnet som en av de store bildehoggerne innen norsk bildehoggerkunst. Han var en skarp konkurrent til den berømte Gustav Vigeland som skapte Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo.
|
City Apartment Hotell (CAH) er et hotell i Bergen sentrum i økonomiklassen.
Hotellet er oppført i teglstein med skulpturer og ornamenter. Bygget er foreslått fredet av antikvariske myndigheter.
Bygget er tegnet av arkitekt Schak Bull (1858–1956) i 1897 for Konsul Jacob Kroepelien. Schak Bull var en av byens fremste arkitekter i sin tid og sammen med Jens Zetlitz M. Kielland utviklet han en stilart som kalles Bergensskole.
Skulpturen i inngangspartiet er laget av bildehoggeren Ingebrigt Vik (1867-1927). Vik er regnet som en av de store bildehoggerne innen norsk bildehoggerkunst. Han var en skarp konkurrent til den berømte Gustav Vigeland som skapte Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo.
|
City Apartment Hotell (CAH) er et hotell i Bergen sentrum i økonomiklassen.
| 14,679 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Melodi_Grand_Prix_2019
|
2023-02-04
|
Melodi Grand Prix 2019
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Melodi Grand Prix', 'Kategori:Musikk i 2019', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters']
|
Melodi Grand Prix 2019 var den 57. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttak til Eurovision Song Contest. Konkurransen ble arrangert av NRK og fant sted i Oslo Spektrum lørdag 2. mars 2019. Ti sanger deltok i konkurransen, og vinneren ble gruppen KEiiNO med låten «Spirit in the Sky», skrevet av Tom Hugo, Fred Buljo, Alexandra Rotan, Henrik Tala, Alex Olsson og Rüdiger Schramm. Sangen representerte Norge i Eurovision Song Contest i Israel i mai 2019, der den endte på sjetteplass. Kåre Magnus Bergh var programleder for femte år på rad, mens makkeren Heidi Ruud Ellingsen ledet sendingen for første gang.
|
Melodi Grand Prix 2019 var den 57. utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttak til Eurovision Song Contest. Konkurransen ble arrangert av NRK og fant sted i Oslo Spektrum lørdag 2. mars 2019. Ti sanger deltok i konkurransen, og vinneren ble gruppen KEiiNO med låten «Spirit in the Sky», skrevet av Tom Hugo, Fred Buljo, Alexandra Rotan, Henrik Tala, Alex Olsson og Rüdiger Schramm. Sangen representerte Norge i Eurovision Song Contest i Israel i mai 2019, der den endte på sjetteplass. Kåre Magnus Bergh var programleder for femte år på rad, mens makkeren Heidi Ruud Ellingsen ledet sendingen for første gang.
== Bakgrunn ==
Som tidligere år inviterte NRK norske og utenlandske musikere til å sende inn sanger til konkurransen. I likhet med fjoråret åpnet redaksjonen for påmelding til 2019-finalen allerede før 2018-finalen var avholdt. Påmeldingen til Melodi Grand Prix 2019 åpnet 31. januar 2018, med frist til 9. september. Litt over 1000 bidrag kom inn til redaksjonen innen fristen, en nedgang fra årene før. Bidragene ble redusert til rundt 60 låter som deretter ble presentert for ulike lyttergrupper. De 60 sangene ble deretter skåret ned til 10 finalister som ble offentliggjort av NRK under en pressekonferanse fredag 25. januar 2019. Finalelåtene ble sluppet for salg og strømming samme dag.Carina Dahl og Tom Hugo deltok i konkurransen for tredje gang, mens Erlend Bratland, Alexandra Rotan, Hans-Erik Dyvik Husby og den tidligere vinneren Kjetil Mørland deltok for andre gang. På forhånd var KEiiNO de største favorittene, etterfulgt av Kjetil Mørland og Adrian Jørgensen.
== Sendingen ==
Finalen fant sted i Oslo Spektrum, der den har blitt arrangert hvert år siden 2001. Sendingen ble overført direkte på NRK1, NRK TV, og på NRK P1 med Ole Christian Øen som kommentator. Sendingen varte fra 21.00 til 23.45. Opprinnelig sendetid var 20.55–23.15, men sendestart ble forskjøvet til 21.00 på grunn av Jakob Ingebrigtsens gulløp under innendørs-EM i friidrett.Finalen åpnet med at fjorårsvinner Alexander Rybak fremførte sine to vinnersanger i konkurransen: «That's How You Write a Song» (2018) og «Fairytale» (2009). Deretter ønsket programlederne Kåre Magnus Bergh og Heidi Ruud Ellingsen velkommen. De ti bidragene ble først fremført én gang, før seerne og ti internasjonale jurygrupper stemte frem fire sanger til gullfinalen. Erlend Bratland fikk fremføre låten sin på nytt, siden pyroteknikken ikke fungerte under den første fremførelsen.I første runde telte seernes stemmer 50 prosent og de internasjonale juryenes poeng de siste 50 prosentene. Fra første runde gikk D'Sound, Anna-Lisa Kumoji, Adrian Jørgensen og KEiiNO videre til gullfinalen. Seerne kunne stemme per SMS eller via NRKs nettsider.
I gullfinalen ble stemmene nullstilt, og det ble vist utdrag av gullfinalistene. Deretter avanserte de to låtene med flest stemmer til en gullduell: KEiiNO og Adrian Jørgensen. De to duellantene opptrådte deretter på nytt, før seerne stemte igjen. Både i gullfinalen og gullduellen var det norske seere alene som kåret vinneren. Til slutt ble KEiiNO kåret til vinner etter å ha fått flest stemmer fra seerne. Dette var andre gang en norsk vinnerlåt inneholdt joik; første gang var i 1980, da «Sámiid ædnan» vant den norske finalen.I pausen før gullfinalen rapporterte Stian «Staysman» Thorbjørnsen fra en MGP-fest i Slevik i Østfold. Deretter ble artisten Tor Endresen hyllet for sin MGP-innsats, da Tone Damli, Christine Guldbrandsen og Heidi Ruud Ellingsen fremførte Endresens slager «Ingen er så nydelig som du». Siden 1987 har Endresen deltatt i Melodi Grand Prix tolv ganger, bare Jahn Teigen har deltatt flere ganger med sine fjorten deltakelser. I pausen før vinneren ble kåret, opptrådte fjorårets Eurovision-vinner, israelske Netta, med «Toy».
== Deltakere ==
Under er deltakerne ut fra startrekkefølgen som ble offentliggjort 22. februar.
=== Gullfinale og gullduell ===
== Avstemning ==
=== Første runde ===
I første runde stemte de internasjonale juryene på bidragene med poeng i valørene 1–8, 10 og 12. Det var ti internasjonale juryer med fem medlemmer i hver gruppe. Totalt avga de ti juryene gi 580 poeng, og tv-seerne hadde like mange poeng til fordeling. Seernes poeng ble fordelt ut fra hvor stor prosentandel hver sang fikk. Dersom et bidrag fikk 10 prosent av stemmene, fikk denne sangen 10 prosent av seernes 580 poeng – altså 58 poeng. De fire sangene med flest poeng avanserte til gullfinalen. Seerne kunne stemme per SMS, og for første gang gratis via nrk.no.
=== Gullfinalen ===
I gullfinalen var det norske seere alene som stemte. Etter en kort reprise av sangene, ble de fire gullfinalistene satt opp i to par. Vinnerne fra hvert par møttes deretter i en gullduell. Gullduellantene fikk med seg stemmene fra gullfinalens første del. Stemmetallene i gullfinalen samt navnene på de internasjonale dommerne ble offentliggjort på nrk.no etter finalen.
== Hendelser ==
=== Seertall ===
Prosjektleder Stig Karlsen uttalte at han ønsket seg et deltakerfelt med «kjendiser og artister som folk kjenner». NRK vil «gjøre en enda større jobb for å bringe fram noen nye talenter også», sa Karlsen i et intervju med NTB etter den internasjonale finalen i 2018. NRK har ved flere anledninger uttalt at Melodi Grand Prix 2019 ser ut til å bli «historiens største MGP-finale». Finalen hadde 961 000 seere og en markedsandel på 62,1 prosent – noe ned fra fjorårets 1 001 000 seere og en andel på 68,6 prosent. Programmet var det fjerde mest sette på norsk tv samme helg.
=== Plagiatanklager mot vinneren ===
Etter finalen påpekte brukere i sosiale medier at vinnerlåten «Spirit in the Sky» var lik det finske bidraget «Monsters» med Saara Aalto i Eurovision Song Contest 2018. Flere av de internasjonale juryene i den norske finalen mente det samme og ga låten trekk da de skulle bedømme låtene. VGs musikkanmelder Tor Martin Bøe mente låtene hadde «klare likhetstrekk». Musikalsk leder for Melodi Grand Prix, Stig Karlsen, var enig i at sangene hadde visse likheter, men la til at «Spirit in the Sky» er «et hav unna å være plagiat». Låtskriver Tom Hugo Hermansen avviste også plagiatanklagene og la til: «melodien i både Monsters-låten og vår er innom fire toner som utgjør en mollakkord. Rytmen og lengden på tonene er ikke lik, og disse fire tonene er å finne i mange andre låter».
=== Kritikk mot NRK ===
Et par måneder etter den norske finalen kom musikkmanager Erland Bakke med kritikk mot NRK. Til Dagbladet mente Bakke at sentrale personer i NRK blandet sammen roller og la «sterke føringer for hvem som vinner den norske MGP-finalen». Han pekte på at tre av deltakerne i 2019 var tilknyttet selskapet Starworks, som eies delvis av den innleide konsulenten og scenografen Mattias Carlsson. Flere jurister, blant andre jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen, mente Carlsson er inhabil fordi han kan ha «økonomiske interesser i hvilke sanger som velges ut». NRK avviste anklagene, og underholdningssjef Charlo Halvorsen understreket at Carlsson ikke har noen «beslutningsmyndighet i forbindelse med deltakende artister og låter».Under Eurovision Song Contest 2019 i Tel Aviv uttalte vinnerne KEiiNO at de synes NRK burde dekke promotering, reiser og tapt arbeidsfortjeneste for Norges representanter i forkant av konkurransen. Mellom den norske finalen og den internasjonale konkurransen hadde bandet turnert i Europa for egen regning. Kostnadene ble dekket av kredittkort og kronerulling. NRK opplyst at kanalen brukte 3 millioner kroner på Eurovision Song Contest, inkludert senderettigheter. Til TV 2 uttalte prosjektleder Stig Karlsen at NRK legger store ressurser i artistens deltakelse. «Alle må bringe noe til bordet, og i artistens tilfelle betyr det deres tid og talent«, sa Karlsen til TV 2.
== Se også ==
MGPjr 2019
Eurovision Song Contest 2019
Norge i Eurovision Song Contest
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Melodi Grand Prix 2019 på Internet Movie Database
|
Ungarn
| 14,680 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikl%C3%A1i_Petersen
|
2023-02-04
|
Niklái Petersen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske sjøfolk', 'Kategori:Fødsler 12. september', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kollafjørður', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Niklái Johan Petersen (født 12. september 1957 i Kollafjørður) er en færøysk skipper og politiker (Tj.).
Han har gått sjømannsskolen i Tórshavn og er skipper i fiskeflåten.Petersen var 1. vararepresentant til Lagtinget fra Norðurstreymoy 1998–2002 og 2004–2008 samt fast representant 2002–2004. I perioden som representant satt han i Lagtingets justiskomité. Han var formann i partiets velgerforening på Norðurstreymoy 2004–2008.
|
Niklái Johan Petersen (født 12. september 1957 i Kollafjørður) er en færøysk skipper og politiker (Tj.).
Han har gått sjømannsskolen i Tórshavn og er skipper i fiskeflåten.Petersen var 1. vararepresentant til Lagtinget fra Norðurstreymoy 1998–2002 og 2004–2008 samt fast representant 2002–2004. I perioden som representant satt han i Lagtingets justiskomité. Han var formann i partiets velgerforening på Norðurstreymoy 2004–2008.
== Referanser ==
|
Niklái Johan Petersen (født 12. september 1957 i Kollafjørður) er en færøysk skipper og politiker (Tj.
| 14,681 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98ssur_av_Steinum
|
2023-02-04
|
Øssur av Steinum
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske borgermestre', 'Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer', 'Kategori:Færøyske pedagoger', 'Kategori:Fødsler 8. juni', 'Kategori:Fødsler i 1941', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kollafjørður', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Øssur av Steinum (født 8. juni 1941 i Kollafjørður) er en færøysk lærer, klokker og politiker (Tj.).
Øssur av Steinum var medlem av kommunestyret i Kollafjørður 1975–1981 og 1985–1989. Han var formann/borgermester i kommunestyret 1975–1981. Han var varamann til Lagtinget fra Norðurstreymoy, og møtte fast i perioden 1984–1988, så lenge Jógvan Durhuus var medlem av regjeringen.Han vokste opp på den gamle amtslegegården på Heyggj i Kollafjørður, hvor faren var oppsitter. Etter eksamen ved Føroya Læraraskúli i 1964 var han folkeskolelærer i Gøta i et par år, deretter i Kollafjørður. I 1980 ble han bestyrer ved Færøyenes skole for elever med særskilte behov við Áir.Etter at han ble pensjonert fra skoleverket, ble han klokker i Kollafjarðar kirkja.
|
Øssur av Steinum (født 8. juni 1941 i Kollafjørður) er en færøysk lærer, klokker og politiker (Tj.).
Øssur av Steinum var medlem av kommunestyret i Kollafjørður 1975–1981 og 1985–1989. Han var formann/borgermester i kommunestyret 1975–1981. Han var varamann til Lagtinget fra Norðurstreymoy, og møtte fast i perioden 1984–1988, så lenge Jógvan Durhuus var medlem av regjeringen.Han vokste opp på den gamle amtslegegården på Heyggj i Kollafjørður, hvor faren var oppsitter. Etter eksamen ved Føroya Læraraskúli i 1964 var han folkeskolelærer i Gøta i et par år, deretter i Kollafjørður. I 1980 ble han bestyrer ved Færøyenes skole for elever med særskilte behov við Áir.Etter at han ble pensjonert fra skoleverket, ble han klokker i Kollafjarðar kirkja.
== Referanser ==
|
Øssur av Steinum (født 8. juni 1941 i Kollafjørður) er en færøysk lærer, klokker og politiker (Tj.
| 14,682 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_europeiske_union
|
2023-02-04
|
Den europeiske union
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske union', 'Kategori:Nobelprisvinnere (fred)', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sitt historiske opphav i Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvidet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk. Unionen fikk sitt nåværende navn ved Maastricht-traktaten. Tidligere ble unionen kalt EEC og EF.EU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder blant annet handelspolitikk og konkurranseregler som er nødvendige for det indre marked. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i ministerrådet kan binde medlemsstatene.EUs sju institusjoner har ulike oppgaver. Medlemslandenes regjeringer møtes i Rådet, mens Europaparlamentet velges direkte av unionsborgerne. Maktfordelingen mellom disse to institusjonene, som er til Rådets fordel, er blant de forhold som har gitt opphav til begrepet «demokratisk underskudd». Europakommisjonen består av en kommissær fra hvert medlemsland og er unionens utøvende organ.De viktigste styringsprinsippene er respekt for de nasjonale identiteter, de grunnleggende rettigheter, subsidaritetsprinsippet og åpenhet for nye medlemmer.Innenfor unionen er det utviklet et fellesmarked som sikrer fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen området felles utenrikspolitikk i regi av dens operative utenrikstjeneste. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.
Unionen (27 land) hadde i 2019 ca. 447 millioner innbyggere. Medlemmenes BNP utgjorde i 2007 til sammen 31 % av verdens bruttoprodukt (€17 / US$19,7 billioner) i 2018. Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og er observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).
I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Den Norske Nobelkomite begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»
|
Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Unionen har sitt historiske opphav i Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvidet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk. Unionen fikk sitt nåværende navn ved Maastricht-traktaten. Tidligere ble unionen kalt EEC og EF.EU styres av institusjoner som har fått delegert myndighet av medlemslandene, og er både overnasjonal og mellomstatlig i sin utforming. Mange saksområder håndteres mellomstatlig og krever enstemmighet. På noen saksområder har medlemslandene overført myndighet til fellesorganene, det gjelder blant annet handelspolitikk og konkurranseregler som er nødvendige for det indre marked. På disse områdene er EU overnasjonalt, og et flertall i ministerrådet kan binde medlemsstatene.EUs sju institusjoner har ulike oppgaver. Medlemslandenes regjeringer møtes i Rådet, mens Europaparlamentet velges direkte av unionsborgerne. Maktfordelingen mellom disse to institusjonene, som er til Rådets fordel, er blant de forhold som har gitt opphav til begrepet «demokratisk underskudd». Europakommisjonen består av en kommissær fra hvert medlemsland og er unionens utøvende organ.De viktigste styringsprinsippene er respekt for de nasjonale identiteter, de grunnleggende rettigheter, subsidaritetsprinsippet og åpenhet for nye medlemmer.Innenfor unionen er det utviklet et fellesmarked som sikrer fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er dessuten avskaffet innen Schengen-området, samtidig som kontrollen ved de felles yttergrenser er styrket. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. I 1999 ble den felleseuropeiske myntenhet, euro, innført. Nitten medlemsstater har gått over til euro. Unionen har på noen området felles utenrikspolitikk i regi av dens operative utenrikstjeneste. For utenrikspolitiske spørsmål er det krav om enstemmighet blant medlemsstatene, og den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.
Unionen (27 land) hadde i 2019 ca. 447 millioner innbyggere. Medlemmenes BNP utgjorde i 2007 til sammen 31 % av verdens bruttoprodukt (€17 / US$19,7 billioner) i 2018. Unionen representerer sine medlemsstater i Verdens handelsorganisasjon (WTO) (samtidig som medlemsstatenes respektive WTO-medlemskap opprettholdes), er deltager ved G8-møter, og er observatør i De forente nasjoners (FN) generalforsamling. 21 medlemsstater er tilsluttet Den nordatlantiske allianse (NATO).
I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Den Norske Nobelkomite begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»
== Historie ==
=== Idéen om europeisk integrasjon ===
Tanken om et samlet Europa ble for første gang for alvor lansert i 1923 med Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergis bok Paneuropa, som førte til opprettelsen av Pan-Europa-bevegelsen. Pan-Europa-bevegelsen så for seg et føderalt, liberalt og demokratisk Europa, idealer som var vanskelige å få gjennomslag for i en tid der stadig flere land hadde fascistiske eller kommunistiske styresett.
=== Tidslinje over de viktigste traktatene ===
=== 1951: Kull- og stålunionen ===
Den franske utenriksminister Robert Schuman foreslo 9. mai 1950 (senere feiret som Europadagen) en sammenknytning av de franske og tyske tungindustrier, gjennom felles institusjoner. Schuman-planen som var utarbeidet av Jean Monnet, hadde som formål å hindre at det skulle oppstå krig mellom Tyskland (Vest-Tyskland) og Frankrike.Frankrike, Vest-Tyskland, de tre Benelux-land og Italia, senere kalt «de indre seks», undertegnet i 1951 Paris-traktaten om Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF). Fellesskapet skulle ha institusjoner med en viss overnasjonal beslutningsmyndighet. Det dreide seg blant annet om å etablere Den høye myndighet, en forløper til Europakommisjonen. Fellesskapet som også ble kalt Kull- og stålunionen, startet sin virksomhet i 1952.Formålet med kull- og stålunionen var å fjerne handelshindre for denne industrien. Det skulle gjelde felles regler og minstepriser mellom landene. På sikt ønsket man en felles handelspolitikk utad. EKSF-ministrene foreslo i 1953 å skape en «europeisk politisk union».
=== 1957: Roma-traktaten ===
«De indre seks» signerte i 1957 Roma-traktaten. Dermed opprettet de Det europeiske økonomiske fellesskap (ofte omtalt som EEC eller Fellesmarkedet), samt atomenergi-organisasjonen Euratom. Traktaten innebar at «de fire friheter» skulle gjelde innenfor Fellesmarkedet. Det ble også uttrykt ønske om å redusere de økonomiske forskjellene mellom medlemslandene, og mellom geografiske områder innenfor fellesmarkedet.EEC var til å begynne med en tollunion. Gjennomføring av tollunionen og en felles landbrukspolitikk førte i løpet av 1960-tallet til at økonomiene i medlemslandene ble mer sammenvevd.
=== 1992: Maastricht-traktaten ===
Murens fall i 1989 ga en ny dynamikk til den europeiske samling. Kravet om en bedre demokratisk forankring for de europeiske institusjonene ble sterkere. Europaparlamentet skulle styrkes som talerør for europeiske borgere.Da Maastricht-traktaten ble undertegnet 7. februar 1992, ble Den europeiske union grunnlagt. Traktaten som senere er endret en rekke ganger, kalles traktaten om Den europeiske union. Unionen var foreløpig en overbygning på «søyler»: De europeiske fellesskap, justis- og politisamarbeidet og den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Maastricht-traktaten fastsatte klare regler for den kommende felles valuta, euroen.De europeiske fellesskap omfattet områder der Europakommisjonen hadde sin overnasjonale beslutningsmyndighet. De to andre søylene, justis og utenriks, utgjorde formaliserte rammeverk for mellomstatlig samarbeid på politikkområder innenfor nasjonalstatenes domene. EUs organer kunne på disse områdene ikke fatte beslutninger med virkninger for medlemslandene. EU var et politisk og ikke rettslig begrep, og EU selv var ikke et eget rettssubjekt.Folkeavstemningen i Frankrike i 1992 støttet Maastricht-avtalen. Derimot forkastet Danmark traktaten ved sin folkeavstemning 2. juni samme år. Edinburgh-avtalen som ble inngått i desember 1992, ga Danmark rett til å ta forbehold om blant annet eurosamarbeidet. Da det ble holdt ny folkeavstemning om Maastricht-traktaten i 1993, viste den flertall for traktaten.
Planen var at andre trinn i ØMU skulle innledes 1. januar 1994, og tredje trinn (faste valutakurser og felles valuta) skulle innledes senest 1. januar 1999. Sentralt i arbeidet med ØMU var de såkalte konvergenskriteriene som var kravene til økonomisk utvikling i medlemsland før de kunne gå inn i ØMU, det gjaldt blant annet prisstabilitet, valutakurs, underskudd på statsbudsjettet og rentenivå. Det indre markedet innebar blant annet at nasjonale monopoler ble oppløst og at det ble innført regler for offentlige innkjøp. Ifølge de nye reglene kunne ikke lokale eller nasjonale myndigheter foretrekke en lokal bedrift til for eksempel et byggeprosjekt, alle bedrifter innenfor EU måtte behandles likt og bedrifter som mente seg diskriminert kunne føre sak for domstolen.
Nice-traktaten fra 2001 reviderte Maastricht-traktaten, og definerte fordelingen av de enkelte medlemslandenes representanter i Rådet for Den europeiske union etter utvidelsene.
=== 2009: Lisboa-traktaten ===
Lisboa-traktaten som ble vedtatt i 2007 og trådte i kraft i 2009, var en endringstraktat. Maastricht-traktaten ble omdøpt til traktaten om Den europeiske union, og Roma-traktaten ble traktaten om Den europeiske unions virkemåte. De to traktatene tilsvarte til sammen omtrent innholdet i traktaten om en forfatning for Europa som i 2005 ble forkastet ved folkeavstemninger i Nederland og Frankrike. Systemet med de tre søyler ble opphevet og erstattet med et enhetlig rettssystem under navnet Den europeiske union. Europaparlamentet fikk større myndighet, «det europeiske borgerinitiativet» ble innført, Det europeiske råd fikk en fast president, EU fikk en utenriksminister og det ble etablert en ny diplomatisk tjeneste for EU, kalt Den europeiske utenrikstjeneste.I 2012 ble Den europeiske union tildelt Nobels fredspris. Den Norske Nobelkomite begrunnet dette med at «Unionen og dens forløpere har gjennom mer enn seks tiår bidratt til å fremme fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter i Europa.»
=== 2016: «Brexit» ===
Ved en folkeavstemning om fortsatt EU-medlemskap den 23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av velgerne i Storbritannia for å forlate EU, mens 48,11 prosent stemte for å forbli. Forhandlingene om brexit begynte våren 2017. Forhandlingene førte til at Storbritannias medlemskap i EU opphørte 31. januar 2020. Det er imidlertid avtalt en overgangsperiode til 31. desember 2020, som kan forlenges. I overgangsperioden er det meste som før.
=== 2020/2021: Handels- og samarbeidsavtale med Storbritannia. ===
Forhandlingsdelegasjonene oppnådde 24. desember 2020 enighet om et utkast til handels- og samarbeidsavtalen mellom EU og Storbritannia. Avtalen gjaldt midlertidig fra 1. januar 2021. Etter ratifiseringsprosessen i EU-landene og behandlingen i EUs organer trådte avtalen i kraft 1. mai 2021.
== Politisk system ==
=== EU-retten ===
EU-retten er unik, og bygget opp på en annen måte enn rettssystemene i medlemsstatene. Den adskiller seg også fra folkeretten, som er den tradisjonelle form for internasjonal rett.En særskilt side ved EU-retten er at den er bygget på overnasjonalitet. Det innebærer at unionen har institusjoner som kan treffe flertallsvedtak, og som binder også de medlemsstatene som har stemt imot. Deler av EU-retten får dessuten direkte virkning i medlemsstatene, uten noen mellomliggende ratifikasjon. Samtidig må EU følge legalitetsprinsippet, ikke bare ved utøvelse av myndighet, men også ved lovgivningen. Det innebærer at det må finnes grunnlag i en traktat for at EU kan vedta nye lover. EU kan ikke selv vedta nye traktater, det er det bare medlemsstatene som kan.Overnasjonaliteten er ikke gjennomført for alle rettsakter. Rådet for Den europeiske union (ministerrådet) kan ikke treffe flertallsvedtak i alle saker. Videre er det slik at forordninger har direkte virkning, mens direktiver krever nasjonal gjennomføring. Det dreier seg derfor om en delvis gjennomført overnasjonalitet.EU-retten bygger på traktatene, og er dermed selvstendig (autonom), i forhold til medlemsstatenes rettssystemer. Det medfører at ikke bare statene, men også innbyggerne (unionsborgerne) kan pålegges forpliktelser og gis rettigheter. Et viktig moment ved lovtolkningen i EU, er hensynet til den europeiske integrasjon. Et annet moment er eksistensen av EUs 24 offisielle språk. Et ord kan ha ulik betydning på ulike språk. Ved tolkningen av EU-lovene, vil derfor meningen med bestemmelsen kunne få større betydning enn ordlyden.Generelle prinsipper er av stor betydning. De viktigste prinsippene er respekt for de nasjonale identiteter, for de grunnleggende rettigheter som fremgår av medlemsstatenes statsforfatningsrett, for subsidaritetsprinsippet og for åpenhet for opptak av nye medlemmer i unionen. Traktaten om den europeiske union slår fast at Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter er inkorporert i EU-retten, og at EU skal tiltre Den europeiske menneskerettskonvensjon.EUs politiske system har vært kritisert for å lide av «demokratisk underskudd». Det er blant beskrevet som at EU-institusjonene og deres beslutningsprosesser er uten demokratisk legitimitet, og at institusjonene virker utilgjengelige for alminnelige borgere. EU har selv søkt å imøtekomme dette ved å gi økt innflytelse til Europaparlamentet. Andre har ment at EU ikke kan bli demokratisk ved å styrke Europaparlamentet, i hvert fall ikke så lenge tilslutningen til valgene til Europaparlamentet holder seg lav.
=== Institusjoner ===
I EUs politiske system skilles det mellom EUs institusjoner og andre organer. Institusjonene er tildelt egen myndighet gjennom traktatene. Øvrige organer er enten underlagt institusjonene eller har rent rådgivende funksjoner.Unionens sju institusjoner er listet opp i traktaten om den europeiske union (TEU), artikkel 13. Nærmere bestemmelser om institusjonene fremgår av traktaten om den europeiske unions virkemåte (TEUV) sjette del.I beslutningsprosessen er det fremfor alt fire institusjoner som deltar, nemlig Europakommisjonen, Rådet, Det europeiske råd og Europaparlamentet. Vanligvis er det kommisjonen som foreslår beslutningene, mens Rådet og Europaparlamentet vedtar dem. Gjennomføringen er det medlemslandene eller de berørte institusjoner som står for.Rådet, Kommisjonen og Europaparlamentet bistås av Det europeiske økonomiske og sosiale utvalg og Regionkomitéen med rådgivende funksjoner.
==== Europaparlamentet ====
Europaparlamentet er EUs folkevalgte organ. Det har siden 1979 blitt valgt ved direkte valg av EUs borgere. Det utgjør sammen med Rådet EUs lovgivende organer. De to organene godkjenner også EUs budsjett og velger Europakommisjonens president. Parlamentet kan vedta mistillitsforslag overfor Europakommisjonen som kollegium, og kommisjonen og EUs utenriksminister må da gå av. Sammen med Europakommisjonen og EU-domstolen utgjør Europaparlamentet det overnasjonale nivået i EU.Valg til Europaparlamentet foregår ved at representanter fra medlemslandenes partier stiller til valg etter medlemsstatenes regler. I Europaparlamentet organiserer de valgte representantene seg i politiske grupper etter politisk ideologi, og på tvers av landegrenser. Europaparlamentet ledes av en president.
==== Det europeiske råd ====
Det europeiske råd som ofte blir kalt «EUs toppmøte», ble opprettet i 1974. Medlemmene er medlemsstatenes stats- eller regjeringssjefer, Det europeiske råds president og Europakommisjonens president. EUs utenriksminister deltar også når det skal drøftes utenrikssaker. Rådet fastlegger EUs politiske retning og prioriteringer. Det europeiske råd treffer først og fremst sine avgjørelser ved konsensus. I visse særlige tilfeller som er beskrevet i EUs traktater, treffer det likevel avgjørelser ved enstemmighet eller kvalifisert flertall. Ved avstemningen deltar ikke presidenten eller kommisjonens president.
==== Den europeiske unions råd («Rådet») ====
Rådet er medlemslandenes organ. I Rådet møtes de aktuelle fagministrene fra hvert av medlemslandene, for å vedta lover og treffe andre politiske beslutninger. Lovforslagene til Rådet kommer som regel fra Europakommisjonen. Internt i Rådet behandles saken først av en av Rådets 150 komiteer. Deretter drøftes den av De faste representantenes komité (Coreper), for endelig å bli behandlet av Rådet. Det vil da være sammensatt av de relevante ministrene fra alle medlemsland. Rådet vedtar deretter lovene sammen med Europaparlamentet, og som regel (85 ulike politikkområder) etter den alminnelige lovgivningsprosedyre. De to institusjonene blir som regel (67 % av tilfellene) enige i første «lesning».Før en lov vedtas skal den forelegges for de nasjonale parlamenter som kan uttale seg om behandlingen er i samsvar med nærhetsprinsippet (subsidaritetsprinsippet). Forslag fra Europakommisjonen eller EUs utenriksminister kan vedtas med kvalifisert flertall. Forslag til Rådet fremsatt av andre enn de to nevnte krever et utvidet kvalifisert flertall. Beslutninger som medlemslandene betrakter som følsomme, vedtas ved enstemmighet. Det gjelder blant annet utenrikspolitiske spørsmål, EUs finanser og opptak av nye medlemmer. Formannskapet (etter dansk: Formandskabet) i rådet går på rundgang blant medlemslandene, med skifte hver sjette måned.
==== Europakommisjonen ====
Europakommisjonen er et utøvende og kontrollerende organ. Den bistår med å forme EUs overordnede strategi, foreslå nye lover og politikk og overvåke gjennomføringen av dem. Av sistnevnte grunn kalles den gjerne «traktatenes vokter». Kommisjonen skal forvalte EUs budsjett. Den spiller også en rolle i det internasjonale utviklingsarbeidet og i levering av humanitær bistand.Kommisjonen består av én person (europakommissær) fra hvert av medlemslandene. Kommissærene representerer likevel ikke sine land, og skal ikke ta instruks fra egne regjeringer. Kommisjonen står politisk ansvarlig overfor Europaparlamentet, og hele kommisjonen kan avsettes av parlamentet. Enkeltmedlemmer kan avsettes av domstolen. Kommisjonen tar beslutning ved flertall, men tilstreber konsensus.
==== Den europeiske unions domstol ====
Den europeiske unions domstol er en institusjonell overbygning på tre forskjellige domstoler, hvis oppgave blant annet er å tolke europeisk lovgivning og traktatene. Domstolen uttaler seg om forholdet mellom internasjonale avtaler og EU-rett og den avgjør tvister mellom EFs institusjoner.
==== Den europeiske sentralbank ====
Den europeiske sentralbank (ESB) utgjør sammen med de 27 medlemslandenes sentralbanker, Det europeiske systemet av sentralbanker (ESSB). ESB danner sammen med de 19 eurolandene eurosonen. ESB og ESSB ble opprettet ved Maastricht-traktaten. ESSBs hovedoppgave er å sikre prisstabilitet og å utforme og gjennomføre EUs pengepolitikk. Med forbehold for målet om prisstabilitet, skal ESSB støtte den alminnelige økonomiske politikken i EU i samsvar med de mål og prinsipper som er nedfelt i traktatene.
==== Revisjonsretten ====
Revisjonsretten reviderer unionens regnskap. Den er sammensatt med ett medlem fra hver medlemsstat som velges for seks år av gangen. Presidenten velges for tre år av gangen. Revisjonsretten rapporterer til Rådet og Europaparlamentet. Den har ingen egne fullmakter til å gripe inn mot ulovligheter, men dersom revisorene avslører svindel eller uregelmessigheter, skal de underrette Kommisjonen ved OLAF – Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse.
=== Andre organer ===
Regionkomitéen er et rådgivende organ som består av representerer fra de regionale og kommunale organer i EU. Komiteen har eksistert siden 1992 og utnevnes av medlemslandenes regjeringer. Den skal høres før bestemte beslutninger, i praksis 70 % av lovgivningen. Regionkomiteen har 329 medlemmer (2020) som danner politiske grupper på tvers av landegrensene, i likhet med i Europaparlamentet. Komiteen møtes seks ganger i året.
Den økonomiske og sosiale komité har eksistert som rådgivende organ siden 1957. Komiteen skal representere det organiserte samfunn og består av 344 medlemmer fra blant annet arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner med en tredel hver, samt sosiale, yrkesmessige, økonomiske og kulturelle organisasjoner. De tilsammen 326 komitémedlemmene nomineres av medlemsstatenes regjeringer og oppnevnes av Rådet for fem år av gangen.. De har et selvstendig mandat. Komiteen skal høres i økonomi- og sosialpolitikk.
Den europeiske ombudsmann velges av Europaparlamentet for fem år av gangen. Ombudsmannen er uavhengig og upartisk, kan kritisere EUs institusjoner og byråer, og skal oppfordre til god forvaltningsskikk. Ombudsmannen bistår innbyggere, næringsdrivende og organisasjoner som opplever problemer med EUs administrasjon og undersøker klager på myndighetsmisbruk. Embetet skal også proaktivt gå inn i systemiske spørsmål.
Det europeiske datatilsynet er en uavhengig tilsynsmyndighet for datasikkerhet. Det skal overvåke og garantere implementeringen av unionens bestemmelser om behandling av personopplysninger.
Den europeiske investeringsbank ble stiftet i 1958. Bankens hovedområder er per 2020 klima og miljø, utvikling, innovasjon og vitenskap, små og mellomstore bedrifter, infrastruktur og integrasjon. Miljøvern er gjennomgående for de hensyn banken vektlegger for sine prosjekter.
=== EUs byråer ===
EUs byråer adskiller seg fra EUs institusjoner og andre organer, blant annet ved at de er selvstendige juridiske enheter opprettet for å utføre særskilte oppgaver i henhold til EU-lovgivningen. De 41 «desentraliserte byråene» inklusive Euratom-byråene, har sine kontorer spredt rundt i EUs medlemsland. I tillegg kommer (2020) sju byråer som deltar i offentlig-privat samarbeid. Europakommisjonen oppretter også «forvaltningsbyråer» (executive agencies) for en tidsbestemt periode for å løse bestemte oppgaver. Forvaltningsbyråene har som regel kontor i Brussel.Byråene er i et stort antall åpnet for samarbeid med andre land. For eksempel deltok Norge per 2017 i 31 av EUs byråer. Norge kunne per 2022 delta i 224 av EUs komiteer.
=== Unionsborgerskap ===
Unionsborgerskapet ble introdusert ved Maastricht-traktaten og betegner de rettigheter som hver borger i EUs medlemsland har. Det er et supplement til de nasjonale statsborgerskapene og kan ikke erstatte disse. Den eneste måten å oppnå unionsborgerskap på er å bli statsborger i et medlemsland.
== Kompetansefordeling mellom EU og medlemslandene ==
Den europeiske unions rettsgrunnlag er dannet av to forfatningstraktater som alle medlemsstatene er tilsluttet. Det dreier seg om traktaten om Den europeiske union, opprinnelig Maastricht-traktaten, og traktaten om Den europeiske unions virkemåte, opprinnelig Roma-traktaten. Disse traktatene er endret flere ganger, og brukes i endret (konsolidert) versjon.
=== Prinsipper for begrensning og bruk av kompetanse ===
Traktaten om den europeiske union artikkel 5, fastsetter tre prinsipper for henholdsvis begrensning av unionens kompetanse (myndighet), og for hvordan kompetansen skal utøves.
Kompetansetildelingsprinsippet innebærer at myndighetsområder som ikke er gitt EU i traktatene, forblir i de enkelte medlemsland.
Subsidaritetsprinsippet (nærhetsprinsippet) innebærer at EU, med mindre det dreier seg om unionens enekompetanse, bare skal tre inn dersom det fører til en bedre løsning, enn om problemene løses av medlemslandene selv.
Forholdsmessighetsprinsippet innebærer at EU må handle forholdsmessig, det vi si at den ikke må gå lengre enn det som er nødvendig for å få oppfylt traktaten.
=== Kompetansereglene på de enkelte saksområder ===
Så langt myndighetsområdene er regulert i traktatene, fremgår fordelingen av dem mellom EU og medlemsstatene, av traktaten om Den europeiske unions virkemåte, første del.
== Politikkområder ==
=== Toll ===
EUs tollunion har formelt grunnlag i Roma-traktaten fra 1957, men ble gjennomført først i 1968. Tollunionen medfører at det ikke er toll på eksport og import innad i EU, og at tollsatsene mot tredjeland er like for samtlige medlemsland. Den er nært knyttet til det indre markedet, som ble etablert i 1993. EØS-landene er ikke medlemmer av tollunionen.Reglene for tollunionen vedtas ved flertallsbeslutninger i EUs organer. Den er dermed en del av EUs overnasjonale område.
=== Konkurransepolitikk ===
EUs konkurransepolitikk har som hovedformål å legge til rette for at det indre marked skal fungere som et fritt marked. EU har enekompetanse på å vedta konkurranseregler som er nødvendig for det indre markeds virkemåte. Konkurransepolitikken er dermed en del av EUs overnasjonale nivå.
=== Det indre marked ===
Det indre marked ble iverksatt 1. januar 1993 mellom medlemslandene i EU. Siktemålet var å oppnå en styrket næringsmessig integrasjon, og å berede grunnen for Den økonomiske og monetære union. Det indre marked omfatter medlemsstatene i EU. I tillegg har EØS-landene (Norge, Island og Liechtenstein) og Sveits adgang til markedet. Medlemskap i det indre marked forutsetter den frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer («fire friheter»), slik de ble forutsatt i Roma-traktaten.Innføringen av det indre markedet dominerte arbeidet i EF fra midten av 1980-tallet. Reglene for det indre marked avgrenses mot EUs felles handelspolitikk.
=== Fiskeri ===
Formålet med EUs felles fiskeripolitikk er å forvalte en felles ressurs, og gi alle medlemslandenes fiskeflåter samme adgang til EUs farvann og fiskeområder. Spørsmål knyttet til bevaring av biologiske ressurser i havet tilhører EUs enekompetanse. Ressursspørsmålene avgjøres dermed på overnasjonalt nivå. Fiskeripolitikken ble vedtatt første gang av Rådet 19. og 20. oktober 1970.
=== Handelspolitikk ===
EUs felles handelspolitikk dreier seg om reglene for eksport og import mellom unionens medlemsland og land utenfor EU. Den omfatter lovgivningen på dette området og forhandlinger om handelsavtaler med tredjeland. Handelspolitikken avgrenses mot det indre marked som dreier seg om handel medlemslandene imellom. EUs organer har enekompetanse til å gi lover på dette området og gjør vedtak ved flertallsbeslutninger. EU har også enekompetanse til å forhandle handelsavtaler med tredjeland. Handelspolitikken er dermed del av EUs overnasjonale område. Europakommisjonen har inngått handelsavtalen Everything but Arms (Alt utenom våpen) med en rekke av verdens minst utviklede land.
=== Landbruk ===
I den felles landbrukspolitikken (CAP) er myndigheten delt mellom EU og medlemslandene. Landbrukspolitikken som ble vedtatt første gang i 1962, har gjennomgått flere reformer. Formålet var opprinnelig å øke produktiviteten i landbruket, sikre tilbudet av landbruksprodukter til fornuftige priser, sikre levestandarden for bøndene og stabilisere prisen på landbruksprodukter. Gjennom jordbrukspolitikken ble det gitt subsidier til bøndene som ga dem incentiver til å produsere mer, så vel som til restrukturering av jordbrukssektoren. På 1980-tallet opplevde EU store overproduksjonsproblemer for mange viktige landbruksprodukter. I 2013 gjennomgikk CAP en omfattende reform. Støtten til landbruket la i 1985 beslag på 70 % av budsjettet, men denne andelen var i 2020 redusert til 30 % til landbruket og 9 % til utvikling av landdistriktene.EU var per 2022 generelt godt selvforsynt med jordbruksprodukter. De er også en betydelig nettoeksportør av jordbruksvarer. For noen produkter som tropisk frukt og fôrvarer er likevel EU en nettoimportør. 22 prosent av EUs proteinråvarer for husdyr produseres i land utenfor EU.
=== Utenriks- og sikkerhetspolitikk ===
Den felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) er EUs politikk overfor tredjeland, det vil si land utenfor EU. Politikken skal sikre fred og styrke den internasjonale sikkerhet, samtidig med at demokratiet, rettsstatsprinsippet og respekten for menneskerettighetene og friheten skal fremmes i hele verden. Den dekker alle områder i utenrikspolitikken, samt alle forhold vedrørende EUs sikkerhet. FUSP omfatter også en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (FSFP), som dekker de forhold ved EUs politikk som vedrører forsvar og militær og sivil krisestyring.Lisboa-traktaten fra 2009 formet FUSP slik vi kjenner den i dag. Traktaten medførte opprettelsen av EUs diplomatiske tjeneste, nemlig Den europeiske utenrikstjeneste, under Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk.Det europeiske råd vedtar målsetningene for EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Rådet for Den europeiske union avgjør deretter hvilke tiltak og posisjoner som EU skal ta i dette politikkområdet. Rådets beslutninger krever enstemmighet, men det kan også tas beslutninger ved kvalifisert flertall, det vil si 55 % av stemmene fra EU-land, som utgjør minst 65 % av EUs befolkning.
=== Miljø og energi ===
EU har som mål å redusere sine utslipp av veksthusgasser med minst 55 % i 2030 sammenliknet med 1990-nivået. Unionen ønsker å bli klimanøytral senest i 2050. Målet er sentralt i klimastrategien Green Deal, og er i samsvar med EUs globale initiativ i samsvar med Parisavtalen. REpowerEU er en plan fremlagt av Europakommisjonen i 2022, for å avslutte medlemslandenes avhengighet av russisk olje og gass før 2030, som svar på Russlands invasjon av Ukraina i 2022.Europakommisjonen utnevner årlig en europeisk miljøhovedstad, blant annet som en anerkjennelse for vedvarende engasjement for å nå høye miljømessige standarder. Prisen tildeles byer også utenfor EU, og Oslo fikk prisen i 2019.EUs energipolitikk er forankret i TEUV artikkel 194 og skal sikre at energimarkedet virker etter sin hensikt, garantere en sikker energiforsyning i Unionen, fremme energieffektivitet, energisparing og utvikling av nye og fornybare former for energi, og fremme sammenkopling av energinett. Politikken dekker alle energikilder, fra fossile kilder til nukleære og varige kilder (sol, vind, biomasse, geotermiske, hydroelektriske og bølgekraft).
=== Området for frihet, sikkerhet og rettferdighet ===
Det europeiske området for frihet, sikkerhet og rettferdighet omfatter forskjellige politiske områder med en grenseoverskridende dimensjon, herunder forvaltning av EUs ytre grenser, sivilrettslig og strafferettslig samarbeid, samt politisamarbeid. Området dekker dessuten asyl- og integrasjonspolitikk og bekjempelse av kriminalitet (terrorisme, organisert kriminalitet, IT-kriminalitet, seksuell utnyttelse av barn, menneskehandel, narkotikahandel etc.). Politikkområdet omfatter blant annet virksomheten til Frontex, Eurojust, Europol, den europeiske arrestordre og personvernforordningen GDPR.Schengen-området består av 26 europeiske stater som har fjernet all passkontroll og annen grensekontroll ved de indre grenser. Det er også vedtatt kompenserende regler for samarbeidslandenes ytre grenser, felles visumregler, bekjempelse av narkotikahandel og felles regler for informasjonsutveksling - Schengeninformasjonssystemet (SIS). Området er oppkalt etter Schengen-avtalen fra 1985 og Schengen-konvensjonen fra 1995, begge undertegnet i Schengen i Luxembourg. Området består av 22 av EU-statene og de fire EFTA-staterne Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, samt flere mikrostater.Irland og Danmark har tatt forbehold (opt-out) om dette politikkområdet. Området for frihet, sikkerhet og rettferdighet ble innført med Lisboa-traktaten i 2009. Endringen åpnet for at EU kunne vedta forordninger og direktiver innenfor dette politikkområdet.
=== Transport ===
EUs transportpolitikk går ut på å sikre en velfungerende, effektiv, sikker og fri bevegelighet av personer og varer i EU ved hjelp av integrerte nettverk (Transeuropeiske nett, TEN), ved bruk av alle transportformer (vei, jernbane, vann, luft). EU-politikken dekker også en rekke andre områder så som klimaendringer, passasjerers rettigheter, miljøvennlig drivstoff og bekjempelse av overdrevet byråkrati i havnene. Kompetansen i transportpolitikken er delt mellom EU og medlemslandene.
=== Romprogram ===
EUs romprogram ble etablert i 2021 og omfatter romaktiviteter for perioden 2021–2027. Programmet innebærer en videreutvikling av Galileo/EGNOS (satellittnavigasjon) og Copernicus (jordobservasjon). Det nye programmet vil også omfatte de nye delprogrammene GOVSATCOM (sikker satellittkommunikasjon for myndighetsformål) og SSA (romovervåkning).
=== Kultur ===
EUs kulturpolitikk er definert i traktaten om den europeiske unions virkemåte artikkel 167. EU skal støtte, koordinere eller komplettere medlemsstatenes initiativer og arbeide med å fremheve den felles kulturarven. Kreativt Europa var per 2020 EUs eneste rendyrkede program for støtte til kultur. Gjennom dette programmet ble det gitt støtte til blant annet European Film Academy som arrangerer European Film Awards. EU samarbeider med andre internasjonale organisasjoner for å hindre ulovlig handel med kulturgoder.Hvert år velges to byer til europeiske kulturhovedsteder, der det settes fokus på lokale kunstnere og de aktuelle byenes særskilte kulturarv. Europeana er en internettportal med tilgang til (per 2020) 58 millioner digitaliserte objekter fra den europeiske kulturarv, hos 3 600 arkiver, museer og andre institusjoner.
== Budsjett ==
=== Omfang og inntekter ===
EUs vedtar et langtidsbudsjett for sju år av gangen. EUs såkalte «egne inntekter» utgjør hovedsakelig en avgift beregnet av medlemslandenes bruttonasjonalprodukt (BNP), en andel av medlemslandenes merverdiavgift, samt importavgifter på produkter fra land utenfor EU. Disse inntektene utgjør tilsammen ca. 98 % av budsjettet. De siste 2 % dreier seg om andre inntekter, blant annet skatter fra EUs ansatte og bøter som følge av brudd på EUs konkurranseregler.Enkelte land har gjennom årenes løp fått rabatter på sine bidrag til budsjettet. Et kjent tilfelle var da Storbritannia ved statsminister Margaret Thatcher i 1984 krevde en rabatt («I want my money back») på det britiske bidraget til EU. Østerrike, Danmark, Nederland og Sverige har fått tidsbegrensede rabatter på avgiften av BNP. Tyskland, Sverige og Nederland har rabatter på sin andel av innkrevd merverdiavgift.De samlede bidrag fra medlemslandene skal ikke overstige 1,2 % av EUs bruttonasjonalprodukt. De siste årene før 2020 har budsjettet utgjort ca. 1 % av medlemslandenes samlede bruttonasjonalprodukt, eller ca. 2 % av medlemslandenes samlede budsjetter. Det er til sammenlikning litt mindre enn budsjettene til henholdsvis Østerrike og Belgia.
=== Bruken av pengene ===
Det meste av pengene (94 %) går tilbake til medlemslandene som støtte og bidrag, mens 6 % går til administrasjon. For å minske forskjeller mellom landene får EU-land med svak økonomi mer økonomisk støtte enn land med sterk økonomi. Bidrag til utvikling av regioner, sysselsetting, samt energi og transport utgjorde for 2020 45 % av budsjettet. Jordbruksstøtten var lenge den dominerende sektor, men det har endret seg. Den felles landbrukspolitikk la i 1985 beslag på 70 % av budsjettet, men i 2020 var denne andelen redusert til 30 % til landbruket og 9 % til utvikling av landdistriktene. Utenriks- og sikkerhetspolitikken fikk i 2020 6 %, mens grensekontroll og sikkerhet fikk 2 % av budsjettet.
=== Budsjettet for 2021–2027 ===
Den 10. november 2020 ble det oppnådd enighet mellom Europakommisjonen, Rådet og Europaparlamentet om budsjettet for perioden 2021–2027 med 1 074,3 milliarder euro. I tillegg ble det vedtatt et ekstraordinært budsjett kalt NextGenerationEU på 750 milliarder euro, som et midlertidig gjenopprettingsinstrument etter Koronapandemien, og for å drive frem et grønt og digitalt skifte i medlemslandene. Budsjettet var det største i EU gjennom tidene.
== Geografi ==
EUs medlemsstater dekker et areal på 4 233 262 kvadratkilometer, som er mindre enn halvparten av USA. Av dette var per 2011 154 539,82 kvadratkilometer kunstig vannet. Mont Blanc er den høyeste fjelltoppen med 4 810,45 moh. De mest lavtliggende er Lammefjord, Danmark og Zuidplaspolder, Nederland, begge på 7 muh. Unionen har en landegrense på 13 770 km. Det er da tatt i betraktning at grensen mellom Irland og Nord-Irland per 2020 ikke er en hard grense, og slik at den reelle grensen går i Irskesjøen. Kystlinjen strekker seg til 53 563,9 kilometer.
== Medlemsstater ==
De seks landene som stiftet EEC i 1957 var Belgia, Frankrike, Vest-Tyskland, Italia, Luxemburg, Nederland.
=== Utvidelser ===
Den første utvidelse av fellesskapet ble gjennomført i 1973 med Storbritannia, Irland og Danmark. Norge hadde også søkt, men trakk søknaden tilbake, etter en folkeavstemning i 1972. Hellas ble medlem i 1981, Spania og Portugal i 1986. Disse tre landene hadde lenge søkt mot fellesskapet, men kom ikke med før de hadde innført demokratiske styresett.Etter Tysklands gjenforening i 1990 ble landet og dermed EU utvidet med 16 millioner innbyggere, og dessuten territoriet til den tidligere kommunistiske staten DDR (Øst-Tyskland).Østerrike, Sverige og Finland ble medlemmer i 1995. Norge hadde holdt folkeavstemning i 1994, som på nytt viste et flertall mot medlemskap.
I 2004 ble ti nye land medlemmer. Det dreide seg om de tidligere kommunistiske Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Slovenia og middelhavslandene Malta og Republikken Kypros.Romania og Bulgaria ble medlemmer i 2007. Kroatia holdt folkeavstemning i 2012 og ble medlem 2013.
=== Uttredelser ===
Enhver medlemsstat har rett til å tre ut av unionen. Et land som ønsker å melde seg ut, skal kunngjøre sin plan om dette til Det europeiske råd. Det skal opprettes en avtale som fastslår bestemmelsene for utmeldingen. Om så ikke skjer, opphører medlemsstatens forpliktelser etter to år.Storbritannia har som hittil eneste stat meldt seg ut av EU. En folkeavstemning i juni 2016 viste flertall for utmelding. Den britiske regjeringen begjærte offisielt utmelding til Det europeiske råd 29. mars 2017, og landet trådde ut av EU 31. januar 2020.Tre selvstyrte områder har til nå gått ut av unionen. Det dreier seg om Algerie som gikk ut i 1962 ved løsrivelsen fra Frankrike, og deretter inngikk samarbeidsavtale med EU i 1978. Grønland forlot EU i 1985 etter folkeavstemningen i 1982. Saint-Barthélemy hadde som følge av den store avstanden til fastlandet og Frankrike, vanskelig for å overholde alle EU-standarder. Øya ble utmeldt med virkning fra 2012. Både Grønland og Saint-Barthélemy er blant de 13 oversjøiske land og territorier som har assosieringsavtaler med EU. De omfattes av EUs budsjetter, og Saint-Barthélemy har dessuten euro.Etter Storbritannias uttreden i 2020, består EU av 27 stater, hvorav 21 republikker og seks monarkier.
a 1990 ble Tyskland gjenforent, og Øst-Tyskland ble en del av EU
=== Kandidatland, potensielle kandidatland og søkerland ===
Etter TEUV Artikkel 49 kan en hver europeisk stat søke om medlemskap, såfremt den tilfredsstiller EUs grunnleggende krav til demokrati og til en rettsstat. Dette fremgår av de såkalte Københavnkriteriene. I praksis må regler tilsvarende EU-retten, innlemmes i den nasjonale rett før medlemskapet er et faktum. EU sondrer mellom kandidatland og land som er potensielle kandidater. Prosessen med opptak av et land som medlem av EU er derfor komplisert og langvarig.
==== Kandidatland ====
Kandidatlandene er akseptert som parter i forhandlinger om medlemskap. Det dreier seg om:
Albania (siden 2014)
Moldova (siden 2022)
Montenegro
Nord-Makedonia (siden 2005)
Serbia
Tyrkia
Ukraina (siden 2022)
Bosnia-Hercegovina (siden 2022)Serbia og Montenegro har innledet forhandlinger, og medlemskap kan tre i kraft i 2025.Ukraina søkte om medlemskap 28. februar 2022 etter den russiske invasjonen samme år, om medlemskap i EU. Moldova innleverte sin søknad om medlemskap 3. mars 2022. Samme dag søkte også Georgia om medlemskap. Under EUs toppmøte 23. juni 2022 ble Ukraina og Moldova akseptert som kandidatland.Georgia måtte derimot gjennomføre ytterligere reformer før EU kunne akseptere landet som kandidatland. Landet ble imidlertid gitt et europeisk perspektiv. Dette innebærer at kommisjonen formelt anerkjenner et lands berettigelse til et mulig fremtidig medlemskap av Unionen, men utsetter å gi landet en offisiell kandidatstatus inntil visse betingelser er oppfylt.
==== Potensielle kandidater ====
Potensielle kandidater er lovet muligheter for medlemskap når de er klare. Det dreier seg per 2022 om Kosovo.
==== Tidligere kandidater ====
Norge søkte om medlemskap i 1962, 1967, 1970 og 1992. De to første gangene ble søknaden innsendt sammen med søknad fra blant andre Storbritannia. Da Frankrike nedla veto mot Storbritannias medlemskap, trakk begge ganger også Norge sin søknad. Søknadene fra Norge i 1970 og 1992 førte til undertegnede avtaler. Avtalene ble nedstemt i folkeavstemninger i 1972 og i 1994. Marokko søkte om medlemskap i 1987. Søknaden ble avslått, da EU mente at landet ikke var en europeisk stat. Island ble kandidatland i 2009, men ba om å bli strøket i 2015.
== Symboler ==
Det europeiske flagget består av tolv gylne stjerner i sirkel på blå bakgrunn. Flagget ble tatt i bruk av Europarådet i 1953. Etter oppfordring fra Europarådet tok EU i 1983 det samme flagget i bruk.
Europahymnen er en melodi hentet fra Ludwig van Beethovens niende symfoni fra 1823. Europarådet gjorde Beethovens musikk til sin hymne i 1972, og i 1985 ble den også tatt opp som EUs hymne. Europahymnen består kun av Beethovens musikk og ikke Schillers tekst i hans dikt Ode til gleden.
Europadagen feires av EU 9. mai hvert år, til minne om den franske statsminister Robert Schumans introduksjon av sin plan – «Schuman-planen» – for å sette den franske og tyske kull- og stålindustrien, under felles europeisk kontroll.
EUs motto er «forent i mangfold» (dansk: «forenet i mangfoldighed»).
== Se også ==
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS)
Den nordatlantiske allianse (NATO)
Schengen-avtalen
Det østlige partnerskap
Pax Europaea
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ulf Sverdrup Norge og EU: utenfor og innenfor i Hvor Hender Det? nr. 15/2012
Dag Harald Claes og Tor Egil Førland: Europeisk integrasjon 1. utg 1998, 2.utg 2004 ISBN 82-05-32837-4
Jan Erik Grindheim (red.) EU: fra økonomisk fellesskap til politisk union 1998 ISBN 82-00-12783-4
Fridtjof Frank Gundersen EU – etter Lisboa-traktaten: institusjoner, rettssystem og rettsregler 2010 ISBN 978-82-05-40145-7
Fridtjof Frank Gundersen Introduksjon til EU 2002 ISBN 82-90961-19-7
Gunnar Mathisen Innenfor EU: en innføring i EUs beslutningsprosesser 1996 ISBN 82-00-22606-9
Paul Knutsen Penger, stål og politikk : en problemorientert innføring i EUs historie 1998 ISBN 82-7674-473-7
Kristian Sarastuen og Anders Ystad: Hva er EU i bokserien hva er. nr 8 2005 ISBN 82-15-00505-5
Fredrik Sejersted et al. EØS-rett 2. utgave 2004 ISBN 82-15-00127-0
== Eksterne lenker ==
(sv) Offisielt nettsted
(en) European Union – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) European Union – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
EU-kommisjonen
EU-Parlamentet
Rådet
EUR-Lex – lovgivning
EUs delegasjon til Norge
EU-oplysningen; Folketingets EU-Oplysning (på dansk)
|
| Forsamling1 =
| 14,683 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Villi_S%C3%B8rensen
|
2023-02-04
|
Villi Sørensen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske pedagoger', 'Kategori:Færøyske redaktører', 'Kategori:Fødsler 5. desember', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Viðareiði', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Vilhelm Martin Sørensen (1923–1970) var en færøysk lærer, redaktør og sosialdemokratisk politiker (Jv.).
Han vokste opp på Viðareiði, hvor familien drev butikkhandel. Han var også til sjøs. Han gikk Føroya Læraraskúli fra 1950 til 1954 og arbeidet deretter som folkeskolelærer i Klaksvík. Han var samtidig redaktør for det sosialdemokratiske presseorganet Sosialurin fra 1950 til 1968.I november 1968 ble Villi Sørensen utnevnt til minister for fiskeri- og samferdselsspørsmål i Kristian Djurhuus’ tredje regjering. Sørensen døde brått nyttårsdagen i 1970.
|
Vilhelm Martin Sørensen (1923–1970) var en færøysk lærer, redaktør og sosialdemokratisk politiker (Jv.).
Han vokste opp på Viðareiði, hvor familien drev butikkhandel. Han var også til sjøs. Han gikk Føroya Læraraskúli fra 1950 til 1954 og arbeidet deretter som folkeskolelærer i Klaksvík. Han var samtidig redaktør for det sosialdemokratiske presseorganet Sosialurin fra 1950 til 1968.I november 1968 ble Villi Sørensen utnevnt til minister for fiskeri- og samferdselsspørsmål i Kristian Djurhuus’ tredje regjering. Sørensen døde brått nyttårsdagen i 1970.
== Referanser ==
|
Vilhelm Martin Sørensen (1923–1970) var en færøysk lærer, redaktør og sosialdemokratisk politiker (Jv.).
| 14,684 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Cult
|
2023-02-04
|
The Cult
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1983', 'Kategori:Britiske rockegrupper']
|
The Cult er et engelsk rockeband, best kjent for musikken de lagde på 1980-tallet.
Bandet startet opp under navnet «Death Cult» i april 1983. De skiftet ganske raskt navn til The Cult. Vokalist Ian Astbury og gitarist Billy Duffy er de eneste gjenværende medlemmene av bandet. Bandet hadde suksess på 1980-tallet med hits som «She Sells Sanctuary», «Rain», «Love Removal Machine», «Lil' Devil» og «Fire Woman».
|
The Cult er et engelsk rockeband, best kjent for musikken de lagde på 1980-tallet.
Bandet startet opp under navnet «Death Cult» i april 1983. De skiftet ganske raskt navn til The Cult. Vokalist Ian Astbury og gitarist Billy Duffy er de eneste gjenværende medlemmene av bandet. Bandet hadde suksess på 1980-tallet med hits som «She Sells Sanctuary», «Rain», «Love Removal Machine», «Lil' Devil» og «Fire Woman».
== Medlemmer ==
Ian Astbury
Billy Duffy
John Tempesta
Mike Dimkich
Chris Wyse
Matt Sorum
== Diskografi ==
1984: Dreamtime
1985: Love
1987: Electric
1989: Sonic Temple
1991: Ceremony
1994: The Cult (Black Sheep)
2001: Beyond Good and Evil
2007: Born into This
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) The Cult – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) The Cult på Internet Movie Database
(en) The Cult på Discogs
(en) The Cult på MusicBrainz
(en) The Cult på Spotify
(en) The Cult på Songkick
(en) The Cult på Last.fm
(en) The Cult på Genius — sangtekster
(en) The Cult på AllMusic
|
The Cult er et engelsk rockeband, best kjent for musikken de lagde på 1980-tallet.
| 14,685 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lasse_Klein
|
2023-02-04
|
Lasse Klein
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Færøyske lagtingsformenn', 'Kategori:Færøyske ministre', 'Kategori:Færøyske redaktører', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Klaksvík', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Lasse Klein (født 8. oktober 1950 i Klaksvík) er en færøysk politiker (Sj.).
Han er handelsutdannet. Han var ansatt som sekretær i Føroya Kommunufelag fra 1973 til 1978 og redaktør i Oyggjatíðindi fra 1978 til 1982. Han har senere drevet eget regnskapskontor.I 1970-årene var Klein med på å etablere Sjálvstýrisflokkurins sentrale organisasjon samt ungdomsorganisasjonen Unga Sjálvstýri. Han var medlem av kommunestyret i Runavík 1984–1985, kultur- og samferdselsminister i Atli Dams fjerde og femte regjering 1985–1989, innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1988–1998 og lagtingsformann 1993–1994. I 1994 brøt han med Sjálvstýrisflokkurin, og sørget slik for at Marita Petersens regjering mistet sitt flertall. Klein meldte seg inn i Kristiligi Fólkaflokkurin, som han representerte i sin siste periode på Lagtinget.Klein gikk siden tilbake til Sjálvstýrisflokkurin igjen. I 2014 ble han ansatt som partisekretær.
|
Lasse Klein (født 8. oktober 1950 i Klaksvík) er en færøysk politiker (Sj.).
Han er handelsutdannet. Han var ansatt som sekretær i Føroya Kommunufelag fra 1973 til 1978 og redaktør i Oyggjatíðindi fra 1978 til 1982. Han har senere drevet eget regnskapskontor.I 1970-årene var Klein med på å etablere Sjálvstýrisflokkurins sentrale organisasjon samt ungdomsorganisasjonen Unga Sjálvstýri. Han var medlem av kommunestyret i Runavík 1984–1985, kultur- og samferdselsminister i Atli Dams fjerde og femte regjering 1985–1989, innvalgt på Lagtinget fra Eysturoy 1988–1998 og lagtingsformann 1993–1994. I 1994 brøt han med Sjálvstýrisflokkurin, og sørget slik for at Marita Petersens regjering mistet sitt flertall. Klein meldte seg inn i Kristiligi Fólkaflokkurin, som han representerte i sin siste periode på Lagtinget.Klein gikk siden tilbake til Sjálvstýrisflokkurin igjen. I 2014 ble han ansatt som partisekretær.
== Referanser ==
|
Lasse Klein (født 8. oktober 1950 i Klaksvík) er en færøysk politiker (Sj.
| 14,686 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cimicidae
|
2023-02-04
|
Cimicidae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Teger']
|
Cimicidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Denne familien, som omfatter det kjente veggedyret (Cimex lectularius), er blodsugere. Det er kjent 108 arter fordelt på 23 slekter. Seks arter forekommer i Europa og to i Norge.
|
Cimicidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Denne familien, som omfatter det kjente veggedyret (Cimex lectularius), er blodsugere. Det er kjent 108 arter fordelt på 23 slekter. Seks arter forekommer i Europa og to i Norge.
== Utseende ==
Små, flate, nesten vingeløse, gulbrune teger. Hodet er forholdsvis stort, med små fasettøyne og korte antenner. Thorax er nokså liten med forhjørner som stikker fram som "ørelapper" på sidene av hodet. Forvingene er redusert til små knopper, bakvingene mangler helt. Bakkroppen er stor og nesten sirkelformet. Beina er korte.
== Levevis ==
Cimicidae lever av å suge blod fra virveldyr. De er knyttet til arter som har et eller annet slags reir, bol eller hus, tegene holder seg her og bæres ikke rundt med dyret, men kommer frem for å angripe det når det sover. Den mest kjente arten er veggedyr eller veggelus (Cimex lectularius), en velkjent blodsuger på mennesket. Denne gjemmer seg om dagen inne i sprekker, bak bilder på veggen og andre steder der den har godt skjul, og kommer fram om natten for å suge blod. Stikkene forårsaker gjerne kløe og annet ubehag, men det er ikke påvist at veggedyr sprer alvorlige sykdommer. I dag er arten et økende problem i Norge, den importeres av og til med bagasje eller varer fra utlandet og kan danne nye kolonier i landet. Mange av de andre artene lever i fuglereir, for eksempel hos svaler. Mennesket er det eneste pattedyret bortsett fra flaggermus som blir angrepet av denne familien, men antar at de kan ha tatt i bruk mennesker som verter da mennesker og flaggermus begge holdt til i huler.
== Bekjemping ==
Infestering med veggedyr behandles gjerne med gassing med giftige stoffer. Denne gruppen har gitt navn til skadedyr-bekjempingsfirmaet Anticimex.
== Systematisk inndeling / europeiske arter ==
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Insekter (Insecta)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
orden nebbmunner (Hemiptera)
underorden teger (Heteroptera)
overfamilie Cimicomorpha
familie Cimicidae
underfamilie Afrocimicinae
slekten Afrocimex constrictus Schoutenden -på flaggermus, Afrika
underfamilie Cacodominae -på flaggermus, tropiske områder i den gamle verden
slekten Aphrania Jordan
slekten Cacodomus Stål
slekten Crassicimex Ferris & Unger
slekten Leptocimex Roubaud
slekten Loxaspis Rothschild
slekten Stricticimex Ferris & Unger
underfamilie Cimicinae – på flaggermus, fugler og mennesket, alle verdensdeler
slekten Bertilia Reuter
slekten Cimex Linnaeus, 1758. I Europa:
Cimex columbarius Jenyns, 1839 – funnet i Finland
Cimex dissimilis (Horváth, 1910) – usikkert funn fra Sverige
veggdyr, Cimex lectularius Linnaeus, 1758 – også i Norge
Cimex pipistrelli Jenyns, 1839 – usikkert funne fra Sverige
slekten Oeciacus Stål, 1873. I Europa:
svaletege, Oeciacus hirundinis (Lamarck, 1816) – i svalereir, finnes i Norge
Oeciacus montandoni Péricart, 1972
slekten Paracimex Kiritshenko
slekten Propicimex Usinger
underfamilie Haematosiphoninae
slekten Caminicimex Usinger
slekten Cimexopsis List
slekten Haematosiphon Champion
slekten Hesperocimex List
slekten Ornithocoris Pinto
slekten Psitticimex Usinger
slekten Synexoderus List
underfamilie Latrocimicinae
slekten Latrocimex Lent -på flaggermus, Sør-Amerika
underfamilie Primicimicinae – på flaggermus, Amerika
slekten Bucimex Unger
slekten Primicimex Barber
== Referanser ==
== Kilder ==
Australian Faunal Directory – Cimicidae (2002)
Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
(en) blodteger i Encyclopedia of Life
(en) blodteger i Global Biodiversity Information Facility
(no) blodteger hos Artsdatabanken
(sv) blodteger hos Dyntaxa
(en) blodteger hos Fauna Europaea
(en) blodteger hos Fossilworks
(en) blodteger hos ITIS
(en) blodteger hos NCBI
(en) Kategori:Cimicidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cimicidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
|
* Afrocimicinae
| 14,687 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kabir_Bedi
|
2023-02-04
|
Kabir Bedi
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 16. januar', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Indiske skuespillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lahore', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09']
|
Kabir Bedi (født 16. januar 1946 i Lahore i Britisk India) er en indisk skuespiller.
Han er mest kjent som Sandokan i den indiske fjernsynsserien Sandokan, og Gobinda i James Bond-filmen Octopussy fra 1983.
Bedi kommer fra en sikh-familie fra Mumbai. Han bor i London og Mumbai.
|
Kabir Bedi (født 16. januar 1946 i Lahore i Britisk India) er en indisk skuespiller.
Han er mest kjent som Sandokan i den indiske fjernsynsserien Sandokan, og Gobinda i James Bond-filmen Octopussy fra 1983.
Bedi kommer fra en sikh-familie fra Mumbai. Han bor i London og Mumbai.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kabir Bedi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kabir Bedi på Internet Movie Database
(sv) Kabir Bedi i Svensk Filmdatabas
(da) Kabir Bedi på Filmdatabasen
(da) Kabir Bedi på Scope
(fr) Kabir Bedi på Allociné
(en) Kabir Bedi på AllMovie
(en) Kabir Bedi hos The Movie Database
|
Kabir Bedi (født 16. januar 1946 i Lahore i Britisk India) er en indisk skuespiller.
| 14,688 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alectryon
|
2023-02-04
|
Alectryon
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Såpebærfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Alectryon er en planteslekt av busker og løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen av såpebærplanter – dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
Slektens arter finnes i alt fra tørre savanner til regnskog i Australia, og Sørøst-Asia. Artene er busker eller trær opp til 30 meter, og har læraktige blader som holder på fuktigheten.
|
Alectryon er en planteslekt av busker og løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen av såpebærplanter – dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
Slektens arter finnes i alt fra tørre savanner til regnskog i Australia, og Sørøst-Asia. Artene er busker eller trær opp til 30 meter, og har læraktige blader som holder på fuktigheten.
== Eksterne lenker ==
(en) Alectryon i Encyclopedia of Life
(en) Alectryon i Global Biodiversity Information Facility
(en) Alectryon hos Fossilworks
(en) Alectryon hos ITIS
(en) Alectryon hos NCBI
(en) Alectryon hos The International Plant Names Index
(en) Alectryon hos Tropicos
(en) Kategori:Alectryon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Alectryon – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Alectryon er en planteslekt av busker og løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen av såpebærplanter – dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca.
| 14,689 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allophylus
|
2023-02-04
|
Allophylus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Såpebærfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Allophylus er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
|
Allophylus er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen i familien, dvs. den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
== Eksterne lenker ==
(en) Allophylus i Encyclopedia of Life
(en) Allophylus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Allophylus hos ITIS
(en) Allophylus hos NCBI
(en) Allophylus hos The International Plant Names Index
(en) Allophylus hos Tropicos
(en) Kategori:Allophylus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Allophylus – detaljert informasjon på Wikispecies
|
thumb|Allophylus timoriensis
| 14,690 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allosanthus
|
2023-02-04
|
Allosanthus
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Såpebærfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Allosanthus er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
|
Allosanthus er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
== Eksterne lenker ==
(en) Allosanthus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Allosanthus hos The International Plant Names Index
(en) Allosanthus hos Tropicos
|
Allosanthus er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca.
| 14,691 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alphania
|
2023-02-04
|
Alphania
|
['Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Såpebærfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Alphania er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
|
Alphania er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata
|
Alphania er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca.
| 14,692 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amesiodendron
|
2023-02-04
|
Amesiodendron
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Såpebærfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Amesiodendron er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
|
Amesiodendron er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
== Eksterne lenker ==
(en) Amesiodendron i Encyclopedia of Life
(en) Amesiodendron i Global Biodiversity Information Facility
(en) Amesiodendron hos NCBI
(en) Amesiodendron hos The International Plant Names Index
(en) Amesiodendron hos Tropicos
Amesiodendron – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Amesiodendron er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca.
| 14,693 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aporrhiza
|
2023-02-04
|
Aporrhiza
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Såpebærfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Aporrhiza er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
|
Aporrhiza er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
== Eksterne lenker ==
(en) Aporrhiza i Global Biodiversity Information Facility
(en) Aporrhiza hos NCBI
(en) Aporrhiza hos The International Plant Names Index
(en) Aporrhiza hos Tropicos
Aporrhiza – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Aporrhiza er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca.
| 14,694 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arfeuillea
|
2023-02-04
|
Arfeuillea
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Såpebærfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Arfeuillea er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
|
Arfeuillea er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
== Eksterne lenker ==
(en) Arfeuillea i Global Biodiversity Information Facility
(en) Arfeuillea hos NCBI
(en) Arfeuillea hos The International Plant Names Index
(en) Arfeuillea hos Tropicos
Arfeuillea – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Arfeuillea er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca.
| 14,695 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arytera
|
2023-02-04
|
Arytera
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Såpebærfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Arytera er en planteslekt med 25 arter av busker og løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter. Slektens arter vokser i Australia, Sørøst-Asia, og Filippinene.
|
Arytera er en planteslekt med 25 arter av busker og løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter. Slektens arter vokser i Australia, Sørøst-Asia, og Filippinene.
== Eksterne lenker ==
(en) Arytera i Encyclopedia of Life
(en) Arytera i Global Biodiversity Information Facility
(en) Arytera hos Fossilworks
(en) Arytera hos NCBI
(en) Arytera hos The International Plant Names Index
(en) Arytera hos Tropicos
(en) Kategori:Arytera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Arytera – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Arytera er en planteslekt med 25 arter av busker og løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca.
| 14,696 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atalaya_(botanikk)
|
2023-02-04
|
Atalaya (botanikk)
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2016-04', 'Kategori:Såpebærfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner']
|
Atalaya er en planteslekt med 11 arter av busker og løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen av såpebærplanter, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
Artene voksetr i Australia, men to arter er tropiske i Afrika og Malesia.
|
Atalaya er en planteslekt med 11 arter av busker og løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen av såpebærplanter, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
Artene voksetr i Australia, men to arter er tropiske i Afrika og Malesia.
== Eksterne lenker ==
(en) Atalaya (botanikk) i Global Biodiversity Information Facility
(en) Atalaya (botanikk) hos NCBI
(en) Atalaya (botanikk) hos The International Plant Names Index
(en) Atalaya (botanikk) hos Tropicos
(en) Kategori:Atalaya – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Atalaya – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Atalaya er en planteslekt med 11 arter av busker og løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen av såpebærplanter, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca.
| 14,697 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Athyana
|
2023-02-04
|
Athyana
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Såpebærfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Athyana er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
|
Athyana er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
== Eksterne lenker ==
(en) Athyana i Global Biodiversity Information Facility
(en) Athyana hos NCBI
(en) Athyana hos The International Plant Names Index
(en) Athyana hos Tropicos
Athyana – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Athyana er en planteslekt av løvtrær i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, underfamilien Sapindoideae som omfatter ca.
| 14,698 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Averrhoidium
|
2023-02-04
|
Averrhoidium
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Såpebærfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
Averrhoidium er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
|
Averrhoidium er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca. 135 av familiens anslått 140 arter.
== Eksterne lenker ==
(en) Averrhoidium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Averrhoidium hos NCBI
(en) Averrhoidium hos The International Plant Names Index
(en) Averrhoidium hos Tropicos
Averrhoidium – detaljert informasjon på Wikispecies
|
Averrhoidium er en planteslekt i såpebærfamilien (Sapindaceae). Den tilhører hovedgruppen, dvs den store underfamilien Sapindoideae som omfatter ca.
| 14,699 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.