url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Holm_Johannesen
|
2023-02-04
|
Edvard Holm Johannesen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1901', 'Kategori:Fødsler i 1844', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske oppdagere', 'Kategori:Personer fra Balsfjord kommune']
|
Edvard Holm Johannesen (født 1844 i Middagsbukta, Balsfjord, død 17. desember 1901 i Balsfjorden) er en norsk ishavsskipper og oppdagelsesreisende.
Edvard Holm Johannesen begynte tidlig («allerede som smågutt») å reise på ishavet med faren og han ble en kjent ishavsskipper som gjorde flere oppdagelser i Nordishavet og Barentshavet østover mot Nordvestpassasjen.
Sommeren 1869 seilte han gjennom Karastredet og over Karahavet til Belyjøya og deretter langs Novaja Semljas østkyst. De neste to sommerne krysset han igjen Karahavet og kartla området. 3. september 1870 seilte han - som den første - nord for Novaja Semlja.
Han fikk sine iakttagelser publisert i Kungliga Vetenskapsakademiens Handlingar, og fikk vitenskapsakademiets medalje i sølv (1869) og gull (1870).
I 1878 var han på fangst i Karahavet og oppdaget der ei øy ved ca. 86º østlig lengde. Øya ble anslått til å være ca. 200 kvadratkilometer og Edvard døpte den «Ensomhedsøen» eller «Ensomhetens ø».I 1879 ble han engasjert av en russisk forretningsmann og skipsreder til å berge den havarerte damperen «Nordenskiöld» som var grunnstøtt ved Hokkaido i Japan. Edvard reiste østover sammen med sin bror Søren Anton og berget skipet som de så førte tilbake til Göteborg.
Senere var han i Russland (St. Petersburg) der han arbeidet for å få i gang en skipsrute (handelsrute) gjennom Karahavet østover til Jenisej, et prosjekt han ikke lyktes med.
Rundt midten av 1880-tallet flyttet Edvard tilbake til Sandøyra i Balsfjord som han hadde kjøpt i 1868, og levde der i små kår. Faren Johan Adrian flytter sammen med han. Samtidig som han nå begynte som gårdbruker fortsatte han en tid å reise blant annet som islos. Han giftet seg i 1889 med Alette Ingeborg Mortensdatter Kræmer. De fikk seks barn.
Edvard Holm omkom ved et forlis på tur fra Sandøyra til Tromsø. Han ble ikke funnet.
|
Edvard Holm Johannesen (født 1844 i Middagsbukta, Balsfjord, død 17. desember 1901 i Balsfjorden) er en norsk ishavsskipper og oppdagelsesreisende.
Edvard Holm Johannesen begynte tidlig («allerede som smågutt») å reise på ishavet med faren og han ble en kjent ishavsskipper som gjorde flere oppdagelser i Nordishavet og Barentshavet østover mot Nordvestpassasjen.
Sommeren 1869 seilte han gjennom Karastredet og over Karahavet til Belyjøya og deretter langs Novaja Semljas østkyst. De neste to sommerne krysset han igjen Karahavet og kartla området. 3. september 1870 seilte han - som den første - nord for Novaja Semlja.
Han fikk sine iakttagelser publisert i Kungliga Vetenskapsakademiens Handlingar, og fikk vitenskapsakademiets medalje i sølv (1869) og gull (1870).
I 1878 var han på fangst i Karahavet og oppdaget der ei øy ved ca. 86º østlig lengde. Øya ble anslått til å være ca. 200 kvadratkilometer og Edvard døpte den «Ensomhedsøen» eller «Ensomhetens ø».I 1879 ble han engasjert av en russisk forretningsmann og skipsreder til å berge den havarerte damperen «Nordenskiöld» som var grunnstøtt ved Hokkaido i Japan. Edvard reiste østover sammen med sin bror Søren Anton og berget skipet som de så førte tilbake til Göteborg.
Senere var han i Russland (St. Petersburg) der han arbeidet for å få i gang en skipsrute (handelsrute) gjennom Karahavet østover til Jenisej, et prosjekt han ikke lyktes med.
Rundt midten av 1880-tallet flyttet Edvard tilbake til Sandøyra i Balsfjord som han hadde kjøpt i 1868, og levde der i små kår. Faren Johan Adrian flytter sammen med han. Samtidig som han nå begynte som gårdbruker fortsatte han en tid å reise blant annet som islos. Han giftet seg i 1889 med Alette Ingeborg Mortensdatter Kræmer. De fikk seks barn.
Edvard Holm omkom ved et forlis på tur fra Sandøyra til Tromsø. Han ble ikke funnet.
== Referanser ==
|
Edvard Holm Johannesen (født 1844 i Middagsbukta, Balsfjord, død 17. desember 1901 i Balsfjorden) er en norsk ishavsskipper og oppdagelsesreisende.
| 14,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Narewka
|
2023-02-04
|
Narewka
|
['Kategori:23°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Podlasie voivodskap', 'Kategori:Polenstubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01']
|
Narewka er en by i nordøstre Polen i Podlasie voivodskap, nær grensa til Belarus.
|
Narewka er en by i nordøstre Polen i Podlasie voivodskap, nær grensa til Belarus.
|
Narewka er en by i nordøstre Polen i Podlasie voivodskap, nær grensa til Belarus.
| 14,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sentrum%E2%80%93h%C3%B8yre
|
2023-02-04
|
Sentrum–høyre
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Politisk terminologi']
|
Sentrum–høyre betegner bevegelser som ligger mellom det som tradisjonelt regnes som sentrum og høyresiden i politikken. Sentrum–høyre brukes også som et begrep når det er snakk om et kompromiss eller samarbeid mellom partier eller organisasjoner i sentrum og høyre.
|
Sentrum–høyre betegner bevegelser som ligger mellom det som tradisjonelt regnes som sentrum og høyresiden i politikken. Sentrum–høyre brukes også som et begrep når det er snakk om et kompromiss eller samarbeid mellom partier eller organisasjoner i sentrum og høyre.
== Norge ==
I Norge ligger Høyre, deler av Venstre og Kristelig Folkeparti nært sentrum–høyre.
== Politisk ståsted og ideologi ==
Fordi sentrum–høyre alltid vil variere med hvilke parter som deltar, vil også politikkens innhold variere. Sentrum–høyre fører som regel en politikk som verner om den private eiendomsretten og en økonomisk modell etter markedsøkonomien der staten tar en mindre aktiv del i næringslivet. Sentrum–høyre skiller seg fra den mer ytterliggående høyresiden ved at den likevel vil verne om noen offentlige velferdsløsninger og regulere markedet til en viss grad, spesielt gjelder dette grunnleggende velferdstjenester og at det skal eksistere et offentlig tilbud av disse. Sentrum–høyre-partier er noen ganger verdikonservative og mot ekstrem sekularisering og andre store forandringer av samfunnet. Ideologiske retninger som ligger sentrum–høyre nært er sosialliberalismen, kristendemokrati og liberalkonservatismen.
== Se også ==
Sentrum–venstre
Høyresiden
Sentrum
Markedsøkonomi
Liberalisme
Konservatisme
== Referanser ==
|
Sentrum–høyre betegner bevegelser som ligger mellom det som tradisjonelt regnes som sentrum og høyresiden i politikken. Sentrum–høyre brukes også som et begrep når det er snakk om et kompromiss eller samarbeid mellom partier eller organisasjoner i sentrum og høyre.
| 14,402 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Motforestilling
|
2023-02-04
|
Motforestilling
|
['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1972', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1970-årene', 'Kategori:Norske filmstubber', 'Kategori:Norskspråklige filmer', 'Kategori:Stubber 2022-09']
|
Motforestilling er en norsk film fra 1972, regissert av Erik Løchen.
Filmen var et forsøk på ikke-linjær historiefortelling og fikk blandede kritikker da den kom. Programheftet fremhever som plott for filmen «Den alminnelige mann, hvilken rolle spiller han i politikken?»
Filmen forteller om en filminnspilling hvor ingen ferdig handlingsutvikling foreligger, og man bare jobber ut fra stikkord til scener som er fantasi i dag, men kan være virkelighet i morgen.
|
Motforestilling er en norsk film fra 1972, regissert av Erik Løchen.
Filmen var et forsøk på ikke-linjær historiefortelling og fikk blandede kritikker da den kom. Programheftet fremhever som plott for filmen «Den alminnelige mann, hvilken rolle spiller han i politikken?»
Filmen forteller om en filminnspilling hvor ingen ferdig handlingsutvikling foreligger, og man bare jobber ut fra stikkord til scener som er fantasi i dag, men kan være virkelighet i morgen.
== Aktenes rekkefølge ==
Filmen ble en tid etter premieren klipt om slik at de fem aktene (filmrullene på den originale 35mm-utgaven) skulle kunne vises i valgfri rekkefølge. Løchen sto selv bak visninger i flere rekkefølger, men det er også blitt arrangert visninger med ren tilfeldig visning av aktene. I DVD-utgaven av filmen er denne muligheten ivaretatt.
== Medvirkende ==
Studio ABC A/S – produksjon
Erik Løchen – regi, manus og klipp
Knut Gløersen – foto
Jan Erik Düring – Produksjonsleder
Espen Skjønberg – skuespiller
Per Theodor Haugen – skuespiller
Kari Rasmussen – skuespiller
Knut Husebø – skuespiller
Anne Marie Ottersen – skuespiller
== Kilder ==
Braaten, Holst, Kortner (red.); Hanche, Svendsen (red.) – Filmen i Norge – Norske kinofilmer gjennom 100 år, Ad Notam Gyldendal 1995
Høiby-Nikolaisen, Magnus – Motforestilling, en anti-forestilling, montages.no Arkivert 12. mars 2016 hos Wayback Machine.
|
Motforestilling er en norsk film fra 1972, regissert av Erik Løchen.
| 14,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Baltisk_ministerr%C3%A5d
|
2023-02-04
|
Baltisk ministerråd
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Baltikum', 'Kategori:Europeiske organisasjoner']
|
Baltisk ministerråd er et internasjonalt samarbeidsorgan for regjeringene i Estland, Latvia og Litauen. Rådet ble etablert i Tallinn 13. juni 1994 for å styrke forbindelsene mellom Baltisk forsamling, de tre landenes parlamentariske samarbeidsorgan, og regjeringene. Ministerrådet kan få seg forelagt saker fra Baltisk forsamling.
|
Baltisk ministerråd er et internasjonalt samarbeidsorgan for regjeringene i Estland, Latvia og Litauen. Rådet ble etablert i Tallinn 13. juni 1994 for å styrke forbindelsene mellom Baltisk forsamling, de tre landenes parlamentariske samarbeidsorgan, og regjeringene. Ministerrådet kan få seg forelagt saker fra Baltisk forsamling.
== Eksterne lenker ==
Om Baltisk ministerråd fra offisiell estisk nettsted (engelsk)
Om baltisk samarbeid fra Estlands utenriksdepartement (engelsk)
|
Baltisk ministerråd er et internasjonalt samarbeidsorgan for regjeringene i Estland, Latvia og Litauen. Rådet ble etablert i Tallinn 13.
| 14,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oddvar_Hansen
|
2023-02-04
|
Oddvar Hansen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Fotballspillere for SK Brann', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Fødsler i 1921', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bordtennisspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballtrenere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune']
|
Oddvar Ingolf Hansen (født 11. april 1921, død 31. mars 2011) var en norsk fotballspiller (back) og trener.
Hansen spilte for SK Brann, og fikk til sammen 238 kamper i perioden 1940–56. Han var tapende finalist i norgesmesterskapet i 1950. Han debuterte for landslaget i 1948, og fikk til sammen 19 A-landskamper mellom 1948 og 1954, blant annet under OL i 1952.Som trener overtok han etter briten George Ainsley i 1955. Han fikk tre perioder: 1955–57, 1960–63 og 1965–68. Det var i den lange perioden 1960–63 at Hansen trente Brann til gull i Hovedserien 1961–62 og 1. divisjon fotball for herrer 1963. Selv var han, for samme klubb, norgesmester i bordtennis for single menn (1947).
|
Oddvar Ingolf Hansen (født 11. april 1921, død 31. mars 2011) var en norsk fotballspiller (back) og trener.
Hansen spilte for SK Brann, og fikk til sammen 238 kamper i perioden 1940–56. Han var tapende finalist i norgesmesterskapet i 1950. Han debuterte for landslaget i 1948, og fikk til sammen 19 A-landskamper mellom 1948 og 1954, blant annet under OL i 1952.Som trener overtok han etter briten George Ainsley i 1955. Han fikk tre perioder: 1955–57, 1960–63 og 1965–68. Det var i den lange perioden 1960–63 at Hansen trente Brann til gull i Hovedserien 1961–62 og 1. divisjon fotball for herrer 1963. Selv var han, for samme klubb, norgesmester i bordtennis for single menn (1947).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oddvar Hansen – Olympedia
(en) Oddvar Hansen – FIFA
(en) Oddvar Hansen – Transfermarkt
(en) Oddvar Hansen – national-football-teams.com
(en) Oddvar Hansen – EU-Football.info
(no) Oddvar Hansen – Norges Fotballforbund
(en) Oddvar Hansen på Eu-Football.info
(en) Oddvar Hansen på worldfootball.net
|
| fødtsted = Bergen
| 14,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Club_sandwich
|
2023-02-04
|
Club sandwich
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sandwiches']
|
En club sandwich, også kalt clubhouse sandwich, er en sandwich med to lag pålegg mellom tre brødskiver. De skjæres vanligvis ut i trekanter, som halvdeler eller fjerdedeler av skivene, og holdes sammen med hjelp av en pinne. Pommes frites, chips, coleslaw eller potetsalat kan plasseres på eller ved siden av sandwichen. Ingredienser for en tradisjonell club sandwich er kalkun, bacon, salat, og tomater. Ost og/eller majones er vanlige tillegg til disse. Sandwichen blir oftest servert på ristet brød, men uristet brød kan også anvendes, avhengig av hva kunden og restauranten foretrekker. Bacon erstattes iblant med skinke og kalkun erstattes iblant med kylling. En bit sylteagurk og/eller garnityr som persille forekommer ofte.
|
En club sandwich, også kalt clubhouse sandwich, er en sandwich med to lag pålegg mellom tre brødskiver. De skjæres vanligvis ut i trekanter, som halvdeler eller fjerdedeler av skivene, og holdes sammen med hjelp av en pinne. Pommes frites, chips, coleslaw eller potetsalat kan plasseres på eller ved siden av sandwichen. Ingredienser for en tradisjonell club sandwich er kalkun, bacon, salat, og tomater. Ost og/eller majones er vanlige tillegg til disse. Sandwichen blir oftest servert på ristet brød, men uristet brød kan også anvendes, avhengig av hva kunden og restauranten foretrekker. Bacon erstattes iblant med skinke og kalkun erstattes iblant med kylling. En bit sylteagurk og/eller garnityr som persille forekommer ofte.
== Eksterne lenker ==
(en) Club sandwich – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
En club sandwich, også kalt clubhouse sandwich, er en sandwich med to lag pålegg mellom tre brødskiver. De skjæres vanligvis ut i trekanter, som halvdeler eller fjerdedeler av skivene, og holdes sammen med hjelp av en pinne.
| 14,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danny_Wilson_(nordirsk_fotballspiller)
|
2023-02-04
|
Danny Wilson (nordirsk fotballspiller)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Barnsley FC', 'Kategori:Fotballspillere for Brighton & Hove Albion FC', 'Kategori:Fotballspillere for Bury FC', 'Kategori:Fotballspillere for Chesterfield FC', 'Kategori:Fotballspillere for Luton Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Nottingham Forest FC', 'Kategori:Fotballspillere for Scunthorpe United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fotballspillere for Wigan Athletic FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Barnsley FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Bristol City FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Chesterfield FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Hartlepool United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Milton Keynes Dons FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Sheffield United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Sheffield Wednesday FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Swindon Town FC', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordirske fotballspillere', 'Kategori:Nordirske fotballtrenere', 'Kategori:Personer fra Wigan', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Daniel Joseph «Danny» Wilson (født 1. januar 1960 i Wigan) er en engelskfødt og nordirsk tidligere fotballspiller og manager som har trent Barnsley, Sheffield Wednesday, Bristol City, Milton Keynes Dons og Hartlepool United. Han var inntil onsdag 2. mars 2011 manager for Swindon Town, da han selv valgte å si opp, pga. en serie med dårlige resultater.
|
Daniel Joseph «Danny» Wilson (født 1. januar 1960 i Wigan) er en engelskfødt og nordirsk tidligere fotballspiller og manager som har trent Barnsley, Sheffield Wednesday, Bristol City, Milton Keynes Dons og Hartlepool United. Han var inntil onsdag 2. mars 2011 manager for Swindon Town, da han selv valgte å si opp, pga. en serie med dårlige resultater.
== Spillerkarriere ==
Som fotballspiller vant Wilson ligacupen med Luton Town i 1988 og med Sheffield Wednesday i 1991. Hans utligning for Luton med syv minutter igjen å spille av ligacupfinalen mot Arsenal i 1988, er utvilsomt det mest berømte kampvinnende målet i klubbens historie. Wilson var også tapende finalist i begge de hjemlige cupfinalene med Sheffield Wednesday i 1993. Han spilte 24 kamper og scoret ett mål for Nord-Irland.
== Managerkarriere ==
=== Barnsley ===
Wilson sluttet seg til Barnsley på en fri overgang som spiller i 1993. 12 måneder senere begynte hans managerkarriere da han ble ansatt som spillende manager for Barnsley, ettersom den tidligere manageren Viv Anderson hadde tatt stillingen som assisterende manager for Bryan Robson i Middlesbrough. Det var Viv Anderson som hentet Wilson til Barnsley.
I 1994/1995-sesongen endte Barnsley på sjetteplass i engelsk fotballs nest øverste divisjon (fra 2004 kalt the Championship). I en ordinær sesong ville dette ha betydd at Barnsley skulle spilt kvalifiseringsspill om opprykk til Premier League, men siden Premier League den påfølgende sesongen ble redusert fra 22 til 20 lag var det kun to lag som rykket opp denne sesongen. Dermed fikk laget på femteplass den siste kvalifiseringsspillplassen. Den påfølgende sesongen ble en skuffelse ettersom klubben endte midt på tabellen, men i 1996/1997-sesongen ledet Wilson laget til en 2.-plass i ligaen og med det direkte opprykk til Premier League. Dette var første gang i Barnsleys 110 år lange historie at klubben skulle spille i engelsk fotballs øverste divisjon. Selv om oppholdet i Premier League kun varte i én sesong før det ble nedrykk igjen, nådde Wilsons lag kvartfinalen i FA-cupen etter blant annet å ha slått ut Manchester United i cupens femte runde.
=== Sheffield Wednesday ===
Sommeren 1998 returnerte Wilson til sin gamle klubb Sheffield Wednesday, denne gangen som manager med klare forhåpninger om å snu klubbens resultater i positiv retning. Sheffield Wednesday hadde akkurat avsluttet Premier League på en 16.-plass, mens de fem år tidligere – da Wilson fortsatt var blant klubbens spillere – hadde nådd finalen i begge de hjemlige cupene og avsluttet på sjetteplass i Premier Leagues debutsesong. I 1998/1999-sesongen ledet Wilson Sheffield Wednesday til en respektabel tolvteplass i Premier League, og de hadde realistiske forhåpninger om en plassering på øverste halvdel av tabellen den påfølgende sesongen. Men i mars 2000 fikk Wilson sparken som manager for Sheffield Wednesday, etter at klubben i stedet lå an til nedrykk. Fire Sheffield-baserte parlamentsmedlemmer rykket ut i avisene og krevde hans avgang, inkludert bl.a. David Blunkett. Wilson hadde likevel blitt kåret til månedens manager i Premier League i januar 2000, men de påfølgende resultatene var svært dårlige og inkluderte blant annet et 0-8-tap for Newcastle. Det lokale parlamentsmedlemmet Joe Ashton uttalte etter at Wilson hadde fått sparken: «Danny var en fin fyr, men han klarte bare ikke jobben sin (som manager for Sheffield Wednesday).»
=== Bristol City ===
I juni 2000 ble Wilson utnevnt til manager for andredivisjonslaget Bristol City med en fireårskontrakt. Kontrakten hans utgikk på slutten av 2003/2004-sesongen og den ble ikke fornyet, ettersom han gjentatte ganger hadde mislyktes i å føre laget til opprykk. Dette på tross av at han hadde ledet Bristol City til kvalifiseringsspill.
=== Milton Keynes Dons ===
I desember 2004 tok Wilson over for Stuart Murdoch som manager for det kontroversielle League One-laget Milton Keynes Dons. I sin første sesong klarte Wilson å redde laget fra nedrykk, godt hjulpet av at Wrexham ble trukket 10 poeng som følge av at klubben ble satt under økonomisk administrasjon. Wilson maktet likevel ikke å redde MK Dons fra nedrykk i den påfølgende 2005/2006-sesongen, og 10. mai 2006 fikk han sparken.
=== Hartlepool United ===
13. juni 2006 ble Wilson utnevnt til manager for Hartlepool United. Wilson tok over for ungdomslagstreneren Paul Stevenson, som hadde tatt midlertidig ansvar for A-laget i de siste kampene av 2005/2006-sesongen. Hartlepool hadde da rykket ned til League Two sammen med Milton Keynes Dons. Oppholdet der varte riktignok bare én sesong, og fra 2007/2008-sesongen var klubben tilbake i League One. Der endte de på en 15.-plass i 2007/2008-sesongen, og fikk dermed fornyet kontrakt i League One. 2008/2009-sesongen startet godt, siden laget i første runde av ligacupen slo ut Premier League-laget West Bromwich Albion etter ekstraomganger. Dessverre for Hartlepools del ble det stopp i ligacupen mot Leeds i den påfølgende runden.
Wilson forlot Hartlepool United 15. desember 2008, og assistenten Chris Turner tok over som manager på midlertidig basis.
=== Swindon Town ===
Wilson ble utnevnt til manager for Swindon Town 26. desember 2008. I mai 2009 endte Swindon på en trygg femtendeplass i League One. Sesongen etter kom laget på femteplass og spilte seg til Play-Off finalen hvor de tapte 0-1 mot Millwall. Etter en serie med dårlige resultater hvor laget lå på nedrykksplass valgte Wilson selv å si opp jobben onsdag 2. mars 2011.
=== Sheffield United ===
Fredag den 27. mai 2011 ble Wilson utnevnt til manager for Sheffield United. Utnevnelsen ble ikke ønsket velkommen av alle United-supporterne, og omtrent 400 supportere samlet seg utenfor Bramall Lane for å uttrykke sitt sinne over utnevnelsen, særlig på grunn av Wilsons tilknytning som tidligere spiller og manager til erkerivalen Sheffield Wednesday. Mishagsrop mot utnevnelsen kunne høres gjennom hele pressekonferansen der Wilson ble presentert som ny United-manager.
Som en del av omkalfatringen av hele trenerstrukturen hos The Blades, ble kaptein Chris Morgan utnevnt til en rolle som spillende trener. Morgan spilte under Wilson i løpet av hans første år som manager for Barnsley. Et par uker etterpå utnevnte Wilson den Sheffield-fødte og velrespekterte treneren Frank Barlow som sin assistent.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Danny Wilson – Transfermarkt
(en) Danny Wilson – national-football-teams.com
(en) Danny Wilson – Soccerbase.com (manager)
(en) Danny Wilson – FBref
|
| fødtsted = Wigan
| 14,407 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_F%C3%A6r%C3%B8yenes_visestatsministre
|
2023-02-04
|
Liste over Færøyenes visestatsministre
|
['Kategori:Lister over færøyske politikere', 'Kategori:Portal:Færøyene/artikler']
|
Visestatsministeren (færøysk: varaløgmaðurin) er statsministerens faste stedfortreder i Færøyenes regjering.
|
Visestatsministeren (færøysk: varaløgmaðurin) er statsministerens faste stedfortreder i Færøyenes regjering.
== Referanser ==
== Se også ==
Liste over Færøyenes statsministre
Liste over Færøyenes lagmenn, historiske lagmenn i perioden 1000–1816
|
Visestatsministeren (færøysk: varaløgmaðurin) er statsministerens faste stedfortreder i Færøyenes regjering.
| 14,408 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mus%C3%A9um_national_d%E2%80%99histoire_naturelle
|
2023-02-04
|
Muséum national d’histoire naturelle
|
['Kategori:1793 i Frankrike', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:5. arrondissement i Paris', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor plassering hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Etableringer i 1793', 'Kategori:Grand établissement', 'Kategori:Museer i Paris', 'Kategori:Naturhistoriske museer', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vitenskap i 1793']
|
Muséum national d'histoire naturelle (MNHN) er Frankrikes naturhistoriske riksmuseum. Museet ligger i Jardin des Plantes i Paris.
Museet er også en forsknings- og utdannelsesinstitusjon for biologi og geovitenskaper, med fagområdene zoologi, botanikk, geologi og paleontologi, og avledede disipliner som for eksempel økologi.
Museet ble grunnlagt 10. juni 1793. Dets naturhistoriske samlinger er nå (2009) verdens tredje største, etter samlingene til National Museum of Natural History ved Smithsonian Institution i Washington, DC og Londons Natural History Museum. Samlingene omfatter blant annet 40 millioner insekter, åtte millioner blomsterplanter og syv millioner andre planter, alger og sopper (kryptogamer).
Fra det ble grunnlagt og i lang tid fremover var museet verdens viktigste naturforsknings- og utdannelsesinstitutt, og dets lærestoler var besatt av de mest betydelige biologer og naturvitenskapsfolk.
|
Muséum national d'histoire naturelle (MNHN) er Frankrikes naturhistoriske riksmuseum. Museet ligger i Jardin des Plantes i Paris.
Museet er også en forsknings- og utdannelsesinstitusjon for biologi og geovitenskaper, med fagområdene zoologi, botanikk, geologi og paleontologi, og avledede disipliner som for eksempel økologi.
Museet ble grunnlagt 10. juni 1793. Dets naturhistoriske samlinger er nå (2009) verdens tredje største, etter samlingene til National Museum of Natural History ved Smithsonian Institution i Washington, DC og Londons Natural History Museum. Samlingene omfatter blant annet 40 millioner insekter, åtte millioner blomsterplanter og syv millioner andre planter, alger og sopper (kryptogamer).
Fra det ble grunnlagt og i lang tid fremover var museet verdens viktigste naturforsknings- og utdannelsesinstitutt, og dets lærestoler var besatt av de mest betydelige biologer og naturvitenskapsfolk.
== Tilknyttede institusjoner ==
Jardin des Plantes i Paris
Zoo de Vincennes i Bois de Vincennes i Paris
Musée de l'Homme, Paris
Grande galerie de l'évolution, Paris
Galerie de Minéralogie et de Géologie, Paris
Galerie de Paléontologie et d'Anatomie Comparée, Paris
Ménagerie du Jardin des Plantes, Paris
Arboretum de Chèvreloup i Rocquencourt
Parc zoologique de Clères
Musée de la mer-Station maritime i Dinard
Station de biologie marine i Concarneau
Parc zoologique de la Haute-Touche i Obterre
Musée du site de l'abri Pataud i Les Eyzies-de-Tayac-Sireuil
Jardin botanique alpin La Jaÿsinia i Samoëns
Jardin botanique exotique du Val Rameh i Menton
Laboratoire d'écologie générale i Brunoy
== Berømte professorer ==
Mange berømte professorer har undervist ved Muséum national d'histoire naturelle. Her et kronologisk sortert utvalg av dem:
Louis Jean-Marie Daubenton (1793–1800, mineralogi, første direktør)
René Desfontaines (1793–1833, museumsbotanikk)
Antoine-François Fourcroy (1793–1809, allmenn kjemi)
Antoine Laurent de Jussieu (1793–1826, feltbotanikk)
Jean-Baptiste de Lamarck (1793–1829, zoologi: insekter, ormer, mikroorganismer)
Étienne Geoffroy Saint-Hilaire (1793–1794 Virveldyrzoologi, 1794–1841 zoologi: Pattedyr og fugler)
André Thouin (1793–1824, «Culture» – åker- og hagebruk)
Lacépède (1795–1825, zoologi: reptiler og fisker)
Déodat Gratet de Dolomieu (1800–1802, mineralogi)
Georges Cuvier (1802–1832, dyreanatomi)
Louis-Nicolas Vauquelin (1804–1830, «Arts chimiques»)
André Marie Constant Duméril (1825–1857, zoologi: Reptiler og fisker)
Adrien de Jussieu (1826–1853, feltbotanikk)
Michel Eugène Chevreul (1830–1850, «Arts chimiques»)
Pierre André Latreille (1830–1833, krepsdyrs, edderkoppdyrs og insekters eller leddyrs naturhistorie)
Henri Marie Ducrotay de Blainville (1830–1832, bløtdyrs, ormers og zoofyters naturhistorie, 1832–1850 sammenlignende anatomi)
Achille Valenciennes (1832–1865, bløtdyrs, ormers og zoofyters naturhistorie)
Adolphe Brongniart (1833–1857 museumsbotanikk, 1857–1874 botanikk og plantefysiologi, 1874–76 botanikk, organografi og plantefysiologi)
Frédéric Cuvier (1837–1838, sammenlignende fysiologi)
Henri Milne Edwards (1841–1862, krepsdyrs, edderkoppdyrs og insekters eller leddyrs naturhistorie)
Isidore Geoffroy Saint-Hilaire (1841–1861, zoologi: Pattedyr og fugler)
Edmond Frémy (1850–1892, [anvendt og organisk kjemi)
Auguste Duméril (1857–1870, zoologi: Reptiler og fisker)
Henri Milne Edwards (1862–1876, zoologi: Pattedyr og fugler)
Claude Bernard (1868–1879, allmenn fysiologi)
Paul Gervais (1868–1879, sammenlignende anatomi)
Léon Vaillant (1875–1901, zoologi: Reptiler og fisker)
Alfred Des Cloizeaux (1876–1892, mineralogi)
Alphonse Milne-Edwards (1876–1900, zoologi: Pattedyr og fugler)
Henri Becquerel (1892–1908, anvendt fysikk og naturvitenskap)
Alfred Lacroix (1893–1936, mineralogi)
Jean Becquerel (1909–1948, anvendt fysikk og naturvitenskap)
Pierre Flourens (1932–1938 menneskelig anatomi, 1938–1967 sammenlignende fysiologi, direktør 1956/57)
André Aubréville (1958–1968, fanerogamer)
Jean Dorst (siden 1964, zoologi: Pattedyr og fugler)
Yves Coppens (1980–1983, antropologi)
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Muséum national d'histoire naturelle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Muséum national d'histoire naturelle (MNHN) er Frankrikes naturhistoriske riksmuseum. Museet ligger i Jardin des Plantes i Paris.
| 14,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Universitetet_i_Bamako
|
2023-02-04
|
Universitetet i Bamako
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Universiteter i Afrika', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1996', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner i Mali']
|
Universitetet i Bamako var et offentlig universitet i Bamako, hovedstaden i Mali. Så lenge landet bare hadde ett offentlig universitet ble det også kalt Universitetet i Mali.
Universitetet ble etablert ved Lov 93-060 i september 1993, men åpnet først i november 1996, og først i 2000 kom den første campus på plass. Det bestod av ni campuser i byen. Professor Ginette B. Siby var recteur. rektor på universitetet. I 2000 var det 19714 studenter og 538 lærere. Det tallet var steget til 60 000 studenter og over 600 lærere i 2007.
|
Universitetet i Bamako var et offentlig universitet i Bamako, hovedstaden i Mali. Så lenge landet bare hadde ett offentlig universitet ble det også kalt Universitetet i Mali.
Universitetet ble etablert ved Lov 93-060 i september 1993, men åpnet først i november 1996, og først i 2000 kom den første campus på plass. Det bestod av ni campuser i byen. Professor Ginette B. Siby var recteur. rektor på universitetet. I 2000 var det 19714 studenter og 538 lærere. Det tallet var steget til 60 000 studenter og over 600 lærere i 2007.
== Fra ett til fire universiteter ==
I 2011 besluttet myndighetene i Mali at landet skulle ha fire sideordnede universiteter, kalt med en samlebetegnelse «Universités de Bamako». Per 2017 er dette Malis statsdrevne universiteter:
Université de Bamako
Université des sciences juridiques et politiques de Bamako (USJPB)
Université des sciences sociales et de gestion de Bamako (USGB)
Université des sciences, des techniques et des technologies de Bamako (USTTB)
== Historikk ==
I 2007 hadde Malis første universitet fem fakulteter og to institutter:
Realfag – Faculté des Sciences et Techniques, forkortet FAST
Medisin (Faculté de Medecine, de Pharmacie et d’Odento-Stamologie forkortet FMPOS)
Humanistisk (Faculté des Lettres, Langues, Arts et Sciences Humaines forkortet FLASH)
Juridisk og politisk (Faculté des Sciences Juridiques et Politiques FSJP)
Økonomi (Faculté des Sciences Economiques et de Gestion forkortet FSEG)
Institutt for ledelse (Institut Universitaire de Management forkortet IUG)
Institutt for anvendt forskning (Institut Supérieur de Formation et de Recherche Appliqué forkortet ISFRA)
== Samarbeid ==
Malis første statsdrevne universitet utviklet et pedagogisk nettverk med universiteter i andre land, særlig de som holder til i frankofone land. Et eksempel er samarbeidsprosjektet med Universitetet i Paris VIII om Open University på fem kontinenter i 2005.
== Nettadresse ==
Universitetet i Bamako hadde domenenavnet um.edu.ml
== Andre universiteter i Mali ==
Siden 2000 har den katolske kirke drevet et pan-afrikansk universitet kalt l’Université catholique de l’Afrique de l’ouest (UCAO), som har syv undervisningssteder i Vest-Afrika. Et av landene der det katolske universitetet har campus er Mali. De øvrige er Elfenbenskysten, Niger, Senegal, Togo.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
geekcorps universite de bamako initiatives plan, 2005.
Fransk dokument om strukturen innen høyere utdanning i Mali (Forum Curie).
TOKTEN (Transfer of Knowledge Through Expatriate Nationals): Historien til Universitetet i Bamako/Mali.Universitetets hjemmeside
Regards Croises: France-Mali. En årlig akademisk konferanse i Bamako, arrangert med støtte av fakultetene på Université de Bamako siden 2002.
l'Université ouverte des 5 Continents à Tombouctou.
Recherches Africaines. Online versjon av den akademiske journalen til Faculté des sciences et techniques, Université de Bamako.
Ministry of Education: Mali
|
Universitetet i Bamako var et offentlig universitet i Bamako, hovedstaden i Mali. Så lenge landet bare hadde ett offentlig universitet ble det også kalt Universitetet i Mali.
| 14,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Linus_i_Svingen
|
2023-02-04
|
Linus i Svingen
|
['Kategori:Artikler hvor medvirkende hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:NRK Barne-TV', 'Kategori:Norske TV-serier fra 2000-årene', 'Kategori:Norske barneserier', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK']
|
Linus i Svingen er en norsk barneserie på seks episoder som gikk på NRK1 i 2004. Musikken var ved Odd Nordstoga. Den er basert på boken av Arne Svingen. Serien gikk på lørdager.Serien ble meget populær hos barn og NRK ble så fornøyd at de bestemte seg på å lage en julekalender med de samme personene. Noe som i 2006 ble til Jul i Svingen.Linus i Svingen ble i snitt sett av 166 000 barn i alderen fra tre til elleve år, i tillegg til 294 000 personer over tolv år.
|
Linus i Svingen er en norsk barneserie på seks episoder som gikk på NRK1 i 2004. Musikken var ved Odd Nordstoga. Den er basert på boken av Arne Svingen. Serien gikk på lørdager.Serien ble meget populær hos barn og NRK ble så fornøyd at de bestemte seg på å lage en julekalender med de samme personene. Noe som i 2006 ble til Jul i Svingen.Linus i Svingen ble i snitt sett av 166 000 barn i alderen fra tre til elleve år, i tillegg til 294 000 personer over tolv år.
== Rolleliste ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Linus i Svingen på Internet Movie Database
(no) Linus i Svingen hos Filmfront
(no) Linus i Svingen på NRK TV
|
Linus i Svingen er en norsk barneserie på seks episoder som gikk på NRK1 i 2004. Musikken var ved Odd Nordstoga.
| 14,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/BaltNet
|
2023-02-04
|
BaltNet
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estlands forsvar', 'Kategori:Latvia', 'Kategori:Litauen', 'Kategori:NATO']
|
BaltNet er et radarnettverk for luftkontroll som drives av forsvaret i de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Nettverket ble bestemt opprettet i 1994 og har kostet over 100 millioner USD, i stor grad bekostet av USA og Norge.Den sentrale operasjonssentralen for BaltNet, Regional Airspace Surveillance Co-ordination Centre (RASCC), er plassert i Vilnius i Litauen.
|
BaltNet er et radarnettverk for luftkontroll som drives av forsvaret i de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Nettverket ble bestemt opprettet i 1994 og har kostet over 100 millioner USD, i stor grad bekostet av USA og Norge.Den sentrale operasjonssentralen for BaltNet, Regional Airspace Surveillance Co-ordination Centre (RASCC), er plassert i Vilnius i Litauen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Estlands forsvar om BaltNet (engelsk)
Estlands forsvarsdepartement om utviklingen av BaltNet (engelsk)
Artikkel i Time, 17. november 2002 om BaltNet (engelsk) Arkivert 19. august 2007 hos Wayback Machine.
|
BaltNet er et radarnettverk for luftkontroll som drives av forsvaret i de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Nettverket ble bestemt opprettet i 1994 og har kostet over 100 millioner USD, i stor grad bekostet av USA og Norge.
| 14,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Welsh_springer_spaniel
|
2023-02-04
|
Welsh springer spaniel
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske hunderaser', 'Kategori:Spanieler']
|
Welsh springer spaniel har siden 1700-tallet eksistert på De britiske øyer, men ble først godkjent som egen rase i 1902. Opprinnelig ble rasen brukt kun som støtende jakthund, men er senere anerkjent som apporterende fuglehund.
Welsh springer spaniel er noe mindre enn engelsk springer spaniel, men er større enn cocker spaniel. En welsh springer spaniel skal være dyp rød og hvit av farge.
Welsh springer spaniel er en mellomstor hund, hvor idealstørrelse for hannhunder er 48 cm og tisper 46 cm. Vekten ligger på ca. 20 kg. Gjennomsnittlig levealder er 12-13 år, og rasen betegnes å ha god helse med få arvelige sykdommer. Utenlands er det fortsatt nokså vanlig å se Welsh Springer Spaniel med kupert hale.
|
Welsh springer spaniel har siden 1700-tallet eksistert på De britiske øyer, men ble først godkjent som egen rase i 1902. Opprinnelig ble rasen brukt kun som støtende jakthund, men er senere anerkjent som apporterende fuglehund.
Welsh springer spaniel er noe mindre enn engelsk springer spaniel, men er større enn cocker spaniel. En welsh springer spaniel skal være dyp rød og hvit av farge.
Welsh springer spaniel er en mellomstor hund, hvor idealstørrelse for hannhunder er 48 cm og tisper 46 cm. Vekten ligger på ca. 20 kg. Gjennomsnittlig levealder er 12-13 år, og rasen betegnes å ha god helse med få arvelige sykdommer. Utenlands er det fortsatt nokså vanlig å se Welsh Springer Spaniel med kupert hale.
== Eksterne lenker ==
Link til NKK´s rasestandard for Welsh Springer Spaniel
|
thumb|Welsh springer spaniel
| 14,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lanugo
|
2023-02-04
|
Lanugo
|
['Kategori:Anatomistubber', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hår', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-01']
|
Lanugo er korte, bløte ullhår som hos mennesker dekker store deler av kroppen fra 5. til 8.-9. fostermåned. Denne fosterpelsen forsvinner like før fødselen. Fosterpels hos mennesker kan kun forklares med evolusjon som en levning fra et hårete, felles opphav vi deler med resten av apefamilien. Hos sjimpanser vokser lanugo til voksenpels etter fødselen. Hårene dannes ved at celler i epidermis vokser ned i den underliggende dermis. Epidermisnedveksten omdannes til hårsekker hvor lanugohår vokser ut fra. For tidlig fødte barn har lanugohår ved fødselen.
|
Lanugo er korte, bløte ullhår som hos mennesker dekker store deler av kroppen fra 5. til 8.-9. fostermåned. Denne fosterpelsen forsvinner like før fødselen. Fosterpels hos mennesker kan kun forklares med evolusjon som en levning fra et hårete, felles opphav vi deler med resten av apefamilien. Hos sjimpanser vokser lanugo til voksenpels etter fødselen. Hårene dannes ved at celler i epidermis vokser ned i den underliggende dermis. Epidermisnedveksten omdannes til hårsekker hvor lanugohår vokser ut fra. For tidlig fødte barn har lanugohår ved fødselen.
== Referanser ==
|
Lanugo er korte, bløte ullhår som hos mennesker dekker store deler av kroppen fra 5. til 8.
| 14,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_K%C3%A5rhus
|
2023-02-04
|
Ragnar Kårhus
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canal Digital', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske konsernsjefer', 'Kategori:Norske revisorer', 'Kategori:Norske siviløkonomer fra BI', 'Kategori:Personer tilknyttet Telenor']
|
Ragnar Kårhus (født 31. juli 1963) er en norsk næringslivsleder. Han var leder for Group Industrial-program i Telenor-konsernet, da han 1. august 2014 tok over som SVP & CEO for Telenor Broadcast Holding & CEO for Canal Digital AS. Fra 2019 er han finansdirektør i Schibsted.
Selskapet har en samlet omsetning på ca 6 milliarder kroner, med virksomhet i Norden, England og Belgia. Fra november 2007 til september 2011 var Kårhus administrerende direktør i Telenor Norge. Telenor Norge er Telenor-konsernets største datterselskap med en totalomsetning på ca
26 milliarder kroner.Kårhus har jobbet i Telenor-konsernet siden 2000, frem til 2007 som økonomidirektør i ulike forretningsområder i Norge og Norden. Fra 2006 var Kårhus også nestleder for Telenors nordiske forretningsområde.
Før han kom til Telenor var han blant annet økonomidirektør ved Oslo universitetssykehus, konsernregnskapssjef og assisterende økonomidirektør i Elkem AS og finans- og senere administrerende direktør for Waterfront Shipping AS.
Siden 2008 har Kårhus vært styremedlem og siden 2013 styreleder i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
Ragnar Kårhus er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og har høyere revisoreksamen fra Norges Handelshøyskole.
|
Ragnar Kårhus (født 31. juli 1963) er en norsk næringslivsleder. Han var leder for Group Industrial-program i Telenor-konsernet, da han 1. august 2014 tok over som SVP & CEO for Telenor Broadcast Holding & CEO for Canal Digital AS. Fra 2019 er han finansdirektør i Schibsted.
Selskapet har en samlet omsetning på ca 6 milliarder kroner, med virksomhet i Norden, England og Belgia. Fra november 2007 til september 2011 var Kårhus administrerende direktør i Telenor Norge. Telenor Norge er Telenor-konsernets største datterselskap med en totalomsetning på ca
26 milliarder kroner.Kårhus har jobbet i Telenor-konsernet siden 2000, frem til 2007 som økonomidirektør i ulike forretningsområder i Norge og Norden. Fra 2006 var Kårhus også nestleder for Telenors nordiske forretningsområde.
Før han kom til Telenor var han blant annet økonomidirektør ved Oslo universitetssykehus, konsernregnskapssjef og assisterende økonomidirektør i Elkem AS og finans- og senere administrerende direktør for Waterfront Shipping AS.
Siden 2008 har Kårhus vært styremedlem og siden 2013 styreleder i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.
Ragnar Kårhus er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, og har høyere revisoreksamen fra Norges Handelshøyskole.
== Referanser ==
|
Ragnar Kårhus (født 31. juli 1963) er en norsk næringslivsleder.
| 14,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jhelum_(elv)
|
2023-02-04
|
Jhelum (elv)
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i India', 'Kategori:Elver i Pakistan', "Kategori:Indus' vassdragsområde"]
|
Jhelum (hindi: झेलम, kasjmiri: Vyeth, punjabi: ਜੇਹਲਮ, urdu: دریاۓ جہلم) er en elv i Pakistan og India. Elven er den største og vestligste blant de fem elvene som er å finne i Punjab. Det er en av de fem elvene som har gitt Punjab dets navn. Den er ca. 774 km lang og renner gjennom Jhelum-distriktet i Pakistan. Jhelum er en sideelv til Chenab. I Rigvedaen er elven kjent som Vitastā og grekerne fra antikken kalte den Hydaspes.
|
Jhelum (hindi: झेलम, kasjmiri: Vyeth, punjabi: ਜੇਹਲਮ, urdu: دریاۓ جہلم) er en elv i Pakistan og India. Elven er den største og vestligste blant de fem elvene som er å finne i Punjab. Det er en av de fem elvene som har gitt Punjab dets navn. Den er ca. 774 km lang og renner gjennom Jhelum-distriktet i Pakistan. Jhelum er en sideelv til Chenab. I Rigvedaen er elven kjent som Vitastā og grekerne fra antikken kalte den Hydaspes.
== Beskrivelse ==
Jhelum dannes fra en kilde på Verinag, lokalisert helt nederst i Pir Panjal-fjellkjeden som strekker seg i den sørøstre delen av Kashmir. Pir Panjal-fjellkjeden er en del av Himalaya. Elven renner gjennom Kashmirdalen, forbi Srinagar Srinagar og Wular-innsjøen før den går over til Pakistan fra den indisk-kontrollerte Kashmir gjennom en dyp og smal fjellkløft. Kishenganga Neelum-elven, som er den største sideelven til Jhelum, løper sammen med Jhelum ved Muzaffarabad. Det samme gjør den nest største sideelven, Kunhar. Kunhar forbinder pakistansk-kontrollerte Kashmir med resten av Pakistan ved hjelp av Kohalabroen øst for Bakote-sirkelen. Denne elven løper deretter sammen med Poonch-elven, og renner til slutt ut i reservoaret til Mangla-demningen i Mirpur-distriktet. Jhelum går inn i Punjab fra Jhelum-distriktet. Videre renner elven gjennom den flatstrakte, pakistanske Punjab, og deler regionen lokalt i to. Elven munner ut i Chenab ved Trimmu, som ligger i Jhang-distriktet. Chenab løper sammen med Sutlej og danner Panjnad-elven, som til slutt løper sammen med Indus ved Mithankot.
== Utbygging ==
En rekke konstruksjoner har blitt bygd i løpet av de siste 100 årene, blant annet for å kontrollere vannmengden og strømmen i elven. Dette har skjedd og skjer gjennom det såkalte Indus Basin-prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom India og Pakistan. Mangla-demningen ble gjort ferdig i 1967, og er blant verdens største demninger. I tillegg har det blitt bygget en del demninger i elven, blant annet for å gjøre elven dypere og for å skille ferskvann fra saltvann. Rasul-demningen og Trimmu-demningen, bygget henholdsvis i 1967 og 1939, er to eksempler på slike demninger. Gjennom Rasul-demningen strømmer det 24,000 m³ vann per sekund. Trimmu-demningen har en strøm på 18,000 m³ per sekund. Sistnevnte demning tar også imot vann fra Chenab.
I tillegg til Indus Basin-prosjektet, har det også blitt bygd noen uavhengige kanaler fra og/eller til Jhelum. Øvre Jhelumkanal går fra Mangla til Chenab-elven. Rasul-Qadirabadkanalen går fra Rasul-demningen til Chenab. Chashma-Jhelumkanalen går fra Chashma-demningen i Indus til Jhelum-elven nedenfor Rasul-demningen. Elven nyttes først og fremst til irrigasjonsformål og kraftproduksjon.
Vannet fra Jhelum er allokert til Pakistan under betingelsene av Indus vannavtale fra 1960 India arbeider med et vannkraftprosjekt på en sideelv fra Jhelum for å etablere førstebruksrett på elvevannet over Pakistan i henhold til nevnte vannavtale.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jhelum River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Pictures of the Hydaspes Arkivert 26. desember 2018 hos Wayback Machine., Livius.org
Veth Jhelum Vitasta
|
Jhelum (hindi: झेलम, kasjmiri: Vyeth, punjabi: ਜੇਹਲਮ, urdu: دریاۓ جہلم) er en elv i Pakistan og India. Elven er den største og vestligste blant de fem elvene som er å finne i Punjab.
| 14,416 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Child_in_Time
|
2023-02-04
|
Child in Time
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deep Purple-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1970']
|
«Child in Time» er en sang fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, innspilt i 1969 og utgitt på bandets album Deep Purple in Rock i 1970. Sangen er skrevet av Ian Gillan, Ritchie Blackmore, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice og varer i 10 minutter og 18 sekunder.
|
«Child in Time» er en sang fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, innspilt i 1969 og utgitt på bandets album Deep Purple in Rock i 1970. Sangen er skrevet av Ian Gillan, Ritchie Blackmore, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice og varer i 10 minutter og 18 sekunder.
== Historien bak ==
Sangen ble skrevet av bandet i 1969, og de innrømmer at sangen er kraftig inspirert av bandet It's a Beautiful Day sin sang «Bombay Calling». Riffet ble på den sangen spilt på fiolin og i et hurtigere tempo.
Gitarist Ritchie Blackmore benytter en Gibson ES-335 på denne sangen, i motsetning til Fender Stratocaster som senere ble Blackmores favorittgitar og varemerke. Et forslag om hva sangen handler om er fra et notat på originalcoveret til albumet Deep Purple in Rock: «Child in Time ... The story of a loser -- it could be you» (norsk: «Historien om en taper -- kanskje er det deg»)
== Struktur ==
«Child in Time» er som komposisjon, enkelt oppbygd med et tema/riff på tre akkorder spilt på hammondorgel. Sangen starter forsiktig og bygger seg opp med første verset som fører inn i et «refreng» som består av temaet/riffet der vokalist Ian Gillan synger riffet tre ganger med påfølgende modulering slik at den siste repetisjonen blir sunget i meget høyt stemmeleie, lik et primalskrik. En to minutter lang gitarsolo sammen med orgelet bygger opp til et crescendo. Brått er sangen tilbake til starten, og syklusen repeteres.
== Konsertfremføringer ==
«Child in Time» ble spilt på nærmest samtlige av Deep Purples konserter i perioden fra utgivelsen i 1970 frem til Ian Gillan sluttet første gang i 1973. Sangen kom tilbake på spillelisten etter gjenforeningen i 1984 og ble igjen en av de faste sangene under konserter frem til Gillan sluttet for annen gang i 1988. Etter at Gillan kom tilbake til bandet i 1992 ble den igjen ofte spilt. Gillans sangstemme har, blant annet på grunn av hans alder, kommet i et lavere stemmeleie, og derfor har ikke sangen blitt fremført siden 2002.
Utvalg av konsertalbum med opptak av «Child in Time»:
Made in Japan
Nobody's Perfect
Live in Japan
Come Hell or High Water
== Personell ==
På originalinnspillingen fra 1970 medvirker:
Ian Gillan: vokal
Ritchie Blackmore: elektrisk gitar
Roger Glover: bass
Jon Lord: hammondorgel
Ian Paice: trommer
== Referanser ==
|
«Child in Time» er en sang fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, innspilt i 1969 og utgitt på bandets album Deep Purple in Rock i 1970. Sangen er skrevet av Ian Gillan, Ritchie Blackmore, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice og varer i 10 minutter og 18 sekunder.
| 14,417 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_oppdagere
|
2023-02-04
|
Liste over oppdagere
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over personer', 'Kategori:Oppdagere']
|
Med oppdager eller oppdagelsesreisende forstås vanligvis lederen samt andre fremtredende deltakere på en oppdagelsesreise.
Denne listen over oppdagere (eller oppdagelsesreisende) er sortert etter etternavn.
|
Med oppdager eller oppdagelsesreisende forstås vanligvis lederen samt andre fremtredende deltakere på en oppdagelsesreise.
Denne listen over oppdagere (eller oppdagelsesreisende) er sortert etter etternavn.
== A ==
== B ==
== C ==
== D ==
== E ==
== F ==
== G ==
== H ==
== I ==
== J ==
== K ==
== L ==
== M ==
== N ==
== O ==
== P ==
== Q ==
== R ==
== S ==
== T ==
== U ==
== V ==
== W ==
== Y ==
== Z ==
== Se også ==
Oppdagelsesreise
Oppdagelsestiden
Liste over oppdagelsesreiser i Norge
Bandeirantes
Conquistador
Radhanitter
Silkeveien
Krydderhandelen
Transsaharisk handel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Digital bokkopi av 'De store oppdagere : fra oldtid til romalder (Schibsted, 1991)
|
Med oppdager eller oppdagelsesreisende forstås vanligvis lederen samt andre fremtredende deltakere på en oppdagelsesreise.
| 14,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stersj%C3%B8r%C3%A5det
|
2023-02-04
|
Østersjørådet
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale organisasjoner', 'Kategori:Østersjøen']
|
Østersjørådet er et regionalt samarbeidsråd for landene rundt Østersjøen. Det ble grunnlagt i 1992 for å behandle ulike spørsmål som økonomi, menneskerettigheter og spørsmål om sikkerhet med hensyn til kjernefysisk stråling.
Østersjørådet har elleve medlemmer: Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Island, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Sverige og Europakommisjonen.
Syv land har observatørstatus: Frankrike, Italia, Nederland, Slovakia, Ukraina, Storbritannia og USA.
Det høyeste nivå innenfor Østersjørådet er samling av utenriksministre, det skjer hvert andre år. Rådets presidentskap roterer mellom de elleve medlemsstatene på årlig basis. Hvert presidentskap fastsetter et sett med spesifikke prioriteringer for å veilede rådets arbeid for presidentskapets år og varer i ett år fra 1. juli til 30. juni.
I 1998 ble det etablert et permanent sekretariat i Stockholm, i 2009 hadde sekretariatet om lag 15 fast ansatte.
Russland var medlem frem til 2022, da landet ble suspendert av de andre medlemmene som følge av Russlands invasjon av Ukraina 2022. Russland trakk seg deretter fra rådet. Mellom 2013 og 2022 ble det heller ikke holdt regulære møter i Østersjørådet på utenriksministernivå på grunn av Russlands overtakelse av ukrainsk territorium.
|
Østersjørådet er et regionalt samarbeidsråd for landene rundt Østersjøen. Det ble grunnlagt i 1992 for å behandle ulike spørsmål som økonomi, menneskerettigheter og spørsmål om sikkerhet med hensyn til kjernefysisk stråling.
Østersjørådet har elleve medlemmer: Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Island, Latvia, Litauen, Norge, Polen, Sverige og Europakommisjonen.
Syv land har observatørstatus: Frankrike, Italia, Nederland, Slovakia, Ukraina, Storbritannia og USA.
Det høyeste nivå innenfor Østersjørådet er samling av utenriksministre, det skjer hvert andre år. Rådets presidentskap roterer mellom de elleve medlemsstatene på årlig basis. Hvert presidentskap fastsetter et sett med spesifikke prioriteringer for å veilede rådets arbeid for presidentskapets år og varer i ett år fra 1. juli til 30. juni.
I 1998 ble det etablert et permanent sekretariat i Stockholm, i 2009 hadde sekretariatet om lag 15 fast ansatte.
Russland var medlem frem til 2022, da landet ble suspendert av de andre medlemmene som følge av Russlands invasjon av Ukraina 2022. Russland trakk seg deretter fra rådet. Mellom 2013 og 2022 ble det heller ikke holdt regulære møter i Østersjørådet på utenriksministernivå på grunn av Russlands overtakelse av ukrainsk territorium.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Østersjørådets offisielle nettsted (engelsk)
Regjeringen.no om Østersjørådet
|
Østersjørådet er et regionalt samarbeidsråd for landene rundt Østersjøen. Det ble grunnlagt i 1992 for å behandle ulike spørsmål som økonomi, menneskerettigheter og spørsmål om sikkerhet med hensyn til kjernefysisk stråling.
| 14,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Highway_Star
|
2023-02-04
|
Highway Star
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deep Purple-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1972']
|
«Highway Star» er en sang fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, innspilt i 1971 og utgitt i 1972 på bandets album Machine Head. Sangen er skrevet av Ian Gillan, Ritchie Blackmore, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice, og den er 6 minutter og 5 sekunder lang.
|
«Highway Star» er en sang fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, innspilt i 1971 og utgitt i 1972 på bandets album Machine Head. Sangen er skrevet av Ian Gillan, Ritchie Blackmore, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice, og den er 6 minutter og 5 sekunder lang.
== Historien bak ==
Sangen ble skrevet i 1971 under en busstur til Portsmouth, der bandet skulle spille konsert. En journalist spurte hvordan bandet skrev sine sanger. For å vise tok Ritchie Blackmore frem gitaren sin og spilte en enkelt note som han repeterte monotont. Ian Gillan sang en improvisert tekst, og bandet finpusset straks sangen. Deep Purple fremførte den under konserten samme kveld. I september 1971 ble sangen fremført på tysk TV. Denne versjonen er inkludert på DVD-en History, Hits & Highlights '68–'76 (2009).
== Struktur ==
Sangen starter med en G-akkord som repeteres av gitaren og orgelet, med pulserende bass og trommer. Intensiteten bygges opp og Ian Gillan avslutter åpningssekvensen med et primalskrik. Den monotone rytmen og melodien til instrumentene holdes hele verset, mens Gillan sørger for melodien i sangen. Etter to vers spilles en orgelsolo, og gitarsoloen kommer etter det tredje verset. Det fjerde og siste verset er en repetisjon av vers nummer en, og sangen ender brått med et «krasj».
== Alternative versjoner ==
På 25 års-jubileumsutgivelsen fra 1997 finnes det en remix-versjon som er 6 minutter og 39 sekunder lang. Man hører først lydteknikeren Martin Birch si "two", andre tagning. Denne versjonen har en lengre intro som starter med en bassgitar akkord spilt av Roger Glover. Ritchie lager motor-lydeffeker med gitaren under soloen.
== Personell ==
Ritchie Blackmore: elektrisk gitar
Ian Gillan: vokal
Roger Glover: bass
Jon Lord: hammondorgel
Ian Paice: trommer
== Konsertfremføringer ==
«Highway Star» har blitt fremført på nærmest samtlige av bandets konserter siden utgivelsen i 1972, og var åpningsnummer under alle Mark II-konserter (1972, 1973, 1984-1988 og 1993). «Highway Star» ble også spilt av Mark III, men de konsertene åpnet med «Burn».
Utvalg av konsertalbum med opptak av «Highway Star»:
Made in Japan / Live in Japan
Mk III: The Final Concerts
Nobody's Perfect
Come Hell or High Water
Live at the Olympia '96
Total Abandon: Australia '99
== Referanser ==
|
«Highway Star» er en sang fra det engelske hard rock-bandet Deep Purple, innspilt i 1971 og utgitt i 1972 på bandets album Machine Head. Sangen er skrevet av Ian Gillan, Ritchie Blackmore, Roger Glover, Jon Lord og Ian Paice, og den er 6 minutter og 5 sekunder lang.
| 14,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gian_Francesco_Malipiero
|
2023-02-04
|
Gian Francesco Malipiero
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. august', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 18. mars', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Italienske professorer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Venezia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Gian Francesco Malipiero (født 18. mars 1882 i Venezia, død 1. august 1973 i Treviso) var en italiensk komponist, musikkhistoriker og musikkpedagog.
Han var barnebarn av komponisten Francesco Malipiero, og studerte med Marco Enrico Bossi. Studiene ble avbrutt og Malipiero fortsatte med studier av Claudio Monteverdi og Girolamo Frescobaldi på egen hånd. I 1904 gjenopptok han studiene med Bossi, og ble etter eksamen assistent for den blinde komponisten Antonio Smareglia. Han var professor ved konservatoriet i Parma 1921-1924. Fra 1932 var han professor ved Venice Liceo Musicale, som han ledet fra 1939 til 1952. Fra 1926 til 1942 arbeidet han med samlet utgave av Monteverdis verker. Etter 1952 arbeidet han med å utgi Vivaldis konserter.
Selv regnet han disse verkene som sine viktigste:
Pause del Silenzio, for orkester, 1917
Rispetti e Strambotti, for kammerensemble, 1920
L'Orfeide for scenen, 1918-1922, uroppført 1924
La Passione, et mysteriespill, 1935
11 symfonier, fra 1933 til 1969
|
Gian Francesco Malipiero (født 18. mars 1882 i Venezia, død 1. august 1973 i Treviso) var en italiensk komponist, musikkhistoriker og musikkpedagog.
Han var barnebarn av komponisten Francesco Malipiero, og studerte med Marco Enrico Bossi. Studiene ble avbrutt og Malipiero fortsatte med studier av Claudio Monteverdi og Girolamo Frescobaldi på egen hånd. I 1904 gjenopptok han studiene med Bossi, og ble etter eksamen assistent for den blinde komponisten Antonio Smareglia. Han var professor ved konservatoriet i Parma 1921-1924. Fra 1932 var han professor ved Venice Liceo Musicale, som han ledet fra 1939 til 1952. Fra 1926 til 1942 arbeidet han med samlet utgave av Monteverdis verker. Etter 1952 arbeidet han med å utgi Vivaldis konserter.
Selv regnet han disse verkene som sine viktigste:
Pause del Silenzio, for orkester, 1917
Rispetti e Strambotti, for kammerensemble, 1920
L'Orfeide for scenen, 1918-1922, uroppført 1924
La Passione, et mysteriespill, 1935
11 symfonier, fra 1933 til 1969
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gian Francesco Malipiero på Internet Movie Database
(en) Gian Francesco Malipiero på Discogs
(en) Gian Francesco Malipiero på MusicBrainz
(en) Gian Francesco Malipiero på Spotify
(en) Gian Francesco Malipiero på AllMusic
(en) Gian Francesco Malipiero – Olympedia
|
Gian Francesco Malipiero (født 18. mars 1882 i Venezia, død 1.
| 14,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hundre_%C3%A5rs_ensomhet
|
2023-02-04
|
Hundre års ensomhet
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1967', 'Kategori:Romaner']
|
Hundre års ensomhet (originaltittel: Cien años de soledad) er en roman av den colombianske forfatteren Gabriel García Márquez. Den ble først utgitt på spansk i 1967. Den ble en umiddelbar suksess og ble oversatt til mer enn 27 språk. Boken bidro til fremveksten og anerkjennelsen av latinamerikansk litteratur og sjangeren magisk realisme. Den ble også den mestselgende romanen på spansk i moderne historie, etter Don Quixote. Boken regnes som García Márquez' magnum opus.
Romanen forteller historien om familien Buendía og den colombianske landsbyen Macondo. Selv om tittelen antyder at fortellingen strekker seg i tid over ett hundre år, er det uklart hvor lang tid den egentlig dekker. Romanens tid og rytme er ikke entydig, og handlingen bærer preg av at tiden hopper, endrer hastighet og stopper opp i ulike deler av historien, og at alle hendelsene på et vis finner sted samtidig. Som mange andre av forfatterens romaner er Hundre års ensomhet sjangeroverskridende, med elementer av romantisk litteratur, historie og fantasy.
|
Hundre års ensomhet (originaltittel: Cien años de soledad) er en roman av den colombianske forfatteren Gabriel García Márquez. Den ble først utgitt på spansk i 1967. Den ble en umiddelbar suksess og ble oversatt til mer enn 27 språk. Boken bidro til fremveksten og anerkjennelsen av latinamerikansk litteratur og sjangeren magisk realisme. Den ble også den mestselgende romanen på spansk i moderne historie, etter Don Quixote. Boken regnes som García Márquez' magnum opus.
Romanen forteller historien om familien Buendía og den colombianske landsbyen Macondo. Selv om tittelen antyder at fortellingen strekker seg i tid over ett hundre år, er det uklart hvor lang tid den egentlig dekker. Romanens tid og rytme er ikke entydig, og handlingen bærer preg av at tiden hopper, endrer hastighet og stopper opp i ulike deler av historien, og at alle hendelsene på et vis finner sted samtidig. Som mange andre av forfatterens romaner er Hundre års ensomhet sjangeroverskridende, med elementer av romantisk litteratur, historie og fantasy.
== Se også ==
Århundrets 100 bøker ifølge Le Monde
|
Hundre års ensomhet (originaltittel: Cien años de soledad) er en roman av den colombianske forfatteren Gabriel García Márquez. Den ble først utgitt på spansk i 1967.
| 14,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_internasjonale_bank_for_gjenoppbygging_og_utvikling
|
2023-02-04
|
Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1945', 'Kategori:Verdensbanken']
|
Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (engelsk: International Bank for Reconstruction and Development, IBRD) er en av flere institusjoner som tilhører Verdensbanken. IBRD er en internasjonal institusjon hvis opprinnelige formål var å finansiere gjenoppbyggingen av nasjoner som var herjet av andre verdenskrig. Banken ble offisielt opprettet 27. desember 1945, etter vedtak som ble fattet på den såkalte Bretton Woods-konferansen i juli 1944.
IBRD gir lån til regjeringer og offentlige virksomheter, etter offentlige garantier om tilbakebetaling.
|
Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (engelsk: International Bank for Reconstruction and Development, IBRD) er en av flere institusjoner som tilhører Verdensbanken. IBRD er en internasjonal institusjon hvis opprinnelige formål var å finansiere gjenoppbyggingen av nasjoner som var herjet av andre verdenskrig. Banken ble offisielt opprettet 27. desember 1945, etter vedtak som ble fattet på den såkalte Bretton Woods-konferansen i juli 1944.
IBRD gir lån til regjeringer og offentlige virksomheter, etter offentlige garantier om tilbakebetaling.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
|
Den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling (engelsk: International Bank for Reconstruction and Development, IBRD) er en av flere institusjoner som tilhører Verdensbanken. IBRD er en internasjonal institusjon hvis opprinnelige formål var å finansiere gjenoppbyggingen av nasjoner som var herjet av andre verdenskrig.
| 14,423 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karsten_Skadberg
|
2023-02-04
|
Karsten Skadberg
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. april', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 30. april', 'Kategori:Fødsler i 1916', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske barnebokforfattere', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune']
|
Karsten Skadberg (født 30. april 1916, død 22. april 1982) var en norsk forfatter.
|
Karsten Skadberg (født 30. april 1916, død 22. april 1982) var en norsk forfatter.
== Biografi ==
Karsten Skadberg vokste opp i Stavanger, og hans foreldre hadde tilknytning til haugianerne. Hans kristne livssyn drev ham til utstrakt frivillig innsats i de kristne miljøene i byen, og han er mest kjent som leder for gutteklubben Sydkorset. Han var også rektor på Auglend skole i mange år.
Gjennom sitt læreryrke kom Skadberg i kontakt med litteraturavdelingen i Det Norske Misjonsselskap, og dette inspirerte ham til selv å skrive bøker. Hans kristne tro og var den største premissgiver for bøkene han skrev. I tillegg kommer hans sterke tilknytning til byen Stavanger betydelig tilsyne i mange av hans bøker. De fleste av hans bøker er utgitt av Misjonsforlaget. I tillegg til egne utgivelser oversatte han også mange bøker til norsk.
Skadberg ble i 2007 kåret til årets forfatter av Foreningen Stavangerbokens Venner.
== Bokutgivelser ==
1947 – Under regnbuen
1948 – Mot mål
1949 – Ove tjuvstarter
1950 – Ove i innspurten
1951 – Rivaler: Guttefortellinger
1952 – Bethania Waisenhus: 75 år i den reddende kjærlighets tjeneste
1953 – Ansikt til ansikt: Historisk fortelling
1958 – Rivaler gjør opp
1963 – Mot mål – Ove!
1975 – Stavanger – vår egen by 1125-1975
== Eksterne lenker ==
Karsten Skadberg Årets forfatter 2007
|
Karsten Skadberg (født 30. april 1916, død 22.
| 14,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_internasjonale_finansieringsinstituttet
|
2023-02-04
|
Det internasjonale finansieringsinstituttet
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Verdensbanken']
|
Det internasjonale finansieringsinstituttet (forkortet IFC, International Finance Corporation) er en del av den internasjonale gruppen Verdensbanken og ledes for tiden (2009) av den svenske forretningsmannen Lars H. Thunell.
|
Det internasjonale finansieringsinstituttet (forkortet IFC, International Finance Corporation) er en del av den internasjonale gruppen Verdensbanken og ledes for tiden (2009) av den svenske forretningsmannen Lars H. Thunell.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) International Finance Corporation – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Det internasjonale finansieringsinstituttet (forkortet IFC, International Finance Corporation) er en del av den internasjonale gruppen Verdensbanken og ledes for tiden (2009) av den svenske forretningsmannen Lars H. Thunell.
| 14,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christina_Rams%C3%B8y
|
2023-02-04
|
Christina Ramsøy
|
['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. november', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lokalpolitikere i Steinkjer', 'Kategori:Norske jurister', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune', 'Kategori:Senterungdommens ledelse', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sp-politikere i Nord-Trøndelag', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2009–2013', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Sp']
|
Christina Nilsson Ramsøy (født 4. november 1986 i Ogndal) er en norsk jurist og politiker (Sp).
Hun var leder i Senterungdommen i Steinkjer 2002–2004, leder i Senterungdommen i Nord-Trøndelag 2003–2017, medlem av Senterungdommens sentralstyre 2006–2009 og leder 2007–2009. Ramsøy var medlem av Steinkjer kommunestyre 2007–2008 og Nord-Trøndelag fylkesting 2007–2009. Hun var Senterpartiet 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 2009–2013 og møtte fast for statsråd Lars Peder Brekk 2009–2012. Ramsøy satt i Stortingets familie- og kulturkomité.Etter Steinkjer videregående skole studerte hun politisk økonomi ved NTNU, og PR og kommunikasjon ved BI i Trondheim. Hun er master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 2016 og er saksbehandler ved NAV i Trondheim.Christina Ramsøy er søster av Senterparti-politiker Nils Ramsøy.
|
Christina Nilsson Ramsøy (født 4. november 1986 i Ogndal) er en norsk jurist og politiker (Sp).
Hun var leder i Senterungdommen i Steinkjer 2002–2004, leder i Senterungdommen i Nord-Trøndelag 2003–2017, medlem av Senterungdommens sentralstyre 2006–2009 og leder 2007–2009. Ramsøy var medlem av Steinkjer kommunestyre 2007–2008 og Nord-Trøndelag fylkesting 2007–2009. Hun var Senterpartiet 1. vararepresentant til Stortinget fra Nord-Trøndelag 2009–2013 og møtte fast for statsråd Lars Peder Brekk 2009–2012. Ramsøy satt i Stortingets familie- og kulturkomité.Etter Steinkjer videregående skole studerte hun politisk økonomi ved NTNU, og PR og kommunikasjon ved BI i Trondheim. Hun er master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 2016 og er saksbehandler ved NAV i Trondheim.Christina Ramsøy er søster av Senterparti-politiker Nils Ramsøy.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Christina Ramsøy hos Stortinget
(no) Christina Ramsøy hos Norsk senter for forskningsdata
|
Christina Nilsson Ramsøy (født 4. november 1986 i Ogndal) er en norsk jurist og politiker (Sp).
| 14,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tajmyr%C3%B8ya
|
2023-02-04
|
Tajmyrøya
|
['Kategori:76°N', 'Kategori:96°Ø', 'Kategori:Arktis', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Krasnojarsk kraj', 'Kategori:Øyer i Nordishavet']
|
Tajmyrøya (russisk Остров Таймыр, Ostrov Tajmyr) er ei stor øy langs kysten av Karahavet i Russland. Øya er 33 km lang og i snitt om lag 10 km bred. Øya ligger vest for Tajmyrbukta i et område med mange skjær vest for Tajmyrhalvøya. Det smale sundet mellom Tajmyrøya og kysten av Sibir heter Proliv Tajmyrskij og er om lag 3 km bredt.
Kysten av Tajmyrøya og noen av de større naboøyene, som Nansenøya som Bonevi og Pilota Makhotkina er forrevne med mange viker. Sundet mellom Tajmyrøya og naboøyene er også noe labyrintaktig. Geologisk er alle disse kystøyene en forlengelse av Nordenskiöldøyene som ligger lengre nord.
Havet omkring Tajmyrøya er dekket av pakkis gjennom den lange og bitre vinteren og det er isflak i farvannet selv om sommeren.
Tajmyrøya hører til Krasnojarsk kraj og er en del av Det store arktiske statlige naturreservatet, det største naturreservat i Russland og Europa.
|
Tajmyrøya (russisk Остров Таймыр, Ostrov Tajmyr) er ei stor øy langs kysten av Karahavet i Russland. Øya er 33 km lang og i snitt om lag 10 km bred. Øya ligger vest for Tajmyrbukta i et område med mange skjær vest for Tajmyrhalvøya. Det smale sundet mellom Tajmyrøya og kysten av Sibir heter Proliv Tajmyrskij og er om lag 3 km bredt.
Kysten av Tajmyrøya og noen av de større naboøyene, som Nansenøya som Bonevi og Pilota Makhotkina er forrevne med mange viker. Sundet mellom Tajmyrøya og naboøyene er også noe labyrintaktig. Geologisk er alle disse kystøyene en forlengelse av Nordenskiöldøyene som ligger lengre nord.
Havet omkring Tajmyrøya er dekket av pakkis gjennom den lange og bitre vinteren og det er isflak i farvannet selv om sommeren.
Tajmyrøya hører til Krasnojarsk kraj og er en del av Det store arktiske statlige naturreservatet, det største naturreservat i Russland og Europa.
== Historie ==
I oktober 1900, under den skjebnesvangre siste ekspedisjonen til Baron Eduard von Toll, ble det opprettet vinterkvarter for skipet hans «Zarja» på Nabljudenijøya og det ble bygget en forskingsstasjon her. Dette er ei lita granittøy som ligger sørvest for Tajmyrøya i bukta som Baron Toll kalte for Bukhta Kolin Artsjera (Colin Archer-bukta), etter skipsverftet der «Zarja» ble bygget.
På mange kart står Tajmyrøya bare oppført som Tajmyra. Øya må ikke forveksles med øya Malyj Tajmyr, som ligger i Laptevhavet utenfor sørøstkysten av Severnaja Zemlja.
|
Tajmyrøya (russisk Остров Таймыр, Ostrov Tajmyr) er ei stor øy langs kysten av Karahavet i Russland. Øya er 33 km lang og i snitt om lag 10 km bred.
| 14,427 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cryptorhamphidae
|
2023-02-04
|
Cryptorhamphidae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Cryptorhamphidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent bare fire arter fordelt på to slekter. Alle fire artene forekommer i tempererte områder av Australia, én forekommer dessuten på Fiji.
|
Cryptorhamphidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent bare fire arter fordelt på to slekter. Alle fire artene forekommer i tempererte områder av Australia, én forekommer dessuten på Fiji.
== Utseende ==
Avlange, slanke teger. Kroppen er tydelig punktert. Hodet er firkantet med punktøyne som er skilt med furer. Antennene og sugesnabelen består av fire ledd. Den membranøse delen av forvingen har 4–6 enkle lengdeårer.
== Levevis ==
Disse tegene lever oppe i vegetasjonen av frø, men ellers er lite kjent om biologien. De later ikke til å være særlig spesialiserte, og er funnet på et vidt spenn av ulike plantefamilier.
== Systematisk inndeling ==
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Ekte insekter (Ectognatha)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
delgruppe teger (Heteroptera)
gruppe Trichophora
overfamilien Lygaeoidea
familien Cryptorhamphidae
slekten Cryptorhamphus Stål, 1860
Cryptorhamphus orbus Stål, 1860
Cryptorhamphus slateri Hamid, 1971
slekten Gonystus Stål, 1874
Gonystus grossi Hamid, 1971
Gonystus nasutus Stål, 1874 – finnes på Fiji i tillegg til Australia
== Kilder ==
Australian Faunal Directory – Cryptorhamphidae (2002) [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Cryptorhamphidae i Encyclopedia of Life
(en) Cryptorhamphidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Cryptorhamphidae hos ITIS
(en) Cryptorhamphidae hos NCBI
(en) Kategori:Cryptorhamphidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cryptorhamphidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
|
* Cryptorhamphus
| 14,428 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Colobathristidae
|
2023-02-04
|
Colobathristidae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Colobathristidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent 83 arter fordelt på 23 slekter. Gruppen mangler i Europa.
|
Colobathristidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent 83 arter fordelt på 23 slekter. Gruppen mangler i Europa.
== Utseende ==
Middelsstore til store (6 – 20 mm), langstrakte og slanke teger. Kroppen er dypt punktert og kraftig bestøvet. Hodet er trekantet, har fasettøyne "på stilk" og punktøyne (ocelli). Antennene og sugesnabelen består av fire ledd. Scutellum er langt og smalt, noen ganger med pigger. Forvingenes ytterkant er litt innsvinget, corium har vanligvis et trekantet felt ytterst. Vingens membranøse del er uten eller med sterkt reduserte årer.
== Levevis ==
De er planteetere som for det meste lever på gras. Noen arter kan gjøre skade i landbruket, særlig i sukkerrør-dyrking.
== Systematisk inndeling ==
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Ekte insekter (Ectognatha)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
Nebbmunner (Hemiptera)
delgruppe plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
delgruppe teger (Heteroptera)
gruppe Trichophora
overfamilien Lygaeoidea
familien Colobathristidae
underfamilien Colobathristinae – 81 arter i 22 slekter
slekten Colobathristes
slekten Phaenacantha – artsrikeste slekt
underfamilien Dayakiellinae – 2 arter i én slekt, Indonesia
slekten Dayakiella Horváth
Dayakiella brevicornis Horváth
Dayakiella sumatrensis Štys
== Kilder ==
Australian Faunal Directory – Colobathristidae (2002) [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Colobathristidae i Encyclopedia of Life
(en) Colobathristidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Colobathristidae hos ITIS
(en) Colobathristidae hos NCBI
Colobathristidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Bilde av Colobathristes pectoralis: [2]
|
* Colobathristinae
| 14,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blissidae
|
2023-02-04
|
Blissidae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Blissidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De ble tidligere regnet som en undergruppe av familien Lygaeidae. Det er kjent over 400 arter fordelt på 50 slekter. De er en hovedsakelig tropisk gruppe og bare 10 arter forekommer i Europa. Ingen av artene er funnet i Norge, men et par arter i våre naboland. De er kjent som "chinch bugs" på engelsk.
|
Blissidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De ble tidligere regnet som en undergruppe av familien Lygaeidae. Det er kjent over 400 arter fordelt på 50 slekter. De er en hovedsakelig tropisk gruppe og bare 10 arter forekommer i Europa. Ingen av artene er funnet i Norge, men et par arter i våre naboland. De er kjent som "chinch bugs" på engelsk.
== Utseende ==
Denne gruppen varierer sterkt i kroppsform og størrelse. Mange er avlange og parallellsidige, ofte med reduserte vinger. Antennene er gjerne litt kølleformede. Et fellestrekk er at kroppen er kledt med mikroskopiske pigger som gjør at overflaten blir matt.
== Levevis ==
Blissidae er knyttet til enfrøbladete planter, de fleste artene til grasfamilien (Poaceae) men noen til halvgrasfamilien (Cyperaceae) og Restionaceae, og enkelte til andre enfrøbladete familier. Ulikt de fleste andre Lygaeoidea lever de ikke på frø men suger på plantens vegetative deler. Ofte lever de skjult nede i bladslirene. Noen er problematiske skadedyr.
== Systematisk inndeling ==
Blissidae ble tidligere regnet som en underfamilie av Lygaeidae.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Klasse Insekter (Insecta)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
Orden nebbmunner (Hemiptera)
Underorden plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
Underorden teger (Heteroptera)
gruppe Trichophora
overfamilien Lygaeoidea
familien Blissidae – 435 beskrevne arter fordelt på 50 slekter. I Europa:
slekten Blissus Burmeister, 1835 – mange arter, men bare én i Europa
Blissus putoni Jakovlev, 1875 – Hellas
slekten Dimorphopterus Stål, 1872 – fire arter i Europa
Dimorphopterus blissoides (Baerensprung, 1859)
Dimorphopterus brachypterus (Rambur, 1839)
Dimorphopterus doriae (Ferrari, 1874)
Dimorphopterus spinolae (Signoret, 1857)
slekten Ischnodemus Fieber, 1837 – fem arter i Europa
Ischnodemus caspius Jakovlev, 1871
Ischnodemus genei (Spinola, 1837)
Ischnodemus quadratus Fieber, 1837
Ischnodemus sabuleti (Fallén, 1826)
Ischnodemus suturalis Horváth, 1883
== Kilder ==
Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
Australian Faunal Directory – Blissidae (2002) [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Blissidae i Encyclopedia of Life
(en) Blissidae i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Blissidae hos Dyntaxa
(en) Blissidae hos Fauna Europaea
(en) Blissidae hos ITIS
(en) Blissidae hos NCBI
(en) Kategori:Blissidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Blissidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Fauna Europaea - Europas fauna, arter og utbredelseskart.
Bildegalleri over nordamerikanske arter: [2]
|
* Blissinae
| 14,430 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Ferlin
|
2023-02-04
|
Nils Ferlin
|
['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 11. desember', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Karlstad', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske lyrikere']
|
Nils Johan Einar Ferlin (født 11. desember 1898 i Karlstad, død 21. oktober 1961 i Stockholm) var en svensk dikter.
|
Nils Johan Einar Ferlin (født 11. desember 1898 i Karlstad, død 21. oktober 1961 i Stockholm) var en svensk dikter.
== Liv og virke ==
Nils Ferlin ble født i Karlstad i Värmland der faren arbeidet i avisa Nya Wermlands-Tidningen. I 1908 flyttet familien til Filipstad og faren startet sin egen avis. Faren døde imidlertid bare et år seinere, og familien måtte flytte til enklere boforhold i industriområdet for at Nils skulle kunne fortsette skolegangen fram til han var 16 år.
Ferlin hadde også en kort karriere som skuespiller. Han debuterte som 17-åring i Salomé av Oscar Wilde og fortsatte i en omreisende teatertropp. Han var også en av elevene ved Elin Svenssons teaterskola i Stockholm.I 1947 medvirket han – i rollen som seg selv – i filmen Sången om Stockholm.Selv om mange av Ferlins dikt er melankolske, inneholder de også mye humor. Flere av dem er tonesatt og ble tidlig populære viser, for eksempel Valsmelodi, som er et angrep på musikkindustrien. Han solgte over 300 000 diktsamlinger i løpet av livet og betegnes fortsatt som en folkekjær poet I Sverige. Han kan også regnes med blant «Klarabohemerna» («Bröderna i Klara»), innflyttede arbeiderforfattere som holdt til i Klarakvarteren i Stockholm i første halvdel av 1900-tallet.
== Minnesmerker ==
Det er flere statuer av Nils Ferlin I Sverige: én i Filipstad der han er framstilt sittende på en benk, én på bytorget i Karlstad som viser ham stående på et bord, og én ved Klara kyrka i Stockholm der dikteren tenner en sigarett.
== Diktsamlinger ==
1930: En döddansares visor
1933: Barfotabarn
1938: Goggles
1944: Med många kulörta lyktor
1951: Kejsarens papegoja
1957: Från mitt ekorrhjul
1962: En gammal cylinderhatt
== Kjente viser ==
När skönheten kom till byn (musikk av Lille Bror Söderlundh)
En valsmelodi (musikk av Lille Bror Söderlundh)
Den stora kometen
En liten konstnär («Vinden är vresig,...»)
I folkviseton («Kärleken kommer och kärleken går...»)
Får jag lämna några blommor
Nasarevalsen
== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
1942: Gustaf Fröding-stipendiet
1950: De Nios stora pris
1950: Boklotteriets stipend
1955: Bellmanpriset
== Se også ==
Nils Ferlin-Sällskapet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nils Ferlin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(sv) Nils Ferlin i Svensk Filmdatabas
|
Nils Ferlin-Sällskapet ble grunnlagt i , ett år etter Nils Ferlins bortgang, av noen av hans venner. Initiativtaker til Nils-Ferlin-selskapets opprettelse var Carl-Emil Englund og Ingegerd Granlund.
| 14,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rising_(Rainbow-album)
|
2023-02-04
|
Rising (Rainbow-album)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1976', 'Kategori:Rainbow-album']
|
Rising (også kjent som Rainbow Rising) er det andre albumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i mai 1976.
Rising er betegnet som Rainbows mest progressive album, samt at det blant flere kritikere og lyttere regnes som bandets beste. Før innspillingen hadde Ritchie Blackmore sagt opp alle medlemmene fra det forrige albumet, Ritchie Blackmore's Rainbow, med ett unntak – vokalist og tekstforfatter Ronnie James Dio.
Musikkstilene på dette albumet varierer fra hard rock og heavy metal til ballader og progressiv rock. På flere av sangene blander bandet disse sjangrene, og Ronnie James Dio fortsetter sin «legende»-stil når det gjelder tekstene.
Albumet inneholder den episke komposisjonen «Stargazer», som med sine 8 minutter og 26 sekunder er albumets lengste sang. På denne sangen medvirker også München Philharmonic Orchestra. På grunn av sangenes kompleksitet ble de sjelden spilt på bandets konserter. Bare nevnte «Stargazer» og den mer rock 'n roll-inspirerte «Do You Close Your Eyes» var fast på spillelisten på den påfølgende turneen.
I 2011 ble Rising utgitt i en 2-CD deluxe-utgave, der CD 1 består av de to forskjellige miksene av albumet, og CD 2 består av tidlige lydmikser, kalt Rough Mix. «Stargazer» (Rough Mix) starter med en 64 sekunders keyboardintro.
|
Rising (også kjent som Rainbow Rising) er det andre albumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i mai 1976.
Rising er betegnet som Rainbows mest progressive album, samt at det blant flere kritikere og lyttere regnes som bandets beste. Før innspillingen hadde Ritchie Blackmore sagt opp alle medlemmene fra det forrige albumet, Ritchie Blackmore's Rainbow, med ett unntak – vokalist og tekstforfatter Ronnie James Dio.
Musikkstilene på dette albumet varierer fra hard rock og heavy metal til ballader og progressiv rock. På flere av sangene blander bandet disse sjangrene, og Ronnie James Dio fortsetter sin «legende»-stil når det gjelder tekstene.
Albumet inneholder den episke komposisjonen «Stargazer», som med sine 8 minutter og 26 sekunder er albumets lengste sang. På denne sangen medvirker også München Philharmonic Orchestra. På grunn av sangenes kompleksitet ble de sjelden spilt på bandets konserter. Bare nevnte «Stargazer» og den mer rock 'n roll-inspirerte «Do You Close Your Eyes» var fast på spillelisten på den påfølgende turneen.
I 2011 ble Rising utgitt i en 2-CD deluxe-utgave, der CD 1 består av de to forskjellige miksene av albumet, og CD 2 består av tidlige lydmikser, kalt Rough Mix. «Stargazer» (Rough Mix) starter med en 64 sekunders keyboardintro.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Ritchie Blackmore og Ronnie James Dio
Side én«Tarot Woman» – 5:58
«Run with the Wolf» – 3:48
«Starstruck» – 4:06
«Do You Close Your Eyes» – 2:58Side to «Stargazer» – 8:26
«A Light in the Black» – 8:12
=== 2011 Deluxe utgave ===
Disk én
Rising (New York Mix):«Tarot Woman» - 6:01
«Run With The Wolf» - 3:41
«Starstruck» - 4:06
«Do You Close Your Eyes» - 3:00
«Stargazer» - (8:26)
«A Light In The Black» - 8:12Rising (Los Angeles Mix):"Tarot Woman» - 6:05
«Run With The Wolf» - 3:45
«Starstruck» - 4:05
«Do You Close Your Eyes» - 2:58
«Stargazer» - 8:22
«A Light In The Black» - 8:11Disk to
Bonusspor:«Tarot Woman» (Rough Mix) - 6:06
«Run With The Wolf» (Rough Mix) - 3:49
«Starstruck» (Rough Mix) - 4:04
«Do You Close Your Eyes» (Rough Mix) - 3:04
«Stargazer» (Rough Mix) - 9:08
«A Light In The Black» (Rough Mix) - 8:12
«Stargazer» (Pirate Sound Tour Rehearsal) - 8:34
== Besetning ==
RainbowRitchie Blackmore – elektrisk gitar
Ronnie James Dio – vokal
Tony Carey – keyboard
Jimmy Bain – bass
Cozy Powell – trommerØvrige medvirkendeMünchen Philharmonic Orchestra
Fritz Sonnleitner – Konsertmester
Rainer Pietsch – Dirigent
== Eksterne lenker ==
(en) Rising på Discogs
(en) Rising på MusicBrainz
(en) Rising på Encyclopaedia Metallum
|
lenke
| 14,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gripehale
|
2023-02-04
|
Gripehale
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Biologistubber', 'Kategori:Dyreanatomi', 'Kategori:Stubber 2015-12', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
En gripehale er en dyrehale som er utviklet til å holde fast i gjenstander.
|
En gripehale er en dyrehale som er utviklet til å holde fast i gjenstander.
|
En gripehale er en dyrehale som er utviklet til å holde fast i gjenstander.
| 14,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sk%C3%A5la_(Stryn)
|
2023-02-04
|
Skåla (Stryn)
|
['Kategori:61°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell i Stryn', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Loen', 'Kategori:Sider med kart']
|
Skåla er et fjell ved Loen i Stryn kommune, Sogn og Fjordane. Skåla ligger på 1 843 meter over havet, mens den nærliggende Stryneskåla er 1 848 moh. Skålas topp ligger kun 6,4 kilometer fra fjorden.På toppen står Skålatårnet (Kloumanstårnet), et tårn murt i stein med 22 sengeplasser, som ble oppført i 1891 av doktor Hans Henrik Gerhard Klouman. En utbredt myte hevder at tårnet var ment å være et tiltak for tuberkulosesyke. Det er uenighet mellom muntlige gjenfortellinger og skriftlige kilder om dette.Hvert år blir motbakkeløpet Skåla 1848 meter rett opp arrangert. Det går fra dalbunnen og opp og er på 1 823 høydemeter. Bakkene fra Tjugen til Skålatårnet er en av Norges lengste sammenhengende motbakke.
|
Skåla er et fjell ved Loen i Stryn kommune, Sogn og Fjordane. Skåla ligger på 1 843 meter over havet, mens den nærliggende Stryneskåla er 1 848 moh. Skålas topp ligger kun 6,4 kilometer fra fjorden.På toppen står Skålatårnet (Kloumanstårnet), et tårn murt i stein med 22 sengeplasser, som ble oppført i 1891 av doktor Hans Henrik Gerhard Klouman. En utbredt myte hevder at tårnet var ment å være et tiltak for tuberkulosesyke. Det er uenighet mellom muntlige gjenfortellinger og skriftlige kilder om dette.Hvert år blir motbakkeløpet Skåla 1848 meter rett opp arrangert. Det går fra dalbunnen og opp og er på 1 823 høydemeter. Bakkene fra Tjugen til Skålatårnet er en av Norges lengste sammenhengende motbakke.
== Kloumanstårnet ==
Dr. Klouman var ifølge myten av den oppfatning at den tynne luften ville gjøre folk friske og de kunne oppholde seg i Kloumanstårnet. Frisk høyfjellsluft skulle angivelig være helsebringende for tuberkulosen som var en stor folkesykdom på slutten av 1800-tallet. Det hevdes etter myten at dette argumenterte doktor Hans Henrik Gerhard Klouman i Innvik med da han klarte å skape interesse for å få bygd et tårn på Skåla, 1848 moh. Samtidig så man at dette kunne være interessant for et økende antall turister. De to hotellene i Loen støttet med 100 kr hver og i alt ble det samlet inn 1100 kr. Det ble bestemt at det skulle lages en en-meter bred ridevei opp, sånn at folk kunne fraktes på hesteryggen. Grunneierne avstod fri grunn og fikk som kompensasjon enerett til føringen. Tårnet har over metertykke vegger og er på to etasjer. I andre etasje er det tre køyer over hverandre, i en halvsirkel, med plass til i alt syv i hver seng. Tårnet blir drevet som selvbetjent turistforeningshytte av Bergen Turlag.
== Litteratur ==
Opptur – 267 fotturar i Sogn og Fjordane av Anne Rudsengen
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bergen Turlag om Skålatårnet
|
Skåla er et fjell ved Loen i Stryn kommune, Sogn og Fjordane. Skåla ligger på meter over havet, mens den nærliggende Stryneskåla er Skålas topp ligger kun 6,4 kilometer fra fjorden.
| 14,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wilhelm_F%C3%A6rden
|
2023-02-04
|
Wilhelm Færden
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den oppadstigende sols orden', 'Kategori:Dødsfall 14. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1923', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1852', 'Kategori:Karl XIIIs orden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske frimurere', 'Kategori:Norske oberster', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sverdordenen']
|
Wilhelm Hansen Færden (født 2. desember 1852 i Christiania, død 14. oktober 1923 samme sted) var en norsk offiser og politiker.
Færden ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1872. Etter en tid som sekondløytnant i infanteriet gikk han over til artilleriet i 1876, der han fikk kapteins grad i 1889. Etter videreutdanning ved Det Kongelige Frederiks Universitet ble han direktør for Statens krudtverk, før han ble batterisjef i 1897. Fra 1911 til han gikk av med pensjon i 1917 var han oberst og sjef for Feltartilleriregiment nr. 1. Han var samtidig sjef for feltartilleriets skyteskole.Færden satt i Aker formannskap fra 1895 til 1901, de fem siste år som ordfører. Han var også vararepresentant på Stortinget i perioden 1895–1897.Færden var ridder av første klasse av St. Olavs Orden, ridder av Sverdordenen, ridder av Karl XIIIs orden og offiser av Den oppadstigende sols orden. Han var Ordførende Mester i St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne og senere stormester i Den Norske Frimurerorden.
|
Wilhelm Hansen Færden (født 2. desember 1852 i Christiania, død 14. oktober 1923 samme sted) var en norsk offiser og politiker.
Færden ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1872. Etter en tid som sekondløytnant i infanteriet gikk han over til artilleriet i 1876, der han fikk kapteins grad i 1889. Etter videreutdanning ved Det Kongelige Frederiks Universitet ble han direktør for Statens krudtverk, før han ble batterisjef i 1897. Fra 1911 til han gikk av med pensjon i 1917 var han oberst og sjef for Feltartilleriregiment nr. 1. Han var samtidig sjef for feltartilleriets skyteskole.Færden satt i Aker formannskap fra 1895 til 1901, de fem siste år som ordfører. Han var også vararepresentant på Stortinget i perioden 1895–1897.Færden var ridder av første klasse av St. Olavs Orden, ridder av Sverdordenen, ridder av Karl XIIIs orden og offiser av Den oppadstigende sols orden. Han var Ordførende Mester i St. Andreaslogen Oscar til den flammende Stjerne og senere stormester i Den Norske Frimurerorden.
== Referanser ==
|
Wilhelm Hansen Færden (født 2. desember 1852 i Christiania, død 14.
| 14,435 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giovanni_Artusi
|
2023-02-04
|
Giovanni Artusi
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 18. august', 'Kategori:Dødsfall i 1613', 'Kategori:Fødsler i 1540', 'Kategori:Italienske katolske prester', 'Kategori:Italienske komponister', 'Kategori:Italienske musikkteoretikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bologna', 'Kategori:Renessansekomponister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Giovanni Maria Artusi (ca. 1540 – 1613) var en italiensk musikkteoretiker, forfatter og renessansekomponist.
Ved å angripe innovative musikere som rundt år 1600 bidro til innledningen av barokkmusikken, har Artusi har fått et herostratisk ry som en av musikkhistoriens mest reaksjonære kommentatorer.
|
Giovanni Maria Artusi (ca. 1540 – 1613) var en italiensk musikkteoretiker, forfatter og renessansekomponist.
Ved å angripe innovative musikere som rundt år 1600 bidro til innledningen av barokkmusikken, har Artusi har fått et herostratisk ry som en av musikkhistoriens mest reaksjonære kommentatorer.
== Liv og virke ==
Artusi var en lærd geistlig innen kongregasjonen San Salvatore i Bologna, som student og seminariet, og tilslutt som kannik. Han var en dyktig kontrapunktiker, men var musikalsk tilbakeskuende og hele livet trofast mot de musikalske ideene til sin lærer Gioseffo Zarlino, en av de ledende musikkteoretikerne på slutten av 1500-tallet. Vincenzo Galilei angrep Zarlino i verket Dialogo della musica antica e della moderna fra 1581, og Artusi rykket da ut og forsvarte læreren og musikkstilen hans
Den mest kjente episoden i Artusis liv, og en av de mest berømte i musikk-kritikkens historie, utspilte seg mellom 1600 og 1603, da han angrep en ikke-navngitt komponist – som uten tvil var Claudio Monteverdi. I forordet til sin femte madrigalsamling svarte Monteverdi på angrepet med å foreslå at musikken ble delt i to retninger: den gamle renessansestilen som han kalte prima prattica, og den nye barokkstilen, seconda prattica. Prima prattica beskrev han som forgjengernes polyfone ideal fra 1500-tallet karakterisert av streng kontrapunktikk, forberedte dissonanser og jevnbyrdighet mellom stemmene. Seconda prattica var den nye monodiske stilen som vektla sopran- og bass-stemmene og dessuten representerte begynnelsen på en bevisst funksjonell tonalitet.
Det er bare bevart få komposisjoner etter Artusi: en bok med canzonetter for fire stemmer (Venezia, 1598) og en Cantate Domino for åtte stemmer (1599), alle holdt i en konservativ stil.
== Referanser ==
== Kilder ==
Renzo Bonvicini: «ARTUSI,Giovanni Maria», treccani.it. (Dizionario Biografico degli Italiani (1962)).
== Litteratur ==
Claude Palisca: Giovanni Artusi. I The New Grove Dictionary of Music and Musicians. ed. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980, ISBN 1-56159-174-2
Gustave Reese: Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
Manfred Bukofzer: Music in the Baroque Era. New York, W.W. Norton & Co., 1947. ISBN 0-393-09745-5
Giovanni Artusi: L'Artusi, ovvero Delle imperfezioni della moderna musica, tr. Oliver Strunk, i Source Readings in Music History. New York, W.W. Norton & Co., 1950.
== Eksterne lenker ==
(fr)Artusi Giovanni Maria, musicologie.org. Verk, kilder, bibliografi og annet
|
Giovanni Maria Artusi (ca. 1540 – 1613) var en italiensk musikkteoretiker, forfatter og renessansekomponist.
| 14,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canzonetta
|
2023-02-04
|
Canzonetta
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Musikalske former']
|
Canzonetta (pl. canzonette eller canzonetti, på norsk canzonetter) var en populær, verdslig vokal komposisjonsform i den italienske renessansen.
De første canzonettene ble skrevet rundt år 1560. De tidlige versjonene ligner madrigaler, men er en tanke lettere. På 1700-tallet ble begrepet brukt om et lett, verdslig vokalstykke med instrumentalakkompagnement.
Den tyske komponisten Hans Leo Hassler (1564–1612), som studerte i Italia, introduserte canzonettaen nord for Alpene.
|
Canzonetta (pl. canzonette eller canzonetti, på norsk canzonetter) var en populær, verdslig vokal komposisjonsform i den italienske renessansen.
De første canzonettene ble skrevet rundt år 1560. De tidlige versjonene ligner madrigaler, men er en tanke lettere. På 1700-tallet ble begrepet brukt om et lett, verdslig vokalstykke med instrumentalakkompagnement.
Den tyske komponisten Hans Leo Hassler (1564–1612), som studerte i Italia, introduserte canzonettaen nord for Alpene.
== Noen representative canzonetta-komponister ==
Claudio Monteverdi
Lodovico Grossi da Viadana
Felice Anerio
Adriano Banchieri
Luca Marenzio
Pietro Cerone
Orazio Vecchi
Giovanni Artusi
Hans Leo Hassler
Giovanni Maria Nanino
Francesca Caccini
Salomone Rossi
Joseph Haydn
== Se også ==
Canzone
|
Canzonetta (pl. canzonette eller canzonetti, på norsk canzonetter) var en populær, verdslig vokal komposisjonsform i den italienske renessansen.
| 14,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnhild_A._Lothe
|
2023-02-04
|
Ragnhild A. Lothe
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dr. Ragnar Mørks legats pris', 'Kategori:Fødsler 23. august', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi', 'Kategori:Norske forskere', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Personer fra Gjøvik kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Vinnere av Kong Olav Vs kreftforskningspris']
|
Ragnhild Adelheid Lothe (født 23. august 1958 i Bergen) er en prisbelønt norsk kreftforsker.Hun er oppvokst på Gjøvik.
Etter cand.mag. fra Universitetet i Bergen tok hun cand.scient. i mikrobiologi 1983 ved Universitetet i Oslo på et arbeide ved Statens Institutt for Folkehelse, og dr.philos. i kreftgenetikk samme sted 1992 på avhandlingen Suppressor genes involved in tumorigenesis of colon and testis. A molecular and cytogenetic study, der hun påviser hvilke gener som beskytter mot kreft i tykktarm og testikler. Spesielt gjelder det gener som har betydning for utvikling av kreft i tykktarm og i testikkel.
Hun etablerte og er fremdeles leder for Avdeling for kreftforebygging ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus, samt er professor II ved Universitetet i Oslo.
|
Ragnhild Adelheid Lothe (født 23. august 1958 i Bergen) er en prisbelønt norsk kreftforsker.Hun er oppvokst på Gjøvik.
Etter cand.mag. fra Universitetet i Bergen tok hun cand.scient. i mikrobiologi 1983 ved Universitetet i Oslo på et arbeide ved Statens Institutt for Folkehelse, og dr.philos. i kreftgenetikk samme sted 1992 på avhandlingen Suppressor genes involved in tumorigenesis of colon and testis. A molecular and cytogenetic study, der hun påviser hvilke gener som beskytter mot kreft i tykktarm og testikler. Spesielt gjelder det gener som har betydning for utvikling av kreft i tykktarm og i testikkel.
Hun etablerte og er fremdeles leder for Avdeling for kreftforebygging ved Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus, samt er professor II ved Universitetet i Oslo.
== Verv og utmerkelser ==
Ragnar Mørks pris 2003
Kong Olav Vs Kreftforskningspris 2007 på 750 000 kroner
Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt 2007
Kreftforeningen, forskningsleder
Medinnovaprisen 2007
Norsk Senter for molekylærmedisin ved UiO, styreleder
Den rettsmedisinske kommisjon, medlem
Critical Reviews in Oncogenesis (amerikansk fagtidsskrift), redaktør
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Ragnhild A. Lothe i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Ragnhild A. Lothe i BIBSYS
|
Ragnhild Adelheid Lothe (født 23. august 1958 i Bergen) er en prisbelønt norsk kreftforsker.
| 14,438 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innsj%C3%B8
|
2023-02-04
|
Innsjø
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Biomer', 'Kategori:Innsjøer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
En innsjø, et vann eller et vatn, er en fordypning i jordens overflate som inneholder flytende vann. Vanligvis er fordypningen fylt, slik at det som oftest dannes ett enkelt utløp. Tilsiget til en innsjø skjer hovedsakelig via nedbør og tilløp. Utsig skjer via fordampning, sig ned i grunnen under innsjøen og normalt også via utløp som til slutt ender i havet. Studiet av innsjøer heter limnologi. En innsjø som inneholder ferskvann kalles en ferskvannsinnsjø, mens de som inneholder saltvann gjerne kalles en saltsjø, sodasjø, alkalisjø eller salin innsjø.
|
En innsjø, et vann eller et vatn, er en fordypning i jordens overflate som inneholder flytende vann. Vanligvis er fordypningen fylt, slik at det som oftest dannes ett enkelt utløp. Tilsiget til en innsjø skjer hovedsakelig via nedbør og tilløp. Utsig skjer via fordampning, sig ned i grunnen under innsjøen og normalt også via utløp som til slutt ender i havet. Studiet av innsjøer heter limnologi. En innsjø som inneholder ferskvann kalles en ferskvannsinnsjø, mens de som inneholder saltvann gjerne kalles en saltsjø, sodasjø, alkalisjø eller salin innsjø.
== Ordet ==
Det norske ordet har en indoeuropeisk opprinnelse (fra gammelnorsk *inn- og -sjór, -sjár, -sær).
Det samiske ordet for «vann» eller «innsjø» er jávri på nordsamisk, jávrre på lulesamisk, jávrrie på umesamisk og jaevrie på sørsamisk. Eksempler på navn med slike etterledd er Álddesjávri (Altevatnet), Hierggejávrre (Reinoksvatnet) og Maajehjaevrie (Majavatnet).
== Definisjon – hva er en innsjø? ==
Det er ingen vitenskapelig enighet om definisjonen av en innsjø. Alle kan være enige om at en innsjø kjennetegnes av en større ansamling av vann i en fordypning i jordskorpen. Imidlertid kan en elv kan være utvidet slik at den begynner å ligne på en innsjø. Da kommer spørsmålet om hvor bred vannansamlingen må være for at det skal kunne kalles en innsjø. Et annet definisjonsspørsmål dukker opp der to eller flere innsjøer forbindes av et eller flere korte sund. Er dette da én eller flere innsjøer? En lærebok i hydrologi har kommet med disse fire beskrivelsene:
En innsjø fyller en eller flere fordypninger (eller bekken som er den geologiske betegnelsen) og kan være sammenbundet med et eller flere sund.
Samme vannivå over det hele, bortsett fra kortvarige endringer på grunn av store ismengder, vind eller store innkommende elver (flom).
Det må ikke være konstant innslag av sjøvann, selv om vannet ligger ved kysten.
Forholdet mellom innsjøens volum og vanntilsig fra elver må være så stort at den overveiende delen av tilførte sedimenter legger seg på bunnen.
Arealet må være så stort at det overskrider en viss verdi, for eksempel 1 hektar ved middelvannstand.
== Store og små innsjøer ==
I hele verden er det estimert at det finnes 12 millioner innsjøer med et samlet overflateareal på 2,7 millioner km2, og at samlet volum er 166 000 km3. Av dette utgjør de ti største innsjøene tilsammen 33 % av det totale overflatearealet, mens de ti største i volum utgjør 90 % av det samlede volumet. I Europa utgjør det samlede overflatearealet av innsjøer 300 000 km2. Av dette er over 10 000 innsjøer reservoarer.
Enkelte store innsjøer med saltvann kalles hav, som for eksempel Kaspihavet og Dødehavet. Dette er også eksempler på innsjøer som ikke har noe utløp, hvilket også er årsaken til at vannet er salt.
En stor innsjø kalles gjerne sjø, for eksempel Vansjø i Østfold, Selbusjøen i Trøndelag og Aralsjøen i Kasakhstan og Usbekistan. En tommelfingerregel er at innsjøer med areal større enn fem kvadratkilometer er en sjø.
Som med saltvann, kan også en stor mengde ferskvann kalles fjord når innsjøen er lang og smal, som for eksempel Randsfjorden, Tunhovdfjorden, Norefjorden og Byglandsfjorden. En fjord kan òg være en del av en innsjø, som for eksempel Vestfjorden i Tinn. Et unntak er Tyrifjorden, som består av flere smale fjordarmer, men i seg selv (Storfjorden) er forholdsvis vid.
Mange innsjøer kalles vann (eller vatn), som Snåsavatnet, Lesjaskogsvatnet og Maridalsvannet. En tommelfingerregel er at innsjøer med areal mellom en halv og fem kvadratkilometer er et vann.
Mindre vann og tjern beskrives ofte under samlebegrepet småvann, men dette begrepet er sjelden eller aldri en del av navnet på innsjøen. Det brukes helst til å referere til flere mindre innsjøer i samtidig, for eksempel når en skal beskrive et område. Et eksempel er «området består av småvann og...».
En mindre vannsamling kan kalles tjern (eller tjenn, tjønn og tjørn), som Blåtjønn og Kroktjenn (finnes flere steder i Norge). Vannområder med areal mindre enn en halv kvadratkilometer kalles som regel for tjern. En enda mindre innsjø kalles gjerne dam, som Litldammen (finnes flere steder i Norge). De minste innsjøene kalles pytt (også putt), som Svartputt (finnes flere steder i Norge). Det finnes også kombinasjoner av disse, som for eksempel Damtjern i Lier.
== Innløp og utløp ==
En innsjø av en viss størrelse har alltid et eller flere innløp i form av elver, bekker, etc. som tilfører innsjøen regnvann fra høyereliggende områder. Det er ingen øvre grense for hvor mange innløp en innsjø kan ha. Overskuddsvann som ikke fordamper eller siger ned i grunnen vil dreneres fra en innsjø gjennom et enkelt naturlig utløp, dvs. nedstrøms elv. Utløpet vil ligge i den laveste delen av omliggende topografi som avgrenser innsjøen, og det er lite sannsynlig at dette vil inntreffe på mer enn et sted samtidig. Over tid vil et etablert utløp grave seg ned i grunnen og derved forsterke sin stilling som eneste utløp. Gjennom oppdemming kan innsjøers innløp endres, og derved bli drenert et annet sted en det naturlige utløp. Lesjaskogvatnet er et eksempel på ytterst få innsjøer som har to utløp, mot Lågen i øst og Raumavassdraget i øst, hvilket ble oppnådd etter oppdemming i 1660-årene.
== Kunstige innsjøer ==
En kunstig innsjø er en innsjø som har blitt til, eller fått sin nåværende størrelse, ved hjelp av menneskelig inngripen. De fleste nye kunstige innsjøer er oppdemmede elver som tjener som vannmagasin for vannkraftverk. Tidligere ble også mindre elver og bekker demmet opp og tjente som vannmagasin for vanndrevne sager og pumper, for eksempel i forbindelse med gruvedrift.
Lokka i Finland er Nord-Europas største kunstige innsjø, med et areal på 417 km².
== Dannelse av innsjøer ==
Flere av verdens største innsjøer er skapt ved at forkastninger i jordskorpa danner nedbulinger som er fylt med vann. Dette er tilfelle for Tanganyikasjøen og Malawisjøen i Øst-Afrika. Bajkalsjøen i Sibir er verdens dypeste innsjø og skapt på samme vis. Vulkaner, meteornedslag, skred, vinderosjon og kontinentalplatebevegelse er mekanismer for dannelse av verdens innsjøer.Norge og andre nordlige deler av jorden har mange innsjøer som ble dannet under siste istid. Svake soner har blitt gravd ut av innlandsisen, og desto større gropa ble, jo tykkere islag ble dannet og dermed oppstod enda større virkning av tyngde og erosjon. Dette virker også til at fordypningene ble lange og dype med bratte kanter rundt. Eksempler på innsjøer dannet på denne måten er Mjøsa i Innlandet og Viken fylker, Sperillen og Krøderen i Viken fylke og Snåsavatnet og Salvatnet i Trøndelag fylke. Disse vannene er endog dypere enn havoverflaten utenfor kysten. I Hornindalsvatnet i Vestland fylke er bunnen hele 462 m lavere enn havoverflaten og Mjøsas bunn er 327 m lavere. Disse innsjøene er dannet på samme måte som fjorder, og ofte finnes både én fjord og én eller flere innsjøer på linje i den samme svakhetssonen.
En annen type som er gravd ut av is, er botnsjøer. De er sirkelformede tjern som er gravd ut av en botnbre og ligger oppe i fjellsider. Moskenesøya i Lofoten har flere slike innsjøer. Vansjø i Østfold og Tyrifjorden i Buskerud er eksempler på innsjøer med en noe annen tilblivelse. Her er det randavsetninger etter innlandsisen som har laget store naturlige demninger. En fjerde mekanisme er dannelse av tjern i dødisgroper der store isklumper har blitt liggende igjen i løsmassene etter at innlandsisen trakk seg tilbake.Generelt kan dannelse av innsjøene deles inn følgende geologiske klassifiseringer:
Endogene prosesser (som virker innenfra), disse har sammenheng med tektoniske plater:Innsynkninger
Differensialbevegelser uten bevegelse av lagene
Calderasjøer og Kratersjøer er betegnelse på slike innsjøer.Eksogene prosesser (som virker utenpå) og som skyldes utgravninger:Vinderosjon.
Elveerosjon som har følgende årsaker:Under vannfall.
I trykktunneler under isbreer.
Avsnørte meander. Altså i elveløp som renner i løsmasser.Utgravninger under isbreer:Ved sterk iserosjon som gir botnsjøer, sammensatte botnsjøer og fjordsjøer.Svak iserosjonPå underlag med lite struktur, dette gir skålsjøer.
På berggrunn med forkastninger og sprekker som gir dyprennesjøer, sprekksjøer og dypgravningssjøer.
== Vannbalanse ==
Om ikke innsjøens vannvolum skal øke må innløp til enhver tid være lik innsjøens utløp. Følgende ligning gjelder for innsjøens vannbalanse:
Δ
R
=
Q
t
+
Q
g
+
P
−
Q
a
−
Q
g
−
E
{\displaystyle \Delta R=Q_{t}+Q_{g}+P-Q_{a}-Q_{g}-E}
Der:
Δ
R
{\displaystyle \Delta R}
er endring av innsjøens volum.
Qt er innsjøens overflatetilsig.
Qg er innsjøens grunnsvanntilsig.
P er nedbøren på overflaten.
Qa er overflateavløp.
Ql er lekkasje ned i grunnen.
E er fordunstning fra overflaten.Det at innsjøens volum kan endres (
Δ
R
{\displaystyle \Delta R}
) gjør at en økning av tilsiget (Qt, Qg og P) ikke nødvendigvis fører til en like stor økning av avløpet (Qa og Ql). Ved store nedbørmengder og tilsvarende stort tilsig vil vannstanden og avløp øke i en typisk innsjø, men avløpet kan være mindre enn tilsiget. Derimot vil avløpet vare i lengre tid enn tilsiget.
Et stort arbeid må legges ned for å få oversikt over disse parametrene. Det lages matematiske modeller av innsjøen for å studere forskjellige forhold. Grunnen til at en ønsker å gjøre dette kan være at innsjøen skal reguleres for vannkraftformål, det kan være forurensning eller vannforsyning. Dermed oppstår et behov for å studere hvordan slike påvirkinger endrer de naturlige forholdene.
== Ferskvann og saltvann ==
Innsjøer inneholder normalt ferskvann. Enkelte innsjøer har intet utløp og kalles endorheiske innsjøer. Fra disse innsjøene fordamper det like mye vann som det renner inn. Oppløste salter i tilsiget vil etter hvert som tiden går konsentreres i vannet i innsjøen. Konsentrasjonen vil avhenge av berggrunnen og hvor lenge sjøen har manglet utløp. Endorheiske innsjøer med høyt saltinnhold kalles saltsjøer.
Innsjøer med innsig av saltvann fra havet kalles brakkvannsjøer. Det finnes også innsjøer – for eksempel Rørholtfjord-delen av Toke – uten innsig fra havet som likevel har et bunnlag av saltvann. Dette skyldes at innsjøen rett etter siste istid var en fjord eller poll med direkte kontakt med havet. Landhevning har i ettertid skilt innsjøen fra havet, men det ligger igjen et lag med saltvann som på grunn av større tyngde ikke blander seg med ferskvannet over.
== Temperatur og strømninger ==
Klassifisering etter temperaturforholdene i innsjøen kan generelt settes inn i disse fem kategoriene:
Tropisk innsjø: Temperaturer mellom 20 og 30 °C i store deler av innsjøen. Små årstidsvariasjoner.
Subtropisk innsjø der temperaturen aldri er under 4 °C.
Temperert innsjø der overflatetemperaturen er over 4 °C om sommeren og under om vinteren. Store temperaturforskjeller.
Subpolare innsjøer der temperaturen i overfaten bare er over 4 °C en kort tid om sommeren. Små temperaturforskjeller.
Polar innsjø der temperaturen aldri er over 4 °C og der overflaten er isfri bare kortvarig.De fleste norske innsjøer kommer i kategorien temperert innsjø. Bare innsjøer i høyfjellet kommer i den subpolare kategorien og innsjøer inntil isbreer kommer i kategorien polar innsjø. De tempererte innsjøene har vannstrømninger som er sykliske og bestemt av årstidene. Vannets største tetthet ved 4 °C er årsak til dette.
Innsjøer der alt vann i perioder blandes kalles holomiktiske. De deles i undergruppene monomiktiske (én årlig omblanding), dimiktiske (to omblandinger i året) og polymiktiske (konstant omblanding). Innsjøer med vannlag som aldri blander seg med hverandre kalles meromiktiske.
=== Tilførsel og avgivelse av varmeenergi ===
De viktigste kildene for varmetilførsel i en moderat dyp temperert innsjø er:
Kortbølget innstråling fra sola og langbølget varmestråling ut fra innsjøen.
Ledning (eller konduksjon) og konveksjon med atmosfæren.
Fordunstning og kondensasjon.
Kinetisk energi omformet til varmeenergi fra elver går i fosser og stryk før de renner ut i innsjøen.
Varmeutveksling fra tilsig, avløp og regn.
Varmeutveksling med bunnen.Dette gir varmesykluser som varier både på døgn- og årsbasis og som meteorologiske forhold bestemmer. Den største kilden til oppvarming er kortbølget solstråling og størst kilde til avgivelse av varme er kortbølget utstråling. Sol med kortbølget stråling representerer det største bidraget til oppvarming i den varme årstiden. Kortbølget utstråling representerer den største varmeavgivelsen i den kalde årstiden. Fordunstning har et stort bidrag i varmebalansen i den varme årstiden og fører til varmeavgivelse, mens kondensasjon spiller mindre rolle. De andre faktorene spiller ofte en mindre rolle i norske innsjøer, selv om lokale forhold kan variere. En elv som går i stryk ned mot vannet har kinetisk energi som omgjøres til varmeenergi, dette er grunnen til at det kan være råk i isen der en elv har sitt utløp i innsjøen. Grunnvann kan ha samme effekt.
=== Temperaturpåvirkede strømninger ===
Vann har størst tetthet ved 4 °C, og ifølge Arkimedes’ lov vil tyngre vannmasser synke og lettere få oppdrift og stige. Dette gir karakteristiske strømninger i tempererte innsjøer dypere enn 10 m. I løpet av en årssyklus vil det bli fire karakteristiske tilstander.
Vårfullsirkulasjonsperioden – Ved solinnstråling og varmere luft om våren vil vannet i overflaten av innsjøen få høyere temperatur enn 4 °C. Dette vannet blir lettere og stiger opp. Oppvarmingen øverst vil føre til temperaturøkning lenger ned i vannmassene, først og fremst fordi vind rører om på vannet. Kalt vann fra dypet vil komme til overflaten og det varmere overflatevannet røres ned. Strålingsabsorpsjon i de øverste lagene er også med på å lage strømninger. Omrøring av vannmassene går nødvendigvis ikke dypt ned i innsjøen. Størrelse og dybde, samt eksponering for vind spiller inn.
Sommerstagnasjonsperioden – sirkulasjonen stopper opp og i løpet av sommeren dannes et skarpt temperaturgrensesjikt. Dette sjiktet kalles termoklinen eller sprangsjiktet, og over og under dette sjiktet er det en betydelig temperaturforskjell. Det kan bli opp mot 10 °C differanse i en avstand på 4–6 m vertikal retning. Termoklinen virker som en sperre mellom overflatevannet, som kalles epilimnion, og de dypere vannmassene som kalles hypolimnion. Epilimnion vil få jevn høy temperatur i løpet av sommeren, mens vann lenger ned enn 100 m vil bli lite oppvarmet. En sier at det skjer en lagdeling av vennet i innsjøen.
Høstfullsirkulasjonsperioden – Når været blir kaldere og solinnstrålingen avtar på sommeren avkjøles epilimnion. Termoklinen er ikke lenger noe hindring for blanding av vannmassene, og omrøring på grunn av vinden kan igjen skje. I oktober-november vil etter hvert alle vannmassene få en temperatur på 4 °C.
Vinterstagnasjonsperioden – Etter hvert som temperaturen blir lav når vinteren setter inn, vil overflatevannet få en temperatur nærmere 0 °C. Vinteren gir igjen stabile sjikt der store deler unntatt de øverste sjiktene har en temperatur rundt 4 °C. Når det dannes is på overflaten av innsjøen hindres både videre avkjøing og omrøring på grunn av vind.Når våren kommer smelter isen når temperaturen stiger, overflatevannet oppvarmes og utpå sommeren blir det igjen jevn temperatur i vannmassene ved sirkulasjon. Våren og høsten setter altså i gang sirkulasjon helt ned til dypet av innsjøen. Dette er en viktig prosess for å bringe oksygenrikt vann ned i dypet, noe som er viktig for levende organismer.
=== Andre mekanismer for vannsirkulasjon ===
Når totalt vannvolum i innsjøen er kalkulert og vannmengden som renner ut per år er kjent, kan vannets oppholdstid beregnes. Dette vil også være et mål for gjennomstrømninghastigheten. Mjøsa med et volum på 55,3 km3 og det er beregnet at oppholdstiden for vannmassene er 5,5 år. På et enda mer overordnet nivå er gjennomsnittlig tid til utskifting av alt vann i alle norske innsjøer estimert på samme måte. Det er antatt at innsjøene i Norge har et samlet volum på 1200 km3 og med en årlig avrenning fra landarealet på 383 km3, det er da funnet at fornyelse av alt vann i innsjøene skjer hvert tredje år.
Imidlertid er dette en teoretisk størrelse fordi ikke alle deler av vannmassene deltar i sirkulasjonen. Som beskrevet over vil lagdeling sommer og høst begrense strømningene, spesielt i dype innsjøer. Om sommeren når det er utviklet et sprangsjikt ned i vannmassene, vil denne virke som et glatt gulv der tilført vann fra elver strømmer over. Vannet lenger ned blir dermed lite påvirket av en vanntransporten i overflatelagene. Noen innsjøer har heller ikke sirkulasjon av vannmassene. Uansett er denne teoretiske størrelsen nyttig å vurdere når det for eksempel er spørsmål om tilførsel av forurensning. Dermed kan vurderinger av innsjøen som resipient være avhengig av denne typen beregninger for å si noe om konsekvensene av forskjellige utslipp.
Elver som strømmer ut i en innsjø vil kunne ha en annen temperatur enn overflatetemperaturen og dermed komme til å gå mer eller mindre dypt ned i vannmassene. Denne strømmen av tilført vann vil gå ned til de møter vannmasser med samme temperatur og tetthet. Her vil vannmassene gå sammen og danner strømninger med samme tetthet. Slike strømninger er derfor kalt tetthetsstrømmer.
Jordrotasjonen skaper også strømninger om innsjøen er stor nok. På den nordlige halvkule vil dette gi seg utslag i vannstrømninger mot høyre ved breddene. Dette gir opphav til en spesiell strømning i Storsjøen i Innlandet fylke kjent som Råken. Tømmerfløterne forsøkte å unngå denne ved å få tømmeret over på vestsiden av innsjøen. De forskjellige mekanismene for strømninger kan gi kompliserte og sammensatte forhold
=== Seiche ===
Det er nevnt at det i en temperert innsjø utvikles et sprangsjikt nede i vannmassene om sommeren. Sprangsjiktet danner et stabilt sjikt, men under spesielle forhold kan spesielle dynamiske fenomener oppstå. Ved vind kan vann stuves opp i den ene enden av innsjøen. Den delen av innsjøen som får pålandsvind vil få en noe høyere vannstand. Dette oppstuvede vannet blir satt i sirkulasjon og i neste omgang presses sprangsjiktet ned. I tilfeller med langvarig vind presses sprangsjiktet opp mot overflaten i den delen av innsjøen hvor vinden kommer fra. Når vinden så stopper vil i tredje omgang både vannoverflaten og sprangsjiktet gå tilbake til sin likevektsstilling, imidlertid er dette en prosess som tar lang tid.
På veg mot likevekt kan vannet i innsjøen settes i stående svinger, som kalles seiche. Svingningene som sprangsjiktet danner kalles indre seiche og svingningene på overflaten kalles øvre seiche. Amplituden på svingningene i overflaten er i norske innsjøer ikke mer enn 5 cm, mens den indre seiche kan få en amplitude på flere meter. Dette fører til stor omrøring av vannmassene i en innsjø.
Dette fenomenet ble første gang oppdaget i Genfersjøen ved begynnelsen av 1700-tallet. Som ved alle svingninger kan det oppstå fastliggende (også kalt stående) knuter og buker. Dette bølgefenomenet oppstår ved interferens mellom like bølgetog som går mot hverandre fra hver ende av innsjøen. Svingningene i innsjøen kan ha forskjellige antall knuter. Og ved en knute kalles dette uninodal seiche, med to bionodal seiche og ved flere, multinodale seiche. En formel for svingetiden er:
T
=
2
L
k
g
D
{\displaystyle T={2L \over k{\sqrt {gD}}}}
der:
T er svingetiden
k er antall knuter i svingningen
L er lengden av innsjøen
g er tyngdens akselerasjon 9,81 m/s2
D er middeldybden av innsjøen.Denne formelen er testet på Storsjøen i Rendalen i Innlandet fylke der svingetiden er funnet til å være 33 minutter og 20 sekunder for den uniodale seiche.
== Isdannelse ==
Islegging av innsjøen skjer ved strendene. Her blir vannet blir hurtigst nedkjølt og det er liten strømning. Det dannes først isnåler som ligger på overflaten, mellom disse dannes det skiver av is. Iskrystallene vokser etterhvert nedover og det dannes tykk is. Om det på høsten kommer vind, vil isen brekke opp. Dermed skjer det sammenblanding av kaldt overflatevann med vann fra dypere lag med høyere temperatur. Vind forsinker isleggingen og det må komme perioder med kulde og mer rolige vindforhold for at isleggingen skal skje hurtig. Med kulde og stille vær vil isdannelsen skje brått, men det vil kunne være høy temperatur i de øvre lag av vannmassene. Motsatt vil kulde og vind gi nedkjølende effekt av de dypere vannmassene. Ved isdannelse vokser tykkelsen stadig saktere fordi is ikke er en særlig god varmeleder.
Om det kommer snø på et islagt vann vil videre isdannelse stoppe opp fordi snøen virker isolerende. Det kan skje at isen tæres under fra når snøen hindrer videre isdanning. Ved kraftutbygging kan det skapes strømninger som danner råk i isen. Endringer av vannstanden kan også fører til sprekker i isen og at vann strømmer opp og gjør snøen våt. Snøsørpen vil imidlertid snart fryse.
== Livsbetingelser for organisk liv ==
=== Klassifisering av innsjøer ut fra livsbetingelser ===
For norske forhold har Johannes Kjensmo klassifisert innsjøene i tre kategorier:
De næringsfattige innsjøene eller oligotrofe, finnes vanligvis på fjellet. De inneholder få næringssalter, og derfor også få organismer. Vannet er i tillegg klart og har et stort siktedyp. Liten planktonproduksjon og oksygenrik. Bunnfaunaen er kvantitativ rik, men liten variasjon.
De næringsrike innsjøene eller eutrofe, ligger som oftest på lavlandet. De har mange næringssalter, og et rikt dyre- og planteliv. Vannet kan få et gulgrønt preg, og siktedypet er relativt begrenset. Velutviklet og bredt vegetasjonsbelte.
Myrsjøene eller dystrofe, finnes blant annet i store barskoger, og ligger i midten av myrer. Vannet har få næringssalter og plante- og dyrearter, men har mye humus. Vannet er gulbrunt og surt, samt at det er oksygenfattig. De er kjennetegnet ved at de har lite planteplankton, men kan ha mye dyreplankton.
=== Noen kjennetegn med fysiske og kjemiske forhold for livsbetingelsene ===
Strømninger i vannmassene transporterer oppløste gasser og salter fra luft, jord og berggrunn. Viktige stoffer for fotosyntese er karbom (C), nitrogen (N) og fosfor (P). For plantene er i tillegg disse stoffene viktige: kalium (K), svovel (S), kalsium (Ca), magnesium (Mg), jern (Fe), mangan (Mn), sink (Zn) og molyben (Mo). Oksygen er viktig for fisker og dyr i innsjøene, og dette løses fra vannoverflaten og ned i vannet. Noe oksygen kommer også fra planteplanktonets fotosyntese. Disse oppløste stoffene, sammen med sollys er avgjørende for livsbetingelsene.
Sollyset vil imidlertid ikke nå særlig langt ned i vannet, og svevende partikler i vannet har stor betydning for absorpsjonen. Dermed vil et klart fjellvann gjerne ha lys langt ned, mens et vann med mye humus demper lyset mest. Organisk liv er mest intenst i de øverste vannmassen, og når organismer dør faller de mot bunnen av innsjøene. De blir med andre ord til sedimenter, men på grunn av sjiktene i innsjøen er det ikke slik at alt når bunnen. På bunnen er det spesialiserte dyr som har tilpasset seg et liv med lite lys og stadig tilførsel av organisk materielle. I noen innsjøer er det så stor felling av sedimenter og tilsvarende stor nedbryting av dette organiske materialet, at dette fører til oksygenmangel. I forurensede innsjøer kan stor bioproduksjon føre til at bunnen blir oksygenløs i perioder.
Innsjøene virker som et dempende element på flere forhold i et vassdrag. At vannføringen dempes er nevnt, men også temperaturen i vassdraget og kjemisk sammensetning jevnes ut.
== Rekord-innsjøer ==
Verdens største innsjø er Kaspihavet, mellom Europa og Asia, som for tiden har et areal på 371 000 km². Den dypeste er Bajkalsjøen, som er 1637 m dyp.
Norges største innsjø er Mjøsa, med et areal på 368 km². Den dypeste er Hornindalsvatnet, som er 514 m dyp og blant Europas dypeste.
=== Verdens elleve største innsjøer ===
Kaspihavet (saltvannssjø) omgitt av Turkmenistan, Kasakhstan, Aserbajdsjan, Iran og Russland
Michigan-Huronsjøen i Nord-Amerika (Hvis de regnes som separate sjøer, er Huronsjøen femte størst og Michigansjøen sjette størst.)
Vostoksjøen i Antarktis
Øvresjøen (Lake Superior) på grensa mellom USA og Canada
Victoriasjøen omgitt av Uganda, Kenya og Tanzania i Afrika
Tanganyikasjøen i Afrika
Bajkalsjøen i Russland
Store Bjørnesjø i Canada
Malawisjøen i Afrika
Store Slavesjø i Canada
Eriesjøen i Nord-Amerika
=== Kjente innsjøer ===
Den største innsjøen i verden i areal er Det kaspiske hav. Den har et areal på 371 000 km².
Den dypeste innsjøen i verden er Bajkalsjøen i Sibir med 1 637 m. Gjennomsnittsdybden er 749 m som også er dypest i verden.I volum er Baikalsjøen også størst med 23 000 km³. Lengden på innsjøen er omtrent 630 km som er nest lengst.
Den lengste innsjøen er Tanganyikasjøen i sentral-Afrika. Den er omtrent 660 km lang og 1 470 m dyp og dermed den nest dypeste i verden.
Den eldste innsjøen i verden er Bajkalsjøen fulgt av Tanganyikasjøen.
Verdens høyeste innsjø er et basseng uten navn på Ojos del Salado (Argentina/Chile) på 6 390 meter (20 965 ft). The Lhagba Pool i Tibet på 6 368 m (20 892 ft) kommer på andreplass.
Verdens lavest beliggende innsjø er Dødehavet, på grensen mellom Israel, Jordan, og Vestbredden på 418 m (1371 ft) under havet. Den er også en av innsjøene med høyest saltkonsentrasjon i vannet.
Verdens salteste innsjø er Assalsjøen i Øst-Afrika. To mindre vann (dammer) i Antarktika har imidlertid enda høyere saltinnhold.
Michigan-Huronsjøen er den største ferskvannsinnsjøen etter areal (117 600 km²) og har verdens lengste strandlinje, 8792 km, ikke medregnet øyene.
Enriquillosjøen i Den dominikanske republikk er den eneste saltvannsinnsjø i verden med krokodiller.
=== Størst på hvert kontinent ===
Største innsjø (overflate) på hvert kontinent er:
Afrika – Viktoriasjøen, som også er nest største ferskvannsinnsjø på Jorden.
Antarktis – Vostoksjøen (subglasial)
Eurasia – Kaspihavet, også den største på Jorden.
Australia – Lake Eyre
Nord-Amerika – Michigan-Huronsjøen
Sør-Amerika – Titicacasjøen, som også er høyeste seilbare innsjø på 3821 m over havnivå.Merk: Maracaibosjøen kan regnes som største innsjø i Sør-Amerika. Men den ligger ved havnivå med en relativt vid åpning til havet, så den er bedre beskrevet som en bukt.
== Innsjøer i Norge ==
I Norge er det registrert 450 000 innsjøer hvorav 18 er større enn 50 km². Våtmarkene er i hovedsak dannet av isbreer.
På Finnmarksvidda og Hardangervidda er innsjøene grunne slik som det flate landskapet omkring. På Østlandet er innsjøene ofte erodert av isbreer til fjordsjøer, slik som Randsfjorden, Krøderen Sperillen, Bygdin og Gjende. Lavlandet på Vestlandet har også mange fjordsjøer som Hornindalsvatnet, Strynevatnet, Lovatnet og Jølstervatn. Det alpine landskapet i Lofoten har små, dype innsjøer.
Rundt 17 000 km2 eller 5 % av Norges areal er ferskvann, hovedsakelig innsjøer, dette er en større andel enn alt dyrket areal. De fire dypeste innsjøene i Europa er i Norge: Hornindalsvatnet, Salvatnet, Røssvatnet og Mjøsa - Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum. Det er omkring 450 000 innsjøer i Norge synlig på standard topografisk kart i målestokken 1:50.000 av disse er 178 950 i Finnmark. Denne opptellingen inkluderer vann ned til 25 meter i diameter, mens 400 innsjøer er større 5 km2 og 1242 innsjøer større enn 1 km2. På kart med målestokk 1:250.000 er omkring 65.000 innsjøer synlig (se tabell).
De dype innsjøene har tilsvarende stort volum og avhengig av tilsiget kan vannet teoretisk oppholde seg lenge i innsjøen. Mjøsas volum på 56 km3 er 5,6 ganger større en det årlige tilsiget, mens Randsfjordens er 3,4 ganger større. I Hornindalsvatnet tar det teoretisk 16 år å skifte ut alt vannet. Særlig om sommeren flyter varmere vann på de dypere lagene og har en kortere oppholdstid. Grunne innsjøer som Årungen i Akershus har gjennomsnittlig oppholdstid på noen måneder. Noen innsjøer tilføres så mye masse i smeltevann fra isbreer at det over relativt kort skjer synlige forandringer som i Skim i Ottaelva som mottar vann fra Jotunheimen.Med sin maksimale dybde på 514 m er den Europas dypeste innsjø og innsjøens dypeste punkt er 462 m under havoverflaten.. Gjennomsnittlig dybde er 237 meter slik at størstedelen av volumet er under havnivå. Det er den største innsjøen på Vestlandet. Mjøsa er Europas fjerde dypeste innsjø med en største dybde på 453 meter. Med gjennomsnittsdybde 150 meter og en overflate på 123 moh. er størstedelen av Mjøsas volum under havnivå.De fleste norske innsjøene ligger i daler og er ofte langstrakte. Nye innsjøer kommer til syne når isbreer trekker seg tilbake, for eksempel da Nigardsbreen trakk seg tilbake fra 1968 ble Nigardsvatnet dannet og store mengder slam blir ført fra breen ut i vannet der det bygges opp elvedeltaer.I forlengelse av fjordene finnes ofte fjordsjøer, innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon. Innerst i Nordland og på Vestlandet er fjordsjøer vanlig, blant annet i Nordfjord der det er fem fjordsjøer - en i hver forgrening av hovedfjorden. På østsiden av de skandinaviske fjellene ligger en en rekke fjordsjøer, blant annet Torneträsk, Mjøsa og Tinnsjøen. Noen steder ligger fjordsjøene etter hverandre på ulike nivåer i samme dalføre feks Tunhovdfjorden og Norefjorden i Numedal. Mofjorden var tidligere innsjøen Movatnet som var forbundet med Romarheimsfjorden av en kort elv gjennom et eid av sand og grus. Etter en flom i november 1743 der grov elven seg ned slik at sjøvannet trengte inn i Movatnet ved høyvann ble innsjøen omdannet til en fjordarm adskilt fra hovedfjorden av en grunn terskel.
== Se også ==
Sjø
Liste over norske innsjøer
Liste over innsjøer i Europa
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lakes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lake – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
|
En meromiktisk innsjø har vannlag som ikke blander seg med hverandre. Meromiktiske innsjøer er relativt sjeldne, og forekommer gjerne i nærheten av hverandre.
| 14,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%BDitava
|
2023-02-04
|
Žitava
|
['Kategori:18°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Slovakia', 'Kategori:Váhs vassdragsområde']
|
Žitava er en elv sør i Slovakia. Den er en sideelv til Nitra fra venstre. Tidligere fulgte elven et annet elvefar som rant direkte ut i Donau ved Martovce. Žitava har en lengde på 99,3 km. Elven har et nedbørfelt på 1 244 km² og en middelvannføring på 5,05 m³/s.
|
Žitava er en elv sør i Slovakia. Den er en sideelv til Nitra fra venstre. Tidligere fulgte elven et annet elvefar som rant direkte ut i Donau ved Martovce. Žitava har en lengde på 99,3 km. Elven har et nedbørfelt på 1 244 km² og en middelvannføring på 5,05 m³/s.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Žitava – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Vševěd.cz|besøksdato=2020-04-02|verk=encyklopedie.
| 14,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Hvinden_Haug
|
2023-02-04
|
Jacob Hvinden Haug
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 14. januar', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske frimurere', 'Kategori:Norske generalmajorer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren']
|
Jacob Hvinden Haug (født 4. januar 1880 i Christiania, død 2. juni 1961) var en norsk offiser. I 1935 ble han utnevnt til generalmajor og generalinspektør for Hærens artilleri. I 1936 ble han sjef for 2. divisjon og kommandant på Akershus slott og festning.
I 1940 ledet han militære operasjoner på begge sider av Mjøsa. Med britiske forsterkninger ledet han også kamphandlinger i Gudbrandsdalen, i nærheten av Tretten, Fåvang og Kvam. Han ledet også en retrett gjennom Romsdalen og forbi Åndalsnes. Etter at de britiske styrkene evakuerte Sør-Norge, måtte 2. divisjon kapitulere den 3. mai 1940.
Haug var Den Norske Frimurerordens første stormester etter andre verdenskrig.
|
Jacob Hvinden Haug (født 4. januar 1880 i Christiania, død 2. juni 1961) var en norsk offiser. I 1935 ble han utnevnt til generalmajor og generalinspektør for Hærens artilleri. I 1936 ble han sjef for 2. divisjon og kommandant på Akershus slott og festning.
I 1940 ledet han militære operasjoner på begge sider av Mjøsa. Med britiske forsterkninger ledet han også kamphandlinger i Gudbrandsdalen, i nærheten av Tretten, Fåvang og Kvam. Han ledet også en retrett gjennom Romsdalen og forbi Åndalsnes. Etter at de britiske styrkene evakuerte Sør-Norge, måtte 2. divisjon kapitulere den 3. mai 1940.
Haug var Den Norske Frimurerordens første stormester etter andre verdenskrig.
== Utmerkelser ==
For innsatsen under krigen ble han tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren.
== Referanser ==
|
Jacob Hvinden Haug (født 4. januar 1880 i Christiania, død 2.
| 14,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Village_People
|
2023-02-04
|
Village People
|
['Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Disco', 'Kategori:Popgrupper fra USA']
|
Village People er en amerikansk discogruppe grunnlagt i 1977, og har solgt over 65 millioner musikkalbum.
De var lett kjennbare grunnet kostymer og sangtekster med homofile hentydninger. De hadde flere hits på slutten av 1970-tallet: «YMCA», «Macho Man», «Go West» og «In the Navy».
Bandets navn viser til bydelen Greenwich Village i New York som på 1970-tallet var sentrum for homsemiljøet i byen.
|
Village People er en amerikansk discogruppe grunnlagt i 1977, og har solgt over 65 millioner musikkalbum.
De var lett kjennbare grunnet kostymer og sangtekster med homofile hentydninger. De hadde flere hits på slutten av 1970-tallet: «YMCA», «Macho Man», «Go West» og «In the Navy».
Bandets navn viser til bydelen Greenwich Village i New York som på 1970-tallet var sentrum for homsemiljøet i byen.
== Historie ==
Bandet ble skapt av den franske låtskriveren Jacques Morali, som flyttet til New York tidlig på 1970-tallet. Han skapte den kvinnelige disco-trioen The Ritchie Family. Etter å ha vært på et diskotek for homofile ble han fascinert av kostymene til flere av danserne, og kom opp med en ide om et bandkonsept med medlemmer i stereotypiske homofile amerikanske roller. Han ble partner med Henri Belolo, og det første musikkalbumet ble laget i 1977 med studiomusikere. Albumet ble en suksess i homofile kretser og diskoteker, og Morali skjønte at dette var noe å bygge videre på. Han skaffet så medlemmer til bandet, blant annet Victor Willis som sang på det første albumet. Macho Man og Cruisin' ble gitt ut i 1978. Etterhvert ble bandet oppdaget utenfor de homofile kretsene, og tittelsporet «Macho Man» og «Y.M.C.A.» fra sistnevnte album ble internasjonale hiter. I 1979 kom albumet Go West, og sporene In The Navy og Go West ble også hiter.
== Nedgang ==
I 1980 «døde» diskoen, noe bandet merket. Det ble laget en film med bandet med tittelen Can't Stop the Music, som ble en fiasko. Bandets neste album innebar en stor forandring. Borte var de spesielle kostymene, og medlemmene hadde nå kraftig sminke for å prøve å få innpass i den nye «new romantic»-stilen. New wave-albumet floppet, og det gjorde også de neste albumene, selv om new romantic stilen ble dumpet, og en litt mer diskre stil lik den opprinnelige ble tatt tilbake. På bandets siste studioalbum Sex Over the Phone i 1985 var det et desperat forsøk ved å ta tilbake den opprinnelige stilen for fullt. Bandet ble så oppløst, men gikk så sammen igjen uten Jacques Morali ledelse. De fikk tillatelse av Morali til å turnere med navnet Village People, og de turnerte rundt i USA og holdt mindre konserter. Morali døde av aids 15. november 1991, 44 år gammel. Etter dette opptrer bandet kun sammen ved spesielle anledninger.
== Medlemmer ==
=== Originale medlemmer ===
Victor Willis (politimann)
Felipe Rose (indianer)
Alex Briley (soldat)
Glenn Hughes (motorsyklist)
David Hodo (anleggsarbeider)
Randy Jones (cowboy)
=== Dagens medlemmer ===
G. Jeff Olson
Eric Anzalone
Ray Simpson
Felipe Rose
Alex Briley
David «Scar» Hodo
== Diskografi ==
Village People (1977)
Macho Man (1978)
Cruisin' (1978)
Go West (1979)
Live and Sleazy (1979)
Can't Stop the Music (film) (1980)
Renaissance (1981)
Fox on the Box (1982)
In the Street (1983)
Sex Over the Phone (1985)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Village People – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Village People på Internet Movie Database
(en) Village People på Apple Music
(en) Village People på Discogs
(en) Village People på MusicBrainz
(en) Village People på Spotify
(en) Village People på Songkick
(en) Village People på Last.fm
(en) Village People på AllMusic
Village People på Twitter
Village People på Facebook
Village People på Instagram
Village People på YouTube
|
New York City, USA
| 14,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Artheneidae
|
2023-02-04
|
Artheneidae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Artheneidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De ble tidligere regnet som en undergruppe av familien Lygaeidae. Det er kjent 20 arter fordelt på 8 slekter, 8 av dem forekommer i Europa. Ingen av artene er funnet i Norge, men én art finnes i Sverige og Finland.
|
Artheneidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. De ble tidligere regnet som en undergruppe av familien Lygaeidae. Det er kjent 20 arter fordelt på 8 slekter, 8 av dem forekommer i Europa. Ingen av artene er funnet i Norge, men én art finnes i Sverige og Finland.
== Utseende ==
Små, ovale, billelignende teger. Oversiden er kraftig punktert. Forvingene er harde og hvelvede og dekker mesteparten av bakkroppen, slik ligner de sterkt på biller, men kan kjennes fra disse på formen på munndelene og antennene.
== Levevis ==
Artheneidae er frøetere. De best kjente artene lever på dunkjevler (Typha spp.) og tilbringer hele sitt liv i de store blomsterstandene.
== Systematisk inndeling ==
Artheneidae ble tidligere regnet som en underfamilie av Lygaeidae.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Klasse Insekter (Insecta)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
Orden Nebbmunner (Hemiptera)
Underorden Plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
Underorden Teger (Heteroptera)
gruppe Trichophora
overfamilien Lygaeoidea
familien Artheneidae
underfamilien Artheneinae – 16 arter, Palearktis, spredt til Nord-Amerika og Afrika
slekten Artheneidea Kiritshenko
slekten Artheneis Spinola, 1837. I Europa:
Artheneis alutacea Fieber, 1861
Artheneis balcanica (Kornilev, 1938)
Artheneis foveolata Spinola, 1837
Artheneis hyrcanica (Kolenati, 1845)
Artheneis intricata Pushkov, 1969
Artheneis wagneri Ribes, 1972
slekten Chilacis Fieber, 1864
Chilacis typhae (Perris, 1857) – vidt utbredt, finnes i Sverige og Danmark
slekten Holcocranum Fieber, 1860
Holcocranum saturejae (Kolenati, 1845)
slekten Teutates Distant
underfamilien Dilompinae – to arter, Australia
slekten Dilompus Scudder, 1957
Dilompus robustus Scudder, 1957
Dilompus woodwardi Malipatil, 1988
underfamilien Nothochrominae – én art, New Zealand
slekten Nothochromus Slater, Woodward & Sweet, 1962
underfamilien Polychisminae – bare én art, Sør-Amerika
slekten Polychisme Kirkaldy
== Kilder ==
Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
Australian Faunal Directory – Artheneidae (2002) [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Artheneidae i Encyclopedia of Life
(en) Artheneidae i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Artheneidae hos Dyntaxa
(en) Artheneidae hos Fauna Europaea
(en) Artheneidae hos ITIS
(en) Artheneidae hos NCBI
(en) Kategori:Artheneidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Artheneidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Fauna Europaea - Europas fauna, arter og utbredelseskart.
Bildegalleri over nordamerikanske arter: [2]
|
* Artheneinae
| 14,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sundes_verden
|
2023-02-04
|
Sundes verden
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Musikkalbum fra 2006', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Johnny Sareussen', 'Kategori:Musikkalbum produsert av Øystein Sunde', 'Kategori:Norske samlealbum', 'Kategori:Øystein Sunde-album']
|
Sundes verden – 26 av de aller beste er et samlealbum fra 2006 av Øystein Sunde.
|
Sundes verden – 26 av de aller beste er et samlealbum fra 2006 av Øystein Sunde.
== Sporliste ==
«Jaktprat» (Øystein Sunde) fra 1001 fnatt
«Frk. Bibelstripp» (Øystein Sunde) fra Du må'kke komme her og komme her
«Kjekt å ha» (Øystein Sunde) fra Kjekt å ha
«Fire melk og Dagbla' for i går» (Øystein Sunde)
«Du må'kke komme her og komme her» (Øystein Sunde) fra Du må'kke komme her og komme her
«Byens Hi-Fi asyl» (Øystein Sunde) fra Hærtata hørt
«Sokka mine» (Øystein Sunde) fra Nå er begeret nådd
«Pendler'n» (Øystein Sunde) fra I Husbukkens tegn
«Sjæddåvv-bandet» (Øystein Sunde) fra Hærtata hørt
«Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint» (Øystein Sunde) fra 1001 fnatt
«Vippetangen konditori» (Øystein Sunde) fra På sangens vinger
«Barkebille boogie» (Øystein Sunde) fra Barkebille boogie
«Det året det var så bratt» fra Det året det var så bratt
«Vi pusser opp på badet (sjarmør i pels nr. 2)» (Øystein Sunde) fra I Husbukkens tegn
«Bleieskiftarbeider» (Øystein Sunde) fra I Husbukkens tegn
«Forbikjøring» (Øystein Sunde) fra Hærtata hørt
«Hvis dine ører henger ned» (Øystein Sunde, trad.arr.) fra Det året det var så bratt
«Gammal Amazon» (Øystein Sunde) fra Øystein Sundes 40 beste
«Modællfly og radiostyrt» (Øystein Sunde) fra Barkebille boogie
«Gåsemor» (Øystein Sunde) fra Overbuljongterningpakkmesterassistent
«Snøfreser'n» (Øystein Sunde) fra Nå er begeret nådd
«Mesterkokken» (Øystein Sunde) fra I Husbukkens tegn
«Campingvogna» (Øystein Sunde) fra Kjekt å ha
«2003, en butikk-odyssé» (Øystein Sunde) fra Hærtata Hørt
«Smi mens liket er varmt» (Øystein Sunde) fra Kjekt å ha
«Ute var det sol» (Øystein Sunde) fra Sånn er'e bare
== Utgaver ==
Spinner Records - CD utgitt 2006
== Eksterne lenker ==
Sundes verden – Sunderfundigheter
|
Sundes verden – 26 av de aller beste er et samlealbum fra 2006 av Øystein Sunde.
| 14,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ma_Wen
|
2023-02-04
|
Ma Wen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 8. juli', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Cangzhou']
|
Ma Wen (马馼; Hanyu pinyin: Mǎ Wén; født 8. juli 1948 i fylket Wuqiao i provinsen Hebei i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina.
Hun har slutteksamen med spesialisering i Kinas historie fra Nankaiuniversitetet i Tianjin. Hun ble medlem av Kinas kommunistparti i 1972.
Hun har hatt en rekke høye verv i parti og statsstyre og var i perioden 2007 − 2013 minister for Tilsynsministeriet, som skal overvåke og se til at styringsverket er åpent, ærlig, effektivt og renhåret. Hun var også med i kommunistpartiets 15., 16. og 17. sentralkomite.
|
Ma Wen (马馼; Hanyu pinyin: Mǎ Wén; født 8. juli 1948 i fylket Wuqiao i provinsen Hebei i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina.
Hun har slutteksamen med spesialisering i Kinas historie fra Nankaiuniversitetet i Tianjin. Hun ble medlem av Kinas kommunistparti i 1972.
Hun har hatt en rekke høye verv i parti og statsstyre og var i perioden 2007 − 2013 minister for Tilsynsministeriet, som skal overvåke og se til at styringsverket er åpent, ærlig, effektivt og renhåret. Hun var også med i kommunistpartiets 15., 16. og 17. sentralkomite.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ma Wen hos China Vitae
|
Ma Wen (马馼; Hanyu pinyin: Mǎ Wén; født 8. juli 1948 i fylket Wuqiao i provinsen Hebei i Kina) er en politiker i Folkerepublikken Kina.
| 14,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nankaiuniversitetet
|
2023-02-04
|
Nankaiuniversitetet
|
['Kategori:117°Ø', 'Kategori:1919 i Asia', 'Kategori:39°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Prosjekt 211', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tianjin', 'Kategori:Universiteter i Folkerepublikken Kina', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1919']
|
Nankaiuniversitetet (kinesisk: 南开大学; pinyin: Nánkāi Dàxué) er et statlig universitet i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1919, og har sitt sete i bydistriktet Nankai i Tianjin.
Grunnleggerne var de patriotiske utdannelsespolitikerne Zhang Boling (1876–1951) og Yan Fansun (1860–1920).
Tidligere statsminister Zhou Enlai studerte ved Nankai.
|
Nankaiuniversitetet (kinesisk: 南开大学; pinyin: Nánkāi Dàxué) er et statlig universitet i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1919, og har sitt sete i bydistriktet Nankai i Tianjin.
Grunnleggerne var de patriotiske utdannelsespolitikerne Zhang Boling (1876–1951) og Yan Fansun (1860–1920).
Tidligere statsminister Zhou Enlai studerte ved Nankai.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Nankai University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Nankaiuniversitetet (kinesisk: 南开大学; pinyin: Nánkāi Dàxué) er et statlig universitet i Folkerepublikken Kina. Det ble grunnlagt i 1919, og har sitt sete i bydistriktet Nankai i Tianjin.
| 14,446 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ray_Huang
|
2023-02-04
|
Ray Huang
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 8. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Kinesiske historikere', 'Kategori:Kinesiske offiserer', 'Kategori:Kinesiske sinologer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Changsha', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Ray Huang (kinesisk: 黄仁宇; pinyin: Huáng Rényǔ; født 25. juni 1918 i Changsha i Hunan, død 8. januar 2000 i New York City i USA) var en kinesisk historiker og sinolog. Han var offiser Kuomintangs hær og kjempet i Burmafelttoget. Han studerte til ingeniør ved Nankaiuniversitetet i Tianjin, men etter sin krigsinnsats dro han til USA i 1950 og tok doktorgrad i historie ved University of Michigan. Han samarbeidet meget med sinologen Joseph Needham og bidro til dennes verk Science and Civilisation in China. Han samarbeidet også med John K. Fairbank og de to ble venner, selv om de var en del uenige om fagmetodikk. Huang underviste i USA og ble i den senere del av sitt liv særlig kjent for sine tanker om makrohistorie. Ellers var han særlig opptatt av Ming-dynastiet.
|
Ray Huang (kinesisk: 黄仁宇; pinyin: Huáng Rényǔ; født 25. juni 1918 i Changsha i Hunan, død 8. januar 2000 i New York City i USA) var en kinesisk historiker og sinolog. Han var offiser Kuomintangs hær og kjempet i Burmafelttoget. Han studerte til ingeniør ved Nankaiuniversitetet i Tianjin, men etter sin krigsinnsats dro han til USA i 1950 og tok doktorgrad i historie ved University of Michigan. Han samarbeidet meget med sinologen Joseph Needham og bidro til dennes verk Science and Civilisation in China. Han samarbeidet også med John K. Fairbank og de to ble venner, selv om de var en del uenige om fagmetodikk. Huang underviste i USA og ble i den senere del av sitt liv særlig kjent for sine tanker om makrohistorie. Ellers var han særlig opptatt av Ming-dynastiet.
== Verker ==
1587, A Year of No Significance, Yale University Press, 1981
China: A Macro History
Fiscal Administration during the Ming Dynasty
Conversation on Chinese History by the Hudson River (på kinesisk)
Broadening the Horizons of Chinese History: Discourses, Syntheses, and Comparisons
Capitalism and the 21st Century (på kinesisk)
The Grand Canal during the Ming Dynasty, 1368-1644 (Doktorgradsarbeid)
== Referanser ==
|
Ray Huang (kinesisk: 黄仁宇; pinyin: Huáng Rényǔ; født 25. juni 1918 i Changsha i Hunan, død 8.
| 14,447 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A4ndajad
|
2023-02-04
|
Rändajad
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bidrag til Eurovision Song Contest 2009', 'Kategori:Estisk musikk', 'Kategori:Estiske sanger']
|
«Rändajad» (norsk oversettelse: reisende) er en estisk popsang fra 2009 med gruppen Urban Symphony. Låten er skrevet av Sven Lõhmus og var Estlands bidrag til Eurovision Song Contest 2009. Den kom på sjetteplass i finalen og en tredjeplass i semifinale 2.
|
«Rändajad» (norsk oversettelse: reisende) er en estisk popsang fra 2009 med gruppen Urban Symphony. Låten er skrevet av Sven Lõhmus og var Estlands bidrag til Eurovision Song Contest 2009. Den kom på sjetteplass i finalen og en tredjeplass i semifinale 2.
|
«Rändajad» (norsk oversettelse: reisende) er en estisk popsang fra 2009 med gruppen Urban Symphony. Låten er skrevet av Sven Lõhmus og var Estlands bidrag til Eurovision Song Contest 2009.
| 14,448 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yu_Youren
|
2023-02-04
|
Yu Youren
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. november', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler 11. april', 'Kategori:Fødsler i 1879', 'Kategori:Kinesiske kalligrafer', 'Kategori:Kinesiske pedagoger', 'Kategori:Kinesiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Xianyang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Yu You-ren (kinesisk: 于右任, pinyin: Yú Yòurèn; født 11. april 1879 i Sanyuan i provinsen Shaanxi i kina, død 10. november 1964) var en pedagog, lærd, kalligraf og politiker i Republikken Kina.
Yu studerte ved Aurorauniversitetet i Shanghai, ble revolusjonær og medlem av Kuomintang, og ble senere den første president for Shanghaiuniversitetet (上海大学) i 1920-årene.
Yu Youren var en ledende kalligraf og anses som en av det moderne Kinas mestere i denne skrivekunsten. Hans arbeider er i kursiv og semikursiv stil.
|
Yu You-ren (kinesisk: 于右任, pinyin: Yú Yòurèn; født 11. april 1879 i Sanyuan i provinsen Shaanxi i kina, død 10. november 1964) var en pedagog, lærd, kalligraf og politiker i Republikken Kina.
Yu studerte ved Aurorauniversitetet i Shanghai, ble revolusjonær og medlem av Kuomintang, og ble senere den første president for Shanghaiuniversitetet (上海大学) i 1920-årene.
Yu Youren var en ledende kalligraf og anses som en av det moderne Kinas mestere i denne skrivekunsten. Hans arbeider er i kursiv og semikursiv stil.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Yu Lian-hwa: An Encyclopedia of Chinese Artists, Shanghai, 1980, s. 13.
== Eksterne lenker ==
(en) Yu Youren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Yu Yourens grav via GoogleMap
|
Yu You-ren (kinesisk: 于右任, pinyin: Yú Yòurèn; født 11. april 1879 i Sanyuan i provinsen Shaanxi i kina, død 10.
| 14,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Long_Live_Rock_%E2%80%99n%E2%80%99_Roll
|
2023-02-04
|
Long Live Rock ’n’ Roll
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1978', 'Kategori:Rainbow-album']
|
Long Live Rock 'n' Roll er det tredje studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i april 1978. Dette er bandets siste album med originalvokalist og tekstforfatter Ronnie James Dio.
Bandet går med dette albumet til en mer rendyrket hard rock-stil, etter at albumene Ritchie Blackmore's Rainbow og Rising hadde flere sanger som nærmet seg progressiv rock.
Nok en gang skiftet Ritchie Blackmore ut flere medlemmer fra forrige studioalbum. Keyboardisten Tony Carey forlot bandet da han hadde fått nok av Blackmores «practical jokes» og ble erstattet av David Stone. Bassisten Mark Clarke ble hentet inn, men røk uklar med Blackmore under innspillingene og ble erstattet av Bob Daisley. Daisley og Stone ble med i bandet på et sent tidspunkt, og det er hovedsakelig Blackmore som spiller bass på dette albumet. Clarke mener at hans bass-spill finnes på to av albumets låter, men er i så fall ikke kreditert. Stone forteller at han spilte keyboard på alle låtene og var med på komponeringen av «Gates of Babylon», men ble ikke kreditert. «Kill the King» var allerede før innspillingen av albumet en del av bandets faste sanger under konserter, og en konsertversjon finnes på On Stage.
Dette er også Ronnie James Dios siste album med Rainbow. Han sluttet etter den påfølgende turneen, og fikk senere vokalist-jobben i Black Sabbath etter at Ozzy Osbourne måtte forlate bandet i 1979. Dermed markerer dette albumet også et stil-skifte for Rainbow. Dette albumet er det siste der bandet spiller «klassisk» hard rock, og på de påfølgende albumene søkte Blackmore å treffe det amerikanske markedet med en mere kommersiell hard rock som også har blitt kalt «powerpop», noe som toppet seg med Bent out of Shape i 1983.
Allmusic skriver i sin anmeldelse,
Long Live Rock 'n' Roll skulle vise seg å bli det siste store albumet Rainbow noensinne ville gjøre, selv om de fikk en god del kommersiell suksess etter Dio-perioden.
Long Live Rock 'n' Roll er det Rainbow-albumet som gjorde det dårligst på Billboard 200 i USA før Blackmore ble gjenforent med Deep Purple i 1984.I 2012 ble Long Live Rock 'n' Roll utgitt i en 2-CD deluxe-utgave, der CD 2 består av tidlige lydmikser av alle sangene utenom «Gates of Babylon». «The Shed (Subtle)» mangler intro og gitarsolo, «Lady of the Lake» har en keyboard-intro spilt av tidligere medlem Tony Carey, og «Rainbow Eyes» er en annen tagning spilt i litt høyere tempo.
|
Long Live Rock 'n' Roll er det tredje studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i april 1978. Dette er bandets siste album med originalvokalist og tekstforfatter Ronnie James Dio.
Bandet går med dette albumet til en mer rendyrket hard rock-stil, etter at albumene Ritchie Blackmore's Rainbow og Rising hadde flere sanger som nærmet seg progressiv rock.
Nok en gang skiftet Ritchie Blackmore ut flere medlemmer fra forrige studioalbum. Keyboardisten Tony Carey forlot bandet da han hadde fått nok av Blackmores «practical jokes» og ble erstattet av David Stone. Bassisten Mark Clarke ble hentet inn, men røk uklar med Blackmore under innspillingene og ble erstattet av Bob Daisley. Daisley og Stone ble med i bandet på et sent tidspunkt, og det er hovedsakelig Blackmore som spiller bass på dette albumet. Clarke mener at hans bass-spill finnes på to av albumets låter, men er i så fall ikke kreditert. Stone forteller at han spilte keyboard på alle låtene og var med på komponeringen av «Gates of Babylon», men ble ikke kreditert. «Kill the King» var allerede før innspillingen av albumet en del av bandets faste sanger under konserter, og en konsertversjon finnes på On Stage.
Dette er også Ronnie James Dios siste album med Rainbow. Han sluttet etter den påfølgende turneen, og fikk senere vokalist-jobben i Black Sabbath etter at Ozzy Osbourne måtte forlate bandet i 1979. Dermed markerer dette albumet også et stil-skifte for Rainbow. Dette albumet er det siste der bandet spiller «klassisk» hard rock, og på de påfølgende albumene søkte Blackmore å treffe det amerikanske markedet med en mere kommersiell hard rock som også har blitt kalt «powerpop», noe som toppet seg med Bent out of Shape i 1983.
Allmusic skriver i sin anmeldelse,
Long Live Rock 'n' Roll skulle vise seg å bli det siste store albumet Rainbow noensinne ville gjøre, selv om de fikk en god del kommersiell suksess etter Dio-perioden.
Long Live Rock 'n' Roll er det Rainbow-albumet som gjorde det dårligst på Billboard 200 i USA før Blackmore ble gjenforent med Deep Purple i 1984.I 2012 ble Long Live Rock 'n' Roll utgitt i en 2-CD deluxe-utgave, der CD 2 består av tidlige lydmikser av alle sangene utenom «Gates of Babylon». «The Shed (Subtle)» mangler intro og gitarsolo, «Lady of the Lake» har en keyboard-intro spilt av tidligere medlem Tony Carey, og «Rainbow Eyes» er en annen tagning spilt i litt høyere tempo.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Ritchie Blackmore og Ronnie James Dio unntatt hvor annet er notert.
Side én«Long Live Rock 'n' Roll» – 4:21
«Lady of the Lake» – 3:39
«L.A. Connection» – 5:02
«Gates of Babylon» – 6:49Side to «Kill the King» (Blackmore, Dio, Cozy Powell) – 4:29
«The Shed (Subtle)» (Blackmore, Dio, Powell) – 4:47
«Sensitive to Light» – 3:07
«Rainbow Eyes» – 7:11
=== 2012 Deluxe utgave ===
Disk én (Original recording remastered)Originalt albumDisk to«Lady of the Lake» (Rough Mix) - 3:50
«Sensitive to Light» (Rough Mix) - 3:03
«L.A. Connection» (Rough Mix) - 5:33
«Kill the King» (Rough Mix) - 4:27
«The Shed (Subtle)» (Rough Mix) - 3:36
«Long Live Rock 'n' Roll» (Rough Mix) - 4:19
«Rainbow Eyes» (Rough Mix)1 - 6:55
«Long Live Rock 'n' Roll» (L.A. Rehearsal, 1977) - 6:56
«Kill the King» (L.A. Rehearsal, 1977) - 4:42
«Long Live Rock 'n' Roll» (Live on the Don Kirschner Show, 1978) - 3:31
«L.A. Connection» (Live on the Don Kirschner Show, 1978) - 5:10
«Gates of Babylon» (Live on the Don Kirschner Show, 1978) - 6:35
«L.A. Connection» (Live on the Don Kirschner Show, 1978 (Outtake Version)) - 5:11
«Gates of Babylon» (Live on the Don Kirschner Show, 1978 (Outtake Version)) - 6:43Sporene 10-14 er playback med live vokal av Dio. 1Alternativ tagning
== Personell ==
RainbowRitchie Blackmore - gitar og bass
Ronnie James Dio - vokal
David Stone - synthesizer
Bob Daisley - bass
Cozy Powell - trommerØvrige medvirkendePå «Gates of Babylon»:
Bavarian String Ensemble med dirigent Rainer Pietsch
Ferenc Kiss - konsertmesterPå «Rainbow Eyes»:
Rainer Pietsch - dirigent
Ferenc Kiss - første fiolin
Nico Nicolicv - andre fiolin
Karl Heinz Feit - cello
Rudi Risavy - tverrfløyte
Max Hecker - blokkfløyte
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Long Live Rock 'n' Roll på Discogs
(en) Long Live Rock 'n' Roll på MusicBrainz
(en) Long Live Rock 'n' Roll på Encyclopaedia Metallum
|
lenke
| 14,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Su_Buqing
|
2023-02-04
|
Su Buqing
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 23. september', 'Kategori:Fødsler i 1902', 'Kategori:Geometere', 'Kategori:Kinesiske matematikere', 'Kategori:Kinesiske pedagoger', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wenzhou', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Su Buqing (蘇步青, født 23. september 1902 i Pingyang i provinsen Zhejiang i Kina, død 17. mars 2003) var en kinesisk matematiker og pedagog.
Han ble utdannet ved Tohoku keiserlige universitet i Japan hvorfra han fikk sin matematiske doktorgrad i 1931. Etter hjemkomsten til Kina ble han professor ved Zhejianguniversitetet (han etablerte Chen-Su-skolen sammen Chen Jian'gong), og senere var han professor, president og ærespresident for Fudanuniversitetet. Han var æresformann for Det kinesiske matematiske selskap bble valgt inn i Academia Sinica og Det kinesiske vitenskapsakademi i henholdsvis 1948 og 1955. Sammen med Hua Luogeng ble han regnet som datidens Kinas mest fremtredende matematikere.
Han ble omtalt som Orientens første geometer og beskjefiget seg særlig med differensialgeometri og computational geometry.
|
Su Buqing (蘇步青, født 23. september 1902 i Pingyang i provinsen Zhejiang i Kina, død 17. mars 2003) var en kinesisk matematiker og pedagog.
Han ble utdannet ved Tohoku keiserlige universitet i Japan hvorfra han fikk sin matematiske doktorgrad i 1931. Etter hjemkomsten til Kina ble han professor ved Zhejianguniversitetet (han etablerte Chen-Su-skolen sammen Chen Jian'gong), og senere var han professor, president og ærespresident for Fudanuniversitetet. Han var æresformann for Det kinesiske matematiske selskap bble valgt inn i Academia Sinica og Det kinesiske vitenskapsakademi i henholdsvis 1948 og 1955. Sammen med Hua Luogeng ble han regnet som datidens Kinas mest fremtredende matematikere.
Han ble omtalt som Orientens første geometer og beskjefiget seg særlig med differensialgeometri og computational geometry.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Su Buqing hos China Vitae
|
Su Buqing (蘇步青, født 23. september 1902 i Pingyang i provinsen Zhejiang i Kina, død 17.
| 14,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/On_Stage_(Rainbow-album)
|
2023-02-04
|
On Stage (Rainbow-album)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1977', 'Kategori:Rainbow-album']
|
On Stage er et konsertalbum fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i 1977. Innspillingene er fra bandets Rising-turné i 1976, og flere av sangene er redigerte og studiobearbeidede versjoner fra diverse konserter i Vest-Tyskland og Japan.
Albumet starter med det som var standard-åpningen av Rainbows konserter, et lydklipp fra filmen Trollmannen fra Oz: «Toto: I've a feeling we're not in Kansas anymore. We must be over the rainbow!» (norsk: «Toto, jeg har en følelse av at vi ikke er i Kansas lengre. Vi er nok over regnbuen!») Det siste ordet, rainbow, repeteres gjentatte ganger som et ekko, før bandet begynner å spille.
Sangen «Kill the King» var ennå ikke utgitt på noe studioalbum, noe den ble året etter på albumet Long Live Rock 'n' Roll. Her finnes også en versjon av Deep Purple-sangen «Mistreated».
Albumet ble originalt utgitt som et dobbeltalbum, og alle sangene er vesentlig lengre her enn på de originale studioinnspillingene.
|
On Stage er et konsertalbum fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i 1977. Innspillingene er fra bandets Rising-turné i 1976, og flere av sangene er redigerte og studiobearbeidede versjoner fra diverse konserter i Vest-Tyskland og Japan.
Albumet starter med det som var standard-åpningen av Rainbows konserter, et lydklipp fra filmen Trollmannen fra Oz: «Toto: I've a feeling we're not in Kansas anymore. We must be over the rainbow!» (norsk: «Toto, jeg har en følelse av at vi ikke er i Kansas lengre. Vi er nok over regnbuen!») Det siste ordet, rainbow, repeteres gjentatte ganger som et ekko, før bandet begynner å spille.
Sangen «Kill the King» var ennå ikke utgitt på noe studioalbum, noe den ble året etter på albumet Long Live Rock 'n' Roll. Her finnes også en versjon av Deep Purple-sangen «Mistreated».
Albumet ble originalt utgitt som et dobbeltalbum, og alle sangene er vesentlig lengre her enn på de originale studioinnspillingene.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Ritchie Blackmore og Ronnie James Dio unntatt hvor annet er notert.
Side én«Kill the King» (Blackmore, Dio, Cozy Powell) – 5:32
Medley: – 11:12 / «Man on the Silver Mountain» - 4:10«Blues» (Blackmore) - 4:00 «Starstruck» - 1:55«Blues» (Blackmore) - 1:20Side to «Catch the Rainbow» – 15:35Side tre «Mistreated» (Blackmore, David Coverdale) – 13:03Side fire «Sixteenth Century Greensleeves» – 7:36
«Still I'm Sad» (Paul Samwell-Smith, Jim McCarty) – 11:01
== Personell ==
RainbowRitchie Blackmore - elektrisk gitar
Ronnie James Dio - vokal
Tony Carey - keyboard
Jimmy Bain - bass
Cozy Powell - trommer
== Eksterne lenker ==
(en) On Stage på MusicBrainz
(en) On Stage på Encyclopaedia Metallum
|
lenke
| 14,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Down_to_Earth_(Rainbow-album)
|
2023-02-04
|
Down to Earth (Rainbow-album)
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1979', 'Kategori:Rainbow-album']
|
Down to Earth er det fjerde studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i juli 1979.
Dette er det eneste Rainbow-albumet der Graham Bonnet er vokalist, og det første der tidligere (og fremtidige) medlem i Deep Purple, bassisten Roger Glover og det fremtidige medlemmet i Deep Purple, keyboardisten Don Airey medvirker. Dette er også Cozy Powells siste album med bandet.
De fleste sangene var allerede skrevet og innspilt da Ritchie Blackmore hentet inn Graham Bonnet, som senere ble vokalist i gruppen Alcatrazz. For første gang siden 1973 på Deep Purple-albumet Who Do We Think We Are spiller Blackmore og Roger Glover sammen.
Dette albumet markerer et stil-skifte i musikken til Rainbow, da Blackmore ønsket å treffe det amerikanske markedet med en mere kommersiell form for hard rock. Denne stilen ble på 1980-tallet noe nedlatende kalt for «powerpop», men med singelene «Since You Been Gone» og «All Night Long» ble målet om større popularitet oppnådd.
I 2011 ble Down to Earth utgitt i en 2-CD deluxe-utgave, der CD 1 består av originalutgivelsen pluss B-sider, og CD 2 består av tidlige lydmikser uten vokal. Det avluttes med «All Night Long» (Cozy Powell mix), dominert av trommer. Det var Cozy Powell som tok vare på alle tidlige mikser fra de Rainbow-albumene han spilte på i perioden 1976-1979.
|
Down to Earth er det fjerde studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i juli 1979.
Dette er det eneste Rainbow-albumet der Graham Bonnet er vokalist, og det første der tidligere (og fremtidige) medlem i Deep Purple, bassisten Roger Glover og det fremtidige medlemmet i Deep Purple, keyboardisten Don Airey medvirker. Dette er også Cozy Powells siste album med bandet.
De fleste sangene var allerede skrevet og innspilt da Ritchie Blackmore hentet inn Graham Bonnet, som senere ble vokalist i gruppen Alcatrazz. For første gang siden 1973 på Deep Purple-albumet Who Do We Think We Are spiller Blackmore og Roger Glover sammen.
Dette albumet markerer et stil-skifte i musikken til Rainbow, da Blackmore ønsket å treffe det amerikanske markedet med en mere kommersiell form for hard rock. Denne stilen ble på 1980-tallet noe nedlatende kalt for «powerpop», men med singelene «Since You Been Gone» og «All Night Long» ble målet om større popularitet oppnådd.
I 2011 ble Down to Earth utgitt i en 2-CD deluxe-utgave, der CD 1 består av originalutgivelsen pluss B-sider, og CD 2 består av tidlige lydmikser uten vokal. Det avluttes med «All Night Long» (Cozy Powell mix), dominert av trommer. Det var Cozy Powell som tok vare på alle tidlige mikser fra de Rainbow-albumene han spilte på i perioden 1976-1979.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Ritchie Blackmore og Roger Glover unntatt hvor annet er notert.
Side én«All Night Long» – 3:53
«Eyes of the World» – 6:42
«No Time to Lose» – 3:45
«Makin' Love» – 4:38Side to «Since You Been Gone» (Russ Ballard) – 3:25
«Love's No Friend» – 4:55
«Danger Zone» – 4:31
«Lost in Hollywood» (Blackmore, Glover, Cozy Powell) – 4:51
=== 2011 Deluxe utgave ===
Disk én«All Night Long» – 3:53
«Eyes of the World» – 6:42
«No Time to Lose» – 3:45
«Makin' Love» – 4:38
«Since You Been Gone» (Russ Ballard) – 3:25
«Love's No Friend» – 4:55
«Danger Zone» – 4:31
«Lost in Hollywood» (Blackmore, Glover, Powell) – 4:51
«Bad Girl» (1979 B-side) - 4:51
«Weiss Heim» (1980 B-side) (Blackmore) - 5:15Disk to«All Night Long» (Instrumental outtake) – 4:43
«Eyes of the World» (Instrumental outtake) – 6:52
«Spark Don't Mean a Fire» - 3:52
«Makin' Love» (Instrumental Outtake) – 4:46
«Since You Been Gone» (Instrumental outtake) (Russ Ballard) – 4:02
«Ain't a Lot of Love in the Heart of Me» - 5:00
«Danger Zone» (Instrumental outtake) – 5:31
«Lost in Hollywood» (Instrumental outtake) (Blackmore, Glover, Powell) – 4:03
«Bad Girl» (Instrumental outtake) – 5:04
«Ain't a Lot of Love in the Heart of Me» (Alternate outtake) - 5:23
«Eyes of the World» (Instrumental outtake) – 6:11
«All Night Long» (Cozy Powell mix) – 3:54
== Personell ==
RainbowRitchie Blackmore - gitar
Graham Bonnet - vokal
Roger Glover - bass
Don Airey - synthesizer, orgel
Cozy Powell - trommer
== Eksterne lenker ==
(en) Down to Earth på Discogs
(en) Down to Earth på MusicBrainz
(en) Down to Earth på Encyclopaedia Metallum
(en) Down to Earth på AllMusic
|
lenke
| 14,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helmut_Schmidt
|
2023-02-04
|
Helmut Schmidt
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 10. november', 'Kategori:Dødsfall i 2015', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1918', 'Kategori:Hamburgske politikere', 'Kategori:Medlemmer av Forbundsdagen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)', 'Kategori:Mottakere av frihetsprisen (Four Freedoms Award)', 'Kategori:Personer fra Hamburg', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SPD-politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosialdemokratiske ledere', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Bundeswehr)', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Wehrmacht)', 'Kategori:Tyske finansministre', 'Kategori:Tyske flyvåpenoffiserer', 'Kategori:Tyske forsvarsministre', 'Kategori:Tyske kanslere', 'Kategori:Tyske næringsministre', 'Kategori:Tyske utenriksministre', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig']
|
Helmut Heinrich Waldemar Schmidt (1918–2015) var en tysk politiker (SPD). Han var forbundskansler i Forbundsrepublikken Tyskland (dengang begrenset til Vest-Tyskland) fra 1974 til 1982.
Schmidt var tidligere senator i Hamburg, formann for SPD-fraksjonen i Forbundsdagen, forsvarsminister, næringsminister og finansminister. I den siste del av Schmidts regjeringstid og etter at FDP hadde gått ut av koalisjonen, ledet han også selv utenriksdepartementet. I 1983 ble han medutgiver (Herausgeber) av ukeavisen Die Zeit.
|
Helmut Heinrich Waldemar Schmidt (1918–2015) var en tysk politiker (SPD). Han var forbundskansler i Forbundsrepublikken Tyskland (dengang begrenset til Vest-Tyskland) fra 1974 til 1982.
Schmidt var tidligere senator i Hamburg, formann for SPD-fraksjonen i Forbundsdagen, forsvarsminister, næringsminister og finansminister. I den siste del av Schmidts regjeringstid og etter at FDP hadde gått ut av koalisjonen, ledet han også selv utenriksdepartementet. I 1983 ble han medutgiver (Herausgeber) av ukeavisen Die Zeit.
== Liv ==
=== Familie ===
Helmut Schmidts far Gustav (1888–1981) var sønn av den jødiske bankmannen Ludwig Gumpel og en servitrise. Gustav ble adoptert av familien Schmidt, hvor far i huset var havnearbeider. Han gikk i lære i et advokatkontor for å bli kontorsjef og utdannet seg etter den første verdenskrigen videre til folkeskolelærer. Etter kveldsskole tok han høyskoleeksamen i økonomi. Gustav og Ludovica Schmidt var protestanter. Deres sønner Helmut og den yngre Wolfgang, gikk på folkeskole i Wallstrasse øst for Aussenalster og gikk deretter videre på Lichtwark-Oberschule i Winterhude.
Schmidt fikk vite om sitt jødiske opphav av sin mor så sent som i 1933. Ifølge Schmidts eget utsagn, underslo han og hans far sitt jødiske opphav ved å forfalske legitimasjonspapirer, slik at det kunne utstedes «arierattest» i det nazifiserte Tyskland. Som jødisk mischling av andre grad ville Helmut kunne bli diskriminert, og bl.a. få vansker med å bli offiser i Wehrmacht.
Schmidt gjorde det jødiske innslag i slekten kjent for offentligheten første gang i 1984, da han fikk spørsmål om dette fra journalister. Journalistene hadde fått opplysninger om dette fra Schmidts venn, den franske president Valéry Giscard d'Estaing. I sine barndomserindringer (1992) skrev Schmidt at hans jødiske røtter hadde ført til at han tok avstand fra nasjonalsosialismen.
Historikeren Heinrich August Winkler har vurdert den unge Helmut Schmidts forhold til nasjonalsosialismen slik:
Ungdomsskoleeleven Schmidt som på tidspunktet for Hitlers maktovertakelse var 14 år, visste at han var kvartjøde, og dermed ville bli regnet som rasemessig mindreverdig dersom dette ble kjent. Likevel gikk han med i Marine-Hitlerjugend. Sommeren 1936 deltok han i en Adolf Hitlermarsj fra Hamburg til Nürnberg for å delta i Reichsparteitag i NSDAP. Han ble ingen nasjonalsosialist, men de sosialistiske deler av regimets propaganda gjorde av og til inntrykk på ham.
Schmidt giftet seg under en kirkelig vielse 27. juni 1942 med Hannelore «Loki» Glaser, født 3. mars 1919. De hadde kjent hverandre siden skoledagene i 1929. Hannelore Schmidt døde 21. oktober 2010. Ekteparet fikk to barn. Sønnen Helmut Walter ble født 26. juni 1944, men døde allerede i februar 1945 av hjernehinnebetennelse. Datteren Susanne ble født i 1947 og arbeider for fjernsynskanalen Bloomberg Television i London.
=== Militærtjeneste og studier ===
Schmidt tok artium i 1937, ble innrullert i Wehrmacht (hæren) og tjenestegjorde først ved luftskytset i Bremen. Fra 1941 til 1942 tjente Schmidt som offiser ved østfronten og deltok blant annet under beleiringen av Leningrad. Han mottok Jernkorset av 2. klasse. Senere ble han inntil 1944 referent for utdannelsesforskrifter i det lette luftartilleri i Riksluftfartsministeriet i Berlin og Bernau bei Berlin. Som ansatt ved Riksluftfartsministeriet ble Schmidt tilhører til proformaprosessen i Volksgerichtshof mot mennene fra 20. juli 1944. Opprørt over den opptreden dommer Roland Freisler fremviste, søkte Schmidt fritak fra tjenesten.
Fra 1944 var han batterisjef på vestfronten. I begynnelsen av 1945 uttrykte han seg kritisk om Hermann Göring og NS-regimet. En NS-føringsoffiser ville stille ham for retten, men prosessen ble forhindret av Schmidts foresatte generaler gjennom stadige omplasseringer.
Schmidt ble i april 1945 tatt som krigsfange av britene i Soltau i Lüneburger Heide, satt i krigsfangenskap i Belgia og ble repatriert i august samme år. Etter grunnleggelsen av Bundeswehr ble han reserveoffiser og endte sin karrière der som major. Da han i oktober/november 1958 deltok under en øvelse i Bundeswehr, ble han mens øvelsen fremdeles pågikk, kastet ut av SPDs fraksjonsledelse i Forbundsdagen. Begrunnelsen var at han gjennom sin deltakelse i repetisjonsøvelsen hadde vist seg som en militarist.
Etter krigen studerte Helmut Schmidt økonomi og statsvitenskap i Hamburg, og fullførte sine universitetsstudier i 1949 med hovedfag i sosialøkonomi.
== Politisk karriere ==
=== Partiet SPD ===
Etter at han var løslatt fra krigsfangenskapet ble Schmidt medlem av SPD i 1946 og leder av partiets studentorganisasjon fra 1947 til 1948. Han ble medlem av SPDs sentralstyre i 1957 og var fra 1968 til 1984 nestleder av SPD i Tyskland. I motsetning til de to andre forbundskanslere fra SPD Willy Brandt og Gerhard Schröder var Schmidt aldri leder av partiet på nasjonalt plan.
Som forbilder i sitt eget parti har Schmidt oppgitt bl.a. Max Brauer, Fritz Erler, Wilhelm Hoegner, Wilhelm Kaisen, Waldemar von Knoeringen, Heinz Kühn og Ernst Reuter.
Om sin motivasjon for å engasjere seg politisk, uttalte Schmidt seg i 2008 som følger:
Ærgjerrighet er et begrep, som jeg også kan vedkjenne meg; naturligvis søkte jeg offentlig anerkjennelse, men drivkraften var noe annet. Drivkraften var typisk for den generasjon som jeg har tilhørt: vi hadde opplevd krigen, og hadde opplevd mye elendighet og dritt i denne krigen, og vi var alle opptatt av å yte et bidrag slik at disse grusomme tingene aldri ville gjenta seg i Tyskland. Det var den egentlige drivkraften.
=== Senator i Hamburg (1961-1965) ===
Fra 1961 til 1965 var han senator for innenrikssaker i Hamburg og høstet anerkjennelse for sin aktive rolle under oversvømmelsene i byen i 1962. Han koordinerte den samlete innsats av de ulike redningstjenestene. Uten å ha lovhjemmel for det benyttet Schmidt sine kontakter i Bundeswehr og NATO for nettopp å rekvirere soldater, hjelpemateriell, helikoptre og ingeniørutstyr fra disse organisasjonene. Schmidts innsats ble retningsgivende for bruk av forsvarsmateriell i fredstid under naturkatastrofer. Han er senere blitt sitert på at: «Jeg så ikke i Grunnloven en eneste gang».
=== Forbundsdagen (1953-1962/1965-1987) og Europaparlamentet ===
Schmidt var medlem av Forbundsdagen fra 1953 til 19. januar 1962 og fra 1965 til 1987, hele tiden valgt fra en valgkrets i Hamburg. Etter valget i 1965 ble han straks nestleder i SPD-fraksjonen i Forbundsdagen. Fra 1967 til 1969 var han leder av SPDs fraksjon i Forbundsdagen under storkoalisjonen mellom CDU og SPD. Dette var etter hans eget utsagn, den oppgaven han har hatt mest glede av i politikken. Fra 27. februar 1958 til 29. november 1961 var han dessuten medlem av Europaparlamentet.
=== Regjeringen (1969-1974) ===
I oktober 1969 ble han forsvarsminister i Tyskland. I denne egenskap besøkte han Norge. Fra juli 1972 til november samme år var han næringsminister, og deretter finansminister fra november 1972 til mai 1974.
=== Forbundskansler (1974-1982) ===
Schmidt ble Forbundsrepublikken Tysklands 5. kansler den 16. mai 1974 etter at Willy Brandt måtte gå av som følge av spionasjeskandalen. I motsetning til Brandt ble Schmidt regnet for å tilhøre høyrefløyen i SPD.
Den største utfordringen i hans tjenestetid var den verdensomspennende økonomiske tilbakegang og oljekrisen i 1970-årene, pensjonsfinansieringen i 1976/77 og terrorismen til Rote Armee Fraktion under den såkalte tyske høsten. I begynnelsen ønsket han å forhandle med terroristene, men anså dette senere som en feilvurdering. Deretter fulgte han en hard linje som tildels brakte kritikk fra ofrenes etterlatte. I et intervju med Die Zeit i 2007 uttalte Schmidt at han hadde følt det enorme ansvar for andres liv i forbindelse med gisseltakingen av Hanns Martin Schleyer som en meget stor belastning. Etter Schmidts oppfatning fikk epoken med tysk venstreterrorisme større oppmerksomhet i mediene enn hva dens betydning for den tyske historie egentlig skulle tilsi. I 1977 lot Schmidt GSG 9 storme det kaprede Lufthansa-flyet i Mogadishu.Sammen med den franske president Valéry Giscard d’Estaing, som også var hans personlige venn, forbedret Schmidt de tysk-franske forbindelser og tok avgjørende skritt mot en europeisk integrasjon. Kort tid etter Schmidts utnevnelse ble Det europeiske råd etablert. I 1975 var han en av grunnleggerne av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. De viktigste næringspolitiske sakene gjennomførte han også med Giscard: innføringen av Det europeiske monetære system og ECU i 1979 som var forløpere til Euro. Schmidt og Giscard hadde også ideen til dannelsen av G7.
I 1977 pekte Schmidt som den første vestlige leder på faren for at terrorbalansen skulle komme ut av likevekt som følge av Sovjetunionens utplassering av de nye SS-20 mellomdistanserakettene i Europa. Han fryktet at Sovjetunionens slagkraft skulle føre til en svekkelse av det vestlige forsvarssystem. Schmidt støttet det såkalte dobbeltvedtaket som innebar et forslag til Sovjetunionen om å trekke deres raketter tilbake, mens det i motsatt fall ville bli utplassert ytterligere amerikanske raketter på det europeiske kontinent. Standpunktet var meget omstridt i den tyske befolkning og i partiet. Partiet De Grønne oppsto i den protesbevegelsen som fulgte. Under SPDs kongress 18. og 19. november 1983 stemte bare 14 av 400 delegerte for dobbeltvedtaket. Blant de som stemte for var Schmidt selv og hans tidligere forsvarsminister Hans Apel. Den 8. desember 1987 ble INF-avtalen om nedbygging av mellomdistanseraketter i Europa undertegnet i Reykjavík.
Sensommeren 1982 var det spenninger i regjeringssamarbeidet i den sosialliberale koalisjon mellom SPD og FDP som Schmidt ledet. Bruddet kom 17. september 1982 da fire FDP-ministre gikk ut av regjeringen: Hans-Dietrich Genscher, Gerhart Baum, Otto Graf Lambsdorff og Josef Ertl. Schmidt og SPD forsøkte å fortsette som mindretallsregjering, hvor Schmidt selv også var utenriksminister, forøvrig som den eneste kansler siden Konrad Adenauer. Etter et konstruktivt mistillitsvotum som fikk stemmer fra CDU og FDP, ble han til slutt tvunget til å gå av den 1. oktober. Helmut Kohl etterfulgte ham som forbundskansler.
== Senere virke ==
Schmidt fortsatte som aktiv i det politisk liv også etter at han trakk seg fra Forbundsdagen i 1987. Han var medlem av foreningen Atlantik-Brücke e.V. (den atlantiske broen), ærespresident for Det tysk-britiske selskap, æresformann for Deutsche Nationalstiftung, som han også deltok i grunnleggelsen av. Han var også ærespresident for InterAction Council, et råd av tidligere statsmenn og -kvinner, som han sammen med venner hadde tatt initiativet til. Fra 1983 var han medutgiver av ukeavisen Die Zeit. I 1993 ble Helmut og Loki Schmidt-stiftelsen grunnlagt. 1995-1999 var han president av Det tysk-polske institutt i Darmstadt.
Hans privatarkiv finnes i Archiv der sozialen Demokratie. Schmidt var i 1997 en av de første underskriverne av Erklæringen av alminnelige menneskeplikter.
I 2004 vakte han oppmerksomhet ved å kritisere tysk innvandringspolitikk og hevde at ideen om det flerkulturelle samfunn var mislykket. Han spådde at verden i fremtiden kan komme til å bli rystet av sammenstøt mellom islam og Vesten. Han hevdet også at de østeuropeiske landenes EU-medlemskap var kommet for raskt.
== Æresbevisninger ==
I 1978 fikk Schmidt Theodor-Heuss-Preis for sin krisehåndtering under RAF-terroren, og i 1980 Goldman-medaljen for sin innsats for fred og menneskerettigheter. I desember 2003 ble Bundeswehrs universitet i Hamburg omdøpt til Helmut Schmidt-universitetet. Schmidt ble også utnevnt til æresdoktor ved universitetet. Til sammen har han mottatt 23 æresdoktortitler. I oktober 2005 mottok han Prix des Générations fra initiativet VIVA 50plus. Som fremragende statsmann har han fremmet forståelsen mellom generasjonene, het det i begrunnelsen.
Schmidt ble i 1983 æresborger av såvel sin fødeby Hamburg som av Bonn og endelig Bremerhaven. I 1989 ble han æresborger av Berlin, i 1995 av Güstrow og i 1998 av den tyske delstaten Schleswig-Holstein.
Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.
== Privatliv ==
=== Interesser ===
Schmidt var kjent som en stor kunstelsker og fikk det daværende kanslerkontoret i Bonn omfattende utsmykket. Han sørget blant annet for at skulpturen Large Two Forms av Henry Moore ble montert utenfor kontoret i Bonn. Skulpturen skal symbolisere samhørigheten mellom daværende DDR og resten av Tyskland.
Schmidt malte også selv, og samlet i sine to hus i Hamburg kunstverker av en rekke kjente kunstnere. Hans interesser omfattet også musikk, særlig Johann Sebastian Bach, og han spilte orgel og klaver. Schmidt har utgitt flere plater med klassiske verker, blant andre Bachs klaverkonserter BWV 1060, 61, 63 og 65 med Christoph Eschenbach og Mozarts klaverkonserter KV 242 og 365 med Justus Frantz. Som forsvarsminister fikk han innført hærens storband.
I juli 1979 tilbrakte Schmidt en uke på rorbuferie i Lofoten i etterkant av politiske drøftinger med statsminister Odvar Nordli.
=== Vennskap ===
Schmidt regnet den myrdete egyptiske president Anwar al-Sadat, den tidligere franske president Valéry Giscard d’Estaing og den tidligere amerikanske utenriksminister Henry Kissinger blant sine fremste politiske venner. Kissinger har uttalt at han gjerne ville dø før Schmidt, da han ikke ønsker å leve i en verden uten ham.
Schmidt søkte råd bl.a. av filosofen Karl Popper, som han også korresponderte med.
== Sitater ==
Den som har visjoner, bør søke lege. (Wer Visionen hat, sollte zum Arzt gehen.)
Heller fem prosent inflasjon enn fem prosent arbeidsledighet. (Lieber 5 Prozent Inflation als 5 Prozent Arbeitslosigkeit.)
I de grunnleggende spørsmål må man være naiv. Jeg mener dessuten at verdens og menneskehetens problemer ikke lar seg løse uten idealisme. Likefullt mener jeg at man samtidig må være realistisk og pragmatisk.(In den grundlegenden Fragen muss man naiv sein. Und ich bin der Meinung, dass die Probleme der Welt und der Menschheit ohne Idealismus nicht zu lösen sind. Gleichwohl glaube ich, dass man zugleich realistisch und pragmatisch sein sollte.)
Riktignok kan politikeren når han bestemmer noe eller kunngjør og begrunner sin beslutning ikke samtidig gi uttrykk for stor filosofi. Men dersom han handler uten filosofisk-moralsk grunnlag, står han i fare for å begå feil. Han står i fare for å synke ned i opportunisme. Han står til og med i fare for å bli en sjarlatan.(Zwar kann der Politiker im Augenblick seines Handelns oder wenn er sein Handeln erklären und begründen muss, nicht gleichzeitig auch große Philosophie liefern. Aber sofern er ohne philosophisch-ethische Grundlage handelt, ist er in Gefahr, Fehler zu begehen. Er ist in Gefahr, in Opportunismus abzusinken. Er ist sogar in Gefahr, ein Scharlatan zu werden.)
Menneskene kommer alltid til å røke. (Die Menschen werden immer rauchen.)
== Verker ==
Verteidigung oder Vergeltung, Stuttgart 1961
Militärische Befehlsgewalt und parlamentarische Kontrolle, in: Horst Ehmke, Carlo Schmid, Hans Scharoun, Festschrift für Adolf Arndt zum 65. Geburtstag, Frankfurt am Main 1969, Seiten 437–449.
Reform des Parlaments, in: Claus Grossner, Das 198. Jahrzehnt. Marion Gräfin Dönhoff zu Ehren, Hamburg 1969, Seiten 323–336.
Die Opposition in der modernen Demokratie, in Rudolf Schnabel, Die Opposition in der modernen Demokratie, Stuttgart, 1972, Seiten 51–60
Menschen und Mächte, Berlin 1987.
Politik als Beruf heute, in: Hildegard Hamm-Brücher, Norbert Schreiber, Die aufgeklärte Republik. eine kritische Bilanz, München 1989, Seiten 77–84.
Die Deutschen und ihre Nachbarn. Menschen und Mächte, Teil 2, Berlin 1990.
Politischer Rückblick auf eine unpolitische Jugend, 1991.
Handeln für Deutschland, Berlin 1993.
Zur Lage der Nation, 1994.
Weggefährten – Erinnerungen und Reflexionen, Berlin 1996.
Die Allgemeine Erklärung der Menschenpflichten, 1997 (Mitarbeit).
Auf der Suche nach einer öffentlichen Moral, 1998.
Globalisierung. Politische, ökonomische und kulturelle Herausforderungen, 1998.
Kindheit und Jugend unter Hitler, Sammelband, Berlin 1998.
Die Selbstbehauptung Europas, Perspektiven für das 21. Jahrhundert, Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart München 2000.
Die Mächte der Zukunft Gewinner und Verlierer in der Welt von morgen, Siedler Verlag, München 2004.
Auf dem Weg zur deutschen Einheit, Rowohlt Verlag, Reinbek 2005
== Se også ==
Helmut Schmidts første regjering
Helmut Schmidts andre regjering
Helmut Schmidts tredje regjering
== Referanser ==
== Litteratur ==
Mainhardt Graf von Nayhauß: Helmut Schmidt. Mensch und Macher, Bastei Lübbe: Bergisch Gladbach 1988, 766 S., ISBN 3-404-61197-7
Hartmut Soell: Helmut Schmidt. Vernunft und Leidenschaft, Band 1. DVA 2003, 900 S., ISBN 3-421-05352-9
== Eksterne lenker ==
(en) Helmut Schmidt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Helmut Schmidt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Helmut Schmidt på Internet Movie Database
(sv) Helmut Schmidt i Svensk Filmdatabas
(fr) Helmut Schmidt på Allociné
(en) Helmut Schmidt på Discogs
(en) Helmut Schmidt på MusicBrainz
(en) Helmut Schmidt hos Europarådets parlamentarikerforsamling
(de) Biografi på DHM
(de) Biografi på Forbundskanslerens offisielle side
|
Helmut Heinrich Waldemar Schmidt (1918–2015) var en tysk politiker (SPD). Han var forbundskansler i Forbundsrepublikken Tyskland (dengang begrenset til Vest-Tyskland) fra 1974 til 1982.
| 14,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Graham_Bonnet
|
2023-02-04
|
Graham Bonnet
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 23. desember', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Heavy metal-vokalister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet East Lindsey', 'Kategori:Rainbow-medlemmer']
|
Graham Bonnet (født Graham Bradley 23. desember 1947 i Skegness i Lincolnshire) er en engelsk rock og hard rock vokalist og låtskriver, mest kjent for sitt samarbeide med bandene Alcatrazz, Rainbow og Michael Schenker Group. Bonnet har også samarbeidet med en rekke andre band og prosjekter, samt at han har holdt en solokarriere gående.
|
Graham Bonnet (født Graham Bradley 23. desember 1947 i Skegness i Lincolnshire) er en engelsk rock og hard rock vokalist og låtskriver, mest kjent for sitt samarbeide med bandene Alcatrazz, Rainbow og Michael Schenker Group. Bonnet har også samarbeidet med en rekke andre band og prosjekter, samt at han har holdt en solokarriere gående.
== Diskografi ==
=== Album ===
1970: The Marbles, The Marbles
1975: Filmmusikk til filmen Three for All (fire låter som «Billy Beethoven»)
1977: Graham Bonnet, Graham Bonnet
1978: Graham Bonnet, No Bad Habits
1979: Graham Bonnet, Can't Complain (samlealbum med låter fra de to første soloalbumene)
1979: Rainbow, Down to Earth
1981: Graham Bonnet, Line Up
1982: Michael Schenker Group, Assault Attack
1983: Alcatrazz, No Parole from Rock 'N' Roll
1984: Alcatrazz, Live Sentence
1985: Alcatrazz, Disturbing the Peace
1986: Alcatrazz, Dangerous Games
1988: Anthem: Gypsy Ways (Win, Lose or Draw)
1988: Impellitteri, Stand in Line
1989: Forcefield III, To Oz and Back
1991: Forcefield IV, Let the Wild Run Free
1991: Graham Bonnet, Here Comes the Night
1993: Blackthorne, Afterlife
1997: Graham Bonnet, Underground
2001: Anthem, Heavy Metal Anthem
2001: Graham Bonnet, The Day I Went Mad
2002: Impellitteri, System X
2006: Taz Taylor Band, Welcome to America!
2007: Diverse artister, The Countdown Spectacular Live 2
2010: Alcatrazz, Live '83
2010: Alcatrazz, No Parole from Rock 'n' Roll Tour Live in Japan 1984.1.28
2010: Alcatrazz, Disturbing the Peace Tour Live in Japan 1984.10.10
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Graham Bonnet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Graham Bonnet på Internet Movie Database
(en) Graham Bonnet hos The Movie Database
(en) Graham Bonnet på Apple Music
(en) Graham Bonnet på Discogs
(en) Graham Bonnet på MusicBrainz
(en) Graham Bonnet på Encyclopaedia Metallum
(en) Graham Bonnet på SoundCloud
(en) Graham Bonnet på Spotify
(en) Graham Bonnet på Songkick
(en) Graham Bonnet på Songkick
(en) Graham Bonnet på Last.fm
(en) Graham Bonnet på Genius — sangtekster
(en) Graham Bonnet på Twitter
(en) Graham Bonnet på Facebook
(en) Graham Bonnet på YouTube
(en) Intervju med Graham Bonnet på Rockpages.gr
|
Graham Bonnet (født Graham BradleyAllmusic.com – Graham Bonnets biografi 23.
| 14,455 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rognheim
|
2023-02-04
|
Rognheim
|
['Kategori:10,3°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Byåsen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Strøk i Trondheim', 'Kategori:Stubber 2022-05', 'Kategori:Trondheimstubber']
|
Rognheim er en liten del av bydelen Byåsen i Trondheim. Der finnes det en butikk, Coop Prix og et trikkestopp. Trikkestoppet fikk ny og bedre avgang samt ble det slått sammen to spor til ett. Trikkestoppet var tidligere en venteplass for motgående trikk.
Rognheim hadde også før en barnepark. Rett ved barneparken lå det en grusfotballbane. Barneparken ble revet hvor det etter noen år ble bygd opp et omsorgsboligkompleks. Grusfotballbanen ble erstattet med asfaltert basketballbane
|
Rognheim er en liten del av bydelen Byåsen i Trondheim. Der finnes det en butikk, Coop Prix og et trikkestopp. Trikkestoppet fikk ny og bedre avgang samt ble det slått sammen to spor til ett. Trikkestoppet var tidligere en venteplass for motgående trikk.
Rognheim hadde også før en barnepark. Rett ved barneparken lå det en grusfotballbane. Barneparken ble revet hvor det etter noen år ble bygd opp et omsorgsboligkompleks. Grusfotballbanen ble erstattet med asfaltert basketballbane
|
Rognheim er en liten del av bydelen Byåsen i Trondheim. Der finnes det en butikk, Coop Prix og et trikkestopp.
| 14,456 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Russ_Ballard
|
2023-02-04
|
Russ Ballard
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelske gitarister', 'Kategori:Engelske låtskrivere', 'Kategori:Engelske plateprodusenter', 'Kategori:Engelske sangere', 'Kategori:Fødsler 31. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra distriktet Broxbourne', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Russell Glyn «Russ» Ballard (født 31. oktober 1945 i Waltham Cross i Hertfordshire) er en engelsk gitarist, vokalist og låtskriver, mest kjent som soloartist, medlem av rockebandet Argent og som låtskriver av flere sanger innspilt og gjort kjent av andre artister. Han har også samarbeidet med en rekke andre artister, blant andre Roger Daltrey fra The Who.
|
Russell Glyn «Russ» Ballard (født 31. oktober 1945 i Waltham Cross i Hertfordshire) er en engelsk gitarist, vokalist og låtskriver, mest kjent som soloartist, medlem av rockebandet Argent og som låtskriver av flere sanger innspilt og gjort kjent av andre artister. Han har også samarbeidet med en rekke andre artister, blant andre Roger Daltrey fra The Who.
== Sanger av Russ Ballard (utvalg) ==
Russ Ballard har i ettertid blitt mest kjent som låtskriver, og flere av hans låter har blitt innspilt og gjort kjent av andre band, blant andre:
«Since You Been Gone»: Rainbow
«I Surrender»: Rainbow
«You Can Do Magic»: America
«The Border»: America
«On the Rebound»: Uriah Heep
«God Gave Rock 'n' Roll to You»: Kiss (utgitt som «God Gave Rock 'n' Roll to You II»)
«God Gave Rock 'n' Roll to You»: Petra (Utgitt på både på albumet Come and Join Us og Beat the System)
«Let Me Rock You»: Peter Criss
«Some Kinda Hurricane»: Peter Criss
«New York Groove»: Ace Frehley
«Into the Night»: Frehley's Comet
«I Know There's Something Going On»: Anni-Frid Lyngstad (fra ABBA)
«Can't Shake Loose»: Agnetha Fältskog (fra ABBA)
«So This Is Eden»: Bad English
== Diskografi som soloartist ==
1975 Russ Ballard
1976 Winning
1979 At the Third Stroke
1980 Russ Ballard & the Barnet Dogs
1981 Into The Fire
1984 Russ Ballard – 1984
1985 The Fire Still Burns
1995 Seer
2006 Book of Love
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Russ Ballard på Discogs
(en) Russ Ballard på MusicBrainz
(en) Russ Ballard på Encyclopaedia Metallum
(en) Russ Ballard på Songkick
(en) Russ Ballard på Last.fm
(en) Russ Ballard på AllMusic
Russ Ballards biografi og diskografi på Allmusic.com
«The Fire Still Burns» med Russ Ballard på YouTube.com
|
Waltham Cross, Hertfordshire
| 14,457 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Difficult_to_Cure
|
2023-02-04
|
Difficult to Cure
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1981', 'Kategori:Rainbow-album']
|
Difficult to Cure er det femte studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i januar 1981. Albumet markerte klart at bandet satset på å nå et bredere publikum med sin kommersielle form for hard rock. Dette er det eneste Rainbow-albumet der hele fire tidligere eller fremtidige medlemmer av Deep Purple medvirker.
Graham Bonnet var fremdeles medlem av bandet da låtskrivingen og innspillingen startet. Det finnes sågar opptak av Bonnet der han synger «I Surrender», som skulle bli albumet, og bandets, største hit. Blackmore var misfornøyd med Bonnets prestasjoner, og hentet inn Joe Lynn Turner som erstatter. Turner måtte derfor legge sitt vokalspor på musikk som allerede var innspilt og klar, derfor sang han i et høyere stemmeleie enn han normalt ville gjort.
Kritikerne var ikke særlig imponert over dette albumet, men det har alltid vært en favoritt blant fansen av Rainbow og av gitaristen Ritchie Blackmore.
Platecoveret ble designet av Hipgnosis, som var mest kjent for å designe flere platecovere for Pink Floyd og Led Zeppelin. Platecoveret var opprinnelig et av alternativene laget for Black Sabbaths album Never Say Die! fra 1978, men de valgte et annet bilde fra Hipgnosis.
|
Difficult to Cure er det femte studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i januar 1981. Albumet markerte klart at bandet satset på å nå et bredere publikum med sin kommersielle form for hard rock. Dette er det eneste Rainbow-albumet der hele fire tidligere eller fremtidige medlemmer av Deep Purple medvirker.
Graham Bonnet var fremdeles medlem av bandet da låtskrivingen og innspillingen startet. Det finnes sågar opptak av Bonnet der han synger «I Surrender», som skulle bli albumet, og bandets, største hit. Blackmore var misfornøyd med Bonnets prestasjoner, og hentet inn Joe Lynn Turner som erstatter. Turner måtte derfor legge sitt vokalspor på musikk som allerede var innspilt og klar, derfor sang han i et høyere stemmeleie enn han normalt ville gjort.
Kritikerne var ikke særlig imponert over dette albumet, men det har alltid vært en favoritt blant fansen av Rainbow og av gitaristen Ritchie Blackmore.
Platecoveret ble designet av Hipgnosis, som var mest kjent for å designe flere platecovere for Pink Floyd og Led Zeppelin. Platecoveret var opprinnelig et av alternativene laget for Black Sabbaths album Never Say Die! fra 1978, men de valgte et annet bilde fra Hipgnosis.
== Sporliste ==
«I Surrender» (Russ Ballard) – 4:10
«Spotlight Kid» (Ritchie Blackmore, Roger Glover) – 5:04
«No Release» (Blackmore, Glover, Don Airey) – 5:42
«Magic» (Brian Moran) – 4:15
«Vielleicht Das Nachste Mal (Maybe Next Time)» (Blackmore, Airey) – 3:23
«Can't Happen Here» (Blackmore, Glover) – 5:09
«Freedom Fighter» (Joe Lynn Turner, Blackmore, Glover) – 4:28
«Midtown Tunnel Vision» (Turner, Blackmore, Glover) – 4:44
«Difficult To Cure (Beethovens Ninth)» (Beethoven, arrangert av Blackmore, Glover, Airey) – 5:58
== Personell ==
Joe Lynn Turner: vokal
Ritchie Blackmore: gitar
Don Airey: keyboard
Roger Glover: bass
Bobby Rondinelli: trommer
== Deep Purple-forbindelsen ==
På Difficult to Cure medvirker fire av Deep Purples tidligere og fremtidige medlemmer:
Ritchie Blackmore, 1968–1975 og 1984–1993
Roger Glover, 1969–1973 og 1984–dags dato
Joe Lynn Turner, 1989–1992
Don Airey, 2002–dags dato
== Eksterne lenker ==
(en) Difficult to Cure på Discogs
(en) Difficult to Cure på MusicBrainz
(en) Difficult to Cure på Encyclopaedia Metallum
(en) Difficult to Cure på Spotify
(en) Difficult to Cure på AllMusic
|
lenke
| 14,458 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hugh_Nonant
|
2023-02-04
|
Hugh Nonant
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskop av Coventry', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1198', 'Kategori:Engelske katolske biskoper', 'Kategori:Fødsler på 1100-tallet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Hugh av Nonant (død 27. mars 1198 var kongelig administrator og biskop av Coventry i England i tiden 1185–1198. Han var en grandnevø og nevø av to biskoper av Lisieux, han holdt posisjonen som erkediakon i dette sete for han tjente Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, og kong Henrik II av England.
Vellykket karriere som diplomat skaffet ham nominasjonen for Coventry, men diplomatiske oppdrag etter han ble forfremmet førte til en lengre pause før han ble innviet som biskop. Etter kong Henrik IIs død tjente han kongens sønn, Rikard I av England, som belønnet ham med posisjonen som sheriff i tre fylker (shirer). Nonant erstattet det munkepregede ordenskapittel i sin katedral med et verdslig geistlighet, og forsøkte å overtale hans medbiskoper til å gjøre det samme, men uten hell. Da kong Rikard ble tatt til fange i Tyskland og ble holdt tilbake for løsepenger støttet Nonant prins Johan av Englands opprør på å ta makten i England. Da Rikard ble løslatt måtte Nonant betale en større bot for å få kongens gunst tilbake.
|
Hugh av Nonant (død 27. mars 1198 var kongelig administrator og biskop av Coventry i England i tiden 1185–1198. Han var en grandnevø og nevø av to biskoper av Lisieux, han holdt posisjonen som erkediakon i dette sete for han tjente Thomas Becket, erkebiskop av Canterbury, og kong Henrik II av England.
Vellykket karriere som diplomat skaffet ham nominasjonen for Coventry, men diplomatiske oppdrag etter han ble forfremmet førte til en lengre pause før han ble innviet som biskop. Etter kong Henrik IIs død tjente han kongens sønn, Rikard I av England, som belønnet ham med posisjonen som sheriff i tre fylker (shirer). Nonant erstattet det munkepregede ordenskapittel i sin katedral med et verdslig geistlighet, og forsøkte å overtale hans medbiskoper til å gjøre det samme, men uten hell. Da kong Rikard ble tatt til fange i Tyskland og ble holdt tilbake for løsepenger støttet Nonant prins Johan av Englands opprør på å ta makten i England. Da Rikard ble løslatt måtte Nonant betale en større bot for å få kongens gunst tilbake.
== Biskop av Coventry ==
Nonant ble valgt til biskop i 1185, antagelig i januar og innviet den 31. januar 1188. Forsinkelsen mellom valget og innvielsen hadde sin årsak i Nonants fortsatte diplomatiske arbeid for Henrik IIs politiske virke. I 1186 ble han sendt til Roma for å sikre pavens anerkjennelse for kroningen av prins Johan av England som konge av Irland. Han var kortvarig i England fra desember 1186 til februar 1187, men dro da sammen med kongen til kontinentet og kom ikke tilbake til England før i januar 1188. Imidlertid da Henrik II dro tilbake til Frankrike i juli 1188 fulgte Nonant kongen og kom ikke tilbake til England før kort tid innen kroningen av kong Rikard I av England. Nonant skaffet seg også posisjonene som sheriff i Warwickshire, Leicestershire, og Staffordshire. Å holde disse kontorene var imot kirkeretten, og biskopens tjenesteforhold i disse kontorene kan ha vært grunnen til krangelen med Baldwin av Exeter, erkebiskop av CanterburyDet var etter kroningen av Rikard at Nonant hadde sin strid med munkene i sitt katedralkapittel som førte til at han erstattet munkene med verdslig geistlige. Etter sigende skal han ha sagt at «Jeg kaller mine sekretærer for guder og munkene for demoner». Nonant var meget slu og veltalende, men han var også brutal i sine forsøk på å reformere eller utvise munkene fra Coventry. I oktober 1189 forsøkte han å overtale sine medbiskoper som også hadde katedralkapitler med munker til å erstatte dem verdslige geistlige. Han forsøkte også å få alle biskopene til å bli med i en felles sak i Roma til å få utvist alle katedralkapitler med munker, men ga opp da erkebiskopen av Canterbury nektet å bli med på dette. Nonant mottok dog en pavelig godkjenning for å erstatte munkene ved Coventry. Ved 1197 hadde pave Clement III gitt instruksjoner til Hubert Walter, den nye erkebiskopen av Canterbury, Hugh av Lincoln, biskop av Lincoln, og Samson av Tottington, abbed av Bury St Edmunds, om å gjeninnsette den særegne engelske ordningen med munker i katedralkapitlene.Etter at kong Rikard dro til Det hellige land på det tredje korstog støttet Nonant anstrengelsene til prins Johan, Rikards bror, til å ta makten i England. Han deltok med Johan i forsøket på å overta kontrollen over festningene i Tickhill og Nottingham fra William Longchamp, biskop av Ely, som hadde blitt utnevnt justiciar og kansler i kongens fravær. Det var sannsynligvis Nonant som var ansvarlig for møtet ved Loddon Bridge den 5. oktober 1191 som endte med at Longchamp ble avsatt fra sin posisjon. Nonant støttet Johans side i hele den tid som kong Rikard var på korstog og i den tid han satt fangenskap. Han ble derfor tiltalt sammen med Johan da Rikard kom tilbake til England i 1194. Nonant ble kun restituert til kongelig gunst i 1195 etter at han hadde betalt en bot på 5000 mark. Biskopen mistet sine tre kontorer som sheriff, og han trakk seg deretter tilbake til Normandie.
== Død og ettermæle ==
Hugh av Nonant døde den 27. mars 1198. Før han døde ble han kledd i drakten til en benediktinermunk av munkene ved klosteret Bec (Abbaye Notre-Dame du Bec) og han døde ved Bec. Historikeren A. L. Poole har beskrevet Hugh av Nonant som en «listig politiker uten prinsipper som hadde arvet sine diplomatiske dyktighet fra sin onkel». Hughs bror var Robert Brito som ble tatt til fange av kong Rikard i 1194 og deretter sultet til døde ettersom Robert tidligere hadde nektet å være gissel for betalingen av kongens løsepenger. Konstitusjonene ved katedralkapitlet ved Lichfield har ofte blitt hevdet å ha vært Hugh Nonants verk, men det har blitt motbevist.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Barlow, Frank (1988): The Feudal Kingdom of England 1042–1216 (fjerde utg.). New York: Longman. ISBN 0-582-49504-0.
Barlow, Frank (1986): Thomas Becket. Berkeley: University of California Press. ISBN 0-520-07175-1.
Bartlett, Robert C. (2000): England Under the Norman and Angevin Kings: 1075–1225. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-822741-8.
Franklin, M. J. (2004): «Nonant, Hugh de (d. 1198)» (avgift nødvendig). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. Accessed 14 January 2008
Fryde, E. B.; Greenway, D. E.; Porter, S.; Roy, I. (1996): Handbook of British Chronology (tredje reviderte utg.). Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-56350-X.
Gillingham, John (1999): Richard I. New Haven, Conn: Yale University Press. ISBN 0-300-07912-5.
Knowles, David (1976): The Monastic Order in England: A History of its Development from the Times of St. Dunstan to the Fourth Lateran Council, 940–1216 (andre opptrykk). Cambridge, UK: Cambridge University Press. ISBN 0-521-05479-6.
Poole, Austin Lane (1955): From Domesday Book to Magna Carta, 1087–1216 (andre utg.). Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-821707-2.
Schriber, Carolyn Poling (1990): The Dilemma of Arnulf of Lisieux: New Ideas versus Old Ideals. Bloomington, IN: Indiana University Press. ISBN 0-253-35097-2.
|
Hugh av Nonant (død 27. mars 1198Oxford Biography: Hugh de Nonant, krever abonnement.
| 14,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Systemoperat%C3%B8r
|
2023-02-04
|
Systemoperatør
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Beskjeftigelser', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:IT-styring', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Veldig små stubber']
|
En systemoperatør (forkortet: SysOp) er en som er ansvarlig for driften av et datasystem.
|
En systemoperatør (forkortet: SysOp) er en som er ansvarlig for driften av et datasystem.
|
En systemoperatør (forkortet: SysOp) er en som er ansvarlig for driften av et datasystem.
| 14,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Straight_Between_the_Eyes
|
2023-02-04
|
Straight Between the Eyes
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1982', 'Kategori:Rainbow-album']
|
Straight Between the Eyes er det sjette studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i juni 1982. Bandet viderefører her sin kommersielle form for hard rock, noe flere band hadde notert seg og ville «etterligne» utover på 1980-tallet. Albumet ble nærmest slaktet av musikkjournalister, blant annet av Rolling Stone, da det ble utgitt, men i ettertid har kritikerne funnet at det tross alt er et album verdt å høre på. Hit-singelen «Stone Cold» finnes på dette albumet.
Albumets navn kom etter sigende fra Jeff Beck, da han brukte uttrykket overfor Ritchie Blackmore for å beskrive Jimi Hendrix. Sangen «MISS Mistreated» har ordet MISS skrevet med store bokstaver for å unngå forvekslinger med Deep Purple-sangen «Mistreated», som ble skrevet av Blackmore og David Coverdale for Deep Purple-albumet Burn i 1974. Platecoveret er, som med forgjengeren Difficult to Cure, designet av Hipgnosis.
|
Straight Between the Eyes er det sjette studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i juni 1982. Bandet viderefører her sin kommersielle form for hard rock, noe flere band hadde notert seg og ville «etterligne» utover på 1980-tallet. Albumet ble nærmest slaktet av musikkjournalister, blant annet av Rolling Stone, da det ble utgitt, men i ettertid har kritikerne funnet at det tross alt er et album verdt å høre på. Hit-singelen «Stone Cold» finnes på dette albumet.
Albumets navn kom etter sigende fra Jeff Beck, da han brukte uttrykket overfor Ritchie Blackmore for å beskrive Jimi Hendrix. Sangen «MISS Mistreated» har ordet MISS skrevet med store bokstaver for å unngå forvekslinger med Deep Purple-sangen «Mistreated», som ble skrevet av Blackmore og David Coverdale for Deep Purple-albumet Burn i 1974. Platecoveret er, som med forgjengeren Difficult to Cure, designet av Hipgnosis.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Joe Lynn Turner, Ritchie Blackmore og Roger Glover unntatt hvor annet er notert.
«Death Alley Driver» (Turner, Blackmore) – 4:42
«Stone Cold» – 5:17
«Bring on the Night (Dream Chaser)» – 4:06
«Tite Squeeze» – 3:15
«Tearin' Out My Heart» – 4:03
«Power» – 4:26
«MISS Mistreated» (Turner, Blackmore, David Rosenthal) – 4:27
«Rock Fever» (Turner, Blackmore) – 3:50
«Eyes of Fire» (Turner, Blackmore, Bobby Rondinelli) – 6:37
== Personell ==
Joe Lynn Turner: vokal
Ritchie Blackmore: gitar
David Rosenthal: keyboard (Oberheim, Moog, Roland, Hammondorgel og Hohner)
Roger Glover: bass
Bobby Rondinelli: trommer
== Eksterne lenker ==
(en) Straight Between the Eyes på Discogs
(en) Straight Between the Eyes på MusicBrainz
(en) Straight Between the Eyes på Encyclopaedia Metallum
|
lenke
| 14,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flintyxan
|
2023-02-04
|
Flintyxan
|
['Kategori:2001 i Sverige', 'Kategori:2008 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Opphør i 2008', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2001']
|
Flintyxan var en svensk pris som ble tildelt årets beste historiske kriminalroman. Prisen ble innstiftet i 2001 av tidsskriftet Jury. Tidsskriftet Jury ble lagt ned i 2008 og derfor ble den siste prisen delt ut i 2007.
|
Flintyxan var en svensk pris som ble tildelt årets beste historiske kriminalroman. Prisen ble innstiftet i 2001 av tidsskriftet Jury. Tidsskriftet Jury ble lagt ned i 2008 og derfor ble den siste prisen delt ut i 2007.
== List over prisvinnere ==
|
Flintyxan var en svensk pris som ble tildelt årets beste historiske kriminalroman. Prisen ble innstiftet i av tidsskriftet Jury.
| 14,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Christian_Conradi
|
2023-02-04
|
Andreas Christian Conradi
|
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1868', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1809', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske frimurere', 'Kategori:Norske leger', 'Kategori:Norske medisinprofessorer', 'Kategori:Patologer', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Andreas Christian Conradi (født 1. juli 1809 i Tønsberg i Vestfold, død 31. oktober 1868) var en norsk lege. Han var utdannet ved Universitetet i Oslo, hvor han ble cand. med. i 1831 og dr. med. i 1837.
Den 15. mars 1841 ble han ansatt som lærer etter professor Nils Berner Sørensen som ga seg i 1840. Den 29. oktober 1845 ble han utnevnt til professor i patologi og terapi ved Universitet. Samtidig ble han professor i indremedisin ved Rikshospitalet i Oslo, hvor han arbeidet frem til sin død.
Andreas Christian Conradi var en betydelig skikkelse innenfor norsk legevitenskap. I 1830-årene var han initiativtageren til innføringen av auskultasjon og perkusjon som undersøkelsesmetoder i det norske helsevesenet. Han var også en av grunnleggerne av tidsskriftet Norsk Magazin for Lægevidenskaben.
I 1848 ble han Indredepartementets rådgiver i medisinske anliggender og fikk stor innflytelse på utformingen av Lov om Sundhedscommissioner og om Foranstaltninger mod epidemiske, endemiske og smitsomme Sygdomme av 1860.
Som overmedicus ved Rikshospitalet behandlet han, sammen med John Andreas Lie (1799–1882), Henrik Wergeland gjennom Wergelands lengste og vanskeligste sykdomsperiode. Det var Conradi som ga Wergeland diagnosen «Forhærdelse i Lungen» (lungekreft).
Conradi giftet seg den 9. september 1833 i Oslo domkirke med Sophie Gormine Gorm. Johan Gottfried Conradi var deres sønn.
Conradis gate i Oslo er oppkalt etter Andreas Christian Conradi.
|
Andreas Christian Conradi (født 1. juli 1809 i Tønsberg i Vestfold, død 31. oktober 1868) var en norsk lege. Han var utdannet ved Universitetet i Oslo, hvor han ble cand. med. i 1831 og dr. med. i 1837.
Den 15. mars 1841 ble han ansatt som lærer etter professor Nils Berner Sørensen som ga seg i 1840. Den 29. oktober 1845 ble han utnevnt til professor i patologi og terapi ved Universitet. Samtidig ble han professor i indremedisin ved Rikshospitalet i Oslo, hvor han arbeidet frem til sin død.
Andreas Christian Conradi var en betydelig skikkelse innenfor norsk legevitenskap. I 1830-årene var han initiativtageren til innføringen av auskultasjon og perkusjon som undersøkelsesmetoder i det norske helsevesenet. Han var også en av grunnleggerne av tidsskriftet Norsk Magazin for Lægevidenskaben.
I 1848 ble han Indredepartementets rådgiver i medisinske anliggender og fikk stor innflytelse på utformingen av Lov om Sundhedscommissioner og om Foranstaltninger mod epidemiske, endemiske og smitsomme Sygdomme av 1860.
Som overmedicus ved Rikshospitalet behandlet han, sammen med John Andreas Lie (1799–1882), Henrik Wergeland gjennom Wergelands lengste og vanskeligste sykdomsperiode. Det var Conradi som ga Wergeland diagnosen «Forhærdelse i Lungen» (lungekreft).
Conradi giftet seg den 9. september 1833 i Oslo domkirke med Sophie Gormine Gorm. Johan Gottfried Conradi var deres sønn.
Conradis gate i Oslo er oppkalt etter Andreas Christian Conradi.
== Referanser ==
|
Andreas Christian Conradi (født 1. juli 1809 i Tønsberg i Vestfold, død 31.
| 14,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bent_out_of_Shape
|
2023-02-04
|
Bent out of Shape
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1983', 'Kategori:Rainbow-album']
|
Bent out of Shape er det syvende studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i august 1983. Dette er også det siste Rainbow-albumet før Ritchie Blackmore midlertidig oppløste bandet for å delta i gjenforeningen av Deep Purple. Innspillingene ble gjort i «Sweet Silence Studio» i København.
Musikkjournalister var skeptiske til albumet, og mente Rainbow nå kun var blitt et kommersielt produkt hvis eneste mål var å forsøke å overgå suksessen fra albumet Difficult to Cure. Dessuten ble det påpekt at albumtittelen var et amerikansk idiom i motsetning til et britisk sådan.
|
Bent out of Shape er det syvende studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i august 1983. Dette er også det siste Rainbow-albumet før Ritchie Blackmore midlertidig oppløste bandet for å delta i gjenforeningen av Deep Purple. Innspillingene ble gjort i «Sweet Silence Studio» i København.
Musikkjournalister var skeptiske til albumet, og mente Rainbow nå kun var blitt et kommersielt produkt hvis eneste mål var å forsøke å overgå suksessen fra albumet Difficult to Cure. Dessuten ble det påpekt at albumtittelen var et amerikansk idiom i motsetning til et britisk sådan.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Ritchie Blackmore og Joe Lynn Turner unntatt hvor annet er notert.
«Stranded» – 4:25
«Can't Let You Go» (Turner, Blackmore, Intro – David Rosenthal) – 4:18
«Fool for the Night» – 4:04
«Fire Dance» (Turner, Blackmore, Roger Glover, Rosenthal) – 4:30
«Anybody There» (Blackmore) – 2:36
«Desperate Heart» – 4:00
«Street of Dreams» – 4:23
«Drinking with the Devil» – 3:41
«Snowman» (Howard Blake, arr. av Blackmore) – 4:33
«Make Your Move» – 3:55
== Personell ==
Joe Lynn Turner: vokal
Ritchie Blackmore: gitar
David Rosenthal: keyboard
Roger Glover: bass
Chuck Burgi: trommer
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bent out of Shape på Discogs
(en) Bent out of Shape på MusicBrainz
(en) Bent out of Shape på Spotify
(en) Bent out of Shape på AllMusic
|
lenke
| 14,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sunnhetsloven_(1860)
|
2023-02-04
|
Sunnhetsloven (1860)
|
['Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Norsk rettshistorie']
|
Lov om Sundhedscommissioner og om Foranstaltninger mod epidemiske, endemiske og smitsomme Sygdomme, forkortet Sunnhetsloven, var en norsk lov av 16. mai 1860.
Loven bestemte at det skulle opprettes sunnhetskommisjoner (siden 1905 kalt helseråd) i norske byer og landdistrikter. I disse kommisjonene var både eksperter, representanter fra myndighetene og menigmann representerte, og fra 1931 minst én kvinne. Loven overførte myndigheten i helsespørsmål fra politi til offentlige leger, og representerte et paradigmeskifte fra fokus på individet til samfunnsorientering.
Loven var i kraft frem til 1994 da den ble avløst av smittevernloven.
|
Lov om Sundhedscommissioner og om Foranstaltninger mod epidemiske, endemiske og smitsomme Sygdomme, forkortet Sunnhetsloven, var en norsk lov av 16. mai 1860.
Loven bestemte at det skulle opprettes sunnhetskommisjoner (siden 1905 kalt helseråd) i norske byer og landdistrikter. I disse kommisjonene var både eksperter, representanter fra myndighetene og menigmann representerte, og fra 1931 minst én kvinne. Loven overførte myndigheten i helsespørsmål fra politi til offentlige leger, og representerte et paradigmeskifte fra fokus på individet til samfunnsorientering.
Loven var i kraft frem til 1994 da den ble avløst av smittevernloven.
|
Lov om Sundhedscommissioner og om Foranstaltninger mod epidemiske, endemiske og smitsomme Sygdomme, forkortet Sunnhetsloven, var en norsk lov av 16. mai 1860.
| 14,465 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finyl_Vinyl
|
2023-02-04
|
Finyl Vinyl
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Konsertalbum fra 1986', 'Kategori:Musikkalbum fra 1986', 'Kategori:Rainbow-album']
|
Finyl Vinyl er et konsertalbum som også inneholder tre studioinnspillinger (B-sider fra singler) fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i 1986.
Albumet dekker spesielt perioden 1981 til 1984 med vokalisten Joe Lynn Turner, men inneholder to sanger fra perioden med Ronnie James Dio som vokalist, og kun en der Graham Bonnet synger. På utgivelsestidspunktet var bandet allerede oppløst, og to av bandets medlemmer, Ritchie Blackmore og Roger Glover var blitt med på gjenforeningen av Deep Purple.
På albumet er Bobby Rondinelli feilaktig ført opp som trommeslager på sangen «Weiss Heim», da det faktisk er Cozy Powell som spiller trommer her. Sangen «Difficult to Cure» er spilt inn i Tokyo med et komplett symfoniorkester, og er en hard rock-versjon av Ludwig van Beethovens niende symfoni.
|
Finyl Vinyl er et konsertalbum som også inneholder tre studioinnspillinger (B-sider fra singler) fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i 1986.
Albumet dekker spesielt perioden 1981 til 1984 med vokalisten Joe Lynn Turner, men inneholder to sanger fra perioden med Ronnie James Dio som vokalist, og kun en der Graham Bonnet synger. På utgivelsestidspunktet var bandet allerede oppløst, og to av bandets medlemmer, Ritchie Blackmore og Roger Glover var blitt med på gjenforeningen av Deep Purple.
På albumet er Bobby Rondinelli feilaktig ført opp som trommeslager på sangen «Weiss Heim», da det faktisk er Cozy Powell som spiller trommer her. Sangen «Difficult to Cure» er spilt inn i Tokyo med et komplett symfoniorkester, og er en hard rock-versjon av Ludwig van Beethovens niende symfoni.
== Sporliste ==
«Spotlight Kid» (Ritchie Blackmore, Roger Glover) – 6:03 Tokyo 1984 (Live)
«I Surrender» (Russ Ballard) – 5:43 Tokyo 1984 (Live)
«MISS Mistreated» (Joe Lynn Turner, Blackmore, David Rosenthal) – 4:21 Tokyo 1984 (Live)
«Street of Dreams» (Turner, Blackmore) – 4:54 Tokyo 1984 (Live)
«Jealous Lover» (Turner, Blackmore) – 3:10 Studioinnspilling fra 1981 – B-siden til singelen «Can't Happen Here».
«Can’t Happen Here» (Blackmore, Glover) – 4:14 Nassau 1981 (Live) (egentlig fra Boston 1981)
«Tearin' Out My Heart» (Turner, Blackmore, Glover) – 8:05 San Antonio 1982 (Live)
«Since You Been Gone» (Ballard) – 3:47 Monsters of Rock, Castle Donington 1980 (Live)
«Bad Girl» (Blackmore, Glover) – 4:51 Studioinnspilling fra 1981 – B-siden til singelen «Since You Been Gone».
«Difficult to Cure» (Ludwig van Beethoven arr. av Blackmore, Glover, Don Airey) – 11:15 Tokyo 1984 (Live)
«Stone Cold» (Turner, Blackmore, Glover) – 4:28 San Antonio 1982 (Live)
«Power» (Turner, Blackmore, Glover) – 4:25 San Antonio 1982 (Live)
«Man on the Silver Mountain» (Ronnie James Dio, Blackmore) – 8:16 Atlanta 1978 (Live)
«Long Live Rock 'n' Roll» (Dio, Blackmore) – 7:08 Atlanta 1978 (Live)
«Weiss Heim» (Blackmore) – 5:15 Studioinnspilling fra 1979 – B-siden til singelen «All Night Long».
== Personell ==
Vokalister: Joe Lynn Turner (1-7,11,12) , Graham Bonnet (8,9), Ronnie James Dio (13,14)
Gitarist: Ritchie Blackmore (alle)
Bassister: Roger Glover (alle unntatt 13,14), Bob Daisley (13,14)
Trommeslagere: Chuck Burgi (1,2,3,4,10), Bobby Rondinelli (5,6,7,11,12,), Cozy Powell (8,9,13,14,15)
Keyboardister: David Rosenthal (1,2,3,4,7,10,11,12), Don Airey (5,6,8,9,15), David Stone(13,14)
Korister: Lin Robinson og Dee Beale
== Eksterne lenker ==
(en) Finyl Vinyl på Discogs
(en) Finyl Vinyl på MusicBrainz
(en) Finyl Vinyl på AllMusic
|
lenke
| 14,466 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ronnie_Van_Zant
|
2023-02-04
|
Ronnie Van Zant
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Dødsfall 20. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 15. januar', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Lynyrd Skynyrd-musikere', 'Kategori:Låtskrivere fra USA', 'Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jacksonville', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
|
Ronald Wayne «Ronnie» Van Zant (født 15. januar 1948 i Jacksonville, Florida, død i flyulykke 20. oktober 1977) var vokalist, tekstforfatter og grunnlegger av Southern rock-bandet Lynyrd Skynyrd. Han var den eldste broren til Donnie Van Zant i gruppen 38 Special og dagens vokalist i Lynyrd Skynyrd Johnny Van Zant.
|
Ronald Wayne «Ronnie» Van Zant (født 15. januar 1948 i Jacksonville, Florida, død i flyulykke 20. oktober 1977) var vokalist, tekstforfatter og grunnlegger av Southern rock-bandet Lynyrd Skynyrd. Han var den eldste broren til Donnie Van Zant i gruppen 38 Special og dagens vokalist i Lynyrd Skynyrd Johnny Van Zant.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn, musikkinteresse ===
Van Zant vokste opp i Jacksonville og dannet bandet sommeren 1964 med skolekameratene Allen Collins (gitar), Gary Rossington (gitar), Larry Junstrom (bass), og Bob Burns (trommer). Navnet Lynyrd Skynyrd er inspirert av gymlæreren guttene hadde på skolen, Leonard Skinner, som mislikte ungdommer med langt hår.
=== Musiker ===
Bandet ble kjent i USA i 1973 da de ga ut sitt debutalbum, Pronounced Leh-Nerd Skin-Nerd, som inneholder den kjente sangen, «Free Bird» som han tilegnet den avdøde vennen Duane Allman fra The Allman Brothers Band.
Lynyrd Skynyrds største hit, selv om «Free Bird» var nær ved å selge like mye, er «Sweet Home Alabama» som var et svar til Neil Youngs «Alabama» og «Southern Man». Antakelsen om at Van Zant og Young var rivaler og motstandere er feil — de hadde den største respekt for hverandre, er ofte avbildet og opptrådte med t-skjorter av hverandre og opptrådte på hverandres konserter, ofte uanmeldt for publikum.
Den 20. oktober 1977 falt flyet som fraktet bandmedlemmene mellom konserter i Greenville i Sør-Carolina til Baton Rouge i Louisiana ned utenfor Gillsburg i Mississippi. Flyulykken drepte Van Zant og bandmedlemmene Steve Gaines og Cassie Gaines, samt road manager Dean Kilpatrick, piloten Walter McCreary og co-piloten William Gray. De andre bandmedlemmene overlevde, men alle var alvorlig skadet.
Van Zants yngre bror Johnny overtok som vokalist da bandet ble samlet igjen i 1987.
Van Zant ble gravlagt i Orange Park, Florida i 1977, men ble flyttet til et ukjent sted etter at hans og bandmedlemmet Steve Gaines gravsted ble utsatt for hærverk 29. juni 2000. Deres mausoleum er fortsatt åpent for publikum.
En park er oppkalt etter ham – The Ronnie Van Zant Memorial Park syd for Jacksonville, åpnet i 1996. Parken ble bygget med støtte fra Lynyrd Skynyrd-fans og Freebird Foundation. Parken er på 360 mål og inneholder blant annet tennis-, basket- og fotballbaner.Van Zant var gift to ganger og etterlot seg to døtre.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ronnie Van Zant – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ronnie Van Zant på Internet Movie Database
(en) Ronnie Van Zant hos Rotten Tomatoes
(en) Ronnie Van Zant hos The Movie Database
(en) Ronnie Van Zant på Discogs
(en) Ronnie Van Zant på Discogs
(en) Ronnie Van Zant på MusicBrainz
(en) Ronnie Van Zant på AllMusic
Official Lynyrd Skynyrd History site Arkivert 26. januar 2021 hos Wayback Machine.
Ronnie Van Zant Picture
|
Van Zant er en amerikansk duo bestående av brødrene Donnie Van Zant og Johnny Van Zant. Begge er brødre av avdøde Ronnie Van Zant, tidligere vokalist for Lynyrd Skynyrd.
| 14,467 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folkets_litteraturpris
|
2023-02-04
|
Folkets litteraturpris
|
['Kategori:2006 i Sverige', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Kunst og kultur i 2006', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2006']
|
Folkets litteraturpris er en svensk litteraturpris som ble innstiftet i 2006. Prisen er på 100 000 SEK og deles ut av Rix FM og bokhandelerkjeden Bokia. Prisen ble bare delt ut en gang, til forfatteren Camilla Läckberg, som ble stemt fram av radiolyttere og besøkende på Bokias nettsted.I 2007 byttet prisen navn til Svenska Litteraturpriset.
|
Folkets litteraturpris er en svensk litteraturpris som ble innstiftet i 2006. Prisen er på 100 000 SEK og deles ut av Rix FM og bokhandelerkjeden Bokia. Prisen ble bare delt ut en gang, til forfatteren Camilla Läckberg, som ble stemt fram av radiolyttere og besøkende på Bokias nettsted.I 2007 byttet prisen navn til Svenska Litteraturpriset.
== Prisvinnere ==
== Referanser ==
|
Folkets litteraturpris er en svensk litteraturpris som ble innstiftet i 2006. Prisen er på SEK og deles ut av Rix FM og bokhandelerkjeden Bokia.
| 14,468 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harald_Schwenzen
|
2023-02-04
|
Harald Schwenzen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P8269 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. april', 'Kategori:Dødsfall i 1954', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Kreis Schleswig-Flensburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Stubber 2022-02']
|
Harald Stammann Fries Schwenzen (født 18. mai 1895 i Glücksburg i hertugdømmet Slesvig i Tyskland, død 16. april 1954 i Oslo) var en norsk skuespiller og filmregissør. Han opptrådte på Nationaltheatret og er blant annet kjent for å ha spilt roller som Don Carlos og Peer Gynt.
Siden han var formann i Skuespillerforbundet ble han arrestert flere ganger under okkupasjonen, og satt i fangenskap i Tyskland i årene 1944–45.
Han debuterte som filmskuespiller i 1920 i Victor Sjöströms filmatisering av Hjalmar Bergmans Mästerman. I 1922 skrev han manus til og regisserte Hamsuns Pan, og i 1929 spilte han en ledende rolle som Anders Lind i den norske filmen Laila. I 1948 hadde han rollen som den tyske general von Falkenhorst i Kampen om tungtvannet.
Han var gift med skuespillerinnen Astri Gulbrandsen (1888-1980), og bror av manusforfatter Per Schwenzen og skuespiller Hjalmar Fries.
|
Harald Stammann Fries Schwenzen (født 18. mai 1895 i Glücksburg i hertugdømmet Slesvig i Tyskland, død 16. april 1954 i Oslo) var en norsk skuespiller og filmregissør. Han opptrådte på Nationaltheatret og er blant annet kjent for å ha spilt roller som Don Carlos og Peer Gynt.
Siden han var formann i Skuespillerforbundet ble han arrestert flere ganger under okkupasjonen, og satt i fangenskap i Tyskland i årene 1944–45.
Han debuterte som filmskuespiller i 1920 i Victor Sjöströms filmatisering av Hjalmar Bergmans Mästerman. I 1922 skrev han manus til og regisserte Hamsuns Pan, og i 1929 spilte han en ledende rolle som Anders Lind i den norske filmen Laila. I 1948 hadde han rollen som den tyske general von Falkenhorst i Kampen om tungtvannet.
Han var gift med skuespillerinnen Astri Gulbrandsen (1888-1980), og bror av manusforfatter Per Schwenzen og skuespiller Hjalmar Fries.
== Filmografi ==
=== Skuespiller ===
1920 – Mästerman
1922 – Pan
1925 – Två konungar
1926 – Till österland
1929 – Laila
1932 – Lalla vinner!
1944 – Kommer du, Elsa?
1948 – Kampen om tungtvannet
1948 – Trollfossen
1951 – Alt dette - og Island også
1953 – Den evige Eva
=== Regissør ===
1922 – Pan
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harald Schwenzen på Internet Movie Database
(no) Harald Schwenzen hos Filmfront
(no) Harald Schwenzen hos Nationaltheatret
(no) Harald Schwenzen hos Sceneweb
(sv) Harald Schwenzen i Svensk Filmdatabas
(da) Harald Schwenzen på Filmdatabasen
(en) Harald Schwenzen på AllMovie
(en) Harald Schwenzen hos The Movie Database
|
Harald Stammann Fries Schwenzen (født 18. mai 1895 i Glücksburg i hertugdømmet Slesvig i Tyskland, død 16.
| 14,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stranger_in_Us_All
|
2023-02-04
|
Stranger in Us All
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 1995', 'Kategori:Rainbow-album']
|
Stranger in Us All er det åttende studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i 1995.
Musikkstilen her er en slags blanding av den «klassiske» hard rocken bandet spilte på 1970-tallet og den kommersielle «powerpopen» fra begynnelsen av 1980-tallet. Albumet ble dessverre utgitt i en periode da musikkverdenen var mest opptatt av grunge, og det ble dårlig mottatt av både publikum og kritikere. I ettertid har albumet blitt betegnet som den «glemte skatten» blant Rainbows utgivelser.
Albumet avsluttes med en cover av «Still I'm Sad» av Yardbirds. De hadde en instrumental versjon av den samme låten med på debut-albumet Ritchie Blackmore’s Rainbow (1975), men den ble fremført på konserter med Ronnie James Dio som vokalist, dokumentert på konsertalbumet On Stage (1977).Da Ritchie Blackmore sluttet i Deep Purple i 1994, satte han straks i gang med å «gjenopplive» Rainbow. Da det viste seg at publikum ikke møtte opp som de gjorde på 1980-tallet, oppløste Blackmore bandet igjen. Dette er det foreløpig siste albumet fra Rainbow, og Ritchie Blackmore startet kort tid etter renessanse-bandet Blackmore's Night sammen med sin nåværende kone Candice Night.
|
Stranger in Us All er det åttende studioalbumet fra hard rock-bandet Rainbow, utgitt i 1995.
Musikkstilen her er en slags blanding av den «klassiske» hard rocken bandet spilte på 1970-tallet og den kommersielle «powerpopen» fra begynnelsen av 1980-tallet. Albumet ble dessverre utgitt i en periode da musikkverdenen var mest opptatt av grunge, og det ble dårlig mottatt av både publikum og kritikere. I ettertid har albumet blitt betegnet som den «glemte skatten» blant Rainbows utgivelser.
Albumet avsluttes med en cover av «Still I'm Sad» av Yardbirds. De hadde en instrumental versjon av den samme låten med på debut-albumet Ritchie Blackmore’s Rainbow (1975), men den ble fremført på konserter med Ronnie James Dio som vokalist, dokumentert på konsertalbumet On Stage (1977).Da Ritchie Blackmore sluttet i Deep Purple i 1994, satte han straks i gang med å «gjenopplive» Rainbow. Da det viste seg at publikum ikke møtte opp som de gjorde på 1980-tallet, oppløste Blackmore bandet igjen. Dette er det foreløpig siste albumet fra Rainbow, og Ritchie Blackmore startet kort tid etter renessanse-bandet Blackmore's Night sammen med sin nåværende kone Candice Night.
== Sporliste ==
Alle sangene er skrevet av Doogie White og Ritchie Blackmore unntatt hvor annet er notert.
«Wolf to the Moon» (White, Blackmore, Candice Night) – 4:16
«Cold Hearted Woman» – 4:31
«Hunting Humans (Insatiable)» – 5:45
«Stand and Fight» – 5:22
«Ariel» – 5:39 (Blackmore, Night)
«Too Late for Tears» (White, Blackmore, Pat Regan) – 4:50
«Black Masquerade» (White, Blackmore, Paul Morris, Night) – 5:35
«Silence» – 4:04
«Hall of the Mountain King» (Edvard Grieg, arr. av Blackmore, tekst av Night) – 5:34
«Still I'm Sad» (Paul Samwell-Smith, Jim McCarty) – 5:22
== Personell ==
Doogie White: vokal
Ritchie Blackmore: gitar
Greg Smith: bass
Paul Morris: keyboard
John O’Reilly: trommer
=== Gjestemusikere ===
Mitch Weiss – munnspill
Candice Night – kor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stranger in Us All på Discogs
(en) Stranger in Us All på MusicBrainz
Stranger in Us All på HeavyHarmonies.com
|
lenke
| 14,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_Lear
|
2023-02-04
|
Edward Lear
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske forfattere', 'Kategori:Britiske illustratører', 'Kategori:Britiske kunstnere', 'Kategori:Dødsfall 29. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1888', 'Kategori:Fødsler 12. mai', 'Kategori:Fødsler i 1812', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
|
Edward Lear (født 12. mai 1812 i Highgate i London, død 29. januar 1888 i San Remo i Italia) var en britisk forfatter, billedkunstner og illustratør. Lear er idag mest kjent for sine mange limericker og nonsensvers, men han var også tegner og skrev flere reiseskildringer fra sine mange reiser i middelhavsområdet, blant annet i Hellas, Egypt og Albania, illustrerte med tegninger og akvareller.
Lear utga A Book of Nonsense («En nonsensbok») i 1846. Den inneholdt mer eller mindre absurde og spøkefulle tullevers utformet som barneregler i limerickform. Boka var illustrert med egne tegninger og var beregnet på barn, men ble også lest av voksne. Den gjorde limerickformen populær og dannet grunnlaget for den humoristiske sjangeren «nonsenslitteratur» i britisk litteratur. Samleutgaven The Complete Nonsense of E. L. ble utgitt i 1947. Et eksempel:
There was an Old Man with a beard,
Who said: «It is just as I feared! —
Two Owls and a Hen, four Larks and a Wren,
Have all built a nest in my beard.»
|
Edward Lear (født 12. mai 1812 i Highgate i London, død 29. januar 1888 i San Remo i Italia) var en britisk forfatter, billedkunstner og illustratør. Lear er idag mest kjent for sine mange limericker og nonsensvers, men han var også tegner og skrev flere reiseskildringer fra sine mange reiser i middelhavsområdet, blant annet i Hellas, Egypt og Albania, illustrerte med tegninger og akvareller.
Lear utga A Book of Nonsense («En nonsensbok») i 1846. Den inneholdt mer eller mindre absurde og spøkefulle tullevers utformet som barneregler i limerickform. Boka var illustrert med egne tegninger og var beregnet på barn, men ble også lest av voksne. Den gjorde limerickformen populær og dannet grunnlaget for den humoristiske sjangeren «nonsenslitteratur» i britisk litteratur. Samleutgaven The Complete Nonsense of E. L. ble utgitt i 1947. Et eksempel:
There was an Old Man with a beard,
Who said: «It is just as I feared! —
Two Owls and a Hen, four Larks and a Wren,
Have all built a nest in my beard.»
== Liv ==
Lear ble født i en middelklassefamilie i landsbyen Holloway i nærheten av London. Han var det nest siste barnet av en barneflokk på 21 av Ann Clark Skerrett og Jeremiah Lear. Han ble oppfostret av sin eldste søster Ann, 21 år eldre enn ham selv. På grunn av familiens begrensede økonomi måtte Lear og hans søster forlate familien og bo sammen fra han var fire år. Søsteren forgudet broren og fortsatte å fungere som en mor for ham helt til hun døde.Lear led av livslange helseplager. Fra han var seks år gammel led han av epileptiske anfall, bronkitt, astma og senere i livet også delvis blindhet. Han opplevde sitt første anfall på et marked i nærheten av Highgate samme med sin far. Det skremte og ydmyket ham, og hans dagbok i voksen alder viser at fjernet seg fra andre når han følte et anfall var på gang. Han slet også med depresjoner.Lear reiste mye gjennom hele livet og bosatte seg til sist i italienske Sanremo ved kysten av Middelhavet, ikke langt fra den franske grensen, på 1870-tallet i et hus han kalte «Villa Tennyson» etter den engelske dikteren. Det nærmeste han kom til å gifte seg var to frierier, begge til den samme kvinne, som var langt eldre enn ham selv, men de ble avslått. Isteden støttet han seg på venner. Etter en langvarig forverring av helsen døde han i sitt hjem i 1888 av en hjertesykdom han hadde slitt med siden rundt 1870. Han er gravlagt i kirkegården i San Remo. På hans gravstein står Alfred Tennysons dikt til Lear:
Tomohrit, Athos, all things fair.
With such a pencil, such a pen.
You shadow forth to distant men,
I read and felt that I was there.Hundreårsdagen for hans død ble markert i Storbritannia med et sett med frimerker i 1988 og en utstilling ved Royal Academy. Lears fødested er blitt markert med en blå plakett, og tohundreårsdagen i 2012 ble feiret med en rekke hendelser, utstillinger og forelesninger, inkludert en Internasjonal ugle og pusekatt-dag på hans fødselsdag.Han er blitt framstilt i radiohørespill av Andrew Sachs i The Need for Nonsense av Julia Blackburn, framført den 9. februar 2009 i BBC Radio 4, og av Derek Jacobi i By the Coast of Coromandel av Lavinia Murray, framført den 21. desember 2011 i BBC Radio 4.
== Kunstner ==
Allerede mens han var i tenårene tegnet Lear for ulike oppdragsgivere for å skaffe seg inntekter, og utviklet seg snart til en anatomisk og ornitologisk håndverkstegner, med oppdag for sykehus og det zoologiske selskap. Fra 1830 eller 1831 til 1837 hadde han jevnlige opphold hos jarlen av Derby, som holdt et besetning ville dyr på sin eiendom i Knowsley Hall. Lears første utgivelse, publisert da han var 19 år, var Illustrations of the Family of Psittacidae, or Parrots som kom i 1830. Hans malerier ble godt mottatt og han ble sammenlignet velvillig med naturalisten John James Audubon.
I tiden 1848–49, blant hans andre reiser, besøkte han Egypt og Hellas, og reiste til India og Sri Lanka i tiden 1873–75. På reise produserte han store mengder med fargelagte tegninger i sin særskilte stil, og disse bearbeidet han senere i sitt studio til oljemalerier og til akvareller, foruten også til trykkplater som illustrasjoner i sine bøker. Hans landskapsstil viser ofte utsikter med sterkt sollys og harde kontraster i fargene.
Gjennom hele sitt fortsatte han å male seriøst. Han hadde en livslang ambisjon om å illustrere Tennysons dikt, men verket ble aldri fullført etter planen; mot slutten av hans liv ble en bok med et lite antall illustrasjoner utgitt.
== Forfatteren ==
I 1846 utga Lear boken A Book of Nonsense, et bind med limericker som kom ut i tre utgaver og bidro til å gjøre limericken som leken diktsjanger populær. I 1865 skrev han The History of the Seven Families of the Lake Pipple-Popple, og i 1867 hans mest kjente nonsens, The Owl and the Pussycat, som han laget til barna til sin oppdragsgiver, Edward Stanley, 13. jarl av Derby. Mange andre verker fulgte.
Lears nonsensbøker var ganske populære i hans levetid, men det utviklet seg et rykte at «Edward Lear» kun var et pseudonym, og at bøkenes egentlige forfatter var mannen som Lear hadde dedisert bøkene sin til, hans oppdragsgiver jarlen av Derby. De som fremmet dette ryktet, la fram som bevis at begge mennene hadde fornavnet Edward, og at «Lear» var et anagram for «Earl» (jarl).Lears nonsensdikt skiller seg ut ved å presentere en rekke verbale nyvinninger og en poets glede i lyden av ord, både virkelige som oppdiktede. En «stuffed rhinoceros» («fylt nesehorn») blir en «diaphanous doorscraper» (omtrentlig «gjennomsiktig dørskraper»). Ikke alt lar seg oversette uten å miste magien i ordenes lyd og sammensetning, for eksempel når en «blue Boss-Woss» springer ut i «a perpendicular, spicular, orbicular, quadrangular, circular depth of soft mud». Hans heltefigurer er Quangle-Wangles, Pobbles, og Jumblies. En av hans mest kjente verbale nyvinninger var frasen «runcible spoon», (som kan omtrentlig oversettes med «salatskje») som opptrer i avslutningslinjene i The Owl and the Pussycat. De finnes nå i mange engelske ordlister:
They dined on mince, and slices of quince
Which they ate with a runcible spoon;
And hand in hand, on the edge of the sand,
They danced by the light of the moon,
The moon,
The moon,
They danced by the light of the moon.Lear var kjent for sine nyord (neologismer), men benyttet også en rekke andre knep for å vri på og utfordre lesernes forventninger. Eksempelvis forholder «Cold Are The Crabs» («Kalde krabber») seg til sonettens tradisjoner med en dramatisk forkortet sistelinje.
Senere tiders limericker har innholdet fordelt på fem verselinjer, men Lears limericker var utgitt i en rekke formater. Det synes som om Lear skrev dem i manuskriptene over så mange linjer som det var plass til under hans illustrasjon. For de første tre bok-utgavene var de fleste vanligvis satt opp i to, fem og tre linjer. Omslaget på en utgave har en hel limerick på to linjer:
There was an Old Derry down Derry, who loved to see little folks merry;
So he made them a book, and with laughter they shook at the fun of that Derry down Derry.I Lears limericker avsluttes den første og siste linjen vanligvis med samme rimord. Versene er for det meste preget av nonsens og unngår noen form for overraskende poeng, og de er fullstendig fri for pikant eller grov humor som limericker i dag ofte assosieres med. Et typisk tematisk element er tilstedeværelsen av et ufølsomt og kritisk «de». Et eksempel på et typisk Lear-limerick:
There was an Old Man of Aôsta,
Who possessed a large Cow, but he lost her;
But they said, ‘Don't you see,
She has rushed up a tree?
You invidious Old Man of Aôsta!’Lears egen beskrivelse av seg selv i dikt, How Pleasant to know Mr. Lear, avsluttes med denne strofen med en referanse til hans egen dødelighet:
He reads but he cannot speak Spanish,
He cannot abide ginger-beer;
Ere the days of his pilgrimage vanish,
How pleasant to know Mr. Lear!Fem av Lears limericker fra Book of Nonsense ble i 1952 satt til musikk i en italiensk oversettelse fra 1946. Det var i form av a cappella med kor av Goffredo Petrassi.
== Bibliografi ==
Mount Timohorit, Albania (1848)
Illustrations of the Family of the Psittacidae, or Parrots (1832)
Tortoises, Terrapins, and Turtles by J.E. Gray
Views in Rome and its Environs (1841)
Gleanings from the Menagerie at Knowsley Hall (1846)
Book of Nonsense (1846)
Journal of a Landscape Painter in Greece and Albania (1851)
Journal of a Landscape Painter in Southern Calabria (1852)
Journal of a Landscape Painter in Corsica (1870)
Nonsense Songs and Stories (1870, datert 1871)
More Nonsense Songs, Pictures, etc. (1872)
Laughable Lyrics (1877)
Nonsense Alphabets
Nonsense Botany (1888)
Tennyson's Poems, illustrated by Lear (1889)
Facsimile of a Nonsense Alphabet (1849, men ikke kjent før 1926)
The Scroobious Pip, uferdig ved hans død, men fullført av Ogden Nash og illustrert av Nancy Ekholm Burkert (1968)
The Quangle-Wangle's Hat (1933)
Edward Lear's Parrots ved Brian Reade, Duckworth (1949), inkludert 12 fargeplansjer fra Lears Psittacidae
The Complete Nonsense and Other Verse, redigert og annotert av Vivien Noakes (2006), det engelske standardverket.
Norske utgivelser
Nonsens, illustrasjoner: Justyna Nyka, gjendiktning: Torstein Bugge Høverstad (2003)
Nesten komplett nonsens, med Lears egne tegninger, norsk gjendiktning ved Torstein Bugge Høverstad (2013). (Teksten inkluderer gjendiktningene i 2003-boken.)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Peter Levi, Edward Lear: a life (2013 med nytt forord, først som Edward Lear: a biography, 1995)
Vivien Noakes, Edward Lear: the life of a wanderer (oppdatert utg. 2006, først utgitt 1968).
== Eksterne lenker ==
(en) Edward Lear – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Edward Lear – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Edward Lear på Internet Movie Database
(en) Verker av Edward Lear i Prosjekt Gutenberg
(en) Edward Lears Books of Nonsense
(en) Skanninger av illustrasjonene fra Nonsense-bøkene
(en) «Edward Lear» hos Wikisource Wikiquote: Edward Lear – sitater
|
Holloway, Middlesex
| 14,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bleia_naturreservat
|
2023-02-04
|
Bleia naturreservat
|
['Kategori:61°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lærdals geografi', 'Kategori:Naturreservater i Vestland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Verdensarven i Norge', 'Kategori:Verneområder opprettet i 2004']
|
Bleia naturreservat er et naturreservat i Lærdal kommune som omfatter et areal på 21,8 km². Reservatet står på UNESCOs verdensarvliste som en del av Vestnorsk fjordlandskap.
Naturreservatet karakteriseres av fjellet Bleia som strekker seg 1 717 meter opp fra Sognefjorden. Bleia er høyeste fjelltopp i ytre del av halvøya mellom Sognefjorden og Aurlandsfjorden. Under seg har Bleia et storslått fjordlandskap med kraftige raviner og fjellrygger, og er et landemerke i Sognefjorden. Reservatet grenser til Bleia-Storebotnen landskapsvernområde.
De største naturverdien er lokaliteten av urvalmue (Papaver radicatum ssp. relictum) i Indste Drøfti under Bleia. Urvalmue vokser bare to steder i Norge. En annen naturverdi er det (kvartær) geologisk spesielle fjordlandskapet som utgjør et botanisk og urskogpreget område. Det er gammel furuskog i naturreservatet, samt flere rødeliste-arter av sopp og lav.
Villreinen finnes i utkanten av naturreservatet. Det er registrert dyregraver i området.
|
Bleia naturreservat er et naturreservat i Lærdal kommune som omfatter et areal på 21,8 km². Reservatet står på UNESCOs verdensarvliste som en del av Vestnorsk fjordlandskap.
Naturreservatet karakteriseres av fjellet Bleia som strekker seg 1 717 meter opp fra Sognefjorden. Bleia er høyeste fjelltopp i ytre del av halvøya mellom Sognefjorden og Aurlandsfjorden. Under seg har Bleia et storslått fjordlandskap med kraftige raviner og fjellrygger, og er et landemerke i Sognefjorden. Reservatet grenser til Bleia-Storebotnen landskapsvernområde.
De største naturverdien er lokaliteten av urvalmue (Papaver radicatum ssp. relictum) i Indste Drøfti under Bleia. Urvalmue vokser bare to steder i Norge. En annen naturverdi er det (kvartær) geologisk spesielle fjordlandskapet som utgjør et botanisk og urskogpreget område. Det er gammel furuskog i naturreservatet, samt flere rødeliste-arter av sopp og lav.
Villreinen finnes i utkanten av naturreservatet. Det er registrert dyregraver i området.
== Kilder ==
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
== Se også ==
Lærdal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Om Bleia hos Fylkesmannen
Forskrift om verneplan for Bleia. Vern av Bleia naturreservat, Lærdal kommune, Sogn og Fjordane
|
| tema = botanikk
| 14,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gleerups_litter%C3%A4ra_pris
|
2023-02-04
|
Gleerups litterära pris
|
['Kategori:1995 i Sverige', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1995']
|
Gleerups litterära pris er en litteraturpris på 10 000 SEK som deles ut av bokhandelen Gleerup til minne av dens forrige eieren Ann Dyster-Aas.
|
Gleerups litterära pris er en litteraturpris på 10 000 SEK som deles ut av bokhandelen Gleerup til minne av dens forrige eieren Ann Dyster-Aas.
== Liste over prisvinnere ==
=== Skjønnlitterær pris ===
=== Sakprosapris ===
== Eksterne lenker ==
Vinnere i 2009 Norstedts.se
|
Gleerups litterära pris er en litteraturpris på 10 000 SEK som deles ut av bokhandelen Gleerup til minne av dens forrige eieren Ann Dyster-Aas.
| 14,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herman_Wirth
|
2023-02-04
|
Herman Wirth
|
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske forskere', 'Kategori:Nederlandske historikere', 'Kategori:Nederlendere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Personer fra byen Utrecht', 'Kategori:Personer fra første verdenskrig', 'Kategori:Raseteoretikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)']
|
Herman Wirth, også Felix Herman Wirth Roeper Bosch (født 6. mai 1885 i Utrecht i Nederland, død 16. februar 1981 i Kusel i Rheinland-Pfalz) var en nederlandsk historiker og raseteoretiker som hovedsakelig virket i Tyskland. Han var medlem av NSDAP i en kort periode på 1920-tallet.
|
Herman Wirth, også Felix Herman Wirth Roeper Bosch (født 6. mai 1885 i Utrecht i Nederland, død 16. februar 1981 i Kusel i Rheinland-Pfalz) var en nederlandsk historiker og raseteoretiker som hovedsakelig virket i Tyskland. Han var medlem av NSDAP i en kort periode på 1920-tallet.
== Bakgrunn ==
Faren var en tysk lærer og universitetslektor i Utrecht, selv studerte Wirth germanistikk, filologi, historie og musikkvitenskap i Utrecht, senere ved Universitetet i Leipzig. I 1909 ble han dosent i nederlandsk filologi ved universitetet i Bern, og i 1911 fil.dr. på avhandlingen Untergang des niederländischen Volksliedes. I denne beklager han blant annet fraværet av en levende folkelig musikkultur, da denne nå er avløst av en «internasjonal urban elitekunst».
== Første verdenskrig ==
I 1914 vervet han seg til den tyske Kaiserliche Armee, men ble under første verdenskrig plassert på en sivil post i det okkuperte Belgia. Her arbeidet han innen pressesensuren og var bindeledd mellom den tyske hæren og den flanderske selvstendighetsbevegelsen. Han ble fascinert av denne og reiste penger for den i Tyskland. Dette første imidlertid til at han ble avskjediget fra sin post.
I 1916 ble han imidlertid tildelt ærestittelen titularprofessor av den prøyssiske kulturministeren. Han reiste deretter tilbake til Nederland for å bygget opp en nederlandsk gren av Völkisch-bevegelsen under navnet Landsbond der dietsche Trekvogels, inspirert av den tyske Wandervogel-bevegelsen.
== Flyttet til Tyskland ==
I 1924 flyttet han til Marburg i Hessen, og året etter meldte han seg inn i NSDAP, men meldte seg imidlertid ut igjen året etter, uvisst av hvilken grunn da han ikke distanserte seg fra nasjonalsosialismen. I Marburg arbeidet han i to å i ulønnet stilling ved det germanske institutt ved byen universitet, men arbeidet deretter som uavhengig forsker, finansiert av midler fra tyske Völkisch-kretser.
I 1928 gav Wirth ut Aufgang der Menschheit. I dette verket hevder Wirth at et urarisk folkeslag som levde på Atlantis hvor de tilba en solgud, gikk under. Solguden var en farsgud, men folkeslaget fulgte en matriarkalsk samfunnsorden. Da Atlantis sank i havet, flyktet urariene til Norden. Ved å kartlegge deres kultur, noe som i første rekke innebar studier av runer, helleristning og andre forhistoriske bilder, håpet Wirth å kunne gjenreiste denne «nordiske rasen» og dennes urreligion. Denne «völkisch-religiøse» bevegelse som Herman Wirth var så viktig i - sammen med folk som Artur Dinter, Ernst Bergmann og Ludendorfferne - er blitt beskrevet som «et utfløde av en protestantisme som manglet enhver kirkelig forankring og dermed ble stadig mer styrt av sine egenåpenbaringer».I 1932 ble han bedt av de nasjonalsosialistiske delstatsmyndighetene om å opprette en forskningsinstitutt og et friluftsmuseum i Mecklenburg. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen det følgende året, meldte han seg igjen inn i NSDAP og fikk en professorstilling ved Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin.
== Ahnenerbe ==
Wirth var i faglig konflikt med Alfred Rosenberg, særlig tankene om matriarkatet, men Heinrich Himmler hadde stor tro på ham og sørget for at Wirth ble leder for Ahnenerbe da denne organisasjonen ble opprettet i 1935. Wirths faglige ståsted gjorde det mulig for ham å sammen med Himmler og Walter Darré å grunnlegge Ahnenerbe.
Umiddelbart etter stiftingen ledet Wirth en ekspedisjon til helleristningene i Tanum og gjorde flere reiser dit på 1930-tallet. Han tok flere avstøpninger i gips, til tross for at det svenske Riksantikvarieämbetet ba om at han skulle nøye seg med å lage avtrykk av ristningene. Wirths manglende faglige dyktighet gjorde at han skadet ristningene og han fikk ikke tillatelse til å videreføre virksomheten ved dem, annet enn under strengt overoppsyn fra svenskenes side. Før dette forbudet inntraff, rakk han å ta avstøpninger i Östergötland i tillegg. Han holdt også foredrag i det svenske Samfundet Manhem i Stockholm 23. september 1935 på denne reisen. Her knyttet han kontakter til viktige svensker som sympatiserte med nasjonalsosialismen, som Samfundet Manhems stifter Carl-Ernfrid Carlberg og professor ved Karolinska Institutet Ernst Bernhard Almqvist.
Året etter var Wirth blant annet på besøk til Norge, hvor han besøkte Skjeberg og helleristningene ved Solberg, deretter Oslo, hvor han fikk møte leder for Oldsaksamlingen Anton Wilhelm Brøgger, hvor Wirth fikk tillatelser til å ta avstøpninger i Norge. Som gjenytelse sendte Wirth kopier av alle avstøpninger til Oldsaksamlingen. Deretter besøkte Wirth Beitstad og Radøy. Samlet medførte denne ekspedisjonen til Skandinavia hele 59 avstøpninger fra Sverige, 31 fra Norge og 16 fra Danmark, med en samlet flate på hele 250 kvadratmeter. Denne store mengden skapte imidlertid lagringsproblemer, da det ikke ble noe av det store, planlagte friluftsmuseet. Platene ble derfor oppbevart under streng bevoktning i et lager i Inselstrasse i Berlin fram til krigens slutt, og ingen andre enn Ahnenerbe fikk tillatelse av Himmler til å undersøke dem, til tross for søknader fra tyske universiteter. 52 avstøpninger eksisterer fortsatt lagret, men ikke vist for offentligheten i det østerrikske Felsbildmuseum i Spital am Pyhrn i Oberösterreich.
Wirth bygget opp store hypoteser gjennom lange resonnementer som gjorde det vanskelig for publikum å trenge igjennom. Han tok sikte på å vise at det hadde eksistert en urkultur som han oppfordret sine meningsfrender i Völkisch-bevegelsen til å vende tilbake til. Disse noe ugjennomtrengelige teoriene, samt hans krevende, ego-orienterte personlige sider og svake organisatoriske evner, gjorde at han måtte forlate Ahnenerbe i 1938. Han livnærte seg gjennom krigen som frilans-forsker.
== Etter andre verdenskrig ==
Etter andre verdenskrig var Wirth internert av amerikanerne i to år, og etter at han ble løslatt, forsøkte Herman Wirth å skape seg en ny karriere i Sverige med sitt Institutt for fargefoto i Lund. Men han hadde holdt sin bakgrunn fra det nasjonalsosialistiske Tyskland skjult og da dette kom fram, mistet han finansieringen på et tidspunkt hva han allerede hadde kjørt virksomheten til bunns. Han prøvde å få svensk statsborgerskap, men ble sendt tilbake til Vest-Tyskland i 1954.
Han livnærte seg her som frilans-forsker og skribent, og fikk i sine teorier om «urkulturer» en visst gjennomslag i enkelte urbefolkningsgrupper, blant annet i Nord-Amerika. Han prøvde å igjen å realisere sine storslagne tanker rundt et stort friluftsmuseum. Han fikk tak i en rekke av avstøpningsplatene, men det ble bare noen få utstillinger i privat regi på 1960- og 1970-tallet. Utover på 1970-tallet arbeidet han med et museumsprosjekt for etnografiske gjenstander for delstatsregjeringen i Rheinland-Pfalz, hvor han bodde.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arvidsson, Stefan, Ariska idoler. Eslöv: B. Östlings bokförl. Symposion 2000. ISBN 91-7139-495-8
Pringle, Heather, Härskarplanen. Historiska media: Lund 2005
Terje Emberland og Jorunn Sem Fure (red): Jakten på Germania, Humanist Forlag 2009 ISBN 978-82-92-62254-4
Ekkehard Hieronimus: Zur Religiosität der völkischen Bewegung. I: Hubert Cancik (Hrsg.): Religions- und Geistesgeschichte der Weimarer Republik. Patmos, Düsseldorf 1981, ISBN 3-491-77248-6.
|
Herman Wirth, også Felix Herman Wirth Roeper Bosch (født 6. mai 1885 i Utrecht i Nederland, død 16.
| 14,474 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Andersen_(diplomat)
|
2023-02-04
|
Rolf Andersen (diplomat)
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Chiles fortjenstorden', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 25. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1980', 'Kategori:Fødsler 25. juli', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Italias kroneorden', 'Kategori:Kristusordenen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges ambassadører til Danmark', 'Kategori:Norges ambassadører til Frankrike', 'Kategori:Norges ambassadører til Italia', 'Kategori:Ordenen Polonia Restituta', 'Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Æreslegionen']
|
Rolf Andersen (født 25. juli 1897 i Skjeberg, død 25. juli 1980) var en norsk diplomat.Andersen avla i 1916 examen artium og studerte deretter bankvesen i London og Paris. I 1923 ble Andersen attaché ved Norges ambassade i Paris. To år senere fullførte han aspirantprøven i Utenriksdepartementet. I 1927 vendte han tilbake til Oslo. Fra 1928 til 1931 var Andersen utenriksministerens personlige sekretær. Han var fra 1926 til 1934 sekretær og sakkyndig i Norges delegasjon til Folkeforbundet og 1932–1933 også sekretær for de norske dommerne ved domstolen i Haag. I 1931 var han stasjonert i London, i 1935 i Paris. Andersen ble i 1938 byråsjef i Utenriksdepartementet. Fra 1940 til 1945 var han i Handelsdepartementet. I 1945 var han tilbake i Utenriksdepartementet som ekspedisjonssjef. I 1948 ble Andersen utnevnt til norsk sendemann i Bern, året etter også til Wien. Fra 1949 til 1951 var Andersen formann i eksekutivkomitéen i Den internasjonale flyktningorganisasjon. I 1951 ble han sendemann til Madrid og i 1953 til Norges ambassade i Roma, der han fra 1956 hadde rang av ambassadør. Andersen ble i 1958 Norges ambassadør i København. I årene 1963 til 1967 var han ambassadør i Paris.
Andersen ble i 1936 gift med Margit Trolle fra Danmark. Deres sønn, Rolf Trolle Andersen, er diplomat og har vært hoffsjef ved Det kongelige hoff i Oslo.
|
Rolf Andersen (født 25. juli 1897 i Skjeberg, død 25. juli 1980) var en norsk diplomat.Andersen avla i 1916 examen artium og studerte deretter bankvesen i London og Paris. I 1923 ble Andersen attaché ved Norges ambassade i Paris. To år senere fullførte han aspirantprøven i Utenriksdepartementet. I 1927 vendte han tilbake til Oslo. Fra 1928 til 1931 var Andersen utenriksministerens personlige sekretær. Han var fra 1926 til 1934 sekretær og sakkyndig i Norges delegasjon til Folkeforbundet og 1932–1933 også sekretær for de norske dommerne ved domstolen i Haag. I 1931 var han stasjonert i London, i 1935 i Paris. Andersen ble i 1938 byråsjef i Utenriksdepartementet. Fra 1940 til 1945 var han i Handelsdepartementet. I 1945 var han tilbake i Utenriksdepartementet som ekspedisjonssjef. I 1948 ble Andersen utnevnt til norsk sendemann i Bern, året etter også til Wien. Fra 1949 til 1951 var Andersen formann i eksekutivkomitéen i Den internasjonale flyktningorganisasjon. I 1951 ble han sendemann til Madrid og i 1953 til Norges ambassade i Roma, der han fra 1956 hadde rang av ambassadør. Andersen ble i 1958 Norges ambassadør i København. I årene 1963 til 1967 var han ambassadør i Paris.
Andersen ble i 1936 gift med Margit Trolle fra Danmark. Deres sønn, Rolf Trolle Andersen, er diplomat og har vært hoffsjef ved Det kongelige hoff i Oslo.
== Utmerkelser ==
Andersen mottok en rekke ordener i løpet av sitt virke. Han ble i 1946 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for embetsfortjeneste». I 1960 ble han tildelt storkors. Han var også innehaver av storkors av Dannebrogordenen, Republikken Italias fortjenstorden, Isabella den katolskes orden (Spania), storoffiser av Æreslegionen (Frankrike), offiser av Italias kroneorden, Chiles fortjenstorden, Eikekroneordenen (Luxembourg), Kristusordenen (Portugal) og Ordenen Polonia Restituta (Polen). Andersen var innehaver av Kong Georg Vs jubileumsmedalje (Storbritannia) og ble tildelt Norges Røde Kors hederstegn.
== Referanser ==
== Kilder ==
Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 (utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 489.
Bjørn Steenstrup: Hvem er hvem? 1979, Oslo: Kunnskapsforlaget, 1979, s. 9–10.
|
Rolf Andersen (født 25. juli 1897 i Skjeberg, død 25.
| 14,475 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_%C3%85ge_Johannessen
|
2023-02-04
|
Paul Åge Johannessen
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1955', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Norske stemmeskuespillere', 'Kategori:Skuespillere i Kaptein Sabeltann']
|
Paul Åge Johannessen (født 4. mars 1955) er en norsk sanger og skuespiller. Han er utdannet ved Statens operahøgskole, Norges musikkhøgskole og Statens Teaterhøgskole.
Johannessen har hatt konserter og opptredener i inn- og utland og har jobbet ved Den Norske Opera og Riksteatret i to år. Han har vært tilknyttet Det norske teatret som skuespiller og sanger siden 1988.
|
Paul Åge Johannessen (født 4. mars 1955) er en norsk sanger og skuespiller. Han er utdannet ved Statens operahøgskole, Norges musikkhøgskole og Statens Teaterhøgskole.
Johannessen har hatt konserter og opptredener i inn- og utland og har jobbet ved Den Norske Opera og Riksteatret i to år. Han har vært tilknyttet Det norske teatret som skuespiller og sanger siden 1988.
== Filmer (stemmer) ==
2016 Zootropolis, Ordfører Lionheart
2009 Prinsessen og frosken, Dr. Facilier
2003 Kaptein Sabeltann, Ruben
2003 Jungelboken 2, Baloo
1991 Skjønnheten og udyret, Gaston
1970 Aristokattene, Thomas O'Malley
1967 Jungelboken, Baloo
== Referanser ==
|
Paul Åge Johannessen (født 4. mars 1955) er en norsk sanger og skuespiller.
| 14,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullprinsen
|
2023-02-04
|
Gullprinsen
|
['Kategori:1996 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1996', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1996']
|
Gullprinsen (svensk: Guldprinsen) er en litterær poesipris på 25 000 SEK som deles ut årlig av Restaurant Prinsen.
|
Gullprinsen (svensk: Guldprinsen) er en litterær poesipris på 25 000 SEK som deles ut årlig av Restaurant Prinsen.
== Liste over prisvinnere ==
== Referanser ==
|
Gullprinsen (svensk: Guldprinsen) er en litterær poesipris på SEK som deles ut årlig av Restaurant Prinsen.
| 14,477 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Norris
|
2023-02-04
|
Arthur Norris
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske tennisspillere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1900', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Tennisspillere under Sommer-OL 1900']
|
Arthur Norris var en britisk tennisspiller.
Norris deltok i tennis under sommer-OL 1900 i Paris. Han tok bronse både i single- og i doubleturneringen. I double spilte han sammen med Harold Mahoney. Norris deltok også i Wimbledon fire ganger, i årene 1901, 1902, 1903 og 1904, og nådde tre ganger andre runde.
|
Arthur Norris var en britisk tennisspiller.
Norris deltok i tennis under sommer-OL 1900 i Paris. Han tok bronse både i single- og i doubleturneringen. I double spilte han sammen med Harold Mahoney. Norris deltok også i Wimbledon fire ganger, i årene 1901, 1902, 1903 og 1904, og nådde tre ganger andre runde.
== OL-medaljer ==
1900 Paris - Bronse i tennis, single herrer
1900 Paris - Bronse i tennis, double herrer (sammen med Harold Mahoney)
== Eksterne lenker ==
(en) Arthur Norris – Olympedia
(en) Arthur Norris – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arthur Norris – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Arthur Norris – ATP-touren
|
Arthur Norris var en britisk tennisspiller.
| 14,478 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gulliverprisen
|
2023-02-04
|
Gulliverprisen
|
['Kategori:1969 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1969']
|
Gulliverprisen (svensk: Gulliverpriset) er en svensk litteraturpris som delas ut årlig av IBBY-Sverige (svenske seksjonen av International Board on Books for Young people) til den «som gjennom virksomhet av kritisk, teoretisk eller praktisk karakter har bidratt vesentlig til å øke forståelsen for barne- og ungdomsboken».
|
Gulliverprisen (svensk: Gulliverpriset) er en svensk litteraturpris som delas ut årlig av IBBY-Sverige (svenske seksjonen av International Board on Books for Young people) til den «som gjennom virksomhet av kritisk, teoretisk eller praktisk karakter har bidratt vesentlig til å øke forståelsen for barne- og ungdomsboken».
== Liste over prisvinnere ==
== Eksterne lenker ==
Svenska Barnbok Institutet – Gulliverpriset
|
Gulliverprisen (svensk: Gulliverpriset) er en svensk litteraturpris som delas ut årlig av IBBY-Sverige (svenske seksjonen av International Board on Books for Young people) til den «som gjennom virksomhet av kritisk, teoretisk eller praktisk karakter har bidratt vesentlig til å øke forståelsen for barne- og ungdomsboken».
| 14,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Derek_Shulman
|
2023-02-04
|
Derek Shulman
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske bassister', 'Kategori:Britiske saksofonister', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Gentle Giant-medlemmer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Multiinstrumentalister', 'Kategori:Personer fra Glasgow', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske låtskrivere', 'Kategori:Skotske sangere']
|
Derek Victor Shulman (født 11. februar 1947 i Glasgow) er en skotsk musiker, sanger og multiinstrumentalist. Fra 1970 til 1980 var han ledende vokalist for progrockbandet Gentle Giant, hvor han blant annet deltok sammen med brødrene Ray og Phil Shulman.
|
Derek Victor Shulman (født 11. februar 1947 i Glasgow) er en skotsk musiker, sanger og multiinstrumentalist. Fra 1970 til 1980 var han ledende vokalist for progrockbandet Gentle Giant, hvor han blant annet deltok sammen med brødrene Ray og Phil Shulman.
== Biografi ==
Shulman begynte sin profesjonelle musikalske karriere sammen med Pete O'Flaherty, Eric Hine, Tony Ransley og sine brødre Ray og Phil i rhythm and blues/soul/popbandet The Howling Wolves, som skiftet navn til The Road Runners og som i 1966 ble til Simon Dupree and the Big Sound. Bandet ble kjent etter utgivelsen av psykedelisk rock-singelen «Kite» høsten 1967, men etter flere utgivelser der de opplevde en begrenset kommersiell suksess, løste de opp bandet i 1969. Shulman-brødrene var ikke interssert i å bli presset til å stadig måtte skrive flere hit-låter. De grunnla Gentle Giant sammen med gitaristen Gary Green, keyboardisten Kerry Minnear og trommeslageren Martin Smith. Sistnevnte ble siden erstattet av Malcolm Mortimore, som igjen ble erstattet av John Weathers.I Gentle Giant ble Derek Shulman kjent som en dynamisk frontmann i livemiljøet, og spilte inn 12 utgivelser med bandet over en periode på ti år. Mens bandet sikret seg en lojal fanskare oppnådde de aldri en bred kommersiell suksess, og med en noe dalende popularitet på slutten av 1970-tallet ble bandet oppløst etter utgivelsen av Civilian. På samme måte som resten av bandmedlemmene var Shulman multiinstrumentalist, og spilte blant annet saksofon, bass og en egen gitar kalt Shulberry (avbildet).
Etter Gentle Giant arbeidet Shulman som administrativ toppleder i plateselskaper, hvor han først startet som representant for A&R hos PolyGram, hvor han blant annet signerte Bon Jovi, Cinderella og Kingdom Come blant flere. Shulman ble også president i Atco Records, hvor han signerte progressive metal-bandet Dream Theater i tillegg til Pantera. Etter dette ble han president ved Roadrunner Records, hvor han overså signeringen av Slipknot og Nickelback, før han startet sitt eget plateselskap DRT Entertainment.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Derek Shulman på Internet Movie Database
(en) Derek Shulman på Discogs
(en) Derek Shulman på MusicBrainz
(en) Intervju med Shulman av Jason Rubin, våren 1991.
(en) Classic Rock Revisited intervju av Ryan Sparks, i juli 2005.
|
| fødselsnavn = Derek Victor Shulman
| 14,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Teddy_Remus_Lupus
|
2023-02-04
|
Teddy Remus Lupus
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Figurer i Harry Potter']
|
Teddy Remus Lupus (født 1998) er fiktiv person i bokserien om Harry Potter.
Teddy er sønn av Remus Lupus (varulv) og Nymfadora Dult (metamorf-magus). Teddy er også en metamorf-magus. Begge foreldrene dør i kampen mot Fyrst Voldemort, og Harry Potter blir gudfaren hans.
På Galtvort blir han kjæreste med Victoire (niesen til Harry Potter) og Lilly Potter (datter av Gulla og Harry) ønsker de to kunne gifte seg så Teddy blir en ordentlig del av familien.
|
Teddy Remus Lupus (født 1998) er fiktiv person i bokserien om Harry Potter.
Teddy er sønn av Remus Lupus (varulv) og Nymfadora Dult (metamorf-magus). Teddy er også en metamorf-magus. Begge foreldrene dør i kampen mot Fyrst Voldemort, og Harry Potter blir gudfaren hans.
På Galtvort blir han kjæreste med Victoire (niesen til Harry Potter) og Lilly Potter (datter av Gulla og Harry) ønsker de to kunne gifte seg så Teddy blir en ordentlig del av familien.
|
Teddy Remus Lupus (født 1998) er fiktiv person i bokserien om Harry Potter.
| 14,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Studentorganisasjonen_i_Hedmark
|
2023-02-04
|
Studentorganisasjonen i Hedmark
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Høgskolen i Hedmark', 'Kategori:Norske studentorganisasjoner', 'Kategori:Studentsamskipnader', 'Kategori:Utdanning i Innlandet']
|
Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHk) er interesseorganisasjonen for studenter ved Høgskolen i Hedmark. StorHk sitt arbeid omfatter all studentpolitisk aktivitet ved HH.
Det øverste organet i StorHk er Studentparlamentet. Parlamentet består av medlemmer valgt i årlige urnevalg ved de fire campusene, samt studiested Kongsvinger. Valget avholdes vanligvis i september og funksjonsperioden til representantene er fra valgdato og frem til og med siste parlamentsmøte på våren. Studentparlamentet velger et studentstyre som er organisasjonens utøvende organ og har ansvar for den daglige driften. Studentstyret består av leder, nestleder, fagansvarlig, internasjonalt ansvarlig, kontaktansvarlig og velferdsansvarlig. StorHk har leder og nestleder honorert av HH, samt en organisasjonskonsulent ansatt på heltid. Honorarene og stillingen er finansiert av HH, mens studentorganisasjonens arbeid lokalt er finansiert av et basistilskudd fra Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH).
Leder av StorHk for 2011 er Espen A. Borgersen.2010/2011: Espen A. Borgersen
2010/2011: Nils Kristoffer Sveen
2009/2010: Kai Holdnes Jørgensen
2008/2009: Vegard Gulbrandsen
2007/2008: Maud Bianca Kind Hafstad
2006/2007: Kirsten Bjerkestrand
2005/2006: Ingvild GuttormsenStudentparlamentet er studentenes valgforsamling til alle styrer og råd der studentene skal være representert. StorHk er partipolitisk uavhengig. Studentene ved HH er gjennom StorHk medlemmer i Norsk Studentorganisasjon(NSO).
|
Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHk) er interesseorganisasjonen for studenter ved Høgskolen i Hedmark. StorHk sitt arbeid omfatter all studentpolitisk aktivitet ved HH.
Det øverste organet i StorHk er Studentparlamentet. Parlamentet består av medlemmer valgt i årlige urnevalg ved de fire campusene, samt studiested Kongsvinger. Valget avholdes vanligvis i september og funksjonsperioden til representantene er fra valgdato og frem til og med siste parlamentsmøte på våren. Studentparlamentet velger et studentstyre som er organisasjonens utøvende organ og har ansvar for den daglige driften. Studentstyret består av leder, nestleder, fagansvarlig, internasjonalt ansvarlig, kontaktansvarlig og velferdsansvarlig. StorHk har leder og nestleder honorert av HH, samt en organisasjonskonsulent ansatt på heltid. Honorarene og stillingen er finansiert av HH, mens studentorganisasjonens arbeid lokalt er finansiert av et basistilskudd fra Studentsamskipnaden i Hedmark (SiH).
Leder av StorHk for 2011 er Espen A. Borgersen.2010/2011: Espen A. Borgersen
2010/2011: Nils Kristoffer Sveen
2009/2010: Kai Holdnes Jørgensen
2008/2009: Vegard Gulbrandsen
2007/2008: Maud Bianca Kind Hafstad
2006/2007: Kirsten Bjerkestrand
2005/2006: Ingvild GuttormsenStudentparlamentet er studentenes valgforsamling til alle styrer og råd der studentene skal være representert. StorHk er partipolitisk uavhengig. Studentene ved HH er gjennom StorHk medlemmer i Norsk Studentorganisasjon(NSO).
== Eksterne lenker ==
Studentorganisasjonen i Hedmark
Studentsamskipnaden i Hedmark
Høgskolen i Hedmark Arkivert 29. juli 2004 hos Wayback Machine.
Norsk Studentorganisasjon
|
Studentorganisasjonen i Hedmark (StorHk) er interesseorganisasjonen for studenter ved Høgskolen i Hedmark. StorHk sitt arbeid omfatter all studentpolitisk aktivitet ved HH.
| 14,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tonsenhagen_skole
|
2023-02-04
|
Tonsenhagen skole
|
['Kategori:10,8°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Oslo', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Bjerke', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Tonsenhagen']
|
Tonsenhagen skole er en barneskole, trinn 1-7, i Oslo kommune etablert i 1963. Skolen ble noe utvidet i 2014. Den ligger ved Tonsenhagen busstopp og tett på Lillomarka. Elevene kommer fra områdene Årvoll, Tonsenhagen, Rødtvet, Veitvet og Linderud.
|
Tonsenhagen skole er en barneskole, trinn 1-7, i Oslo kommune etablert i 1963. Skolen ble noe utvidet i 2014. Den ligger ved Tonsenhagen busstopp og tett på Lillomarka. Elevene kommer fra områdene Årvoll, Tonsenhagen, Rødtvet, Veitvet og Linderud.
== Rektorer ==
Trude Nordli
2012- Beate Kase Pedersen
- 2012: Nina Solbakken
== Eksterne lenker ==
Data og statistikk - MinOsloskole, Oslo kommune. Besøkt 7. februar 2018.
Skolens hjemmeside
|
Tonsenhagen skole er en barneskole, trinn 1-7, i Oslo kommune etablert i 1963. Skolen ble noe utvidet i 2014.
| 14,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Farvel,_min_konkubine
|
2023-02-04
|
Farvel, min konkubine
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1993', 'Kategori:Filmer lagt til Beijing', 'Kategori:Gullpalmen-vinnere', 'Kategori:Hongkongske dramafilmer', 'Kategori:Kinesiske dramafilmer', 'Kategori:Kinesiskspråklige filmer']
|
Farvel, min konkubine (originaltittel: Ba wang bie ji) er en kinesisk dramafilm fra 1993 regissert av Chen Kaige. Hovedrollene spilles av Leslie Cheung, Zhang Fengyi og Gong Li. Filmen er basert på Lilian Lees bok med samme tittel. Hun var også medansvarlig for filmens manus. Filmen er et historisk drama som skildrer Kinas historie fra 1920-årene og frem til slutten av 1970-tallet. Historien ses fra perspektivet til to gutter som går på en hard skole for å bli utøvere av Pekingopera og deres forhold til hverandre og til operakunsten under skiftende regimer på 1900-tallet. En stor del av handlingen skildrer også det nære forholdet mellom dem og de konflikter som oppstår nå den ene begynner å interessere seg for en prostituert kvinne.
Farvel, min konkubine ble godt mottatt av kritikerne og ble belønnet med Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes i 1993. Den ble ved samme festival også tildelt FIPRESCI-prisen. Året etter ble den belønnet med BAFTA-prisen for beste ikke-engelskspråklige film og en Golden Globe for beste utenlandske film. Det kan også nevnes at den i 1994 ble nominert til to Oscar-priser, blant annet i kategorien beste utenlandske film.
Filmen var en samproduksjon mellom Kina og Hongkong. Den ble funnet for kontriversiell for de kinesiske myndighetene og ble derfor forbudt vist i Kina i 1993. Mye av årsaken lå i at den satte kommunistregimet i et dårlig lys, samt filmens homoseksuelle tema.
En av årets beste filmer
|
Farvel, min konkubine (originaltittel: Ba wang bie ji) er en kinesisk dramafilm fra 1993 regissert av Chen Kaige. Hovedrollene spilles av Leslie Cheung, Zhang Fengyi og Gong Li. Filmen er basert på Lilian Lees bok med samme tittel. Hun var også medansvarlig for filmens manus. Filmen er et historisk drama som skildrer Kinas historie fra 1920-årene og frem til slutten av 1970-tallet. Historien ses fra perspektivet til to gutter som går på en hard skole for å bli utøvere av Pekingopera og deres forhold til hverandre og til operakunsten under skiftende regimer på 1900-tallet. En stor del av handlingen skildrer også det nære forholdet mellom dem og de konflikter som oppstår nå den ene begynner å interessere seg for en prostituert kvinne.
Farvel, min konkubine ble godt mottatt av kritikerne og ble belønnet med Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes i 1993. Den ble ved samme festival også tildelt FIPRESCI-prisen. Året etter ble den belønnet med BAFTA-prisen for beste ikke-engelskspråklige film og en Golden Globe for beste utenlandske film. Det kan også nevnes at den i 1994 ble nominert til to Oscar-priser, blant annet i kategorien beste utenlandske film.
Filmen var en samproduksjon mellom Kina og Hongkong. Den ble funnet for kontriversiell for de kinesiske myndighetene og ble derfor forbudt vist i Kina i 1993. Mye av årsaken lå i at den satte kommunistregimet i et dårlig lys, samt filmens homoseksuelle tema.
En av årets beste filmer
== Handling ==
Filmen følger de to guttene Douzi og Shitou som helt fra barndommen av blir lært opp i Kinas høyt aktede skuspillertradisjoner. Det er en ekstremt tøff vei de må gå før begge oppnår å bli med i den sagnomsuste og prestisjetunge Peking-operaen, og underveis oppstår det et intimt bånd mellom de to som viser seg å være sterkere enn de aner. Når Shitou begynner å vise interesse for den prostituerte kvinnen Juxian, blir det åpenbart for Douzi at han nærer mer enn et nært vennskap.
Helt fra 1924 til 1977 skildres hovedpersonene gjennom en periode med stadig omveltning; fra krigsherrenes tid, gjennom kulturrevolusjonen, den japanske invasjonen og kommunistenes maktovertagelse og til Maos død.
Tematisk sett handler filmen om forgiftede mellommenneskelige forhold. Personenes følelsesmessige problemer har sin rot i samfunnets både fysiske og psykiske mishandling av barn, en videreutvikling av et undertema fra de tidlige filmene om undertrykkelse/indoktrinering av barn og ungdom.
== Om filmen ==
Regissør Chen Kaige fikk sitt internasjonale gjennombrudd med denne filmen. Han blir ofte omtalt med det som går under betegnelsen Kinas femte generasjon filmskapere.Filmen kjennemerkes av grasiøse, svært fluide kamerabevegelser og en malerisk bruk av billedkomposisjoner, duse lyssettinger og ditto farger. Filmen sees gjennom et slør og antyder en slags dekadent overdådighet.Filmen står oppført i boka 1001 filmer du må se før du dør.
=== Anmelderne og publikum ===
Filmen ble meget godt mottatt av anmelderne og har oppnådd så mye som 88% på Rotten Tomatoes. Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den toppkarakter og beskrev den som en av årets beste filmer.Filmen innbrakte $5,2 millioner på amerikanske kinoer.
=== Norge ===
Filmen fikk terningkast seks av Dagbladets anmelder, mens VGs anmelder gav den fem. Sistnevnte beskrev filmen som en «blodfull og brutal kronikk over tre menneskers liv - levende integrert i en forrykende fremstilling av Kinas historie gjennom et halvt århundre». Videoguide skrev i 1996 at denne filmen igjen bekreftet at Kina hadde etablert seg som kunstnerisk stormakt også på filmens område.
«Farvel min konkubine» bekrefter igjen at Kina har etablert seg som kunstnerisk stormakt også på filmens område
=== Priser og nominasjoner ===
== I rollene ==
Leslie Cheung: Cheng Dieyi ("Douzi")
Zhang Fengyi: Duan Xiaolou ("Shitou")
Gong Li: Juxian
Lu Qi: Mester Guan
Ying Da: Manager
Ge You: Mester Yuan
Li Chun: Xiao Si (i tenårene)
Lei Han: Xiao Si (som voksen)
Tong Di: Zhang
Ma Mingwei: Douzi (som barn)
Yin Zhi: Douzi (i tenårene)
Fei Yang: Shitou (som barn)
Zhao Hailong: Shitou (i tenårene)
Li Dan: Laizi
Jiang Wenli: Douzis Mutter
Zhi Yitong: Aoki Saburo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Farewell My Concubine (film) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Farvel, min konkubine på Internet Movie Database
(no) Farvel, min konkubine hos Filmfront
(sv) Farvel, min konkubine i Svensk Filmdatabas
(da) Farvel, min konkubine i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Farvel, min konkubine på Allociné
(nl) Farvel, min konkubine på MovieMeter
(en) Farvel, min konkubine på AllMovie
(en) Farvel, min konkubine på Turner Classic Movies
(en) Farvel, min konkubine på Rotten Tomatoes
(en) Farvel, min konkubine på Metacritic
|
Maverick Picture CompanyTomson Films
| 14,484 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Severus_Slur
|
2023-02-04
|
Severus Slur
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Figurer i Harry Potter']
|
Severus Slur (engelsk: Severus Snape) er en fiktiv figur i bok- og filmserien Harry Potter. Bøkene er skrevet av J.K. Rowling.
Severus Slur fremstår som en kompleks tragisk helt eller antihelt. Han er kaldt sarkastisk og har et kontrollert ytre som skjuler dype indre følelser og sjelekval.
I de første romanene i serien er Slur en lærer som fra begynnelsen opptrer fiendtlig overfor Harry Potter, og gradvis blir Harrys fremste motstander. Etter hvert som bokserien utviklet seg ble figuren Slur stadig mer kompleks. Rowling avslørte ikke fullstendig detaljene om hans sanne lojalitet før mot slutten av siste bok. I løpet av serien har framstillingen av Slur utviklet seg fra en lett ondskapsfull lærer til en figur med betydelig kompleksitet og moralsk tvetydighet.
Slur blir i bøkene beskrevet som høy, tynn, gusten, krokneset og oljete. Han er dessuten ikledd en sort kappe, slik at han nærmest ligner på en forvokst flaggermus. Rowling har uttalt at hun lånte etternavnet hans (som på engelsk er Snape) fra landsbyen Snape i Suffolk. Hans første navn er latin for «streng». På norsk er sannsynligvis etternavnet hans tatt fra adjektivet «slu». I tidligere intervjuer har Rowling sagt at hun synes Severus Slur er den morsomste figuren å skrive om, og at han er basert på en lærer fra som underviste på en hun gikk på som barn.
I filmene om Harry Potter er det Alan Rickman som har rollen som Severus Slur.
|
Severus Slur (engelsk: Severus Snape) er en fiktiv figur i bok- og filmserien Harry Potter. Bøkene er skrevet av J.K. Rowling.
Severus Slur fremstår som en kompleks tragisk helt eller antihelt. Han er kaldt sarkastisk og har et kontrollert ytre som skjuler dype indre følelser og sjelekval.
I de første romanene i serien er Slur en lærer som fra begynnelsen opptrer fiendtlig overfor Harry Potter, og gradvis blir Harrys fremste motstander. Etter hvert som bokserien utviklet seg ble figuren Slur stadig mer kompleks. Rowling avslørte ikke fullstendig detaljene om hans sanne lojalitet før mot slutten av siste bok. I løpet av serien har framstillingen av Slur utviklet seg fra en lett ondskapsfull lærer til en figur med betydelig kompleksitet og moralsk tvetydighet.
Slur blir i bøkene beskrevet som høy, tynn, gusten, krokneset og oljete. Han er dessuten ikledd en sort kappe, slik at han nærmest ligner på en forvokst flaggermus. Rowling har uttalt at hun lånte etternavnet hans (som på engelsk er Snape) fra landsbyen Snape i Suffolk. Hans første navn er latin for «streng». På norsk er sannsynligvis etternavnet hans tatt fra adjektivet «slu». I tidligere intervjuer har Rowling sagt at hun synes Severus Slur er den morsomste figuren å skrive om, og at han er basert på en lærer fra som underviste på en hun gikk på som barn.
I filmene om Harry Potter er det Alan Rickman som har rollen som Severus Slur.
== Bakgrunn ==
Severus Slur er sønn av Tobias Slur (en gomp), og Ellinor Prinz (en heks). Detaljene om Slurs tidlige liv er ufullstendige, men Harry mistenker at Slur ble dårlig behandlet av sine foreldre, muligens mishandlet av sin far. Disse mistankene dukker opp via psykoblokktimene Harry har med Slur. I sin siste psykoblokktime finner Harry ut at Slur var veldig upopulær og ensom i tenårene, sannsynligvis på grunn av sin interesse for mørk magi.HP5 I den siste boken i Harry Potter-serien får vi vite mer om Severus Slurs bakgrunn. Han elsket Harry Potters mor Lilly, og skal personlig ha bedt Voldemort om å spare hennes liv. Det er da Voldemort allikevel dreper henne at Slur vender seg bort fra Voldemort og vender sin lojalitet til Føniksordenen og Albus Humlesnurr isteden. Slur lover Humlesnurr å beskytte Harry til det siste, men krever at årsaken til dette må forbli en hemmelighet mellom de to.
== Slurs rolle i de fem første bøkene ==
Fiendskapet mellom Slur og Harry begynner i Harrys første år på trollmannskolen Galtvort, fra det øyeblikket de først ser hverandre. Mye av grunnen til at Slur misliker Harry er tilsynelatende rivaliseringen mellom Slur og Harrys far, Jakob Potter, den gangen de begge var studenter ved Galtvort. Slur virker som om han har vært veldig interessert i mørk magi, og det ble sagt at som første-års student ved Galtvort kjente Slur til flere trylleformler og forhekselser enn de fleste avgangsstudentene. I tillegg gjorde hans interesse for bøker og hans lite tiltrekkende utseende ham til mobbeoffer.
I Harry Potter og Fangen fra Azkaban oppdager Harry at Sirius Svaart (en av Jakob Potters beste venner, og Harrys gudfar) lurte Slur til Hylehuset under fullmånen, og at Slur ville ha blitt alvorlig skadd eller drept av Remus Lupus i varulvskikkelse om ikke Jakob hadde reddet ham. Slur tror imidlertid fortsatt at Jakob var med på å lure ham til Hylehuset, og bare reddet ham igjen fordi han var redd for å bli utvist fra skolen. Senere, i Harry Potter og Føniksordenen, blir det avslørt at Slur i femte klasse på Galtvort ble ertet og mobbet av Jakob og Sirius.
Slur kaller ofte Harry for «en ekkel liten gutt som ikke bryr seg om regler»HP4. Han håner Harry i eliksirtimene, gjør narr av arbeidet hans og gir ham stadig gjensittingsstraff. Slur prøver også ved flere anledninger å få Harry og Ronny utvist fra skolen. Tross alt dette redder Slur Harrys liv mer enn en gang i løpet av bøkene.
Ved slutten av den fjerde boken forsøker Slur å overbevise Kornelius Bloeuf om at Voldemort har vendt tilbake. Som bevis viser Slur ham Mørkets Merke på armen sin, et merke som viser seg når Voldemort er sterk. Humlesnurr sender Slur ut på et oppdrag, og senere viser det seg at oppdraget gikk ut på å oppsøke Voldemort i anledning hans tilbakekomst.
I Harry Potter og Føniksordenen pålegger Humlesnurr Slur å lære Harry «psykoblokking», som går ut på å beskytte tankene fra påvirkning utenfra. Slur blir gitt denne oppgaven fordi han er meget dyktig i både psykoblokking og den motsatte trolldomskunsten, «psykomantikk». Psykoblokktimene får imidlertid en brå slutt etter at Harry oppdager Slurs verste minne i Humlesnurrs tanketank (som Slur har lånt for å gjemme unna de mer private tankene sine, slik at Harry ikke skal få tilgang til dem om han skulle greie å bryte seg inn i Slurs tanker under timene). Dette minnet blir et ubehagelig sjokk for Harry. Det viser hvordan hans far og Sirius opptrådte som arrogante bøller og plaget Slur på en måte som tilsvarer Dudleif Dumlings og Draco Malfangs mobbing av Harry.
== Halvblodsprinsen og Dødstalismanene ==
I Harry Potter og Halvblodsprinsen sverger Slur overfor Draco Malfangs mor (Narsissa Malfang) at han vil beskytte sønnen hennes, og hjelpe ham å utføre de oppgavene som blir gitt ham av Voldemort. Han utfører «ubryteløftet», en formel som besegler et løfte og tar livet av løftegiveren om personen ikke holder sitt løfte. Han får endelig ansvaret for faget «Forsvar mot svartekunster». I slutten av boken ber Minerva McSnurp professor Pirrevimp om å hente Slur slik at han kan hjelpe dem med å forsvare skolen mot dødseterne som har kommet seg inn. Det fremgår at Slur slår Pirrevimp bevisstløs og slutter seg til dødseterne i Slaget om Galtvort. Det var egentlig Draco Malfang som hadde fått i oppdrag av Voldemort å drepe Albus Humlesnurr, men han får seg ikke til å gjøre det. Det hele ender med at Slur dreper Humlesnurr og stikker av sammen med de andre dødseterne.
Drapet på Humlesnurr reiser spørsmål omkring Slurs lojalitet. I løpet av de fem første bøkene fremstår Slur ofte som en tvetydig karakter: han er mindre snill, sågar slem og mistenksom, men aldri ond. Men etter at han har drept Humlesnurr ser det brått ut som om han står i ledtog med Voldemort og dødseterne, og at han helt siden Voldemorts tilbakekomst har vært Voldemorts dobbeltagent mot Humlesnurr.
I den siste boken i serien, Harry Potter og dødstalismanene, møter vi Slur som en av Voldemorts mest betrodde dødsetere. Etter at dødseterne styrter Magidepartementet og dreper den sittende magiministerten, blir Slur innsatt som rektor på Galtvort. Nå blir undervisningen ved skolen omgjort: Forsvar mot svartekunster skifter fokus til bare svartekunster, og det tidligere valgfaget gompologi blir obligatorisk for alle. Men læreplanen i faget er endret radikalt, og fokuserer nå på å lære elevene opp i gompehat.
I forkant av det avsluttende slaget om Galtvort blir Slur jaget fra skolen av lærerne. Mens slaget pågår ved skolen, oppholder Slur seg i Hylehuset sammen med Voldemort. Slur ber innstendig om Voldemorts tillatelse til å delta i slaget, og sier at han kan finne Harry for ham. Voldemort nekter ham å gjøre det, og beordrer så slangen Nagini til å drepe Slur i et forsøk på å bli oldstavens rettmessige herre. Harry møter Slur etter at han har blitt dødelig såret, og Slur gir ham minnene som avslører hans sanne lojalitet før han dør.
I disse minnene kommer det fram at Slur har vært forelsket i Harrys mor, den gompefødte Lilly Eving, siden han var barn. Slur og Lilly var venner da de begynte på Galtvort, men gled etter hvert mer og mer fra hverandre – mye på grunn av at Slurs store interesse for svartekunstene. Etter at Slur kalte Lilly «grums» – en stygg bemerkning rettet mot en som er gompefødt – avsluttet Lilly vennskapet for godt, men Slur fortsatte å elske henne. Lilly giftet seg senere med Jakob Potter, Slurs erkefiende fra skoletiden, og fikk sønnen Harry.
Da Voldemort bestemte seg for å gå etter familien Potter, ba Slur Voldemort om å spare Lilly. I ren desperasjon kontaktet Slur også Albus Humlesnurr og fortalte at Voldemort planla å angripe kvinnen han elsket. Humlesnurr gikk med på å advare og beskytte dem, og i bytte ble Slur Humlesnurrs spion. Voldemorts angrep på Potterne gikk imidlertid ikke som planlagt; Jakob og Lilly ble drept, men sønnen Harry overlevde på mystisk vis. Voldemort ble på sin side redusert til en skygge av seg selv. Etter Lillys død overtalte Humlesnurr Slur til å hjelpe ham med å forsvare Lillys sønn Harry mot Voldemort. Slur sa ja, men forlangte at årsaken til hans lojalitet skulle forbli en hemmelighet mellom dem.
Minnene viser også at Slur drepte Humlesnurr på sistnevntes kommando, etter at det var blitt klart at Humlesnurr allerede var døende som resultat av forbannelsen som hvilte over Dredolo Mørchels ring. Det var også Slur som fikk laget en kopi av Griffings sverd og som sørget for at det kom i Harry, Ronny og Hermines besittelse ved å sende skytsvergen som hadde form som en hind. I en samtale mellom Humlesnurr og Slur i et av minnene, forklarer Humlesnurr at Harry ble en av Voldemorts malacruxer da Voldemorts forbannelse under angrepet på ham som barn slo feil, og at Harry derfor må dø for å at Voldemort igjen skal kunne bli dødelig.
== Ettermæle ==
Slur etterlot seg ikke noen familie, men Harry Potter og Gulla Wiltersen kalte opp sin andre sønn, Albus Severus Potter, etter ham.
De fleste anså Slur som en dødseter etter at han stod bak mordet på Humlesnurr i Harry Potter og Halvblodsprinsen, men forfatter J.K. Rowling har i ettertid fortalt at Harry nok sørget for at Slurs virkelige lojalitet kom fram etter hendelsene i Harry Potter og dødstalismanene.
== Eksterne lenker ==
Sitater av eller om Slur
Profil
Sammendrag av intervju der Rowling har gitt informasjon om Slur.
Historier om Slur, skrevet av fans
Full analyse av alle ting som har med Slur å gjøre
Er Severus Slur ond eller god?
|
Albus Severus Potter er en fiktiv skikkelse i Harry Potter-universet. Han ble født i 2005 eller i 2006, og er sønn av Gulla og Harry Potter.
| 14,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alawitter
|
2023-02-04
|
Alawitter
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Islamsk teologi', 'Kategori:Syrias historie', 'Kategori:Tyrkias historie']
|
Alawitter (arabisk: علوية 'Alawīyyah), også kjent som nuṣayrī (arabisk: نصيريون), en-Naṣīriyyah og al-Anṣāriyyah, er en religiøs minoritet av sjiamuslimsk opprinnelse, som er utbredt i Syria. Alawittene må ikke forveksles med alevi, en annen religiøs religiøs minoritet i Tyrkia, selv om begrepene har felles etymologi, og muligens har felles opprinnelse. Alawi er en særegen islamsk religiøs retning som blant annet innebærer troen på reinkarnasjon.
Trosretningen er utbredt i i Nord-Syria, langs grensa mot Tyrkia. Mange alawitter kommer fra området ved kystbyen Lattakia, som er Al-Assad-familiens hjemby.
Alawittene tok sitt navn fra 'Ali ibn Abi Ṭālib, fetter og svigersønn av Muhammad, som var den første sjiaimamen samt 4. og siste «rette Kalif» i sunniislam.
|
Alawitter (arabisk: علوية 'Alawīyyah), også kjent som nuṣayrī (arabisk: نصيريون), en-Naṣīriyyah og al-Anṣāriyyah, er en religiøs minoritet av sjiamuslimsk opprinnelse, som er utbredt i Syria. Alawittene må ikke forveksles med alevi, en annen religiøs religiøs minoritet i Tyrkia, selv om begrepene har felles etymologi, og muligens har felles opprinnelse. Alawi er en særegen islamsk religiøs retning som blant annet innebærer troen på reinkarnasjon.
Trosretningen er utbredt i i Nord-Syria, langs grensa mot Tyrkia. Mange alawitter kommer fra området ved kystbyen Lattakia, som er Al-Assad-familiens hjemby.
Alawittene tok sitt navn fra 'Ali ibn Abi Ṭālib, fetter og svigersønn av Muhammad, som var den første sjiaimamen samt 4. og siste «rette Kalif» i sunniislam.
== Historie ==
Opprinnelsen til alawittene er omstridt. Alawittene sporer sin egen opprinnelse tilbake til den ellevte imam, Hassan al-'Askarī (d. 873), og hans elev Ibn Nuṣayr (d. 868).
Alawittsamfunnet synes å ha vært organisert av Al-Khasibi, en tilhenger av Muhammad Ibn Nuṣayr, som døde i Aleppo i ca. 969. Al-Khasibis barnebarn, Al-Tabarani, flyttet til Lattakia på Syrias kyst. Etter at Det osmanske riket brøt sammen, kom Syria og Libanon under fransk mandat. Franskmennene anerkjente begrepet «alawi» da de okkuperte Syria i 1920. De tilkjente alawittene og andre minoritetsgrupper autonomi, og aksepterte dem i sine koloniale tropper. Mange alawitter støttet tanken om en egen alawinasjon og prøvde å oppnå selvstendighet. Et territorium kalt «Alaouites» ble opprettet i 1925. I mai 1930 ble en alawiregjering opprettet i Lattakia. Den varte til 28. februar 1937, da den ble innlemmet i Syria.
I 1939 ble et område i Nordvest-Syria, Alexandretta, nå Hatay, der et stort antall alawitter bor, tilkjent Tyrkia av Frankrike. Den unge alawittlederen Zaki al-Arsuzi som ledet motstanden mot integrering i Tyrkia, ble senere en av Ba'athpartiets grunnleggere, sammen med den kristne Michel Aflaq. Etter andre verdenskrig spilte Salman Al Murshid en stor rolle i å forene Alawitt-provinsen med Syria. Han ble henrettet av den nyopprettede uavhengige syriske regjeringen i Damaskus 12. desember 1946, bare tre dager etter en politisk rettssak.
== Alawittene under Assads styre ==
Assad vendte sin religiøse minoritetsbakgrunn til en fordel. Tradisjonelt sett har alawittene ikke hatt nasjonal politisk makt i Syria, og mange sunnimuslimer beskylder alawitter for å være vantro. Assad hadde derfor ikke en maktbase tilsvarende sine politiske konkurrenter. Samtidig hadde flertallet lettere for å akseptere Assad som representerte en religiøs minoritet, enn å akseptere representanter fra de større religiøse gruppene som tradisjonelt har konkurrert om politisk makt. Assads styreform favoriserte ikke én av de religiøse hovedgruppene fremfor andre, men skapte en relativt sekulær syrisk stat. Regimet har imidlertid vært preget av at alawitter lojale mot Assad har vært overrepresentert i maktposisjoner.
|
Alawitter (arabisk: علوية 'Alawīyyah), også kjent som nuṣayrī (arabisk: نصيريون), en-Naṣīriyyah og al-Anṣāriyyah, er en religiøs minoritet av sjiamuslimsk opprinnelse, som er utbredt i Syria. Alawittene må ikke forveksles med alevi, en annen religiøs religiøs minoritet i Tyrkia, selv om begrepene har felles etymologi, og muligens har felles opprinnelse.
| 14,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaisa_Vilhuinen-prisen
|
2023-02-04
|
Kaisa Vilhuinen-prisen
|
['Kategori:2005 i Sverige', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2005']
|
Kaisa Vilhuinen-prisen (Svensk navn: Kaisa Vilhuinen-priset) er et svenskfinsk litteraturpris som deles ut av Föreningen för Sverigefinska Skribenter (RSKY). Prisen ble delt ut første gangen i 2005.
RSKY:s ledergruppe peker ut en jury som nominerer kandidater til prisen, det er siden en person i juryen som tar det endelige beslutningen om hvem som skal få prisen. I 2007 var det dosent Satu Gröndahl fra Uppsala universitet som utpekte pristakeren.
Kaisa Vilhuinen-prisen tildeles en svenskfinsk forfatter som er bosatt i Sverige og som først og fremst skriver på finsk. Prisen kan gis til så vel en roman, diktsamling eller antologi som har utkommet de to siste årene. En forfatter kan også få prisen for hele sin produksjon.
Prisen har fått navnet etter runosangerinnen Kaisa Vilhuinen, som levde i de svenske finnskogene og døde i 1941.
|
Kaisa Vilhuinen-prisen (Svensk navn: Kaisa Vilhuinen-priset) er et svenskfinsk litteraturpris som deles ut av Föreningen för Sverigefinska Skribenter (RSKY). Prisen ble delt ut første gangen i 2005.
RSKY:s ledergruppe peker ut en jury som nominerer kandidater til prisen, det er siden en person i juryen som tar det endelige beslutningen om hvem som skal få prisen. I 2007 var det dosent Satu Gröndahl fra Uppsala universitet som utpekte pristakeren.
Kaisa Vilhuinen-prisen tildeles en svenskfinsk forfatter som er bosatt i Sverige og som først og fremst skriver på finsk. Prisen kan gis til så vel en roman, diktsamling eller antologi som har utkommet de to siste årene. En forfatter kan også få prisen for hele sin produksjon.
Prisen har fått navnet etter runosangerinnen Kaisa Vilhuinen, som levde i de svenske finnskogene og døde i 1941.
== Liste over prisvinnere ==
|
Kaisa Vilhuinen-prisen (Svensk navn: Kaisa Vilhuinen-priset) er et svenskfinsk litteraturpris som deles ut av Föreningen för Sverigefinska Skribenter (RSKY). Prisen ble delt ut første gangen i .
| 14,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Futureal
|
2023-02-04
|
Futureal
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Iron Maiden-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1998']
|
«Futureal» er en sang av Iron Maiden fra deres ellevte album Virtual XI, utgitt i 1998. Futureal er den første sangen på Virtual XI, og var singel nummer to fra albumet (etter «The Angel and the Gambler»). Sangen er også den korteste Iron Maiden-sangen noensinne som ikke er en instrumental («Ides of March»), sangen varer i 3 minutter. Sangen passet perfekt til albumet, siden albumet inneholder litt av den futuristiske følelsen som albumet Somewhere in Time fra 1986 hadde. Den er skrevet av Steve Harris og Blaze Bayley. Singelomslaget er det andre Iron Maiden-omslaget som ble laget med CGI istedenfor å bli malt (alle album fra 1980 til 1993) eller var en dukke (The X Factor)
|
«Futureal» er en sang av Iron Maiden fra deres ellevte album Virtual XI, utgitt i 1998. Futureal er den første sangen på Virtual XI, og var singel nummer to fra albumet (etter «The Angel and the Gambler»). Sangen er også den korteste Iron Maiden-sangen noensinne som ikke er en instrumental («Ides of March»), sangen varer i 3 minutter. Sangen passet perfekt til albumet, siden albumet inneholder litt av den futuristiske følelsen som albumet Somewhere in Time fra 1986 hadde. Den er skrevet av Steve Harris og Blaze Bayley. Singelomslaget er det andre Iron Maiden-omslaget som ble laget med CGI istedenfor å bli malt (alle album fra 1980 til 1993) eller var en dukke (The X Factor)
== Bagrunn ==
Sangen handler om en person som blir så opptatt av et videospill at han ikke kan skille hva som er fantasi og virelighet. Personen i sangen utvikler også en slags paranoia, og vurderer selvmord. Steve Harris skrev melodien, mens Blaze Bayley skrev teksten.
== Sporliste ==
CD-singel:
«Futureal» – (Harris, Bayley) – 3:00
«The Evil That Men Do» (Live) – (Harris, Smith, Dickinson) – 4:20
«Man on the Edge» (Live) – (Bayley, Gers) – 4:09
«The Angel and the Gambler» (Video) – (Harris) – 9:52
== Musikere ==
Blaze Bayley – Vokal
Steve Harris – Bass
Dave Murray – Gitar
Janick Gers – Gitar
Nicko McBrain – Trommer
== Eksterne lenker ==
(en) Futureal på Discogs
(en) Futureal på MusicBrainz
|
«Futureal» er en sang av Iron Maiden fra deres ellevte album Virtual XI, utgitt i 1998. Futureal er den første sangen på Virtual XI, og var singel nummer to fra albumet (etter «The Angel and the Gambler»).
| 14,488 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Egiett
|
2023-02-04
|
Egiett
|
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fottøy']
|
En egiett (fransk: aguillette) er en hylse i plast eller metall som skal samle frynsene på tuppene av skolisser, og dermed både gjøre dem enklere å tre gjennom maljene i fottøyet og beskytte dem mot å rakne. Andre lisser i plagg har også egietter.
Mens selve skolissen stammer fra ca. 3 500 f.kr, ble egietten oppfunnet i 1790 av Harvey KennedyEgietter blir for det meste lagd av plast, men kommer også i metall.
|
En egiett (fransk: aguillette) er en hylse i plast eller metall som skal samle frynsene på tuppene av skolisser, og dermed både gjøre dem enklere å tre gjennom maljene i fottøyet og beskytte dem mot å rakne. Andre lisser i plagg har også egietter.
Mens selve skolissen stammer fra ca. 3 500 f.kr, ble egietten oppfunnet i 1790 av Harvey KennedyEgietter blir for det meste lagd av plast, men kommer også i metall.
== Referanser ==
|
En egiett (fransk: aguillette) er en hylse i plast eller metall som skal samle frynsene på tuppene av skolisser, og dermed både gjøre dem enklere å tre gjennom maljene i fottøyet og beskytte dem mot å rakne. Andre lisser i plagg har også egietter.
| 14,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5logalandssykehuset
|
2023-02-04
|
Hålogalandssykehuset
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Helse Nord', 'Kategori:Opphør i 2006', 'Kategori:Tidligere norske helseforetak']
|
Hålogalandssykehuset HF var tidligere et helseforetak i Helse Nord. Det ble lagt ned 1. januar 2007. Foretaket besto av sykehusene i Harstad, Narvik og på Stokmarknes, samt tilhørende institusjoner innen psykisk helsevern og rus. Sykehuset på Stokmarknes med tilhørende institusjoner ble innlemmet i Nordlandssykehuset HF 1. september 2006 og heter i dag Nordlandssykehuset Vesterålen. Sykehusene i Harstad og Narvik med tilhørende institusjoner ble innlemmet i Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) 1. januar 2007 og heter i dag UNN Harstad og UNN Narvik.
|
Hålogalandssykehuset HF var tidligere et helseforetak i Helse Nord. Det ble lagt ned 1. januar 2007. Foretaket besto av sykehusene i Harstad, Narvik og på Stokmarknes, samt tilhørende institusjoner innen psykisk helsevern og rus. Sykehuset på Stokmarknes med tilhørende institusjoner ble innlemmet i Nordlandssykehuset HF 1. september 2006 og heter i dag Nordlandssykehuset Vesterålen. Sykehusene i Harstad og Narvik med tilhørende institusjoner ble innlemmet i Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) 1. januar 2007 og heter i dag UNN Harstad og UNN Narvik.
|
Hålogalandssykehuset HF var tidligere et helseforetak i Helse Nord. Det ble lagt ned 1.
| 14,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stenocephalidae
|
2023-02-04
|
Stenocephalidae
|
['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Teger']
|
Stenocephalidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent ca. 30 arter fordelt på to slekter, sju av dem forekommer i Europa. Gruppen er hovedsakelig utbredt i varme områder i den gamle verden, med flest arter i Afrika. Ingen av artene er funnet i Norge.
|
Stenocephalidae er en familie av insekter som tilhører tegene, en gruppe av nebbmunner. Det er kjent ca. 30 arter fordelt på to slekter, sju av dem forekommer i Europa. Gruppen er hovedsakelig utbredt i varme områder i den gamle verden, med flest arter i Afrika. Ingen av artene er funnet i Norge.
== Utseende ==
Middelsstore (gjerne 8 – 14 mm), avlange, brune eller brungule teger, kroppen litt flat. Hodet er trekantet og forholdsvis smalt (familienavnet betyr «smal-hode-lignende») med punktøyne (ocelli). Antennene er tynne og består av fire ledd. Pronotum er trapesformet. Den membranøse delen av forvingen har en stor og en liten, lukket celle innerst, flere lengdeårer går ut fra disse. De europeiske artene er større enn de fleste andre planteetende teger man finner i området, og kjennes forholdsvis lett på dette, men det er vanskelig å skille artene fra hverandre.
== Levevis ==
Stenocephalidae er planteetere og er særlig knyttet til planter i vortemelkfamilien (Euphorbiaceae), men de kan finnes på flere andre plantefamilier også. Hunnen legger egg rett på planten. De europeiske artene overvintrer gjerne under steiner. I Storbritannia finnes det to arter, begge er sjeldne ([1]).
== Systematisk inndeling ==
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Klasse insekter (Insecta)
Vingede insekter (Pterygota)
Neoptera («nyvinger»)
Orden nebbmunner (Hemiptera)
Underorden plantesugere (Homoptera) (parafyletisk)
Underorden teger (Heteroptera)
gruppe Trichophora
overfamilien Coreoidea
familien Stenocephalidae
slekten Dicranocephalus Hahn, 1826 – i Europa:
Dicranocephalus agilis (Scopoli, 1763)
Dicranocephalus albipes (Fabricius, 1781)
Dicranocephalus insularis (Dallas, 1852)
Dicranocephalus marginicollis (Puton, 1881)
Dicranocephalus medius (Mulsant & Rey, 1870)
Dicranocephalus pallidus (Signoret, 1880)
Dicranocephalus setulosus (Ferrari, 1874)
slekten Psotilnus Stål
== Kilder ==
Coulianos, C.-C. 1998. Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna Norv. Ser.B 45 (1-2), side 11-39
Australian Faunal Directory – Stenocephalidae (2002) [2]
== Eksterne lenker ==
(en) Stenocephalidae i Encyclopedia of Life
(en) Stenocephalidae i Global Biodiversity Information Facility
(en) Stenocephalidae hos Fauna Europaea
(en) Stenocephalidae hos ITIS
(en) Stenocephalidae hos NCBI
(en) Kategori:Stenocephalidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Stenocephalidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.
Fauna Europaea - Europas fauna, arter og utbredelseskart.
British Bugs – Stenocephalidae
|
* Dicranocephalus
| 14,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saladin-tiende
|
2023-02-04
|
Saladin-tiende
|
['Kategori:1188', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Korstogene', 'Kategori:Middelalderen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skatt']
|
Saladin-tiende, eller «Bistand av 1188», var en engelsk skatt (tallage eller talliage) som ble utsendt i England og i en viss grad i den engelske områdene i Frankrike (Angevin-riket) i 1188 som svar på at Jerusalem ble erobret av muslimenes leder Saladin i 1187.
|
Saladin-tiende, eller «Bistand av 1188», var en engelsk skatt (tallage eller talliage) som ble utsendt i England og i en viss grad i den engelske områdene i Frankrike (Angevin-riket) i 1188 som svar på at Jerusalem ble erobret av muslimenes leder Saladin i 1187.
== Bakgrunn ==
I juli 1187 ble kongedømmet Jerusalem beseiret av Saladin i slaget ved Hattin og i oktober erobret Saladin selveste Jerusalem. Da nyheten kom til Europa ved slutten av året var det et sjokk, og et nytt korstog ble kunngjort. I januar 1188 diskuterte Henrik II av England og Filip II August av Frankrike muligheten av et korstog ved Le Mans sammen med Joscius av Tyr, erkebiskop av Tyr, og den 11. februar begynte Henrik II å organisere muligheten for et korstog fra England ved Geddington. Der diskuterte han også finansieringen ved å benytte en «Saladin-tiende».
== Innsamlingen av tienden ==
Det var bokstavelig en tidende, 10 prosent, av avgifter og flyttbar eiendom som ble samlet inn av bispesetene heller av shirene, og lokale sheriffer hadde ingen andel i innsamlingen. Pengene ble isteden samlet inn av den lokale prest eller biskop, diakon av den lokale kirke, den lokale baron og en sersjant hos kongen, foruten også av tempelridderordenen og hospitallerordenen. Beskatningen ble gjort ved ed i rurale områder og av en jury i urbane områder. Bestemte gjenstander ble unntatt beskatning:
«Dette året skal hver mann gi i almisser en tiendedel av sine inntekter og flyttbare med unntak av våpen, hester og utstyr for riddere, og likeledes med unntak av hester, bøker, utstyr og messedrakter, og alt tilbehør uansett sort brukt av personale i himmelsk tjeneste, og kostbare steiner som tilhører både personale og lekmenn.»Alle som deltok i korstoget ble også unntatt tienden. Dette var ment som en oppmuntring for deltagelse, og mange tok korsfarereden for unngå beskatning. Alle andre landeiere, både kirkepersonell og lekmenn, måtte betale. Om noen protesterte over verdibedømmelsen av deres eiendom ble de fengslet eller bannlyst. Mens skattene vanligvis ble samlet inn av skattkammeret ble et eget kontor med ti tellere opprettet for å samle tiende i Salisbury.
I henhold til Gervase av Canterbury ble 70 000 pund samlet inn av kristne, og ytterligere 60 000 pund ble samlet inn fra jøder. Det samlete beløp tatt fra jøder var sannsynligvis heller 10 000 pund med ytterligere 2 000 pund i år 1190. Dette var den største skatt noen gang samlet i England, skjønt Henrik II hadde tatt inn andre skatter for Det hellige land, både i 1166 og mer nylig i 1185. Tienden var meget upopulær til tross for den generelle anerkjennelse at det var, i engelske øyne, en verdi sak. Ettersom bedømmelsen og innsamlingen ble gjort av bispesetene fikk Baldwin av Exeter, erkebiskopen av Canterbury, særlig anklaget, og kanskje klokt tilbrakte han det meste av året i Wales hvor han preket til fordel for korstog mens han hadde følge av krønikeskriveren Gerald av Wales.
Den samme tiende ble samlet inn i Frankrike, men Filip II August hadde ikke den samme sentraliserte regjering og møtte mye motstand som han ikke kunne kontrollere. Tiende ble også samlet inn med mindre helle i Englands områder i Frankrike. Henrik II krevde også at Vilhelm I av Skottland skulle samle inn tiende i Skottland, men engelsk makt gikk ennå ikke så langt nord til å kunne sette makt bak kravet.
== Ettervirkning ==
Sluttligen dro Henrik II aldri på korstog. I 1189 ble han involvert i en krig med Filip II August og sin egen sønn Rikard Løvehjerte, og ble anklaget for å bruke inntektene fra tienden på denne krigen. Henrik døde senere et år før det tredje korstog ble igangsatt, i henhold til Gerald av Wales var det himmelsk straff for en slik stram skattlegging. Rikard I av England etterfulgte ham og fant skattkammeret full, skjønt han samlet inn ytterligere penger ved å selge land og dele ut ulike former for bøter over hele England. Til sammen samlet Henrik II og hans sønn Rikard I inn 100 000 sølvmark med Saladin-tiende.
Den påfølgende tredje korstog sørget for å erobre middelhavskysten for resten av kongedømmet Jerusalem, men Rikard klarte ikke å erobre Jerusalem tilbake. På tilbakereisen ble han tatt til fange og holdt som gissel av Henrik VI av Det tysk-romerske rike. I 1194 ble ytterligere en massiv skattlegging pålagt England for å sørge for at kongen ble løslatt. Den var i hovedsak en gjentagelse av Saladin-tienden fra 1188, men i dette tilfellet var skatten satt langt høyere, helt til 25 prosent. Den samme organisatoriske strukturen og innsamlingsmaskineriet ble benyttet for å samle inn penger for kong Johan av Englands krigføring i Frankrike i 1207.
== Litteratur ==
Douglas, David Charles, red: «Ordinance of the Saladin Tithe (1188)», i English Historical Documents 1042-1189, 2. utg. Routledge, 1996. ISBN 0-415-14367-5, Se også 1. utg., utsolgt fra forlaget English Historical Documents, bind 2. Oxford University Press, 1979.
Mitchell, Sydney Knox: Taxation in Medieval England, red. Sidney Painter. Yale University Press, 1951. I trykt utgave ved Archon Books. 1971. ISBN 0-208-00956-6
Tyerman, Christopher: England and the Crusades, 1095-1588. University of Chicago Press, 1988. ISBN 0-226-82012-2
|
Saladin-tiende, eller «Bistand av 1188», var en engelsk skatt (tallage eller talliage) som ble utsendt i England og i en viss grad i den engelske områdene i Frankrike (Angevin-riket) i 1188 som svar på at Jerusalem ble erobret av muslimenes leder Saladin i 1187.
| 14,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8neblund
|
2023-02-04
|
Høneblund
|
['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Søvn']
|
En høneblund, også kalt hønedupp og på engelsk power nap, er en kort periode med søvn. En høneblund varer i motsetning til hva som vanlig er ved normal nattesøvn ofte ikke lenger enn 20 til 30 minutter.
Et typisk sted for å utføre høneblund er ikke nødvendigvis en seng, det kan for eksempel gjennomføres i en sofa, en stol, på gulvet, med hodet på skrivepulten, eller andre egnede steder.
En høneblund i ny og ne er påstått å være godt for hjertet og hjernen.
|
En høneblund, også kalt hønedupp og på engelsk power nap, er en kort periode med søvn. En høneblund varer i motsetning til hva som vanlig er ved normal nattesøvn ofte ikke lenger enn 20 til 30 minutter.
Et typisk sted for å utføre høneblund er ikke nødvendigvis en seng, det kan for eksempel gjennomføres i en sofa, en stol, på gulvet, med hodet på skrivepulten, eller andre egnede steder.
En høneblund i ny og ne er påstått å være godt for hjertet og hjernen.
== Kjente utøvere av høneblund ==
Kong Olav V
== Referanser ==
|
En høneblund, også kalt hønedupp og på engelsk power nap dagsavisen.no: Høneblund bra på nattevakt, er en kort periode med søvn.
| 14,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biskop_av_Coventry
|
2023-02-04
|
Biskop av Coventry
|
['Kategori:Anglikanske bispedømmer i Storbritannia', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biskop av Coventry', 'Kategori:Coventry']
|
Biskop av Coventry er en engelsk geistlig i bispesetet Coventry i provinsen Canterbury. I middelalderen var biskop av Coventry en tittel benyttet av biskopene som i dag er kjent som biskop av Lichfield.
Dagens bispesete dekker det meste av fylket Warwickshire. Setet er i byen Coventry hvor setet er lokalisert i katedralkirken som er dedikert erkeengelen Mikael, Coventry-katedralen. Biskopens bolig er The Bishop's House, Coventry.
|
Biskop av Coventry er en engelsk geistlig i bispesetet Coventry i provinsen Canterbury. I middelalderen var biskop av Coventry en tittel benyttet av biskopene som i dag er kjent som biskop av Lichfield.
Dagens bispesete dekker det meste av fylket Warwickshire. Setet er i byen Coventry hvor setet er lokalisert i katedralkirken som er dedikert erkeengelen Mikael, Coventry-katedralen. Biskopens bolig er The Bishop's House, Coventry.
== Historie ==
Fra 1102 til 1238 var det tidligere benediktinerklosteret i byen setet for de første biskopene, tidligere kjent som biskoper av Chester eller av Lichfield. Det var senere det ene av de to setene til biskop av Coventry og Lichfield som ble flyttet til Lichfield da katedralen ble revet ved reformasjonen på 1530-tallet. Tittelen forble biskop av Lichfield og Coventry fram til 1837 da Coventry ble forent med bispesetet Worcester.
På slutten av 1800-tallet ble det opprettet to underbiskoper av biskopen av Worcester som tok tittelen som biskop av Coventry:
Henry Bond Bowlby (1891–1894)
Edmund Arbuthnott Knox (1894–1903), deretter overført til Manchester
== Biskoper av dagens bispesete ==
Dagens bispesete ble opprettet i 1918 av Georg V da sognekirken ble framhevet til status av katedral. Katedralen ble ødelagt under bombingen av Luftwaffe om natten den 14. november 1940 og har forblitt fram til i dag som en ærverdig ruin ved den nye katedralen som ble innviet den 25. mai 1962. Den åttende biskop av Coventry var Colin James Bennetts som trakk seg tilbake den 31. januar 2008Christopher John Cocksworth ble ordinert og innviet som den niende biskop av Coventry den 3. juli 2008 ved Southwark Cathedral.
== Liste over moderne biskoper av Coventry ==
Huyshe Wolcott Yeatman-Biggs (1918–1922); (født 1845 – død 1922). Overført fra Worcester
Charles Lisle Carre (1922–1931); (1871–1942). Overført til Hereford
Mervyn George Haigh (1931–1943); (1887–1962). Overført til Winchester
Neville Vincent Gorton (1943–1952); (1888–1955)
Cuthbert Killick Norman Bardsley (1952–1976); (1907–1991). Overført fra Croydon
John Gibbs (1976–1985); (1917–2007). Overført fra Bradwell
Simon Barrington-Ward (1985–1998); (1930-2020)
Colin James Bennetts (1998–2008); (født 1940). Overført fra Buckingham
Christopher John Cocksworth (begynte 2008); dagens (født 1959)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Listings — Crockford's Clerical Directory
|
Biskop av Coventry er en engelsk geistlig i bispesetet Coventry i provinsen Canterbury. I middelalderen var biskop av Coventry en tittel benyttet av biskopene som i dag er kjent som biskop av Lichfield.
| 14,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karlfeldt-prisen
|
2023-02-04
|
Karlfeldt-prisen
|
['Kategori:1988 i Sverige', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1988']
|
Karlfeldt-prisen (Svensk navn: Karlfeldt-priset) er en svensk litteraturpris på 50 000 SEK som deles ut om mulig hvert tredje år av Karlfeldtsamfundet til en kunstner som arbeidet innen Erik Axel Karlfeldts egen sfære eller forsker som har bidratt til forståelsen av Karlfeldts diktning.
|
Karlfeldt-prisen (Svensk navn: Karlfeldt-priset) er en svensk litteraturpris på 50 000 SEK som deles ut om mulig hvert tredje år av Karlfeldtsamfundet til en kunstner som arbeidet innen Erik Axel Karlfeldts egen sfære eller forsker som har bidratt til forståelsen av Karlfeldts diktning.
== Liste over prisvinnere ==
== Eksterne lenker ==
Karlfeldtsamfundet
|
Karlfeldt-prisen (Svensk navn: Karlfeldt-priset) er en svensk litteraturpris på 50 000 SEK som deles ut om mulig hvert tredje år av Karlfeldtsamfundet til en kunstner som arbeidet innen Erik Axel Karlfeldts egen sfære eller forsker som har bidratt til forståelsen av Karlfeldts diktning.
| 14,495 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sydney
|
2023-02-04
|
Sydney
|
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:151°Ø', 'Kategori:1788 i Oseania', 'Kategori:33°S', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1788', 'Kategori:Byer i New South Wales', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sydney', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL']
|
For fornavnet, se Sidney.Sydney er Australias største og eldste by (etablert 1788). Med over 4 millioner innbyggere, er Sydney-metropolen den største og mest innflytelsesrike av de to finansielle, transport-, handels- og kulturelle sentrene i Australia (det andre er Melbourne).
For mange er Sydney selve symbolet på Australia. Over 20 % av Australias innbyggere er bosatt i Sydney, og over to tredjedeler av alle turister som besøker landet tar en tur innom denne byen.
Sydney er en betydelig global og nasjonal turistdestinasjon og blir ofte omtalt som en av de flotteste og mest pulserende byene i verden. Sydney var vertssted for Sommer-OL 2000.
Sydney er også kjent for sine flotte strender som ligger like ved byen, mest kjent er nok Bondi Beach og Manly Beach.
Sydney er en av verdens mest multikulturelle byer, noe som reflekteres av dens rolle som et viktig mål for innvandrere som ankommer Australia. Sydney er Australias dyreste by å bo i og kommer på 21. plass over dyreste byer i verden.Mange slags fester og festivaler foregår i Sydney. 1. januar feires sommeren med The Festival of Sydney. Da foregår det veldig mange konserter, det er mye musikk i gatene, og det er kappseilas på sjøen.
Nasjonaldagen Australia Day feires 26. januar. Datoen representerer etableringen av kolonien New South Wales ved Sydney Cove etter at skipene tilhørende First Fleet seilte inn i Port Jackson.
|
For fornavnet, se Sidney.Sydney er Australias største og eldste by (etablert 1788). Med over 4 millioner innbyggere, er Sydney-metropolen den største og mest innflytelsesrike av de to finansielle, transport-, handels- og kulturelle sentrene i Australia (det andre er Melbourne).
For mange er Sydney selve symbolet på Australia. Over 20 % av Australias innbyggere er bosatt i Sydney, og over to tredjedeler av alle turister som besøker landet tar en tur innom denne byen.
Sydney er en betydelig global og nasjonal turistdestinasjon og blir ofte omtalt som en av de flotteste og mest pulserende byene i verden. Sydney var vertssted for Sommer-OL 2000.
Sydney er også kjent for sine flotte strender som ligger like ved byen, mest kjent er nok Bondi Beach og Manly Beach.
Sydney er en av verdens mest multikulturelle byer, noe som reflekteres av dens rolle som et viktig mål for innvandrere som ankommer Australia. Sydney er Australias dyreste by å bo i og kommer på 21. plass over dyreste byer i verden.Mange slags fester og festivaler foregår i Sydney. 1. januar feires sommeren med The Festival of Sydney. Da foregår det veldig mange konserter, det er mye musikk i gatene, og det er kappseilas på sjøen.
Nasjonaldagen Australia Day feires 26. januar. Datoen representerer etableringen av kolonien New South Wales ved Sydney Cove etter at skipene tilhørende First Fleet seilte inn i Port Jackson.
== Historie ==
Selv om det har bodd mennesker i området i rundt 40 000 år, begynner ikke Sydneys moderne historie før i 1770, da kaptein James Cook seilte inn i Botany Bay med skipet Endeavour. Han kalte landet New South Wales og gjorde krav på det for England, som på denne tiden var på utsikt etter et sted å deportere sine bråkmakere til.
18 år senere, i 1788, ankom kaptein Arthur Phillip med det første skipet som var fylt med tusen dømte fanger, og grunnla en straffekoloni på Sydney Cove på Port Jackson. Kolonien ble oppkalt etter politikeren Thomas Townsend, Lord Sydney, som hadde gitt kaptein Phillip oppgaven. Kolonien var stadig i strid med de lokale aboriginene, og svært mange av disse døde av sykdommer britene hadde med seg. Kolonien vokste raskt og ble i 1842 erklært som Australias første by.
I 1851 ble det funnet gull 20 mil vest for Sydney, og dette førte til en massiv immigrasjon. I løpet av de neste tjue årene ble befolkningen mer enn femdoblet. I 1870 var det rundt 200 000 innbyggere i Sydney. I dag har Sydney vokst til en stor by med over 4,2 millioner innbyggere og er Australias økonomiske senter. Sydney er også landets fremste turistattraksjon, først og fremst verdenskjent for de to landemerkene Operahuset og Harbour Bridge.
== Klima ==
Sydneys årstider er motsatte av den nordlige halvkule og byen har et fuktig subtropisk klima med varme somre og kaldere vintre, og regn spredt jevnt gjennom året. Været modereres jo lenger bort fra kysten en kommer, med større temperaturforskjeller i de vestlige bydelene inn i landet.
Varmeste måned er januar, med snitt temperatur målt ved Sydney sentrums Observatory Hill på mellom 18-26 °C. I snitt er det 15 dager i året med mer enn 30 °C. Varmeste temperatur målt er 45.3 °C 14. januar i 1939, men så sent som 1. nyttårsdag 2006 ble det også målt 45 °C i Sydney. Kaldeste måned er juli, med lavest temperatur målt ved Observatory Hill på 2.1 °C. Temperaturen i de vestlige bydelene er som regel høyere om sommeren og lavere om vinteren.
I snitt faller det ca. 1217 mm regn i løpet av året, og det er nedbør i snitt 138 dager i året. Det har ikke snødd i Sydney siden 1836, men vind- og haglstormer forekommer som kan forårsake store ødeleggelser. I 1999 ble Sydneys østre og sentrumsbydeler truffet av en slik storm med hagl på 9 cm i diameter. Stormen forårsaket ødeleggelser verdt omkring AUD 1.7 milliarder i løpet av 5 timer.Mange områder i og rundt Sydney som ligger nært bushland er utsatt for skogbranner, spesielt om sommeren. De største av nyere tid skjedde i 1994 og 2001-2002.
== Mat og drikke ==
Mat i Australia og Sydney har blitt påvirket av bakgrunnen til immigrantene som har kommet til landet. Sydney er i dag en metropol med alle typer mat og drikke, men det finnes lite mat og drikke som er spesiell kun for Sydney. I tidlige kolonitider handlet man med brennevinet rom, noe som førte til det såkalte «Rum Rebellion» i 1808. Både nå og i tidligere tider fantes det vinproduksjon innen området av dagens stor-Sydney. Det store vindistriktet Hunter Valley ligger nord for byen og Tooheys øl produseres i byen. Sydney feirer hvert år matfestivalen Sydney Food and Wine Fair med over 30000 besøkende.Større restaurantdistrikt finner man i Darling Harbour, The Rocks, Leicharts Norton St, Parramattas Church Street og mer spredt i sentrumskjernen. Sydneys store Chinatown har en rekke kina-restauranter. Kjente meriterte restauranter i Sydney inkluderer Tetsuya's som ble kåret til verdens 5. beste, og Rockpool som ble nummer 33. Doyles i Watson Bay er berømt og meritert for fisk og sjømat.
== Kultur ==
=== Operahuset ===
Sydneys mest kjente landemerke er Sydney Opera House. Operahuset ligger på Bennelong Point, omgitt av sjø på tre kanter, med Circular Quay til sørvest og Royal Botanic Gardens til sørøst.
Operahuset er tegnet av den danske arkitekten Jørn Utzon som i 2003 fikk arkitekturens gjeveste pris, Pritzker Architecture Prize. Bygget kostet AUD $102 millioner. da det ble åpnet i 1973 og har flere saler, den største konsertssalen har 2679 seter. Bygningen og dens omgivelser er et ikon for Australia. Taket som former de runde skjell-seksjonene minner om en flåte av hvite seilskip som man ofte ser i Sydneys havn.
Foruten å sette opp teater, ballett og musikaler huser Operabygningen kontorene for Opera Australia, Sydney Theatre Company og Sydney Symphony Orchestra. Bygningen blir administrert av Opera House Trust, under New South Wales (NSW) Ministry of the Arts.
=== Festivaler og andre kulturelle innslag ===
Sydney holder årlig mange forskjellige og noen av Australias største sosiale og kulturelle innslag. Disse inkluderer; Sydney Festival, Australias største kunstfestival i januar; Big Day Out, en festival med rock musikk; homoparaden Gay and Lesbian Mardi Gras langs Oxford Street i februar; Sydney Film Festival og kortfilmfestivalen Tropfest; Archibald Prize for beste porttrettmaleri; Australian Fashion week i april/mai og Sydney Royal Easter Show hver påske som nå holdes i Sydney Olympic Park.
== Attraksjoner ==
Sydney har en rekke attraksjoner i tillegg til Operahuset.
=== Australian Museum ===
Australian Museum i Sydney er Australias eldste museum, grunnlagt i 1827, og er internasjonalt ledende innenfor naturhistorie, antropologi og naturvitenskap. Museet fikk sitt nåværende navn i 1836, flyttet til sin nåværende bygning i 1849, og åpnet for allmennheten i 1859.
=== Bondi Beach ===
Bondi Beach er en av verdens mest kjente strender og en av de mest besøkte i hele Australia. Stranden er ca. en kilometer lang og deles inn i en nordlig og sørlige ende. Den sørlige enden er reservert for surfing på grunn av større bølger her, og farlige strømmer for badeturister, mens den nordlige enden av stranden er den tryggeste for badeturister. Surf Life Saving Australia og Bondi Rescue patruljerer stranden. Stranden har hai-nett under vann om sommeren, mens en i oktober av og til kan se hval og delfiner i bukten utenfor. Bondi Beach ble lagt til Australias liste over beskyttede historiske steder i 2008.
=== Harbour Bridge ===
Sydney Harbour Bridge er en stålbro med bil-, tog- og passasjer-trafikk som spenner over Sydney Harbour fra Sydney sentrum til North Sydney. Broen er 1149 meter lang og 49 meter bred, og har en seilingshøyde på 49 meter. Fra åpningen i 1932 til 1967 var den Sydneys høyeste bygning med sine da 134 meter. Broen er som Sydney Opera House et verdensberømt landemerke og er hver nyttårsaften sentrum for fyrverkeriet i Sydney. Turistattraksjonen Bridgeclimb har siden 1998 tatt turister opp på den sørlige halvdelen av brostrukturen.
=== Hyde Park ===
Denne store parken er oppkalt etter sitt motstykke i London og har vært fritidsområde i Sydney siden 1792. Den har en fortid som både cricketbane og hesteløpsbane. Den ligger øst for sentrum og er et grønt og fredelig område med velstelte hager, den majestetiske Archibaldfontenen, minnesmerker, en James Cook-statue og en 40 meter høy obelisk med egyptiske inskripsjoner.
=== Museum of Sydney ===
Museet tar for seg Sydneys historie fra kolonitiden gjennom multimedier, gjenstander, kart og bilder, og er bygget på stedet der byens første guvernør Arthur Phillip bodde. Huset hans var bygget i 1788 og var Australias første regjeringsbygg, og ble avdekket under arkeologiske utgravninger i 1983. Museet ble åpnet i 1994.
=== Powerhouse Museum ===
Powerhouse Museum ligger i bydelen Ultimo og er Sydneys Vitenskaps- og teknologimuseum. Museet flyttet til sitt nåværende sted i 1988 og navnet stammer fra den gamle strømstasjonen som museet ligger i. Blant de 400 000 utstilte gjenstandene finnes New South Wales første damplokomotiv «Locomotive 1» bygget av Robert Stephenson i 1854, og verdens eldste fungerende dampmaskin fra 1785.
=== Sydney Aquarium ===
Sydney Aquarium er et offentlig akvarium som ligger på bysiden av Darling Harbour nord for Pyrmont Bridge. Akvariet har over 650 forskjellige skapninger fra australske hav og elver, og er et av verdens største akvarier. Hovedutstillingen inkluderer store basseng med hai og fisk med akrylglasstunneler under vannet som besøkende kan gå igjennom. Akvariet har også utstillinger av krokodiller, blekksprut og sel, og et stort akvarium med 2,6 millioner liter vann som huser en gjenskaping av Great Barrier Reef med over 6000 dyr.
=== Sydney Tower ===
Sydney Tower (også kjent som AMP Tower og Centrepoint Tower) er Sydneys høyeste frittstående byggverk, og Australias nest høyeste etter Q1 på Gold Coast. Tårnet ligger midt i sentrum, i 100 Market Street, og ruver 305 meter over bakken. Det har vært en av Sydneys fremste turistattraksjoner siden åpningen i 1981, og er både et orienteringspunkt og et utsiktstårn. Et observasjonsdekk ligger på 250 meter som blant annet inkluderer en roterende restaurant. Turistattraksjonen Sydney Tower Skywalk tar besøkende på utsiden av tårnet på 268 meters høyde. Hvert år arrangeres trappeløpet Sydney Tower Run-Up hvor deltakere løper opp de 1504 trappene til observasjonsdekket.
=== Taronga Zoo ===
Taronga Zoo er en dyrehage i bydelen Mosman som ble åpnet i 1916. Med over 2600 dyr fordelt på 340 arter og 283 hektar er den en av verdens største dyrehager. Dyrehagen har utstillinger med de særaustralske dyrene som koala, kenguru, dingo, tasmanske djevler, platypus og emu. Australia har flere giftige dyr enn noe annet land, blant dem både slanger, edderkopper og skorpioner. Dyrehagen har også en avdeling vest for Sydney i byen Dubbo som går under navnet Western Plains Zoo.
== Transport ==
Sydney og de omkringliggende regionene er dekket av et stort nettverk av offentlig transport. Sydney har Australias største offentlige transportsystem, og offentlig transport står for nesten dobbelt så høy andel reiser i Sydney som i andre større byer. Nettverket er regulert av New South Wales Ministry of Transport, som jobber for å integrere nettverkene som betjener Sydney, Newcastle, Central Coast, Blue Mountains, Wollongong og Illawarra. Sydney fikk tidlig offentlig transport, med de første jernbanelinjene etablert i 1855. Dagens billettsystem for de statlig styrte transportørene er like og bruker billetter med magnetstriper. Prisene varierer etter lengde på reisen.
=== Ferge ===
Sydney Ferries, en statlig eid organisasjon, har en rekke pendler og turistferger i Sydney Harbour og opp langs elven Parramatta River. Sydney Ferries opererer ni ruter, med omtrent 14 millioner passasjerer hvert år. Fergene opererer ut fra Circular Quay Ferry Terminal, med vanlige passasjerferger til en rekke bydeler og både vanlige passasjerferger og hurtiggående katamaraner til bydelen Manly. Sydney Ferries har også sightseeing-cruise for turister. Flere mindre aktører driver passasjerferger til øyer og bydeler andre steder i Sydney, og ved Sydneys ytterkanter finnes også bilferger som krysser blant annet elven Hawkesbury River.
=== Buss ===
Busstransport står for ca. halvparten av alle reiser med offentlig transport i løpet av en ukedag i byen. Største operatør er State Transit Authority of New South Wales (STA), med en rekke mindre private aktører.
Transportdepartementet overser et integrert storbysystem av busser som strekker fra Newcastle i nord til Wollongong i sør. Hurtigbusser med egne bussfiler og bussveier kjøres mellom Liverpool og Parramatta og i de nordvestre bydelene. Bussene i Sydney er nummerert med tre-sifrede tall, der det første tallet peker mot en bestemt region av byen. Nattbusser erstatter togene mellom midnatt og 05:00. På noen ruter i de østre bydelene må en kjøpe billetter fra kiosker eller billettmaskiner før påstigning.
=== Taxi ===
New South Wales har en flåte av ca. 6000 taxier med over 22000 taxisjåfører. Flåten er den største i Australia og mesteparten av disse finnes i Sydney. De fleste taxiene er eiet av mindre aktører som er en del av større kjeder.
=== Tog ===
==== Jernbane ====
Sydneys første jernbanelinje mellom Sydney og Parramatta Junction åpnet 26. september 1855. De første togene på nettverket ble elektrifisert i 1926. Nettverket har gjennom årene blitt kraftig utvidet, og Sydney-regionen er nå dekket av elleve jernbanelinjer som kjøres av CityRail. Sydney har ikke et separat metro-system, men togene kjører under grunnen i bykjernen og på de to nyeste linjene mellom Epping og Chatswood og til flyplassen. På de fleste linjene går det passasjertog hvert kvarter eller halvtime utenom i rushtiden, med flere tog i morgen- og ettermiddagsrushet. Sydney er også en viktig omlastningsterminal for frakt til andre deler av landet, og det går også mye containergodstrafikk på linjene. De lengste togene med kullmalm som skipes ut fra Sydney er på opptil 1,5 km lang. Det finnes ikke tog i Northern Beaches eller Eastern Suburbs. Interurban-tog til omkringliggende byer som Newcastle og Central Coast, Blue Mountains og Illawarra, samt Countrylink-tog til Melbourne, Brisbane, Adelaide, Perth og andre deler av innlandet i NSW går fra Central Station.
==== Bybane og Monorail ====
Som en del av utviklingen av Darling Harbour før 200-årsjubileumet for Australia i 1988 ble en monorail bygget for å binde sammen turistattraksjonene i området med bysentrum. Monorailen hadde 8 stasjoner på 3,6 km linje som gikk i en sløyfe fra Sydney sentrum til vestsiden av Darling Harbour. Stasjoner fantes blant annet ved store attraksjoner som Powerhouse Museum, Sydney Aquarium og Sydney Convention and Exhibition Centre. Monorailen transporterte ca. 4 millioner passasjerer årlig, men ble stengt for godt 1. juli 2013.
I 1997 ble en kort bybane kalt Sydney Light Rail åpnet mellom sentrum og Inner West bydelene Darling Harbour, Ultimo og Pyrmont. Linjen ble utvidet til Lillyfield i 2000. Linjen som nå heter Metro Light Rail har 14 stopp over 7,2 kilometer, med stopp ved blant annet Central Station, Star City Casino, Sydney Fish Market og ved Monorailen i byen. Bybanen har rundt 3,5 millioner passasjerer årlig.
=== Luftfart ===
==== Kingsford Smith internasjonale lufthavn ====
Kingsford Smith internasjonale lufthavn i er Australias største flyplass, og er også en av verdens eldste som fortsatt er i bruk. Flyplassen var den 28. mest travleste flyplassen i verden i 2003, men har siden det vært på topp 30 listen, med nesten 32 millioner passasjerer i 2007. Flyplassen ligger tett i tett med den store drabantbyen Mascot sør for Sydney Sentrum. Flyplassen er også hovedbase for flyselskapet Qantas, som er verdens nest eldste flyselskap, etter KLM Royal Dutch Airlines.
==== Andre lufthavner ====
Sydney har også flere mindre lufthavner, de viktigste er Bankstown Airport som tar imot privatfly og småfly. Det finnes også en mindre flystripe ved Camden, samt flystripen Hoxton Park Aerodrome. Militærbasen RAAF Base Richmond ligger nordvest i byen. Det diskuteres om hvorvidt Sydney trenger en hovedflyplass nummer to, og hvor denne skal ligge. Land har blitt avsatt til dette ved Badgerys Creek i vest, men også sør for Sydney rundt Moss Vale har blitt foreslått.
== Sport og utendørsaktiviteter ==
Sydney har mange åpne plasser og god tilgang til strandsonen, samt mange naturområder selv helt i sentrum. Innen Sydney sentrum finnes Hyde Park, The Domain, Royal Botanic Gardens og Chinese Garden of Friendship. Metropolområdet er også hjem til flere nasjonalparker, blant dem Royal National Park som er den nest eldste nasjonalparken i verden, verdensarvlistede Blue Mountains og flere andre nasjonalparker i og rundt storbyområdet.
Sydney var vert for Sommer-OL 2000 og har velutbygde fasiliteter for mange idretter. Større idrettsanlegg inkluderer ANZ Stadium, Sydney Cricket Ground (SCG), Sydney Football Stadium, Eastern Creek Raceway, Royal Randwick og Rosehill Gardens Racecourse. Byen holder hvert år et gateløp fra Sydney sentrum til Bondi Beach, kjent som City to Surf.
=== Fotball ===
Australia og Sydney utover 4 forskjellige typer fotball. Den mest populære sporten i Sydney er Rugby League som er importert fra England. National Rugby League (NRL) begynte i Sydney i 1908 er i dag den største rugbykonkurransen i verden. Sydney er hjem til ni av de seksten lagene i serien. Rugby Union og europeisk fotball er også populære sporter, og byen har også elitelag i Australian Football League (AFL), den nasjonale basketligaen og i sporten netball. Som hovedstad i New South Wales er byen også sete for delstatslagene i cricket og rugby league.
=== Vannsport ===
Forskjellige typer vannsport er populært og på Sydneys strender kan man drive med surfing, seiling og dykking. Surfing er en meget populær sport blant australiere, og Sydney har en rekke strender med gode forhold. Bondi Beach og Manly Beach er to av de mest kjente, blant lokalbefolkningen er i tillegg Bronte, Coogee og Maroubra populære i de østlige bydelene, Cronulla Beach i de sørlige bydelene, og Dee Why, Collaroy og Avalon Beach populære i de nordlige bydelene. Båtsport i Sydney Harbour er også populært, blant annet arrangeres flere regattaer og seilaser her. Det mest kjente er Sydney to Hobart Yacht Race som starter annen juledag hvert år fra Sydney.
=== Golf ===
Sydney har golfbaner spredt over hele byen. Banen til Australian Golf Club i bydelen Rosebery mellom Sydney sentrum og flyplassen er en av Australias eldste fra 1882, og har vært vert 17 ganger for turneringen Australian Open, senest i 2007.
== Økonomi og næringsliv ==
Sydney er Australias største by i både folketall og omfang på økonomien. Den er listet som en beta world city av Loughborough Universitys 1999 måling og på 16.-plass blant globale byer av Foreign Policys 2008 Global Cities Index. Australias største og viktigste flyplass Kingsford Smith International Airport ligger her, og de fleste av Sydneys og Australias turister og immigranter ankommer via byen. Sydney tok imot 7,8 millioner besøkende og 2,5 millioner utenlandske besøkende i 2004. Ifølge Mercers Cost of Living undersøkelse er Sydney Australias dyreste by og den 15. dyreste i verden.De største sektorene innen økonomi i Sydney, målt etter antall ansatte, inkluderer blant annet eiendom, varehandel og service, vareproduksjon, og helse og sosialtjenester. Siden 1980-årene har flere og flere arbeidsplasser blitt flyttet fra industri til IT og service-næringen. Sydney står for ca. 25 % av Australias totale BNP. Børsene Australian Stock Exchange og Australian Securities Exchange og sentralbanken Reserve Bank of Australia ligger i byen, likeså er byen sete og hovedkontor for over 90 banker og mer enn halvparten av Australias største firma, i tillegg til å være regionkontor for mer enn 500 multinasjonale firma.
Sydney Futures Exchange (SFE) er en av Asia-Pacifics største finansielle institusjoner, med 64,3 millioner handler i 2005. Det er det 12. største futures markedet i verden og det 19. største når en inkluderer opsjoner.Byen har den høyeste gjennomsnittinntekten for husholdninger i de store byene i Australia. Per 20. september 2007 hadde Sydney den høyeste gjennomsnittlige husprisen i Australia med AUD $559000. Sydney har også de høyeste gjennomsnittlige leieprisene i Australske byer med AUD $450 per uke.
Større handelssteder i sentrum finner en i Queen Victoria Building og gågaten Pitt Street Mall, med internasjonale luksusbutikker i den nordlige enden av Castlereagh Street. De største bydelene i stor-Sydney har også store handlesentre, med sentrene i Parramatta, Bondi Junction og Chatswood som noen av de største.
Større grupper med høyhus og næringsliv finner en foruten Sydney sentrum også i North-Sydney, Parramatta, Chatswood og Macquarie Park.
== Utdanning ==
Sydney er hjemby til noen av de største og beste universitetene i Australia, og Australias første universitet University of Sydney ble etablert her i 1850. Det er fem andre offentlige universitet med hovedsete i Sydney; Australian Catholic University (2 av sine seks campuser i byen), Macquarie University, University of New South Wales, University of Technology Sydney og University of Western Sydney. En rekke andre australske universitet har mindre avdelinger i Sydney.
Det finnes også fire offentlige Technical and Further Education (TAFE) institutter i Sydney som tilbyr utdanning innen spesifikke ikke-akademiske fagfelt på universitetsnivå. Sydney har offentlige, religionsbestemte og uavhengige skoler. Offentlige skoler, inkludert førskoler, grunnskole og videregående skole og spesialskoler er styrt av New South Wales Department of Education and Training. Av de 30 såkalte selektive videregående skolene i NSW er 25 av dem i Sydney.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Sydney – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sydney – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sydney hos Wikivoyage
Sydney Opera House webside
Sydney Aquarium webside
Sydney Olympic Park webside
Været i Sydney
Sydney Morning Herald, Sydneys største avis
Satellittbilder Sydney 1975 og 2002
|
University of Sydney er et universitet i Sydney, New South Wales i Australia. Universitetet ble etablert i 1850 og er det eldste universitetet i Australia.
| 14,496 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patricia_Heaton
|
2023-02-04
|
Patricia Heaton
|
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Cuyahoga County i Ohio', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA']
|
Patricia Helen Heaton (født 4. mars 1958 i Bay Village i Ohio) er en amerikansk skuespiller best kjent som Debra Barone i TV-serien Alle elsker Raymond.
|
Patricia Helen Heaton (født 4. mars 1958 i Bay Village i Ohio) er en amerikansk skuespiller best kjent som Debra Barone i TV-serien Alle elsker Raymond.
== Filmografi ==
The Middle Frankie Heck (9 episoder, 2009-)
Hallmark Hall of Fame Ellen Cohen (1 episode, 2008)
Behind the Headlines: The Making of 'Back to You' (2008) Kelly Carr
Back to You Season 1: This Just In (2008) Kelly Carr
Back to You Kelly Carr (17 episodes, 2007–2008)
The Path to 9/11 (2006) Ambassador Bodine
Untitled Patricia Heaton Project (2006) Janet Daily
The Engagement Ring (2005) Sara Rosa Anselmi
Alle elsker Raymond Debra Barone (209 episoder, 1996–2005)
Danny Phantom Lunch Lady (1 episode, 2004)
The Goodbye Girl (2004) Paula McFadden
A Town Without Christmas (2001) M.J. Jensen
Kongen av Queens Debra Barone (1 episode, 1999)
Miracle in the Woods (1997) Wanda Briggs
Space Jam (1996) Woman Fan
Party of Five Robin Merrin (2 episoder, 1996)
Women of the House Natalie Hollingsworth (9 episoder, 1995)
The New Age (1994) Anna
Someone Like Me (1994) Jean Stepjak (ukjent antall episoder)
Beethoven (1992) Brie
Room for Two (1992) Jill Kurland (ukjent antall episoder)
Memoirs of an Invisible Man (1992) Ellen
DEA Paula Werner (1 episode, 1991)
thirtysomething Dr. Silverman (6 episoder, 1989–1991)
Matlock Ellie Stanford (1 episode, 1990)
Shattered Dreams (1990) Older Dotti
Alien Nation Amanda Russle (1 episode, 1989)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Patricia Heaton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Patricia Heaton på Internet Movie Database
(sv) Patricia Heaton i Svensk Filmdatabas
(da) Patricia Heaton på Filmdatabasen
(da) Patricia Heaton på Scope
(fr) Patricia Heaton på Allociné
(en) Patricia Heaton på AllMovie
(en) Patricia Heaton hos Rotten Tomatoes
(en) Patricia Heaton hos TV Guide
(en) Patricia Heaton hos The Movie Database
(en) Patricia Heaton hos Internet Broadway Database
(en) Patricia Heaton hos Internet Broadway Database
|
Patricia Helen Heaton (født 4. mars 1958 i Bay Village i Ohio) er en amerikansk skuespiller best kjent som Debra Barone i TV-serien Alle elsker Raymond.
| 14,497 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kellgrenprisen
|
2023-02-04
|
Kellgrenprisen
|
['Kategori:1979 i Sverige', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kunst og kultur i 1979', 'Kategori:Svenska Akademien', 'Kategori:Svenske litteraturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1979']
|
Kellgrenprisen (svensk: Kellgrenpriset) er en svensk litteraturpris på 200 000 SEK. Prisen ble innstiftet i 1979 og deles ut årlig av Svenska Akademien.
|
Kellgrenprisen (svensk: Kellgrenpriset) er en svensk litteraturpris på 200 000 SEK. Prisen ble innstiftet i 1979 og deles ut årlig av Svenska Akademien.
== Liste over prismottakere ==
== Referanser ==
|
Kellgrenprisen (svensk: Kellgrenpriset) er en svensk litteraturpris på 200 000 SEK. Prisen ble innstiftet i og deles ut årlig av Svenska Akademien.
| 14,498 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drap
|
2023-02-04
|
Drap
|
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Drap', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utdaterte artikler']
|
Drap er det å ta liv, eller på annen måte stå direkte ansvarlig for andres død.
Drap er som utgangspunkt uønsket og straffbart, både historisk og i de aller fleste samfunn i verden. I eldre norsk språkbruk og fremdeles i mange andre land blir ordet mord brukt om drap i sin groveste og mest straffbare form. Men i en rekke situasjoner kan drap også være straffefritt. Om et drap er berettiget, avhenger ofte av en moralsk vurdering eller av synsvinkelen (se nødrett, nødverge, krig, henrettelse).
|
Drap er det å ta liv, eller på annen måte stå direkte ansvarlig for andres død.
Drap er som utgangspunkt uønsket og straffbart, både historisk og i de aller fleste samfunn i verden. I eldre norsk språkbruk og fremdeles i mange andre land blir ordet mord brukt om drap i sin groveste og mest straffbare form. Men i en rekke situasjoner kan drap også være straffefritt. Om et drap er berettiget, avhenger ofte av en moralsk vurdering eller av synsvinkelen (se nødrett, nødverge, krig, henrettelse).
== Drap i ulike land ==
=== Norge ===
I Norge deles drap i snever forstand inn i to juridisk hovedkategorier for ansvar. Her følger også norsk straffelov i stor grad en vanlig inndeling av drap i to hovedgrupper:
Forsettlig drap (Strl. § 275), vil si å drepe med vilje, det vil ofte si at det var en intensjon om å ta den andres liv. Det kan likevel innebære drap begått i raseri og affekt, eller selvforskyldt rus, og domfellelse for forsettlig drap kan skje dersom gjerningspersonen hadde en forestilling om at dødsfall ville være en overveiende sannsynlig konsekvens av handlingen. Grov uaktsomhet er imidlertid ikke tilstrekkelig grunnlag for å dømme noen for forsettlig drap.Det finnes også andre lovbrudd som innebærer å ta andres liv, og slik sett kan anses som former for drap. Klanderverdige ulykker (ofte i trafikken) og fysisk vold som medfører død er i loven adskilt fra drap, men skiller seg først og fremst ut ifra lovbryterens intensjoner. Drap av ufødte og nyfødte barn er i Norge også adskilt som egne lovbrudd. Forsøk på eller medvirkning til drap (inkludert selvmord) kan også straffes som drap. Disse forskjellige handlingene omtales blant annet som:
Legemsfornærmelse eller Legemsbeskadigelse (Strl. § 228 – 232) – det vil si fysiske vold – som har medfører at en person dør (selv om døden ikke var intensjonen bak voldsutøvelsen).
Uaktsomt drap (Strl. § 239) – en dødsulykke hvor noen har strafferettslig skyld.
Mordbrann (Strl. § 148), eller forvoldelse av sprengning, oversvømmelse eller lignende som fører til dødsfall.
Terrorhandling (Strl. § 147a).
==== Drap i norsk strafferett ====
I norsk strafferett, og i straffeloven av 1902, brukes begrepet drap, og man skiller mellom overlagt drap (tilsvarer det eldre uttrykket «mord»), forsettlig drap og uaktsomt drap. Overlagt drap har en strafferamme på 21 års fengsel, mens uaktsomt drap har en strafferamme på tre års fengsel, eller seks års fengsel dersom handlingen ble foretatt under særdeles skjerpende omstendigheter. I Norge er det ingen foreldelsesfrist for drap.I Gulatingsloven nevnes spesielt at man ikke har rett til bøter for drap mer enn tre ganger på rad, hvis man ikke har hevnet seg i mellomtiden. Heller ikke i vikingtiden var hevn noe man tok på seg med lett hjerte, siden man selv risikerte å bli neste offer, samt at det kunne dra i gang en kjede med hevndrap. Forlik var også den gang et alternativ til hevn, men mindre ærefullt, og det Gulatingsloven uttrykker er at den som gjentatte ganger tok imot bøter for drap på sine kjære, ikke kunne ha verdsatt dem høyt nok, eller rett og slett var feig. En slik person fortjente ikke bøter for dem. Men i løpet av 1200-tallet ble det et krav fra kongemakten at folk måtte ta til takke med forlik i stedet for å hevne sine kjære.I visse tilfeller kan det å ta livet av noen likevel være legalt. Etter krigens folkerett kan en lovlig stridende ta livet av andre lovlige stridende etter nærmere angitte regler. I visse rettssystemer antar man at staten har en rett til å drepe personer som har gjort seg skyldige i alvorlige forbrytelser. Etter norsk rett kan også sivile drepe i nødvergesituasjoner.Innenfor spesielt juridiske miljøer har det vært diskutert om mord eller drap som er illegale, likevel kan anses legitime. Eksempler kan være den norske motstandsbevegelsens likvidasjoner av personer som stod i ledtog med den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.
==== Statistikk i Norge ====
Det finnes i hovedsak tre drapsstatistikker i Norge, alle årlige: Kripos' Oversikt over drap og Statistisk sentralbyrås kriminalstatistikk og dødsårsaksstatistikk. Kripos' oversikt og kriminalstatistikken har med alle drap begått i Norge og som dermed behandles av norsk politi og rettsvesen. Dødsårsaksstatistikken har med alle dødsfall blant personer bosatt i Norge, uansett hvor i verden drapet ble begått.
===== Kripos' drapsoversikt =====
Kripos sine tall tar utgangspunkt i tidspunktet drapet ble begått og oppdateres fortløpende for tidligere år. Det telles både drapssaker, ofre og gjerningspersoner. Fra 1988 til 1999 ble det begått 476 drap i Norge, som gir et gjennomsnitt på rundt 40 i året. Drap kan altså sies å være en relativt sjeldent hendelse som de færreste nordmenn noen gang blir direkte involvert i. Statistikken viser ellers at i nærmere 80 % av sakene kjente drapspersonen offeret fra før. 10 % av alle drapene ble begått av kvinner. Hele 97 % (462) av alle drapene i Norge i denne 12 årsperioden ble oppklart. Nesten halvparten av drapene ble begått i alkoholpåvirket tilstand eller i annen form for rus. De fleste gjerningspersonene var menn i alderen fra 21 til 40 år. De fleste drapene ble begått ved bruk av kniv eller annen spiss gjenstand, kvelning eller «stump vold», det vil si slag. Noen få drap ble begått ved bruk av skytevåpen.
De fleste drapssaker bruker lang tid gjennom rettsapparatetet – i gjennomsnitt nesten halvannet år, noen adskillig lengre – og ender tross oppklaring ikke alltid med dom for drap. Av til sammen 174 drap begått i løpet av de fire årene 2000-2003, var under 6 prosent (10 drap) fremdeles ikke avgjort i januar 2010, men samtidig kun litt over halvparten (91 drap) gitt fengeselstraff for drap etter §233 i straffeloven. Ca. 30 prosent (54 drap) var dømt som forsettlig drap og 20 prosent (37 drap) dømt som overlagt drap. I tillegg var 12 prosent i stedet dømt for uaktsomt drap eller voldstuøvelse med døden til følge. Nesten 17 prosent av drapene var henlagt fordi gjerningspersonen var død, og ytterligere 11 prosent fordi det manglet bevis eller at gjerningspersonen ikke var strafferettslig tilregnelig. Til sist var en prosent (2 drap) også frifunnet ved domstolen.
===== Kriminalstatistikk og dødsårsakstatistikk =====
Statistisk sentralbyrås ulike kriminalstatistikker viser antall drap (også uaktsomme drap, drapsforsøk og grove legemsbeskadigelser) som hvert år blir registrert som henholdsvis anmeldt til/av politiet, ferdig etterforsket, bestraffet og fengslet for. Det gis også informasjon om gjerningspersoner og ofre. I statistikkene over anmeldte og etterforskede lovbrudd telles et drapslovbrudd per drepte offer. Fra begynnelsen av 1900-tallet fram til 1970 ser det ifølge kriminalstatistikken ut til å vært et helt stabilt antall drap i forhold til folketallet, rundt 0,2 drap per 100 000 innbygger. Fra begynnelsen av 1970-tallet ser det ut til at drapsnivået steg betydelig fram til slutten av 1980-tallet, da det lå på rundt 1,0 drap per 100 000 innbygger. Etter dette ser imidlertid nivået til å ha flatet ut og muligvis gått noe ned. Noe av nedgangen kan imidlertid skyldes at flere personer blir reddet fra døden, på grunn av bedret medisinsk kompetanse, ved drapsforsøk og grov voldsutøvelse. Ser man på de de siste 10-20 årene er raten for drap og drapsforsøk sammenlagt - rundt 2 i året per 100 000 innbygger - kun meget svakt synkende. Tar man også med de aller groveste voldslovbruddene (hvor ofrene noen ganger også dør uten at det regnes som drap) - til sammen rundt 3 per 100 000 innbygger - er tendensen nesten helt flat.Mens det som oftest er voksne personer som er offer for drap, blir det også drept barn. Blant annet norsk lovgivning er med på skjule at det første leveåret er det enkeltåret det er statistisk sett størst sjanse for å bli drept. Andre sårbare grupper som kan tenkes å stå i fare for å bli utdefinert er hjemløse - som tilsynelatende kan ha tatt en overdose - og eldre og døende innlagt på institusjoner.
Lista under viser dødsfall på grunn av drap og overfall (se legemsbeskadigelse) som gjennomsnittstall per 100 000 bosatte. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås dødsårsaksstatistikk. Statistikken viser en tydelig nedgang i dødelig vold siden midten av 1990-tallet. Fra nesten 1,6 voldelige dødsfall per 100 000 innbygger i toppåret 1986, var utbredelsen halvert til under 0,6 i 2008.
1969-1972: 0,66
1979-1982: 1,11
1989-1992: 1,28
1999-2002: 0,91
2006-2014: 0,88 (0,72 uten terrorangrepene 22. juli 2011)
==== Barmhjertighetsdrap og aktiv dødshjelp ====
Etter norsk rett behandles aktiv eller passiv dødshjelp – såkalt eutanasi eller medlidenhetsdrap – som drap, selv om gjerningspersonen som regel straffes mildere enn ellers. Enkelte vil også karakterisere provosert abort som drap, selv om det i Norge strafferettslig sett ikke er det.I Norge har to saker som omhandlet eutanasi, vært oppe i Høyesterett. I den ene saken ble legen frifunnet. I den andre saken ble legen dømt, men slapp å sone. Rettspraksis viser etter dette at Norge er på linje med Nederland når det gjelder rettspraksis og allmennetiske retningslinjer.
==== Norske uoppklarte drapssaker ====
I 2005 opererte Nye Kripos med 19 uoppklarte drap i Norge i de foregående 25 årene.
=== Danmark ===
I den danske straffeloven skjelnes det mellom flere typer av drap. De to hovedtypene er:
Forsætligt manddrab (i folkemunne ofte mord), som er straffbart etter § 237 med fengsel inntil livstid. Her kreves forsett, altså en intensjon om å drepe.Uagtsomt manddrab, som er straffbart etter § 241 med en strafferamme på 4 måneders fengsel (dog opp til 8 år under skjerpende omstendigheder). Her kreves kun uaktsomhet, altså en tilsidesettelse av alminnelig aktpågivenhet.Hertil kommer en rekke særlige drapsbestemmelser, for eksempel om en mors drap på sitt nyfødte barn (tidligere betegnet barnemord), om hjelp til selvmord eller om vold med døden til følge. Det henvises også til drapsbestemmelsene som gjerningsinnhold i terrorismebestemmelsen.
=== Sverige ===
I svensk rett defineres «dråp» i brottsbalkens tredje kapittels andre paragraf. For drap dømmes den som har «brakt noen annen om livet, om gjerningen med hensyn til de omstendigheter som foranlediget den eller ellers er å anse som mindre grov enn hvordan mord normalt skal bedømmes.» Det avgjørende er ofte hvorvidt handlingen kan anses å ha skjedd i hastig form, den skyldiges sinnstilstand eller hvilke forberedelser den skyldige foretok. Dommen blir mellom seks og ti års fengsel, og overtredelsen bedømmes altså mildere enn overlagt drap ("mord"), men hardere enn uaktsomt drap.
Svensk mordstatistikk er også et primæreksempel på vanskelighetene med å sammenligne ulike lands drapsrater. Mens kriminalstatistikken basert på politiets registreringer viser at det rapporteres om nærmere to hundre drap i året i Sverige, skyldes det en inndefinering av blant annet mistenkelige dødsfall. Spesialstudier har vist at antallet drap egentlig ligger på rundt hundre i året, som i forhold til folketallet er omtrent på nivå med Norge. Både Eurostat og FN, som publiserer tall på drapsrater i ulike land, fraråder i utgangspunktet direkte sammenligning av nivåer landene imellom. Det er likevel mulig å anta at Norge har en av de laveste drapsratene i verden.
Mord er et begrep i den svenske brottsbalken (straffelovgivningen), hvor det blant annet i kapittel 3 § 1 fremgår at den som berøver en annen livet kan dømmes for mord.I den tidligere gjeldende straffeloven av 1864 ble det skilt mellom å drepe noen etter foregående overveielse («med berått mod») og etter øyeblikkets innskytelse («av hastigt mod»). I det første tilfellet ble man vanligvis dømt for mord, mens det andre tilfellet ble betegnet som drap (dråp).Med den gjeldende brottsbalken graderes lovbruddet i stedet med hensyn til samtlige omstendigheter. Mord anses da å være normaltilfellet ved frarøvelse av et annet menneskes liv, mens den mindre grove graden betegnes drap. Ved spesielle omstendigheter (først og fremst postpartumpsykose) kan det at en kvinne forsettlig tar livet av sitt nyfødte barn anses mindre grovt og klassifiseres som barnedrap (barnadråp).
==== Straff ====
Mord straffes etter en lovendring i 2009 med fengsel på bestemt tid, minimum 10 år og høyst 18 år, eller livstid.
Formålet med lovendringen var å skape rom for en mer nyansert straffeutmåling for mord og et høyere straffenivå for den tidsbestemte straffen for dette lovbruddet. Dette fordi livstidsstraffen var blitt betydelig mye lengre siden den tidligere straffeskalaen på ti år eller livstid ble innført.
Högsta domstolen har i flere avgjørelser prøvet spørsmålet om reaksjonsfastsettelse for mord. Domstolens praksis har utviklet seg i den retning at livstidsstraffen bør forbeholdes de mest alvorlige tilfellene av mord. Til de alvorligere tilfellene hører blant annet mord som utføres med stor brutalitet, fremkaller alvorlig dødsangst, mord som innebefatter momenter som gjør at det fremstår som særskilt grovt eller der det ellers foreligger skjerpende omstendigheter.
=== Drapsrater per land ===
Drapsrater («intentional killing») per 100 000 innbyggere i noen utvalgte land, år 2006. (Basert på politidata).
USA: 5,62 (største by – New York City: 7,30)
Canada: 1,86 (største by – Toronto: 1,82)
England og Wales: 1,41 (største by – London: 2,25)
Sverige: 1,27 (NB: spesialstudie)
Norge: 0,71 (største by – Oslo: 1,67)
Danmark: 0,53 (største by – København: 1,80)
== Drap i massemedia ==
Fra historier i Bibelen til de islandske ættesagaer, Shakespeares tragedier og dagens tabloid-media og TV-underholdning, har drap vært et sentralt tema i drama, debatt og underholdning. I form av kriminallitteratur og detektivserier har drap som tema har blitt hovedingrediensen i en av de absolutt mest utbredte og konsumerte fortellergenre i vår tid.
== Se også ==
Vold
Folkemord
Mordbrann
Seriemord
Massemord
Selvmord
Henrettelse
Eutanasi
Attentat (Snikmord)
Kriminallitteratur
Crime passionell
Aberratio ictus
== Litteratur ==
Capote, Truman (1965): Med kaldt blod: en sannferdig beretning om et massemord og de følger det fikk, første gang utgitt på norsk i 1966 (Oslo) – ISBN 82-525-4379-0. Originalt utgitt på engelsk i 1965 (New York) – ISBN 0-375-50790-6.
Giertsen, Hedda (2000): K og måter å forstå drap på, Oslo. ISBN 82-00-45431-2.
Katz, Jack (1988): Seductions of Crime: Moral and Sensual Attractions in Doing Evil, New York. ISBN 0-465-07615-7.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
"Derfor drepes så få i Norge", artikkel av Jørgen Berge (Nettavisen, 2010)
NOU 2010:3 - Drap i Norge i perioden 2004–2009 Norsk offentlig utdredning med fokus på drap begått av personer med psykisk lidelse.
|
Ikke-drap refererer til fravær av drapene, trusler om å drepe, og forholdene til drap av menneskelige samfunn.Glenn D.
| 14,499 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.