url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_fiskeriministre | 2023-02-04 | Liste over Norges fiskeriministre | ['Kategori:Lister over norske ministre etter departement'] | Liste over Norges fiskeriministre viser statsråder med ansvar for fiskeri i Norge. Fiskeridepartementet ble opprettet i 1946, endret navn til Fiskeri- og kystdepartementet i 2004, og slått sammen med Nærings- og handelsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 (fortsatt med egen fiskeriminister). Siden 14. oktober 2021 har Bjørnar Skjæran (Ap) vært fiskeri- og havminister.
| Liste over Norges fiskeriministre viser statsråder med ansvar for fiskeri i Norge. Fiskeridepartementet ble opprettet i 1946, endret navn til Fiskeri- og kystdepartementet i 2004, og slått sammen med Nærings- og handelsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 (fortsatt med egen fiskeriminister). Siden 14. oktober 2021 har Bjørnar Skjæran (Ap) vært fiskeri- og havminister.
== Liste ==
== Referanser == | | nettside = | 5,400 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsvarsdepartementet_(Norge) | 2023-02-04 | Forsvarsdepartementet (Norge) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Forsvarsdepartementer', 'Kategori:Forsvarsdepartementet (Norge)'] | Forsvarsdepartementet (FD) har ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Departementet er ansvarlig for overordnet styring og kontroll av underlagte etaters virksomhet.
Forsvarsministeren representerer den politiske ledelsen og har ansvaret for utforming, styring og kontroll av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarssjefen er øverste leder for den militære organisasjonen (Forsvaret) og er samtidig øverste militære rådgiver i departementet.
| Forsvarsdepartementet (FD) har ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Departementet er ansvarlig for overordnet styring og kontroll av underlagte etaters virksomhet.
Forsvarsministeren representerer den politiske ledelsen og har ansvaret for utforming, styring og kontroll av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarssjefen er øverste leder for den militære organisasjonen (Forsvaret) og er samtidig øverste militære rådgiver i departementet.
== Etablering ==
Norge fikk sitt første departement for forsvarssaker 30. november 1814. Regjeringsrådet, som var opprettet av prins Christian Frederik 2. mars samme år (og som ved Grunnloven av 17. mai fikk betegnelsen statsrådet), ble da utvidet fra fem til seks departementer, og det nye 6. departement fikk ansvaret for forsvarssaker (hær, marine og festninger) og for fyr- og losvesenet. Det ble gjerne betegnet som Det militære departement eller Departementet for krigsadministrasjonen. Før dette lå forsvarspolitikken under Kommisariatskollegiet og Kommisariatskommisjonen.
31. mars 1815 ble 6. departement splittet i to, et departement for landforsvaret (arméen) og et nytt 7. departement for sjømilitæretaten (marinen) og fyr- og losvesenet. Regjeringsreformen av 1818 gjorde at Norge fra 1. januar 1819 offisielt fikk departementsnavn av dagens type, altså etter saksfeltet. Marinedepartementet ble i tillegg tilført ansvaret for havner, kanaler og karantenevesen. I 1861 ble Marinedepartementet og Postdepartementet slått sammen.
Ved kongelig resolusjon av 30. juni 1885 ble så Forsvarsdepartementet (FD) etablert ved en sammenslåing av Armédepartementet og Marinedepartementet, som nå ble departementsavdelinger.
== Organisasjon ==
=== Fram til andre verdenskrig ===
Det nyopprettede Forsvarsdepartementet (FD) bestod altså i utgangspunktet av to avdelinger, Arméavdelingen og Marineavdelingen, begge nokså likt sine departementale forløpere og begge ledet av sivile ekspedisjonssjefer.
Sommeren 1899 ble departementet omorganisert i to «styrer»: Arméstyrelsen (FDA) under ledelse av kommanderende general og Marinestyrelsen (FDM) under ledelse av kommanderende admiral. De ble så inndelt i to avdelinger hver, en 1. avdeling med militære avdelings- og kontorsjefer og en 2. avdeling med sivile ekspedisjons- og byråsjefer. Ved en forsvarsreform i 1911 ble det militære innslaget i departementet redusert. Etter dette var ikke lenger kommanderende general og admiral styresjefer.
I 1912 ble mønstringsvesenet overført fra Marinestyrelsen til Handels- og industridepartementet. Det samme skjedde i 1926 med fyr- og merkevesenet. I 1913 overtok Sjøfartsavdelingen i Utenriksdepartementet ansvaret for navigasjons- og maskinistvesenet.
I 1914 ble luftkrig aktuelt, og Arméstyrelsen fikk dette som et ekstra fagfelt. Fra 1915 til 1920 hadde Marinestyrelsen en 3. avdeling for tekniske spørsmål.
I 1930 ble navnene på de to styrene modernisert til Hærstyret (FDH) og Marinestyret (fortsatt FDM). Kystartilleriet ble i 1933 overført fra FDH til FDM. I 1938 ble det opprettet et eget kontor for luftforsvaret direkte under departementet. Utover på 1930-tallet ble det ellers – i samsvar med den rådende politikk – gjennomførte en rekke rasjonaliseringer og innskrenkinger i Forsvarsdepartementet.
=== Under krigen ===
I det okkuperte Norge ble Forsvarsdepartementet nedlagt. En del oppgaver ble overført til Sivilforvaltningen for hær og marine, som først lå under Innenriksdepartementet og fra desember 1944 under Finansdepartementet.
Eksilregjeringen i London opprettholdt sitt departement, som imidlertid gjennomgikk flere omorganiseringer. I 1941 bestod det av Finansavdelingen, Hæravdelingen, Marineavdelingen og Flygeavdelingen, samt et etterretningskontor. I 1942 ble våpengreinsavdelingene avviklet og ansvaret overført til den gjenopprettede Forsvarets overkommando (FO), der hovedaktiviteten var konsentrert om å komme i inngrep med alliert planlegging for operasjoner i Norge og å bygge opp norske hjemmestyrker. Man begynte også å planlegge for gjenoppbyggingen av forsvaret etter frigjøringen (Græger og Neumann, 2006).
=== Utvikling etter andre verdenskrig ===
Avdelingsstrukturen for dagens Forsvarsdepartement ble hovedsakelig lagt i perioden 1945 til 1970. Ved gjenopprettelsen av FD etter annen verdenskrig (Kgl.Res. 3.8.1945) ble avdelingene knyttet til personell og organisasjon, materiell og produksjon, budsjett og regnskap, økonomi og juss, sivil luftfart (året etter overført til Samferdselsdepartementet) og etter hvert også velferdssaker. FD fikk gradvis også ansvaret for våpenteknikk, ammunisjon, intendantur, samband og transport. FD fikk hovedansvaret for samarbeidet med NATO og i 1952 ble Atlanterhavspaktavdelingen etablert. NATO-saker ble senere underlagt Sekretariatet for sikkerhetspolitiske saker, som hadde en orienterende og saksbehandlende funksjon og som sorterte direkte under departementsledelsen. Dette var forløperen til den etter hvert helt sentrale Sikkerhetspolitisk avdeling. Presse- og informasjon ble også etablert som egen avdeling (Græger og Neumann, 2006).
=== Reformer på 2000-tallet ===
I 2002 vedtok Stortinget i 2002 å legge ned Forsvarets Overkommando og integrere forsvarssjefen og de militærstrategiske funksjoner som en langt mindre Forsvarsstab i departementet. Hensikten med integrert forsvarsledelse var å styrke departementets evne til overordnet planlegging og strategisk ledelse av Forsvaret, samt å samle den militærfaglige kompetansen og redusere avstanden mellom fagmilitære vurderinger og politiske beslutninger (Forsvarsdepartementet 2003). Hvorvidt den fagmilitære innflytelsen i beslutningsprosessen øker eller reduseres i et integrert departement, har siden vært gjenstand for mye debatt i mediene og i Forsvarets fagforeninger (Græger og Neumann, 2006).
== Underliggende etater ==
Forsvaret
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarsbygg
Forsvarsmateriell
== Involvering i saker hos kontrollkomiteen og rettsvesen ==
Departementet har fått kritikk for kampanjen Våre demokratiske krigere, i september 2009.Departementet har vært saksøkt ved flere anledninger. Blant de som har vunnet rettssaker, er Knut Braa (2006).Kontrollkomité-saken om Nigeria-båtene dreier seg om at Norge har solgt båter til paramilitære i Nigeria.
== Se også ==
Liste over norske forsvarsministere
== Referanser ==
== Litteratur ==
Nina Græger og Iver B. Neumann: «Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet som beslutningspolitiske aktører». I: Norsk utenrikspolitisk praksis: Aktører og prosesser, s. 67–88. Oslo: Cappelen 2006.
Knut Johannessen m.fl (red): Håndbok for Riksarkivet. Oslo: Gyldendal 1992. (Kilde for opplysningene om organisasjon fram til ca. 1962.)
== Eksterne lenker ==
Forsvarsdepartementets nettside
Fakta om Forsvaret 2013 | | nettside = regjeringen.no/fd | 5,401 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helse-_og_omsorgsdepartementet | 2023-02-04 | Helse- og omsorgsdepartementet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Helsemyndigheter', 'Kategori:Norges helsevesen', 'Kategori:Norske departementer'] | Helse- og omsorgsdepartementet (forkortet HOD) er et norsk departement som har ansvaret for helsepolitikk, folkehelse, alkohol- og narkotikapolitikk, helsetjenester og helselovgivning i Norge. Departementet har som mål å sørge for at befolkningen får gode og likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi, og bidra til å fremme god folkehelse.
Helsedepartementet har syv avdelinger:
Folkehelseavdelingen
Spesialisthelsetjenesteavdelingen
Eieravdelingen
Helserettsavdelingen
Kommunetjenesteavdelingen
Administrasjonsavdelingen
Budsjett- og økonomiavdelingenEtter å ha hatt midlertidige lokaler i Universitetsgata 2 siden juli 2011, flyttet departementet 15. juni 2012 inn i det nye byggetrinn 6, R6, i Regjeringskvartalet, med adresse Teatergata 9.
| Helse- og omsorgsdepartementet (forkortet HOD) er et norsk departement som har ansvaret for helsepolitikk, folkehelse, alkohol- og narkotikapolitikk, helsetjenester og helselovgivning i Norge. Departementet har som mål å sørge for at befolkningen får gode og likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted og økonomi, og bidra til å fremme god folkehelse.
Helsedepartementet har syv avdelinger:
Folkehelseavdelingen
Spesialisthelsetjenesteavdelingen
Eieravdelingen
Helserettsavdelingen
Kommunetjenesteavdelingen
Administrasjonsavdelingen
Budsjett- og økonomiavdelingenEtter å ha hatt midlertidige lokaler i Universitetsgata 2 siden juli 2011, flyttet departementet 15. juni 2012 inn i det nye byggetrinn 6, R6, i Regjeringskvartalet, med adresse Teatergata 9.
== Underliggende etater ==
Bioteknologirådet
Direktoratet for e-helse
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
Eldreombudet
Folkehelseinstituttet
Helsedirektoratet
Helfo
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
Norsk pasientskadeerstatning
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
Veterinærmedisinsk legemiddelinformasjonssenter
== Regionale helseforetak og tilknyttede virksomheter ==
Helse Nord
Helse Midt-Norge
Helse Vest
Helse Sør-Øst
Vinmonopolet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Helse- og omsorgsdepartementet | | ledertittel = Departementsråd | 5,402 |
null | 2023-02-04 | Justis- og beredskapsdepartementet | null | null | null | Justis- og beredskapsdepartementets historie | 5,403 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunal-_og_distriktsdepartementet | 2023-02-04 | Kommunal- og distriktsdepartementet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1948', 'Kategori:Norske departementer'] | Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er et norsk departement med ansvar for blant annet IKT, kommunal-, regional- og distriktspolitikk, lokalforvaltning, kommuneøkonomi og boligpolitikk. KDD har også ansvar for statlig arbeidsgiverpolitikk, gjennomføring av valg, same- og minoritetspolitikk og oppfølging av bærekraftsmålene. Departementet het under Solbergs-regjering, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dette ble opprettet gjennom å fusjonere Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og planavdelingen i Miljøverndepartementet. Departementet endret navn til Kommunal- og distriktsdepartementet 1. januar 2022.Departementet har lokaler i Regjeringskvartalet R5 i Akersgata 59.
| Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er et norsk departement med ansvar for blant annet IKT, kommunal-, regional- og distriktspolitikk, lokalforvaltning, kommuneøkonomi og boligpolitikk. KDD har også ansvar for statlig arbeidsgiverpolitikk, gjennomføring av valg, same- og minoritetspolitikk og oppfølging av bærekraftsmålene. Departementet het under Solbergs-regjering, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dette ble opprettet gjennom å fusjonere Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og planavdelingen i Miljøverndepartementet. Departementet endret navn til Kommunal- og distriktsdepartementet 1. januar 2022.Departementet har lokaler i Regjeringskvartalet R5 i Akersgata 59.
== Avdelinger ==
I tillegg til en kommunikasjonsenhet og en administrasjonsavdeling, har departementet følgende avdelinger:
Avdeling for IT og forvaltningspolitikk Avdelingen har koordineringsansvaret for forvaltningspolitikken og IT-politikken, for deler av personvernpolitikken og for elektronisk kommunikasjon. Ansvaret omfatter blant annet arbeidet med digitalisering og innovasjon i offentlig sektor, personopplysningsforskriften og administrativt ansvar for Datatilsynet og for Personvernnemda. Avdelingen har også ansvar for etatsstyringen av Digitaliseringsdirektoratet og av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Avdelingen er faglig sekretariat for både distrikts- og digitaliseringsministeren og for kommunal- og moderniseringsministeren. Avdelingen ledes av ekspedisjonssjef Jan Hjelle
Arbeidsgiverpolitisk avdeling forvalter statens personal- og arbeidsgiverpolitikk gjennom avtaler, lovverk og bestemmelser. Forhandlingsseksjonen forhandler med fagforeningene som organiserer statsansatte og er statens part i lønnsoppgjør. Juridisk seksjon yter rådgiving innen arbeidsrettslige spørsmål og har ansvar for forvaltning av tjenestemannsloven og tjenestetvistloven. Utviklingsseksjonen gir råd til statlige organisasjoner om personalpolitikk og organisasjonsutvikling. Avdelingen ledes av statens personaldirektør Merethe Foss Liverud.
Regionalpolitisk avdeling
Kommunalavdelingen fordeler hvor store overførlinger som skal bevilges til kommuner og fylkeskommuner etter fordelingsnøkkelen og driver systemet for dette (se Statens inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner). Dessuten utreder og tolker det økonomiregelverk og statsbudsjettet for overføringer til kommunene. Avdelingen forsøker også å kartlegge hvilke kostnader nye statlige regler og pålegg vil velte over på kommunenes økonomi. Avdelingen har ansvar for informasjonssystemet KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) som gjør det mulig å sammenligne kommunenes og fylkenes statistikk over økonomi og effektivitet som leveres til Statistisk sentralbyrå. Kommunalavdelingen er sekretariat for Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Utvalget er fast og leverer rapport hvert halvår med økonomisk statistikk som benyttes i forhandlinger mellom stat og kommunesektor. Den juridiske seksjonen i Kommunalavdelingen har ansvar for fortolkning og lovlighetskontroll av kommuneloven og juridiske spørsmål knyttet til interkommunale selskaper og interkommunalt samarbeid. Dessuten tolker den spørsmål om hvordan kommunallovgivningen overstyres av forvaltningsloven, offentleglova og EU/EØS-rett.
Seksjon for valg og lokaldemokrati som har anvar for gjennomføringen av stortings- og lokalvalg.
Avdelingen ledes av ekspedisjonssjef Sølve Monica Steffensen.
Avdelingen har eieransvar for Kommunalbanken AS, som er et statsaksjeselskap som skal gi lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver. Lånene ytes enten mot kommunal eller statlig garanti, og har som formål er å sikre stabil tilgang på finansiering, samt yte gunstig betingelser til kommunesektoren.Bolig- og bygningsavdelingen
Planavdelingen
Statsforvaltningsavdelingen
Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester
Same- og minoritetspolitisk avdeling
== Historie ==
Kommunal- og regionaldepartementet ble opprettet i Einar Gerhardsens andre regjering i 1948 som Kommunal- og arbeidsdepartementet. Den første kommunalministeren var Ulrik Olsen. Fra 1990 til 1992 ble departementet kalt Kommunaldepartementet. Arbeidsavdelingen ble i 1997 overført til det daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Departementet byttet fra 1. januar 2014 navn til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og fikk i denne forbindelse overført oppgavene til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (med unntak av oppgaver knyttet til bredbånd).
== Etater og virksomheter ==
Underliggende etaterDatatilsynet
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Digitaliseringsdirektoratet
Direktoratet for byggkvalitet
Statsforvalteren
Statsforvalterens fellestjenester
Husbanken
Husleietvistutvalget
Internasjonalt reindriftssenter
Kompetansesenter for distriktsutvikling
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Statens kartverk
Statsbygg
ValgdirektoratetTilknyttede virksomheterKommunalbanken
== Se også ==
Liste over Norges kommunalministre
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted | Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er et norsk departement med ansvar for blant annet IKT, kommunal-, regional- og distriktspolitikk, lokalforvaltning, kommuneøkonomi og boligpolitikk. KDD har også ansvar for statlig arbeidsgiverpolitikk, gjennomføring av valg, same- og minoritetspolitikk og oppfølging av bærekraftsmålene. | 5,404 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Landbruks-_og_matdepartementet | 2023-02-04 | Landbruks- og matdepartementet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landbruk i Norge', 'Kategori:Norske departementer'] | Landbruks- og matdepartementet (forkortet LMD) er et norsk departement med ansvar for matpolitikk og landbrukspolitikken fra primærproduksjon fram til forbrukerne. Departementet forvaltet i 2012 et budsjett på 16,5 milliarder kroner, og har lokaler i Regjeringskvartalet, R6, med adresse Teatergata 9.
Øverste administrative leder har siden 2011 vært departementsråd Leif Forsell.
| Landbruks- og matdepartementet (forkortet LMD) er et norsk departement med ansvar for matpolitikk og landbrukspolitikken fra primærproduksjon fram til forbrukerne. Departementet forvaltet i 2012 et budsjett på 16,5 milliarder kroner, og har lokaler i Regjeringskvartalet, R6, med adresse Teatergata 9.
Øverste administrative leder har siden 2011 vært departementsråd Leif Forsell.
== Historikk ==
Departementet ble opprettet ved kongelig resolusjon av 17. februar 1900 med virkning fra [1. april 1900 under navnet Det Kongelige Landbruksdepartement. Før den tid sorterte landbrukssaker under Indredepartementet. Skogdirektoratet (1875), Landbruksdirektoratet (1877) og Veterinærdirektoratet (1894) gikk inn i Landbruksdepartementet ved opprettelsen i 1900.
Under store deler av 2. verdenskrig besto Landbruksdepartementet i London av statsråden og en kontorfunksjonær, noe som medførte en begrenset saksmengde. Mot slutten av krigen ble staben utvidet og et definert saksfelt å arbeide med. De viktigste saksområdene var Norges forsyningssituasjon etter krigsslutt, internasjonalt samarbeid om matvareforsyning og organisasjonsspørsmål.
Den 1. oktober 2004 skiftet Landbruksdepartementet navn til Landbruks- og matdepartementet.
== Avdelinger ==
Avdeling for skog- og ressurspolitikk har ansvar for statens skog- og utmarkspolitikk. Avdelingen forvalter regelverket for bosetting, eiendomsutvikling, næringsutvikling i skogbruksnæringen og jordskifte. Den har også ansvar for enkelte tiltak knyttet til bioenergi. Avdelingen har overordnet ansvar for Statskog og Norsk institutt for skog og landskap. Den ledes av ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie.
Avdeling for matpolitikk har ansvar for dyrehelse og dyrevelferd i norsk landbruk, og for å sikre forbrukervern mot smitte- og fremmedstoffer i landbruksprodukter. Det meste av tilsynsvirksomhet er delegert til Mattilsynet. Avdelingen har også etatsstyring for Veterinærinstituttet. Den ledes av ekspedisjonssjef Gunnar Hagen.
Landbrukspolitisk avdeling har ansvar for jordbruksavtalen og de årlige forhandlinger mellom staten og Norges Bondelag/Norsk Bonde- og Småbrukarlag, samt reindriftsavtalen med Norske Reindriftsamers Landsforbund. Iverksettelsen av avtalen ivaretas av Landbruksdirektoratet. Avdelingen håndterer forhandlinger og samarbeid med FAO, WTO og EU/EØS. Den ledes av ekspedisjonssjef Anne Marie Glosli.
Avdeling for forskning, innovasjon og regionalpolitikk har ansvar for primærnæringsforskning og distriktspolitiske tiltak i landbruksnæringen. Den ledes av ekspedisjonssjef Frøydis Vold.
Administrasjons- og økonomiavdelingen har ansvar for økonomi, budsjetter, arkiv og personalpolitikk for departementet og underliggende etater. Den ledes av ekspedisjonssjef Hanne Yssen.
Kommunikasjonsenheten oppdaterer departementets sider på regjeringen.no, skriver pressemeldinger. Den ledes av kommunikasjonssjef Ottar Løvik.
== Underliggende etater ==
Mattilsynet
Norsk institutt for bioøkonomi
Landbruksdirektoratet
Veterinærinstituttet
== Tilknyttede virksomheter ==
Statskog
== Se også ==
Liste over Norges landbruksministre
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lidtveit, Aslak: Det kongelige landbruksdepartement 1900–1975, Oslo 1975.
Stubsjøen, Magne (red.): Vekst og vern: Det kongelige landbruksdepartement 1900–2000, Oslo 2000.
Knut Johannessen, Ole Kolsrud og Dag Mangset (red.): Håndbok for Riksarkivet. Oslo, 1992
== Eksterne lenker ==
Landbruks- og matdepartementet
Landbruksdepartementet 1940-45, arkiv. Arkivportalen | Historikk om LMD | 5,405 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juan_Carlos_I_av_Spania | 2023-02-04 | Juan Carlos I av Spania | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Deltakere for Spania under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Hosebåndsordenen', 'Kategori:Huset Bourbon', 'Kategori:Karlsprisen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Nansenprisen', 'Kategori:Mottakere av den internasjonale Simón Bolívar-prisen', 'Kategori:Mottakere av frihetsprisen (Four Freedoms Award)', 'Kategori:Personer fra Madrid', 'Kategori:Personer fra Roma', 'Kategori:Personer fra San Sebastián', 'Kategori:Seilere under Sommer-OL 1972', 'Kategori:Serafimerordenen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Spanske monarker', 'Kategori:Spanske seilere', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Juan Carlos I, eller Juan Carlos Alfonso Víctor María de Borbón y Borbón-Dos Sicilias, norsk form Johan Karl I, (født 5. januar 1938 i Roma i Italia) var Spanias regjerende konge fra 1975 til han i 2014 abdiserte til fordel for sin sønn. Han beholdt ved abdikasjonen tittelen konge og tiltaleformen majestet.
Francisco Franco utpekte i 1969 Juan Carlos til sin etterfølger. Ved Francos død i 1975 ble Juan Carlos konge og statssjef. Sammen med Adolfo Suárez som ble utnevnt til statsminister i 1976, startet han prosessen som gjorde Spania til et konstitusjonelt monarki. I 1981 satte Juan Carlos ved sin inngripen stopper for et antidemokratisk statskupp.
Den 2. juni 2014 gjorde kong Juan Carlos det kjent at han ønsket å abdisere. I henhold til grunnlovens paragraf 57, 5 må suksesjon ved abdikasjon ordnes ved lov vedtatt av parlamentet og med ikrafttredelse ved offentliggjøring. Etter at loven ble vedtatt i begge kamre, sanksjonerte Juan Carlos 18. juni 2014 loven om sin egen abdikasjon. Sønnen Felipe overtok tronen torsdag 19. juni 2014.
| Juan Carlos I, eller Juan Carlos Alfonso Víctor María de Borbón y Borbón-Dos Sicilias, norsk form Johan Karl I, (født 5. januar 1938 i Roma i Italia) var Spanias regjerende konge fra 1975 til han i 2014 abdiserte til fordel for sin sønn. Han beholdt ved abdikasjonen tittelen konge og tiltaleformen majestet.
Francisco Franco utpekte i 1969 Juan Carlos til sin etterfølger. Ved Francos død i 1975 ble Juan Carlos konge og statssjef. Sammen med Adolfo Suárez som ble utnevnt til statsminister i 1976, startet han prosessen som gjorde Spania til et konstitusjonelt monarki. I 1981 satte Juan Carlos ved sin inngripen stopper for et antidemokratisk statskupp.
Den 2. juni 2014 gjorde kong Juan Carlos det kjent at han ønsket å abdisere. I henhold til grunnlovens paragraf 57, 5 må suksesjon ved abdikasjon ordnes ved lov vedtatt av parlamentet og med ikrafttredelse ved offentliggjøring. Etter at loven ble vedtatt i begge kamre, sanksjonerte Juan Carlos 18. juni 2014 loven om sin egen abdikasjon. Sønnen Felipe overtok tronen torsdag 19. juni 2014.
== Bakgrunn ==
Kong Juan Carlos I ble født i eksil. Han er eldste sønn av Juan, greve av Barcelona, og barnebarn av kong Alfonso XIII, Spanias siste konge før avskaffelsen av monarkiet i 1931 og innføring av Den andre republikk.
== Tronfølger ==
General Francisco Franco erklærte Spania som monarki i 1947. Dette ble omtalt som en gjeninnføring av monarkiet, og Franco inngikk en avtale med tronpretendenten, Juan, om at begge sønnene hans, Juan Carlos og den yngre Alfonso, skulle utdannes i Spania. I 1969 utnevnte Franco Juan Carlos til sin etterfølger for å sikre regimets framtid. Hans far, Juan, som var den de spanske monarkistene foretrakk, ble dermed forbigått, mens utnevnelsen ble vel mottatt blant konservative. Av opposisjonen på venstresiden ble prinsen derimot ansett som en marionett for Franco.Ved utnevnelsen til tronfølger erklærte Juan Carlos sin lojalitet til det fascistiske regjeringspartiet Movimiento Nacional. Under Francos styre hadde han en rekke representative oppgaver og fungerte også som statsoverhode i kortere perioder. Etterhvert hadde han også samtaler med opposisjonen med tanke på framtidige reformer, men Franco avviste at Juan Carlos på noen måte var illojal mot hans visjoner for landet.
== Konge og demokratisering ==
Franco døde 20. november 1975 og Juan Carlos ble konge og statssjef. Den 22. november avla kongen ed og sverget å forsvare Movimiento Nacionals prinsipper. Samtidig la han vekt på at han ville arbeide for å bygge bro over splittelsen borgerkrigen hadde skapt og for sosial forsoning. De første månedene av Juan Carlos' regjeringstid fant lite endring sted. Sammen med sine rådgivere gikk han imidlertid i gang med å planlegge reformer.
Muligheten for kursendring oppsto i juli 1976, da den Franco-tro statsministeren Carlos Arias Navarro gikk av. Kong Juan Carlos utnevnte den reformvennlige og pragmatiske Adolfo Suárez til statsminister, også han fra El Movimiento Nacional. Med kongens støtte ble en liberaliserings- og demokratiseringsprosess satt i gang. Kong Juan Carlos bidro i prosessen med både offentlig og privat støtte og arbeidet for å få landets militære til å støtte demokratiseringen. Frie valg ble avholdt i 1977 og året etter fikk Spania en ny, demokratisk grunnlov som gjorde landet til et konstitusjonelt monarki. Kongen sanksjonerte grunnloven 27. desember 1978.
I lys av demokratiseringsprosessen frasa kongens far seg i 1977 sin arverett til Spanias trone.Overgangen til demokrati var likevel ikke sikret. Spania opplevde økende politisk vold særlig fra baskiske separatister og Franco-tro motstandere av demokratiseringsprosessen, de siste støtte av en rekke personer som alle hadde beholdt sine viktige posisjoner og som ønsket seg tilbake til tidligere tiders tilstand. En avdeling av Sivilgarden under ledelse av Antonio Tejero forsøkte 23. januar 1981 å gjøre statskupp. Kong Juan Carlos grep inn og kuppet ble raskt slått ned. Som øverstkommanderende for landets væpnede styrker fordømte kongen kuppforsøket og ga ordre om at de væpnede styrker skulle holde seg i ro. Etter å ha forsikret seg om støtte fra militære sjefer, holdt kongen en fjernsynstale der han stilte seg bak demokratiet og ga kuppmakerne ordre om å overgi seg.
== Tittel ==
I henhold til grunnloven er monarkens tittel «konge av Spania». Grunnloven tillater at også andre titler tilknyttet Spanias krone kan benyttes. Historisk har Spanias konger ført tittelen «katolske majesteter», samt en lang rekke titler for land og områder spanske monarker har regjert eller gjort krav på: Konge av Castilla, León, Aragón, De to sicilier, Jerusalem, Navarra, Granada,Toledo, Valencia, Galicia, Mallorca, Menorca, Sevilla, Sardinia, Córdoba, Corsica, Murcia, Jaén, Algarve, Algeciras, Gibraltar, Kanariøyene, Øst- og Vestindia, øyer og fastland i verdenshavet, erkehertug av Østerrike, hertug av Burgund, Brabant og Milano, greve av Habsburg, Flandern, Tyrol og Barcelona, herre av Bizkaia og Molina. Denne lengre tittelen gikk ut av bruk på 1800-tallet.
== Abdikasjon ==
Juan Carlos' avgang kom etter skandaler som gjorde at han i løpet av få år tapte den politiske kapital han hadde opparbeidet i mellom 1975 og 1981. I 2011 ble kongens svigersønn Iñaki Urdangarin anklaget blant annet for korrupsjon av offentlige midler, noe han senere også ble dømt for. I 2012, midt under finanskrisen, ble det kjent at kong Juan Carlos hadde vært på elefantjakt i Botswana med sin elskerinne, Corinna Larsen. Kongens popularitet sankt dramatisk.
Den 2. juni 2014 gjorde han det kjent at han ønsket å abdisere. I henhold til grunnlovens paragraf 57, 5 må suksesjon ved abdikasjon ordnes ved organisk lov vedtatt av parlamentet og med ikrafttredelse ved offentliggjøring i Boletín Oficial del Estado. Deputertkongressen ga støtte til en lov som godkjenner abdikasjonen i en avstemning 11. juni 2014. Loven fikk støtte fra Partido Popular (PP) og Partido Socialista Obrero Español (PSOE). 299 deputerte (87,7 %) stemte for, mens 19 stemte mot (5,6 %) og 23 avholdt seg fra å stemme (6,7 %). Senatet vedtok 17. juni 2014 lovforslaget med 233 stemmer for, fem mot og 20 avholdende. Den 18. juni 2014 sanksjonerte kong Juan Carlos loven om sin egen abdikasjon.I forbindelse med abdikasjonen og Felipes overtakelse av tronen oppsto det debatt om statsformen. En meningsmåling utført for avisen El País viste at 62 % ønsket folkeavstemning om statsformen. Samtidig ga 49 % uttrykk for støtte til monarki, mens 36 % ønsket republikk. En annen meningsmåling, utført for avisen El Mundo, viste at 55,7 % støttet monarkiet. Støtten til monarkiet var størst blant PPs velgere, der 80,3 % ville beholde statsformen. Også et flertall av PSOEs velgere, 52,7 %, støttet monarkiet. 76,4 % av de spurte ga uttrykk for at kongen hadde fattet en riktig beslutning ved å abdisere. 65 % ga samtidig uttrykk for at de hadde et positivt inntrykk av kong Juan Carlos, opp fra 41,3 % i januar 2014.Spanias regjering vedtok 13. juni 2014 at Juan Carlos har tittelen konge og tiltaleformen majestet også etter abdikasjonen.I 2019 fratok kong Felipe sin far apanasjen og frasa seg all arv fra farens fond i skatteparadiser. I 2020 forlot Juan Carlos Spania og gikk i frivillig eksil i De forente arabiske emirater. Han var da under etterforskning av spanske og sveitsiske myndigheter for sin utenlandsformue.
== Ekteskap og barn ==
Kong Juan Carlos giftet seg med den greske prinsessen Sofia i 1962. De har tre barn:
Prinsesse Elena (f. 1963)
Prinsesse Cristina (f. 1965)
Kong Felipe VI (f. 1968)
== Utmerkelser ==
Kong Juan Carlos var ordensherre for de spanske ordener, blant annet den spanske utgaven av Ordenen det gylne skinn, Karl IIIs orden og Maria Luisa-ordenen.Juan Carlos ble i 1982 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden. Han ble i 1979 ridder av den svenske Serafimerordenen og i 1980 ridder av den danske Elefantordenen. Han ble i 1982 tildelt Karlsprisen. I 1988 ble han ridder av den britiske Hosebåndsordenen. I 2001 mottok han Den hvite ørns orden fra Polens president.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Vilallonga, José Luis de: Kong Juan Carlos: samtaler, Oslo: Scanbok, 1993. ISBN 8259012049. Fulltekstutgave fra Nasjonalbiblioteket
== Eksterne lenker ==
(en) Juan Carlos I of Spain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Juan Carlos I, Rey de España – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Juan Carlos I på Internet Movie Database
(en) Juan Carlos I hos The Movie Database
(en) Juan Carlos I hos The Peerage
(en) Juan Carlos I – Olympedia
(en) Juan Carlos I – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
Spanias kongehus (spansk, engelsk, katalansk, baskisk, galisisk, valensiansk) | Juan Carlos I, eller Juan Carlos Alfonso Víctor María de Borbón y Borbón-Dos Sicilias, norsk form Johan Karl I, (født 5. januar 1938 i Roma i Italia) var Spanias regjerende konge fra 1975 til han i 2014 abdiserte til fordel for sin sønn. | 5,406 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Microsoft_Windows | 2023-02-04 | Microsoft Windows | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Microsoft Windows', 'Kategori:Programvare fra 1985', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Microsoft Windows er en serie operativsystemer fra selskapet Microsoft. Den nyeste versjonen er Windows 11, lansert 24.06.2021.
Den første versjonen av Windows, Windows 1.0, var et grafisk grensesnitt som tilleggsprogram til MS-DOS, og ble annonsert allerede i 1983. Den kom på markedet den 20. november 1985 som versjon 1.01. Siden den gang har det vært tradisjon at nye versjoner av Windows blir annonsert svært lenge før de blir lansert. Windows har utviklet seg fra datidens tilleggsfunksjonalitet til dagens selvstendige operativsystem, og er suveren markedsleder for skrivebordsdatamaskiner med over 90 % markedsandel. (Det mest utbredte operativsystemet i alt er imidlertid Android, som brukes på smarttelefoner, nettbrett og lignende.)
| Microsoft Windows er en serie operativsystemer fra selskapet Microsoft. Den nyeste versjonen er Windows 11, lansert 24.06.2021.
Den første versjonen av Windows, Windows 1.0, var et grafisk grensesnitt som tilleggsprogram til MS-DOS, og ble annonsert allerede i 1983. Den kom på markedet den 20. november 1985 som versjon 1.01. Siden den gang har det vært tradisjon at nye versjoner av Windows blir annonsert svært lenge før de blir lansert. Windows har utviklet seg fra datidens tilleggsfunksjonalitet til dagens selvstendige operativsystem, og er suveren markedsleder for skrivebordsdatamaskiner med over 90 % markedsandel. (Det mest utbredte operativsystemet i alt er imidlertid Android, som brukes på smarttelefoner, nettbrett og lignende.)
== Historie og utvikling ==
=== Windows 1.0 ===
Microsoft lanserte sin første versjon av Windows i 1985 for å oppfylle en økende etterspørsel etter grafiske brukergrensesnitt på datamaskiner, en trend Macintosh har fått æren for å starte. Konseptet grafisk brukergrensesnitt var utviklet av Xerox allerede på begynnelsen av 1970-tallet og en av hovedutviklerne av Windows, Scott McGregor, hadde tidligere vært med å utvikle Xerox grafiske brukergrensesnitt ved Xerox PARC . Windows 1.0 tilførte en svært begrenset grafisk funksjonalitet til MS-DOS, ved å innføre – det som det ligger i navnet – vinduer. På grunn av lisensproblemene det ville medføre å etterape egenskapene til Macintosh sitt system var vindu- og skrivebordsfunksjonaliteten lite dynamisk. Programmene som støttet grafisk visning var også få i antall og bestod av flere moro-programmer som spill enn nytteprogrammer. Og de programmene som støttet vinduer for det meste veldig enkle, slik som kalkulator og tekstredigerings programmer.
=== Windows 2.0 ===
I 1987 kom Windows 2.0 og med sine kontorprogrammer Excel og Word for Windows, som blant annet kunne startes fra MS-DOS og kjøre en Windows-sesjon selv kun så lenge den trengtes for å støtte programmet. Microsoft hadde også inngått en avtale med Apple om bruk av blant annet dynamiske vinduer og papirkurv. Versjon 2.0 inkluderte skalerbare vinduer og større frihet til å organisere programmene på skjermen enn sin forgjenger.
=== Windows 3.0 til Windows 3.1 ===
Windows 3.0 ble lansert i 1990 og introduserte virtuelt minne, mer effektiv minnebehandling, støtte for flere farger og skjermoppløsninger (VGA) og en større og kraftigere programsamling gjorde dette til den første populære versjonen. Noen måneder etter lanseringen kom det en tilleggsutgave som støttet multimedia som lydkort og CD-ROM.
Windows 3.1 ble resultatet av en videreutvikling av Windows 3.0, bestående av implementering av multimediastøtten, de nyutviklede TrueType-fontene og feilrettelser. Den ble sluppet i 1992, og senere samme år kom en oppdatert versjon 3.11 og Windows for Workgroups (WfW). WfW hadde nettverksfunksjonalitet og implementerte en rekke protokoller og P2P-støtte.
=== Windows NT ===
I juli 1992 ble også et annet prosjekt ferdigstilt, Microsofts selvstendige operativsystem som fungerte uavhengig fra MS-DOS. Her splittet utviklingen av systemet seg i to parallelle produktserier, hjemmebrukersystemet (basert på MS-DOS) og det profesjonelle (basert på NT-kjernen). Det nye systemet fikk navnet Windows NT (New Technology), for at den skulle oppfattes som en videreutvikling i rekken av tidligere versjoner. Den første versjonen av Windows NT fikk navnet NT 3.1. NT tok i bruk det avanserte NTFS-filsystemet, et 32-bits API og en sikrere maskinvarebehandling. Senere ble Windows NT 3.51 sluppet ut, som ble solgt fra 1993 ble sterk konkurrent til OS/2 og Novell, hovedsakelig for serverbruk.
=== Windows 95 ===
Hovedartikkel: Windows 95
For Windows 95, skiftet Microsoft fokus til brukervennlighet og ga Windows en enorm ansiktsløftning. Denne ble også til dels kodet i 32-bit og støttet multitasking.
=== Windows NT 4.0 ===
Hovedartikkel: Windows NT 4.0
I 1996, kom Windows NT 4.0 som hadde fått oppdateringer innen nettverksstøtte og grafisk ytelse, blant annet Windows 95 sitt brukergrensesnitt for å gjøre det attraktivt også innenfor arbeidsstasjoner og klientsiden av nettverket.
=== Windows 98 ===
Hovedartikkel: Windows 98
I 1998 kom Windows 98, i hovedsak en oppdatering av forrige versjon. Den hadde forbedret støtte for filsystemet FAT32, som tillot større partisjoner, utvidet og stabil støtte for USB, og var første versjon ut til å implementere Internet Explorer i brukergrensesnittet. Året etter slapp Microsoft Windows 98 SE (Second Edition) ut som en revidert utgave. Den tilførte videre driverstøtte, deling av nettverkstilkoblinger og en rekke feilrettelser.
=== Windows 2000 ===
Hovedartikkel: Windows 2000
I 2000 kom to Windows-versjoner, en fra hver produktlinje. Den første ut var Windows 2000 (NT 5.0), som fulgte NT 4.0 i NT-serien. Den hadde nye og nå velkjente teknologier som Active Directory og Terminal Services. Den ble også gjort aktuell for skrivebordsdatamaskiner på grunn av sin økte støtte for media som film og spill, blant annet ved hjelp av en ny DirectX-versjon som støttet NT-kjernen. Windows 2000 ble som sin forgjenger sluppet i ulike utgaver tilpasset forskjellige arbeidsstasjons- og serverbehov med ulike nettverks- og databehandlingsfunksjoner.
=== Windows ME ===
Hovedartikkel: Windows ME
Windows Me (Millennium Edition) kom ut senere i år 2000 som en oppusset utgave av Windows 98 i den 9x/MS-DOS-baserte produktlinjen. Den introduserte ny innholdsprogramvare fra Microsoft for bruk av Internett og media, samt funksjonen System Restore som et sikkerhetsnett for å revertere datamaskinen til en tidligere konfigurasjon dersom ny programvare, driver eller innstilling skulle medføre problemer med å kjøre systemet. Windows ME introduserte også automatiske oppdateringer, som kunne sjekke for, laste ned og installere systemoppdateringer automatisk. Windows ME fikk mye kritikk for manglende driverstøtte og ustabilitet, og ble den siste i sin produktlinje.
=== Windows XP ===
Hovedartikkel: Windows XP
Windows XP Ble ferdigstilt i 2001 etter utvikling under kodenavn Whistler. Windows XP er bygget på NT-kjernen og har versjonsnummer 5.1. Den kombinerte den store nettverksstøtten til Windows 2000 med økt brukervennlighet, en rekke grafiske hjelpemidler og eye-candy samt bred og effektiv støtte for media og spill, alt basert på og utviklet fra de tidligere 9x/MS-DOS hjemmebrukerutgavene. Windows XP introduserte blant annet støtte for flere brukere og Windows Firewall for en grunnleggende nettverkssikkerhet. I tillegg til to hovedutgaver – Home Edition og Professional Edition, der sistnevnte er tiltenkt en mer krevende bruker og har blant annet økt nettverkstøtte, sikkerhet og maskinvarestøtte – finnes det en rekke versjoner tilpasset forskjellige behov og maskinvareoppsett. Blant annet Media Center Edition for HTPC-bruk, 64-bits versjoner for 64-bits maskinvare, og versjoner som ikke inkluderer Windows Media Player.
Windows XP var beregnet eksklusivt for klientsiden/arbeidsstasjonen og i 2003 kom neste generasjon serverprogramvare, Windows Server 2003. I tillegg til oppdateringer fra Windows 2000-serverne inkluderte den kompatibilitet, brukervennlighet, grensesnitt og andre egenskaper fra Windows XP. Den hadde også et sterkere fokus på sikkerhet enn andre versjoner, blant annet ved et utgangspunkt som ikke kjørte noen tjenester, men heller aktiverte kun de man ba om. Server 2003 består av en håndfull varianter tilpasset forskjellige tjenestebehov og var i en periode før lansering kjent som Windows .NET Server.
=== Windows Vista ===
Hovedartikkel: Windows Vista
De neste versjonene av Windows fikk navnene Windows Vista (arbeidsstasjon og hjemmebruker) og Windows Server 2008 (nettverkstjenester). De ble lansert i henholdsvis tidlig 2007 og årsskiftet 2007/2008.
=== Windows 7 ===
Hovedartikkel: Windows 7
Windows 7, tidligere kodenavn Blackcomb og senere kodenavn Vienna, er det endelige navnet på denne versjonen av Microsoft Windows, og er etterfølgeren til Windows Vista. Windows 7 ble lansert i oktober 2009.
=== Windows 8 ===
Hovedartikkel: Windows 8
Windows 8 er den nest nyeste versjonen av Microsoft som har blitt sluppet ut, nye ting som kom var støtte for ARM mikroprosessorer. Grensesnittet har blitt endret for å passe bedre sammen med touchskjermer sammen med mus, tastatur og penn. På Microsoft Developer Forum i Tokyo den 23. mai 2011 uttalte selskapets leder Steve Ballmer at Windows 8 ville bli lansert i 2012. Windows 8 ble lansert oktober 2012.
=== Windows 10 ===
Hovedartikkel: Windows 10
Windows 10 ble lansert 29. juli 2015.
Windows 10 er den nyeste versjonen av Windows fra Microsoft.
== Fri programvare ==
Windows er et proprietært operativsystem. Det har også vært tradisjon at programvare for Microsoft Windows også har vært proprietært. Men det finnes imidlertid en del fri programvare som kan kjøre på Windows, og noen av de mest kjente programmene følger:
== Gjeldende versjoner ==
=== For skrivebordsmaskiner ===
Windows 8.1
Windows 8, Standard utgaven, for vanlige brukere
Windows 8 Pro, For entusiaster og bedriftsbrukere
Windows 8 Enterprise, For større bedrifter
=== Til serverbruk ===
Windows Server 2012
Standard
Foundation, for billige servere
Essentials, for små bedrifter
Datacenter, for bruk i Datasentere
=== For mindre datamaskiner ===
Windows RT, for integrerte datamaskiner
Windows 10 Mobile, for telefoner og PDA-er
== Tidligere versjoner ==
DOS-baserte utgaver
1985 Windows 1.0
1987 Windows 2.0
1988 Windows/286 2.1
1989 Windows/286 2.11
1988 Windows/386 2.1
1989 Windows/386 2.11
1990 Windows 3.0
1992 Windows 3.1
1992 Windows 3.11
1992 Windows for Workgroups 3.1
1993 Windows for Workgroups 3.11
1995 Windows 95
1995 Windows 95 Service Pack 1
1996 OEM Service Release 1
1996 OEM Service Release 2
1997 OEM Service Release 2.1
1997 OEM Service Release 2.5
1998 Windows 98
1999 Windows 98 Second Edition
2000 Windows ME
NT-baserte utgaver
1993 Windows NT 3.1
1994 Windows NT 3.5
1994 Windows NT 3.51
1996 Windows NT 4.0
2000 Windows 2000
2001 Windows XP Professional 64-bit Edition
2005 Windows XP Mediasenter editon
2007 Windows Vista
2009 Windows 7
2012 Windows 8
2013 Windows 8.1
== Se også ==
Operativsystem
Mac OS X
Linux
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Offisiell blogg
(en) Microsoft Windows – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Microsoft Windows – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Microsoft Windows
Microsoft International | Windows 98 (kodenavn: Memphis, versjon: Windows 4.1) er et operativsystem laget av Microsoft. | 5,407 |
null | 2023-02-04 | Klima- og miljødepartementet | null | null | null | Miljøverndepartementets historie | 5,408 |
null | 2023-02-04 | Nærings- og handelsdepartementet | null | null | null | }} | 5,409 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_olje-_og_energiministre | 2023-02-04 | Liste over Norges olje- og energiministre | ['Kategori:Lister over norske ministre etter departement'] | Liste over Norges olje- og energiministre omfatter statsråder i Olje- og energidepartementet fra det sprang ut av det tidligere Industridepartementet i 1978.
I 1993 ble Næringsdepartementet og Olje- og energidepartementet slått sammen til Nærings- og energidepartementet. Statsråder i dette departementet er tatt med i denne listen. Fra 25. september 1996 gjenoppstod Olje- og energidepartementet.
Fra 7. mars 2022 er Terje Aasland (Ap) olje- og energiminister.
| Liste over Norges olje- og energiministre omfatter statsråder i Olje- og energidepartementet fra det sprang ut av det tidligere Industridepartementet i 1978.
I 1993 ble Næringsdepartementet og Olje- og energidepartementet slått sammen til Nærings- og energidepartementet. Statsråder i dette departementet er tatt med i denne listen. Fra 25. september 1996 gjenoppstod Olje- og energidepartementet.
Fra 7. mars 2022 er Terje Aasland (Ap) olje- og energiminister.
== Olje- og energiministere 1978–1993 ==
== Nærings- og energiministere 1993–1996 ==
== Olje- og energiministere 1996– ==
Anne Enger Lahnstein var fungerende statsråd mens Marit Arnstad hadde svangerskapspermisjon.
== Kilder ==
«Tidligere statsråder». Olje- og energidepartementet. Besøkt 4. november 2009. | | nettside = oed.regjeringen. | 5,410 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samferdselsdepartementet | 2023-02-04 | Samferdselsdepartementet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Etableringer i 1946', 'Kategori:Samferdselsdepartementet'] | Samferdselsdepartementet (forkortet SD) er et norsk departement. Det har det overordnede ansvaret for rammevilkår for postvirksomhet, for luftfarts-, vei- og jernbanesektorene, for riksveiferjene, kystforvaltningen og havne- og sjøtransportpolitikken.
| Samferdselsdepartementet (forkortet SD) er et norsk departement. Det har det overordnede ansvaret for rammevilkår for postvirksomhet, for luftfarts-, vei- og jernbanesektorene, for riksveiferjene, kystforvaltningen og havne- og sjøtransportpolitikken.
== Historie ==
Departementet ble opprettet i 1946, ved omlegging av Arbeidsdepartementet (1885–1946).
== Organisasjon ==
Samferdselsdepartementet er organisert i seks avdelinger:
Bane- og planavdelingen
Avdeling for styring, administrasjon og samfunnssikkerhet
Kyst- og miljøavdelingen
Vei-, by- og trafikksikkerhetsavdelingen
Avdeling for luftfart, post og kjøp
Kommunikasjonsenheten
== Underliggende etater ==
Jernbanedirektoratet
Kystverket
Luftfartstilsynet
Norsk jernbanemuseum
Senter for oljevern og marint miljø
Statens havarikommisjon
Statens jernbanetilsyn
Statens vegvesen
Vegtilsynet
== Tilknyttede virksomheter ==
Avinor
Bane NOR
Entur
Norske tog
Nye Veier
Spordrift
Vygruppen
== Se også ==
Liste over Norges samferdselsministre
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | nettside = www.regjeringen. | 5,411 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeids-_og_inkluderingsdepartementet | 2023-02-04 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet | ['Kategori:Arbeidsliv i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 2004', 'Kategori:Norske departementer', 'Kategori:Sosialpolitikk'] | Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), tidligere Arbeids- og sosialdepartementet, er et norsk departement med ansvar for arbeidsmarkedet, arbeidsmiljø, folketrygd og sosialpolitikk.Marte Mjøs Persen er statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Jonas Gahr Støres regjering fra 7. mars 2022.
| Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), tidligere Arbeids- og sosialdepartementet, er et norsk departement med ansvar for arbeidsmarkedet, arbeidsmiljø, folketrygd og sosialpolitikk.Marte Mjøs Persen er statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i Jonas Gahr Støres regjering fra 7. mars 2022.
== Organisasjon ==
ASD er organisert i seks avdelinger samt Presse- og kommunikasjonsseksjonen og Departementsrådens stab.
Arbeidsmarkedsavdelingen
Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen
Budsjett- og styringsavdelingen
Pensjonsavdelingen
Velferdspolitisk avdeling
Integreringsavdelingen
== Underliggende virksomheter ==
Etater og andre virksomheter som er tilknyttet AID:
Arbeids- og velferdsetaten
Arbeidstilsynet
Petroleumstilsynet
Statens pensjonskasse
Statens arbeidsmiljøinstitutt
Pensjonstrygden for sjømenn
Arbeidsretten
Trygderetten
Rikslønnsnemnda
Riksmekleren
Tariffnemnda
== Historie ==
Departementet har sine røtter tilbake til 1885:
Navnehistorie1. september 1885 – 22. februar 1946: Arbeidsdepartementet
20. desember 1948 – 31. desember 1989: Kommunal- og arbeidsdepartementet
1998 – 2004: Arbeids- og administrasjonsdepartementet
2006 – 2009: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2010 – 2013: Arbeidsdepartementet
2014 – 2021: Arbeids- og sosialdepartementet
2022: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Ministry of Labour and Social Affairs (Norway) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | }} | 5,412 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utenriksdepartementet_(Norge) | 2023-02-04 | Utenriksdepartementet (Norge) | ['Kategori:1905 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1905', 'Kategori:Norsk utenrikspolitikk', 'Kategori:Utenriksdepartementet (Norge)'] | Utenriksdepartementet (UD) er et norsk departement som har ansvar for norsk utenrikspolitikk. UD behandler saker vedrørende Norges forhold til andre stater, internasjonale organisasjoner, utenrikshandel, kultursamarbeid med andre land og bistand. Departementet skal jobbe for Norges interesser internasjonalt, for å sikre frihet, trygghet samt velstand. UD har dessuten ansvar for å yte nordmenn hjelp råd samt beskyttelse overfor utenlandske myndigheter og yte bistand til norske borgere i utlandet ved straffeforfølgelse, ulykker, sykdom eller dødsfall. Leder er Norges utenriksminister.
| Utenriksdepartementet (UD) er et norsk departement som har ansvar for norsk utenrikspolitikk. UD behandler saker vedrørende Norges forhold til andre stater, internasjonale organisasjoner, utenrikshandel, kultursamarbeid med andre land og bistand. Departementet skal jobbe for Norges interesser internasjonalt, for å sikre frihet, trygghet samt velstand. UD har dessuten ansvar for å yte nordmenn hjelp råd samt beskyttelse overfor utenlandske myndigheter og yte bistand til norske borgere i utlandet ved straffeforfølgelse, ulykker, sykdom eller dødsfall. Leder er Norges utenriksminister.
== Historie ==
=== Norsk utenrikspolitikk ===
Det var Jørgen Løvland som 28. oktober 1905 formulerte det første norske utenrikspolitiske manifest, av og til kalt Løvland-doktrinen:
«Oppgaven må være å holde oss utenfor deltagelse i de kombinasjoner og allianser som kan dra oss inn i krigseventyr med noen av de europeiske krigerstater»Nygaardsvolds utenriksminister Halvdan Koht formulerte i 1936 en mer aktiv, moralsk rolle for norsk utenrikspolitikk
«Vi er eit lite folk, og vår røyst rekk ikkje lang, men vi lyt likevel alltid ropa, nær sagt so høgt vi kan, ropa ut dette at vi vil og må arbeida for freden. Det er vårt ynske, for di vi vil fred og at det skal vera fred i verda.»Etterkrigstidens utenriksminister gjennom 20 år, Halvard Lange utdypet i 1949 Kohts ord:
«Norges alt overveiende interesse er fred. […] Norges hele utenrikspolitiske tradisjon entydig gjør det klart at vi har intet annet ønske med vår deltaking i internasjonal politikk enn å yte det bidrag vi kan til at det kan råde fred, fordragelighet og samarbeid statene og folkene imellom.»
=== Etableringen ===
Utenriksdepartementet ble opprettet i 1905, i forbindelse med Norges løsrivelse fra unionen med Sverige. Vedtaket om å opprette UD ble gjort 7. juni, og departementet trådte i kraft 15. juni 1905. Jørgen Løvland var den første utenriksministeren. Norge kunne likevel ikke sende ut diplomater, eller på andre måter opptre som en utenrikspolitisk aktør, før landet var anerkjent internasjonalt som en selvstendig stat. Anerkjennelsen avhang på sin side av en formell og reell sanksjon fra Kong Oscar. Inntil denne kom 26. oktober 1905 skulle norske utenriksinteresser fortsatt ivaretas av svenske ambassader og konsulat.
Arbeidet for en egen norsk utenriksrepresentasjon («Konsulatsaken») var en av de avgjørende konfliktene mellom Norge og Sverige i unionens siste år. Historikere er imidlertid uenige om hvorvidt dette i seg selv var en viktig sak for norske politikere, eller om det ble brukt som påskudd i arbeidet for en oppløsning av unionen. Forløperen til UD var Afdelingen for Udenrigske Sager, Handel og Søfart som ble opprettet som følge av konsulatstriden (Kgl.res. 8. juni 1899). Avdelingen, som hørte under Indredepartementet, besto av to kontorer, 1. Utenrikskontor for konsulatvesenet og sjømannssakene, og 2. utenrikskontor for traktat- og grensespørsmål pluss korrespondanse med utenriksdepartementet i Stockholm. Stortingets opprettelse av UD i 1905 skjedde i en periode da de europeiske utenriksdepartementene vokste raskt.»
=== 1905–1940 ===
Perioden 1905 til 1940 var preget av en rekke reformforslag og stadig tilpasning til nye kritikere. I 1922 ble en ny utenriksordning vedtatt, og den ligger til grunn for hvordan departementet fungerer den dag i dag. De øverste administrative ledere i UD ble nå utenriksrådene, som fikk det overordnede ansvaret for utenriksavdelingen og de konsulære tjenester. Med aspirantkurset ble flytteplikten – at hver enkelt ansatt måtte akseptere å tiltre stillinger på det samme nivå som det en allerede hadde hvor som helst i verden – knesatt. UD inkorporerte videre handelsspørsmål i sitt mer generelle arbeid, satte i gang en sjarmoffensiv rettet mot næringslivet og vant faktisk frem med ideen om at det ikke nødvendigvis var noen fastlagt motsetning mellom generelle diplomatiske og spesifikt økonomiske anliggender. Ved Tysklands okkupasjon 9. april 1940 hadde UD vunnet respekt hos de fleste norske eliter.»
=== UD under andre verdenskrig ===
Rester av UD i Oslo levde en skyggetilværelse som del av andre departementer på Slottet under den andre verdenskrig. De byråkratene som ble igjen opplevde seg som utsatt i forhold til okkupasjonsmakten, men i sin vaktmestertjeneste våket de over arkivalia og opprettholdt saksbehandlerkompetanse. UD ble reorganisert og flyttet til London med eksilregjeringen der det umiddelbart fikk tre hovedoppgaver: å informere om norske anliggender overfor nordmenn i utlendighet og andre stater, å konsolidere og eventuelt gjenopprette anerkjennelsen av Norge som selvstendig stat med egen utenriksrepresentasjon og under eksilregjering, samt å gjenoppbygge egen organisasjon. Det gjorde man så grundig at antall enheter og ansatte i 1945 begynte å nærme seg det man hadde hatt før krigsutbruddet. UD startet hjemflyttingen til Oslo den 13. mai 1945.»
=== UDs vekst etter krigen ===
I UD ble det bare etablert fire nye avdelinger på de 25 årene mellom 1945 og 1970 (rettsavdelingen i 1954, presseavdelingen i 1961, kulturavdelingen i 1967, avdelingen for internasjonal økonomisk og sosial utvikling i 1969). Denne organisasjonsveksten skjedde for øvrig parallelt med en annen viktig utvikling; inntoget av kvinner i diplomatiet. Men på begynnelsen av 1970-tallet kom et ras av nyetableringer og oppgraderinger. I 1972 ønsket UD å bygge ut planleggings- og koordineringsfunksjonene, mens protokolltjenesten ble oppgradert til avdeling i 1978. I 1987 ble Handelsdepartementet slått sammen med UD. Da Direktoratet for Utviklingshjelps opprinnelige portefølje igjen kom under UD i 1990 ble det etablert en Bilateral avdeling, en Programavdeling og en Multilateral avdeling. I 1989, idet den kalde krigen gikk mot sin avslutning, kom det en egen Avdeling for nordområde- og ressursspørsmål, som to år senere ble slått sammen med Nord/Sør-avdelingen til Ressursavdelingen. Under Jonas Gahr Støre har Nordområdene igjen blitt identifisert som et satsningsområde, særlig på grunn av olje- og gassforekomster.
Etter flere sammenslåinger fremsto UD ved sitt hundreårsjubileum (2005) som et departement med én utenriksråd og tre spesialråder, en for hver såkalt søyle (utenrikspolitikk, utenriksøkonomisk politikk, utviklingspolitikk). På 1990-tallet ble det også innført et desksystem – altså samling av alle politikkområder etter geografisk prinsipp (land, region) snarere enn samling etter funksjonelt prinsipp (politikkområde). De landene Norge har mest samhandling med, er imidlertid holdt utenfor desk-systemet. Slik kunne departementets arbeidsmåte på tradisjonelle kjerneområder fortsette noenlunde som før. Videre ble mange av de utenriksøkonomiske problemstillingene i praksis unndratt fra deskene, først på grunn av søylestrukturen, dernest fordi store deler av politikkområdet ble lagt til det nyopprettede Nærings- og handelsdepartementet i 1997.»Departementet har siden opprettelsen hatt sine kontorer i Victoria terrasse. Staten kjøpte bygget i 1913. Kvartalets nyeste del, mot 7. juni-plassen, ble bygget i 1963.
== Departementsstruktur ==
Fra 1974 til 1978, under Trygve Brattelis andre regjering og Odvar Nordlis regjering, var Jens Evensen statsråd med særskilt ansvar for havrettssaker.
Som følge av utvidelsen av regjeringen Willoch ble fra 1. januar 1984 utskilt Departementet for utviklingshjelp. Den første utviklingsminister var Reidun Brusletten (KrF). Dette departementet ble nedlagt 31. desember 1989. De senere regjeringer har likevel hatt en bistands- eller utviklingsminister, med sete i UD.
Under Gro Harlem Brundtlands andre regjering ble Handels- og skipsfartsdepartementet slått sammen med UD fra 1. januar 1988. Samtidig ble Industridepartementet nedlagt fra 31. desember 1987, og et næringsdepartement opprettet fra 1. januar 1988. Kurt Mosbakk, fulgt av Jan Balstad, var de første handelsministre uten eget departement. Grete Knudsen ble den siste handelsminister innenfor UD.
=== Avdelinger ===
UD er organisert i ni avdelinger samt Utenriksministerens sekretariat, Utviklingsministerens sekretariat og Kommunikasjonsenheten:
Avdeling for FN og humanitære spørsmål
Avdeling for kompetanse og ressurser
Avdeling for kultur og protokoll
Avdeling for sikkerhetspolitikk og nordområdene
Avdeling for økonomi og utvikling
Europaavdelingen
Regionavdelingen
Rettsavdelingen
Serviceavdelingen
=== Utenriksstasjoner ===
Utenriksdepartementet har ansvaret for 99 utenriksstasjoner: ambassader, delegasjoner samt generalkonsulater.
I tillegg til fagtjenestemenn kan utenriksstasjoner også ha fagutsendinger, eksempelvis militærattachéer og andre typer fagattachéer. Disse er ikke del av utenrikstjenesten.
== Rekruttering og personell ==
Rekruttering til UD foregår tildels gjennom Utenriksdepartementets aspirantkurs, tildels gjennom vanlige stillingsutlysninger.
Departementets personell består av fagtjenestemenn, det vil si ansatte i den utenrikske fagetat, samt andre ansatte. Fagtjenestemennene rekrutteres vanligvis gjennom Utenriksdepartementets aspirantkurs, en opplæringsordning på tre år. Deltagerne i opplæringen kalles aspiranter. Fra 1966 ble aspirantpraktikant benyttet om personer som var under opplæring i Utenriksdepartementet før aspirantkurset var begynt, men denne betegnelsen gikk fra 1990-tallet ut av bruk. Fagtjenestemennene har flytteplikt, det vil kan beordres til tjeneste ved en utenriksstasjon.
Utenriksdepartementet har 1 534 ansatte (891 hjemme samt 643 ute) samt 1 001 lokalt ansatte. I alt dreier det seg om 2 535 mennesker. Utenriksdepartementet er det personellmessig største av departementene.
== Se også ==
Liste over Norges utenriksministre
Liste over Norges bistandsministre
Norsk utenrikstjeneste
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
Utenriksdepartementet – odin.dep.no
statsbygg.no Om Victoria terrasse. | | ansatte = 842 (2013) | 5,413 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ich_bin_ein_Berliner | 2023-02-04 | Ich bin ein Berliner | ['Kategori:Antikommunisme', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Berlins historie', 'Kategori:Hendelser i 1963', 'Kategori:John F. Kennedy', 'Kategori:Ord og uttrykk fra den kalde krigen', 'Kategori:Taler', 'Kategori:Tyske ord og uttrykk'] | «Ich bin ein Berliner» («jeg er en berliner») er et berømt sitat av USAs daværende president John F. Kennedy fra en tale han holdt for en stor menneskemengde foran Vest-Berlins rådhus i Schöneberg (Rathaus Schöneberg) den 26. juni 1963, på 15-årsdagen for luftbroen de allierte opprettet til den vestlige delen av Berlin som svar på Sovjetunionens blokade og forsøk på utsulting av byen. Talen fant sted i en svært vanskelig tid for Berlin, etter at kommunistene to år tidligere hadde startet byggingen av Berlinmuren.
| «Ich bin ein Berliner» («jeg er en berliner») er et berømt sitat av USAs daværende president John F. Kennedy fra en tale han holdt for en stor menneskemengde foran Vest-Berlins rådhus i Schöneberg (Rathaus Schöneberg) den 26. juni 1963, på 15-årsdagen for luftbroen de allierte opprettet til den vestlige delen av Berlin som svar på Sovjetunionens blokade og forsøk på utsulting av byen. Talen fant sted i en svært vanskelig tid for Berlin, etter at kommunistene to år tidligere hadde startet byggingen av Berlinmuren.
== Talen ==
I talen ble uttrykket «Ich bin ein Berliner» benyttet to ganger, i åpningen og avslutningen av talen:
«For to tusen år siden var det stolteste skryt ‘Jeg er en romersk borger’. Idag, i frihetens verden [den vestlige/ikke-kommunistiske verden], er det stolteste skryt ‘Ich bin ein Berliner.’» («Two thousand years ago the proudest boast was 'Civis Romanus sum'. Today, in the world of freedom, the proudest boast is 'Ich bin ein Berliner'»)
«Alle frie mennesker, hvorenn i verden de måtte bo, er borgere av Berlin, og derfor, som en fri mann, sier jeg med stolthet ‘Ich bin ein Berliner!’» («All free men, wherever they may live, are citizens of Berlin, and, therefore, as a free man, I take pride in the words 'Ich bin ein Berliner'»)En del østberlinere viste også sin avsky for den sovjetiske okkupasjonen og det totalitære kommunistiske systemet ved å applaudere Kennedys tale fra østsiden.
Etter talen sa Berlins regjerende borgermester Willy Brandt (som hjalp Kennedy med uttalen) at Øst-Berlins innbyggere om noen få dager ville bli utkommandert til å hilse den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov. Brandt sa:
«Men de ville mye heller vært sammen med oss, samlet her av fri vilje.Vi lover dem: Vi vil ikke gi opp. Berlin er like trofast mot dem bak piggtråd som mot våre landsmenn i vest og våre venner i hele verden».Brandts ord ble fulgt av ringing fra Frihetsklokken. For første gang den dagen var den store menneskemengden stille.
Etter talen sa Kennedy til sin rådgiver og taleskriver Ted Sorensen at en slik dag opplever de aldri igjen så lenge de lever. Etter at Kennedy ble myrdet senere samme år ble plassen foran rådhuset omdøpt til John-F.-Kennedy-Platz.
== Referanser til uttrykket ==
Under jugoslaviakrigene på 1990-tallet sa Madeleine Albright, med henvisning til Kennedy, «ja sam Sarajevka». Albright bemerket at hun ikke ville virke ubeskjeden, og at hun ønsket å påpeke historiske paralleller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kennedys tale (tekst)
Kennedys tale (lyd, ogg)
Om en vandrehistorie om grammatikalske «feil» | «Ich bin ein Berliner» («jeg er en berliner») er et berømt sitat av USAs daværende president John F. Kennedy fra en tale han holdt for en stor menneskemengde foran Vest-Berlins rådhus i Schöneberg (Rathaus Schöneberg) den 26. | 5,414 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wolfgang_Sch%C3%BCssel | 2023-02-04 | Wolfgang Schüssel | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 7. juni', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-06', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Østerrikske forbundskanslere', 'Kategori:Østerrikske politikere'] | Wolfgang Schüssel (født 7. juni 1945) er en østerriksk politiker fra det konservative Österreichische Volkspartei (ÖVP). Han var Østerrikes kansler og leder for en koalisjonsregjering bestående av ÖVP og det høyreradikale østerrikske Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) fra 2000 til januar 2007. Han har vært leder av det konservative partiet siden 1995. Før han ble kansler var han visekansler og utenriksminister i Franz Vranitzkys regjering.
Schüssel ble i 1996 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
| Wolfgang Schüssel (født 7. juni 1945) er en østerriksk politiker fra det konservative Österreichische Volkspartei (ÖVP). Han var Østerrikes kansler og leder for en koalisjonsregjering bestående av ÖVP og det høyreradikale østerrikske Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) fra 2000 til januar 2007. Han har vært leder av det konservative partiet siden 1995. Før han ble kansler var han visekansler og utenriksminister i Franz Vranitzkys regjering.
Schüssel ble i 1996 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Bundeskanzleramts offisielle side | Wolfgang Schüssel (født 7. juni 1945) er en østerriksk politiker fra det konservative Österreichische Volkspartei (ÖVP). | 5,415 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktor_Klima | 2023-02-04 | Viktor Klima | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 4. juni', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bezirk Bruck an der Leitha', 'Kategori:SPÖ-politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-05', 'Kategori:Østerrikestubber', 'Kategori:Østerrikske forbundskanslere'] | Viktor Klima (født 4. juni 1947 i Schwechat nær Wien) er en østerriksk politiker og forretningsmann. Han var Østerrikes kansler mellom 1997 og 2000.
| Viktor Klima (født 4. juni 1947 i Schwechat nær Wien) er en østerriksk politiker og forretningsmann. Han var Østerrikes kansler mellom 1997 og 2000.
== Referanser == | Viktor Klima (født 4. juni 1947 i Schwechat nær Wien) er en østerriksk politiker og forretningsmann. | 5,416 |
null | 2023-02-04 | Handlingsregelen | null | null | null | Handlingsregelen er en uttaksregel for Statens pensjonsfond utland (SPU eller «Oljefondet») som ble innført av Jens Stoltenbergs første regjering i 2001. Uttaksregelen går ut på at statsbudsjettet kan ha et underskudd i størrelsesorden tre prosent av kapitalen i SPU ved inngangen til budsjettåret når inntektene fra oljevirksomheten blir holdt utenfor. | 5,417 |
null | 2023-02-04 | Skolastikk | null | null | null | Skolastikken var en teologisk og filosofisk vitenskap i middelalderen som forsøkte å systematisere troslæren ved hjelp av Aristoteles' logikk. Thomas Aquinas var den mest betydningsfulle bidragsyteren til skolastikken og ønsket å bygge bro mellom tro og fornuft. | 5,418 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_industrielle_revolusjon | 2023-02-04 | Den industrielle revolusjon | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historie', 'Kategori:Industri', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Teknologihistorie'] | Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri. I begynnelsen var det snakk om manuelt drevne maskiner, som spinnemaskinen «Spinning Jenny», men utviklingen tok særlig fart etter oppfinnelsen av dampmaskinen, seinere også med elektrisitet og stadig mer automatisert maskineri. Man pleier ofte å dele den industrielle revolusjon i to perioder: Den første, som stort sett er knyttet til Storbritannia mot slutten av 1700-tallet, og den andre, som spredte seg videre til Belgia og Frankrike utover 1800-tallet og deretter Tyskland og USA i siste halvdel 1800-tallet. På slutten av 1800-tallet ble industrialisering preget av kjemi, olje, elektrisitet samt bruk av forbrenningsmotoren, og Storbritannia ble forbigått av Tyskland og USA.Den industrielle revolusjon regnes av mange historikere for å være den mest omfattende endring i menneskehetens historie siden jordbruksrevolusjonen i det gamle Mesopotamia for omtrent 10 000 år siden.
Betegnelsen industrial revolution var utbredt i Storbritannia fra rundt 1840 og skrev seg trolig fra franske kommentatorer som beskrev de økonomoiske og sosiale endringene i samtiden. Friedrich Engels brukte betegnelsen for å beskrive en dramatisk hendelse. Arnold Toynbees forelesninger ved Oxford (publisert 1884) førte til at begrepet ble fast etablert blant historikere. Toynbee satt startpunktet til 1760 og mente at prosessen var fullendt rundt 1850.
| Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri. I begynnelsen var det snakk om manuelt drevne maskiner, som spinnemaskinen «Spinning Jenny», men utviklingen tok særlig fart etter oppfinnelsen av dampmaskinen, seinere også med elektrisitet og stadig mer automatisert maskineri. Man pleier ofte å dele den industrielle revolusjon i to perioder: Den første, som stort sett er knyttet til Storbritannia mot slutten av 1700-tallet, og den andre, som spredte seg videre til Belgia og Frankrike utover 1800-tallet og deretter Tyskland og USA i siste halvdel 1800-tallet. På slutten av 1800-tallet ble industrialisering preget av kjemi, olje, elektrisitet samt bruk av forbrenningsmotoren, og Storbritannia ble forbigått av Tyskland og USA.Den industrielle revolusjon regnes av mange historikere for å være den mest omfattende endring i menneskehetens historie siden jordbruksrevolusjonen i det gamle Mesopotamia for omtrent 10 000 år siden.
Betegnelsen industrial revolution var utbredt i Storbritannia fra rundt 1840 og skrev seg trolig fra franske kommentatorer som beskrev de økonomoiske og sosiale endringene i samtiden. Friedrich Engels brukte betegnelsen for å beskrive en dramatisk hendelse. Arnold Toynbees forelesninger ved Oxford (publisert 1884) førte til at begrepet ble fast etablert blant historikere. Toynbee satt startpunktet til 1760 og mente at prosessen var fullendt rundt 1850.
== Den første industrielle revolusjonen ==
Den første, industrielle revolusjon strekker seg over en drøy hundreårsperiode fra omkring 1760 til 1850, og er først og fremst knyttet til Storbritannia, og da særlig Nord- og Midt-England samt sørlige deler av Skottland og Wales.
Den industrielle revolusjon oppstod av mange årsaker. At visse reformer i jordbruket begynte før de industrielle, kan ha lagt forholdene til rette for dem. Et mer avansert jordbruk med blant annet nye typer ploger og såmaskiner, dyrking av nye grønnsaker som poteter og turnips, og økt kunnskap bidro til større produktivitet og vekst. Dette gjorde mange av bøndene, husmennene og landarbeiderne overflødige, og mange av dem ble tvunget til industriområdene for å ta seg arbeid på fabrikker.
En annen viktig faktor var at folketallet hadde vokst betydelig før den industrielle revolusjon og fortsatte å øke i perioden. Dette skyldtes blant annet høyere gjennomsnittsalder som følge av mer mat, bedre hygiene og færre pester og epidemier. Dermed ble tilgangen på arbeidskraft til å betjene fabrikkene større.
Transportsystemene ble kraftig forbedret i perioden og utbyggingen av kanaler og senere jernbaner gav tilgang til større markedsområder. På denne tiden hadde Storbritannia dessuten god tilgang på råvarer. For det første, rike forekomster av kull, som var blitt industriens viktigste energikilde, og for det andre, handelskontrakter som sikret god tilgang på blant annet bomull og silke.
Tilgangen på kapital var en annen viktig faktor. Noen måtte investere i de nye fabrikkene. Storbritannia viste stor kreativitet når det gjaldt investering, deriblant leie av lokaler, betaling i avdrag og et bruktmarked for maskiner. Handelsmenn og jordeiere var sosiale grupper med penger til å investere og bidro blant annet til investeringer i kanalselskaper og finansiering av kullutvinning, samt kapital til lån, ofte basert på personlig tillit. Storbritannia hadde også etter hvert utviklet et egnet bank- og finanssystem for overføring av kapital mellom næringssektorer, og under den industrielle revolusjon vokste antall banker i England fra en håndfull til flere hundre.
Innovasjoner preget dessuten den industrielle revolusjon og noen av disse var banebrytende. To eksempler er «Spinning Jenny», en hånddrevet spinnemaskin, og dampmaskinen, som gjorde at kull ble en viktig energikilde. Nye måter å produsere på, såkalte prosessinnovasjoner, dukket også opp, ofte ved hjelp av eksperimentering med nye metoder. Damptog som «The Rocket», ble brukt til transport av både kull og folk. Dette var en revolusjonerende måte å transportere materialer på.
Omtrent på denne tiden ble også kullkraft den viktigste kraftkilden i samfunnet. Frem til da hadde treverk vært ryggraden i nær sagt alle industrigrener i sivilisasjonen, og som brensel forøvrig. Avskogingen som følge av dette foregikk etterhvert raskere enn nye trær kunne vokse til. For å unngå en kollaps var det tvingende nødvendig å komme opp med et alternativ for trevirke, noe kullet egnet seg utmerket til.
De nye metodene var ikke alltid populære blant arbeidsfolk, som så arbeidsplassene sine forsvinne. Luddittene utgjorde en bevegelse som førte til opprørslignende tilstander omkring 1810.
== Den andre industrielle revolusjonen ==
Den andre, industrielle revolusjon spredte seg fra omkring 1850 til 1920 og var preget av at en hel rekke land gjennomgikk en industriell omstillingsprosess. Tyskland og USA var i spissen og overtok Storbritannias posisjon som ledende industriland.
Telegrafen, telefonen og bilen er eksempler på nyvinninger som satte sitt preg på denne perioden, og utnyttelse av elektrisiteten ble på mange måter et symbol, slik som dampmaskinen hadde blitt det under den første industrielle revolusjon. Perioden var også preget av serie- og masseproduksjon, og det kom ny industri og nye produksjonsmåter, deriblant fremstilling av stål og kunstige fargestoffer. I denne nye industrien foregikk produksjonen i store enheter med flere tusen ansatte. Store fabrikker med et stort antall mennesker skapte grobunn for fremveksten av den moderne arbeiderbevegelsen. Man fikk organisering av streiker, og etter hvert bedre arbeidsforhold.
Den amerikanske og engelske kapitalismen utviklet seg forskjellig i løpet av den andre industrielle revolusjon. Det ligger mange faktorer til grunn for denne utviklingen, men man kan si at Storbritannia ikke hadde en tilstrekkelig viril og omstillingsdyktig elite da de økonomiske utfordringene kom fra USA og Tyskland. Dette viste seg blant annet i den storstilte utbyggingen av jernbaner i hele USA. Jernbanen bandt USA fysisk sammen og det amerikanske næringslivet drog nytte av at det åpnet seg et stort innenlandsmarked. Stor innvandring bidrog dessuten til å forstørre dette markedet ytterligere.
En annen grunn til at USA fikk en særstilling som verdens ledende land økonomisk sett, var at myndighetene førte en næringspolitikk som gjorde at initiativrike entreprenører møtte få hindringer når de ville starte ny næringsvirksomhet. Denne perioden brakte også frem nye organisasjonsmessige innovasjoner, som etter hvert fikk sitt utspring i amerikanske storbedrifter. Dette ble gjort ved å slå sammen mindre bedrifter til større konsern, noe som ikke var vanlig i Storbritannia. Storbedriftene hadde en høy produktivitetsgevinst og dermed også et konkurransefortrinn. Amerikansk kapitalisme skilte seg dessuten ut ved å dele eierskapet og ledelsen i virksomhetene. Dette førte til at man fikk børsnoterte aksjeselskaper der aksjene som regel ble spredd på en rekke investorer.
Som en oppsummering kan man si at den amerikanske formen for kapitalisme var preget av konkurranseorientering, og en stor grad av markedsøkonomi. I Storbritannia var det derimot mye vanligere med små bedrifter som var uavhengig av hverandre, ofte eid av personer eller familier. Personlig kapitalisme er ofte brukt som betegnelse på kapitalismen som fantes i Storbritannia på denne tiden.
I denne perioden ble England styrt av dronning Victoria. Den blir derfor også kalt for Victoriatiden.
== Den industrielle revolusjon i Norge ==
Storbritannia var det klart førende industrilandet gjennom mesteparten av 1800-tallet. Belgia fulgte etter på 1820-tallet, siden Frankrike og fra 1850-tallet også Tyskland og USA. Industrialiseringen av Norge begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. De første dampdrevne tekstilfabrikkene ble opprettet rundt 1850. I perioden 1840-1870 ble teknologi til tekstilindustrien hentet fra Storbritannia både i form av maskiner og fagfolk, noen av fagfolkene ble værende og sto for driften samt opplæring av norske arbeidere. Også i verkstedindustrien var det betydelig innflytelse fra Storbritannia. Fra rundt 1870 begynte norske tekstilfabrikker å importere maskiner fra tyske produsenter, særlig i Chemnitz. På slutten av 1800-tallet ble norske handelsmøller sterkt modernisert særlig med maskiner fra Tyskland. Dampsagbruk og høvlerier kom på 1860-tallet, tremasse-industrien på 1870-tallet, cellulose- og papirindustrien fra 1880-tallet og den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industrien begynte rundt 1900. Ved århundreskiftet var omkring 9 % sysselsatt i industrien. Først ved inngangen til første verdenskrig i 1914 kunne Norge kalles et industrisamfunn. Industrialiseringen var sterkest i Kristiania (Oslo), Drammen, Grenland og Østfold. Etterhvert ble det også skapt lokalsamfunn dominert av industri, som Rjukan og Årdal.Den industrielle revolusjon førte til sosiale og demografiske endringer i Norge. Mange søkte til byene og folketallet der økte ekspansivt. Arbeidsfolk i byene som jobbet på fabrikker levde ofte i dårlige kår og industrialiseringen førte med seg fattigdom og sykdom, bl.a. skildret i Oskar Braatens romaner.
Utbredt leseferdighet og generelt godt utdanningsnivå antas å være viktig grunn vellykket industrialisering og rask økonomisk vekst i Skandinavia på 1800-tallet. I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits; i 1913 var tallene henholdsvis 735 og 765 dollar. Den «andre industrielle revolusjon» på slutten av 1800-tallet var særlig viktig for Norge og Tyskland ble fra rundt 1900 (til andre verdenskrig) den viktigste kilden til teknologi i Norge; kjemi, elektrisitet og etterhvert forbrenningsmotoren spilte viktige roller i denne perioden.
== Forskning og analyser ==
Ifølge Katrine Bruland, professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, bør industrialiseringen betraktes som en langvarig og bred utvikling som begynte i England rundt år 1400. Dette beskrives heller som en evolusjon enn en revolusjon. I Brulands perspektiv var ikke maskinene (som dampmaskinen og tekstilmaskin) i seg selv avgjørende, men verktøymaskiner som brukes til å lage andre maskiner.
Statistikk fra tiden 1750-1850 viser at endringene var gradvise med relativ langsom vekst i industriproduksjon og produktivitet, investeringer anlegg endret seg langsomt, og det var en gradvis overgang fra sysselsetting dominert av landbruk til andre sektorer. Vekst i brutto nasjonalprodukt på slutten av 1700-tallet var relativt liten. Det er anslått at produktiviteten 1760-1800 vokste 0,2 % årlig mens 1830-1860 var veksten på 1 %. Maxine Berg og Pat Hudson fremholder samtidig at i sum var det omfattende og radikale endringer som var åpenbare i samtiden. Fokuset på disse gradvise endringene kalles på engelsk til dels gradualist perspective.Den britiske historikeren Phyllis Deane (1918-2012) skrev at industrielle revolusjoner typisk inkluderer flere relaterte prosesser:
systematisk og utbredt bruk av vitenskap og empirisk kunnskap produksjonsprosesser
spesialisering av økonomisk virksomhet for produksjon for et stort marked (nasjonalt eller internasjonalt) snarere enn privat eller lokal bruk
urbanisering: flytting fra landdistrikter til byer
«upersonlige» produksjonsmidler slik at de er knyttet til bedrifter i stedet for familier eller stammer
vekst i produksjon av foredlete produkter
utstrakt bruk av kapitalvarer (maskiner) som et supplement eller substitutt for mennesker
fremvekst av en samfunnsklasse kjennetegnet ved eierskap til produksjonsmidler (i stedet for eierskap til jord)Den britiske historikeren Arnold Toynbee introduserte begrepet industriell revolusjon i en forelesningsrekke ved University of Oxford i 1880-1881. Toynbee brukte årstallet 1760 startpunkt. Professor J.U. Nef mente at de teknologiske endringene og storskala industriproduksjon hadde utgangspunkt på 1500-tallet og tidlig 1600-tall. Nef mente industrialiseringen ikke var en plutselig og distinkt endring på slutten av 1700-tallet. Andre forskere (blant andre Walther G. Hoffmann og Walt Rostow) mener at tall for industriproduksjon og trafikk i britiske havner viser årene 1780-1800 som de avgjørende.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Kapittelet Den industrielle revolusjon i Kåre D. Tønnesson (1985). To revolusjoner: 1750-1815. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203105947. bind 10 i Aschehougs verdenshistorie
Historiens folk og riker : 1800-1850 : Den industrielle revolusjon 1800-1850. Oslo: Gyldendal. 1991. ISBN 8205190542.
Kapittel 4 Den industrielle revolusjon i Rolv Petter Amdam (red.) (2000). Markedsøkonomiens utvikling. Bergen: Fagbokforl. s. 51-66. ISBN 8276746691.
T.S. Ashton (1948): The Industrial Revolution (1760-1830), Oxford University Press, ISBN 0-19-500252-0 Nettutgave
David S. Landes (1969). The Unbound Prometheus: Technological Change and Industrial Development in Western Europe from 1750 to the Present University of Cambridge ISBN 0-521-09418-6
Paul Mantoux: Den industrielle revolusjon. Nisus Forlag. 2018.Den industrielle revolusjon og NorgeFritz Hodne og Ola Honningdal Grytten (2000). Norsk økonomi i det nittende århundre. Bergen: Fagbokforl. ISBN 8276743528.
Kjeldstadli, Myklebust og Thue (red.) (1994). Formingen av industrisamfunnet i Norden fram til 1920. Oslo: TMV. ISBN 8213001044. | Den industrielle revolusjon er den omfattende sosiale, økonomiske og teknologiske forandringen, som ble innledet med utvikling av arbeidseffektiviserende maskineri. I begynnelsen var det snakk om manuelt drevne maskiner, som spinnemaskinen «Spinning Jenny», men utviklingen tok særlig fart etter oppfinnelsen av dampmaskinen, seinere også med elektrisitet og stadig mer automatisert maskineri. | 5,419 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98konomi | 2023-02-04 | Økonomi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Greske ord og uttrykk', 'Kategori:Økonomi'] | Økonomi er et ord av gresk opphav, og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdning. En økonomi er en enhet av en viss størrelse, hvor det foregår produksjon og/eller konsum, som for eksempel en kommune eller et land. Økonomi handler om størrelsen på og fordelingen av økonomiens ulike goder. Man skiller geografisk mellom global økonomi, nasjonaløkonomi og kommuneøkonomi, og man skiller politisk mellom markedsøkonomi, planøkonomi og deltagerøkonomi. I slike sosiale systemer skjer produksjon, handel, fordeling og forbruk av ressurser i et samkvem mellom samfunnets individer, husholdninger, bedrifter, ulike myndigheter, og med utlandet.
Som fagdisiplin er økonomi, også kalt samfunnsøkonomi eller sosialøkonomi, læren om hvordan knappe ressurser og verdier fordeles mellom mennesker, husholdninger og bedrifter i et samfunn, samt hvordan de samme aktørene skaper verdier gjennom effektiv bruk av knappe ressurser. Samtidig er økonomi en atferdsvitenskap som studerer hvordan mennesker og bedrifter fatter beslutninger om verdiskaping, sparing eller forbruk.
Direkte fra det etymologiske opphavet brukes videre adjektivet økonomisk for å beskrive at en person, en husholdning eller en bedrift bruker sine ressurser effektivt. Ordet kan også brukes om effektiv ressursutnyttelse generelt, for eksempel om en idrettsmanns økonomiske bevegelser – at han utnytter sin energi effektivt for å nå målet.
Aristoteles skilte mellom økonomi (oikonomia) og krematistikk, «berikelseskunst».
| Økonomi er et ord av gresk opphav, og kommer av οἶκος (oikos; hus) og νόμος (nomos; lære), altså husholdning. En økonomi er en enhet av en viss størrelse, hvor det foregår produksjon og/eller konsum, som for eksempel en kommune eller et land. Økonomi handler om størrelsen på og fordelingen av økonomiens ulike goder. Man skiller geografisk mellom global økonomi, nasjonaløkonomi og kommuneøkonomi, og man skiller politisk mellom markedsøkonomi, planøkonomi og deltagerøkonomi. I slike sosiale systemer skjer produksjon, handel, fordeling og forbruk av ressurser i et samkvem mellom samfunnets individer, husholdninger, bedrifter, ulike myndigheter, og med utlandet.
Som fagdisiplin er økonomi, også kalt samfunnsøkonomi eller sosialøkonomi, læren om hvordan knappe ressurser og verdier fordeles mellom mennesker, husholdninger og bedrifter i et samfunn, samt hvordan de samme aktørene skaper verdier gjennom effektiv bruk av knappe ressurser. Samtidig er økonomi en atferdsvitenskap som studerer hvordan mennesker og bedrifter fatter beslutninger om verdiskaping, sparing eller forbruk.
Direkte fra det etymologiske opphavet brukes videre adjektivet økonomisk for å beskrive at en person, en husholdning eller en bedrift bruker sine ressurser effektivt. Ordet kan også brukes om effektiv ressursutnyttelse generelt, for eksempel om en idrettsmanns økonomiske bevegelser – at han utnytter sin energi effektivt for å nå målet.
Aristoteles skilte mellom økonomi (oikonomia) og krematistikk, «berikelseskunst».
== Økonomisk virksomhet ==
Økonomisk virksomhet er i realiteten et begrep for produksjonsvirksomhet, det vil si utnyttelse av ressurser, arbeidsinnsats og kunnskap for å skape verdier som dekker behov. Ressursbruken kan studeres gjennom verdibegreper som er representert gjennom penger. Verdiskapingen -- nettoproduksjon i form av overskudd -- eller bruttoproduktet i bedriften -- måles som omsetning, mens det for et helt samfunn måles som bruttonasjonalprodukt (BNP). Effektivitetsvekst i produksjonen kan skyldes ny teknologi. BNP måles som verdiskaping per innbygger (BNP el. bruttonasjonalprodukt per capita). Økt produksjon per capita er det samme som økonomisk vekst.
Gjennom historien har mennesker produsert varer gjennom jakt, håndverk, jordbruk og industri, samt tjenester gjennom handel og andre former for tjenesteyting.
Primærnæringer eller råvareproduksjon er samlebetegnelsen for høsting og produksjon av naturlige ressurser fra jorda, skogen og havet – det vil si jordbruk og fiske. Gruvedrift kan regnes til primærnæringene eller til industrien, som er en sekundærnæring. Dette begrepet innebærer at produksjonen er en videreforedling og omforming av de primære råvarene. All tjenesteyting til forbrukere og bedrifter karakteriseres som tertiærnæringer, og inkluderer f. eks. finansielle tjenester, helsesektoren og underholdningsbransjen.
== Økonomiske systemer ==
Utdypende artikkel om økonomisk tenking, se: Økonomisk idehistorie.
=== Historisk utvikling ===
I primitive samfunn skjer fordelingen av produkter og andre ressurser gjennom direkte bytte, hvor mennesker utveksler gjenstander av antatt lik verdi direkte med hverandre. I en slik bytteøkonomi vil all utveksling av produksjonsoverskudd skje på stedet, og det er vanskelig å utsette forbruk og samle opp overskudd (kapital) for framtidig behov. Introduksjonen av pengeøkonomi i oldtiden gjorde det mulig å samle opp kapital for investering i offentlige anlegg, eller for utøvelse av privat ressursmakt gjennom ansettelse eller kjøp av andres tjenester. Men fortsatt forutsatte bytte nesten alltid en direkte sosial relasjon mellom de involverte, og handel over store avstander skjedde oftest i en lengre kjede.
Først med handelseksplosjonen under renessansen ble oppsamlingen av kapital i byene så stor at det ble mulig å utsette forbruk og investere i stor skala. Det oppstod moderne banker som finansierte ulik virksomhet uavhengig av personlige relasjoner mellom de involverte. Utviklingen startet i Italia i senmiddelalderen, og spredte seg til Flandern, Tyskland, Nederland, og fra 1485 til England. Den katolske kirken oppga sitt moralske forbud mot rente (åger), og privat kapital bidro til å finansiere oppdagelser og kolonisering, kriger og infrastruktur. Under kapitalismen ble etter hvert de mulige gevinstene og vekstmulighetene så store at stadig flere involverte fikk en egennytte av gjensidig tillit, overholdelse av avtaler og langiktig planlegging av sine økonomiske handlinger. Adam Smith fastslo på moralfilosofisk grunnlag at hangen til å bytte og ønsket om å holde avtaler og var naturlige tilbøyeligheter hos mennesket. Men fortsatt var den økonomiske politikken i form av merkantilisme lite fokusert på handel, og mer opptatt av å fremme innenlands håndverk- og industriproduksjon på bekostning av importvarer.
Kolonitiden i Amerika, Asia og til sist Afrika skapte for alvor en global økonomi, hvor varebyttet over store avstander fikk et mye større omfang. Konkurransen om handel, kolonier og markeder formet nasjonalstatene og den gryende nasjonale, økonomiske politikken. Merkantilismen fra 1500-tallet gikk ut på å opprettholde størst mulig handelsoverskudd og samle opp kapital, spesielt representert gjennom sølv og gull. Den norske økonomen Erik S. Reinert mener at denne politikken – som England førte under Henrik VII fra 1485 – i praksis stimulerte framveksten av industri og skapte innovative synergier mellom bransjer beskyttet mot importkonkurranse, inntil den hjemlige industrien kunne konkurrere med andre lands produkter. Reinerts hovedsyn er at europeiske land taklet internasjonal konkurranse først etter en industrioppbyggingsfase preget av bevisst proteksjonisme.
Denne proteksjonismen ble i Europa erstattet med bølger av frihandel både på 1840-tallet og 1870-tallet. Men yngre stater var ofte svært proteksjonistiske også gjennom 1800-tallet. Dette gjelder ikke minst USA, som ikke tok etter den britiske frihandelspolitikken på denne tiden. På 1800-tallet fulgte særlig Storbritannia teoriene om komparative fortrinn i produksjon og handel. David Ricardo formulerte et nytt grunnsyn – klassisk økonomi – som hevdet at hvert land på den ene side burde produsere og eksportere de varene som lot seg produsere mer effektivt enn i andre land, og på den annen side importere det som lot seg produsere mer effektivt andre steder. Økonomifaget ble nå gradvis mindre produksjonsorientert og mer fokusert på handel og varebytte.
==== Industrielle revolusjon ====
Mer effektiv produksjon av flere varer med mindre mengde ressurser, og spesielt produksjon med økende utbytte (skalafordeler), gir økonomisk vekst. Men i perioden forut for den industrielle revolusjon førte økt verdiskaping nesten alltid bare til en tilhørende vekst i befolkningen. Den økonomiske virksomheten hadde ofte avtakende utbytte og manglet skalafordeler eller synergier mellom bransjer. Levestandarden forble i praksis konstant i hele den forutgående perioden fram til omkring 1800, under den såkalte Malthusfella. David Ricardo og Thomas Robert Malthus observerte at samfunnet ikke lot til å komme seg ut av denne bedrøvelige tilstanden, og økonomifaget fikk tilnavnet the dismal science. Først med den industrielle revolusjon gikk flere samfunn over i en fase hvor effekten av ny teknologi og kunnskap overgikk befolkningsveksten og skapte økonomisk vekst. Dette stimulerte liberalismen som politisk retning, et optimistisk menneske- og samfunnssyn som sier at markedskreftene ved fri pris-, lønns- og kapitaldannelse vil sørge for langsiktig vekst og velferd for alle.
Med økonomisk vekst fulgte også skjev inntektsfordeling, og utnyttelse av arbeidernes stadig større avhengighet av lønnsarbeid i byene. For første gang i historien var også byttet av arbeidskraft blitt upersonlig og den enkelte disponerte ikke fritt resultatene av egen arbeidsinnsats. Den moralske og politiske avskyen dette vakte, ble formulert av teoretikere som Karl Marx, og mobilisert av arbeiderbevegelsen med krav om politisk reform eller revolusjon av makrforholdene i samfunnet. Politisk styring av inntektsfordelingen (sosialdemokrati) eller også selve produksjonen (kommunisme) har framstått som forsøk på å dempe eller fjerne de uønskede ulikhetene som oppstod i moderne kapitalisme. Karl Marx trodde (feilaktig) at den stagnasjonstendensen Malthus og Ricardo observerte forut for den industrielle revolusjon, også kjennetegnet den industrielle kapitalismen.
I Sovjetunionen førte økonomen Jevgenij Preobrazjenskij spådommene til Marx videre med en teori om at kollektiv eiendom og organisering med planøkonomi ville gi mer effektiv produksjon enn kapitalismen gjorde, ved å fremme de enkelte kollektive eiernes resultatansvar og samarbeid. Depresjonen på 1930-tallet syntes en stund å gi ham rett, siden Sovjetunionens med sin handelsisolasjon helt unngikk virkningene av verdenskrisen. Men Tysklands nederlag i andre verdenskrig og det påfølgende rustningskappløpet gjorde det stadig klarere at markedsøkonomi med fri prisdannelse, eiendomsrett og etableringsrett skapte betydelig mer effektiv produksjon og ressursbruk enn planøkonomi. Erfaringene fra mellomkrigstiden ledet derimot fokus over på kapitalismens behov for regulering, og John Maynard Keynes formulerte en blandingsøkonomi hvor myndighetene gjennom en aktiv finans- eller pengepolitikk motvirker markedsøkonomiens tendens til å forsterke konjunkturer og kriser.
==== Etterkrigstiden ====
Marshallhjelpen fra 1947 innebar at det totalt ødelagte Europa fikk investeringshjelp til reindustrialisering, og adgang til midlertidig å beskytte gjenoppbyggingen ved hjelp av proteksjonistiske handelshindre. Først på 1950- 1960-tallet ble frihandel igjen introdusert i Europa gjennom opprettelsen av EF og EFTA. Da Spania og Portugal ble demokratiske i 1975 fikk de en lengre tilpasningsperiode før de trådte fullt inn i EUs indre marked. Samtidig gikk EU i spissen for å gi fattige land større markedsadgang i Europa, og på 1970-tallet startet en sterk industrialisering i østasiatiske land som satset på statlig-privat industrisamarbeid, økononmisk regulering og proteksjonisme, særlig Singapore, Japan, Sør-Korea og Taiwan. Den statlige reguleringen omfattet særlig styring av arbeidsmarkedet og investeringene.
Etter Berlinmurens fall i 1989 inntrådte derimot en mer universell anerkjennelse av frihandel og liberalisering som strategi for både rike og fattige land, og Verdensbanken la etterhvert stor vekt på at fattige land burde bygge ned statlig-privat industrisamarbeid, redusere budsjettunderskudd og proteksjonisme, og åpne opp sine markeder for direkte utenlandske investeringer og handel. En enestående vekstperiode fra 1945 til 1987, og bare regionale kriser fram til 2007, har også gitt næring for det ny-klassiske, optimistiske markedssynet i økonomifaget. Uregulert kredittgivning og usikret finansiering i USA og andre land ga derimot en finanskrise i 2008 som så ut til å bli meget dyp, og har medført at enkelte økonommiljøer og stater igjen tar til orde for mer statlig regulering og kontroll med markedskreftene, i alle fall i finansmarkedene.
=== Nyere økonomiske konsepter ===
I nyere tid har noen mennesker tatt til ordet for et system som baserer seg på ressursforvaltning av en sentral datamaskin fremfor penger, priser og sentralbankstyrt bankvesen, grunnen kan blant annet være misnøye med hvordan økonomien fungerer. Konseptet heter: Ressursbasert økonomi. Andre igjen som for eksempel presidentkandidat i valget i USA i 2012 kongressemedlem og medlem av United States House Committee on Financial Services Ron Paul vil ha tilbake gullstandarden som løsning på de økonomiske problemene.
== Økonomiske tyngdepunkt ==
Utviklingen av nye og mer effektive økonomiske systemer (produksjons- og fordelingsmodeller) er uløselig knyttet til framveksten av økonomiske tyngdepunkt. I de 10 000 årene som har gått siden den neolittiske revolusjonen med innføring av landbruk, hadde Asia en økonomisk lederrolle med størst produksjon og kapitaloverskudd i de 9000 første årene. Det asiatiske tyngdepunktet flyttet seg gradvis østover fra Mesopotamia til Kina, og så sent som på 1700-tallet hadde Asia fortsatt handelsoverskudd med Europa. Først de siste 1000 år har Europa dominert verdens teknologiske utvikling og hatt størst kapitaloverskudd, og bare i et par hundre år har Europa hatt en klart enestående økonomisk vekst (effektivitetsvekst) som atskiller seg fra Asias.
Forflytningen av de økonomiske tyngdepunkt, i form av størst kapitaloverskudd og raskest teknologisk endring, kan med rimelig faglig dekning framstilles slik geografisk og tidsmessig:
10000 f.Kr. – Den fruktbare halvmåne
4000 f.Kr. – Mesopotamia, Kina
1800 f.Kr. – Egypt
1200 f.Kr. – India
900 f.Kr. – Kina
År null - Kina, Romerriket
500-tallet - Kina, India
1000-tallet - Kina, Frankrike
1200-tallet – Frankrike
1300-tallet – Italia, Flandern
1400-tallet – Italia, Portugal
1500-tallet – Spania
1600-tallet – Nederland, Japan
1700-tallet – Frankrike, England
1820-tallet – England
1870-tallet – Tyskland
1900-tallet – USA
1970-tallet – USA, Japan, Tyskland
2000-tallet – USA, EU, KinaForskyvningen av økonomisk tyngdepunkt kan skyldes nye oppfinnelser (Flandern og Italia i middelalderen, England på 1800-tallet), politisk utvikling (Tysklands samling i 1871), eller midlertidig militær dominans (USA i etterkrigstiden). Med globaliseringen synes det å være et trekk at verden har flere, samtidige økonomiske tyngdepunkt (multipolar verden).
== Økonomi som studium og fagdisiplin ==
Som fagdisiplin omtales økonomi på norsk ofte som samfunnsøkonomi eller sosialøkonomi. På engelsk heter faget bare Economics.
=== Økonomi som fag (samfunnsøkonomi) ===
Samfunnsøkonomi, også kalt sosialøkonomi eller økonomi, er studiet av hvordan knappe ressurser bør forvaltes, hvordan ulike former for organisering av økonomisk virksomhet fungerer og hvordan økonomisk politikk dels påvirker rammebetingelsene for aktørene i samfunnet og dels det generelle aktivitetsnivået i økonomien.
Sentrale samfunnsøkonomiske problemstillinger er:
Hva er det som bestemmer prisen på varer og tjenester?
Hva er årsakene til arbeidsledighet?
Hva bestemmer fordelingen av inntekt mellom enkeltpersoner og familier?
Hvorfor er noen land rike og andre fattige?
Hvordan virker offentlig politikk i form av skatter og offentlige utgifter på priser og inntektsfordelingen?
Hva er det som bestemmer handelsstrømmene mellom land?Samfunnsøkonomi består av mikroøkonomi og makroøkonomi. Mikroøkonomisk teori handler om hvordan husholdninger og bedrifter tilpasser seg markedet og hvordan knappe ressurser anvendes. Makroøkonomisk teori ser på aggregerte størrelse, som for eksempel sammenhenger mellom nasjonalprodukt, rentenivå, arbeidsledighet og inflasjon. Sentralt i både mikro- og makroøkonomi er å forstå hvordan myndighetene kan påvirke rammebetingelsene i økonomien.
=== Økonomi og andre vitenskaper ===
Økonomifaget henter inspirasjon, teori og metode fra en rekke andre fagdisipliner, i studiet av hvordan mennesker, husholdninger og bedrifter i et land eller et marked disponerer sine ressurser.
I studiet av økonomisk atferd hentes det impulser fra psykologien. Markedets reaksjon på prisendringer, renteendringer, skattenivå eller økonomisk politikk avhenger av hvor rasjonelt menneskene opptrer, hvilke preferanser (behov) de har, og i hvilken grad de maksimerer sin egen nytte. Atferden avhenger også av menneskenes tilfang av informasjon om de økonomiske prosessene som foregår og hvordan de kan utnyttes av hver enkelt. Ulike konsumenter kan reagere ulikt på økonomiske endringer, akkurat som i livets øvrige forhold.
I studiet av økonomisk vekst og fordeling hentes det impulser fra samfunnsvitenskap, ikke minst statsvitenskap som har betydelig teoriutveksling med økonomifaget. Når mennesker handler i et marked hvor også medmenneskene treffer valg, kan spillteori bidra til å belyse hvordan atferden til hvert individ påvirkes av andre menneskers atferd, og sluttresultatet ofte blir annerledes enn hva hvert individ tenkte seg. Videre vil man ofte ønske å studere avvik fra rasjonell atferd, som kan skyldes kulturelle, religiose eller institusjonelle forhold som eksempelvis vaner, tabuer, lovverk, fagforeningsmakt, monopoldannelse eller politisk styring. Politisk økonomi og institusjonell økonomi er betegnelser på studiet av markeder, land eller bransjer hvor politiske og institusjonelle forhold og begrensninger påvirker økonomiens virkemåte i vesentlig grad, og hvordan institusjonelle forhold kan eller bør endres for å styrke veksten eller velferden.
I arbeidet med å beskrive (modellere) og eventuelt forutsi sammenhengen mellom økonomiske størrelser, vil økonomer hente metode fra matematikken. Når matematisk metode anvendes på reelle økonomiske data og prosesser, kalles det økonometri. Norske økonomiske forskere i etterkrigstiden, spesielt Ragnar Frisch, Trygve Haavelmo og Leif Johansen, anvendte i stor grad matematikk – og i noen grad begreper og metode fra fysikk – for å beskrive, modellere og forutsi virkningen av økonomiske endringer og økonomisk politikk. I mange studier vil økonomer bruke demografiske, historiske og sosiologiske data.
I nyere tid har begreper og resultater fra biologi og økologi inspirert mange økonomer som studerer vekstteori, miljøøkonomi og økonomisk utvikling. Mens neoklassisk økonomi etter Malthus har vektlagt veksetns manglende begrensning og dynamikken som oppstår ved stadig mer effektiv produksjon, har økonomifaget i større grad begynt å fokusere på at de fysiske ressursene, og kanskje også arbeidskraften, vil vise seg å være statisk begrensede. Forholdet mellom økonomisk vekst, miljøhensyn og biologiske rammer har skapt nye studie- og forskningsfelt som opptar mange innen faget.
=== Bruk av ordet «økonomi» i andre sammenhenger ===
På norsk brukes ordet økonomi også i sammensetningen bedriftsøkonomi. Dette gjør seg imidlertid bare gjeldende på norsk, på engelsk betegnes bedriftsøkonomi som Business Administration, Commerce eller lignende, mens ordet Economics utelukkende refererer til samfunnsøkonomi. Bedriftsøkonomi er ikke et universitetsfag, men et praktisk fag som fokuserer på ferdigheter i regnskap, som det tradisjonelt har blitt undervist i ved handelsskoler og lignende institusjoner. Bedriftsøkonomi må ikke oppfattes som et søsterfag til samfunnsøkonomi; det er ingen direkte forbindelse mellom fagene og de har et helt forskjellig fokus.
== Se også ==
Økonomisk historie
Økonomifagets historie
Økonomisk idehistorie
Klassisk økonomi
Nyklassisk økonomi
Samfunnsøkonomi
Bedriftsøkonomi
Deltagerøkonomi
Regnskap
Ressursbasert økonomi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Palgrave Dictionary of Economics | Nyklassisk økonomi er en økonomisk retning som vokste frem i Europa på 1870-tallet, og dagens dominerende paradigme innenfor samfunnsøkonomi. Tradisjonen blir også kalt marginalisme på grunn av sin fokus på marginale konsepter som grensenytte og grenseinntekt. | 5,420 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nolinoideae | 2023-02-04 | Nolinoideae | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nolinoideae'] | Nolinoideae er en underfamilie av aspargesfamilien. Disse plantene har vært plassert ulikt i forskjellige systemer. De utgjorde en periode en selvstendig familie, Ruscaceae, men i APG IV-systemet er gruppen en del av aspargesfamilien.
Artene er urter med eller uten jordstengel, klatreplanter, busker og lite forgrenete trær. De er utbredt på nordlige halvkule og i Afrika. De fem artene som finnes naturlig i Norge, var en periode regnet til konvallfamilien (Convallariaceae).
| Nolinoideae er en underfamilie av aspargesfamilien. Disse plantene har vært plassert ulikt i forskjellige systemer. De utgjorde en periode en selvstendig familie, Ruscaceae, men i APG IV-systemet er gruppen en del av aspargesfamilien.
Artene er urter med eller uten jordstengel, klatreplanter, busker og lite forgrenete trær. De er utbredt på nordlige halvkule og i Afrika. De fem artene som finnes naturlig i Norge, var en periode regnet til konvallfamilien (Convallariaceae).
== Kilder ==
«Nolinoideae». APWEbsite. Besøkt 29. oktober 2016.
M.W. Chase, J.L. Reveal og M.F. Fay (2009). «A subfamilial classification for the expanded asparagalean families Amaryllidaceae, Asparagaceae and Xanthorrhoeaceae». Botanical Journal of the Linnean Society. 161 (2): 132–136. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00999.x.
Joo-Hwan Kim m.fl. (2010). «Molecular phylogenetics of Ruscaceae sensu lato and related families (Asparagales) based on plastid and nuclear DNA sequences». Annals of Botany. 106 (5): 775–790. ISSN 1095-8290. JSTOR 43578328. doi:10.1093/aob/mcq167.
== Eksterne lenker ==
(en) Nolinoideae hos NCBI
(en) Nolinoideae hos The International Plant Names Index
(en) Nolinoideae hos Tropicos
(en) Kategori:Nolinoideae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Nolinoideae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Aspidistra | 5,421 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Myrkonglefamilien | 2023-02-04 | Myrkonglefamilien | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1789', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Myrkonglefamilien'] | Myrkonglefamilien (Araceae) er en plantefamilie i ordenen Alismatales. Den omfatter omkring 3750 kjente arter fordelt på 114 slekter. Familien er mest utbredt i tropiske deler av Nord- og Sør-Amerika, men finnes også i andre tropiske områder, og noen arter er utbredt i kaldere områder på den nordlige halvkule.
De fleste artene er giftige. De fleste artene i familien vokser i tropene, men det er én viltvoksende art i Norge: myrkongle (Calla palustris). Kalmusrot (Acorus calamus) ble tidligere regnet hit, men den plasseres i APG IV-systemet i en egen familie – kalmusrotfamilien. I tillegg kommer skunkkala (Lysichiton americanus), som egentlig er hjemmehørende i vestlige Nord-Amerika, men som nå finnes forvillet enkelte steder i Sør-Norge. En del av artene er vannlevende.
Flere kjente stueplanter hører til myrkonglefamilien: Anthurium, fredslilje, Dieffenbachia, vindusblad (Monstera) og Zamioculcas zamiifolia er populære prydplanter i myrkonglefamilien. Noen kjente vannplanter er andemat (se: andematfamilien), Anubias, Cryptocoryne og vannsalat.
| Myrkonglefamilien (Araceae) er en plantefamilie i ordenen Alismatales. Den omfatter omkring 3750 kjente arter fordelt på 114 slekter. Familien er mest utbredt i tropiske deler av Nord- og Sør-Amerika, men finnes også i andre tropiske områder, og noen arter er utbredt i kaldere områder på den nordlige halvkule.
De fleste artene er giftige. De fleste artene i familien vokser i tropene, men det er én viltvoksende art i Norge: myrkongle (Calla palustris). Kalmusrot (Acorus calamus) ble tidligere regnet hit, men den plasseres i APG IV-systemet i en egen familie – kalmusrotfamilien. I tillegg kommer skunkkala (Lysichiton americanus), som egentlig er hjemmehørende i vestlige Nord-Amerika, men som nå finnes forvillet enkelte steder i Sør-Norge. En del av artene er vannlevende.
Flere kjente stueplanter hører til myrkonglefamilien: Anthurium, fredslilje, Dieffenbachia, vindusblad (Monstera) og Zamioculcas zamiifolia er populære prydplanter i myrkonglefamilien. Noen kjente vannplanter er andemat (se: andematfamilien), Anubias, Cryptocoryne og vannsalat.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Myrkonglefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Myrkonglefamilien i Encyclopedia of Life
(en) Myrkonglefamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Myrkonglefamilien hos Artsdatabanken
(sv) Myrkonglefamilien hos Dyntaxa
(en) Myrkonglefamilien hos Fossilworks
(en) Myrkonglefamilien hos ITIS
(en) Myrkonglefamilien hos NCBI
(en) Myrkonglefamilien hos The International Plant Names Index
(en) Myrkonglefamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Araceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * Anthurium | 5,422 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andematfamilien | 2023-02-04 | Andematfamilien | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1820', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Myrkonglefamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09', 'Kategori:Vannplanter'] | Andematfamilien var en plantefamilie med fem slekter. Den anerkjennes ikke lenger og alle slekter er innordnet i myrkonglefamilien.
Andemat er frittflytende ferskvannsplanter.
Enkelte arter har evnen til å overgro hele dammer og tjern.
| Andematfamilien var en plantefamilie med fem slekter. Den anerkjennes ikke lenger og alle slekter er innordnet i myrkonglefamilien.
Andemat er frittflytende ferskvannsplanter.
Enkelte arter har evnen til å overgro hele dammer og tjern.
== Eksterne lenker ==
(en) Andematfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Andematfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Andematfamilien hos Dyntaxa
(en) Andematfamilien hos Fossilworks
(en) Andematfamilien hos ITIS
(en) Andematfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Andematfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Lemnaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * Landoltia punctata | 5,423 |
null | 2023-02-04 | Brudelys | null | null | null | Artsdatabanken (2021) | 5,424 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Froskebittfamilien | 2023-02-04 | Froskebittfamilien | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1894', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Froskebittfamilien'] | Froskebittfamilien (Hydrocharitaceae) er en plantefamilie i ordenen Alismatales. Den omfatter ca. 80 arter fordelt på 16 planteslekter.
De fleste artene i froskebittfamilien er ferskvannsplanter, men det finnes også noen arter som lever på grunt vann i havet. Arten vasspest (Elodea canadensis) er innført til Norge fra Nord-Amerika, og den er i spredning. Den kan gjengro og ødelegge små vann og tjern.
Blyxa, vasspest, brasiliansk vasspest (Egeria densa) og Vallisneria er populære akvarieplanter.
| Froskebittfamilien (Hydrocharitaceae) er en plantefamilie i ordenen Alismatales. Den omfatter ca. 80 arter fordelt på 16 planteslekter.
De fleste artene i froskebittfamilien er ferskvannsplanter, men det finnes også noen arter som lever på grunt vann i havet. Arten vasspest (Elodea canadensis) er innført til Norge fra Nord-Amerika, og den er i spredning. Den kan gjengro og ødelegge små vann og tjern.
Blyxa, vasspest, brasiliansk vasspest (Egeria densa) og Vallisneria er populære akvarieplanter.
== Eksterne lenker ==
(en) froskebittfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) froskebittfamilien i Encyclopedia of Life
(en) froskebittfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) froskebittfamilien hos Artsdatabanken
(sv) froskebittfamilien hos Dyntaxa
(en) froskebittfamilien hos Fossilworks
(en) froskebittfamilien hos Fossilworks
(en) froskebittfamilien hos ITIS
(en) froskebittfamilien hos NCBI
(en) froskebittfamilien hos The International Plant Names Index
(en) froskebittfamilien hos Tropicos | * Blyxa | 5,425 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Havfrugras | 2023-02-04 | Havfrugras | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Froskebittfamilien'] | Havfruegras (Najas) er en slekt vannplanter. De ble tidligere regnet til en egen familie, Najadaceae, men tilhører nå froskebittfamilien.
De lever helt nedsenket i vann og har en lang stengel. Bladene er motsatte, eller sitter i en krans på tre. Blomstene er små og énkjønnede. Pollineringen skjer under vann.
| Havfruegras (Najas) er en slekt vannplanter. De ble tidligere regnet til en egen familie, Najadaceae, men tilhører nå froskebittfamilien.
De lever helt nedsenket i vann og har en lang stengel. Bladene er motsatte, eller sitter i en krans på tre. Blomstene er små og énkjønnede. Pollineringen skjer under vann.
== Litteratur ==
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. ISBN 82-512-0355-4.
== Eksterne lenker ==
(en) Havfrugras – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Havfrugras i Encyclopedia of Life
(en) Havfrugras i Global Biodiversity Information Facility
(no) Havfrugras hos Artsdatabanken
(sv) Havfrugras hos Dyntaxa
(en) Havfrugras hos ITIS
(en) Havfrugras hos NCBI
(en) Havfrugras hos The International Plant Names Index
(en) Havfrugras hos Tropicos
(en) Kategori:Najas – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Najas – detaljert informasjon på Wikispecies | * mykt havfrugras | 5,426 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klokkefamilien | 2023-02-04 | Klokkefamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Klokkefamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-08'] | Klokkefamilien (Campanulaceae) er en plantefamilie i ordenen Asterales. Den omfatter ca. 2000 arter fordelt på 90 planteslekter. Familien omfatter mange hageblomster. Botnegrasfamilien (Lobeliaceae) med lobeliaslekten (Lobelia) regnes i moderne botanikk som en del av klokkefamilien, og er flyttet inn i denne familien.
Vanlige norske arter i klokkeslekten (Campanula) er blåklokke, storklokke, stavklokke, høyfjellsklokke, fagerklokke, nesleklokke, ugrasklokke, toppklokke og (dyrket) ulltoppklokke.
Den eneste norske arten i vadderotslekten er vadderot. Vanlige norske arter innen lobeliaslekten er botnegras og (dyrket) hagelobelia.
| Klokkefamilien (Campanulaceae) er en plantefamilie i ordenen Asterales. Den omfatter ca. 2000 arter fordelt på 90 planteslekter. Familien omfatter mange hageblomster. Botnegrasfamilien (Lobeliaceae) med lobeliaslekten (Lobelia) regnes i moderne botanikk som en del av klokkefamilien, og er flyttet inn i denne familien.
Vanlige norske arter i klokkeslekten (Campanula) er blåklokke, storklokke, stavklokke, høyfjellsklokke, fagerklokke, nesleklokke, ugrasklokke, toppklokke og (dyrket) ulltoppklokke.
Den eneste norske arten i vadderotslekten er vadderot. Vanlige norske arter innen lobeliaslekten er botnegras og (dyrket) hagelobelia.
== Eksterne lenker ==
(en) klokkefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) klokkefamilien i Encyclopedia of Life
(en) klokkefamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) klokkefamilien hos Artsdatabanken
(sv) klokkefamilien hos Dyntaxa
(en) klokkefamilien hos Fossilworks
(en) klokkefamilien hos ITIS
(en) klokkefamilien hos NCBI
(en) klokkefamilien hos The International Plant Names Index
(en) klokkefamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Campanulaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * klokkeslekten (Campanula) | 5,427 |
null | 2023-02-04 | Blomkarsefamilien | null | null | null | * blomkarse (Magallana) | 5,428 |
null | 2023-02-04 | Alstroemeriaceae | null | null | null | * Bomarea | 5,429 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soldoggfamilien | 2023-02-04 | Soldoggfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nellikordenen'] | Soldoggfamilien (Droseraceae) er en plantefamilie som omfatter tre planteslekter.
Alle artene er kjøttetende. De er ett- eller flerårige urter med bladene i rosettform. Blomstene er femtallige, og frukten er en kapsel. De vokser på solrike steder med næringsfattig, sur jord, unntatt Aldrovanda som flyter i ferskvann. Artene i soldoggslekta (Drosera) fanger insekter på de klebrige bladene, mens venusfluefanger (Dionaea) og Aldrovanda har blader som klapper sammen om byttet. Insektene fordøyes, og dette gir plantene verdifull næring.
De litt over 200 artene er utbredt i store deler av verden, men de mangler i de store ørkenområdene og det meste av Arktis. Nesten alle artene tilhører soldoggslekta. Dionaea og Aldrovanda omfatter én art hver. Artsmangfoldet er lite i Holarktis, og de fleste artene vokser på den sørlige halvkule. I Norge finnes tre arter i soldoggslekta.
Tidligere tilhørte Drosophyllum lusitanicum denne familien, men den har blitt flyttet til en egen familie, Drosophyllaceae, hvor den er den eneste arten.
| Soldoggfamilien (Droseraceae) er en plantefamilie som omfatter tre planteslekter.
Alle artene er kjøttetende. De er ett- eller flerårige urter med bladene i rosettform. Blomstene er femtallige, og frukten er en kapsel. De vokser på solrike steder med næringsfattig, sur jord, unntatt Aldrovanda som flyter i ferskvann. Artene i soldoggslekta (Drosera) fanger insekter på de klebrige bladene, mens venusfluefanger (Dionaea) og Aldrovanda har blader som klapper sammen om byttet. Insektene fordøyes, og dette gir plantene verdifull næring.
De litt over 200 artene er utbredt i store deler av verden, men de mangler i de store ørkenområdene og det meste av Arktis. Nesten alle artene tilhører soldoggslekta. Dionaea og Aldrovanda omfatter én art hver. Artsmangfoldet er lite i Holarktis, og de fleste artene vokser på den sørlige halvkule. I Norge finnes tre arter i soldoggslekta.
Tidligere tilhørte Drosophyllum lusitanicum denne familien, men den har blitt flyttet til en egen familie, Drosophyllaceae, hvor den er den eneste arten.
== Litteratur ==
«Droseraceae». APWEbsite. Besøkt 20. oktober 2017.
«Droseraceae». Flora of China. Besøkt 20. oktober 2017.
«Droseraceae». Flora of North America. Besøkt 20. oktober 2017.
== Eksterne lenker ==
(en) Soldoggfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Soldoggfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Soldoggfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Soldoggfamilien hos Dyntaxa
(en) Soldoggfamilien hos Fossilworks
(en) Soldoggfamilien hos ITIS
(en) Soldoggfamilien hos NCBI
(en) Soldoggfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Soldoggfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Droseraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Droseraceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Aldrovanda | 5,430 |
null | 2023-02-04 | Mirakelblomstfamilien | null | null | null | * Abronia | 5,431 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edderkoppblomfamilien | 2023-02-04 | Edderkoppblomfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Korsblomstordenen'] | Edderkoppblomfamilien (Cleomaceae) er en plantefamilie i korsblomstordenen.
Artene er urter eller busker med som regel håndflikete blad. Blomsterstanden er klaselignende, og blomstene er ofte monosymmetriske. Kronbladene og pollenbærerne er krummet oppover, og det er fire kronblad, seks pollenbærere og to fruktemner.
Familien er utbredt i alle varmt tempererte til tropiske områder, men det er flest arter i Neotropis. Mange arter er ørkenplanter, og noen få har utviklet C4-fotosyntese. I Europa forekommer tre arter i slekta Cleome, men ingen vokser naturlig i Norge.
Disse plantene ble tidligere regnet til kapersfamilien (Capparaceae), men DNA-analyser førte til at de ble flyttet til en egen familie. De omtrent 270 artene fordeles på 26 slekter etter at den store slekta Cleome ble splittet opp.
Edderkoppblom (Tarenaya spinosa) og noen andre dyrkes som prydplanter, men ellers har familien liten økonomisk betydning.
| Edderkoppblomfamilien (Cleomaceae) er en plantefamilie i korsblomstordenen.
Artene er urter eller busker med som regel håndflikete blad. Blomsterstanden er klaselignende, og blomstene er ofte monosymmetriske. Kronbladene og pollenbærerne er krummet oppover, og det er fire kronblad, seks pollenbærere og to fruktemner.
Familien er utbredt i alle varmt tempererte til tropiske områder, men det er flest arter i Neotropis. Mange arter er ørkenplanter, og noen få har utviklet C4-fotosyntese. I Europa forekommer tre arter i slekta Cleome, men ingen vokser naturlig i Norge.
Disse plantene ble tidligere regnet til kapersfamilien (Capparaceae), men DNA-analyser førte til at de ble flyttet til en egen familie. De omtrent 270 artene fordeles på 26 slekter etter at den store slekta Cleome ble splittet opp.
Edderkoppblom (Tarenaya spinosa) og noen andre dyrkes som prydplanter, men ellers har familien liten økonomisk betydning.
== Litteratur ==
«Cleomaceae». APWEbsite. Besøkt 12. oktober 2022.
Mohamed Abd S. El Zayat, Mahmoud El Sayd Ali og Mohamed Hamdy Amar (2020). «A systematic revision of Capparaceae and Cleomaceae in Egypt: an evaluation of the generic delimitations of Capparis and Cleome using ecological and genetic diversity». Journal of Genetic Engineering and Biotechnology. 18 (58). PMC 7538494 . PMID 33025275. doi:10.1186/s43141-020-00069-z.
== Eksterne lenker ==
(en) Cleomaceae i Encyclopedia of Life
(en) Cleomaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Cleomaceae hos Artsdatabanken
(sv) Cleomaceae hos Dyntaxa
(en) Cleomaceae hos Fossilworks
(en) Cleomaceae hos ITIS
(en) Cleomaceae hos NCBI
(en) Cleomaceae hos The International Plant Names Index
(en) Cleomaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Cleomaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cleomaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Cleome | 5,432 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyngfamilien | 2023-02-04 | Lyngfamilien | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1789', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lyngfamilien'] | Lyngfamilien (Ericaceae), inklusive de tidligere familiene kreklingfamilien (Empetraceae) og vintergrønnfamilien (Pyrolaceae), omfatter drøyt 100 planteslekter. Lyngfamilien er svært utbredt i kalde strøk, og plantene er vedaktige og robuste.
Kreklingfamilien, vintergrønnfamilien, vaniljerotfamilien og Epacridaceae var selvstendige familier i Cronquist-systemet, men i nyere, DNA-baserte analyser er disse inkludert i lyngfamilien. I floraer som gjerne venter med å ta i bruk nye systemer til de er etablerte, brukes familiene fortsatt, f.eks.
| Lyngfamilien (Ericaceae), inklusive de tidligere familiene kreklingfamilien (Empetraceae) og vintergrønnfamilien (Pyrolaceae), omfatter drøyt 100 planteslekter. Lyngfamilien er svært utbredt i kalde strøk, og plantene er vedaktige og robuste.
Kreklingfamilien, vintergrønnfamilien, vaniljerotfamilien og Epacridaceae var selvstendige familier i Cronquist-systemet, men i nyere, DNA-baserte analyser er disse inkludert i lyngfamilien. I floraer som gjerne venter med å ta i bruk nye systemer til de er etablerte, brukes familiene fortsatt, f.eks.
== Bruk ==
Fra slekten Vaccinium får vi spiselige bær som blåbær, tyttebær og tranebær. Noen arter i lyngfamilien brukes i blomsterdekorasjoner, som for eksempel arter av klokkelyngslekta (Erica). Slekten Rhododendron omfatter mange prydbusker og potteplanter (Asalea).
== Lyngplanter i Norge ==
De mest kjente lyngartene i Norge er røsslyng, blåbær, tyttebær, blokkebær, klokkelyng, krekling, kvitlyng, finnmarkspors, lapprose, rypebær, melbær og tranebær.
== Undergrupper ==
Arbutoideae (underfamilie)
jordbærtreslekta (Arbutus)
melbærslekta (Arctostaphylos)
rypebærslekta (Arctous)
Comarostaphylis
Ornithostaphylos
Xylococcus
Cassiopoideae (underfamilie)
kantlyngslekta (Cassiope)
Enkianthoideae (underfamilie)
Enkianthus
Epacridoideae (underfamilie)
Archerieae (stamme)
Archeria
Cosmelieae (stamme)
Andersonia
Cosmelia
Sprengelia
Epacrideae (stamme)
Budawangia
Epacris
Lysinema
Rupicola
Woollsia
Oligarrheneae (stamme)
Dielsiodoxa
Needhamiella
Oligarrhena
Prionoteae (stamme)
Lebetanthus
Prionotes
Richeeae (stamme)
Dracophyllum
Richea
Richeaphyllum (utdødd)
Sphenotoma
Styphelieae (stamme)
Acrothamnus
Acrotriche
Agiortia
Androstoma
Astroloma
Brachyloma
Coleanthera
Conostephium
Croninia
Cyathodes
Cyathopsis
Decatoca
Leptecophylla
Leucopogon
Lissanthe
Melichrus
Monotoca
Montitega
Pentachondra
Planocarpa
Styphelia
Trochocarpa
Cyathodophyllum (utdødd)
Ericoideae (underfamilie)
Bryantheae (stamme)
Bryanthus
Ledothamnus
Empetreae (stamme)
Ceratiola (Empetraceae)
Corema (Empetraceae)
kreklingslekta (Empetrum er noen ganger i kreklingfamilien (Empetraceae))
Ericeae (stamme)
røsslyngslekta (Calluna)
Daboecia
klokkelyngslekta (Erica)
Phyllodoceae (stamme)
Bejaria
Elliottia
Epigaea
greplyngslekta (Kalmia)
Kalmiopsis
blålyngslekta (Phyllodoce)
RhodothamnusNothoslekter× Kalmiothamnus
× Phylliopsis
× Phyllodoleuria
Rhodoreae (stamme)
rhododendronslekta (Rhododendron)
Rhododendron (underslekt)
Rhododendron (seksjon)
Lapponica (underseksjon)
lapprose (Rhododendron lapponum)
Ledum (underseksjon)
finnmarkspors (Rhododendron tomentosum)
Therorhodion
Harrimanelloideae (underfamilie)
Moselyngslekta (Harrimanella)
Monotropoideae (underfamilie)
Monotropeae (stamme)
Allotropa
Cheilotheca
Eremotropa
Hemitomes
vaniljerotslekta (Monotropa)
Monotropastrum
Monotropsis
Pityopus
Pleuricospora
Pterosporeae (stamme)
Pterospora
Sarcodes
Pyroloideae (underfamilie)
bittergrønnslekta (Chimaphila er noen ganger i egen familie vintergrønnfamilien (Pyrolaceae))
olavsstakeslekta (Moneses er noen ganger i vintergrønnfamilien (Pyrolaceae))
nikkevintergrønnslekta (Orthilia er noen ganger i vintergrønnfamilien (Pyrolaceae))
vintergrønnslekta (Pyrola er noen ganger i vintergrønnfamilien (Pyrolaceae))
Vaccinioideae (underfamilie)
Andromedeae (stamme)
Andromeda
Zenobia
Gaultherieae (stamme)
finnmyrtslekta (Chamaedaphne)
Diplycosia
Eubotrys
Eubotryoides
Gaultheria
Leucothoe
Tepuia
Lyonieae (stamme)
Agarista
Craibiodendron
Lyonia
pierisslekta (Pieris)
Oxydendreae (stamme)
Oxydendrum
Vaccinieae (stamme)
Agapetes
Anthopteropsis
Anthopterus
Calopteryx
Cavendishia
Ceratostema
Costera
Demosthenesia
Didonica
Dimorphanthera
Diogenesia
Disterigma
Gaylussacia
Gonocalyx
Lateropora
Macleania
Mycerinus
Notopora
Oreanthes
Orthaea
Paphia
Pellegrinia
Plutarchia
Polyclita
Psammisia
Rusbya
Satyria
Semiramisia
Siphonandra
Sphyrospermum
Symphysia
Themistoclesia
Thibaudia
Utleya
bærlyngslekta (Vaccinium)
Oxycoccus («tranebær seksjonen»)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lyngfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Lyngfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Lyngfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Lyngfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Lyngfamilien hos Dyntaxa
(en) Lyngfamilien hos Fossilworks
(en) Lyngfamilien hos ITIS
(en) Lyngfamilien hos NCBI
(en) Lyngfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Lyngfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Ericaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | se egen liste | 5,433 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valn%C3%B8ttfamilien | 2023-02-04 | Valnøttfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Valnøttfamilien'] | Valnøttfamilien (Juglandaceae) er en plantefamilie i ordenen Fagales. Den omfatter ca. 50 arter fordelt på 7–11 planteslekter.
De er trær, eller en sjelden gang busker, og kan være løvfellende, eller helt eller delvis eviggrønne. Bladene er som regel spredte og finnete. Blomstene er enkjønnede og sitter i rakler. Trærne er sambu og nesten alltid vindpollinerte. Frukten er enten en steinfruktaktig nøtt, eller en nøtt med vinger.
Familien er hovedsakelig utbredt i de tempererte og subtropiske strøkene på den nordlige halvkule, men finnes sørover til Argentina, malayarkipelet og Ny-Guinea. Én art, ekte valnøtt (Juglans regia), vokser naturlig i Sørøst-Europa og videre østover, og i Transkaukasia, nordlige Anatolia og nordlige Iran finnes vanlig vingenøtt (Pterocarya fraxinifolia). Ingen arter vokser vilt i Norge, men flere valnøttarter blir plantet i hager.
Disse trærne har stor økonomisk betydning. Nøttene til ekte valnøtt og pekan spises, og det vakre, sterke treverket til svartvalnøtt (Juglans nigra) og ekte valnøtt brukes til møbler. Trevirke fra hickory (Carya) har mange anvendelser og brukes blant annet til grillkull.
Familien er kjent fra fossiler tilbake til kritt. I paleogen var gruppen rikt utviklet også i Europa og Nord-Amerika med representanter for flere av slektene som nå bare finnes i Øst-Asia. Pollenfunn viser at Engelhardia, Platycarya og Rhoiptelea vokste på Den iberiske halvøy til og med pliocen. Carya og Pterocarya overlevde de første istidene og fantes i Europa til langt inn i pleistocen.
| Valnøttfamilien (Juglandaceae) er en plantefamilie i ordenen Fagales. Den omfatter ca. 50 arter fordelt på 7–11 planteslekter.
De er trær, eller en sjelden gang busker, og kan være løvfellende, eller helt eller delvis eviggrønne. Bladene er som regel spredte og finnete. Blomstene er enkjønnede og sitter i rakler. Trærne er sambu og nesten alltid vindpollinerte. Frukten er enten en steinfruktaktig nøtt, eller en nøtt med vinger.
Familien er hovedsakelig utbredt i de tempererte og subtropiske strøkene på den nordlige halvkule, men finnes sørover til Argentina, malayarkipelet og Ny-Guinea. Én art, ekte valnøtt (Juglans regia), vokser naturlig i Sørøst-Europa og videre østover, og i Transkaukasia, nordlige Anatolia og nordlige Iran finnes vanlig vingenøtt (Pterocarya fraxinifolia). Ingen arter vokser vilt i Norge, men flere valnøttarter blir plantet i hager.
Disse trærne har stor økonomisk betydning. Nøttene til ekte valnøtt og pekan spises, og det vakre, sterke treverket til svartvalnøtt (Juglans nigra) og ekte valnøtt brukes til møbler. Trevirke fra hickory (Carya) har mange anvendelser og brukes blant annet til grillkull.
Familien er kjent fra fossiler tilbake til kritt. I paleogen var gruppen rikt utviklet også i Europa og Nord-Amerika med representanter for flere av slektene som nå bare finnes i Øst-Asia. Pollenfunn viser at Engelhardia, Platycarya og Rhoiptelea vokste på Den iberiske halvøy til og med pliocen. Carya og Pterocarya overlevde de første istidene og fantes i Europa til langt inn i pleistocen.
== Systematikk ==
Rhoiptelea chiliantha har lenge vært regnet som valnøttfamiliens nærmeste slektning, men er blitt plassert i en egen familie, Rhoipteleaceae. I APG III-systemet er denne arten tatt inn i valnøttfamilien.
Valnøttfamilien kan deles i følgende delgrupper:
underfamilie Engelhardioideae
Alfaroa
Engelhardia
Oreomunnea
Alfaropsis roxburghiana
underfamilie Juglandoideae
stamme Platycaryeae
Platycarya
stamme Juglandeae
understamme Caryinae
hickory (Carya)
Annamocarya sinensis
understamme Juglandinae
Cyclocarya paliurus
valnøtt (Juglans)
vingenøtt (Pterocarya)
incertae sedis
Rhoiptelea chiliantha
== Litteratur ==
«Juglandaceae». APWEbsite. Besøkt 19. april 2015.
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 191–200. ISBN 82-10-01282-7.
«Juglandaceae». Flora of China. Besøkt 19. april 2015.
P.S. Manos m.fl. (2007). «Phylogeny of extant and fossil Juglandaceae inferred from the integration of molecular and morphological data sets». Syst. Biol. 56 (3): 412–430. ISSN 1076-836X. doi:10.1080/10635150701408523.
P.S. Manos og D.E. Stone (2001). «Evolution, phylogeny, and systematics of the Juglandaceae». Annals of the Missouri Botanical Garden. 88 (2): 231–269. ISSN 0026-6493. JSTOR 2666226. doi:10.2307/2666226.
S.R. Manchester (1989). «Early history of the Juglandaceae». Plant Systematics and Evolution. 162 (1–4): 231–250. ISSN 1615-6110. JSTOR 23643016. doi:10.1007/BF00936919.
G. Jiménez-Moreno, S. Fauquette og J.-P. Suc (2010). «Miocene to Pliocene vegetation reconstruction and climate estimates in the Iberian Peninsula from pollen data» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 162 (3): 403–415. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2009.08.001.
== Eksterne lenker ==
(en) Valnøttfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Valnøttfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Valnøttfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Valnøttfamilien hos Dyntaxa
(en) Valnøttfamilien hos Fossilworks
(en) Valnøttfamilien hos ITIS
(en) Valnøttfamilien hos NCBI
(en) Valnøttfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Juglandaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Juglandaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | se tekst | 5,434 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagblomstfamilien | 2023-02-04 | Dagblomstfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dagblomstfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dagblomstfamilien (Commelinaceae) er en plantefamilie i ordenen Commelinales. Den omfatter ca. 500 arter fordelt på 38 planteslekter. Familien omfatter noen potteplanter, som for eksempel zebrina (Tradescantia zebrina).
| Dagblomstfamilien (Commelinaceae) er en plantefamilie i ordenen Commelinales. Den omfatter ca. 500 arter fordelt på 38 planteslekter. Familien omfatter noen potteplanter, som for eksempel zebrina (Tradescantia zebrina).
== Kjente slekter ==
Dagblomster (Commelina)
Vandrejøder (Tradescantia)
== Eksterne lenker ==
(en) Dagblomstfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Dagblomstfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Dagblomstfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Dagblomstfamilien hos Dyntaxa
(en) Dagblomstfamilien hos Fossilworks
(en) Dagblomstfamilien hos ITIS
(en) Dagblomstfamilien hos NCBI
(en) Dagblomstfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Dagblomstfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Commelinaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Commelinaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Cartonematoideae | 5,435 |
null | 2023-02-04 | Gresskarfamilien | null | null | null | * Citrullus | 5,436 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kaktusfamilien | 2023-02-04 | Kaktusfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kaktusfamilien', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Kaktusfamilien (Cactaceae) er en plantefamilie i nellikordenen. Den omfatter 90 planteslekter. Kaktusfamilien er utbredt i varme, tørre strøk.
Kaktuser er sukkulenter som lagrer vann i stammen eller røttene. Alle kaktuser er sukkulenter, men ikke alle sukkulenter er kaktuser. Det som først og fremst kjennetegner kaktuser er en sylindrisk, høy og grenete eller kort og kuleformet stengel. Kaktuser mangler blad. I stedet er stengelen kantet, ribbet og besatt med såkalte areoler, som er avrundete utvekster besatt med hår eller pigger.
Plantenes størrelse og form varierer fra små piggeballer til trelignende stammer med høyde på over 3 meter.
Kaktus er særlig utbredt i Amerika, men finnes også rundt Middelhavet og i Øst-Afrika. Fra arten Opuntia ficus-indica kommer den spiselige frukten kaktusfiken. Saften fra andre kaktustyper brukes som ingrediens i forskjellige sminke- og hudpleiemidler.
Piggene som dekker kaktusens overflate beskytter den mot skader fra eventuelle tørste dyr som kan finne på å forsyne seg av vannlageret.
De små og tildels mellomstore kaktusene er populære stueplanter, men tåler ikke overvanning. Kaktus dør av for mye vann. Det som skjer er at plantecellene trekker til seg vann til cellemembranene revner, og planten slutter å transportere vann fra røttene. Likevel vil celle etter celle bli smittet av naboen under, til hele planten er et vassent skinn.
Om sommeren skal de vannes regelmessig, men tørke ut mellom hver vanning. Om vinteren kan de settes kjøligere (12 grader celsius), og da skal de praktisk talt ikke vannes, i hvert fall ikke på flere måneder. De fleste kaktuser er solelskere, og tåler tørr luft godt. De er derfor ypperlige stueplanter siden stueluften ofte er for tørr for de fleste planter, spesielt om vinteren da relativ luftfuktighet ofte synker på grunn av sentralfyring. Novemberkaktus innenfor Schlumbergera-slekten- og påskekaktus (Hatiora) er kaktuser fra de tropiske regnskogene i Sør-Amerika. Disse vokser som epifytter i trærne.
| Kaktusfamilien (Cactaceae) er en plantefamilie i nellikordenen. Den omfatter 90 planteslekter. Kaktusfamilien er utbredt i varme, tørre strøk.
Kaktuser er sukkulenter som lagrer vann i stammen eller røttene. Alle kaktuser er sukkulenter, men ikke alle sukkulenter er kaktuser. Det som først og fremst kjennetegner kaktuser er en sylindrisk, høy og grenete eller kort og kuleformet stengel. Kaktuser mangler blad. I stedet er stengelen kantet, ribbet og besatt med såkalte areoler, som er avrundete utvekster besatt med hår eller pigger.
Plantenes størrelse og form varierer fra små piggeballer til trelignende stammer med høyde på over 3 meter.
Kaktus er særlig utbredt i Amerika, men finnes også rundt Middelhavet og i Øst-Afrika. Fra arten Opuntia ficus-indica kommer den spiselige frukten kaktusfiken. Saften fra andre kaktustyper brukes som ingrediens i forskjellige sminke- og hudpleiemidler.
Piggene som dekker kaktusens overflate beskytter den mot skader fra eventuelle tørste dyr som kan finne på å forsyne seg av vannlageret.
De små og tildels mellomstore kaktusene er populære stueplanter, men tåler ikke overvanning. Kaktus dør av for mye vann. Det som skjer er at plantecellene trekker til seg vann til cellemembranene revner, og planten slutter å transportere vann fra røttene. Likevel vil celle etter celle bli smittet av naboen under, til hele planten er et vassent skinn.
Om sommeren skal de vannes regelmessig, men tørke ut mellom hver vanning. Om vinteren kan de settes kjøligere (12 grader celsius), og da skal de praktisk talt ikke vannes, i hvert fall ikke på flere måneder. De fleste kaktuser er solelskere, og tåler tørr luft godt. De er derfor ypperlige stueplanter siden stueluften ofte er for tørr for de fleste planter, spesielt om vinteren da relativ luftfuktighet ofte synker på grunn av sentralfyring. Novemberkaktus innenfor Schlumbergera-slekten- og påskekaktus (Hatiora) er kaktuser fra de tropiske regnskogene i Sør-Amerika. Disse vokser som epifytter i trærne.
== Eksterne lenker ==
(en) Kaktusfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Kaktusfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Kaktusfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Kaktusfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Kaktusfamilien hos Dyntaxa
(en) Kaktusfamilien hos Fossilworks
(en) Kaktusfamilien hos ITIS
(en) Kaktusfamilien hos NCBI
(en) Kaktusfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Kaktusfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Cactaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * Cereus | 5,437 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knut_Arild_Hareide | 2023-02-04 | Knut Arild Hareide | ['Kategori:Alumni fra Universitetet i Bergen', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. november', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:KrF-politikere i Hordaland', 'Kategori:KrF-statsråder', 'Kategori:Kristelig Folkepartis ledere', 'Kategori:Lokalpolitikere i Bømlo', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske miljøvernministre', 'Kategori:Norske siviløkonomer fra NHH', 'Kategori:Parlamentsmedlemmer i Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen', 'Kategori:Personer fra Bømlo kommune', 'Kategori:Politiske rådgivere fra KrF', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Bondevik II', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Solberg', 'Kategori:Statssekretærer fra KrF', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2009–2013', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2013–2017', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 2017–2021', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Akershus', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Hordaland', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra KrF', 'Kategori:Tillitsvalgte i KrFU'] | Knut Arild Hareide (født 23. november 1972 i Bømlo i Hordaland) er en norsk tidligere politiker for Kristelig Folkeparti (KrF), og fra 1. januar 2022 direktør i Sjøfartsdirektoratet.Han er utdannet siviløkonom. Han var politisk rådgiver og statssekretær under Bondevik-regjeringene, så miljøvernminister fra 2004 til 2005. Han var stortingsrepresentant fra 2009 til 2021. I perioden 2009–2013 ledet han Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og 22. juli-komiteen.I 2011 ble han partileder i Kristelig Folkeparti. Etter stortingsvalget 2013 ble partiet en del av det parlamentariske grunnlaget for Erna Solbergs regjering. I 2018 gikk Hareide inn for å forhandle med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en regjeringsdannelse, men fikk flertallet i eget parti mot seg og trakk seg som KrF-leder. I januar 2020, etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen, ble Hareide samferdselsminister i Solberg-regjeringen. Han gikk av ved regjeringsskiftet i oktober 2021. Han gikk samtidig ut av Stortinget, etter at han hadde frasagt seg re-nominasjon ved stortingsvalget i 2021.
| Knut Arild Hareide (født 23. november 1972 i Bømlo i Hordaland) er en norsk tidligere politiker for Kristelig Folkeparti (KrF), og fra 1. januar 2022 direktør i Sjøfartsdirektoratet.Han er utdannet siviløkonom. Han var politisk rådgiver og statssekretær under Bondevik-regjeringene, så miljøvernminister fra 2004 til 2005. Han var stortingsrepresentant fra 2009 til 2021. I perioden 2009–2013 ledet han Stortingets transport- og kommunikasjonskomité og 22. juli-komiteen.I 2011 ble han partileder i Kristelig Folkeparti. Etter stortingsvalget 2013 ble partiet en del av det parlamentariske grunnlaget for Erna Solbergs regjering. I 2018 gikk Hareide inn for å forhandle med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en regjeringsdannelse, men fikk flertallet i eget parti mot seg og trakk seg som KrF-leder. I januar 2020, etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen, ble Hareide samferdselsminister i Solberg-regjeringen. Han gikk av ved regjeringsskiftet i oktober 2021. Han gikk samtidig ut av Stortinget, etter at han hadde frasagt seg re-nominasjon ved stortingsvalget i 2021.
== Familie, utdannelse og yrke ==
Hareide er født og oppvokst på Rubbestadneset i Bømlo i Sunnhordland. Han er sønn av transportsjef Ragnar Bjarne Hareide og førstekonsulent Tordis Økland. Han er den yngste av fem brødre.Han gikk Bømlo videregående skole og flyttet så til Bergen for å studere. Han er utdannet siviløkonom fra NHH og har grunnfag i sosiologi fra Universitetet i Bergen. Fra 1994 til 1995 var han leder i NHHS. I løpet av studietiden var han også medlem av studentparlamentet ved Universitetet i Bergen og tillitsvalgt i Norsk Studentunion (NSU).Etter studiene fikk Hareide en praktikantstilling i Schibsted. Mellom periodene i politiske fulltidsverv har han arbeidet som forretningsutvikler, prosjektleder og organisasjonsdirektør i Schibsted.Etter at han avsluttet sin tid som stortingsrepresentant fikk han vervet som sjøfartsdirektør fra januar 2022.
== Politisk arbeid ==
Hareide begynte sin politiske karriere som kommunestyrerepresentant i hjemkommunen Bømlo, der han ble valgt inn som 18-åring i 1991. Han var medlem av kommunestyret og kulturstyret på Bømlo til 1995.I 1998 ble han hentet inn som politisk rådgiver til statsråd Jon Lilletun i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i Kjell Magne Bondeviks første regjering, «sentrumsregjeringen». Han var også medlem av sentralstyret i KrFs ungdomsparti KrFU fra 1999 til 2001. I 2001 ble han valgt til medlem av sentralstyret i KrF.Da Kjell Magne Bondevik dannet sin andre regjering, «samarbeidsregjeringen», i oktober 2001, ble Hareide utnevnt til statssekretær i Finansdepartementet under statsråd Per-Kristian Foss (H).Den 18. juni 2004 ble Hareide utnevnt til statsråd i Miljøverndepartementet (miljøvernminister). Da Hareide tiltrådte som miljøvernminister, 31 år gammel, ble han KrFs yngste minister noensinne. Han gikk av som statsråd sammen med resten av regjeringen etter stortingsvalget høsten 2005.Hareide var andre nestleder i KrF fra 2003 til 2007, da han gikk av etter eget ønske. I perioden 2005–2009 hadde han møtt fra tid til annen som KrFs første vararepresentant til Stortinget fra Hordaland. I 2009 ble han valgt inn fra Akershus på utjevningsmandat. I 2013 og 2017 ble han valgt inn fra Hordaland.Han ble valgt som ny KrF-leder med akklamasjon på partiets landsmøte i 2011 etter Dagfinn Høybråten.
=== Strid om veivalg i KrF i 2018 ===
25. september 2018 lanserte Hareide boka Det som betyr noe hvor han argumenterte for at KrF skulle gå til venstre i politikken og samarbeide med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men ikke SV, fordi han mente at avstanden til Fremskrittspartiet var for stor.På landsstyremøte 28. september 2018 annonserte Hareide at han ønsket at KrF skulle forhandle om å gå inn en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet med Jonas Gahr Støre som statsministerkandidat.
Mot ham stod blant annet hans to nestledere Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad som ønsket å gå inn i Solberg-regjeringen sammen med Høyre, FrP og Venstre.Saken ble behandlet på ekstraordinært landsmøte i KrF 2. november 2018. Før avstemningen klargjorde Hareide at han ville gå av som leder hvis han tapte avstemningen. Landsmøtet stemte over tre forslag først: «Blått: Innebærer at KrF går i regjering med Høyre, Venstre og FrP Rødt: Innebærer at KrF går i regjering med Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) og får støtte av SV på Stortinget til å danne flertall. Gult: Innebærer at KrF forblir i opposisjon på Stortinget som i dag, men støtter en ikke-sosialistisk regjering.»
Blått alternativ fikk 76 stemmer, rødt fikk 84 stemmer og gult fikk 30 stemmer, og i finalevoteringen mellom blått og rødt fikk det blå alternativet 98 mot 90 stemmer for det røde. Det var 190 delegater som stemte, og to stemte blankt.Den 17. januar 2019 gikk Hareide av som partileder. Landsstyret konstituerte Olaug Bollestad som partileder. På partiets landsmøte i april 2019 ble Kjell Ingolf Ropstad valgt til ny partileder med Olaug Bollestad som 1. nestleder.Hareide tok ikke gjenvalg ved stortingsvalget høsten 2021.
== Regjering ==
13. august 1998–17. mars 2000: politisk rådgiver i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
19. oktober 2001–4. august 2003: statssekretær i Finansdepartementet
18. juni 2004–17. oktober 2005: statsråd i Miljøverndepartementet
24. januar 2020–14. oktober 2021: statsråd i Samferdselsdepartementet
== Stortingskomiteer ==
2013–2020: medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité
2013–2017: medlem av Stortingets valgkomité
2011–2012: leder av Stortingets 22. juli-komité
2009–2013: leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité
== Bibliografi ==
Det som betyr noe. Et KrF for vår tid (Aschehoug, 2018, ISBN 978-82-03-29750-2)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Knut Arild Hareide – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Knut Arild Hareide på Internet Movie Database
(no) Knut Arild Hareide på Twitter
(no) Knut Arild Hareide hos Stortinget
(no) Knut Arild Hareide hos Norsk senter for forskningsdata
(no) Knut Arild Hareides stemmegivning på Stortinget (arkivert) siden 2009 systematisert av organisasjonen Holder de ord | | verv = Norges samferdselsminister | 5,438 |
null | 2023-02-04 | Lilje (figur) | null | null | null | Lilje (fransk/engelsk): fleur de lis eller fleur de lys, også kjent som speiderlilje, er en grafisk stilisert figur som minner om en plante. Denne liljen er formet tredelt med én del i form av en buet spiss i midten og to bøyde deler ut til hver side. | 5,439 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yamsrotfamilien | 2023-02-04 | Yamsrotfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dioscoreales', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Jamsrotfamilien (Dioscoreaceae) er en plantefamilie i ordenen Dioscoreales. Den omfatter ca. 750 arter fordelt på 4 planteslekter. Noen arter i slekten Dioscorea har røtter (jams) som er spiselige etter koking. Med APG II-systemet ble de tidligere familiene Trichopodaceae og Taccaceae overført til jamsrotfamilien i 2003.
Dioscorea villosa, wild yam, brukes mye i kosttilskudd som hevdes å ha effekter på grunn av såkalt naturlige kvinnelige hormoner. DHEA trekkes ofte inn i markedsføringen av jamsrotpreparater. Jamsrot inneholder imidlertid ikke DHEA, men den steroidhormonlignende forbindelsen diosgenin som er et mye brukt billig råstoff for storskala laboratorieproduksjon av DHEA, progesteron og testosteron. Diosgenin markedsføres gjerne som "naturlig" DHEA, men det er liten grunn til å tro at det biokjemiske apparatet hos mennesket er i stand til å omdanne diosgenin til DHEA.
| Jamsrotfamilien (Dioscoreaceae) er en plantefamilie i ordenen Dioscoreales. Den omfatter ca. 750 arter fordelt på 4 planteslekter. Noen arter i slekten Dioscorea har røtter (jams) som er spiselige etter koking. Med APG II-systemet ble de tidligere familiene Trichopodaceae og Taccaceae overført til jamsrotfamilien i 2003.
Dioscorea villosa, wild yam, brukes mye i kosttilskudd som hevdes å ha effekter på grunn av såkalt naturlige kvinnelige hormoner. DHEA trekkes ofte inn i markedsføringen av jamsrotpreparater. Jamsrot inneholder imidlertid ikke DHEA, men den steroidhormonlignende forbindelsen diosgenin som er et mye brukt billig råstoff for storskala laboratorieproduksjon av DHEA, progesteron og testosteron. Diosgenin markedsføres gjerne som "naturlig" DHEA, men det er liten grunn til å tro at det biokjemiske apparatet hos mennesket er i stand til å omdanne diosgenin til DHEA.
== Eksterne lenker ==
(en) Jamsrotfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Jamsrotfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Jamsrotfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Jamsrotfamilien hos Dyntaxa
(en) Jamsrotfamilien hos Fossilworks
(en) Jamsrotfamilien hos ITIS
(en) Jamsrotfamilien hos NCBI
(en) Jamsrotfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Jamsrotfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Dioscoreaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dioscoreaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Dioscorea | 5,440 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Begoniafamilien | 2023-02-04 | Begoniafamilien | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1824', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Gresskarordenen', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Begoniafamilien (Begoniaceae) er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales. Den omfatter ca. 920 arter fordelt på 3 planteslekter. Noen arter i slekten Begonia dyrkes som potteplanter.
| Begoniafamilien (Begoniaceae) er en plantefamilie i ordenen Cucurbitales. Den omfatter ca. 920 arter fordelt på 3 planteslekter. Noen arter i slekten Begonia dyrkes som potteplanter.
== Eksterne lenker ==
(en) Begoniafamilien i Encyclopedia of Life
(en) Begoniafamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Begoniafamilien hos Artsdatabanken
(sv) Begoniafamilien hos Dyntaxa
(en) Begoniafamilien hos Fossilworks
(en) Begoniafamilien hos ITIS
(en) Begoniafamilien hos NCBI
(en) Begoniafamilien hos The International Plant Names Index
(en) Begoniafamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Begoniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Begoniaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Begonia | 5,441 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kornellfamilien | 2023-02-04 | Kornellfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kornellfamilien'] | Kornellfamilien (Cornaceae) er en plantefamilie i kornellordenen (Cornales).
Antall arter og slekter varierer mye hos ulike forfattere. Dette avhenger særlig av om sumptrefamilien (Nyssaceae) oppfattes som en underfamilie, eller egen familie. I APG III-systemet ble den regnet som en underfamilie av kornellfamilien, men i APG IV-systemet er den igjen en egen familie. Slekta Alangium med omtrent 24 arter er ofte blitt plassert i en egen familie, Alangiaceae, men regnes nå til Cornaceae.
Dette innebærer at familien nå omfatter omtrent 85 arter fordelt på 2 slekter, Cornus og Alangium. Norsk litteratur, som Norsk flora, 7. utg og Artsdatabanken, splitter den store og uensartete slekta Cornus i flere slekter, men spesielt i amerikansk litteratur er det fortsatt vanlig å opprettholde Cornus i vid forstand.De fleste artene er busker eller trær, men det er også noen urter med jordstengel. Bladene er hele med buete nerver; de sitter spredt eller motsatt og er helrandete. Blomstene er firtallige, og frukten er en steinfrukt. Cornus er utbredt i de tempererte strøkene på den nordlige halvkule og har også én art i Andesfjellene i Sør-Amerika og én i Øst-Afrika. Alangium er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Afrika, Asia, Australia og stillehavsøyene.
I Norge er kun skrubbær (Cornus suecica [Chamaepericlymenum suecicum]) og villkornell (Cornus sanguinea [Swida sanguinea]) opprinnelig viltvoksende, men flere hagearter er forvillet og delvis naturalisert.
| Kornellfamilien (Cornaceae) er en plantefamilie i kornellordenen (Cornales).
Antall arter og slekter varierer mye hos ulike forfattere. Dette avhenger særlig av om sumptrefamilien (Nyssaceae) oppfattes som en underfamilie, eller egen familie. I APG III-systemet ble den regnet som en underfamilie av kornellfamilien, men i APG IV-systemet er den igjen en egen familie. Slekta Alangium med omtrent 24 arter er ofte blitt plassert i en egen familie, Alangiaceae, men regnes nå til Cornaceae.
Dette innebærer at familien nå omfatter omtrent 85 arter fordelt på 2 slekter, Cornus og Alangium. Norsk litteratur, som Norsk flora, 7. utg og Artsdatabanken, splitter den store og uensartete slekta Cornus i flere slekter, men spesielt i amerikansk litteratur er det fortsatt vanlig å opprettholde Cornus i vid forstand.De fleste artene er busker eller trær, men det er også noen urter med jordstengel. Bladene er hele med buete nerver; de sitter spredt eller motsatt og er helrandete. Blomstene er firtallige, og frukten er en steinfrukt. Cornus er utbredt i de tempererte strøkene på den nordlige halvkule og har også én art i Andesfjellene i Sør-Amerika og én i Øst-Afrika. Alangium er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Afrika, Asia, Australia og stillehavsøyene.
I Norge er kun skrubbær (Cornus suecica [Chamaepericlymenum suecicum]) og villkornell (Cornus sanguinea [Swida sanguinea]) opprinnelig viltvoksende, men flere hagearter er forvillet og delvis naturalisert.
== Referanser ==
== Litteratur ==
«Cornaceae». APWEbsite. Besøkt 1. juli 2017.
«Cornaceae». Flora of China. Besøkt 1. juli 2017.
«Cornaceae». Flora of North America. Besøkt 1. juli 2017.
== Eksterne lenker ==
(en) kornellfamilien i Encyclopedia of Life
(en) kornellfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) kornellfamilien hos Artsdatabanken
(sv) kornellfamilien hos Dyntaxa
(en) kornellfamilien hos Fossilworks
(en) kornellfamilien hos ITIS
(en) kornellfamilien hos NCBI
(en) kornellfamilien hos The International Plant Names Index
(en) kornellfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Cornaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Cornaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Alangium | 5,442 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dipsacoideae | 2023-02-04 | Dipsacoideae | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1836', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dipsacoideae er en underfamilie i kaprifolfamilien. Den samme gruppen het tidligere kardeborrefamilien og var en selvstendig plantefamilie med det vitenskapelige navnet Dipsacaceae.
De er ett- eller flerårige urter med motsatte eller kransstilte blad. Stengelen er opprett. Blomstene er små og sitter i kurvlignende blomsterhoder som er omgitt av kurvdekkblad. Frukten er tørr, ofte med varig beger. Kurvdekkbladene er antakelig utviklet for at frøene lettere skal spres seg med vinden, men frøspredning med maur er sannsynligvis også viktig. Underfamilien er rikest utviklet i middelhavslandene, men er utbredt i store deler av Eurasia og nord, øst og sør i Afrika. I Norge vokser tre arter, blåknapp, rødknapp og bakkeknapp.
Slekten Triplostegia med to arter i Himalaya og Sørvest-Asia er ganske avvikende og har noen bygningstrekk som minner om Valerianoideae.
| Dipsacoideae er en underfamilie i kaprifolfamilien. Den samme gruppen het tidligere kardeborrefamilien og var en selvstendig plantefamilie med det vitenskapelige navnet Dipsacaceae.
De er ett- eller flerårige urter med motsatte eller kransstilte blad. Stengelen er opprett. Blomstene er små og sitter i kurvlignende blomsterhoder som er omgitt av kurvdekkblad. Frukten er tørr, ofte med varig beger. Kurvdekkbladene er antakelig utviklet for at frøene lettere skal spres seg med vinden, men frøspredning med maur er sannsynligvis også viktig. Underfamilien er rikest utviklet i middelhavslandene, men er utbredt i store deler av Eurasia og nord, øst og sør i Afrika. I Norge vokser tre arter, blåknapp, rødknapp og bakkeknapp.
Slekten Triplostegia med to arter i Himalaya og Sørvest-Asia er ganske avvikende og har noen bygningstrekk som minner om Valerianoideae.
== Kilder ==
«Dipsacoideae». APWEbsite. Besøkt 25. desember 2014.
«Väddväxter». Den virtuella floran. Besøkt 25. desember 2014.
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 386–387. ISBN 82-512-0355-4.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 425–428. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Dipsacoideae hos Tropicos
(en) Kategori:Dipsacoideae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dipsacoideae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Acanthocalyx | 5,443 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ibenholtfamilien | 2023-02-04 | Ibenholtfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ibenholtfamilien'] | Ibenholtfamilien (Ebenaceae) er en plantefamilie i ordenen Ericales. Den omfatter ca. 550 arter fordelt på 4 planteslekter. Artene er busker og trær. Familien har en pantropisk utbredelse, men noen arter finnes i tempererte strøk. Økonomisk er ibenholtfamilien viktig på grunn av det verdifulle trevirket. Arten kakiplomme gir spiselige frukter, kaki og varianten sharon.
| Ibenholtfamilien (Ebenaceae) er en plantefamilie i ordenen Ericales. Den omfatter ca. 550 arter fordelt på 4 planteslekter. Artene er busker og trær. Familien har en pantropisk utbredelse, men noen arter finnes i tempererte strøk. Økonomisk er ibenholtfamilien viktig på grunn av det verdifulle trevirket. Arten kakiplomme gir spiselige frukter, kaki og varianten sharon.
== Kilder ==
«Ebenaceae». APWEbsite. Besøkt 15. juni 2017.
«Ebenaceae». Flora of China. Besøkt 15. juni 2017.
«Ebenaceae». Flora of North America. Besøkt 15. juni 2017.
== Eksterne lenker ==
(en) ibenholtfamilien i Encyclopedia of Life
(en) ibenholtfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) ibenholtfamilien hos Artsdatabanken
(en) ibenholtfamilien hos Fossilworks
(en) ibenholtfamilien hos ITIS
(en) ibenholtfamilien hos NCBI
(en) ibenholtfamilien hos The International Plant Names Index
(en) ibenholtfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Ebenaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ebenaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Diospyros | 5,444 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ibenholt | 2023-02-04 | Ibenholt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Treverk'] | Ibenholt er verdifullt trevirke fra arter i slekten Diospyros i ibenholtfamilien. Det er bare den harde kjerneveden som kalles ibenholt. De svarte tangentene på pianoer er oftest laget av ibenholt. Det brukes også noe til møbler, samt som gripebrett på strykeinstrumenter og gitarer.
Ordet ibenholt har sitt opphav i oldtidens Egypt, «hebeni», hvor ibenholt ble brukt blant annet for møbler. Ifølge egyptisk mytologi satt solguden Ra på en trone av ibenholt.
| Ibenholt er verdifullt trevirke fra arter i slekten Diospyros i ibenholtfamilien. Det er bare den harde kjerneveden som kalles ibenholt. De svarte tangentene på pianoer er oftest laget av ibenholt. Det brukes også noe til møbler, samt som gripebrett på strykeinstrumenter og gitarer.
Ordet ibenholt har sitt opphav i oldtidens Egypt, «hebeni», hvor ibenholt ble brukt blant annet for møbler. Ifølge egyptisk mytologi satt solguden Ra på en trone av ibenholt.
== Litteratur ==
«Ibenholt». Store norske leksikon. Besøkt 24. juni 2017.
Treteknisk håndbok (2 utg.). Norsk treteknisk institutt. 1999. s. 41. ISBN 82-7120-030-5. | Ibenholt er verdifullt trevirke fra arter i slekten Diospyros i ibenholtfamilien. Det er bare den harde kjerneveden som kalles ibenholt. | 5,445 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Null$katte$nylterne | 2023-02-04 | Null$katte$nylterne | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1991', 'Kategori:Norske rockegrupper'] | Null$katte$nylterne er et punk-band fra Namsos. Musikalsk ligger bandet på en relativt standardisert punkrock-linje med klare referanser til band som the Ramones og samtidige norske grupper som Turboneger og Gluecifer.
Bandmedlemmene benytter seg i konsertsammenheng alltid av pseudonymer, og fremfører sangene på trønderdialekt, dette har først til at bandet ofte kategoriseres som trønderrock.
| Null$katte$nylterne er et punk-band fra Namsos. Musikalsk ligger bandet på en relativt standardisert punkrock-linje med klare referanser til band som the Ramones og samtidige norske grupper som Turboneger og Gluecifer.
Bandmedlemmene benytter seg i konsertsammenheng alltid av pseudonymer, og fremfører sangene på trønderdialekt, dette har først til at bandet ofte kategoriseres som trønderrock.
== Medlemmer ==
Torkil Torsvik – vokalist (2001–)
Åsmund Prytz – gitarist, kor (1991–)
Tom Kenneth Alte – trommeslager (1998–)
Eirik Øien – bassist, kor (1998–)
Daniel Viken – gitarist, kor (2001–)
== Tidligere medlemmer ==
Mikael Dahl – vokalist (1991–2001)
Lars Espen Reitan – gitarist, kor (1996–2000)
Stig Are Høstland – trommer (1991 1995)
Thomas E. Jacobsen – trommer (1991)
Tore Fallet – bassist, kor (1991–1992)
Frode Jünge – trommer (1992-1994 1996)
Siv Trine Haldaas – gitar (1991 1994-1995), bass (1992)
Jakob Vejslev – gitar (1992–1993)
Petter Nysæther – bass (1994–1996)
== Historien ==
Bandet ble startet i 1991 av Mikael «Micke» Dahl og Åsmund «Åzzy» Prytz, og den opprinnelige besetningen var
Micke – vokal
Åzzy – gitar
Stig Are Høstland (Jungelpatruljen) / Thomas E. Jacobsen (Zensor, Animal Alpha) – trommer
Tore Fallet (Indian Garden) – bass
Siv Trine Haldås – gitarEtter en del utskiftinger av medlemmer ble bandet lagt på is, med unntak av to gjenforeningskonserter rundt juletider 1995 og 1996.
I 1998 ble Null$katte$nylterne gjenopplivet, og fikk sitt første gjennombrudd med vinylsingelen «Pæng/Lægebesøk» i 1999. Bandet la så ut på en moderat vellykket tysklandsturné, og fikk en distribusjonsavtale med et spansk plateselskap.
I tillegg til Dahl på vokal og Prytz på gitar besto nå bandet av gitaristen Lars Espen «Larris» Reitan og rytmeseksjonen til trønderbandet Quintrophenia – trommeslager Tom Kenneth «Tommy» Alte og bassist Eirik «Eirik the viking» Øien.
Med denne besetningen ga bandet ut singelen «Klå/Narr» i 1999, og to år senere EP-en «Juha Mieto», i tillegg medvirket de på flere samleplater og tributtalbum til bl.a. the Ramones, Turboneger og Prudence.
I 2001 forlot Reitan og Dahl bandet, og ble erstattet med Daniel «Dandy Boy» Viken på gitar og Torkil «Reptile» Torsvik som ny vokalist.
I 2004 ga Null$katte$nylterne ut sitt første album, «Fortar Hardar Høgar», med låtmateriale som spente over hele den foreløpige karrieren til bandet, fra 1991 til 2004.
Fullengderen fikk gode kritikker i lokale, nasjonale og internasjonale medier og ble hyllet for sitt lokale musikkuttrykk og rendyrkete partypunk. Bandet la ut på en langvarig turné gjennom store deler av Norge, og en rekke steder i Tyskland.
Fra høsten 2004 begynte Alexander Gifstad å vikariere for Eirik Øien på bass under konsertene i Tyskland, på grunn av Øyens andre musikalske prosjekter, men trass i rykter ble det ingen ny utskiftning i bandoppstillingen.
Bandet gjorde seg også bemerket da de i 2004 fikk innvilget 150.000,- kroner i støtte av Statens Nærings- og Distriktutviklingsfond (SND)
I mars 2006 started Null$katte$nylterne arbeidet med å spille inn sin andre fullengder, og i april ga de ut singelen RBK; en hyllest til det velkjente, trønderske fotballaget.
Juli 2006 ble albumet «Instinkt» tilgjengelig i butikkene, og bandet la ut på en lang turné i Norge.
Albumet fikk enda mer entusiastiske kritikker enn det foregående, Adressavisens anmelder ga albumet en femmer, og skrev om dem "De er kjappe, de er drevne – og de er melodiøse. Som knapt noen andre norske band har Nullekskattenylterne [sic] den saliggjørende koblingen av popfølelse og rocktroverdighet."I tillegg til skryt for sin høye, musikalsk kvalitet, ble bandet også rost for albumomslaget designet av Stian Dahlslett, som ellers er kjent for blant annet å ha laget kostymedesign til Star Wars: Episode III.
== Diskografi ==
1993 – Zlapztwang
1999 – Pæng/Lægebesøk (singel)
1999 – Klå/Narr (singel)
1999 – Kval & krill/Endspiel (splitt med tyske Euroshäck)
1999 – She's a Sensation/I Wanna Be Your Boyfriend – a Tribute to the Ramones (splitt med Harry Coltello og Tipos de Intrerés)
1999 – Shake Hands and Be Friends with Prudence (Splitt med Tugboat)
2001 – Juha Mieto (EP)
2003 – Fortar, høgar, hardar (EP)
2004 – Fortar, hardar, høgar
2004 - Kjød Kommando / Juha Mieto live (splitt EP Null$katte$nylterne/Mean Idols)
2006 – RBK (singel)
2006 – Instinkt
2008 – SkrotDeltok på Turbonegers hyllestalbum Alpha Motherfuckers med en coverversjon av låten «Sailor Man», og hyllestplaten til Joachim Nielsen, Det Beste Til Meg Og Mine Venner, med «Suksess».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Null$katte$nylternes offisielle hjemmeside
(en) Null$katte$nylterne på Discogs
(en) Null$katte$nylterne på MusicBrainz | Null$katte$nylterne er et punk-band fra Namsos. Musikalsk ligger bandet på en relativt standardisert punkrock-linje med klare referanser til band som the Ramones og samtidige norske grupper som Turboneger og Gluecifer. | 5,446 |
null | 2023-02-04 | Sykkel | null | null | null | En sykkel (fra gresk: kyklos, «hjul»), også kalt tråsykkel, er et framkomstmiddel vanligvis bestående av ett eller flere hjul festet i en sykkelramme, som føreren plasserer seg selv på og kan holde i bevegelse ved muskelkraft. Personen som opererer sykkelen kalles syklist og aktiviteten kalles sykling. | 5,447 |
null | 2023-02-04 | Måne | null | null | null | Måne kan referere til: | 5,448 |
null | 2023-02-04 | Muzio Clementi | null | null | null | Muzio Clementi (født 24. januar 1752 i Roma, død 10. | 5,449 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_F._Kennedy | 2023-02-04 | John F. Kennedy | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 29. mai', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:John F. Kennedy', 'Kategori:Kongressrepresentanter fra Massachusetts', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede politikere', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra Brookline', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA under Vietnamkrigen', 'Kategori:Personer fra den kalde krigen', 'Kategori:Senatorer fra Massachusetts', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også omtalt med initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 35. president 1961–1963 etter å ha representert delstaten Massachusetts i Senatet og Representantenes hus 1947–1960. John F. Kennedy ble drept i et attentat i 1963.
Han vant over Richard Nixon i det meget jevne presidentvalget i 1960. Som 43-åring var han den yngste som hadde blitt valgt til vervet, den nest yngste presidenten gjennom tidene, etter Theodore Roosevelt, og den eneste katolikken. I Kennedys presidentperiode forsøkte USA å styrte Fidel Castros regime på Cuba gjennom den mislykkede invasjonen av Grisebukta i 1961. Året etter utplasserte Sovjetunionen raketter med kjernefysiske ladninger på Cuba, noe som utløste Cubakrisen og en blokade av Cuba. Romkappløpet begynte med Kennedys initiativ til Apollo-programmet. Andre utslag av den kalde krigen var byggingen av Berlinmuren og det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen. Innenrikspolitisk fikk borgerrettsbevegelsen, som fremmet afroamerikaneres likeverd og rettigheter, gjennomslag i større grad enn før.
Han var gift med Jacqueline Kennedy, og sammen hadde de to barn som vokste opp. Det rystet verden da president Kennedy ble drept i et attentat i Dallas i 1963. Lee Harvey Oswald ble anklaget for drapet, men ble selv skutt og drept to dager senere av Jack Ruby før han kunne bli stilt for retten. FBI og Warrenkommisjonen konkluderte med at Oswald var den eneste som hadde deltatt i attentatet.
Drapet på Kennedy har trolig bidratt til hans kultstatus i ettertid. Siden 1960-årene har detaljer fra hans privatliv og helsetilstand blitt allment kjent. Skjønt det ble forsøkt holdt hemmelig, har Kennedys utenomekteskapelige forhold blitt mye omtalt i mediene etter hans død. På rangeringer av USAs presidenter scorer Kennedy høyt i befolkningen, men lavere blant historikere.
| John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. november 1963 i Dallas i Texas), også omtalt med initialene JFK, var en amerikansk demokratisk politiker. Han var USAs 35. president 1961–1963 etter å ha representert delstaten Massachusetts i Senatet og Representantenes hus 1947–1960. John F. Kennedy ble drept i et attentat i 1963.
Han vant over Richard Nixon i det meget jevne presidentvalget i 1960. Som 43-åring var han den yngste som hadde blitt valgt til vervet, den nest yngste presidenten gjennom tidene, etter Theodore Roosevelt, og den eneste katolikken. I Kennedys presidentperiode forsøkte USA å styrte Fidel Castros regime på Cuba gjennom den mislykkede invasjonen av Grisebukta i 1961. Året etter utplasserte Sovjetunionen raketter med kjernefysiske ladninger på Cuba, noe som utløste Cubakrisen og en blokade av Cuba. Romkappløpet begynte med Kennedys initiativ til Apollo-programmet. Andre utslag av den kalde krigen var byggingen av Berlinmuren og det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen. Innenrikspolitisk fikk borgerrettsbevegelsen, som fremmet afroamerikaneres likeverd og rettigheter, gjennomslag i større grad enn før.
Han var gift med Jacqueline Kennedy, og sammen hadde de to barn som vokste opp. Det rystet verden da president Kennedy ble drept i et attentat i Dallas i 1963. Lee Harvey Oswald ble anklaget for drapet, men ble selv skutt og drept to dager senere av Jack Ruby før han kunne bli stilt for retten. FBI og Warrenkommisjonen konkluderte med at Oswald var den eneste som hadde deltatt i attentatet.
Drapet på Kennedy har trolig bidratt til hans kultstatus i ettertid. Siden 1960-årene har detaljer fra hans privatliv og helsetilstand blitt allment kjent. Skjønt det ble forsøkt holdt hemmelig, har Kennedys utenomekteskapelige forhold blitt mye omtalt i mediene etter hans død. På rangeringer av USAs presidenter scorer Kennedy høyt i befolkningen, men lavere blant historikere.
== Presidentperioden ==
Kennedys innsettelsestale er regnet som en av de beste og er en av de mest berømte politiske taler gjennom tidene. Det var i denne talen at Kennedy uttalte «And so, my fellow Americans: ask not what your country can do for you — ask what you can do for your country.» («Landsmenn: spør ikke hva landet ditt kan gjøre for deg — men hva du kan gjøre for landet ditt»).Så snart Kennedy var på plass i presidentstolen i Det hvite hus utnevnte han en regjering som var utvalgt blant dem han kalte «de smarteste og de beste». Det var den yngste regjeringen i det 20. århundre, med en gjennomsnittsalder på 47 år. Til tross for at Kennedy nøt stor popularitet, oppfattet mange i USA ham som svært liberal.
I løpet av den korte tiden Kennedy var president, tilsammen to år og ti måneder, satte han i verk en rekke tiltak som han selv aldri fikk se virkningene av. Et av hovedmålene var å avskaffe fattigdommen. I 1961 ble det vedtatt en lov om økt minstelønn, men forslag om gratis legehjelp for eldre ble nedstemt i Kongressen. Etter at USA hadde tapt kappløpet om å bli det første landet til å sende et menneske ut i verdensrommet, tok Kennedy i 1961 initiativet til det amerikanske romfartsprogrammet og erklærte målsettingen om at USA skulle sende et menneske til månen innen tiåret var over. Dette målet klarte USA å nå 20. juli 1969.
Kennedy har fått mye av æren for opprettelsen av Fredskorpset (The Peace Corps), som er en organisasjon med frivillige. Initiativtageren til Fredskorpset var imidlertid senatoren Hubert Humphrey fra Minnesota, som hadde arbeidet for dette siden 1957 og møtt mye politisk motstand. Men etter at Kennedy ga programmet sin politiske støtte ble det realisert i 1961 med Sargent Shriver, svoger og nær medarbeider av Kennedy, som første direktør. I regi av Fredskorpset ble 5 000 unge amerikanere opplært og sendt til utviklingsland i Asia og Afrika. I begynnelsen omtalte kritikerne det nedlatende som «Kennedys barnekorps».
Negativ PR ble lansert av Kennedy i valgkampen mot visepresident Richard M. Nixon i 1960. Her ble Nixons manglende initiativrikdom illustrert ved å vise et TV-intervju med president Eisenhower, som i filmklippet avkreftet at Nixon tok egne initiativ i Det hvite hus.
== Drapet på Kennedy ==
Kennedy ble myrdet i Dallas i Texas, hvorpå hans visepresident Lyndon B. Johnson overtok som president. Warren-kommisjonen ble opprettet for å etterforske drapet og kom frem til at Lee Harvey Oswald stod alene for planlegning og gjennomføring av attentatet. En teori går ut på at mafia-bossen Santo Trafficante jr. kan ha vært involvert, men det har ikke kunnet bevises at det finnes noen forbindelse mellom mafiaen og Lee Harvey Oswald.I Washington ble John F. Kennedy hedret med militære æresbevisninger. Kennedy ble bisatt på æresgravlunden Arlington i Virginia.
Den 25. november 1963 ble det holdt tre begravelser knyttet til hendelsen i Dallas. 700 politimenn var til stede da deres kollega J.D. Tippit, som også var blitt skutt av Lee Harvey Oswald, ble begravd. Samme dag ble Oswald selv begravd. Bare hans mor, bror, hans kone og deres barn var til stede under seremonien.
== Utenrikspolitikk ==
De fleste utenrikspolitiske krisene Kennedy opplevde skyldtes det stadig dårligere forholdet mellom USA og Sovjetunionen. Konflikten mellom de to supermaktene er blitt kalt den kalde krigen.
Kennedy var en konsekvent motstander av kommunismen og kommunistiske regimer, som siden annen verdenskrig hadde spredd seg både i Europa og Asia. Presidenten svarte på utfordringen gjennom å bygge flere atomvåpen og bygge opp landets militære styrke.
Kennedy er blant annet kjent for utsagnet «Ich bin ein Berliner» i en tale han holdt i Vest-Berlin i 1963 ved muren Walter Ulbrichts regime hadde reist tvers gjennom byen.
== Konspirasjonsteorier ==
Attentatet mot president Kennedy 22. november 1963 er påstått å være resultatet av en konspirasjon i mange forskjellige teorier. Disse teoriene avviser Warren-kommisjonens konklusjon om én morder og hevder det var umulig at én mann kunne ha skutt tre skudd på 4,5–7 sekunder med en rifle fra 2. verdenskrig, hvor ei kule bommet og to kuler traff president Kennedy og Texas' guvernør John Connally. Forskjellige teorier involverer blant annet at CIA og FBI, mafiaen, frimurere, kommunister og amerikanske ledere planla og utførte attentatet på presidenten. Enkelte av teoriene hevder at flere enn tre skudd ble fyrt av, og at det var flere enn én skytter. Det hevdes at én kule umulig kan ha klart å gjøre den skaden offisielle rapporter stadfester. Mest kjente er teoriene presentert i filmen JFK av Oliver Stone fra 1991. Filmen handler om Jim Garrison som var den første som tok saken til retten og beskyldte forretningsmannen Clay Shaw for å være involvert og at amerikanske myndigheter sto bak attentatet. Som følge av filmen ble hundrevis av dokumenter offentliggjort, og attentatet kom igjen i søkelyset.
== Sosialt liv og familie ==
Se hovedartikkel, Den amerikanske Kennedy-slekten
John Kennedy møtte sin framtidige hustru Jacqueline Bouvier da han var kongressmedlem. Charles L. Bartlett, en journalist, introduserte de to i et middagsselskap. De giftet seg ett år senere etter at han var blitt innvalgt som senator den 12. september 1953.
Selv om Eisenhower hadde tillatt at presidentens pressekonferanser ble filmet for visning på fjernsyn, var Kennedy den første president som holdt sine pressekonferanser i direktesendinger på TV, og han gjorde god bruk av mediet. Jacqueline førte med seg ny kunst og møbler til Det hvite hus og ledet selv dets restaurering. De inviterte en rekke kunstnere, forfattere og intellektuelle til middager i Det hvite hus og fremmet således kunstartenes profil i USA. Kennedy-familien er en av de meste etablerte politiske familier i USA etter å ha framskaffet en president, tre senatorer og tallrike andre politiske representanter, både på føderalt som statlig nivå. John Kennedys far, Joseph P. Kennedy, som var en framtredende amerikansk forretningsmann og politisk figur, hadde et mangfold av posisjoner, blant annet som ambassadør i Storbritannia fra 1938 til 1940.
På gressplenen utenfor Det hvite hus etablerte Kennedyene et svømmebasseng og et trehus, mens datteren Caroline gikk på en førskole sammen med ti andre barn i hjemmet.
Presidenten var nært knyttet til populærkulturen, framhevet av sanger som «Twisting at the White House». Den 19. mai 1962 sang Marilyn Monroe sangen «Happy Birthday, Mr. President» i et stort selskap i Madison Square Garden som feiret Kennedys kommende 44-årsdag. Samtidig opplevde familien flere personlige tragedier. Jacqueline hadde en spontanabort i 1955 og et dødfødt barn i 1956. Deres nyfødte sønn, Patrick Bouvier Kennedy, døde i august 1963. De hadde to barn som overlevde barndommen.
== Se også ==
Den amerikanske Kennedy-slekten
Liste over amerikanske presidenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) John F. Kennedy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John F. Kennedy – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) John F. Kennedy på Internet Movie Database
(sv) John F. Kennedy i Svensk Filmdatabas
(da) John F. Kennedy på Scope
(fr) John F. Kennedy på Allociné
(en) John F. Kennedy på AllMovie
(en) John F. Kennedy hos Rotten Tomatoes
(en) John F. Kennedy hos The Movie Database
(en) John F. Kennedy på Discogs
(en) John F. Kennedy på MusicBrainz
(en) John F. Kennedy hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) John F. Kennedy hos American National Biography
(en) John F. Kennedy hos The Peerage
Wikiquote: John F. Kennedy – sitater
Illustrert artikkel om mordet på John F. Kennedy | John Fitzgerald Kennedy (født 29. mai 1917 i Brookline i Massachusetts, død 22. | 5,450 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruno_Kreisky | 2023-02-04 | Bruno Kreisky | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 29. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1990', 'Kategori:Fødsler 22. januar', 'Kategori:Fødsler i 1911', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Partiledere', 'Kategori:Personer fra Wien', 'Kategori:SPÖ-politikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikske forbundskanslere'] | Bruno Kreisky (født 22. januar 1911, død 29. juli 1990) var en østerriksk politiker (SPÖ). Han var sitt lands kansler fra 1970 til 1983.
| Bruno Kreisky (født 22. januar 1911, død 29. juli 1990) var en østerriksk politiker (SPÖ). Han var sitt lands kansler fra 1970 til 1983.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Kreisky ble født i Wien i en velhavende familie av jødisk avstamning, der faren var klesfabrikant. Som 15-åring ble Bruno Kreisky medlem av SPÖs ungdomsorganisasjon. Han var også politisk aktiv mens han studerte jus ved universitetet i Wien. I 1934 ble det sosialdemokratiske partiet forbudt av Engelbert Dollfuß, men Kreisky fortsatte sin politiske virksomhet. Han ble arrestert i 1935 og dømt for forræderi, men ble løslatt i 1936. Fra 1938 til 1945 bodde han i Sverige, hvor han i 1942 giftet seg med Vera Fürth.
=== Politiker ===
Kreisky kom tilbake til Østerrike i mai 1946, men ble snart sendt til tilbake til Stockholm som medlem av den østerrikske legasjonen. I 1951 flyttet han igjen til Wien, hvor han ble politisk rådgiver for president Theodor Körner. To år senere ble han statssekretær i utenriksdepartementet. Han deltok i forhandlingene som i 1955 avsluttet okkupasjonen av Østerrike etter den andre verdenskrig.
Kreisky ble innvalgt i det østerrikske nasjonalrådet (parlamentets underhus) som sosialist i 1956. Han ble samtidig medlem av partiets sentralstyre sammen med Bruno Pittermann, Felix Slavik og Franz Olah. I 1959 ble han Østerrikes utenriksminister i konservative Julius Raabs koalisjonsregjering. Han spilte en ledende rolle i grunnleggelsen av EFTA, hjalp til å løse Syd-Tirol-problemet med Italia, og foreslo en hjelpeplan for den tredje verden.
Kreisky forlot posten som utenriksminister i 1966, da det konservative Østerrikske Folkepartiet vant en absolutt majoritet av plassene i Nasjonalrådet. I februar 1967 ble han formann for det sosialistiske partiet.
== Kansler ==
Ved valget i april 1970 ble sosialistene det største partiet, og Kreisky ble kansler. Han var den første jødiske kansleren i Østerrike. I oktober 1971 skrev han ut nyvalg og vant en absolutt majoritet. Han gjorde gode valg også i 1975 og 1979.
Kreisky og hans nære allierte, justisminister Christian Broda, førte en politikk med flere liberale reformer, i et land hvor konservative, katolske verdier sto sterkt. Han reformerte Østerrikes familielover, fengslene, avkriminaliserte abort og homoseksuelle aktiviteter. Han forsøkte imidlertid også å bygge broer mellom den katolske kirken og sosialistpartiet og fant en samarbeidspartner i Wiens erkebiskop, kardinal Franz König. Han reduserte også verneplikten fra ni til seks måneder, og styrket arbeidstageres rettigheter, reduserte arbeidsuken til 40 timer og lovfestet like rettigheter for kvinner. Kreiskys regjering etablerte også rettigheter for landets slovenske og kroatiske språklige minoriteter. Som følge av oljekrisen i 1973 satte han igang utvikling av atomkraftverk for å redusere landets avhengighet av olje, selv om denne politikken ble forlatt etter en folkeavstemning i 1978.
Kreisky spilte en prominent rolle i internasjonale spørsmål, fremmet nord-syd-dialog og arbeidet med likesinnede europeiske ledere som Tysklands kansler Willy Brandt og Sveriges statsminister Olof Palme. Selv om Østerrikes grunnlov forhindret landet i å bli medlem av EU, var han en sterk tilhenger av europeisk integrasjon. Østerrike så seg selv som en bro mellom øst og vest, og var vertskap for viktige internasjonale samtaler.
Kreisky avviste zionismen. Han pleiet vennlige forbindelser med arabiske ledere som Anwar Sadat og Muammar al-Gaddafi, og i 1980 etablerte Østerrike også kontakt med Palestinas Frigjøringsorganisasjon. Han forsøkte å bruke sin posisjon som en europeiske jødisk sosialist til å megle mellom Israel og araberne, men mange israelere så på ham som en forræder. Han hadde et svært dårlig forhold til Israels statsminister Golda Meir, og sa en gang at han var «den eneste politikeren i Europa Golda Meir ikke kan utpresse».
Kreisky hadde også et dårlig forhold til en annen østerriksk jøde, Simon Wiesenthal. Da Wiesenthal påsto at medlemmer av Kreiskys regjering hadde «nazi-bakgrunn», sa Kreisky at Wiesenthal «lever av å fortelle verden at Østerrike er anti-semittisk», hvortil Wiesenthal svarte av Kreisky hadde «et forstyrret forhold til nazisme og jødedom».
I 1976 ble Bruno Kreisky Menschenrechtsstiftung grunnlagt for å markere Kreiskys 65-årsdag. Hvert annet år utdeler stiftelsen Bruno Kreiskys menneskerettspris til en internasjonal personlighet som har fremmet menneskerettigheter.
Som taler var Kreisky et naturtalent. Han hadde en karismatisk fremtoning, vant lett debatter mot de konservative og baserte seg heller på sitt eget intellektuelle vidd enn på taler ferdigskrevet av rådgivere.
Kreisky fylte 70 i 1981, og på denne tiden reagerte velgerne mot hva de så som Kreiskys for store opptatthet av internasjonale spørsmål. I april 1983 tapte sosialistene deres absolutte flertall i Nasjonalrådet, og Kreisky avviste å danne en mindretallsregjering. Han gikk av og anbefalte sin utdannelsesminister Fred Sinowatz som sin etterfølger. Hans helse var sviktende, og i 1984 måtte han foreta en akutt nyretransplantasjon. I sine siste år kom han av og til med bitre kommentarer rettet mot sitt parti, som dog hadde gjort ham til æresformann. Han døde i Wien i juli 1990.
Idag er Kreiskys regjeringstid fremdeles kontroversiell. Mange av hans tidligere støttespillere ser i Kreisky den siste sosialist av den gamle skolen og ser nostalgisk tilbake på en æra da levestandarden var økende, velferdsstaten var i full sving og da arbeiderklassebarn ble oppmuntret til å fortsette på skolen og ta høyere utdannelse, som ledd i et statlig program (Chancengleichheit), som alt sammen resulterte i et tiår av velstand og fremtidsoptimisme.
På den annen side blir Kreisky kritisert av konservative for overforbruk, som uttalt i hans berømte kommentar fra valget i 1979, da Kreisky sa at han foretrakk av staten endte opp gjeldstynget fremfor at folk ble arbeidsløse. De konservative holder Kreisky ansvarlig for Østerrikes fortsatte økonomiske problemer.
== Litteratur ==
Andreas P. Pittler: Bruno Kreisky, rororo-Monographie, Rowohlt Taschenbuch Verlag, Reinbek bei Hamburg 1996, ISBN 3-499-50583-5
Franz Richard Reiter (Hrsg.): Wer war Bruno Kreisky? (Dokumente · Berichte · Analysen, Bd. 12). Ephelant, Wien 2000, ISBN 3-900766-14-2.
Anton Pelinka, Hubert Sickinger, Karin Stögner: Kreisky – Haider. Bruchlinien österreichischer Identitäten. Braumüller, Wien 2008, ISBN 978-3-7003-1644-2.
Elisabeth Röhrlich: Kreiskys Außenpolitik. Zwischen österreichischer Identität und internationalem Programm (= Zeitgeschichte im Kontext; Bd. 2), Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 2009, ISBN 978-3-89971-553-8. (Rezension)
Gerald Szyszkowitz: Kreisky, Textbuch eines Bühnenstücks, Freie Bühne Wieden, Wien 2009.
Helene Maimann: Über Kreisky. Gespräche aus Distanz und Nähe, Falter, Wien 2011. ISBN 978-3-85439-455-6.
Wolfgang Petritsch: Bruno Kreisky. Die Biographie, Residenz Verlag, St. Pölten 2011. ISBN 978-3701731893.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bruno Kreisky – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Bruno Kreisky på Internet Movie Database
(en) Bruno Kreisky på Discogs
(en) Bruno Kreisky på MusicBrainz
(de) Bruno Kreisky Stiftung | Bruno Kreisky (født 22. januar 1911, død 29. | 5,451 |
https://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8kleblomfamilien | 2023-02-04 | Nøkleblomfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nøkleblomfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Nøkleblomfamilien eller nøklebåndfamilien (Primulaceae) er en plantefamilie i ordenen Ericales.
Moderne kladistikk har gitt store systematiske endringer i denne familien de siste åra. En analyse i 2000 førte til at ganske få slekter ble igjen i nøkleblomfamilien. I Norge betød det at kun nøkleblomslekten (Primula) og smånøkkelslekten (Androsace) ble beholdt. Disse slektene har urter som er nokså like formessig, med blomster med kronblad som er sammenvokste til et rør innerst (samkronet) og en bladrosett nederst ved bakken. Noen av slektene har heterostyle blomster.
De andre slektene ble flyttet til familien Myrsinaceae, der det er flere tropiske og subtropiske slekter. Det er ikke tatt endelig stilling til norsk navn her, men det blir sannsynligvis fredløsfamilien. Norske slekter som ble flyttet over er fredløsslekten, skogstjerneslekten, strandkrypslekten og nonsblomslekten
En annen slekt som ble flyttet er alpefiolslekten (Cyclamen), som er kjent som potteplanter i Norge.
I tillegg er det en art som er funnet bare en gang, strandsamel (Samolus valerandi), den ble ført til en tredje familie Theophrastaceae.
Men i APG III-systemet ble nøkleblomfamilien i vid forstand gjenopprett, slik at de utskilte familiene nå blir ført tilbake som fire klader i denne familien. Dette blir en mye større familie med flere tusen arter. Den får et vidt spenn formessig, fra trær til ettårige urter, og utbredelse over store deler av jorden. I dette systemet blir det da fire underfamilier: Maesoideae, Myrsinoideae (svarer til fredløsfamilien), Primuloideae (nøkleblomfamilien i snever forstand) og Theophrastoideae
| Nøkleblomfamilien eller nøklebåndfamilien (Primulaceae) er en plantefamilie i ordenen Ericales.
Moderne kladistikk har gitt store systematiske endringer i denne familien de siste åra. En analyse i 2000 førte til at ganske få slekter ble igjen i nøkleblomfamilien. I Norge betød det at kun nøkleblomslekten (Primula) og smånøkkelslekten (Androsace) ble beholdt. Disse slektene har urter som er nokså like formessig, med blomster med kronblad som er sammenvokste til et rør innerst (samkronet) og en bladrosett nederst ved bakken. Noen av slektene har heterostyle blomster.
De andre slektene ble flyttet til familien Myrsinaceae, der det er flere tropiske og subtropiske slekter. Det er ikke tatt endelig stilling til norsk navn her, men det blir sannsynligvis fredløsfamilien. Norske slekter som ble flyttet over er fredløsslekten, skogstjerneslekten, strandkrypslekten og nonsblomslekten
En annen slekt som ble flyttet er alpefiolslekten (Cyclamen), som er kjent som potteplanter i Norge.
I tillegg er det en art som er funnet bare en gang, strandsamel (Samolus valerandi), den ble ført til en tredje familie Theophrastaceae.
Men i APG III-systemet ble nøkleblomfamilien i vid forstand gjenopprett, slik at de utskilte familiene nå blir ført tilbake som fire klader i denne familien. Dette blir en mye større familie med flere tusen arter. Den får et vidt spenn formessig, fra trær til ettårige urter, og utbredelse over store deler av jorden. I dette systemet blir det da fire underfamilier: Maesoideae, Myrsinoideae (svarer til fredløsfamilien), Primuloideae (nøkleblomfamilien i snever forstand) og Theophrastoideae
== Noen slekter i underfamilie Primuloideae ==
Urter som stort sett fins på den nordlige halvkula.
Smånøkkelslekten (Androsace) L.
Cortusa L.
Dionysia Fenzl
Dodecatheon L.
Vassblink (Hottonia) L.
Omphalogramma (Franch.) Franch.
Nøkleblomslekten (Primula) L.
Soldanella L.
== Eksempler på slekter i underfamilie Myrsinoideae ==
Fins på de fleste kontinenter og i de fleste klimasoner
Nonsblomslekten (Anagallis) L. inkluderes nå i fredløsslekten
Ardisia Sw. - planter fra denne slekten selges av og til som potteplante.
Cyclamen L. – alpefiol, populær potteplante - arter i europeiske fjell og langs middelhavet.
Strandkrypslekten (Glaux) L. inkluderes nå i fredløsslekten
Fredløsslekten (Lysimachia) L.
Skogstjerneslekten (Trientalis) L. inkluderes nå i fredløsslekten
Myrsine L. stor slekt med subtropiske og tropiske busker og trær som har gitt det vitenskpelige navnet til underfamilien (ev. familien)
== Bilder ==
== Referanser ==
== Kilder ==
Wikispecies
Angiosperm Phylogeny Website
Johannes Lid: Norsk Flora, Det Norske Samlaget, 2005
John Richards: Primula, B. T. Batesford Ltd, 1993
== Eksterne lenker ==
(en) Nøkleblomfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Nøkleblomfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Nøkleblomfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Nøkleblomfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Nøkleblomfamilien hos Dyntaxa
(en) Nøkleblomfamilien hos Fossilworks
(en) Nøkleblomfamilien hos ITIS
(en) Nøkleblomfamilien hos NCBI
(en) Nøkleblomfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Nøkleblomfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Primulaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Nøkleblomfamilien eller nøklebåndfamilien (Primulaceae) er en plantefamilie i ordenen Ericales. | 5,452 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hinnebegerfamilien | 2023-02-04 | Hinnebegerfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hinnebegerfamilien'] | Hinnebegerfamilien eller fjærekollfamilien (Plumbaginaceae) er en plantefamilie i nellikordenen.
Artene er som regel flerårige urter, men kan også være busker eller lianer. Bladene sitter grunnstilt eller spredt, og bladene er enkle med hel eller fliket bladrand. Akselblad mangler. Oppbygningen av blomsterstandene varierer mye. Blomstene er tvekjønnede, femtallige, aktinomorfe, undersittende og ofte distyle. Pollineringen gjøres av insekter. Begeret er hinneaktig og sitter igjen på frukten. Kronbladene er vokst sammen, men noen ganger bare ved basis. Frukten er en kapsel med ett frø.
Disse plantene vokser ofte på saltholdig jord i områder med steppe eller halvørken og på havstrender. Saltoverskuddet skilles ut i kjertler på bladene. Familien er kosmopolitisk utbredt fra Arktis til tropene, men de fleste artene finnes i områdene fra middelhavslandene til Sentral-Asia. I Norge vokser fire arter naturlig: fjærekoll, sibirkoll, strandrisp og marrisp.
Noen arter i slektene Ceratostigma, Plumbago, Armeria og Limonium dyrkes som
prydplanter, men ellers har familien liten økonomisk betydning.
I eldre botaniske systemer som Cronquist- og Takhtajan-systemene var hinnebegerfamilien den eneste familien i ordenen Plumbaginales. Enkelte bygningstrekk minner om nøkleblomfamilien (Primulaceae), og noen botanikere antok at det kunne være et slektskap. Molekylærgenetiske studier viser at hinnebegerfamilien hører til i nellikordenen som søstergruppe til slireknefamilien, og det er ikke noe nært slektskap på nøkleblomfamilien, som nå tilhører lyngordenen.
| Hinnebegerfamilien eller fjærekollfamilien (Plumbaginaceae) er en plantefamilie i nellikordenen.
Artene er som regel flerårige urter, men kan også være busker eller lianer. Bladene sitter grunnstilt eller spredt, og bladene er enkle med hel eller fliket bladrand. Akselblad mangler. Oppbygningen av blomsterstandene varierer mye. Blomstene er tvekjønnede, femtallige, aktinomorfe, undersittende og ofte distyle. Pollineringen gjøres av insekter. Begeret er hinneaktig og sitter igjen på frukten. Kronbladene er vokst sammen, men noen ganger bare ved basis. Frukten er en kapsel med ett frø.
Disse plantene vokser ofte på saltholdig jord i områder med steppe eller halvørken og på havstrender. Saltoverskuddet skilles ut i kjertler på bladene. Familien er kosmopolitisk utbredt fra Arktis til tropene, men de fleste artene finnes i områdene fra middelhavslandene til Sentral-Asia. I Norge vokser fire arter naturlig: fjærekoll, sibirkoll, strandrisp og marrisp.
Noen arter i slektene Ceratostigma, Plumbago, Armeria og Limonium dyrkes som
prydplanter, men ellers har familien liten økonomisk betydning.
I eldre botaniske systemer som Cronquist- og Takhtajan-systemene var hinnebegerfamilien den eneste familien i ordenen Plumbaginales. Enkelte bygningstrekk minner om nøkleblomfamilien (Primulaceae), og noen botanikere antok at det kunne være et slektskap. Molekylærgenetiske studier viser at hinnebegerfamilien hører til i nellikordenen som søstergruppe til slireknefamilien, og det er ikke noe nært slektskap på nøkleblomfamilien, som nå tilhører lyngordenen.
== Delgrupper ==
Hinnebegerfamilien deles i to underfamilier med til sammen 20 slekter og 836 arter. Moharrek et al. synonymiserte i 2017 åtte små slekter fra Sentral-Asia med Acantholimon:
underfamilie Plumbaginoideae Burnett – fire slekter og 36 arter
Ceratostigma Bunge – omtrent sju arter i Øst-Afrika, Himalaya og Kina
Dyerophytum Kuntze [Vogelia Lam.] – fire arter på Sokotra, i sørvestlige Afrika og fra Den arabiske halvøy til India
Plumbagella Spach – én art
Plumbagella micrantha (Ledeb.) Spach – Sentral-Asia
Plumbago L. – pantropisk med 22 arter, blant annet:
Plumbago europaea L.
blyrot (Plumbago auriculata) Lam.
underfamilie Limonioideae Reveal – to stammer og 16 slekter
stamme Aegialitideae Peng – éi slekt
Aegialitis R.Br. – to arter mangrovebusker øst i Bengalbukta, Andamanhavet og i farvannene mellom De små Sundaøyer, Ny-Guinea og Australia
stamme Limonieae Reveal – 15 slekter med omtrent 800 arter
Acantholimon Boiss. [Bamiania Lincz., Bukiniczia Lincz., Cephalorhizum Popov & Korovin, Chaetolimon (Bunge) Lincz., Dictyolimon Rechinger f., Gladiolimon Mobayen, Popoviolimon Lincz., Vassilczenkoa Lincz.] – 200 arter fra det østlige middelhavsområdet til Sentral-Asia
fjærekollslekta (Armeria Willd [Statice L.]) – omtrent 90 arter i tempererte strøk på den nordlige halvkule og Sør-Amerika, blant annet:
fjærekoll (Armeria maritima) Willd.
sibirkoll (Armeria scabra) Pall. ex Roem. & Schult.
Bakerolimon Lincz. – to arter i ørkenene i Chile og Peru
Ceratolimon M.B. Crespo & M.D. Lledó – tre arter i Nordvest-Afrika, Jemen og Somalia
Ghaznianthus Lincz. – én art
Ghaznianthus rechingeri (Freitag) Lincz. – Afghanistan
Goniolimon Boiss. – omtrent 20 arter fra Nordvest-Afrika og sørøstlige Europa til Mongolia og nordlige Kina
Ikonnikovia Lincz. – én art
Ikonnikovia kaufmanniana (Regel) Lincz. – Sentral-Asia og Xinjiang
Limoniastrum Heist. ex Fabr. [Bubania Girard] – to arter i middelhavsområdet
Limoniopsis Lincz. – to arter i Tyrkia og Kaukasia
rispslekta (Limonium Mill. [Afrolimon Lincz., Eremolimon Lincz., Linczevskia Tzvelev, Plegorhiza Molina]) – 350 til 600 arter i alle verdensdeler, blant annet:
strandrisp (Limonium humile) Mill.
marrisp (Limonium vulgare) Mill.
Muellerolimon Lincz. – én art
Muellerolimon salicorniaceum (F.Muell.) Lincz. – Vest-Australia
Myriolimon Lledó, Erben & M.B.Crespo [Myriolepis (Boiss.) Lledó, Erben & M.B.Crespo] – to arter i middelhavsområdet
Neogontscharovia Lincz. – tre arter i Aghanistan og Tadsjikistan
Psylliostachys (Jaub. & Spach) Nevski – omtrent ti arter fra Levanten til Sentral-Asia
Saharanthus M.B.Crespo & M.D.Lledó [Caballeroa Font Quer, Lerrouxia Caball.] – én art
Saharanthus ifniensis (Caball.) M.B.Crespo & M.D.Lledó – sørlige Marokko, Vest-Sahara og Mauritania
== Litteratur ==
«Plumbaginaceae». APWEbsite. Besøkt 7. november 2020.
«Plumbaginaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 7. november 2020.
«Plumbaginaceae». Flora of China. Besøkt 7. november 2020.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 170–173. ISBN 0-7136-7015-0.
M.D. Lledó, M. Erben og M.B. Crespo (2003). «Myriolepis, a new genus segregated from Limonium (Plumbaginaceae)». Taxon. 52 (1): 67–73. ISSN 0040-0262. doi:10.2307/3647438.
F. Moharrek m.fl. (2017). «Molecular phylogenetic evidence for a wide circumscription of a characteristic Irano-Turanian element: Acantholimon (Plumbaginaceae: Limonioideae)». Botanical Journal of the Linnean Society. 184 (3): 366–386. ISSN 1095-8339. doi:10.1093/botlinnean/box033.
K. Koutroumpa m.fl. (2018). «An expanded molecular phylogeny of Plumbaginaceae, with emphasis on Limonium (sea lavenders): taxonomic implications and biogeographic considerations». Ecology and Evolution. 8 (24): 12397–12424. ISSN 2045-7758. PMC 6308857 . PMID 30619554. doi:10.1002/ece3.4553.
G. Domina (2011). «Plumbaginaceae». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 7. november 2020.
== Eksterne lenker ==
(en) Hinnebegerfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Hinnebegerfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Hinnebegerfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Hinnebegerfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Hinnebegerfamilien hos Dyntaxa
(en) Hinnebegerfamilien hos Fossilworks
(en) Hinnebegerfamilien hos ITIS
(en) Hinnebegerfamilien hos NCBI
(en) Hinnebegerfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Hinnebegerfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Plumbaginaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | se egen seksjon | 5,453 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morb%C3%A6rfamilien | 2023-02-04 | Morbærfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Morbærfamilien'] | Morbærfamilien er en plantefamilie i ordenen Rosales som omfatter 40 planteslekter.
| Morbærfamilien er en plantefamilie i ordenen Rosales som omfatter 40 planteslekter.
== Bruk ==
Fra arter i morbærfamilien får man fruktene morbær, brødfrukt og fiken. Noen arter av fiken brukes som stueplanter, særlig bjørkefiken (Ficus benjamina). Blader fra treet hvitmorbær (Morus alba) brukes i produksjon av silke som mat for silkeormene.
== Kjente slekter ==
nedenfor gjengis de sentrale slektene av morbærfamilien:
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) morbærfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) morbærfamilien i Encyclopedia of Life
(en) morbærfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) morbærfamilien hos Artsdatabanken
(sv) morbærfamilien hos Dyntaxa
(en) morbærfamilien hos Fossilworks
(en) morbærfamilien hos ITIS
(en) morbærfamilien hos NCBI
(en) morbærfamilien hos The International Plant Names Index
(en) morbærfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Moraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | Se teksten | 5,454 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slireknefamilien | 2023-02-04 | Slireknefamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Slireknefamilien'] | Slireknefamilien eller syrefamilien (Polygonaceae) er en plantefamilie i nellikordenen, (Caryophyllales). Den omfatter ca. 1100 arter fordelt på 46 planteslekter. Familien omfatter en del ugressplanter, særlig i syreslekta (Rumex). Disse kan være en plage i landbruket. Rabarbra (Rheum) hører også til slireknefamilien. Mange av artene inneholder mye oksalsyre og er derfor giftige.
Ordet slirekne er en sammensetning av slire og kne. Det bøyes slik på bokmål: et slirekne eller en slirekne – slirekneet eller slirekneen – slirekne(er) – slirekneene eller slireknea.
| Slireknefamilien eller syrefamilien (Polygonaceae) er en plantefamilie i nellikordenen, (Caryophyllales). Den omfatter ca. 1100 arter fordelt på 46 planteslekter. Familien omfatter en del ugressplanter, særlig i syreslekta (Rumex). Disse kan være en plage i landbruket. Rabarbra (Rheum) hører også til slireknefamilien. Mange av artene inneholder mye oksalsyre og er derfor giftige.
Ordet slirekne er en sammensetning av slire og kne. Det bøyes slik på bokmål: et slirekne eller en slirekne – slirekneet eller slirekneen – slirekne(er) – slirekneene eller slireknea.
== Slekter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Slireknefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Slireknefamilien i Encyclopedia of Life
(en) Slireknefamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Slireknefamilien hos Artsdatabanken
(sv) Slireknefamilien hos Dyntaxa
(en) Slireknefamilien hos Fossilworks
(en) Slireknefamilien hos ITIS
(en) Slireknefamilien hos NCBI
(en) Slireknefamilien hos The International Plant Names Index
(en) Slireknefamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Polygonaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * se tekst | 5,455 |
null | 2023-02-04 | Middagsblomstfamilien | null | null | null | * Aizoanthemum | 5,456 |
null | 2023-02-04 | Papayafamilien | null | null | null | * Carica | 5,457 |
null | 2023-02-04 | Resedafamilien | null | null | null | * Caylusea | 5,458 |
null | 2023-02-04 | Portulakkfamilien | null | null | null | * Calandrinia | 5,459 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tjernaksfamilien | 2023-02-04 | Tjernaksfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tjønnaksfamilien'] | Tjønnaksfamilien er en plantefamilie som omfatter seks–sju planteslekter.
I Norge vokser rundt 20 arter i tjønnaksslekta og trådtjønnaksslekta. De spiller en stor rolle i ferskvannsøkosystemer der de skaffer føde og skjulesteder for mange dyr. Vasskransslekta (Zannichellia) med én art i Norge er ganske avvikende og blir ofte regnet til en egen familie.
| Tjønnaksfamilien er en plantefamilie som omfatter seks–sju planteslekter.
I Norge vokser rundt 20 arter i tjønnaksslekta og trådtjønnaksslekta. De spiller en stor rolle i ferskvannsøkosystemer der de skaffer føde og skjulesteder for mange dyr. Vasskransslekta (Zannichellia) med én art i Norge er ganske avvikende og blir ofte regnet til en egen familie.
== Eksterne lenker ==
(en) Tjønnaksfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Tjønnaksfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Tjønnaksfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Tjønnaksfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Tjønnaksfamilien hos Dyntaxa
(en) Tjønnaksfamilien hos Fossilworks
(en) Tjønnaksfamilien hos ITIS
(en) Tjønnaksfamilien hos NCBI
(en) Tjønnaksfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Tjønnaksfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Potamogetonaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Angiosperm Phylogeny Website – Potamogetonaceae | * Althenia | 5,460 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tamariskfamilien | 2023-02-04 | Tamariskfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nellikordenen'] | Tamariskfamilien (Tamaricaceae) er en plantefamilie i nellikordenen (Caryophyllales).
Artene er busker, halvbusker eller små trær. Bladene sitter spredt og er små, enkle og ofte skjellaktige. De fleste er halofytter og kan vokse på sterkt saltholdig jord. Saltoverskuddet skilles ut i kjertler. Blomstene sitter i klaser eller topper, mer sjeldent enkeltvis. De er fire- eller femtallige og som regel tvekjønnede. Blomsten har 4–5 begerblad, 4–5 kronblad, 4–10, eller av og til mange, pollenbærere og 3–5 arr. Frukten er en kapsel som åpner seg og inneholder mange hårete frø.
De vokser i ørken og steppe, langs elver og på havstrender. Utbredelsen omfatter store deler av Eurasia og deler av Afrika, men de fleste vokser i områder med temperert eller subtropisk klima fra middelhavsområdet til Sentral-Asia. Noen arter er dyrket og naturalisert i Nord-Amerika og andre steder. I Norge finnes én art, klåved (Myricaria germanica).
Familien omfatter mellom 80 og 120 arter i ulike oversikter. Vanligvis anerkjennes tre slekter: klåvedslekta (Myricaria), Reaumuria og tamariskslekta (Tamarix). Av og til skilles noen arter ut i egne små slekter. Det gjelder Hololachna, vanligvis regnet til Reaumuria, og Myrtama eller Tamaricaria, som regel regnet til Myricaria.
| Tamariskfamilien (Tamaricaceae) er en plantefamilie i nellikordenen (Caryophyllales).
Artene er busker, halvbusker eller små trær. Bladene sitter spredt og er små, enkle og ofte skjellaktige. De fleste er halofytter og kan vokse på sterkt saltholdig jord. Saltoverskuddet skilles ut i kjertler. Blomstene sitter i klaser eller topper, mer sjeldent enkeltvis. De er fire- eller femtallige og som regel tvekjønnede. Blomsten har 4–5 begerblad, 4–5 kronblad, 4–10, eller av og til mange, pollenbærere og 3–5 arr. Frukten er en kapsel som åpner seg og inneholder mange hårete frø.
De vokser i ørken og steppe, langs elver og på havstrender. Utbredelsen omfatter store deler av Eurasia og deler av Afrika, men de fleste vokser i områder med temperert eller subtropisk klima fra middelhavsområdet til Sentral-Asia. Noen arter er dyrket og naturalisert i Nord-Amerika og andre steder. I Norge finnes én art, klåved (Myricaria germanica).
Familien omfatter mellom 80 og 120 arter i ulike oversikter. Vanligvis anerkjennes tre slekter: klåvedslekta (Myricaria), Reaumuria og tamariskslekta (Tamarix). Av og til skilles noen arter ut i egne små slekter. Det gjelder Hololachna, vanligvis regnet til Reaumuria, og Myrtama eller Tamaricaria, som regel regnet til Myricaria.
== Litteratur ==
«Tamaricaceae». APWEbsite. Besøkt 25. mars 2019.
«Tamaricaceae». Flora of China. Besøkt 25. mars 2019.
«Tamaricaceae». Flora of Pakistan. Besøkt 25. mars 2019.
J.L. Villar og M.A. Alonso (2017). «Tamaricaceae». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 25. mars 2019.
J.F. Gaskin m.fl. (2004). «A systematic overview of Frankeniaceae and Tamaricaceae from nuclear rDNA and plastid sequence data». Annals of the Missouri Botanical Garden. 91 (3): 401–409. ISSN 2162-4372. JSTOR 3298617.
== Eksterne lenker ==
(en) Tamariskfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Tamariskfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Tamariskfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Tamariskfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Tamariskfamilien hos Dyntaxa
(en) Tamariskfamilien hos Fossilworks
(en) Tamariskfamilien hos ITIS
(en) Tamariskfamilien hos NCBI
(en) Tamariskfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Tamariskfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Tamaricaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * klåvedslekta (Myricaria) | 5,461 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sivblomst | 2023-02-04 | Sivblomst | ['Kategori:Alismatales', 'Kategori:Arter formelt beskrevet i 1830', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Gule blomster', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Sivblomst (Scheuchzeria palustris) er en eneste arten i sivblomfamilien (Scheuchzeriaceae). Arten vokser på fuktige myr- og sumpområder i Norge
| Sivblomst (Scheuchzeria palustris) er en eneste arten i sivblomfamilien (Scheuchzeriaceae). Arten vokser på fuktige myr- og sumpområder i Norge
== Eksterne lenker ==
(en) Sivblomst i Encyclopedia of Life
(en) Sivblomst i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sivblomst hos Artsdatabanken
(sv) Sivblomst hos Dyntaxa
(en) Sivblomst hos ITIS
(en) Sivblomst hos NCBI
(en) Sivblomst hos The International Plant Names Index
(en) Sivblomst hos Tropicos
(en) Kategori:Scheuchzeria palustris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Scheuchzeria palustris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Scheuchzeria palustris – detaljert informasjon på Wikispecies | Sivblomst (Scheuchzeria palustris) er en eneste arten i sivblomfamilien (Scheuchzeriaceae). Arten vokser på fuktige myr- og sumpområder i Norge | 5,462 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85legrasfamilien | 2023-02-04 | Ålegrasfamilien | ['Kategori:Alismatales', 'Kategori:Arter formelt beskrevet i 1829', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser'] | Ålegrasfamilien (Zosteraceae) er en plantefamilie i ordenen Alismatales.
Den har 3 planteslekter,
Heterozostera (3 arter),
Phyllospadix (5 arter) og
Zostera (12 arter, 3 i Norge).
| Ålegrasfamilien (Zosteraceae) er en plantefamilie i ordenen Alismatales.
Den har 3 planteslekter,
Heterozostera (3 arter),
Phyllospadix (5 arter) og
Zostera (12 arter, 3 i Norge).
== Heterozostera ==
Heterozostera er akvatiske urter.
Det fins 3 arter.
H. tasmanica fins ved Tasmania og i østlige Australia,
H. nigricaulis finnes vidt omkring i varme strøk,
H. polychlamys fins bare i vestlige og sørlige Australia.
Utenfor Chile fins H. chilensis.
== Phyllospadix ==
Phyllospadix fins i varme strøk av nordlige Stillehav.
Det fins 5 arter:
P. iwatensis,
P. japonicus,
P. scouleri (typeart)
P. serrulatus og
P. torreyi.
== Zostera ==
Zostera er en urt. Det fins 12 arter.
Z. angustifolia,
Z. capricorni,
Z. hornemanniana,
Z. japonica,
Z. marina,
Z. minor,
Z. muelleri,
Z. nana,
Z. noltii,
Z. zosterella.
=== Zostera i Norge ===
I Norge fins det som bare kalles ålegras (Z. marina) men her fins også dvergålegras (Z. noltii) og smalt ålegras (Z. angustifolia). De finnes på sand- og muddergrunn, gjerne i skjermede elvemunninger, fra lavvannsmerket (fjære sjø) ned til 10 meter. De er flerårige.
Det vanlige ålegras (Z. marina, navngitt av Linnaeus 1758) er mørkegrønt, blir opp til 60 cm langt, 4–10 mm bredt. I Norge nær utryddet av sopp på 1930-tallet.
Dvergålegras (Z. noltii) er gressgrønt, blir opp til 22 cm langt og 0,5 til 1,5 mm bredt. Det har et hakk i toppen. Arten er lite utbredt, kun kjent fra seks ulike fredede områder som utgjør 1/3 av landets forekomst. Den er innlemmet i kategori VU på Norsk rødliste for arter. Den fins i grunne viker i Oslofjorden fra Østfold til Vestfold, på Vestlandet i fylkene Rogaland og Hordaland (kommunene Stord, Kvinnherad, Bømlo og verdens nordligste vokstested, Kvam).
Smalt ålegras (Z. angustifolia) er lyst gulgrønt, blir 15–30 cm langt og 1–3 mm bredt. Ofte oppfattet som en variasjon av vanlig ålegras (Z. marina), men i 7. utgave av Lids flora (2005) oppfattes den som en egen art.Ålegras er økologisk viktig fordi de danner spredte "gressenger" (tredimensjonale ålegrassystemer) der fisk og andre dyr kan spise seg mette og gjemme seg. Fisk som liker å spise her er ål, stingsild, tangstikling og ålekone. De liker å spise
snegl, reker, mysider, tanglus og marflo (tanglopper, amfipoder). Mellom engene fins fjærmygglarver, flerbørstemarker og rundormer som er populær mat for fiskene skrubbe og leirkutling.
En type slimnett (Labyrinthula) utryddet på tidlig 1930-tall rundt 90 prosent av ålegraset på østkysten av Nord-Amerika og i Europa. Uansett, det fulgte merkbare fall i bestanden av skalldyr, hummer, krabbe, torsk og flyndre.Blant få dyr som spiser ålegras er svane. I Nord-Amerika er ålegress viktig for ringgås som flyr tusenvis av mil fra Alaska til ålegrasvikene på vestkysten eller østkysten. I 1933 rapporterte man at ringgåsa var nær utdødd på grunn av soppen som hadde tatt det meste av ålegraset.I ålegraset er påvist en del andre arter enn det som bor i tang- og tareskoger (som stortare og sagtang).
Sneglen Rissoa membranacea er for eksempel, en som liker best epifyttene på ålegras.For mennesket har ålegras vært brukt som for i sengemadrasser fordi det frastøtte seg lopper, samt til isolasjon i husvegger.
I dag ødelegges ålegraset stedvis av mudring og i konkurranse med nye arter (som Japansk drivtang og rødalgen Gracilaria vermicullophylla). Den er beskyttet av Bernkonvensjonen. Etter oljeutslippet fra «Full City» sommeren 2009 utenfor Langesund fant Havforskningsinstituttet minimal endring hva angår ålegras før og etter.Båtførere irriterer seg gjerne over ålegresset som lett setter seg i propell og tilstopper vanninntak for motorkjøling og toalett.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ålegrasfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Ålegrasfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Ålegrasfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Ålegrasfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Ålegrasfamilien hos Dyntaxa
(en) Ålegrasfamilien hos Fossilworks
(en) Ålegrasfamilien hos ITIS
(en) Ålegrasfamilien hos NCBI
(en) Ålegrasfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Ålegrasfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Zosteraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * Heterozostera | 5,463 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saul%C3%B8kfamilien | 2023-02-04 | Sauløkfamilien | ['Kategori:Alismatales', 'Kategori:Arter formelt beskrevet i 1808', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Sauløkfamilien (Juncaginaceae) er en plantefamilie i ordenen Alismatales. Den omfatter 25 arter fordelt på 4 planteslekter, hvorav sauløkslekten er den mest kjente.
| Sauløkfamilien (Juncaginaceae) er en plantefamilie i ordenen Alismatales. Den omfatter 25 arter fordelt på 4 planteslekter, hvorav sauløkslekten er den mest kjente.
== Eksterne lenker ==
(en) Sauløkfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Sauløkfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Sauløkfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Sauløkfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Sauløkfamilien hos Dyntaxa
(en) Sauløkfamilien hos Fossilworks
(en) Sauløkfamilien hos ITIS
(en) Sauløkfamilien hos NCBI
(en) Sauløkfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Sauløkfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Juncaginaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * Lilaea | 5,464 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vintergr%C3%B8nnfamilien | 2023-02-04 | Vintergrønnfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Lyngfamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Vintergrønnfamilien (Pyrolaceae) var en plantefamilie i ordenen Ericales. Den omfattet 30 arter fordelt på 4 planteslekter. Som navnet tilsier, er artene grønne hele vinteren gjennom.
En kjent art er olavsstake (Moneses uniflora) som vokser i hele Norge. Også bittergrønn (Chimaphila umbellata) vokser sjelden i Norge – i Sande i Vestfold, Hurum, Vansjø-området og på Ringerike.
| Vintergrønnfamilien (Pyrolaceae) var en plantefamilie i ordenen Ericales. Den omfattet 30 arter fordelt på 4 planteslekter. Som navnet tilsier, er artene grønne hele vinteren gjennom.
En kjent art er olavsstake (Moneses uniflora) som vokser i hele Norge. Også bittergrønn (Chimaphila umbellata) vokser sjelden i Norge – i Sande i Vestfold, Hurum, Vansjø-området og på Ringerike.
== Eksterne lenker ==
(en) Vintergrønnfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(en) Vintergrønnfamilien hos ITIS
(en) Vintergrønnfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Pyrolaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | *Chimaphila | 5,465 |
null | 2023-02-04 | Blåfjærfamilien | null | null | null | * Slekter: | 5,466 |
null | 2023-02-04 | Vassgrofamilien | null | null | null | * Vassgroslekten (Alisma) | 5,467 |
null | 2023-02-04 | Vasskransslekta | null | null | null | * Zannichellia andina | 5,468 |
null | 2023-02-04 | Bukkebladfamilien | null | null | null | * Liparophyllum gunnii | 5,469 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valerianoideae | 2023-02-04 | Valerianoideae | ['Kategori:Arter formelt beskrevet i 1820', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kaprifolfamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Valerianoideae er en underfamilie i kaprifolfamilien. Den samme gruppen het tidligere vendelrotfamilien og var en selvstendig plantefamilie med det vitenskapelige navnet Valerianaceae.
De er ett- eller flerårige urter med motsatte eller kransstilte blad; noen har bare en rosett ved grunnen. Bladene har ofte en sterk, ubehagelig lukt. Blomstene er oversittende, i kvastlignende, ofte tette blomsterstander. Frukten er tørr med varig beger. Mange ulike tilpasninger hjelper til med frøspredningen, som fnokker, kroker og elaiosomer.
Valerianoideae fins fortrinnsvis i de tempererte områdene på den nordlige halvkule og i Sør-Amerika, men de finnes også i tropiske fjell som Andes, fjellene i Øst- og Sør-Afrika, De vestlige Ghatfjellene i India og på Sundaøyene. Artsrikdommen er størst i middelhavsområdet og Andes. I Norge vokser arter fra to slekter, vendelrotslekta (Valeriana) og vårsalatslekta (Valerianella).
| Valerianoideae er en underfamilie i kaprifolfamilien. Den samme gruppen het tidligere vendelrotfamilien og var en selvstendig plantefamilie med det vitenskapelige navnet Valerianaceae.
De er ett- eller flerårige urter med motsatte eller kransstilte blad; noen har bare en rosett ved grunnen. Bladene har ofte en sterk, ubehagelig lukt. Blomstene er oversittende, i kvastlignende, ofte tette blomsterstander. Frukten er tørr med varig beger. Mange ulike tilpasninger hjelper til med frøspredningen, som fnokker, kroker og elaiosomer.
Valerianoideae fins fortrinnsvis i de tempererte områdene på den nordlige halvkule og i Sør-Amerika, men de finnes også i tropiske fjell som Andes, fjellene i Øst- og Sør-Afrika, De vestlige Ghatfjellene i India og på Sundaøyene. Artsrikdommen er størst i middelhavsområdet og Andes. I Norge vokser arter fra to slekter, vendelrotslekta (Valeriana) og vårsalatslekta (Valerianella).
== Kilder ==
«Valerianoideae». APWEbsite. Besøkt 25. desember 2014.
«Vänderotsväxter». Den virtuella floran. Besøkt 25. desember 2014.
C. Grey-Wilson og M. Blamey; norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Teknologisk Forlag. s. 384–385. ISBN 82-512-0355-4.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 423–425. ISBN 0-7136-7015-0.
== Eksterne lenker ==
(en) Valerianoideae hos Tropicos
(en) Kategori:Valerianoideae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Valerianoideae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Aligera | 5,470 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kreklingfamilien | 2023-02-04 | Kreklingfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lyngfamilien'] | Kreklingfamilien (Empetraceae) ble tidligere regnet som en egen plantefamilie i ordenen Ericales. Nyere undersøkelser har resultert i at denne familien sammen med flere andre mindre familier har blitt inkludert i lyngfamilien. Seinere systematiske oppsummeringer fra Angiosperm Phylogeny Group har beholdt denne oppfatningen.Gruppen regnes nå som stammen Empetreae i underfamilien Ericoideae. De skiller seg fra resten av lyngfamilien ved å være vindpollinerte.De tidligere vanligste systemene (Cronquist-systemet og Takhtajan-systemet) hadde denne familien, vanligvis med 3 slekter og ca, 10 arter. Den foreløpig siste utgava av Lids flora (7. utgave, 2005) har kreklingfamilien som egen familie med den ene slekta som forekommer i Norge, kreklingslekta.
| Kreklingfamilien (Empetraceae) ble tidligere regnet som en egen plantefamilie i ordenen Ericales. Nyere undersøkelser har resultert i at denne familien sammen med flere andre mindre familier har blitt inkludert i lyngfamilien. Seinere systematiske oppsummeringer fra Angiosperm Phylogeny Group har beholdt denne oppfatningen.Gruppen regnes nå som stammen Empetreae i underfamilien Ericoideae. De skiller seg fra resten av lyngfamilien ved å være vindpollinerte.De tidligere vanligste systemene (Cronquist-systemet og Takhtajan-systemet) hadde denne familien, vanligvis med 3 slekter og ca, 10 arter. Den foreløpig siste utgava av Lids flora (7. utgave, 2005) har kreklingfamilien som egen familie med den ene slekta som forekommer i Norge, kreklingslekta.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kreklingfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kreklingfamilien hos Fossilworks
(en) Kreklingfamilien hos ITIS
(en) Kreklingfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Kreklingfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Empetreae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * Ceratiola | 5,471 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Springfr%C3%B8familien | 2023-02-04 | Springfrøfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Springfrøfamilien'] | Springfrøfamilien (Balsaminaceae) er en plantefamilie i lyngordenen (Ericales).
Artene er ett- eller flerårige urter. De er saftige med oppsvulmede leddknuter og slår ofte rot hvis leddknuten får kontakt med jord. Bladene er som regel tannede og sitter spiralstilt. Blomstene er tvekjønnede, undersittende og zygomorfe. Det er 3, eller mer sjelden 5, begerblad. Det nederste begerbladet danner en stor leppe og har nesten alltid en nektarproduserende spore. Det er 5 kronblad som kan være delvis vokst sammen, og 5 pollenbærere. Frukten er oftest en kapsel som eksploderer og slynger ut frøene.
Familien omfatter to slekter, springfrøslekten (Impatiens) med omtrent 1000 arter, og Hydrocera med bare 1 art. Den er rikest utviklet i tropiske og subtropiske strøk i den gamle verden. Det er også noen arter i tempererte deler av Europa og Asia og i Nord- og Mellom-Amerika, men i Oseania og Sør-Amerika mangler de helt.
I Norge vokser springfrø (Impatiens noli-tangere) naturlig nordover til Nordland. To asiatiske arter, mongolspringfrø (I. parviflora) og kjempespringfrø (I. glandulifera) er har etablert seg og regnes som invasive arter.
| Springfrøfamilien (Balsaminaceae) er en plantefamilie i lyngordenen (Ericales).
Artene er ett- eller flerårige urter. De er saftige med oppsvulmede leddknuter og slår ofte rot hvis leddknuten får kontakt med jord. Bladene er som regel tannede og sitter spiralstilt. Blomstene er tvekjønnede, undersittende og zygomorfe. Det er 3, eller mer sjelden 5, begerblad. Det nederste begerbladet danner en stor leppe og har nesten alltid en nektarproduserende spore. Det er 5 kronblad som kan være delvis vokst sammen, og 5 pollenbærere. Frukten er oftest en kapsel som eksploderer og slynger ut frøene.
Familien omfatter to slekter, springfrøslekten (Impatiens) med omtrent 1000 arter, og Hydrocera med bare 1 art. Den er rikest utviklet i tropiske og subtropiske strøk i den gamle verden. Det er også noen arter i tempererte deler av Europa og Asia og i Nord- og Mellom-Amerika, men i Oseania og Sør-Amerika mangler de helt.
I Norge vokser springfrø (Impatiens noli-tangere) naturlig nordover til Nordland. To asiatiske arter, mongolspringfrø (I. parviflora) og kjempespringfrø (I. glandulifera) er har etablert seg og regnes som invasive arter.
== Litteratur ==
«Balsaminaceae». APWEbsite. Besøkt 12. april 2020.
«Balsaminaceae». Flora of China. Besøkt 12. april 2020.
S. Janssens m.fl. (2006). «Phylogenetics of Impatiens and Hydrocera (Balsaminaceae) using chloroplast atpB-rbcL spacer sequences». Systematic Botany. 31 (1): 171–180. ISSN 0363-6445. doi:10.1600/036364406775971796.
S.B. Janssens, E.F. Smets og A. Vrijdaghs (2012). «Floral development of Hydrocera and Impatiens reveals evolutionary trends in the most early diverged lineages of the Balsaminaceae». Annals of Botany. 109 (7): 1285–1296. ISSN 1095-8290. PMC 3359920 . doi:10.1093/aob/mcs065.
== Eksterne lenker ==
(en) springfrøfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) springfrøfamilien i Encyclopedia of Life
(en) springfrøfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) springfrøfamilien hos Artsdatabanken
(sv) springfrøfamilien hos Dyntaxa
(en) springfrøfamilien hos Fossilworks
(en) springfrøfamilien hos ITIS
(en) springfrøfamilien hos NCBI
(en) springfrøfamilien hos The International Plant Names Index
(en) springfrøfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Balsaminaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * springfrøslekten (Impatiens) | 5,472 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kattebuskfamilien | 2023-02-04 | Kattebuskfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Kattebuskfamilien', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Actinidiaceae er en plantefamilie i ordenen Ericales. Den omfatter ca. 350 arter fordelt på tre planteslekter. Familien har ikke noe norsk navn, men kattebuskfamilien er foreslått. Frukten kiwi tilhører denne familien.
| Actinidiaceae er en plantefamilie i ordenen Ericales. Den omfatter ca. 350 arter fordelt på tre planteslekter. Familien har ikke noe norsk navn, men kattebuskfamilien er foreslått. Frukten kiwi tilhører denne familien.
== Kjente slekter ==
Kattebusk (Actinidia)
Kiwi (Actinidia chinensis)
== Eksterne lenker ==
(en) Actinidiaceae i Encyclopedia of Life
(en) Actinidiaceae i Global Biodiversity Information Facility
(no) Actinidiaceae hos Artsdatabanken
(sv) Actinidiaceae hos Dyntaxa
(en) Actinidiaceae hos Fossilworks
(en) Actinidiaceae hos ITIS
(en) Actinidiaceae hos NCBI
(en) Actinidiaceae hos The International Plant Names Index
(en) Actinidiaceae hos Tropicos
(en) Kategori:Actinidiaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Actinidiaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Actinidia | 5,473 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storkenebbfamilien | 2023-02-04 | Storkenebbfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stauder', 'Kategori:Storkenebbordenen', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Storkenebbfamilien (Geraniaceae) er en plantefamilie i ordenen storkenebbordenen, som noen ganger folkelig blir kalt geraniumfamilien. Men det er storkenebbfamilien, som er det offisielle navnet. Den tilhører den store kladen Rosidae. I familien inngår også den tidligere anerkjente familien Hypseocharitaceae med slekten Hyspeocharis.
Den omfatter ca. 800 arter fordelt på 7 planteslekter. I Norge er det to viltvoksende slekter, storkenebb (Geranium) og tranehals (Erodium). Noen arter i slektene storkenebb, tranehals og Pelargonium dyrkes som potteplanter og hageplanter.
| Storkenebbfamilien (Geraniaceae) er en plantefamilie i ordenen storkenebbordenen, som noen ganger folkelig blir kalt geraniumfamilien. Men det er storkenebbfamilien, som er det offisielle navnet. Den tilhører den store kladen Rosidae. I familien inngår også den tidligere anerkjente familien Hypseocharitaceae med slekten Hyspeocharis.
Den omfatter ca. 800 arter fordelt på 7 planteslekter. I Norge er det to viltvoksende slekter, storkenebb (Geranium) og tranehals (Erodium). Noen arter i slektene storkenebb, tranehals og Pelargonium dyrkes som potteplanter og hageplanter.
== Slekter og arter ==
Her er det en liste over de slektene og artene, som er nevnt i Artsdatabanken, sammen med dems status i den norske Rødlista og Fremmedartslista:
tranehalsslekta (Erodium)
middelhavstranehals (Erodium botrys) NR - ikke risikovurdert
Erodium ciconium NR - ikke risikovurdert
tranehals (Erodium cicutarium) LC - livskraftig
Erodium crinitum NR - ikke risikovurdert
Erodium cygnorum NR - ikke risikovurdert
flekktranehals (Erodium manescavi) NR - ikke risikovurdert
moskustranehals (Erodium moschatum) NR - ikke risikovurdert
storkenebbslekta (Geranium)
Geranium albiflorum
amerikastorkenebb (Geranium bicknellii) NR - ikke risikovurdert
bråtestorkenebb (Geranium bohemicum) NT - nær truet
Geranium ×cantabrigiense
møllestorkenebb (Geranium carolinianum) NR - ikke risikovurdert
Geranium collinum
steinstorkenebb (Geranium columbinum) NT - nær truet
åkerstorkenebb (Geranium dissectum) EN - sterkt truet
sprikestorkenebb (Geranium divaricatum) NR - ikke risikovurdert
kjertelstorkenebb (Geranium endressii) LO - lav risiko
Geranium erianthum
Geranium ibericum
Geranium krylovii
brannstorkenebb (Geranium lanuginosum)
blankstorkenebb (Geranium lucidum) LC - livskraftig
rosestorkenebb (Geranium macrorrhizum) LO - lav risiko
prydstorkenebb (Geranium ×magnificum) NR - ikke risikovurdert
lodnestorkenebb (Geranium molle) LC - livskraftig
knutestorkenebb (Geranium nodosum) NR - ikke risikovurdert
myrstorkenebb (Geranium palustre) LO - lav risiko
brunstorkenebb (Geranium phaeum) LO - lav risiko
Geranium phaeum subsp. lividum
Geranium platypetalum NR - ikke risikovurdert
engstorkenebb (Geranium pratense) LC - livskraftig
småstorkenebb (Geranium pusillum) LC - livskraftig
knollstorkenebb (Geranium pylzowianum) NK - ingen kjent risiko
askerstorkenebb (Geranium pyrenaicnum) PH - potensielt høy risiko
stankstorkenebb (Geranium robertianum) LC - livskraftig
hjulstorkenebb (Geranium rotundifolium) NR - ikke risikovurdert
blodstorkenebb (Geranium sanguineum) LC - livskraftig
sibirstorkenebb (Geranium sibiricum) LO - lav risiko
skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) LC - livskraftig
Geranium tuberosum
== Eksterne lenker ==
(en) Storkenebbfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Storkenebbfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Storkenebbfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Storkenebbfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Storkenebbfamilien hos Dyntaxa
(en) Storkenebbfamilien hos Fossilworks
(en) Storkenebbfamilien hos ITIS
(en) Storkenebbfamilien hos NCBI
(en) Storkenebbfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Storkenebbfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Geraniaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Geraniaceae – beskrivelse i: L. Watson og M. J. Dallwitz (1992–), The Families of Flowering Plants . | * tranehalsslekta | 5,474 |
null | 2023-02-04 | Maurefamilien | null | null | null | * Asperula | 5,475 |
null | 2023-02-04 | Laurbærfamilien | null | null | null | * Chlorocardium | 5,476 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pasjonsblomstfamilien | 2023-02-04 | Pasjonsblomstfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner', 'Kategori:Vierordenen'] | Pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae) er en plantefamilie i ordenen Malpighiales. Den omfatter ca. 530 arter fordelt på 18 planteslekter. Pasjonsfrukt kommer fra slekten Passiflora i denne familien.
| Pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae) er en plantefamilie i ordenen Malpighiales. Den omfatter ca. 530 arter fordelt på 18 planteslekter. Pasjonsfrukt kommer fra slekten Passiflora i denne familien.
== Eksterne lenker ==
(en) Pasjonsblomstfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Pasjonsblomstfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Pasjonsblomstfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Pasjonsblomstfamilien hos Artsdatabanken
(sv) Pasjonsblomstfamilien hos Dyntaxa
(en) Pasjonsblomstfamilien hos Fossilworks
(en) Pasjonsblomstfamilien hos ITIS
(en) Pasjonsblomstfamilien hos NCBI
(en) Pasjonsblomstfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Pasjonsblomstfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Passifloraceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons | * Adenia | 5,477 |
null | 2023-02-04 | Rutefamilien | null | null | null | * askrot | 5,478 |
null | 2023-02-04 | Søtvierfamilien | null | null | null | * belladonnaurtslekta | 5,479 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bananfamilien | 2023-02-04 | Bananfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bananfamilien', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Bananfamilien (Musaceae) er en plantefamilie i ordenen ingefærplanter (Zingiberales). Den omfatter tre slekter. Fra denne familien får vi flere typer banan, hvor de fleste brukes som grønnsaker (kokes). Fra noen bananarter får man tekstilfiber.
Frem til 1862 var bananslekten (Musa) den eneste slekten i familien, men så ble ensetebananslekten (Ensete) beskrevet av Horaninow. Den tredje slekten, gullbananslekten (Musella), er fortsatt omstridt. Slekten inneholder kun én art, gullbananen (Musella lasiocarpa). Denne ble først klassifisert i Musa, deretter i Ensete, så i Musa igjen, før det i 1978 ble foreslått en helt ny slekt.
| Bananfamilien (Musaceae) er en plantefamilie i ordenen ingefærplanter (Zingiberales). Den omfatter tre slekter. Fra denne familien får vi flere typer banan, hvor de fleste brukes som grønnsaker (kokes). Fra noen bananarter får man tekstilfiber.
Frem til 1862 var bananslekten (Musa) den eneste slekten i familien, men så ble ensetebananslekten (Ensete) beskrevet av Horaninow. Den tredje slekten, gullbananslekten (Musella), er fortsatt omstridt. Slekten inneholder kun én art, gullbananen (Musella lasiocarpa). Denne ble først klassifisert i Musa, deretter i Ensete, så i Musa igjen, før det i 1978 ble foreslått en helt ny slekt.
== Eksterne lenker ==
(en) bananfamilien i Encyclopedia of Life
(en) bananfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) bananfamilien hos Artsdatabanken
(sv) bananfamilien hos Dyntaxa
(en) bananfamilien hos Fossilworks
(en) bananfamilien hos ITIS
(en) bananfamilien hos NCBI
(en) bananfamilien hos The International Plant Names Index
(en) bananfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Musaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Musaceae – detaljert informasjon på Wikispecies
Musaceae Arkivert 5. april 2007 hos Wayback Machine. – beskrivelse i: L. Watson & M.J. Dallwitz (1992–), The families of flowering plants.
Musaceae – beskrivelse i: Stevens, P. F. (2001–), Angiosperm Phylogeny Website. | * bananslekten | 5,480 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dunkjevleslekta | 2023-02-04 | Dunkjevleslekta | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botanikkstubber', 'Kategori:Brune blomster', 'Kategori:Poales', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stauder', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Dunkjevlefamilien (Typhaceae) er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter 12 arter i bare én planteslekt – dunkjevleslekten (Typha).
| Dunkjevlefamilien (Typhaceae) er en plantefamilie i ordenen Poales. Den omfatter 12 arter i bare én planteslekt – dunkjevleslekten (Typha).
== Arter ==
Dunkjevle (Typha) – i Norge vokser 2 arter.
Bred dunkjevle (Typha latifólia) er en ca. 2. meter høy plante som vokser i vassfylte grøfter og tjern. Den består av et aks med gulbrune hannblomster øverst, og brunsvarte hunnblomster nederst. I midten er det et dunmykt «kjevle», derav navnet. Bladene står rett opp, sverdformet og ca. 2. cm brede.
Smal dunkjevle (Typha angustifolia)
== Eksterne lenker ==
(en) Dunkjevleslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Dunkjevleslekta i Encyclopedia of Life
(en) Dunkjevleslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) Dunkjevleslekta hos Artsdatabanken
(sv) Dunkjevleslekta hos Dyntaxa
(en) Dunkjevleslekta hos Fossilworks
(en) Dunkjevleslekta hos ITIS
(en) Dunkjevleslekta hos NCBI
(en) Dunkjevleslekta hos The International Plant Names Index
(en) Dunkjevleslekta hos Tropicos
(en) Kategori:Typhaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Typhaceae – beskrivelse i: L. Watson & M.J. Dallwitz (1992–). «The families of flowering plants – descriptions, illustrations, identification, information retrieval». | * bred dunkjevle | 5,481 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tebuskfamilien | 2023-02-04 | Tebuskfamilien | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lyngordenen', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Tebuskfamilien (Theaceae) er en plantefamilie i ordenen Ericales. Den omfatter mellom 195 og 460 arter fordelt på 9 slekter. All te fremstilles utelukkende fra blader og knopper av tebusken Camellia sinensis.
Familien hadde tidligere et mye større omfang med omtrent 500 arter fordelt på 18 slekter, men i APG IV-systemet omfatter familien bare den gamle underfamilien Theoideae. De andre artene er flyttet til Sladeniaceae, Pentaphylacaceae (inkludert Ternstroemiaceae) og Tetrameristaceae (inkludert Pellicieraceae).
| Tebuskfamilien (Theaceae) er en plantefamilie i ordenen Ericales. Den omfatter mellom 195 og 460 arter fordelt på 9 slekter. All te fremstilles utelukkende fra blader og knopper av tebusken Camellia sinensis.
Familien hadde tidligere et mye større omfang med omtrent 500 arter fordelt på 18 slekter, men i APG IV-systemet omfatter familien bare den gamle underfamilien Theoideae. De andre artene er flyttet til Sladeniaceae, Pentaphylacaceae (inkludert Ternstroemiaceae) og Tetrameristaceae (inkludert Pellicieraceae).
== Litteratur ==
«Theaceae». APWEbsite. Besøkt 19. januar 2020.
«Theoideae». Flora of China. Besøkt 19. januar 2020. (som underfamilie)
«Theaceae». L. Watson og M.J. Dallwitz (1992–) The families of flowering plants. Besøkt 19. januar 2020. (i vid betydning)
== Eksterne lenker ==
(en) Tebuskfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Tebuskfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(no) Tebuskfamilien hos Artsdatabanken
(en) Tebuskfamilien hos Fossilworks
(en) Tebuskfamilien hos ITIS
(en) Tebuskfamilien hos NCBI
(en) Tebuskfamilien hos The International Plant Names Index
(en) Tebuskfamilien hos Tropicos
(en) Kategori:Theaceae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Theaceae – detaljert informasjon på Wikispecies | * Apterosperma | 5,482 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Religionsvitenskap | 2023-02-04 | Religionsvitenskap | ['Kategori:Akademiske disipliner', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Humaniora', 'Kategori:Religionsvitenskap', 'Kategori:Samfunnsvitenskap'] | Religionsvitenskap er en samfunnsvitenskapelig disiplin som studerer religiøse fenomener og trosretninger fra ulike synsvinkler. Religionsvitenskapen deler på den ene side arbeidsområde med teologi og andre kunnskapsgreiner som drøfter religionenes meningsinnhold, og på den annen side med sosiologi, psykologi, antropologi og andre kunnskapsgreiner som drøfter religionens funksjoner. De metodene disse siste disiplinene anvender karakteriseres gjerne som reduksjonisme.
| Religionsvitenskap er en samfunnsvitenskapelig disiplin som studerer religiøse fenomener og trosretninger fra ulike synsvinkler. Religionsvitenskapen deler på den ene side arbeidsområde med teologi og andre kunnskapsgreiner som drøfter religionenes meningsinnhold, og på den annen side med sosiologi, psykologi, antropologi og andre kunnskapsgreiner som drøfter religionens funksjoner. De metodene disse siste disiplinene anvender karakteriseres gjerne som reduksjonisme.
== Fagets historie ==
Religionsvitenskapens opprinnelse tidfestes gjerne til et foredrag som Max Müller holdt i London i februar 1870. Siden den tid har fagfeltet frambrakt mange teoretikere med høyst ulike arbeidsmetoder og innfallsvinkler, og svært ulike syn på hvordan religion og religioner skal kategoriseres og fortolkes. Studiet av religionsforskningen har blitt et fagfelt i seg selv, med ulike forsøk på systematisering av tilnærmingene til studiet av religion.
Sigmund Freud, Emile Durkheim og Karl Marx lanserte hver sin teori om årsaken til at religiøse forestillinger og handlemåter oppstår og utvikler seg. Sigmund Freud utarbeidet som ledd i sin kartlegging av menneskets underbevisste driftsliv en teori der religion springer ut av ulike former for fortrenging av grunnleggende psykiske behov. For Freud er derfor religionen egentlig et sykdomstegn i mennesket så vel som i samfunnet. Slike tilnærminger til religionsvitenskapen betegnes gjerne som funksjonalistiske, fordi de tar utgangspunktet i religionens observerbare funksjoner i individ og samfunn.
Seinere religionsforskere som Rudolf Otto, Mircea Eliade, E. E. Evans-Pritchard og Clifford Geertz tar på ulike vis avstand fra den reduksjonismen som ligger i de funksjonelle holdningene, men er ellers svært ulike i sine tilnærminger. Otto og Eliade forutsetter begge at alle religioner har en felles kjerne i møtet med det hellige (hierofanien), som en klar motsetning til den profane hverdagen; mens Geertz og Evans-Pritchard konsentrerer seg om å studere avgrensede eksempler på religiøse fenomener og forståelsesformer. De ser begge med stor skepsis på alle forsøk på formulering av overgripende teorier om hele det religiøse feltet.
Religionsvitenskap deles også gjerne inn i underkategorier, som religionshistorie, religionssosiologi, religionsantropologi og religionspsykologi for å nevne noen. To norske religionspsykologer har markert seg i den underdisiplin som utviklet seg etter William James, nemlig Ola Raknes og Harald Schjelderup.
De siste årtiene har det innen religionsvitenskapen blitt større fokus på studiet av de ulike moderne religiøse retningene som teosofi og new age som har dukket opp i Vesten i det nittende og tjuende århundre, vestlig samtidsreligion, og på religiøse uttrykk i moderne massekultur, etter at disse formene for religiøsitet lenge ble ansett som uinteressante eller uvesentlige i akademisk sammenheng.
I Norge tilbys studier innen religionsvitenskap ved universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø, samt ved Menighetsfakultetet. Ingvild Sælid Gilhus og Lisbeth Mikaelsson ved Universitetet i Bergen har skrevet innføringsbøker i emnet som også har nådd utenfor akademiske fagmiljøer.
Norske/nordiske fagtidsskrift er Din – tidsskrift for religion og kultur og Chaos – skandinavisk tidsskrift for religionshistoriske studier.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NTNU: Institutt for arkeologi og religionsvitenskap
Aarhus Universitet: Afdeling for Religionsvidenskab
IAHR: International Association for the History of Religion
EASR: European Association for the Study of Religions
Universitetet i Bergen Seksjon for religionsvitenskapreligionsoraklene.no; nettside drevet av forskere på religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen
Mennesker, meninger, makter; podcasten til religionsvitere Marianne Bøe og Anne Kalvig ved UiS | Religionsvitenskap er en samfunnsvitenskapelig disiplin som studerer religiøse fenomener og trosretninger fra ulike synsvinkler. Religionsvitenskapen deler på den ene side arbeidsområde med teologi og andre kunnskapsgreiner som drøfter religionenes meningsinnhold, og på den annen side med sosiologi, psykologi, antropologi og andre kunnskapsgreiner som drøfter religionens funksjoner. | 5,483 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A9d%C3%A9ration_a%C3%A9ronautique_internationale | 2023-02-04 | Fédération aéronautique internationale | ['Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Internasjonale idrettsforbund', 'Kategori:Luftsport', 'Kategori:Organisasjoner etablert i 1905', 'Kategori:Romfartsorganisasjoner'] | Fédération aéronautique internationale (Forkortelse FAI) er den internasjonale luftsportsorganisasjonen. Organisasjonen definerer standarder innenfor luft- og romfart. Dessuten holder de styr på luft-/romfartsrelaterte rekorder.
FAI har definert at verdensrommet begynner ved 100 kms høyde. Personer som har vært høyere enn dette kan kalle seg astronauter/kosmonauter. Over 100 kms høyde er det ikke lenger mulig å ha aerodynamisk kontroll over et luftfartøy. Dessuten er luftmotstanden så liten at man kan gjennomføre et mindre antall kretsløp rundt jorden uten motorfremdrift. Denne definisjonen er tuftet på Theodor von Kármáns analyse av aerodynamiske forhold.
FAI ble stiftet i 1905 og har over 100 medlemsland. Nordmannen Otto Lagarhus sitter i FAIs styre fra 2010.
| Fédération aéronautique internationale (Forkortelse FAI) er den internasjonale luftsportsorganisasjonen. Organisasjonen definerer standarder innenfor luft- og romfart. Dessuten holder de styr på luft-/romfartsrelaterte rekorder.
FAI har definert at verdensrommet begynner ved 100 kms høyde. Personer som har vært høyere enn dette kan kalle seg astronauter/kosmonauter. Over 100 kms høyde er det ikke lenger mulig å ha aerodynamisk kontroll over et luftfartøy. Dessuten er luftmotstanden så liten at man kan gjennomføre et mindre antall kretsløp rundt jorden uten motorfremdrift. Denne definisjonen er tuftet på Theodor von Kármáns analyse av aerodynamiske forhold.
FAI ble stiftet i 1905 og har over 100 medlemsland. Nordmannen Otto Lagarhus sitter i FAIs styre fra 2010.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Fédération Aéronautique Internationale – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Fédération aéronautique internationale (Forkortelse FAI) er den internasjonale luftsportsorganisasjonen. Organisasjonen definerer standarder innenfor luft- og romfart. | 5,484 |
null | 2023-02-04 | FAI | null | null | null | FAI kan vise til: | 5,485 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Theodor_von_K%C3%A1rm%C3%A1n | 2023-02-04 | Theodor von Kármán | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 7. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1963', 'Kategori:Fødsler 11. mai', 'Kategori:Fødsler i 1881', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske fysikere'] | Theodor von Kármán (født 11. mai 1881, død 6. mai 1963) var en ungarsk ingeniør og fysiker. Han arbeidet mye med aerodynamikk, og flere grunnleggende aerodynamiske teorier er oppkalt etter ham.
Kármán ble født i Budapest i Østerrike-Ungarn under navnet Kármán Tódor og studerte til ingeniør der frem til 1902. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Göttingen i 1908 og underviste der i flere år. Men etter at han overvar en flyvning ble han så fascinert av flyvning at han begynte å forske på aerodynamikk. I 1912 ble han sjef for det aerodynamiske instituttet ved RWTH Aachen; han fortsatte i den stillingen frem til 1930, bare avbrutt av første verdenskrig, da han tjenestegjorde i den østerriksk-ungarske hæren, der han blant annet konstruerte en helikopterprototype.
På grunn av hendelsene i Europa i starten av 1930-årene flyttet han til USA.
| Theodor von Kármán (født 11. mai 1881, død 6. mai 1963) var en ungarsk ingeniør og fysiker. Han arbeidet mye med aerodynamikk, og flere grunnleggende aerodynamiske teorier er oppkalt etter ham.
Kármán ble født i Budapest i Østerrike-Ungarn under navnet Kármán Tódor og studerte til ingeniør der frem til 1902. Han tok doktorgraden ved Universitetet i Göttingen i 1908 og underviste der i flere år. Men etter at han overvar en flyvning ble han så fascinert av flyvning at han begynte å forske på aerodynamikk. I 1912 ble han sjef for det aerodynamiske instituttet ved RWTH Aachen; han fortsatte i den stillingen frem til 1930, bare avbrutt av første verdenskrig, da han tjenestegjorde i den østerriksk-ungarske hæren, der han blant annet konstruerte en helikopterprototype.
På grunn av hendelsene i Europa i starten av 1930-årene flyttet han til USA.
== Referanser == | Theodor von Kármán (født 11. mai 1881, død 6. | 5,486 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacqueline_Kennedy_Onassis | 2023-02-04 | Jacqueline Kennedy Onassis | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 19. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1994', 'Kategori:Fødsler 28. juli', 'Kategori:Fødsler i 1929', 'Kategori:Kennedy-familien', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra East Hampton', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer fra Southampton i New York', 'Kategori:Personer fra USA av fransk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosietetsdamer', 'Kategori:USAs førstedamer'] | Jacqueline Lee Bouvier «Jackie» Kennedy Onassis (født 28. juli 1929, død 19. mai 1994) var ektefellen til den 35. amerikanske presidenten John F. Kennedy og var førstedame fra 1961 frem til drapet på hennes ektemann i 1963. Fem år senere giftet hun seg med den greske skipsrederen Aristoteles Onassis, som hun var gift med frem til hans død i 1975.
Hun var svært populær som førstedame og regnes som et stilikon for første halvdel av 1960-tallet.
| Jacqueline Lee Bouvier «Jackie» Kennedy Onassis (født 28. juli 1929, død 19. mai 1994) var ektefellen til den 35. amerikanske presidenten John F. Kennedy og var førstedame fra 1961 frem til drapet på hennes ektemann i 1963. Fem år senere giftet hun seg med den greske skipsrederen Aristoteles Onassis, som hun var gift med frem til hans død i 1975.
Hun var svært populær som førstedame og regnes som et stilikon for første halvdel av 1960-tallet.
== Bakgrunn ==
Hun var eldste datter av aksjemegleren John «Black Jack» Vernon Bouvier III og hans kone Janet Norton Lee Bouvier Auchincloss Morris.
Hun tilbrakte sine yngste år dels i New York City og på familiens eiendom i East Hampton, Suffolk County på Long Island. Etter at foreldrene ble skilt i 1940, delte hun og søsteren Lee tiden mellom morens to nye boliger i McLean, Fairfax i Virginia og i Newport, Rhode Island,og farens hjem i New York City og på Long Island. Hun gikk på den private jenteskolen Chapin School på Manhattan i New York City.
I de følgende årene gikk hun på de eksklusive, private jenteskolene Holton-Arms School i Bethesda i Maryland og Miss Porter's School i Farmington, Hartford County i Connecticut før hun i 1947 ble introdusert for sosieteten i New York, hvor hun vakte oppsikt.Hun tok deretter høyere utdannelse, første to år ved college i New York, deretter ved universitetet i Grenoble og ved Sorbonne i Paris, før hun tok en Bachelor of Arts i fransk litteratur ved George Washington University i 1951.Etter utdannelsen arbeidet hun i avisen Washington Times-Herald. Hennes første intervju var av Pat Nixon og senere også av politiske størrelser som den daværende visepresidenten Richard Nixon og sin kommende ektemann John F. Kennedy, som da satt i Representantenes hus. Tema i intervjuene ble stadig mer politisk betonte, som forholdet til Sovjetunionen, Koreakrigen og det økende amerikanske engasjementet i Sørøst-Asia. Et av hennes siste oppdrag var å dekke kroningen av den britiske dronningen Elisabeth II 2. juni 1953.
== Kennedy-familien ==
Hun giftet seg med John F. Kennedy 12. september 1953 i Newport, Rhode Island.
John og Jacqueline fikk fire barn sammen:
Arabella (dødfødt, 1956)
Caroline Bouvier Kennedy (født 27. november 1957)
John Fitzgerald Kennedy jr. (født 25. november 1960, død 16. juli 1999)
Patrick Bouvier Kennedy (født 7. august 1963, død 9. august 1963)
== Perioden etter drapet på Kennedy ==
Jacqueline Kennedy hadde holdt en lav profil etter sønnen Patricks død, men i november gjorde hun sin første offisielle opptreden, da hun fulgte sin ektemann til Dallas i Texas, hvor han ble skutt og drept 22. november 1963.
== Ekteskapet med Onassis ==
20. oktober 1968 giftet hun seg med Aristoteles Onassis, en gresk skipsreder, på øya Skorpios, Hellas. Ekteskapet var ikke veldig lykkelig, og ekteparet tilbrakte lite tid sammen. Onassis var på randen til å søke om skilsmisse da han døde 15. mars 1975.
== Forlagsredaktør ==
Hun arbeidet senere som forlagsredaktør i Doubleday og tilbrakte sine siste år mest i New York. I 1994 ble fikk hun påvist kreftsykdom (Non-Hodgkins lymfom). Hun døde i sin leilighet på Fifth Avenue mens hun sov, 19. mai 1994 kl. 21:15. Hun ble 64 år.
== Ettermæle ==
Som presidentfrue var hun meget populær og var et moteikon. Da hun fulgte med presidenten på et besøk til Paris, vitset han med at han bare var mannen «som følger fru Kennedy til Paris».
== Se også ==
Den Rosa Chanel-drakten til Jacqueline Bouvier Kennedy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jacqueline Kennedy Onassis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jacqueline Kennedy Onassis – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Jacqueline Kennedy Onassis på Internet Movie Database
(sv) Jacqueline Kennedy Onassis i Svensk Filmdatabas
(fr) Jacqueline Kennedy Onassis på Allociné
(en) Jacqueline Kennedy Onassis hos The Movie Database
(en) Jacqueline Kennedy Onassis hos American National Biography
(en) Jacqueline Kennedy Onassis hos The Peerage | | vara = President | 5,487 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Flensburg | 2023-02-04 | Flensburg | ['Kategori:54°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1248', 'Kategori:Byer i Schleswig-Holstein', 'Kategori:Flensburg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Flensburg (dansk og norsk: Flensborg, sønderjysk: Flensborre) er en kretsfri by som ligger ved bunnen av Flensburgfjorden nær grensen mot Danmark i Slesvig-Holsten i Tyskland og har omtrent 89 000 innbyggere.
| Flensburg (dansk og norsk: Flensborg, sønderjysk: Flensborre) er en kretsfri by som ligger ved bunnen av Flensburgfjorden nær grensen mot Danmark i Slesvig-Holsten i Tyskland og har omtrent 89 000 innbyggere.
== Historie ==
Byen blir første gang nevnt i 1248 og fikk kjøpstadsrettigheter i 1284. En av de første festningene var Duborg slott fra 1411. Med munkesten fra ruinene av slottet ble Flensborghus oppført i 1725.
Allerede før 1600 ble dansk ansett som et underklassespråk. Tjenestejenter og ammer i Flensburg skulle pent gå til dansk gudstjeneste og fikk ikke vise seg ved de tyske.Inntil 1814 var det danske hertugdømmet Slesvig i personalunion med Danmark-Norge, og til 1864 med Danmark, slik at Flensburg hørte til den «kongelige» delen av det danske hertugdømmet. Byen har fremdeles en dansk minoritet av betraktelig størrelse, med eget skolevesen, kirker og bibliotek. Personalunionen med Norge medførte også at en rekke slekter fra Flensburg slo seg ned i Norge, særlig på 1600- og 1700-tallet. De fleste slo seg ned i Trondheim. Av kjente slektsnavn kan nevnes Schøller og Rochmann.
Ved folkeavstemningen om Slesvig i 1920 stemte omtrent 20 % for Danmark og 80 % for Tyskland. At byen ikke kom med til Danmark førte til påskekrisen, da kong Christian X avskjediget den danske regjering.
== Bydeler ==
== Vennskapsbyer ==
Carlisle, England (1961)
Neubrandenburg, Tyskland (1987)
Słupsk, Polen (1988)
== Kultur og idrett ==
Det lille Teater
Folk Baltica, internasjonale folkemusikkfestival
SG Flensburg-Handewitt, håndballklubb i Bundesligaen
Flensburger Schwimmklub
Flens-Arena
Campusbad
== Kjente flensburgere ==
Personene i listen er ordnet etter fødselsår.
Melchior Lorck (1527–1588), dansk maler
Thomas Fincke (1561–1656), dansk professor, lege og matematiker
Hans Nansen (1598–1667), dansk handelsmann og borgermester i København
Heinrich Jansen (1625–1667), dansk maler
Christian V (1646–1699), konge av Danmark og Norge
Frederik Krag (1655–1728), dansk adelsmann, embetsmann og visestattholder i Norge
Christian Ditlev Adolph Arenfeldt (1758–1833), dansk-norsk offiser
Hans Lassen Martensen (1808–1884), dansk teolog
Elvira Madigan (1867–1889), sirkusartist og linedanser
Jutta Lampe (1937-2020), tysk skuespiller
== Se også ==
Flensburg bryggeri
Flensborg Avis, danskspråklig avis
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Flensburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Flensburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
En norsk byguide
Flensborg Avis
Dansk Centralbibliotek | Flensburg (dansk og norsk: Flensborg, sønderjysk: Flensborre) er en kretsfri by som ligger ved bunnen av Flensburgfjorden nær grensen mot Danmark i Slesvig-Holsten i Tyskland og har omtrent 89 000 innbyggere. | 5,488 |
null | 2023-02-04 | Franz Ferdinand av Østerrike-Este | null | null | null | Franz Ferdinand (tsjekkisk og slovakisk: František Ferdinand, kroatisk og slovensk: Franc Ferdinand, ungarsk: Ferenc Ferdinánd) (født 18. desember 1863 i Graz, død 28. | 5,489 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Ferdinand_av_%C3%98sterrike-Este | 2023-02-04 | Franz Ferdinand av Østerrike-Este | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 28. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1914', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1863', 'Kategori:Huset Habsburg-Lothringen', 'Kategori:Kongelige personer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede politikere', 'Kategori:Personer drept i attentat', 'Kategori:Personer fra Graz', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Østerrikere'] | Franz Ferdinand (tsjekkisk og slovakisk: František Ferdinand, kroatisk og slovensk: Franc Ferdinand, ungarsk: Ferenc Ferdinánd) (født 18. desember 1863 i Graz, død 28. juni 1914 i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina, myrdet) var kronprins og erkehertug av Østerrike-Ungarn fra 1889, nevø av keiser Franz Josephs yngre bror Karl Ludvig av Østerrike (1833–1896) og Maria Annunciata av De to sicilier.
| Franz Ferdinand (tsjekkisk og slovakisk: František Ferdinand, kroatisk og slovensk: Franc Ferdinand, ungarsk: Ferenc Ferdinánd) (født 18. desember 1863 i Graz, død 28. juni 1914 i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina, myrdet) var kronprins og erkehertug av Østerrike-Ungarn fra 1889, nevø av keiser Franz Josephs yngre bror Karl Ludvig av Østerrike (1833–1896) og Maria Annunciata av De to sicilier.
== Tronarving ==
Da Franz Ferdinands slektning, tidligere hertug av Modena døde i 1875 testamenterte han tittelen «erkehertug av Østerrike-Este» til Franz Ferdinand til tross for at denne ikke nedstammet fra Huset Este, men Franz Ferdinand tok den tittelen med sine mange andre. Hans far, Karl Ludvig, gikk av som tronfølger i 1889, etter at kronprins Rudolf av Østerrike døde ved antatt selvmord på slottet Mayerling (se Mayerlingdramaet). Keiserens eldre bror, Maximilian, hadde gitt avkall på sin rett til tronen da han ble keiser av Mexico, en posisjon han hadde i tre år før han ble henrettet av meksikanske revolusjonære i 1867. Franz Ferdinand ble den fremste tronfølgeren til Østerrike-Ungarn ved farens bortgang på grunn av tyfus i 1896 etter at han som en troshandling hadde drukket av det sterkt forurensede vannet i elva Jordan. Franz Ferdinand var både den utpekte og den naturlige tronarving, men keiseren holdt seg taus om saken såpass lenge det var opplagt at han egentlig foretrakk Franz Ferdinands yngre bror erkehertug Otto.Til tross for byrden med å være tronarving greide Franz Ferdinand å skaffe seg tid til å reise og personlig interesse. Eksempelvis tilbrakte han tid med å jakte på kenguru og emu i Australia i 1893, og tilbakereisen til Østerrike seilte han over Stillehavet ombord på RMS Empress of China fra Yokohama i Japan til Vancouver i Canada.
== Ekteskap ==
I 1895 møtte Franz Ferdinand grevinne Sophie Chotek ved en dans i Praha. For å være en kvalifisert ekteskapspartner for et medlem av det keiserlige Huset Habsburg måtte man være medlem av et av de regjerende eller tidligere regjerende dynastier i Europa. Familien Chotek var derimot ikke blant disse, skjønt de var på morssiden etterkommere av prinsene av Baden, Hohenzollern-Hechingen, og Liechtenstein. En av hennes direkte forfedre var dog grev Albrecht IV av Habsburg, som igjen nedstammet fra Elisabeth av Habsburg, en søster av Rudolf I av Tyskland. Franz Ferdinand var også en etterkommer av kong Rudolf I. Da han møtte henne var hun hoffdame hos erkehertuginne Isabella av Croÿ, hustru av erkehertug Fredrik, hertug av Teschen. Franz Ferdinand begynte å besøke hertugens villa Pressburg (i dag Bratislava). Sophie skrev til ham i løpet av hans rekonvalesens fra tuberkulose da han dro til øya Lošinj ved Adriaterhavet. De holdt sitt forhold hemmelig i mer enn to år.
Dypt forelsket nektet Franz Ferdinand å i det hele tatt overveie å gifte seg med noen annen. Pave Leo XIII, tsar Nikolaj II av Russland, og den tyske keiseren Vilhelm II av Tyskland gjorde alle representasjoner på Franz Ferdinands vegne til keiser Franz Joseph av Østerrike hvor de argumenterte at uenigheten mellom keiseren og hans arving gjorde monarkiet svakt.
Til slutt, i 1899, gikk keiser Franz Joseph med på å la Franz Ferdinand gifte seg med Sophie på den betingelse at ekteskapet skulle være morganatisk ekteskap og at deres etterkommere ikke ville ha rett til å være etterfølgere til tronen. Sophie ville derfor ikke dele hennes ektemanns posisjon, tittel, rangfølge, eller privilegier; eksempelvis ville hun normalt ikke opptre offentlig ved hans side, ikke ha rett til å reise i den kongelige vogn eller sitte i den kongelige boks.
Bryllupet fant sted den 1. juli 1900 ved Reichstadt (i dag Zákupy) i Böhmen. Franz Joseph var ikke til stede. Det var heller ikke noen erkehertug, inkludert Franz Ferdinands brødre. De eneste medlemmene av den keiserlige familie som var til stede var hans stemor, Maria Theresa, og hennes to døtre. Som gift fikk Sophie tittelen fyrstinne av Hohenberg (Fürstin von Hohenberg) som ble stilet Hennes fyrstelig høyhet (Ihre Durchlaucht). I 1909 fikk hun tittelen hertuginne av Hohenberg (Herzogin von Hohenberg) som ble stilet Hennes høyhet (Ihre Hoheit). Det økte hennes status betydelig, men hun holdt fortsatt under rang ved hoffet til alle andre erkehertuginner.
Deres barn var:
Sophie (1901–1990), gift med grev Friedrich von Nostitz-Rieneck (1891–1973)
Maximilian, hertug av Hohenberg (1902–1962), gift med grevinne Elisabeth von Waldburg zu Wolfegg und Waldsee (1904–1993)
Ernst von Hohenberg (1904–1954), gift med Marie-Therese Wood (1910–1985)
== Politiske syn ==
Politisk var Franz Ferdinand en som ønsket å gi større selvstyre til alle etniske grupper i riket, og for adressere deres klagemål, særlig til tsjekkere i Böhmen og de jugoslaviske folkene i Kroatia og Bosnia som hadde blitt utelatt fra det østerriksk-ungarske kompromiss i 1867. Han fremmet også en forsiktig tilnærming til Serbia, og gjentatt ganger bremset Franz Conrad von Hötzendorf, sjefen for generalstaben i Wien som sto for den harde linje, og advarte at brutal behandling av Serbia ville føre Østerrike-Ungarn inn i en åpen konflikt med Russland, noe som ville være ødeleggende for begge riker. Franz Ferdinand var framstående og innflytelsesrik støtte for den østerriksk-ungarske marine i en tid da sjømakt ikke var en prioritet for den østerrikske utenlandspolitikk og marinen var lite kjent og støttet av folket. Franz Ferdinand hadde en ivrig privat interesse i flåten og var en ivrig kampanjeleder for saker som angikk marinen. Etter at han ble myrdet i 1914 beæret marinen ham og hans hustru ved å la dem lit de parade (paradeseng) ombord på slagskipet SMS «Viribus Unitis».
== Mordet i Sarajevo ==
Den 28. juni 1914 reiste Franz Ferdinand til Sarajevo for å inspisere hæren. Som en slags feiring av bryllupsdagen fikk også Sophie, som vanligvis måtte bli igjen hjemme, bli med. Allerede på vei til rådhuset i Sarajevo var paret blitt utsatt for drapsforsøk. Etter å ha overlevd dette mislykkede attentatet, ville Franz Ferdinand reise til sykehuset for å besøke offiseren som var blitt skadet. For å komme til sykehuset måtte de kjøre tilbake forbi stedet hvor attentatforsøket var gjort. Da stormet attentatmannen Gavrilo Princip (som egentlig tilfeldigvis gikk forbi) fra den panslaviske organisasjonen «Unge Bosnia» ut i gaten og drepte paret.
Dette var grunnlaget for Østerrike-Ungarns krigserklæring mot Serbia en måned senere, som førte til den første verdenskrig.
Franz Ferdinands nevø, erkehertug Karl, ble tronarving og i 1916 keiser og konge. I 1918 ble han avsatt av republikken Deutschösterreich, og dobbeltmonarkiet ble oppløst.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Archduke Franz Ferdinand of Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Franz Ferdinand av Østerrike-Este på Internet Movie Database
(en) Franz Ferdinand av Østerrike-Este hos The Movie Database
(en) Franz Ferdinand av Østerrike-Este hos The Peerage | Franz Ferdinand har flere betydninger: | 5,490 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarajevo | 2023-02-04 | Sarajevo | ['Kategori:18°Ø', 'Kategori:43°N', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2013-12', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1461', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt på 1200-tallet', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Sarajevo', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vertsbyer for vinter-OL'] | Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina. Innbyggertallet i bykjernen er på 310 000, mens Sarajevo kanton har et innbyggertall på 465 000 og Stor-Sarajevo-området 664 000. Sarajevo er også hovedstaden i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, og de jure hovedstad i Republika Srpska.Byen befinner seg i Sarajevodalen mellom De dinariske alper langs elven Miljacka i hjertet av Sørøst-Europa og Balkan.
Sarajevo er historisk kjent for sitt tradisjonelle religiøse mangfold med tilhengere av islam, ortodoks kristendom, katolisisme og jødedom, som har sameksistert i Sarajevo i århundrer. På grunn av dette kalles Sarajevo ofte for «Europas Jerusalem».
Byen var arena for hendelsen som utløste den første verdenskrig da kronprins og erkehertug Frans Ferdinand og hans gravide kone Sofie, ble skutt og drept 28. juni 1914. Mellom 1992 og 1995 var Sarajevo åsted for den lengste beleiringen i moderne historie under krigen i Bosnia-Hercegovina.
Sarajevo er det ledende forretnings- og kultursentrum i Bosnia-Hercegovina. I 1984 arrangerte Sarajevo de XIV Olympiske vinterleker.
| Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina. Innbyggertallet i bykjernen er på 310 000, mens Sarajevo kanton har et innbyggertall på 465 000 og Stor-Sarajevo-området 664 000. Sarajevo er også hovedstaden i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina, og de jure hovedstad i Republika Srpska.Byen befinner seg i Sarajevodalen mellom De dinariske alper langs elven Miljacka i hjertet av Sørøst-Europa og Balkan.
Sarajevo er historisk kjent for sitt tradisjonelle religiøse mangfold med tilhengere av islam, ortodoks kristendom, katolisisme og jødedom, som har sameksistert i Sarajevo i århundrer. På grunn av dette kalles Sarajevo ofte for «Europas Jerusalem».
Byen var arena for hendelsen som utløste den første verdenskrig da kronprins og erkehertug Frans Ferdinand og hans gravide kone Sofie, ble skutt og drept 28. juni 1914. Mellom 1992 og 1995 var Sarajevo åsted for den lengste beleiringen i moderne historie under krigen i Bosnia-Hercegovina.
Sarajevo er det ledende forretnings- og kultursentrum i Bosnia-Hercegovina. I 1984 arrangerte Sarajevo de XIV Olympiske vinterleker.
== Historie ==
Sarajevo-dalen har en lang og rik historie som går tilbake til neolittisk tid, da butmir-kulturen blomstret. Flere illyriske bosetninger eksisterte i området før det ble beseiret av Roma i 9.e.Kr. I romertiden eksisterte en by kalt Aquae Sulphurae der bykommunen Ilidza befinner seg i dag. Etter romerne etablerte goterne seg i området, etterfulgt av slavere i det 6. århundret.
Bosetningen Vrh-Bosna eksisterte i dalen som en slavisk festning fra 1263 til den ble beseiret av Det osmanske rikets krigere i 1429. Under Isa-Beg Isakovic, den første osmanske guvernør av den bosniske provinsen, ble bosetningen omgjort til en by rundt festningsanlegget i 1461. Guvernøren inspiserte konstruksjonen av byens «gamlebydistrikt», som blant annet inkluderte et vannforsyningssystem, en moské, markedsplass, offentlig bad og et guvernørpalass. I 1521 ble Gazi Husrev-Beg oppnevnt som den andre guvernøren av den bosniske provinsen, og bygde byens første bibliotek, madrasa, en skole for sufifilosofi, og det velkjente klokketårnet Sahat Kula.
I 1697, under den store tyrkiske krigen, ledet prins Eugene av Savoia fra Habsburgmonarkiet et raid mot Det osmanske riket. Han erobret Sarajevo og etterlot byen pestbefengt og brent til grunnen. Den ble senere oppbygd, men kom aldri helt over ødeleggelsen.
Innen 1850 hadde Det osmanske riket gjort Sarajevo til et viktig administrativt sentrum, men i 1878 forandret de styrende makter seg da Østerrike-Ungarn erobret Bosnia-Hercegovina som følge av Berlin-traktaten. I 1908 annekterte Østerrike-Ungarn hele landet. Sarajevo ble industrialisert av keiserriket, som brukte byen som prøveområde for nye oppfinnelser, som trikken, før den ble installert i Wien.
I hendelsen som utløste den første verdenskrig ble kronprins Frans Ferdinand av Østerrike og hans gravide kone Sofie, skutt og drept i Sarajevo 28. juni 1914 av den serbiske nasjonalisten Gavrilo Princip. Sarajevo unnslapp derimot større skader og ødeleggelser under selve krigen. Etter denne ble det vestre Balkan samlet i Kongedømmet Jugoslavia, og Sarajevo ble gjort til hovedstad i Drina-provinsen.
I april 1941 invaderte Tyskland Jugoslavia og bombarderte Sarajevo. På dette tidspunktet bodde det omkring 10 500 jøder i Sarajevo. Disse, sammen med sigøynere og serbere, ble forfulgt av det kroatiske ustasjaregimet og mange ble sendt til konsentrasjonsleirer. Jugoslaviske partisaner, ledet av Josip Broz Tito, frigjorde Sarajevo 6. april 1945.
Etter krigen vokste byen raskt og ble et av de viktigste industrielle sentra i Jugoslavia. Som en del av den generelle byutviklingsplanen fra 1945 ble moderne høyhus og boligblokker bygd vest for gamlebyen. Toppen av byvekst i Sarajevo skjedde i begynnelsen av 1980-årene, da Sarajevo arrangerte Vinter-OL i 1984.
Den 6. april 1992, under oppløsningen av Jugoslavia, ble Sarajevo omringet av Den jugoslaviske folkehæren (JNA) og bosnisk-serbiske paramilitære styrker. Beleiringen av Sarajevo, som varte til oktober 1995, resulterte i omfattende ødeleggelser og en dramatisk befolkningsendring. Bombardering fra omkringliggende fjell tok livet av 10 500 sivile, hvorav 2 000 barn.
Innen 2007 hadde man sikret, revet eller fullstendig restaurert flere av byens ødelagte bygninger, selv om kulehull og krigsskader fremdeles preget bybildet.
== Naturgitte forhold ==
Sarajevo befinner seg nær sentrum av det triangelformede Bosnia-Hercegovina, bygd i Sarajevo-dalen midt i De dinariske alper og omkranset av skogkledte fjell. Grønt landskap og natur har lenge kjennetegnet Sarajevo og omegn, og det var først etter andre verdenskrig at omegnen virkelig ga etter for urban ekspansjon og utvikling.
Av de omringende fjelltoppene når Treskavica med sine 2 088 meter høyest. Gjennomsnittlig befinner Sarajevo seg 500 moh. Elven Miljacka renner gjennom byen fra vest før den flyter sammen med elven Bosna i utkanten av Sarajevo. Bosnas kilde, Vrelo Bosne nær Ilidza, er et bosnisk landemerke og yndet turiststed.
Sarajevo består av fire bykommuner: Centar (sentrum), Novi Grad («den nye by»), Novo Sarajevo (nye Sarajevo) og Stari Grad (gamlebyen). Det større Sarajevo inkluderer også de nærliggende bykommunene Ilidza og Vogosca.
Sarajevo har et mildt, kontinentalt klima som ligger mellom de sentraleuropeiske klimasonene i nord, og middelhavssonene i sør. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 9,5 °C. Januar er den kaldeste måneden (gjennomsnittstemperatur på -1.3°C) og juli er den varmeste (gjennomsnittstemperatur på 19,1°C).
== Administrasjon og styre ==
Sarajevo er hovedstad i landet Bosnia-Hercegovina, i Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og i Sarajevo-kantonen. Den er også de jure hovedstad i Republika Srpska.
Sarajevo er hovedsete for presidentskapet, parlamentet og regjeringen og høyesterett.
Byen omfatter fire bykommuner Centar, Stari grad, Novo Sarajevo og Novi grad som hver håndterer sitt eget kommunale styre med egne bystyrer. Videre er disse bykommunene delt inn i mindre «lokale fellesskap». Disse har liten påvirkning i bystyret, men er opprettet for å skape politisk engasjement på grasrotnivå.
== Demografi ==
Ifølge den siste offisielle folketellingen i Bosnia-Hercegovina, foretatt i 1991, var Sarajevos innbyggertall 529 021. Krigen førte store demografiske endringer, og mange av de tusener flyktet. Per 2006 anslo Sarajevo-kantonen byens innbyggertall til å være 418 891. Med sine 493 kvadratkilometer hadde Sarajevo da en befolkningstetthet på 2 173 personer per kvadratkilometer.
Krigen forandret den etniske sammensetningen i Sarajevo. I 1991 utgjorde muslimske bosnjaker 50 % av befolkningen, ortodoks kristne serbere 33 % og romersk-katolske kroater 7 %. I 1997 hadde antallet bosnjaker steget til 87 %, antallet serbere hadde sunket til 5 %, mens kroater utgjorde 6 % av befolkningen.
Mangel på sikre data fra etter krigen gjør det vanskelig å anslå Sarajevos nåværende befolkningstall. De overstående tallene er basert på rapporter fra FNs statistiske divisjon og det føderale kontoret for statistikk for Føderasjonen Bosnia-Hercegovina.
== Økonomi ==
Etter flere tiår med kommunisme og krigen først på 1990-tallet gikk Sarajevos økonomi inn i en fase av gjenoppbygging, rehabilitering og omlokalisering.
Bosnia-Hercegovinas sentralbank åpnet i Sarajevo i 1997, og fem år senere åpnet Sarajevos aksjemarked. Byens rolle som industri-, administrasjons- og turistsentrum har gjort den til den sterkeste økonomiske regionen i landet.
Blant de mange næringene som blomstret i Sarajevo under kommunismen var det få som klarte overgangen til markedsøkonomi. Sarajevos industrivareproduksjon inkluderer tobakksprodukter, bryggeriprodukter, trikotasje, møbelindustri og tilvirking av kommunikasjonsutstyr.
Mesteparten av Sarajevos økonomi er basert på service og turisme. Dette gjenspeiles i de mange kjøpesentrene, hotellene og forretningsbyggene som bygges i byen.
=== Turisme ===
Sarajevo har en sterk turistindustri og kom i 2006 på 43.-plass i Lonely Planets kåring av verdens beste byer og i desember 2009 som topp 10-destinasjon for 2010.Fjellene Bjelašnica, Jahorna, Igman, Trebevic og Treskavica har fasiliteter fra vinter-OL i 1984, og egner seg til skisport og fjellklatring.
Byen Sarajevo, med sin 600 år lange historie preget av både vestlige og østlige kulturer, er en severdighet i seg selv. Populære turistmål i Sarajevo inkluderer bla. Vrelo Bosne-parken, Sarajevo-katedralen, Gamlebyen Bascarsija og Gazi Husrev-Beg-moskeen.
== Media og kommunikasjon ==
Som hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina, er Sarajevo landets mediesenter. Medie- og kommunikasjonsinfrastrukturen ble ødelagt under krigen, men har senere blitt gjenoppbygd ved hjelp av FN og private investeringer.
Oslobodjenje (Frigjøring), grunnlagt i 1943, er Sarajevos lengst utgitte avis, og den eneste som overlevde krigen. Dens har fått konkurranse av nyere aviser som Dnevni Avaz og Jutarnje Novine. Andre publikasjoner inkluderer den kroatiske avisen Hrvatska Rijec og det bosniske magasinet Start, såvel som ukeavisene Slobodna Bosna og BH Dani.
== Transport ==
Sarajevo er, på grunn av sin beliggenhet i en dal mellom flere fjell, en kompakt by. Trange gater og mangel på parkeringsplasser hindrer biltrafikk, men gjør mobilitet enklere for fotgjengere og syklister.
Hovedgatene i Sarajevo er Ulica Marsala Tita (Marskalk Titos gate) og motorveien Zmaj od Bosne(E761). Den trans-europeiske motorveien korridor 5C går gjennom Sarajevo og forbinder byen med Budapest i nord og Ploce ved Adriatierhavet i Kroatia i sør.
Trikken i Sarajevo, som ble tatt i bruk i 1885, er den eldste formen for offentlig transport i Sarajevo og var den første elektriske trikkelinjen i Europa. Sarajevo har sju trikkelinjer, fem trolleybusslinjer og noen titalls busslinjer.
Sarajevos internasjonale lufthavn ligger noen få kilometer sørvest for byen. Under krigen ble denne brukt av FN til humanitær hjelp. Etter Daytonavtalen i 1995 åpnet flyplassen for kommersiell trafikk med flere internasjonale flyselskaper, blant disse B&H Airlines, Austrian Airlines, Norwegian, Germanwings, Alitalia, Turkish Airlines, Malev, Lufthansa, Adria Airways, JAT Airways og Croatia Airlines. I 2010 var antallet passasjerer 563 266 en økning på 6,2 % fra 2009, i forhold til 25 000 i 1996.
== Kultur ==
I flere hundreår har Sarajevo vært kjent for sin multikulturelle karakter. Islam, jødedom, og ortodoks og romersk-katolsk kristendom har alle satt sine preg på byen.
Sarajevo er rik på museer, inkludert Sarajevo museum, Ars Aevi-museumet for samtidskunst, Bosnia-Hercegovinas nasjonalmuseum og Bosnia-Hercegovinas historiske museum. Andre nevneverdige kulturelle byggverk er nasjonalbiblioteket, bygd i maurisk stil og ødelagt under krigen, nasjonalteateret og Det bosnjakiske institutt.
En av verdens eldste jødiske skrifter, Sarajevo-Haggadahen fra omkring 1350 dukket, opp i Sarajevo på slutten av 1800-tallet og befinner seg nå i Nasjonalmuseet i Sarajevo.
Under krigen først på 1990-tallet ble mye av Bosnias kulturhistorie ødelagt, og man har derfor senere opprettet institusjoner med formål å beskytte statens landemerker. Eksempler på disse er Instituttet for beskyttelse av Bosnia-Hercegovinas natur, historie og kulturarv og Bosnia-Hercegovina-kommisjonen for bevaring av nasjonale monumenter.
Foruten å ha huset flere berømte bosniske poeter og tenkere fra osmansk tid, er Sarajevo fødestedet til nobelprisvinneren Vladimir Prelog. Andre bysbarn er Ivo Andrić, atter en nobelprisvinner, og Oscarvinneren Danis Tanovic.
Blant festivaler og kulturelle arrangementer finnes Sarajevo Film Festival, som ble etablert under krigen i 1995 og har vokst seg til å bli den største i sitt slag i Sørøst-Europa. Hvert år besøkes den av stadig flere utenlandske turister. Noen av skuespillerne og artistene som har deltatt på festivalen er: Angelina Jolie, Brad Pitt, Orlando Bloom, John Malkovich, Morgan Freeman, Kevin Spacey, Steve Buscemi, Bono Vox (Bono har bosnisk pass og statsborgerskap og er æresborger av Sarajevo), Nick Cave, Coolio, Stephen Frears, Michael Moore, Gérard Depardieu, Darren Aronofsky, Sophie Okonedo, Gillian Anderson.Angelina Jolie ble i juli 2011 tildelt hedersprisen «Sarajevos hjerte» under filmfestivalen grunnet sitt engasjement for Bosnia-Hercegovina, byen Sarajevo og filminnspillingen i landet.
I tillegg har man Sarajevo vinterfestival, Sarajevo Jazz festival og folklorefestivalen «Bascarsijas netter».
Sarajevo har også frembrakt flere populære artister i det tidligere Jugoslavia, eksempelvis band som Bijelo Dugme og Crvena Jabuka og artister som Dino Merlin, Goran Bregović og Kemal Monteno.
== Galleri ==
== Vennskapsbyer ==
Amsterdam, Nederland
Ankara, Tyrkia
Baku, Aserbajdsjan
Barcelona, Spania
Budapest, Ungarn
Bursa, Tyrkia
Calgary, Canada
Collegno, Italia
Coventry, England
Dayton, USA(hvilket?
Dubrovnik, Kroatia
Ferrara, Italia
Friedrichshafen, Tyskland
Innsbruck, Østerrike
Istanbul, Tyrkia
Kuwait by, Kuwait
Lillehammer, Norge
Magdeburg, Tyskland
Napoli, Italia
Prato, Italia
Serre Chevalier, Frankrike
Stockholm, Sverige
Tianjin, Kina
Tirana, Albania
Tlemcen, Algerie
Tripoli, Libya
Venezia, Italia
Wolfsburg, Tyskland
Zagreb, Kroatia
== Se også ==
Beleiringen av Sarajevo
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(hr) Offisielt nettsted
(en) Sarajevo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sarajevo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sarajevo hos Wikivoyage
Interaktivt, detaljert kart over Sarajevo | Sarajevo (kyrillisk: Сарајево) er hovedstaden og den største byen i Bosnia-Hercegovina. Innbyggertallet i bykjernen er på , mens Sarajevo kanton har et innbyggertall på og Stor-Sarajevo-området . | 5,491 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kira_av_Preussen | 2023-02-04 | Kira av Preussen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Huset Hohenzollern', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Elbląg fylke', 'Kategori:Prøyssiske kongelige', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Prinsesse Kira av Preussen (født 27. juni 1943 i Cadinen i Vestpreussen, død 10. januar 2004 i Berlin) var den nest eldste datteren av prins og tronpretendent Louis Ferdinand (1907–1994) og hans hustru, den russiskfødte storfyrstinnen Kira Kirillowna (1909–1967).
Kira av Preussen har engasjert seg i forskjellige veldedige tyske stiftelser, bl.a. Prinzessin Kira von Preußen Stiftung og i Russlandshjelpen.
| Prinsesse Kira av Preussen (født 27. juni 1943 i Cadinen i Vestpreussen, død 10. januar 2004 i Berlin) var den nest eldste datteren av prins og tronpretendent Louis Ferdinand (1907–1994) og hans hustru, den russiskfødte storfyrstinnen Kira Kirillowna (1909–1967).
Kira av Preussen har engasjert seg i forskjellige veldedige tyske stiftelser, bl.a. Prinzessin Kira von Preußen Stiftung og i Russlandshjelpen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Prinzessin Kira von Preussen Stiftung | Prinsesse Kira av Preussen (født 27. juni 1943 i Cadinen i Vestpreussen, død 10. | 5,492 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helen_Keller | 2023-02-04 | Helen Keller | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Blinde personer', 'Kategori:Dødsfall 1. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1968', 'Kategori:Døve personer', 'Kategori:Fødsler 27. juni', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Kvinner', "Kategori:National Women's Hall of Fame", 'Kategori:Pasifister', 'Kategori:Personer fra Boston', 'Kategori:Personer fra Colbert County i Alabama', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Presidentens Frihetsmedalje', 'Kategori:Sakprosaforfattere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Helen Adams Keller (engelsk kortskrift: ⠠⠓⠑⠇⠢⠀⠠⠅⠑⠇⠇⠻; American Braille: ⠤⠓⠂⠇⠂⠬⠀⠤⠗⠂⠇⠇⠂⠉; engelsk og norsk fullskrift: ⠠⠓⠑⠇⠑⠝⠀⠠⠅⠑⠇⠇⠑⠗; norsk kortskrift: ⠠⠓⠑⠇⠣⠀⠠⠅⠑⠇⠇⠱; født 27. juni 1880 i Tuscumbia i Alabama, død 1. juni 1968 i Easton, Connecticut) var en amerikansk forfatter.
Helen Adams Keller var døvblind og er mest kjent for sitt arbeid for blinde og døvblinde både i USA og resten av verden. Hun er også kjent for å ha «brutt ut av mørket» med hjelp av sin lærer Annie Sullivan. Hun skrev en rekke bøker om sine tanker og ideer. Ganske fort ble hun et symbol på blinde og døvblindes kamp for et likeverdig liv med andre, og på kampen for å bryte ut av ensomheten. Gjennom sitt engasjement ble hun et forbilde for verdens døvblinde.
Hennes navn er i dag knyttet til en rekke skoler og sentre for døvblinde over hele verden. Døvblindes verdenskonferanse har fått navnet «Helen Keller World Conference for the Deaf-Blind» til minne om henne. Veien som fører inn til Eikholt senter for døvblinde på Konnerud i Drammen, har fått navnet Helen Kellers vei.
| Helen Adams Keller (engelsk kortskrift: ⠠⠓⠑⠇⠢⠀⠠⠅⠑⠇⠇⠻; American Braille: ⠤⠓⠂⠇⠂⠬⠀⠤⠗⠂⠇⠇⠂⠉; engelsk og norsk fullskrift: ⠠⠓⠑⠇⠑⠝⠀⠠⠅⠑⠇⠇⠑⠗; norsk kortskrift: ⠠⠓⠑⠇⠣⠀⠠⠅⠑⠇⠇⠱; født 27. juni 1880 i Tuscumbia i Alabama, død 1. juni 1968 i Easton, Connecticut) var en amerikansk forfatter.
Helen Adams Keller var døvblind og er mest kjent for sitt arbeid for blinde og døvblinde både i USA og resten av verden. Hun er også kjent for å ha «brutt ut av mørket» med hjelp av sin lærer Annie Sullivan. Hun skrev en rekke bøker om sine tanker og ideer. Ganske fort ble hun et symbol på blinde og døvblindes kamp for et likeverdig liv med andre, og på kampen for å bryte ut av ensomheten. Gjennom sitt engasjement ble hun et forbilde for verdens døvblinde.
Hennes navn er i dag knyttet til en rekke skoler og sentre for døvblinde over hele verden. Døvblindes verdenskonferanse har fått navnet «Helen Keller World Conference for the Deaf-Blind» til minne om henne. Veien som fører inn til Eikholt senter for døvblinde på Konnerud i Drammen, har fått navnet Helen Kellers vei.
== Barndom ==
Helen Adams Kellers far var sørstats-offiser med kapteinsgrad, og hadde vært med i borgerkrigen. Hans slekt kom fra Sveits. Hennes mor het Kate Adams.
Nitten måneder gammel fikk Helen en kraftig febersykdom. Feberen gikk over etter en stund, men det viste seg at Helen var blitt både døv og blind. Siden hun ble døv akkurat da hun skulle lære seg å snakke ordentlig, utviklet heller ikke taleevnen seg. I fem år levde Helen et ekstremt isolert liv, midt i sin egen familie. Ensomheten hun opplevde gjorde henne desperat; hun skrek og sparket vilt omkring seg. Foreldrene visste ikke hva de skulle gjøre. I 1880-tallets Alabama fantes det ikke kunnskap om hvordan man kunne kommunisere med en person med slike handikap, men etter en tid fikk foreldrene tilgang til Charles Dickens' beretning om den hjelpen som en annen døvblind jente, Laura Bridgman, hadde fått. Da Helen var seks år tok foreldrene henne med til Alexander Graham Bell. Foruten å ha funnet opp telefonen var han en kjent døvelærer. Bell anbefalte Helens foreldre å ansette en privatlærer for henne.
Den 3. mars 1887 ble Anne Sullivan ansatt som Helens lærer; en stilling hun skulle komme til å beholde helt til sin død i 1936. Sullivan var i sin ungdom nesten blind, men hadde fått synet tilbake etter en operasjon. Hun hadde fått opplæring på det berømte Perkins-instituttet for blinde i Boston. Sullivan lærte Helen å beherske såkalte håndalfabeter, hvor bokstavene angis ved å trykke på fingertuppene og andre steder i hånden. Hun fikk også lære Louis Brailles punktskrift-system for blinde. I tillegg lærte hun å avlese tale ved å holde på halsen til den som snakket. Tre år etter at hun hadde lært håndalfabetet, lærte hun å snakke selv. Kunnskapen om hvordan Anne skulle lære Helen å snakke, ble hentet fra Norge. Der hadde døvelærer Elias Hofgaard på Hamar klart å lære den døvblinde Valdres-jenta Ragnhild Kåta å snakke – og dette var blitt kjent over hele verden. Derfor kom det en lærer fra Perkins-instituttet til Norge for å finne ut hvordan Hofgaard fikk dette til.
== Liv og yrke ==
Helen lærte seg å snakke både engelsk og flere andre språk. Hun lærte også å spille piano.
I 1902 skrev hun sin livshistorie, og i 1904 fullførte hun college.
Hun fikk tilbud om å reise rundt og holde foredrag om hvordan livet hennes hadde vært, og om hvordan Anne Sullivan hadde hjulpet henne opp av mørket. Hun nølte, men etter en stund aksepterte hun tilbudet, og begynte en foredragsturné sammen med Sullivan. Turneen var en suksess fra første stund, for historien om Helen Keller hadde blitt verdenskjent. Tilbakemeldingene gikk ut på at publikum var imponert over hennes eleganse, selvsikkerhet og utseende, og det ble også bemerket at man nesten ikke kunne se at Helen Keller var blind, med mindre man la merke til at blikket hennes ikke beveget seg. På slutten av hvert foredrag tok Helen imot spørsmål fra salen, med Sullivan som tolk.
Keller og Sullivans foredragsturné ble en viktig inntektskilde for de to kvinnene, som hadde en meget stram økonomi. Men reisevirksomheten innebar en helsemessig belastning, særlig for Sullivans svake øyne. En kveld under turneen sviktet Sullivans syn, og en lege ble tilkalt i all hast. Han konstaterte at Sullivan var utslitt, og at turneen var årsaken. Foredragsvirksomheten ble derfor avviklet så snart det var praktisk mulig.
Anne Sullivan døde i 1936.
I 1955 reiste Helen Keller rundt i verden og hjalp personer som hadde mistet synet som følge av krigshandlinger. I 1960 skrev hun boken Light in My Darkness, hvor hun argumenterte for Emanuel Swedenborgs teorier.
Helen Keller ble den 14. september 1964 tildelt Presidentens frihetsmedalje av president Lyndon B. Johnson.
== Politisk aktivisme ==
I tillegg til å være anerkjent taler og skribent, var Helen Keller også radikal sosialist og pasifist. Hun jobbet aktivt for Socialist Party of America mellom 1909 og 1921, hvor hun støttet deres kandidat Eugene Debs for hans kamp for den amerikanske arbeiderklassen.
Hun ble etterhvert god venn med Mark Twain; begge to ble ansett å være politisk radikale, noe som ofte førte til at journalister ikke oppfattet deres egentlige politiske standpunkter. Keller var fra før av sett på som både intellektuell og modig, men etter at hun erklærte seg sosialist, begynte pressen å fokusere nærmere på hennes svakheter.
Keller ble medlem av Industrial Workers of the World (IWW) i 1912, som følge av sin motstand mot parlamentarisk sosialisme og sitt engasjement for arbeiderklassen. Hun skrev for IWW fra 1916 til 1918, og artiklene hun fikk på trykk avspeilet hennes sterke engasjement for blinde og andre funksjonshemmede.I 1973 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
== Bøker og artikler ==
Keller skrev 12 bøker og en rekke artikler.
Som elleveåring skrev hun historien The Frost King (1891) og sendte den til rektoren på Perkins School for the Blind i fødselsdagsgave. Han lot historien komme på trykk i tidsskriftet som skolen sendte ut til tidligere elever. Deretter trykket et annet tidsskrift Kellers historie. Kort tid etter fikk det siste tidsskriftet, som het The Goodson Gazette, et brev fra en av Kellers lærere som fortalte at Kellers historie var svært lik en fortelling skrevet av forfatteren Margaret Canby. Det ble en del oppstuss om saken, og onde tunger hevdet at elleveåringen hadde begått et bevisst plagiat. Selv hevdet hun at hun måtte ha hørt eller lest Canbys fortelling, men ikke husket at dette skjedde. Hun omtalte senere hendelsen med beklagelse, og også Anne Sullivan kommenterte saken i ettertid. Blant annet viste Sullivan til at hennes unge elev hadde hatt for vane å absorbere språk og uttrykk fra Sullivans høytlesning, og inkorporere dette i sine egne brev, dikt og fortellinger.22 år gammel utgav Helen Keller selvbiografien The Story of My Life (1903). Den ble utgitt på norsk i 1904 under tittelen Mit Liv; oversettelsen var gjort av Kathrine Faye-Hansen.Senere fulgte The World I Live In (1908) og essaysamlingen Out of the Dark (1913). Hennes «spirituelle biografi» My Religion ble utgitt i 1927; boken utkom senere under den nye tittelen Light in My Darkness.
== Ettermæle ==
Helen Keller har for ettertiden blitt sett på som grensesprengende med hensyn til utvikling av handicappede personers evner, og Anne Sullivan regnes også som en pionér innen dette arbeidet. I hjemstaten Alabama ligger Helen Keller Hospital.
== Bibliografi ==
Keller, Helen (1904). Mit Liv. Kristiania: Aschehoug.
Keller, Helen (1965). Mitt livs historie. Oslo: Aschehoug.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Brooks, Van Wyck (1958). Viljen som vant. Oslo: Norsk litteraturselskap.
Griffiths, Ella (1926-1990) (1961). Helen Keller. Oslo: Mortensen.
Hickok, Lorena A. (1963). Historien om Helen Keller. Oslo: Forlagshuset.
== Eksterne lenker ==
(en) Helen Keller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Helen Keller – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Helen Keller på Internet Movie Database
(en) Helen Keller hos American National Biography
(en) Marxist Internet Archive: Helen Keller Reference Archive.
(en) A likeness of Helen Keller is featured on Alabama's quarter
(en) The Helen Keller Services for the blind Wikiquote: Helen Keller – sitater | Helen Adams Keller (engelsk kortskrift: ⠠⠓⠑⠇⠢⠀⠠⠅⠑⠇⠇⠻; American Braille: ⠤⠓⠂⠇⠂⠬⠀⠤⠗⠂⠇⠇⠂⠉; engelsk og norsk fullskrift: ⠠⠓⠑⠇⠑⠝⠀⠠⠅⠑⠇⠇⠑⠗; norsk kortskrift: ⠠⠓⠑⠇⠣⠀⠠⠅⠑⠇⠇⠱; født 27. juni 1880 i Tuscumbia i Alabama, død 1. | 5,493 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uavhengighet | 2023-02-04 | Uavhengighet | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Folkerett'] | Uavhengighet betyr selvstendighet; selververving, og kan benyttes om fysiske og juridiske personer. Det er også forskjellige grader av uavhengighet. Norge betrakter på mange måter sin parlamentariske uavhengighet fra Sverige ved grunnlovsvedtaket i 1814, mens uavhengighetserklæringen i 1905 knapt feires.
Mindre land som Monaco, Andorra og San Marino er formelt sett uavhengige, men reelt sett er Monaco på mange måter en del av Frankrike; på samme måte som Andorra; mens San Marino er en integrert del av Italia.
Landene i Den europeiske union betraktes som uavhengige, selv om de reelt sett har overgitt en stor del av sin selvstendighet til myndighetene i Brussel. Norge betraktes å være uavhengig av EU, men er reelt sett er også underlagt mange av de lover og regler som gjelder i EU, selv om Norge ikke er medlem av unionen. Årsaken er at Norge er tilsluttet EØS-avtalen.
Det finnes også eksempler på at områder som formelt sett er biland i realiteten er å betrakte som uavhengige land, f.eks. Hongkong, Macao og Bermuda.
En fysisk person kan være uavhengig for eksempel sine foreldre eller ektefelle, hvis han eller hun selv kan greie seg økonomisk på egen hånd. Dette forutsetter at han har egen inntekt, husvære og på annen måte greier seg på egen hånd.
Politisk sett kan en representant være uavhengig av partiene, dvs. stemme ut fra egen overbevisning. Dette skjer oftest i kommunepolitikken, men kan også oppstå i Stortinget ved utmeldelse eller frastøting fra politiske partier. | Uavhengighet betyr selvstendighet; selververving, og kan benyttes om fysiske og juridiske personer. Det er også forskjellige grader av uavhengighet. Norge betrakter på mange måter sin parlamentariske uavhengighet fra Sverige ved grunnlovsvedtaket i 1814, mens uavhengighetserklæringen i 1905 knapt feires.
Mindre land som Monaco, Andorra og San Marino er formelt sett uavhengige, men reelt sett er Monaco på mange måter en del av Frankrike; på samme måte som Andorra; mens San Marino er en integrert del av Italia.
Landene i Den europeiske union betraktes som uavhengige, selv om de reelt sett har overgitt en stor del av sin selvstendighet til myndighetene i Brussel. Norge betraktes å være uavhengig av EU, men er reelt sett er også underlagt mange av de lover og regler som gjelder i EU, selv om Norge ikke er medlem av unionen. Årsaken er at Norge er tilsluttet EØS-avtalen.
Det finnes også eksempler på at områder som formelt sett er biland i realiteten er å betrakte som uavhengige land, f.eks. Hongkong, Macao og Bermuda.
En fysisk person kan være uavhengig for eksempel sine foreldre eller ektefelle, hvis han eller hun selv kan greie seg økonomisk på egen hånd. Dette forutsetter at han har egen inntekt, husvære og på annen måte greier seg på egen hånd.
Politisk sett kan en representant være uavhengig av partiene, dvs. stemme ut fra egen overbevisning. Dette skjer oftest i kommunepolitikken, men kan også oppstå i Stortinget ved utmeldelse eller frastøting fra politiske partier. | Uavhengighet betyr selvstendighet; selververving, og kan benyttes om fysiske og juridiske personer. Det er også forskjellige grader av uavhengighet. | 5,494 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Poltava | 2023-02-04 | Slaget ved Poltava | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Konflikter i 1709', 'Kategori:Militærhistoriestubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slag i Ukraina', 'Kategori:Slag med deltagelse av Russland under den store nordiske krig', 'Kategori:Slag under den store nordiske krig', 'Kategori:Stubber 2018-10'] | Slaget ved Poltava i den store nordiske krig fant sted 27. junijul./ 28. junisve./ 8. juli 1709greg. og var en av de mest betydningsfulle militære kamper i Sveriges historie. Sveriges konge Karl XII ble sterkt skadet i opptakten til slaget, og kunne dermed ikke lede de svenske troppene selv i den avgjørende kampen. I slaget ved Poltava, som ligger i dagens Ukraina, vant russerne en klar seier. Mange historikere mener dette var vendepunktet for begge land som stormakter: For Sverige gikk det nedover, mens Russland markerte seg som den kommende stormakten i Nord-Europa.
Særlig medførte det store svenske styrketapet på rundt 12 500 mann i kapitulasjonen ved Perevolotsjna noen dager etter slaget en alvorlig svekkelse av den svenske militære slagkraften.
| Slaget ved Poltava i den store nordiske krig fant sted 27. junijul./ 28. junisve./ 8. juli 1709greg. og var en av de mest betydningsfulle militære kamper i Sveriges historie. Sveriges konge Karl XII ble sterkt skadet i opptakten til slaget, og kunne dermed ikke lede de svenske troppene selv i den avgjørende kampen. I slaget ved Poltava, som ligger i dagens Ukraina, vant russerne en klar seier. Mange historikere mener dette var vendepunktet for begge land som stormakter: For Sverige gikk det nedover, mens Russland markerte seg som den kommende stormakten i Nord-Europa.
Særlig medførte det store svenske styrketapet på rundt 12 500 mann i kapitulasjonen ved Perevolotsjna noen dager etter slaget en alvorlig svekkelse av den svenske militære slagkraften.
== Litteratur ==
Englund, Peter: Poltava, Berättelsen om en armés undergång (norsk oversettelse 1993, engelsk i 2003) ISBN 82-00-21622-5
== Eksterne lenker ==
Kartor, Karl XIIs ryska fälttåg 1707–1709, Historiska Media, Lund 2007 | Sverige | | 5,495 |
null | 2023-02-04 | Tordenskiold | null | null | null | Tordenskiold var navnet på to beslektede familier i den danske og den norske adel. | 5,496 |
null | 2023-02-04 | Premierløytnant | null | null | null | Premierløytnant (tysk: Oberleutnant, engelsk: First Lieutenant) er en offisersgrad i mange militære styrker, som hovedregel landstyrker. Graden under er vanligvis sekondløytnant, mens neste grad er kaptein. | 5,497 |
null | 2023-02-04 | Erich Maria Remarque | null | null | null | Erich Maria Remarque (født 22. juni 1898 i Osnabrück i Tyskland, død 25. | 5,498 |
null | 2023-02-04 | Noregs Mållag | null | null | null | Noregs Mållag ble stiftet på et stevne 4.–5. | 5,499 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.