url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/789 | 2023-02-04 | 789 | ['Kategori:789', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Den angelsaksiske krønike nevner et tokt mot Portland på sørkysten av England. De som utførte toktet skal ha vært fra Hordaland, Noe som gjør det til det første nevnte vikingangrepet i England.
== Fødsler == | == Begivenheter == | 4,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/788 | 2023-02-04 | 788 | ['Kategori:788', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_787 | 2023-02-04 | Boeing 787 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Boeing-luftfartøy', 'Kategori:Bredbuksfly', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Språkvask 2022-11', 'Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy'] | Boeing 787 «Dreamliner» er et tomotors, mellomstort bredbuks, langdistansefly som er utviklet ved Boeing Commercial Airplanes (BCA). Flyet tar mellom 210 og 310 passasjerer, avhengig av setekonfigurasjon, og har et lavere drivstofforbruk enn tidligere modeller. Hele 20% mindre drivstoff enn 767, som har noe lik størrelse. Det er også det første passasjerflyet som har blitt konstruert hovedsakelig med komposittmaterialer. Boeing 787 er Boeings nye storsatsing.
Boeing 787 var kjent som Boeing 7E7 frem til slutten av januar 2005. Ifølge Boeing hadde ikke bokstaven E noen spesiell betydning, men kunne stå for en rekke positive egenskaper som Effektivitet eller Eksepsjonell. Boeing har hevdet at den viktigste betydningen er Elektronisk, siden hele flyet vil få kabler som gjør det mulig å kontrollere alle funksjoner i flyet via Ethernet-systemer. Flyet skiller seg ut med sitt fire-panels frontrute, lyddempende deler på flymotorens naceller, og mykere neseparti. Flyet har samme type rangering som den større 777, som gjør at kvalifiserte piloter kan fly begge flyene, ettersom de har beslektet design.En nyhet med Boeing 787 er at Boeing vil konsentrere seg om å montere flyet, og at de har satt bort store deler av komponentproduksjonen til eksterne partnere. Dette gjør at om lag 2/3 av komponentene vil være produsert av selskap utenfor Boeing. Blant annet har Fuji Heavy Industries, Mitsubishi Heavy Industries og Kawasaki Heavy Industries fått store kontrakter på produksjon av viktige deler av flykroppen og vingene. Flyet skulle etter planen settes inn i trafikk i 2008, men leveringene ble forsinket og Boeing satset først på å få flyet i trafikk i tredje kvartal 2011. Flyet hadde sin jomfrutur
15. desember 2009 og fikk godkjenning av Federal Aviation Administration og Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå i august 2011. Det første flyet ble omsider levert til All Nippon Airways i september 2011 og satt i trafikk 26. oktober.
| Boeing 787 «Dreamliner» er et tomotors, mellomstort bredbuks, langdistansefly som er utviklet ved Boeing Commercial Airplanes (BCA). Flyet tar mellom 210 og 310 passasjerer, avhengig av setekonfigurasjon, og har et lavere drivstofforbruk enn tidligere modeller. Hele 20% mindre drivstoff enn 767, som har noe lik størrelse. Det er også det første passasjerflyet som har blitt konstruert hovedsakelig med komposittmaterialer. Boeing 787 er Boeings nye storsatsing.
Boeing 787 var kjent som Boeing 7E7 frem til slutten av januar 2005. Ifølge Boeing hadde ikke bokstaven E noen spesiell betydning, men kunne stå for en rekke positive egenskaper som Effektivitet eller Eksepsjonell. Boeing har hevdet at den viktigste betydningen er Elektronisk, siden hele flyet vil få kabler som gjør det mulig å kontrollere alle funksjoner i flyet via Ethernet-systemer. Flyet skiller seg ut med sitt fire-panels frontrute, lyddempende deler på flymotorens naceller, og mykere neseparti. Flyet har samme type rangering som den større 777, som gjør at kvalifiserte piloter kan fly begge flyene, ettersom de har beslektet design.En nyhet med Boeing 787 er at Boeing vil konsentrere seg om å montere flyet, og at de har satt bort store deler av komponentproduksjonen til eksterne partnere. Dette gjør at om lag 2/3 av komponentene vil være produsert av selskap utenfor Boeing. Blant annet har Fuji Heavy Industries, Mitsubishi Heavy Industries og Kawasaki Heavy Industries fått store kontrakter på produksjon av viktige deler av flykroppen og vingene. Flyet skulle etter planen settes inn i trafikk i 2008, men leveringene ble forsinket og Boeing satset først på å få flyet i trafikk i tredje kvartal 2011. Flyet hadde sin jomfrutur
15. desember 2009 og fikk godkjenning av Federal Aviation Administration og Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå i august 2011. Det første flyet ble omsider levert til All Nippon Airways i september 2011 og satt i trafikk 26. oktober.
== Utvikling ==
=== Bakgrunn ===
Sent på 90-tallet begynte Boeing å vurdere et mulig erstatningsprogram for Boeing 767 og 747-400 etter som salgene ikke gikk så bra. Firmaet foreslo to nye fly, 747X, som ville ha et lengre skrog enn 747-400 og bedre effektivitet, og Sonic Cruiser, som ville hatt 15% raskere marsjfart (ca. Mach 0,98), men samtidig brenne drivstoff like raskt som den eksisterende 767. Det var et dårlig marked for 747X, mens Sonic Cruiser hadde større forventninger. Flere store flyselskap i USA, inkludert Continental Airlines, viste entusiasme til prosjektet i begynnelsen, selv om de også hadde bekymringer rundt driftskostnadene.Det globale flymarkedet ble snudd på hodet etter Terrorangrepene 11. september 2001 og økte petroleumpriser gjorde flyselskaper mer interessert i effektivitet enn fart. De mest berørte flyselskapene, de i USA, ble ansett som de største kundene til Sonic Cruiser, og derfor avsluttet Boeing programmet 20. desember 2002. De endret retning, og annonserte et alternativt produkt med Sonic Cruiser-teknologi i en mer tradisjonell konfigurasjon, 7E7, 29. januar 2003. Trykket på mindre mellomstore twinjetter i stedet for et fly på 747-størrelse representerte et skifte fra hub-filosofien til point-til-point-filosofien, i respons til analysen av fokusgrupper.
Erstatningen for Sonic Cruiser-prosjektet ble kalt "7E7" (med produksjonskode "Y2"). Teknologi fra Sonic Cruiser og 7E7 skulle brukes i Boeings prosjekt for å erstatte alle sine flyprodukter, prosjekt Boeing Yellowstone, hvor 7E7 ble det første skrittet. Tidlige konseptbilder av 7E7 inkluderte en senket nese og en distinktiv haifinnelignende flyhale. Det ble sagt at bokstaven "E" i "7E7" stod for forskjellige ting, som "effektivitet" og "miljøvennlighet (environmentally friendly)", men til slutt sa Boeing at bokstaven sto for "Eight". I juli 2003 ble det holdt en offentlig navnekonkurranse for 7E7. Tittelen Dreamliner fikk 500 000 stemmer og vant. Andre navneforslag inkluderte eLiner, Global Cruiser og Stratoclimber.
26. april 2004 ble det japanske flyselskapet All Nippon Airways den første kunden for Dreamliner. De bestilte 50 fly som skulle leveres sent i 2008. All Nippon Airways sin bestilling var opprinnelig for 30 787-3, 290–330 seter, enkelklasses innenriksfly, og 20 787-8, langdistanse, 210–250 seters, toklassers fly for regionale internasjonale ruter som Tokyo Narita til Beijing. Flyet ville gi All Nippon Airways muligheten til å åpne ruter til nye byer som tidligere ikke hadde ruter, til byer som Denver, Moskva og New Delhi. 787-3 og 787-8 skulle bli de første variantene, mens 787-9 skulle komme i tjeneste i 2010.
=== Designfase ===
787 ble designet for å være det første flyet hvor hele flyskroget ble laget av en stor bit komposittmaterialer istedenfor flere lag med aluminium og rundt 50 000 nagler som på andre fly. Boeing valgte to nye motorer for å drive 787. General Electric GEnx og Rolls-Royce Trent 1000. Boeing sa at 787 ville bli omtrent 20% mer drivstoffeffektiv enn 767, med omtrent 40% av den forbedrede effektiviteten fra motorene, pluss ekstra effektivitet som en følge av aerodynamiske forbedringer, økt bruk av lette komposittmaterialer, og avanserte systemer. 787-8 og -9 skulle bli godkjent for 330 minutter ETOPS-kapasitet.I utviklingsprosessen ble 787 testet i vindtunneler hos Boeings Transonic Wind Tunnel, QinetiQs fem meters vindtunnel i Farnborough, UK, Ames Research Centers vindtunnel, og det franske aerodynamikkforskningssenteret Office national d'études et de recherches aérospatiales (ONERA). Det siste utkastet av flyet var mer konservativt enn tidligere forslag, med halen, nesen, og cockpitvinduer forandret til en mer konvensjonell form. På slutten av 2004 hadde Boeing fått 237 bestillinger på flyet. Boeing satte først prisen for 787-8-varianten på US$120 million, en lav pris som overrasket industrien. I 2007 var prisen US$146–151.5 millioner for 787-3, US$157–167 millioner for 787-8 og US$189–200 millioner for 787-9.
=== Produksjon ===
Etter en hard konkurranse, annonserte Boeing 16. desember 2003 at de ville sette sammen 787 i sin egen fabrikk i Everett. Vanligvis når Boeing bygger fly, bygger de dem fra grunnen, men med 787 valgte Boeing å få produsenter til å lage større underseksjoner for så å få 800 til 1 200 arbeidere til å sette sammen seksjonene i Everett. Boeing ba derfor produsenter om å levere større fullstendige underseksjoner. Denne produksjonsmåten skulle gjøre produksjonen enklere, og redusere tid fra tre kvartal til tre dager med ferdig installerte systemer.
Forskjellige leverandører fikk i oppdrag å levere forskjellige deler, som vinger fra japanske Mitsubishi Heavy Industries, halestabilisator fra italienske Alenia Aeronautica og sørkoreanske Korea Aerospace Industries, skrog selvprodusert og fra italienske Global aeronautica, japanske Kawasaki Heavy Industries, amerikanske Spirit AeroSystems og sørkoreanske Korean Air, passasjerdører fra franske Latecoere group, laste- og rømningsdører fra svenske Saab, programvare fra indiske HCL Enterprise, bærebjelker for skroget fra indiske Tata Group, kabler fra franske Labinal, vingtipper og flaps fra Korean Air, landingsutstyr fra britisk-franske Messier-Dowty, og styringssystemer og luftkjølingssystemer fra amerikanske Hamilton Sundstrand. Boeing vurderer å ta for seg byggingen av halen selv, istedenfor å la Alenia fortsette med det.
=== Leveringsforsinkelser ===
Selv om Boeing hadde jobbet med å få ned vekten på rammen meldte de i desember 2006 at de første seks 787 ville være overvektige. Det første flyet ble forventet å være 5 000 lb (2 300 kg) tyngre enn spesifisert. I november 2007 sa Steven F. Udvar-Házy, CEO av International Lease Finance Corporation (ILFC), at en tom 787-9 ville ha en overvekt på 14 000 lb (6 400 kg). Det sjuende flyet ville være det første optimaliserte 787-8 flyet og var forventet å nå alle mål. Som en del av denne vektreduksjonsprosessen, redesignet Boeing noen deler og tok lettere titan i bruk.
=== Materialbruk ===
Boeing 787 vil være det første passasjerflyet der mesteparten av flykroppen er laget av komposittmaterialer, istedenfor aluminiumlegeringer. Materialforbruket i vektandel vil være 50 % kompositter (karbonlaminat, karbon-sandwich og glassfiber), 20 % vil være aluminiumlegeringer, 18 % titan, 10 % stål og 5 % andre materialer.
=== Bakketesting ===
Mens Boeing jobbet med sine leverandører tidlig i 787 produksjonen, hadde flydesignet gått gjennom flere testmål. Motoren Rolls-Royce Trent 1000 flikk klarering 7. august 2007 av både europeeiske og amerikanske myndigheter. 23. august 2007 ble skroget kollisjonstestet med vertikalt fall fra 15 ft (4,6 m) ned på en 1 " (25 mm) tykk stålplate i Mesa, Arizona. Resultatet stemte overens med det Boeingingeniørene hadde forutsett. Dette gjorde det mulig å bruke simulerte scenarioer for videre testing, istedenfor fysiske tester. Kritikere hadde hevdet at skroget av komposittmaterialer kunne ende med å knuse, brenne og skape giftige gasser etter en styrt, men Boeings testdata viste ingen høyere mengde giftige gasser enn vanlige metallskrog. Krasjtestene var de tredje i en rekke demonstrasjoner for å nå FAAkrav, som inkluderte ekstra krav på grunn av 787s store bruk av komposittmaterialer. 787 nådde kravene om at passasjerer skulle ha minst like stor mulighet for å overleve en styrt i en 787 som fly med vanlig metallskrog.
Den alternative motoren GE GEnx-1B fikk godkjenning 31. mars 2008. 20. juni 2008 ble det første flyet skrudd på for testing av de elektroniske systemene. En flyramme for statisk testbruk ble bygd 27. september 2008. Skroget ble testet for et trykkforskjell på 102,7 bar, som er 1,5 ganger trykket flyet vil måtte tåle i kommersiel drift. I desember 2008 godkjente FAA vedlikeholdsprogrammet for 787.
== Utvikling ==
Utviklingen har blitt omfattet markedsundersøkelser blant 120 000 flypassasjerer verden over om hvordan de ønsket det skulle være ombord i et fly. Boeing opprettet nettsamfunnet «Boeing World Design Team» hvor de sendte ut spørreskjemaer, hadde direkteprat (chat) med ingeniører i USA, samt mulighet for å laste ned informasjon/reklame om produktet. Boeing hevder derfor at 787 er det mest brukerorienterte flyet på markedet.
=== Lansering ===
Flyet ble offisielt lansert 8. juli 2007. Hele begivenheten ble kringkastet via satellitt og webcast, og hadde mulighet til å nå 100 millioner mennesker. På lanseringstidspunktet hadde 47 selskap bestilt tilsammen 677 fly, noe som gjorde at dette var historiens mest suksessfulle lansering av et kommersielt fly.
=== Første flytur ===
Flyene vil bli ferdigstilt i Everett flyfabrikk i Seattle, i tillegg er det åpnet et anlegg i North Charleston, Sør-Carolina.Etter flere forsinkelser ble første flyvning gjennomført den 15. desember 2009 med testpilotene Michael Carricker og Randall Neville bak spakene. Ifølge Mike Delaney, som er sjefingeniør for Dreamliner-prosjektet, oppførte flyet seg eksemplarisk på den drøyt tre timer lange turen. Det vil bli brukt 6 fly til testingen og første leveranse er planlagt gjennomført i fjerde kvartal i 2010, men den leveringen ble ikke gjennomført før august 2011 tre og et halvt år forsinket.
== Varianter ==
Boeing har laget fire varianter av flyet, men kun tre versjoner vil bli produsert. 787-8 var det den første produserte varianten. 787-9 fly vil bli produsert fra 2014, og 787-10 vil bli produsert senere. Den fjerde varianten, 787-3, var et kortdistansefly, men Boeing kommer ikke til å sette det i produksjon.
=== 787-8 ===
787-8 er basismodellen for 787-familien, med en lengde på 57 m (186 fot) og vingespenn på 60 m (197 fot) og en rekkevidde på 7 650–8 200 nautiske mil (14 200–15 200 km). 787-8 kan ta 210 passasjerer i tre forskjellige klasser.Versjonen var den første av 787 som gikk inn i tjeneste fra 2011. Boeing planlegger at 787-8 skal overtafor 767-200ER og 767-300ER, og samtidig utvide nye non-stop markeder, hvor større fly ikke vil være økonomisk praktiske. To av tre 787-bestillinger gjelder 787-8.Norske Norwegian bestilt åtte fly, og har allerede tre i tjeneste.
=== 787-9 ===
787-9 vil være den første 787 med et "strukket" eller forlenget flyskrog, med 250-290 seter i tre klasser. Versjonen er forskjellig fra 787-8 på flere måter, inkludert strukturell strekking, lengre flyskrog, høyere drivstoffkapasitet, maksimal bærekapasitet, men med samme vingespenn som 787-8. Flyet skulle egentlig settes i drift i 2010, men i oktober 2011, ble starten på leveringene utsatt til tidlig i 2014. Boeing sikter mot at 787-9 skal kunne konkurrere med Airbus A330 og erstatte deres egen 767-400ER. Som 787-8, vil også 787-9 settes inn på non-stopruter, og vil fly mer last og færre passasjerer mer effektivt enn 777-200ER og A340-300/500. Designet ble ferdigstilt 1. juli 2010.
Når flyet først ble lansert, hadde det samme drivstoffkapasitet som de to andre versjonene. Designforskjeller førte til høyere vekt og resulterte i litt kortere rekkevidde. Etter videre konsultasjoner med flyselskapene, ble designet endret for å legge til en ekstra tank for å øke drivstoffkapasiteten, slik at flyet fikk lengre rekkevidde og høyere bæreevne en de to andre variantene.
=== 787-3 ===
Denne varianten var designet som en 290 seters maskin med to-klasser. Den var tenkt som en kortdistanseversjon av 787. Den skulle fly mange passasjerer på korte distanser, med rekkevidde på mellom 2 500 til 3 050 nautiske mil (4 650 til 5 650 km), fullt lastet. I designet ble det brukt det samme skroget og de samme vingene som i 787-8, men her skulle vingene ha wingletter. Dette gjorde vingespennet om lag 7,6 m kortere, og flyet ville få plass ved flere innenlandsterminaler, spesielt i Japan. Flyet hadde en begrenset rekkevidde på grunn av MTOW på kun (165 100 kg).
-3 varianten ble designet for å brukes på regionale ruter hvor Boeing 757-300 og 767-200 allerede var brukt på grunn av begrenset plass mellom broene på flyplasser. Boeing regnet med at i framtiden, ville lufttrafikken mellom store byer, med liten avstand, stabiliseres på kapasiteten til 787-3.43 fly ble bestilt av to japanske flyselskap, men problemer med produksjon av 787-8, basismodellen, gjorde at Boeing utsatte introduksjonen av flyet til april 2008, etter 787-9, men uten en bestemt dato. Innen desember i 2009, hadde alle bestillinger for 787-3 blitt omgjort til bestillinger for 787-8. Nå virket det mest sannsynlig at 787-3 ville bli skrinlagt grunnet liten interesse for flyet, ettersom det var designet hovedsakelig for det japanske markedet.
Boeing stoppet hele prosjektet 13. desember 2010, da det ikke lenger var økonomisk, etter at alle bestillinger var kansellert.
==== 787-10 ====
Boeing har uttalt seg at det er sannsynlig å begynne utvikling av en ny versjon, det lengre 787-10, med setekapasitet på mellom 290 og 310 passasjerer. Denne modellen skal kunne konkurrere med Airbus A350-900. 787-10 vil overgå Boeings 777-200ER i Boeings katalog og vil også kunne konkurrere med Airbus A330-300 og A340-300/500. Boeing hadde diskusjoner med potensielle kunder om 787-10 i 2006 og 2007. I mars 2006 uttalte sjefen for 787 programmet, Mike Bair, seg om 787-10 og sa "It's not a matter of if, but when we are going to do it ... The 787-10 will be a stretched version of the 787-9 and sacrifice some range to add extra seat and cargo capacity." Boeing har ennå ikke offisielt lansert 787-10, det har fremdeles status «under vurdering» i 2012.
=== Videre forslag ===
Boeing forventer at de kommer til å bygge en lasteversjon av flyet innen de neste 10 til 15 årene. Det er også rapportert om en mulig 787-variant som skal overta den 747-baserte VC-25 som Air Force One.
== Ordre og leveringer ==
787 ble først offisielt levert til All Nippon Airways i september 2011.ILFC (International Lease Finance Corporation) er den største kunden, med totalt 74 bestilte fly, 33 stk. av versjon -8 og 41 av versjon -9.
Boeing 787 bestillinger og leveranser (akkumulert etter år):
Bestillinger og leveranser per 31. mars 2021
== Operatører ==
All Nippon Airways første flyvning 26. oktober 2011
Japan Airlines første flyvning 22. april 2012
Ethiopian Airlines første flyvning 16. august 2012
Air India første flyvning 19. september 2012
LAN Airlines første flyvning 1. oktober 2012
United Airlines første flyvning 4. november 2012
Qatar Airways første flyvning 20. november 2012.
LOT Polish Airlines første flyvning 14. desember 2012.
China Southern Airlines første flyvning 7. juni 2013.
Thomson Airways første flyvning 21. juni 2013.
Norwegian Air Shuttle første flyvning 4. juli 2013.
Hainan Airlines første flyvning 8. juli 2013.
British Airways første flyvning 9. august 2013.
Aeroméxico første flyvning 24. september 2013.
Royal Brunei Airlines første flyvning 18. oktober 2013.
Jetstar Airways første flyvning 13. november 2013.
Aeroflot
KLM
Thai Airways
== Spesifikasjoner ==
Kilder: 787-brosjyre, 787-8 Airport report,
787 faktaark
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Boeing 787 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boeing 787 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
787 fakta (fra BCA)
Liste over kunder (fra BCA)
Industrial Geographer: Analyse av 787 og subsidier (pdf)
787 og WTO | == Begivenheter == | 4,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/786 | 2023-02-04 | 786 | ['Kategori:786', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Dødsfall ==
Desiderius, tidligere konge i Det langobardiske kongerike som ble avsatt i 774 | == Dødsfall == | 4,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/785 | 2023-02-04 | 785 | ['Kategori:785', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,304 |
null | 2023-02-04 | 784 | null | null | null | == Fødsler == | 4,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/783 | 2023-02-04 | 783 | ['Kategori:783', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,306 |
null | 2023-02-04 | 782 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,307 |
null | 2023-02-04 | 781 | null | null | null | == Fødsler == | 4,308 |
null | 2023-02-04 | 780 | null | null | null | == Fødsler == | 4,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/779 | 2023-02-04 | 779 | ['Kategori:779'] | null |
== Begivenheter ==
Tibets første kloster grunnlegges.
== Dødsfall ==
Keiser Daizong av Tang-dynastiet i Kina. | == Begivenheter == | 4,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/778 | 2023-02-04 | 778 | ['Kategori:778', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Slaget ved Roncevaux omtalt i Rolandskvadet.
== Fødsler ==
Ludvig den fromme | == Begivenheter == | 4,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_777 | 2023-02-04 | Boeing 777 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Boeing-luftfartøy', 'Kategori:Bredbuksfly', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy'] | Boeing 777 er et tomotors jetfly som blir produsert av Boeing i Seattle. Flyet finnes både i passasjer- og fraktversjoner. I passasjerversjon tar flyet mellom 305 og 550 passasjerer. Rekkevidden er på mellom 10 370 og 17 445 kilometer. Boeing 777 fløy første gang i 1994. De fleste 777-flyene er utstyrt med General Electric GE90, verdens største turbofanmotor og flymotor.
| Boeing 777 er et tomotors jetfly som blir produsert av Boeing i Seattle. Flyet finnes både i passasjer- og fraktversjoner. I passasjerversjon tar flyet mellom 305 og 550 passasjerer. Rekkevidden er på mellom 10 370 og 17 445 kilometer. Boeing 777 fløy første gang i 1994. De fleste 777-flyene er utstyrt med General Electric GE90, verdens største turbofanmotor og flymotor.
== Historie og utvikling ==
På 1970-tallet kom Boeing med to nye modeller: tomotors-flyet 757 som var ment å erstatte den gamle arbeidshesten 727, tomotors-flyet 767 som ble lansert for å utfordre den da nye Airbus A300 og et tremotors konseptfly, kalt Boeing 777, som var ment som erstatning for de gamle DC-10 og Lockheed L-1011 Tristar.
Med basis i en 767, med en annerledes vingekonstruksjon, skulle den 275-seters 777 tilbys i to varianter: en variant med rekkevidde på 5 000 km beregnet på innenriksruter, og en variant med rekkevidde på 8 000 km som var beregnet på internasjonal trafikk.
Tomotorsflyene 757 og 767 ble en stor suksess, mens tremotorsflyet 777 ble kansellert delvis på grunn av kompleksiteten forbundet med tremotorspassasjerfly, men også på grunn av mangel på en passende motor. Kanselleringen av 777-prosjektet medførte et problem for Boeing i og med at de ikke hadde noe fly å tilby i størrelsesklassen mellom Boeing 767-300ER og Boeing 747. DC-10 og Lockheed Tristar var av 1960-talls årgang og begynte også å bli klar for utskiftning hos flyselskapene. I mellomtiden hadde Airbus utviklet A330 for å dekke nettopp denne størrelsen fly.
Det første forslaget til Boeing var bare en større variant av 767, noe som ble kalt 767-X konseptet. Konseptet var liknende 777, med et forlenget skrog og større vinger. Flyet skulle ha plass til 340 passasjerer og ha en rekkevidde på 13 500 km.
Flyselskapene lot seg ikke imponere av forslaget. De var mer interessert i et fly som hadde rekkevidde til å fly interkontinentalt, og på samme tid en kabinbredde på størrelse med Boeing 747. De ville også ha en fullstendig konfigurerbar kabin, i tillegg til lavere driftskostnader enn noen av de foreslåtte forlengede 767 variantene. Resultatet ble den nye tomotors Boeing 777.
Designfasen til 777 var forskjellig fra alle tidligere jetfly fra Boeing. For første gang hadde 8 større flyselskaper og deres passasjerer en rolle i utviklingen av flyet. Flyselskapene som ble konsultert var United Airlines, American Airlines, Delta Air Lines, ANA, British Airways, JAL, Qantas, og Cathay Pacific. Dette resulterte i at 777 var Boeings hittil mest kundeorienterte fly.
Emirates er det flyselskapet som har flest Boeing 777 i drift. De har for tiden 133 fly i drift pr 2014, hvorav 17 er av varianten 777-200/ER/LR og 116 er av varianten 777-300/ER. Videre har selskapet bestilt 48 777-300ER, med opsjon på 20 til.
Ved utgangen av april 2015 hadde 69 forskjellige kunder mottatt totalt 1 296 fly av typen Boeing 777. Det eksisterte da ordrer på ytterligere 1 852 fly av denne typen.
Boeing utvikler for tiden en mer moderne serie av Boeing 777-fly, Boeing 777X, som skal følge med nye motorer, nye vinger i komposittmateriale og teknologier fra Boeing 787. 777X er ventet å bli satt i drift i 2023.
== Varianter ==
777-100 ble aldri satt i produksjon.
777-200, ble første gang levert i mai 1995.
777-200ER (der ER står for extended range) ble levert fra februar 1997.
777-200LR (der LR står for long range) fløy første gang med PIA i mars 2005 og har en rekkevidde på 16 400 kilometer.
777-300 ble levert fra mai 1998.
777-300ER. Modellen fløy første gang i februar 2003 og er verdens største to motorjet .
777F (777 Freighter) fraktversjon. Boeing fikk godkjenning for å bygge flyet 15. november 2004. Den første ordren kom fra Air France 24. mai 2005, og selskapet tok imot det første eksemplaret av 777F 19. februar 2009.
777-9X nyere variant. lit større en 777-300er. Fly første gang i august 2020
Referanser | == Fødsler == | 4,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/776 | 2023-02-04 | 776 | ['Kategori:776'] | null |
== Begivenheter ==
Slaget ved Otford ble utkjempet ved landsbyen Otford i Kent mellom Offa av Mercia og jyder fra kongedømmet Kent. | == Begivenheter == | 4,313 |
null | 2023-02-04 | 775 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/774 | 2023-02-04 | 774 | ['Kategori:774'] | null |
== Begivenheter ==
=== Europa ===
Karl den store beseiret Det langobardiske kongerike og innlemmet riket i Frankerriket.
Offa av Mercia tok i bruk tittelen rex anglorum, «konge av anglerne». Dette er første referanse til en konge over hele England.
=== Globalt ===
En økning i 14C-konsentrasjonen, registrert i treringer, sammen med isotopene 36Cl and 10Be funnet i iskjerneprøver, antyder at en sterk solstorm har truffet Jorden i 774 eller 775.
== Fødsler ==
27. juli − Kūkai, japansk munk (død 835)
== Dødsfall ==
Amoghavajra, kinesisk oversetter (født 705)
Milred av Worcester, engelsk biskop
== Referanser == | == Begivenheter == | 4,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/773 | 2023-02-04 | 773 | ['Kategori:773', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,316 |
null | 2023-02-04 | 772 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/771 | 2023-02-04 | 771 | ['Kategori:771'] | null |
== Begivenheter ==
En krig mellom Mercia og Sussex endte med at Offa av Mercia la hele Sussex under seg.
Karl den store blir enehersker over frankerne.
== Dødsfall ==
4. desember – Karloman, frankernes konge | == Begivenheter == | 4,318 |
null | 2023-02-04 | 770 | null | null | null | == Fødsler == | 4,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/769 | 2023-02-04 | 769 | ['Kategori:769', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/768 | 2023-02-04 | 768 | ['Kategori:768'] | null |
== Begivenheter ==
Karl den store og Karloman delte kongedømmet til frankerne mellom seg etter sin far, Pipin den yngre.
== Dødsfall ==
24. september – Pipin den yngre, frankernes konge | == Begivenheter == | 4,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_767 | 2023-02-04 | Boeing 767 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Boeing-luftfartøy', 'Kategori:Bredbuksfly', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Tankfly', 'Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy', 'Kategori:Transportfly'] | Boeing 767 er et tomotors jetfly som produseres av Boeing Commercial Airplanes i Seattle-området. Flytypen ble lansert i 1981, samtidig med søstermodellen 757, men er betydelig bredere og har to midtganger i passasjerkabinen. Det er planlagt at Boeing 767 med tiden skal erstattes av den nye modellen Boeing 787 Dreamliner. Første Dreamliner ble satt inn i ordinær trafikk i oktober 2011.
| Boeing 767 er et tomotors jetfly som produseres av Boeing Commercial Airplanes i Seattle-området. Flytypen ble lansert i 1981, samtidig med søstermodellen 757, men er betydelig bredere og har to midtganger i passasjerkabinen. Det er planlagt at Boeing 767 med tiden skal erstattes av den nye modellen Boeing 787 Dreamliner. Første Dreamliner ble satt inn i ordinær trafikk i oktober 2011.
== Varianter ==
767-200
Den første 767-versjonen som tok om lag 215 passasjerer. Ble produsert i årene 1981 til 1994. dette var en versjon beregnet for det amerikanske markedet. Braathens SAFE kjøpte to stk av denne versjonen i 1984 beregnet på chartermarkedet, men solgte seg ut etter to år.
767-200ER
Suffikset ER står for Extended Range – utvidet rekkevidde. 767-200ER ble den første 767-varianten som fløy non-stop over Atlanterhavet. Første leveranse: 1984.
767-300
En forlenget versjon, tar om lag 260 passasjerer. Første leveranse: 1986.
767-300ER
Langdistansversjon av 767-300. Første flygning i trafikk: 1988. SAS hadde i alt 16 maskiner av denne typen.
767-300F
Fraktversion av 767-300ER. Levert i 1995.
767-400ER
Den lengste versjonen av 767. Designet for å erstatte Delta Air Lines og Continental Airlines sine DC-10 og L-1011-fly. Første leveranse: 2000.
767-400LR
Dette var en foreslått modell som skulle dekke behovet til Kenya Airways. Bestillingen ble forøvrig endret til Boeing 777, noe som fikk Boeing til å kansellere hele 767-400LR konseptet.I tillegg finnes det enkelte militære versjoner.
== 767-400ER ==
767-400ER er en strukket og forbedret variant av 767-300ER. 767-400ER fløy første gang 9. oktober 1999, og første fly ble levert til Delta Air Lines 29. august 2000.
Sammenlignet med 767-300ER er skroget strukket med 6,42 m og 767-400ER introduserte også en rekke andre forbedringer, blant annet strukturelle forsterkninger i vingen, som også fikk større vingespenn med mer aerodynamiske vingetipper, og en glasscockpit med seks multifunksjonsskjermer tilsvarende den man finner i en Boeing 777 eller en 737 Next Generation.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Boeing 767 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boeing 767 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Details on the Boeing 767 family of aircraft
Jane's entry with detailed specifications
Thousands of Boeing 767 photos - All variants | == Fødsler == | 4,322 |
null | 2023-02-04 | 766 | null | null | null | == Fødsler == | 4,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/765 | 2023-02-04 | 765 | ['Kategori:765', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/764 | 2023-02-04 | 764 | ['Kategori:764'] | null |
== Begivenheter ==
12. november – Tibetanske tropper okkuperer Chang'an, hovedstaden i det kinesiske Tangdynastiet, i 15 dager | == Begivenheter == | 4,325 |
null | 2023-02-04 | 763 | null | null | null | == Fødsler == | 4,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/762 | 2023-02-04 | 762 | ['Kategori:762'] | null |
== Begivenheter ==
Abbasidene gjør Bagdad til hovedstad i det islamske riket.
== Dødsfall ==
Li Bai, kinesisk poet | == Begivenheter == | 4,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/761 | 2023-02-04 | 761 | ['Kategori:761', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,328 |
null | 2023-02-04 | 760 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/759 | 2023-02-04 | 759 | ['Kategori:759', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Frankern erobret Narbonne og drev sarasenerne ut av Frankrike.
Konstantin V invaderte Bulgaria igjen, men ble rammet av et bakhold ved Stara Planina, kjent som slaget ved Rishkipasset.
Otomo no Yakamochi samlet den første antologien av japansk lyrikk, Man'yōshū.
St. Bregwin ble erkebiskop av Canterbury.
== Fødsler ==
Alfons II av Asturia (d. 842)
== Dødsfall ==
Wang Wei, kinesisk dikter, maler og musiker (f. 699) | == Begivenheter == | 4,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/758 | 2023-02-04 | 758 | ['Kategori:758', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_757 | 2023-02-04 | Boeing 757 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Boeing-luftfartøy', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy'] | Boeing 757 er et transkontinentalt 2-motors jetfly produsert av Boeing. Flytypen ble utviklet i samarbeid med Eastern Airlines og British Airways som en erstatning for Boeing 727. Flytypen ble produsert i perioden 1983–2005. Mer enn 1 030 er fremdeles i kommersiell drift.
Boeing 757 ble også kapret av terrorister som fløy inn i vestsiden på The Pentagon og styrtet på et jorde nær Shanksville, Pennsylvania den 11. september 2001
Designmessig er 757 i stor grad bygget på samme måte som Boeing 767. Flyet er noe mindre og noe smalere, men mye av teknologien er den samme i de to flyene. For eksempel er cockpiten tilnærmet identisk.
Flytypen er svært allsidig og brukes på en rekke svært forskjellige ruter, alt fra korte innenriksruter til transatlantiske flygninger. Rekkevidden gjør at flyet har blitt populært på «lange og tynne» ruter der passasjergrunnlaget ikke er stort nok for et større bredbuksfly.
| Boeing 757 er et transkontinentalt 2-motors jetfly produsert av Boeing. Flytypen ble utviklet i samarbeid med Eastern Airlines og British Airways som en erstatning for Boeing 727. Flytypen ble produsert i perioden 1983–2005. Mer enn 1 030 er fremdeles i kommersiell drift.
Boeing 757 ble også kapret av terrorister som fløy inn i vestsiden på The Pentagon og styrtet på et jorde nær Shanksville, Pennsylvania den 11. september 2001
Designmessig er 757 i stor grad bygget på samme måte som Boeing 767. Flyet er noe mindre og noe smalere, men mye av teknologien er den samme i de to flyene. For eksempel er cockpiten tilnærmet identisk.
Flytypen er svært allsidig og brukes på en rekke svært forskjellige ruter, alt fra korte innenriksruter til transatlantiske flygninger. Rekkevidden gjør at flyet har blitt populært på «lange og tynne» ruter der passasjergrunnlaget ikke er stort nok for et større bredbuksfly.
== Varianter ==
Flytypen har blitt produsert i to varianter. 757-200 er kortere og har lengre rekkevidde enn 757-300. Det var også planlagt en 757-100 variant, men denne ble aldri bygget.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Boeing 757 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boeing 757 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | == Begivenheter == | 4,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/756 | 2023-02-04 | 756 | ['Kategori:756', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Desiderius blir konge i Det langobardiske kongerike
== Dødsfall ==
Aistulf, konge i Det langobardiske kongerike | == Begivenheter == | 4,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/755 | 2023-02-04 | 755 | ['Kategori:755'] | null |
== Begivenheter ==
Konsilet ble avholdt for tredje gang i Tours.
Lullus ble utnevnt til den første erkebiskop av erkebispedømmet Mainz.
Keiser Xuanzong av Tang avgikk som Keiser av Tang-dynastiet, hadde vært heiser siden 712.
Jiedushi startet An Lushan-opprøret oppkalt etter opprørslederen An Lushan, opprøret varte til 763.
== Dødsfall ==
Wang Changling (f. 698), sentral dikter under Tang-dynastiet (618–907) i Kina.
Zhang Xuan (f. 713), ledende maler under Tang-dynastiet (618–907) i Kina. | == Begivenheter == | 4,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/754 | 2023-02-04 | 754 | ['Kategori:754'] | null |
== Dødsfall ==
17. august – Karloman, rikshovmester i Austrasia
Childerik III, frankernes konge | == Dødsfall == | 4,335 |
null | 2023-02-04 | 753 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,336 |
null | 2023-02-04 | 752 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,337 |
null | 2023-02-04 | 751 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/750 | 2023-02-04 | 750 | ['Kategori:750', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Det islamske storriket (Abbasidkalifatet) opprettes
Teotihuacan i Mexico ødelegges.
== Fødsler ==
Ragnvald Sigurdsson Oldefaren til Harald Hårfagre
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 4,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/749 | 2023-02-04 | 749 | ['Kategori:749', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/748 | 2023-02-04 | 748 | ['Kategori:748', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_747 | 2023-02-04 | Boeing 747 | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Boeing 747', 'Kategori:Bredbuksfly', 'Kategori:Firemotors jetdrevne luftfartøy', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Transportfly'] | Boeing 747, også kjent under kallenavnet «Jumbojet», er verdens nest største passasjerfly etter Airbus A380 og verdens første bredbuksfly. Flyet er et kommersielt passasjer- og transportfly med fire jetmotorer, lett gjenkjennelig på pukkelen rett over nesepartiet hvor flygerne og en del passasjerer sitter. Det produseres i Everett nord for Seattle i USA av Boeings Commercial Airplanes og har kommet i en rekke utgaver. Den originale utgaven, som hadde sin første kommersielle flyvning i 1970, var to og en halv ganger større enn forgjengeren Boeing 707, og flytypen beholdt rekorden for flest passasjerer i 37 år fram til 2007.Da Boeing 747 ble introdusert, var det en utbredt oppfatning at supersoniske fly snart ville ta over for passasjertrafikken. Det var derfor ikke ventet at modellen ville bli særlig langlivet. Spådommen om supersoniske fly slo feil, og i dag er 747 fremdeles i bruk. Per september 2018 var det produsert 1 547 fly. Foruten å frakte passasjerer har flyet en rekke andre bruksområder. Ombygde utgaver brukes blant annet av USAs forsvar (Air Force One) og av NASA til å frakte romferger.
De nyeste 747-400-modellene er blant de raskeste passasjerflyene i drift, med en marsjhastighet på opptil 1,2 Mach og har en rekkevidde på 7 260 nautiske mil (13 450 km). Passasjerversjonen kan ta opp til 524 passasjerer avhengig av komfortnivå.
I fremtiden skal 747 etter planen erstattes av Boeing Y3, som en del av Boeing Yellowstone-prosjektet.
Boeing har annonsert at produksjonslinjen nå skal legges ned og at siste flyet trolig forlater fabrikken sommeren 2022.
| Boeing 747, også kjent under kallenavnet «Jumbojet», er verdens nest største passasjerfly etter Airbus A380 og verdens første bredbuksfly. Flyet er et kommersielt passasjer- og transportfly med fire jetmotorer, lett gjenkjennelig på pukkelen rett over nesepartiet hvor flygerne og en del passasjerer sitter. Det produseres i Everett nord for Seattle i USA av Boeings Commercial Airplanes og har kommet i en rekke utgaver. Den originale utgaven, som hadde sin første kommersielle flyvning i 1970, var to og en halv ganger større enn forgjengeren Boeing 707, og flytypen beholdt rekorden for flest passasjerer i 37 år fram til 2007.Da Boeing 747 ble introdusert, var det en utbredt oppfatning at supersoniske fly snart ville ta over for passasjertrafikken. Det var derfor ikke ventet at modellen ville bli særlig langlivet. Spådommen om supersoniske fly slo feil, og i dag er 747 fremdeles i bruk. Per september 2018 var det produsert 1 547 fly. Foruten å frakte passasjerer har flyet en rekke andre bruksområder. Ombygde utgaver brukes blant annet av USAs forsvar (Air Force One) og av NASA til å frakte romferger.
De nyeste 747-400-modellene er blant de raskeste passasjerflyene i drift, med en marsjhastighet på opptil 1,2 Mach og har en rekkevidde på 7 260 nautiske mil (13 450 km). Passasjerversjonen kan ta opp til 524 passasjerer avhengig av komfortnivå.
I fremtiden skal 747 etter planen erstattes av Boeing Y3, som en del av Boeing Yellowstone-prosjektet.
Boeing har annonsert at produksjonslinjen nå skal legges ned og at siste flyet trolig forlater fabrikken sommeren 2022.
== Utvikling ==
=== Bakgrunn ===
I 1963 startet USAs flyvåpen en rekke utviklingsprosjekter med sikte på å produsere et stort strategisk transportfly. Selv om C-141 Starlifter ble introdusert i 1963, så de behovet for et større og mer kapabelt fly, spesielt for å frakte større last som ikke ville passe i noen av datidens fly. Prosjektene la grunnlaget for de første spesifikasjonene til transportsystemet CX-Heavy Logistics System (CX-HLS). Spesifikasjonene ble publisert i mars 1964. De beskrev et fly med en lastekapasitet på 180 000 pund (81 600 kg) som skulle kunne nå en hastighet på 0,75 Mach (805 km/t) med en last på 115 000 pund (52 200 kg), og da ha en rekkevidde på 5 000 nautiske mil (9 260 km) uten å måtte fylle drivstoff underveis. Lasterommet var 5,18 m bredt, 30,5 m langt og 4,11 m høyt.Med kun fire motorer var det nødvendig med nyutviklede motorer med større kraft og bedre brennstofføkonomi. 18. mai 1964 kom forslag til flyskrogdesign fra Boeing, Douglas, General Dynamics, Lockheed og Martin Marietta. Motorforslag kom fra GE Aviation, Curtiss-Wright Corporation og Pratt & Whitney. Etter en utvelgelse ble Boeing, Douglas og Lockheed tildelt kontrakter for utredning av skroget, mens GE Aviation og Pratt & Whitney utredet motorene.De tre skrogene hadde flere fellestrekk. Ettersom CX-HLS trengte å bli lastet fra fronten, ble en dør inkludert hvor førerkabinen normalt er. Alle firmaene løste dette problemet ved å flytte kabinen over lasteområdet. Douglas hadde en liten «kapsel» rett foran og over vingen. Lockheed brukte en lang «ryggrad» gjennom hele flyet, mens Boeing kombinerte begge løsningene med en lengre kapsel som begynte rett etter nesen og sluttet rett etter vingen. I 1965 ble Lockheeds flydesign og GE Aviations motor valgt til det nye C-5 Galaxy transportflyet, som var det største militære flyet i verden den gangen. Nesedøren og den hevede førerkabinen var konsepter som begge ble brakt videre til 747.
=== Passasjerflyforslaget ===
Da 747 ble uttenkt på 1960-tallet, var passasjerflytrafikken i økning. De kommersielle jetflyene Boeing 707 og Douglas DC-8 hadde revolusjonert lange flyreiser og var på alle måter en suksess. Til og med før Boeing tapte CX-HLS-kontrakten, kom det derfor press på selskapet fra ett av de viktigste flyselskapene om å bygge et større passasjerfly. Lederen for Pan American World Airways (Pan Am) Juan Trippe så at 707 ikke klarte å fylle det økende passasjerbehovet, og arbeidet hardt for å få Boeing til å bygge et dobbelt så stort passasjerfly.
I 1965 ble Joe Sutter, en av ingeniørene bak Boeings 737, overført for å lede studiene for et nytt passasjerfly, som allerede hadde fått nummeret 747. Shutter startet en designstudie sammen med Pan Am og andre flyselskap, for å få en bedre forståelse for behovene. På denne tiden trodde man at 747 snart ville bli erstattet av supersoniske transportfly. Boeing svarte med å designe 747 slik at det lett kunne tilpasses som et transportfly og fremdeles være i produksjon selv om salget av passasjerversjonen stoppet. Som transportfly var det klare behov for å drive fram metoder for containertransport som ble vidt introdusert på samme tid. Den normale containeren er 8 fot (2,4 m) bred og høy (noe høyere på grunn av ankringspunkter) og 20 fot eller 40 fot (6,1 m eller 12 m) lang. Dette betydde at det ville være mulig å stable containere to i bredden og to i høyden to eller tre rader inn i flyet med et skrog lik det tidligere CX-HLS prosjektet.
I april 1966 bestilte Pan Am 25 stk. 747-100-fly for 525 millioner USD. Under kontraktsigneringen i Seattle på Boeings 50-årsdag spådde Juan Trippe at 747 ville bli «... et stort våpen for fred, i kamp med interkontinentale missiler for menneskehetens skjebne», ifølge Malcolm T. Stamper, daværende styremedlem for 747-programmet. Som første kunde, og på grunn av sin tidlige involvering i prosjektet før de la inn en formell bestilling, hadde Pam Am en unik mulighet til å påvirke utviklingen av flyet.
=== Designutviklingen ===
Til slutt ble ikke de høye vingene fra CX-HLS-designet brukt på 747, selv om teknologi utviklet for dette prosjektet hadde hatt innflytelse. Det originale designet inkluderte et skrog med to dekk gjennom hele flyet. Det hadde åtte seterader på tvers og to midtganger på det nedre dekk, og syv seterader og to midtganger på øvre dekk. Men på grunn av nødutganger og liten lasteplass ble denne modellen forkastet i 1966 for en bredere enkeltdekk-design. Førerkabinen ble derfor plassert på et nedkortet øvre dekk, slik at lastedøren kunne inkluderes i nesepartiet; dette designet ga 747 dets lett gjenkjennelige «kuppel». I tidlige modeller var det uklart hva som skulle gjøres med det lille rommet bak førerkabinen, og det ble ikke installert noen seter her.
En av de viktigste teknologiene som gjorde et fly så stort som 747 mulig, var high-bypass turbofan motoren. Beregninger viste at motoren kunne gi det dobbelte av kraften til de tidligere turbojetene, selv om de bare brukte en tredjedel av drivstoffet. General Eletric hadde ledet an utviklingen på dette området, men var opptatte av å utvikle motoren for C-5 Galaxy og kom ikke inn i det kommersielle markedet før senere. Pratt & Whitney jobbet også på det samme prinsippet, og på slutten av 1966 hadde Boeing, Pan Am og Pratt & Whitney inngått en avtale om å utvikle en ny motor, JT9D for å drive 747.Prosjektet ble designet med en ny metode kalt Fault tree analysis (FTA), som tillot at følgene av en feil i en enkelt del kunne studeres for å finne dens påvirkning på andre systemer. For å ta hensyn til sikkerhet og flygedyktighet, inkluderte 747s design redundans på flere områder; doble hydrauliske systemer, firedoblet landingsutstyr og doble kontrollflater. I tillegg ble noen av de mest avanserte løftesystemene brukt i designet for å gjøre det mulig å bruke eksisterende flyplasser. Dette inkluderte bevegelige vingeflapper langs kanten av nesten hele vingen, sammen med komplekse tre-delers flapper bak. Vingens tredelte flapper økte vingens areal med 21 % og flyets løfteevne med 90 % ved full utstrekning, sammenlignet med når de ikke er utstrakt.Boeing ble enige med Pan Am om å levere den første 747 på slutten av 1969. Leveringsdatoen ga dem 28 måneder til å utvikle flyet, som kun var to tredjedeler av den normale utviklingstiden. Tidsplanen var så rask at folk som jobbet med den fikk kallenavnet «The Incredibles». Utviklingen av flyet var en så stor teknisk og finansiell utfordring at det ble sagt at ledelsen hadde «satset firmaet» da de startet det.
=== Produksjonshallen ===
Siden Boeing ikke hadde noen fabrikkhall stor nok til det nye flyet, valgte de å bygge en ny fabrikk. Det ble vurdert byggesteder i om lag 50 byer. Til slutt valgte de å bygge den nye fabrikken 48 km nord for Seattle, ved militærbasen Paine Field nær Everett, Washington. Boeing kjøpte den 316 hektar store tomten i juni 1966.Utviklingen av 747 var en stor utfordring, og å bygge fabrikken var også en stor oppgave. Boeings president, William M. Allen, ba Malcolm T. Stamper, lederen av firmaets turbinavdeling, se over konstruksjonen av Everett Factory og å starte produksjonen av 747. For å gjøre tomten klar, ble det flyttet mer enn 3 millioner m³ jord. Tiden var så knapp at 747s fullskalamodell ble bygget før fabrikktaket var ferdig. Fabrikken er den største bygningen, etter volum, som er bygget, og er blitt vesentlig utbygget flere ganger for å kunne produsere andre modeller av Boeings bredbuksfly.
=== Utvikling og testing ===
Før den første 747 var fullstendig montert, begynte testing på flere deler og systemer. En viktig test involverte evakueringen av 560 frivillige fra en kabinmodell gjennom flyets nødutganger. Den første fullskalaevakueringen tok to og et halvt minutt istedenfor den tillatte maksimumsgrensen på 90 sekunder påkrevd av Federal Aviation Administration, og flere frivillige ble skadet. Senere tester nådde 90-sekunders grensen, men flere ble skadet. Det vanskeligste var evakueringen av flyets øvre dekk. Istedenfor å bruke en tradisjonell rutsjebane, brukte de frivillige seler festet til et hjul. Testene inkluderte også taxiing. Boeing bygget et uvanlig treningsapparat kjent som «Waddell's Wagon» (oppkalt etter en 747-testflyger, Jack Waddell) som besto av en fullskala førerkabin montert på taket av en truck. Mens de første 747-flyene ble bygget, lot dette apparatet flygere trene på å manøvrere flyet fra den høyt plasserte cockpiten.
Den første 747 ble rullet ut fra fabrikken i Everett 30. september 1968 foran verdenspressen og representanter fra de 26 flyselskapene som hadde bestilt flyet. I løpet av de neste månedene ble det gjort forberedelser før den første flyvningen, som fant sted 9. februar 1969, med testpilotene Jack Waddell og Brien Wygle ved spakene og Jess Wallick som flymaskinist. Foruten mindre problemer med en av flappene, beviste flygningen at 747 klarte seg meget bra. Det ble vist at 747 var hovedsakelig immun mot «Dutch roll», et fenomen som hadde vært et stort problem med tidligere jetfly med tilbakestrøkne vinger.I de siste stadiene av flytestene viste «flutter»-testene at vingene led av oscillasjonsproblemer under visse forhold. Dette ble delvis løst ved å redusere stivheten til noen vingedeler. Et spesielt problem med flutter i høye hastigheter ble løst ved å legge inn motvekter av utarmet uran som ballast i de utvendige motornacellene i de tidlige 747-flyene. Disse tiltakene skapte angst når disse flyene krasjet, som China Airlines Flight 358 i Wanli, Taipei i 1991 og El Al Flight 1862 i Amsterdam i 1992.
Testflygningsprogrammet var plaget av problemer med 747s JT9D-motorene. Problemene omfattet motorstopp, forårsaket av rask endring av gassen, og forstyrrelse på turbinbeslagene etter kort tids bruk. Problemene utsatte 747s levering med flere måneder, og opptil 20 fly strandet ved fabrikken i Everett mens de ventet på motorinstallasjon. Programmet ble forsinket enda mer da et av de fem testflyene ble utsatt for skade i et landingsforsøk på Renton Municipal Airport, flyplassen ved Boeings fabrikk i Renton. Testflyet skulle få testutstyret fjernet og en kabin installert da pilot Ralph C. Cokely feilberegnet den korte rullebanen. Flyets ytre landingsutstyr på høyre side ble revet av, og to motorer ble skadet. Dette hindret ikke Boeing fra å delta med et testfly ved det 28. flystevnet i Paris i midten av 1969, hvor flyet for første gang ble vist for publikum. 747 ble godkjent av FAA i desember 1969, og var dermed klart til å bli satt inn i tjeneste.
De store kostnadene i utviklingen av 747 og byggingen av fabrikken i Everett betydde at Boeing måtte låne store beløp fra banker. I de siste månedene før leveringen av de første flyene måtte selskapet spørre om mer kapital flere ganger for å få ferdig prosjektet. Hadde dette blitt avslått, ville Boeings fremtid vært truet. Til slutt tjente Boeing på produksjonen, og hadde i flere år monopol på store passasjerfly.
=== Inngangen til tjeneste ===
Pan Ams første 747, Clipper Victor (ødelagt i Tenerife-ulykken), ble døpt av førstedame Pat Nixon 15. januar 1970 på Washington Dulles International Airport i nærvær av Pan Ams styreleder Najeeb Halaby. Istedenfor champagne, ble det sprøytet rødt, hvitt og blått vann på flyet. 747 gikk inn i tjeneste 22. januar 1970, på Pan Ams rute mellom New York-London. Flyvningen var planlagt for kvelden 21. januar, men overoppheting av motoren gjorde det originale flyet ubrukbart. Å finne et annet fly utsatte reisen med seks timer, til neste dag.
747 hadde en glatt inngang til tjeneste, og overkom bekymringene om at noen flyplasser ikke kunne takle et så stort fly. Selv om tekniske problemer oppstod, var de relativt små og ble raskt løst. Etter flyets introduksjon med Pan Am, begynte andre flyselskap som hadde kjøpt 747 å sette sine fly inn i tjeneste for å ta opp konkurransen. Boeing beregnet at halvparten av de tidlige 747-salgene var til flyselskap som trengte 747s langdistanseevner og ikke bæreevnene. Mens 747 hadde de laveste potensielle kostnadene per sete, kunne dette kun bli sagt om et fullt lastet fly, og kostnadene per sete økte kraftig når flyet ikke var fullt lastet. Et normalt lastet 747, med kun 70 % av setene fylt, brukte mer enn 95 % av drivstoffet til et fullastet 747.
Da økonomiske problemer i USA og andre land etter oljekrisen i 1973 førte til redusert passasjertrafikk, følte flere flyselskap at de ikke hadde nok passasjerer til å fly 747 økonomisk. De byttet ut 747 med de nye og mindre tremotors bredbukflyene McDonnell Douglas DC-10 og Lockheed L-1011 TriStar (og senere tomotors 767 og Airbus A300). Etter å ha prøvd å bytte ut økonomiklasseseter med pianobarer i et forsøk på å tiltrekke flere kunder, valgte American Airlines til slutt å regulere deres 747 til transporttjeneste og i 1983 utvekslet Pan Am dem for mindre fly. Delta Air Lines fjernet også sine 747 fra tjeneste etter flere år.Utenlandsflyvninger som ikke mellomlandet på tradisjonelle knutepunktsflyplasser og heller landet i mindre byer, ble vanligere på 1980-tallet. Dette minsket 747s opprinnelige marked. Selv om 747 ikke ble brukt mye i passasjertrafikken, fortsatte mange internasjonale transportører å bruke 747 på stillehavsruter. I Japan blir 747 på innenlandsruter konfigurert til å ta nær maksimum av passasjerkapasiteten.
=== Forbedrede 747-versjoner ===
Etter den første 747-100-versjonen, begynte Boeing å utvikle -100B, et fly med mulighet for høyere maksimumsvekt (MTOW), og -100SR (Short Range), med høyere passasjerkapasitet. Økt maksimumsvekt kan gjøre et fly i stand til å ha mer drivstoff og derfor fly lengre. -200-modellen fulgte disse, og kom inn i tjeneste i 1971. Den hadde kraftigere motorer og høyere maksimumsvekt. Passasjerfly, lastefly og kombiversjoner, fly som tok både passasjerer og last, ble bygget. Den kortere 747SP (special performance) med lengre rekkevidde ble også utviklet på midten av 1970-tallet.747-familien ble videre utviklet med lanseringen av 747-300 i 1980. -300 var et resultat av Boeings studier for å øke setekapasiteten til 747. Løsninger som å strekke det øvre dekket til hele lengden av flyskroget ble avvist. Det første navnet til -300 var 747SUD for «stretched upper deck» (strukket øvre dekk), så 747-200 SUD, fulgt av 747EUD, og til slutt fikk den navnet 747-300. -300 modellen ble først produsert i 1983. Den inkluderte et strukket øvre dekk, økt marsjhastighet og økt setekapasitet. Passasjerfly, kortdistansefly og kombinasjonen laste-passasjerfly ble produsert.
I 1985 begynte utviklingen av langdistanseflyet 747-400. Det hadde glasscockpit, der alle instrumenter var digitale i stedet for analoge. Utviklingskostnadene raste i været og produksjonsforsinkelser oppstod når ny teknologi ble brukt etter forespørsel fra flyselskapene. Liten erfaring blant arbeidsstyrken og bruken av overtid bidro til å skape problemer tidlig i produksjonen av 747-400. Flyet gikk inn i tjeneste i 1989.
I 1991 ble det satt rekord da 1 087 passasjerer ble fløyet til Israel som en del av Operasjon Solomon. 747 var det tyngste flyet i normal tjeneste fram til Antonov An-124 Ruslan ble tatt i bruk i 1982. 747-400ER-modellen tok tilbake den tittelen i 2000. Transportflyet Antonov An-225 er i dag verdens største fly etter flere kriterier (inkludert maksimum tillatte vekt og lengde); ett slikt fly er i tjeneste siden 2010. Hughes H-4 Hercules er det største flyet etter vingespenn, men det fløy bare én gang.
=== Videre utvikling ===
Helt siden 747-400 ble tatt i bruk, har det vært flere planer for å øke lengden på flyet. Boeing annonserte planer om de større 747-500X og -600X i 1996. De nye variantene ville ha kostet mer enn 5 milliarder USD å produsere, men interessen var ikke stor nok til å starte programmet. Boeing kom med skisser til flere varianter av en 747X i forskjellige lengder som et alternativ til Airbus A3XX i 2000, men interessen for 747X-familien var ikke stor nok til å gå i produksjon.
Boeing gikk fra 747X-studiene og over til Sonic Cruiser i 2001. Da Sonic Cruser-programmet ble satt på vent, gikk de over på Boeing 787. Noen av ideene utviklet for 747X ble brukt på 747-400ER.
Etter at flere varianter var blitt foreslått for senere å bli oppgitt, ble enkelte i bransjen skeptiske til nye flyforslag fra Boeing. Tidlig i 2004 annonserte Boeing planer for 747 Advanced som til slutt ble iverksatt. 747 Advanced brukte teknologi fra 787 for å modernisere designet og flygesystemene. 747 forble det største passasjerflyet i tjeneste før Airbus 380 kom i tjeneste i 2007.14. november 2005 annonserte Boeing at 747 Advanced-prosjektet skulle ta navnet Boeing 747-8. De siste 747-400 ble ferdigstilt i 2009. Per 2011 har de fleste bestillingene av 747-8 vært for transportversjonen. 8. februar 2010 hadde 747-8 sin jomfruferd. Den første leveringen av 747-8 var til Cargolux i midten av 2011. Etterhvert kan 747 komme til å bli erstattet av Boeings nye fly, foreløpig kalt «Boeing Y3».
== Design ==
Boeing 747 er et stort bredbuksfly med fire vingmonterte motorer. Vingene er tilbakestrøket i en vinkel på 37,5 grader. Flyet kan oppnå en marsjfart på Mach 0.84 til 0.88, avhengig av varianten. Denne tilbakestrykningen tillater et såpass kort vingespenn at 747 kan bruke eksisterende hangarer. Setekapasiteten er på mer enn 366 med en 3-4-3-seteinndeling i økonomiklassen og en 2-3-2-inndeling på første klasse på hoveddekket. Det øvre dekket har 3-3-seteinndeling i økonomiklassen og 2-2-inndeling i første klasse.
Hevet over hoveddekket skaper førerkabinen en hump. Den hevede kabinen lar lasten bli lastet gjennom nesen på lasteversjonene. Det øvre dekket bak førerkabinen gir rom for en salong med ekstra seter. Det «strekte øvre dekket» kom som en utstyrsvariant på 747-100B og senere som standard på 747-300.
747s maksimumsvekt varierer fra 750 000 pund (333 400 kg), for -100, til 970 000 pund (439 985 kg) for -8. Rekkevidden strekker seg fra 5 000 nautiske mil (9 800 km), på -100, til 8 000 nautiske mil (14 815 km), på -8.747 har flere strukturelle overtallssystemer, inkludert fire hydrauliske systemer og fire separate landingshjulsett med fire hjul hver, som gir god spredning av vekten på bakken og sikkerhet i tilfelle et dekk punkterer. Det overtallige landingsutstyret lar flyet lande på to motstående hjulsett i tilfelle de andre ikke fungerer. I tillegg, har 747 delte kontrollflater og avanserte tre-spaltete flaps som minimerer landingsfarten og lar 747 bruke normalt lange rullebaner. For transport av ekstra motorer kan 747 feste en ikke-fungerende femte motor under babord ving.
== Varianter av Boeing 747 ==
747-100 var den originale versjonen lansert i 1966. 747-200 kom like etter, med bestillinger i 1968. 747-300 ble lansert i 1980 og ble fulgt i 1985 av 747-400. Tilslutt ble 747-8 annonsert i 2005. Flere versjoner av hver modell har blitt produsert. Mange av de tidlige variantene var i produksjon samtidig.
=== 747-100 ===
De første 747-100 ble bygd med seks vinduer på øvre dekk (tre på hver side) for å tilfredsstille salongområdene. Senere, da flyselskaper begynte å bruke øvre dekk for førsteklassepassasjerenes seter istedenfor salonger, tilbød Boeing en modifisert versjon med 10 vinduer. Noen ble ombygget med de nye modifikasjonene. -100 var utstyrt med Pratt & Whitney JT9D-3A motorer. Ingen transportversjoner ble utviklet av denne versjonen av Boeing, men noen 747-100 har likevel blitt ombygget til transportfly. Det første flyet var ferdig i 1969 og få år sener hadde SAS et fly i tjeneste. Totalt ble det bygget 167 fly.
==== 747SR ====
Etter forespørsler fra japanske flyselskap etter et fly med høy kapasitet til innenriksreiser, utviklet Boeing flyet 747SR som et «kortdistansefly», en variant av 747-100 med lavere drivstoffkapasitet og høyere lastekapasitet. Flyet hadde også flere seter, opp til 498 passasjerer kunne bli fraktet i tidlige versjoner, og mer enn 550 i senere modeller. 747SR hadde et «økonomisk designet livsmål» med 52 000 flyvninger over 20 år, i motsetning til vanlige 747 med kun 20 000 flyvninger på 20 år. Den originale 747SR, -100SR, hadde et forsterket skrog og landingsutstyr for å takle økte belastninger forbundet med de ekstra avganger og landinger. Ekstra strukturell støtte ble bygget inn i vingene, flyskroget og landingsutstyret sammen med 20 % redusert drivstoffkapasitet.
Den originale bestillingen for -100SR, fire fly til Japan Air Lines (JAL, senere Japan Airlines), ble offentliggjort 30. oktober 1972, ferdig 3. august 1973, og første flyvning fant sted 31. august 1973. Typen ble godkjent av FAA 26. september 1973, med første levering samme dag. -100SR gikk inn i tjeneste med JAL, flytypens eneste kunde, 7. oktober 1973, og fløy vanligvis innenriksreiser i Japan. Syv -100SR ble bygd fra 1973 til 1975, hver med en maksimums avgangsvekt på 520 000 pund (240 000 kg) og JT9D-7A motorer med 43 000 pund skyvekraft (190 000 N).
Etter -100SR, produserte Boeing en ny -100BSR, en 747SR variant med høyere vektkapasitet. Flyet debuterte i 1978, og en slektning av flyet, -100B, debuterte i 1979. -100BSR fløy for første gang 3. november 1978, med første levering til All Nippon Airways (ANA) 21. desember 1978. Det ble produsert 20 -100BSR for ANA og JAL. -100BSR hadde 600 000 lb maksimum vekt og ble drevet av de samme JT9D-7A-motorene brukt på -100SR. ANA brukte typen på innenriksruter i Japan med 455 eller 456 seter fram til det siste flyet ble satt på bakken 10. mars 2006.
I 1986 ble det bygd to -100BSR SUD-modeller, med forlenget øvre dekk (stretched upper deck, SUD) fra -300-modellen, for JAL. Typens jomfruferd fant sted 26. februar 1986, med FAA-godkjenning og første levering 24. mars 1986. JAL fløy -100BSR SUD med 563 seter på innenriksruter fram til det ble satt på bakken i fjerde kvartal 2006. Mens bare to -100BSR SUD ble produsert, kan i teorien -100B-fly bli modifisert til SUD. Totalt tjueni 747SR ble bygget, derav syv -100SR, tyve -100BSR og to -100BSR SUD-modeller.
==== 747-100B ====
Modellen 747-100B ble utviklet fra -100SR, og hadde sterkere skrog og landingsutstyr. Typen hadde en økt drivstoffkapasitet med 48 070 US gallons (181 965 liter), som tillot reiser på opptil 5 000 nautiske mil (9 000 km) vanligvis med 452 passasjerer, og økt maksimal avgangsvekt på 750 000 lb (340 000 kg) ble tilbudt. Den første -100B-bestillingen, et fly til Iran Air, ble offentliggjort 1. juni 1978. Dette flyet fløy først 20. juni 1979, fikk sin FAA-godkjennelse 1. august 1979, og ble levert dagen etter. Ni -100B ble bygget, et for Iran Air, åtte for Saudia (nå Saudi Arabian Airlines). Ulikt originalen, -100, hadde -100B enten Pratt & Whitney JT9D-7A-, General Electric CF6-50-, eller Rolls-Royce RB211-524-motorer. Imidlertid ble kun RB211-524- (Saudia) og JT9D-7A-motorer (Iran Air) bestilt.
=== 747SP ===
Ideen til 747SP kom etter en forespørsel fra Pan American World Airways og Iran Air, som så etter et høykapasitetsfly med nok rekkevidde til å dekke Pan Ams New York–Midøsten-ruter og Iran Airs planlagte Teheran–New York-rute. Den sistnevnte ruten ville bli den lengste kommersielle flyreisen uten stopp i verden. 747SP er 48 fot 4 tommer (14,73 m) kortere enn 747-100. Deler av flyskroget ble avkortet foran og bak vingen, og midtseksjonen ble redesignet. SPs vingeflapper tok i bruk en enklere én-spaltet konfigurasjon. 747SP hadde sammenlignet med tidligere utgaver en tilspissing av det bakre skroget bakover mot halepartiet, dobbelthengslede sideror, og lengre vertikale og horisontale stabilisatorer. Det var installert Pratt & Whitney JT9D-7(A/F/J/FW)- eller Rolls-Royce RB211-524-motorer.Flyet gikk inn i tjeneste med Pan Am og Iran Air i 1976. Flyet ble valgt til å betjene store flyplasser med korte rullebaner.Det ble bygget 45 747SP. Den 44. 747SP ble levert 30. august 1982. Boeing gjenåpnet 747SPs produksjonslinje for å bygge en siste 747SP fem år senere i 1987 etter en bestilling fra De forente arabiske emiraters regjering. I tillegg til passasjerfly, ble en 747SP modifisert for NASAs SOFIA-eksperiment.
=== 747-200 ===
Mens -100, drevet av Pratt & Whitney JT9D-3A-motorer, gav nok rekkevidde og bæreevne for amerikanske innenriksoperasjoner, var den knapp når det gjelder internasjonale ruter. Etterspørselen etter fly med lengre rekkevidde og økt bæreevne førte frem til den forbedrede -200, med kraftigere motorer, økt MTOW, og lengre rekkevidde enn -100. Noen få -200 beholdt tre-vindu konfigurasjonen til -100 på øvre dekk, men de fleste ble byget med en ti-vindu-konfigurasjon på hver side. −200 ble produsert som rent passasjerfly (−200B), fraktfly (−200F), ombyggbar (−200C), og kombinasjonsversjoner (−200M).747-200B var en typisk passasjerversjon. Den hadde økt drivstoffkapasitet, kraftigere motorer, og gikk inn i tjeneste i februar 1971. Den var utstyrt med den eneste motoren tilgjengelig, Pratt & Whitney JT9D-7, motorer i de tre første årene. Ved fulle seter hadde den en rekkevidde på 5 000 nmi (9 260 km), og senere 6 000 nmi (11 112 km) med nyere motorer. De fleste -200B hadde et innvendig strukket øvre dekk. Dette gav plass til 16 ekstra seter. Lastemodellen, 747-200F, kunne bygges med eller uten lastedør på siden, og hadde en lastekapasitet på 95,3 tonn og en total maksimumsvekt på 378 000 kg. Den gikk inn i tjeneste for Lufthansa i 1972. Den ombyggbare modellen, 747-200C, kunne bygges om fra et passasjerfly til et lastefly, eller bli brukt i en blandingskonfigurasjon, og hadde seter som kunne fjernes nær lastedøren. -200C kunne også få montert en lastedør på siden av hoveddekket.Kombimodellen, 747-200M, kunne bli lastet bak i flyet via en sidedør. En fjernbar del av hoveddekket skilte lasten fra passasjerene foran. -200M kunne ta opp til 238 passasjerer, fordelt på tre klasser, med last på hoveddekket. Modellen ble også kjent som 747-200 Combi. Som ved -100, ble det også laget en versjon med et strukket øvre dekk. Totalt tolv slike fly ble bygd. Ti ble brukt av KLM, og Union des Transports Aériens hadde to slike fly.
1. august 1972, etter lanseringen av -200 med Pratt & Whitney JT9D-7 motorer, inngikk Boeing en avtale med General Electric om å utstyre 747 med CF6-50 motorer, for å øke flyets markedspotensial. Rolls-Royce fulgt etter, med en bestilling fra British Airways om fire fly. Den nye motoren RB211-524B ble offentliggjort 17. juni 1975. -200 ble det første 747 flyet som kunne velge mellom tre store motorfabrikanter.
Totalt 393 fly av typen 747-200 ble bygd fra produksjonen begynte til den ble avsluttet i 1991. Av disse var 225 -200 modeller, 73 var -200F, 13 var -200C, 78 var -200M, og 4 var militære.. Mange 747-200 er fremdeles I bruk, selv om større selskaper har sluttet å bruke dem, og solgt sine fly til mindre selskaper. Større selskaper økte pensjonsraten på sine fly etter 11. september angrepene, og den etterfølgende nedgangen i reisende. Noen fly ble skrapet, og noen ble gjort om til lastefly.
=== 747-300 ===
747-300 har et 7,11 m lengre øvre dekk enn -200. Det forlengede øvre dekket har to nøddører og er den mest synlige forskjellen mellom -300 og tidligere modeller. Det strekte øvre dekket dukket først opp som modifikasjoner på to japanske 747-100SR-fly, før det ble standard i alle -300. -300 introduserte en ny, rett trapp opp til det øvre dekket, i motsetning til eldre modeller som brukte en spiraltrapp, for å gi plass til flere seter under. Mindre aerodynamiske forandringer gjorde -300 i stand til å cruise på opp til Mach 0,85, i motsetning til Mach 0,84 hos -200 og -100, med samme vekt ved letting. -300 kunne ha de samme Pratt & Whitney- og Rolls-Royce-motorene som på en -200, og samtidig ble -300 oppdatert med General Electric CF6-motorer.Swissair var de første som bestilte 747-300, 11. juni 1980. Den nye flymodellen fikk navnet 747-300, som tidligere hadde blitt brukt på et annet design som aldri nådde produksjon. -300 fløy første gang 5. oktober 1982, og den første leveransen ble gjort til Swissair 23. mars 1983. Foruten passasjermodellen, ble to andre versjoner (-300M, -300SR) produsert. 747-300M hadde lastekapasitet i den bakre delen av hoveddekket, ganske likt -200M, men med et strukket øvre dekk, kan den frakte flere passasjerer. 747-300SR er et kortdistanse-, høykapasitets innenriksfly. Flyet ble produsert for det japanske markedet: Japan Airlines hadde denne modellen med over 600 seter på sin Okinawa–Tokyo-rute og noen andre steder. Ingen lasteversjoner av 747-300 ble bygget, men Boeing gjorde noen modifikasjoner på brukte -300-modeller fra passasjerfly til lastefly i år 2000.Det ble totalt levert 81 fly av 747-300-modellen, 56 til passasjerformål, 21 -300M og 4 -300SR-versjoner. I 1985, bare to år etter -300 ble satt i drift, ble modellen suspendert da den nye og mer avanserte 747-400 ble annonsert. Det siste 747-300-flyet ble levert i september 1990 til Sabena. Mens noen flyselskaper fortsatte å bruke -300-modellen, valgte flere store selskaper å bytte ut sine -300 med nye 747-400. Air France, Air India, Pakistan International Airlines og Qantas var noen av de siste store selskapene som brukte 747-300. 29. desember 2008, fløy Qantas siste 747-300 sin siste rute, fra Melbourne til Los Angeles via Auckland.
=== 747-400 ===
747-400 er en forbedret modell med lengre rekkevidde. Flyet har 1,8 m lengre vinger, og wingleter 1,8 m høye, som gjør øker drivstoffeffekten med fire prosent i forhold til tidligere 747-versjoner. Med 747-400 ble det introdusert et nytt kabindesign for et mannskap på to, i motsetning til tidligere versjoner som hadde tre. Dette reduserte antallet knotter og brytere fra 971 til 365 gjennom bruken av elektronikk. Modellen hadde også drivstofftanker i halen, forbedrede motorer og nytt internt design. Den lengre rekkevidden ble brukt av noen flyselskap til å unngå de tradisjonelle påfyllingstedene, som Anchorage. Motorene var blant annet Pratt & Whitney PW4062, General Electric CF6-80C2, og Rolls-Royce RB211-524.,-400 ble produsert som passasjerfly (-400), lastefly (-400F), kombinasjonsfly (-400C), innenriksfly (-400D), langdistansepassasjerfly (-400ER), og langdistanselastefly (-400ERF). Passasjerversjoner hadde det samme øvre dekket som -300, mens lasteversjonene ikke har forlengede øvre dekk. 747-400D ble bygget for kortdistanseruter og har ikke wingleter, men kan ha dem montert. Cruisingfarten er opp mot Mach 0,855 på forskjellige versjoner av 747-400.
Passasjermodellen ble først tatt i bruk i februar 1989, under selskapet Northwest Airlines på ruten mellom Minneapolis og Phoenix. Kombinasjonsmodellen ble tatt i bruk i september 1989 under KLM, mens lasteflyet ikke ble tatt i bruk før i november 1993 under Cargolux. 747-400ERF ble tatt i bruk av Air France i oktober 2002, mens 747-400ER gikk inn i tjeneste under Qantas, modellens eneste bruker, i november 2002. I januar 2004, satte Boeing og Cathay Pacific i gang Boeing 747-400 Special Freighter programmet, siden omtalt som Boeing Converted Freighter (BCF), for å modifiserte 747-400 til lastebruk. Det første 747-400BCF ble offentliggjort i desember 2005.I mars 2007 annonserte Boeing at selskapet har planer om å produsere flere passasjerversjoner av -400. Samtidig var det allerede plassert bestillinger for 36 -400F og -400ERF da annonseringen ble gjort. Det siste passasjerflyet av 747-400-modellen ble levert i april 2005 til China Airlines. Noen av de siste flyene av type 747-400 ble levert med Dreamliner-utseende og med det moderne interiøret til Boeing 777. Totalt 694 fly av 747-400-serien ble levert. Flere ganger har den største innehaveren av 747-400 vært Singapore Airlines, Japan Airlines, eller British Airways.
==== 747 LCF Dreamlifter ====
747-400 Dreamlifter (originalt kalt 747 Large Cargo Freighter eller LCF) er en Boeing-designet modifikasjon av eksisterende 747-400. Evergreen Aviation Technologies Corporation fra Taiwan ble kontaktet for å fullføre modifikasjonene av 747-400 til Dreamlifters i Taoyuan. Flyet fløy for første gang 9. september 2006 som en prøveflyvning. Modifikasjoner av fire fly ble ferdig i februar 2010. Dreamliftere har blitt tatt inn i tjeneste ved å transportere uferdige sammensettinger av Boeing 787 til hovedfabrikken i Everett, Washington, for den siste konstruksjonen. Flyet er kun tillatt å bære nødvendig mannskap, ikke passasjerer.
=== 747-8 ===
Boeing annonserte en ny versjon av 747, 747-8, 14. november 2005. Flyet ble referert til som 747 Advanced før produksjonsstarten, men ved bruken av samme motor og cockpitteknologi som 787, fikk modellen navnet 747-8 («8» fra 787). Modellen er designet for å være stillere, mer økonomisk og mer miljøvennlig. 747-8s flyskrog er forlenget med 70,8 til 76,4 m (232 til 251 fot), som var den første strekte versjonen av 747. Flyet bruker General Electric GEnx-2B67-motorer.
747-8 Freighter, eller 747-8F, er en videreutvikling av 747-400ERF. Modellen har 16 prosent mer bærekapasitet enn forgjengeren, som gir den mulighet til å bære syv ekstra standard flytransportcontainere, med maksimal bærekapasitet på 140 tonn med last. Som tidligere 747 lastefly, har også 747-8F en stor nesedør for å hjelpe med lasting, 747-8F gjorde sin jomfrutur 8. februar 2010. Modellen fikk sin godkjenning av det amerikanske FAA og Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå 19. august 2011. -8F ble først levert til Cargolux 12. oktober 2011.Passasjermodellen, kalt 747-8 Intercontinental eller 747-I, er designet for å ha opp til 467 passasjerer i en tre-klasseskonfigurasjon, og kan fly over 8 000 nmi (14 816 km) med en fart på Mach 0,855. Som en videreutvikling av den allerede vanlige 747-400, har 747-8 den økonomiske fordelen med lik trening og like mekaniske deler. Modellens første flyvning foregikk 20. mars 2011. Når 747-9 går inn i tjeneste, vil det gå forbi Airbus A340-600 som verdens lengste fly. Det første -8I ble levert tidlig i 2012 til Lufthansa. Det er bestilt totalt 106 fly av typen 747-8, blant dem er 70 bestillinger for -8F og 46 for -8I, per desember 2011.
=== Regjeringsfly og militære fly ===
C-19 – Det amerikanske luftforsvaret gav dette navnet til 747-100-fly som blir brukt av noen amerikanske flyselskap, og modifisert for bruk i USAs sivile reserveluftflåte.
VC-25 – Dette flyet er USAs flyvåpens VIP versjon av 747-200B. Luftvåpenet har to av dem i VIP drift, konfigurert som VC-25A. Flyene med halenummer 28000 og 29000 er populært kjent som Air Force One, som egentlig er anropsnavnet til ethvert amerikansk militært fly som har presidenten ombord. Selv om designet er basert på 747-200B, inkluderer de flere innovasjoner introdusert med 747-400. Delvis ferdige fly fra Everett, Washington, blir flydd til Wichita, Kansas, for ferdig montering.
E-4B – Tidligere kjent som National Emergency Airborne Command Post, og nå kalt National Airborne Operations Center (NAOC), er en alternativ mobil kommandosentral for USAF.
Flere andre regjeringer bruker også 747 til VIP-transport. Blant disse er Bahrain, Brunei, India, Iran, Japan, Kuwait, Oman, Pakistan, Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Flere 747-8 har blitt bestilt for VIP-bruk av ukjente aktører.
== Kansellerte design ==
Boeing har studert flere forskjellige design for 747 som senere ble kansellert før produksjon, deriblant et fly for USAF som skulle brukes til å frakte mindre angrepsfly.
=== 747 trijet ===
Sent på 60-tallet og tidlig på 70-tallet satte Boeing igang studier for en kortere 747 med tre motorer, for å konkurrere med L-1011 TriStar og DC-10. 747-trijeten skulle ha større bæreevne, lengre rekkeevne, og passasjerkapasitet større enn hos L-1011 og DC-10. Den midtre motoren ville ha blitt plassert i halen i en S-duct, liknende en L-1011s-motor, men motorstudier viste at det ville bli nødvendig med et totalt redesign av 747s vinger. Å minimere forskjellen i styring fra konvensjonelle 747 var ville være viktig for å minimere pilotenes trening. Boeing valgte til slutt å gå etter den mindre fire-motors 747SP. På 90-tallet satte Boeing inn det mindre to-motors-flyet 777 i markedet der 747 trijeten skulle operere.
=== 747-500X, -600X, og -700X ===
På Farnborough Air Show i 1996 annonserte Boeing to nye modeller, 747-500X og -600X. De to modellene ville ha kombinert 747s flyskrog med nye vinger på 77 m, fra 777. Andre forandringer inkluderer kraftigere motorer og flere hjul på landigsutstyret. Henholdsvis fra to til fire foran, og fra 16 til 20 på hovedlandingsutstyret.
747-500X skulle ha et 5,5 meter lengre flyskrog, på totalt 76,2 meter, og skulle kunne ta opp til 462 passasjerer. Det ville ha en rekkevidde på 8 700 nautiske mil (16 100 km), med den totale vekten 450 tonn (ulastet). 747-600X skulle være enda lengre, hele 85 meter med plass til 548 passasjerer, rekkevidde på 7 nautiske mil (14 300 km), og en totalvekt på 540 tonn. Et tredje konsept, 747-700X, skulle ha kombinert vingene fra -600X med et bredere skrog. Det skulle kunne ta opp mot 650 passasjerer på samme distanser som 747-400. Kostnadene for å bygge om gamle 747-modeller, spesielt med de nye vingene for -500X og -600X, ble beregnet til å være på mer enn 5 milliarder USD. Boeing klarte aldri å skaffe nok interesse rundt prosjektet til å starte produksjon av flyene.
=== 747X og 747X Stretch ===
Mens Airbus presset med sitt nye A3XX-konsept, valgte Boeing i 2000 å foreslå et nytt 747-fly som kunne ta opp konkurransen. Dette var et enklere design enn de tidligere -500X og -600X.
== Uhell og hendelser ==
Fram til mars 2016 har 747 vært involvert i 132 hendelser og uhell, deriblant 49 hendelser der flyet er blitt totalt eller delvis ødelagt uten mulighet for reparasjon, som har ført til 2 852 tap av liv. Flytypen har blitt kapret 31 ganger, noe som har ført til 25 tap av liv. Få uhell skyldes feil ved flyet. Korean Air Lines Flight 007 ble skutt ned av Sovjetunionen i 1983 da det fløy inn i sovjetisk område. Dette førte til at president Ronald Reagan valgte å autorisere GPS til sivilt bruk.
Tenerife-ulykken i 1977 mellom to 747-fly er tidenes dødeligste flyulykke. 583 personer omkom i ulykken da et fly tok av mens et annet ikke ennå var kommet av rullebanen i tykk tåke.
== Pris per enhet ==
747-100 – 24 000 000 USD (1967)
747-200 – 39 000 000 USD (1976)
747-300 – 82 000 000 USD (1982)
747-400 – 230 000 000 USD (2006)
== Leveringer og hovedbrukere ==
*så langt i 2012
Oppdatert 20. juni 2012April 2012.
== Spesifikasjoner ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Bowers, Peter M. Boeing Aircraft Since 1916. London: Putnam Aeronautical Books, 1989. ISBN 0-85177-804-6.
Jenkins, Dennis R. Boeing 747-100/200/300/SP (AirlinerTech Series, Vol. 6). North Branch, MN: Specialty Press, 2000. ISBN 1-58007-026-4.
Irving, Clive. Wide Body: The Making of the Boeing 747. Philadelphia: Coronet, 1994. ISBN 0-340-59983-9.
Itabashi, M., K. Kawata and S. Kusaka. "Pre-fatigued 2219-T87 and 6061-T6 aluminium alloys." Structural Failure: Technical, Legal and Insurance Aspects. Milton Park, Abingdon, Oxon.: Taylor & Francis, 1995. ISBN 978-0-419-20710-8.
Kane, Robert M. Air Transportation: 1903–2003. Dubuque, IA: Kendall Hunt Publishing Co., 2004. ISBN 0-7575-3180-6.
Lawrence, Philip K. and David Weldon Thornton. Deep Stall: The Turbulent Story of Boeing Commercial Airplanes. Burlington, VT: Ashgate Publishing Co., 2005, ISBN 0-7546-4626-2.
Norris, Guy and Mark Wagner. Boeing 747: Design and Development Since 1969. St. Paul, MN: MBI Publishing Co., 1997. ISBN 0-7603-0280-4.
Sutter, Joe. 747: Creating the World's First Jumbo Jet and Other Adventures from a Life in Aviation. Washington, DC: Smithsonian Books, 2006. ISBN 978-0-06-088241-9.
== Eksterne lenker ==
(en) Boeing 747 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boeing 747 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | == Begivenheter == | 4,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/746 | 2023-02-04 | 746 | ['Kategori:746', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/745 | 2023-02-04 | 745 | ['Kategori:745', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
10. november – Musa al-Kazim, Shia Imam (d. 799) | == Fødsler == | 4,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/744 | 2023-02-04 | 744 | ['Kategori:744', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Hildeprand blir konge i Det langobardiske kongerike i tre måneder, før Ratchis avsetter ham og blir konge
== Dødsfall ==
Liutprand, konge i Det langobardiske kongerike | == Begivenheter == | 4,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/743 | 2023-02-04 | 743 | ['Kategori:743'] | null |
== Begivenheter ==
Childerik III blir frankernes konge | == Begivenheter == | 4,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/742 | 2023-02-04 | 742 | ['Kategori:742', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
2. april – Karl den store, konge av Franken, konge av Lombardia og tysk-romersk keiser (d. 814) (sannsynlige fødselsår). | == Fødsler == | 4,347 |
null | 2023-02-04 | 741 | null | null | null | == Dødsfall == | 4,348 |
null | 2023-02-04 | 740 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/739 | 2023-02-04 | 739 | ['Kategori:739'] | null |
== Begivenheter ==
Karl Martell slår ned et opprør i Provence ledet av Maurontus
Pave Gregor III ber Karl Martell om hjelp mot Liutprand, langobardenes konge. Karl ignorerer pavens bønn om hjelp. | == Begivenheter == | 4,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/738 | 2023-02-04 | 738 | ['Kategori:738', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_737 | 2023-02-04 | Boeing 737 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Boeing-luftfartøy', 'Kategori:Boeing 737', 'Kategori:Introduksjoner i 1967', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Tomotors jetdrevne luftfartøy'] | Boeing 737 er et kort- og mellomdistanse tomotors jetfly. Flyet ble egentlig utviklet for å være en kortere og billigere versjon av Boeings 707 og 727, men er etter hvert blitt bygget i ni ulike modeller med kapasitet fra 85 til 220 passasjerer. 737 er det eneste kortdistanse-flyet som produseres av Boeing i dag, med modellene -700, -800 og -900ER samt det nyeste innslaget i familien, 737 MAX, som er blitt produsert fra 2017.
Det første flyet var egentlig planlagt å være i produksjon i 1964, men den første modellen 737-100 hadde ikke sin første flyvning før i 1967 og ble satt i rutetrafikk i februar 1968. Den neste modellen, 737-200 ble satt i trafikk i april 1968. På 1980-tallet lanserte Boeing modellene -300, -400, og -500, også kalt for Boeing 737 Classic-serien. 737 Classic-serien hadde utvidet kapasitet og hadde nye CFM56 turbofan-motorer. På 1990-tallet introduserte Boeing de nye 737 Next Generation flyene med redesignede vinger, oppgradert cockpit og ny kabin. 737 Next Generation-serien består av modellene -600, -700, -800 og -900, som er fra 31 til 41 meter lange. Boeing har også laget en Boeing Business Jet-versjon av 737 Next Generation.
Boeing 737 er det mest solgte jetflyet i historien. Flyet er blitt produsert sammenhengende av Boeing siden 1967 og det er blitt levert 8 880 fly (per 7. februar 2016). Det er per februar 2016, 4 417 fly i bestilling. 737 produseres hovedsakelig i Boeing Renton Factory i Renton, Washington. 737 betjener stort sett ruter som tidligere ble fløyet av 707, 727, 757, DC-9 og MD-80/MD-90, flyet konkurrerer i dag i hovedsak mot Airbus A320-serien. Det er i gjennomsnitt 1 250 Boeing 737 i luften til en hver tid, med to fly som tar av og lander hvert femte sekund.
| Boeing 737 er et kort- og mellomdistanse tomotors jetfly. Flyet ble egentlig utviklet for å være en kortere og billigere versjon av Boeings 707 og 727, men er etter hvert blitt bygget i ni ulike modeller med kapasitet fra 85 til 220 passasjerer. 737 er det eneste kortdistanse-flyet som produseres av Boeing i dag, med modellene -700, -800 og -900ER samt det nyeste innslaget i familien, 737 MAX, som er blitt produsert fra 2017.
Det første flyet var egentlig planlagt å være i produksjon i 1964, men den første modellen 737-100 hadde ikke sin første flyvning før i 1967 og ble satt i rutetrafikk i februar 1968. Den neste modellen, 737-200 ble satt i trafikk i april 1968. På 1980-tallet lanserte Boeing modellene -300, -400, og -500, også kalt for Boeing 737 Classic-serien. 737 Classic-serien hadde utvidet kapasitet og hadde nye CFM56 turbofan-motorer. På 1990-tallet introduserte Boeing de nye 737 Next Generation flyene med redesignede vinger, oppgradert cockpit og ny kabin. 737 Next Generation-serien består av modellene -600, -700, -800 og -900, som er fra 31 til 41 meter lange. Boeing har også laget en Boeing Business Jet-versjon av 737 Next Generation.
Boeing 737 er det mest solgte jetflyet i historien. Flyet er blitt produsert sammenhengende av Boeing siden 1967 og det er blitt levert 8 880 fly (per 7. februar 2016). Det er per februar 2016, 4 417 fly i bestilling. 737 produseres hovedsakelig i Boeing Renton Factory i Renton, Washington. 737 betjener stort sett ruter som tidligere ble fløyet av 707, 727, 757, DC-9 og MD-80/MD-90, flyet konkurrerer i dag i hovedsak mot Airbus A320-serien. Det er i gjennomsnitt 1 250 Boeing 737 i luften til en hver tid, med to fly som tar av og lander hvert femte sekund.
== Historie og utvikling ==
Boeing 737 ble utviklet i slutten av 1960-årene som et kort- og mellomdistansefly. Flytypen skulle møte konkurransen fra blant andre Douglas DC-9. For å forkorte utviklingstiden valgte man å benytte skroget fra Boeing 707 og Boeing 727. Den første varianten, som ble levert til Lufthansa i 1968, var ikke populær og man valgte derfor å utvikle en forlenget variant som fikk modellbetegnelsen Boeing 737-200. Denne varianten slo godt an i markedet og var i produksjon helt frem til 1988.
737-300 kom i 1984 og var den første 737 med CFM56 motor.
I 1983 kom den varianten som senere skulle bli omtalt som 737 Classics. Dette var en kraftig oppgradert versjon med en ny og stillere motortype, oppgradert cockpit samt at man hadde gjort en liten endring av halen. I brukt versjon har denne varianten blitt svært populær hos lavprisselskapene som ønsker rimelige og driftssikre fly. Braathens S·A·F·E var launch customer på 737-500 og hadde på det meste 27 stk -500 og 4 stk -400.
For å møte konkurransen fra Airbus ble 737 Next Generation lansert i 1997. Denne versjonen har nye motorer, nytt og lengre understell, en oppgradert cockpit, mer moderne interiør samt at man har konstruert nye lengre og mer aerodynamiske vinger til flytypen.
SAS var launch customer på 737-600 med 41 stk. Braathens var også et av de første selskapene som bestilte 737-500, som er arvtakeren til -200.
737-600 var arvtakeren til 737-500, 737-700 var arvtakeren til 737-300, 737-800 var arvtakeren til 737-400 og 737-900 var en forlenget versjon av -800 for å ta opp kampen mot Airbus 321. I dag er det -800 som er den mest populære 737-modellen.
== Modeller ==
737-modellene kan deles inn i tre generasjoner, fordelt på ni hovedtyper. De "Originale" modellene er 737-100, 737-200/-200 Advanced. "Classic"-generasjonen er 737-300, 737-400 og 737-500. "Next Generation"-generasjonen er 737-600, 737-700/-700ER, 737-800 og 737-900/-900ER. I tillegg til disse ni modellene, finnes det enkelte andre modeller, som T-43, en modifisert Boeing 737-200 som blir brukt av det amerikanske forsvaret.
=== Første generasjon ===
Denne kjennetegnes ved Pratt & Whitney JT8D turbofanmotorer. 737-100 ble produsert mellom 1967 og 1969, og 737-200 fra 1967 frem til 1988.
==== 737-100 ====
Dette var den første varianten av 737-serien som Boeing leverte. Det ble bygd 30 737-100, og den første flyturen fant sted 9. april 1967. Opprinnelig ble det valgt å bruke Pratt & Whitney motorer av typen JT8D-1 som hadde en skyvekraft på 14,000 pund, men da forhandlingene med Lufthansa var ferdige, ble det bestemt at det skulle benytter JT8D-7 motorer i stedet. Fordelen med JT8D-7 motorene var at de utviklet høyere skyvekraft ved høyere omgivelsestemperatur enn JT8D-1.
Den første flyet ble levert 28. november 1967 til Lufthansa og det siste flyet ble levert 2. november 1969. Det ble bare bygget 30 Boeing 737-100 fly, hvorav 29 av disse ble levert til flyselskaper; 22 til Lufthansa, 5 til Malaysia Airlines og 2 til Avianca. Boeings prototype av flyet, ble etter hvert brukt av NASA og ble pensjonert over 30 år etter sin første tur. Flyet er i dag utstilt på Museum of Flight i Seattle. Den aller siste 737-100 ble pensjonert i 2005 og hadde da fløyet for Aero Continente i Peru under registreringen OB-1745.
==== 737-200 ====
737-200 var en versjon med forlenget skrog, som også hadde tillatelse til å lande på rullebaner med grus-underlag. Til dette måtte flyet være utstyrt med "gravel kit" som skulle hindre skader (FOD) i motorene og på skroget. Denne første gang 8. august 1967 og de første flyene ble levert til United Airlines i desember samme år. I alt 1 114 737-200 ble bygget før produksjonen stanset i 1988, inkludert 104 737-200C konvertible passasjer-/transportfly og 19 T-43.
737-200 levert til bl.a Braathens og Busy Bee i Norge. I dag er det ingen nordiske flyselskaper som lenger benytter første generasjons 737.
To militære varianter av 737-200 ble utviklet, T-43 som er et treningsfly for navigatører levert til United States Air Force, og 737-200 Surveiller, som er et maritimt rekognoseringsfly utstyrt med to 4,87 m lange bladantenner levert til Indonesias flyvåpen.
==== Spesifikasjoner -100/-200 ====
=== Boeing 737 Classics ===
Produsert i perioden 1983-1997. Disse variantene hadde nye CFM56-3 -turbofanmotorer i stedet for de lange og tynne Pratt & Whitney JT8D motorene til de tidligere utgavene. I tillegg ble cockpit kraftig oppgradert med blant annet Flight Management System (FMS). En rekke analoge instrumenter ble byttet ut med mer moderne CTR displays.
==== Boeing 737-300 ====
Basisutgaven. Typen er noe lengre enn -200 serien. Denne varianten ble brukt av Norwegians flåte fra 2002 til 2015, og utgjorde en periode hoveddelen av flåten. På det høyeste hadde Norwegian 29 fly av denne varianten, mens SAS aldri benyttet denne varianten.
==== Boeing 737-400 ====
Er en forlenget utgave av 737-300. Først fløyet i 1988. Motorene hadde diverse problemer da Fan'en (Viften) noen ganger ble skadet pga. vibrasjoner. Den alvorligste inntraff i 1989 da motoren på et British Midland fly havarerte og pilotene ved en feiltagelse slo av den gode motoren. Resultatet var 47 omkomne. Flytypen ble satt på bakken for å få motorene utbedret. Braathens kjøpte inn flere 737-400 maskiner, som SAS tok over da de kjøpte opp Braathens. Ingen brukes nå lengre av SAS.
==== Boeing 737-500 ====
Er kortere enn 737-300 med en kapasitet omtrent lik den på -200 serien. Det første -500 flyet fløy 30. juni 1989. Braathens var blant de første kundene av denne varianten, også disse ble tatt over av SAS, men er ikke lenger i bruk.
=== Boeing 737 NG (Next Generation) ===
Produsert i perioden 1997– Flyet gjennomgikk en totaloverhaling der stort sett bare det ytre skallet er likt forrige modell. Blant annet ble vingene større noe som tillot høyere marsjhøyder, høyere cruisehastigheter, lavere drivstoff-forbruk og større drivstoffkapasitet. Hele cockpit ble redesignet til ren "glasscockpit", der alle tradisjonelle instrumenter blir erstattet av 6 store MFD's (Multi Function Displays) som kan vise forskjellige eller kombinasjoner av parametre, og også fungerer som backup for hverandre. Disse variantene er utstyrt med CFM56-7 motorer. (SAS bestilte også en mer avansert utgave, CFM56-7BE ("Evolution") som skulle være mer miljøvennlig med 40 % lavere NOx utslipp enn standardvarianten, men hadde en del vibrasjonsproblemer på lavt turtall)
==== Boeing 737-600 ====
Minste variant og samme størrelse som Boeing 737-200 og -500. Den ble satt i tjeneste i 1998. SAS var første kunde av denne varianten, og hadde frem til 30. November 2019 28 fly i flåten. SAS' siste tur med en Boeing 737-600 maskin ble markert med en helt spesiell tur fra ARN om CPH til OSL. . På grunn av sin korte og butte kropp, blir denne versjonen omtalt som smågrisen i det norske luftfartsmiljøet. Frem til kjøpet av 737, brukte SAS MD-80 og DC-9 i ulike varianter på kortrutenettet. Disse var lange og slanke i skrogformen, og 737 (spesielt 737-600) fremstod som liten, kortbent og tjukk ved siden av. Selv den korteste varianten av MD (MD-87) var noen cm lengre enn den lengste 737'en (737-800). Begrepet oppstod gjennom en karikatur av en 737 fremstilt som en gris, i fagforeningsbladet til den norske pilotforeningen i SAS. Kallenavnet spredte seg som ild i tørt gress. Som eksempel brukte danske flygeledere navnet etter relativt kort tid. En MD-80 fra SAS som ble tildelt ny gate etter landing i CPH, fikk av flygelederen beskjed om ny gate "between the four company piglets" (fire 737-600 som stod parkert parvis ved pir C i København).
Salg av -600 serien var imidlertid ganske laber, og siste -600 modell ble levert i 2006, og siden 2012 har den ikke vært tilgjengelig for bestilling. Det er ikke planlagt noen -600 erstatter i den kommende 737MAX generasjonen.
==== Boeing 737-700 ====
Samme størrelse som Boeing 737-300. Kjøpt både av SAS og Braathens. SAS har i dag 24 (pr april 2013) fly av denne varianten.
==== Boeing 737-700ER ====
Basert på 737-700, men med lengre rekkevidde (ER= "extended range"/ forlenget rekkevidde). Er inspirert av Boeing Business Jet (BBJ) og har en rekkevidde på opptil 10 200km.
==== Boeing 737-800 ====
En forlenget utgave, som erstatter Boeing 737-400, ble fløyet første gang i juli 1997, og har plass til 189 passasjerer. SAS hadde per juli 2021 24 Boeing 737-800 i flåten, mens Norwegian hadde 51 per september samme år.Ryanair er det selskapet i Europa som har flest Boeing 737-800 i flåten sin i dag med 425 stk.
=== Boeing 737-900 ===
Videre forlenget. Først fløyet august 2000. Maksimal kapasitet på -900 serien er imidlertid ikke høyere enn på -800 serien på grunn av krav til nødutganger. Ingen nordiske flyselskaper har denne varianten i sin flåte. KLM (Nederland) flyr denne typen til norske destinasjoner fra tid til annen. 737-900 ble tatt ut av produksjon kort etter at -900ER kom på markedet, da det viste seg at denne modellen var langt mer populær.
=== Boeing 737-900ER ===
737-900ER ("Extended range") er en oppgradert versjon av 737-900 med lengre rekkevidde (som navnet tilsier). Første leveranse var til Lion Air (Jakarta, Indonesia) i 2007. Modellen har samme lengde som Boeing 737-900, men den har ekstra nødutganger og ekstra drivstofftanker samt winglets som standardutstyr, som tillater en kapasitet på opptil 220 passasjerer, og en rekkevidde på 3 265 nautiske mil (fullastet). Ingen nordiske flyselskaper har denne varianten i sin flåte. Lion Air er klart største kunde. United (USA) samt noen europeiske charter-selskaper er blant operatørene av denne.
=== Boeing 737 BBJ (Boeing Business Jet) ===
Boeing 737-BBJ er et stort «executive jet» eller «privatfly», versjon med tre ganger så stor kabinplass som de vanligste forretningsfly og innredning tilpasset den enkelte eier med prislapp på fra om lag 350 mill. NOK og oppover. Kjell Inge Røkke var én av 83 eiere (leasingavtale) av et slikt fly frem til hans BBJ ble videresolgt i november 2003. Hans versjon hadde det selvironiske navnet «Rebel's Tool».
=== Militære versjoner ===
Det har blitt utviklet en rekke militære versjoner av alle tre generasjoner Boeing 737.
En av disse er en modell som er tenkt brukt til maritim overvåking og ubåtangrep, kalt Boeing P-8 Poseidon, basert på 737-800ERX. Denne kom i bruk fra 2013.
=== Boeing 737 MAX 200/7/8/9 ===
Den nyeste varianten av 737 med første levering 2017 til blant annet Norwegian. Modellene er basert på Boeing 737-700/800/900ER, men med nye CFM International LEAP-1B motorer, fly-by-wire kontrollerte spoilere og forlenget nesehjul.
737 MAX vil levere store besparelser på drivstoff som flyselskapene krever for fremtiden. Drevet av CFM internasjonale LEAP-1B motorer, reduserer 737 MAX drivstoff forbruket og CO2-utslipp med 14 prosent over dagens mest drivstoffeffektive én-gang fly.
737 MAX har allerede sikret rundt 2300 ordrer inkludert Norwegians ordre på 100 737 MAX 8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Boeing: Commercial Airplanes – 737 Home
The Boeing 737 Technical Site
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-100/200
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-300
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-400
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-500
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-600/700
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-700/800 BBJ/BBJ2
Aircraft & Aircraft Carrier Data - Boeing 737-800/900
(en) Offisielt nettsted
(en) Boeing 737 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boeing 737 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | == Begivenheter == | 4,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/736 | 2023-02-04 | 736 | ['Kategori:736'] | null |
== Begivenheter ==
Muslimene forsøker å få fotfeste i Provence, men blir drevet bort av Karl Martell (til 737) | == Begivenheter == | 4,353 |
null | 2023-02-04 | 735 | null | null | null | == Dødsfall == | 4,354 |
null | 2023-02-04 | 734 | null | null | null | == Fødsler == | 4,355 |
null | 2023-02-04 | 733 | null | null | null | == Fødsler == | 4,356 |
null | 2023-02-04 | 732 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/731 | 2023-02-04 | 731 | ['Kategori:731'] | null |
== Dødsfall ==
Ragenfrid, rikshovmester i Neustria | == Dødsfall == | 4,358 |
null | 2023-02-04 | 730 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/729 | 2023-02-04 | 729 | ['Kategori:729', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/728 | 2023-02-04 | 728 | ['Kategori:728', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_727 | 2023-02-04 | Boeing 727 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Boeing-luftfartøy', 'Kategori:Introduksjoner i 1963', 'Kategori:Passasjerfly', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tremotors jetdrevne luftfartøy'] | Boeing 727 er et tremotors jetfly som ble produsert av Boeing. Det var verdens andre tremotors kommersielle jetfly, etter britenes Trident. Boeing hentet forøvrig mye inspirasjon og mange ideer fra De Havillands utvikling av Trident. Første flyvning var 9. februar 1963 og første ruteflyging var for Eastern Air Lines 1. februar 1964. Flytypen ble lansert 5. desember 1960 med en ordre på 40 fly hver fra Eastern Air Lines og United Airlines. Flytypen var lenge det mest populære jet-passasjerflyet i verden, og det ble totalt levert 1 831 fly av typen. Det siste flyet rullet av samlebåndet i 1984. Den siste flygningen med passasjerer var 19. januar 2019 med Iran Aseman Airlines Flight EP851 (727-288 Advanced, c/n 22082, l/n 1603) fra Zahedon til Teheran. Dette flyet, som avsluttet sin karriere etter 39 år, var opprinnelig levert til Air France i 1980.I desember 1967 ble en forlenget versjon lansert, 727-200. Denne versjonen kan ta 189 passasjerer og har en rekkvidde på over 4 000 km. Denne flyversjonen var foretrukket av det danske charterflyselskapet Sterling Airlines, som fløy norske charterturister til Syden med en flyflåte på åtte 727 Advanced passasjerfly fra 1973 til slutten på 1990-årene.
| Boeing 727 er et tremotors jetfly som ble produsert av Boeing. Det var verdens andre tremotors kommersielle jetfly, etter britenes Trident. Boeing hentet forøvrig mye inspirasjon og mange ideer fra De Havillands utvikling av Trident. Første flyvning var 9. februar 1963 og første ruteflyging var for Eastern Air Lines 1. februar 1964. Flytypen ble lansert 5. desember 1960 med en ordre på 40 fly hver fra Eastern Air Lines og United Airlines. Flytypen var lenge det mest populære jet-passasjerflyet i verden, og det ble totalt levert 1 831 fly av typen. Det siste flyet rullet av samlebåndet i 1984. Den siste flygningen med passasjerer var 19. januar 2019 med Iran Aseman Airlines Flight EP851 (727-288 Advanced, c/n 22082, l/n 1603) fra Zahedon til Teheran. Dette flyet, som avsluttet sin karriere etter 39 år, var opprinnelig levert til Air France i 1980.I desember 1967 ble en forlenget versjon lansert, 727-200. Denne versjonen kan ta 189 passasjerer og har en rekkvidde på over 4 000 km. Denne flyversjonen var foretrukket av det danske charterflyselskapet Sterling Airlines, som fløy norske charterturister til Syden med en flyflåte på åtte 727 Advanced passasjerfly fra 1973 til slutten på 1990-årene.
== Historie ==
Boeing 727 ble designet som et kompromiss til kravene fra United Airlines, American Airlines og Eastern Air Lines. Disse tre flyselskapene ville ha et jetfly de kunne bruke for å fly til mindre byer som ofte hadde kortere rullebaner og færre passasjerer. United Airlines var interessert i et firemotors fly de kunne bruke til flyplasser som lå svært høyt og hadde tynnere luft, spesielt det daværende United-knutepunktet, Stapleton International Airport i Denver, Colorado. American ville helst ha et tomotors fly av effektivitetshensyn. Eastern Air Lines var på sin side interessert i et tremotors jetfly de trygt kunne fly over havet med til Karibien. De tre flyselskapene ble til slutt enige om en tremotors variant, og dette ble starten på Boeing's 727. 727 hadde mulighet til å ta av fra rullebaner av moderat lengde. Senere modeller av 727 ble forlenget for å gi plass til flere passasjerer, og disse erstattet ofte tidligere jetfly, slik som Boeing 707, på innenriksruter i USA.
Siden Boeing 727 var en svært pålitelig og allsidig flytype som ofte ble kjernen blant nye flyselskap, har flytypen ofte blitt beskrevet som jetalderens DC-3.
Ved begynnelsen av det 21. århundre var 727 fremdeles en viktig del av flåten til flere amerikanske flyselskaper. 727 har dessverre et rykte på seg for å være et bråkete fly, og de fleste flyselskaper har etter hver gått over til tomotors jetfly. Disse flyene er ofte langt mer effektive enn fly med tre eller fire jetmotorer. I tillegg var også 727 en av de siste flytypene som krevde et mannskap på tre i cockpiten, noe som i lengden ble upraktisk og dyrt.
Etter terrorangrepet 11. september 2001 måtte flyselskapene finne seg i å leve med høyere drivstoffkostnader og færre passasjerer. Disse økonomiske hensyn medførte at de flest flyselskapene følte det var nødvendig å fase ut fly som var gamle og dyre i drift, slik som 727. I 2003 ble Delta Air Lines det siste store amerikanske flyselskapet som faset sine 727 ut av drift. Boeing 727 blir forøvrig fremdeles brukt av mindre flyselskaper, ofte oppstarts-, frakt- og charterselskaper.
Boeing hadde opprinnelig planlagt 757 som erstatning til de gamle 727. Siden den minste 757-varianten, 757-200, er betydelig større enn 727-200 fant mange flyselskaper ut at det ble mer hensiktsmessig å erstatte de gamle 727-flyene med Boeing 737 eller Airbus A320-serien, siden begge er av samme størrelsesklasse som Boeing 727-200.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dan Dornseif; Boeing 727 - Triumph in the skies Schiffer Publishing Ltd. 2020 ISBN 978-0-7643-6051-0
== Eksterne lenker ==
(en) Boeing 727 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boeing 727 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | == Fødsler == | 4,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/726 | 2023-02-04 | 726 | ['Kategori:726'] | null |
== Dødsfall ==
Man antar at kong Angantyr døde i kamp på Samsø i 726. | == Dødsfall == | 4,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/725 | 2023-02-04 | 725 | ['Kategori:725', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/724 | 2023-02-04 | 724 | ['Kategori:724'] | null |
== Begivenheter ==
Karl Martell slår ned opprøret ledet av Ragenfrid som må gi fra seg sine sønner som gisler for å beholde sine områder. | == Begivenheter == | 4,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/723 | 2023-02-04 | 723 | ['Kategori:723', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,366 |
null | 2023-02-04 | 722 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,367 |
null | 2023-02-04 | 721 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,368 |
null | 2023-02-04 | 720 | null | null | null | == Dødsfall == | 4,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/719 | 2023-02-04 | 719 | ['Kategori:719'] | null |
== Begivenheter ==
Karl Martell erobrer Vest-Friesland
== Dødsfall ==
Klotar IV, konge av Austrasia | == Begivenheter == | 4,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/718 | 2023-02-04 | 718 | ['Kategori:718'] | null |
== Begivenheter ==
Chilperik II blir frankernes konge etter at Klotar IV blir fjernet i Austrasia
Chilperik blir beseiret av Karl Martell ved Soissons, men forblir konge, mot at Karl blir rikshovmester
== Fødsler ==
Konstantin V, død 775, keiser i Østromerriket 741-775 | == Begivenheter == | 4,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/717 | 2023-02-04 | 717 | ['Kategori:717'] | Denne artikkelen omhandler årstallet 717. For informasjon om flytypen, se Boeing 717.
| Denne artikkelen omhandler årstallet 717. For informasjon om flytypen, se Boeing 717.
== Begivenheter ==
Karl Martell utroper Klotar IV til konge i Austrasia | == Begivenheter == | 4,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/716 | 2023-02-04 | 716 | ['Kategori:716'] | null |
== Begivenheter ==
Chilperik II og Ragenfrid invaderer Austrasia og beseirer Karl Martell, hans eneste nederlag. Karl angrep den triumferende hæren som var på vei hjem og beseiret den. | == Begivenheter == | 4,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/715 | 2023-02-04 | 715 | ['Kategori:715'] | null |
== Begivenheter ==
Chilperik II blir konge i Neustria
Ragenfrid blir rikshovmester i Neustria
== Dødsfall ==
Dagobert III, frankernes konge | == Begivenheter == | 4,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/714 | 2023-02-04 | 714 | ['Kategori:714', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler ==
Pipin den yngre, frankernes konge
== Dødsfall ==
16. desember – Pipin av Herstal, frankisk rikshovmester | == Fødsler == | 4,375 |
null | 2023-02-04 | 713 | null | null | null | == Dødsfall == | 4,376 |
null | 2023-02-04 | 712 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,377 |
null | 2023-02-04 | 711 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,378 |
null | 2023-02-04 | 710 | null | null | null | == Fødsler == | 4,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/709 | 2023-02-04 | 709 | ['Kategori:709'] | null |
== Begivenheter ==
Roderik blir vestgoternes konge | == Begivenheter == | 4,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/708 | 2023-02-04 | 708 | ['Kategori:708'] | null |
== Dødsfall ==
Drogo, hertug av Champagne og rikshovmester i Burgund | == Dødsfall == | 4,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Boeing_707 | 2023-02-04 | Boeing 707 | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Boeing-luftfartøy', 'Kategori:Firemotors jetdrevne luftfartøy', 'Kategori:Introduksjoner i 1957', 'Kategori:Passasjerfly'] | Boeing 707 var Boeings første kommersielle jetfly. Prototypen, med kjælenavnet Dash 80, fløy jomfruturen den 15. juli 1954 som Model 367-80. Flyet hadde fire Pratt & Whitney JT3 jetmotorer.
Den første kommersielle flyvningen ble gjennomført av Pan Am den 26. oktober 1958 med åpningen av en transatlantisk jetrute fra New York til Paris.
Ved en rekke oppgraderinger, blant annet en videreutvikling av motorene, ble etter hvert rekkevidden til flyene økt. Flyet ble produsert i 1 010 eksemplar frem til 1991.
| Boeing 707 var Boeings første kommersielle jetfly. Prototypen, med kjælenavnet Dash 80, fløy jomfruturen den 15. juli 1954 som Model 367-80. Flyet hadde fire Pratt & Whitney JT3 jetmotorer.
Den første kommersielle flyvningen ble gjennomført av Pan Am den 26. oktober 1958 med åpningen av en transatlantisk jetrute fra New York til Paris.
Ved en rekke oppgraderinger, blant annet en videreutvikling av motorene, ble etter hvert rekkevidden til flyene økt. Flyet ble produsert i 1 010 eksemplar frem til 1991.
== Modeller ==
707-120 – originalen
720 – kortere og lettere versjon, opprinnelig beregnet som mellomdistanse-fly.
707-320 – lenger, raskere og større rekkevidde. Med rekkevidde på cirka 6 000 km med 141 seter, ble dette den første virkelige interkontinentale utgaven av flyet.
=== Air Force One ===
Tre spesialbygde 707-120 og to spesialbygde 707-320B ble levert til det amerikanske forsvaret for å fly regjeringsmedlemmer. De to sistnevnte ble brukt til å fly presidenten som Air Force One. I 1990 ble alle fem flyene erstattet av to spesialbygde Boeing 747.
== Spesifikasjoner ==
== Leveringer ==
== Eksterne lenker ==
(en) Boeing 707 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Boeing 707 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | == Begivenheter == | 4,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/706 | 2023-02-04 | 706 | ['Kategori:706', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
15. februar – de avsatte keiserne Leontios og Tiberios III ble henrettet.Dato ukjentNechtan mac Der-Ilei etterfulgte sin bror Bridei som konge av piktere.
== Fødsler ==
Al-Walīd ibn Yazīd (d. 744), den ellevte kalifen av Umayyadekalifatet fra 743 til 744.
Han Gan (d. 783), kinesisk maler under Tang-dynastiet, omtrentlig fødselsår.
== Dødsfall ==
15. februar – Leontios, keiser i Østromerriket (Bysants) fra 695 til 698, henrettet på denne dag.
15. februar – Tiberios III, østromersk (bysantinsk) keiser fra 689 til 21. august 705, henrettet på denne dag.Dødsdato ukjentBruide mac Der-Ilei, konge av piktere fra 697.
Cui Rong (f. 653), en dikter på Tangdynastiets tid i Kina, og under keiserinne Wu Zetian. | == Begivenheter == | 4,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/705 | 2023-02-04 | 705 | ['Kategori:705'] | 705 DCCV i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 705 DCCV i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Dødsfall ==
11. januar – Johannes VI, pave (f. 655).
Abd al-Malik ibn Marwan (f. 646), Umayyad-kalif fra 685.
Lambertus (f. 638), biskop av Maastricht i Nederland.
Keiserinne Wu Zetian av Zhong (f. 625), keiserinne av Zhou-dynastiet fra 690 til 705, under et avbrudd av Tang-dynastiet i Kina. | 705 DCCV i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 4,384 |
null | 2023-02-04 | 704 | null | null | null | 704 DCCIV i den julianske kalender var et skuddår som begynte på en tirsdag. | 4,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/703 | 2023-02-04 | 703 | ['Kategori:703', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 703 DCCIII i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 703 DCCIII i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Fødsler == | 703 DCCIII i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag. | 4,386 |
null | 2023-02-04 | 702 | null | null | null | 702 (DCCII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag. | 4,387 |
null | 2023-02-04 | 701 | null | null | null | 701 DCCI i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. | 4,388 |
null | 2023-02-04 | 700 | null | null | null | 700 (DCC) i den julianske kalender var et skuddår som begynte med en torsdag. | 4,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/699 | 2023-02-04 | 699 | ['Kategori:699', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 699 (DCXCIX) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
| 699 (DCXCIX) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
== Fødsler ==
Dagobert III, frankernes konge | 699 (DCXCIX) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. | 4,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/698 | 2023-02-04 | 698 | ['Kategori:698', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 698 (DCXCVIII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
| 698 (DCXCVIII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
== Fødsler == | 698 (DCXCVIII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. | 4,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/697 | 2023-02-04 | 697 | ['Kategori:697', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 697 (DCXCVII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 697 (DCXCVII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Fødsler == | 697 (DCXCVII) i den julianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag. | 4,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/696 | 2023-02-04 | 696 | ['Kategori:696', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 696 (DCXCVI) i den julianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.
| 696 (DCXCVI) i den julianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag.
== Fødsler == | 696 (DCXCVI) i den julianske kalender var et skuddår som begynte på en lørdag. | 4,393 |
null | 2023-02-04 | 695 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/694 | 2023-02-04 | 694 | ['Kategori:694', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 4,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/693 | 2023-02-04 | 693 | ['Kategori:693'] | null |
== Begivenheter ==
Witiza blir vestgotisk medhersker med sin far, Ergica | == Begivenheter == | 4,396 |
null | 2023-02-04 | 692 | null | null | null | == Fødsler == | 4,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/691 | 2023-02-04 | 691 | ['Kategori:691'] | null |
== Begivenheter ==
Klippemoskeen i Jerusalem ble fullført.
Teoderik III (død 691) ble etterfulgt av Klodvig IV.
Wilfrid, Biskop av Northumbria, ble forvist til Mercia.
== Dødsfall ==
Teoderik III, frankernes enekonge | == Begivenheter == | 4,398 |
null | 2023-02-04 | 690 | null | null | null | == Begivenheter == | 4,399 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.