url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/1900 | 2023-02-04 | 1900 | ['Kategori:1900', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
1. januar – Lov om behandling av forsømte børn – vergerådsloven – trer i kraft (den første lov om barnevern både nasjonalt og internasjonalt).
1. januar – Nigeria blir et britisk protektorat.
5. januar – Den irske lederen John Edward Redmond oppfordrer til opprør mot britene.
6. januar –
Boerkrigen: Over 1000 faller ved boernes angrep på Ladysmith
Det blir rapportert at millioner av mennesker sulter i India.
8. januar – USAs president William McKinley setter Alaska under militært styre.
2. januar – Boerkrigen: Slaget ved Spion Kop
3. februar – Guvernørkandidat William Goebel myrdes i Frankfort i Kentucky
14. februar – Boerkrigen: 20 000 britiske soldater invaderer Orangefristaten
17. februar – Boerkrigen: Slaget ved Paardeberg
27. februar – Det britiske Arbeiderpartiet blir grunnlagt.
13. mars –
Boerkrigen: Britiske styrker inntar Bloemfontein i Orangefristaten
11-timers arbeidsdag innføres i Frankrike
16. mars – Arthur Evans finner ruinene av palasset i Knossos på Kreta
16. mars(natt til) – Bybrann i Sandefjord
=== Andre kvartal ===
1. april – Det norske Landbruks- og matdepartementet blir opprettet under navnet Det Kongelige Landbruksdepartement.
14. april – Verdensutstillingen i Paris ble åpnet av Frankrikes statsminister Pierre Waldeck-Rousseau.
2. mai – Kong Oscar II erklærer støtte til britene i boerkrigen.
17. mai – Boerkrigen: Britiske styrker kommer den beleirede byen Mafeking til unnsetning
18. mai – Tonga blir britisk protektorat
21. mai – Russland invaderer Mandsjuria
24. mai – Boerkrigen: Storbritannia annekterer Oranjefristaten som Orange River Colony
29. mai – Bokseropprøret: Den kinesiske regjeringen fordømmer bokserne
30. mai –
Boerkrigen: Britiske styrker inntar Johannesburg
Bokseropprøret: Bokserne inntar Tianjin
5. juni – Boerkrigen: Britiske styrker inntar Pretoria
20. juni – Bokseropprøret: Bokserne dreper flere hundre europeere nær Beijing, inkludert den tyske ambassadøren. Ambassade-strøket i Beijing beleires
30. juni – North German Lloyd Steamships pir i Hoboken, New Jersey brenner. 326 omkommer
=== Tredje kvartal ===
2. juli – Ferdinand von Zeppelin flyr det første luftskipet med motor og propeller, LZ1
13. juli – Bokseropprøret: En flernasjonal europeisk styrke tar tilbake Tientsin fra bokserne
19. juli – Tunnelbanesystemet Metroen i Paris åpner.
29. juli – Umberto I av Italia myrdes av anarkisten Gaetano Bresci
8. august – Davis Cup den internasjonale tennisturneringen blir arrangert for første gang i Boston.
14. august – Bokseropprøret: Europeiske styrker tar kontroll i Beijing, og får satt fri europeiske gisler
8. september – Galveston i Texas utsettes for en orkan av kategori 4 størrelse med 6 000 – 8 000 døde
17. september – Den filippinsk-amerikanske krig: Filippinske styrker under Juan Cailles slår amerikanerne ved Mabitac
=== Fjerde kvartal ===
Oktober – Oppfinneren Johan Vaaler tar patent på sin papirklemme, en av mange forløpere for bindersen
21. november – Norsk Arbeidsgiverforening stiftes
3. desember – Folketelling, 2 239 881 innbyggere i Norge 1 152 402 kvinner og 1 087 479 menn. 1 612 230 (72%) i landkommuner og 627 651 i byene. I Kristiania bor det 225 799 innbyggere.
14. desember – Kvantefysikken ser dagens lys idet Max Planck legger frem sin strålingslov
Nobelstiftelsen innstiftes i (Sverige), som bestemt i Alfred Nobels testamente.
Kodak introduserer det første masseproduserte fotoapparatet, Brownie
== Fødsler ==
4. januar – James Bond, amerikansk ornitolog (d. 1989)
2. februar – Gunnar Larsen, norsk forfatter (d. 1958)
19. februar – Giorgos Seferis, gresk poet (d. 1971)
22. februar – Luis Buñuel, spansk filmskaper (d. 1983)
26. februar – Jean Negulesco, rumensk-amerikansk filmregissør og manusforfatter (d. 1993)
9. mars – Howard Aiken, amerikansk pioner innenfor informatikk (d. 1973)
19. mars – Frédéric Joliot-Curie, fransk fysiker (d. 1958)
5. april – Spencer Tracy, amerikansk skuespiller (d. 1967)
26. april – Charles Francis Richter, amerikansk geofysiker (d. 1985)
17. mai – Ruhollah Khomeini, iransk statsoverhode (d. 1989)
23. mai – Hans Frank, tysk krigsforbryter (d. 1946)
4. juli – Louis Armstrong, amerikansk jazzmusiker (d. 1971)
19. juli – Arno Breker, tysk skulptør (d. 1991)
23. juli – Einar Skjæraasen, norsk dikter (d. 1966)
29. juli – Eyvind Johnson, svensk forfatter (d. 1976)
4. august – Elizabeth Bowes-Lyon, britisk dronning (d. 2002)
3. september – Urho Kekkonen, finsk president (d. 1986)
6. september – Irene Harand, østerriksk menneskerettsforkjemper (d. 1975)
13. september – Viggo Hansteen, norsk politiker (d. 1941)
7. oktober – Heinrich Himmler, tysk nazist (d. 1945)
10. oktober – Helen Hayes, amerikansk skuespiller (d. 1993)
10. oktober – Wilhelm Rediess, tysk general (d. 1945)
26. oktober – Karin Boye, svensk forfatter (d. 1941)
14. november – Aaron Copland, amerikansk komponist (d. 1990)
25. november – Rudolf Höß, tysk krigsforbryter (d. 1947)
30. november – Geoffrey Household, britisk forfatter (d. 1988)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
3. – Dmitrij Grigorovitsj, russisk forfatter (f. 1822)
13. – Peter Waage, norsk kjemiker (f. 1833)
17. – Luigi Trombetta, italiensk katolsk kardinal (f. 1820)
18. – Marcus Selmer, dansk fotograf (f. 1818)
19. – Jacob Lerche Johansen, norsk offiser og statsråd (f. 1818)
20. – John Ruskin, engelsk forfatter og kunstkritiker (f. 1819)
21. – Francis, hertug av Teck, britisk aristokrat (f. 1837)
25. – Adelheid av Hohenlohe-Langenburg, tysk kongelig (f. 1835)
31. – John Sholto Douglas, 9. marki av Queensberry, aristokrat, bokser (f. 1844)
=== Februar ===
1. februar – Domenico Maria Jacobini, italiensk katolsk kardinal (f. 1837)
22. februar – Jens Braage Halvorsen, norsk bibliotekar og forfatter (f. 1845)
=== Mars ===
6. – Gottlieb Daimler, tysk bilkonstruktør (f. 1834)
10. – J.P.E. Hartmann, dansk komponist (f. 1805)
13. – Henri Didon, fransk predikant, pedagog og forfatter (f. 1840)
14. – Hans Christian Ørsted Hambro, norsk skolebestyrer (f. 1858)
14. – Jens Nicolai Ludvig Schjørring, dansk prest og salmedikter (f. 1825)
21. – Daniel Niclasen, færøysk kjøpmann og politiker (f. 1840)
26. – Camillo Mazzella, italiensk katolsk kardinal (f. 1833)
28. – Vincent Benedetti, fransk diplomat (f. 1817)
28. – Piet Joubert, sørafrikansk general (f. 1834)
=== April ===
2. – Gustaf Åkerhielm, svensk politiker (f. 1833)
5. – Joseph Bertrand, fransk matematiker (f. 1822)
6. – Georg Christian Freund, dansk billedhugger (f. 1821)
7. – Frederic Church, amerikansk maler (f. 1826)
18. – Izrael Poznański, polsk forretningsmann og filantrop (f. 1833)
22. – Rabih az-Zubayr, sudansk krigsherre (f. 1842)
24. – George Campbell, 8. hertug av Argyll (f. 1823)
27. – Vasilij Vasiljev, russisk sinolog (f. 1818)
29. – Erasmus Zahl, norsk forretningsmann (f. 1826)
=== Mai ===
2. – Ivan Ajvazovskij, russisk kunstner (f. 1817)
2. – Lars Oftedal, norsk prest og politiker (f. 1838)
5. – Johann Evangelist Haller, østerriksk katolsk kardinal (f. 1825)
9. – Carl Brosbøll, dansk forfatter (f. 1816)
13. – Hermann Levi, tysk dirigent (f. 1839)
28. – George Grove, britisk musikkskribent (f. 1820)
28. – Morten Diderik Emil Lambrechts, norsk høyesterettsjustitiarius (f. 1824)
=== Juni ===
3. – Mary Kingsley, britisk oppdager og etnolog (f. 1862)
5. – Stephen Crane, amerikansk forfatter, poet og journalist (f. 1871)
6. – Johannes Westergaard, norsk skipsreder og politiker (f. 1814)
20. – Klemens von Ketteler, tysk diplomat (f. 1853)
20. – Henry Brougham Loch, britisk offiser (f. 1827)
25. – Flora Fallesen, dansk skuespiller og oversetter (f. 1832)
28. – Harriet E. Wilson, amerikansk forfatter (f. 1825)
=== Juli ===
9. – Gregorio Maria Grassi, italiensk misjonær (f. 1833)
13. – Ditmar Meidell, norsk redaktør (f. 1826)
18. – Johan Kjeldahl, dansk kjemiker (f. 1849)
20. – Paul Denn, fransk misjonær (f. 1857)
20. – Léon-Ignace Mangin, fransk misjonær (f. 1857)
26. – Albert Bonnier, svensk forlegger (f. 1820)
29. – Sigbjørn Obstfelder, norsk dikter (f. 1866)
29. – Umberto I, italiensk konge (f. 1844)
30. – Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha, britisk hertug (f. 1844)
=== August ===
4. – Isaak Levitan, russisk maler (f. 1860)
7. – Wilhelm Liebknecht, tysk politiker (f. 1826)
12. – Wilhelm Steinitz, østerriksk sjakkspiller (f. 1836)
13. – Vladimir Solovjov, russisk filosof (f. 1853)
15. – Pascal d'Addosio, italiensk misjonær (f. 1835)
19. – Enok Bærentsen, færøysk kjøpmann (f. 1831)
20. – Carl Rohl-Smith, dansk-amerikansk billedhugger (f. 1848)
21. – Ferdinand Hamer, nederlandsk misjonær (f. 1840)
21. – Hélène-Anaïs de Jaurias, fransk misjonær (f. 1824)
23. – Kiyotaka Kuroda, japansk statsminister (f. 1840)
25. – Friedrich Nietzsche, tysk filosof (f. 1844)
31. – Daniel A. Buli, norsk salmedikter (f. 1820)
31. – Fjodor Gejden, russisk general (f. 1821)
=== September ===
11. september – Otto Torell, svensk geolog, zoolog og polfarer (f. 1828)
=== Oktober ===
15. – Zdeněk Fibich, tsjekkisk komponist (f. 1850)
20. – Naim Frashëri, albansk dikter (f. 1846)
22. – Anders Askevold, norsk maler (f. 1834)
22. – John Sherman, amerikansk advokat og politiker (f. 1823)
28. – Max Müller, tysk filolog og orientalist (f. 1823)
=== November ===
10. – Jean Pierre Armand David, fransk misjonær (f. 1826)
19. – Samuel John Stone, britisk prest og salmedikter (f. 1839)
21. – Christian Christophersen, norsk forretningsmann (f. 1840)
22. – Arthur Sullivan, britisk komponist (f. 1842)
22. – Philip Weilbach, dansk forfatter og kunsthistoriker (f. 1834)
30. – Oscar Wilde, britisk forfatter (f. 1854)
=== Desember ===
5. – Henrik Homan, norsk jurist (f. 1824)
8. – Max Abraham, tysk forlegger (f. 1831)
14. – Paddy Ryan, irsk-amerikansk bokser (f. 1851)
20. – Frederick Richard Pickersgill, britisk maler og illustratør (f. 1820)
28. – Herluf Kløvstad, norsk lege (f. 1868)
== Sport ==
14. mai – 28. oktober – De andre olympiske lekene blir avholdt i Paris, de varer i fem måneder uten åpnings- eller avslutningsseremoni. Norge blir uten gullmedalje men skytteren Ole Østmo tar to sølv- og to bronsemedaljer.
9. februar – Tennisturneringen Davis Cup blir opprettet.
25. februar – Edvard Engelsaas blir allroundverdensmester på skøyter i Oslo, Norge.
== Musikk ==
14. januar – Operan Tosca av Giacomo Puccinis blir uroppført i Roma
Gustav Mahler – Symfoni nr. 4 i G-dur
Nikolaj Andrejevitsj Rimskij-Korsakov – Tzar Saltan (Opera)
== Litteratur ==
Joseph Conrad – Lord Jim
Sigmund Freud – Die Traumdeutung, på norsk Drømmetydning | -- 1900 | 3,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1770 | 2023-02-04 | 1770 | ['Kategori:1770'] | For landsbyen ved navn 1770, se 1770, Queensland
| For landsbyen ved navn 1770, se 1770, Queensland
== Begivenheter ==
5. mars – Bostonmassakren: Fem amerikanere blir drept av britiske styrker. Denne hendelsen er en av flere som fører til den amerikanske revolusjonen.
14. september – Innføring av trykkefrihet i Danmark-Norge
20. oktober – Struensees helligdagsreform for Danmark-Norge blir vedtatt
1. november – Technische Universität Berlin grunnlegges
== Fødsler ==
28. januar – Carl Peter Stoltenberg, eidsvollsmann og stortingsrepresentant, (d. 1830)
20. mars – Friedrich Hölderlin, tysk lyriker, (d. 1843)
27. august – Georg Wilhelm Friedrich Hegel, tysk filosof, (d. 1831)
16. desember – Ludwig van Beethoven, tysk komponist (d. 1827)
== Dødsfall ==
8. april – Giuseppe Tartini, komponist og fiolinvirtous (f. 1692) | -- 1770 | 3,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_von_Karajan | 2023-02-04 | Herbert von Karajan | ['Kategori:Adelige østerrikere', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opera', 'Kategori:Personer fra Salzburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Østerrikske dirigenter'] | Herbert von Karajan (egentlig Heribert Ritter von Karajan, født 5. april 1908, død 16. juli 1989) var en østerriksk dirigent. Han regnes som en av tidenes mest fremstående dirigenter, berømt for sine tolkninger av romantisk klassisk musikk og for å ha ledet Berliner Philharmoniker i en årrekke. Han skal være den mest-selgende innen klassisk musikk noen gang, og skal ha solgt rundt 200 millioner album gjennom karrieren og angivelig stått for over 800 innspillinger.Han var en svært fargerik personlighet og preget den internasjonale musikkscenen i nærmere 60 år og satt på samme tid i seks av de viktigste posisjonene i internasjonalt musikkliv, blant dem leder for Festspillene i Salzburg, sjefsdirigent for Wiener Staatsoper og tilsvarende for Berlinfilharmonien. Som en ung mann, skal han ha sagt til sin to år eldre bror Wolfgang: «Når det gjelder dirigering, ski eller bilrace, vil jeg rett og slett være den beste.»
| Herbert von Karajan (egentlig Heribert Ritter von Karajan, født 5. april 1908, død 16. juli 1989) var en østerriksk dirigent. Han regnes som en av tidenes mest fremstående dirigenter, berømt for sine tolkninger av romantisk klassisk musikk og for å ha ledet Berliner Philharmoniker i en årrekke. Han skal være den mest-selgende innen klassisk musikk noen gang, og skal ha solgt rundt 200 millioner album gjennom karrieren og angivelig stått for over 800 innspillinger.Han var en svært fargerik personlighet og preget den internasjonale musikkscenen i nærmere 60 år og satt på samme tid i seks av de viktigste posisjonene i internasjonalt musikkliv, blant dem leder for Festspillene i Salzburg, sjefsdirigent for Wiener Staatsoper og tilsvarende for Berlinfilharmonien. Som en ung mann, skal han ha sagt til sin to år eldre bror Wolfgang: «Når det gjelder dirigering, ski eller bilrace, vil jeg rett og slett være den beste.»
== Liv ==
=== Bakgrunn ===
Karajan ble født inn i en overklassefamilie i Salzburg i Østerrike, hvor faren var kirurg og ekspert på behandling av struma. Faren var svært musikkinteressert og spilte både piano og klarinett. Han var også medlem av Salzburg kammermusikkselskap. Farens slekt kom opprinnelig fra gresk Makedonia og hadde navnet Karajànnis. I 1767 flyttet Karajans tipp-oldefar Geòrgios Johannes Karajànnis, som var født i Kozani som da lå i provinsen Rumelia (dagens Vest-Makedonia) og da var en del av Det osmanske riket, først til Wien og noe senere til Chemnitz i Sachsen hvor han sammen med broren bygget opp Sachsens tekstilindustri, med vekt på bomull. For sine fortjenester til kurfyrste Fredrik August I av Sachsen ble han adlet 1. juni 1792 og som tysk-romersk adelsmann fortysket han da navnet til Karajan. Han flyttet senere til Wien hvor han døde 2. juni 1813. Hans sønn, Karajans oldefar hadde høye stillinger innen embetsverket og i akademia, hvor han ble professor i 1850 i eldre tysk filosofi og historie ved Universität Wien. Han ble 11. juli 1869 tildelt Leopoldsordenen. Både han og hans etterkommere kunne da føye tittelen ritter samt adelspredikatet von til navnet.Morens familie Kosmač var opprinnelig fra Krain i dagens Slovenia og hennes far Mihael Kosmač var født i Kranjska Gora. Han var en offentlig tjenestemann i Graz, men døde bare 46 år gammel da datteren, Karajans mor, var bare tre år gammel.Broren Wolfgang (1906-1987) drev et teknisk laboratorium Salzburg, samt ledet Wolfgang von Karajans orgelensemble som han også spilte i, sammen med sin hustru. Dette var også på verdensturne og hadde Bach som spesialitet.
=== De første årene ===
Karajan vokste opp i Salzburg, og ble et vidunderbarn på piano. Fra 1916 til 1920 gikk han ved Mozarteum i Salzburg, hvor han ble oppmuntret til å studere konsertdireksjon. I 1926 tok han matura ved det såkalte humanistiske gymnaset i Salzburg, men i de tre følgende semestrene studerte han maskin ved den tekniske høyskolen i Wien, samtidig som han studerte musikkvitenskap ved Universität Wien. Fra 1929 studerte han klaver og dirigering ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien.
I 1929 debuterte han offentlig som dirigent, da han dirigerte Salome ved Festspielhaus hjemme i Salzburg. Fra 1929 til 1934 var han kapellmester ved Stadttheater i Ulm i Tyskland.
I 1933 debuterte han på Festspillene i Salzburg og dirigerte musikken for Walpurgisnacht-scenen i Max Reinhardts produksjon av Faust. Året etter dirigerte han Wiener Philharmoniker for første gang, også i Salzburg. Fra 1934 til 1941 dirigerte han opera og symfonikonserter ved Stadttheater i Aachen.
I 1935 ble Herbert von Karajan utnevnt til Tysklands yngste «Generalmusikdirektor», og var gjestedirigent i Brussel, Stockholm, Amsterdam og andre byer.
I 1937 debuterte han med Berliner Philharmoniker og Staatsoper Unter den Linden med Beethovens eneste opera Fidelio. Han gjorde stor suksess med Richard Wagners opera Tristan und Isolde, og ble av en kritiker kalt Das Wunder Karajan. Han fikk kontrakt med plateselskapet Deutsche Grammophon, hans første utgivelse var ouverturen til Die Zauberflöte (Tryllefløyten), med Staatskapelle Berlin. Mellom 1938 og 1945 hadde han det prestisjetunge vervet å lede Staatsoper Unter den Linden.
=== Forholdet til nasjonalsosialismen ===
Det har hersket en rekke oppfatninger om Karajans forhold til nasjonalsosialismen, og det hersker ulike oppfatninger om han meldte seg inn i NSDAP av ideologiske eller av opportunistiske grunner. Dette skjedde uansett i første halvdel av 1930-tallet (kildene oppgir ulike årstall), noe som blant annet sikret ham stillingen som «Generalmusikdirektor» i Aachen og som åpnet mange karrieremessige dører for ham fram til andre verdenskrig. Etter krigen ble imidlertid dette en stor hemsko for ham.I 1939 begikk han en musikalsk tabbe under en gallaoppførelse av Richard Wagners Die Meistersinger von Nürnberg. Til stede blant publikum var en rasende Adolf Hitler som dermed forbød Karajan å dirigere de prestisjefylte Festspillene i Bayreuth.
Forholdet til det nasjonalsosialistiske regimet forverret seg ytterligere da han i 1942 giftet seg med Anna Maria «Anita» Sauest, født Gütermann, som hadde en jødisk bestefar og var dermed en såkalt «kvartjøde» og mischling i den nasjonalsosialistiske klassifiseringen av mennesker. Myndighetene satte ham under etterforskning, mens Karajan på sin side prøvde å melde seg ut av partiet. Han påtok seg imidlertid nye dirigentoppdrag de siste årene i det tyskokkuperte Europa, men fryktet stadig for sitt liv. Sammen med sin kone flyktet han i begynnelsen av 1945 til Italia, først til Milano, deretter til Comosjøen.
I 1946 ble han frikjent av en østerriksk domstol for fortiden innen NSDAP, men den sovjetiske okkupasjonsmakten forbød ham i begynnelsen å dirigere grunnet hans tidligere partimedlemskap. Fortiden som en profilert dirigent i Det tredje riket kom til å klebe ved Karajan resten av livet. Blant annet ble han nektet innreise i Israel og fremstående jødiske fiolinister som Isaac Stern og Itzhak Perlman nektet å spille for ham.
=== Etterkrigsår ===
I etterkrigsårene opplevde Karajan sine største triumfer. Han ble en internasjonalt kjent «stjernedirigent». I 1948 ble han kunstnerisk leder for Gesellschaft der Musikfreunde i Wien, og arbeidet blant annet med Philharmonia Orchestra i London. Han dirigerte også ved La Scala-operaen. I 1949 innledet han sitt livslange samarbeid med Luzern-festivalen.I 1951 og 1952 dirigerte han igjen ved Bayreuth Festspielhaus. Foruten en omfattende turnévirksomhet, opplevde han stor suksess som musikalsk leder for en lang rekke innspillinger av klassisk musikk. De første etterkrigsårene hadde han kontrakt med EMI. Senere fornyet han sin kontakt med Deutsche Grammophon og hans navn ble etter hvert nærmest synonymt med dette plateselskapet.
I 1955 etterfulgte han Wilhelm Furtwängler som musikalsk leder på livstid for Berliner Philharmoniker. I ettertid er det for sitt samarbeid med dette orkesteret at han huskes mest. Sammen turnerte de verden over og skapte sensasjon med sin spesielle musikalske klang og vellyd. De utgav en lang rekke klassiske plateinnspillinger som stadig regnes som uovertrufne av mange musikk-kjennere.
Fra 1957 til 1964 var Karajan kunstnerisk leder ved statsoperaen i Wien. Han samarbeidet nært med Wiener Philharmoniker, Philharmonia Orchestra i London og La Scala i Milano. I samarbeid med Wien Philharmoniker grunnla han de årvisse påskefestspillene i Salzburg.
Karajan fortsatte en intens dirigentvirksomhet helt inn i sitt siste leveår.
== Musikeren ==
En egenskap ved klassisk musikk er at den låter ulikt alt etter hvem som tolker det enkelte musikkverk. Karajan hadde en egen evne til å frembringe en særlig vakker klang fra symfoniorkesterne han jobbet med. Musikk fremført under hans dirigentstokk fikk ry som skoleeksempler på musikalsk presisjon og objektivitet. Utover på 1960-tallet hevdet imidlertid enkelte at han beveget seg i retning av mer subjektive fortolkninger og en tydeligere romantisk inspirert spillestil. Men tross kritikken hadde Karajans konserter og plater stor suksess. Ingen solgte flere plater med klassisk musikk enn Karajan og Berliner Philharmoniker.
The Karajan sound karakteriseres av et fyldig, perfeksjonert lydbilde. I tillegg til teknisk perfeksjon var idealet at alle musikkens nyanser og stemninger skulle strekkes til det ytterste. Rolige passasjer ble spilt følsomt og flytende, kraftige partier fremførtes med mye energi og nesten overdreven bravur. Karajans tolkninger fulgte et romantisk forbilde: musikk dreier seg om de dypeste følelsene i mennesket, og det skal høres.
Denne stilen lot til å passe særlig bra på større komposisjoner av Richard Wagner, Ludwig van Beethoven, Pjotr Tsjajkovskij, Anton Bruckner, Jean Sibelius og Richard Strauss. Karajans versjoner av disse komponistenes orkesterverk regnes ennå av mange som de aller ypperste. Imidlertid fikk han kritikk for å tolke verker av wienerklassisistene Haydn og Mozart på samme måte. Karajans motstandere beskyldte ham for å gjøre musikken for polert og bombastisk. Videre ble han kritisert for sin forkjærlighet for romantiske komponister, og for i liten grad å bry seg om samtidskomponister. Karajan avfeide kritikken.
== Eksentrikeren ==
Karajan gikk for å være en egosentrisk eksentriker med tydelige stjernenykker. Disse sidene ved hans personlighet gjorde at han ble gjenstand for en rekke anekdotiske historier, som da han ved en anledning kom til London og skal ha sagt til drosjesjåføren: «Kjør hvor du vil, Karajan er velkommen overalt.» Selv om slike historier ikke nødvendigvis er sanne, sier de noe om hvordan omgivelsene kan ha oppfattet ham.
Under orkesterøvelser krevde han absolutt disiplin og var ikke åpen for musikernes innvendinger. Han insisterte på selv å bestemme hvilke verker som skulle spilles. Ved konserter gjorde han seg selv mest mulig synlig for publikum ved å stå på et podium som raget over orkesteret. Deutsche Grammophons innspillinger med ham som dirigent var i all hovedsak styrt av Karajan. Han avgjorde repertoaret, hvor innspillingen skulle skje, hvilke solister som skulle brukes, hvordan platecoveret skulle se ut, og så videre.
Onde tunger vil ha det til at han i forbindelse med plateproduksjoner av Giuseppe Verdis operaer sørget for at orkesteret ble mikset slik at det ble mer fremtredende i lydbildet. På denne måten fikk Karajan ytterligere understreket sin innflytelse i produksjonen. I takt med sin stigende suksess krevde Karajan også høyere honorarer, og la dermed grunnlaget for at dagens mest etterspurte dirigenter er kostbare å engasjere.
Han hadde også en lidenskap for å fly, for motorkjøretøyer og seiling.
== Ny teknologi ==
Karajan var svært interessert i den teknologiske utviklingen og spilte en viss rolle i utviklingen av CD-en. Han var til stede på pressekonferansen da formatet første gang ble presentert. Han nølte ikke med å gå foran, og lånte i 1981 sin prestisje til den nye teknologien ved å være den første dirigenten som gjorde en digital plateinnspilling av klassisk musikk.
De første CD-prototypene hadde opprinnelig en spilletid begrenset til 60 minutter, og det er blitt hevdet at den lengre 74-minutters CD-en ble valgt for å passe til Beethovens niende symfoni, og at Karajan hadde en del av ansvaret for denne beslutningen. Selv om det digitale formatets lydkvalitet på denne tiden ennå var på begynnerstadiet, innså Karajan den fremtidige verdien av det. Ettertiden har vist at han fikk rett i sin spådom om at fremtidens teknologi ville gjøre de første digitale lydinnspillingene mer velklingende. Opptatt som han var av at hans tolkninger av klassisk musikk måtte bevares for ettertiden, kastet han seg ut i et omfattende digitalt innspillingsprogram for Deutsche Grammophon. Tross sykdom brukte Karajan mye av sine siste leveår til å nyinnspille digitale versjoner av de verkene han likte best.
== Priser ==
1961 – Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst
1968 – Æresborger av Salzburg
1973 – Æresborger av Berlin
1977 – Ernst von Siemens' musikkpris
1978 – Æresdoktor ved Oxford University
1978 – Æresborger av Wien
1981 – Gramophone Award to ganger: første gang for innspillingen av Gustav Mahlers niende symfoni og andre gang for de samlede innspiller av Richard Wagners Parsifal
1984 – Royal Philharmonic Societys gullmedalje
UNESCO International Music Prize.
Picasso-medaljen
Médaille de Vermeil, Académie française
Großen Bundesverdienstkreuzes av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
2002 – Herbert-von-Karajans musikkpris ble opprettet til hans ære og utdelt første gang året etter til Anne-Sophie Mutter som hadde debutert med ham i 1977.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Herbert von Karajan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Herbert von Karajan på Internet Movie Database
(sv) Herbert von Karajan i Svensk Filmdatabas
(fr) Herbert von Karajan på Allociné
(en) Herbert von Karajan på AllMovie
(en) Herbert von Karajan hos The Movie Database
(en) Herbert von Karajan på Apple Music
(en) Herbert von Karajan på Discogs
(en) Herbert von Karajan på MusicBrainz
(en) Herbert von Karajan på Spotify
(en) Herbert von Karajan på Last.fm
(en) Herbert von Karajan på Genius — sangtekster
(en) Herbert von Karajan på AllMusic
(en) Herbert von Karajan på Facebook
(en) Nekrolog i The New York Times, 17. juli 1989
(en) Britisk side dedikert til Karajan | Herbert von Karajan (egentlig Heribert Ritter von KarajanHerbert von Karajan: A Life in Music av Richard Osborne., født 5. | 3,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europahymnen | 2023-02-04 | Europahymnen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske unions symboler', 'Kategori:Europarådet'] | Europahymnen er den melodien som brukes til å symbolisere både Europarådet og EU. Melodien kommer fra siste sats av Beethovens niende symfoni fra 1823, der han satte musikk til Friedrich von Schillers lyriske vers Ode til gleden fra 1785. Hymnen har ingen tekst, bare musikk. Den er ment å uttrykke idealer om frihet, fred og solidaritet. Den er fra EUs side, ment ikke bare å symbolisere EU, men Europa i vid forstand.Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergi foreslo i 1955 Beethovens versjon som europeisk hymne. I 1972 ble hymnen vedtatt av Europarådet, og fra 1985 har hymnen også vært Den europeiske unions hymne. Etter ønske fra Europarådet arrangerte Herbert von Karajan tre offisielle instrumentalversjoner, en for klaver, en for blåseinstrumenter og en for orkester. Traktaten om en forfatning for Europa slo også fast at hymnen er Den europeiske unions hymne.
| Europahymnen er den melodien som brukes til å symbolisere både Europarådet og EU. Melodien kommer fra siste sats av Beethovens niende symfoni fra 1823, der han satte musikk til Friedrich von Schillers lyriske vers Ode til gleden fra 1785. Hymnen har ingen tekst, bare musikk. Den er ment å uttrykke idealer om frihet, fred og solidaritet. Den er fra EUs side, ment ikke bare å symbolisere EU, men Europa i vid forstand.Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergi foreslo i 1955 Beethovens versjon som europeisk hymne. I 1972 ble hymnen vedtatt av Europarådet, og fra 1985 har hymnen også vært Den europeiske unions hymne. Etter ønske fra Europarådet arrangerte Herbert von Karajan tre offisielle instrumentalversjoner, en for klaver, en for blåseinstrumenter og en for orkester. Traktaten om en forfatning for Europa slo også fast at hymnen er Den europeiske unions hymne.
== Referanser == | Europahymnen er den melodien som brukes til å symbolisere både Europarådet og EU. Melodien kommer fra siste sats av Beethovens niende symfoni fra 1823, der han satte musikk til Friedrich von Schillers lyriske vers Ode til gleden fra 1785. | 3,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1870 | 2023-02-04 | 1870 | ['Kategori:1870'] | null |
== Begivenheter ==
Brønnøy kirke blir innviet.
Trondhjems Tekniske Læreanstalt opprettes, en direkte forløper til Norges tekniske høgskole
26. januar – Virginia gikk inn i USA igjen, etter å ha hatt militærstyre siden borgerkrigens slutt.
10. februar – KFUK (YWCA) stiftet i New York.
23. februar – Mississippi gikk inn i USA igjen, etter å ha hatt militærstyre siden borgerkrigens slutt.
26. februar – Den tyske storbanken Commerzbank AG blir opprettet.
30. mars – Texas gikk inn i USA igjen, etter å ha hatt militærstyre siden borgerkrigens slutt.
23. april – Leirraset på Hokstad der totalt syv mennesker omkom (5 barn og 2 voksne)
21. mai – 92 gårder brenner ned i Drammen.
19. juli – Preussen går til krig mot Frankrike, noe som førte til opprettelsen av «det tyske rike»
2. september – Slaget ved Sedan; prøyserne tar Napoleon III og 100 000 franske soldater til fange.
4. september – Napoleon III av Frankrike gikk av, og det som vil bli den tredje franske republikk ble opprettet.
20. september – Italienske soldater gikk inn i Roma, og fullførte samlingen av Italia. Pavens mistet sin verdslige makt.
2. oktober – Roma ble Italias hovedstad.
25. november – Ballongen «La Ville d’Orléans» kom ut av kurs fra beleiringen av Paris og havnet på Lifjell i Telemark.
28. desember – Juan Prim, statsminister i Spania, ble dødelig såret i attentat.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
8. januar – Miguel Primo de Rivera, spansk diktator (d. 1930)14. februar – Knut Hjalmar Ferdinand Frænkel, svensk ingeniør (d. 1897)
17. februar – Georgij Gapon, russisk prest og fagforeningsleder (d. 1906)29. mars – Pavlos Melas, gresk offiser (d. 1904)
=== Andre kvartal ===
22. april – Vladimir Lenin, sovjetisk politiker (d. 1924)
30. april – Franz Lehár, ungarsk komponist (d. 1948)2. mai – William Joseph Seymour, afroamerikansk kristen pastor, grunnlegger av pinsebevegelsen (d. 1922)20. juni – Georges Dufrénoy, fransk post-impresjonistisk maler (d. 1943)
=== Tredje kvartal ===
12. juli – Ludvig II av Monaco
24. juli – Harry Storer, engelsk fotball- og cricketspiller (d. 1908)24. august – Nicolai Hanson, norsk zoolog og polarforsker (d. 1899)24. september – Helmer Hanssen, norsk polfarer (d. 1956)
26. september – Christian X av Danmark
=== Fjerde kvartal ===
14. desember – Karl Renner, østerriksk politiker (d. 1950)
=== Ukjent dato ===
Agnes Ozman, amerikansk kvinne, regnes som den første som talt i tunger da pinsebevegelsen fikk sitt gjennombrudd. (d. 1937)
Henrik Hetle, norsk bonde (d. 1906)
== Dødsfall ==
11. mars – Moshoeshoe I, lesothisk høvding (f. ca. 1786)
9. juni – Charles Dickens, engelsk forfatter (f. 1812)
20. juli – Aasmund Olavsson Vinje, norsk forfatter og journalist (f. 1818)
12. oktober – Robert E. Lee, general i sørstatenes hær (f. 1807)
30. desember – Juan Prim, statsminister i Spania | -- 1870 | 3,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1490-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1490-årene | ['Kategori:Tiår på 1400-tallet'] | -- 1490
-- 1491
-- 1492
-- 1493
-- 1494
-- 1495
-- 1496
-- 1497
-- 1498
-- 1499
Tiårsoversikt | -- 1490
-- 1491
-- 1492
-- 1493
-- 1494
-- 1495
-- 1496
-- 1497
-- 1498
-- 1499
Tiårsoversikt | -- 1490 | 3,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1760-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1760-årene | ['Kategori:Tiår på 1700-tallet'] | -- 1760
-- 1761
-- 1762
-- 1763
-- 1764
-- 1765
-- 1766
-- 1767
-- 1768
-- 1769
Tiårsoversikt | -- 1760
-- 1761
-- 1762
-- 1763
-- 1764
-- 1765
-- 1766
-- 1767
-- 1768
-- 1769
Tiårsoversikt | -- 1760 | 3,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1750 | 2023-02-04 | 1750 | ['Kategori:1750', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1750 (MDCCL) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1750 (MDCCL) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Westminster Bridge i London blir åpnet. Inntil dette hadde det aldri vært mer enn én bro, London Bridge, over Themsen i London.
=== Norge ===
Stattholderembedet gjenopprettes etter å ha vært nedlagt siden 1739.
== Fødsler ==
30. januar – Louise av Danmark, datter av kong Frederik V av Danmark og Norge og dronning Louise (d. 1831)
15. juli – Franz Friedrich av Sachsen-Coburg-Saalfeld, tysk hertug og kunstsamler (d. 1806)
== Dødsfall ==
29. april – Egid Quirin Asam, tysk maler, stukkatør og billedhugger (f. 1692)
28. juli – Johann Sebastian Bach, tysk komponist (f. 1685)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1750
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
Visestattholder – Jacob Benzon (1750–1770)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske naturhistorikeren og ornitologen George Edwards.
== Eksterne lenker ==
(en) 1750 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | -- 1750 | 3,107 |
null | 2023-02-04 | 1740-årene | null | null | null | -- 1740 | 3,108 |
null | 2023-02-04 | 1700-årene | null | null | null | -- 1700 | 3,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1730 | 2023-02-04 | 1730 | ['Kategori:1730', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1730 (MDCCXXX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
| 1730 (MDCCXXX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en søndag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
8. april – Shearith Israel, den første synagogen i New York, blir åpnet.
12. juli – etter Benedikt XIIIs død 21. februar velges Lorenzo Corsini til pave og tar navnet Klemens XII.
14. august – Klemens XII innsettes som pave.
=== Norge ===
April – kong Frederik IV utsteder en kongelig forordning som forbyr maskerader, komedier, gilder og gjestebud på søn- og helligdager.
Kong Frederik IV av Danmark og Norge dør 12. oktober og overlater tronen til sønnen Christian VI.
== Fødsler ==
11. mars – Otto Friedrich Müller, dansk naturvitenskapsmann (d. 1784)
1. april – Salomon Gessner, sveitsisk dikter og kunstner (d. 1788)
20. august – Paul Henri Mallet, sveitsisk forfatter (d. 1807)
13. desember – William Hamilton, skotsk diplomat, antikvar, arkeolog og vulkanolog (d. 1803)
ukjent dato – Christian Thura, dansk teolog og forfatter (d. 1787)
== Dødsfall ==
29. januar – Peter II av Russland, russisk keiser (f. 1715)
21. februar – Benedikt XIII, pave (f. 1649)
mellom 27. og 29. mai – Leonardo Vinci, italiensk barokkomponist (f. 1690 el. 1696 )
12. oktober – Frederik IV, konge av Danmark og Norge (f. 1671)
ukjent dato – Hans Hanssøn Blix, norsk adelsmann og eier av Store Ullevål gård (f. 1661)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1730
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730) / Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Ditlev Vibe (1722–1731)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1730 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | -- 1730 | 3,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirkesalget_i_1720-%C3%A5rene | 2023-02-04 | Kirkesalget i 1720-årene | ['Kategori:1720-årene i Norge', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirkehistorie', 'Kategori:Kirker i Norge', 'Kategori:Norsk økonomisk historie'] | Kirkesalget i 1720-årene var et omfattende og systematisk salg av geistlige eiendommer i Norge, med den hensikt å å bedre de dårlige statsfinansene i Danmark-Norge etter den store nordiske krig.
| Kirkesalget i 1720-årene var et omfattende og systematisk salg av geistlige eiendommer i Norge, med den hensikt å å bedre de dårlige statsfinansene i Danmark-Norge etter den store nordiske krig.
== Beskrivelse ==
Det ble i 1721 bestemt at kirkene i Norge og det gods de eide, med en del unntak, skulle selges. Ofte benevnt det store kirkesalget ble hovedsakelig gjennomført i årene 1723 til 1730, og totalt 632 kirker og anneks med tilhørende kirkegods ble solgt. Omkring hundre av dem til menighetene og resten til enkeltpersoner, ofte geistlige personer som biskoper og prester. Senere ble de fleste kirkene kjøpt tilbake av menigheten, ofte med hjelp fra kommunen. I ettertiden har dette kirkesalget blitt kritisert i forhold til hvorvidt kongen på dette tidspunkt hadde eierskap til disse eiendommene, men på en annen side kan det vurderes som en skattlegning av de rike i samfunnet – ettersom det var de som ofte kjøpte disse eiendommene i auksjoner.Salget ble beordret ved plakat av 1. august 1721. Allerede i 1710 besluttet Fredrik IV å selge de norske kirkene, men det ble ikke gjennomført på det tidspunkt. I 1713 ble kirketienden forpaktet bort. Da salget ble bestemt i 1721 ble bykirkene, kirkene i Nord-Norge og de kirkene som var forlent til grevskapene Jarlsberg og Larvik, samt baroniet Rosendal unntatt, som med sine kirker ble solgt for 20 000 riksdaler. Av ukjente grunner ble det heller ikke gjennomført noe salg av kirker og -eiendommer i Nord-Østerdal.
Biskopen av Christiania Bartholomæus Deichman fikk hovedansvaret for salget, men ble allerede i 1722 erstattet av embedsmannen Hans Nobel. I den første runden var budene så lave at Rentekammeret ikke godtok dem. Nobel klarte etterhvert å selge omkring halvparten av kirkene, nærmere bestemt dem som hadde lønnsomt jordegods knyttet til seg. Noe av grunnen til at det nå gikk bedre var en klargjøring av at kirkeeierne kunne kreve inn tienden direkte. Det første salget ble gjennomført 3. mai 1723, hoveddelen av salget var ferdig i 1726 og de siste ble solgt i 1730.
Omkring 2/3 av de som kjøpte kirker var embetsmenn, og av disse kjøpte biskoper og prester flest kirker, mens andre embetsmenn hadde et større samlet pengebeløp. De geistlige kjøperne kjøpte altså i mindre grad enn andre embetsmenn kirker som det lå mye jordegods til. Rundt en fjerdedel ble solgt til bønder, enten alene eller flere sammen, mens en tiendepart gikk til byborgere. Dersom kjøperen hadde utestående fordringer fra statskassen ble dette trukket fra kjøpesummen. I og med at staten var en svært dårlig betaler i denne perioden, var det derfor fornuftig å kjøpe kirker for å sikre at man fikk tilbake pengene på den måten.
Kjøperne tok over all formue og gjeld. Jordegodset som fulgte med kirkene ble i stor grad overlatt til leilendinger, som måtte svare landskyld til kirken. Jordegodset kunne ikke selges fra; det var først senere at deler av jordegodset ble utskilt. Kirkeeieren hadde altså rett til avgifter fra de som brukte kirkens jord. Dette kunne være svært innbringende, men samtidig var kirkeeieren ansvarlig for at kirken ble forsvarlig vedlikeholdt, og de måtte også forsyne kirken med brød og vin til nattverden og andre fornødenheter. Mye av dette ble finansiert gjennom avgifter som kirkeeieren kunne kreve inn fra husmenn. Staten beholdt kallsretten, så de nye kirkeeierne kunne ikke selv ansette prester.
Til sammen kom det inn rundt 210 000 riksdaler på salget, hvilket tilsvarer ca. 100 millioner kroner i dagens pengeverdi.
== Betydning for lokalt selvstyre ==
Uten at dette på noen måte var intensjonen ved kirkesalget, så skapte dette på lengre sikt grunnlag for lokalt selvstyre, som et drøyt hundreår senere kulminerte med formannskapslovene i 1837. Kirkeeiere hadde som nevnt ansvar for vedlikehold og drift av kirkene, og måtte velge et kirketilsyn som krevde inn tienden og forvaltet kirkens gods.
== Referanser ==
== Kilder ==
Liv Mykland, Guds hus under hammeren. En studie i kirkesalget i Norge i 1720-årene, Hovedfagsoppgave UiB, 1976.
Kirkesalget i 1720-åra, lokalhistoriewiki.no
Kyrkja i lokalsamfunnet. 1987. s. 41–58. ISBN 8271171941.
Ot.Prp. 28/1897 - Angaaende Udfærdigelse af en Lov om Kirker og Kirkegaarde, stortinget.no | -- 1720 | 3,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Unter_den_Linden | 2023-02-04 | Unter den Linden | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Gater og plasser i Berlin', 'Kategori:Mitte', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Unter den Linden («under lindetrærne») er en bulevard i Berlin.
En boulevard av lindetrær ble plantet fra 1647 fra kurfyrstens slott til byens gater av Friedrich Wilhelm I, den store kurfyrsten, som ønsket å ri fra sitt slott til jaktparken Tiergarten med passende barokke omgivelser.Etter broen Schlossbrücke over Spree går gaten over i Karl-Liebknecht-Straße. Vest for Brandenburger Tor fortsetter Unter den Linden som Straße des 17. Juni til minne om østberlinernes oppstand mot de sovjetiske okkupantene i 1953.
Noen av bygningene langs Unter den Linden er:
Brandenburger Tor
Humboldt-Universität zu Berlin
Kronprinzenpalais (kronprinsens slott)
Staatsoper Unter den Linden
Den katolske St. Hedwigskatedralen
Zeughaus (huser Deutsches Historisches Museum)
Preußische Kriegsakademie
| Unter den Linden («under lindetrærne») er en bulevard i Berlin.
En boulevard av lindetrær ble plantet fra 1647 fra kurfyrstens slott til byens gater av Friedrich Wilhelm I, den store kurfyrsten, som ønsket å ri fra sitt slott til jaktparken Tiergarten med passende barokke omgivelser.Etter broen Schlossbrücke over Spree går gaten over i Karl-Liebknecht-Straße. Vest for Brandenburger Tor fortsetter Unter den Linden som Straße des 17. Juni til minne om østberlinernes oppstand mot de sovjetiske okkupantene i 1953.
Noen av bygningene langs Unter den Linden er:
Brandenburger Tor
Humboldt-Universität zu Berlin
Kronprinzenpalais (kronprinsens slott)
Staatsoper Unter den Linden
Den katolske St. Hedwigskatedralen
Zeughaus (huser Deutsches Historisches Museum)
Preußische Kriegsakademie
== Se også ==
Karl Friedrich Schinkel
== Litteratur ==
Harald Neckelmann: Unter den Linden – Flanieren und Amüsieren. Sutton Verlag, Erfurt 2009, ISBN 978-3-86680-583-5.
Walter Schimmel-Falkenau: Kommen und Gehen Unter den Linden. Berlin Story Verlag, 2006, ISBN 3-929829-34-7.
Günter de Bruyn: Unter den Linden. Siedler-Verlag, Berlin 2003, ISBN 3-88680-789-4.
Carl-Georg Böhne, Werner Schmidt: Unter den Linden – Ein Spaziergang von Haus zu Haus. Haude & Spener, Berlin 2000, ISBN 3-7759-0428-X.
Helmut Engel, Wolfgang Ribbe (Hrsg.): Via triumphalis. Geschichtslandschaft „Unter den Linden“ zwischen Friedrich-Denkmal und Schloßbrücke. Akademie Verlag, Berlin 1997, ISBN 3-05-003057-7.
Winfried Löschburg: Unter den Linden: Gesichter und Geschichten einer berühmten Straße. Buchverlag Der Morgen, 1982. (Neuauflage: Christoph Links Verlag, Berlin 1993, ISBN 3-86153-024-4)
Die Bau- und Kunstdenkmale in der DDR. Hauptstadt Berlin I. Hrsg. Institut für Denkmalpflege im Henschelverlag, 1984, s. 139–189.
Ursula von Kardorff, foto: Michael Ruetz : Unter den Linden. In: GEO-Magazin. 11, Hamburg 1978, s. 38–64. Sackgasse der Nation. ISSN 0342-8311
== Eksterne lenker ==
(en) Unter den Linden (Berlin-Mitte) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Unter den Linden – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Nettkamera: Oversikt over Unter den Linden med Brandenburger Tor | Unter den Linden («under lindetrærne») er en bulevard i Berlin. | 3,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1710 | 2023-02-04 | 1710 | ['Kategori:1710', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1710 (MDCCX) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en onsdag.
| 1710 (MDCCX) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en onsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den store nordiske krig 1700-1721)
10. mars – Slaget ved Helsingborg
Den spanske arvefølgekrigen (1701-1714)
For flere pågående kriger, se Konfliktåret 1710
=== Norge ===
Visestattholder Johan Vibe dør 20. februar og embedet blir tatt over av Waldemar Løvendal.
== Fødsler ==
15. februar – Ludvig XV av Frankrike, fransk konge (d. 1774)
14. mai – Adolf Fredrik av Sverige, svensk konge (d. 1771)
4. oktober – Augustin Ehrensvärd, svensk militærarkitekt og maler (d. 1772)
== Dødsfall ==
20. februar – Visestattholder Johan Vibe (f. 1637)
19. september – Ole Christensen Rømer, dansk matematiker og astronom (f. 1644)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1710
=== Norge ===
Monark – Frederik IV (1699–1730)
Visestattholder – Johan Vibe (1708–1710) / Stattholder Waldemar Løvendal (1710–1712)
== Eksterne lenker ==
(en) 1710 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | -- 1710 | 3,113 |
null | 2023-02-04 | 1620-årene | null | null | null | -- 1620 | 3,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1820-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1820-årene | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Tiår på 1800-tallet'] | -- 1820
-- 1821
-- 1822
-- 1823
-- 1824
-- 1825
-- 1826
-- 1827
-- 1828
-- 1829
Tiårsoversikt | -- 1820
-- 1821
-- 1822
-- 1823
-- 1824
-- 1825
-- 1826
-- 1827
-- 1828
-- 1829
Tiårsoversikt | -- 1820 | 3,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1520 | 2023-02-04 | 1520 | ['Kategori:1520'] | null |
== Begivenheter ==
Tidlig i januar – Kong Christian II av Danmark-Norge invaderer Sverige
19. januar – Sten Sture d.y. blir dødelig såret i slaget ved Bogesund i Västergötland
3. februar – Sten Sture d.y. dør på vei til Stockholm
6. mars – Det svenske riksrådet anerkjenner Christian II som Sveriges konge
6. april – Den danske hær beseirer de svenske styrkene i Langfredagsslaget ved Uppsala
15. juni – Pave Leo X fordømmer Martin Luthers lære
7.–24. juni – Gullbrokadeleiren: Møte mellom mellom Henrik VIII av England og Frans I av Frankrike
7. september – Stockholm kapitulerer for Christian IIs danske styrker
30. september – Suleiman I den store blir sultan i Det osmanske riket
1. november – Christian II velges formelt til svensk konge
4. november – Christian II krones i Stockholm og det er fest i tre dager
7. november – I slutten av Christians kroningsfest blir hans motstandere, som er til stede på festen, fengslet og dømt til døden av den avsatte svenske erkebiskop Gustav Trolle
8.–10. november – 82 personer blir halshogd på torget i Stockholm i Stockholms blodbad
== Fødsler ==
1. august – Sigismund II, polsk konge (d. 1572)
== Dødsfall ==
9. november – Adrian Gouffier de Boissy, fransk kardinal
8. november – Mattias av Strängnes svensk biskop, halshogd; Stockholm blodbad
8. november – Biskop Vincens svensk biskop, halshogd; Stockholm blodbad
8. november – Erik Leijonhufud svensk rådsmann, halshogd; Stockholm blodbad
8. november – Erik J. Vasa svensk rådmann, halshogd; Stockholm blodbad
Montezuma, aztekisk hersker av Tenochtitlan (f. 1466) | -- 1520 | 3,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1379 | 2023-02-04 | 1379 | ['Kategori:1379'] | null |
== Fødsler ==
Huītzilihhuitl, stortaler av Tenochtitlan
== Dødsfall ==
Isabella av England, engelsk prinsesse
Jean de Blandiac, fransk kardinal | == Fødsler == | 3,117 |
null | 2023-02-04 | 1302 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,118 |
null | 2023-02-04 | 1291 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1303 | 2023-02-04 | 1303 | ['Kategori:1303'] | null |
== Begivenheter ==
8. august – Et jordskjelv på 7,8 på Richters skala rammer Kreta. Skjelvet utløser en tsunami på opptil 9 meter som rammer Alexandria i Egypt.
== Fødsler ==
St. Birgitta av Vadstena, svensk ordensgrunnlegger og helgen
== Dødsfall ==
11. oktober – Pave Bonifatius VIII
28. oktober – Matteo de Acquasparta, italiensk kardinal
William Marsfeld, engelsk kardinal | == Begivenheter == | 3,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1304 | 2023-02-04 | 1304 | ['Kategori:1304'] | null |
== Begivenheter ==
Giotto maler Arena-kapellet i Padova (1304–1314).
== Fødsler ==
24. februar – Ibn Battuta, marokkansk oppdager
20. juli - Francesco Petrarca, italiensk dikter, humanist
== Dødsfall ==
27. september – John de Warenne, 7. jarl av Surrey
Jan II av Holland (antatt dødsår) | == Begivenheter == | 3,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1378 | 2023-02-04 | 1378 | ['Kategori:1378'] | null |
== Begivenheter ==
10. november – Halleys komet var på sitt nærmeste til Solen.
== Fødsler ==
6. august – Hongxi-keiseren, keiser av Kina
24. oktober – David Stewart, hertug av Rothesay
31. desember – Callistus III
== Dødsfall ==
29. november – Karl IV av det tysk-romerske rike
5. desember – Gilles Aycelin de Montaigu
Stefano Colonna, italiensk kardinal
Guglielmo Sanseverino, italiensk kardinal | == Begivenheter == | 3,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1377 | 2023-02-04 | 1377 | ['Kategori:1377'] | null |
== Begivenheter ==
Pavelige styrker massakrerte flere tusen sivile under blodbadet i Cesena.
Hastings i England ble for andre gang raidet og brent av franske styrker.
== Fødsler ==
20. august - Shah Rukh, hersker i Timuridriket (død 1447)
5. desember – Jianwen-keiseren, keiser av Kina
Filippo Brunelleschi, italiensk arkitekt (d. 1446)
== Dødsfall ==
21. juni – Edvard III av England
25. november – Pierre d'Estaing, fransk kardinal
Ibn Battuta, marokkansk oppdager (antatt dødsår)
Guillaume de Machaut, fransk komponist | == Begivenheter == | 3,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1376 | 2023-02-04 | 1376 | ['Kategori:1376'] | null |
== Begivenheter ==
Olav Håkonsson ble konge av Danmark.
== Dødsfall ==
24. januar – Richard Fitzalan, 10. jarl av Arundel
8. juni – Edward, den svarte prinsen, engelsk prins
22. juli – Simon Langham, engelsk kardinal og rikskansler
4. september – Jean de Bussière, fransk kardinal | == Begivenheter == | 3,124 |
null | 2023-02-04 | 1375 | null | null | null | == Dødsfall == | 3,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1334 | 2023-02-04 | 1334 | ['Kategori:1334'] | null |
== Begivenheter ==
Warszawa får byrettigheter.
== Dødsfall ==
4. desember – Johannes XXII, pave
John av Bretagne, jarl av Richmond
Haukr Erlendsson islandsk/norsk forfatter | == Begivenheter == | 3,126 |
null | 2023-02-04 | 1305 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,127 |
null | 2023-02-04 | 1306 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,128 |
null | 2023-02-04 | 1354 | null | null | null | == Dødsfall == | 3,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1374 | 2023-02-04 | 1374 | ['Kategori:1374'] | null |
== Fødsler ==
11. april – Roger Mortimer, 4. jarl av March
== Dødsfall ==
15. april – Jean de la Tour, fransk kardinal
28. april – Guillaume de la Jugée, fransk kardinal
2. juni – Pedro Gómez de Barroso Albornoz, spansk kardinal
6. juni – Rinaldo Orsini, italiensk kardinal
17. juni – Bertrand de Cosnac, fransk kardinal
1. desember – Magnus VII, konge av Norge og Sverige | == Fødsler == | 3,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1373 | 2023-02-04 | 1373 | ['Kategori:1373'] | null |
== Begivenheter ==
Phnom Penh ble grunnlagt.
Jambol ble inntatt av tyrkerne og underlagt Det osmanske riket.
== Dødsfall ==
18. april – Guillaume de la Sudrie, fransk kardinal
20. juni – Raymond de Canillac, fransk kardinal
23. juli – Birgitta av Vadstena, svensk ordensgrunnlegger og helgen
17. oktober – Etienne de Poissy, fransk kardinal
7. november – Jean de Dormans, fransk kardinal
25. november – Guy de Boulogne, fransk kardinal
Humphrey de Bohun, 7. jarl av Hereford | == Begivenheter == | 3,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1365 | 2023-02-04 | 1365 | ['Kategori:1365', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
3. mars – Slaget ved Gataskogen utkjempet mellom mellom en norsk-västgötske hær og en svensk-tyske hær.Dato ukjentBrzesko ble grunnlagt.
Den første dansk-hanseatiske krigen avsluttes formelt.
Ulvsby ble grunnlagt.
Universität Wien ble grunnlagt.
== Fødsler ==
Jean Malouel (død 1415), nederlandsk kunstner, hoffmaler hos Filip II av Burgund.
== Dødsfall ==
Anna av Savoia (f. 1306), bysantinsk keiserinne og regent.
Gu An (født 1289), kinesisk maler under Yuan-dynastiet.
Zhu Derun (født 1294), kinesisk maler og poet under Yuan-dynastiet. | == Begivenheter == | 3,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1307 | 2023-02-04 | 1307 | ['Kategori:1307'] | null |
== Begivenheter ==
13. oktober – Kong Philip IV av Frankrike beordrer arrestasjon av tempelridderne fredag 13. oktober 1307Dette sies å være opphavet til myten om fredag den 13.
18. november – Wilhelm Tell skyter – iflg. en legende – et eple ned fra sin sønns hode.
Den første kjente kirken i Vardø innvies av erkebiskopen av Nidaros.
== Dødsfall ==
10. februar – Uldjaitu-Timur Khan, mongolsk keiser (f. 1265)
7. juli – Edvard I av England (f. 1239)
Thomas Bruce av Carrick, skotsk adelsmann | == Begivenheter == | 3,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1308 | 2023-02-04 | 1308 | ['Kategori:1308'] | null |
== Begivenheter ==
Henrik VII blir valgt som konge i det tysk-romerske rike.
Båhus festning blir påbegynt.
Inndelingen av Norge i len som forvaltningsområder overtar for den tidligere inndelingen i sysler.
== Dødsfall ==
1. mai – Albrecht I av Tyskland
8. november – Duns Scotus
Erlendur av Færøyene, biskop
John Comyn, jarl av Buchan, skotsk adelsmann | == Begivenheter == | 3,134 |
null | 2023-02-04 | 1309 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1314 | 2023-02-04 | 1314 | ['Kategori:1314'] | null |
== Begivenheter ==
24. juni – Slaget ved Bannockburn; Edvard II av England ble slått tilbake av skottene ledet av Robert the Bruce. Skottland vant dermed tilbake sin uavhengighet.
31. august – I et brev av 31. august 1314 kunngjør Håkon V Magnusson at hovedpresten ved Mariakirken i Oslo skulle være Norges rikes kansler; en kunngjøring som kan oppfattes som det første tilløp til å gjøre Oslo til hovedstad i Norge.
== Dødsfall ==
10. februar – Riccardo Petroni, italiensk kardinal
18. mars – Jacques de Molay, siste Stormester av Tempelridderordenen.
20. april – Pave Klemens V
29. november – Kong Philip IV av Frankrike | == Begivenheter == | 3,136 |
null | 2023-02-04 | 1372 | null | null | null | == Dødsfall == | 3,137 |
null | 2023-02-04 | 1371 | null | null | null | == Fødsler == | 3,138 |
null | 2023-02-04 | 1370 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1366 | 2023-02-04 | 1366 | ['Kategori:1366'] | null |
== Begivenheter ==
Henrik II av Castilla avsatte sin halvbror Pedro av Castilla.
Bryggeriet Stella Artois ble grunnlagt i dagens Belgia.
== Fødsler ==
22. mars – Thomas de Mowbray, 1. hertug av Norfolk
11. juli – Anne av Böhmen, engelsk dronning
Elizabeth FitzAlan, engelsk adelskvinne
== Dødsfall ==
Simon Islip, erkebiskop av Canterbury
Petrus Torkilsson, erkebiskop av Uppsala | == Begivenheter == | 3,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1367 | 2023-02-04 | 1367 | ['Kategori:1367'] | null |
== Begivenheter ==
Det kom til åpen strid mellom hanseatene og Håkon VI.
== Fødsler ==
6. januar – Rikard II av England (d. 1400)
3. april – Henrik IV av England (d. 1413)
== Dødsfall ==
10. mai – Elie de Saint-Irier, fransk kardinal
20. mai – Pierre Itier, fransk kardinal
23. august – Gil Álvarez de Albornoz, spansk kardinal
Guillaume Bragose, fransk kardinal | == Begivenheter == | 3,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1368 | 2023-02-04 | 1368 | ['Kategori:1368'] | null |
== Begivenheter ==
Starten på Ming-dynastiet i Kina (1368–1644)
Hanseatene brente ned kongsgården på Avaldsnes, sålehuset som drottseten hadde satt opp og andre gårder langs Karmsundet. Dette skjedde høsten 1368.
== Dødsfall ==
26. juli – Nicola Capocci, italiensk kardinal
6. september – Francesco Theobaldeschi, italiensk kardinal
7. oktober – Lionel av Antwerpen, engelsk prins | == Begivenheter == | 3,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1369 | 2023-02-04 | 1369 | ['Kategori:1369'] | null |
== Fødsler ==
Jan Hus, bøhmisk religiøs tenker og reformator (d. 1415)
== Dødsfall ==
15. august – Philippa av Hainault, dronning av England
4. september – Marco de Viterbo, italiensk kardinal
12. september – Blanche av Lancaster
29. september – Etienne Alberti, fransk kardinal
4. oktober – Guillaume d'Aigrefeuille, fransk kardinal
7. oktober – Pierre de Banac, fransk kardinal
29. oktober – Androin de la Roche, fransk kardinal
5. november – Nicolas le Besse, fransk kardinal | == Fødsler == | 3,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1313 | 2023-02-04 | 1313 | ['Kategori:1313'] | null |
== Fødsler ==
16. juni – Giovanni Boccaccio, italiensk forfatter og humanist
Cola di Rienzo, italiensk politiker
== Dødsfall ==
22. august – Jean Le Moine, fransk kardinal
14. desember – Arnaud Frangier de Chanteloup, fransk kardinal | == Fødsler == | 3,144 |
null | 2023-02-04 | 1310 | null | null | null | == Fødsler == | 3,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1311 | 2023-02-04 | 1311 | ['Kategori:1311'] | null |
== Dødsfall ==
24. februar – Guillaume Ruffat de Forges, fransk kardinal
12. september – Bertrand des Bordes, fransk kardinal
7. desember – Leonardo Patrasso, italiensk kardinal
10. desember – Etienne de Suisy, belgisk kardinal | == Dødsfall == | 3,146 |
null | 2023-02-04 | 1312 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,147 |
null | 2023-02-04 | 1333 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1332 | 2023-02-04 | 1332 | ['Kategori:1332'] | null |
== Begivenheter ==
Bybrann i Bergen.
== Fødsler ==
Elizabeth de Burgh, 4. hertuginne av Ulster, irsk adelskvinne
Isabella av England, engelsk prinsesse
== Dødsfall ==
Thomas Randolph, 1. jarl av Moray
Bertrand Augier de la Tour, fransk kardinal | == Begivenheter == | 3,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1331 | 2023-02-04 | 1331 | ['Kategori:1331'] | null |
== Fødsler ==
Gaston III de Foix-Béarn, fransk føydalherre
== Dødsfall ==
Mars – Pierre d'Arrablay, fransk kardinal
August – Arnaud de Pellegrue, fransk kardinal
Pilfort de Rabastens, fransk kardinal | == Fødsler == | 3,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1330 | 2023-02-04 | 1330 | ['Kategori:1330'] | null |
== Fødsler ==
Edward, den svarte prinsen, engelsk prins
Nicolas Flamel, fransk alkymist
== Dødsfall ==
James Douglas, skotsk ridder | == Fødsler == | 3,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1353 | 2023-02-04 | 1353 | ['Kategori:1353'] | null |
== Begivenheter ==
18. mars – Hallvardkirken og alle sognekirkene i Oslo brenner ned til grunnen.
== Fødsler ==
Margrete I, dronning av Danmark, Norge og Sverige
Thomas Arundel, erkebiskop av Canterbury og rikskansler
== Dødsfall ==
23. februar – Jean de Molineyrie
10. september – Gilles Rigaud
3. desember – Guillaume d'Aure | == Begivenheter == | 3,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1352 | 2023-02-04 | 1352 | ['Kategori:1352'] | null |
== Begivenheter ==
19. mars – Bybrann i Oslo
18. desember – Innocens VI ble innsatt.
== Dødsfall ==
3. februar – Bertrand du Pouget, fransk kardinal
1. desember – Gérard Domar, fransk kardinal
1. desember – Adhémar Robert, fransk kardinal
6. desember – Klemens VI, pave
Torloff Breiskjegg | == Begivenheter == | 3,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1351 | 2023-02-04 | 1351 | ['Kategori:1351'] | null |
== Dødsfall ==
Den eneste av Norges biskoper som overlevde pesten, Salomon Toraldson døde. | == Dødsfall == | 3,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1350 | 2023-02-04 | 1350 | ['Kategori:1350'] | null |
== Begivenheter ==
Det siste kjente offeret for svartedauden i Norge døde 7. januar. Det var Stavanger-biskopen Guttorm Pålsson.
== Fødsler ==
Manuel II Palaeologus, bysantinsk hersker
== Dødsfall ==
23. november – Bernard d'Albi, fransk kardinal
Maol Íosa V, jarl av Orknøyene | == Begivenheter == | 3,155 |
null | 2023-02-04 | 1364 | null | null | null | == Dødsfall == | 3,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1363 | 2023-02-04 | 1363 | ['Kategori:1363'] | null |
== Dødsfall ==
21. oktober – Hugues Roger, fransk kardinal
Elizabeth de Burgh, 4. hertuginne av Ulster, irsk adelskvinne
Blanka av Namur, svensk og norsk dronning | == Dødsfall == | 3,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1362 | 2023-02-04 | 1362 | ['Kategori:1362'] | null |
== Begivenheter ==
16. januar – En stor tidevannsbølge i Nordsjøen ødelegger den sydslesvigske øya Strand og byen Rungholt.
Vulkanen Öræfajökull har et utbrudd som legger fire prestegjeld øde, og utvider Islands landareal.
== Dødsfall ==
28. mars – Nicolás Rosell, spansk kardinal
12. september – Innocent VI, pave
Mary Plantagenet, engelsk prinsesse | == Begivenheter == | 3,158 |
null | 2023-02-04 | 1361 | null | null | null | == Dødsfall == | 3,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1360 | 2023-02-04 | 1360 | ['Kategori:1360'] | null |
== Begivenheter ==
Edvard III av England innstiftet Hosebåndsordenen.
== Fødsler ==
2. mai – Yongle-keiseren, keiser av Kina
10. august – Francesco Zabarella, italiensk kardinal
== Dødsfall ==
Bengt Algotsson, svensk adelsmann
Eysteinn Ásgrímsson, islandsk skald | == Begivenheter == | 3,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jack_the_Ripper | 2023-02-04 | Jack the Ripper | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Jack the Ripper', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Storbritannias historie', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Uidentifiserte personer', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Veldig store stubber'] | Jack the Ripper er et pseudonym som ble gitt en ukjent seriemorder som mellom august og november 1888 angivelig skulle ha drept minst fem prostituerte kvinner ved East End i London. Politiet løste aldri saken, noe som har bidratt til den enorme oppmerksomheten rundt den i ettertid. Ripperologer har over tiden presentert over 200 mulige mistenkte og hypoteser, men ingen med konkluderende beviser. De mest populære hypotesene omfatter konspirasjoner mellom Dronning Victoria's tronarvinger og frimurere.
Jack the Ripper er den første seriemorderen i historien som fikk internasjonal mediadekning. Selv om saken fikk mye oppmerksomhet i Storbritannia var det ikke før drapet på offeret Marry Kelly, et drap som forøvrig refereres til som et svært brutalt et, at den spredde seg til resten av verden.
Ripper er også den første kjente seriemorderen som kommuniserte med politiet. Selv om flere av brevene mottatt av Scotland Yard ble avvist som falske, er det enighet om at det signert "...From Hell" er autentisk. Sammen med dette brevet kom også en halv nyre fra et angivelig offer.
En av mytene er at ingen skal ha sett Jack The Ripper. Dette er feil ifølge John Grieve, som sier til BBC:
Det er en vanlig feiltakelse at ingen skal ha sett morderen, at han bare forsvant inn i tåka. Men det stemmer ikke. Det var vitner den gang som sto høyt i kurs hos politiet.
Det er laget flere filmer med de ulike teoriene bak Jack the Ripper. En av disse er From Hell fra 2001 med Johnny Depp i hovedrollen som politiinspektør Fred Abberline. En rekke bøker er også basert på historien. Patricia Cornwell har skrevet en bok hvor hun påstår at hun har avslørt morderen Walter Sickert, en kunstner som bodde i London på denne tiden.
Et ekspertteam har jobbet for å få frem så mange opplysninger som mulig om Ripper. Laura Richards i Scotland Yard har ledet teamet som inkluderer patologer, historikere og geografer. Resultatet har blitt den mest nøyaktige profilen som noensinne er laget av Jack the Ripper.
118 år gammelt bevismateriale viser at Ripper var mellom 25 og 35 år. Han var mellom 1,65 og 1,70 meter høy og var kraftig bygget. Etterforskerne har nå brukt nye teknikker for å arbeide frem en profil på ham.
| Jack the Ripper er et pseudonym som ble gitt en ukjent seriemorder som mellom august og november 1888 angivelig skulle ha drept minst fem prostituerte kvinner ved East End i London. Politiet løste aldri saken, noe som har bidratt til den enorme oppmerksomheten rundt den i ettertid. Ripperologer har over tiden presentert over 200 mulige mistenkte og hypoteser, men ingen med konkluderende beviser. De mest populære hypotesene omfatter konspirasjoner mellom Dronning Victoria's tronarvinger og frimurere.
Jack the Ripper er den første seriemorderen i historien som fikk internasjonal mediadekning. Selv om saken fikk mye oppmerksomhet i Storbritannia var det ikke før drapet på offeret Marry Kelly, et drap som forøvrig refereres til som et svært brutalt et, at den spredde seg til resten av verden.
Ripper er også den første kjente seriemorderen som kommuniserte med politiet. Selv om flere av brevene mottatt av Scotland Yard ble avvist som falske, er det enighet om at det signert "...From Hell" er autentisk. Sammen med dette brevet kom også en halv nyre fra et angivelig offer.
En av mytene er at ingen skal ha sett Jack The Ripper. Dette er feil ifølge John Grieve, som sier til BBC:
Det er en vanlig feiltakelse at ingen skal ha sett morderen, at han bare forsvant inn i tåka. Men det stemmer ikke. Det var vitner den gang som sto høyt i kurs hos politiet.
Det er laget flere filmer med de ulike teoriene bak Jack the Ripper. En av disse er From Hell fra 2001 med Johnny Depp i hovedrollen som politiinspektør Fred Abberline. En rekke bøker er også basert på historien. Patricia Cornwell har skrevet en bok hvor hun påstår at hun har avslørt morderen Walter Sickert, en kunstner som bodde i London på denne tiden.
Et ekspertteam har jobbet for å få frem så mange opplysninger som mulig om Ripper. Laura Richards i Scotland Yard har ledet teamet som inkluderer patologer, historikere og geografer. Resultatet har blitt den mest nøyaktige profilen som noensinne er laget av Jack the Ripper.
118 år gammelt bevismateriale viser at Ripper var mellom 25 og 35 år. Han var mellom 1,65 og 1,70 meter høy og var kraftig bygget. Etterforskerne har nå brukt nye teknikker for å arbeide frem en profil på ham.
== Bakgrunn ==
På midten av det 19. århundret opplevde England en voldsom innflytting av irske immigranter som flyttet både til den engelske landsbygda og til Englands største byer. Fra 1882 kom det mange jøder fra Øst-Europa for å unnslippe pogromer. Den massive innvandringen bidrog til å øke overbefolkningen og de vanskelige arbeids- og boforhold i London, noe som ledet til en stadig økende økonomisk underklasse.
En omfattende fattigdom drev mange kvinner til prostitusjon. I oktober 1888 anslo London Metropolitan Police at det var 12 000 prostituerte av "svært lav klasse" som bodde i Whitechapel og at det var omtrent 62 bordeller der.De økonomiske problemene ble ledsaget av en jevn økning i sosial uro. Mellom 1886 og 1889 var det regelmessig demonstrasjoner fra sultne og arbeidsløse Londonere.De fleste drapene, og de som oftest blir tillagt Jack the Ripper, skjedde i siste halvdel av 1888, selv om serien av grusomme drap i Whitechapel fortsatte minst til 1891. Et antall av drapene involverte ekstremt grusomme detaljer, som maltraktering og sløying, noe som ble gjengitt i mediene. Rykter om at mordene var forbundet ble sterkere i september og oktober da en rekke aviser og Scotland Yard mottok en rekke brev der avsenderen hevdet å ha utført ett eller flere drap. Ett brev, mottatt av George Lusk i Whitechapel Vigilance Committee, ble mottatt sammen med en nyre fra et menneske. Først og fremst på grunn av den særskilt brutale karakteren drapene hadde preg av – og på grunn av medienes dekning av saken – ble offentligheten mer og mer sikker på at én enkelt morder sto bak terroren. Morderen ble omtalt som Jack the Ripper siden et av postkortene som ble mottatt av Central News Agency var undertegnet med dette navnet. Selv om etterforskerne ikke greide å påvise at de senere drapene var forbundet med drapene i 1888, var legenden om Jack the Ripper styrket.
== Ofre ==
Metropolitan Police-filer viser at etterforskningen som begynte i 1888 til slutt omfattet 11 separate drap som skjedde i perioden 3. april 1888 til 13. februar 1891. Disse var kjent i politikretser som «The Whitechapel Murders».
I tillegg har forfattere og historikere koblet minst syv andre drap og voldelige angrep til Jack the Ripper. Blant de elleve mordene som ble aktivt etterforsket av politiet er fem nærmest universelt akseptert som drap utført av samme person. Disse fem ofrene kalles ofte de «kanoniske fem»:
Mary Ann Nichols (klengenavn, «Polly»), født 26. august 1845, drept fredag 31. august 1888. Kroppen hennes ble oppdaget av en mann ved navn Charles Cross ca. klokken 3.40 foran en port til en stall i Buck's Row (nå Durward Street), en bakgate i Whitechapel 180 meter fra London Hospital. Strupen hennes var kuttet med to kutt. Den lavere delen av magen var delvis skåret åpen med et dypt tagget sår. Det var også flere kutt over magen og tre til fire lignende kutt på høyre side forårsaket av den samme kniven brukt i en voldsom og nedagstigende bevegelse. Nichols så angivelig yngre ut enn sine 43 år.Annie Chapman (pikenavn, Eliza Ann Smith; klengenavn, "Dark Annie"), født september 1841, drept lørdag 8. september 1888. Kroppen hennes ble oppdaget klokken 06.00 på bakken i en bakgård i 29. Hanbury Street, Spitalfields. Som med Mary Ann Nichols, var strupen kuttet med to kutt, det ene dypere enn det andre. Magen var kuttet fullstendig opp og livmoren var fjernet. Hun var 47 år gammel og ved dårlig helse.Elizabeth Stride (pikenavn:Gustafsdotter, klengenavn, «Long Liz»), født 27. november 1843 i Sverige, drept søndag 30. september 1888. Kroppen hennes ble oppdaget klokken 01.00 på bakken i Dutfield's Yard, ved Berner Street (nå Henriques Street) i Whitechapel. Det var ett kutt i nakken; dødsårsaken var massivt blodtap fra den nesten avskårne arterien på venstre side. Kuttet gjennom vevet på høyre side var mer overfladisk. Det var ingen maltraktering av underlivet og dette har ledet til en viss tvil om dette var samme drapsmann som hadde drept Nichols og Chapman.Catherine Eddowes (brukte aliasene «Kate Conway» og «Mary Ann Kelly», på grunn av etternavnene til hennes to ektemenn, Thomas Conway og John Kelly), født 14. april 1842, drept søndag 30. september 1888 (samme dag som det forrige offeret, Elizabeth Stride). Kroppen hennes ble funnet i Mitre Square, i City of London. Strupen var, som i de to foregående tilfellene, skåret over med to kutt og underlivet åpnet med et langt, dypt kutt. Den venstre nyren og mesteparten av livmoren var fjernet. Hun var 46 år gammel.Mary Jane Kelly (kalte seg «Marie Jeanette Kelly» etter en reise til Paris; klengenavn, "Ginger"); angivelig født ca. 1863 i Limerick eller i County Limerick, Munster, Irland; drept fredag 9. november 1888. Hennes svært maltrakterte og oppskårne kropp ble funnet ca. 10.45 i enkeltrommet hun bodde i ved 13 Miller's Court, ved Dorset Street, Spitalfields. Strupen hennes var skåret gjennom helt ned til ryggraden. Nesen, ørene og kinnene var delvis kuttet av. Innvollene hennes var fjernet og spredt rundt i rommet. Hjertet manglet og ble aldri funnet. Åstedet for forbrytelsen er nå en tjenestevei og privat parkeringsplass. Mary Kelly var rundt 25 år gammel.Andre ofre knyttet til Jack the Ripper er bl.a. Annie Millwood, "Fairy Fay", Ada Wilson, Annie Farmer, John Gill og Carrie Brown.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Begg, Paul. Jack the Ripper: The Facts. Anova Books, 2006. ISBN 1-86105-687-7.
Begg, Paul, Martin Fido and Keith Skinner. The Jack the Ripper A-Z. Headline Book Publishing, 1996. ISBN 0-7472-5522-9.
Curtis, Lewis Perry. Jack The Ripper & The London Press. Yale University Press, 2001. ISBN 0-300-08872-8.
Evans, Stewart P. and Donald Rumbelow. Jack the Ripper: Scotland Yard Investigates. Sutton Publishing, Limited, 2006. ISBN 0-7509-4228-2.
Evans, Stewart P. and Keith Skinner. Jack the Ripper: Letters from Hell. Sutton, 2001. ISBN 0-7509-2549-3.
Evans, Stewart P. and Keith Skinner. The Ultimate Jack the Ripper Sourcebook. Robinson, 2002. ISBN 0-7867-0768-2.
Jakubowski, Maxim and Nathan Braund, editors. The Mammoth Book of Jack the Ripper. Carroll & Graf Publishers, 1999. ISBN 0-7867-0626-0.
Odell, Robin. Ripperology. Kent State University Press, 2006. ISBN 0-87338-861-5.
Rumbelow, Donald. The Complete Jack the Ripper. Berkley Pub Group (Mm), (Revised edition 2005). ISBN 0-425-11869-X.
Sugden, Philip. The Complete History of Jack the Ripper. Carroll & Graf Publishers, 2002. ISBN 0-7867-0276-1.
== Se også ==
Jakten på Jack the Ripper
Jack The Ripper mistenkte
Jack the Ripper Museum
Mitre Square
== Eksterne lenker ==
JTR Forums – Jack The Ripper and The Victorian Era | Jack the Ripper er et pseudonym som ble gitt en ukjent seriemorder som mellom august og november 1888 angivelig skulle ha drept minst fem prostituerte kvinner ved East End i London. Politiet løste aldri saken, noe som har bidratt til den enorme oppmerksomheten rundt den i ettertid. | 3,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johnny_Depp | 2023-02-04 | Johnny Depp | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler 9. juni', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Broward County i Florida', 'Kategori:Personer fra Owensboro', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Personer fra USA av tysk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | John Christopher «Johnny» Depp II (født 9. juni 1963 i Owensboro) er en amerikansk skuespiller, musiker, filantrop og produsent. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
| John Christopher «Johnny» Depp II (født 9. juni 1963 i Owensboro) er en amerikansk skuespiller, musiker, filantrop og produsent. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
== Bakgrunn og oppvekst ==
Depp er sønn av en ingeniør og en kelner. Han vokste opp med broren Danny og søstrene Debbie og Christie. Depp presterte dårlig på skolen og hadde sine første erfaringer med ulovlige rusmidler i en alder av 12 år. Han ble kastet ut av skolen for å røyke bak skolen og begynte i bandet The Flame, senere The Kids.
== Skuespillerkarriere ==
Han debuterte i den amerikanske grøsseren A Nightmare on Elm Street (1984) som ble en suksess. Etter debuten bestemte han seg for å gå på en skuespillerskole i Los Angeles. Han fikk en liten rolle i filmen Platoon og kort tid etter dette dukket han opp i politiserien 21 Jump Street og i to filmer som er basert på en roman av Hunter S. Thompson. Depp har spilt i en rekke varierte roller, fra komedie (Pirates of the Caribbean) til seriøst krimdrama (Donnie Brasco), til action (Once Upon A Time in Mexico) og grøsser/thriller (From Hell). Videre har Depp regissert og spilt i The Brave, der han viste sin sympati for de innfødte i USA.
== Annet ==
Depp har hatt hatt mange jobber i løpet av livet. Han eide nattklubben The Viper Room i Los Angeles fra 1993 til 2003.
== Samarbeid med Tim Burton ==
Depp har samarbeidet med regissøren Tim Burton i følgende filmer:
1990 Edward Saksehånd
1994 Ed Wood
1999 Sleepy Hollow
2005 Charlie og sjokoladefabrikken
2005 The Corpse Bride
2007 Sweeney Todd: Demonbarberen fra Fleet Street
2010 Alice i Eventyrland
== Filmografi (utvalg) ==
A Nightmare on Elm Street (1984)
Private Resort (1985)
Platoon (1986)
Slow Burn (1986)
21 Jump Street (tv-serie) (1987)
Cry-Baby (1990)
Edward Saksehånd (1990)
Freddy's Dead: The Final Nightmare (1991)
Arizona Dream (1992)
Benny & Joon (1993)
What's Eating Gilbert Grape (1993)
Ed Wood (1994)
Don Juan DeMarco (1995)
Nick of Time (1995)
Dead Man (1995)
Cannes Man (1996)
Donnie Brasco (1997)
The Brave (1997)
Fear and Loathing in Las Vegas (1998)
The Astronaut's Wife (1999)
L.A. Without a Map (1999)
The Ninth Gate (1999)
The Source (1999)
Sleepy Hollow (1999)
The Man Who Cried (2000)
Before Night Falls (2000)
Chocolat (2000)
Blow (2001)
From Hell (2001)
Lost In La Mancha (2003)
Breakfast With Hunter (2003)
Charlie: The Life and Art of Charles Chaplin (2003)
Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl (2003)
Once Upon a Time in Mexico (2003)
Secret Window (2004)
...And They Lived Happily Ever After (2004)
Finding Neverland (2004)
The Libertine (2004)
Charlie og sjokoladefabrikken (2005)
Corpse Bride (2005)
Pirates of the Caribbean: Dead Man's Chest (2006)
Pirates of the Caribbean: World's End (2007)
Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street(2007)
Public Enemies (2009)
The Imaginarum of Doctor Parnassus (2009)
Alice i Eventyrland (2010)
The Tourist (2010)
Rango (2011)
Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides (2011)
The Rum Diary (2011)
Jack and Jill (2011)
21 Jump Street (film) (2012)
Dark Shadows (2012)
The Lone Ranger (2013)
Transcendence (2014)
Into the Woods (2014)
Mortdecai (2015)
Black Mass (2015)
Yoga Hosers (2016)
Fabeldyr og hvor de er å finne (2016)
Alice Through the Looking Glass (2016)
Donald Trump's The Art of the Deal: The Movie (2016)
Pirates of the Caribbean: Dead Men Tell No Tales (2017)
Grindelwalds forbrytelser (2018)
== Privatliv ==
Johnny er sønn av ingeniør John Christopher Depp d.e. og servitøren Betty Sue Palmer. Depp-familien er hovedsakelig av irsk og tysk opprinnelse. Depps oldemor på morssiden, Minnie, var fullblods cherokee, og han har også noe cherokee-blod på farssiden.Depp giftet seg med Lori Anne Allison da han var 20, men de skilte seg to år senere. Etter dette har han vært forlovet med mange kjente skuespillere, som Sherilyn Fenn, Winona Ryder, Jennifer Grey og modell Kate Moss.
Med sin tidligere samboer Vanessa Paradis har han to barn, Lily-Rose Melody (født 1999) og John Christopher «Jack» Depp III (født 2002). Depp og Paradis kunngjorde sitt brudd i juni 2012.
Depp var gift med Amber Heard fra 2015 til 2016. I 2022 vant Depp en rettssak mot Heard om ærekrenkelser.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Johnny Depp – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johnny Depp – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johnny Depp på Internet Movie Database
(sv) Johnny Depp i Svensk Filmdatabas
(da) Johnny Depp på Filmdatabasen
(da) Johnny Depp på Scope
(fr) Johnny Depp på Allociné
(en) Johnny Depp på AllMovie
(en) Johnny Depp hos Turner Classic Movies
(en) Johnny Depp hos Rotten Tomatoes
(en) Johnny Depp hos The Movie Database
(en) Johnny Depp hos Behind The Voice Actors | John Christopher «Johnny» Depp II (født 9. juni 1963 i Owensboro) er en amerikansk skuespiller, musiker, filantrop og produsent. | 3,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heather_Graham | 2023-02-04 | Heather Graham | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 29. januar', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Milwaukee', 'Kategori:Personer fra USA av irsk opphav', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Heather Joan Graham (født 29. januar 1970 i Milwaukee i Wisconsin) er en amerikansk skuespillerinne. Hun har spilt i filmer som Boogie Nights (1997) og Austin Powers – Spionen som spermet meg (1999) og TV-serien Twin Peaks. Senere har hun spilt rollen som Mary Kelly i filmen From Hell (2001), basert på historien om Jack the Ripper. | Heather Joan Graham (født 29. januar 1970 i Milwaukee i Wisconsin) er en amerikansk skuespillerinne. Hun har spilt i filmer som Boogie Nights (1997) og Austin Powers – Spionen som spermet meg (1999) og TV-serien Twin Peaks. Senere har hun spilt rollen som Mary Kelly i filmen From Hell (2001), basert på historien om Jack the Ripper.
== Filmografi ==
2022 Wander
2016 Norm of the North
2013 The Hangover Part III
2009 Hangover
2004 Blessed
2003 Terapi for korte lunter (orig. Anger Management), Kendra
2002 Guruen (orig. The Guru), «Sharonna»
2002 Hope Springs, «Mandy»
2002 Killing Me Softly, «Alice»
2001 From Hell, «Mary Kelly»
2001 Say It Isn't So, «Jo Wingfield»
2001 Sidewalks of New York, «Annie»
2000 Committed, «Joline»
1999 Austin Powers – Spionen som spermet meg (orig. Austin Powers: The Spy Who Shagged Me), «Felicity Shagwell»
1999 Bowfinger, «Daisy»
1998 Lost in Space, «Judy Robinson»
1997 Boogie Nights, «Rollergirl»
1997 Love Triangle (orig. Two Girls and a Guy), «Carla»
1997 Nowhere, «Lilith»
1997 Perfect Crimes
1996 Entertaining Angels (orig. Entertaining Angels: The Dorothy Day Story), «Maggie»
1996 Kiss & Tell, «Suzan Pretsel»
1996 Swingers
1996 Wrong Exit
1995 Let It Be Me, «Perfumery saleswoman»
1995 Toughguy
1994 Desert Winds
1994 Don't Do It, «Suzanna»
1994 Dorothy Parker og den onde sirkel (orig. Mrs. Parker and the Vicious Circle)
1993 Little Joe (orig. The Ballad of Little Joe), «Mary»
1992 Høyspenning (orig. Guilty As Charged)
1992 Twin Peaks - Fire Walk with Me
1992 Siste stikk ved midnatt (orig. Diggstown)
1991 Shout
1989 Drugstore Cowboy
1988 Den store kjøreprøven (orig. License to Drive)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Heather Graham på Internet Movie Database
(no) Heather Graham hos Filmfront
(sv) Heather Graham i Svensk Filmdatabas
(da) Heather Graham på Filmdatabasen
(da) Heather Graham på Scope
(fr) Heather Graham på Allociné
(en) Heather Graham på AllMovie
(en) Heather Graham hos Rotten Tomatoes
(en) Heather Graham hos TV Guide
(en) Heather Graham hos The Movie Database | Heather Joan Graham (født 29. januar 1970 i Milwaukee i Wisconsin) er en amerikansk skuespillerinne. | 3,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1359 | 2023-02-04 | 1359 | ['Kategori:1359'] | null |
== Begivenheter ==
Norge rammes av en ny pest bare 10 år etter Svartedøden; en pest som kaltes Den store barnedøden (ca. 1359–1360) fordi den særlig rammet barn.
== Dødsfall ==
20. juni – Erik Magnusson, svensk konge fra 1357.
Orhan I, osmansk hersker | == Begivenheter == | 3,164 |
null | 2023-02-04 | 1358 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1357 | 2023-02-04 | 1357 | ['Kategori:1357'] | null |
== Begivenheter ==
9. juli – Keiser Karl IV av det tysk-romerske rike legger ned grunnstenen for Karlsbroen i Prag, Böhmen
== Fødsler ==
Niccolò Albergati, italiensk kardinal
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1356 | 2023-02-04 | 1356 | ['Kategori:1356'] | null |
== Dødsfall ==
15. februar – Aldouin Alberti, fransk kardinal
11. oktober – Pasteur de Aubenas, fransk kardinal
20. desember – Gaillard de la Mothe, fransk kardinal | == Dødsfall == | 3,167 |
null | 2023-02-04 | 1355 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,168 |
null | 2023-02-04 | 1315 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1316 | 2023-02-04 | 1316 | ['Kategori:1316'] | null |
== Fødsler ==
Magnus VII Eriksson
== Dødsfall ==
2. mars – Marjorie Bruce, skotsk kongsdatter | == Fødsler == | 3,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1317 | 2023-02-04 | 1317 | ['Kategori:1317'] | null |
== Dødsfall ==
16. mai – Francesco Caetani, italiensk kardinal
13. juni – Jacques de Via, fransk kardinal
14. august – Bernard de Castanet, fransk kardinal
12. september – Arnaud de Falguières, fransk kardinal | == Dødsfall == | 3,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1318 | 2023-02-04 | 1318 | ['Kategori:1318'] | null |
== Dødsfall ==
16. februar – Erik Magnusson av Södermanland
16. februar – Valdemar Magnusson, svensk prins
14. august – Giacomo Colonna, italiensk kardinal
30. august – Michel de Bec-Crespin, fransk kardinal
14. oktober – Edward Bruce, konge av Irland
Ebedjesus, nestoriansk teolog | == Dødsfall == | 3,172 |
null | 2023-02-04 | 1319 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1344 | 2023-02-04 | 1344 | ['Kategori:1344'] | null |
== Fødsler ==
Mary Plantagenet, engelsk prinsesse
== Dødsfall ==
20. november – Jean-Raymond de Comminges, fransk kardinal
Simone Martini, italiensk maler | == Fødsler == | 3,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1343 | 2023-02-04 | 1343 | ['Kategori:1343'] | null |
== Begivenheter ==
27. januar – Pave Klemens VII gav ut bullen Unigenitus, der doktrinen som ligger til grunn for katolsk avlatspraksis ble definert.
Università di Pisa, i den italienske byen Pisa, ble grunnlagt.
Robert Sadington tok over etter Robert Parving som rikskansler i England.
Håkon VI Magnusson ble hyllet som Norges konge. Da han var mindreårig var Magnus VII fortsatt regent frem til 1355.
Edward, den svarte prinsen ble prins av Wales.
== Fødsler ==
Alexander Stewart, 1. jarl av Buchan
Thomas Percy, 1. jarl av Worcester
== Dødsfall ==
Henry Ferrers, 2. baron Ferrers of Groby | == Begivenheter == | 3,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1342 | 2023-02-04 | 1342 | ['Kategori:1342'] | null |
== Begivenheter ==
7. mai – Klemens VI ble pave.
== Fødsler ==
Humphrey de Bohun, 7. jarl av Hereford
== Dødsfall ==
23. mars – Napoleone Orsini Frangipani, italiensk kardinal
1. desember – Bertrand de Montfavez, fransk kardinal | == Begivenheter == | 3,176 |
null | 2023-02-04 | 1341 | null | null | null | == Fødsler == | 3,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1340 | 2023-02-04 | 1340 | ['Kategori:1340'] | null |
== Begivenheter ==
26. januar – Edvard III av England ble utropt til konge av Frankrike.
24. juni – Slaget ved Sluys ble utkjempet mellom Frankrikes og Englands flåter; den franske flåten ble nesten fullstendig knust.
Valdemar IV av Danmark ble valgt til monark etter åtte års interregnum.
== Fødsler ==
15. april – Angelo Acciaioli, italiensk kardinal
24. juni – John av Gaunt, 1. hertug av Lancaster
Håkon VI Magnusson, konge av Norge og Sverige
== Dødsfall ==
31. mars – Ivan I av Russland
5. april – William Melton, erkebiskop av York
18. august – Matteo Orsini, italiensk kardinal
4. desember – Henry Burghersh, engelsk biskop og kansler | == Begivenheter == | 3,178 |
null | 2023-02-04 | 1335 | null | null | null | == Dødsfall == | 3,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1339 | 2023-02-04 | 1339 | ['Kategori:1339'] | null |
== Begivenheter ==
Hastings ble raidet og brent av franske styrker.
Kashmir ble erobret av muslimske styrker.
Edvard Balliol ble drevet ut av Perth.
Genova tok i bruk tittelen doge.
Sveits' flagg dokumenteres for første gang brukt som symbol for edsforbundet.
== Fødsler ==
23. juli – Ludvig I av Napoli
1. november – Rudolf IV av Østerrike
Erik Magnusson av Sverige
Alexander V, pave
Ludvik I av Anjour
== Dødsfall ==
19. januar – Raymond de Montfort, fransk kardinal
17. februar – Otto av Østerrike
26. mai – Aldona Ona, dronning av Polen
Henry de Cobham, 1. baron Cobham
Sofia av Mecklenburg-Werle | == Begivenheter == | 3,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1338 | 2023-02-04 | 1338 | ['Kategori:1338'] | null |
== Fødsler ==
29. november – Lionel av Antwerpen, engelsk prins
Tvrtko Kotromanić, konge av Bosnia
== Dødsfall == | == Fødsler == | 3,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1337 | 2023-02-04 | 1337 | ['Kategori:1337'] | 1337 kan også gjelde uttrykket Leet.
| 1337 kan også gjelde uttrykket Leet.
== Begivenheter ==
Starten på hundreårskrigen (1337–1453), mellom Frankrike og England.
Edward, den svarte prinsen ble første hertug av Cornwall.
Andrew Murray mislyktes i å beleire Stirling Castle.
== Dødsfall ==
8. januar – Giotto, italiensk kunster (f. 1267)
12. november – Raymond de Mostuejouls, fransk kardinal | == Begivenheter == | 3,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1336 | 2023-02-04 | 1336 | ['Kategori:1336'] | null |
== Fødsler ==
8. april - Timur Lenk, grunnlegger av Timurid-dynastiet og hersker i Timuridriket
== Dødsfall ==
31. januar – Luc Fieschi, fransk kardinal
24. mars – Pierre des Chappes, fransk kardinal
4. juni – Guillaume Godin, fransk kardinal | == Fødsler == | 3,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1324 | 2023-02-04 | 1324 | ['Kategori:1324'] | null |
== Fødsler ==
5. mars – David II av Skottland
== Dødsfall ==
8. januar – Marco Polo, italiensk oppdager
Aymer de Valence, 2. jarl av Pembroke | == Fødsler == | 3,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1323 | 2023-02-04 | 1323 | ['Kategori:1323'] | null |
== Begivenheter ==
Vilnius blir Litauens hovedstad.
18. juli – Thomas Aquinas erklæres som helgen av pave Johannes XXII i Avignon
12. august – Nöteborg-traktaten mellom Sverige og Novgorod (Russland) ble signert. Traktaten regulerte landenes felles grense for første gang.
== Dødsfall ==
15. januar – Nicolas Caignet de Fréauville, fransk kardinal
14. mai – Simon d'Archiac, fransk kardinal
11. juni – Bérenger Fredol den eldre, fransk kardinal
November – Bérenger Fredol den yngre, fransk kardinal
Andrew Harclay, 1. jarl av Carlisle | == Begivenheter == | 3,185 |
null | 2023-02-04 | 1322 | null | null | null | == Begivenheter == | 3,186 |
null | 2023-02-04 | 1321 | null | null | null | == Dødsfall == | 3,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1320 | 2023-02-04 | 1320 | ['Kategori:1320'] | null |
== Begivenheter ==
20. januar – Vladislav I Lokietek krones til konge i Polen
6. april – Skottland stadfester sin uavhengighet ved å underskrive Arbroath-deklarasjonen.
(Ca. 1320) Nidarosdomen sto ferdig første gang
== Fødsler ==
8. april – Peter I konge av Portugal (d. 1367)
William av Wykeham, biskop av Winchester
Valdemar Atterdag, konge av Danmark (antatt fødselsår)
== Dødsfall ==
14. august – Arnaud d'Aux de Lescout, fransk kardinal
Havtore Jonsson, norsk adelsmann | == Begivenheter == | 3,188 |
null | 2023-02-04 | 1590-årene | null | null | null | -- 1590 | 3,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1690 | 2023-02-04 | 1690 | ['Kategori:1690'] | null |
== Begivenheter ==
Grøtøy gamle handelssted blir opprettet
Den første dokumenterte oppdagelsen av planeten Uranus blir gjort av John Flamsteed
14. januar – Bjelkefeiden: Svensk mislykket angrep på Halden
12. juli – Slaget ved Boyne der Vilhelm III av England beseiret Jakob II av England.
== Fødsler ==
1. mars – Silvio Valenti Gonzaga, italiensk kardinal (d. 1756)
7. november – Peter Wessel, norsk sjøoffiser (d. 1720)
ukjent dato – Christian David, tysk salmedikter (d. 1751)
ukjent dato – Christian Falster, dansk filolog (d. 1752)
== Dødsfall ==
12. februar – Charles Le Brun, fransk maler (f. 1619)
18. april – Karl V, hertug av Lorraine, (f. 1643)
26. juni – Knut Kurck, svensk riksråd (f. 1622)
17. oktober – Marguerite-Marie Alacoque, fransk nonne og helgen (f. 1647)
Abraham Brueghel – flamsk maler (f. 1631)
== Musikk ==
14. januar – Klarinetten blir oppfunnet i Nürnberg, Tyskland. | -- 1690 | 3,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1890 | 2023-02-04 | 1890 | ['Kategori:1890'] | For opplysningstjenesten, se Opplysning 1890.
| For opplysningstjenesten, se Opplysning 1890.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
25. januar – Nellie Bly fullfører sin tur jorda rundt på 72 dager.
1. mars – Léon Bourgeois etterfølger Ernest Constans som innenriksminister i Frankrike
18. mars – Grev Leo von Caprivi blir ny rikskansler i Tyskland
20. mars – Wilhelm II av Tyskland avskjediger Otto von Bismarck
27. mars – En tornado rammer Louisville, Kentucky, og tar livet av 76 mennesker og skader 200.
1. juli – Storbritannia mottar Zanzibar fra Tyskland i bytte mot Helgoland
2. juli – USAs president godkjente Sherman Antitrust Act, en antitrustlov som begrenser karteller og monopoler i USA.
3. juli – Idaho blir USAs 43. delstat
10. juli – Wyoming blir USAs 44. delstat
27. juli – Vincent van Gogh begår selvmord
6. august – Den første henrettelse ved den elektriske stol blir utført ved Auburn Prison i New York, morderen William Kemmler var subjektet.
23. november – Kong Vilhelm III av Nederland dør uten en mannlig arving og hans datter Prinsesse Wilhelmina blir dronning, Luxembourg ville bare akseptere en mannlig arving og oppløste personalunionen og oppnådde full uavhengighet fra Nederland.
29. desember – Tre hundre siouxindianere, menn, kvinner og barn, blir massakrert i slaget ved Wounded Knee av amerikanske soldater.
=== Norge ===
13. september – Storbrann i Biri prestegård da bl. a. flere kirkebøker gikk tapt
3. desember – Sandnes Turnforening blir grunnlagt.
31. desember – Folketelling, 2 000 917 innbyggere i Norge
== Fødsler ==
10. mai – Alfred Jodl, tysk krigsforbryter (d. 1946)
19. mai – Hồ Chí Minh, vietnamesisk revolusjonær (d. 1969)
7. juni – Hjalmar Riiser-Larsen, norsk offiser (d. 1965)
20. august – H.P. Lovecraft, amerikansk horrorforfatter (d. 1937)
15. september – Agatha Christie, britisk forfatter (d. 1976)
7. oktober – Ole Berg, offiser (d. 1968)
14. oktober – Dwight David Eisenhower, amerikansk president (d. 1969)
16. oktober – Michael Collins, irsk opprørsleder og politiker (d. 1922)
20. oktober – Jelly Roll Morton, amerikansk jazzpianist (d. 1941)
9. november– Ragnar Skancke, norsk krigsforbryter (d. 1948)
16. november – Elpidio R. Quirino, filippinsk president (d. 1956)
5. desember – Fritz Lang, østerriksk-amerikansk filmskaper (d. 1976)
14. desember – Sigurd Hoel, norsk forfatter (d. 1960)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
2. – Julián Gayarre, spansk tenorsanger (f. 1844)
2. – Henrik Olrik, dansk maler og billedhugger (f. 1830)
3. – Ole Bachke, norsk jurist og statsråd (f. 1830)
7. – Augusta, keiserinne av Tyskland (f. 1811)
11. – Richard Frederick Littledale, irsk teolog, prest og politiker (f. 1833)
18. –
Kong Amadeus I av Spania (f. 1845)
Paul Peter Wilhelm Breder, norsk embetsmann, jurist og politiker (f. 1816)
29. – Chester Lyman, amerikansk prest, lærer og astronom (f. 1814)
=== Februar ===
3. – C. H. D. Buys Ballot, nederlandsk kjemiker og meteorolog (f. 1817)
8. – Giuseppe Pecci den yngre, italiensk katolsk kardinal (f. 1807)
13. – Sultan Khalifah bin Said av Zanzibar (f. 1852)
18. – Gyula Andrássy, østerriksk-ungarsk politiker (f. 1823)
22. – Carl Bloch, dansk maler (f. 1834)
=== Mars ===
1. – Rafael Campo, salvadoransk president (f. 1813)
4. – Franz Delitzsch, tysk teolog (f. 1813)
11. – Zyprian Svennssen Søtland, norsk bonde og politiker (f. 1808)
12. – Zeng Jize, kinesisk embetsmann og diplomat (f. 1839)
13. – François-Ferdinand Tagliabue, fransk katolsk biskop og misjonær (f. 1822)
16. – Prinsesse Zorka av Montenegro (f. 1864)
25. – Berit Hansdatter Gaup, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (f. 1836)
29. – Ferdinando Petruccelli della Gattina, italiensk journalist og forfatter (f. 1815)
=== April ===
10. – Aurelio Saffi, italiensk politiker (f. 1819)
11. – Joseph Merrick, engelsk sirkusartist («Elefantmannen») (f. 1862)
22. – Magnus Huss, svensk lege og professor (f. 1807)
25. – August Theodor Möbius, tysk professor (f. 1821)
29. – Daniel Heinrich Mumm von Schwarzenstein, prøyssisk politiker (f. 1818)
30. – Hermann von Dechend, tysk bankmann og politiker (f. 1814)
30. – Marcus Thrane, norsk politisk aktivist (f. 1817)
=== Mai ===
5. – Frans Christian Faye, norsk lege (f. 1806)
17. – Numa Morikazu, japansk journalist og politiker (f. 1843)
22. – Hans Juberg, norsk politiker (f. 1833)
=== Juni ===
14. – Christian Holst, norsk kammerherre (f. 1809)
16. – Emil Hornemann, dansk lege (f. 1810)
22. – Francisco Menéndez, salvadoransk general og president (f. 1830)
23. – Christian Zeuthen, dansk maler (f. 1812)
28. – Hans Hanssen-Fossnæs, norsk politiker (f. 1829)
29. – Henry Howard Molyneux Herbert, engelsk politiker (f. 1831)
=== Juli ===
1. – Adolf Ebert, tysk romanist og litteraturhistoriker (f. 1820)
3. – Eleonore Tscherning, dansk maler (f. 1817)
7. – Henri Nestlé, tysk-sveitsisk industrimann og oppfinner (f. 1814)
13. – Johann Voldemar Jannsen, estisk journalist og lyriker (f. 1819)
15. – Gottfried Keller, sveitsisk forfatter (f. 1819)
18. – Christian Heinrich Friedrich Peters, tysk astronom (f. 1813)
21. – Carl Emil Dahlerup, dansk embetsmann (f. 1813)
23. – Hans Jacob Jensen, norsk boktrykker og forlegger (f. 1824)
29. – Vincent van Gogh, nederlandsk maler (f. 1853)
31. – Luigi Pallotti, italiensk katolsk kardinal (f. 1829)
=== August ===
11. – John Henry Newman, engelsk katolsk kardinal (f. 1801)
13. – Jóan Petur Hentze, færøysk bonde og politiker (f. 1831)
27. – Harald Bertrand, norsk maler (f. 1856)
=== September ===
16. – Louis Le Prince, fransk oppfinner (f. 1842)
24. – Jørgen Valentin Sonne, dansk maler (f. 1801)
27. – Rasmus Malling-Hansen, dansk prest og oppfinner (f. 1835)
30. – Edgar Freiherr von Westphalen, tysk politiker (f. 1819)
=== Oktober ===
2. – Philip Francis Thomas, amerikansk advokat og politiker (f. 1810)
3. – Joseph Hergenröther, tysk kardinal (f. 1824)
4. – Catherine Booth, britisk grunnlegger av Frelsesarmeen (f. 1829)
17. – Lalan Fakir, bengalsk forfatter og filosof (f. ca. 1774)
20. – Richard Francis Burton, engelsk forfatter, oversetter og oppdager (f. 1821)
26. – Carlo Collodi, italiensk forfatter (f. 1826)
=== November ===
3. – Peder Fylling, norsk historiker (f. 1818)
8. – César Franck, belgisk komponist (f. 1822)
9. – Theodor Avé-Lallemant, tysk musiker (f. 1860)
13. – John Francis Davis, engelsk sinolog (f. 1795)
19. – Carl Gustaf Hellqvist, svensk maler (f. 1851)
23. – Kong Vilhelm III av Nederland (f. 1817)
28. – Jesper Jespersen, norsk lærer, prest og politiker (f. 1829)
=== Desember ===
15. – James Croll, skotsk vitenskapsmann (f. 1821)
15. – Sitting Bull, siouxhøvding (f. ca. 1831)
21. – Niels W. Gade, dansk komponist og dirigent (f. 1817)
21. – Johanne Luise Heiberg, dansk skuespiller (f. 1812)
26. – Heinrich Schliemann, tysk forretningsmann og arkeolog (f. 1822)
29. – Big Foot, siouxhøvding (f. ca. 1824)
=== Ukjent dato ===
Johannes Brun, norsk skuespiller (f. 1832)
Carl Frederik Fearnley, norsk astronom (f. 1818)
Bernt Magnus Kinck, norsk kjøpmann, bankmann og politiker (f. 1827)
Jacob Ulrich Holfeldt Tostrup, norsk gullsmed og forretningsmann (f. 1806)
Clara Ursin, norsk skuespiller (f. 1828)
== Litteratur ==
Émile Zola – La Bête Humaine
Holger Drachmann – Forskrevet
Anotole France – Thaïs
Knut Hamsun – Sult
Kristofer Kristofersen – Kjelbotten Sanatorium
Amalie Skram – S.G. Myhre og Børnefortellinger
Henrik Ibsen – Hedda Gabler, skuespill
Jonas Lie – Onde magter
Arne Garborg – Hjaa ho mor
Samtiden – Første utgave av Norges eldste allmennkulturelle tidsskrift gis ut. | -- 1890 | 3,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1880 | 2023-02-04 | 1880 | ['Kategori:1880'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Boerne i Sør-Afrika gjør opprør mot britene.
Den engelske fotballklubben Manchester City blir stiftet.
2. februar – Det første elektriske gatelyset blir tatt i bruk i Wabash, Indiana.
17. februar – 10 mennesker blir drept ved et bombeattentat i Vinterpalasset i St. Petersburg.
29. juni – Frankrike annekterer Tahiti.
26. oktober - Lester Allan Pelton får patent på peltonturbinen (U.S. Patent 233 692).
16. desember – Første boerkrig bryter ut.
17. desember – Thomas Edison etablerte Edison Electric Illuminating Company of New York (i dag kjent som Consolidated Edison) for senere i 1882 å åpne USAs første kraftstasjon Pearl Street Station i New York.
=== Norge ===
International Bell Telephone Company åpnet det første telefonanlegget i Norge, i Christiania
== Fødsler ==
17. januar – Mack Sennett, irsk-kanadisk filmprodusent og regissør (d. 1960)
26. januar – Douglas MacArthur, amerikansk general (d. 1964)
3. mars – Sverre Brandt, norsk dramatiker og teatermann (d. 1962)
17. mars – Lawrence Oates, britisk polfarer (d. 1912)
3. april – Otto Weininger, østerriksk filosof (d. 1903)
27. juni – Helen Keller, amerikansk og døv-blind forfatter, politiker og foreleser. (d. 1968)
30. august – Nikolai Astrup, norsk maler (d. 1928)
31. august – Wilhelmina I, nederlandsk dronning (d. 1962)
20. desember – Cora Sandel, norsk forfatter (d. 1974)
31. desember – George Marshall, amerikansk general (d. 1957)
== Dødsfall ==
8. januar – Joshua A. Norton, amerikansk selvutnevnt keiser (f. 1811)
8. mai – Christian August Friedrich Peters, tysk astronom (f. 1806)
17. august – Ole Bull, norsk fiolinist og komponist (f. 1810)
5. oktober – Jacques Offenbach, tysk komponist (f. 1819)
1. desember – Daniel Bashiel Warner, liberisk president (f. 1815)
== Litteratur ==
Émile Zola – Nana | -- 1880 | 3,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1800-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1800-årene | ['Kategori:Tiår på 1800-tallet'] | 1800
-- 1801
-- 1802
-- 1803
-- 1804
-- 1805
-- 1806
-- 1807
-- 1808
-- 1809
Tiårsoversikt
| 1800
-- 1801
-- 1802
-- 1803
-- 1804
-- 1805
-- 1806
-- 1807
-- 1808
-- 1809
Tiårsoversikt
== Hendelser ==
=== Teknologi ===
Jacquardmønsteret ble oppfunnet i 1801.
Ultrafiolett stråling ble oppdaget av Johann Wilhelm Ritter.
Signalflaggsystemet ble innført.
Morfin ble for første gang separert fra opium i 1804.
Nicolas Appert finner en metode for oppbevaring av mat, hermetisering.
=== Astronomi ===
De første kjente astroidene ble oppdaget dette tiåret:
Ceres (1. januar 1801). Ceres ble klassifisert om til en dvergplanet i 2006.
Pallas (28. januar 1802)
Juno (1. september 1804)
Vesta (29. mars 1807)
=== Krig, fred og politikk ===
Tripolikrigen (1801–1805) ble utkjempet mellom USA og landene på Barbareskkysten i Nord-Afrika.
Storbritannia og Irland slår seg sammen til et land i 1801.
USA overtar Louisianaterritoriet fra Frankrike i 1803.
Haiti vinner uavhengigheten sin fra Frankrike den 1. januar 1804, og blir dermed den første republikken med svart befolkning.
Fulanikrigen (1804–1810) ble utkjempet mellom det som i dag er Nigeria og Kamerun.
Det første serbiske opprøret (1804−1813) fant sted, og var første gang på 300 år at Serbia utroper seg selv som en selvstendig stat.
Napoleonskrigene starter (1805–1815).
Den russisk-tyrkiske krig (1806-1812) mellom Russland og Det osmanske riket startet.
=== Annet ===
Lewis og Clarks ekspedisjon (1804–1806) fant sted.
== Verdensledere ==
Keiser Napoleon I (Den første franske republikk)
Keiser Franz II Joseph Karl (Det tysk-romerkse riket)
Pius VII
Tsar Paul I (Russland)
Tsar Alexander I (Russland)
Kong Karl IV (Spania)
Kong Georg III, (Storbritannia)
President John Adams (USA)
President Thomas Jefferson (USA)
Fath Ali Shah av Persia (Qajar-dynastiet)
Jiaqing Emperor av Kina (Qing-dynastiet) | 1800 | 3,193 |
null | 2023-02-04 | Alfred Marshall | null | null | null | thumb|Elements of economics of industry, 1892 | 3,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nikolaj_Kondratjev | 2023-02-04 | Nikolaj Kondratjev | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 17. september', 'Kategori:Dødsfall i 1938', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Henrettede russere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vitsjuga', 'Kategori:Personer henrettet ved skyting', 'Kategori:Russiske økonomer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nikolaj Dmitrijevitsj Kondratjev (russisk Николай Дмитриевич Кондратьев, født 4. marsjul./ 16. mars 1892greg. i Galujevskaja ved Vitsjuga, henrettet 17. september 1938 i Kommunarka) var en russisk økonom og statistiker som i 1920-årene var med på å utarbeide den første sovjetiske femårsplanen. Han analyserte i den forbindelse hvilke faktorer som kunne stimulere til økonomisk vekst over tid.
| Nikolaj Dmitrijevitsj Kondratjev (russisk Николай Дмитриевич Кондратьев, født 4. marsjul./ 16. mars 1892greg. i Galujevskaja ved Vitsjuga, henrettet 17. september 1938 i Kommunarka) var en russisk økonom og statistiker som i 1920-årene var med på å utarbeide den første sovjetiske femårsplanen. Han analyserte i den forbindelse hvilke faktorer som kunne stimulere til økonomisk vekst over tid.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Kondratjev ble født i det sentrale europeiske Russland. Etter grunnskoletiden maktet ikke foreldrene å yte de nødvendige finansielle midler til å gi ham en høyere utdannelse. Den unge Kondratjev klarte å tilegne seg undervisningsstoffet på egen hånd og besto artium i 1911 som autodidakt.
=== Høyere studier, politisk engasjement ===
Han begynte samtidig å engasjere seg for demokrati og sosialisme i Russland. Dette førte til at han ble satt i fengsel flere ganger mellom 1905 og 1911. Han studerte jus ved Universitetet i St. Petersburg frem til 1915. Samtidig virket han som lærer for arbeidere.
=== Karriere ===
Etter studiene fikk han arbeid i forvaltningen i distriktet Petersburg. Tidlig i 1917 deltok han i februarrevolusjonen og ble så innvalgt i den forfatningsgivende nasjonalforsamling. Frem til bolsjevikenes oktoberrevolusjon høsten 1917 var han vise-ernæringsminister i Aleksandr Kerenskijs overgangsregjering.
I 1920 grunnla Kondratjev Konjunkturinstituttet i Moskva. Han var dermed med på det sovjetiske jordbrukets første femårsplan. Han gikk inn for markedsøkonomiske strukturer og ville ikke kollektivisere landbruket før det var blitt økonomisk mulig å anskaffe tilstrekkelig med storskala maskiner for jordbruksarbeidet.
Kondratjev er særlig kjent for sine teorier om 50-års bølger, også senere kalt Kondratjev-bølger. Blant annet den kjente økonomen Joseph Schumpeter skulle vise til hans teorier.
I 1926 forsøkte han empirisk å vise eksistensen av lange sykliske bølger i økonomien med periodelengder på 45-60 år. I bølgenes oppgangsfase er det sterk økonomisk vekst, og faser med høykonjunktur avbrytes bare av kortvarige, svake lavkonjunkturer. Nedgangsfasene kjennetegnes derimot av lav økonomisk vekst. Lavkonjunktur dominerer. De lange og dype lavkonjunkturene avbrytes kun av korte, svake høykonjunkturer, ifølge denne teorien.
Kondratjev kritiserte Josef Stalins plan for landbrukets kollektivisering. Det gjorde at han i 1928 fikk avskjed fra sin stilling som direktør for Instituttet for studier av handelsvirksomheter.
I 1930 ble han arrestert og dømt til fengselsopphold. Dommen hans ble gjennomgått på nytt i 1938 og omgjort til dødsstraff. Den ble eksekvert samme år, senere på dagen den dato han ble dødsdømt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Leo Nefiodow: Der sechste Kondratieff. Wege zur Vollbeschäftigung im Zeitalter der Information. Rhein-Sieg Verlag, Sankt Augustin 2006, ISBN 978-3-9805144-5-3; 1996.
Leo Nefiodow: Kondratieffs Zyklen der Wirtschaft: an der Schwelle neuer Vollbeschäftigung? (Beiträge zur Theorie der Langen Wellen und ihrer praktischen Anwendung – ein interdisziplinärer Dialog); Busse Seewald, Herford 1998, ISBN 3-512-03177-3
Erik Händeler: Die Geschichte der Zukunft. Sozialverhalten heute und der Wohlstand von morgen (Kondratieffs Globalsicht). Brendow, Moers 2003, ISBN 3-87067-963-8; 2007, ISBN 978-3-87067-963-7.
samme: Kondratieffs Welt. Wohlstand nach der Industriegesellschaft. Brendow, Moers 2005, ISBN 3-86506-065-X.
samme: Die Wellen der Weltwirtschaft. I: G/Geschichte. September 2008, s. 6 ff.
samme: Gesundheit wird zum Wachstumsmotor. Die Ressourcen für Krankheitsreparatur werden immer knapper und der Innovationsdruck löst einen neuen Kondratieff-Strukturzyklus aus i Wachstumsmotor Gesundheit. Die Zukunft unseres Gesundheitssystems (herausgegeben von Friedrich Merz). Carl Hanser Verlag, München 2008, ISBN 3-446-41456-8.
Ulrich Hedtke: Stalin oder Kondratieff – Endspiel oder Innovation? Berlin 1990. | Nikolaj Dmitrijevitsj Kondratjev (russisk Николай Дмитриевич Кондратьев, født i Galujevskaja ved Vitsjuga, henrettet 17. september 1938 i Kommunarka) var en russisk økonom og statistiker som i 1920-årene var med på å utarbeide den første sovjetiske femårsplanen. | 3,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kasakhstan | 2023-02-04 | Kasakhstan | ['Kategori:48°N', 'Kategori:67°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Kasakhstan', 'Kategori:Samveldet av uavhengige stater', 'Kategori:Sentral-Asia', 'Kategori:TÜRKSOYs medlemsland'] | Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан, Qazaqstan, russisk: Казахстан, Kazakhstan), offisielt Republikken Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан Республикасы, Qazaqstan Respublikası, russisk: Республика Казахстан, Respublika Kazakhstan) er et land i Sentral-Asia. Det grenser til Russland, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, i tillegg til kystlinjen mot Det kaspiske hav. Kasakhstan har ca. 15 millioner innbyggere, og har et areal på 2 717 300 km². Hovedstaden er Astana (tidligere Nur-Sultan).
Kasakhstan er verdens niende største land etter areal, og den største innlandsstaten. Landet består av flate områder, stepper, taigaer (sibirsk skogland), steile dalstrøk, åser, deltaer og snøkledde fjell, og ørkener. Landet er tynt befolket, og befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. Kasakhstan er etnisk og kulturelt mangeartet, delvis på grunn av masseforflytninger av flere etniske grupper til landet i Stalin-tiden. Kasakhere er den største etniske gruppen, men landet har også 131 andre folkegrupper, inkludert russere, ukrainere, usbekere, og tatarer.
| Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан, Qazaqstan, russisk: Казахстан, Kazakhstan), offisielt Republikken Kasakhstan (kasakhisk: Қазақстан Республикасы, Qazaqstan Respublikası, russisk: Республика Казахстан, Respublika Kazakhstan) er et land i Sentral-Asia. Det grenser til Russland, Folkerepublikken Kina, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, i tillegg til kystlinjen mot Det kaspiske hav. Kasakhstan har ca. 15 millioner innbyggere, og har et areal på 2 717 300 km². Hovedstaden er Astana (tidligere Nur-Sultan).
Kasakhstan er verdens niende største land etter areal, og den største innlandsstaten. Landet består av flate områder, stepper, taigaer (sibirsk skogland), steile dalstrøk, åser, deltaer og snøkledde fjell, og ørkener. Landet er tynt befolket, og befolkningstettheten er mindre enn seks personer per kvadratkilometer. Kasakhstan er etnisk og kulturelt mangeartet, delvis på grunn av masseforflytninger av flere etniske grupper til landet i Stalin-tiden. Kasakhere er den største etniske gruppen, men landet har også 131 andre folkegrupper, inkludert russere, ukrainere, usbekere, og tatarer.
== Naturgeografi ==
Med et areal på rundt 2 717 300 km² er Kasakhstan mer enn dobbelt så stort som de fire andre sentralasiatiske republikkene til sammen. Landet grenser mot Turkmenistan, Usbekistan og Kirgisistan i sør, Russland i nord, Russland og Kaspihavet i vest og Xinjiang i Kina i øst.
Det er stor topografisk variasjon innen Kasakhstan. Det meste av landet ligger mellom 200 og 300 meters høyde, men langs kysten av Kaspihavet finner man noen av de laveste høydene på jorden. Det høyeste punktet, Khan Tengri-fjellet i Tian Shan-kjeden, er 7 010 meter høyt. Mange av toppene i fjellkjedene Tian Shan og Altai er snødekte året rundt, og smeltevann herfra er kilde til de fleste av Kasakhstans elver.
9,4 % av landområdet i Kasakhstan består av blandet prærie og skog eller skogløs prærie, primært i nordlige deler og i området rundt Uralelven. Mer enn tre fjerdedeler av landet, inkludert hele det vestlige området og mesteparten av det sørlige, er enten delvis ørken (33,2 %) eller ørken (44 %). Terrenget her er bart og erodert, med store sanddyner i ørkenene Kysylkum og Moyunkum.
== Demografi ==
Det amerikanske folketellingsbyråets internasjonale database lister Kasakhstans nåværende befolkning til 16 763 795 innbyggere mens Forente nasjoners kilder som Verdensbanken gir beregning for 2002 på 14 794 830. Den siste tiårsfolketellingen som ble holdt mellom 28. februar og 6. mars 2009 ga et resultat på 16 004 800 mennesker registrert i Kasakhstan.Etniske kasakhere representerer 63 prosent av befolkningen og etniske russere 24 prosent, med en rik fordeling av mange andre grupper, inkludert tatarer, ukrainere, usbekere, hviterussere, uighurere, aserbajdsjanere, polakker,, og litauere. En del minoriteter, som etniske tyskere som tidligere hadde bosatt seg i Russland, særlig volgatyskere, og ukrainere, koreanere, kurdere, tsjetsjenere, meskhetiske tyrkere, og russiske politiske opposisjonelle som ble deportert av Stalin til Kasakhstan i 1930-årene og 1940-årene; en del større arbeidsleirer (Gulag) eksisterte i landet.Det skjedde også en betydelig russisk innvandring i forbindelse med Jomfrulandplanen og det sovjetiske romfartsprogrammet under Khrusjtsjov-tiden. Det var også en liten, men aktiv jødisk samfunn. Før 1991 var det en million tyskere i Kasakhstan, men de fleste av dem fikk lov til å utvandre til Tyskland etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning. De fleste medlemmer av den lille minoriteten av pontiske grekere har utvandret til Hellas. På slutten av 1930-årene ble de tusener av koreanere i Sovjetunionen deportert til Sentral-Asia. Dette folket er i dag kjent som Koryo-saram.
=== Språk ===
Kasakhstan er et tospråklig land: kasakhisk, snakket av 64,4 prosent av befolkningen, har status som nasjonalt språk eller «statsspråk», mens russisk, som er snakket av bortimot alle, er erklært som «offisielt» språk, og blir rutinemessig benyttet i forretningslivet. Engelsk har blitt populært å kunne blant de unge etter at Sovjetunionen falt sammen, og 30 prosent av de som bor i storbyene, særlig de yngre snakker rimelig bra engelsk. Et annet utenlandsk språk som er mer eller mindre populært er tyrkisk på grunn av Tyrkias umiddelbare nærhet og likhet til kasakhisk.
I 1990-årene utvandet mange av landets russiske og volgatyske innbyggere, en prosess som begynte i 1970-årene. Dette var en betydelig faktor i å gi innfødte kasakhere et flertall i befolkningen, foruten at disse også hadde en høyere fødselsrate og økte ved innvandring av etniske kasakhere fra Kina, Mongolia og Russland.
=== Religion ===
Kasakhstan er en sekulær stat, og religion har ingen spesielt viktig posisjon i landet. Til en studie svarte 45 % av landets befolkning at «religion ikke er en viktig del av livet».70 % av befolkningen regner seg selv som muslimer, der den største bevegelsen er sunniislam, i tillegg til en stor mengde ortodokse kristne, som utgjør 25 % av befolkningen.
== Historie ==
I det meste av sin historie har området som utgjør dagens moderne stat Kasakhstan vært bebodd av nomadiske stammer. På 1500-tallet fremsto kasakherne som en egen nasjonal gruppe, delt inn i tre hovedflokker. Russerne begynte å avansere inn på det kasakhstanske steppene på 1700-tallet, og ved midten av 1800-tallet var hele Kasakhstan en del av Det russiske keiserdømmet. Etter den russiske revolusjonen i 1917 og den påfølgende borgerkrigen ble området Kasakhstan reorganisert flere ganger før det ble den kasakhisk-sovjetiske sosialistrepublikken i 1936 og som en del av Sovjetunionen. I løpet av 1900-tallet var Kasakhstan område for flere større sovjetiske prosjekter, inkludert Jomfrulandplanen til Nikita Khrusjtsjov, Bajkonur kosmodrom (verdens største og eldste fungerende rakettoppskytingsbase) og semipalatinsk testområde, Sovjetunionens hovedområde for å teste atomvåpen.
Kasakhstan erklærte seg selv som en uavhengig stat den 16. desember 1991 som den siste sovjetiske republikk som så gjorde. Lederen fra kommunisttiden, Nursultan Nazarbajev, ble landets nye president. Siden 1991 har Kasakhstan etterstrebet en balansert utenrikspolitikk og arbeidet for å utvikle landets økonomi, særlig hydrokarbonindustrien. Mens landets økonomiske utsikter er blitt stadig bedre, har president Nazarbayev opprettholdt streng kontroll over landet politikk. Landets internasjonale prestisje har langsomt bedret seg. Landet er i dag betraktet som en dominerende stat i Sentral-Asia. Kasakhstan er et medlem av mange internasjonale organisasjoner, blant annet Forente nasjoner, NATOs Samarbeid for fred, Samveldet av uavhengige stater, og Shanghai-gruppen. I 2010 hadde Kasakhstan formannskapet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.
Den 4. januar 2022 brøt det ut opptøyer som startet med demonstrasjoner mot høye gasspriser. Rådhuset i Almaty ble stormet, presidenten innførte nasjonal unntakstilstand, og statsminister Askar Mamin gikk av. En styrke fra Den kollektive sikkerhetspakten kom til landet, og opprøret ble slått ned.
== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
Kasakhstan er inndelt i 14 oblaster (kasakhisk: облыстар), som igjen er oppdelt i distrikter (kasakhisk: аудандар).
Hver oblast ledes av en «akim» (guvernør) utpekt av presidenten. Kasakhstans regjering flyttet hovedstaden fra Almaty til Astana 10. desember 1997.
=== Statsministre ===
Sergey Tereshchenko (1991–1994)
Akezhan Kazhegeldin (1994–1997)
Nurlan Balgimbayev (1997–1999)
Qasym-Jomart Toqaev (1999–2002)
Imangali Tasmagambetov (2002–2003)
Danijal Akhmetov (2003–2007)
Karim Massimov (2003–2012)
Serik Akhmetov (2012–2014)
Karim Massimov (2014–2016)
Bakhytzhan Sagintayev (2016–2019)
Askar Mamin (2019–2022)
Kasakhstan hadde visepresident i perioden 1991–1996.
== Næringsliv ==
Kasakhstan er den største republikken i Sentral-Asia fra det tidligere Sovjetunionen, og har store mengder med fossilt brensel og forskjellige mineraler. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning ble det økonomisk krise i området, men regjeringen lyktes i å gjennomføre økonomiske reformer. Kasakhstan har nå en stabil økonomi, og den tidligere fattigdommen er redusert, hovedsakelig på grunn av olje.
Kasakhstan og Kina startet et samarbeid med å bygge en oljeledning, kalt Atasu-Alashankou-rørledningen, fra Kaspihavet til Kina, og dette prosjektet sto ferdig i 2006. Kasakhstan er nå det rikeste landet i Sentral Asia. De har et banksystem som ligner på det i Øst-Europa. Fortsatt lever likevel 19 % av befolkningen i ekstrem fattigdom.
== Samfunn ==
=== Urbanitet ===
==== Største byer ====
Almaty (Alma-Ata)
Astana (Akmola)
Atyrau
Karaganda
Kostanay
Semej
Zjeskasgan
== Kasakhstan - Norge, bilaterale forhold ==
=== Politisk samarbeid ===
Den 2. januar 1992 anerkjente Kongeriket Norge Republikken Kasakhstans uavhengighet. 5. juni 1992 ble det etablert diplomatiske forbindelser mellom de to landene.
Den 21. juni 2004 åpnet Kasakhstan en diplomatisk representasjon i Oslo. Representasjonen ble i mars 2012 omgjort til ambassade med president Nursultan Nazarbayevs resolusjon.
Siden april 2019 har Yerkin Akhinzhanov vært Kasakhstans ambassadør til Norge. Ole Johan Bjørnøy er Norges hjemmebaserte ambassadør for Kasakhstan.
Kasakhstans første president Nursultan Nazarbayev hadde et offisielt besøk til Oslo i april 2001. Han hadde møter med Kong Harald V, statsminister Jens Stoltenberg og Stortingets visepresident Hans Johan Røsjorde. Det ble signert en rekke bilaterale dokumenter, blant annet Felleserklæring om den videre utviklingen av de bilaterale fobindelsene og samarbeidet mellom Kasakhstan og Norge. Nazarbayev holdt også et foredrag om Kasakhstans utenrikspolitikk i NUPI (Norsk utenrikspolitisk institutt). Videre ble det arrangert et møte med representanter fra olje- og gassektoren, telekommunikasjonsbransjen, den maritime sektoren og reiselivs- og byggebransjen i Norge.
Statsminister Kjell Magne Bondevik besøkte Kasakhstan i 2004, og Kronprins Haakon – i 2010. I oktober 2018 møtte president Nursultan Nazarbayev statsminister Erna Solberg under ASEM-toppmøtet (Asia-Europe Meeting) i Brussel.
Den 25. september 2019 var det møte mellom Kasakhstans utenriksminister Mukhtar Tleuberdi og Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide under den 74. sesjonen av FNs generalforsamling.
Den juridiske rammen for det bilaterale samarbeidet mellom de to landene inkluderer Overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, Avtale om tilbaketaking av personer, Avtale om fritak for visumplikt for innehavere av diplomatpass, Avtale om internasjonal veitransport og en rekke andre dokumenter.
Som en del av den tverrparlamentariske dialogen besøkte leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité Anniken Huitfeldt og medlem av Stortingets energi- og miljøkomité Åsmund Aukrust Kasakhstan i 2018.
Både Kasakhstan og Norge er aktive tilhengere av ikke-spredning og nukleær sikkerhet. De to landene har liknende posisjoner når det gjelder global kjernefysisk sikkerhet. Dette feltet forener de to landenes vitenskapelige og akademiske miljøer, samt deres sivilsamfunn. Som anerkjennelse av Kasakhstans spesielle bidrag til styrking av internasjonal sikkerhet og ikke-spredning gjennomføres det felles analytiske studier og organiseres internasjonale arrangementer med deltakelse av NGOer og Kasakhstans og Norges offentlighet.
Kasakhstan og Norge bidrar betydelig til ikke-spredning og nukleær nedrustning. Landene er viktige aktører innen kjernekraft. Norge er et av giverlandene til IAEAs brenselbank for lavt anriket uran i Kasakhstan. Opprettelsen av brenselbanken ble initiert av den amerikanske organisasjonen Nuclear Threat Initiative (NTI) i 2006. Prosjektets giverland inkluderer USA med 49 millioner dollar, EU med 25 millioner euro, Kuwait med 10 millioner dollar, De forente arabiske emirater med 10 millioner dollar, Norge med 5 millioner dollar og Kasakhstan med 400 tusen dollar og naturalytelser. Kasakhstan mente at brenselbankens opprettelse vil bidra til å styrke ikke-spredningsregimet, samt øke IAEAs og Ikkespredningsavtalens rolle, derfor uttrykte landet støtte til prosjektet ved å være villig til å plassere brenselbanken på sitt territorium. I 2011 sendte Kasakhstan søknad om dette til IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået), og organisasjonens styre godkjente prosjektet til avtale med landet 11. juni 2015. 27. august 2015 arrangerte man signeringseremonien for avtalepakken mellom Kasakhstan og IAEA. Seremonien var i relatert til 29. august – datoen for nedleggelsen av atomprøvestedet Semipalatinsk i Kasakhstan. Representanter for Norge deltok også under seremonien.
Den 21. november 2019 ble den norske utgaven av Nursultan Nazarbayevs bok Fredens episenter lansert på Literatturhuset i Oslo.
=== Handel og økonomisk samarbeid ===
Ifølge Kasakhstans finansdepartement var handelsomsetningen mellom de to landene 82 millioner dollar i perioden januar-november 2019. Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 8 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan – 74 millioner dollar. I 2018 var handelsomsetningen 60 millioner dollar, Kasakhstans eksport til Norge utgjorde 15 millioner dollar og importen fra Norge til Kasakhstan – 45 millioner dollar.
Ifølge Kasakhstans nasjonalbank of the Republic of Kasakhstans var direkte investeringer (reinvesterte inntekter) fra Norge til Kasakhstan 2,1 millioner dollar i de tre første kvartalene i 2019. I 2018 var direkte investeringer fra Norge til Kasakhstan 1,1 millioner dollar.
Per november 2019 opererer 25 juridiske personer, filialer og representasjonskontorer med norsk deltakelse i Kasakhstan, blant annet oljeserviceselskapene North Caspian Engineering og DNV GL Kazakhstan.
Norway Kazakhstan Chamber of Commerce and Industry med leder Alexander Khrol fra Nord Development AS har operert siden 2015. En honorær konsul har blitt utnevnt med sikte på å fremme handel og økonomisk samarbeid mellom de to landene og inkludering av små og mellomstore bedrifter i felles investeringsprosjekter.
Den 24. september 2019 undertegnet Kazmunaygaz og Equinor avtale om felles aktiviteter i hovedstaden Nur-Sultan.
Siden Norge er en av de største eksportørene av hydrokarbon, er landet interessant for Kasakhstan med tanke på utvikling av landets olje- og gassektoren. Norges erfaring ble nøye studert under opprettelsen av Kasakhstans oljefond Nasjonalfondet. I Norge jobber og studerer flere kasakhstanske spesialister på olje og gass. Norske serviceselskaper er involvert i service av Kasakhstan olje- og gassindustri.
Innføring av nye teknologier innen landbruk, utvikling av transport og logistikk, grønn økonomi, reiseliv og idrett er lovende samarbeidområder for de to landene.
=== Kulturelt og humanitært samarbeid ===
I 2002 gjennomførte UNESCO sammen med Norwegian Funds-in-Trust et prosjekt om forvaltning, bevaring og promotering av helleristningene i Tamgaly-kløften. Dette resulterte i at helleristningene ble i 2004 tatt med på UNESCOs verdensarvliste. Samarbeidsprosjektet "Kurgan DNA" har studert mulige etnografiske og kulturelle bånd mellom folk i Kasakhstan og Norge. Analysen av det samlede genetiske materialet har bekreftet at mer enn 50% av den norske befolkningen har på farssiden en nær genetisk forbindelse med befolkningen som bodde i forhistorisk tid i dagens Kasakhstan.
Kong Harald V fremhevet viktigheten av forskning på landenes felles historie og utvikling på idrettsfeltet da ambassadør Yerkin Akhinzhanov hadde audiens hos ham etter seremonien for levering av ambassadørens akkrediteringsbrev i mai 2019.
Den 1. desember 2019 ble hadde det kasakhstanske etnofolkbandet Uly Dala konsert på Victoria Nasjonal Jazzscene. Fra 6. til 21. desember 2019 ble Kasakhiske filmdager arrengert i Oslo og Stavanger. Fra 14. desember 2019 til 3. januar 2020 ble utstillingen "Kasakhstan - Norge: Sportsdiplomati" arrangert på Skimuseet i Holmenkollen. De berømte idrettsutøverne Vladimir Smirnov, Vegard Ulvang og Sten Stensen deltok under åpningen av utstillingen.
I 2020 begynte Kasakhstans ambassade arbeid med å publisere en liste over falne sovjetiske soldater med kasakhstansk bakgrunn som ble gravlagt i Norge i perioden 1941–1945.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Khoja Ahmed Yasawis mausoleum
Helleristningene i Tamgaly
Saryarka – stepper og innsjøer i nordre KasakhstanSilkeveien
Vestlige Tien ShanMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2014 – Dombra Kuy, tradisjonell musikk
2014 – Tradisjonell kunnskap om å lage jurt
2015 – Aitysh/Aitys, improvisasjonskunst
2016 – Kuresi i Kasakhstan, bryting
2016 – Falkoneri
2018 – Dede Qorqud/Korkyt Ata/Dede Korkut, episk kultur, folkeeventyr og musikk
2018 – Tradisjonelle vår-festligheter med kasakhiske hester
2020 – Tradisjonelt intelligens- og strategispill: Togyzqumalaq, Toguz Korgool, Mangala/Göçürme
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Kazakhstan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Қазақстан – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Kasakhstan i FN-sambandets nettsted Globalis.no | | uavhengighetfra = Sovjetunionen | 3,196 |
null | 2023-02-04 | Friedrich List | null | null | null | | barn = | 3,197 |
null | 2023-02-04 | James Prescott Joule | null | null | null | James Prescott Joule (født 24. desember 1818, død 11. | 3,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luftforsvaret | 2023-02-04 | Luftforsvaret | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Flyvåpen', 'Kategori:Luftforsvaret', 'Kategori:Norsk luftfart'] | Luftforsvaret er Norges flyvåpen, organisert som en forsvarsgren i Forsvaret. Luftforsvaret overvåker, kontrollerer og hevder suverenitet i luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder.
| Luftforsvaret er Norges flyvåpen, organisert som en forsvarsgren i Forsvaret. Luftforsvaret overvåker, kontrollerer og hevder suverenitet i luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder.
== Historie ==
Hærens flyvevesen ble opprettet i 1912, Marinens flyvevesen i 1916. I 1941 ble de to våpnene underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. De to våpen ble 10. november 1944 forenet til en egen forsvarsgren, Luftforsvaret.Navnet på forsvarsgrenen har endret seg noen ganger siden opprettelsen, alt etter som Luftvernartilleriet (LVA) har blitt inkludert eller utskilt. I 1946 ble LVA utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortingsproposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.
== Oppgaver ==
Overvåking, kontroll og varsling av luftrommet over norsk territorium og tilstøtende havområder
Politimessig inngripen og kontroll av ukjente fly i fred
Luftforsvar mot angrep på Norges territorium
Offensive flyoperasjoner mot angripers invasjonsstyrke til sjøs, land og i luften
Maritim flyrekognosering over Norges territorialfarvann og tilstøtende havområder
Lufttransport av personell med utstyr for innsetting, fred-krise-krig
Opprettholde og forsvare en baseorganisasjon for egen virksomhet og for mottak av alliert hjelp
Deltakelse i norske beredsskapsstyrker i FN
Søk-, redning- og ambulansetjeneste og lufttransport til støtte for det sivile samfunn og som ledd i internasjonal hjelp.Styrke i fred: 1 430 personer er ansatt i Luftforsvaret, i tillegg kommer ca. 100 befalselever og 600 vernepliktige soldater.
Styrke ved mobilisering: 5 518 personer.
Luftforsvaret består av fire flystasjoner, to Luftforsvarets baser, fem luftvinger, en kontroll- og varslingsstasjon, ett utdanningssenter, elleve skvadroner samt en luftvernartilleribataljon.
== Organisering ==
=== Luftforsvarets ledelse ===
Luftforsvarsstaben
Luftoperativt inspektorat (LOI): Fagutvikling innen lufttjeneste, luftovervåkning og stridsledelse. LOI utgjør det øverste faglige nivået med hensyn til: Taktikkutvikling (fly), koordinerte luftoperasjoner, luftovervåkning og stridsledelse.
Nasjonalt luftoperasjonssenter: Organisering og planlegging for bruk av norsk luftrom.
FlytryggingsinspektoratetSjef Luftforsvaret har syv underliggende enheter:
131 luftving (hovedkvarter på Luftforsvarets stasjon Sørreisa)
132 luftving (hovedkvarter på Ørland flystasjon)
133 luftving (hovedkvarter på Evenes flystasjon)
134 luftving (hovedkvarter på Rygge flystasjon)
Maritim helikopterving (hovedkvarter på Bardufoss flystasjon)
Redningshelikoptertjenesten (hovedkvarter på Sola flystasjon)
Luftforsvarets skoler (hovedkvarter på Kjevik)
== Materiell ==
Luftforsvaret er i 2022 oppsatt med følgende fly og helikoptre:
Kampfly: Lockheed Martin F-35 Lightning II; Fly for overvåkning: Lockheed P-3 Orion som skal erstattes med Boeing P-8 Poseidon, som er under levering; Transportfly: Lockheed Martin C-130 Hercules; Helikopter: Bell 412, redningshelikopter: AgustaWestland AW101 som erstatter Westland Sea King. Dessuten brukes SAAB Safari som skolefly.
I andre land med vesentlig større militære styrker enn Norge har gjerne hæren og marinen egne avdelinger for luftfartøyene de bruker, men i Norge er det kun Luftforsvaret som opererer luftfartøyer. Et unntak er MUAS-droner, som opereres av Hæren.
==== Transport- og tankfly via NATO-samarbeid ====
Norge har tre Boeing C-17 Globemaster III tunge militære transportfly tilgjengelige via Heavy Airlift Wing.
Airbus A330 MRTT (i samarbeid med Multinational Multi Role Tanker Transport Fleet).
=== Luftvern ===
Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS)
== Baser ==
Andøya flystasjon
Banak flystasjon
Bardufoss flystasjon
Luftforsvarsbase Bodø
Evenes flystasjon
Gardermoen flystasjon
Luftforsvarets stasjon Sørreisa
Luftforsvarets skoler på Kjevik
Rygge flystasjon
Sola flystasjon
Værnes garnison
Ørland flystasjon
== Se også ==
Militære grader
Luftforsvarets musikkorps
== Referanser ==
== Litteratur ==
Fredrik Meyer (1973). Hærens og marinens flyvåpen : 1912–1945. Gyldendal. ISBN 8205056080.
Vera Henriksen (1994). Luftforsvarets historie : Fra opptakt til nederlag (juni 1912 – juni 1940). 1. Aschehoug. ISBN 8203220681.
Tom Arheim, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen, Sverre Thuve (1994). Fra Spitfire til F-16 : Luftforsvaret 50 år 1944–1994. Oslo: Sem & Stenersen. ISBN 82-7046-068-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Royal Norwegian Air Force – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Luftforsvaret er Norges flyvåpen, organisert som en forsvarsgren i Forsvaret. Luftforsvaret overvåker, kontrollerer og hevder suverenitet i luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder. | 3,199 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.