url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Eliteserien_i_h%C3%A5ndball_for_menn | 2023-02-04 | Eliteserien i håndball for menn | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eliteserien i håndball for menn', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | For den pågående sesongen, se: Eliteserien i håndball for menn 2022/23Eliteserien i håndball for menn er den øverste divisjonen i norsk herrehåndball. Det offisielle navnet er fra 2019 REMA 1000-ligaen. Serien har hatt sponsornavnene Gildeserien (1997–2005), Postenligaen (2007–2014) og GRUNDIGligaen 2014–2017. Eliteserien ble for første gang gjennomført som et tillegg til Innendørs-NM i håndball for menn foran 1965/66-sesongen.
| For den pågående sesongen, se: Eliteserien i håndball for menn 2022/23Eliteserien i håndball for menn er den øverste divisjonen i norsk herrehåndball. Det offisielle navnet er fra 2019 REMA 1000-ligaen. Serien har hatt sponsornavnene Gildeserien (1997–2005), Postenligaen (2007–2014) og GRUNDIGligaen 2014–2017. Eliteserien ble for første gang gjennomført som et tillegg til Innendørs-NM i håndball for menn foran 1965/66-sesongen.
== Historikk ==
== Flest seriemesterskap håndball for menn (1966–2022) ==
Denne tabellen viser mestrene i grunnserien. Sluttspillet har hatt varierende status.
== Publikum ==
Graf som viser gjennomsnittlig tilskuertall per sesong i Eliteserien
== Se også ==
Eliteserien i håndball for kvinner
Norske idrettslag sortert etter gjennomsnittlige tilskuertall
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Seriemestere 1965-
Sluttspillvinnere 1975-
Skytterkonger 1975-
Adelskalender 1965-2020 | Espen Lie Hansen (Drammen), 150 mål | 195,700 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Fr%C3%B8kj%C3%A6r_J%C3%B8rgensen | 2023-02-04 | Alfred Frøkjær Jørgensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 28. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Må ikke forveksles med lagkamerat Alfred Ollerup JørgensenAlfred Frøkjær Jørgensen (født 21. desember 1898, død 28. februar 1988) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Jørgensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
| Må ikke forveksles med lagkamerat Alfred Ollerup JørgensenAlfred Frøkjær Jørgensen (født 21. desember 1898, død 28. februar 1988) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Jørgensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alfred Frøkjær Jørgensen – Olympedia
(en) Alfred Frøkjær Jørgensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alfred Frøkjær Jørgensen – databaseOlympics.com (arkivert) | Alfred Frøkjær Jørgensen (født 21. desember 1898, død 28. | 195,701 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Ollerup_J%C3%B8rgensen | 2023-02-04 | Alfred Ollerup Jørgensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 26. november', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 30. august', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Må ikke forveksles med lagkamerat Alfred Frøkjær JørgensenAlfred Ollerup Jørgensen (født 21. desember 1898, død 28. februar 1988) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Jørgensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
| Må ikke forveksles med lagkamerat Alfred Frøkjær JørgensenAlfred Ollerup Jørgensen (født 21. desember 1898, død 28. februar 1988) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Jørgensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Alfred Ollerup Jørgensen – Olympedia
(en) Alfred Ollerup Jørgensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alfred Ollerup Jørgensen – databaseOlympics.com (arkivert) | Alfred Ollerup Jørgensen (født 21. desember 1898, død 28. | 195,702 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjettum | 2023-02-04 | Gjettum | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Strøk i Bærum'] | Gjettum (tradisjonelt uttalt Jættom, av norrønt Geit(h)eimr, «geitheim») er et postområde i Bærum. Området ligger ved foten av Kolsåstoppen og naturområdet Dælivann og Gjettum stasjon er første stopp på naturstien opp til toppen av Kolsåstoppen eller turstien rundt Dælivann. Gjettum grenser til Kolsås, Hauger og Valler.
Navnet var opprinnelig gårdsnavn, sammensatt av dyrenavnet geit, og heim.
På Gjettum ligger Spesialsykehuset for epilepsi, i nærheten Martina Hansens Hospital og Bærum sykehus.
Gjettum gard var i middelalderen kirkegods, senere krongods og deretter i privat eie, fra 1829 under Hosle lenger øst. Garden ble delt 1842 i to bruk.
Berggrunnen består av leirskifer, kalkstein og diabasganger. Fossilrik kalkstein finnes i en mørkere, skifrig grunnmasse som ble avsatt i senere del av silurtiden for mer enn 400 millioner år siden. Skiferlagene er gjennomsatt av steile, nord-sørgående diabasganger som er dannet fra vulkansk lava fra permtiden for omkring 250 millioner år siden.
| Gjettum (tradisjonelt uttalt Jættom, av norrønt Geit(h)eimr, «geitheim») er et postområde i Bærum. Området ligger ved foten av Kolsåstoppen og naturområdet Dælivann og Gjettum stasjon er første stopp på naturstien opp til toppen av Kolsåstoppen eller turstien rundt Dælivann. Gjettum grenser til Kolsås, Hauger og Valler.
Navnet var opprinnelig gårdsnavn, sammensatt av dyrenavnet geit, og heim.
På Gjettum ligger Spesialsykehuset for epilepsi, i nærheten Martina Hansens Hospital og Bærum sykehus.
Gjettum gard var i middelalderen kirkegods, senere krongods og deretter i privat eie, fra 1829 under Hosle lenger øst. Garden ble delt 1842 i to bruk.
Berggrunnen består av leirskifer, kalkstein og diabasganger. Fossilrik kalkstein finnes i en mørkere, skifrig grunnmasse som ble avsatt i senere del av silurtiden for mer enn 400 millioner år siden. Skiferlagene er gjennomsatt av steile, nord-sørgående diabasganger som er dannet fra vulkansk lava fra permtiden for omkring 250 millioner år siden.
== Se også ==
Gjettum skole | Gjettum (tradisjonelt uttalt Jættom, av norrønt Geit(h)eimr, «geitheim») er et postområde i Bærum. Området ligger ved foten av Kolsåstoppen og naturområdet Dælivann og Gjettum stasjon er første stopp på naturstien opp til toppen av Kolsåstoppen eller turstien rundt Dælivann. | 195,703 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_J%C3%B8rgensen | 2023-02-04 | Arne Jørgensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 16. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Fødsler 15. juli', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | For redaktøren med samme navn, se Arne Jørgensen (redaktør).Arne Jørgensen (født 15. juli 1897, død 16. februar 1989) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Jørgensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
| For redaktøren med samme navn, se Arne Jørgensen (redaktør).Arne Jørgensen (født 15. juli 1897, død 16. februar 1989) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Jørgensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Arne Jørgensen – Olympedia
(en) Arne Jørgensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Arne Jørgensen – databaseOlympics.com (arkivert) | Arne Jørgensen (født 15. juli 1897, død 16. | 195,704 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Kirkel%C3%B8kke | 2023-02-04 | Knud Kirkeløkke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 7. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1976', 'Kategori:Fødsler 10. november', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Knud Nielsen Kirkeløkke (født 10. november 1892, død 7. februar 1976) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Kirkeløkke vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
| Knud Nielsen Kirkeløkke (født 10. november 1892, død 7. februar 1976) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Kirkeløkke vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Knud Kirkeløkke – Olympedia
(en) Knud Kirkeløkke – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Knud Kirkeløkke – databaseOlympics.com (arkivert) | Knud Nielsen Kirkeløkke (født 10. november 1892, død 7. | 195,705 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Lamb%C3%A6k | 2023-02-04 | Jens Lambæk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 21. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 16. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Jens Vedersø Stamp Lambæk (født 16. oktober 1899, 21. oktober 1985) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Lambæk vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
| Jens Vedersø Stamp Lambæk (født 16. oktober 1899, 21. oktober 1985) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Lambæk vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Jens Lambæk – Olympedia
(en) Jens Lambæk – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jens Lambæk – databaseOlympics.com (arkivert) | Jens Vedersø Stamp Lambæk (født 16. oktober 1899, 21. | 195,706 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Kristian_Larsen | 2023-02-04 | Rolf Kristian Larsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 18. mai', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Personer fra Stavanger kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillerstubber', 'Kategori:Stubber 2020-12'] | Rolf Kristian Larsen (født 18. mai 1983 i Stavanger) er en norsk skuespiller. Han startet sin skuespillerkarriere på Rogaland Barneteater. Han er også utdannet ved Statens Teaterhøyskole (KHIO) 2009-2012. Et halvt år av disse var utvekslingstudie i New York, som ble gjort på William Esper Studio.
Hans første spillefilm var i rollen som Morten-Tobias i den norske grøsseren Fritt vilt fra 2006. Hans gjennombrudd kom først med hovedrollen i filmen Mannen som elsket Yngve, som kom i februar 2008. Den er basert på boken med samme navn av Stavanger-forfatteren Tore Renberg, og ble produsert av Motlys. I filmen spiller han Jarle Klepp, en 17-åring som forelsker seg i Yngve Lima. Han er også med i oppfølgeren Jeg reiser alene. Han gjentok rollen i Kompani Orheim for tredje gang i 2012.
I 2008 ble Larsen nominert til Amandaprisen for beste mannlige skuespiller for rollen som Jarle i Mannen som elsket Yngve. Han vant i 2007 pris for beste skuespiller under Festival de cine fantástico de Málaga, for sin innstats i Fritt Vilt.
Han hadde også roller i filmene De gales hus og Max Manus.
Han medvirket også i TV-seriene Lilyhammer sesong 2 og 3 og i Kampen om Tungtvannet.
| Rolf Kristian Larsen (født 18. mai 1983 i Stavanger) er en norsk skuespiller. Han startet sin skuespillerkarriere på Rogaland Barneteater. Han er også utdannet ved Statens Teaterhøyskole (KHIO) 2009-2012. Et halvt år av disse var utvekslingstudie i New York, som ble gjort på William Esper Studio.
Hans første spillefilm var i rollen som Morten-Tobias i den norske grøsseren Fritt vilt fra 2006. Hans gjennombrudd kom først med hovedrollen i filmen Mannen som elsket Yngve, som kom i februar 2008. Den er basert på boken med samme navn av Stavanger-forfatteren Tore Renberg, og ble produsert av Motlys. I filmen spiller han Jarle Klepp, en 17-åring som forelsker seg i Yngve Lima. Han er også med i oppfølgeren Jeg reiser alene. Han gjentok rollen i Kompani Orheim for tredje gang i 2012.
I 2008 ble Larsen nominert til Amandaprisen for beste mannlige skuespiller for rollen som Jarle i Mannen som elsket Yngve. Han vant i 2007 pris for beste skuespiller under Festival de cine fantástico de Málaga, for sin innstats i Fritt Vilt.
Han hadde også roller i filmene De gales hus og Max Manus.
Han medvirket også i TV-seriene Lilyhammer sesong 2 og 3 og i Kampen om Tungtvannet.
== Filmografi (utvalg) ==
2018 – Heimebane (TV-serie), Eivind Brattskjær
2016 – Nobel – fred for enhver pris (TV-serie)
2016 – Kongens nei (film)
2015 – Kampen om tungtvannet (TV-serie)
2013–2014 – Lilyhammer (TV-serie), lensmannen David
2013 – Kyss meg for faen i helvete, Jacob
2012 – Kompani Orheim (film), Jarle Klepp
2011 – Jeg reiser alene, Jarle Klepp
2010 – På jobb for en trygg hovedstad, Geir (kortfilm)
2009 – Julenatt i Blåfjell
2008 – Max Manus, Olav
2008 – Fritt vilt II, Morten-Tobias (ikke kreditert)
2008 – De gales hus, Formel
2008 – Mannen som elsket Yngve, Jarle Klepp
2006 – Fritt vilt, Morten-Tobias
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rolf Kristian Larsen på Internet Movie Database
(sv) Rolf Kristian Larsen i Svensk Filmdatabas
(da) Rolf Kristian Larsen på Filmdatabasen
(da) Rolf Kristian Larsen på Scope
(fr) Rolf Kristian Larsen på Allociné
(en) Rolf Kristian Larsen på AllMovie
(en) Rolf Kristian Larsen hos The Movie Database
Rolf Kristian Larsen - profil og bilder på Filmweb
Rolf Kristian Larsen – Fanside
Kristian Larsen på Filmfront | Niels Kristian Ferdinand Larsen (født 2. februar 1895, død 19. | 195,707 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kristian_Madsen | 2023-02-04 | Kristian Madsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1988', 'Kategori:Fødsler 12. februar', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark'] | Mads Kristian Madsen (født 12. februar 1893, død 10. mars 1988) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Madsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
| Mads Kristian Madsen (født 12. februar 1893, død 10. mars 1988) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Madsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Kristian Madsen – Olympedia
(en) Kristian Madsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kristian Madsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Mads Kristian Madsen (født 12. februar 1893, død 10. | 195,708 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexis_Ruano | 2023-02-04 | Alexis Ruano | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo Alavés', 'Kategori:Fotballspillere for Getafe CF', 'Kategori:Fotballspillere for Málaga CF', 'Kategori:Fotballspillere for Sevilla FC', 'Kategori:Fotballspillere for Valencia CF', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Málaga', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Spanske fotballspillere'] | Alexis Ruano Delgado (født 4. oktober 1985) er en spansk fotballspiller som spiller for den saudiarabiske klubben Al-Ahli Saudi FC.Han scoret også 2-0 målet i finalen i Copa del Rey i 2008. Det var mot hans gamle klubb Getafe. Han har spilt de fleste kampene i 2008/2009-sesongen.
| Alexis Ruano Delgado (født 4. oktober 1985) er en spansk fotballspiller som spiller for den saudiarabiske klubben Al-Ahli Saudi FC.Han scoret også 2-0 målet i finalen i Copa del Rey i 2008. Det var mot hans gamle klubb Getafe. Han har spilt de fleste kampene i 2008/2009-sesongen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexis Ruano – FIFA
(en) Alexis Ruano – Transfermarkt
(en) Alexis Ruano – WorldFootball.net
(en) Alexis Ruano – Soccerbase.com
(en) Alexis Ruano – FootballDatabase.eu
(en) Alexis Ruano – Soccerway
(en) Alexis Ruano – Tyrkias fotballforbund
(en) Alexis Ruano – FBref
(es) Alexis Ruano – as.com | | fødtsted = Málaga | 195,709 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Erik_Nielsen | 2023-02-04 | Niels Erik Nielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 4. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark'] | Niels Erik Nielsen (født 1. mai 1893, død 4. mars 1974) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Nielsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
| Niels Erik Nielsen (født 1. mai 1893, død 4. mars 1974) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Nielsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Niels Erik Nielsen – Olympedia
(en) Niels Erik Nielsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Niels Erik Nielsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Niels Erik Nielsen (født 1. mai 1893, død 4. | 195,710 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nessun_dorma | 2023-02-04 | Nessun dorma | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Komposisjoner av Giacomo Puccini', 'Kategori:Opera'] | Nessun dorma (norsk: «Ingen må sove») er en arie fra operaen Turandot, skrevet av Giacomo Puccini. Arien er i dag meget berømt, og er på mange måter blitt et symbol på Italiensk opera. I nyere tid er arien blitt kjent gjennom tenoren Luciano Pavarotti. Hans fremføring av stykket oppnådde andreplass på the UK Singles Chart, den høyeste plasseringen for et klassisk stykke i en slik rangering noensinne.
| Nessun dorma (norsk: «Ingen må sove») er en arie fra operaen Turandot, skrevet av Giacomo Puccini. Arien er i dag meget berømt, og er på mange måter blitt et symbol på Italiensk opera. I nyere tid er arien blitt kjent gjennom tenoren Luciano Pavarotti. Hans fremføring av stykket oppnådde andreplass på the UK Singles Chart, den høyeste plasseringen for et klassisk stykke i en slik rangering noensinne.
== Libretto == | Nessun dorma (norsk: «Ingen må sove») er en arie fra operaen Turandot, skrevet av Giacomo Puccini. Arien er i dag meget berømt, og er på mange måter blitt et symbol på Italiensk opera. | 195,711 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Kristian_Nielsen | 2023-02-04 | Niels Kristian Nielsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 12. april', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 10. januar', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark'] | Niels Kristian Nielsen (født 10. januar 1897, død 12. april 1972) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Nielsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
| Niels Kristian Nielsen (født 10. januar 1897, død 12. april 1972) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Nielsen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Niels Kristian Nielsen – Olympedia
(en) Niels Kristian Nielsen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Niels Kristian Nielsen – databaseOlympics.com (arkivert) | Niels Kristian Nielsen (født 10. januar 1897, død 12. | 195,712 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dynes_Pedersen | 2023-02-04 | Dynes Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 28. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Dynes Snejstrup Pedersen (født 26. mai 1893, død 28. desember 1960) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
| Dynes Snejstrup Pedersen (født 26. mai 1893, død 28. desember 1960) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Dynes Pedersen – Olympedia
(en) Dynes Pedersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dynes Pedersen – databaseOlympics.com (arkivert) | Dynes Snejstrup Pedersen (født 26. mai 1893, død 28. | 195,713 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johannes_Pedersen | 2023-02-04 | Johannes Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 17. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1982', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Johannes Pedersen (født 26. april 1892, død 17. januar 1982) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
| Johannes Pedersen (født 26. april 1892, død 17. januar 1982) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Johannes Pedersen – Olympedia
(en) Johannes Pedersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Johannes Pedersen – databaseOlympics.com (arkivert) | Johannes Pedersen (født 26. april 1892, død 17. | 195,714 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Dorf_Pedersen | 2023-02-04 | Peter Dorf Pedersen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 13. september', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Peter Dorf Pedersen (født 28. januar 1897, død 13. september 1967) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
| Peter Dorf Pedersen (født 28. januar 1897, død 13. september 1967) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pedersen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Dorf Pedersen – Olympedia
(en) Peter Dorf Pedersen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Peter Dorf Pedersen – databaseOlympics.com (arkivert) | Peter Dorf Pedersen (født 28. januar 1897, død 13. | 195,715 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Renan_Brito_Soares | 2023-02-04 | Renan Brito Soares | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fotballspillere for SC Internacional', 'Kategori:Fotballspillere for Valencia CF', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i fotball', 'Kategori:Personer fra regionen Porto Alegre', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Renan Brito Soares eller bare Renan (født 24. januar 1985 i Viamão) er en brasiliansk fotballspiller og keeper, som spiller på Valencia C.F. og Brasils herrelandslag i fotball. Renan kom til Valencia rett før serie start og etter noen få uker, så fikk han sin debut mot Mallorca. Valencias førstekeeper før renan kom, Timo Hildebrand, ble veldig hissig når renan kom til klubben, ble uenig med treneren.
| Renan Brito Soares eller bare Renan (født 24. januar 1985 i Viamão) er en brasiliansk fotballspiller og keeper, som spiller på Valencia C.F. og Brasils herrelandslag i fotball. Renan kom til Valencia rett før serie start og etter noen få uker, så fikk han sin debut mot Mallorca. Valencias førstekeeper før renan kom, Timo Hildebrand, ble veldig hissig når renan kom til klubben, ble uenig med treneren.
== OL-medaljer ==
2008 Beijing - Bronse i fotball, menn Brasil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Renan Brito Soares – Olympedia
(pt) Renan Brito Soares – Brasils olympiske komité
(en) Renan Brito Soares – FIFA
(en) Renan Brito Soares – Transfermarkt
(en) Renan Brito Soares – national-football-teams.com
(en) Renan Brito Soares – WorldFootball.net
(en) Renan Brito Soares – FootballDatabase.eu
(en) Renan Brito Soares – Soccerway
(en) Renan Brito Soares – PlaymakerStats.com
(en) Renan Brito Soares – Sambafoot | Renan Brito Soares eller bare Renan (født 24. januar 1985 i Viamão) er en brasiliansk fotballspiller og keeper, som spiller på Valencia C. | 195,716 |
null | 2023-02-04 | Rasmus Rasmussen (turner) | null | null | null | Rasmus Rasmussen (født 26. mai 1899, død 11. | 195,717 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Christian_S%C3%B8rensen | 2023-02-04 | Hans Christian Sørensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 23. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1984', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1900', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Hans Christian Sørensen (født 11. oktober 1900, død 23. januar 1984) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Sørensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
| Hans Christian Sørensen (født 11. oktober 1900, død 23. januar 1984) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Sørensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Christian Sørensen – Olympedia
(en) Hans Christian Sørensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hans Christian Sørensen – databaseOlympics.com (arkivert) | Hans Christian Sørensen (født 11. oktober 1900, død 23. | 195,718 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Laurids_S%C3%B8rensen | 2023-02-04 | Hans Laurids Sørensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 14. november', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Fødsler 13. august', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Hans Laurids Sørensen (født 13. august 1901, død 14. november 1974) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Sørensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
| Hans Laurids Sørensen (født 13. august 1901, død 14. november 1974) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Sørensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Hans Laurids Sørensen – Olympedia
(en) Hans Laurids Sørensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hans Laurids Sørensen – databaseOlympics.com (arkivert) | Hans Laurids Sørensen (født 13. august 1901, død 14. | 195,719 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8rgering | 2023-02-04 | Sørgering | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Skikker omkring døden', 'Kategori:Sorg'] | Sørgering er en ring som bæres til minne om en avdød. Skikken med sørgeringer var for eksempel utbredt i Victoriatiden.
En sørgering inneholder ofte navnet og dødsdatoen til den avdøde. Den kan også ha inngravert en tekst. Den kan til og med ha festet til seg et lite bilde av vedkommende.
| Sørgering er en ring som bæres til minne om en avdød. Skikken med sørgeringer var for eksempel utbredt i Victoriatiden.
En sørgering inneholder ofte navnet og dødsdatoen til den avdøde. Den kan også ha inngravert en tekst. Den kan til og med ha festet til seg et lite bilde av vedkommende.
== Se også ==
Sørgedrakt | Sørgering er en ring som bæres til minne om en avdød. Skikken med sørgeringer var for eksempel utbredt i Victoriatiden. | 195,720 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ren_S%C3%B8rensen | 2023-02-04 | Søren Sørensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Dødsfall 11. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Søren Larsen Sørensen (født 20. april 1897, død 11. mars 1965) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Sørensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
| Søren Larsen Sørensen (født 20. april 1897, død 11. mars 1965) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Sørensen vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Søren Sørensen – Olympedia
(en) Søren Sørensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Søren Sørensen – databaseOlympics.com (arkivert) | Søren Larsen Sørensen (født 20. april 1897, død 11. | 195,721 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Vest | 2023-02-04 | Georg Vest | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 6. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 18. juli', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark'] | Georg Erland Larsen Vest (født 18. juli 1896, død 6. desember 1977) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Vest vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
| Georg Erland Larsen Vest (født 18. juli 1896, død 6. desember 1977) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Vest vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og sisteplass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Georg Vest – Olympedia
(en) Georg Vest – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Georg Vest – databaseOlympics.com (arkivert) | Georg Erland Larsen Vest (født 18. juli 1896, død 6. | 195,722 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aage_Walther | 2023-02-04 | Aage Walther | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske turnere', 'Kategori:Deltakere for Danmark under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 5. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1961', 'Kategori:Fødsler 21. april', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Danmark'] | Aage Walther (født 21. april 1897, død 5. desember 1961) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Walther vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
| Aage Walther (født 21. april 1897, død 5. desember 1961) var en dansk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Walther vant en olympisk sølvmedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det danske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i turn svensk system foran Sverige. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,833 poeng foran Danmark 1324,833 og Belgia på tredje og siste plass med 1324,833 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Sølv i turn, lagkamp svensk system (Danmark)
== Eksterne lenker ==
(en) Aage Walther – Olympedia
(en) Aage Walther – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aage Walther – databaseOlympics.com (arkivert) | Aage Walther (født 21. april 1897, død 5. | 195,723 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eugenius_Auwerkerken | 2023-02-04 | Eugenius Auwerkerken | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 10. desember', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia'] | Eugenius Auwerkerken (født 10. desember 1885, død ukjent) var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Auwerkerken vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Eugenius Auwerkerken (født 10. desember 1885, død ukjent) var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Auwerkerken vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Belgia)
== Eksterne lenker ==
(en) Eugenius Auwerkerken – Olympedia
(en) Eugenius Auwerkerken – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eugenius Auwerkerken – databaseOlympics.com (arkivert) | Eugenius Auwerkerken (født 10. desember 1885, død ukjent) var en belgisk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 195,724 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_Wallen | 2023-02-04 | De Wallen | ['Kategori:Amsterdam', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-03', 'Kategori:Prostitusjon'] | De Wallen, mest kjent som The Red Light District, er det største og mest kjente av red-light districtene i Amsterdam i Nederland, og er også en stor turistattraksjon. Det ligger i hjertet av den eldste delen av Amsterdam, omringet av flere kanaler, høye hus samt en labyrint av gater, noe som kan føre til at det er vanskelig å orientere seg. Området er dekket av nærmere 300 ett-romsleiligheter, som hovedsakelig ligger i sidegater og alléer, der kvinner tilbyr seksuelle tjenester (prostitusjon), fra vinduer, vanligvis opplyst med rødt lys. Stedet har også en rekke barer, pornobutikker, stripteaseklubber, sex-museer, cannabismuseer, og en rekke kaffebarer som selger marihuana, såkalte coffeeshops. The Red light district i Amsterdam kan for enkelte høres makabert ut, men området regnes ikke som farlig.
| De Wallen, mest kjent som The Red Light District, er det største og mest kjente av red-light districtene i Amsterdam i Nederland, og er også en stor turistattraksjon. Det ligger i hjertet av den eldste delen av Amsterdam, omringet av flere kanaler, høye hus samt en labyrint av gater, noe som kan føre til at det er vanskelig å orientere seg. Området er dekket av nærmere 300 ett-romsleiligheter, som hovedsakelig ligger i sidegater og alléer, der kvinner tilbyr seksuelle tjenester (prostitusjon), fra vinduer, vanligvis opplyst med rødt lys. Stedet har også en rekke barer, pornobutikker, stripteaseklubber, sex-museer, cannabismuseer, og en rekke kaffebarer som selger marihuana, såkalte coffeeshops. The Red light district i Amsterdam kan for enkelte høres makabert ut, men området regnes ikke som farlig.
== Beliggenhet, historie, navn ==
Det totale arealet er ca. 6500 kvm, avgrensa av Niezel i nord, sjøen Nieuwmarkt i øst, Sint Jansstraat i sør og Warmoesstraat i vest. Prostitusjon foregår innenfor dette området i følgende gater: Barndesteeg, Bethlehemsteeg, Bloedstraat, Boomsteeg (nå lukket), Dollebegijnensteeg, Enge Kerksteeg, Goldbergersteeg, Gordijnensteeg, Molensteeg, Monnikenstraat, Oudekerksplein, Oudekennissteeg, Oudezijds Achterburgwal, Oudezijds Voorburgwal, Sint Annendwarsstraat, Sint Annenstraat, Stoofsteeg og Trompettersteeg.
Red light district i Amsterdam har eksistert siden det 14. århundre og har tidligere inneholdt mange destillerier, hovedsakelig catering til sjømenn. Navnet De Wallen (vegg på Hollandsk) refererer til kanalene som en gang var en del av byens forsvar.
== Fakta ==
Prostitusjon er lovlig i Nederland. Men bare EU-borgere kan arbeide lovlig innen sex-industrien, ettersom ingen jobber med tillatelse.
Helse-og sosiale tjenester er lett tilgjengelig, med det er ikke nødvendig for å sexarbeidere gjennomføre regelmessige helsekontroller. I en studie utført før 2006 ble det funnet at om lag 7 prosent av alle nederlandske prostituerte (inkludert gateprostituerte) har hiv / aids. Bordelleiere krever ofte helse-sertifikater.Kvinnene i De Wallen er selvstendig næringsdrivende og leier ut rommene fra private eiere for ca. 800 – 1200 NOK per 8-timers skift, som inkluderer sikkerhetsvakt. Kondomer er generelt brukt til samleie, men ikke alltid ved oralsex. Tjue minutter med sex koster vanligvis rundt 500 – 800 NOK. Det er kvinner i de fleste nasjonaliteter som tilbyr tjenester.
For å motvirke negativitet har Mariska Majoor, grunnlegger av Prostitusjon Information Center, organisert 2 "åpne dager" i februar 2006 og mars 2007, slik at besøkende fikk god tilgang til vinduene i bordellene for å se arbeidsforholdene. Majoor var også medvirkende i å ha verdens første monument til sexarbeidere installert i The Red Light District i Amsterdam. Statuen ble avduket på åpen dag mars 2007, som viser en kvinne som står i en døråpning.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Amsterdam XXX | The Walletjes (Engelskspråklig turist-guide)
Prostitution Information Centre
Scharlaken Koord, En ktisten organisasjon i De Wallen, som ønsker å hjelpe prostituerte til å forlate prostitusjon. | De Wallen, mest kjent som The Red Light District, er det største og mest kjente av red-light districtene i Amsterdam i Nederland, og er også en stor turistattraksjon. Det ligger i hjertet av den eldste delen av Amsterdam, omringet av flere kanaler, høye hus samt en labyrint av gater, noe som kan føre til at det er vanskelig å orientere seg. | 195,725 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_Claessens | 2023-02-04 | François Claessens | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 29. september', 'Kategori:Dødsfall i 1971', 'Kategori:Fødsler 2. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1880', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Personer fra byen Antwerpen'] | Maurice Joseph François Claessens (født 30. juni 1880, død 29. september 1971 ) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Claessens vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Maurice Joseph François Claessens (født 30. juni 1880, død 29. september 1971 ) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Claessens vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Belgia)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) François Claessens – Olympedia
(en) François Claessens – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) François Claessens – databaseOlympics.com (arkivert) | Maurice Joseph François Claessens (født 30. juni 1880, død 29. | 195,726 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Habib_Miyan | 2023-02-04 | Habib Miyan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Indere', 'Kategori:Personer fra Jaipur'] | Habib Miyan (født 1870?, død 19. august 2008) var en mann i India som hevdet at han var verdens eldste levende menneske.
Han påstod å være født enten i 1869, 1872 eller 1878. Man har ikke kunnet gi noen tilfredsstillende dokumentasjon på hans høye alder. Hvis han var født i 1878, ville han virkelig være 122 år gammel og verdens eldste menneske ved sin død.
Det ble sagt at han hadde spilt i et orkester for en raja i Jaipur, til han sluttet på 1930-tallet.
Han var muslim, og først i 2004 fikk han anledning til å reise til Mekka etter å ha fått donert penger.
| Habib Miyan (født 1870?, død 19. august 2008) var en mann i India som hevdet at han var verdens eldste levende menneske.
Han påstod å være født enten i 1869, 1872 eller 1878. Man har ikke kunnet gi noen tilfredsstillende dokumentasjon på hans høye alder. Hvis han var født i 1878, ville han virkelig være 122 år gammel og verdens eldste menneske ved sin død.
Det ble sagt at han hadde spilt i et orkester for en raja i Jaipur, til han sluttet på 1930-tallet.
Han var muslim, og først i 2004 fikk han anledning til å reise til Mekka etter å ha fått donert penger.
== Eksterne lenker ==
Artikkel fra BBC | Habib Miyan (født 1870?, død 19. | 195,727 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frans_Gibens | 2023-02-04 | Frans Gibens | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall i 1964', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | François «Frans» Gibens (født 1896, død 1964) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Gibens vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| François «Frans» Gibens (født 1896, død 1964) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Gibens vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Belgia)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frans Gibens – Olympedia
(en) Frans Gibens – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Frans Gibens – databaseOlympics.com (arkivert) | François «Frans» Gibens (født 1896, død 1964) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 195,728 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alphonse_Van_Mele | 2023-02-04 | Alphonse Van Mele | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 11. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1891', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia'] | Alphonse Van Mele (født 29. desember 1891, død 11. januar 1972) var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Van Mele vant en olympisk sølvmedalje i turn i sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Alphonse Van Mele (født 29. desember 1891, død 11. januar 1972) var en belgisk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Van Mele vant en olympisk sølvmedalje i turn i sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Sølv i turn, mangekamp lagkonkurranse (Belgia)
== Eksterne lenker ==
(en) Alphonse Van Mele – Olympedia
(en) Alphonse Van Mele – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alphonse Van Mele – databaseOlympics.com (arkivert) | Alphonse Van Mele (født 29. desember 1891, død 11. | 195,729 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julianus_Wagemans | 2023-02-04 | Julianus Wagemans | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1965', 'Kategori:Fødsler 4. august', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belgia'] | Julianus Wagemans (født 4. august 1890, død 2. mai 1965) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Wagemans vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Julianus Wagemans (født 4. august 1890, død 2. mai 1965) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Wagemans vant en olympisk sølvmedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på andreplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Gull i turn, lagkonkurranse Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Julianus Wagemans – Olympedia
(en) Julianus Wagemans – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Julianus Wagemans – databaseOlympics.com (arkivert) | Julianus Wagemans (født 4. august 1890, død 2. | 195,730 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lillestr%C3%B8m_pinsemenighet | 2023-02-04 | Lillestrøm pinsemenighet | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1927', 'Kategori:Kultur i Lillestrøm', 'Kategori:Lillestrøm by', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken'] | Filadelfiakirken Lillestrøm tidligere Lillestrøm pinsemenighet eller Betania Lillestrøm, er en kristen frikirkelig forsamling på Lillestrøm, i Akershus. Forsamlingen tilhører Filadelfiakirken og er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Lillestrøm pinsemenighet ble stiftet i 27. august 1927. I 2015 ble menigheten vedtatt slått sammen med Filadelfiakirken Oslo, og dette ble gjennomført ved nyttår 2016.Menigheten hadde 83 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer i 2007. Filadelfiakirken hadde 2123 tilskuddstellende medlemmer fordelt på fem forsamlinger i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Filadelfiakirken Lillestrøm tidligere Lillestrøm pinsemenighet eller Betania Lillestrøm, er en kristen frikirkelig forsamling på Lillestrøm, i Akershus. Forsamlingen tilhører Filadelfiakirken og er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Lillestrøm pinsemenighet ble stiftet i 27. august 1927. I 2015 ble menigheten vedtatt slått sammen med Filadelfiakirken Oslo, og dette ble gjennomført ved nyttår 2016.Menigheten hadde 83 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer i 2007. Filadelfiakirken hadde 2123 tilskuddstellende medlemmer fordelt på fem forsamlinger i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Historikk ==
De Frie Evangeliske Forsamlinger (de frie venner) hadde møter i Lillestrøm rundt 1900. Men møtevirksomheten opphørte delvis og mange følte at de mistet et «åndelig hjem». Dette var forløperen til at 12 personer stiftet Lillestrøm pinsemenighet i 1927. Hans Siggerud var den første forstanderen (pastoren). De begynte med husmøter i hjemmene, men etter en tid fikk de leie 2. etasje i en bakgård i Nittedalsgata. Dette første lokalet omtales som nå det gamle Betania. Ikke lenge etter ble det startet opp med søndagsskole.
Den 8. januar 1934 hadde menigheten 26 medlemmer. Og i januar 1935 ble det startet en musikkgruppe. Menigheten leide lokale, men ønsket å kjøpe sitt eget. Dette ble det ikke noe av på flere år. Under den andre verdenskrig var det noe urolig og en del flytting på grunn av tyskerne. Etter krigen opplevde menigheten en vekst og vekkelse. Zion Lillestrøm ble stiftet bare to år etter Lillestrøm pinsemenighet, men de to pinsemenighetene har opp gjennom årene levd side om side. En kort periode under og like etter krigen var de samlet til én menighet, fra 17. mai 1943 til 27. april 1947.
Frem til nå hadde menigheten leid flere forskjellige lokaler i Lillestrøm. Den 8. august 1955 ble Aron Gromsrud innsatt som forstander og med dette ble det fart i planene om eget menighetslokale. Den gammel spiralsengfabrikken i Voldgate 27 B ble kjøpt. Etter en ombygging som også inkluderte en leilighet kunne menigheten ha åpningsmøte i 1957. Dette er fortsatt menighetens samlingssted.
== Misjon ==
Lillestrøm pinsemenighet er engasjert i misjonsarbeid i India. De støtter IBRA media og K.A.B.A. sitt arbeide. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 30 376,- kr..
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Lillestrøm pinsemenighet – hjemmeside
Lillestrøm pinsemenighet – historikk | Filadelfiakirken Lillestrøm tidligere Lillestrøm pinsemenighet eller Betania Lillestrøm, er en kristen frikirkelig forsamling på Lillestrøm, i Akershus. Forsamlingen tilhører Filadelfiakirken og er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 195,731 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A9on_Darrien | 2023-02-04 | Léon Darrien | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 19. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 25. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Léon Darrien (født 25. oktober 1887, død 19. februar 1973) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Darrien vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og sisteplass med 1094 poeng.
| Léon Darrien (født 25. oktober 1887, død 19. februar 1973) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Darrien vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og sisteplass med 1094 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Bronse i turn, lagkamp svensk system Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Léon Darrien – Olympedia
(en) Léon Darrien – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Léon Darrien – databaseOlympics.com (arkivert) | Léon Darrien (født 25. oktober 1887, død 19. | 195,732 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Henin | 2023-02-04 | Louis Henin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 24. juni', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Louis Henin (født 24. juni 1894, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Henin vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng.
| Louis Henin (født 24. juni 1894, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Henin vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Bronse i turn, lagkamp svensk system Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Louis Henin – Olympedia
(en) Louis Henin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Louis Henin – databaseOlympics.com (arkivert) | Louis Henin (født 24. juni 1894, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 195,733 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Red-light_district | 2023-02-04 | Red-light district | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Prostitusjon', 'Kategori:Seksualitetstubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Red-light district, norsk: bordellkvarter, er ett uttrykk som brukes om bydeler som forbindes med prostitusjon, bordellvirksomhet eller andre virksomheter innen sexindustrien. Begrepet "red-light district" ble første gang registrert i USA i 1894. | Red-light district, norsk: bordellkvarter, er ett uttrykk som brukes om bydeler som forbindes med prostitusjon, bordellvirksomhet eller andre virksomheter innen sexindustrien. Begrepet "red-light district" ble første gang registrert i USA i 1894. | Red-light district, norsk: bordellkvarter, er ett uttrykk som brukes om bydeler som forbindes med prostitusjon, bordellvirksomhet eller andre virksomheter innen sexindustrien. Begrepet "red-light district" ble første gang registrert i USA i 1894. | 195,734 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A9lix_Logiest | 2023-02-04 | Félix Logiest | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 28. juni', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Félix Logiest (født 28. juni 1895, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Logiest vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng.
| Félix Logiest (født 28. juni 1895, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Logiest vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgiske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Bronse i turn, lagkamp svensk system Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Félix Logiest – Olympedia
(en) Félix Logiest – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Félix Logiest – databaseOlympics.com (arkivert) | Félix Logiest (født 28. juni 1895, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 195,735 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Augustien_Pluys | 2023-02-04 | Augustien Pluys | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Augustien Pluys (født 5. mai 1890, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pluys vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng.
| Augustien Pluys (født 5. mai 1890, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pluys vant en olympisk bronsemedalje i turn under OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det belgisk laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og siste plass med 1094 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Bronse i turn, lagkamp svensk system Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Augustien Pluys – Olympedia
(en) Augustien Pluys – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Augustien Pluys – databaseOlympics.com (arkivert) | Augustien Pluys (født 5. mai 1890, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 195,736 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89douard_Taeymans | 2023-02-04 | Édouard Taeymans | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske turnere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belgia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk'] | Édouard Taeymans (født 20. april 1893, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Han var med på det belgisk laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og sisteplass med 1094 poeng.
| Édouard Taeymans (født 20. april 1893, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Han var med på det belgisk laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i turn svensk system bak Sverige og Danmark. Det var tre lag fra tre nasjoner med totalt 73 turnere som deltok i konkurransen. Sverige vant med 1363,8 poeng foran Danmark 1324,8 og Belgia på tredje og sisteplass med 1094 poeng.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen – Bronse i turn, lagkamp svensk system Belgia
== Eksterne lenker ==
(en) Édouard Taeymans – Olympedia
(en) Édouard Taeymans – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Édouard Taeymans – databaseOlympics.com (arkivert) | Édouard Taeymans (født 20. april 1893, død ukjent) var en belgisk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 195,737 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89mile_Bouch%C3%A8s | 2023-02-04 | Émile Bouchès | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 12. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 3. juli', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Maubeuge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Émile Bouchès (født 3. juli 1896, død 12. juni 1946) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Bouchès vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Émile Bouchès (født 3. juli 1896, død 12. juni 1946) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Bouchès vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Émile Bouchès – Olympedia
(en) Émile Bouchès – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Émile Bouchès – databaseOlympics.com (arkivert) | Émile Bouchès (født 3. juli 1896, død 12. | 195,738 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claude_Auchinleck | 2023-02-04 | Claude Auchinleck | ['Kategori:Arméoffiserer', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Briter fra andre verdenskrig', 'Kategori:Britiske feltmarskalker', 'Kategori:Distinguished Service Order', 'Kategori:Dødsfall 23. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1981', 'Kategori:Fødsler 21. juni', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Order of the Bath', 'Kategori:Order of the British Empire (OBE)', 'Kategori:Personer fra Aldershot', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Æreslegionen'] | Claude John Eyre Auchinleck (født 21. juni 1884, død 23. mars 1981) var en britisk feltmarskalk under andre verdenskrig.
| Claude John Eyre Auchinleck (født 21. juni 1884, død 23. mars 1981) var en britisk feltmarskalk under andre verdenskrig.
== Liv og virke ==
Han ble født i Aldershot hvor han vokste opp i en fattig familie. Ved hardt arbeid og stipender ble han uteksaminert fra Royal Military Academy Sandhurst. Tidlig i hans karriere var han utstasjonert i India og ble veldig fascinert av landet.
Tidlig i andre verdenskrig ble Auchinleck gitt kommando over de allierte styrkene under det tyske felttoget i Norge. Etter Norges fall var han såvidt øverstkommanderende for Southern Command i Storbritannia og senere øverstkommanderende for den britiske hæren i India.
Han ble deretter utnevnt til øverstkommanderende for de allierte styrkene i Midtøsten i juli 1941. Han erstattet general Archibald Wavell, som ble øverstkommanderende for den britiske hæren i India.
Som øverstkommanderende i Midtøsten var han basert i Kairo, men hadde også hele Midtøsten og Persia som ansvarsområde. Riktignok foregikk den viktigste striden i Egypt der den britiske 8. armé, ledet av Alan Cunningham og senere Neil Ritchie, sloss imot det tyske afrikakorpset og italienske styrker under ledelse av Erwin Rommel.
Auchinleck overtok kommandoen mens de britiske styrkene sto inne i Libya ved Al Agheila (januar 1942) men de ble tvunget på retrett tilbake til Egypt av Rommels styrker. Den tyske fremgangen ble stoppet ved El Alamein. I løpet av sin tid i Nord-Afrika slet han stort med dårlige underordnede konservative offiserer og prøvde å få infanteriet og panserstyrkene til å kjempe sammen etter tysk mønster.På samme måte som sin forgjenger Wavell og fienden Rommel, måtte han slite med konstant innblanding fra politisk hold. Winston Churchill ville ha han til å organisere en offensiv mot Rommel. Dette nektet Auchinleck å utføre før hans styrker var klar til en slik operasjon. På grunn av dette fikk han sparken i august 1942. Han ble erstattet av Harold Alexander og som sjef for 8. armé av generalløytnant William Gott, som døde før han fikk overtatt kommandoen. Etter Gotts død ble generalløytnant Bernard Montgomery utnevnt til ny sjef. Auchinleck fikk senere mye kritikk av Montgomery og Churchill.Churchill tilbød Auchlinleck kommandoen over de allierte styrkene i Persia og Midtøsten (som hadde blitt fjernet ifra Alexanders ansvarsområde). Men Auchinleck avslo, kanskje fordi denne stillingen var besatt av en nær venn av han Edward Quinan. I stedet dro han til India der han var «arbeidsledig» frem til 1943, da han ble øverstkommanderende for den indiske hæren. Han likte ikke lord Mountbattens politikk i India, blant annet delingen av India i Pakistan og India, og gikk av og pensjonerte seg i 1947.
Han har blitt beskrevet som en jordnær general. Han mislikte stort pomp og prakt. Han var også populær hos sine soldater og respektert av sine fiender. Rommel anså Auchinleck som en av de største generalene under andre verdenskrig.Auchinleck ble utnevnt til blant annet Knight Grand Cross av Order of the Bath, Knight Grand Commander av Den indiske imperieordenen, Companion av Indias stjerneorden, mottok Distinguished Service Order og var offiser av Order of the British Empire.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Mark M. Boatner III: The Biographical Dictionary of World War II, Presidio Press, Novato, 1996, ISBN 0-89141-624-2.
John Connell: Auchinleck: a biography of Field-Marshal Sir Claude Auchinleck. – 2. ed. – London: Cassell, 1959. | Auchinleck (skotsk-gælisk: Achadh nan Leac;List of railway station names in English, Scots and Gaelic, arkivert fra originalen den 22. januar 2013 skotsk: Affleck) er en landsby (village) i regionen East Ayrshire i Skottland. | 195,739 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zion_Lillestr%C3%B8m | 2023-02-04 | Zion Lillestrøm | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1929', 'Kategori:Kultur i Lillestrøm', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Zion Lillestrøm er en kristen frikirkelig menighet i Lillestrøm, i Viken. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Zion Lillestrøm ble stiftet i 1929.
Menigheten har 14 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Lillestrøm pinsemenighet ble stiftet bare to år før Zion Lillestrøm, men de to pinsemenighetene har opp gjennom årene levd side om side. En kort periode under og like etter den andre verdenskrig var de samlet til én menighet, fra 17. mai 1943 til 27. april 1947.
| Zion Lillestrøm er en kristen frikirkelig menighet i Lillestrøm, i Viken. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Zion Lillestrøm ble stiftet i 1929.
Menigheten har 14 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Lillestrøm pinsemenighet ble stiftet bare to år før Zion Lillestrøm, men de to pinsemenighetene har opp gjennom årene levd side om side. En kort periode under og like etter den andre verdenskrig var de samlet til én menighet, fra 17. mai 1943 til 27. april 1947.
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS | Zion Lillestrøm er en kristen frikirkelig menighet i Lillestrøm, i Viken. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 195,740 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Boulanger | 2023-02-04 | René Boulanger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 1949', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Hautmont', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | René Boulanger (født 22. april 1895 i Hautmont, død 12. august 1945) var en fransk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Boulanger vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| René Boulanger (født 22. april 1895 i Hautmont, død 12. august 1945) var en fransk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Boulanger vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) René Boulanger – Olympics.com
(en) René Boulanger – Olympic.org
(en) René Boulanger – Olympedia
(en) René Boulanger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) René Boulanger – databaseOlympics.com (arkivert) | René Boulanger (født 22. april 1895 i Hautmont, død 12. | 195,741 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Durin | 2023-02-04 | Paul Durin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 24. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 3. januar', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1908', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Maubeuge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul Joseph Durin (født 3. januar 1890, død 24. mai 1955) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen.
Durin vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Paul Joseph Durin (født 3. januar 1890, død 24. mai 1955) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen.
Durin vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paul Durin – Olympedia
(en) Paul Durin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Paul Durin – databaseOlympics.com (arkivert) | Paul Joseph Durin (født 3. januar 1890, død 24. | 195,742 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fernand_Fauconnier | 2023-02-04 | Fernand Fauconnier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 28. april', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Maubeuge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Fernand Fauconnier (født 14. april 1890, død 28. april 1940) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Fauconnier vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Fernand Fauconnier (født 14. april 1890, død 28. april 1940) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Fauconnier vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fernand Fauconnier – Olympedia
(en) Fernand Fauconnier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Fernand Fauconnier – databaseOlympics.com (arkivert) | Fernand Fauconnier (født 14. april 1890, død 28. | 195,743 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Albert_Hersoy | 2023-02-04 | Albert Hersoy | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 24. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1979', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 19. september', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Hautmont', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Albert Hersoy (født 19. september 1895, død 24. juli 1979) var en fransk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Hersoy vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920.
| Albert Hersoy (født 19. september 1895, død 24. juli 1979) var en fransk turner som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Hersoy vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920.
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Albert Hersoy – Olympedia
(en) Albert Hersoy – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Albert Hersoy – databaseOlympics.com (arkivert) | Albert Hersoy (født 19. september 1895, død 24. | 195,744 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Auguste_Ho%C3%ABl | 2023-02-04 | Auguste Hoël | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 6. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 17. juli', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Cambrai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georges Auguste Charles Hoël (født 6. juli 1890, død 6. januar 1967) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Hoël vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Georges Auguste Charles Hoël (født 6. juli 1890, død 6. januar 1967) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Hoël vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Auguste Hoël – Olympedia
(en) Auguste Hoël – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Auguste Hoël – databaseOlympics.com (arkivert) | Georges Auguste Charles Hoël (født 6. juli 1890, død 6. | 195,745 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Lagouge | 2023-02-04 | Georges Lagouge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 8. september', 'Kategori:Dødsfall i 1970', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 5. november', 'Kategori:Fødsler i 1893', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra departementet Nord', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Georges Lagouge (født 5. november 1893, død 8. september 1970) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Lagouge vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Georges Lagouge (født 5. november 1893, død 8. september 1970) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Lagouge vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Georges Lagouge – Olympedia
(en) Georges Lagouge – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Georges Lagouge – databaseOlympics.com (arkivert) | Georges Lagouge (født 5. november 1893, død 8. | 195,746 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Morten_S%C3%A6ther | 2023-02-04 | Morten Sæther | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Kongepokalvinnere i sykkelsport', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fellesstart', 'Kategori:Norgesmestere i tempo', 'Kategori:Norske landeveissyklister', 'Kategori:Norske syklister', 'Kategori:Personer fra Lillehammer kommune', 'Kategori:Syklister under Sommer-OL 1984'] | Morten Sæther (født 13. mai 1959 i Lillehammer) er en tidligere norsk syklist som forble amatør gjennom hele karrieren, men vant tolv NM.Etter å ha startet i Gauldal Sykleklubb gikk han i 1978 til Glåmdal SK på Kongsvinger.
Han var med på å vinne første medalje for Norge da laget fikk 3.-plass i lagtemporittet under VM i 1979. De andre på laget var Jostein Wilmann, Hans Petter Ødegaard og Geir Digerud. Det ble andreplass i Østerrike rundt i 1980, og han vant Berliner Vier-Etappenfahrt i 1983. Han vant NM i landeveissykling, både tempo og landevei, i 1981 og 1983, samt tempo på Voss i 1987. Han ble nordisk mester i lagtempo hele 5 ganger.
Under OL 1984 gikk han glipp av bronsemedaljen i landeveisrittet etter at han måtte se seg slått på målstreken av landsmannen Dag Otto Lauritzen. Sæther deltok også på 100 km lagtempo under OL 1984, der det norske laget kom på 10.-plass. Etter OL hadde han en kort pause for å avslutte studiene ved Landbrukshøgskolen og skrev Litteraturhistorisk analyse av et bygdesamfunn på slutten av 1800-tallet. I 1987 vant han en etappe i Fredsrittet, og han fikk 6.-plass sammenlagt. Hans siste VM-deltagelse var i 1987.
| Morten Sæther (født 13. mai 1959 i Lillehammer) er en tidligere norsk syklist som forble amatør gjennom hele karrieren, men vant tolv NM.Etter å ha startet i Gauldal Sykleklubb gikk han i 1978 til Glåmdal SK på Kongsvinger.
Han var med på å vinne første medalje for Norge da laget fikk 3.-plass i lagtemporittet under VM i 1979. De andre på laget var Jostein Wilmann, Hans Petter Ødegaard og Geir Digerud. Det ble andreplass i Østerrike rundt i 1980, og han vant Berliner Vier-Etappenfahrt i 1983. Han vant NM i landeveissykling, både tempo og landevei, i 1981 og 1983, samt tempo på Voss i 1987. Han ble nordisk mester i lagtempo hele 5 ganger.
Under OL 1984 gikk han glipp av bronsemedaljen i landeveisrittet etter at han måtte se seg slått på målstreken av landsmannen Dag Otto Lauritzen. Sæther deltok også på 100 km lagtempo under OL 1984, der det norske laget kom på 10.-plass. Etter OL hadde han en kort pause for å avslutte studiene ved Landbrukshøgskolen og skrev Litteraturhistorisk analyse av et bygdesamfunn på slutten av 1800-tallet. I 1987 vant han en etappe i Fredsrittet, og han fikk 6.-plass sammenlagt. Hans siste VM-deltagelse var i 1987.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Morten Sæther – Olympedia
(en) Morten Sæther – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Morten Sæther – Cycling Archives | Morten Sæther (født 13. mai 1959 i Lillehammer) er en tidligere norsk syklist som forble amatør gjennom hele karrieren, men vant tolv NM. | 195,747 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paulin_Lemaire | 2023-02-04 | Paulin Lemaire | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsår ikke oppgitt', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Maubeuge', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paulin Alexandre Lemaire (født 18. desember 1882, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Lemaire vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Paulin Alexandre Lemaire (født 18. desember 1882, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Lemaire vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paulin Lemaire – Olympics.com
(en) Paulin Lemaire – Olympic.org
(en) Paulin Lemaire – Olympedia
(en) Paulin Lemaire – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Paulin Lemaire – databaseOlympics.com (arkivert) | Paulin Alexandre Lemaire (født 18. desember 1882, død ukjent) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 195,748 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingrid_Eberle | 2023-02-04 | Ingrid Eberle | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler 3. juni', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Dornbirn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikske alpinister', 'Kategori:Østerrikske mestere i alpint'] | Ingrid Eberle (født 3. juni 1957 i Dornbirn, Vorarlberg) er en østerriksk tidligere alpinist.
Allroundalpinisten Eberle debuterte allerede i verdenscupen i sesongen 1972/73, bare 16 år gammel. Hennes beste verdenscupresultat kom i 1977 i storslalåmrennet i Sierra Nevada, der hun ble nummer to. Hun fikk ytterligere en pallplassering med tredjeplassen i kombinasjonen i Arosa i 1980. Under OL 1980 i Lake Placid kom Eberle på sjetteplass i utfor, og i kombinasjonen overrasket hun ved å kjøre inn til bronsemedaljen.
Eberle la opp etter sesongen 1981/82.
| Ingrid Eberle (født 3. juni 1957 i Dornbirn, Vorarlberg) er en østerriksk tidligere alpinist.
Allroundalpinisten Eberle debuterte allerede i verdenscupen i sesongen 1972/73, bare 16 år gammel. Hennes beste verdenscupresultat kom i 1977 i storslalåmrennet i Sierra Nevada, der hun ble nummer to. Hun fikk ytterligere en pallplassering med tredjeplassen i kombinasjonen i Arosa i 1980. Under OL 1980 i Lake Placid kom Eberle på sjetteplass i utfor, og i kombinasjonen overrasket hun ved å kjøre inn til bronsemedaljen.
Eberle la opp etter sesongen 1981/82.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ingrid Eberle – Olympedia
(en) Ingrid Eberle – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ingrid Eberle – FIS (alpint)
(en) Ingrid Eberle – ski-db.com | Ingrid Eberle (født 3. juni 1957 i Dornbirn, Vorarlberg) er en østerriksk tidligere alpinist. | 195,749 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valerij_Tsyganov | 2023-02-04 | Valerij Tsyganov | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Murmansk oblast', 'Kategori:Russiske alpinister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Valerij Ivanovitsj Tsyganov (russisk Валерий Иванович Цыганов, født 14. oktober 1956 i Montsjegorsk) er en tidligere russisk alpinist fra det tidligere Sovjetunionen.
Han vant utforrennet i Aspen 5. mars 1981 foran Harti Weirather og Gerhard Pfaffenbichler, og sørget dermed for den første verdenscupseieren til en russisk alpinist. Allerede i samme måned fulgte landsmannen Aleksandr Zjirov opp med ytterligere fire verdenscupseire (tre i storslalåm og en i slalåm). Under OL 1980 i Lake Placid kom Tsyganov på åttendeplass i utfor. Han deltok også under VM 1978 i Aspen, der han kom på 5.-plass i kombinasjonen.
| Valerij Ivanovitsj Tsyganov (russisk Валерий Иванович Цыганов, født 14. oktober 1956 i Montsjegorsk) er en tidligere russisk alpinist fra det tidligere Sovjetunionen.
Han vant utforrennet i Aspen 5. mars 1981 foran Harti Weirather og Gerhard Pfaffenbichler, og sørget dermed for den første verdenscupseieren til en russisk alpinist. Allerede i samme måned fulgte landsmannen Aleksandr Zjirov opp med ytterligere fire verdenscupseire (tre i storslalåm og en i slalåm). Under OL 1980 i Lake Placid kom Tsyganov på åttendeplass i utfor. Han deltok også under VM 1978 i Aspen, der han kom på 5.-plass i kombinasjonen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Valerij Tsyganov – Olympedia
(en) Valerij Tsyganov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Valerij Tsyganov – FIS (alpint)
(en) Valerij Tsyganov – ski-db.com | Valerij Ivanovitsj Tsyganov (russisk Валерий Иванович Цыганов, født 14. oktober 1956 i Montsjegorsk) er en tidligere russisk alpinist fra det tidligere Sovjetunionen. | 195,750 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksandr_Zjirov | 2023-02-04 | Aleksandr Zjirov | ['Kategori:Alpinister under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sovjetunionen under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Dødsfall 18. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1983', 'Kategori:Fødsler 12. september', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Moskva', 'Kategori:Russiske alpinister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Aleksandr Vasiljevitsj Zjirov (russisk: Александр Васильевич Жиров; født 12. september 1958 i Dedenovo ved Moskva, død 21. mai 1983) var en russisk alpinist. Zjirov er, sammen med Valerij Tsyganov og Aleksandr Khoroshilov, en av tre mannlige russiske alpinister som har vunnet et renn i verdenscupen.
Fra 1980 til 1982 var Zjirov blant verdens beste slalåm- og storslalåmkjørere. I løpet av sin korte karriere oppnådde han 23 plasseringer blant de 10 beste. De sterkeste plasseringene oppnådde han i mars 1981, da han vant fire renn i løpet av to uker.
I sammendraget i verdenscupen kom han sesongen 1980/81 på tredjeplass bak Phil Mahre og Ingemar Stenmark, den beste plasseringen noensinne av en russisk alpinist.
Zjirov deltok bare i ett OL, under 1980 i Lake Placid ble han nummrer ni i storslalåm. Under VM 1982 i Schladming ble han nummer 13 i slalåm.
Zjirov omkom i en bilulykke i mai 1983, bare 24 år gammel.
| Aleksandr Vasiljevitsj Zjirov (russisk: Александр Васильевич Жиров; født 12. september 1958 i Dedenovo ved Moskva, død 21. mai 1983) var en russisk alpinist. Zjirov er, sammen med Valerij Tsyganov og Aleksandr Khoroshilov, en av tre mannlige russiske alpinister som har vunnet et renn i verdenscupen.
Fra 1980 til 1982 var Zjirov blant verdens beste slalåm- og storslalåmkjørere. I løpet av sin korte karriere oppnådde han 23 plasseringer blant de 10 beste. De sterkeste plasseringene oppnådde han i mars 1981, da han vant fire renn i løpet av to uker.
I sammendraget i verdenscupen kom han sesongen 1980/81 på tredjeplass bak Phil Mahre og Ingemar Stenmark, den beste plasseringen noensinne av en russisk alpinist.
Zjirov deltok bare i ett OL, under 1980 i Lake Placid ble han nummrer ni i storslalåm. Under VM 1982 i Schladming ble han nummer 13 i slalåm.
Zjirov omkom i en bilulykke i mai 1983, bare 24 år gammel.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Aleksandr Zjirov – Munzinger Sportsarchiv
(en) Aleksandr Zjirov – Olympedia
(en) Aleksandr Zjirov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aleksandr Zjirov – FIS (alpint)
(en) Aleksandr Zjirov – ski-db.com | Aleksandr Vasiljevitsj Zjirov (russisk: Александр Васильевич Жиров; født 12. september 1958 i Dedenovo ved Moskva, død 21. | 195,751 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Auchterarder | 2023-02-04 | Auchterarder | ['Kategori:3°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Perth and Kinross', 'Kategori:Sider med kart'] | Auchterarder (skotsk-gælisk: Uachdar Ardair i betydningen «Øvre Høylandet») er en liten by (town) i regionen Perth and Kinross i Skottland. Den er lokalisert nord for Ochil Hills, og er kjent for det berømte luksushotellet Gleneagles Hotel med dens mange førsteklasses golfbaner. Det fem stjernes hotellet var arrangørsted for G8-møtet i 2005. Byens nær 2,5 km lange hovedgate har gitt Auchterarder dens populære tilnavn «The Lang Toun» (Den lange by). I henhold til folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 4 444 innbyggere, beregnet til 4 630 i 2014.I middelalderen var Auchterarder den viktigste bosetningen i Strathearn. Festningen Auchterarder Castle, som nå er i ruiner, ligger nord for byen og det hevdes at den ble benyttet av Malcolm III av Skottland som et sete for jakt på siste halvdel av 1000-tallet. Deler av de tidligere 5,5 meter høye murene i vest og sør, og av borgtårnet er hva som gjenstår. Festningsgravene har blitt ødelagt av moderne landskapsbehandling.Tidligere verdensmester i snooker, Stephen Hendry, kommer fra Auchterarder.
| Auchterarder (skotsk-gælisk: Uachdar Ardair i betydningen «Øvre Høylandet») er en liten by (town) i regionen Perth and Kinross i Skottland. Den er lokalisert nord for Ochil Hills, og er kjent for det berømte luksushotellet Gleneagles Hotel med dens mange førsteklasses golfbaner. Det fem stjernes hotellet var arrangørsted for G8-møtet i 2005. Byens nær 2,5 km lange hovedgate har gitt Auchterarder dens populære tilnavn «The Lang Toun» (Den lange by). I henhold til folketellingen i 2011 hadde byen en befolkning på 4 444 innbyggere, beregnet til 4 630 i 2014.I middelalderen var Auchterarder den viktigste bosetningen i Strathearn. Festningen Auchterarder Castle, som nå er i ruiner, ligger nord for byen og det hevdes at den ble benyttet av Malcolm III av Skottland som et sete for jakt på siste halvdel av 1000-tallet. Deler av de tidligere 5,5 meter høye murene i vest og sør, og av borgtårnet er hva som gjenstår. Festningsgravene har blitt ødelagt av moderne landskapsbehandling.Tidligere verdensmester i snooker, Stephen Hendry, kommer fra Auchterarder.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Auchterarders samfunnsnettsted
Auchterarder and The Ochils, Visit Scotland
Auchterarder Golf Club | Auchterarder (skotsk-gælisk: Uachdar Ardair i betydningen «Øvre Høylandet») er en liten by (town) i regionen Perth and Kinross i Skottland. Den er lokalisert nord for Ochil Hills, og er kjent for det berømte luksushotellet Gleneagles Hotel med dens mange førsteklasses golfbaner. | 195,752 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ernest_Lespinasse | 2023-02-04 | Ernest Lespinasse | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 22. november', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 20. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Hautmont', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ernest Lespinasse (født 20. oktober 1897, død 22. november 1927) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Lespinasse vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Ernest Lespinasse (født 20. oktober 1897, død 22. november 1927) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Lespinasse vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ernest Lespinasse – Olympedia
(en) Ernest Lespinasse – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ernest Lespinasse – databaseOlympics.com (arkivert) | Ernest Lespinasse (født 20. oktober 1897, død 22. | 195,753 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89mile_Martel | 2023-02-04 | Émile Martel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 22. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1951', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1898', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Émile Martel (født 7. januar 1898, død 1951) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Martel vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Émile Martel (født 7. januar 1898, død 1951) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Martel vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Émile Martel – Olympics.com
(en) Émile Martel – Olympic.org
(en) Émile Martel – Olympedia
(en) Émile Martel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Émile Martel – databaseOlympics.com (arkivert) | Émile Martel (født 7. januar 1898, død 1951) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen. | 195,754 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jules_Pirard | 2023-02-04 | Jules Pirard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 22. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1962', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Hautmont', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Jules Pirard (født 28. mai 1885 i Hautmont i Frankrike, død 22. desember 1972 samme sted) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pirard vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Jules Pirard (født 28. mai 1885 i Hautmont i Frankrike, død 22. desember 1972 samme sted) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pirard vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jules Pirard – Olympedia
(en) Jules Pirard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jules Pirard – databaseOlympics.com (arkivert) | Jules Pirard (født 28. mai 1885 i Hautmont i Frankrike, død 22. | 195,755 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Eug%C3%A8ne_Pollet | 2023-02-04 | Eugène Pollet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 16. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1967', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Lille', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Eugène Pollet (født 22. mai 1886, død 16. desember 1967) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pollet vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Eugène Pollet (født 22. mai 1886, død 16. desember 1967) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Pollet vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eugène Pollet – Olympedia
(en) Eugène Pollet – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Eugène Pollet – databaseOlympics.com (arkivert) | Eugène Pollet (født 22. mai 1886, død 16. | 195,756 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julien_Wartelle | 2023-02-04 | Julien Wartelle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 12. august', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 26. februar', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Lille', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Julien Wartelle (født 26. februar 1889, død 12. august 1943) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Wartelle vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Julien Wartelle (født 26. februar 1889, død 12. august 1943) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Wartelle vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Julien Wartelle – Olympedia
(en) Julien Wartelle – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Julien Wartelle – databaseOlympics.com (arkivert) | Julien Wartelle (født 26. februar 1889, død 12. | 195,757 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Wartelle | 2023-02-04 | Paul Wartelle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 7. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1974', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1892', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Frankrike', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Lille', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul Wartelle (født 9. januar 1892 i Lille, død 7. desember 1974) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Wartelle vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Paul Wartelle (født 9. januar 1892 i Lille, død 7. desember 1974) var en fransk sportsutøver som deltok under de olympiske leker 1920 i Antwerpen.
Wartelle vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp med bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== Referanser ==
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Eksterne lenker ==
(en) Paul Wartelle – Olympedia
(en) Paul Wartelle – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Paul Wartelle – databaseOlympics.com (arkivert) | Paul Wartelle (født 9. januar 1892 i Lille, død 7. | 195,758 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Regnbuen_Kristne_Fellesskap | 2023-02-04 | Regnbuen Kristne Fellesskap | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1998', 'Kategori:Kultur i Lørenskog', 'Kategori:Lørenskogs historie', 'Kategori:Opphør i 2013', 'Kategori:Religion i Viken'] | Regnbuen Kristne Fellesskap var en kristen frikirkelig menighet på Lørenskog, i Akershus. Regnbuen Kristne Fellesskap ble stiftet i 1998, nedlagt (konkurs) 2013.
Menigheten hadde 112 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. Finn Henrik Friis Larsen var pastor. Regnbuen Kristne Fellesskaps visjon var å nå ut til mennesker lokalt, nasjonalt og internasjonalt med evangeliet. Derfor var menigheten engasjert i misjon og startet både barnehage, grunnskole og bibelskole. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbydde menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Regnbuen Kristne Fellesskap ble dømt i Nedre Romerike tingrett til å betale en tidligere medarbeider, 258.162 kroner med tillegg av lovens rente . Regnbuen Kristne Fellesskap ble nedlagt 27. desember 2012. Konkursen ble behandlet i Tingretten i Lillestrøm 2. april 2013. Menigheten hadde da en gjeld på 1,5 - 2 millioner kroner .
| Regnbuen Kristne Fellesskap var en kristen frikirkelig menighet på Lørenskog, i Akershus. Regnbuen Kristne Fellesskap ble stiftet i 1998, nedlagt (konkurs) 2013.
Menigheten hadde 112 medlemmer, medregnet tilhørige, det vil si barn av døpte medlemmer. Finn Henrik Friis Larsen var pastor. Regnbuen Kristne Fellesskaps visjon var å nå ut til mennesker lokalt, nasjonalt og internasjonalt med evangeliet. Derfor var menigheten engasjert i misjon og startet både barnehage, grunnskole og bibelskole. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbydde menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
Regnbuen Kristne Fellesskap ble dømt i Nedre Romerike tingrett til å betale en tidligere medarbeider, 258.162 kroner med tillegg av lovens rente . Regnbuen Kristne Fellesskap ble nedlagt 27. desember 2012. Konkursen ble behandlet i Tingretten i Lillestrøm 2. april 2013. Menigheten hadde da en gjeld på 1,5 - 2 millioner kroner .
== Barnehage og skoler ==
Regnbuen barnehage er en barnehage for alle barn opptil seks år. Barnehagen legger vekt på å arbeide med drama. Den drives etter et kristent verdigrunnlag.
Lørenskog Friskole ble startet i 1999 under navnet Regnbuen skole. I 2008 hadde skolen omtrent hundre elever fra første til tiende klasse. Skolen er bygd på det kristent verdigrunnlag og følger læreplanen til den offentlige norske skolen. Jeremy Pyke er rektor.
Regnbuen Bibelskole har et internasjonalt, flerkulturelt miljø med studenter fra mange land. Undervisningen er på engelsk. Den er godkjent av Kunnskapsdepartementet og Statens lånekasse for utdanning.
== Misjon ==
Regnbuen Kristne Fellesskap er engasjert i misjonsarbeid i India og Romania. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 28 044,- kr..
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Regnbuen Kristne Fellesskap – hjemmeside
Lørenskog Friskole – hjemmeside
Regnbuen barnehage – hjemmeside
Regnbuen bibelskole – hjemmeside | Regnbuen Kristne Fellesskap var en kristen frikirkelig menighet på Lørenskog, i Akershus. Regnbuen Kristne Fellesskap ble stiftet i 1998, nedlagt (konkurs) 2013. | 195,759 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georges_Thurnherr | 2023-02-04 | Georges Thurnherr | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Dødsfall 6. april', 'Kategori:Dødsfall i 1958', 'Kategori:Franske turnere', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1886', 'Kategori:Gymnaster under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1920', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i gymnastikk', 'Kategori:Personer fra Belfort'] | Georges Thurnherr (født 16. april 1886, død 6. april 1958 i Belfort) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen.
Thurnherr vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
| Georges Thurnherr (født 16. april 1886, død 6. april 1958 i Belfort) var en fransk sportsutøver som deltok i de olympiske leker 1908 i London og 1920 i Antwerpen.
Thurnherr vant en olympisk bronsemedalje i turn under sommer-OL 1920 i Antwerpen. Han var med på det franske laget som kom på tredjeplass i lagkonkurransen i mangekamp bak Italia og Belgia. Det var 120 turnere fra fem nasjoner på fem lag som deltok i konkurransen som ble gjennomført 23. og 24. august 1920
== OL-medaljer ==
1920 Antwerpen - Bronse i turn, mangekamp lagkonkurranse Frankrike
== Eksterne lenker ==
(en) Georges Thurnherr – Olympedia
(en) Georges Thurnherr – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Georges Thurnherr – databaseOlympics.com (arkivert) | Georges Thurnherr (født 16. april 1886, død 6. | 195,760 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pinsekirken_Nesodden | 2023-02-04 | Pinsekirken Nesodden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus)', 'Kategori:Etableringer i 1929', 'Kategori:Kultur i Nesodden', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske pinsemenigheter', 'Kategori:Religion i Viken', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Pinsekirken Nesodden er en kristen frikirkelig menighet på Fjellstrand, på Nesodden, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Pinsekirken Nesodden ble stiftet i 24. april 1929.
Menigheten hadde 161 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
| Pinsekirken Nesodden er en kristen frikirkelig menighet på Fjellstrand, på Nesodden, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. Pinsekirken Nesodden ble stiftet i 24. april 1929.
Menigheten hadde 161 tilskuddstellende medlemmer i 2019. For ungdom i konfirmasjonsalder tilbyr menigheten den frikirkelige konfirmantundervisningen Tentro.
== Historikk ==
tidlig på 1920-tallet startet baker Hjalmar Aschim med møtevirksomhet i annen etasje, i sitt bakeriutsalget på Fjellstrand.
24. april 1929 ble menighet stiftet, med tjue medlemmer og hadde de første årene navnet «Salen».
I 1932 ble «Salen» slått sammen med baptistmenigheten Betania på Fjellstrand. Navnet ble nå «Betania». Møtene ble holdt i baptistmenighetens lokaler, men tilhørighet ble til pinsebevegelsen.
I 1957 ble en tomt i Fjellveien 31 kjøpt. Byggingen startet i 1965, og i 1969 ble de nye lokalene innviet. I 1980 ble det bygget et påbygg med kontorplass og en barnepark i kjelleren. I 1989 kjøpte menigheten ett mål av naboeiendommen. I 1994 startet bygging av en ny møtesal, som ble innviet 1. april 1995.
Menighetslokalet har 482 m² grunnflate, og et brutto areal på 1 034 m², fordelt over tre etasjer.
I 1987 skiftet menigheten navn fra «Betania» til «Nesodden pinsemenighet». I april 2002 ble navnet igjen endret til «Pinsekirken Nesodden».
== Misjon ==
Pinsekirken Nesodden er engasjert i misjonsarbeid i Paraguay, og er støttemenighet for misjonærene Brit-Lajla og Rudolf Leif Larsen.
Menigheten støtter barnehjemmet Hogar Norma i Paraguay og arbeidet til PYMs barnehjelp, IBRA media, Europa i Fokus og K.A.B.A. og dekker utgiftene til en nasjonal pastor i Hviterussland. I 2007 var menighetens misjonsregnskap på 108 106,- kr..
== Referanser ==
== Kilder ==
Brox, Torill F. (redaktør). 2007. Årbok 2007. For Pinsebevegelsen i Norge. Korsets Seier Publikasjoner AS
== Eksterne lenker ==
Pinsekirken Nesodden – hjemmeside | Pinsekirken Nesodden er en kristen frikirkelig menighet på Fjellstrand, på Nesodden, i Akershus. Menigheten er tilsluttet den norske pinsebevegelsen. | 195,761 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magic_Johnson | 2023-02-04 | Magic Johnson | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Basketballspillere for Los Angeles Lakers', 'Kategori:Basketballspillere fra USA', 'Kategori:Basketballspillere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Gjesteskuespillere i Simpsons', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Medlemmer av Naismith Memorial Basketball Hall of Fame', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i basketball', 'Kategori:Olympiske mestere for USA', 'Kategori:Personer fra Lansing', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Earvin «Magic» Johnson jr. (født 14. august 1959 i Lansing i Michigan) er en tidligere amerikansk basketballspiller som spilte profesjonelt for Los Angeles Lakers på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet. Med sine 206 cm er han den nest høyeste point guarden i NBAs historie.
| Earvin «Magic» Johnson jr. (født 14. august 1959 i Lansing i Michigan) er en tidligere amerikansk basketballspiller som spilte profesjonelt for Los Angeles Lakers på 1980-tallet og tidlig på 1990-tallet. Med sine 206 cm er han den nest høyeste point guarden i NBAs historie.
== Tidlige år ==
Earvin Johnson vokste opp i Lansing i Michigan sammen med ni søsken. Hans far jobbet som General Motors-fabrikk, og hans mor var vaktmester på en skole. Han ble tidlig kjent som «Junior» og «June Bug» i nabolaget, og var ofte på den lokale basketballbanen så tidlig som klokken 07:30 for å trene.I 2002 ble han innvalgt i Naismith Memorial Basketball Hall of Fame.
== Collegekarriere ==
Det var flere universiteter som var interessert i Johnson, men han ville gå på et universitet som var nære hjemmet. Da hadde han to valg; Michigan State University og University of Michigan. Han valgte omsider Michigan State University da han ble lovet plassen som point guard der.
Til tross for at han hadde kommet inn på universitetet nettopp på grunn av sine ferdigheter på basketballbanen, satset ikke Johnson på en basketballkarriere. Han fokuserte heller på å nå målet sitt som tv-kommentator. Likevel meldte han seg på draftet i 1979.
== NBA-karriere ==
Magic Johnson er mest kjent for å være en av de høyeste point guardene i basketballens historie, med sine 206 cm. Faren ved å være en så høy point guard er at han vil miste ballen i mange situasjoner da forsvarsspilleren ofte er mindre, raskere og smidigere, men dette viste seg ikke som noe stort problem for Johnson. Han hadde så god ballkontroll at det gikk relativt godt med 3,9 kontringer til motstanderen per kamp, noe som riktignok er dårligere enn de fleste point guard-stjernene.Johnson er i tillegg kjent for å ha vært med på det berømte Dream Team.
=== HIV-kungjøringen ===
Etter en helsetest rett før 1991–1992-sesongen ble det påvist at Johnson hadde HIV. På en pressekonferanse som ble avholdt 7. november 1991, sa Johnson at han ville legge opp basketballkarrieren sin med øyeblikkelig virkning. Han offentliggjorde at hans kone, Cookie, og deres ufødte sønn ikke hadde HIV, og at han ville bruke resten av livet på å «kjempe imot denne dødelige sykdommen». Johnson kunngjorde også med en gang at han ikke visste årsaken til sykdommen, men innrømmet senere at det skyldtes samleie med flere partnere. På den tiden var det kun en liten prosentandel av HIV-positive menn som hadde fått overført sykdommen gjennom heteroseksuelt samleie, og det førte til spekulasjoner om Johnsons legning, til tross for at han selv avviste ryktene om at han var homofil. Johnsons kunngjøring ble gjenstand for betydelig oppmerksomhet i amerikanske media, og ble i 2004 kåret til ESPNs syvende mest oppsiktsvekkende øyeblikk i løpet av de siste 25 årene.Etter kunngjøringen la han opp sin NBA-karriere etter å ha spilt tolv sesonger for Los Angeles Lakers. Han gjorde senere et comeback for det samme laget i 1995–1996-sesongen før han la opp på ny.
=== Utmerkelser ===
Johnson ledet Lakers til fem NBA-mesterskap (1980, 1982, 1985, 1987 og 1988). Som collegespiller ledet han MSU Spartans til det nasjonale mesterskapet i 1979. Han deltok også på Dream Team laget til USA i 1992 OL.
Magic Johnson har vunnet NBA MVP og prisen for mest verdifulle spiller i sluttspillfinalen tre ganger hver. Han har vært en All-Star tolv ganger, og vært med på ni All-NBA First Teams.
=== Statistikker fra NBA-karrieren ===
I Johnsons to første sesonger ble ikke antall kamper han startet ført opp. Dette ble heller ikke ført opp for noen av hans sluttspill.
==== Tegnforklaring ====
==== Sesongen ====
==== Sluttspillet ====
== Karriere ut over basketball ==
Etter Johnsons karriere var over startet han et talk show i november 1991, kalt The Magic Hour, men det ble lagt ned igjen etter kun to måneder på grunn av lave seertall. I 2008 startet han som sportsanalytiker hos ESPN.
Siden 1994 har Johnson vært medeier i Los Angeles Lakers. Han har betalt mer enn 10 millioner dollar for dette. Johnson er også lagets visepresident.Etter at Johnson ble smittet av HIV, dannet han selskapet Magic Johnson Foundation for å hjelpe HIV-smittede.
== OL-medaljer ==
OL 1992 Barcelona: Gull i basketball med USA
== Referanser ==
== Kilder ==
«Historical Players (Beta) - Earvin Magic Johnson». Magic Johnsons biografi (engelsk). NBA.com. s. 1. Arkivert fra originalen 23. mars 2009. Besøkt 23. desember 2009.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Magic Johnson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Magic Johnson på Internet Movie Database
(sv) Magic Johnson i Svensk Filmdatabas
(fr) Magic Johnson på Allociné
(en) Magic Johnson på AllMovie
(en) Magic Johnson hos The Movie Database
(en) Magic Johnson hos Internet Broadway Database
(en) Magic Johnson på Twitter
(en) Magic Johnson på Facebook
(en) Magic Johnson på Instagram
(de) Magic Johnson – Munzinger Sportsarchiv
(en) Magic Johnson – Olympedia
(en) Magic Johnson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Magic Johnson – California Sports Hall of Fame
(en) Magic Johnson – FIBA
(en) Magic Johnson – eurobasket.com
(en) Magic Johnson – Basketball-Reference.com
(en) Magic Johnson – Basketball-Reference.com (trener) | Magic kan referere til flere ting | 195,762 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_A._Rule | 2023-02-04 | Paul A. Rule | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – biografi', 'Kategori:Australske forfattere', 'Kategori:Australske historikere', 'Kategori:Australske jesuitter', 'Kategori:Australske katolske prester', 'Kategori:Australske sinologer', 'Kategori:Fødsler i 1937', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Melbourne', 'Kategori:Religionshistorikere'] | Paul Anthony Rule (født 1937 i Melbourne i Australia) er en australsk sinolog og religionshistoriker. Han underviste i kinesisk religion og kinesisk historie ved LaTrobe University i Melbourne i Australia frem til desember 2002.
Han ble utdannet ved St. Bernard's College, St. Kevin's College og University of Melbourne. Han var prest i jesuittordenen fra 1955 til 1964, og studerte filosofi, humaniora og pedagogikk, og underviste i to år ved jesuittenes St. Aloysius College i Milsons Point i Sydney.
Han har publisert bøker om jesuittenes misjonsarbeid i Kina, blant dem K'ung-tzu or Confucius: The Jesuit Interpretation of Confucianism (1986), som bygger på hans doktorgradsdissertasjon fra 1972 ved Australian National University.
Han forsker for San Francisco Ricci Institute med tanke på et verk om den kinesiske ritestriden, og for Instituto Ricci de Macau redigerer han en annotert oversettelse av Acta Pekinensia.
| Paul Anthony Rule (født 1937 i Melbourne i Australia) er en australsk sinolog og religionshistoriker. Han underviste i kinesisk religion og kinesisk historie ved LaTrobe University i Melbourne i Australia frem til desember 2002.
Han ble utdannet ved St. Bernard's College, St. Kevin's College og University of Melbourne. Han var prest i jesuittordenen fra 1955 til 1964, og studerte filosofi, humaniora og pedagogikk, og underviste i to år ved jesuittenes St. Aloysius College i Milsons Point i Sydney.
Han har publisert bøker om jesuittenes misjonsarbeid i Kina, blant dem K'ung-tzu or Confucius: The Jesuit Interpretation of Confucianism (1986), som bygger på hans doktorgradsdissertasjon fra 1972 ved Australian National University.
Han forsker for San Francisco Ricci Institute med tanke på et verk om den kinesiske ritestriden, og for Instituto Ricci de Macau redigerer han en annotert oversettelse av Acta Pekinensia.
== Verker i utvalg ==
«Jesuit and Confucian: Chinese Religion in the Journals of Matteo Ricci, S.J., 1583-1610», i Journal of Religious History 5 (1968) 105-124.
«Confucianism», i Essays on Religious Traditions of the World, Melbourne (Helen Vale Foundation) 1972.
«The Confucian Interpretation of the Jesuits», i Papers on Far Eastern History 6 (1972) 1-61.
«Jesuit Sources» i Sources for Chinese History, red. D. Leslie, C. Mackerras, Wang Gungwu, Canberra (ANU Press)1973, 176-187.
«Is Maoism open to the Transcendent?», i The New China: A Catholic Response, red. M. Chu, New York (Paulist Press) 1977, 25-43.
«Sacred and Secular in China», i Australian Essays in World Religions, red. V.C.Hayes, Adelaide: Australian Association for the Study of Religions 1977, 83-95.
«The Many Faces of Confucius», i Journal of History for Senior Students 8, 1977, 1-10.
«T'ien-hsia: All under (the Chinese) Heaven», i Religious Traditions 1, 1978, 19-32.
«Naming the Way – Chinese Philosophy and Religion» i Civilizations of Asia red. Joan Anderson, Melbourne (ABC Radio) 1978.
Mao Zedong: University of Queensland Press, 1984
«A Catholic Appreciation of Buddhism», i Compass: Theology Review 18 (Spring 1984).
K'ung-tzu or Confucius: The Jesuit Interpretation of Confucianism, Allen and Unwin Australia, 1986
«China: Variations on the Peace Theme», i Asian Bureau Australia: Newsletter 83 (1986).
«Neo-Confucianism: Theism, Atheism or Neither?» i Identity Issues and World Religions, red. V.C. Hayes, Bedford Park, S.A. (Australian Association for the Study of Religions) 1986, 135-144.
«Dialogue and Monologue» i Religion and Comparative Thought: Essays in Honour of the late Dr. Ian Kesarcodi-Watson, Delhi (Sri Satgwu Publications) 1988, 241-5.
«Australian Rites of Reconciliation», i Australian Journal of Liturgy 2.1, 1989, 28-37.
My story, our stories: Religion and Identity in Australia, Wentworth Falls, N.S.W.: Social Science Press, 1990. (sammen med Kath Engebretson)
«Distribution of Religion in Australia», i National Outlook 12.5 (July 1990) 15-18.
«The Social Construction of the Catholic Church in Australia», i Alan W. Black (red.), Religion in Australia: Sociological Perspectives, Sydney (Allen and Unwin) 1991, 20-38. (med Rowan Ireland)
«Was Confucius a Taoist?», i Journal of the Oriental Society of Australia 22/23 (1990–1991), 146-155.
«Religion in Australia», i G. Forth (red.), Contemporary Australian Society, Deakin University Press/Nanjing University Press, 1993 [1994], 130-135 [kinesisk], 164-171 [engelsk].
«Chinese Rites: Past and Present Misunderstandings», i Journal of the Oriental Society of Australia 24 (1992[1994]) 64-72.
«Chinese-Centred Mission History», i J. Heyndrickx (red.), Historiography of the Chinese Catholic Church: Nineteenth and Twentieth Centuries, Leuven (Ferdinand Verbiest Foundation) 1994, 52-59.
The Peace of God (Australian Catholic Social Justice Council, Occasional Paper No.23), Melbourne (Collins/Dove) 1995.
«The Rushdie Affair: Tolerance, Pluralism or Secularism?» i Sophia, 34.1, No. 100, (March-April 1995), 226-232.
«Louis Fan Shouyi and Macao», i Review of Culture (Instituto Cultural de Macau), No. 21 (2nd. series), October/December 1994 [1995], 249-258; Portugisisk utgave: Louis Fan Shouyi e Macau, Revista de Cultura , No.21, IIe Serie, Outobre/Dezembre 1994 [1995], 243-249.
«Towards a History of the Chinese Rites Controversy», i The Chinese Rites Controversy: Its History and Meaning, Nettetal (Steyler Verlag), Monumenta Serica Monograph Series, XXXIII, 1994 [1995], 249-266.
«Moses or China?», i Images de la Chine: le Contexte Occidental de la Sinologie Naissante, Actes du VIe Colloque International de Sinologie de Chantilly, 1989, San Francisco, Taipei, Paris (Ricci Institute) 1995, 303-331.
«Louis Fan Shou-i: a missing link in the Chinese Rites Controversy», u Echanges Culturels et Religieux entre la Chine et l'Occident, Actes du VIIe Colloque International de Sinologie de Chantilly, 1992, San Francisco, Taipei, Paris (Ricci Institute) 1995, 277-294.
«Giulio Aleni and the Chinese Rites Controversy», i "Scholar from the West": Giulio Aleni S.J. (1582–1649) and the Dialogue between Christianity and China, red. Tiziano Lippiello og Roman Malek, Brescia (Fondazione Civiltà Bresciana)/Sankt Augustin (Monumenta Serica Institute), Nettetal (Steyler Verlag) 1997; Fondazione Civiltà Bresciana, Annali IX/Monumenta Serica Monograph Series, XLII.
«The Tarnishing of the Image: from Sinophilia to Sinophobia», i Michel Cartier (red.): La Chine entre amour et haine: actes du VIIIe colloque de sinologie de Chantilly, Paris (Desclée de Brouwer) 1998, Variétés Sinologiques No.87. Pp.89-109.
«The Negotiation of Religious Diversity in Christian Theology», i G. Bouma (red.), Managing Religious Diversity: From Threat to Promises, Sydney (Australian Association for the Study of Religions) 1999, 47-59.
The strange death of religion in China, Adelaide: Charles Strong Memorial Trust, 2000.
«Goa – Macao – Beijing: the Jesuits and Portugal's China Connection», i Anthony Disney & Emily Booth (red.), Vasco da Gama and the Linking of Europe and Asia, New Delhi (Oxford University Press) 2000, pp. 248-260.
«Does Heaven Speak? Revelation in the Confucian and Christian Traditions», i S. Uhalley, Jr. & Xiaoxin Wu, (red.): China and Christianity: Burdened Past, Hopeful Future, Armonk, New York:M.E. Sharpe 2001, 63-79, 364-371.
«Christianity in China: Growing on Holy Ground», i Pacific Rim Report (Center for the Pacific Rim, University of San Francisco) no. 17, February 2001, pp. 1-7.
«Que ritos? Que direitos? A Questão dos ritos Chineses como choque de culturas» (‘Whose Rites? Whose Rights? The Chinese Rites Controversy as a Clash of Cultures'), i Oriente (Lisboa, Fundação Oriente) 3 (Agosto 2002): 96-105.
«Chinese books and documents in the Roman Archives of the Society of Jesus: a new catalogue», [review article] i Monumenta Serica 50, 2002, 463-480 [appeared July 2003] ISSN 02549948
«François Noël S.J. and the Chinese Rites Controversy», i W.F. Vande Walle & Noël Golvers, (red.): The History of the Relations between the Low Countries and China in the Qing Era (1644–1911), Leuven:Leuven University Press/Ferdinand Verbiest Foundation: Leuven Chinese Studies XIV, 2003.
«The Jesus of the "Confucian Christians" of the seventeenth century», i Roman Malek, S.V.D., (red.): The Chinese Face of Jesus Christ, Vol. 2, (Sankt Augustin: Institut Monumenta Serica/China-Zentrum, 2003), 499-516.
«Chinese Mythology» og «Japanese Mythology», i Mythology: Myths, Legends and Fantasies, Willoughby, NSW (Global Book Publishing) 2003, pp. 350-357, 358-367.
The Chinese Rites Controversy: A Long Lasting Controversy in Sino-Western Cultural History, Pacific Rim Report (Centre for the Pacific Rim, University of San Francisco) no. 32, Feb. 2004 (8 pp.)
«Ancient and Indigenous Religions», i To Know, Worship and Love: Year 10, 2nd. red., Melbourne (James Goold House Publications) 2003[2004], Ch. 7, 128-154.
Jesuit Asia, Past and Present: India, China, and Japan, (Pacific Rim Report, No.34, April 2004, 11pp.)
«From Missionary Hagiography to the History of Chinese Christianity» i 有關中國學術性的對話： 以《華裔學志》為例 Scholarly Dialogue on China: Monumenta Serica as an example, red. Zbigniew Wesolowski S.V.D., Taipei (Fujen University Press) 2004, 146-165. [ISBN: 986-7587-19-7] | Paul Anthony Rule (født 1937 i Melbourne i Australia) er en australsk sinolog og religionshistoriker. Han underviste i kinesisk religion og kinesisk historie ved LaTrobe University i Melbourne i Australia frem til desember 2002. | 195,763 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Xiao_Zejiang | 2023-02-04 | Paul Xiao Zejiang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler i 1967', 'Kategori:Kinesiske katolske biskoper', 'Kategori:Linjen Rebiba', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Guiyang', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Paul Xiao Zejiang (født i oktober 1967 i Guiyang i Guizhou i Kina) er katolsk koadjutor erkebiskop i erkebispedømmet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Av kinesiske myndigheter anses han som koadjutorbiskop av Guizhou (hele provinsen).
| Paul Xiao Zejiang (født i oktober 1967 i Guiyang i Guizhou i Kina) er katolsk koadjutor erkebiskop i erkebispedømmet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Av kinesiske myndigheter anses han som koadjutorbiskop av Guizhou (hele provinsen).
== Virke ==
Paul Xiang begynte ved presteseminaret i Sheshan i 1989. Biskop Aloysius Jin Luxian presteviet ham i 1994, ettersom hans hjembispedømme Shiqian (egentlig et apostolisk prefektur) ikke hadde noen «åpen» biskop.
Han ble bispeviet med pavelig mandat i 8. september 2007. Hovedkonsekrator var biskop Anicetus Wang Chongyi av Guizhou. Embedet som koadjutorbiskop innebar at han automatisk ville overta ved biskop Wangs død eller avgang. Den da 87 år gamle «undergrunns»biskopen Augustine Hu Daguo av Shiqian tok ikke del i innsettelsen, fordi han rett før ble innlagt på sykehus.Den 2014 etterfulgte Paul Xiang biskop Wang som biskop i bispedømmet som da hadde endret navn til Guijang bispedømme.
== Om bispedømmet Guijang (tidligere Guizhou) ==
Den «åpne kirke»s administrasjon dannet bispedømmet Guizhou i 1999 ved å slå sammen de kirkelige jurisdiksjonene Anlong, Guiyang og Shiqian, alle i provinsen Guizhou. Det har (2007) ca. 100 000 katolikker, 25 prester og om lag 30 nonner.
Katolikkene i bispedømmet er for det meste fattige bønder, og bispedømmet overlever ved utleie av kirkelig eiendom. Imidlertid er en god del av de eiendommer som ble konfiskert i de politiske aksjonene som tok til i 1950-årene, ennå ikke tilbakeført.
== Episkopalgenealogi ==
Hans episkopalgenealogi er:
Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934
Kardinal Ignatius Pi Shushi (1897-1978) *1949
Biskop Joseph Zong Huaide (1917-1997) *1958
Biskop Andreas Anicetus Wang Zhongyi (1919-2017) *1988
Biskop Paul Xiao Zejiang (1967- ) *2007
== Referanser == | Paul Xiao Zejiang (født i oktober 1967 i Guiyang i Guizhou i Kina) er katolsk koadjutor erkebiskop i erkebispedømmet Guiyang i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. Note/Previous Titular See: (Guizhou)}} Av kinesiske myndigheter anses han som koadjutorbiskop av Guizhou (hele provinsen). | 195,764 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shiqian | 2023-02-04 | Shiqian | ['Kategori:108°Ø', 'Kategori:27°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Fylker i Guizhou'] | Shiqian (kinesisk: 石阡县; pinyin: Shíqiān Xiàn) er et fylke i byprefekturet Tongren i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 354 539 innbyggere i 1999.
| Shiqian (kinesisk: 石阡县; pinyin: Shíqiān Xiàn) er et fylke i byprefekturet Tongren i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 354 539 innbyggere i 1999.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Lokalregjeringens hjemmeside
Informasjonsside | Shiqian (kinesisk: 石阡县; pinyin: Shíqiān Xiàn) er et fylke i byprefekturet Tongren i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. | 195,765 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anlong | 2023-02-04 | Anlong | ['Kategori:105°Ø', 'Kategori:25°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fylker i Guizhou'] | Anlong (kinesisk: 安龙县; pinyin: Ānlóng Xiàn) er et fylke i det autonome prefekturet Qianxinan for buyei- og miaofolkene i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 399 567 innbyggere i 1999.Fylket ligger rundt elva Hongshui He, en sideelv til Perlefloden. Her er Hongshui-elva demmet opp med to store demninger i fylket – Tiansheng Qiao vannkraftverk og Tiansheng Qiao 2 vannkraftverk, med hnhv drøye 1.200 og 1.300 MW effekt.
| Anlong (kinesisk: 安龙县; pinyin: Ānlóng Xiàn) er et fylke i det autonome prefekturet Qianxinan for buyei- og miaofolkene i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina.
Befolkningen var på 399 567 innbyggere i 1999.Fylket ligger rundt elva Hongshui He, en sideelv til Perlefloden. Her er Hongshui-elva demmet opp med to store demninger i fylket – Tiansheng Qiao vannkraftverk og Tiansheng Qiao 2 vannkraftverk, med hnhv drøye 1.200 og 1.300 MW effekt.
== Samferdsel ==
Kinas riksvei 324 fører gjennom området. Den går fra Fuzhou i provinsen Fujian og gjennom Guangdong, Guangxi, Guizhou, og ender i Kunming i Yunnan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Informasjonsside | Anlong (kinesisk: 安龙县; pinyin: Ānlóng Xiàn) er et fylke i det autonome prefekturet Qianxinan for buyei- og miaofolkene i provinsen Guizhou i Folkerepublikken Kina. | 195,766 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Papuagulfen | 2023-02-04 | Papuagulfen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Papua Ny-Guineas geografi', 'Kategori:Stillehavet'] | Papuagulfen er ei 400 kilometer bred bukt på sørkysten av Papua Ny-Guinea. Den ligger nordvest for Korallhavet, som er et randhav til Stillehavet. Noen av Ny-Guineas største elver munner ut i gulfen, så som Fly, Turama, Kikori og Purari. Sammenhengende sumpområder, elvedeltaer og mangroveskoger utgjør store deler av kystlinjen mot vest og nord, mens kysten lenger øst veksler mellom sandområder og fastere partier. Gulfen ligger i provinsene Western, Gulf og Central. Hovedstaden Port Moresby ligger i den østlige enden av Papuagulfen.
| Papuagulfen er ei 400 kilometer bred bukt på sørkysten av Papua Ny-Guinea. Den ligger nordvest for Korallhavet, som er et randhav til Stillehavet. Noen av Ny-Guineas største elver munner ut i gulfen, så som Fly, Turama, Kikori og Purari. Sammenhengende sumpområder, elvedeltaer og mangroveskoger utgjør store deler av kystlinjen mot vest og nord, mens kysten lenger øst veksler mellom sandområder og fastere partier. Gulfen ligger i provinsene Western, Gulf og Central. Hovedstaden Port Moresby ligger i den østlige enden av Papuagulfen.
== Eksterne lenker ==
Kart over Papuagulfen (engelsk) | Papuagulfen er ei 400 kilometer bred bukt på sørkysten av Papua Ny-Guinea. Den ligger nordvest for Korallhavet, som er et randhav til Stillehavet. | 195,767 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rn_Stallare | 2023-02-04 | Bjørn Stallare | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1030', 'Kategori:Fødselsår ukjent', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra vikingtiden'] | Bjørn Stallare (Bjørn Digre) (død 29. juli 1030) var en norsk embetsmann under Olav den hellige.
Ordet stallare betyr egentlig stallmester, og i middelalderen var funksjonen opprinnelig å ha overoppsyn med kongens stall og organisere skysstjenesten for kongen. Etter hvert ble stallaren en av de høyeste embetsmennene, idet han ble leder for kongens hird og gjerne førte ordet for kongen på tinget. Embetet ble rundt 1300 erstatta av kansleren.
Bjørn Stallare var lenge Olavs nærmeste rådgiver. Han hadde blant annet en viktig rolle i forhandlingene med den svenske kong Olof Skötkonung om fred mellom landene. Forhandlingene endte i forlik og giftermålet mellom Olav den hellige og den svenske kongsdatteren Astrid Olofsdatter. Da kong Olav måtte rømme landet i 1028, ble han imidlertid igjen. Han inngikk forbund med danskekongen Knut den mektige, men dro seinere til Olav i Gardarike. Her ble han tilgitt, reiste sammen med Olav tilbake til Norge og døde samtidig med ham i slaget på Stiklestad i 1030.
I Oslo er Bjørn Stallares vei på Sinsen oppkalt etter ham. I Trondheim er Bjørn Stallares gate på Lademoen oppkalt etter ham.
Forfatteren og journalisten Arne Skouen brukte under andre verdenskrig Bjørn Stallare som psevdonym.
| Bjørn Stallare (Bjørn Digre) (død 29. juli 1030) var en norsk embetsmann under Olav den hellige.
Ordet stallare betyr egentlig stallmester, og i middelalderen var funksjonen opprinnelig å ha overoppsyn med kongens stall og organisere skysstjenesten for kongen. Etter hvert ble stallaren en av de høyeste embetsmennene, idet han ble leder for kongens hird og gjerne førte ordet for kongen på tinget. Embetet ble rundt 1300 erstatta av kansleren.
Bjørn Stallare var lenge Olavs nærmeste rådgiver. Han hadde blant annet en viktig rolle i forhandlingene med den svenske kong Olof Skötkonung om fred mellom landene. Forhandlingene endte i forlik og giftermålet mellom Olav den hellige og den svenske kongsdatteren Astrid Olofsdatter. Da kong Olav måtte rømme landet i 1028, ble han imidlertid igjen. Han inngikk forbund med danskekongen Knut den mektige, men dro seinere til Olav i Gardarike. Her ble han tilgitt, reiste sammen med Olav tilbake til Norge og døde samtidig med ham i slaget på Stiklestad i 1030.
I Oslo er Bjørn Stallares vei på Sinsen oppkalt etter ham. I Trondheim er Bjørn Stallares gate på Lademoen oppkalt etter ham.
Forfatteren og journalisten Arne Skouen brukte under andre verdenskrig Bjørn Stallare som psevdonym.
== Referanser == | Bjørn Stallare (Bjørn Digre) (død 29. juli 1030) var en norsk embetsmann under Olav den helligeSnorre Sturlasson, Olav den helliges saga, kap 57. | 195,768 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danwei | 2023-02-04 | Danwei | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kinesisk kultur', 'Kategori:Kinesisk politikk', 'Kategori:Kinesiske ord og uttrykk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Danwei (kinesisk: 单位, pinyin: Dān Wèi, betyr «tjenestested») er et begrep som i Folkerepublikken Kina betegner en arbeidsenhet. Slike arbeidsenheter dominerte kinesisk økonomi og arbeidsliv i den periode av Folkerepublikken Kinas historie da samfunnet var langt mer sosialistisk av type enn det utviklet seg til under reform og åpningspolitikken, særlig fra annen del av 1990-årene. Det eksisterer fortsatt (2008) danweier i Kina, og de er stedvis fremdeles viktige, men de hadde en langt viktigere stilling i samfunnet tidligere.
| Danwei (kinesisk: 单位, pinyin: Dān Wèi, betyr «tjenestested») er et begrep som i Folkerepublikken Kina betegner en arbeidsenhet. Slike arbeidsenheter dominerte kinesisk økonomi og arbeidsliv i den periode av Folkerepublikken Kinas historie da samfunnet var langt mer sosialistisk av type enn det utviklet seg til under reform og åpningspolitikken, særlig fra annen del av 1990-årene. Det eksisterer fortsatt (2008) danweier i Kina, og de er stedvis fremdeles viktige, men de hadde en langt viktigere stilling i samfunnet tidligere.
== Beskrivelse ==
Selv om danweisystemet er en frukt av maoismen, er den ikke uten forhistorie i for eksempel Republikken Kina før annen verdenskrig. Det har også sterke og interessante paralleller til japansk næringsliv.
Forut for den kinesiske topplederen Deng Xiaopings økonomiske reformer fungerte disse arbeidsenhetene også som det første skritt i det mangeleddede hierarki som knyttet hver person til det kinesiske kommunistpartis infrastruktur. Arbeidsenhetene spilte også en nøkkelrolle når det gjaldt å implementere Partiets politikk.
Arbeidere ble ikke bare knyttet sammen i enheter på en måte som kan minne om den eldre kinesiske slektssolidariteten som uttrykt i den konfucianske grunnverdien barnlig hengivenhet, men var videre innbundet i et nettverk med boliger, barnepass og barns helsepleie, skoler, klinikker, butikker, postkontotrer og andre tjenester.
Deanweitilhørighet skapte identitet. Det ble vanlig å presentere/identifisere seg i arbeidslivet og i kontakt med øvrighetspersoner eller det offentlige byråkrati med navn og danwei.
Tilhørighet til en danwei innebar også jobbsikkerhet, aldersomsorg og forsikringsordninger (uttrykt ved slagordet jernrisbollen 铁饭碗).
Danweisystemet spilte for eksempel en avgjørende rolle for å få implementert i folkemassene for den kinesiske befolkningsbegrensningspolitikken. På danweinivå ble familiene nøye overvåket; ulydighet ved å få for mange barn ble meldt fra danweien til myndighetene og utløste bøter eller andre sanksjoner, og kunne straffes også på danweinivå med for eksempel nedgradering av boligforhold, nedsatt lønn og lignende.
Etter årtusenskiftet var de viktigste sidene ved danweisystemet utvannet eller bortfalt. Nedtrappingen av systemet var i stor grad en følge av overgangen til kapitalisme i økonomien, et system som krevde mer individualisering og en større sosial mobilitet. Det å forlate sin danwei hadde under det maoistiske system kunnet medføre alvorlige sanksjoner.
For eksempel var det fra og med 2003 ikke lenger nødvendig å få tillatelse fra sin danwei i forbindelse med ekteskapsinngåelse. Danwei-boliger var langt på vei blitt solgt til enkeltmedlemmene, forsikringssystemet var individualisert, og det var innført fritt skolevalg.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Corinne Eyraud: L'entreprise d'État chinoise : de l'institution sociale totale vers l'entité économique ?, L'Harmattan, Paris, 1999.
Xiaobo Lü og Elizabeth J. Perry (red.): Danwei: The Changing Chinese Workplace in Historical and Comparative Perspective, M.E. Sharpe, 1997, ISBN 0765600765 | Danwei (kinesisk: 单位, pinyin: Dān Wèi, betyr «tjenestested») er et begrep som i Folkerepublikken Kina betegner en arbeidsenhet. Slike arbeidsenheter dominerte kinesisk økonomi og arbeidsliv i den periode av Folkerepublikken Kinas historie da samfunnet var langt mer sosialistisk av type enn det utviklet seg til under reform og åpningspolitikken, særlig fra annen del av 1990-årene. | 195,769 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lakkegata_skole | 2023-02-04 | Lakkegata skole | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barneskoler i Oslo', 'Kategori:Byggverk fullført i 1902', 'Kategori:Byggverk tegnet av Henrik Nissen', 'Kategori:Kulturminner i bydel Grünerløkka', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skoler i bydel Grünerløkka', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1900'] | Lakkegata skole er en barneskole (1.–7. trinn) i bydel Grünerløkka i Oslo. Den hadde 452 elever i 2019.
Skolen er anlagt på den tidligere Tøien kolerakirkegård i Lakkegata 79. Bygningene, som er tegnet av arkitekt Henrik Nissen, ble tatt i bruk i 1902. Skolens første overlærer ble imidlertid tilsatt fra 1. april 1900, og skolen hadde en del provisorisk undervisning i området fra da av. Den offisielle innvielsen skjedde 27. august 1903. Høyeste elevtall hadde skolen i 1913 med hele 1851 elever.
På tomta lå også en skole for «ånds- og kroppssvake barn». Den fikk etter hvert navnet Tøyenhagen skole. Fra 1976 til 1991 holdt Forsøksgymnaset i Oslo til i disse lokalene.
Lakkegata skole har hatt skolekorps fra 1920. I dag er det musikkskoletilbud, trommegruppe og aktivitetsskole på skolen. På området ligger også Slurpen kulturhus. Her holder Dragen juniorklubb til. I tillegg brukes lokalet til teater- og musikkøvinger, idrett og bruktmarked.
Utenfor skolen, mellom Lakkegata og Trondheimsveien, ligger parken Mosse Jørgensens plass med inngjerdet lekeplass.
| Lakkegata skole er en barneskole (1.–7. trinn) i bydel Grünerløkka i Oslo. Den hadde 452 elever i 2019.
Skolen er anlagt på den tidligere Tøien kolerakirkegård i Lakkegata 79. Bygningene, som er tegnet av arkitekt Henrik Nissen, ble tatt i bruk i 1902. Skolens første overlærer ble imidlertid tilsatt fra 1. april 1900, og skolen hadde en del provisorisk undervisning i området fra da av. Den offisielle innvielsen skjedde 27. august 1903. Høyeste elevtall hadde skolen i 1913 med hele 1851 elever.
På tomta lå også en skole for «ånds- og kroppssvake barn». Den fikk etter hvert navnet Tøyenhagen skole. Fra 1976 til 1991 holdt Forsøksgymnaset i Oslo til i disse lokalene.
Lakkegata skole har hatt skolekorps fra 1920. I dag er det musikkskoletilbud, trommegruppe og aktivitetsskole på skolen. På området ligger også Slurpen kulturhus. Her holder Dragen juniorklubb til. I tillegg brukes lokalet til teater- og musikkøvinger, idrett og bruktmarked.
Utenfor skolen, mellom Lakkegata og Trondheimsveien, ligger parken Mosse Jørgensens plass med inngjerdet lekeplass.
== Eksterne lenker ==
Skolens nettsted
Data og statistikk - MinOsloskole, Oslo kommune. Besøkt 7. februar 2018.
«Lakkegata skole». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Lakkegata skole er en barneskole (1.–7. | 195,770 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carlo_Alberto_Sperati | 2023-02-04 | Carlo Alberto Sperati | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 12. september', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 29. desember', 'Kategori:Fødsler i 1860', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn av italiensk opphav', 'Kategori:Norske lutherske prester', 'Kategori:Norske musikkprofessorer', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Personer fra USA født i Norge'] | Carlo Alberto Sperati
(født 29. desember 1860 i Kristiania,
død 12. september 1945 i Decorah, Iowa)
var en norsk-amerikansk komponist og professor i musikk.Han var sønn til kapellmester Paolo Sperati og tok hyre til sjøs (1877), noe som brakte ham til teologistudier ved Luther College i byen Decorah, Iowa (1884).
Han giftet seg med Emma Hoffoss (1891) og ble prest i den lutherske kirke, etterhvert også lærer i byen Tacoma (1894). Han virket også ved Pacific Lutheran University der han blant annet ledet et band som spilte på toppen av Mount Rainier.Han er mest kjent for sitt virke ved Luther College (1901–43) som professor i musikk. Han ledet Luther College Concert Band som turnerte Europa og USA. I dag deler universitetet ut Carlo A. Sperati Award innen musikk.
| Carlo Alberto Sperati
(født 29. desember 1860 i Kristiania,
død 12. september 1945 i Decorah, Iowa)
var en norsk-amerikansk komponist og professor i musikk.Han var sønn til kapellmester Paolo Sperati og tok hyre til sjøs (1877), noe som brakte ham til teologistudier ved Luther College i byen Decorah, Iowa (1884).
Han giftet seg med Emma Hoffoss (1891) og ble prest i den lutherske kirke, etterhvert også lærer i byen Tacoma (1894). Han virket også ved Pacific Lutheran University der han blant annet ledet et band som spilte på toppen av Mount Rainier.Han er mest kjent for sitt virke ved Luther College (1901–43) som professor i musikk. Han ledet Luther College Concert Band som turnerte Europa og USA. I dag deler universitetet ut Carlo A. Sperati Award innen musikk.
== Litteratur ==
Carlo A. Sperati, Norgesfærden: Luther College Concert Band og Chorus. Koncertturneen 1914 (Decorah Iowa, 1914)
C. S. Strom og J. R. Christianson, Carlo A. Sperati, the grand old maestro (1988)
== Referanser == | Carlo Alberto Sperati | 195,771 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Tunder | 2023-02-04 | Franz Tunder | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall 5. november', 'Kategori:Dødsfall i 1667', 'Kategori:Fødsler i 1614', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordtyske orgelskole', 'Kategori:Personer fra Lübeck', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Franz Tunder (1614–1667) var en tysk komponist og organist.
| Franz Tunder (1614–1667) var en tysk komponist og organist.
== Liv og virke ==
Det er en del uklarheter rundt Tunders tidlige år, men fra 1632 til 1641 skal han ha vært hofforganist hos hertug Frederik III i Gottorp. Johann Mattheson oppgir at Tunder var elev av Girolamo Frescobaldi, men det betviles av nyere forskning, og det antas at det var Tunders forgjenger som hofforganist, Johann Heckelauer, som var elev av Frescobaldi.
I 1641 etterfulgte Tunder Peter Hasse som organist ved Marienkirche i Lübeck, og ble i sin tur etterfulgt av orgelvirtuosen Dietrich Buxtehude.
Ved siden av Heinrich Scheidemann og Matthias Weckmann var Tunder en av sin generasjons fremste representanter for den nordtyske orgelskole. Et av Tunders bidrag var å skape modellen til den nordtyske toccata-formen. I tillegg til orgelmusikk omfattet verkene hans vokalmusikk, som motetter, geistlige arier og kantater. Det meste er tapt.
Tunder innførte tradisjonen med Abendmusiken, en lang serie med gratiskonserter i Lübecks Marienkirche som ble videreført helt til 1810.
== Bevarte verk ==
== Referanser ==
== Kilder ==
(de) Max Seiffert: «Tunder, Franz». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 38, Duncker & Humblot, Leipzig 1894, s. 788–790.
== Litteratur ==
Fritz Jung: Die Musik in Lübeck, i Geschichte der freien und Hansestadt Lübeck, red. Fritz Endres, Lübeck 1926, s. 171-209.
Arndt Schnoor, Volker Scherliess: "Theater-Music in der Kirche". Zur Geschichte der Lübecker Abendmusiken. Lübeck 2003. ISBN 3-933652-15-4.
Klaus Beckmann: Die Norddeutsche Schule. Orgelmusik im protestantischen Norddeutschland zwischen 1517 und 1755. Teil II: Blütezeit und Verfall 1620-1755. Mainz: Schott 2009.
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Franz Tunder i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
(de) «Franz Tunder» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). | Franz Tunder (1614–1667) var en tysk komponist og organist. | 195,772 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rui_Magone | 2023-02-04 | Rui Magone | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Portugisiske historikere', 'Kategori:Portugisiske sinologer'] | Rui P. Magone er en portugisisk sinolog knyttet til Østasiaavdelingen ved Freie Universität Berlin. Hans primære forskningsinteresse er om utdannelse i det senere keiserlige Kina, og da særlig de logistiske, pensummessige og intellektuelle aspekter ved den keiserlige embedsmannseksamen. Han forsker også på sino-portugisiske relasjoner på 1600- og 1700-tallet.
Sammen med Henrique Leitão fra Universitetet i Lisboa arbeider han med på en oversettelse til engelsk av jesuitten Manuel Dias' Tianwenlüe (publisert 1615, et av de første og mest innflytelsesrike verker i Kina om vestlig astronomi).
Han er medredaktør hos Harrassowitz for den akademiske serie Opera Sinologica.
| Rui P. Magone er en portugisisk sinolog knyttet til Østasiaavdelingen ved Freie Universität Berlin. Hans primære forskningsinteresse er om utdannelse i det senere keiserlige Kina, og da særlig de logistiske, pensummessige og intellektuelle aspekter ved den keiserlige embedsmannseksamen. Han forsker også på sino-portugisiske relasjoner på 1600- og 1700-tallet.
Sammen med Henrique Leitão fra Universitetet i Lisboa arbeider han med på en oversettelse til engelsk av jesuitten Manuel Dias' Tianwenlüe (publisert 1615, et av de første og mest innflytelsesrike verker i Kina om vestlig astronomi).
Han er medredaktør hos Harrassowitz for den akademiske serie Opera Sinologica.
== Verker i utvalg ==
«Who Wants to be a Bureaucrat? The Performative Dimension of Qing Civil Service Examinations», i Asiatische Studien/Études Asiatiques LVIII.3.2004, s. 581-595.
Die Zivil/Militär-Dichotomie in der Qing-Dynastie. Bilder für die Halle des Purpurglanzes. Chinesische Offizierporträts und Schlachtenkupfer der Ära Qianlong. Berlin: Museum für Ostasiatische Kunst, 2003, s. 8-16.
«Kanon und Konjektur: Das Lianshan und das Guizang als Topoi der konfuzianischen Exegetik», i Oriens Extremus 39.1, 1996, S. 8-28. | Rui P. Magone er en portugisisk sinolog knyttet til Østasiaavdelingen ved Freie Universität Berlin. | 195,773 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aston_Villa_FC | 2023-02-04 | Aston Villa FC | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aston Villa', 'Kategori:Fotballag etablert i 1874', 'Kategori:Mesterliga-vinnere'] | Aston Villa Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League.
Klubben ble stiftet i 1874, og var en av tolv klubber som startet The Football League i 1888. «The Villans», som er kallenavnet til Aston Villa, spiller hjemmekampene sine på Villa Park i Birmingham. Birmingham, som er Englands nest største by, ligger i den engelske regionen Vest-Midlands, omtrent 20 mil nordvest for London.
26. mai 1982 vant Aston Villa Europacup-finalen mot Bayern München 1–0 på Feyenoord Stadion i Rotterdam, noe som er klubbens hittil største meritt. Aston Villa er syv ganger ligamestre, 7 ganger FA-cup vinnere, 5 ganger ligacup-vinnere og totalt den 5. mestvinnende klubben i England.
Aston Villa spiller sitt viktigste derby mot den bitre rivalen Birmingham City. Dette oppgjøret er kjent under navnet Second City derby og har blitt spilt siden 1879.
Eiere av klubben er NSWE (55 %) og Recon (45 %). Førstnevnte er et selskap eid av den egyptiske milliardæren Nassef Sawiris og den amerikanske milliardæren Wes Edens. De kjøpte opp majoriteten av eierandelene i klubben fra Xia Jiantong ( Recon-gruppen) før 2018/2019-sesongen. Dagens CEO er Christian Purslow, med Jesús García Pitarch (også kalt 'Sosa') som 'Director of football'.
| Aston Villa Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League.
Klubben ble stiftet i 1874, og var en av tolv klubber som startet The Football League i 1888. «The Villans», som er kallenavnet til Aston Villa, spiller hjemmekampene sine på Villa Park i Birmingham. Birmingham, som er Englands nest største by, ligger i den engelske regionen Vest-Midlands, omtrent 20 mil nordvest for London.
26. mai 1982 vant Aston Villa Europacup-finalen mot Bayern München 1–0 på Feyenoord Stadion i Rotterdam, noe som er klubbens hittil største meritt. Aston Villa er syv ganger ligamestre, 7 ganger FA-cup vinnere, 5 ganger ligacup-vinnere og totalt den 5. mestvinnende klubben i England.
Aston Villa spiller sitt viktigste derby mot den bitre rivalen Birmingham City. Dette oppgjøret er kjent under navnet Second City derby og har blitt spilt siden 1879.
Eiere av klubben er NSWE (55 %) og Recon (45 %). Førstnevnte er et selskap eid av den egyptiske milliardæren Nassef Sawiris og den amerikanske milliardæren Wes Edens. De kjøpte opp majoriteten av eierandelene i klubben fra Xia Jiantong ( Recon-gruppen) før 2018/2019-sesongen. Dagens CEO er Christian Purslow, med Jesús García Pitarch (også kalt 'Sosa') som 'Director of football'.
== Meritter ==
Vinner av 2. divisjon: (2) 1937/38 og 1959/60.
Vinner av 3. divisjon: (1) 1971/72.
Finalist i FA-cupen: (4) 1892, 1924, 2000 og 2015.
Finalist i ligacupen: (4) 1963, 1971 og 2010, 2020
== Spillerstall ==
Oppdatert 31. januar 2023
=== Utlånte spillere ===
== Kjente spillere ==
Gabriel Agbonlahor
Stephen Warnock
Emile Heskey
Trevor Ford
Peter McParland
Danny Blanchflower
Eric Houghton
Charlie Aitken
Brian Little
Peter Withe
Dennis Mortimer
Andy Gray
Gordon Cowans
David Platt
Steve Staunton
David Ginola
Christian Benteke
John Carew
Dwight Yorke
Dion Dublin
Paul Merson
Ian Taylor
Paul McGrath
Peter Schmeichel
Juan Pablo Angel
Lee Hendrie
Gareth Barry
Ronny Johnsen
James Milner
Martin Laursen
Gareth Southgate
Ashley Young
Savo MilosevicOlof Mellberg
== Norske spillere ==
Ronny Johnsen
Øyvind Leonhardsen
Eirik Bakke
John Carew
Ørjan Håskjold Nyland
== Managere == | Vi i villa er et reklamefinansiert boligmagasin utgitt av Bonnier Media og distribuert av Posten Norge. Den norske utgaven av magasinet har per 2013 et opplag på 1 million og om lag 1,1 millioner lesere. | 195,774 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%BCnther_Pancke | 2023-02-04 | Günther Pancke | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fødsler 1. mai', 'Kategori:Fødsler i 1899', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)', 'Kategori:Medlemmer av frikorps', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Gniezno', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SS-generaler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske politifolk', 'Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig', 'Kategori:Waffen-SS-personell'] | Günther Friedrich Wilhelm Ludwig Pancke (født 1. mai 1899, død 17. august 1973 i Hamburg) var en tysk SS-general som var stasjonert i Danmark under store deler av andre verdenskrig. Her ble han utnevnt til politigeneral og var blant annet ansvarlig for den tyske aksjonen mot det danske politi i 1944.
Pancke ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser. Han ble løslatt allerede i 1953 og sendt tilbake til Tyskland.
| Günther Friedrich Wilhelm Ludwig Pancke (født 1. mai 1899, død 17. august 1973 i Hamburg) var en tysk SS-general som var stasjonert i Danmark under store deler av andre verdenskrig. Her ble han utnevnt til politigeneral og var blant annet ansvarlig for den tyske aksjonen mot det danske politi i 1944.
Pancke ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser. Han ble løslatt allerede i 1953 og sendt tilbake til Tyskland.
== Bakgrunn og karriere ==
Pancke ble født i Gnesen (Gniezno), ved Posen, i Tyskland. Under første verdenskrig var han offiser ved fronten som løytnant. Mellom 1920 og 1927 var han i Syd-Amerika. Han meldte seg inn i NSDAP den 1. august 1930 og SS den 1. juni 1931.
Han ble forfremmet til SS-Gruppenführer i 1938 da han var sjef for Rasse- und Siedlungshauptamt. Pancke ble utnevnt til liaisonoffiser mellom Førerhovedkvarteret og SS Totenkopfverbänden og SD innsatsgrupper (dødspatruljer) i 1939. Etter dette gjorde han tjeneste som Höherer SS- und Polizeiführer "Mitte". Han ble forfremmet til Obergruppenführer og politigeneral den 21. juni 1943. Fra den 6. oktober 1943 til krigens slutt var han SS- og Politigeneral i Danmark. Han ble ytterligere forfremmet til General i Waffen-SS den 21. mars 1945.
Han var blant annet medansvarlig for den tyske aksjonen mot det danske politi den 19. september 1944.
I 1950 ble Pancke idømt 20 års fengsel for krigsforbrytelser. Han ble løslatt fra dansk fengsel i 1953, etter åtte år, og sendt tilbake til Tyskland. Han døde i 1973 i Hamburg.
== Forfremmelser ==
== Dekorasjoner og utmerkelser ==
Dienstauszeichnung der NSDAP für 10 Dienstjahre (Bronze)
Dienstauszeichnung der NSDAP für 15 Dienstjahre (Silber)
Eisernes Kreuz von 1914 2. Klasse (EK II)
Ehrendegen des Reichsführers-SS
Ehrenkreuz für Frontkämpfer
Goldenes Parteiabzeichen der NSDAP
Kriegsverdienstkreuz (KVK) I. Klasse mit Schwerternwith Swords
Kriegsverdienstkreuz (KVK) II. Klasse mit Schwertern
Medaille zur Erinnerung an den 1. Oktober 1938
Spange zur Medaille zur Erinnerung an den 1. Oktober 1938
Verwundetenabzeichen von 1918 in Schwarz
== Referanser ==
== Kilder ==
TracesOfWar
Janssen-Militaria SS and Waffen-SS research Arkivert 16. mai 2021 hos Wayback Machine.
Axis History Factbook
Forhør av Günther Pancke i Nürnberg PDF-format | Günther Friedrich Wilhelm Ludwig Pancke (født 1. mai 1899, død 17. | 195,775 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luther_College | 2023-02-04 | Luther College | ['Kategori:43°N', 'Kategori:91°V', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Lutherske utdanningsinstitusjoner', 'Kategori:Norsk-amerikansk kultur', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i Iowa', 'Kategori:Winneshiek County'] | Luther College (etablert 1861 i Decorah, Iowa) er en privat høyskole (college), det første
som ble startet av norsk-amerikanere. Det har i dag rundt 2 500 studenter fra de førti stater og førti land, og knapt to hundre ansatte. Det tilbyr rundt femti ulike grader innen de frie kunstene. Dets Luther College Concert Band (1872) har turnert flere land og var lenge ledet av norsk-amerikaner og musikkprofessor Carlo Alberto Sperati. Blant tidligere studenter finner en Dagfinn Høybråten. Blant æresdoktorer finner man diplomatene Wilhelm Morgenstierne, Edvard Hambro og Tom Vraalsen.
Luther College arrangerer hvert år et sommerkurser for lærere og lektorer fra de skandinaviske land. Ordningen ble i sin tid etablert av Ragnhild Galtung, generalsekretær i Norge-Amerika Foreningen. Denne deler hvert år ut ulike stipend til lærere i videregående skole for å delta på kurs ved Luther College.
| Luther College (etablert 1861 i Decorah, Iowa) er en privat høyskole (college), det første
som ble startet av norsk-amerikanere. Det har i dag rundt 2 500 studenter fra de førti stater og førti land, og knapt to hundre ansatte. Det tilbyr rundt femti ulike grader innen de frie kunstene. Dets Luther College Concert Band (1872) har turnert flere land og var lenge ledet av norsk-amerikaner og musikkprofessor Carlo Alberto Sperati. Blant tidligere studenter finner en Dagfinn Høybråten. Blant æresdoktorer finner man diplomatene Wilhelm Morgenstierne, Edvard Hambro og Tom Vraalsen.
Luther College arrangerer hvert år et sommerkurser for lærere og lektorer fra de skandinaviske land. Ordningen ble i sin tid etablert av Ragnhild Galtung, generalsekretær i Norge-Amerika Foreningen. Denne deler hvert år ut ulike stipend til lærere i videregående skole for å delta på kurs ved Luther College.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Gisle Bothne: Det Norske Luther College 1861-1897. Decorah, Iowa, 1897
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Luther College (Decorah, Iowa) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Luther College (etablert 1861 i Decorah, Iowa) er en privat høyskole (college), det første | 195,776 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pacific_Lutheran_University | 2023-02-04 | Pacific Lutheran University | ['Kategori:122°V', 'Kategori:1890 i USA', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Lutherske utdanningsinstitusjoner', 'Kategori:Norsk-amerikansk kultur', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Universiteter i Washington', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1890'] | Pacific Lutheran University (etablert 1890 ved Tacoma i Washington (delstat) ble etablert som en høyskole (college) av norsk-amerikanere og andre skandinaver. Etter en del sammenslåinger ble skolen tildelt status som universitet i 1960.
Universitetet har om lag 3500 studenter og knapt tre hundre ansatte, og tilbyr en rekke mastergrader.
Både Harald V og Dronning Sonja av Norge er æresdoktorer ved universitetet.
| Pacific Lutheran University (etablert 1890 ved Tacoma i Washington (delstat) ble etablert som en høyskole (college) av norsk-amerikanere og andre skandinaver. Etter en del sammenslåinger ble skolen tildelt status som universitet i 1960.
Universitetet har om lag 3500 studenter og knapt tre hundre ansatte, og tilbyr en rekke mastergrader.
Både Harald V og Dronning Sonja av Norge er æresdoktorer ved universitetet.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Pacific Lutheran University – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Pacific Lutheran University (etablert 1890 ved Tacoma i Washington (delstat) ble etablert som en høyskole (college) av norsk-amerikanere og andre skandinaver. Etter en del sammenslåinger ble skolen tildelt status som universitet i 1960. | 195,777 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Hildebrandt | 2023-02-04 | Richard Hildebrandt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Fødsler 13. mars', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Henrettede tyskere', 'Kategori:Medlemmer av frikorps', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)', 'Kategori:NSDAP-funksjonærer', 'Kategori:Personer fra Worms', 'Kategori:Personer henrettet ved hengning', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Polen under andre verdenskrig', 'Kategori:SA-personell', 'Kategori:SS-generaler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske nazister', 'Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot menneskeheten', 'Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Richard Hildebrandt (født 13. mars 1897 i Worms, død 10. mars 1952 i Polen) var en tysk nazist og SS-general under andre verdenskrig som blant annet var sjef for Rasse und Siedlungshauptamt. Han deltok også første verdenskrig.
Hildebrandt ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Hildebrandt deltok som frivillig under første verdenskrig og ble for sin innsats belønnet med Jernkorset klasse 2. Han hadde løytnants grad ved krigens slutt. Han ble deretter medlem av et frikorps. Han meldte seg inn i NSDAP i 1922 og i SA i 1923. Samme år deltok han i det mislykkede Ølkjellerkuppet. Senere på 1920-tallet flyttet han til USA. Her meldte seg atter inn i NSDAPs lokalfilial i New York og ble partifunksjonær. Han flyttet tilbake til Tyskland, hvor han i 1931 gikk fra SA og over til SS, hvor han etterhvert fikk graden Obergruppenführer. Han var mellom oktober 1939 og februar 1943 Höherer SS- und Polizeiführer i Danzig i Vestpreussen. Fra april 1943 og frem til slutten av andre verdenskrig var han sjef for Rasse und Siedlungshauptamt. Han ble under krigen belønnet med Jernkorset klasse 1.
Ved RuSHA-rettssaken i Nürnberg 1947-1948 ble han dømt til 25 års fengsel for forbrytelse mot menneskeheten, for krigsforbrytelser og for å ha tilhørt en kriminell organisasjon (SS). Han ble deretter utlevert til Polen, der han ble stilt for retten for krigsforbrytelser. Her ble han dømt til døden og ble henrettet ved henging.
| Richard Hildebrandt (født 13. mars 1897 i Worms, død 10. mars 1952 i Polen) var en tysk nazist og SS-general under andre verdenskrig som blant annet var sjef for Rasse und Siedlungshauptamt. Han deltok også første verdenskrig.
Hildebrandt ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Hildebrandt deltok som frivillig under første verdenskrig og ble for sin innsats belønnet med Jernkorset klasse 2. Han hadde løytnants grad ved krigens slutt. Han ble deretter medlem av et frikorps. Han meldte seg inn i NSDAP i 1922 og i SA i 1923. Samme år deltok han i det mislykkede Ølkjellerkuppet. Senere på 1920-tallet flyttet han til USA. Her meldte seg atter inn i NSDAPs lokalfilial i New York og ble partifunksjonær. Han flyttet tilbake til Tyskland, hvor han i 1931 gikk fra SA og over til SS, hvor han etterhvert fikk graden Obergruppenführer. Han var mellom oktober 1939 og februar 1943 Höherer SS- und Polizeiführer i Danzig i Vestpreussen. Fra april 1943 og frem til slutten av andre verdenskrig var han sjef for Rasse und Siedlungshauptamt. Han ble under krigen belønnet med Jernkorset klasse 1.
Ved RuSHA-rettssaken i Nürnberg 1947-1948 ble han dømt til 25 års fengsel for forbrytelse mot menneskeheten, for krigsforbrytelser og for å ha tilhørt en kriminell organisasjon (SS). Han ble deretter utlevert til Polen, der han ble stilt for retten for krigsforbrytelser. Her ble han dømt til døden og ble henrettet ved henging.
== Referanser == | Richard Hildebrandt (født 13. mars 1897 i Worms, død 10. | 195,778 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B6herer_SS-_und_Polizeif%C3%BChrer | 2023-02-04 | Höherer SS- und Polizeiführer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:SS (Schutzstaffel)', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Tysk politi'] | Höherer SS- und Polizeiführer, (HSSPF), var i nasjonalsosialistiske Tyskland en betegnelse på høyere SS- og politiledere som hadde kommandoen over store enheter av SS, Gestapo (det hemmelige politiet) og Ordnungspolizei («Orpo», det vanlige uniformerte politiet som hadde blitt innordnet i maktapparatet). Tittelen ble innført av Heinrich Himmler for å betegne «eliteledere» innen SS.
Rollen som HSSPF ble etablert i 1937 med sikte på å samordne SS og politi i hvert forsvarsdistrikt (Wehrkreis) i Tyskland, i alt 13 personer ble utnevnt til funksjonen. Senere ble ytterligere HSSPF-embeter opprettet for Wien, det sørlige Østerrike, Riksprotektoratet, Warthegau, Generalguvernementet, Danzig-Vestprøyssen, Norge og Nederland.
| Höherer SS- und Polizeiführer, (HSSPF), var i nasjonalsosialistiske Tyskland en betegnelse på høyere SS- og politiledere som hadde kommandoen over store enheter av SS, Gestapo (det hemmelige politiet) og Ordnungspolizei («Orpo», det vanlige uniformerte politiet som hadde blitt innordnet i maktapparatet). Tittelen ble innført av Heinrich Himmler for å betegne «eliteledere» innen SS.
Rollen som HSSPF ble etablert i 1937 med sikte på å samordne SS og politi i hvert forsvarsdistrikt (Wehrkreis) i Tyskland, i alt 13 personer ble utnevnt til funksjonen. Senere ble ytterligere HSSPF-embeter opprettet for Wien, det sørlige Østerrike, Riksprotektoratet, Warthegau, Generalguvernementet, Danzig-Vestprøyssen, Norge og Nederland.
== Eksempler på HSSPF ==
Günther Pancke – Höherer SS- und Polizeiführer Mitte
Erich von dem Bach-Zelewski – Höherer SS- und Polizeiführer Russland-Mitte
Karl Hermann Frank – Höherer SS- und Polizeiführer Böhmen und Mähren
Odilo Globocnik – Höherer SS- und Polizeiführer Adriatisches Küstenland
Richard Hildebrandt – Höherer SS- und Polizeiführer Schwarzes Meer
Friedrich Jeckeln – Höherer SS- und Polizeiführer Russland-Sud deretter Russland-Nord
Ernst Kaltenbrunner – Höherer SS- und Polizeiführer Donau
Friedrich-Wilhelm Krüger - Höherer SS- und Polizeiführer Polen
Wilhelm Rediess – Höherer SS- und Polizeiführer Nord (ansvar for Norge)
== Referanser == | Höherer SS- und Polizeiführer, (HSSPF), var i nasjonalsosialistiske Tyskland en betegnelse på høyere SS- og politiledere som hadde kommandoen over store enheter av SS, Gestapo (det hemmelige politiet) og Ordnungspolizei («Orpo», det vanlige uniformerte politiet som hadde blitt innordnet i maktapparatet). Tittelen ble innført av Heinrich Himmler for å betegne «eliteledere» innen SS. | 195,779 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anastasia_Nikolajevna_av_Russland | 2023-02-04 | Anastasia Nikolajevna av Russland | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1918', 'Kategori:Fødsler 5. juni', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Henrettede russere', 'Kategori:Huset Holstein-Gottorp-Romanov', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Jekaterinburg', 'Kategori:Personer henrettet ved skyting', 'Kategori:Russiske kongelige', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Anastasia Nikolajevna av Russland (Anastasija Nikolajevna Romanova, russisk: Великая Княжна Анастасия Николаевна Романова, født 5. junijul./ 18. juni 1901greg., død 17. juli 1918) var en russisk storfyrstinne som var yngste datter av tsar Nikolaj II av Russland, den siste hersker i keiserriket Russland, og hans kone Aleksandra Fjodorovna.
Anastasia var den yngre søster av storfyrstinnene Olga, Tatjana og Maria, og var den eldre søsteren til Aleksej, kronprins av Russland. Hun ble henrettet sammen med sin familie den 17. juli 1918, skutt av styrker fra det bolsjevikiske hemmelige politi.
Siden har en rekke påstander om at hun skal ha overlevd vært fremholdt, men de fleste regner dem som usannsynlige. DNA-analyser av de skjelett-restene som er funnet av tsar-familien har slått fast at ingen av dem overlevde.
Flere personer har hevdet at de var den overlevende Anastasia. Mest kjent er Anna Anderson, en kvinne i Tyskland. Andre omfatter Nadezjda Vasilijeva, Eugenia Smith, Eleonora Kruger og Natalia Bilikhodze. Anastasias antatte flukt, og mulige overlevelse, var et av de mest populære historiske mysteriene på 1900-tallet. Minst 10 kvinner skal ha påstått å være Anastasia, og kom med forskjellige historier om hvordan hun skal ha overlevd. Anna Anderson, den mest kjente Anastasia-bedrageren, dukket først opp offentlig mellom 1920 og 1922.
Anna påstod at hun lot som hun hadde dødd blant kroppene til resten av familien og tjenerne deres. Men at hun klarte å komme seg unna ved hjelp av en medfølende vakt, som la merke til at hun fremdeles pustet og denne vakten hadde medfølelse med henne. Anderson døde i 1984. og kroppen hennes ble kremert. DNA-tester ble gjennomført i 1994 mellom en vevsprøve fra Anderson tidligere tatt ved et sykehus, og en blod-prøve fra Philip, hertug av Edinburgh - barnebarn av Viktoria av Hessen-Darmstadt, Alexandra av Hessen-Darmstadt (Keiserinne Aleksandra Fjodorovna) sin søster. Men DNA-testene viste at Anderson kan ikke ha vært i slekt med tsar-familien.[1]
I august 2007 kunngjorde en russisk arkeolog oppdagelsen av to brente skjeletter i nærheten nær Jekaterinburg. Arkeologene sa at skjelett-restene sannsynligvis stammet fra en gutt, som var mellom 10 og tretten år gammel når han døde. Samt en ung kvinne som var mellom atten og 23 år gammel. DNA-testing av flere internasjonale laboratorium bekreftet at restene tilhører tsar-sønnen Alexei og en av søstrene hans. Dette beviser at alle familie-medlemmer, inkludert Anastasia, døde i 1918. Foreldrene og alle fem barna var dermed redegjort for [2]
I 2000 ble Anastasia og familien kanonisert, og utnevnt som helgen, av Den russisk-ortodokse kirke. Likene til tsar Nicholas II, tsarina Alexandra og tre av døtrene ble til slutt begravet ved Peter- og Pauluskatedralen i St. Petersburg, den 17. juli 1998 - åtti år etter at familien ble myrdet. Fra 2018 ble skjelett-restene til Alexei og Maria (eller muligens Anastasia) fremdeles holdt av den ortodokse kirke.[3]
| Anastasia Nikolajevna av Russland (Anastasija Nikolajevna Romanova, russisk: Великая Княжна Анастасия Николаевна Романова, født 5. junijul./ 18. juni 1901greg., død 17. juli 1918) var en russisk storfyrstinne som var yngste datter av tsar Nikolaj II av Russland, den siste hersker i keiserriket Russland, og hans kone Aleksandra Fjodorovna.
Anastasia var den yngre søster av storfyrstinnene Olga, Tatjana og Maria, og var den eldre søsteren til Aleksej, kronprins av Russland. Hun ble henrettet sammen med sin familie den 17. juli 1918, skutt av styrker fra det bolsjevikiske hemmelige politi.
Siden har en rekke påstander om at hun skal ha overlevd vært fremholdt, men de fleste regner dem som usannsynlige. DNA-analyser av de skjelett-restene som er funnet av tsar-familien har slått fast at ingen av dem overlevde.
Flere personer har hevdet at de var den overlevende Anastasia. Mest kjent er Anna Anderson, en kvinne i Tyskland. Andre omfatter Nadezjda Vasilijeva, Eugenia Smith, Eleonora Kruger og Natalia Bilikhodze. Anastasias antatte flukt, og mulige overlevelse, var et av de mest populære historiske mysteriene på 1900-tallet. Minst 10 kvinner skal ha påstått å være Anastasia, og kom med forskjellige historier om hvordan hun skal ha overlevd. Anna Anderson, den mest kjente Anastasia-bedrageren, dukket først opp offentlig mellom 1920 og 1922.
Anna påstod at hun lot som hun hadde dødd blant kroppene til resten av familien og tjenerne deres. Men at hun klarte å komme seg unna ved hjelp av en medfølende vakt, som la merke til at hun fremdeles pustet og denne vakten hadde medfølelse med henne. Anderson døde i 1984. og kroppen hennes ble kremert. DNA-tester ble gjennomført i 1994 mellom en vevsprøve fra Anderson tidligere tatt ved et sykehus, og en blod-prøve fra Philip, hertug av Edinburgh - barnebarn av Viktoria av Hessen-Darmstadt, Alexandra av Hessen-Darmstadt (Keiserinne Aleksandra Fjodorovna) sin søster. Men DNA-testene viste at Anderson kan ikke ha vært i slekt med tsar-familien.[1]
I august 2007 kunngjorde en russisk arkeolog oppdagelsen av to brente skjeletter i nærheten nær Jekaterinburg. Arkeologene sa at skjelett-restene sannsynligvis stammet fra en gutt, som var mellom 10 og tretten år gammel når han døde. Samt en ung kvinne som var mellom atten og 23 år gammel. DNA-testing av flere internasjonale laboratorium bekreftet at restene tilhører tsar-sønnen Alexei og en av søstrene hans. Dette beviser at alle familie-medlemmer, inkludert Anastasia, døde i 1918. Foreldrene og alle fem barna var dermed redegjort for [2]
I 2000 ble Anastasia og familien kanonisert, og utnevnt som helgen, av Den russisk-ortodokse kirke. Likene til tsar Nicholas II, tsarina Alexandra og tre av døtrene ble til slutt begravet ved Peter- og Pauluskatedralen i St. Petersburg, den 17. juli 1998 - åtti år etter at familien ble myrdet. Fra 2018 ble skjelett-restene til Alexei og Maria (eller muligens Anastasia) fremdeles holdt av den ortodokse kirke.[3]
== Referanser == | Olga Nikolajevna (født , henrettet 17. juli 1918) var en storfyrstinne som var datter av tsar Nikolaj II av Russland og hans kone Alexandra. | 195,780 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Hasse_den_eldre | 2023-02-04 | Peter Hasse den eldre | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Barokkomponister', 'Kategori:Dødsfall i 1640', 'Kategori:Fødsler i 1575', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordtyske orgelskole', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske komponister', 'Kategori:Tyske organister'] | Peter Hasse den eldre (1575–1640) var en organist og komponist i den nordtyske orgelskole.
| Peter Hasse den eldre (1575–1640) var en organist og komponist i den nordtyske orgelskole.
== Liv og virke ==
Lite er kjent om Hasses tidlige år, men han kan ha vært elev av Jan Pieterszoon Sweelinck. I 1616 overtok han organistposten ved Marienkirche i Lübeck etter sin forgjenger Hermann Ebel. Sammen med etterfølgerne Franz Tunder og Dietrich Buxtehude har Hasse æren for at Lübeck ble et av de musikalske sentra i Nordtyskland. Flere lønnsøkninger gjennom karrieren vitner om en høy anseelse.
Gjennom sine elever og sønner påvirket han orgelkunsten i vid utstrekning. Alle Hasses sønner ble musikere, den mest kjente er Nicolaus Hasse.
Peter Hasse var oldefar til Johann Adolf Hasse, som var en svært innflytelsesrik operakomponist i sin samtid.
Bare bruddstykker av Hasses musikk er overlevert, to orgelkoraler, et preludium for orgel, en syvstemmig messe og en åttestemmig motett er alt som finnes.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Verk av og om Peter Hasse den eldre i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket | Peter Hasse den eldre (1575–1640) var en organist og komponist i den nordtyske orgelskole. | 195,781 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_Ponchaud | 2023-02-04 | François Ponchaud | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske forfattere', 'Kategori:Franske historikere', 'Kategori:Franske katolske prester', 'Kategori:Franske medlemmer av katolske ordener', 'Kategori:Franske misjonærer', 'Kategori:Fødsler i 1939', 'Kategori:Katolske misjonærer', 'Kategori:Medlemmer av Det parisiske misjonsselskap', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Misjonærer i Kambodsja', 'Kategori:Personer fra Sallanches', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | François Ponchaud (født i 8. februar 1939 i Sallanches i Frankrike) er en katolsk misjonær i Kambodsja tilhørende det parisiske ytremisjonsselskap. Han slo tidlig alarm i Vesten om Røde Khmers folkemord på sitt eget folk, men det tok lang til før han ble trodd. Først i 1977 begynte man å feste lit til hans og andres skildringer.
Han er også forfatter av en rekke verker om Kambodsjas historie.
| François Ponchaud (født i 8. februar 1939 i Sallanches i Frankrike) er en katolsk misjonær i Kambodsja tilhørende det parisiske ytremisjonsselskap. Han slo tidlig alarm i Vesten om Røde Khmers folkemord på sitt eget folk, men det tok lang til før han ble trodd. Først i 1977 begynte man å feste lit til hans og andres skildringer.
Han er også forfatter av en rekke verker om Kambodsjas historie.
== Liv og virke ==
François Ponchaud var syvende barn i en familie med åtte barn. Faren var jordbruker og lokalpolitiker, aktiv i Mouvement Républicain Populaire (MRP). Etter å ha tjenestegjort som fallskjermsoldat i Algerie i 28 måneder, valgte François Ponchaud å tre inn i presteseminaret til misjonsordenen Société des Missions Etrangères de Paris (MEP). Han ble bestemt for misjonen i Kambodsja og reiste ut dit fra Marseille den 10. oktober 1965.
=== Vitne til Røde Khmers folkemord ===
Pater Ponchaud var øyenvitne til Røde Khmers tømming av Phnom Penh for innbyggere i april 1975, og fikk rikt innblikk i myrderiene som ledsaget og fulgte dette. Han slo alarm gjennom alle kanaler han kunne, men i den grad hans avisartikler kom på trykk i Vesten, ble de ikke trodd, eller betraktet som overdrivelser. I 1977 utgav han boken Cambodge année zéro, som beskrev myrderiene i stor detalj. Han fulgte utviklingen ved å følge nøye med på radio og analyserte og beskrev bevegelsens revolusjonære ideologi, organisasjonen av deres idealsamfunn, dannelsen av en ny kultur. Han kunne plassere folkemordsideologien i sin rette sammenheng både historisk og sosialt og ut fra kjennskap til de ledende kadres personlige historie.
=== Etter folkemordet ===
Han var lenge generalvikar for bispedømmet Kompong Cham. Pater François Ponchaud bor nå (2008) i Phnom Penh der han er aktiv i det åndelige og kulturelle liv. Han ansees som en ledende kjenner av Kambodsja, og har oversatt Bibelen til khmer.
Han har engasjert seg for en god adaptasjon av kristne uttrykksformer til kambodsjansk kultur, og har uttrykt sterk tvil til de konversjonskampanjer som evangelikale grupper har dratt i gang. Han er engasjert i inter-religiøs dialog og er en respektert kjenner av buddhismen.
Hans verk Une Brève Histoire du Cambodge er en av de grundigste gjennomgang som er gjort av kambodsjansk historie. Han har medvirket til en rekke dokumentarfilmer, som for eksempel Khmers islam (2008) som forteller om den muslimske minoritets skjebne under Røde Khmer.
== Bibliografi (utvalg) ==
Cambodge, année zéro, Julliard, 1977 ; Kailash, 1998
La cathédrale de la rizière, Fayard, 1990
Cambodge : Vers De Nouvelles Tragédies ?, (med Dominique Luken-Roze), L'Harmattan, 2005
Une Brève Histoire du Cambodge, Éditions Siloë, 2007
== Litteratur ==
Bartrop, Paul R. (2012). A Biographical Encyclopedia of Contemporary Genocide. ABC-CLIO. ISBN 978-0313386787.
Beachler, Donald W. (2011). The Genocide Debate: Politicians, Academics, and Victims. Palgrave Macmillan. ISBN 978-0230114142.
Channer, Alan. «The Cross and the Bodhi Tree: Two Christian Encounters with Buddhism». Alexander Street Press. Besøkt 3. januar 2014.
Colin, Erika (10. desember 2008). «Priest tried to warn of Cambodia's insanity». CNN. Besøkt 3. januar 2014.
Frey, Rebecca Joyce (2009). Genocide and International Justice. Facts On File. ISBN 978-0816073108.
Kozlovski, Mary (10. april 2013). «"Ghost Country": Francois Ponchaud’s Testimony Continues». Cambodia Tribunal. Besøkt 3. januar 2014.
«François Ponchaud calls for trials against Nixon, Kissinger for America's bombing of Cambodia». Cambodia Herald. 9. april 2013. Arkivert fra originalen . Besøkt 3. januar 2014.
«Father François beyond Year Zero». Phnom penh Post. 11. april 2013. Besøkt 8. januar 2014.
«Year Zero author on justice». Phnom penh Post. 8. januar 2014. Besøkt 26. april 2013.
Podhoretz, Norman (2010). «Controversies and Consequences: Interpreting the War». I Andrew Jon Rotter. Light at the End of the Tunnel: A Vietnam War Anthology (3rd Revised utg.). Rowman & Littlefield. s. 337–451. ISBN 978-0742561335.
Tyner, James A. (2012). Genocide and the Geographical Imagination: Life and Death in Germany, China, and Cambodia. Rowman & Littlefield. ISBN 978-1442208988. | | fsted = Sallanches, Haute-Savoie | 195,782 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
| Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. | 195,783 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
| Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A sesongen 1941/42 ble vunnet av som vant sin 1. ligatittel denne sesongen. | 195,784 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
| Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. | 195,785 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%BCbeck | 2023-02-04 | Lübeck | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med flaggbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1076', 'Kategori:Byer grunnlagt på 1100-tallet', 'Kategori:Byer i Schleswig-Holstein', 'Kategori:Etableringer i 1143', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Havnebyer i Tyskland', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Historiske stater og riker i Europa', 'Kategori:Lübeck', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere tyske forbundsstater', 'Kategori:Verdensarven i Tyskland'] | Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg. Lübecks verneverdige gamleby ligger på et høydedrag mellom elvene Wakenitz og Trave som knytter den til Østersjøen ved Travemünde 15 kilometer lenger nord. Med sine drøyt 211 000 innbyggere (2007) er Lübeck nest største by i delstaten Schleswig-Holstein. Lübeck blir også kalt byen med de sju tårn etter kirketårnene som dominerer silhuetten av gamlebyen. Hansabyen Lübeck ble i 1987 oppført på UNESCOs verdensarvliste.
| Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg. Lübecks verneverdige gamleby ligger på et høydedrag mellom elvene Wakenitz og Trave som knytter den til Østersjøen ved Travemünde 15 kilometer lenger nord. Med sine drøyt 211 000 innbyggere (2007) er Lübeck nest største by i delstaten Schleswig-Holstein. Lübeck blir også kalt byen med de sju tårn etter kirketårnene som dominerer silhuetten av gamlebyen. Hansabyen Lübeck ble i 1987 oppført på UNESCOs verdensarvliste.
== Historie ==
=== Eldre tid ===
Lübeck er kjent tilbake til Karl den stores (748–814) tid og oppstod som den slaviske byen Liubice langs en gammel handelsrute som gikk fra Nordsjøen mot Elben og Trave. Lübeck regnes som forbilde for den eldste byplanen i Stockholm.Dagens by skriver seg fra 1143, da den ble grunnlagt av Adolf II von Schauenburg und Holstein. Fra tidligere lå det en festning fra omkring år 1100 på stedet, reist av den vendiske fyrsten Cruto. Fra Helmolds Chronica Slavorum, trolig nedskrevet omkring år 1170, vet man at Henrik Løve fratok grev Adolf herredømmet over den lybske halvøyen etter at Lübeck brant ned i 1157/58. Deretter grunnla Henrik byen på nytt, trolig i 1159.I 1160 ble byen bispesete. I 1188 mistet Henrik Løve byen, og Lübeck kom under Det tysk-romerske rike. Deretter var Lübeck under Danmark fra 1203 til 1225, men kom i 1226 på nytt under keiseren. Dette førte til en styrking av det lybske byrådet, som på egen hånd hadde inngått en handelsavtale med Hamburg, avgjort spørsmål om toll, og stått for overdragelse av tomter i byen. Dermed kunne byrådet kontrollere hvem som fikk råderett over bytomter, og medfølgende rettigheter og plikter. Lübeck regnes som det fremste eksempelet på en selvstendig bystat i middelalderens Nord-Europa.Lübeck utviklet seg raskt til en av Nord-Europas mest velstående handelsbyer. Viktig var en handelsstrategisk god posisjon i Østersjøen og i forhold til den tyske innlandshandelen, tilgangen til salt (fra Salzgitter) som ble brukt som konserveringsmiddel for eksempel for norsk fisk. Et handelsforbund som i første omgang skulle beskytte handelen i Østersjøen, utviklet seg til Hansaforbundet. Etter at Visby var blitt erobret og ødelagt av Valdemar Atterdag i 1361, ble Lübeck den fremste hansastaden. I 1370 måtte Atterdag inngå en fredsavtale med Hansaforbundet (Freden i Stralsund). Lübeck var på den tiden Tysklands nest største by etter Köln.
Lübeck hadde status som fri riksby under Det tysk-romerske rike. Dens handelsdominans var imidlertid en torn i øyet for de danske kongers maktambisjoner, og Christian III beseiret byen i 1534 og styrte den en kort tid. Tross gjenvunnet selvstendighet gjennomgikk byen fra da av en gradvis politisk og økonomisk svekkelse frem mot hansatidens avslutning i andre halvdel av 1600-tallet. Etter oppdagelsen av asiatiske og amerikanske handelsruter lå Lübeck også mer avsides enn for eksempel Hamburg og nederlandske byer.
Under tredveårskrigen klarte Lübeck å forbli nøytral og forholdsvis uskadet. I 1669 ble den siste Hansedagen avholdt og Lübeck, Hamburg og Bremen ble innsatt som forvaltere av hansaens juridiske ettermæle og restformue.
I 1806 ble Lübeck en suveren bystat. Den nøytrale bystaten ble imidlertid allerede samme år okkupert av Napoleon etter slaget ved Lübeck, der prøyssiske styrker under ledelse av Blücher ble slått av de invaderende franskmennene. Den franske utplyndringen av byen under okkupasjonen fikk økonomiske konsekvenser som varte til midten av århundret. Ved Wienerkongressen i 1815 ble Lübeck medlemsstat i Det tyske forbund.
=== Nyere tid ===
Lübeck var en selvstendig bystat fra 1226 til 1937. I 1866 sluttet Lübeck seg til det nordtyske forbund og gikk i 1871 inn i det tyske riket. Med Stor-Hamburg-loven i 1937 mistet byen sin 711 år gamle territorielle selvstendighet og ble innlemmet i den prøyssiske provinsen Schleswig-Holstein - kanskje fordi Lübecks myndigheter hadde nektet Hitler å holde tale i byen under valgkampen i 1932. Han dro i stedet til Bad Schwartau, og omtalte senere Lübeck som «den vesle byen i nærheten av Bad Schwartau».Natt til palmesøndag 28. mars 1942 ble Lübeck som første tyske storby bombet av engelskmennene etter det nye Area Bombing Directive. 320 mennesker ble drept og 1.044 bygninger i gamlebyen ødelagt eller skadet, blant annet byens landemerker Peterskirken, Domen og Mariakirken med den berømte frisen kjent som Dødedansen eller Døden fra Lübeck. Det dannebrogsflagget som lübeckerne hadde tatt som krigsbytte fra Erik av Pommern i 1427, ble likeledes ødelagt.Enestående arkivmateriale var blitt evakuert til en saltmine i Sachsen-Anhalt, og havnet etter fredsslutningen dels i Potsdam og dels i Moskva. Lenge ble die Oberstadtbücher (kalt slik fordi de stod i rådhusets øverste etasje) fra 1284 og fremover ansett som tapt, men på slutten av 1980-tallet ble arkivene sendt tilbake til Lübeck.
Bombingen i 1944 la mange av byens middelalderbygg i ruiner.Etter 1945 opplevde byen en uventet vekst. Innbyggertallet ble mer enn fordoblet da byen ble nytt hjem for et stort antall flyktninger fra de tapte tyske provinsene i øst.
== Severdigheter ==
=== Gamlebyen ===
Lübecks gamleby befinner seg på Unescos verdensarvliste. Med omhyggelig restaurering har man langt på vei lyktes med å gjenskape den bygningsmassen som gikk tapt i krigens bombeangrep. Gamlebyen er kjent for sine fine eksempler på middelalderarkitektur og tradisjonsrike julemarked i november/desember. Lübeck forbindes også med sin produksjon av utsøkt marsipan.
=== Theaterfigurenmuseum ===
Lübeck har et eget museum for figurteater – TheaterFigurenMuseum – som holder til i fem av byens gamle kjøpmannshus. Museet har over 1000 gjenstander som viser figurteaterets tradisjoner og historie i såvel Afrika og Asia som Europa. I januar 2018 ble museet stengt for en toårsperiode fordi bygningene skal gjennomgå en omfattende renovering.
=== Gruben-smugene ===
I Lübeck går ordet -grube igjen i mange gatenavn. Det betyr «grøft til drenering av vann eller avfall». I løpet av 1300-tallet økte behovet for bedre plass til arbeidsfolk, og man fant frem til en løsning med småhus i bakgårdene. Det ble også bygget en tunnel, et smug, gjennom hovedhuset, slik at beboerne kom seg inn fra gaten. Noen av disse smugene er så trange at man nærmest må gå på kne. Åpningen var som regel stor nok til at man i hvert fall fikk en likkiste igjennom. Arbeiderboligene er helt ned til femten kvadratmeter i størrelse, og de var uten kloakk. På 1970-tallet begynte man å restaurere dem med støtte fra stiftelser og UNESCO, og i dag er de ettertraktet.
== Politikk ==
=== Partnerbyer ===
Kotka (Finland), siden 1969
Wismar (Tyskland, Mecklenburg-Vorpommern), siden 1987
La Rochelle (Frankrike), siden 1988, vennskapsby fra 1980
Klaipėda/Memel (Litauen), siden 1990
Visby (Sverige) siden 1999
=== Vennskapsbyer ===
Venezia (Italia), siden 1979
Kawasaki (Japan), siden 1992
Bergen (Norge), siden 1996
Shaoxing (Kina), siden 2003For øvrig har Lübeck vennskapelige forbindelser med flere hundre andre europeiske byer som regelmessig deltar på «Den nye tidens Hansa-dager»/Hansetage der Neuzeit.
== Kjente personer ==
Willy Brandt (1913–1992), politiker, regjerende borgermester i Berlin, forbundskansler og SPD-partiformann, født i Lübeck som Herbert Ernst Karl Frahm
Thomas Mann (1875–1955), forfatter og nobelprisvinner i litteratur (Buddenbrooks), født i Lübeck
Björn Engholm (1939-), politiker, statsminister i Schleswig-Holsten, SPD-partiformann, født og bosatt i Lübeck
Günter Grass (1927-2015), kunstner og nobelprisvinner i litteratur, bosatt i Lübeck
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(mul) Offisielt nettsted
(en) Lübeck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lübeck – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lübeck hos Wikivoyage
Panoramabilder over Lübeck | Marienkirche i Lübeck ble oppført mellom 1250 og 1350 i nordtysk mursteinsgotikk. Kirken var forbilde for en rekke andre kirker i Østersjøområdet. | 195,786 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
| Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. | 195,787 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
| Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. | 195,788 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
| Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. | 195,789 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
| Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. | 195,790 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caroline_Knutsen | 2023-02-04 | Caroline Knutsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Røa IL', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske damelandslagsspillere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i VM i fotball for kvinner 2011', 'Kategori:Spillere under EM i fotball for kvinner 2009'] | Caroline Knutsen (født 21. november 1983 i Skibotn) er en tidligere norsk målvakt som spilte fotball for Asker, Røa og Vålerenga. Knutsen er opprinnelig fra Skibotn, men tilbrakte mye av barndommen i Tromsø før hun flyttet til Kongsvinger.
Det var her Knutsen begynte sin karriere. Hun viste seg etter hvert som et talent, og da hun flyttet til Asker, fikk hun innpass der som andrekeeper. Etter hvert som NTG åpnet for jenter, kom Knutsen også med på NTG, og kunne dermed kombinere fotball og utdannelse. Knutsen hadde en vanskelig kamp om plassen. Først konkurrerte hun mot Ingrid Bruserud, deretter kom Astrid Johannessen tilbake fra profesjonell tilværelse i Fulham LFC, og deretter var det Bente Nordby som var førstekeeper.
Knutsen ble i en periode lånt ut til Vålerenga for å få kamptrening, og i 2001 vant hun finalen i Norway Cup mot nettopp Asker. Tilbake i Asker var imidlertid Caroline Knutsen forfulgt av skader. I 2003 røk korsbåndet hennes. To år senere, den 28. august 2005 røk det nok en gang under en U21 privatlanskamp mot Sverige. Skadene, blandet med manglende tillit fra Asker-trenerne, gjorde at Caroline Knutsen la opp midlertidig i en alder av 22 år i 2006.
Året etter ble Knutsen kontaktet av Røa, som nylig hadde mistet målvakten Silje Vesterbekkmo. Caroline Knutsen hadde i mellomtiden tatt tester på Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI) som var svært lovende. I 2007 debuterte hun derfor for Røa. Sesongen under ett gikk bra for Knutsen. I hennes comeback-sesong slapp hun bare inn 24 mål, men ett av dem, 3-2-målet til Amazon Grimstad fikk mye oppmerksomhet (En høy lobb ser ut til å gå ut, og Knutsen henter i stedet en ny ball. I mellomtiden har ballen blåst inn i spill på grunn av ekstrem motvind, og den detter ned foran åpent mål der en Amazon-spiller putter ballen i mål).
Mens 2007-sesongen sto til godkjent, var 2008-sesongen av et helt annet kaliber. Knutsen slapp bare inn ti mål, ett på straffe, og bare i to av de 22 kampene slapp hun inn mer enn ett mål. I de første seks kampene slapp ikke Knutsen inn et eneste mål. Til sammenlikning slapp landslagskeeper Erika Skarbø inn 26 mål. Mot slutten av sesongen ble Caroline Knutsen også lagt merke til utenfor Røa. Hun ble nominert til årets spiller og årets keeper av NISO, og hun ble tatt ut til en landslagssamling mot U21-landslaget. Imidlertid ble hun skadet under oppkjøringen. Debuten kom i stedet i en treningskamp mot Sverige den 31. januar 2009, der Knutsen kom inn i andre omgang. Hun slapp inn ett mål i en kamp som endte 1-5. Dette var den første offisielle kampen til det "nye" Norge, etter at halvparten av OL-laget hadde trukket seg. Knutsen ble tatt ut på EM-landslaget, men spilte ikke. Siden det har Knutsen ikke spilt noen landskamper per januar 2011. I serien i 2010 gjorde Knutsen flere svært gode redninger, inkludert to vesentlige benparader, en mot Stabæk på Røabanen, og en mot Trondheims-Ørn i cupfinalen.
Knutsen var også førstevalg i 2011-sesongen, og var en vesentlig del av Røas gullsesong i serien. Hun ble utnevnt av Røa til lagets beste spiller fire ganger. I cupfinalen gikk det litt dårligere, i det siste tillagte spillesekund slapp hun inn et mål som ga ekstraomganger og etter hvert tap på straffespark. Knutsen ble også tatt ut til VM i Tyskland som tredjekeeper.
I 2012 ble Knutsen, etter at Erika Skarbø trakk seg fra landslaget, andrekeeper, og hun fikk spilletid da Ingrid Hjelmseth var skadet. Knutsen sto først i en privatlandskamp mot Sverige (tap 0-2). Hun sto også i Algarve Cup som hun løste bra (1-2 mot VM-finalistene Japan og USA). Hjelmseth sto de to andre kampene i Algarve Cup. Knutsen fikk også muligheten mot både Bulgaria og Ungarn borte i kvalifiseringen til EM i Sverige.
I 2013 kom Silje Vesterbekkmo tilbake til Røa og Knutsen valgte da å fortsette toppseriekarrieren i Vålerenga. Knutsen spilte ti kamper og la opp etter sesongen.
Knutsen har ved flere anledninger spilt på Sápmi.
I 2016 ble Knutsen trener i Bærum Sportsklubb med hovedansvaret for jenteavdelinga. I 2017 ble hun ansatt som assistenttrener for damelaget i Vålerenga og ansatt som spillerutvikler for jenter i Valle Hovin videregående skole. Knutsen tok UEFA A-lisens i februar 2017.
| Caroline Knutsen (født 21. november 1983 i Skibotn) er en tidligere norsk målvakt som spilte fotball for Asker, Røa og Vålerenga. Knutsen er opprinnelig fra Skibotn, men tilbrakte mye av barndommen i Tromsø før hun flyttet til Kongsvinger.
Det var her Knutsen begynte sin karriere. Hun viste seg etter hvert som et talent, og da hun flyttet til Asker, fikk hun innpass der som andrekeeper. Etter hvert som NTG åpnet for jenter, kom Knutsen også med på NTG, og kunne dermed kombinere fotball og utdannelse. Knutsen hadde en vanskelig kamp om plassen. Først konkurrerte hun mot Ingrid Bruserud, deretter kom Astrid Johannessen tilbake fra profesjonell tilværelse i Fulham LFC, og deretter var det Bente Nordby som var førstekeeper.
Knutsen ble i en periode lånt ut til Vålerenga for å få kamptrening, og i 2001 vant hun finalen i Norway Cup mot nettopp Asker. Tilbake i Asker var imidlertid Caroline Knutsen forfulgt av skader. I 2003 røk korsbåndet hennes. To år senere, den 28. august 2005 røk det nok en gang under en U21 privatlanskamp mot Sverige. Skadene, blandet med manglende tillit fra Asker-trenerne, gjorde at Caroline Knutsen la opp midlertidig i en alder av 22 år i 2006.
Året etter ble Knutsen kontaktet av Røa, som nylig hadde mistet målvakten Silje Vesterbekkmo. Caroline Knutsen hadde i mellomtiden tatt tester på Norsk Idrettsmedisinsk Institutt (NIMI) som var svært lovende. I 2007 debuterte hun derfor for Røa. Sesongen under ett gikk bra for Knutsen. I hennes comeback-sesong slapp hun bare inn 24 mål, men ett av dem, 3-2-målet til Amazon Grimstad fikk mye oppmerksomhet (En høy lobb ser ut til å gå ut, og Knutsen henter i stedet en ny ball. I mellomtiden har ballen blåst inn i spill på grunn av ekstrem motvind, og den detter ned foran åpent mål der en Amazon-spiller putter ballen i mål).
Mens 2007-sesongen sto til godkjent, var 2008-sesongen av et helt annet kaliber. Knutsen slapp bare inn ti mål, ett på straffe, og bare i to av de 22 kampene slapp hun inn mer enn ett mål. I de første seks kampene slapp ikke Knutsen inn et eneste mål. Til sammenlikning slapp landslagskeeper Erika Skarbø inn 26 mål. Mot slutten av sesongen ble Caroline Knutsen også lagt merke til utenfor Røa. Hun ble nominert til årets spiller og årets keeper av NISO, og hun ble tatt ut til en landslagssamling mot U21-landslaget. Imidlertid ble hun skadet under oppkjøringen. Debuten kom i stedet i en treningskamp mot Sverige den 31. januar 2009, der Knutsen kom inn i andre omgang. Hun slapp inn ett mål i en kamp som endte 1-5. Dette var den første offisielle kampen til det "nye" Norge, etter at halvparten av OL-laget hadde trukket seg. Knutsen ble tatt ut på EM-landslaget, men spilte ikke. Siden det har Knutsen ikke spilt noen landskamper per januar 2011. I serien i 2010 gjorde Knutsen flere svært gode redninger, inkludert to vesentlige benparader, en mot Stabæk på Røabanen, og en mot Trondheims-Ørn i cupfinalen.
Knutsen var også førstevalg i 2011-sesongen, og var en vesentlig del av Røas gullsesong i serien. Hun ble utnevnt av Røa til lagets beste spiller fire ganger. I cupfinalen gikk det litt dårligere, i det siste tillagte spillesekund slapp hun inn et mål som ga ekstraomganger og etter hvert tap på straffespark. Knutsen ble også tatt ut til VM i Tyskland som tredjekeeper.
I 2012 ble Knutsen, etter at Erika Skarbø trakk seg fra landslaget, andrekeeper, og hun fikk spilletid da Ingrid Hjelmseth var skadet. Knutsen sto først i en privatlandskamp mot Sverige (tap 0-2). Hun sto også i Algarve Cup som hun løste bra (1-2 mot VM-finalistene Japan og USA). Hjelmseth sto de to andre kampene i Algarve Cup. Knutsen fikk også muligheten mot både Bulgaria og Ungarn borte i kvalifiseringen til EM i Sverige.
I 2013 kom Silje Vesterbekkmo tilbake til Røa og Knutsen valgte da å fortsette toppseriekarrieren i Vålerenga. Knutsen spilte ti kamper og la opp etter sesongen.
Knutsen har ved flere anledninger spilt på Sápmi.
I 2016 ble Knutsen trener i Bærum Sportsklubb med hovedansvaret for jenteavdelinga. I 2017 ble hun ansatt som assistenttrener for damelaget i Vålerenga og ansatt som spillerutvikler for jenter i Valle Hovin videregående skole. Knutsen tok UEFA A-lisens i februar 2017.
== Meritter ==
Med Asker:
Cupgull 2005Med Røa:
Seriemester 2007 og 2008
Cupgull 2008, 2009, 2010 og 2011
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Caroline Knutsen – FIFA
(en) Caroline Knutsen – UEFA
(en) Caroline Knutsen – Soccerway
(no) Caroline Knutsen – Norges Fotballforbund
(de) Caroline Knutsen – Soccerdonna
(en) Caroline Knutsen – FBref
Caroline Knutsens landslagsstatistikk på NFFs hjemmesider | | fødtsted = Skibotn | 195,791 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
| Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. | 195,792 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
| Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. | 195,793 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
| Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. | 195,794 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vivil_Idrettslag | 2023-02-04 | Vivil Idrettslag | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Handikappidrett i Norge', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1978', 'Kategori:Idrettslag i Bærum'] | Vivil Idrettslag er Norges største idrettslag for utviklingshemmede og holder til i Bærum. Laget ble stiftet 11. desember 1978 og har siden den dagen hatt en jevn vekst.
Lagets formål er «ved samarbeid og kameratskap, å fremme idrett i sunne former, slik at idretten blir et ledd i den fysiske, psykiske og sosiale habilitering og et middel til bedring av helsen».
Vivil Idrettslag har ukentlige treninger innenfor følgende grupper: Fotball, håndball, ski og friidrett, svømming, rullestoldans, trim og boccia, allidrett og barnegruppe. I tillegg finnes en turmarsjgruppe som er med på forskjellige turmarsjer gjennom året.
Ved siden av det idrettslige aspekt fokuserer Vivil Idrettslag på det sosiale. Laget arrangerer medlemskvelder, julebord, vinteraktivitetsdag og Vivil-lekene. I tillegg er de ulike gruppene med på forskjellige turneringer som Special Olympics, Landsturneringen i håndball og fotball, Østlandsserien, Norgesserien i Boccia m.m.
| Vivil Idrettslag er Norges største idrettslag for utviklingshemmede og holder til i Bærum. Laget ble stiftet 11. desember 1978 og har siden den dagen hatt en jevn vekst.
Lagets formål er «ved samarbeid og kameratskap, å fremme idrett i sunne former, slik at idretten blir et ledd i den fysiske, psykiske og sosiale habilitering og et middel til bedring av helsen».
Vivil Idrettslag har ukentlige treninger innenfor følgende grupper: Fotball, håndball, ski og friidrett, svømming, rullestoldans, trim og boccia, allidrett og barnegruppe. I tillegg finnes en turmarsjgruppe som er med på forskjellige turmarsjer gjennom året.
Ved siden av det idrettslige aspekt fokuserer Vivil Idrettslag på det sosiale. Laget arrangerer medlemskvelder, julebord, vinteraktivitetsdag og Vivil-lekene. I tillegg er de ulike gruppene med på forskjellige turneringer som Special Olympics, Landsturneringen i håndball og fotball, Østlandsserien, Norgesserien i Boccia m.m.
== Eksterne lenker ==
Lagets hjemmeside | Vivil Idrettslag er Norges største idrettslag for utviklingshemmede og holder til i Bærum. Laget ble stiftet 11. | 195,795 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
| Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. | 195,796 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
| Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. | 195,797 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serie_A_i_fotball_for_menn | 2023-02-04 | Serie A i fotball for menn | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Serie A', 'Kategori:Sider med diagrammer'] | Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
| Serie A er toppdivisjonen i den italienske fotballigaen. Divisjonen består av 20 klubber fra og med sesongen 2004–2005.
Serie A, slik ligaen er organisert i dag, startet i 1929. Fra 1898 til 1929 spilte man i regionale grupper.
Juventus har – inkludert sesongen 2018–19 – flest titler (35), fulgt av AC Milan (18), Inter (18) og Genoa (9).
== UEFA-ranking (2022) ==
UEFA-rangering foran 2022/23-sesongen.
Historisk ligarangering
== Vinnere ==
1898 – Genoa
1899 – Genoa
1900 – Genoa
1901 – Milan
1902 – Genoa
1903 – Genoa
1904 – Genoa
1905 – Juventus
1906 – Milan
1907 – Milan
1908 – Pro Vercelli
1909 – Pro Vercelli
1909–10 – Internazionale
1910–11 – Pro Vercelli
1911–12 – Pro Vercelli
1912–13 – Pro Vercelli
1913–14 – Casale
1914–15 – Genoa
1915–16 –Ingen sesong
1916–17 –Ingen sesong
1917–18 –Ingen sesong
1918–19 –Ingen sesong
1919–30 – Internazionale
1920–21 – Pro Vercelli
1921–22 (FIGC) – Novese
1921–22 (CCI) – Pro Vercelli
1922–23 – Genoa
1923–24 – Genoa
1924–25 – Bologna
1925–26 – Juventus
1926–27 – Ingen mester kåret
1927–28 – Torino
1928–29 – Bologna
1929–30 – Ambrosiana-Inter
1930–31 – Juventus
1931–32 – Juventus
1932–33 – Juventus
1933–34 – Juventus
1934–35 – Juventus
1935–36 – Bologna
1936–37 – Bologna
1937–38 – Ambrosiana-Inter
1938–39 – Bologna
1939–40 – Ambrosiana-Inter
1940–41 – Bologna
1941–42 – Roma
1942–43 – Torino
1943–44 – Ingen sesong
1944–45 – Ingen sesong
1945–46 – Ingen sesong
1946–47 – Torino
1947–48 – Torino
1948–49 – Torino
1949–50 – Juventus
1950–51 – Milan
1951–52 – Juventus
1952–53 – Internazionale
1953–54 – Internazionale
1954–55 – Milan
1955–56 – Fiorentina
1956–57 – Milan
1957–58 – Juventus
1958–59 – Milan
1959–60 – Juventus
1960–61 – Juventus
1961–62 – Milan
1962–63 – Internazionale
1963–64 – Bologna
1964–65 – Internazionale
1965–66 – Internazionale
1966–67 – Juventus
1967–68 – Milan
1968–69 – Fiorentina
1969–70 – Cagliari
1970–71 – Internazionale
1971–72 – Juventus
1972–73 – Juventus
1973–74 – Lazio
1974–75 – Juventus
1975–76 – Torino
1976–77 – Juventus
1977–78 – Juventus
1978–79 – Milan
1979–80 – Internazionale
1980–81 – Juventus
1981–82 – Juventus
1982–83 – Roma
1983–84 – Juventus
1984–85 – Verona
1985–86 – Juventus
1986–87 – Napoli
1987–88 – Milan
1988–89 – Internazionale
1989–90 – Napoli
1990–91 – Sampdoria
1991–92 – Milan
1992–93 – Milan
1993–94 – Milan
1994–95 – Juventus
1995–96 – Milan
1996–97 – Juventus
1997–98 – Juventus
1998–99 – Milan
1999–00 – Lazio
2000–01 – Roma
2001–02 – Juventus
2002–03 – Juventus
2003–04 – Milan
2004–05 – Ingen mester kåret
2005–06 – Internazionale
2006–07 – Internazionale
2007–08 – Internazionale
2008–09 – Internazionale
2009–10 – Internazionale
2010–11 – Milan
2011–12 – Juventus
2012–13 – Juventus
2013–14 – Juventus
2014–15 – Juventus
2015–16 – Juventus
2016–17 – Juventus
2017–18 – Juventus
2018–19 – Juventus
2019–20 – Juventus
2020–21 – Inter
2021–22 – Milan
== Dommerskandalen 2006 ==
Se Serie A 2005-2006 for sluttabellenDommerskandalen i italiensk fotball 2006 hadde bakgrunn i etterforskning av mistanker om doping i Juventus. Telefonavlytting avslørte omfattende juks ved utvelgelse av dommere i fotballkamper, og etter flere runder i fotballens egne organer og italiensk rett, ble Juventus straffet med nedflytting til Serie B. Fiorentina, Lazio, Milan og Reggina ble straffet med poeng for sesongen 2006–07 i Serie A, mens Arezzo fikk poengstraff i Serie B. I tillegg ble flere personer knyttet til klubbene og fotballorganisasjonen idelt bøter og utestengelser.
Inter ble tilkjent seriemesterskapet for sesongen 2005–06 og hadde dermed 14 titler totalt.
== Serie A 2006–2007 ==
Se Serie A 2006–2007 for sluttabellenInter var stor favoritt til å vinne serien dette året, mens Roma ble regnet som en mulig outsider. Etter 33 serierunder var Inters 15. scudetto klar.
== Serie A 2007–2008 ==
Se Serie A 2007–2008 for sluttabellenForan sesongen var Juventus ivrigst på overgangsmarkedet, mens den største overraskelsen var at Luca Toni forlot Fiorentina til fordel for tyske Bayern München.
Inter vant serien for tredje gang på rad etter at de slo Parma 2-0 i siste kamp. Catania beholdt plassen etter å ha spilt 1-1 mot andreplassen, Roma. Juventus fikk 3.-plassen, mens Fiorentina fikk fjerdeplassen, og den siste Mesterligaplassen. Livorno, Empoli og Parma rykket ned til Serie B.
Årets toppscorer ble Alessandro Del Piero med 21 scoringer.
== Tidligere vinnere ==
== Toppscorere ==
== Referanser ==
== Se også ==
Serie A i ishockey
Liste over vinnere av Serie A
Tilskuere i sportsturneringer
== Eksterne lenker ==
(it) (en) Offisiell hjemmeside
(no) italienskfotball.com
(no) fotballitalia.com
(se) Italiensk fotball på TV4s fotbollskanalen.se | Serie A er den italienske toppdivisjonen i fotball. Den ble opprettet i 1898. Det italienske fotballforbundet står for organiseringen av ligaen. Juventus vant sitt 3. ligamesterskap denne sesongen. | 195,798 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edward_B._Binnie | 2023-02-04 | Edward B. Binnie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Britiske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Dødsfall 27. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1956', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1884', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Falklandsøyene', 'Kategori:Postfolk', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-06'] | Edward Beveridge Binnie (født 8. oktober 1884 i Port Stanley, Falklandsøyene, død 27. juni 1956 i Sandar) var magistrat på Sør-Georgia fra 20. oktober 1914 til 1. april 1927.
E. B. Binnie ble utnevnt til magistrat og oppsynsmann i på Deceptionøya i Sør-Shetlandsøyene 15. oktober 1912 for en periode på seks måneder. Postmester var en av pliktene som inngikk i denne tjenesten.
Han ble i 1923 gift med Margrethe Olaug Larsen, født 1899 i Strinda.
| Edward Beveridge Binnie (født 8. oktober 1884 i Port Stanley, Falklandsøyene, død 27. juni 1956 i Sandar) var magistrat på Sør-Georgia fra 20. oktober 1914 til 1. april 1927.
E. B. Binnie ble utnevnt til magistrat og oppsynsmann i på Deceptionøya i Sør-Shetlandsøyene 15. oktober 1912 for en periode på seks måneder. Postmester var en av pliktene som inngikk i denne tjenesten.
Han ble i 1923 gift med Margrethe Olaug Larsen, født 1899 i Strinda.
== Referanser == | Edward Beveridge Binnie (født 8. oktober 1884 i Port Stanley, Falklandsøyene, død 27. | 195,799 |
Subsets and Splits
No saved queries yet
Save your SQL queries to embed, download, and access them later. Queries will appear here once saved.