Datasets:
jkorsvik
/
nowiki_abstract_second_scrape_20230201

Dataset card Data Studio Files Community
url
stringlengths
31
212
⌀
date_scraped
stringclasses
1 value
headline
stringlengths
1
194
⌀
category
stringlengths
15
4.92k
⌀
ingress
stringlengths
15
9.93k
⌀
article
stringlengths
14
310k
⌀
abstract
stringlengths
286
1.05k
id
int64
0
615k
https://no.wikipedia.org/wiki/Mozilla_Firefox
2023-02-02
Mozilla Firefox
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fri kryssplattform programvare', 'Kategori:Linux-programmer', 'Kategori:Nettlesere', 'Kategori:Programvare fra 2002']
Mozilla Firefox er verdens tredje mest benyttede nettleser. Mozilla Firefox er utviklet og vedlikeholdes på dugnad av flere hundre frivillige, og Mozilla Corporation som koordinerer arbeidet. Firefox er programvare med fri og åpen kilde og er gratis.
Mozilla Firefox er verdens tredje mest benyttede nettleser. Mozilla Firefox er utviklet og vedlikeholdes på dugnad av flere hundre frivillige, og Mozilla Corporation som koordinerer arbeidet. Firefox er programvare med fri og åpen kilde og er gratis. == Historie == Mozilla Foundation ønsket at Firefox skulle bli en liten, rask, enkel og utvidbar nettleser, separat fra den større Mozilla-applikasjonssamlingen. Firefox er den offisielle nettleseren fra Mozilla-prosjektet, og inngår i en applikasjonssamling sammen med e-postleseren Mozilla Thunderbird og kalender-applikasjonen Mozilla Sunbird. Prosjektet som senere ble Firefox startet som en eksperimentell gren av Mozilla-samlingen kalt «mozilla/browser» av Dave Hyatt og Blake Ross. Prosjektets grunnleggere hadde opprinnelig som mål å skape den best mulige nettleseren for Microsoft Windows. Etter tilstrekkelig utvikling ble en førsteutgave lagt ut for offentlig testing i september 2002 under navnet «Phoenix». Navnet «Phoenix» ble beholdt til den 14. april 2003 da det ble endret på grunn av en varemerkekonflikt med BIOS-produsenten Phoenix Technologies. Det nye navnet, «Firebird» fikk blandet mottakelse. Sent i april samme år bestemte Mozilla Foundation at nettleseren skulle refereres til som «Mozilla Firebird» for å unngå forveksling med databasetjeneren Firebird. Langvarig press fra åpen kildekode-miljøet tvang imidlertid fram enda et navneskifte, og den 9. februar 2004 ble Mozilla Firebird omdøpt til «Mozilla Firefox». Dette navnet ble valgt for sin likhet til «Firebird», men også for sin unikhet i dataindustrien. For å forsikre seg mot at enda et navneskifte ikke skulle bli nødvendig registrerte Mozilla Foundation i desember 2003 «Firefox» som et varemerke i USA. == Utvikling == Mozilla Firefox beholder kryssplattformegenskapene til den opprinnelige Mozilla-nettleseren ved bruk av brukergrensesnittspråket XUL. XUL gjør det mulig å utvide nettleseren gjennom bruken av temaer og utvidelser. Flere var bekymret over sikkerheten rundt installasjonsprosessen til disse utvidelsene, og da Firefox 0.9 ble sluppet ut, åpnet prosjektet Mozilla Update, en nettside med godkjente temaer og utvidelser. På denne måten forhindrer man effektivt at ondsinnede utviklere lett kan få innpass på mange tusen brukeres maskiner, men reiser samtidig et krav til brukerne om at man følger opp med oppdateringer til utvidelsene etter behov. Bruken av XUL skiller Firefox fra andre prosjekter som bruker Mozillas Gecko-renderingsmotor, slik som Galeon, Epiphany, K-Meleon og Camino, som bruker spesielle grensesnitt tilhørende sine respektive plattformer. Man ser for seg at fremtidige versjoner av Mozilla kommer til å bestå av Mozilla Firefox sammen med Mozilla Thunderbird, en e-postklient bygget på lignende prinsipper som Firefox; for å erstatte den nåværende alt-i-ett-applikasjonssamlingen kjent som «Mozilla» (tidligere kjent under kodenavnet SeaMonkey). Etterhvert kommer alt offisielt arbeid i Mozilla Foundation til å være fokusert på en enkeltstående nettleser og e-post-klient, men stiftelsen forventer at individuelle og kommersielle brukere kommer til å fortsette å vedlikeholde SeaMonkey-applikasjonssamlingen. Mozilla Firefox fjernet mye av egenskapene og mye av brukergrensesnittet fra SeaMonkey-samlingen, fordi man mente at disse delene var unødvendige for de aller fleste brukere. Forretnings- og IT-konsulentselskapet American Management Systems (AMS) kategoriserte i februar 2004 Mozilla Firefox (da Firebird) som et «Tier 1»-Open Source-produkt. == Utvidelser == Mozilla Firefox har mulighet til å utvide funksjonaliteten med små tilleggsprogrammer. Disse kan lastes ned fra egen side. == Se også == Mozilla Thunderbird Fri programvare == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Offisiell blogg (en) Mozilla Firefox – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Mozilla Firefox – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Firefox Friends Firefox grasrotkampanje Mozilla Norge Arkivert 19. september 2010 hos Wayback Machine. Norsk versjon av Firefox og brukerstøtte De offisielle Mozilla Firefox-foraene fra MozillaZine Temaer og utvidelser Microsofts sikkerhetssjef bruker Firefox Sikkerhetsselskapet Secunias sikkerhetsmeldinger angående Mozilla Firefox Xiti Markedsandel i Europa. Clicky Global markedsandel fra Clicky Mozilla Firefox på openhub.net
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
400
null
2023-02-02
Moores lov
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
401
https://no.wikipedia.org/wiki/Morsm%C3%A5l
2023-02-02
Morsmål
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lingvistikk', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Språkstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07']
Morsmål er det flere definisjoner av. Én definisjon sier at morsmålet er det første språket eller talemålet en person lærer, eller et språk en person lærer i veldig ung alder. Denne definisjonen innebærer at morsmål er det samme som førstespråk. Man kan ha ett, to eller flere morsmål, ettersom man f.eks. kan ha flere enn ett språk som førstespråk, eller kan identifisere seg selv med mer enn ett språk. Morsmål i noen land kan anses som språket til folks etniske grupper. Noen anser det som språket man identifiserer seg med. Det er språket man kan mest. Og det er språket man bruker mest i tankene og verbalt i hjemlandet sitt.
Morsmål er det flere definisjoner av. Én definisjon sier at morsmålet er det første språket eller talemålet en person lærer, eller et språk en person lærer i veldig ung alder. Denne definisjonen innebærer at morsmål er det samme som førstespråk. Man kan ha ett, to eller flere morsmål, ettersom man f.eks. kan ha flere enn ett språk som førstespråk, eller kan identifisere seg selv med mer enn ett språk. Morsmål i noen land kan anses som språket til folks etniske grupper. Noen anser det som språket man identifiserer seg med. Det er språket man kan mest. Og det er språket man bruker mest i tankene og verbalt i hjemlandet sitt. == Morsmålsundervisning i Norge == Ifølge opplæringsloven § 2-8 kan elever med annet morsmål enn norsk og samisk søke om særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Dette kan gjelde nyankomne og andre minoritetselever med svært begrensede norskkunnskaper. Morsmålsopplæringen kan legges til en annen skole enn den eleven går på.I perioden 2009-2010 ble det registrert morsmålsundervisning 117 ulike språk i Norge. Av dem som fikk morsmålsopplæring, var somalisk og urdu de største språkene med rundt 2 500 elever hver. Til sammen fikk 20 000 elever (2,3% av alle elevene i grunnskoler) morsmålsopplæring i denne perioden. == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Den internasjonale morsmålsdagen 21. februar (FN-kalenderen)
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
402
null
2023-02-02
Masse
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
403
null
2023-02-02
Statistikk
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
404
https://no.wikipedia.org/wiki/Menneskerettigheter
2023-02-02
Menneskerettigheter
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etiske konsepter', 'Kategori:Menneskerettigheter', 'Kategori:Snevre artikler']
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett etnisitet, rase, kjønn, legning, livssyn eller alder, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.Menneskerettighetene bygger normalt sett på filosofien som kalles naturrett og naturrettens rettsprinsipper. De viktigste menneskerettighetene er de rettighetene som naturretten innrømmer alle levende vesener, nemlig personlig frihet, næringsfrihet, organisasjonsfrihet og retten til å binde seg ved løfte, avtale eller skadegjørende handling. I den vestlige kulturen regnes også retten til liv, ytringsfrihet, stemmerett, rettssikkerhet og religionsfrihet som viktige menneskerettigheter. Et lands forhold til menneskerettighetene nedfelles normalt i landets konstitusjon. FN-pakten bestemmer at menneskerettighetene skal konvensjonsfestes. I årene etter 1945 er omfattende menneskerettigheter nedfelt i en rekke internasjonale erklæringer og konvensjoner. Dette kan være moralsk og politisk forpliktende erklæringer som «Verdenserklæringen om menneskerettighetene». Eller det kan være juridisk bindende konvensjoner som for eksempel Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I tillegg til å være et sentralt moralsk, politisk og juridisk virkemiddel i moderne politikk, både nasjonalt og internasjonalt, i forsvaret for individers rettigheter, utgjør menneskerettighetene viktige og kontroversielle forskningsområder innen både filosofi og juss.
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter som tilkommer ethvert menneske, uansett etnisitet, rase, kjønn, legning, livssyn eller alder, og regulerer først og fremst forholdet mellom staten og individet.Menneskerettighetene bygger normalt sett på filosofien som kalles naturrett og naturrettens rettsprinsipper. De viktigste menneskerettighetene er de rettighetene som naturretten innrømmer alle levende vesener, nemlig personlig frihet, næringsfrihet, organisasjonsfrihet og retten til å binde seg ved løfte, avtale eller skadegjørende handling. I den vestlige kulturen regnes også retten til liv, ytringsfrihet, stemmerett, rettssikkerhet og religionsfrihet som viktige menneskerettigheter. Et lands forhold til menneskerettighetene nedfelles normalt i landets konstitusjon. FN-pakten bestemmer at menneskerettighetene skal konvensjonsfestes. I årene etter 1945 er omfattende menneskerettigheter nedfelt i en rekke internasjonale erklæringer og konvensjoner. Dette kan være moralsk og politisk forpliktende erklæringer som «Verdenserklæringen om menneskerettighetene». Eller det kan være juridisk bindende konvensjoner som for eksempel Den europeiske menneskerettskonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I tillegg til å være et sentralt moralsk, politisk og juridisk virkemiddel i moderne politikk, både nasjonalt og internasjonalt, i forsvaret for individers rettigheter, utgjør menneskerettighetene viktige og kontroversielle forskningsområder innen både filosofi og juss. == Menneskerettighetenes historie og begrunnelse == Denne gjennomgangen av menneskerettighetenes idéhistorie viser at forståelsen av rettigheter forandrer seg. Selv om forestillingen om en evig, uforanderlig norm har vært til stede i den vestlige kultur fra antikken av, har ikke innholdet av denne normen vært like konstant, og heller ikke begrunnelsen for slike rettigheter. Denne observasjonen er en bidragende årsak til skepsisen mot eksistensen av en slik evig norm. Det er imidlertid typisk for denne utviklingen at det guddommelige og transcendente skyves mer og mer i bakgrunnen til fordel for empiriske og logiske analyser av juss, moral og forholdet mellom mennesker. Forståelsen av rettigheter har blitt gjennomsekularisert. Utenfor teologiske (og noen filosofiske) sammenhenger er det blitt umulig å begrunne rettighetene med henvisning til en gud, guddommelig bestemte eller transcendente forhold. Men dermed blir det også vanskelig å etablere en absolutt begrunnelse for menneskerettighetene, og det er få menneskerettighetsteoretikere som i dag hevder at det finnes noen slik absolutt begrunnelse. Samtidig har mange ment at et rent rettspositivistisk standpunkt ikke kan la seg forsvare å bruke etter det nasjonalsosialistiske styre av Tyskland. Rettspositivismen sier at det ikke eksisterer andre rettigheter enn de som er uttrykt i de faktiske juridiske systemer som til enhver tid finnes i forskjellige samfunn. Men dermed hadde ikke nazi-styret i Tyskland brutt noen lover. Derfor mente mange det må finnes en måte å begrunne en norm eller en allmenn rettsregel på som vil kreve de styrende til ansvar for sine handlinger, selv om de ikke hadde brutt noen positiv lov. === Naturrettstenkningen i antikken === Oppfatningen av menneskerettighetene i Vesten har vokst ut av den mer generelle rettighetstenkningen og har en lang historie. Idéer om universelle menneskerettigheter har røtter i Bibelens ti bud, men har også opphav i de første naturrettsoppfatningene i antikkens Hellas. Et viktig moment i denne utviklingen er tanken om likhet og likeverd. Hos Platon og Aristoteles finnes dette idealet som kravet om likhet for loven – isonomi, like politiske rettigheter – isokrati, lik respekt for alle borgere – isotimia, like rettigheter – isopolitieia og lik stemmerett – isopsephia. Kravet om likhet framstår som rettferdig. Rettferdigheten er knyttet til harmonien mellom bystatens forskjellige deler. Innsikt i denne harmonien er mulig med fornuftens hjelp. Selv om bystaten framstår med lagdeling og klasseskiller og likheten ikke tøyes for langt, men begrenses til likebehandling innenfor samme klasse av frie borgere, er utgangspunktet for tenkningen mennesket. Tenkningen er antroposentrisk, og mennesket ses som et naturvesen. Derfor kan rettferdigheten, som rettighetene skal sikre, forankres i den transcendente fornuft, i naturens egen fornuft, som mennesket har del i. Denne oppfatningen av rettigheter universaliseres hos stoikerne. Den naturlige fornuft inkluderer alle. Den omfatter derfor ikke bare de frie borgerne av bystaten, men alle individer i de nye greske og romerske riker. (Men vi skal ikke overse at det likevel tok lang tid – nærmere 2000 år – før rettighetene ble reelle individuelle rettigheter i den vestlige tradisjonen; lenge sto både «de andre» (som kunne gjøres til slaver) og kvinner utenfor.) === Rettighetstankegang og kristendommen === Gjennom kristendommens utvikling i den gresk-romerske verden forankres den naturlige lov ikke bare i en transcendent fornuft eller i ideenes verden. I kristendommen blir det greske logos til Guds fornuft og evige lov. Men kristendommen stiller også mennesket i et avhengighetsforhold til Gud. Rettigheter er noe han eventuelt gir. Mens den første rettighetstenkningen er antroposentrisk, blir den nå like mye (eller mer) teosentrisk. Dermed kan teologi og naturrett utvikles side om side i den vestlige tradisjonen. Den guddommelig forankrede naturrett når sitt høydepunkt med Thomas Aquinas (1224–1274). Da han utarbeidet sin naturrett var det i et system hvor mennesket står i et dobbelt forhold, nemlig til både Gud og medmenneske. I større grad enn hans system ga den enkelte rettigheter overfor samfunnet, påla det menneskene – både hersker og undersåtter – plikter i forhold til Guds lov. Rettighetstankegangens begrunnelser sekulariseres i renessansen ved at menneskerettigheter blir mer uavhengig av Gud. Men dette er en prosess som tar tid. Et tidlig forsvar for individers rettigheter leveres av den neoskolastiske teologen og juristen Francisco de Vitoria O.P. (død 1546) på grunnlag av Aquinas' aristoteliske naturrettstenkning. Gjennom sitt forsvar for de amerikanske indianernes grunnleggende rett til eiendom og til å bestemme over seg selv, presenterte han argumenter som understreker at slike fundamentale rettigheter er av umistelig karakter. Denne argumentasjonen følges opp i Bartolomé de las Casas' (1474–1566) praktiske «utviklings»-prosjekter i Sør-Amerika, hvor han også virket for opphevelsen av indianerslaveriet. Det skal også påpekes at pave Paulus III i bullen Sublimis Deus fra 1537, godtok Vitoria og las Casas’ argumenter for at indianerne var mennesker med rettigheter, og ville bannlyse dem som hevdet at indianerne var uten sjel og derfor kunne gjøres til slaver. Men det ble de som avviste indianernes menneskeverd som vant fram, og indianerslaveriet fant aksept også i katolske lands kolonier. Resultatet av sekulariseringsprosessen og individualiseringen var en forskyvning fra rettigheter til menneskerettigheter, altså rettigheter som tilhører mennesket bare fordi det er menneske. Med endrede oppfatninger av hva et menneske er, og hvem som er mennesker, har flere og flere fått del i rettighetene. Man kan si at universaliseringen har strukket seg stadig lenger. Samtidig har denne universaliseringen et de facto, ikke bare et teoretisk preg. Hugo Grotius (1583–1645), en av folkerettens grunnleggere, understreket på sin side rettighetenes uløselige tilknytning til både mennesker og fornuft når han forsikret at rettighetene også ville gjelde om Gud ikke fantes. Det er her fortsatt tale om en metafysisk begrunnelse gjennom henvisning til den transcendente fornuft. Men samtidig begynte oppbyggingen av politisk-filosofiske systemer med utgangspunkt i forestillinger om naturtilstanden. Begge de britiske filosofene Thomas Hobbes (1588–1679) og John Locke (1632–1704) tok utgangspunkt i isolerte individer, og forespeilet å bygge opp logiske systemer som viste hvilke rettigheter de enkelte individer burde ha. Forestillingen om naturtilstanden fullstendiggjorde sekulariseringen av rettighetstanken gjennom vektlegging av den samfunnskontrakten som inngås mellom selvstendige individer. I motsetning til antikkens gresk-romerske oppfatning er det derfor ikke mennesket som samfunnsvesen, men som individ som nå står i sentrum. Denne utviklingen kan nok ha vært knyttet til framveksten av det borgerlige samfunn, hvor de økonomisk-kontraktuelle forhold ble stadig viktigere på bekostning av familie- og andre tradisjonelt viktige bånd. Men utviklingen av kontrakten, og den dermed forbundne juss i klassisk romersk rett, har trolig bidratt til utviklingen av begrepet om det rettslige individ. Romerretten setter fortsatt sine spor i vestlig rettstenkning. Vi skal heller ikke se bort fra at kristendommens rolle i å understreke den enkeltes ansvar for seg selv og sine handlinger overfor Gud på dommens dag, kan ha spilt en vesentlig rolle i denne individorienteringsprosessen. === Menneskerettighetserklæringer og -dokumenter === På det praktiske eller juridisk-politiske plan representerer det engelske Magna Carta fra 1215 et viktig startpunkt for den vestlige rettighetstenkning. Senere kom også nedfellingen av rettigheter i erklæringer og konstitusjoner, som for eksempel den første erklæringen om menneskerettigheter i moderne tid, Virginia Declaration of Rights som ble skrevet av George Mason og vedtatt av delstatsforsamlingen i Virginia 12. juni 1776. Den ble brukt som forelegg av Thomas Jefferson for den menneskerettighetserklæringen som inngår i den amerikanske uavhengighetserklæringen av 4. juli 1776. Denne ble i sin tur brukt av Marquis de La Fayette i utarbeidelsen av den franske Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter i 1789. I 1948 vedtok FNs tredje generalforsamling «Verdenserklæringen om menneskerettighetene». Den er ikke juridisk bindende for medlemslandene, noe Den europeiske menneskerettskonvensjonen utviklet av Europarådet i 1950 er. Dette regnes av mange for å være menneskerettighetenes fødsel, fordi tidligere rettighetstenkning enten ikke var juridisk bindende, eller bare var begrenset til nasjonal lovgivning slik som den franske rettighetserklæringen. FNs menneskerettighetserklæring gjelder hele verden uten unntak, og manifesterer dermed et svært sentralt element i menneskerettighetstankegangen, nemlig at menneskerettighetene er universelle. I 1976 trådte FNs konvensjoner om sivile og politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i kraft. USAs president Jimmy Carter (1976–1980) satte også menneskerettigheter på dagsordenen i internasjonal politikk på en måte som bidro til å gjøre dem til felles normer i vår globaliserte tid. == Norge == === Historie === Norge var frem til 1800-tallet et standsamfunn. Det betydde at folks rettigheter var avhengig av hvilken stand de tilhørte (adelen, geistligheten eller tredjestanden). Den franske revolusjon og den amerikanske uavhengighetserklæringen viktige for de nye forestillingene om menneskerettigheter. De og franske og amerikanske skriftene ble lest i Norge, og påvirket på den måten den norske grunnloven. Den norske grunnloven slo fast menneskerettigheter som rettssikkerhet, næringsfrihet og ytringsfrihet, selv om den i 1814 manglet mye av det vi i dag ser på som selvsagte menneskerettigheter, for eksempel religionsfrihet. At rettighetskatalogen i Grunnloven er kort, skyldes blant annet at Riksforsamlingen hadde dårlig tid på Eidsvoll, men rettighetskatalogen ble innledet med § 94 som slo fast at til neste storting skulle det utarbeides en ny sivillov og kriminallov. === I dag === Norge har et betydelig engasjement for å styrke både menneskerettigheter og demokrati i andre land. Sammenlignet med de aller fleste andre land har menneskerettighetene en relativt god beskyttelse i Norge. Grunnloven har enkelte spredte bestemmelser om menneskerettigheter, som § 96 om lov og dom og forbud mot tortur i avhør, § 97 om tilbakevirkende lover og § 105 om erstatning ved ekspropriasjon. I tillegg ble Grunnloven 1994 tilføyd § 110c som bestemmer at Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov.Norge har ratifisert en rekke menneskerettighetskonvensjoner og inkorporert fire av dem i norsk lov: Den europeiske menneskerettskonvensjonen FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter FNs konvensjon om barnets rettigheterDersom det er strid mellom disse konvensjonene og annen norsk lovgivning, er det konvensjonene som har forrang. FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner og FNs internasjonale konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering er også inkorporert i norsk lov (2005), men uten forrang. Allerede den norske grunnloven av 1814 bidro til sikring av sentrale menneskerettigheter som frihet fra tortur og en betydelig grad av ytringsfrihet. Men selv om grunnloven var liberal for sin tid, manglet for eksempel religionsfriheten helt. Da Norge sluttet seg til Den europeiske menneskerettskonvensjonen i 1950, ble det nødvendig å endre grunnloven for å oppheve forbudet mot jesuitters adgang til riket. Den nødvendige endring fant sted i 1957, men med knappest mulig flertall.Den europeiske menneskerettskonvensjonen gir anledning til individuelle klager mot de tilsluttede stater. Dette har skjedd mot Norge ved en rekke anledninger, og Norge har fått avgjørelser mot seg i domsstolsystemet i Strasbourg. Også flere av FNs konvensjoner gir anledning til individuelle klager mot statene. Norge har ved flere anledninger fått kritikk fra FNs overvåkningsorganer, blant annet fra FNs menneskerettighetskomité i KRL-saken og fra Komiteen for overvåkning av konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering i Sjøli-saken. Disse og andre saker illustrerer en situasjon hvor det formelle regelverket for menneskerettigheter rimelig godt utbygd i Norge, men hvor det – i alle fall enkelte ganger – likevel ser ut til å mangle en mer grunnleggende forståelse av hva menneskerettighetsforpliktelsene betyr for stat og individ. === Norske menneskerettighetsbrudd === Den norske staten har, som de fleste andre land, begått menneskerettighetsbrudd. Enkelte av disse har vært svært omfattende. De menneskerettighetsbruddene Taterne har vært utsatt for blir av en del historikere regnet som folkemord, på grunn av tvangssteriliseringene og det utbredte ønsket om å utrydde dette folkeslaget. Norges politikk overfor taterne oppfyller flere kriterier i folkemordkonvensjonen. Sigmund Aas og Thomas Vestgårdens bok Skammens historie: den norske stats mørke sider 1814-2014 belyser for eksempel menneskerettighetsbrudd og overgrep i 11 forskjelliege kategorier, blant annet innenfor helsevesenet (bruk av lobotomi, tvangssterilisering), justismord og politivold, sensur av bøker, menneskerettighetsbrudd i utenrikspolitikken og behandlingen av norges nasjonale minoriteter. Samene, skogfinnene, kvenene, jødene og taterne er folkegrupper som har blitt utsatt for spesielt drastiske tvangs- og fornorskningstiltak.De siste årene har Norge fått kritikk av den europeiske torturkomiteen for utstrakt bruk av glattcelle. === Nasjonal institusjon for menneskerettigheter === Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) har som formål å bidra til realiseringen av de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene. Dette skal skje gjennom forskning og utredning, ved undervisning, rådgivning, informasjon og dokumentasjon. SMR er organisert som et tverrfaglig senter under Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Som nasjonal institusjon for menneskerettigheter skal senteret overvåke menneskerettighetssituasjonen i Norge og på selvstendig basis samarbeide med lignende forskningsmiljøer, med frivillige organisasjoner og med internasjonale og nasjonale organer som arbeider med menneskerettighetsspørsmål. Grunnlaget for virksomheten er det eksisterende internasjonale system av normer og institusjoner til vern om menneskerettighetene. Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) har status som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (Nasjonal institusjon). Nasjonal institusjon arbeider for å fremme gjennomføringen av de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene i Norge. Norges nasjonale institusjon er del av FNs nettverk av nasjonale institusjoner for menneskerettigheter, og sorterer under FNs Høykommissær for menneskerettigheter i Genève. Nasjonal institusjon arbeider med forskning og utredning, overvåkning, rådgivning, utdanning og informasjon rundt menneskerettighetssituasjonen i Norge. Overvåkningen skjer særlig gjennom høringsuttalelser og kommentarer til Norges rapportering til internasjonale organer. Som Nasjonal institusjon har SMR siden 2004 utgitt en årbok om menneskerettigheter i Norge. Nasjonal institusjon arrangerer seminarer, kurs og holder foredrag om menneskerettslige spørsmål knyttet til norske forhold. Nasjonal institusjon samarbeider med lignende forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner og internasjonale og nasjonale organer. Nasjonal institusjon har et rådgivende utvalg med medlemmer fra et bredt spekter av ombud, organisasjoner og aktører fra det sivile samfunn. Ny direktør for SMR var Inga Bostad, fra 1. januar 2014. === Stortingsmeldinger om menneskerettigheter === Stortingsmeldinger viser regjeringens offisielle syn på et politisk tema eller område. Norge har tre stortingsmeldinger som omhandler menneskerettighetene. Meldingene vurderer Norges muligheter, styrker og svakheter, i det internasjonale arbeidet for å fremme menneskerettigheter. Meldingene tar ikke for seg hva Norge bør jobbe med nasjonalt. Den første meldingen kom i 1976-77. Dette var den første prinsippmeldingen om Norges menneskerettighetspolitikk. Kritikk av enkeltstater for menneskerettighetsbrudd var et viktig tema i meldingen. I innledningen presiserte regjeringen at: «I lys av hvor ulikt regjeringene i verden oppfatter menneskerettighetene og hvor ømtålelige mange stater er for kritikk, vil Regjeringen alltid måtte vurdere hvilken gjennomslagskraft en direkte reaksjon vil kunne få […] Regjeringen vil også måtte vurdere hvordan en direkte opptreden vil virke inn på Norges forhold til vedkommende stat med mulige skadevirkninger for andre norske interesser». Reaksjon på menneskerettighetsbrudd var dermed ikke alene knyttet til bruddets art og omfang. Før Norge skulle påtale menneskerettigheter i andre land måtte andre hensyn vurderes først, ifølge Stortingsmeldingen. Disse hensynene var særlig knyttet opp til utenrikspolitikken og bilaterale forbindelser. Samtidig understreket stortingsmeldingen at Norge alltid ville søke bredest mulig støtte fra andre land for sine reaksjoner. Den andre meldingen kom i 1999-2000. Denne meldingen ble lagt frem av Bondevik I regjeringen. Meldingen var omfangsrik. Mens meldingen fra 1976/77 var på 33 sider, brukte Regjeringen nå hele 230 sider på å gjennomgå Norges menneskerettighetspolitikk. Den inneholdt over 300 tiltak, mens den foregående meldingen bare hadde hatt 15 tiltak. Hvert punkt inneholdt beskrivelser av tiltak som Regjeringen skulle jobbe med, både i samarbeid med andre land i internasjonale fora, men også som selvstendig aktør. Under meldingens punkt 5.5 om menneskerettighetsdialoger stod det: «En annen viktig forutsetning for at nettopp Norge bør føre menneskerettighetsdialog med et bestemt land, er at vi har tilstrekkelige ressurser og et komparativt fortrinn som gjør det naturlig for oss å engasjere oss i det aktuelle landet». Videre i meldingen ble det påpekt at Norges rolle ville bli styrket internasjonalt dersom man så menneskerettigheter og utviklingssamarbeid i sammenheng. Stortingsmeldingen viste tydelig at verden var i endring og at Norge kunne ha en påvirkningskraft i andre land uten å til enhver tid søke bredest mulig støtte. Den nye meldingen skilte mellom positive og negative virkemidler. Positive virkemidler kunne sammenfattes til bruk av diplomati og menneskerettighetsdialoger, utviklingsarbeid og opprettelser av internasjonale regelverk. Negative virkemidler inkluderte alle former for straff som for eksempel sanksjoner, brudd på diplomatiske forbindelser og rettslige virkemidler. Den tredje meldingen kom i 2014-2015. I denne meldingen er det ikke store prinsipielle endringer fra den forrige, men det er en del nye aspekter som er lagt til, blant annet betydningen av næringslivet, samt at kvinner og barn blir viet en mye større oppmerksomhet. Meldingen legger vekt på at menneskerettighetene skal nedfelles i en samstemt politikk på tvers av de ulike dele av utenriks- og utviklingspolitikken. == Se også == Menneskerettighetserklæringen Den europeiske menneskerettskonvensjonen Borgerfriheter == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Human rights – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) FNs verdenserklæring om menneskerettigheter Norge - verdensmester i menneskerettigheter?, artikkel hos Norgeshistorie.no
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
405
null
2023-02-02
Modem
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
406
https://no.wikipedia.org/wiki/MS-DOS
2023-02-02
MS-DOS
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:MS-DOS og beslektede operativsystemer', 'Kategori:Microsoft-produkter', 'Kategori:Operativsystemer fra 1981']
MS-DOS (det internasjonale fonetiske alfabetet: /ˌɛmɛsˈdɒs/, EM-es-DOSS), en forkortelse for Microsoft Disk Operating System, er et operativsystem for X86-arkitekturen, som for det meste ble utviklet av Microsoft. Versjon 1.0 av MS-DOS ble lansert sammen med IBM Personal Computer den 12. august 1981, og dets videre utbredelse på senere personlige datamaskiner la fundamentet for Microsofts suksess. Fra 1981 opp til midten av 1990-tallet var det verdens mest utbredte operativsystem. Fra 1995 og utover, ble det erstattet av Windows 95 og senere versjoner av Microsoft Windows.
MS-DOS (det internasjonale fonetiske alfabetet: /ˌɛmɛsˈdɒs/, EM-es-DOSS), en forkortelse for Microsoft Disk Operating System, er et operativsystem for X86-arkitekturen, som for det meste ble utviklet av Microsoft. Versjon 1.0 av MS-DOS ble lansert sammen med IBM Personal Computer den 12. august 1981, og dets videre utbredelse på senere personlige datamaskiner la fundamentet for Microsofts suksess. Fra 1981 opp til midten av 1990-tallet var det verdens mest utbredte operativsystem. Fra 1995 og utover, ble det erstattet av Windows 95 og senere versjoner av Microsoft Windows. == QDOS == Det hele startet med QDOS (Quick and Dirty Operating System) som var utviklet av Seattle Computer Products. Bill Gates og Microsoft ble kontaktet av IBM som ønsket et operativsystem for deres nye personlige datamaskin (Personal Computer, PC) som var under utvikling. Microsoft kjøpte opp QDOS for 75 000 dollar og ga ut den første versjonen i 1981 bare med et nytt navn, MS-DOS. == Windows == I løpet av 80-tallet og ut på 90-tallet kom operativsystemet ut i stadig nye versjoner med utvidede funksjoner. Etterhvert tok en shell-applikasjon kalt Windows stadig mer over, og ved utgivelsen av Windows 95 var det snudd opp ned sånn at Windows var det faktiske operativsystemet, mens MS-DOS var blitt en shell-applikasjon. Grunnet at Microsoft valgte å lisensiere programvaren sin fremfor å selge den tjente selskapet masse penger da MS-DOS ble meget populært. == Kontroversen mellom Microsoft, Digital Research Inc. og IBM == I boken They made America påpeker Harold Evans at det opprinnelig var Gary Kildalls operativsystem CP/M som var tiltenkt den nye hjemmedatamaskinen til IBM. Kildall var leder for selskapet Digital Research Inc. (DRI) og laget det første operativsystemet for mikroprosessoren, CP/M. Hva som egentlig hendte har man aldri fått riktig greie på. IBM hadde en avtale med Kildall, men han var ute med småflyet sitt da de møtte opp på kontoret hans. Visstnok inngikk flyturen i en annen avtale Kildall hadde med Hewlett-Packard, siden han mente at avtalen var senere på dagen. Om han faktisk møtte representantene fra IBM er usikkert den dag i dag. Det som er klart er at når IBM ikke fikk noen avtale med Kildall og DRI så gikk de til Bill Gates og Microsoft som ble forespurt om han kunne ordne det. Det var da Microsoft kjøpte QDOS. Ifølge Evans bok skal QDOS ha inneholdt mye kildekode fra CP/M. Da Kildall forsto at det ikke var CP/M, men derimot MS-DOS som kom til å bli brukt som operativsystem på IBMs datamaskiner ble han rasende. Han fikk til slutt gjort en avtale med IBM som gikk med på å selge maskiner med både MS-DOS og CP/M, markedet skulle bestemme. Det var et nytt sjokk for Kildall da han fikk vite at MS-DOS-maskinene skulle selges for 40 USD, mens maskinene med CP/M ble priset til 240 USD, altså seks ganger så mye. == Eksterne lenker == Digi.no - Microsofts første operativsystem kan ha vært piratkopi - Artikkel som tar for seg Harold Evans bok om MS-DOS, CP/M og IBM.
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
407
null
2023-02-02
Minister
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
408
null
2023-02-02
Maleri
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
409
null
2023-02-02
Monoteisme
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
410
null
2023-02-02
Muhammed
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
411
null
2023-02-02
Nordland
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
412
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge
2023-02-02
Norge
['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:EFTA', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Norden', 'Kategori:Norge', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider']
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy. Geografisk sett er landet langt og smalt. På den langstrakte kysten mot Nord-Atlanteren befinner Norges vidkjente fjorder seg. Kongeriket Norge omfatter hovedlandet (fastlandet med tilliggende øyer innenfor grunnlinjen), Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på 385 000 km2 og har et innbyggerantall på cirka 5,4 millioner (2021). Fastlands-Norge grenser i øst til Sverige, i nordøst til Finland og Russland. Norge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Harald V siden 1991 er konge og statsoverhode, og Jonas Gahr Støre (Ap) siden 2021 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder. Selv om Norge har avvist medlemskap i Den europeiske union gjennom to folkeavstemninger, har Norge gjennom EØS-avtalen tette bånd til unionen, og gjennom NATO med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europarådet, OSSE og Nordisk råd, og er i tillegg til disse medlem av EØS, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og er en del av Schengen-området. Norge er rikt på mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av, og nordmenn har per 2017 verdens tredje høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i BNP per innbygger. Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt per 2018. Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank imidlertid fra ca 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.I Norge har disse naturrikdommene blitt fordelt på den ganske befolkningen. Landet opprettholder en velferdsmodell på linje med de andre nordiske landene. Viktige tjenesteområder som helse og høyere utdanning er statsfinansiert, og landet har et omfattende velferdssystem for sine innbyggere. Offentlige utgifter ligger i 2018 på ca. 50 % av BNP, og størstedelen av disse utgiftene er knyttet til undervisning, helsevesen, sosial trygd og velferd. Siden 2001 har FN rangert Norge som verdens beste land å bo i. Fra 2010 er Norge også rangert øverst på EIUs demokratiindeks. Norge ligger på tredjeplass på FNs World Happiness Report for årene 2016-2018, bak Finland og Danmark, en rapport som ble publisert i mars 2019.Størstedelen av befolkningen er nordisk. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten. De fem største minoritetsgruppene er norsk-polakker, litauere, norsk-svensker, norsk-syrere inkludert Syria-kurdere og norsk-pakistanere. Norges nasjonaldag er 17. mai, på denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det er fastsatt i lov av 26. april 1947 at 17. mai er nasjonale høytidsdager. Den samiske nasjonaldagen er 6. februar. «Ja, vi elsker dette landet» er Norges nasjonalsang, sangen er skrevet i 1859 av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910).
Norge, offisielt Kongeriket Norge, er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på Den skandinaviske halvøy. Geografisk sett er landet langt og smalt. På den langstrakte kysten mot Nord-Atlanteren befinner Norges vidkjente fjorder seg. Kongeriket Norge omfatter hovedlandet (fastlandet med tilliggende øyer innenfor grunnlinjen), Jan Mayen og Svalbard. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på 385 000 km2 og har et innbyggerantall på cirka 5,4 millioner (2021). Fastlands-Norge grenser i øst til Sverige, i nordøst til Finland og Russland. Norge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt monarki, hvor Harald V siden 1991 er konge og statsoverhode, og Jonas Gahr Støre (Ap) siden 2021 er statsminister. Norge er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: fylker og kommuner. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom Sametinget og Finnmarksloven, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder. Selv om Norge har avvist medlemskap i Den europeiske union gjennom to folkeavstemninger, har Norge gjennom EØS-avtalen tette bånd til unionen, og gjennom NATO med USA. Norge er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, NATO, Europarådet, OSSE og Nordisk råd, og er i tillegg til disse medlem av EØS, Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling og er en del av Schengen-området. Norge er rikt på mange naturressurser som olje, gass, mineraler, tømmer, sjømat, ferskvann og vannkraft. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet gitt landet mulighet til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av, og nordmenn har per 2017 verdens tredje høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i BNP per innbygger. Petroleumsindustrien står for omkring 14 % av Norges bruttonasjonalprodukt per 2018. Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten. Antall sysselsatte knyttet til denne næringen sank imidlertid fra ca 232 000 i 2013 til 207 000 i 2015.I Norge har disse naturrikdommene blitt fordelt på den ganske befolkningen. Landet opprettholder en velferdsmodell på linje med de andre nordiske landene. Viktige tjenesteområder som helse og høyere utdanning er statsfinansiert, og landet har et omfattende velferdssystem for sine innbyggere. Offentlige utgifter ligger i 2018 på ca. 50 % av BNP, og størstedelen av disse utgiftene er knyttet til undervisning, helsevesen, sosial trygd og velferd. Siden 2001 har FN rangert Norge som verdens beste land å bo i. Fra 2010 er Norge også rangert øverst på EIUs demokratiindeks. Norge ligger på tredjeplass på FNs World Happiness Report for årene 2016-2018, bak Finland og Danmark, en rapport som ble publisert i mars 2019.Størstedelen av befolkningen er nordisk. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten. De fem største minoritetsgruppene er norsk-polakker, litauere, norsk-svensker, norsk-syrere inkludert Syria-kurdere og norsk-pakistanere. Norges nasjonaldag er 17. mai, på denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Det er fastsatt i lov av 26. april 1947 at 17. mai er nasjonale høytidsdager. Den samiske nasjonaldagen er 6. februar. «Ja, vi elsker dette landet» er Norges nasjonalsang, sangen er skrevet i 1859 av Bjørnstjerne Bjørnson (1832–1910). == Navn == Ivar Aasen valgte Norig som standardform i landsmålet på 1800-tallet. I 1917 ble formene Norig og Norge sidestilt i landsmål, men ved rettskrivingsreformen i 1938 ble Noreg eneform i nynorsk. På bokmål og riksmål har Norge alltid vært eneform. Uttalen Når(r)i var vanlig til omkring andre verdenskrig, senere ble Nårge den dominerende uttalen påvirket av skrift. Landet heter Norga på nordsamisk, Vuodna («Fjord») på lulesamisk, Nöörje på sørsamisk og Norja på kvensk. På de tre minste samiske språkene som tradisjonelt har blitt talt i Norge brukes Taarr, Nurrji og Nürjje, på henholdsvis skoltesamisk, pitesamisk og umesamisk. På romani har Dánniken («Danmark») vært utbredt, men også Nårge brukes.«Norge» ble i Ottars beretning brukt om kysten fra Agder og nordover til Hålogaland. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen nordmenn og nordafjells brukt videre om kystområdene, mens det på andre siden av fjellet, på Østlandet, bodde «austmenn». Ottar identifiserte samer ved deres nomadiske livsform; mens danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, holdt nordmennene til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren. === Etymologi === De eldste kjente formene på navnet finnes i utenlandske håndskrifter. I Durham minnebok (omkring 840) finnes formen Nortuagia. I Ottars beretning på gammelengelsk til kong Alfred fra ca. 880 brukes formen Norðweg sammen med norðmanna land (nordmennenes land). Noruegia ble etter hvert enerådende på latin. Den eldste nordiske formen er Nuruiak på en av de danske Jellingsteinene fra rundt 980. Den eldste skriftlige kilden på norsk jord er Kulisteinens inuriki (representerer trolig í Noregi). Formen Norveg(h)r, med v, er kjent i norrøne skaldedikt overført muntlig fra vikingtiden og i enkelte tekster fra høymiddelalderen .I islandske og norske middelalderhåndskrifter finnes formene Norveg(h)r og Noreg(h)r. Siste ledd i navnet er ordet vegr, som fortsatt finnes i de engelske, tyske og romanske formene av navnet: Norway, Norwegen og Norvege. Senere i middelalderen forekom mange skriveformer og etter reformasjonen er former som Norige, Norge, Norje og Norye vanlig. Om tolkingen av første ledd har det vært faglig diskusjon. Det er bred vitenskapelig enighet om at Norge opprinnelig var navnet på skipsleia langs den norske vestkysten. Trolig kan navnet rekonstrueres *Norðrvegr, «veien mot nord», tilsvarende vestrvegr, austrvegr og suðrvegr. I så fall er navnet gitt av folk lenger sør, altså av gøter eller daner med himmelretningene angitt fra sentrum i Skagerak. Tyskere kunne på norrønt kalles suðrmenn (sørmenn). == Geografi == Norges hovedland utgjør sammen med Sverige og deler av Finland Den skandinaviske halvøya, og grenser også mot Russland. Landet er langt og smalt. Kysten strekker seg langs Nord-Atlanteren i nesten hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen: Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet i nordøst. Til havs har Norge delelinjer med Sverige, Danmark, Storbritannia, Færøyene, Island, Grønland og Russland. Kontinentalsokkelen i Skagerak, Nordsjøen, bankene langs kysten nord for Stad og i Barentshavet inneholder Norges petroleumsforekomster og viktige fiskefelter, og inngår i Norges økonomiske sone til havs. Norges hovedland deles vanligvis i fem landsdeler: Østlandet, Sørlandet (Agder), Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, i tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Denne inndelingen er delvis reflektert i administrative inndelinger og grensene er til dels flytende og har endret seg over tid. Sørlandet ble tidligere regnet som en del av Vestlandet. Frem til omkring 1800 var landet delt i nordenfjells (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og sønnenfjells. Idag regnes nordafjells alt nord for Dovrefjell (i praksis Trøndelag og Nord-Norge).17 % av hovedlandets areal er vernet blant annet som nasjonalpark, mens 65 % av Svalbard er vernet (tall for 2018). Mesteparten av Jan Mayen er vernet som naturreservat.Norges berggrunn er svært gammel, men landformene er preget av forhold som geologisk sett er langt nyere. === Naturgeografi === Noreg er eit veldig land, men for størsteparten ubyggjande for fjell og skog og kulde. Det tek til i aust frå den store [Gaut]-elva, bøyer seg så imot vest og svingar tilbake i ein runding nordigjennom. Landet er ovleg vikut og strekkjer fram tallause nes. Det er kløyvt opp langs-etter i tre belte: det fyrste og største er sjølandet; det andre er sørpå og blir kalla opplandet; det tredje er skogland, der finnane bur men ikkje pløyer. I vest og nord er det inngjerdt av det flødande storhavet, i sør har det Danmark og Austersjøen, i aust Svitjod og Gautland, Ångermanland og Jemtland, - i desse bur det no, Gud vere takka, kristne folk. ==== Hovedtrekk ved landskapet ==== Norges landskap kjennetegnes av tre hovedtyper: Strandflaten er det lett kuperte slettelandet langs kysten fra Stavanger og til Nordkapp, og er særlig utpreget mellom Stad og Vesterålen med øyer som Smøla og Andøya. Bosetningen i disse områdene er særlig knyttet til strandflaten. Fjorder og daler er landformer nedskåret i berggrunnen. Kontinentalskråningen er overgangen mellom kontinentalsokkelen og dyphavet utenfor.De to første typene finnes både over og under vann, mens kontinentalskråningen bare er under havnivå. Det øvrige landskapet i Norge består av ytterligere to hovedtyper: Slettelandskap som omfatter sedimentflater på havbunnen og i lavlandet, samt fjellvidder. Sammenlignet med andre land har Norges fastland lite sletteland og sletter over store arealer finnes knapt med unntak for Hardangervidda og Finnmarksvidda. På havbunnen finnes store sletter. Åser og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet. Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store høydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skråninger og kalles alpine fjell i den mest ekstreme fasongen ofte finnes nær kysten som Lyngsalpene og Lofoten. Jotunheimen inne i landet har også alpine trekk. ==== Nærmere beskrivelse ==== Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt, mer enn halve arealet er fjell, ferskvann og vidde. Kun 8 000 km² er oppdyrket og 37 % er skogkledd. Omkring halvparten av arealet er over skoggrensen og omkring halvparten av skogen er av kommersiell verdi. Størst andel produktivt areal har Østlandet med 41 % og Trøndelag med 27 %. Av Norges areal er 7 % øyer i saltvann. Mesteparten av landets bosetning er på den sjettedel av landet som er under 150 m.o.h.. Omkring halvparten av landets areal ligger mellom 300 og 900 meter, og en femtedel av landet er over 900 meter. Skoggrensen går opp til 1000-1200 meter på Østlandet og synker mot vest og mot nord.Norges landformer er preget av berggrunnen ligger høyest i vest mot Atlanterhavet og vannskillet ligger derfor nær vestkysten. I Sør-Norge strekker høyfjellet seg som et bredt belte fra Agder i sør til Trøndelag i nord, dette høyfjellet er det viktigste vannskillet og et værskille samt et hovedskille mellom landsdelene. Nord for Trondheimsfjorden ligger bare vestsiden av vannskillet i Norge. Dype daler og fjorder er skåret ned i berggrunnen. I sør og øst der fallet er slakt er også dalene lange, slake og til dels vide. På Sørlandet går dalene nesten helt til kysten. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst. Fjordene er undersjøiske fortsettelser av dalene.Den store høydeforskjellen over kort avstand og store nedbørsmengder er grunnlaget for gunstige forhold for vannkraftproduksjonen på Vestlandet og i Nordland. I Finnmark går et lagdelt platå (omkring 300 m.o.h.) fra og med Finnmarksvidda helt ut til kysten der det stort sett ender som stup ned mot havet. Den flate kystbremmen ved Lista er et særegent innslag i landskapet på Sørlandet. Beerenberg er på Jan Mayen er landets eneste aktive vulkan.Kystlinjen uten fjorder og bukter (grunnlinjen) er 2 532 km, medregnet fjord og bukter har fastlandet en kystlinje på 28 953 km (ifølge SSB). Fastlandets kystlinje avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer – i alt 239 057 registrerte øyer, noe som gjør at den samlede kystlinje er 100 915 km lang. Norges høyeste punkt på fastlandsnorge er Galdhøpiggen med sine 2469 meter over havet. Norges (og Europas) nordligste punkt på fastlandet ligger på Kinnarodden i Finnmark. Det sørligste punktet i Norge ligger på halvøya Lindesnes. Norges geografiske midtpunkt ligger i Steinkjer. ==== Berggrunn ==== Norges berggrunn består av fire hoveddeler: prekambrisk grunnfjell, den kaledonske fjellkjede, devoniske avsetninger på Vestlandet og i Trøndelag, og Oslofeltet. Jan Mayen har en aktiv vulkan og øyen består av unge vulkanske bergarter. Minst halvparten av Norges areal er grunnfjell. Grunnfjellsområdet fra Sognefjorden til Trondheimsfjorden er dominert av gneis med innslag av marmor, olivin og titanjern som utnyttes kommersielt. Grunnfjellsområdet mellom Oslofeltet og Hardanger inkludert Sørlandet og Rogaland består av gneis og granitt med innslag av blant annet anortositt, pegmatitt, gabbro og nikkelholdig jernmalm. Ved Kongsberg har forekomst av sølv gitt grunnlag for langvarig gruvedrift.Norges fjellgrunn er generelt svært gammelt sammenlignet med berget lenger sør i Europa. De eldste bergartene er omkring 2700 millioner år og finnes i Finnmark og Lofoten-Vesterålen. Gneis, granitt og amfibolitt er vanligst. Innlandet er preget av skog, myrer og vann i tillegg noe dyrket jord der klima og jordsmonn er egnet. Istiden etterlot ferske løsmasser i form av morener som er en blanding små (sand og leir) og stor partikler (steiner og blokker). Sortert materiale er avsatt under havnivå og danner blant annet leirjord som kom til syne etter landhevningen. Blant annet i områdene rundt Oslofjorden opp til 200 meter over havet er det mye sand- og leirjord. Moreneavsetningene i raet er et særpreget landskapselement i dette området. Morenemassene danner oftest en varmere jord (som er bedre egnet til dyrking) enn elveavsetninger og dette er en av grunnen til at gårdene i de øvre østlandsdalene ofte ligger i liene og ikke i dalbunnen. I nedre del av vestlandsdalene er dalbunnen som regel slakk og bred med store elveavsetninger og landhevingen har etterlatt høye terrasser som er grunnlag for jordbruk og bosetning. Jæren er en stor slette som er spesielt gunstig jordbruksland. Rundt Trondheimsfjorden er det større sammenhengende områder av lavland for en stor del dekket av marine avsetninger av leire. ==== Ferskvann og is ==== Norges vassdrag flyter hovedsakelig ut i Norskehavet/Nordsjøen (vest og nord for hovedvannskillet) eller ut i Oslofjorden/Skagerak. Elvene i Øst-Finnmark drenerer til Barentshavet. Øst for vannskillet (Østlandet) samt i Trøndelag og store deler av Nord-Norge er elvene lange og relativt slakke. På Vestlandet på kysten av Nordland er elvene generelt korte og bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. Glommavassdraget har største nedbørfelt og er landets lengste elv.Norges vassdrag er rike på fosser og er spesielt høye på Vestlandet og i Nordland, der blant andre Mardalsfossen og Vettisfossen er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på Østlandet er lavere, men med større vannføring. I Norge er det flere fosser med over 600 meter fall og regnes blant verdens høyeste. En lignende kombinasjon av vassdrag og landformer som den norske finnes stort sett bare i New Zealand, deler av Alaska og Chile.Vannføringen i Norges vassdrag er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes.På Norges hovedland finnes det platåbreer (for eksempel Jostedalsbreen og Svartisen), dalbreer og små botnbreer. Isbreer og varig snø dekker 1 % av hovedlandets areal. Over 60 % av Svalbard er dekket av isbre.Arealet av alt ferskvann utgjør 17 000 km2 eller 5,2 % av landets areal. SSB oppgir at Norge har 440 000 innsjøer, av disse er 178 950 i Finnmark. Norge har 1242 innsjøer større enn 1 km2. Europas fire dypeste innsjøer er i Norge: Hornindalsvatnet, Salvatnet, Røssvatnet og Mjøsa - Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum. === Planteliv === Plantelivet er relativt fattig på grunn av nordlig beliggenhet, det finnes for eksempel omtrent 2000 arter av blomsterplanter. Det er store forskjeller i planteveksten mellom lavlandet og høyfjellet, og fra Sørlandet til Finnmark. Forskjeller i klima (temperatur og nedbør) fra kysten til innlandet, samt det geologiske underlaget, spiller en stor rolle for planteveksten. Ved kysten finnes mange arter som er helt fraværende inne i landet. I Øst-Finnmark finnes arktiske planter som polarflokk. Tregrensen varierer med klima og terreng og er lavere ved kysten og jo lenger nord man kommer. Langs kysten fra Lindesnes og nordover er det en skogfri stripe ytterst mot havet, mens det ved Skagerak vokser barskog helt til havet. Varmekjær løvskog som ask, eik og alm er lite utbredt og finnes i hovedsak sør for Mjøsa til Skiensfjorden og langs kysten til Trøndelag. Furu er utbredt over hele landet og vokser nord til Kistrand. Gran vokser naturlig hovedsakelig på Østlandet, i Trøndelag og sør i Nordland. Norges barskoger er den vestligste delen av den eurasiske taiga. Skoggrensen dannes i Norge hovedsakelig av bjørk som vokser høyere enn barskogen og vokser på det høyeste som kratt, på Østlandet til omkring 1100 meter, i Rana til 650 meter og i Finnmark 300 meter. På snaufjellet vokser det stort sett bare mose og lav. Kystområdene er svært varierte med alt fra blankskurte, golde klipper til frodige kroker der varmekrevende planter lever. === Dyreliv === Norges dyreliv er preget av nordlige eller arktiske dyrslag (som rein, jerv og lemen), av dyreslag av sentraleuropeisk opphav som hjort og elg, og av dyreslag som er vanlig i europeiske kystområder. Landets store utstrekning i nord-sør-retning (hovedlandet dekker 13 breddegrader), forskjeller i klima (særlig snømengde) og landskap som er sterkt oppdelt av fjell, daler og fjorder gir et variert dyreliv. Jo lenger sør i landet, desto høyere til fjells lever nordlige arter som rein, lemen og rype. Blant de store hjortedyrene dominerer elgen i skogene på Østlandet og i Trøndelag, hjorten på Vestlandet og langs kysten av Trøndelag, og rein på snaufjellet. Store rovdyr som bjørn, gaupe og ulv var i begynnelsen av det 19. århundret vanlige arter, men etter intensiv, offentlig støttet jakt gjenstår svært lave bestander, og alle tre arter er vernet. Rødrev finnes i stort antall over hele landet. Mindre mårdyr som grevling og mår finnes mange steder i landet. Svalbard og Jan Mayen har dyreliv som skiller seg klart fra hovedlandet.I saltvann forekommer i nord blant annet hvithval, storkobbe og grønlandssel, mens sør for Lofoten har dyrelivet i havet mindre arktisk preg. Steinkobbe og nise finnes langs hele kysten. Spekkhogger er utbredt langs kysten mellom Lofoten og Stad. Amfibier og krypdyr er vekselvarme og trives derfor ikke særlig i Norges klima. Norge har bare fem amfibier: To arter frosk, padde og to lite utbredte arter salamandere. Det finnes fem arter krypdyr: vanlig firfisle er utbredte over store av landet, stålorm finnes noen steder, huggorm er utbredt og den eneste giftige slangen, buorm finnes i Sør-Norge, og slettsnok er sjelden. === Fisk === Laks og ørret er utbredte arter i ferskvann, mens røye er typisk for arktisk klima - disse tre artene dominerer i vassdragene med utløp til havet fra Stavanger til Finnmark. På Sørlandet og Østlandet finnes flere arter ferskvannsfisk blant annet harr, sik, abbor og lake. Gjedde har trolig blitt innført av munker i katolsk tid. Brugde, en haiart, og flere medlemmer av makrellfamilien er eksempel på fisk som gjester Norges kyst om sommeren. Vanlig makrell blir høstet i betydelig mengde i Sør-Norge.Torsk finnes i store mengder og fisket har siden vikingtiden eller tidligere vært sentralt i landets økonomi, særlig i form av det årlige Lofotfisket. Lodde er en arktisk fisk trekker mot kysten av Finnmark i store mengder. Sildefisket har hatt stor økonomisk betydning langs kysten i vest, i enkelte perioder viktigere enn torskefisket. === Fugler === Det er observert omkring 350 fuglearter i Norge, av disse ruger 170 arter regelmessig i landet og 130 tilhører ordenen spurvefugler. Blant spurvefuglene er det omkring 80 arter som regelmessig ruger i Norge. Kattuglen er den vanligste uglen. Blant alkefugler finnes seks arter etter at geirfuglen ble utryddet: Alkekonge og polarlomvi ruger på Svalbard, alke, lomvi, teist og lundefugl ruger på hovedlandet. Det er observert over 40 arter vadefugler, hvor blant annet tjeld og strandsnipe er vanlig. Tretten arter falkefugler og haukefugler hekker i Norge, inkludert store fugler som havørn og kongeørn. Løvsangeren er trolig landets mest tallrike fugl med omkring 2 millioner hekkende par. Kystområdenes varierte planteliv og et næringsrikt hav gjør at kysten har et særlig rikt og sammensatt fugleliv. === Insekter === Det finnes om lag 19 000 insektarter i Norge, og 1163 av dem er listet som truet, men langt fra alle er vurdert. === Norges nasjonal fugl, blomst, osv. === Norges nasjonalfugl er fossekall Norges nasjonalblomst er de to artene bergfrue Norges nasjonalhund er norsk elghund grå Norges nasjonalhest er fjordhest Norges nasjonalbergart er larvikitt Norges nasjonalfjell er Stetinden === Klima === Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av Golfstrømmen i nord til Barentshavet. Ingen steder på jorden har helt likt klima, det sørlige Chile, deler av New Zealand og Canadas stillehavskyst har klima som til en viss grad ligner det norske. Dette er den nordligste tempererte sone i verden, det er varmere i Norge enn noen andre steder på samme breddegrad. Kysten fra Stad til Nordkapp har januar-temperaturer på i gjennomsnitt 20 °C høyere enn tilsvarende nordlig bredde, mens juli-temperaturen er tilsvarer andre områder like langt nord. Innlandet er noen grader varmere i juli enn tilsvarende nordlige områder. Det er heller ingen land på samme breddegrad som får så mye nedbør som Norge.En stor del av Norge ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys. Norges topografi og utstrekning nord-sør gjør at landet har flere klimatyper og Norge har større forskjeller i klima innenfor landet enn for eksempel Danmark og det sentrale Sverige. Det er generelt moderate forskjeller i temperaturen i nord-sør-retningen, og store forskjeller mellom kyst og innland. På kysten av Vestlandet er årsmiddel opp mot 8 °C, mens den i fjellområdene er under 0 °C. I Finnmark er årsmiddel under 0 °C også i lavtliggende steder og den laveste temperaturen er målt i Karasjok med -51 °C. Den varmeste perioden er i midten av juli i store deler av landet, mens i fjellet og på kysten er begynnelsen av august den varmeste tiden. Den kaldeste tiden er midten av januar til tidlig februar. På Svalbard er mars den kaldeste perioden. Indre Finnmark har de fleste kulderekordene. Varmerekordene om sommeren er på Østlandet, mens varmerekordene om vinteren er i Møre og Romsdal. Været i Norge er preget stor variasjon fra år til år, særlig de nordligste delene av fastlandet som ligger i utkanten av den tempererte sonen.Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Det er store forskjeller mellom klima ved kysten og inne i landet. Mest nedbør faller litt innenfor kysten av Vestlandet der fuktige luftmasser fra havet løftes av fjellene. Vest for vannskillet ved Jotunheimen kan det være en årsnedbør på 3000 mm, mens i regnskyggen noen kilometer øst for vannskillet kan være så lite som 300 mm. Mye nedbør i fjellet gjør at gjennomsnitt nedbør for hele landet er 1400 mm. På Svalbard faller det bare 100 eller 200 mm nedbør i skjermede fjordstrøk. Generelt er det mest nedbør høsten og minst om våren. Kysten er preget av milde vintre, mens innlandet, særlig på Østlandet og i Finnmark, har kalde vintre og varme somre. Finnmarksvidda og det indre Østlandet har mer kontinentalt klima enn avstand fra havet tilsier. Om vinteren er det ofte fralandsvind, mens om sommeren blåser det ofte inn fra havet. Utfallsvinden om vinteren i indre fjordstrøk kan bli meget sterk, særlig der vinden får tilførsel fra et stort avkjølingsområde. På kysten er vindstyrkene langt større enn i innlandet der det svært sjelden når storm styrke. Tordenvær er vanligst om sommeren på Østlandet og kan på Vestlandet være vanlig om vinteren. Klimaet er også avhengig av høyde over havet ved at temperaturen i gjennomsnitt faller med 0,6 °C ved 100 meter økning i høyden samtidig som tynnere luft gjør at innstrålingen øker 2-3 %. Kilde: Eklima.no, snitt av observasjoner 2009-2013 for målestasjoner i Norges seks største tettsteder. === Biland og territorialgrenser === Øya Jan Mayen i nordvest er administrert som en del av hovedlandet og grenser til havs mot islandsk farvann. Øygruppen Svalbard er under norsk suverenitet med de begrensninger Svalbardtraktaten setter, men er i likhet med Jan Mayen en del av kongeriket. Bouvetøya i Sør-Atlanteren er derimot et norsk biland. Norge gjør også krav på Peter 1.s øy i det sørlige Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land i Antarktis, men begge disse omfattes av Antarktis-traktaten, som legger territoriale krav i Antarktis på is. == Demografi == Norges folketall passerte 5 millioner i mars 2012, den første millionen ble passert i 1822. Kjønnsfordelingen var ved inngangen til 2012 på 50,1 % menn og 49,9 % kvinner. Dette var første gang det er mannsoverskudd i Norge siden det ble gjort folketelling fordelt på kjønn første gang i 1769. Aldersfordelingen er 25 % fra 0 til 20 år, 62 % fra 20 til 66 år, og 13 % fra 66 år og oppover.Omkring 34 % av landets befolkning bor i de fire små Oslofjord-landskapene Akershus, Østfold, Vestfold og Oslo, som kun dekker 3,6 % av landets areal. Spredt bosetning på landsbygda har historisk vært det vanlige i Norge. I 1801 sto byene for mindre enn 10 % av befolkningen. Byene vokste særlig fra midten av 1800-tallet og omkring andre verdenskrig var halvparten av innbyggerne bosatt i byer og tettsteder. I 2019 bodde 82 % av i byer og andre tettsteder. Andel av befolkningen bosatt i byer og tettsteder er lavest i Sogn og Fjordane, Hordaland, Oppland og Troms. Endringer i befolkningsutvikling i ulike deler av landet skyldes i hovedsak flytting og ikke forskjeller i naturlig tilvekst. Fra 1801 har særlig andelen bosatt i Oslo/Akershus økt (fra 7,5 % til 24,4 %), mens andelen bosatt i indre deler av Østlandet har falt. Andelen bosatt i Sogn og Fjordane har falt fra 6 % i 1801 til 2 % i 2019. Befolkningstettheten er størst langs kysten. I tettstedene, som i 2019 omfattet 82 % av befolkningen, var folketettheten nær 2000 per km2. I Kautokeino kommune med omkring 3000 innbyggere innenfor 9700 km2 er folketettheten om lag 0,3. Tettstedet Oslo passerte 1 million innbyggere i slutten av 2018. === Bosetningshistorie === ==== Forhistorisk tid ==== Norge har omkring 50 000 gårder med egne navn. Gårdsnavnene har holdt seg i lang tid, over 1000 år, kanskje så mye som 2000 år. Usammensatte landskapsnavn som Haug, Eid, Vik og Berg antas å være de eldste. Arkeologiske spor som gravhauger tyder også på fast bosetning. For eksempel ble gravfeltet ved Svartelva i Løten brukt fra omkring år 0 til år 1000 da kristendommen tok over. De første bøndene brukte trolig store områder til innmark og utmark, og nye gårder ble trolig etablert med utgangspunkt i noen «modergårder». De største gravfeltene, de eldste arkeologiske funn og de eldste gårdsnavnene finnes der åkerjorden er rikest og romsligst.Det er uklart om bosetningsutvidelsen i romertid, folkevandringstid og jernalder skyldes innvandring eller indre utvikling og folkevekst. Bøndene hadde både åker (der det ble dyrket korn) og husdyr som beitet i utmark, men det er usikkert hvilke av disse som var viktigst. Folkeveksten fra rundt år 200 førte til mer utnyttelse av utmarka blant annet i form av setrer i fjellet. ==== Finnmark ==== Arkeologisk funn fra eldre steinalder har vært omtalt som komsakulturen og omfatter rundt 5000 års bosetning. Finnmark fikk trolig den første bosetningen rundt 8000 år f.Kr. etter at kystområdene ble isfrie 11.000 år f.Kr. Etter istiden hevet landet seg rundt 80 meter i indre fjordstrøk (Alta, Tana, Varanger). På grunn av issmelting i polområdet steg havet i perioden 6400-3800 f.Kr. og i områder med liten landheving ble noen boplasser fra første del av eldre steinalder oversvømmet. I tidligste del av eldre steinalder var det menneskelig aktivitet hovedsakelig på kystområdene og uten varige boliger. De indre strøkene, som Pasvik, ble trolig utnyttet sesongvis. De eldste Helleristningene i Alta er vanligvis datert til 4200 f.Kr., det vil si yngre steinalder, og kan være betydelig eldre enn dette. Landhevingen fortsatte langsomt fra rundt år 4000 f.Kr. samtidig som havstigningen stanset. Det er uklart om bosettingen i de nordligste delene av Norge i yngre steinalder var halvnomadisk eller relativt bofast befolkning.I det siste årtusen f.Kr. ble klimaet kjøligere og furuskogen forsvinner fra kysten; furuskog fantes for eksempel bare innerst i Altafjorden mens ytterkysten var nesten treløs. Rundt år 0 var grensen for bjørkeskog sør for Kirkenes. Dyr med skog som biotop (elg, bjørn og bever) forsvant og reinen etablerte trolig sine årlige trekkruter en gang på den tiden. I tiden 1800-900 f.Kr. ble det betydelig flere boplasser i og utnyttelse av innlandet særlig merkbart på Finnmarksvidda. Fra rundt år 1800 f.Kr. til år 0 ble det betydelig økende kontakt mellom Finnmark og områder i øst blant Karelen (der det ble produsert metaller blant annet kobber) samt det sentrale og østlige Russland. De yngste helleristningene i Alta viser langt flere båter enn de tidligere fasene og båtene minner om typer fremstilt i helleristninger i det sørlige Skandinavia. Det er uklart hvilken innflytelse sørskandinaviske samfunn hadde så langt nord som Alta før år 0. Mange av de kulturtrekkene som i moderne tid regnes som typisk samiske ble skapt eller konsolidert i det siste årtusen f.Kr., dette gjelder blant annet skikk med gravlegging i murte kammer i steinur. Mortensnes-gravfeltet kan ha vært brukt i 2000 år til rundt år 1600 e.Kr. ==== Norsk ekspansjon nordover ==== Fra rundt år 200 foregikk det en viss folkevandring sjøveien fra Rogaland og Hordaland til Nordland og Sør-Troms. De innvandrede nordmennene, bumenn, drev jordbruk og fiske. Rundt år 500 var det norsk bosetning til Malangsgapet. Malangen ble til rundt år 1400 regnet for grensen mellom Hålogaland og Finnmork. Utover i vikingtiden og middelalderen pågikk det innvandring og bosetting av norskspråklige langs kysten nord for Malangen. Nordmennene kopierte til dels samiske næringsveier som hvalfangst, pelsdyrjakt og reindrift. I vikingtiden var det i tillegg enkelte norske bosettinger lenger nord og øst, også øst for Nordkapp.Omkring år 1050 fantes det norske bosettinger på den ytre kysten av Vest-Finnmark, men de neste 200-300 år er det uklart om det var norsk bosetning øst for Tromsø. I hansatiden ble bosettingen i nord og øst for Tromsø utviklet til store vær spesialisert på kommersielt fiske. I 1307 ble det i Vardø anlagt en festning og den første kirken øst for Tromsø. Etter reformasjonen kom det norske bosettinger i de indre fjordstrøkene som Lebesby i Laksefjord. I det indre av Finnmark var det lenge ingen riksgrense og Kautokeino og Karasjok var norsk-svensk fellesområde med hovedsakelig svensk påvirkning. Grensen mot Finland ble fastsatt i 1751 og mot Russland i 1826.På et svensk kart fra 1626 er Norges grense angitt ved Malangen, mens Sverige med dette kartet viste ønske om å kontroll over det samiske området som hadde vært fellesområde. ==== Middelalderen ==== Ved gårddeling og nyrydding ble det før svartedauden stadig flere gårder i Norge. Bosetningen spredte seg til mer marginale jordbruksområder. Østlandet fikk mest befolkningsvekst mot høymiddelalderen. Langs kysten nord for Stad økte bosetningen trolig i takt med omfanget av fisket. I de indre skog- og fjelltraktene langs den nåværende grensen mellom Norge og Sverige utnyttet samer ressursene helt ned til Hedmark.Det er ingen manntall eller andre fortegnelser over befolkning og bosetning i middelalderen. Ved år 1300 var folketallet et sted mellom 300 000 og 560 000 avhengig av beregningsmetode. Ved reformasjonen var folketallet under 200 000 og først i 1650 eller noe senere var folketallet på samme nivå som før svartedauden. Etter svartedauden ble mange gårder og bosetninger forlatt og lagt øde, i de mest marginale jordbruksområdene ble opp mot 80 % av gårdene oppgitt. Steder som Skien, Veøy og Borgund (Ålesund) gikk ut av bruk som kjøpstader. Fra 1300 til 1660 skjedde en endring i næringsgrunnlaget slik at kystbygdene fikk en større andel av folketallet. De indre bygdene på Østlandet hadde relativt større befolkning i høymiddelalderen enn etter reformasjonen. I år 1660 var folketallet i Troms og Finnmark henholdsvis 6000 og 3000 (2 % av samlet folketall), i 1300 hadde disse områdene enda mindre andel av landets bosetning. ==== Byene ==== De eldste norske byene vokste trolig from fra slutten av 900-tallet. Oslo, Bergen, Hamar, Stavanger og Nidaros ble bispeseter noe som stimulerte byutviklingen der, og kongen reiste kirker i Borg, Konghelle og Tønsberg. I middelalderen var det små handelssteder på Veøy i Romsdal, Kaupanger i Sogn, i Borgund på Sunnmøre, og Vågan i Lofoten. Urbanisering i Norge skjedde på få steder sammenlignet med nabolandene, bare 14 steder fremstår som byer før 1350. Stavanger ble bispesete rundt 1120-1130, men det er uklart om stedet da allerede var en by. Det har vært vanskelig å anslå folketallet i de norske middelalderbyene, men det er regnet som sikkert at byene vokst raskt i middelalderen. Bybefolkningen før svartedauden er anslått til 20 000 hvorav 7000 eller opp mot halvparten i Bergen, 3000 i Nidaros, 1500-2000 i Oslo og 1500 i Tunsberg. Bergen ble tettere bebygd og ble med konsentrasjonen av eksporten der til Norges i særstilling største by i flere hundre år.Magnus Lagabøtes bylov erstattet bjarkøyretten og regulerte fra 1276 bosetningen i Bergen, Oslo, Nidaros og Tunsberg. Bybebyggelsen besto i stor grad av lave trehus som sto i kontrast til relativt mange og dominerende kirker og klostre oppført i stein.Byloven og utfyllende bestemmelser fastsatte ofte hvor i byen forskjellige varer kunne omsettes. I Nidaros ble smedene pålagt å holde seg unna tettbebyggelsen på grunn av brannfare, mens garverne måtte holde seg på avstand fra bebyggelsen på grunn av sterk lukt. Byloven forsøkte også å regulere tilstrømming av folk til byen (blant annet for hindre tigging i gatene) og hadde bestemmelser om brannsikring. I bygårdene kunne det var husdyrhold med blant griser og kyr, mens beite og åker fantes i byens takmark. Mye av bebyggelsen i middelalderens Oslo, Trondheim og Tønsberg lignet på de avlange gårdene som er bevart på Bryggen i Bergen. Tomtegrensene i Oslo ser ut til å ha bestått i mange hundre år, i Bergen helt fra middelalderen til moderne tid. === Folkegrupper === Etnisk sett er størstedelen av den opprinnelige befolkningen nordisk/nord-germansk, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er samisk eller finsk/kvensk. Samer har status som urfolk, mens skogfinner, kvener, romanifolk (reisende, tatere), roma (sigøynere) og jøder har status som nasjonale minoriteter. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er innvandrere: 14,7 % (790 497 mennesker) pr 1. januar 2020. Andel norskfødte med innvandrerforeldre av totalbefolkningen var 3,5 %. De største innvandrergruppene etter opprinnelsesland kommer fra Pakistan, Sverige, Irak, Somalia, Danmark, Polen, Vietnam, Bosnia-Hercegovina, Iran og Tyrkia. Det bør anmerkes at innvandrerne fra enkelte land er delt opp i flere etniske grupper. Eksempelvis kommer det både russere og tsjetsjenere fra Russland, tyrkere og kurdere fra Tyrkia, persere og kurdere fra Iran, og innvandrerne fra Serbia er delt opp i serbere og albanere. Utenlandske statsborgere utgjør 4,8 % av befolkningen med 222 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, er det flest bosatte polske, tyske og irakiske statsborgere. Det har de siste årene vært stor arbeidsinnvandring til Norge fra Polen, Tyskland, Sverige og Litauen. Det er også stor innvandring fra blant annet Romania, Somalia, Thailand, Filippinene, Russland og Irak.I Troms og Finnmark var det innvandring fra Finland særlig etter at Russland erobret Finland i 1714 og svensk-russisk krig i 1740. Finsk vandring mot havet skjedde særlig i retning av Skibotn og Alta. Tidligere forekom det nomadiske, årlige vandringer til havet der finner og samer deltok i fisket. Kåfjord Kobberverk trakk til seg arbeidskraft fra Finland og kvenene var etter hvert i flertall ved verket. === Språk === Det norske språket er et nordgermansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien. Under unionen med Danmark fortrengte etter hvert dansk skriftspråk det opprinnelige norske middelalderspråket som var basert på norrønt språk. Etter oppløsningen av unionen med Danmark i 1814 oppstod det etter hvert to retninger i arbeidet mot et eget nasjonalspråk i det selvstendige Norge (i personalunion med Sverige). Den ene retningen innebar en gradvis fornorskning av det danske skriftspråket, basert på såkalt dannet dagligtale, hvorav Knud Knudsen var en viktig pådriver. Den annen retning var et nytt norsk skriftspråk basert på såkalte ubedervede norske dialektene, altså ikke påvirket av fremmedspråket dansk, hvilket ble skapt av filologen Ivar Aasen. Som et resultat av dette har Norge i dag to offisielle skriftnormaler eller målformer, bokmål som altså stammer fra dansk skriftspråk og dansk-norsk talespråk, og nynorsk som stammer fra Aasens skriftnorm. I dag normeres disse av Språkrådet. I tillegg opprettholder riksmålsbevegelsen sin egen skriftnormal riksmål, som i hovedsak er sammenfallende med moderat bokmål. I høyere årstrinn i grunnskolen og i videregående skole undervises det i og gis karakter i både bokmål og nynorsk. Elever med annet morsmål enn norsk kan søke om fritak fra vurdering i sidemål. Et annet resultat er den såkalte språkstriden mellom forkjempere av de to målformene som i varierende grad har ridd landet siden begynnelsen av 1900-tallet. De to offisielle målformene av norsk anses som en viktig grunn til at det i Norge er stor aksept for bruk av dialekter i situasjoner hvor det i de fleste andre land er vanlig å slå over til standardspråk. Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål. Andelen nynorskelever i grunnskolen nådde en topp på rundt en tredjedel i 1943, men falt frem mot 1970-tallet til omkring 15 %. På den annen side står nå nynorsken sterkere i sine kjerneområder enn den gjorde da den nettopp var stemt inn i skolene. Det nynorske skriftspråkets tilbakegang i skolene skyldes delvis at bokmål ble gjeninnført i mange skolekretser før nynorsken fikk festet seg, særlig i Nord-Norge og Trøndelag, delvis sammenslåing av mindre nynorskbrukende skolekretser med større bokmålskretser, og delvis større folkevekst i byene, som tradisjonelt har brukt bokmål. Årsakene til at nynorsken ikke fikk fotfeste i større deler av landet er usikker. En medvirkende årsak kan være at bokmålets stilling ble styrket gjennom sin dominans i massemediene som vokste frem etter krigen. I dag er det ca 12 % av elevene i grunnskolen som har nynorsk som hovedmål. Språkreglene i sameloven slår fast at norsk og samisk (herunder sørsamisk, lulesamisk, nordsamisk) er likeverdige språk i Norge. Det følger av sameloven at det gjelder særlige bestemmelser i et eget «forvaltningsområde» for samisk språk, der norsk og samisk er likestilt.Norge ratifiserte i 1993 den europeiske minoritetsspråkpakten, og da ble i tillegg kvensk, romanes og romani definert som offisielle minoritetsspråk som Norge har et særskilt ansvar for å bevare. Kvensk, romanes og romani er truet av utryddelse. Tidligere snakket man også pitesamisk og umesamisk, men disse språkene har bare overlevd i Sverige og selv der er det bare noen få som fremdeles mestrer språket. Tidligere ble også skoltesamisk snakket, dette språket snakkes fortsatt av noen få i Finland og Russland. Et annet minoritetsspråk som har blitt brukt lenge i Norge er norsk tegnspråk. Språket finnes i to hoveddialekter, som har opphav i miljøene ved de to eldste døveskolene i Oslo og Trondheim. Språket ble styrket gjennom språkmeldingen av 2008, der det fikk en offisiell status som språk i Norge, noe Døveforbundet lenge hadde kjempet for.Innvandringen til Norge fra den siste halvdel av det 20. århundre har brakt nye folkegrupper til Norge med egne språk som for eksempel urdu, arabisk, vietnamesisk og somali. Disse språkene har ingen offisiell status i Norge. === Religion === Siden reformasjonen i 1536 har luthersk kristendom vært den dominerende religionen i Norge. Inntil dissenterloven ble vedtatt i 1845 var det forbudt for nordmenn å melde seg ut av statskirken og ikke-kristne trossamfunn fikk ikke lov til å organisere seg før i 1891. I dag er samfunnet blitt mer og mer sekularisert en stor andel anser seg ikke som religiøse. Ifølge Norsk Monitor er det fra 2015 flere nordmenn som ikke tror på noen gud enn som tror på en gud. I 2017 svarte 46 % av voksne nordmenn de ikke trodde på gud og 34 % at de trodde på gud. Protestantismen har allikevel hatt en sterk innflytelse på norsk kultur og samfunn og mange av dens verdier og tradisjoner lever videre selv blant ikke-religiøse i sekularisert form. Fremdeles er de fleste nordmenn medlem av den norske kirken som spiller en viktig rolle som seremonimester ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Det finnes også mange andre kristne trossamfunn og i det siste har også andre religioner, først og fremst islam, fått fotfeste i Norge, hovedsakelig gjennom innvandring. Per 1. januar 2014 er 74,9 % av befolkningen medlemmer i den evangelisk-lutherske norske kirken (1. januar 2003: 85,7 %). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 6,2 %: Det klart viktigste er Den katolske kirken med 121 130 medlemmer (2,4 %). Staten og kommunene gir støtte til ca 750 tros- og livssynssamfunn utenfor den Den norske kirke.Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 200 000 personer (ca. 4 %) (2017). Human-Etisk Forbund har ca. 91 000 medlemmer som tilsvarer ca. 1,7 % av befolkningen (2019).I 2012 vedtok Stortinget med 162 mot 3 stemmer å ta begrepet statskirke ut av grunnloven. Den norske kirke velger selv sine ledere og er organisatorisk fristilt fra staten. Kirken er avhengig av økonomisk støtte over statsbudsjettet. === Største tettsteder === Norge er i dag et urbant land, og 82 % av befolkningen bor i tettsteder. Norges 20 største tettsteder per 1. januar 2022 ifølge Statistisk sentralbyrå er: Tabellen viser innbyggere i tettstedet, ikke kommunen med tettstedets navn. Tettstedene med skråstrek består av to byer som har vokst sammen. I tettstedet Oslo har både Oslo, Sandvika og Lillestrøm bystatus. I tettstedet Drammen har også Hokksund bystatus, og i Porsgrunn/Skien har også Brevik, Stathelle og Langesund bystatus. Ytterligere 40 tettsteder har over 10 000 innbyggere, mens 186 har mellom 2 000 og 10 000 innbyggere. Totalt er det 991 tettsteder i Norge (år 2022). == Politisk historie == === Vikingtid til middelalder === Det er bred enighet om at Norge opprinnelig var navnet på skipsleia langs den norske vestkysten. Ifølge Knut Helle viser Ottars beretning at nordmennenes land eller Norge var kysten fra Agder til Hålogaland. Da dette kystriket ble utvidet til å omfatte områdene sør for Dovre og øst for Langfjella ble den gamle betegnelsen nordmenn og nordfjells brukt videre om kystområdene, mens det på andre siden av fjellet bodde austmenn. Ottar fra Hålogaland identifiserte samer ved deres nomadiske livsform, mens han skilte dansker fra nordmenn politisk eller geografisk. Danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, nordmennene holdt til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren.I vikingtiden fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis lagt under en kongemakt. Kong Harald Hårfagre underla seg de sørvestlige delene av Norge ved slaget i Hafrsfjord omkring 880, og etablerte sitt kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Østlandet kom under kontroll av kongemakten på midten av 1000-tallet, mens ladejarlætten som hadde herredømme i det nordlige Norge døde ut på samme tid. I 995 grunnla kong Olav Tryggvason landets første kristne kirke på Moster i Bømlo, og begynte kristningen av landet. Etter slaget ved Stiklestad i 1030 vant kristendommen frem som statsreligion, noe som førte til at kongemakten heretter kunne støtte sin makt på en landsomfattende skrivekyndig kirkelig organisasjon med bånd til den latinskspråklige europeiske kulturen. Etter en hundreårig periode med borgerkrig fra 1130-tallet, ble kongemakten igjen konsolidert under Sverreætten. Håkon Håkonsson (1204–63) skapte det riksomfattende enekongedømme da borgerkrigene ble avsluttet i 1240. I hans 46 år på tronen oppsto Norgesveldet hvor store oversjøiske landområder ble tvunget inn under kongemakten. Under kong Magnus Lagabøte ble Norge det andre landet i Europa som var undergitt én samlet lovbok. En samlet rett for Norge ble etablert med Magnus Lagabøtes landslov i 1274. Landsloven bygget på de fire landskapslovene (fra Frostatinget, Eidsivatinget, Borgartinget og Gulatinget). Landsloven bygget særlig Gulatingsloven som trolig var muntlig opprinnelig. Landsloven brøt blant annet med tidligere ideer om blodhevn og tvekamp, og var gjeldende rett til Christian Vs Norske Lov av 1687. === Nedgang og dansketid === Svartedauden, som herjet fra 1348 til 1350, og senere epidemier, fikk katastrofale følger og førte til at omtrent halvparten av befolkningen døde. Mange bygder ble liggende helt øde og det tok århundrer før folketallet var tilbake på tidligere nivå. Inntektene fra skatt og jordleie falt med nesten 80 % påfølgende århundre, noe som rammet den norske staten hardere enn hva som var tilfellet i Sverige og Danmark. Landets samfunnsstyrende elite, den norske adelen, sank fra 600 til 200 familier og var relativt fåtallig sammenlignet med situasjonen i nabolandene. Med svartedauden mistet adelen store deler av sitt økonomiske grunnlag, og adelens øverste organ, Riksrådet ble etter press fra Oldenburgkongen endelig oppløst i 1537. Dynastiske forhold medvirket ytterligere til at tiden som et selvstendig rike ebbet ut. Kongeslekten ble forent med den svenske i 1319, den danske i 1380 og døde helt ut i 1387. Norge gikk inn i Kalmarunionen med de andre nordiske land i 1397, og etter dens oppløsning i 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. I 1537 førte reformasjonen til at landets rikeste organisasjon, kirken, ble underlagt kongen i København istedenfor å være ledet fra erkebiskopen i Nidaros. Den 434 år lange unionen med Danmark ble på 1800-tallet ofte omtalt som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden København. Tiden mellom 1570 og 1721 var preget av høye skatter som følge av langvarige kriger mellom Danmark-Norge og Sverige. Etter Kalmarkrigen ble det nordlige Nord-Norge endelig fastslått som en del av det norske rike i 1613. To av krigene førte til tap av landområderne Jemtland og Herjedalen (1645) og Båhuslen (1658). I 1660 begikk kongen statskupp, oppløste det danske riksrådet og innførte kongelig enevelde, en forfatning som vedvarte til 1814. Den nåværende grenselinjen til Sverige ble trukket i 1751 i fredstiden midt på 1700-tallet. === Demokratisk forfatning i 1814 === Fredrik 6. av Danmark-Norge allierte seg med Napoleon og ble dermed en av taperne i Napoleonskrigene. I Kielfreden i 1814 ble Norge avstått til kongen av Sverige. I vårmånedene 1814 mens den svenske hær var i felttog på kontinentet, lyktes det Riksforsamlingen på Eidsvoll å gi landet en liberal grunnlov den 17. mai 1814, basert på Folkesuverenitetsprinsippet. Etter en kort krig med Sverige ble det forhandlet frem en personalunion med Sverige. Norge hadde allerede eget universitet, og fikk i 1814 egen hovedstad (Christiania), regjering, hær, flåte, lovverk, valuta, sentralbank og lovgivende nasjonalforsamling. Stemmeretten omfattet nesten halvparten av den myndige mannlige befolkningen. Kun handels- og utenrikspolitikken ble styrt av den felles svensk-norske kongen gjennom det svenske utenriksdepartement. På 1800-tallet ble statsstyret dominert av embetsmenn (universitetsutdannede jurister og prester, samt offiserer), og i motsetning til de fleste europeiske land var ikke adelen dominerende. I løpet av 1800-tallet ble en opposisjon mot embetsmennene gradvis organisert på Stortinget, noe som ledet til etablering av det bondedominerte partiet Venstre og senere flere partier. I 1884 ble dagens statsskikk innført, etter at en riksrettsdom fastslo at regjeringen heretter i realiteten skulle være en stortingsoppnevnt komité (parlamentarisme) istedenfor å være iverksettere av Kongens politikk slik det var tiltenkt i Grunnloven. === Fra unionsoppløsning til nåtid === Økende norsk misnøye med unionen på slutten av 1800-tallet førte i 1905 til oppløsningen av den norsk-svenske personalunionen i 1905. Dette ble bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske prins Carl. Etter en ny folkeavstemning kåret Stortinget ham til konge og han tok navnet Haakon VII. Norge førte en vestvendt nøytralitet under 1. verdenskrig. I mellomkrigstiden var partipolitikken fragmentert og økonomien gjennomgikk en serie kriser, noe som førte til store deler av befolkningen både på ytterste høyre og venstre fløy mistet troen på parlamentarisk demokrati. Da 2. verdenskrig brøt ut, ønsket politikerne å holde landet nøytralt også i denne krigen, men landet ble overrumplet av det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Tyskerne innsatte et militærdiktatur mens den norske regjering og Konge ledet et eksilstyre fra London. Det gradvis økende hatet mot det tyske styret sammen med båndene til Storbritannia og USA som krigen skapte, førte til at alliansen ble videreført etter krigens slutt; NATO ble dannet i 1949 med Norge som medlem. Norge var også et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945. Etterkrigstidens politikk har vært dominert av Arbeiderpartiet. De hadde rent flertall fra 1945 til 1957, men tonet i løpet av denne tiden ned sin politiske linje fra sosialistisk planøkonomi, til konsensuspreget blandingsøkonomi. Den norske regjering har ved tre anledninger (1962, 1967 og 1992) søkt om landets tilslutning i Den europeiske union (EU) (el. dens forløpere). De to sistnevnte søknadene munnet ut i ferdigforhandlede medlemskapsavtaler, men vant ikke tilslutning i rådgivende folkeavstemninger henholdsvis i 1972 og i 1994. Norge er imidlertid tilknyttet EUs indre marked og medfølgende regelverk gjennom EØS-avtalen som trådte i kraft i 1994. == Politikk og administrasjon == === Statsoverhode og regjering === Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk regjeringssystem. I henhold til Grunnloven fra 1814 er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter innføringen av parlamentarismen må imidlertid Regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er den utøvende makt, og er øverstkommanderende for Forsvaret. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak seremoniell. Statsrådet, eller Regjeringen, består av en statsminister og minst syv statsråder, utnevnt av Kongen. Kongen kan i teorien utnevne hvem han vil, men har siden 1905 med få unntak valgt den regjeringen statsministeren foreslår. Norge har siden 2010 toppet Economist Intelligence Unit sin indeks over mest demokratiske land. === Parlament === Det norske parlamentet, Stortinget, har 169 medlemmer, som velges fra 19 valgdistrikter for en fireårsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Det vil si at valgdistriktene med høyest innbyggertall har flest representanter, dog slik at de tynnest befolkede valgdistriktene har færre stemmer bak hver representant. Dette gjøres ved at antallet representanter fra hvert valgdistrikt beregnes ut ifra både folketall og areal, samt at valgordningen har utjevningsmandater som fordeles på de partiene som har fått forholdsvis få representanter i forhold til stemmeandelen på landsbasis. Det er ett utjevningsmandat pr tidligere fylke, totalt 19. Stortinget har elleve ulike fagkomiteer, for eksempel (justiskomiteen, finanskomiteen, næringskomiteen m.v.), der det meste av saksbehandlingen i Stortinget foregår. Stortingets 12. fagkomité heter Kontroll- og konstitusjonskomiteen. I tillegg kommer spesialkomiteene Stortingets utvidede utenrikskomité, Fullmaktskomiteen, Europautvalget og Valgkomiteen. Komiteene har fra 11 til 18 medlemmer, og alle stortingsrepresentanter må sitte i minst én komite. === Administrativ inndeling === Norge er delt inn i 11 fylker samt Svalbard og Jan Mayen. Fylkene er inndelt i totalt 356 kommuner. Begge disse administrasjonsnivåene styres av folkevalgte organ, fylkesting og kommunestyrer. I hovedstaden Oslo fungerer bystyret både som fylkesting og kommunestyre. Statsforvalteren er statens representant overfor de folkevalgte, lokale myndigheter og han skal påse at Norges lover og statlige forskrifter blir fulgt, samt gi råd og veiledning ved behov. Oslo og Viken har felles statsforvalterembete. Hver kommune ledes av sitt eget kommunestyre og har en ordfører. På Svalbard finnes ett lokalstyre som tilsvarer kommunestyre på fastlandet. Her er sysselmesteren statens øverste representant og politimyndighet. Ulike statsorganer deler Norge på andre måter, for eksempel har helsevesenet fire helseregioner. Fastlandet inndeles gjerne i de fem landsdelene Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet. Denne inndelingen baserer seg på geografiske, historiske og språklige kriterier, men har ingen formell politisk betydning. Norge har tre biland: Bouvetøya, Peter I Øy og Dronning Maud Land. === Rettsvesen === De ordinære rettsinstansene består forliksrådene (behandler bare sivile tvistesaker), tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Det er ett forliksråd i hver kommune, 65 tingretter og seks lagmannsretter (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland). Høyesterett har 19 dommere og ledes av en høyesterettsjustitiarius. I tillegg er det enkelte særdomstoler som Arbeidsretten. Den særskilte Riksretten behandler anklager om embedsforbrytelser begått av medlemmer fra Stortinget, regjeringen eller Høyesterett, men denne har ikke vært i bruk siden 1927. Dommerne i tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett er alle jurister og utnevnes av Kongen i statsråd etter innstilling fra justisdepartementet og Innstillingsrådet for dommere, og de er embetsmenn som etter Grunnloven bare kan avskjediges ved dom. === Politi og påtalemakt === Politiet er en riksdekkende statlig etat underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. Etaten er organisert i geografiske distrikter, sentrale organer og fellestjenester. Sikkerhetstjenesten (PST) med ansvar blant for å bekjempe terrorisme og spionasje er en del av etaten. Særegent for Norge er at laveste ledd i påtalemyndigheten er en del av politiet, mens den høyere påtalemyndigheten (statsadvokatene og riksadvokaten) er en egen myndighet utenfor politiet. === Forsvar === Norges militærvesen består av hæren, luftforsvaret og sjøforsvaret samt heimevernet og fellestjenester. Forsvaret er en etat under Forsvarsdepartementet og ledes i det daglige av forsvarssjefen. Kongen er etter grunnlovens § 25 øverstkommanderende. Norge sluttet seg i 1949 til Atlanterhavspakten og landets forsvar ble da samordnet med NATO. Stortinget bestemte da at andre land ikke skulle ha baser på norsk jord i fredstid. Atomvåpen skulle heller ikke lagres i Norge. I krigstid stilles de norske styrkene under NATOs kommando. === Utenrikspolitikk === Norge har ambassader i 81 land, og 60 land har sine ambassader i Norge, hvorav samtlige holder til i Oslo.Norge deltok i opprettelsen av De forente nasjoner (FN), Den nordatlantiske allianse (NATO), Europarådet og Det europeiske frihandelsforbund (EFTA). Norge fulgte etter da nordiske naboland henholdsvis i 1962, 1967 og 1992 søkte medlemskap i Den europeiske union (EU) eller dens forgjengere. Til tross for at både Danmark, Sverige og Finland ble innlemmet, forble Norge utenfor, ved at den fremforhandlede tilslutningsavtalen ble forkastet i rådgivende folkeavstemninger både i 1972 og 1994. Siden 1992 har Norge tatt del i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), et avtaleverk som sikrer adgang til mesteparten av Unionens indre marked, mot at landet implementerer all den lovgivning som anses for å være relevant for de deler av Det indre marked som omfattes av avtalen. I 2010 utgjorde dette til sammen omkring 7000 rettsakter. Norge har siden 1994 blitt innvilget deltagelse uten stemmerett i ytterligere deler av EUs samarbeid, eksempelvis i unionens felles utenriks-, sikkerhets-, asyl-, utdannings- og politisamarbeid, Schengen-avtalen, samt 19 ytterligere programmer.Norge bidro til fremforhandlingen av Oslo-avtalen, et forsøk på å løse Israel-Palestina-konflikten. === Norges forhold til EU === EFTA ble opprettet som et motstykke til EEC (EUs forløper) ved Stockholm-konvensjonen av 1960. EFTA ble som EEC opprettet i henhold til GATT-avtalens artikkel XXIV. Formålet med EFTA var blant annet å styrke forhandlingsposisjonen overfor EEC og bidra til et mer omfattende frihandelsområde i Europa. EFTA er en tradisjonell internasjonal organisasjon uten overnasjonalitet og Storbritannia var hovedaktøren bak EFTA. ==== Medlemskap ==== Norge har søkt tre ganger om medlemskap i den europeiske unionen (eller dens forløpere) og spørsmålet om medlemskap har vært et av de viktigste etter andre verdenskrig.Den første søknaden i 1962 ble stanset av Frankrikes president Charles de Gaulle da han ensidig la ned veto mot britisk medlemskap, noe som også forhindret videre forhandling med Norge, Danmark og Irland. Etter de Gaulles avgang ble det på nytt levert en søknad i 1970, denne ble stoppet av en folkeavstemning i 1972 da 53,5 % av de som stemte gikk mot, og valgdeltagelsen var på 79,2 %.Det ble en ny folkeavstemning i 1994 etter at Norges tredje søknad hadde blitt levert to år tidligere. Denne gangen var deltagelsen ved avstemningen enda høyere, og resultatet enda jevnere. Valgdeltakelsen var på 89 %. Bare 126 806 stemmer skilte ja fra nei i avstemningen som endte med 52,2 % flertall for å avvise medlemskap. EU-spørsmålet var ikke høyt på dagsorden ved valget i 1989, mens det ved stortingsvalget i 1993 var et EU mer fremtredende. Maastricht-traktaten og søknader fra Sverige og Finland om medlemskap (som skjedde på bakgrunn slutt på den kalde krigen) var viktig rammebetingelse for den norske debatten om medlemskap. I Norge var EU-saken like mye et innenrikspolitisk som utenrikspolitisk spørsmål. EU-saken splittet de tradisjonelle alliansene i norsk partipolitikk og skapte nye som ikke fulgte den tradisjonelle høyre-venstre-aksen. Nei-siden omfattet Sp, KrF, SV, Venstre og RV; SV og Sp var de mest markerte motstanderne, mens KrF og Venstre var for EØS-avtalen. Blant medlemmer og velgere i de fleste partier var det ulike syn. FrP var det eneste store partiet uten erfaringer fra EF-saken i 1972. Partiet begynte uten standpunkt på slutten av 1980-tallet, Carl I. Hagen gikk etter hvert inn for EF men mot EU og landsstyret endte før folkeavstemningen i 1994 med å gå inn for EU-medlemskap. Gro Harlem Brundtland, leder av Arbeiderpartiet, ventet lenge med å annonsere sitt syn og anbefaling. På Hordaland Arbeiderpartis møte våren 1992 sa hun første gang tydelig at hun gikk inn for norsk medlemskap og la fram sin begrunnelse. Landsmøtet i Ap vedtok å søke medlemskap med 182 mot 106 stemmer. ==== EØS og Schengen-avtalen ==== Norge har et tett samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen. Den ble signert i Porto i 1992 og sikret Norge tilgang til EUs indre marked. Norge var i 2019 EUs åttende største handelspartner. Norge eksporterte da til EU for ca. 2,4 milliarder euro mer enn det landet importerte.EØS-avtalen omfatter også samarbeid innenfor forskning, utdannelse, miljøvern, sosiale spørsmål og kultur. Avtalen omfatter imidlertid ikke fisk og landbruk. Selv om det ikke er noen formell kontingent i EØS bidrar Norge økonomisk til EU og EUs medlemsland. Overføringene beløp seg i 2010 til rundt 5 milliarder kroner, men en del midler blir også ført tilbake til Norge i form av diverse programmer i EU-regi, så nettokostnadene var på ca. 3,4 milliarder kroner. EØS-midlene går blant annet til prosjekter innen miljø og klimatiltak, helse, kulturarv, forskning, trening og utveksling, sivilt samfunn, regionalt og grensekryssende samarbeid. Schengen-avtalen trådte 25. mars 2001 i kraft for Norge, noe som førte til at norske statsborgere kunne reise uten pass innenfor det som er kjent som Schengen-området. Avtalen er gjensidig, så statsborgere fra Schengen-området kan også komme inn i Norge uten pass. Avtalen, og dermed også området, omfatter i dag 26 land og over 400 millioner mennesker. Som en del av samarbeidet med EU har Norge en egen delegasjon til EU. De ledende tjenestemenn ved delegasjonen er diplomater og stasjonen ledes av en ambassadør. Dette er Norges største utenriksstasjon og har i overkant av 50 ansatte. Tilsvarende har EU en egen delegasjon til Norge med kontorer i Oslo. ==== EUs byråer og programmer ==== Norge deltok per 2017 i 31 av EUs byråer, enten gjennom EFTA eller gjennom direkte samarbeid. Som hovedregel har norske representanter i byråene møte-, forslags- og talerett, men ikke stemmerett. Norges regjering har uttrykt ønske om å delta i elleve av EUs programmer i perioden 2021–2027. Det gjelder blant annet Erasmus+, Galileo og Egnos-programmene, Horisont 2020 og Det europeiske forskningsområdet. == Næringsliv og økonomi == Norge er et høyt utviklet industriland med en levestandard blant de høyeste i verden. Norge har lite dyrket eller dyrkbar jord og skogarealet har stort innslag av produktiv barskog. Fiskeressursene i havet er betydelige også i global målestokk. Med unntak av olje og gass er berggrunnen relativt fattig og landet har underskudd på de fleste mineraler og metaller. Industrialiseringen av Norge begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. Teknologi til industrien ble først hentet fra Storbritannia og senere på 1800 særlig fra Tyskland. Ved århundreskiftet var omkring 9 % sysselsatt i industrien. Først ved inngangen til første verdenskrig i 1914 var Norge et industrisamfunn og dette var tydeligst i Kristiania (Oslo), Drammen, Grenland og Østfold senere lokalsamfunn dominert av industri, som Rjukan og Årdal. Utbredt leseferdighet og generelt godt utdanningsnivå antas å være viktig grunn vellykket industrialisering og rask økonomisk vekst i Skandinavia på 1800-tallet. I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits; i 1913 var Norge nesten på høyde med andre industriland med tallene henholdsvis 735 og 765 dollar.Vannkraften er blant Norges viktigste naturressurser innføring av elektrisitet rundt år 1900 var i stor grad basert på vannkraft. Norge er verdens sjette eller syvende største produsent av vannkraft (per 2019) og Norge har lenge vært i særstilling ved at nesten all elektrisk strøm blir produsert ved vannkraft. Etter vesentlig utbygging av vindkraft sto vannkraften i 2021 for knapt 90 % av elektrisitetsforsyningen. Omkring 75 % kraftproduksjonen i Norge er regulerbar ved at vannet holdes i magasiner og produksjonen justeres raskt opp og ned ved behov. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet og en stor del av kapasiteten er i fjellområdene i Telemark, Rogaland, Vestland fylke og i Nordland.Norges moderne velstand er i stor grad et resultat av at landet, i likhet med resten av Vest-Europa, også ble trukket med i den industrialiseringen som pågikk fra rundt 1800. Omfattende handel og annen kontakt med omverdenen ga impulser til økonomisk utvikling, og gjorde sammen med en velutdannet befolkning og nærhet til teknologiske sentre i Europa at landet tidlig tok i bruk ny teknologi. Fra 1865 til 1890 var økningen i BNP på 1,8 % årlig, i mellomkrigstiden 3,2 % og i etterkrigstiden 4,4 %. Investering i produksjonsutstyr, bedre utdanning, tekniske fremskritt, og forbedret offentlig forvaltning er trolig blant faktorene som har bidratt til veksten. Den økonomiske virksomheten har stort sett vært bygd på privat eiendomsrett og private initiativ til utvikling av industri og annen næring. Statlig regulering og statlig næringsvirksomhet i nøkkelindustrier har gitt Norge preg av blandingsøkonomi. Staten har blant annet vært eier av militære bedrifter på Kongsberg og Raufoss, og av de store smelteverkene i Årdal, Sunndal og Mo i Rana. Norge hadde ved inngangen til 1900-tallet en økonomi på nivå med gjennomsnittet i Vest-Europa og var blant de 15–16 landene på verdensbasis som på det tidspunktet hadde opplevd moderne økonomisk vekst. Samtidig hadde Norge rundt århundreskiftet en andel av befolkningen som utvandret til Amerika kun overgått av Irland. Til tross for fem års okkupasjon under annen verdenskrig opplevde landet i løpet av hundreåret en rask velstandsøkning, og var ved inngangen til det 21. århundret et av de rikeste landene i verden målt i nasjonalprodukt per innbygger. Velstandsøkningen skjedde i en kombinasjon av naturgitte forhold (fiskeri, vannkraft, olje, industri). Norge har i dag en akutt mangel på arbeidskraft og har siden 1970-tallet hatt en betydelig arbeidsinnvandring. Den norske økonomien bygger på et rikt kapitalistisk velferdssamfunn. De fleste sektorer er overlatt til private markedsaktører, dog underlagt en betydelig regulering, blant annet for å sikre konkurranse og miljøhensyn. Myndighetene kontrollerer noen områder som helse, utdanning og vannkraftproduksjon. Staten eier også store aksjeposter i større norske børsnoterte selskapene som Equinor, Norsk Hydro, Telenor og DNB. Verdien av disse postene tilsvarte i 2006 for 31,6 % av verdien på Oslo Børs. Staten opptrer i disse bedriftene som en normal aksjeeier med innflytelse gjennom styre og generalforsamling. Jordbruk og fiske drives i all hovedsak av private, mens staten har eid omkring 10 % av landets skogareal. Bedrifter der staten er en stor eier drives som tilsvarende privat selskaper. Staten er en stor eier av vannkraft. Det er omfattende statlig regulering av privat næringsvirksomhet, noen reguleringer er generelle (som arbeidsmiljøloven) andre er spesielle for den enkelte næring. På 1800-tallet var primærnæringene dominerende med omkring halvparten av arbeidsstyrken, mens tjenesteytende næringer ble dominerende i siste halvdel av 1900-tallet. === Tidlig næringsliv og industrialisering === I middelalderen var tørrfisk Norges klart viktigste eksportartikkel og la grunnlaget for utstrakt handel med kontinentet og fremveksten særlig av handelsbyen Bergen der hanseatene styrte handelen. I middelalderen var jordbruk basert på selvforsyning med fiske og fangst som tilleggsnæring helt dominerende i Norge. med På 1500- og 1600-tallet ble trelasteksport, sagbruk og bergverksvirksomhet bygget ut flere steder i Norge, og la grunnlaget for en betydelig vekst i eksportøkonomien, selv om denne virksomheten bare sysselsatte et mindretall av befolkningen. Innføringen av oppgangssag, kolonirikene og Nederlands sentrale rolle i verdenshandelen var en viktig bakgrunn for veksten i trelasthandelen.Norge var en viktig europeisk sjøfartsnasjon fra 1600-tallet og ble i løpet av 1800-tallet verdens tredje største sjøfartsnasjon med en handelsflåte bare forbigått av USA og Storbritannia. === Olje og mineraler === Landet er rikt på naturressurser som olje, naturgass, vannkraft og fiskerier. Andre naturressurser Norge har er jordbruk, skogbruk, kull og mineraler. De store naturressursene har samtidig gjort landet avhengig av internasjonale råvarepriser, særlig oljeprisen. I 2016 var eksportverdien av råolje, naturgass og kondensat ca 350 milliarder kroner, og utgjorde 47 % av eksportinntektene. Norge dekker ca 2 % av verdens oljeetterspørsel. Staten får store deler av oljeinntektene gjennom høye skattesatser for oljeselskaper. Oljeutvinningen begynte rundt 1970, nådde en topp mellom 1990 og 2000, og har siden gått nedover i volum.Bergfriheten innført i 1539 ga alle rett til å undersøke drivverdige mineraler ved muting. Norges første store gruve var Kongsberg Sølvverk fra 1623 og denne produserte 1330 tonn sølv i løpet av over 300 år. Kobberfunnet i Kvikne i 1632 var det første av flere i Trøndelag. Kobberverket i Kåfjord hadde opp til 1000 mann i arbeidet på 1800-tallet. Blaafarveværket på Modum sto på det meste for 80 % av verdens blåfarge. På 1600-tallet var det 12-15 relativt store jernverk i drift og et tilsvarende antall kobberverk. I Finnmark har bergverk utgjort en relativt stor del av økonomien særlig i Syd-Varanger. På Svalbard er det kullforekomster. Knaben hadde Europas eneste molybdengruve med opp til 400 ansatte. Utenom petroleumsvirksomheten utgjør bergverk en beskjeden del av Norges samlede økonomi. Skaland gruve på Senja har Europas viktigste forekomst av naturlig grafitt av høy kvalitet. === Fisk === Norge er et av verdens største fiskeriland målt i oppfisket mengde. Torsk, sild, makrell, lodde, sei, hyse og kolmule er viktige arter i norske farvann. Den fanges en del reker samt hummer og krabber i mindre volum. Den havgående norske fiskeflåten høster også langt unna norskekysten. Ferskvannsfiske omfatter innlandsfisk, kreps, laks, sjøørret og sjørøye. Kommersielt innlandsfiske drives hovedsakelig i de store innsjøene som Mjøsa og Jølstravatnet. Fiskeretten i ferskvann hører som hovedregel til grunneier. Artsrikdommen er størst i de sørøstlige delene av landet. Laks, sjøørret og sjørøye fiskes hovedsakelig i elver med stang og er ettertraktet som rekreasjon blant annet i Alta, Namsen og Gaula.Rundt 1860 var det rundt 90.000 fiskere i Norge, etter et fall på slutten av århundret økte sysselsetting i fiskeriene til 100.000 rundt 1900 (mest i Europa utenom Storbritannia). Antall fiskere holdt seg til etter krigen, og falt til 35.000 i 1970 og er nå (2016) omkring 11.000.Oppdrett av laksefisk begynt rundt 1960 og har blitt en av landets viktigste næringer. I 2018 var fisk den største eksportvaren (målt i verdi) etter olje og gass. Norge eksporterte sjømat for 31,4 mrd kroner i 2000, og 94,5 milliarder i 2017. Av den samlede eksportverdien kom 72 % fra havbruk (fiskeoppdrett m.m.), mens 28 % kom fra fiskeriene. Norge eksporterte sjømat for over 100 mrd kroner i 2019 og 2020, og ca 2/3 av dette var laks. Norges eksport av sjømat har ligget på cirka 2,5 - 2,7 millioner tonn pr år, i årene 2010-2020.Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte en tredel av det helstatlige oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og i 1994, men er medlem av EFTA, en del av Schengenavtalen, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre markedet i EU gjennom EØS-avtalen. Fiske har trolig siden landet ble bosatt vært et viktig næringsgrunnlag. Arkeologiske undersøkelser viser at befolkningen i steinalderen fisket i saltvann, innsjøer og elver. Torsk og sild, de to viktigste fiskeslagene, ble eksportert i vikingtiden hovedsakelig tørket. Tørrfisk var et viktig eksportprodukt fra omkring år 1000. Salt til konservering ble tatt i bruk sent i Norge sammenlignet med andre land og klippfisk ble eksportert fra rundt 1740. Hvalfangst av betydning ble innledet av Svend Foyn i 1868. Hvalfangst var en stor næring til 1968 da det ble stans i ekspedisjonene til Sørishavet. Senere ble det bare drevet småhvalfangst i Nord-Atlanteren. === Norsk økonomi === Norges BNP var i 2017 på 3 299 milliarder kroner, opp 2 % fra 2016. Dette gir en BNP pr innbygger på 626 200 kroner, som er ca 50 % høyere enn gjennomsnittet for EU. Med unntak av 1988 og 2009 har Norge hatt økning i BNP siden 1959.Norges samlede eksport av varer og tjenester var i 2017 855 milliarder kroner, og importen var 699 milliarder kroner. Norges største eksportmarkeder var Storbritannia, Tyskland og Nederland, mens landet importerte mest fra Sverige. Pr 2018 hadde Norge en utenlandsformue på 14.174 milliarder kroner og en utenlandsgjeld på 7.040 milliarder kroner, noe som gjør Norge til en netto fordringshaver. Det er stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassreservene er tømt. Statens store overskudd på sine budsjetter plasseres derfor i Statens pensjonsfond – Utland, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av forvaltningskapitalen i fondet passerte i 2017 8000 milliarder kroner, og er det største nasjonale investeringsfondet i verden. Bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2015 var 3117 milliarder kroner. Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge var 4,6 prosent i 2006, det tredje året på rad med en vekst over 4 prosent, men etter Finanskrisen fra 2007 opplevde også Norge flere år med negativ økonomisk vekst. Norge har også en viktig industri basert på produksjon av elektrisk og vitenskapelig utstyr, maskiner, metaller, fisk, petroleumskjemi, skipsindustri og kjemikalier. == Samfunn og levekår == === Husholdninger og arbeid === 38 prosent av husholdningene i Norge besto i 2016 av aleneboende, mot 34 prosent 25 år tidligere. Av samboende par var 28 prosent ugifte i 2015, en økning fra 11 prosent i 1990. og blant par under 30 er det mer vanlig å være samboer enn å være gift. Av nye giftemål i 2016 var rundt en tredel borgerlige vielser. Det var registrert ca 4600 homofile ekteskap eller partnerskap. I 2015 var 2,8 millioner, eller 50 prosent av befolkningen i Norge sysselsatt. Kvinner utgjorde 47 prosent av disse. Av kvinner i alderen 15 - 74 var 68 prosent i arbeidsstyrken, mens tilsvarende tall for menn var 74 prosent. Av menn jobber 85 heltid, mens bare 62 prosent av kvinnene jobber heltid. Gjennomsnittlig årslønn var 520.000 i 2015, og kvinners månedslønn er ca 86 prosent av menns månedslønn, omregnet til heltidsstilling. Her har det vært en utjevning siden 1960, da kvinner tjente 60 prosent av menns lønn.Antallet elever og studenter var ca 1,1 million i 2015, dette tilsvarer over 20 prosent av befolkningen. Over 90 prosent av ungdom i alderen 16 - 18 år går videregående utdanning, en økning fra 65 prosent i 1980. === Sivilsamfunn === I 2016 var i underkant av 1 814 000 personer registrert som medlem av norske arbeidstakerorganisasjoner. De største organisasjonene er LO, YS, Unio og Akademikerne, som til sammen organiserte 93 prosent av alle medlemmene i arbeidstakerorganisasjonene, mot 87 prosent i 1999. LO er størst, med nesten halvparten av alle organiserte. Organisasjonsgraden totalt i Norge var 49 % i 2016, en liten nedgang fra 2006 da den var 49,5 %. Andelen organiserte i offentlig sektor er ca 80 %, mens den i privat sektor er ca 38 %. Generelt er kvinner i større grad organisert enn menn, eldre i større grad enn unge, og personer med lang utdanning i større grad enn personer med kort utdanning.Levekårsundersøkelsen i 2014 viste at nesten 80 prosent av befolkningen var medlem av en eller flere organisasjoner, hvorav fag- og arbeidstakerorganisasjoner var den klart største gruppen. Men kun 45 prosent svarte at de var i aktive i organisasjonen de var medlem, og blant aktive medlemmer var de i idrettslag den største gruppen. Sju prosent av befolkningen var medlem av et politisk parti. === Helse === Norges helsevesen kan deles inn i primærhelsetjenesten, som hver enkelt kommune har ansvar for, og spesialisthelsetjenesten, som er underlagt fire regionalt helseforetak. Norge innførte fastlegeordningen i 2001, og helse- og sosialsektoren sysselsatte ca 325 000 mennesker i 2016, hvorav ca. 85 % var kvinner. Cirka 70 % av innbyggerne konsulterer sin fastlege årlig.En gutt født i Norge i 2015 kunne forvente å bli 80,4 år, ei jente 84,2. Dette er en markant økning siden perioden 1946-1950, da tallene var henholdsvis 69,3 og 72,7 år. Spedbarnsdødeligheten er ca 3 av 1000, dvs ca 200 dødsfall i året pr 2015.Hjerte- og karsykdommer sto for nesten 40 prosent av dødsfallene i den norske befolkningen på begynnelsen av 2000-tallet, etter en nedgang fra 1970-tallet. Dette har sunket videre, og i 2014 skyldte 29,6 % av dødsfall i Norge hjerte- og karsykdommer. Dødsfall på grunn av kreft har i stedet økt og sto for nærmere 30 prosent de første årene på 2000-tallet. I 2014 lå denne andelen på 27,4 %. Grunnet nedgang i antall dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer, samt stigende levealder, har andelen dødsfall som skyldes demenssykdommer økt fra 2,2 % i 2000 til 7,6 % i 2014.Av voldsomme dødsfall er det fallulykker, trafikkulykker og selvmord som dominerer, selv om antallet slike dødsfall har sunket de siste årene. Antall dagligrøykere i Norge, både for menn og kvinner, var 9 % i 2020. Antallet som bruker snus daglig lå på 14 % i 2020. Omsetningen av alkohol har ligget på 25 - 26 millioner liter de siste årene, der tendensen er noe nedgang i sprit, økning i vin og rusbrus, og stabilt volum av øl. === Kriminalitet === I 2018 ble det anmeldt 318000 lovbrudd. Fra 2003 var dette en nedgang på 24 % (35 % korrigert for folkeveksten). Av anmeldte lovbrudd gjaldt 29 % tyveri, 10 % vold og mishandling, 14 % var relatert til rusmidler og 14 % var trafikkovertredelser. I Norge er det rundt 0,4 drap per 100.000 innbyggere årlig. Antall drap relativt til befolkningsstørrelsen har vært stort sett stabil fra 1850 til år 2000. Antallet drap var lavt på 1950-1960-tallet. Etter år 2000 har antallet drap gått nedover. Norge har en av de laveste drapsratene, antall drap per 100.000 innbyggere, i verden. Drapsraten i USA er over 5, i Storbritannia 1,6 og i El Salvador og Honduras over 50 (tall for 2010).Fra 2007 til 2017 falt antall personer som fikk en straffereaksjon fra 80 til 57 per 100.000 innbygger.I levekårsundersøkelsen for 2007 rapporterte rundt 5,5 prosent av befolkningen over 16 år å ha blitt utsatt for vold eller trusler det siste året, og drøyt 10 prosent for tyveri eller skadeverk. I 2018 var andelen av befolkningen som rapporterte seg utsatt for tyveri eller skadeverk 5 %. I 1989 rapporterte rundt 1 % at det hadde opplevd innbrudd, noe som var på nivå med Finland, mens tallet for USA var 8 % og under 5 % i Storbritannia. I 1989 rapporterte 16 % av de spurte at de hadde vært utsatt for noe kriminelt, mot 29 % i USA og 19 % i England.Politiet i Norge har det første tiåret på 2000-tallet tatt rundt 80 000 enkeltpersoner hvert år på bakgrunn av de anmeldte lovbruddene, hvorav omtrent 60 prosent pleier å få et forelegg (bot) og nærmere 30 prosent ender med å bli tiltalt for en domstol. Den vanligste årsaken til både bøtelegging og fengsling som straff i Norge er trafikklovbrudd, men dette er ikke lovbrudd som gir de strengeste straffene.Knapt 4000 personer satt i fengsel gjennomsnittlig i Norge i 2017 og det var nær 9000 påbegynte soninger i løpet av året. Av disse var 3600 relatert til rusmidler, 2000 gjaldt vold og mishandling, knapt 2000 var vinningsforbrytelser og 450 gjaldt trafikkreglene. Under 10 % av soningene er straffer på over 1 år. Halvparten av soningene var dommer på mindre enn 6 måneder. Av de i gjennomsnitt rundt 3 400 personene som satt i fengsel i Norge i 2009 hadde nærmere 30 prosent et narkotikalovbrudd som det alvorligste lovbruddet, fulgt av vinningslovbrudd og vold som de nest største gruppene, begge på over 20 prosent. === Bostedsløshet === I 2016 var bostedsløsheten i Norge 1,6 per 1 000 innbyggere, en nedgang på 36 % fra 2012. I 2020 hadde andelen falt til 0,62 per 1 000 innbyggere, som var en nedgang på 15 % fra 2016. Antallet bostedsløse i 2020 var 3 325, og bostedsløsheten var størst i de store byene. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger hadde i 2020 gjennomsnittlig 1,09 bostedsløse per 1 000 innbyggere. === Annet === I levekårsundersøkelsen Social Progress Index utført av Deloitte og Social Progress Imperative ble Norge rangert først blant 149 land i 2019. == Kultur == === Musikk === Norges folkemusikktradisjon ble på 1800-tallet løftet frem av de nasjonale musikkpionerene Ole Bull og Ludvig Mathias Lindeman og gjort til en viktig del av den norske nasjonsbyggingen. Norges internasjonalt kjente klassiske komponister Edvard Grieg og Johan Svendsen var dypt inspirert av den norske folkemusikken og brakte folketoner og norsk folkemusikkrytmikk inn i sin kunstmusikk. Når det gjelder populærmusikk, har Norge mange artister som driver med pop, rock eller elektronisk musikk. Blant dem som har gjort mest suksess internasjonalt er A-ha og Röyksopp, og i nyere tid Kygo og Alan Walker. I tillegg har landet kjente jazzartister som Bugge Wesseltoft og Jan Garbarek. Norge har også bidratt i utviklingen og veksten til Black Metal, med Mayhem, Burzum, Dimmu Borgir og Enslaved som kjente band. === Litteratur og skriftkultur === Norsk litteratur går tilbake til norrøne kvad og kongesagaer som ble nedtegnet av Snorre Sturlason på Island på 1200-tallet. Det best kjente middelalderverket er Kongespeilet som er et læreverk i form av dialog som ble laget for sønnene til Magnus Lagabøte. I dansketiden er de to mest berømte skribentene Petter Dass, som skrev salmer og dikt hvorav det mest kjente er Nordlands Trompet, en poetisk skildring av Nordland, og den dansk-norske dramatikeren Ludvig Holberg som også skrev romanen Nils Klims reise til den underjordiske verden. På 1800-tallet var det en oppblomstring av norsk litteratur. Den nasjonalromantiske Henrik Wergeland og den mer europeiske Johan Sebastian Welhaven var to fremtredende poeter som sto for hver sin vidt forskjellige tradisjon. Henrik Ibsen er fremdeles regnet som en av verdens fremste dramatikere og den fremste representant for realisme innen teater. Andre fremtredende forfattere på denne tiden var Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie som sammen med Ibsen ble regnet som de fire store på slutten av 1800-tallet. I tillegg bør Arne Garborg og Amalie Skram fremheves som viktige forfattere på denne tiden. Nevnes bør også Peter Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moes utgivelser av norske folkeeventyr, som utkom første gang i 1840-årene. Til forskjell fra mesteparten av kunstlitteraturen, gjenspeilte eventyrene den sterke muntlige fortellertradisjonen som fantes ute på bygdene. Folkeeventyrenes folkelige språkdrakt og bruk av norsk dagligtale, fikk stor betydning for utviklingen av det norske skriftspråket og den norske litteraturen. Første halvdel av 1900-tallet ble dominert av Sigrid Undset og Knut Hamsun som begge var konservative og tilbakeskuende politisk selv om de skrev på svært forskjellig måte. Begge disse vant nobelprisen i litteratur. I etterkrigstiden har det vært et vidt spenn av forskjellig litteratur fra Jens Bjørneboe og Agnar Mykles kulturradikalisme til Dag Solstads venstreradikale modernisme til Erlend Loes naivisme. Jan Kjærstad, Lars Saabye Christensen og Erik Fosnes Hansen er kjente nålevende skjønnlitterære forfattere. Jon Fosse er den mest spilte norske dramatiker siden Henrik Ibsen, og var på begynnelsen av 2000-tallet den mest spilte samtidsdramatiker i Europa. === Billedkunst === Norges folkekunsttradisjon omfatter blant annet brukskunst som rosemaling og treskjæring. 1800-tallet anses i ettertid som en gullalder innen norsk bildende kunst. Preget av samtidens rådende romantiske kunstideal oppnådde en rekke norske kunstnere internasjonal berømmelse, som for eksempel Adolph Tidemand, Hans Gude og J.C. Dahl. Denne norske gullalderkunsten gjenspeiler i sine motiver norsk landskap, historie og folkekultur. Edvard Munch, som arbeidet i en stil kalt ekspresjonisme, er i dag den norske kunstner som er best kjent internasjonalt. I moderne tid er Odd Nerdrum, Håkon Gullvåg, Inger Sitter og Ørnulf Opdahl blant de mest kjente norske malerne. Gustav Vigeland er Norges mest kjente skulptør og er mannen bak Vigelandsanlegget i Frognerparken. Fra etterkrigstiden er Arnold Haukeland og Nils Aas sentrale navn. === Idrett === Som i mange andre europeiske land er fotball den mest populære sporten. I tillegg er ski- og vintersport svært populært, og norske toppidrettsutøvere har tradisjonelt hevdet seg internasjonalt i disse idrettene. Populære vintersporter er langrenn, skøyter, skihopping, skiskyting og alpine grener. Nettstedet Greatest Sporting Nation rangerer årlig verdens land ut ifra sportslige resultater, både samlet sett og beregnet pr innbygger (Per Capita Cup). Norge kom der på førsteplass i 2010 og 2011, og igjen fra 2017 til 2020. Mye av årsaken til dette tillegges den satsingen Norge gjorde etter sommer- og vinter-OL i 1984, der Norges medaljefangst ble beskjeden. Norges idrettsforbund og Norges olympiske komité etablerte i 1985 «Prosjekt 88», for å bedre resultatene fram mot sommer-OL 1988, og et av tiltakene var etableringen av Olympiatoppen i 1988. Olympiatoppen har til hensikt å etablere samarbeid på tvers av de ulike idrettsmiljøene, og å gi økonomisk støtte til utøvere.Sjakk har fått enorm popularitet i Norge. Nordmannen Magnus Carlsen er femdobbelt verdensmester.Kjente idrettsutøvere er blant annet Oscar Mathisen, John Arne Riise, Ole Gunnar Solskjær, Sonja Henie, Grete Waitz, Bjørn Dæhlie, Ole Einar Bjørndalen, Cato Zahl Pedersen, Petter Northug, Kjetil André Aamodt, Jon Rønningen, Andreas Thorkildsen, Petter Solberg, Johann Olav Koss, Marit Bjørgen, Kari Traa og hoppukevinnerne fra de senere årene Sigurd Pettersen og Anders Jacobsen. == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Bryggen i Bergen (1979) Urnes stavkirke (1979) Røros (1980, utvidet i 2010) Helleristningene i Alta (1985) Vegaøyan (2004, utvidet i 2017) Struves meridianbue (fire strukturer i Norge alene) (2005) Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nærøyfjorden (2005) Rjukan – Notodden industriarv (2015)Verdensarven i Norge består av åtte steder som er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Geirangerfjorden og Nærøyfjorden er oppført sammen som vestnorsk fjordlandskap. Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2016 – Bevaringen og tradisjonene rundt Oselver 2019 – Stev, dans og folkemusikk fra Setesdal. 2020 – Håndverksteknikker for katedralverksteder, eller Bauhütten, i Europa (Sammen med Tyskland, Østerrike, Frankrike og Sveits) 2021 – Nordiske klinkbåttradisjoner (Sammen med Danmark, Finland, Island og Sverige) == Noter == == Referanser == == Litteratur == Norsk naturleksikon. Oslo: Det Beste. 1978. ISBN 8270100757. Holmesland, Arthur (1971). Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203059910. Norge: styresett, naturforhold, befolkning, næringsliv, kulturliv, historie m.m. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1980. ISBN 8257301558. Helle, Knut mfl (2013). Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215017143. Holt, Lars Jakob (1974). Noregs historie med hovudlinjer i historia til dei andre norderlanda. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203059244. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted Offisielt nettsted (nn) Offisielt nettsted (en) Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Norge – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Norge hos Wikivoyage (no) Norge.no – Søkemuligheter for offentlig informasjon, offentlige etater o.l. (no) VisitNorway.no – Offisiell reiseportal for Norge (no) Informasjon fra regjeringen og departementene (no) Stortinget (no) Minifakta Norge og Dette er Norge: Hva tallene forteller, gode statistiske oversikter fra Statistisk sentralbyrå og Utenriksdepartementet (no) Miljøstatus i Norge (no) Noregs grenser - det historiske målebord, om Norges grenser gjennom tidene, artikkel hos Norgeshistorie.no(no) Statistikk og andre data om Norge i FN-sambandets nettsted Globalis.no
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
413
null
2023-02-02
Norges historie
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
414
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_geografi
2023-02-02
Norges geografi
['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Norges geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Norges geografi er en beskrivelse av landet Norge, naturforhold og kultur. Norges hovedland utgjør sammen med Sverige og deler av Finland Den skandinaviske halvøya, og grenser også mot Russland. Landet er langt og smalt. Kysten strekker seg langs Nord-Atlanteren i nesten hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen: Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet i nordøst. Til havs har Norge delelinjer med Sverige, Danmark, Storbritannia, Færøyene, Island, Grønland og Russland. Kontinentalsokkelen i Skagerak, Nordsjøen, bankene langs kysten nord for Stad og i Barentshavet inneholder Norges petroleumsforekomster og viktige fiskefelter, og inngår i Norges økonomiske sone til havs. Fastlandets største utstrekning målt mellom ytterpunktene ved Lista og Vardø er 1 789,6 km.
Norges geografi er en beskrivelse av landet Norge, naturforhold og kultur. Norges hovedland utgjør sammen med Sverige og deler av Finland Den skandinaviske halvøya, og grenser også mot Russland. Landet er langt og smalt. Kysten strekker seg langs Nord-Atlanteren i nesten hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen: Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet i nordøst. Til havs har Norge delelinjer med Sverige, Danmark, Storbritannia, Færøyene, Island, Grønland og Russland. Kontinentalsokkelen i Skagerak, Nordsjøen, bankene langs kysten nord for Stad og i Barentshavet inneholder Norges petroleumsforekomster og viktige fiskefelter, og inngår i Norges økonomiske sone til havs. Fastlandets største utstrekning målt mellom ytterpunktene ved Lista og Vardø er 1 789,6 km. == Landets inndeling == Norges hovedland deles i dag vanligvis i fem landsdeler: Østlandet, Sørlandet (Agder), Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. I tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Administrativt deles landet i fylker og kommuner. Fylkene før regionreformen i 2020 er valgkretser ved stortingsvalg. Politidistriktene og rettskretsene følger delvis fylkesinndelingen. Topografiske forhold er bestemmende for Østlandets grense mot Vestlandet og Trøndelag. Her er det store høyfjellsområder (blant annet Langfjella, Hardangervidda og Dovrefjell) som begrenset kontakt mellom folk i tidligere tid og som stadig er en stor hindring for samferdselen med bare noen få overganger. Høyfjellsområdene utgjør både vannskiller og værskiller. Grensene mellom Østlandet og Sørlandet, mellom Sørlandet og Vestlandet og mellom Vestlandet og Trøndelag reflekterer historiske forhold, blant annet administrative inndelinger. Her er grensene til dels flytende og har endret seg over tid. Det er for eksempel ikke noe skarpt og naturlig skille mellom Agder og Telemark. Sørlandet ble innført som betegnelse i 1902 og tidligere hadde Agder og deler av Telemark blitt regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i dialektgrenser. For eksempel har dialekten i Romsdal preg av både vestlandsk og trøndersk, mens nordmørsk er en trøndersk dialekt. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag.Frem til omkring 1800 ble landet delt i nordenfjells (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og sønnenfjells. Idag regnes nordenfjells som alt nord for Dovrefjell (i praksis Trøndelag og Nord-Norge). Sørlandet ble før 1902 regnet som en del av Vestlandet. == Arealfordeling == Kongeriket Norge består av hovedlandet (323 787 km² på fastlandet med nærliggende øyer), Svalbard (61 022 km²) og Jan Mayen (377 km²). Norges biland ved og i Antarktis er Dronning Maud Land (2 700 000 km²), Peter I Øy (156 km²) og Bouvetøya (49 km²). Norges riksgrense er; mot Sverige (1 630 km), Finland (736 km) og Russland (196 km), noe som totalt utgjør 2 562 km. Norge er utpreget fjell-land, men bare 5 500 km2, hvorav to tredjedeler i Sogn og Fjordane og Oppland, er over 1 500 meter over havet. Det er 37 000 registrerte øyer i ferskvann og disse utgjør til sammen 336 km2. Innsjøene dekker et samlet areal på 17 000 km2 og myrer utgjør km2. Veiene i Norge dekket i 2017 litt over 2 000 km2 og dette utgjorde 38 % av bebygd areal, mens boliger utgjorde 23 % av bebygd areal. Oslo har størst andel bebygd areal med 27 %. Utenom Svalbard har Sogn og Fjordane mest isbre og varig snødekke med 4,8 % av fylkets areal. === Vernede områder === 17 % av hovedlandets areal er vernet blant annet som nasjonalpark, mens 65 % av Svalbard er vernet (tall for 2018). Mesteparten av Jan Mayen er vernet som naturreservat. == Landformer og geologi == === Hovedtrekk ved landskapet === Noreg er eit veldig land, men for størsteparten ubyggjande for fjell og skog og kulde. Det tek til i aust frå den store [Gaut]-elva, bøyer seg så imot vest og svingar tilbake i ein runding nordigjennom. Landet er ovleg vikut og strekkjer frem tallause nes. Det er kløyvt opp langs-etter i tre belte: det fyrste og største er sjølandet; det andre er sørpå og blir kalla opplandet; det tredje er skogland, der finnane bur men ikkje pløyer. I vest og nord er det inngjerdt av det flødande storhavet, i sør har det Danmark og Austersjøen, i aust Svitjod og Gautland, Ångermanland og Jemtland, - i desse bur det no, Gud vere takka, kristne folk. Norges landskap kjennetegnes av følgende hovedtyper: Strandflaten er det lett kuperte slettelandet langs kysten fra Stavanger og til Nordkapp, og er særlig utpreget mellom Stad og Vesterålen med øyer som Smøla, Vega og Andøya. Bosetningen i disse områdene er særlig knyttet til strandflaten. Strandflaten ligger delvis under vann som et bredt og grunt havområde. Helgelandskysten har den bredeste strandflaten. Små restfjell som Torghatten og Træna inngår i strandflaten. Fjorder og daler er landformer nedskåret i berggrunnen, skapt av isbreer i Tertiærtiden. Fjellvidder - store åpne arealer - som Hardangervidda og Finnmarksvidda. Kontinentalsokkelen. Kontinentalskråningen er overgangen mellom kontinentalsokkelen og dyphavet utenfor. De to første typene finnes både over og under vann, mens kontinentalskråningen bare er under havnivå. Det øvrige landskapet i Norge består av ytterligere to hovedtyper: Slettelandskap som omfatter sedimentflater på havbunnen (til dels store) og i lavlandet, samt fjellvidder. Sammenlignet med andre land har Norges fastland lite sletteland og sletter over store arealer finnes knapt med unntak for Hardangervidda og Finnmarksvidda. På havbunnen finnes store sletter. Åser og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet og omfatter ofte innsjøer, myrer og elveløp. Småkupert høyfjell finnes over skoggrensen og har større høydeforskjeller enn fjellviddene. Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store høydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skråninger og kalles alpine fjell i den mest ekstreme fasongen som i Norge ofte finnes nær kysten (særlig Lyngsalpene, Lofoten og Sunnmørsalpene). Rondane og Jotunheimen inne i landet har også alpine trekk. Landskapstypen ås og fjelltopper finnes også langs kysten på øyer og langs sund der områdene ikke utgjør en del av strandflaten blant annet på Sørlandet. === Nærmere beskrivelse av landskapet === Berggrunnen i Norge er generell svært gammel, mens landskapet i for en stor del er preget av relativt nye geologiske prosesser.Utbredte landformer i Norge med vanlig forekomst: Vidde: Finnmark øst for Kvænangen, Hardangervidda, høydedragene mellom de store dalførene (Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen), Forollhogna, Rørosvidda, grensetraktene Engerdal-Lierne Avrundete fjell: Troms og Nordland (særlig indre strøk), Oppdal-Dovrefjell-Rondane, Stølsheimen, Filefjell-Skarvheimen, ytre Nordfjord. Alpine/glasiale fjell: Ytre strøk fra Øksfjord til Rana, Trollheimen-Eikesdalen-Romsdalsalpene-Sunnmørsalpene-Nordfjord-Jostedalsbreen, Jotunheimen Hei: Høydedrag i øvre Telemark, Setesdalsheiene-Ryfylkeheiene Ås: Lavlandet på Østlandet sør for Mjøsa, lavlandet i Telemark, ytre fjordstrøk Boknafjorden-Sogenfjorden, Trondheimsfjorden, Fosen-Namsos-Namdalen Sand-/leirsletter av betydning finnes omkring Glomma, Vorma og Randselva. Morenebakketerreng av betydning finnes på Jæren og på Hedmarken Strandflatekyst: Stavanger til og med Andøya.Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt, mer enn halve arealet er fjell, våtmark, ferskvann og vidde. Kun 8 000 km² er oppdyrket og 37 % er skogkledd. Omkring halvparten av arealet er over skoggrensen og omkring halvparten av skogen er av kommersiell verdi. Størst andel produktivt areal har Østlandet med 41 % og Trøndelag med 27 %. Av Norges areal er 7 % øyer i saltvann hovedsakelig i Nord-Norge. Norges berggrunn er svært gammel, men landformene er preget av forhold som geologisk sett er langt nyere. Landskapet er preget av at landet gjennom titusenvis av år har vært dekket av isbreer. Isbreene og isen i havet utenfor har formet landskapet og etterlatt løsmasser. Fjellene i Norge danner den skandinaviske fjellkjeden som strekker seg langs det meste av den skandinaviske halvøy og som også inkluderer fjellområder i Sverige. Fjellkjeden under ett kalles også Scandes. Den skandinaviske fjellkjeden er stort sett sammenhengende nord-sør. Største høyde i nord for Trondheimsfjorden er Oksskolten på over 1 900 meter (Kebnekaise i Sverige er på 2 100 meter).Mesteparten av landets bosetning er på den sjettedel av landet som er under 150 m.o.h.. Omkring halvparten av landets areal ligger mellom 300 og 900 meter, og en femtedel av landet er over 900 meter. Skoggrensen går opp til 1 000–1 200 meter på Østlandet og synker mot vest (under 500 meter på Vestlandet) og mot nord (ned til havnivå i Finnmark).Norges landformer er preget av berggrunnen ligger høyest i vest mot Atlanterhavet og vannskillet ligger derfor nær vestkysten. Nord for Trondheimsfjorden ligger bare vestsiden av vannskillet i Norge. I Sør-Norge strekker høyfjellet seg som et bredt belte fra Agder i sør til Trøndelag i nord. I dette beltet er det både alpine fjell som Jotunheimen og vide platåer som Hardangervidda og Dovrefjell. Dype daler og fjorder er skåret ned i fjellmassivet. I sør og øst der fallet er slakt er også dalene lange og slake før de munner ut i sletteaktig landskap ved Solør, ved Hamar, på Romerike, Ringerike og Hadeland. På Sørlandet går dalene nesten helt til kysten. I Trøndelag går dalene stort sett i nordvestlig-sørøstlig retning. På Vestlandet går daler og fjorder ofte parallelt med kysten eller vinkelrett på denne. På Vestland anes restene av en fjellvidde som spisse tinder eller bratte, smale fjell. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst og har form som elveeroderte V-daler, mens lavere mot fjorden er dalene ofte slakke, breeroderte U-daler. Den nederste delen av dalene på Vestlandet har ofte flat, fruktbar dalbunn omgitt av bratte fjellsider; flere steder er det innsjøer like innenfor munningen til fjorden og skilt fra denne ved et eid av grus og andre løsmasser. Bosetningen er ofte tettest på slike eid, for eksempel Nordfjordeid, eller på andre strandsteder ved munning mot fjorden. På Sørlandet har dalene ofte strekninger med flatt dalbunn. I Nord-Norge er det flere store daler med flat og til dels svært fruktbar dalbunn, for eksempel Saltdal eller Målselvdalen. På Østlandet og i Trøndelag er dalsidene til dels så slakke at de har blitt dyrket opp; på Østlandet ligger mange av de store gårdene på den solvendte dalsiden. Fjordene er undersjøiske fortsettelser av dalene. Den store høydeforskjellen over kort avstand (blant annet i forbindelse med hengende daler) og store nedbørsmengder er grunnlaget for gunstige forhold for vannkraftproduksjonen på Vestlandet og i Nordland. I Nordland og Troms går de store dalene som regel parallelt med kysten, og landskapet er sterkt oppskåret med daler, fjorder, sund og øyer samt bratte, høye tinder som Lyngsalpene og Okstindan. I Finnmark går et lagdelt platå (omkring 300 m.o.h.) fra og med Finnmarksvidda helt ut til kysten der det stort sett ender som stup ned mot havet. Kysten fra Rogaland til Magerøya, særlig fra Møre til Vesterålen, er preget av strandflaten, og består av både grunt hav og flatt lavland. Det slakke lavlandet kan utgjøre en belte av øyer og fastlandet mot havet, og kan utgjøre hele øyer som Smøla og Andøya. Store deler av kysten består av svært gammelt grunnfjell. Beerenberg er på Jan Mayen er landets eneste aktive vulkan. Kystlinjen uten fjorder og bukter (grunnlinjen) er 2 532 km, medregnet fjord og bukter har fastlandet en kystlinje på 28 953 km (ifølge SSB). Fastlandets kystlinje avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer – i alt 239 057 registrerte øyer, noe som gjør at den samlede kystlinje er 100 915 km lang. Av verdens stater har kun Canada lengre kystlinje enn Norge. I tillegg finnes det flate vidder, samt brede daler, spesielt på Østlandet, men også i Trøndelag. Nord-Norge er også kjent som midnattssolens land, da landet delvis ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys. Nesten hele Nord-Norge er knyttet til havet og har kystklima, med Finnmarksvidda som et viktig unntak. Finnmarksvidda er et platå av moderat høyde (200–400 meter), men høyfjellspreget klima og vegetasjon. Helgeland er preget av omfattende skjærgård og lange daler i nord-sør-retning innenfor den oppskårne kysten. Nordland nord for Bodø har ikke de skjermende daler. Lofoten og kysten av Troms er sterkt oppskåret av fjorder og består av flere store øyer. I Troms og Finnmark ligger de høyeste fjellene nær kysten. Jordsmonnet er godt egnet til jordbruk, men klima gjør husdyrhold mest egnet.Trøndelag har naturlig grense i høyfjellet mot Oppland og Hedmark (Innlandet fylke). Nordmøre hører med sine skoger og brede daler topografisk naturlig sammen med Trøndelag. Ytre strøk av Trøndelag er preget av strandflaten i varierende bredde. Rundt midre og indre del av Trondheimsfjorden er det brede, fruktbare daler som går over i store skoger og snaufjell. Den beste matjorden rundt Trondheimsfjorden finnes på de marine avsetningene i lavere strøk. I Trøndelag er det større områder med sammenhengende lavland enn på Vestlandet.De sentrale fjellstrøkene over 1 000 m.o.h. i Sør-Norge strekker seg som et belte fra Setesdal-/Ryfylkeheiene i sør til de indre deler av Sunnmøre i nord, videre i en sørvestlig-nordøstlig retning. Disse fjellene danner vann- og værskille mellom Østlandet og Vestlandet. Fjellområdet består dels av sammenhengende lett kuperte vidder og dels av ville fjellområder med store høydeforskjeller. De høyeste toppene er i Jotunheimen, med Norges høyeste punkt på fastlandsnorge Galdhøpiggen med sine 2 469 meter over havet.På Østlandet er dalene lange, slakke og oftest U-formet. Dalene er generelt åpnest i lavere høyder og høydene mellom dalene er ofte under skoggrensa og danner skogkledde åser. På Vestlandet står fjellene i større grad enn på Østlandet som spisse tinder, smale rygger eller bratte vegger. Dalene er særlig i øvre del betydelig brattere enn på Østlandet. Terrasser dannet av landheving og fruktbare elveavsetninger danner grunnlag for bosetting og jordbruk. Jæren er en 60 km lang og 15 km bred slette som er Vestlandets viktigste jordbruksområde og en av tetteste bosettingene. Typisk for Norge er avsetninger av løsmasser over bergrunnen i lavlandet og i bunnen av dalene. Løsmassene består av leire, sand, grus og morenejord. I høyere strøk finnes ferske morener avsatt av eksisterende breer. Bratte fjellsider er ofte dekket av urer og steinblokker eller vifter av grus og stein. Torvmyrer er særlig tykke på strandflaten og noen steder er myrene dannet ved gjengroing av grunne innsjøer. I store elvedaler dannes banker og delta av løsmasser. Høyfjellet er ofte dekket av «blokkhav» som er store områder med steinblokker dannet ved frostsprenging i berggrunnen på stedet. På Vestlandet finnes blokkhav ned til noen hundre meter over. Norges (og Europas) nordligste punkt på fastlandet ligger på Kinnarodden i Finnmark. Det sørligste punktet i Norge ligger på halvøya Lindesnes. Norges geografiske midtpunkt ligger i Steinkjer. === Berggrunn og fjell === Norges fjellgrunn er generelt svært gammelt sammenlignet med berget lenger sør i Europa. De eldste bergartene er omkring 2700 millioner år og finnes i Finnmark og Lofoten. Gneis, granitt og amfibolitt er vanligst. Etter siste istid har landet hevet seg opp til 220 meter (Oslo-området), mens Jæren bare hevet seg 10 meter da isen forsvant. Innlandet er preget av skog, myrer og vann i tillegg noe dyrket jord der klima og jordsmonn er egnet. Berggrunnen og jordsmonnet i Norge er generelt fattig på kalk. Berggrunnen ble trolig skrapet nokså ren for løsmasser under istiden. Da isen forsvant etterlot ferske løsmasser i form av morener som er en blanding små (sand og leir) og stor partikler (steiner og blokker). Den store endemorenen fra Yngre Dryas, Raet, må nevnes spesielt. Sortert materiale er avsatt under havnivå og danner blant annet leirjord som kom til syne etter landhevningen. Jord og annen løsmasse dannes også ved fra berggrunn ved forvitring og skred. Opptil 10 % av landet er dekket av myr hvorav noen er faste å gå på mens andre er våte og ikke kan krysses til fots. Næringsrike myrer kan ha stort artsmangfold av planter og fugler.Berggrunnen består i hovedtrekk av Oslofeltet: fra Grenland via Oslo og Ringerike til Mjøsa Grunnfjell: Prekambrium: Det sentrale Østlandet uten Oslofeltet, Telemark, Agder, Ryfylkeheiene, Finnmarksvidda Senere skjøvet og foldet: Vestlandet, Trøndelagskysten, Lofoten, Vesterålen, øyene i Troms Senprekambrium: Østlandet nord for Mjøsa, Varangerhalvøya, Vest-Finnmark Kambrosilur: Indre Trøndelag, Nordland, TromsDen norske fjellkjeden strekker seg fra Ryfylke via Jotunheimen, Rondane, Nordland, Troms og Finnmark. Den er rester av den kaledonske fjellkjeden. De norsk fjellområdene utgjør størstedelen av Den skandinaviske fjellkjeden (også kalt Scandes) som strekker seg fra 58° til 71° nord. Norges høyeste fjell er konsentrert omkring Sognefjordens innerste del med Jostedalsbreen, Jotunheimen og Skarvheimen. Området Folgefonna-Hardangervidda-Gausta har topper på over 1 500 meter. Rondane-Dovrefjell har topper over 2 000 meter. Reinheimen, Romsdalsalpene og Sunndalsfjella har mange topper opp mot 2 000 meter. Mellom Østlandet og Vestlandet er Lesjaskogsvatnet den eneste overgangen under 1 000 meter. I Okstindan og Lyngsalpene er det topper på 1 500–2 000 meter over havet. Nord for Røros og Sylan er det i Trøndelag bare ubetydelige områder over 1 000 meter, mens i Troms, Nordland og deler av Vest-Finnmark er betydelig områder over 1 000 meters høyde.I høyfjellet (over omkring 1 200 meter) har mye frostforvitring mange steder etterlatt blokkhav eller steinflyer. Dette er forvitringsmateriale som har blitt liggende på opphavsstedet. Forvitring i bratt terreng kan vær til ras eller sig. === Permafrost === På hovedlandet finnes det usammenhengende permafrost (vedvarende tele) over 1300-1600 m.o.h. i Sør-Norge (særlig i området Jotunheimen-Reinheimen-Dovrefjell) og 900 meter i Nord-Norge (blant annet indre Troms og omkring Reisadalen, i Kvænangen og på Finnmarksvidda); øst i Finnmark finnes det permafrost ned til 400 meters høyde. På Svalbard er det flere hundre meter dyp permafrost på det meste av øygruppen. I Jotunheimen er det registrert mer enn 100 meter dyp permafrost. På Svalbard finnes permafrost overalt unntatt under de største breene og under fjordene. Langs kanten av subpolare isbreer er det permafrost og breene er der frosset fast til bakken. I 2007 ble det meldt at det er mer permafrost på fastlandet enn tidligere antatt. == Kystlinje og havområder == Norges kyst er svært fragmentert. Den består av et stort antall øyer, holmer og skjær, og fjorder går dypt inn i landet. Mange steder er det høye fjellpartier helt ut mot havet. Fast fjell av harde bergarter går helt ut til havkanten. Fjordene er ofte svært dype og ofte betydelig dypere enn kontinentalsokkelen utenfor. Bunnen av fjordene er ofte nokså flate og dekket av slam eller leire. I lengderetningen er fjordene ofte oppdelt i bekkener med dype partier adskilt av terskler eller morener. Noen fjorder og sund går på tvers av kysten andre går parallelt slik at den ytre delen av Norge er oppdelt i et stort antall øyer som under ett kalles skjærgården. Farvannet innenfor skjærgården er skjermet mot storhavet til nytte for båttrafikken.Fra Halden til Stavanger er fjordene (med unntak av Oslofjorden) små og det er færre og mindre øyer enn på Atlanterhavskysten. På sørkysten stiger landet relativt slakt fra havet og minner Sveriges kyst. Nord for Stavanger er øyene og fjordene av store dimensjoner og har likhetstrekk med Skottlands vestkyst, Grønland, Canadas vestkyst og Chiles kyst. Området mellom Hardangerfjorden og Sognefjorden er svært oppdelt med tallrike øyer og smale fjorder. Osterøy er nesten helt omsluttet av fastlandet. Bergenshalvøyen og Lindåshalvøyen er forbundet med fastlandet med smale eid. Nord for Sognefjorden ligger øygruppen Solund. Ved Stad er kysten uten skjærgård. Nord for Stad ligger en rekke skjær og øyer (inkludert Nordøyane og Sørøyane) med Hitra som den største sør for Trondheimsfjorden. Nord for havstykket Folda stikker øygruppen Vikna langt ut i havet. Helgeland har en bred skjærgård som når langt ut i havet. Lofoten og Vesterålen danner en stor øygruppe med to av Norges største øyer Hinnøya og Langøya samt Andøya. De store øyene Senja, Kvaløya og Ringvassøy er skilt fra fastlandet med et langsgående fjordløp. I Vest-Finnmark ligger Stjernøya, Seiland og Kvaløya innenfor den stor Sørøya. Magerøya er Norges nordligste og øst for Nordkapp er det ikke øyer av betydning. === Hav og kontinentalsokkel === Utenfor kysten strekker en relativt grunn kontinentalsokkel seg til Norskehavet og Polhavet med store dyp på 4 000 og 3 000 meter. Barentshavet er relativt grunt og danner en kontinentalsokkel mellom hovedlandet og Svalbard. Ved Senja er kontinentalsokkelen smal, utenfor Møre og Romsdal er den relativt smal og den er særlig bred ved Helgeland der områder på mindre enn 400 meters dyp strekker seg 150 km fra land. Hele Nordsjøen (fra Stad og Shetland) inngår i kontinentalsokkelen. === Lengde og areal === Fastlandets kyst regnet langs den havrettslige grunnlinjen er 2 532 km, medregnet fjorder og bukter har fastlandet en kystlinje på 28 953 km. I tillegg er øyenes kystlinje beregnet til 71 963 km. Norges samlede kystlinje er 100 915 km, noe som er verdens nest lengste kyst etter Canada. Rundt Norge er havområdene Barentshavet, Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. Norge råder over 1 979 179 km² med hav, fordelt på tre soner som avgrenses av internasjonale delelinjer: Etter endring i beregningsmetode økte kystlinjen i 2011 fra omkring 85 000 km. Bakgrunnen for at tallene kan avvike så mye er at lengden av kyst er delvis usikker størrelse, dette «kystelinjeparadokset» ble påvist av Lewis Fry Richardson og Benoit Mandelbrot. Kystlinjens blir lenger jo mer nøyaktig ved å øke målestokken på kartet. Dette slår spesielt ut for Norge som har en snirklete kystlinje med øyer og fjorder, noe som kan uttrykkes med den høye fraktale dimensjonen 1,52 som omtrent betyr at dobbelt så detaljert kartlegging medfører økning i kystlengden på 52 %. Til sammenligning har Sør-Afrikas kyst en fraktal dimensjon på 1,02. Hovedlandets økonomiske sone på 878 575 km² som grenser mot Sverige, Danmark, Storbritannia, Færøyene og Russland Fiskerisonen rundt Jan Mayen på 293 049 km² som grenser mot Island og Grønland Fiskevernsonen ved Svalbard på 803 993 km² som grenser mot Grønland og Russlands Franz Josef LandNorges indre farvann (sjøområder innenfor grunnlinjen) utgjør 125 313 km², av dette er 89 091 km² knyttet til fastlandet. Ifølge Kartverket ligger landets geografiske midtpunkt (arealtyngdepunkt) ved Skjækervatnet i Steinkjer kommune. === Tidevann og havstrømmer === Hvert år publiserer Statens kartverk «Tidevannstabeller for den norske kyst med Svalbard, samt Dover, England». Langs kysten av Norge er det minst gjennomsnittlig tidevannsforskjell i Oslo, Mandal og Stavanger med under 0,4 meter. Størst forskjell mellom lavvann og høyvann er det fra Trondheim til Vardø med nær 2 meter gjennomsnittlig forskjell og største forskjell på opp mot 4 meter. Ved Lindesnes og Kristiansand er det normalt nesten ikke tidevann, og langs Skagerak har tidevannet liten betydning for skipsfarten. Ved Bergen er det nær 1 meter. Forskjellen mellom flo og fjære er størst i Nord-Norge og der har brygger og sjøhus vært oppført på høye stolper av hensyn til tidevannet. Springflo i Kabelvåg og Vardø kan være på over 3 meter. I Nord-Norge kan tidevann ha betydning for skipsfarten der tidevannet kan skape sterke strømmer i trange sund, omtrent som en brusende elv. Saltstraumen er en av verdens sterkeste og oppstår der et smalt sund forbinder en relativt vid fjord med havet. I Nord-Norge medfører tidevannet kostnader blant annet ved anlegg av havner.Ved Kråkenes er det gjennomsnittlig 130 dager årlig med bølgehøyder over 2,4 meter, og 130 dager med bølger mellom 1,3 og 2,4 meter. Ved Ferder er det vel 50 dager med bølger over 2,4 meter, også ved Andenes er små bølgehøyder vanligst. I Norskehavet utenfor Nordland er det årlig rundt 200 dager årlig med bølger over 2,4 meter og om lag 50 dager med bølger under 1,2 meter.Golfstrømmen dominerer det meste av Norges kyst og er avgjørende for klimaet. Den fører tempererte vannmasser fra Mexicogolfen nordover noe som gir et mildt kystklima. Strømmene følger stort sett kysten nordover og helt østover mot Kola. Skagerak og ytre Oslofjord får tilførsel av strømmer fra Nordsjøen og Kattegat/Østersjøen. Vann fra Østersjøen har lavt saltinnhold og fordi det er lettere flyter dette vannet over Golfstrømmen og Atlanterhavsvannet selv om det ofte er kaldere. Polarstrømmen langs Grønlands østkyst sender kaldt vann sørover med en forgrening østover nord for Island. Det kalde polarvannet dominerer de store havdypene utenfor kontinentalsokkelen. Kyststrømmen har liten betydning for strømforholdene i fjordene og andre skjermede farvann der tidevannsstrømmene dominerer. For eksempel i Trondheimsfjorden går overflatestrømmen ved stigende vann inn fjorden og særlig langs sørsiden nær Trondheim, mens ved fallende tidevann går strømmen særlig langs nordsiden ved Fosen. Tidevannsstrømmene bidrar til utskifting av vannet i fjorden selv om det i stor grad er de samme vannmassene som strømmer inn og ut med tidevannet. == Ferskvann, fjorder og is == Det faller i gjennomsnitt 1380 millimeter nedbør over Norge (noe som utgjør 447 km3). Av dette fordamper omkring 235 millimeter. Norges vassdrag får i tillegg tilført vannføring tilsvarende 30 millimeter nedbør fra nabolandene og elver tilsvarende 30 millimeter renner inn i Sverige hovedsakelig Trysilelva. De resterende renner ut i havet langs Norges kyst. === Vassdrag === Vannføringen i Norges vassdrag er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes. Tanas nedbørsfelt er omkring 40 % av Glommas og middelvannføringen er 25 % av Glommas, men flomvannføringen i Tana er på nivå med Glomma. Pasvikelva har sterkere flomdemping enn Glomma noe som skyldes den finske innsjøen Enares store overflate.Temperaturen i vassdragene varierer mindre enn lufttemperaturen. Vanntemperaturen påvirkes av blant fallenergi, fordamping, kontakt med omgivelsene og stråling hvorav det siste betyr mest. Nedenfor en elvestrekning vil temperaturen nærme seg 0°C om vinteren, mens ved utløpet fra en innsjø vil temperaturen være merkbart høyere. Ved utløpet av en innsjø kan temperaturen i elven være mye høyere enn ovenfor innsjøen. I grunne og brede elver kan det være stor temperaturvariasjon over døgnet med klare netter og varme dager. Norges vassdrag flyter hovedsakelig ut i Norskehavet/Nordsjøen (vest og nord for hovedvannskillet) eller ut i Oslofjorden/Skagerak. Øst for vannskillet (Østlandet) er elvene lange og relativt slakke, på Vestlandet er elvene generelt korte og bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør. For eksempel er det bare 10-15 kilometer fra vannskillet mot Glommavassdraget til Geirangerelvens utløp i fjorden. I Agder er elvene generelt lite forgrenet og har lang, rette løp. I Trøndelag og Nord-Norge har elvene samme preg som elvene på Østlandet og i Agder, med unntak særlig av kyststrøkene i Nordland der elvene minner mer om de korte og bratte elvene på Vestlandet.I Nordland og Troms følger vannskillet stort sett riksgrensen mot Sverige. I Finnmark og på Østlandet krysser noen elver, blant annet Trysilelva, grensen. I Finnmark er grensen mot Finland og Russland til dels trukket langs elver. Det viktigste vannskillet går mellom Vestlandet/Trøndelag og Østlandet og følger i grove trekk Langfjella-Jotunheimen- Strynefjellet-Trollheimen-Dovrefjell. Vannskillet ligger nær det viktigste værskillet i Norge. Nedbør som faller ved vannskillet vil enten følge vassdragene øst-/sørover mot Oslofjorden/Skagerrakskysten, eller vest-/nordover med utløp i fjordene på Vestlandet/Trøndelag.Nedbørsfeltene har størst utstrekning på Østland og i Finnmark. På Vestlandet er nedbørsfeltene langt mindre med Sunndalsvassdraget på 2500 km2 som det største. Elvenes lengde henger nært sammen med nedbørsfeltets størrelse. Norges elver skifter ofte navn når de passerer en innsjø for eksempel innløpet til Sperillen heter Begna mens utløpet heter Ådalselva, mens Otra har samme navn til utløpet.Glommavassdraget har største nedbørsfelt som omfatter Østerdalen og Gudbrandsdalen med sidedaler og Glomma er landets lengste elv. Drammensvassdraget er det fjerde største i landet og omfatter blant annet Hallingdal og Begna/Valdres. I Trøndelag er Namsen lengste elv og flere store vassdrag munner ut i Trondheimsfjorden. Namdalen løper i stor grad parallelt med kysten. Dunderlandsdalen og Saltdal på hver sin side av vannskillet (omtrent ved polarsirkelen) på Saltfjellet løper til dels parallelt med kysten. I indre Troms løper flere store dalfører fra grensen til fjordbunnen, blant annet Målselvdalen og Reisadalen med store elver. Vassdragene på Finnmarksvidda er sterkt forgrenet og samles i Altaelva og i Tana. Elvene i Øst-Finnmark drenerer til Barentshavet. Pasvikvassdraget har det neste største nedbørsfeltet medregnet en stor del som ligger i Finland og i Russland. Tana er Norges nest lengste elv og Pasvik den tredje lengste. Skiensvassdraget har landets femte største nedbørsfelt. Otra er Agders lengste elv og følger for en stor del Setesdalen. Norges vassdrag er rike på fosser og fossene er spesielt høye på Vestlandet og i Nordland, der blant andre Mardalsfossen og Vettisfossen er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på Østlandet er lavere, men har større vannføring. Vassdragenes øvre løp følger ofte bratte V-daler, mens i nedre deler øker vannføringen samtidig som hastigheten avtar når elvene renner i slakke dalbunner og på sletter. Floder av den typen som er vanlig på det europeiske kontinentet er ikke vanlig i Norge, deler av Glomma er et unntak (over en strekning på over 500 km faller Glomma 690 meter). Tya faller til sammenligning over 1000 meter på 15 km. Gudbrandsdalslågen og Rauma har utspring fra Lesjaskogsvatnet 600 meter over havet, mens Rauma løper 65 km til utløp i havet har Gudbrandsdalslågen/Glomma omkring 500 km til havet.De relativt bratte elvene særlig på Vestlandet har flere steder gravd seg innover i terrenget og forskjøvet vannskillet østover. En del sideelver har på denne måten byttet side ved såkalt elvekapring og dalene danner agnordaler med en unaturlig vinkel på hoveddalføret. Dette er synlig blant annet i Raumas og Auras øvre løp der nedbørsfelt har blitt overtatt fra Gudbrandsdalslågen som har fått tilsvarende mindre vannføring.Vassdragene, særlig ved snøsmeltingen om våren, frakter slam (små jord- eller sandpartikler) til innsjøer og fjorder. Dette er særlig tydelig i områder med mye leirjord på Østlandet og i Trøndelag. For eksempel har Glomma i Øyeren lagt opp store sandbanker og elven finner løp etterhvert som sandbankene bygges opp. Smeltevann fra isbreer frakter ofte mye slam og små fjellvann kan etterhvert fylles opp med løsmateriale fra breen. I elver med kraftig strøm foregår det i tillegg transport av stein og grus langs bunnen. Elveavsetninger danner vifter eller delta for eksempel ved Fåvang i Gudbrandsdalen der Tromsa har avsatt løsmateriale.Norges elver har generelt mange fosser og stryk og er begrenset nytte som ferdselsveier. Elvene var tidligere nyttige til tømmerfløting. Telemarkskanalen samt av Haldenkanalen (Tista) er Norges eneste kanaler av betydning. Norske elver er generelt ikke spesielt lange sammenliknet med elvene på kontinentet.Antall dager med delvis eller helt isdekke: Altaelva: 160-200 dager Beiarelva: 150-167 dager Vefsna: 126-168 dager Svenningdalselva: 108-151 dager Glomma (ved Elverum): 150-170 dager === Innsjøer === Rundt 17 000 km2 eller 5 % av Norges areal er ferskvann, hovedsakelig innsjøer, dette er en større andel enn alt dyrket areal. De fire dypeste innsjøene i Europa er i Norge: Hornindalsvatnet, Salvatnet, Røssvatnet og Mjøsa - Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum. Det er omkring 450 000 innsjøer i Norge synlig på standard topografisk kart i målestokken 1:50.000 av disse er 178 950 i Finnmark. Denne opptellingen inkluderer vann ned til 25 meter i diameter, mens 400 innsjøer er større 5 km2 og 1 242 innsjøer større enn 1 km2. På kart med målestokk 1:250.000 er omkring 65 000 innsjøer synlig (se tabell).De dype innsjøene har tilsvarende stort volum og avhengig av tilsiget kan vannet teoretisk oppholde seg lenge i innsjøen. Mjøsas volum på 56 km3 er 5,6 ganger større en det årlige tilsiget, mens Randsfjordens er 3,4 ganger større. I Hornindalsvatnet tar det teoretisk 16 år å skifte ut alt vannet. Særlig om sommeren flyter varmere vann på de dypere lagene og har en kortere oppholdstid. Grunne innsjøer som Årungen i Akershus har gjennomsnittlig oppholdstid på noen måneder. Noen innsjøer tilføres så mye masse i smeltevann fra isbreer at det over relativt kort skjer synlige forandringer som i Skim i Ottaelva som mottar vann fra Jotunheimen. Det samlede volumet av Norges innsjøer er anslått til 1 200 km3, mens den samlede avrenningen fra landarealet er på rundt 370 km3. De fleste norske innsjøene ligger i daler og er ofte langstrakte. I forlengelse av fjordene finnes ofte fjordsjøer, innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon. Slik delta ble dannet da isfronten sto stille en lengre periode i forbindelse med avsmelting av iskappen. Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet. Slik terrasser av sand og grus er avsatt mange steder i Norge og er viktig kilder til byggematerialer for bygninger og infrastruktur. De største avsetningene finnes på Østlandet: Eggemoen (ved Hønefoss) og Gardermoen (Akershus) er de største i Norge målt i volum. Dette er tydelig blant i Eidfjord der elven Eio har skåret seg gjennom et løsmassene og etterlatt en høytliggende terrasse, derav navnet Hæreid, om lag 110 meter over omgivelsene. På Østlandet er det flere langstrakte fjordsjøer, for eksempel Randsfjorden og Mjøsa, som geologisk er del av de lange U-formede dalene som Gudbrandsdalen. Noen av Norges innsjøer var saltvannsfjorder etter istiden, men er seinere avskåret fra havet på grunn av landhevingen. På slutten av istiden lå Østlandet omkring 200 meter lavere enn i dag - i forhold til havnivået. Det høyeste nivået havet nådde på et sted kalles stedets marine grense. Da isdekket trakk seg tilbake fylte havet daler og lavland, og blant annet Tyrifjorden var deler av havet. Drammensdalen var en smal fjord. I vikingtiden var Drammensfjorden fortsatt 4-5 meter høyere enn i dag og nådde trolig så langt som Hokksund, mens deler av den nåværende Drammen sto under vann. Drammensfjorden var like etter istiden også forbundet med Holsfjorden via Lierdalen slik at Finnemarka en periode var ei øy innringet av fjorder. Ved Notodden sto havet 150 meter høyere enn i dag. Havet strakte seg som en fjord gjennom Heddalsvatnet helt til Hjartdal. Landhevingen skilte etter hvert Heddalsvatnet fra havet og gjorde det om til ferskvann omkring 1500 år f.Kr.. Ved Minnesund er den marine grense på 192 meter, men det er liten marin påvirkning i Mjøsa fordi isfronten ved Minnesund trolig sperret for havet i form av «Romeriksfjorden». Da mjøsbassenget var isfritt hadde landet steget så mye at havets strandlinje lå lavere enn Mjøsa.Noen av de dype innsjøen som Mjøsa, Tyrifjorden, Tinnsjå og Hornindalsvatnet har største dyp langt under havnivå og vannmassene i blant annet Hornindalsvatnet er hovedsakelig under havnivå. Slik «overfordypning» der bunnen ligger under havnivå kan bare dannes ved breeorosjon. Fjellsjøer på viddene er stort sett mye grunnere enn innsjøer i dalene og på lavlandet.Mofjorden i Hordaland er eksempel på en fjord som har blitt til i historisk tid. Ved en flom i 1743 grov elven mellom Movatnet og Romarheimsfjorden seg gjennom eidet slik at sjøvannet ved flo trengte inn i den tidligere innsjøen og skapte Mofjorden.Vann har størst tetthet ved omkring 4°C slik at vann på bunnen av innsjøen stort sett ligger nære denne temperaturen. Høst og vår kan innsjøer ha denne temperaturene fra overflaten til bunnen. Innsjøer med stor innstrømming relativt til innsjøens bredde, som i Bromma, vil elvens temperature prege innsjøen ned til store dyp.Antall dager med delvis eller helt isdekke i gjennomsnitt for noen innsjøer (tall fra 1992): Kobbevatnet: 166-187 dager Slidrefjorden: 155-168 dager Krøderen: 140-150 dager Aursunden: 185-200 dager Atnsjøen: 180-190 dager === Isbreer === På Norges hovedland finnes det platåbreer (for eksempel Jostedalsbreen og Svartisen), dalbreer (med forbindelse til platåbre eller uten som i Jotunheimen) og små botnbreer. Isbreer og varig snø dekker 1 % av hovedlandets areal. Etter istiden forsvant trolig alle isbreer fra Norge, bare de høyeste delene av Jostedalsbreen og Jotunheimen kan ha hatt små rester av isbreer. De store breene i Norge oppsto trolig omkring 500 f.Kr. da klimaet ble dårligere. Over 60 % av Svalbard er dekket av isbre. === Fjorder === Det er 1 732 navngitte fjorder i Norge. Fjordene i Norge er svært varierende der noen er lange og svært dype. Den lange norske kystlinjen har flere av verdens lengste fjorder, bare Grønland har lengre fjorder enn Norge. Sognefjorden (204 km) og Hardangerfjorden (180 km) er de lengste norske fjordene. Sognefjorden er dypest med 1302 meter, noe som også er det dypeste punktet ved hovedlandet. Mange fjorder har en grunne terskel nær utløpet eller flere terskler. Bolstadfjorden er en dyp fjord med en terskel på bare 1 meter. Mofjorden var tidligere en innsjø som ble omdannet til en fjord med grunn terskel. Borgundfjorden er relativt dyp og uten markert terskel. Iddefjorden er relativt grunn og har flere terskler, den grunneste på 9 meter. Fjordene er ofte betydelig dypere enn kontinentalsokkelen og grunnhavet utenfor. Fjordene har ofte relativt flat bunn som er dekket av slam og leire. I lengderetningen har fjordene ofte stor variasjon i dybden ved at bunnen er oppdelt i bekkener. Noen fjorder går parallelt med kysten og krysser fjorder som går innover i landet slik at landets ytterste kant er delt opp i et stort antall øyer. Mellom grensen ved Svinesund og Stavanger er fjordene (unntatt Oslofjorden) små sammenlignet med lenger vest og nord, øyene er tilsvarende få og små. Kyst- og fjordlandskapet fra Stavanger og nordover har sin like bare på Grønland, i det sørlige Chile og den nordlige delen av Stillehavskysten i USA og Canada.Oslofjorden er 30 km bred ved Færder og er ved Drøbak bare et smalt sund. Boknafjorden har flere øyer og er bred i ytre del med smale forgreninger inn i landet. Hardangerfjorden går nordøst fra de store øyene og har den store forgreningen Sørfjorden som går rett sør. Hardangerfjorden har flere terskler som danner flere relativt adskilte bassenger i lengderetningen. Sognefjorden er en av verdens lengste og dypeste, og har mange forgreninger, for eksempel Aurlandsfjorden, som i seg selv er betydelige fjorder. Nordfjord går som Sognefjorden omtrent rette øst-vest, mens fjordene fra Stad til Nordland veksler mellom å gå omtrent øst-vest og nesten vinkelrett på hovedretningen.Fjordenes hydrologi er preget av at de ofte er lang i forhold til bredden, ofte dypere enn havet utenfor med en terskel som hindrer vannutskifting, og med god tilførsel av ferskvann fra elver innerst i fjorden. Ferskvann fra elvene har normalt markert effekt på vannet i overflaten, under de øverste meter med brakkvann er saltholdinnholdet som i havet utenfor. Regulerte vassdrag har mindre svingninger i vannføringen med mer avløp om vinteren og mindre under snøsmeltingen våren. Kystene er generelt rikere på liv enn fjordene, blant annet avtar mengden dyreplankton innover i de lange fjordene. Fjordene, særlig i Nord-Norge, kan være viktige oppvekstområder for sild, torsk og hyse. === Ferskvann etter fylke === Arealet av alt ferskvann utgjør 17 000 km2 eller 5,2 % av landets areal. SSB oppgir at Norge har 440 000 innsjøer, av disse er 178 950 i Finnmark. Norge har 1242 innsjøer større enn 1 km2. Europas fire dypeste innsjøer er i Norge: Hornindalsvatnet, Salvatnet, Tinnsjå og Mjøsa - Mjøsa er også landets største i utstrekning og i volum.Amund Helland forsøkte å telle opp alle innsjøene som var store nok til bli avmerket på den tids kart og kom til 200 000. Norges innsjøer dekker 3 % av landets areal. Arealet av alt ferskvann utgjør 17 000 km² eller 5,2 % av landets areal. SSB oppgir nær 440 000 innsjøer, av disse er 178 950 i Finnmark. Det er 1 242 innsjøer større enn 1 km2 og disse utgjør 44 % av innsjøarealet. Europas fire dypeste innsjøer er i Norge. Hole kommunes areal består av over 30 % innsjø, mens Kautokeino har med over 705 km2 innsjø innenfor sine grenser. Kvitsøy er landets minste kommune og har også minst areal innsjø. De fleste stor innsjøer er dannet av isens utgraving og kalles fjordsjøer. Mjøsa er den største og Hornindalsvatnet dypest. I forlengelse av fjordene finnes ofte fjordsjøer, innsjøer adskilt fra fjorden av bergterskler, isfrontdelta og morener i kombinasjon. Isfrontdeltaer kan være like høye som havnivået var den gangen og kan danne høye moer i landskapet særlig der elven har skåret seg gjennom deltaet. == Planter og dyr == === Planteliv === Plantelivet er relativt fattig på grunn av nordlig beliggenhet, det finnes for eksempel omtrent 2000 arter av blomsterplanter. Det er store forskjeller i planteveksten mellom lavlandet og høyfjellet, og fra Sørlandet til Finnmark. Forskjeller i klima (temperatur og nedbør) fra kysten til innlandet, samt det geoglogiske underlaget, spiller en stor rolle for planteveksten. Skifer og kalkholdig berg gir frodigere vekst enn harde bergarter. Ved kysten finnes mange arter som er helt fraværende inne i landet, for eksempel barlind, kristtorn, bergflette, revebjelle og purpurlyng, mens klåved, mogop og tysbast bare trives i innlandet. I Øst-Finnmark finnes arktiske planter som polarflokk. Tregrensen varierer med klima og terreng, den er vanligvis lavere på nordsiden av fjell enn på sørsiden, og er lavere ved kysten og jo lenger nord man kommer. Langs kysten fra Lindesnes og nordover er det en skogfri stripe ytterst mot havet, mens det ved Skagerrak vokser barskog helt til havet. Varmekjær løvskog som ask, eik og alm er lite utbredt og finnes i hovedsak sør for Mjøsa til Skiensfjorden og langs kysten til Trøndelag. Furu er utbredt over hele landet og vokser nord til Kistrand. Gran vokser naturlig hovedsakelig på Østlandet, i Trøndelag og sør i Nordland; på Vestlandet er gran hovedsakelig innført. Gran dekker omtrent dobbelt så stort areal som furu og kan på Østlandet vokse helt opp til 1000 meter over havet. Norges barskoger er den vestligste delen av den eurasiske taiga. Skoggrensen dannes i Norge hovedsakelig av bjørk som vokser høyere enn barskogen og vokser på det høyeste som kratt, på Østlandet til omkring 1100 meter, i Rana til 650 meter og i Finnmark 300 meter. De norske setrene har stort sett ligget i fjellbjørkeskogen, skoggrensen har noen steder havnet nedenfor setrene på grunn av stort uttak av brensel til seterdriften. Over den egentlige skoggrensen vokser det til dels kratt av vier. På snaufjellet vokser det stort sett bare mose og lav. Andre nåletrær enn furu og gran finnes, blant annet einer og barlind, men danner ikke skog av betydning. Kystområdene er svært varierte med alt fra blankskurte, golde klipper til frodige kroker der varmekrevende planter lever.Saltfjellet regnes som nordlig grense for naturlig granskog, i tillegg finnes det partier med gran i Pasvik. Bjørk er det dominernede treslag i Nord-Norge. === Dyreliv === Norges dyreliv er preget av nordlige eller arktiske dyrslag (som rein, jerv og lemen), av dyreslag av sentraleuropeisk opphav som hjort og elg, og av dyreslag som er vanlig i europeiske kystområder. Landets store utstrekning i nord-sør-retning (hovedlandet dekker 13 breddegrader), forskjeller i klima (særlig snømengde) og landskap som er sterkt oppdelt av fjell, daler og fjorder gir et variert dyreliv. Jo lenger sør i landet, desto høyere til fjells lever nordlige arter som rein, lemen og rype. Blant de store hjortedyrene dominerer elgen i skogene på Østlandet og i Trøndelag, hjorten på Vestlandet og langs kysten av Trøndelag, og rein på snaufjellet. Omkring 1900 var det få rådyr i Norge, og har siden ekspandert sterkt og finnes nå i stort antall i skogsområder over store deler av landet. Store rovdyr som bjørn, gaupe og ulv finnes i begrenset eller lite antall. Rødrev finnes i stort antall over hele landet etter sterk vekst fra 1900, mens fjellreven er sjelden etter å vært ganske vanlig i Nord-Norge og fjellstrøkene i sør. Mindre mårdyr som grevling og mår finnes mange steder i landet, mink har i Norge opphav i dyr rømt fra pelsdyrfarmer. Bever var omkring 1900 nesten utryddet og har senere fått en levedyktig bestand på Østlandet og Sørlandet. Svalbard og Jan Mayen har dyreliv som skiller seg klart fra hovedlandet. Villsvin har etter år 2000 trukket over fra Sverige (der de finnes i stort antall) og er etablert i grensetraktene.I saltvann forekommer i nord blant annet hvithval, storkobbe og grønlandssel, mens sør for Lofoten har dyrelivet i havet mindre arktisk preg. Steinkobbe og nise finnes langs hele kysten. Spekkhogger er utbredt langs kysten mellom Lofoten og Stad. Amfibier og krypdyr er vekselvarme og trives derfor ikke særlig i Norges klima. Norge har bar fem amfibier: To arter frosk (hvor vanlig frosk er utbredt over store deler av landet), padde og to lite utbredte arter vannsalamandre. Det finnes også fem arter krypdyr: vanlig firfisle er utbredte over store av landet, stålorm finnes noen steder, huggorm er utbredt og den eneste giftige slangen, buorm finnes i Sør-Norge, og slettsnok er sjelden. === Fisk === Laks og ørret er utbredte arter i ferskvann, mens røye er typisk for arktisk klima - disse tre artene dominerer i vassdragene med utløp til havet fra Stavanger til Finnmark. På Sørlandet og Østlandet finnes flere arter ferskvannsfisk blant annet harr, sik, abbor og lake. Disse artene krysser vanligvis ikke vannskillet og går ikke langt opp i dalene, med unntak av harr som har gått opp hele Gudbrandsdalslågen og over til Rauma og i Finnmark der disse har spredt seg fra Finland. Gjedde har trolig blitt innført av munker i katolsk tid. Brugde, en haiart, og flere medlemmer av makrellfamilien er eksempel på fisk som gjester Norges kyst om sommeren. Vanlig makrell blir høstet i betydelig mengde i Sør-Norge.Torsk finnes i store mengder og fisket har siden vikingtiden eller tidligere vært sentralt i landets økonomi, særlig i form av det årlige Lofotfisket. Lodde er en arktisk fisk trekker mot kysten av Finnmark i store mengder. Sildefisket har hatt stor økonomisk betydning langs kysten i vest, i enkelte perioder viktigere enn torskefisket. === Fugler === Det er observert omkring 350 fuglearter i Norge, av disse ruger 170 arter regelmessig i landet og 130 tilhører ordenen spurvefugler. Blant spurvefuglene er det omkring 80 arter som regelmessig ruger i Norge. Kattuglen er den vanligste uglen, ellers finnes blant annet snøugle, perleugle og spurveugle. Blant alkefugler finnes seks arter etter at geirfuglen ble utryddet: Alkekonge og polarlomvi ruger på Svalbard, alke, lomvi, teist og lundefugl ruger på hovedlandet. Det er observert over 40 arter vadefugler, hvor blant annet tjeld og strandsnipe er vanlig. Tretten arter falkefugler og haukefugler hekker i Norge, inkludert store fugler som havørn og kongeørn. Løvsangeren er trolig landets mest tallrike fugl med omkring 2 millioner hekkende par. Kystområdenes varierte planteliv og et næringsrikt hav gjør at kysten har et særlig rik og sammensatt fugleliv. Dette er særlig tydelig på fuglefjellene i Nord-Norge (for eksempel Lovunden og Røst) samt Runde på Vestlandet. == Samfunn == === Riksgrensen === Riksgrensen mot Sverige er 1 630 km og den lengste i Europa. Da grensen ble fastsatt i 1751 omfattet den også grensen mot Finland på rundt 736 km. Hovedlandet, Svalbard og Jan Mayen har grenser i havet mot Sverige, Danmark, Storbritannia (England, Skottland, Shetland), Island og Russland. Det er også maritime grenser mot Færøyene og Grønland som er under dansk jurisdiksjon. Riksgrensen mot Sverige fra og med Trøndelag og nordover følger stort sett vannskillet mellom Norskehavet og Østersjøen.Grensen mot Det russiske keiserdømmet ble endelig fastsatt i 1826 og mot Sverige i 1751. Kjølen danner en naturlig grense og var før den tid akseptert som riksgrense sør for Ofoten eller Tysfjord. Fra Tysfjord og nordover/nordøstover var det ikke fastsatt grenser slik at svenske, russiske og norske/danske skatteoppkrevere opererte til dels i samme område. Under Gustav Vasa hevdet svenske myndigheter rett til skattlegging til Nordishavet mens norske/danske skatteoppkrevere opererte rundt hele kysten av Kolahalvøya til Kandalaksjabukta. Norsk/dansk myndighet over områdene øst til Varanger ble i stor grad anerkjent.Krigene mot Sverige tidlig på 1600-tallet førte ikke til grenseendring bortsett fra at Sverige etter Kalmarkrigen godtok Finnmark som norsk territorium og Sverige oppga med det krav på kystområdene. Fra 1612 stanset russiske skatteoppkreving vest for Varanger og det ble slutt på dansk/norsk skatteoppkreving på Kola. I «fellesdistriktene» på nordkalotten forsøkte de tre statene å befeste sin stilling ved utbygging av kirker og offentlig administrasjon. Blant annet fikk Sverige reist en kirke i Kautokeino i 1701, de russiske kirken i Boris Gleb og i Neiden ble reist i 1565. Etter Hannibalfeiden 1643-1645 måtte Danmark/Norge avstå de tynt befolkede områdene Jemtland og Herjedalen. Etter Karl Gustav-krigene ble Båhuslen overtatt av Sverige.I løpet av fredsperioden etter 1720 ble riksgrensen fastsatt på fredelig vis. Fredstraktaten fastsatte at grensekommissærer etter kort tid skulle reise nordover for å fastsette grensen i de uavklarte områdene i nord; bestemmelsen ble ikke oppfylt og en ny traktat av 1734 fastsatte det videre arbeidet med grensen. Embetsmenn på begge sider intervjuet innbyggerne om hvilke områder som var bebodd og brukt av henholdsvis svensker og nrodmenn. Fjellrygger og øde skoger dannet vanligvis en naturlig grense mellom norske og svenske bygder, mens den samiske befolkningen var delvis nomadisk og det var ofte uklart hvor grensen gikk. I indre Finnmark var det over et par hundre år praksis med fellesdistrikter. I løpet av 1742-1751 ble riksgrensen gått opp og nøye merket, særlig viktig var dette i Nord-Norge. Grensetraktaten av 1751 førte grensen midt gjennom samebefolkningens kjerneområde: Flyttsamene fikk anledning til å bevege seg fritt som før, men de måtte være undersåtter av enten den danske eller den svenske kongen. Samenes rettigheter ble beskrevet i Lappekodisillen som et tillegg til grensetraktaten. Kontakten mellom fastlandet og de tidligere norske områdene i Nord-Atlanteren (Færøyene, Island og Grønland) tok seg opp fra rundt 1600 (handelen ble på 1700-tallet sentralisert til København). Ved Kieltraktaten ble Norge avstått til Sverige, mens øyene i Atlanterhavet forble del av Danmark. Riksgrensen mellom Norge og Sverige/Finland er siden uendret. === Folketall === === Bosetning === ==== Hovedtrekk i moderne tid ==== Norge er at av de tynnest befolkede landene i Europe etter Island. De nordlige delene av Norge, Sverige og Finland er de tynnest befolkede regionene i EU/EØS med ned mot 2 innbyggere/km2.Norge er tettest befolket i og rundt Oslo og rundt Oslofjorden samt på Nord-Jæren (med Stavanger), i Bergen og rundt Trondheimsfjorden. Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand regnes som landsdelssentre på grunn av sin relative størrelse og sentrale funksjoner overfor omlandet. I 2018 bodde 82 % av innbyggerne i tettsteder, og 58 % bodde i tettsteder med minst 10 000 innbyggere. I Oslo fylke bodde 99 % av innbyggerne i et tettsted, i Hedmark fylke 58 %. Av landets kommuner var det i 2018 28 som ikke hadde noe tettsted etter SSBs definisjon. Tettstedet Oslo hadde i 2018 1 million innbyggere, noe som tilsvarer nær 19 % av landets befolkning.Den viktigste endringen på 1800-tallet var sterk vekst i folketallet i Oslo (Christiania) med omland: Oslo/Akershus' (fylkesgrensene i 1970) andel av befolkningen økte fra 7,5 % i 1801 til 17,4 % i 1930. Fra 1801 gikk Finnmarks andel av befolkningen fra 0,9 % til 2 % i 1970. Hordaland med Bergens andel gikk svakt opp i perioden. Møre og Romsdals og Sør-Trøndelags andel var uendret. Sogn og Fjordanes andel gikk tilbake fra 6 % til 2,6 %. Agder gikk tilbake fra over 8 % til 5 %. Oppland gikk tilbake fra 7,5 % til 4,4 %. Nye tettsteder vokste frem i forbindelse med industrialiseringen på slutten av 1800-tallet og med kraftutbyggingen rundt århundreskiftet. Samtidig med vandringer innad i Norge foregikk den store utvandringen til Nord-Amerika. Utbyggingen av jernbane og rutegående dampskip i alle kyststrøk forenklet flytting innenlands. Før 1930 var det relativt lite utflytting fra Nord-Norge. ==== Urbanisering ==== Urbaniseringen av Norge er en prosess som har pågått i mer enn tusen år. Det er særlig fra rundt år 1800 prosessen har hatt betydning slik at landet er urbanisert. Mer enn 84 % av befolkningen bor i byer og tettsteder. Fra 1800 til 2000 ble bosetningen i Norge endret fra overveiende spredt (over 90 %) til overveiende tett (omtrent 75 %, Sverige hadde til sammenligning opp mot 80 %). I 1950 bodde halvparten av befolkningen i byer og andre tettbygde områder. Administrative grenser (kommuner) er bare delvis egnet til å skjelne mellom byer/tettsteder og spredtbygde områder. Skillet mellom landkommuner og bykommuner er uten rettslig betydning. Etter andre verdenskrig har det pågått en jevn urbanisering og sentralisering av Norge der folkeveksten har skjedd i byer og sentrale strøk blant annet ved flytting. Det har også foregått en del flytting fra nord til sør i landet. Oslo/Akershus' andel av befolkningen økte fra 18,8 % i 1950 til 21,3 % i 1990, mens det øvrige Østlandet gikk tilbake noen prosentpoeng etter krigen. Nord-Norges andel gikk ned fra 12,4 til 10,7 fra 1950 til 1990. Tettstedenes andel økte fra 52 % i 1950 til 74 % i 1995. I landdistriktene skjedde i perioden en stor grad av lokal konsentrasjon mot mindre tettsteder og kommunesentra..I byene har flyttestrømmen til dels gått motsatt vei - fra bykjernen til omliggende forstadsområder. Fra 1950 til 1995 var det nesten ikke folkevekst i Oslo kommune, mens Akershus i samme periode nesten nådde igjen Oslo i folketall. Innenfor Oslo kommune gikk folketallet i indre by ned fra 300 000 til 143 000, mens ytre by mer enn doblet folketallet. Det var en viss nettoutflytting fra Oslo til andre deler av Østlandet i 1970-årene.I perioden 1970–1980 hadde Norge en folkevekst på 6 % mens de minst sentrale kommunene i denne perioden hadde 0 % vekst. I årene 1980–1990 var veksten 4 % og da hadde de minst sentrale kommunene en tilbakegang på 2 %, mens de middels sentrale områdene gikk opp 2–3 %. Områder med fraflytting eller nedgang i andel av folketallet har i denne perioden vært områder dominert av primærnæringer. Det er særlig yngre og kvinner som har flyttet noe som har medført en overrepresentasjon av kvinner i byene. I 1993 var flytting innenlands vanligst i alderen 20–29 år og blant det unge (15-29 år) flyttet kvinner oftere enn menn. Deretter falt flyttehyppigheten jevnt med alderen og det ble mindre forskjell på kvinner og menn. ==== Byene ==== De fleste norske byene ligger ved kysten og i stor grad vokst frem i tilknytning til utenrikshandel og skipsfart. Historisk er bare gruvebyene Kongsberg og Røros innlandsbyer, samt Hamar som gikk tilbake etter reformasjonen. For eksempel var Tvedestrand var utskipingshavn for Nes jernverk. Fra industrialiseringen har flere steder vokst frem som omlastingshavner. Narvik ble anlagt som utskipingshavn for jernmalm fra Nord-Sverige, Finneid for malm fra Sulitjelma. I 1835 utgjorde skipsfart 25 % av eksportverdien fra Norge og 45 % i 1875. På Sørlandskysten hadde skipsfart særlig betydning for sysselsetting og bosetting, med seilskutetiden på 1800-tallet som høydepunkt. De små sørlandsbyene hang ikke med i utviklingen ved overgang til dampdrevne skip av jern. Skipsrederne i Bergen klarte overgangen til dampskip gjennom sitt internasjonale kontaktnett. Dampdrevne jernskip håndterte is mye bedre enn seilskutene slik at uthavnene Drøbak og Svelvik mistet sin betydning da Oslo og Drammen fikk helårsforbindelse. Særlig Christiania/Oslo ble stimulert av utbygging av samferdselen på land (veier og jernbane) på siste halvdel av 1800-tallet. Jernbanen utvidet på 1800-tallet byenes oppland betydelig: Hovedbanen til Eidsvoll og Hamar-Elverum-banen (1862) knyttet store deler av det indre Østlandet til Christiania.Norge har få tydelige konurbasjoner (flere nesten sammenvokste byer) med unntak av Grenland, nedre Glomma (Fredrikstad/Sarpsborg) og omkring Drammenselva. Listen over de syv største norske byene har vært nesten uendret siden 1845. Blant annet vokste byene Halden, Fredrikstad, Drammen, Larvik, Trondheim og Skien frem ved elvemunninger med adkomst til opplandet innenfor. Jernbane og veier endret betydningen av den opprinnelige lokaliseringsfordelen.Innenfor den enkelte by er det forskjeller i arealbruk, bosetning, innbyggernes inntekt og områdenes status. Dette er særlig tydelig i Oslo der forskjellene særlig går mellom øst (for eksempel Groruddalen) og vest (for eksempel Holmenkollåsen). Deler av Oslo (Grünerløkka, Aker Brygge) har gjennomgått gentrifisering der tidligere arbeider- og industristrøk har blitt oppgradert og fått status som dyre og ettertraktede strøk. Lignende utvikling har skjedd med Bakklandet i Trondheim og Nordnes i Bergen. ==== Historisk bakgrunn ==== ===== Riksgrensen før reformasjonen ===== Mot slutten av høymiddealderen gikk riksgrensen mellom Norge og Sverige slik at Jemtland, Herjedalen og Båhuslen lå under den norske kronen. Kirkelig sognet Jemtland til Sverige og var lite integrert i norsk samfunnsliv. Skåne, Gotland og Saaremaa (Ösel) tilhørte Danmark til midten av 1600-tallet. Riksgrensen hadde blitt presset sørover til Göta elv under Harald Sigurdsson. På 1200-tallet ble det slutt på den åpne striden om territoriell kontroll i Sør-Norge. Langs kysten av Finnmark/Kolahalvøya og i de indre områdene nord for Jemtland var grensene uavklart. Island, Grønland og andre øyer i Atlanterhavet lå under Norge og Nidaros erkebispedømme. Til år 1241 gjorde danske konger seg så sterkt gjeldende rundt Oslofjorden at området til dels var dansk i perioden. ===== Forhistorisk tid ===== Norge har omkring 50 000 gårder med egne navn. Gårdsnavnene har holdt seg i lang tid, over 1 000 år, kanskje så mye som 2 000 år. Usammensatte landskapsnavn som Haug, Eid, Vik og Berg antas å være de eldste. Arkeologiske spor som gravhauger tyder også på fast bosetning. For eksempel ble gravfeltet ved Svartelva i Løten brukt fra omkring år 0 til år 1000 da kristendommen tok over. De første bøndene brukte trolig store områder til innmark og utmark, og nye gårder ble trolig etablert med utgangspunkt i noen «modergårder». De største gravfeltene, de eldste arkeologiske funn og de eldste gårdsnavnene finnes der åkerjorden er rikest og romsligst.Det er uklart om bosetningsutvidelsen i romertid, folkevandringstid og jernalder skyldes innvandring eller indre utvikling og folkevekst. Bøndene hadde både åker (der det ble dyrket korn) og husdyr som beitet i utmark, men det er usikkert hvilke av disse som var viktigst. Folkeveksten fra rundt år 200 førte til mer utnyttelse av utmarka blant annet i form av setrer i fjellet. ===== Norsk ekspansjon nordover ===== Fra rundt år 200 foregikk det en viss folkevandring sjøveien fra Rogaland og Hordaland til Nordland og Sør-Troms. De innvandrede nordmennene, bumenn, drev jordbruk og fiske. Rundt år 500 var det norsk bosetning til Malangsgapet. Malangen ble til rundt år 1400 regnet for grensen mellom Hålogaland og Finnmork. Utover i vikingtiden og middelalderen pågikk det innvandring og bosetting av norskspråklige langs kysten nord for Malangen. Nordmennene kopierte til dels samiske næringsveier som hvalfangst, pelsdyrjakt og reindrift. I vikingtiden var det i tillegg enkelte norske bosettinger lenger nord og øst, også øst for Nordkapp. Fjorder i Øst-Finnmark har navn på -anger som er et eldre norrønt navn for -fjord og som tyder på at området ble jevnlig besøkt av norrønttalende folk før -anger gikk ut av bruk. På Island er -fjord det vanlige.Omkring år 1050 fantes det norske bosettinger på den ytre kysten av Vest-Finnmark, men de neste 200-300 år er det uklart om det var norsk bosetning øst for Tromsø. I hansatiden ble bosettingen i nord og øst for Tromsø utviklet til store vær spesialisert på kommersielt fiske. I 1307 ble det i Vardø anlagt en festning og den første kirken øst for Tromsø. Etter reformasjonen kom det norske bosettinger i de indre fjordstrøkene som Lebesby i Laksefjord. I det indre av Finnmark var det lenge ingen riksgrense og Kautokeino og Karasjok var norsk-svensk fellesområde med hovedsakelig svensk påvirkning. Grensen mot Finland ble fastsatt i 1751 og mot Russland i 1826.På et svensk kart fra 1626 er Norges grense angitt ved Malangen, mens Sverige med dette kartet viste ønske om å kontroll over det samiske området som hadde vært fellesområde. ===== Middelalderen ===== Ved gårddeling og nyrydding ble det før svartedauden stadig flere gårder i Norge. Bosetningen spredte seg til mer marginale jordbruksområder. Østlandet fikk mest befolkningsvekst mot høymiddelalderen. Langs kysten nord for Stad økte bosetningen trolig i takt med omfanget av fisket. I de indre skog- og fjelltraktene langs den nåværende grensen mellom Norge og Sverige utnyttet samer ressursene helt ned til Hedmark. Det er ingen manntall eller andre fortegnelser over befolkning og bosetning i middelalderen. Ved år 1300 var folketallet et sted mellom 300 000 og 560 000 avhengig av beregningsmetode. Ved reformasjonen var folketallet under 200 000 og først i 1650 eller noe senere var folketallet på samme nivå som før svartedauden. Etter svartedauden ble mange gårder og bosetninger forlatt og lagt øde, i de mest marginale jordbruksområdene ble opp mot 80 % av gårdene oppgitt. Steder som Skien, Veøy og Borgund (Ålesund) gikk ut av bruk som kjøpstader. Fra 1300 til 1660 skjedde en endring i næringsgrunnlaget slik at kystbygdene fikk en større andel av folketallet. De indre bygdene på Østlandet hadde relativt større befolkning i høymiddelalderen enn etter reformasjonen. I år 1660 var folketallet i Troms og Finnmark henholdsvis 6 000 og 3 000 (2 % av samlet folketall), i 1300 hadde disse områdene enda mindre andel av landets bosetning. ===== Byene ===== Utviklingen av byene i Norge faller hovedsakelige i tre faser: Middelalderen, reformasjonen til 1850 og moderne byvekst ved industrialiseringen. Middelalderbyene er lite igjen av, bortsett fra gatemønsteret. De besto av tett trehusbebyggelse som ble offer for mange bybranner; i Bergen var det fem fra 1198 til 1702. De fleste norske byene oppsto etter 1500 og relativt sent sammenlignet med Vest-Europa ellers. De norske middelalderbyene var geistlige og administrative senter. Bergen var først bispesete og ble deretter senter for handel med fisk.De eldste norske byene vokste trolig frem fra slutten av 900-tallet. Oslo, Bergen, Hamar, Stavanger og Nidaros ble bispeseter noe som stimulerte utviklingen i disse byene; kongen reiste kirker i Borg, Konghelle og Tønsberg. I middelalderen var det små handelssteder på Veøy i Romsdal, Kaupanger i Sogn, i Borgund på Sunnmøre, og Vågan i Lofoten. Urbanisering i Norge skjedde på få steder sammenlignet med nabolandene, bare 14 steder fremstår som byer før 1350. Stavanger ble bispesete rundt 1120–1130, men det er uklart om stedet da allerede var en by.Ved utgangen av middelalderen hadde Norge 11 byer hvorav tre var i Båhuslen, og Hamar og Sarpsborg gikk tapt under syvårskrigen i 1567. I 1660 var det seks middelalderbyer (Bergen, Oslo/Christiania, Trondheim, Tønsberg, Stavanger og Skien) igjen innenfor landets grenser, og omkring åtte (Fredrikstad, Fredrikshald, Drammen, Kristiansand, Kongsberg, Moss, Molde og Risør) ble anlagt eller oppsto mellom reformasjonen og 1665. Røros fremsto som by rundt år 1700 og Kongsberg ble kjøpstad i 1802. I 1769 var det 21 byer i Norge og under 10 % av befolkningen bodde i tettsteder med flere enn 700 innbyggere; Bergen var klart størst med 14 000 innbyggere, Kongsberg, Kristiania og Trondheim hadde rundt 8 000, mens ingen andre byer/tettsteder hadde over 5 000 innbyggere.I 1814 hadde Norge omkring 30 byer. I enevoldstiden var Christiania, Bergen, Trondheim og Kristiansand administrasjonsbyer for hvert sitt stift (og til dels var Oslo/Christiania for hele landet); med unntak av Kristiansand var dette også landets største og eldste byer. Disse fire samt Fredrikstad og Fredrikshald var garnisonsbyer (vertskap for en fast stasjonert militær styrke) der særlig Fredrikstad var preget av det militære nærværet. Christian IV anla Kristiansand hovedsakelig av militære hensyn etter at keiseren okkuperte Jylland.Trelasteksport sjøveien var historisk hovednæring for alle byene øst for Lindesnes. Flere byer på vestsiden av landet, for eksempel Molde, vokste opp på grunnlag av trelasthandelen. Trelast medvirket til bydannelse i større grad enn fisk og mineraler/metaller fordi det ga flere arbeidsplasser på stedet. Historisk har Bergen og Trondheim vært de viktigste eksporthavnene for fisk (noe senere kom Ålesund og Kristiansund til basert særlig på klippfisk), mens fiskehandel var relativt viktigere for mindre byer som Kristiansund og Farsund. Sildefisket var særlig viktig for Haugesund. Mindre tettsteder i form av fiskevær fantes i et stort antall fra Lindesnes og nordover. Grimstad ble etablert som by (ladested) for Frolands verk. Den sterke folkeveksten i Christiania/Aker og Oslo 1850–1950 skjedde samtidig med industriveksten i byen. På det meste hadde byen en tredjedel av alle industriarbeidsplasser i Norge. Industrialiseringen skjedde ellers i gamle byer som Trondheim og Bergen (begge med relativt allsidig industri), Stavanger (særlig hermetikk), Skien/Porsgrunn og Drammen (trelast). Typiske industristeder som Rena, Sauda og Kirkenes utgjorde en mindre andel av industrialiseringen i Norge. Ved overgang fra treskip med seil til dampdrevne jernskip ble Christiania en sjøfartsby hele året og verftene der spilte en viktig rolle. Stedsbundet næringsvirksomhet bidro til fremvekst av mindre tettsteder: Gruvedrift på Senja, Ytterøya og i Kåfjord førte til dannelse av midlertidige tettbebyggelser, mens Kongsberg og Røros har bestått etter at gruvedriften ble innstilt. Meierier og annen industri knyttet til landbruket skapte mindre tettsteder som Bryne. Rundt den kraftkrevende industrien etablert fra rundt 1900 vokste det opp større tettsteder i tildels ubebodde områder for eksempel Rjukan, Tyssedal og Høyanger.Det har vært vanskelig å anslå folketallet i de norske middelalderbyene, men det er regnet som sikkert at byene vokst raskt i middelalderen. Bybefolkningen før svartedauden er anslått til 20 000 hvorav 7 000 eller opp mot halvparten i Bergen, 3000 i Nidaros, 1500–2000 i Oslo og 1500 i Tunsberg. Bergen ble tettere bebygd og ble med konsentrasjonen av eksporten der til Norges i særstilling største by i flere hundre år.Magnus Lagabøtes bylov erstattet bjarkøyretten og regulerte fra 1276 bosetningen i Bergen, Oslo, Nidaros og Tunsberg. Bybebyggelsen besto i stor grad av lave trehus som sto i kontrast til relativt mange og dominerende kirker og klostre oppført i stein. Byloven og utfyllende bestemmelser fastsatte ofte hvor i byen forskjellige varer kunne omsettes. I Nidaros ble smedene pålagt å holde seg unna tettbebyggelsen på grunn av brannfare, mens garverne måtte holde seg på avstand fra bebyggelsen på grunn av sterk lukt. Byloven forsøkte også å regulere tilstrømming av folk til byen (blant annet for hindre tigging i gatene) og hadde bestemmelser om brannsikring. I bygårdene kunne det var husdyrhold med blant griser og kyr, mens beite og åker fantes i byens takmark. Mye av bebyggelsen i middelalderens Oslo, Trondheim og Tønsberg lignet på de avlange gårdene som er bevart på Bryggen i Bergen. Tomtegrensene i Oslo ser ut til å ha bestått i mange hundre år, i Bergen helt fra middelalderen til moderne tid.Etter at gamle Oslo brant ned i 1624 bestemt kongen at en ny by, Christiania, skulle anlegges med rettvinklet gatemønster. Kristiansand ble anlagt i 1641 på kongens befaling og fikk fra begynnelsen et planmessig rettvinklet gatemønster i kvadraturen. Gamlebyen i Fredrikstad ble også anlagt med et rektangulært gatemønster på 1600-tallet. Andre byer hadde et mer selvgrodd preg. Trondheim fikk et regulert gatemønster med brede og rette hovedgater etter brannen i 1681.Kjøpstedene, ladestedene og uthavnene som ble etablert etter 1500 var basert på fjernhandel (fisk og trelast til utlandet) og ikke handel med omlandet. Halden, Moss, Bragernes/Strømsø, Larvik, Risør, Mandal og Arendal var basert på utskiping av trelast. Bergverk ga opphav til byene Kongsberg og Røros, og de mindre stedene Løkken og Kvikne. Trondheim levde på 1700-tallet særlig av trelast og gruvedrift. I Nord-Norge var det ingen tettstedsvekst før industriell tidsalder. Tromsø vokste frem etter 1789 da Bergen og Trondheim mistet handelsmonopolet på Nord-Norge. ===== Emigrasjon ===== Se også: Norsk emigrasjon til USA. Utvandringen til Amerika på 1800-tallet satte sitt preg på befolkningsutviklingen i Norge frem mot vår tid. Utvandringen foregikk i perioden 1825-1920; den begynte på landsbygda og fortsatte fra byene. De store utvandringsbølgene startet i 1860-årene. Omtrent 800 000 nordmenn utvandret til Amerika. Noen distrikter og bygder ble særlig rammet av utvandringen, spesielt de indre fjordbygdene på Vestlandet, som Luster og Lærdal, og øvre fjellbygder på Østlandet, som Valdres, Hallingdal og Gudbrandsdalen. Deretter spredte utvandringen seg til store deler av landet, og etterhvert var det like stor utvandring fra byene som fra bygdene. Stor befolkningsøkning og relativ overbefolkning, spesielt i bygdene, bidro til økt utvandring, sammen med økonomiske kriser, særlig fra 1870-årene. Motivet for masseutvandringen var svært sammensatt: Fattigdom, undertrykking, klassedeling, overbefolkning og næringsmessige reguleringer i Norge, foruten eventyrlyst og rykter om billig jordbruksland i Amerika. USA hadde også en annen viktig betydning. Fra omkring 1860 ble amerikansk korn importert i store mengder til Norge. Korndyrkingen ble tilsvarende redusert, og det foregikk omlegging mot større satsing på husdyr i jordbruket. Meieridrift kom i gang omtrent samtidig, og det foregikk en veldig omlegging fra fra sjølberging til handelsjordbruk. ===== Bygdene før og etter utskiftingen ===== Jordleie var utbredt fra middelalderen av. Stadig oppdeling av gårder og åkrer førte til den dyrkede jorda etter hvert besto av mange små teiger. Med den tids driftsmåter var ikke dette noen særlig ulempe. Utskiftingene på 1800-tallet omorganiserte jorden til større sammenhengende teiger. Etter utskiftingene på siste del av 1800-tallet (etter utskiftingsloven av 1857) ble det vanlig at det enkelte gårdsbruk ligger hver for seg omgitt av sin egen jord (enkeltgårdsbebyggelse). Før utskiftingen var enkelgårdsbebyggelse vanligst på Østlandet og til dels de indre bygdene i Trøndelag. På Vestlandet og i Nord-Norge var det vanlig med klyngetun der husene til alle gårdsbruk i grenden var samlet i ett tun. Også på Sørlandet var det også vanlig at husene til flere bruk lå samlet. I områder med slike klyngebebyggelse var jorden ofte delt i smale teiger der brukene hadde åkrer om hverandre, mens utmarken som regel var sameie. I selve klyngebebyggelsen kunne byggene være oppstilte tilsynelatende tilfeldig i forhold til hverandre (vanlig på Vestlandet) eller ordnet i rekker (vanligere på Sørlandet og Nordmøre). Enkeltgårdene i Trøndelag og på Østlandet har ofte gårdsbyggene ordnet i firkant rundt et tun. I første del av 1900-tallet økte antallet små bruk (under 50 dekar), mens antallet store bruk (over 200 dekar) gikk ned. Fra 1950 snudde denne trenden og størrelsen på gårdsbrukene gikk opp. === Arealer til jord- og skogbruk === Mest dyrket jord er i lavlandet på det sentrale Østlandet (inkludert områder rundt Mjøsa) samt i dalene på Østlandet, på Jæren og rundt Trondheimsfjorden. De mest tettbefolkede områdene har også største folketetthet og det er lite forskjell mellom landsdelen i dyrket areal per innbygger.Norge har mye mindre løsavleiringer enn de store jordbrukslandene. I noen sentrale jordbruksområde (rundt Trondheimsfjorden og Oslofjorden og i Drammensdalen) i Norge er det marin leire som er næringsrik, men tung. Jæren har mye løsmasser og er et relativt viktig jordbruksområde. På Hedemarken, Hadeland, og Toten er det løs forvitringsjord av skifer som gir god åker. Forholdene for korndyrking er relativt gode i Norge, men kort sommer med tørr forsommer og ofte fuktig i skuronna er lite gunstig. De indre fjordstrøkene på Vestlandet er velegnet for fruktdyrking. På Vestlandet er det gode forhold for gressdyrking. Mesteparten av skogen i Norge er eid av privatpersoner for en stor del knyttet til gårdsbruk. Det offentlige og sameier eier en del skog, bedrifter en liten andel. Den produktive barskogen finnes for en stor del på det indre Østlandet samt i Trøndelag og Agder. På Vestlandet og nord for Saltfjellet er det relativt mindre produktiv barskog. Tre fjerdedeler av skogarealet er eid av enkeltpersoner hovedsakelig som en del av gårdsbruk, og sameier eier 9 %. Staten eier omkring 10 % og foretak 6 % (tall for 1980).Antall døgngrader over 6°C brukes som mål hvor gunstig klimaet er for varmekjære vekster. Rundt Oslofjorden, på Ringerike, i nedre Telemark og på Sørlandskysten er denne på 1200 døgngrader. Lavlandet rundt Mjøsa og fjordstrøkene på Vestlandet ligger på 1 000 til 1 200. Lavlandet rundt Trondheimsfjorden og østlandsdalene under 300 m.o.h. ligger på 850 døgngrader og har gode forhold for dyrking av bygg og havre. Mens områdene på Vestland og i Agder med like høye tall har lite korndyrking på grunn av regn i høste- og modningssesongen. Kystrekene på Vestlandet og i Agder har lengre vekstsesong enn andre landsdeler noe som gir godt grunnlag for gress og beite samt dyrking av grønnsaker og tidligpoteter. Store lokale klimaforskjeller gjør det vanskelig å trekke generelle dyrkingsgrenser. For eksempel kan det i høytliggende daler på Østlandet være umulig å dyrke korn eller poteter i dalbunnen på 500 meter over havet på grunn av tidlig frost, mens den solvendte lien ovenfor på 700 meter kan være frostfritt. På Låg-Jæren og andre kystflater på Vestlandet gjør vind fruktdyrking og skogsdrift umulig, mens åkervekster trives. Regn er et klart mindre problem for fruktdyrking enn for korndyrking. Fruktdyrking var i 1969 konsentrert i Ringerike, Lier, nedre Telemark, indre Hardanger, Sogn og andre indre fjordstrøk. Korndyrking var i 1969 konsentrert på Østlandet fra og med Mjøsa og sørover. === Industri og mineralutvinning === Geografisk fordeling av industrien er særlig knyttet til forekomst av naturressurser. De eldste industriene er trelast og bergverk. De første kobberverkene av betydning var Kvikne (1632), Røros og Løkken (1652), senere Folldal (1741) og Kåfjord i Alta (1825). Det er mest industri rundt Oslofjorden, på deler av Vestlandet og i Trøndelag. Dette har opphav i den tidlige industrialiseringen da sagbrukene brukte de store elvene til fløting og vannkraft til saging.Jernmalmforekomstene omkring Arendal ble oppdaget allerede på 1500-tallet og la grunnlag for stor gruvevirksomhet i området gjennom 300 år. Malmen ble skipet til jernverk lenger øst, bl.a. i Næs jernverk i Tvedestrand, Larvik, Moss, Ulefoss, Eidsfoss, Hokksund og Bærum. Produksjonen var basert på fyrsetting i gruvene og trekull i masovnene. Lokaliseringsfaktorene for disse jernverkene var, foruten tilgang på malm, helst med vannvei-transport, fossekraft og trekull. Jernverkene ble nedlagt fra 1850-årene, noen ble omgjort til jernstøperier.Nord-Norge er landsdelen med største forekomst av jernmalm, blant annet i Dunderlandsdalen og i Sør-Varanger. I Sulitjelma er det forekomst av svovelkis. I Korgen er det bly- og sinkholdig svovelkis, på Senja grafitt, det er marmorbrudd i Fauske og gammel skiferutvinning i Alta. Nedbør og høydeforskjeller gjør Nordland og Troms godt egnet til vannkraft. På Rausand ved Molde og Malm i Fosdalen er det jernmalmforekomst. På Hjerkinn har det drevet utvinning av svovelkis. Jomafjell, Grong og Skorovass har forekomster av svovelkis. Eide på Nordmøre har siden rundt 1900 dominert markedet for gravstein og momunenter i Norge. I samme område utvinnes kalkmasse til industriell bruk. Det finnes drivverdig titanmalm i Sogndal i Dalane. Ellers på Vestlandet har Berverk relativt liten betydning. Industrien i Sogn og Fjordane har vært konsentrert om metallverkene i Årdal, Høyanger og Svelgen, samt en del bedrifter knyttet til foredling av fisk og frukt. På Sunnmøre (blant annet møbler) og i Romsdal (blant annet bekledning) har industrien vært konsentrert i såkalte bygdebyer som Sykkylven og Åndalsnes og ofte ikke vært basert på naturlig forekommende lokale råvarer; mens kysten og øyene har vært preget av fiske og tilknyttet industri som fiskeforedling og utrustning. Bergensområdet har hatt en av landets største tekstilindustrier blant annet basert på tilgang til vannkraft. Skipsverft, fiske og fiskeforedling har vært viktige bransjer i Bergen med omegn.Med innføring av elektrisitet ble vannkraftverkene en enda viktigere lokaliseringsfaktor for industri og det ble bygget opp store bedrifter og skapt nye industristeder blant annet Rjukan, Notodden, Odda, Eydehavn, Svelgen, Sunndalsøra, Mo i Rana og Glomfjord. Oslo var i 1970 en industriby med 17 % av all industrisysselsetting i Norge og 20 % av produksjonen målt i kroner. I Trøndelag har industrien vært konsentrert om Trondheim.Spesielt for Vestlandet og Nordland er at elektrisk strøm fra vannkraft av naturgitte grunner typisk produseres i sjøkanten hvor det er enkel adkomst for lasteskip og lett å anlegge gode havner. Dette har dannet grunnlag for kraftkrevende industri (metall og gjødsel) blant annet i Tyssedal, Odda, Sauda, Årdal, Sunndal, Sauda, Ålvik og på Husnes. Industrien på Vestlandet som helhet er variert og knyttet blant annet til foredling av fisk og bygging og utrustning av båter. === Samferdsel === Vei og jernbane gjennom landsdelene følger stort sett dalførene og transporten mellom Østlandet og Trøndelag/Vestlandet går gjennom et fåtall til dels krevende fjelloverganger. For eksempel Dovrebanen og Bergensbanen går over høyfjellsplatå. Noen fjelloverganger er vanskelig å holde åpne om vinteren og noen er helt stengt. == Landområder == AIkke medregnet Svalbard der Spitsbergen, Nordaustlandet og Edgeøya er større enn øyene ved Norges hovedland. == Se også == Landskap Norges kulturlandskap Distrikter i Norge Norges klima Liste over nasjonalparker i Norge Liste over norske geografiske ytterpunkter == Referanser == == Litteratur == Dokken, Øyvind (1999). Geografi: landskap, ressursar, menneske, miljø. Oslo: Cappelen. ISBN 8202173078. Norsk naturleksikon. Oslo: Det Beste. 1978. ISBN 8270100757. Holmesland, Arthur (1971). Norge. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203059910. Helle, Knut mfl (2013). Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215017143. Klunde, Trygve (1968). Vi og vårt land: trekk av Norges økonomiske geografi. Oslo: Gyldendal. Tothammer, Abraham G. (1961). Økonomisk geografi. Oslo. Norge: styresett, naturforhold, befolkning, næringsliv, kulturliv, historie m.m. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1980. ISBN 8257301558. == Eksterne lenker == Landskap i Norge, faktaside hos Statistisk sentralbyrå
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
415
null
2023-02-02
Norges demografi
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
416
null
2023-02-02
Nirvana (band)
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
417
null
2023-02-02
Nystogs
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
418
https://no.wikipedia.org/wiki/Melodi_Grand_Prix
2023-02-02
Melodi Grand Prix
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Melodi Grand Prix', 'Kategori:Musikkprogrammer på TV', 'Kategori:Nasjonale finaler til Eurovision Song Contest', 'Kategori:Norske TV-programmer fra 1960-årene', 'Kategori:Norske TV-programmer fra 1970-årene', 'Kategori:Norske TV-programmer fra 1980-årene', 'Kategori:Norske TV-programmer fra 1990-årene', 'Kategori:Norske TV-programmer fra 2000-årene', 'Kategori:Norske TV-programmer fra 2010-årene', 'Kategori:Norske TV-programmer fra 2020-årene', 'Kategori:Norske musikkprogrammer på TV', 'Kategori:Norske underholdningsprogrammer på TV', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1960', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:TV-produksjoner på NRK', 'Kategori:TV-program med vinnere av Gullrutens fagpris', 'Kategori:Utmerkede artikler']
Melodi Grand Prix, forkortet MGP, er en årlig norsk musikkonkurranse som arrangeres av NRK. I konkurransen deltar et utvalg originale sanger, og vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest. Melodi Grand Prix er et av Norges største og lengstlevende tv-show, og har lansert karrierer til artister som Jahn Teigen, Hanne Krogh, Anita Skorgan, Karoline Krüger og Alexander Rybak. Den første utgaven ble arrangert i 1960, og siden har over 700 låter deltatt i konkurransen. Flere av dem har blitt store hiter og bitt seg fast i den nasjonale hukommelsen, blant andre «Voi Voi» (1960), «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» (1969), «Mil etter mil» (1978), «Samiid ædnan» (1980), «La det swinge» (1985), «Optimist» (1989), «Fairytale» (2009) og «Fallen Angel» (2021). Konkurransen har produsert tre vinnere i Eurovision Song Contest: «La det swinge» (1985), «Nocturne» (1995) og «Fairytale» (2009). I tillegg vant 2019-vinneren, «Spirit in the Sky», seeravstemningen i Eurovision Song Contest 2019. Siden starten i 1960 har konkurransen blitt arrangert hvert år, med tre unntak: I 1970, da NRK boikottet Eurovision Song Contest; i 1991, da NRK avlyste konkurransen; og i 2002, da Norge ikke var kvalifisert til Eurovision Song Contest. Melodi Grand Prix er det offisielle navnet på den norske konkurransen, men i Norge har Melodi Grand Prix og Grand Prix ofte blitt brukt om Eurovision Song Contest også. Melodi Grand Prix har siden starten vært et omdiskutert og til tider utskjelt program. Konkurransen har vært omtalt som «programmet alle hater å elske» og har flere ganger opp gjennom historien blitt møtt med flengende kritikk og krav om nedleggelse. Tross kritikken er Melodi Grand Prix blant de mest sette tv-programmene i Norge, og finalen har de siste par tiårene samlet rundt 1 million seere årlig. Melodi Grand Prix skaper også stort engasjement hos seerne, selv mer enn 60 år etter starten. Under finalen i 2020 brøt avstemningssystemet sammen, noe som utløste en voldsom klagestorm fra seere og media. De påfølgende dagene fikk NRK inn rekordmange 948 klager fra sinte og frustrerte seere, og Kringkastingsrådet måtte til slutt behandle saken.
Melodi Grand Prix, forkortet MGP, er en årlig norsk musikkonkurranse som arrangeres av NRK. I konkurransen deltar et utvalg originale sanger, og vinneren får representere Norge i Eurovision Song Contest. Melodi Grand Prix er et av Norges største og lengstlevende tv-show, og har lansert karrierer til artister som Jahn Teigen, Hanne Krogh, Anita Skorgan, Karoline Krüger og Alexander Rybak. Den første utgaven ble arrangert i 1960, og siden har over 700 låter deltatt i konkurransen. Flere av dem har blitt store hiter og bitt seg fast i den nasjonale hukommelsen, blant andre «Voi Voi» (1960), «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» (1969), «Mil etter mil» (1978), «Samiid ædnan» (1980), «La det swinge» (1985), «Optimist» (1989), «Fairytale» (2009) og «Fallen Angel» (2021). Konkurransen har produsert tre vinnere i Eurovision Song Contest: «La det swinge» (1985), «Nocturne» (1995) og «Fairytale» (2009). I tillegg vant 2019-vinneren, «Spirit in the Sky», seeravstemningen i Eurovision Song Contest 2019. Siden starten i 1960 har konkurransen blitt arrangert hvert år, med tre unntak: I 1970, da NRK boikottet Eurovision Song Contest; i 1991, da NRK avlyste konkurransen; og i 2002, da Norge ikke var kvalifisert til Eurovision Song Contest. Melodi Grand Prix er det offisielle navnet på den norske konkurransen, men i Norge har Melodi Grand Prix og Grand Prix ofte blitt brukt om Eurovision Song Contest også. Melodi Grand Prix har siden starten vært et omdiskutert og til tider utskjelt program. Konkurransen har vært omtalt som «programmet alle hater å elske» og har flere ganger opp gjennom historien blitt møtt med flengende kritikk og krav om nedleggelse. Tross kritikken er Melodi Grand Prix blant de mest sette tv-programmene i Norge, og finalen har de siste par tiårene samlet rundt 1 million seere årlig. Melodi Grand Prix skaper også stort engasjement hos seerne, selv mer enn 60 år etter starten. Under finalen i 2020 brøt avstemningssystemet sammen, noe som utløste en voldsom klagestorm fra seere og media. De påfølgende dagene fikk NRK inn rekordmange 948 klager fra sinte og frustrerte seere, og Kringkastingsrådet måtte til slutt behandle saken. == Starten == I 1950-årene var Europa fremdeles preget av ettervirkningene fra andre verdenskrig. Etter forslag fra den sveitsiske fjernsynsmannen Marcel Bezençon ønsket derfor Den europeiske kringkastingsunion å skape et samlende, felleseuropeisk tv-program som kunne promotere organisasjonen. Kringkastingsunionen vurderte flere ulike forslag og alternativer, men til slutt falt valget på en internasjonal sangkonkurranse, inspirert av den italienske Sanremo-festivalen. Den første finalen ble arrangert i Lugano i 1956 med syv deltakende land.I Norge startet NRK opp med regulære tv-prøvesendinger først i 1958, og året etter startet norsk Melodi Grand Prix-historie. I en utlysning i norske aviser desember 1959 het det: Hvem lager den beste norske slageren?NRK innbyr til konkurranse.Ledd i Eurovisjonens Melodi Grand Prix 1960. Til sammen fikk NRK inn 303 bidrag fra norske musikere og låtskrivere. Navnet «Melodi Grand Prix» var hentet fra danskenes nasjonale konkurranse, som igjen var inspirert av den internasjonale finalen, da kalt Eurovision Grand Prix. Norges første Melodi Grand Prix-sending gikk torsdag 4. februar 1960 på NRK Radio. Det var en semifinale der en timannsjury skulle vurdere elleve sanger og plukke ut seks av dem til finalen. Artistene Jens Book-Jenssen og Inger Jacobsen delte på å synge de elleve semifinalistene, og de seks beste sangene gikk til finalen i Store Studio i Oslo lørdag 20. februar 1960. Finalen ble sendt både på radio og fjernsyn, til tross for at det ennå var et halvt år igjen til fjernsynets offisielle åpning i Norge.Vinneren ble Georg Elgaaens «Voi Voi», fremført av Nora Brockstedt. Dette ble dermed Norges første bidrag til Eurovision Song Contest. Der endte Brockstedt på en fjerdeplass, som fremdeles er en av Norges beste plasseringer i konkurransen. == Format == Melodi Grand Prix har vanligvis blitt arrangert som en enkelt finalesending i Oslo en lørdagskveld i februar eller mars. Men det har vært flere unntak. Enkelte år har NRK arrangert semifinaler i forkant av finalen: 1960, 1977, 1982, 1988, 1995, 2006–2014 og fra 2020. I årene 2006–2013 gjorde NRK konkurransen om til en turné med delfinaler på ulike steder i landet, etter modell fra svenske Melodifestivalen.Finalen har stort sett blitt holdt i Oslo-området, med tre unntak: i 1986 og 1989 gikk finalene fra Stavanger Forum, i 2020 fra Trondheim Spektrum. I tillegg var Fornebu i Bærum var vertskap for finalene i 2021 og 2022. Med 20 finaler har Oslo Spektrum huset flest finaler opp gjennom årene (1992, 1994, 2001 og 2003–2019). === Sistesjansen === I perioden 2006–2011 og 2021–22 avholdt NRK en «siste sjanse»-runde hvor artister som har blitt slått ut i delfinalen, fikk en ny sjanse til å få plass i finalen. ==== Vinnere av sistesjansen ==== «Rocket Ride» fra 2007 har gjort det best av sistesjanse-deltakerne, med en andreplass. «Yes Man» fra 2010 har blitt den største hiten. === To versjoner === Deltakerantallet i konkurransen har variert mellom 5 og 26 sanger, og finalefeltet mellom 5 og 12 sanger. I årene 1961–1968 og 1972–1976 ble også finalebidragene fremført i to versjoner: Først én gang med et lite orkester eller band, deretter i en ny versjon med stort orkester, vanligvis Kringkastingsorkestret. Det var i tillegg forskjellige artister som fremførte de ulike versjonene. Bakgrunnen var at NRK ville organisere konkurransen som resten av Norden. I tillegg skulle jurymedlemmene få et bredere beslutningsgrunnlag når de skulle vurdere låtene. I konkurransens første år var det NRK selv som plukket artistene som skulle fremføre melodiene. I 1963 ble vinnerbidraget fremført i den internasjonale finalen av en som ikke hadde fremført den i den norske. I 1962 og 1966 ble vinnersangen fremført av artisten som sang den med lite orkester, i øvrige av artisten som sang den med stort orkester. I 1960- og 1970-årene varte sendingene vanligvis mellom tre kvarter og en time, mens sendingene etter 2015 har vært nærmere 2,5 timer lange. Den korteste finalen var i 1965, på 34 minutter. Frem til 1980-årene ble finalene som regel spilt inn om ettermiddagen og sendt i opptak på fjernsyn og radio samme kveld. Dette for å kunne redigere bort tekniske feil og eventuelle andre problemer. Først fra 1982 av ble finalen sendt direkte. Den første finalen i farger ble sendt i 1975, og to år etter ble den første finalen sendt med stereolyd på radio. === Fra show til seriøsitet === Opp gjennom årene har NRK forsøkt en rekke konsepter for konkurransen. I 1961–1964 ble bidragene fremført mer eller mindre som shownumre, med innlagt koreografi og scenografi etter tematikk og tekst i sangen. I 1964 ble bidragene for eksempel fremført med en gruppe dansere som danset til hvert nummer. Over dem var ansiktet til den syngende artisten klippet inn for å skape en særegen effekt. Også levende dyr har blitt tatt i bruk som effekter – i 1962 hadde Laila Dalseth med seg en hundevalp på scenen da hun sang vinnerlåten «Kom sol, kom regn». Fra midten av 1960-årene gikk NRK bort fra showkonseptet, og bidragene fikk en langt mer nedtonet fremføring uten særlig staffasje og koreografi. Dette varte store deler av 1970-årene, og i 1979 gikk NRK så langt at de fjernet publikum, glitter og dekor og lot i stedet artistene fremføre bidragene iført hverdagsklær. Poenget var å rette oppmerksomheten mot melodien, ikke «innpakningen» – en tankegang som var gjennomgående i NRK i 1960- og 1970-årene. === Showet gjør retur === Først i 1980-årene fikk de norske finalene og sangene et mer kommersielt preg, med lettere låter og mer fokus på kostymer og koreografi. Samtidig begynte resultatene å bedre seg i Eurovision Song Contest, først med en tolvteplass i 1982 og en niendeplass i 1983. To år senere fikk Norge omsider sin første seier, da Bobbysocks vant med «La det swinge». I årene 1992–1994 gjorde NRK konkurransen om til temafester: sirkus, varieté og OL-fest. Dette hadde varierende suksess, og fra 1995 droppet NRK tema-konseptet. === Avlysninger og endringer === Siden 1960 har det vært tre år uten en norsk Melodi Grand Prix-finale. I 1970 trakk NRK seg fra Eurovision Song Contest for ett år. Bakgrunnen var en økende misnøye og kritikk mot konkurransen i Norge, samt at fire land delte seieren i Eurovision Song Contest 1969. I 1991 avlyste NRK den norske finalen og begrunnet det med «lav kvalitet og manglende originalitet» blant de innsendte bidragene. I stedet fikk NRK spesialskrevet sangen «Mrs. Thompson», som ble Norges bidrag til Eurovision Song Contest 1991. I 2002 var det heller ingen norsk finale, siden Norge måtte stå over den internasjonale finalen etter å ha kommet sist året før.To ganger har også en norsk vinnerlåt ikke fått representere Norge i Eurovision Song Contest. I 1968 trakk låtskriver Kari Diesen d.y. vinnerlåten «Jeg har aldri vært så glad i noen som deg» etter plagiatanklager. I stedet fikk andreplassen «Stress» representere Norge i den internasjonale finalen. I 2020 vant Ulrikke Brandstorp med låten «Attention». Dette året ble imidlertid Eurovision Song Contest avlyst på grunn av koronaviruspandemien. Dette var første gang en utgave av Eurovision Song Contest måtte avlyses. Pandemien fikk også konsekvenser for de to neste årene, da NRK besluttet at sendingene skulle gå uten publikum på grunn av smittevern. Finalen i 2021 var den første siden 1979 uten publikum. I 2022 gikk delfinalene uten publikum, mens finalen hadde 500 publikummere.I 2023 holdes den 61. utgaven av Melodi Grand Prix, og Norge skal delta i Eurovision Song Contest for 61. gang. == Valg av bidrag == De fleste årene har NRK invitert både profesjonelle komponister og amatører til å sende inn bidrag til en åpen konkurranse. I tillegg pleier NRK å spesialinvitere utvalgte komponister og musikere til å bidra. Opprinnelig var konkurransen bare åpen for norske låtskrivere, men artistene kunne være utlendinger. I 2003 åpnet NRK konkurransen for alle. Året etter kom den første vinnerlåten som ikke var skrevet av en nordmann. De øvrige reglene for Melodi Grand Prix har stort sett vært de samme som for Eurovision Song Contest. Det innebærer blant annet at sangen må ikke ha vært utgitt tidligere og være på maksimalt tre minutter. Frem til 1973 fikk heller ikke grupper delta. Siden har flere regler kommet til, blant annet at artisten må ha fylt 16 år.Inntil 1998 måtte også bidragene fremføres på norsk. NRK åpnet imidlertid for at enkelte strofer og ord kunne være på fremmede språk, noe som forklarer titler som «Inkululeko» og «Je ne sais pas» fra henholdsvis 1986 og 1988. Språkregelen ble opphevet i 1998, og allerede året etter hadde alle finalelåtene engelsk tekst. Siden 1998 har det bare vært én vinner med norsk tekst i Melodi Grand Prix – «Alvedansen» fra 2006. Vinneren fra 2021, «Fallen Angel» med TIX, var opprinnelig på norsk, men ble fremført på engelsk i finalen. Antall innsendte bidrag til den åpne konkurransen har variert fra 120 sanger i 1975 til nærmere 1200 bidrag i 2018. Spesialjuryer har lyttet gjennom bidragene og plukket ut en håndfull av dem til finalen. Ved flere anledninger, som i 1976, 1985 og 1998–2001, har NRK droppet en åpen konkurranse. I stedet har kringkasteren henvendt seg direkte til profesjonelle og erfarne musikere og bedt dem levere bidrag til den norske finalen. Frem til 1971 ble også alle komponister og tekstforfattere hemmeligholdt til etter at resultatet var klart. Dette ble gjort for å unngå at jurymedlemmene skulle påvirkes av navnene bak sangene. == Avstemning == En rekke ulike metoder har blitt brukt for å kåre vinnerne i Melodi Grand Prix. De første årene var det som regel en mannsdominert timannsjury som ga fra 1 til 10 poeng til hver sang. De satt vanligvis i et nabostudio og avleverte stemmene sine derfra. I 1960 var timannsjuryen forsterket med to tilfeldig utvalgte publikummere i Store Studio. Alle dommerne satt bak en vegg og viste poengene sine gjennom hull i veggen, for ikke å la seg påvirke av hverandre.Fra 1962 til 1964 besto juryene av fem Oslo-journalister – med sine respektive fruer, for «gi sitt votum ut fra et mer ikke-faglig synspunkt», som Aftenposten bemerket. === Postkort og eksperter === I 1965 fikk folket for første gang kåre vinneren, da ved å sende inn postkort med nummeret på favorittmelodien. Året etter innførte NRK et system med ti regionale juryer, et system som ble brukt til 1969. I årene 1971–1974 ble vinneren kåret av 14 musikkinteresserte seere fra ulike steder i landet. Halvparten av dem var under 25 år, og hvert medlem bedømte hver sang fra 1 til 5 poeng. Jurymedlemmene satt i et nabostudio og avleverte sine poeng for åpen skjerm. I 1975 og 1978–1981 var folkedommerne byttet ut med profesjonelle musikere.De regionale jurygruppene kom tilbake i 1976 og 1977, og for fullt igjen fra 1982. I 1984 var det imidlertid ingen regionale juryer, men aldersdelte jurygrupper som satt i salen og stemte. Et lignende konsept ble brukt i 1989. === Lotto og telefon === Utover i 1990-årene gjorde moderne teknologi det mulig for tv-seerne å si sin mening. I 1994 ble allmennheten invitert til å stemme, for første gang siden postkort-avstemningen i 1965. Det ble gjort ved å gå til nærmeste lottokommisjonær og stemme via Norsk Tippings datasystem i dagene før finalen. I 1995 kunne seerne for første gang stemme over telefon, men da bare i uken før finalen og like frem til sendingen startet.I 1997 fikk seerne for første gang stemme under selve finalen. Interessen var så enorm at telefonnettet i en rekke norske byer ble kraftig overbelastet, og en telefonsentral i Oslo brøt sammen. Trolig prøvde rundt 400 000 å avgi sin stemme, men bare 70 000 kom gjennom. Først i 1999 ble telefonavstemningen gjennomført uten problemer. Fra 1997 til 2001 ble vinneren kåret av seernes stemmer i kombinasjon med fagjuryer, men i 2003 ble fagjuryene fjernet, og seerne avgjorde hele resultatet alene. Fagjuryene ble gjeninnført i årene 2007–2013, men i 2014–2016 og 2020–2022 ble vinneren ene og alene kåret av seerne. === Hjelp utenfra === I 2017–2019 og 2023 var ti internasjonale jurygrupper med på å avgjøre resultatet sammen med seerne – etter samme modell som svenske Melodifestivalen. Målet var at de internasjonale juryene skulle hjelpe Norge med å velge en låt som kan vinne Eurovision Song Contest.Også to ganger før 2017 hentet NRK inn ekspertise fra utlandet – uten at det var noen stor suksess. I 1985 kåret fire internasjonale musikkfolk og fem norske distriktsjuryer vinneren. De internasjonale jurymedlemmene gikk for «Karma», mens distriktsjuryene ville ha «La det swinge». I 1995 var en irsk musikerjury i Dublin med på å velge den norske vinneren. Heller ikke den gang bidro de til å velge rett låt: irene ga like mange stemmer til andreplassen «La oss feire livet» som til «Nocturne», mens folket hadde «Nocturne» som klar favoritt. Både «La det swinge» og «Nocturne» vant senere de internasjonale finalene for Norge. I 2019 hadde de internasjonale juryene D'Sound og «Mr. Unicorn» som favoritt, mens seerne gikk for KEiiNO og «Spirit in the Sky». Sistnevnte vant konkurransen og gikk senere hen og vant telefonavstemningen i den internasjonale finalen i Tel Aviv. === Seerne får full bestemmelsesrett tilbake === Fra 2020 tok seerne igjen over kontrollen, og fikk avgjøre hele resultatet uten bruk av juryer. Under finalen i 2020 måtte Imidlertid NRK bruke en reservejury ved den første avstemningsrunden, siden stemmesystemet brøt sammen. Seerne avgjorde imidlertid resultatet i gullfinalen. Også i 2021 og 2022 avgjorde seerne resultatet ene og alene. I 2023 gjeninnføres de internasjonale fagjuryene. == Artister og komponister == Melodi Grand Prix har tradisjonelt hatt et litt frynsete rykte i deler av norsk kulturliv, og enkelte artister har opplevd å miste spilleoppdrag etter å ha deltatt i konkurransen. Likevel har Melodi Grand Prix vært med på å fremme norske artister og norsk musikk siden starten i 1960, og konkurransen har skapt en rekke slagere og hiter i Norge. Konkurransen har også bidratt til å lansere nasjonale karrierer til artister som Hanne Krogh, Jahn Teigen, Anita Skorgan, Karoline Krüger og Alexander Rybak. I 1960- og 1970-årene valgte NRK selv en håndfull kjente artister til å fremføre bidragene. Utover i 1980-årene kom stadig flere nye og ukjente artister inn i konkurransen, og fra 1990-årene og utover har flertallet av artistene vært relativt ukjente for tv-seerne. Det har vært år med unntak, blant annet i 2010, da en rekke kjente artister deltok. === Kjente navn === Opp gjennom årene har en rekke folkekjære og populære artister stått på Melodi Grand Prix-scenen. Blant dem er navn som Nora Brockstedt, Jens Book-Jenssen, Per Asplin, Wenche Myhre, Lill-Babs, Inger Lise Rypdal, Hanne Krogh, Jahn Teigen, Anita Skorgan, Dizzie Tunes, Øystein Sunde, Åge Aleksandersen, Halvdan Sivertsen, Finn Kalvik, Tor Endresen, Elisabeth Andreassen og Maria Haukaas Mittet. Men også artister fra en rekke andre musikksjangere har deltatt, blant andre Karin Krog, Radka Toneff, Tramteatret, Kari Bremnes, Marius Müller, Bjørn Eidsvåg, Silje Nergaard, Jørn Hoel, Claudia Scott, Sigvart Dagsland, Surferosa, Helene Bøksle, metallbandet Keep of Kalessin og Kristian Valen. Blant låtskriverne opp gjennom finnes også kjente navn som Alf Prøysen, Einar Skjæraasen, Arne Paasche Aasen, Rolv Wesenlund, Terje Rypdal, Herodes Falsk, Ole Paus, Henning Sommerro, Ketil Bjørnstad, Jan Eggum, Lars Mjøen, Terje Formoe, Lars Kilevold, Lage Fosheim, Eivind Rølles, Anne Grete Preus, Jonas Fjeld, Arne Lindtner Næss, Erik Hillestad, Tore W. Aas, Eyvind Skeie, Trygve Hoff, Jan Vincents Johannessen, Christian Ingebrigtsen, Mira Craig, Simone Larsen, Christine Dancke, Samsaya og Ina Wroldsen. Arne Bendiksen, Benny Borg og Ove Thue har vært både låtskriver og utøver av andres låter. === Flest, eldst, yngst === En rekke artister har deltatt flere ganger, men rekorden har Jahn Teigen med 14 norske finaler. Han deltok første gang i 1974 og siste gang i 2005. I tillegg medvirket han i enda flere finaler, siste gang som pauseunderholder i 2008 og 2016.Tor Endresen har deltatt nest flest ganger med tolv norske finaler. Han var første gang med i 1987 og hittil siste gang i 2015. Like bak ham følger Inger Lise Rypdal med elleve finaler, mens Kirsti Sparboe har deltatt i åtte finaler. Sparboe er også den artisten som har vunnet flest finaler, med fire seire: 1965, 1967, 1968 og 1969. Rekorden deler hun med Jahn Teigen, som vant i 1974, 1978, 1982 og 1983. Rett bak kommer Nora Brockstedt, Anne-Karine Strøm, Elisabeth Andreassen og Hanne Krogh med tre seire hver. Den eldste artisten som noen gang har deltatt i Melodi Grand Prix, er countryartisten Bobby Bare, som var 76 år da han deltok i 2012. Den yngste artisten i Melodi Grand Prix var Anita Hegerland, som bare var 9 år da hun deltok i 1971. Elleve dager etter finalen fylte hun 10 år. Den yngste vinneren er Hanne Krogh, som bare var 15 år da hun vant i 1971. Etter hvert måtte artistene være 16 år for å delta i Melodi Grand Prix, og Hegerland forblir dermed den yngste artisten som noen gang har deltatt, mens Krogh forblir den yngste vinneren. == Kritisert og elsket == Utover i 1960-årene vokste det frem en økende kritikk mot konkurransen og kvaliteten på sangene. Særlig var skepsisen stor i deler av pressen og den etablerte musikerstanden. Fra tid til annen diskuterte både pressen og NRK også om Norge skulle trekke seg fra Eurovision Song Contest, slik Danmark gjorde i årene 1967–1977. Programmet fikk fort merkelapper som «årets mest utskjelte» og «programmet alle elsker å hate, men hater å elske». Tross kritikken valgte NRK likevel å delta. === Juryene møter kritikk === Etter finalen i 1964 var sinnet stort da storslageren «La meg være ung» endte på en tredjeplass. «Man må undre seg over at en jury av journalister har så lite greie på hva som vil kunne hevde seg i finalen», skrev en skuffet leser i et innlegg i Aftenposten. Uken etter finalen i 1966 sendte fjernsynet programmet Tema med variasjoner – De refusertes Melodi Grand Prix. Her ble ti melodier som ikke nådde finalen, presentert. Poenget var å vise hvor «mye eiendommelig musikk juryen hadde å velge mellom, og imøtekomme den årlige kritikken om det virkelig var de beste melodiene som nådde finalen.» === Bråket i 1969 === I 1969 nådde kritikken sitt toppunkt, da Arne Bendiksens «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli» vant den norske finalen. Samme kveld var Bendiksen og artisten Kirsti Sparboe gjester i tv-programmet Her og nå!. Der ble de møtt av den danske universitetslektoren Erling Nielsen som regelrett slaktet sangteksten. Dette førte igjen til klagestorm mot NRK og flere påfølgende debattprogrammer med høy temperatur. Komikerlegenden Rolv Wesenlund mente debatten hadde utløst «et engasjement som overskrider ‘Biafra-grensen’, som skulle være det maksimale engasjement når det gjelder opprørthet i Norge.» Den intense debatten var trolig en medvirkende årsak til at NRK trakk seg fra Eurovision Song Contest året etter. Dette er første og eneste gang Norge frivillig har stått utenfor konkurransen. === 1970-årenes kulturkritikk === Norge var tilbake i konkurransen igjen i 1971, men utover i 1970-årene fortsatte kritikken mot Melodi Grand Prix. Få sanger ble husket etter de norske finalene, og perioden 1967–1982 var en elendig tid resultatmessig for Norge i Eurovision Song Contest. Norge kom på sisteplass fem ganger, to ganger uten poeng. Bare én gang kom Norge blant de ti beste, da Bendik Singers sang Norge inn til en syvendeplass i 1973. De svake resultatene ga grobunn for kritikk fra deler av Kultur-Norge. Komponisten Egil Monn-Iversen mente konkurransen hadde fjernet seg fra sin grunntanke og hadde i flere år allerede kjempet for at NRK skulle avlyse Melodi Grand Prix. NRKs redaksjonssekretær Sverre Christophersen var derimot en ivrig forkjemper og sammenlignet Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest med et reptilshow: Folk «vil se slangene, men gyser ved synet!».Aftenpostens Mona Levin samlet Monn-Iversen og Christophersen til en diskusjon i november 1974. Her argumenterte Monn-Iversen for at sangene måtte bedømmes av profesjonelle musikere, og ikke lekfolk. Christophersen parerte med at «Vi må ikke ta Grand Prix så gravalvorlig». Til dette kommenterte Monn-Iversen: «Men tenk så mye fin populærmusikk som kunne fremkommet med en faglig vurdering. Gershwins musikk f.eks. har kvaliteter som alle musikere ville akseptere» – hvorpå Christophersen svarte: «Spørsmålet er om Gershwin ville vært god nok til Melodi Grand Prix i 1975!» Rett før den internasjonale finalen i 1975 gikk deler av norsk kulturliv til aksjon mot norsk deltakelse. De krevde at NRK trakk seg fra konkurransen, siden grand prix-musikken hadde utviklet seg til en «egen genre i musikk og tekst som ikke har noen naturlig plass i norsk musikkliv». Blant de mange som hadde signert kampanjen, var organisasjoner som Det Norske Studentersamfund, Norsk jazzforbund, plateselskapet MAI, foreningen NyMusikk og personer som Lillebjørn Nilsen, Finn Ludt, Lars Klevstrand, Erling Nielsen og Synne Skouen. Nok en gang måtte programsekretær Sverre Christophersen rykke ut og ta konkurransen i forsvar: «Man kan ikke se bort fra at det faktisk er det mest populære programmet vi sender i året – på godt og vondt (…) Det er uhyre sjelden vi støter på dem som ikke gidder å se.»Tross kritikken fra deler av norsk kultur- og musikkliv, holdt NRK fast ved Melodi Grand Prix. I stedet prøvde kringkasteren å møte kritikken fra kulturlivet med å innta en ikke-kommersiell innstilling til konkurransen utover i 1970-årene. Som regel ble finalelåtene kun bedømt av fagfolk, og i 1979 fjernet NRK all dekor og pynt fra studio. I stedet stilte artister, jury og orkester i hverdagslige klær og opptrådte uten koreografi.Norges svake innsats og låtenes manglende suksess ble forklart på flere ulike måter. I 1975 uttalte Terje Rypdal til VG: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal. Veteranen Kirsti Sparboe mente arrangøren selv måtte ta skylden: «NRK vet ikke hva Norge vil. Vingler og vakler, leter etter løsninger.» Hun mente også at fagjuryene var motvillige og forutinntatte: «Det er for publikum melodiene lages, ikke for jurymedlemmer med varierende bakgrunn og interesse … og antipatier», fortalte hun i sin biografi fra 1984. Melodi Grand Prix-ekspert Kato M. Hansen mener det var de norske ekspertjuryene som var skyld for Norges dårlige plasseringer i 1970-årene. Han siktet til at de norske fagjuryene bedømte de norske sangene ut fra sine ekspertpremisser: «Det var hovedgrunnen til at Norge gjorde det så dårlig utover på 1970-tallet. Ikke at bidragene i seg selv var dårlige, men de ble kastet til ulvene når de så kom ut i Europa og skulle konkurrere på helt andre premisser enn i Norge», sa Hansen i NRK-programmet Tidsvitne i 2013. === Vendepunktet og seieren === I 1977, da Anita Skorgan vant med «Casanova», begynte situasjonen så smått å endres. «Casanova» ble en salgssuksess, lå 14 uker på VG-lista og banet vei for en videre karriere for Skorgan. Året etter gjorde Jahn Teigen enda større kommersiell suksess med «Mil etter mil». Han fikk ikke et eneste poeng i den internasjonale finalen, men låten og det påfølgende albumet This Year’s Loser er likevel blant de største salgssuksessene i norsk Melodi Grand Prix-historie. Utover i 1980-årene begynte de norske finalene og sangene gradvis å få et mer kommersielt preg. I 1980 og 1981 spesialinviterte NRK etablerte komponister og musikere til å delta. Samtidig ble de norske finalene mer showpreget enn tidligere. I 1982 gikk finalen direkte for første gang på mange år, og i 1984 flyttet NRK sendingen ut av Marienlyst for første gang på elleve år. I 1985 var mediainteressen på topp, og med Bobbysocks' «La det swinge» lyktes det omsider Norge å gå helt til topps i Eurovision Song Contest. Den norske finalen i 1986 var den største til da, med 4000 publikummere i salen og en rekke kjente artister og låtskrivere på scenen. === Svingende interesse === Mot slutten av 1980-årene og i 1990-årene dalte interessen igjen, og etablerte artister ble stadig sjeldnere å se på scenen. I 1990 hadde NRK problemer med å få etablerte artister til å stille, og i 1991 avlyste NRK hele konkurransen og begrunnet det med at de innsendte låtene var for dårlige. Tross den labre interessen hjemme, lyktes det likevel Norge å få én seier og én andreplass i den europeiske finalen ved Secret Garden og Elisabeth Andreassen i henholdsvis 1995 og 1996. Fra årtusenskiftet har NRK gradvis modernisert konkurransen, blant annet ved å innføre delfinaler og hente inn profesjonelle låtskrivere og musikere. Dette resulterte i flere store salgssuksesser og ikke minst Alexander Rybaks Eurovision-seier i 2009. === Stemmekollapsen i 2020 === At Melodi Grand Prix også engasjerer i den nye medievirkeligheten etter 2010, ble konkurransen i 2020 et bevis på. Under finalen fikk NRK inn over 38 millioner emojier, såkalte øyeblikksreaksjoner fra seerne. Engasjementet var så høyt at stemmesystemet brøt sammen og seerne ikke fikk stemt i første runde av finalen. I stedet brukte NRK en reservejury på 30 personer, noe som førte til en massiv proteststorm fra seere, deltakere og media. I løpet av finalehelgen mottok Kringkastingsrådet 842 klager, mens NRKs publikumstjeneste ble nedringt av rekordmange sinte og skuffede seere. NRK ble møtt av ord som «katastrofe» og «skandale» og mulige erstatningskrav fra flere av deltakerne. Dagen etter finalen måtte prosjektleder Stig Karlsen stille opp på en ekstraordinær pressekonferanse, mens stemmekollapsen var tema i flere debatter, artikler, reportasjer – og satireprogrammer i dagene etter. Totalt fikk NRK inn 948 klager, og Kringkastingsrådet måtte til slutt behandle saken under sitt møte i april 2020. === Seertall === Tross kritikken og svingende medieinteresse har Melodi Grand Prix alltid vært blant de mest sette programmene på norsk fjernsyn. Under en tv-debatt i 1969 uttalte den danske universitetslektoren Erling Nielsen: Jeg må meddele at jeg aldri noensinne ser Grand Prix.Det er den eneste aftenen man kan kjøre drosje i Oslo alt det man vil, hele aftenen.Og det gjør jeg. Telefonundersøkelser i 1980-årene antyder at de norske finalene ble sett av opptil 2,5 millioner. I 1992 kom moderne målinger med et mer presist bilde av nordmenns tv-vaner. Siden da har seertallene for finalen stort sett ligget godt over millionen. Rekorden ble satt i 2009 med drøye 1,5 millioner seere. Med nye målemetoder fra 2018 har seertallet ligget like under millionen. == Slagere og hiter == Fra 1960 og til og med 2023 har 709 sanger blitt fremført i semifinaler og finaler i Melodi Grand Prix – 710 hvis man inkluderer «Mrs. Thompson», som ble internt valgt av NRK. De fleste bidragene har blitt raskt glemt, men noen har blitt værende igjen i den nasjonale hukommelsen: «Voi Voi», «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli», «Mil etter mil», «Sámiid ædnan», «Aldri i livet», «La det swinge» og «Fairytale» er noen av vinnerne som har blitt store hiter i Norge. === Vinnerne som ble hiter === Tabellen under baserer seg på plasseringer på den offisielle norske singellisten, og omfatter bare vinnere som nådde førsteplass. * Listen er rangert ut fra antall uker på førsteplass, og deretter ut fra antall uker på topp ti. Årsaken er at singellisten i 1995 ble utvidet fra topp 10 til topp 20, og i 2014 fra 20 til 40. Dermed kan en ikke sammenligne antall uker på listen før og etter disse skillene. === Ikke-vinnende hiter === Flere ikke-vinnende bidrag har også blitt store hiter i Norge, der Wenche Myhres «La meg være ung» fra 1964 og Bjørn Johan Muris «Yes Man» fra 2010 er de mest suksessrike målt ut fra Norges offisielle singelliste. Like bak kommer Adelén med «Bombo» fra 2013 og Freddy Kalas med «Feel Da Rush» fra 2016. I tillegg har flere andre sanger blitt kjente uten å dukke opp på den offisielle singellisten. Blant annet har mange deltakerlåter figurert på Norsktoppen. To eksempler er Tor Endresens «Café le swing» og «Radio Luxembourg», som toppet Norsktoppen i henholdsvis 7 og 15 uker. == Orkestre == Frem til 2000 ble finalelåtene akkompagnert av levende musikk. I konkurransens første år var det som regel Kringkastingsorkestret som spilte melodiene, men enkelte år var Kringkastingsorkestret forsterket eller byttet ut med et annet stororkester. I 1976 og årene 1985–1999 var det store orkesteret byttet ut med ulike storband og ensembler, og i 2000 forsvant orkesteret fullstendig. I stedet synger nå artistene direkte med ferdiginnspilt musikk, slik det også gjøres i Eurovision Song Contest.I 2015 gjeninnførte NRK orkestret for ett år, og Kringkastingsorkestret vendte dermed tilbake til konkurransen for første gang på 31 år. Seks av de elleve finalelåtene brukte orkesteret. == Vinnere == 1 En del av tallene for mottatte bidrag, særlig etter 2008, er omtrentlige, avrundende tall.2 På grunn av ryggproblemer steppet Silje Nordnes inn som vikar for Linhave de tre siste sendingene. == Priser og nominasjoner == TV-produksjonen av Melodi Grand Prix har vunnet fire Gullrute-priser og vært nominert til ytterlige seks priser, de fleste av dem under Gullrutens fagpris. Gullruten 2009 i klassen beste regi flerkamera (Kim Strømstad) Gullruten 2009 i klassen beste foto flerkamera (Tim Tønnessen for steadicam) Nominert til Gullruten 2009 i klassen beste foto flerkamera (Henning Våge) Gullruten 2010 i klassen beste regi flerkamera (Kasper Mærli) Nominert til Gullruten 2011 i klassen beste kvinnelige programleder (Anne Rimmen) Nominert til Gullruten 2011 i klassen beste foto flerkamera (Tim Tønnessen og Tom Arne Moen) Nominert til Gullruten 2012 i klassen beste foto flerkamera (Henning Våge) Nominert til Gullruten 2013 i klassen beste regi flerkamera (Kasper Mærli) Nominert til Gullruten 2018 i klassen beste event eller sportssending Gullruten 2020 i klassen beste regi flerkamera (Nicolai Sørensen) Nominert til Gullruten 2021 i klassen årets TV-øyeblikk == Se også == Norge i Eurovision Song Contest Melodi Grand Prix junior Dansk Melodi Grand Prix == Referanser == == Litteratur == Borge, Knut og Morten M. Kristiansen (1986). Det største siden svartedauen : Om nordmennene og Melodi Grand Prix 1985–86. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205166935. Hansen, Kato og Jostein Pedersen (2010). Melodi Grand Prix. Oslo: Schibsted. ISBN 978-82-516-3615-5. Johnsen, Geir (1986). Norge i Melodi Grand Prix. Oslo: Atheneum. ISBN 8273341232. Pedersen, Jostein (1996). Historien om Melodi Grand Prix. Oslo: Bladkompaniet. ISBN 8250934679. Sparboe, Kirsti (1984). Kirsti Sparboe forteller til Bjørnar Halnum. Oslo: Atheneum. ISBN 8273340309. == Eksterne lenker == (no) Melodi Grand Prix på NRK TV Pedersen, Jostein: Om Melodi Grand Prix 1960–80, Ballade.no Norsk rikskringkasting: Melodi Grand Prix – offisiell side, nrk.no Norsk rikskringkasting: Opptak av norske finaler 1965–, NRK TV
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
419
null
2023-02-02
Melodi Grand Prix 1990
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
420
null
2023-02-02
Melodi Grand Prix 1992
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
421
null
2023-02-02
Melodi Grand Prix 1993
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
422
null
2023-02-02
Melodi Grand Prix 2001
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
423
null
2023-02-02
Nord-Trøndelag
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
424
null
2023-02-02
Namsos
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
425
null
2023-02-02
Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
426
null
2023-02-02
Nobels fredspris
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
427
null
2023-02-02
Nils Johan Semb
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
428
null
2023-02-02
Nebraska
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
429
null
2023-02-02
Namibia
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
430
null
2023-02-02
Nigeria
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
431
null
2023-02-02
Nelson Mandela
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
432
null
2023-02-02
Nepal
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
433
null
2023-02-02
Norsk Allkunnebok
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
434
null
2023-02-02
Nicaragua
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
435
null
2023-02-02
Nils Arne Eggen
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
436
null
2023-02-02
Levomepromazin
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
437
https://no.wikipedia.org/wiki/Niels_Henrik_Abel
2023-02-02
Niels Henrik Abel
['Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kjent for hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Dødsfall 6. april', 'Kategori:Dødsfall i 1829', 'Kategori:Fødsler 5. august', 'Kategori:Fødsler i 1802', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Niels Henrik Abel', 'Kategori:Norske matematikere', 'Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler', 'Kategori:Personer fra Gjerstad kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler']
Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder) var en norsk matematiker. Han tok opp og løste problemer som andre hadde strevd med i hundrevis av år, gjorde nye oppdagelser og formulerte spørsmål som den dag i dag er sentrale i moderne matematikk. Abel ble først kjent for å ha bevist at den generelle femtegradsligningen i alminnelighet ikke kan løses med de elementære regningsartene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon og rotutdragning. Ved å skrive om elliptiske integral på en helt ny måte, oppdaget han elliptiske funksjoner som har fått en sentral plass i teorien om komplekse funksjoner. I denne sammenhengen beviste han også sitt fundamentale addisjonsteorem som spiller en viktig rolle i algebraisk geometri og danner grunnlaget for de mer abstrakte, abelske funksjoner. Alt dette ble gjort i løpet av fem-seks år. Da han døde bare 26 år gammel, var han fremdeles lite kjent i utlandet. Internasjonalt tilhører han i dag de mest berømte matematikere som har levd de siste 200 år. I Norge regnes Abel som den fremste matematiker gjennom alle tider, ofte sammen med Sophus Lie. I forbindelse med markeringen av 200-årsdagen for Abels fødsel, etablerte Stortinget i 2002 Abelprisen. Da det ikke er noen nobelpris i matematikk, ble en slik pris foreslått i 1899 av Sophus Lie. Betydningen av Abels matematiske gjennombrudd var da blitt ubestridelig. Likevel tok det hundre år før prisen ble virkeliggjort.
Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder) var en norsk matematiker. Han tok opp og løste problemer som andre hadde strevd med i hundrevis av år, gjorde nye oppdagelser og formulerte spørsmål som den dag i dag er sentrale i moderne matematikk. Abel ble først kjent for å ha bevist at den generelle femtegradsligningen i alminnelighet ikke kan løses med de elementære regningsartene addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon og rotutdragning. Ved å skrive om elliptiske integral på en helt ny måte, oppdaget han elliptiske funksjoner som har fått en sentral plass i teorien om komplekse funksjoner. I denne sammenhengen beviste han også sitt fundamentale addisjonsteorem som spiller en viktig rolle i algebraisk geometri og danner grunnlaget for de mer abstrakte, abelske funksjoner. Alt dette ble gjort i løpet av fem-seks år. Da han døde bare 26 år gammel, var han fremdeles lite kjent i utlandet. Internasjonalt tilhører han i dag de mest berømte matematikere som har levd de siste 200 år. I Norge regnes Abel som den fremste matematiker gjennom alle tider, ofte sammen med Sophus Lie. I forbindelse med markeringen av 200-årsdagen for Abels fødsel, etablerte Stortinget i 2002 Abelprisen. Da det ikke er noen nobelpris i matematikk, ble en slik pris foreslått i 1899 av Sophus Lie. Betydningen av Abels matematiske gjennombrudd var da blitt ubestridelig. Likevel tok det hundre år før prisen ble virkeliggjort. == Biografi == Far til Niels Henrik var Søren Georg Abel, utdannet til prest, og stammet fra en familie som opprinnelig kom fra Schleswig-Holstein. Han hadde vokst opp på Gjerstad nord for Risør hvor hans far var sogneprest. Med en utadvendt personlighet, og positiv innstilling til det moderne, forkynte han troen på menneskets evne til å løse alle livets gåter ved hjelp av fornuften. I det livlige selskapslivet i Risør traff han Anne Marie Simonsen, som var datter til en rik skipsreder i byen. De giftet seg i 1800 og flyttet til Finnøy i Rogaland, hvor mannen hadde fått sitt eget embete som sogneprest. Der ble han godt mottatt og etablerte seg raskt som en respektert og fremtredende mann i samfunnslivet. Ekteparet Abel fikk to sønner, Hans Mathias og Niels Henrik, mens de bodde på Finnøy. Niels Henrik ble sannsynligvis født i nabosoknet Nedstrand mens foreldrene var på besøk hos sorenskriveren. Da hans far døde i 1804, flyttet familien til Gjerstad hvor Søren Abel fortsatte som sogneprest etter sin far. Niels Henrik var da to år gammel. === Oppveksten === Abel vokste opp på Gjerstad prestegård sammen med sin eldre bror, tre yngre brødre og en søster. Hans skolegang foregikk hjemme og ble besørget av faren, som tidligere hadde skrevet en ny katekisme som ble utgitt i 1806. I tillegg hadde han skrevet en lærebok til eget bruk som tok opp mål og vekt, de fire regningsartene, grammatikk, litt geografi og historie. Hans kone var mindre opptatt med barna og brukte stadig mer tid på festlige arrangementer og et levnet som bygdens folk fant lite passende.Fra tiden på Finnøy var faren blitt en god venn med Peder Mandrup Tuxen. Han var dansk marineløytnant og stasjonert i Norge i forbindelse med krigen mot England og den resulterende fastlandssperringen. Etter å ha flyttet til Gjerstad forble han en fast gjest i prestegården. Med sin bakgrunn i navigasjon og matematikk hadde han sannsynligvis en stimulerende innflytelse på den unge Niels Henrik. Der møtte han også prestefruens yngre søster Marie Elisabeth Simonsen som han senere giftet seg med. Tuxen var blant annet dyktig til å lage skyggemalerier eller silhuetter av folk han kjente. Den anseelse far til Niels Henrik tidligere hadde hatt, hadde avtatt etterhvert. En del av skylden for dette kan føres tilbake til det vellevnet bygdens folk så på prestegården, hvor mange mente at både sognepresten og hans kone led under drukkenskap. Likevel ble Søren Abel høsten 1814 valgt inn på Stortinget. Han var med i forhandlingene om den nye unionen med Sverige, hvor han gjorde seg bemerket. === Katedralskolen i Christiania === I 1815 ble Niels Henrik sendt hjemmefra for å begynne på katedralskolen i Christiania. Familien hadde dårlig råd og moren var stadig oftere syk. Heldigvis fikk han etterhvert noen mindre stipend. Etter et år begynte også hans eldre bror Hans Mathias på skolen, og begge fikk friplass. Skolens viktigste fag var latin, som inngikk sammen med undervisning i religion, gresk, historie og geografi, samt språk som tysk og fransk. Niels Henrik skulle ikke bli prest, så han slapp hebraisk og tok i stedet engelsk. I matematikk ble det undervist tre timer i uken. Faren må ha gitt de to guttene en god bakgrunn, da ingen av dem hadde noe problem med å følge med. Niels Henrik fikk gode karakterer uten å utmerke seg spesielt. Skolens tidligere matematikklærer Søren Rasmusen var nylig sluttet og hadde tatt en stilling som professor på det nyopprettete Kongelige Frederiks Universitet. På katedralskolen hadde Hans Peter Bader overtatt undervisningen. Han underviste på gamlemåten og var kjent for å være ganske brutal. Hvis en elev hadde gjort noe galt gikk han ikke av veien for fysiske avstraffelser. Dette opplevde også Niels Henrik på tross av at han ikke hadde noe problem med matematikken. Sosialt deltok han aktivt sammen med de andre elevene og likte ikke å være alene. På den tiden fikk han også sansen for å gå i teatret.I mellomtiden var faren blitt stadig mer kontroversiell. Han ble først anklaget for å ha ledet tusener inn i fordervelsen med sin katekismebok. I tillegg deltok han i andre diskusjoner som gjorde ham enda mer omstridt. Dette må den unge Niels Henrik ha opplevd som vanskelig. Hans karakterer på skolen ble dårligere slik at han endte opp med å bli oppflyttet «på prøve» i 1817. I september samme høst ble han konfirmert i Vår Frelsers kirke, 15 år gammel. === Møtet med Holmboe === I november 1817 ble Bader fjernet fra stillingen som matematikklærer. Han hadde då slått en elev så mye at han døde noen dager senere. Stillingen ble like før jul overtatt av den unge Bernt Michael Holmboe som dermed ble Abels matematikklærer. Holmboe var svært kunnskapsrik og dyktig. Før han fikk stillingen på katedralskolen, hadde han vært assistent for professor Christopher Hansteen ved universitetet. Undervisningen til Holmboe var ganske forskjellig fra den gamle lærerens. Han begynte blant annet å gi elevene selvstendige oppgaver, noe som ikke var så vanlig på den tiden. Dette ser ut til å ha vært noe som gav gnisten til Abels interesse for matematikk, og etter kort tid oppdaget Holmboe at den unge studenten hadde enestående matematiske evner. Holmboe ga deretter Niels Henrik privatundervisning og rettledet ham i den matematiske litteraturen. Niels Henrik fikk låne Holmboes matematikkbøker fra universitetet, og han studerte dem ivrig. En av bøkene som hadde stor påvirkning på ham var Leonhard Eulers innføringsbøker i matematisk analyse som omhandlet integral- og differensialregning. Nå var det slutt med å låne skjønnlitteratur på skolebiblioteket. I stedet ble det lest mer og mer verk av de store matematikere som Isaac Newton, Leonhard Euler, Joseph Louis Lagrange og Gauss samt innslag av moderne mekanikk og astronomi. Han gjorde seg kjent med løsningen av tredjegrads- og fjerdegradsligningen og begynte snart med sine egne utregninger og betraktninger i sine arbeidsnotater Matematiske Utarbeidelser. Uten påvirkningen til Bernt Michael Holmboe er det ikke sikkert at Abel hadde blitt den store matematiker som han nå snart skulle bli.I begynnelsen av 1818 var faren tilbake i Christiania som nyinnvalgt stortingspolitiker. Igjen var han i sentrum av forskjellige aktiviteter og opplevde både noen seire, men kanskje mest motgang etter forskjellige utspill. Mange mente han drakk for mye. Holmboe ble raskt imponert over Niels Henrik og spådde ham en fremtid som en stor matematiker. Han ga i tillegg denne spesielle eleven privatundervisning, og snart ble han også kjent blant professorene på universitet. Spesielt ville Christopher Hansteen og hans familie bety mye for den unge Abel. Høsten 1819 startet han i øverste klasse ved katedralskolen på tross av at karakterene ikke var de beste, bortsett fra i matematikk. Hans bror hadde derimot gått skoletrett og reiste hjem ved juletider. Deres far var blitt syk og døde våren 1820. Niels Henrik var ikke i begravelsen hvor moren gjorde skandale med sin drukkenskap. Hun måtte flytte fra prestegården og hadde økonomiske problemer. Niels Henrik følte han hadde et ansvar for henne og sine søsken.I det siste året på katedralskolen mente Abel å ha funnet en algebraisk løsning av femtegradsligningen. Holmboe kunne ikke finne noen feil i beregningen, heller ikke Rasmusen eller Hansteen ved universitetet. De var professorer i henholdsvis ren og anvendt matematikk. Hansteen hadde gode kontakter i utlandet og sendte arbeidet til professor Carl Ferdinand Degen i København som var den mest kjente matematiker i Skandinavia. Håpet var at løsningen til Abel kunne publiseres av Videnskapsselskapet der. Degen kunne ikke finne noe galt med beregningen, noe som han skrev i et brev til Hansteen våren 1821, men han ville gjerne se hvordan løsningen kunne brukes i et praktisk eksempel. Han forslo ligningen x5 - 2x4 + 3x2 - 4x + 5 = 0. Som avslutning føydde han til at Abel hadde et meget godt talent for matematikk, men at han heller burde bruke sin begavelse på et mer fruktbart problem. Han foreslo en undersøkelse av de elliptiske integral som Legendre hadde gjort kjent. Dette viste seg å være et meget godt råd, men Abel la likevel ikke helt bort problemet med femtegradsligningen.Sommeren 1821 avla han examen artium med toppkarakterer i aritmetikk og geometri, men ellers med ganske middelmådige resultat. Dette var neppe godt nok til å fortsette på et lukket studium, men lot han fortsette som student ved universitetet samme høst. === Student ved Universitetet === Abel og hans familie var nå omtrent uten økonomiske midler slik at den nye studenten slapp utgifter til innkvartering etter at han kunne flytte inn på Regensen. Den lå i samme bygg hvor universitetet avholdt forelesningene og besto av noen rom som var disponert til studentboliger. Her ble han boende i fire år til han forlot byen i 1825. Han delte rom med sin yngre bror Peder. Etter et år avla han examen philosophicum hvor han igjen kun utmerket seg i de matematiske fagene. Det fantes ikke noen videregående studier i realfag ved universitetet så tidlig etter dets start i 1813 slik at det ikke var så mye mer for ham å lære der hvis han ikke skulle følge de vanlige embetsstudiene. På den tiden hadde han sannsynligvis større kunnskaper i matematikk enn noen andre i Norge. Han måtte derfor studere på egen hånd, noe som bekreftes av hans utlån av vitenskapelige verker fra biblioteket. Det var nå han begynte å gjøre sine egne oppdagelser i matematikkens vidunderlige verden og dermed startet sin løpebane mot berømmelse.Vinteren 1823 startet Hansteen sammen med noen kollegaer ved universitetet Norges første tidsskrift for naturvitenskap. Det hadde navnet Magazin for Naturvidenskaberne og skulle styrke faget i landet. I det første nummeret hadde Abel sitt første arbeid på trykk. Det bar tittelen Alminnelig Methode til at finde Funktioner af een variabel Størrelse, naar en Egenskab af disse Functioner er udtrykt ved en Ligning imellem to Variable. Neppe mange kunne forstå hva som her ble presentert, og Hansteen måtte gå ut å forsvare matematikkens betydning innen naturvitenskapen. Abel publiserte flere mindre arbeid i tidsskriftet i de neste utgavene, blant annen et om månens innflytelse på en svingende pendel. Dette arbeidet er hans første i mer anvendt matematikk og omhandler et fysisk problem som sannsynligvis var oppstått i diskusjoner med Hansteen. Han var på den tiden i gang med å innføre mer presise enheter for mål og vekt i Norge som han beskrev i det første nummeret av magasinet. Her skulle enheten for lengde være definert ut fra en pendel med svingetid på et sekund. På sikt skulle det vise seg at både Hansteens nye tidsskrift og hans anbefalte måleenheter ikke ble noen suksess.Våren samme år leverte Abel inn et nytt manuskript til kollegiet ved universitetet med en søknad om midler for å få det trykt. Dette var skrevet på fransk og han vurderte det sannsynligvis av så stor betydning at han ville la et større, utenlandsk publikum bli kjent med resultatene. I sakspapirene rapporteres det at manuskriptet gir en fremstilling av muligheten til å integrere alle mulige differensialformler. Professorene Hansteen og Rasmusen fikk i oppdrag å vurdere det. Under den videre behandling av søknaden forsvant manuskriptet, men det er ikke umulig at det inneholder de første spirene til hans store addisjonsteorem.På denne tiden var det blitt klart at Abel måtte utenlands for å lære mer. Sommeren 1823 fikk han et privat stipend fra Rasmusen på 100 spesidaler for å reise til København og besøke matematikere ved universitetet der, i første rekke Degen. Abel ble godt mottatt og bodde hos marineløytnant Tuxen som nå var blitt hans onkel. Det var under dette oppholdet Abel begynte studiene av elliptiske funksjoner som han senere skulle bli så kjent for. Også problemene rundt femtegradsligningen og Fermats gikk han nå løs på. Under dette oppholdet møtte han også Christine Kemp som han ble begeistret for. Abel var tilbake i Christiania tidlig på høsten samme år etter et inspirerende utenlandsopphold. Han mente nå å ha funnet et bevis for at femtegradsligningen i alminnelighet ikke kunne løses algebraisk. Dette mente han var så viktig at han skrev det på fransk og ville få det her i landet trykt slik at det kunne leses i utlandet. Han ga det tittelen Mémoire sur les équations algébriques, oǜ on démontre l'impossibilité de la résolution de l'équation générale du cincquième degré og forkortet det ned til seks sider for å spare på trykkeutgiftene. Arbeidet kom ut våren 1824 og synes å ha vakt mindre oppmerksomhet enn hva Abel hadde håpet på. En grunn kan være at Hansteen hadde sendt arbeidet om pendelens bevegelse til Schumacher som redigerte det tyske tidsskriftet Astronomische Nachrichten. Og denne hadde påvist en alvorlig feil i arbeidet som skyldes at Abel i beregningen hadde antatt at Jorden var i ro. Dette kan ha bidratt til at Abels anseelse ikke var den beste i de kretser da Schumacher var i jevnlig kontakt med Gauss i Göttingen.På denne tid hadde Abel fått vite at hans søknad til kollegiet ved universitetet var blitt behandlet og at han ville bli bevilget et større stipend slik at han kunne reise til utlandet og treffe de største matematikere. Men han ble samtidig anbefalt å vente to år med reisen for å kunne forbedre seg i blant annet fremmede språk. Senere samme år kom Christine Kemp til Norge hvor hun hadde fått en stilling som guvernante i Son. Der var Abel privatlærer i matematikk for sønnen til den lokale overtollbetjenten. Han omtalte sin danske venninne nå som «Crelly». Julen 1824 forlovet de seg.I løpet av 1825 ble Abel mer og mer utålmodig med å komme seg til utlandet. Om sommeren sender han et brev direkte til den norsk-svenske kongen Karl Johan om midler til å kunne reise med en gang. Denne søknaden blir raskt innvilget, og i september samme år setter han igjen kursen for København og det europeiske kontinentet sammen med to medstudenter, fysiologen Christian Boeck og geologen Nicolai Møller. === Europa-reisen === Planen var at Abel skulle reise til Göttingen for å besøke Gauss og deretter reise videre til Paris. I København ble han bare en uke etter at hans studentvenner fikk han overtalt til å bli med til Berlin. Han fikk med seg derfra et anbefalingsbrev for å møte Geheimrat August Leopold Crelle som var en matematikkinteressert ingeniør i Berlin. På veien dit stoppet de i Hamburg hvor Abel møtte astronomen Schumacher som tok vennlig mot ham. som var studievenner. De ønsket å dra til Berlin, og Abel lot seg lett overtale. I Berlin hadde en annen studievenn leid noen rom for dem i sentrum av byen. De norske studentene fant seg godt til rette, og takket være Crelle kom Abel raskt i kontakt med matematikkmiljøet og det sosiale liv i byen. I Am Kupfergraben 4a rakk han å rangle så høylytt at naboen over, filosofen Hegel, klaget. Abel døde fire år senere, Hegel to år etter ham igjen. Nr 4a ble ødelagt under andre verdenskrig, og minnetavlen over Hegel plassert på nr 5, mens minnetavlen over Abel er på det nybygde 4a.Crelle hadde lenge ønsket å gi ut et matematisk tidsskrift som kunne ta opp kampen med de veletablerte franske, og møtet med Abel gjorde at dette ble til virkelighet. Det fikk navnet Journal für die reine und angewandte Mathematik, og ble snart omtalt som Crelles Journal. Allerede et par måneder etter ankomsten hadde Abel ferdig tre artikler som skulle publiseres her. En av dem var en utvidet og forbedret versjon av hans bevis for at en generell femtegradsligning ikke kan løses ved rotutdragning med tittel Démonstration de l'impossibilité de la résolution algébrique des équations générales qui passent le quatrième degré. Den ble oversatt til tysk og trykt i journalens første nummer som utkom våren 1826. Her skulle Abel publisere det meste av det han skrev, og det var mye på grunn av artiklene til Abel at tidsskriftet raskt fikk ry som ett av Europas ledende. I mellomtiden hadde Søren Rasmusen fratrådt sitt professorat i Christiania for å bli Zahlkasserer. Både Abel og Holmboe var aktuelle for å overta stillingen. I desember 1825 ble det bestemt at den skulle gå til Holmboe. Dette var primært basert på at Abel ennå var så ung og kanskje ville ha problemer med å undervise mer elementær matematikk på en forståelig måte. Dette var selvsagt en stor skuffelse for Abel som ikke hadde noen stilling i Norge å gå tilbake til etter utenlandsoppholdet. På nyåret 1826 fikk de norske studentene i Berlin besøk av Mathias Keilhau som studerte bergvitenskap i Freiberg i Sachsen. Etter en måned sammen der bestemte de seg for å gjennomføre en større reise gjennom Sentral-Europa og ned til Nord-Italia. Abel måtte skrive til Hansteen for å unnskylde avviket fra den fastsatte reiseplanen. Han forklarte det med at Gauss var lite tilgjengelig, men at han ville prøve senere. Abel og Keilhau reiste først og ankom Freiberg i slutten av februar. Abel ble der en måned og fikk videreført sine forskjellige, matematiske undersøkelser.Etter å ha møttes igjen i Dresden, begynte de fem studentene sin reise med Wien som første mål. Der ble de i seks uker etter et kort opphold i Prag. Derfra fortsatte de via Graz og Trieste til Venezia hvor de ankom i begynnelsen av juni måned. Abel begynte å bli utålmodig etter å komme seg til Paris som var grunnen for stipendiet han hadde fått. Reisen videre gikk via Padova og Verona til Bolzano, hvor gruppen splittet opp. I midten av juli måned kom Abel til Paris etter en reise via Innsbruck og sentrale deler av Sveits. Husly fant han med hjelp av maleren Johan Gørbitz som også lagde det eneste, kjente portrettet av den norske matematikeren i løpet av året 1827. === Oppholdet i Paris === På Abels tid representerte Paris det viktigste matematiske miljøet i verden. Her virket store matematikere som Cauchy, Poisson, Legendre og Fourier. Laplace var ikke lenger aktiv, men Abel hadde studert arbeidene hans og hadde stor respekt for ham. Men det viste seg snart at det ikke var lett å komme i kontakt med disse matematikerne. Abel var utålmodig etter den lange reisen med å komme i gang igjen med sine matematiske arbeid. Han hadde stor tro på at hans snart ferdigskrevne avhandling om addisjonsteoremet for elliptiske integral og dets generaliseringer, ville kunne åpne mange dører. I tillegg ville han samle alle sine resultat om elliptiske funksjoner i et større verk som kanskje Crelle kunne utgi som egen bok. I midten av august kom Keilhau til Paris og ble der i to måneder. Dette virket oppmuntrende på Abel og vennskapet dem imellom ble styrket. Den 30. oktober ble avhandlingen Mémoire sur une propriété générale d'une classe très étendue de fonctions transcendantes om addisjonsteoremet presentert for Vitenskapsakademiet i Paris. Legendre og Cauchy ble oppnevnt som sakkyndige for å vurdere den. Avhandlingen var på nesten sytti sider og var matematisk meget krevende. Abel hørte ikke noe mer fra akademiet etter denne fremleggelsen. I ettertid viste det seg at denne «Paris-avhandlingen» inneholdt hans største resultat og viktigste innsikter, men var tilsynelatende blitt oversett og henlagt. Den ble endelig trykt først i 1841, lenge etter Abels død.I tillegg var han blitt syk, og han følte seg spesielt dårlig etter at Keilhau var reist. Oppholdet i Paris ble en skuffelse for Abel. Han opplevde den store Cauchy som både sær og arrogant, og Poisson, Fourier og andre av matematikerne fra Paris jobbet stort sett nesten bare med mer anvendt matematikk. Men likevel fortsatte han sitt arbeid og begynte å skrive sammen sine resultat om elliptiske funksjoner. I denne forbindelsen viser han hvordan lemniskaten kan deles med kun bruk av passer og linjal i like lange buelengder på samme måte som Gauss tidligere hadde delt sirkelen. Crelle hadde hele støttet og oppmuntret Abel. Han var klar over at Abel var en sjelden matematisk begavelse som snart kunne stå uten penger og fast stilling i Norge. Han begynte derfor nå å undersøke mulighetene for at Abel kunne få hjelp fra miljøet i Berlin. Blant annet prøvde han å ta kontakt med Alexander Humboldt som øvde stor innflytelse i slike saker. Men dette ble det ikke noe av. === Tilbake til Christiania === Ved årsskiftet 1826/1827 reiste Abel tilbake til Berlin via Aachen, Köln, Kassel og Magdeburg uten å ta kontakt med Gauss. Det norske stipendiet gikk nå mot slutten, og han sto snart uten penger. I Berlin fikk han tilbud om å bli redaktør av Crelles Journal, men på grunn av hjemlengsel takket han nei. Crelle på sin side fortsatte å arbeide for å gi Abel en sikker stilling der i byen. Han skrev ferdig første del at sitt store og elegante verk Recherches sur les fonctions elliptiques om elliptiske funksjoner. I tillegg fortsatte han arbeidet med polynomligninger. Han visste at når de har grad større enn fire, lar de seg i alminnelighet ikke løse algebraisk. Men det finnes unntak, og Abel ville finne ut hva som karakteriserte slike løsbare ligninger. I begynnelsen av mai, 1827 er Abel tilbake i Christiania etter noen dager i København. Der hadde han møtt sin forlovede som var flyttet til sin søster i Aalborg. Sammen med sin onkel Tuxen ble det lagd planer om å finne en ny stilling for henne som guvernante i Norge. For at han skal kunne forsørge seg selv og kunne gifte seg, måtte han ha en fast stilling. Ingen i Christiania kunne love han noe sånt, noe som kan skyldes at resultatet av utenlandsoppholdet ikke ble vurdert som spesielt vellykket. Ikke hadde han truffet den store Gauss, og hans arbeid var publisert i en ny journal som få visste om. Men likevel bevilget kollegiet 200 spesidaler for året som fulgte. Høsten 1827 hadde Christine Kemp fått seg en ny stilling ved Frolands verk. Abel arbeidet videre på andre delen av den store avhandlingen om elliptiske funksjoner hvor han beskrev deres transformasjoner og lemniskatens deling. Han hadde nå oppgitt tanken på å utgi dette som en bok og ville i stedet publisere innholdet i mindre artikler. Parallelt med dette fortsatte han arbeidet med ligningsteori. Gjennom sine publikasjoner i Crelles Journal begynte han å oppnå berømmelse og anerkjennelse i utlandet. Men hjemme i Norge levde han stadig i trange økonomiske kår etter de store utleggene han hadde hatt på Europa-reisen. Han måtte ta opp nye lån og søkte arbeid som privatlærer. Heldigvis ble det klart på denne tiden at Hansteen ville behøve en vikar i forbindelse med sin forskningsreise til Sibir. Abel skulle ta over undervisningen ved universitetet og på den militære høyskolen hvor han skulle forelese mekanikk og astronomi. Da han begynte med dette i begynnelsen av 1828, hadde han utsikt til en samlet årslønn på omtrent 500 spesidaler. Men han var nå merket av sykdommen som han hadde lidd av siden oppholdet i Paris. Det viste seg å være tuberkulose.Andre del av verket om elliptiske funksjoner var ferdig i februar, 1828. Men da var han blitt klar over at Carl Gustav Jacobi hadde publisert et arbeid i Astronomische Nachricthen som omhandlet transformasjoner av elliptiske integral. Abel klarte å få med en kommentar til dette i sin egen artikkel hvor han påpeker at Jacobis resultat lett kan utledes fra hans egne transformasjonsformler. Men noen uker senere får Abel virkelig et sjokk da han blir kjent med et nytt arbeid av Jacobi hvor han benytter elliptiske funksjoner som Abel allerede hadde oppdaget, uten å referere til dette arbeidet. Abel ble ganske bleeg og måtte ta en bitter snaps. Men snart har han ferdig en kommentar til Jacobis arbeid som blir sendt til Schumacher i Hamburg på slutten av mai måned. Spøkefullt omtalte Abel dette arbeidet som «min dødelse av Jacobi». Midt oppi denne kontroversen gjør han et nytt verk ferdig om ligningsteori som Crelle vil trykke. Her undersøkte han nærmere det som mange år senere blir omtalt som «Abelske ligninger». Sommeren 1828 fikk Abel vite fra Crelle at han kunne få en stilling der som «privatdosent». Men Abel hadde liten lyst å forlate Christiania selv om han der fremdeles var i stadige vanskeligheter grunnet sin dårlige økonomi. Han måtte i stor grad også forsørge moren og flere av sine søsken. Etter et ferieopphold på Froland med sin forlovede, fikk han overraskende kontrabeskjed fra Crelle at det likevel ikke ble noe av stillingen i Berlin. Dette var på tross av at Abel nå var blitt berømt ved europeiske læresteder på grunn av kappestriden med Jacobi og den nye matematikken han hadde utviklet. Han innså det nå nødvendig å bekjentgjøre sitt store addisjonsteorem da han ennå ikke hadde hørt noe fra Paris. Tidlig på høsten har han derfor skrevet ferdig en kortere artikkel Remarques sur quelques propriétés générales d’une certaine sorte de fonctions transcendantes som han igjen sender til Crelle. Her bruker han teoremet på det spesielle tilfellet med hyperelliptiske integral og hvor for første gang det begrepet oppstår som mange år senere vil ble kalt genus til en algebraisk kurve. Abel fortsatte intenst med sine arbeider, men ble stadig mer svekket av sykdommen. Mens Jacobi skrev sammen sin resultater om elliptiske funksjoner Fundamenta Nova Theoriae Functionum Ellipticarum som han ville få trykt som bok for egen regning, bestemte Abel om å gjøre det samme i et større verk Précis d’une théorie des fonctions elliptiques som Crelle lovet å trykke uten at det ville koste Abel noe. I utlandet var det blitt kjent under hvilke vanskelige forhold Abel arbeidet, og i september 1828 sendte Legendre, Poisson, Lacroix og Baron de Maurice et brev til kong Karl Johan om situasjonen til Abel. Målet var å få opprettet en stilling for Abel ved vitenskapsakademiet i Stockholm. Samtidig arbeidet Crelle på nytt for å få skaffe Abel noe lignende i Berlin. Den store Paris-avhandlingen var fremdeles forsvunnet. Uten å nevne denne, tar Abel kontakt med Legendre i Paris. Fra deres korrespondanse går det klart frem at Legendre ser på Abel og hans arbeid med stor beundring. Julen 1828 tilbrakte Abel sammen med sin Crelly på Froland verk. Han var stadig mer preget av sykdommen og da julefeiringen var over, klarte han ikke å returnere til Christiania. Da han forsto at det begynte å gå mot slutten, skrev han ned et elegant bevis Démonstration d’une propriété générale d’une certaine classe de fonctions transcendentes på to sider for det som nå kalles Abels addisjonsteorem slik at det ikke skulle gå tapt. Dette ble sendt til igjen sendt til Crelle. Den 6. april 1829 endte Abel sine dager i sykdom og fattigdom på Froland verk, bare 26 år og 7 måneder gammel. Kun få dager senere og ennå uvitende, sendte Crelle ham et brev der han kunne meddele at nå var Abel sikret fast stilling og en lysende framtid i Berlin. Abel ble begravet på Froland kirkegård. Før han døde hadde han skrevet til sin gode venn Mathias Keilhau og bedt han ta vare på sin forlovede. Senere giftet de seg og levde tilsynelatende lykkelige i et barnløst ekteskap. == Matematikk == For mange så er det nok femtegradsligningen som forbindes med Niels Henrik Abel, men Abel har satt store spor etter seg i matematikken på flere områder. Arbeidene hans har nok hatt størst innvirkning på tre hovedområder: ligningsteori, teoriene om elliptiske funksjoner og uendelige rekker. === Ligningsteorien === De gamle babylonerne kunne løse andregradsligninger, mens italienske regnemestere som Cardano, Tartaglia og Ferrari fant metoder for å løse ligninger av tredje og fjerde grad. På Abels tid var en av de største utfordringene å finne en metode for å løse femtegradsligninger på samme måte som en kan løse ligninger av andre, tredje og fjerde grad. Man ønsket altså å finne en metode for å finne røttene av en generell femtegradsligning av typen: a 1 x 5 + a 2 x 4 + a 3 x 3 + a 4 x 2 + a 5 x + a 6 = 0 {\displaystyle a_{1}x^{5}+a_{2}x^{4}+a_{3}x^{3}+a_{4}x^{2}+a_{5}x+a_{6}=0} Allerede mens Abel var elev ved Katedralskolen hadde han funnet en formel for å løse slike femtegradsligninger, og hverken Abel eller noen andre matematikere i Norge klarte å finne noen feil i formelen. Men etter at Ferdinand Degen i København hadde stilt seg skeptisk til dette, ble Abel han mer og mer overbevist om at det ikke fantes noen slik generell løsning, og at femtegradsligninger ikke kunne løses ved hjelp av en slik generell formel. På den tiden visste ikke Abel at italieneren Paolo Ruffini hadde levert et bevis for dette omtrent 25 år før, men etterhvert fant Abel ut at hverken Ruffinis bevis eller hans eget første forsøk på et slikt bevis var holdbare. Abel leverte etter hvert to helt fullstendige beviser for dette, og setningen kalles i dag Abel-Ruffinis teorem. Det er derimot viktig å være klar over at Abel-Ruffinis teorem ikke sier at generelle femtegradsligninger er uløselig. Det setningen viser er at de ikke lar seg løse ved rotutdragning, slik tilfellet er for andre-, tredje- og fjerdegradsligninger. I algebraens fundamentalteorem viste Gauss lenge før Abels tid at alle slike ligninger har en løsning uttrykt ved komplekse tall. Abel prøvde å finne betingelsene som en slik ligning må oppfylle for at den skal ha en algebraisk løsning. Kan denne uttrykkes kun ved kvadratrøtter, kan den konstrueres ved bruk av passer og linjal. === Elliptiske funksjoner === Elliptiske funksjoner kan sees på som en generalisering av trigonometriske funksjoner (som for eksempel sinus- og cosinus-funksjonene). De oppstår for eksempel i forbindelse med beregning av buelengden til ellipser eller svingetiden for en pendel. Resultatet kan da uttrykkes ved bestemte, elliptiske integral som først var blitt grundig studert av Adrien-Marie Legendre. Etter reisen til København i 1823 arbeidet Abel mye med disse integralene. Abels genistrek var å betrakte dem på en helt annen måte enn det som var blitt gjort til da. I stedet for å studere selve integralene, så han på de omvendte eller inverse funksjonene. Dette fortalte han i et brev til Holmboe allerede i 1823. Året etter i et brev til Degen kunne han fortelle at disse funksjonene har to perioder. Men først i 1827 publiserte han det første arbeidet om elliptiske funksjoner. Den tyske matematikeren Carl Gustav Jacobi publiserte sitt første arbeid om lignende funksjoner senere samme år. Det utviklet seg snart et slags kappløp mellom ham og Abel, særlig fordi han i begynnelsen synes å ha oversett Abels arbeid. Abel brukte derfor mye av sin energi gjennom sine to siste leveår for å unngå at Jacobi skulle ta for mye av æren for oppdagelsen av disse funksjonene. Det er i dag alminnelig enighet at Abel var først ute med å finne disse funksjonene selv om han ventet lenge med å publisere sine resultat. === Uendelige rekker === I matematikken er en rekke en sum av en endelig eller uendelig følge av tall. En endelig rekke kan behandles med verktøy fra elementær algebra, mens en uendelig rekke krever verktøy fra matematisk analyse.To av de mest anerkjente matematikerne på Abels tid var Gauss og Cauchy, og de hadde ledet an i prosessen om å gjenopprette logisk stringens i matematikken. Abel var også opptatt av at matematiske setninger skulle ha strenge bevis. Ett av de områdene Abel kritiserte for mangel på stringente bevis dreide seg om uendelige rekker, og spesielt divergente rekker. I en avhandling om binomialformelen, som Abel mente ennå ikke var blitt bevist på en ordentlig måte, viste han hvordan uendelige rekker kunne behandles på en stringent måte. Dette blir nå kalt for Abels konvergensteorem. Dermed lyktes han å bevise at binomialformelen også er gyldig for komplekse eksponenter. Gjennom denne avhandlingen ga dermed Abel et viktig bidrag til formaliseringen av teoriene om uendelige rekker. === Paris-avhandlingen === Selv om Abels opphold i Paris ble en stor skuffelse, var det en periode hvor han var svært kreativ og produktiv. Det var her han skrev sin store avhandling om integraler av elliptiske funksjoner. Da han leverte den inn i slutten av oktober 1826 skrev han i et brev hjem: «Jeg tør uden Bram sige at den er god. Jeg er nysgjerrig efter at høre Institutets Dom.» I denne avhandlingen viste han sammenhenger mellom algebra, matematisk analyse og geometri som ingen tidligere hadde sett.Det var den store Cauchy som fikk i oppdrag å bedømme Abels avhandling ved vitenskapsakademiet. Cauchy var derimot langt mer opptatt av egne ideer, og avhandlingen ble lagt til side og glemt. Like etter Abels død ble avhandlingen funnet igjen i Paris. Det franske akademiet bestemte da at den skulle trykkes, og at Abel skulle få akademiets store pris. Så ble avhandlingen borte igjen, og da Holmboe skulle gi ut Abels samlede verker i 1839 var det ikke mulig å få tak i den. Endelig ble den funnet igjen i 1841, og da ble den til slutt trykket. Kort tid etter dette ble avhandlinga sporløst borte igjen. Den ble ikke funnet før i 1959, da den norske matematikeren Viggo Brun til slutt klarte å spore den opp i Firenze. == Arv == I 1841 ble Abels store Paris-avhandling trykt, og denne er også med i Abels samlede verker, som kom i 1881. Denne store tobinds-utgaven ble redigert og kommentert av to andre av Norges store matematikere, Sophus Lie og Ludvig Sylow. Ved Abels hundreårsdag i 1902 var det planlagt en stor minnefest i Oslo, det skulle reises et monument, og det var snakk om å opprette en Abel-pris. Abel-festen ble avholdt i september 1902. I anledningen ble det skrevet dikt og kantater, og det ble arrangert fakkeltog til minne om matematikeren. I 1908 ble Gustav Vigelands Abel-monument reist i Slottsparken, på det som nå kalles for Abelhaugen. Planene om en Abel-pris ble skrinlagt av ulike grunner. Først i forbindelse med markeringen av Abels 200-årsjubileum ble ideen om en slik pris realisert, og nå er Abelprisen opprettet til minne om Niels Henrik Abel. Flere matematiske begreper bærer hans navn, som abelske grupper og abelske kategorier. Superdatamaskinen Abel, tilhørende Universitetet i Oslo, er også oppkalt etter ham. === Steder oppkalt etter Abel === Abel er kanskje tidenes best kjente norske matematiker, og rundt om i verden er det flere steder som er oppkalt etter ham. Alle de største byene i Norge har gater eller plasser oppkalt etter Abel. Oslo har sin Niels Henrik Abels vei samt Abelhaugen, Bergen har en Abelsgate, Trondheim har en allé/gate oppkalt etter Abel, mens Stavanger har både Niels Abels gate og Abelstrappa. Berlin var en av de byene Abel tilbragte mest tid i på sine utenlandsopphold, og her finnes også en Abelstrasse. I Paris finnes det en gate kalt Rue Abel, som også er oppkalt etter Abel. Det er også flere bygninger som er oppkalt etter Abel, blant annet Niels Henrik Abels hus ved Universitetet i Oslo og Niels Henrik Abels hus ved Universitetet i Agder. På Blindern ved universitetet finnes dessuten en liten bydelskafe: Cafe Abel. I Sandnes har Jærmuseets avdeling Vitenfabrikken en egen utstilling som har fått navnet Abelloftet. Dette er en utstilling som har fokus på matematikk i ulike former. Gjerstad hvor Abel vokste opp har sin Niels Henrik Abels vei, som går fra Gjerstad togstasjon til Gjerstad kirke. Holmen Gård i Gjerstad har en egen overnattingsfløy oppkalt etter Abel og hvor alle overnattingsrommene har fått sine egne navn, oppkalt etter Abel, hans verker, viktige personer rundt Abel og viktige steder i Abels liv. Asteroiden 8525 Nielsabel er også oppkalt etter ham. === Monumenter og frimerker === I 1902 ble det utlyst en konkurranse om et monument over Abel. Ingebrigt Vik vant konkurransen, men det viste seg etterhvert at det ble Gustav Vigelands bidrag som fikk oppgaven som det offisielle minnesmerket. Hans Abelstatue i Slottsparken ble først vist offentlig på Høstutstillingen i 1904, og en ferdig utgave ble avduket i 1908. Vigeland var også involvert i utsmykkingen av Abels bautaen ved Froland verk i 1905.Ingebrikt Viks bidrag til konkurransen ble ikke støpt før i 1966/67, og står nå foran Niels Henrik Abels Hus ved Universitetet i Oslo, og på Vikmuseet i Øystese. Gustav Lærum har skapt en statue i gips, og denne står nå på Froland verk. Ved Gjerstad kirke, like ved prestegården i Gjerstad står det en byste av Abel og minnesmerket "Paraskatellipse" som er laget av kunstneren Knut Odden, og på Brokelandsheia, utenfor Abelsenteret i Gjerstad står minnesmerket Abelstolen laget av kunstneren Oskar Tore Brendalsmo. På Abels fødested Finnøy står det også et minnesmerke over den store matematikeren. Den 6. april 1929, nøyaktig hundre år etter sin død, prydet Abel fire norske frimerker. Frimerkene var gravert av Professor Schirnböck i Wien og kom i fire valører 10 øre (farge: gulgrønn, opplag: 6 265 000, nummer NK172) 15 øre (farge: rødlig brun, opplag: 3 120 000, nummer NK173) 20 øre (farge: karminrød, opplag: 9 697 000, nummer NK174) 30 øre (farge: ultramarin, opplag: 3 218 400, nummer NK175)Abel var dermed den andre ikke-kongelige som var blitt portrettert på norske frimerker, bare Henrik Ibsen kom før ham, i 1928. Den 5. juni 2002, to hundre år etter sin fødsel, ble Abel igjen hedret på norske frimerker. Da med ett frimerke med valør 5,50 (NK1469) og ett med valør 22,00 (NK1470). Abel var portrettert på den norske 500-kroneseddel utgitt 1948–76. Portrettet var etter tegning av Johan Gørbitz. Den 6. april 2016 ble det avdekket en minnetavle ved det huset Abel bodde i under sitt første opphold i Berlin 1825-1826. == Første del av samlede verker == Abels samlete verker ble redigert, utvidet og utgitt for andre gang i 1881 av Ludvig Sylow og Sophus Lie. Arbeid som opprinnelig var skrevet på norsk eller tysk, ble oversatt til fransk. Denne samlingen sammen med den første som Bernt Holmboe lagde i 1839, ligger på Abelprisens nettside. Sylow skrev også noen kommentarer til de forskjellige arbeidene. Front, første side med forord. I: Méthode générale pour trouver des fonctions d'une seule quantité variable, lorsqu'une propriété de ces fonctions est exprimée par une équations entre deux variable, første bind av Magazin for Naturvidenskaperne (1823). II: Solution de quelques problèmes à l'aide d'intégrales définies, andre bind av Magazin for Naturvidenskaperne (1823). III: Mémoire sur les équations algébriques, ou l'on démontre l'impossibilité de la résolution de l'équation générale du cinquième degré, trykt privat hos Grøndahl (1824). IV: L'intégrale finie Σ nφx exprimée par une integrale définie simple, andre bind av Magazin for Naturvidenskaperne (1825). V: Petite contribution a la théorie de quelques fonctions transcendantes, presentert for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim (1826). VI: Recherche des fonctions de deux quantites variables independantes x et y, telles que f(x,y) qui ont la propriété que f(z, f(x,y)) est une fonction symétrique de z, x et y, om funksjonalligninger i første bind av Crelles Journal (1826). VII: Démonstration de l'impossibilité de la résolution algébrique des équations générales qui passent le quatrième degré, bevis for at ligninger av høyere grad enn fire generelt ikke kan løses i første bind av Crelles Journal (1826). VIII: Remarque sur le mémoire No. 4, du premier cahier du journal de M. Crelle, kommentar til artikkel om mekanisk problem med tre krefter i første bind av Crelles Journal (1826). IX: Résolution d'un problème mécanique, løsning av et mekanisk problem i første bind av Crelles Journal (1826). X: Démonstration d'une expression de laquelle la formule binome est un cas particulier, kommentar til gyldigheten av binomialformelen i første bind av Crelles Journal (1826). XI: Sur l'intégration de la formule différensielle ρdx/√R, R et ρ étant de fonctions entières, undersøkelse av integral i første bind av Crelles Journal (1826). XII: Mémoire sur une propriété générale d'une classe très étendue de fonctions transcendantes, Paris-avhandlingen med hans mest vidtrekkende résultat, innlevert 30. oktober 1826 og trykt 1841. XIII: Recherche de la quantité qui satisfait a la fois deux équations algébriques données, publisert i Gergonnes Journal (1826). XIV: Recherches sur la série 1 + (m/1)x + m·(m−1)/(1·2)·x² + m·(m−1)·(m−2)/(1·2·3)·x³ + … , binomialformel for komplekse eksponenter i første bind av Crelles Journal (1826). XV: Sur quelques intégrales définies, integral av differensialligning i andre bind av Crelles Journal (1827). XVI: Recherhes sur le fonctions elliptiques, hovedverket om elliptiske funksjoner i andre (1827) og tredje bind (1828) av Crelles Journal. XVII: Sur les fonctions qui satisfont a l'équation φx + φy = ψ(xfy + yfx), løsning av funksjonalligning i andre bind av Crelles Journal (1827). XVIII: Note sur un mémoire de M. L. Olivier ayant pour titre «remarques sur les séries infinies et leur convergence»., kommentar til artikkel om summasjon av uendelig rekke i tredje bind av Crelles Journal (1828). XIX: Solution d'un problème général concernant la transformation des fonctions elliptiques, «Dødelsen av Jacobi» om elliptiske funksjoner i Astronomische Nachrichten (1828). XX: Addition au mémoire précédent, modulære transformasjoner som kommentar til forrige arbeid i Astronomische Nachrichten (1829). XXI: Remarques sur quelques propriétés générales d'une certaine sorte de fonctions transcendantes, mindre version av Paris-avhandlingen for spesialtilfellet med hyperelliptiske integral og bestemmelse av genus i tredje bind av Crelles Journal (1828). XXII: Sur le nombre des transformations différentes, qu'on peut faire subir à une fonction elliptique par la substitution d'une fonction rationnelle dont le degré est un nombre premier donné, transformation av elliptiske funksjoner i tredje bind av Crelles Journal (1828). XXIII: Théorème général sur la transformation des fonctions elliptiques de la seconde et de la troisième espèce, generelt teorem for transformation av elliptiske funksjoner i tredje bind av Crelles Journal (1828). XXIV: Note sur quelques formules elliptiques, modulære transformasjoner i fjerde bind av Crelles Journal (1829). XXV: Mémoire sur une classe particulière d'équations résolubles algébriquement Arkivert 19. oktober 2016 hos Wayback Machine., løsbare eller «Abelske ligninger» i fjerde bind av Crelles Journal (1829). XXVI: Théorèmes sur les fonctions elliptiqes, teorem for elliptiske funksjoner som viser at noen av Jacobis resultat følger direkte fra Abels i fjerde bind av Crelles Journal (1829). XXVII: Démonstration d'une propriété générale d'une certaine classe de de fonctions transcendantes, kompakt og generelt bevis for sitt addisjonsteorem i fjerde bind av Crelles Journal (1829). XXVIII: Précis d'une theorie des fonctions elliptiques, uferdig arbeid som skulle bli hovedverk om elliptiske funksjoner i fjerde bind av Crelles Journal (1829). XXIX: Théorèmes et problèmes, kort formulering av noen mindre oppgaver i andre bind av Crelles Journal (1827). == Referanser == == Litteratur == O.A. Laudal and R. Piene, editors, The Legacy of Niels Henrik Abel, Abel Bicentennial, Oslo, 2002, Springer, New York. ISBN 978-3-642-18908-1. Abel, Niels Henrik (1881). Lie, Sophus og Sylow, Ludvig, red. Œuvres complètes de Niels Henrik Abel. Christiania: Grøndahl. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link) – Abels samlede verker (to bind). 1. utgave i 1839Hermansen, Ivar et.al. (1979). «Skolen». Sider fra Son. Son: Son og Omegns vel. Pesic, Peter (2005). Abels bevis: Å løse det uløselige. Oslo: Athene forlag. ISBN 82-92679-00-6. Stubhaug, Arild (2004). Skjulte kodar: Niels Henrik Abel: Ein biografi. Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6405-6. – Kortversjon av «Et foranskutt lyn» == Se også == Abelprisen == Eksterne lenker == (en) Niels Henrik Abel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Niels Henrik Abel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Fra Abelprisens websider: Biografi (Arild Stubhaug) Faglig biografi (Christian Houzel) Samlede verker Memorabilia uit.no Steinar Thorvaldsen: Niels Henrik Abel – mennesket og matematikken. Artikkel i tidsskriftet Naturen, nr 2, 2002, s. 70-81 O'Connor, John J., og Edmund F. Robertson: «Niels Henrik Abel». MacTutor History of Mathematics archive. abelkonkurransen.no Niels Henrik Abels matematikkonkurranse. M. Parner, Armod, genialitet och lungsjukdom, Svenska Matematikersamfundet bulletinen, Nr. 3 (2012). forskning.no Niels Henrik Abel (1802–1829) forskning.no «Abel overalt» (om avbildninger av ham i det offentlige rom) Baas, Niels A.: «Niels Henrik Abel – vårt store geni». Kronikk i Aftenposten i anledning 200-årsjubileet. Stubhaug, Arild: (no) Niels Henrik Abel i Norsk biografisk leksikon (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Niels Henrik Abel, bøker om Niels Henrik Abel, arkiv etter Niels Henrik Abel Abelprisens nettsider
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
438
null
2023-02-02
New York (delstat)
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
439
null
2023-02-02
NRK
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
440
null
2023-02-02
Nokia
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
441
null
2023-02-02
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
442
null
2023-02-02
Nevada
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
443
null
2023-02-02
Norden
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
444
null
2023-02-02
NSF
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
445
null
2023-02-02
New Zealand
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
446
null
2023-02-02
Forskerforbundet
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
447
null
2023-02-02
Norges handelshøyskole
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
448
null
2023-02-02
Nødhjelp
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
449
null
2023-02-02
Olympiske vinterleker
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
450
null
2023-02-02
Ost
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
451
null
2023-02-02
Vinter-OL 1984
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
452
null
2023-02-02
Vinter-OL 2002
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
453
null
2023-02-02
Vinter-OL 2002
null
null
null
id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 | antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object
454
https://no.wikipedia.org/wiki/Oskar_Sylte_Mineralvannfabrikk
2023-02-02
Oskar Sylte Mineralvannfabrikk
['Kategori:1929 i Norge', 'Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler hvor admdir mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Norske drikkevareprodusenter', 'Kategori:Næringsliv i Molde', 'Kategori:Oskar Sylte', 'Kategori:Selskaper etablert i 1929', 'Kategori:Sider med kart']
Oskar Sylte Mineralvannfabrikk AS er en mineralvannprodusent i Molde, grunnlagt i 1929. Firmaet hadde i 2019 ifølge www.proff.no en omsetning på 58,983 millioner kroner, et underskudd på 830 000 kroner og 32 ansatte. Til sammenligning hadde bedriften 106 ansatte i 2011,. I 2003 hadde bedriften en omsetning på 270 millioner kroner, med et overskudd på 15,5 millioner. Oskar Syltes mest kjente produkt er «Brus med ananassmak», «Brus med pæresmak» og «Solo».
Oskar Sylte Mineralvannfabrikk AS er en mineralvannprodusent i Molde, grunnlagt i 1929. Firmaet hadde i 2019 ifølge www.proff.no en omsetning på 58,983 millioner kroner, et underskudd på 830 000 kroner og 32 ansatte. Til sammenligning hadde bedriften 106 ansatte i 2011,. I 2003 hadde bedriften en omsetning på 270 millioner kroner, med et overskudd på 15,5 millioner. Oskar Syltes mest kjente produkt er «Brus med ananassmak», «Brus med pæresmak» og «Solo». == Historie == Firmaet ble grunnlagt i Molde i 1929. Oskar Sylte (1907–1976) kom til byen som ungdom, og etablerte egen agentur- og kommisjonsforretning etter å ha vært visergutt i ulike lokale firma. Han drev med fisk, vilt og is, hadde eget ishus på Romsdalsmuseet, og leverte ferskmat til alle turistskip som ankom byen. Oskar Sylte tjente store penger på fisk et år makrellen hadde sviktet på Sørlandet, og 24 år gammel kjøpte han inn maskiner til brusproduksjon i den gamle meierigården i Molde. Etter hvert sluttet han med kjøtt og fisk, og kunne konsentrere seg om brusproduksjon. I tillegg hadde han ølagentur for Frydenlunds Bryggeri i Oslo. Da Oskar Sylte måtte velge mellom øl- og brusproduksjon, valgte han det siste. Bombingen av Molde i 1940 rammet også Sylte. Etter gjenoppbyggingen fortsatte han virksomheten i Kirkebakken, og bygde seinere et nytt fabrikklokale i Vektergata. På 1960-tallet utvidet Sylte markedsområdet fra Romsdal til resten av Møre og Romsdal. Senere ble det også etablert et stort lager i Ålesund. Gründeren Oskar Sylte drev bedriften gjennom flere tiår. På 1960-tallet kom sønnene Steinar og Oskar Dag inn som henholdsvis administrerende direktør og salgssjef. Seinere ble Steinar styreformann og Oskar Dag administrerende direktør. I 1973 flyttet Sylte virksomheten fra Molde sentrum til et nytt og stort lokale på Årø, et stykke utenfor byen. Noen kritikere mente det var urealistisk og naivt å bygge et så stort anlegg, men bygget er senere blitt utvidet flere ganger, og er i dag dobbelt så stort som det var i 1973. Gunstige sukkerkontrakter Steinar Sylte inngikk på tiden da bygget ble reist, hjalp bedriften senere. Like etter steg nemlig sukkerprisene kraftig. I 1989 inngikk Sylte-brødrene en avtale med Ringnes og slapp konsernet inn på eiersiden med en andel på 44 prosent. Det betydde at de beholdt kontrollen lokalt. I utgangspunktet forhandlet brødrene med Hansa i Bergen, men Ringnes ga dem en bedre avtale. Utviklingen har vært stor fra starten i 1929 til dagens moderne fabrikkanlegg og lager. Etter krigen var det 16 mineralvannsfabrikker i Møre og Romsdal. I dag er det bare Oskar Sylte som er igjen. == Brus == Oskar Syltes «flaggskip» er Brus med ananassmak. Den er like gammel som bedriften selv. Sylte er også en del av Solo-historien i Norge. Oskar Sylte var en av gründerne bak Solo, som ble introdusert i 1934, og produserte brusen fra dag én. Produktet ble markedsført under slagordet «Syltes Solo først som tørst». Oskar Sylte er fremdeles medeier i Solo. Andre populære produkter fra Oskar Sylte er Brus med pæresmak, Brus med sitronsmak og Brus med bringebærsmak. På begynnelsen av 1960-tallet kom Pepsi-Cola, som skulle få stor betydning for Sylte. Pepsi ble en periode erstattet av rivalen Coca-Cola. Etter at Pepsi gikk over til egen distribusjon mistet Oskar Sylte Pepsi fra 1. juni 2016, og Oskar Sylte sto igjen alene som brusfabrikk med kun egne merker i tillegg til Solo. Tidlig på 1970-tallet dro Steinar og Oskar Dag Sylte til London og inngikk en avtale med mineralvanngiganten Schweppes. Den har også hatt stor betydning for bedriften. == Se også == Brus med ananassmak == Litteratur == Avisartikkel i Romsdals Budstikke 30. juni 2004 == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
455
null
2023-02-02
Oppfinnelse
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
456
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Evenrud
2023-02-02
Ole Evenrud
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 17. november', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Idol', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske låtskrivere', 'Kategori:Norske plateprodusenter', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Halden kommune']
For oppfineren av påhengsmotoren. Se: Ole EvinrudeOle Jacob Evenrud (født 17. november 1962 i Halden) er en norsk musikkprodusent, låtskriver og artist. Hans første utgivelse kom i 1981, på samleplaten Big Voice of New Noise, og ble gitt navnet Ole i'Dole. I 1982 kom debutsingelen «Det vakke min skyld», som kun solgte 156 eksemplarer de første seks månedene. Gjennombruddet kom via radiolisten «Ti i Skuddet» i 1983. Påfølgende debutalbum Blond og billig ble en formidabel suksess. Låten «Hvis Jeg Var Gud» ble for øvrig nektet på Norsktoppen på grunn av teksten. I 1985 kom låten «Ayatollah», som var et spark til radiopastor Hans Bratterud, ut. Denne ble forbudt i NRK. Albumet Popaganda (1985) ble en kommersiell flopp, men etablerte Ole som norskspråklig låtskriver med låter som blant annet Ayatollah og Ann Helen. I 1986 dro han til London for å lage et album med sine barndomshelter i Sweet, som ble hetende Idolator. «Det var seff veldig stort og moro, men karrieremessig som artist, den største tabben jeg har gjort» han har uttalt i senere tid. I 1987 inngikk han et samarbeide med Brian Lane (Yes, Asia, Buggles, m.m) som manager. De møttes i London via Geoff Downes (Yes, Asia, The Buggles), og i løpet av kort tid hadde de sikret en kontrakt med Clive Davis' Arista Records i USA. Albumet This Ole Town kom kun ut i Norge, men inneholdt hit'en «This Town Ain't Big Enough For The Both Of Us» og er det mest solgte albumet til Evenrud. Høsten 1987 flyttet han til New York for å satse alt på et internasjonalt gjennombrudd og spilte inn albumet One Size Fits All, produsert av den internasjonale stjerneprodusenten Neil Kernon (Hall & Oates, Dokken, Queensryche). Musikken var nå engelskspråklig og mer hard rock-orientert. Dessverre skjedde ingenting, bortsett fra i Norge, hvor albumet ble en suksess med låter som Desperado og Broken Heart. Albumet ble utgitt i 1989, men på grunn av manglende interesse internasjonalt valgte han å avslutte karrieren etter å spilt på Wembley Arena som oppvarmer for Status Quo på deres Englands-turné. Han oppgir Tom Petty, Ian Hunter, Eagles, Magnus Uggla, Jahn Teigen og Gasolin som sine største innspirasjonskilder som artist, men «vokste opp» med David Bowie, Mott The Hoople, Marc Bolan, Sweet og Slade.
For oppfineren av påhengsmotoren. Se: Ole EvinrudeOle Jacob Evenrud (født 17. november 1962 i Halden) er en norsk musikkprodusent, låtskriver og artist. Hans første utgivelse kom i 1981, på samleplaten Big Voice of New Noise, og ble gitt navnet Ole i'Dole. I 1982 kom debutsingelen «Det vakke min skyld», som kun solgte 156 eksemplarer de første seks månedene. Gjennombruddet kom via radiolisten «Ti i Skuddet» i 1983. Påfølgende debutalbum Blond og billig ble en formidabel suksess. Låten «Hvis Jeg Var Gud» ble for øvrig nektet på Norsktoppen på grunn av teksten. I 1985 kom låten «Ayatollah», som var et spark til radiopastor Hans Bratterud, ut. Denne ble forbudt i NRK. Albumet Popaganda (1985) ble en kommersiell flopp, men etablerte Ole som norskspråklig låtskriver med låter som blant annet Ayatollah og Ann Helen. I 1986 dro han til London for å lage et album med sine barndomshelter i Sweet, som ble hetende Idolator. «Det var seff veldig stort og moro, men karrieremessig som artist, den største tabben jeg har gjort» han har uttalt i senere tid. I 1987 inngikk han et samarbeide med Brian Lane (Yes, Asia, Buggles, m.m) som manager. De møttes i London via Geoff Downes (Yes, Asia, The Buggles), og i løpet av kort tid hadde de sikret en kontrakt med Clive Davis' Arista Records i USA. Albumet This Ole Town kom kun ut i Norge, men inneholdt hit'en «This Town Ain't Big Enough For The Both Of Us» og er det mest solgte albumet til Evenrud. Høsten 1987 flyttet han til New York for å satse alt på et internasjonalt gjennombrudd og spilte inn albumet One Size Fits All, produsert av den internasjonale stjerneprodusenten Neil Kernon (Hall & Oates, Dokken, Queensryche). Musikken var nå engelskspråklig og mer hard rock-orientert. Dessverre skjedde ingenting, bortsett fra i Norge, hvor albumet ble en suksess med låter som Desperado og Broken Heart. Albumet ble utgitt i 1989, men på grunn av manglende interesse internasjonalt valgte han å avslutte karrieren etter å spilt på Wembley Arena som oppvarmer for Status Quo på deres Englands-turné. Han oppgir Tom Petty, Ian Hunter, Eagles, Magnus Uggla, Jahn Teigen og Gasolin som sine største innspirasjonskilder som artist, men «vokste opp» med David Bowie, Mott The Hoople, Marc Bolan, Sweet og Slade. == Låtskriver og produsent == I mars 1989 flyttet han til Stockholm, fast bestemt på finne opp seg selv på nytt, denne gang som låtskriver og musikkprodusent. Han hadde allerede gjort suksess i Sverige. I 1988 skrev han hit'en R.O.C.K. for Sha-Boom. I løpet av et par år etablerte han seg i toppsjiktet i Sverige innen pop-produksjon og låtskriving og jobbet med artister som Izabella Scorupco, Swedish Erotica, Tone Norum, The Boppers m.fl. I 1993 ble han hentet hjem til Norge igjen av plateselskapet PolyGram for å bygge opp deres norskavdeling. Dette skjedde i kjølvannet av at han produserte album med norske Trine Rein og Return. Finders Keepers med Trine Rein solgte utrolig 700 000 album, fordelt på Asia og Norge, og Return solgte til gull både i Norge og Sverige. Den første artisten han signerte til Polygram var norsk/svenske Clawfinger. I denne perioden jobbet han også med artister som Jan Werner Danielsen, Brothers, Diva, Stage Dolls, The Tuesdays, Unni Wilhelmsen og Elisabeth Andreassen. Han har senere uttalt; «Mitt mål var å kunne jobbe med folk som Clawfinger i den ene enden, til Jahn Teigen og Wenche Myhre i den andre enden. Og det har jeg gjort…» I 1998 valgte Evenrud å trekke seg ut av Polygram for å jobbe som uavhengig produsent. Denne perioden førte til samarbeid med navn som Ace of Base, A-Teens og a-ha. Etter dette flyttet han hjem til Halden i 2000 og bygde Hitsville Studios og fortsatte å jobbe med både internasjonale og norske artister med stor suksess fram til 2005. == TV == I 2003 var han med i TV2s nysatsing Idol, som resulterte i at han produserte Kurt Nilsens debutalbum I, med hitsingelen «She's So High» som er den mestselgende norske singelen gjennom tidene med elleve ganger platina. Han deltok igjen i 2005-sesongen. I 2007 var han involvert i TV2-programmet Gyllene Tiders turné, samt var med på å starte Allsang På Grensen, som i 2016 feiret sitt tiårsjubileum. Høsten 2012 var Evenrud sammen med Mona B. Riise dommer i NRKs musikkonkurranse Stjernekamp. == Priser og utmerkelser == Østfoldprisen 2008 - for Allsang På Grensen Halden Sparebanks Ærespris i 2010 Spellemannprisen for Årets Nykommer med Trine Rein i 1993 Spellemannprisen for Årets Album og Årets Kvinnelige Artist med Unni Wilhelmsen i 1995 Spellemannprisen for Årets Hit med Kurt Nilsen i 2003 Gullruten for Årets Underholdningsprogram med Idol i 2005 Haldenambassadør fra 2002 == Diskografi == Blond og billig (1983) Popaganda! (1985) Idolator (1986) This Ole Town (1987) One Size Fits All (1989, Remaster + Bonusspor i 2005) Høy og Mørk – De beste (2005) Det vanskelige 6. albumet (2016) Fra da til nå (2017) Så lenge jakka passer... (2018)SinglerDet va'kke min skyld/Hvis jeg var gud (1982) Sayonara/I Love You Love Me Love (1984) Ayatollah/Ann Helen (1985) X-Ray Specs/This Land's Too Cold to Dress Rock'n'Roll (1986) Nature/Kristina (1986) Bad Times' Good for Writin' Songs/Jump in My Car (1986) Take a Chance/Bad Times' Good for Writin' Songs (1987) This Town Ain't Big Enough for Both of Us (1987) Desperado (1989) Broken Heart/I Wish I Had a Way With Woman (Like I Have with Wine) (1989) I natt er verden vår (1990) This Town Ain't Big Enough For the Both of Us (2005) Min skyld (2014), med Staysman & Lazz Gud med oss (2016) === Deltar på === New Noise Records: Big Voice of New Noise (1981) Det Nye: Hett, fett & svett 2 (1982) VG: På gang 9 (1983) Solo: Gult er kuult (1983) VG: På gang 13 (1984) NAMA International A/S: NAMA–84 (1984) Forente artister: Sammen for livet (1985) Dagfinn: Mary Jane (1986) VG: På gang 14 (1986) Topp: Topp Superstars (1986) VG: På gang 22 (1986) VG: På gang 26 (1987) Sha-Boom: R.O.C.K./Poster (1988) Sha-Boom: R.O.C.K. (1988) Mr. Music: Mr. Music No. 12 – 1988 (1988) Swedish Erotica: We're Wild, Young and Free/Loaded Rap (1989) VG: På gang 33 (1989) Tomterockers: G.R.Ö.T./Say Mama (1989) Talkback: No. 1 Music Club 4/1989 (1989) Swedish Erotica: Swedish Erotica (1989) PolyGram: The Ultimate Party Tape No. 1 (1989) Swedish Erotica: Rock'n'Roll Party/Love Hunger (1989) Sha-Boom: Werewolf/Rosie (1989) Sha-Boom: Dancing in Fire – The Remix Album (1989) HannaH Produktion: CD-Prom 100 16. oktober 1989 (1989) Jim Jidhed: Wild, Young and Free/You Must Tell Her (1989) Anders Jacobsson, Sören Olsson & Anders Pontén: Roliga lustigheter från Almanackan (1989) Sha-Boom: The Wild Ones (1990) Swedish Erotica: Hollywood Dreams (1990) Jim Jidhed: Oh Girl/Two Cold Hearts (1990) Izabella: Substitute (1990) Bröd & Cirkus: Kong Midas i revers (1990) Sha-Boom: Let's Party (1990) Izabella/Lonnie Gordon: Substitute/If I Have to Stand Alone (1990) Jim Jidhed: Jim (1990) Tomterockers: Tomterockers (1990) Dag Finn: What Goes Around (Will Come Around)/You Put My Love in Motion (1991) Jim Jidhed: Stan är inte stor nog (för oss två) (1991) Frituna: The One and Only (1991) Izabella: I Write You a Love Song (1991) Dag Finn: I Wanna Be Your Friend (1991) EVA Records: Absolute Music 11 (1991) Mr. Music: Mr Music Plus • Number Four 4•91 (1991) Izabella: Brando Moves/If Lovin' You Is Wrong (1991) Dag Finn: Heartbeat/Bye Bye Baby Goodbye (1991) Dag Finn: The Wonderful World of D. Finn (1991) Alan Tam: Fairy Tales & Dreams (1991) Leif Bloms: Jag sjunger för dej/När jag kysste läraren (1991) Helene & Gänget: Enkel resa/Jag sjunger för dej (I Write You a Love Song) (1991) EVA Records: Absolute Music 11 (1991) Izabella: Iza (1991) Alan Tam: 浪漫經典第二輯 (1991) Jim: Love Spins/Heart to Heart (1991) Andy Scott's Sweet: X-Ray Specs/I Don't Want to Say Goodnight/Hellraiser '91 (1991) Bröd & Cirkus: Vinger/Vill, ung og fri (1991) Bröd & Cirkus: Bröd & Cirkus (1991) The Boppers: The Boppers (1991) Jim Jidhed: Snart kommer natten (1991) Return: Friends Will Be Friends/Ridin' on a Rainbow (1992) Tone Norum: Still in Love/I Can't Stop Loving You (1992) Return: Take This Heart (1992) Vertigo Records: Norwegian Power Ballads (1992) Tone Norum: Who Needs a Broken Heart/Man In Town (1992) Tone Norum: Don't Turn Around (1992) Return: V (1992) Bhonus: För varje steg, för varje andetag/Fly fly (1992) Trine Rein: Just Missed the Train/You're All Mine (1993) Leif Bloms: Dej ska jag älska all min tid (1993) Teencats: Kisses in the Moonlight (1993) New Jordal Swingers: Please Come Home/Nå må'ru slutt' opp å se på meg sånn (1993) Teencats: Footstompin' (1993) Trine Rein: Finders, Keepers (1993) New Jordal Swingers: New Jordal Swingers’ beste – 20 hits på 20 år (1993) Bhonus: Vem får din kyss i kväll/Ta min hand, släpp den aldrig mer (1993) Åse Tynning: Think I'm Gonna Fall (1993) Bhonus: World Wide Songs (1993) The Boppers: Tempted (1993) Vazelina Bilopphøggers: Duellen i L.A. (1994) Mercury: Gloryland – Worldcup USA 94 (1994) Flava To Da Bone: Even If the Rain (1994) Trine Rein: Stay with Me Baby/Yesterday's Forever (1994) Merethe La Verdi: Vinger (1994) Leif Bloms: Det bästa som hänt (1994) The Record Collection: More Music 2 (1994) Brothers: Bad Bad Boy (1994) Diva: The Sun Always Shines on TV (1994) The Boppers: Twang/Magic of the Moment (1994) Merethe La Verdi: La Verdi (1994) The Tuesday Girls: Right by Your Side (1994) The Record Collection: Norske hits 1980–1989 – 38 pop & rock klassikere (1994) Metronome: Metronome Records – 40 år med svensk musik (1994) Det Bästa: Svenska dans- & topplåtar 5 (1994) Brothers: Two For the Price of One (1994) The Tuesday Girls: When You're a Tuesday Girl (1994) Vazelina Bilopphøggers: Gammel Oppland (1994) Andy Scott's Sweet: The Answer (1995) Robin Beck: If Lovin' You Is Wrong (1995) SR International: Hitbreaker – Pop-News 3/95 (1995) Diva: Stand and Deliver (1995) Robin Beck: Can't Get Off (1995) Andy Scott's Sweet: Alive & Giggin'! (1995) Jan Werner: Time Will Let You Know (1995) Mariann Records: Skånska tjejer (1995) Dusty Cowshit: Run Run Away (1995) Jan Werner: All By Myself (1995) The Tuesday Girls: Too Late to Be Good/Broken Heart (1995) Barbados: Barbados (1995) Noice: Vild, vild värld (1995) Dusty Cowshit: Østenfor Soon, Western for Råde (1996) Kandis: Kandis 6 (1996) Andy Scott's Sweet: Hannover Sessions (1996) The Cornflakes: The Cornflakes (1996) Marian Binderup: If Lovin' You Is Wrong (1996) Bai Bang: Ridin' High (1996) Bare Bra Musikk: Sensurert – 15 sensurerte låter 1966–96 (1996) Marian Binderup: Marian (1996) Svein Tindberg og Rosemarie Köhn: Historien om de 10 bud (1996) Wenche Myhre: Grefsenveien (1997) Linda Kvam: Who Needs a Broken Heart (1997) The Boppers: My Love 4 U (1997) Wenche Myhre: Vannmann (1997) Wenche Myhre: Wenches beste 1960-97 (1997) The Boppers: Back on Track (1997) Ace of Base: Cecilia (1998) Ace of Base: Whenever You're Near Me/He Decides (1998) Dusty Cowshit: Gräver guld (1998) Dusty Cowshit: Vart tog den söta lilla flickan vägen? (1998) Ace of Base: Travel to Romantis/Whenever You're Near Me (1998) The Tuesday Girls: Changing the Moods (1998) Bente Bøe: Cross the River (1998) Krem: Venner (1998) Ace of Base: Flowers (1998) Ace of Base: Always Have, Always Will/Mercy, Mercy (1998) The Tuesday Girls: It's Up to You/Broken Heart (1998) Dusty Cowshit: Öppna Barskap (1998) Linda Kvam: Refused (1998) The Tuesdays: I Was Thinking of You (1998) Ace of Base: Cruel Summer (1998) The Tuesdays: The Tuesdays (1998) Black Jack: Du och jag och kärleken (1998) Tempo: Sommer'n 94 (1999) Charlotte: I Write You a Lovesong (1999) Egmont Music Club: Det beste av norsk musikk 1981–1983 (1999) Lars Fredriksen: Whenever You Need (Somebody to Hold) (1999) Ace of Base: C'est la Vie/Cecilia (1999) A-Teens: Mamma Mia (1999) Lars Fredriksen: I Promised Myself (1999) Lars Fredriksen: You (1999) Sha-Boom: R.O.C.K. 2000 (1999) Tommy Steine: Nr. 1 på VG-listen (1999) A-Teens: The ABBA Generation (1999) Tempo: Lever her og nå (1999) Lars Fredriksen: Pleased to Meet You (1999) Ace of Base: Singles of the 90's (1999) CD Pool: Pop Beats 12 – Series 2, Volume 12 (1999) Return: The Best of Return (2000) Jan Werner: One More Time (2000) Charmed: My Heart Goes Boom/I Write You a Lovesong (2000) Charlotte: Charlotte (2000) Jahn Teigen: Summen av nå (2000) Finn Kalvik: Imellom to evigheter (2000) Søs Fenger: Sæsonen er slut (2000) Finn Kalvik & CajsaStina Åkerström: Trøstevise/Imellom to evigheter (2000) Søs Fenger: Søs (2000) Oslove: The Best of Norwegian Hard Rock (2000) A-Teens: Dancing Queen (2000) Mariann Records: Schooldays – 20 lektioner i musik! (2000) Jahn Teigen: Magnet (2000) Ace of Base: Greatest Hits (2000) Bente Bøe: Memories of You (2000) Charmed: Charmed (2000) Finn Kalvik: Langsomt brenner lyset ned (2000) Medley Records/Trust Soundtracks: Hjælp! jeg er en fisk (2000) Bai Bang: Rock'n'Roll City (2000) S.O.A.P.: Miracle (2000) Molly Jay: Do U Believe in Magic (2000) Creamy: Help! I'm a Little Yellow Fish (2000) BMG: Livet är en schlager (2000) Aika: Little By Little (2000) A-Teens: Teen Spirit (2000) Creamy: We Got the Time (2000) Helena Bergström: Aldrig ska jag sluta älska dig (2000) Creamy: I Do, I Do, I Do (2000) Carola: If Life Was a Song (2000) Lena Philipsson: I Believe in Miracles (2000) Bai Bang: Attitude (2000) Kine: C'mon, C'mon (2001) A-Teens: The ABBA Generation Remix (2001) Spin-Up: Heart Arrow Star (2001) Brothers: Treat You Like a Lady (2001) Aika: Love Is the Answer (2001) Warner Strategic Marketing Benelux: Top 40 Hitdossier 1999–2000 (2001) A-Teens: Bouncing Off the Ceiling (Upside Down)/Mamma Mia (2001) Aika: Hear Me Now (2001) West Audio: Viking e' tebage (2001) Corbin: Spirit in the Sky (2001) Lena Philipsson: Collection (2001) Creamy: Never Ending Story (2001) Bikini: Don't Look Back (2001) Sha-Boom: Fiiire! The Best of Sha-Boom (2001) Ace of Base: Ace of Base (2001) Eldorado Records: Haldenrock 1965–2001 (2001) Stage Dolls: You're the One (2002) Ace of Base: The Collection (2002) Stage Dolls: Good Times – The Essential Stage Dolls (2002) Corbin: Face Yourself (2002) Aika: Glittering Lights/Love Is the Answer (2002) Martial Beat 2: Martial Beat 2 – Original Soundtrack (2002) Sha-Boom: Fiiire!/Let's Go All the Way (2002) BMG: Hits 50: 50 Tracks – 50 Hits! (2002) Kandis: Kandis 9 (2002) Kabah: La Vida Que Va (2002) Ace of Base: Da Capo (2002) Kabah: La Vuelta al Mundo (2003) Kurt Nilsen: She's So High/Weddings Off (2003) Dance Dance Revolution: DanceDanceRevolution Extreme – Original Soundtrack (2003) Kurt Nilsen: I (2003) Kurt Nilsen: Here She Comes/Games We Play (2003) Kurt Nilsen: I (2003) i-Dance: Dancemania Speed Super Best: Speed G (2003) Street Dance: XChange – Motion Picture Soundtrack (2003) L8R: In Da House (2003) Askil Holm: Waving Goodbye (2003) Ace of Base: Platinum & Gold Collection (2003) Trend: Down That Road Before (2003) New Jordal Swingers: 45 Beste! (30 år med rock’n’roll) (2004) The Walt Disney Company: Lizzie McGuire: Total Party! (2004) Wig Wam: I Turn to You (2004) Stage Dolls: Get a Life (2004) Trine Rein: The Very Best of Trine Rein (2004) Trond Erics: Donna Bella Donna (2004) Wig Wam: 667.. The Neighbour of the Beast (2004) A-Teens: 14 Hits (2004) Kine: Free (2004) A-Teens: Greatest Hits (2004) Universal Music: 96% puddelrock (2005) Ace of Base: The Ultimate Collection (2005) Wig Wam: Hard to Be a Rock 'n' Roller (2005) Unidisc: Norsk musikk i 100 – Populærmusikk i Norge 1905–2005 (2005) Idol: Idol 2005 (2005) Bai Bang: Best of Bai Bang (2005) Finn Kalvik: Komplett klassisk Kalvik (2007) Pegasus: Kine (2007) The Kids: Hits fra Kids (2007) Pegasus: Pegasus (2007) Columbia/Sony Music: 80-tallets største hits med Gylne tider 2 (2007) Return: Best of…Both Worlds (2008) Katrine Moholt: Sweethearts (2008) Style: Det ni vill ha – Best of Style (2008) Ace of Base: Greatest Hits (2008) Sony Music: Allsang på Grensen (2008) Universal Music: Natteravnene i Oslo og Akershus – Norske artister synger natten inn (2008) Universal Music: Natteravnene i Bergen Sentrum – Norske artister synger natten inn (2008) Magnus Carlsson: Re:collection 93–08 (2008) Malik Yusef: G.O.O.D. Morning, G.O.O.D. Night (2009) Hommage Records: Maskindans – Norsk synth 1980–1988 (2009) Jahn Teigen: 40 største hits (2009) Stage Dolls: Always (2010) Ace of Base: Platinum & Gold (2010) Smokie: Take a Minute (2010) Jan Werner: One More Time – The Very Best of Jan Werner (2010) Ace of Base: Playlist: The Very Best of Ace of Base (2011) Staysman & Lazz: Uten sko (2011) EMI: Eldorado 3 (2011) Staysman & Lazz: Livet er for kjipt (2011) Sly and Robbie: Hot You Hot: The Best of Sly & Robbie (2012) Cover Me: Cover Me – To hits, to generasjoner – èn musikkopplevelse (2012) Finn Kalvik: 50 favoritter (2013) Plumbo: Vandrern (2014) Anne Nørdsti: Elvis (2014) Trine Rein: 20 Year Anniversary – Hits & Favorites (2014) Plumbo: Kom som dæ sjæl (2014) New Jordal Swingers: Singlene Vol. 2 (1978–1993) (2014) Martinez: Tillsammans (2014) Anne Nørdsti: Danser i måneskinn (2014) ESS Engros: Vorspiel & Nachspiel Collection (2014) Scandinavia Event: We Love the 80's (2014) Staysman & Lazz: Min Skyld (2014) Atenzia Records: Dansband Volym 1 (2014) ESS Engros: Norwegian Power Ballads (2014) Plumbo: De 15 beste (2015) Martinez: Fredagskväll (2015) Ace of Base: Hidden Gems (2015) ESS Engros: Livets glade gutter 2 – 19 norske festfavoritter (2015) Plumbo: Haraball (2016) Martinez: Buggfavoriter (2016) Atenzia Records: Bugg för nybörjare (2016) Martinez: Favoriter (2017) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Ole Evenrud på Internet Movie Database (en) Ole Evenrud på Discogs (en) Ole Evenrud på MusicBrainz (no) Mortens Lille Hjemmeside (Fanside om Ole Evenrud) (no) Pupulisten (Intervju, Dagbladet) (no) Hitsville
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
457
null
2023-02-02
Ordklasse
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
458
null
2023-02-02
Olav H. Hauge
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
459
null
2023-02-02
Ove Aunli
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
460
null
2023-02-02
Oleh Blokhin
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
461
null
2023-02-02
Odin
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
462
null
2023-02-02
Odd Nerdrum
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
463
null
2023-02-02
Olav Nygard
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
464
null
2023-02-02
Oslo Børs
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
465
null
2023-02-02
Olav Kyrre
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
466
https://no.wikipedia.org/wiki/Om_det_tragiske
2023-02-02
Om det tragiske
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filosofibøker', 'Kategori:Peter Wessel Zapffe', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall']
Om det tragiske var den filosofiske doktorgraden til Peter Wessel Zapffe, og ble første gang utgitt som bok i 1941. Zapffes seks hundre sider store verk er en redegjørelse for den filosofiske tankegangen som ble grunnlagt i Zapffes essay Den sidste Messias. I «Om det tragiske» skriver han blant annet at det ligger i menneskets natur å spørre etter mening ettersom mennesket er et meningskrevende vesen. Denne søken etter mening er mennesket alene om, fordi vi er i besittelse av et åndsoverskudd. Mennesket har større intellektuell kapasitet enn det naturen krever, og dette overskuddet bruker vi på meningsløse grublerier for å finne mening med tilværelsen. Dette er «det tragiske».
Om det tragiske var den filosofiske doktorgraden til Peter Wessel Zapffe, og ble første gang utgitt som bok i 1941. Zapffes seks hundre sider store verk er en redegjørelse for den filosofiske tankegangen som ble grunnlagt i Zapffes essay Den sidste Messias. I «Om det tragiske» skriver han blant annet at det ligger i menneskets natur å spørre etter mening ettersom mennesket er et meningskrevende vesen. Denne søken etter mening er mennesket alene om, fordi vi er i besittelse av et åndsoverskudd. Mennesket har større intellektuell kapasitet enn det naturen krever, og dette overskuddet bruker vi på meningsløse grublerier for å finne mening med tilværelsen. Dette er «det tragiske». == Referanser == == Litteratur == Om det tragiske. no#: Pax. 1996. ISBN 8273504379.
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
467
null
2023-02-02
Organisasjon
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
468
null
2023-02-02
Opera
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
469
null
2023-02-02
Opera (nettleser)
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
470
null
2023-02-02
Pausefisk
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
471
null
2023-02-02
Politisk parti
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
472
null
2023-02-02
Petter Vennerød
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
473
null
2023-02-02
Pearl Jam
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
474
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Breitner
2023-02-02
Paul Breitner
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Europamestere i fotball', 'Kategori:Fotballspillere for Eintracht Braunschweig', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for Real Madrid CF', 'Kategori:Fødsler 5. september', 'Kategori:Fødsler i 1951', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kolbermoor', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 1972', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1974', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 1982', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Verdensmestere i fotball', 'Kategori:Vinnere av Mesterligaen i fotball for menn']
Paul Breitner (født 5. september 1951 i Kolbermoor) er en tysk tidligere fotballspiller. I 1970 gikk han fra ESV Freilassing til Bayern München, hvor han scoret 83 mål på 255 kamper. Han ble spansk mester med Real Madrid i 1975 og 1976. Han var innom Eintracht Braunschweig i 1978, før han returnerte til Bayern München. Breitner spilte 48 landskamper og scoret 11 mål for Tyskland, og ble verdensmester i 1974 og europamester i 1972.
Paul Breitner (født 5. september 1951 i Kolbermoor) er en tysk tidligere fotballspiller. I 1970 gikk han fra ESV Freilassing til Bayern München, hvor han scoret 83 mål på 255 kamper. Han ble spansk mester med Real Madrid i 1975 og 1976. Han var innom Eintracht Braunschweig i 1978, før han returnerte til Bayern München. Breitner spilte 48 landskamper og scoret 11 mål for Tyskland, og ble verdensmester i 1974 og europamester i 1972. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Paul Breitner – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Paul Breitner på Internet Movie Database (sv) Paul Breitner i Svensk Filmdatabas (fr) Paul Breitner på Allociné (en) Paul Breitner hos The Movie Database (de) Paul Breitner – Munzinger Sportsarchiv (en) Paul Breitner – FIFA (fr) Paul Breitner – LÉquipe (en) Paul Breitner – Transfermarkt (en) Paul Breitner – Transfermarkt (manager) (en) Paul Breitner – national-football-teams.com (en) Paul Breitner – WorldFootball.net (en) Paul Breitner – Soccerbase.com (en) Paul Breitner – FootballDatabase.eu (de) Paul Breitner – fussballdaten.de
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
475
https://no.wikipedia.org/wiki/Panama
2023-02-02
Panama
['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Panama', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1903']
Panama (spansk: Panamá, IPA [re'puβlika ðe pana'ma]) er en republikk i Latin-Amerika og ligger helt sør i Mellom-Amerika med grense til Colombia i øst, Costa Rica i vest, Atlanterhavet i nord og Stillehavet i sør. Panama er et transkontinentalt land og ligger som en bro mellom Nord- og Sør-Amerika. Den relativt unge republikken var en del av Colombia frem til 1903.
Panama (spansk: Panamá, IPA [re'puβlika ðe pana'ma]) er en republikk i Latin-Amerika og ligger helt sør i Mellom-Amerika med grense til Colombia i øst, Costa Rica i vest, Atlanterhavet i nord og Stillehavet i sør. Panama er et transkontinentalt land og ligger som en bro mellom Nord- og Sør-Amerika. Den relativt unge republikken var en del av Colombia frem til 1903. == Etymologi == Navnet «Panama» er av indiansk opphav fra et ord som betyr «overflod av fisk» eller «overflod av sommerfugler». == Naturgeografi == Panama er lokalisert både i Mellom-Amerika og Sør.Amerika med grense til Atlanterhavet i nord, Stillehavet i sør, Colombia i øst og Costa Rica i vest. Fra 1999 overtok Panama kontrollen over Panamakanalen og landområdet rundt, som kobler Atlanterhavet med Stillehavet og utgjør en viktig og strategisk del av landet. Det er liten sesongvariasjon i Panama, og temperaturen i hovedstaden ligger året i gjennomsnitt mellom 24 og 29°C. === Panamakanalen === Panamakanalen er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti og gjør det mulig for skip å ta «snarveien» fra Atlanterhavet til Stillehavet og omvendt via Gatunsjøen. 5 % av verdenshandelen går gjennom kanalen. Kanalen åpnet 15. august 1914. Panamakanalen er vel 81 km lang. Den har to sett med sluser på stillehavssiden, Miraflores- og Pedro Miguel-slusene, og ett, Gatun-slusene, på atlanterhavssiden. Hvert slusekammer er 305 meter langt, 33,5 meter bredt og 26 meter dypt. Betegnelsen Panamax brukes på de største skipene som kan passere kanalen. Kanalen har to løp slik at det kan gå skip i begge retninger samtidig. Høydeforskjellen fra havet til Gatunsjøen er 26 meter. Det ble tatt ut 14 ganger mer masse da Panamakanalen ble bygget sammenliknet med Suezkanalen. == Demografi == Tallene gjelder for 2004: Innbyggertall: 3 000 436 Aldersstruktur: 0-14 år: 30,2 % 15-64 år: 63,3 % 65 år og eldre: 6,2 % Folkevekst: 1,31 % (2004) Fødselsrate: 20,36 fødsler/1 000 innbygger Dødsrate: 6.39 dødsfall/1 000 innbygger Forventet levealder: Generelt: 72.14 år. Menn: 69.82 år. Kvinner: 74,56 år. Religion: Romersk katolsk: nesten 80 % Protestant: opp til 12 %. Muslim: 4,4 %. Bahai: 1 % Buddhist: 1 % Jøder: 0,4 % Språk: Spansk (offisielt), engelsk: 14 % == Historie == Panama ble kolonisert i 1510 av Spania. Men i 1810, etter 300 år, ble Panama selvstendig. I 1821 ble Panama en del av Colombia, men igjen ble landet et selvstendig stat i 1903. De ble oppfordret av USA i forbindelse med den amerikanske planen om å bygge en kanal. Colombianerne satte i gang med utgravingen i 1880, og senere ble dette arbeidet overtatt av Frankrike, som jo hadde erfaring fra utgraving av Suez-kanalen. USA innså snart den strategiske og økonomiske betydningen her og ønsket full kontroll over kanalen og kanalområdet. Derfor leide USA kanalen og kanalområdet fra Colombia fra 1903. I 1904 kjøpte USA graveutstyret av franske graveselskaper og videreførte gravearbeidet. Kanalen ble ferdig i 1914, og den ble åpnet for skipsfart det året. Colombia anerkjenner Panama som selvstendig stat i dag, og dette var en del av avtalen som USA inngikk med Colombia(den såkalte Thomson-Urrutia Treaty-avtalen) i 1921. Fra 1969 til 1978 var det militærstyre, jordreform og liberal bankpolitikk. Det gjorde landet til et finanssentrum i området. I 1977 sikret Panama en avtale med USA. Det sier at Panama skal ha den økonomiske kontrollen over Panamakanalen innen år 2000. Det var sivilt styre i 1978, og politiske partier ble igjen tillatt. I 1979 overtok Panama kanalsonen. Manuel Noriega ble hærsjef og landets egentlige leder i 1984. Opposisjonen vant trolig valget, men Noriega annullerte det. Det resulterte i at USA invaderte Panama og innsatte Guillermo Endara som president, se USAs invasjon av Panama. I 1990 ble Noriega tatt til fange og utlevert til USA. == Politikk og administrasjon == Panama er et parlamentarisk demokrati med tre maktinstanser: utøvende, lovgivende og en uavhengig dømmende gren. De utøvende og lovgivende grenene velges hver for en femårsperiode. Den utøvende grenen består av en president og to visepresidenter, mens den lovgivende grenen består av 78 representanter som danner parlamentet. Den dømmende grenen av demokratiet er organisert under en høyesteretts med ni medlemmer. Alle panamanere over 18 år er lovpålagt å stemme ved valg, men likevel blir de ikke rettsligforfulgt dersom de skulle unngå å stemme. Presidenten i Panama har sitt offisielle kontor i Palacio de las Garzas («Hegrepalasset»). === Politisk historie === Panamans politikk var i en lang periode kjent for å være ganske så korrupt, men i de senere årene har samfunnet generelt og pressen i Panama gått lei av dette og slåss stadig for forbedringer. Derimot er ikke landets sosial- og sosialdemokratiske partier like populære som de er i Venezuela, Cuba og i Bolivia. === Politiske partier === Det er i dag 8 politiske partier av betydning i Panama: Partido Revolucionario Democratico (Det Revolusjonære Demokratipartiet) Partido Popular (Folkepartiet) Partido Panameñista (Panameñista Partiet) Movimiento Liberal Republicano Nacional (MOLIRENA); (Den Nasjonale Liberale Republikk Bevegelsen) Cambio Democratico (Demokratisk Fremskritt) Solidaridad (Solidaritetspartiet) Liberal Nacional (Nasjonal Liberalt Parti) Partido Liberal (Liberalpartiet).Partido Revolucionario Democratio og Partido Popular har til sammen 41 av 78 seter i parlamentet, og sitter dermed med makten. === Administrativ inndeling === Panama er inndelt i 10 politiske administrative provinser: Bocas del Toro Chiriquí Coclé Colón Darién Herrera Los Santos Panamá Panamá Oeste Veraguas == Næringsliv == På grunn av sin geografiske nøkkelposisjon er Panamas økonomi servicebasert, som f.eks bankdrift og turisme. Dette er om lag 80 % av bruttonasjonalproduktet. Overtagelsen av driften av Panamakanalen i 1999 har vært med på å gi næring til økt økonomiskinteresse i landet. BNP veksten for år 2000 var ca. 23 % mot 3,0 % i 1999. Men selv om Panama har den høyeste BNP pr innbygger i Mellom-Amerika lever omtrent 40 % av befolkningen i fattigdom, og arbeidsløsheten ligger på 14 %. == Kultur == Panamansk kultur er utledet fra europeisk musikk, kunst og tradisjoner som spanske kolonister brakte med seg fra Europa. Mye av den lokale kulturen er avstamninger fra europeisk kultur som har blandet seg med afrikansk og precolombiansk kultur. Et eksempel på dette et tamborito, som er en spansk dans blandet med indianske rytmer, temaer og dansesteg. Denne dansen er et symbol på forskjellige kulturer som smeltet sammen i Panama. Lokalt er det populært å fremheve festivaler, danser og tradisjoner som har blitt overlevert fra generasjon til generasjon. Utenfor Ciudad de Panamá (Panama By), arrangeres det regionale festivaler hele året gjennom, hvor det legges vekt på å fremheve lokale musikere og dansere. Panamansk kultur gjenspeiler seg i tradisjonelle produkter som treskjæringer, seremonielle masker og leirarbeid, så vel som i arkitektur og de lokale og regionale festivalene. Mange mindre landsbyer livnærer seg, og er avhenging, av turismen, ved blant annet å selge slike produkter. Ett eksempel på unik panamansk kultur stammer fra Kunaindianerne, molas. Mola er et ord Kunaindianerne brukte på bluse. Molas er kunststykker laget av kvinnene i Kunastammen. Flere lag med stoff i forskjellige farger er lett sydd sammen. === Utdanning === Ca. 21 prosent av befolkningen over 15 år var i 1970 analfabeter. I byene var tallet 6 prosent, på landsbygda 38 prosent. Det er flere analfabeter blant kvinner enn menn. Det er 9 års skoleplikt(6-15). Grunnskolen varer i 6 år, den videregående i 3 pluss 3 år. Panama har et statsuniversitet med ca. 20 000 studenter og et privat katolsk universitet, Santa Maria la Antigua, med ca. 1000 studenter. Statsuniversitetet ble grunnlagt i 1936, mens det katolske universitet ble grunnlagt i 1965. === Kjente panamanere === Roberto Lewis, maler Coqui Calderón, maler José «Chemín» Quintero, teaterdirektør Manuel Chong Nieto, maler Alfredo Sinclair, maler Olga Sinclair, maler Carlos Montufar, fotograf Carlos Guardia, fotograf Justine Pasek, Miss Universe 2002 Nancy Ames, artist Camilo Azuquita, artist Basilio, artist Cage9, rockeband Jordana Brewster, skuespillerinne Darío Herrera, forfatter José María Sánchez, forfatter Melanie Taylor, forfatter Enrique Jaramillo Levi, forfatter Manuel Noriega, diktator === Kulturinstitusjoner === Panamanerens museum Panamas historiske museum Naturvitenskapelig museum Museet for religiøs, kolonialkunst Museet for samtidskunst Det Nasjonale Instituttet for Kultur og Musikk == Generelle fakta == Geografiske koordinater: 9°00′N 80°00′W Areal: Totalt: 78 200 km² Land: 75 990 km² Vann: 2210 km² Landegrenser: Totalt: 555 km Grenseland: Colombia 225 km, Costa Rica 330 km Kystlinje: 2490 km Klima: tropisk kystklima; varmt, fuktig, skyet; forlenget regnsesong (mai til januar), kort tørkesesong (januar til mai). Elevasjon: Laveste punkt: Pacific Ocean 0 m Høyeste punkt: Volcan de Chiriqui 3475 m Naturressurser: kopper, mahoganitre, reker, hydrokraft == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Befestningene i Portobelo Darien nasjonalpark La Amistad nasjonalpark Panama Viejo og det historiske distriktet i Panama by Coiba nasjonalpark og det beskyttede marineområdetMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2018 – Kulturell og rituell festlighet 2020 – Corpus Christi festivalen er en religiøs festival som feirer Kristi kropp og blod == Se også == Byer i Panama Panama by Panamakanalen Volcán Barú == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Panama – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Panamá – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Info-Panama.com pictures of Panama University of Panama Open Directory Project – Panama Panamá FAQ (no) Statistikk og andre data om Panama i FN-sambandets nettsted Globalis.no
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
476
null
2023-02-02
Panama by
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
477
null
2023-02-02
Periodesystemet
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
478
null
2023-02-02
Pål Jacobsen
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
479
null
2023-02-02
Programmeringsspråk
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
480
null
2023-02-02
Perl
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
481
null
2023-02-02
Java (programmeringsspråk)
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
482
https://no.wikipedia.org/wiki/Peru
2023-02-02
Peru
['Kategori:1821 i Peru', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-feil: eksterne lenker', 'Kategori:De søramerikanske lands union', 'Kategori:Peru', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1821', 'Kategori:Utdaterte artikler']
Peru (spansk: Perú; quechua og aymara: Piruw) er en republikk i Sør-Amerika, som grenser til Ecuador, Colombia, Chile, Brasil og Bolivia. Peru har en rik kulturell historie. Inkariket hadde sitt kjerneområde i dagens Peru.
Peru (spansk: Perú; quechua og aymara: Piruw) er en republikk i Sør-Amerika, som grenser til Ecuador, Colombia, Chile, Brasil og Bolivia. Peru har en rik kulturell historie. Inkariket hadde sitt kjerneområde i dagens Peru. == Geografi == De vestlige tørre slettene ved kysten (costa) er adskilt fra Amazonasregnskogen i øst med Andesfjellene i midten. På grensen til Bolivia ligger Titicacasjøen, den høyest beliggende seilbare sjø i verden. Det høyeste fjellet er Huascarán med 6768 meter. (Se også: Fjellkjeder i Peru) De største byene er (innbyggertall 2012: Lima (9 886 647), Arequipa (869 351), Trujillo (799 550). === Klima === I jungelen (Iquitos, Tarapoto, etc.) er det 25-38 grader året rundt. Fjellområdet (Arequipa, Cuzco, Puno, etc.) har 23 grader om dagen og 0 grader om natten i gjennomsnitt. Ved kysten (Lima, Tumbes, Tacna) er det varmt og fuktig om vinteren (mai-august) med en middeltemperatur på 15-20 grader. Perus sørøstligste del ligger i utkanten av Atacama-ørkenen, og her er klimaet varmt og tørt året rundt. == Demografi == Peru har en befolkning på 31,2 millioner (folketelling 2017).Anslått fødselshyppighet i 2018 er 17,6 pr. 1000 innbygger og dødeligheten samme år er anslått til 6,1 pr. 1000 innbygger . Folketallet er forventet å nå 40 millioner i 2050. I 2019 bodde 78,1 % av befolkningen i urbane miljøer . Strømmen av mennesker til byene skaper store sosiale problemer i Peru og folk mangler en plass å bo, utdanning og helsetilbud.Peru er et multietnisk land som er bygget på kombinasjonen av forskjellige menneskegrupper i løpet av 500 år. Indianerne befolket det peruanske landet mange årtusener før de spanske conquistadorene kom. Spanjoler og afrikanere kom i store mengder i kolonitiden. De ”blandet seg” med hverandre i tillegg til urinnvånerne. Etter Perus uavhengighet fra Spania i 1821 kom europeiske immigranter i flere bølger fra Italia, Spania, Frankrike, England og Tyskland. Etter 1850 kom arabere, kinesere og japanere. == Religion == Peru har ikke noen offisiell statsreligion, selv om konstitusjonen anerkjenner den historiske betydningen den romersk-katolske trosretningen har hatt i utviklingen av landet. Religionsfrihet er lovfestet, og det er forbudt å diskriminere personer på grunn av religiøs overbevisning. Den mest utbredte religionen i Peru er kristendom hvor romersk-katolsk er den dominerende med mellom 70 og 80 % tilslutning. Andre kristne trossamfunn inkluderer protestanter, ortodokse kristne og mormonere. Andre religioner som er etablert i Peru er buddhisme, jødedom og islam for å nevne noen. Utøvelse av tradisjonelle førkolumbiske religioner forekommer også, og mange praktiserer katolisisme iblandet elementer av tradisjonell religion. I 2018 ble kravet om minimum 500 voksne registrerte medlemmer for å kunne registrere et trossamfunn fjernet. == Historie == === Før-kolumbiansk tid === Peru var hjemsted for forskjellige pre-inkakulturer, deriblant den eldste kjente kulturen på det amerikanske kontinentet, Norte Chico sivilisasjonen som eksisterte mellom 3000 og 1800 før Kristus. Funnene fra denne tiden omfatter blant annet byen Caral 200 km nord for Lima, og er den eldste byen som er funnet på kontinentet. Den er datert til cirka 2600 før Kristus. Nazcakulturen eksisterte fra omtrent 200 f.kr. til 600 e. Kr. Inkariket, som hadde sitt hovedsete i Cuzco, var det største riket på amerikansk jord som spanjolene møtte. === Spansk kolonitid === Pizarro nådde Perus kyst i 1527, men returnerte til Spania for å få kongelig tillatelse til å erobre området med dets rike høykultur. Da han kom tilbake i 1532 var Inkariket i borgerkrig mellom de to brødrene Huáscar og Atahualpa. Samtidig hadde sykdommer som europeerne hadde ført med seg, særlig kopper, allerede desimert befolkningen betydelig. På kort tid lyktes det Pizarro å ta kontroll over hele Inkariket, og hele Peru var i 1538 under «conquistador»enes kontroll. Det ble et visekongedømme i 1542 med Lima som hovedstad. Inkaene var likevel enda ikke helt beseiret; ikke før 1572 var den åpne motstanden nedkjempet i det geografisk uoversiktelige landet. Større eller mindre opprør var likevel hyppig i hele kolonitiden. Etterhvert ble Peru til det spanske administrasjonssenteret for det meste av det søramerikanske kontinentet. Ved siden av sin administratiive betydning var landet produsent av gull, sølv og tekstiler som ble eksportert til Spania. Napoleonskrigene hadde også innvirkning på Sør-Amerika med uavhengighetskriger i mange land. Peru, med sin lange tradisjon som spansk administrativ senter, ble rojalistenes sentrum på kontinentet. Derfor kom uavhengighetsbestrebelsene i Peru forholdsvis sent, etter 1820. === Selvstendigheten === Peru erklærte uavhengighet fra Spania den 28. juli 1821 takket være en allianse mellom José de San Martíns argentinsk-chilenske hær og Simón Bolívars storkolombianske hær. Likevel skulle det gå helt til 1824 før den spanske visekongen endelig ble beseiret den 9. desember i slaget ved Ayacucho. Det var punktumet for den spanske kolonitiden i Sør-Amerika. Landet fikk ikke sin første folkevalgte president før i 1827. Fra 1836 til 1839 var Peru og Bolivia forent i Peru-Bolivia-konføderasjonen, som først ble oppløst etter en væpnet konflikt med Chile og Argentina. I disse årene fortsatte den politiske uroen, og hæren var en viktig politisk faktor. I 1879 inngikk Peru og Bolivia igjen en allianse i kampen mot Chile i salpeterkrigen. Bolivia og Peru tapte krigen i 1883, og Peru tapte Arica til Chile. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det politisk stabilitet i landet. . Stabiliteten varte til den andre presidentperioden til autoritære Augusto Leguía 1919-1930. Urolige år fulgte, der et svakt demokrati forsøkte å hevde seg mot militæret og oligarkiet. === Militærdiktatur 1948-1979 === I 1948 tok militæret makten i et kupp ledet av Manuel A. Odría. Til tross for enkelte forsøk på å gjenreise demokratiet som i presidentvalget i 1962, forble militæret ved makten. Militæret var antikommunistisk og undertrykte meningsfrihet og andre borgerrettigheter, og korrupsjonen blomstret. På slutten av 1970-tallet hadde dårlig økonomisk styring ført landet ut i krise. Militæret var svekket og en ny demokratisk grunnlov ble skrevet. === Demokrati etter 1979 === Den nye grunnloven ble innført i 1979 og demokratiske valg gjennomført året etter. Perus problemer var ikke løst med dette. Økende internasjonal gjeld og inflasjon gjorde økonomisk vekst vanskelig. Dyrking av og handel med narkotika og opprørsbevegelser som den maoistiske Den lysende sti forstyrret en fredelig utvikling. Bedringen kom ikke før presidentskapet til Alberto Fujimori (1990–2000). Til tross for en autoritær stil, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd ble landet stabilisert og en positiv utvikling innledet. Han klarte også å nøytralisere trusselen fra Den lysende sti. Fujimori måtte gå av i forbindelse med presidentvalget 2000 og flyktet til Japan. Han har senere blitt bragt tilbake til Peru og dømt for korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Etter Fujimori ble Alejandro Toledo valgt til president, landets første etnisk indianske president, etterfulgt av Alan García i 2006. Under begge presidentene fortsatte landets positive utvikling. Økonomien er blant de raskest voksende i Sør-Amerika. Presidentene Pedro Pablo Kuczynski (2016–2018) og Martín Vizcarra (2018–2020) ble begge avsatt etter riksrettsprosesser i kongressen. Begrunnelsen var bl.a. korrupsjon. == Politikk og forvaltning == === Administrativ inndeling === Peru er inndelt i 25 regioner (regiones; entall: región). Disse regionene er oppdelt i provinser, som igjen består av distrikter. Det er 195 provinser og 1933 distrikter i Peru. Hovedstaden Limas område kalles Lima Metropolitana og er en provins, men ikke del av en region. Hovedstaden Lima ligger ikke i regionen Lima. Inntil 2002 var Peru oppdelt i 24 departamentos (departementer), og mange anvender stadig dette uttrykket når de refererer til de nåværende regionene, selv om departementene formelt sett ikke lengre finnes. == Økonomi == == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Cuzco 1983 Machu Picchu 1983 Chavin, arkeologisk område 1985 Huascaran nasjonalpark 1985 Chan Chan, arkeologisk område 1986 Manu nasjonalpark 1987 Limas historiske sentrum 1988 Rio Abiseo nasjonalpark 1990 Nazcalinjene og Pampas de Jumana-linjene 1994 Arequipas historiske sentrum 2000 Den hellige byen Caral-Supe 2009 Qhapaq Ñan, veisystemet i Andes 2014 Chankillo – solobservatorium og seremonielt senter 2021Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2005 – Tekstilkunst på øya Taquile 2010 – Saksdans 2010 – Huaconada, rituell dans fra Mito 2011 – Eshuva, Harákmbut sang bønner fra Perus Huachipaire-folk 2014 – Årlige fornyelsen av Q’eswachaka broen 2014 – Virgen de la Candelaria, festiviteten fra Puno 2015 – Wititi-dans fra Colca-dalen 2021 – Hatajo de Negritos og Hatajo de Pallitas, musikk og sang som en del av julefeiringen 2021 – Awajún-folkets keramikkrelaterte kultur == Se også == Liste over nasjonalparker i Peru Jernbane i Peru == Referanser == == Kilder == INEI - Instituto Nacional de Estadística e Informática (Perus nasjonale statistikk-institutt) Besøkt 22. oktober 2019 == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Peru – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Peru – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Limatours, peruansk reisebyrå Ministerio de Relaciones Exteriores del Perú Kommisjon for promosjon av Peru(no) Statistikk og andre data om Peru i FN-sambandets nettsted Globalis.no
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
483
null
2023-02-02
Pakistan
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
484
null
2023-02-02
PHP
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
485
null
2023-02-02
Portugal
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
486
null
2023-02-02
Paleontologi
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
487
https://no.wikipedia.org/wiki/Prosessor
2023-02-02
Prosessor
['Kategori:Pekere']
Prosessor kan vise til: CPU, sentralenhet i en datamaskin Digital signalprosessor, en mikroprosessor optimalisert for signalbehandlingsoppgaver Grafikkprosessor Koprosessor, spesialisert hjelpeprosessor Aritmetisk logisk enhet, krets som utfører aritmetiske og logiske operasjoner FPU, flyttallsprosessor Mikroprosessor, en CPU i én integrert krets Vektorprosessor, en prosessor som utfører operasjoner på flere data samtidig Mikrokontroller, en programmerbar prosessor
Prosessor kan vise til: CPU, sentralenhet i en datamaskin Digital signalprosessor, en mikroprosessor optimalisert for signalbehandlingsoppgaver Grafikkprosessor Koprosessor, spesialisert hjelpeprosessor Aritmetisk logisk enhet, krets som utfører aritmetiske og logiske operasjoner FPU, flyttallsprosessor Mikroprosessor, en CPU i én integrert krets Vektorprosessor, en prosessor som utfører operasjoner på flere data samtidig Mikrokontroller, en programmerbar prosessor
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
488
null
2023-02-02
Programvare
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
489
null
2023-02-02
Liste over plantefamilier med norsk navn
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
490
null
2023-02-02
Prevensjon
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
491
https://no.wikipedia.org/wiki/Paganisme
2023-02-02
Paganisme
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Naturreligion', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Nyreligiøsitet', 'Kategori:Religion i Norge', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Usorterte stubber']
Paganisme er en internasjonal gruppebetegnelse på forskjellige eldgamle naturreligioner som dyrker en ikke-monoteistisk guddom. Paganisme blir ofte definert, noe nedsettende, som hedenskap, blant annet i forbindelse med ikke-kristne og ikke-jødiske stammereligioner. Ordet kan også brukes mer generelt om en sekulær, verdslig kultur eller livsanskuelse. Wicca var pr. 2004 den tallmessig største av de ny-paganistiske religionene, mens hinduismen av mange regnes som den eneste store uavbrutte paganistiske religion. Ulike former for sjamanisme er også paganistisk, og blir fortsatt praktisert av ulike urbefolkninger.
Paganisme er en internasjonal gruppebetegnelse på forskjellige eldgamle naturreligioner som dyrker en ikke-monoteistisk guddom. Paganisme blir ofte definert, noe nedsettende, som hedenskap, blant annet i forbindelse med ikke-kristne og ikke-jødiske stammereligioner. Ordet kan også brukes mer generelt om en sekulær, verdslig kultur eller livsanskuelse. Wicca var pr. 2004 den tallmessig største av de ny-paganistiske religionene, mens hinduismen av mange regnes som den eneste store uavbrutte paganistiske religion. Ulike former for sjamanisme er også paganistisk, og blir fortsatt praktisert av ulike urbefolkninger. == Historikk == Pagan kommer fra gresk der det betyr en som bor på landsbygda. og ble i den latinske formen pagus særlig brukt om galliske og germanske landsbyer. Dette henger sannsynligvis sammen med at de som bodde på landsbygda, ute på hedene, ofte kalt hedninger, ble kristnet sist og at deres religion ble ansett som bondsk hedenskap. Faktisk har mange urgamle, folkelige tradisjoner holdt seg nærmest intakte frem til vår tid. Eksempler på dette er påskeegg, maistang, st. hansbål og juletre. == Se også == Hedning Åsatru Heks Druide Panteisme Nordisk Paganistforbund == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Paganism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Søk på ordet «paganisme» i norske ordbøker: Søk etter paganisme i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok Eutopia.no: Hva er paganisme? Nordisk Paganistforbund Wicca.no Pagan Federation International - Norge
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
492
null
2023-02-02
Planet
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
493
null
2023-02-02
Pustegass
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
494
null
2023-02-02
Prosjekt Runeberg
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
495
null
2023-02-02
Penger
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
496
null
2023-02-02
Pleiemedhjelper
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
497
null
2023-02-02
Personlig datamaskin
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
498
null
2023-02-02
PD
null
null
null
id 448 | admdir = Jaan Ivar Semlitsch 449 Oppfinnelser er materielle konstruksjoner og t... 450 Ole Jacob Evenrud (født 17. novemberMICLEX: «M... 451 Ordklasser er grupper som ordene i et språk de... 452 Olav Håkonson Hauge (født 18. august 1908 i Ul... ... 507 | fødested = Stjørdal, Norge 508 | grunnlagt = Ukjent, før 980 509 Romertall (romerske numeraler) er i historisk ... 510 Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og ... 511 Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia L... Name: abstract, Length: 64, dtype: object
499