url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
⌀ | category
stringlengths 15
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 15
9.93k
⌀ | article
stringlengths 14
310k
⌀ | abstract
stringlengths 286
1.05k
| id
int64 0
615k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Grammatikk | 2023-02-02 | Grammatikk | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Grammatikk'] | Grammatikk er studiet av reglene som gjelder et språk. Reglene som styrer et spesielt språk kalles språkets grammatikk. Grammatikk er del av den generelle læren om språk (lingvistikk).
Undertemaer i moderne grammatikk er syntaks, fonologi, fonetikk, morfologi, semantikk, pragmatikk. Tradisjonell grammatikk inkluderer bare morfologi og syntaks.
Den deskriptive grammatikken kan deles inn i:
Synkron grammatikk
Diakron grammatikk
| Grammatikk er studiet av reglene som gjelder et språk. Reglene som styrer et spesielt språk kalles språkets grammatikk. Grammatikk er del av den generelle læren om språk (lingvistikk).
Undertemaer i moderne grammatikk er syntaks, fonologi, fonetikk, morfologi, semantikk, pragmatikk. Tradisjonell grammatikk inkluderer bare morfologi og syntaks.
Den deskriptive grammatikken kan deles inn i:
Synkron grammatikk
Diakron grammatikk
== Utviklingen av grammatikk ==
Grammatikk har utviklet seg ved bruk av språk (skriftlig og muntlig), og ved separasjon av menneskepopulasjoner. Ved skriftlig bruk har formelle regler oppstått. Formell grammatikk er standardisering av ordbruken, som bygger på observasjoner. Ettersom reglene blir etablert og utvikler seg, oppstår et standardisert konsept om grammatisk korrekthet. Dette skaper ofte et gap mellom midlertidig ordbruk, og det som er akseptert som korrekt.
Tidligere var grammatikk også betegnelsen for arbeid med lærde historiske skrifter, særlig fra den greske antikken. Slik bruk av ordet gjenspeiles i navnet Saxo Grammaticus (dvs. Saxo Grammatikeren) – han var historiker. Slik opptatthet av antikken gjorde grammatikk til noe tvilsomt i kristne øyne. Da pave Gregor den store fikk vite at en viss biskop underviste i grammatikk og leste romerske diktere, bebreidet han ham: «Det har nådd frem til oss, som vi ikke kan nevne uten å rødme, at du underviser noen venner i grammatikk; hvorved vi er så krenket og full av forakt at vår tidligere oppfatning av deg er snudd til sorg. Den samme munn synger ikke lovprisninger av Jupiter og lovprisninger av Kristus.» Tertullian og Hieronymus delte pave Gregors holdning, for grammatikk var på det nærmeste synonymt med hedensk litteratur. Den formelle grammatikklæren er en viktig del av utdanningen, men reglene som læres i skolen er ikke «grammatikk» på samme måte som språkforskere bruker uttrykket, da skolegrammatikken ofte er mer preskriptiv, og ikke deskriptiv.
Kunstige språk blir mer og mer vanlig i moderne tid. Mange av dem har blitt laget for å hjelpe menneskelig kommunikasjon (f.eks. interlingua, esperanto eller lojban), eller laget som del i fiksjon (f.eks. klingon eller alvisk). Begge disse språkene har sin egen grammatikk.
Grammatikk i isolerende språk er forskjellig fra i syntetiske språk. Isolerende språk bruker syntaks for å overbringe informasjon som er vist med bøyning i syntetiske språk. Med andre ord er ordplassering ikke viktig, mens morfologi er viktig i et rent syntetisk språk. I isolerende språk er motsatt. Kinesisk og afrikaans, for eksempel, er svært isolerende, og meningen er derfor avhengig av sammenhengen. (Begge har noe bøyning, og hadde flere før; altså blir de mer og mer isolerende). Latin, som er svært syntetisk, bruker affikser og bøyninger for å overbringe den samme informasjonen som kinesisk overbringer ved syntaks. Siden latinske ord er nesten (men ikke helt) selvforklarende, kan en forståelig latinsk setning bli sammensatt av elementer plassert i en nærmest vilkårlig orden.
== Referanser ==
== Se også ==
Ordklasse
Isolerende språk
Syntetisk språk
== Eksterne lenker ==
(en) Grammar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Grammar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Hjemmesidene til Språkrådet i Norge | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gabriel_Finne | 2023-02-02 | Gabriel Finne | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1899', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forfattere', 'Kategori:Personer fra Bergen kommune'] | Edvard Gabriel Finne (født 10. februar 1866 i Bergen, død 3. juli 1899 i Kristiania) var en norsk forfatter.
| Edvard Gabriel Finne (født 10. februar 1866 i Bergen, død 3. juli 1899 i Kristiania) var en norsk forfatter.
== Liv og virke ==
Han ble student 1888, arbeidet en tid som journalist i Kristiania, og utga 1889 sin første fortelling Filosofen, med handling fra det litterære bohem-miljøet. Finnes bøker er knappe og hvasse i deres sterkt realistiske fremstilling, og det er en intens stemning av bitterhet og uhygge i skildringene. I løpet av få år utga Finne romanen Doktor Wangs Børn, novellesamlingen Unge Syndere, romanen To Damer, skuespillene Uglen, Før Afskeden og Conny og fortellingen Rakel. Finnes dristige fortellemåte vakte en forargelse, som fikk forlaget til å stanse salget av Unge Syndere, og boken ble heller ikke godt mottatt hos publikum. Etter noen års taushet utga han 1898 I Afgrunden, en rekke dystre og uhyggelige virkelighetsskildringer med stor kunstnerisk kraft. Finnes forfatterskap er gjennomført naturalistisk, både i stil og livsinnstilling.
== Verker ==
Filosofen (1889)
Doktor Wangs Børn (1890)
To damer (1891)
Uglen (1893)
Før afskeden (1894)
I afgrunden (1898)
== Kilder ==
Salmonsens konversationsleksikon. Anden Udgave
== Litteratur ==
Kåre Foss: Gabriel Finne i lys av sin samtid (1922)
Halvor Fosli: Etterord: «'Alkoholistens og lediggjængerens sædvanlige helvede'. Gabriel Finne som dekadansediktar!», . I: Finne. I Afgrunden (1993-utgave) Også i: Ute på prøve. Artiklar og tekster 1988-1995 (1996)
== Eksterne lenker ==
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Gabriel Finne | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gitar | 2023-02-02 | Gitar | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gitarer', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Strengeinstrumenter'] | Gitar er et allsidig strengeinstrument som finnes i svært mange hjem, på mange ulike typer konsertarenaer, og i mange kulturer. Den er blant verdens mest populære instrumenter, og det lages flere gitarer hvert år enn alle andre instrumenter til sammen. En som spiller gitar er en gitarist, og en som bygger dem er en gitarmaker eller luttmaker (luthier).
Gitaren brukes i nær sagt alle musikksjangre, og har derfor også mange ulike tilnærmingsmåter for den som vil lære å spille. I sitt følge med samtidens populærmusikk ble gitaren utviklet i flere retninger, og finnes i dag i mange varianter. Uttrykksmessig har gitaren derfor et svært et stort spenn, fra det rent lyriske og nær eteriske, til de mørkeste riffene med fuzz og distortion som man finner i for eksempel black metal.
Den grunnleggende konstruksjonen finner man likevel igjen i alle gitartypene, og den største utviklingen i nyere tid har i første rekke handlet om hvilken lyd, og hvor mye lyd, man kan få fra de seks strengene. Både store gitarprodusenter som utvikler en standardmal for serieproduksjon, og den enkelte gitarmaker som håndbygger hver gitar, jobber kontinuerlig med gitarens lyd og uttrykk.
| Gitar er et allsidig strengeinstrument som finnes i svært mange hjem, på mange ulike typer konsertarenaer, og i mange kulturer. Den er blant verdens mest populære instrumenter, og det lages flere gitarer hvert år enn alle andre instrumenter til sammen. En som spiller gitar er en gitarist, og en som bygger dem er en gitarmaker eller luttmaker (luthier).
Gitaren brukes i nær sagt alle musikksjangre, og har derfor også mange ulike tilnærmingsmåter for den som vil lære å spille. I sitt følge med samtidens populærmusikk ble gitaren utviklet i flere retninger, og finnes i dag i mange varianter. Uttrykksmessig har gitaren derfor et svært et stort spenn, fra det rent lyriske og nær eteriske, til de mørkeste riffene med fuzz og distortion som man finner i for eksempel black metal.
Den grunnleggende konstruksjonen finner man likevel igjen i alle gitartypene, og den største utviklingen i nyere tid har i første rekke handlet om hvilken lyd, og hvor mye lyd, man kan få fra de seks strengene. Både store gitarprodusenter som utvikler en standardmal for serieproduksjon, og den enkelte gitarmaker som håndbygger hver gitar, jobber kontinuerlig med gitarens lyd og uttrykk.
== Om ==
Gitaren er en kordofon, som er en samlebetegnelse på instrumenter som lager lyd ved hjelp av vibrerende strenger som er spent fast mellom to punkter. Tonene på gitaren forandres ved å holde strengene mot tverrbånd på et gripebrett ved hjelp av fingertuppene, mens man plukker eller slår strengene med den andre hånden. Vibrasjonen i strengene vil klinge som ulike toner, som forsterkes enten av en resonanskasse som projiserer lyden ut i rommet (akustisk gitar), ved hjelp av en pickup og elektrisk forsterker med høyttaler (elektrisk gitar), eller begge deler (halvakustisk gitar).En standard gitar har seks strenger av ulik tykkelse, som stemmes i et forhold til hverandre som gjør det mulig å skape ulike akkorder. Fra dypeste til lyseste streng stemmes gitaren vanligvis med tonene E - A - D - G - H - E. I tillegg til standard stemming er skordaturer (alternative stemminger) utbredt.
Gitarer med strengekor (doble strenger) er også vanlig, kalt tolvstrengsgitar. Andre varianter av gitaren kan ha syv, åtte, og opptil atten strenger, men dette er langt sjeldnere.
== Historie ==
Gitarens eksakte historie er ikke kjent, men det finnes flere klare linjer mellom historiske gitarlignende klimpreinstrumenter, og frem til den spanske gitaren slik vi kjenner den i dag. Ordet gitar antas å stamme fra det spanske ordet guitarra, som har røtter i det latinske ordet cithara, som igjen stammer fra det eldre greske ordet kithara, som muligens skriver seg fra det persiske ordet sithar - som i sin tur er beslektet med det indiske instrumentet.
Antagelig har gitaren utviklet seg fra det eldgamle indiske instrumentet sitar. Instrumenter som ligner på gitaren, som den afrikanske «lyren» Nyatiti, antas å ha vært i bruk i over 5000 år. Den eldste kjente fremstillingen av et gitarlignende instrument, er en 3300 år gammel helleristning av en hettitisk musiker.
=== Tidlig historie ===
Romerne hadde med seg den greske kithara til Spania rundt år 40, et strengeinstrument man holdt i fanget, og som kan minne om en lyre. I løpet av det 8. århundre hadde maurere med seg det arabiske instrumentet oud til Europa, kordofonen med gripebrett som sies å være den direkte forløperen til den europeiske lutten. Andre steder i Europa var den seksstrengede skandinaviske lutten utbredt i områder som hadde kontakt med vikingene. Snart utvikles også cister, som med sin åpne stemming og velklingende strengekor (strenger i par) ble et populært instrument. Lutt og cister hadde i motsetning til oud et gripebrett som var oppdelt med bånd, slik vi kjenner gitaren i dag.I det 13. århundre begynner gittern å dukke opp i litteratur og billedkunst, et instrument som ble kalt guitarra på spansk. Herfra er den moderne gitarens utvikling nært knyttet til Spania, hvor to instrumenter utvikles; guitarra morisca, som hadde en avrundet bakside, bred hals og flere lydhull i kroppen, og guitarra latina, som er mer lik den moderne gitar med sin smalere hals og ene lydhull. Guitarra latina ble etter hvert kalt chitarra spagnuola, og var et enkelt instrument med fire strenger, spilt med slagteknikk (rasgueadoteknikk).I løpet av renessansen (ca. 1400–1600) kom den mer avanserte vihuela de mano, med lokk, sarg og bunn, og seks strenger, og man benyttet klimpreteknikk (punteadoteknikk). Vihuelaen ble etter hvert en populær barokkgitar blant både adel og menig mann, og det er uklart hva som skilte de to instrumentene. I løpet av 1700-tallet forsvinner navnet vihuela.Gitarene var en periode på 1600-tallet aristokratiets moteinstrumenter, ikke minst på grunn av den forfinede teknikken. Barokkgitaren ble også fasjonable kvinners instrument, muligens av samme grunn. Det ble vanligere å dekorere, og gjerne «overdekorere» dem, med innlegg av perlemor og utskjæringer, og gitaren har på denne tiden også fått antydning til timeglassfasong. Barokkgitaren og vihuelaen overtok etter hvert også luttens rolle som instrumentet folk hadde hjemme.Barokkgitaristen og komponisten Gaspar Sanz var både folkelig og aristokratisk orientert, og hans komposisjoner regnes blant perlene i det klassiske gitarrepertoaret. Han skrev også et av de tidligste læreverkene vi kjenner til; «Instrucción de música sobre la guitarra española y métodos de sus primeros rudimentos hasta tañer con destreza», som inneholdt både musikkteori og teknikker, samt 50 spanske danser og italienske melodier.
=== Den moderne gitaren ===
Antonio de Torres Jurado (1817–1892), kjent som Torres, omtales som det 19. århundres viktigste gitarmaker. Det er hans konstruksjon man ser igjen i dagens klassiske gitar, som slik også er forløperen til de aller fleste akustiske gitarer slik vi kjenner dem.
Da Torres utviklet sin variant, var gitaren i ferd med å miste terreng til instrumenter som passet bedre til romantikkens mer dramatiske uttrykk, og fokus på sterke følelser. Den opprinnelige gitaren ble også sterkt assosiert med bønder og sigøynere, som «klimpret for småmynt på skjenkestuer», og sett på som lavkultur.
I 1869 hørte Torres den 17 år gamle gitaristen Francisco Tárrega spille, og ble så imponert at han gav ham en av sine gitarer. Tárrega var en musiker som forstod hvor publikum nå var på vei, og var samtidig særdeles talentfull. Med gitaren til Torres fant han uttrykket folk ønsket i datidens musikk, og bidro sterkt til at interessen for gitaren ble fornyet. Samarbeidet ble en milepæl i gitarens historie, både på grunn av den nye konstruksjonen, og den unge gitaristens nye teknikker, uttrykk og komposisjoner.
=== Nyere tid ===
StålstrengerMange gitarmakere jobbet med å få mer lyd ut av gitaren, og flere har sannsynligvis jobbet parallelt med løsninger vi ser i dag. Rundt år 1900 begynner stålstrenger å dukke opp i gitarproduksjonen, en detalj som sies å være utviklet i USA. Stålstrengsgitaren har derfor også blitt kalt den amerikanske gitaren, og mye av æren for kassegitaren slik vi kjenner den, med X-bracings og stålstrenger gis til Christian Frederick Martin og hans etterfølgere i gitarbyggerfirmaet han grunnla. I tillegg til å vare lenge, var stålstrenger også mye billigere enn datidens «nylonstrenger» som var laget av tarm, og tilgangen var også enkel, ettersom man samtidig produserte store mengder ståltråd til nybyggeres inngjerding av landområder.Man klarte ikke med det samme å løse problemet med den ekstra byrden det ble for gitarhalsen å tåle det økte spennet. Rundt 1920 utviklet man et spenningsstag, truss rod, som kunne stabilisere halsen.
Elektriske gitarer
Den elektriske gitaren fikk sitt kommersielle gjennombrudd på 1930- og 40-tallet, da jazzgitarer (archtop) som opprinnelig var akustiske gitarer, fikk påsatt mikrofoner. Behovet oppstod i swingens storhetstid, når gitaren skulle klare å lyde sammen med et helt storbandensemble, og druknet i de andre instrumentene.
Den første rent elektrisk amplifiserte gitaren ble designet i 1931 av George Beauchamp og Paul Barth, som begge hadde ledende stillinger i National String Instrument Corporation. Året etter kom gitaren Frying Pan på markedet, designet av Harry Watson fra samme selskap. Gitaren ble produsert av selskapet Ro-Pat-In Corporation, som i 1934 skiftet navn til velkjente Rickenbacker. Feedback var et stort problem så lenge gitarkroppen var hul, mens gitarer helt uten resonanskasse ikke hadde noen tilfredsstillende lyd, og Frying Pan ble ingen stor suksess.
Fra tarm til nylonDen klassiske gitaren var fremdeles et populært instrument, og stålstrenger og elektriske gitarer var ikke en erstatning, men en komplementering. På 1930-tallet hadde det amerikanske selskapet DuPont klart å fremstille tråd av polyamider, en oppfinnelse de kalte nylon. Den danskfødte gitarmakeren Albert Augustine eksperimenterte med nylonstrenger på den spanske gitaren, og inspirert av sin kone og mangel på råvarer til tradisjonelle strenger, gikk han til DuPont i håp om at de ville produsere dem for ham. DuPont var i utgangspunktet skeptisk til nylontrådens akustiske egenskaper, men etter tre års utvikling av strengene kom Augustine classical guitar strings i produksjon i 1948.
== Gitartyper ==
=== Akustiske gitarer ===
Felles for alle akustiske gitarer er at de har hul kropp og lydhull som naturlig forsterker lyden av strengene, og derfor ikke behøver en gitarforsterker. Det kan likevel monteres pickup, slik at lyden kan forsterkes, og eventuelt manipuleres. Gitarene har vanligvis en timeglassfasong.
Det er tre hovedtyper av den moderne akustiske gitaren:
Klassisk gitar, også kalt nylonstrengsgitar eller spansk gitar.
Stålstrengsgitar, også kalt kassegitar eller westerngitar.
Archtop, også kalt jazzgitar.
==== Klassisk/flamenco ====
Den klassiske gitaren er spent med nylonstrenger, som gir en varm, rund og dyp lyd. Den har vanligvis det karakteristiske gitarhodet hvor man fester strengene i akslinger som står på tvers inni to spalter (slotted headstock). Gitartypen er mest brukt til fingerspill, og har gjerne en hovedrolle i klassiske musikkstykker som er skrevet spesielt for slike gitarer, eller i flamencomusikk og andre typer latinsk og brasiliansk musikk. Den er også mye brukt som akkompagnement til visesang, og er gjerne valgt som en første gitar fordi nylonstrenger føles mykere å holde, og man ikke blir like fort sår på fingertuppene som av stålstrenger. Når man er utrent kan det likevel være vanskelig å holde grep, siden halsen er svært bred og avstanden mellom strengene er stor.En grunn til at den er bygget med bred hals er at man kan bruke spesielle klassiske teknikker som arpeggio uten at strengene kommer i konflikt med hverandre, en teknikk som gir et harpelignende uttrykk fordi strengene plukkes svært hurtig. Man kan også løpe gjennom avanserte skalaer med fingrene uten å berøre andre strenger som man ønsker skal fortsette å klinge. Gitaren egner seg noe mindre til strumming (å slå rytmisk over alle strengene), da lyden fra nylonstrenger er mindre distinkt enn fra stålstrenger, og tonene flyter mer sammen. Den er likevel i ferd med å få stor plass også i populærmusikk nettopp på grunn av sin myke og runde tone.Flamencogitaren er en egen variant av en standard klassisk gitar, med sin opprinnelse i det sørlige Spania. Den har en litt mindre og nettere bygget kropp, og ofte helt hode (solid headstock). Der den vanlige klassiske gitaren ble utviklet med utgangspunkt i europeisk klassisk musikk og høykultur, var flamencogitaren en mer folkelig variant utviklet til å fungere med sang og dans og menigmanns kultur. Den har en skarpere lyd enn en klassisk gitar, er mer distinkt ved strumming, og er bygget for en mer aggressiv høyrehåndsteknikk som er typisk for sjangeren. Den har ofte også montert beskyttelsesplater (golpeadores) på kroppen, slik at man kan slå med neglene uten at den tar skade.
Det finnes i tillegg en hybrid av de to, kalt flamenca negra, som har en bredere sarg (siden på gitarkroppen) og derfor en dypere tone.
==== Stålstreng-/westerngitar ====
Stålstrenggitaren (engelsk: steel-string eller flat-top) er en moderne variant av den klassiske gitaren, og er ofte den typen gitar man snakker om når man kun sier akustisk gitar. Stålstrengsgitaren brukes mye som akkompagnement til ulike typer popmusikk, country (westerngitar), folkemusikk og visesang. Den har som hovedregel en større og kraftigere kasse enn den klassiske gitaren, og en smal hals som er forsterket av en truss rod. Stålstrengene gir en skarp og høy lyd, og den store kassen gir en kraftig projeksjon av denne, som gjør at den egner seg godt som akustisk akkompagnement til allsang.Stålstrengsgitaren deles opp i fire hovedtyper ut fra sin størrelse, parlour, 000, dreadnought og jumbo, men finnes i et stort antall variasjoner.
Vanlige teknikker er strumming, som er å slå rytmisk over alle strengene med fingre, negler eller plekter, eller fingerspill med fingertupper eller negler.
==== Archtop-/jazzgitar ====
En vesentlig forskjell på en archtop og de andre akustiske gitarene er at lokk, og ofte bunn, er et massivt stykke treverk formet for hånd med treskjæringsjern til å ha en buefasong (arch=bue). Kroppen kan minne om en stor fiolin på grunn av både buefasongen, og de f-lignende lydhullene på hver side av strengene. Kroppen er ofte veldig mye større enn på en vanlig akustisk gitar, men med en vesentlig smalere sarg. Halsen er smal, og den er spent med stålstrenger som ofte er litt tykkere enn på en vanlig stålstrengsgitar.
På grunn av den spesielle kassen gir gitaren en rik og varm tone, som er karakteristisk for jazz. Gitartypen benyttes også mye innen blues, og har de siste år også blitt benyttet mer i mange typer populærmusikk. Et eksempel på sistnevnte er norske Sondre Lerche.Archtop ble opprinnelig bygget for å fungere akustisk, men det er i dag svært vanlig at det er montert pickup for å forsterke og manipulere lyden. Gitaren kalles da halvakustisk.Både fingerspill og picking med plekter er vanlige teknikker.
==== Andre ====
SelmergitarSelmergitar, eller Selmer-Maccaferri, er en stålstrengsgitar som umiddelbart skiller seg ut på grunn av sitt enten D-formede eller ovale lydhull, den lange, smale broen som er bro og sadel i ett, og det spesielle strengefestet på enden av kroppen. Den originale selmergitaren ble bygget av den franske instrumentprodusenten Henri Selmer Paris i perioden 1932 til 1952, og konstruksjonen var et samarbeid med italienske Mario Maccaferri. Gitaren var blant den renommerte jazzgitaristen Django Reinhardts absolutte favoritter, og kalles derfor også bare «Django-gitar».
Selmer produserte bare rundt 800 slike gitarer totalt, og ønsker man seg en selmergitar i dag må man sannsynligvis satse på en kopi av konstruksjonen.
Resonator-/dobrogitarResonatorgitarer er en videreutvikling av den akustiske gitaren, og et resultat av behovet for en gitar som laget mer lyd på en tid hvor det ikke var aktuelt å forsterke den elektrisk. Gitartypen begynte å få fotfeste i brassband på 20- og 30-tallet, og ble etter hvert et vanlig instrument innen bluegrass og blues.
Lyden lages ved at lokket, gitarens soundboard, er byttet ut med metallkjegler som mottar vibrasjoner fra broen, og sender den tilbake forsterket og med en umiskjennelig klang som er lagt til av metallet. Gitaren produseres som square neck og round neck, hvor førstnevnte er formet for å ligge i fanget mens man spiller (lap style), og den runde halsen er formet for vanlig spilling. På begge typene er det også vanlig å heve strengene slik at man kan bruke en teknikk som slide, som gir en glissandoeffekt som er typisk for gitartypen. Teknikken slide utføres enten med en bottleneck ('flaskehals'), som er et glassrør som tres på en finger, eller en bar, som er en massiv metallbarre av stål eller messing som holdes mot strengene. Strengene presses ikke ned mot gripebrettet, og båndene blir bare posisjonsmarkører. Vanlig høyrehåndsteknikk vil være picking med et vanlig plekter eller med fingerplektere.Dobrogitarer er opprinnelig et bestemt merke, men har hatt så store markedsandeler at «dobrogitar» i dagligtale er synonymt med resonatorgitar.
Russisk gitar
Russisk gitar, noen ganger kalt «sigøynergitar», er en akustisk gitar fra omkring 1900 som er svært lik den spanske gitaren, men med syv strenger, og stemt i en åpen G; D2 - G2 - B2 - D3 - G3 - B3 - D4. Den kalles i Russland semistrunnaya gitara (семиструнная гитара), som betyr syvstrengs gitar. Gitarens opphav er ukjent, men mye av æren tildeles Andrei Sychra (?1776–1850) som hadde stor innflytelse på russisk gitarspilling.
Bortsett fra antall strenger og et mer folkelig temperament i komposisjonene er teknikkene man bruker på russisk gitar svært lik klassiske gitarteknikker. Gitaren har også nylonstrenger.
GitarbanjoEn gitarbanjo eller banjogitar, også kalt guitjo, banjar, banjitar eller ganjo, er rett og slett en gitar som har samme type resonanskasse som en banjo, hvor et trommeskinn er spent over en ramme. Gitarbanjoen vil derfor ha en klang som minner om en vanlig banjo. Typisk blir den benyttet av gitarister som ønsker banjo-lyden, men ikke mestrer en banjo. Siden banjospilling krever helt spesielle både venstre- og høyrehåndsteknikker, er det i hovedsak den spesielle klangen man oppnår. Gitarbanjoen har seks strenger, og er stemt som en gitar, og må ikke forveksles med en ekte sekstrengers bluegrass-banjo.
=== Halvakustiske gitarer ===
Vanlige akustiske gitarer som har et pickupsystem kalles ofte halvakustiske, men den egentlige halvakustiske gitaren har en grunnere resonanskasse og et pickupsystem som sammen skal produsere en bestemt lyd. Det er på halvakustiske gitarer den akustiske lyden som amplifiseres, i stedet for at en pickup tar lyden mer eller mindre direkte fra strengene slik som på el-gitarer.Archtop er en gitar som opprinnelig var akustisk, men som i dag vanligvis hører hjemme i klassen halvakustisk fordi lyden fra resonanskassen ikke er ment å kunne fylle et rom alene, men forsterkes elektrisk.
=== Elektriske gitarer ===
En elektrisk gitar, på folkemunne gjerne kalt «plankegitar», har oftest kropp i massivt tre (solid), og benytter elektronikk i stedet for resonanskasse for å lage lyd. Elektromagnetiske mikrofoner omdanner vibrasjoner fra metallstrengene til elektriske signaler, som føres inn i en forsterker gjennom en kabel eller et trådløst radiosystem.
Gitartypen har fått stor plass i mange sjangre, ikke minst på grunn av utviklingen av effektpedaler og forsterkere som etter hvert gjorde at gitaristen kunne forme lyden til et nesten hvilket som helst uttrykk. Instrumentet ble med på å forme den videre retningen i populærmusikk, og har spilt en hovedrolle i utviklingen av sjangre som hardrock og heavy metal. Det har senere skjedd stor utvikling rent digitalt, og lyden kan i dag sendes rett inn på en datamaskin via et lydkort som digitaliserer det analoge signalet. Lyden kan så manipuleres ved hjelp av ulike programmer og til forveksling høres ut som lyd sendt gjennom effektpedaler, som for eksempel fuzz, distortion, reverb og delay.Til elektriske gitarer er det vanligst å bruke et standard plekter, som er en liten plast- eller metallbit man holder mellom fingrene og slår enten alle strengene (ofte rytmegitar), eller én og en streng (ofte sologitar).
==== Solid, semi-hollow og hollow body ====
Gitaren med massiv kropp fikk sitt gjennombrudd først på 40- og 50-tallet, etter at Leo Fender utviklet Telecaster, og Gibson samarbeidet med jazzgitaristen Les Paul. Det er slike gitarer som i dag regnes som en standard el-gitar. Med stadig bedre mikrofoner produserer man i dag også semi-hollow og hollow body elektriske gitarer uten at feedback er et problem.
==== Pedal steelgitar ====
Pedal steelgitar er gulvstående elektrisk gitar med pedaler og knespaker. Høyre fot brukes som oftest på en volumpedal, mens venstre fot brukes til å trykke ned én eller flere av pedalene. Knærne plasseres under gitarkassen, slik at en kan bevege på spakene som henger under kassen ved å bevege knærne til høyre, venstre eller rett fram.
Strengene henger høyt over halsen på instrumentet. I stedet for å trykke strengene mot båndene, holder gitaristen et massivt metallstål (bar) ned på strengene. Stålet kan føres opp og ned langs strengene for å skape den karakteristiske glissandoeffekten. Ved å bruke pedalene og spakene endrer en strengenes tonehøyde.
Pedal steelgitar spilles vanligvis med fingerplekter (picks), som er en type plekter som tres innpå fingrene og kan minne om en «falsk negl» for å plukke strengene.
=== Tolvstrengsgitar ===
Tolvstrengsgitar er en gitar med tolv strenger i seks strengekor, hvor strengene parvis er stemt i samme tone, men med en oktavs avstand. Strengene er vanligvis arrangert slik at den lyseste strengen i strengekoret står nederst. Gitarens standardstemming er forøvrig kor for kor som en ordinær gitar; E-A-D-G-H-E. Oppsettet gir en rikere og mer syngende lyd enn en standard gitar.Avstanden mellom strengene i hvert kor er liten, og de holdes nede samtidig som en enhet. Halsen på tolvstrengsgitarer er noe bredere enn på vanlige gitarer.
=== Bassgitar ===
En bassgitar er en gitar med vesentlig tykkere, og oftest færre, strenger enn en vanlig gitar. På grunn av strengenes tykkelse er også halsen svært lang, og avstanden mellom båndene større enn på en gitar. Bassgitarer kan være både akustiske og elektriske. Den elektriske bassgitaren ble først laget i sin nåværende form på 1930-tallet av Paul Tutmarc. Dette var den første elektriske bassgitaren laget for å spilles horisontalt, og som hadde bånd.
=== Linksgitar ===
Vanligvis er det den dominante hånden, typisk den høyre, som plukker eller slår på strengene, og de fleste gitarer kan konstrueres eller bygges om slik at de passer for venstrehendte. Å spille slik kalles links. På grunn av strengesporenes bredde i oversadelen, og intonasjonskurven på sadelen, kan man ikke enkelt bare snu om på strengerekkefølgen. Plekterbrettet og en eventuell cutaway vil også være på feil side av gitarkroppen hvis man bare snur den. På elektriske og halvakustiske gitarer vil diverse lydkontroller, og uttaket for tilkobling av forsterker, gjerne havne på uhensiktsmessige steder.Mange venstrehendte spiller likevel med gitaren opp-ned, enkelte også uten å bytte om på strengrekkefølgen, og spiller altså med en opp-ned fingersetting. Den norske popmusikeren Kurt Nilsen er et eksempel på dette (se bilde), mens britiske Paul McCartney også har snudd gitaren, men byttet om på strengerekkefølgen. Nilsen spiller altså links på en standard gitar, mens McCartney spiller links på en linksgitar, som er bygget, eller bygget om, for venstrehendte.
== Produksjon ==
Ifølge nettstedet MusicTrades ble det bare i 2014 solgt hele 2 630 950 gitarer, hvorav 1 498 700 akustiske, og 1 132 250 elektriske, og det sies at det produseres flere gitarer hvert år enn alle andre instrumenter til sammen. I popularitetskonkurranser troner gitaren alltid svært høyt, sammen med piano, trommer og fiolin.Det finnes et stort antall større gitarprodusenter verden over, og mange leverer høykvalitetsgitarer selv om de ikke har store markedsandeler i Norge, og slik er blant de som klinger kjent. De aller største er imidlertid velkjent i de fleste land, som Martin, Gibson, Fender, Taylor, Takamine og så videre, men enkelte produsenter som er velkjent i ett land kan være nærmest ukjent i et annet, rett og slett fordi de ikke importeres systematisk. I Norge vil for eksempel den norske Morgan-gitaren klinge kjent, med sin relativt store markedsandel i rimeligere serieproduserte gitarer, mens i USA betyr en «Morgan-gitar» en håndbygget gitar fra kanadiske Morgan Guitars, og det vil være vanskelig å finne noen som kjenner til den norske gitaren. På tilfeldige lister over «de beste gitarene» er det fullt mulig det er nevnt merker man ikke før har hørt om, men som i sitt salgsområde har et meget godt renommé.
I tillegg til store produsenter som masseproduserer gitarer, finnes det svært mange uavhengige gitarmakere som naturlig nok ikke har et stort produksjonsvolum, men til gjengjeld håndbygger hver eneste gitar som da vanligvis vil holde høy kvalitet. Selv dyre gitarer fra anerkjente merker som Martin, Gibson og Fender vil til en viss grad ha et masseproduksjonspreg, og materialene for hver gitar er i mindre grad håndplukket. Ervin Somogyi, en anerkjent gitarmaker og innflytelsesrik lærer i faget, har uttalt at «Comparing a handmade guitar to a factory made one is analogous to comparing a painting with a toaster». Der en gitarmaker vil bygge en gitar delvis etter gitaristens preferanser, og håndplukke hvert enkelt trestykke, er en større produsent tvunget til å finne en mal som egner seg for masseproduksjon, samt hele partier med treverk. Når man nærmer seg høye prisklasser er det derfor ikke gitt at det beste instrumentet har den mest kjente logoen på hodet.I nyere tid har kun Karl Morgan Johnsens firma Morgan og Øivin Fjelds firma G-Sharp stått for større serieproduksjon av norske gitarer, og etter at G-Sharp ble solgt i 2014 og per 2015 har base i USA, er Morgan enerådende. Av tidligere større produsenter har Norge hatt gitarfabrikkene Jasel, Hagstrøm, Skau gitarer, Østbu Gitarfabrikk, Leif Hansson AS og Li-bo.
== Konstruksjon ==
Gitaren er en relativt enkel konstruksjon som har hatt liten utvikling de siste 40-50 årene. Felles for alle gitarer uansett type, er at de har en kropp, en hals, og et hode. På kroppen er det festet en bro/stol med en sadel av bein, plast, eller metall. Langs hele halsen ligger et gripebrett med tverrbånd av metall, som ender med en oversadel av bein eller plast der halsen slutter. På hodet er det til slutt stemmeskruer.
Strengene festes i broen, spennes over sadelen og langs gripebrettet, over oversadelen, og festes i stemmeskruene. Når strengene er spent slik at de hviler fra sadel til oversadel uten å berøre gripebrettet og båndene, vil de klinge når de spilles, og man har en konstruksjon som kalles gitar.Tross hovedtrekkene er det et utall variasjoner i materialer og utforming som har blitt utviklet gjennom mange år, og i ulike retninger, for å oppnå en effekt, funksjon, eller «evne» som er spesiell for hver gitartype. En gitarmaker vil prøve å håndplukke de riktige komponentene for å få en bestemt lyd og en bestemt spillefølelse, og hver komponent har sin betydning for sluttresultatet. Det finnes i dag mange komponenter som har fått en standardutforming som gjenbrukes av andre produsenter, og som har fått navn etter den opprinnelige gitaren den ble brukt på. Et eksempel er Stratocaster, som i tillegg til å være en konkret gitartype også er et navn på en kroppsfasong man finner på elektriske gitarer.Kombinasjonen av komponenter blir så en standard for en bestemt gitar som kan serieproduseres, og den vil få navn som for eksempel Hummingbird, eller bare EDS-1275, som begge er gitarer fra Gibson.
Det er vanlig at andre produsenter låner sammensetningen av komponenter, og konstruerer en billigere replika under det samme navnet som originalen, men sitt eget merkenavn. Kopien vil være visuelt svært lik, men oftest ha svakheter på grunn av enkeltkomponenters lavere kvalitet. Eksempler er den elektriske gitaren Gibson Les Paul som også finnes som Epiphone Les Paul, og den akustiske gitaren Gibson Dove, som også finnes som Epiphone Dove. Dette er gitarkopier med god spillekvalitet i forhold til sin prisklasse.Det finnes også kopier som utgir seg for å være originalen. De selges tilsynelatende billig, men svært dyrt i forhold til gitarens faktiske byggekvalitet og spillbarhet.
=== Treverk ===
Treverket som er benyttet har stor betydning i konstruksjonen. På engelsk benyttes uttrykket tonewood for å si noe om en tresorts akustiske egenskaper, og viktige faktorer er hvor hurtig materialet sender energien fra strengene tilbake som lyd, og hvordan lyden er blitt farget. Treverket vil også ha ulike egenskaper alt etter hvor på gitaren det brukes, og gjennom komposisjonen av materialer vil en gitarmaker kunne fremheve eller døyve frekvenser for å oppnå en bestemt forming av lyden.
Akustiske gitarerKostbare gitarer har heltre i både lokk, sarg og bunn, mens man på billigere gitarer finner laminat. Laminat har ikke den samme evnen til å vibrere som heltre, og vil gi en sprøere og mindre levende tone. Gitarer i mellomklassen har gjerne laminat i sarg og bunn, men bruker heltre i lokket, som er den viktigste delen av kassen. Lokket kalles på engelsk soundboard, «lydbrett», og her brukes ofte myke tresorter som gran og sedertre. Sarg og bunn er gjerne av harde tresorter som mahogni, rosentre, ibenholt og valnøtt, og rosentre er også vanlig å bruke på gripebrettet.
Fordelen med laminat som materiale er at det ikke er like sårbart for fuktighets- og temperaturforandringer som heltre, og vil tåle bedre å henge på veggen i en varm og tørr stue. Treverk vil med tiden tørke ut, noe som vil få delene til å trekke seg sammen og i verste fall kan gitaren sprekke i sammenføyningene. Spesielt kan det kraftige trekket fra de spente strengene slite broen løs fra lokket når de to trestykkene gjennomgår hver sine forandringer, og når gripebrettet tørker ut kan båndene løfte seg fra sporet de står i. Det finnes derfor tilbehør som avgir fuktighet, og kostbare gitarer oppbevares gjerne i gitarkassen.
Elektriske gitarerPå elektriske gitarer spiller ikke treverket en like stor rolle for lyden som på akustiske gitarer. Likevel vil en tung og massiv kropp ha en bedre sustain, altså evne til å la en vibrasjon og tone vare, enn en kropp som er laget av materialer som ikke holder på vibrasjonene like godt. Massiv mahogni er ofte benyttet, eller tresorter i mahognifamilien.
=== Gitarens komponenter ===
Mange av gitarens komponenter har et engelsk ord som er bedre innarbeidet enn det norske ordet, og en del engelske gitarord har ikke noen klar norsk ekvivalent. Eksempler er pickup og cutaway, eller soundboard og tonewood. De to sistnevnte handler på norsk «bare» om lokk og treverk, men inneholder samtidig en nyanse som antyder en akustisk egenskap, og gir komponenten en eksplisitt betydning. I norsk dagligtale er det derfor ofte naturlig å bruke det engelske ordet.
==== Kroppsdeler ====
Kroppen (engelsk: body) på en gitar er enten en resonanskasse, eller en utskåret, massiv plankebit med et pickupsystem som gjør jobben en resonanskasse tradisjonelt har gjort; forsterke lyden fra strengene. På akustiske gitarer har kroppens form og størrelse svært stor betydning for lyden fordi kroppen produserer denne selv, mens på el-gitarer har systemet som fanger opp og produserer lyden på resonanskassens vegne størst betydning.
På akustiske gitarer består kroppen av lokk, sarg og bunn. Gjennom lydhullet kan man se linjer av treverk som er limt fast i et mønster på innsiden av bunnen (engelsk: bracing), og dette er en forsterkning av det tynne treverket, men også plassert slik at treverket vibrerer som ønsket, og slik at lyden vandrer og blir projisert på riktig vis. I lokket finner man også et slikt mønster, og når lyden fra strengene følger en bestemt bane i gitarens hulrom før den projiseres ut av lydhullet, har den blitt formet ved at frekvenser er døyvet eller forsterket etter gitarmakerens ønske.
På el-gitarer brukes elektronikk på samme måte, ved at man kan justere for eksempel bass og diskant, ved hjelp av ulike potensiometre. Slik sett er en el-gitar mer versatil, da en resonanskasse ikke har justeringsmuligheter, men el-gitaren vil alltid mangle den naturlige klangen som historisk har vært karakteristisk for strengeinstrumenter med kropp.Lokket (engelsk: soundboard) er et av de viktigste trestykkene på akustiske gitarer, da det spiller en hovedrolle i formingen av lyden. Det er derfor ofte av heltre selv på rimeligere gitarer som ellers er bygget av laminat. Her er broen som holder strengene limt fast, og under strengene ved håndens arbeidsområde finner man lydhullet. Undersiden av lokket er delt opp i soner av smale trestykker som er limt fast i et mønster som bidrar både til stabilitet, men også til å bestemme lydens retning og forming i resonanskassen.
Plekterbrett (engelsk: pickguard) er en tynn plate, noen ganger pent dekorert, som er plassert nedenfor håndens arbeidsområde på gitarlokket. Plekterbrettets rolle er å beskytte gitaren fra å bli oppskrapet av plekter og negler under spilling, men kan også ha en viktig visuell betydning da det gjerne er dekorert på en måte som gjør en bestemt gitartype lett gjenkjennelig.
Et plekterbrett vil redusere treverkets evne til å vibrere, og velges i noen tilfeller bort.
Lydhull er åpninger i resonanskassen som er med på å bestemme lydutstrålingen og resonansegenskapene. Gitarer har vanligvis rundt lydhull, men man finner også symmetriske f-hull på archtop, og på semi-hollow og hollowbody elektriske gitarer, og D-hull eller ovalt hull på Selmergitarer. Gitarer uten resonanskasse har i blant et design som illuderer at kassen har lydhull, som for eksempel den norske gitaren G-Sharp.
Broen (stolen) (engelsk: bridge) har som oppgave å overføre vibrasjonen fra strengene til gitarens soundboard, lokket. På de aller fleste gitarer er også strengene festet her, samt en løs eller fast sadel som holder dem i riktig høyde når de føres opp mot halsen.På akustiske gitarer som klassisk gitar og stålstrengsgitar er broen et trestykke som er limt fast i lokket. Stålstrenger er vanligvis festet med en bropinne/stolpinne, hvor strengen føres ned i hvert sitt hull som går loddrett gjennom broen, og låses med pinnen. På klassiske gitarer vil man oftest finne hull som følger halsens retning, og strengen føres gjennom hullet og rundt festet, og låses i seg selv ved hjelp av strengespennet. Det finnes flere teknikker for å oppnå dette. På el-gitarer føres også strengen gjennom et horisontalt hull, men knytes ikke fordi stålstrengen vil ha en stopper på enden.
På elektriske gitarer er broen oftest av metall, og man finner gjerne i tillegg mekanikk for å heve og senke enkeltstrenger, altså en seksdelt sadel som er en del av broen. Det er i blant også montert en tremoloarm (whammy bar), som løfter eller senker broen slik at strengene midlertidig blir mer eller mindre spent, og man får svingninger i frekvensen på tonene. Med denne armen kan man få en vibratoeffekt ved å bevege den hurtig, eller en glissandoeffekt ved å bevege den sakte.
Bropinne (stolpinne) (engelsk: bridge pin) er en konisk pinne som presses ned i hull i broen på stålstrengsgitarer, for å låse fast strengen. Det vanligste er pinner av plast, men fordi festet har innvirkning på lyden fra strengene finnes de også i ulike typer bein. Som standard har de fleste bropinner en utsparing, og denne skal stå i strengens retning. Noen pinner har ikke denne utsparingen og kalles da unslotted.Bropinnene kan med tiden bli løse fordi treverket i broen tørker ut og trekker seg sammen. Det kan da bli nødvendig å sette inn tykkere pinner for at de skal kunne holde strengen festet.
Sadelen (engelsk: saddle) er det løse tverrstykket i broen som strengene hviler på. Den er gjerne laget av plast, bein eller metall, og valg av materiale vil ha betydning for klangen siden dette er endepunktet for den vibrerende delen av strengen.
Høyden på sadelen har betydning for gitarens spillbarhet, da en svært høy sadel vil gi stor avstand fra hvor strengene er spent, ned til gripebrettet de skal presses mot. Motsatt vil en for lav sadel kunne gi skurring av strenger som kommer nedi bånd mens man spiller. Siden strenger har ulik tykkelse vil en sadel ofte ha en kurve som lar de tynneste strengene hvile litt lavere enn de tykke.
Noen ganger har en sadel intonasjonskompensasjon, hvor noen strenger gjøres ørlite kortere eller lengre ved at hvilepunktet på sadelen er litt ulikt for hver streng. Tynne strenger må som hovedregel være litt kortere enn tykke strenger for å ha nøyaktige halvtoner langs hele gripebrettet, og mange akustiske gitarer har derfor en løsning hvor sadelen står litt på skrå. Kostbare gitarer har gjerne en sadel som er presist formet for å gi et optimalt hvilepunkt på hver streng. På elektriske gitarer er sadelen ofte av metall og delt opp i seks, og hvert hvilepunkt kan enkelt justeres frem og tilbake.Sarg (fra tysk, 'kant', på engelsk ribs eller body sides) er siden på gitarkroppen på akustiske gitarer. Sargens bredde har betydning for gitarens akustiske egenskaper, hvor en dyp kasse vil gi en dyp og rund tone, og en smal kasse vil gi en sprøere og lysere tone.Cutaway er en utsparing i gitarkroppen, hvor man har tatt bort den ene «skulderen» fra gitarkassen for å gi bedre tilgang til gripebrettet i posisjoner høyt på gitarhalsen. Cutaway ble opprinnelig laget på elgitarer og elbasser, men er i dag også vanlig å se på andre gitarer.
==== Halsdeler ====
Halsen (engelsk: neck) har mange viktige oppgaver, som å holde hodet med stemmeskruene, gripebrettet med alle båndene, tåle strengenes spenn og samtidig stå i riktig vinkel ut fra kroppen gjennom mange års bruk. På gitarer med stålstrenger er halsen vanligvis innvendig forsterket med en truss rod som følger hele halsens lengde, og ved hjelp av denne kan man finjustere halsens vinkel ut fra halsfestet. På halsen er det limt et tynt trestykke, oftest av en annen tresort enn selve halsen, som skal fungere som gripebrett. Dersom halsen vrir seg vil gripebrettet følge med, og gitaren kan bli ubrukelig.Halsen kan ha ulike profiler som vil gi ulik følelse i håndflaten, fra svakt C-formet til kraftig V-formet, og ulik bredde ut fra hvordan bredden på gripebrettet skal være.
Halsfeste (engelsk: neck joint eller heel) betegner hvordan en hals er montert på gitarkroppen, metoden som er brukt. Halsfestet har stor betydning for halsens stabilitet. Den kan være limt eller boltet fast, eller som på elektriske «neck-thru-gitarer» være en del av gitarkroppen ved at halsen går gjennom hele gitaren, og resten av for eksempel «timeglassfasongen» er limt fast på hver side av den.På akustiske gitarer brukes gjerne en Spanish heel, en spansk hæl, som fikk navnet sitt fordi den ligner hælen på en høyhælet sko.
Truss rod (engelsk: truss, 'bindingsverk' og rod, 'stang') er et spenningsstag som ligger i halsen på gitarer og andre strengeinstrumenter. Staget er med på å bestemme kurven langs instrumentets hals (relief), som er viktig for både intonasjon og spillbarhet.
Halsen på et strengeinstrument er et smalt stykke treverk som er sårbart for fuktighets- og temperaturforandringer, og ømfintlig overfor det kraftige trekket strengene utgjør. En truss rod bidrar både til å stabilisere, og fordi den kan justeres også til å oppnå en mest mulig optimal kurve i forhold til strengene. En truss rod følger hele halsens lengde, og vil oftest være tilgjengelig for justering i den ene eller i begge ender.
Gripebrettet (engelsk: fretboard eller fingerboard) er et tynt stykke treverk som er limt fast på halsen, og delt opp i soner av tverrgående metallbånd som står fast i spor. Gripebrett har ulik bredde, og også ulik kurve fra side til side (radius), på ulike typer gitarer. Halsen og gripebrettet er ofte laget av to ulike tresorter, fordi de spiller ulike roller i konstruksjonen. Der halsen har en stabiliserende rolle, har gripebrettet betydning for klang og fingerfølelse.
Posisjonsmarkører (engelsk: inlays) er hjelpemerker for at gitaristen lettere skal vite hvilket bånd man spiller i når man beveger seg oppover halsen. Disse merkene er ofte prikker langs halsens side, og gjerne i tillegg innlegg av perlemor i gripebrettet. Vanligvis begynner markeringen i 3. bånd, og gjentas i 5., 7., og 9. bånd, før man hopper til 12. bånd som har en oktavmarkør som består av to prikker. I dette båndet finner man samme tone som når strengen er løs, men en hel oktav lysere.
Posisjonsmarkører av perlemor blir gjerne også benyttet som dekorasjon av gripebrettet, og kommer i mange fasonger. På signaturgitarer, gitarer som er spesielt bygget for en gitarist, har man i blant stavet artistens navn i de båndene det ellers ville vært en enkel markør. Andre løsninger er dekorasjoner som ikke markerer enkeltbånd, men snor seg langs hele gripebrettet i et rent dekorativt mønster. Når man blir kjent med mønsteret kan man orientere seg ved hjelp av dette.
Bånd (engelsk: fret) er tverrgående forhøyninger av metall som deler gripebrettet opp i nøyaktige soner, og står der hver halvtone vil finnes i strengens lengde. Når strengen presses mot metallbåndet er den klingende delen forkortet, og tonen endres. At båndene er plassert med presisjon er avgjørende for å få de nøyaktige halvtonene langs hele halsen.
Høyden på båndene må være jevn, og det er mulig å sjekke ujevnheter ved å sette en linjal eller lignende langs 3-4 bånd (illustrasjon), og sjekke om den kan vippes eller er stødig. På grunn av halsens kurve (relief) kan man bare sjekke noen bånd om gangen. Bånd som har løftet seg kan være mulig å presse på plass igjen, men i blant må bånd pusses jevne, eller byttes ut. Siden båndene slites av strengene er det ikke uvanlig å bytte alle bånd etter noen år (refretting). Slitte bånd kan gi skurring, og uansett hvor nøye man stemmer gitaren vil den bli «sur» så snart man setter grep.
Oversadelen (engelsk: nut) er et lite tverrstykke mellom halsen og hodet, hvor strengene hviler i spor som er filt ut i forhold til strengenes tykkelse. Oversadelen utgjør med andre ord gitarens «0. bånd». Sporene skal lede strengene inn mot halsen i riktig posisjon og høyde. En oversadel er vanligvis laget av plast eller bein, men det finnes også varianter av metall og granitt. Materialet den er laget av vil ha betydning for klangen.Noen instrumenter har et faktisk 0. bånd i stedet for oversadel.
En annen type oversadel er et løst metallstykke som tres over den eksisterende oversadelen for å løfte strengene. Dette tilbehøret brukes for eksempel hvis man ønsker stor avstand mellom strenger og gripebrett for å kunne bruke metoder som slide, hvor man ikke bruker båndene for å lage toner, men ønsker en glissandoeffekt som lages ved å gli et rør av metall eller glass langs strengene.
==== Hode ====
Hodets (engelsk: headstock) viktigste funksjon er å holde stemmeskruene. Den enkleste konstruksjonen er et rett hode som følger halsens linje, og gjerne er en fortsettelse av treverket i gitarhalsen. Ved hard spilling kan strengene på slike modeller falle ut av strengesporet i oversadelen, og på gitarer som er bygget for slik bruk vil man gjerne finne varianten vinklet hode. Dette hodet drar strengene bakover fra halsen i en bestemt vinkel som skal gi den beste stabiliteten og tonen.
I tillegg til sin viktige rolle i konstruksjonen, er gitarhodet også ofte brukt til å gi gitaren et særpreg ved å ha en lett gjenkjennelig og unik fasong. Et svært synlig eksempel er produsenten Fender, som benytter el-gitarhoder også på sine akustiske gitarer, men de aller fleste gitarmakere og større produsenter har sine karakteristika som går igjen. Å prente produsentens navn eller logo på hodet slik vi kjenner det i dag ble ikke vanlig før tidlig på 1900-tallet, og før den tid «signerte» man i stedet gitaren ved å gi gitarhodet en unik form.
Stemmeskruene (engelsk: machine heads eller tuning pegs) består av et strengefeste, som er en aksling som strengen føres gjennom og tvinnes rundt, og av en knott som kan vri akslingen slik at strengen strammes eller slakkes. På gitarer inneholder stemmeskruene tannhjulsmekanikk, som gjør at akslingen gjør en mindre vridning enn knotten man vrir, noe som er nødvendig siden det er ørsmå forskjeller i strengens spenning som forandrer tonen.Tannhjulene bestemmer utvekslingen, altså hvor mye man må vri for å stramme eller slakke strengen. En presis og god stemmeskrue vil ha et høyt forholdstall (ratio) oppgitt, for eksempel 18:1, som betyr av knotten må vris rundt 18 hele ganger for at akslingen/strengefestet skal gå rundt 1 hel gang. Dårlige stemmeskruer vil ha et lavt forholdstall, og det kan bli vanskelig å stemme fordi tonen hele tiden forandrer seg mer enn man ønsker uansett hvor forsiktig man prøver å skru.
Typisk for klassiske gitarer er akslinger som ligger på tvers i en spalte i gitarhodet, med tre vridere på hver side (3+3). De tre stemmeskruene på hver side står gjerne sammen på en plate, som skrus fast i hodet. På stålstrengsgitarer er det vanligst å bore seks presise hull i hodet og føre akslingen gjennom disse. I likhet med klassiske gitarer er en 3+3 løsning vanligst, men hver stemmeskrue står alene, og er skrudd fast i hodet én og en. På el-gitarer er festeløsningen i enkelthull den samme som på stålstrengsgitarer, men mange produsenter legger alle stemmeskruene på én side av hodet, og setter hodet på skakke slik at akslingene står i riktig posisjon i forhold til strengesporene i oversadelen.Det finnes både åpne og lukkede stemmeskruer, hvor «åpne» bare betyr at mekanikken er synlig.
Strenger
Gitarstrenger er gitarens eneste lydkilde, og derfor en viktig vedlikeholdsdel. Strengene klinger når de spilles, og både materialet de er laget av, måten de spilles, samt strengenes alder, har stor betydning for lyden. Den runde, myke tonen på klassiske gitarer kommer i stor grad av at strengene er av nylon, mens kassegitarer og el-gitarer har en skarpere lyd fordi strengene er av stål. De tre eller fire tykkeste strengene vil være en streng av ett materiale som er tvunnet med et annet, typisk med en nylonkjerne for klassiske gitarer, og stålkjerne for kassegitarer og el-gitarer.
Strenger til gitar selges gjerne i hele sett, hvor diameteren i sammensetningen gjør at de passer sammen. Strengenes mål (gauge) oppgis da ut fra den tynneste strengens mål i tommer, for eksempel .010" (0.254 mm) for lette strenger, .012" (0.305 mm) for medium strenger, og .014" (0.356 mm) for tunge strenger. Nøyaktig hva som regnes som «lette, medium og tunge» strenger kommer an på typen gitar, der normalen for en el-gitar er tynnere strenger enn normalen for en akustisk gitar. Siden gitarer er bygget for et bestemt strengespenn, vil produsenten ofte ha opplyst hva som er anbefalt tykkelse. Dette regnes da som medium for den gitaren. Man bør ikke velge strenger med en veldig annen tykkelse, men holde seg et par trinn over eller under. Tynne strenger vil kreve mindre spenn for å nå opp til riktig tone, og da dra halsen mindre fremover enn produsenten forutsatte da gitaren ble satt sammen og justert. Motsatt vil tykke strenger måtte spennes hardere for å nå opp til den åpne standardstemmingen. Noe av dette kan kompenseres ved å justere gitarens truss rod.Strengene er den delen av gitaren som byttes oftest, enten fordi de ryker (oftest de tynneste), eller fordi fett fra fingertuppene har festet seg og strengene har mistet noe av evnen til å klinge. Dersom den samme strengen til stadighet ryker i sadelen eller oversadelen, og det ikke er naturlig på grunn av elde og hard bruk, bør man se etter mulige ujevnheter der strengen hviler, som sliter unødvendig og bør pusses forsiktig.
==== Elektronikk ====
Pickup
Utdypende artikkel: PickupPickupen på elektriske gitarer er vanligvis en rad med små magneter, som er laget ved at en kjerne er tvunnet tusenvis av ganger med kobbertråd. En pickup består av seks slike magneter, én for hver streng, og ligger oftest rett under strengene ved håndens arbeidsområde der et lydhull på en akustisk gitar ville vært. Når en streng dirrer i magnetfeltet, altså «forstyrrer» det, vil det skapes elektrisitet, og dette er et signal som kan sendes videre for amplifikasjon.En slik pickup fanger ikke opp lyden i rommet slik en vanlig mikrofon vil gjøre, og feedback (at lyden som allerede er forsterket fanges opp på nytt og forsterkes enda en gang i en loop) vil derfor ikke være et problem.
Single coil-oppsettet, altså en enslig rad med slike magneter, er imidlertid svært sårbart for elektriske forstyrrelser som kan forårsake brumming (hum). Magnetene er i prinsippet antenner, som vil reagere på alle elektromagnetiske forstyrrelser, og ikke bare de kontrollerte forstyrrelsene man ønsker skal skape lyd av strengenes dirring. Å stå for nær sin egen forsterker eller hvilket som helst annet elektrisk utstyr kan gi kraftig uling, brumming og forvrengt lyd, noe som har vært en utfordring på scene og i studio hvor man vanskelig kan unngå store mengder elektrisk utstyr i umiddelbar nærhet. En viktig del av pickupens utvikling har derfor vært å klare å isolere den, og dagens single coil pickup er noe mindre sårbar.Humbucker, eller «to buck the hum» betyr å stå imot, «hoppe bukk over», brummingen. Løsningen en pickup av typen humbucker benytter er å sette to linjer med magneter som har omvendte poler ved siden av hverandre. Å koble disse sammen ute av fase vil gjøre at de utligner hverandre.Siden magnetisme skaper all strøm som trengs, behøves ingen ekstern strømkilde for ovennevnte pickuper, men noen gitarer har en liten forforsterker, preamp, som da vil behøve en liten strømkilde som for eksempel et 9 volts batteri.
En jordingsfeil kan gi også elektrisk forstyrrelse (buzz) som forsvinner hver gang man holder på strengene eller annet metall på gitaren. Ved å ta på gitaren fungerer kroppen som jording eller skjold, og forstyrrelsen forsvinner. Lokale feil i gitarens elektronikk, for eksempel uisolerte ledninger, kan også skape slike forstyrrelser.På akustiske gitarer brukes ofte piezoelektronikk. Piezo er et gresk ord som rett og slett betyr press eller trykk. Elektronikken lages med ørsmå krystaller som produserer elektrisitet når de «plages». Når de er i fred er krystallene nøytrale, og når man beveger på dem oppstår det spenning fordi atomene blir flyttet på, og søker tilbake til nøytral form. En piezopickup lages ved at slike krystaller legges mellom to tynne plater, og plasseres under broen på gitaren. Krystallene vil da reagere på vibrasjonene fra spillingen, og produsere et signal som kan forsterkes.Siden lyd i rommet også får treverket i gitaren til å vibrere, kan denne pickupen til dels fange opp uønsket lyd, men sammenlignet med mikrofoner er forstyrrelsen minimal. Den vil ikke reagere på elektromagnetisme, og piezoelektronikk er høyt ansett og gjengir den akustiske lyden på svært tilfredsstillende vis.
De fleste akustiske gitarer har en aktiv pickup, som betyr at det er montert en liten preamp, og vil da behøve et 9 volts batteri, men pickupen kan også være passiv, er uten batteri, og krever da en ekstern preamp.
Lydkontroller
Dersom en gitar har pickup, vil der vanligvis også være ulike potensiometre, altså signalkontroller. Eksempler på typiske kontroller er volum, gain, bass, diskant, mellomtone, og gjerne en mulighet for å slå av og på enkeltpickuper dersom man har flere.
Et potentiometer gir det elektriske signalet motstand, og man kan i prinsippet derfor ikke skru noe opp ved hjelp av dem, bare ned. Ved å benytte kontrollene kan man balansere og mikse signalet slik man vil ha det.
Uttrykket gain beskriver hvor mye av originalsignalet, råsignalet, som fanges opp, og det ideelle er derfor å ha gain skrudd så høyt som mulig uten at det oppstår støy. Dersom originalsignalet er svakt vil en forsterker få lite å jobbe med, og å skru opp volumet vil samtidig skru opp susing som alltid følger med et elektrisk signal. Gain er altså en forsterking av inntakssignalet.
== Stemming ==
Se også hovedartikkelen GitarstemmingKorrekt stemming for de seks strengene skal fra tykkeste til lyseste streng være tonene E – A – D – G – H – E. Som en hjelp til å huske tonene bruker man gjerne setningen «En Annen Dag Gikk Han Ensom», eller på engelsk «Eddy Ate Dynamite, Good Bye Eddy». Tonen H kalles både B og H i Norge. Den internasjonale standarden er B, og har influert tonens navn i norsk dagligtale.
Korrekt notasjon ifølge helmholtznotasjon vil være E – A – d – g – h – e', en metode som i tillegg til å navngi tonen angir riktig oktav.
Lytteeksempel, standard stemming:
Forholdet mellom strengene er viktigere enn strengenes eksakte tone for at en gitar skal være spillbar. Man kan bestemme seg for en hvilken som helst tone som utgangspunkt, så lenge de andre strengene er stemt i korrekt intervall til denne. Man vil ikke da få riktige akkorder slik at gitaren passer til andre instrumenter, og til innspilt musikk man vil spille med på, men man vil kunne lage perfekte harmonier med kjente grep, som er tilstrekkelig for eksempel for allsang. Metoder for å finne det riktige intervallet mellom strengene kan derfor være en god begynnelse for mange hobbygitarister. Når man har spilt en stund er det ikke uvanlig å huske intervallet mellom strengene, på samme måte som man lærer seg en melodi.Gitarer er stemt i kvarter, som betyr at den neste strengen skal være den fjerde tonen i skalaen (primtone, sekund, ters, kvart og så videre). På gitaren skal den dypeste strengen være en E, og E-skalaens kvart vil da være en A, som blir neste streng. En kvart opp fra A er en D. Avviket er intervallet fra G-strengen (streng nummer fire) som kun er en ters opp til H.
=== Metoder ===
Hvis man bruker den dypeste strengen som utgangspunkt, kan man følge et mønster for å finne korrekt tone for neste streng (se illustrasjon). Ved å holde den dypeste strengen nede i 5. bånd, vil den klinge med den tonen den neste strengen skal være. Når denne er stemt, kan også den holdes nede i 5. bånd, og gi tonen for neste streng. Den eneste unntaket fra å finne neste tone i 5. bånd, er den fjerde strengen som skal holdes i 4. bånd. Dette skyldes at avstanden til den neste strengen ikke skal være en kvart, men en ters. Den siste strengens tone finner man så i 5. bånd som vanlig. Når intervallene er korrekte, er den dypeste og lyseste strengen unisone, men med to oktavers avstand.For at gitaren også skal være i riktig toneleie, er man avhengig av en korrekt tone som kan fungere som utgangspunkt. Til dette kan man bruke en stemmegaffel, som i en standard utførelse vil gi kammertonen A, som er 440 Hz (hertz). Dette er tonen den nest dypeste strengen skal holde. Fra denne kan man så benytte ovennevnte mønster for å stemme de andre strengene. Trivia: Før i tiden var summetonen i fasttelefoner en A, og kunne brukes i stedet for stemmegaffel.
Det finnes mange typer stemmebokser, tunere, som elektronisk tilbehør til strengeinstrumenter. Noen apparater vil tolke vibreringene fra gitaren og fortelle deg hvilken tone som klinger, og om den ligger over eller under perfekt pitch. Disse kommer i utførelser som kan legges på gitarkassen, eller festes på gitarhodet (clip-on tuner). Andre stemmebokser kobles til lydutgangen på gitarer som har pickup, og boksen har både inngang og utgang slik at de gjerne er en fast del av en gitarists sceneoppsett på konsert. Når den slås på vil den fungere som stemmeboks samtidig som den stopper lyden fra å gå videre til forsterker og høyttaleranlegg (mute), og når den slås av vil lyden slås på igjen. Prinsippet ved stemming er det samme; boksen viser hvilken tone strengen klinger med, og om den er over eller under pitch. At en stemmenboks er kromatisk betyr at den kan tolke halvtoner.Det finnes også et stort utvalg apper til smarttelefoner, som hjelper til med å finne riktige toner for hver streng. Noen av disse er også i stand til å tolke hvilken akkord man spiller, samt hvilke akkorder som benyttes i en innspilt låt. Per 2015 er utvalget stort og broket.
=== Alternative stemminger ===
Alternative stemminger, eller omstemminger, kalles skordaturer. Det er fritt frem å finne sin egen klang ved å justere forholdet mellom de seks strengene, så lenge man ikke strammer strengen så mye at den ryker, eller slakker den så mye at den ikke klinger. Det finnes likevel en del «standard alternative stemminger» som blir gjenbrukt fordi de gir både en pen klang, ligger innenfor hva strengene og instrumentet tåler, og rent fysisk gir muligheter for hånden til å sette grep. Vanlige grep vil ofte bli unyttige når man har stemt om gitaren, og man bruker også i større grad mange strenger åpent når man spiller.Eksempler på omstemminger:
Drop D er en stemming hvor man helt enkelt har senket den dype E-strengen, slik at den i stedet klinger i en D. Man har da fått strengerekkefølgen D - A - D - G - H - E.
Lytteeksempel Drop D:
Double drop D er lik Drop D, men man har i tillegg senket den lyseste E-strengen: D - A - D - G - H - D
Lytteeksempel Double Drop D:
DADGAD har fått navnet sitt av tonerekkefølgen, og i tillegg til å senke begge E-strengene ned til en D som i eksempelet over, har man senket B-strengen (også kalt H-strengen) ned til en A.
Lytteeksempel DADGAD:
I tillegg til ovennevnte eksempler er det vanlig med åpne stemminger, hvor man stemmer gitaren i for eksempel åpen D, åpen C, åpen G og så videre. Da klinger gitaren som en hel akkord når man ikke holder noen av strengene. Så lenge strengene befinner seg i et nøyaktig trinn i forhold til hverandre, og ikke er «sur» og lager en disharmoni, er det bare fantasien, og gitaren som konstruksjon, som setter grenser. Selv dissonanser kan være spennende.
=== Capo ===
Se også hovedartikkelen CapoCapo er en klype som presser ned alle strengene i et bånd på gripebrettet. Den brukes ofte for å transponere, altså endre toneart, uten å endre fingersettingen. Transponering kan være ønskelig for å tilpasse akkompagnementet til en sangers vokale register, eller til andre instrumenter i et samspill.
=== Annet ===
En alternativ stemmemetode kan være å forlate 440 Hz som kammertonen A, og heller bruke Verdis A på 432 Hz, eller Mozarts og Beethovens A på 430 Hz. Før standarden 440 Hz ble innført i 1953 var dette vanlige frekvenser, og verden over hadde man både ulike og høylytte meninger om hva som var den korrekte kammertonen. Verdi skal ha uttalt at «det vi kaller A i Roma, er B-ess i Paris».For å få dette til må man ha en stemmeboks hvor man kan endre standardfrekvensen 440 Hz, noe som er mulig på de fleste elektroniske tunere. Alle toner senkes da ørlite, og mange opplever at spillefølelsen endres. Det finnes lytteeksempler på YouTube, hvor man får høre det samme musikkstykket i ulik frekvens. Mange opptak av klassiske musikkstykker spilt på originalistrumentene ligger også under dagens kammertone fordi instrumentet ble bygget for en annen tonehøyde.
(Det finnes også konspirasjonsteorier som påstår at standarden 440 Hz ble innført å «stresse den menneskelige sjel» og slik få folk til å bli mer arbeidsomme, mens 432 Hz påstås å «gi sjelen harmoni».)
== Læringsprosess ==
En gitar har mange både tilnærmings- og bruksmåter. Hvordan man best lærer noe nytt, samt hvordan man ønsker å bruke instrumentet, er individuelt. Ønsker man å akkompagnere, altså spille til sang, lærer man gjerne de vanligste grepene først, og høyrehåndsteknikker som strumming (å slå rytmisk) og fingerspill (å plukke enkeltstrenger). Ønsker man å bli sologitarist, vil man gjerne ha størst glede av å lære skalaer, og hvor på gripebrettet enkelttoner befinner seg, trene på hurtighet og på venstrehåndsteknikker som hammer-on (å slå strengen ned i båndet slik at den klinger) og bending (å strekke strengen mot ny tone ved å skyve den på tvers av gripebåndet).Hvilken sjanger man har lyst å bruke gitaren i kan også ha betydning for hva som er morsomst å lære først. Ønsker man å spille heavy metal er det kanskje mer interessant å lære power chords enn standardakkordene. Ønsker man å akkompagnere pop og visesang kan det være interessant å fokusere på å musisere innad i en akkord, og i overgangene mellom dem. Å begynne med noe man ikke interesserer seg for kan føre til at man legger gitaren fra seg for godt.Mange gitarister tilbyr privattimer for enkeltelever, og det finnes organiserte kurs hvor man lærer å spille gitar i en større gruppe. I Norge har man også den landsdekkende organisasjonen AKKS, som opprinnelig ble stiftet for å rekruttere, motivere, og synliggjøre kvinner i musikkbransjen, men som i dag er en kjønns- og aldersuavhengig organisasjon som tilbyr både kursing og øvingslokaler. I tillegg til å lære å spille et instrument, kan man ta samspillkurs og låtskriverkurs.Det finnes mange bøker med populære sanger, og tegninger av hvordan man skal holde fingrene for å spille dem. Lillebjørns Gitarbok er en klassiker i sjangeren, som i tillegg til å inneholde låter er en grundig læringsplattform. Internett er også i ferd med å bli en kvalitetsressurs hvis man ønsker å lære sanger og teknikker. Man finner tekster med både besifring og tabulaturer, og mange videoer med en trinn-for-trinn gjennomgang av nøyaktig hvordan en låt, et riff, eller en skala spilles.Jimi Hendrix, som står som nummer én på magasinet Rolling Stones liste over tidenes 100 beste gitarister, lærte seg selv å spille. Han er en av mange anerkjente gitarister som bare har funnet frem til lydene de ønsket seg, uten først å lære regler og metoder.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Westbrook, James (2015), An Illustrated History and Directory of Acoustic Guitars: A Visual Guide To More Than 150 Guitars From The Early 16Th Century Up To The Modern Day. Southwater. ISBN 978-1780193748
Freeth, Nick (2011), The Illustrated Directory of Guitars: A Collector's Guide to Over 300 Instruments, From Early Acoustic to the Latest Electrics. Chartwell Books. ISBN 978-0785828006
Hunter, Dave (2003), Acoustic Guitars: The Illustrated Encyclopedia. Thunder Bay Press. ISBN 978-1592230518
Erlewine, Dan (2007), The Guitar Player Repair Guide - 3rd. Backbeat Books. ISBN 978-0879309213
Rubin, Dave (2012), Guitarist's Guide to Maintenance & Repair. Hal Leonard Corporation. ISBN 978-1458412157
Erlewine, Dan (2011), How to Make Your Electric Guitar Play Great. Backbeat Books. ISBN 978-0879309985
Hiscock, Melvyn (2003), Make Your Own Electric Guitar. NBS Publications. ISBN 978-0953104901
Bogdanovich, John S. (2007), Classical Guitar Making: A Modern Approach to Traditional Design. Sterling. ISBN 978-1402720604
Siminoff, Roger H. (2002), The Luthier's Handbook: A Guide to Building Great Tone in Acoustic Stringed Instruments. Hal Leonard Corporation. ISBN 978-0634014680
Courtnall, Roy (1993), Making Master Guitars. Robert Hale. ISBN 978-0709048091
Robinson, Larry (2005), The Art of Inlay & Expanded: Design & Technique for Fine Woodworking. Backbeat Books. ISBN 978-0879308353
Solberg, Tor. Wik, Espen (2004) Spill gitar!. Norsk noteservice. ISBN 978-8280890375
Lundestad, Svein (2007) Spill klassisk gitar. Norsk noteservice. ISBN 978-8280890313
== Eksterne lenker ==
(en) Guitars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Guitar – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Study Guide GUITAR (.pdf), nettstedet imaginationstationtoledo.org
Most Popular Musical Instruments, nettstedet indigoboom.com
Acoustic guitar buying guide, nettstedet sweetwater.com
Choosing a Classical Guitar, nettstedet tweakheadz.com
All About Archtop Acoustics, nettstedet guitarplayer.com
MusicRadar Basics: electric guitar, nettstedet musicradar.com
Ultimate Guitar Tabs, nettstedet ultimate-guitar.com
JustinGuitar free guitar lessons, nettstedet justinguitar.com
Heilbrunn Timeline of Art History - The Guitar, nettstedet metmuseum.org
Lær om gitaren steg-for-steg, nettstedet onlinegitar.no
AKKS - Musikkopplæring - Øvingsrom - Konserter, nettstedet akks.no
Musikkordboken, musikkordboken.no | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gullpucken | 2023-02-02 | Gullpucken | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ishockey i Norge', 'Kategori:Norske idrettspriser', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 1959'] | Gullpucken er en æresbevisning som tildeles årets beste ishockeyspiller på norske klubb- og landslag. Prisen skal «tildeles den norske spiller senior menn og kvinner som gjennom spill på klubb- og landslag har vært den fremste utøver i sesongen».Prisen ble første gang utdelt i 1959. Det er Norges Ishockeyforbund som står for utvelgelsen og utdelingen.
| Gullpucken er en æresbevisning som tildeles årets beste ishockeyspiller på norske klubb- og landslag. Prisen skal «tildeles den norske spiller senior menn og kvinner som gjennom spill på klubb- og landslag har vært den fremste utøver i sesongen».Prisen ble første gang utdelt i 1959. Det er Norges Ishockeyforbund som står for utvelgelsen og utdelingen.
== Mannlige vinnere ==
== Kvinnelige vinnere ==
== Para ishockeyishockey ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utmerkelser-akummulert | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Plinius_den_eldre | 2023-02-02 | Plinius den eldre | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 79', 'Kategori:Farmasihistorie', 'Kategori:Fødsler i 23', 'Kategori:Geografer', 'Kategori:Latinspråklige forfattere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mineraloger', 'Kategori:Personer fra Como', 'Kategori:Romerske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian. Han tilbrakte det meste av sin tid med å studere og forske, skrev eller undersøkte natur- og geografiske fenomener, og skrev et encyklopedisk verk, Naturalis Historia, som ble et forbilde for alle tilsvarende verker skrevet senere. Flere av de historiske verkene hans som var viktige for historikeren Tacitus, blant annet om historien om de germanske krigene, har siden gått tapt for ettertiden, men Naturalis Historia har blitt bevart.
Plinius den eldre døde den 25. august 79 da han forsøkte med et skip å redde en venn og dennes familie fra utbruddet fra Vesuv, som hadde ødelagt byene Pompeii og Herculaneum. Vinden forhindret skipet i å forlate kysten. Hans venner mente han døde av giftige gasser, men da de selv ikke ble rammet var det nok alderdom og naturlige årsaker som var den reelle årsaken. Hans nevø Plinius den yngre refererte til sin onkel om at «Sann ære består i å gjøre hva som fortjener å bli skrevet, i skrift det som fortjener å bli lest».
| Gaius eller Caius Plinius Secundus (født 23 e.Kr., død 25. august 79 e.Kr.), bedre kjent som Plinius den eldre (latin: Plinius Maior), var en romersk forfatter, naturforsker, fysiker og i tillegg også militær kommandant og admiral av en viss betydning, og en personlig venn av keiser Vespasian. Han tilbrakte det meste av sin tid med å studere og forske, skrev eller undersøkte natur- og geografiske fenomener, og skrev et encyklopedisk verk, Naturalis Historia, som ble et forbilde for alle tilsvarende verker skrevet senere. Flere av de historiske verkene hans som var viktige for historikeren Tacitus, blant annet om historien om de germanske krigene, har siden gått tapt for ettertiden, men Naturalis Historia har blitt bevart.
Plinius den eldre døde den 25. august 79 da han forsøkte med et skip å redde en venn og dennes familie fra utbruddet fra Vesuv, som hadde ødelagt byene Pompeii og Herculaneum. Vinden forhindret skipet i å forlate kysten. Hans venner mente han døde av giftige gasser, men da de selv ikke ble rammet var det nok alderdom og naturlige årsaker som var den reelle årsaken. Hans nevø Plinius den yngre refererte til sin onkel om at «Sann ære består i å gjøre hva som fortjener å bli skrevet, i skrift det som fortjener å bli lest».
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Plinius' alder er avlest fra det faktum at Vesuv hadde utbrudd i august i år 79, og et utsagn fra hans nevø Plinius den yngre at da han døde var han 56 år, noe som betyr at han ble født i år 23.
Han var sønn av en romersk equites, Gaius Plinius Celer og dennes hustru Marcella. Hverken den yngre eller den eldre Plinius nevner navnene. Den fremste kilde for foreldrene er en fragmentarisk inskripsjon (CIL V 1 3442) funnet på en mark i Verona og nedtegnet av augustinsk munk Onofrio Panvinio i Verona. Betydningen av inskripsjonen avhenger av rekonstruksjonen, unntatt at i alle tilfeller har navnene kommet gjennom. Om han var augur og hun var navngitt Grania Marcella er mindre sikkert. Jean Hardouin, en fransk lærd på antikken, har presentert et utsagn fra en ellers ukjent kilde som han hevder er fra antikken om at Plinius var fra Verona, og hans foreldre var Celer og Marcella.
Andre anstrengelser for å knytte Celer og Marcella med andre gentes (familienavn) er meget spekulative. Hardouin er den eneste lærde som benytter den ukjente kilden. Hvordan inskripsjonen kom til Verona er et mysterium, men det kan ha kommet ved frakt av eiendelene til Plinius den yngres da toskanske (i dag Umbria) eiendom ved Colle Plinio, nord for Città di Castello, sikkert identifisert ved hans initialer på takflisene. Han hadde statuer av sine forfedre her.
Plinius den eldre ble født i Como i nordlige Italia, ikke Verona. Det er kun som en innfødt av Gallia Transpadana han kalles «Catullus av Verona» av hans conterraneus, eller landsmenn, ikke hans municeps, eller det vil si at de var felles bysbarn. En statue av Plinius på fasaden av Duomo of Como feirer ham som en innfødt. Han hadde en søster, Plinia, som giftet seg inn i familien Caecilii, og ble mor til hans nevø, Plinius den yngre, hvis brev beskrev hans verker.
To inskripsjoner som identifiserer hjembyen til Plinius den yngre som Como, har forrang over Verona-teorien. En inskripsjon (CIL V 5262) feirer den yngres karriere som keiserlig magistrat (øvrighetsperson) og gir detaljer fra hans betydelige veldedighetsarbeid og utgifter på vegne av folket i Como. En annen inskripsjon (CIL V 5667) identifiserer hans far Lucius' landsby som Fecchio (stammen Oufentina) i nærheten av Como. Det er derfor sannsynlig at Plinia var en lokal pike og Plinius den eldre, hennes bror, kom fra Como.Gaius var av scionslekten (gens) Plinii. Han tok ikke sin fars cognomen (tredjenavn) Celer, men sitt eget, Secundus. Hans adopterte sønn tok det samme cognomen, og Plinius grunnlag en slektsgren, Plinii Secundi. Familien var framgangsrik; Plinius den yngres arvete eiendommer gjorde ham såpass rik at han kunne grunnlegge en skole og et bibliotek, opprette et fond som sørget for mat til kvinner og barn av Como, og hans egne tallrike eiendommer rundt Roma og innsjøen Como, foruten at han ga gaver til en del av sine venner som en personlig gunst. Ingen tidligere tilfeller av navnet Plinii er kjent.
I 59 f.Kr., kun 82 år før Plinius ble født, grunnla Julius Cæsar Novum Comum (tilbakevendt til Comum) som en colonia for å sikre regionen mot angrep fra barbariske stammer i Alpene og som Cæsar ikke selv rakk å beseire og underlegge seg. Han fraktet inn en befolkning på rundt 4 500 mennesker fra andre provinser (ikke klart fra hvor) for å bli bosatt i Comasco, dessuten 500 aristokratiske grekere for å grunnlegge selve Novum Comum. Samfunnet var således mangekulturelt og fleretnisk, og familien til Plinius kan ha kommet fra hvor som helst. Om noen konklusjon kan bli trukket fra Plinius preferanse for greske ord, eller lingvisten Julius Pokornys utledning av ordet at navnet er fra nordlig italisk som «skallet» er kun en spekulativ mening. Det er ingen nedtegnelser som angir noen hentydning om etniske sondring i Plinius' samtid. Befolkningen selv tok stolthet i å være romerske borgere.
Plinius den eldre giftet seg ikke og hadde ingen barn. I sitt testamente adoptere han sin nevø, noe som ga nevøen rett til å arve alle hans eiendommer. Denne formen for adopsjon er kalt for «testamentarisk adopsjon» av de som har skrevet om emnet og som sikret kun navnendring, men romersk rettsvitenskap anerkjenner ingen slik kategori. Plinius den yngre var således den reelle adopterte sønn av Plinius den eldre, men ikke i sistnevntes egen levetid. For i det minste en del av tiden bodde Plinius under det samme tak som hans søster og nevø (hvis ektemann og far døde ung). Mens de så gjorde besluttet Plinius å undersøke utbruddet av vulkanen Vesuv, men ble forledet av behovet for en redningsaksjon og av en budbringer av en venn som ba om hjelp.
=== Student og advokat ===
Plinus' far tok ham med til Roma for at han skulle få en utdannelse. Han har fortalt at han så Marcus Servilius Nonianus, romersk konsul.
=== Militær karriere ===
I år 46 da han var 23 år gikk Plinius inn i hæren som junioroffiser, hvilket var skikken for unge menn av rangen equites. Ronald Syme, en moderne forsker på Plinius, har rekonstruert tre perioder med tre grader. Plinius' interesse i latinsk litteratur vekket oppmerksomhet og gjorde ham til venn med andre litterære menn av høyere grader, og som han opprettet varige vennskap med. Senere støttet disse vennskapene ham til å få tilgang til høyere sjikt i samfunnet; imidlertid hadde han også godt omdømme for sine kunnskaper og dyktighet. I henhold til Syme begynte han som præfectus cohortis, en «kommandant av en kohort» (en infanterikohort da junioroffiserer begynte i infanteriet) under Gnaeus Domitius Corbulo som også var en forfatter (men ingen av hans verker har overlevd) i Germania Inferior. I år 47 deltok han i den romerske erobringen av chaukerne, en germansk stamme ved kysten av Nordsjøen av hva som i dag er Nederland, og deretter av ødeleggelsen av passasjen mellom elvene Maas og Rhinen. Hans beskrivelse av romerske skip som ankret opp i elven over natten etter å ha måtte vokte seg for flytende trær, har preg av øyenvitneskildring.Ved en uklar dato ble Plinius overført til kommandoen av Germania Superior under Publius Pomponius Secundus med forfremmelsen til militær tribun, noe som var en posisjon i staben og med plikter under distriktkommandanten. Pomponius var halvbror av Corbulo. De hadde samme mor, Vistilia, en mektig matrone fra de øverste romerske klasser, som hadde sju barn med seks ektemenn, mange av barna hadde keiserlige forbindelser, inkludert en framtidig keiserinne. Plinius' oppdrag er ikke klart, men han må ha deltatt i krigen mot chatterne i år 50, 27 år gammel og i sitt fjerde tjenesteår. Assosiert med kommandanten i prætorium ble han en familiær og nær venn av Pomponius, som også var en skrivende mann.
Ved en annen usikker dato ble Plinius overført tilbake til Germania Inferior. Corbulo hadde flyttet for å overta en kommando lengre øst. Ved denne tiden ble Plinius forfremmet til præfectus alæ, «kommandant av en ala», med ansvar for en kavaleribataljon på rundt 480 mann. Et skille ble fortsatt gjort mellom legionærer og allierte støttetropper, selv om alle italienere var nå romerske borgere. Plinius, som kom fra nordlige Italia, var en alliert kommandant, som det meste av kavaleriet på denne tiden (men like rang, autoritet og fordeler til romerske motparter). Han tilbrakte resten av sin verving her. En dekorativ phalera (militær dekorasjon i form av en brystplate) med hans navn har blitt funnet ved Castra Vetera, en stor romersk militærbase for hæren og marinen ved nedre Rhinen. Plinius' siste kommandant der, åpenbart en mann som ikke var litterær eller noen nær venn, var Pompeius Paulinus, guvernør av Germania Inferior i tiden 55-58. Plinius har fortalt at han personlig visste at Paulinus hadde fraktet rundt med 12 000 pund med sølvtøy for å spise middag med på et krigstokt mot germanerne (en praksis som ikke var sympatisk for den disiplinerte Plinius).I henhold til hans nevø, var det i løpet av denne tiden at han skrev sin første bok (kanskje i løpet av vinteren da ledig tid var mer tilgjengelig), et arbeid om kavaleriets bruk av missiler, De jaculatione equestri. Boken har gått tapt, men i Naturalis Historia synes han å ha avslørt i minste deler av dens innhold: ved å benytte seg av hestens bevegelser for å gi støtte til å slynge kastespydet samtidig mens rytteren satt overskrevs på hesten. I løpet av denne perioden drømte han også om at ånden til Drusus Nero bønnfalt ham om å redde hans minne fra å forsvinne i glemselen. Drømmen fikk Plinius til å begynne å skrive på en bok om alle krigene mellom romerne og germanerne, og som han trengte flere år på å fullføre.
Bok I, kapittel 1, av Historia Naturalis dediserte verket til keiser Titus Flavius, sønn av Vespasian. I denne dedikasjonen kalte han Titus for en gammel messekamerat (forholdet til en contubernium, «dele det samme telt»): «du ... har ansett meg som en medsoldat og en messekamerat. Ikke har graden av din framgang skapt noen endringer hos deg...» Problemet med dette avsnittet er aldersforskjellen mellom Plinius og den 16 år yngre Titus. På samme tid var Titus en militær tribun og kunne ikke ha vært en kamerat, det vil si av samme rang som Plinius i Germania Superior i år 50. Titus var kun 11 år gammel på den tiden. Med forbehold om senere militære kampanjer for Titus i øst mangler bevis og passer ikke med omstendighetene; Titus var kommanderende general (og ikke en kamerat av lavere grad) mens Plinius var enten en privat borger eller en general selv underlagt Vespasian.
Plikten i Germania Inferior er kun trolig mulighet for Titus til å ha delt en contubernium med Plinius. Offiserer av øvre klasser tok en 10 år lang forpliktelse (i motsetning til den ordinære legionærs 20 eller 25 års plikttjeneste). Plinius' tid ville ha vært opp til år 56 ved en alder av 33 år. Ved hans egen redegjørelse om solformørkelse, som skjedde i Campania i år 59, som synes å være øyenvitneredegjørelse, var han antagelig sivil ved den tid. I år 56 var Titus 17 år gammel. Hans far var ikke blitt keiser. Staben til en kommandant delte ofte kvarter og messe med kommandanten, særlig i felten. Utfra omstendighetene var Titus en ny offiser ved Plinius' stab mot slutten av Plinius' tjeneste. Forholdet mellom de to, den ene gammel nok til å ha vært den andres far, må ha vært like nært som Plinius hadde med Pomponius.
=== Litterært mellomspill ===
Ved den tidligste tiden som Plinius kunne ha forlatt tjenesten, hadde Nero, den siste i det julo-claudiske dynasti, vært keiser i to år. Han hadde forlatt posisjonen før i 68 da Plinius var 45 år gammel. I løpet av denne tiden hadde Plinius ingen høyere posisjon eller arbeid for staten. I det påfølgende flaviske dynasti var behovet for hans tjenester så høyt at han måtte å oppgi praksisen som advokat, noe som antyder at han ikke forsøkte å tiltrekke seg oppmerksomheten til Nero, en hersker som ble vurdert av sine samtidige som et farlig bekjentskap, og ikke uten grunn.
Under Nero levde Plinius hovedsakelig i Roma. Han nevner et kart over Armenia og områdene ved Det kaspiske hav som ble sendt til Roma med staben til Corbulo i 58. Han så også byggingen av Neros Domus Aurea eller «Det gylne hus» etter brannen i 64.Foruten å prosessere rettssaker drev han på med sin skriving, forskning og studier. Hans andre utgitt bok var en biografi over hans gamle kommandant Pomponius Secundus, utgitt i to bøker. Etter flere år i fengsel under Tiberius, 31-37 (som han benyttet med å skrive tragedier), ble Secundus rehabilitert under Caligula (som senere giftet seg med hans halvsøster, Caesonia) i 38, ble gjort til konsul i 41 og ble sendt som legatus til Germania hvor han vant en seier mot chatterne og ble belønnet med et triumftog. Etter dette høydepunktet i karrieren forsvant han fra historien for aldri å bli nevnt igjen, unntatt av de to Plinius, og er ikke blant verken venner eller fiender av Nero.
Den eldre Plinius nevner at han så «i besittelsene til Pomponius Secundus, poeten, en meget strålende borger,» manuskripter i «gammel håndskrift til Tiberius og Caius Gracchus.» Hans fremste tid ville ha vært hans triumf i 50 eller 51. I 54 kom Nero til makten; på den tiden arbeidet Plinius med to militære verker. Plinius den yngre sier at biografien om Secundus var «en plikt som han skyldte minnet om sin venn», antyder således at Secundus var død. Omstendighetene om denne plikten og hvorvidt det hadde eller ikke hadde noe å gjøre med hans antagelige unngåelse av Nero har forsvunnet fra verket.
I mellomtiden fullførte han tyve bøker av hans verk Historien om de germanske krigene, den eneste autoriteten sitert i de første seks bøkene av Annalene til Tacitus, og antagelig en av de fremste autoritetene bak verket Germania. Den forsvant til fordel for skriftene til Tacitus (som er langt kortere), og tidlig på 400-tallet hadde eksempelvis Symmachus få håp om å finne et bevart eksemplar.Som med Caligula synes det også som om Nero ble gradvis mer og mer sinnssyk etter hvert som hans styre utviklet seg. Plinius henga mye av sin tid til å skrive forholdsvis om trygge emner som grammatikk og retorikk. Han utga et verk i tre bind, en pedagogisk lærebok om retorikk kalt for Studiosus («Studenten»). Plinius den yngre skrev om denne at «taleren er opplært fra sin krybbetid og perfeksjonert.» Denne ble fulgt av åtte bøker om Dubii seremonis, Om tvilsom fraseologi. Begge verkene har dessverre gått tapt. Hans nevø nevner at «Han skrev dette under Nero i de siste årene av hans styre, da hver eneste form for litterære bestrebelser som var i det minste uavhengig eller opphøyd hadde blitt farlig ved slaveri.»
I 68 hadde ikke Nero lenger noen venner eller tilhengere. Han begikk selvmord og terrorstyret var over, også mellomspillet med Plinius' forpliktelse til staten.
=== Offentlige embeter ===
Mot slutten av 69, etter et år med borgerkrig som følge av Neros død, ble Vespasian keiser. Han var en dyktig hærfører og som Plinius kom han fra middelklassen, equites, hadde steget i gradene i militæret og offentlige posisjoner, og beseiret sine fremste motstandere for den høyeste posisjonen. Hans hovedmål var å etablere ny fred under keiserlig kontroll og få kontroll på økonomien. Han trengte i sin administrasjon all den lojalitet og støtte han kunne finne. Plinius, åpenbart tiltrodd uten spørsmål, kanskje (ved å lese mellom linjene) anbefalt av Titus, ble satt i arbeid umiddelbart og ble holdt i en jevnlig rekkefølge til de fremste posisjoner som prokurator, i henhold til Suetonius. En prokurator var generelt en guvernør av en keiserlig provins. Romerriket hadde stadig mangler på disse, og søkte stadig etter folk til å fylle disse ansvarlige posisjonene.
En gjennomgående undersøkelse av prokuratorskapene til Plinius ble gjort av den klassiske forskeren Friedrich Münzer, og som ble gjennomgått på nytt av Ronald Syme og har blitt standard referansepunkter. Münzer fremmet fire prokuratorskap, hvorav to er bevitnet med sikkerhet og to er sannsynlige, men ikke bevist. De to tilfredsstiller dog ikke Suetonius' beskrivelse av en jevnlig etterfølge. Av den grunn presenterer forskere på Plinius to til fire. I henhold til Syme kan Plinius ha vært «etterfølger av Valerius Paulinus», prokurator av Gallia Narbonensis (sørøstlige Frankrike), tidlig i 70. Han synes å ha hatt en «fortrolighet med provincia», men det kan også forklares på annet vis: Eksempelvis skriver Plinius:
«I kultiveringen av jorden, skikkene og sivilisasjonen til innbyggerne, og graden av dens rikdom, den er ikke overgått av noen andre provinser, og i korthet kan være mer sannferdig beskrevet som en del av Italia enn som en provins.»
Det er sikkert at Plinius tilbrakte en del tid i provinsen Africa, mest sannsynlig som prokurator. Blant andre hendelser eller trekk som han overså er utrenskingen av rubetæ, giftige padder (bufonidæ), av den nordafrikanske etniske stammene psylliere; bygninger gjort av jordmurer, «overlegen i fasthet over enhver sement»; og de uvanlige, fruktbare kystoasen Gabès (den gang Tacape) i Tunisia, i dag en del av UNESCOs Verdensarven. Syme har anslått posisjonen som prokurator til årene 70-72.
Prokurator av Hispania Tarraconensis kom deretter. Et utsagn av Plinius den yngre om at hans onkel ble tilbudt 400 000 sestertier for sine manuskripter av Larcius Licinius mens den eldre Plinius var prokurator av Hispania har fastslått denne posisjonen med sikkerhet. Plinius lister folkene «Nærmest Hispania», inkludert befolkningsstatistikk og sivile rettigheter (dagens Asturias og Gallaecia). Han stopper opp i omtalen av dem alle i frykt for «å trette leseren». Da dette er den eneste geografiske regionen som han gir informasjon om, har Syme antatt at Plinius har bidratt til folketellingen/beregningen for Hispania som ble utført av Vibius Crispus i 73/74, en keiserlig legat og således daterer Plinius' prokuratorskap der.
I løpet av hans tid i Hispania gjorde han seg kjent med jordbruket og særlig gullgruvene i nord og vest i landet. Hans beskrivelser av de ulike metodene for gruvedrift synes å være som øyenvitne bedømt etter hans diskusjon av gullgruvedriften i Naturalis Historia. Han kan ha besøkt gruven i Las Medulas.
Den siste posisjonen som prokurator er usikker, men var i tilfelle i Gallia Belgica. Antagelsen er basert på Plinius' kjennskap til provinsen. Hovedstaden var Augusta Treverorum (Trier), navngitt etter den galliske stammen av trevererne som omga den. Plinius sier at «året før denne» drepte en fryktelig vinter den første avlingen som var plantet; de sådde igjen i mars og hadde «en meget rikelig avling». Problemet med å identifisere «dette» er året da avsnittet ble skrevet. Ved å benytte 77 som dato for avsnittet har Syme kommet il 74-75 som datoen for tiden som prokurator da Plinius antagelig kan ha vært vitne til disse hendelsene. Argumentet er basert utelukkende på antagelser; uansett er denne datoen nødvendig for å oppnå Suetonius' rekkefølge av prokuratorer, om det var en i Gallia Belgica.
Plinius ble tillatt et hjem i Roma en gang rundt 75/76. Han var antagelig hjemme den første utgivelsen av Naturalis Historia i 77. Hvorvidt han var i Roma for dedikasjonen av Vespasians «Fredens tempel» i Forum Romanum i 75, hvilket var i all vesentlighet et museum for framvisning av kunstverker som var blitt plyndret av Nero og tidligere utsmykket Domus Aurea, er usikkert. Det samme er hans mulig kommando av vigiles («nattvaktmenn»), en mindre betydningsfull posisjon. Den siste er ikke i overensstemmelse med hva den yngre Plinius sier om denne perioden:
«Før daggry pleide han å vente på Vespasian (som også benyttet sine netter for å utføre sine forretninger), og deretter fortsatte med å utføre de ordrer som han hadde mottatt.»Da disse forretningene ble utført, tilbrakte han tiden med å lese og gjøre utdrag, åpenbart i prosessen med å fullføre Naturalis Historia. Ingen faktisk post er bedømt i denne, noe han ikke kunne ha utført som admiral ved Misenum, forutsatt at hans plikter som admiral ikke krevde at han var til stede ved Misenum. På rene omstendigheter alene var han en offisiell agent for keiseren i delvis privat kapasitet. Kanskje var han mellom posisjoner. I uansett tilfelle var hans utnevnelse som prefekt av flåten ved Misenum førte ham til Misenum hvor han bodde sammen med sin søster og sin nevø. Vespasian døde av sykdom den 23. juni 79, og Plinius overlevde ham med to måneder.
== Kjent forfatter ==
I løpet av Neros terrorstyre, unngikk Plinius å arbeid med noen skrifter som ville trekke uønsket oppmerksomhet. Hans tekster om talekunst i løpet av de siste årene av Neros styre, 67 og 68, fokuserte på form framfor innhold. Han begynte arbeidet på innholdet igjen antagelig etter Vespasians styre begynte i 69, da det var klart at terrortiden var over og ikke ville bli gjenopptatt. Det var til en viss grad reinstituert (og senere opphevet av hans sønn Titus) da Vespasian undertrykket filosofene i Roma, men ikke Plinius som ikke var iblant dem da han representerte noe nytt i Roma, som selv sa, en encyklopedist.
I hans neste arbeid fullførte han «historien som Aufidius Bassus hadde etterlatt ufullført, og... la til den tretti bøker.» Aufidius Bassusvar noe av en cause célèbre i henhold til Seneca den yngre, en mann beundret i Roma. Han hadde begynt sin historiefortelling ved en ukjent dato i samtiden, og avsluttet den med styret til Tiberius. Den ble avsluttet da forfatteren døde til sist av en langvarig sykdom, og med en slik ånd og objektivitet at Seneca bemerket at det var som det var en annen som døde.
Plinius' fortsettelse av Bassus' historie var en av de autoritetene som ble fulgt av Suetonius og Plutark. Tacitus siterte også Plinius som en kilde. Han er nevnt angående lojaliteten til Burrus, kommandant av pretorianergarden, som Nero fjernet for manglende lojalitet. Tacitus' framstiller deler av Plinius' oppfatning av den pisonske konspirasjon for å drepe Nero og gjøre senatoren Piso til ny keiser som «absurd» og nevner at han ikke kunne beslutte om Plinius' redegjørelse eller den til Messalla var mer nøyaktig angående en del av detaljene for året med de fire keiserne. Åpenbart strakte Plinius' utvidelse av Bassus minst fra styret til Nero og til Vespasian. Plinius synes å ha kjent til at verket ville bli kontroversielt da bevisst reserverte det for utgivelse først etter sin død:
«Det har vært lenge fullført og dets nøyaktighet er bekreftet; men jeg har bestemt til å overlate betalingen av det til mine arvinger, for at ikke jeg skal bli mistenkt, i løpet av min levetid, å ha vært under urimelig innflytelse av ambisjoner. Ved dette overdrar jeg en forpliktelse til de som innehar den samme grunnen som jeg selv; og også i ettertiden som vil strides, er jeg redd, med meg som jeg selv har gjort med mine forgjengere.»
== Naturalis Historia ==
Se hovedartikkel, Naturalis HistoriaPlinius' siste verk, i henhold til hans nevø, var Naturalis Historia, en encyklopedi hvor han samlet mye av kunnskapen i sin tid. Spørsmål angående dateringen av dette verket, sammenstillingen, eller når han begynte eller sluttet å arbeide på det, avhenger av spørsmålene som stilles.
Encyclopedien benytter seg av en del materiale fra hans tidligere tekster og minner, slik som hans bok om Germania. Det er ingen bevis på at han hadde planlagt å benytte dette materialet i encyklopedi senere i sin karriere. De fleste referansene i teksten må ha kommet fra hans utdrag, som han opprettholdt på jevnlig grunnlag, og ved å leie en leser og en sekretær for å samle og opprettholde dem, og han utrustet sekretæren med hansker om vinteren slik at hans skrivehånd ikke skulle bli stiv i kulden. Utdragene samlet for denne hensikten fylte opp til 160 bind, noe Larcius Licinus, den pretoriske legaten for Hispania Tarraconensis, forgjeves forsøkte å kjøpe for 400 000 sestertier. Det ville ha vært i 73/74 (se over). Ved sin død overlot Plinius 160 bind til sin nevø. Når han begynte på denne komposisjonen er ikke kjent. Ettersom han var opptatt med andre verker under Nero og deretter måtte fullføre historien om sin samtid, er det usannsynlig at han begynte før 70. Posisjonen som prokurator var ideell mulighet for en skribent med et encyklopedisk sinnelag. Datoen for en samlet komposisjon kan ikke bli tilskrevet til noe bestemt år. Dateringen av de ulike delen må bli bestemt, om mulig, ved filologisk analyse.
Den nærmeste kjente hendelse knyttet til utgivelsesdato; det er da manuskriptet ble gitt til offentligheten for lån og avskrift, og ble antagelig sendt til huset Flavian i henhold til dedikasjonen for de første 37 bøkene. Det er til «keiser» Titus. Da både Titus og Vespasian hadde samme navn, Titus Flavius Vespasianus, har tidligere skribenter antatt en dedikasjon til Vespasian. Plinius nevner en bror (Domitian) og felles kontor med en far, kaller denne far for «stor», noe som bestemt peker mot Titus. Ettersom Titus er adressert som keiser, har åpenbart Vespasian vært død, noe som kan sette datoen tilnærmet til 79.
Imidlertid sier Plinius at Titus hadde vært konsul seks ganger. Årene for de først i disse posisjonene er i årene 70, 72, 74, 75, 76 og 77, alle sammen med Vespasian, noe som bringer datoen av dedikasjonen til 77. I det året var Vespasian 68 år gammel. Han hadde styrt sammen med Titus for noen år, noe som kan være hvorfor han lot Plinius kalle Titus for «keiser» og dedisere verket til ham. Bortsett fra noe mindre ferdigstillinger var verket på 37 bøker komplett i år 77. Det er ingen antydninger eller bevis for å tro at det hele var skrevet i 77 eller at Plinius var ferdig med det da. Dessuten kan dedikasjonen i seg selv ha blitt skrevet før den endelige utgivelsen, og det kan ha vært utgitt enten privat eller offentlig på et tidligere tidspunkt uten dedikasjon. Det eneste som er sikkert er at Plinius ikke arbeidet videre med verket etter år 79.
Naturalis Historia er et av de største enkeltverker som har overlevd fra Romerriket og til i dag. Det hadde til hensikt å dekke hele feltet av antikkens kunnskap basert på de beste autoriteter som var tilgjengelig for Plinius. Han hevder å være den eneste romer som noen gang har satt i gang med et slikt verk. Verket dekker feltene botanikk, zoologi, astronomi, geologi og mineralogi, foruten også anvendelsen av slike ressurser. Det har forblitt et standardverk for den romerske epoken og framgangen i teknologi og forståelse av naturlige fenomener for sin tid. For en del tekniske framskritt som han diskuterer er han selv den eneste kilden for disse innovasjonene, slik som gruvedrift eller bruken av vannkvern for å knuse eller kverne korn. Mye av det han skrev har blitt bekreftet av arkeologi. Det er praktisk talt det eneste verket som beskriver arbeidet til samtidens kunstnere, og er et viktig referanseverk for kunsthistorien.
Verket ble en modell for alle senere encyklopedier i henhold til dens bredde i emner, behovet for å gi referanser til opprinnelige forfatterne, og en omfattende indeksliste for innholdet. Innfelt blant oppslagene om jordbruk er det flere matoppskrifter og referanser til vanlige metoder for å tilberede mat og matvarer. En del av disse har blitt samlet og utgitt i 2008 på engelsk i boken Roman Cookery («Romersk kokekunst»). Verket er dedisert til keiser Titus, sønn av en nær venn av Plinius, keiser Vespasian, i det første året av Titus' styre. Det er det eneste verket av Plinius som har overlevd og det siste han utga, og mangler den siste revidering ved hans brå og uventede død i år 79 grunnet vulkanutbruddet fra Vesuv.
== Død ==
Plinius hadde mottatt fra den da avdøde Vespasian utnevnelsen som prefekt (flåtekommandant) i den romerske marine. Den 24. august 79 ble han stasjonert ved Misenum og på samme tid kom det store vulkanutbruddet fra Vesuv som begravde byene Pompeii og Herculaneum. Han forberedte seg på å krysse Napolibukten for å studere fenomenet da han mottok beskjed fra hans venn Rectina som tryglet om å bli reddet. Galeiene under hans kommando dro ut for å evakuere flyktningene på den motsatte kysten, og selv dro han ut med «en hurtigseilende kutter», en beslutning som kan ha kostet ham livet. Hans nevø Plinius den yngre har gitt en fortelling om hans død, redegjort fra de overlevende. Nevøen og hans mor besluttet å ikke bli med på seilturen over bukten.
Da det lette skipet ankom kysten ved Herculaneum begynte askeavfall og pimpstein å falle ned ovenfra. Plinius' rormann rådet dem til å vende om og seile tilbake, men Plinius skal ha svart: «Skjebnen begunstiger de modige, styr dit hvor Pomponianus er!» Pomponianus var i Stabiæ, der den moderne byen Castellammare di Stabia ligger i dag. De gikk i land og fant Pomponianus «i den største bestyrtelse». Plinius omfavnet og trøstet ham. De gikk om bord i kutteren, men de samme vinder som hadde ført dem til Stabiæ forhindret dem fra å seile ut. Plinius beroliget sine folk ved å spise og sove mens de ventet på at vinden skulle minske, men til sist måtte de forlate bygningen i frykt for at den ville falle sammen og søke ut i askenedfallet. Plinius satte seg ned og kunne ikke stå opp uten hjelp og de andre etterlot ham der. Hans følge antok at han hadde kollapset og dødd ved å puste inn giftig gass fra vulkanen. Da de kom tilbake tre dager senere (26. august) etter at støvet og røyken hadde lagt seg ble hans lik funnet under pimpesteinen uten noen synlige ytre skader. Problemet med giftteorien er at hans venner ikke var påvirket av den antatte giftige gassen, og de hadde ikke problemer med å bevege seg mens Plinius måtte sette seg og kunne ikke reise seg igjen. Da han er beskrevet som en korpulent mann, som også var plaget av astma, er det mer sannsynlig at hans venner etterlot ham ettersom han enten var død eller døende.Fortellingen om hans siste timer er fortalt i et brev sendt 27 år senere til Tacitus den eldre av Plinius' nevø og arving, den yngre Plinius, som også sendte en annen tilsvarende redegjørelse angående hans onkels skrifter og om hans liv og væremåte. Fragmentet fra Suetonius (se under Eksterne lenker nedenfor) fremmer et mindre flatterende syn. Plinius skal ha nådd fram til kysten utelukkende av vitenskapelig interesse og deretter bedt en slave om å drepe ham for å unngå heten fra vulkanen. Det er ikke en pålitelig kilde da det er klart fra nevøens brev at personene som Plinius kom for redde selv unnslapp for å redegjøre for detaljene i Plinius' ulykke. I tillegg forutsetter Suetonius at en gruppe var vitne til hendelsene, men selv ikke utsatt for de samme hendelsene.
== Arv ==
Månekrateret Plinius er oppkalt etter ham.
Et karneol (mineral) med inskripsjonen av bokstavene C. PLIN. har blitt reprodusert av Cades (v.211) fra originalen i Vannutelli-samlingen. Bildet har en framstilling en romer som er bortimot skallet på forhodet og med dobbelhake; og det er ganske sikkert et portrett, skjønt ikke av Plinius den eldre, men av Pompeius. Sittende statuer av både den yngre og eldre Plinius, kledd i draktene til lærde fra året 1500, kan bli sett i nisjene på begge sider av hovedinngangen av katedralen i Como (Cattedrale di Santa Maria Assunta; Duomo di Como).
Den eldre Plinius' anekdoter av greske kunstnere ble formidlet av kunsthistorikeren Giorgio Vasari i renessansen om innholdet av freskoene som fortsatt smykket interiøret av hans tidligere hjem i Arezzo.
== Se også ==
Plinius den yngre
Vesuv, vulkanen og dens utbrudd
== Referanser ==
== Litteratur ==
Beagon, Mary (overs.) (2005): The elder Pliny on the human animal: Natural History, Book 7. Oxford University press. ISBN 0-19-815065-2.
Carey, Sorcha (2006): Pliny's Catalogue of Culture: Art and Empire in the Natural history. Oxford University press. ISBN 0-19-920765-8.
Griffin, Miriam Tamara (1992): Seneca: A Philosopher in Politics (opptr.). Oxford University Press. ISBN 978-0-19-814774-9.
Gibson, Roy K. & Morello, Ruth (red.) (2011): Pliny the Elder: Themes and Contexts, Leiden, Brill, Mnemosyne supplements. Monographs on Greek and Roman Language and Literature, 329.
Healy, John F. (1999): Pliny the Elder on science and technology. Oxford University Press. ISBN 0-19-814687-6.
Isager, Jacob (1991): Pliny on Art and Society: The Elder Pliny's Chapters on the History of Art. London & New York: Routledge. ISBN 0-415-06950-5.
Murphy, Trevor (2004): Pliny the Elder's Natural History: the Empire in the Encyclopedia. Oxford University Press. ISBN 0-19-926288-8.
Ramosino, Laura Cotta (2004): Plinio il Vecchio e la tradizione storica di Roma nella Naturalis historia (italiensk). Alessandria: Edizioni del'Orso. ISBN 88-7694-695-0.
Sands, John Edwin (1911): «Pliny the Elder» i: Chisholm, Hugh: Encyclopædia Britannica 21 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 841–844
Syme, Ronald (1969): «Pliny the Procurator» i: Harvard studies in classical philology (illu. utg.), Department of the Classics. Harvard University Press. s. 201–236. ISBN 978-0-674-37919-0
== Eksterne lenker ==
(en) Plinius Maior – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Gallerier online, samlinger av vitenskapens historie, Biblioteket til Universitetet i Oklahoma: høyoppløselige bilder av verkene til Plinius den eldrePrimære kilderPlinius den eldre; William P. Thayer (bidrag): «Pliny the Elder: the Natural History» (på latin og engelsk). Universitetet i Chicago.
Plinius den eldre; John Bostock, Henry Thomas Riley (overs. og red.); Gregory R. Crane (red.) (1855): The Natural History. Taylor and Francis; Tufts University: Perseus Digital Library.
Fisher, Richard V.: «Derivation of the name 'Plinian'». Universitetet i California ved Santa Barbara: The Volcano Information Center.
C. Suetonius Tranquillus; William P. Thayer (red.) (1914): The Life of Pliny the Elder. Loeb Classical Library.Sekundære kilderLendering, Jona (1996–2009): «Pliny the Elder (1)». Livius' artikler om oldtidshistorie
Lendering, Jona (1996–2009): «Pliny the Elder (2)». Livius' artikler om oldtidshistorie
Pearse, Roger (2013): «The manuscripts of Pliny the Elder». Tertullian.org. | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ghana | 2023-02-02 | Ghana | ['Kategori:1°V', 'Kategori:7°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Ghana', 'Kategori:Ghanastubber', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1957', 'Kategori:Statstubber', 'Kategori:Stubber 2023-02', 'Kategori:Veldig store stubber', 'Kategori:Viktige stubber'] | Ghana er en republikk i vestlige Afrika. Ghana var en britisk koloni med navnet Gullkysten i perioden 1874–1957. Landet grenser mot Elfenbenskysten i vest, Burkina Faso i nord og Togo i øst. Mot sør ligger Guineabukta.
| Ghana er en republikk i vestlige Afrika. Ghana var en britisk koloni med navnet Gullkysten i perioden 1874–1957. Landet grenser mot Elfenbenskysten i vest, Burkina Faso i nord og Togo i øst. Mot sør ligger Guineabukta.
== Etymologi ==
Som engelsk koloni hadde landet navnet Gullkysten, et navn europeerne hadde brukt siden 1400-tallet, fordi gull den gang var områdets viktigste handelsvare. Etter å ha oppnådd uavhengighet ble det nye navnet Ghana, som er hentet fra Ghanariket som før kolonitiden lå flere hundre kilometer nordvest for dagens Ghana, nær dagens Mali. Årsaken til at navnet ble valgt er at innbyggerne i dette riket utvandret sørøstover, og deres etterkommere er derfor bosatt i landet.
== Historie ==
=== Handelsposter ===
I området der Ghana ligger i dag lå en rekke europeiske handelsposter og fort involvert i slavehandelen, blant annet danske. Kystområdet gikk fra slutten av 1400-tallet under navnet Gullkysten i Europa. Det området som i dag er Ghana var fra slutten av 1800-tallet den engelske kronkolonien Gullkysten.
=== Britisk kronkoloni ===
Ghana ble dannet ved at Gullkysten ble forent med Britisk Togoland og Fante-protektoratet. Siden 1925 deltok lokalbefolkningen i landets administrasjon. Etter annen verdenskrig ble uavhengighetsbevegelsen kraftigere under ledelse av Kwame Nkrumah. Hans parti vant flere valg i begynnelsen av 1950-tallet og han ble koloniens statsminister under den britiske guvernøren i 1952. Samme år søkte landets parlament om uavhengighet fra Storbritannia, noe som uten videre ble innvilget. Landet ble uavhengig 6. mars 1957 som den første kolonien i Afrika som oppnådde uavhengighet og det første afrikanske land som ble medlem av det Samveldet av nasjoner. En folkeavstemning i 1956 under FN oppsyn bekreftet Britisk Togolands tilhørighet til Ghana.
=== Uavhengighet og diktaturer ===
Nkrumah styrte landet med sosialistiske prinsipper og med en ettpartiregjering der kun hans parti Convention People’s Party var tillatt. Dette og en mislykket økonomisk politikk ledet til økonomisk krise, høy statsgjeld og uroligheter. I 1966 kom det første av en rekke statskupp. Et nytt kupp i 1972 førte Ignatius Kutu Acheampong til makten. Han ledet en av Afrikas mange kleptokratiske regjeringer som ruinerte landet enda mer gjennom 1970-tallet. I 1979 ledet Jerry Rawlings et nytt kupp. De tidligere lederne av militærdiktaturet, deriblant Acheampong og presidenten Fred Akuffo ble henrettet. I september ble det holdt valg og Hilla Limann vant, Rawlings trådte tilbake. Limann førte en moderat økonomisk politikk og var tilhenger av panafrikanisme. Likevel gjorde Rawlings et nytt kupp i 1981 for å stoppe den igjen oppblomstrende korrupsjonen. Han beholdt makten de neste 20 år.
=== Veien til demokrati ===
Rawlings politikk var forholdsvis liberal, særlig økonomisk. Det har gitt landet en bedre utvikling enn nabostatene. Likevel var det brudd på menneskerettighetene og partier var forbudt før 1992. Dette bedret seg etter at den nye demokratiske grunnloven av 1992 ble vedtatt. Rawlings vant to presidentvalg for partiet National Democratic Congress (NDC) i 1992 og 1996. Valgene ble av observatører vurdert som innenfor det man kan aksepterer som frie valg, særlig valget 1996. Etter to presidentperioder kunne han ikke stille som kandidat på nytt og deltok derfor ikke i valget 2000. Disse ble vunnet av John Kufuor (New Patriotic Party) (NPP) og førte til den første fredelige maktoverlevering i Ghanas historie i januar 2001. Kufor ble gjenvalgt i 2004. I valget i desember 2008 vant John Atta Mills (NDC).
== Politikk og administrasjon ==
Statsoverhodet er en valgt president, som har utøvende myndighet.
Ghanas parlament har ett kammer, og domineres av to partier, New Patriotic Party og National Democratic Congress. Mindre partier er også representert, men er avhengige av å knytte seg til de store.
John Evans Atta Mills ble innsatt som president 7. januar 2009, etter at han slo det styrende partiet New Patriotic Partys kandidat, Nana Akufo-Addo, med 50,23 % mot 49,77 % av stemmene i valget i 2008. Han var Ghanas tredje visepresident, fra 1997 til 2001 under daværende president Jerry Rawlings. Forøvrig tapte han presidentvalget i 2000 og 2004, da han stilte som kandidat for National Democratic Congress (NDC). Mills døde overraskende 24. juli 2012 og etter grunnloven overtar da visepresidenten presidentembetet. Visepresidenten John Mahama (NDC) vant valget 7. desember 2012 med 50,7 % av stemmene, over NPPs utfordrer Akufo-Addos 47,7 %, og ble dermed gjeninnsatt januar 2013.Ghana er medlem av FN, Den afrikanske union, Samveldet av nasjoner og en rekke andre internasjonale organisasjoner.
=== Administrativ inndeling ===
Ghana er delt inn i 10 regioner:
Ashanti
Brong-Ahafo
Central Region
Eastern Region
Greater Accra
Northern Region
Upper East Region
Upper West Region
Volta Region
Western Region
=== Menneskerettigheter ===
Ghana har fengselsstraff inntil tre år for homofili.
== Næringsliv ==
Ghana er rikt på naturressurser, og har en langt sterkere økonomi enn naboland i Vest-Afrika. Allikevel er landet avhengig av økonomisk og teknisk bistand. Landets hovedeksportvarer er gull og kakao.De viktigste eksportproduktene er gull, tømmer og kakao. Landet har ikke teknologi til å rense gullet som eksporteres fullstendig, noe som fører til at det bringer inn mindre utenlandsk valuta enn det kunne. Det er derfor et viktig mål for politikerne å få brakt slik teknologi til landet.
Privatøkonomien er i stor grad basert på jordbruk. Omkring 40 % av bruttonasjonalprodukt kommer fra jordbruket, og 60 % av arbeidsstyrken finnes i primærnæringer.
Valutaen, ghanesisk cedi, har blitt sterkt devaluert siden landet ble uavhengighet. Inflasjonen er høy, men likevel lavere enn de fleste andre land i regionen.
== Samfunn ==
=== Byer ===
De viktigste byene i Ghana er:
Accra (hovedstad)
Aflao
Asamankese
Bolgatanga
Cape Coast / Elmina
Ho
Koforidua
Kumasi
Nsawam
Sekondi-Takoradi
Tamale
Tarkwa
Tema
Wa
=== Landsbyer ===
Ada
Akosombo
Larabanga
Peki
Se også Liste over byer i Ghana.
== Kultur ==
En av de mest markante ghanesiske kulturkjennetegn er det karakteristiske kentetøyet. Kentetøy er kjent og verdsatt for sine farger og symbolikk. Tøyet er et av symbolene for det ghanesiske høvdingstyret og blir i hovedsak brukt i områder som domineres av Ashantifolket.
=== Tradisjonell musikk ===
I motsetning til vestlig musikk er ikke tradisjonell ghanesisk musikk nedskrevet, men overføres gjennom en sterk muntlig tradisjon. Musikken sees på som en del av livet og kan dermed ikke skilles fra det. Det legges også stor vekt på deltakelse, slik at tilskuerne ikke er adskilt fra artistene – alle deltar i framførelsen av musikken. Melodiene er ofte korte og musikken er repetitiv. Rytme er svært sentralt i tradisjonell ghanesisk musikk og dansen er tett knyttet til musikken. Hver folkegruppe har sin egen musikk, og det er tett sammenheng mellom språk og musikk. Man vokser opp med musikk og musikken kan være med på å definere en stedstilknytning.
=== Populærmusikk ===
Highlife er Ghanas viktigste moderne musikkform. Røttene til highlife går tilbake til brassband og selskapsband som spilte på 1920-tallet, der instrumentene hovedsakelig bestod av afrikanske trommer, munnspill, gitarer og trekkspill. I nyere tid er highlife spesielt assosiert med gitarbaserte band, som spiller konserter, ofte med et stort sceneshow. Det spesielt er på bygda og hos fattige urbane at highlife har gjennomslagskraft. Highlifemusikken har gjennom tidene hentet sin inspirasjon fra jazz, blues, tradisjonell afrikansk musikk og swing. Musikken synges ofte på det lokale språket og baserer seg ofte på lokale melodier, som musikerne plukker opp fra gata.
Selv om highlife nok er dominerende som populærmusikk i Ghana, spilles det et vidt spekter av populærmusikk blant ghanesere. I dagens Accra høres det mest på gospelhighlife, lokal reggae og amerikansk svart pop, mens gitarbasert highlife har gjenvunnet sin popularitet og er fortsatt ekstremt populært i Ghanas rurale områder.
Hiplife er en nyere ghanesisk musikksjanger og er en blanding av highlife og vestlig hiphop. Syngingen / rappingen er både på engelsk og ghanesiske språk. Istedenfor instrumenter baserer innspillingen seg på sampling. Blant ungdommer i urbane strøk har hiplife blitt svært populært. Musikkstilen kom for fullt rundt 1994, og det har etter hvert utviklet seg ulike typer, som blant annet raglife, som er reggaeinspirert. Flere hevder at rytmene er grunnen til at hiplife er blitt så populært i Ghana. Hiplife er lett å danse til, noe som unge ghanesere ofte liker. Gjennom musikken blir ofte vestlig kultur og levesett fremstilt og idyllisert.
=== Sport ===
Fotball har, siden frigjøringen, blitt en av de mest populære sportene i Ghana. Flere kjente fotballspillere, som Chelsea FCs Michael Essien, AIKs Derek Boateng, SL Benficas Freddy Adu Schalke 04s Anthony Annan og SunderlandsAsamoah Gyan kommer fra Ghana. Andre kjente idrettsutøvere er bryteren Prince Nana.
Andre populære sportgrener er friidrett, basketball og boksing. Ghanas nasjonalspill er brettspillet Oware (også kalt Awari, Adji og Awélé).
== Oppføring på UNESCOs liste ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Tradisjonelle ashantibygninger – minner etter tidligere statsdannelse
Handelsfort i Ghana – tradisjonell koloniarkitektur
== Referanser ==
== Litteratur ==
Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 36. ISBN 8251607450.
Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 68. ISBN 8254002312.
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside
(no) Statistikk og andre data om Ghana i FN-sambandets nettsted Globalis.no | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Guatemala | 2023-02-02 | Guatemala | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Guatemala', 'Kategori:Mellom-Amerikas geografi', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker besøksdato og mangler URL', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2022-12'] | Republikken Guatemala (spansk: República de Guatemala) er et land i Mellom-Amerika som grenser til Mexico i nord og vest, til Belize i nordøst og til El Salvador og Honduras i sørøst. Landet grenser i tillegg til Stillehavet i vest og Det karibiske hav i øst. Landets areal er 108 890 km² med en befolkning på 17,165,936 (april, 2018).Landets hovedstad er «Guatemala de la Asunción», også kjent som Guatemala by, med ca. 3 mill innbyggere. Guatemala ble uavhengig fra Spania i 1821 og ble så en del av det mexicanske riket. Etter det mexicanske rikets kollaps i 1823 ble landet styrt av en rekke diktatorer som var støttet økonomisk av United Fruit Company. I det 20. århundre gjennomlevde Guatemala en 36 år lang borgerkrig. I etterkant av krigen har Guatemala opplevd økonomisk vekst og politisk stabilitet.
Nasjonalfuglen er Quetzal og nasjonalblomsten er Lycaste skinneri.
| Republikken Guatemala (spansk: República de Guatemala) er et land i Mellom-Amerika som grenser til Mexico i nord og vest, til Belize i nordøst og til El Salvador og Honduras i sørøst. Landet grenser i tillegg til Stillehavet i vest og Det karibiske hav i øst. Landets areal er 108 890 km² med en befolkning på 17,165,936 (april, 2018).Landets hovedstad er «Guatemala de la Asunción», også kjent som Guatemala by, med ca. 3 mill innbyggere. Guatemala ble uavhengig fra Spania i 1821 og ble så en del av det mexicanske riket. Etter det mexicanske rikets kollaps i 1823 ble landet styrt av en rekke diktatorer som var støttet økonomisk av United Fruit Company. I det 20. århundre gjennomlevde Guatemala en 36 år lang borgerkrig. I etterkant av krigen har Guatemala opplevd økonomisk vekst og politisk stabilitet.
Nasjonalfuglen er Quetzal og nasjonalblomsten er Lycaste skinneri.
== Naturgeografi ==
Bortsett fra kystområdet, består Guatemala for det meste av fjell. Mange av de største byene som hovedstaden Guatemala by, Quetzaltenango og Huehuetenango ligger i sør og i høyden, mens det er færre byer i det mer tropiske området i nord. Det høyeste fjellet er Tajumulco som måler4 211 meter over havet.
Guatemala har også mange små og store innsjøer, bl.a. Lago de Izabal og Lago de Atitlán.
Guatemala er en eksportør av kaffe, sukker og banan og har også naturresurser av olje, nikkel, fisk og vannkraft.
=== Klima ===
I lavlandet er klimaet tropisk, mens det i høyden kan forekomme snø. I fjellene finnes det et stort antall vulkaner, og jordskjelv er ikke uvanlig. Ved Karibia kan det forekomme tornadoer og andre tropiske stormer.
== Demografi ==
Ifølge CIAs World Fact Book har Guatemala en befolkning på 14,918,999 (2015 estimat). I 2018 var ca. 50 % av befolkningen enten mestiser av indiansk-spansk herkomst eller hvite av europeisk herkomst. Rene hvite utgjør en liten del (6 %), disse hovedsakelig av spansk, men også av italiensk og tysk herkomst. Den indianske befolkningen inkluderer K'iche' 9,1 %, Kaqchikel 8,4 %, «Mam» 7,9 % og «Q'eqchi» 6,3 %. 9,9 % av befolkningen rubriseres som «andre maya», 0,4 % en innfødt ikke-maya, slik at den innfødte andelen av befolkningen utgjør samlet 42,0 % av den totale folkemengden.Det finnes også andre mindre grupper. Disse inkluderer etterkommere etter sorte slaver og mulatter som arbeidet på bananplantasjene, en kinesisk minoritet og libanesere og syrere.I 1900 hadde Guatemala en befolkning på 885 000. I løpet av det 20. århundre har landet vist en meget raskt vekst. Befolkningsveksten var i 2015 på 1,82 % (est).
Gjennomsnittsalderen i Guatemala er 21,4 år, 20,7 for menn og 22 år for kvinner. Dette er blant den laveste gjennomsnittsalder for noe land på den vestlige halvkule og er sammenlignbart med de fleste land i Sentral-Afrika og Afghanistan. Forventet levealder i Guatemala er 72 år (74 år for kvinner og 70 år for menn).
Analfabetismen i Guatemala lå i 2015 på 18,5 %, en nedgang fra 30 % i 2005. 54 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (2011 est).
=== Diaspora-befolkning ===
Borgerkrigen tvang mange fra Guatemala til å reise fra landet. Hoveddelen av diaspora-befolkningen befinner seg i USA, med estimater fra 480 665 til 1 489 426. Vanskelighetene med å anslå presise tall henger sammen med at statusen til mange er uklar. Nedenfor finnes estimater for ulike land:
== Historie ==
=== Førkolumbisk ===
De første bosetninger i Guatemala går minst tilbake til 12000 f.Kr. Det finnes noen bevis som tilsier at bosetninger kan ha eksistert så langt tilbake som 18 000 f.Kr., blant annet rester av spydspisser. Det finnes arkeologiske bevis for at den første befolkningen var jegere og sankere, men ved stillehavskysten finnes det også bevis for at dyrking av mais utviklet seg rundt 3500 f.Kr. Steder for mer permanente bosetninger har blitt datert tilbake til 6500 f.Kr.
Arkeologer inndeler historien til den førkolumbiske perioden i Mesoamerika i den før-klassiske perioden (2000 f.Kr. til 250 e.Kr.), den klassiske perioden (250 til 900 e.Kr.) og i den kalistiske fra 900 til 1500 e.Kr.Den før-klassiske perioden har tradisjonelt blitt ansett som en formativ periode, hvor befolkningen besto av bønder som bodde i små landsbyer. Denne oppfatningen har blitt utfordret av nyere oppdagelser av mer monumental arkitektur fra denne perioden, slik som et alter i La Blanca, San Marcos-regionen, fra ca. 1000 f.Kr., de seremonielle stedene ved Miraflores og El Naranjo fra 801 f.Kr. og Nakbé, Xulnal, El Tintal, Wakná og El Mirador. Det sistnevnte stedet, El Mirador, anses for å ha vært en stor by, kanskje med 100 000 innbyggere. Pyramidene El Tigre og Monos hadde hver et volum på mer enn 250 000 kubikkmeter. Mirador hadde også en høy grad av politisk organisering. Mirador nevnes som Kan-kongedømmet i gamle tekster. Det var 26 byer, alle forbundet ved veier, enkelte flere kilometer lange som kan observeres fra luften som klart forskjellige fra jungelen.
Den klassiske perioden samsvarer med mayasivilisasjonen, og det finnes en rekke steder i Guatemala fra denne tiden. Det største finnes i Petén. Denne perioden karakteriseres av sterk byggeaktivitet, politisk uavhengige bystater og kontakt med andre mesoamerikanske sivilisasjoner.
Denne perioden varte til rundt 900 e.Kr., da mayasivilisasjonen gikk under. Mayaene forlot mange av sine byer i lavlandet og mange døde som en følge av tørke og matmangel. Vitenskapsmenn debatterer hvorfor sammenbruddet inntraff, men teorien om omfattende tørke har en støtte i en del fysiske bevis. Tanken er at vedvarende tørke fikk en sivilisasjon som var avhengig av regelmessig regn, til å falle.
Mayasivilisasjonen deler mange trekk med de andre mesoamerikanske sivilisasjonene, noe som i høy grad skyldes kontakt og kulturell diffusjon. Framskritt som skriftspråk, epigrafi og mayakalenderen oppsto ikke hos mayaene, men de videreutviklet dem.
=== Koloni-perioden ===
Etter at Hernán Cortés hadde erobret Azteker-riket i 1521, sendte han ut en ekspedisjon sørover som oppdaget det folkerike høylandet i Guatemala. Denne kontakten ledet til en epidemi med store omkostninger for den innfødte befolkningen. Brødrene Gonzalo de Alvarado og Pedro de Alvarado fikk i oppdrag å erobre dette område. Alvarado-brødrene allierte seg med Kaqchikel-folket for kjempe mot k'iche'-folket, deres tradisjonelle rivaler. Alvarado underla seg senere sine tidligere allierte. Etter erobringen ble flere familier av spansk herkomst ledende i Guatemala, med etternavn som de Arrivillaga, Arroyave, Alvarez de las Asturias, González de Batres, Coronado, Gálvez Corral, Mencos, Delgado de Nájera, de la Tovilla og Varón de Berrieza.I kolonitiden var Guatemala en del av Ny-Spania (Mexico). Ettersom regionen ikke var rik på edelmetaller, i motsetning til Mexico og Peru, ble den ikke ansett som viktig. Dens hovedprodukter var sukker, kakao, farger og tresorter brukt til kunstprodukter.
Landets hovedstad i denne perioden ble flyttet flere ganger. I 1524 ble Villa de Santiago de Guatemala hovedstad. Etter et angrep ble den flyttet til Ciudad Vieja i 1527. I 1541 ble Antigua hovedstad etter at et voldsomt vulkanutbrudd og påfølgende stormflod utslettet Ciudad Vieja. ; Antigua er i dag et UNESCO verdensarvsted. Antigua ble ødelagt av jordskjelv i 1773–1774, og Kongen av Spania flyttet så hovedstaden i 1776 til dagens Guatemala by.
=== Guatemala i nyere tid ===
Guatemala erklærte seg som selvstendig fra Spania den 15. september i 1821 som en del av keiserriket Mexico. To år senere abdiserte keiser Agustín I, og Guatemala brøt ut og ble en del av den Sentral-Amerikanske Føderasjon (Federacion de Estados Centroamericanos). Føderasjonen ble oppløst etter en borgerkrig fra 1838 til 1840. Guatemalas Rafael Carrera var sentral i denne kampen. Han slo også ned forsøk fra andre regioner på å erklære seg uavhengig. Guatemalas "Liberale Revolusjon" kom i 1871 under ledelse av Justo Rufino Barrios, som søkte å modernisere landet, økte handelen og industriproduksjonen, og introduserte nye avlinger. Det var i denne perioden at kaffe ble en viktig avling for Guatemala.
Fra 1898 til 1920 ble Guatemala styrt av diktatoren Manuel Estrada Cabrera, som ble støttet av United Fruit Company. Det var under hans presidentskap at United Fruit Company fikk stor innflytelse i Guatemala.
Den 4. juli 1944 ble diktator Jorge Ubico Castañeda tvunget til å gå av som følge av massive protester og generalstreik. Hans etterfølger general Juan Federico Ponce Vaides ble et par måneder senere avsatt i et statskupp ledet av andre militære. Ca. 100 personer ble drept i kuppet. Landet ble så ledet av en militærjunta .
Militærjuntaen utskrev frie valg, som ble vunnet med et flertall på 85 % av læreren Juan José Arévalo Bermejo,som hadde vært i eksil i Argentina i 14 år. Arévalo var den første demokratisk valgte president i Guatemala som ble sittende hele sin valgperiode. Under hele den kalde krigen støttet USA landets hær med penger, våpen og utdanning.
I 1954 ble Arévalos valgte etterfølger, Arbenz, felt gjennom et kupp som Central Intelligence Agency sto bak. Bakgrunnen var USAs redsel for sovjetisk innflytelse og landreformer. Oberst Carlos Castillo Armas ble plassert president i 1954 og var leder fram til han ble myrdet av sine vakter i 1957. Det eksisterer omfattende bevis mot United Fruit Company (som endret sitt navn i 1970 til Chiquita Brands International) som den sentrale aktøren i kuppet; landreformene til Jacobo Arbenz ble oppfattet som en trussel mot selskapets interesser i Guatemala, og de brukte effektivt sine direkte forbindelser til Det hvite hus og CIA.
På tross av skiftende presidenter vedvarte konfliktene. En geriljabevegelse vokste fram sammen med bevæpnede grupper for andre interesser. En regulær borgerkrig utviklet seg. I 1979 forbød Jimmy Carter all støtte til hæren i Guatemala grunnet systematiske overgrep og brudd på menneskerettighetene. I perioden 1974–78 var Guatemalas president den norskættede Kjell Laugerud.
I 1980 okkuperte en gruppe K'iche' den spanske ambassaden i protest mot en rekke massakre på landsbygda. Regjeringen svarte med å angripe bygningen og brente den ned. Makthaverne påsto at indianerne selv hadde tent på. Den spanske ambassadøren, som overlevde, bestred dette, og påsto at politiet med hensikt hadde drept nesten alle inne i bygningen for å skjule sine spor. Som en følge av dette brøt Spania sine diplomatiske bånd med Guatemala.
Etter et regjeringsskifte i 1982 tok general Efraín Ríos Montt over som president. Tortur, forsvinninger og overgrep fortsatte. Landet utviklet seg til å bli en pariastat internasjonalt. Mer enn 45 000 personer rømte over grensen til Mexico. En geriljabevegelse støttet av Cuba og sandinistene i Nicaragua fikk økende støtte. Ríos Montt ble kastet av general Óscar Humberto Mejía Victores, som i 1986 utskrev demokratiske valg. Disse ble vunnet av Marco Vinicio Cerezo Arévalo.
I 1992 ble Rigoberta Menchú tildelt Nobels fredspris for sine bestrebelser for å rette internasjonal oppmerksomhet mot behandlingen av den innfødte befolkningen.
Borgerkrigen tok slutt i 1996 med en fredsavtale framforhandlet av FN der Norge og Spania var involvert. Dette ledet til en demobilisering av geriljastyrkene. I løpet av borgerkrigen var mer enn 450 maya-landsbyer blitt ødelagt og over 1 million mennesker blitt flyktninger. Over 200 000 personer, hovedsakelig maya, var blitt drept. Sannhetskommisjonen som ble opprettet slår fast at Staten Guatemala deltok i folkemord mot bestemte etniske grupper under borgerkrigen.
I 1999 erklærte Bill Clinton at USA hadde handlet feil ved å støtte de militære styrkene som under borgerkrigen hadde deltatt i brutale drap på sivilbefolkningen. FNs rapporter har avdekket at 93 % av bruddene på menneskerettighetene under borgerkrigen ble foretatt av hæren eller av paramilitære grupper.I etterkant av fredsavtalen har Guatemala gjennomført gjentatte demokratiske valg, så sent som i 2011. Otto Pérez Molina, tidligere general og leder for etterretningen, ble 2012 innsatt som landets president. Samme år ble den tidligere diktatoren, General Efraín Ríos Montt, dømt til 80 år i fengsel for folkmord utført under hans styre 1982-1983. Frihandelsavtaler er inngått med USA og de andre sentralamerikanske landene og med Mexico.
== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
Guatemala er delt inn i 22 departementer (departamentos) som videre er delt inn i 331 kommuner (municipios).
== Næringsliv ==
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Antigua Guatemala
Arkeologisk park og ruiner i Quiriguá
TikalMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Språk, dans og musikk til Garifuna-folket. (Sammen med Belize, Honduras og Nicaragua)
2005 – Rabinal Achí-balletten (maskedans, teater og musikk)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Guatemalas offisielle turistinformasjonssider
www.larutamayaonline.com Arkivert 21. juli 2004 hos Wayback Machine.
NRK om Guatemala
Guatemala Post
Arte
Literatura Arkivert 15. juni 2006 hos Wayback Machine.
Popol Vuh Arkivert 10. april 2006 hos Wayback Machine.
(no) Statistikk og andre data om Guatemala i FN-sambandets nettsted Globalis.no | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gisle_Fenne | 2023-02-02 | Gisle Fenne | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1985', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1986', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1987', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1989', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1990', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1991', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1992', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiskyting', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i skiskyting', 'Kategori:Norske skiskyttere', 'Kategori:Personer fra Voss kommune', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 1992'] | Gisle Oddvar Fenne (født 9. juni 1963 på Voss) er en norsk tidligere skiskytter. Største internasjonale prestasjon er sølvmedaljen i verdensmesterskapet på 20 km i 1989. Fenne deltok også på det norske stafettlaget som tok 5.-plass i OL i Albertville i 1992.
Fenne utkjempet mange drabelige kamper mot Eirik Kvalfoss i løpet av karrieren. Han var i norgestoppen fra midten av 1980-årene til midten av 1990-årene, og ble to ganger norgesmester på 20 km. Fenne hadde sin styrke på standplass, men klarte ikke alltid å følge de beste i sporet. Fenne er far til skiskytteren Hilde Fenne.
| Gisle Oddvar Fenne (født 9. juni 1963 på Voss) er en norsk tidligere skiskytter. Største internasjonale prestasjon er sølvmedaljen i verdensmesterskapet på 20 km i 1989. Fenne deltok også på det norske stafettlaget som tok 5.-plass i OL i Albertville i 1992.
Fenne utkjempet mange drabelige kamper mot Eirik Kvalfoss i løpet av karrieren. Han var i norgestoppen fra midten av 1980-årene til midten av 1990-årene, og ble to ganger norgesmester på 20 km. Fenne hadde sin styrke på standplass, men klarte ikke alltid å følge de beste i sporet. Fenne er far til skiskytteren Hilde Fenne.
== Verdenscupseire ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gisle Fenne – Olympedia
(en) Gisle Fenne – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gisle Fenne – IBU
(en) Gisle Fenne – TheSports.org | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Genetikk | 2023-02-02 | Genetikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Genetikk'] | Genetikk (av gresk genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener, en gren av biologien. Genetiske metoder er også mye brukt innen medisinsk forskning.
| Genetikk (av gresk genetikos, som betyr «fruktbar, produktiv»), er læren om arv og gener, en gren av biologien. Genetiske metoder er også mye brukt innen medisinsk forskning.
== Historikk ==
I 1866 og 1870 publiserte Gregor Mendel sine teorier om kombinasjon av arveanlegg i avkom, men de fikk ikke oppmerksomhet før i begynnelsen av 1900-tallet. I 1906 introduserte William Bateson begrepet genetikk, og genetikk ble grunnlagt som vitenskap.
Når Jean-Baptiste de Lamarck og Charles Darwin hadde lagt fram sine teorier om evolusjon, visste altså ingen av dem hvordan egenskaper nedarves. Begge trodde for eksempel at ervervede egenskaper kunne bli nedarvet (se lamarckisme), hvilket ble tilbakevist av August Weismann i 1883. For Darwin var det et stort problem at han ikke hadde noen brukbar teori for hvordan nedarving foregikk. Han forsto at den såkalte "blending inheritance"-teorien som var vanlig på 1800-tallet ville viske ut variasjonen som var nødvendig for seleksjonsteorien hans.
Genetikken gjorde store framskritt på andre halvdelen av 1900-tallet med oppdagelsen og forståelsen av de genetiske prosessene på molekylnivå. Revolusjonerende var for eksempel forståelsen av DNA-molekylenes oppbyggning og hvordan DNA-molekyler styrer oppbyggningen av og funksjonen i organismenes celler.
== Undergrener i genetikken ==
cytogenetikk
evolusjonær genetikk
humangenetikk
klassisk genetikk
molekylærgenetikk
populasjonsgenetikk
== Temaer i genetikken ==
Mutasjoner
Den genetiske koden
DNA
DNA-sekvensering
Genetisk kobling
Kreftgenetikk (tumorsuppressorgener og proto-onkogeneer)
Mikromatriser
Replikasjon
RNA
Transkripsjon
Translasjon
== Se også ==
Avl
== Eksterne lenker ==
(en) Genetics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Houge, Gunnar: Lynkurs om arv og gener, kronikk i Aftenposten 9. april 2010 | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gl%C3%B8delampe | 2023-02-02 | Glødelampe | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elektriske lyskilder', 'Kategori:Introduksjonsår ikke oppgitt'] | En glødelampe er en lampe som sender ut lys ved at strøm sendes i gjennom en tynn leder. Lederen vil begynne å gløde på grunn av stor strømstyrke i forhold til tverrsnittet. Den elektriske kretsen er til en viss grad selvregulerende ved at motstanden i glødetråden øker når den begynner å gløde. Glødetråden er som regel laget av metallet wolfram.
Glødetråden er adskilt fra luften med en glasskuppel som er tømt for luft slik at glødetråden ikke oksiderer og raskt brenner opp. I de første glødelampene var det vakuum i glasskuplene. I dag brukes gjerne spesielle inerte gasser, ofte halogen, i lyspærer.
| En glødelampe er en lampe som sender ut lys ved at strøm sendes i gjennom en tynn leder. Lederen vil begynne å gløde på grunn av stor strømstyrke i forhold til tverrsnittet. Den elektriske kretsen er til en viss grad selvregulerende ved at motstanden i glødetråden øker når den begynner å gløde. Glødetråden er som regel laget av metallet wolfram.
Glødetråden er adskilt fra luften med en glasskuppel som er tømt for luft slik at glødetråden ikke oksiderer og raskt brenner opp. I de første glødelampene var det vakuum i glasskuplene. I dag brukes gjerne spesielle inerte gasser, ofte halogen, i lyspærer.
== Historikk ==
En rekke oppfinnere arbeidet over lang tid med glødelamper. Ideen bak et ikke-brennende filament kom fra Carl Auer von Welsbach, som utviklet ideen fra glødenettet i gasslamper. I 1854 lagde Heinrich Göbel «den første glødetrådlampen med tråd av forkullet bambusfiber. Joseph Wilson Swan var den første som laget en teknisk brukbar lampe som ble fremstilt fabrikkmessig». Amerikaneren Thomas Edison var oppfinneren som laget en praktisk anvendbar glødelampe sammen med et strømforsyningssystem, og han fikk dermed uforholdsmessig mye av æren for denne oppfinnelsen.
I Norge begynte man å produsere lyspærer i 1916, da det ble etablert en fabrikk i Drammen. Denne ble i 1919 overtatt av den tyske lyspæreprodusenten Osram. Økt etterspørsel etter lyspærer i mellomkrigstiden førte til at to nye lyspærefabrikker ble etablert i 1932. Norske Philips startet en i Brenneriveien i Oslo, mens Norsk Elektrisk Glødelampefabrikk «Noreg» ble etablert i Arendal.
== Miljøtiltak for glødelamper ==
Når en glødelampe lyser opp, går ca. 95% av energien ut som varme til omgivelsene. Bruk av glødelamper har fått mye kritikk på grunn av lav energieffektivitet, og flere land har bestemt seg for å forby bruken av glødelamper fra 2010 (Australia og New Zealand), og 2012 (Canada og enkelte stater i USA). EU innførte forbud mot matte glødelamper og klare glødelamper over 100 W i 2009, forbud mot glødelamper på 75 W i 2010 og forbud mot glødelamper på 60 W i 2011. EU innførte forbud mot alle glødelamper i 2012, skjerpede krav til lavenergilamper og LED-lamper i 2013, retningsbestemte halogenpærer til nettspenning ble forbudt fra 1. september 2016 og forbudet ble utvidet til å gjelde ikke-retningsbestemte halogenpærer til nettspenning fra 1. september 2018. Norge følger EUs regelverk.Halogenlampe- og sparepærer som lysrør og lysdioder (LED) er alternativer til glødelampen, med lysdioden som den mest energieffektive i denne sammenheng.
I den senere tid har LED-teknologien kommet opp som en mulig arvtaker til glødepæren i fremtiden. På enkelte områder er den allerede standard. LED har den fordelen at den bruker under 20% av energien til glødepæren for samme lysmengden. I tillegg forskes det på utvikling av lyspærer som bruker såkalt feltemisjon.
Overskuddsenergi fra glødelamper er i praksis varme, noe kjølige land som Norge trenger store deler av året. Tidligere var det ikke store miljøgevinsten å bytte ut glødelamper med mer effektiv belysning, men med moderne varmepumpeteknologi, som mange bygninger etterhvert drar nytte av, er det stor gevinst å skifte til dagens energieffektive LED-pærer. En varmepumpe utnytter tilført energi mye bedre enn en tradisjonell varmeovn, som en lyspære best kan sammenlignes med. Ved å skifte til LED-pærer i utendørsbelysning, hvor overskuddsvarme overhodet ikke har noen praktisk nytte, vil gevinsten være enda større.
== Se også ==
Halogenlampe, halogenlampe er en glødelampe hvor kapselen er fylt med en halogengass.
Lysdiode, lysdiode (LED) er en halvleder-diode som lyser med et inkohorent monokromatisk lys når en likerettet spenning påføres.
Lysrør, Lysrør lyser ved å ionisere gass i lysrøret slik at den blir elektrisk ledende.
Lampe
Normalpæren
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Incandescent light bulbs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Incandescent light bulb – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grunnstoff | 2023-02-02 | Grunnstoff | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Grunnstoffer', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff består av bare én type atomer. Det betyr at alle atomer i et grunnstoff har samme atomnummer, det vil si samme antall protoner i atomkjernen. Atomene kan være av ulike isotoper, altså med forskjellig antall nøytroner og forskjellig atommasse, men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.
Av de 92 grunnstoffene domineres universet av to: Helium utgjør nesten 25 % av all materie, mens hydrogen utgjør nesten 75 %. Alle andre grunnstoffer utgjør sammenlagt bare 1 %. Hydrogen, helium og litium fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i supernovaeksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.
Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, oksygen, nitrogen og karbon. Til grunnstoffene hører også materialer som jern, kobber, sølv, gull og platina. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.
| Et grunnstoff er et stoff som ved konvensjonelle kjemiske metoder ikke kan adskilles i flere stoffer. Et grunnstoff består av bare én type atomer. Det betyr at alle atomer i et grunnstoff har samme atomnummer, det vil si samme antall protoner i atomkjernen. Atomene kan være av ulike isotoper, altså med forskjellig antall nøytroner og forskjellig atommasse, men de kjemiske egenskapene bestemmes i hovedsak av protontallet.
Av de 92 grunnstoffene domineres universet av to: Helium utgjør nesten 25 % av all materie, mens hydrogen utgjør nesten 75 %. Alle andre grunnstoffer utgjør sammenlagt bare 1 %. Hydrogen, helium og litium fantes i universet før stjernene ble dannet. De resterende grunnstoffer har blitt dannet i stjernene. Grunnstoffer med masse opp til og med jern blir dannet av fusjonsprosessene i en stjerne. Alle grunnstoffer tyngre enn jern er blitt til i supernovaeksplosjoner, som frigjør dem og sprer dem til omgivelsene.
Grunnstoffene er svært ulike i sin form og beskaffenhet. Til grunnstoffene hører stoffer som spiller en viktig rolle i naturens prosesser, for eksempel hydrogen, oksygen, nitrogen og karbon. Til grunnstoffene hører også materialer som jern, kobber, sølv, gull og platina. Noen grunnstoffer er derimot sjeldne.
== Oppbygning ==
Et grunnstoff er definert som et stoff der alle atomene har like mange protoner i kjernene. Selv om atomene kan være av forskjellige isotoper, vil dette ikke ha noen innvirkning på inndelingen i det periodiske system.
Grunnstoff opptrer i mange forskjellige former. Edelgassene finnes i gassform som består av enkeltatomer. Metall består av et stort antall sterkt sammenbundne atomer. Mange grunnstoffer, blant andre oksygen, danner også molekyler sammensatt av to eller flere atomer.
Mange grunnstoffer opptrer i forskjellige former, såkalte allotrope former, fordi atomene i grunnstoffet kan binde seg til hverandre på forskjellige måter. To slike grunnstoffer er oksygen, i formene O2 og O3, og karbon, som finnes som grafitt, diamant, og fulleren.
De fleste grunnstoffer før uran i periodesystemet er stabile, og ikke radioaktive i sin grunnform. Derimot kan isotoper være radioaktive. Blant de høyere nummererte grunnstoffene er mange ustabile og radioaktive i alle former. Dette inkluderer alle kunstig fremstilte grunnstoffer, det vil si alle grunnstoffer med atomnummer over 92. Plutonium er et eksempel på et slikt grunnstoff.
== Historie ==
Begrepet «grunnstoff» ble etablert av franskmannen Antoine Lavoisier i hans bok fra 1789. Der skriver han at grunnstoff er alle stoff som ikke har latt seg dele i enklere stoff. Lavoisier satte også opp en liste over stoffer han mente måtte være grunnstoffer, en liste som blant annet inkluderer jern, gull, og svovel, men også varme og lys.
I 1869 satte russeren Dmitrij Mendelejev de 63 grunnstoffene som da var kjent, i et system. Han fant ut at hvis grunnstoffene ordnes i en lang rekke etter økende atommasse, vil grunnstoffer med beslektede egenskapene dukke opp periodevis. For å vise denne periodisiteten, ordnet han grunnstoffene i grupper. Han lot det også være åpne plasser i systemet for grunnstoffer som han antok ville bli oppdaget senere, med forslag om hva deres egenskaper ville være. Disse grunnstoffene, med de forutsette egenskapene, ble virkelig funnet.
== Referanser ==
== Se også ==
Periodesystemet
Grunnstoffliste
Isotoptabell
Kronologisk oversikt over oppdagelsen av grunnstoffer
== Litteratur ==
Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes (2001). Kjemien Stemmer grunnbok 2 KJ. Cappelens Forlag. ISBN 82-02-19320-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Truls Grønneberg, Merete Hannisdal, Bjørn Pedersen, Vivi Ringnes (2007). Kjemien Stemmer Kjemi 1 grunnbok. Cappelens Forlag. ISBN 978-82-02-26631-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
Hva er et grunnstoff? - artikkel fra forskning.no 27.7.02 | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geologi | 2023-02-02 | Geologi | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Geologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hovedfokus her er fagdisiplinen geologi. For jordklodens oppbygging, se: Jorden, Jordens geologi og Europas geologi.
Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring. Begrepet geologi stammer fra de greske ordene geo som betyr jord og logi som betyr lære. Læren har utviklet seg gjennom interessen for å utforske jordens oppbygning og fysiske utvikling. Studiene av dagens bergarter gir nøkkelen til å forstå fortidens utvikling av jordskorpa. Spesielt har planters forhistorie blitt viet stor oppmerksomhet, men også de økonomisk interessene for metaller, kull og olje. Geologi er en del av geovitenskapen, og vitenskapelig geologi oppsto først ved overgangen til 1800-tallet. Geologi leverer også viktig delkunnskap til fysisk geografi. Det sentrale i geologien er studiet av hvordan jordens indre krefter (jordskjelv, vulkanisme) bygger jordskorpen opp, og hvordan jordens ytre krefter (vann, is, vind) bryter jordskorpen ned.Skotten Charles Lyell (1830) grunnla stratigrafien som postulerer at de geologiske prosessene har avsatt biologiske rester og bergarter lagvis gjennom svært lang tid. Senere i samme århundre ble studiet av fossiler satt inn i en evolusjonær sammenheng hvor de og bergartene gjensidig daterer hverandre, og oppdagingene til Lyell og andre geologer inspirerte Charles Darwin sterkt. Dette brakte geologien i berøring med paleontologien, læren om tidligere tiders dyreliv. Geologien og paleontologien har vakt erkjennelsen om at de geologiske kreftene danner og omdanner de fysiske betingelsene som livet på jorda tilpasser seg. I etterkrigstiden ga landevinninger innen uorganisk kjemi geologene redskaper til å bestemme bergarters alder og sammensetning mer nøyaktig. Den kanskje største landevinningen innenfor geologien var likevel platetektonikken på 1960-tallet. | Hovedfokus her er fagdisiplinen geologi. For jordklodens oppbygging, se: Jorden, Jordens geologi og Europas geologi.
Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring. Begrepet geologi stammer fra de greske ordene geo som betyr jord og logi som betyr lære. Læren har utviklet seg gjennom interessen for å utforske jordens oppbygning og fysiske utvikling. Studiene av dagens bergarter gir nøkkelen til å forstå fortidens utvikling av jordskorpa. Spesielt har planters forhistorie blitt viet stor oppmerksomhet, men også de økonomisk interessene for metaller, kull og olje. Geologi er en del av geovitenskapen, og vitenskapelig geologi oppsto først ved overgangen til 1800-tallet. Geologi leverer også viktig delkunnskap til fysisk geografi. Det sentrale i geologien er studiet av hvordan jordens indre krefter (jordskjelv, vulkanisme) bygger jordskorpen opp, og hvordan jordens ytre krefter (vann, is, vind) bryter jordskorpen ned.Skotten Charles Lyell (1830) grunnla stratigrafien som postulerer at de geologiske prosessene har avsatt biologiske rester og bergarter lagvis gjennom svært lang tid. Senere i samme århundre ble studiet av fossiler satt inn i en evolusjonær sammenheng hvor de og bergartene gjensidig daterer hverandre, og oppdagingene til Lyell og andre geologer inspirerte Charles Darwin sterkt. Dette brakte geologien i berøring med paleontologien, læren om tidligere tiders dyreliv. Geologien og paleontologien har vakt erkjennelsen om at de geologiske kreftene danner og omdanner de fysiske betingelsene som livet på jorda tilpasser seg. I etterkrigstiden ga landevinninger innen uorganisk kjemi geologene redskaper til å bestemme bergarters alder og sammensetning mer nøyaktig. Den kanskje største landevinningen innenfor geologien var likevel platetektonikken på 1960-tallet.
== Geologiens hovedprosesser ==
Geologifaget studerer hvordan indre og ytre geologiske krefter og elementpåvirkning på Jorda, hva man tidligere ofte kalte «det geologiske maskineriet», flytter og endrer på jord og steinmasser eller «det geologiske byggematerialet».
De ytre geologiske kreftene er varmeenergien fra solen, som skaper vind, nedbør, is og elver som i sin tur fører til bergartsdannelse. Både vind og vann kan stå for graving (erosjon), transport av fine partikler, og avsetning av disse på et nytt sted (sedimentering). I det alt vesentlige vil disse kreftene svært sakte grave eller slite bort stadig mer av fjell og jordsmonn og avsette dette som sedimenter, som i sin tur påvirkes av vekt, trykk og varme slik at de blir kittet sammen (såkalt diagenese) til sedimentære bergarter. Eksempelvis blir sandkorn gjerne til sandstein, finere slam og leire kan bli til skifer. I sjøer og hav kan også dyreliv, plankton og skjell synke til bunns og presses sammen til kalkstein, gjerne lagvis sammen med sandstein eller skifer ettersom avsetningen av dyreliv øker og minsker. I nordlige strøk vil frostsprengning hjelpe til med å bryte opp fjellet i mindre blokker, som etter hvert utsettes for ytterligere ytre krefter og transporteres bort. Og endelig kan isbreer skyve foran seg store masser og avsette morener eller eskere av stein og grus. Materialforflytningen følger som regel tyngdekraften og avsetter sedimentene lavere enn utgangspunktet, for eksempel i et elveleie eller helt ute i havet. Selv de høyeste fjellmasser vil til slutt slites helt ned og bli til et nesten flatt «peneplan». For at et slikt peneplan igjen skal kunne heve seg eller bli åsted for fjelldannelse, må det utsettes for indre geologiske krefter. Himalaya og Alpene er eksempel på fjelldannelse gjennom platekollisjon, mens Langfjella som i dag preger Norge ble dannet ved landhevning basert på andre indre krefter, og Yellowstone-området er hevet av et vulkansk magmakammer.
De indre geologiske kreftene er varmeutviklingen og massebevegelsene i Jordas indre, som skaper platebevegelser, jordskjelv og vulkanisme. Platebevegelser vil føre til kollisjoner hvor en plate bøyes ned (synklinal), mens den motstående platen bøyes opp (antiklinal). Kollisjon mellom to plater gir oftest en fjellkjededannelse (orogenese), og dersom jordskorpen bøyes ned under havbunnsskorpen vil havbunns-bergarter foldes opp og danne en fjellkjede på land, som under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Fjellfjededannelse vil oftest ledsages av foldinger av bergartene, hvor de kan foldes så mye at to horisontale lag bytter plass og det eldre lag havner over det yngre. Forholdet mellom jordskjelv og vulkanisme er komplisert, vulkanisme vil ofte følges av mindre jordskjelv, men de største jordskjelvene oppstår ved større plateforskyvninger, som skaper sprekker og forkastninger. Jordas indre varme og magnetisme skaper bevegelser i den flytende magmaen, som kjøles ned og størkner hvis den flyter opp mot overflaten. Størkning ved 600 - 1200 °C med blanding av mineraler skaper magmatiske bergarter (også kalt eruptive bergarter) eller størkningsbergarter, som kan finne sin form enten i dypet før de når overflaten (dypbergarter) eller oppe i dagen etter at de forlater den vulkanske kilden (dagbergarter). Eksempel på dypbergarter er kvartsitt og granitt, eksempel på dagbergarter er porfyr, tuff og basalt. EN vanlig bergart som størkner i havskorpen, er gabbro. Hvis en dypbergart trenger seg oppover i sprekker i jordskorpen og størkner der, skapes en intrusiv gangbergart.
Bergarter oppe i dagen kan også synke ned i dypet gjennom fjellfolding, jordskorpebøyning eller vekten av sedimenter - trykk og varme (200-800 °C) nede i dypet kan da omdanne dem til nye, såkalt metamorfe bergarter. Eksempelvis kan sandstein bli til kvartsitt eller flint, leirskifer kan krystalliseres til fyllitt eller glimmerskifer, mens kalkstein kan omdannes til marmor. Påvirkningen og kreftene i dypet kan være så sterke at den dannes blandingsbergarter - migmatitt, og dypt nede kan man se dannelse av krystallinske skifere, eller tydelig lagdelt gneis.
== Geologiske fagfelt ==
De prosesser som oppsummeres ovenfor, studeres gjerne særskilt hvor den enkelte geolog spesialiserer seg om et eller noen få av de geologiske fenomenene. Geologien deles opp i en rekke fagfelt, som kan inndeles kronologisk etter når de ble oppdaget omtrent slik, og i parentes hva fagfeltene studerer eller avdekker:
petrologi (bergartslære) og petrografi (bergarters utbredelse)
strukturgeologi (bergarters vertikale utbredelse)
mineralogi (mineralenes egenskaper)
paleontologi (forhistorisk liv)
stratigrafi (bergartenes lagdeling)
geomorfologi (landformenes dannelse og utvikling)
hydrogeologi og hydrologi (studier av elver og grunnvann)
vulkangeologi og vulkanologi
kosmologi inklusive studiet av meteoritter
kvartærgeologi (nyeste perioders geologi)
sedimentologi (elver og breers partikkelavsetning)
platetektonikk og platedrift (jordplatebevegelser)
meteorologi (vær og vind)
petroleumsgeologi (dannelse og forekomst av olje og gass)
glasiologi (bre- og skredlære)Geologer bruker sin kunnskap ved arealplanlegging, samfunns- og transportplanlegging, lokalisering av demninger og andre større anlegg, ved leting og gruvedrift på kull, mineraler og edelstener, og ikke minst ved leting og utvinning av olje og gass. Videre kan geologien (stratigrafi) anvendes til å aldersbestemme vertikale lag, for eksempel ved biologers funn av fossiler eller biologisk materiale, ved arkeologers funn av kulturelle levninger, eller som støtte for kriminalteknisk undersøkelse. Geologien leverer delkunnskap til fysisk geografi.
== Geologiens historie ==
I Oldtidens Hellas syslet tenkere med noen grunnleggende geologiske teorier om jordens opprinnelse - Aristoteles så hvor langsomme geologiske endringer var. Hans etterfølger ved Lyceum, filosofen Theofrastos (372-287 f.Kr.), gjorde seg mest bemerket med sitt arbeid peri lithon («Om steiner»), som forble det klassiske læreverket helt til Opplysningstiden. Han beskrev mange mineraler, ertser, ulike typer marmor og kalkstein, og forsøkte å gruppere mineraler utfra hardhet. I romertiden lagde Plinius den eldre en oversikt over mange mineraler og metaller og beskrev rav som et fossil fra furutrær. Han var også inne på krystallografi ved å oppdage den oktaedriske strukturen i diamanter. Abu Rayhan Biruni (973-1048 e. Kr.) var en av de tidligste muslimske geologer, og ga de første beskrivelsene av de geologiske forholdene i India. I Kina formulerte renessansemannen Shen Kuo (1031-1095) en hypotese om landdannelse eller geomorfologi: Etter observasjon av fossile skjeletter i et geologisk stratum i et fjell flere hundre mil fra havet, antydet han at landet var dannet ved landheving, erosjon og avsetning (sedimentasjon) av silt fra elver. Han fant marine fossiler funnet i Taihangfjellene som ligger flere hundre mil fra Stillehavet, og fossilt bambus i et tørt og ugjestmildt område i Shaanxi som satte han på tanken om klimaendring.
Legen Georg Agricola (1494–1555) skrev den første avhandlingen om gruve-drift og metallutvinning, De re metallica libri XII i 1556, med vedlegget Buch von den Lebewesen unter Tage. Han beskrev vindenergi, vannkraft, smelteovner, transport av erts, ekstraksjon av natrium, svovel og aluminium. Danske Niels Stensen (1638–1686) er kreditert med tre hovedprinsipper i stratigrafien – superposisjonsprinsippet, prinsippet om opprinnelig horisontalitet og prinsippet om lateral kontinuitet – teorier som tidligere møtte motstand fra kirken.
På 1600-tallet var geologien sterkt preget av teologi.
Den norske presten Michel Pedersøn Escholt i 1657 verket Geologia Norvegica om jordskjelvets teoretiske og teologiske fundamenter, og omtalte blant annet grotter og hulrom, jordgasser og vulkaner. Og i 1696 publiserte briten William Whiston A New Theory of the Earth som «beviste» at Syndefloden hadde forekommet og dannet jordens bergartslag. Også tyskeren Abraham Werner viste til Syndefloden og foreslo at bergartslag, også basalt og granitt, ble utskilt fra havet i en teori kalt neptunisme.
=== Vulkanstudier, plutonisme og neptunisme ===
På 1700-tallet tegnet Jean-Étienne Guettard og Nicolas Desmarest franske geologiske kart og gjorde de første beskrivelser av vulkansk materiale i denne delen av Frankrike. William Smith (1769–1839) tegnet i Storbritannia noen av de første geologiske kartene og kartla bergartslag ved å studere fossilinnholdet. Ved siden av ham regnes James Hutton ofte som den første moderne geolog. I 1785 ga han ut Theory of the Earth via Royal Society of Edinburgh. Han mente jorden måtte være eldre enn tidligere antatt fordi fjellerosjon og sediment-avsetning tar tid. Hutton gikk særlig sterkt ut mot teoriene som bygget på Bibelhistorien om Syndefloden i geologidebatten. Hans plutonisme hevdet at vulkanske prosesser skapte bergartsdannelsen.Gruveindustrien i det 18. århundre økte forsåelsen for stratigrafi. I 1741 ble det undervist i geologi ved National Museum of Natural History i Frankrike. I Norge stod Beergseminaret på Kongsberg lenge sentralt. Neptunisme og Plutonisme sto mot hverandre som konkurrerende teorier. I 1774 publiserte Abraham Gottlob Werner boken Von den äusserlichen Kennzeichen der Fossilien der han presenterte et system for å identifisere mineraler på grunnlag av visse karakteristika. Og i 1749 publiserte den franske naturalisten Georges-Louis Leclerc sin Histoire Naturelle der han angrep de kristne teoriene til blant annet Whiston. Ved sammenligning med avkjølende kuler konkluderte han at jordens alder ikke var 6,000 år som foreslått utfra Bibelen, men snarere 75 000 år.
=== Stratigrafi og evolusjonslære ===
Termen geologi ble introdusert av to naturalister fra Genève, Jean-Andre Deluc og Horace-Benedict de Saussure. Geologi ble også brukt i Encyclopedie i 1751 av Denis Diderot. I 1741 opprettet National Museum of Natural History i Frankrike den første lærerstilling innen geologi.William Smith, Georges Cuvier og Alexander Broignart var foregangsmenn for fossilbasert stratigrafi. Etter utgivelsen av Cuvier og Broignarts bok Description Geologiques des Environs de Paris i 1811 økte interessen for denne nye læren. I 1833 kartla Adam Sedgwick bergarter som han tidfestet til kambrium. Samtidig foretok den banebrytende, skotske geologen Charles Lyell en inndeling av tertiærtiden basert på stratigrafiske studier i Skottland. Roderick Murchison kartla samtidig Wales der han tidfestet øvre deler av Sedgewick's kambrium til nedre deler av silurtiden.Uniformitarisme-katastrofisme-debatten var grunnleggende for vitenskapen i det 19. århundre. Charles Lyell debatterte dette i Principles of Geology (1802) med nytt materiale fra England, Frankrike, Italia og Spania, og bygde opp under Hutton’s ideer om gradualisme. Lyell konkluderte som doktrine at prosesser foregår med samme hastighet i dag som i fortiden. Doktrinen om uniformitarisme ble med dette alminnelig akseptert.Charles Darwin hadde deltatt sammen med Sedgwick ved enkelte ekskursjoner i Wales. Han leste Lyell’s bok Principles of Geology og fattet stor interesse for uniformitarismen. Da Darwin i 1859 fremsatte sin evolusjonteori i boken The Origin of Species henviste han i stor utstrekning til Lyell.
=== Moderne geologi ===
På 1800-tallet ble jordens alder anslått til millioner av år, og ved overgangen til det 20. århundre ble alderen anslått til 2 milliarder år. Radiometrisk datering av mineraler og bergarter ga etter hvert mer nøyaktig datering. Den geologiske tidsskalaen ble dermed videreutviklet og stadig mer nøyaktig. I Norge var Baltazar Mathias Keilhau (1797-1858) pioneren ved Universitetet i Christiania, og foretok geologiske studiereiser i hele landet fra 1830-årene og utga hovedverket Gara Norvegica med geologiske kart over Oslofeltet (1838), Nord-Norge (1844) og Sør-Norge (1850).
Keilhau var den første urbane utforsker av Jotunheimen i 1920, men forfulgte imidlertid et neptunittisk blindspor da han foreslo at granittlagene i Oslo var sedimentære avsetninger. Her traff Theodor Kjerulf (1825-1888) bedre med oppdagelsen av metamorfe strukturer og isavsmeltingens betydning for blokk- og morenedannelse i Norge (1857). Året etter opprettet han Norges geologiske undersøkelse og utga etterhvert en rekke gode geologiske kart.
Teorier om kontinentaldrift ble presentert av Frank Bursley Taylor i 1908 og videreutviklet av Alfred Wegener i 1922, og oppsto på bakgrunn av det lange tidsperspektivet. Kontinentene var ifølge Wegener opprinnelig et sammenhengende landområde som han kalte Pangaea; Wegener mente at Pangaea på et tidspunkt sprakk opp og at kontinentene deretter drev som flåter over havbunnen. Wegner og Arthur Holmes mente at en del atskilte kontinenters kystkonturer, geologi og dyreliv ville passe påfallende godt sammen om de ble lagt inntil hverandre. Denne teorien ga også en forklaring på hvordan fjellkjedene hadde blitt dannet.Dette ble ikke fullt anerkjent før på slutten av 1960-tallet, da teorien om platetektonikk ble lansert og det samtidig ble oppdaget at havbunn skapes vulkansk langs verdenshavenes midtrygger. Derimot fikk kroaten Andrija Mohorovicic større gjennomslag da han etter å ha studert jordskjelv i 1910 postulerte grensen mellom jordskorpa og mantelen. Så gjorde seismologien raske framskritt da tyskeren Beno Gutenberg i 1913 anslo kjernens radius utfra forplantning av jordskjelvbølger, mens danske Inge Lehmann i 1936 oppdaget at det fantes både en indre og en ytre kjerne.
=== Geologien i etterkrigstiden ===
På 1960-tallet skapte forståelsen av platetektonikk det kanskje største gjennombruddet innenfor geologien. Det ble nå mulig å forstå slike fenomener som vulkaners og fjellkjeders plassering, forkeomsten av jordskjelv, hvorfor havet er dypest nær land og hvorfor havbunnsskorpen er yngre, tynnere, og tyngre enn jordskorpen. Forståelsen av platebevegelsene forklarte de geofysiske sideveis bevegelsene av kontinentene og at tung havbunnsskorpe av gabbro, diabas og basalt er yngre enn lettere kontinentalskorpe av granitt, gneis, kalkstein og sandstein. Dette støttet hypotesene om havbunnsspredning og paleomagnetisme. Teorien om havbunnsspredning ble fremsatt av Robert S. Dietz og Harry H. Hess – de mente at ny havbunnsskorpe dannes når havbunner presses fra hverandre langs midthavsrygger. Canadieren John Tuzo Wilson fastslo at Iapetushavet («Atlanteren») hadde åpnet seg, og siden lukket seg i den kaledonske fjellkjedefoldingen. Siden fant man at kontinentene hadde støtt sammen og drevet fra hverandre utallige ganger gjennom jordhistorien. En slik syklus med havbunnsspredning og senere kollisjon kalles gjerne for en wilson-syklus etter nettopp geologen John Tuzo Wilson. Både Appalachene i USA og Kaledonidene i Europa består av felles havbunnsskorpe fra Iapetushavet som dekket kontinentene i kollisjonsfasen under den kaledonske fjellkjedefolding.
Paleomagnetisme er måling av orienteringen til jordens magnetfelt. Den britiske geofysikeren S. Runcorm foreslo konseptet om paleomagnetisme under henvisning til at kontinentene hadde beveget seg relativt til polområdene.Klassifikasjonen av bergarter er av ny dato, størkningsbergartene ble eksempelvis først klassifisert på en konsistent måte av tyske Albert Streckeisen i 1973, hvor innholdet av fem mineralgrupper avgjør grupperingen i lyse, mørke og svært mørke dypbergarter eller vulkanske bergarter.
== Se også ==
Den 33dje verdenskongressen i geologi
Geovitenskap
Europas geologi
Norges geologi
Svalbards geologi
Norges geologiske undersøkelse
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av geolog
Artikler på Forskning.no om geofag
NRK Skole med geologiklipp fra NRKs arkiver | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Globalisering | 2023-02-02 | Globalisering | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Økonomisk historie'] | Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi. Globaliseringsprosesser bidrar til å redusere betydningen av avstander og statsgrenser. Globalisering er en samlebetegnelse for en rekke prosesser.
Enkelte hevder at summen av disse prosessene binder verden sammen til ett globalt system der regioner ikke kan unngå å påvirke hverandre. Denne tanken skriver seg tilbake til Immanuel Kant og hans bok Til den evige fred. Kant så for seg at resultatet av denne prosessen ville bli et verdensomspennende system av demokratiske republikker. Et nyere bilde på global gjensidig avhengighet stammer fra den canadiske filosofen og medieteoretikeren Marshall McLuhan. McLuhan brukte i 1960-årene bildet «den globale landsby» for å illustrere at elektronisk kommunikasjon hadde redusert betydningen av avstand dramatisk. | Globalisering er et uttrykk for en økende grad av samhandling, integrasjon, påvirkning og gjensidig avhengighet mellom folk og stater innenfor områder som økonomi, samfunn, teknologi, kultur, politikk og økologi. Globaliseringsprosesser bidrar til å redusere betydningen av avstander og statsgrenser. Globalisering er en samlebetegnelse for en rekke prosesser.
Enkelte hevder at summen av disse prosessene binder verden sammen til ett globalt system der regioner ikke kan unngå å påvirke hverandre. Denne tanken skriver seg tilbake til Immanuel Kant og hans bok Til den evige fred. Kant så for seg at resultatet av denne prosessen ville bli et verdensomspennende system av demokratiske republikker. Et nyere bilde på global gjensidig avhengighet stammer fra den canadiske filosofen og medieteoretikeren Marshall McLuhan. McLuhan brukte i 1960-årene bildet «den globale landsby» for å illustrere at elektronisk kommunikasjon hadde redusert betydningen av avstand dramatisk.
== Kommunikasjon ==
All kommunikasjon skjer raskere, enklere og over større avstander. Det fører til at menneskelig samhandling på tvers av landegrensene kan bli enklere. Globaliseringen øker både flyten av fysiske varer, mennesker og flyten av elektronisk informasjon. Dette fører til at hvert enkelt land trenger handelsforbindelser og politiske forbindelser med andre land og verden generelt. Det er for det meste informasjon- og transportteknologien som har gjort globalisering gjeldende i en så stor grad de siste årene. EUs innvandringspolitikk, som er regulert gjennom Schengen-avtalen, kan stå som et eksempel på at denne flyten er svært ujevn. Mens europeiske borgere nesten fritt kan reise og bosette seg innad i unionen, er det mye vanskeligere for utenlandske statsborgere å få opphold.
Informasjonsteknologisk utvikling på andre halvdel av 1900-tallet gjør at det som skjer et sted på kloden, kan vises hvor som helst gjennom en internasjonal nyhetskanal. Dette kan føre til kulturutvisking. Mesteparten av det som vises på engelskspråklige kanaler kommer også fra USA. Dette tilfellet kalles amerikanisering, og peker til den store innflytelsen USA har på resten av verden.
== Historiske tilfeller ==
Uttrykket «globalisering» ble først brukt i den siste halvdel av det tyvende århundre, men begrepet var ikke i vanlig bruk før mot slutten av åttitallet. Mange samfunnsforskere har prøvd å demonstrere kontinuiteten mellom globalisering i tidligere perioder.
Det er mulig å se på globalisering som en prosess som har vart i flere århundrer og følger veksten av den menneskelige befolkningsveksten, som har eksplodert de siste femti årene. Det har eksistert tidlige former for globalisering som for eksempel i Mongolriket, som på den tiden hadde nesten hele Asia under seg og hadde handelsforbindelser med store deler av verden gjennom Silkeveien. Denne typen globalisering fortsatte med europeisk handel, på 16- og 17-hundretallet da spanske og portugisiske flåter hadde nådd til hele den kjente verden og drev med handel. Slik sett kan globalisering settes i sammenheng med imperium. Konsekvensene av denne typen handel var viktige. For eksempel ble det ikke lønnsomt å opprette sølvminer i Europa, ettersom det var mye billigere å importere sølv fra kolonier.På 1700-tallet ble globalisering et handelsfenomen da det første privateide selskapet, Det nederlandske ostindiske kompani, ble opprettet i Nederland. Selskapet var blant annet det første i historien til å stede ut aksjeandeler på grunn av den store risikoen det innebar å være involvert i internasjonal handel. Aksjeselskap ble en stor pådriver for videre globalisering.Liberaliseringen på 1800-tallet blir ofte kalt for «Den første æra av globalisering». I denne perioden forekom det en rask vekst i internasjonal handel og investering mellom europeiske imperier og deres kolonier, og senere også USA. «Den første æra av globalisering» brøt delvis sammen ved begynnelsen av den første verdenskrig og kollapset helt under gullstandardkriser i de sene 1920-årene og tidlig 1930-årene.Da den andre verdenskrig var slutt fikk man enorm økonomisk vekst i noen land, spesielt i Vest-Europa der noen nasjoner skapte velferdsstater ved å kreve inn skatter og bruke pengene til stimulans av økonomien. Samtidig kom det økonomisk hjelp (Marshallhjelpen) fra USA til land i Vest-Europa på slutten av 1940-årene. Med dette fikk vesteuropeiske land nok midler til å importere varer fra USA, og det ble etablert en handelsforbindelse som satte igang investeringer og produksjon som førte til Europas gjenoppreisning etter krigen. Globaliseringen i dette tilfellet innbefattet nesten bare forbindelser mellom industrialiserte vestlige land og Japan.Globalisering i perioden fra slutten av 2. verdenskrig og ut har blitt drevet av forbedret teknologi som har redusert kostnader for handel, og handelsforhandlinger hovedsakelig under betingelser som ble satt av GATT (nå WTO), som førte til mange handelsavtaler hvor restriksjoner på fri handel ble oppløst.
== Økonomisk globalisering ==
Selv om globalisering har betydning for mange områder, er det spesielt innenfor økonomien at globaliseringen gjør seg gjeldende. Globalisering er også viktig for kommunikasjonen mellom to land, folk når lettere frem til destinasjoner, kort sagt har verden blitt et mindre sted å bo. Globalisering betyr ofte økt verdenshandel. Verdens handelsorganisasjon WTO fremmer globalisering ved å standardisere handelsavtaler for medlemslandene.
Tidligere byttet man ferdigvarer, mens det nå ofte er flere land som samarbeider for å produsere kun én vare. Slik kan man produsere det man kan best og kjøpe andre tjenester fra andre land (se komparative fortrinn og David Ricardo). Transporten over store avstander er blitt rimeligere, slik at det ikke lenger spiller så stor rolle hvor et internasjonalt selskap plasserer produksjonen sin.
== Motstand mot globalisering ==
Globalisering dreier seg om hvordan private bedrifter og selskaper i økende grad driver sin virksomhet over hele verdenen uhindret. Globalisering er ikke en tilstand, men en prosess. Vi kan derfor ikke med sikkerhet vite utfallet av globaliseringen dersom den fortsetter. Mange forskere fremsetter ulike påstander om hvilke konsekvenser globaliseringen fører til. Også politiske partier har argumenter for og mot globalisering.
Begrepet «egalisering» har blitt skapt av Evelin Lindner. Egalisering betyr at likeverd, som menneskerettigheter definerer det, blir introdusert inn i «globaliseringen». I hennes bok Making Enemies Unwittingly: Humiliation and International Conflict (2006, Praeger/Greenwood) forklarer hun begrepet som følgende:
«Globalisering er drevet av teknologi og vår bruk av den, mens det jeg kaller egalisering er drevet av våre moralske følelser og beslutninger. Egalisering handler om vårt forhold overfor andre og til oss selv, enten vi anser det rett å se opp til eller ned på andre og oss selv eller å tro at vi burde behandle alle med lik respekt. Egalisering handler om at vi bruker frykt som "lim" for å påtvinge hierarkier eller om vi foretrekker å leve i kreative nettverk som blir holdt sammen av gjensidig respekt som blir definert av menneskerettighetsidealer om lik verdighet for alle. Jeg laget ordet egalisering for å skille betydningen fra ord som likestilling (engelsk: Equality), rettferdighet (engelsk: Equity) og egalitarianisme fordi hovedpunktet er lik verdighet. Uttrykket egalisering unngår å hevde at det ikke finnes noen forskjeller blant folk. Egalisering kan være sammen med et fungerende hierarki som sier at alle deltakere har lik verdighet; men egalisering kan ikke være sammen med et hierarki som definerer noen folk som mer verdifulle enn andre.»
== Globalisering og internasjonal politikk ==
En av de fagdisiplinene globaliseringen har vært direkte relevant for, er studiet av internasjonal politikk. Staten har vært den sentrale byggesteinen i studiet, og statssystemet har vært den mest relevante arenaen. I 1960- og 1970-årene begynte studiet mer systematisk å inkorporere nye aktører som NGOer, multinasjonale selskaper og andre ikke-statlige aktører. Disse nye tilnærmingene ble kalt pluralistiske, og sorterer under den større kategorien som kalles for liberalisme. De gjenspeilte økende internasjonalt samarbeid og økt kompleksitet i det internasjonale samkvemmet, altså prosesser som forbindes med globalisering.
== Se også ==
Åpen verden - et forsvar for globaliseringen
Multinasjonalt selskap
RORG-samarbeidet
== Referanser ==
== Les mer ==
Foredraget Globalisering, vinnere og tapere holdt av førsteamanuensis Tore Linné Eriksen
Temaside om globalisering på gf.dk (Dansk)
Markedsanalyse av Globalisering fra nho.no
Innledning av en bok om globalisering på Gyldendal.no Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
Leksikonartikkel fra Stanford Encyclopedia of Philosophy
Human Dignity and Humiliation Studies (engelsk)
Økonomisk globalisering i vår tid, artikkel hos Norgeshistorie.noIver B. Neumann (red.), Torbjørn Knutsen, Morten Bøås og Henrik Thune (2006): Global politikk: Krig, diplomati, handel og nyhetsformidling i praksis. Oslo: Cappelen Akademisk ForlagHeld, David & Anthony McGrew (red.) (2000): The Global Transformations Reader: An Introduction to the Globalization Debate. Cambridge: Polity PressJackson, Robert H. (2002): The Global CovenantImmanuel Kant Perpetual PeaceLunde, Leiv, Henrik Thune m.fl (2008): Norske interesser: Utenrikspolitikk for en globalisert verden Oslo: Cappelen Damm | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Genteknologi | 2023-02-02 | Genteknologi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Genetikk', 'Kategori:Tekniske fagområder'] | Genteknologi kan defineres som en teknikk som kan brukes til å kartlegge, isolere, modifisere og ta opp DNA.
Man kan trekke ut et konkret gen med tilhørende arveegenskap fra en celle for eksempel planter, dyr og mikroorganismer, og deretter plassere det inn i en ny organisme og få denne ønskelige/intenderte egenskapen. En organisme hvor arvematerialet har blitt modifisert kalles en genetisk modifisert organisme (GMO). Genteknologi har mange bruksområder innen biologiske felt som matvareproduksjon, medisin, rettsmedisin, evolusjon og annen forskning.
| Genteknologi kan defineres som en teknikk som kan brukes til å kartlegge, isolere, modifisere og ta opp DNA.
Man kan trekke ut et konkret gen med tilhørende arveegenskap fra en celle for eksempel planter, dyr og mikroorganismer, og deretter plassere det inn i en ny organisme og få denne ønskelige/intenderte egenskapen. En organisme hvor arvematerialet har blitt modifisert kalles en genetisk modifisert organisme (GMO). Genteknologi har mange bruksområder innen biologiske felt som matvareproduksjon, medisin, rettsmedisin, evolusjon og annen forskning.
== Metoder ==
Ofte brukes plasmider, enzymer og bakterier. En ofte brukt metode idag for å replisere genetisk materiale er PCR. Det er flere måter å sette inn de ønskede DNA, det kan gjøres for eksempel ved mikroinjeksjon.
CRISPR er en teknologi der spesielle enzymer og syntetisk RNA brukes til å klippe opp og redigere DNA som har de rette egenskapene. CRISPR kan brukes sammen med PCR.
== Bruk ==
Genteknologi brukes i dag først og fremst for å fremstille medisiner (insulin). For avlinger i jordbruket og i etterforskning av kriminalsaker (DNA-spor).
=== Medisin ===
I helsevesenet kan man bruke genteknologi til å fremstille forskjellige medisiner. Ved hjelp av genteknologi kan man i dag fremstille blant annet insulin og veksthormoner. Det er også mulig å bruke gener fra hjertet til et menneske og sette dem inn i en gris tidlig på fosterstadiet. Da vil hjertet til grisen bli et menneskehjerte og man kan bruke de hjertene og transplantere dem til mennesker.
=== Kriminalteknisk ===
I kriminalsaker kan man bruke DNA til å finne en gjerningsmann. Man trenger kun en celle som inneholder DNA, for eksempel en bloddråpe eller et hårstrå for å kunne påvise at noen har vært på for eksempel gjerningsstedet.
=== Matvareproduksjon ===
Genteknologi kan brukes for å forandre DNA til dyr og planter som brukes til å lage mat.
=== Forskning ===
Fire hovedtrinn under genforskning:
Dele opp DNA i mindre biter
Produksjon av rekombinant DNA
Kloning av DNA og celler
Kartlegging av rekombinant DNA
==== The Human Genome Organization ====
The Human Genome Organization (HUGO) hadde som formål å kartlegge menneskets totale DNA. Prosjektet startet i 1990 og var planlagt å vare i 15 år, men grunnet stadig bedre teknikker ble de ferdig i 2003. Selv om man har baseparsekvensene for alle de nesten 25 000 genene til mennesket er det fremdeles en svært lang vei å gå før vi har kartlagt hvordan disse genene koder for de omtrent halv million proteinene i menneskekroppen. Det er ikke engang sikkert at det er mulig å kartlegge disse genetiske kodene. Sammenhengene i menneskekroppen og i livets koder & språk kan helt enkelt være for komplisert. I dag snakker man stadig mer om fagfeltet proteomikk som handler mer om akkurat dette.
== Kontrovers ==
Bruk av genteknologi reiser etiske og samfunnsmessige dilemmaer for eksempel ved bruk av stamceller. Bruk av genmodifiserte organismer i produksjon av mat er omstridt, se genetisk modifisert organisme.
== Referanser == | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/George_P%C3%B3lya | 2023-02-02 | George Pólya | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Dødsfall 8. september', 'Kategori:Dødsfall i 1985', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Ungarske matematikere'] | George Pólya (født 13. desember 1887, død 7. september 1985) var en ungarsk matematiker. Han utvandret til USA på 1900-tallet.
Gjennom en vitenskapelig karriere som omfatter mer enn 70 års forskning, ga han mange viktige bidrag til forskjellige deler av matematikkfaget.
Pôlya var kanskje enda mer kjent som en utmerket foreleser og forfatter av mange lærebøker, som belyser matematisk tenkning og problemløsning. I disse bøkene prøver han å beskrive grunnleggende prinsipper for hvordan matematisk oppdagerglede og skaperevne kan læres og utvikles.
En klassiker og hans mest kjente bok heter How to Solve It fra 1945. Denne lille og lettfattelige boken gir en slags kokebokoppskrift for problemløsning som metode.
| George Pólya (født 13. desember 1887, død 7. september 1985) var en ungarsk matematiker. Han utvandret til USA på 1900-tallet.
Gjennom en vitenskapelig karriere som omfatter mer enn 70 års forskning, ga han mange viktige bidrag til forskjellige deler av matematikkfaget.
Pôlya var kanskje enda mer kjent som en utmerket foreleser og forfatter av mange lærebøker, som belyser matematisk tenkning og problemløsning. I disse bøkene prøver han å beskrive grunnleggende prinsipper for hvordan matematisk oppdagerglede og skaperevne kan læres og utvikles.
En klassiker og hans mest kjente bok heter How to Solve It fra 1945. Denne lille og lettfattelige boken gir en slags kokebokoppskrift for problemløsning som metode.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Pólya | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nuuk | 2023-02-02 | Nuuk | ['Kategori:1728 i Nord-Amerika', 'Kategori:51°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1728', 'Kategori:Hovedsteder i Nord-Amerika', 'Kategori:Nuuk', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato'] | Nuuk («neset») eller Godthåb (grønlandsk og dansk: Nuuk) er hovedstaden i det selvstyrte danske territoriet Grønland. Den tilhører fra 1. januar 2009 Sermersooq kommune. Byen ligger ved munningen av Godthåbsfjorden på Grønlands vestkyst, ca. 240 km syd for den nordlige polarsirkelen. Fjorden er en av verdens største og mest forgrenede fjorder, en av de største øyene der er Storø. Nuuk er det største kulturelle og økonomiske senteret på Grønland. De største byene som ligger nærmest hovedstaden er Iqaluit og St. John's i Canada og Reykjavík på Island.
I 2019 ble Charlotte Ludvigsen valgt til borgermester i Nuuk.
| Nuuk («neset») eller Godthåb (grønlandsk og dansk: Nuuk) er hovedstaden i det selvstyrte danske territoriet Grønland. Den tilhører fra 1. januar 2009 Sermersooq kommune. Byen ligger ved munningen av Godthåbsfjorden på Grønlands vestkyst, ca. 240 km syd for den nordlige polarsirkelen. Fjorden er en av verdens største og mest forgrenede fjorder, en av de største øyene der er Storø. Nuuk er det største kulturelle og økonomiske senteret på Grønland. De største byene som ligger nærmest hovedstaden er Iqaluit og St. John's i Canada og Reykjavík på Island.
I 2019 ble Charlotte Ludvigsen valgt til borgermester i Nuuk.
== Historie ==
Området har en lang historie med befolkning. Området rundt Nuuk ble først befolket av det gamle paleo-eskimofolket fra saqqaqkulturen så langt tilbake som 2200 f.Kr. da de bodde i området rundt den nå forlatte bosetningen Qoornoq. I lang tid ble området okkupert av dorsetkulturen rundt den tidligere bosetningen Kangeq, men de forsvant fra Nuuk-distriktet før år 1000. Nuuk-området ble senere bebodd av vikingoppdagere i det 10. århundre, og kort tid etterpå av inuitter. Inuitter og nordmenn levde begge sammen i dette området fra ca. år 1000 til nordmennene forsvant av usikre årsaker i det 15. århundre.
Byen ble grunnlagt som festningen Godt-Haab i 1728 av den kongelig guvernør Claus Paarss, da han flyttet misjonæren og kjøpmannen Hans Egedes tidligere Haabets Koloni fra øya Kangeq til fastlandet. Grønland var på denne tiden en norsk koloni, og Norge var i sin tur en del av Danmark-Norge, men kolonien ikke hadde hatt kontakt i over tre århundre. Paarss' kolonister bestod av soldater, forbrytere og prostituerte og de fleste døde innen det første året av skjørbuk og andre sykdommer. I 1733 og 1734 drepte en koppe-epidemi det meste av den innfødte befolkningen, samt Egedes egen kone. Hans Egede reiste tilbake til Danmark i 1736 etter 15 år på Grønland og etterlot sin sønn Poul for å fortsette sitt arbeide. Ved oppløsningen av Danmark-Norge etter Napoleonskrigene ble byen sammen med resten av Grønland en del av Danmark. Godthaab ble sete for regjeringen for den danske kolonien Syd-Grønland, mens Godhavn (nå Qeqertarsuaq) var hovedstad i Nord-Grønland frem til 1940 da administrasjonen ble samlet i Godthaab.
Etter at Fridtjof Nansen og de andre i ekspedisjonen hans hadde krysset Grønland på ski i 1888, ankom de Godthåb. De kom hit 3. oktober, og måtte overvintre her siden den siste båten før vinteren hadde gått. Denne tiden bodde de sammen med inuittene og brukte tiden bl.a. til å studere deres levesett.
=== Borgermestere på 2000-tallet ===
Byens borgermester var fram til 2007 Agnethe Davidsen. I 2008 ble Nikolaj Heinrich borgermester. Deretter var Asii Chemnitz Narup borgermester i ti år, før Charlotte Ludvigsen ble valgt til ny borgermester i juni 2019.
== Klima ==
Klimaet er lavarktisk med en gjennomsnittstemperatur på syv grader i juli og minus åtte i januar.
== Navnet ==
Den 1. januar 2005 hadde byen 15 501 innbyggere, som inkluderer både inuitter og dansker, samt personer av inuittisk opprinnelse med dansk som morsmål. Da Grønland fikk selvstyre i 1979, ble navnet Nuuk tatt i bruk av kommunen. Språkrådet anser både Nuuk og Godthåb som anbefalt i bruk på norsk.
== Kjente personer ==
Jesper Grønkjær, fotballspiller
Agnethe Davidsen, Grønlands første kvinnelige minister
Maliina Abelsen, Grønlands sosialminister
Nive Nielsen, artist
Angaangaq Lyberth, politisk aktivist
== Vennskapsbyer ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Nuuk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nuuk – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gnuer | 2023-02-02 | Gnuer | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drøvtyggere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Nålevende med første opptreden i pleistocen', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Zoologistubber'] | Denne artikkelen handler om dyret, for programvareprosjektet se: GNU
Gnuer (Connochaetes) er en slekt med klovdyr som består av to arter, som begge er endemiske for Afrika; hvithalegnu (C. gnou) og stripegnu (C. taurinus). Slekten tilhører oksefamilien og sorteres i tribuset kuantiloper (Alcelaphini) i underfamilien Antilopinae (antiloper og slektninger). Begge artene er ifølge IUCNs rødliste livskraftige.
De kan bli opptil halvannen meter lange, og veier opp mot 300 kg. Gnuen lever på savannene i Syd- og Øst-Afrika. Dyret er et flokkdyr, og kan samle seg i flokker på opptil en million dyr. Den er planteeter, spiser helst gress fra savannen, og bør drikke vann hver dag. For å få nok gress er flokken konstant på vandring.
De blir jaktet på av rovdyr, først og fremst løver, men også flekkhyener og afrikanske villhunder. Imidlertid har gnuen utmerket lukt og hørsel, og er derfor i stand til å oppdage rovdyrene raskt.
Ute på savannen samler gnuer og sebraer seg i grupper som inneholder begge artene. Ved å danne store grupper på denne måten, reduseres hvert individuelle dyrs risiko for å bli tatt av rovdyr. Rovdyr kan dessuten lettere bli lagt merke til i åpent landskap.
| Denne artikkelen handler om dyret, for programvareprosjektet se: GNU
Gnuer (Connochaetes) er en slekt med klovdyr som består av to arter, som begge er endemiske for Afrika; hvithalegnu (C. gnou) og stripegnu (C. taurinus). Slekten tilhører oksefamilien og sorteres i tribuset kuantiloper (Alcelaphini) i underfamilien Antilopinae (antiloper og slektninger). Begge artene er ifølge IUCNs rødliste livskraftige.
De kan bli opptil halvannen meter lange, og veier opp mot 300 kg. Gnuen lever på savannene i Syd- og Øst-Afrika. Dyret er et flokkdyr, og kan samle seg i flokker på opptil en million dyr. Den er planteeter, spiser helst gress fra savannen, og bør drikke vann hver dag. For å få nok gress er flokken konstant på vandring.
De blir jaktet på av rovdyr, først og fremst løver, men også flekkhyener og afrikanske villhunder. Imidlertid har gnuen utmerket lukt og hørsel, og er derfor i stand til å oppdage rovdyrene raskt.
Ute på savannen samler gnuer og sebraer seg i grupper som inneholder begge artene. Ved å danne store grupper på denne måten, reduseres hvert individuelle dyrs risiko for å bli tatt av rovdyr. Rovdyr kan dessuten lettere bli lagt merke til i åpent landskap.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) gnuer i Encyclopedia of Life
(en) gnuer i Global Biodiversity Information Facility
(en) gnuer hos Fossilworks
(en) gnuer hos ITIS
(en) gnuer hos NCBI
(en) Kategori:Connochaetes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Connochaetes – detaljert informasjon på Wikispecies
Gnu
Nasjonalparken Serengeti kan forsvinne | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 216 |
null | 2023-02-02 | GNU | null | null | null | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georgia | 2023-02-02 | Georgia | ['Kategori:42°N', 'Kategori:43°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Georgia', 'Kategori:Republikker'] | Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia. Georgia ligger på grensen mellom Øst-Europa og Vest-Asia. Landet har kyst til Svartehavet i vest og grenser til Russland i nord og nordøst, Tyrkia og Armenia i sør, og Aserbajdsjan i sørøst.
Hovedstad og største by er Tbilisi med rundt 1 194 000 innbyggere. Offisielt språk er georgisk. Den etniske sammensetningen er 70,1 % georgiere, 8,1 % aserbajdsjanere, 6,3 % armenere, 5,7 % russere, 3 % ossetere, 2,8 % kurdere, 1,8 % abkhasere, og 5 % av befolkningen er andre folkeslag. Forventet levealder er for menn 69 år, og for kvinner 77 år.
| Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er et land i Kaukasus i Eurasia. Georgia ligger på grensen mellom Øst-Europa og Vest-Asia. Landet har kyst til Svartehavet i vest og grenser til Russland i nord og nordøst, Tyrkia og Armenia i sør, og Aserbajdsjan i sørøst.
Hovedstad og største by er Tbilisi med rundt 1 194 000 innbyggere. Offisielt språk er georgisk. Den etniske sammensetningen er 70,1 % georgiere, 8,1 % aserbajdsjanere, 6,3 % armenere, 5,7 % russere, 3 % ossetere, 2,8 % kurdere, 1,8 % abkhasere, og 5 % av befolkningen er andre folkeslag. Forventet levealder er for menn 69 år, og for kvinner 77 år.
== Etymologi ==
Etniske georgiere kaller seg selv kartvelebi (ქართველები), landet sitt Sakartvelo (საქართველო, «kartvelernes land»), og språket sitt kartuli (ქართული). Ifølge de gamle georgiske krønikene var kartvelernes forfar Kartlos oldebarnet til den bibelske Jafet. Navnet Sakartvelo (საქართველო) består av to deler. Rotordet, kartvel-i (ქართველ-ი), viser til en innbygger i hjertet av den sentraløstlige georgiske regionen Kartli, eller Iberia, som det er kjent som i kilder fra Romerriket. Antikkens grekere (Strabon, Herodotos, Plutark, Homer, og andre) og romere (Titus Livius, Tacitus, og andre) omtalte østlige georgiere som «iberere» (iberoi i noen greske kilder) og vestlige georgiere som «kolkhianere».Begrepene Georgia og georgisk oppsto i Vest-Europa tidlig i middelalderen, muligens på grunn av at georgierne tilba Sankt Georg. En annen teori, foreslått av Jean Chardin, går ut på at navnet har greske eller latinske røtter, henholdsvis γεωργός «jordpløyer» og georgicus («jordbruk»).
== Naturgeografi ==
Georgia ligger langs svartehavskysten, mellom Russland og Tyrkia. Landet i Kaukasus er et lite land med et areal på 69 875 km², litt under en fjerdedel av arealet til Norge. Landet grenser til Svartehavet i vest, Russland i nord, Tyrkia og Armenia i sør, og Aserbajdsjan i sørøst. Svartehavet utgjør hele landets grense mot vest.
Høyeste punkt: Sjkhara, 5 200 moh.
Laveste punkt: Svartehavet, 0 moh.
=== Klima ===
Georgia er fullt av fjell. Grensen mot Russland i nord følger ryggen av fjellkjeden Store Kaukasus. De snøkledde toppene ruver over Svartehavet i nordvest og har tallrike utløp og mange lavere kjeder. Et sentral avsats som heter Kartalinian skiller disse fjellene fra en parallell rekke med fjell som heter Lille Kaukasus. Med sine storslåtte topper og platåer strekker disse fjellene seg inn i Tyrkia og Armenia.
Lenger mot øst renner elven Kura forbi hovedstaden Tbilisi. Med sine sideelver renner elva gjennom de sørøstlige delene av landet før den renner inn i Aserbajdsjan gjennom en rekke dalfører. Ut mot svartehavskysten ligger myrlendte sletter som heter Kolkhidaslettene.
Fjellene gjør at landet har et variert klima. Om vinteren er det kaldt med store snømengder, men kaldere luft fra Russland i nord stanses av Store Kaukasus. Milde vinder skaper et subtropisk klima i lavlandsområdet Kolkhida, mens de østlige delene av Georgia har et langt tørrere vær.
Store deler av Georgia er dekket av trær. Det er mest bjørkeskog i fjellene, mens det er mye bøk, eik og kastanje i de lavere strøkene. Dyrelivet er rikt, det er særlig mange arter der som trives i skog, for eksempel rådyr, hjort, bjørn og ulv. I fjellstrøkene finnes det mye fjellgeit.
== Religion ==
Georgisk-ortodokse 81,9 %, muslimer 9,9 %, armensk-apostolisk: 3,9 %, russisk-ortodokse: 2,0 %, romersk-katolske: 0,8 %, andre trossamfunn: 0,8 %, ikke medlem av noe trossamfunn: 0,7 %
== Historie ==
Georgia er historisk et gammelt, kristent kongedømme (fra 327). Landet kom under Det russiske keiserdømmets kontroll den 12. september 1801. Etter den russiske oktoberrevolusjonen i 1918 erklærte Georgia seg som et selvstendig land etter forsøket med Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk. Landet var selvstendig en kort periode frem til 1921, da det ble invadert av Den røde armé. Landet ble da innlemmet i Sovjetunionen og var en del av Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (TFSSR), sammen med Armenia og Aserbajdsjan I 1936 ble landet omdannet til Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk innenfor Sovjetunionen.
Landet ble på ny selvstendig i 1991. Regionene Abkhasia og Sør-Ossetia erklærte seg deretter som selvstendige republikker, uten at dette har blitt godkjent av den georgiske regjering.
I 2003 ble Mikheil Saakasjvili Georgias president. Gjenerobring av Sør-Ossetia og Abkhasia var blant hans viktigste saker. Saakasjvili ville også knytte Georgia til NATO og EU. På grunn av krigen synes imidlertid NATO-medlemskap fjernt, selv om USAs president George W. Bush under NATO-toppmøtet i București i april 2008 kjempet hardt for georgisk medlemskap. Etter russisk press utsatte NATO i april 2008 å innby Georgia og Ukraina med i forsvarsalliansen. USA presset på for å få de to landene med i MAP, som er NATOs program for land som ønsker medlemskap, men saken ble utsatt til NATO-møtet i desember 2008. Georgia er nært alliert med USA. Russland betrakter imidlertid Georgia som en del av landets innflytelsesfære, men anerkjenner likevel Georgias uavhengighet.8. august 2008 rykket georgiske styrker inn i Sør-Ossetia. Myndighetene i Sør-Ossetia ba om russisk hjelp, og Russland sendte militære forsterkninger fra den 58. armé. Kamphandlingene førte til at Georgia 10. august trakk sine styrker ut av Sør-Ossetia og ba om en umiddelbar fredsavtale. I dagene etter fortsatte russiske styrker sin offensiv videre inn i Georgia fra Sør-Ossetia og laget en buffersone inne i Georgia. Den strategisk viktige byen Gori ble bombet og senere inntatt. 16. august undertegnet Russland og Georgia en fredsavtale, som førte til at de russiske styrkene trakk seg ut av Georgia. Kontrollen over buffersonen i Georgia ble overlatt til EU.
=== Roserevolusjonen ===
I november 2003 ble president Eduard Sjevardnadse avsatt etter store massedemonstrasjoner på grunn av mistanker om valgfusk. Et nytt presidentvalg ble deretter avholdt, som opposisjonens Mikheil Saakasjvili vant med 93 % av stemmene.
=== Internasjonale mål ===
Etter roserevolusjonen har Georgia, som tidligere var i den «russiske sfæren», begynt å se vestover, og arbeider for å bli medlem i EU og NATO. Georgia håpet på NATO-medlemskap fra 2008, noe som ikke ble noe av. Fra NATO ble det på toppmøtet i 2008 București uttalt at dette likevel er oppnåelig i fremtiden. EU-medlemskapet til det fattige Georgia ligger et godt stykke unna.
=== Krigen i Irak ===
Georgia hadde den tredje største utenlandske kontingenten i Irakkrigen i 2008. 2 000 georgiske soldater deltok.
== Politikk og administrasjon ==
=== Administrativ inndeling ===
Georgia er administrativt inndelt i ni regioner (georgisk: მხარე – mchare) en by (Tbilisi) og to autonome republikker.
Abkhasia (autonom republikk)
Samegrelo-Zemo Svaneti
Guria
Adsjaria (autonom republikk)
Racha-Lechkhumi og Kvemo Svaneti
Imereti
Samtskhe-Javakheti
Shida Kartli (inkludert Sør-Ossetia)
Mtskheta-Mtianeti
Kvemo Kartli
Kakheti
TbilisiRegionene er igjen inndelt i mindre distrikter.
== Næringsliv ==
Inflasjonen var på tolv prosent i 2007, og den økonomiske veksten var på ti prosent samme år. Gjennomsnittslønnen per måned er 843 kroner. Boliglånsrenten er på mellom 16 % og 30 %.
Offisielt er arbeidsledigheten på 13 %. 21 % av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.
De viktigste naturressurser er jern og kobber.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Bagratikatedralen og Gelatiklosteret
Historiske monumenter i Mtskheta
Øvre Svaneti
Kolchiske regnskoger og våtmarkerMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Den georgiske polyfonske (Chakrulo-sangen)
2013 – Qvevri, vinfremstillingsmetode
2016 – Levende kultur av tre skriftsystemer i det georgiske alfabetet, Mrgvlovani, Nuskhuri og Mkhedruli
2018 – Chidaoba, bryting
== Se også ==
Georgias forsvar
Det østlige partnerskap
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Full information about (country) Georgia (english, german, russian, georgian)(no) Statistikk og andre data om Georgia i FN-sambandets nettsted Globalis.no(no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georgia_(USA) | 2023-02-02 | Georgia (USA) | ['Kategori:Artikler hvor hovedstad er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Georgia (USA)', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1788', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:USA-stubber'] | Georgia er en delstat i USA. Hovedstaden er Atlanta.
Den ligger i den sørøstlige delen av landet og er en av Sørstatene. Den har grense mot Tennessee og Nord-Carolina i nord, Sør-Carolina i nordøst, Florida i sør og mot Alabama i vest. I sørøst grenser Georgia til Atlanterhavet. | Georgia er en delstat i USA. Hovedstaden er Atlanta.
Den ligger i den sørøstlige delen av landet og er en av Sørstatene. Den har grense mot Tennessee og Nord-Carolina i nord, Sør-Carolina i nordøst, Florida i sør og mot Alabama i vest. I sørøst grenser Georgia til Atlanterhavet.
== Historie ==
Creek og cherokee var de viktigste før-columbianske indianerstammene i Georgia. Dette området hadde også tidlig landbruksproduksjon, med mais- og fruktdyrking inspirert av indianerkulturene i dagens Mexico.
Spanjolene grunnla misjonsstasjonen Santa Catalina i 1566, en av de første hvite bosettinger i dagens USA. Savannah ble grunnlagt som et fristed for fattige og forfulgte europeere av general James Oglethorpe i 1733, og Oglethorpe ledet styrker som beseiret spanjolene fra Florida i en større trefning i 1742. Savannah ble igjen et slagsted under uavhengighetskrigen i 1782, og måtte evakueres.
Plantasjeøkonomien i Georgia krevde tidlig stor slavehandel, og cherokeene ble deportert i 1838-39 under det som kalles Trail of Tears, hvor tusener døde. I 1860 utgjorde de 462 000 afrikanske slavene hele 44% av befolkningen, og Georgia sluttet seg til Sørstatene i konføderasjonen i 1861 for å forsvare jordbrukseksporten til Europa. I september 1864 stod det harde slag i Atlanta og Savannah.
Atlantas mest kjente bysbarn – Martin Luther King jr., gjorde byen til sitt hovedkvarter under hele borgerrettskampen. Siden 1990-tallet har mange hispanjoler innvandret til Georgia. Med Atlanta som økonomisk drivkraft har delstaten utviklet seg raskt økonomisk. Coca-Cola og CNN har sine hovedkvarter her, og Atlanta var vertskap for Olympiske sommerleker i 1996.
== Klima ==
== Økonomi ==
Georgia er den niende største økonomien i USA.
Georgias eldste og tradisjonelt viktigste økonomisektor er landbruket. Historisk var bomull den viktigste jordbruksvaren i staten. I dag domineres landbruket i Georgia av egg- og kjøttproduksjon. Gjennomsnittlig produserer Georgias kyllingindustri 12 millioner kg kjøtt daglig, noe som gjør at staten er blant de ledende innen amerikansk kyllingoppdrett. Arbeidsinnvandring fra Mexico og Mellom-Amerika er svært viktig for statens jordbruksindustri.
Bil- og flydelsproduksjon er de viktigste industrigrenene, ved siden av media og annen tjenesteyting.
Inntekten pr innbygger øker raskt og er nå nesten oppe på føderalt nivå. Arbeidsløsheten er også lav etter amerikansk standard. Som de fleste sørøststatene er energiproduksjonen helt dominert av kullkraft og kjernekraft, med henoldsvis 875, mrd kWh og 32,0 mrd kWh produsert i 2006.
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Befolkningsutvikling ==
== Kjente personer ==
Kim Basinger
James Bowie
Erskine Caldwell
Jimmy Carter
Ray Charles
Troy Davis
Newt Gingrich
Doc Holliday
Martin Luther King jr.
Little Richard
Sam Nunn
Burt Reynolds
Julia Roberts
Ted Turner
Joanne Woodward
Andrew Young
Alan Jackson
Wayne Brady
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Georgia (U.S. state) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Georgia (U.S. state) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Generalforsamling | 2023-02-02 | Generalforsamling | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Beslutningsorganer', 'Kategori:Møter', 'Kategori:Organisasjonsorganer', 'Kategori:Selskapsrett'] | En generalforsamling er den øverste myndighet i en organisasjon eller aksjeselskap. Det innebærer som regel et møte hvor alle medlemmene i en organisasjon eller alle eierne i et aksjeselskap er kalt inn.I mange frivillige organisasjoner kalles den øverste myndigheten årsmøte eller landsmøte.
Generalforsamlingen velger styre og eiernes representanter til bedriftsforsamlingen i et selskap.
| En generalforsamling er den øverste myndighet i en organisasjon eller aksjeselskap. Det innebærer som regel et møte hvor alle medlemmene i en organisasjon eller alle eierne i et aksjeselskap er kalt inn.I mange frivillige organisasjoner kalles den øverste myndigheten årsmøte eller landsmøte.
Generalforsamlingen velger styre og eiernes representanter til bedriftsforsamlingen i et selskap.
== Norge ==
I Norge kan en generalforsamling også bare bestå av én person hvor det bare er en eier i et aksjeselskap eller som i Vy eller NRK hvor henholdsvis samferdselsministeren og kulturministeren regnes som generalforsamling.
== Referanser == | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjennomsnitt | 2023-02-02 | Gjennomsnitt | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Middelverdier', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Gjennomsnitt eller middelverdi er et matematisk begrep om sentraltendens i en populasjon, en tallrekke eller en funksjon. Begrepet har flere forskjellige meninger alt etter konteksten.
I sannsynlighetsteori og statistikk blir gjennomsnitt og forventet verdi bruket synonymt for å referere til et mål for sentraltendens enten av en sannsynlighetsfordeling eller for en stokastisk variabel I tilfelle av en diskret sannsynlighetsfordeling av en stokastisk variabel X, er gjennomsnittet lik summen over hver mulig verdi vektet for den gjennomsnittlige sannsynligheten for denne verdien. Det vil si at den er beregnet ved å ta produktet av hver mulig verdi x i X, dens sannsynlighet P (x), og deretter adderes alle disse produkter sammen, noe som gir
μ
=
∑
x
P
(
x
)
{\displaystyle \mu =\sum xP(x)}
. En analog formel gjelder for tilfelle av en kontinuerlig sannsynlighetsfordeling. Ikke alle sannsynlighetsfordeling har et definert gjennomsnitt. Se for eksempel Cauchyfordeling. For noen distribusjoner er middelverdien uendelig, for eksempel når sannsynligheten for verdien
2
n
{\displaystyle 2^{n}}
is
1
2
n
{\displaystyle {\tfrac {1}{2^{n}}}}
for n = 1, 2, 3, ....
For et utvalg eller datasett er termene aritmetisk gjennomsnitt, forventet verdi, og noen ganger er gjennomsnitt brukt synonymt for å vise til en sentral verdi av et diskret sett av tall, nemlig summen av verdiene dividert med antall verdier. Det aritmetiske gjennomsnittet av et sett med tall x1, x2, ..., xn er vanligvis merket med
x
¯
{\displaystyle {\bar {x}}}
(uttales «x strek»). Hvis datasettet var basert på en serie av observasjoner innhentet ved prøvetaking fra en statistisk populasjon, vil det aritmetisk gjennomsnittet kales utvalgsgjennomsnitt (angitt
x
¯
{\displaystyle {\bar {x}}}
) for å skille det fra populasjonsgjennomsnittet (angitt som
μ
{\displaystyle \mu }
eller
μ
x
{\displaystyle \mu _{x}}
).For en gitt populasjon er populasjonsgjennomsnittet av en egenskap lik det aritmetiske gjennomsnittet av den gitte egenskapen vurderer for hvert medlem av populasjonen. For eksempel er en populasjonens gjennomsitteligge høyden lik summen av alle høydene for hver enkelt individ dividert med det totale antall medlemmer. Utvalgsgjennomsnittet kan avvike fra populasjonsgjennomsnittet, spesielt for små utvalg. De store talls lov tilsier at jo større utvalget er jo mer sannsynlig er det at utvalgsgjennomsnittet vil være nær populasjonsgjennomsnittet.Utenfor sannsynlighetsregning og statistikk finnes et bredt spekter av andre definisjoner for hva «gjennomsnitt» betyr. Innenfor geometri og matematisk analyse er det mange forskjellige definisjoner og eksempler blir gitt her.
| Gjennomsnitt eller middelverdi er et matematisk begrep om sentraltendens i en populasjon, en tallrekke eller en funksjon. Begrepet har flere forskjellige meninger alt etter konteksten.
I sannsynlighetsteori og statistikk blir gjennomsnitt og forventet verdi bruket synonymt for å referere til et mål for sentraltendens enten av en sannsynlighetsfordeling eller for en stokastisk variabel I tilfelle av en diskret sannsynlighetsfordeling av en stokastisk variabel X, er gjennomsnittet lik summen over hver mulig verdi vektet for den gjennomsnittlige sannsynligheten for denne verdien. Det vil si at den er beregnet ved å ta produktet av hver mulig verdi x i X, dens sannsynlighet P (x), og deretter adderes alle disse produkter sammen, noe som gir
μ
=
∑
x
P
(
x
)
{\displaystyle \mu =\sum xP(x)}
. En analog formel gjelder for tilfelle av en kontinuerlig sannsynlighetsfordeling. Ikke alle sannsynlighetsfordeling har et definert gjennomsnitt. Se for eksempel Cauchyfordeling. For noen distribusjoner er middelverdien uendelig, for eksempel når sannsynligheten for verdien
2
n
{\displaystyle 2^{n}}
is
1
2
n
{\displaystyle {\tfrac {1}{2^{n}}}}
for n = 1, 2, 3, ....
For et utvalg eller datasett er termene aritmetisk gjennomsnitt, forventet verdi, og noen ganger er gjennomsnitt brukt synonymt for å vise til en sentral verdi av et diskret sett av tall, nemlig summen av verdiene dividert med antall verdier. Det aritmetiske gjennomsnittet av et sett med tall x1, x2, ..., xn er vanligvis merket med
x
¯
{\displaystyle {\bar {x}}}
(uttales «x strek»). Hvis datasettet var basert på en serie av observasjoner innhentet ved prøvetaking fra en statistisk populasjon, vil det aritmetisk gjennomsnittet kales utvalgsgjennomsnitt (angitt
x
¯
{\displaystyle {\bar {x}}}
) for å skille det fra populasjonsgjennomsnittet (angitt som
μ
{\displaystyle \mu }
eller
μ
x
{\displaystyle \mu _{x}}
).For en gitt populasjon er populasjonsgjennomsnittet av en egenskap lik det aritmetiske gjennomsnittet av den gitte egenskapen vurderer for hvert medlem av populasjonen. For eksempel er en populasjonens gjennomsitteligge høyden lik summen av alle høydene for hver enkelt individ dividert med det totale antall medlemmer. Utvalgsgjennomsnittet kan avvike fra populasjonsgjennomsnittet, spesielt for små utvalg. De store talls lov tilsier at jo større utvalget er jo mer sannsynlig er det at utvalgsgjennomsnittet vil være nær populasjonsgjennomsnittet.Utenfor sannsynlighetsregning og statistikk finnes et bredt spekter av andre definisjoner for hva «gjennomsnitt» betyr. Innenfor geometri og matematisk analyse er det mange forskjellige definisjoner og eksempler blir gitt her.
== Typer av middel ==
=== Pytagoreisk gjennomsnitt ===
==== Aritmetisk gjennomsnitt (A) ====
Det aritmetisk gjennomsnitt (eller bare "gjennomsnitt") av et utvalg
x
1
,
x
2
,
…
,
x
n
{\displaystyle x_{1},x_{2},\ldots ,x_{n}}
, vanligvis merket med
x
¯
{\displaystyle {\bar {x}}}
, er summen av de de utvalgte verdier delt på antall elementer, n, i utvalget:
x
¯
=
x
1
+
x
2
+
⋯
+
x
n
n
{\displaystyle {\bar {x}}={\frac {x_{1}+x_{2}+\cdots +x_{n}}{n}}}
For eksempel er den aritmetiske middelverdien av fem verdiene 4, 36, 45, 50 og 75
4
+
36
+
45
+
50
+
75
5
=
210
5
=
42.
{\displaystyle {\frac {4+36+45+50+75}{5}}={\frac {210}{5}}=42.}
==== Geometrisk gjennomsnitt (G) ====
Det geometrisk gjennomsnitt er et gjennomsnitt som er nyttig for sett med positive tall som blir tolket i henhold til deres produkt og ikke deres sum (som er tilfellet med aritmetisk gjennomsnitt) for eksempel vekstrater.
x
¯
=
(
∏
i
=
1
n
x
i
)
1
n
{\displaystyle {\bar {x}}=\left(\prod _{i=1}^{n}{x_{i}}\right)^{\tfrac {1}{n}}}
For eksempel, det geometriske gjennomsnitt av fem verdier: 4, 36, 45, 50 og 75
(
4
×
36
×
45
×
50
×
75
)
1
/
5
=
24
300
000
5
=
30.
{\displaystyle (4\times 36\times 45\times 50\times 75)^{^{1}/_{5}}={\sqrt[{5}]{24\;300\;000}}=30.}
==== Harmonisk gjennomsnitt (H) ====
Det harmonisk gjennomsnitt er et gjennomsnitt som er nyttig for sett med tall som er definert i forhold til en viss enhet, for eksempel hastighet (avstand per tidsenhet). Definisjonen er gitt ved:
x
¯
=
n
⋅
(
∑
i
=
1
n
1
x
i
)
−
1
{\displaystyle {\bar {x}}=n\cdot \left(\sum _{i=1}^{n}{\frac {1}{x_{i}}}\right)^{-1}}
For eksempel er det harmoniske gjennomsnitt av de fem verdiene: 4, 36, 45, 50 og 75
5
1
4
+
1
36
+
1
45
+
1
50
+
1
75
=
5
1
3
=
15.
{\displaystyle {\frac {5}{{\tfrac {1}{4}}+{\tfrac {1}{36}}+{\tfrac {1}{45}}+{\tfrac {1}{50}}+{\tfrac {1}{75}}}}={\frac {5}{\;{\tfrac {1}{3}}\;}}=15.}
==== Kvadratisk gjennomsnitt (Q) ====
Det kvadratisk gjennomsnitt eller RMS-verdien av et sett med verdier (eller en kontinuerlig bølgeform, se definisjon lenger ned) er kvadratroten av det aritmetiske gjennomsnittet av kvadratene av verdiene:
I tilfelle for et sett med n verdier så er RMS-verdien:
x
r
m
s
=
1
n
(
x
1
2
+
x
2
2
+
⋯
+
x
n
2
)
.
{\displaystyle x_{\mathrm {rms} }={\sqrt {{\frac {1}{n}}\left(x_{1}^{2}+x_{2}^{2}+\cdots +x_{n}^{2}\right)}}.}
For eksempel er det RMS-verdien av de fem verdiene: 4, 36, 45, 50 og 75 lik
x
r
m
s
=
1
5
(
4
2
+
36
2
+
45
2
+
50
2
+
75
2
)
=
1
5
(
11462
)
=
47
,
879.
{\displaystyle x_{\mathrm {rms} }={\sqrt {{\frac {1}{5}}\left(4^{2}+36^{2}+45^{2}+50^{2}+75^{2}\right)}}={\sqrt {{\frac {1}{5}}\left(11462\right)}}=47,879.}
==== Forholdet mellom A, G, H og Q ====
Forholdet mellom disse størrelsene A, G, H og Q er gitt av:
Q
≥
A
≥
G
≥
H
{\displaystyle Q\geq A\geq G\geq H\,}
Dette gjelder bare når alle elementene i et gitt utvalg er like.
=== Statistiske plassering ===
Gjennomsnitt kan ofte bli forveksles med median, typetall eller mid-range. Middelverdien er det aritmetiske gjennomsnitt av et sett med verdier eller en distribusjon. Imidlertid vil det for en skjev fordeling være slik at gjennomsnitt ikke nødvendigvis er den samme som median eller typetall.
For eksempel vil gjennomsnittlig inntekt forskyves oppover av et lite antall mennesker med svært store inntekter, slik at de fleste har en inntekt lavere enn gjennomsnittet. Derimot, er medianinntekten nivået der halvparten av befolkningen er under og halvparten er over. Typetallet er den inntekt er den mest sannsynlige inntekt, og favoriserer større antall personer med lavere inntekter. Medianen eller typetallet er ofte mer intuitive mål for slike data. Likevel er mange skjeve fordelinger best beskrevet av deres gjennomsnitts verdi slik som Weibull fordeling og Poissonfordeling.
==== Typetall ====
Den hyppigst forekommende tallet i en liste kalles typetallet. For eksempel typetallet av listen (1, 2, 2, 3, 3, 3, 4) er 3. Det kan forekomme at det er to eller flere tall som forekommer like ofte, og oftere enn en hvilken som helst annen rekke. I dette tilfellet er det ingen omforent definisjon av typetall. Noen lærebokforfattere sier de er alle typetall og andre sier det ikke er noen typetall.
==== Median ====
Median er den midterste tallet i en rekke når de er rangert i rekkefølge. (Hvis det er et likt antall av tall er medianen middelverdien av de to midterste tallene).
For å finne medianen ordnes tallrekke i henhold til dens elementers størrelse fra lavest til høyest. Deretter fjernes repeterende det høyeste og laveste verdiparet, inntil enten en eller to verdier blir igjen. Hvis nøyaktig en verdi er igjen, er det medianen. Hvis en står igjen med to verdier er medianen det aritmetiske gjennomsnittet av disse to.
Eksempel på bruk av metoden er tallrekken 1, 7, 3, 13, som ordnes slik: 1, 3, 7, 13. Etter at det første parret 1 og 13 er fjernet står en igjen med 3, 7. Siden det er to elementer i den gjenværende listen er medianen det aritmetisk gjennomsnittet av disse, altså (3 + 7)/2 = 5.
=== Generalisert gjennomsnitt ===
==== Potensgjennomsnitt ====
Den generalisert gjennomsnitt, potensgjennomsnitt, og Höldersnitt er en abstraksjon av kvadratisk-, aritmetisk-, geometrisk- og harmonisk gjennomsnitt. Det er definert for et sett med n positive tall xi etter
x
¯
(
m
)
=
(
1
n
⋅
∑
i
=
1
n
x
i
m
)
1
m
{\displaystyle {\bar {x}}(m)=\left({\frac {1}{n}}\cdot \sum _{i=1}^{n}{x_{i}^{m}}\right)^{\tfrac {1}{m}}}
Ved å velge forskjellige verdier for parameteren m kan følgende typer av gjennomsnittsverdier finnes:
==== ƒ-gjennomsnitt ====
Verdiene over kan generaliseres videre til generalisert f-verdi:
x
¯
=
f
−
1
(
1
n
⋅
∑
i
=
1
n
f
(
x
i
)
)
{\displaystyle {\bar {x}}=f^{-1}\left({{\frac {1}{n}}\cdot \sum _{i=1}^{n}{f(x_{i})}}\right)}
og igjen et passende valg av en inverterbare verdier av ƒ vil gi
=== Vektet gjennomsnitt ===
Vektet gjennomsnitt (eller veid gjennomsnitt) brukes hvis en ønsker å kombinere gjennomsnittsverdier fra utvalg av den samme populasjonen med ulike utvalgsstørrelser:
x
¯
=
∑
i
=
1
n
w
i
⋅
x
i
∑
i
=
1
n
w
i
.
{\displaystyle {\bar {x}}={\frac {\sum _{i=1}^{n}{w_{i}\cdot x_{i}}}{\sum _{i=1}^{n}{w_{i}}}}.}
Vektene
w
i
{\displaystyle w_{i}}
representerer størrelsen på de ulike utvalgene. I andre anvendelser representerer de et mål for påliteligheten av innflytelse på middelverdien av de respektive verdier.
=== Avkortet gjennomsnitt ===
Noen ganger kan et sett med tall inneholde slengere, det vil si dataverdier som er mye lavere eller mye høyere enn de andre. Ofte er slengere feilaktige data forårsaket av anomaliteter eller avlesningsfeil. I dette tilfelle kan man bruke en avkortet gjennomsnitt. Det innebærer å forkaste gitt deler av dataene på toppen eller bunnen, typisk en lik mengde i hver ende, og deretter ta det aritmetiske gjennomsnitt av de resterende data. Antall verdier som fjernes angis som en prosent av totalt antall verdier.
=== Interkvartil-verdi ===
Den interkvartil-verdi er et spesifikt eksempel på en avkortet gjennomsnittsverdi. Det er rett og slett det aritmetiske gjennomsnittet etter å ha fjernet den laveste og høyeste fjerdedel av verdiene.
x
¯
=
2
n
∑
i
=
(
n
/
4
)
+
1
3
n
/
4
x
i
{\displaystyle {\bar {x}}={2 \over n}\sum _{i=(n/4)+1}^{3n/4}{x_{i}}}
Det forutsettes at verdiene er ordnet. Andre vektede gjennomsnittsverdier av et spesifikt utvalg kan også gjøres.
=== Gjennomsnitt av en funksjon ===
I noen tilfeller vil en i matematikken beregne en middelverdi av et uendelig sett av verdier (eller et såkalt ikke-tellbart sett av verdier). Dette kan skje ved beregning av gjennomsnittsverdien
y
gjennomsnitt
{\displaystyle y_{\text{gjennomsnitt}}}
av en funksjon
f
(
x
)
{\displaystyle f(x)}
. Intuitivt kan dette sees på som å beregne arealet under en del av en kurve, og deretter dele på lengden på arealet. Dette kan gjøres grovt ved å telle rutene på millimeterpapir eller mer presist etter ved hjelp av integrasjon. Integrasjonsformelen skrives slik:
y
ave
(
a
,
b
)
=
∫
a
b
f
(
x
)
d
x
b
−
a
{\displaystyle y_{\text{ave}}(a,b)={\frac {\int \limits _{a}^{b}\!f(x)\,dx\,}{b-a}}}
Her må det sikres at den integrerte konvergerer. Gjennomsnittet kan være endelig selv om funksjonen i seg selv kan være uendelig ved gitte punkter.
RMS-verdien er et eksempel på et gjennomsnitt som svært ofte beregnes for en kontinuerlig funksjon. Denne verdien av en formel for en kontinuerlig funksjon (eller bølgeform) f (t) definert over intervallet
T
1
≤
t
≤
T
2
{\displaystyle T_{1}\leq t\leq T_{2}}
er:
f
r
m
s
=
1
T
2
−
T
1
∫
T
1
T
2
[
f
(
t
)
]
2
d
t
,
{\displaystyle f_{\mathrm {rms} }={\sqrt {{1 \over {T_{2}-T_{1}}}{\int _{T_{1}}^{T_{2}}{[f(t)]}^{2}\,dt}}},}
og RMS for en funksjon over all tid er:
f
r
m
s
=
lim
T
→
∞
1
T
∫
0
T
[
f
(
t
)
]
2
d
t
.
{\displaystyle f_{\mathrm {rms} }=\lim _{T\rightarrow \infty }{\sqrt {{1 \over {T}}{\int _{0}^{T}{[f(t)]}^{2}\,dt}}}.}
RMS-verdien av hele forløpet av en periodisk funksjon er lik RMS-verdien av en periode av funksjonen. Spesielt er RMS-veriden mye brukt innefor vekselstrømsteknikken der en behandler sykliske strømmer og spenninger. Da er RMS-veriden eller effektivverdien av en vekselstrøm den samme verdien av en likestrøm som ville produsere samme varmeavgivelse i en resistiv last.
== Oversikt over forskjellige gjennomsnittsverdier ==
== Glidende gjennomsnitt ==
Gitt en tidsrekke med verdier som skifter verdi hurtig, for eksempel aksjemarkedets daglige priser eller årlige temperaturer. For slike måleserier kan være fremstilt som en kurve i et koordinatsystem, og det er ofte ønskelig å skape en jevnere serie. Dette bidrar til å vise underliggende trender eller kanskje periodisk oppførsel. En enkel måte å gjøre dette på er å velge et nummer n og lage en ny serie ved å ta det aritmetiske gjennomsnittet av de første n verdiene i måleserien, deretter flytte frem en posisjon og så videre.
Dette er den enkleste formen for glidende gjennomsnitt. Mer kompliserte former innebære å bruke et vektet gjennomsnitt. Vektingen kan brukes til å forsterke eller undertrykke ulike periodiske oppførsler.
Innenfor digital signalbehandling er filtrering et sentralt begrep, der elektriske signaler blir «jevnet ut» etter spesielle metoder som er analogt til at glidende gjennomsnittsverdier blir beregnet.
En ytterligere generalisering er en autoregressiv glidende gjennomsnitt I dette tilfelle den gjennomsnittlige omfatter også noen av de nylig beregnede utganger. Dette gjør at prøver fra lenger tilbake i historien for å påvirke dagens produksjon.
== Fordeling av utvalgsgjennomsnitt ==
Det aritmetiske gjennomsnittet av en populasjon betegnes μ. Utvalgets gjennomsnitt (aritmetisk gjennomsnitt av et utvalg av verdier hentet fra populasjonen) er en god estimator av populasjonens gjennomsnitt når den forventede verdien er lik populasjonens gjennomsnitt (som er en forventningsestimator). Utvalgetsgjennomsnittet er en stokastisk variabel og ikke en konstant. Grunnen er at den beregnede verdien vil variere avhengig av hvilke medlemmer av populasjonen som blir med i utvalget, følgelig vil det ha sin egen fordeling. For et tilfeldig utvalg av n observasjoner fra en normalfordelt populasjon vil utvalgsgjennomsnittet ha en fordelingen som er normalfordelt med forventning og varians gitt av:
x
¯
∼
N
{
μ
,
σ
2
n
}
.
{\displaystyle {\bar {x}}\thicksim N\left\{\mu ,{\frac {\sigma ^{2}}{n}}\right\}.}
Ettersom populasjonens varians er en ukjent parameter vil den ofte bli anslått av gjennomsnittlig sum av kvadrater. Når denne forventningsestimatoren blir brukt er fordelingen av utvalgsgjennomsnittet ikke lenger normalfordeling, men heller en Students t-fordeling med n − 1 frihetsgrader.
== Se også ==
Kurtose
Middelverdisetningen
Median
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Eric W. Weisstein, Mean i MathWorld.
(en) Eric W. Weisstein, aritmetisk gjennomsnitt i MathWorld.
Sammenligning mellom aritmetisk og geometrisk gjennomsnitt av to tall
Noen forhold som involverer midler | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Historie | 2023-02-02 | Historie | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Historie', 'Kategori:Humaniora', 'Kategori:Samfunnsvitenskap', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter. I generell mening omfatter historie vitenskapelige og arkeologiske oppdagelser om fortiden. I senere tid har det blitt en økt interesse for muntlig fortellinger og tradisjoner som har blitt videreført fra generasjon til generasjon da annen dokumentasjon ikke foreligger. Ny teknologi som fotografi, lydopptak, og film er blitt dokumentasjon for nyere historie.
I dagligspråket betyr historie enten fortelling eller fortid. Historie som fag er læren om det som har skjedd, kunnskap om menneskenes fortid, slik denne tolkes av ettertiden. I faglig forstand betegner historie det vitenskapelige studium av fortidens samfunn. En ofte sitert definisjon av historieforskningens emneområde er at det omhandler «sosialt relevant menneskelig atferd og slike ikke-menneskelige forhold som er relevant til menneskelig atferd». Akademisk er historie det forskningsfeltet som søker å skape en sammenhengende fremstilling og en systematisk analyse av fortidens hendelser som har betydning for menneskene. De som studerer historie som profesjon er historikere, men tittelen er ikke beskyttet.
Ettersom objektet som historikerne studerer (fortiden) ikke lenger eksisterer, må fortiden forsøkes rekonstruert ved å studere levninger etterlatt fra fortiden, historiske kilder. For å vurdere kildenes ekthet, relevans, representativitet og sammenheng benytter historikerne den kildekritiske metode. Selv om historikerne anvender metoder fra en rekke andre samfunnsvitenskapelige, humanistiske og naturvitenskapelige fag for å oppnå en mer grunnleggende forståelse av fortiden, er kildekritikken fortsatt grunnlaget for å skille mellom hva som er historievitenskap og hva som bare er historiefortellinger.
Uttrykket historiker brukes fra gammelt av om personer som skriver historie. Etterhvert har det skjedd en akademisering av faget, slik at begrepet tildels har fått en mer avgrenset bruk. Det kan også brukes om personer som er utdannet i universitetsfaget historie (med minst eksamen av høyere grad). | Historie er studiet av fortiden, hovedsakelig den menneskelige historien som er basert på skriftlige kilder, men tiden fra før skriftlige kilder eksisterer som kalles for forhistorie omfattes også av historiefaget med de begrensninger det omfatter. I generell mening omfatter historie vitenskapelige og arkeologiske oppdagelser om fortiden. I senere tid har det blitt en økt interesse for muntlig fortellinger og tradisjoner som har blitt videreført fra generasjon til generasjon da annen dokumentasjon ikke foreligger. Ny teknologi som fotografi, lydopptak, og film er blitt dokumentasjon for nyere historie.
I dagligspråket betyr historie enten fortelling eller fortid. Historie som fag er læren om det som har skjedd, kunnskap om menneskenes fortid, slik denne tolkes av ettertiden. I faglig forstand betegner historie det vitenskapelige studium av fortidens samfunn. En ofte sitert definisjon av historieforskningens emneområde er at det omhandler «sosialt relevant menneskelig atferd og slike ikke-menneskelige forhold som er relevant til menneskelig atferd». Akademisk er historie det forskningsfeltet som søker å skape en sammenhengende fremstilling og en systematisk analyse av fortidens hendelser som har betydning for menneskene. De som studerer historie som profesjon er historikere, men tittelen er ikke beskyttet.
Ettersom objektet som historikerne studerer (fortiden) ikke lenger eksisterer, må fortiden forsøkes rekonstruert ved å studere levninger etterlatt fra fortiden, historiske kilder. For å vurdere kildenes ekthet, relevans, representativitet og sammenheng benytter historikerne den kildekritiske metode. Selv om historikerne anvender metoder fra en rekke andre samfunnsvitenskapelige, humanistiske og naturvitenskapelige fag for å oppnå en mer grunnleggende forståelse av fortiden, er kildekritikken fortsatt grunnlaget for å skille mellom hva som er historievitenskap og hva som bare er historiefortellinger.
Uttrykket historiker brukes fra gammelt av om personer som skriver historie. Etterhvert har det skjedd en akademisering av faget, slik at begrepet tildels har fått en mer avgrenset bruk. Det kan også brukes om personer som er utdannet i universitetsfaget historie (med minst eksamen av høyere grad).
== Etymologi ==
Ordet historie kommer fra greske ἱστορία (historia), igjen avledet fra urindoeuropeisk *wid-tor-, fra rotordet *weid-, «å vite», «å se». Dette rotordet er også til stede i de norske ordene «vite», «visdom», «visjon» og «idé», i det sanskritiske ordet veda, og i det slaviske ordet videti og vedati, foruten en rekke andre. (Asterisken * foran et ord indikerer at det er hypotetisk konstruksjon, ikke en dokumentert form.)
Det gammelgreske ordet ἱστορία, historía, som Herodot brukte kalte sitt verk, betyr «undersøkelse», og slik ble ordet lenge brukt. For Herodot var historie noe som måtte undersøkes og ettergås, ikke baseres på rykter og gjetninger. Det var i den betydningen at Aristoteles brukte ordet i sin Περί Τά Ζωα Ιστορία, Peri Ta Zoa Istória, eller i den latinske utgaven, Historia Animalium. Begrepet er avledet fra ἵστωρ, hístōr, i betydningen «vismann», «vitne», eller «dommer». Vi kan se tidlige dokumentasjoner på ἵστωρ i homerske hymner, hos Heraklit, i den athenske efobiske eden (ved unggutters overgang til voksenalderen), og i inskripsjoner fra Boiotia (i en rettslig betydning, enten «dommer» eller «vitne» eller tilsvarende). Spiranten er problematisk, og ikke til stede i det språklig beslektede greske eídomai («å oppstå»). Formen historeîn, «å undersøke», er en jonisk avledning som spredde seg først til det klassiske Hellas og til slutt til hele den hellenistiske sivilisasjons fellesgreske språk.
Det var fortsatt i den greske betydningen Francis Bacon brukte begrepet på slutten av 1500-tallet da han skrev Natural History (Naturhistorie). For ham var historia «kunnskapen om objekter bestemt av rom og tid», den typen kunnskap som kom fra minnet (mens vitenskapen var skaffet av fornuft, og poesi av fantasi).
Ordet kom inn i engelsk språk i 1390 med betydningen «hendelsers forhold» (= det som har skjedd), «fortelling». I mellomengelsk var meningen hovedsakelig «fortelling». Begrensningen til betydningen «nedtegnelser av tidligere hendelser» kom på slutten av 1400-tallet. På tysk, fransk og de fleste germanske språk (herunder også norsk) og romanske språk blir det samme ordet fortsatt benyttet i betydningen både «historie» og «fortelling». På engelsk er historical/historic («historisk») attestert fra mellom 1661 og 1669.Historiker i betydningen en som forsker på historie er attestert i England fra 1531. I alle europeiske språk er substantivet «historie» fortsatt i bruk i betydningen «hva som skjedde med mennesker», og «forskningstudiet av hva som skjedde». Den siste betydningen er stundom framhevet med begrepet historiografi.
== Historiefagets utvikling ==
Historie ble opprinnelig videreformidlet gjennom fortelling av myter. Skriftspråket gav mulighet til at fortidens hendelser kunne bevares i en mer stabil form enn det muntlig overlevering muliggjorde. De første historikere som brøt med mytisk historieforståelse, var grekerne Herodot fra Halikarnassos og Thukydides. Disse var trolig de første som forklarte historisk utvikling som et produkt av menneskers intensjoner og handlinger, ikke som guders inngripen eller som utslag av mirakler.
For Herodot, kalt «historiens far», var historiens hendelser noe som måtte undersøkes og gås etter i sømmene. Han skilte mellom sikker kunnskap og det han bare hadde hørt; hans historieskriving er todelt med et skarpt skille mellom «vi» = grekere og «de andre», dvs. «barbarene». I perserkrigenes tid var hans motiv å fremme en gresk fellesskapsfølelse. Den 30 år yngre Thukydid var samtidshistoriker, og nøyde seg med å skrive om det han selv hadde erfart i peloponneskrigen, og det han lærte av intervjuer med andre tidsvitner. Hans korte tidsspenn skyldtes hans strenge krav til etterrettelighet, og den franske historikeren Paul Veyne har derfor hevdet at historieskrivningen ikke har endret seg siden antikken.
Greske historikere så på historie som syklisk med hendelser som jevnlig gjentok seg selv. Thukydid innledet en tradisjon som også senere greske historikere fulgte. Også Xenofons historieverk er en førstehåndsskildring og like todelt, med sitt skarpe skille mellom grekere og barbarer. Perspektivet er helt ut gresk; de er historiens underforståtte «vi». Den skotske historikeren George Cawkwell (1919-2019) ville prøve et skifte i perspektiv ved å omdøpe «perserkrigene» til the Greek wars («grekerkrigene»).Perspektivet endret seg med Polybios. Som romernes gissel opplevde han hvordan han og andre grekere var blitt overvunnet og underlagt romersk overherredømme. Hans historieskrivning ble derfor tredelt - grekere, romere, samt «de andre». Romersk historieskrivning var fokusert på at leseren skulle lære av fortiden; romerne følte at de hadde noe å lære andre. Til sammenligning hadde Thukydid sagt om sitt verk at det ikke var skrevet «for å tekkes lesernes smak her og nå. Det er skapt for å vare evig.»I middelalderen var krøniken den dominerende historiske fremstillingsform, det vil si at hendelser ble kronologisk oppramset, men uten noen dypere analyse av årsakene til hendelsene.
I opplysningstiden hevdet filosofene at historien utviklet seg mot høyere og høyere kunnskapsnivå, samtidig som de moraliserte over tidligere epokers uforstand.
Tidlig på 1800-tallet ble historiefaget en vitenskap. I motsetning til opplysningstiden ønsket historikerne på 1800-tallet å forstå hver epokes særpreg ut fra egne sine premisser. Den prøyssiske historikeren Leopold von Ranke oppstilte kriterier for hvordan en kunne komme fram til sann kunnskap om «hva som egentlig hadde skjedd». Kilder til en hendelse ble sammenlignet og for å finne inkonsistenser og vurdere kildenes troverdighet som vitnesbyrd om fortiden. I mellom midten av 1800-tallet og 1900-tallet var historiefaget et av de viktigste virkemidlene i nasjonsbygging. Vestlige stater ansatte profesjonelle historikere for å skrive fortellinger om nasjonens utvikling og for å hausse opp om nasjonens «gloriøse» fortid. Historie var i dette hundreåret nesten utelukkende politisk historie om «konger og kriger». Disse historikerskapte fortellingene ble videreformidlet gjennom skoleverket og formet folks identitet. Historiefaget gav folk følelse av et fellesskap som følge av forestilling om en felles fortid. Ved å se historien fra statsledernes synsvinkel fikk det folk til å identifisere seg med statsledelsens maktpolitikk.
I løpet av 1900-tallet har emneområdet til historiefaget blitt utvidet. Kanskje mest betydningsfullt var 1960- og 1970-årene med den såkalte sosialhistoriske revolusjon, etter inspirasjon fra blant annet fransk historieforskning med tidsskriftet Annales. Historikerne begynte å se den politiske historien som altfor snever da kun en liten elite tok del i den politiske beslutningstakingen. Faget ble da utvidet til å omfatte «vanlige folks» historie, som arbeidere, kvinner, etniske minoriteter, barn, tiggere og lignende som ikke tidligere hadde vært en del av den nasjonale historien.
Faget støttet seg på metoder fra statistisk orientert samfunnsvitenskap. Det siste tiår har kulturhistorie vært den dominerende retning innen historieforskning hvor folks identitet og virkelighetsoppfatning analyseres for se på kulturelle tankemønstre. Kulturhistorikere er skeptiske til at det virkelig er mulig å skrive historien slik «den egentlig var» da det betviles at det finnes kun én historisk sannhet som kan formidles.
Historiemetoder sammenfatter de teknikker og retningslinjer som historikere benytter, primære kilder, arkeologi og andre beviser for å forske og deretter skrive historie.
Det var historiske tradisjoner og avansert bruk av historisk metode i middelalderens Kina. Det grunnleggende arbeidet for en profesjonell historiografi i østlige Asia ble etablert ved Han-dynastiets hoffhistoriker kjent som Sima Qian (145 f.Kr. – 90 f.Kr.), forfatter av Shiji (Nedtegnelser av den store historiker). For kvaliteten i sitt tidløse verk er Sima Qian i ettertiden blitt kjent som «far av den kinesiske historiografi». Kinesiske historikere av senere dynastiske epoker i Kina har benyttet hans Shiji som det offisielle formatet for historiske tekster, foruten også biografisk litteratur.
Augustin av Hippo (354 – 430) var innflytelsesrik for kristen og vestlige tenkning på begynnelsen av middelalderen. Gjennom hele middelalderen og renessansen har historien ofte blitt studert gjennom et religiøst perspektiv. Rundt 1800 brakte den tyske filosofen og historikeren Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770 – 1831) filosofen og en mer verdslig tilnærming inn i historieforskningenI forordet til sin bok Muqaddimah (1377) advarte den arabiske historikeren og tidlige sosiologen Ibn Khaldūn (1332–1406) mot syv feil som han mente at historikere jevnlig begikk. I denne kritikken behandlet han fortiden som merkelig og noe som trengte fortolkning. Ibn Khalduns originalitet var å hevde at kulturelle ulikheter i en annen tidsalder må styre vurderingen av relevant historisk materiale, å skille mellom prinsipper i henhold til hvordan det kan være mulig å besvarelse en vurdering, og sluttelig å føle behovet for erfaring i tillegg til rasjonelle prinsipper for å bedømme fortidens kultur.
Ibn Khaldūn kritisert hyppig «ørkesløs overtro og ukritisk godtagelse av historiske data». Som et resultat introduserte han en vitenskapelig metode for å studere historie, noe som ble betraktet som «nytt for hans tid», og han refererte ofte til den som hans «nye vitenskap», nå assosiert med historiografi. Hans historiske metode la også fundamentet for å observere rollen til stat, kommunikasjon, propaganda og systematisk forutinntatthet og skjevheter, og han er således blitt karakterisert som «historiografiens far».Andre historikere som brukte avanserte historiske metoder er blant annet Leopold von Ranke, Lewis Bernstein Namier, Pieter Geyl, George Macaulay Trevelyan, Geoffrey Elton, og A.J.P. Taylor. På 1900-tallet fokuserte historikerne mindre på episke nasjonalistiske fortellinger, som ofte tenderte til å glorifisere nasjonen eller enkeltpersoner, til mer objektive analyser. En betydelig retning innenfor historisk metodelære på 1900-tallet var tendensen til å behandle historien mer som en sosial vitenskap enn som en kunstart, noe som tradisjonelt hadde vært tilfelle. En del av de ledende talsmennene for historien som en sosial vitenskap var en rekke forskere som blant annet innbefattet Fernand Braudel, Edward Hallett Carr, Fritz Fischer, Emmanuel Le Roy Ladurie, Hans-Ulrich Wehler, Bruce Trigger, Marc Bloch, Karl Dietrich Bracher, Peter Gay, Robert Fogel, Lucien Febvre og Lawrence Stone. Flere av disse fremmet også en flerfaglig tilnærming. Braudel kombinerte historie med geografi, Fogel historie med økonomi, Gay historie med psykologi, Trigger historie med arkeologi mens Wehler, Bloch, Fischer, Stone, Febvre og Le Roy Ladurie hadde på en variert og til dels umedgjørlige måte slått sammen historie med sosiologi, geografi, antropologi, og økonomi. I nyere tid har feltet digital historie tatt i bruk datateknologi for å utforske historiske data og utvikle digital forskning.
I opposisjon til kravene om at historie var en sosial vitenskap argumenterte historikere som Hugh Trevor-Roper, John Lukacs, Donald Creighton, Gertrude Himmelfarb og Gerhard Ritter at nøkkelen til historikernes arbeid var forestillingens makt og således forfektet at historie skulle bli forstått som en kunstart. Franske historikere tilknyttet Annales-skolen introduserte kvantitativ historie ved å benytte rådata for å spore livene til enkeltindivider og var banebrytende i å etablere en kulturell historie (såkalt «histoire des mentalités»). Intellektuelle historikere som Herbert Butterfield, Ernst Nolte og George Mosse har argumentert for betydningen av ideer i historien. Amerikanske historikere, motivert av forskningen på den amerikanske borgerkrigen, fokuserte på tidligere oversette etniske, rasemessige, og sosioøkonomiske grupper. Andre sjangrer innenfor sosial historie vokste frem i etterkrigstiden, slik som dagliglivets historie (tysk Alltagsgeschichte). Forskere som Martin Broszat, Ian Kershaw og Detlev Peukert søkte å undersøke dagliglivet for folk flest i 1900-tallets Tyskland, særlig den nazistiske perioden.
All studie av historie innebærer derfor å ta et utvalg, et lite utvalg, av noen saker av den uendelighet av menneskelig aktivitet i fortiden, og av hva som påvirket den aktiviteten. Men det er ikke noe generelt akseptert kriteria for å lage et slikt utvalg, og i den grad at det er noen på et tidspunkt, vil det antakelig endres. Da historikere så historie som bestemt av store menns handlinger, var utvalget de gjorde selvfølgelig annerledes enn hva det ble når det synet på historie ble endret. Dette er hva som lager et så sterkt og effektivt sett med forsvarsverk som urokkelige historikere (og de som avviser historie) kan dekke seg bak, og en garanti for at det aldri vil bli deres siste posisjon.
Marxistiske historikere som Eric Hobsbawm, Edward Palmer Thompson, Rodney Hilton, Georges Lefebvre, Eugene D. Genovese, Isaac Deutscher, C.L.R. James, Timothy Mason, Herbert Aptheker, Arno J. Mayer og Christopher Hill har forsøkt å bekrefte Karl Marx' teorier på å analysere historie fra et marxistiske perspektiv. Som svar på den marxistiske tolkning har historikere som François Furet, Richard Pipes, J.C.D. Clark, Roland Mousnier, Henry Ashby Turner og Robert Conquest tilbudt en antimarxistisk historietolkning. Feministiske historikere som Joan Wallach Scott, Claudia Koonz, Natalie Zemon Davis, Sheila Rowbotham, Gisela Bock, Gerda Lerner, Elizabeth Fox-Genovese og Lynn Hunt har tatt til orde for betydningen av å studere erfaringene gjort av fortidens kvinner.
I nyere år har postmodernister utfordret gyldigheten og behovet for historieforskning på grunnlag av at all historie er basert på personlige tolkninger av kildene. I boken In Defence of History (1997) forsvarte Richard J. Evans, professor i moderne historie ved Cambridge-universitetet, verdien av historiefaget. Et annet forsvar for historiefaget fra postmodernistisk kritikk var den australske historikeren Keith Windschuttles bok The Killing of History (1994).
== Historiske metoder ==
Siden det ikke finnes én objektiv versjon av historien vil alle historiske fremstillinger være preget av historieskriverens ideologiske og faglige syn. Derfor studiet av historiografi føre til selvrefleksjon. Gjennom å se hvor preget tidligere tiders historieskrivning var av sin samtids ideologi, blir man klar over en ens egne «objektive» historiesyn ikke er objektivt i det hele tatt.
Eksempel 1: Da islendingen Snorre Sturlason beskrev Norge i sine kongesagaer, samlet i Heimskringla, skrev han om hendelser i den førkristne tiden og som i hovedsak foregikk mer enn 200 før de ble skrevet ned en gang på 1200-tallet. Både tankegang og motivasjoner for handlinger hadde da endret seg, og sagaenes handlinger var således preget av et kristent sinn, det være forfatterens egen agenda og forklaringsmodeller.Eksempel 2: Forut for EU-avstemningen i 1994 skrev historikere som var motstandere av norsk medlemskap historiefremstillinger som viste hvor ille den 434-årige unionen med Danmark var (høye skatter, krig m.m.), mens historikere som var positive til norsk medlemskap påpekte hvor positiv de mente unionen med Danmark var (økonomisk vekst, tilgang til europeisk kultur etc.). Begge versjoner av historien kan sies å være riktige, men ideologisk ståsted bestemte hvordan tolkningen av epoken skulle bli.En form for historisk spekulasjon kjent som kontrafaktisk historie har også blitt adoptert av noen historikere som et verktøy for å vurdere og utforske mulige resultat dersom visse hendelser ikke hadde skjedd eller hadde skjedd annerledes. Dette ligner, men må ikke forveksles med, sjangeren alternativ historie innen skjønnlitteraturen.
== Historiefilosofi ==
Historiefilosofi er et område innenfor filosofien som forholder seg til den menneskelige historiens betydning og viktighet, om denne i det hele tatt finnes. Videre spekulerer historiefilosofien om en mulig teleologisk ende, eller en endelig avslutning på den menneskelige historie. Historiefilosofi må ikke bli forvekslet med historiografi, som er studiet av historie som en akademisk disiplin, og som forholder seg til dens metoder og praksis, og dens utvikling som fagdisiplin over tid. Heller ikke skal historiefilosofi ble forveksles med filosofiens historie, som er studiet av filosofiske ideer og tanker over tid.
Profesjonelle historikere diskuterer spørsmål om historie er vitenskap eller en kunstart som litteratur. Skillet er kunstig da mange ser feltet fra mer enn ett perspektiv. Nyere argument som støtter omformingen av historie til vitenskap har blitt fremmet av Peter Turchin i en artikkel ved tittelen «Arise Cliodynamics» («Begynnelsen på en kleiodynamikk») i tidsskriftet Nature. Turchin mener vi må omforme historiefaget til en analytisk, forutsigbar vitenskap og som mener å ha identifisert mønstre på tvers av ulike tider og steder.
== Perioder ==
=== Historie og førhistorie ===
Da historiefaget ble profesjonalisert og vitenskapeliggjort på 1800-tallet i Tyskland, begrenset en fagets rammer til kun å bruke skriftlige kilder fra politiske institusjoner. Senere har hvilke kilder som brukes blitt utvidet.
Arkeologi, antropologi og andre vitenskaper gav ny informasjon og til og med teorier om menneskelig historie. Noen tradisjonelle historikere stilte spørsmål ved om disse nye studiene virkelig var historie siden de ikke var begrenset til det skrevne ord. Et nytt begrep førhistorie dukket opp for å tilpasse resultatene av disse nye feltene hvor de gav informasjon om tiden før skriftlige kilder.
På 1900-tallet ble det kunstige skillet mellom historie og førhistorie problematisk. Historikere så utenfor tradisjonell politiske historiske beretninger med en ny angrepsvinkel som økonomisk, sosial og kulturell historie, hvor alle støttet seg på forskjellige kilder. I tillegg brukte «førhistorikere» som Vere Gordon Childe arkeologi til å forklare viktige hendelser i områder som tradisjonelt var historiens felt. Skillet ble også kritisert på grunn av sin innebygde eksklusjon av visse sivilisasjoner som de sør for Sahara og Amerika før Columbus. I senere tiår har skillet mellom historie og førhistorie stort sett forsvunnet.
I dag er der ingen generelt akseptert definisjon for når historien begynner. Generelt blir historie i dag sett på som studiet av alt som er kjent om menneskelig fortid, men selv dette skillet blir utfordret av nye felter som storhistorie. Kilder som kan belyse denne fortiden er muntlig historie, lingvistikk og genetikk som alle har blitt akseptert av historikere i hovedstrømmen.
Historisk forskning fokuserer ofte på hendelser og utviklinger som skjer i bestemte tidsepoker. Historikerne kan gi disse tidsepokene navn for å kunne «organisere ideer og klassifisere generaliseringer» ettersom det er hensiktsmessig for både historikere og andre. Navnene som blir gitt til en bestemt periode kan variere med den geografiske stedet, det samme er tilfellet med datoen for begynnelsen og slutten på en bestemt periode, eksempelvis er det et langt tidshopp mellom bronsealderen i Norge som i antikkens Hellas. Århundrer og tiår er vanligvis benyttet som perioder og den tid de representerer på det dateringssystemet er benyttet.
De fleste perioder er konstruert i ettertid og reflekterer således verdivurderinger gjort for ettertiden. På samme måte kan dagens historikere revurdere tidligere tiders verdivurdering, eksempelvis det som tidligere tider betraktet som en «gullalder» kan bli nyansert senere, og renessansens vurdering av den tiden som lå mellom dem og antikken ble nedsettende kalt for middelalderen eller til og med «den mørke middelalderen», et nedlatende syn som i dag er revurdert og oppjustert. Den måten som tidsperioder er konstruert og de navn som blir gitt til dem kan påvirke den måten som de blir sett på og vurdert.
== Klassifikasjoner ==
Det er flere forskjellige måter å klassifisere historisk informasjon, blant annet etter kronologi, geografi, nasjon og etnisitet. Av praktiske hensyn og av interesse blir en del historisk forskning forbeholdt en avgrenset historisk størrelse. Flere av disse avgrensningene har utviklet seg som egne fag og disipliner, eksempelvis kulturhistorie, kunsthistorie og lignende, men mange av avgrensningene støtter seg på andre historiske underkategorier og utfyller hverandre.
Bestemte geografiske plasseringer kan danne grunnlag for historisk forskning, eksempelvis kontinenter, nasjoner og byer.
=== Verdenshistorie og globalhistorie ===
Verdens historie er forskningen på menneskelige sivilisasjoner i løpet av 5000 år og så. Verdens historie er særlig viktig som et felt for undervisning. I tidligere generasjoners verdenshistorie ble utviklingen fremstilt lineært som en slags "vestens fakkelstafett" der kultur og frihetsidealer ble videreformidlet fra antikkens Hellas, via Romerriket og gjennom Middelalderen til det moderne Europa og Nord-Amerika.
Avkolonialiseringen i etterkrigstiden, og utvidet kunnskap om andre sivilisasjoner enn de vestliges historie, førte til at verdenshistorie inkluderte materiale om Asia, Afrika og Latin-Amerika.
For, når alt kommer til alt, det er hva historie i sin videste form er om: hvordan og hvorfor mennesket kom fra steinalderen og til atomalderen.
Fremstillinger av verdenshistorie ble ofte kritisert for å fremheve Vesten og seierherrene i kriger og kolonisering. Forsøk på balansert verdenshistorie førte til lang eller ufokusert historiefortelling. Globalhistorie har de siste tiår blitt brukt som betegnelse på forsøk på å skrive historie uten å velge dominerende kulturs perspektiv.
=== Sosialhistorie ===
Sosialhistorie er studiet av hvordan samfunnet tilpasser seg og endrer seg i løpet av en tidsepoke. Sosialhistorie er et område for historisk forskning som kan bli betraktet å være en sosial vitenskap som forsøker å se historiske bevis i utviklingen av sosiale trender. I dette synet kan den omfatte områder som økonomisk historie, juridisk historie og analyser av andre aspekter av det sivile samfunn som viser utviklingen av sosiale normer, oppførsel og annet. istoriske hendelser fra et perspektivet til «folk flest» i motsetningen til en konge eller en statsleder. Det kan være flere tilnærminger til hva folkets historie kan være: en historie om massebevegelser og om avvikere. Enkeltindivider som ikke ble omfattet av tidligere tiders historieskrivning kan være hovedfokus i denne tilnærmingen og som kan omfatte de uten stemmerett, de undertrykte, de fattige, de utstøtte, og andre som betraktes som glemt i historien. Det kan også være en historie som tenderer til å være en sosialhistorie som omhandler ordinære yrker som fiskere, bøndene, håndverkere og lignende. Da denne historieforskningen ikke tidligere har hatt fokus eller betydning er det færre historiske hendelser som kan dateres med nøyaktig og færre historiske enkeltskikkelser som peker seg ut. Isteden er det gjerne grupper av samfunnsgrupper som blir forklart og beskrevet i brede strøk.
=== Kulturhistorie og nyere kulturhistorie ===
I første halvdel av 1900-tallet var politisk historie den dominerende form for historiefremstilling. Historikere som skrev om folks kultur, dagligliv, kunst, sedvaner og kunstuttrykk ble gjerne betegnet som kulturhistorie. Kjente kulturhistorikere i denne fasen er tyskeren Karl Lamprecht og dansken Troels Troels-Lund.
=== Mentalitetshistorie ===
Utviklet i den franske Annales-skolen innen historieforskning. La vekt på hvordan folks virkelighetsforståelse var vesensforskjellig i tidligere tiders samfunn. Mest kjente verk innen denne grenen er Carlo Ginzburgs Osten og markene og Emmanuel Le Roy Ladurie Montaillou en fransk by 1294-1324. Fagfeltet er gradvis integrert i nyere kulturhistorie.
=== Økonomisk historie ===
Økonomisk historie er fremstillingen av tidligere tiders produksjon, distribusjon, bedrifter og markeder. Økonomiske idéers historie hører også inn her. Faget kan deles ofte i to hovedretninger: Tradisjonell historieskriving som har økonomiske fenomen som emne, og samfunnsøkonomiske fremstillinger med langt tidsperpektiv (såkalt «ny økonomisk historie»). Østerrikeren Joseph Schumpeter utviklet en gren innen samfunnsøkonomien der historisk utvikling ble lagt vekt på, og at økonomiske teorier ikke var tidløse men knyttet til sin tidsepoke.
=== Politisk historie ===
Politisk historie er den grenen av historiefaget som analyserer politiske hendelser og aktører, eksempelvis konger, kriger, traktater, valg, lover, slag, og statsministre og ser disse som de drivende krefter av kontinuitet og endringer i historien. Historisk historie ser på atferden i internasjonale forhold mellom stater eller på tvers statsgrenser over tid. Dette er den mest vanlige formen for historie og oppfattes ofte som den klassiske og allmenne meningen av hva historie skal være.
==== Militærhistorie ====
Militærhistorie omfatter konflikter innenfor menneskelige samfunn som vanligvis konsentrer seg om historiske kriger og krigføring, innbefattet slag, militære strategier og våpen. Imidlertid kan emnet strekke seg fra et sammenstøt mellom to stammer til konflikter mellom behørige militære hærer til en verdenskrig som har omfattende påvirkninger på hele befolkningen.
=== Kjønnshistorie ===
Kjønnshistorie er et underfelt av historie og kjønnsstudier som ser på fortiden fra kjønnsperspektiv. Faget har på mange måter vokst ut av studiet av kvinnehistorie. Til tross for fagets relative kort liv har kjønnshistorie og dens forgjenger kvinnehistorie hatt en betydelig påvirkning av det generelle studiet av historiefaget. Siden 1960-tallet da det opprinnelig lille feltet først fikk en viss aksept har det gjennomgått en rekke ulike faser, hver med sine egne utfordringer og resultater. Selv om en del av endringene i historiefaget har vært opplagte, som den økte andelen av boker om berømte eller betydningsfulle kvinner, og ganske enkelt at et større antall kvinner er blitt historikere, har andre påvirkninger vært mer finurlig. Kjønnshistorie, som folkets historie og sosialhistorie, kan bli sett på som betydningsfulle deler av en historisk beskrivelse som er viktig for at den skal være komplett. Underforstått, det er i dag vanskelig å skrive en historie om Mo i Rana uten å nevne kvinner, industriarbeidere og sosiale forhold.
== Pseudohistorie ==
Pseudohistorie (falsk eller feil historieskrivning) er et begrep som blir gitt på tekster som har til hensikt å være historisk i sitt vesen, men som avviker i så stor grad fra standard historiografiske konvensjoner at det undergraver konklusjonene. Historiske verker som trekker kontroversielle konklusjoner fra nye, spekulative eller omstridte historiske bevis, spesielt innenfor nasjonale, politiske, militære og religiøse felt, er ofte avvist som pseudohistorie.
Dessverre, som situasjonen i store deler av verden viser mot slutten av vårt millennium viser, er ikke dårlig historie harmløs. Den er farlig. Setningene som skrives på et tilsynelatende uskyldig tastatur kan være dødsdommer.
I mange nasjoner som eksempelvis Japan, Russland og USA har det blitt gitt historieundervisning som har vært sensurert av politiske årsaker. I Japan har alle referanser til Nanjingmassakren blitt fjernet fra undervisningsmateriellet; i Russland under Stalin ble historien omskrevet for å være i overensstemmelse med kommunistpartiets doktriner, også så langt som retusjere vekk faktiske figurer fra historiske fotografier; og i USA har framstillingen av den amerikanske borgerkrigen blitt endret og sensurert for å ikke virke fornærmende for sørstatene. Se også Historierevisjonisme.
Det kan være vanskelig å gjenkjenne pseudohistorie, men rent generelt bruker man å si at den benytter seg av metode og språk som minner om og ligner på «ekte» vitenskap, men som ikke holder mål ved nærmere granskning. Det er to hovedtyper av kjennetegn som er karakteristiske for pseudovitenskap: psykologiske trekk og trekk der den vitenskapelige metoden er fraværende.
== Historiske kilder ==
Historikere skaffer seg informasjon om fortiden fra forskjellige kilder som skrevne eller trykte nedtegnelser, mynter eller andre håndverksgjenstander, bygninger, monumenter og intervjuer. For moderne historie inkluderer disse primærkildene også fotografier, film, lyd- og videoopptak. Forskjellige måter å angripe temaet på kan være vanligere i studiet av noen perioder enn i andre, og perspektivet varierer mye.
Historiske nedtegnelser har blitt laget av forskjellige grunner:
Administrative, som for eksempel folketellinger, skattelister og kommersielle nedtegnelser
Politiske, glorifisering eller kritikk av ledere og betydelige personer
Religiøse
Kunstneriske
Sportslige, her kan nevnes olympiaden
Slektsforskning, det å kunne bevise slektskap med store personer kunne være en viktig vei til makt
Personlige brev
Underholdning
== Se også ==
Spesifikke studier og felt
Arkeologi
Kunsthistorie
Kronologi
Kulturhistorie
Kirkehistorie
Slektshistorie
Økonomisk historie
Fremtidsstudie
Religionshistorie
Militærhistorie
Idéhistorie
Lokalhistorie
Religionshistorie
Gardshistorie
Paleografi
Politisk historie
Språkhistorie
Vitenskapshistorie
Samfunnshistorie
Teknologihistorie
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
=== Norsk ===
Dahl, Ottar (1959): Norsk historieforskning i 19. og 20. århundre, Universitetsforlaget. 1. utg. Standardverket om historiefagets utvikling i Norge siste 200 år.
Kaldal, Ingar (2002): Frå sosialhistorie til nyare kulturhistorie. Samlaget Kort bok på 110 sider om fremveksten av kulturhistorie
Kjelstadli, Knut (1990): Fortida er ikke hva den en gang var : en innføring i historiefaget, Universitetsforlaget. Den mest brukte innføringboken i historiefaget
Lunden, Kåre (2007): Biletet av fortida – innhogg i historisk fagteori, Samlaget
Tretvik, Aud Mikkelsen (2004): Lokal og regional historie, Samlaget
=== Engelsk ===
Hobsbawm, Eric (1997): On History, Weidenfeld & Nicholson, London, ISBN 0 297 81915 1
=== Tidsskrifter/publikasjoner om generell historie ===
Historisk Tidsskrift det ledende historievitenskapelige tidsskrift i Norge siden 1870
Levende Historie, populærhistoriske tidsskriftet
Artikler om historie på Forskning.no
Historie-avhandlinger i digital fulltekst fra norske universitet
== Eksterne lenker ==
David Rumsey, verdens største vevpubliserte historiske kartsamling
Historicalstatistics.org – Lenker til historiske økonomiske statistikker for forskjellige land og regioner
Søkbar digitalkopi av Geoffrey Parkers Cappelens verdenshistorie (1996) | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hordaland | 2023-02-02 | Hordaland | ['Kategori:60°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Hordaland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere fylker i Norge', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg'] | Hordaland er en valgkrets til stortingsvalg og var et fylke på Vestlandet i Norge, som grenset til Rogaland i sør, Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst og Nordsjøen i vest.
Hordaland ble 1. januar 2020 slått sammen med Sogn og Fjordane fylke til nye Vestland Fylke, under norgeshistoriens hittil største bølge av sammenslåing av fylker og kommuner.
Hordaland var landets tredje største fylke i folketall, og landets niende største i areal. 71 % av arealet i tidligere Hordaland fylke er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet.
Historisk var fylket inndelt i fjerdingene Nordhordland, Sunnhordland, Hardanger og Vossavelde. Disse består fortsatt som inndelinger i dag, med unntak av at regionen Midthordland har kommet til (tidligere deler av Nordhordland og Sunnhordland). Storbyregionen Bergen og omland omfatter både Midthordland og Nordhordland.
Bergen var administrasjonsbyen i fylket, og 54 % av hordalendingene bor i Bergen kommune. Bergen var et eget amt / fylke fra 1831 til 1972 (se Bergen amt), og har i dag status som fylkessenter i nye Vestland Fylke.
De andre byene i tidligere Hordaland fylke er Odda i Hardanger og Stord i Sunnhordland. Vossevangen på Voss og Knarvik i Nordhordland er andre viktige regionsentre. I området rundt Bergen for øvrig er Arna, Askøy, Osøyro og Straume de største tettstedene, av disse ligger Arna i Bergen kommune. Husnes i Sunnhordland og Norheimsund i Hardanger har også regionsenterstatus.
Hordalands natur er variert og storslått, med mange små og store øyer og innsjøer, breer, fjorder, fosser, fjell og vidder, og et rikt kulturlandskap med øysamfunn og fiskevær, frodige jordbruksbygder, industristeder og en rekke kulturminner.
Av kjente steder i fylket utenom Bergen kan nevnes naturlandskapene Hardangerfjorden og Hardangervidda, isbreene Hardangerjøkulen og Folgefonna, fossefallene Langfossen, Låtefossen, Steinsdalsfossen og Vøringsfossen, vestlandske klyngetun som Agatunet og Havretunet, kulturminner som Baroniet Rosendal, Halsnøy kloster, Lysøen, Lyse kloster og Røldal stavkirke, fruktbygder som Lofthus og Ulvik, fiskevær som Espevær og Fedje, vintersportsstedene Kvamskogen, Røldal og Voss, industristedene Ålvik, Odda, Tyssedal, Husnes, Stord, Kollsnes, Ågotnes, Hanøytangen, Mongstad, Vaksdal og Dale, de spektakulære veianleggene Stalheimskleivi, Tokagjelet og Måbødalen, og bygden Telavåg som ble utslettet av den tyske okkupasjonsmakten under krigen.
To steder i Hordaland er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Hansabryggen / Bryggen i Bergen ble innskrevet som kulturarvsted i 1979. Og i 2005 ble Nærøyfjorden, en fjordarm av Sognefjorden, skrevet inn som del av naturarvstedet Vestnorsk fjordlandskap - sammen med Geirangerfjorden. Nærøyfjordområdet omfatter areal i Voss kommune, med områdene knyttet til Grånosmyrane naturreservat, Stalheimskleivi med Sivlefossen og Sivlesnipa, Øvsthusdalen med fangstanlegg ved Halsavatnet og Gravhalsen, og Fyresdalen med Grindafletvatni og Grindaflethytta.
I Hordaland finner man tre nasjonalparker: Hardangervidda nasjonalpark (vernet 1981), Folgefonna nasjonalpark (2005) og Hallingskarvet nasjonalpark (2006).
Den 2. februar 2017 vedtok fylkestinget i Sogn og Fjordane en sammenslåing med Hordaland med 19 mot 12 stemmer. Den 3. februar 2017 vedtok fylkestinget i Hordaland det samme med 41 mot 4 stemmer. Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget en sammenslåing av de to fylkene fra og med 1. januar 2020. Navnet på det nye fylket, Vestland, ble vedtatt av Stortinget i 2018. | Hordaland er en valgkrets til stortingsvalg og var et fylke på Vestlandet i Norge, som grenset til Rogaland i sør, Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst og Nordsjøen i vest.
Hordaland ble 1. januar 2020 slått sammen med Sogn og Fjordane fylke til nye Vestland Fylke, under norgeshistoriens hittil største bølge av sammenslåing av fylker og kommuner.
Hordaland var landets tredje største fylke i folketall, og landets niende største i areal. 71 % av arealet i tidligere Hordaland fylke er fjellområder som ligger høyere enn 300 meter over havet.
Historisk var fylket inndelt i fjerdingene Nordhordland, Sunnhordland, Hardanger og Vossavelde. Disse består fortsatt som inndelinger i dag, med unntak av at regionen Midthordland har kommet til (tidligere deler av Nordhordland og Sunnhordland). Storbyregionen Bergen og omland omfatter både Midthordland og Nordhordland.
Bergen var administrasjonsbyen i fylket, og 54 % av hordalendingene bor i Bergen kommune. Bergen var et eget amt / fylke fra 1831 til 1972 (se Bergen amt), og har i dag status som fylkessenter i nye Vestland Fylke.
De andre byene i tidligere Hordaland fylke er Odda i Hardanger og Stord i Sunnhordland. Vossevangen på Voss og Knarvik i Nordhordland er andre viktige regionsentre. I området rundt Bergen for øvrig er Arna, Askøy, Osøyro og Straume de største tettstedene, av disse ligger Arna i Bergen kommune. Husnes i Sunnhordland og Norheimsund i Hardanger har også regionsenterstatus.
Hordalands natur er variert og storslått, med mange små og store øyer og innsjøer, breer, fjorder, fosser, fjell og vidder, og et rikt kulturlandskap med øysamfunn og fiskevær, frodige jordbruksbygder, industristeder og en rekke kulturminner.
Av kjente steder i fylket utenom Bergen kan nevnes naturlandskapene Hardangerfjorden og Hardangervidda, isbreene Hardangerjøkulen og Folgefonna, fossefallene Langfossen, Låtefossen, Steinsdalsfossen og Vøringsfossen, vestlandske klyngetun som Agatunet og Havretunet, kulturminner som Baroniet Rosendal, Halsnøy kloster, Lysøen, Lyse kloster og Røldal stavkirke, fruktbygder som Lofthus og Ulvik, fiskevær som Espevær og Fedje, vintersportsstedene Kvamskogen, Røldal og Voss, industristedene Ålvik, Odda, Tyssedal, Husnes, Stord, Kollsnes, Ågotnes, Hanøytangen, Mongstad, Vaksdal og Dale, de spektakulære veianleggene Stalheimskleivi, Tokagjelet og Måbødalen, og bygden Telavåg som ble utslettet av den tyske okkupasjonsmakten under krigen.
To steder i Hordaland er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder. Hansabryggen / Bryggen i Bergen ble innskrevet som kulturarvsted i 1979. Og i 2005 ble Nærøyfjorden, en fjordarm av Sognefjorden, skrevet inn som del av naturarvstedet Vestnorsk fjordlandskap - sammen med Geirangerfjorden. Nærøyfjordområdet omfatter areal i Voss kommune, med områdene knyttet til Grånosmyrane naturreservat, Stalheimskleivi med Sivlefossen og Sivlesnipa, Øvsthusdalen med fangstanlegg ved Halsavatnet og Gravhalsen, og Fyresdalen med Grindafletvatni og Grindaflethytta.
I Hordaland finner man tre nasjonalparker: Hardangervidda nasjonalpark (vernet 1981), Folgefonna nasjonalpark (2005) og Hallingskarvet nasjonalpark (2006).
Den 2. februar 2017 vedtok fylkestinget i Sogn og Fjordane en sammenslåing med Hordaland med 19 mot 12 stemmer. Den 3. februar 2017 vedtok fylkestinget i Hordaland det samme med 41 mot 4 stemmer. Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget en sammenslåing av de to fylkene fra og med 1. januar 2020. Navnet på det nye fylket, Vestland, ble vedtatt av Stortinget i 2018.
== Geografi ==
Hordaland ligger sørvest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen, fylket grenser også til Sogn og Fjordane i nord, Buskerud og Telemark i øst, og Rogaland i sør. Hordaland og Rogaland blir ofte kalt et Norge i miniatyr fordi de to fylkene har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg.
Hardangerfjorden er fylkets lengste og dypeste fjord med henholdsvis 179 km lengde og 800 meter dyp. Nordmannslågen er Hordalands største innsjø, og dekker 11 km². Med sine 1 863 meter over havet er Hardangerjøkulen fylkets høyeste fjell. Osterøy er den største øy med sine 328 km², mens Fedje med sine 9 km² er fylkets minste kommune. Modalen har færrest innbyggere, med kun 378, mens Bergen er Hordalands største by og mest folkerike kommune med sine 277 391 innbyggere (2016). I areal er derimot Voss størst, 1 805 km².
Vi kan dele opp Hordaland i flere geografiske områder;
Sunnhordland
Helt sør i Hordaland ligger Sunnhordland. Det er store variasjoner i dette distriktet på grensen til Rogaland. Her finnes det høye fjell og isbreer, små holmer og skjær, tettbygde strøk og landbruksområder. Stord er den eneste byen her, mens Haugesund i Rogaland ligger like over fylkesgrensen i sør.
Hardanger
Nordøst for Sunnhordland ligger Hardanger. Hardanger er kjent for et fjellandskap og fruktdyrking innover Norges nest lengste fjord, Hardangerfjorden. Hardanger er kjent for dramatiske landskaper med fjell, breer, fosser og fjorder. Dette har tiltrukket seg både turister og kunstnere gjennom alle år. Det er også et område som gir svært gode forutsetninger for fritidsaktiviteter som brevandringer, snowboardkjøring året rundt samt paragliding. Hardanger er også kjent for fruktdyrking. Man mener britiske munker startet fruktdyrking her allerede på 1300-tallet. I Hardanger dyrkes epler, pærer, plommer og moreller. 40 % av norsk frukt kommer fremdeles fra dette området, og Ullensvang er fortsatt den største fruktkommunen i landet. Den eneste byen i Hardanger er Odda.
Voss
Voss er et innlandsdistrikt og et trafikknutepunkt, og er med sine 1 805 kvadratkilometer den største kommunen i Hordaland fylke. Voss Fjellheisar er et populært skiheisanlegg, lokalisert rett nord for Voss sentrum. Det er Hordalands største skianlegg. Skimulighetene er store på Voss. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum. Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen om lag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Landskapet her kan minne om Gudbrandsdalen med mindre dalfører, innsjøer og elver med en del jordbrukslandskap. Voss er Hordalands største og viktigste jordbrukskommune. Vossevangen har ikke bystatus.
Midthordland
Midthordland er preget av storbyen Bergen og dens omland. Midthordland regnes sammen med Nordhordland som regionen Bergen og omland. Landskapet her er også svært variert. Her finnes det en del små og store øyer og holmer ute med kysten. Disse øyene er ofte folkerike og fremstår som et omland til Bergen. Inne i landet er det mer fjellrikt og mye skog, noe som gjør at det bor adskillig færre her enn ved kysten. Den største og viktigste jordsbrukskommunen er forunderlig nok Bergen, med Fusa på andreplass.
Nordhordland
Nordhordland ligger nord for Bergen og grenser til Sognefjorden i nord. Dette var en gang et lite distrikt med de såkalte strilene, men har med årene vokst mer inn i Bergen. Næringslivet i Nordhordland har tradisjonelt vært basert på landbruk, fiske og industri, i nyere tid er også oljerelaterte virksomheter sterkt representert, særlig på Mongstad. Det er også betydelig kraftproduksjon i Masfjorden, Modalen og Vaksdal. I kommunesenteret Dale i Vaksdal ligger en av landets ledende trikotasjefabrikker, en næring som tidligere var svært viktig for hele Hordaland. Vaksdal Mølle i tettstedet Vaksdal var tidligere landets største mølle- og kraftfôrfabrikk.
Dal, hei og høyfjell mot øst
Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1900 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Nordmannslågen, fylkets største innsjø.
Øyer mot vest
Mot vest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene består av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Hordalands nest minste kommune i folketall, Fedje med i overkant av 500 innbyggere, ligger på en liten øy utenfor kysten av Nordhordland. Hordaland er det eneste fylket i landet der alle kommunene har kystlinje.
Kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse
I Hordaland er ni områder med i Riksantikvarens register over kulturhistorisk landskap av nasjonal interesse:
Den Indre Farleia - Fiskerbondelandskap, lynghei og farlei, (Austrheim, Lindås og Radøy)
Byfjellene (Bergen) - Bynært rekreasjonslandskap
Fitjarøyane - Lyngheilandskap, maktsete og handel i leia, (Fitjar og Bømlo)
Søre Bømlo – Hespriholmen - Steinalderlandskap med grønsteinproduksjon
Etne - Rikt jordbrukslandskap med lang historie
Rosendal - Møtested og baroni i rikt jordbrukslandskap med alpine omgivelser, (Kvinnherad)
Indre Sørfjorden - Kraft- og industrilandskap, (Odda)
Ytre Sørfjorden - Fruktdyrkingslandskap, (Ullensvang)
Eidfjord - Jernvinneanlegg og gravminne. Ferdselsveger mellom øst og vestKoordinater
Nordligste punkt: N 61.020678 grader (Modalen kommune)
Østligste punkt: E 7.435445 grader (Eidfjord kommune)
Sørligste punkt: N 59.283097 grader (Sveio kommune)
Vestligste pukt: E 4.375109 grader (Fedje kommune)
== Klima ==
Hordaland har slik som de andre fylkene på Vestlandet, et mildt klima med mye nedbør. Det er følgende værrekorder i Hordaland.
Kaldest: -39,6 °C (Finse, 1982)
Varmest: 34,0 °C (Voss, 1889)
Største døgnnedbør: 229,6 mm (Indre Matre, 1940)
Største månedsnebør: 1150 mm (Masfjorden, 1989)
Minste månedsnebør: 0 mm (Tyssedal, 1986)
== Historie ==
Hordaland er tidlig omtalt i litteratur. Julius Cæsar nevner i De bello gallico fra 52 f.Kr. tyve germanske stammer, deriblant «haruder», trolig «horder», folk fra Hordaland. På 500-tallet ramser Jordanes opp samtidens nordiske «riker», deriblant Rogaland og Hordaland. Rundt 787 forteller en angelsaksisk krønike at det kom «norðmanna of Hereða lande» - trolig «fra Hordaland». Da kongens ombudsmann kom for å føre dem til sin herre, hogg de ham ned.Før rikssamlingen på 800-tallet var Hordafylke (norrønt Hǫrðafylki) et eget småkongedømme, og etter rikssamlingen tilbrakte de norske kongene mye av sin tid på kongsgårdene i fylket (Alrekstad, Fitjar og Seim) før det ble etablert byer i landet. Bergen ble grunnlagt av kong Olav Kyrre i 1070 like ved kongsgården Alrekstad som han regjerte landet fra. Byen ble etterhvert hovedstaden for hele Norgesveldet frem til år 1314, og ble fra ca. 1350 tilknyttet Hansaforbundet frem til ca. år 1750.
Gulatinget ved Eivindvik i Gulen, som da var en del av Hordafylke, ble etablert som den første store lagtingskretsen i Norge i år 900, og dannet mønster for tilsvarende etableringer av Alltinget på Island, Frostatinget i Trøndelag, Eidsivatinget i Oplandene og Borgartinget i Viken. Gulatinget omfattet først bare Firdafylke, Sygnafylke og Hordafylke. Etter hvert kom Sunnmærafylke, Rygjafylke, Egðafylke, Valdres og Haddigjadalr til. Gulatinget ble flyttet fra Gulen til Bergen i år 1300.
I 1503 ble landet inndelt i fire hovedlen, og Hordaland ble en del av Bergenhus len som omfattet Vestlandet og Nord-Norge, med Bergen som administrasjonsby og eksporthavn.
I 1662 ble lenene avløst av amter og stiftsamter, Hordaland inngikk i Bergen stiftamt (opprettet i 1669), som fra da av omfattet dagens Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre, med Nordlandenes amt som underliggende amt (Nordland og Troms).
I 1681 opprettes Bergenhus amt som et eget underamt i Bergen stiftamt, og Hordaland blir da en del av dette.
I 1682 ble Vardøhus amt (Finnmark) innlemmet i Nordlandenes amt og dermed også underlagt Bergenhus stiftsamt, men allerede i 1685 ble Vardøhus skilt ut igjen.
I 1689 ble Sunnmøre overført til Romsdals amt, men fortsatt underlagt Bergen stiftamt.
I 1763 ble resterende Bergenhus amt delt i Søndre Bergenhus amt og Nordre Bergenhus amt. Søndre Bergenhus amt tilsvarte da det opprinnelige Hordaland, mens Nordre Bergenhus amt tilsvarte de to opprinnelige fylkene Sygnafylke og Firdafylke fra Gulatingsloven.
I 1773 ble de deler av dagens Gulen kommune som ligger sør for Dingeneset overført til Nordre Bergenhus amt, et område som omfattet den tidligere tingplassen for Gulatinget inntil dette etter 400 år ble flyttet til Bergen. Området var til da en del av Nordhordland.
I 1789 ble Troms overført fra Nordlandenes amt til Finmarkens amt.
I 1831 ble Bergen skilt ut fra Søndre Bergenhus amt, og fikk benevnelsen Bergen amt.I 1915 ble Årstad kommune innlemmet i Bergen. Gyldenpris ble avstått fra Laksevåg til Bergen i 1921, og Fyllingsdalen ble avstått fra Fana til Bergen i 1955.
I 1919 ble Søndre Bergenhus amt omdøpt til Hordaland fylke, og Nordre Bergenhus amt ble omdøpt til Sogn og Fjordane fylke.
I 1972 ble kommunene Arna, Fana, Laksevåg og Åsane innlemmet i Bergen, og byen ble samtidig en del av Hordaland fylke.
I 2002 ble Ølen kommune i Sunnhordland overført til Rogaland fylke, og i 2006 ble denne innlemmet i Vindafjord kommune.
Hordaland har således gjennom historiens gang gjennomgått en rekke administrative endringer, men det som ble regnet som Hordaland fylke var nå tilnærmet identisk med utgangspunktet, om man bortser fra tapet av Gulen og Ølen.
== Navn og symboler ==
Navnet «Hordaland» kommer av folkenavnet Hǫrðar (germansk folkestamme, se Haruder). Hǫrðar kommer av urgermansk haruðóz som betyr 'kriger, helt'. Hordene kom til Vestlandet, og bosatte seg mest på Bergenshalvøyen. Navn som Hordabø, Hordnes, Hordvik og Hardanger («hordenes fjord») kommer av dette folkenavnet, og Hordaland betyr likeledes «hordenes land». Se også Hardsyssel i Jylland.
Symbolet i Hordalands fylkesvåpen er to krysslagte økser med en krone over i gull på rød bakgrunn, basert på et segl funnet etter Olavsgildet på Onarheim i Tysnes kommune.
Fylkesblomsten for Hordaland er kusymre.
Fylkessteinen for Hordaland er Koronitt.
Fylkesfuglen for Hordaland er Kvitryggspetten.Les mer om disse her: Fylkesfugl, fylkesblomst og fylkesstein
== Demografi ==
=== Alder og kjønn ===
Andelen barn i alderen 0-17 år er 22,2 % i Hordaland og 21,6 % nasjonalt. Av disse er 51,1 % gutter (51,3 % nasjonalt).
Andelen voksne i alderen 18-66 år i Hordaland er 64,1 %, identisk med landsgjennomsnittet. Av disse er 51,8 % menn (51,2 % nasjonalt).
Andelen eldre over 67 år i Hordaland er 13,6 % (14,3 % nasjonalt). Av disse er 44,7 % menn (44,9 % nasjonalt). Totalt er andelen menn 50,6 % i Hordaland og 50,3 % i Norge totalt.
=== Befolkningsutvikling ===
Bergen var et eget fylke frem til 1972, men det som i dag er Hordaland var Norges mest folkerike fylke frem til slutten av 1890-årene da Oslo fikk flest innbyggere. Akershus passerte Hordaland i 1987. Siden har Hordaland vært landets tredje mest folkerike fylke.
Hordaland har 9,9 % av Norges befolkning og 37,9 % av befolkningen på Vestlandet per 1. januar 2015. Bergen kommune har alene 53,8 % av innbyggerne i fylket, Nordhordland har 8,9 % og Midthordland 18,4 %. Regionen Bergen og omland har dermed hele 81,1 % av innbyggerne, Sunnhordland har 11,6 %, Hardanger 4,5 % og Voss 2,8 %. Fra 1. januar 2012 til 1. januar 2015 økte folketallet i Hordaland med 4,2 %, mens folketallet i Norge samlet økte med 3,6 % i samme periode.
Tabellen viser befolkningsutviklingen i Hordaland i perioden 1769-2001 og prognose for anslått folketall i 2040.
Befolkningsgrupper og dialekter i Hordaland (se også: Dialekter i Hordaland):
Folk fra Bergen kalles bergensere og snakker bergensk.
Folk fra Nordhordland og Midthordland kalles striler og snakker nordhordlandsmål (strilemål).
Folk fra Sunnhordland kalles sunnhordlendinger og snakker sunnhordlandsmål.
Folk fra Hardanger kalles hardinger (uttales haringer) og snakker hardangermål.
Folk fra Voss kalles vossinger og snakker vossemål.
=== Flyttinger ===
Hordaland har den største innenlandske innvandringen fra Rogaland og Rogaland har igjen den største innenlandske innvandringen fra Hordaland. Av dem som flytter fra Sogn og Fjordane er det flest som flytter til Hordaland, og av dem som flytter til Sogn og Fjordane kommer det flest fra Hordaland.
Tabell: Antall innflyttere til Hordaland fra andre fylker i Norge i 2013.
Tabell: Antall utflyttere fra Hordaland til andre fylker i Norge i 2013:
Det var også 7 483 flyttinger til Hordaland fra utlandet og 3 169 flyttinger fra Hordaland til utlandet i 2013.
=== Innvandring ===
1. januar 2015 hadde Hordaland 67 423 innbyggere som er innvandrere eller norskfødte av to innvandrerforeldre, det utgjør 13,2 % av folkemengden i fylket. Av disse bor 66,3 % i Bergen kommune. 58 % har bakgrunn fra Europa, Nord-Amerika eller Oseania, 42 % fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Tabellen viser de største gruppenes landbakgrunn (land som er representert med over 1000 personer):
== Tettsteder ==
Største tettsteder i Hordaland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):
Bergen – 255 464 (Bergen)
Askøy – 23 438 (Askøy)
Leirvik – 14 161 (Stord)
Osøyro – 13 822 (Os)
Straume – 11 284 (Fjell)
Arna – 9 905 (Bergen)
Vossevangen – 6 598 (Voss)
Knarvik – 6 005 (Lindås)
Odda – 4 954 (Odda)
Ågotnes – 4 108 (Fjell)
Fanahammeren - 3 863 (Bergen)
Sagvåg – 3 435 (Stord)
Frekhaug – 2 931 (Meland)
Svortland – 2 856 (Bømlo)
Espeland – 2 447 (Bergen)
Sunde/Valen – 2 301 (Kvinnherad)
Norheimsund – 2 290 (Kvam)
Husnes – 2 193 (Kvinnherad)
Øystese – 2 054 (Kvam)Bergen har status som fylkessenter. Arna, Husnes, Kleppestø, Knarvik, Leirvik, Norheimsund, Odda, Osøyro, Straume og Vossevangen har status som regionsentre i fylket.
Bergen, Leirvik (Stord) og Odda har bystatus. For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Hordaland.
== Kommuner ==
Hordaland er inndelt i 33 kommuner:
=== Kommunereform ===
20. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fjell, Sund og Øygarden å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
22. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Lindås, Meland og Radøy å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
22. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fusa og Os å sende søknad om å få slå seg sammen til en kommune.
22. juni 2016 vedtok kommunestyret i Odda å sende søknad om sammenslåing med Ullensvang. Ullensvangs kommunestyre vedtok det samme 13. juni 2016.
Kommunestyrene i Etne (Hordaland) og Vindafjord (Rogaland) ønsker å slå kommunene sammen til en. Folkeavstemning holdes 26. september 2016.
Bergen, Stord, Kvam, Granvin, Ulvik og Voss er positive til sammenslåinger, men en eller flere av kommunene de vil slå seg sammen med er negative.
De øvrige kommunene i fylket har vedtatt et ønske om å få fortsette som egne kommuner, det gjelder også kommuner i Sogn og Fjordane som hadde intensjonsavtaler om sammenslåing med kommuner i Hordaland (Aurland, Vik, Gulen).
I 2010 søkte grendalagene i Eksingedalen og Eidslandet nord i Vaksdal om å få bli overført til Modalen kommune. 67 % av velgerne i Modalen og 78 % av velgerne i de aktuelle delene av Vaksdal stemte for i en folkeavstemning, men søknaden ble ikke innvilget.
== Kart ==
== Administrative inndelinger ==
Tidligere fogderier:
Nordhordland fogderi: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden.
Søndhordland fogderi: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes, samt Ølen (nå del av Vindafjord i Rogaland).
Hardanger og Voss fogderi: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik, Voss.Regionråd:
Bergensregionen (nedlagt 2010): Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Fusa, Os, Osterøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden.
Regionrådet Nordhordland: Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy.
Regionrådet Vest: Askøy, Fjell, Sund, Øygarden.
Samarbeidsrådet for Sunnhordland: Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes.
Hardangerrådet: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik. Utmeldt i 2001: Voss.Prostier, alle under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke:
Åsane prosti: Arna og Åsane bydeler i Bergen kommune, og Osterøy kommune.
Bergen domprosti: Bergenhus, Laksevåg og Årstad bydeler i Bergen kommune.
Fana prosti: Fana, Fyllingsdalen og Ytrebygda bydeler i Bergen kommune, og Austevoll og Os kommuner.
Hardanger og Voss prosti: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Voss kommuner.
Nordhordland prosti: Austrheim, Fedje, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen og Radøy kommuner, samt Gulen og Solund i Sogn og Fjordane.
Vesthordland prosti: Askøy, Fjell, Sund og Øygarden kommuner.
Sunnhordland prosti: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes kommuner.Tingretter, alle under Gulating lagdømme:
Bergen tingrett: Bergen.
Nordhordland tingrett: Askøy, Austevoll, Austrheim, Fedje, Fjell, Fusa, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Voss, Øygarden.
Sunnhordland tingrett: Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes.
Hardanger tingrett: Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ullensvang, Ulvik.
Haugaland tingrett: Etne.Politidistrikter:
Vest politidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Eidfjord, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden + Sogn og Fjordane fylke.
Sør-Vest politidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio + Rogaland fylke.Helsedistrikter, alle under Helseregion Vest:
Helse Bergen: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Granvin, Fedje, Fjell, Fusa, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden.
Helse Fonna: Bømlo, Etne, Eidfjord, Fitjar, Jondal, Kvinnherad, Odda, Stord, Sveio, Tysnes, Ullensvang.Veidistrikter, alle under Veiregion Vest:
Bergen veidistrikt: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Lindås, Masfjorden, Meland, Os, Osterøy, Radøy, Sund, Øygarden.
Hardanger og Voss veidistrikt: Eidfjord, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Modalen, Odda, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss.
Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio.Økonomiske regioner:
Bergen: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Kvam, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Vaksdal, Øygarden
Voss: Granvin, Ulvik, Voss
Odda: Eidfjord, Jondal, Odda, Ullensvang
Sunnhordland: Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio, Tysnes
== Næringsliv ==
Hordaland har et allsidig næringsliv med et mangfold av bransjer og virksomheter. Med ca. 29 000 personer sysselsatte i industrien (2006) er Hordaland det nest største industrifylket i landet. Bare nabofylket Rogaland kan vise til litt flere ansatte i denne basisnæringen.
De fleste industrivirksomhetene er små eller mellomstore, ofte med lange tradisjoner på eksportmarkedet. Produktene spenner over et stort spekter: fra strikkevarer til fjernstyrte undervannsbåter, fra sardiner til avanserte motorer, fra røkelaks til de største oljeplattformene i verden. Blant industrivirksomhetene er det ledende selskaper innenfor elektronikk og satellittkommunikasjon.
Hordaland har tilgang på store energiresurser, som er utgangspunkt for mange viktige virksomheter i fylket. Hordaland har en stor kraftkrevende industri som produserer ferrolegeringer, aluminium, kalsiumkarbid, sink og ilmenitt.
Viktige industriområder er Bergen, Stord, Odda, Husnes, Ålvik, Øygarden og Mongstad.
Flere større oljeselskaper har kontorer i Bergen, og mange store olje- og gassfelt er administrert herfra. I Sunnhordland, med Stord som tyngdepunkt, er det en rekke virksomheter som bygger og utruster olje- og gassinstallasjoner både til havs og på land. Hordaland Olje og Gass (HOG) er den øverste interesseorganisasjonen for petroleumsvirksomheten i Hordaland.
Skipsverft i Hordaland bygger båter til fiske- og handelsflåte, olje- og gassrelatert virksomhet og transport- og passasjermarkedet. Hordaland har tyngdepunktet i den nasjonale marine aktiviteten innen forskning og næringsutvikling. Noen av hovedaktørene i internasjonal shipping opererer fra Bergen.
Bergen havn har Europas tredje største tonnasje med over 100 millioner tonn per år, og står for over 50 % av cargotransportene i Norge, og er forøvrig en av Europas største anløpshavner for cruiseskip.
Store mengder frukt med høy kvalitet blir høstet fra ca. 500 000 trær hvert år. Hordaland er det viktigste fruktfylket i Norge, og produserer 1/3 av eplene og pærene, og 70 % av kirsebær/ moreller og plommer. Landbruket i Hordaland er kjennetegnet av mange små bruk, og har de i gjennomsnitt minste landbrukseiendommene i Norge. Det er mye husdyrhold i fylket, spesielt storfe og sau. Hordaland er det 4. største fylket innenfor sauehold.Fiske og oppdrett er viktige næringsveier i Hordaland. Hordaland er det ledende fylket innenfor oppdrettsnæringen. Hordaland har en stor og effektiv havfiskeflåte, der mange av båtene hører hjemme i Austevoll. Hordalandsbåtene leverer det meste av fisken utenfor fylket.
Turisme er en annen viktig næring, særlig i Bergen, Voss og i Hardangerområdet. Hordaland er det nest mest populære reisemålet i landet i sommerhalvåret. Vakre fjellandskaper og et velutviklet nettverk av skiløyper og heiser har gjort Voss til et av de mest kjente vintersportsstedene i Norge.
== Sykehus ==
Haukeland universitetssykehus i Bergen er regionsykehus for Vestlandet og lokalsykehus for Bergensregionen. I Bergen ligger også Sandviken sykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Hospitalet Betanien. Det er lokalsykehus i Odda, Stord og Voss kommune. I tillegg er det sykehus i Kvinnherad (Valen sjukehus) og Os (Kysthospitalet i Hagavik).
== Grunnskoleutdanning ==
I Hordaland er det totalt 285 grunnskoler med til sammen 63 683 elever og 6 792 lærere i skoleåret 2018-2019. Det er 260 offentlige og 25 private gunnskoler i fylket, og andelen elever som går på privat skole er 4,6 %. Andelen bokmålselever i grunnskolen er 61,4 %, andelen nynorskelever er 38,4 %. Andelen elever som får skoleskyss til skolen er 26,3 %. Andelen kvinnelige lærere på grunnskolene i fylket er 75,8 %.
== Politikk ==
=== Stortingsrepresentanter ===
Hordaland valgkrets har 16 stortingsrepresentanter i perioden 2021-2025:
Se også Stortingsvalget 2021 i Hordaland.
·
Historisk representasjon på Stortinget fra Hordaland siden 1973:
Det Liberale Folkepartiet brøt ut av Venstre i 1972 og gikk inn igjen i Venstre i 1988. Rødt ble etablert i 2007.
Se også: Liste over stortingsrepresentanter for Hordaland.
=== Partioppslutning ===
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Hordaland etter fylkessammenslåingen med Bergen i 1972:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
I 1973 fikk Det Nye Folkepartiet 6,8 % av stemmene i fylket og 1 mandat på Stortinget (Ole Myrvoll).
I 2021 fikk Rødt 4,7 % av stemmene i valgkretsen og 1 mandat på Stortinget (Sofie Marhaug).
=== Markante politikere ===
=== Sittende statsråder ===
== Vennskapsfylker ==
Hordaland har offisielt følgende internasjonale vennskapsfylker:
Basse-Normandie i Frankrike
Cardiff i Wales
Kaunas i Litauen
Orknøyene i SkottlandFylket har også uformalisert samarbeid med Edinburgh i Skottland og Thüringen i Tyskland.
Hordaland fylkeskommune samarbeider også med Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal gjennom Vestlandsrådet.
== Bilder fra Hordaland ==
== Lydopptak av dialekter i Hordaland ==
== Se også ==
Liste over Hordalands fylkesordførere
Videregående skoler i Hordaland
Veier i Hordaland
Fergeoversikt Hordaland
Liste over kulturminner i Hordaland
Bergenhus stiftamt
Søndre Bergenhus amt
Distrikter i Norge
Liste over steder i Hordaland
Tettsteder i Hordaland
Vestlandet
== Referanser ==
== Litteratur ==
Brekke, Nils Georg (red): Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Bergen 1993.
== Eksterne lenker ==
Fylkets offisielle brosjyre om Hordaland (Pdf)
Hordaland fylkeskommunes statistikktjeneste hordaland.no/statistikk
Soga om Hordaland
Fylkesmannen i Hordaland
Bergen byleksikon på nett, om Hordaland fylkeskommune
Kulturnett Hordaland
Miljøstatus i Hordaland
Turistinformasjon - Hordaland Reiseliv
Fugler i Hordaland
Interkommunalt arkiv i Hordaland
Fylkesfugl, fylkesblomst og fylkesstein
Dialekter i Hordaland
Vestlandsrådet | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Historiske_datoer | 2023-02-02 | Historiske datoer | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser', 'Kategori:Tid'] | Historiske hendelser på disse dagene.
Hvis du foretrekker året i et mindre, mer kompakt format: | Historiske hendelser på disse dagene.
Hvis du foretrekker året i et mindre, mer kompakt format: | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ddvoll_stadion | 2023-02-02 | Høddvoll stadion | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:62°N', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk fullført i 1963', 'Kategori:Byggverk i Ulstein', 'Kategori:Fotballstadioner i Norge', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Idrettsanlegg i Møre og Romsdal', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sport i Ulstein', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Høddvoll stadion (innviet 1963 i Ulsteinvik) er et norsk idrettsstadion, hjemmebanen til IL Hødd. Da Skeid gjestet og ga Hødd sitt tredje hjemmenederlag noen sinne (tap 2-3) den 7. mai 1965, satte man publikumsrekord med 7 500 tilskuere, den forrige var fra året før da 6 900 tilskuere overvar besøket av SK Brann. Den endelige rekorden kom til kvartfinalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1981, da over 12 000 billetter var trykt og solgt, mens der var enda flere som kom inn gratis, selv om laget tapte mot Vålerengen med 1-2. Oppmann Severin Myklebust hadde i forkant antatt rundt 7 000 solgte. Et overbygg for tribune kom i 1992, og da Hødd spilte i Tippeligaen 1995 var her kommet ny ståtribune, og i 1999 nytt gress og tartandekke. Hødd var spesielt fryktet hjemme på Høddvoll, blant annet på grunn av banens påstått ujevne underlag. Kapasiteten er 4 433 tilskuere, hvorav 2 600 er seter og 1 733 er for stå. Klubben har bygd et nytt stadion, Nye Høddvoll, som ble innviet i 2015. | Høddvoll stadion (innviet 1963 i Ulsteinvik) er et norsk idrettsstadion, hjemmebanen til IL Hødd. Da Skeid gjestet og ga Hødd sitt tredje hjemmenederlag noen sinne (tap 2-3) den 7. mai 1965, satte man publikumsrekord med 7 500 tilskuere, den forrige var fra året før da 6 900 tilskuere overvar besøket av SK Brann. Den endelige rekorden kom til kvartfinalen i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1981, da over 12 000 billetter var trykt og solgt, mens der var enda flere som kom inn gratis, selv om laget tapte mot Vålerengen med 1-2. Oppmann Severin Myklebust hadde i forkant antatt rundt 7 000 solgte. Et overbygg for tribune kom i 1992, og da Hødd spilte i Tippeligaen 1995 var her kommet ny ståtribune, og i 1999 nytt gress og tartandekke. Hødd var spesielt fryktet hjemme på Høddvoll, blant annet på grunn av banens påstått ujevne underlag. Kapasiteten er 4 433 tilskuere, hvorav 2 600 er seter og 1 733 er for stå. Klubben har bygd et nytt stadion, Nye Høddvoll, som ble innviet i 2015.
== Se også ==
Nye Høddvoll
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Høddvoll stadion på Hodd.no | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FK_Haugesund | 2023-02-02 | FK Haugesund | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballklubben Haugesund', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel'] | Fotballklubben Haugesund, vanligvis forkortet til FK Haugesund eller FKH, er en norsk fotballklubb fra Haugesund. Klubben spiller sine hjemmekamper på Haugesund Sparebank Arena, eller på lokaldialekt «Gamlå».
Klubben ble stiftet 28. oktober 1993 da klubbene Haugar og Djerv 1919 slo sammen sine elitelag. Da byttet FK Haugesund plass på tabellen med Haugar i 2. Divisjon, og Haugar og Djerv 1919 startet på nytt i nederste divisjon.
| Fotballklubben Haugesund, vanligvis forkortet til FK Haugesund eller FKH, er en norsk fotballklubb fra Haugesund. Klubben spiller sine hjemmekamper på Haugesund Sparebank Arena, eller på lokaldialekt «Gamlå».
Klubben ble stiftet 28. oktober 1993 da klubbene Haugar og Djerv 1919 slo sammen sine elitelag. Da byttet FK Haugesund plass på tabellen med Haugar i 2. Divisjon, og Haugar og Djerv 1919 startet på nytt i nederste divisjon.
== Eliteserien 2023 ==
== Historien ==
=== 1990-årene ===
Klubben ble stiftet 28. oktober 1993 etter at klubbene Haugar og Djerv 1919 slo sammen sine elitelag med målsetting om å skape et stabilt eliteserielag. Lagene i aldersbestemte klasser og for damer inngikk ikke i fusjonen. Også fotballklubben Vard Haugesund var aktuell til å delta i fusjonen, men generalforsamlingen i klubben valgte å stå utenfor. Høsten 2005 ble imidlertid samtalene om å innlemme Vard gjenopptatt, og siden sesongen 2007 har Vard fylt rollen som farmerlag for FK Haugesund.
I sin første sesong i divisjonssystemet, 1994, vant FK Haugesund sin 2. divisjonsavdeling. De to neste sesongene spilte laget i 1. divisjon, før klubben debuterte i Tippeligaen i 1997. FK Haugesund berget plassen i 1997, men i 1998 fikk laget sin første sportslige nedtur da de rykket ned til 1. divisjon. Laget rykket rett opp igjen året etter, men det ble med ett år i den øverste divisjonen.
=== 2000-årene ===
I 2004 rykket FK Haugesund ned fra 1. divisjon, og laget tilbrakte dermed sesongen 2005 i 2. divisjon. FK Haugesund rykket imidlertid rett opp igjen etter å ha blitt det beste laget som kunne rykke opp fra 2. divisjon, avdeling 3. Sesongene 2006–2009 spilte klubben i Adeccoligaen. Sesongen 2009 endte med opprykk, og laget har fra 2010-sesongen spilt i Tippeligaen. I slutten av 2009 valgte klubben av økonomiske årsaker å starte et eget aksjeselskap. Etter opprykket har laget levert blandede resultater.
Klubbens beste prestasjon i cupen kom i 2007 da klubben tok seg helt til finalen som nivå-to lag. I finalen på Ullevaal Stadion 11. november 2007 ble imidlertid Lillestrøm for sterke, og FK Haugesund tapte 2–0 etter to mål av Olivier Occean. På sin vei til finalen slo laget ut blant annet Nybergsund i kvartfinalen og Odd Grenland i semifinalen. Dette var for øvrig femte gangen et lag fra Haugesund spilte en finale i cupen – tidligere har byen vært representert av Haugar (1961, 1979) og Vard Haugesund (1962, 1975). Også alle de fire foregående finalene har endt med tap for haugesunderne.
=== 2010-årene ===
Etter opprykket i 2009 gjorde FKH det relativt bra. De første årene havnet laget midt på tabellen: To sjetteplasser i 2010- og 2011-sesongen ble fulgt av en syvendeplass 2012. I 2013-sesongen kom lagets foreløpig beste plassering, med tredjeplass. Etter bronsen har resultatene vært dårligere, med 11.- og 12.-plass de to påfølgende årene, før det ble en opptur i 2016 med 4-plass. 2018 var igjen et sterkt år med enten gode plassering i serien med en sterk fjerdeplass. 2019 kom FK Haugesund for andre gang til cupfinalen etter å slått Odd 3-0 borte, men i finalen ble Viking for sterke med 1-0 seier.
=== 2020-årene ===
2020 begynte med en niende plass, etter en tung sesong der laget slet med å slippe inn flere mål enn vanlig, og med måltørke offensivt.
=== Europacup i Haugesund ===
===== 2014 =====
Dette året var første gang Haugesundslaget fikk delta i E-cup. Walisiske Airbus UK Broughton ble slått 3-2 totalt. I andre runde ble Sarajevo for sterke og vinner 3-2 totalt.
===== 2017 =====
Igjen i 2017 deltar FK Haugesund i E-cup kvalifisering og har kommet til andre kvalifiseringsrunde. Da beseiret de nordirske Coleraine enkelt med 7–0 sammenlagt, før 3–2-seier hjemme over polske Lech Poznan ble fulgt opp av 2–0-tap borte og dermed exit.
===== 2019 =====
I 2019 var også FK Haugesund kvalifisert til E-cup kvalifisering og gikk ut med knappest mulig margin mot PSV i tredje kvalifiseringsrunde 0-1 hjemme, og 0-0 borte. FK Haugesund slo nordirske Cliftonville i første runde, og vant 6–1 sammenlagt, før de i andre runde slo ut Sturm Graz fra Østerrike 2-0 hjemme, og 1-2 tap borte, og dermed 3-2 videre sammenlagt.
== Plasseringer ==
== Koeffisient-rangering (UEFA) ==
Den følgende tabellen viser FK Haugesunds plassering på koeffisient-rangeringen til UEFA (per 22. desember 2022):
== Spillerstall ==
Oppdatert 29. januar 2023.
=== Utlånte spillere ===
== Kjente spillere ==
Arild Andersen
Tor Arne Andreassen
Hasse Berggren
Morten Berre
Trond Erik Bertelsen
Anders Blomquist
Nikola Đurđić
Geir Ludvig Fevang
Bala Garba
Jostein Grindhaug
Christian Grindheim
Per Andreas Haftorsen
Asbjørn Helgeland
Kenneth Høie
Magnus Johansson
Per Morten Kristiansen
Jan Kjell Larsen
Kjetil Løvvik
Joakim Våge Nilsen
Håvard Nordtveit
Trygve Nygaard
Magnus Samuelsson
Alexander Søderlund
Jone Samuelsen
Thomas Sørum
== Trenere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) FK Haugesund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Supporterklubben Maakeberget | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A6rverk_(band) | 2023-02-02 | Hærverk (band) | ['Kategori:1979 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1979', 'Kategori:Norske rockegrupper'] | Hærverk var et punkrockband fra Oslo som var aktivt i perioden 1979–1980.
| Hærverk var et punkrockband fra Oslo som var aktivt i perioden 1979–1980.
== Historie ==
Der Oslo Børs og Kjøtt for en stor del var voksne folk, var Hærverk svært unge og hadde minimal musikalsk erfaring. Bandet var et forrykende live-band, om enn famlende og noe kaotisk, noe som finnes dokumentert på Sjokk Rock-albumet og to obskure kassettutgivelser.
Hærverk hadde flytende besetning, men på gruppens singel deltar Arne Johansen (gitar), Harald Fossberg (vokal), Hans-Ottar Riiser (bass) og Trygve Sandvik (trommer). I tillegg var Lars Pedersen (Holy Toy, When), Paul Værlien og flere andre innom bandet. Fossberg var senere for en periode vokalist i Turboneger og kjent for sine voldelige sceneopptredener.
Pønk-poeten Gene Dalby skrev teksten til Produkt av 70-åra.
Heavybandet Equinox spilte senere inn en coverversjon av «Loven Slår».
== Reunion-konserter ==
Hærverk har gjort flere reunion-konserter:
Den 24. februar 1999 gjorde Hærverk en 15-minutters uannonsert reunion på utestedet Mars i Oslo. Andre band som spilte den kvelden var UK Subs fra England og norske Trashcan Darlings.Den 27. september 2007 gjenopptro Hærverk på nytt i anledning lanseringen av Trygve Mathiesen sin bok om norsk punk; Tre grep og sannheten. Andre band som spilte den kvelden var Øresus og Seven.En måned senere, den 27. oktober 2007 opptrådte Hærverk i anledning utdelingen av Alarmprisen på Sentrum Scene.
== Diskografi ==
=== EP ===
Produkt av 70-åra//Loven Slår/Ingen Visjoner – 7" (Torpedo Plater 1980)
=== Samlealbum ===
Sjokk Rock – LP (Torpedo Plater, 1980)
Aj, Aj Så Leit (live)
== Eksterne lenker ==
(en) Hærverk på Discogs
Hærverk live på Alarmprisen 2007 NRK sine websider. | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hareid | 2023-02-02 | Hareid | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Møre og Romsdal', 'Kategori:Hareid', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Hareid er en kommune på øya Hareidlandet i Møre og Romsdal. Kommunen ble dannet i 1917 da den ble utskilt fra Ulstein kommune. Inntil 1958 omfattet kommunen også en liten del av Sula. | Hareid er en kommune på øya Hareidlandet i Møre og Romsdal. Kommunen ble dannet i 1917 da den ble utskilt fra Ulstein kommune. Inntil 1958 omfattet kommunen også en liten del av Sula.
== Geografi ==
Hareid grenser i vest til Ulstein. Ellers er den omgitt av øykommunene Giske og Sula i nord og øst, og over Vartdalsfjorden av Ørsta.
Det høyeste fjellet i Hareid er Kongsvollen (683 moh.). Det er grensefjell mellom Hareid og Ulstein. Det nest høyeste er Melshornet (668 moh.). Den største innsjøen er Snipsøyrvatnet (3,19 km²).
== Befolkning ==
Tettstedet Hareid har 3 467 innbyggere per 1. januar 2022. De to andre tettstedene i kommunen er Hjørungavåg (706 innb.) og Brandal (340 innb.). En annen tettbebyggelse er Bigset, der det også er skole.
I Hareid er 17,8 % av befolkningen (2017) innvandrere eller barn av innvandrere. De største gruppene med hensyn til landbakgrunn er Polen og Sri Lanka
== Samferdsel ==
Hareid er et kommunikasjonsknutepunkt. Det går hurtigbåt mellom Hareid og Ålesund via Valderøya. Fra Valderøy går det buss til Ålesund lufthavn, Vigra. Fra Hareid går det også ferje til Sulesund i Sula.
I 2014 vedtok regjeringen at framtidige E39 skal gå over Hareid og videre i bro over Sulafjorden. Strekningen er ikke konkret omtalt i Nasjonal transportplan 2018–2027.
Hareid er knyttet til fastlandet via Eiksundsambandet, som går fra Ulstein og til Ørsta/Volda. Fra Hareid er det bussforbindelser til blant annet Ulsteinvik, Fosnavåg, Ørsta, Volda, Måløy, Bergen og Oslo.
== Næringsliv ==
Viktige industribedrifter er Hareid Group og Jets AS. Rolls-Royce har en avdeling i Hjørungavåg med 200 ansatte, men denne avdelingen er under avvikling. Hareid har mange som pendler ut av kommunen til jobb. De fleste til Ulstein (680 av 1185 i 2016), ifølge Fylkesstatistikken for Møre og Romsdal.
== Skoler ==
Det er fire barneskoler i kommunen: Hareid, Hjørungavåg, Bigset og Brandal. Brandal er en privat drevet friskole. Det er en ungdomsskole: Hareid ungdomsskule. Det er ingen videregående skole i kommunen, men Ulstein vidaregåande skule ligger bare 1,5 km fra kommunegrensen.
== Idrett ==
Hareid har markert seg i friidrett, og på løpsdistanser spesielt. De mest kjent utøverne har vært Audun Garshol og Trine Pilskog. Begge OL-deltakere, i henholdsvis 1972 og 2004.
Ellers har Hareid hatt noen enkeltutøvere i fotball som har markert seg. Den klart mest kjente er Åge Hareide, som har 50 A-landskamper for Norge og som også har hatt en internasjonal karriere som spiller og trener.
På Hovden i Hareid er det en 9-hulls golfbane.
== Kultur ==
Hjørungavågspelet er et av de største kulturelle begivenhetene i Hareid. Det er et skuespill som blir arrangert ved nasjonalmonumentet på Overåsanden i Hareid. Dette for å markere 1000-års minnet for slaget ved Hjørungavåg, som mange hevder foregikk her.
Hareidstemna er et stevne som varer i ti dager i oktober. Hareidstemna har blitt arrangert hvert år siden 1962. Konserter, ungdomskvelder og utstillinger er blant det som er å finne på Hareidstemna.
Ishavsmusset Aarvak ble opprettet i 1981 og har som mål å ta vare på selfangsttradisjonene på Vestlandet. Selve museet består av den verna ishavsskuta Aarvak, som er den eldste av sitt slag. Museet har over 1500 registrerte gjenstander.
== Religion og livssyn ==
I Hareid er 77,4 prosent av befolkningen medlemmer i Den norske kirke (2016). Hareid sogn er en del av Søre Sunnmøre prosti. Hareid kirke ble oppført i 1877.
== Politikk ==
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Kommunestyrevalget 2011 ===
I perioden 2011-2015 var fordelingen slik: Høyre 5, Folkelista for Hareid 5, FrP 4, Venstre 3, AP 2 og KrF 2. Anders Riise (H) var ordfører i 2011-2015, med Dag Audun Eliassen (Folkelista) som varaordfører.
== Regionalt samarbeid ==
På Søre Sunnmøre er det relativt små avstander og det er en del samarbeid over kommunegrensene. Hareid samarbeider med Ulstein, Volda og Ørsta når det gjelder barnevern og PPT. Når det gjelder renovasjon er det et samarbeid mellom Hareid, Herøy, Sande og Ulstein via Søre Sunnmøre Reinhaldsverk.
== Kjente hareidsdøler ==
Jens Landmark (1811-1880), stortingsrepresentant, ordfører, direktør ved Kongsberg Våpenfabrikk
Severin L. Brandal (1847-1934), fiskeskipper, ishavsskipper, vandrelærar og selfangstpioner.
Peter S. Brandal (1870–1933), selfangstpionér, grunnlegger av Kings Bay Kul Co. A/S på Svalbard
Einar Hareide (1899–1983), fiskebåtreder, stortingsrepresentant, partiformann i Kristelig Folkeparti
Johs. Overå (1899-1989), første direktør i Norges Råfisklag
Arne Grimstad (1923-2019) forfatter og skolemann
Ivar Grimstad (1922–2006), journalist, lærer og forfatter
Johan H. Grimstad (1924–2006), gårdbruker, komponist og kordirigent
Solbjørg Pilskog (1930–2016), sykepleier og misjonær
Hans Gisle Holstad (1945–) ordfører, fotballtrener og fotballspiller
Lilli Bendriss (1946-), TV-personlighet og spiritistisk medium
Ingolf Håkon Teigene (1949–2007), journalist, programleder (NRK)
Åge Hareide (1953–), tidl. landslagstrener for Norges herrelandslag i fotball
Gunn Berit Gjerde (1954–), ordfører (V) i Hareid 1999-2007
Oskar Grimstad (1954–), stortingsrepresentant (FrP) 2009-2017
Einar Johan Hareide (1959 -), designer, spesielt kjent som bildesigner
Øystein Orten (1962–), forfatter
Edvard Moser (1962-), professor ved NTNU, nobelprisvinner (hjerneforskning), oppvokst i Harei
Ole Rolfsrud (1976-), journalist, programleder, sportsreporter (NRK)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Hareid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Hareid i Store norske leksikon | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Hj%C3%B8rungav%C3%A5g | 2023-02-02 | Slaget ved Hjørungavåg | ['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Jomsvikingene', 'Kategori:Konflikter i 986', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slag i Norge', 'Kategori:Vikingtiden i Norge'] | Slaget ved Hjørungavåg (Hjörungavágr) er et slag med like deler historisk som legendarisk bakgrunn. Det skjedde på slutten av 900-tallet, muligens i år 986, og sto mellom jarlene på Lade i Trøndelag, Håkon Sigurdsson og sønnen Eirik Håkonsson, og en dansk invasjonsflåte sendt av den danske kongen Svein Tjugeskjegg, støttet av de fryktede jomsvikingene. | Slaget ved Hjørungavåg (Hjörungavágr) er et slag med like deler historisk som legendarisk bakgrunn. Det skjedde på slutten av 900-tallet, muligens i år 986, og sto mellom jarlene på Lade i Trøndelag, Håkon Sigurdsson og sønnen Eirik Håkonsson, og en dansk invasjonsflåte sendt av den danske kongen Svein Tjugeskjegg, støttet av de fryktede jomsvikingene.
== Legendarisk og historisk ==
Slaget er beskrevet i de norske kongesagaene, som Snorre Sturlasons Heimskringla, foruten Jomsvikingenes saga, men også Saxo Grammaticus’ latinske historieverk Gesta Danorum. De ulike kildene er innbyrdes motstridende, også om tidspunktet og hvem som deltok – spesielt på den danske siden, hvilket understreker slagets legendariske status. Til tross for de uklare detaljene er slaget en historisk realitet, det vitner skaldekvadene om. I henhold til sagaene var det minst fire skalder til stede ved slaget, iallfall på den norske siden, og blant de som har diktet om hendelsen er Tord Kolbeinsson og Tind Hallkjellsson.
Den fremstillingen som Snorre gir av opptakten til slaget er av stor litterær kvalitet, men som ikke kan betraktes som historisk gjengivelse: Kong Svein Tjugeskjegg holdt et gjestebud og jomsvikingene fikk de største drikkehornene med den sterkeste drikken. Med list får kong Svein den ene jomsvikingen etter den andre til ta munnen for full. Sigvalde jarl sverget at før tre år var gått skulle han ha drept eller drevet ut Håkon jarl fra Norge. Hans bror, Torkjell Høge, lovte at han skulle følge broren til Norge og ikke flykte fra noen kamp så lenge Sigvalde jarl fortsatt levde. Bue Digre lovte at han ikke skulle flykte for noe slag for Håkon jarl. Hans bror Sigurd lovte at han ikke skulle flykte så lenge størstedelen av jomsvikingene fortsatt levde. Vagn Åkesson lovte at han ikke skulle dra fra Norge før han hadde drept Torkjell Leira og gått til sengs med datteren hans. De andre høvdingene lovte også noe i forbindelse med det samme. Neste dag angret de, men var nødt til å holde det de hadde lovet. I Snorres litterære fremstilling la disse løftene premissene for slaget.
== Bakgrunn for slaget ==
Danmark var den dominerende kongsmakt i Norden. Etter at Håkon den gode døde var det strid mellom de som krevde tronen og alle dro til Danmark for å søke støtte for sine krav hos kong Harald Blåtann. Formelt sett skrøt danskekongen på seg at han «vant seg hele Danmark og Norge» på Jellingsteinene, store runesteiner ved Vejle i Jylland, og noe sant kan det være. Det sydlige Norge og Oslofjorden lå tidvis direkte under Danmark og i det øvrige Norge, vestkysten oppover til Trøndelag og Hålogaland, støttet danskekongen den som aksepterte ham som overkonge. Således brøt han med Harald Gråfell, den siste av Harald Hårfagres direkte etterkommere, da denne viste seg litt for uavhengig, og knyttet en ny kontakt med Hårfagreættens bitreste fiende, Håkon Sigurdsson, sønnen til den mektige Sigurd Ladejarl som var blitt drept av Hårfagreætten. Sagaen forteller om et omfattende intrigespill som fører til at Harald Gråfell blir drept i et slag i Limfjorden.
Etter at Håkon ved danskekongens hjelp var blitt den enerådende kongen i Norge, betalte han tilbake ved å vise sin lojalitet og støtte ved å delta med en norsk hær i Harald Blåtanns kamp mot den tyske keiseren i 974. Jellingsteinen forteller videre at Harald Blåtann «gjorde danene kristne», og i henhold til Snorre ivret han også for misjon i Norge. Det er sannsynlig at danskekongen tvang misjonærer på Håkon jarl som en del av den danske rikssamlingsprosessen. Skaldekvadene vitner om at Håkon jarl var en innbitt hedning, og da han trosset kongen ved å sende misjonærene fra seg var det ensbetydende med et åpent brudd og han utsatte seg for danskekongens hevn.Skalden Einar Skålaglam priser Håkon jarl for å forsvare Norge mot kristendommen: «Den kloke folkeleder lot Tors herjede hov-land frede som sanne helligdommer. De mannegode æser vender seg atter til blotene; nå gror jorda som før. Rikdomsgiveren lar mennene ferdes glade på gudenes hellige grunn.»Viktigere enn spørsmålet om religion, som historikeren John Megaard har påpekt, var at Harald Blåtann hadde gått på et grundig nederlag for den tyske keiseren. Håkon jarl dro fordel av danskekongens svekkede stilling og gjorde seg uavhengig av Danmark. At jarlen var danskekongens undersått betydde at han måtte betale en årlig skatt i form av jakthauker, et rent symbol på underordning. Det var først i 982 at Danmark var i stand til å forsøke å vinne Norge tilbake. På det tidspunktet var den tyske keiseren dypt involvert i et krigstog til Italia. Invasjonen i 982 var det første forsøket til danskekongen til å erobre Norge. Kongesagaen Fagrskinna skriver:
«Litt senere bød Harald Gormsson ut leding over hele Danmark og for med hele danehæren til Norge. Men da han kom om Lindesnes til det rike der skattene var holdt tilbake for ham, da brente han og lot drepe folk hvor han kom og la alt land langs sjøen øde... Kong Harald for helt nord til Stad, men Håkon jarl lå med en stor hær nord for Stad. Da danekongen spurte at Håkon hadde mange folk og at de var godt rustet, vendte han sin ferd sør til Danmark, og de møttes ikke denne gang.» (Schreiner 1972, 95)Først i 986 var Danmark igjen i stand til å mønstre en ny stor flåte, ikke minst ved hjelp av slaviske leiesoldater, det som i sagaenes brus har blitt til jomsvikinger.
== Invasjon av Norge ==
Den danske invasjonsstyrken kom således ikke bare for å tukte en gjenstridig jarl, men var en del av den danske rikssamlingen som kristendommen var en integrert del av. En voldsom stor dansk flåte seilte på et tidspunkt nordover og Håkon jarl bød på nytt ut leidang (leiðangr). Dette er første gang ordet brukes i en samtidig kilde, og understreker at det var nordmennenes land som måtte forsvares. Leidangsflåten nevnes i to kvad ved å være bedt ut av Ladejarlene til forsvar av Vest-Norge. Den samtidige hedenske skalden Tind Hallkjellsson kveder: leiðangr hrauð Dana skeiðar, og den antatte kristne skalden Tord Kolbeinsson sier: leiðangr rendi langt með landi. Alle kilder tyder på at Håkon jarl oppfattet seg selv som Norges hersker som aktet å forsvare riket mot en utenlandsk fiende.
De norske-islandske kildene sier at det var Svein Tjugeskjegg som førte faren Harald Blåtanns riksverk videre med denne invasjonsflåten. Den danske krønikeskriveren Saxo Grammaticus mener derimot at slaget skjedde mens Harald Blåtann ennå levde. Tradisjonelt har man satt årstallet til år 986.
Slagets dimensjoner var uten tvil store, skjønt det legendariske stoffet synes å ha vokst fra generasjon til generasjon. Danskene skal etter sigende ha kommet til Norge med 120 skip, og nordmennene sto imot med rundt 300 skip! Selv den nøkterne kongesagaen Fagrskinna kunne slå fast at «Aldri har daner holdt et slikt slag med nordmenn, verken før eller siden.» At den hedenske Håkon jarl blir stående som den store nasjonalhelten til tross for at sagaskribentene var kristne understreker slagets nasjonale betydning. Det blir gjentatt av skalden Einar Skålaglam når han forteller at Håkon jarl hadde samlet en hær fra «fire folkland» og et følge av «sju landstyrere» og «hele Norge drønnet da krigerne for samlet til kampen». Sikkert er det «leidang løp langs landet» og at høvdingene fra hele kystområdet samlet seg mannjamt om Håkon jarl. Helt fra Hålogaland kom Tore Hjort med folk.
== Slaget ==
Megaard skriver at det værharde havstykket omkring Stad utgjorde en vesentlig hindring for en angripende flåte. Mulighetene for å gennomføre et overraskende angrep nord for Stad var ganske små.
Ifølge Fagrskinna måtte angriperne lete litt i blinde etter nordmennene, da de ikke fikk nøyaktige anvisninger om hvor de lå. Tilslutt gikk de lengre inn i fjordene og la til ved Hareidlandet. I det de var i ferd med å rane til seg en buskap fortalte eieren at Håkon jarl lå med få skip like ved: «jeg vet ikke om han har ett skip eller to, i alle fall ikke mer enn tre», og mot Sigvalde jarls råd sluker Bue Digre agnet. Han finner nordmennene i Hjørungavåg, «ikke med ett skip, men heller med halvannet hundre skip.» Begge hærene ordnet seg for strid. Sigvalde jarl og Håkon jarl dannet sentrum for hver sin hær, henholdsvis 20 skip og 60 skip. Håkon jarls sønn, Eirik Håkonsson, som rådde over like mange skip som faren, la seg mot fiendens fylking, den ene enden av den lange rekken av skip hvor Bue Digre og broren Sigurd var med 20 skip. I den motsatte enden av fylkingen lå Vagn Åkesson med ytterligere 20 skip. Vagn ble angrepet av Eiriks bror Svein Håkonsson som også styrte 60 skip. Det fortelles om både Eirikssønnene og jomsvikingene at de hadde store skip, men relativt få i forhold til forsvarerne.
Det er ingen grunn til å tvile når Snorre skriver at det ble en «hard og stygg strid», og innledningsvis gikk det ikke bra med nordmennene. Det falt mange menn på begge sider, men flest hos Håkon jarl. De fryktede jomsvikingene slåss både djervt og kvast. Det var så mange våpen, sier Snorre, som traff Håkon jarl at brynja hans ble slått i stykker til han bare slengte den av seg.
Vagn Åkesson gikk så hardt mot skipet til Svein Håkonsson at han tok til å vike, men ble berget av broren Eirik som kom til unnsetning, og Vagn trakk seg tilbake igjen. Eiriks skip la seg opp mot Vagns skip og gikk til nærkamp med hoggvåpen.
Da endrer slagets gang seg.
== Uværet i Hjørungavåg ==
Et voldsomt uvær braket løs, ei skikkelig norsk haglbyge «så svær at hvert hagelkorn veide en øre» og det trollske uværet ble vendepunktet i kampen. Kunne et slikt fryktelig uvær komme for å ta parti med nordmennene? Hadde hedningen Håkon jarl tatt i bruk mørke krefter? Snorre nevner at noen har sagt at han hadde ofret den ene sønnen sin, Erling, og blotet ham for å få seier. Etter det hadde «mannefallet vendt seg og blitt størst hos jomsvikingene».
Det som den nøkterne historikeren Snorre kun såvidt nevner, utmaler Jomsvikingenes saga og bekrefter til fulle at Håkon jarl ofret for seier den yngste sønnen Erling til den kvinnelige gudinnen, fylgjen og verneskikkelsen for jarleætten, Torgerd Holgebrud. Da Torgerd var blidgjort med offer grep hun inn i slaget på jarlens side. Hun viste seg sammen med søsteren Irpa i luften med stort følge av valkyrier på fnysende hester og sendte et piskende haglvær mot jarlens fiender. De som hadde evnen til det, kunne se valkyrienes piler drive fienden bort.
Den ledende norske religionshistorikeren Gro Steinsland mener i hovedverket Norrøn religion (side 255) at det ikke var utenkelig å ofre til valkyriene før kamp, men mer sjeldent å ofre mennesker, og fortellingen om den syv år gamle Erling er overdreven, underforstått at det ikke hadde skjedd, og tilhører den store legendariske delen av skildringene av det historiske slaget.
De eldste kildene forteller ikke om hverken menneskeofringer eller rasende gudinner, men tvertimot at sønnen Erling deltok i slaget. Han var altså hverken syv år eller ofret til høyere makter. Det legendariske innslaget har sannsynligvis flere årsaker. Dels gir det Sigvalde jarl en unnskyldning for at han flyktet – løftet hans hadde ikke innbefattet han skulle slåss mot troll. For mot gudene kjemper menneskene forgjeves... Den andre årsaken var sannsynligvis at det framhevet grusomheten i den førkristne religionen.
== Premissene innfris ==
De litterære premissene for slaget som Snorre skisserte innledningsvis, jomsvikingenes løfter i forkant, får sin konklusjon. Når uværet setter inn hogger Sigvalde jarl fortøyningene og flykter med 70 skip. At dette var en nedverdigende handling vises i at Vagn Åkesson kaster et spyd etter ham. Bue Digres skip blir bordet av og Bue roper de bevingede ord «Over bord, alle Bues menn!» før han kaster seg på sjøen. Deretter ryddes Vagn Åkessons skip og Eirik jarl tar han til fange.
I en avslutningssekvens hvor jomsvikingene skal halshugges klarer Vagn å vri seg unna ved å hogge hodet av bøddelen Torkjell Leira, mannen han hadde sverget på å drepe og deretter gå til sengs med datteren hans. I Snorres fremstilling synes Eirik jarl å være imponert over sine motstandere. Han gir Vagn grid og lar ham dessuten gifte seg med datteren, akkurat som Vagns ed hadde spådd. Taperen, men helten Vagn blir altså en av vinnerne etter slaget, mens Sigvalde jarl verdiges ingen ære. Det nevnes at Håkon jarl mislikte dette, men antagelig var kanskje ikke datteren overvettes begeistret heller.
== Slagets betydning ==
I de siste to hundre år har det vært mye diskusjon om hvor slagets historiske Hjørungavåg virkelig lå. Problemet har ikke vært mangelen på informasjon, men for mange av dem og som innbyrdes har vært motstridende. Spesielt lokalt har debatten gått høyt, noe boken Striden om stedet. Hjørungavåg-slaget i norsk historie og kulturdebatt (2006) viser.
Med den overbevisende seieren forble Håkon jarl Norges enerådende hersker og Danmarks påståtte krav over Norge ble avvist og ikke gjentatt før mange år senere. At Snorre kaller Håkon for jarl skal man ikke stirre seg blind på. Han fungerte som konge. Snorre, som ellers er Hårfagreættens egen propagandist, slår fast at Håkon jarl rådde over hele Norge langs kysten i vest og at han styrte i seksten fylker. Ved å følge den ordningen som Harald Hårfagre hadde ordnet ble det slik at det skulle være en jarl i hvert fylke, og Håkon jarl hadde da seksten jarler under seg.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Lunden, Kåre (1986): «Slaget ved Hjørungavåg: dikting, historie, nasjonal myte», i Middelalderforum, 1986, nr. 3/4, side 86-96
John Megaard, «Hvor sto 'Slaget i Hjörungavágr'?: Jomsvikingeberetningens stedsnavn og Sæmundr fróði», Alvíssmál 9 (1999): 29–54 (English summary, p. 54).
Slupecki, Leszek P.: Facts and Fancy in Jómsvíkinga saga. Abstrakt som PDF
Snorre Sturlasson (1979): Snorres kongesagaer, Gyldendal ISBN 82-05-31464-0
Torgrim Titlestad (red), oversatt av Edvard Eikill: Fagerskinna. Sagaen om Norges konger, Saga Bok, Stavanger 2008. ISBN 978-82-91640-28-0. sagabok.no
Näsström, Britt-Mari: Blot – tro og offer i det førkristne Norden, Pax 2001. ISBN 82-530-2146-1
Steinsland, Gro: Norrøn religion. Myter, riter, samfunn, Pax 2005. ISBN 82-530-2607-2
Orning, Hans Jacob: Striden om stedet. Hjørungavåg-slaget i norsk historie og kulturdebatt, Sunnmørsposten forlag 2006
Odd Karstein Fløtre : Jomsvikingslaget i oppklarende lys. ISBN 978-82-92055-34-2
== Eksterne lenker ==
Slaget ved Hjørungavåg, artikkel hos Norgeshistorie.no
Sunnmørsposten: Gleden ved å diskutere (bokanmeldelse av Striden om stedet)
NRK: Kvar var Hjørungavåg? (omtale av Striden om stedet)
History and Fantasy in Jómsvíkinga saga av Alison Finlay (engelsk)
Hjørungavågspelet
Vågen ved "stein": Steinvågen av Bjørn Jonson Dale
Sunnmørsposten: Her er slagstaden Om boka «Slagstaden» av Johan Ottesen konkluderer med at området Eiksund/Leikong passar best. | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horst_Bulau | 2023-02-02 | Horst Bulau | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske skihoppere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Fødsler 14. august', 'Kategori:Fødsler i 1962', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ottawa', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1992'] | Horst Bulau (født 14. august 1962 i Ottawa) er en tidligere canadisk skihopper. Bulau dominerte internasjonal hoppsport tidlig på 1980-tallet med flere verdenscupseire. Karrieren fikk en knekk da han falt meget stygt under VM i skiflyging i Harrachov i 1983. Bulau ble aldri den samme hopperen etter dette, selv om hans aktive karriere ikke tok slutt før etter OL i Albertville i 1992.
Bulau ble juniorverdensmester i 1979. Som senior gjorde han det også bra, og han knivet blant annet med Matti Nykänen om å være den beste og mest stabile hopperen. Til sammen tok han 13 verdenscupseire mellom 1981 og 1983. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer tre i sesongene 1980/81 og 81/82, og nummer tre i 82/83.
Etter det stygge fallet og skaden i 1983 klarte han aldri å komme tilbake helt i verdenstoppen. Men han regnes likevel som Canadas beste skihopper gjennom tidene. Bulau omtales ofte som en «krafthopper».
| Horst Bulau (født 14. august 1962 i Ottawa) er en tidligere canadisk skihopper. Bulau dominerte internasjonal hoppsport tidlig på 1980-tallet med flere verdenscupseire. Karrieren fikk en knekk da han falt meget stygt under VM i skiflyging i Harrachov i 1983. Bulau ble aldri den samme hopperen etter dette, selv om hans aktive karriere ikke tok slutt før etter OL i Albertville i 1992.
Bulau ble juniorverdensmester i 1979. Som senior gjorde han det også bra, og han knivet blant annet med Matti Nykänen om å være den beste og mest stabile hopperen. Til sammen tok han 13 verdenscupseire mellom 1981 og 1983. Sammenlagt i verdenscupen ble han nummer tre i sesongene 1980/81 og 81/82, og nummer tre i 82/83.
Etter det stygge fallet og skaden i 1983 klarte han aldri å komme tilbake helt i verdenstoppen. Men han regnes likevel som Canadas beste skihopper gjennom tidene. Bulau omtales ofte som en «krafthopper».
== Plasseringer i verdenscup og mesterskap ==
Junior-VM 1979 (normalbakke): Vinner
Verdenscupen sammenlagt: Nr. 38 i 79/80, nr. 3 i 80/81, nr. 3 i 81/82, nr. 2 i 82/83, nr. 8 i 83/84, nr. 19 i 84/85, nr. 12 i 85/86, nr. 47 i 86/87, nr. 30 i 87/88 og nr. 31 i 90/91.
OL 1980: Nr. 29 (stor bakke), nr. 41 (normalbakke)
VM i skiflyging 1981: Nr. 5
Ski-VM 1982: Nr. 5 (lag), nr. 6 (normalbakke), nr. 10 (stor bakke)
OL 1984: Nr. 10 (stor bakke), nr. 38 (normalbakke)
OL 1988: Nr. 44 (normalbakke), nr. 7 (stor bakke), nr. 9 (lag)
Ski-VM 1991: Nr. 18 (stor bakke), nr. 13 (normalbakke)
OL 1992: Nr. 42 (normalbakke), nr. 52 (stor bakke), nr. 14 (lag)Hors Bulau bor i Newmarket, Ontario, der han jobber som bilselger.
Sammen med kona Kerry har han 3 barn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Horst Bulau – Munzinger Sportsarchiv
(en) Horst Bulau – Olympedia
(en) Horst Bulau – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Horst Bulau – Canada Sports Hall of Fame
(en) Horst Bulau – FIS (skihopping) | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horst_Tappert | 2023-02-02 | Horst Tappert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 13. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2008', 'Kategori:Fødsler 26. mai', 'Kategori:Fødsler i 1923', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Willy Brandt-prisen', 'Kategori:Personer fra Wuppertal', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SS-personell', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske skuespillere', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Waffen-SS-personell'] | Horst Tappert (født 26. mai 1923 i Elberfeld, i dag en bydel i Wuppertal, død 13. desember 2008 i Planegg i nærheten av München) var en tysk skuespiller mest kjent fra rollen som Derrick i krimserien med samme navn.
| Horst Tappert (født 26. mai 1923 i Elberfeld, i dag en bydel i Wuppertal, død 13. desember 2008 i Planegg i nærheten av München) var en tysk skuespiller mest kjent fra rollen som Derrick i krimserien med samme navn.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Tappert var sønn av en embedsmann. Etter folkeskolen gikk han fra 1937 til 1940 i lære som industriøkonom. I 1940 ble han innkalt til militærtjeneste som luftvernsoldat og ble i 1943 overført til 3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf» som panzergrenader/antitanksoldat, der han senere avanserte til løytnant. Han ble alvorlig såret på østfronten og tilbrakte lang tid på flere feltsykehus og senere på sykehus i Tyskland, noe som var grunnen til at han også overlevde krigen.
=== Skuespillerkarriere ===
Tappert begynte etter annen verdenskrig i teateret, gikk over til hørespill, kino- og fjernsynsfilmer og fikk etterhvert sin egen serie med detektivserien Derrick. Han spilte der sjefinspektør Stephan Derrick ved kriminalpolitiet i München, som sammen med sin assistent Harry Klein løste kompliserte kriminalsaker.
Han ble regnet som en stor norgesvenn og likte å feriere i Norge. Tappert og kona Ursula hadde hytte i Hamarøy kommune i Nordland fra 1990 til 2008, da de pga. sin alder og sviktende helse solgte den. Konen Ursula Pistor er også skuespiller, utdannet fra den samme skuespillerskolen i Berlin som Ellinor Hamsun, datteren til Knut Hamsun.
I 2002 fikk Tappert den norsk-tyske Willy Brandt-prisen. Prisutdelingen ble foretatt i Bergen av ministerpresident Harald Ringstorff (Mecklenburg-Vorpommern) og den norske finansminister Ansgar Gabrielsen. (Wenche Myhre mottok også denne prisen ved samme anledning.)
=== Posthum offentliggjøring av medlemskap i Waffen-SS ===
Våren 2013 kom det fram opplysninger om at Horst Tappert under andre verdenskrig hadde tjenestegjort på østfronten i en Waffen-SS-enhet. Dette førte til at fjernsynskanalen ZDF, som produserte de i alt 281 episodene av serien i årene 1974 til 1998, innstilte reprisesendingene av Derrick. Også i Nederland ble sendingene innstilt.
Det som per mai 2013 syntes å stå fast, var at Tappert allerede i 1940, som 17-åring, ble innkalt som vernepliktig soldat i hæren. Han tjenestegjorde senere som luftvernsoldat og ble utdannet til dette i Arolsen og siden - sannsynligvis en av de første månedene av 1943 - sendt som menig luftvernsoldat til 3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf», som kjempet på østfronten. Der ble han såret eller skadet i mars 1943, nærmere bestemt ved Kharkov. Han ble behandlet ved tre lasaretter, det siste i Wien. Historikeren Jan Erik Schulte, med SS-historie som spesialfelt, har fremholdt at omstendighetene rundt Tapperts medlemskap i SS og hvorvidt han kan ha vært presset eller tvunget inn i våpengrenen ikke fremgår av kildene.
== Sceneroller (utvalg) ==
Edward Albee: Die Ballade vom traurigen Café (rolle som Erzähler (forteller))
Hermann Bahr: Das Konzert (rolle som Dr. Jura)
Honoré de Balzac: Das Finanzgenie
Samuel Beckett: Warten auf Godot (rolle som Wladimir)
Bridget Boland: Das Verhör
Georg Büchner: Leonce und Lena (rolle som König (konge))
Francis Durbridge: Ein lückenloses Alibi
Friedrich Dürrenmatt: Die Physiker (rolle som Einstein)
Johann Wolfgang von Goethe: Faust
Curt Goetz: Ingeborg (rolle som Ottokar)
Graham Greene: Die Kraft und die Herrlichkeit (rolle som Schnapspriester)
Gerhart Hauptmann: Die Ratten (rolle som Bruno Mechelke)
Ben Jonson: Volpone
Georg Kaiser: Kolportage, (rolle som Graf James Stjernehö)
Heinar Kipphardt: In der Sache J. Robert Oppenheimer (rolle som Rob)
Arthur Miller: Der Tod des Handlungsreisenden
Molière: Der eingebildete Kranke (rolle som Argan)
John Patrick
Das kleine Teehaus
Das heiße Herz
Reginald Rose/Horst Budjuhn: Die zwölf Geschworenen
Armand Salacrou: Die große Liebe
William Shakespeare
Was ihr wollt (rolle som Junker Bleichenwang)
Romeo und Julia
George Bernard Shaw: Die heilige Johanna (rolle som Dauphin)
Friedrich Schiller: Kabale und Liebe (rolle som Wurm)
Carl Sternheim: Die Hose
== Filmografi ==
1958 Die Trapp-Familie in Amerika
1958 Helden, med O. W. Fischer, Liselotte Pulver, Ellen Schwiers
1958 Wir Wunderkinder, med Hansjörg Felmy, Robert Graf, Johanna von Koczian
1959 Der Engel, der seine Harfe versetzte, med Nana Osten, Henry Vahl, Ullrich Haupt
1959 Jacqueline, med Johanna von Koczian, Walther Reyer, Götz George, Hans Söhnker
1959 Das schöne Abenteuer, med Liselotte Pulver, Robert Graf, Bruni Löbel
1959 Ruf ohne Echo (TV-Film)
1961 Zu viele Köche
1961 Küß mich Kätchen, med Peter Carsten, Harald Leipnitz, Christiane Maybach
1961 Ein schöner Tag (TV-Film), Joachim Teege, Hugo Lindinger, Trude Hesterberg
1962 Das Halstuch (TV-Film), med Heinz Drache, Albert Lieven, Erica Beer, Eckart Dux
1962 Er kann's nicht lassen, med Heinz Rühmann, Rudolf Forster, Grit Böttcher, Lina Carstens
1963 Das tödliche Patent (TV-Film), med Wolfgang Preiss, Gisela Trowe, Siegfried Lowitz
1963 Zwei Whiskey und ein Sofa, med Maria Schell, Karl Michael Vogler, Robert Graf
1964 Sechs Personen suchen einen Autor (TV-Film), med Helmut Förnbacher, Robert Freitag
1964 Der Aussichtsturm (TV-Film), med Claudia Sorbas, Konrad Georg, Monika John
1964 Leonce und Lena (TV-Film), med Dieter Kirchlechner, Gertrud Kückelmann
1965 Eine reine Haut (TV-Film), med Herbert Fleischmann
1966 Das ganz große Ding (TV-Film), med Carl-Heinz Schroth, Brigitte Grothum
1966 Ein Tag in Paris (TV-Film), med Paula Denk, Ingeborg Solbrig, Peter Fröhlich
1966 Der Kinderdieb (TV-Film), med Isolde Bräuner, Lucie Mannheim, Walter Jokisch
1966 Der Mann aus Melbourne (TV-Film), med Herbert Stass, Alf Marholm, Roma Bahn
1966 Der Schwarze Freitag (TV-Film), med Curd Jürgens, Dieter Borsche
1966 Jerry Cotton: Die Rechnung eiskalt serviert, med George Nader, Heinz Weiss
1966 Die Gentlemen bitten zur Kasse (TV-Dreiteiler), med Hans Cossy, Günther Neutze
1967 Liebe für Liebe (TV-Film), med Wolfgang Büttner, Helmut Griem, Klaus Löwitsch
1968 Der Hund von Blackwood Castle, med Heinz Drache, Karin Baal, Hans Söhnker
1968 Heißer Sand auf Sylt, med Charlotte Kerr, Renate von Holt, Axel Burg
1968 Der Gorilla von Soho, med Uschi Glas, Uwe Friedrichsen, Hubert von Meyerinck
1968 Kriminalmuseum – Die Reifenspur (TV-Film)
1969 Der Mann mit dem Glasauge, med Karin Hübner, Fritz Wepper, Hubert von Meyerinck
1969 Sieben Tage Frist, med Joachim Fuchsberger, Konrad Georg, Karin Hübner, Petra Schürmann
1970 Sie tötete in Ekstase, med Soledad Miranda, Fred Williams
1970 Inspektor Perrak greift ein, med Erika Pluhar, Judy Winter, Werner Peters
1970 Und Jimmy ging zum Regenbogen, med Alain Noury, Konrad Georg, Horst Frank
1971 Bleib sauber, Liebling, med Reinhold Brandes, Helmut Brasch, Hans-Werner Bussinger
1971 Rosy und der Herr aus Bonn
1971 Der Teufel kam aus Akasava, mit Fred Williams, Soledad Miranda, Siegfried Schürenberg
1971 Der Kapitän, med Heinz Rühmann, Johanna Matz, Ernst Stankovski, Horst Janson
1972 Der Todesrächer von Soho, med Wolfgang Kieling, Barbara Rütting
1972 Hoopers letzte Jagd (TV-Film), med Max Mairich, Liselotte Pulver, Florian Halm
1973 Eine Frau bleibt eine Frau (TV-Film), med Lilli Palmer
1973-1998 Derrick (TV-Krimiserie)
1974 Auch ich war nur ein mittelmäßiger Schüler, med Jutta Speidel, Georg Thomalla, Rudolf Platte
1984 Cinématon
2000 Der Kardinal – Der Preis der Liebe (TV-Film), med Christine Reinhart, Enzo De Caro
2001 In 80 Jahren um die Welt (TV-Film)
2003 Herz ohne Krone (TV-Film), med Eleonora Brigliadori, Franco Nero, Jacques Breuer
2004 Derrick – Die Pflicht ruft (Derrick som tegnefilm med originalstemmer av Tappert og Wepper)
== Selvbiografi ==
Derrick und ich – Meine zwei Leben. München: Heyne 1998. ISBN 3-453-15000-7
== Litteratur ==
Katrin Hampel: Das Derrick-Buch. Alles über die erfolgreichste deutsche Krimiserie. Henschel, Berlin 1998, ISBN 3-89487-313-2.
Wolfgang Bittner & Mark vom Hofe: «Für den Beruf sind Sie nicht schön genug». Horst Tappert. i: Ich bin ein öffentlicher Mensch geworden. Persönlichkeiten aus Film und Fernsehen. Horlemann Verlag, Bad Honnef 2009, ISBN 978-3-89502-277-7.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Horst Tappert på Internet Movie Database
(sv) Horst Tappert i Svensk Filmdatabas
(fr) Horst Tappert på Allociné
(en) Horst Tappert på AllMovie
(en) Horst Tappert hos The Movie Database | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hockeysveis | 2023-02-02 | Hockeysveis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Hårfrisyrer'] | Hockeysveis (på engelsk kalt mullet) er en frisyre med langt hår i nakken, og kortere på toppen. Frisyren er umiskjennelig, men vanskelig å definere, og kan ha lokale eller nasjonale særtrekk. Forholdet mellom hårlengde bak og hårlengden oppå skal helst være 3 til 1.Denne frisyren har vært meget populær i Tsjekkia; den tsjekkiske ishockeyspilleren Jaromír Jágr hadde en oppsiktsvekkende sveis gjennom det meste av 1990-årene. I Europamesterskapet i fotball i 1996 hadde samtlige tsjekkiske stjerner en slik sveis, hvorav Martin Frýdek hadde den mest oppsiktsvekkende, selv om Karel Poborský og Patrik Berger også var godt representert.
Frisyren stammer fra romersk tid, men ble populær i 1970-årene og i 1980-årene. Den tyske varianten ligger nær heavy metal-fenomenet puddelsveis.André Agassi, Richard Dean Anderson, David Bowie, David Hasselhoff, Jean-Claude Van Damme og Chuck Norris, blant andre, er kjent for å ha hatt hockeysveis.
| Hockeysveis (på engelsk kalt mullet) er en frisyre med langt hår i nakken, og kortere på toppen. Frisyren er umiskjennelig, men vanskelig å definere, og kan ha lokale eller nasjonale særtrekk. Forholdet mellom hårlengde bak og hårlengden oppå skal helst være 3 til 1.Denne frisyren har vært meget populær i Tsjekkia; den tsjekkiske ishockeyspilleren Jaromír Jágr hadde en oppsiktsvekkende sveis gjennom det meste av 1990-årene. I Europamesterskapet i fotball i 1996 hadde samtlige tsjekkiske stjerner en slik sveis, hvorav Martin Frýdek hadde den mest oppsiktsvekkende, selv om Karel Poborský og Patrik Berger også var godt representert.
Frisyren stammer fra romersk tid, men ble populær i 1970-årene og i 1980-årene. Den tyske varianten ligger nær heavy metal-fenomenet puddelsveis.André Agassi, Richard Dean Anderson, David Bowie, David Hasselhoff, Jean-Claude Van Damme og Chuck Norris, blant andre, er kjent for å ha hatt hockeysveis.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mullets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Halvor_Asphol | 2023-02-02 | Halvor Asphol | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 15. juni', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Halvor Asphol (født 15. juni 1961) er en tidligere norsk skihopper som representerte Kleive Idrettslag.
| Halvor Asphol (født 15. juni 1961) er en tidligere norsk skihopper som representerte Kleive Idrettslag.
== Prestasjoner ==
Personlig rekord på 175 meter, tangering av daværende norsk rekord.
Han tok andreplass bak østerrikske Hubert Neuperi hoppukerennet i storbakken i Bischofshofen 6. januar 1982.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Halvor Asphol – FIS (skihopping) | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hroar_Stjernen | 2023-02-02 | Hroar Stjernen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1961', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske assurandører', 'Kategori:Norske forretningsrådgivere', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Hroar Stjernen (født 11. februar 1961 i Beitstad i Nord-Trøndelag) er en norsk idrettsleder og tidligere skihopper.
Han konkurrerte som skihopper 1984–1989 for Sprova og Trønderhopp. Han vant bronse i NM i 1987 i Odnesbakken, og fikk sin individuelle verdenscupseier i Bischofshofen i 1985. Stjernen ble i 1998 landslagssjef for de norske hopperne, men ble kritisert for dårlige resultater, og måtte forlate stillingen i januar 2002, uten at det hjalp på resultatene til de norske hopperne i OL i Salt Lake City.
Han er utdannet allmennlærer fra Levanger lærerhøgskole, og har vært forsikringsselger i Forenede Forsikring, bedriftsrådgiver i Total Consult, markedsdirektør i Trønder-Avisa i Steinkjer 2005–2012, sportssjef i Trønderhopp 2011–2012 og daglig leder i Rosenborg Ballklub 2012–2013.Hroar Stjernen er far til skihopper Andreas Stjernen.
| Hroar Stjernen (født 11. februar 1961 i Beitstad i Nord-Trøndelag) er en norsk idrettsleder og tidligere skihopper.
Han konkurrerte som skihopper 1984–1989 for Sprova og Trønderhopp. Han vant bronse i NM i 1987 i Odnesbakken, og fikk sin individuelle verdenscupseier i Bischofshofen i 1985. Stjernen ble i 1998 landslagssjef for de norske hopperne, men ble kritisert for dårlige resultater, og måtte forlate stillingen i januar 2002, uten at det hjalp på resultatene til de norske hopperne i OL i Salt Lake City.
Han er utdannet allmennlærer fra Levanger lærerhøgskole, og har vært forsikringsselger i Forenede Forsikring, bedriftsrådgiver i Total Consult, markedsdirektør i Trønder-Avisa i Steinkjer 2005–2012, sportssjef i Trønderhopp 2011–2012 og daglig leder i Rosenborg Ballklub 2012–2013.Hroar Stjernen er far til skihopper Andreas Stjernen.
== Verdenscupseire ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hroar Stjernen på Internet Movie Database
(en) Hroar Stjernen – FIS (skihopping) | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_E._Kinck | 2023-02-02 | Hans E. Kinck | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 13. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Fødsler 11. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1865', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske essayister', 'Kategori:Norske novellister', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Personer fra Bygland kommune', 'Kategori:Personer fra Kvam kommune', 'Kategori:Personer fra Måsøy kommune', 'Kategori:Romantikken', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Se også Hans Ernst Kinck (1820–1904)Hans Ernst Kinck (utt. «kjink»; født 11. oktober 1865 i Øksfjord i Finnmark, død 13. oktober 1926 i Oslo) var en norsk forfatter og filolog.
| Se også Hans Ernst Kinck (1820–1904)Hans Ernst Kinck (utt. «kjink»; født 11. oktober 1865 i Øksfjord i Finnmark, død 13. oktober 1926 i Oslo) var en norsk forfatter og filolog.
== Familie ==
Hans E. Kinck var sønn av distriktslege Otto Theodor Kinck (1832–1903) og Hanna Guliante Johannessen (1840–1923). Han var nevø av filologen Hans Ernst Kinck.
Kinck giftet seg med cand.real. Minda Ramm (1859–1924) i 1893. Hun virket selv som litteraturkritiker og oversetter, og ga ut fire skjønnlitterære verk, bl. a. Lommen (1898) og Fotfæstet (1918). Sammen fikk de døtrene Eli og Jeanette. Datteren Eli giftet seg i 1937 med filologen og litteraturkritikeren Hallvard Lie.
== Barndom og oppvekst ==
Han ble født i Øksfjord i Finnmark der faren, Otto Theodor Kinck, var distriktslege. Faren hadde selv sterke kunstneriske interesser og har etterlatt seg en rekke malerier, også portretter av kone og barn.
Moren, Hanna Guliante Kinck, født Johannessen, hadde slekt fra Valdres. Hun var driftig og praktisk og holdt sine barn «i humør og til arbeid med den samme trygge og påpasselige energi hvormed hun drev ugresset vekk fra sin hage»(Gierløff 1923).
Litt før Hans E. Kincks fylte to år, flyttet doktorfamilien til gården Skillingstad i Ytre Namdalen. Da han var seks år, flyttet de til gården Frøysnes i Bygland i Setesdal. Gutten lærte seg hurtig dialekten, og identifiserte seg med bøndene. «Hans var som bekken om våren. Han levde dalens og dølenes liv, og om noen måneder talte han dølemålet så uavkortet at foreldrene ikke sjelden måtte bruke tolk og fingersproget for å komme til forståelse med ham.» (Gierløff 1923, 13)I Setesdal levde han seg inn i en verden av sagn og folketro, og svingte med i folkelivet i fest og hverdag.
Da Hans E. Kinck var ti år gammel, flyttet familien til Tangerås i Strandebarm i Hardanger. Dette innebar en stor miljøendring. Kinck opplevde at Setesdal var full av mystikk og middelalder, mens Hardanger var mer rasjonalistisk.«For Hans var denne flytning som å ramle ut av en drøm; han har selv sagt at det var som å bli vekket av en hårdhendt lusing. Fra det middelaldrelige folkelivet i den bortgjemte og balladeagtige Setesdal til det friske, sjøsalte Hardanger med dets tungerappe og gløgge mennesker.» (Gierløff 1923, 26) Med sitt skarpe språkøre tok han også her til seg dialekten og kom nær inn på folket.
Fra tidlig barndom av hadde Hans E. Kinck en usedvanlig evne til å ta inn over seg andre menneskers sinnsliv, og han begynte tidlig å skrive seg ut av alt det som trengte seg inn på ham. Men han hadde ingen planer om å bli dikter. Snarere lå det an til at han skulle bli lege som sin far.«Distriktslægen tittet gjerne på det han hadde skriblet, smilte og oppmuntret ham til det. «Slikt er en god selvkur mot en uutholdelig følsomhet!» sa han.» (Gierløff 1923, 49).Senere ble han også kjent med Kristiania og de brede østlandsbygdene. Og ferden gikk rett som det var ut til de store kulturland i Europa.
== Utdannelse ==
Hans E. Kinck tok examen artium i 1884 og studerte deretter dels i Tyskland og dels i Norge. Han vurderte å studere medisin, men satset så på filologistudier. Han ble cand.philol. i 1890 med fagene latin, gresk, norrønt, norsk og tysk. Som særpensum la han opp Goethe og Wergeland.
Han fullførte sin embetseksamen med laud, og skrev i 1892 en avhandling om forholdet mellom Edda-diktningen og ballader som skulle få stor betydning for ham som dikter. Avhandlingen ble først trykt i 1932 i tidsskriftet Edda, der den fyller 150 store sider. Avhandlingen inneholder flere nøkler til forståelse av hans diktning, men danner især bakgrunn for essaysamlingen Storhedstid og den enestående kulturpsykologiske novellen Mot ballade som utkom etter hans død i 1926.
Etter embetseksamen arbeidet han litt som lærer og bibliotekar, men det var skrive han egentlig ville.
== Forfatterskap ==
Kinck hadde evner i flere retninger, og kunne nok blitt både lege og vitenskapsmann, men valgte forfatterskapet. Han satt inne med et rikt stoff. Med seg fra barndom og oppvekst hadde han et sjeldent kjennskap til ulike sider ved norsk natur og norsk folkeliv, og etterhvert satte han seg grundig inn i europeisk kultur og historie, spesielt den italienske. Alt dette preger verkene hans.
Hans forfatterskap er imponerende i omfang, spennvidde og kvalitet. Som dikter og essayist hentet han sine emner dels fra norsk virkelighet, dels fra italiensk middelalder, renessanse og tidlig barokk. Han nådde høyt både som romanforfatter (bl.a. trilogien Sneskavlen brast), dramatiker (eksempelvis Driftekaren) og essayist (f.eks. Storhedstid, Mange slags kunst). Men aller høyest rager han i ettertiden som novellist (f.eks. samlingene Flaggermusvinger, Trækfugle, og den kulturpsykologiske novellen Mot ballade). Tage Aurell karakteriserte ham som Nordens ypperste novellist.
De fleste av hans dramaer har italienske emner, og flere av novellene handler om nordboens møte med Syden, slik som i den nærmest klassiske novellen Chrysantemum og kunstnernovellen Renessance, begge fra samlingen Trækfugle (1899).
Gjennombruddsverket var samlingen Flaggermusvinger (1895), som Per Thomas Andersen karakteriserer som «et ras av en bok», og som et eksempel på tidlig litterær ekspresjonisme. Han må til malerkunsten for å finne sammenlikningsgrunnlag: «Enhver sammenlikning med tidligere og samtidig norsk diktning halter. Vi må til våre fremste malere for å finne paralleller. Hos det unge, uferdige geniet Halvdan Egedius, hos Nicolai Astrup og mesteren Edvard Munch var det i 1890-årene i ferd med å bryte fram en ny uttrykksheftighet som fikk gjenstander og figurer til å dirre og nekte å stå stille, som fikk farger til å flytte seg mot nye glødepunkter, og linjer til å krølle seg i helt nye krumninger, ja, som fikk realismen til å bøye av for trykket i det heftige eller pressede sinn. Selve den ytre virkelighet tok farge og lot seg forme av det nye trykket. Siden alt i kunst- og litteraturhistorien «skal» ha et navn som ender på -isme, kaller vi dette ekspresjonisme.» (Andersen 2001, 305)Kinck skrev bl.a. om innestengte krefter og hudløse sinn. Personene i hans diktning lider ofte under knugende ensomhet og et dypt behov for fellesskap med andre mennesker. (Jf. Keisarinnepæretreet). Flere av novellene er hylende morsomme, men ofte er det slik at latteren brått blir sittende fast i halsen på leseren. Det er tilfellet med den kjente novellen Den nye Kapellanen. Flere sentrale personer hos Kinck gjennomlever på ulike måter det som har vært kalt for «medlidenhetens krise» (jf. Dina Leas bok fra 1941). Kincks evne til å skildre barnesinn er berømt (jf. Den lille hvide Dame). Vitalitet og eros er sentrale motiv, og blant hans noveller om kvinnesinn, står Hvidsymre i Utslåtten, Chrysantemum og Vårvinden går i det grønne i en særstilling i Kincks diktning og i norsk litteratur. Det som Inge Krokann kalte «Det store hamskiftet» i bondekulturen kan sies å være tema i Sneskavlen brast.
Erik Rudeng skriver om Kinck i sin biografi om forleggeren Mads Wiel Nygaard: «(Kinck) var den lærdeste av landets skjønnlitterære forfattere og på flere måter den som samlet i seg de fleste av tiden brennende spørsmål. Hans omfattende forfatterskap artet seg nesten som en total gjennomgåelse av kulturhistorie, samfunnsendring og politikk: møtene mellom Syden og Norden, forholdet mellom middelalder og renessanse, romantikk og klassisisme, bønder og embedsmenn, by og bygd. Han behandlet industrialisering og utvandring, jobbetidens spekulasjon, klassekampen og tidens fremste politiske nyskapning: den italienske fascismen.»Hans E. Kinck har hatt den vanskjebne å bli regnet som vanskelig, eller som en dikter for de få. Det er med Kinck som med mye stor kunst, at det kan kreves innsats for å trenge inn i den. Men han kan og gripe umiddelbart gjennom språkets poesi og musikalitet. I samband med en omtale av Kincks lyrisk-dramatiske verk Agilulf den vise, skrev den kjente kritikeren Sven Lange at Kinck er «en av de få i Norden som endnu holder poesiens flakkende lys mellem sine hender!».
== Kinck og Bjørnson ==
Frem til 1890 viste Kinck seg tydelig påvirket av J.S. Welhaven, men senere frigjorde han seg fra den bundne formen. Han sa en gang at et dikt «skal være som et bryst som ånder». Til Bjørnson sa den unge Kinck at han følte seg ensom og fremmed blant nyromantikerne og «de dekadente». Bjørnson sa seg enig med en oppmuntring: «For det som De strever med, det er lenger fremme, det kommer en gang til å avløse tåken.» Han mente Kinck i større grad skulle gjennomarbeide bøkene sine, som Huldren og Ungt folk, men Kinck foretrakk å skildre et friskt førsteinntrykk, ikke en omstendelig utpensling der spontaniteten var borte.Bjørnson kom også med en formaning om at Kinck måtte love seg selv og sin kone aldri å skrive slikt som kunne vekke usedelige tanker hos leseren. Hittil hadde jo Kinck vært «så fin på det punkt», sa Bjørnson: «Fortsett med det!» Bjørnson skrev om Kinck at «hans bondeskikkelser stiger lyrisk opp som dalens og fjellets utløste innhold. Bygdefolket er en mangestemmet forkynnelse av naturen de lever i og bakser med. I forståelse av det overgår han alle bondemålsdiktere tilsammen.» Men utgivelsen av Sus høsten 1896 imponerte ikke Bjørnson. «Egentlig holder De på med dette emne bestandig,» skrev han. «Men en gang må det da bli levende bilder i stedet for dette forbannede bavl.» Avsluttende anbefalte han Kinck å reise en tur til Italia.Kinck hadde søkt hjelp og rettledning fra Bjørnson, som viste seg så dominerende at Kinck trakk seg tilbake. Han oppsøkte likevel Bjørnson da de begge var i Roma i 1898, men skal ha sagt til Christian Gierløff at det hadde vært best at han aldri hadde møtt Bjørnson personlig. Det toppet seg med Kincks artikkelserie Italienere i 1904, med blant annet et kritisk portrett av Gabriele d'Annunzio. Bjørnson var i harnisk da han skrev et skarpt forsvar for d'Annunzio, noe Kinck besvarte med en ironisk takk.Han var kommet til å mislike Bjørnson for «hans påtrengende herskesyke og faderlighet». Kinck har selv påpekt likheten med skoledirektøren i Doktor Gabriel Jahr. Særlig reagerte Kinck på Bjørnsons skiftende standpunkter i unionsstriden og i spørsmålet kongedømme/republikk, et innslag av overfladiskhet og opportunisme som tydet på en mangel på ekte varme, ekte overbevisning. Kinck ga uttrykk for at Bjørnsons rolle som dikterhøvding og nasjonalskald måtte oppleves tyngende. I sin skildring av Giosuè Carducci skriver Kinck at en nasjonalskald skal ganske enkelt være landets største strupe, «han skal artikulere de mest alminnelige lyder», og Kinck uttrykker sin beundring for «den slags firskåren vitalitet».Kinck hadde ingen sans for dikterhøvdinger, for nå hadde folket «trådt sine barnesko» og trengte ikke ledes lenger. Kinck skrev at Bjørnsons sterke side «ikke var pannehvelvet» - ikke mye bak pannebrasken. Kinck påtalte også at det ble sagt om Bjørnson at han «er bare seg selv, herlig utadvendt, uten en dunkel krok», der Kinck reagerte på idolisering av et selv uten dybde. Er det noe å etterstrebe? Bjørnson var opptatt av å vekke og samle, han vokste i kampen, mens Kinck skydde den for i stedet å vekke folk til selverkjennelse og ettertanke.
== Suttungteatrets oppføringer av Kinck ==
Kincks dramaer er blitt betraktet som lesedramaer, men Suttungteatret på Tangen i Hedmark skapte tradisjon for hans dramatikk på scenen. Fra 1965 til 1988 ble de fleste av hans dramatiske verk oppført på Suttungteatret:
1965: Mot Karneval av Hans E. Kinck. Studentframføring, fem kvinnelige skuespillere delte på hovedrollen over fem akter. Stykket varte ti timer.
1966: Bryllupet i Genua av Hans E. Kinck, regi: Torleif Kippersund.
1967: Lisabettas Brødre av Hans E. Kinck, regi: Torleif Kippersund.
1968: Driftekaren av Hans E. Kinck, regi: Torleif Kippersund. Han spilte også hovedrollen. Stykket varte i fem timer. Denne oppsetningen regnes som en teaterhistorisk bragd.
1972: Rindalslegret av Hans E. Kinck, regi Kjell Larsson/Oddvar Halrynjo. Kjell Larsson spilte hovedrollen Vraal.
1975: Den siste gjest av Hans E. Kinck, regi Svein Gundersen. Torleiv Kippersund spilte hovedrollen som Pietro Aretino. Stykket varte sju timer, og ble filmet av NRK. Hovedstadspressen omtalte oppsettingen, og Suttungteateret ble kalt «Norges dristigste teater».
1979: Mot Karneval av Hans E. Kinck, regi: Torleif Kippersund. Svein Gundersen spilte hovedrollen som Niccolo Machiavelli. Stykket varte i sju timer.
1982: Agilulf den vise av Hans E. Kinck, regi Ingrid Elise Wergeland.
1983: Driftekaren av Hans E. Kinck, regi: Svein Gundersen. Torleif Kippersund spilte igjen hovedrollen.
1987: På Ekrernes gård av Hens E. Kinck, regi: Kristin Lyhmann.
== Minnesmerker ==
Kincks barndomshjem i Strandebarm er åpnet for publikum i samband med de årlige Kinck-dagane, en kulturinstitusjon skapt av Johan Storm Munch i 1988. Storm Munch overtok doktorgården på Tangerås i 1986 og har tatt vare på den med stor pietet.
I Strandebarm sentrum har billedhugger Gunnar Jansons Kinck-hode i bronse fått en fin plassering.
På Maihaugen på Lillehammer står Kinck-hytta, som opprinnelig sto i Mesnalia der Kinck gjerne ferierte med sin familie i årene 1906-1926.
Foran Deichmanske hovedbibliotek ved Regjeringskvartalet i Oslo står det et portrett i bronse av Kinck, på sokkel av granitt. Portrettet er utført av Gunnar Janson i 1932.I Stavanger er han hedret med Hans E. Kincks gate i Tjensvollskråningen i Hillevåg bydel.
== Kinck på lydbok, film og fjernsyn ==
Torleif Kippersund har lest inn en rikt utstyrt lydbok bestående av fire CD-er med novellene fra Flaggermusvinger (1895), utg. av Koien arbeidsteater, 2337 Tangen. Her bidrar Øyonn Groven Myhren med sang. Musikk: Wolfgang Plagge.
Flere komponister har latt seg inspirere av Kincks diktning, først og fremst Eivind Groven og Ludvig Irgens-Jensen.
De tre novellene Hvidsymre i utslåtten, Felen i vilde skogen og Den nye kapellanen ble filmatisert i 1992 av Emil Stang Lund under tittelen Flaggermusvinger.
Det foreligger også en fjernsynsproduksjon av novellen Naar æbler modner sig.
== Bibliografi ==
1892: Huldren, roman
1893: Ungt folk, roman (på engelsk 1929: A Young People)
1895: Flaggermusvinger, noveller.
1896: Sus, roman
1897: Fra hav til hei, noveller
1898: Hugormen, roman
1898: Mellem togene, drama
1898: Saetesdalen, roman
1899: Trækfugle og andre, noveller
1900: Fru Anny Porse, roman
1901: Vaarnætter, noveller
1902: Doktor Gabriel Jahr, roman
1903: Naar Kærlighed dør, noveller
1904: Italienere, sakprosa
1904: Emigranter, roman
1905: Præsten, roman
1906: Livsaanderne, noveller
1906: Agilulf den vise, drama
1907: Gammel Jord, essays
1908: Driftekaren, drama
1909: Masker og mennesker, noveller
1910: Den sidste gjest, drama
1911: Bryllupet i Genua, drama
1911: En penneknegt, essays
1913: Paa Ekre'rnes gaard, drama
1915: Mot karneval, drama
1916: Renæssanse-mennesker, sakprosa
1917: Kirken brænder, noveller
1918–19: Sneskavlen brast I – III, roman
1919: Stammens Rost, essays
1920: Guldalder, noveller
1920: Rormanden overbord, sakprosa
1921: Lisbettas brødre, drama
1921: Mange slags kunst, sakprosa
1922: Steder og folk, sakprosa
1922: Fra Fonneland til Svabergsveen, noveller
1923: Herman Ek, roman (sammenarbeidet av Sus og Hugormen)
1924: Storhetstid, sakprosa
1925: Paa Rindalslægret, drama
1925: «Italien og vi», sakprosa
1926: Mot ballade, novella
1926: Foraaret i Mikropolis, noveller
1927: Mands hjerte, lyrikk
1928: Kunst og kunstnere, essays
1929: Torvet i Cirta, noveller
1951: Sagaenes ånd og skikkelser, sakprosa
== Referanser ==
== Litteratur (utvalg) ==
Hans E. Kinck. Oslo: Aschehoug. 1927.
Gierløff, Christian 1923, Kinck, Aschehoug
Lea, Dina 1941: Hans E. Kinck : Grunnmotiver i hans diktning
Beyer, Edvard 1956: Hans E. Kinck: Livsangst og livstro b. I Fra Huldren til Driftekaren Eros og det nasjonale (559 s), Aschehoug (Doktoravhandling)
Beyer, Edvard 1965: Hans E. Kinck: livsangst og livstro b. II, Fra Den sidste gjest til Mot ballade : Den ene og de mange (426 s), Aschehoug
Nettum, Rolf Nyboe 19??. i Norges litteraturhistorie b. kapittelet om Kinck
Myhren, Dagne Groven 1976: «Diktning og kulturpsykologi» (analyse av «Mot ballade» sett i lys av Balladeavhandlingen fra 1892 og Storhedstid).
Michaelsen, Aslaug Groven ?? om Kinck i Forfatternes litteraturhistorie
Myhren, Dagne Groven 1998. «Hans E. Kincks novellekunst», radiofordrag, trykt i P2-akademiets skrifter
Aarset, Hans Erik (red.) 1995. Renessanser : åtte studier i Hans E. Kincks forfatterskap
Myhren, Dagne Groven 2000: «Studier i Hans E. Kincks diktning». I Edda I 2000 s. 26-36
Gundersen, Svein 2013: "Om å leve med Kinck og Machiavelli". I Kirke og Kultur 3/2013, s. 320-331
== Eksterne lenker ==
(en) Hans E. Kinck – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hans E. Kinck på Internet Movie Database
(no) Publikasjoner av Hans E. Kinck i BIBSYS
(no) Familien Kinck ved folketellingen 1865
(no) Familien Kinck ved folketellingen 1900
(no) Hans E. Kinck i bokselskap.no
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Hans E. Kinck, bøker om Hans E. Kinck, arkiv etter Hans E. Kinck Wikiquote: Hans E. Kinck – sitater | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hubert_Neuper | 2023-02-02 | Hubert Neuper | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Østerrikske skihoppere'] | Hubert Neuper (født 29. september 1960 i Bad Aussee, Steiermark) er en tidligere østerriksk skihopper. Han var med på å dominere internasjonal hoppsport en kort periode på begynnelsen av 1980-tallet.
Han vant hoppuka sammenlagt i 1980 og 1981, og gikk til topps sammenlagt i den aller første verdenscupsesongen (1979/80), og kom på andreplass sammenlagt to år senere. Han tok sølv i storbakkerennet under OL 1980 i Lake Placid. I tillegg har han en sølvmedalje fra lagkonkurransen under VM 1982 i Oslo.
Etter at Neuper la opp som hopper startet han en skiskole på hjemstedet Bad Mitterndorf, Steiermark. Han gjennomførte også pilotudanning, og arbeidet i flere år som flyger.
Fra og med skiflygings-VM i Kulm i 1996 har han hatt en sentral rolle i arbeidet med å arrangere skiflygingskonkurranser i Kulm.
Hubert Neuper er en av grunnleggerne bak World Sports Awards (senere kalt Laureus Awards) som ble arrangert for første gang i november 1999.
I 2003 gav Neuper ut biografien "Flatline".
Hubert Neuper giftet seg med Claudia i 1984. De har to døtre.
| Hubert Neuper (født 29. september 1960 i Bad Aussee, Steiermark) er en tidligere østerriksk skihopper. Han var med på å dominere internasjonal hoppsport en kort periode på begynnelsen av 1980-tallet.
Han vant hoppuka sammenlagt i 1980 og 1981, og gikk til topps sammenlagt i den aller første verdenscupsesongen (1979/80), og kom på andreplass sammenlagt to år senere. Han tok sølv i storbakkerennet under OL 1980 i Lake Placid. I tillegg har han en sølvmedalje fra lagkonkurransen under VM 1982 i Oslo.
Etter at Neuper la opp som hopper startet han en skiskole på hjemstedet Bad Mitterndorf, Steiermark. Han gjennomførte også pilotudanning, og arbeidet i flere år som flyger.
Fra og med skiflygings-VM i Kulm i 1996 har han hatt en sentral rolle i arbeidet med å arrangere skiflygingskonkurranser i Kulm.
Hubert Neuper er en av grunnleggerne bak World Sports Awards (senere kalt Laureus Awards) som ble arrangert for første gang i november 1999.
I 2003 gav Neuper ut biografien "Flatline".
Hubert Neuper giftet seg med Claudia i 1984. De har to døtre.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Hubert Neuper – Munzinger Sportsarchiv
(en) Hubert Neuper – Olympedia
(en) Hubert Neuper – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hubert Neuper – databaseOlympics.com (arkivert)
(en) Hubert Neuper – FIS (skihopping) | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hydrogen | 2023-02-02 | Hydrogen | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Brensel', 'Kategori:Hydrogen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1. Ved standard temperatur og trykk er den en fargeløs, luktfri, ikke-metallisk, enverdig, særdeles brennbar to-atomig gass (H2). Med en molar masse på bare 1,00794 g/mol, er hydrogen det letteste grunnstoffet av alle og hydrogenatomet det enkleste atomet.
Hydrogen er det vanligste grunnstoffet i universet, med en andel på anslagsvis 75 % av universets totale masse. Stjerner i hovedserien består hovedsakelig av hydrogen i plasmaform. Rent hydrogen er relativt sjeldent i naturlig tilstand på Jorden. Hydrogen for kommersiell bruk blir vanligvis framstilt fra hydrokarboner som metan. Hydrogen i ren tilstand brukes i ammoniakk-produksjon, til foredling av fossilt brensel (som f.eks krakking), og som drivstoff i brenselceller. Hydrogen kan også framstilles ved elektrolyse av vann, men man benytter i dag primært naturgass fordi dette siden 1960-tallet har vært billigere.
Den vanligste isotopen i hydrogen i naturlige forekomster, protium, består av ett enkelt proton og ingen nøytroner. I ioniske forbindelser kan det være enten positivt ladd (som kation bestående av et enkelt proton) eller negativt ladd (som anion, kjent som et hydrid). Hydrogen kan danne kjemiske forbindelser med de fleste andre grunnstoffene, og det finnes i vann og i de fleste organiske forbindelser. Hydrogen spiller en spesielt viktig rolle i syre-base-kjemi, som i mange tilfeller involverer bytte av protoner mellom løselige molekyler. Som eneste nøytrale atom, og på grunn av sin relativt enkle oppbygning, har hydrogen spilt en nøkkelrolle i utviklingen av kvantemekanikk.
Hydrogen er en energibærer. Det betyr at hydrogen ikke er en direkte energikilde, slik som sollys og vindenergi, men at det er en bærer av energi, som vi kan utnytte når det passer oss.
| Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1. Ved standard temperatur og trykk er den en fargeløs, luktfri, ikke-metallisk, enverdig, særdeles brennbar to-atomig gass (H2). Med en molar masse på bare 1,00794 g/mol, er hydrogen det letteste grunnstoffet av alle og hydrogenatomet det enkleste atomet.
Hydrogen er det vanligste grunnstoffet i universet, med en andel på anslagsvis 75 % av universets totale masse. Stjerner i hovedserien består hovedsakelig av hydrogen i plasmaform. Rent hydrogen er relativt sjeldent i naturlig tilstand på Jorden. Hydrogen for kommersiell bruk blir vanligvis framstilt fra hydrokarboner som metan. Hydrogen i ren tilstand brukes i ammoniakk-produksjon, til foredling av fossilt brensel (som f.eks krakking), og som drivstoff i brenselceller. Hydrogen kan også framstilles ved elektrolyse av vann, men man benytter i dag primært naturgass fordi dette siden 1960-tallet har vært billigere.
Den vanligste isotopen i hydrogen i naturlige forekomster, protium, består av ett enkelt proton og ingen nøytroner. I ioniske forbindelser kan det være enten positivt ladd (som kation bestående av et enkelt proton) eller negativt ladd (som anion, kjent som et hydrid). Hydrogen kan danne kjemiske forbindelser med de fleste andre grunnstoffene, og det finnes i vann og i de fleste organiske forbindelser. Hydrogen spiller en spesielt viktig rolle i syre-base-kjemi, som i mange tilfeller involverer bytte av protoner mellom løselige molekyler. Som eneste nøytrale atom, og på grunn av sin relativt enkle oppbygning, har hydrogen spilt en nøkkelrolle i utviklingen av kvantemekanikk.
Hydrogen er en energibærer. Det betyr at hydrogen ikke er en direkte energikilde, slik som sollys og vindenergi, men at det er en bærer av energi, som vi kan utnytte når det passer oss.
== Kjemiske og fysiske egenskaper ==
Hydrogen er det letteste grunnstoffet, og den vanligste isotopen består av kun ett proton og ett elektron. Under STP danner hydrogen en to-atomig gass, H2, med et kokepunkt på bare 20,27 K og et smeltepunkt på 14,02 K. Under ekstremt høyt trykk, som finnes i sentrum av gasskjemper, går hydrogen over til å bli et flytende metall (se metallisk hydrogen). Under det ekstremt lave trykket man finner i verdensrommet, har hydrogen en tendens til å eksistere som enkeltatomer siden det rett og slett ikke er mulig for dem å gå sammen.
Dette grunnstoffet spiller en viktig rolle ved å tilføre universet energi gjennom proton-proton-reaksjon og karbon-nitrogen-syklusen. (Dette er kjernefusjon-prosesser som avgir enorme mengder energi ved å kombinere to hydrogenkjerner til én heliumkjerne.)
=== Forbrenning ===
Hydrogengass er svært brennbar, og vil kunne brenne med så lave konsentrasjoner som 4 % H2 i luft. Forbrenning av hydrogen vil avgi 286 kJ/mol. Hydrogen forbrenner etter følgende reaksjonsligning:
2 H2(g) + O2(g) → 2 H2O(l) + 572 kJ/molNår hydrogen blandes med oksygen, vil blandingen eksplodere ved antenningen i et stor spekter av blandingsforhold. Hydrogen brenner aggressivt i luft. Rene hydrogen-oksygenflammer er nærmest usynlig for det blotte øye. Dette gjør at det er vanskelig å oppdage visuelt at en hydrogenlekkasje brenner. En annen karakteristikk med hydrogenflammer er at de stiger raskt opp med gassene i lufta, noe som gjør at skadomfanget av en hydrogenbrann som regel vil være mindre enn for branner i f.eks hydrokarboner.
Hydrogens tenntemperatur er ca. 500 °C, og teoretisk flammepunkt er –253 °C. Flammepunktet er teoretisk fordi det ved denne temperaturen ikke finnes oksiderende materiale (oksygen) som er nødvendig for forbrenning.
H2 reagerer også direkte med andre oksiderende grunnstoffer. En spontanreaksjon kan oppstå i romtemperatur med klor og fluor, noe som vil danne hydrogenhalidene hydrogenklorid og hydrogenflurid.
CAS-nummer: 1333-74-0
== Historie ==
=== Oppdagelsen av hydrogen ===
Hydrogengass (H2) ble første gang kunstig framstilt og beskrevet av Phillip von Hohenheim (også kjent som Paracelsus, 1493–1541). Hydrogenet ble den gang framstilt ved å blande metaller med sterke syrer. Han var imidlertid ikke klar over at den brennbare gassen som ble framstilt gjennom den kjemiske reaksjonen som etterfulgte, var et nytt grunnstoff.
I 1671 gjenoppdaget og beskrev Robert Boyle den kjemiske reaksjonen som oppstår ved blanding av jernspon i fortynnede syrer, som resulterte i hydrogengass.
I 1766 ble Henry Cavendish den første til å oppdage hydrogen som et eget særskilt substans, ved å identifisere gassen fra metall-syre-reaksjonen som «ikkebrennbar luft». Han fant videre ut at gassen produserte vann ved forbrenning. Cavendish støtte på hydrogen da han gjorde eksperimenter med syrer og kvikksølv. Selv om han feilaktig antok at hydrogenet som oppstod, var en frigjort del av kvikksølvet (og ikke til en del av syren), var han fortsatt i stand til å gi en nøyaktig beskrivelse av flere av hydrogens nøkkelegenskaper. Det er vanligvis Henry Cavendish som blir kreditert for oppdagelsen av hydrogen.
I 1783 gav Antoine Lavoisier det nye grunnstoffet navnet hydrogen, da han sammen med Laplace hadde gjentatt Cavendishs oppdagelse av at hydrogen produserer vann ved forbrenning.
=== Hydrogens rolle i kvanteteoriens historie ===
På grunn av hydrogens forholdsvis enkle atomstruktur, bestående av et proton og et elektron, har hydrogenatomet, sammen med det spekter av lys produsert eller absorbert av det, vært sentralt i utformingen av teorien om atomets struktur. Videre har den tilsvarende enkle oppbygningen av hydrogenmolekylet og det tilhørende kationet H2+ tillatt en mere komplett forståelse av naturen bak kjemiske bindinger, som fulgte kort tid etter utviklingen av kvantemekanisk behandling hydrogenatomet på 1920-tallet.
=== Hydrogen varmer opp Jorden ===
Solens energiproduksjon er et resultat av kjernefysisk fusjon av hydrogen. Hvert sekund fusjoneres fire millioner tonn hydrogen på solen og omdannes til helium og energi. Energimengden som hvert sekund mottas av Jorden, er produsert ved fusjonering av bare to kilo hydrogen. Utregningen er slik: Hver kvadratmeter av Jordens atmosfære tar imot ca. 1 000 Watt solstråling. Utvides dette til å dekke hele planeten, er total mengde lysenergi som varmer opp Jorden, ca. 150 000 billioner Watt. Bruker man masseenergiloven m = E/c2, erstatter E med 150 000 billioner Watt og c med lyshastigheten 300 000 km/s, er resultatet ca. 0,5 kg/s.
== Naturlige forekomster ==
Hydrogen er det mest vanlige grunnstoffet i universet, og utgjør 75% av normal materie etter masse og over 90% etter antall atomer. Grunnstoffet finnes i store mengder i stjerner og kjempe-gassplaneter. I forhold til den store forekomsten ellers er hydrogen veldig sjeldent i Jordas atmosfære (ppm etter volum). Den mest vanlige kilden for dette grunnstoffet er vann, som består av to deler hydrogen og en del oksygen (H2O). Andre kilder er de fleste former av organisk materie (for tiden alle livsformer), kull, fossilt brensel og naturgass. Metan (CH4), som er et biprodukt av organisk forråtnelse, blir en viktigere kilde til hydrogen.
Hydrogen kan oppstå på flere måter: damp fra oppvarmet karbon, spaltning av hydrokarboner vha varme, reaksjon mellom
natriumhydroksid (kaustisk soda) eller kaliumhydroksid (KOH) og aluminium, vann elektrolyse, eller det spaltes av syrer ved reaksjon med visse metaller.
I kommersiell produksjon blir naturgass vanligvis spaltet.
== Anvendelser ==
=== Industrielle anvendelser ===
Store mengder hydrogen trengs industrielt, særlig i Haber-Bosch-prosessen i ammoniakkproduksjon, i hydrogenerering av fett og oljer, og i produksjonen av metanol (tresprit). Hydrogen brukes også i hydrodealkylering, avsvovling med hydrogen og hydrokrakking.
==== Energibærer ====
Hydrogen kan brukes som energibærer til mange forskjellige applikasjoner, og forbindes vanligvis som drivstoff til et hydrogendrevet kjøretøy, hvor man frigjør energien lagret i hydrogengassen i en brenselcelle. Man kan også forbrenne hydrogen i en motor, men industrien har i stor grad gått bort fra den teknologien, siden brenselceller omdanner energien mye mer effektivt. Hydrogen kan brukes også som energibærer til strømsaggregater, for eksempel tilfeller hvor støy og forurensing er viktige elementer, eller hvor aggregatet ligger langt fra strømnettet og man har et høyt krav til oppetid.
Fordelene med hydrogen som energibærer er at hydrogen per masse har en energitetthet som er tre ganger så høy som tradisjonelle drivstoff som bensin og diesel, og at det ikke fører til andre utslipp enn vanndamp når hydrogen og oksygen omdannes til elektrisitet i en brenselcelle. Utfordringen er at hydrogen er en svært voluminøs gass, og er derfor mer krevende å håndtere og distribuere enn tradisjonelle drivstoff. For distribusjon av hydrogen er 200-bar flaskepakker eller flytende hydrogen den mest anvendte metoden. Noen steder finnes det også dedikerte gassledninger for hydrogen. En rekke hydrogenforbrukere løser imidlertid denne utfordringen gjennom å produsere hydrogengassen samme sted den forbrukes eller fylles på kjøretøyet.
==== Andre anvendelser ====
Grunnstoffet brukes i produksjonen av saltsyre, til sveising og til reduksjon av metallisk malm.
Det blir brukt som rakettdrivstoff.
Flytende hydrogen er brukt i kryogenisk forskning, bl.a. superkonduktivitetsforskning.
Siden hydrogen er fjorten og en halv gang lettere enn luft, ble det tidligere ofte brukt som løftekraften i ballonger og zeppelinere. Dette ble derimot sterkt innskrenket da Hindenburgkatastrofen viste offentligheten at gassen var alt for farlig til dette formålet.
Deuterium, en isotop (hydrogen-2) av hydrogen brukes i kjernereaksjoner som en moderator for å bremse ned nøytroner. Deuteriumsammensetninger brukes også innen kjemi og biologi i studier av isotopeffekter.
Tritium (hydrogen-3), som blir produsert i kjernereaktorer, brukes i bygging av hydrogenbomber. Det blir også brukt som en strålingskilde i selvlysende maling.
Hydrogen brukes som drivstoff til hydrogendrevne kjøretøy.
== Etymologi ==
Hydrogen er fransk for vann-skaper, fra gresk hudôr, «vann» og gennen, «generere» og ble først oppdaget som et eget stoff i 1766 av Henry Cavendish. Antoine Lavoisier ga grunnstoffet sitt navn.
== Kjemiske forbindelser ==
Som den letteste av alle gasser danner hydrogen kjemiske forbindelser med de fleste andre grunnstoffer. Hydrogen har en middels elektronegativitet på 2,2 og kan være det minst metalliske eller det mest metalliske i sine forbindelser. Førstnevnte kalles hydrider og er oftest forbindelser mellom hydrogen og metaller, der hydrogen foreligger enten som H- ioner eller som et oppløst stoff inni det andre grunnstoffet (f.eks. palladium-hydrid). Sistnevnte er helst kovalente forbindelser, da H+ ionet bare ville være en kjerne bestående av et proton som ville ha en sterk tendens til å tiltrekke seg elektroner. Begge varianter danner syrer, men i sure løsninger ses ioner som H3O+ idet protoner fester seg til andre molekyler.
I luft reagerer hydrogen med oksygen og danner vann, H2O. Det frigjøres mye energi, og reaksjonen er eksplosjonsartet. Deuterium-oksid, eller D2O, kalles vanligvis tungtvann. Hydrogen inngår også i en mengde forbindelser med karbon. Fordi slike forbindelser utgjør hovedbestanddelen av alle kjente levende organismer kalles de organiske forbindelser, og læren om disse kalles organisk kjemi.
== Tilstandsformer ==
Under normale betingelser er hydrogengass en blanding av to ulike slags molekyler som har forskjellig spinn i atomkjernene. De to formene kalles orto- og para-hydrogen (som ikke er det samme som isotoper, se nedenfor). I orto-hydrogen er kjernespinnet parallelt (danner en triplett), mens det i para-hydrogen er antiparallelt (danner en singlett). Ved standardbetingelser består hydrogen av ca. 25 % av para-formen og 75 % av orto-formen, den såkalt normale formen. Likevektsforholdet mellom de to er temperaturavhengig, men fordi orto-formen har høyere energi er den ikke stabil i ren tilstand. Ved lave temperaturer, omkring kokepunktet til hydrogen, foreligger nesten utelukkende para-formen.
Forvandlingen mellom de to formene er en treg prosess, og hvis hydrogen nedkjøles og kondenseres raskt, opprettholdes en høy andel av orto-formen. Dette har stor betydning ved industriell fremstilling og lagring av flytende hydrogen fordi orto-para forvandlingen frigjør mer varme enn fordampningsvarmen, og mye hydrogen kan gå tapt ved fordampning gjennom flere dager etter kondenseringen. Derfor brukes katalysatorer for orto-para forvandlingen under nedkjøling av hydrogen. De to formene har også litt forskjellige fysiske egenskaper. For eksempel er smeltepunktet og kokepunktet til para-hydrogen omtrent 0,1 K lavere enn for orto-hydrogen.
=== Gassform ===
Isolert ved normalt trykk består hydrogengass av diatomiske molekyler (H2). Hydrogenmolekylet er bundet sammen ved hjelp av en kovalent sigmabinding.
=== Flytende form ===
Ved normalt trykk inntar hydrogen flytende form mellom 14,025 K (-259 °C) og 20,268 K (-253 °C). Flytende hydrogen brukes i boblekamre og som en kjølevæske i laboratorier.
=== Fast form ===
På samme måte som karbon kan opptre både som diamant og grafitt vil hydrogen i fast form inneha forskjellige egenskaper ved forskjellig trykk og temperatur. Disse ulike tilstandene kalles faser. Eksperimentelle data har vist at hydrogen i fast form ikke leder elektrisitet og det er dermed ikke-metallisk. Dette motsier tidligere teorier om metallisk hydrogen. Et av problemene med studiet av hydrogen er at det krever høyt trykk for å få hydrogen i fast form, og også at de lette atomkjernene er lite villige til å samhandle med røntgenstråling, noe som resulterer i diffraksjonsmønster med lav oppløsning.
==== Teorier om fast metallisk hydrogen ====
I 1926 teoretiserte forskeren J.D. Bernard at alle stoffer ved høyt nok trykk vil anta en metallisk form. I 1935 foreslo to forskere at hydrogen kunne gå over i metallisk form ved et trykk på ca 250 000 atmosfærer. Metallisk hydrogen antas å være superledende ved normal romtemperatur, og dette kombinert med en nysgjerrighet om hva som skjer inne i de store gassplanetene (som består hovedsakelig av hydrogen under høyt trykk) har gjort metallisk hydrogen til et interessant område for forskning.
==== Ikke-metallisk fast hydrogen i ulike faser ====
Når hydrogen komprimeres under høyt trykk dannes et ikke-metallisk, fast stoff, fase I, der diatomiske hydrogenmolekyler sitter heksagonalt tettpakket i et krystallgitter og roterer fritt. Ved temperaturer under 120 K fryser molekylene i en (tilfeldig) bestemt retning. Dette kalles fase II. Ved trykk over 1,5 millioner atmosfærer oppstår også en fase III av hydrogen i fast form der samhandling med infrarød stråling antyder at det diatomiske molekylet er polarisert til en permanent dipol. Om flere faseendringer inntreffer ved enda høyere trykk det er delte meninger om. Noen mener at polariseringen vil øke slik at strukturen kan beskrives som ioner av type H+ og H-, mens andre mener at hydrogenet vil være et fast metall En tredje hypotese er at hydrogen ved høyere trykk og temperatur vil bli omdannet til en væske som, avhengig av det omgivende magnetfeltet, enten kan være en supervæske eller superleder. En teoretisk studie fra 2007 hevder at en modell for fast hydrogen i samsvar med empiriske data fra fase III skal være stabil opp til 4,2 millioner atmosfærer.
== Isotoper ==
Det er tre kjente naturlige isotoper av hydrogen, 1H, 2H og 3H. Andre svært ustabile isotoper (4H til 7H) av hydrogen har blitt framstilt i laboratorier, men disse er ikke observert i naturen.
Den vanligste isotopen, protium (1H), har ett proton og ingen nøytroner i kjernen. Denne isotopen er stabil og utgjør 99,985 % av naturlig hydrogen.
Tungt hydrogen, deuterium (2H eller D), har ett proton og ett nøytron. Denne isotopen er også stabil og utgjør ca. 1/6400 eller 0,015 % av naturlig hydrogen. Forholdstallet mellom deuterium og protium bestemmes ut fra VSMOW standard vann. Ca. 1/3200 av naturlig vann er «halvtungt» vann, DHO, og en enda mindre andel er tungtvann, D2O.
Supertungt hydrogen, den radioaktive isotopen tritium (3H eller T), har ett proton og to nøytroner. I naturlig hydrogen finnes ett atom tritium blant 1017–1018 atomer vanlig hydrogen. Halveringstiden for tritium er 12,35 år.Hydrogen er det eneste grunnstoffet med forskjellige navn for sine isotoper. Symbolene D og T er imidlertid ikke offisielt anerkjent.
== Forsiktighetsregler ==
Hydrogen er en svært brennbar gass. Den reagerer også voldsomt med klor og fluor.
== Produksjon ==
Den mest økonomiske metoden å produsere hydrogen på er dampreformering av hydrokarboner, og da særlig naturgass (metan). I tillegg blir en god del produsert ved kunstgjødselfabrikker som siden bruker hydrogenet til å produsere ammoniakk, som brukes videre i prosessen. Noen industrielle prosesser har også hydrogen som biprodukt, særlig klor-alkali elektrolyse produserer større mengder hydrogen.I tillegg kan hydrogen produseres fra elektrolyse av vann. Dette er ikke konkurransedyktig prismessig i forhold til hydrogen produsert fra naturgass, men kan produseres av et lite apparat, og krever ikke et industrielt anlegg. Dette gjør at det kan være den mest økonomiske metoden på avsidesliggende steder. I Norge ble hydrogen tidligere produsert i større mengder på Vemork i Rjukan i årene 1929-1970, med vannkraft som energikilde.
=== Dampreformering ===
==== Konvensjonell dampreformering ====
Dampreformering av naturgass er den billigste og mest brukte fremstillingsmetoden, og står for om lag halvparten av verdens hydrogenproduksjon. Litt forenklet kan den beskrives:
CH4 + 2 H2O → 4 H2 + CO2Naturgass består hovedsakelig av metan (CH4), samt en del tyngre hydrokarboner og karbondioksid (CO2). Ved å tilføre metanet vanndamp med høy temperatur, får man dannet karbonoksid og hydrogen. Dette foregår ved 800 °C over en nikkelkatalysator.
I tillegg til naturgassen som inngår i reaksjonsprosessen, tilføres ca. 1/3 ekstra naturgass som energi for å drive reaksjonene. Det utvikles stadig nye metoder for å øke effektiviteten, og ved bedre håndtering av varmen er det mulig å øke utnyttelsesgraden til over 85 %.
Reformering fra naturgass gir imidlertid ikke rent hydrogen, det blir også dannet noe CO2. Om lag 75 % av den produserte gassen er hydrogen. Fjerning av CO2 er derfor nødvendig for å få rent hydrogen. Ved dampreformering av naturgass produseres det 7,05 kg CO2 for hvert kg hydrogen.
==== Dampreformering med CO2-fangst ====
Det forskes imidlertid på teknologier for damprefomering som inkluderer CO2-rensing. Et eksempel på en slik teknologi er Sorption Enhanced Steam Methane Reforming (SE-SMR), og har blitt utviklet av IFE i en årrekke. Teknologien benytter en absorbent, for eksempel pulverisert dolomitt, som absorberer CO2 etter hvert som det produseres under reformeringsprosessen, og dermed øker (derav "enhanced") hydrogenproduksjonen. Absorbenten sirkuleres mellom selve reformeren hvor hydrogengassen produseres, og en regenerator, hvor absorbenten utsettes for høy temperatur, som gjør at den gir slipp på CO2-gassen, og sirkuleres over til reformeren igjen. Når dolomitt absorberer CO2 frigis varme, og selve reformeringen foregår på rundt 600 °C, altså 200 °C lavere enn konvensjonell reformering. For regenereringen må man imidlertid tilføre varme på 850 °C. Totalt sett er utnyttelsesgraden omtrent 75%, alstå som konvensjonell reformering. Kombinerer man imidlertid en SE-SMR med en høytemperatur, strømproduserende brenselcelle, for eksempel en av typen fastoksid (Solid Oxide Fuel Cell) kan man utnytte temperaturen fra brenselcellen til å regenerere absorbenten, og få en totalvirkningsgrad på 85%. Dette konseptet, kalt ZEG Power, som er et samarbeidsprosjekt mellom IFE og CMR Prototech AS testes i 2014 ut på Kjeller.
=== Elektrolyse ===
Ved vannelektrolyse spalter man vann til hydrogen og oksygen. Prinsippet er enkelt; man trenger to elektroder, en katode og en anode, senker disse ned i en beholder med vann og tilsetter spenning. Hydrogenatomene vil da trekkes mot den negative katoden, og oksygenatomene mot anoden.
2 H2O + energi → 2H2 + O2Energiforbruket ved denne prosessen er rundt 4,5 kWh/Nm³ H2, avhengig av effektiviteten på elektrolyttene.2-3 prosent av dagens hydrogenproduksjon stammer fra vannelektrolyse. Norsk Hydro benyttet elektrolyse for å produsere ammoniakk fra 1920 – tallet til 1970 da dampreformering tok over. Teknologien som ble utviklet av Norsk Hydro lever videre i NEL Hydrogen Arkivert 19. desember 2021 hos Wayback Machine., som er verdensledende når det gjelder elektrolyse av vann.
Alkaliske elektrolysører
En elektrolysør er et apparat for elektrolyse. Alkaliske elektrolysører er en flytende elektrolytt, bestående av vann og kaliumhydroksid (KOH) som gjør den elektrisk ledende. Det er denne typen som er verdensdominerende i dag, og Norsk Hydro Electrolysers leverer elektrolysører med en virkningsgrad på 85 %.De største utgiftene ved elektrolyse er strømforbruket, som utgjør opp mot 80% av totalkostnadene. Både effektivitet og strømkostnader er viktig i den sammenheng.
Fast polymerelektrolytt elektrolyse (PEM)
En nyere elektrolysør bruker et fast stoff, en ioneledende polymer, som elektrolytt. Disse er fortsatt svært dyre og ikke lønnsomme i forhold til alkaliske elektrolysører.
Det er antatt at PEM-elektrolyttene i fremtiden vil få en virkningsgrad på inntil 94 %, men i dag er virkningsgraden lavere enn de beste alkaliske elektrolyttene.I de siste årene er det utviklet elektrolysører som opererer ved trykk på 30 bar. Man reduserer da de kommende problemene med lagring av hydrogenet.
Høytemperatur dampelektrolyse
En tredje type elektrolyse foregår med en dampelektrolysør. Disse benytter en keramisk ioneledende elektrolytt (YSZ). Dampelektrolysører kan oppnå meget høy virkningsgrad, men dette er fortsatt ikke brukbar teknologi.
== Se også ==
Hydrogendrevet kjøretøy
Antihydrogen
Brenselcelle
Hydrogenbinding
Isotoptabell
Knallgass
Periodesystemet
Hydrogenatomet
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hydrogen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hydrogen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
www.hydrogen.no - informasjon om hydrogen og hydrogenaktiviteter i Norge
Hydrogen UiO
WebElements.com – Hydrogen
EnvironmentalChemistry.com – Hydrogen
It's Elemental – Hydrogen | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 237 |
null | 2023-02-02 | Håvard Vikhagen | null | null | null | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 238 |
null | 2023-02-02 | Helium | null | null | null | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helsingfors | 2023-02-02 | Helsingfors | ['Kategori:24°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1550', 'Kategori:Bosetninger i Finland', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Havnebyer i Finland', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Helsingfors', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Kommuner i Nyland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Helsingfors (finsk: Helsinki; nordsamisk: Helsset) er hovedstaden i Finland, og ligger lengst sør i landet ved Finskebukta. Byen har rundt 650 000 innbyggere (2019) innenfor kommunenegrensene og et areal på 715 km²; tettstedet har over 1,2 millioner innbyggere. Byen arrangerte Sommer-OL i 1952. Nabokommunene til Helsingfors er Esbo, Vanda og Sibbo. Helsingfors er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (84 %) og svensk som minoritetsspråk (6 %). | Helsingfors (finsk: Helsinki; nordsamisk: Helsset) er hovedstaden i Finland, og ligger lengst sør i landet ved Finskebukta. Byen har rundt 650 000 innbyggere (2019) innenfor kommunenegrensene og et areal på 715 km²; tettstedet har over 1,2 millioner innbyggere. Byen arrangerte Sommer-OL i 1952. Nabokommunene til Helsingfors er Esbo, Vanda og Sibbo. Helsingfors er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (84 %) og svensk som minoritetsspråk (6 %).
== Navnet ==
Byen har både det svenskspråklige Helsingfors og det finskspråklige Helsinki som offisielle navn. Helsingfors ligger i et tradisjonelt finlandssvensk område og er dermed opprinnelig svenskspråklig, men selve byen er i moderne tid dominert av finsk språk på grunn av innflytting etter at byen ble hovedstad. Navnet kommer av helsinge som er brukt i flere svenske og danske stedsnavn, og fors som er svensk for foss. Dette har sin bakgrunn i at byen de første 90 år lå ved Forsby i Helsinge sogn, og flyttet da lenger sørover til Estnäs for å lette skipsanløp. Det finskspråklige navnet Helsinki, genitiv Helsingin, kommer av det svenske Helsinge.
På norsk brukes navnet Helsingfors, fordi man bruker de svenske navnene for kommuner i Finland med offisielt svensk navn. Det norske Språkrådets anbefaling bygger på en felles anbefaling fra de finske og svenske språknemndene i Finland: Finlands språkmyndigheter vedtok i 1997 en anbefaling for språkbruk på andre språk enn finsk og svensk, der språk som er nær beslektet med enten svensk eller finsk står i en særstilling; brukere av andre skandinaviske språk ble da rådet til å bruke de offisielle svenske navnene for kommuner som har dette, mens brukere av bl.a. estisk ble rådet til å bruke de finskspråklige navnene. Det norske Språkrådet har uttalt at de «anbefaler de svenskspråklige formene av hensyn til det skandinaviske språkfellesskapet» og fordi Finland ønsker at «de skandinaviske språkene bruker svenske navneformer der de er offisielle».
== Historie ==
Helsingfors ble grunnlagt av den svenske kongen Gustav Vasa i 1550, etter at svenskene hadde etablert seg i landområdet på 1150-tallet. Formålet med byen var at den skulle være en rival til hansabyen Reval (Tallinn). På begynnelsen av 1800-tallet hadde byen fremdeles bare 4000 innbyggere. Forandringen kom da russerne inntok landet i 1808 og Finland ble et storfyrstedømme under den russiske tsar.
I 1812 bestemte tsaren at den finske hovedstaden skulle flyttes fra Åbo på sørvestkysten til Helsingfors fordi byen lå nærmere St. Petersburg. Et nytt sentrum i empire-stil ble bygd opp rundt Senaatintori/Senatstorget med praktbygg som Storkyrkan. Byen opplevde en sterk vekst, og gikk snart forbi Åbo i betydning. Den sterke innflyttingen gjorde også at finsk fra ca. 1900 ble flertallspråket i Helsingfors, selv om byen ligger i et opprinnelig svensktalende område. Oktoberrevolusjonen i Russland ble vendepunktet, og 6. desember 1917 ble Finland erklært selvstendig.
=== Helsingfors domkirke ===
Helsingfors domkirke er domkirke for Helsingfors bispedømme og et av de største landemerkene i Helsingfors. Kirken ligger ved Senatstorget i Helsingfors sentrum, og er tegnet av arkitekt Carl Ludvig Engel. Kirken het først Nikolajkyrkan og deretter Storkyrkan. Kirken hadde i 2006 over 350 000 besøkende, hvilket gjør den til byens tredje mest besøkte kirke, etter Tempelplassens kirke og Uspenskijkatedralen. Kirken er 62 meter høy.
Kirken er en del av Helsingfors empiresentrum som ble anlagt på 1820-1850-tallet. Byplanen ble utformet av Johan Albrecht Ehrenström og bygningene ble tegnet av Carl Ludvig Engel. I Ehrenströms byplan var en forhøyning nord for Senatstorget reservert til en luthersk kirke. Engel laget de første tegningene til kirken i 1819, og bearbeidet siden tegningene gjennom flere tiår. Byggearbeidene ble påbegynt i 1830.
== Geografi ==
Byen dekker et areal på 686 km². Av dette er 186 km² landområder og det resterende er vann. Helsingfors har til sammen 315 øyer og en strandlinje på 98 km. På grunn av store utfyllinger har strandlinjen endret seg kraftig i de siste to hundre år. Det finnes imidlertid ingen vannområder i byen som kan kalles innsjø.
Helsingfors sentrum er konsentrert på en halvøy i Finskebukta.
Sentralt i byen ligger er Senatstorget, og herfra fører de parallelle shoppinggatene Alexandersgatan og Esplanadparken bortover mot Mannerheimvägen. Her ligger de største varemagasinene, hovedbusstasjonen og jernbanestasjonen. Kollektivtrafikken er godt utbygd og presis, og Helsingfors er den eneste finske byen som har undergrunnsbane og trikkelinjer i tillegg til rutebussene.
Helsingfors-Vanda lufthavn i Vanda i Finland, er byens og Finlands hovedflyplass. Flyplassen ligger 5 kilometer fra sentrum av Vanda og 15 kilometer fra sentrum av Helsingfors. Flyplassen ble egentlig bygget til Sommer-OL 1952. 12 millioner passasjerer benyttet flyplassen i 2006, noe som gjør den til den 4. største i Norden.
== Severdigheter, attraksjoner og landemerker ==
Befestningen Sveaborg ligger på en øy utenfor sentrum, og har blitt et nasjonalsymbol og står på Unescos verdensarvliste, og er et populært utfluktsted både for Helsingfors' innbyggere og turister. På øya Högholmen ligger Helsingfors' dyrehage. Andre interessante eksempler på byen arkitektur er Samtidskunstmuséet og konserthallen.
== Universiteter og høyskoler ==
Helsingfors universitet (finsk: Helsingin yliopisto)
Aalto-universitetets tekniska högskola (finsk: Aalto-yliopiston teknillinen korkeakoulu)
Aalto-universitetets handelshögskola (finsk: Aalto-yliopiston kauppakorkeakoulu)
Aalto-universitetets konstindustriella högskola (finsk: Aalto-yliopiston taideteollinen korkeakoulu)
Svenska handelshögskolan (Hanken)
Kunstakademiet i Helsingfors (svensk: Bildkonstakademin, finsk: Kuvataideakatemia)
Teaterhögskolan i Helsingfors (finsk: Teatterikorkeakoulu)
Försvarshögskolan (finsk: Maanpuolustuskorkeakoulu)
Sibelius-akademiet (svensk: Sibeliusakademin, finsk: Sibelius-akatemia)
== Befolkning ==
1810: 4 070
1830: 11 100
1850: 20 700
1880: 43 300
1900: 93 600
1925: 209 800
2001: 559 718
2010: 588 549
2015: 628 208
2018: 647 792
2019: 651 495Største innvandrergruppene i Helsingfors
== Klima ==
Helsingfors ligger nesten på linje med Oslo, og klimaet er ganske likt, selv om Oslo i snitt er et par grader varmere. Sommermånedene er varme og lyse, med opptil 19 timers dagslys. Vintrene er kalde, mørke og hustrige. Helsingfors dekkes av snø, havnen fryser til og temperaturen kan krype ned mot -25C, selv om dette ikke skjer ofte.
== Bydeler ==
== Bildekavalkade ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fi) Offisielt nettsted
(sv) Offisielt nettsted
(de) Offisielt nettsted
(fr) Offisielt nettsted
(ru) Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Helsinki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Helsinki / Helsingfors – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Helsingfors hos Wikivoyage
Uppslagsverket Finland, Helsingfors
Reiseguide til Helsingfors
Helsingfors portal
Helsingfors Universitet | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harry_Houdini | 2023-02-02 | Harry Houdini | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 31. oktober', 'Kategori:Dødsfall i 1926', 'Kategori:Fødsler 24. mars', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Hollywood Walk of Fame', 'Kategori:Illusjonister', 'Kategori:Klarsynte', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Budapest', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Erik Weisz (født 24. mars 1874 i Budapest, død 31. oktober 1926 i Detroit) var en utbryterartist og tryllekunstner. Han tok kunstnernavnet Harry Houdini etter Jean Eugène Robert-Houdin. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1920-årene avslørte han triks som ble utført av flere personer som hevdet at de var medier som kunne opprette kontakt med personer som var døde. Han arbeidet også med å avsløre triks av noen personer som hevdet at de var synske.
| Erik Weisz (født 24. mars 1874 i Budapest, død 31. oktober 1926 i Detroit) var en utbryterartist og tryllekunstner. Han tok kunstnernavnet Harry Houdini etter Jean Eugène Robert-Houdin. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1920-årene avslørte han triks som ble utført av flere personer som hevdet at de var medier som kunne opprette kontakt med personer som var døde. Han arbeidet også med å avsløre triks av noen personer som hevdet at de var synske.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn, tidlig suksess ===
Erik Weisz / Harry Houdini var syvende sønn av en jødisk rabbiner. Han begynte sin karriere i tenårene, i 1891, da som tryllekunstner. Han var meget fingerferdig, men hans talenter var ikke kommersielt gangbare.I stedet gikk han mer over til utbryterkunsten, der han hadde desto større fremgang. Det store gjennombruddet kom i 1898, da Houdini-truppen tegnet kontrakt med varietéagenten Martin Beck og derved fikk inn foten i Orpheum Western Circuit, en kjede av varietéer i California. På Martin Becks råd strøk Houdini alle tryllekunstene fra sin forestilling. På denne måten kunne Houdini bookes uten å måtte konkurrere med andre tryllekunstnere.Den 22. juni 1894, da han var tjue år, giftet han seg med Bess Rahner som også hadde artistbakgrunn.
=== Utbryterkongen Houdini ===
Houdini var karismatisk på scenen og forefalt å besitte en usannsynlig evne til å kunne bryte seg ut av kjettinger, håndjern og tvangstrøyer. Teknisk sett var Houdini temmelig gjennomsnittlig sammenlignet med samtidige utbryterkonger. Grunnen til verdensberømmelsen var i stedet hans dyktige markedsføring. I en prydelig tidsalder der journalfilmen gjorde sitt inntog, gjorde det inntrykk da han tok av seg de fleste klærne (til forskjell fra kollegene) og lot seg binde i jern. Fremgangen førte blant annet til en europaturné. Det nordligste han kom var København, der han den 16. juli 1913 hadde en suksesspremiére på Cirkus Beketow. Det ble bare med én forestilling der, for den 17. juli kom et telegram med budet at hans mor var død. Houdini tok nyheten hardt og brøt kontrakten med sirkuset. Den 20. juli reiste han svært deprimert med båt til New York og etterlot all rekvisita (som kjeder og håndjern) i Europa.
I samtidige kollegers beskrivelser fremgår det at Houdini ofte tok til stygge knep i konkurransen. I boken The Complete Jarrett av Jim Steinmeyer er det et brev fra tryllekunstneren Guy Jarrett, som var gift med utbryterkunstnerinnen Minerva. Av redegjørelsene fremgår det som om Minerva var meget teknisk dyktig og hadde god sans for publisitet. Hun var blitt et trekkplaster i USA, Cuba og store deler av Europa. Det innebærer at hun gjorde det meste Houdini gjorde, men bedre. Da Houdini kom til Europa omkring 1908 sammenfalt hans turnéveier med Minervas. Jarrett skriver: -«..han forsøkte å overkjøre henne der. En av hans menn helte syre i vanntønnen under hennes forestilling, så hun ble sterkt forbrent. Heldigvis merket hun at det sved før hun hadde fått hodet under, og hoppet straks ut igjen. Hun kunne ha blitt permanent blind...»
=== Magikeren Houdini ===
Til tross for Houdinis enorme fremgang med utbryterkunsten, var trylling fortsatt hans lidenskap. I sin karriere forsøkte han ofte å ha rene trylleforestillinger, men mislyktes. I 1918 gjorde Houdini en gigantisk forestilling på New York Hippodrome, der trekkplasteret var at han skulle trylle bort elefanten Jennie. For at dette skulle lykkes engasjerte han den engelske illusjonsdesigneren Charles Morritt, som for formålet oppfant en imponerende metode til Houdini (så nyskapende at det tok over 75 år før andre tryllekunsterne kunne rekonstruere den).Dessverre var Morritts metode utformet for et lokale med et teaters firkantede proporsjoner. Ettersom hippodromen mer lignet et bredt amfiteater, kunne knapt en tredjedel av publikum se inn i kassen og se at elefanten var forsvunnet. Resten av publikum oppfattet ikke en gang at noe uvanlig var skjedd. Houdinis tryllekarriere sporet atter av.
Houdini måte gå tilbake til utbryterkunsten, som skulle gjøre ham udødelig.
=== Mediumavsløreren Houdini ===
Houdini var kanskje det enkeltmenneske som bidro mest til allmennhetens avtagende tiltro til spiritistiske påstander etter første verdenskrig.I slutten av 1890-tallet hadde han selv virket som medium og holdt seanser for å drøye ut kassen, men så fort hans karriere skjøt fart sluttet han med dette. Hans kritiske engasjement ble vekket i 1919, da han under en europareise fikk oppleve hvordan foreldre til falne ble utnyttet av skruppelløse medier. Under europareisen besøkte han hundretalls seanser holdt av kjente og omtalte medier. I intet tilfelle så han noe tegn på kontakt med ånder - bare bløff og humbug.I 1922 utlyste tidsskriftet Scientific American to premier på hver 2500 dollar til den som kunne presentere et åndefotografi tatt under kontrollerte former, og til det medium som kunne framkalle en autentisk, synlig, fysisk manifestasjon. Houdini var en av fem sakkyndige i dommerpanelet som skulle tilse at eventuelle søkende ble testet på riktig vis.Ett av de mest omtalte mediene som søkte om å få testes, var «Margery» (pseudonym for Mina Crandon). Det var nær ved at premien på 2500 dollar ble utbetalt til henne, men Houdini hadde ikke fått være med under forberedelsene og insisterte på at intet skulle bestemmes i hans fravær. Da testen fant sted under Houdinis overoppsyn var det ganske lett for ham å konstatere at også Margery var en bløff. Han publiserte i 1924 en redegjørelse for testene i den 40-sidige brosjyren Houdini Exposes the tricks used by the Boston Medium "Margery".Blant andre avsløringer er det av det unge italienske mediet Nino Pecoraro, som hadde klart å forbløffe Arthur Conan Doyle ved seanser i New York. Houdini var ikke blitt informert om en serie testseanser arrangert av Scientific American i desember 1923, men klarte likevel å ta seg til den fjerde i rekken. Umiddelbart kunne han konstatere at det repet som bant mediet ved en stol, ikke var noen match for en bedrager. Han justerte repet og Pecoraros evner opphørte. Åtte år senere bekjente Pecoraro sitt bedrageri ved en pressekonferanse.Spanjolen med røntgensyn, Joaquin Maria Argamasilla, var av nobelpristakeren Charles Richet blitt erklært å være et ekte medium, men Houdini klarte å plassere seg bak denne ved en demonstrasjon i USA 1924 og kunne så oppdage det som ikke var synlig forfra: mediet fusket. Houdini benyttet seg senere selv av Argamasillas trick og lærte også bort det til Horace Gouldin.Årsak til Houdinis besatthet antas å være at han etter sin mors død ville finne noen som kunne kontakte henne på riktig. Før sin død bestemte han et kodeord med sin hustru for å unngå at fremtidige medier skulle klare å overbevise henne om at de hadde kontakt med ham, og vice versa.
=== Houdinis øvrige virksomhet ===
Harry Houdini var også interessert i film. Han skrev en mengde manus og opptrådte i seks filmer mellom 1919 og 1923. Filmene består i regel av løst sammenføyde handlingstråder, mest innrettet mot at Houdini skulle kunne vise frem sin fysikk i en mengde usannsynlige stunt. Noen av manusene kan finnes via «The Learned Pig» (lenke under).
== Houdinis død ==
Houdini døde 52 år gammel av blindtarmbetennelse. Noen mener at Jocelyn Gordon Whitehead drepte Houdini med gjentatte slag i magen. Flere leger tror imidlertid at Houdini uansett ville dødd av betennelsen og at slagene ikke innvirket.Broren Theo Hardeen arvet Houdinis rekvisita, men klarte aldri å få hans fremgang.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Harry Houdini – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Harry Houdini – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Harry Houdini på Internet Movie Database
(sv) Harry Houdini i Svensk Filmdatabas
(fr) Harry Houdini på Allociné
(en) Harry Houdini på AllMovie
(en) Harry Houdini hos The Movie Database
(en) Harry Houdini hos Internet Broadway Database
(en) Harry Houdini hos Internet Broadway Database
(en) Harry Houdini hos American National Biography
(en) The Learned Pig Project
(sv) Harry Houdini på Paranormal.se | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/HTML | 2023-02-02 | HTML | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Markeringsspråk', 'Kategori:W3C-standarder', 'Kategori:World Wide Web'] | HyperText Markup Language (HTML, hypertekstmarkeringsspråk) er et markeringsspråk for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser. HTML benyttes til å strukturere informasjon – angi noe tekst som overskrifter, avsnitt, lister og så videre – og kan, i en viss grad, brukes til å beskrive utseende og semantikk i et dokument. HTMLs grammatiske struktur er HTML DTD som ble skapt ved å gjøre bruk av SGML syntaks, som er en internasjonal standard for tekstformatering (ISO 8879).
HTML ble opprinnelig definert i 1989 av Tim Berners-Lee og Robert Caillau. Det to utgangspunkt i SGML, som er en syntaks for tekstformatering (ISO 8879). Senere har HTML løsrevet seg fra SGML og siden 2010 er det dialekten HTML5 som har dominert i bruk på nettet. Denne vedlikeholdes av World Wide Web Consortium (W3C).
XHTML er en annen HTML-dialekt som er basert på XML.
| HyperText Markup Language (HTML, hypertekstmarkeringsspråk) er et markeringsspråk for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser. HTML benyttes til å strukturere informasjon – angi noe tekst som overskrifter, avsnitt, lister og så videre – og kan, i en viss grad, brukes til å beskrive utseende og semantikk i et dokument. HTMLs grammatiske struktur er HTML DTD som ble skapt ved å gjøre bruk av SGML syntaks, som er en internasjonal standard for tekstformatering (ISO 8879).
HTML ble opprinnelig definert i 1989 av Tim Berners-Lee og Robert Caillau. Det to utgangspunkt i SGML, som er en syntaks for tekstformatering (ISO 8879). Senere har HTML løsrevet seg fra SGML og siden 2010 er det dialekten HTML5 som har dominert i bruk på nettet. Denne vedlikeholdes av World Wide Web Consortium (W3C).
XHTML er en annen HTML-dialekt som er basert på XML.
== Historie ==
Konseptet bak hypertekst stammer helt fra middelalderen, da det ble utviklet et system for kryssreferanser. Hypertekst
refererer i dag ikke overraskende til lenker, men «hyper» omfatter også at man kan legge inn «lenker» til filer med grafikk og bilder som nettleseren laster inn i dokumentet som om det var en integrert del. I 1940-årene skrev Vannevar Bush artikkelen As We May Think, der han beskrev et datamaskin-drevet hypertekstsystem han kalte memex. Det var starten. Utover 1960-tallet, da datamaskiner begynte å bli vanligere, ble det gjort flere forsøk på å lage et slikt system som var praktisk å bruke. Første gang et slikt system ble laget, slik vi kjenner det, var i 1989, da HTML ble utviklet primært for å utveksle informasjon ved CERN. Systemet ble etter hvert populært rundt om på andre universiteter, og resten er historie.
== Teknikk ==
HTML utveksles mellom maskiner gjennom et sett datamaskininstruksjoner kalt HyperText Transfer Protocol, HTTP. HTTP kan sammenliknes med sosiale regler (hva vi skal si når) på samme måte som HTML kan sammenliknes med et språk (hvordan vi sier det vi sier).
HTML-spesifikasjonen utvikles i offentlige fora ved World Wide Web Consortium (W3C), en medlemsorganisasjon som har som mål å jobbe for et samlet Internett. Organisasjonen består av representanter fra forskjellige selskaper, som alle publiserer innhold (f.eks. nettsider) eller utvikler programvare som brukes på Internett, slik som nettlesere og vevtjenere. Av norske medlemmer kan Opera Software og NRK nevnes. Spesifikasjonen for HTML legges ut i flere skisser (drafts) før den endelig vedtas. Denne prosessen tar gjerne langt over et år, og diskuteres grundig (og ofte høylytt) av alle interesserte i mellomtiden.
Et HTML-dokument består av en rekke elementer, avgrenset av tagger, med forskjellige betydninger. Ved å «tagge» informasjonen man vil publisere, får man et HTML-dokument som kan legges ut på Internett (en nettside) og leses av en nettleser, som tolker de ulike elementene. Dokumentet vises så formatert i henhold til elementenes betydning. Elementene kan også hjelpe f.eks. søkemotorer med å forstå hvilken del av dokumentet som er tittelen, hva som er sitater osv.
De fleste HTML-dokumenter inneholder blant annet:
<html>
<head>
<title></title>
</head>
<body>
</body>
</html>
Det er også vanlig at <head></head>-seksjonen inneholder metadata. Innholdet i slike metatagger er i hovedsak innhold som skal fanges opp av søkemotorer.
Et element åpnes med en starttagg, <element>, og lukkes med en sluttagg, </element>. Man trenger ikke å lukke samtlige elementer, da de fleste nettlesere forstår hvor de fleste lukkes likevel. Det er likevel sterkt anbefalt av W3C å lukke elementene, da dette gjør arbeidet med å tolke dokumentet enklere både for mennesker og programmer. XHTML-standarden sier at man må lukke alle elementer. Et element kan ha forskjellige attributter som beskriver enkelte egenskaper ved det. På mange av elementene er det med attributter mulig å angi bakgrunn, farge o.l., men siden HTML-standarden i utgangspunktet ikke tok høyde for visuelle uttrykk, har man utviklet et nytt språk for dette, kalt Cascading Style Sheets, som åpner for mer fleksible visuelle uttrykk.
== Vanlige elementer med forklaringer ==
h1 (Header 1) – Overskriften på dokumentet
h2 – h6 (Header 2 – Header 6) – Underoverskrifter (angir underseksjoner), oftest i mindre skrift jo høyere tall
b (Bold) – Gir fet skrift, men ingen viktighetshentydning
em (Emphasis) – Indikerer vektlagt tekst, vises normalt i kursiv
i (Italics) – Gir kursiv tekst
a (Anchor) – En lenke til en annen ressurs på nettet (nettside, e-postadresse, nyhetsgruppe etc.)
p (Paragraph) – Et avsnitt, vises som regel med en blank linje over og under
table (Table) – Lager en tabell
ul (Unordered List) – Punktliste
ol (Ordered List) – Nummerert liste
br (Break) – Linjeskift
div (Division) – Som avsnitt, med linjeskift foran og bak, men normalt uten blank linje over og under, ofte brukt som skille for egne CSS-definisjoner eller med id-er som Javascript-programkode skal gjøre operasjoner på
span (Span) – Som div men normalt uten linjeskift foran og bak
pre (Preformatted) – vises normalt i en skrifttype der alle bokstaver og tegn er like brede og der linjeskift i HTML-en tas hensyn til, ofte brukt i egenoppsatte "tabulerte" tabeller uten bruk av <table>
strong (Strong) – Indikerer viktig tekst, vises vanligvis i fete typer
form (Form) – Benyttes for skjemaer rundt input-skjemaelementer, skrivefelt, tekstredigeringsområder, nedtrekksmenyer, knapper, avkryssningsbokser, flervalgsruter og lignende med elementene input, select og textarea.Nettleserne har standardinnstillinger for hvordan disse elementene vises frem, bl.a. for skriftstyper, skriftsstørrelser, størrelse på mellomrom, farger osv. Overstyring for å bestemme egne innstillinger for HTML-dokumentet skjer normalt vha CSS.
== Versjoner ==
=== HTML 1.0 ===
Dette er den versjonen av HTML som Tim Berners-Lee og Robert Caillau utviklet i 1991. Denne versjonen inneholdt bare grunnleggende elementer for tekststrukturering. De fleste av disse er i dag utgått eller har blitt forandret.
=== HTML 2.0 ===
Dette er HTML 1.0 med noen få ekstra elementer.
=== HTML + ===
Etter HTML 2.0 kom det mange forskjellige miljøer med egne versjoner av HTML, noe som førte til vanskeligheter med å lese dokumentene med mindre man hadde de rette programmene. HTML + var ment å være en fornyelse og forbedring av HTML-språket som alle kunne lese. Det ble laget støtte for tabeller, og strukturen i dokumentet ble formalisert. Det var på dette stadiet at dokumentene begynte å se ut som beskrevet ovenfor. HTML + ble foreslått av Dave Ragget i 1993, men ble aldri tatt opp som formell standard.
=== HTML 3.2 ===
Ingen av nettleserprodusentene implementerte alt av HTML 3.0 eller HTML +, så man hoppet rett på versjon 3.2 som bare tok opp i seg de viktigste delene av det de forskjellige produsentene allerede hadde laget, HTML 3.0 og HTML +. Mange elementer ble dermed ofret. HTML 3.2 er i all hovedsak grunnlaget for HTML slik vi kjenner det i dag.
=== XHTML 1.0 ===
I all hovedsak HTML 4, men med strengere syntaktiske regler (lukke alle elementer etc.). Ordet er en sammenføyning av HTML og XML. Grunnen til at man vil ha reglene så strenge er blant annet at utbredelsen av såkalte WYSIWYG-programmer, som har gjort det lettere å lage internettsider, har ført til mer rot og flere sider som ikke følger standardene. En annen grunn er at sider som følger de rigide, men ryddige reglene blir lettere å lese for små datamaskiner, som for eksempel PDA-er og Mobiltelefoner.
=== HTML5 ===
HTML5 er lansert og tok over for HTML4 i oktober 2014. Et av hovedmålene til HTML5 er å minimere behovet for å måtte installere eksterne programvarer ("plugins", webapplikasjoner) som Adobe Flash, QuickTime og Silverlight da lyd, video, vektorgrafikk og interaksjon er mer støttet direkte i nettleseren. HTML5 med Javascript støtter også bedre geolokasjon og lokasjonsbaserte tjenester, i tillegg til nyere åpne formater som skalerbar vektorgrafikk.
HTML5 ble godkjent som en W3C Recommendation 28. oktober 2014.
=== XHTML5 ===
XHTML5 skulle utvikles parallelt med HTML5 og erstatte XHTML 1.0. XHTML har vært lite brukt etter 2012.
== Se også ==
Cascading Style Sheets (CSS)
JavaScript
PHP
Common Gateway Interface (CGI)
SGML
XML
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) HTML – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) HTML – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Dave Raggett on HTML4 – History of HTML
«Vevutvikling med åpne standarder» Arkivert 15. juli 2005 hos Wayback Machine. – artikkel om vevstandardenes utvikling
HTML validator
HTML Dog
HTML Tutorial
HTML analysator | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horten | 2023-02-02 | Horten | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,4°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Vestfold og Telemark', 'Kategori:Horten', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart'] | Horten er en norsk kystby og kommune i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Den ligger mellom Holmestrand i nord og Tønsberg i sør. Kommunen grenser til Tønsberg i sør og vest, til grunnkretsen Mulvika i Holmestrand i nord, og til Oslofjorden i nord og øst. Horten kommune innbefatter byene Horten og Åsgårdstrand, samt tettstedene Nykirke og Skoppum. Horten var den eneste kommunen i daværende Vestfold fylke som ikke ble slått sammen med andre kommuner i forbindelse med kommunereformen. Horten er Vestfold og Telemark fylkes minste kommune målt i areal, men samtidig den mest tettbefolkede kommunen i fylket.
Kommunen har i øst omkring 40 km kystlinje mot Oslofjorden, med kyststi og flere store friområder. Kommunens areal er ca. 71 km², med ca. 27 000 innbyggere, med hovedtyngden av innbyggerne i gamle Horten by (ca. 17 000). Tettstedet Horten har 20 758 innbyggere per 1. januar 2022. De øvrige tettsteder i kommunen er Åsgårdstrand med 2 944 innbyggere, Skoppum med 1 682 innbyggere og Nykirke med 726 innbyggere.
Horten har vært fergested for fergeruten Horten–Moss helt fra 1582. | Horten er en norsk kystby og kommune i landskapet Vestfold i Vestfold og Telemark fylke. Den ligger mellom Holmestrand i nord og Tønsberg i sør. Kommunen grenser til Tønsberg i sør og vest, til grunnkretsen Mulvika i Holmestrand i nord, og til Oslofjorden i nord og øst. Horten kommune innbefatter byene Horten og Åsgårdstrand, samt tettstedene Nykirke og Skoppum. Horten var den eneste kommunen i daværende Vestfold fylke som ikke ble slått sammen med andre kommuner i forbindelse med kommunereformen. Horten er Vestfold og Telemark fylkes minste kommune målt i areal, men samtidig den mest tettbefolkede kommunen i fylket.
Kommunen har i øst omkring 40 km kystlinje mot Oslofjorden, med kyststi og flere store friområder. Kommunens areal er ca. 71 km², med ca. 27 000 innbyggere, med hovedtyngden av innbyggerne i gamle Horten by (ca. 17 000). Tettstedet Horten har 20 758 innbyggere per 1. januar 2022. De øvrige tettsteder i kommunen er Åsgårdstrand med 2 944 innbyggere, Skoppum med 1 682 innbyggere og Nykirke med 726 innbyggere.
Horten har vært fergested for fergeruten Horten–Moss helt fra 1582.
== Historie ==
I kommunen finner en spor fra bosetninger helt tilbake til steinalderen. Borrehaugene vitner om at området var et maktsenter i vikingtiden.
Ved kongelig resolusjon av 21. november 1818 ble det bestemt at marinens hovedetablissement skulle anlegges ved gården Horten Gård i datidens prestegjeldet Borre og Nykirke sokn (senere Borre formannskapsdistrikt i 1837). Uten at saken ble forelagt Stortinget, bestemte kronprinsregent Karl Johan seg for at Norges nye hovedetablissement for marinen skulle flyttes fra Fredriksvern ved Stavern til Horten. Det gikk ti år fra kongens beslutning om anleggelse av hovedstasjon på Horten, til det første skip ble sjøsatt. 25. august 1828 gikk byggenummer 1, «Freia», på vannet. Stasjonen fikk navnet Karljohansvern i 1855, etter kong Karl Johan som i sin regjeringstid hadde vedtatt at stasjonen skulle ligge der. Kong Karl Johan døde i 1844; han besøkte aldri stasjonen selv.
Den 1. januar 1858 ble området til Horten Gård og Karljohansvern skilt ut fra Borre formannskapsdistrikt som et eget ladested med navnet Horten. Horten fikk bystatus fra 1907.
Sjøkrigsskolen ble opprettet 1864.
Marinens Hovedverft på Karljohansvern ble senere til Horten Verft, som i en årrekke var selve ryggraden i kommunen, med godt over 2 000 ansatte. Selskapet gikk konkurs i 1987. Etter dette har det store verftsområdet utviklet seg som næringspark med en samling mindre bedrifter.
Marinens hovedbase ble i 1963 flyttet til Haakonsvern utenfor Bergen.
Horten ble ladested i 1858 og by (kjøpstad) i 1907. Borre og Åsgårdstrand kommuner ble sammenslått i 1965 og Horten og Borre sammenslått til Borre kommune 1. januar 1988. 1. juni 2002 skiftet kommunen navn til Horten.
Hortens byvåpen var det første byvåpen kong Haakon VII godkjente. Det skjedde i 1907.
=== Omstridt kommunenavn ===
Da Horten og Borre ble sammenslått godkjente regjeringen Borre som kommunenavn etter innstilling fra kommunestyret (59 mot 29 stemmer). Staten valgte navnet Borre kommune med tanke på historie og at Horten opprinnelig var kun et gårdsbruk (Horten Gård) i Borre kommune på området der Karljohansvern ble bygget på, og som senere skilte seg ut som en egen ladested med samme navn som gården. I årene som fulgte var det flere kampanjer for å arrangere en folkeavstemning med sikte på endring av kommunenavnet til Horten, men disse ble avvist av kommunestyret. I 2000 vedtok også kommunestyret å ikke endre navnet. I 2001 ble så endelig kravet om folkeavstemning vedtatt med 24 mot 17 stemmer, spesielt etter det nystiftede Hortenpartiets iherdige innsats for navnesaken. Hortenpartiet ble sterkt representert i kommunestyret, med navneendring som viktigste sak. Etter folkeavstemning i 2001 ble det vedtatt å endre kommunenavnet til Horten igjen, etter en 51/49-prosent-fordeling av stemmene, og som regjeringen deretter godkjente. Fra 1. juni 2002 heter kommunen igjen Horten. Hortenpartiet nedla sin virksomhet før valget i 2003.
== Naturforhold ==
Horten ligger ved Oslofjorden, og omfatter en rekke øyer: Bastøy, Løvøya, Mellomøya, Østøya og Vealøs. I kommunen ligger også Borrevannet og Adalstjern.
Horten er det stedet i Norge med desidert størst forekomst av misteltein, en plante som lever som parasitt på trær. Misteltein var den første plantearten som ble fredet i Norge. Det skjedde i 1956. Trær med misteltein kan ikke felles eller skades.
== Samferdsel ==
Horten har vært fergested for fergeruten Horten–Moss siden 1582.
Horten var tilknyttet jernbanenettet i Norge via en egen sidelinje, Hortenlinjen fra Vestfoldbanen. Denne ble nedlagt i 2002 etter å ha vært i drift siden 1881, med kun godstrafikk siden 1967.
Liste over alle gater i Horten kommune.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Aktiviteter og næringsliv ==
=== Kultur og idrett ===
I sentrum av byen er Torget, som er startsted for borgertoget hver 17. mai. Inntil torget ligger Horten kino hvor også Horten filmklubb har sine visninger. Kinoen er oppført 1936, tegnet av Kristofer Lange. I 2006 ble det fattet vedtak av kommunestyret om å bygge ut kinoen til et flersalanlegg, kinoen gjenåpnet i ny prakt høsten 2007. Hortens aller første kino åpnet allerede 18. april 1907.
Horten kommunes tusenårssted er Storgata 37. Stedet ble valgt fordi det er et møtested sentralt i byen der hverdagskulturen settes i sentrum. Storgata 37 skal ha rom for alle innbyggere i kommunen. Huset er over 110 år gammelt og rommer mye av Hortens historie. Det har blant annet huset folkeskole, bibliotek og husmorskole.
Norges sentrale fotomuseum, Preus Museum, ligger i Horten.
I Horten finner man også flere kirker, blant annet Løvøy kapell fra middelalderen og Horten Kirke.
Fotballklubbene Ørn-Horten, Borre og Falk holder til i Horten. Kommunen huser også Borre Golfklubb og Borre Golfbane, som har 27 hull.
Håndballklubben Falk-Horten har lag i 1., 2.-, 3-. og 4.-divisjon. Falk G97 (juniorlag) har blant annet vunnet Norden cup, Potatis cup, Skadevi og Peter Wessel cup.
Siden 2009 arrangeres Horten Kammermusikkfest i slutten av juni hvert år. Kanalrock, som er en festival for punkrock, har blitt arrangert hver sommer siden 1991.
=== Økonomi ===
Statistikk fra Kommunaldepartementet viser at Horten er landets fattigste kommune i 2011. Kommunal Rapport skriver; Summen av alle frie inntekter ligger i Horten 12 prosent under landsgjennomsnittet. Det vil si at for hver krone gjennomsnittskommunen, i Norge, har å yte tjenester for, har Horten bare 88 øre.
=== Medier ===
Gjengangeren
=== Grunn- og videregående skoler ===
Det er sju barneskoler i Horten: Fagerheim skole på Nykirke, Lysheim skole på Skoppum, Åsgården skole i Åsgårdstrand, samt Granly, Lillås, Nordskogen og Sentrum skoler på Horten by. De fire ungdomsskolene er Bakkeåsen, Borre, Holtan og Orerønningen ungdomsskoler. Horten videregående skole har to lokasjoner på Horten like ved Lystlunden stadion.
=== Marinen ===
Den militære aktiviteten i Horten er beskjeden nå. Forsvarets forskningsinstitutt har avdelingen for undervannskrigføring i Horten, og forskningsskipet «Marjata» er registrert i Horten. Den administrative delen av Befalsskolen for Sjøforsvaret og Marinemuseet ligger i Horten i tillegg til Kongelige Norske Marines Musikkorps, et av forsvarets fem profesjonelle korps.
=== Elektronikkbedrifter ===
Hortensregionen er kjent for sin store konsentrasjon av elektronikkbedrifter, og omtales ofte som Norges «Silicon Valley». Begrepet «Electronic Coast» er forsøkt lansert som et samlebegrep, men har ikke slått an i nevneverdig grad. I kommunen ligger bl. a. GE Vingmed Ultrasound, som produserer medisinske ultralydscannere og andre medisinske elektronikkinstrumenter, Simrad og Kongsberg Maritime, begge bedrifter i Kongsberg Gruppen, som produserer navigasjonssystemer, simulatorer m.m, Norspace, som produserer elektronikk for romfartsindustrien og Sensonor, som produserer MEMS-gyroer for navigasjon og plattformstabilisering.
=== Bakkenteigen ===
USN, Universitetet i Sørøst-Norge, Campus Vestfold, ligger på Bakkenteigen, midtveis mellom Ra eller Åsgårdstrand og Horten by. Skolen gikk fra høyskolestatus til universitet i 2018. Campus Vestfold tilbyr over 80 studier og har omkring 5000 studenter.
I samme bygg som skolen finner man Bakkenteigen kulturhus som har 450 sitteplasser og brukes til konserter, teater, danseforestillinger, stand-up, foredrag og annet.
== Vennskapsbyer ==
Hillerød. Vennskapsforholdet ble inngått i 1946 eller 1947.
Karlskrona. Vennskapsforholdet ble inngått i 1946 eller 1947.
Lovisa
ÓlafsfjörðurI 2009 ble Horten forespurt om å bli vennskapsby med den polske byen Ostrzeszów.
== Klima ==
== Kjente personer fra Horten ==
Francis Hagerup (1853–1921), politiker (H), statsminister
Arthur Omre (1887–1967), forfatter
Carl O. Petersen (1897–1941), norsk polarfarer
Barthold Halle (1925–), teaterinstruktør
Per Bredesen (1930–2022), fotballspiller
Rolv Wesenlund (1936–2013), skuespiller og underholder
Sigurd Jansen (1932-), pianist, komponist, dirigent
Vidar Lønn-Arnesen (1940–), programleder og underholder
Grethe Kausland (1947–2007), skuespiller, sangerinne og underholder
Jørgen Kosmo (1947–2017), politiker (Ap), stortingspresident, forsvarsminister, riksrevisor
Finn Schjøll (1948–), blomsterdekoratør og TV-personlighet
Kristin Halvorsen (1960–), politiker (SV), tidl. finansminister og kunnskapsminister
Marie Ulven (1999-), artist, også kjent som "Girl in Red
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Horten, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Horten i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Horten - Statistisk sentralbyrå
(no) Gjengangeren (lokalavis)
=== Kultur ===
(no) Horten bibliotek
(no) Horten filmklubb Arkivert 15. januar 2019 hos Wayback Machine.
(no) Borre Golfbane / Borre Golfklubb
(no) Sportsklubben Falk
(no) Falk Håndball
(no) Ørn-Horten Fotball
(no) Kultur i Horten på kart fra Kulturnett.no
(no) Høgskolen i Vestfold
=== Historie ===
(no) Historiske fotografier fra Horten 1901-1938
(no) Historiske arkiver etter tidligere Horten kommune (1837-1987) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Borre kommune (1837-1987) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Åsgårdstrand kommune (1837-1964) på Arkivportalen
(no) Kulturmiljøer i Horten | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haifa | 2023-02-02 | Haifa | ['Kategori:32°N', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Israel', 'Kategori:Haifa-distriktet', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Haifa (hebraisk: חֵיפָה – Hefa) er en havneby ved middelhavskysten i Israel. Det er den største byen i det nordlige Israel, og den tredje største byen i hele Israel, med en befolkning på ca. 280 000 mennesker (2016). I tillegg bor det ytterligere rundt 300 000 mennesker i byer, landsbyer og kibbutzer i direkte tilknytning til Haifa, inkludert Daliyat al-Karmel, Krayot, Nesher og Tirat Carmel. Til sammen utgjør disse områdene et sammenhengende urbant område hvor det bor bortimot 600 000 mennesker til sammen. De utgjør kjernen i Haifas storbyområde.Haifa by er bygd på skåningen av Karmelberget, og bosetning her strekker seg mer enn 3000 år tilbake i tid. Den tidligste kjente bosetningen i området var Tell Abu Hawam, en liten havneby som etablerte seg i sen bronsealder (ca. 1300-tallet f.Kr.). På 200-tallet e.Kr. var Haifa kjent som et senter for farging. I århundrenes løp har byen hatt ulike herrer: den har blitt erobret og styrt av fønikere, persere, hasmoneerne, romere, bysantinere, arabere, korsfarere, osmaner, britene, og israelere. Siden etableringen av staten Israel i 1948 har byen lokalt blitt styrt av Haifa bykommune.
I dag er byen en betydelig havn lokalisert ved Israels kyst mot Middelhavet i Haifabukta. Den dekker 63,7 km² og er lokalisert rundt 90 km nord for Tel Aviv. Den er et betydelig regionalt senter i nordlige Israel. To respekterte akademiske institusjoner, Universitetet i Haifa og Technion, er lokalisert i byen. Byen spiller en betydelig rolle for Israels nasjonale økonomi. Matam, et av de eldste og største høyteknologiske anlegg i landet, ligger i Haifa. I Haifabukta er det tungindustri, petroleumsraffinering og kjemisk prosessering. Tidligere var Haifa den vestlige endestasjonen for en oljerørledning som strakte seg fra Irak, over Jordan og til Middelhavet.Byen har blitt kjent som et godt og viktig eksempel på fungerende sameksistens og toleranse mellom ulike religiøse grupper i regionen, blant annet er byen kjent for lokaliseringen for Bahais verdenssenter, som er på UNESCOs liste over verdensarven. Det er også en norsk protestantisk sjømannskirke, etablert av pastor Per Faye-Hansen.
| Haifa (hebraisk: חֵיפָה – Hefa) er en havneby ved middelhavskysten i Israel. Det er den største byen i det nordlige Israel, og den tredje største byen i hele Israel, med en befolkning på ca. 280 000 mennesker (2016). I tillegg bor det ytterligere rundt 300 000 mennesker i byer, landsbyer og kibbutzer i direkte tilknytning til Haifa, inkludert Daliyat al-Karmel, Krayot, Nesher og Tirat Carmel. Til sammen utgjør disse områdene et sammenhengende urbant område hvor det bor bortimot 600 000 mennesker til sammen. De utgjør kjernen i Haifas storbyområde.Haifa by er bygd på skåningen av Karmelberget, og bosetning her strekker seg mer enn 3000 år tilbake i tid. Den tidligste kjente bosetningen i området var Tell Abu Hawam, en liten havneby som etablerte seg i sen bronsealder (ca. 1300-tallet f.Kr.). På 200-tallet e.Kr. var Haifa kjent som et senter for farging. I århundrenes løp har byen hatt ulike herrer: den har blitt erobret og styrt av fønikere, persere, hasmoneerne, romere, bysantinere, arabere, korsfarere, osmaner, britene, og israelere. Siden etableringen av staten Israel i 1948 har byen lokalt blitt styrt av Haifa bykommune.
I dag er byen en betydelig havn lokalisert ved Israels kyst mot Middelhavet i Haifabukta. Den dekker 63,7 km² og er lokalisert rundt 90 km nord for Tel Aviv. Den er et betydelig regionalt senter i nordlige Israel. To respekterte akademiske institusjoner, Universitetet i Haifa og Technion, er lokalisert i byen. Byen spiller en betydelig rolle for Israels nasjonale økonomi. Matam, et av de eldste og største høyteknologiske anlegg i landet, ligger i Haifa. I Haifabukta er det tungindustri, petroleumsraffinering og kjemisk prosessering. Tidligere var Haifa den vestlige endestasjonen for en oljerørledning som strakte seg fra Irak, over Jordan og til Middelhavet.Byen har blitt kjent som et godt og viktig eksempel på fungerende sameksistens og toleranse mellom ulike religiøse grupper i regionen, blant annet er byen kjent for lokaliseringen for Bahais verdenssenter, som er på UNESCOs liste over verdensarven. Det er også en norsk protestantisk sjømannskirke, etablert av pastor Per Faye-Hansen.
== Etymologi ==
Det egentlige opphavet til Haifa er forblitt uklart. En teori er at det kan være avledet fra det hebraiske verbet חפה (hafa) i betydningen «å dekke» eller «å skjerme», det vil si slik Karmelberget skjermer Haifa; en annen forklaring er i det hebraiske חוֹף (hof), i betydningen «kyst», eller חוֹף יָפֶה (hof yafe), i betydningen «vakker kyst».
== Demografi ==
Haifa er Israels tredje største by, bestående av 103 000 husholdninger, eller en befolkning på 266 300 mennesker. Innflyttere fra det tidligere Sovjetunionen utgjør 25 % av Haifas befolkning. I henhold til Israels statistiske sentralbyrå utgjør israelske arabere 10 % av Haifas befolkning, og de fleste bor i nabolagene Wadi Nisnas, Abbas og Halissa.Haifa er vanligvis framstilt som et godt eksempel på fredelig sameksistens mellom arabere og jøder, men en del spenning og fiendskap eksisterer fortsatt.Mellom 1994 og 2009 hadde byen en nedadgående og aldrende befolkning sammenlignet med Tel Aviv og Jerusalem. Årsaken var at yngre mennesker flyttet til sentrum av landet for utdannelse og arbeid, mens yngre familier migrerte til boområdene i forstedene. Grunnet nye prosjekter og bedret infrastruktur har byen imidlertid greid å snu befolkningsnedgangen. Emigrasjonen er blitt redusert, samtidig som den har tiltrukket seg mer intern innflytning til bysentrum. I 2009 var det økning i befolkningstallet for første gang på 15 år.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
En liten havneby som i dag er kjent som Tell Abu Hawam ble etablert i sen bronsealder (1300-tallet f.Kr.). I løpet av 500-tallet f.Kr. fortalte den greske geografen Skylaks i tiden under Perserriket om en by «mellom bukta og Zevs' forberg» (det vil si Karmelberget), hvilket kan være en referanse til Shikmona, en lokalitet i området Haifa. Ved hellenistisk tid hadde byen flyttet til et nytt sted sør for det som i dag er Bat Galim, ettersom havnen hadde blitt blokkert av sand. En gang på 200-tallet e.Kr. ble byen for første gang nevnt i jødisk talmudsk litteratur, da som en jødisk fiskerlandsby og hjemmet til rabbiner Avdimi og andre jødiske lærde. En gresktalende befolkning som levde langs kysten på denne tiden drev handel.Haifa var lokalisert i nærheten av byen Shikmona, et senter for fremstilling av det tradisjonelle fargestoffet tekhelet (תכלת, «turkis/blå») benyttet for å farge særskilt tøy benyttet i religiøs sammenheng, blant annet klesdrakten til den jødiske ypperstepresten. Det arkeologiske stedet Shikmona ligger sørvest for Bat Galim. Karmelberget og elven Kishon er også nevnt i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet). En hule ved toppen av Karmelberget er kjent som «Elias grotte», tradisjonelt knyttet til profeten Elia og hans lærling Elisja.Under bysantinsk styre fortsatte Haifas befolkningstall å øke, men byen fikk ingen større betydning. Som følge av den arabiske og muslimske erobringen av Palestina på 630-tallet ble Haifa neglisjert som havneby til fordel for Akko. Under Rashidun-kalifatet begynte Haifa å utvikle seg som by. På 800-tallet under Umayyade- og Abbaside-kalifatet, etablerte byen handelsforbindelser med havner i Egypt og fikk flere skipsverft. Innbyggerne, jøder og stadig flere arabere, var engasjert i handel og sjøfart. Produksjon av glass og fargestoffer fra sjøsnegler var byens fremste industrier.
=== Korsfarer- og muslimsk tid ===
Byens framgang endte i 1100 da Haifa ble beleiret og erobret av vestlige korsfarere etter en hard kamp mot dens jødiske og muslimske befolkning. Under korsfarerne ble Haifa redusert til en landsby som drev jordbruk og fiske. Den ble en del av fyrstedømmet Galilea innenfor kongeriket Jerusalem. Som følge av seieren ved Hattin erobret Saladins hær Haifa i midten av juli 1187. Korsfarerne under engelske Rikard Løvehjerte gjenerobret Haifa i 1191. Karmelittordenen etablerte en kirke på Karmelberget i løpet av 1100-tallet. Under muslimsk styre ble kirken gjort om til moské og senere et sykehus. Først på 1800-tallet ble den gjenopprettet som karmelittisk kloster over grotten assosiert med Elia.Byens festning ble ødelagt i 1187 av Saladin, og i 1265 ble Haifa erobret av Baibars' hær av mamelukker fra det muslimske Egypt. De ødela byens forsvarsverker som hadde blitt gjenreist av kong Ludvig IX av Frankrike, foruten også det meste av husene i byen for å forhindre ny bosetning. Under mamelukktiden mellom 1200- og 1500-tallet syntes det som om byen stort sett var forlatt.
=== Osmansk tid ===
I 1596 nevnes Haifa i osmanske skatteregistre med 32 muslimske husholdninger og betalte skatt på hvete, bygg, oliven, geiter og biavl.I 1764-1765 var Haifa en landsby på rundt 250 beboere. I 1761 hadde Daher el-Omar, den muslimske herskeren av Akko og Galilea, flyttet befolkningen til et nytt befestet sted rundt 2,4 km mot øst og ødela det gamle stedet.
Denne hendelsen var begynnelsen på byen i dens moderne lokalisering. Etter al-Omars død i 1775, forble byen under osmansk styre fram til 1918, med unntak av to kortere perioder.
I 1799 erobret Napoléon Bonaparte byen under hans ellers mislykte krig for å erobre Palestina og Syria (1798–1801), og trakk seg snart tilbake. Han krevde æren for å ha ødelagt festningsverkene i Kaïffa (slik Haifa blant annet ble stavet), foruten dem i Gaza, Jaffa og Akko. Mellom 1831 og 1840 hersket Muhammad Ali av Egypt over Haifa etter at hans sønn Ibrahim Pasja hadde erobret den fra osmanene.
Da den egyptiske okkupasjonen ebbet ut og Akko fikk en nedgang, økte Haifas betydning. Ankomsten av en tyske protestantisk sekt, tempelgesellschaft, i 1868, ble et vendepunkt for Haifas utvikling.
Tyskerne bygde og drev en dampdrevet kraftstasjon, opprettet fabrikker og startet vogntrafikk til Akko, Nasaret, og Tiberias, og spilte en viktig rolle i moderniseringen av byen.De første europeiske jødene kom til Haifa mot slutten av 1800-tallet fra Romania. Det sentrale jødiske koloniseringssamfunnet i Romania kjøpte over 4 km² med land i nærheten av Haifa. I 1909 ble Haifa sentral for det religiøse trosfellesskapet Bahai, da levningene av deres profet Báb ble flyttet fra Akko til Haifa og de reiste en helligdom på Karmelberget. Det ble bygget jernbane mellom 1903 og 1905, noe som økte Haifas vekst.
=== Britisk mandat ===
Haifa ble frigjort fra osmanene i september 1918 av indisk kavaleri med spyd og sverd som tjenestegjorde i den britiske hæren.Under det britiske mandatet av Palestina ble Haifa en industriell havneby. Technion ble bygget på denne tiden. I løpet av de neste tiårene økte antallet jøder jevnlig grunnet innflytning særlig fra Europa. Samtidig økte antallet arabere som kom fra landsbyer rundt og fra platået Hauran i Syria. Grunnen til den arabiske innflytningen var hovedsakelig at prisene på jordbruksavlinger hadde falt. Mellom 1922 og 1932 økte de muslimske, jødiske og kristne befolkningene med henholdsvis 217 %, 256 %, og 156 %.Haifas utvikling skyldes mye de britiske planene om å gjøre byen til en sentral havn og et midtpunkt for utskiping av råolje fra Midtøsten. Britene bygde havnen og raffineringsanlegg, og la således grunnlaget for byens tungindustri. Haifa ble også en av de første byene som ble elektrifisert. Haifas elektriske kraftstasjon åpnet i 1925, noe som også ga økt industrialisering. Det statsdrevne jernbaneselskapet Palestine Railways hadde sitt hovedverksted i Haifa.
Ved 1945 hadde befolkningsfordelingen endret seg til 33 % muslimsk, 20 % kristne, og 47 % jødisk. I 1947 var det 70 910 arabere (disse fordelte seg på 41 000 muslimer og 29 910 kristne) og 74 230 jøder i Haifa. Det kristne samfunnet var hovedsakelig tilhørende den greske melkittiske kirke.
FNs delingsplan for Palestina i 1947 hadde fordelt Haifa til den foreslåtte jødiske staten. Den 30. desember 1947 kastet medlemmer av Irgun, en jødisk undergrunnsmilits, bomber på en gruppe arabere i Haifa, drepte seks og skadde 42. Som svar drepte araberne 39 jødiske ansatte ved oljeraffineriet i Haifa. En jødisk milits tok hevn ved å angripe en arabisk landsby. Å kontrollere Haifa var kritisk i den påfølgende arabisk-israelske krig i 1948, ettersom det var den fremste industri- og havnebyen i britisk Palestina.
Britiske tropper i Haifa omgrupperte den 21. april 1948 ved å trekke det meste av styrkene fra byen, men beholdt kontrollen over havneanleggene. To dager senere ble en kombinasjon av lokale og utenlandske styrker angrepet av en jødisk styrke ledet av Moshe Carmel. Operasjonen førte til en stor forskyvning av den arabiske befolkningen i Haifa. Den arabiske flukten fra Haifa var motivert delvis av frykt, men også av ordre fra de arabiske lederne som håpet å paralysere byen ved å etterlate den som en spøkelsesby.
=== Staten Israel ===
Etter den israelske selvstendighetserklæringen og etableringen av staten Israel den 14. mai 1948 ble Haifa inngangsporten for jødisk innflytning til Israel. Etter den arabisk-israelske krig bosatte de jødiske immigrantene seg i nye nabolag, blant dem Kiryat Hayim, Ramot Remez, Ramat Shaul, Kiryat Sprinzak, og Kiryat Eliezer. I 1953 ble det opprettet en plan for byplanlegging for transport og framtidig arkitektonisk formgivning.I 1959 gjorde en gruppe marokkanske jøder opprør i Wadi Salib ved å hevde at staten diskriminerte dem. Deres krav om «brød og arbeid» var rettet mot statlige institusjoner, Arbeiderpartiet og Histadrut (organisasjon av fagforeninger). Tel Aviv fikk uansett økt status, mens Haifas rolle som regional hovedstad minsket. Åpningen av Ashdod som havn forsterket dette. Også turismen sank da israelske myndigheter vektla Tiberias som et turistsenter.Fra 1999 til 2003 var det flere palestinske selvmordsangrep i Haifa som førte til drap på 68 sivile. I 2006 ble Haifa rammet av 93 raketter fra Hizbollah, en islamittisk terrororganisasjon i Libanon. Det førte til drap på 11 sivile, og store deler av befolkningen flyktet i den første uken av den andre Libanonkrigen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ru) Offisielt nettsted
(en) Haifa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Haifa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Haifa Travel Guide Arkivert 30. mars 2014 hos Wayback Machine., reiseguide
Bahai World Centre, Haifa, Bahais verdenssenter
Places To Visit in Haifa Arkivert 9. august 2014 hos Wayback Machine., steder å besøke | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Adolf_Hitler | 2023-02-02 | Adolf Hitler | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Adolf Hitler', 'Kategori:Antisemittisme', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Deltakere i De lange knivers natt', 'Kategori:Deltakere i Ølkjellerkuppet', 'Kategori:Dyrevernere', 'Kategori:Dødsfall 30. april', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 20. april', 'Kategori:Fødsler i 1889', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)', 'Kategori:Medvirkende til Holocaust', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Organisasjonsledere', 'Kategori:Personer fra Bezirk Linz-Land', 'Kategori:Personer fra Braunau', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:Revolusjonære', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tyske aktivister', 'Kategori:Tyske kanslere', 'Kategori:Tyske malere', 'Kategori:Tyske nazister', 'Kategori:Tyske partiledere', 'Kategori:Tyske soldater', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider', 'Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig'] | Adolf Hitler (født 20. april 1889 i Braunau am Inn i Østerrike, død 30. april 1945 i Berlin i Tyskland) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han tok sitt liv ved slutten av andre verdenskrig. Under Hitler ble Tyskland et diktatur og innledet andre verdenskrig ved invasjon av nabolandene. Tyskland ble på slutten av krigen okkupert av de allierte og regimet avsatt.
Han var fra 1921 «fører» for Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti, fra 1933 rikskansler og fra 1934 «fører og rikskansler» og samtidig regjeringssjef og statsoverhode for Det tyske rike. Han var østerriksk av fødsel og bakgrunn, men flyttet til Tyskland i 1913 og ble tysk statsborger i 1932. Han tjenestgjorde under første verdenskrig med korporals grad. Hitler hadde grunnskoleutdanning og arbeidet før første verdenskrig som kunstmaler.
Han kom til makten etter den økonomiske krisen som oppstod i Tyskland i etterkant av første verdenskrig og den store depresjonen etter børskrakket i 1929. Ved bruk av propaganda og karismatisk tale appellerte han til arbeider- og middelklassens økonomiske behov, og slo an nasjonalistiske, antisemittiske og antikommunistiske toner.
Etter å ha kommet til makten etablerte han det nasjonalsosialistiske diktaturet «det tredje riket» i Tyskland. Han forbød alle opposisjonspartier og forfulgte politiske, ideologiske og kulturelle motstandere og personer tilhørende forskjellige minoritetsgrupper, rasemessig eller på annet vis. Samtidig restrukturerte han økonomien og satte igang store sosiale programmer og utbygging av infrastruktur og teknologi. Han fremmet samtidig en ekspansiv utenrikspolitikk, og Tyskland og dets allierte i aksemaktene kontrollerte på det meste store deler av Europa. På den annen side fremmet han en rasistisk «blod og rase»-ideologi, og bedrev en systematisk diskriminering og senere forfølgelse av bl.a. jødene og sigøynerne – som kostet rundt seks millioner europeiske jøder livet i holocaust. | Adolf Hitler (født 20. april 1889 i Braunau am Inn i Østerrike, død 30. april 1945 i Berlin i Tyskland) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han tok sitt liv ved slutten av andre verdenskrig. Under Hitler ble Tyskland et diktatur og innledet andre verdenskrig ved invasjon av nabolandene. Tyskland ble på slutten av krigen okkupert av de allierte og regimet avsatt.
Han var fra 1921 «fører» for Det nasjonalsosialistiske tyske Arbeiderparti, fra 1933 rikskansler og fra 1934 «fører og rikskansler» og samtidig regjeringssjef og statsoverhode for Det tyske rike. Han var østerriksk av fødsel og bakgrunn, men flyttet til Tyskland i 1913 og ble tysk statsborger i 1932. Han tjenestgjorde under første verdenskrig med korporals grad. Hitler hadde grunnskoleutdanning og arbeidet før første verdenskrig som kunstmaler.
Han kom til makten etter den økonomiske krisen som oppstod i Tyskland i etterkant av første verdenskrig og den store depresjonen etter børskrakket i 1929. Ved bruk av propaganda og karismatisk tale appellerte han til arbeider- og middelklassens økonomiske behov, og slo an nasjonalistiske, antisemittiske og antikommunistiske toner.
Etter å ha kommet til makten etablerte han det nasjonalsosialistiske diktaturet «det tredje riket» i Tyskland. Han forbød alle opposisjonspartier og forfulgte politiske, ideologiske og kulturelle motstandere og personer tilhørende forskjellige minoritetsgrupper, rasemessig eller på annet vis. Samtidig restrukturerte han økonomien og satte igang store sosiale programmer og utbygging av infrastruktur og teknologi. Han fremmet samtidig en ekspansiv utenrikspolitikk, og Tyskland og dets allierte i aksemaktene kontrollerte på det meste store deler av Europa. På den annen side fremmet han en rasistisk «blod og rase»-ideologi, og bedrev en systematisk diskriminering og senere forfølgelse av bl.a. jødene og sigøynerne – som kostet rundt seks millioner europeiske jøder livet i holocaust.
== De tidligste år ==
Hitler gjorde sitt for å tåkelegge sin egen bakgrunn. Som han sa med tanke på sine politiske motstandere i 1930: De skal ikke få vite «hvorfra jeg kommer og fra hvilken familie jeg stammer». Sommeren 1938, etter at Østerrike ble innlemmet i Det tyske rike, lot han landsbyene Döllersheim og Strones evakuere for å rydde rom til et militært øvingsområde – dette var hans foreldres og besteforeldres hjemsteder. Hitler unngikk nøye fødestedet Braunau og fikk Himmler til å granske forfedrene trolig med sikt på å slette ut alle spor.
=== Familiebakgrunn ===
Adolf Hitler ble født i den lille østerrikske grensebyen Braunau am Inn (Oberösterreich) rett overfor det tyske Bayern. Han var den fjerde i en søskenflokk på seks fra farens tredje ekteskap. Hans far var tollfullmektigen Alois Hitler, og moren var hans inngiftede niese Klara, født Pölzl. Av de seks søsknene var det bare Adolf og hans søster Paula som vokste opp. Hitler hadde katolske foreldre, men frafalt selv troen senest i tenårene.Alois Hitler hadde i tillegg en uekte sønn (Alois junior) og datter (Angela) fra sitt annet ekteskap.
I Mein Kampf skildret Hitler sin far som en tyrann. Basert på biografier fra 1930-årene beskriver Vernon Alois som brysk, streng, ambisiøs og pertentlig. Adolf fryktet og opponerte mot faren. Historikere mener at det ikke finnes grunn til å anta at Alois Hitler gav sin sønn noen strengere oppdragelse enn det som var vanlig på den tiden. Men noe Hitler en gang uttrykte takknemlighet for, var at faren, som var uekte sønn av bondejenta Anna Maria Schicklgruber, endret sitt etternavn til Hitler. Det skjedde i 1876, da Alois var 40 år, ett år etter at moren og hans formentlige far møllerlærlingen Johann Georg Hiedler (derav Hitler) var gått bort.
At Adolf Hitlers farfar skal ha vært Johann Georg Hiedler er omstridt, fordi Johann Georg (som senere giftet seg med Anna Maria) aldri hadde anerkjent noe slikt farskap. Derimot hadde hans bror Nepomuk Hüttler avlagt en edelig erklæring om at Johann Georg var Alois' far. Hva Johann Georg ville ha ment om det, er ikke godt å si; han var på det tidspunkt allerede død.
Hitler visste ikke med absolutt sikkerhet hvem hans farfar var. Dette forhold grep hans motstandere fatt i på 1920-tallet; det ble antydet at føreren for det ekstremt antisemittiske og tysknasjonale NSDAP selv kunne være av jødisk eller tsjekkisk opphav.
Det er blitt spekulert i om Adolf Hitler var «Mischling av andre grad» og at han selv skal ha vært bekymret for muligheten. Denne historien finnes i flere versjoner. En går i korte trekk ut på at Hitlers bestemor hadde vært tjenestepike hos familien Rothschild i Wien. En annen versjon skriver seg fra Hans Frank og går ut på at han i 1930 hadde sett et brev fra Hitlers nevø, William Patrick Hitler (sønn av Hitlers halvbror Alois Hitler jr.) der denne truet med å fortelle verden at Adolf Hitler var kvart jøde. William Patrick Hitler skal i et brev ha antydet at Adolf Hitler hadde «jødeblod i årene».
==== Spekulasjoner ====
Hitler fikk 1930 Hans Frank til undersøke spørsmålet om «ikke-ariske» personer blant Hitlers forfedre. Frank kom frem til at Maria Anna Schicklgruber hadde født en sønn da hun var kokke hos den jødiske familien Frankenberger i Graz i Steiermark. Mens han satt fengslet i Nürnberg etter krigen skrev Frank at Frankenbergers far skal ha betalt Maria Anna bidrag frem til barnet var 14 år gammelt. Franks historie har senere blitt tilbakevist. Frankenberger er ikke et jødisk navn og de eneste med det navnet i Graz var katolikker. Frankenberger-familiens sønn var for ung til å passe med Franks historie. Det finnes ingen indikasjon på at Maria Anna bodde i Graz eller at hun var ansatt hos slakteren Leopold Frankenreiter. Det er heller ingen ting som tyder på at selve utpressingshistorien er sann. Hans Franks fortelling er diktert da han etter krigen satt og ventet på å bli henrettet for forbrytelser mot menneskeheten.Avisen Daily Mirror publiserte i oktober 1933 et bilde av en gravstein på den jødiske gravplassen i București med navnet «Adolf Hittler». Gravsteinen hadde delvis hebraiske bokstaver. Denne Adolf Hittler (1832–1892) hadde skiftet navn fra det jødiske Avraham Eliyohn (eller Eyliyohn), noe som gjør det tvilsomt om han overhodet var i slekt med Hitler. Oppslaget bidro til spekulasjoner om Hitler hadde delvis jødisk bakgrunn. Etternavnet Hitler eller Hittler forekom blant jøder i Øst-Europa, men det er ikke kjent om noen av disse utvandret til Østerrike. Det har vært en del usikkerhet om Hitlers farfar. Dersom inskripsjonen på Adolf Hittlers gravstein var korrekt, kan han utelukkes som farfar fordi han ikke var mer enn fem år gammel da Hitlers far ble født. Hvorvidt Hittler var i slekt med Hitler, er heller ikke kjent. Adolf var et ganske vanlig guttenavn på den tiden. Hittler forekommer som etternavn både uavhengig av Hitler eller som en variant av dette navnet, etter 2. verdenskrig også fordi flere personer med etternavn Hitler har endret navnet til Hittler. I tillegg blir Hitler av og til feilstavet Hittler, kanskje fordi navnene uttales likt på flere språk. I mellomkrigstiden var ikke Hitler og Hittler sjeldne navn. I New York var det 22 oppføringer i telefonkatelogen med dette etternavnet. I Romania og Tsjekkoslovakia var det en del jøder med dette etternavnet eller varianter for eksempel Heidler eller Hettler), i Tsjekkoslovakia kan navnet ha opphav i Hidlar eller Hidlarcek. Fra midten av attenhundretallet hadde en god del jøder i Galicja dette navnet
og trolig var de fleste amerikanere med Hit(t)ler som familienavn jøder med opphav i Galicja.Hitler selv var opptatt av at journalistene ikke skulle bry seg med hans bakgrunn: «Sie dürfen nicht wissen, woher ich komme und aus welcher Familie ich stamme.» Granskinger i 1960-årene konkluderte med at Hitler ikke hadde jødisk aner, derimot var det tett innavl i familien («besonders dichte Inzucht»). Alois' far (Adolf Hitlers farfar) var samtidig Klaras morfar (Adolf Hitlers oldefar).
=== Barndom og skolegang ===
Alois Hitlers yrke førte til at familien flyttet stadig rundt, fra Braunau til Passau, Lambach og så til Leonding ved Linz. På de forskjellige folkeskolene som han ble sendt til var Adolf Hitler en god elev. Han trivdes godt på benediktinernes klosterskole (2.-3. kl., 1897/98) og kunne også mange år senere tale varmt om tiden i klosterkirkens guttekor, om sangundervisningen og om klosterliturgien. Kanskje var det herfra han fikk sin fascinasjon for hakekorset, en av klosterets tidligere abbeder var pater Theodorich Hagn (død 1862), og hans personlige våpenskjold hadde et hakekors («Hagn»=«Haken») og det var meislet inn på et fremtredende sted der den unge skolegutten må ha sett det.
Noen indikasjoner i egentlig forstand på en slik impuls har ikke latt seg påvise av historikerne. Dersom årene på denne skolen har etterlatt seg relevante spor i Hitlers sinn, er det andre elementer som peker seg ut som mer sannsynlige: Kirkemusikken, som Hitler senere har tilkjennegitt gjorde inntrykk på ham, kunne få sin forlengelse i hans senere fascinasjon av Richard Wagners musikk, som han dyrket med en nærmest religiøs inderlighet: Die Meistersinger von Nürnberg skal han ha sett over 100 ganger. Dessuten kan den store respekt som omverdenen viste benediktinerabbeden ha stemt godt overens med hans senere fremelskelse av persondyrkelsen rundt seg selv.
Men på realskolen i Linz kom han fullstendig til kort både på det akademiske og det sosiale området. Han måtte ta det første skoleåret (1900/01) om igjen, og lærerne skrev i karakterboken at han «manglet arbeidslyst».
Hitler fremstilte senere det hele som en slags «lærestreik» rettet mot faren, som skal ha forsøkt å påtvinge ham en fremtidig yrkeskarriere som embedsmann, og den hyppige pryl faren gav ham kunne i så fall passe inn. Selv hadde han ønske om å bli kunstmaler, mot farens vilje. I denne fremstillingen kan det ha vært et sannhetskorn, for Hitler hadde til tider det selvbilde at han var en miskjent kunstner. Blant karakteregenskaper han la for dagen på denne tiden, var selvopptatthet og motstand mot regelmessig arbeid. Hitlers far, Alois, døde 3. januar 1903, i en alder av 65 år, og farens død gikk svært inn på tretten år gamle Adolf. Farens død kan også vært en lettelse da Adolf slapp den stadig kritikken. Adolfs skoleprestasjoner tok seg ikke opp. At det skulle skyldes at den unge Hitlers «lærestreik» mot sin far vedvarte etter farens død lyder ikke plausibelt. Dermed er lærestreiken kanskje ikke en fullgod forklaring på den dårlige karakterboken. Da han var 16 år, avsluttet Adolf sin skolegang uten eksamenspapirer.
=== Ung mann i Wien og München ===
Fra 1905 kunne Hitler takket være en statsrente som farløs og på grunn av tilsendte penger fra sin mor leve et fritt og ubundet bohemliv. I oktober 1907 meldte han seg til opptaksprøve på kunstakademiet i Wien. Hitlers tegninger ble godtatt, og av 120 fremmøtte var han en av de 33 midlertidig godkjente. Men neste dag ble tegningene hans avvist som «utilfredsstillende». Han oppsøkte akademiets rektor som ytret at Hitlers talent kanskje lå mer i retning av arkitektur. Men etter å ha blitt avvist av kunstakademiet også i 1908, gjorde han ingen flere forsøk på å skaffe seg utdannelse, enten akademisk, kunstnerisk eller praktisk yrkesrettet. Statsrenten han fikk som farløs lå over en lærers begynnerlønn, så han levde godt på den.
Den 21. desember 1907 døde hans mor Klara smertefullt av brystkreft. Morens død gikk svært inn på Hitler. Helt til slutten av livet hun ble behandlet av den jødiske legen dr. Eduard Bloch. Hitler var svært takknemlig for dr. Blochs behandling og holdt sin hånd over ham da Tyskland okkuperte Østerrike. Han sørget også for at Bloch fikk utvandre til USA i 1940, der han døde fem år senere.
I 1909, da han var 20 år, flyttet Hitler til Wien, der han levde av strøjobber og salg av håndmalte postkort. I mannshjemmet der han flyttet inn i 1910, samarbeidet han med en jødisk beboer ved navn Reinhold Hanisch, som fikk til oppgave å ta seg av salget av Hitlers bilder. I Wien ble han kjent med raseideologen og antisemitten Jörg Lanz von Liebenfels' pseudovitenskapelige og nyreligiøse skrifter. Han ble også influert av den antisemittiske polemikken som lederen av Det alltyske forbund, Georg Ritter von Schönerer, og som Wiens borgermester dr. Karl Lueger, stod for. Det antas at det var på denne tid at han dannet seg forestillingen om en overlegen arisk herskerrase. Men noe som fanget hans interesse mer enn politikk var operaen, og særlig Richard Wagners operaer. Ifølge hans daværende venn August Kubizek ble Hitler som forvandlet når han lyttet til opera. Hitler forsøkte også selv å skrive en opera som han oppkalte etter Vølund smed.Ifølge August Kubizek, som skrev en bok om sitt vennskap med Hitler, var Adolf Hitler en gang heftig avstandsforelsket i en ung jødinne i Linz ved navn Stefanie Isak.
Hitlerbiografen John Toland skriver at da Stefanie mange år etter fikk høre at hun hadde vært gjenstand for slik oppmerksomhet, ble hun som lamslått.Senere hevdet Hitler i Mein Kampf at hans forvandling fra å være motstander av en religiøst fundert, til å bli en tilhenger av en rasistisk fundert antisemittisme skjedde etter å ha støtt på en ortodoks jøde.
Fra Mein Kampf, kapittel II:
«Det var svært få jøder i Linz. I løpet av århundrene hadde jødene som bodde der blitt europeisert i sin ytre fremtoning og var så like andre menneskelige vesener at jeg til og med anså dem som tyskere. Grunnen til at jeg den gang ikke innså det absurde ved en slik illusjon var at det eneste ytre trekk som skilte dem fra oss var deres merkelige religiøse praksis. Idet jeg trodde at de ble forfulgt på grunn av deres tro, vokste min aversjon mot å lytte til bemerkninger mot dem nesten til en avskyfølelse. Jeg kunne ikke på noen måte mistenke at det kunne være noe slikt som en systematisk antisemittisme.En gang, da jeg gikk gjennom byens sentrum, støtte jeg plutselig på et fenomen i en lang kaftan med sorte kinnskjegg. Min første tanke: Er dette en jøde? Jeg smugtittet forsiktig på mannen. De så da sannelig ikke slik ut i Linz. Men jo mer jeg studerte den merkelige fremtoningen og gransket dens trekk ett for ett, desto mer tok et annet spørsmål form i min hjerne: Er dette en tysker?»
Etter at han hadde fått utbetalt farsarven i mai 1913, flyttet han fra Wien til München. I Mein Kampf skrev han senere hvordan han hadde lengtet etter å bo i «en tysk by». Her ble hans interesse for arkitektur styrket, en interesse som først var blitt vekket i Wien. Dette ble et kunst- og arkitektursyn som skulle preget ham resten av livet. Han ble også kjent med den rasistiske forfatteren Houston Stewart Chamberlains verker. Ved å reise til München unngikk han også å bli innkalt til østerriksk militærtjeneste. Dette viser at han hadde utviklet et tysknasjonalt sinnelag som vanskelig ville la seg realisere i den flernasjonsstaten som Østerrike-Ungarn var, og fraflyttingen fra Wien var således det første tydelige tegn på en politisk betinget beslutning fra Hitlers side. Ved utbruddet av første verdenskrig meldte han seg omgående som frivillig og med stor entusiasme. Han var ivrig i tjenesten.
=== Under første verdenskrig ===
Som menig i det 16. bayerske reserveinfanteriregiment «List» tilbragte Hitler hele den første verdenskrig som meldingsløper ved Vestfronten. Han trådte inn i hæren som frivillig den 16. august 1914, og ble utmerket med Jernkorset av annen klasse i desember. Han ble såret i benet i oktober 1916 i Nord-Frankrike, og ble ikke sendt tilbake til frontlinjen før i begynnelsen av mars 1917. I 1918 fikk han Jernkorset av første klasse.
Hitler gikk for å være en korrekt soldat, men ble blant medsoldatene snarere mislikt på grunn av sin ukritiske og underdanige holdning til offiserene. Under rettssaken etter ølkjellerkuppet i 1924 beskrev han seg selv som en som «aktet de foresatte, ikke motsa noen av dem, og føyde seg blindt».
Den 15. oktober 1918, kort tid før krigsslutt, ble Hitler sendt til et feltlasarett i byen Pasewalk i Vorpommern etter et gassangrep ved fronten. Den midlertidige blindheten som han ble behandlet for tilskrev han selv det gassangrepet som hans avdeling var blitt utsatt for. Men senere forskning på grunnlag av sykejournalen antyder at blindheten snarere kan ha vært en senere hysterisk reaksjon på det tyske nederlaget. Hitler ble i alle fall psykiatrisk behandlet av en militærlege som så skulle anføre at han var psykopat og fullstendig uegnet til ledelsesoppgaver.På lignende vis hadde også Hitlers kompaniforesatte ytret seg under krigen: «Denne hysterikeren vil jeg aldri gjøre til underoffiser!». Det hadde altså ikke bare med Hitlers østerrikske statsborgerskap å gjøre at han, til tross for sine to jernkors og andre utmerkelser, gikk gjennom hele krigen uten få høyere enn korporals grad. Likevel var Hitlers fronterfaringer av stor betydning, fordi han til tross for betydelige feilgrep på området la for dagen en viss forståelse for militære anliggender.
== Veien til makten ==
=== Tidlig politisk karriere ===
Hitler hevdet senere at det var hans reaksjon mot den tapte krig og «novemberforbryterne» som gjorde at en beslutning om å bli politiker begynte å modnes i ham. Dette synes i dag noe tvilsomt i lys av hans uklare holdning til datidens hendelser i de første månedene etter krigen.
Umiddelbart etter krigen er det vanskelig å finne noe som helst som vitner om at Hitler da hadde politiske ambisjoner. Han dro rett tilbake til regimentskasernene i München, og gjorde sitt beste for å unngå å bli dimittert fra det militære. Flere ganger lot han seg velge til en av regimentets tillitsmenn, og var dermed en slags liaison til den sosialistiske ministerpresident Kurt Eisners bayerske sovjetrepublikk.
I forvirringen etter drapet på Eisner engasjerte Hitler seg verken for sovjetrepublikken eller for republikkens motstandere – selv om man i lys av hans senere løpebane skulle ha forventet at han ville ha kastet seg inn på den antisovjetiske side som var anført av det folkenasjonalistiske og antidemokratiske frikorps. Det virker heller som om han holdt seg forsiktig i bakgrunnen. Det finnes til og med et foto som viser at Hitler deltok i en sørgemarsj for den myrdede Eisner, som dessuten var jøde. Også dette blir av enkelte historikere anført som en indikasjon på at Hitlers politiske anskuelser slett ikke var så ferdig utpreget som han seks år senere selv ville ha det til i Mein Kampf.
Etter at sovjetrepublikken var blitt slått ned, lot Hitler seg verve av den såkalte «Münchener Reichswehrverwaltung» (den münchenske riksvernsforvaltning), som den gang var den avgjørende maktfaktor i Bayern. Det er ting som tyder på at han på denne måten ønsket å vinne de nye makthaveres velvilje: Han forrådte regimentskamerater som hadde engasjert seg på sovjetregjeringens side.
De toneangivende menn i den såkalte «Schwarze Reichswehr» (sorte riksvern), som for eksempel major Ernst Röhm, synes å ha sett i Hitler en potensiell agitator som kunne være dem behjelpelig med å spre nasjonalistiske tanker blant arbeiderne. De sendte Hitler til skoleringskurs for propagandatalere, og gav ham i oppdrag å spionere på politiske partier og kretser. Det var mange slike som oppstod i det postrevolusjonære München.
Ett av dem var et parti stiftet av låsesmeden Anton Drexler, nemlig Det tyske Arbeiderparti (DAP) som forfektet fremmedfiendtlige, antisemittiske og pseudo-sosialistiske ideer. Første gang Hitler besøkte deres møter var den 12. september 1919. Da en av talerne tok til orde for at Bayern skulle bryte ut av Det tyske rike, motsa Hitler ham så energisk og veltalende at man merket seg hans retoriske talent. Han må også selv ha lagt merke til at han var i stand til å fjetre sine tilhørere og vekke til live deres følelser. Allerede samme kveld forsøkte Drexler å verve ham. På oppdrag av sine arbeidsgivere meldte Hitler seg inn i DAP den 19. oktober – som 55. medlem (ikke som det syvende, som han selv senere skulle påstå). At hans medlemsnummer var 555 kom av at DAPs medlemstelling begynte med 501, et knep for å foregi noe større tilslutning enn de hadde. På denne tiden kom Hitler for første gang i berøring med den antisemittiske forfatteren Dietrich Eckart fra Thuleselskapet.
Eckart var på leting etter en agitator som kunne vinne arbeiderne og folk fra de lavere samfunnslag for hans høyreradikale tankegods. Han var en av de første som innså hvilket potensial som bodde i Hitler, og fremmet ham i det videre i råd og dåd. I 1920 ble han utgiver av Hitlers partiblad «Völkischer Beobachter».
Ettersom Hitler med sine medrivende talegaver innbragte stadig flere tilhørere og medlemmer, ble han snart helt uunnværlig for det lille DAP. Det tok ikke lang tid før han fikk en lederposisjon for partiets vervingsarbeide. I begynnelsen av 1920 var han med på å utvikle DAPs 25-punktsprogram, og det var han som sørget for at partiet tilføyde «nasjonalsosialistisk» til sitt navn og ble «det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti» (NSDAP).
Da han ble dimittert fra hæren den 31. mars 1920, var han allerede i stand til å livnære seg av de honorarer han fikk som taler. Han var som «ølstueagitator» blitt uunnværlig for det fremdeles marginale NSDAP. Dette dro han nytte av da han i juli 1921 utmanøvrerte den gamle partiledelsen, og med et ultimatum tvang igjennom at han selv ble valgt til NSDAP-formann. Hitler var nå en politisk lokalkjendis. Utenfor Bayern ble han imidlertid stort sett betraktet som en forunderlig raring, han utløste ikke noen større frykt. Selv om han var eksponent både for synspunktet at våpenhvilen som tyske delegater undertegnet 11. november 1918 hadde vært et svik, og også på andre punkter propagerte det som er blitt kjent som dolkestøtslegenden, var ikke dette noe så besynderlig at han stakk seg ut som særlig farlig.
=== Kuppforsøk og fengselsstraff ===
Etter at sovjetrepublikken var blitt slått ned, ble Bayern regjert av den nasjonalistisk og monarkistisk sinnede generalstatskommissar Gustav Ritter von Kahr, som ikke la skjul på sin avvisning av demokratiet og den angivelig «røde» riksregjeringen i Berlin. Hitler og den tidligere generalkvartermesteren for Hærens Overkommando (Oberste Heeresleitung, OHL) Erich Ludendorff, som var begynt å sympatisere med NSDAP, betraktet derfor Kahr som en alliert i deres plan om å styrte regjeringen i Berlin. Planen hadde Mussolinis «marsj mot Rom» i oktober 1922 som hovedinspirasjon. Hitler trodde at den franske okkupasjon av Ruhrområdet, den voldsomme inflasjonen og den heftige indre uro i Tyskland ville sikre ham tilstrekkelig støtte i de brede lag av befolkningen.
Om kvelden 8. november 1923 stormet Hitler og noen bevæpnede menn Münchens Bürgerbräukeller, der Kahr akkurat holdt en tale. Men det var bare på grunn av våpenmakten at Kahr lot som om han gikk med på Hitlers forslag i dette «ølkjellerkuppet». Allerede neste morgen gikk politiet løs på Hitlers og hans tilhengeres marsj. Det ble skutt mot de marsjerendes første rekker, men Hitlers faste ledsager og vakt, Ulrich Graf, kastet seg foran og ble hardt såret av kuler som sannsynligvis ellers ville ha rammet Hitler.
Skuddsalvene jagde opprørerne på vill flukt. Ludendorff ble arrestert allerede den 9. november, Hitler noen få dager etter i hjemmet til vennen Ernst Hanfstaengl.
Rettssaken mot kuppmakerne begynte den 26. februar 1924. Etter daværende lovgivning skulle man ha kunnet regne med at saken ville ende i lange fengselsstraffer, og at Hitler ville blitt utvist, han var på den tid fremdeles østerriksk statsborger. Men som det var blitt vanlig i Weimarrepublikken ble de høyreradikale gjerningsmennene behandlet med den ytterste mildhet. Rettspresidenten lot det til og med passere at Hitler under rettssaken angrep ham på grunn av hans jødiske bakgrunn. Ludendorff bagatelliserte etter beste evne sin egen medvirkning ved «ølkjellerkuppet» (Hitler-Ludendorff-Putsch), og ble frikjent. Hitler, som visste hvor lite han egentlig risikerte, grep da sjansen og fremstilte seg selv som den eneste og suverene initiativtager til hele affæren.
Han ble dømt til en ytterst mild fengselsstraff på fem år, men bare fem måneder etter, den 20. desember 1924, ble han løslatt. Han hadde fått anledning til å låne bøker, og leste både Bismarck og von Treitschke. Den 4. januar 1925 mottok den bayerske ministerpresident Heinrich Held (som selv var og forble antinazist) den nylig løslatte Hitler, og Hitler forsikret ham at fra nå av ville han bare forfølge sine politiske mål på lovlig vis. Dette anså Held at han var nødt til å legge til grunn som rett. Held opphevet på det grunnlag forbudet mot NSDAP og dets avis Völkischer Beobachter. (Held, som i 1932/33 forsøkte å forpurre Hitlers maktovertakelse i Bayern, ble i 1933 rettsstridig avsatt av nazistene og fratatt sin pensjon som tidligere bayersk statsminister.)
Mens han satt Landsberg fengsel i Landsberg am Lech hadde Hitler med hjelp av sin sekretær Rudolf Hess skrevet første del av sin bok Mein Kampf. Eine Abrechnung. Her fremla han i all åpenhet sine politiske mål, og beskrev den nasjonalsosialistiske ideologi. Første bind kom i juni 1925. Ifølge Hajo Holborn er Mein Kampf den viktigste kilden til nasjonalsosialistisk ideologi, men boken er springende og fragmentarisk og fremstiller ikke ideologien på en systematisk måte. Den usystematisk boken er ifølge Holborn likevel et klart uttrykk for Hitlers underlige tankeverden.Takket være pressedekningen av rettssaken var Hitler nå også i det nordlige Tyskland betraktet som den mest radikale av alle de såkalt folkenasjonale (völkische) politikerne. Hans lederstilling innen NSDAP var nå mer uomstridt enn noensinne, og i den folkenasjonale bevegelse ble hans stemme tillagt stadig mer vekt. Nå begynte han å se på sin egen rolle som den selvsagte fører, det dreide seg ikke lenger om å være den som beredte veien for andre (som for eksempel Ludendorff).
Men det var ham ennå til liten nytte. NSDAP ble nå riktignok tillatt igjen etter en kortere forbudsperiode, men samtidig ble de økonomiske forhold i landet stabilisert. Man kom inn i en økonomisk vekstperiode som skulle vedvare helt til 1929, og det svekket de radikale partiers popularitet i velgermassen.
=== Ny giv og gjennombrudd for Hitler og hans parti ===
Etter løslatelsen fra Landshut-fengselet gikk Hitler i gang med å skaffe seg alenekontrollen over NSDAP. I Nord-Tyskland hadde det utviklet seg en sterk partifløy under Gregor Strasser. Han var uenig i Hitlers frieri til de gamle monarkistiske makteliter, og gikk inn for en sosialrevolusjonær kurs. Men det lyktes Hitler raskt å nøytralisere Strasser og hans ledsagere, eller, som i tilfellet Joseph Goebbels, trekke dem over til sin side.
Etter det mislykkede kuppet var Hitler kommet til at veien frem til makt ikke gikk via revolusjoner. Det gjaldt å vinne frem på lovlig vis. Han ville undergrave og beseire demokratiet ved hjelp av demokratiets egne virkemidler. NSDAP måtte bli representert i parlamentene, men ikke for å arbeide konstruktivt der etter de parlamentariske premisser. På samme tid skulle SA ved spektakulære parader, gateslagsmål og uroligheter sørge for at offentligheten ikke lot partiet og dets fører gå i glemmeboken, og at det demokratiske systems iboende svakheter ble åpenbart for de mange. Nazipartiets påfølgende markante fremganger ved valgene skyldtes også at man visste å ta i bruk nye og til da ukjente metoder for valgkamp og bearbeidelse av massene.
Den første anledning som bød seg for å bli en propagandistisk slagkraftig størrelse kom i 1929, med den folkeaksjonen som NSDAP og DNVP hadde initiert i fellesskap mot Youngplanen. Dette var et opplegg for en avsluttende regulering av reparasjonsspørsmålene som utestod mellom Tyskland og seierherrene etter første verdenskrig. Selv om folkeaksjonen ikke nådde frem, vant Hitler og NSDAP innpass og tilslutning fra store deler av det nasjonalistisk-konservative borgerskap. Det viste seg ikke minst ved landtingsvalgene i Thüringen høsten 1929, der NSDAP fikk en markant fremgang ved valgurnene. Fra nå av kunne Hitler også dra nytte av medvind fra DNVP-politikeren Alfred Hugenbergs betydelige presseimperium. Hugenberg betraktet – som Ludendorff og senere Papen – Hitler og NSDAP som medgjørlige redskaper som det skulle la seg gjøre å styre for lettere å få mobilisert de tysknasjonale krefter i folkedypet.
Det neste som hjalp Hitler til det store gjennombrudd på nasjonalt plan var krisen i verdensøkonomien som ble innledet med børskrakket i USA i 1929 og som rammet Tyskland særlig brutalt. Finanskrisen førte til at regjeringen, en koalisjon av de demokratiske og forfatningstro partiene (Weimarkoalisjonen), brøt endelig sammen den 27. mars 1930. Hermann Müller (SPD), den siste kansleren som kunne styre med et demokratisk sinnet riksdagsflertall i ryggen, ble etterfulgt av det første presidialkabinettet ledet av Zentrum-parlamentarikeren Heinrich Brüning, som kun kunne støtte seg til rikspresident Hindenburgs velvilje og tillit.
Ved nyvalgene til Riksdagen den 14. september 1930 økte NSDAP sin andel av stemmene dramatisk fra 2,6 til 18,3 prosent. Før hadde NSDAP bare tolv representanter, nå kunne det stille med 107 representanter i Riksdagen. De statsbærende demokratiske partier i det politiske sentrum hadde ikke lenger noe flertall, og Hitler var nå definitivt etablert som en maktfaktor i tysk politikk på nasjonalt nivå.
=== Veien til kanslerembedet ===
Nå strømmet økonomisk og logistisk støtte fra junkerne, de keisertro, ledende forretningsmenn og militære (for eksempel fra de såkalte Freikorps). Støtten kom ikke bare fra Tyskland, men også fra krefter i USA. Den verdensomspennende økonomiske krisen og den politiske forvirring i Weimarrepublikken destabiliserte situasjonen ytterligere på en måte som spilte rett i Hitlers hender.
Fra 1913, da han hadde forlatt Østerrike uten den da obligatoriske avreisemelding overfor politiet og reist til München (og mer 1925 da han etter eget ønske var blitt løst fra det østerrikske statsborgerskap), hadde Hitler vært statsløs i gavnet og de siste årene i navnet. Dette rettet på seg i februar 1932. Da han ble ansatt som regjeringsråd ved Braunschweigs embede for landskultur og landmåling, ble det mulig for ham å ta tysk statsborgerskap. Dermed var en formalbetingelse for hans kandidatur ved rikspresidentskapsvalgene i 1932 oppfylt.
Etter at NSDAP ble riksdagens største parti ved valgene i november 1932, utnevnte president Paul von Hindenburg ham til rikskansler den 30. januar 1933. Mange faktorer førte frem til at Hindenburg foretok denne utnevnelsen av en mann han egentlig ikke kunne fordra.
Hitler fant støtte hos den tyske storindustri og hos bankene. De hadde fryktet at det skulle bane seg frem en statssosialisme, og hadde forhåpninger om at Hitler skulle lykkes i sitt uttrykte forehavende om å sjalte ut «den bolsjevistiske fare». De var også lydhøre for den militære opprustning Hitler sa han gikk inn for; opprustning ville bety meget for disse bedriftenes økonomi.Også de nasjonalkonservative kretser rundt Franz von Papen gikk inn for at Hitler ble rikskansler. Papen, som var lovet en plass i kabinettet, innbilte seg at denne ansvarsfulle stilling ville ansvarliggjøre Hitler og at han ville la seg lede av de fornuftige rådgivere, Papen selv innbefattet, han ville bli omgitt av.De militære håpet at Hitler ville bevirke en nasjonal fornyelse, sørge for at man kunne legge bak seg Versaillestraktatens åk, og bringe hæren tilbake til heder, verdighet og styrke ved den lovede opprustning.Monarkistiske nasjonalkonservative innen økonomi og politikk håpet at Hitler ville skape politisk stabilitet, og nyordne den politiske kultur i retning av en gjenopprettelse av monarkiet.
== Diktatoren ==
=== Overgangen til diktatur ===
Etter riksdagsbrannen som sosialdemokratene, kommunistene og fagforeningene fikk skylden for, klarte Hitler å få Hindenburg til å benytte seg av en nødbestemmelse i Weimarforfatningens art. 48 som opphevde en rekke juridiske grunnrettigheter og gav Hitler et nytt mektig redskap i hånden
Denne Riksdagsbrannforordningen hadde imidlertid en avgrenset gyldighetstid. For å dra full nytte av den sjanse som var ham gitt, trengtes det et lovvedtak, den såkalte Bemyndigelsesloven, og det var nødvendig med to tredjedels flertall for den i Riksdagen. Fikk han det, kunne han regjere fritt og varig ved hjelp av egne dekreter. Hitlertro krefter og politienheter sjaltet da ut en stor del av ikkenazistene: Alle de 81 riksdagsmedlemmer fra Det tyske kommunistiske parti (KPD) og enkelte av SPD-representantene ble rett og slett arrestert. Loven ble så vedtatt: Bare de gjenværende SPD-representanter stemte i mot. De borgerlige partier stemte for, deriblant Zentrum og de liberale.
Dermed var Bemyndigelsesloven blitt en realitet, og da den trådte i kraft kan man si at Tyskland var blitt et nasjonalsosialistisk diktatur. Med dette opphørte Weimarrepublikken og begynte nazitiden, en tid som den nazistiske propaganda begynte å betegne som «det tredje rike».
Den 1. juni 1933 ble den såkalte «Adolf-Hitler-Spende der deutschen Wirtschaft» (Den tyske økonomis Adolf Hitler-gave) innført. Det var en tvangsavgift til NSDAPs gunst som ble pålagt alle bedrifter. Frem til 1945 ble det slik inndrevet «gaver» i alt 700 mill. riksmark. Som ved et trylleslag forsvant alle økonomiske problemer og begrensninger som Hitler og nazipartiet måtte ha hatt.
Hitler, som var blitt ansporet av Röhm-konkurrentene SS-lederen Heinrich Himmler, Hermann Göring og Reinhard Heydrich, benyttet seg av et angivelig kuppforsøk fra Ernst Röhms side og beordret det som er blitt kalt «De lange knivers natt» (30. juni 1934), og fikk myrdet sin tidligere venn Röhm. Men blant de drepte var ikke bare en rekke SA-ledere, Wehrmacht-generaler og andre som stod regimet imot. Man drepte også folk som tidligere hadde opponert mot Hitler, men som ikke lenger gjorde det. For eksempel ble Hitlers forgjenger som rikskansler, general Kurt von Schleicher, myrdet med sin ektefelle i deres hjem.
Etter Hindenburgs død 2. august 1934 begynte Hitler å la Reichswehr avlegge ed til ham og la seg titulere som Fører og rikskansler.
I januar 1938 ble riksforsvarsminister von Blomberg og Hærens øverstkommanderende generaloberst Freiherr von Fritsch styrtet etter intriger iscenesatt av SS og anklager om homoseksualitet, i det som ble kalt Blomberg-Fritsch-affæren. Hitler avløste generalene som stod i spissen av Wehrmacht, og overtok selv vervet som øverstkommanderende. Riksforsvarets nye ledelsesorgan ble OKW, til fortrengsel for Riksforsvarsdepartementet.
=== Rase- og utryddelsespolitikk ===
De vesentlige drivkrefter bak Hitlers politikk var hans antisemittisme som tok sikte mot jødeutryddelse, og hans radikale sosialdarwinisme. Helt fra han første gang trådte frem i offentligheten og til sin død angrep Hitler gang på gang jødene og andre såkalte «rasemessig mindreverdige», slik som sinti, roma, polakker og russere. Hans sosialdarwinistiske synspunkter kom til uttrykk ved hyppige ytringer om syke og om fysisk og psykisk tilbakestilte; han omtalte deres eksistens som «leveuverdig». Hitler tolket verdenshistorien som en vedvarende kamp der det gjaldt for det sterke å utrydde det svake, og for de «høyverdige raser» å rydde av veien de «mindreverdige raser». Som han sa på NSDAP-kongressen i Nürnberg 1929:
«Dersom Tyskland hvert år fikk én million barn og samtidig kvittet seg med 700 000 til 800 000 av de svakeste, ville resultatet kanskje til slutt til og med bli en styrkegevinst».Slike og utallige andre utsagn er belegg for at virkeliggjørelsen av hans rasistiske og sosialdarwinistiske forestillinger virkelig var blant Hitlers hovedanliggender. De var ikke det som mange av hans velgere kan ha trodd helt frem til 1933, nemlig bare en bisak. Selv om 12 000 jødiske tyskere hadde falt under første verdenskrig, kunne Hitler for eksempel ytre seg slik allerede i Mein Kampf om jødene:
«Hadde man bare ved krigsutbruddet og under krigen latt 12 000 eller 15 000 av disse hebraiske folkefordervere under giftgassen som hundretusener av våre aller beste tyske arbeidere fra alle samfunnslag og yrker måtte utlide på slagmarken, da ville våre millionoffer ved fronten ikke ha vært forgjeves»Selv kort før annen verdenskrigs avslutning beordret Hitler at en stor transportkapasitet som var påtrengende etterspurt annetsteds, i stedet ble benyttet til å frakte flest mulig jøder til tilintetgjørelsesleirene. Og selv i sitt politiske testament, diktert i Førerbunkeren kort tid før hans selvmord, krevde Hitler den «pinligste etterlevelse av raselovene».
==== Jødeforfølgelsene ====
Som den hvite mann i Amerika ville tyskerne opprette et nytt Amerika i Østeuropa. Hitler formulerte det slik at «vårt Mississippi må være Volga, ikke Niger».I Mein Kampf fra 1924 antydet han et ønske om å utrydde alle jøder. Etter maktovertakelsen viste NSDAPs antisemittisme seg først som åpen diskriminering av jøder og konfiskering av deres eiendom, og førte i løpet av andre verdenskrig til den såkalte Endlösung som kostet rundt seks millioner europeiske jøder livet.
Bare dager etter sin store seier i riksdagen forordnet han en endags boikott av alle jødiske forretninger (1. april 1933) som svar på den angivelige utenlandske jødiske skrekkpropagandaen. Deretter fulgte forordninger og nye lover som innskrenket jødenes borgerrettigheter alt mer, og degraderte dem til annenklasses borgere. En tidlig lovendring forordnet at alle jøder i embetsverket ble oppsagt. Jødiske leger fikk kun ha jødiske pasienter, og noen yrker ble de utelukket fra.
«Nürnberglovene» fra 1935 avskaffet jødenes statsborgerlige rettigheter helt. Blant annet ble ekteskap mellom jøder og ikke-jøder forbudt, og kjønnslig omgang mellom jøder og andre ble definert som «raseskjending» og var straffbart. Stat og politi fremmet såkalte arianiseringer, dvs. overdragelse av jødiske foretak til ikke-jøder på vilkår som var særdeles gunstige for de nye eierne. Utvandringsvillige jøder ble pålagt en «riksfluktsskatt», der de måtte gi fra seg mesteparten av det lille de måtte sitte igjen med etter arianiseringen av deres eiendom. I førkrigstiden kulminerte jødeforfølgelsene med «krystallnatten» mellom 9. og 10. november 1938, iscenesatt av Goebbels på oppdrag av Hitler, angivelig aom «spontane uttrykk for folkets harme». Det resulterte i overfall på jøder, jødiske menigheter, synagoger og andre jødiske institusjoner i Tyskland.
Etter krigsutbruddet i 1939 gikk Hitler-regimet gradvis over fra marginalisering og fordrivelse av jødene til en tilintetgjørelsespolitikk. Det var ikke lenger mulig for tyske jøder å utvandre, og etter den tyske invasjonen i Sovjet rykket Einsatzgruppen inn og massakrerte mer enn en million jøder. Fra 1. september 1941 ble alle jøder som var fylt seks år tvunget til å bære en gul davidsstjerne godt synlig på klærne. Det tilkom også en lang rekke nye diskriminerende og sjikanøse tiltak som forbud mot å benytte offentlig transport og å eie bil, radio og husdyr. Det kom egne benker for jøder i parkene.Etter hvert ble jødene i tyskokkuperte områder i Østeuropa tvunget inn i ghettoer eller sendt til konsentrasjonsleirer; i Vesten var Amsterdam den eneste byen der tyskerne vurderte å opprette en ghetto, og planen ble frafalt etter protester fra Amsterdams byråd og den nederlandske regjering. Men i det tyskokkuperte Polen ble det fra 1942 opprettet rene tilintetgjørelsesleirer under Aksjon Reinhardt.
Hitlers direkte ansvar for disse tiltakene er etter krigen benektet eller betvilt av holocaust-benektere, ettersom det ikke finnes noe dokument undertegnet av Hitler med forordning om jødeutryddelse. Men dette argumentet strander i lys av de mange offentlige, og klart dokumenterte, uttalelser fra Hitler (noen av dem nevnt ovenfor), som viser at den tilintetgjørelsespolitikk som hans regjering bedrev var i pakt med hans personlige holdninger og målsettinger. Disse ble ikke bare uttrykt i Mein Kampf, men også i hans tale i Riksdagen den 30. januar 1939 med en åpen trussel om at han - i tilfelle krig - ville sørge for «en tilintetgjørelse av den jødiske rase i Europa». Uansett er referatet fra Wannsee-konferansen bevart.
Hitlers kammertjener Heinz Linge og hans adjutant Otto Günsche sa umiddelbart etter krigen, mens de satt i sovjetisk fangenskap, at Hitler hadde interessert seg «personlig» for utviklingen av gasskamrene. Han skulle til og med ha godkjent modeller og tegninger han fikk forelagt av Heinrich Himmler, og forordnet at konstruktørene skulle gis «omfattende støtte».
==== Eutanasiprogrammet ====
Når det gjelder eutanasiprogrammet lar det seg gjøre å knytte Hitlers personlige ansvar for de nasjonalsosialistiske forbrytelser også med dokumenter der han har påført sin signatur. I oktober 1939 underskrev han egenhendig befalingen til det som senere fikk navnet Aksjon T4. Med dette muliggjorde han «eutanasi», det vil si drap av sjelelig og kroppslig svekkede mennesker hvis eksistens i det tredje rikes ideologiske språkbruk ble betegnet som «leveuverdig liv».
Oppdraget med å realisere T4-aksjonen ble gitt «Førerens kanselli» under riksleder Philipp Bouhler. Han omgjorde nerveanstalter, sykehus og sykehjem til drapsinstitusjoner. Bare i det daværende riksområde ble nesten 190 000 sjelelig og kroppslig svekkede mennesker myrdet, med gass, forgiftning, skyting eller ved å la dem sulte ihjel. Man benyttet blant annet busser og førte eksosen inn i passasjerkabinen, slik at de tilstedeværende døde av karbonmonoksidforgiftning. Hvor mange som ble drept i de okkuperte områder er det svært vanskelig å anslå, men antallet var utvilsomt svært høyt.
Kirkelige protester især fra katolsk hold (for eksempel fra biskop von Galen av Münster), førte til at eutanasiprogrammet ble skrudd kraftig tilbake. At Kirken var i stand til å mobilisere folk til å protestere var Hitler fullstendig klar over, og i en av sine bordtaler i oktober 1941 sa han at han hadde tenkt å la kristendommen dø en langsom død. «Det viktigste er å opptrå klokt i denne saken og å unngå unødvendig strid».Men eutanasiprogrammet tok seg senere opp igjen i det stille. SS-kommandoene som foretok mange av avlivningene av de handikappede kunne eksperimentere seg frem til raske metoder som ble tatt i bruk ved det senere industrielle massemord av jøder.
=== Opprustning og ekspansiv utenrikspolitikk ===
Slik som allerede Weimarrepublikkens demokratiske politikere hadde gjort før ham, arbeidet Hitler utenrikspolitisk for revisjon av Versaillestraktaten. Men til forskjell fra weimarpolitikerne var han ikke beredt til å nøye seg med rent diplomatisk metodikk og søke å nå frem til konsensusløsninger med de tidligere fiender. Han tok også med på kjøpet at hans virkemidler kunne føre til fornyet militær konflikt.
Men til det kom det ikke i første omgang, fordi de øvrige europeiske makter hele tiden var nokså unnfallende og kom Hitler imøte. Polen sluttet en ikkeangrepspakt med Tyskland i 1934 og Storbritannia inngikk i 1935 en tysk-britisk flåteavtale med Det tyske rike. Allerede de økende tyske militærbudsjetter i 1934, innmarsjen i Rhinlandet i 1935 og opprustningen av Riksvernet gikk langt ut over de rammer som Versaillesavtalen tillot, og var egentlig helt eklatante brudd på denne fredsavtalen fra 1919. Men de tidligere seiersmakter lot det hele bare passere.
Hitler betraktet revisjonen av Versailles kun som et etappemål. Etter eget utsagn anså han også de tyske 1914-grenser for «ulogiske» og alt for trange. Selv om Hitler stadig vekk tilkjennegav sin fredsvilje i sine offentlige planer, styrte han ved sin politikk fra begynnelsen av i retning krig.
Etter Hindenburgs død i 1934 meddelte Hitler generalstaben at det var hans hensikt å gjøre Tyskland rede til krig innen fem år. Det var dette mål han strebet mot da han i 1935 gjeninnførte den alminnelige verneplikt, og i 1936 kom med sin fireårsplan. Den økonomiske snuoperasjon i Tyskland ble fra 1933 finansiert på kreditt, og særlig viktig var det statlige arbeidsprogram. Her inngikk den obligatoriske riksarbeidstjeneste og den forsterkede opprustning.
Det målbevisste ved den nasjonalsosialistiske utenrikspolitikk avtegnet seg allerede i oktober 1933, da Tyskland avbrøt nedrustningsforhandlingene med Storbritannia og Frankrike og meldte seg ut av Folkeforbundet. I 1934 støttet Hitler et nasjonalsosialistisk kuppforsøk i Wien, ved hvilket den østerrikske forbundskansler Engelbert Dollfuß ble myrdet. På samme linje lå støtten til Franco under den spanske borgerkrig siden 1936. Den tyske Legion Condor gav et svært viktig bidrag til Francos seier, og innsatsen gav det tyske flyvåpen viktige lærdommer det tok med seg og dro nytte av under annen verdenskrig. Den 5. november 1937 innviet Hitler generalstaben i hans videre planer. I den protokoll som oberst Friedrich Hossbach satte opp fra det hemmelige møtet, heter det at «løsningen på det tyske spørsmål kan bare nås ved makt». Samtidig fortalte Hitler staben at det var hans faste beslutning så snart som mulig å slå til mot Tsjekkoslovakia og Østerrike.I desember 1937 godkjente Hitler det «Første tillegg til anvisningen for Wehrmachts enhetlige krigsforberedelse av 24. juni 1937». Der ble disse angrepsplanene konkretisert. Der heter det blant annet:
«Når Tyskland når opp til sin fulle krigsberedskap, vil de militære forutsetninger for en angrepskrig mot Tsjekkoslovakia være oppfylt (...) og vi vil være i stand til å tilendeføre den til en seierrik avslutning selv hvis den ene eller andre stormakt skulle gripe inn mot oss.»Med militære trusler oppnådde Hitler i mars 1938 at Østerrike ble tilsluttet det nå «stortyske rike» (Anschluss). I oktober samme år krevde han at Tsjekkoslovakia skulle avstå til Tyskland de områder som ble kalt Sudetenland der befolkningen var sudettysk, det vil si overveiende tyskspråklig og tyskkulturell. Ettersom Tsjekkoslovakia var i allianse med Frankrike og Storbritannia, bar Hitlers krav med seg faren for en storkrig. Mussolini, som anså at Italia ennå ikke hadde opprustet i tilstrekkelig grad, fikk imidlertid formidlet det slik at det kom i stand en konferanse i München mellom Hitler, den britiske statsminister Neville Chamberlain og den franske ministerpresident Edouard Daladier. De skydde en krig som de mente at deres land ikke var rustet til. De fortsatte dermed sin appeasementpolitikk; med Münchenavtalen godtok de Tysklands ønsker og prisgav de sin alliansepartner Tsjekkoslovakia. I strid med sine avgitte løfter, gjennomtvang han ved hjelp av krigstrusler i mars 1939 at «Rest-Tsjekkia» (som han kalte det) ble omgjort til en tysk vasallstat ved navn Protektoratet Böhmen og Mähren. Slovakia ble en nominelt uavhengig stat, som imidlertid de facto var helt avhengig av Tyskland.
Umiddelbart etter at Tsjekkoslovakia var slått fullstendig i stykker sa Hitler i en riksdagstale at dermed var Tysklands siste territoriale krav innfridd. Men det skulle bare gå noen få måneder før han krevde at Danzig måtte gjenforenes med Tyskland. I en hemmelig tilleggsprotokoll til Hitler-Stalin-pakten av august 1939 ble en oppdeling av Polen og Baltikum fastlagt mellom Tyskland og Sovjetunionen. Det var Hitlers krav i Polen som til slutt utløste den annen verdenskrig. Denne krigen hadde Hitler styrt mot i sin tenkning og i sine regjeringsdisposisjoner siden 1933. Alt annet hadde vært underordnet dette mål.
Hans løftebrudd under og etter Sudetkrisen hadde imidlertid fått Storbritannia og Frankrike til å tenke på nytt. De ledende statsmenn i begge land var seg nå bevisst at det ikke var mulig å inngå bindende avtaler med Hitler, og at ettergivenhet bare ville oppmuntre til ytterligere krav.
=== Andre verdenskrig ===
Ved siden av utryddelsen av jødene hadde Hitler ett eneste ytterligere mål: Å etablere Tyskland som verdensmakt. Det gjaldt da ikke bare å få reversert følgene av første verdenskrig, men også å erobre et enormt kolonivelde i øst. Begge mål var klart beskrevet i «Mein Kampf», og begge betinget maktmidler. Derfor arbeidet Hitler så målbevisst med krigsforberedelser. Støtretningen for hans aggresjonspolitikk var først og fremst mot Russland. Dertil kom den tilsynelatende uoverbyggelige motsetning mellom nasjonalsosialismen og bolsjevismen. Dette gjorde at mang en vestlig politiker så på Nazi-Tyskland som et nyttig bolverk mot kommunismen og brukte svært lang tid på å innse den fare Hitler representerte.
Hitler hadde i sin annen, uutgitte, bok klart redegjort for sine planer om å skaffe det tyske folk «Lebensraum» på bekostning av Sovjetunionen, men fordi man vurderte det som uheldig å gjøre disse tankene for tydelige, ble manuskriptet til boken holdt under lås og slå.
Men da regjeringene i Storbritannia og Frankrike etter Wehrmachts innmarsj i Praha kom til den erkjennelse at en krig mot Tyskland i det lange løp var uunngåelig, gjorde de sitt beste for å verve Stalin som en naturlig forbundsfelle. Samtidig var det viktig for Hitler å unngå gjentagelse av tofrontskrigen Tyskland i 1914 hadde gått inn i. Det vakte stor overraskelse da hans utenriksminister Joachim von Ribbentrop den 23. august 1939 undertegnet en ikkeangrepspakt med Sovjetunionen i Moskva. Denne pakten delte i en hemmelig tilleggsprotokoll de mellomliggende stater i tyske og sovjetiske interessesfærer. Med Hitler-Stalin-pakten oppnådde diktatorene noe de begge trengte: De vant mer tid. Stalin måtte reorganisere Sovjetarméen etter de foregående års omfattende politiske utrenskninger i offiserskorpset, og Hitler slapp å bekymre seg for russerne mens han rettet sitt skyts mot Polen.
==== Krigsutbruddet ====
Alle europeiske stater forstod at Hitler-Stalin-pakten innebar at forutsetningene for et svært snarlig krigsutbrudd nå forelå. Faktisk krevde Hitler at Polen øyeblikkelig skulle avstå den såkalte korridor mellom Hinterpommern og Østpreussen, og at Fristaden Danzig igjen ble en del av Tyskland. Like raskt forsterket den regimekontrollerte tyske presse sine reportasjer om angivelige redselsdåder og massakrer utført av polakker mot «folketyske» (Volksdeutschen), og mante til inngripen mot disse «provokasjonene».
Om natten mellom 31. august og 1. september 1939 iscenesatte SS-menn kledt i polske uniformer et angrep på radiosenderen i Gleiwitz i Schlesien. Senere ble lik av konsentrasjonsleirfanger, ikledt polske uniformer, presentert som polske «angripere» som var blitt skutt under «overfallet». Den 1. september erklærte Hitler i Riksdagen at Polen hadde angrepet Tyskland, og at det fra kl. 5.45 ble «skutt tilbake». I denne løgnen stemte ikke engang klokkeslettet. Wehrmacht hadde rykket inn i Polen på bred front kl. 4.45.
Denne gangen stod Storbritannia og Frankrike ved sine allianseforpliktelser, noe Hitler ikke hadde trodd skulle skje etter erfaringene fra Tsjekkoslovakia. De erklærte krig 3. september. Dermed var annen verdenskrig i gang.
==== Krigsforløpet ====
Det tok 18 dager å knekke polakkenes motstand, og i henhold til Hitler-Stalin-paktens tilleggsprotokoll marsjerte Den røde armé inn i landet fra øst den 17. september. Kort etter gikk Stalin til angrep på Finland. De pinlige nederlag som de tallmessig underlegne finnene gang på gang påførte sovjeterne under vinterkrigen 1939/40, styrket Hitler i den antagelse at det ikke skulle bli alt for vanskelig å beseire sovjetarméen.
Sine største triumfer kunne Hitler feire i første halvdel av 1940, da Wehrmacht i kortvarige «blitzkriger» okkuperte Danmark, Norge, Nederland, Belgia og Luxembourg, og til og med nedkjempet Frankrike på kort tid. Men allerede om sommeren led han sitt første varige nederlag – under luftslaget om Storbritannia. I London var Chamberlain imens blitt avløst av Winston Churchill, som allerede siden 1933 hadde ivret for større fasthet mot Tyskland. Hitler så på sin side England som en mulig forbundsfelle, og tilbød britene frie hender i sitt kolonirike i gjenytelse for at de anerkjente Tysklands dominans på det europeiske kontinent. Til tross for Storbritannias svake stilling militært avviste Churchill enhver forståelse med Hitler.Etter at luftkrigen over England hadde slått feil konsentrerte Wehrmacht seg om en invasjon med flåtestyrker. Men «Operation Seelöwe» ble lagt til side av Hitler tidlig 1941, fordi han ikke betraktet britene som noen alvorlig trussel og nå heller ville vende seg mot sitt egentlige mål.
Men først måtte han komme Mussolini til unnsetning: Den italienske Balkankrigen gikk dårlig, særlig så det alvorlig ut i Hellas. Men den tyske erobring av Balkan tjente også til å sikre sørflanken. Imidlertid forsinket det angrepet på Sovjetunionen, kalt Operasjon Barbarossa, som ikke kom i gang før 22. juni 1941. I forkant av angrepet stod Hitler bak kommissærordren og så lignende ordre om henrettelse av sovjetiske ledelseskrefter ved fronten, og om at partisanaksjoner skulle bekjempes med gjengjelelsesaksjoner mot sivilister.Den nasjonalsosialistike propaganda forklarte angrepet som antikommunismens, antibolsjevismens og den vesterlandske kulturs kamp mot det «asiatiske barbari» og den «jødiske bolsjevisme». Men det dreide seg snarere om et rov- og erobringstokt. Det hadde som hensikt å erobre «Lebensraum» (livsrom) for det «ariske herrefolk» og trykke de erobrede områders befolkning ned i slavekår, eller etterhvert utrydde også dem, likesom jødene.
Etter innledende store seirer kom Wehrmachts angrep til opphør i desember 1941, like foran Moskva. Den 7. desember angrep Tysklands allierte Japan de amerikanske basene ved Pearl Harbor på Hawaii, og dro dermed USA inn i konflikten. Hitler erklærte krig mot USA den 11. desember 1941 i en tale i Riksdagen.
Den 19. desember 1941 overtok Hitler den direkte overkommando over hæren. «Det lille stykke operasjonsledelse kan da enhver klare», mente han.
Etter at Wehrmacht i 1942 igjen kom på offensiven, førte Hitlers militære feilgrep til et knusende nederlag tidlig 1943 med slaget ved Stalingrad. Dette anses som krigens viktigste vendepunkt. Det er tegn på at Hitlers popularitet i befolkningen og blant hans nærmeste var fallende etter Stalingrad. Bombingen av Hamburg i juli 1943 svekket også Hitlers status i folket. Anti-Hitler vitser som tidligere var sjelden ble vanlig i de siste årene av krigen.Samme år vant de allierte bombeflyene luftherredømmet over Tyskland. Mange tyske byer gikk til grunne i ruiner og aske. Den 6. juni 1944 kom den allierte invasjon av Normandie. Til tross for alle nederlag, enorme sivile tap i alle deltagende land og voldsomme ødeleggelser, og selv om Hitler selv allerede i 1943 hadde ytret at det ikke lenger var mulig å oppnå en militær seier, lot han krigen fortsette i to år til, helt til det endelige nederlag. Hans personlige inngripen, blant annet med å forby utsatte troppeenheter og å trekke seg tilbake mens det ennå var mulig, førte til massive tap på Wehrmachts side.
Den 16. desember 1944 begynte tyskernes siste offensiv i Ardennene i Belgia og Luxembourg. En slik offensiv krever stor styrkeoverlegenhet, men her var det reelle styrkeforholdet mindre enn én til én, i tysk disfavør. Offensiven var dømt til å mislykkes, og betydde en ytterligere svekkelse av Østfronten, som hadde trengt de troppene som nå ble sendt vestover. Hitlers insistering på denne militært meningsløse manøvren kan kanskje skyldes at han hadde gjennomskuet tyskernes håp om fred med vestmaktene. I øst flyktet befolkningen fortvilt for Den røde armé; i vest derimot, ble de hvor de var, hengte lakner og duker ut vinduene som tegn på overgivelse, og bad inntrengende tyske offiserer om å avstå fra å forsvare hjemstedet, så det ble spart for å unngå flere ødeleggelser. De fleste tyskeres mål var nå å stenge for russerne og slippe inn vestmaktene.
Med Ardenner-offensiven satte Hitler stopp for muligheten for fredelig overgivelse. Hvis denne analysen er korrekt, passer Hitlers tankemåte som hånd i hanske med den såkalte «Nero-forordningen» som kom noen måneder senere. Den 18. mars 1945 ga han ordre om øyeblikkelig evakuering av samtlige innbyggere i de vestlige områder. Albert Speer forteller at Hitler fikk opplyst at det ikke fantes transportmidler til en så omfattende evakuering. «Så får de gå til fots!» slo Hitler fast. Når tyskerne ikke frivillig ville følge ham inn i katastrofen, skulle de utleveres til russernes hevn østpå. Dagen etter, den 19. mars 1945 beordret han ved det som er blitt betegnet som Nero-forordningen at Wehrmacht etter hvert som det ble drevet tilbake skulle ødelegge Det tyske rikes infrastruktur. Men rustningsminister Speer satte ikke noen av ordrene ut i livet. Ordren samsvarte med Hitlers tanker om «seier eller undergang». De østlige folk hadde vist seg å være de sterkere, og Hitler mente at det tyske folk ved sitt nederlag hadde forspilt sin eksistensberettigelse.
Dette var ingen flyveidé fra Hitlers side: Allerede 27. november 1941 hadde han uttalt til den danske utenriksminister Scavenius og den kroatiske utenriksminister Lorković, da den sovjetiske motoffensiven ikke engang var påbegynt: «Hvis det tyske folk ikke er sterkt og offervillig nok til å gi sitt blod for sin eksistens, skal det forgå og tilintetgjøres av en annen, sterkere makt. Jeg skal i så fall ikke felle en tåre for det tyske folk» (Sitat fra Haffner: Notater om Hitler).
==== Endelikt i Førerbunkeren ====
Hitlers helsetilstand forverret seg i løpet av krigsårene, og mot slutten led han sannsynligvis av Parkinsons sykdom i fremskredet stadium. På den tiden fantes det ikke medisinering som bremset utviklingen av Parkinsons sykdom, og en slik diagnose var i realiteten en dødsdom. Men ifølge øyenvitner var han stadig i besittelse av sin nesten magiske suggesjonskraft.
Den 22. april 1945 fikk Hitler et svakhetsanfall under sin daglige situasjonsgjennomgang i Førerbunkeren under rikskanselliet i Berlin, rett etter at det klart for ham at Berlin var omringet og at ingen unnsetning fra tyske forsterkninger stod i utsikt. Han sa at alt nå var tapt og at alle hadde forrådt ham. Han lot deler av sin stab reise sin vei, men til tross for overtalelsesforsøk fra Bormann, Keitel og Göring nektet han å forlate byen selv. Han gav sin sjefsadjutant SS-Obergruppenführer Julius Schaub ordre om å brenne hans personlige papirer fra rikskanselliet og fra bunkeren, og deretter gjøre det samme i München og i Obersalzberg.Hitler fikk 29. april nyheten om at Benito Mussolini var henrettet sammen med elskerinnen og likene hengt opp etter beina offentlig. Ifølge Anthony Beevor styrket dette trolig Hitlers beslutning om å ta sitt eget liv. Temaet den dagen hvor nær russerne var kommet, og hva den sikreste selvmordsmetoden var. Hitler (56) fordelte flere ganger giftampuller med cyanid til de i hans nærmeste omgivelser. Den 29. april undertegnet han sitt politiske testament og sitt nye private testament, og giftet han seg med sin mangeårige livsledsagerske Eva Braun (33). Dagen etter begikk de begge selvmord omkring kl. 15.30. De tok gift, og Hitler skjøt seg samtidig i tinningen. Hitlers død ble annonsert av admiral Dönitz over tysk radio kvelden 1. mai etter at avspilling utdrag av Wagner og Anton Bruckner. Den tyske meldingen ble fanget opp av BBCs lyttetjeneste og oversatt til engelsk av Ernst Gombrich.Martin Bormann, Hitlers kammertjener Heinz Linge, Hitlers SS-adjutant Otto Günsche og noen livvakter bragte likene ut i rikskanselliets have. De fulgte Hitlers anvisninger da de først dynket likene i bensin, og livvaktens sjef Johann Rattenhuber antente dem. Deretter bisatte de levningene der.
Levningene etter Hitler og hans hustru ble gravd opp av russerne tidlig i mai, og de var i stand til å identifisere likene på grunnlag av røntgenbilder og tannskjemata. Men av politiske grunner holdt sovjetiske myndigheter likfunnet hemmelig i årevis.
Først etter den kalde krigens avslutning ble det kjent at Hitlers og Eva Brauns levninger etter å ha blitt flyttet en rekke ganger til slutt hadde vært nedgravd på den sovjetiske organisasjonen SMERSJ' nye hovedkvarter ved Magdeburg, og at KGB-sjef Andropov i april 1970 hadde beordret likene fjernet før anlegget ble overdratt til den østtyske regjering. De siste rester ble tippet i Elben og forsvant med elven og ut i Nordsjøen.
== Hitler i Norge ==
Hitler besøkte fjorder i Norge i april 1934 ombord i krysseren «Deutschland» uten å gå i land. Med om bord var også forsvarsministeren Werner von Blomberg, samt øverstkommanderende for hæren Werner von Fritsch og øverstkommanderende for marinen Erich Raeder. Skipet gikk til Hardanger og Sognefjorden omkring 14–16. april, mens søknad til det norske forsvarsdepartementet ble oversendt Bergen loskontor 24. april da skipet allerede var tilbake i Tyskland. Det er uklart hvilket motiv turen hadde.
=== Attentater ===
Det er blitt påvist at Adolf Hitler unnslapp hele 42 attentater.
Med attentat forstås det som ligger i ordets opprinnelige mening, forsøk, enten de strandet på et planleggingsstadium eller ved at ting gikk galt i gjennomføringsfasen. Til dels slo attentatene feil ved de mest usannsynlige tilfeldigheter. Hitler ble dermed bare styrket i sin overbevisning om at han var utkåret av «forsynet».
I 1939 prøvde sveitseren Maurice Bavaud iherdig å skyte Hitler, men han kom aldri på skuddhold.
Samme år eksploderte en sprengsats i Münchens Bürgerbräukeller bare minutter etter at Hitler litt før planen hadde forlatt lokalet; den ansvarlige, håndverkeren Georg Elser, ble senere drept i Dachau konsentrasjonsleir, den 9. april 1945En bombe som Stauffenbergs medsammensvorne Henning von Tresckow hadde smuglet inn som to Cointreauflasker i Hitlers fly i Smolensk i 1943 hadde feil med tenningsmekanismen, og eksploderte ikke.Få dager etter ble et attentat i Berlin avblåst i siste liten da attentatmannen Rudolf Christoph Freiherr von Gersdorff, som aktet å drepe Hitler ved selvmordsbombing i Zeughaus Berlin, ikke rakk å komme nær Føreren før han plutselig forlot lokalet.20. juli-attentatet i 1944 i Førerens hovedkvarter Wolfsschanze i Østpreussen slo feil blant annet fordi attentatsmannen Claus Graf Schenk von Stauffenberg hadde medbragt kun en av de to forberedte bombene, og fordi dokumentmappen med bomben tilfeldigvis var blitt flyttet i siste øyeblikk til bak og under en hindring som tok av for eksplosjonskraften. De sammensvorne som hadde forberedt statskupp, ble handlingslammet da de fikk høre om at Hitler var i live, og de fleste ble arrestert og henrettet samme dag i Berlin.
== Personlighet og ideologi ==
Hitler hadde privat en keitete og sjenert fremtoning, og var ukomfortable i selskapelige situasjoner og syntes sjelden å kunne holde en konversasjon gående (han foretrakk en deklamerende stil). Han var ofte humørsyk og apatisk privat, noe som sto i kontrast til den dramatiske energien i talene og hans dyktige håndtering av publikums følelser. Hitler avsto fra kjøtt, tobakk og alkohol, en asketisk livsstil som var påfallende i et land der kraftig mat og drikke var vanlig. Hitler hadde tydelige svakheter som taler: Han hadde en skurrende stemme (i kontrast til for eksempel Goebbels'), han snakket lenge om gangen, gjentok seg selv og gikk seg ofte vill i uklare setninger.
=== Atferd og helse ===
I sin ungdom var Hitler ofte ensom og hadde en viss «fasthet» overfor de få jevnaldrende ha omgikk og han hadde en tendens til å fremføre monologer om selvsagte sannheter. Blant annet i München-årene fremsto som han som underlig person som ga inntrykk av å være sosialt dysfunksjonell. Fra 1919 bygget Hitler systematisk opp sin personlige utstråling. I DAP (Det tyske Arbeiderparti) fikk han respekt for sine talegaver. Utover i 1920-årene hadde Hitler finpusset sine ferdigheter i å manipulere folkene rundt seg. Ifølge Michael Kater viste han frem mot 1933 sterk misnøye med tankeløs heltedyrkelse av seg selv, trolig av frykt for at overdreven lovprising kunne ha motsatt effekt. Han ble for eksempel i 1929 rasende da naziavisen Illustrierter Beobachter publiserte et hyllingsdikt der Hitler ble sammenlignet med sagnfiguren Siegfried. Han la også ned forbud mot å bli sammenlignet med Jesus. Hans karismatiske positur ble institusjonalisert etter 1933 og som karakteristisk for en karismatisk leder var muntlige utsagn viktigere enn formelle, skriftlige ordrer. Slike «Führerbefehle» (førerordrer) ble ofte gitt i form av tilsynelatende uvesentlige eller kryptiske bemerkninger, men var viktig for den indre krets for eksempel Martin Bormann som tok notater. I motsetning til for eksempel Stalin utstedte Hitler bare sporadisk formelle direktiver. Hitler mislikte sterkt å lede regjeringsmøtene og disse ble det etter hvert slutt på. Werner von Blomberg foreslo ved Hindenburgs gravferd at tyske soldater fra da skulle sverge troskap til Adolf Hitler, Tysklands Führer, et forslag som allernådigst ble akseptert. Om Hitler objektivt hadde rett var uvesentlig for hans tilhengere så lenge han opprettholdt inntrykket av å være ufeilbarlig. Han fremsto derfor med stor selvsikkerhet og den øverste autoritet på utvalgte områder, bare når hans nærmeste ikke var til stede lot han faglige spesialister lede an.For å være en karismatisk ledelse basert på en antatt unik person skilte han seg ut på flere måter: ved antrekk (i 1920-årene i trenchcoat og filthatt, som diktator i enkelt brunskjorte med jernkorset), ved at han avsto fra formelle titler og ved at han ikke stiftet familie. Ved motgang trakk han seg ofte tilbake og levde som en eremitt, særlig da krigslykken snudde i 1942. Etter attentatet i juli 1944 ble forholdet til de nærmeste håndlangerne anstrengt. Da katastrofen var tydelig forsvant også Hitlers karisma. Typisk for karismatiske ledere rasjonaliserte han fallet ved å skylde på folket som ikke hadde gjort seg fortjent til en stor leder.Hitler hadde narsissistiske og paranoide personlighetstrekk med forestillinger om at han var «Messias». Samtidig var han svak, skjør, usikker på seg selv, og unngikk situasjoner han ikke kunne dominere. Hitler syntes å ha en todelt personlighet: Hensynsløs, kraftfull, brutal og målbevisst på den ene siden; usikker, tendens til depresjon og sjenert (særlig overfor kvinner) på den andre siden. Hitlers biografi tyder på at han hadde en personlighetsforstyrrelse. Psykiatere har i ettertid vurdert Hitler i henhold til DSM-IV koder og konkludert med at Hitler var paranoid, antisosial, narsissistisk og sadistisk (en personlighetsprofil som ligner på Saddam Husseins bortsett fra at Hussein var mer sadistisk), I tillegg hadde han trolig schizofrene tendenser inkludert overdrevent grandiose tanker og sterkt avvikende tenkemåter. Hitler var selv svært nøye med stil og positur under offentlige opptredener. Han unngikk alt som antydet menneskelig svakhet for eksempel å bruke briller eller å delta i sport der han ikke ville hevde seg. Etter 1933 var han svært bevisst betydningen av å fremstå som allmektig («omnipotent»). Den kanadiske psykologen W.H.D. Vernon publiserte i 1942 en analyse av Hitlers personlighet som han mente var en paranoid type med vrangforestillinger om forfølgelse og storhet. Vernon mente at Hitler viste et behov for aggresjon, ødeleggelse og brutalitet i barndom og ungdom. Hitler hadde et vanskelig eller sykelig forhold til sex. Ernst Röhm var trolig en av hans få mannlige venner.Hitler hadde det som kan ha vært tidlige symptomer på Parkinsons sykdom i 1920-årene med fordøyelsesproblemer, kramper i tarmen og søvnløshet. Noen studier har lansert hypotese om at Hitler led av syfilis med symptomer som ligner på Parkinsons. Theodor Morell, Hitlers lege fra 1938, ga Hitler flere ny medikamenter for å avhjelpe Hitlers forskjellige symptomer og Morells behandling av Hitler forverret trolig Hitlers helse. I 1941-1942 introduserte Morell metamfetamin intravenøst. På samme tid merket Hitlers nærmeste at han ble mer irritabel, mistenksom og anspent, og han hadde større problemer med å ta beslutninger – symptomer som kan tyde på Parkinsons. Hitlers symptomer på Parkinsons var milde og hadde trolig begrenset betydning for Hitlers atferd i løpet krigen, trolig påvirket det først og fremst hans evne til å ta beslutninger.Hitler hadde en tendens til å forenkle kompliserte problemer. Han hadde en egen ferdighet til å fornemme og utnytte motpartens svakhet med en god sans for timing. Han hadde en begrenset horisont og misforsto ofte briter og amerikanere. Hitler gjorde en rekke feilvurderinger og strategisk uheldige beslutninger som øverste leder. For eksempel var invasjonen av Sovjetunionen dårlig forberedt og trolig hadde Tyskland aldri mulighet til å vinne krigen på Østfronten. Han undervurderte amerikanernes evne til å føre krig og særlig USAs industrielle kapasitet ble undervurdert. Han var ubesluttsom under landgangen i Normandie i 1944 og ga ikke skikkelige ordrer. Den tysk/britiske historikeren H. W. Koch skriver at Hitler ofte var uberegnelig og ubesluttsom, men når han hadde bestemt seg gjennomførte han beslutningen ubønnhørlig.
=== Ideer og tenkemåte ===
Ifølge Hajo Holborn gir Mein Kampf et klart uttrykk for Hitlers uvanlige tenkemåte: Hitler hadde en uryddig og enkel tankegang med lite analytiske evner. Ifølge Holborn reduserte Hitler banale ideer til noe enda enklere og forestilte seg at han på den måten hadde oppnådd større visdom. Ifølge Hitler selv hadde antisemittismen også en praktisk side: for å fremkalle hat i befolkningen var det nødvendig å personifisere fienden. Samtidig var han ifølge Holborn en glødende og ekstrem antisemitt. Hitler var også drevet av et mindreverdskompleks og en følelse av å bli sett ned på som en oppkomling, og dette gjorde at han omfavnet ideer om «folk» og «rase» der klasse og utdanning ikke hadde betydning. «Sosialisme» var for Hitler ganske enkelte dette fellesskapet av og likhet for medlemmer av rasen. Hitler hadde liten innsikt i økonomiske saker bortsett fra enkle forestillinger om landbruket som grunnlaget for den rene rase.Det er lite kjent hva Hitler leste i ungdomsårene og til 1926. Ifølge Holborn var han ikke særlig belest, og det lille han leste fullførte han ikke eller misforsto innholdet. Hitler ble blant annet påvirket av Georg von Schönerer og av Karl Luegers kristen-sosiale bevegelse. Rasistiske ideer fikk han også fra pamfletter produsert av den tidligere munken Jörg Lanz von Liebenfels (også kjent som Adolf Lanz). Hitler leste også Richard Wagners politiske og antisemittiske skrifter, og dette styrket de rasistiske ideene han hadde utviklet i Wien. For Hitler var Wagner beviset på at den rette ideologien også ville produsere den fremste kunsten. Hitler omtalte ikke Nietzsche. Ifølge Michael Kater leste Hitler mye som ung, blant annet antisemittiske skrifter. I Mein Kampf henviser han jevnlig til Karl Marx, Arthur Schopenhauer og Houston Stewart Chamberlain som om han hadde lest disse grundig. I Landsberg fengsel fra 1924 skal han ha studert et omfattende verk om verdenshistorie, senere fordypet han seg i strategi for sjøkrig og tekniske spørsmål. Denne lesingen gjorde at Hitler opparbeidet en god del faktakunnskap. Hitler var stort sett selvlært på en usystematisk måte og hans tendenser til sviktende resonnementer er typisk for personer uten utdanning. Han hadde begrensede evner til å resonnere logisk ved hjelp av språket og bommet ofte på poenget og på sakens kjerne. Tilhørere kunne ved nærmere ettersyn avdekke at hans argumentasjon ofte bare var tilsynelatende rasjonell. Hitler anerkjente ikke noen intellektuelle eller ideologiske forløpere delvis fordi han ikke ville avsløre hullene i sin egen kunnskap. Hans eget syn var skapt ved sammenblanding av biter han hadde plukket opp ofte fra utdrag eller bokanmeldelser. Hans interesser og kunnskaper forble begrenset til områder han var opptatt av som ung: militær taktikk, kjøretøyteknologi, overfladisk kjennskap til kunst og arkitektur, tysk mytologi og musikk.Allerede under første verdenskrig sirkulerte ideer om å rydde nabolandene for ikke-tysk befolkning og bosette etniske tyskere dere i stedet, ideer som Hitler tok til seg. Ifølge Davidson hadde Hitler tilegnet seg antisemittiske holdninger lenge før han flyttet til Wien. Blant lærere og elever ved realskolen i Linz var det «pan-germanske» nasjonalister. Hitler beundret læreren Leopold Pötsch, en disippel av Georg von Schönerer. Faren Alois Hitler var også tilhenger av Georg von Schönerer som var leder av Völkischbevegelsen og en fanatisk agitator for at Østerrike skulle være tysk og uten habsburgerne. Antisemittisme var vanlig i Hitlers oppvekstmiljø. Skrifter av Richard Wagner og Houston Stewart Chamberlain var noen viktige kilder til Hitlers ideer om blod, jøder og den «ariske» rase.Hitlers samtidige beskrev hans interesser og livsstil som typisk for «lavere middelklasse». Ifølge Hermann Rauschning og Albert Speer var Hitlers personlige smak utpreget småborgerlig. I planene for Tyskland foretrakk Hitler tunge, massive og store byggverk i klassisk stil. Gerhard Roßbach, leder av frikorps, opplevde Hitler som smiskete underdanig (engelsk: obsequious) og usikker, samtidig som han var arrogant og ufølsom. Hitler blir beskrevet som påfallende keitete i sosiale situasjoner. Albert Speer påpekte at Hitlers manglende utdanning var tydelig i klønete språklig fremstilling som i første utkast av Mein Kampf. Eva Braun ble ofte behandlet som en simpel elskerinne. I München-tiden fra 1919 til 1924 beskrev han seg selv som handelsmann, forfatter, arbeider, selvstendig arkitekt og vanlig soldat. Han avviste kontant alle forsøk på å bli klassifisert som borgerlig («bourgeois»), men ville heller ikke regne seg som lavere middelklasse. Helst foretrakk han merkelappen bohem eller kunstner, og likte å omgås malere og arkitekter som Paul Troost og Speer. Hitler omtalte en gang faren som Justizrat. Han skal ha hatt særlig sympati med arbeiderklassen. Hans ideal skal ha vært et klasseløst samfunn, et Volksgemeinschaft. Adolf Hitler var en typisk sosial streber og ga overfladisk inntrykk av å være kunnskapsrik.Hitler usikkerhet om egen sosial status skapte en livslang ambivalens til alle sosiale klasser. Han hadde sympatien for arbeiderklassen og samtidig en klar distanse. I skjul beundret han det utdannede borgerskapet, de rike og mektige, og aristokratiet, samtidig som han foraktet og kanskje hatet de samme gruppene. Hitlers politiske allianse med de herskende klasser var neppe oppriktig selv om han til å begynne med ble smigret av å få oppmerksomhet fra høyere offiserer og andre fremstående figurer. Hans anstrengte forhold til overklassen viser en mindreverdighetsfølelse og aversjon mot de samme figurene han gjerne ville bli knyttet til. Han hadde en særlig motvilje mot høyere offiserer, aristokratiet, professorer og akademikere, og ledende forretningsfolk. Hitler viste respekt, frykt og underdanighet for dominerende personer.Alan Bullock, som skrev en innflytelsesrik biografi, mente Hitler var en sjarlatan og opportunist med lite indre konsistent i sin politikk. Den britiske historikeren Hugh Trevor-Roper mente de enkelte elementene i Hitlers politikk var del av stort og systematisk program. Den konservative tyske historikeren Andreas Hillgruber mente at Hitlers utenrikspolitikk var fastlagt lenge før han grep makten særlig i Mein Kampf. Den tyske historikeren Martin Broszat mente Hitlers ide om et imperium i øst som en talemåte og metafor.
=== Hitlers syn på religion ===
Hitler var alt annet enn likegyldig til religion, og var overbevist om at mennesket hadde en lengsel etter religiøsitet. Siden ungdommen hadde han lest om kristendom, jødedom og til og med om religioner fra utenfor den judeokristne sfære, og han hadde til en viss grad gjort seg kjent med de moderne og tildels esoteriske religionsfilosofiske systemer som var i blomstring tidlig på 1900-tallet. Han avviste skarpt kristendommen i sluttet selskap, og mente den stred mot naturens lover. «Skal man ta kristendommen på ordet, innebærer den en systematisk dyrking av menneskets svakheter».Til tross for sin avvisning av kristendommen gav han gjerne i det ytre sin anerkjennelse til det han kalte positiv kristendom, det vil si de kristne som reorganiserte sin lære i henhold til sine egen germanske herrefolksforestillinger.
Hitlers oppfatninger om religionene var i høy grad i pakt med David Friedrich Strauss' og Ernst Haeckels skrifter. Han betrodde flere ganger til sin nærmeste krets at han aldri hadde vært noen «fromming» (Frömmling), men at man kan inderliggjøre seg selv ved at man senker seg ned i naturens under eller studerer historien, og bli «fylt av ærefrykt av det som ikke kan erkjennes», og oppnå sin «metafysiske tilfredsstillelse» ved det. Hans fromhet (i mangel av et bedre ord) gav seg uttrykk i en overbevisning om at den som kjemper tappert i pakt med naturens lover til slutt «endelig vil motta forsynets velsignelse».Hitler ønsket også at folket skulle være religiøst; han fryktet det areligiøse fordi det ville fremkalle rotløshet og svakhet. Allerede i Wien var han kommet frem til den overbevisning at religionen kan være politisk nyttig, for et religiøst folk akter statens og øvrighetspersonenes myndighet. Men «den sanne religion som skulle føre alle folk er ennå ikke oppfunnet», mente han. Adolf Hitler hadde stor sans for Napoleons måte å temme og funksjonalisere religionen på. Selv gav han i sluttet lag ikke skjul på at han ville ha vekk kristendommen, men hadde tenkt å la kristendommen dø en langsom død. «Det viktigste er å opptrå klokt i denne saken og å unngå unødvendig strid».
=== Hitler og katolisismen ===
Som gutt hadde Adolf Hitler etter alt å dømme tatt til seg den katolske tro fra sin fromme mor og sine lærere, deriblant prester som underviste ham i 2.- og 3.-klasse. Moren oppdro ham i troen, og selv om farens eksempel trakk i retning av lunkenhet var han antagelig å betrakte som en katolsk troende på lik linje med sine jevnaldrende på den tid.
Frafallet dateres vanligvis til realskoleårene i Linz. Byens skoleråd var dominert av eksponenter for den kirkefiendtlige liberalisme, og et flertall av lærerkreftene på realskolenivå verken ville eller kunne bidra til å fremme kristentro blant ungdommen. Dertil kom at han var begynt å kretse rundt den tysknasjonale politiske romantikk, som gjorde front mot den internasjonalistiske kirke. Denne åndsstrømning gjorde seg på denne tiden så sterkt gjeldende at biskopen av Linz, Franz Doppelbauer, klaget over at til og med prestekandidater mistet både kall og gudstro. Et annet element som virket inn på Hitler var den vulgærmaterialisme som utviklet seg blant ungdom som forleste seg på forfattere som for eksempel Ernst Haeckel.
Senere i livet skrøt Hitler av den opposisjon han hadde oppvist under religionsundervisningen på realskolen; og under skolegudstjenesten hadde han der hadde han drevet med ugagn og forstyrret, og forsøkt å få med seg andre på det. Etter eget utsagn hadde han med sine innvendinger mot gudstroen drevet sin religionslærer Franz Sales Schwarz «slik til fortvilelse at han ofte ikke visste inn eller ut». Selv om dette kan ha vært overdrevet, kjenner man til at han åpent tok avstand fra det ene dogmet etter det andre. Senest fra 14-årsalderen hadde han sluttet å tro på nattverden. Han avviste også skriftemålet. En østerriksk ministerialforordning gjorde at gymnasieelever skulle forberedes til det, men bak den lukkede dør bedrev han sannsynligvis ugagn. Den 20. februar 1942 erklærte han at han «fra 13, 14, 15 års alder [...] ikke hadde noen tro lenger» og at heller ingen av hans skolekamerater, med unntak av noen få «helt dumme mønsterelever [...] trodde lenger på den såkalte kommunion». Han hevdet at han allerede da var kommet til at «det hele helst burde sprenges i luften». Ikke desto mindre medgav han at det var noen av medelevene som bevarte sin tro.
Han hevdet blant annet at han som ung hadde stilt prestene til veggs i skriftestolen med pinlige spørsmål. I oktober 1937 fortalte han til NSDAPs propagandaledere at det var en langvarig kamp for ham å løsrive seg fra sine religiøse barndomsforestillinger.Til en viss grad kan også farens negative sider ha innvirket på Adolf Hitler. Han var en såkalt «frisinnet», uten religiøs tro eller overbevisning, uten å oppfylle de religiøse plikter, og med en heller avvisende holdning til kirken. Borgerskapet og embedsverket i datidens Østerrike var dessuten nokså fascinert av liberalismen som de oppfattet som det sunne motstykke til en tilstivnet og overtroisk katolisisme. Man vet at faren gjerne kom med svært syrlige utfall mot kirken, og at kirkebesøkene for det meste hadde avgrenset seg til pliktfremmøter som til Keiserens Fødselsdag (18. august).
=== Hitler som «den nye Messias» ===
Adolf Hitler ansporte til en ekstrem personkult, brukte religiøs språkbruk om seg selv og sin egen rolle, og promoverte og tolererte at det ble brukt temmelig vidtgående sammenligninger mellom ham selv og det guddommelige. Blant de nazistiske forfattere og diktere som gjorde dette, kan nevnes Camilla Meyer-Bennthsow («Adolf Hitler Den store i all evighet, velsignelse for alle tider»), Alice Försterling («Du Braunau, deg har Gud utvalgt, og har skjenket oss det rent tyske vesen»), SA-dikteren Herybert Menzel («Føreren kommer snart! Ja, Gud hørte det forpinte folkets bønn»), Hanns Johst («Führer og Himmel i samme åsyn, Førerens smil den kosteligste monstrans»), og Fritz von Rabenau («Kristus har sendt Adolf Hitler til vårt tyske land»). Sistnevnte foretok den følgende omdiktning av «Stille Nacht» (Stille Natt, dvs. Glade Jul):
Stille Nacht, heilige Nacht,
Alles schläft, einsam wacht
Nur der Kanzler treuer Hut,
Wacht zu Deutschlands Gedeihen gut.
Immer für uns bedacht.Stille Nacht, heilige Nacht,
Alles schläft, einsam wacht
Adolf Hitler für Deutschlands Geschick,
Führt uns zu Größe, zum Ruhm und Glück,
Gibt uns Deutschen die Macht.Et dokument fra 14. august 1943, som fikk Hitlers personlige påskrift «Det første brukbare utkast! Til Goebbels for bearbeidelse», gir et innblikk i propagandaministerens ønsker for fremtiden.
== Se også ==
Adolf Hitlers regjering
Adolf Hitler: Mein Kampf, 1924.
Hitlers annen bok, 1928
== Indirekte primærkilder ==
Hitler, Adolf; Trevor-Roper, Hugh (1988) [1953]. Hitler's Table-Talk, 1941–1945: Hitler's Conversations Recorded by Martin Bormann. Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-285180-2.
Hitler, Adolf (2000) [1941–1944]. Hitler's Table Talk, 1941–1944. London: Enigma. ISBN 1-929631-05-7.
== Biografier ==
Doron Arazi: Adolf Hitler: A Bibliography. Greenwood (1994) ISBN 0-887-36360-1
Alan Bullock: Hitler and Stalin: Parallel Lives, HarperCollins (1991) ISBN 0679729941
Alan Bullock: Hitler: A Study in Tyranny, Harper Perennial (1991–førsteutgaven er fra 1961) ISBN 0060920203
William Carr: Hitler. A Study in Personality and Politics, London 1978
Joachim C. Fest: Hitler. Eine Biografie. Frankfurt am Main, Berlin, Wien 1973; Norsk utg. Gyldendal Norsk Forlag 1973; ISBN 82-05-05791-5.
Hans Bernd Gisevius: Adolf Hitler: Versuch einer Deutung. München 1963
Walter Görlitz og Herbert A. Quint: Adolf Hitler, Eine Biographie, Stuttgart 1952
Sebastian Haffner: Anmerkungen zu Hitler. Fischer Taschenbuch Verlag, Frankfurt am Main 1978, ISBN 3-59623-489-1
Brigitte Hamann: Hitlers Wien. Lehrjahre eines Diktators. Piper, München 1996 ISBN 3-492-03598-1 (Wien 1907-1913: Die Jahre, die Hitler prägten)
Konrad Heiden: Hitler I Das Leben eines Diktators. Zürich 1936
Konrad Heiden: Hitler II Ein Mann gegen Europa. Zürich 1937
Ian Kershaw: Hitler 1889-1936: Hubris, W W Norton (1999) and Hitler 1937–1945: Nemesis, W W Norton (2000) ISBN 0393320359
August Kubizek: Adolf Hitler mein Jugendfreund, 1953 – Niende opplag: Leopold Stocker Verlag, 2002, ISBN 3-70200-971-X
Lothar Machtan og John Brownjohn (oversetter): The Hidden Hitler Basic Books (2001) ISBN 0-465-04308-9
Albert Marrin: Hitler, Penguin Books (1987) ISBN 0-670-81546-2
Werner Maser: Adolf Hitler Legende-Mythos-Wirklichkeit. München und Esslingen 1971
Rudolf Olden: Hitler. Querido, Amsterdam 1935 (Nachdruck: Fischer Taschenbuch Verlag, Frankfurt am Main 1984, mit einem Vorwort von Werner Berthold). ISBN 3-596-25185-0
Gudrun Pausewang: Adi: Jugend eines Diktators, Ravensburger, Ravensburg 1997 ISBN 3473581518
Laurence Rees: The Dark Charisma of Hitler: Leading Millions into the Abyss, Ebury Press, 2012, ISBN 978-0091917630 (norsk oversettelse: Adolf Hitler - Ondskapens Karisma, Oslo: Schibsted Forlag, 2013, ISBN 9788251657884
John Toland: Adolf Hitler, Biographie 1889–1945. Bergisch Gladbach, Lübbe 1977. ISBN 3-7857-0207-8
Gerhard Vinnai: Hitler – Scheitern und Vernichtungswut. Zur Genese des faschistischen Täters. Psychosozial-Verlag. Gießen 2004. ISBN 3-89806-341-0
== Litteratur ==
Walter Adolph: «Adolf Hitlers religiöse und sittliche Entwicklung», i: Wichmann-Jahrbuch XXIV/XXIX (1970/75), Berlin 1976, s. 95–117.
Bernd Kuhlmann: Eisenbahn-Größenwahn in Berlin – Die Planungen von 1933 bis 1945 und deren Realisierung, GVE-Verlag, Berlin, 2005, ISBN 3-89218-093-8
Carl Amery: Hitler als Vorläufer. Auschwitz – der Beginn des 21. Jahrhunderts? Luchterhand, München 1998 ISBN 3-630-87998-5
Bullock, Alan (1957). Hitler. Oslo: Aschehoug.
E. R. Carmin: Das schwarze Reich. Geheimgesellschaften und Politik im 20. Jahrhundert. Heyne, München 1997 ISBN 3-453-12588-6
Max Domarus: Hitler. Reden und Proklamationen 1932-1945. 2 Bde., 4 Halbbde., Wiesbaden 1973
Henrik Eberle und Matthias Uhl: Das Buch Hitler: Geheimdossier des NKWD für Josef W. Stalin, zusammengestellt aufgrund der Verhörprotokolle des Persönlichen Adjutanten Hitlers, Otto Günsche, und des Kammerdieners Heinz Linge, Moskau 1948/49, Gustav Lübbe Verlag, Bergisch Gladbach 2005
Philipp W. Fabry: Mutmaßungen über Hitler. Urteile von Zeitgenossen. Düsseldorf 1969
Joachim Fest: Staatsstreich. Der lange Weg zum 20. Juli. Siedler, Berlin 1994 ISBN 3-88680-539-5
Daniel Gasman: The Scientific Origins of National Socialism: Social Darwinism in Ernst Haeckel and the German Monist League, American Elsevier, New York, 1971
Daniel Gasman: Biological Sciences and the Roots of Nazism, American Scientist 76::56, January – February 1988
Robert Gellately: Backing Hitler. Oxford und New York 2001 ISBN 0-19-820560-0
Ellen Gibbels: Hitlers Parkinson-Krankheit: zur Frage eines hirnorganischen Psychosyndroms, Springer, 1990, ISBN 3-540-52399-5
Nicholas Goodrick-Clarke: Die okkulten Wurzeln des Nationalsozialismus. 2. Aufl. Stocker, Graz und Stuttgart 2004 ISBN 3-7020-0795-4
Sebastian Haffner: Anmerkungen zu Hitler, Fischer (Taschenbuch), Frankfurt, 1978 ISBN 3-5962-3489-1
Brigitte Hamann: Hitlers Wien. Lehrjahre eines Diktators. München 1996
Brigitte Hamann: Hitlers Edeljude. Das Leben des Armenarztes Eduard Bloch. München 2008
Brenda Haugen: Adolf Hitler: Dictator of Nazi Germany, Compass Point:Minneapolis, 2006, ISBN 0-7576-1589-0,
Peter den Hertog: Hitlers schutkleur. De oorsprong van zijn antisemitisme, De Arbeiderspers (2005) ISBN 90-295-6248-X
Bernhard Horstmann: Hitler in Pasewalk – Die Hypnose und ihre Folgen, Hitlers hysterische Blindheit, Droste Verlag (2004) ISBN 3-7700-1167-8
Eberhard Jäckel: Hitlers Weltanschauung. Entwurf einer Herrschaft. Wunderlich, Tübingen 1969. DVA, Stuttgart 1991, ISBN 3-421-06083-5.Eberhard Jäckel: Hitler's World View: A Blueprint for Power, translated by Herbert Arnold, Oxford University Press (2000) ISBN 0674404254Eberhard Jäckel: Hitlers Herrschaft. Vollzug einer Weltanschauung. 4. Auflage, DVA, Stuttgart 1999, ISBN 3-421-06254-4 (Erstausgabe Stuttgart 1986).
Douglas M. Kelley: 22 Männer um Hitler. Erinnerungen des amerikanischen Armeearztes und Psychiaters am Nürnberger Gefängnis. Olten, Bern 1947
Victor Klemperer: Die unbewältigte Sprache. Aus dem Notizbuch eines Philologen."LTI", Dannstadt (uten år)
Guido Knopp: Hitler's Henchmen (1998), Sutton Publishing (2005), ISBN 0750937815
Christian Graf von Krockow: Hitler und seine Deutschen. List, München, 2001, ISBN 3-471-79415-8
Alfred Läpple: Adolf Hitler. Psychogramm einer katholischen Kindheit. Christiana-Verlag, Stein am Rhein 2001, ISBN 3-717-11094-2.
Alfred Läpple: Kirche und Nationalsozialismus in Deutschland und Österreich. Paul Pattloch Verlag, Aschaffenburg 1980 ISBN 3-557-91168-3
Werner Maser: Der Sturm auf die Republik. Frühgeschichte des NSDAP Stuttgart 1973
Werner Maser: Adolf Hitler, Mein Kampf. Der Fahrplan eines Welteroberers. Esslingen 1976
Georg May: Kirchenkampf oder Katholikenverfolgung? Verlag Christiania, Stein am Rhein/Schweiz 1991 ISBN 3-7171-0942-1
Parthenius Minges: Der Monismus des deutschen Monistenbundes. Aus monistischen Quellen dargelegt und gewürdigt. Münster 1919
Roger Moorhouse: Killing Hitler: The Third Reich and the Plots against the Führer, London: Vintage Books, 2007
Henry Morris: The Long War Against God, Baker Book House, Michigan, 1989
Ernst Nolte: «Eine frühe Quelle zu Hitlers Antisemitismus», i: Historische Zeitschrift 192, 1961, s. 584–606
Hans-Günter Richardi: Hitler und seine Hintermänner – Neue Fakten zur Frühgeschichte der NSDAP. Süddeutscher Verlag, München 1991 ISBN 3-79916-508-8
Michael Rißmann: Hitlers Gott: Vorsehungsglaube und Sendungsbewußtsein des deutschen Diktators, Pendo, Zürich/München 2001 ISBN 3-85842-421-8
William L. Shirer: The Rise and Fall of the Third Reich, Gramercy (1960) ISBN 0517102943
Gerd Schultze-Rhonhof: 1939–Der Krieg, der viele Väter hatte. 2.Aufl. Olzog, München 2003 ISBN 3-7892-8117-4
Frederick Spotts: Hitler and the Power of Aesthetics, Overlook Press (2004) ISBN 1585673455
Henry Ashby Turner: Hitlers Weg zur Macht. Der Januar 1933. Berlin 1999
Henry Ashby Turner: Otto Wagener: Der vergessene Vertraute Hitlers. I: R. Smelser et al.: Die braune Elite II. Darmstadt 1993.
Otto Wagener (posthumt utgitt av Henry Ashby Turner): Hitler aus nächster Nähe. Aufzeichnungen eines Vertrauten 1929–1932. Ullstein, Berlin 1978, ISBN 3-550-07351-8. Med innledning og kommentarer av Turner.
== Noter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Adolf Hitler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Adolf Hitler – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(de) «Adolf Hitler 1889-1945», fra Deutsches Historisches Museum
(en) Adolf Hitler på Internet Movie Database
(en) Adolf Hitler på AllMovie
(en) Adolf Hitler hos Rotten Tomatoes
(en) Adolf Hitler hos The Movie Database
«Hitler's Place in History», foredrag av professor Ian Kershaw, Open University Annual Lecture, fra YouTube Wikiquote: Adolf Hitler – sitater | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hapkido | 2023-02-02 | Hapkido | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hapkido'] | Hapkido 合氣道 (hanja); 합기도 (hangul) er en moderne koreansk kampkunst som ble grunnlagt og systematisert i årene etter andre verdenskrig, og slutten på den japanske okkupasjonen av Korea. Ordet «hapkido» er sammensatt av ordene 합 eller «hap» (å koordinere, å samle), 기 eller «ki» (kraft), og 도 eller «do» (vei). Ordet hapkido kan dermed oversettes til «den koordinerte kraftens vei».
Hapkido har sine opprinnelige røtter i Japan, og stilarten daito-ryu aiki ju-jutsu, som hapkido har mye til felles med både teknisk og filosofisk. Choi hevdet selv at han hadde blitt opplært direkte av Takeda Sensei. Dette er bekreftet av Kondo Katsuyuki, nåværende overhode for Daito Ryu Aiki-Ju-Jutsu.
| Hapkido 合氣道 (hanja); 합기도 (hangul) er en moderne koreansk kampkunst som ble grunnlagt og systematisert i årene etter andre verdenskrig, og slutten på den japanske okkupasjonen av Korea. Ordet «hapkido» er sammensatt av ordene 합 eller «hap» (å koordinere, å samle), 기 eller «ki» (kraft), og 도 eller «do» (vei). Ordet hapkido kan dermed oversettes til «den koordinerte kraftens vei».
Hapkido har sine opprinnelige røtter i Japan, og stilarten daito-ryu aiki ju-jutsu, som hapkido har mye til felles med både teknisk og filosofisk. Choi hevdet selv at han hadde blitt opplært direkte av Takeda Sensei. Dette er bekreftet av Kondo Katsuyuki, nåværende overhode for Daito Ryu Aiki-Ju-Jutsu.
== Kjennetegn ==
Hapkido kan kategoriseres som en stilart i jujutsu-familien, og baserer sin forsvarsstrategi mer på å bevege seg ut av banen til et angrep gjennom effektivt fotarbeid og bevegelse, enn på å blokkere angrepet direkte. Hapkido-utøveren jobber i tillegg mye i sirkler for å maksimalisere egen kraft og for å gjøre det vanskelig for motstanderen å møte kraft med kraft. Det handler mye om å nøytralisere sin motstanders angrep ved å endre retning på den kraften motstanderen legger i angrepet, legge til sin egen kraft, og deretter benytte denne kombinerte kraften til å mønstre et effektivt motangrep. Hapkido er generelt kjent som en relativt «hard» stilart når det gjelder utførelse av offensive teknikker, og motsetning til den mer kjente koreanske kampsporten taekwondo konsentrerer hapkido-utøveren sine slag og spark mer om å generere ødeleggende kraft og på å treffe vitale områder, enn om å være så rask som mulig.
Fra et rent teknisk perspektiv kan man si at hapkido har daito-ryu aiki ju-jutsus sirkulære bevegelser og effektive nærkampteknikker som utgangspunkt. I tillegg har majoriteten av dagens Hapkido-stilarter også inkorporert taekyons praktiske og meget dynamiske sparketeknikker, samt en rekke kast og låser fra judo. Moderne hapkido inneholder derfor både spark og slag, diverse kast, stående håndledd- og armlåser, og enkelte bakkekampteknikker. Det blir også trent med våpen i flere av hapkido-stilartene. De mest vanlige våpnene er kniv, kort og lang stokk, samt spaserstokk.
== Prinsipper ==
Alle teknikker i hapkido baserer seg i større eller mindre grad på et eller flere av de tre primære prinsippene Yu (vann, mykhet), Won (sirkel) og Wha (harmoni, ikkemotstand).
유, Yu (Vann, mykhet) viser til hvordan vann flytter seg rundt et objekt, i stedet for å kjempe mot det direkte. En mye brukt metafor for dette prinsippet, er at hvis en kaster en sten i en dam, tar ikke vannet skade av dette, og flytter seg i stedet til side og lar stenen synke til bunnen. Det samme skjer om en kaster en sten i en elv, der vannet i elven, i stedet for å kjempe direkte mot stenen, finner en ny rute rundt stenen. Det koreanske ordet "Yu" er analogt til det japanske ordet "Ju", som en finner i navnet til stilarter som jujutsu og judo. Tilsvarende er Yu et viktig prinsipp i hapkido, og viser til det å møte et angrep med mykhet fremfor hardhet, og at i stedet for å møte et angrep direkte, for eksempel med en hard blokkering av typen en finner i stilarter som karate og taekwondo, er det mer effektivt å forflytte seg rundt angrepet på samme måte som vann forflytter seg rundt en sten.
원, Won (Sirkel, sirkulære bevegelser) viser til de sirkulære bevegelsene en kan finne eksempler på i en rekke ulike hapkido-teknikker. Ved ulike frigjøringsteknikker vil for eksempel sirkulær bevegelse vanskeliggjøre at en motstander kan møte frigjøringen med direkte motkraft, da sirkelbevegelsen medfører at kraftens retning er i konstant endring. Dermed kan en hapkidoutøver i prinsippet frigjøre seg fra grepet til en mye sterkere motstander, siden den sirkulære bevegelsen i frigjøringen gjør det vanskelig for motstanderen å benytte seg av sin egen overlegne styrke til å møte kraft med kraft. Sirkulær bevegelse benyttes også i flere av hapkido sine kast, og ikke minst i mange av stilartens spark og slag, da disse genererer kraft gjennom blant annet hofte - og kroppsrotasjon.
화, Wha (Harmoni, ikkemotstand) viser til hvordan en god hapkidoutøver i stedet for å møte et angreps kraft med direkte motkraft, istedet kan kombinere den kraften en motstander legger i et angrep med utøverens egen kraft i den hensikt å benytte den samlede kraften i et effektivt motangrep. Ofte oppsummeres dette prinsippet kort som at hvis man blir dyttet så drar man, og hvis man blir dratt, så dytter man. Et eksempel på dette prinsippet brukt i praksis, kan være en situasjon der man velger å kontre et kraftig slag med et slagvåpen ved å forflytte seg til siden av slagvåpenets bane, ødelegge motstanders balanse, og deretter benytte seg av kraften i motstanders angrep kombinert med egen kraft til å kaste motstanderen i bakken.
== Historie ==
Hapkido som stilart ble først systematisert i det 20. århundret av Choi Yong-Sul, som antageligvis (i henhold til flere kilder) var tjener hos Takeda Sensei i Japan før og under andre verdenskrig. Choi kom hjem til Korea etter krigen og startet opp igjen med trening i Korea. Choi fortsatte da å trene aiki-jujutsu som han hadde lært i Japan, og han kalte det han lærte bort på dette tidspunktet for yawara og yusul, koreanske ord for jujutsu.
Choi hevdet selv at han hadde blitt opplært direkte av Takeda Sensei. Dette er bekreftet av Kondo Katsuyuki, nåværende overhode for Daito Ryu Aiki-Ju-Jutsu. Hapkido fikk mye av sin nåværende form og navn etter at Chois elever selv begynte å videreutvikle stilarten. En av dem som er mest kjent for å ha utviklet hapkido til hva det i stor grad er kjent for idag er grandmaster Ji Han-Jae, som blant annet la til en rekke spark fra den tradisjonelle koreanske kampstilen taekkyon. Han var også en av de første som benyttet begrepet hapkido som navn på kampstilen han lærte bort. Grandmaster Ji Han-Jae grunnla senere sinmoo hapkido stilen, som er i dag er utbredt over hele verden.
Hapkido har etterhvert blitt splittet opp i veldig mange ulike stiler. Mange av disse lærer bort bruk av våpen, mens andre fokuserer utelukkende på ubevæpnede teknikker. Videre er det flere stiler som nå har mindre fokus på tradisjonelle, formelle stillinger og i stedet har mer fokus på praktisk bruk av selve teknikkene. Det er vanskelig å si hva som er «korrekt» hapkido, da stilarten ikke har vært styrt «med hard hånd» vedrørende teknikker og pensum på samme måte som mange andre asiatiske kampkunster har blitt. Likevel kan en dele inn alle de ulike Hapkido-stilene inn i to primære grupper. Den første gruppen er de stilene som forsøker å holde sitt tekniske pensum så nært opptil Choi Yong-Sul sin opprinnelige lære som mulig. Disse stilene er lite utbredt utenfor Taegue-området i Korea, og kjennetegnes av stor teknisk likhet med daito-ryu aiki-jujutsu og det faktum at de lærer bort få eller ingen spark over midjehøyde. Den andre gruppen er stiler som kan spores tilbake Ji Han-Jae og hans elever. Disse stilene er lett gjenkjennelige ved at de i større grad har inkludert teknikker fra andre stilarter, og at de har et mye større fokus på høye spark enn det den første gruppen har. Gruppe to er desidert mest utbredt verden over, dog finnes det representanter for førstnevnte gruppe i Europa gjennom utøvere tilknyttet Kim Jung-Soo, en annen av Choi Yong-Sul sine opprinnelige elever.
En kuriositet er at mange av de tidligste taekwondo-instruktørene som emigrerte fra Korea hadde grader i både hapkido og taekwondo. Siden taekwondo ble mer populært enn hapkido, gikk flere og flere instruktører over til kun å instruere i taekwondo. Flere av taekwondos velkjente spark er en direkte arv fra hapkido. «Spinning back heel kick» (med stivt ben) er et av sparkene som er blitt et velkjent «trademark» i taekwondo i dag, men som har opprinnelse i hapkido.
== Organisasjoner ==
Etterhvert som Choi Yong-Sul sine elever spredte seg verden over, har flere og flere forbund og separate under-stilarter blitt dannet.
Blant de største (internasjonale) forbundene er:
Korea Ki Do Association (Det eldste Hapkido forbundet samt et av tre forbund som er godkjent av den sørkoreanske regjeringen)
Korea Hapkido Federation (KHF) i Korea
World Hapkido Federation (WHF) i USA
World Hapkido (General) Federation (WHF) i Korea og Europa
Korea Kidowae (Korea og USA)
Global Hapkido Federation (GHF) i Korea
Sinmoo Hapkido (USA, Europa)
International Hapkido Alliance (IHA) i Oceania og Europa
Hapkidowon i USA. Tilknyttet WHF
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norges Hapkido Forbund
Hapkido Norge
Global Hapkido Federation Arkivert 25. april 2019 hos Wayback Machine.
World Hapkido General Federation | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Horoskop | 2023-02-02 | Horoskop | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Astrologi'] | Horoskop er innen astrologien en fullstendig beskrivelse av et menneskes liv på og personlighet på grunnlag av hvordan utseendet på stjernehimmelen ser ut på dette menneskets fødselsøyeblikk.
Ordet horoskop er sammensatt av de greske ordene «hora», time, og «skopein», betrakte. Således er betydningen å betrakte timen. Det blir påstått at det skal fungere som et kart eller et skjema over et menneskes skjebne og som blir regnet ut gjennom forholdet mellom et menneskets fødselsdato, fødselstid og fødselssted.
I henhold til astrologer er himmellegemenes bevegelser «urverk». Den posisjonen som planeter og andre himmellegemer hadde ved en bestemt begivenhet kan nedtegnes og når man visste stedet hvor observasjonen ble foretatt, fungerer et horoskop som å notere et klokkeslett, en dato og en stedsangivelse.
Opprinnelig henviste man til den stjerne som sto ved østhimmelen, når man skulle stille et fødselshoroskop. Siden ble den grad av dyrekretsen som sto i øst brukt. I dag brukes horoskop om en inntegning av planeter og himmellegemer i et skjema, som er et slags kart over hvor planetene befant seg på himmelen i det øyeblikket.
Astrologer bruker dette kartet for å si noe om en persons karakteregenskaper i ulike sammenheng. For eksempel om hvordan det mennesket horoskopet stilles for oppfatter seg selv, mot hvordan andre oppfatter vedkommende. Det er ikke vitenskapelig bevist (verifisert) at dette fungerer, selv om det hevdes å være erfaringsbasert.
I sin enkleste form er solhoroskopet det flest kommer i befatning med ettersom det er solens plassering innen dyrekretsen som betegner hvilket stjernetegn mann er født under. Solens posisjon anses for å si mest om hovedkaraktertrekkene til en person. Den vandrer i løpet av et år rundt alle de tolv tegnene i dyrekretsen. Solhoroskopene som man finner i aviser og ukeblader høster liten anerkjennelse hos astrologer generelt.
Ingen vitenskapelige studier har påvist treffsikkerhet til horoskoper, og metodene som brukes for å tolke horoskoper blir for en stor del vurdert som pseudovitenskap.
| Horoskop er innen astrologien en fullstendig beskrivelse av et menneskes liv på og personlighet på grunnlag av hvordan utseendet på stjernehimmelen ser ut på dette menneskets fødselsøyeblikk.
Ordet horoskop er sammensatt av de greske ordene «hora», time, og «skopein», betrakte. Således er betydningen å betrakte timen. Det blir påstått at det skal fungere som et kart eller et skjema over et menneskes skjebne og som blir regnet ut gjennom forholdet mellom et menneskets fødselsdato, fødselstid og fødselssted.
I henhold til astrologer er himmellegemenes bevegelser «urverk». Den posisjonen som planeter og andre himmellegemer hadde ved en bestemt begivenhet kan nedtegnes og når man visste stedet hvor observasjonen ble foretatt, fungerer et horoskop som å notere et klokkeslett, en dato og en stedsangivelse.
Opprinnelig henviste man til den stjerne som sto ved østhimmelen, når man skulle stille et fødselshoroskop. Siden ble den grad av dyrekretsen som sto i øst brukt. I dag brukes horoskop om en inntegning av planeter og himmellegemer i et skjema, som er et slags kart over hvor planetene befant seg på himmelen i det øyeblikket.
Astrologer bruker dette kartet for å si noe om en persons karakteregenskaper i ulike sammenheng. For eksempel om hvordan det mennesket horoskopet stilles for oppfatter seg selv, mot hvordan andre oppfatter vedkommende. Det er ikke vitenskapelig bevist (verifisert) at dette fungerer, selv om det hevdes å være erfaringsbasert.
I sin enkleste form er solhoroskopet det flest kommer i befatning med ettersom det er solens plassering innen dyrekretsen som betegner hvilket stjernetegn mann er født under. Solens posisjon anses for å si mest om hovedkaraktertrekkene til en person. Den vandrer i løpet av et år rundt alle de tolv tegnene i dyrekretsen. Solhoroskopene som man finner i aviser og ukeblader høster liten anerkjennelse hos astrologer generelt.
Ingen vitenskapelige studier har påvist treffsikkerhet til horoskoper, og metodene som brukes for å tolke horoskoper blir for en stor del vurdert som pseudovitenskap.
== Referanser == | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hyllifestivalen | 2023-02-02 | Hyllifestivalen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kultur i Indre Østfold', 'Kategori:Musikkfestivaler i Viken', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 2003'] | Hyllifestivalen er en årlig nullbudsjetts rockefestival i Spydeberg for band som ikke er etablert i musikkindustrien (eller som vil spille gratis). Festivalen var opprinnelig et bursdagsstunt for Øystein Bøhler i 2002, og ble arrangert offisielt for første gang i 2003 av Beyondfett.
| Hyllifestivalen er en årlig nullbudsjetts rockefestival i Spydeberg for band som ikke er etablert i musikkindustrien (eller som vil spille gratis). Festivalen var opprinnelig et bursdagsstunt for Øystein Bøhler i 2002, og ble arrangert offisielt for første gang i 2003 av Beyondfett.
== Eksterne lenker ==
Festivalens nettside | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 248 |
null | 2023-02-02 | Helgeland | null | null | null | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 249 |
null | 2023-02-02 | Helse | null | null | null | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 250 |
null | 2023-02-02 | Hinduisme | null | null | null | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 251 |
null | 2023-02-02 | Hjelp til selvhjelp | null | null | null | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hullkort | 2023-02-02 | Hullkort | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Digitale lagringsmedier', 'Kategori:Informatikkens historie'] | Hullkortet er et lagringsmedium som blir brukt i vevemaskiner, datamaskiner og andre maskiner. I dag har hullkort hovedsakelig blitt avløst av andre, mer effektive lagringsmedier. Hullkort er rektangulære kort, vanligvis laget av papp. Kortene har en rekke hull, der datamaskinen registrerer fravær av et hull som tallet «0» og et hull som tallet «1». Dermed kan kortene lagre informasjon i to-tallsystemet.
Et kort (80 kolonner) var 7 3⁄8 ganger 3 1⁄4 tommer, det vil si 187 mm langt og 83 mm bredt. Hvert kort rommet ikke mye informasjon så et beregningsprogram for forskning eller industrien kunne bli en meget stor stabel med kort. I tillegg til industrien benyttet banker, forsikringsselskap, stat, kommune og alle andre som trengte å lagre informasjon hullkort.
Hullene i kortene ble "punchet" inn i kortene med hjelp av en "skrivemaskin" tilkoblet punchemaskinen som hullet kortene.
| Hullkortet er et lagringsmedium som blir brukt i vevemaskiner, datamaskiner og andre maskiner. I dag har hullkort hovedsakelig blitt avløst av andre, mer effektive lagringsmedier. Hullkort er rektangulære kort, vanligvis laget av papp. Kortene har en rekke hull, der datamaskinen registrerer fravær av et hull som tallet «0» og et hull som tallet «1». Dermed kan kortene lagre informasjon i to-tallsystemet.
Et kort (80 kolonner) var 7 3⁄8 ganger 3 1⁄4 tommer, det vil si 187 mm langt og 83 mm bredt. Hvert kort rommet ikke mye informasjon så et beregningsprogram for forskning eller industrien kunne bli en meget stor stabel med kort. I tillegg til industrien benyttet banker, forsikringsselskap, stat, kommune og alle andre som trengte å lagre informasjon hullkort.
Hullene i kortene ble "punchet" inn i kortene med hjelp av en "skrivemaskin" tilkoblet punchemaskinen som hullet kortene.
== Historie ==
Hullkortet ble oppfunnet av Jean-Baptiste Falcon i 1728, som en forbedring av hullbåndet, som ble oppfunnet av hans læremester tre år tidligere. Joseph Marie Jacquard brukte hullkort da han i 1801 fant opp den automatiske vevstolen.Charles Babbages analytical engine, ansett som den første datamaskinen som ble planlagt (men aldri ferdigstilt) var tenkt å bruke hullkort. Utover 1900-tallet, helt opp til 70-tallet, ble dette mye brukt som lagringsmedium. Fra ca. 1920 til 1950 var dette det mest populære lagringsmediet. Andre alternativer var etterhvert trommelminnet (oppfunnet 1932), williamsminnet (oppfunnet i 1946), kvikksølvminnet og magnetbåndet (oppfunnet i 1951). Men etter at magnetkjerneminnet (en forløper for dagens RAM) kom i 1952 ble nesten alle disse gradvis utfaset. På slutten av 1970-tallet var hullkort ennå det mest brukte lagringsmedia i Norge, men på begynnelsen av 1980-tallet gikk man ganske raskt over til andre medier.
Mer moderne former for lagringsmedia er f.eks. disketter, platelager, magnetbånd, CD-er, DVD-er, minnepinner og ulike minnekort.
== Referanser == | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heltall | 2023-02-02 | Heltall | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Heltall'] | Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, 0, 1, 2, ...}.
Mengden av heltall noteres Z eller
Z
{\displaystyle \mathbb {Z} }
(tysk Zahl), og er i matematikken tallet 0 og alle naturlige tall {1, 2, 3, 4, 5...} samt deres negative verdier {−1, −2, −3, −4, −5...}.
Heltall er som navnet antyder hele tall, og omfatter altså ikke tall med desimaler. En heltallsdivisjon gir to heltall som svar, kvotient og rest. Mens forholdet 7/3 er lik det rasjonale tallet 2,3333... (desimaltallsdivisjon), vil heltallsdivisjonen 7/3 gi kvotient = 2 og rest = 1. Kvotienten er forholdet avrundet ned til nærmeste hele tall.
| Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, 0, 1, 2, ...}.
Mengden av heltall noteres Z eller
Z
{\displaystyle \mathbb {Z} }
(tysk Zahl), og er i matematikken tallet 0 og alle naturlige tall {1, 2, 3, 4, 5...} samt deres negative verdier {−1, −2, −3, −4, −5...}.
Heltall er som navnet antyder hele tall, og omfatter altså ikke tall med desimaler. En heltallsdivisjon gir to heltall som svar, kvotient og rest. Mens forholdet 7/3 er lik det rasjonale tallet 2,3333... (desimaltallsdivisjon), vil heltallsdivisjonen 7/3 gi kvotient = 2 og rest = 1. Kvotienten er forholdet avrundet ned til nærmeste hele tall.
== Heltall i informasjonsteknologi ==
I programmering har heltall en sentral plass for håndtering av tellbare mengder. Heltall er en datatype som refereres med sin engelskspråklige betegnelse integer, i noen programmeringsspråk forkortet til int. En integer inneholder like mange bit som prosessoren behandler i hver regneoperasjon. Det vil si at en integer beregnet på en 32 bits prosessor inneholder 32 bit. En "unsigned int" kan dermed inneholde tall fra 0 til og med
2
32
−
1
{\displaystyle 2^{32}-1}
= 4294967295, mens en "signed int" har verdi mellom
−
2
31
{\displaystyle -2^{31}}
= −2147483648 og
2
31
−
1
{\displaystyle 2^{31}-1}
= 2147483647. I det siste tilfellet brukes en bit for fortegn og 31 bit for absoluttverdi.
Negative heltall lagres på de fleste datamaskiner som 2s komplement av det tilsvarende positive. Dermed trengs ikke noe eget fortegnsbit, og algoritmer for addisjon og subtraksjon kan behandle alle tall som positive uten at svaret blir feil. Å skifte fortegn på et heltall vil da innebære å invertere hver bit og legge til 1. Derimot har flyttall eget fortegnsbit, som er gunstig ved multiplikasjon og divisjon.
== Se også ==
Perfekt tall
== Eksterne lenker ==
(no) Heltall i Store norske leksikon
(en) Eric W. Weisstein, Whole number i MathWorld. | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 254 |
null | 2023-02-02 | Idrottslaget Hødd | null | null | null | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ishockey | 2023-02-02 | Ishockey | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Ishockey', 'Kategori:Skøytesport'] | Ishockey er et lagspill som spilles på en islagt bane der de to lagene med køller forsøker å få en puck inn i motstanderens mål. Ishockey er en fysisk sport man bør være både sterk og teknisk for å spille. Spillet «ble utformet i Canada rundt 1850», og idretten har vært olympisk øvelse siden 1920. Det internasjonale ishockeyforbundet har arrangert verdensmesterskap siden 1930, og Norges Ishockeyforbund har arrangert norgesmesterskap siden 1935. De fleste toppspillerne spiller i dag i den nordamerikanske ligaen NHL. Mats Zuccarello Aasen er 1 av 8 nordmenn som har spilt i NHL. Norge har aldri vunnet verken olympisk medalje eller VM-medalje.
| Ishockey er et lagspill som spilles på en islagt bane der de to lagene med køller forsøker å få en puck inn i motstanderens mål. Ishockey er en fysisk sport man bør være både sterk og teknisk for å spille. Spillet «ble utformet i Canada rundt 1850», og idretten har vært olympisk øvelse siden 1920. Det internasjonale ishockeyforbundet har arrangert verdensmesterskap siden 1930, og Norges Ishockeyforbund har arrangert norgesmesterskap siden 1935. De fleste toppspillerne spiller i dag i den nordamerikanske ligaen NHL. Mats Zuccarello Aasen er 1 av 8 nordmenn som har spilt i NHL. Norge har aldri vunnet verken olympisk medalje eller VM-medalje.
== Regler og utstyr ==
En ishockeybane er rektangulær med avrundede hjørner. Den er delt inn i tre deler, forsvarssonen, nøytral sone, og angrepssonen. Et ishockeylag består av fem utespillere samt en målvakt. I begynnelsen av kampen og alle perioder starter man på avslagspunktet, midt på banen. Da står en av spillerne fra hvert lag mot hverandre mens hoveddommeren dropper pucken mellom dem. Det er seks spillere fra hvert lag på banen samtidig: målvakt, to forsvarere (backer) og tre angripere (forwarder). For å få godkjent mål må hele pucken passere over mållinjen mellom målstolpene. En angrepsspiller kan ikke være i angrepssonen før pucken, da blåses det for offside. Om et lag spiller pucken fra egen banehalvdel så den går bak motstanderens mållinje og en spiller fra det forsvarende laget tar pucken, er det icing. Pucken droppes da i forsvarssonen til det laget som spilte pucken.
=== Målpoeng ===
Er en statistikk for hver enkelt spiller, - over hvor mange mål som spillerens eget lag scorer mens spilleren selv er på isen, - i forhold til hvor mange mål laget man spillerens eget lag scorer mens spilleren er på isen.
Er man på isen når spiller fra eget lag scorer, - får man pluss-poeng.
Er man på isen når spiller på motstanders lag scorer, - får man minus-poeng.
=== Kamper ===
Spillet foregår over tre perioder på 20 minutter effektiv spilletid, med 15-18 minutter pause mellom periodene. 5 minutter tillegg (kalt sudden death) spilles hvis det blir uavgjort etter de første 60 minuttene. Blir det ikke mål i tilleggstiden går kampen til straffekonkurransen, hvor vinneren er det laget som får flest mål på tre straffeslag. Skulle det fortsatt være uavgjort da, utdeles det straffeslag til hvert lag helt til det ene laget skårer og det andre laget bommer.
=== Utvisninger ===
Kampene har fire dommere, to hoveddommer, og to linjedommere. Linjedommere dømmer icing og offside, hjelper hoveddommere hvis dette trengs og de tar alle dropper bortsett fra de ved start av periodene eller mål. Hoveddommere kan dømme utvisninger på 2, 5 og 10 minutter. Det vanligste er 2 minutters utvisning, noe som normalt forekommer en rekke ganger i hver kamp. 2+2 minutter gis hvis en skade oppstår uforskyldt ved farefullt spill med høy kølle. 2+10 minutter gis ved en takling bakfra eller mot hodet. Ved spesielt strenge forseelser idømmes liten disiplinærstraff eller matchstraff. I begge tilfeller blir spilleren utvist for resten av kampen, men ved matchstraff får laget automatisk en lagstraff på 5 minutters utvisning, mens spilleren normalt må stå over neste kamp også. En annen vanlig variant er 5 minutter + liten disiplinærstraff. Årsakene til de spesielt strenge straffene er som regel hardt fysisk spill, at spilleren spiller stygt, skader eller forsøker å skade en motspiller. Ved usportslig opptreden kan det gis 10 minutter. Ved slåsskamper gis det ofte matchstraff med en gang, og karantene fra 1 til 3 matcher.
=== Utstyr ===
Spillerne bruker beskyttelsesutstyr som leggskinn, polstret bukse, susp, vest (brystvern), halsbeskytter (påbudt), albuebeskyttere, polstrede hansker og hjelm. Kvinner og gutter under 18 år må bruke hjelm med heldekkende ansiktsbeskyttelse (stålgitter eller halvplexi med gitter). Menn født fra og med 1974 må benytte visir og tannbeskytter.
== Landslag og mesterskap ==
Det klart største mesterskapet innen ishockey for landslag er de olympiske leker, som arrangeres hvert fjerde år. Her deltar de 12 beste nasjonene i verden, og NHL tar spillepause i to uker slik at alle de beste spillerne får deltatt. Et annet stort mesterskap er verdensmesterskapet i ishockey, som arrangeres hver vår. Dette er delt i fire divisjoner, med opprykk og nedrykk til neste års mesterskap.
=== Ishockey under OL ===
Det har vært delt ut 22 OL-gull i ishockey for herrer. Canada har åtte gull, mens Sovjetunionen har sju. Like etter Sovjets oppløsning vant dessuten et helrussisk lag gull som SUS. De siste seks gullene er fordelt på to til USA og Sverige og ett til Tsjekkia og Storbritannia. Finland har tatt medalje i fem av de sju siste OL, men aldri klart å vinne gull. USA har hele åtte sølv. USA vant det første kvinnelige OL-gull i ishockey i 1998, men deretter har Canada tatt tre strake gull.
=== VM i ishockey ===
Canada har flest gull med 26, mens Sovjet har 24. Sverige har 9 gull. Tsjekkia og Tsjekkoslovakia har 6 gull hver. Russland har 4, mens USA og Finland har 2, Storbritannia og Slovakia 1. Det ble arrangert åtte verdensmesterskap i perioden 1930 til 1946, Canada vant alle unntatt ett som USA vant. Fra 1947 til 1967 ble det arrangert VM de årene det ikke var OL, mens OL ble regnet som VM i olympiske år. Fra 1969 har VM vært arrangert hvert år. Fram til 1962 var det fortsatt canadisk dominans. De vant 6 gull, mens Sverige vant 3, Tsjekkoslovakia 2 og Sovjet 1. Et kommunistisk dynasti overtok. Fra 1963 til 1990 vant Sovjet hele 20 verdensmesterskap, mens Tsjekkoslovakia vant 4. Russland overtok for Sovjet i 1992, men VM-tittelen i 1993 ble den eneste på de 16 første forsøkene. Fra 2008 har Russland endelig blitt dominerende, med tre titler på seks forsøk.
Sverige vant 3 ganger i perioden rundt Sovjets fall i 1991, men klarte ikke å skape noe dynasti. I 1994 vant Canada sitt første VM på 33 år. Fra 1995 til 2013 er de 19 VM-titlene broderlig fordelt mellom stormaktene: Tsjekkia 6 gull, Canada 4, Russland 3, Sverige 3. Finland vant sitt første VM-gull i 1995, og gjentok bedriften i 2011. De siste årene har nye nasjoner begynt å hevde seg. Slovakia vant VM i 2002, og tok sølv i 2012. Sveits tok sølv i 2013. Da tok USA bronse, noe som bare var den tredje medaljen til USA på 50 år.
På damesiden har VM vært arrangert med ujevne mellomrom siden 1990, med 10 gull til Canada og 4 gull til USA som resultat. Ingen andre nasjoner har kommet til finalen, mens Finland har sikret seg 10 av 14 bronsemedaljer.
=== Norges herrelandslag ===
Norges herrelandslag i ishockey administreres av Norges Ishockeyforbund og har deltatt i 10 av 22 olympiske leker, uten større suksess enn 8.-plass (Sapporo i 1972 og Peongchang i 2018). Første deltakelse var som vertsnasjon i 1952, hvor Norge endte sist. Deretter deltok Norge i alle OL fra 1964 til 1994, unntatt 1976. Norge endte sist i både Sarajevo i 1984 og Calgary i 1988. Norge forsvant så fra OL i 16 år, men returnerte i 2010 med 10.-plass. Norge vant over Østerrike på Lillehammer, i en plasseringskamp om å unngå sisteplassen. De kom til kvartfinale i Peongchang etter å ha slått ut Slovenia i den angjørende playoff-runden. Dette er de eneste kampene Norge har vunnet i OL-sammenheng, siden OL i 1972. Tommy Jakobsen har med 139 kamper flest OL- og VM-kamper for Norge, og ble hedret for dette med å være Norges flaggbærer i OL i 2010.
I VM-sammenheng har Norge hevdet seg noe bedre. To deltakelser før krigen endte med sisteplass. Etter krigen ble det 8.-plass i 1949 og 6.-plass i 1950. I 1951 klarte Norge å slå både USA og Storbritannia, og endte på 4.-plass. Det var imidlertid hele 5 poeng opp til bronseplass. Norge deltok i VM fem ganger fra 1954 til 1961 uten suksess, men da Sovjet og Tsjekkoslovakia boikottet i 1962 klarte Norge en 5.-plass. Sisteplassen i VM i 1965 ble starten på 25 års mørketid i B-puljen.
I B-VM på hjemmebane i 1989 klarte endelig Norge å rykke opp i A-VM, som fortsatt besto av bare 8 lag. Det ble nedrykk igjen, men så nøt Norge godt av at A-VM ble utvidet til 12 og senere 16 lag. Fra 1992 til 2001 spilte Norge i A-VM, unntatt i 1998 da laget bare endte på 21.-plass i B-VM. Norge ble imidlertid reddet av at man var vertsnasjon for V-VM i 1999, og fikk friplass. På hjemmebane endte det med 12.-plass, men året etter tok Norge en historisk seier over Canada med 4-3 og endte på 9.-plass.
I 2001 ble det et nytt nedrykk, og etter 30 år med stort sett utenlandske landslagssjefer fikk norske Roy Johansen tilliten. Han debuterte med historisk lavmål - tre år på rad ble Norge nr 20 eller dårligere. I 2005 ble det endelig opprykk, og siden har Norge spilt i A-puljen med historisk sterke resultater. I 2008 vant Norge 4-3 over Tyskland og klarte å komme til kvartfinalen tross tap i de fire andre kampene. I kvartfinalen vant Canada 8-2. I 2010 var det Tsjekkia som ble slått for første gang, og i 2011 klarte Norge å slå Sverige for første gang. Norge vant hele 4 av 6 kamper i gruppespillet, men tapte 1-4 for Finland i kvartfinalen. Senere vant Finland finalen mot Sverige med 6-1, mens Norge endte på en strålende 6.-plass. Norge fulgte opp i 2012 da laget ble mestscorende i sin gruppe etter 4 seire på 7 kamper inkludert rekordseieren 12-4 over Tyskland. I kvartfinalen tapte Norge 2-5 for Russland, som vant med større sifre i både semifinale og finale. Den voldsomme målproduksjonen førte til at Patrick Thoresen i dette mesterskapet kom på All Star-laget og endte på 2.-plass i poengligaen, mens Per-Åge Skrøder ble nummer 5. Norge har fortsatt aldri slått Finland og Russland i VM, men i 2013 klarte man å slå begge to for første gang i løpet av en uke: Dog bare i privatlandskamper.
=== Norges kvinnelandslag ===
Norges kvinnelandslag i ishockey administreres av Norges Ishockeyforbund. I 2020 skulle laget spilt i divisjon 1A.
== Ligaer og klubber ==
To internasjonale ligaer dominerer ishockey for klubblag: NHL i Nord-Amerika og KHL i Europa. I Norden er SHL i Sverige den mest populære ligaen.
=== National Hockey League (NHL) ===
Med et snitt på over 17 000 tilskuere per kamp og totalt 21 millioner tilskuere per sesong, er NHL verdens største ishockeyliga.I NHL spiller 7 lag fra Canada og 23 lag fra USA. Alle møter alle i grunnspillet, men man møter relativt mye oftere lag fra egen avdeling:
Western Conference: Calgary, Edmonton, Vancouver og Winnipeg fra Canada. Anaheim, Chicago, Colorado, Dallas, Los Angeles, Minnesota, Phoenix, Nashville, San Jose og St. Louis Blues fra USA.
Eastern Conference: Ottawa, Montreal og Toronto fra Canada. Boston, Carolina, Buffalo, Columbus, Detroit, New Jersey, Florida, New York Islanders, New York Rangers, Philadelphia Flyers, Tampa Bay, Pittsburgh og Washington fra USA.De 16 beste lagene møtes til kvartfinaler, semifinaler og finaler innenfor sin avdeling, før vinnerne av hver finale møtes for å spille over 7 kamper om Stanley Cup.
NHL har alltid hatt tyngdepunktet i nordøst: Montreal har 24 seire, fulgt av Toronto med 13 og Detroit med 11. Boston har 6 Stanley Cup-titler, mens Chicago har 5. Det samme har Edmonton, det er mest fra vest.
=== Svenska hockeyligan ===
I den svenske eliteserien spiller AIK, Brynäs, Frölunda, Färjestad, HV71, Leksand, Linköping, Luleå, Modo, Skellefteå, Växjö, og Örebro.
Norske Per-Åge Skrøder har rekorden som den utlending gjennom tidene med flest poeng.
De tre store klubbene i svensk ishockey er Djurgården (16 svenske mesterskap), Brynäs (13) og Färjestad (9).
De siste ti sesongene (siden 2004) har seks ulike klubber vunnet SM-gull, men med tre titler hver seg er HV71 og Färjestad de eneste som har mer enn én seier.
== Fjordkraftligaen (2020–21) ==
== Flest titler ==
Noter
Trondheim er nedlagt, men de andre tidligere eliteklubbene spiller i 1. divisjon.
Det gjør også Oslo-klubbene Furuset og Hasle-Løren, Haugesund, Gjøvik, Ringerike, Nidaros, Ringerike, Lørenskog, Comet
I tillegg til de 23 klubbene som spiller i de to øverste divisjonene, former ytterligere 24 klubber 2. divisjon, 3. divisjon og 4. divisjon.
Mens 2. divisjon er landsdekkende er 3. divisjon delt i en østlig og vestlig avdeling. 4. divisjon er en ren Oslo-serie.
Klubber i Norge og i lavere divisjoner etter fylke:
Oslo: Prinsdalen, Oppsal, Aker, Forward, Gamle Oslo, Jordal, Rosenhoff og Bøler.
Rogaland: Stavanger, Forus/Sandnes og Nærbø.
Vestfold og TelemarkSkien, Sandefjord.
Vestlandet: Lyderhorn og Bergen
Viken: Borg, Moss, Nes,Jutul, Skedsmo, Ski, Jar, Nesøya, Rasta, Holmen. Drammen og Kongsberg.
Møre og Romsdal: Isfjorden , Kristiansund
Innlandet: Gjøvik 2, Storhamar Yngres, Lalm og Kongsvinger, Fagernes.
Agder: Idda,Kristiansand og Arendal
Nordland: Bodø og Harstad
Troms og Finnmark: Tromsø og Kirkenes.
Trøndelag: Astor, Rosenborg, Tiller, Leangen og Leik.
== Spillere ==
Drøyt 250 spillere er valgt inn i Hockey Hall of Fame, som er et æresgalleri i Toronto, verdens hockeyhovedstad.
=== Internasjonale spillere ===
Wayne Gretzky, tidenes poengplukker i NHL
Martin Brodeur, den keeper med flest seire i NHL gjennom tidene
Vladislav Tretjak, tidenes mestvinnende ishockeyolympier, tente OL-ilden i 2014
Jaromir Jagr, den aktive NHL-spilleren med flest poeng
Gordie Howe, flest kamper i NHL, aktiv til han var 51
=== Norske spillere ===
Ti norske spillere er særlig berømte: De sju spillerne som har spilt i NHL, samt tre stjerner i europeiske ligaer:
Bjørn Skaare, første nordmann i NHL
Anders Myrvold
Espen Knutsen, første nordmann på NHLs All Star-lag
Ole-Kristian Tollefsen
Jonas Holøs
Mats Zuccarello Aasen, spilt Stanley Cup to ganger
Patrick Thoresen, første nordmann som spilte i Stanley Cup og stor stjerne i KHL
Per-Åge Skrøder, tidenes poengkonge og mestscorende utlending noensinne i svensk eliteserie
Tore Vikingstad, stor stjerne i tysk eliteserie gjennom mange år
Lars Haugen, mest suksessrike norske keeper med flere sesonger i KHL
== Referanser == | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 256 |
null | 2023-02-02 | Ivar Simastuen | null | null | null | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isak_Arne_Refvik | 2023-02-02 | Isak Arne Refvik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Hibernian FC', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 25. desember', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Skottland', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Vågsøy kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Refvik i Vågsøy) er en tidligere fotballspiller, i dag fotballtrener.
Han scoret 86 mål i løpet av 407 kamper for Viking. Han spilte en sesong i den skotske klubben Hibernian FC sammen med Svein Mathisen, og spilte 7 landskamper for Norge.
Isak Arne Refvik ble seriemester med Viking i 1979 og 1982, og var med på å vinne cupfinalen mot Haugar i 1979.
| Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Refvik i Vågsøy) er en tidligere fotballspiller, i dag fotballtrener.
Han scoret 86 mål i løpet av 407 kamper for Viking. Han spilte en sesong i den skotske klubben Hibernian FC sammen med Svein Mathisen, og spilte 7 landskamper for Norge.
Isak Arne Refvik ble seriemester med Viking i 1979 og 1982, og var med på å vinne cupfinalen mot Haugar i 1979.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Isak Arne Refvik – Transfermarkt
(en) Isak Arne Refvik – national-football-teams.com
(en) Isak Arne Refvik – EU-Football.info
(no) Isak Arne Refvik – Norges Fotballforbund | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Isak_Arne_Refvik | 2023-02-02 | Isak Arne Refvik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Hibernian FC', 'Kategori:Fotballspillere for Viking FK', 'Kategori:Fødsler 25. desember', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Skottland', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Vågsøy kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Refvik i Vågsøy) er en tidligere fotballspiller, i dag fotballtrener.
Han scoret 86 mål i løpet av 407 kamper for Viking. Han spilte en sesong i den skotske klubben Hibernian FC sammen med Svein Mathisen, og spilte 7 landskamper for Norge.
Isak Arne Refvik ble seriemester med Viking i 1979 og 1982, og var med på å vinne cupfinalen mot Haugar i 1979.
| Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Refvik i Vågsøy) er en tidligere fotballspiller, i dag fotballtrener.
Han scoret 86 mål i løpet av 407 kamper for Viking. Han spilte en sesong i den skotske klubben Hibernian FC sammen med Svein Mathisen, og spilte 7 landskamper for Norge.
Isak Arne Refvik ble seriemester med Viking i 1979 og 1982, og var med på å vinne cupfinalen mot Haugar i 1979.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Isak Arne Refvik – Transfermarkt
(en) Isak Arne Refvik – national-football-teams.com
(en) Isak Arne Refvik – EU-Football.info
(no) Isak Arne Refvik – Norges Fotballforbund | id
192 Francisco Paulino Hermenegildo Teódulo Franco ...
193 Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre...
194 Gustav Vigeland (født Adolf Gustav Thorsen 11....
195 Gro Brundtland (født 20. april 1939), kjent so...
196 Golf er en sport der enkeltspillere slår en li...
...
251 Et heltall er et tall i mengden {..., −2, −1, ...
252 Ivar Morten Normark|
253 Ishockey er et lagspill som spilles på en isla...
254 Ivar Simastuen (født 31. desember 1936 i Kvikn...
255 Isak Arne Refvik (født 25. desember 1956 i Ref...
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 259 |
null | 2023-02-02 | Informasjonsvitenskap | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ivar_Aasen | 2023-02-02 | Ivar Aasen | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 23. september', 'Kategori:Dødsfall i 1896', 'Kategori:Fødsler 5. august', 'Kategori:Fødsler i 1813', 'Kategori:Ivar Aasen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bibeloversettere', 'Kategori:Norske dagboksforfattere', 'Kategori:Norske leksikografer', 'Kategori:Norske lingvister', 'Kategori:Norske lyrikere', 'Kategori:Norske omgangsskolelærere', 'Kategori:Nynorskforfattere', 'Kategori:Nynorskforkjempere', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Ørsta kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 1813 i Ørsta, død 23. september 1896 i Kristiania), var en norsk språkforsker, dikter og botaniker. Han er særlig kjent som opphavsmannen til nynorsk (landsmål) som skriftspråk. Han var også en respektert dikter. Han skrev blant annet diktet «Nordmannen» («Millom bakkar og berg»). Aasen ble i 1873 tildelt St. Olavs Orden for «for litterair Fortjeneste». Aasen vokste opp på Sunnmøre, og arbeidet der til han var nesten 30 år gammel. Etter omfattende dialektstudier, som han foretok på reiser rundt i store deler av Norge, bodde han i Kristiania resten av livet. Han hadde ingen akademisk utdanning, og var stort sett selvlært.
| Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 1813 i Ørsta, død 23. september 1896 i Kristiania), var en norsk språkforsker, dikter og botaniker. Han er særlig kjent som opphavsmannen til nynorsk (landsmål) som skriftspråk. Han var også en respektert dikter. Han skrev blant annet diktet «Nordmannen» («Millom bakkar og berg»). Aasen ble i 1873 tildelt St. Olavs Orden for «for litterair Fortjeneste». Aasen vokste opp på Sunnmøre, og arbeidet der til han var nesten 30 år gammel. Etter omfattende dialektstudier, som han foretok på reiser rundt i store deler av Norge, bodde han i Kristiania resten av livet. Han hadde ingen akademisk utdanning, og var stort sett selvlært.
== Biografi ==
Ivar Aasen ble født på gården Åsen i Hovdebygda på Sunnmøre, som sønn av småbrukeren Ivar Jonsson og Guri fra Ytre-Hovden i samme bygd. Han ble døpt Iver Andreas, formen «Ivar» kom i bruk omkring 1845. Gården han vokste opp på var isolert, så han hadde ingen kamerater. Dette førte til at han leste mye i de få bøkene familien hadde, deriblant Bibelen. Hovedbygda i Ørsta hørte den gangen administrativt sammen med Volda, som var sentrum. Åsen var den siste gården i Ørsta og Ekset den første i Volda når man reiste over eidet. Faren døde da Ivar var tretten i 1826, og moren da Ivar var bare tre år gammel, i 1816. Ivar Aasen var yngst av åtte søsken, og de mistet begge foreldrene tidlig. I foreldrenes fravær ble broren det nye familieoverhodet; han satte Ivar til gårdsarbeid og lot ham ikke utvikle de intellektuelle evnene sine. Men Ivar utmerket seg likevel ved konfirmasjonen, og presten skrev rosende om ham i kirkeboken. Ivar egnet seg lite til kroppsarbeid, og utmerket seg med at han lærte lett. Hjemme hadde de bibelen, noen salmebøker og en huspostill. Gården Ekset med Sivert og Rasmus Aarflots boksamling lå bare tre kilometer frå Åsen-garden. Aarflot hadde selv gjort observasjoner om slektskap mellom sunnmørsdialekten og gammelnorsk, og dette kan ha inspirert den unge Aasen. Aasen lærte seg norrønt, engelsk, fransk og latin. Ifølge Kjell Venås snakket Ivar Aasen trolig en dannet variant av dialekten mens han var i tjeneste hos embetsmennene Thoresen og Daae.
=== Herøy ===
I 1831 begynte han som omgangsskolelærer, først i Ørsta. I september 1833 (20 år gammel) ble han huslærer hos prost Hans Conrad Thoresen i Herøy. Thoresen hadde for vane å ta til seg unge lærere og gi dem videreopplæring. Prosten oppdaget Aasens begavelse og interesse for boklig lærdom. Hos Thoresen fikk Aasen selv opplæring av prosten, og Aasen begynte blant annet å lære seg tysk, grammatikk, latin og historie under prostens veiledning. Hos Thoresen studerte Aasen dikting som eget fag og øvde seg selv i dikting og i å vurdere dikteriske virkemiddel. Aasen var i to år hos Thoresen i Herøy. Aasen avslo Thoresens tilbud om hjelp til en akademisk utdannelse, noe Aasen senere begrunnet med at han ville se hvor langt han kom uten mer skolegang. Aasen hadde et forhold til tjenestejenta Berte Vike i prestegården, noe Thoresen mislikte, trolig fordi han mente det ville komme i veien for Aasens karriere. Thoresen skaffet arbeid til Aasen hos sin svoger Daae på Solnør. Aasen og Thoresen hadde trolig en distansert relasjon, og Thoresen skal ha gitt eller truet Aasen med juling om han ikke brøt med Berte. Da Berte senere forsøkte å oppsøke Aasen på Solnør skal han vært ute på plantestudier for å unngå å treffe henne. Aasen besøkte Thoresen i Bergen, der han hadde vært prest siden 1843, i september 1851 og i september 1855. Thoresen ble i 1843 sogneprest i Korskirken i Bergen under biskop Neumann.
=== Solnør ===
Fra november 1835 var Aasen privatlærer hos kaptein Ludvig Daae (Thoresens svoger) på Solnør i Skodje i syv år. På Solnør var han blant annet lærer for kapteinens sønn, den unge Ludvig Daae, og hans fem søsken. Ludvig Daae jr. var i over 20 år stortingsrepresentant, og dessuten medlem av Johan Sverdrups regjering. Aasen fikk tre ganger innkalling til militærtjeneste uten å møte. Boten han fikk for dette ble betalt av kaptein Daae. Deretter ble Aasen strøket fra rullene. Han forlot Solnør 21. september 1842, og begynte da på sin lange reise for å kartlegge dialekter. Aasen skal senere ha gjort et forsøk på å fri til Ludvig Daaes søster Susanne (født 1824), som Aasen også var lærer for. Ludvig Daae og Aasen forble nære venner, særlig i den lange perioden da Daae var stortingsmann og statsråd i Kristiania. Aasen og Daae brevvekslet jevnlig. Daaes få etterlatte skrifter er kilder til Aasens liv.Aasen var i stor grad selvlært, og de syv årene på Solnør var hans viktigste læretid. Han forlot Solnør som en for sin tid lærd mann. På Solnør leste han blant annet Mauritz Hansens Grammatik i det danske og norske Sprog. Han lærte seg også fremmede språks grammatik, og leste Rasmus Rasks Veiledning til det Islandske eller gamle Nordiske Sprog og Haldorssons islandske ordbok. På Solnør lærte han fransk, engelsk og gresk. Ole Digernes, en offisersutdannet nabo til Solnør, hadde utarbeidet en grammatikk i et håndskrevet manus som Aasen fikk tilgang til. På Solnør dyrket han sin interesse for planter og blomster, som han samlet på. Han reiste til Molde for å vise frem plantesamlingen til prost Deinboll, som var en kyndig botaniker. Deinboll var interessert, men det kom ikke noe særlig ut av møtet.På Solnør leste Aasen aviser fra Christiania, og ble særlig engasjert av artikler av P.A. Munch og Henrik Wergeland om forutsetningene for et eget norsk språk. Wergeland mente dansken burde fornorskes, mens Munch mente at dansk måtte forbli dansk, og foreslo i stedet et norsk skriftspråk basert på en god dialekt og gammelnorsk. Aasen begynte å granske sin egen sunnmørske dialekt, og plantelivet i distriktet. Aasen skal ha blitt overrasket over likhetstrekkene mellom islandsk og egen dialekt. I 1836, da han bare 22 år gammel var huslærer på Solnør, skrev han det programmatiske essayet «Om vort Skriftsprog» (trykt første gang i Syn og Segn 1909). Stephen Walton kaller dette essayet en «retorisk kraftprestasjon» og et naturlig utgangspunkt for drøfting av Aasens livsverk. I «Om vort Skriftsprog» skriver Aasen blant annet:
Vi trænge aldrig til at gaae udenom Grændserne efter et Sprog; vi skulde lede i vore Gjemmer, og see efter, hvad vi selv eiede, førend vi gik hen at laane af Andre. Ligesaa lidet, som det skulde hædre en fri Mand at aftrygle af Andre, hvad han selv havde Forraad af, ligesaalidet hædrer det os, at vi heller samle udenlandske Ord, end benytte dem, der almindelig kjendes og bruges i vore Bygder. (...) Skal vi da, tænkte jeg, give Slip paa denne kostelige Skat fra Fortiden, som vore Forfædre gjennem alle sine Trængsler have troligen bevaret og overladt til oss om en hellig Arv? Skal dens Besiddelse, saa retfærdig som den er, endnu gjøres os stridig, nu, da Folkefriheden atter befinder sig mellem vore Klipper?
=== Bergen ===
Aasens første lange reise fra hjemtraktene var til Bergen i 1841 (på den tiden gikk det dampbåtrute), og det ble en avgjørende reise i livet hans. Han kom til Bergen 30. juli og han hadde blant annet med seg 509 planter ordnet etter Linnés system. I bagasjen var også manuskriptet til Den søndmørske Dialekt, en grammatikkstudie.Han reiste til Bergen for å få arbeidet sine vurdert av biskop Jacob Neumann. Denne ble svært imponert over språkarbeidet, særlig grammatikken basert på sunnmørsdialekten, og deler av arbeidet sammen med en selvbiografi ble trykt i to nummer av Bergens Stiftstidende i 1841. Kontakten med biskop Neumann ble inngangsbilletten til Det kongelige Norske Videnskabers Selskab og raus pengestøtte, som gjorde den omfattende reisingen mulig. I Bergen møtte han ledende personer som Lyder Sagen og Hans Holmboe. Gjennom Neumann kom han i kontakt med F.M. Bugge, som var preses i vitenskapsselskapet i Trondheim. Da han årene etter drev dialektstudier i Nordhordland, reiste han ofte til Bergen, og i oktober 1943 besøkte han Wilhelm Frimann Koren Christie. Aasen ble imponert av Christies kunnskaper og de språkstudiene Christie hadde gjort på egen hånd. Aasen besøkte deretter Christie flere ganger. Ifølge Christie var den «Bergenhusiske» dialekt og uttale den som var nærmest islandsk (og dermed gammelnorsk), og for kyndige bønder i distriktet var det ikke vanskelig å forstå islandsk. Blant Aasens støttespillere i Bergen var Marius Nygaard, Henrik Krohn, Jan Prahl og Georg Grieg.
Folk flest trur han var ein stakkars sunnmørsbonde som fór rundt og samla ord. Her ser me noko anna: Ein upplyst ergjerrig ung mann som er ute for å læra og øva storverk. Han tek inn på storfolks vis med sine dokument og anbefalingsbrev hjå alle stor-folk han veit er kunnskapsrike og har verdfulle bøker. Og hjå dei stoggar han då og arbeider i boksamlingane deira. So tek han seg turar ikring og talar med bønder og arbeidsfolk, men merk vel: han held dei for ålmuge. Rett nok tek han inn hjå brave upplyste bønder ogso, men serleg er han på jakt etter kapteinar og skrivarar og godseigarar, prestar som han veit har mange ‘latinske og videnskapelige bøger', som han segjer. Serleg grust er det å stana der det er gamalnorske og islandske bøker. Ivar Aasen var ein lærd verdensmann, det skynar eg no. Og slett ikkje folkesky. Han kunde ikkje vera det, utan hadde han ikkje fenge gjort det han gjorde.
=== Christiania ===
I 1847 slo han seg ned i Kristiania, og ble boende der resten av livet, med unntak av et opphold på fødestedet i 1851 og studiereiser i Sør-Norge om sommeren. Hans venn og tidligere elev Ludvig Daae kom til Christiania for å studere et par år tidligere. I Kristiania pleide han omgang med Ludvig og hans søsken Henrik og Susanne. Mens Eilert Sundt oppholdt seg i Kristiania til 1869 møttes han og Ivar Aasen av og til, og Aasen leste bøkene Sundt ga ut. Aasen og Aasmund O. Vinje ble venner på 1850-tallet, og Aasen hjelpte Vinje med bladet Dølen. Ifølge Hovden satte Aasen Bjørnson høyere enn Ibsen som forfatter, og Aasen så færre teaterstykker av Ibsen enn av Bjørnson. Aasen hadde bøker av Ibsen, men skrev aldri egne kommentarer som er bevart. Aasen noterte ikke noe om premierene på Ibsens store stykker som Peer Gynt (1876) eller Et Dukkehjem (1880). Ibsens Rosmersholm kan til dels være inspirert av Solnør som Ibsen selv besøkte sommeren 1862. Av Bjørnson så Aasen blant annet stykkene Mellem Slagene og En Fallitt, men ikke Maria Stuart eller Sigurd Jorsalfar (1872) med musikk av Grieg. Ibsen og Aasen møttes hjemme hos Paul Botten-Hansen i 1859, men de to snakket ikke sammen før i 1885, ifølge Aasens dagbok, og til 80-årsdagen fikk Aasen en hilsen fra Ibsen. I Botten-Hansens hollenderkrets inngikk Ludvig Daae, tremenning av navnebroren Ludvig Daae på Solnør. Sammen med sambygdingen Anders Hovden støtte Aasen på Henrik Ibsen, og Ibsen hilste fordi han straks kjente igjen Aasen. «Jeg leser aldri andres bøker» skal Ibsen ha bemerket. Ved minst en anledning hjalp Aasen Bjørnstjerne Bjørnson med å oversette et stykke til dialekt. Aasen hjalp Anders Hovden økonomisk da han var student i Kristiania rundt 1880.Fra et brev til Ludvig Daae på Solnør om mangelen livsledsager:
Den gamle fixe Idee kommer atter ligesaa stærk som før, og heller sterkere end svagere; naar man saa ikke seer nogen Forløsning, medens tvertimod den ene Udsigt efter den anden forsvinder, saa bliver man altsaa gaaende i en stedsevarende Ærgrelse. Imidlertid kan man intet gjøre, saa længe man ikke har truffet den rette. Af dem, som man kjender, er der ingen, som man kan rigtig blive forelsket i; derimod seer man saa mange andre, som kunde blive ret alvorlig forlibt i, men deels faaer man vide, at de ere forpagtede, eller at de hører til en Stand, som gjør enhver Tilnærmelse umulig. En Hindring var det nu at i lang Tid, at jeg altid havde mine Tanker henvendte til Folk ude paa Landet, og ikke havde noget videre Bekjendtskab her i Byen; men dette har jeg nu i den sidste Tid søgt at rette paa, deels ved at modtage alle Indbydelser, og deels ved at opsøge Folk uden nogen innbydelse. Jeg kan saaledes fortælle, at jeg uden nogen Indbydelse har opsøgt et Par Søndmørs Folk i Vaterland, nemlig Hr Andersen fra Stranden og hans Kone; jeg har været hos dem og ædet Søndmørs Ball og Dravle; men nogen giftende Gjente fra Nordlandet vidst de ikke at skaffe. Jeg har været i Besøg hos fru Daae paa Asylet i Tomtegaden i Selskab med adskillig andet Folk; og jeg har dessuten besøgt flere Folk, som du ikke kjender; men med alt dette saa er jeg lige nær. Jeg har pratet mangfoldig meget med Damer og skrevet Stambogsblade til dem med meget siirlige Vers; jeg har endog vovet at vise mig i Theatret med en ung og smuk Dame ved Siden; og med alt dette er jeg lige nær. Jeg faar ikke smage saa meget som et Haandtryk engang.
=== Dialektstudier ===
Allerede i essayet «Om vort Skriftsprog» (1836) formulerte Aasen ideen et nytt «Hovedsprog» som ikke er basert på en enkelt dialekt, men som skulle være et grunnlag for alle dialekter. For å oppnå dette ville han utarbeide ordsamlinger «for enhver af Landets større Provindser» og:
«Disse Ordsamlinger skulde indsendes til et Selskab, oprettet af sprogkyndige Mænd, som skulde anstille Sammenligninger og gjøre Udvalg, og efterat saaledes Hovedsproget var bestemt, skulde dette Selskab udarbeide en fuldstændig norsk Ordbog, med tilsvarende Grammatik.»Artiklene og Neumanns støtte førte til at Aasen fikk et årlig stipend på 120–200 speciedaler fra Videnskabsselskabet i Trondhjem for å reise og granske det norske folkemålet. Det skal ha vært rektor Fredrik M. Bugge i Trondheim som på en reise i Bergen kom over Neumans artikler og som fikk vitenskapsselskapet til å bevilge støtten til Aasen. Han var på reisefot 1843–47. Han hørte på forskjellige dialekter, og skrev ned ord, uttrykk og grammatikalske former. Han samlet også inn ordtak, men Aasen var hverken folkeminnegransker eller sosiolog. Undersøkelsene konsentrerte seg i første omgang om Vestlandet, hvor han regnet med å finne de beste (det vil si de minst danskpåvirkede) dialektene, men Aasen kom til å reise over det meste av landet. På de fire årene la han bak seg mer enn 400 mil, og kom så langt nord som Helgeland.
Høsten 1842 reiste han gjennom Nordfjord og til Sogn. Den vinteren var han lenge i Sogndal, og han hadde personlig sans for sognemålet. I Sogndal og andre steder tegnet han blant annet landskapet, i tillegg til dialektnotatene. I 1843 hadde han et opphold i Eivindvik, i Gulen ytterst i Sogn, og bodde der blant annet hos sin venn presten Niels Griis Alstrup Dahl. I 1843-1844 oppholdt han seg blant annet 9 måneder i Nordhordland, «strilelandet», for å studere språket der. Oppholdet varte lenge fordi han ventet på penger til å reise videre. Aasen omtalte strilene som «en mærkværdig Slægt», som holdt fast ved gamle skikker og som ga et fattig inntrykk i form av klær og boliger. Strileklærne ble ofte gjort narr av av andre, men Aasen mente at latteren var ubegrunnet fordi klærne var praktiske og bekvemme for kystbefolkningen, som ferdes mye på sjøen. I strilemålet fant han mange særtrekk som han mente var eldgamle. Mens han var i Nordhordland reiste han mange ganger til Bergen.I november 1845 reiste han til Trondheim, og ble over vinteren. Fra mai til desember 1946 drev han dialektstudier i Trøndelag og på Helgeland. Vitenskapsselskapet i Trondheim ga Aasen i ekstraoppdrag å lete etter arkeologiske eller andre spor etter at de første nordmenn innvandret fra nord. Aasen var i Trondheim til september 1847, og reiste da gjennom Østerdalen, Hedmarken og Romerike til Kristiania. I byen la han for P.A. Munch og andre frem manuset Det norsk Folkesprogs Grammatik som ble publisert i 1848. Munch mente at boken var et nasjonalverk hele folket burde være stolte av.Da den fireårige stipendiereisen var sluttført i 1847, slo han seg til i Kristiania, og ble boende der resten av livet. Han drog likevel regelmessig på studiereiser, for det meste om sommeren, i 20 år, blant annet til Telemark, Agder og rundt på Østlandet, samt til Vestlandet og Trøndelag. Totalt var han innom mer enn halvparten (250) av landets kommuner, regnet etter kommuneinndelingen i 1995. Aasen trivdes ikke med reiselivet og det å stadig måtte bli innkvartert hos fremmede, samtidig likte han de sosiale sidene ved reisene.I 1850 reiste han til Sunnmøre, og ble værende på familiegården et år. Da hadde han ikke besøkt fødestedet på åtte år. Dette året fullførte han Sunnmørsgrammatikken. Sommeren 1851 reiste han til Lofoten og Tromsø. Dette var siste gang han besøkte landsdelen. I 1851 tildelte Stortinget et livsvarig stipend til Aasen.Edvard Hoem mener at Ivar Aasen var en blant andre språkforskere i Europa på den tiden, og at det ikke var noe særnorsk ved Aasens arbeid. Flere andre språk som tidligere bare hadde eksistert som talespråk ble etablert som skriftspråk på den tiden, blant annet som utslag av en nasjonalromantisk stemning. Det gjelder blant andre slovakisk (offisielt skriftspråk 1863), kroatisk og makedonsk. Aasen var imidlertid inspirert av Rasmus Rasks islandske grammatikk, som han leste i tiden på Solnør.
=== Senere år ===
Ivar Aasen gjennomførte en klassereise fra småbrukersønn til statsstipendiat. Han takket nei til fast professorstilling. Han reiste over hele Norge på en tid da det var vanskelig å reise, og prosjektet hans møtte motstand. Allikevel er Aasens liv fattig på ytre begivenheter.
Aasens følelsesliv er lite kjent, og det er få kilder å øse av. Han hadde god råd, men brukte lite penger på seg selv, og bodde dårlig hele livet. Han førte dagbok fra 1830 av, men den inneholder for det meste tørre beskrivelser av været og korte notiser om hvilke sykdommer han led av, hvem han hadde møtt og hva han hadde lest, dessuten handlingsreferater av teaterstykkene han hadde sett.Ottar Grepstad understreker at den tradisjonelle fremstillingen av Aasen som en fattigslig og ensom stakkar er en misvisende myte, lansert av Kristofer Janson i Aasens levetid, som senere ble ukritisk kopiert inn i litteraturhistorien. Selv klaget Aasen over alle som kom på besøk og ikke ga ham arbeidsro. Han slo seg gjerne løs i godt selskap. Statsstipendet gjorde at han ikke behøvde å leve trangt og han etterlot seg en formue på omkring 2 millioner kroner i dagens kroneverdi, samt en boksamling på 2 800 bind.Aasen var ingen flittig brevskriver, de fleste brevene er svar på spørsmål; vennen Mauritz Aarflot (sønnesønn av Sivert Aarflot) fikk brev hvert år, broren Jon hvert tredje. Aasen hadde ingen utstrakt korrespondanse med den gryende målbevegelsen. Henrik Krohn har bare fått ett brev, Georg Grieg noen få og Jan Prahl ingen.
Trøytt naar soli ho stig i havstridsmann søkjer sitt svæve;
sæl no søv under hovustav
Ivar Aasen hin gjæve.
Minne vil vaka um denne grav
i all æve.
Hverken i brev eller dagbøker gikk Ivar Aasen noen gang helt over til sitt eget språk, han skrev noen få landsmålsbrev, men holdt seg for det meste til dansk, som han var vant til. Både dagbøkene og brevene ble utgitt i 1957–60.
Ved siden av det språkfaglige ga Aasen også ut en del andre bøker, bl.a. En liden Læsebog i Gammel Norsk (1854), syngespillet Ervingen (1855), Norske Ordsprog (1856, endelig utgave 1881) og diktsamlingen Symra (1863, endelig utgave 1875). Hans lengste sammenhengende tekst på landsmål er Heimsyn: ei snøgg Umsjaaing yver Skapningen og Menneskja: tilmaatad fyre Ungdomen (1875). Boken er på 96 sider og har aldri vært mye lest, derimot har flere av sangene fra Ervingen og Symra blitt folkeeie.
Ivar Aasen var en svært selvkritisk forfatter; de fleste av hans arbeider foreligger i to versjoner, der den seneste er den mest gjennomarbeidede og endelige. I tillegg skrev han mye for skrivebordsskuffen, både dikt, artikler og vitenskapelige arbeider. Mye av dette er trykt etter hans død, og flere utgivelser er fortsatt under forberedelse.
Den tradisjonelle fremstillingen av Ivar Aasen er preget av at det lettest tilgjengelige kildematerialet stammer fra Aasens siste år. Et karakteristisk eksempel er Anders Hovdens biografi Ivar Aasen i Kvardagslaget. Hovden kjente Aasen som gammel, og fremstiller en Aasen som er syk, ensom og går i hullete sokker. Den moderne biografen Stephen Walton mener dette bildet er for ensidig, og mener at Aasen nok både tok seg bedre ut og var mer sosialt aktiv i yngre år. Men de som kjente ham på 1840- og 1850-tallet har ikke skrevet bøker om ham. Ivar Aasen lot seg bare fotografere ved noen få anledninger. Det finnes ingen bilder av den unge Aasen, men ett bilde hvor han ser ut til å være i femtiårsalderen, og resten av bildene stammer fra hans høye alderdom.
== Landsmålet lanseres ==
Aasens språkarbeid var svært kompetent utført, med tanke på de forutsetningene han hadde. Han hadde ingen formell utdannelse, men var helt ut selvlært. Han var heller ingen del av noe fagmiljø, men arbeidet alene, uten så mye som en sekretær. På 1850-tallet arbeidet Aasen raskt, og hadde en ny bok i handelen nesten hvert år, i tillegg til en viss produksjon av avisartikler. Etter 1860 gikk det langsommere; det tok ham bare ett år å skrive Det Norske Folkesprogs ordbog (utg. 1850), mens det tok ni år å fullførfe den reviderte utgaven Norsk Ordbog (1873).
I 1848 utgav Aasen boken Det norske Folkesprogs Grammatikk. To år etter kom Ordbog over det norske Folkesprog. Boken var på mer enn 25 000 ord, og P.A. Munch kalte det et nasjonalt mesterverk. Han prøvde seg frem med forskjellige skrivemåter i dikt og andre korte tekster fra 1850. Betegnelsen «Landsmaal» tok han i bruk i tiden 1849-1851. De første eksempeltekstene på landsmål kom i 1853 med boken Prøver af Landsmaalet i Norge (120 sider) som består av to deler: En del med utvalg språkprøver fra ulike deler av landet, den andre delen med tekster skrevet i den målformen Aasen hadde kommet frem til. Språknormen han med dette lanserte var særlig basert på fellestrekk i de dialektene han likte best: Hardanger, Voss og Sogn. Senere nevnte han Hallingdal som et grunnlag, og han tok inn enkelte former fra andre dialekter. Senere holdt Aasen stort sett fast ved den normen han lanserte i 1853. I Norske Ordsprog (1856) var ordtakene, som han hadde samlet inn samtidig med dialektstudiene, gjengitt på landsmål.På slutten av 1850-tallet arbeidet han med en egen grammatikk for landsmålet, den nye skriftlige målformen. Arbeidet tok mye lengre tid enn ventet (opprinnelige skissert til 1 år) og var ferdig først i 1864 med tittelen Norsk Grammatik. Da hadde han brukt ett år bare på kapitlet om bøyningsformene.
=== Mottagelse i offentligheten ===
I begynnelsen møtte Ivar Aasens arbeid entusiasme; han ble tildelt et livsvarig stipend som tilsvarte en professor-gasje, bøkene fikk voldsomt entusiastiske anmeldelser og solgte godt. P.A. Munch og resten av det vitenskapelige miljøet støttet prosjektet, og Bjørnstjerne Bjørnson forsøkte å lære seg språket da han ble kjent med bergensmålmenn som Henrik Krohn. Ivar Aasens første eksperiment med en norsk skriftspråklig form, «Samtale mellem to bønder» fra 1849, kom på trykk i den konservative avisen Morgenbladet. P.A. Munch hadde forlatt tanken om et nytt norsk skriftspråk som han hadde støttet i yngre dager og argumenterte mot landsmålet. Mange andre fra landets høyere klasser mente at et skriftspråk basert på bøndenes talemål ville innebære å vrake all kultur og alt åndelig fremskritt. Aasen svarte på kritikken på 1850-tallet med lange artikler, og han argumenterte med at dansk var tungt og vanskelig for folk som snakket norske dialekter. Han mente at en plutselig overgang til landsmålet ikke var ønskelig, men med opplæring i det nye skriftspråket ville folk oppdage at det var mye lettere å bruke enn dansk.De første som forsøkte å skrive på Aasens nye norske skriftspråk, var de såkalte Bergensmålmennene (i første rekke Jan Prahl, Georg Grieg og Henrik Krohn), trønderen Erik Sommer, som utga et lite hefte med «Soge-Visor» i 1857, og Aa.O. Vinje.
Ingen av disse betraktet Ivar Aasens landsmål som noe mer enn et utgangspunkt. I 1858 var det tre personer som utga tekster på landsmål, Aasen, Aasmund Olavsson Vinje og Jan Prahl. Alle tre hadde sitt eget språk, og ingen av disse språkene var umiddelbart forståelige for en som ikke kunne noe norrønt.
=== Aasens «»språkidealer ===
Ettersom Aasen aldri skrev noen stor programartikkel for sitt prosjekt, har han kunnet tas til inntekt for forskjellige målsyn. Noen har i ham sett en borgerlig nasjonalromantiker, andre legger vekt på de pedagogiske sidene ved hans prosjekt, og ser Ivar Aasen som en forløper for sosialismen. De fleste har vel sett det slik at Aasen har vært noe av begge deler.
For Ivar Aasen var de mest arkaiske formene de ekte og beste, men en del avisdebattanter mente tvert imot at språket lå etter i utviklingen, og ikke kunne brukes til å uttrykke moderne tanker.
I 1858 ble han bedt om å oversette den islandske Fridtjofs Saga til bladet Folkevennen. Oversettelsen er Ivar Aasen på sitt mest arkaiske og vakte bestyrtelse. Aasen modererte språkformen på flere punkter etter dette, men ble aldri igjen invitert til å skrive en tekst på landsmål for et blad med så mange lesere.
Et tema Aasen stadig vendte tilbake til, er hvordan bruken av fullvokaler i bøyningsendelser gav landsmålet større velklang enn dansken med sitt «evige e». Aasens form kalles «i-mål» ettersom sterkt hunkjønn entall, bestemt form og intetkjønn flertall, ubestemt form, slutter på -i (for eksempel «soli», «trei»). Han var klar over at de fleste dialekter hadde a-endelse med «bygda», «sola», men han mente at i-endelse vil gi målet mer skifte i klangen enn -a, som også er flertallsendelse. Det alminnelige i dagens nynorsk er a-målet («sola», «trea»), men i-formene er fortsatt ordlisteført og var vanlige til langt inn på 1900-tallet. Aasen skilte mellom sterke og svake hunkjønnsord: ei sol, soli, soler, solerne, men ei gjenta, gjenta, gjentor, gjentorne (eller solerna, gjentorna, i en del tekster).
Norrøn akkusativ og nominativ var falt sammen i alle dialekter, men dativ eksisterte fortsatt, og den fulle norrøne flertallsformen på -om (uppi dalom, i syningom) ble tatt inn i Aasens norm og har vært brukt en god del, særlig i dikt.
Derimot ser det ut til at det er meget få skribenter som har fulgt Aasen i å skille mellom hankjønn- og hunkjønnsform av adjektiver (den kaute guten, men den kauta gjenta).
I verbbøyningen skilte Aasen alltid mellom entall og flertall, noe som ble mindre og mindre vanlig i dansk i løpet av hans levetid. På Aasen-mål heter det altså «jeg er», men me ero; «eg hev», men me hava, og i preteritum av sterke verb «eg fekk», «eg gjekk», men me fingo og me gingo. Verbene har også konjunktivformer, både i presens og preteritum, men disse har ikke vært mye brukt.
Ivar Aasen hadde en streng rangordning for dialektene ut fra hvor nær de lå gammelnorsk. Han forteller i forordet til Prøver af Landsmaalet at de beste dialektene var fra Hardanger, Voss og Sogn, mens «de nordenfjeldske dialekter er blant de slettere eller mere forvanskede». Aasen hadde lite utbytte av sine dialektstudier i Nord-Norge, da de grammatikalske former ifølge hans arbeidsrapport var «yderst faa og simple». Også monoftongmålene på Hedemarken kunne han gjøre seg fort ferdig med.
De områdene der nynorsken i dag er i bruk, sammenfaller i stor grad med de områdene der dialekten tilfredsstilte Aasens kvalitetskriterier. På Aasens tid regnet man med et enhetlig norsk nasjonalspråk i norrøn tid, men ifølge Marius Hægstad og Didrik Arup Seip var det dialektforskjeller i norsk også for tusen år siden, slik at mye av det Ivar Aasen avviste som dansk påvirkning, forvanskning og «mundslaphed», i virkeligheten er gamle og opprinnelig norske former.
=== Bygge et språk ===
Da Ivar Aasen begynte sitt innsamlingsarbeide, stod nasjonalromantikken på høyden. Herders tanker om at alle nasjoner hadde en folkeånd, en Volksgeist som ga seg til kjenne i språk, litteratur, kunst og andre kulturelle uttrykk, preget de nasjonale tankene i Europa på 1840-tallet. Et eget skriftspråk var viktig som symbol på Norges selvstendighet, idet det ville være et avgjørende tegn på at nordmenn skilte seg fra danskene.
Etter ca. 1860 var entusiasmen borte. Selv om det aldri var snakk om å frata Aasen stipendet, ble hans arbeid langt på vei ignorert, bøkene ble oversett av bokanmelderne og salget gikk meget langsomt.
Det har vært antydet flere grunner til dette stemningsskiftet, blant annet at Aasen havnet i etterkant av den ideologiske utviklingen. Aasen traff tidsånden da han presenterte sitt prosjekt i 1842, men nasjonalromantikken i Norge nådde toppen i 1849. At Aasens språkform var «norskere», var altså ikke lenger umiddelbart en fordel på 1850-tallet.
Slik normen for landsmålet foreligger i sin endelige versjon i Norsk Grammatik (1864) og Norsk Ordbog (1873), er den sterkt arkaiserende (gammelmodig), med et komplekst grammatikalsk system og strengt puristiske regler for ordforrådet, der særlig nedertyske lånord som begynner på an- eller be- er utelukket. I den grad det eksisterer et motsetningsforhold mellom pedagogiske og nasjonale hensyn, er det de nasjonale hensynene som har gått seirende ut.
I 1858 fikk Aasen trykt sin nynorske oversettelse av Fridthjofs saga. Dette kom som supplement til Folkevennen. I denne forbindelsen skrev Eilert Sundt et oppsett, Om det norske sprog, der han skriver:
(Folkevennen) ville svigte sit Kald, dersom den ikke forstod, at den nærmeste Tidsalder er usædvanlig vigtig for vort Sprogs Fremtid, og at dets Skjæbne har uendelig meget at betyde for Folkets Oplysning og hele aandelige Udvikling.
Han legger deretter vekt på at riktig mange skal bruke tid på å sette seg inn i allmuemålet, og anbefaler derfor leserne å sette seg inn i Aasens oversettelse. Sundt skriver videre:
Det er skrevet efter nogle af de mest uforvandskede Bygdemaal, men tillige med stadigt Hensyn baade til de andre Bygdemaal og til det gamle norske Skriftsprog, og dette er gjort med et sandt Mesterskap, saa vi trygt kunne lade det gjælde som et Mønster for det almindelige norske Landsmaal eller Folkesprog.
Eilert Sundt støttet Aasens vitenskapelige prosjekt, men holdt seg i praksis til Knudsens normalisering.
Bjørnstjerne Bjørnson, som hadde prøvd seg som landsmålsdikter i unge år, gikk over til Knud Knudsen fordi landsmålet var for vanskelig for ham å lære. Bjørnson mistet etterhvert enhver tro på Aasens prosjekt, og stiftet senere Norsk Riksmålsforbund.
For en del andre, som støttespilleren P.A. Munch og den tidlige landsmålsforfatteren Jan Prahl var Aasens språk for lite arkaisk, ettersom Aasen ikke var villig til å gjenopplive grammatikalske former som ikke hadde overlevd i en eller annen dialekt. Der Aasen gikk inn for flertallsformen dei, ville Munch ha skrevet deir.
Også senere landsmålsforfattere som Olaus Fjørtoft og Arne Garborg behandlet Aasens norm svært fritt, mye til Aasens mishag. Noe av det siste Aasen arbeidet med på slutten av 1880-tallet, var den fortsatt upubliserte avhandlingen Målfusk, der Aasen kritiserer landsmålsforfatterne for danismer som upp-yver istedenfor upp-etter. I tillegg mislikte Aasen mange av Garborgs nydannelser, som norskdom. Han slo også ned på bygdemålsformer og slurvete dagligtale.
Ivar Aasen var ingen organisasjonsmann eller agitator; nynorskbevegelsen er oppstått uten videre engasjement fra hans side. Det var først på 1870-tallet at Arne Garborg fikk fart på den organiserte landsmålsbevegelsen. Aasen ønsket imidlertid ikke målstrid, og tok sjelden til motmæle mot kritikk, og etter 1860 sluttet han helt å skrive avisinnlegg.
I ettertid har det vært lagt mye vekt på formodninger om at et skriftspråk som var basert på de norske dialektene ville gjøre det mye lettere for elevene å lære seg å lese og skrive. Det er usikkert om Aasen har sett dette som et viktig poeng, ettersom han kom fra et dialekttalende miljø der lesing og skrivning på dansk var alminnelig, og han selv hadde lært seg å lese engelsk og tysk.
Aasen har generelt blitt kritisert for å ha lagt seg på et alt for gammelmodig rettskrivningsnivå til at språket hans kunne slå gjennom som et allmenngyldig norsk språk. I det 20. århundret ble det gjennomført store rettskrivingsendringer i offisiell nynorsk der Aasens etymologiske og puristiske normeringsprinsipper ble forlatt til fordel for en ortofon tilnærming mot bokmål og østlandsdialekter.87 Herders tanker om nasjonalånden virket mer og mer umoderne, og måtte i stigende grad vike for sosialistisk inspirerte tanker om frigjøring gjennom folkeopplysning. Denne utviklingen var i full gang allerede i Aasens levetid, men skjøt fart da den første offisielle nynorsknormen ble vedtatt i 1901. Også i ordforrådet slapp man gradvis igjennom mange ord Aasen avviste som unorske, men forbudet mot ord som begynner på an- og be- har i stor grad blitt stående.
== Arven etter Aasen ==
Sidestillingsvedtaket fra 1885 regnes som en avgjørende milepæl for landsmålets rett til å bli betraktet som et likeverdig uttrykk for norsk språk.
På 150-årsdagen for Aasens fødsel i 1963 hedret Bondeungdomslaget ham med en portrettbyste utført av billedhuggeren Dyre Vaa. Bysten står i Ivar Aasens hage ved Universitetet på Blindern.
Samme år utga Posten et frimerke med dikterens portrett.
Ivar Aasen-instituttet er et forskingsinstitutt ved Høgskulen i Volda.
Ivar Aasen-tunet i Ørsta ble åpnet i 2000.
Et oljefelt og en oljeplattform nær Edvard Grieg-feltet ved Stavanger er oppkalt efter Aasen.
== Se også ==
Wikiquote: Ivar Aasen – sitater
Språkhistorie 1800-tallet
Aasmund Olavsson Vinje
Leksikografi
== Bibliografi ==
=== Utgitte verker av Ivar Aasen ===
1833: Ny Vise om den sørgelige Tildragelse paa Gaarden Krøvle i Ørsten, da nogle af dens Huse bleve fortærede af en heftig Ildebrand den 7de Juni 1833, hvorved 3de Børn mistede Livet ; Tilligemed: En Trøstesang for en anfægtet og bedrøvet Sjel
1836: Mindesange i Anledning Sivert Rasmussen Aarflots tidlige Bortgang fra Verden den 25de Januar 1836 : indsendte af forskjellige Forfattere til Trøst og Beroligelse for den Afdødes Forældre og Sødskende
1842: Fem Viser i søndre Søndmørs Almuesprog
1848: Det norske Folkesprogs Grammatik – Sist utgitt 1996 ISBN 82-7661-043-9 / ISBN 82-7661-044-7
1850: Ordbog over det norske Folkesprog
1851: Søndmørsk Grammatik – gjenutgitt 1992 i Sunnmørsgrammatikkane
1853: Prøver af Landsmaalet i Norge
1854: En liden Læsebog i gammel Norsk
1855: Ervingen : Sangspil i een Akt (syngespel, ny versjon 1873)
1856: Norske Ordsprog (endelig utgave 1881) – 4. utgave 1989 ISBN 82-90451-20-2
1863: Symra : tvo Tylfter med nya Visor (endelig utgave 1875) diktsamling
1864: Norsk Grammatik – revidert utgave av Det norske Folkesprogs Grammatik. Sist utgitt 1965
1873: Norsk Ordbog – revidert utgave av Ordbog over det norske Folkesprog. Gjenutgitt en rekke ganger, sist 2003 ISBN 82-521-5928-1
1875: Heimsyn
1876: Norsk Maalbunad (utg. 1925) (en synonymikk etter mønster av Roget's Thesaurus)
1878: Norsk navnebog eller Samling af Mandsnavne og Kvindenavne – faksimileutg. 1980 ISBN 82-7011-017-5
Bidrag til vort folkesprogs historie (utg. 1951)
=== Samlinger av publiserte og upubliserte tekster ===
1923: Norske Minnestykke – posthum samling av Aasens folkeminner (eventyr, viser, ordtak)
1957–1960: Brev og Dagbøker - Samtlige bevarte brev, dagbøker, et utvalg av brev til Ivar Aasen og en del andre etterlatte tekster.
1911-1912: Skrifter i samling. Trykt og utrykt (3 bind). Sist utgitt i ett bind 1996. ISBN 82-05-24464-2
1842-1847: Reise-Erindringer og Reise-Indberetninger 1842-1847 (utg. 1917)
=== Samlinger av forarbeider ===
Sunnmørsgrammatikkane (1992) Innhold: Det søndmørske Almuesprogs grammatikalske Indretning ; Tillæg til Undersøgelserne af det søndmørske Almuesprogs grammatikalske Bygning ; Den søndmørske Dialekt ; Søndmørsk Grammatik ISBN 82-90186-82-7 / ISBN 82-90186-83-5 – Les i fulltekst
Målsamlingar frå Sunnmøre (1994) ISBN 82-90186-93-2 – Les i fulltekst
Målsamlingar frå Bergens Stift (1995) ISBN 82-7834-002-1 – Les i fulltekst
Målsamlingar frå Christiansands og Agershuus Stifter (1997) ISBN 82-7834-007-2 – Les i fulltekst
Målsamlingar frå Trondhjems og Tromsø Stifter (1998) ISBN 82-7834-009-9
Målsamlingar 1851-1854 (1999) ISBN 82-7834-014-5
Målsamlingar 1855-1861 (2001) ISBN 82-7834-021-8
Målsamlingar 1862-1883 (2002) ISBN 82-7834-025-0
Dansk-norsk Ordbog (2000) ISBN 82-7834-016-1
== Litteratur ==
Garborg, Arne, Anders Hovden og Halvdan Koht 1913: Ivar Aasen : granskaren, maalreisaren, diktaren : ei minneskrift um livsverket hans. utgjevi av Sunnmøre frilynde ungdomssamlag. Kristiania : Norli
Grepstad, Ottar 2013: Historia om Ivar Aasen, ISBN 8252174477
Hjorthol, Geir 1997: Forteljingar om Ivar Aasen : Aasen-resepsjonen i fortid og notid. Skrifter frå Ivar Aasen-instituttet. nr 2. Volda : Høgskulen i Volda
Hoel, Arve 1984: Ivar Aasen: "Norsk grammatik 1864" : om Ivar Aasens setningslære, hans valg av terminologi og framstilling av objektet. Valderøy. Hovedoppgave i nordisk – Universitetet i Trondheim, 1984 I.
Hovden, Anders 1913: Ivar Aasen i kvardagslaget. Trondheim. ISBN 82-521-4642-2
Krokvik, Jostein 1996: – Ivar Aasen : diktar og granskar, sosial frigjerar og nasjonal målreisar. Bergen, 1996. ISBN 82-7834-005-6 – Les i fulltekst
Krokvik, Jostein 1996: Ivar Aasen : diktar og granskar, sosial frigjerar og nasjonal målreisar [Bergen] : Norsk bokreidingslag
Munch, P.A. 1873: Anmeldelse : Det Norske folkesprogs grammatik af Ivar Aasen. 1831-Marts 1849 Samlede Afhandlinger s. 360-374
Myhren, Magne 1975: Ei Bok om Ivar Aasen : språkgranskaren og målreisaren. Orion-bøkene 170. Oslo : Det norske Samlaget
Osland, Erna 1996: Ivar Aasen : ei historie om kjærleik. Teikneserie illustrert av Arild Midthun. Samlaget, 1996 ISBN 82-521-4766-6 – Les i fulltekst
Venås, Kjell 1996: Då tida var fullkomen. Oslo, 1996. ISBN 82-7099-251-8
Venås, Kjell 200. Ivar Aasen og universitetet. Oslo, 2000 ISBN 82-90954-12-3
Walton, Stephen J. 1987: Farewell the spirit craven : Ivar Aasen and national romanticism. Oslo : Samlaget
Walton, Stephen J. 1991: Ivar Aasens nedre halvdel. Oslo : Samlaget
Walton, Stephen J. 1996: Ivar Aasens kropp. Oslo : Samlaget. ISBN 82-521-4531-0
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ivar Aasen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ivar Aasen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Aasentunet
Aasentunet. Årstallsliste
Aasentunet. Verk i fulltekst
Aasentunet. Bildegalleri
Ivar Aasen-sambandet
Høgskulen i Volda. Ivar Aasen-instituttet
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Ivar Aasen, bøker om Ivar Aasen, arkiv etter Ivar Aasen | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/India | 2023-02-02 | India | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:22°N', 'Kategori:78°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Forbundsstater', 'Kategori:India', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1947'] | Republikken India (hindi: Bharat) er det største landet i Sør-Asia. Hovedstaden er New Delhi, og andre store byer er Mumbai (Bombay), Kolkata (Calcutta) og Chennai (Madras). India er inndelt opp 28 delstater og åtte unionsterritorier, deriblant hovedstadsområdet Delhi.
Landet har en felles grense med Pakistan i vest og nordvest og med Kina, Nepal og Bhutan i nord og øst. Det grenser også mot Myanmar og Bangladesh i øst og sørøst. Kyststripen er ca 7 517 km lang og grenser i vest mot Arabiahavet, i sør mot Indiahavet og i øst mot Bengalbukta. Klimaet varierer fra tropisk monsun i sør til temperert/kaldt i nord.
Med et areal på over 3 000 000 km² og 1,38 milliarder innbyggere er India verdens syvende største land, verdens nest mest folkerike land og verdens største demokrati. Det anslås at hvert tiende menneske på kloden bor i en indisk bondefamilie på landsbygda.India har per 2018 verdens sjette største økonomi med et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 2 597 milliarder amerikanske dollar, og landets BNP er forventet å øke med 7,4 % samme år. | Republikken India (hindi: Bharat) er det største landet i Sør-Asia. Hovedstaden er New Delhi, og andre store byer er Mumbai (Bombay), Kolkata (Calcutta) og Chennai (Madras). India er inndelt opp 28 delstater og åtte unionsterritorier, deriblant hovedstadsområdet Delhi.
Landet har en felles grense med Pakistan i vest og nordvest og med Kina, Nepal og Bhutan i nord og øst. Det grenser også mot Myanmar og Bangladesh i øst og sørøst. Kyststripen er ca 7 517 km lang og grenser i vest mot Arabiahavet, i sør mot Indiahavet og i øst mot Bengalbukta. Klimaet varierer fra tropisk monsun i sør til temperert/kaldt i nord.
Med et areal på over 3 000 000 km² og 1,38 milliarder innbyggere er India verdens syvende største land, verdens nest mest folkerike land og verdens største demokrati. Det anslås at hvert tiende menneske på kloden bor i en indisk bondefamilie på landsbygda.India har per 2018 verdens sjette største økonomi med et bruttonasjonalprodukt (BNP) på 2 597 milliarder amerikanske dollar, og landets BNP er forventet å øke med 7,4 % samme år.
== Etymologi ==
Navnet India er utledet av navnet på elva Indus. Den indiske grunnloven anerkjenner også Bharat som det offisielle navnet, på lik linje med India. På de forskjellige indiske språk er navnet Bharat som er mest vanlig. Ofte er navnet Hindustan brukt som synonym for hele India. Historisk henviste Hindustan, som er persisk ord for «hinduenes land», kun til Nord-India.
== Naturgeografi ==
India har et areal på 3 287 263 km², hvilket gjør det til verdens syvende største land arealmessig. Det utgjør mesteparten av Det indiske subkontinent. Det nordlige India omfatter en del av fjellkjeden Himalaya. Landet har grense mot Pakistan (2 912 km), Folkerepublikken Kina (3 380 km), Nepal (1 690 km), Bhutan (605 km), Myanmar (1 463 km) og Bangladesh (4 053 km). Det sørlige India ligger mellom Arabiahavet og Bengalbukta, med en kystline som er rundt 7 000 km lang. Landet kan deles i fire store geografiske regioner: Himalaya-fjellområdet, de nordlige elveslettene, Deccan-platået og kyst-lavlandene.
Til India hører også tre små øygrupper: Lakshadweep, ved sørkysten; Andamanene og Nikobarene mot sørøst og Sunderbans i Gangeselva-deltaet mot øst.
=== Vann og vassdrag ===
Mange av Indias elver har sin opprinnelse i Himalaya. De to hovedvannsystemene her er Indus og Ganges-Brahmaputra-Meghna-systemet. Indus begynner i Tibet og går igjennom India før den når Pakistan og flyter ut i Arabiahavet nær Karachi. Viktige bielver på indisk side er Sutlej, Beas, Ravi, Chenab og Jhelum. Ganges' kilder er i elvene Bhagirathi og Alaknanda, mens viktige bielver er Yamuna, Ramganga, Ghaghra, Gandak, Kosi, Mahananda og Sone. Ganges går igjennom delstatene Uttarakhand, Uttar Pradesh, Bihar og Vest-Bengal før den går sammen med Padma, Jamuna, Brahmaputra m.fl. i Bangladesh og renner ut i Bengalbukta.Deccan-regionen er også opphav til mange indiske elver, og de fleste av disse renne østover og ut i Bengalbukta. Elver med opphav i Deccan og utløp i øst omfatter Godavari, Krishna, Cauvery og Mahanadi, mens Narmada og Tapti er de viktigste av de som når havet på vestkysten.En rekke av Indias vassdrag er utbygget. De største indiske damanleggene og kraftverkene omfatter Tehri-demningen, Subansiri-demningen, Koyna-demningen, Srisailam-demningen og Nathpa Jhakri vannkraftstasjon. India hadde totalt 4 300 demninger i 2003, som utgjorde 9 % av alle verdens demninger. Det er særlig elvene i sør som er regulert, og omstridte anlegg omfatter Tehri-demningen og Tipaimukh-demningen.I forhold til størrelsen har India relativt få og små innsjøer. Av de innsjøer som finnes er mange i Himalaya, og disse omfatter blant annet Dal, Wular, Nainital og Tso moriri. Av innsjøene lenger sør i landet nevnes Pulicat, Kolleru, Chilika, Lonar og Sambhar.
=== Fjell ===
Hele den nordlige delen av subkontinentet domineres av fjell, med områdene Himalaya, Hindu Kush og Patkai. Disse områdene oppstod da Den indiske platen kolliderte med Den eurasiske platen for omtrent 50 millioner år siden.
India har åtte fjellkjeder med fjelltopper på mer enn 1000 meter over havet. I Himalaya ligger Kanchenjunga (8 586 moh.), som er det høyeste fjellet i India. Flere indiske delstater og territorier, som Jammu og Kashmir, Arunachal Pradesh, Himachal Pradesh, Uttarakhand og Sikkim, ligger i Himalaya. Lenger vest, i områdene mot Pakistan og Folkerepublikken Kina, ligger fjellkjeden Karakorum. Denne er kjent for sine mange isbreer, og har seksti topper over 7000 meter. Patkai ligger øst for Himalaya, ved grensen mot Myanmar (Burma). Her ligger blant annet landbyene Cherrapunji og Mawsynram, kjent som stedene i verden med mest nedbør.I det sentrale India ligger fjellkjeden Vindhya. Parallelt med denne løper Satpura, og disse to fjellkjedene regnes vanligvis som skillet mellom Nord-India og Sør-India. I det nordvestlige India ligger Aravalli, som strekker seg fra Gujarat gjennom Rajasthan og nesten til Delhi. Både den indiske vest- og østkysten er også dominert av fjell, med henholdsvis De vestlige Ghatfjellene og De østlige Ghatfjellene.
=== Klima ===
Klimaet varierer fra tropisk i det sørlige India til temperert eller kaldt i det nordlige India, men hele landet bortsett fra Himalaya-fjellområdet har monsunklima. India har to forskjellige monsuntider: Den nordøstlige monsunen fra desember til februar, og den sørvestlige monsunen fra juni til desember. Tiden mellom de to monsunene er tørr og veldig varm, med temperaturer over 45 °C i mange områder. Denne perioden kalles «brannstjernetida» i Sør-India.
== Demografi ==
Folketallet i India var ifølge folketellingen i 2011 på 1 210 193 422, noe som gjør landet til verdens nest mest folkerike. Medianalderen er 24,9 år, og den årlige folkeveksten er 1,38 %. Landet har 22,01 fødsler pr. 1000 innbyggere, og forholdstallet mellom kjønnene er 940 kvinner pr. 1000 menn. Folkeveksten har vært sterk de siste 50 årene, noe som blant annet har kommet av bedre helsestell og økt matproduksjon.
Det indiske samfunnet har tradisjonelt vært gjennomsyret av det hinduistiske kastesystemet.
I 1950 ble kastevesenet i India offisielt avskaffet, men det har likevel ikke mistet sin betydning.
En persons kaste er medfødt, og avgjør i stor grad hvem en kan gifte seg med, omgås med og hvilke muligheter en har i samfunnet.
Samtidig er de økonomiske ressursene i landet skjevt fordelt, og det er store forskjeller i det indiske samfunnet.
En voksende middelklasse gjør at flere får tilgang til forbruksvarer, men landet er fortsatt preget av fattigdom.
=== Språk ===
Indias nasjonalspråk er hindi, skrevet med devanagari-skriftsystemet. Dette brukes som hovedspråk av omtrent 40 % av befolkningen og som fremmedspråk i resten av landet, men det finnes også en lang rekke andre offisielle språk på delstatsnivå. Den indiske grunnloven av 1950 gav opprinnelig 14 språk en spesiell beskyttelse, dette har siden økt slik at det pr. 2010 er 22 språk i grunnlovens liste over offisielle språk. Det er vanskelig å gi et nøyaktig tall på hvor mange språk som brukes i India, men i folketellingen i 1961 ble det totalt registrert 1652 forskjellige morsmål. Det er imidlertid vanskelig å sette nøyaktige skiller mellom hvilke av disse som er språk og hvilke som er dialekter.Språkene i Nord-India tilhører den indoariske greina av de indoiranske språkene, som igjen er en del av de indoeuropeiske språkene. Hindustani er en folkelig variant av hindi og urdu og er utbredt i det nordlige India, men har ingen offisiell status. Hinduismens hellige språk sanskrit er utdødd som talespråk, men studeres av hinduprester. Bengali, marathi, assami, oriya, punjabi, kasjmiri og sindhi er andre større indoariske språk. I Sør-India brukes fire store dravidiske språk, som ikke er i slekt med de indoariske språkene; telugu, kannada, tamil og malayalam. Mindre dravidiske minoriteter finnes også i Nord-India og Pakistan.
Kolonimaktens språk engelsk har fremdeles en sterk stilling i India. Undervisning på høyere nivå og rettspleie foregår ofte på engelsk, og indere fra ulike deler av India bruker gjerne engelsk for å kommunisere. Ny teknologi, som har bidratt til stor økonomisk vekst i India de siste årene, foregår gjerne på engelsk. Det er imidlertid svært få som har engelsk som morsmål. De øvrige kolonispråkene portugisisk (i Goa) og fransk (i Puducherry) er imidlertid på rask retur.
=== Religion ===
India er en sekulær stat uten statsreligion. De viktigste religionene i landet er hinduisme (80,5 %), islam (13,4 %), kristendom (2,3 %), sikhisme (1,9 %), og buddhisme, jainisme, bahai med flere (1,9 %). (Alle tall fra folketellingen i 2001).Hinduismen er Indias tradisjonelle religion, og rundt 80 % av inderne er hinduer. Hindufestivaler som holi, divali og durga preger det offentlige rom i India. Hinduismen preges av det altomfattende kastesystemet (selv om dette har vært forbudt siden 1950) og er dessuten kjent for sine strenge spiseregler. De fleste hinduer er vegetarianere.
India har også verdens nest største muslimske befolkning, og muslimene utgjør flertallet av befolkningen i Kashmir. Delstater som Vest-Bengal, Assam og Kerala har også store muslimske minoriteter. Islam har en lang historie i India, blant annet gjennom Mogulriket.
Kristendommen i India går ifølge tradisjonen helt tilbake til Thomas tvileren, som skal ha misjonert i Kerala. India har i dag over 20 millioner kristne, de fleste i Sør-India. Delstater som Goa og Kerala har en høy prosentandel kristne, mens små, nordøstlige delstater som Nagaland, Mizoram og Meghalaya faktisk har store, kristne flertall. Tradisjonelt har de fleste kristne i India vært katolikker, men protestantisk-karismatisk kristendom er på fremmarsj.
Sikhismen oppsto på 1400-tallet i skjæringspunktet mellom hinduismen og islam. I dag preges den nordvestlige delstaten Punjab av sikhene, men de bor i dag også spredt ut over hele India. En annen religion oppstått på indisk jord er jainismen. Buddhismen oppstod også i sin tid i India, men i dag finnes denne religionen først og fremst blant etniske minoriteter i Himalaya.
== Historie ==
Det indiske subkontinentet, som i dag er delt mellom India, Pakistan, Bangladesh, Nepal, Bhutan og Burma, har en lang og rikholdig historie som begynner med steinhulene og veggmaleriene fra steinalderkulturen i Bhimbetka i Madhya Pradesh for mer enn 9 000 år siden og utviklet seg til sivilisasjonen i Indusdalen (oppdaget i 1920) mellom 2600 f.Kr. og 1900 f.Kr. Dalen, og elva (Indus) som renner der, var trolig opphav til navnet på subkontinentet.
Ariske stammer invaderte antakelig subkontinentet for omkring 3 500 år siden. I samspillet mellom arierne og subkontinentets tidligere kulturer oppsto den vediske sivilisasjonen som dominerte Sør-Asia i flere tusen år. Indiske handelsmenn og sjøfarere førte kulturen videre blant annet til Indokina og dagens Indonesia.
På 300-tallet f.Kr. ble det meste av Sørasia samlet i Maurya-imperiet under ledelse av Chandragupta Maurya. Riket blomstret under Ashoka den store som gjorde buddhismen til statsreligion. Fra 300 e.Kr. har vi det som anses for å være det klassiske Indias storhetstid under Gupta-dynastiet.
I det sørlige India fant vi på denne tid store riker under ledelse av Chalukyaene og Cholaene, samt Vijayanagar-riket. Vitenskap, kunst astronomi og filosofi blomstret under opplyste herskere. Den religiøse filosofen Shankara revitaliserte hinduismen og buddhismen ble etterhvert fortrengt fra størstedelen av subkontinentet.
Fra 800-tallet kom flere bølger av muslimske erobrere fra Den arabiske verden til kongedømmene i den nordvestlige delen av subkontinentet. De ble på 1100-tallet etterfulgt av mongolene som opprette Delhisultanatet og skapte en rik symbiose av muslimsk og hinduisk kultur og sivilisasjon i Nordindia.
På 1400-tallet kom de første europeerne, og på 1500-tallet hadde portugiserne fått stor innflytelse på handelen. I 1687 opprettet Det britiske ostindiske kompani en base i Bombay, og konkurrerte gradvis ut andre europeere. Uavhengige stater på det indiske subkontinentet ble gradvis erobret og omgjort til provinser i Britisk India, for eksempel Bengal og Punjab. Men noen av disse opprinnelige statene beholdt sin uavhengighet, for eksempel Hyderabad og Kashmir.
Den britiske dominansen tok blant annet over tekstilindustrien i Bengal og Gujarat. Den ble sett på som en trussel mot veveriene i England. På 1900-tallet vokste imidlertid motstanden mot den britiske kolonimakten, noe som førte Mahatma Gandhi (1869–1948) og Jawaharlal Nehru (1889–1964) med i bildet. De sto for en ikke-voldelig motstandslinje, der sivil ulydighet var deres fremste våpen i kampen.
Landet fikk sin uavhengighet den 15. august 1947 og er i dag en demokratisk og sekulær republikk. Den 26. januar 1950 fikk India en parlamentarisk styreform som er basert på en alminnelig valgrett for alle som er over 18 år. Fyrstestater som hadde muslimsk majoritet (bortsett fra Kashmir og Hyderabad) ble imidlertid innlemmet i det muslimske hjemlandet Pakistan (i dag Pakistan og Bangladesh). Stater som hadde beholdt sin uavhengighet fra Britisk India ble innlemmet, både frivillig og ufrivillig, i India og Pakistan.
India har et flerpartisystem. Kongresspartiet (sentrum-venstre) som hadde ledet frigjøringskampen var lenge det dominerende politiske partiet, først under Jawaharlal Nehru, så under hans datter Indira Gandhi, og siden under hennes sønn Rajiv Gandhi. I 2014 fikk det hindunasjonalistiske partiet Bharatiya Janata Party rent flertall i antall seter i Lok Sabha, og Narendra Modi ble statsminister.
== Politikk og administrasjon ==
India er en forbundsstat bestående av 28 delstater. Landet har siden uavhengigheten fra Storbritannia hatt et relativt stabilt demokratisk system, og kalles ofte «verdens største demokrati». Indias grunnlov, vedtatt 1949 og tatt i bruk året etter, definerer landet som en «sosialistisk, sekulær, demokratisk republikk».
India har et politisk system som er arvet etter britene, og systemet minner derfor mye om Westminster-modellen. Likevel er det klare forskjeller fra Storbritannia, blant annet ved at India som republikk ledes av en president. India har et flerpartisystem med en mengde forskjellige partier, der noen kun er nasjonale og noen kun opererer på delstatsnivå. I mesteparten av tiden siden uavhengigheten har indisk politikk vært dominert av partiet Kongresspartiet (INC).
=== Statsoverhode og regjering ===
India er en republikk med parlamentarisk regjeringssystem. Presidenten er statsoverhode, og velges indirekte av parlamentet og delstatsforsamlingene for perioder på fem år. Presidenten holder til i Rashtrapati Bhavan i New Delhi. India har en visepresident, som også fungerer som leder for det indiske overhuset Rajya Sabha.
Den indiske statsministeren er regjeringssjef og er den politiske figuren med størst makt. Statsministeren utnevnes av presidenten, og må godkjennes av underhuset Lok Sabha. Ifølge grunnloven leder statsministeren og presidenten regjeringsapparatet i fellesskap, men i praksis er det likevel førstnevnte som utpeker regjeringen, initierer lovforslag og representerer India utenlands. Narendra Modi (BJP) har siden mai 2014 vært Indias statsminister.
=== Parlament ===
Det indiske parlamentet består av to kamre: Overhuset Rajya Sabha (Council of States) og underhuset Lok Sabha (House of People). Rajya Sabha har 245 medlemmer som tjenestegjør i en periode på seks år. De fleste er valgt indirekte av statenes og territorielle lovgivende forsamlinger i forhold til landets befolkning. De to største partiene leder normalt større valgkoalisjoner som også omfatter en rekke støttepartier fra delstatene. Dessuten er ofte kommunist- og Dalit-partiene i felles valgallianser.
543 av Lok Sabhas 545 medlemmer er direkte valgt ved nasjonalvalg for fem år. De to andre medlemmene er nominert av presidenten fra det anglo-indiske samfunnet, hvis presidenten er av den oppfatning at samfunnet ikke er tilstrekkelig representert.
=== Politiske partier ===
Kongresspartiet (INC) har styrt landet det meste av tiden siden landet fikk demokratisk styre. Delstatenes politikk har vært dominert av flere nasjonale partier, inkludert INC, Bharatiya Janata Party (BJP), Communist Party of India (Marxist) og ulike regionale partier. I tidsrommet 1950–1990 hadde INC parlamentarisk flertall i to korte perioder. INC mistet makten mellom 1977 og 1980, da Janata Party vant valget på grunn av folkets misnøye med Unntakstilstanden, erklært av daværende statsminister Indira Gandhi. I 1989 ble valget vunnet av en koalisjon mellom National Front og Left Front, men koalisjonen hadde kun makta i to år.
Årene 1996-1998 var en urolig politisk periode i den føderale regjering, med mange politiske allianser med kort levetid. Bharatiya Janata Party dannet regjering for kort periode i 1996, etterfulgt av «United Front»-alliansen. I 1998 dannet BJP den såkalte «National Democratic Alliance» (NDA) med flere regionale parter og ble den første ikke-INC regjeringen til å fullføre en full femårsperiode. I valget i 2004 sikret INC seg de fleste Lok Sabha-setene, og dannet en koalisjonsregjering kalt «United Progressive Alliance» (UPA), med støtte fra kommunistene (Left front) og andre anti-BJP-partier.
Ved valget i 2009 vant Kongresspartiet med allierte 262 av 543 plasser i parlamentet. Det største opposisjonspartiet, BJP, fikk med allierte 158 plasser.
=== Administrativ inndeling ===
Som en forbundsstat er India delt inn i 28 delstater. Disse har en utstrakt grad av selvstyre. India har også seks forbundsterritorier og ett nasjonalthovedstadsterritorium (Delhi); disse styres direkte fra sentralt hold og har i motsetning til delstatene ikke egne regjeringer og politiske forsamlinger.
Dagens delstatsinndeling kommer i hovedsak fra reformen i 1956, da de tidligere fyrstestatene og provinsene fra Britisk India ble omorganisert til nye enheter. De nye delstatene var i langt større grad enn de tidligere basert på etniske og religiøse skillelinjer. Det har imidlertid også senere forekommet revideringer av delstatsstrukturen, blant annet ble Bombay state delt i Gujarat og Maharashtra etter språklinjer i 1960, mens Haryana ble skilt ut fra Punjab i 1966 etter språklige og religiøse linjer.
Det er store politiske forskjeller mellom de indiske delstatene når det gjelder politisk og økonomisk system. Enkelte delstater, som Kerala, Tripura og Vest-Bengal, er kjent for sine store kommunistbevegelser som vunnet de fleste valgene og i stor grad sittet med den politiske makten helt siden uavhengigheten. Andre delstater har i større grad blitt dominert av religiøse, nasjonalistiske og etnosentriske partier, slik som Bal Thackerays Shiv Shena-bevegelse i Maharashtra. Forskjellene i størrelse og folketall er også enorme; mens Uttar Pradesh med sine 166 millioner innbyggere er verdens største undernasjonale enhet har Indias minste delstat, Sikkim, kun drøyt en halv million innbyggere.
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Militært sett er India en regional stormakt, med en profesjonell hær på over én million soldater med en reservestyrke på en halv million, samt sjø og luftforsvar. Paramilitære styrker på over en million, samt politi og heimevernet på over halv million, kommer i tillegg. India har verdens tredje største hær, bestående av den indiske hæren, sjøforsvaret og luftforsvaret. Paramilitære styrkene, kystvakt, og de strategiske styrkene kommer også under Forsvarets område. India har en stor sjømilitær base på Andamanene. Indias president er øverstkommanderende for de indiske væpnede styrkene.
Landet ble en atommakt i 1974 etter å ha gjennomført sin første kjernefysiske test, operasjon Smiling Buddha. Etter nye kjernefysiske tester i 1998 møtte India skarp kritikk i det internasjonale samfunnet, og testene førte også til økonomiske sanksjoner. I 2006 ble det undertegnet en avtale mellom USA og India om sivil bruk av kjernefysisk teknologi, og for første gang gav inderne internasjonale observatører tilgang til å inspisere landets atomanlegg. Avtalen avsluttet Indias over tredve år lange kjernefysiske isolasjon. Det ble i 2005 estimert at India hadde produsert plutonium til 65–110 kjernefysiske våpen, og at India produserer nok til ca. syv til åtte nye kjernevåpen i året.Den største parten av landets militærutstyr er av sovjetisk opprinnelse. Selv om India har satt i gang modernisering av forsvaret, har forsvarets budsjett i prosent av BNP falt de siste årene.
Siden uavhengigheten i 1947 har India bevart gode relasjoner med de fleste andre land. I 1950 tok India en ledende rolle som talsmann for uavhengighet av de europeiske koloniene i Afrika og Asia. India var involvert i to korte militære intervensjoner i naboland – Indian Peace Keeping Force i Sri Lanka og Operation Cactus i Maldivene. India er medlem av Samveldet av nasjoner (Commonwealth of Nations) og etablerende medlem av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner (Non-Aligned Movement). Etter den indo-kinesisk krigen i 1962 og indo-pakistanske krigen i 1965, styrket India styrket forholdet til Sovjetunionen på bekostning av båndene til USA og fortsatte å være det fram til slutten av den kalde krigen. India har utkjempet tre kriger med Pakistan, i hovedsak over Kashmir. Ytterligere trefninger har funnet sted mellom de to landene, blant annet ved Siachen-konflikten (1984) og Kargilkrigen (1999).
De siste årene har India hatt en innflytelsesrik rolle i Association of Southeast Asian Nations (ASEAN), Den sørasiatiske regionale samarbeidsorganisasjonen (SAARC)og Verdens handelsorganisasjon (WTO). India var med å etablere FN, og har i lang tid vært støttespiller for FN. Over 55 000 indiske militære og politi-personell har tjenestegjort i trettifem FN fredsbevaringsoppdrag i fire kontinenter. Til tross for kritikk og militære sanksjoner har India konsekvent nektet å undertegne prøvestansavtalen (CTBT) og ikke-spredningsavtalen (NPT), men foretrukket å opprettholde suverenitet over sitt kjernefysiske program. Nylige tilnærminger av den indiske regjering har styrket forbindelsene med USA, Kina og Pakistan. På den økonomiske fronten, har India nære relasjoner med USA, Kina, EU, samt andre utviklingsland i Sør-Amerika, Asia og Afrika.
=== Rettsvesen ===
India har et uavhengig tre-lags rettsvesen, som består av høyesterett, ledet av dommer i India, tjueen lagmannsretter, og et stort antall tingretter.
Høyesterett behandler saker som omfatter grunnloven, grunnleggende rettigheter og over tvister mellom stater og føderal regjering.
Høyesterett fungerer som ankeinstans for saker fra lagmannsrettene.
Det har makt til å ugyldiggjøre lover vedtatt av føderal staten og delstater som i strid med Grunnloven.
Rollen som den endelige tolk av Grunnloven er en av de viktigste funksjonene i høyesterett.
Rettssystemet i India har anledning til å avsi dødsstraff.[1]
=== Kriminalitet ===
Vanlige former for organisert kriminalitet i India er narkotikahandel, våpensmugling, hvitvasking, utpressing, mord mot betaling, bedrageri, menneskesmugling og krypskytteri. Mange kriminelle er også involvert i svart markedshandel, politisk og religiøst motivert uro, terrorisme og bortføring. Annen kriminell aktivitet er drap, tyveri og mishandling, samt innbrudd og brannstiftelse. Korrupsjon er et merkbart problem.
=== Forholdet til Norge ===
India var tidligere et av NORADs hovedsamarbeidsland. I realiteten var India det første landet hvor det som da var Norsk utviklingshjelp etablerte det første bistandprosjektet, Fiskeriprosjektet i Kerala i 1952.Norges ambassade ligger i Shanti Path i New Delhi, i samme strøk som de fleste andre utenlandske ambassadene. Norge har også generalkonsulat i Mumbai og konsulater i Kolkata og Chennai. Indias ambassade i Oslo ligger i Niels Juels gate 30 på Frogner. India har også generalkonsulat i Bergen og konsulat i Trondheim.
Det foreligger visumplikt både for indiske statsborgere til Norge og norske statsborgere til India.Den 12. juli 2010 ble den norske satellitt AISSat-1 skutt opp med en indisk PSLV bærerakett fra Sriharikota i India i regi av Satish Dhawan Space Centre.
== Næringsliv ==
India har siden omkring 2010 hatt en realvekst i bruttonasjonalprodukt på 5–9 prosent årlig. Inntektsfordelingen er likevel fortsatt skjev, Gini-koeffisienten var i 2011 på 35,2 som i global sammenheng innebærer skjev inntektsfordeling. Andelen fattige som levde på mindre enn 1,9 amerikanske dollar per dag, var samme år 22,1 prosent. Målt i absolutt verdiskapning etter nominell verdi, var BNP i 2018 det sjette høyeste i verden med 2 597 milliarder amerikanske dollar, etter Storbritannia og Tyskland, men foran Frankrike.Målt etter kjøpekraftsparitet er verdiskapingen større i global sammenlikning, og vekstraten er høy. Beslutningen om å annullere pengesedler med de laveste pålydende beløpene fra november 2016 har derimot ført til redusert forbruksvekst, særlig blant de fattige, noe som la begrensninger på den økonomiske veksten i 2017. Samme år sikret regjeringen flertall for lovendringer som åpner for innføring av omsetningsskatt (GST).
India har gjennomgått større kampanjer for effektivisering av landbruket, og utbygging av industri. Mange industrisektorer er preget av konglomerater - konsern som engasjerer seg i svært mange bransjer samtidig for å øke sin markedsmessige og politiske innflytelse. Mange konglomerater er familieeide, så som Tata-, Mittal- og Bharti-konsernene. Statsminister Narendra Modi innledet fra 2014 en ny økonomisk politikk med satsing på å tiltrekke utenlandske investeringer, økning av produktivitet og konkurranse, og satsing på høyteknologisk produksjon og tjenesteyting.
Siden omkring 2015–16 har India hatt høyere økonomisk vekst enn Kina, godt hjulpet av lave oljepriser som er til gunst for India. Viktige eksportvarer er smykkesteiner, maskiner, petroleumsprodukter, transportutstyr, bomull, klær, lær, kjemikalier og fiskeriprodukter. Viktige importvarer er petroleum, maskiner, kjemikalier, kunstgjødsel, transportutstyr, stål og jern. Viktige handelspartnere er Storbritannia, Japan, USA, Kina og Tyskland. Handelen med de folkerike nabolandene Pakistan og Bangladesh er beskjeden, de regionale handelspotensialene er ikke realisert grunnet politisk rivalisering.
=== Naturressurser ===
Indias største mineral-ressurser er kull, jern, mangan, glimmer, bauksitt, titanium, krom, naturgass, diamanter, petroleum, kalkstein og thorium. Indias oljereserver befinner seg i Bombay High, ved kysten av Maharashtra, Gujarat og i østlige Assam og utgjør 25 % av landets behov. India er derfor avhengig av å bruke kull og importere olje for å dekke energibehovet. Imidlertid har India rik tilgang på fornybare energikilder, og det benyttes solenergi, vindenergi og biologisk brennstoff. India har begrenset med uran, og den Indo-amerikanske atomavtalen vil det gjøre lettere for India å importere uran for energiproduksjon.
Landbruksområdene i India utgjør totalt 1 269 219 km² (56,78 % av landets samlede areal), hvilket minsker på grunn av voksende befolkning og økende urbanisering. Indias mange vannressurser i form av elver, kanaler, innsjøer, samt den lange kystlinjen, gir arbeid til nesten 6 millioner mennesker i fiskerisektoren. I 2008 hadde India verdens tredje største fiskeriindustri.
=== Bankvesen ===
Indias bankvesen har lang historie. Det moderne bankvesenet ble etablert av Det britiske Østindiske kompani. Bankvesenet har siden da gjennomgått flere endringer, hvor mange banker blant annet har blitt nasjonalisert. Indias sentralbank, som i begynnelsen var privateid, blir i dag styrt av staten, fører tilsyn med bankaktiviteten.
=== Samferdsel ===
Tog er et utbredt transportmiddel for langdistansetransport i India. Den indiske jernbanen står for transport av over seks milliarder passasjerer og over 350 millioner tonn gods årlig. Jernbanen dekker praktisk talt hele landet. Den samlede lengden på jernbanenettet er 63 140 km, noe som gjør det til verdens fjerde største nasjonale jernbanenettverk. Det statseide selskapet Indian Railways står i all hovedsak for driften av jernbanen. I India brukes bredspor med en standardisert sporvidde på 1 676 mm. India fikk sin første alminnelige jernbane i 1853, da britene hadde behov for å frakte varer og mennesker på tvers av det store landet.Indiske flyselskap omfatter Jet Airways, Kingfisher Airlines, Air India, Indian Airlines og Paramount Airways, samt lavprisselskapene SpiceJet, IndiGo og JetLite. De viktigste internasjonale flyplassene er i Chhatrapati Shivaji internasjonale lufthavn i Mumbai, Indira Gandhi internasjonale lufthavn i Delhi, Netaji Subhash Chandra Bose internasjonale lufthavn i Kolkata, Chennai, Trivandrum, Sardar Vallabhbhai Patel internasjonale lufthavn i Ahmadabad, Bangalore, Raja Sansi internasjonale lufthavn i Amritsar og Cochin.
== Samfunn ==
=== Kalender og helligdager ===
Den indiske nasjonalkalenderen er den offisielle kalenderen i India, og brukes ved siden av den gregorianske kalenderen.
India har tre nasjonaldager: Grunnlovsdagen (engelsk: Republic Day), feiret 26. januar; uavhengighetsdagen, feiret 15. august; og Gandhi Jayanti, Mahatma Gandhis fødselsdag, feiret 2. oktober. Ut over dette er det en oppgave for delstatene å fastsette offentlige fridager, og disse tar som regel utgangspunkt i religiøse helligdager. Religiøse festdager som feires landet rundt omfatter Id al-adha og Id al-fitr (islam), divali og holi (hinduismen) og langfredag (kristendommen). Andre viktige helligdager feiret av mange indere er fødselsdagene til Guru Nának (blant sikher) og Bhimrao Ramji Ambedkar (blant kasteløse og sekulære).
=== Massemedia ===
Indiske aviser hadde i 2007 et samlet opplagstall på omtrent 99 millioner daglige eksemplarer. Dette gjorde India til verdens nest mest avislesende land, etter Folkerepublikken Kina. De viktigste indiske dagsavisene omfatter The Times of India, Dainik Bhaskar, Dainik Jagran, Malayala Manorama, The Hindu, Eenadu, Deccan Chronicle, Ananda Bazar Patrika, Amar Ujala og Hindustan Times. Den indiske grunnloven garanterer pressefrihet så lenge denne ikke går imot landets «suverenitet og integritet», og Reportere uten grenser rangerte India på 105.-plass av 175 land i sin pressefrihetsindeks for 2009.Den indiske allmennkringkasteren kalles Prasar Bharati, og styrer selskapene Doordarshan (fjernsyn) og All India Radio (radio). I P.V. Narasimha Raos statsministerperiode på 1990-tallet ble det indiske TV-markedet deregulert, og landet har i dag en lang rekke kanaler som opererer over kabel og satellitt. Pr. 2010 har nær 130 millioner indiske hjem TV-apparat, noe som utgjør omtrent 60 % av landets husholdninger.
=== Likestilling og familiemønstre ===
Kvinner og menn har formelt de samme politiske og økonomiske rettigheter, men på mange samfunnsområder er det fortsatt langt igjen til faktisk likestilling. Kvinnenes rolle i samfunnslivet varierer sterkt, blant annet ut fra deres regionale, religiøse, etniske og økonomiske tilhørighet.
Gandhi mobiliserte kvinnene til innsats i frihetskampen og så på like rettigheter for kvinner og menn som et sentralt element i Indias videre utvikling.I 1926 ble All India Women's Conference stiftet, og etter hvert har en rekke kvinneorganisasjoner kommet til å spille en betydelig rolle. Kvinnene fikk stemmerett i 1949, og landet har i senere år hatt en relativt stor andel kvinner i administrasjon og forvaltning. Myndighetene har til dels ført en aktiv likestillingspolitikk.
Indias kvinner rammes likevel av tunge hindringer og betraktes ofte som mindreverdige borgere. Tradisjonen med medgift er en viktig medvirkende årsak til at jentebarn er uønsket og ofte aborteres bort. Tilgangen til ultralydundersøkelser har forsterket denne tendensen, og forholdet mellom fødte jenter og gutter er derfor svært skeivt. I noen delstater er antallert registrerte jentefødsler helt nede i 80 % av antallet guttefødsler.
=== Urbanitet ===
I løpet av 1900-tallet økte andelen av inderne som bodde i byer kraftig, og i 2001 hadde landet 35 byer med mer enn én million innbyggere. Likevel bor fremdeles over 70 % av innbyggerne på landsbygda.
Myndighetene har satt i gang omfattende programmer for å minske fattigdommen og øke lesekyndigheten, men likevel lever store menger indere på landsbygda i vanskelige kår. Dette har ført med seg en flukt fra landsbygda og inn til de større byene, noe som igjen har ledet til fremveksten av store slumområder.
== Kultur ==
=== Billedkunst, byggekunst og museer ===
India har 28 steder som står på UNESCOs liste over Verdensarven. De to første oppføringene var Agra fort og Ajanta-grottene (begge fra 1983), mens den foreløpig siste var Jantar Mantar i Jaipur (2010). Av de 28 stedene er fem naturområder og 23 menneskeskapte monumenter. I førstnavnte kategori finnes blant annet nasjonalparkene Keoladeo, Kaziranga og Nanda Devi, mens sistnevnte kategori blant annet omfatter gravmonomumentene Taj Mahal og Humayun-graven i Delhi, religiøse steder som Goas kirker og klostre, Qutb-komplekset og Elephanta-grottene, og ruinbyer som Fatehpur Sikri og Champaner-Pavagadh.
=== Mat og drikke ===
Forskjellige typer krydder har alltid vært en hovedbestanddel i indisk mat, og de viktigste indiske krydderrettene er basert på gurkemeie og koriander. Andre mye brukte kryddertyper er spisskarve og safran. Indiske krydderblandinger går gjerne under samlebetegnelsen masala.I det nordlige India er kostholdet i stor grad basert på hvete, og brødmat (kalt roti eller chapati) er svært vanlig. Roti og chapati er usyrede og flate, og er gjerne tilsatt smør (ghee) eller olje. I det sydlige India er derimot kostholdet i hovedsak basert på ris, med retter som biryani og pilaf. Dhal (krydrede linser, kikerter eller erter) er populært i hele landet.Mange indere er vegetarianere av religiøse årsaker, og religiøse påbud gjør at det er lite eller ingen bruk av storfe (hinduer) eller svin (muslimer) i det indiske kjøkken. De viktigste kjøttypene i India er kylling, lam og geit, og kjøttretter er spesielt utbredt i nord der det såkalte mughlai-kjøkkenet er inspirert av det persiske kjøkken og sentralasiatiske mattradisjoner. Her brukes leirovnen tandoor til tilberedelse av kjøtt og fisk, og tandooren er også opphavet til den kjente brødtypen nan.Fisk blir mye brukt i kystnære strøk, spesielt i vest (Malabarkysten). Kerala har den største fiskeindustrien, mens både Goa, Orissa og Vest-Bengal (sistnevnte spesielt med ferskvannsfisk) er kjent for sine fiskeretter. Av grønnsaker brukes det mye potet (som i aloo tikki), løk og blomkål, mens sitrusfrukter og tropiske frukter også brukes i mange retter.Indisk te (chai) lages med store mengder melk, sukker og krydder. Den serveres glovarm. I Sør-India er også kaffe utbredt. Av kalde drikker er masala soda (sodavann med lime, krydder, salt og sukker) og jogurt-drikken lassi utbredt. Av alkoholholdig drikke er øl mest populært, med Kingfisher som markedsleder.
=== Film ===
India er verdens største filmprodusent målt i antall filmer. Indias mest kjente bidrag i underholdningsbransjen er Bollywood, hvor det produseres over 1 000 filmer i året – mer enn noe annet sted i verden. Bollywood produserer hindispråklige filmer; det finnes også andre filmselskaper for andre indiske språk, slik som Kollywood for filmer produsert på tamil; Tollywood for filmer på telugu og Tollygunge for filmer på bengali.
=== Idrett ===
Den desidert største idretten i India er cricket, da spesielt Twenty20-varianten. Den største nasjonale ligaen kalles Indian Premier League (IPL), og ble opprettet i 2008. IPL-sesongen er intensiv og spilles tidlig på året da klimaet er gunstigst, og den pengesterke serien tiltrekker seg mange utenlandske stjerner. I 2010 ble Chennai Super Kings IPL-mestre. Det indiske herrelandslaget har også hatt stor suksess internasjonalt, og vant VM i cricket 2011. De beste spillerne er enormt populære i India, og stjerner som Sachin Tendulkar, Virender Sehwag og Harbhajan Singh er nærmest nasjonalhelter.
India nasjonalsport er landhockey, og det indiske landslaget har åtte OL-gull. Storhetstiden var 1928–1956, da India vant seks OL-gull på rad. Det foreløpig siste gullet kom i Moskva i 1980.Tennis blir stadig mer populært i India, blant annet på grunn av Leander Paes' og Mahesh Bhupatis seier i Wimbledon-turneringen 1999. India har også tidligere verdensmester og verdensener i sjakk, Viswanathan Anand. Av de tradisjonelle indiske idrettene kan nevnes kabaddi, spesielt populært i Punjab.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Taj Mahal
Nanda Devi nasjonalpark
Agra fort
Ajantagrottene
Elloragrottene
Monumentgruppe i Mahabalipuram
Konarak soltempel
Manas nasjonalpark
Kaziranga nasjonalpark
Keoladeo nasjonalpark
Kirkene i Gamle Goa
Fatehpur Sikri
Ruinene i Hampi
Ruinene i Khajuraho
Elefantgrottene
Cholatemplene
Ruinene i Pattadakal
Sundarbans nasjonalpark
Buddistruinene i Sanchi
Humayuns grav
Qutb Minar med ruiner
Fjelljernbanen i India
Mahabodhi-templene
Hulene i Bhimbetka
Nilgiri Mountain Railway
Champaner-Pavagadh arkeologiske park
Chhatrapati Shivaji Terminus, jernbanestasjon
Røde fortet i Delhi
Jantar Mantar astronomiske observatorium
Rudreshwara-tempelet
DholaviraWestern GhatsHill Forts of RajasthanGreat Himalaya nasjonalpark, verneområdeRani-ki-Vav i Patan, GujaratArkeologisk område Nalanda Mahavihara ved Nalanda, Bihar
Khangchendzonga nasjonalpark
Det arkitektoniske arbeidet til Le Corbusier
Den historiske byen Ahmadabad
Viktorianske gotiske og art deco-ensembler i Mumbai
Jaipur, RajasthanMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2001 – Kutiyattam: Sanskrit-teater i Kerala
2003 – Tradisjoneneknyttet til de vediske (gammel-indiske) rituelle sanger
2005 – Ramlila: den tradisjonelle fortellerformen i Ramayana
2009 – Norouz.
2009 – Ramman, religiøs festival og rituelle teater i Garhwal Himalaya
2010 – Chhau dans
2010 – Kalbelia folkesanger og danser fra Rajasthan
2010 – Mudiyettu, rituelt teater og dansedrama fra Kerala
2012 – Buddhistisk sang fra Ladakh
2013 – Sankirtana, rituell sang, tromming og dans fra Manipur
2014 – Tradisjonelt håndverk av messing og kobber, Thatheras fra Jandiala Guru, Punjab
2016 – Yoga
2009 – Norouz2021 – Durga Puja festivalen i Kolkata
== Referanser ==
=== Anvendt litteratur ===
Elliott, Mark m.fl. (2010). Lonely Planet India (Kindle-utgave). ASIN: B00439GMRE
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(hi) Offisielt nettsted
(en) India – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) India – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Politikk og styresett(engelsk) Indias regjering
(engelsk) Den indiske ambassade i Norge
(engelsk) Den norske ambassade i New Delhi, India Arkivert 31. juli 2008 hos Wayback Machine.
(engelsk) Den indiske valgskommisjonTurisme(engelsk) Incredible India – Indias offisielle nettsted for turisme
(norsk) GoToAsia om IndiaGenerelle nettsider
The World Factbook om India (engelsk)
(engelsk) Encyclopædia Britannicas oppføring om India
(engelsk) BBCs profil om India
(no) Statistikk og andre data om India i FN-sambandets nettsted Globalis.no
Annet(engelsk) India hos WikiMapia
(engelsk) Offisiell statistikk for India | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 262 |
null | 2023-02-02 | Indonesia | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 263 |
null | 2023-02-02 | Italia | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 264 |
null | 2023-02-02 | Immanuel Kant | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 265 |
null | 2023-02-02 | Islam | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 266 |
null | 2023-02-02 | Isaac Newton | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ideelle_rettigheter | 2023-02-02 | Ideelle rettigheter | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Opphavsrett'] | De ideelle rettighetene (fransk droit moral) er de rettighetene av ikke-økonomisk art som tilfaller en opphavsperson. De ideelle rettighetene deles gjerne i to grupper: navneretten og respektretten. Navneretten innebærer at opphavsmannen har krav på å bli navngitt «slik som god skikk tilsier» når verket tilgjengeliggjøres for allmennheten, og ved fremstilte eksemplarer som er gjenstand for spredning. Respektretten innebærer at andre, som har rett til å tilgjengeliggjøre verket, ikke kan gjøre dette på en måte som er krenkende for verket eller opphavsmannen. Det vil således være forbudt å sette verket inn i en krenkende kontekst, eller bruke det i en sammenheng som er egnet til å svekke opphavsmannens anseelse. I norsk rett er dette regulert i åndsverkloven § 3.
De ideelle rettighetene er i prinsippet evigvarende, det vil si at de fortsatt gjelder etter at vernetiden har løpt ut, se nærmere § 48. De vil også bli værende hos den opprinnelige opphavsmann selv om opphavsretten overdras, se § 39. Rettighetene kan imidlertid i begrenset grad fraskrives ved avtale, så lenge bruken av verket det er snakk om «er avgrenset efter art og omfang» (§ 3 tredje ledd). Uansett kan opphavsmannen i slike tilfeller kreve at det presiseres at eventuelle krenkende endringer i verket ikke skriver seg fra ham, eventuelt at navnet hans ikke benyttes ved tilgjengeliggjøringen (fjerde ledd).
Frankrike og Tyskland var de første landene der ideelle rettigheter ble nedfelt i lov.
| De ideelle rettighetene (fransk droit moral) er de rettighetene av ikke-økonomisk art som tilfaller en opphavsperson. De ideelle rettighetene deles gjerne i to grupper: navneretten og respektretten. Navneretten innebærer at opphavsmannen har krav på å bli navngitt «slik som god skikk tilsier» når verket tilgjengeliggjøres for allmennheten, og ved fremstilte eksemplarer som er gjenstand for spredning. Respektretten innebærer at andre, som har rett til å tilgjengeliggjøre verket, ikke kan gjøre dette på en måte som er krenkende for verket eller opphavsmannen. Det vil således være forbudt å sette verket inn i en krenkende kontekst, eller bruke det i en sammenheng som er egnet til å svekke opphavsmannens anseelse. I norsk rett er dette regulert i åndsverkloven § 3.
De ideelle rettighetene er i prinsippet evigvarende, det vil si at de fortsatt gjelder etter at vernetiden har løpt ut, se nærmere § 48. De vil også bli værende hos den opprinnelige opphavsmann selv om opphavsretten overdras, se § 39. Rettighetene kan imidlertid i begrenset grad fraskrives ved avtale, så lenge bruken av verket det er snakk om «er avgrenset efter art og omfang» (§ 3 tredje ledd). Uansett kan opphavsmannen i slike tilfeller kreve at det presiseres at eventuelle krenkende endringer i verket ikke skriver seg fra ham, eventuelt at navnet hans ikke benyttes ved tilgjengeliggjøringen (fjerde ledd).
Frankrike og Tyskland var de første landene der ideelle rettigheter ble nedfelt i lov.
== Referanser == | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 268 |
null | 2023-02-02 | Ideologi | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joar_Vaadal | 2023-02-02 | Joar Vaadal | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fotballspillere for Lillestrøm SK', 'Kategori:Fotballspillere for Steinkjer FK', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1984', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i fotball', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Steinkjer kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Joar Vaadal (født 2. august 1960 i Steinkjer) er en norsk fotballspiller fra Steinkjer. Han spilte på Steinkjer FK til 1983, og deretter fra 1984 – 1987 på Lillestrøm Sportsklubb, hvor han spilte 77 seriekamper og scoret 25 mål. Joar Vaadal ble cupmester med LSK i 1985 og seriemester i 1986. Han ble kåret til «Årets spiss» på VG-børsen i 1984.
Han blir regnet som en av LSKs beste spisser gjennom tidene, og var en farlig hodespiller. Han dannet som regel spisspar sammen med André Krogsæter, blant annet i cupfinalen i 1985, da Lillestrøm vant 4-1 over Vålerenga og Krogsæter scoret alle målene.
Joar Vaadal har ti A-landskamper for Norge, og debuterte borte mot Island 20. juni 1984. Han scoret to landslagsmål, begge under OL-kampen mellom Norge og Qatar i OL-kampen 2. august 1984 (Vaadals fødselsdag). Kampen ble spilt på Harvard Stadium i Boston og Norge vant 2-0.
| Joar Vaadal (født 2. august 1960 i Steinkjer) er en norsk fotballspiller fra Steinkjer. Han spilte på Steinkjer FK til 1983, og deretter fra 1984 – 1987 på Lillestrøm Sportsklubb, hvor han spilte 77 seriekamper og scoret 25 mål. Joar Vaadal ble cupmester med LSK i 1985 og seriemester i 1986. Han ble kåret til «Årets spiss» på VG-børsen i 1984.
Han blir regnet som en av LSKs beste spisser gjennom tidene, og var en farlig hodespiller. Han dannet som regel spisspar sammen med André Krogsæter, blant annet i cupfinalen i 1985, da Lillestrøm vant 4-1 over Vålerenga og Krogsæter scoret alle målene.
Joar Vaadal har ti A-landskamper for Norge, og debuterte borte mot Island 20. juni 1984. Han scoret to landslagsmål, begge under OL-kampen mellom Norge og Qatar i OL-kampen 2. august 1984 (Vaadals fødselsdag). Kampen ble spilt på Harvard Stadium i Boston og Norge vant 2-0.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joar Vaadal – Olympedia
(en) Joar Vaadal – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joar Vaadal – Transfermarkt
(en) Joar Vaadal – national-football-teams.com
(en) Joar Vaadal – EU-Football.info
(no) Joar Vaadal – Norges Fotballforbund | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 270 |
null | 2023-02-02 | Johan Sætre | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 271 |
null | 2023-02-02 | Jostein Johansen | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 272 |
null | 2023-02-02 | Jørn Goldstein | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 273 |
null | 2023-02-02 | Jørn Andersen | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 274 |
null | 2023-02-02 | Jan Kristian Fjærestad | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 275 |
null | 2023-02-02 | Jandek | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 276 |
null | 2023-02-02 | Jan Baker | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 277 |
null | 2023-02-02 | Jorden | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 278 |
null | 2023-02-02 | Jan Mayen | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 279 |
null | 2023-02-02 | Joseph Fourier | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 280 |
null | 2023-02-02 | Jomfrufødsel | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 281 |
null | 2023-02-02 | Jomfrudom | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 282 |
null | 2023-02-02 | Hymen | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jomfru_Maria | 2023-02-02 | Jomfru Maria | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-10', 'Kategori:Bibelske personer', 'Kategori:Jomfru Maria', 'Kategori:Katolisisme', 'Kategori:Kristendom', 'Kategori:Nytestamentlige helgener'] | Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor. I islam er hun ansett som mor til profeten Jesus, Isa عيسى på arabisk.
Ved konsilet i Efesos tilla konsilfedrene henne tittelen Theotokhos, Guds Mor (egentlig: Gudefødersken). Denne tittelen må sees i sammenheng med den kristne lære om Jesus som både Gud og menneske. Rent religionshistorisk har kirkens fremstilling ført til at Maria har fått stor betydning for svært mange troende – ikke minst for kvinner. I kunstneriske fremstillinger er hun som oftest kalt bare «Madonna». | Jomfru Maria, eller Maria fra Nasaret, er en jødisk kvinne som ifølge Det nye testamentet er identifisert som Jesu Kristi mor. I islam er hun ansett som mor til profeten Jesus, Isa عيسى på arabisk.
Ved konsilet i Efesos tilla konsilfedrene henne tittelen Theotokhos, Guds Mor (egentlig: Gudefødersken). Denne tittelen må sees i sammenheng med den kristne lære om Jesus som både Gud og menneske. Rent religionshistorisk har kirkens fremstilling ført til at Maria har fått stor betydning for svært mange troende – ikke minst for kvinner. I kunstneriske fremstillinger er hun som oftest kalt bare «Madonna».
== Marias liv ==
I Det nye testamentet er Maria sentral i forbindelse med Jesu unnfangelse og fødsel. Markusevangeliet forteller ikke noe om hvem som er faren til barnet. Lukasevangeliet forteller om fødselen, men ikke spesifikt om hvem som er faren, men forfatteren skriver at Jesus ble holdt for å være sønn av Josef. Johannesevangeliet skriver at Jesus er «Josefs sønn».
Matteusevangeliet har en annen oppfatning enn de øvrige evangeliene, ved at hun skal ha blitt gravid ved Den hellige ånd. Josef, Marias mann, var i så fall ikke biologisk far til Jesus, men virket som en oppdragende farsfigur. Josef og Maria tilhørte Juda stamme og var etterkommere av kong David. Etter profetier i Det gamle testamentet skulle Messias være av Davids stamme. Tilknytning til stamme ble bare regnet gjennom mannsleddene, så om Jesus skulle være av Davids stamme var det ikke tilstrekkelig at Maria var det. Videre skriver forfatteren av Matteusevangeliet at den hellige ånd er faren, men videre at han ble regnet som Josefs sønn av sin samtid.Jakob, Josef, Judas og Simon omtales som Jesu brødre. De er trolig listet etter alder. Han hadde også søstre, men de er ikke navngitt. Om dette skal forstås som biologiske søsken til Jesus med Maria som mor og Josef som far er omdiskutert, idet katolikker og ortodokse i alminnelighet holder frem tanken om Marias vedvarende jomfruelighet, mens protestanter som regel ikke gjør det (se egen artikkel Jesu brødre og søstre).
Maria nevnes også andre steder i Det nye testamentet. Ifølge Evangeliet etter Johannes var hun til stede ved korsfestelsen. En gammel tolkning av Johannes' Åpenbaring 12 identifiserer «himmeldronningen» med Maria (som bilde på Det nye Jerusalem, Guds folk).
== Den nye Eva ==
I de patristiske skrifter nevnes Maria først og fremst i forbindelse med Eva. Maria og Eva settes opp som motsetninger: Mens Eva lot seg friste, følger Maria Guds vilje og gjenoppretter dermed skaden fra syndefallet. Slik Jesus er den nye Adam, blir Maria oppfattet som den nye Eva.
== Mariadogmer ==
Det er etablert flere dogmer omkring Maria, som særlig er sterke i ortodoks og katolsk mariologi. I de reformerte kirker varierer holdningen til Mariadogmene sterkt og de karakteriseres tildels som ubibelske.
=== Guds Mor ===
Det eldste fastlagte Maria-dogme er læren om Maria som Gudføderske eller Guds Mor, på gresk theotokos. Dette ble fastslått på konsilet i Efesos i 431.
I en forlengelse av dette kalles hun også Kirkens Mor, fordi den katolske kirken betrakter seg selv som Kristi mystiske legeme på jorden.
=== Evig jomfrudom? ===
Doktrinen om Maria som evig jomfru ser ut til å ha blitt forkynt av Irenaeus og Klemens av Alexandria, og den er godt belagt hos Athanasius av Alexandria, som kalte henne αειπαρθεnu;ς (aeiparthenos, evig jomfru). Fra det 5. århundre var den allment akseptert i både øst og vest. Mange av de kirker som har sitt utspring i reformasjonen avviste doktrinen, men ikke før en god stund etter reformasjonen. De mener at Maria fikk flere barn etter Jesu fødsel.
Moderne lutherske teologer regner det også som sannsynlig at Maria hadde flere barn, som dermed var Jesu halvbrødre eller halvsøstre. Det nye testamentet omtaler flere ganger Jesu brødre og søstre, blant annet i Markusevangeliet: Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss? (Mark. 6:3a). Katolske og ortodokse kristne har tradisjonelt forklart dette med at hebraisk og arameisk (dvs. de språk de første kristne talte) mangler egne ord for hhv. søsken og søskenbarn, begge ledd omtales som hhv. «brødre» og «søstre». Dette var også den forklaring som Martin Luther holdt for den riktige. Dessuten kunne nære venner også omtales som brødre eller søstre. Endelig kunne bror brukes som en hedersbetegnelse. Oppfatningen av Maria som evig jomfru må også sees i sammenheng med de opplysningene en har om henne fra ulike historiske kilder, inkludert Det nye testamentet.
Andre synspunkter går ut på at Josef og Maria i sitt samliv som mann og kone etter Jesu fødsel fikk minst ytterligere 7 barn som altså er Jesu halvsøsken og at jomfrumyten er ubibelsk.
=== Maria opptagelse i himmelen ===
Gregor av Tours formulerte læren om jomfru Marias opptagelse i himmelen i det 6. århundre; hentydninger finnes i skrifter fra det 4. århundre og kan reflektere det nytestamentlige Åp 11,19-12,1. Marias opptagelse i himmelen nevnes også i det apokryfe Filips evangelium. Dogmet sier at Maria ble tatt opp i himmelen med legeme og sjel; hun døde altså ikke på vanlig måte. Den var utbredt både i øst og vest før reformasjonen, og Martin Luther uttrykte seg positivt om den. Senere har de fleste reformerte kirker, med unntak av den høykirkelige del av Den anglikanske kirke, avvist doktrinen. I Den katolske kirke ble opptagelsen fastslått som dogme først for 60 år siden, i 1950 av pave Pius XII. Ortodoks tradisjon har aldri fastslått dette som et dogme, men feirer hennes opptagelse – ofte omtalt som Guds Moders hensovnelse – den 15. august hvert år.
=== Den ubesmittede unnfangelse ===
Doktrinen om den ubesmittede unnfangelse hevder at Maria ble unnfanget uten arvesynden, som det eneste menneske utenom Jesus. Den ble diskutert mye i middelalderen, uten at man kom til enighet. I den katolske kirke var dominikanerne motstandere av doktrinen, mens fransiskanerne og senere jesuittene forsvarte den. I 1854 ble den ubesmittede unnfangelse fastslått som dogme i den katolske kirke. I øst oppfattes hele arvesyndsbegrepet som problematisk; doktrinen om ubesmittet unnfangelse finner derfor ikke resonnans der. Protestantiske kirker avviser den helt; i den anglikanske kirke tror deler av den høykirkelige fløy på den.
== Maria som helgen ==
I katolsk og ortodoks tro hylles Maria som helgen, og gis den mest framtredende plass blant alle helgener.
I den anglikanske kirke ble all bønn gjennom helgener forbudt i de Trettini artikler, men senere har man akseptert det. I de deler som deler katolsk lære om helgener regnes Maria som den fremste.
== Mariafromhet ==
Den mest kjente formen for Mariafromhet er rosenkransen, en syklus med bønner rettet til Maria, med «Hill deg, Maria» som den mest sentrale. Angelusbønnen er en kort bønn som omhandler Kristi unnfangelse, som tradisjonelt blir bedt tre ganger hver dag i mange klostre. De tre ganger tre slag som etterfølger en gudstjeneste i Den norske kirke stammer fra klokkeringingen i forbindelse med angelusbønnen før reformasjonen.
I den katolske kirke ble det også utviklet en egen tidebønn, «Vår Frues lille officium». Katolske messer på lørdager hvor det ikke faller en annen festdag kan feires til Marias ære.
== Mariafester ==
Maria æres i en rekke forskjellige liturgiske sammenhenger.
De viktigste ortodokse Maria-feiringene (hvor de fem store er uthevet):
8. september – Guds Moders fødsel
1. oktober – Det beskyttende slør (Guds Moders beskyttelse)
21. november – Maria tempelgang
26. desember – Guds Moders dag (2. juledag)
2. februar – Fremstillelsen av Vår Herre i tempelet (kyndelsmess)
25. mars – Maria bebudelse
2. juli – Guds Moders kjole i Blachernae (Maria besøkelsesdag)
15. august – Hensovnelsen (Maria opptagelse i himmelen)
31. august – Gudføderskens livgjordI tillegg feires spesielle Maria-ikoner på egne dager.
De mest sentrale katolske festene er:
1. januar – Guds Mor
11. februar – Vår Frue av Lourdes
31. mai – Marias besøk hos Elisabeth
Juni (bevegelig) – Jomfru Marias rene hjerte
16. juli – Vår Frue av Karmel
5. august – Vår Frue av snøen (vigselsfest for Santa Maria Maggiore)
15. august – Maria opptagelse i himmelen (opprinnelig Ihukommelsen, siste søndag før jul)
8. september – Marias fødsel
15. september – Marias syv smerter
21. september – Presentasjonen av Maria i Tempelet
8. desember – Den ubesmittede unnfangelseTo fester som nå feires som «Herrens fester» ble tidligere feiret som Mariafester:
2. februar – Fremstillelsen av Jesus i tempelet (kyndelsmess), tidligere Maria renselse
25. mars – Herrens Bebudelse, tidligere Maria bebudelse
== Se også ==
Jakobs protoevangelium
Jomfrufødsel
Islams syn på Maria
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Virgin Mary – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Virgin Mary – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
The Protoevangelium of James, The Birth of Mary
Hvem var Maria? - artikkel fra forskning.no 21.12.02 | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 284 |
null | 2023-02-02 | Jordan | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 285 |
null | 2023-02-02 | Jødedom | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 286 |
null | 2023-02-02 | Januar | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_B%C3%A6kkelund | 2023-02-02 | Kjell Bækkelund | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 13. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fødsler 6. mai', 'Kategori:Fødsler i 1930', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordstjerneordenen', 'Kategori:Norske klassiske pianister', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Statsstipendiater', 'Kategori:Vinnere av Spellemannprisen'] | Kjell Martin Bækkelund (født 6. mai 1930 på Kampen i Oslo, død 13. mai 2004) var en norsk klassisk pianist.
Bækkelund begynte å spille piano allerede som 5-åring, og debuterte som 8-åring sammen med Filharmonisk Selskaps Orkester. Bækkelund vant Norsk kulturråds pris i 1973, og hadde tidligere skapt furore da han ikke ville motta Kritikerprisen i 1965.
| Kjell Martin Bækkelund (født 6. mai 1930 på Kampen i Oslo, død 13. mai 2004) var en norsk klassisk pianist.
Bækkelund begynte å spille piano allerede som 5-åring, og debuterte som 8-åring sammen med Filharmonisk Selskaps Orkester. Bækkelund vant Norsk kulturråds pris i 1973, og hadde tidligere skapt furore da han ikke ville motta Kritikerprisen i 1965.
== Priser og utmerkelser ==
Bækkelund ble i 1987 utnevnt til medlem av det svenske Kungliga Musikaliska Akademien. I 1997 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av den svenske Nordstjerneordenen, ridder av Dannebrogordenen og kommandør av den finske Lejonordenen. Bekkelund mottok den russiske Vennskapsordenen. I 1998 ble han utnevnt til kommandør av Republikken Italias fortjenstorden. Han vant Spellemannprisen 1975 i klassen klassisk musikk/samtidsmusikk for albumet Villarkorn. Han vant Gammleng-prisen i klassen klassisk i 1987 og var statsstipendiat fra samme år.
Han var spaltist i Verdens Gang under tittelen Tramp i klaveret. Senere fikk hans biografi samme tittel. Bækkelund huskes som vidunderbarn, for sine karakteristiske briller og alpelue, og for en lang rekke avskjedskonserter. Han hadde et forhold til skuespillerinnen Ingerid Vardund som sistnevnte omtalte åpenhjertig i sin selvbiografi.
== Diskografi (utvalg) ==
20th century Bækkelund
Populære Klassikere, Kjell Bækkelund, Talent(2) - LP (1977).
Norske klaverperler, Kjell Bækkelund, EMI - LP (1980).
Dagdrømmer
Arietta – 38 klassiske norske klaverperler
Sanger, Romanser og dikt – Bjørnstjerne Bjørnson. Olav Eriksen, Ingerid Vardund (dikt) og Kjell Bækkelund. PHILIPS 6327 073. LP-Stereo (1982).
Edvard Grieg: Per Gynt Suites, Piano Concerto, Kjell Bækkelund, The Philadelphia Orchestra / Eugene Ormandy, RCA.
Sergej Rakhmaninov: Klaverkonsert c-moll nr.2, op.18, Kjell Bækkelund, Oslo Filharmoniske Orkester / Øivin Fjeldstad - LP (1959).
Grieg- Piano Concerto / Music From Peer Gynt, Kjell Bækkelund, Oslo Philharmonic Orchestra / Odd Grüner-Hegge, RCA Victrola (1964).
Kjell Bækkelund - Spiller Beethoven (sonate Opus 27, Nr.2) / Schumann ( Kinderscenen Opus 15), A/S Studio B - LP (1984).
Finn Mortensen: Works for Piano and Orchestra, Kjell Bækkelund, Bergen Philharmonic Orchestra / Karsten Andersen, Aurora (2005).
== Bibliografi ==
Tramp i klaveret (1982)
Spill! – Kjell Bækkelunds notater fra et uryddig liv ved Per Øyvind Heradstveit (1985)
Nesheim, Elef. En fullblods musikant: pianisten Kjell Bækkelund (1999)
Bækkelund, Mads. Far min: når Se og hør har gått hjem (1997)
Kjell Bækkelund, red. (1977). Norske komponister. Tiden. ISBN 8210015494.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kjell Bækkelund på Internet Movie Database
(en) Kjell Bækkelund på Discogs
(en) Kjell Bækkelund på MusicBrainz
(en) Kjell Bækkelund på Spotify
(en) Kjell Bækkelund på AllMusic | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 288 |
null | 2023-02-02 | Kombinert | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 289 |
null | 2023-02-02 | Kjetil Osvold | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 290 |
null | 2023-02-02 | Kunst | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kate_Gulbrandsen | 2023-02-02 | Kate Gulbrandsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Eurovision Song Contest', 'Kategori:Deltakere i Melodi Grand Prix', 'Kategori:Deltakere i Stjernekamp', 'Kategori:Fødsler 6. august', 'Kategori:Fødsler i 1965', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sangere', 'Kategori:Personer fra Asker kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Røyken kommune', 'Kategori:Vinnere av Melodi Grand Prix'] | Kate Gulbrandsen (født 6. august 1965 i Slemmestad i Røyken) er en norsk sanger. Som 20-åring vant hun en lokal sangkonkurranse og deltok senere i Pop-festival i 1985 i Egypt, hvor Arne Bendiksen var blant arrangørene. Året etter deltok hun også i World Popular Song Festival i Japan, der hun vant Golden Award med sangen «Carnival» av Rolf Løvland.I 1987 vant hun Melodi Grand Prix med sangen «Mitt liv», skrevet av Rolf Løvland og Hanne Krogh. Gulbrandsen representerte dermed Norge i Eurovision Song Contest 1987, der hun ble nummer 9 av 22 deltakere. Gulbrandsen forsøkte å representere Norge på nytt i 1989 med sangen «Nærhet», men uten suksess. Senere sang hun også «Welcome to Lillehammer» i forbindelse med vinter-OL 1994 på Lillehammer. Hennes versjon av Jørn Hansens «Med gullet for øyet» var den offisielle sangen for paralympiske vinterleker i Nagano i Japan i 1998.
I februar 1984 gikk hun til topps på Norsktoppen med sangen «Denne natt». I 2004 hadde hun to låter på Norsktoppen, en av dem var en ny versjon av Dolly Partons hitlåt «Jolene», som ble 11 uker på Norsktoppen. Hun var med i bandet Folk som oss sammen med Ole Jørgen Grønlund, og de ga ut et album med samme navn i 2010. Gulbransen har også utgitt tre soloalbum. Siden har hun jobbet sporadisk med andre artister, og hun medvirker i ulike TV-sendinger med jevne mellomrom – senest i 2016 som deltaker i NRKs Stjernekamp. Hun har coverbandet Kate & Gutta som spiller coverlåter i sjangere som country, blues, pop og eget materiale.
I august 2022 ga hun ut en singel sammen med sin datter Sandra Gulbrandsen, «Two of Us».Kate Gulbrandsen skal gjøre comeback i Melodi Grand Prix i 2023 med sangen «Tårer i paradis», engelsk tittel Tears in Paradise, som hun har komponert sammen med Kjetil Mørland. Hun skal være med i den første delfinalen som sendes direkte på NRK lørdag 14. januar kl. 19.50. Den Norske finalen går av stabelen i Trondheim Spektrum 4. februar.
| Kate Gulbrandsen (født 6. august 1965 i Slemmestad i Røyken) er en norsk sanger. Som 20-åring vant hun en lokal sangkonkurranse og deltok senere i Pop-festival i 1985 i Egypt, hvor Arne Bendiksen var blant arrangørene. Året etter deltok hun også i World Popular Song Festival i Japan, der hun vant Golden Award med sangen «Carnival» av Rolf Løvland.I 1987 vant hun Melodi Grand Prix med sangen «Mitt liv», skrevet av Rolf Løvland og Hanne Krogh. Gulbrandsen representerte dermed Norge i Eurovision Song Contest 1987, der hun ble nummer 9 av 22 deltakere. Gulbrandsen forsøkte å representere Norge på nytt i 1989 med sangen «Nærhet», men uten suksess. Senere sang hun også «Welcome to Lillehammer» i forbindelse med vinter-OL 1994 på Lillehammer. Hennes versjon av Jørn Hansens «Med gullet for øyet» var den offisielle sangen for paralympiske vinterleker i Nagano i Japan i 1998.
I februar 1984 gikk hun til topps på Norsktoppen med sangen «Denne natt». I 2004 hadde hun to låter på Norsktoppen, en av dem var en ny versjon av Dolly Partons hitlåt «Jolene», som ble 11 uker på Norsktoppen. Hun var med i bandet Folk som oss sammen med Ole Jørgen Grønlund, og de ga ut et album med samme navn i 2010. Gulbransen har også utgitt tre soloalbum. Siden har hun jobbet sporadisk med andre artister, og hun medvirker i ulike TV-sendinger med jevne mellomrom – senest i 2016 som deltaker i NRKs Stjernekamp. Hun har coverbandet Kate & Gutta som spiller coverlåter i sjangere som country, blues, pop og eget materiale.
I august 2022 ga hun ut en singel sammen med sin datter Sandra Gulbrandsen, «Two of Us».Kate Gulbrandsen skal gjøre comeback i Melodi Grand Prix i 2023 med sangen «Tårer i paradis», engelsk tittel Tears in Paradise, som hun har komponert sammen med Kjetil Mørland. Hun skal være med i den første delfinalen som sendes direkte på NRK lørdag 14. januar kl. 19.50. Den Norske finalen går av stabelen i Trondheim Spektrum 4. februar.
== Privatliv ==
Kate Gulbrandsen kommer fra Slemmestad og bor i Hokksund. Hun var tidligere gift, paret fikk datteren Sandra i sammen og skilte lag i 2006.
== Plateutgivelser ==
=== Album ===
1987 - The Beauty and the Beat
1991 - Sol om natten
2005 - Vi to
2010 - Folk som oss - (med Folk som oss)
=== Singler ===
1983 – «Denne natt» / «Flashdance»
1984 – «Hjelp meg» / «18 år»
1985 – «Første forsøk» / «Kom til mitt party»
1987 – «Danger Men Working» / «Fire of Love»
1987 – «Mitt liv» / «The Woman and the Girl»
1987 – «Carnival» / «The Woman and the Girl on Me»
1987 – «Trick of the Heart»
1988 – «Welcome to Lillehammer» / «Welcome to Lillehammer (Instrumental)» – (som Kate and the Olympic Children)
1989 – «Nærhet» / «Nærhet»
1991 – «Så god når du smiler» / «Nærhet»
1998 – «Med gullet for øyet» – (maxi-singel, som Team Paralympics & Kate Gulbrandsen)
2004 – «Mister deg» («Losing You») / «Jolene»
2004 – «La meg bli der»
2013 – «Et annet sted»
2014 – «Hellefosskonge» (med Ulabrand)
2016 – «Sigøyner»
2018 – «Hvor er du nå»
2018 – «Mitt liv»
2019 – «Første gang»
2021 – «Jeg ser deg»
2022 – «Two of Us»
2022 – «Hokksunds fine by»
2023 – «Tårer i paradis»
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kate Gulbrandsen på Internet Movie Database
(en) Kate Gulbrandsen på Discogs
(en) Kate Gulbrandsen på MusicBrainz | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arietta | 2023-02-02 | Arietta | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kjell Bækkelund-album', 'Kategori:Musikkalbum fra 1994'] | Arietta er en dobbel-CD med klassiske stykker for piano spilt inn av Kjell Bækkelund i 1994. Albumets tittel er synonymt med tittelen på Edvard Griegs «Opus 12, nummer 1» - som er første spor på dobbeltalbumet.
| Arietta er en dobbel-CD med klassiske stykker for piano spilt inn av Kjell Bækkelund i 1994. Albumets tittel er synonymt med tittelen på Edvard Griegs «Opus 12, nummer 1» - som er første spor på dobbeltalbumet.
== Innhold ==
=== CD 1 ===
Arietta, Op. 12, Nr. 1 (Edvard Grieg)
Vals, Op. 12, Nr. 2 (Edvard Grieg)
Folkevise, Op. 12, Nr. 5 (Edvard Grieg)
Crescendo (Per Lasson)
Langeleiklåt (Geirr Tveitt)
Skumring (Signe Lund)
Sommertrall (Christian Hartmann)
Valse dolce (Klaus Egge)
Largo (Troll) fra Villarkorn (Olav Kielland).
Til et barn (Jan Wølner)
Nocturne (C. Hartmann)
Kjempevise-slåtten (Harald Sæverud)
Humoreske (Sverre Jordan)
Vals-caprice (Johan Øian)
Halling fra Tre klaverstykker, Op. 16, Nr. 3 (Knut Nystedt)
Sagn (Gunnar Gjerstrøm)
Consolation (J. Wølner)
Ostinato rytmico (K. Bækkelund)
Aften på Høifjeldet (Edvard Grieg)
=== CD 2 ===
Frühlingsrauschen, Op. 32, No. 3 (Christian Sinding)
Vårvise (C. Hartmann)
Berceuse, Op. 38, Nr. 1 (Edvard Grieg)
Valse caprice (Rikard Nordraak.)
Lento (Lokk) Fra "Villarkorn", Op. 13, No. 9 (Olav Kielland)
Andante sostenuto Fra "Villarkorn", Op. 13, No. 10 (Olav Kielland)
Den lille danserinnen (C. Hartmann)
Melodi, Op. 38, Nr. 3 (Edvard Grieg)
Småsvein-gangar, Op. 14, No. 1 (Harald Sæverud)
Rondo amoroso , Op. 14, No. 7 (Harald Sæverud)
Legende, Op. 16, No. 1 (Lund Skabo)
Sommervise (Agathe Backer Grøndahl)
Vél komne med æra (Geirr Tveitt)
Vals, Op. 38, Nr. 7 (Edvard Grieg)
Nocturne (Kristian Lindeman)
Aa, kjende du Kjell (trad)
Elegi, Op. 14, Nr. 1 (J. Wølner)
Skumring ved Trolltjernet (Erling Kjellsby)
Solveigs sang, Op. 52, No. 4 (Edvard Grieg)Tylden: GTACD 8031/2
== Referanser == | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 293 |
null | 2023-02-02 | Dagdrømmer | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 294 |
null | 2023-02-02 | Konsonant | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 295 |
null | 2023-02-02 | Kurt Cobain | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 296 |
null | 2023-02-02 | Kenny Dalglish | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 297 |
null | 2023-02-02 | Klepp Idrettslag | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 298 |
null | 2023-02-02 | Kunstløp | null | null | null | id
256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in...
257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181...
258 | flagg = Flag of India.svg
259 alt=Tsunami i Indonesia|thumb|Tsunami i Indonesia
260 | uavhengighetfra = -
...
315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr...
316 | kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s...
317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c...
318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms...
319 Kopper har flere betydninger:
Name: abstract, Length: 64, dtype: object | 299 |
Subsets and Splits