Datasets:

jkorsvik
/

nowiki_abstract_second_scrape_20230201

Dataset card Data Studio Files Files and versions Community

Split (1)

train · 615k rows

url stringlengths 31 212 ⌀	date_scraped stringclasses 1 value	headline stringlengths 1 194 ⌀	category stringlengths 15 4.92k ⌀	ingress stringlengths 15 9.93k ⌀	article stringlengths 14 310k ⌀	abstract stringlengths 286 1.05k	id int64 0 615k
null	2023-02-02	Ketil Stokkan	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	300
null	2023-02-02	Kjetil D. Brandsdal	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	301
null	2023-02-02	Kurvball	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	302
null	2023-02-02	Kirke	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	303
null	2023-02-02	Kjemi	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	304
null	2023-02-02	Keiji Haino	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	305
null	2023-02-02	Kenya	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	306
null	2023-02-02	Kamerun	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	307
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%B8benhavn	2023-02-02	København	['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert på 1000-tallet', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Europeiske miljøhovedsteder', 'Kategori:Havnebyer i Danmark', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:København', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Øresundsregionen']	København (dansk uttale: [kʰøpm̩ˈhɑwˀn] hør ) er hovedstaden i Danmark og er med 1 375 995 innbyggere i 2014 landets største byområde. Dette omfatter helt eller delvis 18 kommuner. Sentrum for byområdet utgjøres av Københavns kommune som med sine 605 985 innbyggere (2018) er Danmarks mest folkerike. I hele den 3 030 km² store Hovedstadsregionen, som også sammenfaller med Københavns lokaltrafikkområde, bor det ca. 1,9 millioner mennesker. Den danske hovedstad er i tillegg sentrum for Øresundsregionen som inkluderer Malmö. Øresundsregionen dekker 20 649 km² av Danmark og Sverige og har 2,5 millioner innbyggere (2010) i Danmark og 3,7 millioner innbyggere (2010) når også den svenske delen regnes med. Denne regionen er blant Europas fremste sentra for innovasjon, bioteknologi og andre kompetansenæringer. København ligger på Sjællands østkyst og strekker seg inn over deler av Amager i øst. En rekke broer og en tunnel forbinder bydelene på Sjælland og Amager. Siden 2000 har København og Malmö vært forbundet via Øresundsforbindelsen. I København finnes Danmarks sentrale institusjoner som Folketinget, kongehuset, høyesterett og den statlige sentraladministrasjonen. Byen er nasjonens kulturelle og økonomiske senter og et viktig trafikknutepunkt med Danmarks største lufthavn og banegård, samt en av de største havnene i Norden. Københavns historie kan føres tilbake til omkring år 800 da det lå en mindre fiskelandsby hvor byens sentrum ligger nå. Fra 1300-tallet ble byen Danmarks rikeste og mest betydningsfulle – en status som den har fastholdt siden. I dag bor ca. 24 % av Danmarks befolkning i Københavns byområde. Etter en økonomisk nedgangstid i slutten av det 20. århundre, har byen på 2000-tallet opplevd stor økonomisk og kulturell fremgang.. København er hjemsted for en rekke store virksomheter og kulturinstitusjoner som A.P. Møller-Mærsk, Carlsberg, Parken, Nationalmuseet og Operaen.	København (dansk uttale: [kʰøpm̩ˈhɑwˀn] hør ) er hovedstaden i Danmark og er med 1 375 995 innbyggere i 2014 landets største byområde. Dette omfatter helt eller delvis 18 kommuner. Sentrum for byområdet utgjøres av Københavns kommune som med sine 605 985 innbyggere (2018) er Danmarks mest folkerike. I hele den 3 030 km² store Hovedstadsregionen, som også sammenfaller med Københavns lokaltrafikkområde, bor det ca. 1,9 millioner mennesker. Den danske hovedstad er i tillegg sentrum for Øresundsregionen som inkluderer Malmö. Øresundsregionen dekker 20 649 km² av Danmark og Sverige og har 2,5 millioner innbyggere (2010) i Danmark og 3,7 millioner innbyggere (2010) når også den svenske delen regnes med. Denne regionen er blant Europas fremste sentra for innovasjon, bioteknologi og andre kompetansenæringer. København ligger på Sjællands østkyst og strekker seg inn over deler av Amager i øst. En rekke broer og en tunnel forbinder bydelene på Sjælland og Amager. Siden 2000 har København og Malmö vært forbundet via Øresundsforbindelsen. I København finnes Danmarks sentrale institusjoner som Folketinget, kongehuset, høyesterett og den statlige sentraladministrasjonen. Byen er nasjonens kulturelle og økonomiske senter og et viktig trafikknutepunkt med Danmarks største lufthavn og banegård, samt en av de største havnene i Norden. Københavns historie kan føres tilbake til omkring år 800 da det lå en mindre fiskelandsby hvor byens sentrum ligger nå. Fra 1300-tallet ble byen Danmarks rikeste og mest betydningsfulle – en status som den har fastholdt siden. I dag bor ca. 24 % av Danmarks befolkning i Københavns byområde. Etter en økonomisk nedgangstid i slutten av det 20. århundre, har byen på 2000-tallet opplevd stor økonomisk og kulturell fremgang.. København er hjemsted for en rekke store virksomheter og kulturinstitusjoner som A.P. Møller-Mærsk, Carlsberg, Parken, Nationalmuseet og Operaen. == Etymologi == I middelalderen het byen Køpmannæhafn på gammeldansk; et navn som betyr kjøpmennenes havn. Københavns strategiske plassering i Øresund var av stor betydning for handelen i området ettersom Nord-Europas sannsynligvis viktigste skipsled passerte Øresund. Navnet kan ses som et uttrykk for den betydning dette ble tillagt. Tidligere har navnet på byen sannsynligvis vært Havn.En rekke andre navn bygget over det opprinnelige danske navnet for byen brukes på forskjellige språk. Som eksempler kan nevnes tysk og nederlandsk Kopenhagen, engelsk Copenhagen, fransk, portugisisk og spansk Copenhague, latin Hafnia, tsjekkisk Kodaň og islandsk Kaupmannahöfn. I 1923 ble den latinske utgaven av navnet basis for navngivningen av det nylig oppdagede grunnstoffet hafnium, ettersom oppdagelsen skjedde på Niels Bohr-instituttet. == Avgrensning og definisjon == I dagligtale brukes navnet København både om Københavns kommune og om byområdet som helhet – som også omfatter hele eller deler av 17 andre kommuner. Det samlede byområdet defineres av Kort & Matrikelstyrelsen og Danmarks Statistik på bakgrunn av FNs retningslinjer hvor et enhetlig byområde (på norsk tettsted) ikke må ha mer enn 200 meter mellom bygningene, parker og lignende ikke medregnet. Mange innbyggere i København identifiserer seg allikevel med den kommunen de bor i. I praksis er København så tett bebygget at man mange steder vanskelig merker hvor grensene mellom de enkelte kommuner faktisk går. Utenforstående vil allikevel typisk betrakte byen som en helhet. Derfor oppgis Københavns innbyggertall noen steder til ca. 0,65 mill. (kommunen) eller ca. 1,9 mill. (regionen), hvor det rette folketallet utfra internasjonale definisjoner er ca. 1,4 mill (pr. 1.1.2011).Selv om byområdet er klart avgrenset fra myndighetenes side, benytter de forskjellige betegnelser for det. Kort & Matrikelstyrelsen bruker København, mens Danmarks Statistik benytter Hovedstadsområdet, og på veiskiltene langs innfartsveiene har Vejdirektoratet valgt Storkøbenhavn. København er imidlertid den eneste av de tre betegnelsene som er autorisert av Stednavneudvalget. Det er i alle tilfelle det samme området man mener. I tillegg har en rekke administrative inndelinger brukt København eller Hovedstaden i sitt navn. For eksempel omfatter Region Hovedstaden også Bornholm, selv om denne øya ligger ca. 130 km borte, og det tidligere Københavns amt omfattet tross navnet ikke Københavns kommune, selv om amtets hovedsete lå der i en årrekke. == Historie == === Forhistorie frem til 1100-tallet === Det finnes en del funn fra forhistorisk tid i Københavnområdet. I forbindelse med byggingen av Amager Strandpark ved Øresund ble det for eksempel funnet levninger etter en kystnær boplass fra yngre steinalder. Gravhauger i forstedene minner om menneskelig aktivitet i forhistorisk tid, og mange av bynavnene i nærheten av København vitner om bosetninger i det storkøbenhavnske området i vikingtiden. I området ved Gammeltorv har det etter all sannsynlighet bodd mennesker i lengre tid før Kristi fødsel enn etter. Ertebøllekulturens jegere laget sine flintvåpen her 4–5 tusen år f.Kr.Byens første kirke ble bygget i treverk på 1100-tallet, den var 13 meter lang og sto midt i det som nå er Frederiksberggade, foran nr. 25. Den var oppkalt etter Sankt Clemens. Oppå stolpene etter denne første Clemenskirken ligger fundamentet til den neste Clemenskirken, som var 25 meter lang og bygget av stein. Den rakk bort under der Frederiksberggade nr. 36 ligger i dag. Lenge gikk man ut fra at det rundt år 1 000 ikke var annet enn et lite fiskevær der København ligger i dag. Fiskeværet lå umiddelbart nord for der København rådhus ligger, ved Mikkel Bryggers Gade, som den gang lå ut mot havet. Men i forbindelse med utgraving av metroen har man funnet spor av flytebrygger ved Gammel Strand som daterer seg helt tilbake til rundt år 800. Ved utgravingen til Kongens Nytorv metrostasjon har man også funnet spor av en gård fra vikingtiden.Første gang København nevnes i skriftlige kilder er i forbindelse med et sjøslag mellom Svein Estridsson og den norske kongen Magnus den gode i 1043, og da under navnet Havn. Deretter er det stille om byens skjebne i de neste 120 år, noe som kan være et tegn på at byen i forhold til andre danske byer på denne tiden har vært av sekundær betydning. === Byens grunnleggelse === Det er sannsynlig at den sentrale plasseringen mellom de store domkirkebyene Lund og Roskilde har medvirket til fremveksten av København som by. Den naturlige havnen og den lille øya Slotsholmen, som var lett å forsvare, har sikkert også vært viktige faktorer. I Saxo Grammaticus' verk Gesta Danorum fortelles det at den lille byen Portus Mercatorum («Køpmænnahafn») ble overbrakt til biskop Absalon omkring 1160. Det nøyaktige årstallet kjenner man ikke ettersom Absalons gavebrev har gått tapt. Hos Rigsarkivet ligger det imidlertid et dokument utstedt drøyt 30 år senere, den 21. oktober 1186. Dette dokumentet er et stadfestelsesbrev fra pave Urban III, et pergament med paveseglet hengende sist i brevet. Fra omkring 1167–1171 bygget Absalon en borg og en bymur på stedet. Sannsynligvis lå borgen på Slotsholmen, hvor Christiansborg ligger i dag. Det var sannsynligvis også Absalon som bygget byens første kjente kirke, Sct. Clemens. === København i middelalderen === Under Absalons ledelse begynte byen å vokse, og særlig på 1200-tallet utvidet byen seg slik at den etter hvert kom til å dekke en større del av området mellom Kongens Nytorv og Rådhuspladsen. Vor Frue kirke, Gråbrødrekloster, Skt. Peder og Skt. Nikolai ble alle bygget i første halvdelen av 1200-tallet. Dette århundret var en urolig tid i dansk historie, noe som kom til uttrykk gjennom skiftende bispers og danske kongers intense kamp om retten til byen og dens gods. Biskop Jakob Erlandsen kunne imidlertid i 1251 tvinge den pressede kong Abel til å overgi ham byen og denne biskopen ga i 1254 byen dens første byrettigheter. Men bare fem år senere, i 1259, ble byen angrepet og inntatt av den rygiske fyrst Jaromar. Etter hvert begynte byen å vokse seg til rikets største og mest betydningsfulle, selv om den enda ikke var blitt hovedstad. Plasseringen midt i riket – Skåne var den gang dansk – var ideell. De fremadstormende hansaene som var i krig med den danske kong Valdemar Atterdag, inntok byen og ødela Absalonborgen i 1368, noe som vitner om byens betydning for handel og krigføring på dette tidspunkt. I 1419 lyktes det endelig en dansk konge, Erik av Pommern, å overta makten over byen fra kirken. De danske kongene betraktet fra nå av byen som sin viktigste by, og i 1443 gjorde Kristoffer av Bayern byen til kongelig residensby. I 1479 ble universitetet grunnlagt. Under reformasjonen og grevefeiden stilte byens borgere seg på den tapende Christian IIs side, men ble allikevel skånet for større represalier ettersom den nye kongen, Christian III ville holde seg inne med borgerne. === Renessansen, eneveldet og opplysningstiden === Christian IV fikk stor betydning for København. Under han ble byens gamle murer langs Gothersgade lagt ned og utvidet, så de gikk langs den nåværende jernbanelinjen mellom Nørreport og Østerport, utenom hans nyanlagte Nyboder. De eksisterende vollene rundt middelalderbyen ble modernisert. Københavns voller ble også utvidet med forsvarsanlegg av det nyanlagte området Christianshavn. Skitt og lort preget Christian IVs by og dette ville kongen ha en ende på. I gatene gikk grisene løse og spredde møkk. Det kom forbud mot å holde svin innenfor vollene, men det brydde ikke borgerne seg om. Kongen hadde store visjoner for København og fikk satt i gang en mengde tiltak som skulle gjøre byen til en vakker renessanseby. Fra 1658–1660, under første Karl Gustav-krig, var København som siste område i riket under dansk kontroll, men under beleiring av de svenske troppene anført av Karl X Gustav. I februar 1659 forsøkte svenskene å innta byen ved et stormangrep, men en felles innsats fra soldater og byens borgere holdt dem tilbake. Etter det mislykkede angrepet holdt svenskene allikevel byen beleiret helt frem til 27. mai 1660. I forbindelse med innføringen av eneveldet i 1660 under Frederik III ble København en enda viktigere by i Danmark, fordi det var herfra den stadig mer sentralistiske danske staten ble styrt. Byen var imidlertid tospråklig. Mellom en tredjedel og fjerdedel av befolkningen hadde tysk som talespråk, enten de var innvandret fra kongens tyske provinser eller fra andre områder av Tyskland. Inntil 1772 var hærens offisielle språk også tysk. I 1664 ble byens befestning ferdigstilt med byggingen av Kastellet ved Østerport. I 1711–1712 herjet en av de verste pestepidemier i Københavns historie. Pesten krevde cirka 22 000 av byens rundt 60 000 innbyggere. Noen år etter ble byen rammet av nok en katastrofe, da over en fjerdedel av byen gikk opp i røyk ved en bybrann i 1728. Inspirert av ideer fra land i det sydlige Europa ble Frederiksstaden nord for Kongens Nytorv grunnlagt i 1748. Det ble et elegant og vel tilrettelagt nytt kvarter med Amalienborg som midtpunkt. Under Revolusjonskrigene i siste halvdel av 1700-tallet opplevde København en sterk oppgangstid som følge av den profitable handelen mellom de stridende makter, England og Frankrike.Oppgangsperioden sluttet imidlertid for en periode da først Christiansborg brant i 1794 og en bybrann herjet indre by året etter. I 1801 kom den britiske flåten, med Lord Nelson i spissen, for å avkreve Danmarks flåte, noe som også skadet deler av byen. Skadene hadde allikevel langt fra det omfang som den landsatte britiske hær gjorde under det engelske bombardementet av byen i 1807, 90 prosent av byens hus med halmtak brant ned da de britiske troppene brukte det nye våpenet – kruttdrevne raketter, såkalte Congreveraketter, som var ladet med fosfor. Her ble også Vor Frue kirke fra middelalderen helt ødelagt av engelske brannbomber og gikk opp i flammer. Det meste av Københavns indre bybilde er preget av gjenoppbyggingen etter dette bombardementet og de forutgående bybrannene. === Fra 1807 til første verdenskrig === Gjenreisingen av privatboliger etter bombardementet i 1807 gikk raskere enn gjenoppføringen av kvarteret med Vor Frue kirke. Landet gikk bankerott i 1813, og man hadde ikke råd til å gjenoppføre Universitetet, Metropolitanskolen eller Vor Frue kirke før et godt stykke inn på 1800-tallet. Vor Frue kirke ble en ren klassisistisk bygning, tegnet av arkitekt C.F. Hansen, og hans stil kom til å prege byen. I løpet av 1820-tallet kom det omsider fart på økonomien. Kulturelt sett kom København til å danne rammen for en av dansk histories mest givende kulturepoker, Gullalderen, som i tillegg til C.F. Hansen ble preget av blant andre Bertel Thorvaldsen og Søren Kierkegaard. Senere fulgte industrialiseringen i andre halvdelen av århundret. Etter koleraepidemien i 1853 besluttet man endelig å legge ned de gamle vollene med porter som ble avlåst hver kveld. Militæret hadde allerede i 1852 rykket demarkasjonslinjen mot nord, ut på den andre siden av Søerne i erkjennelsen av at vollene ikke kunne forsvare byen. I 1856, etter epidemien som kostet opp mot 4 800 menneskeliv, opphørte København med å være en festningsby og Nørreport ble, som den første byporten, revet ned samme år, og de øvrige året etter. Nå ble det tillatt med permanente grunnmurte nybygg utenfor vollene. Denne frigivelsen i kombinasjon med en svært liberal byggelovgivning førte til en byggeboom i brokvarterene, Nørrebro (fra 1850-årene), Vesterbro (fra samme tid), Østerbro (fra 1880-årene), Amagerbro (fra 1890-årene) og Islands Brygge (etablert 1905), og en betydelig økning av innbyggertallet. Rundt 1800 bodde det cirka 100 000 mennesker i hovedstaden og i starten av 1900-tallet bodde om lag 400 000 i byen.De nye bydelene ble svært ulike. Frederiksberg ble en selvstendig sognekommune i 1857, og samme år ble villakvarteret Rosenvænget på Østerbro grunnlagt. Disse to enklavene ble borgerskapets og de velsituertes kvarterer; her var det natur, lys og luft og for Frederiksbergs vedkommende også underholdning, teater samt landets første zoologiske have. Frederiksberg har beholdt sin autonome status og sin lavtbebygde karakter helt opp til i våre dager. Nørrebro og Vesterbro ble derimot tett bebygget og ble raskt arbeidernes bydeler. Selve vollene ble først sent i århundret gjort om til parker, først Ørstedsparken og Botanisk Have, senere Østre Anlæg og den nå forsvunne Aborreparken. Området mot vest nær Tivoli ble i 1880-årene et forlystelseskvarter. Tivoli ble anlagt allerede i 1843, utenfor vollene. En del nye offentlige institusjoner ble anlagt langs de tidligere vollene – Polyteknisk Læreanstalt, Københavns Universitets Observatorium, Det tekniske Institut og ikke minst mange nye museer, blant annet Statens Museum for Kunst. Samtidig ble nye kirker bygget i brokvarterene. Som erstatning for den gamle festningen vedtok Estrup-regjeringen fra 1886 byggingen av det store Københavns Befæstning, herunder Vestvolden som var Danmarks største arbeidsplass og senere bare overgått av Storebæltsforbindelsen. Festningsbyggingen på landjorden stoppet i 1894, men opp til under første verdenskrig ble sjøbefestningen bygget ut. Amagersiden fikk aldri en landbefestning, noe som forklarer hvorfor Christianshavns voll ble bevart. Oppføringen av store prosjekter som Frihavnen (1894), som var et motsvar til Hamburgs frihavn, Rådhuset (1905) og Hovedbanegården (1911) satte også sine spor. København var blitt en industriell storby, hjemsted for virksomheter i internasjonal målestokk slik som Burmeister & Wain, Det Østasiatiske Kompagni og Det Store Nordiske Telegrafselskab. === Etter første verdenskrig === Etter første verdenskrig var det knapphet på de fleste ting, og høy arbeidsløshet var medvirkende årsak til en del uro som særlig sprang ut fra byens arbeiderkvarterer. Etter som tiden gikk ble en stor del av byutviklingen lagt til de nye forstedene, og der dukket de første villakvarterene opp. Denne utviklingen ble også hjulpet frem av utviklingen og utvidelsene av det kollektive trafikknettet, blant annet åpningen av S-tog-linjene fra 1934. Under andre verdenskrig ble København, akkurat som resten av Danmark, okkupert av de tyske troppene inntil krigen tok slutt 5. mai 1945. Under okkupasjonen ble flere bygninger ødelagt enten ved sabotasje eller ved angrep fra de allierte styrker. Blant annet ble Gestapos hovedkvarter i Shellhuset bombet av britiske fly 21. mars 1945. Under dette angrepet ble Den Franske Skole på Frederiksberg også rammet og mange barn ble drept. Mange industribygninger i København ble også sprengt i luften av den danske motstandsbevegelsen. Etter krigen fikk den stigende bilismen en stadig større betydning for byens utvikling, og dette fikk fingerplanens ideer om et København bygget opp rundt den kollektive S-togs-trafikken til å bli noe utvannet. Noen av forstedene grodde opp vekk fra S-tognettet. I 1960-årene syntes utviklingen i Københavns kommune å være gått i stå, mens forstadskommunene vokste. Særlig Gladsaxe kommune under Erhard Jakobsen ble et eksempel på denne utviklingen i Københavns omegnskommuner. Etter en lang rekke nedgangsår fra 1960-årene begynte København å snu den negative utviklingen rundt 1990. Særlig med byfornyelsesplanene fra 1991 ble mange nedslitte kvarterer langsomt, men sikkert til ettertraktede bydeler. Mest markant er i denne sammenhengen utviklingen på Vesterbro. Alle sammenslåinger av mindre leiligheter til større enheter har skapt en del svært attraktive leiligheter. I dag er København en storby i utvikling, med blant annet metro, den moderne sports- og kulturarenaen Parken og helt nye bydeler (Ørestad, Islands Brygge og Teglholmen) rett inntil byens sentrum. Med byggingen av Øresundsbroen i 2000 ble København sentrum for Øresundsregionen, en region som i stadig større grad binder Nordøstsjælland og det vestlige Skåne sammen. Boligmarkedet i byen opplevde 2002-2007 en boligboble som blant annet skyldtes lett adgang til lån og lav rente. Som i resten av Danmark stppet prisoppgangen opp i 2007, og København opplevde snart fallende priser i et marked hvor det ikke lenger er lett å få lån. I starten av perioden ble det også mulig å vurdere andelsboliger etter markedspris. Dette åpnet opp det ellers lukkede andelsboligmarked og andelsboliger omsettes nå oftest i fri handel i stedet for gjennom lukkede lister og noen ganger penger under bordet. I bobleperioden var det populært å bosette seg i Malmö i Sverige og arbeide i København. I en måling fra 2011 er København nr 17 på listen over verdens dyreste byer å bo i; etter Oslo, men foran London.Mens Ungdomshuset på Jagtvej eksisterte, var særlig Nørrebroområdet jevnlig preget av voldsomme demonstrasjoner som hadde sitt utspring herfra. Dette kulminerte med nedrivningen av huset i mars 2007, men da det kom et nytt hus til ungdommen i Nordvest opphørte de store demonstrasjonene med utgangspunkt i bevegelsen rundt Ungdomshuset. I senere år er det i stedet Bandekonflikten mellom unge innvandrere og rockere som opptar københavnerne. == Geografi == København ligger på det nordøstlige Sjælland, med en del av byen på Øresunds-øya Amager. Det vestlige København strekker seg forholdsvis flatt lenger inn på Sjælland, mens man mot både nord og syd støter på mer kupert terreng. I det nordvestlige København reiser det seg en større bakkekjede med høyder opp til 50 meter over havet rundt Søborg og Høje Gladsaxe. Disse bakkede landskapene i det nordlige København blir gjennomskåret av en del sjøer og Mølleåen. I Rude Skov ligger det høyeste punkt i det større københavnsområde, 91 meter over havet. På grunn av høyden i Gladsaxe-området har man her plassert Gladsaxesenderen og Københavns vannforsyning. I den sydvestlige delen av København hever en kalkformasjon seg ved Carlsberg-forkastningen. De mer sentrale delene av København består for det meste av flatere landskap, i Valby og Brønshøj med mindre hvelvede bakker. To dalsystemer følger disse små bakkekjedene fra nordøst til sydvest. I den ene dalen finner man sjøene (Sortedamssøen, Peblingesøen og Skt. Jørgens sø), i den andre ligger Damhussøen. Disse mindre dalene gjennomskjæres av elvene Harrestrup Å og Ladegårdsåen, den siste løper under Åboulevard og er lukket helt inne i rør. Amager og det meste av den gamle indre by er flatt kystnært land. En del av den indre by, herunder Christianshavn og Islands Brygge, ligger i dag på områder som for 500 år siden var havbunn. Geologisk sett hviler København akkurat som det meste av Danmark på et istidspreget grunnmorenelandskap som igjen hviler på et hardere underlag av kalkstein. Visse steder i området er det kun ti meter ned til kalklaget, noe som under byggingen av metroen voldte betydelige problemer. === Områder i København === ==== Administrativ inndeling ==== København var i perioden 1. januar 2002 til 31. desember 2006 inndelt i 15 administrative bydeler. Borgerrepresentasjonen vedtok å endre denne inndelingen med virkning fra 1. januar 2007 slik at byen fikk 10 administrative bydeler. Bydelene er; Amager Vest, Amager Øst, Bispebjerg, Brønshøj-Husum, Indre By, Nørrebro, Valby, Vanløse, Vesterbro/Kongens Enghave og Østerbro. Amager Vest omfatter den nordvestlige delen av Amager og per 1. januar 2011 hadde den 58 174 innbyggere. Bydelen inkluderer blant annet Islands Brygge og Ørestad. Amager Øst hvor blant annet Amager Strandpark ligger hadde på samme tidspunkt 50 900 innbyggere.Bispebjerg ligger i nordvestlig retning av sentrum og grenser mot bydelene Brønshøj-Husum og Vanløse. Mot øst danner jernbanen med stasjonene Nørrebro stasjon og Bispebjerg grense mot bydelen Østerbro. Bispebjerg hadde en befolkning på 49 362 innbyggere pr. 1. januar 2011.Brønshøj-Husum består av Brønshøj og Husum, ligger nordvest i kommunen og dekker et område på 8,73 km². Brønshøj og Husum har vokst sammen, fremstår som en enhet og har 40 491 innbyggere pr. 1. januar 2011.Indre By utgjør den historiske kjernen av København og strekker seg ut til Søerne. Christianshavn på østsiden av Havneløbet hører også med til Indre By. Bydelen hadde 48 490 innbyggere pr. 1. januar 2011.I bydelen Nørrebro danner Søerne grense mot Indre By mot sydøst og grenser mot Frederiksberg kommune i sørvest. Jernbanens linje F danner grense mot Bispebjerg i vest og mot øst er Lersø Parkallé og Fælledparken grense mot Østerbro. Nørrebro hadde 74 129 innbyggere pr. 1. januar 2011.Valby hadde 47 839 innbyggere per 1. januar 2011. Bydelen ligger noen kilometer vest for det sentrale København og grenser opp til Kongens Enghave, Vesterbro, Frederiksberg, Hvidovre og Vanløse. Carlsberg Byen hvor Carlsberg bryggeri tidligere hadde sitt hovedkvarter ligger i Valby. Vanløse ble innlemmet i København i 1901 og er Københavns minste bydel. Den hadde 37 115 innbyggere pr. 1. januar 2011.Vesterbro/Kongens Enghave ligger sydvest for bysentrum og ble dannet ved en sammenslåing av to tidligere bydeler. I bydelen var det 57 150 innbyggere pr. 1. januar 2011.Østerbro ligger rett nord for bykjernen og hadde pr. 1. januar 2011 en befolkning på 70 938 innbyggere.København kan deles opp i flere forskjellige områder. Denne oppdelingen tar utgangspunkt i når områdene ble en del av byen København. De fleste av områdene utenfor sentrum, for eksempel Valby og Rødovre, var selvstendige byer før de ble en del av København og de har derfor også sin egen historie. ==== Det sentrale København ==== Det sentrale København er de deler av byen som er preget av tett bebyggelse med 3–6 etasjers bygninger. Regnet fra nord avgrenses dette området omtrent av S-togssporene fra Svanemøllen stasjon til Nørrebro stasjon og herfra av Ndr.- og Sdr. Fasanvej til Valby stasjon, herfra av S-togssporene til Dybbølsbro stasjon. På Amagersiden avgrenses det sentrale København fra det øvrige Amager omtrent av en linje fra Hans Tausens kirke til Amager Hospital og herfra opp til Kofoeds skole. I midten av det sentrale København ligger Middelalderbyen, som er den aller eldste delen av København fra før utvidelsen av byen under Christian IV. Området avgrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, Gothersgade og havnen. Dette området utgjorde byen København inntil utvidelsen med Christianshavn i 1620-årene og Nyboder i 1640-årene. Denne avgrensingen er bl.a. blitt brukt i forbindelse med Bilfrie dager i 2003 og 2004. I området ligger Strøget, Københavns Universitet, Vor Frue kirke og Rundetårn. Den Indre by ligger innenfor de forhenværende vollene og området avgrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, Kastellet og Stadsgraven og inkluderer dermed Christianshavn. Dette området utgjorde byen København fra 1640-årene til vollenes fall i 1850-årene. Denne delen av byen er kjennetegnet ved at den inneholder de fleste av hovedstadsfunksjonene samt de fleste av Københavns hovedattraksjoner. Resten av det sentrale København består av områdene som ble bebygget umiddelbart etter at vollene ble lagt ned i 1857, hvor brokvarterene Østerbro, Nørrebro, Vesterbro og etter 1905 også Amagerbro og Islands Brygge ble dannet. Den indre delen av Frederiksberg regnes også til det sentrale København. ==== Utenfor brokvarterene ==== Etter hvert som København vokste, vokste byen sammen med de mindre byene som lå rundt, og disse er nå en naturlig del av København. Fra syd ligger blant annet Valby, Vanløse, Brønshøj og Hellerup rett utenfor brokvarterene. Disse områdene er primært villakvarterer fra 1930- til 1960-årene, men en del bygninger, særlig rundt stasjonene, er blokkbebyggelse fra samme periode. De fleste av områdene har klart å lage en selvstendig profil, og i blant annet Valby er det et stort handelsområde rundt stasjonen og Valby Langgade. ==== Forstedene ==== Københavns forsteder er de byer og byområder som i nyere tid er vokst sammen med København. Dette dreier seg bl.a. om Hvidovre, Glostrup, Rødovre, Herlev, Gladsaxe og Lyngby. Disse områdene har nesten alle en selvstendig profil og et naturlig sentrum. Områdene er i enda høyere grad villakvarterer enn områdene rett utenfor brokvarterene, men det er også en del blokkbebyggelse fra 1960-årene, for eksempel høyhusene i Rødovre og Høje Gladsaxe. Langs Køge Bugt ligger en rekke byområder som Brøndby Strand og Ishøj. Ved stasjonene er det i stor grad bygget blokker som i noen tilfeller har fått et ghettopreg, slik som Ishøj. Litt lenger fra stasjonene ligger store områder med småhus. De københavnske forstedene Kastrup og Tårnby (Amager) på Amager er preget av Københavns lufthavn. Det har vært stort fokus på vekst i området siden starten av 1990-årene, hvor konseptet for Ørestaden ble fremlagt. Dette innebar byggingen av Metroen, som siden åpningen i 2002 har hatt stor betydning for området. Flere store anlegg preger Ørestad blant annet DR Byen, Københavns Universitet Amager, Bella Center og Field's. === Klima === København ligger i en klimasone preget av den varme Golfstrømmen. Det medfører at København er ca. 5 grader varmere enn byens breddegrad ellers skulle tilsi. Samtidig ligger byen også i et område hvor atlantiske lavtrykk passerer. Dette gjør at været i alle fire årstider er relativt ustabilt med skiftende regn og sol. Nedbøren er moderat året rundt med et lite toppunkt fra juni til august. Snø faller primært fra jul til tidlig i mars, men det blir sjelden liggende lenge. Regn i januar og februar er like alminnelig som sne og gjennomsnittstemperaturen for disse to vintermånedene ligger like ved frysepunktet. Våren kan sammenlignes med det kontinentale Europa, men forsinkes omkring en uke grunnet det kalde havvannet rundt byen. På samme måte isolerer vannet på høsten slik at klimaet i København er mildere litt lenger enn andre tilsvarende steder. Fra midten av oktober til februar kan en eller to stormer eller orkaner forekomme. Storm om sommeren er uvanlig. Sommeren er som de andre årstider ofte en blanding av sydvestlige milde, blåsende og regnbringende lavtrykksystemer og perioder med stabile høytrykk som bringer solrikt og relativt varmt vær med seg. Forekomsten av kraftige lavtrykk som f.eks. kan forårsake stormer forefinnes relativt sjelden. Mer uvanlig er det med orkaner, men de forekommer også. I perioden rundt juli faller det gjennomsnittlig mest nedbør, opp til 57 mm. === Miljø og forurensing === København er kjent som en av de mest miljøvennlige byer i verden. Posisjonen er bygget både gjennom kommunal og nasjonal politikk. I 1971 etablerte Danmark et miljøministerium og var det første land i verden til å implementere en miljølov i 1973. I 2001 ble det bygget en stor vindmøllepark på Middelgrunden i sjøen rett utenfor København. Den produserer omkring 4 % av byens elektrisitet. Det er forslag fremme om å plassere flere møller ved blant annet Nordhavnen og Lynetten.I 2006 mottok Københavns kommune European Environmental Management Award. Prisen ble gitt for en langvarig innsats innenfor helhetsorientert miljøplanlegging. I 2009 vedtok København kommune en klimaplan med mål om å redusere kommunens CO2-utslipp med 20 % innen slutten av 2015. Samme år ble byen kåret som Europas grønneste by i The Economist.Etter en stor innsats for å forbedre vannkvaliteten i havnen med blant annet etablering av renseanlegg og overløpsbassenger, har man siden 2002 kunne bade i havnen, og siden 2006 har det hvert år blitt arrangert en svømmekonkurranse i Frederiksholms Kanal. Likeledes er det etablert flere havnebad i indre havn. I tillegg til en forbedring av vannkvaliteten i havnen er det også arbeidet på å forbedre vannkvaliteten i byens sjøer. Gentofte Sø er en av de reneste sjøer i regionen og der kan det blant annet finnes sjeldne orkideer i våtområdet. Som andre storbyer opplever København problemer med luftforurensing og trafikkstøy. Man regner med at det hvert år dør ca. 500 københavnere tidligere enn ellers som følge av forurensing. I 2007 viste en undersøkelse at den femtedelen av Københavns innbyggere som bodde nærmest de mest trafikkerte gatene, hadde dobbelt så stor risiko for å dø tidligere. Fra 2010 er det imidlertid etablert en miljøsone hvor alle lastebiler må ha partikkelfilter. == Politikk == Byen København styres politisk av 18 kommuner og 2 regioner. I tillegg er det et samarbeide på tvers av kommuner, regioner og land. For Danmark som statsmakt er også det meste av sentraladministrasjonen plassert i København hvor de fleste ministerier har kontorer på eller i området rundt Slotsholmen. Likeledes er de fleste direktorater plassert i Københavnsområdet. Politisk har Københavnsområdet i en årrekke vært en «rød» by, styrt oftest av en allianse bestående av Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti. === Kommunene === De fleste kommuner i Københavnområdet har sosialdemokratiske borgermestre. Det gjelder Københavns kommune og størstedelen av kommunene på Vestegnen. Kommunene uten sosialdemokratisk borgermester er Frederiksberg kommune i den sentrale delen av byen, de tre nordlige kommunene Lyngby-Taarbæk, Rudersdal og Furesø samt Greve kommune i sydvest. Det er samtidig disse kommunene som har den høyeste disponible inntekten per innbygger. === Regionene === Mesteparten av København er plassert i Region Hovedstaden, som ble dannet i forbindelse med strukturreformen i 2005 av de tidligere Københavns og Frederiksborg amter. Ved regionrådsvalget i 2009 ble Socialdemokratenes Vibeke Storm Rasmussen gjenvalgt som regionsrådsformann. En del av Københavns sydvestlige kvarterer ligger i Region Sjælland. Regionenes viktigste oppgaver er sykehusområdet, i tillegg eies i fellesskap Movia, det kollektive trafikkselskapet i Østdanmark (utenom Bornholm). De to regioner utgjør også i fellesskap en av Danmarks fire beskjeftigelsesregioner. Gymnasiene, sykepleieskolene og tekniske skoler, AMU-sentre og øvrige kortere videregående utdannelser er alle fra og med 2007 i likhet med øvrige utdannelser selveiende institusjoner finansiert av staten, mens folkeskoler, daginstitusjoner og pleiehjem hører inn under de enkelte kommuner. === Politikk på tvers av grensene === Kommunene i de enkelte regioner har et samarbeide i henholdsvis Kommunekontaktråd Hovedstaden og Kommunekontaktråd Sjælland. Her samarbeides særlig om de tilbudene som ytes til borgerne. Fra 1974 til 1989 fungerte Hovedstadsrådet som et sentralt planleggingsorgan for hele hovedstadsregionen og HUR (Hovedstadens Udviklingsråd) fungerte med omtrent samme formål i perioden 2000–2006. En del av Københavns nærmeste drabantbyer som Rudersdal og Allerød betraktes som en del av Storkøbenhavn og det politiske arbeide på kommunalt nivå om byen København involverer derfor ofte disse kommuner. Kommunene på det københavnske vestområdet står i den forbindelse ofte samlet under Vestegnssamarbejdet og har samlede politiske utspill.Region Hovedstaden, Region Sjælland, Københavns og Frederiksberg kommune, Bornholms regionskommune samt Kommunekontaktråd Hovedstaden og Sjælland deltar sammen med tilsvarende myndigheter fra Skåne i Öresundskomiteen, som er en regionalt samarbeide om å fjerne grensehindringer ved å bo og arbeide i Øresundsregionen. == Demografi == === Folketall i kommunen og regionen === I København (hovedstadsområdet) var det 1. januar 2011 1 339 224 innbyggere, noe som utgjorde 24,1 % av den samlede danske befolkning. Det var først fra 1. januar 1999 at Danmarks Statistik begynte å avgrense København ut fra en oppdeling i by/land fremfor en sammenlegging av hele kommuner. Især betegnelsene Storkøbenhavn og senere Hovedstadsområdet (i dag betegnelsen for det bymessig sammenhengende området rundt København), skapt før annen verdenskrig av de store forstadsutvidelsene, begynte man først å bruke i etterkrigstiden. I disse betegnelsene hørte i tillegg til København og Frederiksberg også store kommuner i omegnen som Gladsaxe, Gentofte, Hvidovre og Tårnby. Før den nåværende avgrensning av byen København fra 1999 ble antallet av innbyggere i Hovedstadsområdet oppgitt til 1,4 millioner. Det snakkes videre om Region Hovedstaden som innbefatter deler av Nordøstsjælland og Bornholm, men ikke Roskilde- og Køge-området. Regionen hadde 1,65 millioner innbyggere og må som begrep ikke forveksles med Hovedstadsregionen. Med byggingen av Øresundsbron i 2000 ble København sentrum for en ny by-region, nemlig metropolregionen kalt Øresundsregionen. Området umiddelbart rundt Øresund, det vestlige Skåne med Malmö og Helsingborg og det østlige Sjælland har i alt cirka 2,8 millioner innbyggere, mens den samlede Øresundsregionen, hvor hele Sjælland, Lolland-Falster samt hele Skåne regnes med, har rundt 3,7 millioner innbyggere. Københavns Kommunes godt og vel halve million innbyggere utgjør omtrent halvparten av det samlede Københavns innbyggertall. De største av de øvrige kommuner er Frederiksberg, Gentofte og Gladsaxe, mens den minste er Vallensbæk med 12 000. Arealmessig er de største kommuner København og Lyngby-Taarbæk, mens de minste er Frederiksberg og Vallensbæk. Frederiksberg har den største befolkningstetthet i både København og Danmark. Innbyggertall i København gjennom tidene: === Innvandrere === Innvandrere fra utlandet (inkludert etterkommere) utgjorde 15,8 % av befolkningen i Region hovedstaden i 2011, i Københavns kommune 22,2 %, mens Ishøj kommune har den høyeste andelen med 32,7 %. Antallet som selv har innvandret i regionen var ca. 200 000, av disse 125 000 ikke-vestlige, mens etterkommere utgjorde ca. 69 000, hvorav ikke-vestlige ca. 60 000 === Religion === I København er den evangelisk-lutherske kristendom dominerende som i det øvrige Danmark. Andelen av folkekirkemedlemmer er allikevel markant mindre i Københavns stift enn i resten av landet med 56,9 %. (1.1.2019) Københavns stift omfatter også blant annet Bornholm, men inkluderer ikke Københavns forsteder, som hører under Helsingør stift, hvor andelen av folkekirkemedlemmer er 67,6 %. I tillegg til evangelisk-luthersk kristendom er det også en mindre katolsk menighet med Sankt Ansgar kirke som domkirke.De største religioner utover kristendom er Islam med ca. 35 000 i kommunen og jødedom, hvor det bor ca. 6 000 jøder i Danmark, hvorav den største andelen i Københavnsområdet. Muslimene i København har tilgang til flere moskeer rundt omkring i byen, og det arbeides med å etablere en stormoské flere steder i byen, blant annet på Moskegrunden på den nordlige delen av Amager og i nordvestkvarteret. Det mosaiske trossamfunnet har en synagoge i Krystalgade og en mindre synagoge i Ole Suhrs gade.I tillegg til ovenstående religioner er det også mindre menigheter av buddhisme, hinduisme (som har et tempel i Skovlunde) og andre religiøse grupper, som Forn Siðr (Solbjerg Blotlaug). == Kultur og opplevelser == === Musikk, teater og opera === Det eldste og mest berømte teater i hovedstaden er Det Kongelige Teater som ble grunnlagt i 1748 og som ligger ved enden av Kongens Nytorv. Teatret har siden det ble etablert vært den nasjonale scene for teater, skuespill, opera og ballett. Det er usedvanlig for den type bygninger at det stadig er mulig å høre alle fire kunstarter i samme hus. Teatret har en stor scene som kalles Gamle scene, som kan ta ca. 1 600 tilskuere. Omkring år 2000 har opera og skuespill fått selvstendige bygninger. Operaen ble bygget i 2005 på Holmen overfor Amalienborg og kan huse opp til 1 703 tilskuere. Skuespilhuset kom til i 2008 ved Kvæsthusbroen ved Nyhavn. Den Kongelige Danske Ballet kan stadig finnes på Det Kongelige Teaters gamle scene. Grunnlagt i 1748 er den en av de eldste ballettrupper i Europa. Den er hjemsted for Bournonvilleballetstilen. I tillegg til de mer tradisjonelle tilbud som teater, opera og ballett som Det Kongelige Teater kan by på, finnes det et vell av andre teatre som byr på nyfortolkninger av klassiske teaterstykker samt helt nye stykker og genrer, som Folketeatret og Nørrebros Teater. København har gjennom mange år hatt en stor jazzscene. Jazzen kom til København i 1960-årene da amerikanske jazzmusikere som Ben Webster, Thad Jones og Dexter Gordon flyttet til byen. Musikalsk samlet de seg på Jazzhus Montmartre, som i 1960-årene var det europeiske sentrum for den moderne jazz. Jazzklubben stengte i 1995. Hvert år i juli måned feires Copenhagen Jazz Festival, som fyller spillesteder og plasser med jazzkonserter. Det viktigste sted for rytmisk musikk i København er Vega på Vesterbro, som har blitt valgt til «beste konsertsted i Europa» av det internasjonale musikkmagasinet Live. Pumpehuset og Den Grå Hal er likeledes populære innendørs konsertsteder. De største innendørs konserter blir avholdt i Parken, hvor det er plass til opp imot 55 000 tilskuere.De største utendørs konserter arrangeres ofte i Valbyparken. For gratis underholdning kan man gå en tur opp på Strøget, især mellom Nytorv og Højbro Plads, som sent på ettermiddagen og kvelden forvandler seg til et improvisert sirkus med musikere, tryllekunstnerere, sjonglører og andre gateopptredener. === Museer === Som Danmarks hovedstad har København noen av de viktigste samlingene om dansk historie og kultur, men enkelte museer har også samlinger av høy internasjonal kvalitet. Nationalmuseet ble grunnlagt i 1807 og er det viktigste museum i Danmark for kultur- og historieminner. I tillegg til et stort antall oldtidsfunn med uvurderlige gjenstander som f.eks. Solvognen inneholder museet også en stor myntsamling. Det finnes likeledes en del gjenstander fra resten av verden, bl.a. antikksamlinger fra middelhavsområdet. Ny Carlsberg Glyptotek grunnlagt av brygger Carl Jacobsen i 1882 fremviser likeledes en bred samling av gjenstander fra forhistorisk tid til i dag. Jacobsen var også sponsor for en stor del av byens mange skultpurer. Museet har blant annet en stor samling mumier, en samling av skulpturer fra antikken og et stykke fra Parthenonfrisen som er av internasjonal kvalitet. Statens Museum for Kunst er landets største kunstmuseum med store samlinger og ofte utstillinger med nyere kunst. Thorvaldsens Museum fra 1848 med Bertel Thorvaldsens mange verk var byens første egentlige kunstmuseum. Den Hirschsprungske Samling inneholder hovedsakelig malerier fra Gullalderen og av skagensmalerne. Moderne kunst fremvises primært i Arken i Ishøj og Louisiana kunstmuseum i Humlebæk nord for København. Davids Samling inneholder i tillegg til dansk kunst og kunsthåndverk en av de ti vesentligste samlinger av islamsk kunst i den vestlige verden. Tøjhusmuseet fra 1838 holder til i de gamle utrustningshallene for flåten fra Christian IVs tid og inneholder en stor samling av krigsmateriell fra middelalderen og frem til nyere tid. De naturhistoriske museer er representert med Botanisk have, Geologisk Museum og Zoologisk Museum, som fremviser naturhistorien. Av museer som viser den nyere danmarkshistorien, kan nevnes Arbejdermuseet, som forsøker å vise dagliglivet for arbeiderne i København fra 1850-årene og fremover. Frihedsmuseet forteller om okkupasjonen og motstandskampen i Danmark i årene 1940–1945. København har også mer spesialiserte museer som f.eks. Københavns Museum, Politimuseet og Storm P.-Museet. === Grønne områder === København har en rekke parker, hvor de to største er Valbyparken og Fælledparken på henholdsvis 64 og 58 hektar. Fælledparken på Østerbro er blant de mest besøkte attraksjoner i Danmark med 11 millioner besøkende i året. Den tredje største parken i København er Frederiksberg Have (32 hektar) i den vestlige del av byen. Her har man blant annet utsikt til Norman Fosters elefanthus i København Zoo, som ligger i den vestlige delen av haven. En annen park er Kongens Have i det sentrale København med Rosenborg slott. Parken har vært åpen for publikum siden begynnelsen av 1700-tallet.Sentralt i byen langs de tidligere vollene finnes en rekke parker, hvorav Tivoli er den mest kjente. Ørstedsparken åpnet for publikum 27. oktober 1879 med en liten innsjø og flere skulpturer i parkområdet. Også Botanisk Have og Østre Anlæg er anlagt på en del av Københavns gamle vollterreng. Rett vest for ringen av parker fra de gamle vollene finnes Københavns Indre Søer. Av andre markante sjøer finnes Damhussøen i den vestlige del av byen og bl.a. Utterslev Mose og Bagsværd Sø i den nordlige delen. Spesielt for København er at flere kirkegårder har en dobbeltfunksjon som parker. Assistens Kirkegård hvor blant annet H.C. Andersen ligger begravet, er et viktig grøntområde for Indre Nørrebro. Det er offisiell politikk i København at alle innbyggere i 2015 skal kunne nå en park eller strand til fots på mindre enn 15 minutter.København har i tillegg til parker også en rekke skoger, herunder Vestskoven på 15 km² i den vestlige delen og Hareskoven på 9 km² i den nordvestlige del. Dyrehaven på 11 km² ligger i den nordlige del og inneholder både skog, slette og en golfbane. København har en rekke sandstrender. Den største er Amager Strandpark som ble gjenåpnet i 2005 etter renovering og som inkluderer en 2 km lang kunstig øy og totalt 4,6 km sandstrand. Amager Strandpark ble opprinnelig anlagt i 1934. I tillegg finnes bl.a. strender ved Bellevue og Charlottenlund langs nordkysten og Brøndby langs sydkysten. Strendene er supplert av flere havnebad langs havnefronten. Det første og mest populære av disse er plassert ved Islands Brygge. === Medier === Mange danske medieselskaper har sitt hovedsete i København. På fjernsynssiden samlet DR (Danmarks Radio) sine aktiviteter i et nytt hovedkontor, DR Byen i Ørestaden i 2006 og 2007. På samme måte samlet det Odense-baserte TV 2 sine københavnske aktiviteter i et moderne mediehus på Teglholmen. Av de fire store landsdekkende aviser har Politiken, Dagbladet Information og Berlingske samt de to store tabloidaviser Ekstra Bladet og B.T. og gratisavisene metroXpress og Urban hovedkontor i København. Dessuten har Jyllands-Posten en redaksjon i byen. I tillegg finnes en lang rekke lokalaviser som Vesterbro Avis. Andre viktige medievirksomheter inkluderer Aller Media, som er den største utgiver av ukentlige og månedlige magasiner i Skandinavia, Egmont, som bl.a. står bak Nordisk Film, og Gyldendal, det største danske forlag. København har likeledes en relativt stor film- og TV-industri. Filmbyen, som ligger på en nedlagt militærbase i forstaden Hvidovre, huser adskillige filmselskaper og studier. Blant filmselskapene er Zentropa med filminstruktøren Lars von Trier som medeier. Selskapet står bak flere internasjonale filmproduksjoner og var en av grunnleggerne av dogmebevegelsen. Historisk var København og især selskapet Nordisk Film, på 1910-og 1920-tallet sentrum for filmindustrien i Nord-Europa med hundredvis av årlige filmproduksjoner. === Restauranter og kaféer === Den største konsentrasjonen av kaféer er i Indre By, Østerbro og Vesterbro. Den første kaféen i København åpnet i 1831 på Hotel d'Angleterre, men det var først med åpningen av Café Sommersko i 1976 at kafékulturen for alvor kom til København og det er nå over 300 kaféer spredd over hele byen. Nattelivet er sentrert rundt Indre by, Nørrebro og Vesterbro, bl.a. Laurits Betjent, Nasa, K3 (tidligere Pan), Rust og Vega. Innenfor det siste tiåret har København for alvor markert seg med restauranter som kan måle seg med de beste. Mest fremtredende er Noma med 2 stjerner i Michelin-guiden 2007–2010. Restauranten har også blitt kåret til verdens beste restaurant. I tillegg til Noma har København 11 restauranter som har fått én stjerne i Michelinguiden 2010. Med 13 stjerner er København den by i Norden med flest stjerner, noe som har vært tilfelle i en årrekke.Pølsevognen har tradisjonelt vært det foretrukne spisested for å stille behovet for hurtigmat ute, men utfordres nå av burgerbarer, pizzeriaer, kebab- og sushi-barer og lignende. Smørrebrødrestauranter er en annen type frokostbevertning som er kjennetegnende for København. København er den hovedstad i verden hvor økologisk mat har den største markedsandelen - ett av ti innkjøp er økologisk i København. Københavns Kommunes innkjøp av økologisk mat ligger på 45 %, men målet er at det skal serveres økologisk mat i 90 % av kommunens pleiehjem og institusjoner i 2015. === Sport === København representerer en lang rekke sportsgrener og er ofte ledende på området i Danmark. Den største danske stadion Parken på Østerbro, er både hjemmebane for Danmarks herrelandslag i fotball og fotballklubben FC København. FC København har i en årrekke vært meget dominerende i den danske Superligaen med 7 mesterskap siden 2000. I tillegg er København hjemby for fotballklubbene Brøndby IF AB, B.93, Frem og Fremad Amager. Innenfor håndball var AG Håndbold det største københavnske laget, de er slått sammen med FCK Håndbold til AG København. De har et herrelag tilknyttet håndballigaen. Innenfor friidrett er det især klubben Sparta som har gjort seg bemerket. Copenhagen Athletics Games gikk av stabelen i perioden 2005–2007 og før det ble det avholdt Copenhagen Games. København har lang tradisjon innen roing og har levert flere roere til landslaget. DSR, som er Danmarks største roklubb og Kvik, som begge ligger i Svanemøllebugten, har hvert år siden 1895 rodd den tradisjonsrike svanemøllematchen. I tillegg finnes flere andre klubber bl.a. Københavns Roklub og Bagsværd Roklub.København har flere golfbaner, blant annet København Golf klub ved Eremitagen og Royal Golf Center ved Ørestad. Royal Golf Center ble anlagt med henblikk på å kunne avholde PGA-turneringer. I København kommune har det blitt lagt planer om å gjøre København til vert for fremtidige internasjonale sportsbegivenheter Man overveier også å søke om å få Sommer-OL 2024 til byen. København var i 2009 vert for World Outgames i 2009, en internasjonal sportsbegivenhet for homoseksuelle. == Utdanning == I tillegg til folkeskoler og gymnaser holder en del av landets høyere utdanningsinstitusjoner til i København. Københavns Universitet er Danmarks eldste universitet og samtidig med på listen over verdens 100 beste universiteter. Det ble innviet i 1479 og universitetets eldste bygninger ligger på Frue Plads, hvor Københavns eldste hus ligger i universitetsgården. I 2007 ble den tidligere Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole på Frederiksberg og Danmarks Farmaceutiske Universitet fusjonert med Københavns Universitet som nå har 5 500 vitenskapelig ansatte og nesten 40 000 studenter.Copenhagen Business School (CBS) ble tidligere kalt Handelshøjskolen i København og holder til i fire moderne bygninger på Frederiksberg. Skolen har om lag 16 000 studenter og 500 fast ansatte vitenskapelig ansatte. IT-Universitetet i København ble opprettet i 1999 som en del av CBS, men er fra 2003 et selvstendig universitet selv om det fremdeles samarbeider med CBS. Det går mer enn 1 500 studenter på universitet. Ingeniørutdannelsen er samlet på Danmarks Tekniske Universitet (DTU) i Lyngby. I tillegg til de primære lokalene i Lyngby har DTU også avdelinger i blant annet Helsingør og Risø. Samlet har institusjonen ca. 7 000 studenter. På Holmen ligger en campus med flere institusjoner med kunstneriske og kreative fag. Det dreier seg blant annet om Statens Teaterskole, Den Danske Filmskole og Kunstakademiets Arkitektskole. Øvrige kreative fag kan for eksempel studeres på Danmarks Designskole og Det Kongelige Danske Musikkonservatorium.Det finnes to høgskoler og en yrkesskole i København som tilbyr utdannelser som lærer, sykepleier, innen byggfag, design, ledelse med mer. Professionshøjskolen UCC og Professionshøjskolen Metropol har begge ca. 10 000 studenter, mens KEA (Københavns Erhvervsakademi) har ca. 3 000 studenter.Danmarks Biblioteksskole utdanner primært bibliotekarer og har rundt 1 000 studenter hvorav 800 er i København. == Økonomi == Hovedstadsområdet er som landets største byområde et naturlig økonomisk kraftsenter for landet, men også for det sydlige Sverige spiller byområdet en viktig økonomisk rolle til tross at selve Københavns byområde har en dårlig nasjonal plassering – som nr. 83 av 96 i Dansk Industris indeks over næringsklima. Med en plassering som nr. 6 over verdens rikeste byer hadde Københavns innbyggere i 2008 en av verdens høyeste gjennomsnittsinntekter, og lå også langt over gjennomsnittet for resten av landet. Samtidig er København også en av de dyreste byer å bo i. Tidligere var København preget av flere store industrielle virksomheter som Burmeister & Wain og Dansk Sojakagefabrik. København var likeledes utgangspunkt for C.F. Tietgens omfattende nettverk av virksomheter; Privatbanken, Det Store Nordiske Telegrafselskab, De Danske Spritfabrikker m.fl. Etter annen verdenskrig har tungindustrien flyttet utenfor byen eller helt ut av landet. Københavnsområdet er hjemsted for en håndfull sterke konsern innenfor områdene biotek, cleantech, IT og shipping. Bedriftene og clusterene innen biotech og cleantech har mange overlappinger, f.eks. for biomasseproduksjon. Begge støttes av bransje- og clusterorganisasjoner som skal fremme veksttiltak på vegne av industriene. Innenfor biotech har bedrifter gått sammen i organisasjonen Medicon Valley, og innenfor cleantech/miljøteknologi tilsvarende i Copenhagen Cleantech Cluster. Slike sammenslutninger har fått et større fokus fra regionalpolitisk side da de representerer mer enn 350 virksomheter og om lag 30 000 arbeidsplasser. Flere av de største danske virksomhetene har hovedseter i byområdet; spesielt virksomheter innenfor den farmasøytiske industri (Novo Nordisk, Lundbeck, Ferring m.fl.) og skipsfart (A.P. Møller-Mærsk, Dampskibsselskabet Torm, D/S Norden, J. Lauritzen) er viktige for områdets økonomi. Likeledes preger flere store finansielle konserner sammen med Nationalbanken det sentrale København herunder Danske Bank, Nordea Bank Danmark og Nykredit. Carlsberg, ISS og Skandinavisk Tobakskompagni er andre store selskaper som har hovedsete i Københavnsområdet. Av viktige IKT-selskaper har både TeleDanmark (TDC) og Telenor Danmark hovedkvarter i København, lokalisert i teknologiområdet mellom Sydhavnen og Kastrup. I Hellerup litt nord for sentrumsområdet har Microsoft Danmark sitt hovedkontor, med utviklingssenter i tettstedet Vedbæk hvor selskapet har flere hundre ansatte. Dette utviklingssenteret bygger på Microsofts oppkjøp av det store, danske IT-selskapet Navision som vokste fram i Københavnsregionen. == Arkitektur og byplanlegging == Noen av de eldste bygningene i indre by er Sankt Petri kirke fra 1400-tallet og Konsistoriehuset fra ca. 1420.Christian IV har en spesiell plass i byens historie; han fordoblet byens areal, anla Christianshavn og Nyboder og var hovedstadens første byplanlegger. Av hans mange byggverk fremstår Børsen i nederlandsk renessanse som et enestående bygningsverk i europeisk arkitektur. Barokkens København er blant annet representert med det snodde spiret på Vor Frelsers kirkes tårn. Den nye bydelen Frederiksstaden ble anlagt fra 1749 i rokokkostil. Sentralt ble det anlagt en stor plass, Amalienborg Slotsplads med fire adelspaleer som omkranser rytterstatuen av Frederik V. Etter bybrannen i 1795 og bombardementet i 1807 skulle store deler av byen gjenreises og det ble bygget hus med avskårne hjørner for at brannstigene skulle kunne komme lettere rundt hjørnene. Det meste av Indre by er preget av denne arkitekturen. Vollenes fall i 1856 ble startskuddet på en tid hvor nye kvarterer skjøt opp i rekordfart. Etterkrigstidens planlegging av hovedstadsområdet ble understøttet av Fingerplanen fra 1947. Fingerplanen foreslo at den bymessige fortetningen primært skulle konsentreres i korridorer langs S-banenettet, mens mellomrommene skulle holdes av til grønne lunger. Arkitekt Arne Jacobsen introduserte modernismen i Danmark og preget byen med bl.a. Nationalbanken i 1978. Arkitekturen fra 1970- og 1980-årene er for en stor del internasjonal modularkitektur særlig konsentrert i forstadskommunene og oftest i form av elementbygging i betong. I de sentrale delene av København hadde perioden fokus på bysaneringer og særlig rettet mot de kummerlige bakgårdsområdene i brokvarterene. På begynnelsen av 1990-tallet ble det igangsatt store byfornyelsesprosjekter på Vesterbro og på Amagerbro og området Ørestad ble anlagt. Mot slutten av århundret skjedde en oppblomstring i arkitekturen med tilbyggene til Statens Museum for Kunst og Det Kongelige Bibliotek. Deretter fulgte markante bygninger som Operaen, Skuespilhuset og Tietgenkollegiet i Ørestad nord. København har lenge vært en tett bebygget, men ikke særlig høy by. Dette skyldes bl.a. stor respekt for byens historiske tårn og svært strenge byggeregulativ. I de siste 100 år har den generelle maksimale bygningshøyden vært 6 ½ etasje eller ca. 25 meter. Dette har medført at de høyeste bygningene i indre by til nå er tårn og spir på København rådhus, Christiansborg og kirker, Vor Frelsers kirke samt Kunsthallen Nikolaj. På Amager skal det i tillegg tas høyde for innflyvingen til lufthavnen, noe som medfører at maksimal byggehøyde i Ørestad er ca. 85 meterSelv om København har ry som en lav by, finnes det en del svært høye bygninger i København. Med unntak av Århus domkirkes tårn på 93 m er de ti høyeste bygninger i København også de ti høyeste bygninger i Danmark. Den høyeste bygning i København er imidlertid Gladsaxesenderen på 220 meter. == Infrastruktur og transport == === Transport === Utarbeidelsen av Fingerplanen fikk stor betydning for København selv om den aldri har blitt offisielt vedtatt. Sportrafikken fra sentrum foregår derfor i dag ut av de fem fingrene samt i en nyere finger over Amager og Øresund til Sverige. Denne fingeren skaper også forbindelse til Københavns lufthavn. Også flere av de store innfartsveiene følger fingrene. Til forskjell fra sportrafikken er det flere ringveier som lager forbindelse mellom de ytre områdene av byen. Bl.a. Høje-Taastrup kommune har sammen med de øvrige kommuner i Vestegnssamarbejdet planlagt trafikk, boliger og grønne områder i overensstemmelse med Fingerplanens visjoner. ==== Fotgjengere og gågater ==== I sentrum av København foregår mye transport til fots og opp mot 80 % av den samlede ferdsel i bykjernen foregår til fots. Langt de fleste gater i København har fortau. I store trekk er det kun motorveiene som ikke har fortau. Dette gjør at det er mulig relativt sikkert å bevege seg til fots. Det er likeledes installert mange fotgjengerfelt. København har en del gågater hvor det ikke er tillatt å kjøre bil. Gågater finnes kun i det indre København og den mest kjente er Strøget. I tillegg finnes det en del gater rundt Strøget som også har gågatestatus. ==== Sykkel ==== Et kjennetegn ved København er de mange sykkelstiene som ofte gjør sykkelen til et hensiktsmessig transportmiddel, og gjør at sykkelbruken er på topp blant byer i den vestlige verden, bare Amsterdam ligger foran. Av alle som skal på arbeid eller utdannelse i byen, også de som pendler inn, sykler 36 % hver dag (gjennomsnitt for årene 2008-2010). Av de som bor i Københavns kommune har 85 % en sykkel til disposisjon, og 50 % sykler til arbeid eller utdannelse. Kommunen har 350 kilometer sykkelstier, 23 kilometer sykkelbane og mer enn 40 kilometer grønne sykkelstier. Gjennomsnittsfarten ved sykling er 16 km per time og det finnes 48 000 sykkelparkeringsplasser (2010). Det ble samme år syklet ca. 4,4 mill. km mellom hver ulykke med alvorlig personskade. Den syklede lengden øket med 50 % fra 1990 til 2009 (biltrafikken økte i samme periode med 20 %).Københavns kommune har en strategi om å gjøre København til verdens beste sykkelby. Et av målene er at 50 % av københavnerne skal ta i bruk sykkelen til jobb eller utdannelse i 2015.København ble i 2008 kåret til den mest sykkelvennlige by av det amerikanske nettstedet Treehugger.com. ==== Bilisme og parkering ==== Indre by er preget av middelalderbyens gateplanlegging, noe som medfører at det kan være vanskelig å komme frem med bil eller buss. Systemet med ringveier er derfor av vital betydning for biltrafikken i København. Ring 2 og lenger ute Ring 3 omkranser brokvarterene. Mellom disse ringveiene er motorveien Motorring 3. Enda lenger ute er Motorring 4. Utenfor Søerne og på Amager er det stadig de gamle landeveiene som er de viktigste. Under disse hører Vesterbrogade, Nørrebrogade, Østerbrogade og Amagerbrogade. De større innfartsårene er Lyngbymotorvejen, Hillerødmotorvejen, Frederikssundmotorvejen, Holbækmotorvejen og Køge Bugt Motorvejen. Innfartsårene brukes i stor grad av pendlere til å komme til og fra arbeide.De fleste steder i København er det gratis parkering. Dette gjelder allikevel ikke for de indre bydelene hvor man som utgangspunkt skal betale for parkering. Utenfor betalingsområdene er det likeledes områder hvor det er tidsbegrenset parkering. Beboere i Københavns kommune kan kjøpe beboerparkeringslisens som gjelder for det nærmeste området. ==== Kollektiv transport ==== Den gamle betegnelsen for «Hovedstadsområdet» virker stadig som et soneinnelt lokaltrafikkområde med felles billettsystem og betjenes av en kombinasjon av busser, metro, S-tog og regionaltog samt i periferien av områdets lokalbaner. S-togene brukes på korte strekninger i indre by, men fungerer også som tilbringere fra forstedene og til transport i og mellom disse. Den samlede offentlige transport i hovedstadsområdet har blitt anslått til 3,5 milliarder personkilometer i 2006, hvorav 33 % med S-tog, 33 % med regional- og fjerntog samt 25 % med buss. S-togene hadde 91 mill. passasjerer i 2008.Metroen, som åpnet i 2002 og kjører døgnet rundt, har i 2012 i alt 22 stasjoner, av disse 9 underjordiske, og hadde 52 mill. passasjerer i 2010. Metrotogene er førerløse, og driftsselskapet har derfor bare 150 ansatte. Københavns Metro ble i 2010 kåret som «Verdens Beste Metro» og «Verdens Beste Førerløse Metro» på metrobransjens årlige verdenskongress i London. En ring rundt den indre byen, «Cityringen», er vedtatt og forventes ferdigstilt i 2018.I motsetning til en rekke andre storbyer er de forskjellige trafikkarter tross felles takstsystem underlagt hvert sitt selskap. Bussene hører under Movia, metro under Metroselskabet, S-tog under DSB S-tog, regional- og fjerntog under DSB og lokalbaner under Hovedstadens Lokalbaner. ==== Flyplasser ==== Københavns lufthavn i Kastrup er Skandinavias største med cirka 21 millioner passasjerer i året. I tillegg til innbyggerne på Sjælland betjener den også innbyggere i Skåne og det øvrige Sydsverige som lett kan komme direkte til flyplassen over Øresundsbroen. Kastrup har en innenriks- og to utenriksterminaler. I 2009 startet byggingen av en ny terminal «CPH GO» (tidl. Swift). Kastrup lufthavn er knyttet til resten av København med buss, tog og metro. Rundt København finnes også Roskilde lufthavn som primært fungerer som flyplass for taxifly, privatfly og skoleflyving og Grønholt Flyveplads, som er en privat flyplass med svært begrenset trafikk. ==== Havner ==== Københavns havn har vært viktig for byen siden den ble grunnlagt. Havnen har blitt løpende bygget ut og dekker et stort areal mellom Svanemøllebugten og Sjællandsbroen. Fra 1990-tallet er de sentrale og sydlige delene av havnen blitt omdannet til bolig- og forretningsformål. Havneaktiviteter foregår derfor fortrinnsvis i Nordhavnen, Langelinie og ved Prøvestenen. Selskapet bak havnen er fusjonert med Malmö hamn og driver de to havnene under navnet Copenhagen Malmö Port. Fra København er det fergeforbindelse til Oslo og Świnoujście i Polen.Mellom 250 og 300 cruiseskip anløper København Havn hvert år og havnen er en av de største anløpshavner for disse i Nord-Europa. Havnen og byen er likeledes flere ganger kåret som den beste anløpshavn for cruiseskip i Europa og verden.Det er lystbåthavner ved Svanemøllehavnen, Prøvestenen og flere andre steder. Lystbåthavnen ved Svanemøllehavnen har plass til 1 170 båter. === Forsyning og avfallshåndtering === København har stabile leveranser av vann, el, telefoni og annet som sikrer at byen kan fungere. Vann blir levert av lokale vannverk som pumper grunnvann opp fra bakken. På grunn av den store befolkningskonsentrasjonen har man de senere år snakket om at det kan oppstå utfordringer med å sikre lokalt produsert grunnvann. Det har derfor blitt eksperimentert med å blande overflatevann i det alminnelige grunnvannet. Det er Københavns Energi som står for levering av drikkevann til det meste av København. Elektrisitet og telefoni leveres som utgangspunkt av store leverandører som DONG og TDC, men det er også mindre selskaper som bidrar. København har de senere tiårene skapt gode muligheter for at avfallsprodukter fra produksjon og husholdninger kan skaffes av veien med etablering av forbrenningsanlegg og renseanlegg. Det mer spesialiserte og farlige avfallet håndteres som i andre danske kommuner av Kommunekemi. Boligene i Københavns kommune blir for en stor del oppvarmet av fjernvarme som leveres av Københavns Energi via et nett av fjernvarmerør. I store deler av byen er det mulig å få gass via byens distribusjonsnett. Denne bygassen brukes i områder med fjernvarme primært til bl.a. matlaging, men i områder uten fjernvarme også til oppvarming av boliger og vann. Det er også Københavns Energi som står for distribusjonen av gass i det meste av byen, på samme måte som de tar seg av kloakknettet. Selskapet R98 sto for renovasjonen i Københavns og Frederiksberg kommuner, men fra mars 2010 er dette blitt overtatt av private. === Sykehus og ambulansetjeneste === Det største sykehuset i København – og Danmark – er Rigshospitalet som ligger på Østerbro ved Fælledparken. Sykehuset er i stand til å behandle stort sett alle typer pasienter og har ofte den største ekspertise innenfor et gitt fagområde. Hvidovre Hospital er også et av de største sykehusene og har den største fødselsavdelingen. Bispebjerg Hospital og Frederiksberg Hospital er blant de andre store offentlige sykehus i København. I tillegg til de offentlige sykehusene er det en rekke privatsykehus som gjerne henvender seg til bestemte pasientgrupper, blant annet Herlev Privathospital og Københavns Privathospital. Ansvaret for ambulansetjenesten i København ligger hos Region Hovedstaden, som har satt ut oppgaven til primært Falck. Københavns Brandvæsen dekker København sentrum og den nordlige delen av Københavns kommune, mens Frederiksberg Brandvæsen ivaretar kjøringen på Frederiksberg og i Vanløse. === Politi og redningsberedskap === For Københavns, Frederiksberg, Tårnby og Dragør kommuner ivaretas politiopgavene av Københavns Politi. De har hovedsete på Politigården rett ved Hovedbanegården. Politioppgavene i de øvrige kommuner blir ivaretatt for de vestlige forsteder av Københavns Vestegns Politi med hovedsete i Albertslund og for de nordlige forsteder av Nordsjællands Politi med hovedsete i Helsingør. Redningsberedskabet er et kommunalt ansvarsområde, men oppgaven kan settes ut og derfor utfører en privat entreprenør mange steder oppgaven. De forskjellige kommuner som utgjør København har valgt forskjellige løsninger. Inne i byen (Københavns og Frederiksberg kommuner), på Amager, samt mot vest har man kommunalt brannvesen, mens Falck ivaretar oppgaven i de øvrige kommuner rundt om København. == Kjente københavnere == == Noter == == Referanser == == Litteratur == Engsig, Kirsten (2002), Turen går til København (5. udgave), Politikens forlag, Gregers Dirckinck-Holmfeld: Christian 4.s København, Politikens forlag, ISBN 87-567-7923-2 Peder Bundgaard: København – du har alt, Borgens forlag, ISBN 87-21-00499-4 Karl-Erik Frandsen: Kongens og folkets København, forlaget Skippershoved, 1996, ISBN 87-892-2427-2 == Eksterne lenker == (da) Offisielt nettsted (en) Copenhagen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Copenhagen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) København hos Wikivoyage Københavnerkortet VisitCopenhagen	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	308
null	2023-02-02	Kulturnett	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	309
null	2023-02-02	Kongsvinger	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	310
null	2023-02-02	Krone (valuta)	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	311
null	2023-02-02	Kvartærgeologi	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	312
null	2023-02-02	Karmelberget	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	313
null	2023-02-02	Kitáb-i-Íqán	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	314
null	2023-02-02	Antarktisk krill	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	315
null	2023-02-02	Kallesignal	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	316
null	2023-02-02	Kommunisme	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	317
null	2023-02-02	Kristendom	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	318
null	2023-02-02	Karate	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	319
null	2023-02-02	Kristiansand	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	320
null	2023-02-02	Kapitalisme	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	321
null	2023-02-02	Kobber	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	322
null	2023-02-02	Kopper	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	323
null	2023-02-02	Kopper	null	null	null	id 256 Informasjonsvitenskap er studiet av hvordan in... 257 Ivar Andreas Iversen Aasen (født 5. august 181... 258 \| flagg = Flag of India.svg 259 alt=Tsunami i Indonesia\|thumb\|Tsunami i Indonesia 260 \| uavhengighetfra = - ... 315 Karate er flere japanske kampsystemer med oppr... 316 \| kommuneblomst = strandnellikKommuneplanens s... 317 Kapitalisme (av latin: capitalis, avledet av c... 318 Kobber eller kopper er et grunnstoff med atoms... 319 Kopper har flere betydninger: Name: abstract, Length: 64, dtype: object	324
null	2023-02-02	Knut Hamsun	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	325
null	2023-02-02	Kalender	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	326
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_demokratiske_republikken_Kongo	2023-02-02	Den demokratiske republikken Kongo	['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:23°Ø', 'Kategori:2°S', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Den demokratiske republikken Kongo', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']	Den demokratiske republikken Kongo (fransk: République démocratique du Congo), offisielt norsk kortnavn Kongo, også kalt DR Kongo eller Kongo-Kinshasa, er en republikk i Sentral-Afrika og grenser til Den sentralafrikanske republikk i nord, Sør-Sudan i nordøst, Uganda, Rwanda, Burundi og Tanzania i øst, Zambia og Angola i sør og Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville) i vest. Landet har også en kort kyststripe ut til Atlanterhavet i vest. Landet fikk sin uavhengighet fra Belgia i 1960, og har tidligere hatt navnene Fristaten Kongo, Belgisk Kongo og Zaïre. Per 1000 innbyggere er det 2,6 personbiler, 79,5 radioapparater, 0,5 fjernsynsapparater, 0,8 telefoner og 2,7 aviser. 77,3 % av befolkningen over 15 år er lesekyndige. Viktige eksportvarer er kobber, diamanter, råolje, kaffe og gummi. Viktige importvarer er maskiner, transportutsyr, matvarer, levende dyr og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Belgia, Sør-Afrika, USA, Frankrike og Tyskland. Jernbanenettet har en total lengde på 5088 km. Veinettet har en total lengde på 146 800 km, hvorav 2 % er asfaltert. Det er bygd 12 flyplasser med regulær trafikk.	Den demokratiske republikken Kongo (fransk: République démocratique du Congo), offisielt norsk kortnavn Kongo, også kalt DR Kongo eller Kongo-Kinshasa, er en republikk i Sentral-Afrika og grenser til Den sentralafrikanske republikk i nord, Sør-Sudan i nordøst, Uganda, Rwanda, Burundi og Tanzania i øst, Zambia og Angola i sør og Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville) i vest. Landet har også en kort kyststripe ut til Atlanterhavet i vest. Landet fikk sin uavhengighet fra Belgia i 1960, og har tidligere hatt navnene Fristaten Kongo, Belgisk Kongo og Zaïre. Per 1000 innbyggere er det 2,6 personbiler, 79,5 radioapparater, 0,5 fjernsynsapparater, 0,8 telefoner og 2,7 aviser. 77,3 % av befolkningen over 15 år er lesekyndige. Viktige eksportvarer er kobber, diamanter, råolje, kaffe og gummi. Viktige importvarer er maskiner, transportutsyr, matvarer, levende dyr og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Belgia, Sør-Afrika, USA, Frankrike og Tyskland. Jernbanenettet har en total lengde på 5088 km. Veinettet har en total lengde på 146 800 km, hvorav 2 % er asfaltert. Det er bygd 12 flyplasser med regulær trafikk. == Naturgeografi == Den demokratiske republikken Kongo omfatter størstedelen av nedslagsfeltet til elva Kongo, som dekker et område på nesten 1 000 000 km². Landets eneste tilgang til Atlanterhavet er en smal stripe land på nordsiden av denne elva. Det store, lavtliggende sentrale området er et platå som skråner mot vest, dekket av tropisk regnskog og et stort nettverk av elver. Et stort område av dette har blitt kategorisert av World Wildlife Fund som økoregion. Skogen i sentrum er omgitt av fjellterrasser i vest, platå som flettes inn savanner i sør og sørvest, og tette gressletter som strekker seg forbi Kongo i nord. Høye fjell på litt over 5000 m ligger på den østlige grensen mot Rwanda og Uganda. Landet har også flere aktive vulkaner. DR Kongo ligger på ekvator, med en tredjedel av landet nord og to tredjedeler sør for ekvator. Klimaet er stabilt varmt og fuktig i elvebassenget og kjølig og tørt i det sørlige høylandet, med et kaldt, alpint klima i fjellene. Sør for ekvator varer regntiden fra oktober til mai, og nord for ekvator fra april til november. Langs ekvator er nedbøren ganske regelmessig gjennom hele året. I løpet av den våte sesongen er tordenværene ofte voldsomme, men de varer sjelden mer enn noen timer. Den gjennomsnittlige nedbøren for hele landet er ca. 1070. Til tross for at landet ligger på ekvator hender det at det faller snø på de høyeste fjellene. == Demografi == Befolkningstallet lå i 2007 på 62,6 millioner (estimert av FN). I forhold til befolkningstallet i 1997, som var på 46,7 millioner, viser dette en rask utvikling. I 2009 ble veksten estimert til 3,20 %. Gjennomsnittlig levealder er 55 år, mens gjennomsnittsalderen i befolkningen er 16,4 år (median). Over 200 etniske grupper har blitt identifisert og navngitt, der de største i antall personer er kongofolket, luba-folket og mongo-folket. Det er rundt 600 000 pygmeer, som utgjør DR Kongos urinnbyggere.Landets offisielle språk er fransk, men også de fire nasjonale hjelpespråkene kongo, tshiluba, swahili og lingala er utbredt. I tillegg finnes det rundt 700 lokale språk og dialekter. 95,1 % av befolkningen er kristne. 34 % av befolkningen bor i byer, eller urbane områder. De ti største byene, med befolkning, er: == Historie == === 1960–1994 === Etter uavhengighet fra Belgia i 1960, ble landet umiddelbart rammet av opprør i hæren, og et forsøk på å løsrive den mineral-rike provinsen Katanga. I 1961 ble statsministeren Patrice Lumumba henrettet av tropper lojale til hærsjefen Joseph Mobutu. I 1965 tok Mobutu så makten selv, forandret navnet på landet til Zaïre, og tok selv navnet Mobutu Sese Seko. Han snudde Zaïre om til et springbrett for operasjoner mot det Sovjet-støttede Angola, og sikret seg derfor amerikansk støtte under den kalde krigen. Mobutu gjorde samtidig Zaïre om til et synonym for korrupsjon. === 1994–2004 === DR Kongos nåværende problemer stammer fra folkemordene i Rwanda i 1994. Noen av milits-gruppene som var ansvarlige for drapene på ca. 800 000 etniske tutsier og hutuer rømte over grensen inn i DR Kongo. Fra 1996 til 1997 pågikk det som har blitt hetende den første krigen i Kongo. Rwanda-støttede opprørere kastet presidenten Mobutu Sese Seko, etter at kongolesiske Interahamwe-opprørere gjentatte ganger hadde angrepet Rwanda fra Kongo. Laurent Kabila ble innsatt som ny leder, og landet ble igjen omdøpt til Kongo. I 1998 prøvde de samme Rwanda-støttede opprørere å kaste sin gamle allierte Kabila, med anklager om at han nå støttet de gjenværende restene av Interahamwe-styrkene. Men denne gangen ble styrkene med støtte fra Rwanda stoppet av intervensjon av styrker fra Angola, Zimbabwe og Namibia. En 4 år lang stand-off, gjerne kalt den andre krigen i Kongo, begynte. FN anklaget i denne perioden flere høytstående politiske og militære embedsmenn fra Rwanda, Uganda og Zimbabwe for å ha utnyttet sin intervensjon i DR Kongo for å plyndre den enorme mineralske rikdommen der, spesielt diamanter. Alle landene og opprørsgruppene innblandet i krigen i DR Kongo gikk til slutt med på å stoppe kampene, og en delt regjering ble satt inn. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er om lag 5,4 millioner mennesker på flukt i eget land. Om lag 5,4 millioner mennesker er omkommet siden krigen startet i 1998. Til tross for at en fredsavtale er undertegnet, blusser det stadig opp harde kamper som presser nye tusener på flukt. === FN-styrken MONUC === FN har utplassert ca. 17 000 FN-soldater i Kongo. Dette gjør den til den største FN-styrken i verden. Pr 30. november 2005 består MONUC av 16 561 total uniformert personell, inkludert 15 051 tropper, 724 militære observatører, 786 politifolk. Disse er støttet av 816 internasjonale sivilt politi-personell, 1 338 lokale sivile stabsfolk og 482 FN-frivillige. Oppgaven til MONUC er å sikre freden i landet, etter at Den demokratiske republikken Kongo og fem andre stater signerte en våpenhvileavtale i Lusaka i juli 1999. MONUC ble etablert 30. november 1999 av FNs sikkerhetsråd. Mandatet og størrelsen til MONUC ble utvidet 24. februar 2000. === Demokratiske valg 2006– === De første demokratiske valgene siden 1961 var planlagt til 30. juli 2006. 32 kandidater stilte opp mot sittende president Joseph Kabila i den første runden av presidentvalget. == Politikk og administrasjon == === Administrativ inndeling === Tidligere var landet inndelt i elleve provinser: Kinshasa, Orientale, Kasaï-Oriental, Kasaï-Occidental, Maniema, Katanga, Sud-Kivu, Nord-Kivu, Kongo Central, Équateur og Bandundu. Etter konstitusjonen, vedtatt i 2005, ble landet inndelt i 26 ganske selvstendige provinser, inkludert hovedstaden, Kinshasa. Inndelingen skulle gjelde fra 18. februar 2009 (innen 36 måneder). Imidlertid fungerer de tidligere 11 provinsene fremdeles som administrative enheter. Provinsene er igjen inndelt i 192 territorier. == Næringsliv == I 2011 ble banken Trust Merchant Bank kåret til «Beste bank i Den demokratiske republikken Kongo» av magasinet EMEA Finance. Samme år ble banken i konkurranse med over 100 andre banker som en av fem nominert til prisen «Beste lokalbank i Afrika» av The Afrikan Banker, et magasin utgitt av Financial Times. == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Garamba nasjonalpark – pattedyrvern, hvitt neshorn Kahuzi-Biéga nasjonalpark – pattedyrvern, fjellgorilla Okapi viltreservat – pattedyrvern, okapi Salonga nasjonalpark – pattedyrvern, dvergsjimpanse Virunga nasjonalpark – bl.a. alpin floraMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2018 – Tradisjonell koreansk bryting == Se også == CELPA, (pinsebevegelsen i Den demokratiske republikken Kongo) Norske baptisters Kongomisjon Denis Mukwege (Nobels fredspris 2018) == Referanser == == Litteratur == Hochschild, Adam (2002): Kong Leopolds Arv – En beretning om grådighet, forferdelser og heroisme i det koloniale Afrika. Pax forlag. ISBN 82-530-2768-0 Fosser, Per Einar (2007): Kongo. Landet verden helst vil glemme. Humanist forlag. ISBN 978-82-92622-34-6 Wrong, Michela (2002): In the Footsteps of Mr. Kurtz: Living on the Brink of Disaster in Mobutu's Congo. Harper Perennial. ISBN 9780060934439 Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 49. ISBN 8251607450. Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 58. ISBN 8254002312. == Eksterne lenker == Opprørere på frammarsj i Kongo, NRK nyheter 18. november 2012 «Thousands flee DR Congo fighting», BBC News 21. januar 2006 om konflikten i DR Kongo Nedlastbare kart over Den demokratiske republikken Kongo (Zaïre) hos Perry Cantañeda Map Collection, University of Texas (no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no(no) Statistikk og andre data om Den demokratiske republikken Kongo i FN-sambandets nettsted Globalis.no	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	327
null	2023-02-02	Kristin Clemet	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	328
null	2023-02-02	Kultur- og likestillingsdepartementet	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	329
null	2023-02-02	Kovarians	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	330
https://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon	2023-02-02	Kommunikasjon	['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dyrekommunikasjon', 'Kategori:Kommunikasjon', 'Kategori:Pedagogikk']	Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») har betydninger som «å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med» og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap mellom ulike mennesker og dyr.	Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») har betydninger som «å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med» og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap mellom ulike mennesker og dyr. == Dyrs kommunikasjon == Dyr kommuniserer seg imellom og på tvers av artene med bruk av ulike virkemidler og gjennom å gjøre ulik bruk av kombinasjoner av disse egenskapene, som vokalisering, kroppsspråk, duftavsetning og tegnsetting. Ulike arter har dessuten ulike måter å kommunisere på. Ofte bruker dyr mer enn en type kommunikasjon når de kommuniserer. En kombinasjon av vokalisering og kroppsspråk er vanlig ved visuell kontakt mellom dyr. Det kan for eksempel gi seg utslag i ulike lyder og kroppspositurer. Likeledes er det vanlig med en kombinasjon av både duftavsetning og tegnsetting når det ikke er visuell kontakt. Det kan være urinering eller duftavsetninger fra bestemte kjertler og klore og skrapemerker på grunnen eller trær og lignende. == Menneskelig kommunikasjon == En mulig definisjon på menneskelig kommunikasjon kan være: «Kommunikasjon er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon (sender) overfører informasjon til en annen person, gruppe eller organisasjon (mottaker) og der mottaker(ne) får en viss forståelse av budskapet». Kommunikasjon er også definert som: «Den prosessen som har tankens enhet som mål.» Når mennesker kommuniserer med hverandre, spiller den ikke-verbale delen av kommunikasjonen en avgjørende rolle. Assosiasjoner, idéer, predisposisjoner og følelser påvirker hvordan informasjonen blir oppfattet og tolket av dem som kommuniserer. Et eksempel på menneskelig kommunikasjon kan være en- til en kommunikasjon. Gruppekommunikasjon er kommunikasjon fra en sender til flere mottakere. I motsetning til de fleste typer massekommunikasjon, er gruppekommunikasjon toveis, ved at mottakere som oftest kan besvare og gi tilbakemeldinger på medieproduktet. Denne typen kommunikasjon foregår i et mer lukket miljø, for færre mottakere, for eksempel i jobbsammenheng på et kontor. Eksempler på gruppekommunikasjon kan være møter og konferanser, og innen telekommunikasjon e-post, chatting, intranett. == Kommunikasjonsprosessen == I praksis er kommunikasjonsprosess oftere en toveisprosess enn en enveisprosess, fordi det foregår gjensidige tilbakemeldinger og gjensidige tolkninger i et sosialt samspill. === Innkoding === Innkoding handler om hva en person har til hensikt å formidle til en annen person. Det kan være en idé eller tanke, for eksempel en selgers salgsargumenter for et produkt han ønsker å selge. Dernest velger senderen den kanal han ønsker å sende budskapet igjennom og velger blant annet om det skal foregå skriftlig eller muntlig. === Kommunikasjonskanalen === Kommunikasjonskanalen er den konkrete formidlingsveien for budskapet. Samme hvilken formidlingsvei som brukes vil målet som regel være å sende det innkodede budskapet så nøyaktig som mulig til den som skal motta det. Men slik er det ikke alltid. Et eksempel finner vi hos kunstnere der målet kan være å sende budskap som tvetydig kommunikasjon der publikum aktivt må tolke budskapet selv. Også ledere kan bruke en slik tvetydig kommunikasjon for at medarbeiderne selv skal gjøre seg opp en mening. === Avkoding === Avkoding er mottakerens oppfattelse eller forståelse av budskapet. I denne prosessen vil det være fare for feiloppfatning av senderens mening. Avkodingsprosessen består av flere delprosesser: mottaker må forstå både skriftlige og muntlige begreper. mottaker må forstå ulike uttrykksformer som smil, blikk, gestikulering. mottaker skal lese både det som er på og det som er «mellom linjene».. === Tilbakemelding === Tilbakemelding er viktig i en toveisprosess. Her kan mottaker overføre et nytt budskap til den opprinnelige senderen. Denne prosessen gjør det mulig for den opprinnelige senderen til å korrigere feiloppfatning. Budskapet sendes frem og tilbake til en får en felles forståelse om hva det dreier seg om. === Støy === I en kommunikasjonsprosess kan det være ulike forhold som kan være med på å forstyrre formidlingen av budskapet. Dette kalles for støy. Det kan være støy/bråk i bokstavelig forstand eller det kan være språkforskjeller, svikt i konsentrasjonsevne, at flere personer snakker samtidig og at en er stresset.Et eksempel er den såkalte hviskeleken. Der sitter eller står opptil 1330 personer på en rekke. Den første personen i rekken finner på en historie som han/hun hvisker til nestemann i rekken som igjen hvisker den videre. Målet med leken er at den historien den siste i rekken mottar er identisk med den historien som førstemann lagde. Alle de personene mellom førstemann og sistemann fungerer som støy. == Verbal og ikke-verbal kommunikasjon == Generelt er det vanlig å skille mellom verbal og ikke-verbal kommunikasjon, de har sine ulike fortrinn og svakheter: Verbal kommunikasjon er det skrevne og det muntlige ordet. I organisasjoner og i privatlivet er vi avhengig av språklige uttrykksformer. Språket er et sentralt element ved menneskelig natur og atferd. I den verbale kommunikasjonen kan vi skille mellom toveis og enveiskommunikasjon. Toveis kommunikasjon kan være en god måte å overføre et budskap på, spesielt i tvetydige saker av ikke rutinemessig karakter. Situasjonen er personlig, den tilveiebringer mye informasjon og gir mulighet for rask tilbakemelding mellom partene. En kan også være personlig dersom det er ønskelig eller påkrevd.Enveiskommunikasjon kan også være svært effektiv med hensyn til at den når fram til mange på en og samme tid. Skriftlig kommunikasjonsmateriell anses for å være en god informasjonskanal selv om toveiskommunikasjon kan være en mer presis og foretrukken form. Enveiskommunikasjon kan passe godt ved kommunikasjon av budskap av rutinemessige karakter og overfor en større gruppe mottakere.Talespråket vårt kan være dårlig egnet til å kommunisere viktige sider ved den menneskelige eksistens, for eksempel følelser. Ikke-verbale signaler kan være mye mer effektive ved formidling av følelser. Slike ikke-verbale tegn er i større grad enn verbalspråket bærere av budskapets emosjonelle innhold. Ikke-verbal atferd kan enten klargjøre eller forstyrre meningen i den verbale kommunikasjonen. Samtidig som en får mer informasjon, som er positivt i seg selv, får en også større inforasjonsmengde som skal tolkes. Dette kan komplisere prosessen.Judee K. Burgoon klassifiserer den ikke-verbale kommunikasjonen som vi delvis kan manipulere og dermed bruke intensjonelt i følgende kategorier: Kroppsbevegelser, gester, ansiktsuttrykk (inkl. blikk) og kroppsholdning Paraspråk som trykk, tonehøyde, volum, tempo og pauser Fysisk utseende – klær, hår og sminke Berøring Romforhold, fysisk tilstand Tidsbruk som punktlighet, ventetid og samværstid Symbolske elementer som formidler budskapDe viktigste funksjonene til ikke-verbal kommunikasjon er: Å erstatte verbal tale i situasjoner hvor vi for eksempel ikke tør eller kan si hva vi mener direkte. Å være et positivt komplement og støtte til verbal tale for eksempel smile når vi roser. Å uttrykke konflikt med verbale tale igjennom dobbeltbudskap, for eksempel si noe annet enn man kroppslig uttrykker Å regulere verbal tale, for eksempel signaler ved turtaking Å definere viktige, sosiale forhold mellom deltakere, for eksempel status, makt og nærhet via selvprestasjon og reaksjon på andre.Det verbale språket og ikke-verbal kommunikasjon utvikler seg parallelt. De er separate kommunikasjonsformer, men er også innvevd i hverandre.Mestring av ikke-verbal kommunikasjon er like viktig for kommunikativ kompetanse som mestring av det verbale språket. Mange aspekter av det ikke-verbale har en universell gyldighet og ofte vil disse ikke-verbale signalene overstyre verbale tegn. Denne ikke-verbale kommunikasjon blir også i noen sammenhenger betegnet som metakommunikasjon. Av og til har vi behov for å snakke om samtalen. Det kan være gjennom spørsmål som «Hva mente du da du sa det?» eller «Jeg synes du oppfører deg dårlig mot meg». Slik verbal metakommunikasjon eller evne til å metakommunisere er et meget viktig element for å opprettholde en velfungerende kommunikasjon. == Dobbelt-kommunikasjon == Dobbelt-kommunikasjon oppstår når din verbale og ikke-verbale kommunikasjon ikke samsvarer med hverandre. Det vil si at du sier noe, men din ikke-verbale kommunikasjon sier noe annet. For eksempel noen spør deg om frukten er god, og du sier "Ja", men din ikke-verbale kommunikasjon sier noe annet. I dette eksempelet så kan man si at frukten var veldig god mens du viser et surt blikk. Slik oppstår dobbelt-kommunikasjon. I psykologien er dobbelt-kommunikasjon et av faktorene som skaper støy under kommunikasjonsprossen. For å unngå støy så er det viktig å velge en riktig stilnivå og normalisere språket sitt uavhengig av hvem man snakker med == Referanser == == Litteratur == Baltzersen, Rolf K. (2008): Å samtale om samtalen. Veiledning og metakommunikasjon. Bergen: Fagbokforlaget Grenness, Carl Erik. (1999): Kommunikasjon i organisasjoner. Innføring i kommunikasjonsteori og kommunikasjonsteknikker. Abstrakt Forlag Jacobsen Dag Ivar og Thorsvik Jan. (2007): Hvordan organisasjoner fungerer, 3 utgave. Fagboklaget Kaufmann, Geir, & Kaufmann, Astrid. (2003): Psykologi i organisasjon og ledelse (3. utg. Ed.). Bergen: Fagbokforlaget Schwebs, Ture og Østbye, Helge (1999). Media i samfunnet. Oslo: Det norske Samlaget. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Underwood, Mick: Communication, Cultural and Media Studies Arkivert 9. februar 2005 hos Wayback Machine. – En stor og oversiktlig internettside	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	331
https://no.wikipedia.org/wiki/Karl_Marx	2023-02-02	Karl Marx	['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Ateismeforkjempere', 'Kategori:Ateistiske filosofer', 'Kategori:Dødsfall 14. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1883', 'Kategori:Fødsler 5. mai', 'Kategori:Fødsler i 1818', 'Kategori:Marxisme', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Trier', 'Kategori:Politisk økonomi', 'Kategori:Revolusjonteoretikere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske politikere', 'Kategori:Tyske politiske filosofer', 'Kategori:Tyske sosiologer', 'Kategori:Tyske økonomer', 'Kategori:Tyskspråklige forfattere']	Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier, som da lå i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, og politisk økonom. Han fremstår som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker, og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teori som kalles marxisme. Selv om Marx var opptatt av en rekke spørsmål, er han mest kjent for sin behandling av klassekamp. Marxismen ligger til grunn for mye av den sosialistiske og kommunistiske tankegangen. Den første setningen i hans verk Det kommunistiske manifest, «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse», er illustrerende for hans innflytelse i politisk og sosial ideologi. Marx var en skarp kritiker av den kapitalistiske samfunnsorden på 1800-tallet. I sin levetid var Karl Marx en relativt ukjent skikkelse utenfor visse sosialistiske kretser; mange av hans verker ble heller ikke utgitt i hans levetid. Men kort tid etter hans død begynte hans tanker å få stor innflytelse innenfor en større bredde av arbeiderbevegelsen i mange land. Den første sosialistiske revolusjon i historien førte til opprettelse av Pariskommunen, men denne ble raskt knust av den franske regjeringens styrker. I 1917 førte den russiske revolusjonen til at først tsaren og senere den provisoriske regjeringen i Russland ble styrtet, og dette førte til opprettelsen av den russiske sosialistiske føderale sovjetrepublikk, som ble styrt etter marxistiske prinsipper under ledelse av Vladimir Lenin. Senere ble regimer som titulerte seg som marxist-leninistiske etablert i Øst-Europa med hjelp fra Sovjetunionen. Marxistiske revolusjonære tok utover 1950-, 1960- og 1970-tallet også makten i en rekke land i den tredje verden. Noen av de viktigste blant de statsledere, teoretikere, revolusjonære, aktivister og politikere som har regnet Marx’ tanker som inspirasjon omfatter blant andre Lenin, Leon Trotskij, Karl Kautsky, Rosa Luxemburg, Josef Stalin, Antonio Gramsci, Josip Broz Tito, Enver Hoxha, Hồ Chí Minh, Mao Zedong, Che Guevara, Fidel Castro, Kwame Nkrumah, Tenzin Gyatso (den nåværende Dalai Lama), Daniel Ortega, Hugo Chávez og Prachanda.	Karl Marx (født 5. mai 1818 i den tyske byen Trier, som da lå i det prøyssiske storhertugdømmet Niederrhein, død 14. mars 1883 i London i Storbritannia) var en tysk filosof, intellektuell, samfunnsforsker, og politisk økonom. Han fremstår som arbeiderbevegelsens mest innflytelsesrike tenker, og er opphavsmannen til den økonomiske og revolusjonære teori som kalles marxisme. Selv om Marx var opptatt av en rekke spørsmål, er han mest kjent for sin behandling av klassekamp. Marxismen ligger til grunn for mye av den sosialistiske og kommunistiske tankegangen. Den første setningen i hans verk Det kommunistiske manifest, «Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse», er illustrerende for hans innflytelse i politisk og sosial ideologi. Marx var en skarp kritiker av den kapitalistiske samfunnsorden på 1800-tallet. I sin levetid var Karl Marx en relativt ukjent skikkelse utenfor visse sosialistiske kretser; mange av hans verker ble heller ikke utgitt i hans levetid. Men kort tid etter hans død begynte hans tanker å få stor innflytelse innenfor en større bredde av arbeiderbevegelsen i mange land. Den første sosialistiske revolusjon i historien førte til opprettelse av Pariskommunen, men denne ble raskt knust av den franske regjeringens styrker. I 1917 førte den russiske revolusjonen til at først tsaren og senere den provisoriske regjeringen i Russland ble styrtet, og dette førte til opprettelsen av den russiske sosialistiske føderale sovjetrepublikk, som ble styrt etter marxistiske prinsipper under ledelse av Vladimir Lenin. Senere ble regimer som titulerte seg som marxist-leninistiske etablert i Øst-Europa med hjelp fra Sovjetunionen. Marxistiske revolusjonære tok utover 1950-, 1960- og 1970-tallet også makten i en rekke land i den tredje verden. Noen av de viktigste blant de statsledere, teoretikere, revolusjonære, aktivister og politikere som har regnet Marx’ tanker som inspirasjon omfatter blant andre Lenin, Leon Trotskij, Karl Kautsky, Rosa Luxemburg, Josef Stalin, Antonio Gramsci, Josip Broz Tito, Enver Hoxha, Hồ Chí Minh, Mao Zedong, Che Guevara, Fidel Castro, Kwame Nkrumah, Tenzin Gyatso (den nåværende Dalai Lama), Daniel Ortega, Hugo Chávez og Prachanda. == Bakgrunn og oppvekst == === Familien og byen === Karl Marx ble født i 1818 i Trier som den tredje i en rekke av syv barn av det velstående ekteparet Heinrich Marx (1777–1838) og Henrietta Marx (født Presborck, 1788–1863). Faren var advokat og tidvis formann for byens advokatforening. Han nedstammet fra en lang rekke av rabbinere og forretningsmenn (opprinnelig Marx Levi). Trier, Tysklands eldste by, var blitt til en av Tysklands mest kosmopolittiske byer. Dette er bl.a. blitt forklart med reformer og impulser fra den tiden da Frankrike regjerte alt tysk land vest for Rhinen, fra 1794 til 1814. Da var Trier (Trèves) departementshovedstad i det franske departementet Sarre. Landområdene rundt Trier opplevde nedgangstider på grunn av flere års feilslåtte vinavlinger. En fjerdedel av befolkningen overlevde på hjelp fra fattigkassen, og greve Henri de Saint-Simons (1760–1825) og Charles Fouriers (1772–1837) sosialistiske teorier fikk en del innpass.I 1816, eller kanskje 1817, hadde faren konvertert fra jødedommen til luthersk kristendom, og endret samtidig navn fra Hirschel Ha Levi til Heinrich Marx. Egentlig tenderte farens livsanskuelse mot deismen, og han følte seg tiltrukket av opplysningstidsskikkelser som Voltaire (1694–1778) og Rousseau (1712–1778). Når han gikk over til kristendommen, var det fordi det ikke ville ha vært mulig for ham å fortsette som justisråd dersom han forble jødisk. Dette embedet hadde han fått i napoleonstiden, men i 1815 var Trier blitt prøyssisk. Nå var Rhinlandet, som Trier ligger i, et overveiende katolsk område. Men lutherdommen (hvori opptatt den reformerte kalvinisme) var statskirke i Preussen og således den foretrukne trosretning i den prøyssiske forvaltning, og det innebar klare fordeler for ham å tilhøre denne statsbærende konfesjon. Katolikker ble diskriminert i Preussen og hadde ingen utsikter til ansettelser i embedsverket eller i en rekke andre stillinger avhengige av det offentlige. Hans kone Henrietta, en kjøpmannsdatter, var også av jødisk opphav. Også hun gikk noe senere over til kristendommen. === Dåp === I 1824 ble også barna konvertert. Karl Marx ble døpt, med dåpsnavnet Karl Heinrich Mordechai Marx. Han fikk altså ingen jødisk oppdragelse, men heller ikke noen luthersk, i alle fall ikke hjemmefra, der deismen var det fremherskende livssyn. Isteden vokste han opp med opplysningstidens idealer og fikk en klassisk utdannelse, både i hjemmet og på gymnaset. Han ble altså verken troende kristen eller troende jøde. === Skolegang === Han ble undervist hjemme til han var 13 år gammel. Deretter studerte han ved Triers kongelig-prøyssiske gymnas fra 1830 til 1835 og tok abitur i en alder av 17 år. Dette var et av Tysklands aller eldste gymnaser, og hadde frem til 1774 vært under jesuittenes ledelse, før det i rask rekkefølge ble til et kurfyrstelig gymnas, et fransk collège og så fra 1815 ble kongelig prøyssisk. Læreplanen på Marx’ tid var sammensatt lokalt, slik at den var preget av en selsom blanding av lærestoff og undervisningsstil fra jesuittskolens, det kurfyrstelige gymnasets og det franske kollegiets tider. Da Marx gikk der, var det på en tid da liberale ideer og innflytelsen fra den franske revolusjon preget samfunn og politisk tenkning. På gymnaset ble han kjent med sin kullkamerat, den lavadelige Edgar Freiherr von Westphalen (1819–1890), som senere skulle bli hans svoger. Året etter han tok eksamen, forlovet han seg i all hemmelighet med Edgars søster, Jenny Freiin von Westphalen (1814–1881). Hun skulle få en stor innflytelse på Karl Marx' tenkning. == Studentårene (1835–1841) == === Bonn (1835–1836) === Etter gymnastiden begynte Marx i oktober 1835 ved universitet i Bonn for å studere jus. Han ble medlem av en studentforening for studenter fra Trier (Landsmannschaft der Treveraner), og fungerte en stund som foreningens president. Meget av foreningens virksomhet kretset rundt besøk i byens kneiper. Dette gikk ut over hans karakterer. Karl Marx ville uansett heller ha studert filosofi og litteratur, men dette godtok ikke hans far som ikke kunne forestille seg at sønnen kunne sikre seg selv et godt nok livsutkomme med en slik utdannelse. Dermed ble Karl det påfølgende året tvunget av sin far til å bytte til det atskillig mer seriøse og akademisk orienterte Friedrich-Wilhelms-universitet i Berlin. === Berlin (1836–1841) === I Berlin vendte Marx for alvor sine interesser mot filosofien, til tross for de føringer hans far hadde gitt. Til å begynne med var det dikterkunsten som ble hans hovedinteresse. Han ble med i et dikterforbund og skrev dikt som han sendte til sin «tilbedte Jenny» og sin far. Hans dikt og essays hadde temaer som kretset om livet; han benyttet en deistisk-teologisk terminologi som han hadde fra sin liberale og deistisk orienterte far. Ett av dem ble kalt «Guddommen». Han beskjeftiget seg også med filosofene Immanuel Kants (1724–1804) og Johann Gottlieb Fichtes (1762–1814) tanker, men ble aller sterkest engasjert i den nylig avdøde filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegels (1770–1831) historiefilosofi og lære om dialektiske fremskritt. Ved siden av befattet han seg med naturvitenskapene, gammel og moderne historie, kunsthistorie og estetikk. Filosofen Hegels innflytelse hadde etter hans død bare vokst ved universitetene og fått en dominerende posisjon innen det intellektuelle liv i Tyskland. I Preussen var en versjon av hegelianismen på det nærmeste blitt en statsbærende filosofi. Det var i løpet av denne perioden han ble begeistret for «Die Freien», en gruppe unge filosofer og journalister som hentet sin inspirasjon fra Hegel, men på en annen måte enn den utgaven av hegeliansk filosofi som ble fremmet av de prøyssiske myndigheter. Die Freien var eksponenter for en bevegelse han allerede hadde stiftet litt bekjentskap med mens han studerte i Bonn. Ettertiden gav dem betegnelsen unghegelianere eller venstrehegelianere. Det var en sammensatt gruppe. Noen av de best kjente navn fra 1800-tallets litteratur og filosofi var medlemmer av denne diskusjonsgruppen, blant dem var personer som Bruno Bauer (1809–1882), Friedrich Engels (1820–1895), Ludwig Feuerbach (1804–1872), Arnold Ruge (1802–1880) og Max Stirner (1806–1856). De møttes gjerne til diskusjoner i en Weinstube (vinkro) i Friedrichstrasse i Berlin. Marx var noe i utkanten av kretsen; det var flere av unghegelianerne han ikke engang traff før senere, om noensinne. Det hegelianske «establishment» (som senere skulle bli betegnet som «gammel- eller høyrehegelianene») hadde kommet til den konklusjon at de historiske dialektiske utviklingssprang som inngikk i Hegels historisk-filosofiske teori var kommet til sitt sluttpunkt i det prøyssiske samfunn, med sitt effektive byråkrati, sine gode universiteter, sin industrialisering og lave arbeidsløshet. Men venstrehegelianerne så for seg ytterligere dialektiske endringer innen det prøyssiske samfunn, som burde befatte seg med problemfelter som fattigdom, statlig sensur og diskriminering av ikke-lutheranere. Ludwig Feuerbach hadde en klar innflytelse på Marx hva gjaldt hans utvikling fra deisme og mot ateisme. Feuerbach, som var fratatt sin lærestol av de prøyssiske myndigheter allerede i 1832 og nektet ham å vende tilbake til universitetet i 1836, begynte det sistnevnte år å rette kritikk mot teologien og utviklet et materialistisk verdensbilde (i motsetning til den hegelianske idealisme). Marx ble også i noen grad påvirket av Max Stirner, skjønt det faktisk ikke er helt avklart om de to faktisk møttes – Stirner tilhørte en eldre generasjon. Og hvor meget Stirner i virkeligheten var influert av Hegel, er også gjenstand for diskusjon. I alle fall var hans tenkning nihilistisk, og det er klart at Marx kjente til hans tanker fra hans skrifter. Selv om Stirner hadde få andre tilhengere blant sine kolleger, var hans bok hovedårsaken til at Marx forlot deler av det feuerbachianske synet. Isteden utviklet han grunnkonseptet til det som han senere formulerte som historisk materialisme. == Doktor i filosofi, flytting til Trier (1841) == I 1841 promoverte Marx per post til doktor i filosofi ved universitetet i Jena med et arbeid som sammenlignet de greske filosofene Demokrits og Epikurs naturfilosofier (Differenz der demokritischen und epikureischen Naturphilosophie).Et moment var å drøfte de to ateistiske filosofenes betydning for utviklingen av ateistisk filosofi; Marx mente at Epikur var den viktigere, fordi i hans system med sin atomteori var det rom for den fri vilje. At den fri vilje var viktig for Marx, reflekteres også av at han ved en senere korsvei forkastet Carl Vogts (1815–1895) teorier som gikk ut på at mennesket og dets handlinger kunne tilbakeføres til komplekse biokjemiske prosesser. Selv om det økonomiske system Marx senere skulle utvikle hadde sterke deterministiske trekk, er det altså ikke fullt så enkelt at Marx var gjennomført determinist. Han var ingen monist. Selv om han utviklet en helstøpt materialisme la han aldri helt fra seg sin overbevisning om den fri viljes betydning eller sin avstandtagen til Vogts biologiske determinisme. Grunnen til at han promoverte i Jena, var at han var blitt advart om at hans rykte som unghegeliansk radikaler ikke ville gjøre ham godt i akademiske kretser i Berlin. Han dediserte doktorgradsoppgaven til sin forlovedes far, Johann Ludwig von Westphalen (1770–1842). Som doktor regnet han med å få et professorat ganske raskt. Men den prøyssiske regjering så på ham som en ledende skikkelse blant de opposisjonelle venstrehegelianerne, og nektet ham – likesom Ludwig Feuerbach, Bruno Bauer og andre – noen videre akademisk løpebane. Marx reiste da til sin hjemby Trier. == Journalistisk mellomspill (1842–1843, Bonn og Köln) == Før han kom til Trier, hadde Marx fått et tilbud om å skrive for en avis som var i ferd med å bli lansert i Köln. Det var et tilbud som interesserte ham. Da hans mentor Bruno Bauer ble avskjediget fra Friedrich-Wilhelms-universitetets filosofiske fakultet i 1842, oppgav Marx selv sine anstrengelser for å få en stilling innenfor filosofiundervisning til fordel for journalistikken, og flyttet til Bonn, som ikke ligger mange kilometrene sør for Köln. Den 5. mars skrev han sin første artikkel for den nye radikale kølneravisen Rheinische Zeitung für Politik, Handel und Gewerbe. Avisen, som ble stiftet av liberale kølnere, hadde utkommet med sitt første nummer den 1. januar 1842, oppfattet seg som fellesorgan for de forskjellige opposisjonelle strømninger fra monarkistiske liberale og til radikale demokrater. Også Bruno Bauer begynte å arbeide i redaksjonen. Høsten 1842 flyttet Marx fra Bonn til Köln, og den 15. oktober ble Marx avisens redaktør. Fra da av ble den enda mer radikalt opposisjonell. En av Marx' viktigste artikler i Rheinische Zeitung var viet til levekårene til vinbøndene i Moseldalen. Den 16. november 1842 kom fabrikantsønnen Friedrich Engels innom avisens redaksjon. Han var på vei til Manchester i England. Dette skulle bli det første møte mellom Marx og Engels. Et resultat av avisens kontakter med Engels ble en serie artikler om den engelske arbeiderklassens levekår. Engels' far var medeier av en bedrift der, og i 1842 hadde familien sendt ham fra deres hjem i Bremen for å arbeide i firmaet. Engels skulle benytte oppholdet til å systematisk granske proletariatets kår i all dets elendighet. Den prøyssiske pressesensur så med særlig oppmerksomhet til Rheinische Zeitung, og den prøyssiske øvrighet sendte en spesialsensor fra Berlin som skulle gjennomgå artikkelmanuskriptene. Da det viste seg å være utilstrekkelig, ble det etablert en ettersensur. Ikke bare ble avisen forhåndssensurert, men de ferdige artikler måtte også forelegges for Kölns regjeringspresidentsembede. Ettersom Marx' redaksjon til stadighet klarte å omgå denne dobbeltsensuren, ble det anordnet en trippelsensur. Til slutt ble avisen forbudt, den 1. januar 1843. Marx var blitt tvunget til å slutte som redaktør noe før det, men dette var ikke nok for å redde avisen. Den opphørte i mars 1843. == Bryllup (1843) == Det var også i 1843 at Marx giftet seg med sin forlovede Jenny von Westphalen, som var datter av nå avdøde friherre Johann Ludwig von Westphalen, som hadde vært prøyssisk regjeringsråd. Deres forlovelse hadde vært en hemmelighet i flere år, og både familiene Marx og Westphalen var motstandere av deres forhold og deres gifteplaner. Bryllupet stod i den vakre gotiske Pauluskirken i kurbyen Bad Kreuznach i Rhinlandet den 19. juni 1843. De fikk syv barn: Jenny Caroline (1844–1883), Jenny Laura Marx (kalt Laura,1846–1911), Edgar (1847–1855), Henry Edward Guy (kalt Guido, 1849–1850), Jenny Eveline Frances (kalt Franziska, 1851–1852); Jenny Julia Eleanor (kalt Eleanor eller Tussy, 1855–1898) og ett til som døde før noe navn var bestemt (juli 1857). Det var altså bare tre av dem som vokste opp. == Overgangen til kommunismen (1843–1848) == === Paris (første opphold, 1843–1845) === Nå gikk Marx tilbake til filosofien og til politisk aktivitet mens han livnærte seg som freelance-journalist. Grunnet sine synspunkter ble han nødt til å flytte samme år. Marx flyttet med sin kone først til Paris, som på denne tiden var tilholdssted for store grupper av tyske, britiske, polske og italienske revolusjonære. De ankom Paris i slutten av oktober 1843. ==== Manuskriptet Zur Kritik der Hegelschen Rechtsphilosophie ==== Rundt årsskiftet 1843/44 skrev Marx et manuskript som kritiserte Hegels rettsfilosofi. Det skulle forbli upublisert i hele hans levetid, selv om mange av tankene derfra fant veien inn i De tysk-franske årbøker (se nedenfor). I manuskriptet kommenterer Marx avsnitt for avsnitt Hegels bok om rettsfilosofi fra 1819: Grundlinien der Philosophie des Rechts. En av Marx' viktigste innvendinger var at så mange av Hegels dialektiske argumenter begynner i abstraksjoner. Dette verket inneholder for første gang Marx' bemerkning om at religion er «opium for folket». Det inneholder også formuleringer om Marx' fremmedgjøringsbegrep, som var inspirert av Feuerbach. Passasjen om opium for folket forekom også i artikkelen i de tysk-franske årbøker, i et avsnitt der Marx hevder at religionskritikk er forutsetningen for enhver [samfunns]kritikk. Kampen mot religionen er altså indirekte kampen mot den verden hvis åndelige aroma er religionen. Religiøs elendighet er både et uttrykk for virkelig elendighet og en protest mot denne virkelige elendigheten. Religionen er den undertrykte skapnings sukk, en hjerteløs verdens ømhet, og de sjelløse tilstanders sjel. Den er folkets opium. ==== De tysk-franske årbøker ==== Han var kommet til Paris i den hensikt å samarbeide med sin venn Arnold Ruge. De begynte å utgi de såkalte tysk-franske årbøker (Deutsch-Französische Jahrbücher). Men det ble bare med ett eneste nummer og kun på tysk; de katolsk pregede franske sosialister og kommunister ønsket nemlig ikke å samarbeide med de tyske ateistene anført av Marx. Også som tysk prosjekt strandet det hele, delvis på grunn av problemene med å få til den nødvendigvis hemmelige distribusjon i Tyskland og dels fordi det snart kom for dagen prinsipielle meningsforskjeller mellom de to redaktørene. Ruge forble knyttet til den hegelianske filosofi og til det borgerlige demokrati. Men Marx begynte å beskjeftige seg med politisk økonomi. Marx' artikler i tidsskriftet de tysk-franske årbøker vitner om at han på dette tidspunkt hadde utviklet en overbevisning om nødvendigheten for en væpnet proletariatets revolusjon. Vinteren 1844 var samarbeidet over. Manuskriptet Teser om Feuerbach: I løpet av 1845 forfattet Marx essayet Thesen über Feuerbach, men lot være å offentliggjøre det. Det skjedde ikke før i 1888, altså posthumt, på Friedrich Engels' initiativ. I dette oppgjøret med Feuerbach finner man blant annet Marx' første gjennomarbeidede og helhetlige religionskritikk. Essensen var at religion er et samfunnsprodukt. Det er altså noe mennesket og kun mennesket gjør, sier og tenker. Så langt var Marx og Feuerbach på linje, men Marx bygde videre på denne kritikken. Godt nok anerkjente Marx Feuerbachs religionskritikk, men problemet for Marx er at menneskenes behov for religion kommer av samfunnsbetingelsene, og det er derfor selve samfunnet som man må gå inn å kritisere. Så langt strakk Feuerbachs kritikk seg ikke og derfor var den ikke fullendt, mente Marx. Teksten kulminerer i den 11. tese: «Filosofene har kun fortolket verden forskjellig, men hva det kommer an på er å forandre den.» ==== Om jødespørsmålet ==== Et sentralt bidrag til de tysk-franske årbøker var essayet Zur Judenfrage («Om jødespørsmålet», 1845). Den var for det meste en kritikk av de gjengse oppfatninger om borgerrettigheter og politisk emansipasjon, men inneholdt også en rekke kritiske merknader til jødedommen såvel som til kristendommen fra et ateistisk ståsted. Essayet kritiserte to studier av Bruno Bauer om jødenes fremstøt for å oppnå politisk emansipasjon i Preussen. Bauer mente at jødene bare kunne oppnå politisk emansipasjon dersom de gav avkall på sin særegne religiøse selvforståelse, ettersom politisk frigjøring forutsetter en sekulær stat, som han formodet ikke kunne gi rom for sosiale størrelser såsom religion. Bauer mente at religiøse krav var uforenlige med tanken om menneskets rettigheter. Marx kritiserte Bauer for ikke å gå langt nok. Sann politisk emansipasjon forutsatte ifølge Marx at religionen ble undertrykt med makt. Marx mente at hvis folk tillates å praktisere noen religion ville de ikke være fri, og hvis de kunne besitte det de skapte ville de heller ikke være fri. Marx spådde at jødene ville forsvinne, dvs slutte med å være jøder i religiøs forstand, så snart alle ville bli forbudt å praktisere religion, eie ting eller å arbeide for seg selv. Essayet forholdt seg for det meste til religion i sin alminnelighet, ikke bare jødedommen. Men det var også fullt av passasjer som senere er blitt oppfattet som antisemittiske. For eksempel identifiserte han de europeiske jøder med sinnbildet på krass egennytte, som ågerkarler hvis verdslige gud var pengene. Men det må også nevnes at Marx forsvarte jødenes likhet for loven som borgere. Hva angår Marx’ kritikk av det han oppfattet som den jødiske økonomisk kontroll over verden, var den mer enn en kritikk av jødene; den rettet seg mot hele den politiske, økonomiske og religiøse elite, deriblant kristne, som hadde forårsaket at så mange økonomiske nøkkelposisjoner var blitt inntatt av jøder. ==== Det nære samarbeid med Engels begynner ==== Den 28. august 1844 knyttet Marx det som skulle bli det viktigste vennskapet i hans politiske liv. På Café de la Régence på Place du Palais-Royal møtte han Friedrich Engels. Engels, som per post hadde vært med på det feilslåtte prosjektet med de tysk-franske årbøker, var kommet på besøk til Paris med det for øye å treffe Marx og forelegge for ham det som skulle bli et av hans viktigste verk, Die Lage der arbeitenden Klasse in England. Dette verket var en frukt av Engels' opphold i Manchester, og som også hadde avfødt en artikkelserie i Marx' gamle avis i Köln. ==== Den hellige familie ==== Engels ble noen dager i Paris, og dette ble begynnelsen på et livslangt tett samarbeid. Det første resultatet var stridsskriftet Die heilige Familie. Gegen B.[runo] Bauer und Konsorten (mars 1845, Engels' bidrag var riktignok bare på ti sider). På dette tidspunkt var de begge fremdeles tilhengere av Ludwig Feuerbach. Bemerkelsesverdig med dette skriftet er det også at Marx, som polemiserte mot Berlins unghegelianere og sin tidligere mentor Bruno Bauer, men unnlot å nevne ett av medlemmene i denne gruppen: Max Stirner, hvis bok Der Einzige und sein Eigentum var utkommet i oktober 1844. Engels hadde i et brev til Marx den 19. november kommet med en overveiende positiv bedømmelse av denne boken. ==== Vorwärts! og Proudhon ==== Etter at prosjektet med de tysk-franske årbøker slo feil, begynte Marx å skrive for avisen Vorwärts!. Den var stiftet og utgitt av et hemmelig selskap ved navn De rettferdiges forbund, som Marx senere skulle bli medlem av og benytte til å fremme sine overbevisninger. Avisen ble ved Marx' bidrag raskt den mest radikale av alle de tyske avisene i Paris (og Europa). Avisen, som agiterte mot det prøyssiske monarkiets absoluttisme, fikk en tydelig sosialistisk profil. Han leste også den franske anarkisten Pierre-Joseph Proudhons (1809–1865) skrifter, som Qu'est-ce qua la propriété? Ou recherches sur le principe du droit et du gouvernement («Hva er eiendom?» fra 1840). Det var i denne boken man finner Proudhons berømte anarkistiske svar: La propriété, c'est le vol, «eiendom er tyveri». Senere skulle Marx rette skarp kritikk mot Proudhon. ==== Notatene Pariserdokumentene ==== Samtidig fordypet Marx seg i den franske revolusjons historie. Hans kritikk av de tidlige franske sosialisters standpunkter vitner om hans utvikling av et nytt og eget kommunistisk standpunkt. Marx brukte ellers meget tid til å gjøre seg kjent med en side av virkeligheten han ikke tidligere hadde vært borti, leveforholdene til de store byproletariater. I de såkalte Pariserdokumentene, som er de fragmenter av Marx' notater fra Paris som fremdeles er i behold, finner man hans første utkast til et økonomisk system som vitner om den filosofiske inspirasjon som ligger bak hans system. Her utviklet Marx for første gang utførlig sin teori om «fremmedgjørende arbeid», og den hegelianske inspirasjon er tydelig. Dokumentene ble ikke offentliggjort før i 1932. I et annet av disse dokumentene, i manuskriptet Privateiendom og kommunisme (1844) antyder Marx en slags marxistisk humanisme: « ... kommunisme som fullt utviklet naturalisme, er lik med humanisme, og som fullt utviklet humanisme er lik naturalisme».Videre vurderer han det slik at humanismen ikke kan løfte seg høyere opp enn den sosiale bevissthet i den epoken den er del av. Den borgerlige humanisme har som grunnlag den private eiendom ettersom den er den sentrale verdi for bourgeoisiet, mens proletær humanisme er grunnlagt på kooperativ sosial virksomhet, fremholder han i manuskriptet. Disse tankene kunne imidlertid ikke utvikles eller gripes fatt i av samtiden, ettersom de ikke ble kjent. Det er også vanskelig å se at tankene ble videreutviklet av Marx selv, verken i publisert eller upublisert materiale fra ham. === Brussel (1845–1848) === Etter at Vorwärts hadde gitt sin helhjertede støtte til det feilslåtte attentatet mot Pressens kong Friedrich Wilhelm IV ble Marx og mange andre i januar 1845 etter prøyssisk påtrykk beordret til å forlate Paris. Sammen med Engels dro han da til Brussel i Belgia. På en studiereise de to foretok til England sommeren 1845 knyttet de kontakter med den revolusjonære fløy av chartistene. ==== Manuskriptet Den tyske ideologi ==== I Brussel skrev Marx og Engels manuskriptet Den tyske ideologi, men de lot være å offentliggjøre det. Det regnes i dag som et av de viktigste filosofiske verkene til de to. Det ble skrevet rundt 1845, men først i 1932 ble det meste av manuskriptet, som ikke lenger var komplett, utgitt av Marx-Engels Instituttet i Moskva (samtidig som Pariserdokumentene). Det var formet som en kritikk av Ludwig Feuerbach, Max Stirner og Bruno Bauer og var en første omfattende utlegging av Marx' og Engels' historieteori, som senere er blitt kalt historisk materialisme. Særlig brodd hadde det mot Stirner.I manuskriptet forkastet også forfatterne den i samtiden og også senere rådende forståelse av begrepet kommunisme som et utopisk mål i det fjerne. De så på kommunismen som et resultat av en pågående bevegelse som ikke kan sees løsrevet fra den virkeligheten en til en hver tid befinner seg i.I desember 1845 frasa Marx seg sitt prøyssiske statsborgerskap etter at han hadde fått nyss om at den prøyssiske regjering ville utvirke at han ble utvist fra Belgia. ==== Filosofiens elendighet ==== Deretter skrev Marx Filosofiens elendighet (1847, fransk originaltittel: Misère de la philosophie. Réponse à la philosophie de la misère de M. Proudhon). Det var en kritikk av de franske sosialisters og spesielt Pierre-Joseph Proudhons, politiske tenkning. Proudhon hadde i mellomtiden utgitt et nytt verk, Système des contradictions économiques, ou Philosophie de la misère (1846), som Marx likte dårlig. Han sablet ned Proudhon og skrev oppsummeringsvis: I Frankrike kan han [Proudhon] passere som dårlig økonom fordi han gjelder for å være en god eksponent for tysk filosofi. I Tyskland får han passere som en slett filosof fordi han går for å være en dyktig økonom. Men jeg, i egenskap av å være både tysker og økonom, vil protestere mot denne doble feiltakelse. ==== Den tyske korrespondansekomitẽ ==== Tidlig i 1846 grunnla Marx og Engels Den kommunistiske korrespondansekomité (Kommunistische Korrespondenz-Komitee) i Brussel. Den skulle arbeide for at tyske og andre lands kommunister og arbeidere ble samstemte ideologisk og samkjørt organisatorisk, for å berede grunnen for dannelsen av et proletært politisk parti. Huset der de to tyske revolusjonære bodde fra januar 1847 til februar 1848, rue Jean d' Ardenne 50 i Brussel-forstaden Ixelles, ble et møtested for politisk opposisjonelle av mange slag. Marx deltok i Brussels demokratiske forening (Association Démocratique de Bruxelles), som han ble visepresident for. Han skrev også av og til artikler for den tyskspråklige avisen Deutsche-Brüsseler-Zeitung. ==== De rettferdiges forbund - Kommunistenes forbund ==== Våren 1847 ble Marx og Engels med i en liten hemmelig politisk gruppe kalt De rettferdiges forbund. Det var blitt grunnlagt av den tyske radikaler skredderlærlingen Wilhelm Weitling (1808–1871) i Paris i 1836 og bygde på Gracchus Babeufs (1760–1797) tenkning, og var opprinnelig preget av utopisk sosialisme og kristen kommunisme. I 1839 forflyttet gruppen sitt hovedsete til London. Forbundet bestod for det meste av tyskere i landflyktighet. På forbundets første kongress, i London juni 1847, fikk Marx og Engels sammen med den samtidig innmeldte Wilhelm Wolff (1809–1864) vesentlig endret på forbundet; de fikk det grunnlagt på nytt som et revolusjonært, sosialistisk og hemmelig forbund med internasjonale ambisjoner under navnet Kommunistenes forbund. Det nye forbundet holdt en ny kongress i London noen måneder senere, fra den 29. november til den 8. desember 1847. Det deltok utsendinger fra 30 lokalgrupper i Frankrike, Nederland, en rekke stater i Det tyske forbund, Sverige, Sveits, Storbritannia og USA. På denne kongressen spilte Marx og Engels en enda mer fremtredende rolle. ==== Det kommunistiske manifest ==== Under kongressen ble Marx og Engels bedt om å forfatte en programerklæring for forbundet. Det ble Det kommunistiske manifest (egentlig Det kommunistiske partis manifest), som ble offentliggjort den 21. februar 1848, på tysk (Manifest der Kommunistischen Partei). De aller første utgaver angav ikke noen forfatternavn, men snart ble det endret. Selv om både Marx og Engels navn skulle oppføres som forfattere, var det bare helt innledningsvis at de hadde noe konkret samarbeid om teksten. Allerede i desember dro de til hvert sitt sted, Marx til Brussel og Engels til Paris. Det antas at det var Marx som alene stod for manifestet. Han ble ferdig med det i januar 1848 og sendte det samme måned til London for trykking. Både åpningsordene og sluttappellen er blitt stående som noen av marxismens mest kjente kamprop: Et spøkelse går omkring i Europa – kommunismens spøkelse. Alle det gamle Europas makter har gått sammen om en hellig klappjakt på dette spøkelset, paven og tsaren, Metternich og Guizot, franske radikalere og tyske politispioner.og Arbeidere i alle land, foren dere!Manifestet ble raskt oversatt til en rekke språk, til engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk og dansk. I Norge ble deler av manifestet utgitt allerede i Arbeiderforeningernes Blad, redigert av Marcus Thrane (1817–1890). (I september 1850 etter ble Marx og Engels ekskludert fra Kommunistenes forbund, ettersom de i strid med statuttene hadde opprettet et eget sentralorgan i Köln og beskyldt forbundets øvrige medlemmer for å ligge for «halvlærde politiske drømmerier».) == 1848-revolusjonene og deres sammenbrudd (1848–1849) == === Til Paris under revolusjonen (1848) === I 1848 opplevde Europa en rekke revolusjonære opprør i flere land. Først ute var Frankrike i februar, da en arbeiderbevegelse grep makten fra kong Ludvig Filip og drev han i landflyktighet til England i det som kalles «februarrevolusjonen». Marx stod da i fare for å bli utlevert fra Belgia til Preussen. Da det snart etter utbrøt opptøyer også i Brussel ble han arrestert og så utvist, men ble invitert av den franske provisoriske arbeiderregjering til å komme tilbake til Paris. Der ankom han den 4. mars. === Atter avisredaktør i Köln (1848–1849) === Etter at revolusjonen spredte seg til Tyskland (den såkalte marsrevolusjonen), dro han og Engels til Köln. De ankom den 3. april, og grunnla den revolusjonære demokratiske forening. Slik ble Marx den viktigste anfører for den revolusjonære bevegelse i den prøyssiske Rhinprovinsen. Snart etter ble han sjefredaktør for den nye avisen Neue Rheinische Zeitung – Organ der Demokratie som utkom fra 1. juni 1848. Også Engels var med på avisprosjektet og bidro med viktige artikler. Avisen anså seg som arvtager etter Rheinische Zeitung som Marx også hadde redigert. At avisen i det hele tatt kunne gjenopplives skyldes at pressesensuren var blitt opphevet som følge av marsrevolusjonen, både i Preussen og i de fleste andre av statene i Det tyske forbund. De fleste av avisens medarbeidere var medlemmer av Kommunistenes forbund. Om arbeidsforholdene skrev Engels senere at «redaksjonsførselen var rett og slett et diktatur under Marx». Etterhvert strammet myndighetene til. Men Marx visste å utnytte de nye presselovene til fulle: For eksempel kunne særlig provoserende artikler dukke opp blant avisens annonser, og dermed hadde ikke øvrigheten noe brukbart utgangspunkt for å gripe inn. Men politiet kunne også oppvise kreativitet: Da man utropte unntakstilstand etter arbeiderurolighetene i Köln den 25. september ble de fleste av avisens skribenter rettsforfulgt – formelt ikke for sin journalistikk, men for taler de hadde holdt i forskjellige forsamlinger. Nesten alle av medredaktørene, Heinrich Bürgers (1820–1878), Ernst Dronke (1822–1891), Friedrich Engels, Wilhelm Wolff og Ferdinand Wolff (1812–1895), unndro seg arrestasjon ved å flykte fra Köln. De kunne vende tilbake senere, ettersom rettsforfølgelsene mot den ene etter den andre gradvis ble innstilt. Engels var ute av spill helt til ut i januar 1849. Bare én av de seks medredaktørene flyktet ikke, Georg Weerth (1822–1856), men han var til gjengjeld blitt arrestert etter at fyrst Felix Lichnowsky (1814–1848) var blitt myrdet i Frankfurt i september 1848. Han ble anklaget for sverting av den døde og etterhvert dømt til fengselsstraff i fem år og tap av borgerrettighetene. Den revolusjonære bevegelses nederlag fikk konsekvenser over hele Europa. De borgerlige liberalere så nå langt mer alvorlig på kommunistfaren, og fant det best å prøve å danne felles front med den halvføydale absoluttismen. Etter statskuppet i Preussen i november reagerte Neue Rheinische Zeitung med å oppfordre folk til skattestreik og til å gjengjelde vold med motvold. I avisens korte levetid ble Marx to ganger stilt for retten, første gang den 7. februar 1849 for en mindre overtredelse, og annen gang dagen etter fordi han hadde oppfordret til væpnet opprør. Begge gangene ble han frikjent. Til sitt forsvar erklærte han foran juryen blant annet: Det er nemlig pressens fremste plikt å undergrave fundamentene til det nåværende politiske system.[1].Avisen stod ganske snart helt isolert i presseverdenen i sin opposisjon mot de nye maktforhold i Tyskland. Den forsøkte å sammenkalle til en tysk arbeiderkongress i Leipzig. Deretter, og også som følge av russernes innmarsj i Ungarn, opprørene i Dresden, Iserlohn, Elberfeld, Pfalz og Baden, så den prøyssiske hær seg nødsaget til å «gjenopprette den borgerlige orden» i mai. Neue Rheinische Zeitung ble til slutt stanset den 19. mai 1849. Marx ble kjent statsløs. ==== Lønnsarbeid og kapital ==== Et av de varige resultater av Marx' virksomhet som redaktør ble skriftet Lønnsarbeid og kapital. Det kom ut som en rekke lederartikler i Neue Rheinische Zeitung fra og med 5. april 1849 og til avisen ble innstilt. Det bygger på de forelesningene som Marx i 1847 hadde holdt i den tyske arbeiderforeningen i Brussel. At det er blitt bevart som en (ufullstendig) enhet, skyldes at Friedrich Engels utgav dem samlet i 1891, etter Marx' død. Marx hadde nok klart fortsettelsen av serien lederartikler, men Engels fant ikke de manuskriptene blant Marx' etterlatte papirer. === I Paris igjen etter revolusjonen (1849) === Marx ble utvist fra Preussen, og vendte da først tilbake til Paris, der også revolusjonen var blitt slått ned og kontrarevolusjonen hadde innført et strengere styre. Etter demonstrasjonene den 13. juni gav den franske regjeringen ham valget mellom å bli internert i Vannes i Morbihan i Bretagne, eller helt forlate Frankrike. Han valgte da å ta med seg sin familie og reise i eksil til London i juni, og der skulle han forbli resten av sitt liv. == Eksilårene i London (1849–1883) == === Stor nød: Sykdom, barnedød, isolasjon (1849–1861) === Årene i eksil i London skulle bli svært vanskelige for familien Marx, noe som også hans brev vitner om. Til tross for pengehjelp fra Engels måtte familien gjennom den ene prøvelse etter den andre: Min kone Jenny er syk, Leni har en slags nervøs feber. Jeg verken kunne eller kan tilkalle lege, for jeg har ikke penger til medisiner. I åtte dager har jeg livært familien på brød og poteter, og undres på om jeg kan få fatt i noe til dem i dag (brev til Engels 4. september 1852).I løpet av noen få år mistet han tre av sine barn: Heinrich Guido (1849–1850) og Franziska (1851–1852) døde av sult, og Edgar (1847–1855) av tuberkulose. Karl Marx var meget nedbrutt. Selv led Marx av en plagsom hudsykdom, kjent som svettekjertelbetennelse (hidradenitis suppurativa). Marx hadde litt inntekter fra journalistisk arbeid, men det hjalp ikke nok på økonomien for å berge familien ut av elendigheten. Han skrev hundrevis av avisartikler for inntektens skyld, blant annet for New-York Tribune, som engasjerte ham i 1852. Den var en av USAs ledende aviser, og forløperen for dagens International Herald Tribune. I mange år var han avisens Europaredaktør. Artiklene var ikke som gjengse reportasjer: Han skrev omfattende analyser, ofte som lange artikkelserier, om den politiske og økonomiske situasjon i forskjellige europeiske land. Engasjementet varte helt til utbruddet av den amerikanske borgerkrig. Det var ikke før i 1861 at økonomien bedret seg noe, takket være økt bistand fra Engels. I 1864 fikk familien et løft takket være Marx' morsarv som kom da. Men noen rikdom ble det ikke; det ble bare en forandring fra armod til beskjedne kår. === Studier og nye verker === Politisk viet Karl Marx seg i alle London-årene til internasjonal agitasjon for kommunismen og sin endegyldige kritiske analyse av kapitalismen. Nesten hver dag tilbragte han i lesesalen på British Museum. ==== Der achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte ==== Først utgav han i form av en artikkelserie 1849–50 en beskrivelse om klassekampene i Frankrike 1848–1850 (Klassenkämpfe in Frankreich 1848 bis 1850). Den bearbeidet og utvidet han og fylte opp med Der achtzehnte Brumaire des Louis Bonaparte (1852). Her analyserte han Den andre franske republikk som den 4. november 1848 avskaffet juli-monarkiet og vedvarte til den ble styrtet ved det bonapartistiske statskuppet i Frankrike den 2. desember 1851, da Napoleon III (1808–1873) kom til makten og innledet Det andre franske keiserdømme. Analysen av de fortettede hendelsene disse få årene gav Marx mulighet til å videreutvikle sine teser. For ham fremstod februarrevolusjonen og det senere statskuppet som tydelige illustrasjoner av hva klassekamp virkelig handler om. Marx videreutviklet i dette verket sin forståelse av klassebegrepet og av sin historiefilosofi, som fremholdt at samfunnet uavvendelig stevner fremover mot det klasseløse samfunn. Dette verket er en viktig fremstilling av marxistisk samfunnsanalyse og historisk teori, og inneholder en rekke av Marx' mest kjente og siterte formuleringer. Der achtzehnte Brumaire skulle få stor innflytelse på senere marxistisk totalitarianisme- og fascismeforskning. Innen statsvitenskap anses det som et betydelig verk innen politisk teori. Noe som skulle bli særlig lagt vekt på innenfor senere marxisme og marxisme-leninisme var verkets tese om at en seierrik proletariatets revolusjon måtte knuse det borgerlige statsapparat i stedet for bare å overta det. ==== Grundrisse ==== I 1857/58 ble Marx ferdig med et gigantisk 800 sider langt manuskript som dekket alle seks deler av den marxske økonomiske teori: kapital, landeiendom, lønnsarbeid, staten, utenrikshandel og verdensmarkedet. Men verket føyer seg inn i rekken av skrifter som ikke ble utgitt i hans levetid. Det var ikke før lenge etter hans død, i 1941, at det så dagens lys, under tittelen Grundrisse der Kritik der Politischen Ökonomie. Av de seks feltene var det bare det om kapitalen som Marx noensinne rakk å gi en ferdig utforming (storverket Kapitalen, hans magnum opus). Grundrisse blir ofte beskrevet som et utkast til Das Kapital, selv om det hersker stor uenighet om det nøyaktige forhold mellom de to tekstene, spesielt hva gjelder metodologispørsmålet. ==== Zur Kritik der politischen Ökonomie ==== Det første av Marx' utviklede sentrale økonomiske hovedverker fulgte så. I 1859 kom Zur Kritik der politischen Ökonomie. Egentlig var det tenkt som første hefte i en serie, men Marx fastslo snart at han ikke var helt fornøyd med detaljene. Derfor begynte han på nytt, og dermed kan man også betrakte Zur Kritik... som et utkast til Kapitalen, som begynte å komme åtte år senere. ==== Den første internasjonale (1864–1872) ==== Mens han arbeidet på Kapitalen fikk Marx igjen anledning til å engasjere seg praktisk for arbeiderbevegelsen: I 1864 var han den ledende organisator av Den internasjonale arbeidernes forening (kort: Den første internasjonale). Støtet til organisasjonen var den store solidaritetsdemonstrasjonen i London den 22. juli for polakkene som hadde gjort opprør mot Tsar-Russland. Franske og engelske arbeiderledere møttes da og ble enige om å organisere seg internasjonalt. Den store konferansen fant sted i St. Martin's Hall, og holdt det gående fra den 28. september og i over en måned. Representanter for engelske, franske, italienske, polske, irske, sveitsiske og tyske arbeiderforeninger deltok, blant dem også Marx. Marx inntok raskt en ledende rolle. Han forfattet statuttene og prinsipprogrammet, som ble enstemmig vedtatt den 1. november 1864, og ble Internasjonalens leder. I sin innledningstale tok Marx utgangspunkt i de britiske erfaringene og framhevet særlig to begivenheter: (1) loven om 10-timers arbeidsdag og (2) kooperativbevegelsene. Slike reformer ble betegnet som en seier for arbeiderklassens økonomiske utvikling. Den 26. juni 1865 presenterte Marx for generalrådet teksten Om lønning, pris og profitt der han argumenterte imot tesen om den tette sammenheng mellom lønnsøkelser og inflasjon. Den første internasjonale favnet så vidt forskjellige grupperinger som tyske kommunister, britiske fagforeningsfolk, britiske liberale, tyske lassallister og franske proudhonister, og skikkelser som den kommunistiske franskmannen Louis Auguste Blanqui (1805–1881), den anarkistiske russeren Mikhail Bakunin (1814–1876) og italieneren Giuseppe Mazzini (1805–1872). Konflikter var ikke til å unngå. Den største gjaldt anarkistene. Men først gjaldt det for Marx å trenge tilbake mazzinianernes, proudhonianernes og særlig owenianernes innflytelse. De siste var eksponenter for det som er blitt kjent som utopisk sosialisme, en retning innen tidligsosialismen som fortsatt var sterk i engelske fagforeningskretser. Det lyktes Marx langt på vei å nøytralisere disse innflytelsene under Internasjonalens konferanse i Genève i september 1866. Deretter tok Marx et uforsonlig oppgjør med anarkistene, representert spesielt med Bakunin som han kjente fra tiden i Paris i 1844 og som nå bodde i Sveits. Selv om Marx vant kampen mot anarkistfløyen, som ble ekskludert under kongressen i Haag den 2. september 1872, ble seieren hul. Flyttingen av generalrådet fra London til New York i 1872, som Marx støttet, ledet raskt til Internasjonalens sammenfall og praktiske oppløsning. Den formelle oppløsning fulgte den 15. juli 1876 i Philadelphia. ==== Verket Kapitalen ==== Arbeidet med Kapitalen (Das Kapital) tok lang tid. Det var ikke før i 1867 at første bind av det som skulle bli et sett på tre bind ble publisert. Forleggeren var Otto Meissner i Hamburg, som også skulle gi ut de påfølgende (posthume) bindene i 1885 og 1894. De ferdige settene som er blitt dem som skulle prege senere marxisme, ble først redigert av Engels og fikk forord skrevet av ham (1895). Senere ble verket noe overarbeidet av den østerrikske sosialdemokratiske partiideologen Karl Kautsky (1854–1938) og med forord av ham (1910); Kautsky tilføyde også en såkalt fjerde bok, med «Teorier om merverdien» på grunnlag av et manuskript funnet i Marx' etterlatenskaper. Både Engels' og Kautskys ferdigstillelsesarbeid er blitt utsatt for kritikk fra forskjellig hold. Verkets fulle navn var Das Kapital. Kritik der politischen Oekonomie (Kapitalen. Kritikk av den politiske økonomi). Det bind som kom ut i 1867, Der Produktionsprocess des Kapitals, tok for seg produksjonsmidlene. De to posthume bindene hadde temaene (Bind II:) Der Cirkulationsprocess des Kapitals (Kapitalens sirkulasjonsprosess) og (Bind III: Der Gesamtprocess der kapitalistischen Produktion (Den kapitalistiske produksjons samlede prosess). Marx sa selv at hans mål var «å frembringe en vitenskap [dvs. politisk økonomi] ved kritikk til det punkt der den kan fremlegges dialektisk», og på dette vis «avdekke det moderne samfunns bevegelseslover». Ved å påvise hvordan kapitalistisk utvikling var en forløper for en ny og sosialistisk produksjonsmåte ville han legge et vitenskapelig fundament for den moderne arbeiderbevegelse. Et klart trekk ved Kapitalen er at fremstillingen reflekterer den dialektiske metodologi som var utviklet av Georg Wilhelm Friedrich Hegel i hans bøker Wissenschaft der Logik (1812/16) og Phänomenologie des Geistes (1807). Man finner også klare resultater av den innflytelse franske sosialister som Charles Fourier, comte de Saint-Simon og Pierre-Joseph Proudhon hadde hatt på Marx. Aristoteles og gresk filosofi i sin alminnelighet var også en viktig (om enn ofte forkjent) innflytelse på Marx’ analyse av kapitalismen. Marx’ utdannelse i Berlin gjorde ham fortrolig med greske og romerske diktere og filosofer, og hans doktorarbeid fra yngre år hadde sammenlignet to filosofer fra antikkens Hellas. Marx bygget sitt arbeid i høy grad på verker fra klassiske økonomer som Adam Smith (1723–1790, forfatter av «The Wealth of Nations»), David Ricardo (1772–1823, med verket «Principles of Political Economy and Taxation»), John Stuart Mill (1806–1873, som skrev «The Principles of Political Economy») og til og med Benjamin Franklin (1706–1790, blant annet «The Way to Wealth»). Nesten alt det han benyttet som empirisk underbygging kom også fra engelske kilder, særlig fra økonomidelen i tidsskriftet The Economist og rapporter fra The Royal Commission of Inquiry. Når han som relativt fattig mann kunne sette seg inn i slike kilder, skyldes det at han tilbragte lange dager i den kilderike lesesalen i British Museum, som han lettvint kunne komme seg til fra den nærliggende bydelen Chelsea, der han bodde i deler av sitt Londoneksil. Men i tillegg til å bygge på disse økonomene, omarbeidet han materien på en slik måte at hans verk ble en syntese som var hans eget originale verk og ikke bare var en videreføring av noen annen økonoms føringer. Ett særtrekk er at Marx i motsetning til de forfattere han leste foretok en integrering av økonomiske og sosiale omstendigheter. Både Smith og Ricardo tenderte mot å holde disse fra hverandre. Marx overtok Ricardos inndeling i tre klasser (landeiere, kapitaleiere/kapitalister og arbeidere). Ricardo hadde i senere arbeider påpekt negative sosiale følger av industrialiseringen på en måte som ikke Marx reflekterer i Kapitalen. De økonomiske studier Marx foretok overbeviste ham om at store fremskritt var innenfor rekkevidde; ja, at det ved hjelp av stadig forbedret teknologi absolutt ville være mulig å nå frem til et stadium der alle menneskelige behov kunne dekkes godt for alle og enhver. Men for å få til denne rette fordeling av godene ville det være helt nødvendig å gestalte samfunnet sosialistisk eller kommunistisk. De liberale var kritiske til Marx' modell fordi den oppfordret til klassekamp. Det var ifølge Marx' modell helt nødvendig at arbeiderne grep all makt, ellers ville man verken nå dette mål, og fremmedgjøringen ville bare bli verre. Nøkkelbegrepet fremmedgjøring fikk bred plass i Kapitalen. Dette er et konsept som går tilbake til Hegel. Unghegelianerne hadde grepet fatt i det, og Feuerbach og Marx videreutviklet det. Marx omgjorde det fra et rent filosofisk fenomen til en karakteristikk av en sosial mekanisme. Hos Marx inntrer fremmedgjøring (Entfremdung eller Entäusserung) på grunn av den kapitalistiske produksjonsprosess og eiendomsstruktur, når arbeiderne ikke har kontroll med produksjonsmidlene og kapitalistene får brorparten av den merverdien som tilføres et produkt ved arbeidernes virke. Produktet framstår derfor for arbeideren som noe fremmed, og som han ikke har kontroll over. ==== Manuskriptet Borgerkrigen i Frankrike ==== Den viktigste politiske begivenhet for kommunismen i disse årene ble Pariserkommunen i 1871, da parisiske borgere gjorde opprør og klarte å kontrollere byen i to måneder. Marx skrev i april/mai samme år en av sine i ettertiden mest berømte tekster om den blodige undertrykkelsens av opprøret, Borgerkrigen i Frankrike, der han kom med et entusiastisk forsvar av Kommunen. Igjen dreier det seg om et verk som ikke ble offentliggjort; det ble først kjent i 1930-årene. I manuskriptet trakk Karl Marx igjen sin tidligere konklusjon om at proletariatet ikke må slå seg til ro med å få grepet om statens maktapparat, det må rykke det opp med roten. Marx priste den nye form for folkestyre som «kommunardene» etablerte. ==== Kritikk mot Gothaprogrammet ==== I det siste tiåret av sitt liv gikk det raskt nedover med Marx' helse, og han var ikke lenger i stand til å opprettholde det trykket i sitt forfatterskap som hadde kjennetegnet ham før. Maratonløpets tid var forbi. Men han maktet å engasjere seg tungt i enkelte dagsaktuelle spørsmål, særlig i Tyskland og i Russland. Tidlig i mai 1875 skrev Marx med støtte fra Engels et brev til Eisenach-fraksjonen av den tyske sosialdemokratiske bevegelse. Brevet ble ikke utgitt som sådan før i 1891, altså etter hans død. Marx og Engels hadde lenge stått denne bevegelsen nær. Brevet gav kanskje de mest detaljerte anvisninger og kommentarer fra Marx' hånd om programmatiske forhold for revolusjonær strategi. Her drøftet han «proletariatets diktatur», overgangsfasen mellom kapitalisme og kommunisme, proletarisk internasjonalisme og arbeiderklassens parti. Brevet, kalt Kritik des Gothaer Programms, er også kjent for sin utdypning av et av prinsippene for det kommunistiske samfunn: Fra hver etter evne, til hver etter behov. Kritikken mot Gothaprogrammet slutter med den berømte setningen «Dixi et salvavi animam meam» (Jeg har talt og reddet min sjel). Dette brevet ble det siste større verk fra Marx' hånd. Foranledningen var en planlagt partidannende kongress i byen Gotha. To grupper eller partier skulle her tilnærme seg hverandre: Etter planen ville eisenacherfraksjonen faktisk slå seg sammen med lasallefraksjonen og sammen danne et forent parti, det som etter ytterligere en del år ble til Det tyske sosialdemokratiske parti (SPD). Eisenacherne (navnet kommer fra byen Eisenach der de hadde vedtatt et strengt marxistisk program i 1869) hadde sendt et programutkast, «Gothaprogrammet», til Marx for kommentar. Marx mente det var negativt påvirket av ideer fra avdøde tyske sosialistpolitikeren Ferdinand Lassalle (1825–1864), en mann som Marx hadde betraktet som en opportunist som var villig til kompromisse med regjeringen om arbeiderbevegelsens krav. Men da kongressen ble avholdt i Gotha sent i mai, ble det kritiserte programmet vedtatt med bare mindre endringer. ==== Sassulitsch-Brief - Brev til Vera Sassulitsj ==== Hans noe mindre intense beskjeftigelse med Russland avdekket en interessant ideologisk fleksibilitet. Det dreier seg om Marx korrespondanse med Vera Ivanovna Sassulitsj (1849–1919), en russisk narodnika som hadde kommet seg til Sveits etter å ha forøvet et politisk attentat i St. Petersburg og nå var på full fart til å bli marxistisk revolusjonær. I det som er blitt kjent som Sassulitsj-brevet (8. mars 1881) drøftet han muligheten for at Russlands situasjon kunne være slik at dette føydalsamfunnet kunne hoppe over det kapitalistiske utviklingsstadium og gå rett over til å bygge kommunismen på grunnlag av felleseietradisjoner i russiske jordbrukslandsbyer. En annen fleksibilitet fra det normalmønsteret han hadde tegnet opp med så stor styrke viste han ved en annen åpenhet: Han ville ikke utelukke at visse land med sterke demokratiske institusjonelle strukturer, som Storbritannia, USA og Nederland, kunne klare overgangen fra kapitalisme til kommunismebygging ad fredelig vei. Skjønt i land med sterke sentraliserte statsorienterte tradisjoner som Frankrike og Tyskland anså han en voldelig omveltning som helt uavvendelig. == Død og begravelse == Marx levde i fattigdom i de siste årene av sitt liv, helt avhengig av økonomisk støtte fra sine venner og spesielt sin venn og medforfatter Engels som hjalp familien med de daglige utgifter og gjeld. Hans sykdomssvekkelse gjorde at fremdriften med økonomiske arbeider helt stoppet opp; han led blant annet av kronisk bronkitt. Den 2. desember 1881 døde hans hustru Jenny. Marx var for syk til å overvære begravelsen. Den 11. januar 1883 døde datteren med samme navn. Selv døde Karl Marx den 14. mars 1883. Han ble 64 år, og var fremdeles statsløs. Tapet av hustruen, og sikkert også av datteren Jenny, hadde ført ham inn i en dyp depresjon og sannsynligvis fremskyndet hans død.Han ble gravlagt tre dager etter i Highgate Cemetery i London. Ni personer overvar begravelsen. Det var Engels, Eleanor, svigersønnene Charles Longuet og Paul Lafargue, og fem andre med nære bånd til den avdøde og overbeviste sosialister – Wilhelm Liebknecht, Friedrich Lessner, G. Lochner, Carl Schorlemmer og Ray Lankester. Inskripsjonen på støtten, et monument reist i 1954 av Det britiske kommunistpartiet, er «Workers of all lands, unite!». Den opprinnelige gravsteinen var i utgangspunktet beskjedent utsmykket. == Marx' barn == Bare tre av familiens barn vokste opp. Det var døtrene Eleanor, Jenny Caroline og Laura, som likesom sine foreldre engasjerte seg i den sosialistiske bevegelse. Laura giftet seg i 1868 med Paul Lafargue (1842–1911), Jenny giftet seg i 1872 med Charles Longuet (1839–1903), og Eleanor levde fra 1883 sammen med Edward Aveling (1849–1898). Alle tre svigersønner var aktive som sosialistiske agitatorer; de to førstnevnte i Frankrike og den siste i Storbritannia. Ingen av døtrene fikk barn. Begge de to døtrene som overlevde sin far, Laura og Eleanor, var språkbegavede og engasjerte seg i oversettelsesarbeid. Eleanor oversatte Ibsens stykker Fruen fra havet og En folkefiende til engelsk. Noe annet de skulle få til felles var at de skulle begå selvmord. Ved begge tilfeller var det i selvmordspakter med sine respektive livsledsagere, skjønt i Lauras tilfelle ble hun lurt til det – Edward hadde aldri hatt til hensikt å ta gift selv.Ifølge et standhaftig rykte hadde Marx en sønn utenfor ekteskap: Frederick Demuth, født 1851, sønnen til hans husholderske Lenchen Demuth (1820–1890). Hun hadde arbeidet hos familien helt siden 1843. Ungkaren Engels tok ansvaret for farskapet og tilsynelatende sparte Marx for forlegenheten. Etter Marx' død flyttet hun til Engels og ble hans husholderske. De to i fellesskap tok seg av Karl Marx' historiske etterlatenskaper. Hun døde av kreft i november 1890, og etter Jennys ønske ble hun begravet i familiegraven til familien Marx. == Verker == Karl Marx utga store mengder publikasjoner. Nedenfor er listet et utvalg av dem. == Se også == Dialektisk materialisme Fremmedgjøring Historisk sosiologi Kommunisme Marxisme Sosialisme == Referanser == == Litteratur == (en) David McLellan: Karl Marx: His Life and Thought (Harpercollins, 1978) ISBN 0-06-090585-9 (de) «Marx-Engels-Werke» (MEW), Berlin (DDR), Dietz-Verlag 1956–1990 (43 bind) (verkutgave) (en) Irving M. Zeitlin: Marxism: A Re-Examination. D. Van Nostrand Company, 1967. (no) Francis Wheen: Karl Marx. Norsk oversettelse av Kjell Olaf Jensen Pax, 2001. ISBN 82-530-2328-6 Nyere britisk bestselgende Marx-biografi skrevet etter regimeskiftene i Øst-Europa (Marx: A Life). (en) Philip Mansel: Paris Between Empires, (St. Martin Press, New York), 2001 === Videre lesning === Biografier(no) Edvard Bull: Karl Marx. Tiden, 1948. (de) Franz Mehring: Karl Marx – Geschichte seines Lebens. Berlin, 1918 (de) W.I.Lenin: Karl Marx, Dietz Verlag, Berlin 1952 (nl) Willem Banning: Karl Marx. Het Spectrum, 1960 (en) Isaiah Berlin: Karl Marx: His Life and Environment (Oxford University Press, 1963) ISBN 0-19-520052-7 (de) Maximilien Rubel: Marx-Chronik. Daten zu Leben und Werk. Hanser, München 1968 (en) Marx Without Myth: A Chronological Study of his Life and Work (Blackwell, 1975) ISBN 0-631-15780-8 (en) Boris Nicolaevski & Otto Maenchen-Helfen, Karl Marx: Man and Fighter (Penguin Books, 1976) ISBN 0-14-021594-8 (de) Heinrich Gemkow: Karl Marx und Edgar von Westphalen – Studiengefährten in Berlin, i: Beiträge zur Marx-Engels-Forschung, Hefte 1 og Hefte 3, Marx-Engels-Abteilung im Institut für Marxismus-Leninismus beim ZK der SED, Berlin 1977 og 1978. (de) Richard Friedenthal: Karl Marx. Sein Leben und seine Zeit. Piper Verlag, München 1981, ISBN 3-492-02713-XAnnen litteratur(no) Jon Elster: Hva er igjen av Marx? Universitetsforlaget, 1988. ISBN 82-00-18492-7 Omarbeidelse av engelsk original, forsøker å «oversette» Marx til moderne samfunnsvitenskapelig begrepsapparat for å teste hvilke av hans teorier som ifølge Elster fortsatt er holdbare. (no) Det kommunistiske manifest og andre ungdomsskrifter utvalg og redigret av Dag Østerberg. Bokklubben, 2000. ISBN 82-525-6174-8 (no) Fredrik Engelstad (red.): Det beste av Karl Marx: tekster i utvalg Pax, 1992 ISBN 82-530-1580-1. Med biografi (no) Rius. Marx for begynnere. Bracan forlag, 1995. ISBN 82-7822-007-7 (Også: Gyldendal, 1981) (no) Dag Østerberg. «Karl Marx». I: Vestens tenkere, bd 2. Aschehoug, 1993 (no) Dag Østerberg. Karl Marx og Emile Durkheim. Oslo, 1974. Doktoravhandling i 4 bind (en) Shlomo Avineri: The Social and Political Thought of Karl Marx (Cambridge University Press, 1968) ISBN 0-521-09619-7 (en) Wal Buchenberg: Karl-Marx-Lexikon. Von Abfall bis Zusammenbruch. Berlin 2005. ISBN 3-89700-425-9 (en) Alex Callinicos: Die revolutionären Ideen von Karl Marx. ISP-Verlag, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-89900-114-1 (no) George Douglas Howard Cole: Den sosialistiske tenkningens historie, bind I: Forløperne (Nisus Forlag, 2013) ISBN 9788291612096 (no) George Douglas Howard Cole: Den sosialistiske tenkningens historie, bind II: Marxismen og anarkismen (Nisus Forlag, 2013) ISBN 9788291612102 (en) G. A. Cohen: Karl Marx's Theory of History: A Defence (Princeton University Press, 1978) ISBN 0-691-07068-7 (en) Hal Draper: Karl Marx's Theory of Revolution (4 volumes) Monthly Review Press (en) Ronald Duncan & Colin Wilson (red): Marx Refuted, (Bath, U.K., 1987) ISBN 0-906798-71-X (en) Stephen Jay Gould: A Darwinian Gentleman at Marx's Funeral - E. Ray Lankester, Page 1, Find Articles.com (1999) (en) Daniel Little: The Scientific Marx, (University of Minnesota Press, 1986) ISBN 0-8166-1505-5 (en) Francis Wheen, Marx's Das Kapital, (Atlantic Books, 2006) ISBN 1-84354-400-8 (de) Eugen Dühring: Cursus der Philosophie als streng wissenschaftlicher Weltanschauung und Lebensgestaltung. London 1875 (de) Irving Fetscher: Marx. Herder Verlag, Freiburg/Basel/Wien 1999, ISBN 3-451-04728-4 (de) Karl Flechtheim: Karl Liebknecht: Gedanke und Tat. Schriften, Reden und Briefe zur Theorie und Praxis der Politik. Wien 1976 (de) Ossip K. Flechtheim, Hans-Martin Lohmann: Marx zur Einführung. 4. Auflage, Junius, Hamburg 2003, ISBN 3-88506-378-6 (de) Helmut Fleischer: Marx und Engels. Die philosophischen Grundlinien ihres Denkens. 2. Auflage, K. Alber, Freiburg/München 1974 (de) Eberhard Gockel: Karl Marx in Bonn – Alte Adressen neu entdeckt. Ein Beitrag zum 2000-jährigen Bonn-Jubiläum sowie zum Bicentenaire der Französischen Revolution. Bonn 1999 (de) Wolfgang Fritz Haug (utg.): Historisch-Kritisches Wörterbuch des Marxismus in 15 Bänden. Argument Verlag, Hamburg 1994 ff. (Band 1: 'Abbau des Staates bis Avantgarde, bisher (03/2006) erschienen: Bd.1,2,3,4,5,6 I. und 6 II.) (de) Michael Heinrich: Kritik der politischen Ökonomie. Eine Einführung. Zweite durchgesehene und erweiterte Auflage, Schmetterling Verlag, Stuttgart, ISBN 3-89657-588-0 (de) Robert Kur: Marx lesen – Die wichtigsten Texte von Karl Marx für das 21. Jahrhundert. Eichborn Verlag, Frankfurt am Main 2000 (de) Rosa Luxemburg: Gesammelte Werke, Bd. 1-5. Berlin 1974 (de) Thomas Masaryk: Die philosophischen und soziologischen Grundlagen des Marxismus. Studien zur sozialen Frage. 1899. (de) Izumi Omura og andre (utg.): Familie Marx privat – Die Foto- und Fragebogen-Alben von Marx’ Töchtern Laura und Jenny – kommentert faksimileutgave, Akademie Verlag 2005, ISBN 3-05-004118-8 (de) Helmut Reichelt: Zur logischen Struktur des Kapitalbegriffs bei Karl Marx. Diss. v. 10. Juli 1968, Wirtschafts—u. sozialwissenschaftliche Fakultät. Universität Frankfurt (Main), Frankfurt 1968, 265 S. (de) Helmut Reichelt: Zur logischen Struktur des Kapitalbegriffs bei Karl Marx. Mit einem Nachwort von Iring Fetscher. 4., durchgesehene Auflage. Zugleich: Diss. 1970, Wirtschafts- u. Sozialwiss. Fak. Universität Frankfurt (Main), Frankfurt am Main: Europäische Verlagsanstalt, 1973, 265 S., ISBN 3-434-45027-0 (de) T.Rockmore: Fichte, Marx and the German Philosophical tradition. Illinois 1980 (de) Wolfdietrich Schmied-Kowarzik: Die Dialektik der gesellschaftlichen Praxis. Zur Genesis und Kernstruktur der Marxschen Theorie. Alber Verlag, Freiburg/München 1981, ISBN 3-495-47446-3 (de) H.Stuke: Philosophie der Tat. Studien zur Verwirklichung der Philosophie bei den Junghegelianern und den Wahren Sozialisten. Stuttgart 1963. (de) Predrag Vranicki: Geschichte des Marxismus. Suhrkamp, Frankfurt am Main 1974 (fr) Louis Althusser: Pour Marx, Maspero, coll. « Théorie », 1965; réédition augmentée (avant-propos d'Étienne Balibar, postface de Louis Althusser), La Découverte, coll. « La Découverte / Poche », 1996 (fr) Jean-Yves Calvez: La pensée de Karl Marx, Paris, Éditions du Seuil, 1956; édition revue et abrégée, Points Politique, Paris, Seuil, 1970 (fr) Denis Collin: Comprendre Marx, éd. Armand Colin, 2006, ISBN 2200269560 (fr) Pascal Combemale: Introduction à Marx, La Découverte, collection Repères, 2006. (fr) Jacques Derrida: Spectres de Marx, Galilée, 1993, ISBN 2718604298 (fr) Jacques Ellul: La Pensée marxiste, 2003, ISBN 2710325748 (fr) Jad Hatem: Marx, philosophe de l'intersubjectivité, Paris, L'Harmattan, 2002. (fr) Michel Henry: Marx, collection Tel Gallimard, 1991 : I. Une philosophie de la réalité ISBN 2070722198 II. Une philosophie de l’économie ISBN 2070722201 (fr) David Riazanov: Marx et Engels, Les bons caractères, Pantin, 2004 (fr) Maximilien Rubel: Karl Marx, essai de biographie intellectuelle, éditions Rivière, 1971 (fr) Maximilien Rubel: Karl Marx, Philosophie, ISBN 2-07-032839-2, Gallimard, Folio essais, 1965 (fr) Patrick Tort; Marx et le problème de l'idéologie. Le modèle égyptien, Paris, PUF, 1988 (fr) Michel Vadée: Marx, penseur du possible, Paris, Méridiens Klincksieck, 1992. == Eksterne lenker == (en) Karl Marx – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Karl Marx – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Karl Marx – sitater (no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Karl Marx, bøker om Karl MarxOnline biografier og teksterMarx-tekster på norsk Marx-tekster på norsk Free audiobook fra LibriVox (engelsk, også på samme websted på tysk) Det kommunistiske manifest (på fransk) "The Reality Behind Commodity Fetishism" på nettstedet [http://www.sicetnon.org/index.php Sic et Non Libertarian Communist Library Karl Marx Archive Karl Marx-biografi Karl Marx i Zeno.org på tyskBiografierFriedrich Engels' Biography of Marx Vladimir Lenins Karl Marx-biografi Franz Mehrings Karl Marx: The Story of His Life Francis Wheens Karl Marx: A Life	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	332
null	2023-02-02	Lillestrøm Sportsklubb	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	333
null	2023-02-02	Lyrikk	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	334
https://no.wikipedia.org/wiki/Lasse_%26_Geir	2023-02-02	Lasse & Geir	['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 1976', 'Kategori:Norske dramafilmer', 'Kategori:Norske filmer fra 1970-årene', 'Kategori:Norske ungdomsfilmer', 'Kategori:Norskspråklige filmer']	Lasse & Geir er en norsk sosialrealistisk drama- og ungdomsfilm fra 1976 regissert av Svend Wam og Petter Vennerød. I hovedrollene som Lasse og Geir finner man Torgeir Schjerven og Lasse Tømte. I andre sentrale roller finnes Knut Pettersen, Jorunn Kjellsby og Kjersti Døvigen.	Lasse & Geir er en norsk sosialrealistisk drama- og ungdomsfilm fra 1976 regissert av Svend Wam og Petter Vennerød. I hovedrollene som Lasse og Geir finner man Torgeir Schjerven og Lasse Tømte. I andre sentrale roller finnes Knut Pettersen, Jorunn Kjellsby og Kjersti Døvigen. == Handling == Lasse & Geir handler om to småkriminelle, antisosiale og anarkistiske drabantbygutter fra Bogerud i slutten av tenårene som både mangler jobb, skoleplass og en mening med livet. Begge er i kraftig opposisjon til samfunnet og skikkelig forbanna på det etablerte og alt som måtte lukte av borgerskap og dannelse. De begynner dagen med å stjele øl på en butikk og lager oppstyr på en buss. De blir så arrestert og tilbringer resten av natten på glattcelle. Begge drar så hjem. Geir til sin alkoholiserte mor – og Lasse til en desillusjonert far som tyranniserer familien. Lasse ender opp med å bli kastet ut hjemmefra etter et sammenstøt med sin far. Sammen gir de to guttene seg ut i byen der de begår småkriminalitet, inntil de møter den bohemske drosjesjåføren Kristin som synes å forstå deres virkelighet. Guttenes glede blir kortvarig ettersom politiet neste dag kommer og arresterer dem. == Bakgrunnen for filmen == Svend Wam og Petter Vennerød traff hverandre under premierefesten til filmen Mors hus (1974). På denne tiden var Wam igang med manuset til Lasse & Geir, men stod i beit for en regiassistent. Vennerød var i hans øyne perfekt. Han hadde gode attester fra sin jobb som regiassistent hos Oddvar Bull Tuhus og Anja Breien og fikk jobben. Dette ble begynnelsen på et samarbeid som skulle telle 14 spillefilmer og en rekke kort- og dokumentarfilmer.Før innspillingsstart annonserte filmduoen i Dagbladet etter to gutter til tittelrollene som Lasse og Geir. Bare ett krav ble stilt til kandidatene: «De må være i opposisjon til det samfunnet vi lever i!».Da filmen var under innspilling våren 1975 uttalte Svend Wam følgende under et intervju: «Filmen 'Lasse og Geir' skal gi folk de mest motstridende følelser. Jeg vil at de skal føle aggressivitet, kjærlighet, varme, hat. Jeg vil bombardere dem med inntrykk. Og helst provosere dem. Får jeg fram det jeg vil skal filmen bli sjeldent provoserende. Men samtidig underholdende. Folk har et rimelig krav på underholdning, de betaler jo tross alt ikke så lite for å komme inn på kinoen. Filmen er samfunnskritisk; jeg prøver å skildre baksiden av den sosialdemokratiske medalje, for å si det slik». == Filmanmelderne == === Mottagelse i samtiden === Filmen fikk tildels bra mottakelse av filmanmelderne. Dagbladets kritiker Arvid Andersen var meget positiv og innledet sin anmeldelse slik: «Dette er en provoserende og skremmende studie av to unge mennesker med kynisk og bøllet reaksjon mot det etablerte velferdssamfunn. Filmen byr på en dialog som kan skremme fanden på slett mark, og den byr på situasjoner og holdninger som skaper gufs av uhygge, maktesløshet og – forundring».Ny Tid var også positive og brukte overskriften «Uartikulert opprør». De skrev blant annet følgende om filmen: «Langt om lenge en norsk film som ikke ser ut til å være spyttet ut av et masseproduserende atelier, med det samme felles preg. Det er mildt sagt høyst personlige takter over Svend Wams andre spillefilmarbeid, som må sees i nøye sammenheng med oppblomstringen av motkulturen – den alternative undergrunnskulturen...». De skrev videre at «Wam er heller ikke redd for å spille ut sine sterke scener, et godt eksempel på det er familieoppgjøret ved middagsbordet, der Knut Pettersen med uhyggelig treffsikkerhet spiller psykopat-faren som er en av de voldelige forutsetninger».Aftenpostens Øyvind Thorsen var mer delt i sitt syn og skrev blant annet: «…filmen ville ha gitt oss langt større innlevelsesmuligheter hvis filmskaperne hadde klart å unngå følgende: Den stundvis meget slette personinstruksjonen Når store- og lillebror har en vennlig prat på gutterommet, så uttrykker de seg som om de intervjuer hverandre for skoleradioen». I positiv retning skrev han: «…like fullt har sterkt engasjerende, talentfulle sider og at et meget alvorlig tema behandles på en måte som vil vekke både reaksjon og aksjon, det finnes det ikke fnugg av tvil om». Han konkluderte med «Tross påpekte svakheter: En verdifull film. Hvis en holder hodet klart og ikke lar seg rive med av antipatier».Morgenbladets Haakon Omejer Sørlie var imponert og skrev blant annet: «Det er ikke så altfor ofte man finner filmer som er 100 pst. dags-aktuelle eller fulltreffere», og videre at «Svend Wam har i sin film vist en enestående autentisk skildring av de to som av en stort sett allmennborgerlig innstilling vil bli betegnet som håpløs ungdom». Han konkluderte med: «Svend Wam har laget en hyperaktuell tankevekker i dagens situasjon, ikke minst på grunn av et sterkt spill fra Lasse og Geir».Aviser som Vårt Land, Nationen, Drammens Tidende og Nordlys gav også filmen positive kritiker.Klassekampen hadde derimot ikke mye positivt å si om filmen og kritiserte det de mente var dens politiske budskap. I 1976 brukte de overskriften «En film borgerskapet trenger» og skrev blant annet: «Det er lett å skjønne hvorfor borgerpressa gir mye spalteplass til denne filmen. Borgerskapet vil at ungdommens opprør skal bestå av å 'flippe' vekk fra problemene og angripe foreldre, lærere og sosialarbeidere mens monopolkapitalistene går fri». Avisas filmanmelder skrev videre at «Ikke en gang politivolden slår filmen ned på. Politimennene er snille onkler. Filmen viser ikke hvordan deler av Oslo-politiet i virkeligheten oppfører seg mot de som er stoffmissbrukere». De avsluttet med den krasse uttalelsen «Filmen er ikke verdt å se. Gi heller pengene til Jøtularbeiderne!».VGs Liv Herstad Røed var heller ikke så begeistret. Hun gav den terningkast tre og skrev blant annet: «Svend Wam vil med denne filmen vise hvorfor de to ungguttene Lasse og Geir er blitt arbeidssky slappfisker, bråkmakere og hasjrøykere. Det har han lykkes dårlig med. Bakgrunn og miljø er delvis kjørt så voldsomt ut i karikatur at kritikk og forklaring mister sin kraft». Hun kritiserer særlig det hun mener er overspill: «Dette gjelder bl.a. en kvinnelig passasjer på bussen hvor Lasse og Geir lager kvalm. Hun er offer for et gyselig overspill». I positiv retning skriver VGs anmelder at «Jorunn Kjellsby skaper derimot et troverdig portrett av en mammatype, og Thomas Robsahm er en naturlig liten hjerteknuser som Lasses yngre bror. Det virker som om det har moret filmskaperne å lage en så troverdig skildring som mulig av de to ungguttene, av sjargongen de bruker, og på det punkt er filmen vellykket». Hun konkluderer imidlertid med at «Bortsett fra en tilsynelatende treffende karakteristikk av hovedpersonene griper derfor denne filmen aldri ondet ved roten, makter ikke å skildre problemene innenfra. At undertegnede lar den seile opp på en 3'er her i VG, kommer av at Wam tross alt har forsøkt å lage film omkring viktige samfunnsproblemer». Filmen ble av ukjente årsaker nærmest slaktet i Bergenspressen. === Omtale i utlandet === Den danske avisa Politiken gav filmen negative kritikker mens den svenske Ny Dag gav den positiv omtale. === Omtale i ettertid === I 2004 beskrev Bergen filmklubb Lasse & Geir som en av nyere norsk filmhistories største publikumssuksesser. Det skrev videre at: «Dialogen, som i 1976 ble betegnet som 'ungdommelig vinglete og lett motsigelig', egner seg 28 år senere mer til underholdning enn til provokasjon», og «Her spleises sosialrealismen med kompromissløst oppvigleri. Resultatet er ikke til å ta feil av, dette er klassisk Wam og Vennerød: det norske samfunnet anno 1976 – hardcore!».Dagbladet gav filmen terningkast 4 under en vurdering i 1996. Adresseavisa gav den terningkast 5 under en vurdering i 2007 og skrev følgende kommentar: «Den mest insisterende unge og rocka filmen deres, hvor replikkene alene er nok til å gjøre den udødelig. Aldri har folk snakka mer utfrika, utflippa på norsk film enn Torgeir Schjervens energiske innsats som Lasse». == Priser == Svend Wam fikk Filmkritikerprisen i 1977 for manus og regi av Lasse og Geir. Filmen fikk samme år Norske Kinosjefers Forbunds pris Sølvklumpen som beste norske film i 1976. == Filmmusikk == Filmen åpner med salmen «Alltid freidig når du går». == Videoutgivelser == Filmen ble første gang utgitt på videokassett i begynnelsen av 1980-årene. Våren 2007 ble den utgitt på DVD sammen med en rekke andre av Wam og Vennerøds filmer. Dokumentarfilmen Oljeeventyret er blant ekstramaterialet på denne DVD-utgivelsen. Oljeeventyret var en dokumentar som filmduoen lagde på oppdrag for NRK i 1975, men som NRK nektet å vise. == Filmen i ettertid == På slutten av 1990-tallet ble filmen særlig berømt for sitatet: «Kan'ke du snurpe 'gjen smella litt da, du maser jo som et lok'motiv». Årsaken til dette filmsitatets berømmelse var at ble harselert med gjentatte ganger i humorserien Åpen post. Ifølge Petter Vennerød var sitatet hentet fra et slags «Klubb 7-språk» som eksisterte på 1970-tallet. Sommeren 2005 havnet replikken på andreplass i forbindelse med en kåring i Dagbladet over tidenes beste norske filmreplikk. «Dra meg baklengs inn i fuglekassa», fra Flåklypa Grand Prix, gikk av med seieren med 44 % av stemmene, mens replikken i Lasse og Geir fikk 13 %. To andre filmer av Wam og Vennerød havnet på henholdsvis en 8.- og 10.-plass.Lasse & Geir var også filmen som lanserte uttrykket «det sosialdemokratiske helvete».Ifølge Petter Vennerød ble filmen en såkalt «Vorspielfilm» rundt tusenårsskiftet. == Rolleliste == == Produksjonsstab == Foto: Paul René Roestad og Erik Gustavson (B-foto) Lyd: Jacob Trier Musikk: Svein Gundersen Klipp: Fred Sassebo Scenografi/Kostymer: Torunn Müller Script: Margrete Robsahm Stills: Jørn Svendsen Plakatdesign: Bjørn Roggenbihl Andre: Trond Gaute Kristiansen og Marco Pannaggi == Utenlandske titler == Them and Us (internasjonal engelsk tittel) Dom ger ju fan i oss... (Sverige) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Lasse & Geir på Internet Movie Database (no) Lasse & Geir i Nasjonalbibliotekets filmografi (no) Lasse & Geir hos Filmfront (sv) Lasse & Geir i Svensk Filmdatabas (en) Lasse & Geir på AllMovie (en) Lasse & Geir på Rotten Tomatoes	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	335
null	2023-02-02	Lakki	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	336
null	2023-02-02	Litteratur	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	337
null	2023-02-02	Lille Laila	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	338
null	2023-02-02	Landskoder (Internett)	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	339
null	2023-02-02	Langrenn	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	340
null	2023-02-02	Landsorganisasjonen i Norge	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	341
null	2023-02-02	Louis-Ferdinand Céline	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	342
null	2023-02-02	Lusaka	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	343
null	2023-02-02	Laos	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	344
null	2023-02-02	GNU/Linux	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	345
https://no.wikipedia.org/wiki/Lillehammer	2023-02-02	Lillehammer	['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Lillehammer', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som bruker ugyldige parametre', 'Kategori:Vertsbyer for vinter-OL']	Lillehammer er en by og kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet, ved nordenden av Mjøsa. Den grenser i nord mot Øyer, i sørøst mot Ringsaker, i sør til nord Gjøvik, i sørvest mot Nordre Land, og i vest mot Gausdal. Sentrum, Nordre Ål, Søre Ål, Røyslimoen og Vårsetergrenda ligger på østsiden der Lågen renner ut i Mjøsa. Jørstadmoen, Fåberg og Rudsbygd ligger nord for sentrum, og Vingnes, Vingrom og Saksumdal på vestsiden av Mjøsa. Lillehammer blir også kalt «dølabyen» ut fra sin beliggenhet ved inngangsporten til Gudbrandsdalen. Byen er den nordlige endestasjonen for «Skibladner».	Lillehammer er en by og kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet, ved nordenden av Mjøsa. Den grenser i nord mot Øyer, i sørøst mot Ringsaker, i sør til nord Gjøvik, i sørvest mot Nordre Land, og i vest mot Gausdal. Sentrum, Nordre Ål, Søre Ål, Røyslimoen og Vårsetergrenda ligger på østsiden der Lågen renner ut i Mjøsa. Jørstadmoen, Fåberg og Rudsbygd ligger nord for sentrum, og Vingnes, Vingrom og Saksumdal på vestsiden av Mjøsa. Lillehammer blir også kalt «dølabyen» ut fra sin beliggenhet ved inngangsporten til Gudbrandsdalen. Byen er den nordlige endestasjonen for «Skibladner». == Areal og befolkning == De fleste innbyggerne bor i sentrum, bydelene Busmoen, Nordre Ål, Søre Ål, Suttestad, Vingnes, Nybu, Jørstadmoen, Røyslimoen, Vårsetergrenda og Fåberg. Lillehammer er et administrasjonssted i Innlandet fylke, og huser et av to fylkeshus i fylket. Tettstedet Lillehammer har 21 100 innbyggere per 2022. Kirkelig er Lillehammer prostesete i Sør-Gudbrandsdal prosti. == Bydeler og tettsteder == Søre Ål Nordre Ål Sentrum og Nybu Vårsetergrenda og Røyslimoen Vingnes Jørstadmoen og Fåberg Rudsbygd Saksumdal Vingrom Nordseter Busmoen == Historie == Lillehammer fikk kjøpstadrettigheter i 1827. I 1837 da formannskapslovene ble innført var byen enda liten, og Lillehammer hadde felles kommunestyre med omegnskommunen Fåberg. I 1842 fikk byen eget bystyre. Kjøpmann Ludvig Wiese har vært regnet som byens grunnlegger, og det ble reist en statue av ham på Lilletorget i forbindelse med byens 100-årsjubileum. Fram til midten av 1800-tallet lå bebyggelsen hovedsakelig i området rundt Hammer gård. Byen hadde i 1850 om lag tusen innbyggere, og hadde gode forbindelser sør- og nordover. Anleggelsen av hovedbanen Oslo-Eidsvoll i 1852 baserte seg på videreforbindelsen med dampskip langs Mjøsa til Lillehammer, og nylagt vei videre oppover Gudbrandsdalen. Dette transportsystemet muliggjorde transitt av tømmer og jordbruksvarer til hovedstaden, og bidro til byens framvekst. Den 22. april i 1940 ble Lillehammer erobret av tyske styrker. Kampene på østsiden av Mjøsa var dermed over. Dermed var veien opp Gudbrandsdalen åpnet for de tyske styrkenes framrykning mot Dombås og Åndalsnes. I 1964 ble kommunen slått sammen med Fåberg kommune. I 1973 kom Lillehammer i verdens søkelys gjennom likvideringen av en marokkansk kelner, den såkalte Lillehammer-saken. Lillehammer var arrangør av de 17. olympiske vinterleker i 1994, med deler av arrangementet viderefordelt til kommunene Gjøvik, Øyer, Ringebu og Hamar. Espen Granberg Johnsen fra Arbeiderpartiet er ordfører i Lillehammer, mens Ingunn Trosholmen (AP) er varaordfører. Begge ble valgt høsten 2015 for perioden 2015-2019. Ap samarbeider med Venstre og SV. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunestyrevalget 2015 === == Utdanningsinstitusjoner == Høgskolen i Innlandet (HiNN) Nansenskolen – Norsk humanistisk akademi Cyberingeniørskolen – (tidligere Forsvarets ingeniørhøgskole) Lillehammer videregående skole, Sør og Nord. Tidligere også Mesna videregående skole, men denne ble nedlagt fra 01.01.2016. Norges Toppidrettsgymnas. == Idrett == === Idrettslag i kommunen === Utdypende artikkel: Idrettslag i LillehammerFaaberg Idrettslag Lillehammer Ishockeyklubb, Fjordkraftligaen Lillehammer Fotballklubb, 3. divisjon fotball for herrer Lillehammer kvinnefotballklubb, 3. div. Lillehammer skiklub Lillehammer Lawn Tennisklubb Lillehammer Innebandyklubb Søre Ål Idrettslag Lillehammer Faaberg Håndball 09, 3. divisjon håndball for herrer, 2. divisjon håndball for kvinner Roterud Idrettslag Rudsbygd Idrettslag Vingar Idrettslag Rinna Idrettslag Vingrom Idrettslag Mjøsa Pikes Lillehammer Frisbee === Vinter-OL 1994 === Utdypende artikkel: Vinter-OL 1994 === Vinter-OL for ungdom 2016 === Utdypende artikkel: Vinterolympiskeleker for ungdom 2016 === Arrangement === Birkebeinerrennet arrangeres hvert år i mars. Ingalåmi arrangeres hvert år i mars. Birkebeinerrittet arrangeres hvert år i august. Birkebeinerløpet arrangeres hvert år i september. Et landsdekkende Russetreff på Birkebeineren skistadion hvert år i mai. World cup hopp i Lysgårdsbakken. World cup nordiske grener i Lysgårdsbakken og på Birkebeineren skistadion. Baldus cup, håndball, arrangeres hvert år i april. Lillehammer cup (inne fotball) World cup i aking VM i parabob Europa cup i skeleton == Kultur == === Tusenårsted === Kommunens tusenårssted er Stortorget, og ble valgt til dette av kommunestyret i 1998. Torget ble rustet opp og ble gjenåpnet 21. juni 2001 samtidig som det ble erklært som Tusenårssted. Kort etter at Lillehammer ble kjøpstad i 1827 ble strukturen for byen planlagt med den kvadratiske inndelingen av kvartaler. Torget var opprinnelig planlagt ovenfor Hammer gård, der Søndre Park er i dag. I 1868 ble plasseringen til der det er i dag vedtatt i formannskapet. Torget ble raskt et møtested for lillehamringer både til hverdag og fest. Her var det både utstillinger, marked, sang og musikk fra egen paviljong. Her mønstret Gudbrandsdal Bataljon, og dette var hovedarena for nasjonaldagsmarkeringen, noe det også er i dag. Den første torgdagen var i 1907. Stortorget er utsmykket med «slaven» av billedhuggeren Rolf Lunde og en statue av Anders Sandvig, Maihaugens grunnlegger, laget av Arne Durban. Mellom Lillehammer kino og Lillehammer Kunstmuseum ligger kunsthagen som er laget av Bård Breivik. Stortorget blir i dag brukt til torghandel mandag, onsdag og lørdag. En del lørdager i løpet av året arrangeres Bondens Marked hvor det blir solgt mat og håndverk fra lokale produsenter. De to siste årene har det også vært arrangert internasjonalt marked med produsenter fra Italia, Frankrike og andre land i Europa. Torget blir også brukt som parkeringsplass når det ikke er andre arrangement der. I 2017 ble Lillehammer tatt opp i det internasjonale Creative Cities-nettverket og utpekt som UNESCO Litteraturby. === Festivaler === Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene (mai/juni) DølaJazz (oktober) Amandusfestivalen (uka før palmesøndag) Teaterdagene (september) Kulturnatt (desember) === Severdigheter === Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem Kulturhuset Banken Lillehammer kunstmuseum Lillehammer Olympiapark, med Håkons Hall, Kristins Hall, Lysgårdsbakkene, Birkebeineren Skistadion, Kanthaugen freestyleanlegg og Hunderfossen bob- og akebane Maihaugen med friluftsmuseum, håndverksamling, Maihaugsalen, Postmuseet m.m. Mesna kultursti Fåberg kultursti med bl.a. helleristningene ved Drotten Norges Olympiske Museum Norsk Kjøretøyhistorisk Museum Svarga, Marcello Haugens hjem Lillehammer kirke, innviet i 1882 Hunderfossen familiepark Lilleputthammer opplevelsespark. Miniatyrmodell av Storgata i Lillehammer slik den var på 1930-tallet Fabrikken – senter for kreative næringer Galleri Zink Skulpturstopp: Kunstverket «Menneske i Moderskipet» av Antony Gormley i Jernbaneparken == Forsvaret == Forsvaret har lenge hatt virksomhet på Lillehammer ved Jørstadmoen nordvest for byen. Jørstadmoen har vært brukt som ekserserplass siden 1700-tallet, og på slutten av 1800-tallet ble Jørstadmoen leir med fast bygningsmasse. Jørstadmoen militærleir er i dag hovedbase for følgende avdelinger: Cyberforsvaret Cyberingeniørskolen tilhørende Forsvarets høgskole Seksjon for dokumentasjonsforvaltning og arkiv (DA) Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)Videre har Regional støttefunksjon (RSF), Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsbygg avdelinger på basen. Dessuten holder også Hovedarsenalet til på Lillehammer. == Rettsvesen == I Lillehammer ligger Lillehammer tinghus som betjener kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og Sør-Fron innenfor Vestre Innlandet tingrett. == Kjente personer fra Lillehammer == Lars Olsen Skrefsrud (1840-1910), misjonær og språkforsker, Santalmisjonens grunnlegger Carl Lumholtz (1851-1922), oppdagelsesreisende, etnograf, forfatter Anders Sandvig (1862-1950), grunnlegger av Maihaugen Marcello Haugen (1878–1967), «synsk» naturlege Sigrid Undset (1882–1949), forfatter og nobelprisvinner bosatt på Bjerkebæk fra 1919 Anne Stine Ingstad (1918-1997), arkeolog og forsker Odd Grythe (1918–1995), underholder og fjernsynsmann (NRK) Jakob Weidemann (1923–2001), billedkunstner, bosatt på gården Ringsveen fra 1968 Aase Nordmo Løvberg (1923-2013), operasangerinne Håkon Brusveen (1927-2021), skiløper og olympisk mester (1960) Sigbjørn Johnsen (1950- ) politiker (Ap) og fylkesmann i Hedmark, født på Lillehammer Olemic Thommessen (1956- ), politiker (H), stortingspresident 2013-2018 Åsne Seierstad (1970- ), forfatter og journalist Atle Antonsen (1969 -), komiker og skuespiller Ingrid Olava (1981- ), artist og skuespiller == Vennskapsbyer == Lillehammer kommune har siden 50-tallet hatt vennskapsbyer i Sverige, Danmark og Finland. Lillehammer har senere også fått vennskapsbyer i flere andre land utenfor Norden. Autrans Hayward Hørsholm Düsseldorf Oberhof Leksand Oulainen Minakami Shiozawa Sarajevo == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Lillehammer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Lillehammer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Lillehammer i Store norske leksikon (no) Kommunefakta Lillehammer - Statistisk sentralbyrå (no) Lillehammer turistinformasjon (no) Fåberg og Lillehammer historielag (no) Mennesket i moderskipet, Skulpturstopp (no) Turforslag til Lillehammer-Rondane på DNT og NRKs nettsted ut.no (no) Kultur i Lillehammer på kart fra Kulturnett.no (no) Lillehammer 1827-1927. Bokhylla.noNyheter(no) Gudbrandsdalen Dagningen (no) Lillehammer byavisHistorie(no) Historiske bilder fra Lillehammer 1880–1927 (no) Bilder fra Lillehammer-OL i 1994	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	346
null	2023-02-02	Laser	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	347
null	2023-02-02	Litauen	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	348
null	2023-02-02	Litauisk litas	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	349
null	2023-02-02	Livisk	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	350
null	2023-02-02	Livssyn	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	351
https://no.wikipedia.org/wiki/Joseph-Louis_Lagrange	2023-02-02	Joseph-Louis Lagrange	['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 10. april', 'Kategori:Dødsfall i 1813', 'Kategori:Fødsler 25. januar', 'Kategori:Fødsler i 1736', 'Kategori:Italienske matematikere', 'Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Torino', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']	Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet. Han ble født i den italienske byen Torino og arbeidet både i Italia og Tyskland, men mest i Frankrike. Han døde i Paris. Han var direktør ved institutt for matematikk ved Berlin vitenskapsakademi (1766–1787). Han utgav flere avhandlinger om himmelmekanikk, og hovedverket hans er Mêcanique analytique (1788). Her finner man de såkalte lagrangeske bevegelsesligninger for mekaniske systemer. Han flyttet til Paris i 1793 og ble formann for komiteen som utarbeidet det metriske målesystemet. Lagrange arbeidet også mye med tallteori og algebra. Han gav flere viktige bidrag til teorien for differensialligninger, og likningsteorien hans lå til grunn for Niels Henrik Abels undersøkelse av femtegradslikningen. Lagrange prøvde å utvikle integralregningen, men kom ikke frem til noen tilfredsstillende resultater på denne oppgaven.	Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet. Han ble født i den italienske byen Torino og arbeidet både i Italia og Tyskland, men mest i Frankrike. Han døde i Paris. Han var direktør ved institutt for matematikk ved Berlin vitenskapsakademi (1766–1787). Han utgav flere avhandlinger om himmelmekanikk, og hovedverket hans er Mêcanique analytique (1788). Her finner man de såkalte lagrangeske bevegelsesligninger for mekaniske systemer. Han flyttet til Paris i 1793 og ble formann for komiteen som utarbeidet det metriske målesystemet. Lagrange arbeidet også mye med tallteori og algebra. Han gav flere viktige bidrag til teorien for differensialligninger, og likningsteorien hans lå til grunn for Niels Henrik Abels undersøkelse av femtegradslikningen. Lagrange prøvde å utvikle integralregningen, men kom ikke frem til noen tilfredsstillende resultater på denne oppgaven. == Se også == Lagrange-punkt, et stabilt punkt i forbindelse med to himmellegemers omløp om hverandre Lagrange-multiplikator == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Joseph-Louis Lagrange – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Joseph-Louis Lagrange – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Joseph-Louis Lagrange hos Mathematics Genealogy Project	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	352
null	2023-02-02	Lambertseter	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	353
null	2023-02-02	Luxembourgsk	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	354
null	2023-02-02	Lars-Henrik Paarup Michelsen	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	355
null	2023-02-02	Latent TB-infeksjon	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	356
null	2023-02-02	Lagringsmedium	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	357
null	2023-02-02	Landbruk	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	358
null	2023-02-02	Leif Johansen	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	359
null	2023-02-02	Mandal (kommune)	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	360
null	2023-02-02	Mjølner	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	361
null	2023-02-02	Mjøndalen Idrettsforening	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	362
null	2023-02-02	Molde	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	363
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8re_og_Romsdal	2023-02-02	Møre og Romsdal	['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek', 'Kategori:Møre og Romsdal', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder URL-feil', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg']	Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland. Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord.	Møre og Romsdal er et av Norges fylker og valgkrets til stortingsvalg. Det regnes i noen sammenhenger til Midt-Norge og i andre sammenhenger til landsdelen Vestlandet. Møre og Romsdal grenser i øst til Trøndelag, i sørøst til Innlandet og i sørvest til Vestland. Fylkesgrensen ble flyttet 1. januar 2019 ved at Rindal kommune ble en del av Trøndelag. Dette ble besluttet av et enstemnig Storting den 13. juni 2018. Hornindal i Sogn og Fjordane ble 1. januar 2020 en del av Volda kommune i Møre og Romsdal, samtidig ble Halsa en del av kommunen Heim i Trøndelag.Ålesund er fylkets største by, Molde er sete for fylkesadministrasjonen, mens Kristiansund er oljebyen i Møre og Romsdal. Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes er de yngste byene i fylket. Møre og Romsdal er fra naturens side delt av fjorder og fjell, og dette preger mange forhold. Fylkets tre distrikter (tidligere fogderier) heter Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Hornindal, som fra 2020 inngår i Volda kommune, ligger i Nordfjord. == Geografi == Fylket består tradisjonelt av tre deler som svarer til historiske fogderier: Sunnmøre (fra Stad til Romsdalsfjorden), Romsdal (landet omkring Moldefjorden/Romsdalsfjorden med forgreninger og dalfører) og Nordmøre (kystområdet fra Hustadvika til og med Smøla, og landet omkring Halsafjorden og Tingvollfjorden med forgreninger og dalfører innenfor). Store dalfører er blant annet Sunndal (med elven Driva) og Surnadal på Nordmøre, og Romsdalen (med elven Rauma) og Eikesdalen (med Eira-Aura-vassdraget) i Romsdal. Drivas øvre del er i Oppdal kommune i Trøndelag. Rauma har utspring i Lesjaskogsvatnet i Innlandet fylke. Aura har utspring i Aursjøen som ligger delvis i Lesja kommune i Innlandet. Surna flyter fra Rindal kommune (i Trøndelag fylke siden 2019) til Surnadal. Deler av Tafjordvassdraget ligger i Skjåk og i tillegg overføres noe vann fra østsiden av vannskillet til kraftverkene i Tafjord.En stor del av bosetningen, særlig på Sunnmøre og Nordmøre, er på øyer. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre, sammen med Sørøyane Hareidlandet og Gurskøya. I Romsdal er Otrøya og Gossa store øyer, mens Smøla er fylkets største øy. === Klima === Klimatisk ligner fylket på de andre vestlandsfylkene og Trøndelag. Nærheten til Atlanterhavet og Golfstrømmen fører til relativt liten forskjell mellom temperaturene sommer og vinter. Vekstsesongen er lang, men temperaturen er ikke spesielt høy. Middeltemperaturen for sommersesongen er 1–2 ℃ høyere i indre strøk sammenlignet med ytre. Det faller mest nedbør i ytre strøk med 1200–2500 mm i gjennomsnitt, mens det i indre strøk ligger rundt 1000 mm eller lavere. Det er minst nedbør om sommeren særlig mai–juli. De ytterste øyene (som Ona) har mindre nedbør enn «midtre» strøk som Skodje og Ørsta, dette skyldes at mest nedbør faller der den fuktige lufta fra havet presses opp av fjellene. Det er litt mindre nedbør i Møre og Romsdal enn lenger sør på Vestlandet. På grunn av vekslende temperatur og mange lavtrykk er det lite stabilt vintervær. På indre og høyere strøk kan det bli store snømengder.De fleste målestasjoner ved sjønivå har middeltemperatur over 0°C også om vinteren. Ved kysten er middeltemperaturen om vinteren 10-20°C høyere enn det som er vanlig på denne breddegraden noe som særlig skyldes Golfstrømmen. På øyene er middeltemperaturen i januar omkring 3 ℃. Et særtrekk for enkelte fjordbygder i Møre og Romsdal er perioder med svært høye temperaturer i vinterhalvåret, noe som skyldes kombinasjonen av høye fjell og fønvind. Dette forholdet har resultert i at de høyeste temperaturene som er målt i Norge i månedene fra oktober til februar alle er målt i Møre og Romsdal. Høyeste oktober-temperatur i Norge er målt i Molde (25,6 ℃), høyeste november-temperatur er målt i Tafjord (21,8 ℃), tilsvarende for desember Sunndalsøra (18,3 ℃), januar Sunndalsøra (19,0 ℃ i 2020) og februar Sunndalsøra (18,9 ℃). I månedene september til januar har Tafjord den høyest registrerte døgnmiddeltemperaturen for et enkeltdøgn. I 2005 var det 10 «nordiske sommerdager» i oktober (der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 ℃). Høyeste temperatur i Tafjord er 33,8°C målt 16. juli 1945 og er den høyeste temperaturen målt i Møre og Romsdal.Møre og Romsdal ligger nord for værskillet Stad og særlig ved lavtrykk fra sørvest kan det være vanskelig å varsle været. Fjell og fjorder skaper store lokale forskjeller i vær og klima. Stad og Hustadvika er lite skjermet mot vind og bølger fra havet. Ved nordlig vind kan det av og til danne seg små sterke lavtrykk som er vanskelig å varsle og som er særlig farlig for fiskere. På 1950-tallet ble det derfor opprettet et en egen stasjon i Ålesund med varslingstjeneste for fiskefeltene. Været varsles ofte separat for indre og ytre strøk, for eksempel om sommeren kan det være surt vær med tåke på kysten og varmt vær med sol på indre fjordstrøk. Linge i Valldal dyrker frukt og har et høyt antall soltimer. Solgangsvind om sommeren, kalt «utrøne» i Romsdal, fører ofte med seg fuktig og kjølig luft fra havet. Tafjordfjella er på grensen til det svært tørre innlandsklimaet i Skjåk og det fuktige vestlandsklimaet. På varme sommerdager med stor forskjell på temperaturen i sjøen og på land forekommer kraftige tordenvær med regnbyger om ettermiddagen på indre strøk. Om sommeren kan temperaturen på Svinøy fyr noen dager ligge 10 ℃ under temperaturen i de indre bygdene. For månedene mai til juli ligger Svinøy 2 ℃ under Tafjord i gjennomsnitt, mens for desember–februar ligger Svinøy 2°C over Tafjord. Variasjonen mellom natt og dag, og mellom sommer og vinter er størst på indre strøk.Det er mest vind i vinterhalvåret. Svinøy har omkring halvparten av dagene i vinterhalvåret med minst liten kuling, tre ganger så ofte som Tafjord, Svinøy har vind av storm styrke 3–4 ganger hver måned om vinteren. Om sommeren har indre strøk sjelden vind over bris styrke. Daler med utløp mot vest (særlig i fra sørøst mot nordvest) for eksempel Romsdalen eller Tafjord er i kaldt vintervær utsatt for østavinden «skjelle» - «… en skarp, kold Vind, som jævnlig blæser frå Dalstrøgene mod søen i Frostveir» ifølge Ivar Aasens ordbog. Innerst i Romsdalsfjorden kan denne østavinden komme opp til storms styrke. === Geologi og landformer === Ytterst mot Atlanterhavet er landformene preget av småknudrete berg med vide torvmyrer og en rad lave øyer, den såkalte strandflaten. Øyene Smøla, Gossa og Vigra hører til denne bremmen. Etter den postglasiale landhevingen har store sandhjeller eller sandflater kommet mange meter eller titalls meter over havflaten, og gir opphav til flyvesand som på Sandblåst i Farstad. Under istiden strakk trolig innlandsisen seg et stykke ut på kontinentalsokkelen, og bare de høyeste tindene inne i landet stakk opp som nunataker. Samtidig kan deler av kysten i ha vært helt isfri slik funn av lapprosen (Norges eneste ville rhododendron) i Tafjord og Lesja tyder på. Lapprose finnes ellers bare på Grønland og i Nord-Amerika.Under den store israndavsetningen for vel 10 000 år siden, da raene ved Oslofjorden ble avsatt, nådde isbreen i Møre og Romsdal trolig bare de indre fjordstrøkene der det finnes store morener og sandrygger. Den marine grensen er omkring 50 meter ved kysten og 150 meter på indre strøk. På indre Nordmøre er det leire opp til 100 meter over havnivå, mens ut ved kysten når leiren opp til bare et par meter. På Gjermundnes mer enn 50 meter over havet er det funnet et stort antall steiner av flint og hornfels som ikke finnes i den lokale berggrunnen og har trolig vært fraktet med isfjell som har fulgt havstrømmer nordover fra Oslofeltet og fra Danmark. Også langs kysten finnes flint og andre steiner fra Oslofeltet. Store elvesletter, dannet før landhevingen, er synlige i dag som grus- og sandterrasser i dalene og langs fjordene. Særlig store og synlige terrasser finnes der Romsdalen og Isterdalen munner ut i fjorden ved Åndalsnes. Sandflatene i Grødalen ble trolig dannet i en bredemmet innsjø. Da breen i Sunndalen minket brøt innsjøen gjennom og grov ut dype gjel ved Jenstad.På Sunnmøre og i Romsdal har botnbreer gravd seg inn i fjellsidene og dannet et stort antall egger og spisse tinder. De lange fjordene skjærer dypt inn i landet. Geirangerfjordens ende ved Geiranger er bare 6 km fra vannskillet til Østlandet og Glommavassdraget. Alle kommunene i fylket har kontakt med havet. Generelt er det lite høytliggende vidder. Det er noe mindre nedbør enn områdene lenger sør på Vestlandet. Ålesund, Molde og Kristiansund har 1200-1400 millimeter årlig nedbør i gjennomsnitt, mens indre strøk som Sunndal og Tafjord har 700-800 millimeter. Ålesund har 7°C i årlig middeltemperatur. De store fjordene og dalene som dominerer landskapet ble trolig gravd ut av elver og breer i svakhetssoner i berggrunnen. Fjorder med retning vest/sydvest-øst/nordøst går på langs av skifrighet og bånd i bergartene. På indre strøk går noen landformer rett nord-sør blant annet Sunnylvsfjorden, Eikesdalsvatnet og Litledalen. De mest tydelige landformene er spor av isbreenes arbeid i nyere geologisk tid, for eksempel de bratte fjellsidene, u-formede daler, botner og hengende daler. De høye fossene på indre strøk kommer nesten alltid fra hengende daler eller botner. Noen hundre små isbreer i botner gnager fortsatt på berggrunnen. Disse botnbreene finnes på indre strøk og særlig i nord- og østvendte hellinger og holdes ved like av snøfall og vindtransportert snø. De eksisterende breene ble dannet noen hundre år før vår tidsregning og har variert med klimaet, særlig i en periode rundt 1750 rykket de frem og gjorde stor skade på gårder og dyrket mark. Myrene er blant de yngste geologiske fenomen i Møre og Romsdal, og særlig på strandflaten er det store og dype myrer. Myrene langs havet kan være flere meter dype og inneholder rester av trestubber som viser at strandflaten en gang har vært dekket av stor skog. Disse myrene langs havet kan ha et rikt fugleliv. Noen områder langs kysten fikk innlagt elektrisk strøm etter andre verdenskrig og torv ble lenge brukt til brensel. De store myrene er bare delvis oppdyrket. Kjell Steinsvik og hans «Ytre Romsdalshalvøyas Jorddyrkings- og Jernbanekomite» arbeidet omkring 1950 for å dyrke opp de store myrene ute ved havet. De mente at 200 000 dekar myr i Hustad-området (i Fræna) kunne dreneres til åkerjord (fylket er i alt omkring 500 000 dekar jordbruksareal hvorav omkring 5 % er åker). Kalkforekomsten i området skulle brukes til å gjøre den sure myrjorda grøderik. Dette var bakgrunnen for Hustadmarmor der Hustad Bruk ble stiftet i 1948 med datterselskapene Hustadjord AS og Hustad Kalk og Marmor AS.En av de største naturkatastrofene i landet skjedde i 1934 da et fjellparti raste ut i Tafjorden og flodbølgen tok livet av 40 personer. Tjelle-skredet skapte i 1756 en flodbølge i Langfjorden og 32 personer omkom. Et ustabilt fjellparti ved Åkerneset ventes å rase ut i Sunnylvsfjorden og skape en flodbølge. Myndighetene har der utviklet et system for overvåkning og varsling. Ved Mannen (fjell i Romsdal) overvåkes også et fjellparti som ventes å falle ned i dalbunnen. ==== Berggrunn ==== Fjellgrunnen i fylket er dominert av hard gneisbergarter, med til dels næringsfattig sammensetning. Strukturen i berggrunnen skaper de mange sørvest/nordøstgående landskapsformene. I Eide og Fræna finnes den kalkrike bergarten marmor. Denne marmoren består et enkelt mineral, kalkspat. Ved Larsnes, på Hustad og i Eide brytes marmor som brukes til jordbrukskalk, som tilslag ved produksjon av tremasse og papir, og som dekorativ stein ved husbygging. Giske kirke og Borgund kirke ble oppført med marmor fra området. På Sunnmøre er det forekomster av eklogitt og olivin. Peridot, en variant av olivin, er den mest verdifulle edelstein i Norge. Olivinstein er et verdifullt materiale og den knuses til sand til bruk i stålstøperier og til varmemagasinering. Stein utvinnes i Åheim og i Norddal, den eksporteres og utgjør størstedelen av den olivinproduksjonen i Europa. Synlig olivinstein omdannes til serpentinitt som har en rød-brun farge og er ofte opphav til stedsnavn med «raud» eller «rød». I Bjørkedal finnes asbest sammen med olivinstein og i Åheim var det en periode kommersiell drift av asbestgruver. Kleberstein finnes ofte i tilknytning til de mest omdannede olivinforekomstene. Kleber har vært brukt blant annet til gryter og mange forekomster har vært utnyttet fra forhistorisk tid. Eklogitt finnes blant annet ved Ulsteinvik. I tilknytning til olivin finnes også bergarten anorthositt (som er nesten ren kalknatron-feltspat), blant annet ved Åheim. Det har vært drevet utvinning av jerntitan i liten skala flere steder, blant på Fiskå, på Rødsand og i Tafjord. Rødsand Gruber har vært i drift fra før 1900 og malmen er relativt fattig på jern, men med stort innslag av vanadium som er nyttig i visse legeringer. På Sjøholt ble det i 1873 brutt 1500 tonn jernmalm, og på Solnør antas det å være en reserve på 6 millioner tonn malm. På Averøya og Smøla ble kobber forsøkt utvunnet på 1700-tallet. Holmene i Moldefjorden består i stor grad av en skiferaktig bergart som ellers finnes i mest i Trondheimsfeltet og forekomsten ved Molde antas å henge sammen med Trondheimsfeltet gjennom folding. Surnadal er dominert av næringsrik grønnstein og glimmerskifer. === Verneområder === Ved årsskiftet 2012/13 var 215 områder vernet i Møre og Romsdal. 15 områder har artsfredning av dyr eller planter og 4 enkeltrær er vernet som naturminner. To nasjonalparker ligger delvis i Møre og Romsdal og fylket har 13 landskapsvernområder, noen av disse er tilknyttet nasjonalparkene. Trollheimen landskapsvernområde (opprettet 1987) og Innerdalen landskapsvernområde (1967) Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. På Gjøra ligget Sunndal Nasjonalparksenter. Reinheimen nasjonalpark. I vest ligger Trollstigen landskapsvernområde. Den nasjonale turistvegen Geiranger-Trollstigen går gjennom dette verneområdet. Geiranger – Herdalen. Sammen med Nærøyfjorden utgjør dette landskapsvernområdet verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap. I Geiranger ligger Norsk Fjordsenter med utstilling og informasjon om verdensarvområdet. Raudøya. En forekomst med kristtorn er verna som reservat. Veøy. Et historisk kulturlandskap med særpreget naturmiljø rundt Veøy kyrkje Sør-Smøla et egenartet, vakkert og internasjonalt verneverdig natur- og kulturlandskap. Kystlynghei. Haverøya === Areal === Produktiv skog 2.800 km² (19 % av totalarealet) Skrapskog 800 km² (5 % av arealet) Myr 800 km² (5 % av arealet)Jordbruksarealet utgjør 4,3 % av fylkets areal, mot 3,5 % for Norge samlet (Trøndelag og Innlandet har 4,2 % og Vestland fylke 3 %), og 2,2 % av arealet er bebygd. Skog dekker 31 % av fylket og åpen fastmark utgjør 41 %. Bart fjell og blokkmark dekker 13,5 % av arealet mot 7,4 % for hele landet. Det er 3,8 % myr, mot 10,8 % i Trøndelag. Andelen produktivt land (jordbruksareal og produktiv skog) er det høyeste på Vestlandet. De indre strøkene består for en stor del av fjell. Av arealet ligger 42 % mellom 600 og 2000 meter over havet. Øyene i havet utgjør 12 % av det fylkets areal. Eikesdalsvatnet er største innsjø. === Største tettsteder === De største tettstedene i fylket er, rangert etter innbyggertall 1. januar 2019 (kommune i parentes): Ålesund – 54 983 (Sula, Ålesund) Molde – 21 417 (Molde) Kristiansund – 18 047 (Kristiansund) Ørsta – 7 252 (Ørsta) Volda – 6 891 (Volda) Ulsteinvik – 5 936 (Ulstein) Sykkylven – 4 314 (Sykkylven) Nordstrand – 4 083 (Giske) Sunndalsøra – 3 907 (Sunndal) Fosnavåg – 3 466 (Herøy) Hareid – 3 467 (Hareid) Stranda – 2 898 (Stranda) Surnadalsøra – 2 809 (Surnadal) Rensvik – 2 484 (Kristiansund) Elnesvågen – 2 625 (Fræna) Skodje – 2 491 (Skodje) Brattvåg – 2 450 (Haram) Vestnes – 2 471 (Vestnes) Åndalsnes – 2 388 (Rauma) Vatne – 2 457 (Haram)Ålesund, Molde, Kristiansund, Ulsteinvik, Fosnavåg og Åndalsnes har bystatus. For en oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Møre og Romsdal. == Kommuner == Møre og Romsdal er fra 1. januar 2020 inndelt i 26 kommuner: === Endringer i 2020 === Ålesund, Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog ble slått sammen til nye Ålesund kommune med virkning fra 1. januar 2020. Norddal og Stordal ble slått sammen til Fjord kommune. Hornindal i Nordfjord (Sogn og Fjordane) ble slått sammen med Volda til Volda kommune. Molde, Midsund og Nesset ble slått sammen til nye Molde kommune. Eide og Fræna ble slått sammen til Hustadvika kommune. Halsa ble overført til Trøndelag og inngår i Heim kommune === Tidligere endringer === Rindal kommune ble 1. januar 2019 overført til Trøndelag fylke. == Administrative inndelinger == Møre og Romsdal svarer til Møre bispedømme, Sunnmøre politidistrikt og Nordmøre og Romsdal politidistrikt samt Sunnmøre domssogn, Romsdal domssogn og Nordmøre domssogn. Regionalt er fylket en del av Frostating lagdømme, Helse Midt-Norge, Statens vegvesen region Midt, og møter i Vestlandsrådet. Regionråd: Sunnmøre regionråd: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund. Romsdal regionråd: Aukra, Eide, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes. Ordfører- og Rådmannskollegiet for Nordmøre (ORKidé): Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll. Næringsregioner: Søre Sunnmøre næringsregion: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta. Storfjord næringsregion: Norddal, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog. Ålesund næringsregion: Giske, Haram, Sandøy, Skodje, Sula, Ålesund. Romsdal næringsregion: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes. Nordmøre næringsregion: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll. Prostier, under Møre bispedømme i Den norske kirke: Søre Sunnmøre prosti: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta. Austre Sunnmøre prosti: Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ørskog. Nordre Sunnmøre prosti: Giske, Haram, Sula, Ålesund. Molde domprosti: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Sandøy. Indre Romsdal prosti: Nesset, Rauma, Vestnes. Ytre Nordmøre prosti: Aure, Averøy, Eide, Halsa, Kristiansund, Smøla. Indre Nordmøre prosti: Gjemnes, Rindal, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Tingretter, under Frostating lagdømme:Møre og Romsdal tingrett med rettssted i Kristiansund, Molde, Ålesund og Volda dekker hele fylket. Inntil 26. april 2021 var det fire tingretter: Søre Sunnmøre tingrett: Herøy, Sande, Vanylven, Volda, Ørsta. Sunnmøre tingrett: Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog, Ålesund. Romsdal tingrett: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes. Nordmøre tingrett: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Politidistrikter: Sunnmøre politidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund. Nordmøre og Romsdal politidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge: Helse Møre og Romsdal: Alle kommuner i fylket.Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge: Sunnmøre veidistrikt: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund. Nordmøre og Romsdal veidistrikt: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Rindal, Sandøy, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Vestnes.Tidligere Fogderier: Søndmør fogderi: Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund. Romsdal fogderi: Aukra, Fræna, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Sandøy, Vestnes. Nordmør fogderi: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Rindal, Smøla, Sunndal, Surnadal, Tingvoll.Økonomiske regioner: Molde: Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Midsund, Molde, Nesset, Rauma, Vestnes Kristiansund: Aure, Averøy, Kristiansund, Smøla Ålesund: Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørskog, Ålesund Ulsteinvik: Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven Ørsta/Volda: Volda, Ørsta Sunndalsøra: Sunndal, Tingvoll Surnadal: Halsa, Rindal, Surnadal == Politikk == === Fylkestinget 2015–2019 === Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.Jon Aasen (Ap) er fylkesordfører og Gunn Berit Gjerde (V) er fylkesvaraordfører. Se også Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 i Møre og Romsdal. === Stortingsrepresentanter === Møre og Romsdal har åtte stortingsrepresentanter i perioden 2021-2025: Se også Stortingsvalget 2017 i Møre og Romsdal. For tidligere representanter se Stortingsvalget 2013 i Møre og Romsdal. Historisk representasjon på Stortinget fra Møre og Romsdal siden 1973: === Partioppslutning === Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Møre og Romsdal siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget. === Sittende statsråder fra fylket === === Ungdomspolitikk === Ungdommen i Møre og Romsdal har sitt eget politiske organ som er partipolitisk nøytralt; Ungdomspanelet i Møre og Romsdal. == Samferdsel == Møre og Romsdal har fire flyplasser med sivil rutetrafikk. Langs kysten og i fjordene går det en rekke båtruter. Fylket har også jernbane. Joakim Anderssen fra Ålesund satt i juryen ved verdensutstillingen i Philadelphia der Alexander Graham Bell viste frem oppfinnelsen sin. Anderssen kjøpte to telefonapparater som han sendte hjem til sin 16 år gamle sønn Jens. Norges første telefonsamtale ble trolig gjennomført i Ålesund i 1876. Jens Anderssen tok telegrafkurs i juli 1877 og startet telefonsentral i Ålesund i 1883. Anlegget i Ålesund ble solgt til telegrafbestyrer Edv. Endresen i 1885 da Jens Anderssen reiste til England for å studere. Det er usikkert om telefoner ble brukt eller vist offentlig i Ålesund før 1884. === Flyplasser === På øya Gossa anla okkupasjonsmakten under andre verdenskrig en flyplass. En av tre planlagte rullebaner ble ferdige. Okkupasjonsmakten hadde opprinnelig sett seg ut området Moa ved Spjelkavik i Borgund øst for Ålesund. Lokale myndigheter hadde før krigen prosjektert en flyplass på Moa, også Vigra ble på 1930-tallet vurdert som egnet sted. Etter krigen ble det vurdert å satse på videre utbygging av Gossa, men i stedet ble det utbygging på Vigra. Utbyggingen på Vigra var dels et resultat av at næringslivet raskt stilte kapital til rådighet. Senere ble det anlagt flyplasser på Kvernberget ved Kristiansund og på Årø i Molde. Kristiansund lufthavn, Kvernberget Molde lufthavn, Årø Ørsta/Volda lufthavn, Hovden Ålesund lufthavn, Vigra === Jernbane === Raumabanen åpnet i 1924 er fylkets eneste jernbanestrekning, Den går mellom Dovrebanen ved Dombås og endestasjonen på Åndalsnes. Forlengelse av Raumabanen til kysten og byene var lenge et politisk stridstema. Fra 1924 fram til 1970-årene var Raumabanen hovedkommunikasjonsåren for person- og posttrafikk mellom Møre og Romsdal og hovedstaden. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til Ålesund, Molde og Kristiansund til og fra hver avgang og ankomst. Da Ålesund lufthavn på Vigra åpnet i 1960 og noen år senere flyplassene ved Molde og Kristiansund, fikk jernbanen konkurranse i reisetid til Oslo. Før Raumabanen gikk mye av persontrafikken fra Sunnmøre og Romsdal til Østlandet om Trondheim og videre med Rørosbanen. Fra 1908 gikk det rutebuss mellom Molde og Batnfjordsøra, der det var korrespondanse med rutebåt til Trondheim. Ruten ble betjent av Aarø Automobilselskap var Norges første rutebilforbindelse. Med buss Molde-Batnfjordsøra unngikk reisende den værhard Hustadvika. Post og passasjerer fra Ålesund kom med båt til Hjelset og ble der kjørt med over Fursetfjellet. Da Raumabanen i 1921 var ferdig til Bjorli ble det satt inn større båt Ålesund-Molde-Åndalsnes og mer av trafikken gikk gjennom Romsdalen.Politikerne vurderte også «Sunndalslinjen» med tilknytning til Dovrebanen på Oppdal og forbindelse til Molde. Etter mange års diskusjon valgte Stortinget i 1908 Raumalinjen med mulighet til forlengelse til Ålesund. På Nordmøre var det også ønske om linje Meldal-Surnadal. === Vei === Europaveiene E39 og E136 går gjennom fylket, som ikke har noen motorveistrekninger. Da tunnelene mellom Innfjorden og Veblungsnes ble tatt i bruk etter andre verdenskrig (dagens E136) fikk Ålesund og omland sammenhengende veiforbindelse til Østlandet og til jernbanestasjonen på Åndalsnes. Åpningen av Geirangervegen 1889 ga kjørevei fra Geiranger til Skjåk, Otta og Stryn. I 1822 ble det opprettet postvei mellom Tofte (Dovre) og Veblungsnes (samme trase som E136), og i 1825 klassifisert som hovedvei. Omkring 1850 skal veien ha vært fullt kjørbare gjennom hele Romsdalen, var da sammen med veien over Filefjell til Lærdalsøra de eneste kjøreveiene mellom Østlandet og Vestlandet. === Båt og ferje === Da jernbane og biltrafikk kom i første halvdel av 1900-tallet ble det investert i nye båter for å betjene nye strekninger. Møre og Romsdal fylkesbåtar hadde tre såkalte sjøbusser der den ene gikk i rute helt fra Syvde til Åndalsnes, en annen gikk ruten Ålesund-Molde-Åndalsnes og den tredje gikk fra Kristiansund til Trondheim. Dampskipene ble etterhvert erstattet av motorfartøyer. På 1950-tallet kom den store utbyggingen av bilferjer.Sjøen er stadig viktig for kommunikasjonen i Møre og Romsdal. Fylkets tre store byer, Ålesund, Molde og Kristiansund er viktige havnebyer, med anløp av Hurtigruten to ganger daglig. Hurtigruten anløper også Torvik i Herøy. Fylket er stadig et stort fergefylke. Tre av landets ti mest trafikkerte ferjestrekninger er i fylket: Sykkylven–Magerholm, Molde–Vestnes og Ferjesambandet Hareid–Sulesund. I 2012 var det 24 ferjesamband i drift, bare Nordland med 28 har flere. MF «Glutra» ble i 2000 satt inn på Sølsnes-Åfarnes som den første gassdreven bilferjen i verden. Etter Vardøtunnelen som den første i Norge kom Valderøytunnelen i 1987 og den inngikk i ferjeavløsning for Vigra og Valderøya. Sambandet ble videreført til Giske og Godøya i 1989. Eiksundtunnelen avløste ferja mellom Volda/Ørsta og øyene utenfor, det er verdens dypeste undersjøiske tunnel. Atlanterhavsvegen går over en rekke øyer og skjær, den åpnet i 1989 og avløste ferjesamband Ørjan-Tøvik (mellom Averøya og Eide). Fannefjordtunnelen og Bolsøybrua avløste ferjesambandet Lønset–Grønnes. Krifast består av en tunnel og to broer, ga fastlandsforbindelse til Kristiansund og Frei, og avløste flere ferjer. Krifast er et av de mest kompliserte veiprosjektene gjennomført i fylket. Bergsøysundbrua var den første flytebroen i Norge. === Busstrafikk === Fylkeskommunen har ansvar for busstrafikken i fylket som organiseres under navnet Fram. Fram selger billetter. All operativ drift blir utført av ulike operatørselskap som kjører på kontrakt for Fram innenfor samme billett- og prissystem. == Næringsliv == === Jordbruk === Møre og Romsdal har 548 806 dekar jordbruksareal av dette er 449 438 fulldyrket (tall for 2012). Omkring 22 000 dekar brukes til åker og resten til slått og beite. Surnadal er den største jordbrukskommunen i fylket og med de beste forholdene for korndyrking. En god del av jordbruket foregår på øyene og på land helt ute ved kysten. === Kraftverk === Av Norges samlede kraftproduksjon på 144000 GWh (2015) ble 6200 GWh produsert innenfor fylket. Av dette kom omkring 5600 GWh fra vannkraft og 400 GWh fra vindkraft (Norge hadde i 2015 en samlet vindkraftproduksjon på 2500 GWh). Ålesund fikk sin første elektriske strøm fra dampkraftverk (1896). O.A. Devold fikk strøm fra eget vannkraft til sin fabrikk i Langevåg i 1883. Hovednak stolfabrikk satte opp et eget verk i 1903 utenfor daværende Moldes grenser. De først vannkraftverkene var små og leverte strøm lokalt. Molde by anla vannkraftverk i Molde-elva med en effekt på 200 kW. Hotelleier Karl Mjelva i Geiranger satte i 1906 opp vannkraftverk for å forsyne Hotel Union. Mjelva begynte deretter lage elektriske varmeovner og komfyrer, denne virksomheten havnet etter hvert i Ørsta under navnet Grepa og Mjelva Fabrikker under ledelse av Havtor Hovden. I Ørsta ble det bygget kraftverk i 1908 i tilknytning til ullvarefabrikken og i 1914 sto et kommunalt verk på 340 hestekrefter klart, mens nabobygda fikk kommunalt verk på 800 kW i 1917. Stranda fikk et lite vannkraftverk i 1912 og en liten tønnefabrikk ble satt i gang i tilknytning til verket. På Dyrkorn ble det satt opp et lite vannkraftverk for redskapsfabrikken på stedet. Den første store utbyggingen var det A/S Aura (med britisk kapital i ryggen) som sto for, firmaet kjøpte fallretter i Romsdal og på Nordmøre, og fikk konsesjon til å bygge ut 200 000 hestekrefter på Sunndalsøra. I forbindelse med utbyggingen økte folketallet på Sunndalsøra fra 1500 til 5000. Første byggetrinn, Dalen 1, ble satt i drift i 1914 og i 1916 stanset utbyggingen opp. Den neste store utbyggingen var i Tafjord der Ålesund og landkommunene rundt kjøpte fallretter og fikk i gang kraftproduksjon i 1923. Samtidig var det satt opp overføringslinjer over fjellet helt til Ålesund.Aura kraftverk ble satt i produksjon i 1953 og leverer omkring 1600 GWh av fylkets samlede produksjon på 5600 GWh. Den elektriske kraften går særlig til Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra (tidligere Årdal og Sunndal Verk). Senere store vannkraftverk er blant annet Tussa i Ørsta/Volda, Driva kraftverk i Sunndal og elven Bøvra og Surna er også utnyttet. Utbyggingen Grytten kraftverk med overføring av vann fra Mardalsfossen utløste en av de første store naturvernaksjonene i Norge. === Olje og gass === Ormen Lange-feltet er den nest største gassforekomsten i drift på norsk sokkel. Feltet ligger utenfor kysten av Nordmøre og gassen føres i land og prosesseres i Nyhamna i Aukra. Gass fra Heidrunfeltet føres i land og prosesseres på Tjeldbergodden i Aure på Nordmøre. === Industri === Etter Rogaland og Hordaland hadde Møre og Romsdal i 2013 flest sysselsatte i tradisjonell industri i Norge.Møre og Romsdal er Norges største fiskerifylke målt i eksportverdi. I 2016 ble det eksportert fisk for rundt 17 milliarder kroner. Oppdrettsnæringen sto i 2016 for omkring 4,8 milliarder kroner i salgsverdi for slaktet fisk. Innenfor oppdrett har Hordaland og Nordland hver minst dobbel så stor produksjon. I 1950 gikk 37 % av landets fiskeeksport gjennom fylkets tre tollstasjoner, og størstedelen av eksporten (målt i verdi) fra fylket var da fisk. Fylket hadde da 90 % av landets eksport av klippfisk og saltet fisk.Møre og Romsdal er et betydelig industrifylke, særlig innen maritime industrier og møbelproduksjon. Petroleumsindustrien har også etterhvert fått et fotfeste i fylket, og Kristiansund er baseby for operasjonene i Norskehavet. Sunndalsøra har Nord-Europas største aluminiumsverk. Okkupasjonsmakten hadde arbeidet med utbyggingen av Aura kraftverk under krigen og den ble vedtatt av Stortinget i 1947. Olav Oksvik var en pådriver for det store prosjektet. Aluminiumsverket begynte produksjonen i 1954 og verket med de store hallene dominerer Sunndalsøra. Stedet har blitt en liten industriby med 5000 innbyggere.Deler av industrien hadde i naturlige forutsetninger, for eksempel møbelindustrien på Sunnmøre eller konfeksjonsindustrien i indre Romsdal. P.I. Langlo på Stranda var en foregangsmann i møbelindustrien. I 1947 var det omkring 1300 årsverk i møbelindustrien i fylket, av i alt 8000 årsverk i hele landet. I 1940 var det 120 møbelprodusenter på Sunnmøre. Mange av disse hadde lært faget av Langlo og etablerte møbelbedrifter i Sykkylven, Ørsta, Stordal og Borgund. I 1950 var møbel- og innredningsproduksjon konsentrert i Sykkylven (omkring 600 årsverk) samt Stranda, Ørsta og Borgund med omkring 300 årsverk hver; ialt hadde fylket 26 % av landets sysselsetting i bransjen. Møbelbedriften var stort sett små og omkring halvparten av sysselsettingen var i bedrifter med under 20 ansatte.I 1950 var sysselsettingen i skotøy- og bekledningsbransjen konsentrert i Hen, Grytten, Vestnes og Molde i Romsdal. Kristiansund, Ålesund, Borgund og Stranda hadde også en del sysselsetting i bransjen. I 1950 sto bedriftene i fylket for 30 % av landets produksjon av herreklær og arbeidsklær. Tekstilindustrien sysselsatte mange i Borgund (10 bedrifter med omkring 1000 ansatte til sammen, Borgund omfattet på den tiden Sula) og Ørsta. 25 % av landets fiskevegn ble produsert i fylket. På den tiden var næringsmiddelindustrien (inkludert sildeoljefabrikker og trandamperier) konsentrert i Ålesund (som på den tiden ikke omfattet Borgund), Kristiansund og Herøy. Fylket sto for 30 % av landets produksjon av tran og av frossen fisk. Verftsindustrien var konsentrert i Ålesund, i tillegg var det en del virksomhet i Bolsøy, Kristiansund og Ulstein. === Turisme === I 1820-1830 ble kystrøkene med Molde beskrevet i engelske reiseskildringer, mens indre strøk av Romsdal første gang ble beskrevet av den engelske marineoffiseren W. Breton etter en reise i 1834 (Scandinvian Sketches, or a Tour in Norway). Breton ble svært imponert og brukte en tegning av Vengetindene på tittelbladet. Den tyske forfatteren Theodor Mügge besøkte Romsdal omkring 1840 og skrev poetiske beskrivelser av opplevelsen. Thomas Bennett ga i 1858 ut en engelsk reisehåndbok for Norge og han opprettet ruter med vognskyss blant annet Oslo-Lillehammer-Gudbrandsdalen-Romsdalen der trafikken begynte i 1868 eller tidligere. Den tidlig turisttrafikken besto blant annet av velstående engelske laksefiskere særlig i elven Rauma på 1800-tallet. Vinprodusenten Sandeman fisket i Surnadal og var fast gjest på Gulla gård. Arne Mjelva på Åndalsnes hadde vært i USA og lært seg engelsk, han ble agent for Thomas Cook. Norges første golfbane skal ha blitt anlagt i 1905 ved Hølgenes hotel (senere Park hotel) ved Åndalsnes av den daværende engelske innehaveren. Keiser Wilhelm besøkte Romsdalen åtte ganger. Keiseren bidro til å gjøre Romsdalen kjent og hans besøkt alene var et stor bidrog til turisttrafikken. Særlig Romsdalen har tiltrukket fjellturister. William Cecil Slingsby besøkt Romsdalen rundt 1875 og senere. Fra slutten av 1800-tallet var Molde en viktig destinasjon for utenlandske cruiseskip og yachter. De første turistskipene til Veblungsnes var «Ceylon» og «Chimborazo» i 1883. Cruiseturistene ble fraktet opp Romsdalen med hest og vogn til Flatmark og Ormem.Fylket har noen av landets mest kjente turistmål med Trollstigvegen og Atlanterhavsveien. Geiranger er en av landets største cruiseskipdestinasjoner og Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste. Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen. I 2012 var tallet oppe i 312 000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn. I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300 000 passasjerer) til Oslo mot 206 anløp til Geiranger. I 1906 var det totalt 12 600 besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel besøkte Geiranger. Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren Edward Backhouse (1808-1879). De besøkte blant annet Ålesund og Geiranger, i tillegg til Stavanger og Ryfylke.I 1953 hadde Sunnylven (inkludert Geiranger) med 260 senger størst hotellkapasitet i fylket, dernest Molde, Grytten og Ålesund. I alt var det 1150 senger ved hotellene og like mange ved andre overnattingssteder.Hjørundfjorden er omkranset av fjellene som regnes som Sunnmørsalpenes kjerneområde, hvor nesten urørt natur innbyr til toppturer både til fots og på ski, så vel som aktiviteter på fjorden. Her finner du også Hotel Union Øye, bygget i 1881, som blant annet har hatt besøk av Dronning Wilhelmina av Nederland, Keiser Wilhelm II av Tyskland, Kong Oscar II, Dronning Maud og Kong Haakon VII. == Fylkets navn == Navnet Møre kommer av den gammelnorske dativsformen Mǿri av et ikke belagt *Mǿrr. Substantivet mǿrr er kjent fra skaldediktingen, i betydningen «(flatt) land», og har trolig sammenheng med marr, som betyr «hav». Mǿrr er antatt å kunne bety «myr» eller «bløtland». Dette har gitt to ulike tolkninger av navnet Møre – «landet ved havet» og «myrlandet» (kan hende etter myrlendte områder som Hustad og Smøla). Navnet var brukt om hele kyststrekningen fra Stad nesten til Namdalen i tidlig middelalder, men kan være så mye som 2000 år gammelt. Den sørlige delen av området gikk under navnet Sunnmǿri (gjengitt i kildene som Sunnmœri) og hørte til Gulatinget, mens den nordlige delen gikk under navnet Norðmǿri og hørte til Trøndelag. Innbyggernavnet er møring (på gammalnorsk mǿrir, flertall) og preposisjonen er på («på Møre»).Hans Strøm mente at navnet kunne komme av gården Muri i Valldal. Han viste til at gården ifølge Snorres saga om Olav den hellige tidligere ble kalt Møre. Den ligger ved munningen av den største elven på Sunnmøre, og Strøm holdt det derfor ikke urimelig at navnet Møre for distriktet kunne ha oppstått av denne slik navnet Romsdalen for nabofogderiet gjorde av Rauma.Området som stort sett utgjør dagens Møre og Romsdal fylke gikk under navnet Romsdals amt fra 1689, oppkalt etter Romsdalen, det største dalføret i området, og delt inn i de tre fogderiene Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Ved innføringen av fylkene i 1919 ble Romsdals amt videreført som Møre fylke, og i 1935 fikk det sitt nåværende navn, Møre og Romsdal fylke. == Heraldikk == Møre og Romsdal fylkesvåpen består av tre stiliserte vikingskip, ett for hvert fogderi. Våpenet er imidlertid ikke formelt godkjent av Kongen, da skipene ses forfra og dette er i strid med heraldikkens regelverk. == Kultur == Møre og Romsdal tilhører dels det vestlandske og dels det trønderske med hensyn til dialekt og tradisjoner. Nordmøre kan regnes til den trønderske hovedgruppen av dialekter, mens sunnmørsdialekt regnes som til den vestnorske hovedgruppen. Romsdalsdialekt har trekk av både østnorsk og vestnorsk. På søre Sunnmøre finnes fortsatt rest av gammelnorsk stungen d som i «sauð», mens det lenger nord på Sunnmøre heter «saud» og i Romsdal og på Nordmøre «sau» som ellers i landet. En øy som Midøy har en dialektgrense tvers over. Historisk falt disse grensene sammen med bispedømmegrense mellom Nidaros og Bjørgvin bispedømmer til 1983 da Møre bispedømme ble opprettet med Molde som bispedømmesete. Tradisjonell byggeskikk på Nordmøre og indre Romsdal minner om den trønderske lån, mens våningshusene på Sunnmøre tradisjonelt er lavere som en røykstove også etter at skorstein ble tatt i bruk.Fylket har tre bevarte stavkirker: Grip, Kvernes og Rødven. Møretypen er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I stedet for åpen takstol som har vært vanlig ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene og himling festet til disse. Uvanlig er også avstivningen med skorder – grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken. Det er usikkert om skordene i Kvernes stavkirke og Rødven stavkirke er opprinnelige. I stedet for bueknær har en del hatt skråbånd til avstiving. Christie kaller disse for «stavkirker med forenklede konstruksjoner». Ifølge Lorentz Dietrichson var de yngste stavkirkene av «Møretypen» de største. Han beregnet grunnplan og areal for 79 kirker, og de ni største var alle på Sunnmøre med Hjørundfjord, Volda og Norddal på over 280 m². Dette er tre ganger større enn for eksempel Urnes stavkirke. Ifølge Dietrichson var de store arealene for stavkirkene på Sunnmøre til dels et resultat av senere utvidelser. Ifølge Håkon Christie hadde disse kirkene av Møretypen en enklere konstruksjon og var både større og lenger enn de andre typer. Grindbygg, som var vanlig i løer, naust og andre uthus på Vestlandet og i Nord-Norge til 1900, er oppført etter samme prinsipp som stavkirkene, særlig Møre-typen. I de grindbygde uthusene sto imidlertid stavene rett på steinfundamentet, og ikke på sviller i en bunnramme som i stavkirkene. Også i grindbyggene kalles de bærende vertikale elementene tildels for «staver» og de er bundet sammen av stavliner eller stavlegjer. Grindbygde løer omtales også som «stavløer». Roar Hauglid pekte på likhetstrekk mellom de treskipede vestnorske stavløer/grindløer, blant annet i form av tilføyde sideskip med eget sperretak, men mente at stavkirker med forhøyet midtrom er avhengig av sideskipene for avstiving til forskjell fra grindløene der midtrommet står av seg selv.Fra middelalderen er det bevart steinkirker: Borgund, Giske, Veøy, Edøy og Tingvoll. Sankt Jetmund kirke ble revet og gjenreist etter 100 år. Ulstein gamle kirke var i stein og ble revet. I Borgundkaupangen var det flere steinkirker som er forsvunnet. Steinkirkene var i de regionale sentra eller ute ved kysten, ingen inne i fjordbygdene.Den oktogonale kirkeformen som ble vanlig på 1700-tallet fikk størst utbredelse i Møre og Romsdal. Av de 20 åttekantede kirkene som ble reist står 16 fortsatt. == Historie == === Møre og Romsdal som administrativ enhet === I 1671 ble Norge inndelt i fire stiftamt med åtte underamt og 56 fogderi (fogdene ble også kalt futer). Romsdals amt bestående av de tre fogderiene ble da opprettet under Trondhjems stiftamt. Samtidig var Sunnmøre fogderi under Bergen stiftamt og futen på Sunnmøre forholdt seg til stiftamtskontoret i Bergen. Fra 1774 forholdt futen på Sunnmøre seg til Trondheim i økonomiske saker, mens på det rettslige, geistlige og militære området var Sunnmøre fortsatt knyttet til Bergen. Fra 1815 var Sunnmøres infanteri sammen med Nordfjord en del av infanteribrigaden for Bergensområdet, mens Nordmøre og Romsdal militært var knyttet til infanteriregimentet i Trøndelag. Fra 1910 var Sunnmøre militært administrert av Trondheim. Den siste futen for Sunnmøre døde i 1914 og embetet ble avskaffet i 1917. Fra og med 1918 var Sunnmøre del av Romsdals amt på alle saksområder (politimesteren i Ålesund hadde fortsatt ansvar som svarte til det gamle Sunnmøre fogderi).Med formannskapslovene i 1837 ble fylkeskommunen opprettet i form av amtsformannskap som omfattet landkommunene i amtet. Til 1940 hadde fylkeskommunen begrenset betydning. Etter andre verdenskrig fikk fylkeskommunen flere oppgaver og i I 1964 kom bykommunene med i fylkeskommunen. === Forhistorie === Den første spor av Fosnakulturen i Norge ble funnet i Kristiansund i 1909. I Sunndal og i Rauma (Holm, Sandnes og Seljevold) er det påvist boplasser nær den marine grense (havets nivå like etter istiden) og disse antas derfor å være svært gamle. Det er påvist fangstboplasser fra steinalderen i fjellet i blant annet i Ulvådalen og Sandgrovbotnen. I Kvalsund i Herøy kommune er det funnet deler av en båt fra 600-700-tallet. Dette «Kvalsundskipet» ble rekonstruert og en kopi i full størrelse på 1970-tallet. Kvalsundskipet er trolig eksempel på første trinn mot havgående fartøyer. === Middelalder === Navn på noen som utvandret til Island før år 1000 er kjent, blant andre Torbjørn Sur sønn av Torkjell Skjerauke i Surnadal. Det var utvandring også fra Romsdal og Sunnmøre.I middelalderen var Borgundkaupangen og Veøya de eneste bydannelsene mellom Bergen og Trondheim. Disse forsvant senere som handelssteder og Veøya er nå ubebodd. Byen Ålesund vokste frem i nærheten av Borgund et par hundre år senere. Bud var etter middelalderen et vesentlig handelssted mellom Bergen og Trondheim. Ålesund fikk fulle byretter i 1848 og er den yngste av tre hovedbyene i fylket. Molde og Kristiansund fikk full bystatus i 1742. Hele Ålesund brant ned i 1904 og byen ble gjenreist i karakteristisk murbebyggelse, vesentlige deler av Molde sentrum ved elven brant ned i 1916 (Molde brant på nytt under krigshandlingen i april 1940).Et par år på 1600-tallet var dette grensa også riksgrense. Det ble da bygd et solid steingjerde tvers over Midøy. === Andre verdenskrig === ==== Invasjonen ==== Da Norge ble invadert av Tyskland i april 1940 ble Oslo, Bergen og Trondheim raskt besatt. Ingen byer eller havner i Møre og Romsdal ble besatt (til tross for at det ikke var noen befestninger og stående styrker) og fylket forble fritt område mens kamper pågikk i Trøndelag og på Østlandet. Falkenhorst forklarte etter krigen at mangel på skip var grunnen til Åndalsnes og Møre-byene ikke ble besatt umiddelbart (i likhet med Bodø og Namsos). Falkenhorst anså dette som viktige havnebyer, men de ble ikke prioritert ved invasjonen på grunn av for få skip til å transportere soldater og materiell. Dagen før invasjonen kunngjorde britiske myndigheter at Stad og Hustadvika (ved Bud) var minelagt. Mineleggingen på Mørekysten viste seg å være en bløff eller avledningsmanøver.Infanteriregiment nummer 11 mobiliserte uhindret på Setnesmoen ved Åndalsnes, og soldater fra fylket deltok i slaget ved Dombås og i kamper nedover i Gudbrandsdalen. KNM «Sleipner» (1936) kom til Molde 11. april og opererte på Romsdalsfjorden før den gikk til Shetland 26. april. Britiske krigsskip kom til Molde 13. april og 15. april ble havnen bombet av tyske fly første gang (målet for bombingen var særlig torpedobåten Trygg). Frivillig evakuering av byen hadde begynt 11. april og da bombingen tiltok ble det tvungen evakuering av barn, syke og gamle. Den britiske marine satt opp en marinekommando i Molde 18. april og det norske sjøforsvarets overkommando kom til byen 21. april. Britiske styrker ble landsatt på Åndalsnes fra 18. april og sendt østover med tog. Tyske fly begynte bombing av Åndalsnes og Veblungsnes 20. april. Jernbanevogner med Norges Banks gullbeholdning kom på denne tiden til Åndalsnes. Martin Linge ble såret ved Åndalsnes og ble evakuert til Storbritannia der han senere medvirket til oppbygging av en norsk styrke under britisk kommando. Britene forlot Åndalsnes 2. mai og tyske styrker inntok Åndalsnes straks. Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, mens resten av gull- og kontantbeholdningen ble 25. april sendt videre til Molde. Den norske regjeringen, den militære overkommandoen, kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen via Åndalsnes og videre til Molde 23. april. Da deler av sentraladministrasjonen også var på plass var Molde i realiteten landets hovedstad. En hektisk aktivitet kom igang for å sikre kommunikasjonslinjer for den sivile og militære ledelsen.Da Ålesund kystradiostasjon ble brukt i kommunikasjon med Storbritannia, ble den og Vigra kringkaster bombet av tyske fly. Britene sendte noen få fly til Norge, blant annet en skvadron Gloster Gladiator som opererte fra Lesjaskogsvatnet. På Setnesmoen ved Åndalsnes ble det i løpet av et par dager fra 21. april opparbeidet en provisorisk flyplass med hjelp fra lokale sivilister. Til slutt var det bare fem brukbare Gloster-fly igjen på Lesjaskog og disse opererte 26. april fra Setnesmoen leir ved Veblungsnes.Etter den britiske landgangen på Åndalsnes ble vei og jernbane mellom Åndalsnes og Lillehammer bombet intensivt for å hindre de britiske styrkene å nå hovedfronten på Østlandet. Opptil 60-70 bombefly deltok i de daglige toktene. De tyske flyene opererte uten særlig fare for antiluftskyts og ble bare truffet av sporadiske geværkuler. Britiske Blackburn Skua fra et hangerskip bidro med sikring av luftrommet over Åndalsnes 24. april, og 25. april var flystripen på Lesjaskogsvatnet klar. Tyske fly rekognoserte over og bombet Sunndalsøra av frykt for at en britisk landgang der ville true Trondheim.Statsrådene, kongen og kronprinsen oppholdt seg noen dager i Molde der det også franske og britiske diplomater. Byen fungerte da som landets hovedstad. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «Kongebjørka» ble tatt. Forsvaret av Sør-Norge ble oppgitt i slutten av april og britiske styrker ble trukket ut via Åndalsnes og Molde. Halvdan Koht kommenterte etter krigen at bombingen var folkerettslig akseptabel i og med at den norsk sjøkommandoen og andre militære myndigheter holdt til i byen. De utenlandske diplomatene som holdt til i byen kritiserte den omfattende bombingen som de mente bare delvis var militært begrunnet. Den mest omfattende bombingen skjedde 29. april da spreng- og brannbomber ble droppet over byen og det brant overalt. En brannbombe traff kirketårnet som brant ned og tok kirken med seg (en del av inventaret ble reddet ut). Kongen og regjeringen ble informert om at britiske styrker skulle evakueres fra Romsdalen. Den britiske sendemannen Cecil F. J. Dormer inviterte kongen, kronprinsen, regjeringen og andre det var plass til ombord i krysseren «Glasgow» og frakte dem til det frie Nord-Norge. Siste statsråd ble holdt på «Knausen» klokken 21:00 den 29. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet om bord. Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen, og utenlandsk diplomater ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april ble evakuert fra Molde av den britiske krysseren «Glasgow» med kurs for Tromsø. Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig. Deler av gullbeholdningen og en del tjenestemenn reiste med dampbåten «Driva» under ledelse av Einar Gerhardsen.Åndalsnes, Molde og Kristiansund ble ødelagt av bombing og brann i slutten av april 1940. Molde ble bombet første gang 15. april og hardt bombet fra 25. april, hele sentrum og noen boligstrøk ble ødelagt. Ingen omkom under bombingen av Kristiansund etter at 12000 innbyggere ble evakuert. Innbyggerne flyttet tilbake og bodde i brakker, kjeller og provisoriske bosteder resten av krigen. Byen var offisielt gjenreist i 1964. Sunndalsøra ble bombet og 60 eiendommer rasert. Kringkasteren på Vigra ble bombet og ødelagt fra 14. april. Ålesund ble bombet fra 21. april uten brannbombene gjorde særlig skade på murbebyggelsen, mens Kristiansund i stor grad var bygget i treverk. Da den britiske marinen forlot Molde med konge og regjering var krigshandlingene over i Møre og Romsdal stort sett over. Fra 15. til 29. april falt rundt 300 sprengbomber over Molde, seks personer omkom og 217 bygninger ble helt ødelagt (over 90 % av Molde sentrum). I Molde ellers ble 34 bolighus totalskadet. Nesten samtlige av øvrige bygninger hadde mindre skader. Byen ble bombet på nytt 30. april og 1. mai og traff særlig Confectionsfabrikken, Solemdals Møbelfabrikk og Brunvolls Motorfabrikk. Mange av de norske soldatene evakuert fra Åndalsnes kom til Molde. De britiske skipene forlot Åndalsnes 2. mai og ble forsøkt bombet av tyske fly.Fylkesforsyningsnemnda hadde satt i verk rasjonering av mel og brød i april. Evakueringen fra Kristiansund, Molde og Åndalsnes hadde doblet folketallet i bygdene rundt og forsyningssituasjonen var vanskelig fordi forsyningslinjen over både land og sjø lenge var sperret. Sjøveien til Bergen var sperret til ut på sommeren 1940. Forsyningene av mel ble bedre da krigshandlingene tok slutt, men mangel på transportmidler hemmet tilførsel. I april trykket Romsdals fellesbank pengesedler, «nødsedler», etter ordre fra fylkesmann Trygve Utheim. En tysk styrke kom til Molde 14. mai for å besette byen. Molde ble tildelt 53 ferdighus fra Sverige som et bidrag til gjenreisingen, husene ble reist og står i «Svenskebyen». Kristiansund fikk 70 hus, mens Åndalsnes og Sunndalsøra fikk 50 hus til sammen. ==== Krigsårene ==== I mars 1942 ble jøder i Møre og Romsdal arrestert (etter aksjonene mot englandsfarten fra distriktet). Disse ble overført til Falstad eller Trandum. Blant annet ble Israel Steinfeld (Ålesund), Abraham Borøchstein og Herman Fischer (begge fra Kristiansund) holdt fengslet i Ålesund, før de sommeren 1942 ble sendt til Trondheim. Herman Fischers eiendom i Kristiansund ble overtatt av en frontkjemper. Interneringen av Herman Fischer førte til protester i Kristiansund, og et brev undertegnet av 104 av byens innbyggere gikk til justisminister Riisnæs. Flere av de som signerte, var fremstående borgere av byen, blant dem en NS-ordfører, og personlige bekjente av Riisnæs fra hans tjenestetid i byen. Riisnæs svarte at han vanskelig kunne gjøre noe med saken. I alt ble 30 jøder fra Møre og Romsdal deportert til Auschwitz og de fleste drept der. Blant de overlevende fra Norge var Otto Eisler, Leo Eitinger, og brødrene Fritz og Hans Lustig som oppholdt seg på Nesjestranda etter å ha flyktet fra Tsjekkoslovakia. Ephraim Wolff Koritzinsky ble arrestert i 1941 og døde av kreft våren 1942. Resten av familien ble boende i Selbu til de ble kastet ut i 1944 fordi Rinnanbanden skulle ha huset. Moren og barna, blant dem den senere SV-lederen Theo Koritzinsky, overlevde krigen. De tre Borøchstein-brødrene ble etter ordrer fra Sverre Riisnæs tatt ut av køen ved ombordstigning på «Donau» 26. november fordi de var «halvjøder». De tre og en fjerde bror ble sluppet fri og sendt hjem.Joachim Rønneberg og en gruppe sabotører lå i skjul i Tafjordfjella i forbindelse med Operasjon Fieldfare. Operasjon Fieldfare forsøkte å sprenge Stuguflåtbrua i januar 1945 for å hemme tysk jernbanetransport gjennom Romsdalen. Brua fikk mindre skader og ble åpnet etter tre uker.Størstedelen av øya Gossa ble brukt til flyplass av tyske styrker og det var opp mot 2000 soldater, 850 krigsfanger, 1500 utskrevne nordmenn og 600 sivile i tillegg til 1200 fastboende. Flyplassen skulle etter planen ha tre rullebaner i stjerneform og bli en av de største i landet. Der ble Sven Sømme i august 1941 vervet som fylkesleder for etterretningsorganisasjonen XU. Samtidig som Sven Sømme begynte oppbygging av et omfattende agentnett på deler av Nordmøre og Sunnmøre samt alle kommuner i Romsdal startet han utgivelse av den hemmelige avisen Q-posten Mot slutten av 1941 hadde Sømme fått et agentnett på vel 60 personer på Møre-kysten og i Romsdalen, For å beskytte innseilingen til Molde og Åndalsnes anla okkupasjonsmakten stillinger på hver side av Otrøya, først ved Julsundet (mai 1940) og deretter på Klauset ved Midjforden. Ved Julsundet var det både kanoner (fra den tyske båten «Albatros» som ble skadet ved Horten i aprildagene) og torpedobatteri. Sømme ble i juni 1944 avslørt da han fotograftet torpedobatteriet ved Klauset på Otrøya. Han fryktet dødsom og unnslapp på Åndalsnes fangetransporten. Med hjelp fra blant Arne Randers Heen kom Sømme seg over fjellet til Eikesdal og Aursjøen og derifra videre til Sverige etter 40 dager på flukt.Stasjonen Frey II var bemannet av brødrene Ole Snefjellå og Tore Snefjellå. Det var en alliert observasjonspost og radiostasjon på Gurskøya fra april 1944 til januar 1945. De to agentene opererte for Secret Intelligence Service og rapporterte om okkupasjonsmaktens flåtebevegelser i skipsleia på Møre-kysten. Deres lokale medhjelpere ble avslørt, torturert og internert på Falstad. ==== Gjenreising ==== Skadene på bebyggelsen etter krigshandlingene fordelte seg slik etter areal: Kristiansund 290000 m2 Molde 80600 m2 Åndalsnes 32900 m2 Veblungsnes 11800 m2 Bud 6180 m2Til 1953 var det bygget 700 000 m2 bolighus og en del av dette var rene nybygg. Gjenreisingen innebar en del standardheving. I 1953 var det fortsatt noen som bodde i brakker i Kristiansund og på Åndalsnes, og en del næringsvirksomhet holdt til i brakker lenge etter krigen. Samtidig pågikk det stort anleggsarbeid i Sunndal med kraftverk og aluminiumsfabrikk, dette arbeidet sysselsatte opp mot 2000 personer omkring 1950. == Lydopptak av dialekter i Møre og Romsdal == ==== Sunnmøre ==== ==== Romsdal ==== ==== Nordmøre ==== == Se også == Distrikter i Norge Statsforvalteren i Møre og Romsdal == Referanser == == Litteratur == Borøchstein, Ove (2000). J: historien om kristiansundsjødene. Kristiansund: Ibs forl. ISBN 8299574404. Pio Larsen, red. (1977). Møre og Romsdal. Gyldendal. ISBN 8205091617 utgivelsessted = Oslo. CS1-vedlikehold: Manglende vertikalstrek (link) Torvik, Arne Inge (2000). Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995. [Molde]: Møre og Romsdal fylkesbåtar. ISBN 8279550208. == Eksterne lenker == Møre og Romsdal fylke Om enhetsfylkeforsøket i Møre og Romsdal Om Ungdomspanelet i Møre og Romsdal Turistinformasjon for Møre og Romsdal https://www.fylkesmannen.no/nb/More-og-Romsdal/Nyheter/2019/02/Rigmor-Broste-ny-fylkesmann-i-More-og-Romsdal/ Arkivert 27. mars 2019 hos Wayback Machine.	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	364
null	2023-02-02	Musikk	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	365
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_musikkinstrumenter	2023-02-02	Liste over musikkinstrumenter	['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkinstrumenter', 'Kategori:Musikklister']	Det følgende er en liste over musikkinstrumenter, kategorisert seksjonsvis. Vær snill også å føre opp på liste over musikkinstrumenter etter Hornbostel-Sachs-nummer.	Det følgende er en liste over musikkinstrumenter, kategorisert seksjonsvis. Vær snill også å føre opp på liste over musikkinstrumenter etter Hornbostel-Sachs-nummer. == Elektroniske instrumenter == Hammondorgel (tangentinstrument) Keyboard (tangentinstrument) Mellotron (tangentinstrument) Synthesizer (bl.a tangentinstrument) Telharmonium (tangentinstrument) Theremin Elgitar Elgitar med fuss 1 og 2 == Strengeinstrumenter, kordofoner == Klimpreinstrumenter Banjo Balalaika Bouzouki, gresk Bouzouki, irsk Butar Cembalo (tasteinstrument) Cister Dobro Elektrisk gitar Gitar Harpe Jiaohu Harpe, keltisk Lutt Mandola Mandolin Moonlander Oud Pedal-steelgitar Sitar Spinett (tasteinstrument) Teorbe Ukulele Vihuela Virginal (tasteinstrument) Slaginstrumenter Flygel (tangentinstrument) Klavikord (tasteinstrument) Piano (tangentinstrument) Strykeinstrumenter Bratsj Cello Fiolin Gambe Hardingfele Kontrabass Nøkkelharpe (tasteinstrument) Viola d'amore Viola pomposa Violone Zitterinstrumenter Hakkebrett Koto Langeleik Moodswinger Zitter == Blåseinstrumenter, aerofoner == Horn Med sylindrisk boring Cimbasso Trombone Trompet Med konisk boring Althorn Baryton Bronselur Eufonium Flygelhorn Helikon Kornett Klarinett Mellofon Ofikleide Saxhorn Serpent Sousafon Tenorhorn Tuba Valthorn Wagnertuba Uten bestemt boring Didgeridoo Neverlur Fløyter Langfløyter Blokkfløyte pipeorgel (tasteinstrument) Tverrfløyter Fløyte Pikkolofløyte Seljefløyte Rørbladinstrumenter Enkelt rørblad Basetthorn Klarinett Saksofon Soprillo Tubax Xaphoon Dobbelt rørblad Bombarde Engelsk horn Fagott Heckelfon Obo Sarrusofon Sekkepipe Tungeinstrument Harmonium (tasteinstrument) Melodeon (orgel) (tasteinstrument) Munnspill Pipeorgel (tasteinstrument) Trekkspill (tasteinstrument) Accordeon Bandoneon Concertina Melodeon Musett Torader == Slaginstrumenter == Selvklingende, idiofoner Celesta (tasteinstrument) Gamelan Klokkespill Marimba Triangel Vibrafon Xylofon Elektriske Bjeller Clavinet (tasteinstrument) Rhodes (tasteinstrument) Würlitzer (tasteinstrument) Membraninstrumenter, membranofoner Djembe Pauke Tromme Skrapeinstrumenter Guiro Sapo cubana Skralle == Urskogsinstrumenter == primitive, toneløse Regnstav == Resonansinstrumenter == Alle instrumenter baserer på resonans, men med disse instrumentene kontrolleres resonansen direkte av musikeren. Munnharpe Theremin	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	366
null	2023-02-02	Punk	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	367
null	2023-02-02	Post-punk	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	368
https://no.wikipedia.org/wiki/Josef_K	2023-02-02	Josef K	['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske rockegrupper']	Josef K var et skotsk post-pønkeband som var aktiv på begynnelsen av 1980-tallet. Bandets navn kommer fra en hovedperson i Franz Kafkas roman Prosessen. Bandet kom sammen i Edinburgh i 1977 under navnet «TV Art», men tok navnet Josef K i 1979. Musikalsk blandet gruppa post-punk-gitarer med funk og disco-rytmer. Om bandets kommersielle suksess var laber kan man se deres innflytelse på andre band som Interpol og spesielt Franz Ferdinand.	Josef K var et skotsk post-pønkeband som var aktiv på begynnelsen av 1980-tallet. Bandets navn kommer fra en hovedperson i Franz Kafkas roman Prosessen. Bandet kom sammen i Edinburgh i 1977 under navnet «TV Art», men tok navnet Josef K i 1979. Musikalsk blandet gruppa post-punk-gitarer med funk og disco-rytmer. Om bandets kommersielle suksess var laber kan man se deres innflytelse på andre band som Interpol og spesielt Franz Ferdinand. == Medlemmer == Paul Haig – gitar, sang Malcolm Ross – gitar, fiolin David Weddell – bassgitar Ronnie Torrance – trommerAlle sangene var skrevet av enten Paul Haig eller Paul Haig/Malcolm Ross. Paul Haig gikk videre med solokarriere og utga en rekke album på sitt eget plateselskap Rhythm of Life mellom 1984 og 2002, mens Malcolm Ross ble medlem av Orange Juice og deretter med Aztec Camera og Blancmange før også han forsøkte en solokarriere. == Plateutgivelser == Sorry For Laughing (ikke utgitt album 1980, utgitt 1990) The Only Fun In Town (1981) Young and Stupid (samlealbum med singler 1979-1981, utgitt 1991) Endless Soul (samlealbum, utgitt 1998)Crazy to Exist (live recordings from 1981, released 2002) == Eksterne lenker == (en) Josef K på Discogs (en) Josef K på MusicBrainz (en) Josef K på SoundCloud (en) Josef K på Songkick (en) Josef K på AllMusic (en) Josef K biografi (en) Rhythm of Life Paul Haigs plateselskap	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	369
null	2023-02-02	Rock and roll	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	370
null	2023-02-02	Klassisk musikk	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	371
null	2023-02-02	Medier	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	372
null	2023-02-02	Morfem	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	373
https://no.wikipedia.org/wiki/Matematikk	2023-02-02	Matematikk	['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Matematikk']	Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene. Det finnes imidlertid ingen allment anerkjent definisjon av matematikk. Faget kan også omtales som en vitenskap som undersøker abstrakte strukturer, deres egenskaper og mønstre. Studiet av tall og bruk av tall er sentralt i all matematikk. Matematikk kan også betraktes som et formelt språk, med egne symboler, tegn og terminologi, der formalismen blir brukt til å beskrive abstrakte objekter, relasjoner og strukturer. En matematisk teori er en noenlunde helhetlig kunnskapsmengde, basert på matematiske begrep og uttrykt i et matematisk språk. Matematiske teorier blir verifisert i en streng deduksjonsprosess, ut fra spesifiserte aksiomer og definisjoner.Bruken og studiet av matematikk har dype historiske røtter, og spor kan føres langt tilbake i tid til oldtidens Babylon, Egypt, Kina og India. Fra et praktisk behov for å kunne telle, måle og sammenligne størrelser, har faget utviklet seg gradvis i mer og mer abstrakt retning. Mange store vitenskapsmenn gjennom historien har beskjeftiget seg med matematiske problemstillinger, som Euklid, Pytagoras, Galileo Galilei og Isaac Newton. Utviklingen av matematikk har vært gjensidig påvirket av utviklingen av fag der en har brukt matematikk som hjelpemiddel og verktøy. Faget har også alltid fascinert i kraft av seg selv og vært studert uten tanke på anvendelser. Matematikk inngår som verktøy i nær sagt alle former for vitenskap: naturvitenskap, samfunnsfag, medisin og musikk. Som verktøy kan matematikk brukes til å lage ideelle beskrivelser av deler av det virkelige liv, og fra en matematisk teori vil en være i stand til å trekke matematiske slutninger om fenomenet eller objektet som studeres. Også industrien bruker mange matematiske modeller, som ledd i design, produksjon og i beslutningsanalyse. Faget matematikk undervises på alle trinn i utdanningssystemet, fra barn begynner å lære å telle og legge sammen, og videre til universitetsnivå. En matematiker er en person med utdanning i matematikk eller som arbeider med matematiske problemstillinger. Undervisning og læring i matematikk blir behandlet i matematikkdidaktikken. På universitetsnivå er matematikkundervisningen nær knyttet til forskning i faget. Forskning i matematikk utføres i Norge også ved forskningsinstitutter som SINTEF, NORCE og Norsk Regnesentral, samt i flere industribedrifter. Matematisk forskning forsøker å bevise hypoteser og formodninger, utvikle matematiske arbeidsmetoder og å bygge nye matematiske teorier. En lang rekke emner og disipliner inngår i matematikk, og grenser mellom de ulike disiplinene er ikke alltid presis. Grunnleggende matematiske emner er algebra, aritmetikk, geometri og matematisk analyse. I anvendt matematikk studerer en bruk av matematikk i andre fag, mens ren matematikk arbeider med faget uten tanke på anvendelser. Statistikk behandler fordelinger og variasjon i numeriske datamengder, og også tilfeldige prosesser. I numerisk matematikk studerer en metoder for beregninger med tall, ofte for å finne tilnærmede løsninger på matematiske problemstillinger. På norsk brukes både «matematikk» og det uformelle kortordet «matte». Begrepet «regning» brukes gjerne om elementær aritmetikk, men også om kunnskap til «å bruke matematikk på en rekke livsområder».	Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene. Det finnes imidlertid ingen allment anerkjent definisjon av matematikk. Faget kan også omtales som en vitenskap som undersøker abstrakte strukturer, deres egenskaper og mønstre. Studiet av tall og bruk av tall er sentralt i all matematikk. Matematikk kan også betraktes som et formelt språk, med egne symboler, tegn og terminologi, der formalismen blir brukt til å beskrive abstrakte objekter, relasjoner og strukturer. En matematisk teori er en noenlunde helhetlig kunnskapsmengde, basert på matematiske begrep og uttrykt i et matematisk språk. Matematiske teorier blir verifisert i en streng deduksjonsprosess, ut fra spesifiserte aksiomer og definisjoner.Bruken og studiet av matematikk har dype historiske røtter, og spor kan føres langt tilbake i tid til oldtidens Babylon, Egypt, Kina og India. Fra et praktisk behov for å kunne telle, måle og sammenligne størrelser, har faget utviklet seg gradvis i mer og mer abstrakt retning. Mange store vitenskapsmenn gjennom historien har beskjeftiget seg med matematiske problemstillinger, som Euklid, Pytagoras, Galileo Galilei og Isaac Newton. Utviklingen av matematikk har vært gjensidig påvirket av utviklingen av fag der en har brukt matematikk som hjelpemiddel og verktøy. Faget har også alltid fascinert i kraft av seg selv og vært studert uten tanke på anvendelser. Matematikk inngår som verktøy i nær sagt alle former for vitenskap: naturvitenskap, samfunnsfag, medisin og musikk. Som verktøy kan matematikk brukes til å lage ideelle beskrivelser av deler av det virkelige liv, og fra en matematisk teori vil en være i stand til å trekke matematiske slutninger om fenomenet eller objektet som studeres. Også industrien bruker mange matematiske modeller, som ledd i design, produksjon og i beslutningsanalyse. Faget matematikk undervises på alle trinn i utdanningssystemet, fra barn begynner å lære å telle og legge sammen, og videre til universitetsnivå. En matematiker er en person med utdanning i matematikk eller som arbeider med matematiske problemstillinger. Undervisning og læring i matematikk blir behandlet i matematikkdidaktikken. På universitetsnivå er matematikkundervisningen nær knyttet til forskning i faget. Forskning i matematikk utføres i Norge også ved forskningsinstitutter som SINTEF, NORCE og Norsk Regnesentral, samt i flere industribedrifter. Matematisk forskning forsøker å bevise hypoteser og formodninger, utvikle matematiske arbeidsmetoder og å bygge nye matematiske teorier. En lang rekke emner og disipliner inngår i matematikk, og grenser mellom de ulike disiplinene er ikke alltid presis. Grunnleggende matematiske emner er algebra, aritmetikk, geometri og matematisk analyse. I anvendt matematikk studerer en bruk av matematikk i andre fag, mens ren matematikk arbeider med faget uten tanke på anvendelser. Statistikk behandler fordelinger og variasjon i numeriske datamengder, og også tilfeldige prosesser. I numerisk matematikk studerer en metoder for beregninger med tall, ofte for å finne tilnærmede løsninger på matematiske problemstillinger. På norsk brukes både «matematikk» og det uformelle kortordet «matte». Begrepet «regning» brukes gjerne om elementær aritmetikk, men også om kunnskap til «å bruke matematikk på en rekke livsområder». == Definisjon av matematikk == Mange forsøk er blitt gjort på å favne begrepet matematikk i en enkel, men samtidig presis definisjon. Det eksisterer imidlertid ingen allment akseptert definisjon av faget. Selv ikke en kjent bok som «What is Mathematics» gir noen presis definisjon, men hevder at spørsmålet stilt i boktittelen kun kan besvares gjennom lang erfaring med faget. == Matematikk som vitenskapsdisiplin == Carl Friedrich Gauss har omtalt matematikk som dronningen av vitenskap. Det har imidlertid i lang tid vært store diskusjon om hvilken kategori innenfor vitenskapene matematikken tilhører. I den engelsk- og fransktalende verden har man ofte ganske enkelt definert matematikk som vitenskap og man har som regel ikke gjort noen videre differensiering utover dette. Mange matematiske problemstillinger og begreper er motivert ut fra spørsmål knyttet til naturen, for eksempel relatert til fysikk og ingeniørvitenskaper. På mange måter fungerer matematikken som en slags hjelpevitenskap for andre naturvitenskaper, men matematikk er ikke selv en naturvitenskap i egentlig forstand: Utsagn i matematikk er ikke avhengig av eksperimenter og observasjoner, slik som i de andre naturvitenskapene. Likevel blir det – for eksempel i tilknytning til Imre Lakatos' teorier – antydet en slags «renessanse for empirismen», hvor matematikerne setter opp hypoteser som de undersøker.Ved norske universiteter er det vanlig at matematikk organiseres i samme fakultet som naturvitenskapene, i et matematisk-naturvitenskapelig fakultet eller teknisk-naturvitenskapelig fakultet. I den videregående skolen står matematikk sentralt i realfagene. Historisk ble disse fagene oppfattet som eksakte vitenskaper. Matematikken har også både metodiske og innholdsmessige fellestrekk med filosofien, og faget logikk hører hjemme i begge vitenskapene. Dermed kan en også argumentere for at matematikk hører med til de humanistiske vitenskapene. == Matematisk arbeidsform og formalisme == Matematikkens grunnlag er basert på definisjoner og aksiomer. En definisjon tilordner et begrep til et ord, for eksempel ordet «kvadratrot» og begrepet «tallet som ganget med seg selv blir radikanden». Et aksiom eller postulat er et grunnleggende utsagn som godtas uten bevis, som Euklids aksiomer for geometri og Peanos aksiomer for de naturlige tallene. Fra definisjonene og aksiomene kan man ved hjelp av logiske slutninger utlede ytterligere resultat, i en strengt deduktiv prosess. Et resultat er gjerne uttrykt i form av et teorem, også kalt en «sats» eller «setning». Et velkjent eksempel er den pytagoreiske læresetningen. Et matematisk bevis er et logisk resonnement som bekrefter at et utsagn er «sant», i samsvar med og utledet fra forutsetningene. Bevisteori studeres som en del av matematisk logikk. Et lemma er i matematikk en mindre hjelpesetning som brukes til å bevise en større setning. Et matematisk korrolar er en slutning som kan trekkes fra en større setning. Med sin aksiomatiske basis og deduktive arbeidsform er matematikk et aksiomatisk-deduktivt system. I oppbyggingen av matematikk spiller matematisk objekt en viktig rolle. Dette er abstrakte elementer som er formelt og presis definert, og ofte karakterisert ved egenskaper som størrelse, orientering, form og struktur. Et av de enkleste og mest grunnlegende matematiske objektene er tall, men listen av definerte objekter er svært stor: vektorer, matriser, tensorer, funksjoner, distribusjoner, punkt, linjestykker, kurver, polygon, mengder, grupper, vektorrom osv. Mellom matematiske objekt kan en definere mange typer relasjoner, for eksempel at tall A er større en tall B eller at trekant A er formlik med trekant B. Noen relasjoner kan generaliseres til svært mange typer objekter (som likhet og identitet), mens andre er mer spesifikt knyttet til et begrenset antall typer objekter (som formlikhet). En funksjon er en viktig form for relasjon mellom to mengder, som til et hver objekt i den ene mengden knytter et objekt i den andre mengden. Nært knyttet til funksjoner er også matematisk operasjoner - framgangsmåter som fra ett eller et endelig antall objekter definerer et nytt objekt. Matematisk abstraksjon er en prosess der en beskriver objekter og relasjoner løsrevet fra den virkelige verden og også løsrevet fra spesifikke anvendelser. Et tall er i matematikk et abstrakt konsept eller objekt, løsrevet fra telling av fingre, sauer og andre gjenstander i det virkelige liv. Det er et grunnleggende mål i matematikk å kartlegge egenskaper og relasjoner og som gjelder for så stor klasse av objekter som mulig. Dette kan gjøres gjennom studiet av matematiske strukturer, som er mengder av abstrakte objekter utstyrt med et sett av relasjoner og operasjoner. Viktige matematiske strukturer er grupper, kropper, ringer, topologiske rom og vektorrom. Matematiske symboler blir brukt til å representere matematiske objekter og relasjoner, inkludert operasjoner. Slik sett kan matematikk karakteriseres som et formelt språk. Det meste av matematisk notasjon som er i bruk i dag er innført etter 1600-tallet.En matematisk teori er en noenlunde helhetlig kunnskapsmengde om et gitt emne, uttrykt i et matematisk språk. Eksempler kan være «funksjonsteori» og «gruppeteori». == Matematisk forskning == === Forskningsmiljøer === Matematisk forskning utføres ved universiteter og høyskoler, ved frittstående forskningsinstitusjoner og i industrien. I Norge utføre forskning i matematikk ved universitetene i Agder, Bergen, Oslo, Stavanger og Tromsø. Både SINTEF, NORCE og Norsk Regnesentral er frittstående institusjoner med aktiviteter i matematikk. === Forskningspriser === Det eksisterer mange forskningspriser særskilt rettet mot matematikk, og både Fieldsmedaljen og Abelprisen er blir kalt «nobelprisen i matematikk». Fieldsmedaljen er oppkalt etter den amerikanske matematikeren John Charles Fields, og prisen deles ut hvert fjerde år av den frittstående organisasjonen International Mathematical Union. Abelprisen er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel og deles ut årlig av Det Norske Videnskaps-Akademi. Andre kjente priser som deles ut spesifikt i matematikk er Leroy P. Steele-prisen, Shawprisen og Wolfprisen. Mer generelle vitenskapspriser er også tildelt matematikere, slik som Balzanprisen og Crafoordprisen. Viggo Brun-prisen tildeles yngre norske forskere for fremragende bidrag i matematikk. Prisen er oppkalt etter den norske talteoretikeren Viggo Brun og deles ut av Norsk matematisk forening.Nobelprisen deles ikke ut i matematikk. Spekulasjoner om at dette skyldes rivalisering mellom Alfred Nobel og den svenske matematikeren Gösta Mittag-Leffler kan ikke underbygges av historiske fakta. Flere matematikere har mottatt nobelprisen i andre fag: John Nash, Leonid Hurwicz og Clive Granger fikk hver for seg prisen i økonomi, mens Max Born har fått prisen i fysikk. Matematikeren Bertrand Russell fikk nobelprisen i litteratur, men i hovedsak for ikke-matematisk arbeid. === Forskningsutfordringer === Matematisk forskning er like vanskelig å karakterisere som begrepet «matematikk», og forskningen spenner over et svært vidt felt av emner. I det følgende er noen former for problemstillinger i matematisk forskning skissemessig omtalt, uten krav på å være systematisk, ikke-overlappende eller fullstendig. Kjente hypoteser og problemGjennom historien har det vært framsatt mange hypoteser og formodninger (antagelser, påstander, engelsk: conjectures), der en formulert mer eller mindre presise matematiske utsagn uten bevis. Noen av disse påstandene og hypotesene har vist seg å ikke være riktige, for eksempel Marin Mersennes berømte antagelse om primtall. Andre hypoteser har vært mulig å bevise: Fermats siste teorem ble skrevet som en merknad i 1637 og ble bevist først i 1995, av Andrew Wiles. Slike formodninger er ofte så mye omtalt og studert at de blir gitt egne navn, og mange står fremdeles uten falsifikasjon eller bevis, for eksempel Goldbachs formodning og Riemann-hypotesen. En hypotese innebærer en gjetning om problemløsningen; en påstand om at det eksisterer en løsning eller et utsagn om formen på løsningen. Kjente problemstillinger kan imidlertid være formulert mer åpent, uten å si noe om løsningen, og også slike problemstillinger utfordrer forskningen. Hilbertproblemene er en liste på 23 matematiske problem publisert av David Hilbert i 1900, problem som da de ble publiserte var uten kjent løsning. Noen av problemene var formulert som formodninger, andre som åpne problem. Millenniumprisproblemene er en lignende liste, framsatt i år 2000. Forskning kan også resultere i en påvisning av at et formulert problem ikke har en løsning, slik som Leonhard Euler viste for problemet kalt «Broene i Königsberg». Matematisk teoribyggingMange av de vitenskapelige prisene er de siste årene er begrunnet med utsagn av typen «har gitt viktige bidrag til teorien om ...». Målet for slik forskning er å bygge opp en så helhetlig kunnskap som mulig om et valgt område. Dette gjøres på mange måter, ved å kartlege strukturer, undersøke relasjoner til andre grener av matematikk og ved å utlede konsekvenser av en kjent teori. Ofte bygges en teori stein på stein, som en lang følge av teorem og beviser. En oversikt publisert i 2005 anslo at databasen Mathemathical Reviews, en database over vitenskapelige matematiske artikler publisert siden 1940, inneholdt over 1,9 million artikler, og storparten av disse presenterte teorem og tilhørende bevis.I samsvar med ønsket om abstraksjon kan generaliseringer og sammenknytninger av ulike teorier være viktige resultat. Akshay Venkatesh fikk Fieldsmedaljen i 2018 for «syntese av analytisk tallteori, homogen dynamikk, topologi og representasjonsteori». Utvikling av matematiske arbeidsmetoderTil hjelp i problemløsning blir det utviklet stadig nye matematiske arbeidsmetoder. Dette kan være analysemetoder, algoritmer og løsningsmetoder, modelleringsmetoder, beregningsmetoder osv; alt som utvider den matematiske verktøykassen. Effektiv bruk av ny datamaskin-teknologi kan for eksempel stille andre og nye krav til metodene som blir benyttet, som krav til å kunne paralleliseres på en effektiv måte. Forbedring av metoder for å løse svært store lineære ligningssystem er svært viktig for mange praktiske anvendelser. Kartlegging av egenskaper kan være viktige bidrag til forståelsen av en matematiske metode, for eksempel en undersøking av stabilitet til en numerisk metode. LigningsløsningMatematisk teori inneholder svært mange typer av ligninger, og beskrivelse av eksakte og tilnærmede løsninger av ligninger er et utømmelig område for matematisk arbeid. Differensialligninger er svært viktig i all anvendt matematikk. I ren matematikk studeres blant annet algebraiske ligninger og diofantiske ligninger. Matematikere kan være beryktet for tilsynelatende å være fornøyd med å vise eksistens og entydighet for løsningen til en ligning: Selv om ikke greier å vise hva løsningen er, så kan en vise at det eksisterer en og kun en løsning. Kartleging av matematiske egenskaperKartlegging og beskrivelse av matematiske egenskaper til definerte objekter og strukturer er en viktig del av matematisk forskning. Da nordmannen Atle Selberg i 1950 fikk Fieldsmedaljen for fremragende matematisk forskning, var dette delvis begrunnet i en karakterisering av nullpunkt i Riemanns zetafunksjon. Nye områder og anvendelserFaget matematikk blir stadig utvidet til nye felt og tatt i bruk i nye sammenhenger. Spillteori, der matematisk teori brukes til å undersøke adferd og valgsituasjoner, er en relativt ny vitenskapsgrein, utviklet etter andre verdenskrig. == Matematikk som verktøy == Matematikk blir brukt som hjelpemiddel og verktøy innenfor alle de formaliserte vitenskapene. I empiriske og eksperimentelle fag er ofte tallbehandling og statistikk grunnleggende viktig. Matematiske modeller kan også utledes fra fundamentale prinsipp i en deduktiv prosess og brukes til å trekke matematiske slutninger om det fenomenet eller objektet som studeres. Værmelding er et kjent område der bruken av matematikk er svært viktig. Industrien benytter mye matematikk til design og konstruksjon, for eksempel gjennom dataassistert konstruksjon og programvare for modellsimuleringer. Beslutningsprosesser i industrien kan også benytte matematiske metoder, for eksempel gjennom risikoanalyse. Undervisningsfaget industriell matematikk er laget for å studere matematikk ut fra industriens behov. I flere århundrer har matematikken blitt utviklet gjennom fremskritt innenfor blant annet astronomi, fysikk og økonomi. Samtidig har matematikken hatt betydning for fremskritt gjort innenfor disse fagområdene: Isaac Newton utviklet infinitesimalregningen for å få en bedre forståelse av forholdet mellom krefter og endring av krefter. Joseph Fourier la grunnlaget for det moderne funksjonsbegrepet gjennom studier av varmeledning. Friedrich Gauss utviklet den såkalte minste kvadraters metode og systematiserte løsning av lineære ligninger i forbindelse med landmåling omkring Hannover. Motsatt finner vi også flere eksempler på at matematikere har utviklet teorier som man først senere har funnet til dels overraskende praktiske anvendelser for. Eksempelvis har boolsk algebra funnet anvendelser innen digitalteknikk og elektrisk styringsteknikk. Tallteori var i lang tid en slags intellektuell lek uten praktisk nytte, men spiller i vår tid en viktig rolle i kryptografi – et fagfelt som er avgjørende for bruken av internett. == Matematikk i utdanning == Matematikk har i alle år vært et av de mest sentrale fagene i norsk skole. Matematikk er eget fagområde i planene for både barnehage, grunnskole og videregående skole. De aller fleste høgskoler og universiteter i Norge tilbyr kurs i matematikk. I skolen skal faget medvirke til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den enkelte trenger. Emner og problemstillinger knyttet til undervisning og læring i matematikk blir behandlet i matematikkdidaktikken. Mange elever har vansker med matematikkfaget, og studiet av matematikkvansker er et sentralt felt som ligger i skjæringspunktet mellom matematikkdidaktikk og spesialpedagogikk. == Matematikk som rekreasjon == Mange finner glede og hjernetrim i matematikk som rekreasjon, ved å løse matematiske nøtter og puslespill og ved å fundere på matematiske paradokser.Sudoku og kakuro er en kjente former for tallspill. I mange dataspill er deloppgaver av matematisk karakter, ofte gitt en billedmessig innpakning. == Matematiske fagområder == Se også: Liste over fagområder i matematikkFaget matematikk kan deles opp i svært mange delemner, som til dels er overlappende. Viktige hovedkategorier er ren matematikk, anvendt matematikk, statistikk og numerisk matematikk. Grunnleggende emner er felles for alle disse fire områdene. === Matematisk basis === Matematikk kan grovt deles inn i studier av størrelser, struktur, form og endring, svarende til de fire grunnleggende områdene aritmetikk, algebra, geometri og analyse. Aritmetikk er et delemne i tallteori og studerer tall og grunnleggende operasjoner på disse. De grunnleggende aritmetiske operasjonene er addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon, og kvadrering regnes også ofte med blant disse.Algebra er studiet av matematiske symbol og regler for behandling av disse. Mange assosierer algebra med «bokstavregning», selv om dette bare i begrenset omfang beskriver emnet. Elementær algebra omfatter bruk av symboler og variabler, blant annet i ligninger. En viktig bestanddel i mange teorier og anvendelser er lineær algebra. I vid forstand omfatter algebra alt fra ligningsløsning til studiet av abstrakte strukturer som grupper og ringer. Geometri behandler figurer og form, både i det todimensjonale planet, i det tredimensjonale rommet og også i mer abstrakte rom. Klassisk geometri studerer konstruksjoner utført med passer og linjal i planet, i euklidsk geometri. Ved å bruke alternative aksiomer kan en også utvikle ikke-euklidsk geometri, av og til omtalt som geometri for ikke-plane flater. I differensialgeometri brukes teknikker fra matematisk analyse til studiet av geometriske former, inkludert differensial- og integralregning. Matematisk analyse behandler uendelige prosesser, grenser og grenseverdier, spesielt i forbindelse med integrasjon og derivasjon av funksjoner. Her studeres også følger og rekker med uendelig mange ledd. Analysen kan videre deles i reell analyse og kompleks analyse, avhengig av om en studerer mengde an reelle tall eller komplekse tall. Målteori er en grein av analysen som tar utgangspunkt i grunnleggende begreper for lengde, areal og volum, og som på den måten danner basis for integralteori. === Ren matematikk === I ren matematikk studeres faget som verdifullt i seg selv, uten tanke på anvendelser i den virkelige verden. Motivasjonen for faget ligger i nysgjerrighet og i den intellektuelle utfordringen som problemløsningen gir samt estetikken i de teoriene som skapes, «matematikk som kunst».De fire grunnleggende områdene aritmetikk, algebra, geometri og analyse videreføres i ren matematikk, ofte til en svært abstrakt form. I abstrakt algebra videreføres kjente resultat fra aritmetikk og elementær algebra. Matematiske strukturer som grupper, kropper og ringer danner basis for en abstrakt beskrivelse av objekter og relasjoner. Algebraisk geometri bruker teknikker fra abstrakt algebra for å løse geometriske problemer. I topologi studeres geometriske egenskaper som bevares under kontinuerlige transformasjoner. === Anvendt matematikk === Anvendt matematikk studerer metoder og teori som kan brukes som hjelpemiddel i andre fag. Særlig nær tilknytning og symbiose har det vært mellom matematikk og fysikk, der anvendt matematikk inkluderer emner som aerodynamikk, akustikk, klassisk mekanikk og væskemekanikk. Anvendelser kan også hentes fra økonomifag, i matematisk økonomi. Spesielt er samfunnsøkonomi sterkt preget av matematiske modeller. === Statistikk === I statistikk undersøker en egenskaper til tallfordelinger og også tilfeldige prosesser. Det er ulike syn på hvordan statistikk forholder seg til matematikk, om dette er et delemne under matematikk (for eksempel under anvendt matematikk) eller om det skal betraktes som et uavhengig matematisk fag.Statistikk er et viktig i alle empiriske og eksperimentelle fag, med systematiske metoder for datainnsamling, databeskrivelse, håndtering av usikkerhet og hypotesetesting. Den mer teoretiske delen av statistikken er basert på sannsynlighetsteori. === Numerisk matematikk === Numerisk analyse studerer metoder og algoritmer for å utføre beregninger med tall. Algoritmene er ofte konstruert for å finne tilnærmede løsninger på matematiske problemstillinger som vanskelig lar seg løse eksakt. Dette omfatter for eksempel numerisk løsning av differensialligninger og numerisk løsning av svært store lineære ligningssystemer. Numerisk analyse kan betraktes som en del av matematisk analyse eller som et delemne under anvendt matematikk, men også som en selvstendig matematisk disiplin. Numerisk matematikk har hatt en eksplosiv utvikling parallelt med utviklingen av datateknologi og med industrielle behov for å utføre svært store beregningsoppgaver. == Historie == Hovedartikkel: Matematikkens historie === Etymologi === Ordet «matematikk» (gresk: μαθηματικά eller mathēmatiká) kommer fra det greske ordet μάθημα (máthēma), som betyr læring, studie og vitenskap. Filosofen Platon hevdet at en person ikke kunne være lærd uten å kjenne til matematikk. Ordet polymath ble brukt av grekerne for å betegne en person med stor kunnskap, ikke bare i matematikk. Alt i klassisk tid fikk ordet máthēma etter hvert en mer avgrenset og teknisk betydning, som «matematisk studie». Adjektivet μαθηματικός (mathēmatikós) er også relatert til læring, med gradvis utvikling til betydningen «matematisk». Uttrykket μαθηματικὴ τέχνη (mathēmatikḗ tékhnē), på latin ars mathematica, betyr matematisk kunst. === Historisk oversikt === Matematikk er en av de eldste vitenskapene vi har. De eldste matematiske skriftene er funnet fra oldtidens Mesopotamia fra ca 1800 f.Kr. og fra Egypt, ca 1300 f.Kr. Den pytagoreiske læresetning var kjent i Mesopotamia lenge før Pytagoras levde. Tidlige tekster er også funnet i India, de eldste fra omkring 800 f.Kr. Blant de eldste kinesiske verkene er boka Zhoubi Suanjing tidfestet til omkring 300 f.Kr. En tidlig blomstringstid fant sted i antikkens Hellas. Pytagoras dannet sin skole som blandet matematikk, filosofi og mystikk i sydspissen av Italia omkring 500 før Kristus. I gresk matematikk finner vi de første seriøse forsøk på logiske beviser og aksiomatisering, særlig gjennom den euklidske geometrien. Euklid fra Alexandria (født omkring 300 f.Kr) skrev verket Elementer, som har fungert som lærebok i over 2000 år. Gresk og indisk matematikk ble videreutviklet først og fremst av matematikere fra den islamske verden, i Arabia og Persia. Perseren Al-Khwârizmî (født omkring 790 e.Kr) regnes som algebraens far, med sin systematiske lærebok om løsning av ligninger. Han skrev også tekster om de hindu-arabiske tallene. I tidlig middelalder ble verk fra den islamske verden oversatt til latin, og en fikk på den måten overført både arabisk, gresk, indisk og persisk kunnskap til Europa. Adelard fra Bath (født omkring 1080) og Leonardo Fibonacci (født omkring 1170) var begge med på å introdusere de hindu-arabiske tallene til Europa, og disse fortrengte etter hvert de upraktiske romertallene. Renessansen i Italia var også en revitalisering av vitenskapene. Da universitetene ble gradvis utviklet i europeisk middelalder, var aritmetikk og geometri blant de syv frie kunstene som ble undervist. Innføring av boktrykkerkunsten på 1400-tallet var viktig for spredning av matematisk kunnskap og for en langsom etablering av en felles symbolbruk. Den første bruken av pluss- og minus-tegn kom på trykk i tyske læreverk i algebra omkring 1500. Bruken av symboler for variabler ble introdusert av franskmannen François Viète (født 1540). Galileo Galilei (1564-1642) og Johannes Kepler (1571-1630) var begge viktige for bruken av matematikk i andre vitenskaper, i astronomi og fysikk. René Descartes (1596-1650) var både filosof og matematiker, og han la grunnlaget for moderne matematikk med innføringen av koordinater og kombinasjonen av algebra og geometri i analytisk geometri. Andvendelser i naturvitenskapene var også viktig for Gottfried Leibniz og Isaac Newton. Uavhengig av hverandre la de begge grunnlaget for matematisk analyse, gjennom undersøkelsen av tangenter og flateinnhold, og ved innføring av infinitesimalregningen omkring århundreskiftet 1700. Newtons mekanikk og loven om tyngdekraft ble i de følgende århundrene kilder til mange ulike matematiske problemer. Leonhard Euler (1707-1783) ga også viktige bidrag til matematisk analyse. Han arbeidet i nesten alle kjente områder av matematikk, samt la grunnlaget for nye retninger. Carl Friedrich Gauss (1777-1855) er rangert blant de mest innflytelsesrike matematikere gjennom tidene. I doktorarbeidet sitt ga han et bevis for algebraens fundamentalteorem, knyttet til løsning av algebraiske ligninger. Gauss ga store bidrag til algebra, analyse og geometri. Som del av studiet av algebraiske ligninger utviklet Niels Henrik Abel og Évariste Galois det abstrakte begrepet «gruppe» og teori for slike strukturer. I den videre fordypningen av disse problemstillingene ble algebraen og den algebraiske geometrien utviklet. I løpet av 1800-tallet ble infinitesimalregningen utviklet mot den formen den har i dag, særlig påvirket av Cauchy og Karl Weierstrass' arbeider. Mot slutten av århundret ble mengdelæren utviklet av Georg Cantor. Utviklingen i første halvdel av det 20. århundret ble særlig påvirket av David Hilberts liste over 23 matematiske problemer. Ett av disse problemene var forsøket på en fullstendig aksiomatisering av matematikken, og det var samtidig sterke forsøk på å abstrahere matematikken ytterligere. Videre utviklet Emmy Noether grunnlaget for moderne algebra, Felix Hausdorff utviklet topologien, og Stefan Banach innførte et svært viktig begrep innenfor funksjonsanalysen, i ettertid kalt Banachrom. === Innhold og områder === Følgende oversikt er ment å gi et første kronologisk overblikk over den store bredden av matematiske emner og delemner: regning med tall (aritmetikk), undersøkelse av figurer (geometri – de klassiske kulturene, Euklid), undersøkelse av korrekte slutninger (logikk – Aristoteles), trigonometri, geometrien og vinklene til en trekant, problemløsning (George Pólya) løsing av ligninger (algebra – Tartaglia, middelalderen og renessansen), undersøkelse av delelighet (tallteori – Euklid, Diofant, Fermat, Leonhard Euler, Carl Friedrich Gauss, Bernhard Riemann), regning på forhold i rommet (analytisk geometri – René Descartes, 1600-tallet), regning med sannsynligheter (sannsynlighetsregning – Blaise Pascal, Jakob Bernoulli, Pierre-Simon Laplace, 1600-tallet til 1800-tallet), undersøkelse av funksjoner, særlig vekst, krumming, forhold nær uendeligheten og flateinnhold under kurver (analyse – Isaac Newton, Gottfried Wilhelm Leibniz, slutten av 1600-tallet), beskrivelsen av fysiske størrelser (differensialligninger, partielle differensialligninger, vektoranalyse – Leonhard Euler, Bernoulli-brødrene, Pierre-Simon Laplace, Carl Friedrich Gauss, Siméon Denis Poisson, Jean Baptiste Joseph Fourier, George Green, George Gabriel Stokes, David Hilbert, 1700-tallet til 1800-tallet), perfeksjoneringen av analysen ved innføringen av komplekse tall (funksjonsteori – Carl Friedrich Gauss, Cauchy, Karl Weierstrass, 1800-tallet), beregninger av krummede flater og rom (differensialgeometri – Carl Friedrich Gauss, Bernhard Riemann, Tullio Levi-Civita, 1800-tallet), statistikk og dataanalyse – Ronald Fisher, Karl Pearson, 1900- og 2000-tall. det systematiske studiet av symmetrier (gruppeteori – Évariste Galois, Niels Henrik Abel, Felix Klein, Sophus Lie, 1800-tallet), oppklaringer av uendelighetsparadoksene (mengdelære og logikk – Georg Cantor, Gottlob Frege, Bertrand Russell, Ernst Zermelo, Abraham Adolf Fraenkel, begynnelsen av 1900-tallet), undersøkelse av strukturer og teorier approksimative løsninger og beregning med datamaskiner (numerisk analyse - John von Neumann, fra 1945 ) == Se også == Ugyldige bevis Liste over uløste matematiske gåter Liste over viktige matematiske tidsskrift == Referanser == == Litteratur == Jourdain, Philip E.B. (2003). «The Nature of Mathematics». I James R. Newman. The World of Mathematics. Dover. ISBN 0-486-43268-8. R.Courant, H.Robbins (1941). What is Mathematics?. Oxford University Press. ISBN 0-19-502517-2. Peterson, Ivars (2001). Mathematical Tourist, New and Updated Snapshots of Modern Mathematics. Owl Books. ISBN 0-8050-7159-8. Thorvaldsen, Steinar (2002). Matematisk kulturhistorie. (PDF). Tromsø: Eureka. ISBN 82-7389-045-7. Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Steven Schwartzman (1994). The words of mathematics. An etymological dictionary of mathematical terms used in English. Washington, DC: The Mathematical Association of America. ISBN 0-88385-511-9. C.B.Boyer (1968). A history of mathematics. Princeton, USA: John Wiley & Sons, Inc. ISBN 0-691-02391-3. == Eksterne lenker == (en) Mathematics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av matematiker Matematikkforum med regelbøker E-læring i matematikk Matematikkoppgaver Det nasjonale nettstedet for matematikk Norsk matematisk forening Matte.no Læreplan i matematikk, 1.-10. årstrinn, VG1P, VG1T, VG2P og VG2T Mathematica Scandinavica (tidsskrift) Normat – Nordisk matematisk tidsskrift Wolfram MathWorld (engelsk) Wolfram Integrals (engelsk) Slik har matematikken utviklet seg - artikkel fra forskning.no 27.4.05	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	374
null	2023-02-02	Magne Johansen	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	375
null	2023-02-02	Idrettslaget Manglerud Star	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	376
null	2023-02-02	Eurovision Song Contest	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	377
null	2023-02-02	Malawi	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	378
null	2023-02-02	Manfred Kaltz	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	379
null	2023-02-02	Mexico	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	380
null	2023-02-02	Mexico by	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	381
null	2023-02-02	Mytologi	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	382
null	2023-02-02	Mosambik	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	383
null	2023-02-02	Mat	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	384
null	2023-02-02	Marokko	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	385
null	2023-02-02	Madagaskar	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	386
null	2023-02-02	Mali	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	387
null	2023-02-02	Manglerud	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	388
null	2023-02-02	Manglerud	null	null	null	id 320 Knut Hamsun (født Knud Pedersen; 4. august 185... 321 thumb\|right\|En [[digital kalender.]] 322 \| uavhengighetfra = Frankrike 323 Kristin Clemet (født 1957) er en norsk tidlige... 324 }} ... 379 thumb\|Mat fra ulike plantekilder. 380 \| hovedstad = Rabat 381 Madagaskar er verdens fjerde største øy og en ... 382 Mali, offisielt Republikken Mali (fransk: Répu... 383 thumb\|Høyblokker på Manglerud. Name: abstract, Length: 64, dtype: object	389
null	2023-02-02	Manchester	null	null	null	id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 \| antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object	390
null	2023-02-02	Martin Luther King jr.	null	null	null	id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 \| antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object	391
null	2023-02-02	Madrid	null	null	null	id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 \| antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object	392
null	2023-02-02	Marinarkeologi	null	null	null	id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 \| antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object	393
null	2023-02-02	Mensa	null	null	null	id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 \| antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object	394
null	2023-02-02	Mo i Rana	null	null	null	id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 \| antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object	395
https://no.wikipedia.org/wiki/Moped	2023-02-02	Moped	['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mopeder']	Moped er definert som et lite, motorisert kjøretøy, vanligvis med to hjul (motorvogngruppe L1e), men finnes også med tre (L2e) og fire hjul (L6e). En moped har som oftest en ensylindret bensindrevet totaktsmotor med slagvolum på maksimalt 50 cm3. For moderne mopeder finnes også med firetaktsmotor eller elektrisk motor. En moped har som regel en egenmasse, komplett vekt uten drivstoff, på mindre enn 100 kg. Det finnes mange forskjellige typer mopeder. Aldersgrense for moped er 16 år i Norge. En moped var opprinnelig en vanlig sykkel påmontert en liten motor, omtalt som knallert. Motoren ble startet ved å tråkke på pedalene. Dessuten kunne det være nødvendig å hjelpe til med benkraft også i bratte motbakker. Kombinasjonen motor/pedal har gitt opphav til navnet mo-ped. På en del eldre modeller kan det fremdeles være pedaler. Etter europeiske regler er 45 km/t den høyeste tillate hastigheten for moped. Andre typer forbrenningsmotorer og elektriske motorer kan har en maksimal effekt på 4 kW (5,3 hk). Som moped regnes også mopedbil med egenvekt under 350 kg, hvis høyeste konstruksjonshastighet ikke overstiger 45 km/t og som har motor med slagvolum på 50 cm³ eller mindre for motorer med elektrisk tenning. Aldersgrense for mopedbil er 16 år.	Moped er definert som et lite, motorisert kjøretøy, vanligvis med to hjul (motorvogngruppe L1e), men finnes også med tre (L2e) og fire hjul (L6e). En moped har som oftest en ensylindret bensindrevet totaktsmotor med slagvolum på maksimalt 50 cm3. For moderne mopeder finnes også med firetaktsmotor eller elektrisk motor. En moped har som regel en egenmasse, komplett vekt uten drivstoff, på mindre enn 100 kg. Det finnes mange forskjellige typer mopeder. Aldersgrense for moped er 16 år i Norge. En moped var opprinnelig en vanlig sykkel påmontert en liten motor, omtalt som knallert. Motoren ble startet ved å tråkke på pedalene. Dessuten kunne det være nødvendig å hjelpe til med benkraft også i bratte motbakker. Kombinasjonen motor/pedal har gitt opphav til navnet mo-ped. På en del eldre modeller kan det fremdeles være pedaler. Etter europeiske regler er 45 km/t den høyeste tillate hastigheten for moped. Andre typer forbrenningsmotorer og elektriske motorer kan har en maksimal effekt på 4 kW (5,3 hk). Som moped regnes også mopedbil med egenvekt under 350 kg, hvis høyeste konstruksjonshastighet ikke overstiger 45 km/t og som har motor med slagvolum på 50 cm³ eller mindre for motorer med elektrisk tenning. Aldersgrense for mopedbil er 16 år. == Eksempler på mopeder == Scootermoped – små hjul, sentrifugalclutch (automatgir), reimdrift, (nyere scootere: mye glassfiber/plastdeksler i designutførelse). Crossmoped – god demping, manuelt gir, kjededrift, kan kjøres utenom vei. SM-moped (Super Motard) – små asfalthjul uten grove knaster, er ellers svært lik crossmoped, men har best grep på asfalt. Racingmoped – manuelt gir, kjededrift. Kan ligne på lettmotorsykler, og man ligger mens man kjører, slik man også gjør på vanlige racing-MCer. Custommoped – oppreist sittestilling, manuelt gir, kjededrift og en klassisk utforming. ATV-moped – automatgir, reim- og kjededrift og fire hjul. Eneste moped som har revers. == Merkevarer == Noen norske moped/motorsykkelmerker Raufossmopeden Svithun TempoNoen utenlandske moped/motorsykkelmerker: Aprilia CPI Daelim Derbi Diesella Garelli Gilera Honda Motorhispania Peugeot Piaggio Puch Rieju Starway Suzuki Tms Tomos Vespa Yamaha == Sertifikat == For å kjøre moped må en ha sertifikat for moped (klasse AM). De som er født før 1970 trenger imidlertid ikke ta sertifikat for moped. Fra 1. januar 2005 ble det innført krav om førerkort også for personer som tidligere har kjørt moped uten obligatorisk opplæring og uten plikt til å medbringe bevis for førerrettigheten. Ordningen omfatter personer som ikke har førerkort i noen annen klasse, som har fylt 20 år før 1. januar 2005 og som har nødvendig ferdighet, jfr. førerkortforskriften vedlegg 6 § 11. Førerettigheten krever førerkort i klasse AM med kode 145 før den kan benyttes. Motorsykkelsertifikat (klasse A/A1) eller bilsertifikat (B) inkluderer sertifikat for alle typer moped. Personer som kommer inn under disse reglene må følgelig ta kontakt med en trafikkstasjon for å få utstedt slikt førerkort etter at søkers vandel og helse er kontrollert. Helsekravene er de samme som for personbil. Denne klassen gjelder føring av alle typer moped (fart høyst 45 km/t), både tohjuls, trehjuls og firehjuls moped. Klasse AM kan være begrenset til bare en av tre underkategorier (AM 145, AM 146 eller AM 147). Klassen het tidligere M og var en nasjonal klasse. Klasse AM er en internasjonal klasse. Skal mopeden kjøres utenfor Norge og føreren har klasse M på førerkortet, anbefales det at man skifter ut førerkortet og får påført klasse AM. Minstealderen er 16 år når tre- og firehjuls moped har en egenvekt ikke over 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift). Er disse mopedenes egenvekt over 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift), var minstealderen 18 år. NB! Etter 30. august 2019 kan 16-åringen kjøre mopedbil med inntil 500 cm3 forbrenningsmoter uten elektrisk tenning etter opplæring og en teorietisk prøve hos Statens vegvesen. De som har klasse T kan få førerett på mopedbil klasse AM147 etter å ha gjennomført sikkerhetskurs på veg med mopedbil. === Klasse AM145 (Tohjuls moped) === Denne klassen gjelder føring av tohjuls moped på bakgrunn av oppnådd alder uten at vedkommende har gjennomført obligatorisk opplæring. I tillegg til tohjuls moped, kan du med klasse AM145 også kjøre tre- eller firehjuls moped med egenvekt høyst 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift). === Klasse AM146 (Tohjuls moped) === Denne klassen gjelder føring av tohjuls moped. I tillegg kan du kjøre tre- eller firehjuls moped med egenvekt ikke over 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift). Fra 1. januar 2005 ble klasse AM 146 innført som ny førerkortklasse. Søker må bestå teoretisk førerprøve etter å ha dokumentert gjennomført obligatorisk mopedopplæring. Søkers vandel og helse blir kontrollert før førerkort utstedes. Helsekravene er de samme som for personbil. Klasse AM 146 erstatter tidligere mopedførerbevis som ble utstedt etter gjennomført obligatorisk opplæring, men uten at eleven måtte avlegge førerprøve. Så lenge mopedførerbevis fortsatt gir dokumentasjon for førerettigheten, er det ikke nødvendig å bytte ut beviset med førerkort klasse AM 146 for kjøring i Norge. === Klasse AM147 (tre- og firehjuls moped) === Denne klassen gjelder føring av tre- eller firehjuls moped, herunder såkalt mopedbil. Før man fyller 18 år, er føreretten begrenset til tre- og firehjuls moped med egenvekt ikke over 150 kg (minus batterienes vekt ved eldrift). Med mopedbil menes en fire-hjuls moped med karosseri, ratt, pedaler og betjeningsanordninger som i en personbil. Resultatet av alt dette utstyret blir at disse kjøretøyene alltid får en egenvekt over 150 kg slik at minstealderen var 18 år. NB! Etter 30. august 2019 kan 16-åringen kjøre mopedbil med inntil 500 cm3 forbrenningsmoter uten elektrisk tenning etter opplæring og en teorietisk prøve hos Statens vegvesen. Statens vegvesen har følgende informasjon om mopedbil på sine nettsider: Fra og med 30 aug 2019 kan man kjøre mopedbil etter godkjent opplæring fra fylte 16 år -. se her:[2] == 50 cm3 == 50 cm³ er den lovlige grensen på slagvolum for 2-hjuls mopeder. Mopedmotorer var tidligere oftest 2-takts motorer, men i senere tid har 4-taktsmotoren blitt mer og mer brukt. === 2-takts syklus === Kompresjonstakten (1. takt): Stempelet beveger seg oppover, brennstoff/luft-blandingen komprimeres og antennes av en elektrisk gnist like før ØD (øvre dødpunkt). I veivhuset oppstår et undertrykk, og brennstoff/luft-blandingen strømmer inn fra forgasseren. Arbeidstakten (2. takt): Stempelet drives nedover av forbrenningstrykket. I veivhuset komprimeres brennstoff/luft-blandingen. Spyling (gassveksling): Når stemplet passerer ND (Nedre dødpunkt), begynner spylingen. Brennstoff/luft-blandingen strømmer inn fra veivhuset gjennom overstrømningsportene og inn i sylinderen og presser ut restgassene etter forrige forbrenning.Ved å utnytte over/undertrykk som styres i kanaler og eksoskammer, unngår man å bruke ventiler, derfor er denne motoren så mye lettere i vekt. Det er hovedgrunnen til at den blir brukt på lette kjøretøy. === 4-takts syklus === Innsugingstakten (1. takt): Stempelet beveger seg nedover. drivstoff/luft suges inn i sylinderen. Kompresjonstakten (2. takt): Når stempelet har plassert ND, er begge ventilene lukket, og stempelet begynner å bevege seg oppover. Nå komprimeres bensin/luft-blandingen til 1/8 av det den var da den kom inn. Arbeidstakten (3. takt): Nå er luft/bensin-blandingen komprimert. Det er et veldig høyt trykk i sylinderen. På ØD lager tennpluggen en liten gnist, det forårsaker at den komprimerte blandingen eksploderer og ekspanderer som igjen forårsaker at stemplet blir trykt nedover. Da har vi gjort om kjemisk energi til mekanisk energi. Skylletakten (4. takt): Nå går stempelet opp, eksosventilen åpnes og restgassene presses ut av sylinderen. Etter dette begynner motoren på 1. takt igjen.4-takt 50 cm³ motorer kunne man tidligere stort sett finne på Honda-mopeder, men i de senere år har også mange andre produsenter begynt å gå over til 4-taktere fordi de er mer økonomiske og miljøvennlige. == Referanser == == Eksterne lenker == Mopedportalen - forum Moped, Statistisk sentralbyrå EUs Tredje førerkortdirektiv Statens vegvesen - hva har jeg lov til å kjøre med førerkort for moped Lovdata - førerkortforskriften Ikke lenger lov med passasjer på moped	id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 \| antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object	396
null	2023-02-02	Michael Faraday	null	null	null	id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 \| antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object	397
null	2023-02-02	Molde lufthavn, Årø	null	null	null	id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 \| antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object	398
https://no.wikipedia.org/wiki/Maskinvare	2023-02-02	Maskinvare	['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Datakomponenter', 'Kategori:Datastubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Viktige stubber']	Maskinvare (engelsk: hardware) er de fysiske delene en datamaskin eller annen teknologisk innretning består av. Begrepet brukes også om hele enheten som sådan. Eksempler på maskinvare er minnebrikker (RAM), kretskort, prosessorer (CPU), kabler, strømforsyninger (PSU), skrivere, vifter, harddisker (HDD), CD-ROM/DVD-brennere, skjermer, kabinetter, m.m.	Maskinvare (engelsk: hardware) er de fysiske delene en datamaskin eller annen teknologisk innretning består av. Begrepet brukes også om hele enheten som sådan. Eksempler på maskinvare er minnebrikker (RAM), kretskort, prosessorer (CPU), kabler, strømforsyninger (PSU), skrivere, vifter, harddisker (HDD), CD-ROM/DVD-brennere, skjermer, kabinetter, m.m. == Typer maskinvare == Maskinvare kan grovt deles inn i enheter for prosessering, datalagring og inn-/ut-operasjoner. Eksempler: Prosessering: Prosessor Matematikkprosessor Datalagring: RAM ROM EPROM Disketter Minnepinne Hullkort Harddisk CD-ROM DVD Magnetbånd Inn-/ut-operasjoner: Skjermkort Tastatur Mus Lydkort Skriver == Maskinvareutvikling == Maskinvareutvikling er en kompleks innsats som inkluderer opprettelse og optimalisering av elektronikk og mekaniske systemelementer som utfører ulike beregningsprosesser. Forbindelsen mellom disse elementene og objektene er vanligvis realisert gjennom et maskinvaregrensesnitt.Maskinvareutvikling utføres vanligvis gjennom følgende stadier: skjematisk utvikling av maskinvareelementer; implementering av maskinvareelementer (i form av et trykt kretskort eller deres kombinasjon); testing av maskinvareelementer i laboratoriemiljøet; system integrasjon; maskinvaretesting i feltforhold.Forresten, det første trinnet i hardwareutviklingsprosessen er det viktigste. Tross alt reduserer riktig maskinvaredesign ikke bare prosjektbudsjettet, men forhindrer også en rekke potensielle sammenbrudd og nedetider. Likhetene med programvareutvikling er åpenbare: OppførselBrukere samhandler med produktene på ulike måter, produkter samhandler med andre produkter, og produkter gir utganger gitt input. KravDen har funksjonell (brukervendt) og ikke-funksjonell (ikke-brukervendt) krav. KompleksitetEnhver representasjon av produktspesifikasjoner fører alltid til en trestruktur, ettersom hovedtrekk dekomponeres til finere detaljer. == Referanser == == Se også == Datamaskin Programvare	id 384 Manchester er en industriby i nordvest-England... 385 Martin Luther King jr. (født 15. 386 Madrid er hovedstaden og den største byen i Sp... 387 Marinarkeologi (eventuelt maritim arkeologi) e... 388 Mensa er en interesseorganisasjon for menneske... ... 443 Nødhjelp er hjelp i en nødsituasjon hvor det e... 444 De olympiske vinterleker er en stor internasjo... 445 Ost er et melkeprodukt som i utgangspunktet er... 446 Jugoslavia 447 \| antall nasjoner=77 Name: abstract, Length: 64, dtype: object	399

Subsets and Splits