Unnamed: 0
int64 0
4.9k
| Instruksjon
stringlengths 11
265
⌀ | Input
stringclasses 528
values | Output
stringlengths 1
13.3k
⌀ | Kategori
stringclasses 5
values | Domene
stringclasses 16
values | Oppgavetype
stringclasses 6
values |
|---|---|---|---|---|---|---|
700 | Hva er hovedargumentene avsender av denne artikkelen tar i bruk for å overbevise om at vi burde ha mindre kjøtt i kostholdet vårt | MYTE 1: Norge er et gressland som kun egner seg til å dyrke gress til husdyra våre, så hvis vi skal spise mer plantebasert må vi bare importere mer mat.
Vi har store arealer i Norge som egner seg best til beite eller til å produsere gress til fôr. Men samtidig har vi rikelig med god matjord som egner seg til å dyrke matvekster over hele landet. De best egnede områdene for planteproduksjon er på Østlandet, Jæren og i Trønderlag, men over hele landet finnes det velegnede arealer for å dyrke grønnsaker, frukt, bær og korn – som er den maten myndighetene anbefaler oss å spise mer av for kloden og kroppens del.
Men for å få dette til, trenger vi en politisk satsning på grønt- og kornsektoren! I dag dominerer husdyrene landbrukssektoren, og over 90 prosent av arealet og av tilskuddene går til husdyrproduksjon. Det viser at det ikke er areal det er mangel på, men politiske insentiver for mer plantebasert matproduksjon.
Landbruksforskningen er tydelig: Vi kan mangedoble produksjonen av matvekster i Norge sammenlignet med i dag, med langt større avlinger av matkorn, poteter, grønnsaker, samt en betydelig økning av belgvekster, frukt og bær. Vi har både areal og klimatiske forhold over hele landet som egner seg til å produsere langt mer av disse matvekstene.
I dag importerer vi mye av dyrefôret og over halvparten av grønnsakene og frukten vi spiser. Det betyr at hvis vi skal øke selvforsyningen, er det ikke mer kjøttproduksjon som trengs: Vi må dyrke mer planter i Norge - først og fremst som mat til folk.
Det er ikke overalt i Norge det lønner seg med stordrift, monokultur og industrielt landbruk. I mange kuperte områder langs kysten og i fjellet vil det fungere bedre med mindre gårdsbruk der matproduksjonen er mer variert. Med en blanding av store og små bruk, kan vi ha et levende landbruk i hele landet med matvekster der vi har forholdene til det, og husdyr der jorden er for karrig eller bratt.
Du kan lese mer om hvordan vi kan omstille jordbruket og kostholdet vårt i miljøvennlig retning her.
✱ Konklusjon:
Norge mer MER enn et gressland: Vi kan produsere langt mer grønnsaker, frukt, belgvekster og korn enn det vi gjør i dag, og det er faktisk nødvendig dersom vi skal ha høyere selvforsyning og importere mindre mat. Det vi mangler er politiske insentiver som gjør det lønnsomt for bønder å produsere mer grønt - og gjør det lett for oss å velge rett i butikken!
MYTE 2: Det er bedre for klima med lokalt kjøtt enn langreist soya eller avokado.
Det finnes mye forskning på klimapåvirkningen fra matproduksjon, og både nasjonale og internasjonale forskningsrapporter kommer til den samme konklusjonen: Dersom vi spiser mer plantebasert kost og mindre kjøtt, vil det kunne redusere de globale klimagassutslippene betraktelig. Dette gjelder uavhengig av hvor plantematen er produsert, siden transport kun utgjør en ørliten del av klimaavtrykket til maten vår.
Miljødirektoratets klimautredninger viser at det å følge norske kostråd ved å spise mindre rødt kjøtt og mer grønnsaker, frukt, bær og korn, er det klimatiltaket med aller størst klimaeffekt frem mot 2030. Det er altså ikke et tiltak som krever at vi skal kutte ut kjøtt, men spise litt mindre enn i dag. I tillegg viser Klimautvalget 2050 at vi ikke kommer utenom omlegging av kostholdet dersom vi skal nå nasjonale klimamål.
Husdyrproduksjon – det vil si kjøtt, egg, meieri og andre animalske produkter – står for så mye som 57 prosent av alle klimautslipp fra matproduksjon på verdensbasis, som er dobbelt så mye som utslippene fra planteproduksjon. Kjøttproduksjon står for rundt 90 prosent av utslippene fra norsk matproduksjon.
Proteinholdige planter slipper ut rundt en tiendedel av det rødt kjøtt gjør per kilo råvare. Denne forskjellen er så stor at selv hvis man måler på næringsstoffer, som utslipp per kilo protein, opprettholdes forholdet med at plantebaserte proteinkilder er mindre klimaintensive enn rødt kjøtt.
Det er store forskjeller i utslippsintensitet på ulike matvarer innen kategoriene kjøtt og grønt. Her er det spesielt avgjørende hva slags innsatsfaktorer som trengs i produksjonen, som hvor mye – og hva slags – fôr, vann og gjødsel som brukes, om produksjonen bidrar til arealendringer og hvorvidt produksjon er på friland eller inne i energikrevende driftsbygg.
Samtidig er de store linjene så tydelige at vi med sikkerhet kan si at dersom vi både spiser og produserer mer grønt og matkorn, ville dette være positivt for klimaet. Denne påstanden er understøttet av data fra FN og norske myndigheter.
Ved siden av klimaspørsmålet er det viktig å vurdere hvilken påvirkning matproduksjonen har på naturen. Bærekraft handler om mer enn kun klimautslipp. Det er også et godt naturtiltak å spise mer plantebasert, fordi det gir langt mer avling per dekar og krever færre naturressurser.
Naturpanelet (IPBES) peker på industriell husdyrproduksjon som en av de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold globalt, i stor grad fordi hele 30 prosent av verdens nyttbare landareal brukes til beite og fôrdyrking. Dermed legger kjøttproduksjonen beslag på mye areal og medfører mye nedbygging av natur. I et naturperspektiv er kampen om knappe arealer helt sentral. Mer nedbygging av natur til matproduksjon eller veibygging betyr færre leveområder for ville planter, dyr og insekter – og færre naturlige karbonlagre.
Det er naturlig at en så sentral næring som matproduksjon opptar store arealer globalt. Men når planteproduksjon gir opptil ti ganger så mye energi per dekar som kjøttproduksjon, er det ineffektiv arealbruk å bruke mesteparten av matjorda til kjøttproduksjon. Dersom vi spiser mer plantebasert, vil vi trenge mindre areal til matproduksjonen som helhet, og dette vil gjøre det mulig å bevare mer uberørt natur og gjenopprette naturområder som har vært ødelagt av annen bruk. Mer naturskog og representativt vern av økosystemer vil kunne styrke det biologiske mangfoldet.
Samtidig er det slik at ekstensivt husdyrhold, hvor dyrene går ute på beite, har skapt gode forhold for enkelte arter og et særegent biologisk mangfold. Det såkalte kulturlandskapet – tradisjonelle beitemarker og slåttemarker hvor det ikke gjødsles med mineralgjødsel – er artsrike områder. Når disse områdene ikke beites ned, kan rødlista arter gå tapt. Samtidig kan det å tilbakeføre noe av dette arealet til vill natur gi gode levevilkår for andre arter og andre naturtyper.
Fordi en intensivering av kjøttproduksjonen har ført til nedleggelse av gårder og at husdyrene våre står mer på bås og spiser kraftfôr, gror mange av disse kulturlandskapene igjen. Kraftfôret bidrar også til et annet stort miljøproblem utenfor Norges grenser, da det medvirker til avskoging i regnskogene med påfølgende store klimagassutslipp og artstap.
Det vil derfor være bra for natur og biologisk mangfold om det ble produsert mer planter og mindre kjøtt, samtidig som husdyrene går mer ute og beiter på kystlynghei, på setrer og ellers på utmark og eksisterende kulturlandskap med rikt artsmangfold. Mer beite for dyrene er god dyrevelferd, og dessuten god ressursutnyttelse siden vi er et land med store eksisterende utmarksbeiteområder.
Flere rapporter har konkludert med at en kombinasjon av mer plantebaserte kosthold og bruk av agroøkologiske jordbruksmetoder, vil ha en svært positiv effekt på klima og natur. På økologiske gårder er det dokumentert høyere artsmangfold, bedre vannkvalitet og bedre jordhelse. Mer planteproduksjon og mindre kjøtt vil kreve mindre areal og ressurser, så derfor kan mer natur få stå uberørt. Bruk av agroøkologiske metoder vil bidra til mer robuste økosystemer og mindre miljøskade i jordbruksarealene.
✱ Konklusjon:
Plantebasert mat har langt lavere klimaavtrykk enn kjøtt, og forskjellene er så store at det er uavhengig av hvor langt maten har reist før den havner på tallerkenen din. Det gir også store positive natureffekter å velge mer plantebasert mat. Men samtidig som vi går over til mer plantebasert mat, bør vi også gjøre matproduksjonen mer bærekraftig ved å redusere bruk av sprøytemidler og velge miljøvennlige driftsmetoder som styrke biomangfold og matjord. Det er også mange gode grunner til å velge lokal mat (som ikke handler om klima eller natur), så det beste er å både spise endel plantebasert og lokal mat som er i sesong.
MYTE 3: Vi trenger kjøtt i et sunt kosthold.
Dette er et vanlig utsagn fra kjøttbransjen selv, og her har faktisk.no gjort jobben for oss, ved å gjennomgå hva kostrådene og helseforskningen anbefaler: Helsemyndighetene sier nemlig at det ikke er nødvendig med kjøtt for å ha et sunt kosthold og få dekket behovet for næringsstoffer. Det betyr ikke at det er usunt å spise moderate mengder kjøtt, men at det også går fint an å ha et sunt kosthold uten kjøtt.
Det første rådet i de nye kostrådsanbefalingene lyder: “Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede”. Altså går klima- og helseforskningen hånd i hånd og anbefaler at vi spiser mest mat fra planteriket – det betyr grønnsaker, belgvekster, frukt, bær og korn.
Kostrådene anbefaler at frukt, grønnsaker og grove kornprodukter bør være del av alle måltider. De anbefaler også villfisk, bønner og linser som gode proteinkilder. Her er det ingen anbefalt maksgrense, men en anbefalt minimumsgrense for et sunt kosthold.
Kjøtt er blant de matgruppene hvor man har en anbefalt maksgrense, sammen med sukker og salt. Spesielt rødt kjøtt (storfe, sau og svin) bør begrenses av ernæringshensyn. Kostrådene fraråder altså ikke å spise kjøtt overhodet, men sier at man bør begrense det til rundt 350 gr rødt eller bearbeidet kjøtt i uka. 350 gr er nok til rundt to middager med kjøtt og noe kjøttpålegg gjennom uka, så med andre ord vil mange oppleve at de allerede lever innenfor kostrådenes anbefalinger her.
Ernæringsmessig er det ikke slik at dersom vi spiser mindre kjøtt, må kjøttet erstattes gram for gram med plantebaserte proteiner som erter og linser. Nordmenn flest får allerede i seg mer enn nok proteiner i kostholdet, og «kun» 27 prosent av dette kommer fra kjøtt. Brød (18 prosent) er den nest viktigste proteinkilden i gjennomsnittskostholdet, og deretter fisk (11 prosent) og meieriprodukter (melk og yoghurt 11 prosent; ost 7 prosent). Når vi skal spise mindre kjøtt, kan vi også spise mer av råvarer som har noe lavere proteininnhold uten at dette gir negativ helseeffekt: Grønnsaker, nøtter, villfisk, grove kornprodukter, og en moderat mengde meieriprodukter. Her vil det selvfølgelig være variasjon i behov og forbruk mellom befolkningsgrupper av ulik alder og kjønn.
✱ Konklusjon:
Du kan ha et sunt kosthold også uten kjøtt. Kostrådene har ingen minsteanbefaling for kjøttspising, slik de har med blant annet frukt, grønnsaker og korn. Kostrådene anbefaler at man spiser maksimalt 350 gram rødt eller bearbeidet kjøtt i uka, som holder til et par kjøttmiddager og litt kjøttpålegg hver uke. | Artikkelen er ment som et svar på vanlige argumenter for hvorfor kjøttproduksjonen i Norge burde beholdes slik den er. Ved å bryte ned disse argumentene ønsker forfatteren å føre til en endring i folks kosthold mot mer plantebaserte måltider. Forfatteren henviser til forskning på landbruket som sier at vi kan mangedoble produksjonen av matvekster i Norge sammenlignet med i dag, for å oppklare en vanlig overbevisning i landet om at Norge har veldig lite god matjord å dyrke. I artikkelen diskuteres også temaet om hva som er best for klima; lokalt kjøtt eller langreist soya og avokado. Det konkluderes med at plantebasert kost er et bedre alternativ uansett hvor det kommer fra, siden transport utgjør bare en liten del av klimaavtrykket til maten vår. Det trekkes også fram at planteproduksjon gir opptil ti ganger så mye energi per dekar som kjøttproduksjon. Til slutt reflekterer forfatter over påstanden om at vi trenger kjøtt i et sunt kosthold. Artikkelen viser til undersøkelser av faktisk.no som har kommer fram til at selv om det ikke er usunt med et moderat inntak av kjøtt sier helsemyndigheten i Norge at det ikke er nødvendig for å dekke behovet for næringsstoffer. Artikkelen argumenterer på områdene arealbruk, utslipp og kosthold for å overbevise leser om å inkludere mindre kjøtt i kostholdet sitt. | Leseforståelse | Annet | Oppsummering |
701 | Forklar uttrykket "å møte veggen". | Dette er et uttrykk som brukes i de situasjoner der en person har vært under stress og/eller press lenge, og til slutt blir utbrent. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
|
702 | Forklar uttrykket "å koste skjorta". | Hvis en gjenstand "koster skjorta" er den veldig dyr. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
|
703 | Hva skjer hvis man får "jernteppe"? | "å få jernteppe" er et uttrykk som brukes når du glemmer noe du akkurat hadde tenkt å si, eller noe du egentlig vet. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
|
704 | Hva vil det si å "bli ført bak lyset"? | Dette er et vanlig uttrykk å bruke hvis man føles seg lurt av noen. Man er gjerne lovet en ting, men det ender opp med å bare være løgn. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
|
705 | Forklar uttrykket "ugler i mosen". | null | Hvis det blir sagt at "her er det ugler i mosen" betyr dette at det er noe mistenkelig ved situasjonen. Det er noe skjult som ikke er framme i lyset. | Ord og uttrykk | Annet | Tekstsvar |
706 | Oppsumer denne teksten i et kort avsnitt. | Isosiale medier spres det videoer og bilder av det som skal være blomster som blomstrer i Antarktis. Det påstås at blomstene blomstrer i et hurtig tempo, og at dette skal være et tegn på klimaendringer og utslipp av drivhusgasser.
Det er uklart hvorfor disse videoene dukker opp akkurat nå. I visse nettfora blir det hevdet at meldingen «flowers are blooming in Antarctica» skal være en kode for misnøye med klimapolitikken. Men verken norske klimaforkjempere eller medieforskere som Faktisk.no har vært i kontakt med, kjenner til frasen. I denne saken tar vi derfor kun for oss selve bildene.
Videoene – som hovedsakelig er spredt på TikTok, men også på X – ser ut til å være et fenomen blant unge i utlandet.
Mange av videoene på TikTok ble publisert allerede i november 2023. I mars 2024 dukket fenomenet opp igjen, også i norske feeder. Se eksempler på videoene her, her og her.
Spørsmålet om det vokser blomster på Antarktis, er blant leserhenvendelsene Faktisk.no har mottatt den siste tiden.
Så, hvordan står det egentlig til med plantelivet på det iskalde kontinentet?
To blomstrende plantearter
Antarktis er det kaldeste, mest forblåste og tørreste kontinentet på jorda, og inneholder 90 prosent av all is på jordkloden, ifølge Store norske leksikon.
I en artikkel på samme nettsted står det at plantelivet stort sett består av alger, lav og mose. Det er kun to blomstrende plantearter der, antarktisk perleurt og antarktisk hårgress. Disse skal befinne seg på vestsiden av Antarktishalvøya.
Det virker med andre ord spektakulært om det plutselig har begynt å vokse mange nye blomster i Antarktis.
I flere av videoene vi har sett på TikTok, vises det bilder av blomster i sterke farger som vokser opp gjennom snøen. På ett av bildene som går igjen i flere av videoene, ser vi lilla blomster med isfjell som flyter på sjøen i bakgrunnen.
Isbjørner i blomstereng
Faktisk.no har verifisert flere av bildene som brukes i sosiale medier-poster om blomster i Antarktis. Et av bildene viser en sovende isbjørn liggende i en eng av lilla blomster.
Bildet er imidlertid ikke fra Antarktis. Verifiseringen av bildet viser at det er tatt i Canada av den prisvinnende naturfotografen Martin Gregus, som blant annet har tatt en rekke bilder for National Geographic.
Et annet bilde, som viser en bjørnunge som titter frem mellom mange fargerike blomster, hevdes også å være fra Antarktis.
Faktisk.nos verifisering av bildet viser at det er laget med kunstig intelligens og stammer fra et nettsted for KI-genererte bilder.
Flere bilder tatt ut av kontekst
Flere av bildene som skal vise blomster som gror i Antarktis, er i realiteten bilder som er tatt helt andre steder i verden. Ett av bildene som brukes, er en skjermdump fra en video fra bildebyrået Vecteezy. Videoen er ikke filmet i Antarktis, men i Russland.
– Dette er ikke fra Antarktis. Det er fra Sibir, bekrefter fotografen Igor Zhorov på e-post til Faktisk.no.
\
Et annet bilde av lilla blomster på land med isfjell som flyter på havet i bakgrunnen, er heller ikke tatt i Antarktis. Et omvendt bildesøk fører oss til det britiske fotoarkivet Alamy. Der står det at bildet er tatt i 2017 og skal vise isfjell utenfor kysten av Grønland. Det betyr i så fall at blomstene på bildet er arktiske, men ikke antarktiske.
Kristine Bakke Westergård, førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet, er ekspert på polar botanikk. Hun sier til Faktisk.no at den lilla blomsten på bildet er fjellsmelle, en liten nellik. Den gule blomsten er trolig tuesildre.
– Dette er blomster som man i hvert fall ikke finner i Antarktis, sier hun.
Faktasjekknettstedene USA Today og Ap har også bekreftet at bildet ikke er tatt i Antarktis.
Et bilde av edelweiss med snødekte fjell i bakgrunnen, deles i sosiale medier med tekster som «imagine Antartica, not just a land of ice and snow, but now, a place where flowers bloom.»
Faktisk.no sin bildeverifisering viser at bildet stammer fra bildebyrået Istockphoto og at bildet ikke er tatt i Antarktis, men i Østerrike.
Vi har også laget en video om bildene som spres på TikTok:
Kilde: Faktisk.no på TikTok
Vet ikke om nye blomster i Antarktis
De to blomstrende artene i Antarktis, antarktisk perleurt og antarktisk hårgress, vokser på vestkysten av den antarktiske halvøya og noen øygrupper lengre nord.
Disse sprer seg raskt når temperaturen blir varmere, ifølge en studie fra 2022. Forskere på Signy Island i Sør-Orknøyene fant ut at siden 2009, har veksten av plantene vært større enn i de foregående 50 årene til sammen.
En del av jobben til Kristine Bakke Westergaard, førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet, er å ha oversikt over blomster i Arktis og Antarktis. Hun sier at hvis det hadde vært mange nye blomster i Antarktis, hadde hun visst om dette.
– Ingen av oss har sett blomster
Akkurat nå befinner det seg seks personer på Norges forskningsstasjon i Antarktis, ifølge teamleder og forskningstekniker, Jonas Tveit Hinna.
Han og resten av teamet kom til Antarktis i oktober 2023, og skal være der i ett år. Årstidene er motsatt av det vi har i Norge, så nå er det høst. Hinna forteller at de seks som overvintrer er ute hver eneste dag, og oppe på fjellet to ganger i uken. Men de har ikke sett en eneste blomst siden de kom.
– Ingen av oss har sett blomster. Vi har heller ikke lov til å ta med blomster hit, så det nærmeste vi kommer noe som ligner, er to plastplanter vi har stående i vinduet, sier han.
De har forøvrig heller aldri sett isbjørn i Antarktis, noe som ikke er så rart med tanke på at isbjørner ikke lever der. | Denne saken fra forskning.no i samarbeid med faktisk.no diskuterer kredibiliteten til bildene som florerer på sosiale medier av blomster som tilsynelatende har begynt å blomstre i Antarktis. Alle bildene faktisk.no har sjekket viser seg å enten være falske eller tatt fra et helt annet sted, som Grønland eller Canada. Enkelte bilder viser isbjørner i blomsterenger, som ville vært ganske utrolig om var fra Antartkis, siden isbjørner ikke finnes på kontinentet. En ekspert på polar botanikk, Kristine Bakke Westergaard, utdyper at det bare finnes to blomstrende arter på Antarktis, og at blomstene som vises i bildene er totalt fremmede for området. | Leseforståelse | Naturfag | Oppsummering |
707 | Hva kan være bakgrunnen for at noen ønsker å spre denne feilinformasjonen som er diskutert i artikkelen? | Isosiale medier spres det videoer og bilder av det som skal være blomster som blomstrer i Antarktis. Det påstås at blomstene blomstrer i et hurtig tempo, og at dette skal være et tegn på klimaendringer og utslipp av drivhusgasser.
Det er uklart hvorfor disse videoene dukker opp akkurat nå. I visse nettfora blir det hevdet at meldingen «flowers are blooming in Antarctica» skal være en kode for misnøye med klimapolitikken. Men verken norske klimaforkjempere eller medieforskere som Faktisk.no har vært i kontakt med, kjenner til frasen. I denne saken tar vi derfor kun for oss selve bildene.
Videoene – som hovedsakelig er spredt på TikTok, men også på X – ser ut til å være et fenomen blant unge i utlandet.
Mange av videoene på TikTok ble publisert allerede i november 2023. I mars 2024 dukket fenomenet opp igjen, også i norske feeder. Se eksempler på videoene her, her og her.
Spørsmålet om det vokser blomster på Antarktis, er blant leserhenvendelsene Faktisk.no har mottatt den siste tiden.
Så, hvordan står det egentlig til med plantelivet på det iskalde kontinentet?
To blomstrende plantearter
Antarktis er det kaldeste, mest forblåste og tørreste kontinentet på jorda, og inneholder 90 prosent av all is på jordkloden, ifølge Store norske leksikon.
I en artikkel på samme nettsted står det at plantelivet stort sett består av alger, lav og mose. Det er kun to blomstrende plantearter der, antarktisk perleurt og antarktisk hårgress. Disse skal befinne seg på vestsiden av Antarktishalvøya.
Det virker med andre ord spektakulært om det plutselig har begynt å vokse mange nye blomster i Antarktis.
I flere av videoene vi har sett på TikTok, vises det bilder av blomster i sterke farger som vokser opp gjennom snøen. På ett av bildene som går igjen i flere av videoene, ser vi lilla blomster med isfjell som flyter på sjøen i bakgrunnen.
Isbjørner i blomstereng
Faktisk.no har verifisert flere av bildene som brukes i sosiale medier-poster om blomster i Antarktis. Et av bildene viser en sovende isbjørn liggende i en eng av lilla blomster.
Bildet er imidlertid ikke fra Antarktis. Verifiseringen av bildet viser at det er tatt i Canada av den prisvinnende naturfotografen Martin Gregus, som blant annet har tatt en rekke bilder for National Geographic.
Et annet bilde, som viser en bjørnunge som titter frem mellom mange fargerike blomster, hevdes også å være fra Antarktis.
Faktisk.nos verifisering av bildet viser at det er laget med kunstig intelligens og stammer fra et nettsted for KI-genererte bilder.
Flere bilder tatt ut av kontekst
Flere av bildene som skal vise blomster som gror i Antarktis, er i realiteten bilder som er tatt helt andre steder i verden. Ett av bildene som brukes, er en skjermdump fra en video fra bildebyrået Vecteezy. Videoen er ikke filmet i Antarktis, men i Russland.
– Dette er ikke fra Antarktis. Det er fra Sibir, bekrefter fotografen Igor Zhorov på e-post til Faktisk.no.
\
Et annet bilde av lilla blomster på land med isfjell som flyter på havet i bakgrunnen, er heller ikke tatt i Antarktis. Et omvendt bildesøk fører oss til det britiske fotoarkivet Alamy. Der står det at bildet er tatt i 2017 og skal vise isfjell utenfor kysten av Grønland. Det betyr i så fall at blomstene på bildet er arktiske, men ikke antarktiske.
Kristine Bakke Westergård, førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet, er ekspert på polar botanikk. Hun sier til Faktisk.no at den lilla blomsten på bildet er fjellsmelle, en liten nellik. Den gule blomsten er trolig tuesildre.
– Dette er blomster som man i hvert fall ikke finner i Antarktis, sier hun.
Faktasjekknettstedene USA Today og Ap har også bekreftet at bildet ikke er tatt i Antarktis.
Et bilde av edelweiss med snødekte fjell i bakgrunnen, deles i sosiale medier med tekster som «imagine Antartica, not just a land of ice and snow, but now, a place where flowers bloom.»
Faktisk.no sin bildeverifisering viser at bildet stammer fra bildebyrået Istockphoto og at bildet ikke er tatt i Antarktis, men i Østerrike.
Vi har også laget en video om bildene som spres på TikTok:
Kilde: Faktisk.no på TikTok
Vet ikke om nye blomster i Antarktis
De to blomstrende artene i Antarktis, antarktisk perleurt og antarktisk hårgress, vokser på vestkysten av den antarktiske halvøya og noen øygrupper lengre nord.
Disse sprer seg raskt når temperaturen blir varmere, ifølge en studie fra 2022. Forskere på Signy Island i Sør-Orknøyene fant ut at siden 2009, har veksten av plantene vært større enn i de foregående 50 årene til sammen.
En del av jobben til Kristine Bakke Westergaard, førsteamanuensis ved NTNU Vitenskapsmuseet, er å ha oversikt over blomster i Arktis og Antarktis. Hun sier at hvis det hadde vært mange nye blomster i Antarktis, hadde hun visst om dette.
– Ingen av oss har sett blomster
Akkurat nå befinner det seg seks personer på Norges forskningsstasjon i Antarktis, ifølge teamleder og forskningstekniker, Jonas Tveit Hinna.
Han og resten av teamet kom til Antarktis i oktober 2023, og skal være der i ett år. Årstidene er motsatt av det vi har i Norge, så nå er det høst. Hinna forteller at de seks som overvintrer er ute hver eneste dag, og oppe på fjellet to ganger i uken. Men de har ikke sett en eneste blomst siden de kom.
– Ingen av oss har sett blomster. Vi har heller ikke lov til å ta med blomster hit, så det nærmeste vi kommer noe som ligner, er to plastplanter vi har stående i vinduet, sier han.
De har forøvrig heller aldri sett isbjørn i Antarktis, noe som ikke er så rart med tanke på at isbjørner ikke lever der. | Det kan være flere grunner til at noen sprer falske bilder og informasjon i sosiale medier. Det er vanlig at folk gjør alt de kan for å få følgere, likes og avspillinger på sine videoer. Finner man et tema folk bryr seg om, som klimaendringer, så spiller det for mange ingen rolle om de deler sannheten eller ikke, så lenge de får mange visninger. Når først noen begynner å dele en sak, og den begynner å trende, sprer dette seg veldig fort. Mange som deler det videre er nok ikke klarer over at det de sprer videre er misinformasjon. En kombinasjon av trang til oppmerksomhet, ignoranse og uvitenhet er det som fører til at mange deler usannheter som dette i sosiale medier. | Leseforståelse | Underholdning | Tekstsvar |
708 | Hvis jeg ønsker å reise til Lofoten, hva bør jeg se og besøke? | null | Lofoten er en av Norges mest populære reisedestinasjoner og kan by på unik natur og historie. Det første man blir møtt med i Lofoten er de store fjellene som stiger rett opp fra havet. Siden terrenget rundt fjellene i Lofoten er veldig flatt, skal man ikke høyt opp for å få spektakulær utsikt over landskapet og havet. Vestvågøys høyeste fjell, himmeltinden, er et veldig populært turmål for de som liker fjellturer. Stien er veldig bratt, men man blir belønnet med kanskje den beste utsikten Lofoten har å by på. Hvis du er mer glad i late dager på stranden finner du det som er kåret til Europas fineste strand av Lonely Planet rett nedenfor himmeltind. Hauklandstranda er kjent for sin fine sand og strålende utsikt. Badetemperaturen er kanskje noe for de litt tøffere. På Vestvågøy finner man også Lofotens eget vikingmuseum og hver sommer arrangeres det vikingfestival for de som ønsker å ta et steg tilbake i tiden. Lofoten kan by på noe for de fleste, både spektakulære naturopplevelser, severdigheter og strandliv. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
709 | I hvilken grad fikk nordmenn mulighet for demokratisk deltakelse etter innføringen av den norske grunnlov? | null | Grunnlovskomiteen fastslo noen grunnleggende prinsipper: Norge skulle være et arvelig kongedømme med en valgt folkeforsamling og luthersk statskirke. Videre skulle grunnloven bygge på folkesuverenitet, maktfordeling, ytringsfrihet og andre borgerrettigheter. Komiteen ønsket et begrenset demokrati. Menn over 25 år kunne få stemmerett på bestemte vilkår: Bygdefolk måtte enten eie eller leie jord, mens byfolk måtte ha borgerskap eller eiendom av en viss verdi. Alle embetsmenn fikk stemmerett. Reglene ga i prinsippet stemmerett til 30-40 prosent av norske menn over 25 år. I og med at kvinner ikke hadde stemmerett, fikk bare 15-20 prosent av alle voksne nordmenn over 25 år rett til medbestemmelse. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
710 | Foklar kort Norges løsrivelse fra Sverige på begynnelsen av 1900-tallet. | null | Norge hadde en svær handelsflåte, og varer å eksportere utenlands. Et ønske om egen utenrikspolitikk og et eget konsulatvesen førte til en forverrelse av forholdet mellom Norge og Sverige. Sverige ønsket ikke gi Norge mer innflytelse over utenrikspolitikken og i et nytt forslag til lover for et svensk-norsk utenriksvesen skulle det norske konsulatvesenet være underlagt den svenske utenriksministeren. Dette godtok ikke Norge. Stortinget vedtok i 1905 at et uavhengig konsulatvesen skulle opprettes, og da den svenske kongen nedla veto, gikk regjeringen av i protest. Kongen sa deretter at han ikke var i stand til å samle en regjering som støttet hans sak. Derfor vedtok stortinget at kongen ikke lenger var norsk konge, siden han ikke kunne fremskaffe en regjering for Norge. Etter forhandlinger med Sverige avgjorde en overveldende folkeavstemning at vi skulle bli selvstendige. En annen folkeavstemning avgjorde at vi skulle ta den danske prinsen Carl (senere Haakon) til norsk konge. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
711 | Forklar uttrykket "nå blir det andre boller". | null | Dette uttrykket brukes når at noen mener det blir en endring i sakene, noe skal gjøres mer skikkelig enn tidligere. | Norsk kultur | Språk | Tekstsvar |
712 | Ifølge denne teksten, hvorfor kan det være slik at FN's lykkerapport måler lykke på en mangefull måte? |
Nylig kunne vi nok en gang lese at Finland topper listen over verdens lykkeligste land.
Da World Happiness Report 2024 ble lansert i mars måtte både Norge, Sverige og Danmark nok en gang se seg slått av finnene.
Men alle ligger likevel høyt på lista, sammen med land som Sveits og Nederland.
Det er god grunn til å stille spørsmål ved dette resultatet, mener forskere ved Lunds universitet i Sverige.
De har undersøkt metoden som brukes i denne rangeringen nærmere.
Stiller alle samme spørsmål
Rapporten kommer hvert år den 20. mars. Da markerer FN verdens lykkedag. Den inneholder en rekke spørsmål som skal si noe om hvor fornøyde folk i ulike land er med livene sine.
Selve rangeringen av landene baserer seg bare på ett enkelt spørsmål. Spørsmålet er kjent som The Cantril Ladder.
Over 100.000 personene fra 140 land deltar og svarer på dette.
De får alle beskjed om å svare på spørsmålet:
Tenk på en stige fra 0 til 10. Toppen av stigen representerer det best mulige livet for deg. Bunnen er det verst mulige livet. På hvilket trinn på stigen vil du si at du befinner deg for øyeblikket?
Har endret på spørsmålet
Forskerne fra Lunds universitet har gjort et eksperiment blant nærmere 1.600 voksne. Alle deltakerne bor i Storbritannia.
De har forsøkt å endre litt på spørsmålet. De har for eksempel og erstattet «et best mulig liv» med «et mest harmonisk liv».
Da blir resultatet et annet.
Tenker på penger
Ved å bruke et verktøy som analyserer språk fant forskerne ut at stige-metaforen som blir brukt i undersøkelsen, ofte bringer tankene til begreper om rikdom og makt.
Det er kanskje ikke det de fleste av oss definerer som lykke og velvære, mener forskerne i Lund.
Risikoen er at vi måler en snever form for livskvalitet, snarere enn en bredere definisjon av lykke, sier August Nilsson til The Conversation. Han er førsteforfatter av studien.
Ved å bruke begrep som «harmoni» får det respondentene til å tenke mer på trivsel, relasjoner, balanse mellom arbeid og privatliv og psykisk helse, sier han videre.
Hvordan spørre om lykke?
Vår egen «lykkeforsker», Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet, synes denne studien er veldig spennende og viktig.
Den er veldig relevant for det hun jobber med, nemlig innsamling av livskvalitetsdata, mener hun.
– Studien viser at måten du spør på, og svaralternativene som benyttes, er av stor betydning for svarene du får. Og at folk, ut fra spørsmålene, egentlig svarer på litt ulike spørsmål.
Glede og latter
De som jobber med denne forskningen, har vært veldig opptatt av hvorfor de nordiske landene alltid skårer så høyt på det som ofte blir kalt «Verdens lykkerapport», forteller hun.
– Vi har gode liv her, sammenliknet med mange andre land i verden. Vi har mye mer sikkerhet i velferdssamfunnet, som nok betyr veldig mye. Men det er klart at dette spørsmålet i stor grad er et mål på økonomisk livskvalitet. Da er det ikke så rart at Norden og Sveits havner på toppen.
Hvis den rangeringen hadde stilt spørsmålet på en litt annen måte, for eksempel hvor mye glede og latter folk har i hverdagen, hadde vi nok ikke kommet like godt ut på denne statistikken, mener hun.
Store aldersforskjeller
I år fokuserer World Happiness Report i stor grad på unge.
Den viser at det er en stor skjevutvikling i deler av den vestlige del av verden mellom aldersgrupper. De unge ser ut til å få det dårligere og de eldre bedre, forteller Nes.
– Der er Norge i særklasse, sammen med USA. Norske tall er faktisk ganske graverende. Her har utviklingen reversert de siste årene, på lik linje med i USA. Andre undersøkelser har vist at de under 40 år i Norge har lavere fremtidsforventninger, særlig i forhold til økonomi og arbeidsliv.
Tar man hensyn bare til aldersgruppen under 30 år, ville Norge ha blitt nummer 20 på lista.
Bør bruke en bredere linse
Ragnhild Bang Nes er opptatt av at vi må tenke på lykke på en litt annen måte enn vi tradisjonelt har gjort.
– Vi bør bruke en bredere linse når vi snakker om et godt liv. Som for eksempel opplevelsen av trygghet, tillit og gode relasjoner til andre mennesker.
Hadde vi brukt positive opplevelser og latter som mål i slike undersøkelser, hadde land i Latin-Amerika kommet mye høyere opp på lykkeskalaen enn de nordiske, forteller hun.
Nasjonal strategi om livskvalitet
Nes forteller at Norge, som et av verdens første land, snart kommer med en nasjonal strategi for god og jevnere fordeling av befolkningens livskvalitet. Den vil lanseres i 2024.
I denne strategien vil regjeringen bruke data fra ulike registre og selvrapportert data fra befolkningen. De skal både brukes til å følge utviklingen over tid og som utgangspunkt for politiske tiltak, forteller Nes.
– Vi har ekstremt store og omfattende spørreundersøkelser om livskvalitet her i landet. Der er det brukt mange ulike spørsmål for å måle livskvaliteten i befolkningen. Den nye studien er likevel veldig lærerik for oss som jobber med dette.
Vi bør forske enda mer på hvordan vi skal måle gode liv, ikke minst med tanke på en bærekraftig fremtid, mener hun. | I denne artikkelen diskuteres det forskning gjort i Sverige på metoden FN har gått fram med i sin årlige «Lykkerapport». De nordiske landene, i tillegg til Sveits og Nederland, ligger i toppen av listen over verdens lykkeligste land år etter år. Når påpekes det at resultatet imidlertid kan være påvirket av måten spørsmålet som skal måle lykke er formet. Forskere fra Storbritannia fant ut at hvis det ble spurt om hvor harmonisk livet til den enkelte var, istedenfor om livet man lever er best mulig, fikk man et annet svar. Det med et «best mulig liv» blir mer forbundet med rikdom enn f.eks balanse mellom jobb- og privatliv og fysisk og mental helse, som kanskje ville vært en bedre beskrivelse av faktisk lykke. Det ville også gitt en alternativ forklaring på hvorfor verdens rikeste land ligger i toppen av listen hvert år, utover at rikdom gir velvære. Ragnhild Bang Nes fra folkehelseinstituttet støtter forskningen som er gjort og mener at hvis spørsmålet gikk ut på hvor mye glede og latter vi opplevde i hverdagen ville rangeringen av Norge sett annerledes ut. | Leseforståelse | Annet | Oppsummering |
713 | Skriv en diktanalyse på nynorsk av Sigbjørn Obstfelder sin "Julaften". | Julaften!
Julaften med julelys i vinduerne,
bugnende juletrær i storstuerne,
julesang ud gjennem dørsprækkerne!
Jeg vanked alene i gaderne
og lytted til barnesangene.
Jeg satte mig ned paa trapperne
og tænkte paa min døde mor.
*
Og jeg gik ud paa markerne —
ud — blandt stjernerne.
Min skygge gled hen over skyggerne
af dødningearmede trær.
Jeg fandt et lig mellem sneglimtene,
snejulelysene,
et lig, som endnu bævrede,
en stakkels frostdød spurv.
*
Og jeg gik hjem til mit tagkammer
og satte lyset i min flaske.
Jeg satte lyset i min flaske
og la bibelen paa min kiste.
Jeg knæled ned ved min kiste
og blæste støvet af min bibel.
Jeg folded hænder over min bibel
og graat. | “Julaften” er eit dikt skrive av Sigbjørn Obstfelder i 1839. Det er skrive i modernistisk stil, eit resultat av tida Obstfelder levde i, og av endringane folk opplevde i liva sine på grunn av den industrielle revolusjon. Dette kjem til uttrykk gjennom både form og innhald i diktet.
Det er ingen fast rim og rytme i dette diktet, noko som er svært typisk for sjangeren. Det er litt kaos i verselinjene, slik det er kaos i sinnet til eg-et. Dette er med på å rive lesaren med, og gjer kjenslene til eg-et meir truverdig. Kontrastar, og raske overgangar frå godt til vondt, er verkemiddel som er flittig brukt. «julesang ud gjennemm dørsprækkerne! Jeg vanked alene i gaderne». Dette er eit bilde på dei raske overgangane samfunnet gjennomgjekk under den industrielle revolusjonen. Raske overgangar som ikkje alltid var til det betre
Einsemd og utanforskap, midt i blant menneskjer og varme. Modernistiske tekstar peikte ofte på framandkjenslene byane skapte og korleis forholda mellom menneskjer blei meir upersonleg. «Julaften» er ikkje noko unntak. « [eg] lytted til barnesangene. Jeg satte mig ned på trapperne og tenkte på min døde morsan». Det er song, glede og lys i vindauga, men eg-et ser berre skygga. Igjen ei teikning av kor aleine mange var, sjølv i byene. Det intime fellesskapet var borte.
Frå dei bråe vendingane mellom lys og mørke, til dei sørgjelege beskrivinga av ein etterlat son, er dette eit dikt som framhev skyggesidane ved bylivet, og kor einsam ein kan vore midt i blant menneskjer. Alt er heilt i tråd med det modernistiske uttrykk. | Leseforståelse | Språk | Tekstsvar |
714 | Gi meg noen forslag på turer å gå på Vestvågøy i Lofoten som er fine, men ikke så utfordrende. | null | Det er nok av fjell å velge mellom på Vestvågøy i Lofoten, også for de som ønsker seg mer rolige turer. Haugheia er et lett turmål over slake heier og gressbakker. Utsikten på toppen er fortsatt god, uten at man må opp noen veldig bratte eller usikre bakker. Det eneste man skal passe seg litt for er å ikke tråkke i sauebæsj. Området er nemlig et populært beiteområde for sau og lam. En litt større hei, som ligner på mye på Haugheia, navn inkludert, er Sundsheia. Dette er en litt lenger og mer utfordrende tur, men utsikten er desto mer spektakulær. I tillegg kan stedet by på multer i juli/august for de som liker å gå og plukke bær underveis. Rett etter regn kan det være veldig vått på stien siden det er mye myr å finne her, så det skal man være litt obs på. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
715 | Er det noen andre strender enn Haukland som er fine å besøke på vestvågøy? | null | Det er langt ifra bare Haukland som kan by på sand og strand på Vestvågøy i Lofoten. Rett ved siden av Haukland ligger Vik-stranden som er minst like fin. Den er litt mindre enn Haukland strand, og parkeringsmulighetene er dårligere, men da blir det til gjengjeld en litt mer privat strand ikke like mange befinner seg på. Hvis du ønsker stranden din enda mer privat er Bjørnsand på andre siden av byen Leknes å anbefale. Dette er en enda litt mindre strand, men desto mer bortgjemt og privat. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
716 | Hvorfor var Radioresepsjonen et så populært radioprogram i så mange år? | null | Radioresepsjonen var et svært populært radioprogram som gikk på NRK fra 2006 til 2020. Det var det første radioprogrammet i Norge som ga ut sine sendinger som podkast og dette slo veldig an. Radioresepsjonen var et underholdningsprogram som tullet med det meste og aldri tok seg selv så høytidelig. Medlemmene Steinar Sagen, Tore Sagen og Bjarte Tjøstheim landet på en formel som slo an hos mange. De klarte å levere dette konsistent i mange år. Slik bygget de opp en veldig lojal lytterskare som var med dem helt til radioresepsjonens siste sending i desember 2020. I 2021 gikk radiovertene over til Schibsted for å lage podkasten papaya på podkastplattformen «Podme». | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
717 | Hvilket ord passer ikke inn? | a) munter b) fornøyd c) lystig d) finurlig | d) finurlig passer ikke inn i samme kontekst som resten av ordene oppgitt. Finurlig er et adjektiv for å beskrive noe merkelig eller rart. De andre ordene er ulike adjektiv for å beskrive noen som er glad. | Ord og uttrykk | Språk | Flervalg |
718 | Hvilket uttrykk er mest beskrivende for noen som mister motet? | a) Han var helt i hundre b) Han var i fyr og flamme c) Luften gikk ut av han | Alternativ c) ville passe for å beskrive noen som har mistet motet eller går fra å være oppspilt til å bli nedstemt. De andre utrykkene beskriver noen som er helt på topp og veldig engasjert. Når noen opplever at "luften" går ut av en vil det beskrive at man gjennomgår en rask endring fra en følese til en annen. Som oftest oppstemt til nedstemt. | Ord og uttrykk | Språk | Flervalg |
719 | Finn hovedstaden i Sverige. | Stockholm. | Ord og uttrykk | Geografi | Tekstsvar |
|
720 | Hva tranger man for å strikke en genser? | Man trenger strikkepinner og garn. Det kan også være hjelpsomt med en strikkeoppskrift og andre verktøy som saks, målebånd, maskemarkører og synåler. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
721 | Analyser den underliggende følelsen i denne setningen. | Jeg hatet denne filmen. | Den underliggende følelsen er sint. | Leseforståelse | Språk | Tekstsvar |
722 | Fortell hva som skjer med vann når det når 100 grader celsius. | Vannet koker og blir til damp. | Ord og uttrykk | Naturfag | Tekstsvar |
|
723 | Gi fem eksempler på land i Europa. | Norge, Frankrike, Østerrike, Ukraina og Malta. | Ord og uttrykk | Geografi | Tekstsvar |
|
724 | Fortell hvilke land Norge grenser til. | Sverige, Finland og Russland. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
|
725 | Lag en handleliste som kan brukes på matvarebutikken. | Egg, melk, smør, torskefiléter, brokkoli, knekkebrød, 1kg potet, naturell yoghurt, creme fraiché, rød pesto, potetgull. | Ord og uttrykk | Mat | Tekstsvar |
|
726 | Beskriv en varm sommerdag i Oslo. | Det er sol og rundt 25 grader i Oslo. På Aker brygge tar folk en utepils og på Sørenga er det stappfullt av mennesker som soler seg og bader i Oslofjorden. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
|
727 | Hvor lang er en bachelorgrad i Norge? | En bachelorgrad i Norge tar vanligvis tre år. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
728 | Er det trygt å drikke vannet fra kranen i Norge? | Det er trygt å drikke vannet fra kranen i Norge. | Norsk kultur | Naturfag | Tekstsvar |
|
729 | Nevn to ulike pastaretter. | Carbonara og Bolognese. | Ord og uttrykk | Mat | Tekstsvar |
|
730 | Forklar hvordan man kjøper billett til lokalbuss i Trondheim. | Billetter kan kjøpes på bussen, men er billigere på nett. Last ned atb sin app og kjøp billett der. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
731 | Ut ifra denne teksten, hvor mange skjeer kaffe trengs til én kopp. | Jeg bruker 5 skjeer kaffe per liter når jeg brygger en kanne. Koppene mine har plass til 2 desiliter. | Det trengs 1 skje. | Leseforståelse | Språk | Oppsummering |
732 | Nevn noen byer i Norge som E6 går igjennom. | Oslo, Trondheim, Narvik | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
|
733 | Fullfør dette ordtaket | Ugler i | Mosen | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
734 | Fullfør dette ordtaket | Det finnes ikke dårlig vær | Bare dårlige klær. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
735 | Gi meg bokmålsversjonen av dette ordet som bergensere bruker. | Boss | Søppel | Norsk kultur | Språk | Flervalg |
736 | Gi meg tre eksempler på byer i Norge der det er vanlig å ha skarre-r. | Bergen, Stavanger og Haugesund. | Norsk kultur | Språk | Tekstsvar |
|
737 | Gi forslag til valgfag for en 2.klassing på videregående som ønsker å gå medisinstudiet. | Matematikk R1, Fysikk 1, Kjemi 1 og Biologi 1. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
738 | Gi et forslag til en pakkeliste med ting man kan ta med på sydenferie. | Solkrem, badetøy, solbriller, caps, bok, tsjorter, shortser, sandaler, håndkle, truser, sokker, treningstøy, såpe, tannbørste og tannkrem. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
739 | Forklar det følgende begrepet | Harryhandel | Harryhandel er begrepet ofte brukt om nordmenn som drar til Sverige for å handle billige matvarer som kjøtt, ost, brus og alkohol. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
740 | Klassifiser den følgende setningen som sann eller usann. | Privatpersoner kan ta med seg ubegrensede mengder alkohol fra Sverige til Norge. | Usann. | Norsk kultur | Annet | Flervalg |
741 | Forklar hva programmet Nytt på Nytt er med to setninger. | Nytt på nytt er et program som sendes på NRK hver fradag. Et panel bestående av kjente personer går igjennom ukens nyheter på en humoristisk måte. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
742 | Klassifiser den følgende setningen som sann eller usann. | Du må være 18 år for å ta førerkort klasse B i Norge. | Sann. | Norsk kultur | Annet | Flervalg |
743 | Oppsummer den følgende teksten med to setninger. | Lisa var på vei til skolen da hun hørte lydene som kom fra busken. Hun kjente igjen lydene med en gang og skyntet seg bort for å undersøke. Ut av busken krøp fem små kattunger. De var alle hvite med flekker i ulike farger og så syke og svake ut. Hun plukket de opp, én etter én og puttet de i kurven på sykkelen. Så syklet hun så fort hun klarte hjem til moren. | Lisa syklet til skolen da hun hørte fem kattunger i en busk. De var syke og svake, så hun tok de med seg og syklet hjem til moren. | Leseforståelse | Språk | Oppsummering |
744 | Fullfør dette utsagnet | Det blir itj fæst uten | Skinnvæst. | Norsk kultur | Språk | Tekstsvar |
745 | Fullfør denne fjellvettregelen | Ingen skam å | Snu. | Norsk kultur | Språk | Tekstsvar |
746 | Skriv følgende setning i tredjeperson. | Jeg elsker å gå lange fjellturer når været tillater det. | Hun elsker å gå lange fjellturer når været tillater det. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
747 | Identifiser adjektivet i følgende setning. | De sprang nedover en mørk sidegate. | Mørk. | Leseforståelse | Språk | Tekstsvar |
748 | Identifiser hvilken som ikke hører hjemme. | Ski, Kvikk Lunsj, Appelsin, Stjernekikkert | Stjernekikkert. | Norsk kultur | Annet | Flervalg |
749 | Hvilken farge får du hvis du blander gul og blå? | Grønn. | Ord og uttrykk | Sunn fornuft | Tekstsvar |
|
750 | Beskriv smaksforskjellen på en brunost og en hvitost. | Brunosten er søtere og fyldigere enn hvitosten. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
751 | Oppgi hvem Espen Askeladd kappåt med. | Trollet. | Norsk kultur | Litteratur | Tekstsvar |
|
752 | Generer tre adjektiv som beskriver en nattklubb. | Høylytt, mørk, klissete. | Ord og uttrykk | Sunn fornuft | Tekstsvar |
|
753 | Beskriv en rolig kveld hjemme etter jobb. | En rolig kveld kan innebære å komme hjem, kle av seg ytterklær og begynne med middag. Lage noe enkelt og godt til middag med noe godt i glasset. Det tennes duftlys. Middagen spises på sofaen med en spennende serie på TV-skjermen. Etterhvert kan det være godt med en varm dusj eller et varmt bad. Kvelden avsluttes så med litt lesing i sengen. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
|
754 | Konverter følgende til minutter | 30 timer | 1800 minutter | Leseforståelse | Annet | Tekstsvar |
755 | Konverter følgende til timer | 720 minutter | 12 timer | Leseforståelse | Annet | Tekstsvar |
756 | Navngi norges nasjonalfjell | Stetinden er norges nasjonalfjell. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
|
757 | Hva menes med ordet utepils? | Utepils er en folkelig norsk betegnelse på pils eller lignende øl drukket utendørs. Som regel skjer dette på en uteservering. For mange er årets første utepils et vårtegn, på linje med årets første hestehov. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
758 | Hva heter lokalavisen i Harstad? | Harstad Tidene | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
759 | Forklar hva som menes med ordet eventyr | Eventyr er oppdiktede fortellinger som foregår i et magisk univers. Fortellingen kan for eksempel inneholde overnaturlige vesener som troll eller drager, eller folk med magiske evner, eller andre elementer som ikke finnes i virkeligheten. | Norsk kultur | Litteratur | Tekstsvar |
|
760 | Hvilken norsk restaurant var den første til å få tildelt tre Michelin stjerner? | Maaemo | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
761 | Hva menes med ordet Hulder? | Hulder er et overnaturlig, kvinnelig vesen i norsk folketro og sagn. Hun er sterkere og penere enn menneskelige kvinner, men har hul rygg og kuhale. En hulder er forførende og har vakker stemme. Hun kan bergta mennesker, det vil si lokke dem til seg og holde dem fanget. Huldre er usynlige, men kan plutselig vise seg for deretter å forsvinne igjen like fort. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
762 | Skriv et sammendrag av denne teksten. | I dagene før angrepet på Steinkjer var det ingen trefninger i Nord-Trøndelag, bortsett fra krigsoperasjonene som foregikk i Stjørdal og Hegra. Det var derimot stor aktivitet av tyske fly over området hver dag etter at krigen startet. På den måten klarte tyskerne å skaffe informasjon om de norske og allierte troppers oppholdssted og bevegelser i områdene omkring Steinkjer og Namsos. Folk i området la ikke særlig merke til flyene og ble fort vant til dem. De aller fleste hadde ingen tro på at det skulle skje krigshandlinger på Innherred. Det ble antatt at de tyske styrkene som hadde inntatt Trondheim, var så fåtallige at de ikke ville rykke nordover gjennom Nord-Trøndelag. Dessuten var styrker fra Dragonregiment nr. 3 stasjonert på Rinnleiret og fra Infanteriregiment nr. 13 på Steinkjersannan, og senere ble også store allierte styrker landsatt i Namsos.
Flytoktene over byen ble flere for hver dag som gikk, og den 17. april fløy et tysk speiderfly så lavt over Steinkjer at det gikk lavere enn kirkespiret og streifet takene på hus i byen. Samme kveld ga politiet på Steinkjer ordre om å evakuere alle som bodde i nærheten av bruene. En del av byens innbyggere, spesielt barn og eldre, valgte å flytte ut av byen. Beboerne på Steinkjer gamleheim ble flyttet til Skei i Ogndal, og syke ble flyttet til lasarett på Fagerheim skole. Flere steder var det mørklegging, og på Steinkjer ble strømmen avstengt om natten. Folk som reiste nordover fra byen, måtte ha passerseddel fra lensmann eller politi. Jernbanetrafikken opphørte, bilrutene i området ble innskrenket, og telefonen ble avstengt for private samtaler. Det var likevel svært folksomt på Steinkjer disse dagene, til tross for lammelsen av offentlig kommunikasjon. Lørdag den 20. april, dagen før angrepet, var det økt flytrafikk over Steinkjer. Det ble senere kjent at det da var planlagt et angrep, men at det ble utsatt på grunn av den store mengden sivile som oppholdt seg i byen den dagen. | Før angrepet på Steinkjer var det lite militær aktivitet i Nord-Trøndelag, unntatt i Stjørdal og Hegra. Tyske fly utførte daglige rekognoseringstokt for å samle informasjon om norske og allierte styrker. Lokalbefolkningen ble vant til flyene og forventet ikke krigshandlinger. Like før angrepet økte antallet flytokt, og den 17. april fløy et tysk fly ekstremt lavt over Steinkjer. Innbyggere nær broene ble evakuert, og mange forlot byen. På tross av mørklegging og restriksjoner i kommunikasjon og transport, var det mye aktivitet i byen. Angrepet som var planlagt for 20. april ble utsatt på grunn av den høye sivile tilstedeværelsen. | Leseforståelse | Historie | Oppsummering |
763 | Beskriv Eurovision. | Eurovision Song Contest er en musikkonkurranse for medlemslandene i Den europeiske kringkastingsunion (EBU). Konkurransen har blitt arrangert årlig fra 1956, med unntak av 2020, da konkurransen ble avlyst på grunn av koronapandemien. Konkurransen blir normalt arrangert over en uke i mai. Opprinnelig besto konkurransen kun av en finale, men etter årtusenskiftet har antall deltagerland økt til over 40. På grunn av dette innførte EBU i 2004 i en semifinale i forkant av finalen. Siden 2008 har det blitt arrangert to semifinaler, og bare vertslandet og fem andre land – Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og Tyskland – er direkte kvalifisert til finalen. I finalen blir det arrangert en telefon- og juryavstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger. Vinneren er den sangen som får flest poeng samlet fra juryene og seerne i finalen. Vinnerlandet får arrangere konkurransen året etter. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
764 | Hva kalles barn av ens foreldres søsken. | De kalles søskenbarn eller fetter/kusine. | Ord og uttrykk | Annet | Tekstsvar |
|
765 | Utdyp begrepet kjernefamilie. | Kjernefamilie, eller elementærfamilie, betegner grunnenheten i menneskelige slektskapssystemer. Slike enheter integrerer slektskapsrelasjonene av første grad, de såkalte primærrelasjonene. Det finnes tre slike relasjoner: ekteskap/anerkjent parforhold, forholdet mellom foreldre og barn (inklusive adoptivbarn), samt forholdet mellom søsken (inklusive adoptivsøsken). I det minste må de to første av disse relasjonene være tilstede for at en enhet kan kvalifisere som en hel kjerne- eller elementærfamilie. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
766 | Forklar begrepet midnattsol. | Midnattssol betegner at Solen er over horisonten hele døgnet. Dette inntreffer nord for den nordlige polarsirkelen og sør for den sørlige polarsirkelen. | Norsk kultur | Naturfag | Tekstsvar |
|
767 | Nevn tre norske byer som har midnattsol. | Bodø, Svolovær, Hammerfest | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
|
768 | Beskriv hvordan man gjør en flikkflakk. | Sørg først for at kroppen er ordentlig varmet opp. Dette kan for eksempel gjøres med å jogge noen runder. Sørg også for å tøye rygg og skruldre. Begynn med å stå rett opp og ned med armene strakt over hodet og blikket vendt fremover. Bøy knerne og sving armene ned for å samle kraft. Skyv så kraftig fra med beina mens du lener deg bakover og svinger armene tilbake over hodet. Beina forlater bakken i det du kaster deg bakover. Strekk armene bak inntil ørene og ta i mot med hendene på gulvet. Bena er strake og fortsetter videre rundt. Stram kjernemuskulaturen under hele bevegelsen. I det beina nermer seg gulvet, skyv fra med skuldrene slik at hendene forlater gulvet og beina treffer bakken med en liten bøy for å absorbere støtet. For å fullføre bevegelsen reiser du deg så opp med armene over hodet igjen. | Ord og uttrykk | Sport | Tekstsvar |
|
769 | Beskriv hvordan man gjør et hallingkast. | Begynn med å samle momentum ved å danse halling. Ta sats fra én fot og spark den andre opp i lufta. Bruk også armene for å skape kraft. Målet er å treffe en hatt som ofte henger på en stang som ofte er holdt av en jente . Roter rundt din egen aksel for å treffe hatten med den utstrekte foten. Land så på føttene med bøy i knærne for å absorbere støtet. Fortsett så gjerne videre med å danse halling. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
|
770 | Forklar hva Ørestundstollen var. | Øresundtollen var en avgift som i årene 1429–1857 ble innkrevd av alle ikke-danske skip som passerte linjen Helsingør–Helsingborg. Den ble innført av Erik av Pommern og var opprinnelig rettet mot hanseatene. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
771 | Forklar hva sameloven er. | Sameloven er en norsk lov som har som formål å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
772 | Fortell hva som skjedde under Lillehammer-saken. | Lillehammer-saken er en av norgeshistoriens mest omtalte drapssaker, hvor norsk-marokkaneren Ahmed Bouchikhi i 1973 ble drept på Lillehammer av israelske agenter, som ved en feil trodde han var en palestinsk terrorist. Han var blitt forvekslet med Ali Hassan Salameh, den antatte lederen av terrorgruppen fra den palestinske organisasjonen Svart September, som drepte elleve israelske idrettsmenn under sommer-OL i München i 1972. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
773 | Hva gjør man på hytta? | På hytta er det vanlig å gå tur, enten på beina eller på ski. Dersom hytta ligger ved sjøen pleier man gjerne å bade og kjøre båt. Mange har ikke internett der, så man leser gjerne bok eller spiller spill. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
774 | Hva er en rebus? | En rebus er en oppgave som består av ord, symboler, tegninger og andre ting som til sammen skal bli et ord eller en setning. | Ord og uttrykk | Sunn fornuft | Tekstsvar |
|
775 | Når har Kong Harald Bursdag? | 21. februar | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
776 | Hvem blir Norges neste dronning? | Mette Marit | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
777 | Dronning Sonja har en sti oppkalt etter seg. Hva heter denne og hvor er den? | Dronning Sonjas panoramatur, også kalt Dronningstien. Denne ligger mellom Kinsarvik og Lofthus i Hardanger. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
|
778 | Hva heter Prinsesse Ingrid Alexandra til etternavn? | Hun har ikke noe etternavn. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
779 | Hvor har Prinsesse Ingrid Alexandra førstegangstjeneste? | Ingeniørbataljon, Skjold Leir | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
780 | Hvilken militær grad har Kronprins Haakon? | Han har graden general i Hæren, admiral i Sjøforsvaret og general i Luftforsvaret. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
781 | Hvilke tresorter er mest vanlig i Norge? | 1. Gran, Furu og Bjørk. 2. Vier, Selje og Pil. 3. Gran, Selje og Eik. | 1. Gran, Furu og Bjørk | Norsk kultur | Naturfag | Flervalg |
782 | Beskriv en Marius genser. | En Marius genser er en strikket genser med et spesielt mønster. De tradisjonelle fargene er blå med hvitt og rødt mønster. Mønsteret er kun på den øvre delen av genseren. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
783 | Hva skjedde 12. mars 2020 i Norge? | Landet stengte ned på grunn av Koronoapandemien. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
784 | Hvilken av disse TV-seriene er det mest sannsynlig at sendes på NRK TV på kveldstid i påskeuken? | 1. Side om Side 2. Shetland 3. Med Monsen på villspor | 2. Shetland | Norsk kultur | Underholdning | Flervalg |
785 | Heidi Weng er kjent for å være en vimsete skiløper. Hun har i et intervju på TV brukt uttrykket: å bøye seg i hatten. Hva er feil med dette uttrykket? | Dette uttrykket er en blanding av uttrykkene "å bøye seg i støvet" og "å ta av seg hatten". Begge uttrykkene betyr å vise respekt eller anerkjennelse. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
|
786 | Skriv en setning der dette uttrykket brukes korrekt: | Å stå på egne bein. | Når man er ferdig på videregående og flytter hjemmefra må man klare å stå på egne bein. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
787 | Skriv en setning der dette uttrykket brukes korrekt: | Å hoppe etter Wirkola. | Å holde en presentasjon etter den flinkeste eleven i klassen er som å hoppe etter Wirkola. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
788 | Skriv en setning der dette uttrykket brukes korrekt: | Som sild i tønne. | Jeg var på Taylor Swift konsert i helgen og det var så mange mennesker at vi stod som sild i tønne foran scenen! | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
789 | Nevn fem ting mange nordmenn forbinder med påske | Kvikk-lunsj, sol, ski, appelsin, lam. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
|
790 | Hvordan smører man langrennsski? | For å ha gode ski trenger man både gli og feste. Sålen til skien er delt inn i to soner, festesone og glisone. Festesonen er midt under. Der bruker man skismøring som passer til temperaturen. Man legger gjerne flere tynne lag md smøring som man gnir ut med en kork. Det er lurt å starte med en litt kaldere smøring innerst og avslutte med den som passer dagens føre ytterst. Glisonen er utenfor festesonen. Denne trenger man ikke pleie før hver tur, men en gang i blant bør man glide den. Da bruker man glider (en slags voks) som man smelter på skien, stryker utover med skistrykejern og skraper av det overflødige. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
|
791 | Hvilke stilarter deler man langrenn inn i? | Skøyting og klassisk. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
|
792 | Hvilket utstyr trenger man for å gå en skitur? | Ski, staver, skisko og klær som passer til å være ute i det gjelende været. Skismøring må man også ha dersom man ikke har felleski. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
|
793 | Hvilket utstyr trenger man når man skal i bakken for å stå på slalom? | null | Ski, staver, slalomstøvler, hjelm, slalombriller og klær som passer til å være ute i det gjelende været. Klærne må gjerne være ganske varme siden man bruker mye tid på å sitte i heisen. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
794 | Kan du gi meg tre tips for å kjøpe færre klær? | 1. Ta godt vare på de tingene du har. Reparer dersom de går i strykker og gjør vedlikehold på de så de holder seg lenger. Eksempler kan være å lappe et hull i en genser eller sette inn skinnhansker med fett så de holder seg fine og ikke sprekker på grunn av tørt skinn. 2. Lån fra noen du kjenner dersom du trenger noe som du tror du ikke kommer til å bruke igjen. 3. Arranger byttekveld med venner. Da kan dere få dere nye klær uten å måtte kjøpe noe! | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
795 | Jeg vil løpe intervaller, men jeg vet ikke helt hvordan man gjør det. Kan du gi meg et forslag? | Intervaller er trening delt opp i tidsperioder der annenhver periode er arbeid og pause. Et forslag kan være 4x4 med 2 minutter pause. Dette betyr at du skal løpe 4 minutter på ganske høy intensitet, deretter har du to minutter pause der du kan gå eller jogge rolig. Dette skal du gjenta 4 ganger. | Ord og uttrykk | Sport | Tekstsvar |
|
796 | Hva betyr "aldri mer 9. april"? | 9. april er datoen Tyskland invaderte Norge i 1940. Slagordet ble laget for å minne oss på hva som kan skje dersom vi ikke opprettholder et sterkt forsvar i Norge. | Ord og uttrykk | Historie | Tekstsvar |
|
797 | Hvem er gutta på skauen? | Gutta på skauen er kallenavnet for motstandsstyrkene i Norge under 2. verdenskrig. | Ord og uttrykk | Historie | Tekstsvar |
|
798 | Hvorfor er Rjukan et kjent sted i Norge? | Under 2. verdenskrig var det en Hydrogenfabrikk på Vemork ved Rjukan. Denne var viktig for tyskerne sin produksjon av atomvåpen ettersom produksjonen av hydrogen førte til utvinning av tungtvann. Det var viktig for Norge å sørge for at tyskerne ikke fikk tilgang til tungtvannet. Resultatet var en sabotasjeaksjon mot Fabrikken, senere kjent som tungtvannsaksjonen. Dette er en av de mest vellykkede sabotasjeaksjonene under 2. verdenskrig og er nok mye av grunnen til at Rjukan er et kjent sted i Norge i dag. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
799 | Hvilken av disse tingene er Hardanger mest kjent for å dyrke? | 1. Tomater 2. Jordbær 3. Epler | 3. Epler | Norsk kultur | Mat | Flervalg |
Subsets and Splits