Unnamed: 0
int64 0
4.9k
| Instruksjon
stringlengths 11
265
⌀ | Input
stringclasses 528
values | Output
stringlengths 1
13.3k
⌀ | Kategori
stringclasses 5
values | Domene
stringclasses 16
values | Oppgavetype
stringclasses 6
values |
|---|---|---|---|---|---|---|
600 | Fortell meg noen viktige fakta om Gro Harlem Brundtland. | Gro Harlem Brundtland var Norges første kvinnelige statsminister og ledet tre Arbeiderparti-regjeringer mellom 1981 og 1996. Brundtland har vært en viktig del av norsk politikk og var en viktig miljø- og kvinnelig profil. Brundtland var også leder for verdenskommisjonen for miljø og utvikling fra 1983–1987, der de blant annet innførte begrepet bærekraftig utvikling. Hun har også hatt ledervev i WHO fra 1998 til 2003. I tillegg til å være politiker er hun også utdannet lege og fra 1969–1974 var hun assisterende overlege ved Oslo Helseråds avdeling for skolehelsetjenesten. Hun var også offentlig engasjert i abort debatten og kjempet for at kvinnen selv måtte ha det endelige ord i abortspørsmål. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
601 | Når spiser man lutefisk i Norge? | I Norge er det vanlig å spise lutefisk i jula og tiden før, gjerne fra slutten av november til jula er forbi. | Norsk kultur | Mat | Tekstsvar |
|
602 | Hvilken severdighet i Bergen kom på UNESCO sin verdensarvliste i 1979? | Bryggen i Bergen kom på UNESCO sin verdensarvliste i 1979. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
603 | Hvilken stavkirke i Luster i Sogn og Fjordane kom på UNESCO sin verdensarvliste i 1979? | Urnes stavkirke i Luster kom på UNESCO sin verdensarvliste i 1979. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
604 | Ifølge teksten gitt, hvilke fylker og kommuner besod Viken av, og hvor lenge var Viken et fylke? | Viken fylke slo sammen fylkene Akershus, Buskerud, Østfold og kommunene Jevnaker, Lunner og Svelvik. Viken ble etablert 1. januar 2020 og ble oppløst 1. januar 2024. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
|
605 | Hvor mange studenter bor i Trondheim kommune? | Trondheim blir omtalt som kunnskapsbyen med sitt mangfold av utdanningsinstitusjoner, studentmiljøer, forsknings- og kompetansemiljøer. I byen bor det 37 000 studenter og 10 000 ansatte i høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
|
606 | Hvem skrev diktet "Aust-Vågøy" som ble spredt illegalt under andre verdenskrig i Norge? | "Aust-Vågøy. Mars 1941" er et dikt skrevet av Inger Hagerup. Diktet handler om den tyske okkupasjonsmaktens represalier etter Operasjon Claymore, også kjent som Svolværraidet, i mars 1941. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
607 | Hvem har skrevet den norske nasjonalsangen? | null | Den norske nasjonalsangen "Ja, vi elsker dette landet" er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
608 | Hva er norges høyeste bygning? | null | Nexanstårnet i Halden er Norges høyeste bygg i dag. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
609 | Hva liker nordmenn best med Norge? | Når nordmenn blir bedt om å rangere hva de liker best med landet sitt, kommer det urnorske på topp: Ytringsfrihet, vår frodige natur og gleden ved å gå på tur. | Nordmenn setter mest pris på ytringsfriheten, naturen og turgleden vi har i Norge. | Leseforståelse | Annet | Tekstsvar |
610 | Når er det påskeaften? | null | Påskeaften er dagen før 1. påskedag, og kan være mellom datoene 21. mars og 24. april. I 2024 faller påskeaften på lørdag 30. mars. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
611 | Når arrangerte Norge vinter-OL i Lillehammer? | null | Norge arrangerte vinter-OL i Lillehammer i 1994 fra 12. til 27. februar. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
612 | Hvilke grener skal det konkurreres i under ski-VM i Trondheim i 2025? | null | Det skal konkurreres i langrenn, kombinert, hopp og para. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
613 | Hvilket fjell er høyest av Galdhøpiggen og Glittertinden? | null | Galdhøpiggen. | Norsk kultur | Geografi | Flervalg |
614 | Hva inngår i den åttende fjellvettregelen? | Vend i tide, det er ingen skam å snu. Revurder planen fortløpende, og velg plan B lenge før du blir utslitt. Har froholdene endret seg? Bør du snu? Har noen i følget problemer med å gjennomføre? Bør gruppa snu? | Underveis på turen bør man revurdere plan, forhold og gruppens gjennomføringsevne. Da skal man vurdere å snu eller velge plan B før man blir utslitt. | Leseforståelse | Sunn fornuft | Tekstsvar |
615 | Hva er husdyr? | null | Husdyr er dyr som er temmet av mennesker og som vi driver avl med gjennom utvalg og paring eller kunstig sædoverføring. Eksempler er kjæledyr som hund og katt, eller produksjonsdyr som storfe. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
616 | Vinnni er en kjent norsk artist. Hva er det ekte navnet hans? | null | Øyvind Sauvik | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
617 | Hvor mangee universiteter, høyskoler og vitenskapelige høyskoler er underlagt Kunnskapsdepartementet? | null | I dag har Norge 10 universiteter, 5 høyskoler og 6 vitenskapelige høyskoler som er underlagt kunnskapsdepartementet. I tillegg finner det private utdanningsinstitusjoner og statlige utdanningsinstitusjoner underlagt andre departementer. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
618 | Oppsummer hovedpunktene i denne nyhetsartikkelen. | [https://www.aftenposten.no/oslo/i/5BmlzK/yr-varsler-sommervarme-i-oslo-til-uken-den-er-naa-avlyst] | Yr, tjenesten fra meterologisk institutt varslet feilaktig om temperaturer opptil 20 grader neste uke. De mistenker kalibreringsfeil, og kan fortelle at riktig temperatur vil være mellom 10-14 grader. | Leseforståelse | Naturfag | Oppsummering |
619 | Basert på teksten, hva heter besteforeldrene til personen? | Jeg bor i et stort, hvitt hus sammen med Per og Kari og hunden vår, Fido. Her har vi bodd i tre år, siden mamma flyttet til Spania. Per og Kari er mammas foreldre. | Personens besteforeldre heter Per og Kari | Leseforståelse | Sunn fornuft | Tekstsvar |
620 | Basert på teksten, hva er tre ting nordmenn liker å gjøre i påsken? | "Påsken har mange symboler, som kyllinger, gåsunger, kors og så videre. De fleste pynter med ulike påskesymboler og bruker påskens farger. I Norge er krim en viktig påsketradisjon, vi leser krimbøker og ser påskekrim på TV. Spill av alle slag inngår også i den norske påskefeiringen, det samme gjør påskenøtter. Påsken er fin tid for å slappe av, til å kose seg sammen med familie og venner, til å spise god mat og ikke minst til å komme seg ut på tur. Vi nordmenn elsker turer og det blir ingen ordentlig påske uten påsketur i den friske luften." | Nordmenn liker å lese/se på krim, spille spill og gå på tur i påskeferien. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
621 | I følge denne teksten er det to matvarer det går mye av i påsken. Hvilke matvarer er dette? | "Påsken er en viktig høytid for kirken, og i mange land er feiringen av påsken viktigere enn julefeiringen. I Norge har vi lange tradisjoner når det gjelder påskefeiring og verdens lengste påskeferie. Mye av den norske påskefeiringen knytter seg til nettopp den lange påskeferien. Den tradisjonelle norske påskeferien tilbringes i påskefjellet og feires med appelsiner, sol, Kvikk-Lunsj og skiturer. At alle reiser bort i påsken er faktisk en myte, mange slapper av hjemme, og bypåske har blitt et populært begrep for folk som satser på påskefeiring i Oslo." | Nordmenn spiser mye appelsiner og Kvikk-Lunsj sjokolade i påsken. | Leseforståelse | Sunn fornuft | Tekstsvar |
622 | Hva er det norske uttrykket som handler om å påta seg flere oppgaver enn man har kapasitet til? | null | Uttrykket lyder som følger: "Å ta seg vann over hodet" | Ord og uttrykk | Sunn fornuft | Tekstsvar |
623 | Hvilket av de tre uttrykkene handler om å ta det rolig? | "Å ta det piano, å være på nett, å henge med hodet" | Å ta det piano er utrrykket som uttrykker å ta det rolig. | Ord og uttrykk | Sunn fornuft | Flervalg |
624 | Hva kalles to ord med samme betydning? | null | To ord som betyr det samme er synonymer. | Ord og uttrykk | Sunn fornuft | Tekstsvar |
625 | Det motsatte av et synonym er et ord som betyr det motsatte av et annet. Hva kalles slike ord? | null | Ord som er motsetninger til hverandre kalles antonymer. | Ord og uttrykk | Sunn fornuft | Tekstsvar |
626 | Hva heter redskapet som vi i norge benytter til å skjære ost til brødskiver? | null | I Norge benytter man gjerne ostehøvelen for å skjære ost til brødskiver. | Ord og uttrykk | Sunn fornuft | Tekstsvar |
627 | Taco er en vanlig rett å spise til middag i Norge, men spesielt en dag er ofte satt av til å spise denne. Hvilken dag er dette? | null | Nordmenn spiser ofte taco på fredager, og av den grunn heter det for mange tacofredag. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
628 | Hva er det som avgjør hvilken bunad man skal ha, i følge tradisjonen? | null | De fleste velger bunad ut fra hvor man bor eller kommer fra, eller hvor slekten kommer fra. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
629 | Avsnittet som er hentet fra ndla beskriver norsk tale. Hva er kjennetegn ved den norske talen, i følge teksten? | Hva særpreger den norske talen? Det er spesielt tonelag, vokalrikdom og noen spesielle konsonantlyder som kjennetegner norsk. | Den norske talen har noen unike særpreg som kjennetegner den. Tonelag, vokalrikdom og noen spesielle konstantlyder er spesielt typisk. | Leseforståelse | Språk | Oppsummering |
630 | Hvilke skriftspråk har vi i Norge? | null | I Norge benyttes skriftspråkene nynorsk og bokmål, og bokmål er det mest utbredte skriftspråket. | Norsk kultur | Språk | Tekstsvar |
631 | Hvordan ble nynorsk oppfunnet? | null | Språkforskeren Ivar Aasen utformet det nynorske språket på 1800-tallet, ved å samle ord og uttrykk fra de moderne norske dialektene og det gamle landsmålet. | Norsk kultur | Språk | Tekstsvar |
632 | Unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige beskrives i teksten, men hvor mange år varte unionen? | Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på unionen mellom Norge og Sverigesom hadde eksistert siden 1814. Oppløsningen av unionen ble vedtatt av Stortinget 7. juni 1905. I Sverige regnes 26. oktober som dagen for unionsoppløsningen. Det var da kong Oscar 2 frasa seg den norske kronen. | Unionen mellom Norge og Sverige varte i 91 år, fra 1814 til 1905. | Leseforståelse | Historie | Oppsummering |
633 | Det norske naturlandskapet kjennetegnes ev en type landskap, som beskrives som en u-formet dal med høye fjell på hver side. Hva kalles slikt landskap, og hvordan er de utformet? | null | Landskapet som beskrives kalles en fjord, og har oppstått som følge av isbreer som har formet landskapet gjennom flere isbreer. | Ord og uttrykk | Naturfag | Tekstsvar |
634 | I juletider spiser nordmenn spesielt to typer middagsretter, hvilke er dette? | null | Tradisjonell norsk julemat er svineribbe og pinnekjøtt, som fremdeles er de to største favorittene på julaften. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
635 | Nordmenn er glad i idrett, men det er en idrett som vi er spesielt glade i, og om vi derfor kaller nasjonalsporten. Hvilken sport er dette? | null | Norsk nasjonalsport er skiidrett. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
636 | Norges lover finnes under en digital tjeneste/nettside. Hva heter denne nettsiden? | null | De norske lovene kan man finne på nettsiden lovdata.no. | Norsk kultur | Litteratur | Tekstsvar |
637 | Hvem vedtar, endrer og opphever de norske lovene? | null | De norske lovene vedtas, endres og oppheves av Stortinget, som er Norges nasjonalforsamling, bestående av folkevalgte representanter fra valgdistriktene. | Norsk kultur | Politikk | Tekstsvar |
638 | Et politisk og juridisk prinsipp om fordeling av makt er nedfelt i den norske Grunnloven. Hvilket prinsipp er dette? | null | Grunnloven nedfeller maktfordelingsprinsippet, som fordeler statsmakten på tre uavhengige institusjoner, en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. | Ord og uttrykk | Politikk | Tekstsvar |
639 | Hvem utfyller de tre uavhengige institusjonene i maktfordelingsprinsippet? | null | Maktfordelingsprinsippet utgjøres av de tre statsmaktene; Stortinget som den lovgivende, regjeringen som den utøvende og domstolene som den dømmende makten. | Norsk kultur | Politikk | Tekstsvar |
640 | Alle kommuner har en ordning for skolebarn i 1. - 4. klasse, som er et tilbud før og etter skoletid. Hvilken ordning er dette? | null | Ordningen kalles skolefritidsordningen (SFO), og er er frivillig og kommunal tilbud. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
641 | Ut fra teksten er det Knivskjellodden eller Kinnarodden som er det nordligste punktet i Norge, avhengig av om man teller med øyene eller ikke. Hvilket av de to stedene er det nordligste punktet hvis en tar med øyene i Norge? | Fastlands-Norge, også kalt hovedlandet, ligger mellom Kinnarodden i Finnmark i nord, som også er det nordligste punktet på det europeiske fastlandet, og Lindesnes i Agder fylke i sør. Øst–vest strekker det seg fra Vardetangen på Lindåshalvøya i Vestland i vest til Kibergneset i Finnmark i øst. Tar en også med øyene, er nordligste punkt i hovedlandet Knivskjellodden på Magerøya, det sørligste skjæret Pysen sørøst for Mandal. Landets vestligste punkt er Holmebåen nord for Utvær fyr som ligger nord for munningen av Sognefjorden, og det østligste er Hornøya øst for Vardø.' | Hvis man tar med øyene i beregningen er Knivskjellodden på magerøya det nordligste punktet i hovedlandet. | Leseforståelse | Geografi | Flervalg |
642 | Hvilken norsk arktiske øygruppe er kjent for sine uendelige områder med uberørt villmark, med dyr som isbjørner. | null | Det norsk arktiske området er øygruppen Svalbard. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
643 | Hvilke tre hovedsesonger har Svalbard? | null | På svalbard har de polarsommer i perioden 17. mai - 30. september, nordlysvinter fra 1. oktober - 28. februar og solvinter fra 1. mars - 16. mai. | Norsk kultur | Naturfag | Tekstsvar |
644 | En ting som er lett å gjenkjenne i de ulike norske dialektene er uttale av 'r'. Hvilke typer uttale har vi i Norge? | null | De norske dialektene bruker skarre-r eller rulle-r. Skarre-r er spesielt vanlig på Vestlandet og Sørlandet. | Norsk kultur | Språk | Tekstsvar |
645 | Norge har et urfolk og fem nasjonale minoriteter. Hvilke er dette? | null | Samene er den norske urbefolkningen, og de nasjonale minoritetene er kvener, skogfinner, jøder, romaner og tatere. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
646 | Hvordan kan jeg lære å strikke? | null | Når du skal lære å strikke bør du starte med noe enkelt, som pannebånd, grytekluter eller vaskekluter. Øvelse gjør mester, og dersom du tester ulike enkle strikkeoppskrifter lærer du flere teknikker og grunnprinsipper. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
647 | Hva trenger jeg for å begynne og strikke? | null | For å strikke trenger du strikkepinner, garn, en liten saks, et målebånd, en god nål og maskemarkører. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
648 | Hvilken type klær bør jeg ha innerst hvis jeg skal ut og gå tur? | null | Ull fungerer alltid best innerst! Det holder deg varm hvis det er kaldt, men puster godt og lukter ikke vondt hvis det blir varmt. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
649 | Hva vil det si å være typisk norsk? | null | Typisk norske verdier er ytringsfrihet, demokrati og likestiling, men hvis vi skal gå dypere inn i hva som er typisk for nordmenn er nærhet til naturen, hyttelivet, 17. mai feiring og janteloven sentralt. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
650 | Hva heter hovedkarakterene i den kjente, norske serien 'Olsenbanden'? | null | Olsenbanden handler om de tre hovedkarakterene Egon, Benny og Kjell. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
651 | Hva er forskjellen mellom skjønnlitteratur og sakprosa? | null | Skjønnlitteratur omfatter fiksjon og oppdiktede sjangre, mens sakprosa er faktatekster som forteller om virkeligheten. | Ord og uttrykk | Litteratur | Tekstsvar |
652 | Hvilke språk snakker de i Belgia? | Belgia har tre offisielle språk, nederlandsk, fransk og tysk.' | De offisielle språkene i Belgia er Fransk, Nederlandsk og Tysk. | Leseforståelse | Sunn fornuft | Tekstsvar |
653 | Hvilke stilarter finnes for klassisk langrennski? | null | Stilartene innen klassisk langrenn er diagonalgang, dobbelttak med fraspark, staking og fiskebein. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
654 | Når er det størst fare for snøskred i fjellet? | null | Faren for snøskred øker ved kraftig snøfall, kraftig vind og rask temperaturøkning. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
655 | Hvordan kan jeg vite om det er snøskredfare? | null | For å finne ut om det er skredfare kan du sjekke værmelding, vurdere hvor bratt terrenget er på et kart og sjekke skredvarselet. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
656 | Når er det sommerferie i Norge? | null | Norsk sommerferie i skolen er opptil ni uker lang, og varer ofte fra den tredje uken i juni til den tredje uken i august. For arbeidstakere er det vanlig å ta tre ukers ferie, gjerne i juli. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
657 | Hva heter selskapet som driver de fleste norske flyplasser? | null | Avinor er navnet på selskapet som driver 43 flyplasser i Norge. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
658 | Når er det valg i Norge? | null | I Norge er både Stortingsvalg og Kommunevalg hvert fjerde år, og de kommer annenhver gang. Det vil si at det i norge hvert andre år er enten kommunevalg eller Stortingsvalg. Neste valg er i stortingsvalget i 2025. | Norsk kultur | Politikk | Tekstsvar |
659 | Hvilken organisasjon i Norge samler inn og publiserer offentlig statistikk relatert til økonomi, befolkning of samfunn? | null | SSB, Statistisk sentralbyrå er den faglig uavhengige institusjonen som leverer fakta til befolkningen. I tillegg driver de med forskning og analyse. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
660 | Oslo er i dag Norges hovedstad. Hva het byen tidligere? | null | Fra 1624 og helt fram til 1924 het byen Christiania eller Kristiania. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
661 | Hvilken styreform har vi i Norge? | null | Norge er et konstitusjonelt monarki, som i praksis betyr at Norge har en konge som landets overhode, men at hans oppgaver er hovedsakelig representative og seremonielle. Folkevalgte organer skal representere de lovgivende og utøvende makter. | Norsk kultur | Politikk | Tekstsvar |
662 | Hva betyr og brukes ordet 'Rex' til, i forhold til norsk kongefamilie? | null | Rex er latinsk for konge, og brukes ofte forkortet til 'R' når kongen undertegner dokumenter. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
663 | Kan du forklare hvordan en norsk kjøttkakemiddag ser ut? | null | Nordmenn spiser gjerne kjøttkaker i en brun saus, sammen med poteter, rørte tyttebær og noe grønnsaker, som erter, kål eller brokkoli. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
664 | Hvordan oppstår nordlys? | null | Nordlys er fenomenet som oppstår ved at elektroner kommer langs magnetfeltet mot jordkloden i høy hastighet. Deretter kolliderer de med de øvre lagene i atmosfæren, slik at gassene som finnes der lyser. | Norsk kultur | Naturfag | Tekstsvar |
665 | Hvor i Norge bør man dra for å se nordlys? | null | Nordlyset kan ses i det vi kaller nordlysovalen, som strekker seg fra Lofoten og følger kysten helt opp til Nordkapp. I tillegg kan det dukke opp i Trøndelag og Sør-Norge. Det er mest vanlig å se fenomenet på nattestid i Nord-Norge, i perioden september til mars. | Norsk kultur | Naturfag | Tekstsvar |
666 | Hvor er den norske realityserien 'Kompani Lauritzen' spilt inn? | null | De fire første sesongene av serien er spilt inn fra Setnesmoen i Rauma kommune, mens den femte og nyeste sesongen har flyttet sitt basested til Bømoen leir i Voss. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
667 | Hva er konseptet i den norske realityserien '71 grader nord'? | null | Den nork realityserien går ut på at deltakerne skal ta seg fra Lindesnes til Nordkapp. Strekningen deles inn i flere etapper og konkurranser underveis, der en og en deltaker sendes ut, slik at det står igjen en vinner til slutt. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
668 | Hvem er Kristoffer Joner? | null | Kristoffer Joner er en av Norges mest kjente skuespillere. Han er blant annet kjent fra filmene Villmark, Bølgen og Krigsseileren. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
669 | Hvordan koker jeg et smilende egg? | null | For å koke et perfekt smilende egg bør du koke opp en kjele med rikelig mengde vann, og deretter forsiktig legge egget i det kokende vannet med en skje, for å unngå at det sprekker. La det koke i 7 minutter, før du legger det over i kaldt vann i et par minutter. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
670 | Hvor mange feil kan jeg ha på teoriprøven for bil for å bestå? | null | For å bestå teoriprøven må du ha minst 38 av 45 riktige svar. Det vil si maks 7 feil. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
671 | Oppsummer følgende tekst kort. | Havet tar opp mye av varmen på planeten og absorberer samtidig en betydelig del av vår menneskeskapte CO2. Det gjør havet surere og varmere - en katastrofe for korallrev, polare områder og det rike mangfoldet av liv som bor der. I følge FNs klimapanel vil alle verdens tropiske korallrev forsvinne dersom verden når en gjennomsnittlig oppvarming på to grader. Selv om vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil likevel mellom 70 og 90 prosent av verdens tropiske korallrev dø. De fleste skallorganismer, inkludert små krepsdyr som er grunnleggende for den marine matkjeden, er sterkt truet av at havet blir surere. Når vannet blir surt, klarer de ikke å lage skallene sine lenger. Dermed kan de forsvinne helt fra havet. Temperaturøkningen på planeten fører til at havisen ved polene på planeten smelter i rekordfart. Under havisen finnes enorme mengder av små hoppekreps, som danner grunnlaget for alt liv ved iskanten. I Barentshavet finnes for eksempel verdens største torskebestand, enorme sjøfuglkolonier og bestander av forskjellige marine pattedyr. Mindre havis fører til alvorlige konsekvenser for artene som har tilpasset seg et liv på, i og under isen gjennom tusenvis av år. | Menneskeskapt CO2 som tas opp i havet fører til varmere og surere hav, som truer verdens korallrev, skallorganismer havisen og en rekke arter og bestander som lever i, på eller under isen i Barentshavet. | Leseforståelse | Naturfag | Oppsummering |
672 | Hvorfor hikker man? | null | Hikke oppstår gjerne av en ukjent årsak, men skyldes en refleks utløst av irritasjon av mellomgulv eller magesekk. | Ord og uttrykk | Sunn fornuft | Tekstsvar |
673 | Hvordan feirer nordmenn at de er ferdige med videregående skole? | Russetiden er en feiring av at man er ferdig med videregående skole. Den starter gjerne med en russedåp i slutten av april, og varer frem til 17. mai. I løpet av russetiden er det vanlig å gå med russeklær, delta på ulike arrangementer, ta "russeknuter" og andre slike tradisjoner. Noen skoler arrangerer også andre ting som russerevy, bøssebæring og temadager. | I Norge feirer man 13 års gjennomført skolegang med "russetiden". En måned hvor avgangselevene går i russedresser, hovedsaklig røde og blå dresser. Mange er med på buss, og ruller rundt i landet og fester både dag og natt. Det er mange tradisjoner knyttet til russetiden, og mange har det veldig gøy, men mange opplever også å bli utestengt og føle seg presset til å gjøre ukomfortable ting for å bli inkludert. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
674 | Når ble grunnloven skrevet og hvordan feirer vi den i dag? | Grunnloven utgjør en skriftlig samfunnskontrakt mellom styrende og styrte. De viktigste prinsippene Grunnloven og dens samfunnskontrakt bygger på, er folkesuvereniteten gjennom bestemmelsene om folkevalgt styre og representasjon, maktfordelingsprinsippet om skillet mellom de lovgivende, utøvende og dømmende statsmakter, samt menneskerettighetene som sikrer borgerne mot rettssikkerhet og vilkårlighet, og fastslår individuelle rettigheter som eksempelvis trosfrihet og ytringsfrihet. § 3 (utøvende makt) i Grunnloven er sammen med § 49 (lovgivende makt) og § 88 (dømmende makt) uttrykk for maktfordelingen i Norge. Grunnlovsutkastet utarbeidet av Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler før riksforsamlingen på Eidsvoll hadde en mer eksplisitt formulering i artikkel 32 (etter amerikansk forbilde med en ordrett oversettelse av Massachusetts grunnlov fra 1780). I § 49 er den lovgivende makten lagt til folket gjennom Stortinget. Den utøvende makten er § 31 (siden 1911) ved kongen sammen med regjeringen. Før 1814 var statsrådene kongens personlige rådgivere og ikke ledere for departementene og forvaltningen. Grunnloven av ga regjeringen en del autonomi overfor kongen ved at § 12 bestemte at statsrådene skulle ha ansvar for hvert sitt saksområde slik at den utøvende makten ble oppdelt etter fagområde. [Wikipedia] | Grunnloven ble skrevet av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Den ble godkjent og underskrevet av Eidsvollmennene den 16. mai 1814, og datert den 17. mai 1814. I dag feirer vi grunnlovsdagen den 17. mai med barnetog gjennom Oslo og slottsparken, korpsmusikk, is og pølser. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
675 | Hva vil det si "å være på buss"? | null | Noen russegrupper sparer opp penger og kjøper en buss som de kjører rundt med i løpet av russetiden i april og mai det siste året på videregående skole. | Norsk kultur | Språk | Tekstsvar |
676 | Datteren min har invitert meg på foreldrerulling, hva er det for noe? | null | Foreldrerulling er en kveld hvor foreldrene til russen får bli med på festing og "rulling" med bussen. Rulling er et utrykk for å kjøre rundt med russebussen mens man fester. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
677 | Hvorfor er poenggrensene til høyere utdanning i Norge så høye i dag? | Poenggrensene til høyere utdanning i Norge, og spesielt de mest populære studiene som medisin, psykologi, juss og teknologistudier, har de siste årene hatt skyhøye poenggrenser. Dette er både fordi noen studier har kjønnspoeng og andre tillegspoeng, i tillegg til at søkere kan få poeng for flokehøyskole, militærtjeneste, og alderspoeng jo eldre de blir. Dette har vært problematisk, og gjort det nesten umulig for søkere å komme inn på de høyeste studiene uten 6 i alle fag på videregående. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
678 | Hvordan ble trollet bekjempet i det følgende barneeventyret? | Det var en gang tre bukker som skulle gå til seters for å gjøre seg fete, og alle tre het de Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss som de skulle over, og under den broen bodde et stort, fælt troll, med øyne som tinntallerkener og nese så lang som et riveskaft.
Først kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broen. Tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.
«Hvem er det som tripper på min bro?» skrek trollet.
«Å, det er den minste Bukken Bruse. Jeg skal til seters for å gjøre meg fet», sa bukken, den var så fin i stemmen.
«Nå kommer jeg og tar deg», sa trollet.
«Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten, jeg. Bare vent litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større.»
«Javel, så gå da, » sa trollet.
Om en liten stund kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen. Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen.
«Hvem er det som tripper på min bro?» skrek trollet.
«Å, det er den mellomste Bukken Bruse som skal til seters for å gjøre seg fet», sa bukken; den var ikke så fin i stemmen, den.
«Nå kommer jeg og tar deg», sa trollet.
«Å nei, ta ikke meg. Bare vent litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større.»
«Javel, så gå da», sa trollet.
Det gikk en stund, og så kom den store Bukken Bruse.
Tripp trapp, tripp trapp, tripp trapp, sa det i broen; den var så tung at broen både knaket og braket under den!
«Hvem er det som tramper på min bro?» skrek trollet.
«Det er den store Bukken Bruse», sa bukken, den var så grov i stemmen.
«Nå kommer jeg og tar deg», skrek trollet.
«Ja, kom du! Jeg har to horn som spyd, med dem skal jeg stikke ut øynene dine! Jeg har to store kampesteiner, med dem skal jeg knuse både marg og ben!» sa bukken.
Og så sprang den på trollet og stakk ut øynene på ham, slo i stykker både marg og ben, og stanget ham utfor fossen. Så gikk den til seters.
Der ble bukkene så fete, så fete at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er ikke fettet gått av dem, så er de der ennå.
Og snipp snapp snute, så er det eventyret ute. | Den store bukken Bruse stakk ut øynene på trollet med to store kampesteiner, slo i stykker marg og ben, og stanget ham utfor fossen. | Leseforståelse | Litteratur | Tekstsvar |
679 | Hvorfor sier noen nordmenn at en skal "slå på tråden" når man skal ringe noen? | Allerede i telegrafen og telefonens barndom ble forbindelseslinjen omtalt som tråden på norsk, dansk og svensk.
Man var dermed på tråden når man hadde samband med hverandre, og man diskuterte noe per tråd. Da islendingene i sin tid skulle sette navn på det nye mediet, tok de i bruk et gammelt ord for tråd, sími, og så sent som i norsk etterkrigsslang kunne det hete «å jodle i hyssingen».
På gamle telefonapparat måtte man løfte røret av en gaffel og betjene en liten sveiv for å sette seg i forbindelse med sentralen. Sveivingen er muligens opphavet til å slå i denne sammenhengen (jf. også uttrykket å slå et nummer). Å slå på tråden kunne også brukes om å telegrafere, og det virker jo vel så logisk (jf. tastingen). Med slag på strenger/tråder har man sendt lydsignaler også før telegrafens tid, men det er uråd å spore uttrykket lenger tilbake. Merk at slå på tråden også brukes på dansk, så opphavet ligger ikke særnorske forhold.
Til slutt: Å slå på strenger er som kjent det samme som å spille på dem, altså få dem til å låte, men det er nok ikke det som ligger under her. | Utrykket "å slå på tråden" kan spores helt tilbake til telegrafens tid, hvor man måtte slå på strenger for å sende signaler. Utrykket ble fortsatt brukt da man på gamle telefonapparat løftet røret og måtte sveive for å komme i kontakt med telefonsentralen, og mange eldre bruker derfor fortsatt utrykket i dag, selvom vi ikke slår på tråden på dagens smarttelefoner. | Ord og uttrykk | Historie | Oppsummering |
680 | Kan du forklare hvordan sangleken for barn med denne teksten foregår? | Slå på ring, slå på ring,
slå på hvem du vil,
slå på kjæresten din om du vil.
Men den du slår den slår du så hardt
så hardt,
så hardt,
så hardt! | Alle barna står i ring og holder hender, bortsett fra en person. Dette barnet går rundt utenfor ringen, mens alle synger teksten. Mens sangen pågår, slår barnet en av barna som står i ringen på ryggen. Den som slår og den som blir slått løper deretter hver sin vei rundt ringen. Så er det om å gjøre å komme først tilbake til den tomme plassen hvor barnet som ble "slått" stod. Den som kommer først frem, får denne plassen. Den som kommer sist frem må gå bak ringen neste gang dere synger, og dunke en ny i ryggen. Denne leken og sangen kan virke ganske brutal til å være en barnelek, men barn i Norge har lekt denne leken i mange år både på lekeplassen og i skolegården. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
681 | Hvordan er det norske skolesystemet bygd opp? | I Norge begynner barna på skolen det året de fyller 6. Barneskolen går over 7 år, før man begynner på ungdomsskolen i 8. klasse. Ungdomsskolen varer i tre år (fra 8. klasse til og med 10. klasse). Etter ungdomsskolen er man ferdig med de 10 obligatoriske skoleårene i Norge, men de fleste velger å søke seg inn på en videregående skole, enten med studiespesialisering i 3 år, så de kan gå høyere utdanning etterpå, eller med yrkesfag, hvor man blir lærling og kommer raskere ut i en mer praktisk jobb. Både skolen og utdanningen i Norge er gratis, og finansieres av staten gjennom skatteordningene i landet. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
|
682 | I følge norske tradisjoner, hva er vanligst å spise på julaften? | De fleste nordmenn spiser enten ribbe eller pinnekjøtt til middag på julaften. Mange har riskrem eller multekrem med mandel til dessert. Den rundt bordet som får mandelen vinner en marsipangris. | Norsk kultur | Mat | Tekstsvar |
|
683 | Når er vinterferien i Norge? | Skolene i Norge har som regel vinterferie hvert år i uke 8 eller 9. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
|
684 | Basert på denne teksten. Hvilke sentrale utfordringer ved å lære norsk fremheves? | Har du noen gang lurt på hvordan det er å lære norsk som andrespråk?
Å lære et helt nytt språk kan virke ganske vanskelig.
For de som har et annet morsmål, kan det være vanskelig å lære og få sjansen til å bruke norsk i hverdagen.
Vi har snakket med en ekspert om akkurat dette.
Hvem lærer norsk?
– De fleste innvandrerne som kommer til Norge, lærer seg norsk, sier Gølin Christine Kaurin Nilsen. Hun er språkforsker ved Universitetet i Stavanger.
I 2022 var det 28.379 innvandrere i Norge som fikk opplæring i norsk, ifølge Statistisk sentralbyrå. Rundt en tredel av dem var mellom 26 og 35 år gamle og det var flere kvinner enn menn som lærte seg norsk.
– Barn kommer fordi de følger med foreldrene sine når de flytter for å jobbe eller når de flykter, sier Nilsen.
Ifølge Nilsen er det mange grunner til at folk flytter til Norge.
Mange voksne flytter for å få jobb, og da blir barna ofte med. Andre kommer til Norge på grunn av krig eller katastrofer i landet de kommer fra.
Engelsk er ikke så annerledes fra norsk
Det å snakke engelsk fra før av kan gjøre det både lettere og vanskeligere å lære seg norsk.
Mange norske ord ligner på de engelske ordene for samme ting, som for eksempel kniv og knife. Det er fordi ordene stammer fra det samme språket, nemlig gammelnorsk.
Norsk tilhører den germanske språkfamilien. Det betyr at det deler mange likheter med andre språk som svensk, dansk, tysk og engelsk.
Men det er også mange forskjeller mellom norsk og engelsk. Mange vokaler på norsk likner på hverandre, noe som gjør det vanskelig for engelsktalende å skille dem fra hverandre.
– Vi har mange vokaler langt fremme i munnen, og det er ganske uvanlig, sier Nilsen.
I, y, e og ø kan høres like ut og det er måten du former munnen på som gjør lydene forskjellige.
Forskjellige måter å lære norsk
For noen innvandrere kan det være vanskelig å lære norsk selv om de bor i Norge.
– Barn og voksne som snakker engelsk, får ikke så mye mulighet til å bruke norsken sin fordi folk snakker til dem på engelsk, sier Nilsen.
Men det er noen som likevel greier å bli motivert til å lære seg norsk.
Nilsen har tidligere jobbet på et språklæringssenter og har møtt noen av elevene sine igjen senere.
Hun nevner blant annet en voksen mann som var sjef på et dataingeniørfirma. Han skulle lære seg norsk i Norge.
– I starten snakket alle i firmaet bare engelsk på møtene. Men etter hvert innså eleven min at «skal jeg komme videre med norsken min, så må jeg bruke det i litt andre situasjoner enn kafé, pub, fritid og fotball», forteller Nilsen.
En annen student, som var en indisk lege, synes også det var vanskelig å lære norsk.
For å hjelpe ga Nilsen henne en bok.
– I den boka sto det mye om forskjellige sykdommer og om symptomer og medisiner og om alt sånt som leger trenger å kunne snakke om på norsk. Da ble hun veldig motivert, for det var hennes fagområde.
Morsmålet kan dø ut
Nilsen mener også at det er viktig at de som kommer til Norge, prøver å beholde sitt eget språk.
– Jeg synes det er veldig trist at mange barn opplever at morsmålet deres ikke har noen verdi, og at den kunnskapen som de har i et annet språk ikke betyr noe på skolen, sier Nilsen.
Dessverre mister mange barn språket sitt sin hvis de ikke bruker det.
– Jeg synes skolen må bli enda flinkere til å ta vare på og ikke minst vise fram de forskjellige språkene som barna i skolen kan. Jeg håper alle barn og unge som snakker flere språk, vil være stolte av at de kan dette. | Teksten beskriver særlig utfordringen for engelsktalende å lære seg riktig bruk av vokaler på norsk. Mange vokaler på norsk ligner på hverandre, og de kan være vanskelig å skille fra hverandre. I, y , e og ø kan alle høres like ut når man er vant med vokallydene på engelsk. | Leseforståelse | Språk | Oppsummering |
685 | Hva er synet til intervjuobektet på det å lære seg norsk som innvandrer? | Har du noen gang lurt på hvordan det er å lære norsk som andrespråk?
Å lære et helt nytt språk kan virke ganske vanskelig.
For de som har et annet morsmål, kan det være vanskelig å lære og få sjansen til å bruke norsk i hverdagen.
Vi har snakket med en ekspert om akkurat dette.
Hvem lærer norsk?
– De fleste innvandrerne som kommer til Norge, lærer seg norsk, sier Gølin Christine Kaurin Nilsen. Hun er språkforsker ved Universitetet i Stavanger.
I 2022 var det 28.379 innvandrere i Norge som fikk opplæring i norsk, ifølge Statistisk sentralbyrå. Rundt en tredel av dem var mellom 26 og 35 år gamle og det var flere kvinner enn menn som lærte seg norsk.
– Barn kommer fordi de følger med foreldrene sine når de flytter for å jobbe eller når de flykter, sier Nilsen.
Ifølge Nilsen er det mange grunner til at folk flytter til Norge.
Mange voksne flytter for å få jobb, og da blir barna ofte med. Andre kommer til Norge på grunn av krig eller katastrofer i landet de kommer fra.
Engelsk er ikke så annerledes fra norsk
Det å snakke engelsk fra før av kan gjøre det både lettere og vanskeligere å lære seg norsk.
Mange norske ord ligner på de engelske ordene for samme ting, som for eksempel kniv og knife. Det er fordi ordene stammer fra det samme språket, nemlig gammelnorsk.
Norsk tilhører den germanske språkfamilien. Det betyr at det deler mange likheter med andre språk som svensk, dansk, tysk og engelsk.
Men det er også mange forskjeller mellom norsk og engelsk. Mange vokaler på norsk likner på hverandre, noe som gjør det vanskelig for engelsktalende å skille dem fra hverandre.
– Vi har mange vokaler langt fremme i munnen, og det er ganske uvanlig, sier Nilsen.
I, y, e og ø kan høres like ut og det er måten du former munnen på som gjør lydene forskjellige.
Forskjellige måter å lære norsk
For noen innvandrere kan det være vanskelig å lære norsk selv om de bor i Norge.
– Barn og voksne som snakker engelsk, får ikke så mye mulighet til å bruke norsken sin fordi folk snakker til dem på engelsk, sier Nilsen.
Men det er noen som likevel greier å bli motivert til å lære seg norsk.
Nilsen har tidligere jobbet på et språklæringssenter og har møtt noen av elevene sine igjen senere.
Hun nevner blant annet en voksen mann som var sjef på et dataingeniørfirma. Han skulle lære seg norsk i Norge.
– I starten snakket alle i firmaet bare engelsk på møtene. Men etter hvert innså eleven min at «skal jeg komme videre med norsken min, så må jeg bruke det i litt andre situasjoner enn kafé, pub, fritid og fotball», forteller Nilsen.
En annen student, som var en indisk lege, synes også det var vanskelig å lære norsk.
For å hjelpe ga Nilsen henne en bok.
– I den boka sto det mye om forskjellige sykdommer og om symptomer og medisiner og om alt sånt som leger trenger å kunne snakke om på norsk. Da ble hun veldig motivert, for det var hennes fagområde.
Morsmålet kan dø ut
Nilsen mener også at det er viktig at de som kommer til Norge, prøver å beholde sitt eget språk.
– Jeg synes det er veldig trist at mange barn opplever at morsmålet deres ikke har noen verdi, og at den kunnskapen som de har i et annet språk ikke betyr noe på skolen, sier Nilsen.
Dessverre mister mange barn språket sitt sin hvis de ikke bruker det.
– Jeg synes skolen må bli enda flinkere til å ta vare på og ikke minst vise fram de forskjellige språkene som barna i skolen kan. Jeg håper alle barn og unge som snakker flere språk, vil være stolte av at de kan dette. | Personen som blir intervjuet i denne teksten, Gølin Christine Kaurin Nilsen, uttrykker forståelse for at mange innvandrere har problemer med å lære seg det norske språk. Hun trekker fram de norske vokalene som et eksempel på noe mange sliter med å uttale riktig. Hun nevner også at mange barn og voksne som snakker engelsk, ikke får mye mulighet til å bruke norsk fordi så mange snakker til dem på engelsk. I tillegg viser Nilsen bekymring over at mange innvandrerbarn opplever at morsmålet ikke er til noen nytte for dem og at det er viktig at skolen blir flinkere til å hjelpe barna ta vare på deres flerspråklige bakgrunn. | Leseforståelse | Språk | Oppsummering |
686 | Hvorfor er råning populært i bygdene og mindre tettsteder? | Råning er en aktivitet som er populært mange steder i Norge, også i større byer, men kanskje særlig i bygdene og mindre tettsteder. En av årsakene er nok ganske enkelt færre tilbud til fritidsaktiviteter og færre møtepunkter for unge. Råning er en mulighet for folk å samles og gjøre noe sosialt sammen. Bil blir fort viktigere for de fra mindre tettsteder der kollektivtilbudet er begrenset, og folk bor mer spredt. I bygder og mindre tettsteder kan det og være mindre politi- eller tilsynspersonell sammenlignet med byområder. Dette kan føre til mindre håndhevelse av lover og regler knyttet til råning, og dermed oppmuntre til aktiviteten. Råning er også en mulighet til å vise fram sin bilen sin på, og mange som råner er opptatt av å ha et personlig preg på kjøretøyet sitt. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
687 | Hvorfor regner det mye i Bergen? | Bergen er en by ved havet og omgitt av syv fjell. Når fordampet vann fra havet svever inn over byen blir ansamlingene av fuktighet presset opp og avkjølt i møte med fjellene. Vanndampen ender opp med å kondensere og bli til regn. Byen er også omgitt av fjorder som bidrar til den høye luftfuktigheten. Dette er hovedårsaken til at Bergen by er en av de våteste i Norge. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
|
688 | Oppsumer det viktigste fra denne teksten med 7 punkter | Oslofjorden er syk, og dyrelivet sliter.
En av grunnene er at vi bruker fjorden som et kjempe-toalett.
Kloakken vår inneholder nemlig stoffet nitrogen som skader havet.
Regjeringen foreslår blant annet at det skal bli ulovlig å tømme kloakken fra båter i fjorden.
Samtidig har selskapet Chemring Nobel, som lager drivstoff til raketter og kjemikalier til våpen, fått lov til å dumpe 200 tonn nitrogen på samme sted.
Norge må kunne forsvare seg
Ung.forskning.no snakker med Helge Husby. Han er daglig leder i Chemring Nobel.
– Ukraina er i krig og Norge har hjulpet til med våpen, sier han.
Da må vi fylle opp våre egne våpenlagre igjen. Da må vi lage sprengstoff.
Men når sprengstoffet er klart, blir det masse nitrogen til overs.
– Det må vi legge fra oss et sted, sier Husby.
Regjeringen har gitt selskapet lov til å dumpe nitrogen i havet. Tillatelsen gjelder fram til 1. januar 2028.
Steroider for algene
– Hva er problematisk med nitrogenutslipp i havet?
– Nitrogen er helt nødvendig for at planter skal vokse. Men blir det for mye, blir det ordentlig ubalanse, sier André Staalstrøm. Han er forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
For mye nitrogen fungerer nesten som steroider.
Og nå slippes nitrogenet ut fra mange kanter.
– Fra jordene våre, avløpene og ulike selskaper som Chemring Nobel, sier han.
Slutten for andre krabater
Det er algene i havet som stortrives med nitrogen. Og da bruker de også opp mye av oksygenet i vannet.
Det betyr slutten for andre krabater.
– Det blir ulevelig for fisk, krabber og annet liv på bunnen, sier han.
Det ser forskerne i Sandvika innerst i Oslofjorden.
– Der er det knapt liv igjen. Når vi undersøker havbunnen, ser vi at det var masse liv tidligere. Det har dødd på grunn av oss mennesker og utslippene våre.
En rask bestilling
– Hvorfor må nitrogenet dumpes akkurat i Oslofjorden?
– Det finnes ingen fornuftig måte å samle opp nitrogen på i dag. Når vi har renset avløpsvannet, er det fortsatt nitrogen igjen, sier Husby fra Chemring Nobel.
Det ender i Oslofjorden.
– Vi slipper ikke ut nitrogen fordi vi synes at det er fint. Det er konsekvensen av at vi må lage mer våpen til Norge, sier han.
De har fått en rask bestilling fra den norske regjeringen. Norge og landene vi er alliert med trenger våpen så raskt som mulig.
– Da skjer det før vi har klart å lage en god renseteknologi, sier han.
Vil gjenvinne
Oslofjorden betaler altså prisen for at vi skal ha våpen som kan holde oss trygge.
– Vi kommer til å slippe ut en del i 2024, mer i 2025 og så mest i 2026, sier Husby.
Etter det skal det bli mindre utslipp.
– Vi vil ha på plass et gjenvinningsanlegg innen to år, sier han.
Da kan nitrogenet fanges opp og brukes til andre nyttige ting.
– Men vi kan ikke bare bygge et renseanlegg fordi vi har plass og penger. Det må godkjennes. Det jobber vi med nå, sier han.
– Dere lager og selger sprengstoff til Norge. Det tjener dere penger på. Bør dere betale noe tilbake til miljøet? Som en miljøkvote?
– Det vil jeg ikke mene noe om nå, sier Husby.
Ett av de beste renseanleggene
– Hvorfor finner vi ikke bedre løsninger på utslippene?
– Det er et godt spørsmål, sier havforsker Staalstrøm.
Han sier at det handler om tid og penger.
– Regjeringen ønsker sprengstoff nå og er enige om at det må leveres veldig fort.
De har altså ikke tid til å finne bedre løsninger.
Havforskeren sier at Chemring Nobel allerede har et av de beste renseanleggene.
– Problemet er at det fortsatt ikke er bra nok til å rense bort alt, sier han.
Og da ender det masse nitrogen i havet vårt. | - Oslofjorden er forurenset og dyrelivet sliter
- En av hovedårsakene er de store mengdene nitrogen som dumpes her
- Nitrogen er et biprodukt i sprengstoffproduksjon
- Selskapet Chemring Nobel har fått tillatelse til å dumpe 200 tonn nitrogen i Oslofjorden
- Nitrogen fungerer som gjødsel for alger som forbruker oksygen i vannet dyrelivet sårt trenger
- Regjeringen ønsker sprengstoff produsert så raskt som mulig i forbindelse med krigen i Ukraina
- Renseanlegget selskapet allerede har på plass er ikke godt nok til å rense bort alt nitrogenet, og restene ender i Oslofjorden. | Leseforståelse | Naturfag | Oppsummering |
689 | Oppsumer teksten med et avsnitt | Det finnes folk som kan prate hull i hodet på hvem som helst.
De kalles alt fra notoriske skravlebøtter, snakkemaskiner og tvangssnakkere til personer med kronisk munndiaré.
Kjennetegnene på skravlebøttene er at ordene bare velter ut, ett etter ett, uten stopp – og at de sjelden slipper andre til i samtalen.
Hva er det med disse folkene som prater ustoppelig? Og hvordan skal en som prater normalt mye, hanskes med dem?
Mangel på impulskontroll
Det er lett å tenke at skravlebøttene er selvopptatte mennesker. De liker sannsynligvis å høre sin egen stemme og mener de har viktige ting å komme med.
Men ofte skyldes tvangssnakkingen det motsatte, nemlig usikkerhet.
Overdreven snakking kan knyttes til alt fra ADHD, autisme, angst og depresjon til mangel på impulskontroll, ifølge en artikkel om temaet i The Washington Post.
Snakkingen kan også skyldes at personen er ensom.
Kanskje vi bør se på hva roten til all snakkingen er, før vi setter inn tiltak mot den? foreslår den amerikanske professoren Susan Krauss Whitbourne. Hun har skrevet en artikkel i Psychology Today om hvordan man bør hanskes med folk som snakker for mye.
Whitbourne viser til en studie blant allmennleger som må håndtere svært pratsomme pasienter. Hva gjør de for å avdekke hva som feiler pasienten innimellom all praten, og hvordan avslutter de på en god måte?
Dette gjorde legene
De hadde strategier for hvordan de skulle forstå årsakene til all pratingen og hvordan de skulle komme seg ut av den:
• Du bør gi en eller annen form for følelsesmessig støtte hvis du mistenker at den overdrevne praten kommer fra ensomhet.
• Du bør prøve å få personen til å komme fram til poenget, altså det han eller hun faktisk vil si.
• Personen kan for eksempel være nervøs, så det kan hjelpe å gi dem en følelse av trygghet.
Når praten med pasienten hadde gått for langt, ble disse tipsene aktuelle:
• Du bør ikke være altfor direkte til å begynne med. Det er altså ingen god idé å be tvangssnakkerne om å være stille.
• Du bør se etter muligheter som kan begrense snakkingen, for eksempel å få andre med inn i samtalen.
• Dersom det er helt nødvendig å avbryte, vis empati og prøv å gjøre det med humor. Å bli avbrutt kan være svært ydmykende.
Whitbourne kaller disse strategiene for empatiske måter å avbryte samtaler med pasienter på. Men hva om du havner ved siden av en skravlebøtte på bussen? Eller i et bryllup? Og du egentlig ikke er så veldig opptatt av empatien?
Da har en annen amerikansk psykolog konkrete råd:
Avvise folk på bussen
Ty Tashiro har skrevet en hel bok om sosial usikkerhet der han foreslår konkrete grep for å hanskes med tvangssnakkere, blant annet omtalt i Aftenposten.
Et av grepene er å gjenta det vedkommende har sagt, slik at hun eller han forstår at du faktisk har hørt etter. Deretter flytter du oppmerksomheten over på deg selv og forteller noe liknende du har opplevd. Eller så starter du et helt nytt samtaletema der du tar kontrollen.
Tashiro foreslår også å sette grener, for eksempel hvis du blir sittende ved siden av en skikkelig skravlebøtte på bussen.
Da kan du starte med å si at du sikkert har tid til å snakke en liten stund, men at du også trenger å få litt hvile eller har planer om å lese en bok. Det kan virke avvisende, men er likevel en høflig måte å si nei til for mye prat på, ifølge Tashiro.
Irritert og lite verdsatt
– Dette er noe alle kan kjenne seg igjen i, sier Thomas Hansen, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Han sikter til det å håndtere personer i livet som prater for mye.
– Det kan være venner, kollegaer eller andre som tar stor plass, vinkler alt på seg selv og virker selvopptatte og uinteresserte i andre, sier Hansen til forskning.no.
– I møte med disse kan man føle seg både oversett og brukt, irritert og lite verdsatt.
Hansen mener det kan være svært vanskelig å håndtere dette, spesielt for dem som har et nært forhold til tvangssnakkere.
– Det gjelder særlig de som er i en avhengighetssituasjon med vedkommende, noe som kan gjøre det vanskelig å si fra eller trekke seg unna, sier han.
For eksempel om det gjelder foreldre eller sjefer. Han har derfor et konkret forslag:
– Kanskje føler du deg mindre frustrert og overkjørt hvis du tar samtalene via headset mens du går en tur eller vasker huset.
Hva gjør du dersom du selv snakker for mye?
Hansen forteller at enveiskommunikasjon kan bli et stort problem i forhold mellom mennesker.
– Dårlig sosial kompetanse kan føre til at man støter folk fra seg, ikke blir inkludert og at man opplever ensomhet, sier han.
Et selvsagt råd for dem som selv prater for mye, er å vie andre mer respekt og oppmerksomhet, ifølge Hansen.
– Man bør også reflektere over om man selv er en slik person. Kanskje man kan spørre en nær venn om dette, da man ikke alltid er klar over det selv, sier han.
Må tåle pinlig stillhet
Siri Leknes tror at de som strever med å slutte å snakke, er drevet av en redsel for å kjenne på den kleine stillheten som oppstår når ingen prater.
Hun er norsk hjerneforsker og professor i nevrovitenskap ved Universitetet i Oslo.
Kanskje man bør øve på å tåle pinlig stillhet?
Leknes tok selv et kurs i pedagogikk ved Oxford der hun og andre som skulle undervise, ble opplært til å tåle pinlig stillhet. Der mente de at det å vente lenge nok til at noen svarer eller stiller spørsmål, er helt sentralt for å bli en god underviser.
– Det hadde jeg god nytte av, selv om det kjentes veldig kleint å gjennomføre, og jeg opplevde en betydelig stressreaksjon, forteller hun.
Leknes sier at redselen for å bli sosialt avvist – og behovet for anerkjennelse – er en av de aller sterkeste driftene vi mennesker har.
– Og begge mekanismer spiller nok inn hos dem som ikke helt klarer å slutte å snakke, sier hun. | Artikkelen diskuterer fenomenet med personer som prater overdrevet mye, ofte referert til som "skravlebøtter" eller "tvangssnakkere", og hvordan man håndterer dem. Det påpekes at overdreven snakking kan skyldes usikkerhet, og det foreslås ulike strategier for å håndtere situasjonen. Dette inkluderer å gi følelsesmessig støtte, hjelpe personen med å komme til poenget, og å avbryte samtalen på en empatisk måte. Et eksempel på dette kan være å få andre inn i samtalen. Hvis det er helt nødvendig å avbryte, prøv å gjøre det med humor. Psykologiske og sosiale faktorer som sosial avvisning, behovet for anerkjennelse og redsel for pinlig stillhet diskuteres også, sammen med forslag til hvordan man kan håndtere ens egen tendens til å snakke for mye. Det blir nevnt at man kan spørre en venn hvis man er usikker om det faktisk er tilfelle. Til slutt fremheves viktigheten av å tåle pinlig stillhet som en del av å forbedre sosiale ferdigheter. | Leseforståelse | Språk | Oppsummering |
690 | Hvorfor er russefeiringen i Norge så mye kritisert? | Russefeiringen i Norge er en ganske annen i dag enn for eksempel 50 år siden. Selve tidsrommet er utvidet, festingen er hardere og det brukes mye mer penger enn før på russebusser og feiringen generelt. Skadelig alkoholforbruk, seksuelle overgrep og hærverk er blitt mer utbredt som en konsekvens av oppskaleringen. Gruppepress og utestenging er også utfordringer mange av de som deltar på feiringene opplever. Noen kritiserer også russetiden for å være for preget av kommersialisering og materialisme, der fokus ofte ligger på å bruke mye penger på klær, russebuss, fester og andre aktiviteter, heller enn å verdsette mer meningsfulle eller ikke-materielle aspekter ved avslutningen på skolegangen. De fleste russ føler at kritikken er urettferdig og ser på hendelsene som enkelttilfeller. Russens oppførsel forklares ofte med at dette er ungdom som har behov for frihet og lek i det som er avslutningen på 13 års allmennutdanning. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
691 | Hvem var Quisling og hvilken rolle hadde han under 2. verdenskrig? | Vidkun quisling var fra 1942 statsoverhodet i Norge og drivkraften i kampen mot skolen og kirken for å nazifisere Norge. Han deltok personlig i deportasjonen av jødene og tvunget arbeidstjeneste. Han ble i 1945 henrettet for landsforræderi.
Quisling jobbet før krigen for Fridtjof Nansen med humanitært arbeid i Ukraina, Sovjetunionen. De og en liten gruppe andre mennesker skulle kartlegge forholdene for befolkningen i landet, og det viste seg fort at det som før var matmangel hadde utviklet seg til en utstrakt hungersnød som tok livet av millioner. Det var her Quisling først fikk se hva kommunismen kunne gjøre med et land, noe som drev han mot det ekstreme høyre.
Videre ble han mer og mer radikalisert. Han skrev en rekke artikler som ble samlet til en bok «Russland og vi» der han beskrev marxismen som en hindring for samfunnet der «lavere rasestoff» styrtet «høyre rase». Han gikk så inn i politikken og var fra 1931-1933 forsvarsminister for bondepartiet. I 1933 grunnla han sitt eget parti «Nasjonal samling» der han utnevnte seg selv til «fører». Partiet var tydelig fascistisk og fikk aldri noen reel politisk makt. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
692 | Hva var konsekvensene av Quisling styre? | Tap av norsk selvstendighet: Quislings samarbeid med Nazi-Tyskland førte til at Norge mistet sin selvstendighet og ble underlagt tysk kontroll.
Forfølgelse av jøder og andre minoriteter: Quislings regjering var med på å gjennomføre nazistenes politikk med forfølgelse av jøder og andre minoriteter i Norge.
Motstandskamp: Quislings samarbeid med nazistene førte til en voksende motstandskamp i Norge, der både sivile og militære grupper kjempet mot den tyske okkupasjonsmakten og deres norske samarbeidspartnere.
Økonomiske tap: Samarbeidet med Nazi-Tyskland førte også til store økonomiske tap for Norge, som mistet kontrollen over mange av sine naturressurser og økonomiske virksomheter.
Rettsoppgjør: Etter krigen ble Quisling arrestert og stilt for retten for landsforræderi. Han ble funnet skyldig og henrettet. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
693 | Ifølge denne teksten, hvordan er fremtidsutsiktene for spillindustrien i Norge? | På lik linje med mange andre bransjer, opplevde internasjonal spillbransje en nedgang som følge av koronapandemien.
I Norge, derimot, har pilen pekt oppover.
Spillrapporten 2022 viser at den norske spillbransjen har økt i både omsetning og antall ansatte. Det er Virke Produsentforeningen og Norsk filminstitutt (NFI) som står bak rapporten.
Tall fra fjoråret har ikke kommet enda, men Åse Kringstad, som er bransjeleder for Virke Produsentforeningen, forteller at det ser lyst ut.
– Spillbransjen er en kreativ næring i stor vekst, og det ser vi også i Norge, sier Kringstad.
Ifølge Spillrapporten er dataspill Norges største kultureksport.
Åse Kringstad i Virke Produsentforeningen ser lyst på fremtiden til norsk spillbransje.
FOTO: VIRKE PRODUSENTFORENINGEN
Selv om våre skandinaviske naboer ligger et godt stykke foran, viser fjorårets tall at den norske bransjen har tatt store steg.
– Det er jo en bransje der våre naboland er blant de virkelig store i verden, og vi trenger en målrettet satsing for at også Norge kan ta del i denne spennende vekstnæringen.
Spillbransjen har blitt et større satsingsområde for regjeringen de siste årene. I 2023 er det satt av nesten 60 millioner kroner til NFI sine tilskuddsordninger til spill og spillutvikling.
Skandinavia er store internasjonalt
Spillanmelder i NRK, og spilljournalist i Level Up, Rune Fjeld Olsen, har fulgt både norsk og internasjonal spillbransje i en årrekke.
– Det er en stadig mer kompetent spillindustri som jeg ser tar skritt som er veldig spennende.
Han påpeker også avstanden til våre nordiske naboer.
– Den norske spillindustrien skynder seg langsomt, men vi ligger et godt stykke unna våre naboer i Sverige, Danmark og Finland.
Men det har skjedd fremskritt her i landet. Et mellomstort selskap fra Bergen er et godt eksempel på det.
– Dirtybit har gjort det imponerende godt over mange år. Det er de aller største internasjonale selskapene som dominerer markedet for mobilspill, og det gjør at det står desto mer respekt av at et relativt lite norsk selskap hevder seg så bra over tid, sier Kringstad i Virke Produsentforeningen.
Milana Lapina, en av de ansatte i Dirtybit, jobber med designet til det nye Fun Run-spillet som snart skal lanseres.
FOTO: LOTTE SOLHEIM JOHANNESSEN / NRK
Rekordår i fjor
Midt i Bergen sentrum er lokalene til et spillselskap som har gjort det stort i utlandet. Med 25 ansatte, har Dirtybit slått gjennom i et «umulig» marked: spillmarkedet.
– På et tidspunkt hadde vi den mest nedlastede appen av alle apper i USA, sier Anette Dahlstrøm Ståløy, markedsdirektør i Dirtybit.
Selskapet står blant annet bak mobillspillserien Fun Run, som ble utgitt i 2012. Siden den gang har spillene blitt lastet ned over 150 millioner ganger. Og det har skjedd så å si uten markedsføring.
– Da vi nådde våre første 100 millioner nedlastinger, hadde vi ikke gjort betalt markedsføring. Det var kun nedlastinger gjennom organisk vekst, altså at folk for eksempel deler det med venner i sosiale medier, forklarer Ståløy.
Det ferske regnskapet, som NRK har fått tilgang til, viser at de hadde rekordomsetning i fjor. Fra 2021 til 2022 økte omsetningen med nesten 5 millioner kroner.
– Det er den høyeste omsetningen vi har hatt, og det er på et spill som er syv år gammelt. Så vi gjør det fortsatt veldig bra, sier driftsdirektør Elisabeth Heimdal Nes.
REKORDOMSETNING: Dirtybit sin omsetning gikk opp med 13 millioner fra 2021 til 2022. Derimot skyldes størsteparten, rundt 8 millioner, en regnskapsteknisk endring. Den reelle økningen er derfor på 5 millioner, opplyser selskapet.
FOTO: LOTTE SOLHEIM JOHANNESSEN / NRK
Mangfold i fokus
I spillindustrien generelt er kvinneandelen lav. Ifølge Spillrapporten var kvinneandelen i norsk spillbransje på 22 prosent i 2021.
I Dirtybit er halvparten av ledergruppen kvinner. Kvinner utgjør totalt 40 prosent av alle de ansatte i selskapet.
– Det gir oss ulike impulser og ulike tanker. Vi er en kreativ bedrift, så det å ha litt ulike synspunkter er jo kjempenyttig når man skal komme opp med nytt innhold, sier Nes.
I tillegg kommer nær halvparten av de 25 ansatte fra et annet land enn Norge.
– Det er en stor fordel at vi har folk med veldig ulik smak. Vi har flere forskjellige referansepunkter og flere ting vi kan hente inspirasjon fra, sier teknologidirektør i Dirtybit, Martin Nybø Vagstad.
– Fremtiden er lys
NRKs spillanmelder har latt seg imponere av det bergensbaserte selskapet.
– Jeg ser hvordan Dirtybit inspirerer og engasjerer den norske spillbransjen. Jeg er rett og slett bare imponert over hva de har fått til, og det tror jeg mange andre er også, sier Olsen.
NRKs spillanmelder, Rune Fjeld Olsen, har troa på fremtiden til den norske spillbransjen.
FOTO: SIRI VÅLBERG SAUGSTAD / NRK
Samtidig som Dirtybit har hatt rekordår, er det flere norske selskaper som har opplevd vekst. Det vitner om en bransje som bare vil fortsette å vokse, ifølge Olsen.
– Jeg tror fortsatt fremtiden er lys, og jeg tror mange bare går og venter på et norsk gjennombrudd. Da kommer resten av den norske spillbransjen til å følge etter. Det kommer til å ha en snøballeffekt som vil være utrolig viktig, avslutter han. | I Norge har spillbransjen opplevd vekst til tross for nedgangen som rammet den internasjonale spillbransjen under koronapandemien. Ifølge Spillrapporten 2022 har den norske spillbransjen økt i både omsetning og antall ansatte, noe som viser en positiv utvikling. Dataspill er nå Norges største kultureksport, og selv om landets naboland har en mer etablert spillindustri, jobbes det hardt for å korte ned forspranget. Det har også hjulpet at regjeringen har økt satsingen på spillbransjen de siste årene, og det er satt av betydelige midler til Norsk filminstitutts tilskuddsordninger til spill og spillutvikling. Selskaper som Dirtybit fra Bergen har gjort det stort internasjonalt. Fun Run, et mobilspill lansert i 2012, er lastet ned 150 millioner ganger. Til tross for mangfold og vekstutfordringer i bransjen, er fremtidsutsiktene lyse, og flere norske selskaper forventes å følge etter i deres suksessspor. | Leseforståelse | Underholdning | Oppsummering |
694 | Analyser de to diktene "Til foråret" og "jeg har en fin dialog gående med skogen". Fremhev likheter og forskjell | TIL FORAARET
O Foraar! Foraar! red mig!
Ingen har elsket dig ømmere end jeg.
Dit første Græs er mig meer værd end en Smaragd.
Jeg kalder dine Anemoner Aarets Pryd,
skjøndt jeg nok veed, at Roserne ville komme.
Ofte slyngede de Fyrige sig efter mig.
Det var som at være elsket af Princesser.
Men jeg flygtede: Anemonen, Foraarets Datter, havde min Tro.
O vidn da, Anemone, som jeg fyrigen har knælet for!
Vidner, foragtede Løvetand og Leerfivel,
at jeg har agtet eder meer end Guld, fordi I ere Foraarets Børn!
Vidn, Svale, at jeg gjorde Gjæstebud for dig som for et
hjemkommet fortabt Barn, fordi du var Foraarets Sendebud.
Søg disse Skyers Herre og bed, at de ikke længer maae ryste Naale
ned i mit Bryst fra deres kolde blaa Aabninger.
Vidn, gamle Træ, hvem jeg har dyrket som en Guddom
og hvis Knopper jeg hvert Foraar har talt ivrigere end Perler!
Vidn Du, som jeg saa ofte har omfavnet
med en Sønnesønssøns Ærbødighed for sin Oldefader.
Ah ja, hvor tidt har jeg ikke ønsket at være en ung Løn
af din udødelige Rod og at blande min Krone med din!
Ja, Gamle, vidn for mig! Du vil blive troet.
Du er jo ærværdig som en Patriark.
Bed for mig, skal jeg øse Viin paa dine Rødder
og læge dine Ar med Kys.
Din Krone maa alt være i sit fagreste Lysgrønt,
dine Blade alt suse derude.
O Foraar! den Gamle raaber for mig, skjøndt han er hæs.
Han rækker sine Arme mod Himlen, og Anemonerne,
dine blaaøiede Børn, knæle og bede at du skal
redde mig -- mig, der elsker dig saa ømt
///
noen ganger forteller jeg trærne
jeg kjenner meg som et temmelig hemmelig kunstverk | «Til foråret» er et dikt skrevet av Henrik Wergeland i 1845. Diktet «jeg har en fin dialog gående med skogen» er skrevet av Kristian Bergquist i 2019. De handler begge om naturen, men de bærer særpreg fra tiden de ble skrevet i.
Naturens skjulte skjønnhet står sentralt både i Wergelands, så vel som Bergquists, sitt dikt. «Til foråret» er en hyllest til våren og all blomstring som følger med. Alminnelig ugress som løvetann og hestehov blir hyllet som mer verdt enn gull for Wergeland. På samme måte bringer Bergquist ordinære trær fram som hemmelige kunstverk vi hver dag ser forbi.
Dikter-jeget i «Til foråret» har et desperat, men også opplyst, forhold til naturen. En dødssyk Wergeland ber en bønn til våren: Ta vare på meg slik jeg har tatt vare på deg. I kontrast til dette er dikter-jeget i Bergquist sitt dikt nærmest uvitende over det vakre en kan finne i det helt ordinære i naturen. Når jeget snakker om seg selv og hvordan han føler seg oversett utbryter trærne det samme.
I variasjonen av hvor mye oppmerksomhet dikter-jegene gir naturen ser vi kjennetegn fra de ulike litterære epokene. Under romantikken hyllet alle innenfor kunsten naturen. Det var om å gjøre å fange det uutsigelige og den rå og åndelige kraften som lå her. I det 21. århundre har vi delvis glemt dette. Vi har forurenset og forsømt naturen. Bergquist ønsker å minne oss på hvordan trær og planter rundt oss egentlig er hemmelige kunstverk.
To tidsepoker med bevisstgjøring av naturen. To dikt med ulik vinkling. Wergeland forkynner at naturen er hans/vår vakre redning. Bergquist minner oss på akkurat dette budskapet. | Leseforståelse | Litteratur | Tekstsvar |
695 | Hva var årsakene til borgergkrigene på 1100-tallet? | Det var mange borgerkriger på 1100-tallet på grunn av tronfølgerelgene. Det var tillat med samkongedømme og hvilken som helst kongssønn kunne kreve kronen. Dette førte til mange grupperinger. Det var ikke lenger mulig å skaffe rikdom fra plyndring i utlandet så mange vendte blikket inn mot Norge for å finne ut av hvordan de kunne utnytte situasjonen. Det å gjøre tjenester for kongen var ofte lukrativt. Med alle motsetningene mellom landsdelene og de mange kongsemnene skulle det ikke mye til før det brøt ut konflikt | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
696 | Lag et dystopisk dikt basert på sigbjørn obstfelders "jeg ser" som tar for seg mobilavhengighet og sosiale medier | Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.
Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.
En regndråbe!
Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.
Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.
De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.
Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser paå de ludende heste.
Hvor de gråblå skyer blir tunge.
Jeg ser, jeg ser …
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt … | Jeg ser
Jeg ser på den hvite himmel
Jeg ser på det blå hav
Jeg ser på den grønne skog
Dette var altså verden
Dette var livets vugge
10 prosent!
Jeg ser på de voldsomme juv
Jeg ser på alle falske slott
Jeg ser på spindelvevet vi har spunnet
Dette er altså livet
Dette er altså menneskets bane
0 prosent!
Jeg ser på min fraværende bror
Jeg ser på min søsters falske smil
Jeg ser på meg selv i et speil
Jeg ser
Men ingen ser tilbake | Leseforståelse | Litteratur | Tekstsvar |
697 | Hvordan burde man lese bøkene til en mann som Knut Hamsun? | Vi burde lese Hamsuns bøker med kunnskap om at han var nazist. Han hadde utvilsomt mye å si for norsk litteratur utover sine egne bøker. Han inspirerte mange til å ta del i sjangrene nyromantikk og vitalisme. Bøkene hans kan også gi oss godt innsyn i den kulturhistoriske perioden han levde i. Det er mulig å beskrive problemer i samfunnet, og være kilde til andre selv. Det er Hamsun et eksempel på. Så lenge man er bevisst på de ekstreme holdningene Hamsun sto for, er det mye man kan lære om nyromantikken gjennom tekstene hans. | Norsk kultur | Litteratur | Tekstsvar |
|
698 | Lag en liste for og imot hvorfor man burde bruke engelsk som akademisk arbeidsspråk. | For
- Det er avgjørende at kunnskapen og forskningen som gjøres i Norge er på et språk flest mulig forstår.
- Det blir da lettere for andre nasjoner å dra nytte av norske publikasjoner.
- Norsk er et lite språk og det har ikke alltid bredden av ord man trenger for å forklare tunge akademiske temaer.
Imot
- Nordmenn vil miste akademiske ord og begreper hvis de aldri brukes.
- Det er veldig mange som ikke kan lese og fullt forstå akademisk engelsk.
- Publikasjoner kan oversettes.
- Det kan svekke statusen til det norske språk i samfunnet ellers.
- Det kan skape et skille mellom akademia og resten av samfunnet.
- Norsk er et språk alle i Norge kan forstå, det er ikke engelsk. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
699 | Basert på denne artikkelen hva ønsker avsenderen i denne artikkelen fra «framtiden i våre hender» å oppnå? | MYTE 1: Norge er et gressland som kun egner seg til å dyrke gress til husdyra våre, så hvis vi skal spise mer plantebasert må vi bare importere mer mat.
Vi har store arealer i Norge som egner seg best til beite eller til å produsere gress til fôr. Men samtidig har vi rikelig med god matjord som egner seg til å dyrke matvekster over hele landet. De best egnede områdene for planteproduksjon er på Østlandet, Jæren og i Trønderlag, men over hele landet finnes det velegnede arealer for å dyrke grønnsaker, frukt, bær og korn – som er den maten myndighetene anbefaler oss å spise mer av for kloden og kroppens del.
Men for å få dette til, trenger vi en politisk satsning på grønt- og kornsektoren! I dag dominerer husdyrene landbrukssektoren, og over 90 prosent av arealet og av tilskuddene går til husdyrproduksjon. Det viser at det ikke er areal det er mangel på, men politiske insentiver for mer plantebasert matproduksjon.
Landbruksforskningen er tydelig: Vi kan mangedoble produksjonen av matvekster i Norge sammenlignet med i dag, med langt større avlinger av matkorn, poteter, grønnsaker, samt en betydelig økning av belgvekster, frukt og bær. Vi har både areal og klimatiske forhold over hele landet som egner seg til å produsere langt mer av disse matvekstene.
I dag importerer vi mye av dyrefôret og over halvparten av grønnsakene og frukten vi spiser. Det betyr at hvis vi skal øke selvforsyningen, er det ikke mer kjøttproduksjon som trengs: Vi må dyrke mer planter i Norge - først og fremst som mat til folk.
Det er ikke overalt i Norge det lønner seg med stordrift, monokultur og industrielt landbruk. I mange kuperte områder langs kysten og i fjellet vil det fungere bedre med mindre gårdsbruk der matproduksjonen er mer variert. Med en blanding av store og små bruk, kan vi ha et levende landbruk i hele landet med matvekster der vi har forholdene til det, og husdyr der jorden er for karrig eller bratt.
Du kan lese mer om hvordan vi kan omstille jordbruket og kostholdet vårt i miljøvennlig retning her.
✱ Konklusjon:
Norge mer MER enn et gressland: Vi kan produsere langt mer grønnsaker, frukt, belgvekster og korn enn det vi gjør i dag, og det er faktisk nødvendig dersom vi skal ha høyere selvforsyning og importere mindre mat. Det vi mangler er politiske insentiver som gjør det lønnsomt for bønder å produsere mer grønt - og gjør det lett for oss å velge rett i butikken!
MYTE 2: Det er bedre for klima med lokalt kjøtt enn langreist soya eller avokado.
Det finnes mye forskning på klimapåvirkningen fra matproduksjon, og både nasjonale og internasjonale forskningsrapporter kommer til den samme konklusjonen: Dersom vi spiser mer plantebasert kost og mindre kjøtt, vil det kunne redusere de globale klimagassutslippene betraktelig. Dette gjelder uavhengig av hvor plantematen er produsert, siden transport kun utgjør en ørliten del av klimaavtrykket til maten vår.
Miljødirektoratets klimautredninger viser at det å følge norske kostråd ved å spise mindre rødt kjøtt og mer grønnsaker, frukt, bær og korn, er det klimatiltaket med aller størst klimaeffekt frem mot 2030. Det er altså ikke et tiltak som krever at vi skal kutte ut kjøtt, men spise litt mindre enn i dag. I tillegg viser Klimautvalget 2050 at vi ikke kommer utenom omlegging av kostholdet dersom vi skal nå nasjonale klimamål.
Husdyrproduksjon – det vil si kjøtt, egg, meieri og andre animalske produkter – står for så mye som 57 prosent av alle klimautslipp fra matproduksjon på verdensbasis, som er dobbelt så mye som utslippene fra planteproduksjon. Kjøttproduksjon står for rundt 90 prosent av utslippene fra norsk matproduksjon.
Proteinholdige planter slipper ut rundt en tiendedel av det rødt kjøtt gjør per kilo råvare. Denne forskjellen er så stor at selv hvis man måler på næringsstoffer, som utslipp per kilo protein, opprettholdes forholdet med at plantebaserte proteinkilder er mindre klimaintensive enn rødt kjøtt.
Det er store forskjeller i utslippsintensitet på ulike matvarer innen kategoriene kjøtt og grønt. Her er det spesielt avgjørende hva slags innsatsfaktorer som trengs i produksjonen, som hvor mye – og hva slags – fôr, vann og gjødsel som brukes, om produksjonen bidrar til arealendringer og hvorvidt produksjon er på friland eller inne i energikrevende driftsbygg.
Samtidig er de store linjene så tydelige at vi med sikkerhet kan si at dersom vi både spiser og produserer mer grønt og matkorn, ville dette være positivt for klimaet. Denne påstanden er understøttet av data fra FN og norske myndigheter.
Ved siden av klimaspørsmålet er det viktig å vurdere hvilken påvirkning matproduksjonen har på naturen. Bærekraft handler om mer enn kun klimautslipp. Det er også et godt naturtiltak å spise mer plantebasert, fordi det gir langt mer avling per dekar og krever færre naturressurser.
Naturpanelet (IPBES) peker på industriell husdyrproduksjon som en av de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold globalt, i stor grad fordi hele 30 prosent av verdens nyttbare landareal brukes til beite og fôrdyrking. Dermed legger kjøttproduksjonen beslag på mye areal og medfører mye nedbygging av natur. I et naturperspektiv er kampen om knappe arealer helt sentral. Mer nedbygging av natur til matproduksjon eller veibygging betyr færre leveområder for ville planter, dyr og insekter – og færre naturlige karbonlagre.
Det er naturlig at en så sentral næring som matproduksjon opptar store arealer globalt. Men når planteproduksjon gir opptil ti ganger så mye energi per dekar som kjøttproduksjon, er det ineffektiv arealbruk å bruke mesteparten av matjorda til kjøttproduksjon. Dersom vi spiser mer plantebasert, vil vi trenge mindre areal til matproduksjonen som helhet, og dette vil gjøre det mulig å bevare mer uberørt natur og gjenopprette naturområder som har vært ødelagt av annen bruk. Mer naturskog og representativt vern av økosystemer vil kunne styrke det biologiske mangfoldet.
Samtidig er det slik at ekstensivt husdyrhold, hvor dyrene går ute på beite, har skapt gode forhold for enkelte arter og et særegent biologisk mangfold. Det såkalte kulturlandskapet – tradisjonelle beitemarker og slåttemarker hvor det ikke gjødsles med mineralgjødsel – er artsrike områder. Når disse områdene ikke beites ned, kan rødlista arter gå tapt. Samtidig kan det å tilbakeføre noe av dette arealet til vill natur gi gode levevilkår for andre arter og andre naturtyper.
Fordi en intensivering av kjøttproduksjonen har ført til nedleggelse av gårder og at husdyrene våre står mer på bås og spiser kraftfôr, gror mange av disse kulturlandskapene igjen. Kraftfôret bidrar også til et annet stort miljøproblem utenfor Norges grenser, da det medvirker til avskoging i regnskogene med påfølgende store klimagassutslipp og artstap.
Det vil derfor være bra for natur og biologisk mangfold om det ble produsert mer planter og mindre kjøtt, samtidig som husdyrene går mer ute og beiter på kystlynghei, på setrer og ellers på utmark og eksisterende kulturlandskap med rikt artsmangfold. Mer beite for dyrene er god dyrevelferd, og dessuten god ressursutnyttelse siden vi er et land med store eksisterende utmarksbeiteområder.
Flere rapporter har konkludert med at en kombinasjon av mer plantebaserte kosthold og bruk av agroøkologiske jordbruksmetoder, vil ha en svært positiv effekt på klima og natur. På økologiske gårder er det dokumentert høyere artsmangfold, bedre vannkvalitet og bedre jordhelse. Mer planteproduksjon og mindre kjøtt vil kreve mindre areal og ressurser, så derfor kan mer natur få stå uberørt. Bruk av agroøkologiske metoder vil bidra til mer robuste økosystemer og mindre miljøskade i jordbruksarealene.
✱ Konklusjon:
Plantebasert mat har langt lavere klimaavtrykk enn kjøtt, og forskjellene er så store at det er uavhengig av hvor langt maten har reist før den havner på tallerkenen din. Det gir også store positive natureffekter å velge mer plantebasert mat. Men samtidig som vi går over til mer plantebasert mat, bør vi også gjøre matproduksjonen mer bærekraftig ved å redusere bruk av sprøytemidler og velge miljøvennlige driftsmetoder som styrke biomangfold og matjord. Det er også mange gode grunner til å velge lokal mat (som ikke handler om klima eller natur), så det beste er å både spise endel plantebasert og lokal mat som er i sesong.
MYTE 3: Vi trenger kjøtt i et sunt kosthold.
Dette er et vanlig utsagn fra kjøttbransjen selv, og her har faktisk.no gjort jobben for oss, ved å gjennomgå hva kostrådene og helseforskningen anbefaler: Helsemyndighetene sier nemlig at det ikke er nødvendig med kjøtt for å ha et sunt kosthold og få dekket behovet for næringsstoffer. Det betyr ikke at det er usunt å spise moderate mengder kjøtt, men at det også går fint an å ha et sunt kosthold uten kjøtt.
Det første rådet i de nye kostrådsanbefalingene lyder: “Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede”. Altså går klima- og helseforskningen hånd i hånd og anbefaler at vi spiser mest mat fra planteriket – det betyr grønnsaker, belgvekster, frukt, bær og korn.
Kostrådene anbefaler at frukt, grønnsaker og grove kornprodukter bør være del av alle måltider. De anbefaler også villfisk, bønner og linser som gode proteinkilder. Her er det ingen anbefalt maksgrense, men en anbefalt minimumsgrense for et sunt kosthold.
Kjøtt er blant de matgruppene hvor man har en anbefalt maksgrense, sammen med sukker og salt. Spesielt rødt kjøtt (storfe, sau og svin) bør begrenses av ernæringshensyn. Kostrådene fraråder altså ikke å spise kjøtt overhodet, men sier at man bør begrense det til rundt 350 gr rødt eller bearbeidet kjøtt i uka. 350 gr er nok til rundt to middager med kjøtt og noe kjøttpålegg gjennom uka, så med andre ord vil mange oppleve at de allerede lever innenfor kostrådenes anbefalinger her.
Ernæringsmessig er det ikke slik at dersom vi spiser mindre kjøtt, må kjøttet erstattes gram for gram med plantebaserte proteiner som erter og linser. Nordmenn flest får allerede i seg mer enn nok proteiner i kostholdet, og «kun» 27 prosent av dette kommer fra kjøtt. Brød (18 prosent) er den nest viktigste proteinkilden i gjennomsnittskostholdet, og deretter fisk (11 prosent) og meieriprodukter (melk og yoghurt 11 prosent; ost 7 prosent). Når vi skal spise mindre kjøtt, kan vi også spise mer av råvarer som har noe lavere proteininnhold uten at dette gir negativ helseeffekt: Grønnsaker, nøtter, villfisk, grove kornprodukter, og en moderat mengde meieriprodukter. Her vil det selvfølgelig være variasjon i behov og forbruk mellom befolkningsgrupper av ulik alder og kjønn.
✱ Konklusjon:
Du kan ha et sunt kosthold også uten kjøtt. Kostrådene har ingen minsteanbefaling for kjøttspising, slik de har med blant annet frukt, grønnsaker og korn. Kostrådene anbefaler at man spiser maksimalt 350 gram rødt eller bearbeidet kjøtt i uka, som holder til et par kjøttmiddager og litt kjøttpålegg hver uke. | Forfatteren av denne artikkelen ønsker å opplyse om vanlige misforståelser når det kommer kosthold, kjøtt og planteproduksjon. Den er sterkt vinklet for å overtale mottaker til å spise mindre kjøtt og mer plantekost. Framtiden i våre hender er en interesseorganisasjon for natur, klima og miljø. De jobber aktivt for å påvirke folk og politikere i en klimavennlig retning. Denne artikkelen er ikke noe unntak. Forfatteren tar for seg påstandene: «Norge er et gressland som kun egner seg til å dyrke gress til husdyra våre», «Det er bedre for klima med lokalt kjøtt enn langreist soya eller avokado.» og «Vi trenger kjøtt i et sunt kosthold.». Disse argumenterer han/hun imot ved å hente informasjon fra miljødirektoratet, klimautvalget og annen forskning på området. Alt dette gjøres for å overbevise folk om å spise mindre kjøtt. | Leseforståelse | Annet | Oppsummering |
Subsets and Splits