url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Pseudosymmachia | 2023-02-04 | Pseudosymmachia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1912', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Pseudosymmachia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Pseudosymmachia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke, rødbrune oldenborrer. Oversiden er fint og nokså tett punktert.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Pseudosymmachia Dalla Torre, 1912
Pseudosymmachia babai Kobayashi, 1990
Pseudosymmachia brevicollis Moser, 1915
Pseudosymmachia brevispina Nomura, 1977
Pseudosymmachia callosiceps Frey, 1972
Pseudosymmachia clypeata
Pseudosymmachia costata
Pseudosymmachia excisa
Pseudosymmachia flavescens
Pseudosymmachia formosanus (Nijima & Kinoshita, 1927)
Pseudosymmachia fukiensis
Pseudosymmachia glabrosa Zhang, 1992
Pseudosymmachia impressifrons
Pseudosymmachia kaschmirensis
Pseudosymmachia longiuscula Zhang, 1992
Pseudosymmachia manifestes
Pseudosymmachia montana
Pseudosymmachia nitididorsis
Pseudosymmachia rugipennis
Pseudosymmachia setifrons
Pseudosymmachia similaris
Pseudosymmachia similis
Pseudosymmachia thibetana Moser, 1914
Pseudosymmachia tuberculifrons
Pseudosymmachia tumidifrons (Fairmaire, 1887)
Pseudosymmachia wulaiensis
Pseudosymmachia yunnanensis
== Eksterne lenker ==
Bilde av Pseudosymmachia wulaiensis
(en) Pseudosymmachia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Pseudosymmachia hos NCBI
Pseudosymmachia – detaljert informasjon på Wikispecies | Pseudosymmachia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,300 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nordlandsbunaden | 2023-02-04 | Nordlandsbunaden | ['Kategori:Bunader', 'Kategori:Kultur i Nordland'] | Nordlandsbunaden for kvinner er en brodert bunad i grønt eller blått, som først ble presentert og godkjent i Hålogaland Ungdomslag i 1928. I det bunaden i stor grad er basert på draktmateriale fra Vefsn er den også kjent som Vefsnbunad.
| Nordlandsbunaden for kvinner er en brodert bunad i grønt eller blått, som først ble presentert og godkjent i Hålogaland Ungdomslag i 1928. I det bunaden i stor grad er basert på draktmateriale fra Vefsn er den også kjent som Vefsnbunad.
== Tilblivelse ==
I lengre tid fantes det ikke andre bunader i Nord-Norge enn Nordlandsbunaden, og den er regnet som bunad for både Nordland, Troms og Finnmark. Det var ungdomslagene på Helgeland som på 1920-tallet så behovet for en egen bunad for området, og i 1926 satte ned ei nemnd for å samle sammen draktmateriale fra området og komponere en bunad. Dette arbeidet ble gjennomført av Astrid Langjord, Anne Svare og Inga Rørvik. Den aller første nordlandsbunaden ble vist frem på årsmøtet til Hålogaland ungdomslag i ungdomslokalet Nybrotsheimen i Meisfjord i Leirfjord en av de første dagene i juli 1928. Den aller første nordlandsbunaden ble også utstilt i de store butikkvinduene til karl Jacobsens Enke i Sjøgata i Mosjøen.
Nordlandsbunaden for kvinner er en fritt komponert bunad, hvor broderiene er hentet fra to tøystykker funnet på gården Røyten i Vefsn, og fasongen er inspirert av brudekjole fra Ravassåsen i Vefsn. Bunadsbroderiet var inspirert og kopiert fra et gammelt broderi på to tøystykker som feilaktig har blitt kalt "en bringeklut og en lomme".
Det var Dina Kulstad som hadde skaffet tøystykkene med broderi fra "kona i Røyten". Røyten var en husmannsplass under Rynes, beliggende midt mellom Kulstadsjøen og Rynes, omtrent fire kilometer nord for Mosjøen. I dag er det ikke noe igjen av hverken det gamle Rynes eller Røyten. Rynes ble ødelagt av jernbanesporet som ble anlagt over tunet på 1930-tallet, og de siste restene i Røyten ble revet da riksveien forbi ble utvidet. Hvem var "kona i Røyten"? Hun het Nikoline Marie Thomassen (1881-1964), og overtok Røyten etter sine foreldre. Sammen med sin mann, Gustav Thomassen (1882-1955), fikk hun syv barn.
På Helgeland var det ingen tradisjon med bringekluter fra 1700-tallet og fremover. De to tøystykkene ble høsten 2017 undersøkt på nytt, og det viser seg at de mest sannsynlig er to deler av en gammel lue for kvinner. Tøystykkene er i rokokkostil, og dermed trolig sydd på slutten av 1700-tallet/tidlig 1800-tall. Ifølge muntlig tradisjon, skal de ha blitt brodert av en mann, og det er én mann som utmerker seg, nemlig Ole Henrichsen. Han var oldefaren til Nikoline ("kona i Røyten"), og ble født i 1774. Han giftet seg 18. oktober 1803 med Maren Hass Larsdatter Agersborg, som skulle arve Rynes. Han var skredder selv, og sønn av skredderen Oluf Smith. Selv om det ikke er gitt at mannlige skreddere også drev med prydsøm, er ikke dette noe vi kan utelukke. På denne tiden var en silkelue noe av det gjeveste en kvinne kunne ha. Det kan tenkes at Ole sydde den grønne lua som en gave til sin kone, en lue som lignet på de mønstrede silkeluene som vår så ettertraktet.
Helt frem til krigen (1940-45) var bunaden grønn. De som broderte og sydde bunaden, gikk fri for fargestoff til tøyet. De eksperimenterte og fikk frem den fine blåfargen som er brukt i dag. Den originale er altså grønn, og senere ble også den blå fargen godkjent.
I 2009 ble bunaden kåret til Norges vakreste bunad i en spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Flid Husfliden.
== Utforming ==
Livet og stakken på bunaden er i grønt eller blått ullstoff, i kvalitetene klede eller toskaft. Livet har et brodert blomstermotiv foran og bak, og stakken har det samme blomstermotivet som bord nederst. Det brukes en hvit linskjorte til bunaden, med stående krage og hvitsøm på hals- og håndlinninger. Bunadens forkle er stripet i samme farger som i bunaden, og ved bruk av sjal gjentas også de samme stripene og fargene her.Det finnes en rynkepullue til bunaden som er basert på luetypen som var i bruk i store deler av Norge på tidlig 1800-tall. Bunaden har eget sølv, utarbeidet av gullsmed Aksel Rørvik fra Mosjøen.
== Referanser ==
5. "Nye funn omkring originalbroderiet til nordlandsbunaden" av Kari Sommerseth Jacobsen, i Årbok for Helgeland 2018. | Nordlandsbunaden for kvinner er en brodert bunad i grønt eller blått, som først ble presentert og godkjent i Hålogaland Ungdomslag i 1928. I det bunaden i stor grad er basert på draktmateriale fra Vefsn er den også kjent som Vefsnbunad. | 1,301 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schering_AG | 2023-02-04 | Schering AG | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1851', 'Kategori:Tyske farmasøytiske selskaper'] | Schering AG var et tysk kjemisk og farmasøytisk konsern med hovedkontor i Wedding i Berlin. Det ble etablert i 1851 og eksisterte til 2006, da det fusjonerte med Bayer og inngikk i Bayer Schering Pharma, fra 2011 Bayer HealthCare Pharmaceuticals.
Schering AG hadde ca. 26 000 ansatte i 140 avdelinger verden rundt og en årlig bruttoinntjening på oppimot 50 milliarder kroner før fusjonen.Det amerikanske farmasøytiske selskapet Schering Corporation, senere Schering-Plough, var opprinnelig et datterselskap av Schering AG. Schering AG var notert på Frankfurt-børsen.
| Schering AG var et tysk kjemisk og farmasøytisk konsern med hovedkontor i Wedding i Berlin. Det ble etablert i 1851 og eksisterte til 2006, da det fusjonerte med Bayer og inngikk i Bayer Schering Pharma, fra 2011 Bayer HealthCare Pharmaceuticals.
Schering AG hadde ca. 26 000 ansatte i 140 avdelinger verden rundt og en årlig bruttoinntjening på oppimot 50 milliarder kroner før fusjonen.Det amerikanske farmasøytiske selskapet Schering Corporation, senere Schering-Plough, var opprinnelig et datterselskap av Schering AG. Schering AG var notert på Frankfurt-børsen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Schering – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Schering AG var et tysk kjemisk og farmasøytisk konsern med hovedkontor i Wedding i Berlin. Det ble etablert i 1851 og eksisterte til 2006, da det fusjonerte med Bayer og inngikk i Bayer Schering Pharma, fra 2011 Bayer HealthCare Pharmaceuticals. | 1,302 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Schering-Plough | 2023-02-04 | Schering-Plough | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Farmasøytiske selskaper'] | Schering-Plough Corporation, opprinnelig Schering Corporation, var et amerikansk farmasøytisk selskap. Det var opprinnelig et datterselskap av Schering AG, men ble et selvstendig selskap under første verdenskrig. I 1971 fusjonerte Schering Corporation med Plough, og ble da Schering-Plough. Schering-Plough ble kjøpt opp av Merck & Co. (kjent som MSD utenfor USA og Canada) i 2009, og det fusjonerte selskapet fikk navnet Merck & Co.
| Schering-Plough Corporation, opprinnelig Schering Corporation, var et amerikansk farmasøytisk selskap. Det var opprinnelig et datterselskap av Schering AG, men ble et selvstendig selskap under første verdenskrig. I 1971 fusjonerte Schering Corporation med Plough, og ble da Schering-Plough. Schering-Plough ble kjøpt opp av Merck & Co. (kjent som MSD utenfor USA og Canada) i 2009, og det fusjonerte selskapet fikk navnet Merck & Co.
== Referanser == | Schering-Plough Corporation, opprinnelig Schering Corporation, var et amerikansk farmasøytisk selskap. Det var opprinnelig et datterselskap av Schering AG, men ble et selvstendig selskap under første verdenskrig. | 1,303 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harish | 2023-02-04 | Harish | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn'] | Harish (hindi: हरीश) er et indisk mannsnavn. Harish også ett av de mange navnene på den hinduistiske guden Vishnu. Navnet må ikke forveksles med arabiske og greske Haris.
| Harish (hindi: हरीश) er et indisk mannsnavn. Harish også ett av de mange navnene på den hinduistiske guden Vishnu. Navnet må ikke forveksles med arabiske og greske Haris.
== Etymologi ==
Harish er en moderne transkripsjon av Harisha (sanskrit: हरीश). Navnet er dannet av hari (हरि), «gulbrun», og isha (ईश), «herre». Hari kan også referere til dyr med gulbrun farge, som løver og aper.
== Utbredelse ==
Harish er et vanlig navn i India, men er lite utbredt i andre land.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Harish og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Harish-Chandra (1923–1983), indisk-amerikansk matematiker
Harish Johari (født 1934), indisk forfatter, maler og skulptør
Harish Manwani (født 1952), indisk forretningsmann
Harish Kumar (født 1975), indisk skuespiller
Harish Raghavendra (født 1976), indisk sanger
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Harish
(en) Think Baby Names: Harish | | kjønn = mann | 1,304 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Willy_Brandt-prisen | 2023-02-04 | Willy Brandt-prisen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Tysk utenrikspolitikk', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2000', 'Kategori:Willy Brandt-prisen'] | Willy Brandt-prisen, på tysk der Willy-Brandt-Preis, er en pris som blir delt ut av Den norsk-tyske Willy brandt-stiftelsen (die Norwegisch-Deutsche Willy-Brandt-Stiftung) hvert år. Den går til personer eller institusjoner som har gjort en særdeles fortjenestefull innsats for å fremme de tysk-norske forbindelsene på sine felter.
Prisen er oppkalt etter den tidligere tyske forbundskansleren Willy Brandt (1913–1992).
| Willy Brandt-prisen, på tysk der Willy-Brandt-Preis, er en pris som blir delt ut av Den norsk-tyske Willy brandt-stiftelsen (die Norwegisch-Deutsche Willy-Brandt-Stiftung) hvert år. Den går til personer eller institusjoner som har gjort en særdeles fortjenestefull innsats for å fremme de tysk-norske forbindelsene på sine felter.
Prisen er oppkalt etter den tidligere tyske forbundskansleren Willy Brandt (1913–1992).
== Prismottakere ==
=== 2000 ===
Jahn Otto Johansen, norsk journalist
Gabriele Haefs, tysk oversetterPrisen ble delt ut av forbundskansler Gerhard Schröder og statsminister Jens Stoltenberg i Oslo rådhus.
=== 2001 ===
Klaus Liesen, tidligere administrerende direktør i Ruhrgas AG
Olav Christopher Jenssen, billedkunstnerPrisen ble delt ut av utenriksminister Thorbjørn Jagland og Berlins ordfører Klaus Wowereit i Rathaus Schöneberg 4. juli.
=== 2002 ===
Wenche Myhre, norsk sangartist
Horst Tappert, tysk skuespillerPrisen ble delt ut av ministerpresident Harald Ringstorff og næringsminister Ansgar Gabrielsen i Bergen 27. mai.
=== 2003 ===
Nils Morten Udgaard, norsk journalist
Einhard Lorenz, tysk historikerPrisen ble delt ut av kulturminister Valgerd Svarstad Haugland og statssekretær Franz Thönnes (medlem av den tyske forbundsdagen) i Lübeck 18. september.
=== 2004 ===
Jostein Gaarder, norsk forfatter
Heiko Uecker, tysk professorPrisen ble delt ut av utdanningsminister Kristin Clemet og statsråd Wolfgang Clement i Munchmuseet i Oslo i sammenheng med et jubileumsarrangement for Ruhrgas AG.
=== 2005 ===
Björn Engholm, tidligere tysk minister og statsminister i Schleswig-Holstein
Kåre Willoch, tidligere norsk statsminister og president i Det tysk-norske selskapPrisen ble delt ut av forbundspresident Horst Koehler og statsminister Kjell Magne Bondevik i Oslo 13. juni.
=== 2006 ===
Gymnasium Carolinum i Neustrelitz
Stor-Elvdal ungdomsskole på Koppang
Herzog-Johann-Gymnasium i Simmern i HunsrückPrisen ble delt ut av utenriksminister Frank-Walter Steinmeier og utenriksminister Jonas Gahr Støre i Berlin 10. november.
=== 2007 ===
Egon Bahr, tysk politiker
Thorvald Stoltenberg, tidligere norsk utenriksminister og annetPrisen ble delt ut av ordfører Klaus Wowereit og den norske utenriksministeren Jonas Gahr Støre i nærvær av kong Harald og dronning Sonja i Berlin 16. oktober.
=== 2008 ===
Grete Lächert, musikkpedagog
Hannelore Bedre, rektorPrisen ble delt ut i Gamle Logen i Oslo 7. oktober. Både Roland Mauch, den tyske ambassadøren i Norge, og Sven Erik Svedman, den norske ambassadøren i Tyskland, var til stede.
=== 2009 ===
Inge Lønning, norsk professor og politiker
Fritz Fadranski, tysk historiker
=== 2010 ===
Sverre Dahl, norsk oversetter
Klaus-Ewald Holst, konsul for Norge i Sachsen-Anhalt, Thüringen og Brandenburg
=== 2011 ===
Therese Bjørneboe, norsk journalist
Jörn Thiede, tysk polarforsker
=== 2012 ===
Ingvar Ambjørnsen, norsk forfatter
Aktion Sühnezeichen Friedensdienste (ASF), fredsorganisasjon stiftet av Tysklands evangeliske kirke 1958Prisen ble delt ut av Olaf Scholz, ordfører i Hamburg og nestleder i SPD, og Fabian Stang, ordfører i Oslo, i Oslo rådhus 31. oktober
=== 2013 ===
Jonas Gahr Støre, tidligere norsk utenriksminister
Frank-Walter Steinmeier, tidligere tyske utenriksministerPrisen ble delt i de nordiske ambassaders Felleshus i Berlin den 2. desember 2013.
=== 2014 ===
Jan Garbarek, norsk jazzmusiker
Edvard-Munch-Haus e.V., en forening i Warnemünde som tilbyr residency i huset Munch bodde i 1907-08Prisen ble delt ut i Oslo den 28. oktober 2014 med forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide som vert. Næringsminister Reinhard Meyer fra Schleswig-Holsten overrakte prisen til Garbarek, og Direktør ved Munch-huset i Oslo overrakte Stein Olav Henrichsen prisen til Munch-huset i Warnemünde.
=== 2015 ===
Sten Inge Jørgensen, norsk journalist og forfatter
Clemens Bomsdorf, tysk journalist og korrespondentPrisen ble utdelt i Berlin den 4. november 2015. Overrekkelsene ble gjort av statsråd ved statsministerens kontor og statsråd for EØS-saker og folkdet til EU Vidar Helgesen og statsminister for Europa i det tyske utenriksdepartementet Michael Roth.
=== 2016 ===
Jon Fosse, norsk dramatiker og forfatter
Julia Stöber, tysk språk- og kulturekspertPrisen ble delt ut på Stortinget den 8. desember 2016 med taler til prisvinnerne fra stortingspresident Olemic Thommessen og president for byrådet i Fristaden og Hansabyen Hamburg Carola Veit.
=== 2017 ===
Ingrid Brekke, utenriksjournalist
Segelschiff Thor Heyerdahl e.V.
=== 2018 ===
Kate Hansen Bundt
Robin Allers
=== 2019 ===
Erik Fosnes Hansen, norsk forfatter
Marie-Theres Federhofer, tysk litteraturviter
=== 2020 ===
Kongshavn videregående skole
Paul-Natorp-Gymnasium
Felix-Mendelssohn-Bartholdy-Gymnasium
=== 2021 ===
Sverre Jervell
Förderverein Kongsnæs e.V.
Michael Linckersdorff
=== 2022 ===
Helga Arntzen
Joachim DorfmüllerPrisen ble delt ut på den norske ambassaden i Berlin fredag 2. desember 2022 med taler til prisvinnerne fra utenriksminister Anniken Huitfeldt og medlem av Forbundsdagen Michelle Müntefering.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mottakere av Willy Brandt-prisen fra 2000 | Norwegisch-Deutsche Willy-Brandt-Stiftung ble grunnlagt i 1999 av Utenriksdepartementet og har sete i Oslo og Berlin. Stiftelsen har som formål å fremme gjensidig kunnskap om samfunnsliv, kultur og språk i Norge og Tyskland. | 1,305 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Midje-hofte-forhold | 2023-02-04 | Midje-hofte-forhold | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biometri', 'Kategori:Medisinske tegn', 'Kategori:Menneskets anatomi'] | Midje-hofte-forhold er et mål som brukes for å vurdere en persons risiko for å utvikle ikke-smittsomme livsstilssykdommer, slik som diabetes og hjerte- og karsykdommer. Et annet mål som ofte brukes for dette er kroppsmasseindeks (KMI), body mass index (BMI) på engelsk.
| Midje-hofte-forhold er et mål som brukes for å vurdere en persons risiko for å utvikle ikke-smittsomme livsstilssykdommer, slik som diabetes og hjerte- og karsykdommer. Et annet mål som ofte brukes for dette er kroppsmasseindeks (KMI), body mass index (BMI) på engelsk.
== Målemetode ==
Man måler midje-hofte-forholdet til en person ved at denne personen står oppreist. Et målebånd legges mellom nederste ribbeins er laveste punkt på siden av kroppen og hvor hoftebenet stikker ut. Midt mellom disse punktene bruker man et målebånd for å måle midjeomkretsen. Deretter legger man målebåndet rundt hoften (der man er bredest).
== Ratioen ==
Forholdet mellom midjeomkretsen og hofteomkretsen bør ifølge WHO ligge under 85 hos kvinner og under 90 hos menn for å unngå metabolske komplikasjoner. Både midje- og hofteomkrets er påvirkes av alder og etnisitet. Noen etniske grupper har ifølge WHO mer visceralt fett ved en lavere kroppsmasseindeks og mindre midje-hofte-forhold enn andre etniske grupper. International Diabetes Federation (IDF) har gitt anbefalinger om ulike grenser for midje-hofte-omkrets blant ulike etniske grupper.
== Referanser == | Midje-hofte-forhold er et mål som brukes for å vurdere en persons risiko for å utvikle ikke-smittsomme livsstilssykdommer, slik som diabetes og hjerte- og karsykdommer. Et annet mål som ofte brukes for dette er kroppsmasseindeks (KMI), body mass index (BMI) på engelsk. | 1,306 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Visceralt_fett | 2023-02-04 | Visceralt fett | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Folkehelse'] | Visceralt fett er fettet som legger seg rundt organene. Å ha mye visceralt fett er assosiert med diabetes og hjerte- og karsykdom.
| Visceralt fett er fettet som legger seg rundt organene. Å ha mye visceralt fett er assosiert med diabetes og hjerte- og karsykdom.
== Helseeffekt ==
Bukfedme kan bestå av subkutant fett (fett under huden), mens visceralt fett vil ligge rundt organene. Det finnes ulike måter å skille disse fettypene fra hverandre. Det viscerale fettlageret øker når de subkutane lagringsplassene har mye fett og en person har et overskudd av energi som lagres som fett i kroppen. Det viscerale fettet anses som helseskadelig fordi det har lett for å gå inn i sirkulasjonen og portvenen. Ved vektnedgang er det dette fettet kroppen bruker først.
== Målemetode ==
Innenfor forskning vil man kunne foreta CT eller MR-undersøkelser for å få tverrsnittsbilder av buken og fettet her. I klinikken vil man nøye seg med å måle midjeomkretsen og eventuelt midje-hofte-ratioen til en person.
== Referanser == | Visceralt fett er fettet som legger seg rundt organene. Å ha mye visceralt fett er assosiert med diabetes og hjerte- og karsykdom. | 1,307 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malaysias_Grand_Prix_2015 | 2023-02-04 | Malaysias Grand Prix 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Formel 1-sesongen 2015', 'Kategori:Malaysias Grand Prix', 'Kategori:Sport i Malaysia i 2015'] | Malaysias Grand Prix 2015 (offisielt navn: 2015 Formula 1 Petronas Malaysia Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble arrangert 29. mars 2015 på Sepang International Circuit utenfor Kuala Lumpur i Malaysia. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2015 og 17. gang at Malaysias Grand Prix ble arrangert. Løpet ble vunnet av Sebastian Vettel, som tok sin første seier som Ferrari-fører. På de neste plassene kom Mecedes-førerne Lewis Hamilton og Nico Rosberg.
| Malaysias Grand Prix 2015 (offisielt navn: 2015 Formula 1 Petronas Malaysia Grand Prix) var et Formel 1-løp som ble arrangert 29. mars 2015 på Sepang International Circuit utenfor Kuala Lumpur i Malaysia. Det var det andre løpet i Formel 1-sesongen 2015 og 17. gang at Malaysias Grand Prix ble arrangert. Løpet ble vunnet av Sebastian Vettel, som tok sin første seier som Ferrari-fører. På de neste plassene kom Mecedes-førerne Lewis Hamilton og Nico Rosberg.
== Klassifisering ==
=== Kvalifisering ===
=== Løpet ===
Noter til tabellene:
Note 1: - Romain Grosjean fikk en gridstraff på to plasser for å ha kjørt forbi i pitlane.
Note 2: - Roberto Merhi og Will Stevens klarte ikke en tid under 107% i Q1, men fikk tillatelse av løpsledelsen til å starte løpet likevel.
== Stillingen i mesterskapene etter løpet ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 2015 Malaysian Grand Prix – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Lewis Hamilton | 1,308 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vanya_and_Sonia_and_Masha_and_Spike | 2023-02-04 | Vanya and Sonia and Masha and Spike | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Skuespill fra 2012', 'Kategori:Skuespill satt opp på Broadway', 'Kategori:Tony Award-vinnere'] | Vanya and Sonia and Masha and Spike er en komedie av Christopher Durang. Skuespillet handler om tre enslige middelaldrende søsken. To av dem bor sammen, og handlingen utspiller seg mens de får besøk av den tredje i søskenflokken; filmstjernen Masha. Besøket fører til krangel og diskusjon innad i familien, og Masha truer med å selge huset søsknene bor i. Komedien låner flere elementer fra verkene til Anton Tsjekhov, for eksempel navnene til rollefigurene.
Stykket hadde première 7. september 2012 i McCarter Theatre i Princeton, New Jersey, og ble en Off-Broadway-produksjon kort tid senere. I 2013 ble skuespillet overført til Broadway. Det opprinnelige ensemblet besto av David Hyde Pierce, Kristine Nielsen, Sigourney Weaver og Billy Magnussen. Stykket har siden blitt satt opp i California, Indiana, Minnesota, Arizona, Washington, Massachusetts og Wyoming. Stykket ble godt mottatt av kritikere, og i 2013 vant stykket Tony-prisen for beste skuespill. I 2014 ble det satt opp en ny versjon med et nytt ensemble. | Vanya and Sonia and Masha and Spike er en komedie av Christopher Durang. Skuespillet handler om tre enslige middelaldrende søsken. To av dem bor sammen, og handlingen utspiller seg mens de får besøk av den tredje i søskenflokken; filmstjernen Masha. Besøket fører til krangel og diskusjon innad i familien, og Masha truer med å selge huset søsknene bor i. Komedien låner flere elementer fra verkene til Anton Tsjekhov, for eksempel navnene til rollefigurene.
Stykket hadde première 7. september 2012 i McCarter Theatre i Princeton, New Jersey, og ble en Off-Broadway-produksjon kort tid senere. I 2013 ble skuespillet overført til Broadway. Det opprinnelige ensemblet besto av David Hyde Pierce, Kristine Nielsen, Sigourney Weaver og Billy Magnussen. Stykket har siden blitt satt opp i California, Indiana, Minnesota, Arizona, Washington, Massachusetts og Wyoming. Stykket ble godt mottatt av kritikere, og i 2013 vant stykket Tony-prisen for beste skuespill. I 2014 ble det satt opp en ny versjon med et nytt ensemble.
== Handling ==
Middelaldrende søsken Vanya og Sonia bor fremdeles i familie-hjemmet i Bucks County, Pennsylvania. Etter å ha tilbrakt store deler av deres voksne liv med å ta seg av foreldrene deres som nå er døde, har ingen av dem fast jobb. Men de mottar penger av søsteren Masha, en film-stjerne, som eier huset og betaler alle regningene deres. Vanya (som er homofil) og Sonia (som for alltid minner alle på at hun ble adoptert) tilbringer dagene deres med å reflektere over deres tapte muligheter, og diskuterer om lunden med ni kirsebær-trær på deres eiendom er nok til å utgjøre en frukthage.
Livet deres blir forstyrret når Masha vender hjem, og bringer med seg en strøm av drama, og en mye yngre kjæreste som heter Spike. Mashas femte ekteskap er nylig avsluttet, og karrieren hennes begynner å stoppe opp. Spikes karriere har aldri startet, og hans største mulighet til berømmelse var å nesten få en rolle i en oppfølger til Entourage. Naboens pene niese, Nina, en ung og aspirerende skuespillerinne som gjør Masha misunnelig.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vanya and Sonia and Masha and Spike på Internet Broadway Database | Vanya and Sonia and Masha and Spike er en komedie av Christopher Durang. Skuespillet handler om tre enslige middelaldrende søsken. | 1,309 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcus_Paus | 2023-02-04 | Marcus Paus | ['Kategori:21. århundres komponister', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 14. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Kirkemusikkomponister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filmmusikkomponister', 'Kategori:Norske komponister', 'Kategori:Operakomponister', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Marcus Nicolay Paus (født 14. oktober 1979 i Oslo) er en norsk komponist. Som klassisk samtidskomponist har han markert seg som representant for en nyorientering mot tradisjon, tonalitet og melodikk. Han er en av de mest spilte nålevende norske og nordiske komponister og hans arbeid er blitt godt mottatt internasjonalt.Hans verk omfatter kammermusikk, korverker, soloverker, konserter, orkesterverker, operaer, symfonier og kirkemusikk, samt verker for teater, film og fjernsyn. Selv om Paus ofte er tonal og melodisk fokusert bruker han et bredt spekter av både tradisjonelle og modernistiske teknikker, og flere av hans arbeider er påvirket av folkemusikk og ikke-vestlig kunstmusikk. Paus har omtalt seg selv som «melodiker» og «anarkotradisjonalist», og har markert seg som tilhenger av mangfold i musikken. Frances Borowsky beskriver ham som en «allsidig og svært kommunikativ samtidskomponist» med en «sterk forståelse for den funksjonelle bruken av tradisjonelle harmonier og former, kombinert med sitt unike idiosynkratiske samtidsekspressive formspråk». Han har også blitt beskrevet som «lyrisk modernist» eller som en postmoderne komponist.Han har satt musikk til diktere som Dorothy Parker, W.B. Yeats, Oscar Wilde, Siegfried Sassoon, Richard Wilbur, William Shakespeare, Christina Rossetti, Emily Dickinson og Anne Frank, og nordmennene André Bjerke, Jens Bjørneboe, Arne Garborg, Knut Hamsun, Johan Falkberget, Harald Sverdrup og faren Ole Paus. Paus er en av få aktive norske operakomponister, og har skrevet flere operaer for barn i samarbeid med Ole Paus. Han samarbeider med punk- og rapmusikeren Kim Morten Mohn om podcasten Paus og Castle blir kloke på musikklivet.
| Marcus Nicolay Paus (født 14. oktober 1979 i Oslo) er en norsk komponist. Som klassisk samtidskomponist har han markert seg som representant for en nyorientering mot tradisjon, tonalitet og melodikk. Han er en av de mest spilte nålevende norske og nordiske komponister og hans arbeid er blitt godt mottatt internasjonalt.Hans verk omfatter kammermusikk, korverker, soloverker, konserter, orkesterverker, operaer, symfonier og kirkemusikk, samt verker for teater, film og fjernsyn. Selv om Paus ofte er tonal og melodisk fokusert bruker han et bredt spekter av både tradisjonelle og modernistiske teknikker, og flere av hans arbeider er påvirket av folkemusikk og ikke-vestlig kunstmusikk. Paus har omtalt seg selv som «melodiker» og «anarkotradisjonalist», og har markert seg som tilhenger av mangfold i musikken. Frances Borowsky beskriver ham som en «allsidig og svært kommunikativ samtidskomponist» med en «sterk forståelse for den funksjonelle bruken av tradisjonelle harmonier og former, kombinert med sitt unike idiosynkratiske samtidsekspressive formspråk». Han har også blitt beskrevet som «lyrisk modernist» eller som en postmoderne komponist.Han har satt musikk til diktere som Dorothy Parker, W.B. Yeats, Oscar Wilde, Siegfried Sassoon, Richard Wilbur, William Shakespeare, Christina Rossetti, Emily Dickinson og Anne Frank, og nordmennene André Bjerke, Jens Bjørneboe, Arne Garborg, Knut Hamsun, Johan Falkberget, Harald Sverdrup og faren Ole Paus. Paus er en av få aktive norske operakomponister, og har skrevet flere operaer for barn i samarbeid med Ole Paus. Han samarbeider med punk- og rapmusikeren Kim Morten Mohn om podcasten Paus og Castle blir kloke på musikklivet.
== Bakgrunn ==
Marcus Paus er sønn av visesangeren Ole Paus og den tidligere popstjernen Anne-Karine Strøm som ble kjent som barnestjerne i 1960-årene og som senere representerte Norge tre ganger i Eurovision Song Contest. Han tilhører «skiensgrenen» av slekten Paus og er barnebarn av general Ole Paus og oldebarn av godseier, fabrikkeier og generalkonsul i Wien Thorleif Paus og Ella Stein som hadde østerriksk-jødisk bakgrunn. Paus-slekten hadde siden begynnelsen av 1600-tallet tilhørt «embetsaristokratiet» av prester og jurister som styrte Øvre Telemark; hans familiegren etablerte seg mot slutten av 1700-tallet som byborgere og skipsredere i Skien og mot slutten av 1800-tallet som stålgrosserere og fabrikkeiere som eide mye av industrien ved Akerselva i Christiania. Hans tippoldefar, stålgrosserer Ole Paus, var fetter til Henrik Ibsen.I 2019 ble han gift med komponisten og sangeren Tirill Mohn, tidligere medlem av progrockbandet White Willow og tippoldebarn av Oda Krohg og Christian Krohg; Mohn og Paus er i slekt ettersom begge er etterkommere av Norges første regjeringsadvokat Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre.
== Utdannelse og karriere ==
Da han gikk på musikklinjen på videregående skole i midten av 1990-årene hadde Marcus Paus komponisten Trygve Madsen som lærer, og han har fremhevet Madsens betydning for ham som komponist. Som tenåring var Paus også aktiv som prog-rock-gitarist, spilte i flere band og ble omtalt i Guinness rekordbok som verdens raskeste gitarist. Han var to somre elev i gitarteknikk ved Musicians Institute i Hollywood i midten av 1990-årene. Han ble senere omtalt som «den siste gitarhelt, med kappe og det hele».Paus ble i 1998 tatt som opp som student på komponistlinjen ved Norges musikkhøgskole som en av de yngste noensinne. Ved musikkhøgskolen var han student av Olav Anton Thommessen. Paus debuterte som komponist i 2000 med Strykekvartett nr. 1, over bilder av Edvard Munch, som vant Oslo Griegselskaps pris. Etter fullførte studier ved Norges musikkhøgskole dro han i 2003 til New York City, der han studerte klassisk komposisjon i to år ved Manhattan School of Music. I New York var han student av Richard Danielpour og jobbet en periode som hans assistent. Paus' gjennombrudd som en toneangivende ung komponist kom i 2008, med konsertmessen Missa Concertante, skrevet til Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Fra samme år er hans første opera, Heksene, med libretto av Ole Paus. Året etter utgav han korverket The Stolen Child som fikk en svært god mottakelse fra internasjonale musikkritikere. Han var kunstnerisk leder for Oslo Operafestival i 2010. Paus bodde og arbeidet i Berlin fra 2011 til 2016, før han flyttet hjem til Norge. Paus har vært medlem i Norsk Komponistforening siden 2005, og er medlem av foreningens musikkfaglige utvalg fra 2019.
== Musikalsk stil ==
Paus har markert seg som representant for en nyorientering mot tradisjon, tonalitet og melodikk. Paus har uttalt at «melodi bærer og utstråler personlighet med like mye klarhet og sinnsbevegelse som harmoni og rytme kombinert». Selv om hans musikk ofte er tonal og melodisk fokusert, benytter Paus seg av et register som spenner fra tradisjonelle til mer modernistiske teknikker, herunder aleatorikk og serielle prosedyrer. Paus' harmonikk er gjerne kompleks, og kombinerer utradisjonelle strukturer som clustre og symmetriske former med tersbaserte harmonier.
Flere av Paus' verker er påvirket av folkemusikk og ikke-vestlig klassisk musikk, blant dem Lasuliansko Horo (2004) for fiolin og klaver (bulgarsk folkemusikk), fløyteconcertinoen A Portrait of Zhou (2012) (kinesisk musikk), og Fanitull fra Two Lyrical Pieces (2007) for strykeorkester (norsk folkemusikk). Som tenåring var Marcus Paus aktiv som prog-rock-gitarist, og denne erfaringen speiles i noe av Paus' mest energiske musikk, som Scherzo II fra hans Cellosonate (2009) og tredjesatsen, Mosh, fra hans Three Movements for Solo Cello. Paus er også inspirert av filmmusikk, og har beskrevet John Williams som et viktig forbilde, særlig i integrasjonen av dissonans- og avantgardeteknikker i en større tonal ramme. Paus er også inspirert av Ravel og Sjostakovitsj. Paus har skrevet flere operaer i samarbeid med sin far Ole Paus og har tonesatt dikt av André Bjerke og Jens Bjørneboe, som begge var faren Ole Paus' venner og mentorer.
Som ung komponist i 2007 beskrev Paus seg som en «kulturkonservativ ikke-modernist» og han ble tidlig i sin karriere til dels assosiert med retningen retrogardisme; Egil Baumann skrev i 2013 at Paus står «fram som en komponist som har vendt mange av modernismens teknikker ryggen. Han har orientert seg henimot tonalitet, profilerte melodier og en klar musikantisk schwung». I et intervju i 2013 nyanserte Paus sitt syn på modernismen og sa at han ikke er motstander av modernismen, men tilhenger av mangfold i musikalske uttrykk, og at også modernismen har verdifulle bidrag. Over tid har Paus nærmet seg modernistiske uttrykk i noe større grad, samtidig som han har bevart en tonalitet i bunnen og en interesse for tradisjon; det kulturkonservative tidsskriftet Sivilisasjonen beskrev ham f.eks. i 2020 som en komponist med «modernistiske tendenser». Musikkritiker i NRK Trond Erikson skrev i 2015 at «om det i det hele tatt er noe som kan defineres som en lyrisk modernist, så kan det kanskje passe på Marcus Paus» og at «Marcus Paus har vist at å skape noe nytt, spennende og vakkert ikke var forbeholdt de gamle mestere». I 2020 beskrev Paus seg som «anarkotradisjonalist» og sa at han som ung komponist følte at han måtte gjøre opprør mot fordommer mot tradisjonelle musikalske verdier innen kunstmusikk. Han har sagt at det musikalske klimaet er mer generøst og tolerant i 2010- og 2020-årene, og at han ikke lenger er opptatt av å opponere mot modernismen. Guy Rickards har også omtalt Paus i Gramophone som «en vellykket postmoderne komponist».Paus har beskrevet seg som musikalsk dramatiker som forsøker å formidle noe menneskelig. Han tenker på sin egen musikk som melodisk og direkte; selv om den ofte er tonal er den ikke alltid tradisjonell, og hans musikk kan være mer dissonant enn det kan synes som ved første øyekast; «han ønsker at musikken hans skal snakke på forskjellige nivåer og at det skal være et nivå av smerte og sinnsbevegelse under melodien».Paus har sagt at «ord er min lidenskap. Hvis jeg ikke var komponist ville jeg trolig forsøkt å bli dikter eller forfatter. Kanskje min far, med sin kjærlighet til forholdet mellom ord og musikk, har noe med det å gjøre. [...] Å tonesette dikt er en trang. [...] Jeg tenker på musikk som subtekst og symbolisme.» Marcus Paus er medlem av Riksmålsforbundet og har beskrevet riksmålet som sitt «språklige hjem»; i et intervju i Aftenposten i 2002 knyttet han sitt språksyn til sitt musikksyn og uttalte at «formsikkerhet er svært viktig, både når det gjelder språk og musikk». I sin politiske orientering har Paus beskrevet seg som liberal eller venstreorientert i de fleste spørsmål, med en viss anarkistisk og antiautoritær orientering.Frances Borowsky skrev i 2019 at Paus har etablert seg som en «produktiv, allsidig og svært kommunikativ samtidskomponist» med en «sterk forståelse for den funksjonelle bruken av tradisjonelle harmonier og former, kombinert med sitt unike idiosynkratiske samtidsekspressive formspråk». Danny Riley skrev i 2017 at Paus er en sentral norsk komponist og at hans verk kan ses som en reaksjon mot eldre samtidskomponister, men at han ikke er rent konservativ. Professor i musikkhistorie Edward Green skrev i 2020 at Paus' musikk er «forankret i tradisjon og gjennomsyret av samvittighetsfullt håndverk, og likevel lidenskapelig, overraskende, original, dypt lyrisk og inderlig humanistisk i sin sosiale og politiske orientering»; ifølge Green er Paus «sin generasjons ledende norske komponist». Musikkhistoriker Ola Nordal har omtalt Paus som allestedsnærværende i norsk klassisk samtidsmusikk.
== Arbeid ==
Paus har tonesatt en rekke diktere på norsk og engelsk, og blant dem kan nevnes Dorothy Parker, W.B. Yeats, Oscar Wilde, Siegfried Sassoon, Richard Wilbur, William Shakespeare, Christina Rossetti, Emily Dickinson og Anne Frank, og nordmennene André Bjerke, Jens Bjørneboe, Arne Garborg, Knut Hamsun, Johan Falkberget, Harald Sverdrup og Ole Paus.
Marcus Paus har samarbeidet med en rekke norske solister, som fiolinistene Henning Kraggerud og Arve Tellefsen, saksofonist Rolf-Erik Nystrøm og sangerne Tora Augestad og Julie Kleive. Han samarbeider også mye med pianisten Joachim Kwetzinsky.
Paus er også kjent for sitt samarbeid med andre kunstnere, og særlig med maleren Christopher Rådlund og poet og visesanger Ole Paus. Andre samarbeidspartnere har vært filmregissør Sara Johnsen, danser, koreograf og FRIKAR-grunnlegger Hallgrim Hansegård og skuespiller Minken Fosheim.
Alle av Paus hittil fire strykekvartetter er tematisert etter malere (nr.1 og 4 over bilder av Edvard Munch, nr. 2 over et bilde av Halfdan Egedius, og nr. 3 over bilder av Christopher Rådlund).
Paus' korverk The Stolen Child (2009), etter dikt av William Butler Yeats og utgitt på Ensemble 96s Grammynominerte album Kind (2L, 2010), var et av hans tidlige kritikerroste verk internasjonalt. Stephen Eddins skrev at verket er «overdådig lyrisk og magisk vilt, og [...] fanger vakkert det forlokkende mysteriet og faren og melankolien» i Yeats' dikt. Kirk McElhearn skrev at verket «presenterer en lydverden som er overveldende og rørende».Johannes Martens og Joachim Kwetzinsky utgav i 2013 platen Marcus Paus. Samme år samarbeidet Marcus Paus med Ole Paus om konserten Paus & Paus i Universitetets aula, der også operamonologen Læreren som ikke ble med libretto basert på et brev fra hans gamle lærer Olav Anton Thommessen hadde premiere.Paus' The Beauty That Still Remains, basert på Anne Franks dagbok, ble skrevet til Det norske jentekor på oppdrag fra regjeringen i forbindelse med den offisielle 70-årsmarkeringen av andre verdenskrigs slutt i 2015. Det ble utgitt på platen med samme navn av 2L i 2020, sammen med Maja Ratkjes avantgardistiske verk Asylos. Verket fikk en svært god mottakelse fra musikkritikere i Norge og utlandet. Det henter tittel fra et sitat av Frank: «Jeg tenker ikke på all elendigheten, men på all den skjønnheten som fortsatt er igjen». Guy Rickards skrev i Gramophone at «følelsen i det sitatet, fokuset på det positive i en svært farlig tid, er den søylen Marcus Paus' usedvanlig vakre kantate er bygd rundt. Innkapslet i den siste av de elleve satsene, Epilogue, er nettopp disse ordene lagt inn i en melodisk strøm som er fengende og hjerteskjærende på samme tid».Paus' paukekonsert, skrevet til 250-årsjubileet for Bergen filharmoniske orkester i 2015, utløste en estetisk og idémessig debatt om samtidsmusikkens utforming og fremtid i musikktidsskriftet Ballade med en lang rekke artikler av norske komponister; verket ble samme år utgitt på albumet OPUS 250.
I 2017 utkom platen Odes & Elegies, med verkene A Portrait of Zhou, Marble Songs, Shostakovich in Memoriam, Vita og Love's Last Rites. Utgivelsen ble godt mottatt av internasjonale musikkritikere. Guy Rickards skriver at fløyteconcertinoen A Portrait of Zhou, inspirert av kinesisk klassisk musikk, «er nesten lysende i sin vennlighet og gode humør, med en velklingende fløytesolo som fanger karakteren i motivet den ti år gamle Paus fant da han arbeidet med et lite danseprosjekt for en kinesisk trupp».Paus' Hate Songs for Mezzo-Soprano and Orchestra (2014), etter dikt av Dorothy Parker, ble i 2018 utgitt på Tora Augestad og Oslo-Filharmoniens album Portraying Passion: Works By Weill/Paus/Ives med verk av Paus, Kurt Weill og Charles Ives. Professor i musikkvitenskap Ralph P. Locke skrev at Paus' Hate Songs var «et av de mest engasjerende verkene» de siste årene; «syklusen uttrykker Parkers yndlingstema: hvor forferdelige mennesker er, særlig de mannlige eksemplarene av arten». Locke fremhevet Augestads innspilling av verket som et av de «beste opera- og vokalmusikkverkene» fra 2018/2019. Augestad vant Spellemannprisen for utgivelsen. Albumet ble også kåret til månedens album av tidsskriftet Opernwelt, der redaktør Albrecht Thiemann kalte Paus' Hate Songs «et fengslende orkestrert, åndssprutende verk» og «et kupp som gir en enorm lytteglede».Paus' verk for barn omfatter barneoperaene Heksene (2008), etter Roald Dahl, og Askeladden – Påls versjon (2011), begge skrevet sammen med Ole Paus, sistnevnte på oppdrag fra Den norske opera og ballett. Barneoperaen Frøbarna (Children of Ginko) hadde première i Shanghai i 2020 som del av prosjektet Ibsen International med støtte fra Utenriksdepartementet. Verket er inspirert av Svalbard globale frøhvelv og tar sikte på å fremme økologisk bevissthet og «vise frem naturens kraft og feire barns mot».Marcus Paus har også skrevet kirkemusikk, som Missa Concertante (2008) og Requiem (2014), sistnevnte skrevet sammen med Ole Paus. Paus' O Magnum Mysterium (2007) er et av hans internasjonalt mest spilte verk og ble utgitt på Zurich Chamber Singers' album O Nata Lux (Berlin Classics, 2020); musikkritiker Jan Brachmann skrev i Frankfurter Allgemeine Zeitung at Paus' O Magnum Mysterium oversetter «det harmoniske språket fra lydspor for mystiske thrillere til from andakt, nærmest etter parolen: 'Du, jul, er som en film av David Lynch, men med lykkelig slutt og uten døde'».I 2018 utgav Julie Kleive og Joachim Kwetzinsky albumet En hellig, alminnelig lek med sanger av Marcus Paus til dikt av André Bjerke. I 2020 samarbeidet Paus igjen med Kleive og Kwetzinsky om albumet Dypt i forledelsen med sanger til tekster av Jens Bjørneboe. Musikkritiker Maren Ørstavik beskrev sistnevnte verk som «en helstøpt, moderne sangsyklus» med «sans for sangbare melodier, klassiske former og tradisjonell instrumentering»; Ørstavik skrev at «det er spennende å høre de to platene mot hverandre. De viser at Paus, på tross av de konvensjonelle virkemidlene, ikke er en sjablongkomponist». Faren Ole Paus utgav i 1976 platen Våpenløs – Jens Bjørneboe leser egne dikt, spilt inn få dager før Bjørneboes død.I 2019 hadde konserten «Paus møter Cohen» premiere, med nyskrevne sanger av Marcus Paus og Ole Paus, fremført av Tora Augestad og NyNorsk Messingkvintett.Paus' filmmusikk omfatter musikken til Sara Johnsens Upperdog, som mottok Amandaprisen for beste norske kinofilm i 2010, og André Øvredals Torden. Paus ble nominert til Amandaprisen for beste filmmusikk og til Nordic Film Music Days – HARPA Award i 2021 for musikken til sistnevnte. HARPA-juryen beskrev filmmusikken til Torden som «et imponerende modent orkesterverk som føles både introvert og ekstrovert på samme tid, og som maler sitt fantastiske lerret i brede, impresjonistiske strøk». Jonathan Broxton skrev at verket «vil trolig huskes som gjennombruddet for et enestående 'nytt' talent, for hvis dette er representativt for hans arbeid vil han bli massivt innflytelsesrik i løpet av kort tid».I 2020 skrev Paus også et satirisk verk med musikk til «dikt» av Donald Trump, innspilt av Tora Augestad, Good Vibes in Bad Times; Paus sa at «mer enn å bare være en satire over Trump (som det selvfølgelig er), har disse tekstene et humaniserende perspektiv, som åpner døren for medfølelse der virkeligheten ellers gir lite rom for det».I 2020 ble Marcus Paus' verk Ingenting forsvinner, med tekster av Ole Paus, urfremført av NyNorsk Messingkvintett og solist Tora Augestad; Paus beskrev verket som «like deler gravskrift, bekjennelse, bønn og trussel.» Høsten 2021 ble gitarkonserten Decameron og fiolinkonserten Voyage urfremført av Arktisk Filharmoni med solistene Petter Richter og Miriam Helms Ålien. Høsten 2021 ble også tubakonserten Tuba Mirum urfremført av solist August Schieldrop og Oslo-Filharmonien.Dobbeltplaten Cabin Fever: Pandemic Works (Sheva Contemporary, 2022) inneholder nye verk skrevet under koronapandemien, fremført av Arktisk Filharmoni ledet av Henning Kraggerud, Øystein Stensheim, Stefan Ibsen Zlatanos, Tora Røstvik, Bjarne Magnus Jensen, Ole Christian Haagenrud, Anders Kregnes Hansen, Miriam Helms Ålien og Petter Richter. Blant verkene er Voyage og Decameron. Platen Requiem/Trisyn/Læreren som ikke ble (2022) inneholder Requiem av Marcus og Ole Paus, Trisyn av Marcus Paus/Cornelius Jakhelln og Læreren som ikke ble av Marcus Paus/Olav Anton Thommessen.
I 2022 fikk Paus i oppdrag av Forsvaret å skrive det som ble beskrevet som et «musikalsk storverk [om] Krigskorset – og historiene bak», som skal være «identitetsbyggende og samlende». Ifølge Forsvaret skal verket illustrere «følelser bak Krigskorsets mange historier, hedre dem som har mottatt anerkjennelsen og kanskje inspirere andre til innsats for Norge».Paus har uttrykt interesse for å skrive en opera basert på Ibsens Peer Gynt.
== Andre aktiviteter ==
Fra 2021 har Paus samarbeidet med sin svoger, punk- og rapmusikeren og musikkprodusenten Kim Morten Mohn, om podcasten Paus og Castle blir kloke på musikklivet. I 2021 bidro Paus med en elgitarsolo på singelen «Mamman og Pappans Anthem» av den elektroniske trioen detdusa; det var Paus' første offentlige opptreden som utøver siden 1990-årene.
== Verker i utvalg ==
=== Orkesterverker ===
Krigskorset (2022), skrevet for Forsvaret
Tuba Mirum (2021), skrevet for August Schieldrop og Oslo-Filharmonien
Decameron: Concerto Rifugio (2020)
Love's Last Rites (2017)
Konsert for pauker og orkester (2015)
Hate Songs for Mezzo-Soprano and Orchestra (2013–14), tekst: Dorothy Parker
Music for Orchestra (2012)
A Portrait of Zhou (concertino for fløyte & orkester) (2012)
Trippelkonsert for fiolin, bratsj, cello & orkester (2011)
Two Lyrical Pieces (2007)
Ave Mozart! (2006)
=== Korverker ===
Litanies (2021), tekst av Siegfried Sassoon
No Search, No Rescue (2017), tekst av den palestinske poeten Jehan Bseiso
The Day of Wrath Shall Come (2017), tekst av Thomas av Celano
Fritt er det land (2016), tekst av Ole Paus
The Beauty That Still Remains (2015), libretto av komponisten basert på original tekst av Anne Frank
Dies Irae (2014), tekst av Heidi Køhn
And Now Abide (2012)
The Stolen Child (2009), tekst: W.B. Yeats
Missa Concertante (2008)
O Magnum Mysterium (2007)
Domen & elven (2006)
Sakte elsker tiden våre liv (2006), tekst: Ole Paus
=== Operaer ===
Frøbarna (Children of Ginko) (2018–2020), libretto: Oda Fiskum
Eli Sjursdotter (2014), libretto: Ola Jonsmoen
Spelet om Christian Frederik (2014)
Læreren som ikke ble (2013), libretto: Læreren som ikke ble (Olav Anton Thommessen)
Askeladden – Påls versjon (2011), libretto: Ole Paus
Heksene (2008), libretto: Ole Paus
=== Kammermusikk ===
Calmo for Solo Viola (2021)
Two Eldritch Songs for Voice (Tenor) & Piano (2021)
Fragments from Sappho (2020)
Sonata for Violin & Piano (2020)
Songs from Shiraz (2020)
Bedrøvet fugl (2018), tekst av André Bjerke
Bergceuse (2018), tekst av André Bjerke
Et seil glir bort (2018), tekst av Arnulf Øverland
Maken (2018), tekst av André Bjerke
Sangen og katastrofen (2018), tekst av Ulrik Farestad
Sten mot ruten (Jens Bjørneboe in memoriam) (2018), tekst av André Bjerke
Trosartikler (2018), tekst av André Bjerke
Aldri (2017), tekst av André Bjerke
Hverdagsmirakel (2017), tekst av André Bjerke
Samboere (2017), tekst av Ulrik Farestad
Sensommer-sanger (2017), tekst av Jan Erik Vold
Tingenes lengsel (2017), tekst av André Bjerke
Love Songs (2016), tekst av Dorothy Parker
Music to Hear (Sonnet VIII) (2016), tekst av William Shakespeare
Sonata for Double Bass and Piano (2016)
The Harvesting (2016), tekst av Edvard Munch
Etterspill: Evighetens blikk (2015), tekst av Ole Paus
Fanfare for Two Violins (2015)
Requiem (2014), tekst av Ole Paus
Strykekvartett no. 4 ‘Aske’ (2013)
Sonate for cello & klaver (2009)
Strykekvartett no.3 (2006)
Trio for klarinet, fiolin & klaver (2006)
Lasuliansko Horo for fiolin & klaver (2004)
=== Soloverker ===
The Wounded Angel (Sonatina on Paintings by Hugo Simberg) (2021)
Good Vibes in Bad Times (2020)
Decameron: Concerto Rifugio (2020)
Intimations (2020)
Cabin Fever (2020)
The Waters of Vinje (Souvenir d'un Voyage) (2019)
Intrada for Solo Oboe (2018)
Kleiberg Variations for Solo Piano (2018)
Mathias' Song for Solo Piano (2018)
Sarabande for Solo Clavichord (2018)
Stetind (2018)
Alone for Solo Cello (2017)
September Lines for Solo Clarinet (2017)
Sonata for Solo Clarinet (2017)
Christiania, 1899 for Solo Piano (2016)
Elegy for Solo Alto Recorder (or Oboe) (2016)
Hauntings for Solo Flute (2016)
Marble Songs (2016)
Prowling (2016)
Sonata for Solo Bassoon (2016)
Three Lines (2016)
Two Idylls (2016)
Two Pieces for Solo Harpsichord (2016)
A Prologue to the Past (2015)
Inventory (2015), tekst: Dorothy Parker
Summer Sketches (2015)
Theory (2015), tekst: Dorothy Parker
A Farther Front (2014)
Sur le nom de Bach (2014)
Vita (2014)
Three Shades of Evil (2013)
Trauermusik for solo cello (2012)
4 Memento Mori for solo klaver (2012)
The Ladies on the Bridge for solo fiolin (2010)
=== Filmmusikk ===
Torden (2020), regi: André Øvredal
UMEÅ4ever (2011), regi: Geir Greni
Upperdog (2009), regi: Sara Johnsen
== Diskografi ==
Trio for Clarinet, Violin & Piano på Zodiac Trioens album Zodiac Trio (Emeritus 2007)
Vigils & Ave Maria på Uranienborg Vokalensembles album (Green China Records 2007)
Upperdog (filmmusikk) (MTG Music, 2009)
The Stolen Child på Ensemble 96s album Kind (2L, 2010)
UMEÅ4ever (filmmusikk) (MTG Music 2011)
The Ladies on the Bridge på albumet Nine Solos for Nine Violinists (Aurora, 2012)
The Ladies on the Bridge på Henning Kraggeruds album Munch Suite (Simax, 2013)
Trauermusik, 4 Memento Mori & Sonata for Cello & Piano på Johannes Martens og Joachim Kwetzinskys album Marcus Paus (Aurora, 2013)
Konsert for pauker og orkester på Bergen filharmoniske orkesters jubileumsalbum Opus 250 (LAWO Classics, 2015), sammen med nye verk av Olav Berg, Therese Birkelund Ulvo og Ragnar Søderlind
Marcus Paus: Odes & Elegies (Sheva Contemporary, 2017)
Hate Songs på Tora Augestad og Oslo-Filharmoniens album Portraying Passion: Works By Weill/Paus/Ives (LAWO Classics, 2018)
En hellig, alminnelig lek, album av Julie Kleive og Joachim Kwetzinsky med sanger av Marcus Paus til dikt av André Bjerke (Grappa Musikkforlag, 2018)
The Beauty That Still Remains, med Det Norske Jentekor (2L, 2020)
Dypt i forledelsen, plate med musikk av Marcus Paus til tekster av Jens Bjørneboe, med Julie Kleive og Joachim Kwetzinsky (MTG Music, 2020)
Mortal (Original Motion Picture Soundtrack) (MTG Music, 2020)
O Magnum Mysterium på Zurich Chamber Singers' album O Nata Lux (Berlin Classics, 2020)
Good Vibes in Bad Times (MTG Music, 2020)
Sonata for Violin and Piano (Sheva Contemporary, 2021)
Cabin Fever: Pandemic Works (Sheva Contemporary, 2022)
Requiem/Trisyn/Læreren som ikke ble (2022), med Requiem av Marcus Paus/Ole Paus, og Læreren som ikke ble av Marcus Paus/Olav Anton Thommessen
== Priser ==
Oslo Griegselskaps pris (2000)
Wesselprisen (2012)
Musikkforleggerprisen: Årets opphaver – klassisk/samtidsmusikk (2017)
Nominert til Amandaprisen for filmmusikken til Torden (2020)
Nominert til Breakthrough Composer of the Year, Movie Music UK Awards, 2020
Nominert som Norges kandidat til Nordic Film Music Days – HARPA Award for filmmusikken til Torden/Mortal, 2021
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Marcus Paus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Marcus Paus på Internet Movie Database
(sv) Marcus Paus i Svensk Filmdatabas
(da) Marcus Paus på Filmdatabasen
(da) Marcus Paus på Scope
(fr) Marcus Paus på Allociné
(en) Marcus Paus på Discogs
(en) Marcus Paus på MusicBrainz | Konsert for pauker og orkester (Concerto for Timpani and Orchestra), kort omtalt som Paus' paukekonsert, er et konsertverk skrevet av Marcus Paus på oppdrag fra Bergen filharmoniske orkester til orkesterets 250-årsjubileum. Verket ble urfremført av Bergen filharmoniske orkester i Grieghallen 19. | 1,310 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wesselprisen | 2023-02-04 | Wesselprisen | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske kulturpriser', 'Kategori:Utmerkelser etablert i 2009'] | Wesselprisen er en pris som deles ut av Norske Selskab til yngre fortjente kunstnere. Prisen har blitt utdelt siden 2009 og er oppkalt etter Johan Herman Wessel. Karsten Alnæs er juryformann.
| Wesselprisen er en pris som deles ut av Norske Selskab til yngre fortjente kunstnere. Prisen har blitt utdelt siden 2009 og er oppkalt etter Johan Herman Wessel. Karsten Alnæs er juryformann.
== Prisvinnere ==
Operasangerinne Isa Katharina Gericke, 2009
Forfatter Johan Harstad, 2010
Billedhugger Håkon Anton Fagerås, 2011
Komponist Marcus Paus, 2012
Skuespiller Mariann Hole, 2013
Kunstmaler Christer Glein, 2014
Chellist Frida Fredrikke Waaler Wærvågen, 2015
Forfatter Erika Fatland, 2016
Billedhugger Frode Lillesund, 2017
== Referanser == | Wesselprisen er en pris som deles ut av Norske Selskab til yngre fortjente kunstnere. Prisen har blitt utdelt siden 2009 og er oppkalt etter Johan Herman Wessel. | 1,311 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atlanterhavsbroen | 2023-02-04 | Atlanterhavsbroen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Berlin', 'Kategori:Etableringer i 1952', 'Kategori:Tyske organisasjoner'] | Atlanterhavsbroen (tysk: Atlantik-Brücke e. V.) er en privat, partiuavhengig og almennyttig organisasjon grunnlagt i 1952 i Berlin. Organisasjonen har som formål å forbedre forholdet («bygge bro») mellom en av seiersmaktene fra den andre verdenskrigen, USA og Forbundsrepublikken Tyskland på økonomiske, finansielle, utdanningsmessige og militærpolitiske områder. Antall medlemmer er i 2015 ca. 500 personer fra bank- og finansvesen, næringslivet, politikk, medier og vitenskap. Atlanterhavsbroen fungerer som nettverk og politisk rådgivningsinstitutt. Organisasjonen har kontorer i Magnus-Haus i Berlin.
Atlanterhavsbroen ble grunnlag av bankmannen Eric M. Warburg, forretningsmannen og politikeren Erik Blumfeld, journalisten og utgiveren Marion Gräfin Dönhoff, journalisten Ernst Friedlaender, forretningsmannen Hans Karl von Borries og bankmannen Gotthard Freiherr von Falkenhausen. Tidligere president i Tyskland Richard von Weizsäcker var æresmedlem av Atlanterhavsbroen og hadde i de siste år av sitt liv, kontor i Magnus-Haus.
| Atlanterhavsbroen (tysk: Atlantik-Brücke e. V.) er en privat, partiuavhengig og almennyttig organisasjon grunnlagt i 1952 i Berlin. Organisasjonen har som formål å forbedre forholdet («bygge bro») mellom en av seiersmaktene fra den andre verdenskrigen, USA og Forbundsrepublikken Tyskland på økonomiske, finansielle, utdanningsmessige og militærpolitiske områder. Antall medlemmer er i 2015 ca. 500 personer fra bank- og finansvesen, næringslivet, politikk, medier og vitenskap. Atlanterhavsbroen fungerer som nettverk og politisk rådgivningsinstitutt. Organisasjonen har kontorer i Magnus-Haus i Berlin.
Atlanterhavsbroen ble grunnlag av bankmannen Eric M. Warburg, forretningsmannen og politikeren Erik Blumfeld, journalisten og utgiveren Marion Gräfin Dönhoff, journalisten Ernst Friedlaender, forretningsmannen Hans Karl von Borries og bankmannen Gotthard Freiherr von Falkenhausen. Tidligere president i Tyskland Richard von Weizsäcker var æresmedlem av Atlanterhavsbroen og hadde i de siste år av sitt liv, kontor i Magnus-Haus.
== Referanser == | Atlanterhavsbroen (tysk: Atlantik-Brücke e. V. | 1,312 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otto_Georg_Enger | 2023-02-04 | Otto Georg Enger | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1940', 'Kategori:Fødsler 3. februar', 'Kategori:Fødsler i 1860', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske offiserer i Sjøforsvaret', 'Kategori:Ordførere i Horten', 'Kategori:Personer fra Kongsvinger kommune', 'Kategori:Vararepresentanter til Stortinget', 'Kategori:Venstre-ordførere i Vestfold'] | Otto Georg Enger (født 3. februar 1860 i Vinger, død 7. februar 1940 i Horten) var en norsk offiser og politiker (V) og ordfører i Horten.
Som 16-åring kom han inn i marinen som skipsgutt, og gjennomgikk der Sjømilitære korps sin underoffisersskole. Han ble uteksaminert fra Horten tekniske skole i desember 1883. I 1884 ble han båtsmann, før han i 1885 rykket opp til underkanonér.Han tjenestegjorde ved marinens tøymesterkontor som tegner og var assistent ved kontrollen av byggingen av panserskipene «Norge» og «Eidsvold» i Newcastle. Enger ble i 1900 forfremmet til premierløytnant i det da nyopprettede marinens intendantur. I juli 1904 ble han kaptein og arbeidet ved intendanturen til høsten 1924.
I 1889 var Enger bestyrer av Norges fiskeriavdeling på verdensutstillingen i Paris. Han ble i den forbindelse tildelt en fransk minneorden. I 1893 hadde han samme oppgave ved verdensutstillingen i Chicago.Han var i en årrekke medlem av Horten kommunestyre – herunder to perioder som varaordfører (1905–06 og 1915) og to perioder som ordfører (1907–10 og 1916). Enger var vararepresentant til Stortinget for Horten bykrets fra 1913 til 1918. Han møtte noen uker i 1918. Han representerte Venstre.Enger var barn av skomakermester Arne Gundersen Enger (1831–1915) og Anne Kristine f. Olsen (1826–1893). Han døde i 1940 og ligger gravlagt på Horten kirkegård.
| Otto Georg Enger (født 3. februar 1860 i Vinger, død 7. februar 1940 i Horten) var en norsk offiser og politiker (V) og ordfører i Horten.
Som 16-åring kom han inn i marinen som skipsgutt, og gjennomgikk der Sjømilitære korps sin underoffisersskole. Han ble uteksaminert fra Horten tekniske skole i desember 1883. I 1884 ble han båtsmann, før han i 1885 rykket opp til underkanonér.Han tjenestegjorde ved marinens tøymesterkontor som tegner og var assistent ved kontrollen av byggingen av panserskipene «Norge» og «Eidsvold» i Newcastle. Enger ble i 1900 forfremmet til premierløytnant i det da nyopprettede marinens intendantur. I juli 1904 ble han kaptein og arbeidet ved intendanturen til høsten 1924.
I 1889 var Enger bestyrer av Norges fiskeriavdeling på verdensutstillingen i Paris. Han ble i den forbindelse tildelt en fransk minneorden. I 1893 hadde han samme oppgave ved verdensutstillingen i Chicago.Han var i en årrekke medlem av Horten kommunestyre – herunder to perioder som varaordfører (1905–06 og 1915) og to perioder som ordfører (1907–10 og 1916). Enger var vararepresentant til Stortinget for Horten bykrets fra 1913 til 1918. Han møtte noen uker i 1918. Han representerte Venstre.Enger var barn av skomakermester Arne Gundersen Enger (1831–1915) og Anne Kristine f. Olsen (1826–1893). Han døde i 1940 og ligger gravlagt på Horten kirkegård.
== Referanser ==
== Kilder ==
Horten tekniske skole, 75 års biografisk jubileums-festskrift: Horten tekniske skole, 1855-1930, 1930 | Otto Georg Enger (født 3. februar 1860 i Vinger, død 7. | 1,313 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leucheria_leontopodioides | 2023-02-04 | Leucheria leontopodioides | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Kurvplantefamilien', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Leucheria leontopodioides er en plante i leucheriaslekten, innen kurvplantefamilien (Astreaceae).
Bladene danner en kompakt rosett av trange klumper og er hvit og ullet i utseende. Blomstene vokser ensom på stilker 5-8 cm høy i sommeren.
Denne arten vokser mellom 500 og 1500 meter over havet på den sørlige delen av Patagonia og Ildlandet.
| Leucheria leontopodioides er en plante i leucheriaslekten, innen kurvplantefamilien (Astreaceae).
Bladene danner en kompakt rosett av trange klumper og er hvit og ullet i utseende. Blomstene vokser ensom på stilker 5-8 cm høy i sommeren.
Denne arten vokser mellom 500 og 1500 meter over havet på den sørlige delen av Patagonia og Ildlandet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leucheria leontopodioides – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Leucheria leontopodioides i Global Biodiversity Information Facility
(en) Leucheria leontopodioides hos NCBI
(en) Leucheria leontopodioides hos The International Plant Names Index
(en) Leucheria leontopodioides hos Tropicos
(en) Kategori:Leucheria leontopodioides – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Leucheria leontopodioides – detaljert informasjon på Wikispecies
Alpine Garden Society, Plant Encyclopaedia - Leucheria leontopodioides | Leucheria leontopodioides er en plante i leucheriaslekten, innen kurvplantefamilien (Astreaceae). | 1,314 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Garten%E2%80%93Storfosna%E2%80%93Leksa%E2%80%93V%C3%A6rnes | 2023-02-04 | Ferjesambandet Garten–Storfosna–Leksa–Værnes | ['Kategori:1978 i Norge', 'Kategori:63°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Etableringer i 1978', 'Kategori:Fergesamband i Trøndelag', 'Kategori:Samferdsel i Orkland', 'Kategori:Samferdsel i Ørland', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Trøndelagstubber', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Garten–Storfosna–Leksa–Værnes krysser Kråkvågfjorden og Trondheimsleia like vest for munningen av Trondheimsfjorden. Det betjener ferjekaiene Garten og Storfosna i Ørland kommune, og Leksa og Vernes i Orkland kommune. Sambandet ble åpnet 1978 av Fosen Trafikklag med MF «Munken», og betjente også Kråkvåg før Kråkvågbrua ble tatt i bruk 2003. Det drives siden 2000 av Fosenlinjen.Strekningene blir betjent av MF «Nidaros» og MF «Nidaros II», Garten-Storfosna 11 ganger, Leksa og Vernes 6 ganger daglig om hverdagen. | Ferjesambandet Garten–Storfosna–Leksa–Værnes krysser Kråkvågfjorden og Trondheimsleia like vest for munningen av Trondheimsfjorden. Det betjener ferjekaiene Garten og Storfosna i Ørland kommune, og Leksa og Vernes i Orkland kommune. Sambandet ble åpnet 1978 av Fosen Trafikklag med MF «Munken», og betjente også Kråkvåg før Kråkvågbrua ble tatt i bruk 2003. Det drives siden 2000 av Fosenlinjen.Strekningene blir betjent av MF «Nidaros» og MF «Nidaros II», Garten-Storfosna 11 ganger, Leksa og Vernes 6 ganger daglig om hverdagen.
== Referanser == | Ferjesambandet Garten–Storfosna–Leksa–Værnes krysser Kråkvågfjorden og Trondheimsleia like vest for munningen av Trondheimsfjorden. Det betjener ferjekaiene Garten og Storfosna i Ørland kommune, og Leksa og Vernes i Orkland kommune. | 1,315 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Troms%C3%B8_Pistolklubb | 2023-02-04 | Tromsø Pistolklubb | ['Kategori:Idrettslag etablert i 1958', 'Kategori:Idrettslag i Tromsø', 'Kategori:Pistolklubber i Norge'] | Tromsø Pistolklubb (forkortet TPK) er en pistolklubb i Tromsø som ble stiftet i 1958. Klubben er tilknyttet Dynamisk Sportsskyting Norge, Norges Skytterforbund og Norsk Svartkruttunion.
| Tromsø Pistolklubb (forkortet TPK) er en pistolklubb i Tromsø som ble stiftet i 1958. Klubben er tilknyttet Dynamisk Sportsskyting Norge, Norges Skytterforbund og Norsk Svartkruttunion.
== Skytebaner ==
Klubben har to skytebaner, hvorav en mindre innendørsbane i Tromsø sentrum som brukes i vinterhalvåret og en større utendørsbane innerst i Tromsdalen som brukes på sommerhalvåret. Innendørsbanen ligger i det gamle Sivilforsvarsanlegget i Mellomveien, hvor det er anlagt en 15 m skytebane med seks standplasser for kruttvåpen og en 10 m bane med fem standplasser for luftvåpen. Utendørsbanen i Tromsdalen er 25 m lang, og er oppgradert til 30 standplasser slik at den i dag holder topp nasjonal standard.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Tromsø Pistolklubb sine hjemmesider | Tromsø Pistolklubb (forkortet TPK) er en pistolklubb i Tromsø som ble stiftet i 1958.Brønnøysundregistrene - Enhetsregisteret org. | 1,316 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjagadai_Khan | 2023-02-04 | Tsjagadai Khan | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor referanser mangler oversettelse', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Djengis Khans etterkommere', 'Kategori:Dødsfall i 1242', 'Kategori:Fødsler 22. desember', 'Kategori:Fødsler i 1183', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mongoler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tsjagadai Khan (død 1. juli 1242) var den andre sønnen til Djengis Khan og arvet de sentralasiatiske områdene i riket etter faren. Dette kom med tiden til å bli det som kalles Tsjagatai-khanatet.
| Tsjagadai Khan (død 1. juli 1242) var den andre sønnen til Djengis Khan og arvet de sentralasiatiske områdene i riket etter faren. Dette kom med tiden til å bli det som kalles Tsjagatai-khanatet.
== Se også ==
Mongolriket
Mongolias historie
Stepperike
== Referanser == | Tsjagadai Khan (død 1. juli 1242) var den andre sønnen til Djengis Khan og arvet de sentralasiatiske områdene i riket etter faren. | 1,317 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1033 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1033 | ['Kategori:1033', 'Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1033', 'Kategori:Politikk i 1033', 'Kategori:Vitenskap i 1030-årene'] | Filosofiåret 1033 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1033.
| Filosofiåret 1033 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1033.
== Hendelser ==
== Publikasjoner ==
== Fødsler ==
ca. 1033 – Anselm av Canterbury, italiensk filosof, teolog, erkebiskop av Canterbury og senere helgen (død 1109)
== Dødsfall ==
== Referanser == | Filosofiåret 1033 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1033. | 1,318 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Guys | 2023-02-04 | The Guys | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Filmer basert på skuespill', 'Kategori:Filmer fra 2002', 'Kategori:Filmstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Skuespill fra 2001', 'Kategori:Skuespill fra USA', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Teaterstubber', 'Kategori:Terrorangrepet 11. september 2001'] | The Guys er et skuespill av Anne Nelson som fokuserer på ettervirkningene av terrorangrepet 11. september 2001. I teaterstykket hjelper avisredaktøren Joan brannmannen Nick med å skrive minnetaler til de utallige brannmennene som mistet livet denne dagen. Skuespillet hadde première som en off-Broadway-produksjon i The Flea Theater 4. desember 2001 med Jim Simpson som regissør og Sigourney Weaver og Bill Murray i hovedrollene. Anthony LaPaglia hadde Murrays rolle i oppsetningene etterpå.Siden åpningen har stykket blitt vist i 48 av USAs stater, Tsjekkia, Argentina, Japan, Italia og Polen. Tim Robbins og Susan Sarandon spilte hovedrollene da skuespillet ble presentert på Edinburgh-festivalen. Weaver og LaPaglia hadde dessuten hovedrollene i Jim Simpsons filmatisering fra 2002. For innsatsen sin i filmen ble Weaver nominert til en Satellite Award for beste kvinnelige hovedrolle. I 2006 ble teaterstykket satt opp på nytt i forbindelse med 5 års-jubileet til terrorangrepet.
| The Guys er et skuespill av Anne Nelson som fokuserer på ettervirkningene av terrorangrepet 11. september 2001. I teaterstykket hjelper avisredaktøren Joan brannmannen Nick med å skrive minnetaler til de utallige brannmennene som mistet livet denne dagen. Skuespillet hadde première som en off-Broadway-produksjon i The Flea Theater 4. desember 2001 med Jim Simpson som regissør og Sigourney Weaver og Bill Murray i hovedrollene. Anthony LaPaglia hadde Murrays rolle i oppsetningene etterpå.Siden åpningen har stykket blitt vist i 48 av USAs stater, Tsjekkia, Argentina, Japan, Italia og Polen. Tim Robbins og Susan Sarandon spilte hovedrollene da skuespillet ble presentert på Edinburgh-festivalen. Weaver og LaPaglia hadde dessuten hovedrollene i Jim Simpsons filmatisering fra 2002. For innsatsen sin i filmen ble Weaver nominert til en Satellite Award for beste kvinnelige hovedrolle. I 2006 ble teaterstykket satt opp på nytt i forbindelse med 5 års-jubileet til terrorangrepet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Guys hos Lortelarkivene | The Guys er et skuespill av Anne Nelson som fokuserer på ettervirkningene av terrorangrepet 11. september 2001. | 1,319 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1274 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1274 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1274', 'Kategori:Politikk i 1274', 'Kategori:Vitenskap i 1274'] | Filosofiåret 1274 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1274.
| Filosofiåret 1274 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1274.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
7. mars – Thomas Aquinas, katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen (født 1225)
26. juni – Al-Tûsi, muslimsk matematiker, naturforsker, astronom, filosof og teolog (født 1201)
15. juli – Bonaventura da Bagnoregio (Giovanni di Fidanza, Johannes Bonaventura), italiensk kardinal, filosof og teolog (født ca. 1221)
== Referanser == | Filosofiåret 1274 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1274. | 1,320 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1225 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1225 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1225', 'Kategori:Politikk i 1225', 'Kategori:Vitenskap i 1225'] | Filosofiåret 1225 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1225.
| Filosofiåret 1225 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1225.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
ca. 1225 – Sjem Tob ben Joséf Falaquera, spansk filosof og poet (født ca. 1295)
1225/1226 – Thomas Aquinas, katolsk filosof og teolog innenfor den skolastiske tradisjonen (død 1274)
== Dødsfall == | Filosofiåret 1225 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1225. | 1,321 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1295 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1295 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1295', 'Kategori:Politikk i 1295', 'Kategori:Vitenskap i 1295'] | Filosofiåret 1295 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1295.
| Filosofiåret 1295 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1295.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
fl.: 1290-1299 – Andrew of Cornwall (Andreas Cornubiensis, Andreas de Cornubia, André de Cornouailles), engelsk filosof
== Dødsfall ==
Hillel ben Samuel, italiensk rabbiner, filosof og lege (født 1220)
ca. 1295 – Sjem Tob ben Joséf Falaquera, spansk filosof og poet (født ca. 1225) | Filosofiåret 1295 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1295. | 1,322 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1220 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1220 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1220', 'Kategori:Politikk i 1220', 'Kategori:Vitenskap i 1220'] | Filosofiåret 1220 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1220.
| Filosofiåret 1220 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1220.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
Hillel ben Samuel, italiensk rabbiner, filosof og lege (død 1295)
ca. 1220 – Ulrich von Straßburg, dominikansk filosof og teolog (død 1277)
== Dødsfall == | Filosofiåret 1220 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1220. | 1,323 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1221 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1221 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1221', 'Kategori:Politikk i 1221', 'Kategori:Vitenskap i 1221'] | Filosofiåret 1221 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1221.
| Filosofiåret 1221 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1221.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
ca. 1220 – Ulrich von Straßburg, dominikaner filosof og teolog (død 1277)
etter 1220 (sannsynligvis 1230/1235) – Vitelo, munk og naturfilosof (død tidligst 1276)
== Dødsfall == | Filosofiåret 1221 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1221. | 1,324 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1277 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1277 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1277', 'Kategori:Politikk i 1277', 'Kategori:Vitenskap i 1277'] | Filosofiåret 1277 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1277.
| Filosofiåret 1277 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1277.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
Ulrich von Straßburg, dominikaner filosof og teolog (født ca. 1220)
tidligst 1276 – Vitelo, munk og naturfilosof (født etter 1220 (sannsynligvis 1230/1235) | Filosofiåret 1277 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1277. | 1,325 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daan_Breeuwsma | 2023-02-04 | Daan Breeuwsma | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske kortbaneløpere', 'Kategori:Personer fra Heerenveen', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Daan Breeuwsma (født 29. desember 1987) er en nederlandsk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 20 på stafetten.
| Daan Breeuwsma (født 29. desember 1987) er en nederlandsk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 20 på stafetten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daan Breeuwsma – Olympics.com
(en) Daan Breeuwsma – Olympic.org
(en) Daan Breeuwsma – Olympedia
(en) Daan Breeuwsma – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Daan Breeuwsma – ShorttrackOnLine.info
(en) Daan Breeuwsma – TheSports.org | | fødested = Nederland | 1,326 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abzal_Azjgalijev | 2023-02-04 | Abzal Azjgalijev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kasakhstanske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Abzal Azjgalijev (født 30. juni 1992) er en kasakhstansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 20 på stafetten.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 4 og 5.
| Abzal Azjgalijev (født 30. juni 1992) er en kasakhstansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 20 på stafetten.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 4 og 5.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Abzal Azhgaliyev – Olympics.com
(en) Abzal Azhgaliyev – Olympic.org
(en) Abzal Azhgaliyev – Olympedia
(en) Abzal Azhgaliyev – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Abzal Azhgaliyev – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Kasakhstan | 1,327 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicola_Rodigari | 2023-02-04 | Nicola Rodigari | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 7. november', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Italienske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Italia', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i kortbaneløp på skøyter', 'Kategori:Personer fra provinsen Sondrio', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Nicola Rodigari (født 7. november 1981) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 8 på stafetten. Han tok sølv på stafetten under Vinter-OL 2002.
| Nicola Rodigari (født 7. november 1981) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 8 på stafetten. Han tok sølv på stafetten under Vinter-OL 2002.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nicola Rodigari – Olympics.com
(en) Nicola Rodigari – Olympic.org
(en) Nicola Rodigari – Olympedia
(en) Nicola Rodigari – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(it) Nicola Rodigari – Italias olympiske komité
(en) Nicola Rodigari – ShorttrackOnLine.info | Nicola Rodigari (født 7. november 1981) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. | 1,328 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Davide_Viscardi | 2023-02-04 | Davide Viscardi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Italienske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Milano', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Davide Viscardi (født 21. desember 1990) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 8 på stafetten.
| Davide Viscardi (født 21. desember 1990) er en italiensk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 8 på stafetten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Davide Viscardi – Olympics.com
(en) Davide Viscardi – Olympic.org
(en) Davide Viscardi – Olympedia
(en) Davide Viscardi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Davide Viscardi – ShorttrackOnLine.info
(en) Davide Viscardi – TheSports.org | | fødested = Italia | 1,329 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Yun-jae | 2023-02-04 | Kim Yun-jae | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Sørkoreanske kortbaneløpere'] | Kim Yun-jae (født 14. mai 1990) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 20 på stafetten.
| Kim Yun-jae (født 14. mai 1990) er en sørkoreansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 20 på stafetten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kim Yun-jae – Olympedia
(en) Kim Yun-jae – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Sør-Korea | 1,330 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_p%C3%A5_Det_hvite_berg | 2023-02-04 | Slaget på Det hvite berg | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Konflikter i 1620', 'Kategori:Praha', 'Kategori:Tredveårskrigen'] | Slaget på Det hvite berg (tsjekkisk: Bitva na Bilé Hoře) ble utkjempet 8. november 1620 mellom en katolsk, tysk-romersk keiserlig hær og en protestantisk bøhmisk styrke. Slaget ble utkjempet ved Bilá Hora (som kan oversettes med «Det hvite berget») utenfor Praha. Slaget var avgjørende for den første fasen av Tredveårskrigen, og førte til hendelser som definerte de neste hundreårene av Böhmens historie.
| Slaget på Det hvite berg (tsjekkisk: Bitva na Bilé Hoře) ble utkjempet 8. november 1620 mellom en katolsk, tysk-romersk keiserlig hær og en protestantisk bøhmisk styrke. Slaget ble utkjempet ved Bilá Hora (som kan oversettes med «Det hvite berget») utenfor Praha. Slaget var avgjørende for den første fasen av Tredveårskrigen, og førte til hendelser som definerte de neste hundreårene av Böhmens historie.
== Bakgrunn ==
På starten av 1600-tallet var store deler av befolkningen i de bøhmiske områdene protestanter. Til tross for å være del av Det hellige romersk-katolske riket hadde denne befolkningen fått utstrakte rettigheter og beskyttelsesprivilegier innenfor både politikk og religion.
Året før Tredveårskrigens utbrudd, i 1617, ble keiser Matthias' nevø Ferdinand utpekt til å etterfølge Matthias som tysk-romersk keiser og som konge av Böhmen. Blant den protestantiske befolkningen i Böhmen spredte frykten seg for at den nye keiseren ville frata dem både religiøse og politiske rettigheter. Store deler av Böhmen hadde i denne perioden en betydelig grad av semi-autonomt styre under keiserens overherredømme.
Etter at Ferdinand tok over tronen etter Matthias, så han det som essensielt å innføre en mer direkte kontroll over de bøhmiske områdene. For Ferdinand var det maktpåliggende å uskadeliggjøre det protestantiske trusselen gjennom tvungen konvertering til katolisismen og tilbakeføring av kirkelige eiendommer som hadde falt i protestantiske hender under reformasjonens dager.
De bøhmiske protestantene var særlig opprørt over at den kommende keiseren Ferdinands politikk var direkte motstridende med keiser Rudolf IIs løfte om trosfrihet i hele Böhmen, et løfte som hadde blitt nedfelt i Majestetsbrevet av 1609. I et forsøk på å gi uttrykk for sine bekymringer, møtte en gruppe bøhmiske adelsmenn representanter for keiseren ved det kongelige slott i Praha i mai 1618. Møtet fikk en dramatisk slutt da to av adelsmennene og deres skriver ble kastet ut av et vindu. Alle tre overlevde fallet på over 15 meter. Forklaringene på hvordan mennene overlevde har vært mange, fra at det skyldtes guddommelig inngripen til at mennene landet i en haug med møkk. Hendelsen har i etterkant blitt kjent som den andre defenestrasjonen i Praha, og var en viktig årsak til det kommende bøhmiske opprøret.
Ved Matthias død i 1619 ble Ferdinand (fra nå av Ferdinand II) utnevnt til tysk-romersk keiser. Hans bøhmiske undersåtter avsatt han samtidig som konge av Böhmen og utnevnte Fredrik V av Pfalz til bøhmisk konge. Mange regner denne hendelsen som den avgjørende årsaken til utbruddet av trettiårskrigen.
== Slaget ==
Keiser Ferdinand ønsket å slå ned opprørerne i Böhmen, overta landet, og innføre katolisismen blant innbyggerne. I 1620 gikk keiseren inn i Böhmen med 25 000 mann, under den dyktige feltmarskalk Tillys kommando. At keiserens hær hadde sterke ledere som Tilly og General Wallenstein var utvilsomt en fordel. På den andre siden hadde kong Fredrik, med prins Kristian av Anhalt som kommandør, samlet en protestantisk hær på 30 000 mann mot den katolske inntrengeren.
På veien mot den bøhmiske hovedstaden Praha gjorde den protestantiske hæren flere forsøk på å stoppe Ferdinands hær, men den katolske hæren marsjerte effektivt gjennom forsvarsverkene. Ikke langt fra Praha, ved Det hvite berg, klarte likevel Anhalt å karre til seg en god forsvarsposisjon. Kamplysten var svak, og leiesoldater på begge sider hadde ikke blitt betalt på lenge. Protestantenes hær talte nå ikke mer enn 15 000 mann.
En svært tåkete morgen, den 8.november sendte Tilly en liten styrke mot protestantenes flanke, men til hans overraskelse gjorde flanken retrett. Han satte så inn flere styrker, og den bøhmiske flanken begynte å falle sammen. Anhalt svarte da med å sende infanteri og kavaleri mot keiserens infanteri. Dette resulterte i stort mannefall i keiserens hær, men keiserens hær var likevel større enn den bøhmiske, og nå ble det bøhmiske kavaleriet sendt inn i striden, i tillegg til at den bøhmiske hæren startet å bruke sitt artilleri.
Dette motangrepet fikk større konsekvenser enn Anhalt hadde foresett. Protestantenes kavaleri så seg nødt til å gi opp. Det protestantiske infanteriet som kom strømmende etter kavaleriet, ble også tvunget til å gjøre retrett. Keiserens hær omsluttet etter hvert mer og mer av protestanthæren, og hele hæren, blant annet soldater som ikke hadde deltatt i striden var nødt til å gjøre retrett. De ble dyttet tilbake nærmere Praha, og klarte ikke etablere et ordentlig forsvar mot keiserens overlegne hær.Slaget endte med en overlegen seier til keiserens styrker. Den protestantiske hæren mistet 4 000 mann mot keiserens tap av 700 mann, og veien til Praha lå nå åpen for katolikkene.
== Konsekvenser ==
Slaget på Det hvite berg markerte slutten av den bøhmiske fasen i tredveårskrigen. Kongedømmet Böhmen kom igjen under Habsburgernes kontroll, og størsteparten av den protestantiske adelen ble tvunget i landflyktighet. Det ble oppnevnt en egen komité for å straffe opprørerne gjennom konfiskasjon av jord og forvisning. Den konfiskerte jorden ble solgt til keiserens støttespillere til svært lave priser. Folkeforflytningen i kjølvannet av disse prosessene ble delvis oppveid av at katolske tyskere flyttet til området. Disse katolske innvandrerne kom til å utgjøre det nye aristokratiet i det bøhmiske kongedømmet. Tsjekkiske historikere kaller perioden etter slaget for «den mørke tiden» (Doba Temna), på grunn av de drastiske virkningene av krigen. Innen slutten av tredveårskrigen hadde folketallet i Böhmen falt fra over tre millioner til rundt 800 000, antallet gårdsbruk hadde falt fra 150 000 til 50 000, og økonomien var preget av inflasjon og mangel på tilgjengelige penger. Mangelen på arbeidskraft førte også til utnyttelse av tsjekkiske jordarbeidere, som ble tvunget til å bli landbundne.Katolisismen og Habsburgernes overherredømme ble sterkere etablert i årene etter slaget på Det hvite berg. I 1622 ble Karlsuniversitetet satt under kontroll av Jesuittordenen, som hadde vært utvist fra Böhmen i den tidlige fasen av tredveårskrigen. Fra 1624 ble alle ikke-katolske prester utvist fra riket, og i 1627 ble det innført en ny grunnlov, Obnovene zrizeni zemske, som gjorde Böhmen til et arverike for Habsburgerne i stedet for et juridisk uavhengig kongedømme slik det hadde vært frem til da. Den nye grunnloven fastsatte også at kongedømmet skulle gå i arv, avskaffet de lovgivende institusjonene i kongeriket, gjorde det tyske språket sidestilt med det tsjekkiske, og gjorde den katolske kirken til den eneste lovlige trosretningen innenfor det bøhmiske kongedømmet.Noen få år etter slaget på Det hvite berg gikk tredveårskrigen inn i «den danske fasen», der kong Christian IV ledet an på protestantenes side. Slutten på «den bøhmiske fasen» innebar også slutten på perioden der keiseren først og fremst måtte slåss mot protestantiske styrker som hadde sitt utspring innad i det tysk-romerske riket.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Cicely Veronica Wedgwood: The thirty years war. New York Review Books. (2005)
Peter H. Wilson: The thirty years war, Europe's tragedy. The Belknap Press of Harvard University Press Cambridge, Massachusetts. (2009)
== Eksterne lenker ==
(en) Battle of White Mountain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Battle of White Mountain – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Slaget på Det hvite berg (tsjekkisk: Bitva na Bilé Hoře) ble utkjempet 8. november 1620 mellom en katolsk, tysk-romersk keiserlig hær og en protestantisk bøhmisk styrke. | 1,331 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C4%ABst%C4%81n | 2023-02-04 | Sīstān | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske regioner', 'Kategori:Irans historie', 'Kategori:Provinsen Sistan og Balutsjistan', 'Kategori:Stepperike'] | Sīstān (persisk/balutsji/pashto: سیستان), også kjent som Sijistān (arabisk: سجستان), og Sākāstān (persisk/balutsji/pashto: ساكاستان (bokstavelig talt «sakaenes-» eller «skyternes land»), er en historisk region i dagens Iran (Sistan og Balutsjistan), søndre Afghanistan (Nimruz, Kandahar, og Zabol-provinsen), og Nok Kundi-regionen i Balutsjistan (Vest-Pakistan).Sakaenes territorier omfattet også til tider områder så langt øst som Minnagara ved Indus, sørvest i dagens Sindh i Pakistan. Sistan var en del av den eldgamle regionen Ariana.
Sistan var en gang hjemlandet til sakaene, et skytisk nomadefolk av iransk opprinnelse. Saffaridene, en av de første iranske muslimske dynastiene, var opprinnelig fra Sistan.
| Sīstān (persisk/balutsji/pashto: سیستان), også kjent som Sijistān (arabisk: سجستان), og Sākāstān (persisk/balutsji/pashto: ساكاستان (bokstavelig talt «sakaenes-» eller «skyternes land»), er en historisk region i dagens Iran (Sistan og Balutsjistan), søndre Afghanistan (Nimruz, Kandahar, og Zabol-provinsen), og Nok Kundi-regionen i Balutsjistan (Vest-Pakistan).Sakaenes territorier omfattet også til tider områder så langt øst som Minnagara ved Indus, sørvest i dagens Sindh i Pakistan. Sistan var en del av den eldgamle regionen Ariana.
Sistan var en gang hjemlandet til sakaene, et skytisk nomadefolk av iransk opprinnelse. Saffaridene, en av de første iranske muslimske dynastiene, var opprinnelig fra Sistan.
== Se også ==
Stepperike
== Referanser == | Sīstān (persisk/balutsji/pashto: سیستان), også kjent som Sijistān (), og Sākāstān (persisk/balutsji/pashto: ساكاستان (bokstavelig talt «sakaenes-» eller «skyternes land»), er en historisk region i dagens Iran (Sistan og Balutsjistan), søndre Afghanistan (Nimruz, Kandahar, og Zabol-provinsen), og Nok Kundi-regionen i Balutsjistan (Vest-Pakistan).Infoplease. | 1,332 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vangdals%C3%A5sen_skytebane | 2023-02-04 | Vangdalsåsen skytebane | ['Kategori:Artikler hvor eier mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Kvam', 'Kategori:Skytebaner i Vestland', 'Kategori:Sport i Kvam'] | Vangdalsåsen skytebane er et skytebaneanlegg i Kvam. Banen ligger i Tørvikedalen omtrent 245 meter over havet mellom Ølhaugen, Kleiskleiv og Vangdalsåsen. Lokaliteten til en ny sentral skytebane i kommunen ble vedtatt etter en lang og grundig prosess, og bygging startet rett etter nyttår 2015. Anlegget består av baner for både hagle, rifle og pistol. | Vangdalsåsen skytebane er et skytebaneanlegg i Kvam. Banen ligger i Tørvikedalen omtrent 245 meter over havet mellom Ølhaugen, Kleiskleiv og Vangdalsåsen. Lokaliteten til en ny sentral skytebane i kommunen ble vedtatt etter en lang og grundig prosess, og bygging startet rett etter nyttår 2015. Anlegget består av baner for både hagle, rifle og pistol.
== Se også ==
Liste over skytebaner i Norge
Skytesport
== Referanser == | | comcat = | 1,333 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karplanter_p%C3%A5_norsk_r%C3%B8dliste_1998 | 2023-02-04 | Karplanter på norsk rødliste 1998 | ['Kategori:Botanikklister', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Miljøvern i Norge', 'Kategori:Norges flora', 'Kategori:Norske naturlister'] | Dette er en oversikt over karplanter i Norge som er tatt med på norsk rødliste 1998.
| Dette er en oversikt over karplanter i Norge som er tatt med på norsk rødliste 1998.
== Kategorier ==
Ex - Utryddet (Extinct)E - Direkte truet (Endangered)V - Sårbar (Vulnerable)R - Sjelden (Rare)DC - Hensynskrevende (Decling, care demanding species)DM - Bør overvåkes (Declining, monitor species)
== Utryddet ==
Småsandlilje Anthericum ramosum Ex (Tørrberg)Vorteblad Ceratophyllum submersum Ex (F.vann)Dverggras Coleanthus subtilis Ex (Leirstrand/F.vann)Altaihaukeskjegg Crepis multicaulis Ex (Tørreng/Rasmark)Saronnellik Dianthus armeria Ex? (Tørreng)Puterublom Draba corymbosa Ex (Kalkberg/Fjell)Kranstjønnaks Groenlandia densa Ex (F.vann)Finntelg Gymnocarpium continentale Ex? (Ur/Krattskog)Klumpandemat Lemna gibba Ex (F.vann)Fettblad Liparis loeselii Ex (Rikmyr)Sandtimotei Phleum arenarium Ex (Strand/Kyst)Kløverert Tetragonolobus maritimus Ex? (Strandeng)Sveltkløver Trifolium micranthum Ex (Strandberg/Kyst)Gulltorn Ulex europaeus Ex? (Sandmark/Kyst)Småvendelrot Valeriana dioica Ex (Myr-våtm)
== Direkte truet ==
Krypjonsokkoll Ajuga reptans (bare spontane forek.) E (Skogkant/Eng)Sibirstjerne Aster sibiricus E (Strand)Soleigro Baldellia repens E (Leirstrand/F.vann)Vasskjeks Berula erecta E (Grøfter/bekker)Flatsivaks Blysmus compressus E (Strandeng/Rikmyr)Dvergmarinøkkel Botrychium simplex E (Dyne/Eng)Stilkvasshår Callitriche brutia E (Brakkvann)Raggarve Cerastium brachypetalum E (Jordbr-tetts)Dvergtistel Cirsium acaule E (Tørreng)Hvitmure Drymocallis rupestris E (Tørreng)Mørkmjølke Epilobium obscurum E (Grøfter/Myr-våtm)Dunmjølke Epilobium parviflorum E (Grøfter/Myr-våtm)Østersjøsøte Gentianella baltica E (Strandeng/Dyne)Sprikesøtgras Glyceria notata E (Fukteng/Bekk)Honningblom Herminium monorchis E (Fukteng/Rikmyr)Froskebit Hydrocharis morsus-ranae E (F.vann)Flytesivaks Isolepis fluitans E (F.vann/Bekk)Spiss-siv Juncus acutiflorus E (Strandeng)Gaffelullurt Logfia minima E (Tørrberg)Flytegro Luronium natans E (F.vann)Kammarimjelle Melampyrum cristatum E (Løvskog/Eng)Knottblom Microstylis monophyllos E (Rikmyr/Sumpskog)Mykt havfrugras Najas flexilis E (F.vann)Hestekjørvel Oenanthe aquatica E (F.vann)Trådbregne Pilularia globulifera E (F.vann/Bekk)Polarflokk Polemonium boreale E (Eng/Strandberg)Nebbslirekne Polygonum oxyspermum ssp. oxyspermum E (Strand/Tangvoll/Kyst)Bendeltjønnaks Potamogeton compressus E (F.vann)Skoghøymol Rumex sanguineus E (Løvskog)Kvitsjøsalturt Salicornia dolichostachya ssp. pojarkovae E (Saltpanne/Kyst)Svenskegras Sesleria caerulea E (Kalkberg)Tatarsmelle Silene tatarica E (Elvekant)Finnstjerneblom Stellaria fennica E (Myr-våtm/Fukteng)
== Sårbar ==
Skogpersille Aethusa cynapium ssp. elata V (Ur/Skog)Hvitsmyle Aira caryophyllea V (Tørreng)Kantløk Allium senescens ssp. montanum V (Tørreng/Tørrberg)Dvergmarikåpe Aphanes australis V (Tørreng)Hengegras Arctophila fulva V (Myr-våtm/F.vann)Sørlig sandarve Arenaria serpyllifolia ssp. lloydii V* (Dyne)Strandbete Beta vulgaris ssp. maritima V (Tangvoll)Purpurkarse Braya purpurascens V (Fjell)Vipestarr Carex extensa V (Strandeng)Prikkstarr Carex punctata V (Strandeng)Kjempestarr Carex riparia V (Myr-våtm/Vannkant)Evjestarr Carex viridula var. bergrothii V* (Myr-våtm)Skjeggknoppurt Centaurea phrygia ssp. pseudophrygiaV (Eng/Krattskog)Rød skogfrue Cephalanthera rubra V (Skog)Bittergrønn Chimaphila umbellata V (Skog)Storak Cladium mariscus V (Myr-våtm)Sudetlok Cystopteris sudetica V (Skog)Purpurmarihand Dactylorhiza purpurella V* (Strandeng/Eng)Bustsmyle Deschampsia setacea V (Myr-våtm/Fukthei)Grårublom Draba cinerea V (Rasmark)Dvergrublom Draba crassifolia V (Snøleie)Mur-rublom Draba muralis V (Tørreng/Tørrberg)Russekveke Elymus fibrosus V (Elvekant)Kolakveke Elymus macrourus V (Flomskog)Myrflangre Epipactis palustris V (Rikmyr/Fukteng)Strandtistel Eryngium maritimum V (Sandstrand/Kyst)Heiøyentrøst Euphrasia confusa V* (Eng/Dyne)Smalsøte Gentianella uliginosa V (Strandeng/Kyst)Gul hornvalmue Glaucium flavum V (Strand/Kyst)Buesøtgras Glyceria declinata V (Bekk)Svartkurle Gymnadenia nigra V (Eng/Myr-våtm)Hinnebregne Hymenophyllurm wilsonii V* (Strandberg/Kyst)Bustsivaks Isolepis setacea V (Flommark)Jærsiv Juncus foliosus V* (Eng/Myr-våtm)Grannjamne Lycopodium complanatum ssp. chamaecyparissus V (Skog)Vasskryp Lythrum portula V (Leirstrand/F.vann)Stivt havfrugras Najas marina V (Brakk/F.vann)Svalbardvalmue Papaver dahlianum V (Fjell)Kolavalmue Papaver lapponicum V (Fjell)Trollheimvalmue Papaver radicatum ssp. gjaerevollii V (Rasmark)Urvalmue Papaver radicatum ssp. relictum V (Rasmark)Svartisvalmue Papaver radicatum ssp. subglobosum V (Rasmark)Irsk kystmyrklegg Pedicularis sylvatica ssp. hibernica V* (Eng/Kyst)Evjeslirekne Persicaria foliosa V (Leirstrand/F.vann)Sprikesnøgras Phippsia concinna V (Snøleie)Granntjønnaks Potamogeton pusillus V (Brakk/F.vann)Sliretjønnaks Potamogeton vaginatus V (F.vann)Neidensaltgras Puccinellia finmarchica V (Strand/Kyst)Sandvintergrønn Pyrola rotundifolia ssp. maritima V* (Dyne/Kyst)Kjempesoleie Ranunculus lingua V (Myr-våtm/F.vann)Fjærehøymol Rumex maritimus ssp. maritimus V (Tangvoll)Oppdalsildre Saxifraga x opdalensis V (Snøleie)Kystblåstjerne Scilla verna V (Eng)Jærtistel Serratula tinctoria V (Skog/Eng)Småjonsokblom Silene furcata ssp. angustiflora V (Elvekant)Pomorstjerneblom Stellaria hebecalyx V (Eng)Snøstjerneblom Stellaria longipes var. humilis V (Snøleie)Finnmarkssvineblom Tephroseris integrifolia ssp. tundricola V (Kalkeng/Strand)Storlind Tilia platyphyllos V* (Skog)Kveinhavre Trisetum subalpestre V (Elvekant)Vassveronika Veronica anagallis-aquatica V (F. vann)Ertevikke Vicia pisiformis V (Tørrberg/Skog)Lodnefiol Viola hirta V (Tørreng/Skog)Bleikfiol Viola persicifolia V (Myr-våtm)Ekornsvingel Vulpia bromoides V (Tørreng/Tørrberg)Stor vasskrans Zannichellia palustris var. major V (Brakk/F.vann)Dvergålegras Zostera noltii V (Brakkvann)
== Sjelden ==
Finnmarksreverumpe Alopecurus pratensis ssp. alpestris R (Myr-våtm)Østersjørør Ammocalamagrostis baltica R (Kyst)Kubjelle Anemone pratensis R (Jordbr-tetts/Fjell)Sandfaks Anisantha sterilis R (Tørrberg)Gaissakattefot Antennaria nordhageniana R (Fjell)Russegras Arctagrostis latifolia R (Myr-våtm)Dvergarve Arenaria humifusa R (Fjell)Kalkarve Arenaria pseudottigida R (Fjell)Brunburkne Asplenium adulterinum R (Fjell)Havburkne Asplenium marinum R (Kyst)Hjortetunge Asplenium scolopendrium R (Kyst)Flikmelde Atriplex prostrata ssp. calotheca R (Kyst)Takfaks Anisantha tectorum R (Jordbr-tetts)Brudelys Butomus umbellatus R (F.vann)Lappstarr Carex lapponica R (Myr-våtm)Finnmarkstarr Carex laxa R (Myr-våtm)Blærestarr Carex rhynchophysa R (Myr-våtm/Vannkant)Grønlandstarr Carex scirpoidea R (Fjell)Trillingstarr Carex teniflora R (Myr-våtm)Hvit skogfrue Cephalanthera longifolia R (Skog)Klisterarve Cerastium glutinosum R (Tørreng)Finnmyrt Chamaedaphne calyculata R (Myr-våtmSkogranke Clematis alpina ssp. sibirica R (Bekkekløft/Skog)Sandskjegg Corynephorus canescens R (Kyst)Russeburkne Diplazium sibiricum R (Skog)Tinderublom Draba cacuminum ssp. cacuminum R (Fjell)
Draba cacuminum ssp. angusticarpa R (Fjell)Vegamaure Galium pumilum ssp. normanii R (Jordbr-tetts)Jærsøte Gentianella amarella ssp. septentrionalis R (Kyst/Jordbr-tetts)Bråtestorkenebb Geranium bohemicum R (Skog)Brokkurt Herniaria glabra* R (Kyst)Buskvikke Hippocrepis emerus R (Fjell)Korshesterumpe Hippuris tetraphylla R (Kyst)Kalkkarse Hornungia petraea R (Kyst)Svartsiv Juncus anceps R (Dyne/Kyst)Hvitrot Laserpitium latifolium R (Skog)Russearve Moehringia lateriflora R (Skog/Vannkant)Sandnattlys Oenothera oakesiana R (Kyst)Narrmarihand Orchis morio R (Tørreng/Tørrberg)Kongsbregne Osmunda regalis R (Myr-våtm)Skredmjelt Oxytropis campestris ssp. scotica R (Rasmark)Masimjelt Oxytropis deflexa ssp. norvegica R (Rasmark)Læstadiusvalmue Papaver laestadianum R (Rasmark/Elvekant)Avkovalmue Papaver radicatum ssp. avkoënse? R (Rasmark)Grøvudalvalmue Papaver radicatum ssp. groevudalense? R (Rasmark)Jotunheimvalmue Papaver radicatum ssp. intermedium R (Rasmark/Elvekant)Stjernøyvalmue Papaver radicatum ssp. macrostigma R (Rasmark)Øksendalvalmue Papaver radicatum ssp. oeksendalense R (Rasmark)Hvitpestrot Petasites albus R (Jordbr/tetts)Vadderot Phyteuma spicatum ssp. spicatum R (Eng/Jordbr/tetts)Sibirgran Picea abies ssp. obovata R (Skog)Sibirnattfiol Platanthera obtusata ssp. oligantha R (Myr-våtm)Tuerapp Poa arctica ssp. caespitans R (Rasmark)Storfjordrapp Poa arctica ssp. microglumis R (Fjell)Knutshørapp Poa arctica ssp. stricta R (Snøleie)Tromsørapp Poa arctica ssp. tromsensis R (Fjell)Myk sisselrot Polypodium interjectum R (Skog/Fjell)Krustjønnaks Potamogeton crispus R (F.vann)Stivtjønnaks Potamogeton rutilus R (F.vann)Flågmure Potentilla nivea ssp. chamissonis R (Fjell)Svalbardsnømure Potentilla nivea ssp. subquinata R (Fjell)Dverglin Radiola linoides R (Jordbr-tetts)Lappsoleie Ranunculus lapponicus R (Myr-våtm)Islandskarse Rorippa islandica R (Kyst)Trollnype Rosa pimpinellifolia R (Jordbr/tetts)Berghøymol Rumex crispus var. microcarpus R (Kyst)Kjempehøymol Rumex hydrolapathum R (Myr/våtm)Myrsildre Saxifraga hirculus R (Rikmyr/Kilde)Mosesildre Saxifraga hypnoides R (Kyst)Nordlandsjunker Saxifraga paniculata ssp. laestadii R (Kalkberg/Fjell)Bergjunker Saxifraga paniculata ssp. paniculata R (Kalkberg/Fjell)Buesivaks Scirpus radicans R (Myr-våtm/Flommark)Strandmalurt Seriphidium maritimum ssp. maritimum R (Strand/Kyst)Rødsmelle Silene armeria R (Jordbr-tetts)Sumpdylle Sonchus palustris R (Strand/Vannkant)Sølvasal Sorbus aria R (Jordbr-tetts)Sjøpiggknopp Sparganium gramineum R (F.vann)Russefrøstjerne Thalictrum minus ssp. kemense R (Flommark)Tanatimian Thymus serpyllum ssp. tanaënsis R (Elvekant)Krypsivaks Trichophorum pumilum R (Myr-våtm/Fjell)Bakkekløver Trifolium montanum R (Tørreng/Skog)
== Hensynskrevende ==
Pusleblom Anagallis minima DC (Strand/Eng/Kyst)Solblom Arnica montana DC (Eng/Lynghei)Nikkebrønsle Bidens cernua DC (Myr-våtm)Handmarinøkkel Botrychium lanceolatum DC (Eng/Fjell)Huldrenøkkel Botrychium matricariifolium DC (Eng/Skog)Bergfaks Bromopsis ramosa DC (Skog/Ur)Strandfaks Bromus hordeacus ssp. thaminei DC (Strandberg)Skjeggklokke Campanula barbata DC (Eng/Skog/Rasmark)Rankstarr Carex acutiformis DC (Myr-våtm)Bunkestarr Carex elata DC (Flommark/Myr-våtm)Hartmansstarr Carex hartmanii DC (Myr-våtm/Eng)Jemtlandstarr Carex lepidocarpa ssp. jemtlandica DC (Myr-våtm)Toppstarr Carex paniculata DC (Myr-våtm)Dronningstarr Carex pseudocyperus DC (Myr-våtm)Tusengylden Centaurium littorale DC (Strandeng/Kyst)Dverggylden Centaurium pulchellum DC (Strandeng/Kyst)Hornblad Ceratophyllum demersum DC (Brakk/F. vann)Kåltistel Cirsium oleraceum DC (Eng/Bekk)Enghaukeskjegg Crepis praemorsa DC (Eng)Marisko Cypripedium calceolus DC (Skog)Søstermarihand Dactylorhiza latifolia DC (Eng)Elvebunke Deschampsia cespitosa ssp. glauca DC (Elvekant)Vasstelg Dryopteris cristata DC (Myr-våtm/Skog)Skaftevjeblom Elatine hexandra DC (Leirstrand/F. vann)Trefelt evjeblom Elatine triandra DC (Leirstrand/F. vann)Dvergsivaks Eleocharis parvula DC (Leirstrand/Brakkvann)Hjortetrøst Eupatorium cannabinum DC (Vannkant/Skog)Klokkesøte Gentiana pneumonanthe DC (Fukthei/Jordbr-tetts)Skogsøtgras Glyceria lithuanica DC (Skog)Elvemarigras Hierochloë hirta ssp. hirta DC (Eng/Myr-våtm)Korsandemat Lemna trisulca DC (F.vann)Lodneføllblom Leontodon hispidus DC (Tørreng)Hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida DC (Eng/Skog)Liguster Ligustrum vulgare DC (Skog/Tørrberg)Sprøarve Myosoton aquaticum DC (Vannkant)Akstusenblad Myriophyllum spicatum DC (F.vann)Kranstusenblad Myriophyllum verticillatum DC (F.vann)Strandrødtopp Odontites litoralis DC (Strandeng)Flueblom Ophrys insectifera DC (Myr-våtm/Skog)Broddtjønnaks Potamogeton friesii DC (F.vann)Blanktjønnaks Potamogeton lucens DC (F.vann)Storengkall Rhinanthus serotinus ssp. vernalis DC (Eng)Grassyre Rumex graminifolius DC (Elvekant)Griseblad Scorzonera humilis DC (Eng/Skogkant)Stor andemat Spirodela polyrhiza DC (F.vann)Myrstjerneblom Stellaria palustris DC (Myr-våtm/Skog)Myrtelg Thelypteris palustris DC (Vannkant/Skog)Norsktimian Thymus praecox var. arcticus DC (Tørreng/Tørrberg)Jordbærkløver Trifolium fragiferum DC (Strandeng)Vrangblærerot Utricularia australis DC (F. vann)Vårvikke Vicia lathyroides DC (Tørreng)Dalfiol Viola selkirkii DC (Skog/Ur)
== Bør overvåkes ==
Agderstarr Carex divulsa ssp. leersii DM* (Skog/Eng)Bruntelg Dryopteris expansa var. willeana DM* (Skog)Lappmjølke Epilobium laestadii DM* (Myr-våtm)Småormetunge Ophioglossum azoricum DM (Eng)Polarnøkleblom Primula stricta f. "obesior" DM* (Eng/Fjell)Sørlig vårkål Ranunculus ficaria ssp. fertilis DM* (Eng/Kyst)Kystengkall Rhinanthus minor ssp. monticola DM* (Eng/Hei)
== Se også ==
Karplanter på norsk rødliste 2006
Karplanter på norsk rødliste 2010
Karplanter på norsk rødliste 2015
== Eksterne lenker ==
Artsdatabanken | Dette er en oversikt over karplanter i Norge som er tatt med på norsk rødliste 1998. | 1,334 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Panotrogus | 2023-02-04 | Panotrogus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1902', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Panotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Panotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, blanke, rødbrune oldenborrer. Oversiden er hårløs og ganske tett og kraftig punktert.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sentral-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Panotrogus Reitter, 1902
Panotrogus afghanus Baraud, 1987
Panotrogus batillinus (H.W. Bates, 1891)
Panotrogus expansus Keith, 2003
Panotrogus genieri Keith, 2006
Panotrogus grossepunctatus Keith, 2006
Panotrogus heinzi Keith, 2001
Panotrogus hirsutus (Moser, 1913)
Panotrogus inexpectatus Keith, 2001
Panotrogus kabulensis Keith, 2002
Panotrogus kliri Keith, 2001
Panotrogus myschenkovi (Ballion, 1871)
Panotrogus nadaii Keith, 2003
Panotrogus nepalensis Frey, 1969
Panotrogus pakistanus Keith, 2002
Panotrogus petrovitzi Baraud, 1989
Panotrogus petrovizianus Keith, 2002
Panotrogus pygmaeus Baraud, 1987
Panotrogus schmidti Keith, 2006
Panotrogus swatensis Keith, 2002
== Eksterne lenker ==
(en) Panotrogus i Encyclopedia of Life
(en) Panotrogus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Panotrogus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Panotrogus – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Panotrogus myschenkovi | Panotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,335 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asaphomorpha | 2023-02-04 | Asaphomorpha | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1893', 'Kategori:Madagaskars endemiske fauna', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Asaphomorpha er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Asaphomorpha er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 15 millimeter), avlange, rødbrune til svarte oldenborrer, pronotum ofte noe mørkere. Oversiden er hårløs og meget tett og kraftig punktert.
== Utbredelse ==
Slekten er endemisk for Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Asaphomorpha Brancsik, 1893
Asaphomorpha androkensis Dewailly, 1950
Asaphomorpha anthracina Fairmaire, 1903
Asaphomorpha bastardi Dewailly, 1950
Asaphomorpha colasi Dewailly, 1950
Asaphomorpha douhueri Dewailly, 1950
Asaphomorpha fiherenae Lacroix, 1989
Asaphomorpha furfuracea (Fairmaire, 1903)
Asaphomorpha gaudroni Dewailly, 1950
Asaphomorpha geayi Dewailly, 1950
Asaphomorpha hirsuta Lacroix, 1989
Asaphomorpha laticrenata Dewailly, 1950
Asaphomorpha latipennis (Fairmaire, 1904)
Asaphomorpha nigra (Künckel d'Herculais, 1887)
Asaphomorpha obesa Fairmaire, 1903
Asaphomorpha peyrierasi Lacroix, 1989
Asaphomorpha rotundiceps Lacroix, 1989
Asaphomorpha setigera Lacroix, 1989
== Eksterne lenker ==
(en) Asaphomorpha i Global Biodiversity Information Facility
Asaphomorpha – detaljert informasjon på Wikispecies
Bilde av Asaphomorpha fiherenae
Bilder av Asaphomorpha geayi
Bilder av Asaphomorpha laticrenata
Bilder av Asaphomorpha rotundiceps | Asaphomorpha er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,336 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tomas_Bostr%C3%B6m | 2023-02-04 | Tomas Boström | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske komponister', 'Kategori:Svenske musikere', 'Kategori:Svenske prester', 'Kategori:Svenske salmediktere'] | Tomas Boström (fullt navn: Karl Thomas Gunnar Boström, født 28. januar 1953) er en svensk sangforfatter, musiker og prest. Han har gitt ut flere plater og bøker og skrevet flere salmer. I Norsk salmebok 2013 er han representert med en salme.
Boström har som visesanger jobbet særlig mye med tekster av Charles Wesley, men er også sterkt inspirert av Leonard Cohen.
Salmene hans har blitt tatt i bruk internasjonalt, delvis på grunn av at han lenge har vært med i den internasjonale gruppen hymnologer «Global Praise Working Group». Boström er også redaktør for den internasjonale andaktsboken The Upper Room og den svenske utgaven av boken. Fra 2012 har han jobbet som menighetsprest i tillegg til å jobbe med musikk.
| Tomas Boström (fullt navn: Karl Thomas Gunnar Boström, født 28. januar 1953) er en svensk sangforfatter, musiker og prest. Han har gitt ut flere plater og bøker og skrevet flere salmer. I Norsk salmebok 2013 er han representert med en salme.
Boström har som visesanger jobbet særlig mye med tekster av Charles Wesley, men er også sterkt inspirert av Leonard Cohen.
Salmene hans har blitt tatt i bruk internasjonalt, delvis på grunn av at han lenge har vært med i den internasjonale gruppen hymnologer «Global Praise Working Group». Boström er også redaktør for den internasjonale andaktsboken The Upper Room og den svenske utgaven av boken. Fra 2012 har han jobbet som menighetsprest i tillegg til å jobbe med musikk.
== Bibliografi i utvalg ==
Joakims äventyr med Mose: nytt spännande musikäventyr (swe). Kista: Cantio Records. 1989.
Joakims äventyr i templet: nytt spännande musikäventyr (swe). Kista: Cantio Records. 1989.
Joakims äventyr i paradiset: nytt spännande musikäventyr (swe). Kista: Cantio Records. 1989.
Joakim & Revan reser till paradiset. (swe). Kista: Cantio Records. 1989.
Joakim & Revan möter Moses. (swe). Kista: Cantio Records. 1989.
Smått om stort: en liten berättelse, en liten sång att dela med varandra. Liten ledarhandledning (swe). Stockholm: Origo. 1993. ISBN 91-7890-061-1.
Ur tiden (swe). Stockholm: Hjalmarson & Högberg. 1999. ISBN 91-89080-21-1.
Brödhuset: [en eller flera berättelser] (swe). Göteborg: Trots allt. 1999. ISBN 91-86082-80-9.
Nådavinter: roman (swe). Göteborg: Cordia. 2000. ISBN 91-7085-217-0.
Fyrtio nätter och så detta eviga: roman (swe). Örebro: Cordia. 2002. ISBN 91-7085-248-0.
== Diskografi ==
Min kära (1969)
Kyssen (1977)
Porträtt (1979)
Den finaste av resor (1981)
Pussel (1983)
Konkarongen (1985)
Vildhonung (1986)
Ögonblick (1988)
Joakims äventyr 1 - 5 (1989)
Resan till La Paz (1990)
Kär lek (1990)
Smått om stort 1 & 2 (1992)
Andra andningen (1994)
Original (1997)
Visor i brödhuset (1999)
Mellan raderna (2002)
Kollekt (2005)
Ad Populum (2007)
Inspired by Charles Wesley (2007)
Sammet (2007)
Mitt gömda jag (2009)
Album (2010)
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tomas Boström på MusicBrainz
(en) Tomas Boström på Spotify
Tomas Boström på Libris | Tomas Boström (fullt navn: Karl Thomas Gunnar Boström, født 28. januar 1953) er en svensk sangforfatter, musiker og prest. | 1,337 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emre_Can | 2023-02-04 | Emre Can | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for BV Borussia 09 Dortmund', 'Kategori:Fotballspillere for FC Bayern München', 'Kategori:Fotballspillere for Juventus FC', 'Kategori:Fotballspillere for Liverpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for TSV Bayer 04 Leverkusen', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i FIFA Confederations Cup 2017', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2021', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tyske fotballspillere', 'Kategori:Tyskere av tyrkisk opphav', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Emre Can (født 12. januar 1994) er en tysk-tyrkisk fotballspiller som spiller for Borussia Dortmund.Can ble beskrevet av Karl-Heinz Rummenigge som «...et av de største talentene i tysk fotball». Han har tidligere spilt for Bayern München og Bayer Leverkusen.
| Emre Can (født 12. januar 1994) er en tysk-tyrkisk fotballspiller som spiller for Borussia Dortmund.Can ble beskrevet av Karl-Heinz Rummenigge som «...et av de største talentene i tysk fotball». Han har tidligere spilt for Bayern München og Bayer Leverkusen.
== Klubbfotball ==
=== Tidlig karriere ===
Emre startet sin fotballkarriere i SV Blau-Gelb Frankfurt, og deretter med et opphold på to år i Eintracht Frankfurt.
=== Bayern München ===
Han ble kjøpt av Bayern München i 2009. Can spilte hovedsakelig som midtbanespiller for Bayern München i Regionalliga Bayern. Han debuterte for førstelaget i DFL-Supercup i 2012, og fikk sin Bundesliga-debut mot 1. FC Nürnberg den 13. april 2013. Han fikk fire seriekamper og et mål for klubben.
=== Bayer Leverkusen ===
Den 2. august 2013 signerte Can en fireårskontrakt med Bayer Leverkusen som inkluderte en tilbakekjøps-klausul med Bayern München. Overgangen var for å sikre at Can fikk førstelagsfotball. Rummenigge påpekte Bayerns tidligere suksess med utlån av unge spillere for å få seg erfaring, slik som andre førstagsspillere som Toni Kroos hos Leverkusen, Philipp Lahm hos Stuttgart og David Alaba hos 1899 Hoffenheim. I sin første og eneste sesong hos Leverkusen, skårte Can fire mål og bidrog med fire målgivende pasninger på i alt 29 seriekamper, mens han stort sett spilte i en defensiv rolle. Cans spill sørget for interesse fra Liverpool, som la merke til Cans opptreden både i Bundesliga og Mesterligaen, han debuterte for øvrig i sistnevnte turnering mot Manchester United på Old Trafford i et 4–2 tap.
=== Liverpool ===
Sommeren 2014 ble det klart at han fra 1. juli ville spille for Liverpool FC under forutsetningen av at han passerte den medisinske testen og at avtalen om de personlige betingelser gikk i orden. 3. juli ble overgangen bekreftet av Liverpool.Can debuterte 25. august i Premier League, da han kom inn som innbytter i det 75. minutt for Allen i bortekampen mot Manchester City FC.
== Landslagsspill ==
Can ble plukket ut til å spille for Tyskland U15, U16 og 17. I 2011 var Can kaptein på U17-laget i verdensmesterskapet, og ledet laget frem til en semifinale, der han selv skåret et mål mot Mexico U17. Til slutt tapte laget dog 3-2.
På grunn av sin tyrkiske bakgrunn, kunne Can spilt for Tyrkia, men han uttalte at «han likte veldig godt å spille for Tyskland, og ville gjøre suksess på det tyske landslaget».Han ble tatt ut i Tysklands EM-tropp til EM i Frankrike 2016.Han ble tatt ut i Tysklands tropp til FIFA Confederations Cup 2017 i Russland.8. oktober 2017 scoret han sitt første mål for Tyskland mot Aserbajdsjan.Han ble tatt ut i Tysklands EM-tropp til EM i fotball 2021.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Emre Can – Munzinger Sportsarchiv
(en) Emre Can – FIFA
(en) Emre Can – UEFA
(fr) Emre Can – LÉquipe
(en) Emre Can – Transfermarkt
(en) Emre Can – national-football-teams.com
(en) Emre Can – WorldFootball.net
(en) Emre Can – Soccerbase.com
(en) Emre Can – FootballDatabase.eu
(de) Emre Can – fussballdaten.de
(en) Emre Can – på LFChistory.net
(de) Profil på Fussballdaten.de
(de) Profil på Kicker Online
(en) Profil på WorldFootball.net | (kvinner) | 1,338 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dronning_Thyras_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Dronning Thyras vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Dronning Thyras vei er en 100 meter lang gate på Korten i Tønsberg. Den går mellom Emil Olsens vei og Kong Trygves vei.
Gaten er oppkalt etter Tyra Haraldsdatter, datter av Harald Gormsson Blåtann og gift med Olav Tryggvason.
| Dronning Thyras vei er en 100 meter lang gate på Korten i Tønsberg. Den går mellom Emil Olsens vei og Kong Trygves vei.
Gaten er oppkalt etter Tyra Haraldsdatter, datter av Harald Gormsson Blåtann og gift med Olav Tryggvason.
== Referanser == | Dronning Thyras vei er en 100 meter lang gate på Korten i Tønsberg. Den går mellom Emil Olsens vei og Kong Trygves vei. | 1,339 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fitjarelva | 2023-02-04 | Fitjarelva | ['Kategori:59,9°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Vestland', 'Kategori:Fitjars geografi'] | Fitjarelva er ei elv i Fitjar kommune i Hordaland. Den har utspring ved Midtfjellsåta, i fjellene nord på øya Stord. Den renner i vestlig retning gjennom fire mindre vatn, kalt Svartavatnet, Midtvatnet, Kinnavatnet og Olstjørna, før den faller ned fjellsida mot jordbruksområdene ved tettstedet Fitjar, hvor den munner ut i Fitjarvika. Elva er 8,5 km lang og har et nedbørfelt på 11,79 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,22 m³/s.Elva er utbygd til produksjon av vannkraft i Rimbareid kraftverk, som utnytter et fall på 210 meter fra Olstjørna.
| Fitjarelva er ei elv i Fitjar kommune i Hordaland. Den har utspring ved Midtfjellsåta, i fjellene nord på øya Stord. Den renner i vestlig retning gjennom fire mindre vatn, kalt Svartavatnet, Midtvatnet, Kinnavatnet og Olstjørna, før den faller ned fjellsida mot jordbruksområdene ved tettstedet Fitjar, hvor den munner ut i Fitjarvika. Elva er 8,5 km lang og har et nedbørfelt på 11,79 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,22 m³/s.Elva er utbygd til produksjon av vannkraft i Rimbareid kraftverk, som utnytter et fall på 210 meter fra Olstjørna.
== Referanser == | | munning = Fitjarvika | 1,340 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ingeborg_Thygesen | 2023-02-04 | Ingeborg Thygesen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 27. november', 'Kategori:Fødsler i 1910', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ingeborg Thygesen (født 27. november 1910 i Risør, død 10. januar 1986 i Fjerritslev i Danmark) var en norsk maler, bosatt i Oslo, København og Arendal. Hun vokste opp på Tromøy ved Arendal, og senere slo hun seg ned i Oslo og København. Fra 1958 bodde hun i Thorup Strand, et fiskeleie ved Nordsjøen på Jylland. Etter hvert flyttet hun tilbake til Arendal for å male, og et yndet motiv var den forblåste husrekken mellom Sildeviken og Revesand på Tromøy.Thygesen ble utdannet ved Kunstakademiet i København (1931–1933), Statens kunstakademi (1933–1934) under Axel Revold og hun var også elev av Peter Rostrup Bøyesen i København (1934–1939). Hun er kjent for sine ekspresjonistiske landskapsmotiver fra Danmark og Norge, preget av stofflige penselstrøk, noen ganger i en Munch-pårvirket stil, slik som i maleriet «Barn i gaten» fra 1980 fra Revesand. Hun har deltatt fem ganger ved Høstutstillingen (1934–1938), ni ganger ved Sørlandsutstillingen (1969–1977) og tre ganger ved Efterårsudstillingen i Danmark (1939, 1940 og 1942).
| Ingeborg Thygesen (født 27. november 1910 i Risør, død 10. januar 1986 i Fjerritslev i Danmark) var en norsk maler, bosatt i Oslo, København og Arendal. Hun vokste opp på Tromøy ved Arendal, og senere slo hun seg ned i Oslo og København. Fra 1958 bodde hun i Thorup Strand, et fiskeleie ved Nordsjøen på Jylland. Etter hvert flyttet hun tilbake til Arendal for å male, og et yndet motiv var den forblåste husrekken mellom Sildeviken og Revesand på Tromøy.Thygesen ble utdannet ved Kunstakademiet i København (1931–1933), Statens kunstakademi (1933–1934) under Axel Revold og hun var også elev av Peter Rostrup Bøyesen i København (1934–1939). Hun er kjent for sine ekspresjonistiske landskapsmotiver fra Danmark og Norge, preget av stofflige penselstrøk, noen ganger i en Munch-pårvirket stil, slik som i maleriet «Barn i gaten» fra 1980 fra Revesand. Hun har deltatt fem ganger ved Høstutstillingen (1934–1938), ni ganger ved Sørlandsutstillingen (1969–1977) og tre ganger ved Efterårsudstillingen i Danmark (1939, 1940 og 1942).
== Referanser == | Ingeborg Thygesen (født 27. november 1910 i Risør, død 10. | 1,341 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frembanen | 2023-02-04 | Frembanen | ['Kategori:10,6°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor kartmodul mangler koordinater', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bandybaner i Norge', 'Kategori:Idrettsanlegg i Bærum', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Vikenstubber'] | Frembanen er en kunstgressbane på nedre Stabekk i Bærum kommune i Akershus. Banen ligger rett ved Lysaker skole. Banedekket har i alle år vært grus, men det ble lagt kunstgress på banen i april 2016, for første gang i historien. Banen brukes til fotball om sommeren og aktiviteter på skøyter om vinteren.
Frem-31 vedtok på årsmøtet i juni 2015 å legge kunstgress og arbeidet ble ferdigstilt før sesongen 2016 startet. | Frembanen er en kunstgressbane på nedre Stabekk i Bærum kommune i Akershus. Banen ligger rett ved Lysaker skole. Banedekket har i alle år vært grus, men det ble lagt kunstgress på banen i april 2016, for første gang i historien. Banen brukes til fotball om sommeren og aktiviteter på skøyter om vinteren.
Frem-31 vedtok på årsmøtet i juni 2015 å legge kunstgress og arbeidet ble ferdigstilt før sesongen 2016 startet.
== Fasiliteter ==
Frembanen er 90 x 52 meter og har et lysanlegg på 6 lysmaster som lyser 300 lux.
Frembanen er merket opp til 11er fotball, men har også merkinger til to 7er baner og fire 5er baner.
Klubbhuset til Frem-31 ligger ved banen.
På vinteren er Frembanen en naturisbane som islegges og vedlikeholdes av Bærum kommune når vær og temperatur tilsier at det er mulig. I periodene med is brukes banen til skøyter, bandy og ishockey.
== Bildegalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Frembanen er en kunstgressbane på nedre Stabekk i Bærum kommune i Akershus. Banen ligger rett ved Lysaker skole. | 1,342 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silje_Figenschou_Thoresen | 2023-02-04 | Silje Figenschou Thoresen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 25. april', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske kunstnere', 'Kategori:Personer fra Sør-Varanger kommune', 'Kategori:Samiske kunstnere'] | Silje Figenschou Thoresen (født 25. april 1978 i Kirkenes) er en kvensk og nordsamisk kunstner fra Kirkenes i Øst-Finnmark. Hun har bakgrunn fra folkemusikkmiljøet ved Høgskolen i Telemark avdeling Rauland, utdanning som møbeldesigner fra Kunsthøgskolen i Bergen og kunstutdanning fra Konstfack i Stockholm.
Thoresens kunst er inspirert av en design- og håndverkstradisjon der sentrale elementer er improvisasjon og bruk av materialer, ting og redskaper som man har for hånden. I arbeidet med Kløkt! (engelsk tittel: Indigenuity) 2010- 2012 dokumenterte Thoresen sammen med arkitekt Joar Nango et hundretallstalls selvlagede løsninger i hjem og hytter på Nordkalotten. Dette prosjektet ble i 2014 omtalt i det nederlandske designmagasinet Works that work.
Hun hadde separatutstilling i Trondheim kunsthall i 2014; utstillingen bar navnet Present Stability. Samme år deltok hun sammen med ti andre norske og svenske formkunstnere i utstillingen Attention: Craft! på Liljevalchs konsthall, Stockholms første museum for samtidskunst. I utstillerpresentasjonen skrev Liljevalchs konsthall om Thoresens kunst:«Med rötter i samisk tradition och kultur har hon brukandet som stark utgångspunkt men går långt utöver nyttan i sitt skapande.»Under navnet Sami Girl Gang samarbeider Thoresen med den sørsamiske kunstneren Carola Grahn (f. 1982). I forbindelse med Tråante 2017 ble Sami Girl Gang invitert til å delta med en performance på Trøndelag senter for samtidskunst. Kunstkritiker Arne Skaug Olsen oppsummerte Tråante 2017 i etterkant, og skrev blant annet:«Sami Girl Gang (Silje Figenschou Thoresen og Carola Grahn) har et mer avvæpnede, men klart kjønnspolitisk og feministisk prosjekt, som utnytter en kommersiell girl-power taktikk.»I 2017 ga Thoresen dessuten ut boka SÅNN hvor hun presenterer sine egne verk. Kunstner og professor ved UiT Markus Degerman og Elin Haugdal bidrar med tekster på henholdsvis svensk og norsk. Haugdal har blant annet forsket på sammenhengen mellom materialbruk og retorikk i samisk arkitektur.
I 2010 samarbeidet Thoresen med arkitekt Joar Nango og kunstneren Sille Storihle om hovedutstilingen på Márkomeannu-festivalen. Resultatet var en gammel garasje ombygd til en sauna. Thoresen kommenterte prosjektet slik i en NRK-reportasje: «– Improvisasjonskompetanse og evnen til å lage det man selv trenger med de tingene man har tilgjengelig har vært en faktor i dette prosjektet.» På spørsmål fra NRKs reporter om en badstue kunne betegnes som kunst, svarte Thoresen: «– Om det er kunst eller ikke, det er ikke så viktig. Det viktigste er at nå er det fyr i ovnen og snart kan vi klyve opp på benkene.»Thoresen har bakgrunn fra møbelfaget og vant i 2006 andreprisen med stumtjeneren «Ælj» i en møbeldesignkonkurranse i regi av den norske møbelprodusenten Eskoleia.
| Silje Figenschou Thoresen (født 25. april 1978 i Kirkenes) er en kvensk og nordsamisk kunstner fra Kirkenes i Øst-Finnmark. Hun har bakgrunn fra folkemusikkmiljøet ved Høgskolen i Telemark avdeling Rauland, utdanning som møbeldesigner fra Kunsthøgskolen i Bergen og kunstutdanning fra Konstfack i Stockholm.
Thoresens kunst er inspirert av en design- og håndverkstradisjon der sentrale elementer er improvisasjon og bruk av materialer, ting og redskaper som man har for hånden. I arbeidet med Kløkt! (engelsk tittel: Indigenuity) 2010- 2012 dokumenterte Thoresen sammen med arkitekt Joar Nango et hundretallstalls selvlagede løsninger i hjem og hytter på Nordkalotten. Dette prosjektet ble i 2014 omtalt i det nederlandske designmagasinet Works that work.
Hun hadde separatutstilling i Trondheim kunsthall i 2014; utstillingen bar navnet Present Stability. Samme år deltok hun sammen med ti andre norske og svenske formkunstnere i utstillingen Attention: Craft! på Liljevalchs konsthall, Stockholms første museum for samtidskunst. I utstillerpresentasjonen skrev Liljevalchs konsthall om Thoresens kunst:«Med rötter i samisk tradition och kultur har hon brukandet som stark utgångspunkt men går långt utöver nyttan i sitt skapande.»Under navnet Sami Girl Gang samarbeider Thoresen med den sørsamiske kunstneren Carola Grahn (f. 1982). I forbindelse med Tråante 2017 ble Sami Girl Gang invitert til å delta med en performance på Trøndelag senter for samtidskunst. Kunstkritiker Arne Skaug Olsen oppsummerte Tråante 2017 i etterkant, og skrev blant annet:«Sami Girl Gang (Silje Figenschou Thoresen og Carola Grahn) har et mer avvæpnede, men klart kjønnspolitisk og feministisk prosjekt, som utnytter en kommersiell girl-power taktikk.»I 2017 ga Thoresen dessuten ut boka SÅNN hvor hun presenterer sine egne verk. Kunstner og professor ved UiT Markus Degerman og Elin Haugdal bidrar med tekster på henholdsvis svensk og norsk. Haugdal har blant annet forsket på sammenhengen mellom materialbruk og retorikk i samisk arkitektur.
I 2010 samarbeidet Thoresen med arkitekt Joar Nango og kunstneren Sille Storihle om hovedutstilingen på Márkomeannu-festivalen. Resultatet var en gammel garasje ombygd til en sauna. Thoresen kommenterte prosjektet slik i en NRK-reportasje: «– Improvisasjonskompetanse og evnen til å lage det man selv trenger med de tingene man har tilgjengelig har vært en faktor i dette prosjektet.» På spørsmål fra NRKs reporter om en badstue kunne betegnes som kunst, svarte Thoresen: «– Om det er kunst eller ikke, det er ikke så viktig. Det viktigste er at nå er det fyr i ovnen og snart kan vi klyve opp på benkene.»Thoresen har bakgrunn fra møbelfaget og vant i 2006 andreprisen med stumtjeneren «Ælj» i en møbeldesignkonkurranse i regi av den norske møbelprodusenten Eskoleia.
=== Utstillinger 2017 ===
Trøndelag senter for samtidskunst (8. februar 2017): performance med Carola Grahn (Sami Girl Gang)
Kunsthall Trondheim (1. juni – 3. september 2017): Fellesutstillingen noe beveger seg sakte i en annen retning med arbeider av Sissel M. Bergh, Carola Grahn, Ragna Misvær Grønstad, Niilas Helander, Iver Jåks og Silje Figenschou Thoresen
Lofoten International Art Festival (LIAF) (1. september – 1. oktober 2017): festivalkunstner på biennalen
=== Utstillinger 2016 ===
Galleri Riis i Stockholm: Gruppeustillingen Minnet av et landskap med kunstnerne Sahar Al-khateeb, Henrik Andersson, Maher Abdul Aziz, Kajsa Dahlberg, Jasmin Daryani, Silje Figenschou Thoresen, Hamish Fulton, Elisabet Hasselberg Olsson, Saskia Holmkvist, Matts Leiderstam, Carl Erik Ström. Utstillingens tittel spiller på maleriet Minnet om ett landskap (1984) av Elisabet Hasselberg-Olsson som henger i plenumssalen i Sveriges riksdag.
Västerås konstmuseum: Gruppeutstillingen Samla, sampla, sätta samman
Zukunft am Ostkreuz i Berlin: Gruppeutstillingen The Making Of: Improvement of Market Facilities
=== Utstillinger 2015 ===
Samisk senter for samtidskunst/Sámi Dáiddaguovddáš (SDG) (28. august – 11. oktober 2015): Vendinger i horisontalplanet – separatutstilling
Gruppeutstillingen SKILLS – Thinking through making, Telling by Hand – kunsthåndverk, kuratert av Nordnorsk kunstnersenter (NNKS), Deltagende kunstnere: Hedda Bjerkeli (NO), Paulo Goldstein (GB), Tuva Gunsholt (NO), Kaarina Kaikkonen (FI), Vidar Koksvik (NO), Britta Marakatt-Labba (SE), Solveig Ovanger (NO), Kjell Rylander (SE), Kim Simonsson (FI), Janna Syvänoja (FI), Silje Figenschou Thoresen (NO), Grethe Winther-Svendsen (NO) og Annika Åkerfelt (SE). Visningssteder:
Østfold kunstsenter (24. januar - 1. mars 2015)
Vestfold kunstsenter (21. mars – 1. mai 2015)
Buskerud Kunstsenter (19. august – 13. september 2015)
Oppland kunstsenter (26. september – 25. oktober 2015)
=== Utstillinger 2014 ===
Liljevalchs konsthall i Stockholm: Attention: Craft. Gruppeustilling med Karin Bengtson, Linus Ersson, Hanne Friis, Mia E. Göransson, Linda Karlsson, Simon Klenell, Torbjørn Kvasbø, Erlend Leirdal, Anders Ljungberg och Märit Runsten.
Kunsthall Trondheim: Soloutstillingen Present Stability.
Torpedo Factory Art Centre i Washington: Indigenuity
L’Institute Suedois, Paris: Indigenuity som gruppeutstilling.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Silje Figenschou Thoresen (født 25. april 1978 i Kirkenes) er en kvensk og nordsamisk kunstner fra Kirkenes i Øst-Finnmark. | 1,343 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dietrichs_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Dietrichs vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Dietrichs vei (1-21, 2-12) er en 330 meter lang gate i Tønsberg, mellom Halfdan Wilhelmsens allé og Slagenveien.
Gaten er oppkalt etter Johan Henrik Dietrichs (1809-?), ordfører i Tønsberg og stortingsmann. Gaten fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932. | Dietrichs vei (1-21, 2-12) er en 330 meter lang gate i Tønsberg, mellom Halfdan Wilhelmsens allé og Slagenveien.
Gaten er oppkalt etter Johan Henrik Dietrichs (1809-?), ordfører i Tønsberg og stortingsmann. Gaten fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932.
== Referanser == | Dietrichs vei (1-21, 2-12) er en 330 meter lang gate i Tønsberg, mellom Halfdan Wilhelmsens allé og Slagenveien. | 1,344 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98vre_Dietrichs_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Øvre Dietrichs vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Øvre Dietrichs vei (1-21) er en todelt gate i Tønsberg, parallelt med Dietrichs vei. Delene er henholdsvis 120 og 140 meter lange.
Gaten er oppkalt etter Johan Henrik Dietrichs (1809-?), ordfører i Tønsberg og stortingsmann. | Øvre Dietrichs vei (1-21) er en todelt gate i Tønsberg, parallelt med Dietrichs vei. Delene er henholdsvis 120 og 140 meter lange.
Gaten er oppkalt etter Johan Henrik Dietrichs (1809-?), ordfører i Tønsberg og stortingsmann.
== Referanser == | Øvre Dietrichs vei (1-21) er en todelt gate i Tønsberg, parallelt med Dietrichs vei. Delene er henholdsvis 120 og 140 meter lange. | 1,345 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dichelonychini | 2023-02-04 | Dichelonychini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1855', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dichelonychini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Dichelonychini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, brunlige oldenborrer. Kroppen har korte, kraftige, oppstående hår.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Dichelonychini Burmeister, 1855
Slekten Coenonycha Horn, 1876 - 34 arter
Slekten Dichelonyx Harris, 1827 - 29 arter
Slekten Gymnopyge Linell, 1896 - 4 arter
== Eksterne lenker ==
(en) Dichelonychini hos ITIS
(en) Kategori:Dichelonychini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Dichelonychini – detaljert informasjon på Wikispecies | Dichelonychini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,346 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Monrads_gate_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Monrads gate (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Monrads gate (1-3, 2-6) er en 175 meter lang gate i Tønsberg, mellom Halfdan Wilhelmsens allé og Slagenveien.
Gaten er oppkalt etter kateket og skolebestyrer Søren Christian Monrad (1817–1894). | Monrads gate (1-3, 2-6) er en 175 meter lang gate i Tønsberg, mellom Halfdan Wilhelmsens allé og Slagenveien.
Gaten er oppkalt etter kateket og skolebestyrer Søren Christian Monrad (1817–1894).
== Referanser == | Monrads gate (1-3, 2-6) er en 175 meter lang gate i Tønsberg, mellom Halfdan Wilhelmsens allé og Slagenveien. | 1,347 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dannevigs_gate_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Dannevigs gate (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Dannevigs gate (1, 2) er en 90 meter lang gate i Tønsberg, mellom Dietrichs vei og Monrads gate.
Gaten er oppkalt etter doktor Niels Dannevig (1842–1916). | Dannevigs gate (1, 2) er en 90 meter lang gate i Tønsberg, mellom Dietrichs vei og Monrads gate.
Gaten er oppkalt etter doktor Niels Dannevig (1842–1916).
== Referanser == | Dannevigs gate (1, 2) er en 90 meter lang gate i Tønsberg, mellom Dietrichs vei og Monrads gate. | 1,348 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Riddervold_Jensens_gate_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Riddervold Jensens gate (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Riddervold Jensens gate (1-3, 2-4, også benevnt R. Jensens gate) er en 100 meter lang gate i Tønsberg, mellom Dietrichs vei og Monrads gate.
Gaten er oppkalt etter Nils Riddervold Jensen (1863–1935), rektor og statsråd. | Riddervold Jensens gate (1-3, 2-4, også benevnt R. Jensens gate) er en 100 meter lang gate i Tønsberg, mellom Dietrichs vei og Monrads gate.
Gaten er oppkalt etter Nils Riddervold Jensen (1863–1935), rektor og statsråd.
== Referanser == | Riddervold Jensens gate (1-3, 2-4, også benevnt R. Jensens gate) er en 100 meter lang gate i Tønsberg, mellom Dietrichs vei og Monrads gate. | 1,349 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Clavipalpini | 2023-02-04 | Clavipalpini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1856', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Clavipalpini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Clavipalpini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blankt, brunlige oldenborrer. Undersiden er tett kledt med lange, lyse hår.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Gruppen blir noen ganger plassert i Macrodactylini.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Clavipalpini Lacordaire, 1856
Slekten Clavipalpus Laporte de Castelnau, 1832 - 19 arter
Clavipalpus aequatorialis Moser, 1918
Clavipalpus antisana H.W. Bates, 1891
Clavipalpus basalis Moser, 1918
Clavipalpus blanchardi Kirsch, 1885
Clavipalpus castaneus Moser, 1924
Clavipalpus cochleatus (Burmeister, 1855)
Clavipalpus dejeani Laporte de Castelnau, 1832
Clavipalpus hirsutus Kirsch, 1885
Clavipalpus hirticollis Frey, 1969
Clavipalpus orbignyanus Blanchard, 1850
Clavipalpus ornatissimus (Martinez & D'Andretta, 1956)
Clavipalpus peruanus Moser, 1918
Clavipalpus rimbachi Moser, 1924
Clavipalpus sinuatus Kirsch, 1885
Clavipalpus spadiceus (Burmeister, 1855)
Clavipalpus tenuis Arrow, 1903
Clavipalpus ursinus Blanchard, 1850
Clavipalpus variolosus (Burmeister, 1855)
Clavipalpus vestitus Moser, 1924
Clavipalpus whymperi H.W. Bates, 1891
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Clavipalpus [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Clavipalpini i Global Biodiversity Information Facility
Clavipalpus – detaljert informasjon på Wikispecies | Clavipalpini er en gruppe av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,350 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vaulaelva | 2023-02-04 | Vaulaelva | ['Kategori:59,7°N', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Etne'] | Vaulaelva er ei elv i Etne kommune i Hordaland. Den har utspring fra innsjøen Vaulo, og renner derfra mot nord til Åkrafjorden. Før munningen stuper elva ned fjellsida mot fjorden og danner den 600 meter høye Langfossen. Fossen er synlig på lang avstand og er en velkjent turistattraksjon. Europavei 134 krysser over elva like før munningen. Elva er 3,8 kilometer lang (12,7 km medregnet Borgedalselva), og har et nedbørfelt på 30,76 km². Middelvannføringen ved munningen er 4,41 m³/s.
Vaulaelva ble først vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag i 1980, men da bare i sommersesongen (5 måneder). I Supplering av Verneplan for vassdrag i 2005 ble vernet utvidet til hele året.
| Vaulaelva er ei elv i Etne kommune i Hordaland. Den har utspring fra innsjøen Vaulo, og renner derfra mot nord til Åkrafjorden. Før munningen stuper elva ned fjellsida mot fjorden og danner den 600 meter høye Langfossen. Fossen er synlig på lang avstand og er en velkjent turistattraksjon. Europavei 134 krysser over elva like før munningen. Elva er 3,8 kilometer lang (12,7 km medregnet Borgedalselva), og har et nedbørfelt på 30,76 km². Middelvannføringen ved munningen er 4,41 m³/s.
Vaulaelva ble først vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag i 1980, men da bare i sommersesongen (5 måneder). I Supplering av Verneplan for vassdrag i 2005 ble vernet utvidet til hele året.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Øst for Øvre Borgedalsvatnet | 1,351 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fred_Terkelsen | 2023-02-04 | Fred Terkelsen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 19. april', 'Kategori:Dødsfall i 1946', 'Kategori:Fødsler 19. desember', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske billedkunstnere', 'Kategori:Norske malere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Christian Fredrik Terkelsen (født 1887, død 1946 i Arendal) var en norsk maler, bosatt på Tyholmen i Arendal kommune. Sammen med malere som Julius Smith, William Andersen, Knud Haaning, Ants Lepson og Ole Aagesen, blir han regnet som en av Arendalsmalerne.
Kampen om hvem som er Arendals fremste bymaler, står mellom Julius Smith og Fred Terkelsen. Smith malte gjerne scener fra gamle dager, Terkelsen falt for torgstemninger og smågater i skinnet fra det bleke gasslyset.
Terkelsen vokste opp i en søskenflokk på 11 på Tyholmen. Han hadde kunstutdannelse fra tegneskoler i Christiania og København, og var flere ganger representert ved Høstutstillingen. I 1977 arrangerte Arendal kunstforeningen en stor minneutstilling om Fred Terkelsen, der 90 av hans tegninger og malerier ble vist. Motivene fra gamle Arendal, som han er mest kjent for, er nøyaktig og korrekt framstilt og gir et godt inntrykk av hvordan Arendal så ut fra slutten av 1800-tallet og fram til rundt 1940. Et av hans mest kjente malerier, «Torvet i Arendal» fra 1922, tilhører Aust-Agder-Museet, og viser en by i vinterstemning med hester og torghandlere og den gamle fontenen.
| Christian Fredrik Terkelsen (født 1887, død 1946 i Arendal) var en norsk maler, bosatt på Tyholmen i Arendal kommune. Sammen med malere som Julius Smith, William Andersen, Knud Haaning, Ants Lepson og Ole Aagesen, blir han regnet som en av Arendalsmalerne.
Kampen om hvem som er Arendals fremste bymaler, står mellom Julius Smith og Fred Terkelsen. Smith malte gjerne scener fra gamle dager, Terkelsen falt for torgstemninger og smågater i skinnet fra det bleke gasslyset.
Terkelsen vokste opp i en søskenflokk på 11 på Tyholmen. Han hadde kunstutdannelse fra tegneskoler i Christiania og København, og var flere ganger representert ved Høstutstillingen. I 1977 arrangerte Arendal kunstforeningen en stor minneutstilling om Fred Terkelsen, der 90 av hans tegninger og malerier ble vist. Motivene fra gamle Arendal, som han er mest kjent for, er nøyaktig og korrekt framstilt og gir et godt inntrykk av hvordan Arendal så ut fra slutten av 1800-tallet og fram til rundt 1940. Et av hans mest kjente malerier, «Torvet i Arendal» fra 1922, tilhører Aust-Agder-Museet, og viser en by i vinterstemning med hester og torghandlere og den gamle fontenen.
== Referanser == | Christian Fredrik Terkelsen (født 1887, død 1946 i Arendal) var en norsk maler, bosatt på Tyholmen i Arendal kommune. Sammen med malere som Julius Smith, William Andersen, Knud Haaning, Ants Lepson og Ole Aagesen, blir han regnet som en av Arendalsmalerne. | 1,352 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg | 2023-02-04 | Tønsberg | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Vestfold', 'Kategori:Tønsberg'] | Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad.
Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene.
Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende.
Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.
| Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad.
Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene.
Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende.
Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.
== Naturforhold ==
Fjellgrunnen i Tønsberg kommune er hovedsakelig tønsbergitt og rombeporfyr. Tønsbergitt er en rød variant av larvikitt, og brytes som denne til bygningsstein, men ikke i samme volum. Slottsfjellet, byens markante landemerke, består av rombeporfyr. Men for en stor del er fjellgrunnen i Tønsberg kommune skjult av løsmasser. Høyeste punkt i kommunen er Snippane på 399,6 moh.
Arealene i Tønsberg kommune er for en stor del dekket av løsmasser, som dels er morenejord, dels leirjord avsatt på tidligere havbunn.
Det store raet går gjennom Tønsberg. Raet har en eldre og en yngre del, og nettopp i Tønsbergområdet er avstanden mellom disse størst. Den eldste og ytterste delen går øst for Slagendalen, over Ringshaug, Føynland og Nøtterøy, mens den yngste og indre del av Ra-trinnet går gjennom den nordlige del av kommunen i stasjonsbyene Sem og Barkåker.
Leirjordavsetningene er særlig dominerende vest og nord for raet. Her har små elver gravd seg dypt ned i løsmassene slik at det er dannet raviner, V-formede dalsøkk som er særlig typisk helt nord i kommunen.
Elva Aulielva, Vestfolds nest største elv, renner ut i Semskilen og Byfjorden.
Innen Tønsberg kommune er det store arealer verneverdige våtmarker som er viktige for fuglelivet, ikke minst som mellomlandingssted for trekkfugler. Presterødkilen ligger øst for byen og Ilene ligger vest, begge er vernet som naturreservater.
Det er også ved en anledning observert delfin i byens havnområde.
== Næringsliv ==
Tønsberg er i dag først og fremst den viktigste handelsbyen i fylket. Byen har også en rekke offentlige servicefunksjoner innen tjenesteyting og administrasjon. Midt i byen ligger Farmandstredet, byens store handelssenter med et stort antall butikker under samme tak, strategisk plassert sammen med byens busstasjon. Byen har også et omfattende uteliv, med restauranter og barer samlet ved Sjøbodkvartalet nederst mot kaia. Strøket i Tønsberg går fra Sjøbodkvartalet, forbi kjøpesenteret FOYN (tidligere City Shopping), over Tønsberg Torv, opp Torvgaten til Farmandstredet.
Tønsberg by er et administrasjonssentrum for Vestfold med blant annet Statens Park, Sykehuset i Vestfold og flere skoler. Tønsberg er også hovedsete for en rekke statlige instanser, deriblant Sør-Øst politidistrikt, Valgdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
I Tønsberg har Choice Hotels bygget et hotellkompleks som også fungerer som byens kulturelle storstue: Oseberg kulturhus. Flerbrukshuset er privat eiet, men har samtidig en betydelig scene for konserter, festspill, konferanser og messer.
Tønsberg baserte lenge sitt næringsliv på hvalfangst, skipsfart og verkstedindustri tilknyttet virksomheten på sjøen. De tradisjonsrike skipsverftene ved Kaldnes Mekaniske Verksted og Jarlsø er nedlagt. Industrivirksomheten er ikke like omfattende som tidligere, men på Kaldnes har Grenland Group stor verkstedhall og leverer utstyr til oljevirksomheten. Tønsberg reperbane er byens eldste eksisterende bedrift, etablert i 1796; bedriften er fremdeles i drift på samme sted, men med nytt navn. Tidlig på 1900-tallet spesialiserte bedriften seg på produksjon av ståltau, wire.
Byfjorden var aksen tidlig industrivirksomhet var sentrert om; også i Sem kommune var det industrivirksomhet langt tilbake, blant annet på Valløy. Her var landets største saltverk, Vallø saltverk etablert midt på 1700-tallet på kongelig insitament. På Valløy bygde Esso Norges første oljeraffineri som ble bombet av allierte fly noen dager før freden i 1945. Ikke langt unna Valløy, ligger Esso Norges oljeraffineri på Slagentangen med mange ansatte og stor omsetning. Essoraffineriet på Slagentangen ble satt i drift høsten 1960.
Det er betydelig næringsmiddelindustri i Tønsberg, blant annet Norturas slakteri på Sem og Tinesmeieri samme sted.
Det er få bønder i kommunen, men jordbruket er likevel av en viss størrelse, her er store sammenhengende jordbruksarealer som kan drives effektivt. Gårdene har også betydelig størrelse, og store arealer omkring Tønsberg brukes til grønnsakproduksjon. Findus fabrikken i Tønsberg konserverer noen av disse grønnsakene.
Kommunen er en del av et press- og vekstområde i regionen og har derfor også betydelig anlegg- og byggevirksomhet.
Med 10,1 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger (2018) er Tønsberg en av de byene i Norge med høyest CO2-utslipp per innbygger. Til sammenligning er dette 5,3 ganger så mye som Oslo med 1,9 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger.
== Innbyggere og tettsteder ==
Tønsberg og øya Nøtterøy i Færder kommune sør for byen er tett befolket, og tettstedet Tønsberg, slik det er definert av Statistisk sentralbyrå, omfatter et stort område med sammenhengende bebyggelse i de to kommunene, og rangeres som tettsted nummer 10 av 986 et i landet. Tettstedet hadde 54 580 innbyggere per 1. januar 2022. Av disse bodde 36 699 i Tønsberg kommune og 17 881 i Færder kommune. Fra Tønsberg sentrum er det sammenhengende bebyggelse nordover til Eik, østover til Tolvsrød, Vallø og Ringshaug, sørøstover til Råel og Husvik og på Nøtterøy sørover til Borgheim.
De andre tettstedene i kommunen er Barkåker nord for byen med 1 803 innbyggere, den gamle stasjonsbyen Sem i vest med 2 706 innbyggere, Kirkevoll/Brekkeåsen med 939 innbyggere, Revetal/Bergsåsen med 2 441 innbyggere, Linnestad med 314 innbyggere, Gretteåsen med 214 innbyggere, Solerød med 546 innbyggere og Skjeggestadåsen med 771 innbyggere i nord. Tettstedet Åsgårdstrand ligger på grensa til Horten kommune og Vear på grensa til Sandefjord. I Vear tilhører et flertall av 3 708 innbyggere Tønsberg kommune. I Åsgårdstrand tilhører et mindretall av 58 innbyggerne Tønsberg kommune.
Det er ellers nyere boligområder blant annet på Husøy, Ringshaug, Basbergrønningen, Bjelland og Hogsnesåsen, Kongsåsen, Olsrød, Kjellelia og Robergrønningen, samt Sandeåsen og Presterødåsen. Tolvsrød er et handelssentrum for østlige deler av kommunen.
Tønsberg kommune har de siste årene hatt en folkevekst på over ni prosent.
Tønsberg er sentrumskommune i Tønsbergregionen, den sentrale byregionen i Vestfold.
Mange arbeidstakere i Tønsberg pendler til Oslo flere ganger i uken.
Se også: Liste over Tønsbergs gater.
== Klima ==
== Politikk ==
Se også utfyllende artikkel - Tønsberg - tidligere kommunestyrevalg
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Historie ==
Ifølge Snorre ble byen grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Dersom dette var korrekt, ville Tønsberg vært Norges eldste by, grunnlagt før 872. Byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 1871. Mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi det ikke finnes så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på årstallet for slaget i Hafrsfjord, 872, etter den islandske skalden Are Frodes kronologi fra 1100-tallet. Denne oppfatningen var dominerende inntil 1920-årene, da historikeren Halvdan Koht fremsatte en teori om at slaget foregikk nærmere år 900. I 1964 kom den islandske historikeren Olafia Einarsdottir frem til at den gamle islandske tidsregningen likevel stemte bedre. Dette har siden vært den mest benyttede metoden, om enn med noen justeringer. En alternativ oppfatning bygger på arkeologiske utgravinger som fra 1970-tallet er utført i byens eldre deler. Det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Nyere boreprøver fra grunnen under sentrum av Tønsberg inneholdt bymessige kulturlag datert til 900-tallet.De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Snorre mente kanskje at Kaupang og Tønsberg var en og samme by. Dette er sannsynligvis heller ikke riktig. Trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter. Historisk kildekritikk mot Snorre er nødvendig, han skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord. Snorre bruker imidlertid termen «kaupstad», noe som vi med moderne uttrykk bør oversette med «handelsplass» heller enn «by». På Olav den helliges tid er det imidlertid mulig at Tønsberg var blitt mer av en by. Fortellingen om opplandskongen Rørek, som ble holdt fanget i Tønsberg av Olav i 1018, kan ha utspring i en mer pålitelig tradisjon. Rørek kom seg etterhvert til Island, hvor han kan ha vært med på å gi opphav til kunnskap om Tønsberg som by. Arkeologer har også funnet tegn til urban bebyggelse ved Slottsfjellet som kan stamme fra 1000-tallet.Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg. Tønsberg må uansett være grunnlagt før år 1135. På dette tidspunkt omtales byen første gang av en samtidskilde, den anglonormanniske historikeren Ordericus Vitalis. Tønsbergs politikere har vedtatt at Tønsberg skal markedsføres som landets eldste by. Fra 1191 finnes en beskrivelse av Tønsberg, forfattet av en dansk korsfarer som besøkte byen på veien mot Det hellige land. I denne skildringen fremstår Tønsberg som en by:
Denne byen kan jeg skildre så meget nøyere da jeg oppholdt meg lenge i denne egnen og har lært å kjenne både skikke og bruk og naturforhold der på stedet.
Det åpne havet strekker seg her i en vid bukt, som i mange slyngninger skiller øyene fra fastlandet. En av disse øyene heter Nøtterøy, den strekker seg opp mot byen slik at den lager en havn der. Selve byen er bygget langs strandkanten, og har en rekke brygger for skuter som kommer inn. Hav-fisk finnes det her i store mengder, mens der er mangel på ferskvann. Det er svært mange folk i byen, særlig om sommeren når det kommer skip seilende fra alle slags land. Innbyggerne er gode borgere, både menn og kvinner, kjent for sin gavmildhet og sine almisser, men drukkenskap og fyll er vanlig og bringer ofte ufred når folk kommer sammen, ja, fører til og med til at blodet renner.
Ved siden av byen rager et fjell mot himmelen. De bratte skrentene gjør det nesten til en befestet borg, og bare en enkelt sti fører opp til toppen. Den er menneskeverk, og når den er sperret, er det lett å hindre fiender fra å komme opp. Fritt oppe på toppen av fjeller ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstraenserordenen som holder til i denne byen. Ved foten av fjellet brer det seg en slette, duftende full av de vakreste blomster, som også er en vel egnet arbeidsplass når en skal bygge nye skip eller overhale et gammelt.
Den politiske grupperingen som kalles baglerne hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Høsten 1201 og vinteren 1202 foregikk en beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg da birkebeinerne omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der.
Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet. Flere konger residerte på festningen Tunsberghus som var blitt sterkt utbygget under Magnus Lagabøte i siste halvdel av 1200-tallet. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I 1277 ble Sættargjerden undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. Olavsklosteret var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget for Jarlsberg hovedgård. Ved Haugar lå Gråbrødreklosteret.
Tunsberghus var sete for Tønsberg len inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i 1503. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av 1600-tallet ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i 1536, og byen lå nede i over hundre år.
Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelalderkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811-1814 og 1866. Den nåværende domkirken, Tønsberg domkirke, ble bygget i 1858 på gamle Lavranskirkens plass.
Osebergskipet ble funnet på gården Oseberg i Slagendalen, den gang i Sem kommune, i 1904. Skipet er nå utstilt i Vikingskipshuset i Oslo.
Tønsberg ble i 1948 bispesete for det nye Tunsberg bispedømme, da Buskerud og Vestfold ble skilt fra Oslo bispedømme.
=== Grenseendringer og sammenslåinger ===
Tønsberg ble 1. januar 1877 utvidet ved at Kaldnes på Nøtterøy ble overført til byen. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem (som nå er Tønsberg). Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var at det var store skatteinntekter å hente fra dette området. Tønsberg var redde for konkurransen fra andre kjøpstader.Tønsberg kommune ble i 1988 slått sammen med Sem kommune, og mangedoblet sitt kommuneareal og nesten tredoblet kommunens befolkning, som før sammenslåingen var henholdsvis 8 896 og 21 948 innbyggere.
Under Kommunereformen i Norge, igangsatt i 2014 av Erna Solbergs regjering, var det først mest aktuelt med sammenslåing av Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. De to sistnevnte gikk imidlertid inn for å slå seg sammen uten Tønsberg. I september 2016 vedtok kommunestyret i Re kommune og bystyret i Tønsberg kommune gjensidig en fremtidig kommunesammenslåing. I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Sandefjord, Stokke og Andebu ble grensen mot den nye kommunen justert slik at tettstedet Vear i sin helhet ble liggende i Tønsberg kommune fra 1. januar 2017. Innbyggertallet i kommunen når Vear er lagt til, er ca 44 900.
=== Historiske innbyggertall ===
1769: 1281
1801: 1543
1845: 2245
1900: 8611
1920: 13 000
1930: 12 000
1960: 12 591
1980: 9247
1987: 8896
1988: 30 908 slått sammen med Sem kommune
2000: 34 716
2005: 36 452
2009: 38 946 (1. april 2009)
=== Navnet Tønsberg ===
Den norrøne formen av navnet var Túnsberg. Vokalen ú ble på norrønt uttalt omtrent som o i «ord» og «ost» i moderne norsk. Førsteleddet tún betydde opprinnelig 'gjerde, inngjerding' (jf. eldre tysk 'zûn'), men ble seinere brukt om selve området som var inngjerdet eller avskjermet, omtrent som det moderne 'tun'. I denne sammenhengen er det trolig med betydningen 'borg'.. Andreleddet berg sikter til Slottsfjellet. Den fordanskede skriftformen Tønsberg tok gradvis over under dansketiden.
Tønsberg betegnes i dag ofte med forkortelsen TBG.
== Kultur, idrett, turisme o.l. ==
Tønsbergs kulturliv er preget av byens rike historie og av stor aktivitet i fylkets nærings- og handelssentrum. Byen er også en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren.
Oseberg kulturhus er et flerbrukshus med hotell, musikalsk storstue og mindre scener og konferansefasiliteter. Her arrangeres festspill, konserter, utstillinger, konferanser og seminarer av mange slag.
Jarlsberg flyplass, fire kilometer utenfor byen, er åpen for mindre fly og luftsport.
Kilden kino er et Vestfold- og Telemarks største kino. Kinoen har 9 saler og 4DX. Bygget inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane.
=== Kulturminner og turistattraksjoner ===
Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og Tjøme, og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør et kulturmiljø som rommer mange historiske bygninger, blant annet Foynegården, som er den eldste eksisterende typiske kjøpmannsgård fra byen Tønsberg.
Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. Slottsfjelltunnelen var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt sekkestasjon. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens Tønsberg stasjon på Knapløkka åpnet i 1915.
Store deler av byens sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.Tønsberg er en av Norges vakreste byer, og Norges tredje mest populære turistby, kun slått av Bergen og Kristiansand.
=== Kulturinstitusjoner og foreningsliv ===
Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fra Tønsberg og Omegn Turistforening Tønsberg og omegn turistforening (TOT) til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubben Urijazz samt flere skole- og musikkorps, blant annet Tønsberg Janitsjarkorps og Tønsberg Musikkorps av 1919. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatrene Tønsberg amatørteater og Sjøbodteateret, med fast tilholdssted på scenen i Papirhuset teater, foruten friteateret Thesbiteateret og det profesjonelle turneteateret Teater Ibsen med base i Skien. Av faste utstillinger er Vestfold Fylkesmuseum og Haugar Vestfold Kunstmuseum de største.
Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i Tønsberg sentrum er felles folkebibliotek for Tønsberg og Færder kommuner.
=== Kulturarrangementer ===
I 2011 bygges en fullskala kopi av Osebergskipet i Tønsberg. Stiftelsen Nytt Osebergskip står bak, og arbeidet foregår på Lindahlplan, nær ved Sjøbodkvartalet midt i Tønsberg. Kjølen ble strukket i januar 2011, og sjøsettingen skal etter planen foregå høsten 2011. Skipet skal brukes i forskning og formidling av vikingtiden i Vestfold.
Én uke hver mai måned siden 1968 har varemessa Tønsbergmessa blitt avholdt oppe i park- og hallområdet i Frodeåsen. Dit kommer mange kjente underholdere. Seinere arrangeres blant annet den årlige Middelalderfestivalen. Om sommeren er det et yrende pub- og uteliv langs brygga med fritidsbåter, hyttegjester fra Tjøme, Nøtterøy og Stokke på bytur, turister og lokalbefolkning. Da er det også sommershow og revyer med rikskjente standupkomikere og musikere på Oseberg kulturhus, Hotell Klubben og enkelte puber.
Siden 2003 har det dessuten blitt arrangert en årlig festival for rock og popmusikk, Slottsfjellsfestivalen. Slottsfjellfestivalen har blitt en av Norges største festivaler med nærmere 30 000 besøkende på 3 dager. Denne blir avholdt i midten av juli hvert år.
I juni er det også mange arrangementer innen klassisk musikk i Tønsberg-distriktet i forbindelse med Vestfoldfestspillene (Tønsberg Klassisk). Litteraturuka i Vestfold har blitt holdt i november hvert år siden 1997. Hovedtyngden av opplesninger og bokarrangementer er da lagt til Tønsberg.
=== Idrett ===
Tønsberg kommune har et rikt idrettsliv med flere klubber og lag innen forskjellige idrettsgreier, deriblant Tønsberg-Kameratene, Tønsberg Turn, IL Flint og Eik idrettsforening. IL Flint og FK Eik Tønsberg er byens to beste fotballag. På Eik like nord for byen holder Eik-Tønsberg til. Det var tidligere byens viktigste fotballag. Kommunen har også flere store idrettsanlegg og -haller.
Tønsberg Vikings er byens hockeylag, de spiller i 1 divisjon, den nest øverste ligaen i Norge.
Siden 2013 har det hvert år blitt arrangert Bytri i Tønsberg, som er et sprint triatlon for både elite og mosjonister. I 2014 og 2014 ble NM sprint triathlon arrangert som en del av Bytri.
=== Medier ===
Byens lokale avis, og fylkets største, er den tradisjonsrike Tønsbergs Blad, grunnlagt 1870 som i tillegg til Tønsberg kommune også er lokalavis for nabokommunene Færder, Horten og Holmestrand, i tillegg til deler av Sandefjord (tidligere Stokke og Andebu kommuner). Avisa utgir også bilaget Vestviken 24 som skriver om næringslivet i Vestfold fylke. Avisa drev også TV-stasjonen VF24. I 2005 kom også Byavisa Tønsberg, som er Tønsbergs lokale gratisavis. Den har hele Tønsberg som dekningsområde. Radio Tønsberg er kommunens, og Vestfold fylkes lokalradio.
Vestfold Arbeiderblad kom ut i Tønsberg fra 1909 frem til 1988.
NRK Østafjells har avdelingskontor i Tønsberg. Fylkessendingene for Vestfold blir produsert her.
=== Språk og dialekt ===
Tønsbergmål er navnet på dialekten som snakkes i Tønsberg, og Nøtterøy i nabokommunen Færder. Dialekten er en del av dialektgruppen vestfoldmål som igjen er en del av den enda større dialektgruppen vikværsk (vestfoldmålet har også fått mange trekk fra målene i Telemark, og noen kategoriserer vestfoldmålet som både en vikværsk og en telemarksk dialektgruppe, en såkalt overgangsdialekt). Et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten er at i flertallsord som ender på -ene og -er blir e-en erstattet av en a i bestemt form og en æ i ubestemt form. Eksempler på dette er bilær, båtær og syklær i ubestemt form, og bilane, båtane og syklane i bestemt form. I tønsbergdialekten blir også y-en ofte erstattet med en ø som for eksempel i ordene løst, pønt, brølløpp, brøst og høtte. Tønsbergenserne bor i Tønsberg, de kjørær mellom tunnelen, de sittær helt innte hverandre og de likær en varm kaffi me mjælk og sukker, og barna likær å læike. I dialekten brukes også jamvekt (kløyvd infinitiv), det vil si at svake infinitivsverb ender med en e mens sterke infinitivsverb ender med en a, som for eksempel i væra og høre. Tjukk l er også et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten. Og et annet kjennetegn, som dog forekommer helst hos den eldre generasjonen er at nektingsadverbet har formen ikkje, akkurat som i nynorsk og vestnorsk. Tønsbergmålet er i likhet med sandefjordsmålet, larviksmålet, hortensmålet og holmestrandmålet et bymål og er derfor litt mer forenklet enn bygdemålene som snakkes i indre Vestfold som for eksempel i Revetal, Andebu, Fon og Vivestad, og Tønsbergs bymål er også derfor ikke så utvannet slik som bygdemålene, og snakkes av de aller fleste tønsbergenserne i alle aldre. Men tønsbergmålet har likevel mye til felles med resten av vestfoldmålet, og også i Tønsberg finner man enkelte lokale ord og uttrykk som for eksempel vakent som betyr voldsom, fævvel som betyr fugl, å mævvle som betyr å spise, jålepåsa som betyr sminkepung, krimsjuke som betyr forkjølelse, atal som betyr vrang/vanskelig, stim som betyr stress og hælække som betyr orker ikke.Det finnes også flere dialektforskjeller innenfor Tønsberg kommune. F.eks. snakker de som bor i det urbane byområdet sørøst i kommunen mye penere enn bygdefolket som bor nordvest i kommunen som i Fon og Vivestad. Da det heter «hue» (hode), «uke», «mjælk» (melk), «folk», «ikke/ikkje» og «kjørær» (kjører) i byområdet i Tønsberg, heter det «huggu», «viku», «mjølk», «følk», «itte/inte» og «kjævvrær» i Fon og Vivestad. Tønsbergmålet er sammen med resten av vestfoldmålet og grenlandsmålet et vikværsk flatbygdmål, men har en del innslag fra Aust-Telemark, Vest-Telemark, Setesdal og Numedal, som snakker fjellbygdmål (midtlandsk), pga. nærheten til disse fjelldistriktene. Underdialekter som utpreger seg er bygdemålene i Fon og Vivestad, nordvest i Tønsberg kommune, som i større grad er påvirket av midtlandsk og setesdalsk.
Tønsberg er en tospråklig kommune med norsk som majoritetsspråk og romanes/romani som minoritetsspråk.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Slottsfjellet, og som markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut i Magnus Lagabøtes tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet.
=== Vennskapsbyer ===
Tønsbergs vennskapsbyer i Norden er Roskilde (Danmark), Linköping (Sverige), Ísafjörður (Island) og Joensuu (Finland).
I tillegg er Tønsberg vennskapskommune med Covarrubias i Spania, på grunn av begges tilknytning til Prinsesse Kristina av Tunsberg.
== Kjente personer med Tønsberg-tilknytning ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente personer med Tønsberg-tilknytningJohan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) eidsvollsmann, stattholder i Norge
Svend Foyn (1809–1894), hvalfangstpioner
Johan Sverdrup (1818–1892), politiker fra Venstre og statsminister 1884–1889
Vincent Stoltenberg Lerche (1837–1892), kunstmaler
Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910), skipsreder
Ole Olsen Lian (1868–1925), fagforeningsleder og politiker
Per Asplin (1928–1996), sanger og entertainer
Jahn Teigen (1949–2020), vokalist
Magnus Carlsen (1990–), verdensmester i sjakk
=== Grupper ===
Seigmen, rockegruppe
Jaga Jazzist, eksperimentell gruppe
Ravi & DJ Løv, rapgruppe
Prima Vera, underholdingsgruppe
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tønsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk fra Tønsberg
(no) Tønsberg-nyheter i Tønsbergs Blad
(no) Tønsberg-nyheter i Byavisa Tønsberg
(no) Webkamera fra Tønsbergs Blad
(no) Bilder fra Tønsberg
(no) Bilder fra Slottsfjellet
=== Historie ===
(no) Tunsberg før år 1000 – fra gård til by?
(no) En fyldig samling historiske skrifter om Tønsberg og omegn
(no) Kultur i Tønsberg på kart fra Kulturnett.no
(no) Historiske fotografier fra Tønsberg 1903-1950
(no) Om middelalderbyen Tønsberg på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune
(no) Pilegrimsbyen Tønsberg
(no) Historiske arkiver etter nåværende Tønsberg kommune (1988-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Tønsberg kommune (1837-1987) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Sem kommune (1837-1987) på Arkivportalen | Magnus Lagabøters gate (1-5, 2-6) er en 120 meter lang gate i Tønsberg. Den starter i Kaptein Hoffs allé og ender i Christian Fredriks gate ved sykehuset. | 1,353 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markus_Eisenbichler | 2023-02-04 | Markus Eisenbichler | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2017', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2019', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2021', 'Kategori:Fødsler 3. april', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Personer fra Landkreis Traunstein', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Tyske mestere i skihopping', 'Kategori:Tyske skihoppere', 'Kategori:Verdensmestere i skihopping'] | Markus Eisenbichler (født 3. april 1991) er en tysk skihopper.
| Markus Eisenbichler (født 3. april 1991) er en tysk skihopper.
== Karriere ==
Eisenbichlers verdenscup-debut fant sted i desember 2011, i hoppuka i Oberstdorf. Hans beste individuelle plasseringer i verdenscupen er to sjetteplasser fra sesongen 2014/2015. Han var også på det tyske laget som vant lagkonkurransen i Klingenthal i 2014.
Under ski-VM 2017 i finske Lahtis tok han gull i miks lagkonkurranse med det tyske laget som for øvrig bestod av Carina Vogt, Svenja Würth og Andreas Wellinger.Under ski-VM 2019 i østerrikske Seefeld vant han storbakkerennet i Bergiselbakken i Innsbruck, foran landsmannen Karl Geiger. Han hoppet også på det tyske laget som tok gull i lagkonkurransen for mikslag. Der hoppet han sammen med Katharina Althaus, Juliane Seyfarth og Karl Geiger. Sammen med Geiger, Stephan Leyhe og Richard Freitag vant Eisenbichler også mennenes lagkonkurranse for Tyskland.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han bronse i lagkonkurransen.
== Resultater verdenscup ==
== Sammenlagtplasseringer i verdenscupen ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Markus Eisenbichler – Munzinger Sportsarchiv
(en) Markus Eisenbichler – Olympedia
(en) Markus Eisenbichler – FIS (skihopping)
(pl) Markus Eisenbichler – skijumping.pl | }} | 1,354 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ceraspis | 2023-02-04 | Ceraspis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1828', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ceraspis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Ceraspis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, avlange, svarte oldenborrer med kraftige, brunlige bein. Oversiden er hårløs og mer eller mindre tett kledt med lyse skjell.
== Levevis ==
Larvene lever i jorda, der de eter røtter.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Mellom- og Sør-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Gruppen blir noen ganger plassert i Macrodactylini.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Ceraspini
Slekten Ceraspis Lepeletier & Audinet-Serville, 1828
Ceraspis ajonjoli Mora-Aguilar, Delgado & Vallejo, 2013
Ceraspis albipennis Frey, 1973
Ceraspis albovaria Blanchard, 1850
Ceraspis alvarengai Frey, 1973
Ceraspis amazonica Frey, 1962
Ceraspis amoena Frey, 1962
Ceraspis bicolor Moser, 1919
Ceraspis bivittata Burmeister, 1855
Ceraspis bivulnerata (Germar, 1824)
Ceraspis brittoni Frey, 1962
Ceraspis brunneipennis (Bates, 1887)
Ceraspis bufo Frey, 1962
Ceraspis burmeisteri Frey, 1962
Ceraspis castaneipennis Blanchard, 1850
Ceraspis centralis Sharp, 1877
Ceraspis cinerea Moser, 1921
Ceraspis citrina Blanchard, 1850
Ceraspis clypealis Frey, 1962
Ceraspis colon Burmeister, 1855
Ceraspis conspersa Burmeister, 1855
Ceraspis convexicollis Frey, 1969
Ceraspis cornuta (Blanchard, 1850)
Ceraspis costulata Frey, 1965
Ceraspis decora Gory, 1829
Ceraspis diversa Frey, 1962
Ceraspis dorsata Burmeister, 1855
Ceraspis dorsopicta Frey, 1972
Ceraspis elegans Nonfried, 1891
Ceraspis elongata Frey, 1962
Ceraspis farinosa Burmeister, 1855
Ceraspis femorata Frey, 1969
Ceraspis flava Blanchard, 1850
Ceraspis fulva Blanchard, 1850
Ceraspis gibbicollis Blanchard, 1850
Ceraspis globicollis Frey, 1962
Ceraspis griseosquamosa Moser, 1921
Ceraspis guttata Blanchard, 1850
Ceraspis hispida (Bates, 1887)
Ceraspis imitatrix Nonfried, 1891
Ceraspis immaculata Burmeister, 1855
Ceraspis innotata Blanchard, 1850
Ceraspis insularis (Arrow, 1903)
Ceraspis jaliscoensis Delgado & Navarrete-Heredia, 2004
Ceraspis klenei Brenske, 1890
Ceraspis kuntzeni Moser, 1921
Ceraspis lepida Frey, 1973
Ceraspis leucosoma Blanchard, 1850
Ceraspis lineata (Waterhouse, 1879)
Ceraspis linharensis Frey, 1973
Ceraspis lurida Frey, 1962
Ceraspis macrophylla Moser, 1919
Ceraspis martinezi Frey, 1962
Ceraspis melanoleuca (Audinet-Serville, 1825)
Ceraspis mexicana Harold, 1863
Ceraspis mixta Blanchard, 1850
Ceraspis modesta Burmeister, 1855
Ceraspis moseri Frey, 1962
Ceraspis mustela Frey, 1962
Ceraspis mutica Moser, 1921
Ceraspis nitida Frey, 1962
Ceraspis nivea (Audinet-Serville, 1825)
Ceraspis niveipennis Gistel, 1857
Ceraspis oaxacaensis Delgado, 2001
Ceraspis oblonga Moser, 1919
Ceraspis obscura Blanchard, 1850
Ceraspis ocellata Frey, 1962
Ceraspis ohausi Moser, 1921
Ceraspis opacipennis (Moser, 1919)
Ceraspis ornata Frey, 1962
Ceraspis pallida Blanchard, 1850
Ceraspis pauperata Burmeister, 1855
Ceraspis penai Frey, 1964
Ceraspis pereirae Frey, 1962
Ceraspis pilatei Harold, 1863
Ceraspis plaumanni Frey, 1962
Ceraspis pulchra Frey, 1962
Ceraspis quadrifoliata Moser, 1919
Ceraspis quadrimaculata Blanchard, 1850
Ceraspis quadripustulata Blanchard, 1850
Ceraspis rotundicollis Frey, 1973
Ceraspis rubiginosa (Latreille, 1812)
Ceraspis ruehli Brenske, 1890
Ceraspis ruficollis Frey, 1962
Ceraspis rufoscutellata Moser, 1919
Ceraspis setiventris Moser, 1921
Ceraspis signata Blanchard, 1850
Ceraspis sparsesetosa Frey, 1972
Ceraspis squamulata Moser, 1924
Ceraspis squamulifera (Moser, 1919)
Ceraspis striata Frey, 1973
Ceraspis subvittata Moser, 1921
Ceraspis sulcicollis Moser, 1921
Ceraspis tenuisquamosa Frey, 1962
Ceraspis tibialis Blanchard, 1850
Ceraspis unguicularis Moser, 1919
Ceraspis variegata (Perty, 1833)
Ceraspis velutina (Bates, 1887)
Ceraspis ventralis Frey, 1962
Ceraspis vestita Blanchard, 1850
Ceraspis vittata Moser, 1919
Ceraspis vulpes Frey, 1962
Ceraspis zikani Moser, 1924
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Ceraspis [1]
== Eksterne lenker ==
(en) Ceraspis i Encyclopedia of Life
(en) Ceraspis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ceraspis hos Fossilworks
(en) Kategori:Ceraspis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ceraspis – detaljert informasjon på Wikispecies | Ceraspis er en slekt av biller som har larver som eter planterøtter. De hører til underfamilien oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,355 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kirgisere | 2023-02-04 | Kirgisere | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kirgisistan', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyrkiske folk'] | Kirgisere er et tyrkisk folkeslag og en etnisk gruppe som hovedsakelig lever i landet Kirgisistan, og som minoriteter i naboland. Det kirgisiske språket er nært beslektet med kasakhisk. Kirgisere er hovedsakelig sunnimuslimer, og var tidligere nomadiske gjeterfolk med et sterkt stamme- og klansamfunn.
I 1920-årene ble mange kirgisere opptatt med jordbruk grunnet russisk innflytelse. Gjeterfolket holder geiter, jakokser, og hester. I det nordlige og østlige Kirgisistan praktiseres fortsatt sjamanisme.
| Kirgisere er et tyrkisk folkeslag og en etnisk gruppe som hovedsakelig lever i landet Kirgisistan, og som minoriteter i naboland. Det kirgisiske språket er nært beslektet med kasakhisk. Kirgisere er hovedsakelig sunnimuslimer, og var tidligere nomadiske gjeterfolk med et sterkt stamme- og klansamfunn.
I 1920-årene ble mange kirgisere opptatt med jordbruk grunnet russisk innflytelse. Gjeterfolket holder geiter, jakokser, og hester. I det nordlige og østlige Kirgisistan praktiseres fortsatt sjamanisme.
== Etymologi ==
Det er flere teorier til opprinnelsen til etnonymet «kirgis» (også stavet «kyrgyz»). Det kan være avledet fra det tyrkiske ordet kyrk («førti»), og hvor –is er en gammel flertallsendelse. Kirgis betyr da «en samling av førti stammer». Kirgis betyr også «uforgjengelig», «udødelig», «ubeseiret» og tilsvarende, kanskje i referanse til den episke helten i Manaseposet, som i henhold til legenden forente de førti stammene mot de mongolske khitanerne.
Den kinesiske transkripsjonen Tse-gu (Gekun, Jiankun) gjør det mulig å restaurere uttale på etnonymet som kirkut (kirgut) og kirkur (kirgur). Begge former går tilbake til den eldste varianten kirkün (kinesiske tszyan-kun) av begrepet «kirgis» i betydning «jordfolket» (eller «jordhunere»).I den mongolske epoken hadde den opprinnelige meningen av ordet gått tapt, som vist ved forskjellig lesninger av eldre reduksjoner av det kinesiske historieverket Yuán Shǐ (en av historiene i De 24 historieverk). Endringen i etnonymet førte til en ny versjon av opprinnelsen, og minnet om deres fedreland på steppene, nedtegnet i Yuán Shǐ, og overlevd kun som et minne om det opphavelige fødestedet til førti kvinner. Med tiden gikk også dette minnet tapt.
== Opphav ==
Det eldste kirgisfolket, kjent som jenisejkirgiserne, har deres opprinnelse i de vestlige delene av dagens Mongolia. De nevnes første gang i skriftlige kilder i de kinesiske annalene til Sima Qians Nedtegnelsene til den store historiker (sammensatt mellom 109 og 91 f.Kr.) som «gekun» (鬲昆, 隔昆) eller «jiankun» (堅昆). De ble beskrevet i Tang-dynastiets tekster ved at de hadde «rødt hår og grønne øyne», og hvor de som hadde mørkt hår og øyne hevdes å nedstamme fra den kinesiske generalen Li Ling (død 74 f.Kr.). I kinesiske kilder ble folket i kirkis-stammene beskrevet med lys hud, blå eller grønne øyne, og rødt hår, og med en blanding av europeiske og mongolske trekk. Den kinesiske komposisjonen Tang Huiyao fra 700-900-tallet transkriberte navnet «kirgis» som tsze-gu (kirgut), og deres tamga (bumerke) var avbildet som identiske til dagens tamga hos de kirgiske stammene: Azyk, Bugu, Cherik, Sary Bagysh og noen få andre.
== Referanser ==
== Se også ==
Tyrkere
== Eksterne lenker ==
(en) Kyrgyz people – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Kirghiz tribal tree (PDF), Center for Culture and Conflict Studies, US Naval Postgraduate School | |område1 = Kirgisistan | 1,356 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siksakveien_(Oslo) | 2023-02-04 | Siksakveien (Oslo) | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Oslo', 'Kategori:Veier på Ljan'] | Siksakveien er en gangvei på Ljan i bydel Nordstrandi Oslo. Den går fra Mosseveien vis-à-vis Katten badestrand og opp fjellskråningen til krysset mellom Vestlia og Ljabruveien.
Navnet ble vedtatt i 1917.
Ingen hus har adresse knyttet til veien. Øvre del er imidlertid kjørbar og fungerer som adkomstvei til Ljabruveien 37. | Siksakveien er en gangvei på Ljan i bydel Nordstrandi Oslo. Den går fra Mosseveien vis-à-vis Katten badestrand og opp fjellskråningen til krysset mellom Vestlia og Ljabruveien.
Navnet ble vedtatt i 1917.
Ingen hus har adresse knyttet til veien. Øvre del er imidlertid kjørbar og fungerer som adkomstvei til Ljabruveien 37.
== Kilder ==
Knut Are Tvedt, red. (2010). «Siksakveien». Oslo byleksikon (5. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 503. ISBN 978-82-573-1760-7. | Siksakveien er en gangvei på Ljan i bydel Nordstrandi Oslo. Den går fra Mosseveien vis-à-vis Katten badestrand og opp fjellskråningen til krysset mellom Vestlia og Ljabruveien. | 1,357 |
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_%C2%ABLillehammer%C2%BB | 2023-02-04 | DS «Lillehammer» | ['Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske dampskip', 'Kategori:Samferdsel i Gjøvik', 'Kategori:Samferdsel i Lillehammer', 'Kategori:Sjøfart i Innlandet', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1908', 'Kategori:Skip sluttseilt 1975'] | DS «Lillehammer» var en norsk dampbåt bygget i 1908 på Eidsvoll for gods- og persontrafikk på Mjøsa, senere ombygget til motordrevet lastebåt.Båten ble bygget på Eidsvoll av Drammens Jernstøperi, og gjorde prøvetur den 31. mai 1908. Den 1. juni 1908 kom skipet i trafikk på innsjøen. DS «Lillehammer» gikk i trafikk mellom Lillehammer og Gjøvik, men sambandet hadde derfor også kortest sesong av passasjerfergene på Mjøsa på grunn av tidligst vinteris øverst i innsjøen ved Lillehammer. Båten brukte om lag tre timer på turen mellom Lillehammer og Gjøvik. Fergesambandet lettet Lillehammers forbindelse med omlandet på vestsiden av Mjøsa. Bak foretaket A/S Dampskipet Lillehammer som fikk bygget skipet og driftet den nye ruten, var banksjef i Lillehammer sparebank Fritz Georg Elligers og forretningsmennene Thor Bergseng og Gustav Edvard Søberg på Lillehammer, de sentrale aktørene.DS «Lillehammer» befordret postforsendelser i perioden 1916 til 1923, og benyttet poststemplene «Nr: 468» (4 rings nummerstempler på skip) og «MJØSEN B».DS «Lillehammer» var gjennom flere ombygginger, første gang alt etter den første trafikksesongen hvor den ble forlenget. Fergen møtte på 1920-tallet økende konkurranse fra andre transportmidler, og mistet i 1930 sertifikat for passasjertrafikk da man valgte å ikke utbedre elektriske feil på båten. Fergen ble siden videresolgt, og ombygget til en motordrevet lastebåt. Ved nyregistrering i 1937 fikk båten formelt navnet MS «Vega», men seilte hele tiden videre under navnet «Lillehammer». Båten fraktet blant annet poteter, teglstein og sand på Mjøsa.Skipet var i aktiv lastetrafikk til 1960, da det ble satt på grunn. Den ble på nytt solgt videre med planer om restaurering, men ble liggende i opplag i Sundvika på Toten og forfalt, og i 1975 ble «Lillehammer» til slutt senket på dypt vann. Posisjonen hvor vraket ligger var lenge ukjent, men vraket ble gjenfunnet i 2022.
| DS «Lillehammer» var en norsk dampbåt bygget i 1908 på Eidsvoll for gods- og persontrafikk på Mjøsa, senere ombygget til motordrevet lastebåt.Båten ble bygget på Eidsvoll av Drammens Jernstøperi, og gjorde prøvetur den 31. mai 1908. Den 1. juni 1908 kom skipet i trafikk på innsjøen. DS «Lillehammer» gikk i trafikk mellom Lillehammer og Gjøvik, men sambandet hadde derfor også kortest sesong av passasjerfergene på Mjøsa på grunn av tidligst vinteris øverst i innsjøen ved Lillehammer. Båten brukte om lag tre timer på turen mellom Lillehammer og Gjøvik. Fergesambandet lettet Lillehammers forbindelse med omlandet på vestsiden av Mjøsa. Bak foretaket A/S Dampskipet Lillehammer som fikk bygget skipet og driftet den nye ruten, var banksjef i Lillehammer sparebank Fritz Georg Elligers og forretningsmennene Thor Bergseng og Gustav Edvard Søberg på Lillehammer, de sentrale aktørene.DS «Lillehammer» befordret postforsendelser i perioden 1916 til 1923, og benyttet poststemplene «Nr: 468» (4 rings nummerstempler på skip) og «MJØSEN B».DS «Lillehammer» var gjennom flere ombygginger, første gang alt etter den første trafikksesongen hvor den ble forlenget. Fergen møtte på 1920-tallet økende konkurranse fra andre transportmidler, og mistet i 1930 sertifikat for passasjertrafikk da man valgte å ikke utbedre elektriske feil på båten. Fergen ble siden videresolgt, og ombygget til en motordrevet lastebåt. Ved nyregistrering i 1937 fikk båten formelt navnet MS «Vega», men seilte hele tiden videre under navnet «Lillehammer». Båten fraktet blant annet poteter, teglstein og sand på Mjøsa.Skipet var i aktiv lastetrafikk til 1960, da det ble satt på grunn. Den ble på nytt solgt videre med planer om restaurering, men ble liggende i opplag i Sundvika på Toten og forfalt, og i 1975 ble «Lillehammer» til slutt senket på dypt vann. Posisjonen hvor vraket ligger var lenge ukjent, men vraket ble gjenfunnet i 2022.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Berg, Arne Julsrud (1996). Damp- og motorbåter på Mjøsa. Hamar: Distribusjon: Skibladnerkontoret. s. 179-182. ISBN 8299406706.
== Eksterne lenker ==
DS Lillehammer. Mjøssamlingene
Bildesøk DS «Lillehammer». Nasjonalbiblioteket
Bildesøk DS «Lillehammer». DigitaltMuseum | Norge | 1,358 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Falckenbergs_gate_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Falckenbergs gate (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Falckenbergs gate (1-9) er en gate i Tønsberg. Den går fra Stenmalveien og opp til Odd Fellow-gården fra 1916-17 som ble tegnet av arkitekt Ole Sverre.
Gaten er oppkalt etter madam Else Marie Christophersdatter Falkenberg (f. Brattekverne 1813, død etter 1875) som var gift med Laurentius Falckenberg (1787–1842) og drev Madam Falkenbergs hotell. Tidligere het gaten Harald Hårfagres gate. | Falckenbergs gate (1-9) er en gate i Tønsberg. Den går fra Stenmalveien og opp til Odd Fellow-gården fra 1916-17 som ble tegnet av arkitekt Ole Sverre.
Gaten er oppkalt etter madam Else Marie Christophersdatter Falkenberg (f. Brattekverne 1813, død etter 1875) som var gift med Laurentius Falckenberg (1787–1842) og drev Madam Falkenbergs hotell. Tidligere het gaten Harald Hårfagres gate.
== Referanser == | Falckenbergs gate (1-9) er en gate i Tønsberg. Den går fra Stenmalveien og opp til Odd Fellow-gården fra 1916-17 som ble tegnet av arkitekt Ole Andreas Sverre. | 1,359 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gr%C3%B8nland | 2023-02-04 | Grønland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Grønland', 'Kategori:Opprydning 2023-02', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Øyer i Nord-Atlanterhavet', 'Kategori:Øyer i Nordishavet'] | Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat [kalɑːɬit nunɑːt], er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa.
Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet.
Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
| Grønland (grønl. Kalaallit Nunaat [kalɑːɬit nunɑːt], er verdens største øy. Geografisk hører den til Nord-Amerika, men politisk til Europa.
Grønland inngikk i Norgesveldet i 1261. I 1814 ble realunionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark og innlemmet i riksfellesskapet.
Grønland var frem til 5. juni 1953 en dansk koloni. Ved endringen av den danske grunnloven fikk øya da status som et dansk amt. Etter en folkeavstemning i 1978 fikk Grønland selvstyre med virkning fra 1. mai 1979. I 2009 ble selvstyret utvidet til å gjelde de fleste områder, bortsett fra i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Dermed ble ytterligere makt og ansvar overført fra danske til grønlandske politiske myndigheter. Grønland har siden 2009 gradvis overtatt mer og mer av det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret fra den danske staten.
== Historie ==
Se utdypende artikkel: Grønlands historie.Det er usikkert når inuittene (som også ofte blir omtalt som eskimoer), vandret inn fra de kanadiske øyer, men mye tyder på at det skjedde ca. år 900.
=== Norrøn bosetning ===
Under ledelse av Eirik Raude kom de første norrøne menneskene fra Norge og Island i 985 eller 986. Fra Grønland utforsket Eirik Raudes sønn Leiv Eiriksson Nord-Amerikas kyster som fikk navnene Helluland, Markland og Vinland. De norrøne anla sine gårder på Grønlands vestkyst. Her livnærte de seg av buskapshold, jordbruk og fangst og fiske. Eksport av hvalrosstann og vadmel til Europa var lenge en viktig inntektskilde. Det ble bygget 22 kirker, 2 klostre og etablert et eget norsk bispesete. Grønlands bispestol fungerte fram til skipsfarten til Norge stilnet en gang på 1400-tallet. Det er fremdeles et mysterium hva som til sist skjedde med den norrøne befolkningen. Den siste sikre observasjon daterer seg til et bryllup i Hvalsey kirke i 1408. Arkeologiske utgravinger har funnet tegn på at de siste nordboere på Grønland kan ha vært i live rundt år 1500 Flere mulige forklaringer på forsvinningen er blitt fremmet:
Klimaendringer og overbefolkning kombinert med den skrinne jorda skal sakte ha ødelagt livsgrunnlaget. Andre forklaringer fremhever mulige epidemier, indre stridigheter eller angrep fra inuitter eller sjørøvere. De mest eksotiske teoriene går ut på at de norrøne innbyggerne på 1400-tallet ble bortført av portugisiske sjørøvere som landsatte fangene på Tenerife hvor de levde videre som slaver på sukkerplantasjene. Denne teorien styrkes ved at forekomsten av multippel sklerose i dag er betydelig høyere her enn i andre deler av Spania. Sykdommen er kjent for oftere å ramme personer med nordisk-genetisk avstamning. Ut ifra uverifiserbare opplysninger i gamle kilder, er det også antydet at en del kan ha forlatt Grønland for å slå seg ned i Nord-Amerika.
Muligens ligger svaret på gåten i en kombinasjon av de nevnte årsakene. Det er heller ikke umulig at innbyggerne gradvis flyttet til enten Island eller Norge.
Undersøkelser offentliggjort i 2022 tyder på at tørke (snarere enn kulde) trolig medvirket til at bosetningen ble oppgitt. Amerikanske forskere tok prøver av sedimentlag i en innsjø i nærheten av bosetningene og fant ikke spor etter langvarig eller ekstrem kulde. Gjørmen fra bunnen av innsjøen viste i stedet spor etter tørkeperioder som trolig var så alvorlig at gressavlingene sviktet og det ble vanskelig å holde husdyr over vinteren. Tørke som problem for gårdsdrift er kjent som et problem på Grønland i moderne tid. Arkeologiske undersøkelser har avdekket vanningskanaler knyttet til de norrøne gårdsbrukene.
=== Etter 1814 ===
I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst som følge av Kieltraktaten, og Norge ble tvunget inn i en ny union med Sverige. De gamle norske skattlandene Island, Færøyene og Grønland fulgte derimot ikke med Norge, men ble beholdt av Danmark, og var en dansk koloni frem til 1953, da den ble et vanlig amt. Det danske Folketinget vedtok å gi Grønland hjemmestyre i 1978 med virkning fra 1. mai 1979.
Norge okkuperte deler av Øst-Grønland i perioden 10. juli 1931 – 1933 og kalte dette området Eirik Raudes Land som da ble styrt av en sysselmann. Danmark klaget saken inn for Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie, og Norge tapte saken i en kjennelse den 5. april 1933 som førte til at Norge så trakk seg ut.25. november 2008 stemte et klart flertall av innbyggerne ja til økt uavhengighet fra Danmark. Selvstyret ble utvidet fra og med 21. juni 2009.
I august 2019 ble det kjent at USAs president Donald Trump hadde sagt at USA var interessert i å kjøpe Grønland fra Danmark, men dette ønsket ble karakterisert av den danske statsministeren Mette Frederiksen som «absurd».
== Politikk ==
Grønland har hatt hjemmestyre siden 1. januar 1979. Grønlands parlament er Grønlands Landsting, der alle beslutninger som angår Grønlands interne styring tas. Landstinget har 31 medlemmer, og møtes to til fire ganger i året, i Nuuk. Parlamentet er valgt for en fireårsperiode.
Områder som angår både Grønland og Danmark kan kun avgjøres i samarbeid mellom Landstinget og Folketinget. Disse anliggender omfatter bl.a.: utenriks- og forsvarspolitikk, politi og domstoler, valuta og hele råstoffområdet.
Grønlandsk krone var en planlagt framtidig valuta for Grønland, som i dag bruker danske kroner. I en avstemning i midten av oktober 2009, bestemte Grønland seg for å fortsette med danske kroner.
Siden 1953 har Grønland som vedtatt i Grunnloven valgt to medlemmer til Folketinget i Danmark. Sammen med Tjóðveldis representanter fra Færøyene dannet de Den Nordatlantiske Gruppe i Folketinget fra 2001 til 2011.
Grønlands rettsvesen skiller seg på flere måter fra rettsvesenet i andre land.
== Geografi ==
Se også: Liste over fjorder på Grønland
Se også: Grønlands kommuner
Hovedstaden er Nuuk (Godthåb). Grønland er verdens største øy med et areal på 2 166 086 km², hvorav 410 449 km² er isfritt. Dermed er cirka 81 % av øya dekket av is. Arealet er 50 ganger større enn «moderlandet», Danmark. Befolkningen talte 55 992 personer per 1. januar 2019. De fleste bor på vestkysten, 32,1 % av innbyggerne bor i Nuuk. Befolkningen på Grønland utgjør kun 1 % av Danmarks befolkning.
Grønland er inndelt i tre landsdeler (amt); Vestgrønland (Kitaa), Østgrønland (Tunu) og Nordgrønland (Avannaa). Disse var til og med 2008 inndelt i 18 kommuner, disse ble som en del av Strukturreformen samlet til fire nye kommuner fra 1. januar 2009; Kujalleq, Qaasuitsup, Qeqqata og Sermersooq. Sistnevnte er den største kommunen, som bl.a. dekker hovedstaden, Nuuk.
=== Geografiske fakta ===
Scoresbysundet (Kangertittivaq) i Østgrønland er verdens lengste fjord, 350 km lang.
Gunnbjørns Fjeld er med sine 3.693 meter Grønlands høyeste fjell.
Grønland er i seg selv verdens største øy. Den største øya utenom hovedlandet, er Disko (Qeqertarsuaq, «Storøya») med et areal på 8 578 km².
Grønlands innlandsis er videre verdens største isbre. Det er uvisst om den har noe navn, selv om enkelte deler eller brearmer er navngitt.
Majorqaq er regnet som Grønlands lengste elv, på ca. 71 km. Fordi de fleste elvene på Grønland har sitt utspring under innlandsisen, kan elvene bare måles fra iskanten til havet. Det er derfor ikke mulig å fastslå hvilken lengde elva ville hatt dersom det meste av isen var smeltet, og heller ikke om andre elver kunne vært lengre.Under isen på Grønland er det en stor canyon, som foreløpig bare går under navnet Grønlands Grand Canyon.
== Økonomi og næringsliv ==
Selv om Grønland har en næringsstruktur som dekker de fleste næringer, spiller naturalhusholdningen fortsatt en stor rolle. Naturalhusholdning er «ulønnet egeninnsats for å skaffe mat til eget forbruk». Store deler av befolkningen lever av egen jakt og fiske, slik at verdien av deres arbeid ikke blir tatt med i offisielle tallstørrelser som bruttonasjonalprodukt.
Klimaendringer gjør at den tradisjonelle fangstkulturen er på vikende front. Varmere klima gjør det vanskeligere for inuittene å reise med hundeslede, og gjør bl.a. bjørnejakt vanskeligere. Varmere klima gir imidlertid mer åpent vann og mer fisk, noe som er gunstig for fisket, og da særlig fiske med båt. Man ser også en økende sentralisering der folk flytter fra bygdene til de større byene, noe som bekrefter denne effekten.
Grønlands økonomi er i dag avhengig av fiske og fiskeeksport. Rekefangst er den desidert største inntektskilden her. Turismen, med fokus på overnatting, opplevelsesturer og naturopplevelser er en ikke ubetydelig, og voksende, inntektskilde. Denne er imidlertid begrenset på grunn av en kort turistsesong og høye kostnader.
To næringer man ser på mulighetene for å gjøre økonomisk drivverdige er olje og gass og utvinning av mineraler. United States Geological Survey (USGS) anslår at rundt 25 % av de gjenværende olje- og gassforekomstene i verden finnes i arktiske strøk. USGS har også gjort undersøkelser som antyder at det utenfor kysten av Øst-Grønland finnes ca. 31.400 MBOE (millioner tønner olje-ekvivalenter) med olje, gass og flytende naturgass. Det statlige oljeselskapet NUNAOIL er opprettet for å bistå i utviklingen av en olje- og gassektor på Grønland. Utfordringen med både olje, gass og mineraler er at mengden må være stor nok samtidig som utvinningskostnadene må være lave nok til at driften skal bli lønnsom.
Offentlig sektor, inklusive offentlig eide selskaper, spiller en stor rolle for Grønlands økonomi. Omkring halvparten av offentlige inntekter kommer som tilskudd fra den danske regjeringen, og er et viktig tilskudd til økonomien.
Grønland hadde en nedgangskonjunktur i begynnelsen av 1990-tallet, men fra 1993 har økonomien bedret seg. Grønlands hjemmestyre har ført en stram finanspolitikk siden slutten av 1980-tallet, noe som har gitt overskudd i statsbudsjettet og lav inflasjon. Fra 1990 har de hatt underskudd på handelsbalansen med utlandet, etter stengingen av den siste bly- og sinkgruven det året. For 2006 var underskuddet på 1 143 millioner dkr. Inflasjonen i 2006 var på 2,3 %, og arbeidsledigheten var 8,6 %.
Grønland mottar 3,5 milliarder danske kroner fra Danmark hvert år, hvilket tilsvarer 40 prosent av Grønlands bruttonasjonalprodukt. Landet har forholdsvis store sosiale problemer, og forskjellene mellom fattig og rik ble i 2009 beskrevet som verre enn i USA. Statsviter Pia Vedel Ankersen fra Det Grønlandske universitet uttalte i 2009 at mange vil sulte uten overføringene fra Danmark. Statsviteren mener videre at det kan ta rundt 50 år før landet kan klare seg på egen hånd og at de er avhengige av å finne olje i grunnen slik at de kan tjene penger.
Grønlandseksperten Martin Paldam uttalte i 2009 at hovedproblemene på Grønland er at de statseide selskapene går med underskudd, befolkningen mangler høyere utdannelse og den mangeårige jakten på naturressurser som olje, gass og diamanter har så langt ikke ført fram. Grønlenderen Pia Vedel Ankersen mener likevel at selvstyret har flere positive sider og peker på at den nye selvstyrestatusen gir dem mulighet til å løsrive seg fullstendig fra Danmark når selv ønsker, samt at det øker nasjonalfølelsen og den grønlandske identitet.
=== Turismestrategien ===
Ifølge Grønlands selvstyremyndigheter skal det skje en økning av utenlandske turister fra 141 000 i 2006 til 178 000 i 2010.
Overnattingene har tiltatt med fire prosent de seneste årene. Myndighetene vil skru det opp til seks prosent de neste årene.
Antall cruisebåter skal tilta mer enn de åtte prosentene som er ventet på verdensbasis. Ambisjonen er ti prosent økning hvert år fremover. I 2006 var det 22 000. Håpet for 2010 er 32 000.
Det skal skje en markant økning av turistsektorens betydning for samfunnsøkonomien og i enda sterkere grad bli en bærebjelke i Grønlands økonomi.
== Kultur ==
Se Kaffemik
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Ilulissatfjorden, GrønlandKujataa, Grønland, subarktisk jordbruksområde som strekker seg fra Cape Farvel i sør til Nunarsuit Island
Aasivissuit-Nipisat, Grønland, arkeologiske levninger fra forhistorisk inuitkulturMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2021 – Inuit trommedans og sang
== Se også ==
Liste over grønlandske filmer
Helligdager i Grønland
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
The Norse History of Greenland 982-1500 Arkivert 4. august 2017 hos Wayback Machine.
Nyheder fra Grønland
Grønlands geologi | Dette er en liste over offentlige helligdager i Grønland. | 1,360 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Patrice_Servelle | 2023-02-04 | Patrice Servelle | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Deltakere for Monaco under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Monaco under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Monaco under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Monaco under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Monegaskiske bobkjørere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Patrice Servelle (født 20. juli 1974) er en monegaskisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 21 i toer-bob.
| Patrice Servelle (født 20. juli 1974) er en monegaskisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 21 i toer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Patrice Servelle – Olympedia
(en) Patrice Servelle – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Patrice Servelle – IBSF | | fødested = Monaco | 1,361 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Registre_og_tegnelser | 2023-02-04 | Registre og tegnelser | ['Kategori:Arkiver', 'Kategori:Danmarks historie'] | Registre og tegnelser er to rekker av kopibøker i det danske kanselli. Registrene inneholder tekstene til de åpne brevene, det vil si brev stilet til befolkningen og ment som åpen informasjon. LIkevel gjaldt det ofte enkeltpersoners forhold. Det kunne være forordninger, lensbrev, skjøter, makeskiftebrev, benådninger og bevillinger, altså brev av rettsstiftende karakter. Tegnelsene inneholdt lukkede brev eller missiver, som var stilet til små grupper av personer eller til enkeltindivider. Fra 1572 førte kanselliet separate kopibøker for de enkelte riksdelene, slik at brev til Norge finner man kopi av i norske registre og tegnelser. Kopi av åpne brev som gjaldt begge riker, feks forordninger, ble ført i sjællandske registre.
| Registre og tegnelser er to rekker av kopibøker i det danske kanselli. Registrene inneholder tekstene til de åpne brevene, det vil si brev stilet til befolkningen og ment som åpen informasjon. LIkevel gjaldt det ofte enkeltpersoners forhold. Det kunne være forordninger, lensbrev, skjøter, makeskiftebrev, benådninger og bevillinger, altså brev av rettsstiftende karakter. Tegnelsene inneholdt lukkede brev eller missiver, som var stilet til små grupper av personer eller til enkeltindivider. Fra 1572 førte kanselliet separate kopibøker for de enkelte riksdelene, slik at brev til Norge finner man kopi av i norske registre og tegnelser. Kopi av åpne brev som gjaldt begge riker, feks forordninger, ble ført i sjællandske registre.
== Referanser == | Registre og tegnelser er to rekker av kopibøker i det danske kanselli. Registrene inneholder tekstene til de åpne brevene, det vil si brev stilet til befolkningen og ment som åpen informasjon. | 1,362 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Snow_White:_A_Tale_of_Terror | 2023-02-04 | Snow White: A Tale of Terror | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Fantasyfilmer fra USA', 'Kategori:Filmer basert på verk av brødrene Grimm', 'Kategori:Skrekkfilmer fra USA', 'Kategori:TV-filmer fra 1990-årene'] | Snow White: A Tale of Terror (også kjent under titlene Snow White in the Black Forest og The Grimm Brothers' Snow White) er en amerikansk TV-skrekkfilm fra 1997 som er løselig basert på brødrene Grimms klassiske eventyr Snehvit. TV-filmen ble regissert av Michael Cohn, og har Sigourney Weaver, Sam Neill og Monica Keena i hovedrollene som Lady Claudia Hoffman (den onde dronningen), Lord Fredric Hoffman (Snehvits far) og Lilliana «Lily» Hoffman (Snehvit). Lydsporet ble komponert av John Ottman, mens filmen ble markedsført med undertittelen «eventyret er over» (The fairy tale is over).
Skrekkfilmen fikk blandet kritikk, men mange kritikere roste at filmen holdt seg til dysterheten som opprinnelig var tilstede i det klassiske eventyret. Weaver ble også rost for rolletolkningen sin og hun ble nominert til både en Primetime Emmy Award og en Screen Actors Guild Award for skildringen. Snow White: A Tale of Terror ble også Emmy-nominert for kostyme og sminke. Weaver ønsket ikke å spille rollefiguren sin som slem gjennom hele TV-filmen; hun ønsket å spille en person med gode intensjoner, men hvor ting ikke løste seg. Hun har kalt figuren sin «ensom» og «ustabil».
| Snow White: A Tale of Terror (også kjent under titlene Snow White in the Black Forest og The Grimm Brothers' Snow White) er en amerikansk TV-skrekkfilm fra 1997 som er løselig basert på brødrene Grimms klassiske eventyr Snehvit. TV-filmen ble regissert av Michael Cohn, og har Sigourney Weaver, Sam Neill og Monica Keena i hovedrollene som Lady Claudia Hoffman (den onde dronningen), Lord Fredric Hoffman (Snehvits far) og Lilliana «Lily» Hoffman (Snehvit). Lydsporet ble komponert av John Ottman, mens filmen ble markedsført med undertittelen «eventyret er over» (The fairy tale is over).
Skrekkfilmen fikk blandet kritikk, men mange kritikere roste at filmen holdt seg til dysterheten som opprinnelig var tilstede i det klassiske eventyret. Weaver ble også rost for rolletolkningen sin og hun ble nominert til både en Primetime Emmy Award og en Screen Actors Guild Award for skildringen. Snow White: A Tale of Terror ble også Emmy-nominert for kostyme og sminke. Weaver ønsket ikke å spille rollefiguren sin som slem gjennom hele TV-filmen; hun ønsket å spille en person med gode intensjoner, men hvor ting ikke løste seg. Hun har kalt figuren sin «ensom» og «ustabil».
== Handling ==
Lord Frederick Hoffman og hans gravide kone Lilliana reiser hjem med vogn gjennom skogen, blir de angrepet av en flokk ulver som angriper både hestene og deres kusk. I kaoset blir Lilliana dødelig såret og går i fødsel. På oppfordring fra hans døende kone, utfører Frederick motvillig et keisersnitt for å redde deres ufødte datter. De får datteren Lilli Hoffman, oppkalt etter hennes avdøde mor. Faren hennes gifter seg på nytt med en kvinne som heter Lady Claudia. Til tross for Claudias vennlighet mot henne, er Lilli bitter mot sin nye stemor, og takker ikke engang Claudia for en gave - en Rottweiler-valp.
På bryllupsnatten stikker Lilli av fra sin barnepike, og gjemmer seg under sengen til Claudia. Imidlertid blir barnepiken mystisk drept av en usett styrke når hun ser inn i Claudias utsmykkede garderobe-speil, som tidligere ble eid av moren hennes. 9 år senere har Lilli vokst opp til en vakker, men selvsentrert, ung kvinne. Claudia er gravid og går inn i et tidlig fødsel og får en dødfødt gutt. Dr. Peter Gutenberg, Hoffman-familiens personlige lege, informerer Frederick om at dødfødselen har gjort Claudia steril. Lilli forsøker å inngå fred med Claudia, som ser ut til å tilgi henne.
Dr. Gutenberg ønsker å gifte seg med Lilli, som sier ja. Han går for å be om farens samtykke. Men samtidig blir Lilli konfrontert av Claudias stumme bror Gustav, som forsøker å drepe henne etter Claudias ordre. Hun rømmer dypt inn i skogen. Gustav dreper derfor et villsvin i stedet, og gir hjertet til Claudia. Hun beordrer ham å plassere kjøttet i en gryterett som er beregnet til Hoffman-middagen, som hun senere spiser. Men hun skjønner imidlertid at Gustav har sviktet henne. Hun er rasende over hans svik og får Gustav til å ha forferdelige hallusinasjoner som driver ham til å begå selvmord. Frederick og husstanden leter etter Lilli i skogen, men Frederick faller fra en hest og blir skadd.
== Medvirkende ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Snow White: A Tale of Terror på Internet Movie Database
(fr) Snow White: A Tale of Terror på Allociné
(en) Snow White: A Tale of Terror på AllMovie
(en) Snow White: A Tale of Terror på Turner Classic Movies
(en) Snow White: A Tale of Terror på Rotten Tomatoes | | language = Engelsk | 1,363 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Byfogd_Koss_gate_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Byfogd Koss gate (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Byfogd Koss gate er en 150 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune.
Gaten er oppkalt etter byfogd Petter Henrich Koss (1796–1861).
| Byfogd Koss gate er en 150 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune.
Gaten er oppkalt etter byfogd Petter Henrich Koss (1796–1861).
== Referanser == | Byfogd Koss gate er en 150 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune. | 1,364 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Graeme_Rinholm | 2023-02-04 | Graeme Rinholm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Canadiske bobkjørere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Graeme Rinholm (født 18. oktober 1985) er en canadisk bobkjører. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 30 i firer-bob.
| Graeme Rinholm (født 18. oktober 1985) er en canadisk bobkjører. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 30 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Graeme Rinholm – Olympedia
(en) Graeme Rinholm – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Canada | 1,365 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ben_Coakwell | 2023-02-04 | Ben Coakwell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Canadiske bobkjørere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Ben Coakwell (født 25. juni 1987) er en canadisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 30 i firer-bob.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han bronse i firer-bob.
| Ben Coakwell (født 25. juni 1987) er en canadisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 30 i firer-bob.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han bronse i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ben Coakwell – Olympics.com
(en) Ben Coakwell – Olympic.org
(en) Ben Coakwell – Olympedia
(en) Ben Coakwell – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ben Coakwell – Canadian Olympic Committee
(en) Ben Coakwell – IBSF
(en) Ben Coakwell – World Athletics
(en) Ben Coakwell – TheSports.org | | fødested = Canada | 1,366 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jesse_Lumsden | 2023-02-04 | Jesse Lumsden | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Canadiske bobkjørere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Jesse Lumsden (født 3. august 1982) er en canadisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 30 i firer-bob.
Han var også tidligere aktiv utøver av amerikansk fotball.
| Jesse Lumsden (født 3. august 1982) er en canadisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 30 i firer-bob.
Han var også tidligere aktiv utøver av amerikansk fotball.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jesse Lumsden – Olympics.com
(en) Jesse Lumsden – Olympic.org
(en) Jesse Lumsden – Olympedia
(en) Jesse Lumsden – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jesse Lumsden – Canadian Olympic Committee
(en) Jesse Lumsden – IBSF
(en) Jesse Lumsden – TheSports.org | | fødested = Canada | 1,367 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luke_Demetre | 2023-02-04 | Luke Demetre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Canadiske bobkjørere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Luke Demetre (født 22. mars 1990) er en canadisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 30 i firer-bob.
| Luke Demetre (født 22. mars 1990) er en canadisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 30 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Luke Demetre – Olympedia
(en) Luke Demetre – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Canada | 1,368 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cody_Sorensen | 2023-02-04 | Cody Sorensen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Canadiske bobkjørere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 6. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-02'] | Cody Sorensen (født 6. oktober 1986) er en canadisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 30 i firer-bob.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 9 i firer-bob.
| Cody Sorensen (født 6. oktober 1986) er en canadisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 30 i firer-bob.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 9 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cody Sorensen – Olympedia
(en) Cody Sorensen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Cody Sorensen – Canadian Olympic Committee
(en) Cody Sorensen – IBSF
(en) Cody Sorensen – TheSports.org | Canada | 1,369 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Justin_Kripps | 2023-02-04 | Justin Kripps | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Canadiske bobkjørere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 6. januar', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i bobsleigh', 'Kategori:Olympiske mestere for Canada', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Justin Kripps (født 6. januar 1987) er en canadisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 30 i firer-bob.Han tok gull i Toer-bob under Vinter-OL 2018.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han bronse i firer-bob.
| Justin Kripps (født 6. januar 1987) er en canadisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 30 i firer-bob.Han tok gull i Toer-bob under Vinter-OL 2018.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, tok han bronse i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Justin Kripps – Munzinger Sportsarchiv
(en) Justin Kripps – Olympics.com
(en) Justin Kripps – Olympic.org
(en) Justin Kripps – Olympedia
(en) Justin Kripps – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Justin Kripps – Canadian Olympic Committee
(en) Justin Kripps – IBSF
(en) Justin Kripps – TheSports.org | }} | 1,370 |
https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%A1bio_Gon%C3%A7alves_Silva | 2023-02-04 | Fábio Gonçalves Silva | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Brasilianske bobkjørere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Fábio Gonçalves Silva (født 27. mars 1977) er en brasiliansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 29 i firer-bob.
| Fábio Gonçalves Silva (født 27. mars 1977) er en brasiliansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 29 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fábio Gonçalves Silva – Olympedia
(en) Fábio Gonçalves Silva – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Brasil | 1,371 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Odirlei_Pessoni | 2023-02-04 | Odirlei Pessoni | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Brasilianske bobkjørere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Dødsfall 27. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2021', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Odirlei Pessoni (født 1. juli 1982) er en brasiliansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 29 i firer-bob.
| Odirlei Pessoni (født 1. juli 1982) er en brasiliansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 29 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Odirlei Pessoni – Olympics.com
(en) Odirlei Pessoni – Olympic.org
(en) Odirlei Pessoni – Olympedia
(en) Odirlei Pessoni – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Odirlei Pessoni – IBSF | | fødested = Brasil | 1,372 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Edson_Martins | 2023-02-04 | Edson Martins | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Brasilianske bobkjørere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Edson Martins (født 4. oktober 1989) er en brasiliansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 29 i firer-bob.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 29 i toer-bob.
| Edson Martins (født 4. oktober 1989) er en brasiliansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 29 i firer-bob.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 29 i toer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edson Martins – Olympedia
(en) Edson Martins – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edson Martins – IBSF | | fødested = Brasil | 1,373 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gabriel_Christiansens_gate_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Gabriel Christiansens gate (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Gabriel Christiansens gate (1-23, 4-24) er en 370 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune.
Gaten er oppkalt etter Gabriel Christiansen (1694–1738), loskaptein. Den fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932. Tidligere var det Vestfoldgaten som het Gabriel Christiansens gate. | Gabriel Christiansens gate (1-23, 4-24) er en 370 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune.
Gaten er oppkalt etter Gabriel Christiansen (1694–1738), loskaptein. Den fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932. Tidligere var det Vestfoldgaten som het Gabriel Christiansens gate.
== Referanser == | Gabriel Christiansens gate (1-23, 4-24) er en 370 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune. | 1,374 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gamborgs_gate_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Gamborgs gate (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Gamborgs gate (1-11, 2-14) er en 190 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune.
Gaten er oppkalt etter legen Carl Julius Gamborg (f. 1835). | Gamborgs gate (1-11, 2-14) er en 190 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune.
Gaten er oppkalt etter legen Carl Julius Gamborg (f. 1835).
== Referanser == | Gamborgs gate (1-11, 2-14) er en 190 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune. | 1,375 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%89dson_Bindilatti | 2023-02-04 | Édson Bindilatti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Brasilianske bobkjørere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Edson Bindilatti (født 13. mars 1979) er en brasiliansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 29 i firer-bob.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 29 i toer-bob.
| Edson Bindilatti (født 13. mars 1979) er en brasiliansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 29 i firer-bob.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 29 i toer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Edson Bindilatti – Olympics.com
(en) Edson Bindilatti – Olympic.org
(en) Edson Bindilatti – Olympedia
(en) Edson Bindilatti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Edson Bindilatti – IBSF
(en) Edson Bindilatti – World Athletics | | fødested = Brasil | 1,376 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oh_Jea-han | 2023-02-04 | Oh Jea-han | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 12. april', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Sørkoreanske bobkjørere'] | Oh Jea-han (født 12. april 1991) er en sørkoreansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 28 i firer-bob. | Oh Jea-han (født 12. april 1991) er en sørkoreansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 28 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oh Jea-han – Olympedia
(en) Oh Jea-han – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Sør-Korea | 1,377 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Kyung-hyun | 2023-02-04 | Kim Kyung-hyun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sørkoreanske bobkjørere'] | Kim Kyung-hyun (født 28. april 1994) er en sørkoreansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 28 i firer-bob.
| Kim Kyung-hyun (født 28. april 1994) er en sørkoreansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 28 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kim Kyung-hyun – Olympedia
(en) Kim Kyung-hyun – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Kim Kyung-hyun (født 28. april 1994) er en sørkoreansk bobkjører. | 1,378 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Sik | 2023-02-04 | Kim Sik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Sørkoreanske bobkjørere'] | Kim Sik (født 17. november 1985) er en sørkoreansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 28 i firer-bob.
| Kim Sik (født 17. november 1985) er en sørkoreansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 28 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kim Sik – Olympedia
(en) Kim Sik – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Sør-Korea | 1,379 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aksels_gate_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Aksels gate (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Aksels gate (1-5, 2-22) er en 140 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune.
Gaten er oppkalt etter ridder Aksel Thordsen som ifølge et sagn var forelsket i Valborg. | Aksels gate (1-5, 2-22) er en 140 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune.
Gaten er oppkalt etter ridder Aksel Thordsen som ifølge et sagn var forelsket i Valborg.
== Referanser == | Aksels gate (1-5, 2-22) er en 140 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune. | 1,380 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valborgs_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Valborgs vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Valborgs vei (1-25, 2-18) er en 330 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune.
Gaten er oppkalt etter sagnfiguren Valborg som ridder Aksel Thordsen var forelsket i. Hun gikk i nonnekloster da hun hørte om Aksels død. Gaten fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932.
| Valborgs vei (1-25, 2-18) er en 330 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune.
Gaten er oppkalt etter sagnfiguren Valborg som ridder Aksel Thordsen var forelsket i. Hun gikk i nonnekloster da hun hørte om Aksels død. Gaten fikk sitt offisielle navn i bystyret 15. juni 1932.
== Referanser == | Valborgs vei (1-25, 2-18) er en 330 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune. | 1,381 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cappelens_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Cappelens vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Cappelens vei (1-9, 2-14) er en 450 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune.
Gaten er oppkalt etter doktor Herman Cappelen (1837–1892). | Cappelens vei (1-9, 2-14) er en 450 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune.
Gaten er oppkalt etter doktor Herman Cappelen (1837–1892).
== Referanser == | Cappelens vei (1-9, 2-14) er en 450 meter lang gate på Nøtterøy i Tønsberg kommune. | 1,382 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1193 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1193 | ['Kategori:1193', 'Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1193', 'Kategori:Politikk i 1193', 'Kategori:Vitenskap i 1190-årene'] | Filosofiåret 1193 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1193.
| Filosofiåret 1193 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1193.
== Hendelser ==
== Publikasjoner ==
== Fødsler ==
Altheides, kypriotisk filosof (død 1262)
1193-1206 – Albertus Magnus, tysk filosof, teolog og naturvitenskapsmann (død 1280)
== Dødsfall == | Filosofiåret 1193 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1193. | 1,383 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1214 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1214 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1214', 'Kategori:Politikk i 1214', 'Kategori:Vitenskap i 1214'] | Filosofiåret 1214 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1214.
| Filosofiåret 1214 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1214.
== Hendelser ==
== Fødsler ==
ca. 1214 – Roger Bacon, engelsk filosof og vitenskapsmann (død 1292)
== Dødsfall ==
== Referanser == | Filosofiåret 1214 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1214. | 1,384 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aleksander_Zniszczo%C5%82 | 2023-02-04 | Aleksander Zniszczoł | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 2015', 'Kategori:Fødsler 8. mars', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Juniorverdensmestere i skihopping', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Polske skihoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-04', 'Kategori:Veldig små stubber'] | Aleksander Zniszczoł (født 8. mars 1994) er en polsk skihopper.
| Aleksander Zniszczoł (født 8. mars 1994) er en polsk skihopper.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aleksander Zniszczoł – FIS (skihopping)
(pl) Aleksander Zniszczoł – skijumping.pl | Aleksander Zniszczoł (født 8. mars 1994) er en polsk skihopper. | 1,385 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daddelvedtak | 2023-02-04 | Daddelvedtak | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Norsk politikk', 'Kategori:Politiske ord og uttrykk', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Daddelvedtak, også kalt daddelvotum eller kritikkvedtak, er den sterkeste formen for kritikk som Stortinget kan avsi overfor en statsråd uten å fremme mistillit.Ordet kommer fra verbet «å dadle» («kritisere», «klandre», «irettesette» og skriver seg fra tysk Tadel i betydningen «mangel» eller «skyld» og på tysk heter det tadelfrei, feilfri) og praksisen med bruk av ordet oppstod rundt 1830. I Stortinget forsøkte opposisjonen å øke sin innflytelse blant annet ved «adresser» og kritiske bemerkninger (daddelvotum). Daddelvedtak ble gjort blant annet i 1842 (mot statsminister Due og statsråd Schouboe) og 1860. Daddelvotum var lett tilslørte mistillitserklæringer.
| Daddelvedtak, også kalt daddelvotum eller kritikkvedtak, er den sterkeste formen for kritikk som Stortinget kan avsi overfor en statsråd uten å fremme mistillit.Ordet kommer fra verbet «å dadle» («kritisere», «klandre», «irettesette» og skriver seg fra tysk Tadel i betydningen «mangel» eller «skyld» og på tysk heter det tadelfrei, feilfri) og praksisen med bruk av ordet oppstod rundt 1830. I Stortinget forsøkte opposisjonen å øke sin innflytelse blant annet ved «adresser» og kritiske bemerkninger (daddelvotum). Daddelvedtak ble gjort blant annet i 1842 (mot statsminister Due og statsråd Schouboe) og 1860. Daddelvotum var lett tilslørte mistillitserklæringer.
== Daddelvedtak gjennom historien ==
Daddelvedtak er sjelden brukt av Stortinget.
=== Fra 1814-1884 ===
Siden Kongen var uten daddel, og kongens råd ikke stod til ansvar ble daddelvedtak brukt som et alternativ til riksrettssak.
=== 1884-1945 ===
Som en følge av innføringen av parlamentarismen, var ikke daddelvedtak lenger nødvendig og forsvant ut at bruk.
=== Etter andre verdenskrig ===
Siden andre verdenskrig har det vært noen få daddelvedtak i Stortinget.
== Referanser ==
== Eksterne lenker == | Daddelvedtak, også kalt daddelvotum eller kritikkvedtak, er den sterkeste formen for kritikk som Stortinget kan avsi overfor en statsråd uten å fremme mistillit.NRK: Nå nøstes det i problemene | 1,386 |
https://no.wikipedia.org/wiki/T%C3%B8nsberg | 2023-02-04 | Tønsberg | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Vestfold', 'Kategori:Tønsberg'] | Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad.
Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene.
Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende.
Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.
| Tønsberg er en by, kommune og hovedsete for statsforvalterembetet i Vestfold og Telemark fylke. Med et innbyggertall på 54 580 (per 1. januar 2022) er den Norges tiende største byområde, mens kommunen, med et innbyggertall på 56 293 (per 1. januar 2020), er Norges syttende største. Kommunen grenser i vest mot kommunene Sandefjord og Larvik, i nord mot Horten og Holmestrand, og i sør mot Færder. Øst for Tønsberg ligger Oslofjorden og midtfjords grenser kommunen der mot Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler og Strömstad.
Tønsberg var lenge en by med et svært begrenset areal, og bybebyggelsen gikk allerede på 1800-tallet ut over bygrensene, inn i kommunene Færder (tidligere Nøtterøy) og Sem. En byutvidelse i 1877 ga Tønsberg en stripe av Nøtterøy med viktige maritime industriarealer. I 1988 ble kommunene Tønsberg og Sem slått sammen. 1. januar 2020 slo Tønsberg og Re kommune seg sammen til nye Tønsberg kommune og er etter sammenslåingen den eneste kommunen i Vestfold som grenser til alle de andre Vestfold-kommunene.
Tønsberg er en middelalderby og er regnet som Norges eldste by; ifølge Snorre var byen grunnlagt før år 871. Osebergskipet, Norges mest spektakulære arkeologiske funn, ble gravd fram i Slagendalen, og funnstedet, Oseberghaugen, er tilrettelagt for besøkende.
Tønsberg var Vestfolds fylkeshovedstad frem til fylket ble avviklet 1. januar 2020. I dag huser Tønsberg ett av to fylkeshus i nye Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Tønsberg har store jordbruksarealer, og viktige våtmarker for fuglelivet.
== Naturforhold ==
Fjellgrunnen i Tønsberg kommune er hovedsakelig tønsbergitt og rombeporfyr. Tønsbergitt er en rød variant av larvikitt, og brytes som denne til bygningsstein, men ikke i samme volum. Slottsfjellet, byens markante landemerke, består av rombeporfyr. Men for en stor del er fjellgrunnen i Tønsberg kommune skjult av løsmasser. Høyeste punkt i kommunen er Snippane på 399,6 moh.
Arealene i Tønsberg kommune er for en stor del dekket av løsmasser, som dels er morenejord, dels leirjord avsatt på tidligere havbunn.
Det store raet går gjennom Tønsberg. Raet har en eldre og en yngre del, og nettopp i Tønsbergområdet er avstanden mellom disse størst. Den eldste og ytterste delen går øst for Slagendalen, over Ringshaug, Føynland og Nøtterøy, mens den yngste og indre del av Ra-trinnet går gjennom den nordlige del av kommunen i stasjonsbyene Sem og Barkåker.
Leirjordavsetningene er særlig dominerende vest og nord for raet. Her har små elver gravd seg dypt ned i løsmassene slik at det er dannet raviner, V-formede dalsøkk som er særlig typisk helt nord i kommunen.
Elva Aulielva, Vestfolds nest største elv, renner ut i Semskilen og Byfjorden.
Innen Tønsberg kommune er det store arealer verneverdige våtmarker som er viktige for fuglelivet, ikke minst som mellomlandingssted for trekkfugler. Presterødkilen ligger øst for byen og Ilene ligger vest, begge er vernet som naturreservater.
Det er også ved en anledning observert delfin i byens havnområde.
== Næringsliv ==
Tønsberg er i dag først og fremst den viktigste handelsbyen i fylket. Byen har også en rekke offentlige servicefunksjoner innen tjenesteyting og administrasjon. Midt i byen ligger Farmandstredet, byens store handelssenter med et stort antall butikker under samme tak, strategisk plassert sammen med byens busstasjon. Byen har også et omfattende uteliv, med restauranter og barer samlet ved Sjøbodkvartalet nederst mot kaia. Strøket i Tønsberg går fra Sjøbodkvartalet, forbi kjøpesenteret FOYN (tidligere City Shopping), over Tønsberg Torv, opp Torvgaten til Farmandstredet.
Tønsberg by er et administrasjonssentrum for Vestfold med blant annet Statens Park, Sykehuset i Vestfold og flere skoler. Tønsberg er også hovedsete for en rekke statlige instanser, deriblant Sør-Øst politidistrikt, Valgdirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
I Tønsberg har Choice Hotels bygget et hotellkompleks som også fungerer som byens kulturelle storstue: Oseberg kulturhus. Flerbrukshuset er privat eiet, men har samtidig en betydelig scene for konserter, festspill, konferanser og messer.
Tønsberg baserte lenge sitt næringsliv på hvalfangst, skipsfart og verkstedindustri tilknyttet virksomheten på sjøen. De tradisjonsrike skipsverftene ved Kaldnes Mekaniske Verksted og Jarlsø er nedlagt. Industrivirksomheten er ikke like omfattende som tidligere, men på Kaldnes har Grenland Group stor verkstedhall og leverer utstyr til oljevirksomheten. Tønsberg reperbane er byens eldste eksisterende bedrift, etablert i 1796; bedriften er fremdeles i drift på samme sted, men med nytt navn. Tidlig på 1900-tallet spesialiserte bedriften seg på produksjon av ståltau, wire.
Byfjorden var aksen tidlig industrivirksomhet var sentrert om; også i Sem kommune var det industrivirksomhet langt tilbake, blant annet på Valløy. Her var landets største saltverk, Vallø saltverk etablert midt på 1700-tallet på kongelig insitament. På Valløy bygde Esso Norges første oljeraffineri som ble bombet av allierte fly noen dager før freden i 1945. Ikke langt unna Valløy, ligger Esso Norges oljeraffineri på Slagentangen med mange ansatte og stor omsetning. Essoraffineriet på Slagentangen ble satt i drift høsten 1960.
Det er betydelig næringsmiddelindustri i Tønsberg, blant annet Norturas slakteri på Sem og Tinesmeieri samme sted.
Det er få bønder i kommunen, men jordbruket er likevel av en viss størrelse, her er store sammenhengende jordbruksarealer som kan drives effektivt. Gårdene har også betydelig størrelse, og store arealer omkring Tønsberg brukes til grønnsakproduksjon. Findus fabrikken i Tønsberg konserverer noen av disse grønnsakene.
Kommunen er en del av et press- og vekstområde i regionen og har derfor også betydelig anlegg- og byggevirksomhet.
Med 10,1 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger (2018) er Tønsberg en av de byene i Norge med høyest CO2-utslipp per innbygger. Til sammenligning er dette 5,3 ganger så mye som Oslo med 1,9 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger.
== Innbyggere og tettsteder ==
Tønsberg og øya Nøtterøy i Færder kommune sør for byen er tett befolket, og tettstedet Tønsberg, slik det er definert av Statistisk sentralbyrå, omfatter et stort område med sammenhengende bebyggelse i de to kommunene, og rangeres som tettsted nummer 10 av 986 et i landet. Tettstedet hadde 54 580 innbyggere per 1. januar 2022. Av disse bodde 36 699 i Tønsberg kommune og 17 881 i Færder kommune. Fra Tønsberg sentrum er det sammenhengende bebyggelse nordover til Eik, østover til Tolvsrød, Vallø og Ringshaug, sørøstover til Råel og Husvik og på Nøtterøy sørover til Borgheim.
De andre tettstedene i kommunen er Barkåker nord for byen med 1 803 innbyggere, den gamle stasjonsbyen Sem i vest med 2 706 innbyggere, Kirkevoll/Brekkeåsen med 939 innbyggere, Revetal/Bergsåsen med 2 441 innbyggere, Linnestad med 314 innbyggere, Gretteåsen med 214 innbyggere, Solerød med 546 innbyggere og Skjeggestadåsen med 771 innbyggere i nord. Tettstedet Åsgårdstrand ligger på grensa til Horten kommune og Vear på grensa til Sandefjord. I Vear tilhører et flertall av 3 708 innbyggere Tønsberg kommune. I Åsgårdstrand tilhører et mindretall av 58 innbyggerne Tønsberg kommune.
Det er ellers nyere boligområder blant annet på Husøy, Ringshaug, Basbergrønningen, Bjelland og Hogsnesåsen, Kongsåsen, Olsrød, Kjellelia og Robergrønningen, samt Sandeåsen og Presterødåsen. Tolvsrød er et handelssentrum for østlige deler av kommunen.
Tønsberg kommune har de siste årene hatt en folkevekst på over ni prosent.
Tønsberg er sentrumskommune i Tønsbergregionen, den sentrale byregionen i Vestfold.
Mange arbeidstakere i Tønsberg pendler til Oslo flere ganger i uken.
Se også: Liste over Tønsbergs gater.
== Klima ==
== Politikk ==
Se også utfyllende artikkel - Tønsberg - tidligere kommunestyrevalg
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
== Historie ==
Ifølge Snorre ble byen grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Dersom dette var korrekt, ville Tønsberg vært Norges eldste by, grunnlagt før 872. Byen feiret sitt 1000-årsjubileum i 1871. Mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi det ikke finnes så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på årstallet for slaget i Hafrsfjord, 872, etter den islandske skalden Are Frodes kronologi fra 1100-tallet. Denne oppfatningen var dominerende inntil 1920-årene, da historikeren Halvdan Koht fremsatte en teori om at slaget foregikk nærmere år 900. I 1964 kom den islandske historikeren Olafia Einarsdottir frem til at den gamle islandske tidsregningen likevel stemte bedre. Dette har siden vært den mest benyttede metoden, om enn med noen justeringer. En alternativ oppfatning bygger på arkeologiske utgravinger som fra 1970-tallet er utført i byens eldre deler. Det er ikke funnet noe som kan bekrefte Snorres utsagn om Tønsbergs alder. Nyere boreprøver fra grunnen under sentrum av Tønsberg inneholdt bymessige kulturlag datert til 900-tallet.De eldste deler av byen Tønsberg er trolig vesentlig yngre enn 871. Snorre mente kanskje at Kaupang og Tønsberg var en og samme by. Dette er sannsynligvis heller ikke riktig. Trolig er det nærmere 200 år fra Kaupang ble fraflyttet til Tønsberg fikk urban karakter. Historisk kildekritikk mot Snorre er nødvendig, han skrev sin historie flere hundre år etter slaget i Hafrsfjord. Snorre bruker imidlertid termen «kaupstad», noe som vi med moderne uttrykk bør oversette med «handelsplass» heller enn «by». På Olav den helliges tid er det imidlertid mulig at Tønsberg var blitt mer av en by. Fortellingen om opplandskongen Rørek, som ble holdt fanget i Tønsberg av Olav i 1018, kan ha utspring i en mer pålitelig tradisjon. Rørek kom seg etterhvert til Island, hvor han kan ha vært med på å gi opphav til kunnskap om Tønsberg som by. Arkeologer har også funnet tegn til urban bebyggelse ved Slottsfjellet som kan stamme fra 1000-tallet.Det har vært antydet at ca. år 1100 kan være korrekt årstall for grunnleggelsen av byen Tønsberg. Tønsberg må uansett være grunnlagt før år 1135. På dette tidspunkt omtales byen første gang av en samtidskilde, den anglonormanniske historikeren Ordericus Vitalis. Tønsbergs politikere har vedtatt at Tønsberg skal markedsføres som landets eldste by. Fra 1191 finnes en beskrivelse av Tønsberg, forfattet av en dansk korsfarer som besøkte byen på veien mot Det hellige land. I denne skildringen fremstår Tønsberg som en by:
Denne byen kan jeg skildre så meget nøyere da jeg oppholdt meg lenge i denne egnen og har lært å kjenne både skikke og bruk og naturforhold der på stedet.
Det åpne havet strekker seg her i en vid bukt, som i mange slyngninger skiller øyene fra fastlandet. En av disse øyene heter Nøtterøy, den strekker seg opp mot byen slik at den lager en havn der. Selve byen er bygget langs strandkanten, og har en rekke brygger for skuter som kommer inn. Hav-fisk finnes det her i store mengder, mens der er mangel på ferskvann. Det er svært mange folk i byen, særlig om sommeren når det kommer skip seilende fra alle slags land. Innbyggerne er gode borgere, både menn og kvinner, kjent for sin gavmildhet og sine almisser, men drukkenskap og fyll er vanlig og bringer ofte ufred når folk kommer sammen, ja, fører til og med til at blodet renner.
Ved siden av byen rager et fjell mot himmelen. De bratte skrentene gjør det nesten til en befestet borg, og bare en enkelt sti fører opp til toppen. Den er menneskeverk, og når den er sperret, er det lett å hindre fiender fra å komme opp. Fritt oppe på toppen av fjeller ligger en vakker kirke viet til St. Mikael. Med sine jordeiendommer underholder den kannikene av premonstraenserordenen som holder til i denne byen. Ved foten av fjellet brer det seg en slette, duftende full av de vakreste blomster, som også er en vel egnet arbeidsplass når en skal bygge nye skip eller overhale et gammelt.
Den politiske grupperingen som kalles baglerne hadde sitt hovedsete i Tønsberg. Høsten 1201 og vinteren 1202 foregikk en beleiring av Slottsfjellet i Tønsberg da birkebeinerne omringet fjellet og utsultet baglerne som hadde tatt tilflukt der.
Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet. Flere konger residerte på festningen Tunsberghus som var blitt sterkt utbygget under Magnus Lagabøte i siste halvdel av 1200-tallet. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I 1277 ble Sættargjerden undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. Olavsklosteret var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden. Eiendommene fra dette klosteret ble seinere grunnlaget for Jarlsberg hovedgård. Ved Haugar lå Gråbrødreklosteret.
Tunsberghus var sete for Tønsberg len inntil festningen ble inntatt av svenske soldater og brent ned til grunnen i 1503. Byen fortsatte likevel å være lensete for Tønsberg len, som på begynnelsen av 1600-tallet ble oppgradert til slotts- eller hovedlen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i 1536, og byen lå nede i over hundre år.
Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelalderkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken (St.Laurentii kirke) og Mariakirken (Vor Frue Kirke), ble revet i henholdsvis 1811-1814 og 1866. Den nåværende domkirken, Tønsberg domkirke, ble bygget i 1858 på gamle Lavranskirkens plass.
Osebergskipet ble funnet på gården Oseberg i Slagendalen, den gang i Sem kommune, i 1904. Skipet er nå utstilt i Vikingskipshuset i Oslo.
Tønsberg ble i 1948 bispesete for det nye Tunsberg bispedømme, da Buskerud og Vestfold ble skilt fra Oslo bispedømme.
=== Grenseendringer og sammenslåinger ===
Tønsberg ble 1. januar 1877 utvidet ved at Kaldnes på Nøtterøy ble overført til byen. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem (som nå er Tønsberg). Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var at det var store skatteinntekter å hente fra dette området. Tønsberg var redde for konkurransen fra andre kjøpstader.Tønsberg kommune ble i 1988 slått sammen med Sem kommune, og mangedoblet sitt kommuneareal og nesten tredoblet kommunens befolkning, som før sammenslåingen var henholdsvis 8 896 og 21 948 innbyggere.
Under Kommunereformen i Norge, igangsatt i 2014 av Erna Solbergs regjering, var det først mest aktuelt med sammenslåing av Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme. De to sistnevnte gikk imidlertid inn for å slå seg sammen uten Tønsberg. I september 2016 vedtok kommunestyret i Re kommune og bystyret i Tønsberg kommune gjensidig en fremtidig kommunesammenslåing. I forbindelse med kommunesammenslåingen mellom Sandefjord, Stokke og Andebu ble grensen mot den nye kommunen justert slik at tettstedet Vear i sin helhet ble liggende i Tønsberg kommune fra 1. januar 2017. Innbyggertallet i kommunen når Vear er lagt til, er ca 44 900.
=== Historiske innbyggertall ===
1769: 1281
1801: 1543
1845: 2245
1900: 8611
1920: 13 000
1930: 12 000
1960: 12 591
1980: 9247
1987: 8896
1988: 30 908 slått sammen med Sem kommune
2000: 34 716
2005: 36 452
2009: 38 946 (1. april 2009)
=== Navnet Tønsberg ===
Den norrøne formen av navnet var Túnsberg. Vokalen ú ble på norrønt uttalt omtrent som o i «ord» og «ost» i moderne norsk. Førsteleddet tún betydde opprinnelig 'gjerde, inngjerding' (jf. eldre tysk 'zûn'), men ble seinere brukt om selve området som var inngjerdet eller avskjermet, omtrent som det moderne 'tun'. I denne sammenhengen er det trolig med betydningen 'borg'.. Andreleddet berg sikter til Slottsfjellet. Den fordanskede skriftformen Tønsberg tok gradvis over under dansketiden.
Tønsberg betegnes i dag ofte med forkortelsen TBG.
== Kultur, idrett, turisme o.l. ==
Tønsbergs kulturliv er preget av byens rike historie og av stor aktivitet i fylkets nærings- og handelssentrum. Byen er også en av landets mest populære feriebyer sommerstid. Byen har også et kulturelt mangfold hele sommeren.
Oseberg kulturhus er et flerbrukshus med hotell, musikalsk storstue og mindre scener og konferansefasiliteter. Her arrangeres festspill, konserter, utstillinger, konferanser og seminarer av mange slag.
Jarlsberg flyplass, fire kilometer utenfor byen, er åpen for mindre fly og luftsport.
Kilden kino er et Vestfold- og Telemarks største kino. Kinoen har 9 saler og 4DX. Bygget inneholder også leiligheter, restauranter og et spillsenter med blant annet bowlingbaner, laserspill og innendørs minigolfbane.
=== Kulturminner og turistattraksjoner ===
Havna var sentrum for det meste som foregikk i sjøfartsbyen Tønsberg, den gang da sjøen var viktigste transportvei. Det var til Tønsberg havn de kom rutebåtene fra Nøtterøy og Tjøme, og fra hovedstaden. Mot havna lå det i 1840-åra 29 sjøboder, noen få er bevart til i dag. Sjøbodkvartalene mellom kaiene og Nedre Langgate utgjør et kulturmiljø som rommer mange historiske bygninger, blant annet Foynegården, som er den eldste eksisterende typiske kjøpmannsgård fra byen Tønsberg.
Da jernbanen kom til Tønsberg, ble stasjonen lagt nær ved havna. Den eldste stasjonsbygningen står fremdeles ved Nedre Langgate. Slottsfjelltunnelen var opprinnelig bygd som jernbanetunnel. Denne jernbanestasjonen ved Tønsberg havn var en såkalt sekkestasjon. Seinere ble jernbanen flyttet lenger opp i byen, og banen ble lagt i en stor sløyfe. Dagens Tønsberg stasjon på Knapløkka åpnet i 1915.
Store deler av byens sentrum er omfattet av NB!-registeret, Riksantikvarens liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.Tønsberg er en av Norges vakreste byer, og Norges tredje mest populære turistby, kun slått av Bergen og Kristiansand.
=== Kulturinstitusjoner og foreningsliv ===
Kommunen har et rikt foreningsliv innen idrett, kultur, fritidssektor, kristenliv, helse og så videre, med alt fra Tønsberg og Omegn Turistforening Tønsberg og omegn turistforening (TOT) til Tønsberg Salsaklubb og Tønsberg og Omegn Travforening.Tønsberg har også jazzklubben Urijazz samt flere skole- og musikkorps, blant annet Tønsberg Janitsjarkorps og Tønsberg Musikkorps av 1919. I tillegg er det flere teatergrupper, deriblant amatørteatrene Tønsberg amatørteater og Sjøbodteateret, med fast tilholdssted på scenen i Papirhuset teater, foruten friteateret Thesbiteateret og det profesjonelle turneteateret Teater Ibsen med base i Skien. Av faste utstillinger er Vestfold Fylkesmuseum og Haugar Vestfold Kunstmuseum de største.
Tønsberg og Nøtterøy bibliotek i Tønsberg sentrum er felles folkebibliotek for Tønsberg og Færder kommuner.
=== Kulturarrangementer ===
I 2011 bygges en fullskala kopi av Osebergskipet i Tønsberg. Stiftelsen Nytt Osebergskip står bak, og arbeidet foregår på Lindahlplan, nær ved Sjøbodkvartalet midt i Tønsberg. Kjølen ble strukket i januar 2011, og sjøsettingen skal etter planen foregå høsten 2011. Skipet skal brukes i forskning og formidling av vikingtiden i Vestfold.
Én uke hver mai måned siden 1968 har varemessa Tønsbergmessa blitt avholdt oppe i park- og hallområdet i Frodeåsen. Dit kommer mange kjente underholdere. Seinere arrangeres blant annet den årlige Middelalderfestivalen. Om sommeren er det et yrende pub- og uteliv langs brygga med fritidsbåter, hyttegjester fra Tjøme, Nøtterøy og Stokke på bytur, turister og lokalbefolkning. Da er det også sommershow og revyer med rikskjente standupkomikere og musikere på Oseberg kulturhus, Hotell Klubben og enkelte puber.
Siden 2003 har det dessuten blitt arrangert en årlig festival for rock og popmusikk, Slottsfjellsfestivalen. Slottsfjellfestivalen har blitt en av Norges største festivaler med nærmere 30 000 besøkende på 3 dager. Denne blir avholdt i midten av juli hvert år.
I juni er det også mange arrangementer innen klassisk musikk i Tønsberg-distriktet i forbindelse med Vestfoldfestspillene (Tønsberg Klassisk). Litteraturuka i Vestfold har blitt holdt i november hvert år siden 1997. Hovedtyngden av opplesninger og bokarrangementer er da lagt til Tønsberg.
=== Idrett ===
Tønsberg kommune har et rikt idrettsliv med flere klubber og lag innen forskjellige idrettsgreier, deriblant Tønsberg-Kameratene, Tønsberg Turn, IL Flint og Eik idrettsforening. IL Flint og FK Eik Tønsberg er byens to beste fotballag. På Eik like nord for byen holder Eik-Tønsberg til. Det var tidligere byens viktigste fotballag. Kommunen har også flere store idrettsanlegg og -haller.
Tønsberg Vikings er byens hockeylag, de spiller i 1 divisjon, den nest øverste ligaen i Norge.
Siden 2013 har det hvert år blitt arrangert Bytri i Tønsberg, som er et sprint triatlon for både elite og mosjonister. I 2014 og 2014 ble NM sprint triathlon arrangert som en del av Bytri.
=== Medier ===
Byens lokale avis, og fylkets største, er den tradisjonsrike Tønsbergs Blad, grunnlagt 1870 som i tillegg til Tønsberg kommune også er lokalavis for nabokommunene Færder, Horten og Holmestrand, i tillegg til deler av Sandefjord (tidligere Stokke og Andebu kommuner). Avisa utgir også bilaget Vestviken 24 som skriver om næringslivet i Vestfold fylke. Avisa drev også TV-stasjonen VF24. I 2005 kom også Byavisa Tønsberg, som er Tønsbergs lokale gratisavis. Den har hele Tønsberg som dekningsområde. Radio Tønsberg er kommunens, og Vestfold fylkes lokalradio.
Vestfold Arbeiderblad kom ut i Tønsberg fra 1909 frem til 1988.
NRK Østafjells har avdelingskontor i Tønsberg. Fylkessendingene for Vestfold blir produsert her.
=== Språk og dialekt ===
Tønsbergmål er navnet på dialekten som snakkes i Tønsberg, og Nøtterøy i nabokommunen Færder. Dialekten er en del av dialektgruppen vestfoldmål som igjen er en del av den enda større dialektgruppen vikværsk (vestfoldmålet har også fått mange trekk fra målene i Telemark, og noen kategoriserer vestfoldmålet som både en vikværsk og en telemarksk dialektgruppe, en såkalt overgangsdialekt). Et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten er at i flertallsord som ender på -ene og -er blir e-en erstattet av en a i bestemt form og en æ i ubestemt form. Eksempler på dette er bilær, båtær og syklær i ubestemt form, og bilane, båtane og syklane i bestemt form. I tønsbergdialekten blir også y-en ofte erstattet med en ø som for eksempel i ordene løst, pønt, brølløpp, brøst og høtte. Tønsbergenserne bor i Tønsberg, de kjørær mellom tunnelen, de sittær helt innte hverandre og de likær en varm kaffi me mjælk og sukker, og barna likær å læike. I dialekten brukes også jamvekt (kløyvd infinitiv), det vil si at svake infinitivsverb ender med en e mens sterke infinitivsverb ender med en a, som for eksempel i væra og høre. Tjukk l er også et viktig kjennetegn ved tønsbergdialekten. Og et annet kjennetegn, som dog forekommer helst hos den eldre generasjonen er at nektingsadverbet har formen ikkje, akkurat som i nynorsk og vestnorsk. Tønsbergmålet er i likhet med sandefjordsmålet, larviksmålet, hortensmålet og holmestrandmålet et bymål og er derfor litt mer forenklet enn bygdemålene som snakkes i indre Vestfold som for eksempel i Revetal, Andebu, Fon og Vivestad, og Tønsbergs bymål er også derfor ikke så utvannet slik som bygdemålene, og snakkes av de aller fleste tønsbergenserne i alle aldre. Men tønsbergmålet har likevel mye til felles med resten av vestfoldmålet, og også i Tønsberg finner man enkelte lokale ord og uttrykk som for eksempel vakent som betyr voldsom, fævvel som betyr fugl, å mævvle som betyr å spise, jålepåsa som betyr sminkepung, krimsjuke som betyr forkjølelse, atal som betyr vrang/vanskelig, stim som betyr stress og hælække som betyr orker ikke.Det finnes også flere dialektforskjeller innenfor Tønsberg kommune. F.eks. snakker de som bor i det urbane byområdet sørøst i kommunen mye penere enn bygdefolket som bor nordvest i kommunen som i Fon og Vivestad. Da det heter «hue» (hode), «uke», «mjælk» (melk), «folk», «ikke/ikkje» og «kjørær» (kjører) i byområdet i Tønsberg, heter det «huggu», «viku», «mjølk», «følk», «itte/inte» og «kjævvrær» i Fon og Vivestad. Tønsbergmålet er sammen med resten av vestfoldmålet og grenlandsmålet et vikværsk flatbygdmål, men har en del innslag fra Aust-Telemark, Vest-Telemark, Setesdal og Numedal, som snakker fjellbygdmål (midtlandsk), pga. nærheten til disse fjelldistriktene. Underdialekter som utpreger seg er bygdemålene i Fon og Vivestad, nordvest i Tønsberg kommune, som i større grad er påvirket av midtlandsk og setesdalsk.
Tønsberg er en tospråklig kommune med norsk som majoritetsspråk og romanes/romani som minoritetsspråk.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Slottsfjellet, og som markering av stedet ble det støpt en modell av borgen på Slottsfjellet slik den så ut i Magnus Lagabøtes tid, ca. 1270. Den ble støpt i bronse og står ved siden av tårnet.
=== Vennskapsbyer ===
Tønsbergs vennskapsbyer i Norden er Roskilde (Danmark), Linköping (Sverige), Ísafjörður (Island) og Joensuu (Finland).
I tillegg er Tønsberg vennskapskommune med Covarrubias i Spania, på grunn av begges tilknytning til Prinsesse Kristina av Tunsberg.
== Kjente personer med Tønsberg-tilknytning ==
Utdypende artikkel: Liste over kjente personer med Tønsberg-tilknytningJohan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840) eidsvollsmann, stattholder i Norge
Svend Foyn (1809–1894), hvalfangstpioner
Johan Sverdrup (1818–1892), politiker fra Venstre og statsminister 1884–1889
Vincent Stoltenberg Lerche (1837–1892), kunstmaler
Wilhelm Wilhelmsen (1839–1910), skipsreder
Ole Olsen Lian (1868–1925), fagforeningsleder og politiker
Per Asplin (1928–1996), sanger og entertainer
Jahn Teigen (1949–2020), vokalist
Magnus Carlsen (1990–), verdensmester i sjakk
=== Grupper ===
Seigmen, rockegruppe
Jaga Jazzist, eksperimentell gruppe
Ravi & DJ Løv, rapgruppe
Prima Vera, underholdingsgruppe
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Tønsberg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk fra Tønsberg
(no) Tønsberg-nyheter i Tønsbergs Blad
(no) Tønsberg-nyheter i Byavisa Tønsberg
(no) Webkamera fra Tønsbergs Blad
(no) Bilder fra Tønsberg
(no) Bilder fra Slottsfjellet
=== Historie ===
(no) Tunsberg før år 1000 – fra gård til by?
(no) En fyldig samling historiske skrifter om Tønsberg og omegn
(no) Kultur i Tønsberg på kart fra Kulturnett.no
(no) Historiske fotografier fra Tønsberg 1903-1950
(no) Om middelalderbyen Tønsberg på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune
(no) Pilegrimsbyen Tønsberg
(no) Historiske arkiver etter nåværende Tønsberg kommune (1988-) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Tønsberg kommune (1837-1987) på Arkivportalen
(no) Historiske arkiver etter tidligere Sem kommune (1837-1987) på Arkivportalen | Ollebukta (2-16, 3)Postens adressesøk er en 700 meter lang gate langs Kanalen og bryggene til småbåthavna i sentrum av Tønsberg. Den går fra krysset Klostergaten/Nedre Langgate og ender like før Kanalbrua. | 1,387 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ringveien_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Ringveien (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Ringveien er en 1,9 km lang vei mellom Mammutkrysset og Kilen i Tønsberg. Veien åpnet for trafikk 10. september 1982.
| Ringveien er en 1,9 km lang vei mellom Mammutkrysset og Kilen i Tønsberg. Veien åpnet for trafikk 10. september 1982.
== Referanser == | Ringveien er en 1,9 km lang vei mellom Mammutkrysset og Kilen i Tønsberg. Veien åpnet for trafikk 10. | 1,388 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pawe%C5%82_Mr%C3%B3z | 2023-02-04 | Paweł Mróz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jelenia Góra', 'Kategori:Polske bobkjørere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Paweł Mróz (født 14. juni 1984) er en polsk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 27 i firer-bob.
| Paweł Mróz (født 14. juni 1984) er en polsk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 27 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paweł Mróz – Olympedia
(en) Paweł Mróz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pl) Paweł Mróz – Polens olympiske komité
(en) Paweł Mróz – IBSF | | fødested = Polen | 1,389 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniel_Zalewski | 2023-02-04 | Daniel Zalewski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Polske bobkjørere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Daniel Zalewski (født 17. januar 1992) er en polsk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 27 i firer-bob. | Daniel Zalewski (født 17. januar 1992) er en polsk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 27 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniel Zalewski – Olympedia
(en) Daniel Zalewski – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pl) Daniel Zalewski – Polens olympiske komité | | fødested = Polen | 1,390 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_statsledere_i_1179 | 2023-02-04 | Liste over statsledere i 1179 | ['Kategori:1179', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Historiske hendelser etter år', 'Kategori:Lister over statsledere etter år'] | Liste over statsledere inneholder statsoverhoder, regjeringsledere og andre ledere som styrer over selvstendige stater og territorier i 1179.
| Liste over statsledere inneholder statsoverhoder, regjeringsledere og andre ledere som styrer over selvstendige stater og territorier i 1179.
== Afrika sør for Sahara ==
Bornu
Monark – Abd Allah I ibn Birokou ibn Biri, mai av Kanem (1177–1194) Etiopia
Keiser – Kedus Harbe, konge av konger i Etiopia (usikker datering) (1173–1188)Ghanariket
Monark – B'irama, ghana av Ouagadou (1161–1180)Kanoriket
Monark – Yusa, sarautar Kano (1136–1194)Kilwa
Monark – Suleiman ibn al-Hassan ibn Dawud, sultan av Kilwa (1171–1188)
== Midtøsten og Nord-Afrika ==
Alamut
Teokrat – Muhammad II, ismailittenes imam i Alamut (1166–1210) Almohadene
Teokrat – Abu Yaqub Yusuf, almohadenes kalif (1163–1184) Ani
Monark – Sultan ibn Mahmud, emir av Ani (1174–1198)
Antiokia
Monark – Bohemond III, fyrste av Antiokia (1163–1201)Artukidene
Monark –
Nur al-Din Muhammad, artukidenes bey i Hasankeyf (1175–1182)
Ilghazi II, artukidenes bey i Mardin (1176–1184)
Egypt
Monark – Saladin, sultan av Egypt og Syria (1175–1193)
Baalbek
Monark – Farrukh Shah, emir for Baalbek (1179–1182)
Hama
Monark – Al-Muzaffar Umar, emir for Hama (1178–1191)
Homs
Monark – Muhammad ibn Shirkuh, emir for Homs (1178–1186)
Jemen
Monark – Turan Sjah, emir for Jemen (1173–1180)Erzurum
Monark – Nasruddin Muhammed, turkmenske saltukidenes bey (1169–1191)Inalogullari
Monark – Mahmud, turkmenske Inalogullaris bey (1143–1183)
Jerusalem
Monark – Balduin IV, konge av Jerusalem (1174–1185)
Hærens øverstkommanderende –
Humfried II av Toron, kongerikets konstabel (1152–1179)
Amalrik, kongerikets konstabel (1179–1194)
Galilea
Monark – Eschiva, fyrstinne av Galilea (1158–1187)
Sidon
Monark – Rainald Garnier, greve av Sidon (1171–1202) Kalifatet
Teokrat – Al-Mustadhi, khalifa-tul-Rassool (1170–1180) Kilikia
Monark – Ruben III, fyrste av Kilikia (1175–1187)
Makuria
Monark – Moises Giorgios, konge av Makuria (1172–1210)Menguçogullari
Monark –
Fahrettin Behramşah, bey for turkmenske menguçogullari i Erzincan (1163–1225)
Şahinşah, bey for turkmenske menguçogullari i Divriği (1163–1198) Rum-sultanatet
Monark – 'Izz al-Din Kilij Arslan II, seldsjukk sultan av Roma (1156–1192)
Seldsjukkriket
Monark –
Toghrul III, seldsjukkenes sultan i Hamadan (1174–1194)
Turan Sjah II, seldsjukkenes sultan i Kerman (1176–1183)
Mazandaran
Monark – Ardasjir I, ispâhbâdh av Mazandaran (1173–1205)
Zangidene
Monark –
Sayf ad-Din Ghazi II, zangidenes emir av Mosul (1170–1180)
As-Salih Ismail al-Malik, zangidene emir i Aleppo (1174–1181)
Imad ad-Din Zengi II, zangidene emir i Sinǧar (1171–1197)
Sjirvan
Monark – Akhsitan I, Sjirvan Sjah (1160–1197)
Tripolis
Monark – Raimond III, greve av Tripolis (1152–1187)
== Asia ==
Arakan
Monark – Salinkabo, konge av Arakan (mytisk) (1179) Armenia
Monark – Nāṣir al-Dīn Sökmen II, turkmenske Sjah-Armens (1128–1185)
Bishnupur
Monark – Jiban Malla, malladynastiets raja (1167–1184) Burma
Monark – Narapatisithu, konge av Pagan (1174–1211)Vest-Chalukya
Monark – Jagadhekamalla III, konge av Vest-Chalukya (1163–1183)
Hoysalariket
Monark – Veera Ballala II, konge av Hoysalariket (1174–1220)
Seuna
Monark – Bhillama V, mahasamanta for Seuna (1176–1191)Champa
Monark – Jaya Indravarman IV, rajadiraja av Champa (1167–1190)Chandela
Monark – Paramardi, paramabhattaraka maharajadhiraja parameshvara (1166–1203)Chaulukyadynastiet
Monark – Bhima II, chaulukyadynastiets chakravarti (1179–1240)
Chola-dynastiet
Monark – Kulottunga III, koParakesarivarman (1178–1218)
Dali (kongedømme)
Monark – Duan Zhixing, Keiser av Dali (1171–1200)Østlige Ganga
Monark – Ananga Bhima, deva for det østlige Ganga-dynastiet (1178–1198) Georgia
Monark – Georg III, konge over georgernes konger (1155–1184) Ghazni
Monark – Khusrau Malik, ghaznavidenes sultan (1160–1186)
Ghor
Monark –
Ghiyath al-Din Muhammad, sultan Abul-Fateh (1163–1203)
Muhammad Ghori, sultan Shahab-ud-din (1173–1206)
Shams al-Din Muhammad ibn Masud, ghuridenes malik i Bamiyan (1163–1192) Goryeo
Monark – Myeongjong, wang av Goryeo (1170–1197)Hazaraspidene
Monark – Abu Tahir ibn Muhammad, Hazaraspidenes atabeg (1155–1203) Jaipur
Monark –
Vijaldeo, raja av Amber (1146–1179)
Rajdeo, raja av Amber (1179–1216)
Japan
Monark – Takakura, keiser av Japan (1168–1180)
Regent –
Fujiwara no Motofusa, regent for Japans keiser (1166–1179)
Fujiwara no Motomichi, regent for Japans keiser (1179–1183)
Statsminister – Taira no Kiyomori, Japans daijō-daijin (1167–1181)
Fratrådt keiser – Go-Shirakawa, Fortjent opphøyd keiser (1159–1192)Kakatiya
Monark – Rudra, Kakatiya-dynastiets maharaja (1158–1195)Kalyani-Kalatsjuri
Monark – Sankama, kalatsjuridynastiet samrat (1176–1180) Karakhanidene
Monark – Ibrahim Arslan, karakhanidenes khan i Transoksiana (1179–1204)Kashmir
Monark – Vuppadeva, maharaja av Kashmir (1172–1181) Kedah
Monark –
Mudzaffar Shah I, rajah av Kedah (mytisk) (1136–1179)
Mu'adzam Shah, rajah av Kedah (mytisk) (1179–1202)Kediri
Monark – Gandra, raja av Kediri (1176–1181)
Kina
Monark –
Shìzōng, Kinas keiser av Jin-dynastiet (1161–1189)
Xiaozong, Kinas keiser av Song-dynastiet (1162–1189)
Yēlǜ Zhílǔgǔ, Kinas keiser i Kara Khitai (1163–1211)
Fratrådt keiser – Gaozong, Fortjent opphøyd keiser av Song-dynastiet (1163–1187)
Khoresm
Monark –
Ala ad-Din Tekisj, sjah av Khoresm (1172–1200)
Sultan, pretendent (1172–1193)Madurai
Monark – Srivallabha, jatavarman (1175–1185) Maldivene
Monark – Muthey, sultan av Maldivene (1166–1185)Malwa
Monark – Vindhyavarman, Malava-raja (1175–1194) Manipur
Monark – Iyanthapa, fyrste av Kangleipak (1163–1195)Paduspanidene
Monark – Kai Ka'us I, Paduspanidenes malik (1168–1184)
Persia
Monark –
Shams al-Din Muhammad ibn Masud, malik av Bamiyan (1163–1192)
Ghiyath al-Din Muhammad, Ghuridenes sultan (1163–1203)Polonnaruwa
Monark – Parakramabahu I, mahā av Polonnaruwa (1154–1186)Ratnapura-Kalatsjuri
Monark – Ratna-deva III, kalatsjuridynastiet raja (1179–1200)Senariket
Monark – Lakshmana Sena, mahārājādhirāja av Senariket (1179–1206)Solanki
Monark – Bhima II, Solanki-dynastiets maharaja (1179–1240)
Sunda
Monark – Dharmasiksa, maharaja av Sunda (1175–1297)
Tabaristan
Monark – Ardasjir I, ispâhbâdh av Mazandaran (1173–1205)Tripuri-Kalatsjuri
Monark – Jayasimha, kalatsjuridynastiets raja (1164–1188) Venad
Monark – Vira Udaya Martanda Varma, Venad Adikal (1173–1192) Vietnam
Monark – Lý Cao Tông, keiser av Đại Việt (1176–1210)Xixia-riket
Monark – Rénzōng, Keiser av Xi Xia (1139–1193)
== Europa ==
Aragon
Monark – Alfonso II, konge av Aragón, hertug av Barcelona (1162–1196)
Urgell
Monark – Ermengol VII, greve av Urgell (1154–1184)
Belz
Monark – Vsevolod Mstislavitsj, fyrste av Belz (1170–1195)
Castilla
Monark – Alfonso VIII, konge av Castilla og Toledo (1158–1214)
Connacht
Monark – Ruaidrí Ua Conchobair, Rí Chonnacht (1156–1183)
Danmark
Monark – Valdemar den store, konge av Danmark (1158–1182)
Rügen
Monark – Jaromar I, fyrste av Rügen (1170–1218)
Deheubarth
Monark – Rhys ap Gruffydd, fyrste av Deheubarth (1155–1197)
Desmond
Monark – Dermot Mór na Cill Baghain Mac Carthaigh, konge av Desmond (1143–1185)
England
Monark – Henrik II, konge av England, hertug av Normandie, hertug av Aquitaine, greve av Anjou og Maine (1154–1189)
Kansler – Ralph de Warneville, Englands lordkansler og vokter av det store riksseglet (1173–1181)
Irland (klientstat kontrollert av Englands monark)
Guvernør –
prins Johan, fyrste av Irland (1175–1198)
Hugh de Lacy, Irlands chief justitiar (1177–1181)
Monark – Ruaidrí Ua Conchobair, Irlands overkonge (1166–1198)
Frankrike
Konge – Ludvig VII, frankernes konge (1137–1180)
Aquitaine
Monark –
Eleonore, hertuginne av Aquitaine (1137–1204)
Henrik I, hertug av Aquitaine og Normandie, greve av Anjou og Maine. Også konge av England. (1152–1189)
Angoulême
Monark –
Guillaume VI, greve av Angoulême (1140–1179)
Wulgrin III, greve av Angoulême (1179–1181)
Eu
Monark – Henrik II, greve av Eu, fyrste av Hastings (1171–1183)
Évreux
Monark – Simon III, greve av Évreux (1140–1181)
Périgord
Monark – Hélie V Talleyrand, greve av Périgord (1167–1205)
Rodez
Monark –
Richard II, greve av Rodez (1159–1195)
Hugo II, greve av Rodez (1159–1207)
Bretagne
Monark – Constance, hertuginne av Bretagne (1166–1201)
Hertugdømmet Burgund
Monark – Hugo III, hertug av Burgund (1162–1192)
Auxonne
Monark – Étienne I, greve av Auxonne og Chalon (1173–1237)
Chalon
Monark – Vilhelm II, greve av Chalon (1167–1202)
Foix
Monark – Roger Bernhard I, greve av Foix (1148–1188)
Toulouse
Monark – Raimond V, hertug av Toulouse (1148–1194)
Alençon
Monark – Johan I, greve av Alençon (1171–1191)
Ampurias
Monark – Ponç III, greve av Ampurias (1173–1200)
Armagnac
Monark – Bernhard IV, greve av Armagnac og Fézensac (1160–1193)
Astarac
Monark – Bernard II, greve av Astarac (1174–1182)
Aumale
Monark – Vilhelm le Gros, greve av Aumale. Også greve av York (1127–1179)
Auvergne
Monark –
Guillaume VIII, greve av Auvergne (1155–1182)
Robert I, greve av dauphinatet Auvergne og Clermont (1169–1234)
Bar
Monark – Henrik I, greve av Bar, fyrste av Mousson (1170–1190)
Blois
Monark – Theobald V, greve av Blois, Chartres og Châteaudun (1152–1191)
Boulogne
Monark – Ida, grevinne av Boulogne (1173–1216)
Brienne
Monark – Erard II, greve av Brienne (1161–1191)
Champagne
Monark – Henrik I, greve av Champagne og Brie (1152–1181)
Comminges
Monark – Bernard IV, greve av Comminges (1177–1225)
Dreux
Monark – Robert I, greve av Dreux og Braine (1137–1184)
Flandern
Monark – Filip I, greve av Flandern (1168–1191)
Guînes
Monark – Baudouin II, greve av Guînes (1169–1205)
Forez
Monark – Guigues II, greve av Lyon og Forez (1139–1206)
Mâcon
Monark – Géraud I, greve av Mâcon, Auxonne og Vienne (1157–1184)
Maine
Monark – Richard I, vicomte av Beaumont i Maine (1177–1196)
Nevers
Monark – Vilhelm V, greve av Nevers, Auxerre og Tonnerre (1176–1181)
Perche
Monark – Rotrou IV, greve av Perche (1144–1191)
Ponthieu
Monark – Johan I, greve av Ponthieu (1147–1191)
Provence
Monark – Berengar Raimond III, greve av Provence (1173–1181)
Saint-Pol
Monark – Hugo IV, greve av Saint-Pol (1166–1205)
Sancerre
Monark – Stefan I, greve av Sancerre (1152–1190)
Soissons
Monark – Conon, greve av Soissons (1178–1180)
Vendôme
Monark – Johan I, greve av Vendôme (1145–1185)
Gwynedd
Monark –
Dafydd ab Owain Gwynedd, konge av Gwynedd (1170–1195)
Rhodri ab Owain Gwynedd, konge av Gwynedd vest for elva Conwy (1175–1195)
Island
President – Styrkár Oddason, Islands lovseiemann (1171–1180)
Kyiv
Monark – Svjatoslav III, storfyrste av Kyiv (1177–1180)
Belgorod Kievskij
Monark – Rurik Rostislavitsj, fyrste av Belgorod (1173–1180)
Galicja
Monark – Jaroslav Osmomysl, fyrste av Galicja (1153–1187)
Lutsk
Monark – Jaroslav Izjaslavitsj, fyrste av Lutsk (1157–1180)
Murom
Monark – Vladimir Jurijevitsj, fyrste av Murom (1176–1205)
Pereslavl-Zalesskij
Monark – Vladimir III Glebovitsj, fyrste av Perejaslavl (1169–1187)
Pskov
Monark – Mstislav Davidovitsj, fyrste av Pskov (1178–1180)
Tsjernigov
Monark – Jaroslav II Vsevolodovitsj, fyrste av Tsjernigov (1176–1198)
Turov
Monark – Ivan Jurievitsj, fyrste av Turov (1167–1190)
Volhynia
Monark – Roman Mstislavitsj, fyrste av Volhynia (1171–1198)
Kirkestaten
Pave –
Alexander III, summus pontifex (1159–1181)
Innocens, motpave i La Trinità della Cava (1179–1180)
León
Monark – Ferdinand II, konge av León og Galicia (1157–1188)
Mallorca
Monark – Ishaq, mulūk al-ṭawāʾif Al-Mayurqa (1155–1184)
Navarra
Monark – Sancho VI, konge av Navarra (1150–1194)
Norge
Monark –
Magnus V, konge av Norge (1161–1184)
Sverre Sigurdsson, konge av Norge (1177–1202)
Man
Monark – Guðrøðr Óláfsson, konge over øyene (1164–1187)
Orknøyene
Jarl – Harald Maddadsson, kongens jarl i Orknøyene (1138–1206)
Pallars
Monark –
Valença, greve av Pallars Jussà (1178–1182)
Artau IV, greve av Pallars Sobirá (1168–1181)
Polen
Monark – Kasimir II, storhertug av Polen (1177–1191)
Statsminister – Stefan, Polens storkansler (1173–1206)
Masovia
Monark – Leszek, hertug av Masovia (1173–1186)
Stor-Polen
Monark –
Bolesław I Wysoki, hertug av Śląsk (1163–1189)
Odon, hertug av Stor-Polen (1177–1182)
Jarosław, hertug av Opole (1173–1201)
Konrad Laskonogi, hertug av Głogów (1177–1190)
Polotsk
Monark –
Vseslav Vasilkovitsj, fyrste av Polotsk (1178–1180)
Brjatsjislav Vasilkovitsj, fyrste av Vitebsk (1178–1181)
Pommerellen
Monark – Sobieslaw I, hertug av Pommerellen (1155–1187)
Portugal
Monark – Alfonso I, konge av Portugal (1112–1185)
Powys
Monark –
Gruffydd Maelor I, fyrste av Powys Fadog (1160–1191)
Owain Fychan, fyrste av Mechain Is Coed (1160–1187)
Owain Brogyntyn ap Madog, fyrste av Penllyn (1160–1186)
Owain Cyfeiliog, fyrste av Powys Wenwynwyn (1160–1195)
Serbia
Monark – Stefan, storfyrste av Raška (1166–1196)
Zahumlje
Monark – Miroslav, župan av Zahumlje (1166–1190)
Sicilia
Monark – Vilhelm II, konge av Sicilia (1166–1189)
Skottland
Monark – Vilhelm I, konge av Alba (1165–1214)
Rikskansler – Roger de Beaumont, rikskansler (1179–1189)
Stallmester – Alan fitz Walter, high steward (1177–1204)
Sverige
Monark – Knut Eriksson, konge av Sverige (1167–1196)
Thomond
Monark – Domnall Mór Ua Briain, Rí Tuamhain (1168–1194)
Det hellige romerske rike av den tyske nasjon
Monark – Fredrik Barbarossa, tysk-romersk keiser, konge av Tyskland, konge av Italia, konge av Sicilia (1155–1190)
Lothringen
Monark –
Gottfred VII, hertug av Niederlothringen, markgreve av Antwerpen, landgreve av Brabant, greve av Louvain og Bryssel (1142–1190)
Simon II, hertug av Lothringen (1176–1205)
Chiny
Monark – Ludvig III, greve av Chiny (1163–1189)
Vaudémont
Monark – Gerhard II, greve av Vaudémont (1156–1188)
Schwaben
Monark – Fredrik VI, hertug av Schwaben (1170–1191)
Böhmen
Monark – Fredrik, hertug av Böhmen (1178–1189)
Mähren
Monark –
Wenzel II, fyrste av Mähren-Olmütz (1177–1179)
Konrad II Ota, fyrste av Mähren (1179–1181)
Ungarn
Monark – Béla III, konge av Ungarn og Kroatia (1172–1196)
Guvernør – Farkas Gatal, palatin for Ungarn (1176–1183)
Transilvania
Monark – Leustach I Rátót, voivod av Transilvania (1176–1196)
Kärnten
Monark – Hermann, hertug av Kärnten (1161–1181)
Mainz
Erkebiskop – Kristian av Buch, Mainz' kurfyrste og elektor, Primas Germaniae (1165–1183)
Köln
Erkebiskop – Philipp av Heinsberg, Kölns kurfyrste og elektor (1167–1191)
Bayern
Monark –
Henrik Løve, Hertug av Bayern og Sachsen (1156–1180)
Otto I, pfalzgreve av Bayern (1156–1179)
Burgund
Monark – Beatrix, grevinne av Burgund. Også keiserinne (1155–1184)
Genève
Monark – Vilhelm I, greve av Genève (1179–1195)
Stratokrat – Arducius de Faucigny, biskop av Genève (1136–1185)
Orange
Monark – Bertrand I av Baux, fyrste av Orange (1173–1180)
Savoie
Monark – Humbert II den hellige, greve av Savoia (1148–1189)
Limburg
Monark – Henrik III, hertug av Limburg (1165–1221)
Luxembourg
Monark – Henrik IV, greve av Luxembourg, greve av Namur (1139–1189)
Merania
Monark – Konrad II, hertug av Merania, greve av Dachau (1160–1182)
Sachsen
Monark – Henrik Løve, hertug av Sachsen, hertug av Bayern (1156–1180)
Pommern
Monark –
Bogislaw I, greve av Pommern-Stettin (1156–1187)
Kasimir I, greve av Pommern-Demmin (1160–1180)
Schwerin
Monark – Gunzlin I, greve av Schwerin (1161–1185)
Thüringen
Monark – Ludvig III, landgreve av Thüringen (1172–1190)
Württemberg
Monark – Ludvig II, greve av Württemberg (1158–1181)
Zähringen
Monark – Berthold IV, hertug av Zähringen (1152–1186)
Østerrike
Monark – Leopold V, hertug av Østerrike (1177–1191)
Baden
Monark – Herman IV, markgreve av Baden og Verona (1160–1190)
Berg
Monark – Engelbert I, greve av Berg (1160–1189)
Bentheim
Monark – Otto I, herre av Bentheim (1176–1207)
Brandenburg
Monark – Otto I, Brandenburgs markgreve (1170–1184)
Bremen
Monark –
Berthold, fyrsteerkebiskop av Hamburg-Bremen (1178–1179)
Siegfried, fyrsteerkebiskop av Hamburg-Bremen (1179–1184)
Geldern
Monark – Henrik I, greve av Geldern og Zutphen (1131–1182)
Habsburg
Monark – Albrecht III, greve av Habsburg (1167–1199)
Holland
Monark – Floris III, greve av Holland (1157–1190)
Isenburg
Monark –
Rembold V, greve av Isenburg (1152–1195)
Bruno I, greve av Isenburg (1152–1199)
Henrik I, greve av Isenburg-Grenzau (1158–1220)
Gerlach II, greve av Isenburg-Kobern (1158–1217)
Jülich
Monark – Wilhelm II, greve av Jülich (1176–1207)
Katzenelnbogen
Monark – Henrik III, greve av Katzenelnbogen (1161–1179)
Kleve
Monark – Dietrich III av Kleve, greve av Kleve (1172–1188)
Lausitz
Monark – Dietrich, markgreve av Lausitz (1156–1185)
Leiningen
Monark – Emich III, greve av Meiningen (1139–1187)
Leuchtenberg
Monark – Diepold I, greve av Leuchtenberg (1168–1209)
Lippe
Monark – Bernhard II, herre av Lippe og Rheda (1168–1196)
Loon
Monark – Gerhard, greve av Loon (1171–1191)
Mecklenburg
Monark – Henrik Borwin I, herre av Mecklenburg (1178–1219)
Meissen
Monark – Otto II, markgreve av Meißen (1156–1190)
Montbéliard
Monark – Amadeus II, greve av Montbéliard/Mömpelgard (1163–1195)
Nürnberg
Monark – Konrad II von Raabs, burggravius de Norinberg (1160–1191)
Obotritterne
Monark – Henrik Borvin I, obotritternes samhersker (1178–1219)
Oldenburg
Monark – Moritz, greve av Oldenburg (1169–1211)
Orange
Monark – Bertrand I, fyrste av Orange (1174–1180)
Ortenburg
Monark – Rapoto I, greve av Ortenberg (1134–1186)
Pfalz
Monark – Konrad, pfalzgreve ved Rhinen (1155–1195)
Pfirt
Monark – Ludvig I, greve av Pfirt/Ferrette (1161–1180)
Ravensberg
Monark – Hermann II, greve av Ravensberg og Calvelage (1175–1220)
Saarbrücken
Monark – Simon I, greve av Saarbrücken (1136–1183)
Salm
Monark –
Henrik I, greve av Obersalm (1165–1210)
Fredrik II, greve av Niedersalm (1172–1210)
Schleswig-Holstein
Monark – Adolf III, greve av Schauenburg og Holstein (1164–1203)
Schwarzburg
Monark –
Henrik I, greve av Schwarzburg (1160–1184)
Günther II, greve av Kevernburg (1169–1183)
Steiermark
Monark – Ottokar IV, markgreve av Steiermark (1164–1192)
Tecklenburg
Monark – Simon I, greve av Tecklenburg (1156–1202)
Tyrol
Monark – Berthold I, greve av Tirol (1165–1180)
Veldenz
Monark – Gerlach II, greve av Veldenz (1146–1189)
Weimar
Monark –
Siegfried III, greve av Weimar-Orlamünde (1176–1206)
Albrecht II, greve av Weimar-Orlamünde (1176–1245)
Zollern
Monark – Fredrik III, greve av Zollern, borggreve av Nürnberg (1145–1200)
Dauphiné
Monark – Béatrice, grevinne av Albon, Grenoble, Oisans og Briançon. Dauphine av Vienne (1162–1228)
Este
Monark – Obizzo I, markgreve av Este (1128–1195)
Istria
Monark – Berthold I, markgreve av Istria (1173–1188)
Montferrat
Monark – Vilhelm V, markgreve av Montferrat (1136–1191)
Saluzzo
Monark – Manfred II, markgreve av Saluzzo (1175–1215)
Savoie
Monark – Humbert III, greve av Savoia (1148–1189)
Spoleto
Monark – Ridelulf, hertug av Spoleto (1173–1183)
Tusculum
Monark – Raino, greve av Tusculum, romernes konsul (1167–1180)
Venezia
Doge – Orio Mastropiero, doge av Venezia (1178–1192)
Vladimir
Monark – Vsevolod, storfyrste av Vladimir (1176–1212)
Novgorod
Monark –
Roman I, fyrste av Novgorod (1178–1179)
Mstislav Rostislavitsj, fyrste av Novgorod (1179–1180)
Østromerriket
Monark – Manuel I Komnenos, Imperator Cæsar (1143–1180)
== Amerika ==
Azcapotzalco
Monark – Mātlācōātl, tlatoani av Azcapotzalco (1152–1222)
Colhuacan
Monark – Cuauhtlatonac, Tlahtohqueh Cōlhuahcān (1172–1185)
== Eksterne lenker ==
A.M.H.J. Stokvis (Leiden,1889): (fr) «Manuel d'Histoire, de Généalogie et de Chronologie de tous les états du globe»
http://my.raex.com/~obsidian/regindex.html Arkivert 26. mai 2010 hos Wayback Machine. | ==Europa== | 1,391 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Micha%C5%82_Kasperowicz | 2023-02-04 | Michał Kasperowicz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Polske bobkjørere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Michał Kasperowicz (født 18. april 1986) er en polsk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 27 i firer-bob.
| Michał Kasperowicz (født 18. april 1986) er en polsk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 27 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michał Kasperowicz – Olympedia
(en) Michał Kasperowicz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pl) Michał Kasperowicz – Polens olympiske komité | | fødested = Polen | 1,392 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dawid_Kupczyk | 2023-02-04 | Dawid Kupczyk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Polen under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jelenia Góra', 'Kategori:Polske bobkjørere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Dawid Kupczyk (født 10. mai 1977) er en polsk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 27 i firer-bob.
| Dawid Kupczyk (født 10. mai 1977) er en polsk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 27 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dawid Kupczyk – Olympedia
(en) Dawid Kupczyk – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pl) Dawid Kupczyk – Polens olympiske komité
(en) Dawid Kupczyk – IBSF | | fødested = Polen | 1,393 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hisashi_Miyazaki | 2023-02-04 | Hisashi Miyazaki | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Japanske bobkjørere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Hisashi Miyazaki (født 19. mars 1981) er en japansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 26 i firer-bob.
| Hisashi Miyazaki (født 19. mars 1981) er en japansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 26 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hisashi Miyazaki – Olympedia
(en) Hisashi Miyazaki – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hisashi Miyazaki – World Athletics | | fødested = Japan | 1,394 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toshiki_Kuroiwa | 2023-02-04 | Toshiki Kuroiwa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 31. august', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Japanske bobkjørere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11'] | Toshiki Kuroiwa (født 31. august 1993) er en japansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 26 i firer-bob.
| Toshiki Kuroiwa (født 31. august 1993) er en japansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 26 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Toshiki Kuroiwa – Olympedia
(en) Toshiki Kuroiwa – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Japan | 1,395 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shintaro_Sato | 2023-02-04 | Shintaro Sato | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Japanske bobkjørere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Shintaro Sato (født 20. august 1980) er en japansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 26 i firer-bob.
| Shintaro Sato (født 20. august 1980) er en japansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 26 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Shintaro Sato – Olympedia
(en) Shintaro Sato – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Shintaro Sato – World Athletics | | fødested = Japan | 1,396 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hiroshi_Suzuki_(bobkj%C3%B8rer) | 2023-02-04 | Hiroshi Suzuki (bobkjører) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Japanske bobkjørere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Hiroshi Suzuki (født 13. desember 1973) er en japansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 26 i firer-bob.
| Hiroshi Suzuki (født 13. desember 1973) er en japansk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 26 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hiroshi Suzuki – Olympedia
(en) Hiroshi Suzuki – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hiroshi Suzuki – IBSF | | fødested = Japan | 1,397 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Juraj_Mokr%C3%A1%C5%A1 | 2023-02-04 | Juraj Mokráš | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Okres Považská Bystrica', 'Kategori:Slovakiske bobkjørere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Juraj Mokráš (født 28. desember 1990) er en slovakisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 25 i firer-bob.
| Juraj Mokráš (født 28. desember 1990) er en slovakisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 25 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Juraj Mokráš – Olympedia
(en) Juraj Mokráš – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Slovakia | 1,398 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Petr_Narovec | 2023-02-04 | Petr Narovec | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Bobkjørere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Bobsleighstubber', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Slovakia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Praha', 'Kategori:Slovakiske bobkjørere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Petr Narovec (født 15. april 1977) er en slovakisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 25 i firer-bob.
| Petr Narovec (født 15. april 1977) er en slovakisk bobkjører. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 25 i firer-bob.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Petr Narovec – Olympedia
(en) Petr Narovec – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Petr Narovec – IBSF | | fødested = Slovakia | 1,399 |
Subsets and Splits