url
stringlengths 31
210
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
136
| category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 16
16.7k
⌀ | article
stringlengths 13
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Szczecin | 2023-02-04 | Szczecin | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:53°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i det historiske Svensk Pommern', 'Kategori:Byer i det historiske Øst-Tyskland', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Havnebyer i Polen', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Szczecin'] | Szczecin ( ['ʂtʂɛtɕin] (tysk og norsk: Stettin, kasjubisk: Sztetëno, latin: Stettinum) er den syvende største byen i Polen, og er hovedstaden i det vestpommerske voivodskap. Szczecin ligger på begge sider av elven Oder, og på en rekke store øyer mellom den vestlige og østlige gren av elven, sør for Szczecin-lagunen og Pommernbukten. Den er en av de eldste og største byer i Polen. Avstanden i en rett linje mellom byene Szczecin - Oslo er 764 km og til Warszawa 448 km.
| Szczecin ( ['ʂtʂɛtɕin] (tysk og norsk: Stettin, kasjubisk: Sztetëno, latin: Stettinum) er den syvende største byen i Polen, og er hovedstaden i det vestpommerske voivodskap. Szczecin ligger på begge sider av elven Oder, og på en rekke store øyer mellom den vestlige og østlige gren av elven, sør for Szczecin-lagunen og Pommernbukten. Den er en av de eldste og største byer i Polen. Avstanden i en rett linje mellom byene Szczecin - Oslo er 764 km og til Warszawa 448 km.
== Om byen ==
Szczecin ligger ved Oder, nær dens utløp i Szczecin-lagunen (Zalew Szczeciński/Stettiner Haff), ca. 90 km fra kysten ved Østersjøen. De nærmeste storbyene er Berlin (ca. 110 km) og Poznan (ca. 250 km). Byens nærhet til havet har historisk gjort byen til en typisk havneby, og i dag er de nordlige delene av byen preget av skipsindustri.
Byen er delt inn i fire hovedbydeler (øst, vest, nord og sør), som igjen er delt i flere mindre bydeler. Gamlebyen (Stare Miasto) er det historiske senteret av byen. Denne ble nesten totalt ødelagt under andre verdenskrig, for siden å bli restaurert. Kjente bygninger og monumenter er Waly Chrobrego (tysk: Hakenterrasse), Jakobskatedralen, Brama Portowa og det pommerske hertugslottet. Det finnes flere store parkområder i byen, blant annet Jasne Blonia/Park Kasprowicza.
Byen har flere universiteter og høyskoler. Det pommerske medisinske universitetet ble startet i 1948 og har i dag medisin- og tannlegestudier både på polsk og engelsk. Med flere hundre norske studenter er universitetet ett av de mest populære blant norske medisinstudenter i utlandet.
== Infrastruktur ==
Den nærmeste flyplassen er Szczecin-Goleniów «Solidarność» lufthavn i Goleniów. Siden buss- og togforbindelsene mellom Szczecin og Berlin er svært gode, blir gjerne også Berlins lufthavner brukt av reisende. Toget fra Berlin til Szczecin tar mellom 1,5 og 2 timer.Det går daglige ferger fra Swinoujscie (90 km fra Szczecin) til Ystad i Sverige. Turen tar ca. 6-7 timer.
== Historie ==
Byen var i begynnelsen hovedsenteret for en liten vestslavisk stamme som bodde mellom hovedgrenene til elvene Oder og Randów. Det er ikke sikkert om stammen var pommersk eller polabisk. Det er sannsynlig at Mieszko I, som i årene 967-972 erobret Pommern, også tok kontroll over Szczecin og Wolin. Szczecin var hovedstaden i Hertugdømmet Pommern. I andre halvdel av det 12. århundre slo en gruppe tyske handelsmenn seg ned i byen, som i 1268 fikk Magdenburgrettigheter. På den tiden var byens største etniske gruppe tyskere, mens dens slaviske befolkningen minket.
Byen ble medlem av Hansaen i 1278, og ble fra 1309 til 1630-tallet styrt av det slaviske Gryf-dynastiet. Utover på 1630-tallet var byen med omkringliggende områder blitt fullstendig germanisert. Etter at Gryf-dynastiet døde ut, kom byen under Sverige som hovedstad i Svensk Pommern fra 1648 til 1720, og ble deretter en del av Preussen i 1720, og utviklet seg til å bli Det tyske keiserrikes tredje største havneby.
Under andre verdenskrig ble byen sterkt skadet av de alliertes bombing og kamper mellom tyske og sovjetiske tropper. Innbyggerne flyktet fra byen før den ble inntatt av Den røde armé i 1945. Det var usikkert om byen skulle være en del av Tyskland eller bli innlemmet i Polen, men den ble til slutt polsk i 1946. En stor del av den tyske befolkningen som kom tilbake til byen etter krigen ble deportert tidlig på 1950-tallet. I deres sted kom polakker som hadde blitt forvist fra de tidligere polske områdene annektert av Sovjetunionen.
== Kjente personer ==
Katharina den store (født 1729, død 1796), russisk tsarina
Friedrich Gilly (født 1772, død 1800), arkitekt
Friedrich von Wrangel (født 1784, død 1877), prøyssisk feltmarskalk
Carl Loewe (født 1796, død 1869), tysk komponist
Chava Alberstein (født 1947), israelsk sangerinne
Alfred Döblin (født 1878, død 1957), forfatter og lege
Heinrich George (født 1893, død 1946), skuespiller
Manfred Stolpe (født 1936), politiker
Christian Tomuschat (født 1936), jurist
Adam Bogumił Zieliński (Łona) (født 1982), musiker
== Religion ==
Med reformasjonen ble Szczecins (Stettins) innbyggere i all hovedsak protestanter. Polakkene som kom etter 1946 er stort sett katolikker. Det finnes også et antall ukrainere, som er ortodokse.
== Navnet ==
Tidligere var byen på norsk, svensk, dansk og andre germanske språk kjent under det tyske navnet Stettin. Det brukes også vanligvis på svensk og dansk, da Sverige og Danmark har hatt stor kontakt med byen.
De første nedtegnelsene av byens navn var på latin: Stetin 1133, Stetyn 1188, Priznoborus vir nobilis in Stetin, Symon nobilis Stettinensis 1234, in vico Stetin 1240, Barnim Dei gratia dux Pomeranorum... civitati nostri Stetin 1243, Stityn 1251, Sigillum Burgoncium de Stitin. Det latinske ordet uttaltes omtrent som Szczecin gjør i dag.
Det er usikkert hvor navnet Szczecin stammer fra.
Szczecin kommer fra det polske ordet szczyt som betyr «ås» eller «skjold» på gammelpolsk. Dette kan vise til at Szczecin var befestet.
Szczecin kommer fra personnavnet Szczuka, «Szczeta» eller «Szczota» og betyr «Szczuka/Szczeta/Szczotas by»
Szczecin kommer fra ordet Szczecina", noe som kan vise til det skandinaviske navnet «Burstaborg».Utover på 1500-tallet ble det benyttet to forskjellige polske stavemåter for bynavnet. Szczecin og Sztetyn (sistnevnte er det tyske Stettin direkte oversatt til polsk).
== Universiteter ==
Universitetet i Szczecin
Det pommerske medisinske universitet i Szczecin
== Transport ==
Szczecin-Goleniów «Solidarność» lufthavn
Jernbanelinjen Wrocław Główny–Szczecin Główny
== Vennskapsbyer ==
Berlin-Kreuzberg, Bremerhaven, Dalian, Esbjerg, Hull, Lübeck, Malmö, Murmansk, St. Louis
== Se også ==
Hertugdømmet Pommern
Trikken i Szczecin
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted
(en) Szczecin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Szczecin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Szczecin-Goleniów lufthavn (engelsk)
Universitetet i Szczecin (polsk) | Det pommerske medisinske universitet i Szczecin (polsk Pomorski Uniwersytet Medyczny w Szczecinie, forkortet PUM; tidligere også kjent som Akademia Lekarska w Szczecinie, Pomorska Akademia Medyczna im. gen. | 1,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brahmina | 2023-02-04 | Brahmina | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1850', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Brahmina er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Brahmina er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blankt rødbrune til svarte oldenborrer. Oversiden kan ha oppstående hår.
== Levevis ==
Noen av artene er regnet som betydelige skadedyr i landbruket.
== Utbredelse ==
Gruppen er utbredt i Asia.
== Systematisk inndeling ==
Artene blir noen ganger plassert i slekten Lasiopsis.
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Brahmina Blanchard, 1850
Brahmina abdominalis (Brenske, 1903)- ofte plassert i en slekt for seg, Coniotrogus
Brahmina abscessa
Brahmina adaequata
Brahmina agnella
Brahmina amurensis
Brahmina assamensis
Brahmina bengalensis
Brahmina bituberculata
Brahmina braeti
Brahmina brevipilosa
Brahmina brunneosparsa
Brahmina burmanica
Brahmina buruensis
Brahmina callosifrons
Brahmina canaliculata
Brahmina cardoni
Brahmina cariniclypeata
Brahmina carinifrons
Brahmina ciliaticollis Moser, 1914
Brahmina comata
Brahmina coriacea (Hope)
Brahmina cotesi
Brahmina crenicollis
Brahmina cribriceps
Brahmina cribricollis
Brahmina cribripennis
Brahmina crinicollis Burmeister, 1855
Brahmina cuprea
Brahmina cylindrica
Brahmina darcisi
Brahmina dilaticollis
Brahmina donckieri
Brahmina dubitabilis
Brahmina duchoni
Brahmina elongata
Brahmina excisiceps
Brahmina faldermanni
Brahmina flabellata Brenske, 1892
Brahmina flavipennis
Brahmina foveata
Brahmina gebleri
Brahmina glabellus
Brahmina glabrithoracica
Brahmina golovjankoi
Brahmina himalayica
Brahmina hindu
Brahmina itohi
Brahmina jubata
Brahmina kabakovi
Brahmina kabulicus
Brahmina kandaharicus
Brahmina kuluensis
Brahmina kurseongana
Brahmina latericostata (Fairmaire, 1888)
Brahmina latispina
Brahmina longiceps
Brahmina lutea
Brahmina macrophylla
Brahmina malaccensis
Brahmina microphylla
Brahmina moluccana
Brahmina monticola
Brahmina moseri
Brahmina mysoreensis
Brahmina nasulata
Brahmina nomurai
Brahmina nuda
Brahmina nuristanicus
Brahmina pakistanus
Brahmina parvula Moser, 1915
Brahmina perakensis
Brahmina persicola
Brahmina phytaloides
Brahmina pilifera
Brahmina pilifrons
Brahmina plagiatula
Brahmina potanini
Brahmina primaeveris
Brahmina pseudobrunneosparsa
Brahmina pseudoglabella
Brahmina pubescens
Brahmina pubiventris
Brahmina pulchella
Brahmina pumila
Brahmina pusilla
Brahmina quasibrunneosparsa
Brahmina reichenspergeri
Brahmina rosettae
Brahmina rubetra
Brahmina ruficollis
Brahmina rugifrons
Brahmina rugosicollis
Brahmina rugulosa
Brahmina ruida
Brahmina sakishimana Nomura, 1965
Brahmina sculpticollis
Brahmina sedakovi
Brahmina senescens
Brahmina serricollis
Brahmina setosa
Brahmina shibatai
Brahmina shillongensis
Brahmina siamensis
Brahmina simlana
Brahmina simplex
Brahmina sophropoides
Brahmina soror
Brahmina subsericea
Brahmina sulcifrons
Brahmina sumatrensis
Brahmina taitungensis
Brahmina tavoyensis
Brahmina thoracica
Brahmina tibetana
Brahmina tonkinensis
Brahmina tuberculifrons
Brahmina turcestana
Brahmina vartiani
Brahmina verticalis Moser, 1915
Brahmina wutaiensis
Brahmina yunnana
== Kilder ==
The Scarabs of the Levant - tribe Rhizotrogini [1]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Brahmina dilaticollis
(en) Brahmina i Encyclopedia of Life
(en) Brahmina i Global Biodiversity Information Facility
(en) Brahmina hos NCBI
(en) Kategori:Brahmina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Brahmina – detaljert informasjon på Wikispecies | Brahmina er en slekt biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holotrichia | 2023-02-04 | Holotrichia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1837', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Holotrichia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Holotrichia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore til ganske store (opptil 30 millimeter eller mer) oldenborrer, grå- eller brunlige. Oversiden er mer eller mindre tett kledt med lyse skjell og dermed ganske matt.
== Levevis ==
Noen av artene er betydelige skadedyr i landbruket, blant annet på sukkerrør. Larvene er de viktigste skadegjørerne ved at de eter røttene på mange slags planter, men også de voksne billene kan gjøre noe skade ved å gnage på blader.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Holotrichia Hope, 1837
Holotrichia acutangula
Holotrichia acutangularis
Holotrichia acuticollis
Holotrichia akolana
Holotrichia alcocki
Holotrichia amamiana
Holotrichia andamana
Holotrichia andrewesi
Holotrichia angulicalcarata
Holotrichia anthracina
Holotrichia apoensis
Holotrichia aritai
Holotrichia assamensis
Holotrichia atkinsoni
Holotrichia bakeri
Holotrichia banahaoensis
Holotrichia barbata
Holotrichia barbigera
Holotrichia bardana
Holotrichia behrensi
Holotrichia bengalensis
Holotrichia bhutanensis
Holotrichia bicallosicephala
Holotrichia bicolorata
Holotrichia bidentata
Holotrichia biehli
Holotrichia bilobiceps
Holotrichia biscuspis
Holotrichia bombycina
Holotrichia braeti
Holotrichia brenskeiana
Holotrichia brevispina
Holotrichia brunnea
Holotrichia brunneipennis
Holotrichia burmanica
Holotrichia calliglypta
Holotrichia cameronica
Holotrichia canlaonensis
Holotrichia capella
Holotrichia capitalis
Holotrichia carinata
Holotrichia carinifrons
Holotrichia carmelita
Holotrichia cavifrons
Holotrichia cebuana
Holotrichia celebensis
Holotrichia cephalotes
Holotrichia ceylonensis
Holotrichia cheni
Holotrichia chondropyga
Holotrichia ciliaticollis
Holotrichia clypealis
Holotrichia cochinchina
Holotrichia confusa
Holotrichia consanguinea
Holotrichia constricta
Holotrichia convexifrons
Holotrichia convexopyga
Holotrichia costipennis
Holotrichia costulata
Holotrichia cuniculus
Holotrichia dalatensis
Holotrichia danjoensis
Holotrichia dannymohagani
Holotrichia deliana
Holotrichia deliensis
Holotrichia deplanata
Holotrichia desiderata
Holotrichia diomphalia
Holotrichia disparilis
Holotrichia dohrni
Holotrichia dolini
Holotrichia dorsalis
Holotrichia dubiosa
Holotrichia ebentera
Holotrichia eberti
Holotrichia egregia
Holotrichia ernesti
Holotrichia eurystoma
Holotrichia excavaticollis
Holotrichia farinosa
Holotrichia felina
Holotrichia femoralis
Holotrichia fissa
Holotrichia flachi
Holotrichia flaviventris
Holotrichia foveolata
Holotrichia freyi
Holotrichia frontalis
Holotrichia furcifer
Holotrichia geilenkeuseri
Holotrichia glabriclypeata
Holotrichia glabricollis
Holotrichia glabrifrons
Holotrichia gradatifrons
Holotrichia gressitti
Holotrichia guandaoshana
Holotrichia hainanensis
Holotrichia hankowiensis
Holotrichia helleri
Holotrichia herwangshana
Holotrichia heterodactyla
Holotrichia heteropyga
Holotrichia heterotincta
Holotrichia hirsuta
Holotrichia horishana
Holotrichia hualiensis
Holotrichia impressa
Holotrichia impressicollis
Holotrichia imugana
Holotrichia inducta
Holotrichia insecata
Holotrichia intersa
Holotrichia iridescens
Holotrichia iridipennis
Holotrichia javana
Holotrichia kanarana
Holotrichia kandulawai
Holotrichia karschi
Holotrichia kaszabi
Holotrichia kiotonensis
Holotrichia koraiensis
Holotrichia kulzeri
Holotrichia kunmina
Holotrichia kwatungensis
Holotrichia laevigata
Holotrichia lata
Holotrichia latecostata
Holotrichia laticeps
Holotrichia laticollis
Holotrichia liukueinsis
Holotrichia longicarinata
Holotrichia longilamellata
Holotrichia longipennis
Holotrichia longiuscula
Holotrichia loochooana
Holotrichia luangia
Holotrichia luridipennis
Holotrichia luzonica
Holotrichia madurensis
Holotrichia magna
Holotrichia malaccensis
Holotrichia malindangensis
Holotrichia marginicollis
Holotrichia marmorata
Holotrichia mausonia
Holotrichia maxima
Holotrichia microsquamosa
Holotrichia mindanaona
Holotrichia mindoroensis
Holotrichia miranda
Holotrichia mizusawai
Holotrichia moana
Holotrichia montana
Holotrichia monticola
Holotrichia montivaga
Holotrichia motschulskyi
Holotrichia mucida
Holotrichia murzini
Holotrichia mus
Holotrichia nagpurensis
Holotrichia nathani
Holotrichia negrosiana
Holotrichia nepalensis
Holotrichia nicobarica
Holotrichia nigra
Holotrichia nigrescens
Holotrichia nigricollis
Holotrichia nigrofusca
Holotrichia nilgiria
Holotrichia nilgirina
Holotrichia niponensis
Holotrichia nitida
Holotrichia notaticollis
Holotrichia nubiliventris
Holotrichia oblita
Holotrichia obscura
Holotrichia obscuripennis
Holotrichia occipitalis
Holotrichia ochrogaster
Holotrichia omeia
Holotrichia opacipennis
Holotrichia opuana
Holotrichia ovata
Holotrichia pagana
Holotrichia pallidipennis
Holotrichia parallela
Holotrichia parva
Holotrichia parvioculata
Holotrichia perotteti
Holotrichia pexicollis
Holotrichia philippinica
Holotrichia picea
Holotrichia pilifrons
Holotrichia pilipyga
Holotrichia pilosa
Holotrichia pinguis
Holotrichia plagiata
Holotrichia planipennis
Holotrichia platypyga
Holotrichia porosa
Holotrichia problematica
Holotrichia promeana
Holotrichia protracta
Holotrichia pruinosella
Holotrichia pruinosipennis
Holotrichia pubifemorata
Holotrichia pulvinosa
Holotrichia puttalana
Holotrichia pygidialis
Holotrichia quadrangulata
Holotrichia remorata
Holotrichia repetita
Holotrichia reynaudi
Holotrichia richteri
Holotrichia rosettae
Holotrichia rotundiceps
Holotrichia rubida
Holotrichia rufescens
Holotrichia rufina
Holotrichia rufodorsalis
Holotrichia rufoflava
Holotrichia rufofulva
Holotrichia rufula
Holotrichia rufus
Holotrichia rugans
Holotrichia rugata
Holotrichia rugaticollis
Holotrichia rugatifrons
Holotrichia rugifrons
Holotrichia rustica
Holotrichia sakuraii
Holotrichia sauteri
Holotrichia schereri
Holotrichia schmitzi
Holotrichia scrobiculata
Holotrichia scrobipennis
Holotrichia sculpticollis
Holotrichia sculptifrons
Holotrichia scutata
Holotrichia scutulata
Holotrichia semihirta
Holotrichia semiserrata
Holotrichia semitomentosa
Holotrichia senegalensis
Holotrichia sericeicollis
Holotrichia sericina
Holotrichia serrata
Holotrichia serraticollis
Holotrichia serricollis
Holotrichia serrulata
Holotrichia seticollis
Holotrichia setiventris
Holotrichia setosa
Holotrichia setosifrons
Holotrichia severini
Holotrichia sexspecula
Holotrichia sharpi
Holotrichia shibatai
Holotrichia shishona
Holotrichia shizumui
Holotrichia siamensis
Holotrichia sichotana
Holotrichia signatifrons
Holotrichia sikkimana
Holotrichia sikkimensis
Holotrichia similis
Holotrichia simillima
Holotrichia singhalensis
Holotrichia sjoestedti
Holotrichia sororia
Holotrichia sorsogona
Holotrichia squamuligera
Holotrichia standfussi
Holotrichia staudingeri
Holotrichia stylifer
Holotrichia subiridea
Holotrichia subrugata
Holotrichia subrugipennis
Holotrichia subrugosa
Holotrichia succedanea
Holotrichia sulana
Holotrichia sumatrana
Holotrichia sumatrensis
Holotrichia sumbawana
Holotrichia szechuanensis
Holotrichia taiwana
Holotrichia tarsalis
Holotrichia teinzoana
Holotrichia tenasserima
Holotrichia tenuitibialis
Holotrichia tetarana
Holotrichia titanis
Holotrichia tjibodasia
Holotrichia tokara
Holotrichia tonkinensis
Holotrichia truncata
Holotrichia tsignata
Holotrichia tuberculata
Holotrichia umbrata
Holotrichia undulata
Holotrichia unguicularis
Holotrichia ungulata
Holotrichia ussuriensis
Holotrichia vernicata
Holotrichia vethi
Holotrichia vidua
Holotrichia vietnamensis
Holotrichia wangerbaoensis
Holotrichia wangi
Holotrichia waterstradti
Holotrichia weyersi
Holotrichia wiebesi
Holotrichia yamayai
Holotrichia yatungensis
Holotrichia yui
Holotrichia yunnana
== Kilder ==
Insect Pests - Holotrichia serrata [1]
The Scarabs of the Levant - tribe Rhizotrogini [2]
S. M. Dadmal og Suvarna Khadakkar (2014) Revision of Holotrichia Hope (Scarabaeidae: Melolonthinae) in different agro – climatic zones of Maharashtra (India). Journal of Entomology and Zoology Studies 2014; 2 (3): 50-58. [3]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Holotrichia diomphalia
Bilde av Holotrichia sp. Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
(en) Holotrichia i Encyclopedia of Life
(en) Holotrichia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Holotrichia hos Fossilworks
(en) Holotrichia hos ITIS
(en) Holotrichia hos NCBI
(en) Kategori:Holotrichia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Holotrichia (Scarabaeidae) – detaljert informasjon på Wikispecies | Holotrichia er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trudvangveien_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Trudvangveien (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Trudvangveien (11-77, 18-56) er en 1,1 km lang gate i Tønsberg. Den går nordover fra Trudvanglia og vestover langs øvre del av Solvang og ender opp i Stenmalveien ved Messeområdet. De siste tre hundre meter av veien tilhører fylkesvei 464.
I Trudvangveien ligger Tønsberg kolonihager. Veien grenser til Byskogen med Byskogen skole. Over gaten for kolonihagene ligger flere rekkehus bygget i 1967. Lavblokkene lenger nede i veien er bygget tidlig på 1960-tallet. | Trudvangveien (11-77, 18-56) er en 1,1 km lang gate i Tønsberg. Den går nordover fra Trudvanglia og vestover langs øvre del av Solvang og ender opp i Stenmalveien ved Messeområdet. De siste tre hundre meter av veien tilhører fylkesvei 464.
I Trudvangveien ligger Tønsberg kolonihager. Veien grenser til Byskogen med Byskogen skole. Over gaten for kolonihagene ligger flere rekkehus bygget i 1967. Lavblokkene lenger nede i veien er bygget tidlig på 1960-tallet.
== Referanser == | Trudvangveien (11-77, 18-56) er en 1,1 km lang gate i Tønsberg. Den går nordover fra Trudvanglia og vestover langs øvre del av Solvang og ender opp i Stenmalveien ved Messeområdet. | 1,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holochelus | 2023-02-04 | Holochelus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1889', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Holochelus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Holochelus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore, blanke, gjerne rødbrune oldenborrer.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den palearktiske sone. I Europa forekommer slekten i den østlige og sørøstlige delen, vest til Italia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Holochelus Reitter, 1889
Holochelus aequinoctialis (Herbst, 1790)
Holochelus angustifrons (Nonveiller, 1965)
Holochelus armeniacus
Holochelus aschhabadensis
Holochelus boudjelale (Baraud, 1987)
Holochelus brenskei
Holochelus brussensis
Holochelus caucasicus (Gyllenhal, 1817)
Holochelus costulatus (Frivaldszky, 1835)
Holochelus erivanicus
Holochelus escherichi (Brenske, 1897)
Holochelus fallaciosus
Holochelus fallax (Marseul, 1879)
Holochelus fraxinicola (Sturm & Hagenbach, 1825)
Holochelus fusculus
Holochelus gigas Sabatinelli, 1977
Holochelus gracilis
Holochelus gradojevici (Nonveiller, 1965)
Holochelus kerimi
Holochelus kurdistanus
Holochelus lazlonadaii
Holochelus lineolatus
Holochelus majusculus
Holochelus mimicus Reitter, 1902
Holochelus nadaii
Holochelus nocturnus (Nonveiller, 1958)
Holochelus nonveilleri
Holochelus obenbergeri
Holochelus ovchinnikovi
Holochelus pakistanus
Holochelus parvus
Holochelus phrygicus
Holochelus pilicollis (Gyllenhal, 1817)
Holochelus pseudonadaii
Holochelus puchneri
Holochelus rapuzzii Keith, 2004
Holochelus reichenbachi
Holochelus rusticus
Holochelus serrifunis
Holochelus setiventris Reitter, 1902
Holochelus subseriatus Reitter, 1889
Holochelus syriacus (Brenske, 1886)
Holochelus tataricus
Holochelus tauricus (Blanchard, 1850)
Holochelus uvarovi
Holochelus vernus (Germar, 1823)
Holochelus vulpinus (Burmeister, 1855)
Holochelus zimmermanni
== Kilder ==
Fauna Europaea - utbredelsesdatabase over europeiske dyr [1]
The Scarabs of the Levant - tribe Rhizotrogini [2]
== Eksterne lenker ==
Bilde av Holochelus aequinoctalis
Bilde av Holochelus fraxinicola
Bilde av Holochelus pilicollis
(en) Holochelus i Encyclopedia of Life
(en) Holochelus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Holochelus hos Fauna Europaea
(en) Holochelus hos NCBI
Holochelus – detaljert informasjon på Wikispecies | Holochelus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Severin_Kj%C3%A6rs_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Severin Kjærs vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Severin Kjærs vei er en 960 meter lang gate i Tønsberg. Den går nordover fra Halfdan Wilhelmsens allé og svinger vestover før den ender i Wergelands vei. De første tre hundre meter av veien opp til Gyldenløves gate tilhører fylkesvei 463.
Veien er oppkalt etter Anders Severin Kjær (f. 1850 i Tjølling, d. 1934 i Oslo) som var klokker, kantor og lærer ved Slottsfjellskolen. | Severin Kjærs vei er en 960 meter lang gate i Tønsberg. Den går nordover fra Halfdan Wilhelmsens allé og svinger vestover før den ender i Wergelands vei. De første tre hundre meter av veien opp til Gyldenløves gate tilhører fylkesvei 463.
Veien er oppkalt etter Anders Severin Kjær (f. 1850 i Tjølling, d. 1934 i Oslo) som var klokker, kantor og lærer ved Slottsfjellskolen.
== Referanser == | Severin Kjærs vei er en 960 meter lang gate i Tønsberg. Den går nordover fra Halfdan Wilhelmsens allé og svinger vestover før den ender i Wergelands vei. | 1,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ramadan | 2023-02-04 | Ramadan | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Islam', 'Kategori:Måneder'] | For mannsnavnet, se Ramadan (navn).
Ramadan (arabisk: رمضان) er den niende måneden i den islamske kalender og islams fastemåned. Det mest framtredende aspektet ved akkurat denne måneden er en faste som blir praktisert fra soloppgang til solnedgang av troende muslimer. Ordet «ramadan» er avledet av den arabiske roten «ramiḍa» eller «ar-ramaḍ», som betyr «brennhete» eller «tørke». Å overholde ramadan regnes som en av islams fem søyler.
| For mannsnavnet, se Ramadan (navn).
Ramadan (arabisk: رمضان) er den niende måneden i den islamske kalender og islams fastemåned. Det mest framtredende aspektet ved akkurat denne måneden er en faste som blir praktisert fra soloppgang til solnedgang av troende muslimer. Ordet «ramadan» er avledet av den arabiske roten «ramiḍa» eller «ar-ramaḍ», som betyr «brennhete» eller «tørke». Å overholde ramadan regnes som en av islams fem søyler.
== Tidspunkter ==
I måneden ramadan, da Koranen ble åpenbart som ledetråd for menneskene
Ramadan markeres fordi Muhammed ifølge islamsk tro mottok sin første åpenbaring på denne tiden, nærmere bestemt de siste ti dagene av måneden. Disse ti dagene markeres derfor særskilt.
Den islamske kalender følger månen, og derfor flytter månedene seg 11–12 dager hvert år i forhold til den gregorianske kalender. Måneder regnes tradisjonelt for å starte når en rettroende muslim iakttar nymånen på himmelen, og derfor kan det ikke presist fastslås når en måned vil starte. Spørsmålet om tidfesting av måneder har imidlertid vært diskutert av Det europeiske fatwarådet, som har anbefalt at man anerkjenner kjente månetidskalendre. Ettersom fasteskikkene forutsetter avholdenhet fra mat i tiden mellom soloppgang og solnedgang, er det noen muslimer som reiser bort når ramadan faller i de nordlige sommermånedene med korte eller helt fraværende nattetimer, mens andre følger Mekka-tid og faster da i 15 av døgnets 24 timer.
== Gjennomføring ==
=== Intensjon ===
For å tydeliggjøre fastens rolle som en form for tilbedelse, legger muslimene vekt på at fasten er en avtale med Gud, kalt Niyah (intensjon, hensikt). Man gjør dette kun for Allah. Man trenger ikke ytre denne hensikten høyt. Profeten Muhammed sa at «Handlinger blir bedømt i henhold til intensjonen bak dem, og alle får hva vedkommende hadde intensjon om.» Intensjonen må sies (i ens indre) før første bønn om morgenen.
Den fysiske faste er et uttrykk for en indre renselse, og dessuten en prøve på lydighet og utholdenhet. Blant andre formål med fasten kan nevnes at man ved å faste erfarer sultfølelsen hos de fattige, og at rik og fattig settes på samme trinn. Fasten kan også oppfattes som en takk til Gud for hans ledelse og barmhjertighet og en fornektelse av seg selv hvor man bortviser det som gir grunnlag for umoral og etterstreber høyere verdier, dvs. de åndelige verdier. Altså er fasten både en fysisk, moralsk og åndelig disiplin.
=== Avholdenhet ===
Man skal avstå fra handlinger som bryter fasten: å spise, drikke, ha seksuelt samvær, røyke eller havne i krangler. Man skal også være bevisst på sitt språk. Etter solnedgang gjelder fastebestemmelsene ikke.
Det anbefales å spise og drikke før daggry, og å bryte fasten ved solnedgang med dadler og vann før man spiser et kveldsmåltid. De fleste muslimske samfunn har også utviklet spesielle mattradisjoner knyttet til fasten.Fasten er obligatorsk for voksne muslimer, men syke, eldre, reisende, diabetikere, gravide, ammende og menstruerende kvinner er unntatt. Noen imamer har gitt unntak før større prestasjoner man har forbredt seg lenge til og som ikke kan utsettes, som idrettsarrangementer eller eksamen.
Unge mennesker er fritatt fram til de har nådd puberteten, men de kan faste hvis de klarer og ønsker det. Gravide kan ta igjen fasten etter at barnet er født. Det samme gjelder reisende og menn i krig. Syke kan om de vil, istedenfor å ta igjen fasten senere, velge å bekoste mat for en fattig person.Den som ufrivillig må bryte fasten under ramadan gjør opp for de dagene senere (men innen neste ramadan) ved å faste tilsvarende.
Zakat al-FitrI løpet av fasten betales en gave/kollekt (zakat al-Fitr) til veldedighet, slik at fattige kan ha råd til en verdig Eid-fest.
== Id-festen ==
Fastemåneden avsluttes med id-(også kalt eid-)festen, som er muslimenes største høytid. Id begynner ved solnedgang den siste dagen i ramadan, og varer hele neste dag. Høytiden feires i hjemmene og moskeen. Man gir hverandre gaver, har festklær på, pynter hjemmet og spiser et festmåltid.
== Andre fastetider i islam ==
Det er foreskrevet dere troende å faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere, så dere må bli gudfryktige
Det er faste i ramadan som regnes som den troendes plikt i henhold til islams fem søyler.
Andre fastetider som praktiseres som frivillige fastetider er
den 1. og den 10. i måneden muharram
seks dagers faste i måneden shawwal, som følger etter ramadan
ukentlig faste mandag og torsdag
ved fullmåne
som soning for bestemte overtredelserSjiamuslimer faster ikke i muharram, men faster på imamenes fødsels- og dødsdager.
== Litteratur ==
Nora S. Eggen. Islam. Gyldendal, 2002
Paul Lunde. Islam. Damm, 2002
Anne Dessingthon, Tasmin Mujahid. Inn i det ukjente, en bok om islam. NRK, 1992
Kværne og Vogt. Religionsleksikon. Cappelen 2002
== Referanser ==
Arabiske ord kan transkriberes på ulike måter. De skrivemåtene som er gjengitt her er hentet fra de nevnte bøkene. | Ramadan (arabisk: ) er et arabisk mannsnavn dannet av navnet på den muslimske fastemåneden Ramadan. Navnet er vanlig i en rekke land der islam er ledende religion. | 1,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_L%C3%B6fquist | 2023-02-04 | David Löfquist | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for AS Gubbio 1910', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for Mjällby AIF', 'Kategori:Fotballspillere for Odense BK', 'Kategori:Fotballspillere for Parma FC', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | David Sebastian Magnus Löfquist (født 6. august 1986) er en svensk fotballspiller som (per 2022) spiller for Mjällby AIF.
| David Sebastian Magnus Löfquist (født 6. august 1986) er en svensk fotballspiller som (per 2022) spiller for Mjällby AIF.
== Karriere som klubbspiller ==
=== Mjällby AIF ===
Löfquist har spilt for Mjällby AIF i flere perioder, med avbrudd der han spilte for andre klubber i og utenfor Sverige.
Han startet sin profesjonelle karriere i Mjällby. Klubben spilte i Superettan i de tre første sesongene han var på Mjällbys A-lag, deretter rykket den opp tl Allsvenskan, og Löfquist ble værende i Mjällby i ytterligere to sesonger – fram til tidlig i 2012. Han spilte 131 seriekamper i sin første periode i klubben.
=== Parma and Gubbio ===
Den 5. desember 2011 ble det offentliggjort at Löfquist hadde signert en kontrakt på to og et halvt år med italienske Parma, med opsjon om forlengelse i ytterligere to år fra 2014. Löfquist spilte ingen kamper for klubben, og den 31. januar 2012 ble han lånt ut til den italienske klubben Gubbio i Serie B for resten av 2011/12-sesongen.
=== Malmö FF og Odense BK ===
Den 31. august 2012 ble det kjent at Löfquist skulle spille for Malmö FF (MFF) ut 2012-sesongen. Löfquist spilte kun fire kamper for MFF.Den 31. januar 2013 kom nyheten om at Löfquist skulle lånes ut fra MFF til danske Odense BK. Låneavtalen strakk seg over hele 2013, med en kjøpsopsjon Odense BK kunne gjøre bruk av etter endt låneperiode.
=== Tilbake til Mjällby AIF ===
Löfquist var i februar 2014 klar for Mjällby AIF igjen, klubben han forlot i 2012 til fordel for Parma. Mjällby AIF og Löfquist rykket ned til Superettan etter første sesong etter returen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) David Löfquist – Transfermarkt
(en) David Löfquist – WorldFootball.net
(en) David Löfquist – FootballDatabase.eu
(en) David Löfquist – Soccerway
(en) David Löfquist – FBref
«David Löfquist», profil på SvFFs hjemmeside (sv) | | fsted = Sverige | 1,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simen_Kroken | 2023-02-04 | Simen Kroken | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 29. september', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske skøyteløpere', 'Kategori:Oslostubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere for Aktiv Skøyteklubb', 'Kategori:Skøytestubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Simen Kroken (født 29. september 1992 på Nordstrand) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Norge, Aktiv Skøyteklubb og Team Sprint.
| Simen Kroken (født 29. september 1992 på Nordstrand) er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Norge, Aktiv Skøyteklubb og Team Sprint.
== Personlige rekorder i hurtigløp på skøyter ==
Oppdatert 15. oktober 2020.
== Sammenlagt i Verdenscupen ==
Oppdatert etter sesongen 2020/21.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Simen Kroken – Speedskatingbase.eu
(en) Simen Kroken – SpeedSkatingNews.info
(en) Simen Kroken – SpeedSkatingStats.com
(en) Simen Kroken – TheSports.org
(en) Simen Kroken på SpeedskatingResults.com
«Simen Kroken» (PDF). Norges Skøyteforbund. Arkivert fra originalen (.pdf) 2. april 2015. Besøkt 16. mars 2015. Simen Kroken som NSF Elite Fart 2014/15 medlem før sesongen 2014/15.
(en) Simen Kroken på Jakub Majerski's Speedskating database (Adelskalender distanser og sammenlagt)
(nl) Simen Kroken på Effesport.nl (noen resultater, ikke komplett som gir feil personlige rekorder.)
Simen Kroken på Aktiv SKs nettside.
Simen Kroken på Merida Rittrankings nettsideBilder og video(en) Simen Kroken på SpeedSkatingPhotos.info/DesgPhoto.com
Kjetil Stiansen - Simen Kroken (NC 2 Stavanger 2012) i et løp på 500 meter på YouTube.com | ]] }} | 1,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Folke_Nilsson | 2023-02-04 | Folke Nilsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fødselsår ikke oppgitt', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Folke Nilsson var en svensk fotballspiller. Nilsson spilte tre kamper og scoret ett mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1946 til 1951.
| Folke Nilsson var en svensk fotballspiller. Nilsson spilte tre kamper og scoret ett mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1946 til 1951.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Folke Nilsson var en svensk fotballspiller. Nilsson spilte tre kamper og scoret ett mål for Malmö FF i Allsvenskan fra 1946 til 1951. | 1,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredric_Drum | 2023-02-04 | Fredric Drum | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Personer i kriminallitteraturen'] | Fredric Drum er hovedpersonen i en serie krimialbøker forfattet av Gert Nygårdshaug.
| Fredric Drum er hovedpersonen i en serie krimialbøker forfattet av Gert Nygårdshaug.
== Karakteren ==
Hovedpersonen i serien, Fredric Drum, er gourmetkokk, vinkjenner og eier av Oslo-restauranten Kasserollen. På fritiden sysler han med kryptologi og sportsfiske.
== Bøker i serien ==
Serien består av i alt 13 bøker:
Honningkrukken 1985
Jegerdukken 1987
Dødens codex 1990
Det niende prinsipp 1992
Cassandras finger 1993
Kiste nummer fem 1996
Den balsamerte ulven 2000
Liljer fra Jerusalem 2001
Alle orkaners mor 2004
Rødsonen 2006
Pergamentet 2013
Budbringeren 2016
Den tredje engelen 2021 | Fredric Drum er hovedpersonen i en serie krimialbøker forfattet av Gert Nygårdshaug. | 1,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malm%C3%B6_FF | 2023-02-04 | Malmö FF | ['Kategori:1910 i Sverige', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fotballag etablert i 1910', 'Kategori:Malmö FF', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Malmö Fotbollförening, også kjent som Malmö FF, er en svensk fotballklubb fra Malmö i Sverige. Klubben, som debuterte i Allsvenskan sesongen 1931/32, er medlem av Skånes fotballforbund, og spiller hjemmekampene på Swedbank Stadion. Siden klubben ble stiftet 24. februar 1910, har den vunnet den svenske serien sytten ganger, den svenske cupen 15 ganger, noe som gjør klubben til den mest suksessfulle klubben i Sverige, vurdert ut fra antall titler i disse mesterskapene. Malmö FF vant også Allsvenskan tre ganger i perioden da mesterskapstittelen tilfalt laget som vant sluttspillet. Klubben spilte finalen i Serievinnercupen i 1979, hvor de tapte 0–1 mot den engelske klubben Nottingham Forest. Klubben ble tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje for å nå denne finalen, og de er fortsatt eneste svenske klubben som har spilt en finale i turneringen.
Høyeste besluttende organ i klubben er generalforsamlingen. Møtet godkjenner regnskap og revisjon, samt velger styre og leder. Klubbens nåværende leder er Håkan Jeppsson, som ble valgt i 2010. Klubbens daglige virksomhet håndteres av fungerende direktør i samråd med lederen. Malmö FF er, med sin egenkapital på 92,2 millioner SEK, Sveriges mest velstående fotballklubb.Klubben spiller i Allsvenskan, og ble mester siste gang i 2014. De vant Allsvenskan første gangen i 1944, og hadde sin absolutte storhetstid på 1970-tallet, med fem svenske mesterskap og fire svenske cup-titler. Klubbens fremste rivaler er Helsingborgs IF, IFK Göteborg og IFK Malmö. Malmö FFs offisielle fanklubb heter MFF Support. Blant vesentlig medieomtale av klubben, kan nevnes fotballdokumentarene Blådårar 1 og Blådårar 2, samt en omfattende artikkelserie i forbindelse med klubbens 100-årsjubileum i Sydsvenska Dagbladet. | Malmö Fotbollförening, også kjent som Malmö FF, er en svensk fotballklubb fra Malmö i Sverige. Klubben, som debuterte i Allsvenskan sesongen 1931/32, er medlem av Skånes fotballforbund, og spiller hjemmekampene på Swedbank Stadion. Siden klubben ble stiftet 24. februar 1910, har den vunnet den svenske serien sytten ganger, den svenske cupen 15 ganger, noe som gjør klubben til den mest suksessfulle klubben i Sverige, vurdert ut fra antall titler i disse mesterskapene. Malmö FF vant også Allsvenskan tre ganger i perioden da mesterskapstittelen tilfalt laget som vant sluttspillet. Klubben spilte finalen i Serievinnercupen i 1979, hvor de tapte 0–1 mot den engelske klubben Nottingham Forest. Klubben ble tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje for å nå denne finalen, og de er fortsatt eneste svenske klubben som har spilt en finale i turneringen.
Høyeste besluttende organ i klubben er generalforsamlingen. Møtet godkjenner regnskap og revisjon, samt velger styre og leder. Klubbens nåværende leder er Håkan Jeppsson, som ble valgt i 2010. Klubbens daglige virksomhet håndteres av fungerende direktør i samråd med lederen. Malmö FF er, med sin egenkapital på 92,2 millioner SEK, Sveriges mest velstående fotballklubb.Klubben spiller i Allsvenskan, og ble mester siste gang i 2014. De vant Allsvenskan første gangen i 1944, og hadde sin absolutte storhetstid på 1970-tallet, med fem svenske mesterskap og fire svenske cup-titler. Klubbens fremste rivaler er Helsingborgs IF, IFK Göteborg og IFK Malmö. Malmö FFs offisielle fanklubb heter MFF Support. Blant vesentlig medieomtale av klubben, kan nevnes fotballdokumentarene Blådårar 1 og Blådårar 2, samt en omfattende artikkelserie i forbindelse med klubbens 100-årsjubileum i Sydsvenska Dagbladet.
== Historie ==
=== Tidlige år ===
Klubben oppsto som et kommunalt initiativ i 1905 for å oppmuntre ungdommer i Malmö til å spille organisert fotball. Et av ungdomslagene, Bollklubben Idrott, også kjent som BK Idrott, var en forgjenger for Malmö FF. BK Idrott gikk sammen med IFK Malmö i deres nylig stiftede fotballavdeling i 1909, men forlot samarbeidet kort tid etter på grunn av problemer klubbene imellom. Den 24. februar 1910 ble Malmö FF stiftet av de 19 medlemmene i BK Idrott. Klubbens første leder var Werner Mårtensson.Klubben tilbragte sine første ti år i lokale og regionale divisjoner, da det ikke var noen offisielle nasjonale ligaer i Sverige på den tiden. De konkurrerte også i regionale turneringer i Skåne, og spilte kamper mot danske klubber. I 1916 nådde Malmö FF finalen i distriktsmesterskapet for første gang, hvor de tapte 3-4 mot rivalen Helsingborgs IF. Klubben slo den lokale rivalen IFK Malmö tre ganger i løpet av sesongen, noe som gav dem den uoffisielle, men høyt ettertraktede tittelen Malmös beste fotballklubb. I 1917 deltok Malmö FF i Svenska Mästerskapet for første gang, en turnering i cup-form, hvor vinneren ble utnevnt til svensk mester. Malmö FF tapte imidlertid andre kvalifiseringsrunde 1-4 mot IFK Malmö. Klubben fortsatte å spille i cupen fram til 1922, og nådde kvartfinalen i 1920, da de ble slått ut av Landskrona BoIS. Cupen opphørte etterhvert, og tittelen svensk mester ble senere tildelt vinnerne av Allsvenskan, som først ble spilt fra sesongen 1924/25.
I 1920 inviterte Sveriges fotballforbund svenske fotballklubber til å konkurrere i nasjonale serier. Malmö FF ble da tildelt en plass i Division 2 Sydsvenska Serien. De vant serien, og rykket opp til Svenska Serien Västra, som var den høyeste divisjonen i Sverige på den tiden. De rykket imidlertid ned etter første sesongen, og spilte så i Sydsvenska Serien i nesten et tiår, før de atter en gang rykket opp i Allsvenskan i 1931.
=== Første året i Allsvenskan og tidlige meritter ===
Klubben nådde plasseringer midt på ligatabellen i to sesonger før de i 1934 ble flyttet ned som en straff for å ha brutt regelverket for amatørfotball. Klubben hadde betalt sine spillere en mindre sum penger for hver kamp de spilte. Selv om dette var mot regelverket, var det vanlig på den tiden. Malmö FF var imidlertid den eneste av klubbene som regnskapsførte dette. I tillegg til degraderingen til seriens andre nivå, ble hele klubbstyret og tjueseks spillere utestengt. Den versjonen av hendelsen som ble formidlet av Malmö FF og den lokale pressen, var at det var den lokale rivalen IFK Malmö som hadde anmeldt regelbruddet til Sveriges fotballforbund. Dette antas å ha bidratt til den langvarige rivaliseringen klubbene imellom.Klubben var tilbake i Allsvenskan i 1937, etter to sesonger i svensk 2. divisjon. Samme år ble Eric Persson valgt til leder av klubben, etter å ha vært sekretær siden 1929, en posisjon han beholdte fram til 1974. Persson anses av klubbens ledere og fans for å ha vært den viktigste personen i klubbens historie, etter å blant annet ha gjort klubben profesjonell på 1970-tallet. Klubben gikk også under hans ledelse fra å være uten titler i 1937, til å ha vunnet det svenske mesterskapet ti ganger fram til slutten av 1974-sesongen. I 1939 nådde klubben sin til da beste ligaplassering, en tredjeplass i Allsvenskan, ni poeng bak seriemestrene IF Elfsborg. Første gangen Malmö FF ble svensk mester var i 1944, da klubben vant sesongens nest siste kamp mot AIK foran 36 000 tilskuere på Råsunda. I sesongens siste kamp vant klubben 7-0 mot Halmstads BK.I de neste ni sesongene hadde Malmö FF topp tre-plassering i ligaen hver sesong. Klubben vant det svenske mesterskapet i 1949, 1950, 1951 og 1953, og tok andreplassen i 1946, 1948 og 1952. Klubben vant også Svenska Cupen i 1944, 1946, 1947, 1951 og 1953, og tok andreplassen i 1945. Mellom 6. mai og 1. juni 1951 var laget ubeseiret i 49 kamper på rad, og hadde også 23 seire på rad.
Klubben endte på en andreplass i Allsvenskan ytterligere to sesonger, i 1956 og 1957. I det etterfølgende året forlot klubben Malmö IP til fordel for Malmö stadion, som hadde blitt oppført i forbindelse med fotball-VM i 1958, og som skulle bli hjemmebane for klubben de neste femti årene. I 1964 rekrutterte Malmö FF den spanske treneren Antonio Durán, noe som var den første i en serie forandringer som førte til klubbens mest suksessrike periode i klubbens historie. Unge talenter, som Lars Granström og Bo Larsson, vokste fram tidlig i 1960-årene, spillere som skulle vise seg å være av stor betydning på 1970-tallet. Klubben endte på en andreplass i 1964, men tok sitt sjette seriemesterskap i 1965, da Bo Larsen scoret 28 mål og ble ligaens toppscorer. Malmö FF vant Alsvenskan igjen i 1967, etter en mindre bra 1966-sesong. Klubbens unge spillere, samt talenter som ble kjøpt fra nærliggende klubber i Skåne i 1967, utgjorde etterhvert et lag som konsekvent endte blant de tre beste i Allsvenskan.
=== Suksessperioden på 1970-tallet, Europacupen 1979, 1980- og 1990-tallet ===
Etter å ha endt på en andreplass i Allsvenskan de to siste årene på 1960-tallet, innledet Malmö FF sitt mest suksessfylte tiår gjennom historien ved å vinne Allsvenskan i 1970. Klubben vant Allsvenskan i 1970, 1971, 1974, 1975 og 1977, samt Svenska Cupen i 1976 og 1978. Seieren i Allsvenskan 1977 kvalifiserte klubben for Serievinnercupen 1978-79, og etter å ha slått AS Monaco, Dynamo Kyiv, Wisła Kraków og Austria Wien, nådde de finalen, som ble spilt på Olympiastadion i München mot Nottingham Forest. Trevor Francis scoret kampens eneste mål, og Nottingham Forest vant kampen 1-0. Til tross for tapet i finalen regnes dette fortsatt som klubbens største bragd. Laget fikk Svenska Dagbladets gullmedalje samme år, med begrunnelsen: «For den serie bragder som førte MFF som første svenske lag til finalen i [Serievinnercupen] i fotball.»
Mye av framgangen på 1970-tallet var bygget på en ny taktikk og nye treningsmetoder som ble innført i klubben av engelskmannen Bob Houghton, som trente klubben i perioden 1974 til 1980. Hans Cavalli-Björkman etterfulgte Eric Persson som leder av klubben i 1974. Etter at laget ikke presterte etter forventningene under trenerne Keith Blunt og Tord Grip på begynnelsen av 1980-tallet, tok Roy Hodgson over i 1985. Han ledet klubben til to svenske mesterskapsseire, i 1986 og 1988, og klubben vant Allsvenskan fem år på rad i perioden 1985 til 1989. Den gangen ble seriemesteren avgjort gjennom playoff mellom de beste lagene etter at den ordinære sesongen var ferdigspilt. Playoff ble brukt fra 1982 til 1992, og klubben nådde finalen fire ganger fra 1986 til 1989, men vant finalen kun to ganger. I tillegg til Allsvenskan og det svenske mesterskapet, vant klubben Svenska cupen i 1984, 1986 og 1989.Med unntak av en andreplass i Allsvenskan 1996, lyktes ikke laget å utmerke seg på 1990-tallet, og de vant heller ikke verken Allsvenskan eller Svenska cupen det tiåret. 1990-tallet endte med nedrykk fra Allsvenskan i 1999. Hans Cavalli-Björkman ble etterfulgt av Bengt Madsen i 1999, og den tidligere spilleren Hasse Borg ble ansatt som sportsdirektør. Disse endringene i klubbdriften, samt framveksten av det unge talentet Zlatan Ibrahimović, førte klubben tilbake til Allsvenskan i 2001. Ibrahimović ble kjent, og var en viktig spiller i klubbens forsøk på å returnere til høyeste nivå i svensk fotball. Han ble solgt til Ajax i 2001, og har senere spilt for klubbene Juventus, Inter, FC Barcelona og AC Milan.
=== 2000-tallet og fram til 2011 ===
Returen til Allsvenskan var begynnelsen på klubbens vellykkede start på det nye tiåret, og under Tom Prahl endte klubben i topp tre-plassering tre sesonger på rad. I 2004 vant klubben Allsvenskan, og var svenske mestre for femtende gang. I 2005 nådde klubben siste kvalifiseringsomgang til Mesterligaen, men ble slått ut av sveitsiske FC Thun. Vellykket sponsorarbeid og salg av spillere gjorde Malmö FF til Sveriges mest velstående fotballklubb, en posisjon de fortsatt hadde i 2011. Klubben flyttet fra Malmö stadion til Swedbank Stadion i 2009, et stadion utelukkende bygd for fotball, og som ligger inntil deres gamle hjemmebane.I 2009 bekjentgjorde Madsen at han ville gå av som klubbens leder, og han ble etterfulgt av Håkan Jeppsson det påfølgende året. I 2010 feiret klubben sitt 100-årsjubileum med flere feiringer i starten av sesongen. På dagen for klubbens 100-årsjubileum erklærte det svenske fotballtidsskriftet Offside, etter å ha gått gjennom mengder med statistikk, at Malmö FF var den største fotballklubben i svensk historie. Sesongen ble en stor suksess for klubben, som vant Allsvenskan for nittende gang og ble svensk seriemester for 16. gang. Til forskjell fra 2004-sesongen, ble sesongen vunnet uten større overganger, og med en spillertropp som for det meste besto av yngre spillere. Klubben har etter dette fortsatt å vise seg å være en av de mest dominerende fotballklubbene i Sverige. Under 2011-sesongen var klubben på andreplass i den allsvenske maratontabellen. Malmö FF er også rekordholdere av antall seire i Allsvenskan og Svenska cupen, og er på andreplass etter IFK Göteborg i antall vunnede svenske seriemesterskap.I 2011 slo Malmö ut skotske Glasgow Rangers i Mesterligakvalifiseringen, med resultatene 0-1 borte og 1-1 hjemme. De røk imidlertid ut i playoff med resultatet 3-4 mot Dinamo Zagreb med ett sammenlagtresultat på 3-4, etter å ha tapt 1-4 på bortebane, og vunnet 2-0 hjemme.
== Farger og klubbemblem ==
Malmö FF er kjent under kallenavnene Di blåe og Himmelsblått, og er også kjent som Skånes stolthet. Kallenavnene skyldes klubbfargene, som er himmelblå og hvit. Hjemmedrakten består av himmelblå fotballtrøye, hvite shorts og himmelblå strømper. Bortedrakten er rød- og hvitstripet trøye, sort shorts og røde strømper. Ulike alternative draktsett har vært benyttet i internasjonale turneringer, blant annet et helhvitt draktsett som ble innført på 1950-tallet, og et helsort draktsett med himmelblå og gylne kanter og tekst som ble benyttet i Europacupspill 2005.Klubbfargene har imidlertid ikke alltid vært himmelblå. Klubbens forgjenger, BK Idrott, brukte blå- og hvitstripede trøyer og hvite shorts, og dette draktsettet ble fortsatt brukt første halvår av 1910, da Malmö FF ble stiftet. Dette ble senere endret til rød- og hvitstripede trøyer og sorte shorts for å symbolisere at Malmö FF var en ny klubb, et draktsett som minner mye om dagens draktsett for bortekamper. Det nåværende himmelblå draktsettet ble innført 1920. Siden 2010 har det vært benyttet et lite skånsk flagg bak på trøyen, like under halsen.Malmö FFs klubbmerke består av et skjold med to vertikale himmelblå felt på sidene, og et vertikalt hvitt felt i midten. Under skjoldet er det skrevet «Malmö FF» med himmelblå bokstaver, og med en himmelblå stjerne under teksten. I den øvre delen av skjoldet er det et hvitt horisontalt felt over de tre vertikale feltene. På toppen av skjoldet er det fem tårn-lignende forlenginger av det hvite feltet. Det nåværende klubbemblemet ble innført på spillertrøyene på 1940-tallet.
Det var andre klubbemblemer før dette, men de ble ikke påført spillertrøyene. Mens det første klubbemblemet var i sort og hvitt, var det andre klubbemblemet rødt og hvitt i samsvar med klubbens hovedfarger mellom 1910 og 1920.I nyere tid har en gullstjerne blitt lagt til på klubbemblemet. Denne blir kun benyttet på klubbemblemene på spillernes trøyer. Stjernen brukes for å symbolisere at klubben har vunnet flere enn ti innenlandske titler. I det opprinnelige klubbemblemet var ikke klubbens navn og den himmelblå stjernen under skjoldet med; de ble lagt til senere, da klubbens leder, Eric Persson, oppdaget at personer utenlands hadde problemer med å vite hvilken by klubben kom fra, kun ved å se på klubbemblemet. På 100-årsdagen for klubben 2010, var årene 1910 og 2010 med på hver side av skjoldet, på et himmelblått band bak skjoldet.
== Supportere og rivaliserende klubber ==
Malmö FF er kjent for høy tilskueroppslutning. Gjennomsnittlig antall tilskuere for sesongen 2011 var 12 388, noe som var nest høyest i Allsvenskan i 2011 etter AIK. Fotballklubben har flere supporterklubber, hvorav den største, MFF Support, ble stiftet i 1992. MFF Support beskriver seg selv som «en idealistisk og upolitisk forening som arbeider mot vold og rasisme». I september 2011 ble Magnus Ericsson leder for MFF Support.Malmö FF har også mindre og frittstående supportergrupper, hvorav den mest framtredende er Supras Malmö, som ble stiftet i 2003 av en sammenslåing av mindre Ultrasgrupper, samt andre dedikerte fans. Navnet «Supras» er en sammenslåing av «supporter» og «ultras», hvorav ultras indikerer inspirasjon fra fankultur med røtter fra land rundt Middelhavet. Supras Malmö er den mest synlige gruppen på Swedbank Stadion, med sine bannere og flagg. En annen supportergruppe med lignende mål er Rex Scania. MFF Tifosi 96 er et nettverk supportere som står bak tifos ved spesielle begivenheter og i viktige kamper.På grunn av sine geografiske nærhet, er det pågående mindre rivalitet mellom Malmö FF og klubbene Trelleborgs FF og Landskrona BoIS, som også ligger i Skåne. Malmö FFs fremste rivaler er Helsingborgs IF, IFK Göteborg og IFK Malmö. Rivaliseringen med IFK Göteborg har pågått siden Malmö FF rykket opp i Allsvenskan på 1930-tallet, og er først og fremst geografisk, da begge lagene er fra Skåne. Rivaliseringen med IFK Göteborg er i større grad relatert til tittelfightingen klubbene imellom, da de er de to mest framgangsrike klubbene i svensk fotballhistorie, og de to eneste som har spilt i europeiske cupfinaler, IFK Göteborg i UEFA-cupen i 1982 og 1987, og Malmö FF i Serievinnercupen i 1979.Rivaliseringen med IFK Malmö er både geografisk og historisk betinget. Begge klubbene kommer fra samme by, og spilte tidlig på 1900-tallet på samme stadion. Trolig oppstod rivaliseringen da styremedlemmer i IFK Malmö i 1933 avslørte Malmö FFs brudd på Sveriges fotballforbunds amatørfotballregler, noe som bidro til spenninger mellom lagene. IFK Malmö har ikke spilt i Allsvenskan siden 1962, noe som gjør kamper mellom klubbene til en sjeldenhet.
== Stadion ==
Malmö FFs første hjemmebane var Malmö IP, som de delte med erkerivalene IFK Malmö. Laget spilte sine hjemmekamper der fra klubben ble stiftet i 1910 og fram til 1958. Stadionet eksisterer fortsatt, men med lavere tilskuerkapasitet, og benyttes av LdB FC Malmö, som tidligere var Malmö FFs avdeling for damefotball. Kapasiteten er per 2012 på 7600, men den var betraktelig høyere da Malmö FF spilte sine hjemmekamper der. Sesongen 1957, som var deres siste på Malmö IP, hadde klubben gjennomsnittlig 15 500 tilskuere på sine hjemmekamper. Klubbens tilskuerrekord på stadionet er 22 436, og ble oppnådd mot Helsingborgs IF 1. juni 1956. Stadionet anses fortsatt for å være en viktig del av klubbens historie, da det var der klubben ble stiftet, spilte sine første 47 sesonger og vant fem svenske mesterskap.Det ble bygd et nytt stadion i Malmö da Sverige var vertsland for VM i fotball i 1958, Malmö stadion. Malmö FF spilte sin første sesong på stadionet sesongen 1958, emn vant ikke svensk seriemesterskap her før i 1965. En øvre seksjon ble lagt til stadionet på 1980-tallet, og sto klar i 1992. Klubben hadde sin mest suksessfylte periode på dette stadionet, hvor de har vunnet ti av seksten svenske seriemesterskap. Stadionet hadde opprinnelig en kapasitet på 30 000, men dette ble redusert til 27 500 av hensyn til endrede sikkerhetsbestemmelser. Klubbens publikumsrekord på stadionet ble oppnådd 24. september 1967, da 29 328 så laget spille mot Helsingborgs IF.Etter seieren i Allsvenskan i 2004, ble det lagt planer for byggingen av et nytt stadion. I juli 2005 meddelte Malmö FF at byggingen av Swedbank Stadion var påbegynt. Stadionet skulle ha 18 000 sitteplasser og 6000 ståplasser. Arenaen kunne også tilpasses en kapasitet på 21 000 tilskuere, hvorav alle sitteplasser, med tanke på europacupspill, hvor ståplasser ikke er tillatte. Byggingen ble påbegynt i 2007, og stadionet var klart i 2009. Det nye stadionet ligger ved siden av Malmö Stadion. Selv om stadionet ikke var ferdigstilt, ble stadionet innviet 13. april 2009 i klubbens første hjemmekamp sesongen 2009, mot Örgryte IS, hvor Malmö FFs Labinot Harbuzi scoret første mål i det 61. minuttet av kampen. Klubben vant Allsvenskan i andre sesong i nytt stadionanlegg i 2010, da klubben slo Mjällby AIF siste kamp i sesongen, samme kamp som ny publikumsrekord ble satt med 24 148 tilskuere. Swedbank Stadion er rangert som et kategori 4-stadion av UEFA.
== Eierskap og økonomi ==
Malmö FF gikk over fra å være amatørklubb til profesjonell på slutten av 1970-tallet, under ledelse av klubbens formann Eric Persson. Malmö FF er en åpen forening, hvor årsmøtet er øverste besluttende organ. Møtet godkjenner regnskap og revisjon, velge styre og leder, samt gjør beslutninger angående inntektene. I 2010 ble Håkan Jeppsson valgt til ny leder etter Bengt Madsen. Foreningens daglige virksomhet håndteres av klubbens fungerende direktør i samråd med klubbens leder.Med en egenkapital på 109,5 millioner SEK er Malmö FF den rikeste fotballklubben i Sverige. Omsetningen for 2011, når spilleroverganger var holdt utenom, var på 194,6 millioner, som er den høyeste fram til nå. Den høyeste overgangssummen Malmö FF har fått for en spiller, er 86,2 millioner SEK, for Zlatan Ibrahimović, som ble solgt til Ajax Amsterdam i 2001. Dette er også den høyeste overgangssummen noen gang utbetalt til en svensk fotballklubb for en spiller.Malmö FFs hovedsponsorer er Elitfönster AB, BE Group, JMS Mediasystem, Svenska Spel, Sydtotal, TeliaSonera, SOVA, Mercedes-Benz og Intersport. Klubben har også en navnerettsavtale med Swedbank angående navnet Swedbank Stadion, og fire ståplassponsorer; E.ON, Carlsberg, PEAB og Sydsvenskan. Den nåværende utstyrsleverandøren, Puma, er også klubbsponsor, mens ICA er trøyesponsor.
== Malmö FF i media ==
Malmö FF har vært tema i flere filmer. De svenske fotballdokumentarene Blådårar 1 og Blådårar 2 skildrer klubben fra supportenes og spillernes perspektiv i sesongene 1997 og 2000. Blådårar 1 utspant seg i 1997, da klubben endte som tredje beste i Allsvenskan. Filmen fulgte flere personer, blant disse supporteren Lasse, fotballspilleren Anders Andersson, og klubbens tidligere styreformann Hans Cavalli-Björkman. Blådårar 2 har handling fra 2000, året etter at Malmö rykket ned til Superettan, og følger laget i kampen om opprykk til Allsvenskan. Den andre filmen fortsetter å følge supporteren Lasse, men har også stort fokus på Zlatan Ibrahimović, hans framgang, og hvordan han til slutt blir solgt til Ajax i 2001-sesongen.
Klubben har også deltatt i Mitt Hjärtas Malmö, en serie dokumentarer som omhandler Malmös historie. Blant de klipp som ble benyttet, var kamputdrag fra 1940-tallet (del 7), og kampbilder fra finalen i Serievinnercupen 1979 i München, sett fra en supporters perspektiv (del 8). Del 9 i serien omhandlet kun klubbens 100-årsjubileum i 2010.I Om Sara, en svensk dramafilm fra 2005, spiller Alexander Skarsgård den fiktive fotballstjernen Kalle Öberg, som spiller for Malmö FF.En tilbakevendende scene i den andre sesongen av komedieserien Hipphipp! omhandlet en gruppe Malmö FF-fans som synger samtidig som at de utfører sine daglige gjøremål.
== Spillerstall ==
Oppdatert 8. april 2022.
=== Utlånte spillere ===
=== Dedikerte trøyenumre ===
12 – MFF Support
== Kjente spillere ==
Kriterier for listing:
spilleren har 500 eller flere kamper sammenlagt for klubben, eller
spilleren har vunnet Guldbollen, en offisiell UEFA-pris, eller
spilleren har vært utvalgt til en av de elleve beste spillerne i den offisielle kåringen i Sydsvenska Dagbladet.
== Klubbens administrasjon ==
=== Administrasjonens ledelse ===
Per 11. april 2014
=== Trenere og støtteapparat ===
Per 27. november 2013
=== Utvalg av hovedtrenere ===
Listen under inkluderer de av klubbens hovedtrenere som har vunnet en eller flere titler med Malmö FF.
== Kilder ==
=== Fotnoter ===
=== Referanser ===
=== Litteratur ===
Smitt, Rikard (2009). Ända sedan gamla dagar-: [MFF:s jubileumsbok - 100 år]'. Malmø: Malmö FF. Libris 11844810. ISBN 978-91-633-5767-1 (sv)
Törner, Ole (2005). Malmö FF: en supporters handbok. Stockholm: Bokförlaget DN. Libris 9712913. ISBN 91-7588-683-9 (sv)
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Malmö FF – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
MFF Support – den offisielle supporterklubbens hjemmeside
Himmelriket – supporterside
MFF-Familjen - supporterside | Bengt Andersson er en svensk tidligere fotballspiller. Andersson, som var spiss, spilte tre kamper og scoret ett mål for Malmö FF i 1959/60-sesongen av Allsvenskan. | 1,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_L._Bell | 2023-02-04 | John L. Bell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske prester', 'Kategori:Britiske salmediktere', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1949', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skotter'] | John Lamberton Bell (født 20. november 1949 i Kilmarnock, Ayrshire) er en skotsk prest i Church of Scotland, salmedikter og medlem av den økumeniske bevegelsen Iona Community. Han jobber også, hovedsakelig i USA og Storbritannia, som foreleser ved teologiske seminar og offentlige forelesninger. Han er primært opptatt av menighetsfornyelse på grasrotnivå. Bell var tidigere studentaktivist.
| John Lamberton Bell (født 20. november 1949 i Kilmarnock, Ayrshire) er en skotsk prest i Church of Scotland, salmedikter og medlem av den økumeniske bevegelsen Iona Community. Han jobber også, hovedsakelig i USA og Storbritannia, som foreleser ved teologiske seminar og offentlige forelesninger. Han er primært opptatt av menighetsfornyelse på grasrotnivå. Bell var tidigere studentaktivist.
== Biografi ==
Bell studerte ved University of Glasgow da han i 1974 ble valgt til studentleder. I årene 1977-1980 var han rektor ved universitetet, da det på denne tiden var mulig for studenter å ha dette vervet.
Etter å ha vært en periode i Nederland og hatt to stillinger med ungdomsarbeid i kirken, fikk han jobb som ansvarlig for musikk og tilbedelse i Wild Goose Resource Group. I Church of Scotland har han hatt sentrale verv innen salme- og gudstjenestearbeid. Han var også sentral i arbeidet med den skotske salmeboken som kom i 2004. I 1999 ble han æresmedlem av den presbyterianske kirken i Canada og han fikk et «fellowship» fra Royal School of Church Music. I 2002 fikk han et æresdoktorat fra University of Glasgow.
Sammen med Graham Maule har Bell produsert flere innspillinger av egne sanger og han har også publisert to samlinger med salmer fra den verdensvide kirke. Han har også flere ganger presentert religiøs musikk fra hele verden på BBC. Sangene hans har blitt oversatt til flere språk.
I den norske salmeboken Norsk salmebok 2013 er han representert med sju salmer:
Nr. 104 I et skur ved Betlehem 1987, oversatt av Hans-Olav Mørk 1999
Nr. 214 Han sto opp før dagen demret 1988, oversatt av Sven Aasmundtveit 1999
Nr. 302 All skapnings Herre, Allmakts Gud 1993, oversatt av Hans-Olav Mørk 2005, 2011 1987
Nr. 329 Sjå, den som bur i livd hjå Gud 1993, oversatt av Hans Johan Sagrusten 2000
Nr. 433 Da Herren kom til denne jord 1987, oversatt av Hans-Olav Mørk 2000
Nr. 434 Det er navnet ditt jeg roper 1987, oversatt av Hans-Olav Mørk 1999
Nr. 459 Gud er din hvile 1997, oversatt av Jan Terje Christoffersen 2000
== Utvalgt bibliografi ==
And the Crowd Is Still Hungry (1978), ISBN 0-85261-154-4
Songs of the Incarnation (1984), ISBN 0-9501351-8-6
Poverty, Chastity and Obedience: A Vocation for Today (1985), ISBN 0-947988-00-9
Eh... Jesus... Yes, Peter...? (1987–90)
Heaven Shall Not Wait: Wild Goose Songs Vol. 1 (1987), ISBN 0-947988-20-3
Enemy Of Apathy: Wild Goose Songs Vol. 2 (1988), ISBN 0-947988-31-9
Love From Below: Wild Goose Songs Vol. 3 (1990), ISBN 0-947988-43-2
Wild Goose Prints (1990), ISBN 0-947988-41-6
Innkeepers and Light Sleepers: Seventeen New Songs for Christmas (1992), ISBN 0-947988-47-5
Psalms of Patience, Protest and Praise (1993), ISBN 0-947988-56-4
Wrestle and Fight and Pray (1993), ISBN 0-7152-0681-8
Come All You People: Shorter Songs for Worship from the Iona Community (1994), ISBN 0-947988-68-8
He Was in the World: Meditations for Public Worship (1995), ISBN 0-947988-70-X
The Courage to Say No: Twenty-three Songs for Lent and Easter (1996), ISBN 0-947988-78-5
States of Bliss and Yearning: The Marks and Means of Authentic Christian Spirituality (1998), ISBN 1-901557-07-3
There Is One Among Us: Shorter Songs for Worship (1998), ISBN 1-901557-10-3
Jesus and Peter: A Book of Unrecorded Dialogues (1999), ISBN 1-901557-17-0
The Singing Thing: A Case for Congregational Song (2000), ISBN 1-901557-28-6
One Is the Body: Songs of Unity and Diversity (2002), ISBN 1-901557-35-9
Hard Words for Interesting Times: Biblical Texts in Contemporary Contexts (2003), ISBN 1-901557-75-8
I Will Not Sing Alone: Songs For The Seasons Of Love (2004), ISBN 1-901557-91
The Singing Thing Too: Enabling Congregations To Sing (2007), ISBN 978-1-905010-32-5
Thinking Out Loud: Collected Scripts From Radio 4's 'Thought For The Day' (2008), ISBN 978-1-905010-41-7
We Walk His Way: Shorter Songs For Worship (2008), ISBN 978-1-905010-55-4
Ten Things They Never Told Me About Jesus: A Beginner's Guide To a Larger Christ (2009), ISBN 978-1-905010-60-8
== Eksterne lenker ==
Biografisk intervju. | John Lamberton Bell (født 20. november 1949 i Kilmarnock, Ayrshire) er en skotsk prest i Church of Scotland, salmedikter og medlem av den økumeniske bevegelsen Iona Community. | 1,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kupe | 2023-02-04 | Kupe | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Legender', 'Kategori:Newzealandsk kultur', 'Kategori:Oppdagere'] | Kupe var i henhold til mange maorisamfunns mytologi den polynesiske oppdageren som i det 10. århundre ble den første som nådde Aotearoa/New Zealand.
Det er mange versjoner av fortellingen, og detaljene varierer fra stamme til stamme. I det som anses å være den klassiske versjonen var Kupe en stor stammeleder fra Hawaiki (en) som nådde New Zealand i år 925. Han druknet sin fetter Hoturapa under en fisketur på havet og kidnappet kona hans, Kuramarotini, som han deretter flyktet med i hennes store kano, «Matahourua». Under flukten kjempet de mot sjømonstre og demoner inkludert den store blekkspruten «Te Wheke-a-Muturangi», og til slutt havnet de i New Zealand. Noe senere reiste Kupe tilbake til Hawaiki og rapporterte om sine opplevelser og oppdagelser. Han var i stand til å overbevise andre om å emigrere sammen med ham til det nylig oppdagede landet.
Det er en viss vitenskapelig debatt omkring Kupe. Senere versjoner av legenden skiller seg betydelig fra de eldste. Den såkalte klassiske versjonen ovenfor stemmer overens med Stephenson Percy Smith (en)s overlevering, en newzealandsk etnolog fra 1800-tallet. Hans versjon gir ganske nøyaktige detaljer om ankomstdatoen i New Zealand eller de stedene der Kupe bodde, og plasserer Kupe flere hundre år før ankomsten av andre polynesiske bosettere til New Zealand.
Ifølge legendene fra Whanganui- og Taranaki-regionene var Kupe eksplisitt en samtid av Turi fra Aotea-kanoen. I andre tradisjoner nådde Kupe New Zealand i andre kanoer, for eksempel i Tainui Waka- eller Tākitimu Waka, rundt år 1400.
Om emnet sa forsker Davis Simmons:
Et søk etter kilder for det jeg nå kaller New Zealands Store Mysterium, legenden om Kupe, Toi og Den store flåen, gir fantastiske resultater. De eksisterer ikke i denne formen i de eldgamle opptegnelsene, og heller ikke i de offisielle talene og talene (whaikōrero) til de lærde maoriene. Deler av den kan bli funnet. Kupe var og er kjent fra historien til Hokianga havn, Waikato, østkysten og Sørøya, men forfedrenes historier stemmer ikke overens med de som ble gitt av S. Percy Smith. Hans fortelling er en blanding av tradisjoner fra forskjellige stammer. Med andre ord, hele tradisjonen som ble presentert for Smith er et produkt av en europeer (pākehā), ikke av maori. Tilsvarende gjelder historien om Toi og Whatonga og deres påståtte kanoløp, som sies å ha ført til bosetningen av New Zealand. Denne historien, som registrert av Smith, kan bare spores tilbake til en enkelt maori, og lærde fra stammen hans nevnte aldri en slik legende, og en slik historie ble heller ikke husket under noen seremoni. De opprinnelige kanoene til individuelle stammer er velkjente i de respektive stammene, men ingen av disse tradisjonene nevner, som Smith gjør, en flåte med seks havgående kanoer som skal ha landet samtidig i Raiatea. The New Zealand Mystery forblir uløst.
| Kupe var i henhold til mange maorisamfunns mytologi den polynesiske oppdageren som i det 10. århundre ble den første som nådde Aotearoa/New Zealand.
Det er mange versjoner av fortellingen, og detaljene varierer fra stamme til stamme. I det som anses å være den klassiske versjonen var Kupe en stor stammeleder fra Hawaiki (en) som nådde New Zealand i år 925. Han druknet sin fetter Hoturapa under en fisketur på havet og kidnappet kona hans, Kuramarotini, som han deretter flyktet med i hennes store kano, «Matahourua». Under flukten kjempet de mot sjømonstre og demoner inkludert den store blekkspruten «Te Wheke-a-Muturangi», og til slutt havnet de i New Zealand. Noe senere reiste Kupe tilbake til Hawaiki og rapporterte om sine opplevelser og oppdagelser. Han var i stand til å overbevise andre om å emigrere sammen med ham til det nylig oppdagede landet.
Det er en viss vitenskapelig debatt omkring Kupe. Senere versjoner av legenden skiller seg betydelig fra de eldste. Den såkalte klassiske versjonen ovenfor stemmer overens med Stephenson Percy Smith (en)s overlevering, en newzealandsk etnolog fra 1800-tallet. Hans versjon gir ganske nøyaktige detaljer om ankomstdatoen i New Zealand eller de stedene der Kupe bodde, og plasserer Kupe flere hundre år før ankomsten av andre polynesiske bosettere til New Zealand.
Ifølge legendene fra Whanganui- og Taranaki-regionene var Kupe eksplisitt en samtid av Turi fra Aotea-kanoen. I andre tradisjoner nådde Kupe New Zealand i andre kanoer, for eksempel i Tainui Waka- eller Tākitimu Waka, rundt år 1400.
Om emnet sa forsker Davis Simmons:
Et søk etter kilder for det jeg nå kaller New Zealands Store Mysterium, legenden om Kupe, Toi og Den store flåen, gir fantastiske resultater. De eksisterer ikke i denne formen i de eldgamle opptegnelsene, og heller ikke i de offisielle talene og talene (whaikōrero) til de lærde maoriene. Deler av den kan bli funnet. Kupe var og er kjent fra historien til Hokianga havn, Waikato, østkysten og Sørøya, men forfedrenes historier stemmer ikke overens med de som ble gitt av S. Percy Smith. Hans fortelling er en blanding av tradisjoner fra forskjellige stammer. Med andre ord, hele tradisjonen som ble presentert for Smith er et produkt av en europeer (pākehā), ikke av maori. Tilsvarende gjelder historien om Toi og Whatonga og deres påståtte kanoløp, som sies å ha ført til bosetningen av New Zealand. Denne historien, som registrert av Smith, kan bare spores tilbake til en enkelt maori, og lærde fra stammen hans nevnte aldri en slik legende, og en slik historie ble heller ikke husket under noen seremoni. De opprinnelige kanoene til individuelle stammer er velkjente i de respektive stammene, men ingen av disse tradisjonene nevner, som Smith gjør, en flåte med seks havgående kanoer som skal ha landet samtidig i Raiatea. The New Zealand Mystery forblir uløst.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Himiona Kaamira: «The Story of Kupe», gjengitt i:The Journal of the Polynesian Society. Volume 66, No. 3, 1957, ISSN 0032-4000, side 232–248 (engelsk), Lenke – oversatt av Bruce Biggs. | Kupe var i henhold til mange maorisamfunns mytologi den polynesiske oppdageren som i det 10. århundre ble den første som nådde Aotearoa/New Zealand. | 1,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stig_Bornhager | 2023-02-04 | Stig Bornhager | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fødsler i 1936', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lund', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Stig Gustav Allan Bornhager (født 24. februar 1936 i Lund) er en svensk tidligere fotballspiller. Bornhager, som var spiss, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 1956 til 1958.
| Stig Gustav Allan Bornhager (født 24. februar 1936 i Lund) er en svensk tidligere fotballspiller. Bornhager, som var spiss, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan fra 1956 til 1958.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | | fsted = Lund, Sverige | 1,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/For_More_Than_Only_Tonight | 2023-02-04 | For More Than Only Tonight | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikkalbum fra 2013', 'Kategori:Stephen Ackles-album'] | For More Than Only Tonight er et musikkalbum med Stephen Ackles, utgitt i 2013.
| For More Than Only Tonight er et musikkalbum med Stephen Ackles, utgitt i 2013.
== Sporliste ==
«Thinkin´ It Over» (Shawn Harvey)
«For More Than Only Tonight» (Stephen Ackles)
«Love Is Cruel» (Langefors)
«Time In a Bottle» (Jim Croce)
«Don´t Deceive Me» (Chuck Willis)
«Betina» (Larry Campbell)
«Redneckin´ Lovemakin´ Night» (Troy Seals/Max D. Barnes)
«In My Way» (Fred Wise/Ben Weisman)
«Lost Again» (Stephen Ackles/Kyrre Mosleth)
«Hey You» (Stephen Ackles/Hans Uleberg)
«Just When» (Alan Rhody/Bill Caswell)
«I´m On The Loose» (Shane/Cody)
«Satan» (Harley Hatcher/Paul Wibier)
== Medvirkende ==
=== Musikere ===
Stephen Ackles - sang, produsent
Dagfin Hjort Hovind - gitarer, perkusjon, munnspill, kor, tekniker
Lars Nygaard - bass
Frank Runar Gansmo - kontrabass/el-bass
Espen Sannerud - piano, orgel
Geir Digernes - trommer, perkusjon
Milutin Petrovic - timpani
Joachim Svendsen - gitar
Liv Leiva - kor
Lasse Saurbrey - kor
Bjørge Verbaan - piano, kor
=== Øvrige ===
Andilon Lensen - produsent
Maarten Tap - tekniker
Wim Bult - mastering
Alexandra Ezhno - fotograf
Kenneth Dokkeberg - coverdesign | For More Than Only Tonight er et musikkalbum med Stephen Ackles, utgitt i 2013. | 1,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Love_Thing_(video) | 2023-02-04 | Love Thing (video) | ['Kategori:Artikler som bør flettes', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Tina Turner-videoer'] | Love Thing er en video med Tina Turner som ble gitt ut i 1991. Videoen inneholder musikkvideoen til Love Thing som ble regissert av Michael Bay.
| Love Thing er en video med Tina Turner som ble gitt ut i 1991. Videoen inneholder musikkvideoen til Love Thing som ble regissert av Michael Bay.
== Sporliste ==
«Love Thing» - 4.28 | Love Thing er en video med Tina Turner som ble gitt ut i 1991. Videoen inneholder musikkvideoen til Love Thing som ble regissert av Michael Bay. | 1,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Esben_Lunde_Larsen | 2023-02-04 | Esben Lunde Larsen | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske forskningsministre', 'Kategori:Danske matvareministre', 'Kategori:Danske miljøvernministre', 'Kategori:Danske teologer', 'Kategori:Folketingsmedlemmer fra Venstre (Danmark)', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Skjern', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Venstre-ministre (Danmark)'] | Esben Lunde Larsen (født 1978) er en dansk politiker (V) og teolog. Han var Danmarks utdannelses- og forskningsminister fra 2015 til 2016 og miljøvern- og matvareminister fra 2016 til 2018.
Han var innvalgt i Folketinget fra Vestjyllands storkrets fra 2011 til 2018, da han frasa seg mandatet. Han har også vært viseborgermester i Ringkøbing-Skjern kommune fra 2010 til 2013.Han studerte først fire år ved Misjonshøgskolen i Stavanger og fortsatte så ved Københavns Universitet, der han ble cand.theol. i 2008. Han tok ph.d.-graden i 2012 med en avhandling om N.F.S. Grundtvigs syn på åndsfrihet. Han har hatt en forskerstilling ved Aarhus Universitet. I 2018 gikk ut han ut av politikken, da han fikk en stilling ved forskningsstiftelsen World Resources Institute i Washington, D.C.Han vokste opp på gård i Stauning ved Skjern i Vestjylland. | Esben Lunde Larsen (født 1978) er en dansk politiker (V) og teolog. Han var Danmarks utdannelses- og forskningsminister fra 2015 til 2016 og miljøvern- og matvareminister fra 2016 til 2018.
Han var innvalgt i Folketinget fra Vestjyllands storkrets fra 2011 til 2018, da han frasa seg mandatet. Han har også vært viseborgermester i Ringkøbing-Skjern kommune fra 2010 til 2013.Han studerte først fire år ved Misjonshøgskolen i Stavanger og fortsatte så ved Københavns Universitet, der han ble cand.theol. i 2008. Han tok ph.d.-graden i 2012 med en avhandling om N.F.S. Grundtvigs syn på åndsfrihet. Han har hatt en forskerstilling ved Aarhus Universitet. I 2018 gikk ut han ut av politikken, da han fikk en stilling ved forskningsstiftelsen World Resources Institute i Washington, D.C.Han vokste opp på gård i Stauning ved Skjern i Vestjylland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
(en) Esben Lunde Larsen hos Europarådets parlamentarikerforsamling
(da) Esben Lunde Larsen hos Folketinget | Esben Lunde Larsen (født 1978) er en dansk politiker (V) og teolog. Han var Danmarks utdannelses- og forskningsminister fra 2015 til 2016 og miljøvern- og matvareminister fra 2016 til 2018. | 1,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gravhaug_(Nordre_Lunde) | 2023-02-04 | Gravhaug (Nordre Lunde) | ['Kategori:10,0°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Nordre Land', 'Kategori:Gravhauger i Norge', 'Kategori:Kulturminner i Nordre Land', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Torpa'] | Gravhaugen ved Nordre Lunde er et gravfunn på Vest-Torpa i Nordre Land kommune.
Gravhaugen ligger umiddelbart inntil fylkesvei 194, og ble utgravd i forbindelse med at deler av haugen ble fjernet under veibyggingen. Gravhaugen er en rundhaug med målene 11 meter diameter og høyde 1,25 meter. Gravhaugen inneholdt en kvinnegrav og er datert til romersk jernalder (1–400 e.Kr.).Det er registrert 12 funn fra gravhaugen, herunder to bronsespenner (hvorav en spenne med solsymbol), bronsepinsett, bronsenål, 15 ravperler fra Østersjøen, én mosaikkperle antatt fra svartehavsområdet, om lag 75 glassperler i ulike farver, jernøks, nøkkel, vevskje, samt skår av leirkar og stykker av vevet ull og filt. | Gravhaugen ved Nordre Lunde er et gravfunn på Vest-Torpa i Nordre Land kommune.
Gravhaugen ligger umiddelbart inntil fylkesvei 194, og ble utgravd i forbindelse med at deler av haugen ble fjernet under veibyggingen. Gravhaugen er en rundhaug med målene 11 meter diameter og høyde 1,25 meter. Gravhaugen inneholdt en kvinnegrav og er datert til romersk jernalder (1–400 e.Kr.).Det er registrert 12 funn fra gravhaugen, herunder to bronsespenner (hvorav en spenne med solsymbol), bronsepinsett, bronsenål, 15 ravperler fra Østersjøen, én mosaikkperle antatt fra svartehavsområdet, om lag 75 glassperler i ulike farver, jernøks, nøkkel, vevskje, samt skår av leirkar og stykker av vevet ull og filt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Gravhaug (Nordre Lunde)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Gravhaugen ved Nordre Lunde er et gravfunn på Vest-Torpa i Nordre Land kommune. | 1,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asgaut | 2023-02-04 | Asgaut | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mannsnavn', 'Kategori:Navn med norrøn opprinnelse'] | Asgaut er et sjeldent norsk mannsnavn.
| Asgaut er et sjeldent norsk mannsnavn.
== Etymologi ==
Asgaut har opprinnelse i det norrøne navnet Ásgautr, dannet av áss, «gud», og gautr, «gøter».
Asgut var en gammeldansk form av navnet, og Asgot og Asgut var gammelsvenske former.
Asgaut har gitt opprinnelse til etternavnet Asgautsen.
== Utbredelse ==
Osgot eller Osgeat er kjent brukt i England fra 800-tallet til 1000-tallet. Ásgautr er blant de tjue mest bruke navene i nordiske runeinnskrifter fra vikingtiden, så navnet var sannsynligvis mye brukt. Navnet ble oftest skrevet ᚨᛊᚲᚢᛏᚱᚨᛊᚲᚢᛏᚱ (askutr). Navnet er også kjent brukt i Norge på 1300-tallet.
Asguat har tradisjonelt vært mest brukt på Sørlandet og i Rogaland, senere også på Østlandet.
Asgaut er i dag et sjeldent navn, og er ikke brukt utenfor Norge.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til mannsnavnet Asgaut og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listen er ordnet kronologisk etter fødselsår.
Asgaut av Oslo, første biskop av Oslo, virksom rundt 1060-1070
Asgaut Olsen Regelstad (1761–1847), norsk gårdbruker og eidsvollsmann
Asgaut Steinnes (1892–1973), norsk historiker
Asgaut Viste (født 1947), norsk professor i kirurgi
Asgaut Bakken (født 1973), norsk festivaldirektør
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Asgaut
(en) Think Baby Names: Asgaut | Asgaut er et sjeldent norsk mannsnavn. | 1,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8ndeledelva | 2023-02-04 | Søndeledelva | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Agder', 'Kategori:Gjerstads geografi', 'Kategori:Risørs geografi'] | Søndeledelva er ei elv i Risør og Gjerstad kommuner i Agder. Den renner fra Gjerstadvatnet (31 moh.) til Søndeledfjorden, og består av en rekke små innsjøer med korte elvestrekninger mellom. Elva, som er hovedelva i Gjerstadvassdraget, er 11,6 km lang (49,0 km regnet fra kildene på Solhomfjell i Telemark), og har et nedbørfelt på 369,78 km². Middelvannføringen ved munningen er 8,61 m³/s.Gjerstadvassdraget ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.
| Søndeledelva er ei elv i Risør og Gjerstad kommuner i Agder. Den renner fra Gjerstadvatnet (31 moh.) til Søndeledfjorden, og består av en rekke små innsjøer med korte elvestrekninger mellom. Elva, som er hovedelva i Gjerstadvassdraget, er 11,6 km lang (49,0 km regnet fra kildene på Solhomfjell i Telemark), og har et nedbørfelt på 369,78 km². Middelvannføringen ved munningen er 8,61 m³/s.Gjerstadvassdraget ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Langvatn på Solhomfjell | 1,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gjerstadvassdraget | 2023-02-04 | Gjerstadvassdraget | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drangedals geografi', 'Kategori:Gjerstads geografi', 'Kategori:Nedbørfelt til Skagerrak', 'Kategori:Nissedals geografi', 'Kategori:Risørs geografi', 'Kategori:Vassdrag i Norge', 'Kategori:Vegårsheis geografi'] | Gjerstadvassdraget er et vassdrag i Agder, deler av vassdragets nedbørfelt strekker seg inn i Vestfold og Telemark. Det har sine fjerneste kilder på Solhornfjell og munner ut som Søndeledelva i Søndeledfjorden ved Risør. Lengden er 49,0 km regnet fra kildene på Solhomfjell i Telemark, og det har et nedbørfelt på 369,78 km². Middelvannføringen ved munningen er 8,61 m³/s.Det drives tre kraftverk i Gjerstadvassdraget, Verket fra 1917, Stifoss fra 1939 og Søndeled fra 1956. Vassdraget ble i 1973 vernet mot videre kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag. | Gjerstadvassdraget er et vassdrag i Agder, deler av vassdragets nedbørfelt strekker seg inn i Vestfold og Telemark. Det har sine fjerneste kilder på Solhornfjell og munner ut som Søndeledelva i Søndeledfjorden ved Risør. Lengden er 49,0 km regnet fra kildene på Solhomfjell i Telemark, og det har et nedbørfelt på 369,78 km². Middelvannføringen ved munningen er 8,61 m³/s.Det drives tre kraftverk i Gjerstadvassdraget, Verket fra 1917, Stifoss fra 1939 og Søndeled fra 1956. Vassdraget ble i 1973 vernet mot videre kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.
== Elver ==
Søndeledelva – i Søndeledfjorden fra nord, ved Søndeled
Haugelva – i Søndeledelva fra nord nedenfor Stifoss kraftverk
Svartelva – i Vasstøvannet fra øst nedenfor Eikeland Verk kraftverk
Egdelva – i Gjerstadvatnet fra vest, 1 km sørvest for Gjerstad
Storelva – i Gjerstadvatnet fra nord, ved Gjerstad
Auslandselva (Kilbuelva) – 1 km nordøst for Gjerstad, fra øst
Solemselva – i Lundvatn fra vest
Meåna – i Lundvatn fra nord
Fjosbuelva – 1 km nord for Lundvatn, fra nordvest
Fisketjernelva – 1 km nord for Lundvatn, fra nordøst
Vehuselva – i Solemselva fra vest
== Referanser == | | munning = Søndeledfjorden | 1,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rundt_Kap_det_gode_H%C3%A5p:_Vers_fra_sj%C3%B8en | 2023-02-04 | Rundt Kap det gode Håp: Vers fra sjøen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1922', 'Kategori:Nordahl Grieg', 'Kategori:Norske dikt'] | Rundt Kap det gode Haab : vers fra sjøen er en diktsamling av Nordahl Grieg, gitt ut i Kristiania i 1922, på forlaget Gyldendal. Samlingen var Griegs debut. Den fikk gode kritikker og kom i to opplag. Boken henter sine motiver fra et lasteskips ferd fra Europa til Australia og tilbake, og er basert på Nordahl Griegs egne erfaringer som lettmatros i 1920.
| Rundt Kap det gode Haab : vers fra sjøen er en diktsamling av Nordahl Grieg, gitt ut i Kristiania i 1922, på forlaget Gyldendal. Samlingen var Griegs debut. Den fikk gode kritikker og kom i to opplag. Boken henter sine motiver fra et lasteskips ferd fra Europa til Australia og tilbake, og er basert på Nordahl Griegs egne erfaringer som lettmatros i 1920.
===== Historikk =====
Brorparten av diktene ble skrevet mens Nordahl Grieg var om bord på lasteskipet «Henrik Ibsen» hvor han arbeidet som lettmatros. Grieg mønstret på etter examen artium, 17 år gammel, et relativt vanlig valg for unge gutter fra Bergen, også fra det borgerskapet han tilhørte. Tilbake fra sjøen overlot han diktene til sin bror, forleggeren Harald Grieg, som da ledet det danske forlagshuset Gyldendals norske avdeling. Han ønsket å gi dem ut, men forsikret seg om diktenes kvalitet gjennom en pseudonym vurdering fra forlagets hovedkonsulent, kritikeren Carl Nærup. Nærup mente diktene var gode, men ville ha flere. Nordahl Grieg ferdigstilte samlingen høsten 1921 og våren 1922, før samlingen kom ut høsten 1922. Boken fikk gode anmeldelser, og ble omtalt i minst 12 aviser.
===== Boken =====
Samlingen er i sin helhet formet med reisen som det strukturerende prinsipp. Den er delt i tre deler. Første del inneholder diktet Rundt Kap det gode Haab, som er en skildring av drømmer og forventninger en kan gjøre seg om reisen i forkant. Disse forventningene settes opp mot med den vante og grå hverdagen dikter-jeget kjenner så alt for godt.
Den andre delen er bokens hoveddel og skildrer livet ombord i en lastebåt på vei fra Europa til sørlige strøk. Enkelte av diktene har fått stedsangivelser, f.eks. diktet Sol og storm, som har undertittelen 40 ° sydlig bredde, mens andre skildrer livet ombord i båten mer generelt. Grieg vier seg til alle sider av sjømennenes liv, deres arbeid, sosiale forhold, personligheter som utmerker seg, men også skildringer av tøft vær og andre mer naturorienterte skildringer av livet til sjøs.
Samlingens tredje del inneholder diktet Skibslisten, som tar utgangspunkt i en liste over skipsnavn og hvor de befant seg, slik en på Griegs tid fant i aviser. Listen ansporer dikt-jegets fantasi og vekker minnene om livet på havet.
Samlingen er et helhjertet forsøk på å gjøre sjømannslivet til godt diktstoff, å vise frem dets monotoni, dets eventyr, dets aktverdige og mindre aktverdige sider. Rundt Kap det gode Haab var inspirert av Rudyard Kiplings dikting, både i sitt eventyrlystne innhold og i den enkle og til tider energiske formen. Diktene henter sitt ordforråd fra sjøens hverdag, og språket er ikke særlig høytidelig eller høystemt, selv om følelsene og erfaringene det skal formidle noen ganger er kraftige. Sigurd Hoel skrev i sin anmeldelse at «Den unge digter blotter intet sønderrevet sind, han lider ikke av verdenssmerte, han beskuer ikke i dyster vellyst sit eget stormfulle indre [...] Han har sat sig en begrænset opgave og løst den».Rundt Kap det gode Haab er et tydelig ungdomsverk, men samlingen slår an tonen for flere trekk som skulle prege Nordahl Griegs videre forfatterskap. Sjøfarten skulle bli særlig viktig i teaterstykket Vår ære og vår makt fra 1935. Den eventyrlysten som kommer til uttrykk i debutsamlingen skulle også prege resten av forfatterskapet. Nordahl Grieg er blant de mest internasjonalt orienterte forfatterne i norsk litteratur. Samtidig har Griegs forfatterskap en klar og tydelig norsk patriotisk tendens, noe som også kommer tydelig til syne i diktet Flagget. Når det gjelder Griegs politiske orientering, så skulle det ta lang tid før han ble virkelig radikalisert, likevel finner vi kimen til en radikal dikting i det sjømannkollektivet dikter-jeget definerer seg som del av, om enn det er få spor av noen veldig kritisk klasseanalyse i diktene.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Grieg, Nordahl (1902-1943) (1922). Rundt Kap det gode haab: vers fra sjøen. Kristiania: Gyldendal. s. kopi av førsteutgaven i Bokhylla hos Nasjonalbiblioteket.
Rundt Kap det gode Haab", i fulltekst; EPUB, mobi og nettversjon hos Bergen Offentlige Bibliotek. | Rundt Kap det gode Haab : vers fra sjøen er en diktsamling av Nordahl Grieg, gitt ut i Kristiania i 1922, på forlaget Gyldendal. Samlingen var Griegs debut. | 1,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Asmodeus | 2023-02-04 | Asmodeus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Guddommer', 'Kategori:Iranistikk', 'Kategori:Jødisk mytologi'] | Asmodeus eller Asmodaios (avestisk Aeshema, Ashmedai eller Ashmadai, gresk 'Aσμοδαὶος, hebraisk אַשְמְדּאָי, ʾAšmədʾāy, latin Asmodeus) er en persisk vredesgud og ond ånd i det jødiske skriftet Tobits bok (3,8; 6,14 flg.; 8,3). Asmodeus drepte den unge Saras ektemann på bryllupsnatta, men engelen Rafael grep inn og fengslet Asmodeus. Asmodaios spiller en rolle også i den jødiske litteraturen siden, likeså i folkelige skuespill i middelalderen i det kristne Europa. I kristendommen har Asmodeus blitt fremstilt som demon for vrede og vellyst, en skikkelse som ifølge legenden hjalp Salomo å bygge tempelet i Jerusalem. Han fremstilles vanligvis som ånden som skaper strid mellom ektemaker.
| Asmodeus eller Asmodaios (avestisk Aeshema, Ashmedai eller Ashmadai, gresk 'Aσμοδαὶος, hebraisk אַשְמְדּאָי, ʾAšmədʾāy, latin Asmodeus) er en persisk vredesgud og ond ånd i det jødiske skriftet Tobits bok (3,8; 6,14 flg.; 8,3). Asmodeus drepte den unge Saras ektemann på bryllupsnatta, men engelen Rafael grep inn og fengslet Asmodeus. Asmodaios spiller en rolle også i den jødiske litteraturen siden, likeså i folkelige skuespill i middelalderen i det kristne Europa. I kristendommen har Asmodeus blitt fremstilt som demon for vrede og vellyst, en skikkelse som ifølge legenden hjalp Salomo å bygge tempelet i Jerusalem. Han fremstilles vanligvis som ånden som skaper strid mellom ektemaker.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Asmodeus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Asmodai, en ond ånd i persisk, jødisk og kristen mytologi, i Compendium rarissimum totius Artis Magicae, et verk om [[demoner og magi, i en utgave med tekst på tysk og latin fra ca. 1775]] | 1,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Angelina_Jolie | 2023-02-04 | Angelina Jolie | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmprodusenter fra USA', 'Kategori:Fødsler 4. juni', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Oscar-vinnere (birolle)', 'Kategori:Pages using div col with unknown parameters', 'Kategori:Personer fra Los Angeles', 'Kategori:Personer fra USA av fransk opphav', 'Kategori:Regissører fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skuespillere fra USA'] | Angelina Jolie (født Angelina Jolie Voight 4. juni 1975 i Los Angeles) er en amerikansk skuespiller, filmskaper og filantrop. Hun har vunnet én Oscar, to Screen Actors Guild-priser og tre Golden Globe-priser, og er blant de best betalte skuespillerne i Hollywood.Jolie er datter av skuespillerne Jon Voight og Marcheline Bertrand. Hun hadde sin filmdebut da hun var barn i To jokere og en dame (1982), der hun spilte mot Voight. Jolie jobbet i flere år som profesjonell modell i London, New York og Los Angeles. Hun har gjennomført teaterutdannelse ved Lee Strasberg Theatre Institute.
Jolies skuespillerkarriere startet med lavbudsjettsfilmen Cyborg 2 (1993), før hun fikk sin første hovedrolle i en større produksjon i Hackers (1995). Hun spilte hovedrollen i de kritikerroste biografiske TV-filmene George Wallace (1997) og Gia (1998). Jolie vant Oscar for beste kvinnelige birolle for rolletolkningen sin i dramafilmen Stjålne år (1999).
Jolie hadde suksess med rollen som Lara Croft i Lara Croft: Tomb Raider (2001) og spilte deretter i actionfilmer som Mr. & Mrs. Smith (2005), Wanted (2008) og Salt (2010). Hun ble kritikerrost for rolletolkningene sine i dramafilmene A Mighty Heart (2007) og Changeling (2008), der hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sistnevnte. På 2010-tallet regisserte og produserte hun krigsdramaene In the Land of Blood and Honey (2011) og Unbroken (2014). Hun hadde sin største kommersielle suksess med Disney-filmen Maleficent (2014).Jolie er også kjent for sitt humanitære arbeid for FNs høykommissær for flyktninger. Hun ble utnevnt til kommandørdame (DCMG) av den britiske Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden i 2014. Jolie er skilt fra skuespillerne Jonny Lee Miller og Billy Bob Thornton. Hun var gift med skuespilleren Brad Pitt, som hun har seks barn med, tre av dem er adopterte.
| Angelina Jolie (født Angelina Jolie Voight 4. juni 1975 i Los Angeles) er en amerikansk skuespiller, filmskaper og filantrop. Hun har vunnet én Oscar, to Screen Actors Guild-priser og tre Golden Globe-priser, og er blant de best betalte skuespillerne i Hollywood.Jolie er datter av skuespillerne Jon Voight og Marcheline Bertrand. Hun hadde sin filmdebut da hun var barn i To jokere og en dame (1982), der hun spilte mot Voight. Jolie jobbet i flere år som profesjonell modell i London, New York og Los Angeles. Hun har gjennomført teaterutdannelse ved Lee Strasberg Theatre Institute.
Jolies skuespillerkarriere startet med lavbudsjettsfilmen Cyborg 2 (1993), før hun fikk sin første hovedrolle i en større produksjon i Hackers (1995). Hun spilte hovedrollen i de kritikerroste biografiske TV-filmene George Wallace (1997) og Gia (1998). Jolie vant Oscar for beste kvinnelige birolle for rolletolkningen sin i dramafilmen Stjålne år (1999).
Jolie hadde suksess med rollen som Lara Croft i Lara Croft: Tomb Raider (2001) og spilte deretter i actionfilmer som Mr. & Mrs. Smith (2005), Wanted (2008) og Salt (2010). Hun ble kritikerrost for rolletolkningene sine i dramafilmene A Mighty Heart (2007) og Changeling (2008), der hun ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sistnevnte. På 2010-tallet regisserte og produserte hun krigsdramaene In the Land of Blood and Honey (2011) og Unbroken (2014). Hun hadde sin største kommersielle suksess med Disney-filmen Maleficent (2014).Jolie er også kjent for sitt humanitære arbeid for FNs høykommissær for flyktninger. Hun ble utnevnt til kommandørdame (DCMG) av den britiske Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden i 2014. Jolie er skilt fra skuespillerne Jonny Lee Miller og Billy Bob Thornton. Hun var gift med skuespilleren Brad Pitt, som hun har seks barn med, tre av dem er adopterte.
== Barn ==
Jolie har totalt seks barn med Brad Pitt. Tre av barna er adopterte: Maddox Chivan (født 5. august 2001), fra Kambodsja, Zahara Marley (født 8. januar 2005), fra Etiopia, og Pax Thien (født 29. november 2003), fra Vietnam. Jolie adopterte alle barna alene, men de ble senere også adoptert av Pitt.Jolie og Pitt reiste til Namibia da hun skulle føde deres første biologiske barn, i et forsøk på å unnslippe medieoppmerksomheten rundt forholdet deres. Den 27. mai 2006 fødte Jolie en datter, Shiloh Nouvel, i Swakopmund. Paret solge de første bildene av Shiloh gjennom bildebyrået Getty Images, slik at pengene kunne gå til veldedighet, i stedet for at paparazzier skulle få de verdifulle bildene. People og Hello! kjøpte de nordamerikanske og britiske rettighetene til bildene, for henholdsvis 4,1 og 3,5 millioner dollar, noe som da var et rekordhøyt beløp for kjendisbilder. Pengene ble donert til UNICEF.Jolie bekreftet at hun var gravid med tvillinger på Cannes filmfestival i mai 2008. Journalister og fotografer slo leir utenfor kystsykehuset i Nice i Frankrike de to ukene Jolie var innlagt i forbindelse med fødselen. Hun fødte en sønn, Knox Léon, og en datter, Vivienne Marcheline, 12. juli 2008. De første bildene av tvillingene skal ha blitt solgt til People og Hello! for 14 millioner dollar. Pengene ble donert til Jolie-Pitt Foundation.
== Filmografi (utvalg) ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Angelina Jolie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Angelina Jolie – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Angelina Jolie på Internet Movie Database
(no) Angelina Jolie hos Filmfront
(sv) Angelina Jolie i Svensk Filmdatabas
(da) Angelina Jolie på Filmdatabasen
(da) Angelina Jolie på Scope
(fr) Angelina Jolie på Allociné
(en) Angelina Jolie på AllMovie
(en) Angelina Jolie hos Turner Classic Movies
(en) Angelina Jolie hos Rotten Tomatoes
(en) Angelina Jolie hos TV Guide
(en) Angelina Jolie på Discogs
(en) Angelina Jolie på MusicBrainz
(no) Angelina Jolie hos Filmweb | Angelina Jolie er en amerikansk skuespillerinne og filmskaper. Hun har spilt i mer enn 30 spillefilmer, regissert to og skrevet manus til én. | 1,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_L%C3%BCtzow-Holm | 2023-02-04 | Finn Lützow-Holm | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Dødsfall 4. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1950', 'Kategori:Fødsler 28. mai', 'Kategori:Fødsler i 1890', 'Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje', 'Kategori:Luftfartspionerer', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske flyvere', 'Kategori:Norske offiserer', 'Kategori:Personer fra Nesseby kommune', 'Kategori:Personer fra Risør kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Æreslegionen'] | Finn Lützow-Holm (født 28. mai 1890 i Nesseby i Finnmark, død 4. mai 1950 i Oslo) var en norsk marineoffiser og flyger som var med blant andre Roald Amundsen på flere pionertokt i Arktis. | Finn Lützow-Holm (født 28. mai 1890 i Nesseby i Finnmark, død 4. mai 1950 i Oslo) var en norsk marineoffiser og flyger som var med blant andre Roald Amundsen på flere pionertokt i Arktis.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Etter oppveksten i Risør tok han examen artium 1907 og Sjøkrigsskolen 1912.
=== Militær ===
Med flysertifikat fra 1916 var han i Marinens flyvåpen, sjef ved lufthavna i Kristiansand sommeren 1918, offiser ved Marinens flyfabrikk i Horten 1919. I 1920 var han patruljerende ved Marinens flystasjon i Haugesund sammen med flyger Hjalmar Riiser-Larsen og to Sopwith Baby (F.112 og F.116). Med tittelen premierløytnant fløy de to 12. juli 1922 på den 47 timer lange ferden Horten-Kirkenes og tilbake med hvert sitt Hansa-Brandenburg W.33 sjøfly (F.56 og F.58). Landets første legeflygning var del av turen.Lützow-Holm ledet an med to Hansa W.33 (F.18 og F.22 på D/S Ingertre) i leteekspedisjonene etter Roald Amundsen i juni 1925 og førte det første postflyet (flybåten N-25) til England, fra Oslo til Harwich, i mars 1927. Året etter fløy han det første toktet etter at Umberto Nobile ble meldt savnet nordom Svalbard i 1928, og da Roald Amundsen på Latham forsvant var Lützow-Holm også med og fløy Hansa-Brandenburg W.33 (F.36) på den leteaksjonen. Derpå hentet han Lars Christensens nye «Quartssiluni», et Lockheed Vega fra USA, til bruk på den tredje Norvegia-ekspedisjonen i 1929-1930 med Riiser-Larsen, hvor Bouvetøya ble kartlagt med et Hansa-Brandenburger W.33 (F.18), og de to pilotene plantet et norsk flagg på Enderby Land den 22. desember 1929.
Innlagt i Cape Town med blindtarmbetennelse kunne han ikke fortsette på den fjerde i 1930.
I tiden 1931-34 var han på nytt ved Marinens flyfabrikk, før han gikk til Marinens flyvåpen og i desember 1935 mistet foten under krasj i Italia med et Breda Ba.28-fly de hadde anskaffet.
Han ble kommandør og sjef for Marinens flyvåpen i 1938, samtidig med at han fortsatte som prøveflyger for flyfabrikken.
Under andre verdenskrig flyktet han til Sverige i 1941 og fløy til Skottland og var i London ut krigen som leder i eksil, sammen med Hjalmar Riiser-Larsen.
Etter krigen gikk han til marinen og var ved Sjøforsvarets overkommando.
Hans sønn Ole Lützow-Holm (1922-42) var cand.jur. drev illegal pengehjelp og nyhetsformidling og var blant 17 som ble henrettet ved Trandumskogen.
== Utmerkelser ==
ridder av 1. klasse AV St. Olavs Orden 1929 for innsats i leteekspedisjonen etter luftskipet «Italia»
Deltakermedaljen med rosett
Haakon VIIs 70-årsmedalje
Lützow-Holmbukta i Dronning Maud Land er oppkalt etter ham
Norsk Aero Klubbs gullmedalje
Gunnerusmedaljen i sølv
ridder av den franske Æreslegionen
den italienske Al Valore Aeronautica
== Referanser == | «Lützow» kan referere til: | 1,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christer_Persson_(fotballspiller_for_Malm%C3%B6_FF) | 2023-02-04 | Christer Persson (fotballspiller for Malmö FF) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Christer Persson er en svensk tidligere fotballspiller. Persson, som var spiss, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1963.
| Christer Persson er en svensk tidligere fotballspiller. Persson, som var spiss, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1963.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Christer Persson er en svensk tidligere fotballspiller. Persson, som var spiss, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1963. | 1,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MF_%C2%ABAmpere%C2%BB | 2023-02-04 | MF «Ampere» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med skipslenker fra Wikidata', 'Kategori:Norled-ferger', 'Kategori:Norske elektriske ferger', 'Kategori:Norske ferger', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sjøfart i Rogaland', 'Kategori:Skip bygget ved Fjellstrand verft', 'Kategori:Skip fra 2014', 'Kategori:Stavangerskes skip', 'Kategori:Tide-skip'] | MF «Ampere» (IMO: 9683611) er en elektrisk bilferge som trafikkerer europavei 39 i Sognefjorden for sambandet mellom Lavik og Oppedal i Vestland. Skipet er verdens første elektriske store bilferge og ble i 2014 kåret til «Ship of the Year».
| MF «Ampere» (IMO: 9683611) er en elektrisk bilferge som trafikkerer europavei 39 i Sognefjorden for sambandet mellom Lavik og Oppedal i Vestland. Skipet er verdens første elektriske store bilferge og ble i 2014 kåret til «Ship of the Year».
== Historie ==
Fergen ble bygd i 2014 av Fjellstrand verft i Omastrand for rederiet Norled. I 2016 var det noen problemer på grunn av feil med ladepluggen, ellers har systemet stort sett fungert bra, men med noen problemer med ladeanlegget på land.
Efter 2018 har den seilt mer enn 40 000 ganger, som tilsvarer seks ganger rundt ekvator.
== Teknikk ==
Fergen er en katamaran med en lengde på 80,8 meter og en bredde på 20,8 meter, og en kapasitet på 120 personbilenheter og 360 passasjerer. Skipet er konstruert i aluminium, og har to elmotorer på 450 kW.«Ampere» er verdens første større batteridrevne ferge, og har 1040 kWh litium-ionbatteri. Systemet er 800—1000 Volt og veier 20 tonn, og batteriet veier 10 tonn. På den tjue minutter og 6 km lange overfarten brukes 130-200 kilowattimer, som koster ca. 50-150 kroner.
På land er det ladestasjon med 410 kWh batteri i begge havner, som lader fergen med 1 MW på 9 minutter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) MF «Ampere» – DNVs skipsregister
(en) MF «Ampere» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
(no) MF «Ampere» – Skipsrevyen
(no) MF «Ampere» – Maritimt Magasin
(en) Tekniske detaljer fra Fjellstrand
(en) Data og foto | MF «Ampere» (IMO: 9683611) er en elektrisk bilferge som trafikkerer europavei 39 i Sognefjorden for sambandet mellom Lavik og Oppedal i Vestland. Skipet er verdens første elektriske store bilferge og ble i 2014 kåret til «Ship of the Year». | 1,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christer_Persson_(fotballspiller,_f%C3%B8dt_1979) | 2023-02-04 | Christer Persson (fotballspiller, født 1979) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for FK Tønsberg', 'Kategori:Fotballspillere for Jönköpings Södra IF', 'Kategori:Fotballspillere for Kalmar FF', 'Kategori:Fotballspillere for Pors Grenland Fotball', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Christer Persson (født 11. oktober 1979) er en svensk tidligere fotballspiller. Persson, som var midtbanespiller, har spilt Kalmar FF i Allsvenskan, samt for Jönköpings Södra IF og de norske klubbene FK Tønsberg og Pors Grenland i lavere divisjoner. Persson har sammenlagt 66 kamper og en scoring i Sveriges øverste divisjon. Persson har også seks U21-landskamper for Sverige, som ble spilt i 1999 og 2000.
Persson startet karrieren i Algutsrums IF.
| Christer Persson (født 11. oktober 1979) er en svensk tidligere fotballspiller. Persson, som var midtbanespiller, har spilt Kalmar FF i Allsvenskan, samt for Jönköpings Södra IF og de norske klubbene FK Tønsberg og Pors Grenland i lavere divisjoner. Persson har sammenlagt 66 kamper og en scoring i Sveriges øverste divisjon. Persson har også seks U21-landskamper for Sverige, som ble spilt i 1999 og 2000.
Persson startet karrieren i Algutsrums IF.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3.
== Eksterne lenker ==
(en) Christer Persson – Transfermarkt
(en) Christer Persson – WorldFootball.net
(en) Christer Persson – Soccerway
(sv) Christer Persson – Sveriges fotballforbund
(en) Christer Persson – FBref
«Christer Persson», profil på SvFFs hjemmeside (sv) | | fsted = Sverige | 1,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Sund%E2%80%93Horsdal%E2%80%93S%C3%B8rarn%C3%B8y | 2023-02-04 | Ferjesambandet Sund–Horsdal–Sørarnøy | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:67°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Samferdsel i Gildeskål', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Sund–Horsdal–Sørarnøy krysser Morsdalsfjorden og Fugløyfjorden i Salten. Det betjener ferjekaiene Sørarnøy, Horsdal på Sandhornøya og Sund på fastlandet i Gildeskål kommune. Strekningen drives av Torghatten Nord.Sambandet blir betjent av MF «Gildeskål» og MF «Bogøy» 5 - 6 ganger daglig om hverdagen.
| Ferjesambandet Sund–Horsdal–Sørarnøy krysser Morsdalsfjorden og Fugløyfjorden i Salten. Det betjener ferjekaiene Sørarnøy, Horsdal på Sandhornøya og Sund på fastlandet i Gildeskål kommune. Strekningen drives av Torghatten Nord.Sambandet blir betjent av MF «Gildeskål» og MF «Bogøy» 5 - 6 ganger daglig om hverdagen.
== Referanser == | Ferjesambandet Sund–Horsdal–Sørarnøy krysser Morsdalsfjorden og Fugløyfjorden i Salten. Det betjener ferjekaiene Sørarnøy, Horsdal på Sandhornøya og Sund på fastlandet i Gildeskål kommune. | 1,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christer_Persson | 2023-02-04 | Christer Persson | ['Kategori:Pekersider med personnavn'] | Christer Persson er navnet til flere personer:
Christer Persson (fotballspiller, født 1979), svensk tidligere fotballspiller født 1979.
Christer Persson (fotballspiller for Malmö FF), svensk tidligere fotballspiller, aktiv for Malmö FF 1963.
Christer Persson (forfatter), svensk forfatter født 1943. | Christer Persson er navnet til flere personer:
Christer Persson (fotballspiller, født 1979), svensk tidligere fotballspiller født 1979.
Christer Persson (fotballspiller for Malmö FF), svensk tidligere fotballspiller, aktiv for Malmö FF 1963.
Christer Persson (forfatter), svensk forfatter født 1943. | Christer Persson er navnet til flere personer: | 1,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sifan_Hassan | 2023-02-04 | Sifan Hassan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Deltakere for Nederland under EM i friidrett 2018', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Deltakere for Nederland under VM i friidrett 2015', 'Kategori:Deltakere for Nederland under VM i friidrett 2019', 'Kategori:Deltakere for Nederland under VM i friidrett 2022', 'Kategori:Deltakere for Nederland under VM i friidrett innendørs 2018', 'Kategori:Etiopiske langdistanseløpere', 'Kategori:Etiopiske mellomdistanseløpere', 'Kategori:Europamestere i friidrett for Nederland', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 1. januar', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Nederlandske langdistanseløpere', 'Kategori:Nederlandske mellomdistanseløpere', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Nederland', 'Kategori:Olympiske mestere for Nederland', 'Kategori:Personer etter føde- eller oppvekststed i Etiopia', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Terrengløpere', 'Kategori:Verdensmestere i friidrett innendørs for Nederland'] | Sifan Hassan (født 1. januar 1993) er en etiopiskfødt friidrettsutøver som representerer Nederland. Hun konkurrerer hovedsakelig i friidrett, men har også U23-gull terrengløp fra 2013. Hun vant 1500 meter både ved EM i 2014 og EM innendørs i 2015. Hassan tok gull på 5000 meter i EM i Berlin 2018.
Hun kom til Nederland som flyktning i 2008, da hun var 15 år gammel, og begynte med løping mens hun studerte for å bli sykepleier. Hun ble nederlandsk statsborger i november 2011.
| Sifan Hassan (født 1. januar 1993) er en etiopiskfødt friidrettsutøver som representerer Nederland. Hun konkurrerer hovedsakelig i friidrett, men har også U23-gull terrengløp fra 2013. Hun vant 1500 meter både ved EM i 2014 og EM innendørs i 2015. Hassan tok gull på 5000 meter i EM i Berlin 2018.
Hun kom til Nederland som flyktning i 2008, da hun var 15 år gammel, og begynte med løping mens hun studerte for å bli sykepleier. Hun ble nederlandsk statsborger i november 2011.
== Idrettskarriere ==
Hassan deltok ved Eindhoven halvmaraton i 2011, og vant dette løpet på tiden 1:17.10. Hun kom også på annenplass i to terrengløp dette året; Sylvestercross og Mol Lotto Cross Cup. Året etter vant hun begge disse terrengløpene. Hun vant også 300 meter ved Leiden Gouden Spike-stevnet i 2012.
Hun fikk sitt gjennombrudd i 2013. Hun vant 800 meter ved det internasjonale stevnet KBC Night of Athletics, og hun vant 1500 meter ved både Nijmegen Global Athletics og Golden Spike Ostrava. Hun deltok også ved Diamond League 2013, der hun kom på annenplass på 800 meter ved Athletissima, med ny personlig rekord på 4:03,73. Hun kom på tredjeplass på 3000 meter ved DN Galan, med tiden 8:32,53, som var ny personlig rekord og den fjerde raskeste tiden i verden på dette tidspunktet.
Hennes første konkurranse som nederlandsk statsborger var EM i terrengløp 2013 i desember. Her vant hun 6 km i U23-klassen, og bidro til at Nederland kom på 3.-plass i lagkonkurransen. Samme vinter vant hun også terrengløpene Warandeloop og Lotto Cross Cup Brussels. Hassans første innendørskonkurranse var Weltklasse in Karlsruhe i februar 2014, her satte hun ny årsbeste i verden på 3000 meter, med tiden 8:45,32. Senere satte hun ny nederlandsk innendørsrekord på 3000 meter ved Birmingham Indoor Grand Prix, med tiden 4:05,34. Ved EM i friidrett 2014 fikk hun to medaljer; hun vant 1500 meter, og kom på annenplass på 5000 meter, kun slått av svenske Meraf Bahta. Hun vant også to løp i Diamond League 2014; i Paris og Glasgow.
Ved EM i friidrett innendørs 2015 i Praha vant hun 1500 meter, 1½ sekund foran polske Angelika Cichocka. I Diamond League 2015 vant hun 1500 meter ved British Grand Prix i Birmingham og Athletissima i Lausanne.
Den 12. juli 2019 satte hun verdensrekord på en engelsk mil med 4.12.33 i Monaco. Hun slo dermed Svetlana Masterkovas over 22 år gamle rekord med 23 hundredeler.Den 6. juni 2021 i Hengelo satte hun verdensrekord på 10000 meter med 29.06,82.I 2021 representerte hun Nederland på øvelsen 1500 meter under Sommer-OL 2020 arrangert i Tokyo, og vant bronsemedaljen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Sifan Hassan – Munzinger Sportsarchiv
(en) Sifan Hassan – Olympics.com
(en) Sifan Hassan – Olympedia
(en) Sifan Hassan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sifan Hassan – World Athletics
(en) Sifan Hassan – Diamond League
(en) Sifan Hassan – Track and Field Statistics
(en) Sifan Hassan – TheSports.org
(en) Profil hos European Athletics
(en) Profil hos AllAthletics Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine. | }} | 1,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barentshavet | 2023-02-04 | Barentshavet | ['Kategori:40°Ø', 'Kategori:75°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Barentshavet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:Norskekysten', 'Kategori:Russlands geografi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Barentshavet er den delen av Nordishavet som ligger mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard. Mot Norskehavet avgrenses Barentshavet langs en linje mellom Sørkapp på Spitsbergen over Bjørnøya til Nordkapp. I øst trekkes grensa mot Karahavet fra nordøstpynten av Novaja Semlja til det østligste punktet på Frans Josefs land. Mot selve Nordishavet går grensa nord for Frans Josefs land til Nordaustlandet på Svalbard. Kvitsjøen regnes ikke som en del av Barentshavet.
Havet har fått sitt navn etter den nederlandske oppdageren Willem Barents som ledet flere ekspedisjoner til området.
| Barentshavet er den delen av Nordishavet som ligger mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard. Mot Norskehavet avgrenses Barentshavet langs en linje mellom Sørkapp på Spitsbergen over Bjørnøya til Nordkapp. I øst trekkes grensa mot Karahavet fra nordøstpynten av Novaja Semlja til det østligste punktet på Frans Josefs land. Mot selve Nordishavet går grensa nord for Frans Josefs land til Nordaustlandet på Svalbard. Kvitsjøen regnes ikke som en del av Barentshavet.
Havet har fått sitt navn etter den nederlandske oppdageren Willem Barents som ledet flere ekspedisjoner til området.
== Geografi ==
Barentshavet dekker et areal på 1,4 mill. km². Kvitsjøen, som skiller Kolahalvøya fra det øvrige Nordvest-Russland regnes ikke til Barentshavet, mens Petsjorahavet mellom Novaja Semlja og fastlandet gjerne regnes med.
=== Fiskevernsoner ===
Det meste av Barentshavet ligger innenfor Norges og Russlands økonomiske soner, samt fiskevernsonen ved Svalbard.
Før avtalen om delelinjen kom på plass i 2011 ble et mindre område, kalt Smutthullet, åsted for konflikter mellom mellom norske og russiske myndigheter på den ene siden og fiskere fra tredjeland på den andre.
=== Økonomiske soner ===
Grensedragning mellom norsk og russisk økonomisk sone ble avklart i 2010. Norge ville bruke samme prinsipp som er brukt i Nordsjøen, nemlig midtlinjeprinsippet, som tilsier at grensen trekkes midt mellom nærmeste norske og russiske kyst. Russland hevdet sektorprinsippet, som innebar at grensen legges langs en linje (meridian) mellom nordpolen og et punkt på territorialgrensen utenfor norsk-russisk landgrense. På denne måten oppsto et stort omstridt område i Barentshavet.
På 1970-tallet ble det under daværende havrettsminister Jens Evensen innledet forhandlinger med Sovjetunionen om grensedragning i Barentshavet. Forhandlingene resulterte i en midlertidig avtale, gråsoneavtalen.
Under en seremoni i Murmansk 15. september 2010 undertegnet utenriksministrene Jonas Gahr Støre og Sergej Lavrov en avtale om delelinje og samarbeid i Barentshavet mellom Norge og Russland. Statsminister Jens Stoltenberg og Russlands president Dmitrij Medvedev var til stede ved undertegnelsen. Avtalen trådte i kraft 7. juli 2011, etter at avtalen var godkjent av de to landenes nasjonalforsamlinger og på den 30. dag etter at ratifikasjonsdokumentene var utvekslet på Akershus slott.
== Oseanografi ==
Barentshavet er et sokkelhav med en gjennomsnittlig dybde på bare 230 m. Det aller meste av Barentshavet er grunnere enn 300 m; men i ei øst-vestgående renne mellom Bjørnøya og fastlandet (Bjørnøyrenna) kan en finne dyp på over 600 m. Områder grunnere enn 200 m er Svalbardbanken mellom Bjørnøya og Hopen, Storbanken nordøst for Hopen og Sentralbanken midtveis mellom Svalbard og Novaja Semlja. Disse er alle viktige fiskebanker.
=== Havstrømmer ===
Barentshavet påvirkes utenfra av tre ulike havstrømmer. Den norske kyststrømmen løper langs kysten av Finnmark, Kola og Novaja Semlja og bringer relativt varmt vann med lav saltholdighet inn i Barentshavet. Inn gjennom Bjørnøyrenna går ei grein av Svalbardstrømmen med varmt, atlantisk vann. Atlanterhavsvannet har en høg saltholdighet (>35 promille) og en temperatur på mellom 3,5 og 6,5°. Kaldt, arktisk vann strømmer inn i Barentshavet fra nordøst mellom Frans Josef land og Novaja Semlja og i noen grad mellom Frans Josef land og Svalbard.
I vest ligger Havforskningsinstituttets målestasjon på Ingøy like nord av Hammerfest. Her er havet 290 meter dypt i Ingøydjupet med overflatevannet som en blanding mellom atlantisk vann fra nordvest, og kystvann som kommer fra sørvest. Atlanterhavets saltholdige vann strømmer rundt Tromsøflaket og østover, hvorpå det trenger innover Ingøydjupet fra nordvest. Overflatetemperaturen er typisk ca. 4-5 °C om vinteren og 7-9 °C om sommeren. Saltholdigheten veksler i overflaten mellom 34 og 34,5. I atlantiske lag under 150 meter er temperaturen i juli om lag 5,8 °C, og i januar med 5,0 – 5,4 °C, mens saltholdigheten er om lag 34,5 hele året. Først på om lag 275 meters dyp når saliniteten opp i 35.
Tabellen nedenfor viser målte temperaturer og saltinnhold ved 1 meter dybde og 150 meter de siste årene fordeler seg slik:
I løpet av vinteren skjer det en vertikal blanding av vannmassene i Barentshavet som bringer næringsrikt dypvann opp til overflata og blir tilgjengelig for planteplankton utover våren og sommeren. Om sommeren stabiliserer vannmassene seg; i områder med vinteris ved at isdekket smelter og gjør overflatelaga mindre salte, i den isfrie delen ved at sola varmer opp overflatelaget. Kombinasjonen av vertikal omrøring om vinteren og sjiktning om sommeren gjør Barentshavet til et område med optimale forhold for planteplankton i sommermånedene.
Isdekket har sin største utbredelse i mars til mai, og med et minimum i månedene august til september. Det er målt store variasjoner fra år til år med hensyn til vanntemperatur og isdekke. Den viktigste årsaken til variasjonene ser ut til å være styrken på Svalbardstrømmen.
=== Reduksjon av den arktiske havisen og endringer i Barentshavet ===
På grunn av den globale oppvarmingen har temperaturen i Arktis økt tre ganger mer enn det globale gjennomsnittet. Det har vært en oppvarming på 2 °C siden 1970-årene og havisen om sommeren har vært redusert med et gjennomsnitt på {
40 %. I tillegg er tykkelsen av isen i store områder redusert.Den økende andelen isfritt vann på havoverflaten har ført til større absorpsjon av solstråling, og dermed en ytterligere oppvarming og smelting av mer is. Dette har gitt en økning av havtemperaturen og redusert isdannelse om vinteren. Etter 1988 har påvirkning på grunn av is-albedo-tilbakekobling vært større enn bidraget fra ytre påvirkninger. At denne tilbakekoblingsmekanismen har fått så stor betydning, tyder på at ikke-lineære effekter gjør seg gjeldende.De norske forskerne Sigrid Lind, Randi Ingvaldsen og Tore Furevik har publisert en forskningsartikkel i 2018 som forsøker å forklare utviklingen i Arktisk og Barentshavet. I korthet går dette ut på at sjøisen i Arktis dominerer området, og at noe av denne spres ut i Barentshavet om vinteren. Isen i nord virker som en barriere som forhindrer at varme overføres til havet fra atmosfæren og reflekterer sollyset om sommeren. Dette gjør at Arktis er kjølig også om sommeren. Når sjøisen smelter forårsaker det at det dannes et lag med ferskvann i Barentshavet som ikke blander seg så godt med saltvannet under. Dessuten er dette laget lettere og holder seg derfor i overflaten. Derimot er vannet som kommer med Golfstrømmen fra Atlanterhavet både varmere, saltere og er bedre blandet nedover i dybden. Barentshavet inneholder dermed vann med forskjellige egenskaper, og det dannes et vannlag mellom disse. Overflatevannet fra Arktis og sjøisen gjør at Barentshavet blir kaldt, mens det blir varmet opp nedenfra av det tyngre atlanterhavsvannet. Disse forskjellige vannmassene blir ikke blandet sammen særlig mye, og overflatevannet i Barentshavet holdes dermed kalt og med stort innhold av ferskvann, dermed får det også anledning til å fryse til om vinteren.Lagdelingen i Barentshavet har i henhold til de norske forskerne vært «bemerkelsesverdig stabil» frem til 2011, men at lagdelingen mer og mer forsvant etter dette. Det har også vært store og kraftig reduksjon av den arktiske sjøisen. Dessuten ble det en reduksjon av isfjell som flyter i Barentshavet, noe som er tilskrevet å ha forårsaket mindre tilførsel av ferskvann i farvannet. Forskerne mener ikke at dette i seg selv er et vippepunkt, men at det forklarer at gjengfrysning og dannelse av ny sjøis om høsten blir vanskeligere: «Økt tilstrømning av Atlanterhavet har nylig utvidet området der sjøis ikke kan dannes, noe som fører til reduksjoner i sjøisutbredelsen.» Dette både på grunn av varmere farvann og økt saltinnhold. Barentshavet vil derfor ikke lenger være et havområde med adskilte vannmasser fra Atlanterhavet og Arktisk, men det vil blitt en del av Atlanterhavet.
== Isfjell ==
På Svalbard kalves det isfjell fra flere breer. Disse driver med havstrømmene sørover eller går på grunn og blir stort sett liggende stille til de smelter. Mange isfjell på vei sørover passerer på østsiden av Bjørnøya, men blir tatt av havstrømmer og brakt nordover igjen på vestsiden av Bjørnøya. Det er observert isfjell ved kysten av Finnmark i 1881 og 1929. Hendelsen sommeren 1881 skjedde etter en langvarig periode med nordlige vinder. Isfjell fra breer på Franz Josef land og Novaja Semlja kan komme inn mot Kolahalvøya og Øst-Finnmark.
== Biologi ==
Barentshavet har med sitt arktiske klima et relativt lite artsmangfold, men en høg biomasseproduksjon. Oppveksten av planteplankton om våren og sommeren gir grunnlag for store mengder dyreplankton og krill, som igjen er basis for sild og lodde. Viktige beitearter av hoppekreps omfatter raudåte, ishavsåte og feitåte.
I oppvarmingsperioden 2005-10 ble stadig større mengder varmt atlantisk vann, egg og yngel av havdyr transportert inn i Barentshavet. Flere atlantiske arter vandret inn til fjordene på Svalbard, deriblant torsk og sild. Også silda beiter på loddeyngel. Øverst i næringsnettet er torsk den økonomisk sett viktigste arten, men Barentshavet har også viktige bestander av sei og hyse. En svært viktig art er også den arktiske polartorsken. Ved Bjørnøya er det på 2000-tallet igjen observert blåskjell, etter 5000 års fravær i området. I varmeperioden etter yngre dryas er blåskjell kjent fra fossilfunn langs hele nordkysten av Spitsbergen for 9 400 år siden, med maksimal utbredelse i et antatt klimatisk optimum for omkring 7 250 år siden. De siste funnene daterer seg til 5 300 år siden ved munningen av Woodfjorden, før moderne funn ved Bjørnøya.Videre finnes store bestander av sjøpattedyr; først og fremst grønlandssel og vågehval, men også knølhval og finnhval, havert, steinkobbe og hvalross. Det er også en stor isbjørnbestand.
Torskens viktigste byttedyr er lodde, men den kan også beite på amfipoder, krill, reker, sild og annen torsk. Loddebestanden svinger mye fra år til år som følge av naturlige variasjoner, men også som følge av hard beskatning. Det skjedde et sammenbrudd i loddebestanden i 1987-88 og på nytt i 1993-95. Siste gang lodda forsvant var i 2003-04. Lodda er bytte ikke bare for torsk, men også for sild, sjøpattedyr og sjøfugl. Særlig fikk kollapsen på slutten av 1980-tallet store ringvirkninger, fordi silda samtidig holdt seg borte fra Barentshavet. Grønlandsselen la ut på næringsvandring sørover langs norskekysten, og anslagsvis 75 000 sel drukna i garn langs kysten. Det var også en tydelig nedgang i sjøfuglbestanden.
Den totale biomassen for ulike arter og dyregrupper i Barentshavet fordeler seg slik:
Dyreplankton, inkl. krill – 30 mill. tonn
Lodde – 0,2-7 mill. tonn
Sild – 0-4 mill. tonn
Torsk – 1 mill. tonn
Hval – 0,5 mill. tonn
Sel – 0, 5 mill. tonn
Sjøfugl – 10 000 tonn - 16 millioner individer
== Geologi ==
Berggrunnen under Barentshavet består av en mektig lagrekke av sedimentære bergarter fra mesozoikum og tertiærtiden. I kvartærtiden var området dekket av tykk is, og etter siste istid har det foregått landhevning. Sedimentlagpakken er dermed erodert.
I juratiden ble sand avsatt i elveleier og elvedeltaer. Tilsvarende avsetningsmiljøer fantes også i triastiden.
== Fiskerier ==
Norge erklærte suverenitet og har drevet havoppsyn siden 1977.
== Oljevirksomhet ==
=== Russisk sektor ===
Stockmanfeltet er verdens største kjente gassfelt. Det russiske oljeselskapet Gazprom antyder at feltet kan komme i drift fra 2012. Hittil er bare ett oljefelt under utbygging på russisk side – Prirazlomnoje i Petsjorahavet.
=== Norsk sektor ===
Det er boret 81 letebrønner i Barentshavet og Tromsøflaket per februar 2009. Det ble i 2008 gjort funn i seks av åtte letebrønner, og nærmere 60 oljeselskaper har søkt konsesjon for oljeboring i den 20. konsesjonsrunden.
Det er til sammen i Barentshavet og Tromsøflaket påvist 11,2 mill. Sm³ olje og 6,8 milliarder m³ gass i felt som det kan være aktuelt å bygge ut – det vil si ca. 5 % av ressursene i Nordsjøen.
=== Miljørisiko ===
Fra miljøvernorganisasjoner og miljøvernmyndigheter har det vært uttrykt stor motstand og skepsis til oljevirksomhet i Barentshavet. De mener at sjøl ordinære driftsutslipp kan skade den sårbare økologiske balansen, og at et uhell kan være katastrofalt under de rådende temperatur- og værforholda. Miljøvernorganisasjonene har krevd at det opprettes petroleumsfrie områder i Barentshavet og nordlige Norskehavet. 7. april 2006 legger den norske regjeringa fram en forvaltningsplan for Barentshavet. Lekkasjer om innholdet i planen viser at det er lite trolig at regjeringa vil gå inn for petroleumsfrie områder. I prinsippet vil da hele Barentshavet være åpent for oljevirksomhet. Det vil derimot bli stilt krav om nullutslipp, det vil si at borekaks og borevæske må tas til land for deponering.
== Historie ==
På gammelnorsk ble Barentshavet omtalt som Dumbshaf, senere også skrevet som Domshaf. Jotunen Dumbr ga navnet til fjellet Domen ved Vardø, der det var mange huler som jotunen kunne bo i. Fjellet ga igjen navnet til havet utenfor.
På slutten av 1500-tallet lette både engelske og nederlandske sjøfarere etter en nordlig vei til Kina, for å kunne bryte det portugiske handelsmonopolet med dette området. Navigatøren og kartografen
Willem Barents gjennomførte tre ekspedisjoner gjennom det vi nå kaller Barentshavet, i 1594, 1595 og 1596. Formålet var å finne en rute mot østen. På den siste ekspedisjonen
ble Bjørnøya funnet og gitt navn etter en aggressiv isbjørn. Åtte dager etter dette ble oppdaget ekspedisjonen til Barents et nytt landområde som ble døpt Spitzbergen, et området ekspedisjonen tolket til å tilhøre Grønland. Barents selv døde på hjemveien fra ekspedisjonen.
Havområdene i nord hadde verdifulle naturresurser, og i starten av 1600-tallet ble det drevet hvalrossfangst i stor stil på Bjørnøya og Spitsbergen. Spekket fra hvalrossen ga olje, og også hvalrosstennene
var verdifulle handelsvarer. Fangst av grønlandshvalen ga hvalolje, og bardene fra hvalen kunne brukes til parasoller, spaserstokker og korsetter. Sommeren 1626 kom 26 hvalskuter til Spitsbergen,
med englendere og nederlendere i spissen. Den danske kongen Christian 4 forsøkte å kreve skatt av hvalfangerne, men hadde ikke ressurser til å sette makt bak kravet.
Fangsten var så stor at bestanden av hvalrossene ble sterkt redusert både på Bjørnøya og på Spitsbergen.
På 1700-tallet dominerte de russiske pomorene Barentshavet, med brede skuter kalt lodjer. På Bjørnøya og Spitzbergen jaktet de på hvalross, sel, isbjørn, hval og polarrev. Enkelte overvintret på øyene, da vinteren ga en lengre fangstsesong. Den russiske virksomheten avtok tidlig på 1800-tallet, da norske ishavsfarere overtok mer av fangsten. Nordmenn fikk i begynnelsen av 1800-tallet den tvilsomme æren av å drepe de siste hvalrossene på Bjørnøya, og etter dette har bestanden ikke kommet tilbake.I 1920 ble Norge gjennom Svalbardtraktaten tildelt suverenitet over Svalbard, Bjørnøya og Hopen. Alle land som underskrev traktaten skulle ha lik rett til næringsvirksomhet på øyene. Dette inkluderte retten til fiske i territorialfarvannet rundt øyene, som den gang bare strakk seg fire nautiske mil fra land.
På bunnen av Barentshavet øst for Bjørnøya ligger mange vrak fra andre verdenskrigen, etter tyske angrep på allierte konvoier fra Murmansk. Det tyske slagskipet Scharnorst ble i 1943 senket 60 nautiske mil nord for Nordkapp, i slaget ved Nordkapp.
I 1977 innførte Norge en fiskerivernsone ved Svalbard på 200 nautiske mil og erklærte med dette dette retten til å regulere fisket
i sonen. Fiskekvoter ble tildelt etter såkalte historiske rettigheter. Fiskerivernsonen er så langt ikke formelt godkjent av andre stater. Sonen ble noe redusert i 2010, da Norge inngikk en avtale med Russland om delelinjen i Barentshavet.
Bestanden av lodde i Barentshavet var svært stor i 1970-årene, men bestanden kollapset i perioden 1984-1986. I løpet av to år ble bestanden redusert med 97 %. Kollapsen skyldtes en blanding av overfiske og stort beitetrykk fra sild og torsk. Kollapsen fikk store følger: Kysten av Finnmark ble invadert av sultne grønlandssel, og bestanden av lomvi på Bjørnøya og i Finnmark gikk sterkt tilbake. Mangelen på lodde gjorde også at torskebestanden ble sterkt redusert. Etter dette ble torskekvoter innført også i Barentshavet. I 2012 var torskebestanden igjen større enn noen gang.
I første halvdel av 1990-tallet nektet islandske trålere å godkjenne fiskerivernsonen ved Svalbard og fisket innenfor sonen. Den norske kystvakta ble brukt for å stoppe fisket, som etter Norges syn var ulovelig. I august 1994 ble den islandske styrmannen Anton Ingvason («Stor-Anton») arrestert på feltet, etter å ha løsnet skudd med hagle mot kystvakta. Kystvakta på sin side skjøt to stålgranater uten sprengladning inn i skroget på båten «Hagangur II», før styrmann Ingvason overga seg. I etterspillet etter hendelsen slo norsk høyesterett fast at lovverket ikke var klart nok til å nekte båtene å fiske. Ingvason fikk imidlertid 30 dagers fengsel for å ha løsnet skudd mot offentlig tjenestemann. En ny forskrift presiserte hvilke land som skulle ha fiskerettigheter i vernesonen, og denne fikk kallenavnet «Stor-Anton-forskriften».
== Referanser ==
== Litteratur ==
Foldvik,Bente 1998: På tokt i Barentshavet ISBN 82-529-2298-8
Tore Jakobsen og Vladimir K. Ozhigin (red) The Barents Sea: Ecosystem, Resources, Management. Half a century of Russian – Norwegian cooperation Tapir 2012 (825 sider) ISBN 9788251925457
Per Anders Todal (2018). Havlandet. Historia om hava som skapte Noreg. Bergen: Vigmostad & Bjerke AS. ISBN 978-82-419-1354-9.
Økosystem Barentshavet. Norges forskningsråd : Universitetsforlaget. 1994. ISBN 8200039633.
Barentshavet - et spisekammer. Greenpeace Norge. 1990. ISBN 8788807126.
== Eksterne lenker ==
Miljøstatus i Norge: Barentshavet
WWFs Barents Sea Ecoregion
O.G. Austvik, 2006: "Oil and gas in the High North – A perspective from Norway" | Norge | 1,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Parlement | 2023-02-04 | Parlement | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den franske revolusjon', 'Kategori:Franske ord og uttrykk'] | Parlement var betegnelsen på en type domstol i Frankrike i Ancien Régime-epoken. I tillegg til å fungere som ankeinstanser i sivile søksmål og straffesaker var parlements også førsteinstans for særlige saksforhold, først og fremst for saker som angikk adelen.
Det første parlement ble etablert i Paris, og en forordning av 11. mars 1345 fastsatte at parlementet i Paris skulle bestå av tre kamre:
la Grand'Chambre eller Chambre des Plaids
la Chambre des Enquêtes
la Chambre des RequêtesSenere ble det etablert parlements i flere provinser, og de fleste av dem bestod også av flere kamre.
Disse domstolene utviklet seg fra tidligere rådsforsamlinger for kongen, kalt Conseil du roi eller curia regis. De fulgte følgelig eldgamle og sedvanebaserte prinsipper for hvordan rådslagninger skulle foregå. På 1200-tallet ble de juridiske funksjonene tilført. De som satt i parlementene mente selv at parlementet skulle ta en aktiv del i den juridiske prosessen, og dette førte dem i stadig større konflikt med det eneveldige monarki under Ancien Régime, da lit de justice på 1500-tallet utviklet seg fra en konstitusjonell form til et kongelig våpen, benyttet til å fremtvinge edikter.Opprinnelig fantes bare parlementet i Paris, som utviklet seg fra kongens rådforsamling kongen i 1307, og satt i det middelalderske kongeslottet i Île de la Cité, der Palais de Justice i Paris er i dag. Parlementet i Paris hadde jurisdiksjon over hele kongedømmet slik det var på 1300-tallet, men fikk ikke automatisk jurisdiksjon over de nye områdene som kongen etterhvert erobret. I 1443, etter hundreårskrigen, opprettet kong Karl VII av Frankrike det første parlementet utenfor Paris da han utstedte en forordning som etablerte et parlement i provinsen Languedoc, med sete i Toulouse. Dette nye parlementet hadde jurisdiksjon over det meste av det sørlige Frankrike.
Fra 1443 og frem til den franske revolusjon ble det opprettet parlements i stadig flere provinser i Frankrike. Da Ancien Régime-styret opphørte fantes det parlements i følgende 13 provinser: Douai, Arras, Metz, Nancy, Colmar, Dijon, Besançon, Grenoble, Aix, Perpignan, Toulouse, Pau, Bordeaux, Rennes og Rouen.
| Parlement var betegnelsen på en type domstol i Frankrike i Ancien Régime-epoken. I tillegg til å fungere som ankeinstanser i sivile søksmål og straffesaker var parlements også førsteinstans for særlige saksforhold, først og fremst for saker som angikk adelen.
Det første parlement ble etablert i Paris, og en forordning av 11. mars 1345 fastsatte at parlementet i Paris skulle bestå av tre kamre:
la Grand'Chambre eller Chambre des Plaids
la Chambre des Enquêtes
la Chambre des RequêtesSenere ble det etablert parlements i flere provinser, og de fleste av dem bestod også av flere kamre.
Disse domstolene utviklet seg fra tidligere rådsforsamlinger for kongen, kalt Conseil du roi eller curia regis. De fulgte følgelig eldgamle og sedvanebaserte prinsipper for hvordan rådslagninger skulle foregå. På 1200-tallet ble de juridiske funksjonene tilført. De som satt i parlementene mente selv at parlementet skulle ta en aktiv del i den juridiske prosessen, og dette førte dem i stadig større konflikt med det eneveldige monarki under Ancien Régime, da lit de justice på 1500-tallet utviklet seg fra en konstitusjonell form til et kongelig våpen, benyttet til å fremtvinge edikter.Opprinnelig fantes bare parlementet i Paris, som utviklet seg fra kongens rådforsamling kongen i 1307, og satt i det middelalderske kongeslottet i Île de la Cité, der Palais de Justice i Paris er i dag. Parlementet i Paris hadde jurisdiksjon over hele kongedømmet slik det var på 1300-tallet, men fikk ikke automatisk jurisdiksjon over de nye områdene som kongen etterhvert erobret. I 1443, etter hundreårskrigen, opprettet kong Karl VII av Frankrike det første parlementet utenfor Paris da han utstedte en forordning som etablerte et parlement i provinsen Languedoc, med sete i Toulouse. Dette nye parlementet hadde jurisdiksjon over det meste av det sørlige Frankrike.
Fra 1443 og frem til den franske revolusjon ble det opprettet parlements i stadig flere provinser i Frankrike. Da Ancien Régime-styret opphørte fantes det parlements i følgende 13 provinser: Douai, Arras, Metz, Nancy, Colmar, Dijon, Besançon, Grenoble, Aix, Perpignan, Toulouse, Pau, Bordeaux, Rennes og Rouen.
== Referanser == | Parlement var betegnelsen på en type domstol i Frankrike i Ancien Régime-epoken. I tillegg til å fungere som ankeinstanser i sivile søksmål og straffesaker var parlements også førsteinstans for særlige saksforhold, først og fremst for saker som angikk adelen. | 1,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/De_arktiske_konvoiene | 2023-02-04 | De arktiske konvoiene | ['Kategori:Andre verdenskrig', 'Kategori:De arktiske konvoiene'] | De arktiske konvoiene under andre verdenskrig var sjøkonvoier som seilte fra Storbritannia, Island, og Nord-Amerika til Hvitehavskysten i Sovjetunionen - hovedsakelig Arkhangelsk og Murmansk.
Selv om det var to oppholdsperioder mellom juli og september 1942 og mars og november 1943, ble til sammen 78 konvoier sendt til Sovjet mellom august 1941 og mai 1945.Omtrent 1.400 handelsskip leverte livsviktig gods til Sovjetunionen gjennom Lend-Lease-programmet, eskortert av skip fra Royal Navy, den kanadiske og den amerikanske marinen. 85 handelsskip og 16 britiske krigsskip (to kryssere, seks destroyere, og åtte andre eskorteskip) ble senket. Nazi-Tysklands Kriegsmarine mistet en rekke skip i et forsøk på å stanse konvoiene, blant annet tre destroyere, og minst 30 ubåter samt flere fly. Konvoiene viste de alliertes vilje til å hjelpe den hardt trengte Sovjetunionen, før åpningen av en andre front, og forsøkene på å hindre disse konvoiene la tilsvarende beslag på en stor del av kapasiteten hos Tysklands marine og flyvåpen.
| De arktiske konvoiene under andre verdenskrig var sjøkonvoier som seilte fra Storbritannia, Island, og Nord-Amerika til Hvitehavskysten i Sovjetunionen - hovedsakelig Arkhangelsk og Murmansk.
Selv om det var to oppholdsperioder mellom juli og september 1942 og mars og november 1943, ble til sammen 78 konvoier sendt til Sovjet mellom august 1941 og mai 1945.Omtrent 1.400 handelsskip leverte livsviktig gods til Sovjetunionen gjennom Lend-Lease-programmet, eskortert av skip fra Royal Navy, den kanadiske og den amerikanske marinen. 85 handelsskip og 16 britiske krigsskip (to kryssere, seks destroyere, og åtte andre eskorteskip) ble senket. Nazi-Tysklands Kriegsmarine mistet en rekke skip i et forsøk på å stanse konvoiene, blant annet tre destroyere, og minst 30 ubåter samt flere fly. Konvoiene viste de alliertes vilje til å hjelpe den hardt trengte Sovjetunionen, før åpningen av en andre front, og forsøkene på å hindre disse konvoiene la tilsvarende beslag på en stor del av kapasiteten hos Tysklands marine og flyvåpen.
== Referanser ==
== Se også ==
Lend-Lease
Konvoi PQ-17 | Storbritannia Sovjetunionen Canada USA | 1,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christer_Rosberg | 2023-02-04 | Christer Rosberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Christer Rosberg er en svensk tidligere fotballspiller. Rosberg, som var spiss, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1963.
| Christer Rosberg er en svensk tidligere fotballspiller. Rosberg, som var spiss, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1963.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Christer Rosberg er en svensk tidligere fotballspiller. Rosberg, som var spiss, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1963. | 1,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Alfelt | 2023-02-04 | Lars Alfelt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Lars Alfelt er en svensk tidligere fotballspiller. Alfelt, som var keeper, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1966.
| Lars Alfelt er en svensk tidligere fotballspiller. Alfelt, som var keeper, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1966.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Lars Alfelt er en svensk tidligere fotballspiller. Alfelt, som var keeper, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1966. | 1,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leif_Andersson_(fotballspiller) | 2023-02-04 | Leif Andersson (fotballspiller) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Leif Andersson er en svensk tidligere fotballspiller. Andersson, som var spiss, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1970.
| Leif Andersson er en svensk tidligere fotballspiller. Andersson, som var spiss, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1970.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Leif Andersson er en svensk tidligere fotballspiller. Andersson, som var spiss, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1970. | 1,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Didrik_L%C3%A6rum_(siv.ing.) | 2023-02-04 | Ole Didrik Lærum (siv.ing.) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 22. april', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bygningsingeniører', 'Kategori:Personer fra Voss kommune', 'Kategori:Professorer ved NTH', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ole Didrik Lærum (født 7. september 1901 på Dale i Bruvik, død 22. april 1972 i Trondheim) var en norsk bygningsingeniør, som spesialiserte seg innenfor vei-, jernbane- og flyplassbygging. Han var i mange år professor ved NTH.
Han hadde en mangfoldig karriere, fra å være ingeniør under byggingen av Flåmsbanen til viktige oppgaver under bygging av Den transiranske jernbane. Som Chief Engineer var han en nøkkelperson når det gjaldt å holde iransk vei-, flyplass- og jernbanenett åpent under en av den andre verdenskrigs største allierte transportaksjoner. Han var en periode personlig rådgiver for Haile Selassie I av Etiopia i samferdselsspørsmål;
Han var professor ved NTH i 20 år; hadde en tid eget konsulentfirma i Iran og ledet anlegg av veier og flyplasser både i Iran og i Norge – i Norge blant annet som anleggssjef i Forsvarets anleggsdirektorat. Mot slutten av sin karriere arbeidet han som konsulent i et norsk ingeniørfirma.
| Ole Didrik Lærum (født 7. september 1901 på Dale i Bruvik, død 22. april 1972 i Trondheim) var en norsk bygningsingeniør, som spesialiserte seg innenfor vei-, jernbane- og flyplassbygging. Han var i mange år professor ved NTH.
Han hadde en mangfoldig karriere, fra å være ingeniør under byggingen av Flåmsbanen til viktige oppgaver under bygging av Den transiranske jernbane. Som Chief Engineer var han en nøkkelperson når det gjaldt å holde iransk vei-, flyplass- og jernbanenett åpent under en av den andre verdenskrigs største allierte transportaksjoner. Han var en periode personlig rådgiver for Haile Selassie I av Etiopia i samferdselsspørsmål;
Han var professor ved NTH i 20 år; hadde en tid eget konsulentfirma i Iran og ledet anlegg av veier og flyplasser både i Iran og i Norge – i Norge blant annet som anleggssjef i Forsvarets anleggsdirektorat. Mot slutten av sin karriere arbeidet han som konsulent i et norsk ingeniørfirma.
== Livsløp og utdanning ==
Ole Didrik Lærum var den eldste av seks søsken. I 1901, da han ble født, var faren kommunelege og senere distriktslege. Familien flyttet etterhvert fra Dale til Voss, der Ole Didrik vokste opp.
Etter realskolen gikk han på et privat gymnas og tok examen artium med beste karakter, bare 16 år gammel. Like før han fylte 18 år ble han immatrikulert ved NTH hvor han studerte ved Bygningsingeniøravdelingen og ble uteksaminert i 1922, bare 21 år gammel. Han var da en av landets yngste sivilingeniører.I 1925 giftet han seg og fikk etterhvert tre barn, to sønner og én datter.
I løpet av sin tid i Iran pådro Lærum seg tropesykdommer, blant annet malaria, som han var plaget med resten av livet. Han døde i 1972.Lærum var farbror til den norske legen og kreftforskeren Ole Didrik Lærum, som har skrevet biografien Ingeniøren & eventyret om sin onkel.
== Virke ==
<…> Norges yngste sivilingeniør som bygget landets mest populære jernbanetrasé, utførte halsbrekkende vågestykker i Irans fjellandskaper, frekventerte sjahens palass og Moskvas selskapsliv, var konsulent, konsul og rådgiver for nasjonale ledere på tre kontinenter, og bygget opp infrastrukturen som sikret Distrikts-Norges overlevelse.
=== 1923–1932: Stillinger ved NSB og NTH ===
Sin første stilling etter fullført utdannelse fikk Lærum som assistentingeniør i NSB, der han i hovedsak deltok ved byggingen av Flåmsbanen. Han var ansatt i NSB fra 1923 til 1930, de to siste årene med anlegg av Hardangerbanen. Han arbeidet deretter som assistentingeniør ved Institutt for veg- og jernbanebygging, NTH.
=== 1933–1945: Ulike oppgaver i Iran ===
I 1933 ble han ansatt i det danske entreprenørfirmaet Consortium Kampsax hvor han var med på å bygge den transiranske jernbanen. Han flyttet med familien til Iran og bosatte seg i Teheran hvor han fikk en av selskapets ledende tekniske stillinger. Han ble også nestkommanderende for nordlinjen av den transiranske jernbanen. Etter nærmere seks år var jernbanen ferdig bygget, men Kampsax hadde fortsatt oppdrag i Iran, så familien Lærum ble boende.I 1941 ble han ansatt som professor ved Institutt for veg- og jernbanebygging, NTH, men det var verken mulig eller ønskelig å tiltre på grunn av krigssituasjonen. I Iran ble den britiske regjeringen Kampsax' nye arbeidsgiver . Det viktigste oppdraget var å sørge for veier som kunne tåle tungtrafikk i Iran. Det skulle fraktes krigsmateriell fra Den persiske gulf over de iranske sletter og høyfjell inn bak de sovjetiske frontlinjene i nord. Sammen med de britiske ingeniørtroppene bygget Kampsax både veier og flyplasser. Under dette arbeidet var Lærum nestkommanderende for direktøren i Kampsax. På det meste hadde han 90 000 mann under seg. «I tre år gikk det én fullastet lastebil hvert 20. sekund fra båtanløp og monteringsanlegg ved gulfen og nordover. Både den transiranske jernbanen og det eksisterende veinettet ble benyttet. Over 6000 km veier og et tjuetalls flyplasser ble bygget i stort tempo.»I 1941 ble han utnevnt til norsk generalkonsul i Teheran, og i lange perioder var han den eneste offisielle norske representant i landet.Mens han var i Iran, opprettet han et eget konsulent- og ingeniørfirma, Nortrak, og hadde flere oppdrag i nabolandene for den britiske regjering. Han og familien bodde også en tid i Addis Abeba. I 1945 var han personlig rådgiver i samferdselspørsmål for keiser Haile Selassie.
=== 1946–1972: Professorat ved NTH; private stillinger ===
I 1946 ble han på ny utnevnt til professor ved NTH, og tiltrådte. Han ble ved instituttet, som professor og instituttleder, til 1. januar 1966, da han søkte avskjed på grunn av sykdom.I perioden 1952–1954 hadde han permisjon fra professorstillingen for å arbeide i Forsvarets anleggsdirektorat, med utbygging av det norske flyplassnettet. Ifølge ham selv var han ansvarlig for anlegg av 40 flyplasser.Høsten 1965 flyttet Lærum fra Trondheim til Bergen. Han hadde fått tilbud om å bygge opp en filial av firmaet A/S Prosjektering der. Hovedkontoret lå i Oslo. Firmaet drev med anlegg av veier og broer. Han hadde en tid kun én ansatt. Etterhvert ble det for krevende for Lærum å bygge opp og drive bedriften. Han reiste tilbake til Trondheim, og filialen ble nedlagt.
I Trondheim takket han ja til et tilbud fra ingeniørfirmaet Reinertsen AS om å være konsulent for dem. Hans oppgave var å være rådgiver for de unge ingeniørene. Denne stillingen hadde han til han døde våren 1972.
== Forfatterskap ==
Hoveddelen av Lærums forfatterskap er knyttet til hans undervisning ved NTH. Instituttet hadde vært uten professor siden Kolbjørn Heje sluttet ved oppnådd pensjonsalder i 1941, det året Lærum ble utnevnt første gang. Det hadde vært stor utvikling innen hans fagfelt i løpet av de fem årene som var gått før han tiltrådte i 1946. Det var sterkt behov for oppdatering av undervisningen og innføring av nye fag, som f.eks. flyplassbygging. Da han begynte i professorstillingen, avlyste han alle forelesninger for en periode, mens han utarbeidet nytt undervisningsmateriell. Forelesningene ble ikke gjenopptatt før dette materiellet var klart.Enkelte av hans publikasjoner, som læreboken Grunnkurs i veg- og jernbanebygging, ble utgitt i stadig nye og oppdaterte utgaver, den siste i 1966.
== Utmerkelser ==
I 1947 ble Lærum utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenester som tidligere fungerende generalkonsul i Teheran». Han var også ridder av den danske Dannebrogordenen og mottok den iranske Homayounordenen.
(no) Publikasjoner av Ole Didrik Lærum (siv.ing.) i BIBSYS
== Referanser og fotnoter ==
== Litteratur ==
Andersen, Steen (2005). De gjorde Danmark større. København: Lindhardt og Ringhof. ISBN 978-87-595-2496-1.
Hovd, Asbjørn (2012). Jubileumsberetning for fagområdet Veg- og jernbanebygging ved NTH/NTNU 1912–2012. NTNU(?).
Hovd, Asbjørn (2004). «Utdanning av veg- og jernbaneingeniører ved NTH i perioden 1912–1970». Årbok, Norsk vegmuseum: 160–176.
Landro, Jan H. (20. mars 2015). «Eventyrleg ingeniørbragd». Dag og Tid: 24–25.
Lærum, Ole Didrik, 1940– (2015). Ingeniøren & eventyret. Oslo: Kom. ISBN 978-82-93191-30-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Sjursen, Liv Ragnhild (16. mars 2015). «Mannen som bygget verdens veier». GEMINI.no. | | fsted = Bruvik | 1,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferjesambandet_Stokkv%C3%A5gen%E2%80%93On%C3%B8y%E2%80%93Lovund%E2%80%93Tr%C3%A6na | 2023-02-04 | Ferjesambandet Stokkvågen–Onøy–Lovund–Træna | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:66°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fergesamband i Nordland', 'Kategori:Nordlandstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Samferdsel i Lurøy', 'Kategori:Samferdsel i Træna', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Veistubber'] | Ferjesambandet Stokkvågen–Onøy–Lovund–Træna krysser Trænfjorden og Måværfjorden med sidefjorder på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Husøy og Selvær i Træna kommune, og Lovund, Sleneset, Onøya, Innerkvarøya og Stokkvågen i Lurøy kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø.Sambandet blir betjent av MF «Husøy» mot Træna 2 ganger daglig med Onøy og Selvær som behovsanløp, og av MF «Lovund» og MF «Lurøy» mot Lovund 7 ganger daglig om hverdagen, Innerkvarøya 3 ganger i uka ved behov. | Ferjesambandet Stokkvågen–Onøy–Lovund–Træna krysser Trænfjorden og Måværfjorden med sidefjorder på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Husøy og Selvær i Træna kommune, og Lovund, Sleneset, Onøya, Innerkvarøya og Stokkvågen i Lurøy kommune. Sambandet drives av Boreal Sjø.Sambandet blir betjent av MF «Husøy» mot Træna 2 ganger daglig med Onøy og Selvær som behovsanløp, og av MF «Lovund» og MF «Lurøy» mot Lovund 7 ganger daglig om hverdagen, Innerkvarøya 3 ganger i uka ved behov.
== Referanser == | Ferjesambandet Stokkvågen–Onøy–Lovund–Træna krysser Trænfjorden og Måværfjorden med sidefjorder på Helgeland. Det betjener ferjekaiene Husøy og Selvær i Træna kommune, og Lovund, Sleneset, Onøya, Innerkvarøya og Stokkvågen i Lurøy kommune. | 1,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enghaukeskjegg | 2023-02-04 | Enghaukeskjegg | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Karplanter på norsk rødliste', 'Kategori:Kurvplantefamilien'] | Enghaukeskjegg (Crepis praemorsa) er en flerårig plante i kurvplantefamilien.
Den blir mellom 20–40 cm høy og vokser på slåtteenger, beiteenger og beitet skog på Østlandet. Kurvene er gule og sitter i klaser på en stengel med bladene nederst i en rosett.
Enghaukeskjegg blir mer og mer sjelden og står nå oppført som 'sårbar' på rødlisten. Den har forsvunnet fra flere fylker på Østlandet, som Østfold, Akershus, Vestfold og Telemark. Tilbakegangen skyldes mest sannsynlig opphør av tradisjonelle jordbruksformer som engslått. Arten finnes i dag hovedsakelig i Oppland, Hedmark og Buskerud.
Jernbaneverket ble i 2012 anmeldt for brudd på naturmangfoldloven etter at forekomster av enghaukeskjegg og dragehode langs Dovrebanen i Ringsaker ble sprøytet, dynget ned med flis og ødelagt.
| Enghaukeskjegg (Crepis praemorsa) er en flerårig plante i kurvplantefamilien.
Den blir mellom 20–40 cm høy og vokser på slåtteenger, beiteenger og beitet skog på Østlandet. Kurvene er gule og sitter i klaser på en stengel med bladene nederst i en rosett.
Enghaukeskjegg blir mer og mer sjelden og står nå oppført som 'sårbar' på rødlisten. Den har forsvunnet fra flere fylker på Østlandet, som Østfold, Akershus, Vestfold og Telemark. Tilbakegangen skyldes mest sannsynlig opphør av tradisjonelle jordbruksformer som engslått. Arten finnes i dag hovedsakelig i Oppland, Hedmark og Buskerud.
Jernbaneverket ble i 2012 anmeldt for brudd på naturmangfoldloven etter at forekomster av enghaukeskjegg og dragehode langs Dovrebanen i Ringsaker ble sprøytet, dynget ned med flis og ødelagt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) enghaukeskjegg i Global Biodiversity Information Facility
(no) enghaukeskjegg hos Artsdatabanken
(sv) enghaukeskjegg hos Dyntaxa
(en) enghaukeskjegg hos NCBI
(en) enghaukeskjegg hos The International Plant Names Index
(en) enghaukeskjegg hos Tropicos
(en) Kategori:Crepis praemorsa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Crepis praemorsa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Crepis praemorsa – detaljert informasjon på Wikispecies | Artsdatabanken (2021) | 1,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/New_York_(delstat) | 2023-02-04 | New York (delstat) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med hovedstad forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL', 'Kategori:New York (delstat)', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1788'] | New York, formelt State of New York, er en delstat i USA. Hovedstaden er Albany, men den største byen er New York.
| New York, formelt State of New York, er en delstat i USA. Hovedstaden er Albany, men den største byen er New York.
== Historie ==
=== Før-europeisk tid ===
Da europeerne først kom til området som i dag er New York, var det befolket av to grupper innfødte amerikanere. Disse var den algonkintalende-indianerstammen mohikanere, som tradisjonelt befolket den øvre delen av Hudsondalen oppover langs Hudsonelven, munseestammen, og ulike irokeserstammer som mohawker, oneidaer, onondagaer, cayugaer og senecaer.
=== Europeisk utforskelse og bosetning ===
Den første europeeren man kjenner til som besøkte New York var den italienske oppdageren Giovanni da Verrazzano. Han utforsket Nord-Amerikas kyst på oppdrag for den franske krone. Verrazzano utforsket dagens New York Harbor, i tillegg til Block Island og Narragansett Bay i Rhode Island.I 1609 seilte den engelske oppdageren Henry Hudson, på oppdrag fra nederlandske myndigheter, nedover langs Nord-Amerikas kyst, fra Nova Scotia i dagens Canada i nord til Chesapeake Bay i sør. Hudson og mannskapet utforsket områdene rundt dagens New York, Maine og Cape Cod, og de seilte opp elva som i dag bærer Hudsons navn, Hudsonelva. De dro så langt nord som til dagens Albany. Langs elvens bredd møtte de flere innfødte amerikanske folk.Noen få år etter Henry Hudsons utforsking av området, i 1614 eller 1615, etablerte nederlenderne den lille bosetningen Fort Nassau i nærheten av dagens Albany, ved Hudsonelva. Den var oppkalt etter det europeiske fyrstehuset Oranien-Nassau (Oranje-Nassau). Bosetningen ble etablert for å drive pelshandel med indianerstammene i området. Den ble bygget på øya Castle Island i Hudsonelva, like ved vestbredden, ikke langt fra områdene indianerne bodde i. Et stort problem var at den lille bosetningen ble oversvømt hver vår, og i 1618 ble nederlenderne tvunget til å forlate den.
I 1624 etablerte de Fort Orange (nederlandsk: Fort Oranje). Fort Orange ble den første permanente europeiske bosetningen i New York. Bosetningen ble etablert i området hvor Fort Nassau tidligere var, like ved dagens Albany, men denne gangen noen kilometer nord for den tidligere bosetningen, og sør for samløpet mellom elvene Hudson og Mohawk. Fort Orange var som dens forgjenger oppkalt etter huset Oranien-Nassau.
I 1625, ble bosetningen Ny Amsterdam (nederlandsk: Nieuw-Amsterdam) etablert på den sørlige halvdelen av øya Manhattan. Ny Amsterdam fungerte som hovedstad for den nederlandske kolonien Ny Nederland (nederlandsk: Nieuw-Nederland) som strakte seg fra Cape Cod i nord til Delmarvahalvøya i sør. I 1626 kjøpte Peter Minuit øya Manhattan fra de lokale indianerne. Han betalte dem 60 nederlandske gylden. De nederlandske nybyggerne og svarte slaver eid av Det nederlandske ostindiske kompani delte opp øya i gårder. Alle bygningene, vindmøllene og husdyrene var eid av Det nederlandske ostindiske kompani, og ble leid ut til innbyggerne på øya. Nederlenderne etablerte flere bosetninger oppover langs Hudsonelva, men deres interesser lå mer i handel enn i permanent jordbruk, og de nederlandske bosetningene langs Hudson satte ikke noen dype historiske spor i ettertid av deres kolonitid.
=== Britisk overtakelse og styre ===
I 1664 ankom en engelsk flåte New York Harbor. Ny Amsterdams guvernør, Peter Stuyvesant håpet han kunne stå imot engelskmennene, men hav var en upopulær leder blant folket og de ønsket ikke å kjempe mot engelskmennene for han. Den nederlandske regjeringen hadde eller ingen ønsker om å nedkjempe britene, så Stuyvesant var ble til å overgi seg uten kamp.
Under engelsk styre ble Ny Amsterdam omdøpt til New York, til ære for Jakob, hertug av York. Området som tidligere var Ny Nederland ble også omdøpt til New York, og den nye kolonien ble kjent som New York-provinsen og var en del av de tretten kolonier. Selv om England overtok styret av kolonien, vokste den sakte. De engelske og nederlandske kolonistene levde fredelig side om side i New York.I 1673, under den tredje anglo-nederlandske krig, havnet New York igjen i nederlandske hender, da de kom seilende inn i havnen med en flåte på 21 skip og tok over byen. Under ledelse av Anthony Colve skiftet New York navn til Nieuw Oranje (New Orange). Nederlenderne hadde kontroll over byen i omtrent ett år, før krigen mellom England og Nederland ble avsluttet etter at Westminstertraktaten ble undertegnet i 1674. Da ble New York underlagt britene for godt.I 1698 hadde New York-kolonien ca 18 000 innbyggere. To tredeler av innbyggerne bodde i og rundt New York City. Før den amerikanske revolusjonen hadde folketallet steget til 163 000, og nå bodde en tredel av innbyggerne i New York City, men New York var bare den syvende største av de amerikanske koloniene. Nederlandsk kultur var fortsatt sterk i New York City og Albany. Det hadde også blitt etablert flere tyske samfunn i New York innen den tiden.
=== 1700-tallet ===
Mange av slagene under den amerikanske uavhengighetskrigen sto i New York, blant annet på grunn av at kolonien hadde flere innbyggere som var lojale mot den britiske kronen enn de andre koloniene i Nord-Amerika. Den 10. mai 1775 overrasket en gruppe patrioter ledet av Ethan Allen en britisk garnison stasjonert på festningen Fort Ticonderoga i New York. De tok kontroll over festningen uten å avfyre et eneste skudd. Dette var den aller første amerikanske seieren under uavhengighetskrigen.
Ikke lenge etter at USAs uavhengighetserklæring ble underskrevet 4. juli 1776 ble slaget ved Long Island utkjempet i Brooklyn på Long Island den 27. august. Dette slaget var det aller største under hele uavhengighetskrigen, og endte til slutt med britisk seier. Slaget ved Long Island var det første slaget under felttogene i New York og New Jersey. Det hele endte med at britene tok kontroll over New York City, og de okkuperte byen fram til krigens ende i 1783. New York var strategisk viktig for britene, i tillegg til at byen hadde en stor og viktig havn.Den 11. november 1783 ble de siste britiske troppene evakuert fra New York City, som de hadde okkupert og hatt kontroll over siden 1776. Dette var den siste britiske militære stillingen i USA.Kolonien New York ble innlemmet i unionen som en delstat den 26. juli 1788, og ble USAs 11. delstat. I 1789 ble George Washington tatt i ed som USAs første president under en seremoni i New York City, som dessuten ble landets første hovedstad. Byen var hovedstad fram til 1790. New Yorks første delstatshovedstad var Kingston, som ble hovedstad i 1777. I 1797 ble hovedstaden flyttet til Albany.
=== 1800-tallet ===
Den amerikanske revolusjonen, uavhengighetskrigen og 1812-krigen stanset midlertidig den planlagte utvidelsen av New York mot vest. Etter hvert fortsatte utvidelsen da flere personer flyttet rundt og bosatte seg i hele staten. i 1810 hadde New York City blitt en av landets havner. Byen og dens havn for viktig for bomullsindustrien. Bøndene i sør sendte bomull til bryggene i East River, bomullen ble fraktet til Manchester og andre engelske industribyer, og ferdige tekstiler ble sendt tilbake til USA. I 1825 åpnet Eriekanalen mellom Hudsonelva og Eriesjøen, med forbindelse til resten av De store sjøer. Dette bidro til større vekst og industri i regionen, og byer som Rochester, Buffalo, Syracuse og Utica vokste raskt fram.
Under folketellingen i 1800 var New York den tredje største delstaten i unionen, bak Virginia og Pennsylvania. Innen ti år hadde New York gått forbi de to statene, og var da størst.
I 1883 ble broen Brooklyn Bridge i New York City åpnet, som knytter Brooklyn med Manhattan. I dag er broen en av de mest kjente av New York Citys byggverk. Det samme er Frihetsgudinnen, som ble avduket i 1886. Frihetsgudinnen står på Liberty Island ved munningen av Hudsonelva, og ble gitt i gave fra det franske folk til det amerikanske folk som et symbol på landenes vennskap.
Fra 1892, og helt fram til 1945 kom hele 12 millioner immigranter til Ellis Island, en liten øy i New York Harbor, utenfor New Jersey. Immigrantene kom hovedsakelig fra Europa, og ønsket et bedre liv i USA. Store deler av immigrantene slo seg ned i og rundt New York, og førte til mer vekst i områder.
=== 1900-tallet ===
I 1902 ble New Yorks første skyskraper ferdigstilt, Flatiron Building. Senere sto også to andre av New Yorks mest kjente skyskrapere ferdig, Empire State Building og Chrysler Building.I 1929 var det et børskrakk på Wall Street i New York. Etter en periode med sterk økonomisk vekst i hele USA, gikk det etter børskrakket nedover, og innledet det som er kjent som den store depresjonen utover 1930-tallet Etter at andre verdenskrig var slutt i 1945, startet en vekst i sosiale tjenester og utdanning i New York, samtidig som industrien i delstaten gikk nedover. Dette førte til en vanskelig finansiell situasjon i New York, og New York City unngikk så vidt konkurs i 1975. Deretter ble skattene senket og delstatens økonomiske base utvidet, som førte til en oppgang i New Yorks økonomi inn mot det 21. århundre.
=== 2000-tallet ===
Den 11. september 2001 ble de to tvillingtårnene i Verdens handelssenter i New York City angrepet av terrorister tilhørende terrorgruppen Al-Qaida ledet av Osama bin Laden. Terroristene kapret fire fly, som de fløy inn i de to bygningene i New York, samt The Pentagon i hovedstaden Washington D. C.. Det siste flyet krasjet i bakken i Shanksville i Pennsylvania, mest sannsynlig var målet Det hvite hus eller andre steder i eller ved Washington. Nærmere 3000 mennesker døde i angrepet.
== Geografi ==
New York grenser mot delstatene Vermont, Connecticut, Massachusetts, Rhode Island, New Jersey og Pennsylvania i USA og provinsene Ontario og Québec i Canada.
=== Naturgeografi ===
New York domineres av fjellkjeder, de fleste tilhørende til Appalachene, som strekker seg langs USAs østkyst, helt nord til Canada. Sørvestlige deler av delstaten dekkes av Alleghenyplatået. I den sørøstlige delen av New York ligger Catskillfjellene. Fjellkjeden ligger vest for Hudsonelva, mellom New York City i sør og Albany i nord. Helt nord i delstaten ligger Adirondackfjellene. New Yorks høyeste fjell, Mount Marcy (1629 meter over havet) ligger i denne fjellkjeden.De største og mest kjente elvene i New York er Hudsonelva, Mohawkelva og Geneseelva. Hudson starter i Hendersonsjøen i Adirondackfjellene og munner ut i Upper New York Bay. Elva danner også grensen mellom New York og New Jersey ved bydelene Bronx og Manhattan i New York City. Mohawk starter ved Ava i Oneida County og munner ut i Hudsonelva ved Albany. Genesee starter i Pennsylvania, New Yorks nabostat, og renner nordover og munner ut i Ontariosjøen ved byen Rochester nord i New York.
Elva Delaware starter i Mount Jefferson i New York, og danner grensen mellom New York og Pennsylvania et stykke. Niagaraelva mellom Eriesjøen og Ontariosjøen danner grensen mellom Ontario i Canada og New York. Her ligger Niagarafallene, en rekke brede fosser, som er de mest vannførende i Nord-Amerika. Flere broer krysser elven mellom byene Niagara Falls i Ontario og Niagara Falls i New York. Elva St. Lawrence ligger også på grensen mellom New York og Ontario.Det er mange innsjøer i New York. Den største innsjøen er Eriesjøen, som er delt mellom New York, Pennsylvania, Ohio og Michigan i USA og Ontario i Canada. Lenger mot nordøst ligger Ontariosjøen som ligger mellom New York og Ontario. Den største innsjøen som ligger helt innenfor New York er Oneida Lake, med en størrelse på 207 km². Andre store innsjøer er Seneca Lake og Cayuga Lake, som begge er del av Finger Lakes (Fingersjøene), som også inkluderer de 9 andre innsjøene Otisco Lake, Skaneateles Lake, Owasco Lake, Keuka Lake, Canandaigua Lake, Honeoye Lake, Canadice Lake, Hemlock Lake og Conesus Lake. Champlainsjøen ligger helt nordøst i delstaten, på grensen mellom New York og Vermont i USA og Québec i Canada.
Mellom New York-bydelene Manhattan på den ene siden, og Brooklyn og Queens på den andre siden ligger East River, som til tross for navnet egentlig er et sund. Mellom bydelene Manhattan og Bronx ligger Harlem River, som også er et sund. Harlem River renner mellom Hudson og East River. Mellom bydelen Staten Island og delstaten New Jersey ligger sundet Arthur Kill. I havneområdet mellom New York og New Jersey, ved New York City, ligger Upper New York Bay, ofte bare kalt Upper Bay. Sør for denne ligger Lower New York Bay (Lower Bay). Long Island i New York og delstataten Connecticut skilles av sundet Long Island Sound, New York og Rhode Island skilles av sundet Block Island Sound.
New Yorks desidert største øy er Long Island. Den strekker seg fra New York City (bydelene Queens og Brooklyn), helt ut til Montauk Point, omtrent 190 kilometer fra vestsiden til østsiden. Long Island er den 11. største øya i hele USA, men likevel den lengste øya i USA, og den største øya i det kontinentale USA. Andre øyer i New York er Manhattan, den kanskje mest kjente bydelen i New York City, Staten Island, en annen bydel i New York City som ligger utenfor New Jersey, Liberty Island, som til tross for at den ligger på New Jerseys side av delstatsgrensen, likevel tilhører New York, Governors Island utenfor Brooklyn, Roosevelt Island, Randalls and Wards Islands og Rikers Island i East River og Fishers Island like sør for Connecticut, i tillegg til en rekke mindre og mellomstore øyer rundt New York City og Long Island. Mellom Ontario og New York ligger øygruppen Thousand Islands.
=== Flora ===
New York har rundt 150 ulike tresorter. Pileik og Quercus stellata, Magnolia virginiana, ambratre og Ptelea trifoliata dominerer områdene langs atlanterhavskysten. Eik, hickory og kastanje vokser i Hudson- og Mohawkdalene og rundt De store sjøene. Bjørk, bøk, lind og lønn vokser i fjellplatåene i Appalachene og ved foten av Adirondackfjellene. Det meste av fjellkjedene Adirondack og Catskill er stort sett dekket av rødgran, svartgran, balsamgran, papirbjørk, rogn, kvitgran og lønn.Flere rosearter er vanlige i New York, sammen med blant annet løvetann, vill gulrot, gullris og lodnesolhatt. Enkelte av blomsterartene som vokser i New York, for eksempel løvetann og gulrot, er innført til Nord-Amerika fra Eurasia. Rosen er New Yorks offisielle delstatsblomst, noe den ble i 1955. Arter som Aralia nudicaulis, Polygonatum biflorum, Monotropa uniflora, canadaskrubbær og Coptis-planter vokser i New Yorks skoger.
=== Fauna ===
Rundt 600 ulike arter av pattedyr, fugler, amfibier og krypdyr kan påtreffes i New York, hvor rundt 450 av disse er vanlige i staten.Av større pattedyr i New York finnes det svartbjørn, rødgaupe, kanadisk gaupe, prærieulv, grårev, elg, rødrev og hvithalehjort. Det er rundt 500 000 hjorter i New York, noe som blir sett på som et problem på grunn av kostnadene etter store ødeleggelser av avlinger. Flere av New Yorks pattedyrarter er rovdyr, og det samme er mindre dyr som langhalesnømus og nordlig elveoter. Amerikansk bever er et annet, men mindre, og planteetende pattedyr. Den er New Yorks offisielle delstatspattedyr Det finnes to flaggermusarter i New York, Myotis lucifugus og Myotis sodalis. I Atlanterhavet, utenfor kysten av New York finnes det spermhval, blåhval og knølhval. Andre små pattedyr i New York er flere ulike musearter, snøskohare, vanlig duskhalekanin, New England-duskhalekanin, skogmurmeldyr, ekorn, bisam og vaskebjørn.
Mer en 260 ulike fuglearter er blitt observert i New York. De vanligste fugleartene, som holder til i delstaten året rundt er kråker, hauker og ulike typer hakkespetter. Fuglearter som hovedsakelig hekker i skoger er amerikarudge, rødhodespett, sivsmett og eikenattravn. Av fuglearter som påtreffes i våtmarksområder er herodiashegre, totoppskarv og kanadagås vanlige. Eksempler på fugler som finnes langs kysten er amerikadvergterne, marskspurv og piplo og eksempler på rovfugler er kongeørn, fiskeørn og vandrefalk. New Yorks offisielle delstatsfugl er østblåfugl.Amfibier som finnes i New York inkluderer tigersalamander, frosken Acris crepitans, amerikansk oksefrosk og dynndjevel. De vanligste krypdyrene er skilpadder som Kemps bastardskilpadde, Kinosternon subrubrum og slanger som skogklapperslange, strømpebåndsnok og Agkistrodon contortrix.Det er 210 kjente arter av fisk i New York. Blant disse er arter i abborfamilien, gjedder, ørret vanlige av ferskvannsfisker. I Long Island Sound finnes det østers, muslinger og ulike saltvannsfisker.
=== Klima ===
New York har stort sett fuktig kontinentalklima i det meste av delstaten, med varme somre og kalde vintre. Den sørligste delen av New York, som inkluderer New York City, Long Island og områdene i nærheten har et fuktig subtropisk klima med varme og fuktige somre og kjølige eller milde vintre.
=== Byer i New York ===
De fleste større byene i New York er sentrert rundt New York City, og inngår i storbyområdet New York. Dette inkluderer flere byer nord for New York City, på Long Island, og flere byer i nabostaten New Jersey. Her ligger byer som Yonkers, New Rochelle, Mount Vernon og White Plains, samt flere mindre byer på Long Island. Nordvest i New York, i nærheten av Ontariosjøen og Eriesjøen ligger andre større byer som Buffalo, Rochester og Syracuse. I elvedalene langs elvene Hudson og Mohawk ligger hovedstaden Albany, og andre byer som Troy, Poughkeepsie, Schenectady, Utica og Rome.
New Yorks 20 største byer:
== Samferdsel ==
=== Flyplasser ===
New Yorks største flyplass er John F. Kennedy internasjonale lufthavn, som ligger i nabolaget Jamaica i bydelen Queens. John F. Kennedy er USAs sjette største flyplass. Lufthavnen betjener New York City, det samme gjør LaGuardia lufthavn, som også ligger i bydelen Queens. Newark Liberty internasjonale lufthavn i New Jersey er en annen av de større lufthavnene i storbyområdet New York. Disse tre flyplassene, sammen med Teterboro lufthavn i New Jersey er eid av Port Authority of New York and New Jersey.
New Yorks hovedstad Albany betjenes av Albany internasjonale lufthavn, nordvest for byen. Buffalo betjenes av Buffalo Niagara internasjonale lufthavn, nordøst for byen. Lenger nord, ved Niagara Falls. Byen Rochester betjenes av Greater Rochester internasjonale lufthavn og Syracuse betjenes av Syracuse Hancock internasjonale lufthavn. De mindre byene i New York betjenes av mindre flyplasser, både internasjonale og regionale.
=== Veisystem ===
New Yorks Interstate-veinett er omtrent 2694 km langt. 31 Interstate-motorveier krysser delstaten. Interstate 78 er en viktig forbindelsesvei mellom New York og New Jersey. Veien krysser Hudsonelva mellom Jersey City i New Jersey og Manhattan. Interstate 81 krysser staten fra sør til nord, fra grensen mot Pennsylvania nord til grensen mot Canada. Interstate 84 krysser den sørlige delen av staten, fra grensen mot Pennsylvania til grensen mot Connecticut. Interstate 86 går mellom byen Erie i Pennsylvania til Elmira i New York. Interstate 87 starter i bydelen Bronx i New York City, går nordover, og ender i byen Champlain nord i New York, ved grensen mot Canada. Den passerer blant annet byen Albany. Interstate 88 går mellom byene Chenango og Rotterdam, og forbinder Interstate 81 med Interstate 90. Sistnevnte vei går mellom grensen mot Pennsylvania ved Eriesjøen, tvers over New York, til grensen mot Massachusetts, og passerer byer som Buffalo, Rochester, Syracuse og Albany. Interstate 95 går mellom grensen mot New Jersey ved Manhattan, nordøst til grensen mot Connecticut. Det finnes flere Interstate-veier, hvor de fleste av disse er mindre og ikke svært viktige, bortsett fra at de forbinder byer og større motorveier.
=== Jernbaner, T-baner og forstadsbaner ===
Det eneste intercity-jernbanenettverket i New York drives av Amtrak. Pennsylvania Station i New York City er Amtraks største jernbanestasjon. USAs mest trafikkerte jernbanelinje, Nordøstkorridoren mellom Washington D. C. og Boston i Massachusetts, med rutene Acela Express og Northeast Regional passerer New York.
New Yorks undergrunnsbane består av 24 ruter som trafikkerer fire av New York Citys fem bydeler, Manhattan, Bronx, Brooklyn og Queens. Banen er en av de mest kjente tunnelbanene i verden. Bydelen Staten Island har sitt eget banesystem, Staten Island Railway. Long Island har sin egen forstadsbane, Long Island Rail Road med 11 linjer som forbinder forstedene på Long Island med New York City. Port Authority Trans-Hudson forbinder byene Newark, Jersey City, Harrison og Hoboken i nabostaten New Jersey med midtre deler av Manhattan. Metro-North Railroad knytter New York City sammen med byene nord for New York City, i tillegg til flere byer i Connecticut. Buffalo Metro Rail betjener byen Buffalo.
=== Båttrafikk ===
Staten Island Ferry er USAs mest trafikkerte ferje, og går mellom bydelene Manhattan og Staten Island i New York City. Hvert år reiser 19 millioner passasjerer med ferjen. Båten går 110 ganger per dag, og frakter rundt 65 000 passasjerer per dag. Det går også passasjerferjer oppover Hudsonelva.
Eriekanalen og elvene i New York var tidligere viktige transportruter gjennom delstaten. Eriekanalen går mellom Eriesjøen ved Buffalo, videre til Oneidasjøen ved byen Syracuse, og videre til Hudsonelva ved Albany. Kanalen forbinder dermed De store sjøer med Atlanterhavet.
== Demografi ==
New York er den tredje mest folkerike delstaten i USA, og i 2010 hadde staten en befolkning på 19 378 102 innbyggere. Befolkningen var i 2018 estimert til 19 542 209 innbyggere. Byen New York City er USAs mest folkerike by med 8 175 133 innbyggere i 2010, og et estimert folketall på 8 560 072 i 2017.Under folketellingen i 2010 var 12 740 974 hvite, 3 073 800 var svarte eller afroamerikanere, 1 420 244 var asiatiske, 106 906 var innfødte amerikanere og 8766 var innfødte fra Hawaii eller andre stillehavsøyer. 3 416 922 var spanskættede og latinamerikanske (hispanic og latino).En femtedel av New Yorks befolkning var i 2015 immigranter, ca. 4,5 millioner (22,9 %) av innbyggerne. Landene hvor de fleste immigrantene stammet fra var Den dominikanske republikk (11,2 %), Kina (8,7 %), Jamaica (5,2 %), Mexico (5,2 %) og Ecuador (4,2 %).
== Økonomi ==
Delstatene New York og nordøstre New Jersey utgjør et av verdens største sammenhengende byområder, og har større verdiskaping enn noe annet byområde på kloden. New York havn, som spenner over begge delstatene, er USAs tredje mest travle havn, bare overgått av oljehavnene i Mexicogulfen.
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
== Utdanning ==
Det offentlige høgere utdanningsystemet i New York er organisert gjennom State University of New York (SUNY) som organiserer 64 ulike universitet og høgskoler. De fire største utdanningsinstitusjonene er University at Albany, Binghamton University, University at Buffalo og Stony Brook University. I tillegg har New York City et eget utdanningsystem gjennom City University of New York som organiserer 24 institusjoner.Den amerikanske hærens militærakademi, West Point, ligger i Newburgh.
New York har flere private universitet, og er med Columbia University i New York City og Cornell University i Ithaca, den eneste delstaten med mer enn ett Ivy League-universitet. Andre kjente private universitet er Syracuse University. Fordham University er den eldste katolske institusjonen for høyere utdanning nordøst i USA.
== Justis ==
23. oktober 2007 fastslo en ankedomstol i New York at bruk av dødsceller var grunnlovsstridig, og den eneste som fortsatt var dødsdømt i delstaten fikk omgjort dommen sin.
New York var tidligere blant de delstater som henrettet flest fanger, men etter 1976 er ikke en eneste fange blitt henrettet.
I 2004 erklærte New Yorks høyesterett at dødsstraff var i strid med grunnloven.
Dødsstraffen ble imidlertid ikke formelt avskaffet, og John Taylor satt fremdeles i dødscelle.
== Bildegalleri ==
=== Byer ===
=== Natur ===
=== Landemerker ===
=== Panoramabilder ===
== Se også ==
Storbyområdet New York
Lake Champlain Transportation Company
New York State Police
New York Supreme Court
Empire State
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) New York (state) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | grunnlagt = 1832 | 1,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Utica | 2023-02-04 | Utica | ['Kategori:Pekere'] | Utica kan sikte til:
Utica (Michigan), en by i Macomb County, USA
Utica (Nebraska, et sted i Seward County (Nebraska), USA
Utica (New York), en by i Oneida County (New York), USA
Utica (Tunisia), et historisk sted i Tunisia
Útica, en landsby i Cundinamarca, Colombia | Utica kan sikte til:
Utica (Michigan), en by i Macomb County, USA
Utica (Nebraska, et sted i Seward County (Nebraska), USA
Utica (New York), en by i Oneida County (New York), USA
Utica (Tunisia), et historisk sted i Tunisia
Útica, en landsby i Cundinamarca, Colombia | Utica kan sikte til: | 1,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Smalbladask | 2023-02-04 | Smalbladask | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oljetrefamilien'] | Smalbladask (Fraxinus angustifolia) er et løvfellende tre i oljetrefamilien.
Den blir opptil 30 meter høy og ligner på den nære slektningen ask. Smalbladask er ganske variabel og deles i flere geografiske underarter, som av og til er blitt betraktet som egne arter. Underartene skilles på antall småblader og formen på frukten (samaraen). Det finnes også flere former, for eksempel forma rotundifolia i østre Romania og Moldova som har brede småblad som ask.
Barken er mørkegrå med ribber som blir dype og knudrete på eldre trær. Kronen er kuppelformet og uregelmessig med noen få opprette greiner. Bladene er finnete og 15–25 cm lange. Det er 3–13 småblad som er 3–8 cm lange og 1–2 cm brede. Den ytre delen av småbladet er sagtannet.
Det beste kjennetegnet for å skille ask og smalbladask er blomsterstanden som er sammensatt hos ask, mens smalbladask har et enkelt aks. Knoppene er svarte hos ask og brune hos smalbladask. Småbladene er som artsnavnet antyder som regel smalere hos smalbladask.
Arten er vindpollinert. Blomsterstandene kan bestå av bare tvekjønnede blomster, bare hannblomster eller en blanding. Alle trær har både hann- og tvekjønnede blomster, så smalbladask er hermafrodittisk. Blomstene springer ut 2–11 uker før løvet spretter. I middelhavslandene blomstrer smalbladask fra januar eller tidlig februar til februar eller tidlig mars. Lenger nord varer blomstringen fra siste halvdel av mars til siste halvdel av april. Av og til blomster trærne etter løvfall i slutten av november, men da blir som regel blomstene ødelagt av frost. Frukten er en flat nøtt med en lang vinge.
Smalbladask er utbredt fra Spania, Portugal og Nord-Afrika nordover til Slovakia og sørlige Mähren og østover til Kaukasia og Iran. De sentralasiatiske artene F. potamophila og F. sogdiana betraktes av Eva Wallander som synonymer for F. angustifolia subsp. syriaca. Smalbladask vokser på fuktig, næringsrik jord og finnes helst langs elver der den vokser sammen med andre løvtrær som eik, agnbøk, alm, lønn, or, poppel, pil, platan, valnøtt, lind, asal og Prunus. I middelhavslandene kan arten også finnes på tørrere steder oppe i høyden, 500–2000 moh.
Veden brukes på samme måte som hos ask, men har litt dårligere mekaniske egenskaper på grunn av at årringene er bredere. Løvverket ble tidligere brukt som dyrefôr i Sør-Europa. Hjort og rådyr beiter på både blader og bark. Smalbladask plantes langs veger og bygater i Sør- og Sentral-Europa.
| Smalbladask (Fraxinus angustifolia) er et løvfellende tre i oljetrefamilien.
Den blir opptil 30 meter høy og ligner på den nære slektningen ask. Smalbladask er ganske variabel og deles i flere geografiske underarter, som av og til er blitt betraktet som egne arter. Underartene skilles på antall småblader og formen på frukten (samaraen). Det finnes også flere former, for eksempel forma rotundifolia i østre Romania og Moldova som har brede småblad som ask.
Barken er mørkegrå med ribber som blir dype og knudrete på eldre trær. Kronen er kuppelformet og uregelmessig med noen få opprette greiner. Bladene er finnete og 15–25 cm lange. Det er 3–13 småblad som er 3–8 cm lange og 1–2 cm brede. Den ytre delen av småbladet er sagtannet.
Det beste kjennetegnet for å skille ask og smalbladask er blomsterstanden som er sammensatt hos ask, mens smalbladask har et enkelt aks. Knoppene er svarte hos ask og brune hos smalbladask. Småbladene er som artsnavnet antyder som regel smalere hos smalbladask.
Arten er vindpollinert. Blomsterstandene kan bestå av bare tvekjønnede blomster, bare hannblomster eller en blanding. Alle trær har både hann- og tvekjønnede blomster, så smalbladask er hermafrodittisk. Blomstene springer ut 2–11 uker før løvet spretter. I middelhavslandene blomstrer smalbladask fra januar eller tidlig februar til februar eller tidlig mars. Lenger nord varer blomstringen fra siste halvdel av mars til siste halvdel av april. Av og til blomster trærne etter løvfall i slutten av november, men da blir som regel blomstene ødelagt av frost. Frukten er en flat nøtt med en lang vinge.
Smalbladask er utbredt fra Spania, Portugal og Nord-Afrika nordover til Slovakia og sørlige Mähren og østover til Kaukasia og Iran. De sentralasiatiske artene F. potamophila og F. sogdiana betraktes av Eva Wallander som synonymer for F. angustifolia subsp. syriaca. Smalbladask vokser på fuktig, næringsrik jord og finnes helst langs elver der den vokser sammen med andre løvtrær som eik, agnbøk, alm, lønn, or, poppel, pil, platan, valnøtt, lind, asal og Prunus. I middelhavslandene kan arten også finnes på tørrere steder oppe i høyden, 500–2000 moh.
Veden brukes på samme måte som hos ask, men har litt dårligere mekaniske egenskaper på grunn av at årringene er bredere. Løvverket ble tidligere brukt som dyrefôr i Sør-Europa. Hjort og rådyr beiter på både blader og bark. Smalbladask plantes langs veger og bygater i Sør- og Sentral-Europa.
== Underarter ==
Fraxinus angustifolia subsp. angustifolia — det vestlige middelhavsområdet, 7–13 småblad, undersiden av bladet er glatt
kaukasusask (F. angustifolia subsp. oxycarpa) – Sør-Europa østover fra nordøstre Spania til Sørvest-Asia, 3–9 småblad, undersiden av bladet er hårete langs hovednerven
Fraxinus angustifolia subsp. syriaca – Tyrkia og Israel til Sentral-Asia, bladene sitter som regel tre sammen i en krans, 3–5 småblad, undersiden av bladet er glatt
== Litteratur ==
A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 381–382. ISBN 82-10-01282-7.
«Fraxinus angustifolia Vahl». Oleaceae information site. Besøkt 16. mars 2015.
FRAXIGEN (2005). «Chapter 5: Fraxinus angustifolia (narrow-leaved ash)». Ash species in Europe: biological characteristics and practical guidelines for sustainable use (PDF). Oxford Forestry Institute, University of Oxford. s. 63–86. ISBN 0-85074-163-7.
«Fraxinus angustifolia». Flora Europaea. Besøkt 16. mars 2015.
«Fraxinus syriaca Boiss.». Bean's Trees and Shrubs. Besøkt 20. mars 2015.
== Eksterne lenker ==
(en) Smalbladask i Global Biodiversity Information Facility
(en) Smalbladask hos NCBI
(en) Smalbladask hos The International Plant Names Index
(en) Smalbladask hos Tropicos
(en) Kategori:Fraxinus angustifolia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Fraxinus angustifolia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Fraxinus angustifolia – detaljert informasjon på Wikispecies | Smalbladask (Fraxinus angustifolia) er et løvfellende tre i oljetrefamilien. | 1,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Musikk%C3%A5ret_2007 | 2023-02-04 | Musikkåret 2007 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Musikk i 2007', 'Kategori:Musikkår'] | Musikkåret 2007 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2007.
| Musikkåret 2007 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2007.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
=== Andre kvartal ===
7. april: Sámi Grand Prix arrangeres for 18. gang i Kautokeino.Vinner i klassen sang: Ola Stinnerbom.
Vinner i klassen tradisjonell joik: Anne Berit Peltoperä.
Áillohaš musikkpris tildeles Ulla Pirttijärvi-Länsman.
=== Tredje kvartal ===
=== Fjerde kvartal ===
== Dødsfall ==
28. april – Lars Børke, norsk vokalist, låtskriver og komponist (60)
12. juli – Robert Burås, norsk gitarist (Madrugada) (31)
5. september – Thomas Hansen, norsk vokalist og gitarist (31)
16. november – Grethe Kausland, norsk sangerinne og skuespiller (60)
9. desember – Thore Skogman, svensk sanger og komponist (76)
12. desember – Ike Turner, amerikansk musiker (76)
== Årets album ==
Musikkalbum fra 2007
== Årets hits & singler ==
== Priser/konkurranser ==
Eurovision Song Contest 2007
Spellemannprisen 2007 (utdelt i 2008)
== Referanser == | Musikkåret 2007 er en oversikt over utgivelser, hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til musikk i 2007. | 1,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brendan_Kerry | 2023-02-04 | Brendan Kerry | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Australia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Australia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 18. november', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Brendan Kerry (født 18. november 1994) er en australsk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 29 i singel.Han deltok i kunstløp under Vinter-OL 2018.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 17.
| Brendan Kerry (født 18. november 1994) er en australsk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 29 i singel.Han deltok i kunstløp under Vinter-OL 2018.
Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 17.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brendan Kerry – Olympics.com
(en) Brendan Kerry – Olympic.org
(en) Brendan Kerry – Olympedia
(en) Brendan Kerry – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Brendan Kerry – Australian Olympic Committee
(en) Brendan Kerry – ISU | Australia | 1,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liam_Firus | 2023-02-04 | Liam Firus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Liam Firus (født 2. juli 1992) er en canadisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 28 i singel.
| Liam Firus (født 2. juli 1992) er en canadisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 28 i singel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Liam Firus – Olympedia
(en) Liam Firus – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Liam Firus – ISU | | fødested = Canada | 1,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Bonifacio_Parkinson | 2023-02-04 | Paul Bonifacio Parkinson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Italienske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Ottawa', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Paul Bonifacio Parkinson (født 16. februar 1991) er en italiensk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 27 i singel.
| Paul Bonifacio Parkinson (født 16. februar 1991) er en italiensk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 27 i singel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paul Bonifacio Parkinson – Olympedia
(en) Paul Bonifacio Parkinson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Paul Bonifacio Parkinson – ISU
(en) Paul Bonifacio Parkinson – ISU | | fnavn = | 1,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Javier_Raya | 2023-02-04 | Javier Raya | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Spania under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spanske kunstløpere', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Javier Raya (født 20. april 1991) er en spansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 25 i singel.
| Javier Raya (født 20. april 1991) er en spansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 25 i singel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Javier Raya – Olympedia
(en) Javier Raya – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Javier Raya – ISU | | fnavn = | 1,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Viktor_Romanenkov | 2023-02-04 | Viktor Romanenkov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Estland under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Estiske kunstløpere', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Viktor Romanenkov (født 29. september 1993) er en estiske kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 24 i singel.
| Viktor Romanenkov (født 29. september 1993) er en estiske kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 24 i singel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Viktor Romanenkov – Olympedia
(en) Viktor Romanenkov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Viktor Romanenkov – ISU | | fødested = Estland | 1,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iraks_nasjonalmuseum | 2023-02-04 | Iraks nasjonalmuseum | ['Kategori:Arkeologiske museer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bagdad', 'Kategori:Etableringer i 1926'] | Iraks nasjonalmuseum (arabisk: المتحف العراقي, Al-Matḥaf al-ʿIrāqī) ligger i Bagdad og er et av Iraks viktigste museer, med artefakter fra det gamle Mesopotamia. Her er gjenstander fra landets mer enn 5000-årige historie.
Det ble grunnlagt av den britiske forskningsreisende Gertrude Bell og åpnet kort før hennes død i 1926 som Bagdads arkeologiske museum.
Nasjonalmuseet ble stengt i 1991 under Kuwaitkrigen og ble ikke gjenåpnet før på Saddam Husseins fødselsdag 28. april 2000. Under Irakkrigen ble museet og nasjonalbiblioteket utsatt for omfattende plyndring og vandalisering. Flere tusentalls gjenstander ble ødelagte eller forsvant for senere å dukke opp til salgs i forskjellige deler av verden.
| Iraks nasjonalmuseum (arabisk: المتحف العراقي, Al-Matḥaf al-ʿIrāqī) ligger i Bagdad og er et av Iraks viktigste museer, med artefakter fra det gamle Mesopotamia. Her er gjenstander fra landets mer enn 5000-årige historie.
Det ble grunnlagt av den britiske forskningsreisende Gertrude Bell og åpnet kort før hennes død i 1926 som Bagdads arkeologiske museum.
Nasjonalmuseet ble stengt i 1991 under Kuwaitkrigen og ble ikke gjenåpnet før på Saddam Husseins fødselsdag 28. april 2000. Under Irakkrigen ble museet og nasjonalbiblioteket utsatt for omfattende plyndring og vandalisering. Flere tusentalls gjenstander ble ødelagte eller forsvant for senere å dukke opp til salgs i forskjellige deler av verden.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) National Museum of Iraq – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
The Baghdad Museum Project Arkivert 17. mai 2014 hos Wayback Machine.
University of Chicago - Lost Treasures from Iraq | Iraks nasjonalmuseum (arabisk: المتحف العراقي, Al-Matḥaf al-ʿIrāqī) ligger i Bagdad og er et av Iraks viktigste museer, med artefakter fra det gamle Mesopotamia. Her er gjenstander fra landets mer enn 5000-årige historie. | 1,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zolt%C3%A1n_Kelemen | 2023-02-04 | Zoltán Kelemen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Romania under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Romania under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 31. juli', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Zoltán Kelemen (født 31. juli 1986) er en rumensk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 23 i singel.
| Zoltán Kelemen (født 31. juli 1986) er en rumensk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 23 i singel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zoltan Kelemen – Olympedia
(en) Zoltan Kelemen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Zoltan Kelemen – ISU | Zoltán Kelemen (født 31. juli 1986) er en rumensk kunstløper. | 1,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abzal_Raqym%C4%9Falijev | 2023-02-04 | Abzal Raqymğalijev | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kasakhstanske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Abzal Bawyrzjanuly Raqymğalijev (kasakhisk: Абзал Бауыржанұлы Рақымғалиев; født 25. mai 1992) er en kasakhstansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 22 i singel.
| Abzal Bawyrzjanuly Raqymğalijev (kasakhisk: Абзал Бауыржанұлы Рақымғалиев; født 25. mai 1992) er en kasakhstansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 22 i singel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Abzal Raqymğalijev – Olympedia
(en) Abzal Raqymğalijev – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Abzal Raqymğalijev – ISU | | fødested = Kasakhstan | 1,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexei_Bychenko | 2023-02-04 | Alexei Bychenko | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Israel under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Israel under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Israel under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Israelske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Kyiv', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Alexei Bychenko (født 5. februar 1988) er en israelsk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 21 i singel.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 26.
| Alexei Bychenko (født 5. februar 1988) er en israelsk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 21 i singel.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 26.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexei Bychenko – Olympics.com
(en) Alexei Bychenko – Olympic.org
(en) Alexei Bychenko – Olympedia
(en) Alexei Bychenko – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alexei Bychenko – ISU
(en) Alexei Bychenko – TheSports.org | | fødested = Israel | 1,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jakiv_Hodorozja | 2023-02-04 | Jakiv Hodorozja | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Ukrainske kunstløpere'] | Jakiv Hodorozja (født 18. mai 1993) er en ukrainsk tidligere kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 20 i singel.
| Jakiv Hodorozja (født 18. mai 1993) er en ukrainsk tidligere kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 20 i singel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yakov Godorozha – Olympedia
(en) Yakov Godorozha – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Yakov Godorozha – ISU | | fødested = Ukraina | 1,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Remigijus_%C5%A0ima%C5%A1ius | 2023-02-04 | Remigijus Šimašius | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 12. januar', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Litauiske borgermestere', 'Kategori:Litauiske politikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Tauragė kommune'] | Remigijus Šimašius (født 12. januar 1974 i Tauragė) er en litauisk jurist, liberal politiker og borgermester i Vilnius.
Šimašius arbeidet for Litauens institutt for det frie marked fra 1995–2008, fra 2001–06 var han også medlem av Vilnius' byråd. I årene 2008–12 tjente han som justisminister i sentrum-høyreregjeringen og arbeider nå (2015) i parlamentets økonomiske komité. I 2015 tiltrådte han som Vilnius' borgermester.
| Remigijus Šimašius (født 12. januar 1974 i Tauragė) er en litauisk jurist, liberal politiker og borgermester i Vilnius.
Šimašius arbeidet for Litauens institutt for det frie marked fra 1995–2008, fra 2001–06 var han også medlem av Vilnius' byråd. I årene 2008–12 tjente han som justisminister i sentrum-høyreregjeringen og arbeider nå (2015) i parlamentets økonomiske komité. I 2015 tiltrådte han som Vilnius' borgermester.
== Referanser == | Remigijus Šimašius (født 12. januar 1974 i Tauragė) er en litauisk jurist, liberal politiker og borgermester i Vilnius. | 1,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mosulmuseet | 2023-02-04 | Mosulmuseet | ['Kategori:1950-årene i Irak', 'Kategori:Arkeologiske museer', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Mosul', 'Kategori:Museer etablert i 1952', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Mosulmuseet (arabisk: متحف الموصل, Matḥaf al-Mawṣil, Mosul Museum) er et arkeologisk museum i Mosul i Irak. Det er Iraks nest største arkeologisk, etter Iraks nasjonalmuseum i Bagdad. Det ble grunnlagt i 1952 og skulle etterhvert få fire avdelinger med assyriske funn fra Nimrud, hellenistiske og partiske funn fra Hatra, funn fra islamsk tid, og prehistoriske gjenstander fra Tell Hassuna og andre utgravningsteder i det nordlige Irak. Betydelige ødeleggelser ble forøvet i museet av ISIS tidlig 2015, av kopier og muligens også av noen autentiske gjenstander.
| Mosulmuseet (arabisk: متحف الموصل, Matḥaf al-Mawṣil, Mosul Museum) er et arkeologisk museum i Mosul i Irak. Det er Iraks nest største arkeologisk, etter Iraks nasjonalmuseum i Bagdad. Det ble grunnlagt i 1952 og skulle etterhvert få fire avdelinger med assyriske funn fra Nimrud, hellenistiske og partiske funn fra Hatra, funn fra islamsk tid, og prehistoriske gjenstander fra Tell Hassuna og andre utgravningsteder i det nordlige Irak. Betydelige ødeleggelser ble forøvet i museet av ISIS tidlig 2015, av kopier og muligens også av noen autentiske gjenstander.
== Litteratur ==
Directorate-General of Antiquities: Mosul Museum. Government Press, Bagdad 1958.
Ministry of Culture & Guidance Directorate-General of Antiquities: Guide book to Mosul Museum. 2. opplag, Government Press, Bagdad 1965.
Roger Atwood: Stealing History. Tomb Raiders, Smugglers, and the Looting of the Ancient World. St. Martin's Press, New York 2004, ISBN 9780312324063.
Lawrence Rothfield: The Rape of Mesopotamia. Behind the Looting of the Iraq Museum. University of Chicago Press, Chicago 2009, ISBN 9780226729435.
== Referanser == | thumb|[[Lamassu fra Mosulmuseet. Foto:Marie-Lan Nguyen]] | 1,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Misha_Ge | 2023-02-04 | Misha Ge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Usbekistan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Usbekistan under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Misha Ge (født 17. mai 1991) er en usbekisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 17 i singel.
| Misha Ge (født 17. mai 1991) er en usbekisk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 17 i singel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Misha Ge – Olympics.com
(en) Misha Ge – Olympic.org
(en) Misha Ge – Olympedia
(en) Misha Ge – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Misha Ge – ISU
(en) Misha Ge – ISU | | fødested = Usbekistan | 1,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jorik_Hendrickx | 2023-02-04 | Jorik Hendrickx | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Jorik Hendrickx (født 18. mai 1992) er en belgisk kunstløper. Under EM i kunstløp 2017 kom han på 4.-plass i mennenes konkurranse. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 16.
| Jorik Hendrickx (født 18. mai 1992) er en belgisk kunstløper. Under EM i kunstløp 2017 kom han på 4.-plass i mennenes konkurranse. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 16.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jorik Hendrickx – Olympics.com
(en) Jorik Hendrickx – Olympic.org
(en) Jorik Hendrickx – Olympedia
(en) Jorik Hendrickx – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jorik Hendrickx – ISU | | født = | 1,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_Majorov | 2023-02-04 | Alexander Majorov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Svenske kunstløpere'] | Alexander Alexandrovitsj Majorov (russisk: Александр Александрович Майоров; født 19. juli 1991) er en russiskfødt svensk kunstløper. Han representerte Sverige under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 14 i mennenes konkurranse.
| Alexander Alexandrovitsj Majorov (russisk: Александр Александрович Майоров; født 19. juli 1991) er en russiskfødt svensk kunstløper. Han representerte Sverige under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 14 i mennenes konkurranse.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexander Majorov – Olympedia
(en) Alexander Majorov – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Alexander Majorov – Sveriges olympiske komité
(en) Alexander Majorov – ISU | St. Petersburg | 1,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brian_Joubert | 2023-02-04 | Brian Joubert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Franske kunstløpere', 'Kategori:Franske mestere', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Brian Joubert (født 20. september 1984 i Poitiers) er en fransk kunstløper. Han vant VM i kunstløp i 2007 og har vunnet EM tre ganger (2004, 2007, 2009). Han er åtte ganger fransk mester (2003–2008, 2011, 2012) og vant Grand Prix -finalen 2006-07. Han har representert Frankrike fire ganger under Vinter-OL, med 6.-plass fra 2006 og 13.-plass fra 2014 som beste resultat.
| Brian Joubert (født 20. september 1984 i Poitiers) er en fransk kunstløper. Han vant VM i kunstløp i 2007 og har vunnet EM tre ganger (2004, 2007, 2009). Han er åtte ganger fransk mester (2003–2008, 2011, 2012) og vant Grand Prix -finalen 2006-07. Han har representert Frankrike fire ganger under Vinter-OL, med 6.-plass fra 2006 og 13.-plass fra 2014 som beste resultat.
== VM-medaljer ==
VM 2007 Tokyo - Gull i kunstløp, single menn
VM 2008 Göteborg - Sølv i kunstløp, single menn
VM 2006 Calgary - Sølv i kunstløp, single menn
VM 2004 Dortmund - Sølv i kunstløp, single menn
VM 2010 Torino - Bronse i kunstløp, single menn
VM 2009 Los Angeles - Bronse i kunstløp, single menn
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Brian Joubert – Munzinger Sportsarchiv
(en) Brian Joubert – Olympedia
(en) Brian Joubert – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Brian Joubert – Frankrikes olympiske komité
(en) Brian Joubert – ISU | | født = | 1,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michal_B%C5%99ezina | 2023-02-04 | Michal Březina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2010', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tsjekkiske kunstløpere'] | Michal Březina (født 30. mars 1990) er en tsjekkisk kunstløper. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 10 i singel.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 25.
| Michal Březina (født 30. mars 1990) er en tsjekkisk kunstløper. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 10 i singel.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 25.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michal Březina – Olympics.com
(en) Michal Březina – Olympic.org
(en) Michal Březina – Olympedia
(en) Michal Březina – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Michal Březina – Tsjekkias olympiske komité
(en) Michal Březina – ISU
(en) Michal Březina – TheSports.org | Michal Březina (født 30. mars 1990) er en tsjekkisk kunstløper. | 1,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yan_Han | 2023-02-04 | Yan Han | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Kina under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere under Vinter-OL for ungdom 2012', 'Kategori:Fødsler i 1996', 'Kategori:Kinesiske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Yan Han (født 6. mars 1996) er en kinesisk kunstløper. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 7 i singel.
| Yan Han (født 6. mars 1996) er en kinesisk kunstløper. Han representerte landet sitt i Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 7 i singel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yan Han – Olympics.com
(en) Yan Han – Olympic.org
(en) Yan Han – Olympedia
(en) Yan Han – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Yan Han – ISU | | fødested = Kina | 1,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tatsuki_Machida | 2023-02-04 | Tatsuki Machida | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Japanske kunstløpere', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Tatsuki Machida (født 9. mars 1990) er en japansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 5 i singel.
| Tatsuki Machida (født 9. mars 1990) er en japansk kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble nummer 5 i singel.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tatsuki Machida – Olympedia
(en) Tatsuki Machida – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tatsuki Machida – ISU | | fnavn = | 1,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8relva_(Alta) | 2023-02-04 | Sørelva (Alta) | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Alta'] | Sørelva (nordsamisk: Láhtetjohka eller Sieinnosgobijohka; kvensk: Laattijoki) er ei elv i Alta kommune i Finnmark. Den har utspring vest for fjellet Sieinnus og munner ut i Altafjorden ved Rafsbotn. Elva er 16,6 kilometer lang og har et nedbørfelt på 70,99 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,48 m³/s. | Sørelva (nordsamisk: Láhtetjohka eller Sieinnosgobijohka; kvensk: Laattijoki) er ei elv i Alta kommune i Finnmark. Den har utspring vest for fjellet Sieinnus og munner ut i Altafjorden ved Rafsbotn. Elva er 16,6 kilometer lang og har et nedbørfelt på 70,99 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,48 m³/s.
== Referanser == | | munning = Altafjorden ved Rafsbotn | 1,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fuentes_Brotantes_de_Tlalpan_nasjonalpark | 2023-02-04 | Fuentes Brotantes de Tlalpan nasjonalpark | ['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Nasjonalparker i Mexicos føderale distrikt', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1936'] | Fuentes Brotantes de Tlalpan nasjonalpark (spansk: Parque Nacional Fuentes Brotantes de Tlalpan) er en nasjonalpark i Tlalpan sør i Mexico by. Hovedformålet med parken er å bevare de naturlige vannkildene som springer ut i utkanten av fjellkjeden Ajusco. Området har også gjennomgått et gjengroingsprosjekt. Det fikk status som nasjonalpark 28. september 1936, og har et areal på 129 hektar.
| Fuentes Brotantes de Tlalpan nasjonalpark (spansk: Parque Nacional Fuentes Brotantes de Tlalpan) er en nasjonalpark i Tlalpan sør i Mexico by. Hovedformålet med parken er å bevare de naturlige vannkildene som springer ut i utkanten av fjellkjeden Ajusco. Området har også gjennomgått et gjengroingsprosjekt. Det fikk status som nasjonalpark 28. september 1936, og har et areal på 129 hektar.
== Eksterne lenker ==
Nasjonalparker i Mexico | Fuentes Brotantes de Tlalpan nasjonalpark (spansk: Parque Nacional Fuentes Brotantes de Tlalpan) er en nasjonalpark i Tlalpan sør i Mexico by. Hovedformålet med parken er å bevare de naturlige vannkildene som springer ut i utkanten av fjellkjeden Ajusco. | 1,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Insurgente_Miguel_Hidalgo_y_Costilla_nasjonalpark | 2023-02-04 | Insurgente Miguel Hidalgo y Costilla nasjonalpark | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Nasjonalparker i Mexicos føderale distrikt', 'Kategori:Nasjonalparker i México', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1936'] | Insurgente Miguel Hidalgo y Costilla nasjonalpark (spansk: Parque Nacional Miguel Hidalgo y Costilla), også kjent som La Marquesa, er en nasjonalpark i Mexico. Den befinner seg i delegasjonen Cuajimalpa sørvest i Mexico by og i kommunene Ocoyoacac, Huixquilucan og Lerma i delstaten México. Den har et areal på 1 580 hektar. Parken har mange åser og daler dekka av barskog.
Nasjonalparken ble oppretta 18. september 1936, og er oppkalt etter frigjøringshelten Miguel Hidalgo.
| Insurgente Miguel Hidalgo y Costilla nasjonalpark (spansk: Parque Nacional Miguel Hidalgo y Costilla), også kjent som La Marquesa, er en nasjonalpark i Mexico. Den befinner seg i delegasjonen Cuajimalpa sørvest i Mexico by og i kommunene Ocoyoacac, Huixquilucan og Lerma i delstaten México. Den har et areal på 1 580 hektar. Parken har mange åser og daler dekka av barskog.
Nasjonalparken ble oppretta 18. september 1936, og er oppkalt etter frigjøringshelten Miguel Hidalgo.
== Eksterne lenker ==
Nasjonalparker i Mexico | Insurgente Miguel Hidalgo y Costilla nasjonalpark (spansk: Parque Nacional Miguel Hidalgo y Costilla), også kjent som La Marquesa, er en nasjonalpark i Mexico. Den befinner seg i delegasjonen Cuajimalpa sørvest i Mexico by og i kommunene Ocoyoacac, Huixquilucan og Lerma i delstaten México. | 1,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/El_Hist%C3%B3rico_Coyoac%C3%A1n_nasjonalpark | 2023-02-04 | El Histórico Coyoacán nasjonalpark | ['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Nasjonalparker i Mexicos føderale distrikt', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1938'] | El Histórico Coyoacán nasjonalpark (spansk: Parque Nacional El Histórico Coyoacán) er en nasjonalpark i Coyoacán sør i Mexico by. Den har et areal på 584 hektar, og omfatter blant annet parken og planteskolen Viveros de Coyoacán. Nasjonalparken ble oppretta 26. september 1938 med mål om å bevare stedets plante- og dyreliv, og å gjenopplive skogsområdene.
| El Histórico Coyoacán nasjonalpark (spansk: Parque Nacional El Histórico Coyoacán) er en nasjonalpark i Coyoacán sør i Mexico by. Den har et areal på 584 hektar, og omfatter blant annet parken og planteskolen Viveros de Coyoacán. Nasjonalparken ble oppretta 26. september 1938 med mål om å bevare stedets plante- og dyreliv, og å gjenopplive skogsområdene.
== Eksterne lenker ==
Informasjon om El Histórico Coyoacán nasjonalpark
Nasjonalparker i Mexico | El Histórico Coyoacán nasjonalpark (spansk: Parque Nacional El Histórico Coyoacán) er en nasjonalpark i Coyoacán sør i Mexico by. Den har et areal på 584 hektar, og omfatter blant annet parken og planteskolen Viveros de Coyoacán. | 1,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/El_Tepozteco_nasjonalpark | 2023-02-04 | El Tepozteco nasjonalpark | ['Kategori:19°N', 'Kategori:99°V', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjonalparker i Mexico', 'Kategori:Nasjonalparker i Mexicos føderale distrikt', 'Kategori:Verneområder opprettet i 1937'] | El Tepozteco nasjonalpark (spansk: Parque Nacional El Tepozteco) er en nasjonalpark i Mexico. Den befinner seg i delegasjonen Milpa Alta sør i Mexico by og i Tepoztlán kommune i delstaten Morelos. Den omfatter skogsområder dekka av barskog. I nasjonalparken ligger også det arkeologiske funnstedet El Tepozteco.
Nasjonalparken ble oppretta 22. januar 1937, og har et areal på 23 259 hektar.
| El Tepozteco nasjonalpark (spansk: Parque Nacional El Tepozteco) er en nasjonalpark i Mexico. Den befinner seg i delegasjonen Milpa Alta sør i Mexico by og i Tepoztlán kommune i delstaten Morelos. Den omfatter skogsområder dekka av barskog. I nasjonalparken ligger også det arkeologiske funnstedet El Tepozteco.
Nasjonalparken ble oppretta 22. januar 1937, og har et areal på 23 259 hektar.
== Eksterne lenker ==
Nasjonalparker i Mexico | El Tepozteco nasjonalpark (spansk: Parque Nacional El Tepozteco) er en nasjonalpark i Mexico. Den befinner seg i delegasjonen Milpa Alta sør i Mexico by og i Tepoztlán kommune i delstaten Morelos. | 1,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Otoch_Ma%E2%80%99ax_Yetel_Kooh | 2023-02-04 | Otoch Ma’ax Yetel Kooh | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ramsarområder i Mexico', 'Kategori:Yucatáns geografi'] | Otoch Ma’ax Yetel Kooh er et våtmarksområde i Valladolid kommune i delstaten Yucatán i Mexico. Det har siden 2. februar 2008 hatt status som ramsarområde, med et areal på 5367,4 hektar. Det befinner seg 18 kilometer nord for det arkeologiske funnstedet Cobá, og 26 kilometer sør for Nuevo Xcan i Quintana Roo.
Otoch Ma’ax Yetel Kooh utgjør en del av en skogskorridor som forbinder våtmarksområdene nordøst på Yucatán-halvøya med de på den sentraløstlige kysten av Quintana Roo. Den inneholder flere ulike typer vegetasjon, et stort antall innsjøer, dammer og cenoter, og enkelte grotter. Området har til sammen 144 vannmasser.
Navnet Otoch Ma’ax Yetel Kooh betyr «Apens og pumaens hjem» på yucatansk maya, som er hovedspråket i området.
| Otoch Ma’ax Yetel Kooh er et våtmarksområde i Valladolid kommune i delstaten Yucatán i Mexico. Det har siden 2. februar 2008 hatt status som ramsarområde, med et areal på 5367,4 hektar. Det befinner seg 18 kilometer nord for det arkeologiske funnstedet Cobá, og 26 kilometer sør for Nuevo Xcan i Quintana Roo.
Otoch Ma’ax Yetel Kooh utgjør en del av en skogskorridor som forbinder våtmarksområdene nordøst på Yucatán-halvøya med de på den sentraløstlige kysten av Quintana Roo. Den inneholder flere ulike typer vegetasjon, et stort antall innsjøer, dammer og cenoter, og enkelte grotter. Området har til sammen 144 vannmasser.
Navnet Otoch Ma’ax Yetel Kooh betyr «Apens og pumaens hjem» på yucatansk maya, som er hovedspråket i området.
== Eksterne lenker ==
Bevarings- og driftsplan for flora og fauna i Otoch Ma’ax Yetel Kooh (PDF)
Ramsarområder i Mexico | Otoch Ma’ax Yetel Kooh er et våtmarksområde i Valladolid kommune i delstaten Yucatán i Mexico. Det har siden 2. | 1,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mahahual | 2023-02-04 | Mahahual | ['Kategori:18°N', 'Kategori:87°V', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Quintana Roo'] | Mahahual er ei bygd på den karibiske kysten på Yucatán-halvøya i Othón P. Blanco kommune sør i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den utgjør en del av Riviera Maya, og ligger om lag 55 kilometer sør for Cancún.
Mahahuals hovednæring er turisme, særlig på grunn av de hvite sandstrendene. Bygda ligger også nær Banco Chinchorro, verdens nest største korallrev. Fram til slutten av 1900-tallet var Mahahual en liten fiskerlandsby.
Navnet Mahahual kommer av en familie av trær som er typisk for området.
| Mahahual er ei bygd på den karibiske kysten på Yucatán-halvøya i Othón P. Blanco kommune sør i den meksikanske delstaten Quintana Roo. Den utgjør en del av Riviera Maya, og ligger om lag 55 kilometer sør for Cancún.
Mahahuals hovednæring er turisme, særlig på grunn av de hvite sandstrendene. Bygda ligger også nær Banco Chinchorro, verdens nest største korallrev. Fram til slutten av 1900-tallet var Mahahual en liten fiskerlandsby.
Navnet Mahahual kommer av en familie av trær som er typisk for området.
== Eksterne lenker ==
(en) Mahahual, Quintana Roo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Mahahual er ei bygd på den karibiske kysten på Yucatán-halvøya i Othón P. Blanco kommune sør i den meksikanske delstaten Quintana Roo. | 1,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chioneosoma | 2023-02-04 | Chioneosoma | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1891', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Chioneosoma er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Chioneosoma er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore oldenborrer. Oversiden er mer eller mindre tett kledt med silkeaktig hvite skjell, slik at disse billene ofte blir snøhvite på farge. Undersiden er tett kledt med fine, lyse hår, også pronotum kan være kledt med disse.
== Levevis ==
Artene lever i tørre, ørkenaktige områder.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den palearktiske sone, med særlig mange arter i Sentral-Asia. I Europa forekommer slekten i det sørlige Russland.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Chioneosoma Kraatz, 1891
Europeiske arter
Chioneosoma pulvereum (Knoch, 1801)
Chioneosoma vulpinum (Gyllenhal, 1817)
Øvrige arter:
Chioneosoma aralense
Chioneosoma arnoldii
Chioneosoma astrachanicus
Chioneosoma badeni
Chioneosoma bucharicum
Chioneosoma candidum
Chioneosoma corporaali
Chioneosoma demetrii
Chioneosoma farinosum
Chioneosoma glasunovi
Chioneosoma gorilla
Chioneosoma hispidum
Chioneosoma jakovlevi
Chioneosoma kazakorum
Chioneosoma kizilkumense
Chioneosoma kokujewi
Chioneosoma komarovi
Chioneosoma lopatini
Chioneosoma molare
Chioneosoma mucidum
Chioneosoma niveum
Chioneosoma nix
Chioneosoma obenbergeri
Chioneosoma parfentjevi
Chioneosoma peetzi
Chioneosoma porosum
Chioneosoma reitteri
Chioneosoma rimskii
Chioneosoma rostovtzovi
Chioneosoma senex
Chioneosoma sequenzi
Chioneosoma shestoperovi
Chioneosoma subporosum
Chioneosoma tedshenense
Chioneosoma tschitscherini
Chioneosoma turkomanum
== Kilder ==
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase for europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
Bilde av Chioneosoma gorilla
Bilde av Chioneosoma komarowi
Bilde av Chioneosoma porosum
Bilde av Chioneosoma pulvereum
(en) Chioneosoma i Encyclopedia of Life
(en) Chioneosoma i Global Biodiversity Information Facility
(en) Chioneosoma hos Fauna Europaea
(en) Kategori:Chioneosoma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chioneosoma – detaljert informasjon på Wikispecies | Chioneosoma er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Didrik_L%C3%A6rum_(siv.ing.) | 2023-02-04 | Ole Didrik Lærum (siv.ing.) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 22. april', 'Kategori:Dødsfall i 1972', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1901', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske bygningsingeniører', 'Kategori:Personer fra Voss kommune', 'Kategori:Professorer ved NTH', 'Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ole Didrik Lærum (født 7. september 1901 på Dale i Bruvik, død 22. april 1972 i Trondheim) var en norsk bygningsingeniør, som spesialiserte seg innenfor vei-, jernbane- og flyplassbygging. Han var i mange år professor ved NTH.
Han hadde en mangfoldig karriere, fra å være ingeniør under byggingen av Flåmsbanen til viktige oppgaver under bygging av Den transiranske jernbane. Som Chief Engineer var han en nøkkelperson når det gjaldt å holde iransk vei-, flyplass- og jernbanenett åpent under en av den andre verdenskrigs største allierte transportaksjoner. Han var en periode personlig rådgiver for Haile Selassie I av Etiopia i samferdselsspørsmål;
Han var professor ved NTH i 20 år; hadde en tid eget konsulentfirma i Iran og ledet anlegg av veier og flyplasser både i Iran og i Norge – i Norge blant annet som anleggssjef i Forsvarets anleggsdirektorat. Mot slutten av sin karriere arbeidet han som konsulent i et norsk ingeniørfirma.
| Ole Didrik Lærum (født 7. september 1901 på Dale i Bruvik, død 22. april 1972 i Trondheim) var en norsk bygningsingeniør, som spesialiserte seg innenfor vei-, jernbane- og flyplassbygging. Han var i mange år professor ved NTH.
Han hadde en mangfoldig karriere, fra å være ingeniør under byggingen av Flåmsbanen til viktige oppgaver under bygging av Den transiranske jernbane. Som Chief Engineer var han en nøkkelperson når det gjaldt å holde iransk vei-, flyplass- og jernbanenett åpent under en av den andre verdenskrigs største allierte transportaksjoner. Han var en periode personlig rådgiver for Haile Selassie I av Etiopia i samferdselsspørsmål;
Han var professor ved NTH i 20 år; hadde en tid eget konsulentfirma i Iran og ledet anlegg av veier og flyplasser både i Iran og i Norge – i Norge blant annet som anleggssjef i Forsvarets anleggsdirektorat. Mot slutten av sin karriere arbeidet han som konsulent i et norsk ingeniørfirma.
== Livsløp og utdanning ==
Ole Didrik Lærum var den eldste av seks søsken. I 1901, da han ble født, var faren kommunelege og senere distriktslege. Familien flyttet etterhvert fra Dale til Voss, der Ole Didrik vokste opp.
Etter realskolen gikk han på et privat gymnas og tok examen artium med beste karakter, bare 16 år gammel. Like før han fylte 18 år ble han immatrikulert ved NTH hvor han studerte ved Bygningsingeniøravdelingen og ble uteksaminert i 1922, bare 21 år gammel. Han var da en av landets yngste sivilingeniører.I 1925 giftet han seg og fikk etterhvert tre barn, to sønner og én datter.
I løpet av sin tid i Iran pådro Lærum seg tropesykdommer, blant annet malaria, som han var plaget med resten av livet. Han døde i 1972.Lærum var farbror til den norske legen og kreftforskeren Ole Didrik Lærum, som har skrevet biografien Ingeniøren & eventyret om sin onkel.
== Virke ==
<…> Norges yngste sivilingeniør som bygget landets mest populære jernbanetrasé, utførte halsbrekkende vågestykker i Irans fjellandskaper, frekventerte sjahens palass og Moskvas selskapsliv, var konsulent, konsul og rådgiver for nasjonale ledere på tre kontinenter, og bygget opp infrastrukturen som sikret Distrikts-Norges overlevelse.
=== 1923–1932: Stillinger ved NSB og NTH ===
Sin første stilling etter fullført utdannelse fikk Lærum som assistentingeniør i NSB, der han i hovedsak deltok ved byggingen av Flåmsbanen. Han var ansatt i NSB fra 1923 til 1930, de to siste årene med anlegg av Hardangerbanen. Han arbeidet deretter som assistentingeniør ved Institutt for veg- og jernbanebygging, NTH.
=== 1933–1945: Ulike oppgaver i Iran ===
I 1933 ble han ansatt i det danske entreprenørfirmaet Consortium Kampsax hvor han var med på å bygge den transiranske jernbanen. Han flyttet med familien til Iran og bosatte seg i Teheran hvor han fikk en av selskapets ledende tekniske stillinger. Han ble også nestkommanderende for nordlinjen av den transiranske jernbanen. Etter nærmere seks år var jernbanen ferdig bygget, men Kampsax hadde fortsatt oppdrag i Iran, så familien Lærum ble boende.I 1941 ble han ansatt som professor ved Institutt for veg- og jernbanebygging, NTH, men det var verken mulig eller ønskelig å tiltre på grunn av krigssituasjonen. I Iran ble den britiske regjeringen Kampsax' nye arbeidsgiver . Det viktigste oppdraget var å sørge for veier som kunne tåle tungtrafikk i Iran. Det skulle fraktes krigsmateriell fra Den persiske gulf over de iranske sletter og høyfjell inn bak de sovjetiske frontlinjene i nord. Sammen med de britiske ingeniørtroppene bygget Kampsax både veier og flyplasser. Under dette arbeidet var Lærum nestkommanderende for direktøren i Kampsax. På det meste hadde han 90 000 mann under seg. «I tre år gikk det én fullastet lastebil hvert 20. sekund fra båtanløp og monteringsanlegg ved gulfen og nordover. Både den transiranske jernbanen og det eksisterende veinettet ble benyttet. Over 6000 km veier og et tjuetalls flyplasser ble bygget i stort tempo.»I 1941 ble han utnevnt til norsk generalkonsul i Teheran, og i lange perioder var han den eneste offisielle norske representant i landet.Mens han var i Iran, opprettet han et eget konsulent- og ingeniørfirma, Nortrak, og hadde flere oppdrag i nabolandene for den britiske regjering. Han og familien bodde også en tid i Addis Abeba. I 1945 var han personlig rådgiver i samferdselspørsmål for keiser Haile Selassie.
=== 1946–1972: Professorat ved NTH; private stillinger ===
I 1946 ble han på ny utnevnt til professor ved NTH, og tiltrådte. Han ble ved instituttet, som professor og instituttleder, til 1. januar 1966, da han søkte avskjed på grunn av sykdom.I perioden 1952–1954 hadde han permisjon fra professorstillingen for å arbeide i Forsvarets anleggsdirektorat, med utbygging av det norske flyplassnettet. Ifølge ham selv var han ansvarlig for anlegg av 40 flyplasser.Høsten 1965 flyttet Lærum fra Trondheim til Bergen. Han hadde fått tilbud om å bygge opp en filial av firmaet A/S Prosjektering der. Hovedkontoret lå i Oslo. Firmaet drev med anlegg av veier og broer. Han hadde en tid kun én ansatt. Etterhvert ble det for krevende for Lærum å bygge opp og drive bedriften. Han reiste tilbake til Trondheim, og filialen ble nedlagt.
I Trondheim takket han ja til et tilbud fra ingeniørfirmaet Reinertsen AS om å være konsulent for dem. Hans oppgave var å være rådgiver for de unge ingeniørene. Denne stillingen hadde han til han døde våren 1972.
== Forfatterskap ==
Hoveddelen av Lærums forfatterskap er knyttet til hans undervisning ved NTH. Instituttet hadde vært uten professor siden Kolbjørn Heje sluttet ved oppnådd pensjonsalder i 1941, det året Lærum ble utnevnt første gang. Det hadde vært stor utvikling innen hans fagfelt i løpet av de fem årene som var gått før han tiltrådte i 1946. Det var sterkt behov for oppdatering av undervisningen og innføring av nye fag, som f.eks. flyplassbygging. Da han begynte i professorstillingen, avlyste han alle forelesninger for en periode, mens han utarbeidet nytt undervisningsmateriell. Forelesningene ble ikke gjenopptatt før dette materiellet var klart.Enkelte av hans publikasjoner, som læreboken Grunnkurs i veg- og jernbanebygging, ble utgitt i stadig nye og oppdaterte utgaver, den siste i 1966.
== Utmerkelser ==
I 1947 ble Lærum utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fortjenester som tidligere fungerende generalkonsul i Teheran». Han var også ridder av den danske Dannebrogordenen og mottok den iranske Homayounordenen.
(no) Publikasjoner av Ole Didrik Lærum (siv.ing.) i BIBSYS
== Referanser og fotnoter ==
== Litteratur ==
Andersen, Steen (2005). De gjorde Danmark større. København: Lindhardt og Ringhof. ISBN 978-87-595-2496-1.
Hovd, Asbjørn (2012). Jubileumsberetning for fagområdet Veg- og jernbanebygging ved NTH/NTNU 1912–2012. NTNU(?).
Hovd, Asbjørn (2004). «Utdanning av veg- og jernbaneingeniører ved NTH i perioden 1912–1970». Årbok, Norsk vegmuseum: 160–176.
Landro, Jan H. (20. mars 2015). «Eventyrleg ingeniørbragd». Dag og Tid: 24–25.
Lærum, Ole Didrik, 1940– (2015). Ingeniøren & eventyret. Oslo: Kom. ISBN 978-82-93191-30-8. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Sjursen, Liv Ragnhild (16. mars 2015). «Mannen som bygget verdens veier». GEMINI.no. | Ole Didrik Lærum er navnet til flere personer: | 1,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aja | 2023-02-04 | Aja | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Babylonia', 'Kategori:Gudinner', 'Kategori:Mesopotamia', 'Kategori:Mytologi', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Aja (eller Aia, Anunitu) er en gudinne kjent fra den mesopotamiske religion.
Hun er hustru til solguden Šamaš. Deres barn er drømmenes guder Mamu og Ziqiqu. Aja ble på senere historisk stadium likestilt med/identifisert som gudinnen Antum (eller Antu, se Anat). Antum var imidlertid opprinnelig en gudinne som den akkadiske gud Anu hadde skapt, og som i den sumeriske religion var gift med «jorden». Slik kan Antum regnes blant de guddommer som er knyttet til jorden.
| Aja (eller Aia, Anunitu) er en gudinne kjent fra den mesopotamiske religion.
Hun er hustru til solguden Šamaš. Deres barn er drømmenes guder Mamu og Ziqiqu. Aja ble på senere historisk stadium likestilt med/identifisert som gudinnen Antum (eller Antu, se Anat). Antum var imidlertid opprinnelig en gudinne som den akkadiske gud Anu hadde skapt, og som i den sumeriske religion var gift med «jorden». Slik kan Antum regnes blant de guddommer som er knyttet til jorden.
== Litteratur ==
Helmut Freydank o.a.: Lexikon Alter Orient. Ägypten * Indien * China * Vorderasien. VMA-Verlag, Wiesbaden 1997, ISBN 3-928127-40-3.
Brigitte Groneberg: Die Götter des Zweistromlandes. Kulte, Mythen, Epen. Artemis & Winkler, Stuttgart 2004, ISBN 3-7608-2306-8. | Aja (eller Aia, Anunitu) er en gudinne kjent fra den mesopotamiske religion. | 1,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_Jacob_Crusenstolpe | 2023-02-04 | Magnus Jacob Crusenstolpe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Dødsfall 18. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1865', 'Kategori:Fødsler 11. mars', 'Kategori:Fødsler i 1795', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Jönköping', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Svensk adel', 'Kategori:Svenske forfattere', 'Kategori:Svenske journalister', 'Kategori:Svenske redaktører'] | Magnus Jacob Crusenstolpe (født 11. mars 1795 i Jönköping, død 18. januar 1865 i Stockholm) var en svensk forfatter, historiker, forlagsmann, riksdagsledamot og hovrättsassessor. For ettertiden er Crusenstolpe mest kjent for hans opposisjon mot Karl XIV Johan og de såkalte Crusenstolpe-opptøyene (svensk: Crusenstolpe-kravallerna).
| Magnus Jacob Crusenstolpe (født 11. mars 1795 i Jönköping, død 18. januar 1865 i Stockholm) var en svensk forfatter, historiker, forlagsmann, riksdagsledamot og hovrättsassessor. For ettertiden er Crusenstolpe mest kjent for hans opposisjon mot Karl XIV Johan og de såkalte Crusenstolpe-opptøyene (svensk: Crusenstolpe-kravallerna).
== Biografi ==
Magnus Jacob Crusenstolpe var sønn av Johan Magnus Crusenstolpe, vice presidenten i Göta hovrätt. Hans mor var Christina Charlotta Nymansson, datter av hoffpresten (svensk: hovpredikant) Nils Jacob Nymansson og Ulrica Grawe. Hans farfar var Magnus Crusenstolpe og han var bror til Johan Fredrik Sebastian Crusenstolpe.
Crusenstolpe avla juridisk embetseksamen ved Lunds universitet i 1814 og ble samme år aspirant (svensk: auskultant) ved Göta hovrätt. I 1820 ble han auskultant ved Svea hovrätt og ble häradshövding. I 1821–1822 var han landssekreterare i Skaraborgs län og i 1825–1834 assistent (svensk: assessor) ved Svea hovrätt. Crusenstolpe ble ansett som begavet og spirituell, og fikk tidlig velvillige støttespillere. En brosjyre om Sveriges næringsliv som Crusenstolpe publiserte i 1822 fikk kong Karl XIV Johan interessert i han. I 1823 debuterte han på riddarhuset som representant til riksdagen (svensk: riksdagsledamot), men først ved den neste riksdagen i 1828–1830 trådte han i forgrunnen som politisk aktiv.
=== Redaktør for Fäderneslandet ===
Crusenstolpe hadde tidligere vært konservativ aristokrat, men under riksdagen 1828–1830 gikk han over til den liberale opposisjonen mot regjeringen. Sammen med Lars Johan Hierta utgav Crusenstolpe en for regjeringen kritisk avis under riksdagen. Etter kontakter med Magnus Brahe gjorde imidlertid Crusenstolpe en helomvending, brøt med opposisjonen og ble begunstiget av Brahe og kongen. Grunnlaget for hans overgang til å støtte regjeringen er ikke kjent. Han ble utnevnt til redaktør for kongens egen avis, Fäderneslandet, grunnlagt i 1830. Med støtte av avisen var regjeringens hensikt å beseire den kritiske pressen, både den liberale og den konservative.
Crusenstolpe hadde ikke den organisatoriske kunnskap som redaktørstillingen krevde, og avisen hadde ikke den fremgang som man hadde håpet. I 1833 sluttet kong Karl Johan å støtte avisen og Crusenstolpe ble tvunget til å legge ned virksomheten (avisen oppsto senere med en annen eier). Crusenstolpe havnet i gjeldsfengsel da han hadde hatt store personlige utgifter for å holde avisen i drift, og ble i 1834 anmodet om å innlevere sin avskjedssøknad som assessor. Til tross for at kong Karl Johan personlig betalte Crusenstolpes gjeld byttet Crusenstolpe igjen side i den politiske kampen og ble en sterk motstander av monarkiet.
Ved riksdagen i 1834–1835 deltok han som hatsk opposisjonsmann mot regjeringen, han angrep Karl XIV Johans russiskvennlige politikk og krevde nedskjæringer i regjeringens forslag til forsvarsbevilgning. Henvist til å forsørge seg på sitt skriveri utgav han i 1834 i to bind Skildringar ur det inre af dagens historia, stilistisk lysende, men med svært skarp politisk brodd. På nyåret 1838 begynte Crusenstpolpe et månedsskrift, Ställningar och förhållanden behandlade i bref.
=== Majestetsfornærmelse og Crusenstolpe-opptøyene ===
Crusenstolpes skriftserie Ställningar och förhållanden, behandlade i brev ble klimaks på uenigheten mellom han og kongen. Allerede i det andra brevet i 1838 fikk en relativt triviell tekstt av Crusenstolpe regjeringen til å reagere. Bakgrunnen var at regjeringen hadde utnevnt en hovmarskalk Fleming till major. Crusenstolpe var ikke fornøyd over utnevnelsen, og skrev at regjeringen hadde begått brudd på helgefreden (svensk: sabbatsbrott) ettersom den hadde gjort utnevnelsen på en søndag. Kongen selv var motvillig til en rettssak med godtok da han ble forsikret om at Crusenstolpe ville bli dømt. Det ble samlet en jury som dømte Crusenstolpe skyldig i majestetsfornærmelse. Svea hovrätt slo i juni 1838 fast at straffen skulle bli tre år på Vaxholms fästning.Den harde dommen sjokkerte folkemengdene som hadde samlet seg ved rettslokalet og som opprørte over hva de oppfattet som kongens nærtakenhet hyllet Crusenstolpe som en folkehelt. De såkalte Crusenstolpe-opptøyene brøt ut og Stockholm syntes i noen dager å være på kanten av revolusjon. Den 20. juni ble det ropt slagord utenfor slottet og alle vindusruter hos kongens juridiske ombud, justitiekansler Claes Nerman ble knust, før militære styrker inngrep. Den 22. juni ble det kamp mellom folkemasser og militære styrker i Stockholm, det brøt ut skuddløsning og to mennesker ble drept. Det tok flere dager innen opprørsstemningen i byen roet seg.
Fra fengselet, hvor han ble behandlet relativt mildt, fortsatte han sin opposisjonelle virksomhet. I ett nytt brev av Ställningar och förhållanden hånet han Magnus Brahe, og gav i ut 1839 Vidräkning och reform, der han argumenterte for avskaffelsen av monarkiet med et riksforstanderskap. Deretter fulgte en pamflett mot Carl Henrik Anckarswärd, med tittelen Röst ur ett svenskt statsfängelse. Det ble etterhvert ganske klart at Crusenstolpes angrep mer gjaldt person enn sak, og hans popularitet blant opposisjonen ble redusert. Han fortsatte imidlertid utgivelsen av sin Ställningar och förhållanden frem til sin død.Utover det politiske forfatterskapet var Crusenstolpe også skjønnlitterær forfatter. Blant hans romaner kan nevnes Morianen eller Holstein-Gottorpska huset i Sverige (6 bind, 1840–1844), Carl Johan och svenskarne (3 bind, 1845-1846) og Huset Tessin under enväldet och frihetstiden (5 bind, 1847-1849). Han var i sine senere år en flittig forfatter av nekrologer i kalenderen Svea, disse ble samlet og utgitt i 1882 under tittelen Medaljonger och statyetter. Viktige dokumenter har han utgitt i serien Portefeuile (1837–1845), blant hans øvrige populærhistoriske arbeider er1720, 1772, 1809 (1836), Karakteristiker (1851), Revolutionen den 13 mars 1809 (1859), samt Historiska personligheter (2 bind, 1861–1863). Han var også en av grunnleggerne av den kortlivede avisen Dagen (1845–1846).Crusenstolpe giftet seg i 1825 med Sophia Palmstruch, datter til Johan Wilhelm Palmstruch og Margareta Catharina Sundberg.
== Bibliografi ==
=== Skjønnlitteratur ===
Vedergällningsrätten. Novell. Stockholm. 1821. - Anonym.
Denis från Norrmandie. Romantisk berättelse från slutet af sextonde århundradet. Svenskt original. Stockholm. 1821. - Anonym.
Kollerstad. Legend. Stockholm. 1821. - Anonym.
Första fjetet på skriftställarebanan. Stockholm. 1842. - Återutgivning av de tre novellerna ovan från 1821.
Morianen, eller Holstein-Gottorpiska huset i Sverige: tidsbilder, tecknade på fästningen. Stockholm. - Del 1-6. Ny genomsedd upplaga 1880, förkortad upplaga 1916-1917, som omtrycktes 1928. - Dansk översättning 1841-1844, tysk översättning 1842-1844.
Bigtfadren: novell. Stockholm. 1842.
Carl Johan och svenskarne: romantisk skildring. Stockholm. - 3 delar. - Ny genomsedd upplaga 1881. - Även i dansk översättning 1845-1847 och tysk översättning 1845.
Huset Tessin under enväldet och frihetstiden: romantiserad skildring. Stockholm: S. Magnus. - 5 delar. - Ny genomsedd upplaga 1883. - Även i dansk översättning 1847-1851 och tysk översättning 1847-1853.
Tvenne äktenskap: roman. Stockholm. 1847.
=== Diverse ===
Några ord om organisationen af styrelsen öfver jordbruk och jernhandtering i Sverige. Jönköping. 1822. - Anonym.
Ideer till en förbättrad national-representation. Stockholm. 1825. - Anonym.
Politiska åsigter; af M.J. Crusenstolpe. Första delen. Stockholm, trykket hos Carl Deleen. 1828.
Försök till critik öfver herrar C.H. Anckarsvärds och J.G. Richerts förslag till national-representation. Stockholm. 1830. - 2. opplag
Skildringar ur det inre af dagens historia: de frånvarande. Stockholm, trykket hos Georg Scheutz. 1834.
3. uppl., öfversedd och betydligen tillökt. Stockholm: Hjerta. 1836.
4. uppl., öfversedd och betydligen tillökt. Stockholm. 1837.
Skildringar ur det inre af dagens historia: de närwarande. Stockholm. 1834. - Norsk oversettelse i 1834.
2. uppl., öfversedd och betydligen tillökt (swe). Stockholm: Hjerta. 1836.
1720, 1772, 1809. Stockholm. 1836. - 2. utvidet opplag.
Portefeuille. Stockholm: Hjerta. - 5 deler.
Historisk tafla af högstsalig f.d. konung Gustaf IV Adolphs första lefnadsår. Stockholm: Hjerta. 1837.
Ställningar och förhållanden: behandlade i bref. Stockholm. - 19 brev.
Vidräkning och reform: betraktelser i fängelset af en svensk statsfånge. Stockholm. 1839.
Röst ur ett svenskt statsfängelse: om ställningar och förhållanden : (september 1839). Stockholm. 1839.
Riksdagen 1850 på scenen och mellan kulisserna. Stockholm.
Anekdoter för både historiens och skämtets vänner. Stockholm: J. L. Brundin. 1851. Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.
Karakteristiker, ur samtidas förtroliga bref och anteckningar. Stockholm: Brudin. 1851.
Europas hof från början af 18:de seklet till medlet af det 19:de. Stockholm: Meijer. - 4 bind.
Revolutionen den 13 Mars 1809: åsyna vittnens hågkomster. Stockholm. 1859.
Historiska personligheter: enligt authentiska och förtroliga källor framställda. Stockholm: Maass. - 2 deler.
Ett sekel och ett år af polska frågan: (1762-1863) : historisk-kronologisk handbok. Stockholm. 1863.
Ett kors på grefve Carl Henric Anckarsvärds graf. Stockholm. 1865.
Medaljonger och statyetter: drag ur vår vittra, konstnärliga och politiska verld : (för första gången i bokform samlade). Stockholm: Bonnier. 1882. - Samlede nekrologer fra Miniatyralmanach og Svea folk-kalender. Redaktør: Arvid Ahnfeldt.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Anrep, Gabriel, Svenska adelns Ättar-taflor
Svenskt biografiskt lexikon (Artikel av Knut Wichman.), hentet 20. mars 2015
Ahnfelt, Arvid: M. J. Crusenstolpe : hans galleri af samtida och hans litterära korrespondens : lefnadsteckning och urval (Stockholm, 1880-1881)
Från Aftonbladet till Röda rummet: strömningar i svensk litteratur 1830-1879. Stockholm: Bonniers. 1905. s. 52-72.
Nerman, Ture: Crusenstolpes kravaller : historiskt reportage från Stockholm sommaren 1838 (Stockholm, 1838)
Thomasson, Carl-Gustaf: Morianen (Stackholm, 1952) - Särtryck ur: Ord och bild; 61, 1952.
Berglund, Mats: Massans röst. Upplopp och gatubråk i Stockholm 1719–1848, doktoravhandling, (Stads- och kommunhistoriska institutet)
== Eksterne lenker ==
Om Magnus Jacob Crusenstolpe, fra Nordisk familjebok | Magnus Jacob Crusenstolpe (født 11. mars 1795 i Jönköping, død 18. | 1,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Winsnesl%C3%B8kka | 2023-02-04 | Winsnesløkka | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettsanlegg i Innlandet', 'Kategori:Sport i Kongsvinger'] | Winsnesløkka var en fotball- og idrettsplass som lå i Øvrebyen i Kongsvinger.
Løkka var oppkalt etter korpslege Winsnes som kommunen kjøpte løkka av i 1901. Før løkka ble idrettsplass var den blant annet markedsplass. Den ble overlatt til Kongsvinger idrettsplass høsten 1924 og senere gitt i gave til klubben.Winsnesløkka var Kongsvinger Idrættsforening (dagens Kongsvinger Idrettslag) tredje bane, etter banen på Rasta og banen på Lomsnæsløkka, men før Gjemselund Stadion. Den første fotballbanen på Winsnesløkka gikk på tvers av den senere store banen og var veldig liten, men da idrettsforeningen i februar 1928 overtok et større areal ved Winsnesløkka som gave fra kommunen, fikk man en større grusbane og løpebane rundt ble bygget.
Winsnesløkka ble av mange lokale bare kalt ”kølastubben” (kullstubben) og ble betegnet som en ekkel bane. Bakgrunnen for navnet kom av at banedekket var en blanding av jord innblandet med finmalt kull. Dette satt seg under huden og i skrubbsår og ble sittende i mange år.
I tillegg til friidrett og fotball, ble det også kjørt speedway på Winsnesløkka. Den legendariske Basse Hveem er bare en av få som har kjørt på plassen.
Under andre verdenskrig ble Winsnesløkka ødelagt, og i 1953 flyttet KIL til dagens Gjemselund Stadion. Siden da har plassen stått tom, og i dag er det bygget flere leiligheter på tomten.
| Winsnesløkka var en fotball- og idrettsplass som lå i Øvrebyen i Kongsvinger.
Løkka var oppkalt etter korpslege Winsnes som kommunen kjøpte løkka av i 1901. Før løkka ble idrettsplass var den blant annet markedsplass. Den ble overlatt til Kongsvinger idrettsplass høsten 1924 og senere gitt i gave til klubben.Winsnesløkka var Kongsvinger Idrættsforening (dagens Kongsvinger Idrettslag) tredje bane, etter banen på Rasta og banen på Lomsnæsløkka, men før Gjemselund Stadion. Den første fotballbanen på Winsnesløkka gikk på tvers av den senere store banen og var veldig liten, men da idrettsforeningen i februar 1928 overtok et større areal ved Winsnesløkka som gave fra kommunen, fikk man en større grusbane og løpebane rundt ble bygget.
Winsnesløkka ble av mange lokale bare kalt ”kølastubben” (kullstubben) og ble betegnet som en ekkel bane. Bakgrunnen for navnet kom av at banedekket var en blanding av jord innblandet med finmalt kull. Dette satt seg under huden og i skrubbsår og ble sittende i mange år.
I tillegg til friidrett og fotball, ble det også kjørt speedway på Winsnesløkka. Den legendariske Basse Hveem er bare en av få som har kjørt på plassen.
Under andre verdenskrig ble Winsnesløkka ødelagt, og i 1953 flyttet KIL til dagens Gjemselund Stadion. Siden da har plassen stått tom, og i dag er det bygget flere leiligheter på tomten.
== Referanser == | Winsnesløkka var en fotball- og idrettsplass som lå i Øvrebyen i Kongsvinger. | 1,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsvarets_anleggsdirektorat | 2023-02-04 | Forsvarets anleggsdirektorat | ['Kategori:Etableringer i 1952', 'Kategori:Norges forsvar', 'Kategori:Norske direktorat', 'Kategori:Opphør i 1960', 'Kategori:Tidligere norske statlige myndigheter'] | Forsvarets anleggsdirektorat (FAD) var et midlertidig, selvstendig direktorat som ble opprettet av det norske Forsvaret i 1952. Forsvaret sto overfor en omfattende byggevirksomhet i årene etter krigen, og direktoratet skulle stå for utførelse av ulike militære anlegg og byggearbeider (instruks ved Forsvarsdepartementet 29.2.1952). F.A.D. ble nedlagt i 1960, og en del av dets funksjoner ble overført til Forsvarets bygningstjeneste.Entreprenøren og sivilingeniøren Haakon Eeg-Henriksen hadde oppgaven med å organisere direktoratet fra starten av.
| Forsvarets anleggsdirektorat (FAD) var et midlertidig, selvstendig direktorat som ble opprettet av det norske Forsvaret i 1952. Forsvaret sto overfor en omfattende byggevirksomhet i årene etter krigen, og direktoratet skulle stå for utførelse av ulike militære anlegg og byggearbeider (instruks ved Forsvarsdepartementet 29.2.1952). F.A.D. ble nedlagt i 1960, og en del av dets funksjoner ble overført til Forsvarets bygningstjeneste.Entreprenøren og sivilingeniøren Haakon Eeg-Henriksen hadde oppgaven med å organisere direktoratet fra starten av.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Barvik, Bjørn (1988) Leiing og organisasjonsformer i Forsvaret. Ein studie av problemoppfatninger blant befal om leiing og organisasjonsformer i Forsvaret 1945-1985. Hovedoppgave, Universitetet i Bergen
== Eksterne lenker ==
Direktoratets arkiv i Arkivportalen.no | Forsvarets anleggsdirektorat (FAD) var et midlertidig, selvstendig direktorat som ble opprettet av det norske Forsvaret i 1952. Forsvaret sto overfor en omfattende byggevirksomhet i årene etter krigen, og direktoratet skulle stå for utførelse av ulike militære anlegg og byggearbeider (instruks ved Forsvarsdepartementet 29. | 1,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ayotzinapa | 2023-02-04 | Ayotzinapa | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Mexicos historie', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Usorterte stubber', 'Kategori:Utdanning i Mexico'] | Ayotzinapa er en rural lærerskole i delstaten Guerrero i Mexico. Skolen ble opprettet i 1926 som en del av utdanningsreformene i kjølvannet av den venstreorienterte meksikanske revolusjonen. Ayotzinapa er en normalskole (spansk: escuela normal rural) som ble opprettet for å gi utdanningsmuligheter til fattige mennesker i rurale strøk. Disse ble opprettet i hundretall i første halvdel av 1900-tallet. I dag er det bare et titall igjen av disse skolene.
| Ayotzinapa er en rural lærerskole i delstaten Guerrero i Mexico. Skolen ble opprettet i 1926 som en del av utdanningsreformene i kjølvannet av den venstreorienterte meksikanske revolusjonen. Ayotzinapa er en normalskole (spansk: escuela normal rural) som ble opprettet for å gi utdanningsmuligheter til fattige mennesker i rurale strøk. Disse ble opprettet i hundretall i første halvdel av 1900-tallet. I dag er det bare et titall igjen av disse skolene.
== Studentforsvinninger ==
26. september 2014 ble 43 studenter fra Ayotzinapa bortført fra byen Iguala, av det lokale politiet. Studentene skal angivelig ha blitt overlevert til Guerreros Unidos, en kriminell gruppe i området. Saken er ikke oppklart, og har skapt frustrasjon og store demonstrasjoner i Mexico og i solidaritetsnettverk verden over .
== Referanser == | Ayotzinapa er en rural lærerskole i delstaten Guerrero i Mexico. Skolen ble opprettet i 1926 som en del av utdanningsreformene i kjølvannet av den venstreorienterte meksikanske revolusjonen. | 1,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Geotrogus | 2023-02-04 | Geotrogus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1842', 'Kategori:Oldenborrer', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Geotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Geotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
Middelsstore (ca. 10 millimeter), blanke, gulbrune eller rødbrune oldenborrer. Beina er forholdsvis lange. Undersiden er kledt med lange, lyse hår.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i den palearktiske sone, særlig i Nord-Afrika. I Europa forekommer den bare på Sicilia og Sardinia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabaeidae Latreille, 1806
Underfamilien oldenborrer, Melolonthinae Samouelle, 1819
Stammen Rhizotrogini Burmeister, 1855
Slekten Geotrogus Guérin-Méneville, 1842
Europeiske arter
Geotrogus euphytus (Buquet, 1840)
Geotrogus genei (Blanchard, 1850)
Geotrogus sicelis (Blanchard, 1850)
Geotrogus vorax (Marseul, 1878)
Øvrige arter:
Geotrogus araneipes
Geotrogus barbarus
Geotrogus bedeli
Geotrogus bleicheri
Geotrogus capito
Geotrogus crassus
Geotrogus cretei
Geotrogus cribripennis
Geotrogus demoflysi
Geotrogus dispar
Geotrogus editorum
Geotrogus elegans
Geotrogus gabalus
Geotrogus gerardi (Buquet, 1840)
Geotrogus gonoderus
Geotrogus grossus
Geotrogus holoxanthus
Geotrogus ignobilis
Geotrogus inflatus
Geotrogus laticeps
Geotrogus lepidulus Normand, 1932
Geotrogus magagnoscii
Geotrogus majorinus
Geotrogus normandi
Geotrogus numidicus
Geotrogus olcesii
Geotrogus prophettii
Geotrogus psilopus
Geotrogus rectibasis
Geotrogus sordescens
Geotrogus stupidus
Geotrogus syrtanus
Geotrogus temperei
Geotrogus tusculus
Geotrogus tynetis
Geotrogus unguicularis Normand, 1936
== Kilder ==
Fauna Europaea Web Service Version 2.4 (2011) Utbredelsesdatabase for europeiske dyr
== Eksterne lenker ==
Bilde av Geotrogus araneipes
Bilde av Geotrogus euphytus
Bilde av Geotrogus genei
Bilde av Geotrogus sicelis
(en) Geotrogus i Encyclopedia of Life
(en) Geotrogus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Geotrogus hos Fauna Europaea
Geotrogus – detaljert informasjon på Wikispecies | Geotrogus er en slekt av biller som hører til gruppen oldenborrer (Melolonthinae) i den store gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 1,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ferdigvareindustrien | 2023-02-04 | Ferdigvareindustrien | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk industri'] | Ferdigvarer kan defineres som «varige gjenstander, bestående av flere komponenter, produsert for salg». Ferdigvarer skiller seg dermed fra såkalte konsumvarer som er beregnet for snarlig eller umiddelbart forbruk, f.eks. næringsmidler.
| Ferdigvarer kan defineres som «varige gjenstander, bestående av flere komponenter, produsert for salg». Ferdigvarer skiller seg dermed fra såkalte konsumvarer som er beregnet for snarlig eller umiddelbart forbruk, f.eks. næringsmidler.
== Den norske ferdigvareindustrien ==
Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8.000 bedrifter som har om lag 60.000 ansatte. Ferdigvareindustrien omsetter ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav omtrent 55 milliarder er eksport. Denne industrien er dermed en av Norges største og viktigste.De typiske ferdigvarebedriftene i Norge finnes innenfor bransjer som møbel, tekstil, klær, glass, porselen, belysning, metallvare, støperi, elektriske produkter, plast og byggevarer. Blant bedriftene er noen av Norges største eksportsuksesser og sterkeste internasjonale merkevarer – som Jotun (konsern), Ekornes, Swix og Håg Arkivert 14. mars 2015 hos Wayback Machine..
== Konkurransedyktighet ==
Ferdigvareindustrien er i motsetningen til svært mye norsk næringsliv ikke råvarebasert (som olje og gass og sjømat) og industrien har ingen naturgitte fortrinn. Ferdigvareindustrien bygger isteden sin konkurransekraft på:
Erfaringsbasert kompetanse og innovasjon
Design og produktutvikling
Merkevarebygging og eksportstrategier
== Eksport ==
Ferdigvareindustrien står ifølge Nordisk råd (2013) for 6 prosent av norsk eksport, som tilsvarer ca 55 milliarder NOK. Dette er klart mindre enn i Danmark (25 prosent, 160 mrd NOK) og Sverige (24 prosent og 240 mrd NOK) som per i dag har en annen næringsstruktur enn Norge.
== Kilder ==
Egil Sundet, Bransjesjef for Norsk Industri (NHO) møbel og interiør
Stein Lier-Hansen, Administrerende direktør Norsk Industri (NHO)
Kari Rømcke, Bransjesjef for Norsk Industri (NHO) tekstil-, konfeksjon-, sko- og sportsutstyrprodusenter
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Norsk Industri - Ferdigvareindustrien | Ferdigvarer kan defineres som «varige gjenstander, bestående av flere komponenter, produsert for salg». Ferdigvarer skiller seg dermed fra såkalte konsumvarer som er beregnet for snarlig eller umiddelbart forbruk, f. | 1,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Markveien_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Markveien (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Markveien (1-25, 2-24) er en 450 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. | Markveien (1-25, 2-24) er en 450 meter lang gate på Solvang i Tønsberg.
== Referanser == | Markveien (1-25, 2-24)Postens adressesøk er en 450 meter lang gate på Solvang i Tønsberg. | 1,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hardangerbunad | 2023-02-04 | Hardangerbunad | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bunader', 'Kategori:Kultur i Vestland'] | Hardangerbunad er en samlebetegnelse på bunader fra bygdene i Hardanger, med ulike lokale varianter. Bunaden har utspring blant annet i områdene Kvam, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Jondal, Ullensvang og Odda. Hardanger er et av områdene i Norge som har hatt sterke folkedrakttradisjoner, og med nasjonalromantikken på slutten av 1800-tallet ble kirkeklærne fra området løftet frem som nasjonalt symbol, og Hardangerbunaden har også kallenavnet «Nasjonalen». Hardangerbunaden ble i perioder brukt av kvinner fra hele landet for å vise støtte til unionsoppløsningen fra Sverige.
| Hardangerbunad er en samlebetegnelse på bunader fra bygdene i Hardanger, med ulike lokale varianter. Bunaden har utspring blant annet i områdene Kvam, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Jondal, Ullensvang og Odda. Hardanger er et av områdene i Norge som har hatt sterke folkedrakttradisjoner, og med nasjonalromantikken på slutten av 1800-tallet ble kirkeklærne fra området løftet frem som nasjonalt symbol, og Hardangerbunaden har også kallenavnet «Nasjonalen». Hardangerbunaden ble i perioder brukt av kvinner fra hele landet for å vise støtte til unionsoppløsningen fra Sverige.
== «Nasjonalen» ==
Dronning Maud av Norge, datter av Kong Edward den syvende av Storbritannia og barnebarn av kong Christian den niende av Danmark, besøkte Norge allerede i 1893, og ble da fotografert i en Hardangerbunad hos en fotograf i Bergen. I 1906 var hun blitt dronning av Norge, og fikk i gave en hardangerbunad. Bunadbildet fra 1893 ble da hentet frem fra glemselen av datidens medier, og dronningen i bunad ble et nasjonalsymbol for Norge. Hardangerbunaden fikk tilnavnet «nasjonalen», og det ble hevdet at denne bunaden kunne brukes av alle. Det var vanlig at unge kvinner på besøk hos fotografen ble avbildet i hardangerbunad som fotografen hadde til utlån.Dagens norske kongefamilien har ingen slekt eller annen tilhørighet til Hardanger. Hardangerbunaden som kom i kongefamiliens eie via dronning Maud ble gitt av Anna Jordal i Odda som drev drakthandel.
== Kvinnebunad ==
Kvinnebunadene har sort stakk, og finnes i festvarianter med rødt for jomfru eller grønt liv for de som er gift, og hvitt forkle, eller sort liv og sort forkle. Bunaden har også bringeklut i eksempelvis perlebroderi, broderi, vevnad eller smøyg, avhengig av opphavssted og lokale variasjoner. Beltet på bunaden er som regel i samme teknikk som bringekluten. I gamle tider var det òg en sort versjon av bunaden. Den sorte bunaden uten søljer var forbeholdt de kvinner som hadde brakt skam på seg selv og familien ved å få barn utenfor ekteskapet.
De hvite forklærne til Hardangerbunaden har innfelt broderi i hardangersøm, og er som regel av lin eller bomull. De fargede forklærne kan være av bomull, ull, lin eller silke, med mønster i henhold til lokal tradisjon.
Det er to hovedtyper skjorter; en eldre type skjorte med rynker, og yngre slett skjortevariant. Skjortene er brodert, enten med hvitsøm eller sort smøygbroderi.
På hodet blir det tradisjonelt brukt skaut av gifte kvinner, og vippe hos jenter og ugifte kvinner.
Både det skautet som er vanligst i dag, sørfjordskautet, og bringeklut brodert på perlenett er prosjekter i Norges Husflidslags landsomfattende dugnad «Rødlista»
== Herrebunad ==
Mannsbunadene er i mindre grad enn kvinnebunadene en del av en ubrutt drakttradisjon, og er dermed basert på klesstilen på midten av 1800-tallet. Bunaden har enten sorte knebukser eller langbukser, sort jakke, og rød, grønn, blå eller sort vest.
Skjortene er som regel hvite i bomull eller lin, med eller uten søm på krage og håndlinning.
Til variantene med knebukse brukes det som regel hvite stømper i mønsterstrikk med mangefargete strømpebånd. I Kvam brukes det derimot strømper i sort og hvitt, strikket i rosemønster (kalt rosestrikk).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hardangerbunad – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Hardangerbunad er en samlebetegnelse på bunader fra bygdene i Hardanger, med ulike lokale varianter. Bunaden har utspring blant annet i områdene Kvam, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Jondal, Ullensvang og Odda. | 1,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Moses_(politiker) | 2023-02-04 | John Moses (politiker) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 3. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1945', 'Kategori:Fødsler 12. juni', 'Kategori:Fødsler i 1885', 'Kategori:Guvernører i Nord-Dakota', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mercer County i Nord-Dakota', 'Kategori:Personer fra Strand kommune', 'Kategori:Personer fra USA født i Norge', 'Kategori:Senatorer fra Nord-Dakota', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | For eidsvollsmannen: John MosesJohn Moses (født 12. juni 1885 i Strand i Rogaland, død 3. mars 1945 i Rochester i Minnesota) var en norsk-amerikansk politiker, som var den 22. guvernøren i delstaten Nord-Dakota fra 1939 til 1945, og satt tre måneder USAs senat som Nord-Dakotas første senator fra Det demokratiske parti.
| For eidsvollsmannen: John MosesJohn Moses (født 12. juni 1885 i Strand i Rogaland, død 3. mars 1945 i Rochester i Minnesota) var en norsk-amerikansk politiker, som var den 22. guvernøren i delstaten Nord-Dakota fra 1939 til 1945, og satt tre måneder USAs senat som Nord-Dakotas første senator fra Det demokratiske parti.
== Liv og virke ==
=== Familie og yrke ===
Han ble født på Løvbrekke prestegård i Strand som sønn av sogneprest Henrik Bauer Moses og hustru Isabella Frederikke Desirée Eckersberg. Hans oldefar i direkte mannslinje var eidsvollsmannen John Moses.
Etter å ha fullført middelskolen på Kongsvinger i 1900 og toårig merkantilt kurs ved Christiania Handelsgymnasium i 1902, utvandret han til USA i 1905, og arbeidet for Great Northern Railway fra 1906 til 1911. Han begynte deretter på University of North Dakota hvor han tok bachelorgraden i 1914 og kandidatgraden i jus (Juris Doctor) året etter.Han praktiserte deretter som advokat i Hazen i Nord-Dakota. Han giftet seg med Ethel Joslyn og de fikk de fire barna John R. Moses (1919–2007), James J. Moses (1922–2003) og Mary J. Moses Schwichtenberg (1923–1988).
=== Politisk virke ===
Han ble valgt som statsadvokat i Mercer County i årene fra 1919 til 1923 og fra 1927 til 1933.I 1936 stilte han opp i guvernørvalget og kom på tredjeplass bak de to tidligere guvernørene, republikanerne William Langer og Walter Welford. Ved valget i 1938 ble han valgt som guvernør og etterfulgte William Langer som da hadde vært valgt som guvernør i to perioder.I sin tid som guvernør arbeidet Moses for å reduserte de offentlige utgiftene og balansere budsjettene. Han ble gjenvalgt i valgene i 1940 og 1942. I krigsårene forsøkte han å få krigsindustri til Nord-Dakota, uten å lykkes. Han lyktes Imidlertid med å balansere budsjettene, og landbruket blomstret i hans periode, Hans embetsperiode var preget av økonomisk vekst for Nord-Dakota.Moses var en populær guvernør, som kunne holde politiske taler på tysk, engelsk og norsk, avhengig av publikum. Som demokrat, fikk han likevel støtte fra begge partier.Ved senatsvalget i 1944 slo han den sittende senatoren, republikaneren Gerald Nye, og ble valgt inn som senator fra Nord-Dakota.
=== Død ===
Moses døde 3. mars 1945, to måneder etter han hadde blitt innsatt i Senatet, under en åpen hjerteoperasjon. Han er gravlagt på St. Mary's Cemetery i Bismarck.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) John Moses hos Amerikas forente staters kongress' biografiske kartotek
(en) John Moses Papers at The University of North Dakota
(en) Exhibits - North Dakota Governors - John Moses
(en) Exhibits - North Dakota Governors Online Exhibit
(en) Soylent Communications
(en) National Governors Association | John Moses (født 12. juni 1885 i Strand i Rogaland, død 3. | 1,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ICE_1_Racing | 2023-02-04 | ICE 1 Racing | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Motorsportteam', 'Kategori:WRC'] | ICE 1 Racing var et team som konkurrerte i Verdensmesterskapet i rally med den finske føreren Kimi Räikkönen. Teamet hadde sin base ved Citroën Racings hovedkvarter i Versailles, Frankrike.
Formel 1-verdensmesteren fra 2007, Kimi Räikkönen, kjørte i Rally-VM 2010 for Citroën Junior Team. I 2011 ble teamet oppløst og Räikkönen ble påmeldt til 2011-sesongen under navnet Ice 1 Racing i en Citroën DS3 WRC, med Kaj Lindstrom som kartleser. Sjefen for Citroën Racing Technologies, Benoit Nogier, ble værende som Räikkönens teamsjef, en rolle han også hadde i Citroën Junior Team.
Räikkönen opprettet senere et motocross-team som også benytter navnet ICE 1 Racing. Teamet ledes av Kari Tiainen og konkurrerer i Motocross-VM.
| ICE 1 Racing var et team som konkurrerte i Verdensmesterskapet i rally med den finske føreren Kimi Räikkönen. Teamet hadde sin base ved Citroën Racings hovedkvarter i Versailles, Frankrike.
Formel 1-verdensmesteren fra 2007, Kimi Räikkönen, kjørte i Rally-VM 2010 for Citroën Junior Team. I 2011 ble teamet oppløst og Räikkönen ble påmeldt til 2011-sesongen under navnet Ice 1 Racing i en Citroën DS3 WRC, med Kaj Lindstrom som kartleser. Sjefen for Citroën Racing Technologies, Benoit Nogier, ble værende som Räikkönens teamsjef, en rolle han også hadde i Citroën Junior Team.
Räikkönen opprettet senere et motocross-team som også benytter navnet ICE 1 Racing. Teamet ledes av Kari Tiainen og konkurrerer i Motocross-VM.
== WRC-resultater ==
(Forklaring)
* Teamet ble ikke klassifisert ettersom de hadde deltatt i mindre enn to ikke-europeiske WRC-runder
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettsted for motorcross teamet Ice 1 Racing | ICE 1 Racing var et team som konkurrerte i Verdensmesterskapet i rally med den finske føreren Kimi Räikkönen. Teamet hadde sin base ved Citroën Racings hovedkvarter i Versailles, Frankrike. | 1,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hesteassistert_terapi | 2023-02-04 | Hesteassistert terapi | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Psykoterapi', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Hesteassistert terapi er en behandlingsmetode hvor man bruker hesten som et verktøy til å oppnå en endring i en terapeutisk sammenheng.
Hesteassisterte aktiviteter er en fellesbetegnelse hvor hesten brukes for å fremme helse og positiv utvikling.
| Hesteassistert terapi er en behandlingsmetode hvor man bruker hesten som et verktøy til å oppnå en endring i en terapeutisk sammenheng.
Hesteassisterte aktiviteter er en fellesbetegnelse hvor hesten brukes for å fremme helse og positiv utvikling.
== Referanser == | Hesteassistert terapi er en behandlingsmetode hvor man bruker hesten som et verktøy til å oppnå en endring i en terapeutisk sammenheng. | 1,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hest | 2023-02-04 | Hest | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2020-05', 'Kategori:Hester', 'Kategori:Kjæledyr'] | Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae). Hesten er et hovdyr som har spilt en betydelig rolle som arbeidskraft og transportmiddel gjennom årtusener. Nå brukes hesten mye som ridehest og i konkurranser.
| Hest eller tamhest (Equus ferus caballus) er en underart av villhest (Equus ferus), som er en art i hestefamilien (Equidae). Hesten er et hovdyr som har spilt en betydelig rolle som arbeidskraft og transportmiddel gjennom årtusener. Nå brukes hesten mye som ridehest og i konkurranser.
== Taksonomi ==
Det er fortsatt uklart om tamhesten skal regnes som en egen art eller en underart av villhest (E. ferus). Moderne forskning med DNA har imidlertid ført til at flertallet av verdens forskere i dag regner den som en underart, slik det gjenspeiles i det vitenskapelige navnet E. f. caballus. Tamhesten står derfor ikke oppført på IUCNs rødliste over truede arter.
De første pattedyrene på jorda som gikk på én tå kalles pliohippus og levde for ca. 12 millioner år siden. De levde på steppene og kunne løpe fort for å unnslippe rovdyrene. De spiste da gress istedenfor løv og var ca. 110 cm – 115 cm høy.
Hesten er et stort planteetende hovdyr som opprinnelig levde naturlig på steppene i Eurasia, fra Polen til Mongolia. Etter at hesten ble domestisert ble den etter hvert spredt til nesten hele verden av mennesket. Hesten er yngre som tamdyr enn eksempelvis kveg og sauer, som ble temmet for cirka 10 000 år siden. Trolig levde stammoren til alle tamhester så langt tilbake i tid som mellom 130 000 og 160 000 år siden.
Lenge trodde man at hesten kan ha blitt domestisert i Ukraina, der det i Dereivka er gjort funn som antyder dette. Disse er imidlertid svært kontroversielle. Lignende funn, datert til omkring 5 500-5 000 år siden, er gjort i Botai i Kasakhstan, men også disse er svært kontroversielle.
Ved å følge arvestoffet til mitokondriene i hopper og hvordan dette arvestoffet har endret seg ved små mutasjoner, har forskningen sporet det tilbake til opprinnelsen et sted på det eurasiske kontinent. Det viser genanalyser av moderne hester over store deler av verden. Det tidligste bevis man har for domestisering av hester stammer fra funn gjort i Krasni Yar i Kasakhstan og dateres cirka 7 000 år tilbake i tid. Funnet omfatter hester som kan ha blitt brukt som mat- og melkekilde, snarere enn pakk- og ridedyr. Disse hestene er imidlertid ikke synonyme med dagens hester, viser nå ny stor studie, publisert i det renommerte tidsskriftet Nature den 20. oktober 2021. Dagens tamhest viser seg nemlig utelukkende å nedstamme fra en gruppe hester som ble temmet og domestiserte på steppene rundt Holubice i Bohemia, Gordinesti i Nordre Moldova (Gordinesti II) og Acemhöyük i det sentrale Anatolia i Vest-Asia for omkring 4 200 år siden.
Man regner med at hesten nedstammer fra et lite dyr som levde for 60 millioner år siden, som man har gitt navnet Eohippus. Denne skapningen var ikke større enn 40 cm og levde i store sump- og myrområder. Den hadde føtter som lignet på bjørnelabber med fire tær på forbena og tre tær på bakbena. Den hadde noen få stive hår som man og en kort stiv hale. Eohippus var ikke særlig rask, den var en planteeter som stort sett bare spiste spedeblader fra busker og trær som den kunne nå.
== Beskrivelse ==
Hester kjennetegnes av en tønneformet, langstrakt kropp med lange, tynne ekstremiteter som ender opp i hover. Hodet er smalt og langstrakt og sitter på en lang, smal og kraftfull hals som har en karakteristisk kraftig hårkam, såkalt man, som vokser i forlengelsen av ryggkammen og ender opp som en lugg i pannen. Hester har godt syn, men man regner ikke med at de har fargesyn. Arten har store øyne som sitter på hver side av hodet, noe som gir godt vidsyn og gjør at hester lett oppdager bevegelser (en overlevelsesstrategi viktig for villhesten). Øynenes plassering medfører imidlertid at det foran hestens mule er en blindsone, og hesten kan derfor ikke se hva den spiser på nært hold, noe som er grunnen til at de iblant biter i fingrene til personer som mater dem dersom dette ikke gjøres på riktig måte. Hester har også utmerket hørsel. De bevegelige ørene står rett opp på toppen av hodet, på hver sin side av skallen. De beveger seg etter hvor lydene kommer fra, og de er aktive i dyrets kroppsspråk. For eksempel varsler ører som er lagt flatt bakover om at hesten er aggressiv eller føler seg truet. Halen er kort, men har kraftig hårvekst som vokser ned mot hasene på bakbena. Hårveksten kalles tagl og brukes blant annet i produksjonen av fiolinbuer.
Mens urhesten nok var en homogen art med liten variasjon i størrelsen, varierer den domestiserte hesten (tamhesten) så mye at vi deler den inn i raser. De fysisk minste hestene kalles ponnier og har en mankehøyde på under 148 cm, mens vanlige hester kan bli betydelig større. Store hesteraser kan veie mer enn 1 000 kilo, som for eksempel den engelske Shirehesten, mens enkeltindivider kan oppnå en vekt på nærmere 2 000 kg. Den norske fjordhesten regnes blant de eldste hesterasene i verden. Rasen har likhetstrekk med ekte villhest, blant annet den karakteristiske strittende manen som består av stive rett oppovervoksende hår.
Hunnhesten kalles hoppe til hun er omkring fire år gammel, deretter kalles hun merr. Hannhesten kalles hingst eller, dersom den er kastrert, vallak. En hannhest hvor den ene testikkelen befinner seg i bukhulen og den andre i pungen kalles en klapphingst, og en hannhest hvor begge testiklene er i buken kalles en urhingst. Klapphingster, urhingster og vallaker kan ikke kåres på utstillinger. Klapphingster og urhingster brukes derfor normalt ikke i avl. Hester som av aldersmessige årsaker ikke lenger er arbeidsdyktige kalles gjerne øk.
Avkommet kalles føll eller fole det første leveåret.
Hester lever normalt til de blir omkring 20–30 år gamle. Som med hunder blir også fysisk små hester i snitt betydelig eldre enn fysisk store hester, men man vet ikke hvorfor det er slik. Engelskmannen Richard Miller hevder at islandshesten «Tulle» ble hele 57 år gammel.
Det er oppdaget at hesten kan kommunisere med infralyd. Infralyd gir større rekkevidde. Hest er en dyreart i familien hester, som holdes som husdyr. Alle dagens hesteraser nedstammer fra den utdødde villhesten tarpan. Den ble temmet for ca. 6500 år siden på de eurasiske steppeområdene. Hester har en enestående tilpasningsevne og finnes nå som husdyr i nesten alle land. Forvillede hester finnes i Nord- og Sør-Amerika samt Australia, hvor den som regel lever i mindre flokker. I verden er det over 60 millioner hester, fordelt på mange raser.
Menneskene har avlet frem hester til ulike formål, og dette har gitt betydelig variasjon i størrelse og utseende. De argentinske falabellaene har en mankehøyde på maksimalt 76 cm, mens engelske shirehester kan måle opp mot 200 cm ved manken og veie over 1000 kg. Både forbena og bakbena har sener som avlaster muskulaturen under hvile; hesten kan således stå uten å bli sliten og den sover gjerne i stående stilling.
Hannen hos hester kalles hingst og hunnen hoppe. Kastrert hingst kalles vallak. Drektighetstiden hos hester er omkring 11 måneder, og det fødes som regel bare én unge (føll). Både hingst og hoppe kommer i kjønnsmoden alder ved 1–2 års alder. Hesten kan pares med esel; dette gir imidlertid sterilt avkom, som kalles muldyr eller mulesel ettersom hesten er henholdsvis mor eller far.
I Kina er hesten blitt brukt som trekk- og ridedyr fra ca. 2000 f.Kr. I Norden regner man med at den ble tatt i bruk som husdyr ca. 1500–1200 f.Kr. Arkeologiske funn fra bronse- og jernalder viser at oksen måtte vike plassen for hesten både ved lette og tunge trekk, og funn av munnbitt, stigbøyler og sporer har vist at hesten allerede fra gammelt også var ridedyr.
I Osebergfunnet var det både vogner og sleder. Vikingene brakte hester med hjem fra sine ferder. Snorre og de islandske ættesagaer forteller om hesteoppdrett og hestestell i middelhavslandene, og i Norden var hesten midtpunktet både i offerfestene og idrettsstevnene som ble arrangert når folk møttes. Skikken med hingstekamper gikk etter hvert over til kappritt og kappkjøring i trav.
Etter folkevandringene og vikingtiden ble rytteriet et viktig våpen i krigføringen. Denne utviklingen kom sent i Norden. Magnus den gode var til hest i slaget på Lyrskog hede i 1043, men først 100 år senere fikk rytteriet betydning i Norden. Med korsfarerne kom riddervesenet til Norge. Ringbrynjen måtte vike plass for den tunge rustningen, og med dette utstyr kom den tunge hesten inn. I 1530-årene foretok Olaus Magnus, den senere biskop i Uppsala, en reise til Norge og priste den norske hesten og fortalte at bøndene sendte sine hester til fjells om sommeren. Hingstene var skarpskodde for å verne følgjene mot rovdyr. Når hestene ble tatt hjem om høsten, ble unghingstene skilt fra og sendt med båt som eksportvare tilTyskland, Danmark og de britiske øyer.
Et planmessig avlsarbeid med trekkhest for jordbruket begynte i Norge først etter 1800. Tidligere tok avlen sikte på hoff- og krigsbruk. Hesten som menneskets tjener har satt spor etter seg gjennom hele historien, dens betydning for jord- og skogbruk kan neppe overvurderes. Etter at traktoren har overtatt tungarbeidet på jordet og i skogen, og laste- og personbilen har overtatt skysskjøringen, er hesten blitt stadig mer populær som sportsdyr og som fritidsbeskjeftigelse.
I moderne tid har selektiv avl lagt grunnlaget for mange ulike hesteraser. Noen er avlet fram spesielt for kjøring, andre er avlet fram med tanke på ridning og som løpshester. I industrilandene blir hesten mest brukt til hestesport, men det finnes eksempler på at hesten fortsatt brukes til gårdsdrift. Den blir dessuten brukt som matkilde. I u-landene er det fortsatt vanlig å bruke hester som arbeidskraft, og også i disse landene utnyttes hesten som matauk.
Hester lever stort sett i fangenskap, selv om den mongolske przewalskihesten (Equus ferus ssp. przewalskii) fortsatt finnes som villhest i varmere strøk. Også den blir imidlertid brukt som arbeidsdyr og til matauk av mongolene. Også i Australia finner man ville hester, dette som en konsekvens av at kolonistene tok med seg hester fra England. Fordi hester opprinnelig ikke fantes i Australia, men er en innført art, er ville hester mange steder et stort problem, blant annet fordi de forårsaker erosjon.Tamhesten brukes i dag mest innen turisme og hestesport, som travsport, galopp, sprangridning eller dressurridning, men også innen avl, rideskoler og til hobbybruk. Flere rideskoler tilbyr også såkalt terapiridning til mennesker med ulike fysiske eller psykiske funksjonshemminger.
== Atferd ==
Hester er sosiale pattedyr som lever i flokk og regnes som fluktdyr. Flokken kontrolleres av en dominant hingst (stallion), som leder et harem bestående av et antall hunner (hopper) og deres avkom (føll). Mens det er hingsten som forsvarer sitt harem er det alltid en hoppe som leder flokken. Ofte er det den eldste hoppen i flokken. Den eldste hoppen er alltid den som har mest erfaring, for eksempel for hva flokken må flykte fra. Hoppene lever i samme flokken hele livet mens hingstene etter hvert må gi tapt for en yngre hingst. Unghingster som begynner å yppe seg blir fordrevet av lederhingsten. Innad i flokken eksisterer det et internt hierarki, der individene beskytter og tar vare på hverandre. Om en annen hingst skulle forsøke å pare seg med ei hoppe vil flokklederen forsvare sitt harem. Slike kamper mellom hingster kan føre til døden for den ene av dem. Flokklederen vil pare seg med hoppene i flokken, men ikke med hopper som er hans eget avkom.
== Typer og raser ==
Dagens hesteraser kan i grove trekk deles inn i to grunnleggende typer: såkalte kaldblods- og varmblodshester. Varmblodshester deles videre inn i fullblods- og halvblodshester. Hestens grunnleggende atferdsmessige, anatomiske og morfologiske egenskaper ligger til grunn for inndelingen. Det skal finnes over 500 hesteraser rundt om i verden, hvorav cirka 100 regnes som vanlige. Tre hesteraser regnes som norske; fjording, nordlandshest/lyngshest og dølahest.
Kaldblodshester er store hesteraser med opprinnelse fra tempererte områder. Dette er typisk hester som er tyngre bygget, og som mangler den edle og lette kroppsbygningen man finner hos varmblodshestene. Eksempler på dette er nordlandshest, fjording, og dølahest. Den største hesterasen er Shirehesten, og den minste er Falabella.
Kaldblodshesten er bygget for kaldt klima, og er derfor godt beskyttet av pels og beskyttelseshår (hovskjegg, man, hale og pannelugg er typisk). Anatomiske detaljer, som blodårer, ligger godt beskyttet av huden. De er nøysomme i kosten og har gjerne et rolig gemytt, slik at energien ikke går til spille. De har dermed bedre sjanse til å holde på varmen.
=== Varmblodshester ===
Varmblodshesten stammer opprinnelig fra varme strøk og deles gjerne inn i såkalte fullblodshester og halvblodshester. Denne hestetypen er spinklere bygget og har kortere og tynnere pels enn kaldblodshester. Gode eksempler på varmblodshest, er Araber og Engelsk Fullblods.
==== Fullblodshester ====
De edleste varmblodshestene kalles gjerne fullblodshester. De kjennetegnes med svært tynn pels, lite beskyttelshår, synlige blodårer, høyreist holdning, sterke slanke ben og vekten i hovedsak fordelt på forparten. De mest kjente fullblodsrasene er engelsk fullblod og araberhest. Den engelske fullblodsen brukes hovedsakelig til veddeløp, men den er også en populær sprang- og feltrittshest. I avl brukes den til foredling av andre raser, som for eksempel halvblodshester som hannoveraner og dansk varmblod, og det er flere fullblodshester stambokført i varmblodsstambøker. Ladykiller xx er en av de mest kjente hingstene i varmblodsavl.
Engelsk fullblod regnes som verdens raskeste hesterase, mens fullblods araber skal være den mest utholdende. Disse rasene er stamfedre til de fleste hesterasene rundt om i verden, i og med at menneskene gjennom tidene har vært på jakt etter den raskeste og mest allsidige konkurransehesten. Alle engelsk fullblodshester stammer fra 3 arabiske hingster. Det avles også engelsk fullblods i Norge. Galoppløp i Norge finner sted på Øvrevoll Galoppbane.
==== Halvblodshester ====
De litt mindre edle varmblodshestene kalles halvblodshester. Eksemler på slike er holsteiner og hannoveraner. Mange land har egne stambøker for varmblods ridehester, blant annet Norge (norsk varmblod), Danmark (dansk varmblod) og Nederland (KWPN). Varmblodshingster stambokføres i ulike land. Føllets rase bestemmes av landet det fødes i. Varmblods ridehester brukes hovedsakelig til dressur- og sprangridning. Den kan også gjøre det bra i feltritt selv om fullblodshesten er sterkere representert i denne grenen. Varmblodstraver er den vanligste varmblodshesten i Norge.
== Stell og velvære ==
Hester er beitedyr, og hovedkilden av næringsstoffer er grovfôr fra høy eller beite. De kan konsumere ca 2 til 2,5 % av kroppsvekten sin i tørrfôr hver dag. Noen ganger gis ekstra næringsinnholdig mat, kraftfôr, i tillegg til det som kommer fra grovfôr, særlig når dyret er svært aktiv. Når slik gis bør fagfolk konsulteres, siden det varierer hvor mye hesten trenger basert på vekt alder og aktivitetsnivå.
Hester krever en rikelig tilførsel av rent vann, derfor alltid være tilgjengelig i stall eller på beitet.
Selv om hester er tilpasset å leve ute, krever de ly fra vinden og nedbør, og den vanligste formen er en stall. Hvis hester holdes inne, trenger de daglig mosjon for sin fysiske helse og mentale velvære.
Hester krever rutinemessing hovsjekk, med hovtrim av kyndig person hvis den er barfot, eller verking og hesteskotilpasning av en hovslager hvis den er skodd. Den bør også følges opp med vaksiner for å beskytte mot ulike sykdommer og tannundersøkelser fra en veterinær eller en spesialisert hestetannlege. Regelmessig børsting er også viktig for å hjelpe hesten å opprettholde god helse av pels og underliggende hud.
== Gangart ==
Det fins også tølt. Islandshester og noen andre hesteraser har pass og tølt i tillegg til skritt, trav, sakte galopp og galopp.
== Religion og symbolikk ==
Hester har også blitt brukt som metafor for forskjellige psykologiske fenomener. Den greske filosofen Platon beskrev mennesket som et tospann, med en kusk, som symboliserer fornuften, og to hester, én svart og én hvit. Den svarte hesten står for lyster og begjær, den hvite for mot og vilje. Den hvite lystrer, mens den svarte går sine egne veier. Kusken (fornuften) er overordnet hestene, og den hvite hesten er edlere enn den svarte. Denne lignelsen ble brukt til å beskrive menneskets sjel.
== Sykdommer ==
Vanlige sykdommer hos hester er kolikk, forfangenhet, krysslammelse, hesteinfluensa, kverke, hovbyll, mugg og ringorm. Symptomer for kolikk er oppblåst mage, svette, hesten vil ofte legge seg ned, og den svetter. Kolikk kan forekomme hvis f.eks hesten har blitt feilforet.
== Se også ==
Anatomi på hest og storfe
Hestesport
Ridning
Hesteutstyr omtalt på norsk wikipedia – hestesal – hestesele
Stall
Kavaleri
Hestelort
Travsport
Ponni
Liste over hesteraser
Hesteassistert terapi
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kategori:Horses – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Horses – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Equus ferus caballus – detaljert informasjon på Wikispecies
«Da hesten ikke hadde høver» (om artens utvikling)
Hest.no («Der hestefolk møtes»)
Fyldige artikler, blant annet om «Hästdjuren» («Hestedyr»), fra Nordisk famlijebok fra 1910 (på svensk)
Hestemarked.no (Norges største heste-side, kjøp og salg, diskusjonsforum, fakta, og mye mer!) | Hest og Helse er en frivillig landsdekkende organisasjon for og om hester som ble etablert i 1971. | 1,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mette_M%C3%B8ller_(klesdesigner) | 2023-02-04 | Mette Møller (klesdesigner) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1970', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske moteskapere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2017-09', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Mette Møller (født 5. mars 1970) er en norsk klesdesigner. Hun etablerte sitt eget klesmerke i 1997. Møller studerte ved Moteskolen Esmod (1990-1993). Hun lager hovedsakelig klær for kvinner.
Klesmerket hun etablerte i 1997 under navnet «Klær uten like» skiftet navn til METTE MØLLER
i 2009.
Nettbutikken hennes åpnet i 2006. Det finnes per 2017 en "Mette Møller"-butikk i Prinsens gate 10. Tidligere fantes det en på Grünerløkka i Oslo.
I 2007 samarbeidet hun med smykkedesigneren Kaja Gjedebo, og de lagde en utstilling med tittelen “Sometimes It Snows in April…” som ble vist i RAM galleri.
| Mette Møller (født 5. mars 1970) er en norsk klesdesigner. Hun etablerte sitt eget klesmerke i 1997. Møller studerte ved Moteskolen Esmod (1990-1993). Hun lager hovedsakelig klær for kvinner.
Klesmerket hun etablerte i 1997 under navnet «Klær uten like» skiftet navn til METTE MØLLER
i 2009.
Nettbutikken hennes åpnet i 2006. Det finnes per 2017 en "Mette Møller"-butikk i Prinsens gate 10. Tidligere fantes det en på Grünerløkka i Oslo.
I 2007 samarbeidet hun med smykkedesigneren Kaja Gjedebo, og de lagde en utstilling med tittelen “Sometimes It Snows in April…” som ble vist i RAM galleri.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mette Møller | Mette Møller (født 5. mars 1970) er en norsk klesdesigner. | 1,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pussy_Riot | 2023-02-04 | Pussy Riot | ['Kategori:Aktivisme', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Feminisme', 'Kategori:Musikkgrupper fra Russland', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Pussy Riot er et russisk, feministisk punkrockkollektiv dannet i august 2011. Gruppen har sitt opphav i kunstnersammenslutningen Vojna, og er inspirert av blant andre Riot Grrrl-bevegelsen. Rundt 25–30 kvinner har vært med i Pussy Riots opptredener – alle under pseudonym og med strikkede balaklavaer.Pussy Riot er kjent for sine ulovlige stuntopptredener i Moskva på plasser som Moskvas metro, Den røde plass og på taket av en trolleybuss. 21. februar 2012 stilte de seg opp bak amboen foran ikonostasen i Frelseren Kristus-katedralen, der de med en sunget punk-bønn fremførte verselinjer som «Gudeføderske, jag Putin ut! (Богородица, Путина прогони!)», «Patriark Gundjajev tror på Putin; bedre om den tispen trodde på Gud (Патриарх Гундяев верит в Путина. Лучше бы в Бога, сука, верил), og «Bæsj, bæsj, Herrens bæsj! (срань господня)» protesterte mot patriark Kirills åpne støtte til Putin i den pågående valgkampen, hvorpå tre av gruppens medlemmer ble arrestert. Filmopptak av opptredenden ble senere brukt for å lage et videoklipp med sangen. I juli 2018 stormet aktivister fra Pussy Riot banen under finalen i fotball-VM.
| Pussy Riot er et russisk, feministisk punkrockkollektiv dannet i august 2011. Gruppen har sitt opphav i kunstnersammenslutningen Vojna, og er inspirert av blant andre Riot Grrrl-bevegelsen. Rundt 25–30 kvinner har vært med i Pussy Riots opptredener – alle under pseudonym og med strikkede balaklavaer.Pussy Riot er kjent for sine ulovlige stuntopptredener i Moskva på plasser som Moskvas metro, Den røde plass og på taket av en trolleybuss. 21. februar 2012 stilte de seg opp bak amboen foran ikonostasen i Frelseren Kristus-katedralen, der de med en sunget punk-bønn fremførte verselinjer som «Gudeføderske, jag Putin ut! (Богородица, Путина прогони!)», «Patriark Gundjajev tror på Putin; bedre om den tispen trodde på Gud (Патриарх Гундяев верит в Путина. Лучше бы в Бога, сука, верил), og «Bæsj, bæsj, Herrens bæsj! (срань господня)» protesterte mot patriark Kirills åpne støtte til Putin i den pågående valgkampen, hvorpå tre av gruppens medlemmer ble arrestert. Filmopptak av opptredenden ble senere brukt for å lage et videoklipp med sangen. I juli 2018 stormet aktivister fra Pussy Riot banen under finalen i fotball-VM.
== Arrestasjon og rettssak ==
To medlemmer av gruppen, Nadezjda Tolokonnikova og Maria Aljokhina, ble arrestert 3. mars 2012, i etterkant av opptredenen i Frelseren Kristus-katedralen. Et tredje medlem, Jekaterina Samutsjevitsj, ble arrestert i midten av mars, og de tre ble anklaget for hooliganisme (russisk straffelovs artikkel 213. 2) og holdt i varetekt inntil videre. Strafferammen er sju års fengsel. Varetektsfengslingen ble fordømt av blant andre Amnesty International, Russlands menneskerettighetsombudsmann Vladimir Lukin og popdronningen Alla Pugatsjova.19. april 2012 vedtok en domstol i Moskva at varetektsfengslingen måtte opprettholdes minst frem til 24. juni. 20. juni ble varetektsfengslingen vedtatt forlenget med ytterligere tre uker til 24. juli. Kort tid etter ble et åpent brev som krevde kvinnenes løslatelse signert av 25 000 russere, hvorav rundt 100 kjente kulturpersonligheter, inkludert skuespillerne Tsjulpan Khamatova og Jevgenij Mironov som tidligere har stilt opp i videoer for å få Putin gjenvalgt. De tre kvinnenes advokat har klaget saken inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen, som i begynnelsen av juli besluttet å prioritetsbehandle saken. 20. juli ble varetektsfengslingen formelt utvidet frem til 12. januar 2013. 2. august 2012 ytret for første gang Russlands president Putin seg om saken. Under et besøk til London sa han at «jeg synes ikke at de skal straffes så hardt for det».
Rettssaken startet 30. juli. 2012 Den russisk-ortodokse kirke uttalte at selv om gruppens aksjon var krenkende mot «millioner av mennesker» burde «statsmyndighetene utøve nåde mot dem i pakt med loven i det håp at de vil avstå fra å gjenta blasfemiske aksjoner». 17. august 2012 ble de tre medlemmene av Pussy Riot funnet skyldig og dømt til to års fengsel. Rettssalen var fylt til randen med mer enn 500 mennesker da dommen ble lest opp.De tre medlemmene anket dommen. Jekaterina Samutsjevitsj ble løslatt på prøve 10. oktober 2012, med begrunnelsen at hun hadde i mindre grad enn de andre hadde deltatt i opptredenen i katedralen, noe som skyldtes at hun ble stanset av sikkerhetsvakter på et tidlig tidspunkt. Dommen mot de andre to ble opprettholdt.
Da statsminister Dmitrij Medvedev i begynnelsen av november ble spurt hva han mente om saken, svarte han at han ikke ville idømt fengselsstraff hvis han hadde vært dommer i saken.
=== Internasjonal støtte ===
De har mottatt støtteerklæringer fra en lang rekke internasjonale musikere og grupper, blant annet Paul McCartney, Red Hot Chili Peppers, Sting, Peter Gabriel, Faith No More, Franz Ferdinand, Pet Shop Boys, The Knife, Patti Smith, Die Antwoord, Pete Townshend, Peaches, Madonna, Tegan and Sara, Johnny Marr, Propagandhi, Anti-Flag og Yoko Ono.
121 medlemmer av den tyske Forbundsdagen sendte et brev til den russiske ambassadøren i Tyskland, Vladimir Grinin, hvor de beskrev behandlingen av kvinnene som ute av proporsjoner og drakonisk. En talsmann for USAs regjeringsadministrasjon uttrykte skuffelse over kjennelsen og at straffeutmålingen var uforholdsmessig streng (disproportionate).Amnesty International Norge gikk lenger og sa at det de tre hadde gjort, er «ingen forbrytelse».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(ru) Offisielt nettsted
(en) Pussy Riot – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pussy Riot på Internet Movie Database
(en) Pussy Riot på Apple Music
(en) Pussy Riot på Discogs
(en) Pussy Riot på MusicBrainz
(en) Pussy Riot på SoundCloud
(en) Pussy Riot på Spotify
(en) Pussy Riot på Songkick
(en) Pussy Riot på Last.fm
(en) Pussy Riot på AllMusic | Riot grrrl er en feministisk undergrunnsbevegelse som oppstod tidlig på 1990-tallet i Washington D.C. | 1,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Matthew_Parr | 2023-02-04 | Matthew Parr | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske kunstløpere', 'Kategori:Deltakere for Storbritannia under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kunstløpere under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kunstløpstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Matthew Parr (født 1. mars 1990) er en britisk tidligere kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble utslått i lagkonkurransen.
| Matthew Parr (født 1. mars 1990) er en britisk tidligere kunstløper. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der han ble utslått i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Matthew Parr – Olympedia
(en) Matthew Parr – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Matthew Parr – Storbritannias olympiske komité
(en) Matthew Parr – ISU | | fødested = Storbritannia | 1,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Castricum | 2023-02-04 | Castricum | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:Kommuner i Noord-Holland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Castricum er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland.
| Castricum er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(nl) Offisielt nettsted
(en) Castricum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Castricum er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland. | 1,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bussum | 2023-02-04 | Bussum | ['Kategori:52°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor flaggbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tidligere kommuner i Noord-Holland'] | Bussum er en tidligere kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland. I 2016 ble kommunen slått sammen med Muiden og Naarden til den nye kommunen Gooise Meren.
| Bussum er en tidligere kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland. I 2016 ble kommunen slått sammen med Muiden og Naarden til den nye kommunen Gooise Meren.
== Kjente personer fra Bussum ==
Ernst Reijseger, musiker (cello)
Anneloes Nieuwenhuizen, landhockeyspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | Bussum er en tidligere kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland. I 2016 ble kommunen slått sammen med Muiden og Naarden til den nye kommunen Gooise Meren. | 1,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bloemendaal_(Noord-Holland) | 2023-02-04 | Bloemendaal (Noord-Holland) | ['Kategori:4°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:Kommuner i Noord-Holland', 'Kategori:Sider med kart'] | Bloemendaal er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland.
| Bloemendaal er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | Bloemendaal er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland. | 1,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Blaricum | 2023-02-04 | Blaricum | ['Kategori:52°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Noord-Holland', 'Kategori:Kommuner i Noord-Holland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Blaricum er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland. | Blaricum er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland.
== Kjente personer fra Blaricum ==
Ton Richter, landhockeyspiller
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunens nettside | Blaricum er en kommune i den nederlandske provinsen Noord-Holland. | 1,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afrikaner | 2023-02-04 | Afrikaner | ['Kategori:Pekere'] | Afrikaner kan sikte til
enhver person fra kontinentet Afrika
person som tilhører en av urbefolkningene på det afrikanske kontinent, for eksempel berbere, khoisan, ogoni-folket, san og twa.
| Afrikaner kan sikte til
enhver person fra kontinentet Afrika
person som tilhører en av urbefolkningene på det afrikanske kontinent, for eksempel berbere, khoisan, ogoni-folket, san og twa.
== Se også ==
«Negre», gammel betegnelse på den innfødte befolkningen i Afrika sør for Sahara
«Den negroide rase», foreldet betegnelse på mennesker med mørk eller «svart» hud
Hvite afrikanere
Afrikander, sørafrikansk etnisk gruppe som nedstammer hovedsakelig fra nederlandske bosettere
Afroamerikanere, amerikanere med afrikansk opprinnelse | Afrikaner kan sikte til | 1,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/European_Cup_Winter_Throwing_2015 | 2023-02-04 | European Cup Winter Throwing 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:European Cup Winter Throwing', 'Kategori:Friidrett i 2015', 'Kategori:Friidrett i Portugal', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i 2015', 'Kategori:Internasjonale mesterskap i Portugal', 'Kategori:Leiria (distrikt)', 'Kategori:Sport i Portugal i 2015'] | European Cup Winter Throwing 2015 ble arrangert 14. og 15. mars 2015, på Estádio Municipal i Leiria i Portugal. Dette var den 15. utgaven av European Winter Throwing Cup som ble arrangert. Arrangør var European Athletic Association og Federação Portuguesa de Atletismo.
Konkurransen var både for senior og U23 junior.
| European Cup Winter Throwing 2015 ble arrangert 14. og 15. mars 2015, på Estádio Municipal i Leiria i Portugal. Dette var den 15. utgaven av European Winter Throwing Cup som ble arrangert. Arrangør var European Athletic Association og Federação Portuguesa de Atletismo.
Konkurransen var både for senior og U23 junior.
== Medaljevinnere ==
=== Menn ===
=== Kvinner ===
=== U23 menn ===
=== U23 kvinner ===
== Resultater ==
European Athletics - resultater
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
European Athletics - Informasjonsside | European Cup Winter Throwing 2015 ble arrangert 14. og 15. | 1,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Furusvingen_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Furusvingen (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Furusvingen (3-15, 4-18) er en 315 meter lang blindvei i Tønsberg. Den går fra Markveien og ender med en forbindelse til Stenmalveien for fotgjengere og syklister. | Furusvingen (3-15, 4-18) er en 315 meter lang blindvei i Tønsberg. Den går fra Markveien og ender med en forbindelse til Stenmalveien for fotgjengere og syklister.
== Referanser == | Furusvingen (3-15, 4-18)Postens adressesøk er en 315 meter lang blindvei i Tønsberg. Den går fra Markveien og ender med en forbindelse til Stenmalveien for fotgjengere og syklister. | 1,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_Johansson | 2023-02-04 | Hans Johansson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fødsler 7. august', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Hans Johansson (født 7. august 1964) er en svensk tidligere fotballspiller. Johansson, som var spiss, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1988.
| Hans Johansson (født 7. august 1964) er en svensk tidligere fotballspiller. Johansson, som var spiss, spilte tre kamper for Malmö FF i Allsvenskan i 1988.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | Hans Johansson (født 7. august 1964) er en svensk tidligere fotballspiller. | 1,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ante_%C5%A0imund%C5%BEa | 2023-02-04 | Ante Šimundža | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for BSC Young Boys', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for NK Maribor', 'Kategori:Fotballspillere for RAA Louviéroise', 'Kategori:Fotballspillere for Vegalta Sendai', 'Kategori:Fotballtrenere for Grazer AK', 'Kategori:Fotballtrenere for ND Mura 05', 'Kategori:Fotballtrenere for NK Maribor', 'Kategori:Fotballtrenere for PFC Ludogorets Razgrad', 'Kategori:Fødsler 28. september', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Slovenske fotballspillere'] | Ante Šimundža (født 28. september 1971 i Maribor) er en slovensk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for den bulgarske klubben Ludogorets.
| Ante Šimundža (født 28. september 1971 i Maribor) er en slovensk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er hovedtrener for den bulgarske klubben Ludogorets.
== Karriere som klubbspiller ==
Šimundža startet karrieren som ung spiller i Železničar Maribor, og gikk til Maribor etter Slovenia ble uavhengig i 1991. Han spilte 170 seriekamper og scoret 64 mål for klubben i løpet av de påfølgende seks sesongene. Šimundža spilte for en rekke klubber i 1997 og 1998, men på grunn av skadeproblemer i ene ankelen, returnerte han til Maribor. I 1999/2000-sesongen spilte han fast for laget, da de kvalifiserte seg til UEFA Champions League. Han ble matchvinner i første runde av gruppespillet, da Maribor slo Dynamo Kyiv på bortebane.I 2001 gikk Šimundža igjen til en klubb utenlands, da han spilte først for RAA Louviéroise, etterfulgt av Aluminij. Šimundža avsluttet karrieren som profesjonell spiller i slovanske Šmartno ob Paki.Šimundža har sammenlagt 256 spilte kamper og 87 scoringer i den slovenske toppserien. Šimundža, som er betraktet som en av Maribors store spillere, står sammen med Gregor Židan notert med flest spilte kamper for klubben på 1990-tallet.
== Landslagskarriere ==
Šimundža spilte første kamp for Slovenias herrelandslag i fotball 9. oktober 1999, og kom til å spille sammenlagt tre kamper for landslaget fram til 1999. Med landslaget har han spilt mot Estland, Bosnia-Hercegovina og Hellas.
== Karriere som trener ==
Šimundža startet trenerkarrieren som ungdomstrener i Železničar Maribor, hvor han selv startet fotballkarrieren som ung spiller. I 2008 ble han assistenttrener for Maribor, som ble trent av Darko Milanič. Han var en del av Maribors trenerapparat fram til 2011, da han ble hovedttrener for Mura 05. Šimundža gjorde en innsats for klubben, som gikk fra å være nedrykkskandidat til å kvalifisere seg til kvalifiseringen av en av UEFAs kontinentale turneringer som tredje beste lag i serien.Šimundža aksepterte en treneravtale med Grazer AK i juni 2012. Han har siden 30. september 2013 vært hovedtrener for Maribor.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ante Šimundža – FIFA
(jp) Ante Šimundža – J.League Data
(en) Ante Šimundža – Transfermarkt
(en) Ante Šimundža – Transfermarkt (manager)
(en) Ante Šimundža – national-football-teams.com
(en) Ante Šimundža – WorldFootball.net
(en) Ante Šimundža – FootballDatabase.eu
(en) Ante Šimundža – EU-Football.info
(en) Ante Šimundža – FBref
«Ante Šimundža», profil på NK Maribors hjemmeside (en)
«Ante Šimundža», profil på NZSs hjemmeside (sl) | | kamper1 = 170| mål1 = 64 | 1,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ibsens_vei_(T%C3%B8nsberg) | 2023-02-04 | Ibsens vei (Tønsberg) | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Veier i Tønsberg'] | Ibsens vei (2-26, 19-23) er en 290 meter lang blindgate på Solvang i Tønsberg. Den har innkjøring fra Wergelands vei like ved Solvang kirke fra 1968 og Tønsberg krematorium fra 1939.Gaten er oppkalt etter Henrik Ibsen (1828-1906).
| Ibsens vei (2-26, 19-23) er en 290 meter lang blindgate på Solvang i Tønsberg. Den har innkjøring fra Wergelands vei like ved Solvang kirke fra 1968 og Tønsberg krematorium fra 1939.Gaten er oppkalt etter Henrik Ibsen (1828-1906).
== Referanser == | Ibsens vei (2-26, 19-23) er en 290 meter lang blindgate på Solvang i Tønsberg. Den har innkjøring fra Wergelands vei like ved Solvang kirke fra 1968 og Tønsberg krematorium fra 1939. | 1,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Nikisja | 2023-02-04 | Denis Nikisja | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Kasakhstanske kortbaneløpere', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2014', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2018', 'Kategori:Kortbaneløpere på skøyter under Vinter-OL 2022', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sportsstubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Denis Nikisja (født 7. august 1995) er en kasakhstansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 31 på 1500 meter.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 5 og 8.
| Denis Nikisja (født 7. august 1995) er en kasakhstansk skøyteløper som konkurrerer i kortbaneløp. Han representerte landet sitt under Vinter-OL 2014 i Sotsji, der hans beste individuelle resultat var nummer 31 på 1500 meter.Under Vinter-OL 2022 i Beijing, ble han nummer 5 og 8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Denis Nikisha – Olympics.com
(en) Denis Nikisha – Olympic.org
(en) Denis Nikisha – Olympedia
(en) Denis Nikisha – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Denis Nikisha – ShorttrackOnLine.info | | fødested = Kasakhstan | 1,199 |
Subsets and Splits