url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Dr._Dolittle | 2023-02-04 | Dr. Dolittle | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 1998', 'Kategori:Filmkomedier fra USA'] | Dr. Dolittle er en amerikansk komediefilm fra 1998 med Eddie Murphy i hovedrollen som en doktor som oppdager at han har evnen til å kommunisere med dyr.
| Dr. Dolittle er en amerikansk komediefilm fra 1998 med Eddie Murphy i hovedrollen som en doktor som oppdager at han har evnen til å kommunisere med dyr.
== Handling ==
Som lite barn snakker unge John Dolittle til hunden sin (med stemmen til Ellen DeGeneres), som forklarer at hunder snuser hverandres bak som en måte å hilse på hverandre, og John prøver dette når han møter den nye rektoren på skolen sin. Denne oppførselen bekymrer hans far (Ossie Davis), som ansetter en lokal prest for å utføre eksorsisme på sønnen. Når John blir redd prøver hunden å beskytte ham ved å bite ministeren, og hans far gir hunden opp for omplassering. Denne hendelsen går sterkt inn på John, og han slutter fullstendig å snakke med dyr som følge av dette. 30 år senere, bor John Dolittle (Eddie Murphy) i San Francisco, California. Han har utdannet seg til lege, er gift og har døtrene Charisse (Raven-Symone) og Maya (Kyla Pratt). Maya tar seg av det hun tror er et svane-egg, i håp om at den vil knytte bånd til henne når den klekker. Hun har også et marsvin som heter Rodney (stemmen blir gitt av Chris Rock).
John tar med familien på ferie. Kort tid senere må han vende tilbake til jobben for å se til en pasient. Under en biltur treffer han en hund (med stemmen til Norm MacDonald) og han smeller hodet mot frontruten. Hunden stikker av, og roper "Se hvor du kjører, din tulling!". Dette er første gang Dolittle har forstått et dyr siden barndommen. Neste dag, tar John marsvinet Rodney med til resten av familien, og Rodney begynner også å prate med ham. I løpet av natten, ber en ugle (med stemmen til Jenna Elfman) om å fjerne en kvist som har satt seg fast i vingen. Uglen forteller alle dyrene den kjenner om legen, og snart kommer flere dyr for å spørre om hjelp. Dolittle går til Dr. Sam Litvak (Steven Gilborn) fordi han er redd det er noe alvorlig galt med ham ettersom han kan snakke med dyr igjen, men han er helt frisk. Neste dag finner han hunden han nesten traff med bilen, og Dolittle gir den navnet Lucky.
Samme kveld ser John at hans rykte for å kunne snakke med dyr har spredd seg videre, og mange dyr kommer til ham for behandling. John begynner å sette pris på å kunne snakke med dyr, og han betror seg til Lucky at han føler seg mer energisk om sitt arbeid enn han har på mange år. En sirkus-ape forteller legen om en syk tiger (med stemmen til Albert Brooks) som planlegger å begå selvmord. De finner tigeren, som heter Jake, på toppen av en høy bygning og han planlegger å hoppe. Tigeren forklarer at noe i hjernen hans gir ham enorme smerter. John og Lucky overbeviser Jake om at de kan hjelpe ham. Johns kollega Mark (Oliver Platt) oppdager ham i det han er i ferd med å gi HLR til en rotte, og Mark får ham innlagt på en psykiatrisk institusjon. Hunden Lucky kommer til John og forteller at tigeren Jake har blitt sykere, men John er sint fordi han ble innlagt for å ha prøvd å hjelpe dyrene. Lucky mener at John gjemmer seg fra sitt sanne jeg, og at han aldri burde slutte å snakke med dyr.
Samme kveld som John og Lucky tar med Jake til klinikken for å operere den, arrangeres det en sammenkomst der, og en mann som er interessert i å kjøpe klinikken er tilstede. Politiet kommer for å lete etter tigeren, men Lucky samler alle dyrene i San Francisco for å beskytte bygningen hvor John opererer på Jake. Deltakerne på festen oppdager Jake på operasjonsbordet, men John forklarer hva han gjør. Johns far betror seg til Johns kone at John kan snakke med dyr. John oppdager at Jake har en stor blodpropp i hjernen, og han klarer å redde livet til tigeren. Den potensielle kjøperen av selskapet deres er mektig imponert, men John avslår hans generøse tilbud om å kjøpe selskapet hans. I en epilog, er John blitt både en lege for mennesker og en veterinær for dyr. Egget til Maya klekker, og dette viser seg å være en alligator. John og Lucky drar til sirkuset og besøker Jake og de snakker om sin fremtid som venner.
== Rolleliste ==
Eddie Murphy som doktor John Dolittle.
Oliver Platt som Doktor Mark Weller
Peter Boyle som potensiell kjøper av bedriften.
Kristen Wilson som hustru Lisa Dolittle
=== Stemme-skuespillere ===
Norm MacDonald – Hunden Lucky.
Albert Brooks – Tigeren Jake
Chris Rock – Marsvinet Rodney.
Reni Santoni – en rotte
== Eksterne lenker ==
(en) Dr. Dolittle på Internet Movie Database
(no) Dr. Dolittle hos Filmfront
(sv) Dr. Dolittle i Svensk Filmdatabas
(da) Dr. Dolittle i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Dr. Dolittle på Allociné
(nl) Dr. Dolittle på MovieMeter
(en) Dr. Dolittle på AllMovie
(en) Dr. Dolittle på Rotten Tomatoes
(en) Dr. Dolittle på Metacritic
(en) Dr. Dolittle på Box Office Mojo | USA | 191,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luxembourg_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Luxembourg under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:1930-årene i Luxembourg', 'Kategori:Luxembourg under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938'] | Luxembourg deltok med fem utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Luxembourg tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Luxembourg deltok med fem utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Luxembourg tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Luxembourg deltok med fem utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugoslavia_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Jugoslavia under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:1930-årene i Jugoslavia', 'Kategori:Jugoslavia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938'] | Jugoslavia deltok med to utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Jugoslavia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Jugoslavia deltok med to utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Jugoslavia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Jugoslavia deltok med to utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latvia_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Latvia under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:1930-årene i Latvia', 'Kategori:Latvia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938'] | Latvia deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Latvia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Latvia deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Latvia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Latvia deltok med tre utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Portugal_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Portugal under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:1930-årene i Portugal', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938', 'Kategori:Portugal under EM i friidrett'] | Portugal deltok med en utøver under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Portugal tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Portugal deltok med en utøver under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Portugal tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Portugal deltok med en utøver under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,204 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romania_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Romania under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:1930-årene i Romania', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938', 'Kategori:Romania under EM i friidrett'] | Romania deltok med to utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Romania tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Romania deltok med to utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Romania tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Romania deltok med to utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_ambassade_i_Wien | 2023-02-04 | Norges ambassade i Wien | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske ambassader', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Wien', 'Kategori:Østerrike'] | Norges ambassade i Wien er en norsk utenriksstasjon. Kontorlokalene huser den norske ambassaden i Østerrike, FN-delegasjonen og Norges faste delegasjon til OSSE.
| Norges ambassade i Wien er en norsk utenriksstasjon. Kontorlokalene huser den norske ambassaden i Østerrike, FN-delegasjonen og Norges faste delegasjon til OSSE.
== Norges utsendinger til Wien før 1960 ==
Norge etablerte forbindelser med den daværende stormakten Østerrike-Ungarn i 1905, samme år som oppløsningen av unionen med Sverige. Frem til 1905 var Norge representert i landet gjennom den felles svensk–norske utenrikstjenesten, som hadde et stedlig generalkonsulat i byen.
=== Ministre med sideakkreditering til Wien 1906–1960 ===
Fra 1906 til 1960 var Norge representert på diplomatisk nivå i Østerrike-Ungarn og senere Østerrike av en minister med residens i et av nabolandene, som hadde Wien som sideakkreditering, ofte sammen med flere andre sideakkrediteringer. Den første ministeren, Thor von Ditten, hadde hovedakkreditering til og residens i Berlin, og sideakkreditering til både Wien og Roma.
Følgende personer var ministre med sideakkreditering til Wien:
Thor von Ditten fra Berlin (1906–1920)
Arne Scheel fra Berlin (1921–1940)
Ingvald Maryllus Emil Smith-Kielland fra Praha (1946–1948)
Rolf Andersen fra Bern (1948–1951)
Peter Martin Anker fra Bern (1951–1955)
Henrik Andreas Broch fra Bern (1955–1958)
=== Generalkonsuler i Wien i tiden uten egen ambassade ===
Norge hadde imidlertid fra 1905 en stedlig representant i Østerrike-Ungarn, senere Østerrike, gjennom generalkonsulen i Wien. Generalkonsulen var en honorær tjenestemann, dvs. en person som hadde stillingen som deltidsbeskjeftigelse og kombinerte den med egen forretningsvirksomhet. Den første norske generalkonsulen, fra 14. desember 1905, var industrimagnaten Carl Neufeldt, som hadde vært svensk–norsk generalkonsul fra 1890 til 1905; Neufeldt var opprinnelig tysk, men hadde bodd en periode i Norge som ung mann. Thorleif Paus, som hadde vært konsulatsekretær ved det felles svensk–norske generalkonsulatet til 1905, ble også knyttet til det norske generalkonsulatet fra opprettelsen som generalkonsulens stedfortreder, etterhvert med rang som visekonsul, og var tidvis fungerende generalkonsul. På grunn av Neufeldts høye alder og omfattende forretningsvirksomhet var det i praksis Paus som utførte mange av de konsulære oppdragene. Generalkonsulatet dannet grunnlaget for den senere ambassaden.
Det var tre personer som innehadde stilling som generalkonsul i Wien i tiden Norge ikke hadde egen legasjon eller ambassade der:
Carl Neufeldt (1905–1921; før 1905 svensk–norsk generalkonsul)
Thorleif Paus (stedfortreder i perioden 1905–1917, til 1910 med rang som konsulatsekretær, fra 1910 med rang som visekonsul; tidvis fungerende generalkonsul)
Werner Werenskiold (1922–1963)
== Ambassadører etter 1960 ==
I 1960 etablerte Norge egen ambassade med stedlig ambassadør i Wien
Torfinn Oftedal (1960–1965)
Thor Brodtkorb (1965–1970)
Ivar Lunde (1970–1977)
Einar-Fredrik Ofstad (1977–1984)
Knut Hedemann (1984–1990)
Kåre Dæhlen (1990–1994)
Erik Christian Selmer (1994–1998)
Helga Hernes (1998–2002)
Arne Roy Walther (2002-2003)
Rolf Trolle Andersen (2004)
Bengt Olav Johansen (2005–2008)
Jan Petersen (2009–2014)
Bente Angell-Hansen (2014–2017)
Kjersti Ertresvaag Andersen (2018–2022)
Susan Eckey (2022–)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
https://www.norway.no/austria/
www.landsider.no/land/osterrike/ | Norges ambassade i Wien er en norsk utenriksstasjon. Kontorlokalene huser den norske ambassaden i Østerrike, FN-delegasjonen og Norges faste delegasjon til OSSE. | 191,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Iskandaria | 2023-02-04 | Iskandaria | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 2009', 'Kategori:Nemacheilidae', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Iskandaria er en slekt av ferskvannsfisker. Disse smerlingene er utbredt i de sentralasiatiske elvene Amu-Darja og Syr-Darja.
| Iskandaria er en slekt av ferskvannsfisker. Disse smerlingene er utbredt i de sentralasiatiske elvene Amu-Darja og Syr-Darja.
== Kilder ==
«Iskandaria». FishBase. Besøkt 14. september 2014.
Berg, L.S. (1949). Freshwater Fishes of the U.S.S.R. and Adjacent Countries. 2 (4 utg.). Guide to the Fauna of the U.S.S.R. No. 29. s. 880–881. [Engelsk oversettelse 1964]
Kottelat, M. (2012). «Conspectus cobitidum: an inventory of the loaches of the world (Teleostei: Cypriniformes: Cobitoidei)» (PDF). The Raffles Bulletin of Zoology. Supplement No. 26: 1–199. ISSN 0217-2445. Arkivert fra originalen (PDF) 11. februar 2013.
Prokofiev, A.M. (2009). «Problems of the classification and phylogeny of Nemacheiline loaches of the group lacking the preethmoid I (Cypriniformes: Balitoridae: Nemacheilinae)». Journal of Ichthyology. 49 (10): 874–898. ISSN 1555-6425. doi:10.1134/S0032945209100051.
== Eksterne lenker ==
(en) Iskandaria – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Iskandaria i Encyclopedia of Life
(en) Iskandaria i Global Biodiversity Information Facility
Iskandaria – detaljert informasjon på Wikispecies | * Iskandaria kuschakewitschi | 191,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luxembourg_under_EM_i_friidrett_1946 | 2023-02-04 | Luxembourg under EM i friidrett 1946 | ['Kategori:1940-årene i Luxembourg', 'Kategori:Luxembourg under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1946'] | Luxembourg deltok med 5 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Luxembourg tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Luxembourg deltok med 5 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Luxembourg tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Luxembourg deltok med 5 utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. | 191,208 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skottland | 2023-02-04 | Skottland | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skottland', 'Kategori:Storbritannia', 'Kategori:Undernasjonale områder i Storbritannia'] | Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna. Innenfor øya Storbritannia er Skottland arealmessig det nest største landområdet (med 32 % av flaten, men bare 8 % av befolkningen) etter England, fulgt av Wales og Nord-Irland. Det meste av befolkningen, inkludert hovedstaden Edinburgh, er konsentrert i Det sentrale beltet, det vil si flaten mellom Det skotske høylandet og Det sørlige opplandet (Southern Uplands) i Det skotske lavlandet. Det geografiske området består av den nordlige tredjedelen av øya Storbritannia samt øygruppene Shetland, Orknøyene og Hebridene. Skottland grenser i sør mot England, i nordøst mot Nordsjøen og norsk sjøsektor, mot Atlanterhavet i nord og vest, Irskesjøen i sørvest. Foruten fastlandet består Skottland av mer enn 790 øyer. Hovedstaden er Edinburgh, men den største byen er Glasgow. Andre store byer er Aberdeen og Dundee.
Skottland er delt inn i 32 administrative underavdelinger eller lokale myndigheter, kjent som rådsområder (council areas). Glasgow er det største rådsområdet når det gjelder befolkning, med Highland som det største når det gjelder areal. Begrenset selvstyrende makt, som dekker emner som utdanning, sosialtjenester og veier og transport, er delegert fra den skotske regjeringen til hver underavdeling. Skottland er det nest største landet i Storbritannia, og utgjorde 8,3 % av befolkningen i 2012.Kongedømmet Skottland oppsto som en uavhengig suveren stat på 900-tallet og fortsatte å eksistere fram til 1707. Ved arv i 1603 ble Jakob VI av Skottland konge av England og Irland, og dannet dermed en personalunion av de tre kongedømmene. Skottland inngikk deretter en politisk union med kongeriket England 1. mai 1707 for å opprette det nye kongeriket Storbritannia. De to landene hadde hatt felles monark siden personalunionen i 1603, men hadde beholdt uavhengige parlamenter. Skottland har alltid hatt en egen forvaltning, inkludert eget juridisk og rettslig system som bygger på andre prinsipper enn de engelske. Forbundet opprettet også parlamentet i Storbritannia, som etterfulgte både parlamentet i Skottland og parlamentet i England. I 1801 inngikk kongeriket Storbritannia en politisk union med kongeriket Irland for å opprette Det forente kongerike Storbritannia og Irland (i 1922 løsrev Den irske fristaten seg fra Storbritannia, noe som førte til at sistnevnte ble offisielt omdøpt til Det forente kongeriket av Storbritannia og Nord-Irland i 1927).Innenfor Skottland har monarkiet i Storbritannia fortsatt å bruke en rekke stiler, titler og andre kongelige symboler for statsskap som er spesifikke for kongeriket Skottland fra før foreningen. Rettssystemet i Skottland har også holdt seg adskilt fra det i England og Wales og Nord-Irland; Skottland utgjør en distinkt jurisdiksjon i både offentlig og privatrett. Den fortsatte eksistensen av juridiske, utdanningsinstitusjoner, religiøse og andre institusjoner som er forskjellige fra de i resten av Storbritannia, har alle bidratt til fortsettelsen av skotsk kultur og nasjonal identitet siden 1707 som innlemmet unionen med England. den skotske kirken har bidratt til å opprettholde skotsk identitet og nasjonalitet til tross for unionen.
I 1999 ble et skotsk parlament gjenopprettet, i form av en delegert lovgiver i ettkammer bestående av 129 medlemmer, med myndighet over mange områder av innenrikspolitikken. Lederen for den skotske regjeringen er Skottlands førsteminister, som støttes av den første viseministeren i Skottland.[28] Skottland er representert i Det britiske parlamentet med 59 parlamentsmedlemmer. Det er også medlem av British-Irish Council, og sender fem medlemmer av det skotske parlamentet til den britisk-irske parlamentariske forsamlingen, i tillegg til å være en del av Joint Ministerial Committee, representert av førsteministeren.
| Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna. Innenfor øya Storbritannia er Skottland arealmessig det nest største landområdet (med 32 % av flaten, men bare 8 % av befolkningen) etter England, fulgt av Wales og Nord-Irland. Det meste av befolkningen, inkludert hovedstaden Edinburgh, er konsentrert i Det sentrale beltet, det vil si flaten mellom Det skotske høylandet og Det sørlige opplandet (Southern Uplands) i Det skotske lavlandet. Det geografiske området består av den nordlige tredjedelen av øya Storbritannia samt øygruppene Shetland, Orknøyene og Hebridene. Skottland grenser i sør mot England, i nordøst mot Nordsjøen og norsk sjøsektor, mot Atlanterhavet i nord og vest, Irskesjøen i sørvest. Foruten fastlandet består Skottland av mer enn 790 øyer. Hovedstaden er Edinburgh, men den største byen er Glasgow. Andre store byer er Aberdeen og Dundee.
Skottland er delt inn i 32 administrative underavdelinger eller lokale myndigheter, kjent som rådsområder (council areas). Glasgow er det største rådsområdet når det gjelder befolkning, med Highland som det største når det gjelder areal. Begrenset selvstyrende makt, som dekker emner som utdanning, sosialtjenester og veier og transport, er delegert fra den skotske regjeringen til hver underavdeling. Skottland er det nest største landet i Storbritannia, og utgjorde 8,3 % av befolkningen i 2012.Kongedømmet Skottland oppsto som en uavhengig suveren stat på 900-tallet og fortsatte å eksistere fram til 1707. Ved arv i 1603 ble Jakob VI av Skottland konge av England og Irland, og dannet dermed en personalunion av de tre kongedømmene. Skottland inngikk deretter en politisk union med kongeriket England 1. mai 1707 for å opprette det nye kongeriket Storbritannia. De to landene hadde hatt felles monark siden personalunionen i 1603, men hadde beholdt uavhengige parlamenter. Skottland har alltid hatt en egen forvaltning, inkludert eget juridisk og rettslig system som bygger på andre prinsipper enn de engelske. Forbundet opprettet også parlamentet i Storbritannia, som etterfulgte både parlamentet i Skottland og parlamentet i England. I 1801 inngikk kongeriket Storbritannia en politisk union med kongeriket Irland for å opprette Det forente kongerike Storbritannia og Irland (i 1922 løsrev Den irske fristaten seg fra Storbritannia, noe som førte til at sistnevnte ble offisielt omdøpt til Det forente kongeriket av Storbritannia og Nord-Irland i 1927).Innenfor Skottland har monarkiet i Storbritannia fortsatt å bruke en rekke stiler, titler og andre kongelige symboler for statsskap som er spesifikke for kongeriket Skottland fra før foreningen. Rettssystemet i Skottland har også holdt seg adskilt fra det i England og Wales og Nord-Irland; Skottland utgjør en distinkt jurisdiksjon i både offentlig og privatrett. Den fortsatte eksistensen av juridiske, utdanningsinstitusjoner, religiøse og andre institusjoner som er forskjellige fra de i resten av Storbritannia, har alle bidratt til fortsettelsen av skotsk kultur og nasjonal identitet siden 1707 som innlemmet unionen med England. den skotske kirken har bidratt til å opprettholde skotsk identitet og nasjonalitet til tross for unionen.
I 1999 ble et skotsk parlament gjenopprettet, i form av en delegert lovgiver i ettkammer bestående av 129 medlemmer, med myndighet over mange områder av innenrikspolitikken. Lederen for den skotske regjeringen er Skottlands førsteminister, som støttes av den første viseministeren i Skottland.[28] Skottland er representert i Det britiske parlamentet med 59 parlamentsmedlemmer. Det er også medlem av British-Irish Council, og sender fem medlemmer av det skotske parlamentet til den britisk-irske parlamentariske forsamlingen, i tillegg til å være en del av Joint Ministerial Committee, representert av førsteministeren.
== Etymologi ==
Opphavet til navnet Skottland kommer fra Scoti, det latinske navnet på gælerne. Philip Freeman har spekulert i sannsynligheten for at en gruppe krigere/angripere adopterte et navn fra en indoeuropeisk rotord, *skot, og siterer parallellen i gresk skotos (σκότος), som betyr «mørke, dysterhet». Det senlatinske ordet Scotia («landet til gælerne») ble opprinnelig brukt for å referere til Irland, og på samme måte i tidlig angelsaksisk ble Skottland brukt for å henvise til Irland. Senest på 1000-tallet ble Scotia brukt til å referere til (gælisktalende) Skottland nord for elven Forth, ved siden av Albania eller Albany, begge avledet fra den gæliske Alba. (Albania her må ikke forveksles med republikken Albania på Balkan-halvøya i Sørøst-Europa.) Bruken av ordene Skottland og Skottland for å omfatte alt det som nå er Skottland ble vanlig i senmiddelalderen.
== Forhistorie ==
Gjentatte istider, som dekket hele landmassen til det moderne Skottland, ødela alle spor etter menneskelig bosetninger som kan ha eksistert før mesolittisk tid. Det antas at de første gruppene av nomadiske jegere og samlere etter istiden ankom Skottland for rundt 12 800 år siden, da isdekket trakk seg tilbake etter den siste istiden. På den tiden var Skottland dekket av tett skog, hadde mer myrland, og hovedformen for transport var via vann. Disse nybyggerne begynte å bygge de første kjente permanente husene på skotsk jord for rundt 9500 år siden under neolittisk tid (bondesteinalderen), og første landsbyer for rundt 6000 år siden. Den godt bevarte landsbyen Skara Brae på Orknøyene stammer fra denne perioden. Neolittiske bolig-, grav- og rituelle steder er særskilt vanlige og godt bevart på de nordlige vestlige øyene, hvor mangel på trær førte til at de fleste strukturer ble bygget av lokal stein. Bevis på sofistikerte førkristne trossystemer er demonstrert av steder som Callanish-steinene på Lewis og Maeshowe på Orknøyene, som ble bygget i det tredje årtusen f.Kr.Neolittisk gårdsdrift brakte faste bosetninger. Ved Balbridie i Aberdeenshire ble avlingsmerker undersøkt, og det ble funnet grøfter og stolpehull, som avslører en massiv tømmerrammet bygning som dateres til rundt 3600 f.Kr. En nesten identisk bygning, med levninger etter keramikk, ble gravd ut ved Claish nær Stirling.
== Historie ==
=== Tidlig historie ===
Den første skriftlige referansen til Skottland var i 320 f.Kr. av den greske sjømannen Pytheas fra Massalia, som kalte nordspissen av Skottland for Orcas, kilden til navnet på Orknøyene. I løpet av det første årtusen f.Kr. endret samfunnet seg dramatisk til en høvdingmodell, ettersom konsolidering av bosetting førte til konsentrasjon av rikdom og underjordiske lagerrom med overskuddsmat.Den romerske erobring av Britannia ble aldri komplett da det meste av dagens Skottland aldri ble brak inn under romersk politisk kontroll. Den første romerske inngrepet i Skottland skjedde i 79 e.Kr., da den romerske hærføreren Agricola invaderte Skottland; han beseiret en kaledonsk hær i slaget ved Mons Graupius i 83 e.Kr. Etter den romerske seieren ble romerske festningsverker kortvarig opprettet langs høydedraget Gask Ridge nær kanten av Det skotske høylandet, men tre år etter slaget ble romerske hærene trukket seg tilbake til Southern Uplands. Rester av romerske festninger etablert i det 1. århundre har blitt funnet så langt nord som Moray Firth. Under den romerske keiseren Trajans regjeringstid (r. 98–117), hadde romersk kontroll bortfalt til Britannia sør for en linje trukket mellom elven Tyne og Solway Firth. Langs denne linjen reiste Trajans etterfølger Hadrian (r. 117–138) et defensivt murverk kalt Hadrians mur i Nord-England og Limes Britannicus, som romerne kalte den, ble den nordlige grensen til Romerriket]. Den romerske innflytelsen på den sørlige delen av landet var betydelig, og de introduserte kristendommen til Skottland.
Den antoninske mur ble bygget fra 142 etter ordre fra Hadrians etterfølger Antoninus Pius (r. 138–161), og forsvarte den romerske delen av Skottland fra barbariske (ikke-romerske) delen av øya, nord for en linje mellom Firth of Clyde og Firth of Forth. Den vellykkede romerske invasjonen av Caledonia 208–210 ble utført av keisere fra det severanske dynasti som svar at kaledonerne i 197 hadde brutt traktaten, men permanent og endelig erobring av hele Britannia ble forhindret av dødsfallet til seniorkeiseren Septimius Severus (r. 193–211) mens han var på felttog ved Eboracum (York), og kaledonerne var igjen i opprør i 210–211. Festninger som ble reist av den romerske hæren under det severanske hærtoktet ble plassert i nærheten av de som ble etablert av Agricola og og i særdeleshet mengder ved inngangen til dalene i høylandet.For de romerske historikerne Tacitus og Dio Cassius ble det skotske høylandet og området nord for elven Forth kalt Caledonia. I følge Dio Cassius var innbyggerne i Caledonia kaledoniere og Maeatae. Andre antikke forfattere brukte adjektivet «kaledonsk» for å gjelde hvor som helst i det nordlige eller indre Storbritannia, og nevner ofte regionens mennesker og dyr, dets kalde klima, dets perler og en bemerkelsesverdig region med skogkledde høydedrag (latin: saltus) som den gresk-romerske filosofen Klaudios Ptolemaios i hans verk Geographia på 100-tallet e.Kr. beskrev til å må ha vært sørvest for Beauly Firth. Navnet Caledonia har sitt ekko i stedsnavnene til Dunkeld, Rohallion og Schiehallion.Conspiratio barbarica («barbarenes sammensvergelse») var romernes betegnelse på et felles angrep fra flere folkegrupper eller stammer mot romersk styre i Britannia på slutten av 300-tallet, men ble etter hvert slått tilbake av Flavius Theodosius. En av angriperne var folkegruppe kalt Scoti. En virkning av dette store angrepet var opprettelsen av en ny romersk provins kalt Valentia, etter den regjerende keiseren Valens (r. 364–378), som kan ha vært i Skottland på denne tiden. Romersk militærstyre ble helt trukket tilbake fra øya tidlig på 400-tallet, noe som resulterte i innvandring og bosetning av germanske folk fra nordlige Europa til Britannia, saksere, anglere og andre, felles betegnet som angelsaksere. Disse slo seg også ned i sørlige Skottland og resten av det østlige Britannia.
=== Middelalderen ===
I de påfølgende århundrene ekspanderte skottenes kongedømme fra et forholdsvis lite område i Moray til bortimot det som ble dagens Skottland. Helt i nord og på de ytre øyene beholdt norrøne bosettere kontroll mens de skotske kongene stadig søkte å utvide territoriene sørover i det nordlige England.
Perioden var likevel markert med et relativt godt forhold til Wessex-herskere i England, samtidig som det var intense dynastisk uenighet innad. En gang etter en invasjon av kongedømmet i Strathclyde ved kong Edmund I av England i 945 ble provinsen overtatt av kong Máel Coluim mac Domnaill (Malcolm I av Skottland). I løpet av regimet til kong Indulf av Skottland (954-962) erobret skottene festningen som senere ble kalt for Edinburgh, deres første fotfeste i Lothian og regimet til kong Máel Coluim mac Cináeda (Malcolm II av Skottland) markerte en tettere innlemmelse av disse områdene, men det kritiske året var kanskje 1018 da Máel Coluim beseiret northumbrianerne i slaget ved Carham.
=== Normannisering av Skottland ===
Den normanniske erobringen av England i 1066 medførte en kjede av hendelser som drev det skotske kongedømme vekk fra sine gæliske røtter. Kong Máel Coluim mac Donnchada (Malcolm III av Skottland) giftet seg med prinsesse Margaret, søster av Edgar Ætheling, den avsatte anglosaksiske tronpretendenten til England og som deretter fikk skotsk støtte. Margaret spilte en hovedrolle i å redusere innflytelsen til den keltiske kristendommen, og da hennes yngste sønn ble konge som David I av Skottland inviterte han normanniske adelsmenn til landet. Disse bidro til en normannisk føydalisering av Skottland. David etablerte en rekke bykjerner, såkalte burgher, for å utvikle handelen med kontinentet og Skandinavia. David giftet seg normannisk og ved slutten av 1200-tallet var en rekke av adelsfamiliene i Skottland normanniske. De første møtene til Skottlands parlament kom også sammen på denne tiden.
=== Den skotske uavhengighetskrigen ===
Skottlands krise startet med at purunge Margareta, jomfruen fra Norge, døde på sjøfarten over fra Norge til Skottland som den siste direkte arvingen til kong Alexander III av Skottland. Den skotske adelen inviterte den engelske kongen til å avgjøre rivaliserende krav til å arve den skotske tronen. Kong Edvard I av England innførte isteden Johan Balliol som en vasallkonge og utøvde direkte kontroll over Skottland, men skottene motsatte å bli underlagt engelsk styre, først under lederskap ved William Wallace og Andrew Murray til støtte for Johan Balliol som satt i engelsk fangenskap. Mot alle odds slo de to hærførerne engelskmennene ved Stirling Bridge i 1297. Den legendariske Robert Bruce, som ble kronet som Robert I den 25. mars 1306, vant en avgjørende seier over engelskmennene i slaget ved Bannockburn mellom den 23. og 24. juni 1314, men krigen blusset opp igjen under den andre uavhengighetskrigen fra 1332 til 1357 da Edvard Balliol forsøkte uten hell, selv med aktiv støtte fra England, å vinne tilbake tronen fra Bruce-familiens arvinger. Med fremkomsten av Stewart-dynastiet i 1370-årene begynte situasjonen i Skottland igjen å stabilere seg.
På slutten av høymiddelalderen begynte Skottland å dele seg i to kulturelle områder – det hovedsakelig skotsk-talende lavlandet og det hovedsakelig gælisk-talende høylandet og helt syd i Galloway. Historisk sett har lavlandet fra Edinburgh og sørover vært nærmere den europeiske kulturen i motsetning til klan-systemet i de nordlige regionene som forble dominerende frem til personalunionen i 1707.
=== Union med England ===
I 1603 arvet kong Jakob VI av Skottland tronen til kongedømmet England, forlot Skottland for aldri mer å vende tilbake og ble således Jakob I av England. Med unntaket av en kortere epoke under Oliver Cromwells protektorat forble Skottland en selvstendig stat, men med betydelig konflikter mellom kronen og den presbyterianske bevegelsen convenanterne over kirkens styre. Etter den ærerike revolusjon og avsettelsen av den katolske Jakob VII ved Vilhelm og Maria ble Skottland kortvarig truet til å velge en annen protestantisk monark fra England. I 1707 derimot, etter trussel fra England om stenge handelen og fri bevegelse over grensene, gikk det skotske og det engelske parlamentet sammen om personalunionen («Acts of Union 1707») som dannet kongedømmet Storbritannia.
To betydelige jakobittopprør oppsto i vestlige Skottland i 1715 og 1745, men maktet ikke å fjerne Huset Hannover fra den britiske tronen i 1746 da prins Karl Edvard Stuart, også kjent som Bonnie Prince Charlie, gjorde krav på den skotske tronen. Det siste slaget om makten ble ført på Culloden Moir 16. april 1746, utenfor Inverness, hovedstaden i det skotske høylandet, hvor mer enn 1 200 skotter og knapt 400 engelskmenn døde.
=== Den moderne perioden ===
I kjølvannet av den skotske opplysningstiden og den industrielle revolusjonen ble Skottland ett av de kommersielle, intellektuelle og industrielle maktsentrene i Europa. Paradoksalt med den nasjonale og kulturelle blomstringen var det samtidig stor fattigdom som kulminerte med den brutale ryddingen av Høylandet, «The Highland Clearances», på 1800-tallet da småfolks bosteder ble brent ned, sult og nød bredte seg og en stor del av Skottlands befolkning ble tvunget til utvandre for å skape rom for rikfolks sauemarker.
I tiden etter den andre verdenskrig skapte nedgangen i industrien nød og arbeidsledighet, men de siste tiårene har Skottland oppnådd en kulturell og økonomisk renessanse, fyrt opp ved en forbedret økonomi, oppbyggingen av en elektronikkindustri, og utvinningen av olje og gass fra Nordsjøen. I 1945 fikk Det skotske nasjonalitetspartiets første medlem i parlamentet støtte for ideen om skotsk selvstendighet. Tanken om skotsk selvstendighet vokste, og i 1979 stemte et flertall av velgerne (52% ja mot 48% nei med 62% oppslutning) for en egen folkevalgt forsamling med sete i Edinburgh. Likevel den innekommende regnering av den konservative statsministeren Margaret Thatcher opphevet loven om etableringen av parlamentet. Den konservative regjeringens politikk møtte hard motstand fra skottene. Dette førte igjen til nye krav om skotsk selvstyre og etter arbeiderpartiet tok makt i 1997, ble en ny folkeavsteming om å etablere en skotsk parlament godjkent i 1997, 74% ja mot 26% nei med 60% oppslutning.Regjeringsmakten over Skottland ble delegert fra det britiske parlamentet til det skotske parlamentet gjennom Skottlandloven av 1998. Det skotske parlamentet, etablert i 1999, innehar både lovgivende og utøvende makt; den utøvende makten iverksettes av en eksekutivkomité («Scottish Executive») med en førsteminister som leder.
== Politikk ==
Som ett av de konstituerte land av Storbritannia er det skotske overhodet den britiske monarken, nåværende kong Charles III (siden 2022)
Konstitusjonelt er Det forente kongedømmet en union med et regjerende parlament og regjering. Under systemet med selvstyre (home rule = hjemmestyre) fra slutten av 1990-årene ble de konstituerte landene innenfor Det forente kongedømmet gitt begrenset selvstyre, underlagt det britiske parlamentet i Westminster som kan endre, utvide eller avskaffe de nasjonale selvstyrene. I den forstand er det skotske parlamentet ikke selvstendig og uavhengig, men det betraktes som lite sannsynlig at et britisk parlament vil ensidig avskaffe selvstyre uten å konsultere en folkeavstemning i de gjeldende landene.
Utøvende makt i Det forente kongedømme er gitt fullmakt til kongen i rådsforsamlingen, King-in-Council, mens lovgivende makt er gitt fullmakt til kongen i parlamentet, King-in-Parliament (kronen og parlamentet og den utøvende makt i Det forente kongedømme ved Westminster i London). Under selvstyret har den utøvende og lovgivende makt i bestemte områder gitt konstituert delegert makt til eksekutivkomitéen og det skotske parlamentet i Holyrood i Edinburgh. Det forente kongedømmets parlament beholder aktiv makt over det skotsk skattesystemet, sosiale sikkerhetssystemet, militæret, og internasjonale forbindelser, kringkasting, og noen andre områder som er tydelig spesifisert i Skottlandsloven av 1998 som reserverte saker. Det skotske parlamentet har lovgivende autoritet over alle områder relatert til Skottland, men har begrenset myndighet til å endre inntektsskatt.
Det skotske parlamentet er en lovgivende forsamling bestående av 129 medlemmer, 73 som representerer individuelle valgkretser (personlige stemmer), og 56 som blir valgt fra åtte ulike valgregioner ved tilleggsstemmer. Kongen utpeker ett av parlamentsmedlemmene, ved en nominasjon i parlamentet, som «førsteministeren» som fungerer som en «statsminister». Andre ministrer blir også utpekt av kongen ved nominasjon i parlamentet, og sammen med førsteministeren danner de eksekutivkomitéen, den utøvende makt i regjeringen.
Den nåværende førsteministeren (siden 2014) er Nicola Sturgeon fra det skotske nasjonalpartiet (Scottish National Party) som argumenterer for skotsk uavhengighet. Det viktigste opposisjonspartiet er Arbeiderpartiet (Labour Party). Andre partier inkluderer det konservative partiet (Conservative), Liberaldemokratene (Liberal Democrats), det skotske grønne partiet (Scottish Green Party) og det skotske sosialistpartiet (Scottish Socialist Party).
Under selvstyret er Skottland representert med 59 medlemmer fra parlamentet i det britiske Underhuset (House of Commons), valgt fra territorialbaserte skotske valgkretser. En statssekretær for Skottland sitter i Det forente kongerikets kabinett og er ansvarlig for reserverte (ikke-delegerte) beslutninger, foruten også forholdet til andre ministrer i Whithall. Det skotske parlamentet kan overføre saker som blir sett på som anliggende for Det forente kongerike tilbake til Westminster. Skottlandskontoret (Scotland Office) er et departement i Det forente kongerikets regjering, ansvarlig for reserverte skotske anliggender. Inntil 1999 kunne skotske adelsmenn sitte i det britiske Overhuset (House of Lords).
Det politiske debatten i Skottland tenderer å bevege seg rundt konstitusjonelle spørsmål. Under presset fra en voksende støtte for skotsk uavhengighet har politikken for selvstyre blitt fremmet av de tre største partiene til en viss grad i løpet av deres historie, skjønt både Arbeiderpartiet og Det konservative partiet har også til tider vært imot det. Dette spørsmålet har dominert den skotske politiske debatten i den siste halvdelen av 1900-tallet. Nå som selvstyret har blitt innført er går spørsmålene på om det skotske parlamentet skal ha utvidet myndighet (eksempelvis over finans og skatter), eller om det skal oppnå full uavhengighet. Ved valget til den skotske nasjonalforsamlingen den 5. mai 2011, fikk nasjonalistene flertall og kunne danne en flertallsregjering med Alex Simon som førsteminister. 15. oktober 2012 ble det inngått en avtale («The Edinburgh Agreement») mellom Storbritannias statsminister David Cameron og den skotske førsteminister Alex Salmond i den skotske hovedstaden Edinburgh for å sikre britisk godkjennelse av en folkeavstemning. Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet skal etter planen avholdes 18. september 2014.Det er en del politiske beslutninger innenfor offentlige tjenester som skiller Skottland fra resten av Storbritannia. Mens kostnadene for en universitetsutdannelse og pensjonisttjenester er gratis til viss grad i Skottland, blir det betalt former for gebyr i resten av Storbritannia. Skottland var også det første landet innenfor Storbritannia som forbød sigarettrøyking på offentlige steder.
== Lovverk ==
Skotsk lov er loven i Skottland. Det er et unikt system med røtter både i oldtiden og i romersk lov, og kombinerer egenskaper fra en borgerlov som dateres tilbake til Corpus Juris Civilis og allmenn lov som har kilder i middelalderen. Vilkårene for Unionstraktaten med England i 1707 garanterte den fortsatte eksistensen av et separert lovsystem i Skottland. Tidligere var det flere ulike regionale lovsystemer, ett som var i bruk var Udal Law på Orknøyene og Shetland med røtter tilbake til norrøn tid og basert på den norske Odelsretten, men som for det meste ble avskaffet i 1611. Andre lovsystemer var basert på vanlig gælisk eller bretonsk lov som overlevde på Det skotske høylandet helt frem til 1800-tallet.
Skotsk lovverk har tre former for domstoler: sivil, kriminal og heraldisk domstoler. I de sivile domstolene er høyesteretten (High Court of Justiciary) den øverste og avgjørende kriminaldomstolen. Begge domstolene holder til i Parliament House i Edinburgh, det tidligere parlamentet i Skottland før selvstyret. Fylkesdomstolen (Sheriff Court) er hoveddomstolen for sivile og kriminelle rettstvister. Det er 60 av disse over hele landet. Distriktsdomstoler ble introdusert i 1975 for mindre lovovertredelser. Den heraldiske domstolen (Court of the Lord Lyon) regulerer heraldiske spørsmål i Skottland.
Skotsk lov er også spesiell ved at det tillater tre kjennelser i kriminelle saker, inkludert den kontroversielle «ikke bevist»-domsavgjørelsen. Ikke bevist og ikke skyldig gir samme utslag – at en person ikke kan bli tiltalt for samme forbrytelse igjen.
== Underavdelinger ==
I 1996 ble Skottland delt inn i 32 rådsområder for lokalstyring. Disse er felles myndigheter for alle lokale tjenester som utdannelse, sosiale tjenester, miljø og vegvesen. Noen av de større rådene er også delt inn i områdekomiteer. Samfunnsråd er uformelle organisasjoner som representerer bestemte områder innenfor et rådsområde. Kongen utpeker en embetsperson, Lord Lieutenant, som representerer henne i de trettito tilsvarende områdene i Skottland.
For å kunne administrere rettsvesenet er Skottland delt inn i seks sheriffdomer. I det skotske parlamentet er der 129 medlemmer av sheriffdomene som representerer 73 individuelle og 8 regionale parlamentsmedlemmer (med 7 medlemmer per region). I Storbritannias parlament er der 59 skotske parlamentsmedlemmer.
Bystatusen på nivået city i Storbritannia er bestemt av det kongelige charter. For øyeblikket er der seks byer med slik status i Skottland:
Aberdeen
Dundee
Edinburgh
Glasgow
Inverness
Perth
StirlingStatus som kongelig burgh er også belønnet ved kongelig charter og blir holdt ved 66 steder. Dundee er den eneste byen som også har status som kongelig burgh. Aberdeen, Edinburgh, Glasgow, Inverness og Stirling har alle fått denne ære trukket tilbake.
== Geografi ==
=== Avgrensninger ===
Skottland består av den nordlige tredjedelen av øya Storbritannia, og ligger i nordvestlige hjørnet av Europa. Det totale landmassene består av 78 772 km². Skottlands eneste landgrense er mot England i sør og som strekker seg 96 km fra kyst til kyst, fra elven Tweed på østkysten til fjorden Solway Firth i vest. Øya Irland ligger rundt 30 km sør for sørvestlige Skottland. Norge ligger rundt 400 km til nordøst og Færøyene og Island ligger rett nord. Skottland ligger mellom Atlanterhavet og Nordsjøen.
Skottlands territorium ble generelt etablert ved York-traktaten i 1237 mellom Skottland og England, og Perth-traktaten i 1266 mellom Skottland og Norge. Unntakene inkluderer Man, som nå er underlagt den britiske kronen, men er ikke en del av Det forente kongerike; Orknøyene og Shetland som ble overtatt fra Norge; og byen Berwick-Upon-Tweed som ble definert som underlagt engelske lover i henhold til parlamentsbeslutningen («Wales and Berwick Act») i 1746. Den lille øya i Atlanterhavet, Rockall, ble annektert av Storbritannia i 1972 og ble administrativt underlagt Harris på Hebridene, men dette er blitt bestridt av Irland, Island og Danmark. Både Storbritannia (i 1997) og Irland (i 1996) har siden ratifisert De forente nasjoners konvensjon om Sjøloven som ekskluderer Rockall fra å bli kvalifisert som landområde fra hvor territorialgrenser kan bli målt, skjønt Rockall er blitt påstått å allerede være innenfor territorialgrensene til henholdsvis både Storbritannia og Irland.
Landet består av et fastlandsområde foruten flere øygrupper. Fastlandet kan bli delt inn tre områder: Høylandet i nord (Highland); det sentrale beltet (Central Belt) og de sydlige høylandene (Southern Upland). De nordlige høylandene er fjellrike og delt i to av Great Glen. De høyeste fjellene i Storbritannia ligger her, inkludert Ben Nevis som strekker seg 1 344 meter. Alle fjellene som er over 900 meter er kjent som Munros. Det sentrale beltet er generelt lavland og her bor de fleste innbyggerne. Det sentrale beltet blir ofte delt mellom vestkysten med områdene rundt Glasgow og østkysten med områdene rundt hovedstaden Edinburgh. De sydlige høylandene består av en rekke høydedrag og fjell som strekker seg rundt 200 km lang fra Stranraer ved Irskesjøen til East Lothian og Nordsjøen.
Skottland har over 790 øyer, delt inn fire hovedgrupper: Shetland, Orknøyene og Hebridene, sistnevnte delt i Indre Hebridene og Ytre Hebridene. Firth of Clyde og Firth of Forth har også mange øyer. St. Kilda er den mest fjerntliggende av alle ubebodde skotske øyer og ligger over 160 km fra fastlandet.
=== Klima ===
Det skotske klimaet er temperert og oseansk, og er vanligvis svært omskiftelig. Det blir varmet av Golfstrømmen fra Atlanterhavet. Temperaturen er generelt lavere enn resten av Storbritannia. Den kaldeste, -27.2 °C, ble målt ved Braemar i Grampian-fjellene den 11. februar 1895 og 10. januar 1982, og ved Altnaharra i Høylandet den 30. desember 1995. Gjennomsnittlig maksimal vintertemperatur er 6 °C i lavlandet og med en tilsvarende gjennomsnittlig maksimal sommertemperatur på 18 °C. Den høyeste temperaturen som er blitt målt er 32.9 °C ved Greystock i grenseområdene den 9. august 2003.
Generelt er det vestlige Skottland vanligvis varmere enn det østlige området på grunn av Golfstrømmen, og det kaldeste overflatetemperaturen er i Nordsjøen. Tiree på Indre Hebridene er det mest solrike stedet i landet: det hadde 300 dager med solskinn i 1975. Regn varierer over hele Skottland. De vestlige høylandene i nord er de mest regnrike områdene med årlig gjennomsnittlig nedbør på mer enn 3 000 mm. Til sammenligning får det mest av lavlandet mindre enn 800 mm årlig. Tung snøfall er ikke vanlig i lavlandet, men blir mer vanlig lenger nord. Braemar erfarer et gjennomsnitt på 59 snødager i året mens kystområdene har gjennomsnittlig mindre enn 10 dager.
== Økonomi ==
Den skotske økonomien er tett forbundet med økonomien i Europa og resten av den videre vestlige verden, spesielt innenfor eksport. Skotsk økonomi er markedsstyrt, men med noe justering fra myndighetene, omtrent som i Norge. Etter den industrielle revolusjon var skotsk økonomi konsentrert på tungindustri, dominert av skipsbygging, kulldrift og stålindustri. Da veksten i industrien falt dramatisk etter den andre verdenskrig endret karakteren på skotsk økonomi seg betydelig og den ble vendt mot teknologi og tjenestebasert økonomi. I 1980-årene oppsto det en voldsom vekst i den såkalte «Silicon Glen»-korridoren mellom Glasgow og Edinburgh hvor mange store teknologibedrifter ble bygget. Oppdagelsen av olje i Nordsjøen i 1970-årene bidro også til omforme skotsk økonomi i betydelig grad.
Edinburgh er Skottlands finansielle senter, det sjette største i Europa, og med mange store finansbedrifter, blant annet Royal Bank of Scotland (andre største bank i Europa), HBOS (eierne av Bank of Scotland) og Standard Life. Glasgow er Skottlands ledende sjøhavn og er fjerde største tilvirkningssenteret for manufaktur i Storbritannia, og står for mer enn 60 % av Skottlands manufaktureksport. Skipsbygging, selv om det betydelig mindre enn i høytidsdagene i første halvdel av 1900-tallet, betyr fortsatt en god del for byens inntekter. Byen er også Skottlands største og viktigste handelssenter, men er også ett av Europas 20 største finansielle sentre og hvor mange av Storbritannias viktigste selskaper befinner seg. Aberdeen er senteret for den skotske delen av nordsjøoljen. Andre viktige industrier er tekstil, kjemikalier, destillering, brennerier, fiske og turisme.
I 2006 eksporterte Skottland (ikke medregnet handel med resten av Storbritannia) for rundt 20,6 milliarder pund, hvorav rundt to tredeler (13,6 milliarder pund) var industriproduksjon. Den største eksportgruppa er mat og drikke (3,7 milliarder pund; hvorav alkoholholdig drikke (mye whisky) stod for 88 prosent). Det største markedet er USA, Frankrike og Tyskland. Skottlands bruttonasjonalprodukt (BNP) er på rundt 104 milliarder pund (2006), noe som gir per innbygger en BNP på 20 250 pund.Kun omtrent ¼ av landet blir kultivert (korn og grønnsaker), men sauedrift er fortsatt viktig i høydeområder som er dårlig egnet for gårdsdrift og på øyene. Det mest av jordområdene er eid av relativt få personer, og kun 350 mennesker eier omtrent halvparten av hele Skottland. Som et resultat av den knappe eierkonsentrasjonen utstedte det skotske parlamentet i 2004 en landreform som gjorde det mulig for gårder som leide jorda og mindre samfunn å kjøpe land selv jordeieren ikke var villig.
Skotsk finans har også noen særegne karakteregenskaper. Selv om Bank of England er den sentrale banken i Storbritannia utsteder tre skotske banker, Bank of Scotland, Royal Bank of Scotland og Clydesdale Bank deres egne, skotske Sterling-pengesedler. Disse kan ikke benyttes i England, Wales eller Nord-Irland, men tilsvarer og veksles en til en med de Sterling som Bank of England utsteder, tilsvarende hva som også gjøres med Sterling fra øya Man. Til tross for dette er det kjent at butikkeiere andre steder i England har avvist skotske pengesedler, men en ny lov skal løse dette med å forby at skotske sedler kan avvises.
Royal Bank of Scotland produserer fortsatt pengesedler på 1 pund, noe som er unikt blant britiske banker. Den komplette rekken med banksedler som utstedes er 1, 5, 10, 20, 50 og 100 pund. Samlet verdi på alle sedler i sirkulasjon er på rundt 2,500 millioner pund.
=== Skotske oppfinnelser ===
Siden før den industrielle revolusjonen har skotter vært foregangsmenn og innovatører på en rekke fagområder: dampmaskin, pedalsykkel, makadamisering, telefon, fjernsyn, transistor, film, penicillin, elektromagnetisme, radar, insulin, matematikk, kloning.
== Demografi ==
=== Befolkningsantall ===
Befolkningen i Skottland talte i 2001 hele 5 062 011 mennesker, og det hadde steget til 5 094 800 i henhold til beregninger for juli 2005. Det vil ha gjort Skottland til 112. største land i verden i henhold til befolkningstall om Skottland var en selvstendig stat.
=== Språk ===
Ettersom Storbritannia mangler et kodifisert konstitusjon har Storbritannia som helhet ikke noe offisielt språk, men Skottland har tre offisielle og anerkjente språk: Engelsk, skotsk gælisk og skotsk. Engelsk er hovedspråket og alle skotter snakker skotsk standard engelsk. Skotsk gælisk og skotsk er anerkjent under det europeiske charter for regionale eller minoritetsspråk som er ratifisert av Storbritannia i 2001, og Skottland er forpliktet til å gi støtte til både skotsk og skotsk gælisk.
I løpet av det siste hundreåret har antallet innfødt gælisktalende sunket fra rundt 5 % til kun 1 % av befolkningen. Språket er stort sett kun talt på de vestlige øyene hvor kommunerådet bruker det gælisk navn på seg selv; «Comhairle nan Eilean Siar» («Council of the Western Isles» eller «Kommunerådet for de vestlige øyer»). Under loven for det gæliske språket for 2005 er det besluttet ved lov av det skotske parlamentet skal tilby et begrenset utvalg av offentlige tjenester hvor gælisk og engelsk språk skal motta «likeverdig respekt», men ikke ha likeverdig legal status.
Det er beregnet av General Register Office for Scotland at rundt 30 % av befolkningen snakker skotsk flytende. Skotsk er et vestgermansk søsterspråk til engelsk. Offentlig støtte for skotsk vokser nå gradvis etter å ha vært undertrykket i bortimot tre århundrer. De skotske myndigheter tilbyr økonomisk støtte til ulike skotskspråklige prosjekter og forskning, inkludert en større ordliste for skotsk språk. Språk er imidlertid ikke et fremtredende tema i debatten om uavhengighet fra England.
=== Religion ===
Kirken i Skottland, Church of Scotland, også omtalt med det gamle norrøne ordet The Kirk, er en nasjonal kirke. Det er en presbyteriansk kirke, men er ikke underlagt staten eller statlig kontroll, og er heller ikke «etablert» som Kirken i England, Church of England, er det innenfor England. Kirken i Skottland ble formelt anerkjent som uavhengig av de britiske myndigheter ved kirkeloven av 1921 som avgjorde århundregamle stridigheter om forholdet mellom stat og kirke og om myndigheten over kirkens anliggender.
Den skotske reformasjonen ble innledet i 1560 og ledet av kalvinisten John Knox, og i løpet av 1600-tallet og 1700-tallet opprettholdt den skotske kirken sin teologi og holdt tett kontroll over befolkningens moral. Kirken hadde betydelig innflytelse over den kulturelle utviklingen i Skottland i moderne tid. Andre protestantiske kirkesamfunn i Skottland er Den frie kirke i Skottland (Free Church of Scotland dannet av Thomas Chalmers i 1843), en utbrytergruppe fra Kirken i Skottland som preker en mer konservativ utgave av kalvinismen, og Den skotske episkopale kirke (Scottish Episcopal Church), som er å betrakte som en del av det anglikanske kirkesamfunnet. Metodistene er en liten kirkegruppe i Skottland og det er også Kongregasjonalistkirken, et kirkesamfunn som den berømte skotten David Livingstone var et medlem av.
Katolisismen i Skottland overlevde reformasjonen, spesielt på avsidesliggende øyer som Uist og Barra til tross for den harde undertrykkelsen fra 1500-tallet og til slutten av 1700-tallet. Katolisismen ble styrket spesielt i det vestlige Skottland i løpet av 1800-tallet ved innvandring fra Irland. Rundt 16 % av befolkningen er i dag katolsk.Katolikkene er en minoritet i alle Skottlands 32 regioner i en enkelte av disse er andelen omtrent som for nasjonalkirken Den skotske kirke. De sterkeste katolske områdene er i de vestlige områdene med Glasgow og områdene omkring. I Inverclyde oppga 38,3 % ved folketellingen i 2001 at de var katolikker, mot 40,9 % tilhørte Den skotske kirke. Tilsvarende tall i North Lanarkshire var 36,8 % katolikker, mot 40,0 % tilhørte Den skotske kirke, mens andelen katolikker var i West Dunbartonshire (35,8 %), Glasgow (31,7 %), Renfrewshire (24,6 %), East Dunbartonshire (23,6 %), South Lanarkshire (23,6 %) og East Renfrewshire (21,7 %).
Deler av Skottland, spesielt det vestlige beltet rundt Glasgow, har opplevd problemer på grunn av sekterisme, spesielt på grunn fotballrivalisering mellom det katolske fotballaget Celtic og det protestantiske laget Rangers.
Islam er den største ikke-kristne religionen i Skottland, men utgjør bare 0,8 % av befolkningen. Det er også betydelige samfunn med jøder og sikher, spesielt i Glasgow. Hele 27,5 % av befolkningen i Skottland oppgir at de ikke tilhører noen form for religion, og dette utgjorde den nest største andelen av svarene i folketellingen i 2001.
== Utdannelse ==
Utdannelsessystemet i Skottland er skilt fra Storbritannias og har en særpreget historie ved at Skottland var det første land siden Sparta i antikkens Hellas som innførte et allment skolesystem. De første røttene var i loven om utdannelse av 1496 som for første gang introduserte obligatorisk utdannelse for adelens eldste sønner. Deretter ble prinsippet om generell allmenn utdannelse innført ved reformasjonens etablering av den nasjonale Kirk som i 1561 dannet et nasjonalt program for åndelig reform, inkludert en skole i hvert sogn.
Utdannelsen ble til slutt lagt inn under statens kontroll og ble obligatorisk for alle barn ved innføringen av loven om utdannelse av 1872 og fremover. Som et resultat av dette har Skottland i de siste to hundre år hatt en høyere prosentandel av befolkningen som er utdannet i grunnskole, videregående skole, og universiteter og høyskoler enn noe annet land i Europa. Forskjellene i utdannelse har manifestert seg på mange måter, men det mest merkbare er antallet skotter som ble innovatører i sine respektive fagfelt i løpet av 1700-tallet og 1800-tallet.
Elever i Skottland tar en «Standard Grade»-eksamen når de er 15 eller 16 år, noen ganger også tidligere, i åtte fag inkludert obligatorisk eksamen i engelsk, matematikk, et fremmedspråk, et vitenskapelig fag og et sosialt fag. Hver skole kan variere disse obligatoriske kombinasjonene. Eleven kan forlate skolen i 16-årsalderen, eller velge å bli på skolen og studere til høyere eksamener. Et lite antall elever ved noen private, uavhengige skoler kan følge et engelsk system istedenfor det skotske.
Skotske myndigheter finansierer over 40 høyskoler for høyere utdannelse hvor studenter kan studere for mer yrkesrettede kvalifikasjoner; diplom, og spesialistkurs innenfor kunst eller jordbruk.
Skottland har 13 universiteter og en universitetshøyskole, inkludert fire oldtids universiteter som ble grunnlagt i middelalderen:
Universitetet i St Andrews, grunnlagt i 1413
Universitetet i Glasgow, grunnlagt i 1451
Universitetet i Aberdeen, grunnlagt i 1495
Universitetet i Edinburgh, grunnlagt i 1583Studenter som studerer mot en bachelor-grad ved et skotsk universitet må studere i fire år, men med muligheten til å ta en ordinær eksamen etter bare tre år, eller studere ytterligere et år for å ta en hovedoppgave (honours degree). I kontrast til resten av Storbritannia trenger ikke en skotsk student å betale for undervisningen, men betaler ved endt undervisning, og da en redusert avgift på rundt 2000 pund. Skotske studenter som studerer utenfor Skottland, men innenfor Storbritannia kan også betale en redusert avgift for undervisningen. Dette er avhengig av hvor mye deres valgte institusjon krever. Alle skotske universiteter tiltrekker seg stor andel av studenter fra andre land og mange har også forbindelser med andre institusjoner i andre land.
== Kultur ==
=== Musikk ===
Musikklivet i Skottland er en betydelig del av skotsk kultur og som har både en tradisjonell og en moderne bakgrunn og innflytelse. Skottlands mest berømte karaktertrekk er sekkepipen, et vindinstrument som har en eller flere fløyter som får konstant luft fra en sekk, og således har gitt navn til instrumentet. Fele og trekkspill er også tradisjonelle skotske instrumenter som har hatt stor innflytelse på skotske danseband i bygdene. Berømte folkemusikere fra nyere tid har navn som Andy Stewart, The Corries og den samtidige Dougie MacLean. Tradisjonell skotsk musikk ble videreført av skotske emigranter i Nord-Amerika og ble en betydelig tidlig innflytelse på tradisjonell musikk der, eksempelvis country-musikk.
Moderne skotsk popmusikk har skapt mange internasjonale band som Mogwai, The Bay City Rollers, Primal Scream, Simple Minds, The Proclaimers, Deacon Blue, Texas, Franz Ferdinand, Biffy Clyro, Belle & Sebastian, Idlewild, og Travis, foruten solomusikere som Gerry Rafferty, Lulu, Midge Ure, Annie Lennox og Lloyd Cole, og dessuten verdensberømte grupper som synger på skotsk gælisk som Runrig og Capercaillie. Sistnevnte har også fått selskap av gæliske pønkeband som Oi Polloi, som har gitt en oldtidskultur en ny stemme.
=== Litteratur ===
Skotsk litteratur har hatt en lang og suksessfull historie. I Skottland er den mest kjære lesningen kanskje verkene til Robert Burns, som blir ansett som en nasjonalpoet. Verkene til Burns, stort sett skrevet på skotsk, blir årlig feiret på «Burns’ Night» den 25. januar. Andre berømte skotske skribenter er Walter Scott, James Hogg, J.M. Barrie, Arthur Conan Doyle, Robert Louis Stevenson; og mer opp til nåværende tid, Alexander McCall Smith, Ian Rankin, James Kelman, Iain Banks og Irvine Welsh. J.K. Rowling skrev sin første Harry Potter-bok, De vises stein, på kafeen The Elephant Cafe i Edinburgh
== Sport ==
Skottland har sine egne sports- og idrettskonkurranser, slik som Scottish Premier League, Den skotske fotballiga (Scottish Football League) og Den skotske rugbyunionen (Scottish Rugby Union). Det gir landet uavhengig deltagelse i mange internasjonale idrettsbegivenheter som for eksempel Verdensmesterskapet i fotball og Samveldelekene, men mest påtagelig, ikke De Olympiske leker.
Fotball er det mest populære sporten i landet, både å spille og å se på. Skottlands fotballforbund (Scottish Football Association) er det andre eldste fotballforbundet i verden, og det nasjonale fotballaget var vert og spilte i verdens første internasjonale fotballkamp. Den skotske cupmesterskapet er verdens eldste nasjonale pokalspill.
Skotske fotballklubber har hatt relativt stor grad av suksess internasjonalt til tross for landets lille befolkningsandel. I europeiske mesterskap har Celtic FC, Rangers FC og Aberdeen FC alle vunnet europeiske mesterskap, men bare Celtic har vunnet det europeiske fotballcupen, nå Mesterligaen. Celtic vant cupen i 1967 som det første britiske laget og faktisk også det første laget fra Nord-Europa. Lagets seier var viktig i fotballhistorien, blant annet for at seieren ble vunnet av et lag hvor ingen av spillerne var født mer enn 50 km fra klubbens hjemmebane, Celtic Park.
Profesjonelle rugby union-lag i Skottland deltar i ligaen Pro14 som også har med lag fra Irland, Wales, Italia og Sør-Afrika, men landet opprettholder en nasjonal liga for amatører og semiprofesjonelle klubber.
Shinty, et lagspill med køller og ball, blir drevet av Camanachd Association og spilt primært i hovedområdet av det skotske høylandet, men også på de fleste universiteter og byer.
Skottland er det land hvor golf ble oppfunnet og er svært kjent for sine mange golfbaner, mange svært gamle og tradisjonsfylte, blant annet Gleneagle og St Andrews.
Skottland er også «hjem» for curling, selv om det ikke lenger så populært som det er i Canada er det fortsatt mer populært i Skottland enn i andre europeiske land.
Manndomsprøven Høylandsleker er et annet eget opplegg for Skottland som er en betydelig del av landets nasjonale sportskultur.
== Media ==
Skottland har en velutviklet medieverden. Det produseres mange nasjonale aviser som Daily Record, Skottlands ledende tabloidavis, The Herald, og The Scotsman. Store regionale dagsaviser inkluderer The Curier i Dundee i øst og The Press og Journal i Aberdeen i nord.
BBC har en egen avdeling for Skottland, inkludert egne nasjonale radiokanaler, BBC Radio Scotland og BBC Radio nan Gaidheal. Sistnevnte har skotsk gælisk tale. Blant uavhengige radiokanaler finnes blant annet Clyde 1, Forth One og Real Radio.
I tillegg til radio driver BBC også to andre nasjonale TV-stasjoner. De to største kommersielle TV-stasjonene er Scottish TV og Grampian TV som i løpet av 2006 vil bli slått sammen til STV (= Scottish TV) mens Border TV, basert i Cumbria i England, har visninger i Dumfries, Galloway og i grenseområdet. Tele-G er den eneste gæliske TV-stasjon som har sendinger mellom klokken 18.00 og 19.00 hver kveld. Både BBC Scotland og skotske ITV-kanaler har nyhetsprogrammer foruten også noen gæliske språkprogrammer. Av rene nyhetskanaler finnes BBCs «Reporting Scotland» og «Newnight Scotland», foruten regionale programmer som Scottish TVs «Scotland Today» og Grampian TVs «North Tonight». «Lookaround» er nyhetsprogrammet til Border TV.
== Transport ==
Skottland har fire internasjonale hovedflyplasser: Glasgow, Edinburgh, Prestwick og Aberdeen, som har forbindelser til en rekke europeiske og internasjonale ruter. Highland & Islands Airports har ti regionale flyplasser som har ruter til mer avsidesliggende steder i Skottland.
Det er ikke et eget nasjonalt ruteselskap, men flere små selskaper med hovedkontor i Skottland, inkludert Loganair, Flyglobespan, Air Scotland og ScotAirways.
Skottland har et omfattende jernbanenettverk og som nå blir drevet uavhengig av det øvrige Storbritannia. East Coast, West Coast Mainlines og Cross Country Line forbinder de største byene med det engelske jernbanenettet. First ScotRail har ruter innenfor Skottland. De skotske myndighetene har vedtatt en politikk som forplikter landet til bygge nye jernbaner og gjenåpne nedlagte.
Skotske motorveger blir vedlikeholdt og administrert av de skotske myndighetene, mens de øvrige blir administrert av lokale autoriteter i deres områder. Landets mest travle motorveg er M8 som strekker seg fra utkanten av Edinburgh til sentrale Glasgow og derfra til Renfrewshire.
Ferger operer mellom fastlandet og øyene. Superfast Ferries i Rosyth er den eneste fergetjenesten som forbinder Skottland til det europeiske kontinentet.
== Skotske nasjonale symboler ==
Skottlands flagg, «Saltire» eller «St Andrew's Cross» (Sankt Andreaskors, andreaskors), dateres ifølge legenden tilbake til 800-tallet og hevdes derfor å være et av de eldste nasjonale flagg i verden. Selv om andreaskorset forekommer i skotsk sammenheng også tidligere, er den første sikre indikasjon på Skottlands flagg, hvitt andreaskors på blå duk, fra ca. 1540. Flagget inngår som en del av det britiske unionsflagget.
Det kongelige skotske banner (Royal Standard of Scotland) viser Skottlands kongelige våpenskjold (en opprett løve) innenfor en liljebord, og blir ofte sett ved sportsbegivenheter med skotske lag. Det er teknisk sett monarkens eiendom og all annen bruk er derfor ikke lovlig, skjønt forbudet blir stort sett ignorert.
Enhjørningen blir også brukt som symbolsk figur for Skottland. Det kongelige våpenskjold før 1603 benyttet den opprette løven i skjoldet med to enhjørninger som skjoldholdere. Etter unionen ble løven innenfor liljeborden gjort til en bare del av skjoldet for Storbritannia, sammen med de tilsvarende våpenfigurene for England og Irland. Da ble også den ene enhjørningen som skjoldholder, byttet ut med en løve (som symbol for England).
Tistelen er Skottlands nasjonale blomst og finnes på mange skotske symboler og merker, og på Storbritannias mynter. Røsslyng blir også betraktet som et nasjonalt symbol.
Skotske nasjonalsanger: Flower of Scotland og Scotland the Brave er de sanger som tradisjonelt har blitt holdt som nasjonens sanger og som ofte blir spilt ved internasjonale hendelser i forbindelse med fotball- eller rugbykamper og ellers når det nasjonale laget er involvert i ulike idrettsgrener. Etter innføringen av selvstyret har det blitt stadig mer debatt om hvilken sang som skal fungere som Skottlands nasjonalsang. I tillegg til de nevnte sangene er både Scots Wha Hae og A Man's A Man for A' That kandidater som nasjonalsanger for det selvstendige Skottland. Begge de to sistnevnte sangene er forfattet av nasjonalskalden Robert Burns.
Tartanmønsteret er et spesielt vevd tekstil som ofte signaliserer en spesiell skotsk klan og blir båret som en kilt.
St. Andrew's Day, den 30. november, er nasjonaldagen, skjønt Burn's Night tenderer til å ha mer omfattende deltagelse. Tartandagene er en senere oppfinnelse fra USA. Det er for tiden en kampanje i det skotske parlamentet til å gjøre St. Andrew’s Day om til en nasjonal helligdag.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Devine, T.M. (1999): The Scottish Nation 1700–2000, ISBN 0-14-023004-1
Forsyth, Katherine (2005): «Origins: Scotland to 1100», i: Wormald, Jenny (red.): Scotland: A History. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780199601646.
Moffat, Alistair (2005): Before Scotland: The Story of Scotland Before History. London. Thames & Hudson
Herman, Arthur (2002): How the Scots Invented the Modern World: The True Story of How Western Europe's Poorest Nation Created Our World & Everything in It
Mackie, J.D. (1969): A History of Scotland. London. Penguin
Pryor, Francis (2003): Britain BC. London: HarperPerennial. ISBN 978-0-00-712693-4.
Wilson, Neil & Murphy, Alan (2004): Lonely Planet Scotland
Magnusson, Magnus (2003): Scotland: The Story of a Nation, Grove Press/HarperCollins, ISBN 0-8021-3932-0
Tabraham, Chris & Baxter, Colin (2004): The Illustrated History of Scotland
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Scotland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Scotland / Alba – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kart og digitale samlinger hos Skottlands nasjonalbibliotek
Det skotske parlamentet
Eksekutivkomitéen (Scottish Executive)
(PDF-file) Skotsk økonomisk statistikk 2005 economic statistics 2005 Arkivert 7. november 2006 hos Wayback Machine. – fra Eksekutivkomitéen
Scottish Neighbourhood Statistics – Eksekutivkomitéens program for statistikk for mindre områder i Skottland
Scottish Tourist Board – offisielt nettsted for Skottlands nasjonale turistforening VisitScotland
The Gazetteer for Scotland – stor guide til steder og mennesker i Skottland ved Det kongelige skotske geografiske forening (Royal Scottish Geographical Society) og Universitetet i Edinburgh
SiliconGlen, Scotland – nettsted som oppbevarer den første online guiden til Skottland og soc.culture.scottish FAQ.
Skotske nyheter, reiser og historie – from BBC Scotland | Skottlands førsteminister (engelsk: First Minister of Scotland; skotsk gaelic: Prìomh Mhinistear na h-Alba; skotsk: «Heid Meinister o Scotland») er leder av Skottlands regjering. Førsteministeren leder det skotske kabinett og er hovedansvarlig for utformingen, utviklingen og presentasjonen av den skotske regjeringens politikk. | 191,209 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugoslavia_under_EM_i_friidrett_1946 | 2023-02-04 | Jugoslavia under EM i friidrett 1946 | ['Kategori:Jugoslavia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1946', 'Kategori:Sport i Jugoslavia i 1946'] | Jugoslavia deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Jugoslavia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Jugoslavia deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Jugoslavia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Jugoslavia deltok med sju utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. | 191,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bill_McKay | 2023-02-04 | Bill McKay | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fotballspillere for Bolton Wanderers FC', 'Kategori:Fotballspillere for East Stirlingshire FC', 'Kategori:Fotballspillere for Hamilton Academical FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Stalybridge Celtic FC', 'Kategori:Fødsler i 1906', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra North Lanarkshire', 'Kategori:Skotske fotballspillere'] | William McKay (født 24. august 1906 i West Benhar, død juni 1977 i Manchester, England) var en skotsk fotballspiller. McKay, som var kantspiller, spilte for Bolton Wanderers og Manchester United på 1930-tallet. McKay var en del av laget som gjorde opprykk med Manchester United i 1935/36-sesongen, og igjen i 1937/38-sesongen.
McKay spilte sammenlagt 182 kamper for Manchester United, hvorav 169 i serien.
| William McKay (født 24. august 1906 i West Benhar, død juni 1977 i Manchester, England) var en skotsk fotballspiller. McKay, som var kantspiller, spilte for Bolton Wanderers og Manchester United på 1930-tallet. McKay var en del av laget som gjorde opprykk med Manchester United i 1935/36-sesongen, og igjen i 1937/38-sesongen.
McKay spilte sammenlagt 182 kamper for Manchester United, hvorav 169 i serien.
== Meritter ==
=== Manchester United ===
Football League Second Division: 1935/36
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Bill McKay», spillerstatistikk fra StretfordEnd.co.uk (en) | | fsted = West Benhar, North Lanarkshire, Skottland | 191,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arthur_Lochhead | 2023-02-04 | Arthur Lochhead | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1966', 'Kategori:Fotballspillere for Clyde FC', 'Kategori:Fotballspillere for Heart of Midlothian FC', 'Kategori:Fotballspillere for Leicester City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballtrenere for Leicester City FC', 'Kategori:Fødsler i 1897', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra East Renfrewshire', 'Kategori:Skotske fotballspillere', 'Kategori:Skotske fotballtrenere'] | Arthur Lochhead (født 8. desember 1897 i Busby, død 30. desember 1966 i Edinburgh) var en skotsk fotballspiller. Lochhead, som var spiss, scoret 19 mål på 22 kamper for skotske Hearts, før han inngikk i en overgang til Manchester United, hvor Hearts ble kompensert med Tom Miller og £530. Lochhead scoret 50 mål på 153 kamper for Manchester United, før han gikk til Leicester City i 1925. Lochhead scoret over hundre ganger for Leicester, og hadde en andreplass i serien med klubben, i 1928/29-sesongen.
Lochhead ble senere manager for Leicester City.
| Arthur Lochhead (født 8. desember 1897 i Busby, død 30. desember 1966 i Edinburgh) var en skotsk fotballspiller. Lochhead, som var spiss, scoret 19 mål på 22 kamper for skotske Hearts, før han inngikk i en overgang til Manchester United, hvor Hearts ble kompensert med Tom Miller og £530. Lochhead scoret 50 mål på 153 kamper for Manchester United, før han gikk til Leicester City i 1925. Lochhead scoret over hundre ganger for Leicester, og hadde en andreplass i serien med klubben, i 1928/29-sesongen.
Lochhead ble senere manager for Leicester City.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Arthur Lochhead», spillerstatistikk fra StretfordEnd.co.uk (en) | | fsted = Busby, Lanarkshire, Skottland | 191,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grand_Prix_Cycliste_de_Qu%C3%A9bec_2014 | 2023-02-04 | Grand Prix Cycliste de Québec 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Grand Prix Cycliste de Québec', 'Kategori:Sport i Canada i 2014', 'Kategori:UCI WorldTour 2014'] | Grand Prix Cycliste de Québec 2014 var den 5. utgaven av sykkelrittet Grand Prix Cycliste de Québec. Rittet gikk over 199,1 km den 12. september 2014.
| Grand Prix Cycliste de Québec 2014 var den 5. utgaven av sykkelrittet Grand Prix Cycliste de Québec. Rittet gikk over 199,1 km den 12. september 2014.
== Lag ==
I tillegg til de 18 WorldTourlagene ble et nasjonslag invitert til å delta:
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Grand Prix Cycliste de Québec 2014 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Québec | 191,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lefua | 2023-02-04 | Lefua | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1888', 'Kategori:Nemacheilidae', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lefua er en slekt av ferskvannsfisker.
Disse smerlingene har åtte skjeggtråder rundt munnen. De er utbredt i Øst-Asia fra Amur i nord til den kinesiske provinsen Shandong i sør. De finnes også på de japanske øyene Honshu, Shikoku og Hokkaido, og den russiske øya Sakhalin.
| Lefua er en slekt av ferskvannsfisker.
Disse smerlingene har åtte skjeggtråder rundt munnen. De er utbredt i Øst-Asia fra Amur i nord til den kinesiske provinsen Shandong i sør. De finnes også på de japanske øyene Honshu, Shikoku og Hokkaido, og den russiske øya Sakhalin.
== Kilder ==
«Lefua». FishBase. Besøkt 14. september 2014.
M. Kottelat (2012). «Conspectus cobitidum: an inventory of the loaches of the world (Teleostei: Cypriniformes: Cobitoidei)» (PDF). The Raffles Bulletin of Zoology. Supplement No. 26: 1–199. ISSN 0217-2445. Arkivert fra originalen (PDF) 11. februar 2013.
S.V. Shedko, I.L. Miroshnichenko og G.A. Nemkova (2008). «On the systematics and phylogeography of eight-barbel loaches of the genus Lefua (Cobitoidea: Nemacheilidae): mtDNA typing of L. pleskei» (PDF). Russian Journal of Genetics. 44 (7): 817–825. ISSN 1608-3369. doi:10.1134/S1022795408070090. Arkivert fra originalen (PDF) 8. august 2017. Besøkt 16. september 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Lefua – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Lefua i Encyclopedia of Life
(en) Lefua i Global Biodiversity Information Facility
(en) Lefua hos ITIS
(en) Lefua hos NCBI
(en) Kategori:Lefua – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lefua – detaljert informasjon på Wikispecies | * Lefua costata | 191,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tycho_Muda | 2023-02-04 | Tycho Muda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske roere', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Tycho Muda (født 14. august 1988) er en nederlandsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 6.
| Tycho Muda (født 14. august 1988) er en nederlandsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 6.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tycho Muda – Olympics.com
(en) Tycho Muda – Olympic.org
(en) Tycho Muda – Olympedia
(en) Tycho Muda – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tycho Muda – FISA | | fødested = Nederland | 191,215 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finland_under_EM_i_friidrett_1971 | 2023-02-04 | Finland under EM i friidrett 1971 | ['Kategori:Finland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1971', 'Kategori:Sport i Finland i 1971'] | Finland deltok som vertsnasjon med 48 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Finland tok to medaljer under mesterskapet.
| Finland deltok som vertsnasjon med 48 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Finland tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Finland deltok som vertsnasjon med 48 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. | 191,216 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vincent_Muda | 2023-02-04 | Vincent Muda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske roere', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Vincent Muda (født 14. august 1988) er en nederlandsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 6.
| Vincent Muda (født 14. august 1988) er en nederlandsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 6.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Vincent Muda – Olympics.com
(en) Vincent Muda – Olympic.org
(en) Vincent Muda – Olympedia
(en) Vincent Muda – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Vincent Muda – FISA | | fødested = Nederland | 191,217 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Timothee_Heijbrock | 2023-02-04 | Timothee Heijbrock | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske roere', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Timothee Heijbrock (født 28. oktober 1985) er en nederlandsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Han representerte landet sitt i Sommer-OL 2012 i London hvor han ble nummer 6.
| Timothee Heijbrock (født 28. oktober 1985) er en nederlandsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Han representerte landet sitt i Sommer-OL 2012 i London hvor han ble nummer 6.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Timothee Heijbrock – Olympics.com
(en) Timothee Heijbrock – Olympic.org
(en) Timothee Heijbrock – Olympedia
(en) Timothee Heijbrock – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Timothee Heijbrock – FISA | | fødested = Nederland | 191,218 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roeland_Lievens | 2023-02-04 | Roeland Lievens | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske roere', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Roeland Lievens (født 1. juli 1983) er en nederlandsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 6.
| Roeland Lievens (født 1. juli 1983) er en nederlandsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 6.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Roeland Lievens – Olympics.com
(en) Roeland Lievens – Olympic.org
(en) Roeland Lievens – Olympedia
(en) Roeland Lievens – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Roeland Lievens – FISA | | fødested = Nederland | 191,219 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mario_Gyr | 2023-02-04 | Mario Gyr | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 2. mai', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Sveitsiske roere'] | Mario Gyr (født 2. mai 1985) er en sveitsisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 5.Han tok gull under Sommer-OL 2016.
| Mario Gyr (født 2. mai 1985) er en sveitsisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 5.Han tok gull under Sommer-OL 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mario Gyr – Olympics.com
(en) Mario Gyr – Olympic.org
(en) Mario Gyr – Olympedia
(en) Mario Gyr – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Mario Gyr – FISA
(en) Mario Gyr – TheSports.org | Sveits | 191,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Niepmann | 2023-02-04 | Simon Niepmann | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Sveits', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Sveitsiske roere'] | Simon Niepmann (født 2. august 1985) er en sveitsisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 5.Han tok gull under Sommer-OL 2016.
| Simon Niepmann (født 2. august 1985) er en sveitsisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 5.Han tok gull under Sommer-OL 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Simon Niepmann – Olympics.com
(en) Simon Niepmann – Olympic.org
(en) Simon Niepmann – Olympedia
(en) Simon Niepmann – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Simon Niepmann – FISA
(en) Simon Niepmann – TheSports.org | | fødested = Sveits | 191,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia_under_EM_i_friidrett_1971 | 2023-02-04 | Belgia under EM i friidrett 1971 | ['Kategori:1971 i Belgia', 'Kategori:Belgia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1971'] | Belgia deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Belgia tok en medalje under mesterskapet.
| Belgia deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Belgia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Belgia deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. | 191,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria_under_EM_i_friidrett_1971 | 2023-02-04 | Bulgaria under EM i friidrett 1971 | ['Kategori:1971 i Bulgaria', 'Kategori:Bulgaria under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1971'] | Bulgaria deltok med 12 utøvere i EM i friidrett 1971 som ble arrangert fra 10. til 15. august 1971 i Helsingfors. Bulgaria vant ingen medaljer i mesterskapet.
| Bulgaria deltok med 12 utøvere i EM i friidrett 1971 som ble arrangert fra 10. til 15. august 1971 i Helsingfors. Bulgaria vant ingen medaljer i mesterskapet.
== Referanser == | Bulgaria deltok med 12 utøvere i EM i friidrett 1971 som ble arrangert fra 10. til 15. | 191,223 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lucas_Tram%C3%A8r | 2023-02-04 | Lucas Tramèr | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 1. september', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sveitsiske roere'] | Lucas Tramèr (født 1. september 1989) er en sveitsisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 5.Han tok gull under Sommer-OL 2016.
| Lucas Tramèr (født 1. september 1989) er en sveitsisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 5.Han tok gull under Sommer-OL 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lucas Tramer – Olympics.com
(en) Lucas Tramer – Olympic.org
(en) Lucas Tramer – Olympedia
(en) Lucas Tramer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lucas Tramer – FISA
(en) Lucas Tramer – TheSports.org | Lucas Tramèr (født 1. september 1989) er en sveitsisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. | 191,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Simon_Sch%C3%BCrch | 2023-02-04 | Simon Schürch | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 2. desember', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Sveitsiske roere'] | Simon Schürch (født 2. desember 1990) er en sveitsisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 5.Han tok gull under Sommer-OL 2016.
| Simon Schürch (født 2. desember 1990) er en sveitsisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 5.Han tok gull under Sommer-OL 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Simon Schürch – Olympedia
(en) Simon Schürch – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Simon Schürch – FISA
(en) Simon Schürch – TheSports.org | Sveits | 191,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luxembourg_under_EM_i_friidrett_1971 | 2023-02-04 | Luxembourg under EM i friidrett 1971 | ['Kategori:1970-årene i Luxembourg', 'Kategori:Luxembourg under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1971'] | Luxembourg deltok med en utøver under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Luxembourg tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Luxembourg deltok med en utøver under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Luxembourg tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Luxembourg deltok med en utøver under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. | 191,226 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Todd_Skipworth | 2023-02-04 | Todd Skipworth | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske roere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 15. februar', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Todd Skipworth (født 15. februar 1985) er en australsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
| Todd Skipworth (født 15. februar 1985) er en australsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Todd Skipworth – Olympics.com
(en) Todd Skipworth – Olympic.org
(en) Todd Skipworth – Olympedia
(en) Todd Skipworth – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Todd Skipworth – Australian Olympic Committee
(en) Todd Skipworth – FISA
(en) Todd Skipworth – TheSports.org | Australia | 191,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark_under_EM_i_friidrett_1971 | 2023-02-04 | Danmark under EM i friidrett 1971 | ['Kategori:1971 i Danmark', 'Kategori:Danmark under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1971'] | Danmark deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Danmark tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Danmark deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Danmark tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Danmark deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. | 191,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/James_McNaught | 2023-02-04 | James McNaught | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fotballspillere for Dumbarton FC', 'Kategori:Fotballspillere for Linfield FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Tottenham Hotspur FC', 'Kategori:Fødsler i 1870', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Dumbarton', 'Kategori:Skotske fotballspillere'] | James Rankin McNaught (født 8. juni 1870 i Dumbarton, død 1. mars 1919) var en skotsk fotballspiller. McNaught, som var halvback, gikk til Newton Heath, forløperen til Manchester United, i 1892. McNaught har 140 seriekamper og tolv scoringer for Newton Heath. McNaught forlot klubben sammen med Harry Erentz til fordel for Tottenham Hotspur i en ikke kompensert overgang i 1898.
| James Rankin McNaught (født 8. juni 1870 i Dumbarton, død 1. mars 1919) var en skotsk fotballspiller. McNaught, som var halvback, gikk til Newton Heath, forløperen til Manchester United, i 1892. McNaught har 140 seriekamper og tolv scoringer for Newton Heath. McNaught forlot klubben sammen med Harry Erentz til fordel for Tottenham Hotspur i en ikke kompensert overgang i 1898.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alan Shury; Brian Landamore (2002). The Definitive Newton Heath F.C. (engelsk) (2005 utg.). Nottingham: SoccerData. ISBN 1899468161.
== Eksterne lenker ==
«James McNaught», spillerstatistikk fra StretfordEnd.co.uk (en) | | fsted = Dumbarton, Skottland | 191,229 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Portugal_under_EM_i_friidrett_1971 | 2023-02-04 | Portugal under EM i friidrett 1971 | ['Kategori:1970-årene i Portugal', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1971', 'Kategori:Portugal under EM i friidrett'] | Portugal deltok med 5 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Portugal tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Portugal deltok med 5 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Portugal tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Portugal deltok med 5 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. | 191,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dr._Dolittle_2 | 2023-02-04 | Dr. Dolittle 2 | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2001', 'Kategori:Filmkomedier fra USA'] | Dr. Dolittle 2 er en amerikansk komediefilm fra 2001, og oppfølger til filmen Dr. Dolittle fra 1998. Eddie Murphy har igjen hovedrollen som en lege som kan kommunisere med dyr.
I filmen prøver Dr. Dolittle å hjelpe dyr med å beskytte skogen deres fra skruppelløse mennesker som vil hogge ned hele skogen. Dr. Dolittle bestemmer seg for å fylle skogen med verneverdige dyr for å hindre at skogen blir fjernet, og han får hjelp av den ensomme bjørnen Ava (spilt av Lisa Kudrow). Dr. Dolittle skaffer også en partner til Ava ved å få tak i Archie (spilt av Steve Zahn), som opprinnelig var en sirkus-bjørn.
| Dr. Dolittle 2 er en amerikansk komediefilm fra 2001, og oppfølger til filmen Dr. Dolittle fra 1998. Eddie Murphy har igjen hovedrollen som en lege som kan kommunisere med dyr.
I filmen prøver Dr. Dolittle å hjelpe dyr med å beskytte skogen deres fra skruppelløse mennesker som vil hogge ned hele skogen. Dr. Dolittle bestemmer seg for å fylle skogen med verneverdige dyr for å hindre at skogen blir fjernet, og han får hjelp av den ensomme bjørnen Ava (spilt av Lisa Kudrow). Dr. Dolittle skaffer også en partner til Ava ved å få tak i Archie (spilt av Steve Zahn), som opprinnelig var en sirkus-bjørn.
== Handling ==
Dr. John Dolittle (Eddie Murphy) kommer hjem fra Frankrike, og han gir en kameleon, som heter Pepito, som gave til datteren Maya (Kyla Pratt). Datteren Charisse (Raven-Symone) fyller 16 år, men hun gjør det ikke særlig bra på skolen. Som straff, tar faren mobiltelefon hennes. Senere kommer kjæresten hennes, Eric (Lil 'Zane), bort. En vaskebjørn, Joey (stemmen til Michael Rapaport), forteller dr. Dolittle at en bever ønsker å snakke med ham. Han møter beveren (stemmen til Richard C. Sarafian) som viser ham at skogen hans holder på å bli hogd ned. John planlegger å redde skogen ved å få en utryddningstruet kvinnelig bjørn og en hann-bjørn til å slå seg ned i skogen for å redde arten deres.
John prøver å få sirkus-bjørnen Archie til å reise ut i skogen for å bli en ekte bjørn, men John er redd for at Archie aldri kommer til å fungere som en ekte bjørn. Deretter, tar John med familien sin til skogen på ferie for resten av måneden. John prøver å trene Archie til å bli en ekte bjørn, og samtidig som han er opptatt med dette, skal de andre dyrene i skogen forhindre Charisse og Eric fra å ha sex. I tillegg må Archie finne en måte å vinne Avas hjerte, og han prøver å få hennes oppmerksomhet ved å synge en sang samtidig som han sitter i et tre. Men han er alt for tung, så han faller ned. Archie nekter deretter å komme ut av hulen sin fordi han mener at han dummet seg ut foran Ava.
I mellomtiden, prøver Lucky å vekke interessen til en attraktiv kvinnelig ulv som ikke blir interessert i ham før Lucky urinerer rundt hennes territorium. Rett før ulven skal gå ut med Lucky, kommer en annen hann-ulv, og begge ulvene går sin vei. Mr. Potter, eier av to tømmer-selskaper, prøver å gjøre flere avtaler med John slik at han kan hogge ned skogen. Datteren Charisse begynner å hate livet i skogen, og hun er irritert over faren sin som snakker med dyrene. I mellomtiden går Archie etter en bikube ved et veltet tre, og han klarer å få ut litt honning. Senere blir Archie skutt med en beroligende pil avfyrt av Mr. Potters lærling. Etter å ha fått informasjon fra en røyskatt (stemmen til Andy Dick) om hva som skjedde, besøker han Archie ved en kennel hvor de mener at bjørnen kan være for farlig å bli satt fri. Han kommer til å bli solgt til et meksikansk sirkus. Senere innser John at Charisse har utviklet sin fars gave å kommunisere med dyr.
John samler alle dyrene til et møte i skogen. De vil ikke gi opp uten kamp, og alle er enige om å gjøre det de kan for å hjelpe Archie. Dyrene, ledet av Charisse, Eric og Maya, gjør opprør mot de lokale tømmerhoggerne, og dyrene ved sirkuset hjelper til med å befri Archie. Mr. Potter og hans lærling blir deretter angrepet av noen av dyrene, blant annet av rotter, en flåte av duer, og en sverm av bier. Til slutt går tømmerhoggerne med på en avtale, og Dr. Dolittles og dyrene redder hele skogen utenfor San Francisco. Archie og Ava slår seg ned sammen, parer seg og får bjørneunger i skogen.
== Rolleliste ==
Eddie Murphy som Dr. John Dolittle.
Raven-Symoné som Charisse Dolittle.
Jeffrey Jones som Joe Potter
Kristen Wilson som Lisa Dolittle.
Kyla Pratt som Maya Dolittle
Norm Macdonald som hunden Lucky.
Steve Zahn som hann-bjørnen Archie.
Lisa Kudrow som bjørnen Ava
== Eksterne lenker ==
(en) Dr. Dolittle 2 på Internet Movie Database
(no) Dr. Dolittle 2 hos Filmfront
(sv) Dr. Dolittle 2 i Svensk Filmdatabas
(da) Dr. Dolittle 2 i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Dr. Dolittle 2 på Allociné
(nl) Dr. Dolittle 2 på MovieMeter
(en) Dr. Dolittle 2 på AllMovie
(en) Dr. Dolittle 2 på Turner Classic Movies
(en) Dr. Dolittle 2 på Rotten Tomatoes
(en) Dr. Dolittle 2 på Metacritic | USA | 191,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike_under_EM_i_friidrett_1971 | 2023-02-04 | Østerrike under EM i friidrett 1971 | ['Kategori:1971 i Østerrike', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1971', 'Kategori:Østerrike under EM i friidrett'] | Østerrike deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Østerrike tok en medalje under mesterskapet.
| Østerrike deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Østerrike tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Østerrike deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. | 191,232 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike_under_EM_i_friidrett_1969 | 2023-02-04 | Østerrike under EM i friidrett 1969 | ['Kategori:1969 i Østerrike', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1969', 'Kategori:Østerrike under EM i friidrett'] | Østerrike deltok med 9 utøvere i EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. september 1969 i Athen. Østerrike tok to medaljer i mesterskapet.
| Østerrike deltok med 9 utøvere i EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. september 1969 i Athen. Østerrike tok to medaljer i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Østerrike deltok med 9 utøvere i EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. | 191,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugoslavia_under_EM_i_friidrett_1971 | 2023-02-04 | Jugoslavia under EM i friidrett 1971 | ['Kategori:1971 i Jugoslavia', 'Kategori:Jugoslavia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1971'] | Jugoslavia deltok med 27 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Jugoslavia tok en medalje under mesterskapet.
| Jugoslavia deltok med 27 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Jugoslavia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Jugoslavia deltok med 27 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. | 191,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ben_Cureton | 2023-02-04 | Ben Cureton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske roere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Australia', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Benjamin Cureton (født 11. februar 1981) er en australsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4. Han tok sølv under Sommer-OL 2004.
| Benjamin Cureton (født 11. februar 1981) er en australsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4. Han tok sølv under Sommer-OL 2004.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ben Cureton – Olympics.com
(en) Ben Cureton – Olympic.org
(en) Ben Cureton – Olympedia
(en) Ben Cureton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ben Cureton – Australian Olympic Committee
(en) Ben Cureton – FISA | | fødested = Australia | 191,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_1971 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 1971 | ['Kategori:1970-årene i Hellas', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1971'] | Hellas deltok med 4 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Hellas tok en medalje under mesterskapet.
| Hellas deltok med 4 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Hellas tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Hellas deltok med 4 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. | 191,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Francis_Burns | 2023-02-04 | Francis Burns | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Preston North End FC', 'Kategori:Fotballspillere for Shamrock Rovers FC', 'Kategori:Fotballspillere for Southampton FC', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Skotske fotballspillere'] | Francis Burns (født 17. oktober 1948 i Glenboig) er en skotsk tidligere fotballspiller. Burns, som var venstreback, har spilt for Manchester United og Southampton, samt landslagsfotball for Skottland.
| Francis Burns (født 17. oktober 1948 i Glenboig) er en skotsk tidligere fotballspiller. Burns, som var venstreback, har spilt for Manchester United og Southampton, samt landslagsfotball for Skottland.
== Karriere som klubbspiller ==
=== Manchester United ===
Burns, som var et talent, sluttet seg til Manchester United i 1965, og fikk sin A-lagsdebut 2. september 1967. Burns spilte i seks europacup-kamper på Manchester Uniteds vei til finalen i serievinnercupen 1968, men mistet plassen i finalen for Shay Brennan. Burns spilte sammenlagt 156 kamper og scoret sju mål for Manchester United, hvor 121 av kampene og seks av målene var i serien. I løpet av oppholdet i Manchester United gjennomgikk Burns tre operasjoner.
=== Southampton ===
Burns gikk til Southampton for £50 000 i 1972. Skadeproblemene fortsatte imidlertid for Burns, og han forble andrevalg bak Joe Kirkup om venstrebackplassen i klubben. Mot slutten av sesongen mistet han plassen for Steve Mills. Burns endte på 21 seriekamper for klubben, før han flyttet tilbake til Lancashire.
=== Preston North End ===
Burns ble tidligere lagspiller Bobby Charltons første signering som manager i Preston North End i 1973. Burns spilte første kamp for klubben da laget møtte Aston Villa 25. august samme år, og ble Årets spiller i klubben den sesongen. Burns spilte sammenlagt 314 kamper for klubben, hvorav 273 i serien, hvor han også scoret ni mål.
=== Shamrock Rovers ===
Burns gikk til Shamrock Rovers i oktober 1981. Burns spilte sammenlagt 20 kamper for laget, inkludert et tap i den irske ligacupfinalen.
== Karriere som landslagsspiller ==
Burns spilte én landslagskamp for Skottland, da laget møtte Østerrike 5. november 1969.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Duncan Holley; Gary Chalk (1992). The Alphabet of the Saints (engelsk). ACL & Polar Publishing. ISBN 0-9514862-3-3. Duncan Holley; Gary Chalk (2003). In That Number - A post-war chronicle of Southampton FC (engelsk). Hagiology Publishing. ISBN 0-9534474-3-X.
== Eksterne lenker ==
(en) Francis Burns – UEFA
(en) Francis Burns – Transfermarkt
(en) Francis Burns – national-football-teams.com
(en) Francis Burns – EU-Football.info
«Francis Burns», spillerstatistikk i Manchester United, fra StretfordEnd.co.uk (en) | | fsted = Glenboig, Skottland | 191,237 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Samuel_Beltz | 2023-02-04 | Samuel Beltz | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske roere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Samuel Beltz (født 31. august 1980) er en australsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
| Samuel Beltz (født 31. august 1980) er en australsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Samuel Beltz – Olympics.com
(en) Samuel Beltz – Olympic.org
(en) Samuel Beltz – Olympedia
(en) Samuel Beltz – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Samuel Beltz – Australian Olympic Committee
(en) Samuel Beltz – FISA | | fødested = Australia | 191,238 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Edwards_(roer) | 2023-02-04 | Anthony Edwards (roer) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Australske roere', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Australia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Australia', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Australia', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Anthony Edwards (født 22. desember 1972) er en australsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4. Han tok bronse under Sommer-OL 1996, sølv under Sommer-OL 2000 og sølv under Sommer-OL 2004.
| Anthony Edwards (født 22. desember 1972) er en australsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4. Han tok bronse under Sommer-OL 1996, sølv under Sommer-OL 2000 og sølv under Sommer-OL 2004.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anthony Edwards – Olympics.com
(en) Anthony Edwards – Olympic.org
(en) Anthony Edwards – Olympedia
(en) Anthony Edwards – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anthony Edwards – Australian Olympic Committee
(en) Anthony Edwards – FISA | | fødested = Australia | 191,239 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latvias_nasjonalbibliotek | 2023-02-04 | Latvias nasjonalbibliotek | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1919', 'Kategori:Latvisk kultur', 'Kategori:Nasjonalbiblioteker', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner i Latvia'] | Latvias nasjonalbibliotek (Latvijas Nacionālā bibliotēka) er Latvias nasjonalbibliotek beliggende i hovedstaden Riga.
Biblioteket ble grunnlagt i august 1919 etter at den uavhengige republikken Latvia var blitt etablert i 1918. Bibliotekets første leder var bibliotekar og grunnlegger av Latvias vitenskapelige bibliografi, Jānis Misiņš.
| Latvias nasjonalbibliotek (Latvijas Nacionālā bibliotēka) er Latvias nasjonalbibliotek beliggende i hovedstaden Riga.
Biblioteket ble grunnlagt i august 1919 etter at den uavhengige republikken Latvia var blitt etablert i 1918. Bibliotekets første leder var bibliotekar og grunnlegger av Latvias vitenskapelige bibliografi, Jānis Misiņš.
== Samlinger ==
Biblioteket har over 4 millioner enheter og inneholder primært publikasjoner fra Latvia og utlandet omhandlende Latvia og det latviske folk. Spesialsamlinger som inngår er blant andre letonica, sjeldne bøker, manuskripter, kunst, musikk, småtrykk og kart. Bøkene har tidligere vært spredt utover flere bygninger.
== Gaismas pils ==
Nasjonalbibliotekets nye bygning Gaismas pils, eller Lysslottet, ligger på Mūkusalas iela 3 tett på Daugava på den andre siden av Rigas gamleby. Den er tegnet av den latviskfødte arkitekt Gunnar Birkerts, som har latt seg inspirere av latvisk folklore.Bygningen er på over 40 000 m2, og har 13 etasjer, hvorav de øverste to har panoramautsikt og kan brukes til kulturelle arrangementer samt til utleie. Der er ca. 1000 leseplasser fordelt på forskjellige lesesaler, samt magasinplass til i alt ca. seks millioner trykte enheter.I bygningens atrium har arkitekten utviklet en fem etasjer høy glasskonstruksjon, som skal fylles med flere tusen bøker – gaver fra folk i inn- og utland. Bygningen har også sin egen konsertsal – Ziedonis – med 400 plasser. Dertil kommer et konferansesenter samt utstillingsområder.
Bygningen åpnet offisielt den 29. august 2014 under oppsyn av president Bērziņš, samt en rekke utenlandske gjester, deriblant prinsesse Laurentien av Nederland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(lv) Offisielt nettsted
(en) National Library of Latvia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Latvias nasjonalbibliotek (Latvijas Nacionālā bibliotēka) er Latvias nasjonalbibliotek beliggende i hovedstaden Riga. | 191,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike_under_EM_i_friidrett_1971 | 2023-02-04 | Frankrike under EM i friidrett 1971 | ['Kategori:Frankrike under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1971', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1971'] | Frankrike deltok med 67 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Frankrike tok tre medaljer under mesterskapet.
| Frankrike deltok med 67 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Frankrike tok tre medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Frankrike deltok med 67 utøvere under EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. | 191,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romania_under_EM_i_friidrett_1971 | 2023-02-04 | Romania under EM i friidrett 1971 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1971', 'Kategori:Romania under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Romania i 1971'] | Romania deltok med 18 utøvere i EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Romania tok tre medaljer i mesterskapet. | Romania deltok med 18 utøvere i EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. august 1971 i Helsingfors. Romania tok tre medaljer i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Romania deltok med 18 utøvere i EM i friidrett 1971 som ble arrangert 10.–15. | 191,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grand_Prix_Cycliste_de_Montr%C3%A9al_2014 | 2023-02-04 | Grand Prix Cycliste de Montréal 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Grand Prix Cycliste de Montréal', 'Kategori:Sport i Canada i 2014', 'Kategori:UCI WorldTour 2014'] | Grand Prix Cycliste de Montréal 2014 var den 5. utgaven av sykkelrittet Grand Prix Cycliste de Montréal. Rittet gikk over 205,7 km den 14. september 2014.
| Grand Prix Cycliste de Montréal 2014 var den 5. utgaven av sykkelrittet Grand Prix Cycliste de Montréal. Rittet gikk over 205,7 km den 14. september 2014.
== Lag ==
I tillegg til de 18 WorldTourlagene ble et nasjonslag invitert til å delta:
== Resultater ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Grand Prix Cycliste de Montréal 2014 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Montréal | 191,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_nordiske_%C3%B8deg%C3%A5rdsprosjekt | 2023-02-04 | Det nordiske ødegårdsprosjekt | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Landbrukshistorie', 'Kategori:Middelalderen i Norge'] | Det nordiske ødegårdsprosjekt var et samarbeidsprosjekt mellom nordiske historikere for å kartlegge nedleggingen av gårdsbruk (ødegårder) i senmiddelalderen i Norden. Prosjektet varte fra 1968 til 1981.
Ødegårdsprosjektets målsetting var formulert slik av Andreas Holmsen: «Prosjektet tar sikte på et samordnet og sammenlignende studium av bosetnings- og jordleiehistorien ca. 1300–1600, gjennom representative punktanalyser i hvert land og en felles sluttbearbeidelse av resultatene». I praksis var det studiet av ødegårdene (fraflyttede gårder) og tilbakegangen i bosetningen i senmiddelalderen (ca. 1300–1550) som kom til å stå i sentrum.
| Det nordiske ødegårdsprosjekt var et samarbeidsprosjekt mellom nordiske historikere for å kartlegge nedleggingen av gårdsbruk (ødegårder) i senmiddelalderen i Norden. Prosjektet varte fra 1968 til 1981.
Ødegårdsprosjektets målsetting var formulert slik av Andreas Holmsen: «Prosjektet tar sikte på et samordnet og sammenlignende studium av bosetnings- og jordleiehistorien ca. 1300–1600, gjennom representative punktanalyser i hvert land og en felles sluttbearbeidelse av resultatene». I praksis var det studiet av ødegårdene (fraflyttede gårder) og tilbakegangen i bosetningen i senmiddelalderen (ca. 1300–1550) som kom til å stå i sentrum.
== Historie ==
Et av temaene på den nordiske historikerkongressen i Bergen i 1964 var «Ødegårder og ny bosetning i de nordiske land i senmiddelalderen». Siden dette var et fenomen som hadde påvirket hele Norden, foreslo den norske professoren Knut Mykland at det skulle opprettes et samordnet, nordisk prosjekt for å undersøke ødegårdsfenomenet nærmere. Det var svensken Erik Lönnroth som satte prosjektet ut i livet, sammen med nordmannen Andreas Holmsen. Det nordiske statenes forskningsråd organiserte ødegårdsprosjektet som det første store samarbeidsprosjektet innenfor humanistiske fag.
De forberedende arbeidene til prosjektet begynte i 1968. I Finland ble arbeidet ledet av Arvo Soininen og Eino Jutikkala, i Sverige av Lars Olof Larsson, i Danmark av Svend Gissel, og i Norge av Andreas Holmsen. Holmsen ble senere etterfulgt av Jørn Sandnes. Ødegårdsprosjektet ble planlagt på konferanser på Lysebu ved Oslo i 1968 og 1969. Prosjektet arrangerte senere ekskursjoner og konferanser på forskjellige steder i Norden. I 1971 ble det opprettet et nordisk arbeidslederkollegium som skulle styre prosjektet, som hadde følgende medlemmer: Gissel (Danmark), Eva Österberg (Sverige), Jutikkala (Finland), Sandnes (Norge), Björn Teitsson (Island).
=== Arbeidet i Norge ===
Som faglig organ for prosjektets arbeid i Norge ble det i 1969 opprettet en «Norsk agrarhistorisk forskergruppe», med blant andre Rolf Fladby, Knut Johannessen, Håkon Hovstad, Kåre Lunden, Stein Tveite, Andreas Holmsen og Knut Mykland som medlemmer. Holmsen var formann til 1972, da han ble avløst av Jørn Sandnes.
I 1972 ble det dessuten opprettet et eget norsk råd for den norske avdelingen av ødegårdsprosjektet, som skulle stå ansvarlige overfor Norges almenvitenskapelige forskningsråd. Medlemmene var Rolf Fladby, Andreas Holmsen, Knut Mykland, Jørn Sandnes og Halvard Bjørkvik. Holmsen var formann til 1973, da Fladby overtok.
Flere vitenskapelige assistenter var tilknyttet prosjektet, blant dem de senere professorene Audun Dybdahl og Helge Salvesen. Mange hovedfagsstudenter deltok i arbeidet, og flere forskere fra andre fagområder (for eksempel arkeologer og botanikere) ble trukket inn i arbeidet.
== Litteratur ==
Jørn Sandnes: Ødegårdstid i Norge. Det nordiske ødegårdsprosjekts norske undersøkelser. Oslo: Universitetsforlaget, 1978.
== Eksterne lenker ==
Det nordiske ødegårdsprosjekts privatarkiv NTNU Universitetsbiblioteket | Det nordiske ødegårdsprosjekt var et samarbeidsprosjekt mellom nordiske historikere for å kartlegge nedleggingen av gårdsbruk (ødegårder) i senmiddelalderen i Norden. Prosjektet varte fra 1968 til 1981. | 191,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carsten_Christensen_(ishockey) | 2023-02-04 | Carsten Christensen (ishockey) | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 11. november', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 13. mai', 'Kategori:Fødsler i 1914', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske idrettsledere', 'Kategori:Norske ishockeydommere', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | For skøyteløperen med samme navn, se Carsten Christensen.Carsten Christensen (født 13. mai 1914, død 11. november 2000) var en norsk spiller, dommer, trener og leder i ishockey. Han regnes blant pionérene for idretten i Norge. Christensen representerte flere klubber, deriblant Trygg, som han ble norgesmester for i 1938. Han dømte NM-finalene i 1939 og 1940.
I 1944 var Christensen med på å stifte Idrettslaget Templar, og i 1951 var han sentral da ishockeyavdelingen i Templar brøt ut og dannet klubben Tigrene. Han var gjennom flere år trener og lagleder i disse klubbene. I tillegg hadde han flere engasjementer for det norske landslaget, blant annet var han lagleder under VM i 1950, OL i 1952 (sammen med kanadieren Bud McEachern) og VM i 1954.
| For skøyteløperen med samme navn, se Carsten Christensen.Carsten Christensen (født 13. mai 1914, død 11. november 2000) var en norsk spiller, dommer, trener og leder i ishockey. Han regnes blant pionérene for idretten i Norge. Christensen representerte flere klubber, deriblant Trygg, som han ble norgesmester for i 1938. Han dømte NM-finalene i 1939 og 1940.
I 1944 var Christensen med på å stifte Idrettslaget Templar, og i 1951 var han sentral da ishockeyavdelingen i Templar brøt ut og dannet klubben Tigrene. Han var gjennom flere år trener og lagleder i disse klubbene. I tillegg hadde han flere engasjementer for det norske landslaget, blant annet var han lagleder under VM i 1950, OL i 1952 (sammen med kanadieren Bud McEachern) og VM i 1954.
== Referanser == | Carsten Christensen (født 13. mai 1914, død 11. | 191,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Østerrike under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Østerrike i 2014', 'Kategori:Østerrike under EM i friidrett'] | Østerrike deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Østerrike tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Østerrike deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Østerrike tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Østerrike deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,246 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shwe_Zin_Latt | 2023-02-04 | Shwe Zin Latt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Burmesiske roere', 'Kategori:Deltakere for Myanmar under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Shwe Zin Latt (født 1. september 1985) er en myanmarsk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 28.
| Shwe Zin Latt (født 1. september 1985) er en myanmarsk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 28.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Shwe Zin Latt – Olympics.com
(en) Shwe Zin Latt – Olympic.org
(en) Shwe Zin Latt – Olympedia
(en) Shwe Zin Latt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Shwe Zin Latt – FISA | | fødested = Myanmar | 191,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Racha_Soula | 2023-02-04 | Racha Soula | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tunisia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Tunisiske roere'] | Racha Soula (født 16. februar 1994) er en tunisisk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 27.
| Racha Soula (født 16. februar 1994) er en tunisisk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 27.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Racha Soula – Olympics.com
(en) Racha Soula – Olympic.org
(en) Racha Soula – Olympedia
(en) Racha Soula – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Racha Soula – FISA
(en) Racha Soula – TheSports.org | | fødested = Tunisia | 191,248 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amina_Rouba | 2023-02-04 | Amina Rouba | ['Kategori:Algeriske roere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Algerie under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Algerie under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Amina Rouba (født 9. september 1986) er en algerisk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 26.
| Amina Rouba (født 9. september 1986) er en algerisk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 26.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Amina Rouba – Olympics.com
(en) Amina Rouba – Olympic.org
(en) Amina Rouba – Olympic.org
(en) Amina Rouba – Olympedia
(en) Amina Rouba – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Amina Rouba – FISA | | fødested = Algerie | 191,249 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svetlana_Germanovitsj | 2023-02-04 | Svetlana Germanovitsj | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Kasakhstan under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kasakhstanske roere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Svetlana Germanovitsj (russisk: Светлана Германович; født 21. september 1986) er en kasakhstansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 25.
| Svetlana Germanovitsj (russisk: Светлана Германович; født 21. september 1986) er en kasakhstansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 25.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Svetlana Germanovitsj – Olympics.com
(en) Svetlana Germanovitsj – Olympic.org
(en) Svetlana Germanovitsj – Olympedia
(en) Svetlana Germanovitsj – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Svetlana Germanovitsj – FISA | | fødested = Kasakhstan | 191,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Soulmaz_Abbasi | 2023-02-04 | Soulmaz Abbasi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Iran under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Iranske roere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Soulmaz Abbasi (født 19. januar 1984) er en iransk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 24.
| Soulmaz Abbasi (født 19. januar 1984) er en iransk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 24.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Soulmaz Abbasi – Olympedia
(en) Soulmaz Abbasi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Soulmaz Abbasi – FISA | | fødested = Iran | 191,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Haruna_Sakakibara | 2023-02-04 | Haruna Sakakibara | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Japanske roere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Haruna Sakakibara (født 11. mars 1994) er en japansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 23.
| Haruna Sakakibara (født 11. mars 1994) er en japansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 23.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Haruna Sakakibara – Olympics.com
(en) Haruna Sakakibara – Olympic.org
(en) Haruna Sakakibara – Olympedia
(en) Haruna Sakakibara – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Haruna Sakakibara – FISA | | fødested = Japan | 191,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Debora_Oakley | 2023-02-04 | Debora Oakley | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Mexico under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Meksikanske roere', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Debora Oakley González (født 11. august 1980) er en meksikansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 22.
| Debora Oakley González (født 11. august 1980) er en meksikansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 22.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Debora Oakley – Olympedia
(en) Debora Oakley – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Debora Oakley – FISA | | fødested = Mexico | 191,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luc%C3%ADa_Palermo | 2023-02-04 | Lucía Palermo | ['Kategori:Argentinske roere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Argentina under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 30. september', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-09'] | Lucía Fernanda Palermo (født 30. september 1985) er en argentinsk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 21.
| Lucía Fernanda Palermo (født 30. september 1985) er en argentinsk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 21.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lucía Palermo – Olympics.com
(en) Lucía Palermo – Olympic.org
(en) Lucía Palermo – Olympedia
(en) Lucía Palermo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(ar) Lucía Palermo – Argentinas olympiske komité
(en) Lucía Palermo – FISA | Argentina | 191,254 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gabriela_Mosqueira | 2023-02-04 | Gabriela Mosqueira | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Paraguay under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Paraguay under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Paraguayanske roere', 'Kategori:Personer fra Asunción', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Gabriela Mosqueira (født 5. april 1990) er en paraguayansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 20.
| Gabriela Mosqueira (født 5. april 1990) er en paraguayansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 20.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gabriela Mosqueira – Olympics.com
(en) Gabriela Mosqueira – Olympic.org
(en) Gabriela Mosqueira – Olympedia
(en) Gabriela Mosqueira – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Gabriela Mosqueira – FISA | | fødested = Paraguay | 191,255 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kim_Ye-ji | 2023-02-04 | Kim Ye-ji | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Sør-Korea under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1994', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Sørkoreanske roere'] | Kim Ye-ji (født 17. november 1994) er en sørkoreansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 19.
| Kim Ye-ji (født 17. november 1994) er en sørkoreansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 19.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kim Ye-ji – Olympedia
(en) Kim Ye-ji – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kim Ye-ji – FISA | | fødested = Sør-Korea | 191,256 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kissya_da_Costa | 2023-02-04 | Kissya da Costa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske roere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 25. juni', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-05'] | Kissya Cataldo da Costa (født 25. juni 1982) er en brasiliansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 18.
| Kissya Cataldo da Costa (født 25. juni 1982) er en brasiliansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 18.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kissaya da Costa – Olympedia
(en) Kissaya da Costa – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kissaya da Costa – FISA | Brasil | 191,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Phuttharaksa_Neegree-Rodenburg | 2023-02-04 | Phuttharaksa Neegree-Rodenburg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Thailand under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Thailand under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Thailand under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Thailandske roere'] | Phuttharaksa Neegree-Rodenburg (født 25. februar 1974) er en thailandsk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 17.
| Phuttharaksa Neegree-Rodenburg (født 25. februar 1974) er en thailandsk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 17.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Phuttharaksa Neegree – Olympics.com
(en) Phuttharaksa Neegree – Olympic.org
(en) Phuttharaksa Neegree – Olympedia
(en) Phuttharaksa Neegree – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Phuttharaksa Neegree – International World Games Association
(en) Phuttharaksa Neegree – FISA | | fødested = Thailand | 191,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Camila_Vargas_Palomo | 2023-02-04 | Camila Vargas Palomo | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for El Salvador under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for El Salvador under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Salvadoranske roere', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Camila Vargas Palomo (født 22. september 1986) er en salvadoransk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 16.
| Camila Vargas Palomo (født 22. september 1986) er en salvadoransk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 16.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Camila Vargas Palomo – Olympics.com
(en) Camila Vargas Palomo – Olympic.org
(en) Camila Vargas Palomo – Olympedia
(en) Camila Vargas Palomo – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Camila Vargas Palomo – FISA | | fødested = El Salvador | 191,259 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Belgia under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Belgia i 2014'] | Belgia deltok med 35 utøvere i EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Belgia tok en medalje i mesterskapet.
| Belgia deltok med 35 utøvere i EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Belgia tok en medalje i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Belgia deltok med 35 utøvere i EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yariulvis_Cobas | 2023-02-04 | Yariulvis Cobas | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Cubanske roere', 'Kategori:Deltakere for Cuba under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Yariulvis Cobas (født 18. august 1990) er en cubansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15.
| Yariulvis Cobas (født 18. august 1990) er en cubansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yariulvis Cobas – Olympics.com
(en) Yariulvis Cobas – Olympic.org
(en) Yariulvis Cobas – Olympedia
(en) Yariulvis Cobas – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Yariulvis Cobas – FISA | | fødested = Cuba | 191,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Micheen_Thornycroft | 2023-02-04 | Micheen Thornycroft | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Zimbabwe under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Zimbabwe under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Zimbabwiske roere'] | Micheen Thornycroft (født 26. juni 1987) er en zimbabwisk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 14.
| Micheen Thornycroft (født 26. juni 1987) er en zimbabwisk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 14.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Micheen Thornycroft – Olympics.com
(en) Micheen Thornycroft – Olympic.org
(en) Micheen Thornycroft – Olympedia
(en) Micheen Thornycroft – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Micheen Thornycroft – FISA | | fødested = Zimbabwe | 191,262 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sanita_Pu%C5%A1pure | 2023-02-04 | Sanita Pušpure | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Irland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Irland under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Irland under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 21. desember', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Irske roere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Sanita Pušpure (født 21. desember 1981) er en latviskfødt irsk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble hun nummer 12 i singlesculler.
| Sanita Pušpure (født 21. desember 1981) er en latviskfødt irsk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble hun nummer 12 i singlesculler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Sanita Pušpure – Olympics.com
(en) Sanita Pušpure – Olympic.org
(en) Sanita Pušpure – Olympedia
(en) Sanita Pušpure – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Sanita Pušpure – FISA | Latvia | 191,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Remember_Me | 2023-02-04 | Remember Me | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2010'] | Remember Me er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2010 regissert av Allen Coulter, og manus skrevet av Will Fetters. Robert Pattinson, Emilie de Ravin, Chris Cooper, Lena Olin og Pierce Brosnan har hovedrollene.
| Remember Me er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2010 regissert av Allen Coulter, og manus skrevet av Will Fetters. Robert Pattinson, Emilie de Ravin, Chris Cooper, Lena Olin og Pierce Brosnan har hovedrollene.
== Handling ==
I 1991, en 12 år gammel jente som heter Alyssa "Ally" Craig er sammen med sin mor på T-banen i Brooklyn, hvor hun blir vitne til at moren blir drept av ranere. Hun får psykiske arr fra hendelsen, og tør ikke ta t-banen igjen etter dette. 10 år etter morens død, studerer den 21 år gamle Ally (Emilie de Ravin) ved NYU. Hun bor hjemme hos sin overbeskyttende far, Neil (Chris Cooper), en NYPD-etterforsker som er redd for at datteren blir mer uavhengig. Tyler Hawkins (Robert Pattinson) er en humørsyk og retningsløst 21-åring som også studerer ved NYU og arbeider i en bokhandel. Tyler har et anstrengt forhold til sin far, forretningsmannen Charles (Pierce Brosnan), siden hans bror Michael begikk selvmord. Tyler skriver nå til broren Michael i dagboken sin. Charles ser ut til å ignorere sin yngste datter, Caroline (Ruby Jerins), som Tyler er veldig beskyttende ovenfor, og han følger henne til og fra skolen hver dag. Hans nærmeste venn er romkameraten Aidan (Tate Ellington).
En sen kveld, havner Tyler og Aidan i trøbbel med Neil, som arresterer Tyler. Charles betaler kausjon for Tyler neste morgen. Senere ser Aidan at Neil slipper av Ally ved NYU, og han innser at hun er datteren hans. Han bestemmer seg for å ta igjen mot detektiven ved å overtale Tyler til å ha sex med og deretter dumpe Ally. Tyler går motvillig med på å møte henne. Etter å ha tilbrakt litt tid sammen, blir Ally og Tyler kjærester. Ally sover over hos Tyler, og hun og Neil har en stor krangel over dette. Ally flytter inn hos Tyler og Aidan. I mellomtiden blir Caroline, en spirende artist, omtalt i en kunst-utstilling. Tyler prøver å overtale faren deres til å komme på utstillingen, men han drar på forretningsreise. Tyler blir sint og konfronterer faren, noe som driver en ytterligere kile i forholdet mellom dem.
Neils partner i politiet gjenkjenner Tyler og Ally sammen på toget, og forteller Neil om dette. Neil bryter inn Tylers leilighet og konfronterer ham. Tyler provoserer Neil ved å fortelle Aidans plan og hans opprinnelige grunn til møte Ally. Neil tvinger Tyler til å tilstå alt sammen til Ally som forlater Tyler og drar tilbake til faren sin. Samtidig blir søsteren hans, Caroline, mobbet av klassekamerater på en bursdagsfest. De kutter av håret hennes, og erter henne foran Tyler som blir voldelig og ender opp i fengsel igjen. Faren, Charles blir imponert over at Tyler sto opp for søsteren sin, og de kommer litt nærmere hverandre igjen. Tyler og Ally forblir uvenner frem til Aidan forklarer henne at alt sammen var hans ide, og at Tyler var oppriktig forelsket i henne. Tyler og Ally blir sammen igjen. En morgen vil Charles møte Tyler på kontoret sitt. Charles tar Caroline til skolen først og blir sen, så Tyler venter på kontoret hans, hvor han ser på Charles sin datamaskin med en skjermsparer med bilder av Tyler, Michael og Caroline da de var yngre, som viser at han faktisk bryr seg om dem.
Charles slipper av Caroline ved skolen. Hun sitter i klasserommet, hvor læreren skriver datoen på en tavle: 11. september 2001. Tyler ser ut over Manhattan fra vinduet på farens kontor som ligger i World Trade Center. Resten av familien (sammen med Aidan og Ally) ser forskrekket på tårnene som faller ned, før kameraet panorerer over ruinene, og viser Tylers dagbok. I en voice-over av dagboken sin, skriver Tyler til Michael at han elsker og savner ham. Tyler blir gravlagt ved siden av broren sin. Noe tid senere ser Caroline og Charles ut til å ha en fint far-datter forhold. Aidan, som har fått en tatovering av Tylers navn på armen, jobber hardt på skolen. Ally tør endelig å ta t-banen igjen, etter å ha unngått dette helt siden morens død. Filmen ender med at hun ser inn i kameraet med et trist smil.
== Rolleliste ==
Robert Pattinson som Tyler Hawkins
Emilie de Ravin som Alyssa "Ally" Craig.
Chris Cooper som Neil Craig, Ally's far.
Lena Olin som Diane Hirsch, Tyler's mor.
Pierce Brosnan som Charles Hawkins, Tyler's far.
Ruby Jerins som Caroline Hawkins, Tyler's lillesøster.
Tate Ellington som Aidan
== Eksterne lenker ==
(en) Remember Me på Internet Movie Database
(sv) Remember Me i Svensk Filmdatabas
(da) Remember Me i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Remember Me på Allociné
(nl) Remember Me på MovieMeter
(en) Remember Me på AllMovie
(en) Remember Me på Turner Classic Movies
(en) Remember Me på Rotten Tomatoes
(en) Remember Me på Metacritic
(en) Remember Me på Box Office Mojo | USA | 191,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Natalija_Mustafajeva | 2023-02-04 | Natalija Mustafajeva | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjanske roere', 'Kategori:Deltakere for Aserbajdsjan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Ukraina under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Ukrainske roere'] | Natalija Vitalijivna Ljaltsjuk-Mustafajeva (ukrainsk: Наталія Віталіївна Ляльчук-Мустафаєва; født 11. august 1985) er en aserbajdsjansk roer av ukrainsk opprinnelse, som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun Aserbajdsjan, der hun ble nummer 12.
| Natalija Vitalijivna Ljaltsjuk-Mustafajeva (ukrainsk: Наталія Віталіївна Ляльчук-Мустафаєва; født 11. august 1985) er en aserbajdsjansk roer av ukrainsk opprinnelse, som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun Aserbajdsjan, der hun ble nummer 12.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Natalija Mustafajeva – Olympics.com
(en) Natalija Mustafajeva – Olympic.org
(en) Natalija Mustafajeva – Olympedia
(en) Natalija Mustafajeva – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Natalija Mustafajeva – FISA | | fødested = Dnipropetrovsk, Ukraina, Sovjetunionen | 191,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie-Louise_Dr%C3%A4ger | 2023-02-04 | Marie-Louise Dräger | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tyske roere'] | Marie-Louise Dräger (født 11. april 1981) er en tysk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11.
| Marie-Louise Dräger (født 11. april 1981) er en tysk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marie-Louise Dräger – Olympics.com
(en) Marie-Louise Dräger – Olympic.org
(en) Marie-Louise Dräger – Olympedia
(en) Marie-Louise Dräger – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Marie-Louise Dräger – Tysklands olympiske komité
(en) Marie-Louise Dräger – FISA | | fødested = Tyskland | 191,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Danmark_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Danmark under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmark under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Danmark i 2014'] | Danmark deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Danmark tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Danmark deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Danmark tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
==== Bane- og landeveisøvelse ====
=== Kvinner ===
==== Bane-og landeveisøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Danmark deltok med 16 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,267 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frida_Svensson | 2023-02-04 | Frida Svensson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1981', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Svenske roere'] | Frida Svensson (født 18. august 1981) er en svensk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10.
| Frida Svensson (født 18. august 1981) er en svensk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Frida Svensson – Olympics.com
(en) Frida Svensson – Olympic.org
(en) Frida Svensson – Olympedia
(en) Frida Svensson – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(sv) Frida Svensson – Sveriges olympiske komité
(en) Frida Svensson – FISA | | fødested = Sverige | 191,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Julija_Levina | 2023-02-04 | Julija Levina | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Russland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Russland', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra Saratov', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Russiske roere', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Julija Aleksandrovna Levina (russisk: Юлия Александровна Левина; født 2. januar 1973 i Saratov) er en russisk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9. Hun tok bronse i dobbeltfirer under Sommer-OL 2000.
| Julija Aleksandrovna Levina (russisk: Юлия Александровна Левина; født 2. januar 1973 i Saratov) er en russisk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 9. Hun tok bronse i dobbeltfirer under Sommer-OL 2000.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Julija Levina – Olympics.com
(en) Julija Levina – Olympic.org
(en) Julija Levina – Olympedia
(en) Julija Levina – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Julija Levina – FISA | | fødested = Russland | 191,269 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dmitrij_Bogrov | 2023-02-04 | Dmitrij Bogrov | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. september', 'Kategori:Dødsfall i 1911', 'Kategori:Fødsler 29. januar', 'Kategori:Fødsler i 1887', 'Kategori:Henrettede russere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for drap', 'Kategori:Personer fra Kyiv', 'Kategori:Ukrainere'] | Dmitrij (Mordekai) Grigorjevitsj Bogrov (russisk: Дмитрий Григорьевич Богров, født 29. januar (g.s.)/ 10. februar (greg.) 1887 i Kiev i det daværende keiserdømmet Russland, henrettet 24. september 1911 i Kiev) var en attentatsmann, dømt for å ha myrdet Russlands statsminister Pjotr Stolypin.
| Dmitrij (Mordekai) Grigorjevitsj Bogrov (russisk: Дмитрий Григорьевич Богров, født 29. januar (g.s.)/ 10. februar (greg.) 1887 i Kiev i det daværende keiserdømmet Russland, henrettet 24. september 1911 i Kiev) var en attentatsmann, dømt for å ha myrdet Russlands statsminister Pjotr Stolypin.
== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Dmitrij Bogrov stammet fra en velhavende familie assimilerte jøder. Han studerte jus i Kiev og kom i 1906 i kontakt med anarkistisk gruppe. I 1907 ble han informant for den tsaristiske etterretningstjenesten Okhrana, og forsynte dem med informasjoner om anarkistene, sosialdemokratene og det sosialrevolusjonære parti (som han selv var medlem av).
=== Drapsmann ===
Dmitrij Bogrov vant full tillit hos sjefen for det hemmelige politi i Kiev, oberstløytnant N.N. Kuljabko. Fra ham fikk han også tak i en billett til en jubileumsfeiring i Kievs operahus. Han myrdet så statsminister Pjotr Stolypin med en pistol i forbindelse med dette besøket i operaen, trass i at huset var sterkt bevoktet. Også tsar Nikolaj II var tilstede. Angrepet fant sted 14. september 1911; Stolypin døde av sine sår fire dager senere.
Drapet ser ut til å ha blitt begått for å stoppe en populær og vellykket reformator, for slik å gjøre det lettere å gjennomføre en revolusjon. Stolypin var også involvert i anti-jødiske pogromer, som Bogrov ønsket å få stoppet.
Bogrov ble dømt til døden ved hengning av en militærdomstol og henrettet på festningen på høyden Lysa gora i Kiev. Henrettelsen fant sted mot Stolypins enkes appell om å spare hans liv - hun fremholdt at en henrettelse ikke ville bringe hennes mann tilbake.
Etterforskningene etter bakmenn og forgreninger varte i et år, til tsaren til slutt forbød videre arbeide med saken. Dette har bidratt til spekulasjoner at høyreorienterte elementer i Okhrana var involvert, på grunn av Stolypins agrarreformer og arbeide for parlamentarisme, en tese som er blitt utdypet blant annet i en studie av Aleksandr Solsjenitsyn. Men senere historikere med god dokumenttilgang hevder at det ikke er funnet noe materiale som peker i den retning.
== Eksterne lenker ==
Hinweis auf den Chef der Geheimpolizei von Kiew, Oberstleutnant N. N. Kuliabko
Eine Darstellung des Mordes an Stolypin anhand von Dokumenten des Direktors des Archivs in der Oblast Kiew (PDF; 59 kB) | Dmitrij (Mordekai) Grigorjevitsj Bogrov (russisk: Дмитрий Григорьевич Богров, født 29. januar (g. | 191,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Donata_Karalien%C4%97 | 2023-02-04 | Donata Karalienė | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Litauen under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Litauen under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Litauen under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 11. juni', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Litauiske roere', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Donata Karalienė (født Donata Vištartaitė, 11. juni 1989) er en litauisk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8.
| Donata Karalienė (født Donata Vištartaitė, 11. juni 1989) er en litauisk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Donata Vištartaitė – Olympics.com
(en) Donata Vištartaitė – Olympic.org
(en) Donata Vištartaitė – Olympedia
(en) Donata Vištartaitė – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(lt) Donata Vištartaitė – Litauens olympiske komité
(en) Donata Vištartaitė – FISA | Donata Karalienė (født Donata Vištartaitė, 11. juni 1989) er en litauisk roer som spesialiserer seg i singlesculler. | 191,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Genevra_Stone | 2023-02-04 | Genevra Stone | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Genevra Stone (født 11. juli 1985) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble hun nummer 5 i dobbeltsculler.
| Genevra Stone (født 11. juli 1985) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 7.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble hun nummer 5 i dobbeltsculler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Genevra Stone – Olympics.com
(en) Genevra Stone – Olympic.org
(en) Genevra Stone – Olympedia
(en) Genevra Stone – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Genevra Stone – FISA | | fødested = USA | 191,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emma_Twigg | 2023-02-04 | Emma Twigg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for New Zealand under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for New Zealand under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for New Zealand under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for New Zealand under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Newzealandske roere', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for New Zealand', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Emma Twigg (født 1. mars 1987) er en newzealandsk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, tok hun gull i singlesculler.
| Emma Twigg (født 1. mars 1987) er en newzealandsk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 4.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, tok hun gull i singlesculler.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Emma Twigg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Emma Twigg – Olympics.com
(en) Emma Twigg – Olympic.org
(en) Emma Twigg – Olympedia
(en) Emma Twigg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Emma Twigg – New Zealands olympiske komité
(en) Emma Twigg – FISA | | fødested = New Zealand | 191,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Katsiaryna_Karsten | 2023-02-04 | Katsiaryna Karsten | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske roere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for SUS under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Belarus', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske mestere for Belarus', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Belarus', 'Kategori:Personer fra Minsk', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Katsiaryna Anatoljewna Karsten (belarusisk: Кацярына Анатолеўна Карстэн, russisk: Екатерина Анатольевна Карстен — Jekaterina Anatoljevna Karsten, født 2. juni 1972) er en belarusisk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5. Hun er en av de mest suksessfulle roerne i OL, med bronse fra Sommer-OL 1992, gull fra Sommer-OL 1996, gull fra Sommer-OL 2000, sølv fra Sommer-OL 2004 og bronse fra Sommer-OL 2008, alle i singlesculler. I tillegg har hun seks gull, fire sølv og syv bronsemedaljer fra VM i roing. Hun er også en av få som har konkurrert for tre forskjellige lag, da hun har representert Sovjetunionen, SUS og Belarus.
| Katsiaryna Anatoljewna Karsten (belarusisk: Кацярына Анатолеўна Карстэн, russisk: Екатерина Анатольевна Карстен — Jekaterina Anatoljevna Karsten, født 2. juni 1972) er en belarusisk roer som spesialiserer seg i singlesculler. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 5. Hun er en av de mest suksessfulle roerne i OL, med bronse fra Sommer-OL 1992, gull fra Sommer-OL 1996, gull fra Sommer-OL 2000, sølv fra Sommer-OL 2004 og bronse fra Sommer-OL 2008, alle i singlesculler. I tillegg har hun seks gull, fire sølv og syv bronsemedaljer fra VM i roing. Hun er også en av få som har konkurrert for tre forskjellige lag, da hun har representert Sovjetunionen, SUS og Belarus.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ekaterina Karsten – Olympics.com
(en) Ekaterina Karsten – Olympic.org
(en) Ekaterina Karsten – Olympedia
(en) Ekaterina Karsten – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ekaterina Karsten – FISA | | fødested = Belarus | 191,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sprint-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_1981 | 2023-02-04 | Sprint-NM på skøyter junior 1981 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1981', 'Kategori:Norgesmesterskap i 1981', 'Kategori:Sport i Jevnaker', 'Kategori:Sportsarrangementer i Oppland', 'Kategori:Sprint-NM på skøyter junior'] | Sprint-NM på skøyter junior 1981 ble avholdt på Jevnaker stadion i Jevnaker den 3. og 4. januar 1981.Teknisk arrangør var Jevnaker Idrettsforening.
Juniornorgesmestere i sprint ble Anne Kari Hansen, IF Fram for damene. Bjørn Nyland, Ask SK for herrer yngre junior og Knut Arild Kvalheim, Tromsø SK for herrer eldre junior.
| Sprint-NM på skøyter junior 1981 ble avholdt på Jevnaker stadion i Jevnaker den 3. og 4. januar 1981.Teknisk arrangør var Jevnaker Idrettsforening.
Juniornorgesmestere i sprint ble Anne Kari Hansen, IF Fram for damene. Bjørn Nyland, Ask SK for herrer yngre junior og Knut Arild Kvalheim, Tromsø SK for herrer eldre junior.
== Sammenlagt damer junior ==
== Sammenlagt herrer eldre junior ==
== Sammenlagt herrer yngre junior ==
== Kilder ==
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Sprint». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 178. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 15. september 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Sprint». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 138–139. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 15. september 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Sprint-NM på skøyter junior 1981, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Sprint-NM på skøyter junior 1981, Junior menn (både eldre og yngre) – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. | | bilde = | 191,275 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enrique_Simonet | 2023-02-04 | Enrique Simonet | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 20. april', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1866', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Valencia', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spanske malere'] | Enrique Simonet Lombardo (født 2. februar 1866 i Valencia, Spania, død 20. april 1927) var en spansk maler.
| Enrique Simonet Lombardo (født 2. februar 1866 i Valencia, Spania, død 20. april 1927) var en spansk maler.
== Første år ==
Simonet ble født i Valencia. Angivelig var hans første kall fra barndommen religiøse studier, men han forlot det for å vie seg til maleriet. Til tross for at han var fra Valencia og studerte ved Real Academia de Bellas Artes de San Carlos de Valencia, så sluttet hun seg til en krets av kunstnere i byen Málaga. Han var ved verkstedet til Bernardo Ferrándiz Bádenes som utgjorde en del av Malaga-maleriskole.
== Verk og reiser ==
I 1887 fikk han et stipend for å studere maleri ved Kunstakademiet i Roma, hvor han i 1890 malte Hjertets anatomi; et maleri som skulle bringe ham internasjonal anerkjennelse og som han vant flere priser for. Han fikk anledning til å reise omkring i Italia, besøkte Paris flere ganger og i 1890 reiste han på Middelhavet. Simonet reiste også til Det hellige land, hvor han malte sitt monumentale verket Flevit super illam; et verk som han fikk mange medaljer for blant annet ved utsillinger i Madrid i 1892, Chicago i 1893, Barcelona i 1896 og Paris i 1900. I 1893 og 1894 reiste Simonet til Marokko som en krigskorrespondent for avisen La Ilustración Española y Americana.
== Undervisning ==
I 1901 ble han professor i «Studier og formgivning av natur og kunst» ved Reial Acadèmia Catalana de Belles Arts de Sant Jordi (Det kongelige katalanske kunstakademiet i Sant Jordi). I 1911 ble han et medlem av Real Academia de Bellas Artes de San Fernando (Det kongelige kunstakademiet i San Fernando) i Madrid. Mellom 1921 og 1922 ble han direktør for Residensen Paular for landsutformere.
== Dødsfall og arv ==
Simonet døde 20. april 1927. Hans maleri Halshoggingen av apostelen Paulus har en fremtredende plassering i Katedralen i Malaga. Han hadde også viet seg til landskaps- og dekormaling, blant hans etterlatte verk som skiller seg ut er fire store lerreter om Allegorier over loven i Justispalasset i Barcelona og Allegorier over de åtte provinsene i Justispalasset i Madrid.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Enrique Simonet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Biografi fra Museo del Prado (spansk)
Biografi (spansk)
https://web.archive.org/web/20140812193149/http://historiadelartemalaga.es/profesorado/wp-content/uploads/2013/10/OP_SIMONET2.pdf Catálogo exposición Málaga 2010. Documento PDF (spansk)
http://www.cedma.es/catalogo/jabega.php?num=29 Vida y obra de Enrique Simonet. Documento PDF (spansk)
http://www.cedma.es/catalogo/jabega.php?num=30 Estudio de la obra de Enrique Simonet. Documento PDF (spansk)
Om Paris' dom (spansk)
Om Hjertets anatomi (spansk)
Om Flevit super illam (spansk)
Un académico ecléctico (spansk) | Enrique Simonet Lombardo (født 2. februar 1866 i Valencia, Spania, død 20. | 191,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_ambassade_i_Baku | 2023-02-04 | Norges ambassade i Baku | ['Kategori:Ambassadebygninger i Baku', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Aserbajdsjan', 'Kategori:Etableringer i 1998', 'Kategori:Norske ambassader'] | Norges ambassade i Baku brukte å huse den norske ambassadør til landet Aserbajdsjan der oljebyen Baku er hovedstad.
Ifølge offisielle kilder håndteres diplomatiet hit fra Norges ambassade i Ankara, som ligger i nabolandet Tyrkia.Diplomatiske forbindelser ble etablert den 5. juni 1992. Det norske oljeselskapet Statoil har siden 1990-tallet blitt ett av landets største oljebedrifter.Den første ambassadøren var bare sideakkreditert:
1993 Svein Ole Sæther fra Norges ambassade i Ankara, TyrkiaI juni 1998 fikk man egen ambassade i byen. Ambassadøren ble heretter stedlig:
1998 Olav Berstad
2001 Steinar Gil
2006 Jon Ramberg
2010 Erling Skjønsberg
2014 Bård Ivar SvendsenSvendsen avsluttet sitt virke her i 2018.Fra 2018 til 2019 ble ambassaden ledet av chargé d´affaires Olav-Nils Thue. Ambassaden ble deretter nedlagt, og ansvaret for ivaretakelsen av Norges bilaterale forbindelser med Aserbajdsjan ble overført til Norges ambassade i Ankara.
| Norges ambassade i Baku brukte å huse den norske ambassadør til landet Aserbajdsjan der oljebyen Baku er hovedstad.
Ifølge offisielle kilder håndteres diplomatiet hit fra Norges ambassade i Ankara, som ligger i nabolandet Tyrkia.Diplomatiske forbindelser ble etablert den 5. juni 1992. Det norske oljeselskapet Statoil har siden 1990-tallet blitt ett av landets største oljebedrifter.Den første ambassadøren var bare sideakkreditert:
1993 Svein Ole Sæther fra Norges ambassade i Ankara, TyrkiaI juni 1998 fikk man egen ambassade i byen. Ambassadøren ble heretter stedlig:
1998 Olav Berstad
2001 Steinar Gil
2006 Jon Ramberg
2010 Erling Skjønsberg
2014 Bård Ivar SvendsenSvendsen avsluttet sitt virke her i 2018.Fra 2018 til 2019 ble ambassaden ledet av chargé d´affaires Olav-Nils Thue. Ambassaden ble deretter nedlagt, og ansvaret for ivaretakelsen av Norges bilaterale forbindelser med Aserbajdsjan ble overført til Norges ambassade i Ankara.
== Referanser == | Norges ambassade i Baku brukte å huse den norske ambassadør til landet Aserbajdsjan der oljebyen Baku er hovedstad. | 191,277 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ythan | 2023-02-04 | Ythan | ['Kategori:1°V', 'Kategori:2°V', 'Kategori:57°N', 'Kategori:Aberdeenshire', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Skottland', 'Kategori:Nedbørfelt til Nordsjøen', 'Kategori:Ramsarområder i Skottland'] | Ythan er ei elv i Aberdeenshire i Skottland. Den har utspring ved landsbyen Ythanwells og renner i skiftende, men hovedsakelig sørøstlig, retning gjennom byene Fyvie, Methlick og Ellon, før den munner ut i Nordsjøen nær Newburgh. Ythan er 60 kilometer lang med et nedbørfelt på 680 km². Middelvannføringen er på 7,2 m³/s.
Den nedre delen av elva, som kalles Ythan-estuaret, er et verneområde for fugler og våtmark, og er hekkeområde for tre ternearter, makrellterne, dvergterne og splitterne.På 1800-tallet var Ythan kjent for sin rike lakse- og sildebestand. Elvemuslinger fantet også, og den store perlen i den skotske kongekronen stammer angivelig fra dette området.
| Ythan er ei elv i Aberdeenshire i Skottland. Den har utspring ved landsbyen Ythanwells og renner i skiftende, men hovedsakelig sørøstlig, retning gjennom byene Fyvie, Methlick og Ellon, før den munner ut i Nordsjøen nær Newburgh. Ythan er 60 kilometer lang med et nedbørfelt på 680 km². Middelvannføringen er på 7,2 m³/s.
Den nedre delen av elva, som kalles Ythan-estuaret, er et verneområde for fugler og våtmark, og er hekkeområde for tre ternearter, makrellterne, dvergterne og splitterne.På 1800-tallet var Ythan kjent for sin rike lakse- og sildebestand. Elvemuslinger fantet også, og den store perlen i den skotske kongekronen stammer angivelig fra dette området.
== Referanser == | | munning = Nordsjøen ved Newburgh | 191,278 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ischnovalgus | 2023-02-04 | Ischnovalgus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1892', 'Kategori:Gullbasser', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Ischnovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
| Ischnovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
== Utseende ==
Små, svarte gullbasser med forholdsvis lange bein. Kroppen er delvis skjellkledt. Pronotum er avrundet og betydelig smalere enn dekkvingene.
== Levevis ==
Larven utvikler seg i morken ved. De voksne billene kan finnes på blomster, ofte flere sammen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabeidae Latreille, 1806
Underfamilie Cetoniinae Mulsant, 1842
Stamme Microvalgini
slekten Ischnovalgus Kolbe, 1897
Ischnovalgus albosquamosus (Fairmaire, 1887)
Ischnovalgus collinis Kolbe, 1897
Ischnovalgus concentricalis Kolbe, 1897
Ischnovalgus gracilis Kolbe, 1897
Ischnovalgus kolbei Ruter, 1969
Ischnovalgus sulcicollis Moser, 1921
== Eksterne lenker ==
(en) Ischnovalgus i Encyclopedia of Life
(en) Ischnovalgus i Global Biodiversity Information Facility
Ischnovalgus – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Acanthovalgus | 2023-02-04 | Acanthovalgus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1895', 'Kategori:Gullbasser', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Acanthovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
| Acanthovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
== Levevis ==
Larven utvikler seg i morken ved. De voksne billene kan finnes på blomster, ofte flere sammen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabeidae Latreille, 1806
Underfamilie Cetoniinae Mulsant, 1842
Stamme Valgini Mulsant, 1842
slekten Acanthovalgus Kraatz, 1895
Acanthovalgus furcifer (Westwood, 1878)
Acanthovalgus javanicus (Burmeister, 1842)
Acanthovalgus marquardi Kraatz, 1895
Acanthovalgus peninsularis Arrow, 1944
Acanthovalgus uniformis Moser, 1914
== Kilder ==
Sjekkliste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Acanthovalgus i Encyclopedia of Life
(en) Acanthovalgus i Global Biodiversity Information Facility
Acanthovalgus – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chromovalgus | 2023-02-04 | Chromovalgus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1897', 'Kategori:Gullbasser', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Chromovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
| Chromovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
== Utseende ==
Små, tettbygde, langbeinte, blankt svarte gullbasser. Pronotum er avrundet og betydelig smalere enn dekkvingene, som ikke dekker de bakerste bakkroppsleddene. Kroppen har felter kledt med lyse skjell.
== Levevis ==
Larven utvikler seg i morken ved. De voksne billene kan finnes på blomster, ofte flere sammen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Asia, der den er kjent fra Tyrkia, Syria og Afghanistan.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabeidae Latreille, 1806
Underfamilie Cetoniinae Mulsant, 1842
Stamme Valgini Mulsant, 1842
slekten Chromovalgus Kolbe, 1897
Chromovalgus klapperichi Endrödi, 1956 - beskrevet fra Afghanistan
Chromovalgus peyroni (Mulsant, 1852) - Tyrkia og Syria
== Kilder ==
Sjekkliste over artene
== Eksterne lenker ==
(en) Chromovalgus i Encyclopedia of Life
(en) Chromovalgus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Kategori:Chromovalgus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Chromovalgus – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Comythovalgus | 2023-02-04 | Comythovalgus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1897', 'Kategori:Gullbasser', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Comythovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
| Comythovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
== Utseende ==
Små, svarte gullbasser med forholdsvis lange bein. Som vanlig for Valgini er pronotum mye smalere enn dekkvingene. Kroppen er tett kledt med lyse skjell, i tillegg har den dusker av lange, lyse, oppstående hår på pronotum og dekkvingene.
== Levevis ==
Larven utvikler seg i morken ved. De voksne billene kan finnes på blomster, ofte flere sammen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i østlige, sentrale og sørlige deler av Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabeidae Latreille, 1806
Underfamilie Cetoniinae Mulsant, 1842
Stamme Valgini Mulsant, 1842
slekten Comythovalgus Kolbe, 1897
Comythovalgus aemulus Kolbe, 1897
Comythovalgus fasciculatus (Gyllenhaal, 1817)
Comythovalgus gallanus Müller, 1940
Comythovalgus gedyei Schein, 1956
Comythovalgus kenyensis Schein, 1956
Comythovalgus kilimanus Kolbe, 1910
Comythovalgus luvungiensis Burgeon, 1935
Comythovalgus modestus Schein, 1956
Comythovalgus plumatus (Fåhraeus, 1857)
Comythovalgus pustulipennis (Kraatz, 1883)
Comythovalgus sansibaricus (Kolbe, 1896)
Comythovalgus unicolor Kolbe, 1897
Comythovalgus villosus (Kolbe, 1884)
== Kilder ==
Sjekkliste over artene
== Eksterne lenker ==
Bilde av Comythovalgus aemulus
(en) Comythovalgus i Encyclopedia of Life
(en) Comythovalgus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Comythovalgus hos NCBI
(en) Kategori:Comythovalgus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Comythovalgus – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finansstiftelse | 2023-02-04 | Finansstiftelse | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Finansselskaper', 'Kategori:Norske stiftelser'] | En finansstiftelse er en stiftelse opprettet av en finansinstitusjon i henhold til bestemmelsene i finansieringsvirksomhetslovens §2c-4. Normalt vil en finansstiftelse kunne etableres ved omdanning av en selveiende finansinstitusjon (f.eks. et gjensidig forsikringsselskap eller en sparebank) til aksjeselskap eller ved fusjon mellom to eller flere finansinstitusjoner.
Norske finansstiftelser er lovregulert i første rekke gjennom finansieringsvirksomhetsloven og stiftelsesloven, og virksomheten er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet. Det er ved utgangen av 2020 i alt 36 finansstiftelser i Norge, Gjensidigestiftelsen samt 35 sparebankstiftelser.ø | En finansstiftelse er en stiftelse opprettet av en finansinstitusjon i henhold til bestemmelsene i finansieringsvirksomhetslovens §2c-4. Normalt vil en finansstiftelse kunne etableres ved omdanning av en selveiende finansinstitusjon (f.eks. et gjensidig forsikringsselskap eller en sparebank) til aksjeselskap eller ved fusjon mellom to eller flere finansinstitusjoner.
Norske finansstiftelser er lovregulert i første rekke gjennom finansieringsvirksomhetsloven og stiftelsesloven, og virksomheten er underlagt tilsyn fra Finanstilsynet. Det er ved utgangen av 2020 i alt 36 finansstiftelser i Norge, Gjensidigestiftelsen samt 35 sparebankstiftelser.ø | En finansstiftelse er en stiftelse opprettet av en finansinstitusjon i henhold til bestemmelsene i finansieringsvirksomhetslovens §2c-4. Normalt vil en finansstiftelse kunne etableres ved omdanning av en selveiende finansinstitusjon (f. | 191,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cosmovalgus | 2023-02-04 | Cosmovalgus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1897', 'Kategori:Gullbasser', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cosmovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
| Cosmovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
== Utseende ==
Små gullbasser, kroppen tett kledt med brunlige skjell. Som vanlig for Valgini er pronotum mye smalere enn dekkvingene. Pronotum og dekkvinger har tette dusker av lyse, oppstående hår.
== Levevis ==
Larven utvikler seg i morken ved. De voksne billene kan finnes på blomster, ofte flere sammen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabeidae Latreille, 1806
Underfamilie Cetoniinae Mulsant, 1842
Stamme Valgini Mulsant, 1842
slekten Cosmovalgus Kolbe, 1897
Cosmovalgus conradti Kolbe, 1897
Cosmovalgus ferranti Moser, 1912
Cosmovalgus inornatus Kolbe, 1897
== Eksterne lenker ==
Bilde av Cosmovalgus conradti, hann og hunn
(en) Cosmovalgus i Encyclopedia of Life
(en) Cosmovalgus i Global Biodiversity Information Facility
Cosmovalgus – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Homovalgus | 2023-02-04 | Homovalgus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1897', 'Kategori:Gullbasser', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Homovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster. Slekten blir vanligvis nå slått sammen med slekten Valgus.
| Homovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster. Slekten blir vanligvis nå slått sammen med slekten Valgus.
== Utseende ==
En liten, rødbrun gullbasse, kroppen delvis kledt med lyse skjell. Pronotum er mye smalere enn dekkvingene med to opphøyde lengdekjøler i den fremre delen. Dekkvingene dekker ikke hele bakkroppen.
== Levevis ==
Larven utvikler seg i morken ved. De voksne billene kan finnes på blomster, ofte flere sammen.
== Utbredelse ==
Arten er utbredt i det østlige Nord-Amerika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, Scarabeidae Latreille, 1806
Underfamilie Cetoniinae Mulsant, 1842
Stamme Valgini Mulsant, 1842
slekten Homovalgus Kolbe, 1897 - nå vanligvis synonymisert ved Valgus
Homovalgus seticollis (Palisot de Beauvois, 1805)
== Kilder ==
Jameson, M.L. og Swoboda, K.A. (2005): Synopsis of the Scarab beetle tribe Valgini (Coleoptera: Scarabaeoidea: Cetoniinae) in the New World. Annals of the Entomological Society of America 98(5): 658-672.
== Eksterne lenker ==
(en) Homovalgus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Homovalgus hos ITIS
Homovalgus – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lobovalgus | 2023-02-04 | Lobovalgus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1897', 'Kategori:Gullbasser', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Lobovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
| Lobovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
== Levevis ==
Larven utvikler seg i morken ved. De voksne billene kan finnes på blomster, ofte flere sammen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i tropisk Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilie Cetoniinae Mulsant, 1842
Stamme Valgini Mulsant, 1842
slekten Lobovalgus Kolbe, 1897
Lobovalgus brevicauda Burgeon, 1935
Lobovalgus burgeoni Antoine, 2002
Lobovalgus cantaloubei Antoine, 2002
Lobovalgus caudatus Burgeon, 1935
Lobovalgus decellei Antoine, 2002
Lobovalgus distinctus Antoine, 2002
Lobovalgus ellenbergeri Antoine, 2002
Lobovalgus francoisi Antoine, 2002
Lobovalgus glabratus (Kolbe, 1884)
Lobovalgus kinduensis Antoine, 2002
Lobovalgus lerui Antoine, 2002
Lobovalgus maynei Antoine, 2002
Lobovalgus monstruosus Antoine, 2002
Lobovalgus murinus Moser, 1913
Lobovalgus schulzei Antoine, 2002
Lobovalgus tavernieri Antoine, 2002
Lobovalgus uelensis Burgeon, 1935
== Eksterne lenker ==
(en) Lobovalgus i Encyclopedia of Life
(en) Lobovalgus i Global Biodiversity Information Facility
Lobovalgus – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Bulgaria under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgaria under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Bulgaria i 2014'] | Bulgaria deltok med 22 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Bulgaria tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Bulgaria deltok med 22 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Bulgaria tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Bulgaria deltok med 22 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estland_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Estland under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Estland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Estland i 2014'] | Estland deltok med 26 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Estland tok to medaljer under mesterskapet.
| Estland deltok med 26 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Estland tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Estland deltok med 26 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,288 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paracobitis | 2023-02-04 | Paracobitis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pieter Bleeker', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1863', 'Kategori:Nemacheilidae', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Paracobitis er en slekt av ferskvannsfisker.
De er ganske store til å være smerlinger og kan bli over 28 cm lange. Kroppen smalner av bakover, og mellom ryggfinnen og halefinnen er det en markert kam uten finnestråler. Det er ingen tydelig kjønnsdimorfisme. Slekten er utbredt i Vest-Asia fra østlige Tyrkia i vest til Amu-Darja og Helmand i øst.
| Paracobitis er en slekt av ferskvannsfisker.
De er ganske store til å være smerlinger og kan bli over 28 cm lange. Kroppen smalner av bakover, og mellom ryggfinnen og halefinnen er det en markert kam uten finnestråler. Det er ingen tydelig kjønnsdimorfisme. Slekten er utbredt i Vest-Asia fra østlige Tyrkia i vest til Amu-Darja og Helmand i øst.
== Kilder ==
«Paracobitis». FishBase. Besøkt 15. september 2014.
Bănărescu, P. og T.T. Nalbant (1995). «A generical classification of Nemacheilinae with description of two new genera (Teleostei: Cypriniformes: Cobitidae)» (PDF). Travaux du Museum d’histoire naturelle ‘Grigore Antipa’. 35: 429–496. ISSN 1223-2254. Arkivert fra originalen (PDF) 8. september 2014. Besøkt 15. september 2014.
Coad, B.W. «Paracobitis». Freshwater Fishes of Iran. Besøkt 15. september 2014.
Esmaeili, H.R. m.fl. (2014). «Paracobitis atrakensis, a new species of crested loach from northeastern Iran (Teleostei: Nemacheilidae)» (PDF). Ichthyological Exploration of Freshwaters. 25 (3): 237–242. ISSN 0936-9902.
Freyhof, J. m.fl. (2014). «Review of the crested loaches of the genus Paracobitis from Iran and Iraq with the description of four new species (Teleostei: Nemacheilidae)». Ichthyological Exploration of Freshwaters. 25 (1): 11–38. ISSN 0936-9902.
Kottelat, M. (2012). «Conspectus cobitidum: an inventory of the loaches of the world (Teleostei: Cypriniformes: Cobitoidei)» (PDF). The Raffles Bulletin of Zoology. Supplement No. 26: 1–199. ISSN 0217-2445. Arkivert fra originalen (PDF) 11. februar 2013.
Mousavi-Sabet, H. m.fl. (2015). «Paracobitis hircanica, a new crested loach from the southern Caspian Sea basin (Teleostei: Nemacheilidae)» (PDF). Ichthyological Exploration of Freshwaters. 25 (4): 339–346. ISSN 0936-9902.
Mousavi-Sabet, H. m.fl. (2019). «Paracobitis abrishamchiani, a new crested loach from the southern Caspian Sea basin (Teleostei: Nemacheilidae)». Zootaxa. 4545 (3): 375–388. ISSN 1175-5334. PMID 30790906. doi:10.11646/zootaxa.4545.3.3.
Prokofiev, A.M. (2009). «Problems of the classification and phylogeny of Nemacheiline loaches of the group lacking the preethmoid I (Cypriniformes: Balitoridae: Nemacheilinae)». Journal of Ichthyology. 49 (10): 874–898. ISSN 1555-6425. doi:10.1134/S0032945209100051.
== Eksterne lenker ==
(en) Paracobitis – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Paracobitis i Encyclopedia of Life
(en) Paracobitis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Paracobitis hos ITIS
(en) Paracobitis hos NCBI
(en) Kategori:Paracobitis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Paracobitis – detaljert informasjon på Wikispecies | * Paracobitis abrishamchiani | 191,289 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oedipovalgus | 2023-02-04 | Oedipovalgus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1897', 'Kategori:Gullbasser', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Oedipovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
| Oedipovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
== Levevis ==
Larven utvikler seg i morken ved. De voksne billene kan finnes på blomster, ofte flere sammen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i tropisk Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilie Cetoniinae Mulsant, 1842
Stamme Valgini Mulsant, 1842
slekten Oedipovalgus Kolbe, 1897
Oedipovalgus burgeoni Bourgoin, 1921
Oedipovalgus fulvus Kolbe, 1897
Oedipovalgus nigrescens Kolbe, 1897
Oedipovalgus oedipus (Gerstäcker, 1882)
== Eksterne lenker ==
(en) Oedipovalgus i Encyclopedia of Life
(en) Oedipovalgus i Global Biodiversity Information Facility
Oedipovalgus – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finland_under_EM_i_friidrett_2014 | 2023-02-04 | Finland under EM i friidrett 2014 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2014', 'Kategori:Sport i Finland i 2014'] | Finland deltok med 36 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Finland tok to medaljer under mesterskapet.
| Finland deltok med 36 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. august 2014 i Zürich. Finland tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Resultater ==
=== Menn ===
==== Løpe- og landeveisøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
=== Kvinner ===
==== Baneløper ====
==== Tekniske øvelser ====
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Finland deltok med 36 utøvere under EM i friidrett 2014 som ble arrangert 12.–17. | 191,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_L%C3%B8ken | 2023-02-04 | Alexander Løken | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske barnebokforfattere'] | Alexander Løken (født 16. mai 1982) er en norsk forfatter, oppvokst og bosatt i Asker. Han er utdannet Art director fra Westerdals School of Communication, og har jobbet som tegneserieskaper, skribent og frilans illustratør.
Han debuterte med barneboken Trollskallen (Cappelen Damm) i 2014, en fantasyroman med handling fra Østerdalen i 1887. Trollskallen ble nominert til Arks barnebokpris, Kulturdepartementets Debutantpris og Bokslukerprisen 2014/15 til Foreningen !les. Den vant også Bokslukerprisen 2014/15. Løken har siden mars 2021 vært leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere.
| Alexander Løken (født 16. mai 1982) er en norsk forfatter, oppvokst og bosatt i Asker. Han er utdannet Art director fra Westerdals School of Communication, og har jobbet som tegneserieskaper, skribent og frilans illustratør.
Han debuterte med barneboken Trollskallen (Cappelen Damm) i 2014, en fantasyroman med handling fra Østerdalen i 1887. Trollskallen ble nominert til Arks barnebokpris, Kulturdepartementets Debutantpris og Bokslukerprisen 2014/15 til Foreningen !les. Den vant også Bokslukerprisen 2014/15. Løken har siden mars 2021 vært leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere.
== Bibliografi ==
Trollskallen – barnebok, Cappelen Damm (2014)
Ormeegget – barnebok, Cappelen Damm (2015)
Ulvehammeren – barnebok, Cappelen Damm (2016)
De døde ser deg – ungdomsroman, Cappelen Damm (2017)
Heksenatten – ungdomsroman, Cappelen Damm (2018)
Victoria Vargmo og Jerntrollet – barnebok, Cappelen Damm (2019)
Blüchers hemmelighet – barnebok, Cappelen Damm (2022)
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Alexander Løken i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
Alexander Løken hos Cappelen Damm | Alexander Løken (født 16. mai 1982) er en norsk forfatter, oppvokst og bosatt i Asker. | 191,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikkel_Bogh | 2023-02-04 | Mikkel Bogh | ['Kategori:Alumni fra Københavns Universitet', 'Kategori:Ansatte ved Det Kongelige Danske Kunstakademi', 'Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Danske kunsthistorikere', 'Kategori:Danske museumsfolk', 'Kategori:Danske sakprosaforfattere', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mottakere av N.L. Høyenmedaljen', 'Kategori:Museumsdirektører', 'Kategori:Personer fra Rudersdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Mikkel Bogh (født 17. desember 1963) er en dansk kunsthistoriker og sakprosaforfatter. Fra 1. mai 2014 er han direktør for Statens Museum for Kunst. Han kom da fra stillingen som rektor ved Det Kongelige Danske Kunstakademis Billedkunstskoler.
Han er utdannet kunsthistoriker ved Københavns Universitet, tidligere ansatt som lektor ved Moderne Kultur, Københavns Universitet. Han har publisert en rekke artikler og katalogtekster om dansk og internasjonal
samtidskunst og eldre kunst. Siden slutten av 1980-tallet har han virket som underviser, kunstkritiker, kurator og forsker.
I 2011 mottok han N.L. Høyen-medaljen og samme år ble han Ridder av Dannebrog.
| Mikkel Bogh (født 17. desember 1963) er en dansk kunsthistoriker og sakprosaforfatter. Fra 1. mai 2014 er han direktør for Statens Museum for Kunst. Han kom da fra stillingen som rektor ved Det Kongelige Danske Kunstakademis Billedkunstskoler.
Han er utdannet kunsthistoriker ved Københavns Universitet, tidligere ansatt som lektor ved Moderne Kultur, Københavns Universitet. Han har publisert en rekke artikler og katalogtekster om dansk og internasjonal
samtidskunst og eldre kunst. Siden slutten av 1980-tallet har han virket som underviser, kunstkritiker, kurator og forsker.
I 2011 mottok han N.L. Høyen-medaljen og samme år ble han Ridder av Dannebrog.
== Bibliografi – utvalg ==
Bertel Thorvaldsen, København 1997, Fogtdal Forlag, ISBN 87-7248-531-0
Med Magnus Thorø Clausen, Carsten Thau og Rikke Warming: Ib Braase, Borgen 2005.
Det usete billede, Aschehoug 2006.
Med Anders Troelsen og Anne Ring Petersen: Thomas Bang. Apparatur til en ustabil verden, Ny Carlsberg Glyptotek 2009.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Mikkel Bogh på Twitter | Mikkel Bogh (født 17. desember 1963) er en dansk kunsthistoriker og sakprosaforfatter. | 191,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valgoides | 2023-02-04 | Valgoides | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1899', 'Kategori:Gullbasser', 'Kategori:Madagaskars endemiske fauna', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Valgoides er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
| Valgoides er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
== Levevis ==
Larven utvikler seg i morken ved. De voksne billene kan finnes på blomster, ofte flere sammen.
== Utbredelse ==
Slekten lever på Madagaskar.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilie Cetoniinae Mulsant, 1842
Stamme Valgini Mulsant, 1842
slekten Valgoides Fairmaire, 1899
Valgoides albolineatus (Waterhouse, 1879)
Valgoides perrieri Fairmaire, 1899
== Eksterne lenker ==
(en) Valgoides i Encyclopedia of Life
(en) Valgoides i Global Biodiversity Information Facility
Valgoides – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,294 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charitovalgus | 2023-02-04 | Charitovalgus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Gullbasser', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Charitovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
| Charitovalgus er en slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
== Utseende ==
Små, svarte gullbasser. Som vanlig for Valgini er pronotum avrundet og mye smalere enn dekkvingene, som ikke dekker de bakerste bakkroppsleddene og har tegninger av lyse skjell.
== Levevis ==
Larven utvikler seg i morken ved. De voksne billene kan finnes på blomster, ofte flere sammen.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sørøst-Asia fra Burma i vest til Ny-Guinea i øst, mot nord til Japan.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilie Cetoniinae Mulsant, 1842
Stamme Valgini Mulsant, 1842
slekten Charitovalgus Kolbe, 1904
Charitovalgus andamanicus Kolbe, 1904
Charitovalgus bufo Arrow, 1944
Charitovalgus croesus Arrow, 1944
Charitovalgus doriae (Gestro, 1891)
Charitovalgus formosanus Sawada, 1939
Charitovalgus keysseri Hauser, 1904
Charitovalgus laetus Arrow, 1913
Charitovalgus longulus (Gestro, 1891)
Charitovalgus pulcher (Kraatz, 1883)
Charitovalgus scorpio Arrow, 1944
Charitovalgus vermeulenae Krikken, 1987
== Eksterne lenker ==
Bilde av Charitovalgus laetus fra Japan
(en) Charitovalgus i Encyclopedia of Life
(en) Charitovalgus i Global Biodiversity Information Facility
Charitovalgus – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,295 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dasyvalgus | 2023-02-04 | Dasyvalgus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1904', 'Kategori:Gullbasser', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dasyvalgus er en artsrik slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
| Dasyvalgus er en artsrik slekt av biller som hører til underfamilien gullbasser (Cetoniinae). Disse billene har larver i død ved eller humus, de voksne finnes ofte på blomster.
== Utseende ==
Små, brunlige gullbasser med tegninger av lyse skjell. Som vanlig for Valginae er pronotum mye smalere enn dekkvingene, som ikke dekker hele bakkroppen.
Hos denne slekten er pronotum gjerne bare så vidt over halvparten så bredt som dekkvingene.
== Levevis ==
Larven utvikler seg i morken ved. De voksne billene kan finnes på blomster, ofte flere sammen.
== Utbredelse ==
Slekten er hovedsakelig utbredt i Sørøst-Asia, men forekommer også med én art i Mexico.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilie Cetoniinae Mulsant, 1842
Stamme Valgini Mulsant, 1842
slekten Dasyvalgus Kolbe, 1904
Underslekten Dasyvalgus (i snever forstand)
Dasyvalgus addendus (Walker, 1859)
Dasyvalgus angusticollis (Waterhouse, 1875)
Dasyvalgus annamensis Miyake, 1993
Dasyvalgus beccarii (Gestro, 1891)
Dasyvalgus becvariensis Ricchiardi, 2015
Dasyvalgus benesi Ricchiardi, 2015
Dasyvalgus biplagiatus Moser, 1915
Dasyvalgus bipustulatus Moser, 1904
Dasyvalgus bonifacyi Paulian, 1961
Dasyvalgus cambodjensis Paulian, 1961
Dasyvalgus carbonarius Arrow, 1910
Dasyvalgus castaneodorsalis Miyake, 1993
Dasyvalgus coriaceus Arrow, 1944
Dasyvalgus corporaali Moser
Dasyvalgus cruciatus Moser, 1908
Dasyvalgus dalatinus Miyake, 1993
Dasyvalgus decamaculatus Miyake, 1993
Dasyvalgus dohrni Kolbe, 1904
Dasyvalgus eucharis Kolbe, 1904
Dasyvalgus flavicauda Miyake, Yamaguchi & Aoki, 2002
Dasyvalgus flavomaculatus Miyake & Yamaya, 1993
Dasyvalgus formosanus Moser, 1915
Dasyvalgus fraterculus Moser, 1904
Dasyvalgus frenzeli Ricchiardi, 2013
Dasyvalgus fulvicauda Arrow, 1910
Dasyvalgus gilleti Moser, 1906
Dasyvalgus grandis Pic, 1928
Dasyvalgus hauseri Ricchiardi, 2013
Dasyvalgus hystrix Arrow, 1910
Dasyvalgus ichangicus Moser, 1915
Dasyvalgus infuscatus Kolbe, 1904
Dasyvalgus inouei Sawada, 1939
Dasyvalgus insularis Arrow, 1910
Dasyvalgus javus Ricchiardi, 2013
Dasyvalgus jordansi Endrödi, 1952
Dasyvalgus kanarensis Arrow, 1910
Dasyvalgus latigantei (Fairmaire, 1888)
Dasyvalgus lightbrowni Ricchiardi, 2015
Dasyvalgus luctuosus (Gestro, 1891)
Dasyvalgus luteofasciatus Paulian, 1961
Dasyvalgus luzonicus
Dasyvalgus macacus Miyake, 1993
Dasyvalgus makiharai Miyake, 1985
Dasyvalgus malayensis Ricchiardi, 2013
Dasyvalgus mexicanus (Cazier, 1937)
Dasyvalgus militaris Arrow, 1910
Dasyvalgus mimus (Kolbe, 1904)
Dasyvalgus minahasanus (Miyake, 1989)
Dasyvalgus mindanaonensis Ricchiardi, 1996
Dasyvalgus minimus Arrow, 1910
Dasyvalgus minutus Ricchiardi, 2015
Dasyvalgus miyakei Ricchiardi, 1995
Dasyvalgus monachus Kolbe, 1904
Dasyvalgus montivagus Moser, 1915
Dasyvalgus motuoensis Ricchiardi, 2015
Dasyvalgus multicus Miyake, 1993
Dasyvalgus nagaii Ricchiardi, 1995
Dasyvalgus niger (Kraatz, 1883)
Dasyvalgus nigerrimus Moser, 1904
Dasyvalgus nigritus Moser, 1914
Dasyvalgus nigrofasciculatus Moser, 1906
Dasyvalgus nigromaculatus Moser, 1908
Dasyvalgus nudis Miyake, 1994
Dasyvalgus obscurus Moser, 1921
Dasyvalgus obsoletus Moser, 1917
Dasyvalgus occidentalis (Arrow, 1910)
Dasyvalgus ochii Miyake, 1989
Dasyvalgus ovicollis Arrow, 1910
Dasyvalgus palawanus Ricchiardi, 1996
Dasyvalgus panaonus Moser, 1916
Dasyvalgus paratomentatus Ricchiardi, 2015
Dasyvalgus penicillatus (Blanchard, 1850)
Dasyvalgus philippinus Ricchiardi, 1996
Dasyvalgus piceus Moser, 1904
Dasyvalgus plebejus Moser, 1908
Dasyvalgus podicalis (Blanchard, 1850)
Dasyvalgus poilaneorum Paulian, 1961
Dasyvalgus polychrous
Dasyvalgus proximus Ricchiardi, 1994
Dasyvalgus pubicollis Pic, 1928
Dasyvalgus pulchellus Moser, 1915
Dasyvalgus pusillum Ricchiardi, 2015
Dasyvalgus pusio (Kolbe, 1904)
Dasyvalgus pygidialis Moser, 1904
Dasyvalgus pyrrhopygus (Kraatz, 1883)
Dasyvalgus quadripustulatus Moser, 1908
Dasyvalgus rollei Kolbe, 1904
Dasyvalgus rubrothoracicus Miyake, 1993
Dasyvalgus ruficauda Arrow, 1944
Dasyvalgus rufipennis Arrow, 1944
Dasyvalgus rufipes Ricchiardi, 2015
Dasyvalgus rugosus Ricchiardi, 2013
Dasyvalgus sabahi Ricchiardi, 2013
Dasyvalgus sabatinellii Ricchiardi, 1994
Dasyvalgus samariensis Ricchiardi, 1996
Dasyvalgus sarawakensis Moser, 1911
Dasyvalgus sauteri Ricchiardi, 1998
Dasyvalgus schulzei Ricchiardi, 1998
Dasyvalgus sebastiani
Dasyvalgus sellatus (Kraatz, 1883)
Dasyvalgus seriesquamosus Moser, 1908
Dasyvalgus setipygus Moser, 1917
Dasyvalgus shimomurai Kobayashi, 1994
Dasyvalgus similis Moser, 1908
Dasyvalgus sommershofi Endrödi, 1952
Dasyvalgus spineus Miyake & Yamaya, 1993
Dasyvalgus stictopygus (Gestro, 1891)
Dasyvalgus striatipennis Moser, 1904
Dasyvalgus subglaber Paulian, 1961
Dasyvalgus submontanus Ricchiardi, 1994
Dasyvalgus subnitidus (Kolbe, 1904)
Dasyvalgus taiwanus
Dasyvalgus taoi Miyake, 1989
Dasyvalgus tessellatus Arrow, 1944
Dasyvalgus testaceus (Kraatz, 1896)
Dasyvalgus tigrinus Moser, 1906
Dasyvalgus tomentatus Ricchiardi, 2015
Dasyvalgus trisinuatus (Gestro, 1891)
Dasyvalgus tristis (Gestro, 1891)
Dasyvalgus trusmadii Ricchiardi, 2013
Dasyvalgus tuberculatus (Lewis, 1887)
Dasyvalgus udei Kolbe, 1904
Dasyvalgus variegatus Moser, 1915
Dasyvalgus varius Ricchiardi, 2015
Dasyvalgus vethi (Ritsema, 1879)
Dasyvalgus viduatus Arrow, 1910
Dasyvalgus wadai Miyake, 1985
Dasyvalgus waterstradti (Kolbe, 1904)
Dasyvalgus xanthurus Paulian, 1961
Dasyvalgus yonakuniensis (Sawada, 1941)
Dasyvalgus yoshikazui Ricchiardi, 2013
Underslekten Spilovalgus Kolbe, 1904
Dasyvalgus biguttatus Moser, 1904
Dasyvalgus bimaculatus (Kraatz, 1896)
Dasyvalgus inarcuatus Ricchiardi, 1995
Dasyvalgus modiglianii (Gestro, 1889)
== Kilder ==
Generic Guide to New World Scarab Beetles - Dasyvalgus mexicanus
== Eksterne lenker ==
Bilde av Dasyvalgus bituberculatus
(en) Dasyvalgus i Encyclopedia of Life
(en) Dasyvalgus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Dasyvalgus hos NCBI
Dasyvalgus – detaljert informasjon på Wikispecies | * | 191,296 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dee_(Aberdeenshire) | 2023-02-04 | Dee (Aberdeenshire) | ['Kategori:Aberdeenshire', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Skottland', 'Kategori:National Scenic Area', 'Kategori:Nedbørfelt til Nordsjøen', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Dee kan være navnet på flere elver i StorbritanniaDee (skotsk-gælisk: Uisge Dhè) er en elv i Skottland som renner gjennom regionen Aberdeenshire. Den har sin kilde i fjellkjeden Cairngorms og renner ut i Nordsjøen i byen Aberdeen.
Området langs elven blir kalt Strathdee, Deeside eller «Royal Deeside» i området mellom Braemar og Banchory da dronning Victoria av Storbritannia var svært glad i dette området og bygget Balmoral Castle der. Navnet Dee er svært gammelt og er nevnt i skrifter så tidlig som i det andre århundre etter Kristus i arbeider av geografen Klaudios Ptolemaios fra Alexandria, og omtalte denne som Δηοῦα (=Deva), i betydningen 'guddom', noe som antyder at elven kan ha hatt en gudommelig status for de tidligere innbyggerne i området.
| Dee kan være navnet på flere elver i StorbritanniaDee (skotsk-gælisk: Uisge Dhè) er en elv i Skottland som renner gjennom regionen Aberdeenshire. Den har sin kilde i fjellkjeden Cairngorms og renner ut i Nordsjøen i byen Aberdeen.
Området langs elven blir kalt Strathdee, Deeside eller «Royal Deeside» i området mellom Braemar og Banchory da dronning Victoria av Storbritannia var svært glad i dette området og bygget Balmoral Castle der. Navnet Dee er svært gammelt og er nevnt i skrifter så tidlig som i det andre århundre etter Kristus i arbeider av geografen Klaudios Ptolemaios fra Alexandria, og omtalte denne som Δηοῦα (=Deva), i betydningen 'guddom', noe som antyder at elven kan ha hatt en gudommelig status for de tidligere innbyggerne i området.
== Løp ==
Dee har sitt utspring på fjellet Braeriach i Cairngorms, fra en høyde av 1 220 moh.Dette er det høyeste utgangspunktet for en av de viktigste av elvene på De britiske øyer. Elven stammer fra en rekke dammer og mindre vann i et område kalt Wells of Dee. Den renner så over høydedraget til strykene kalt Falls of Dee og renner inn i det såkalte An Garbh Choire. Elven får der tilførsel fra sideelver kalt Pools of Dee i passet Lairig Ghru, og renner deretter sørover ned Lairig Ghru mellom Ben Macdhui og Cairn Toul. Videre i fossefallet Chest of Dee på vei til White Bridge hvor den slutter seg sammen med Geldie Burn.
Den passerer deretter gjennom det 300 meter lange naturlige gjelet kalt Linn of Dee.
Den passerer deretter gjennom området kalt Strathdee eller Deeside (skotsk-gælisk Srath Dhè), og elven passerer Braemar, Balmoral Castle, Ballater, Dinnet, Aboyne og Banchory før den når sjøen i Aberdeen. Ved Ballater får den tilførsel fra to elver, Gairn som kommer fra nord, og Muick, som kommer fra Loch Muick fra sør. Elven er innenfor Cairngorms nasjonalpark fram til den når Dinnett.
== Utløp ==
Elven møter tidevannet rett ovenfor Bridge of Dee i Aberdeen, bygget rundt 1720, og som tar hovedveien A90 sørover fra Aberdeen. Før elven renner ut i Nordsjøen passerer den gjennom Aberdeens havneområder som er et viktig senter for oljeindustrien i Nordsjøen. I 1872 ble det bygget en kunstig kanal for å rette ut elven utløp i sjøen.
== Dyre- og planteliv ==
Mye av den skotske barskogen ligger innenfor Dees område, og dette inneholder også sjeldne eksempler på bartrær som furu, samt bjerk og heilandskap med tilhørende vegetasjjon og dyreliv. I dalbunnen er det or og en rekke typer løvtrær, samt gressland. Av vanlig dyreliv, er det otere, vånder og ferskvannsmuslinger.
Dee er en populær lakseelv, og har en blanding av ulike kulper og dammer, adskilt av raske stryk. I 1995 ble det beregnet at laksefisket i elven bidro med mellom £5 og £6 millioner pund årlig til økonomien i Grampian området.
== Royal Deeside ==
Området mellom Braemar og Ballater er også kjent som Royal Deeside, en bruk som blir oppmuntret av turistindustrien. Siden dronning Victorias tid har den britiske kongefamilien tilbrakt somrene på Balmoral Castle. Hvert år har de vært tilstede på høylandslekene i Braemar og andre lokale arrangementer. Birkhall ble tidligere eid av dronninigmoren, men er nå favorittstedet til prins Charles.
== Galleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Nettside for venneforening: River Dee Catchment Partnership
Panorama over Linn of Dee (QuickTime nødvendig)
Om Royal Deeside på nettsiden til Banchory Gateway
Banchorys nettside
Bilder fra Tullich, Ballater & Crathie, Royal Deeside
Turiostinformasjon for Royal Deeside og Cairngorms
Royal Deeside i Cairngorms Park - Informasjon
Bilder fra Royal Deeside | Dee (skotsk-gælisk: Uisge Dhè) er en elv i Skottland som renner gjennom regionen Aberdeenshire. Den har sin kilde i fjellkjeden Cairngorms og renner ut i Nordsjøen i byen Aberdeen. | 191,297 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sprint-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_1983 | 2023-02-04 | Sprint-NM på skøyter junior 1983 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1983', 'Kategori:Norgesmesterskap i 1983', 'Kategori:Sport i Kongsberg', 'Kategori:Sportsarrangementer i Buskerud', 'Kategori:Sprint-NM på skøyter junior'] | Sprint-NM på skøyter junior 1983 ble avholdt på Kongsberg idrettspark i Kongsberg 22. og 23. januar 1983.Teknisk arrangør var Kongsberg Idrettsforening.
Juniornorgesmestere i sprint ble Tanja Torbergsen, Ishavsbyen SK for damene. Øyvind Høvde, Verdal IL for herrer yngre junior og Bjørn Petlund, Hamar IL for herrer eldre junior.
| Sprint-NM på skøyter junior 1983 ble avholdt på Kongsberg idrettspark i Kongsberg 22. og 23. januar 1983.Teknisk arrangør var Kongsberg Idrettsforening.
Juniornorgesmestere i sprint ble Tanja Torbergsen, Ishavsbyen SK for damene. Øyvind Høvde, Verdal IL for herrer yngre junior og Bjørn Petlund, Hamar IL for herrer eldre junior.
== Sammenlagt damer junior ==
== Sammenlagt herrer eldre junior ==
== Sammenlagt herrer yngre junior ==
== Kilder ==
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Sprint». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 178. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 15. september 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Sprint». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 139. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 15. september 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Sprint-NM på skøyter junior 1983, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Sprint-NM på skøyter junior 1983, Junior menn (både eldre og yngre) – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. | | bilde = | 191,298 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Canthidium | 2023-02-04 | Canthidium | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1847', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Canthidium er en artsrik slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Artene, som lever av kumøkk, kan minne om små neshornbiller, men er mindre, mer tettbygd og hvelvet, og dekkvingene har tydelige lengdestriper.
| Canthidium er en artsrik slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Artene, som lever av kumøkk, kan minne om små neshornbiller, men er mindre, mer tettbygd og hvelvet, og dekkvingene har tydelige lengdestriper.
== Utseende ==
Små til middelsstore (ofte bare 4 mm lange), hvelvede, blanke skarabider, vanligvis svarte, ofte med metallisk glans. De har ikke påfallende horn eller knøler på hodet. Pronotum kan være rødt eller oransje. Dekkvingene har tydelige lengdestriper.
== Levevis ==
Disse billene finnes helst i tilknytning til gjødsel. Den graver dype sjakter under en kuruke og graver ned store mengder møkk som de legger egg på. Hannen graver gangene, hunnen arbeider møkka til glatte kuler som hun legger egg på. Hun passer disse i rundt fire måneder mens larvene utvikler seg. De voksne billene ses helst vår og høst.
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika.
== Systematisk plassering ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Coprini
Slekten Canthidium Erichson, 1847
Canthidium abbreviatum
Canthidium alvarezi
Canthidium andersoni
Canthidium angulicolle
Canthidium angusticeps
Canthidium annagabrielae
Canthidium ardens
Canthidium aterrimum
Canthidium atomarium
Canthidium atramentarium
Canthidium atricolle
Canthidium aurichalceum
Canthidium auricolle
Canthidium aurifex
Canthidium barbacenicum
Canthidium basale
Canthidium basipunctatum
Canthidium batesi
Canthidium bicolor
Canthidium bituberifrons
Canthidium bokermanni
Canthidium bovinum
Canthidium breve
Canthidium caesareum
Canthidium calidum
Canthidium cavifrons
Canthidium centrale
Canthidium cereum
Canthidium chabanaudi
Canthidium chrysis
Canthidium clypeale
Canthidium coerulescens
Canthidium cognatum
Canthidium collare
Canthidium convexifrons
Canthidium cupreum
Canthidium darwini
Canthidium decoratum
Canthidium delgadoi
Canthidium deplanatum
Canthidium depressum
Canthidium deyrollei
Canthidium discolor
Canthidium discopygidiale
Canthidium dispar
Canthidium dohrni
Canthidium elegantulum
Canthidium emoryi
Canthidium epistomale
Canthidium erythropterum
Canthidium escalerai
Canthidium euchalceum
Canthidium excisipes
Canthidium femoratum
Canthidium flabellatum
Canthidium flavicorne
Canthidium flavipes
Canthidium flavum
Canthidium foveolatum
Canthidium funebre
Canthidium gemmingeri
Canthidium gerstaeckeri
Canthidium gigas
Canthidium glabricolle
Canthidium globulum
Canthidium gracilipes
Canthidium granuliferum
Canthidium guanacaste
Canthidium guyanense
Canthidium haagi
Canthidium haroldi
Canthidium hespenheidei
Canthidium histrio
Canthidium howdeni
Canthidium humerale
Canthidium hyla
Canthidium hypocrita
Canthidium imperiale
Canthidium impressum
Canthidium inerme
Canthidium inoptatum
Canthidium kelleri
Canthidium kiesenwetteri
Canthidium kirschi
Canthidium korschefskyi
Canthidium kraatzi
Canthidium laetum
Canthidium laevigatum
Canthidium latipleurum
Canthidium latum
Canthidium lebasi
Canthidium lentum
Canthidium leucopterum
Canthidium lucidum
Canthidium luteum
Canthidium macclevei
Canthidium macroculare
Canthidium magnum
Canthidium manni
Canthidium margaritae
Canthidium marianelae
Canthidium marielae
Canthidium marseuli
Canthidium melanocephalum
Canthidium metallicum
Canthidium minimum
Canthidium miscellum
Canthidium moestum
Canthidium monoceros
Canthidium moroni
Canthidium multipunctatum
Canthidium muticum
Canthidium nanum
Canthidium nigritum
Canthidium nitidum
Canthidium nobile
Canthidium obscurum
Canthidium onitoides
Canthidium onthophagoides
Canthidium opacum
Canthidium pallidoalatum
Canthidium paranum
Canthidium parvulum
Canthidium perceptibile
Canthidium persplendens
Canthidium picipes
Canthidium pinotoides
Canthidium planovultum
Canthidium prasinum
Canthidium priscillae
Canthidium pseudaurifex
Canthidium pseudoperceptibile
Canthidium pseudopuncticolle
Canthidium pullus
Canthidium punctatostriatum
Canthidium puncticeps
Canthidium puncticolle
Canthidium quadridens
Canthidium refulgens
Canthidium riverai
Canthidium ruficolle
Canthidium rufinum
Canthidium rufipes
Canthidium rutilum
Canthidium seladon
Canthidium semicupreum
Canthidium sladeni
Canthidium smithi
Canthidium splendidum
Canthidium stahli
Canthidium steinheili
Canthidium subdopuncticolle
Canthidium sulcatum
Canthidium sulcicolle
Canthidium taurinum
Canthidium tenebrosum
Canthidium thalassinum
Canthidium titschacki
Canthidium tricolor
Canthidium trinodosum
Canthidium tuberifrons
Canthidium variolosum
Canthidium versicolor
Canthidium vespertinum
Canthidium violaceipenne
Canthidium viride
Canthidium viridicolle
Canthidium viridiobscurum
Canthidium volxemi
== Eksterne lenker ==
Natural History Museum - Canthidium darwini
Bilder av Canthidium nr. deyrollei
(en) Canthidium i Encyclopedia of Life
(en) Canthidium i Global Biodiversity Information Facility
(en) Canthidium hos ITIS
(en) Canthidium hos NCBI
(en) Kategori:Canthidium – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Canthidium – detaljert informasjon på Wikispecies | Canthidium er en artsrik slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). Artene, som lever av kumøkk, kan minne om små neshornbiller, men er mindre, mer tettbygd og hvelvet, og dekkvingene har tydelige lengdestriper. | 191,299 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.