url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Sverige_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Sverige under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962', 'Kategori:Sport i Sverige i 1962', 'Kategori:Sverige under EM i friidrett'] | Sverige deltok med 18 utøvere i EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Sverige tok to medaljer i mesterskapet.
| Sverige deltok med 18 utøvere i EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Sverige tok to medaljer i mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Sverige deltok med 18 utøvere i EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 191,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norge_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Norge under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962', 'Kategori:Norge under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Norge i 1962'] | Norge deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Norge tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Norge deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Norge tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Resultater (ufullstendig) ==
=== Menn ===
Bane- og landeveisøvelser
== Referanser == | Norge deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 191,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankrike_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Frankrike under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:Frankrike under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962', 'Kategori:Sport i Frankrike i 1962'] | Frankrike deltok med 42 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Frankrike tok fire medaljer under mesterskapet.
| Frankrike deltok med 42 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Frankrike tok fire medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Frankrike deltok med 42 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 191,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_1934 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 1934 | ['Kategori:1930-årene i Hellas', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1934'] | Hellas deltok med to utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Hellas tok én medalje under mesterskapet.
| Hellas deltok med to utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Hellas tok én medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Hellas deltok med to utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. | 191,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:1930-årene i Hellas', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938'] | Hellas deltok med fem utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Hellas deltok med fem utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Hellas deltok med fem utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_1946 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 1946 | ['Kategori:1940-årene i Hellas', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1946'] | Hellas deltok med fem utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Hellas deltok med fem utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. august 1946 i Oslo. Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Hellas deltok med fem utøvere under EM i friidrett 1946 som ble arrangert 22.–25. | 191,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oxynoemacheilus_longipinnis | 2023-02-04 | Oxynoemacheilus longipinnis | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 2005', 'Kategori:Oxynoemacheilus', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Oxynoemacheilus longipinnis er en fiskeart.
Denne smerlingen er flattrykt fra sidene. Hodet er stort med små øyne og munn. Sidelinjen er fullstendig. De parede finnene er svært lange, ryggfinnen er lang og halefinnen er dypt kløftet. Arten er bare kjent fra ett eksemplar som hadde en standardlengde på 36 mm.
Typeeksemplaret ble funnet i elva Meymeh i vestlige Iran. Denne elva rant tidligere til Tigris. Arten ble beskrevet som den første i slekten Ilamnemacheilus. En ubeskrevet art fra Orontes i Syria kan være den nærmeste slektningen. Freyhof et al. flyttet i 2016 arten til Oxynoemacheilus.
| Oxynoemacheilus longipinnis er en fiskeart.
Denne smerlingen er flattrykt fra sidene. Hodet er stort med små øyne og munn. Sidelinjen er fullstendig. De parede finnene er svært lange, ryggfinnen er lang og halefinnen er dypt kløftet. Arten er bare kjent fra ett eksemplar som hadde en standardlengde på 36 mm.
Typeeksemplaret ble funnet i elva Meymeh i vestlige Iran. Denne elva rant tidligere til Tigris. Arten ble beskrevet som den første i slekten Ilamnemacheilus. En ubeskrevet art fra Orontes i Syria kan være den nærmeste slektningen. Freyhof et al. flyttet i 2016 arten til Oxynoemacheilus.
== Kilder ==
J. Freyhof m.fl. (2016). «Sasanidus, a new generic name for Noemacheilus kermanshahensis Bănărescu & Nalbant, with discussion of Ilamnemacheilus and Schistura (Teleostei; Nemacheilidae)». Zootaxa (4107): 65–80. ISSN 1175-5334. PMID 27394805. doi:10.11646/zootaxa.4107.1.3.
Coad, B.W. «Ilamnemacheilus». Freshwater Fishes of Iran. Besøkt 13. september 2014.
Kottelat, M. (2012). «Conspectus cobitidum: an inventory of the loaches of the world (Teleostei: Cypriniformes: Cobitoidei)» (PDF). The Raffles Bulletin of Zoology. Supplement No. 26: 1–199. ISSN 0217-2445. Arkivert fra originalen (PDF) 11. februar 2013.
== Eksterne lenker ==
(en) Ilamnemacheilus longipinnis – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Ilamnemacheilus longipinnis i Global Biodiversity Information Facility
(en) Oxynoemacheilus longipinnis - FishBase | Oxynoemacheilus longipinnis er en fiskeart. | 191,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lyshorntunnelen | 2023-02-04 | Lyshorntunnelen | ['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tunneler på E39', 'Kategori:Veitunneler i Vestland'] | Lyshorntunnelen er en 9300 meter lang toløps motorveitunnel på Europavei 39 mellom Os og Bergen. Den er landets lengste motorveitunnel. Byggestart var våren 2015. Tunnelen var ferdig sprengt sommeren 2019, og åpnet for trafikk 31. oktober 2022. Tunnelen har to løp med til sammen fire kjørefelt og har fartsgrense 100 km/t. Lyshorntunnelen er en av fire tunneler på strekningen Svegatjørn–Rådal.
| Lyshorntunnelen er en 9300 meter lang toløps motorveitunnel på Europavei 39 mellom Os og Bergen. Den er landets lengste motorveitunnel. Byggestart var våren 2015. Tunnelen var ferdig sprengt sommeren 2019, og åpnet for trafikk 31. oktober 2022. Tunnelen har to løp med til sammen fire kjørefelt og har fartsgrense 100 km/t. Lyshorntunnelen er en av fire tunneler på strekningen Svegatjørn–Rådal.
== Utbygging ==
I februar 2010 fikk Norconsult oppdraget med å prosjektere Svegatjørn–Rådal. Veidekke ble tildelt kontrakt for E39 Svegatjørn–Rådal 28. august 2015 for bygging av strekningen Svegatjørn i Os og Fanavegen i Bergen.. Kontrakten på strekningen omfatter det meste av veilengden på prosjektet E39 Svegatjørn–Rådal, og hadde en verdi på knappe 2,3 milliarder kroner.
Tunnelen hadde gjennomslag 13. mai 2019. og ble åpnet 31. oktober 2022.
== Finansiering ==
Prosjektet er finansiert av bompenger og statlige bevligninger. Den statlige delen er 60 prosent, tilsvarende 3,88 milliarder kroner. Hele veiprosjektet Svegatjørn–Rådal er anslått å koste 8,9 milliarder 2022-kroner.
=== Bompenger og bompengeopplegg ===
Det er lagt opp til etterskuddsinnkreving i automatiske bomstasjoner ved grensen mellom Os og Bergen kommuner. Det er forutsatt innkreving i begge retninger. Innkrevingen vil skje på ny E39 i Endalausmarka, på eksisterende E39 ved Bahus og på fylkesvei 2860 ved Djupvik.
Kravet om sammenheng mellom nytte og betaling er presisert i stortingsmelding 26 (2012–2013), side 93. Nytteprinsippet innebærer at de som betaler bompenger, skal ha nytte av veiprosjektet som bompengene finansierer.
Bompengetaksten er forventet å bli 35 kroner per passering for en vanlig bil. Med forutsetningene i proposisjon 134 S, er innkrevningsperioden regnet til cirka 23 år.
== Se også ==
Skogafjelltunnelen
Søråstunnelen
Råtunnelen
Liste over veitunneler i Norge
Veitunneler i Norge
Lengste veitunneler i hvert fylke
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NVDB veikart | Lyshorntunnelen er en 9300 meter lang toløps motorveitunnel på Europavei 39 mellom Os og Bergen. Den er landets lengste motorveitunnel. | 191,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Kingdom | 2023-02-04 | The Kingdom | ['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2007'] | The Kingdom er en amerikansk actionfilm fra 2007 regissert av Peter Berg. Jamie Foxx, Chris Cooper, Jennifer Garner og Jason Bateman har hovedrollene. Selv om handlingen er oppdiktet, var den inspirert av Bombingen av Khobar Towers 26. juni 1996 og angrepet mot et boligkompleks i Riyadh den 12. mai 2003. Historien følger en gruppe FBI-agenter som blir sendt for å etterforske et terrorangrep mot et boligkompleks i Saudi-Arabia hvor det bodde mange utenlandske olje-arbeidere. Filmen hadde premiere under Edinburgh International Film Festival 22. august 2007.
| The Kingdom er en amerikansk actionfilm fra 2007 regissert av Peter Berg. Jamie Foxx, Chris Cooper, Jennifer Garner og Jason Bateman har hovedrollene. Selv om handlingen er oppdiktet, var den inspirert av Bombingen av Khobar Towers 26. juni 1996 og angrepet mot et boligkompleks i Riyadh den 12. mai 2003. Historien følger en gruppe FBI-agenter som blir sendt for å etterforske et terrorangrep mot et boligkompleks i Saudi-Arabia hvor det bodde mange utenlandske olje-arbeidere. Filmen hadde premiere under Edinburgh International Film Festival 22. august 2007.
== Handling ==
Terrorister gjennomfører terroraksjon under en softball-kamp på et bolig-område for et amerikansk oljeselskap i Riyadh, Saudi-Arabia. De sprenger en bombe før de kaprer en bil og skyter mot beboerne, og en selvmordsbomber slår til. De dreper mange amerikanere og saudiarabere. Spesialagent Fran Manner (Kyle Chandler) fra FBI er utstasjonert i området og ringer sin kollega i USA, spesialagent Ronald Fleury (Jamie Foxx) og forteller om angrepet. Manner er med på å sikre åstedet når en ambulanse full av eksplosiver detonerer, agent Manner og flere andre blir drept. I FBI sitt hovedkvarteret i Washington, DC, holder agent Fleury en rask orientering om hva de vet om terroraksjonen. Under orienteringen, hvisker Fleury noen ord i til spesialagent Janet Mayes (Jennifer Garner) for å roe henne ned når hun får vite at Manner er drept.
Selv om både det amerikanske justisdepartementet og utenriksdepartementet hindrer FBI i arbeidet med å etterforske angrepet, presser Fleury den saudiarabiske ambassadøren slik at FBI får reise til Saudi-Arabia. Fleury får blant andre med seg Mayes, FBI-analytiker Adam Leavitt (Jason Bateman), og spesialagent Grant Sykes (Chris Cooper) med til Saudi-Arabia. Ved ankomst blir de møtt av oberst Faris al-Ghazi (Ashraf Barhom), sjefen for det saudiarabiske politiet. De møter general Al Abdulmalik (Mahmoud Said) fra den saudiarabiske nasjonalgarden som er ansvarlig for etterforskningen. FBI-teamet blir invitert hjem til den saudiarabiske prinsen Ahmed bin Khaled (Omar Berdouni). Fleury overtaler prinsen å sette inn oberst al-Ghazi til å lede selve etterforskningen. Med denne endringen i ledelsen, får amerikanerne lettere tilgang til selve åstedet. Mens de leter etter bevis oppdager de at den andre bomben ble detonert i en ambulanse.
Fleury får vite at broren til en av de døde terroristene hadde tilgang til politiuniformer og ambulanser. De raider et hus og dreper noen tungt bevæpnede terrorister, og de oppdager flere verdifulle ledetråder, inkludert bilder av flere vestlige ambassader i Riyadh. Kort tid senere blir Fleury og teamet hans beordret hjem til USA. På vei til flyplassen blir konvoien deres angrepet. De unngår såvidt en kollisjon med en bil full av sprengstoff. Terroristene kidnapper agent Leavitt. Fleury klarer å skade en terrorist, og al-Ghazi stopper en sivil bil for å kjøre etter terroristene. De havner i et farlig område av Riyadh. En bevæpnet mann kaster flere granater mot dem, og en voldsom skuddveksling oppstår. Inne i en bygning blir Leavitt bundet og kneblet.
al-Ghazi, Fleury og Mayes følger et blodspor, og de klarer å drepe flere væpnede menn. Mayes blir atskilt fra de andre, og finner en familie med små barn, deres mor og bestefar. Deretter går hun til en annen leilighet, hvor hun finner Leavitt og flere væpnede menn. Hun dreper flere opprørere før al-Ghazi og de andre dukker opp. Mayes gir den lille jenta en kjærlighet på pinne. Til gjengjeld gir jenta henne en liten bit farget glass, som samsvarer med de som ble funnet tidligere fra åstedet for terrorangrepet. Fleury ser er en liten sti av blod som fører til en annen leilighet. al-Ghazi finner en gammel mann, og han ser at den gamle mannen mangler de samme fingrene som den kjente terroristen Abu Hamza al-Masri, noe som bekrefter al-Ghazi sin mistanke om at mannen er en terrorist.
Abu Hamza har en tenåringsønn som skyter al-Ghazi to ganger med en pistol før Fleury dreper ham. Abu Hamza trekker frem et automatgevær og blir skutt av Haytham. Før Abu Hamza dør går et barnebarn bort til ham, og Abu Hamza hvisker noe til barnet. Hjemme hos al-Ghazi møter Fleury og Haytham familien hans. Fleury trøster sønnen til al-Ghazi på samme måte som han tidligere i filmen trøstet spesialagent Manners sønn. Fleury og teamet hans reiser tilbake til USA, hvor de blir berømmet av FBI-direktøren (Richard Jenkins) for deres fremragende arbeid. Leavitt spør Fleury hva han hvisket til Mayes i begynnelsen av filmen for å roe henne ned. Scenen kuttes til Abu Hamzas datter som spør sin egen sønn hva hans bestefar hvisket før han døde. Barnebarnet forteller moren: «Frykt dem ikke, barnet mitt. Vi kommer til å drepe dem alle," Deretter kutter scenen tilbake til Fleury som sa til Mayes at de skulle finne de skyldige. Noe som tyder på at dette er en ond sirkel som aldri kommer til å ta slutt.
== Rolleliste ==
Jamie Foxx som spesialagent Ronald Fleury.
Chris Cooper som spesialagent Grant Sykes.
Jennifer Garner som spesialagent Janet Mayes.
Jason Bateman som spesialagent Adam Leavitt.
Ashraf Barhom som oberst Faris Al-Ghaz
Ali Suliman som sersjant Haytham, saudiarabisk politimann.
Richard Jenkins som FBI-direktør
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Kingdom på Internet Movie Database
(no) The Kingdom hos Filmfront
(sv) The Kingdom i Svensk Filmdatabas
(da) The Kingdom i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Kingdom på Allociné
(nl) The Kingdom på MovieMeter
(en) The Kingdom på AllMovie
(en) The Kingdom på Turner Classic Movies
(en) The Kingdom på Rotten Tomatoes
(en) The Kingdom på Metacritic | USA | 191,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Draconectes_narinosus | 2023-02-04 | Draconectes narinosus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet av Maurice Kottelat', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 2012', 'Kategori:Hulefisker', 'Kategori:Nemacheilidae', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Draconectes narinosus er en fiskeart. Denne smerlingen er bare kjent fra en grotte på øya Dáo Van Giò i Hạ Long-bukten i det nordlige Vietnam.
| Draconectes narinosus er en fiskeart. Denne smerlingen er bare kjent fra en grotte på øya Dáo Van Giò i Hạ Long-bukten i det nordlige Vietnam.
== Kilder ==
M. Kottelat (2012). «Draconectes narinosus, a new genus and species of cave fish from an island of Halong Bay, Vietnam (Teleostei: Nemacheilidae)». Revue suisse de Zoologie. 119 (3): 341–349. ISSN 0035-418X.
M. Kottelat (2012). «Conspectus cobitidum: an inventory of the loaches of the world (Teleostei: Cypriniformes: Cobitoidei)» (PDF). The Raffles Bulletin of Zoology. Supplement No. 26: 1–199. ISSN 0217-2445. Arkivert fra originalen (PDF) 11. februar 2013.
== Eksterne lenker ==
(en) Draconectes narinosus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Draconectes narinosus i Encyclopedia of Life
(en) Draconectes narinosus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Draconectes narinosus hos FishBase
Draconectes narinosus – detaljert informasjon på Wikispecies
(en) Draconectes narinosus - FishBase
Fauna & Flora International – Blind, scaleless cave fish species discovered in Vietnam | Draconectes narinosus er en fiskeart. Denne smerlingen er bare kjent fra en grotte på øya Dáo Van Giò i Hạ Long-bukten i det nordlige Vietnam. | 191,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zachary_Vlahos | 2023-02-04 | Zachary Vlahos | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Zachary Vlahos (født 19. august 1988) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
| Zachary Vlahos (født 19. august 1988) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Zachary Vlahos – Olympics.com
(en) Zachary Vlahos – Olympic.org
(en) Zachary Vlahos – Olympedia
(en) Zachary Vlahos – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Zachary Vlahos – FISA | | fødested = USA | 191,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brett_Newlin | 2023-02-04 | Brett Newlin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mission Viejo', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Brett Newlin (født 24. mars 1982) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
| Brett Newlin (født 24. mars 1982) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Brett Newlin – Olympics.com
(en) Brett Newlin – Olympic.org
(en) Brett Newlin – Olympedia
(en) Brett Newlin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Brett Newlin – FISA | | fødested = USA | 191,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Cornelius | 2023-02-04 | Jacob Cornelius | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Jacob Cornelius (født 2. oktober 1984) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
| Jacob Cornelius (født 2. oktober 1984) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jacob Cornelius – Olympics.com
(en) Jacob Cornelius – Olympic.org
(en) Jacob Cornelius – Olympedia
(en) Jacob Cornelius – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jacob Cornelius – FISA | | fødested = USA | 191,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephen_Kasprzyk | 2023-02-04 | Stephen Kasprzyk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Stephen Kasprzyk (født 14. februar 1982) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
| Stephen Kasprzyk (født 14. februar 1982) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stephen Kasprzyk – Olympics.com
(en) Stephen Kasprzyk – Olympic.org
(en) Stephen Kasprzyk – Olympedia
(en) Stephen Kasprzyk – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Stephen Kasprzyk – FISA | | fødested = USA | 191,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Giuseppe_Lanzone | 2023-02-04 | Giuseppe Lanzone | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Giuseppe Lanzone (født 12. oktober 1982) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. I Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, og ble nummer 4.
| Giuseppe Lanzone (født 12. oktober 1982) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. I Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, og ble nummer 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Giuseppe Lanzone – Olympics.com
(en) Giuseppe Lanzone – Olympic.org
(en) Giuseppe Lanzone – Olympedia
(en) Giuseppe Lanzone – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Giuseppe Lanzone – FISA | | fødested = USA | 191,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Will_Miller | 2023-02-04 | Will Miller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Will Miller (født 13. juni 1984) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
| Will Miller (født 13. juni 1984) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Will Miller – Olympics.com
(en) Will Miller – Olympic.org
(en) Will Miller – Olympedia
(en) Will Miller – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Will Miller – FISA | | fødested = USA | 191,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ross_James | 2023-02-04 | Ross James | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Ross James (født 17. august 1987) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
| Ross James (født 17. august 1987) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ross James – Olympics.com
(en) Ross James – Olympic.org
(en) Ross James – Olympedia
(en) Ross James – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ross James – FISA | | fødested = USA | 191,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grant_James | 2023-02-04 | Grant James | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Grant James (født 17. august 1987) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
| Grant James (født 17. august 1987) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Grant James – Olympics.com
(en) Grant James – Olympic.org
(en) Grant James – Olympedia
(en) Grant James – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Grant James – FISA | | fødested = USA | 191,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Banks | 2023-02-04 | David Banks | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | David Banks (født 30. august 1983) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
| David Banks (født 30. august 1983) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i åtter. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 4.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) David Banks – Olympics.com
(en) David Banks – Olympic.org
(en) David Banks – Olympedia
(en) David Banks – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) David Banks – FISA | | fødested = USA | 191,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kevin_Trudeau | 2023-02-04 | Kevin Trudeau | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forfattere fra USA', 'Kategori:Fødsler 6. februar', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer dømt for økonomisk kriminalitet', 'Kategori:Personer fra Lynn i Massachusetts', 'Kategori:Personer fra USA dømt for forbrytelser', 'Kategori:Personer innen alternativ behandling', 'Kategori:Vaksinemotstandere fra USA'] | Kevin Mark Trudeau (født 6. februar 1963 i Massachusetts) er en amerikansk forfatter og forretningsmann.
Trudeau har utgitt en rekke bøker med kontroversielt innhold. Disse omhandler angivelig hemmeligholdte oppskrifter for hvordan man skal oppnå blant annet god helse, vekttap og rikdom. Han har i bøkene og i reklame for sine alternative helseprodukter påstått at amerikanske helsemyndigheter og legemiddelindustrien er mer opptatt av profitt enn av innbyggernes helse.
I 1998 ble han saksøkt av Federal Trade Commission for udokumenterte påstander i boken The Weight-Loss Cure "They" Don't Want You to Know About, og det endte med et forlik i 2004 der han gikk med på å betale en halv million dollar i bot i tillegg til et livsvarig forbud mot å promotere alternative helseprodukter. I 2011 ble han ilagt en bot på 37,6 millioner dollar for å ha brutt vilkårene i forliket. I april 2013 begjærte han seg selv personlig konkurs. Han ble på høsten arrestert og i mars 2014 dømt til 10 års fengsel for ikke å ha betalt tidligere bøter.Trudeau stod også bak selskapet Global Information Network, et pyramidespill som involverte 35.000 personer og rundt en milliard norske kroner.
| Kevin Mark Trudeau (født 6. februar 1963 i Massachusetts) er en amerikansk forfatter og forretningsmann.
Trudeau har utgitt en rekke bøker med kontroversielt innhold. Disse omhandler angivelig hemmeligholdte oppskrifter for hvordan man skal oppnå blant annet god helse, vekttap og rikdom. Han har i bøkene og i reklame for sine alternative helseprodukter påstått at amerikanske helsemyndigheter og legemiddelindustrien er mer opptatt av profitt enn av innbyggernes helse.
I 1998 ble han saksøkt av Federal Trade Commission for udokumenterte påstander i boken The Weight-Loss Cure "They" Don't Want You to Know About, og det endte med et forlik i 2004 der han gikk med på å betale en halv million dollar i bot i tillegg til et livsvarig forbud mot å promotere alternative helseprodukter. I 2011 ble han ilagt en bot på 37,6 millioner dollar for å ha brutt vilkårene i forliket. I april 2013 begjærte han seg selv personlig konkurs. Han ble på høsten arrestert og i mars 2014 dømt til 10 års fengsel for ikke å ha betalt tidligere bøter.Trudeau stod også bak selskapet Global Information Network, et pyramidespill som involverte 35.000 personer og rundt en milliard norske kroner.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kevin Trudeau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kevin Trudeau på Internet Movie Database | Kevin Mark Trudeau (født 6. februar 1963 i Massachusetts) er en amerikansk forfatter og forretningsmann. | 191,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Indre_og_ytre_by_i_Oslo | 2023-02-04 | Indre og ytre by i Oslo | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Oslos geografi'] | Indre by og Ytre by brukes om inndelingen av bybebyggelsen i Oslo i den tette byen som ligger rundt Oslo sentrum (Indre by) og den mindre tettbebygde delen av byen bestående av hovedsakelig forstadsbebyggelse (Ytre by). De definerte grensene frem til 2003 tilsvarte omtrentlig det som historisk var Christiania by og det som var Aker kommune frem til byutvidelsen i 1948.
| Indre by og Ytre by brukes om inndelingen av bybebyggelsen i Oslo i den tette byen som ligger rundt Oslo sentrum (Indre by) og den mindre tettbebygde delen av byen bestående av hovedsakelig forstadsbebyggelse (Ytre by). De definerte grensene frem til 2003 tilsvarte omtrentlig det som historisk var Christiania by og det som var Aker kommune frem til byutvidelsen i 1948.
== Oversikt ==
Oslo kommune har et areal på 454 030 dekar (454 kvadratkilometer). Kommunen deles i tre:
Området med bybebyggelse (byggesonen) med et areal på 146 533 dekar
Øyene, 40 øyer med et areal på 2650 dekar og 6 fastboende i 2009
Marka, som utgjør 307 kvadratkilometerByggesonen er delt i tre:
Sentrum, byens kjerne på begge sider av Karl Johans gate som er dominert av handel, servicebedrifter offentlige bygninger og kontorer. Sentrum er et eget område. Både i Oslo kommune og i media brukes flere ulike grenser for hvilket område som er Oslo sentrum.
Indre by, den tette bybebyggelsen i områdene rundt sentrum frem til 2003, utgjør i areal 16-17 km². Ved beregning av areal og befolkningen regnes sentrum og øyene med i indre by
Ytre by, den øvrige delen av byggesonenByen er for statistiske og andre formål delt i soner og hver sone er delt i roder (grunnkretser).
== Avgrensning av indre by (før/etter 2005) ==
Fra 2004 benytter kommunen to ulike avgrensninger for indre by, området som utgjør 'Sonenplanen' fra 1977, samt området som utgjør de fem bydelen i indre by (27,3 km²).
Fra 1988 til 2003 tilsvarte indre by stort sett den utstrekning Christiania by (Kristiania fra 1877/1897, Oslo fra 1925), hadde fra 1878 frem til innlemmelsen av Aker i 1948. Denne avgrensningen er også omtrent lik reguleringsplanen for Oslo sentrum og indre sone (Soneplanen fra 1977) som igjen har samme avgresning som Kommunedelplan for indre Oslo (KDP 13) og forslag til Kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre by (Plan- og bygningsetaten 2008).
Fra 1988 til 2003 definerte kommunen indre by som sonene 01 til 29. Disse sonene var omtrent de fem bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen og Frogner fra 1988 til 2004. Fra 2005 omfatter tre av disse bydelene også områder i 'ytre by', med til sammen 17 892 innbyggere 1. januar 2009:
bydel Gamle Oslo: sonene 35 Vålerenga og 42 Ensjø, Valle, Etterstad, Helsfyr, Bynseng, med 7423 innbyggere
bydel Grünerløkka: sone 43 Nordre Sinsen, Løren, Lille Tøyen, Frydenberg, Søndre Hovin, med 7078 innbyggere
bydel Frogner: sone 56 Bygdøy med 3391 innbyggere.
=== Indre øst og indre vest (inntil 2003) ===
Grensen mellom Østkant og vestkant i Oslo som går langs Uelands gate gjelder også i indre by: Man kan dele opp i indre øst og indre vest.
Indre vest ligger hovedsakelig innenfor Ring 2 («Kirkeveiringen»), som går i en halvsirkel fra Skøyen til Kværner, om lag 2 kilometer i luftlinje fra Karl Johans gate. Unntaket her er Marienlyst og deler av Majorstuen.
Indre øst strekker seg derimot i sin helhet langt utover Ring 2, her er hele området mellom Uelands gate og Gjøvikbanen en del av indre by.
Av strøk i indre øst som ligger fullt ut utenfor ring 2 kan nevnes: Kampen, Torshov, Rosenhoff, Bjølsen, Sandaker og Sinsen, de tre siste opp til 4 kilometer fra Karl Johans gate.
Siden østkant/vestkant-begrepet er fra før kommunesammenslåingen i 1948, er det nettopp fra disse områdene begrepet stammer. Historisk var indre øst den «tradisjonelle østkanten» i Oslo, som var beryktet for fattigdom og slum. På grunn av dette flyttet folk ut av tettbebyggelsen i indre by og til forstedene i forbindelse med boligbyggingen i tiårene etter krigen. Befolkningen i indre by sank konstant fra toppunktet i 1946 på 286.000 innbyggere, til under halvparten ved bunnpunktet (etter krigen) i 1990 på 132.000 innbyggere. I ytterligere noen år etter dette var indre øst den delen av Oslo med dårligst levekår, bl.a. ga FAFO i 1994 ut en rapport som het « den delte byen» som omhandlet dette.
Deretter begynte imidlertid endringer blant befolkningssammensetningen å skje: I 2007 påpekte FAFO i en rapport at de største gruppene med dårlige levekår bor ikke lenger i Oslo indre øst, men har flyttet til forsteder i øst, mens tilstrømningen av unge, hvite, urbane, utdannede mennesker med middelklassebakgrunn har forandret bybildet på Grünerløkka, Grønland og Sagene, og det har dermed oppstått gentrifisering. Dette har bl.a medført at prisnivået i indre øst har økt mye, og nærmet seg det i indre vest. Dette har igjen ført til at det har blitt gunstigere for folk med lav inntekt å flytte fra indre øst til drabantbyene i ytre øst, og dermed forsterket effekten. Skillet mellom indre vest og indre øst er med andre ord i ferd med å avta, mens levekårsforskjellene mellom ytre vest og drabantbyene i ytre øst er høyst levende. Situasjonen er dermed stikk motsatt nå av hvordan den var for 100-150 år siden, da daværende Aker kommune bestod i stor grad kun gårdbruk uten særlige levekårsforskjeller mellom det som i dag er ytre vest og ytre øst, mens det var store forskjeller mellom indre øst og indre vest.
== Befolkning ==
Befolkningen i indre by var 1. januar 2008 174 188, av byens samlede folkemengde på 560 484. Dette utgjør 31 % av byens befolkning.
Andelen som bodde i indre by var over 90 % mellom 1890 og 1910. Da var det meste av Aker landbruksbygd. I 1949 var andelen 70 %. Etter den store utbyggingen av drabantbyer i det tidligere Aker i 1940-, 60- og 70-årene var andelen sunket til 33 % i 1980. Andelen har øket svakt siden 1991, da den var 29 %. Det skyldes at boligbyggingen har vært særlig sterk i indre by i perioden siden.
Befolkningstettheten er mer enn tre ganger så stor i indre som i ytre by. I 2008 var tettheten cirka 10 personer per dekar i indre by, og knapt 3 i ytre by.Aldersfordelingen er svært forskjellig. Indre by har en ekstremt høy andel beboere mellom 20 og 40 år med 51,5 %, mens ytre by har 28,0 % og landsgjennomsnittet er 26,7 %. Andelen barn og ungdom (0-19 år) er tilsvarende lav i indre by (14,4 % mot 25,9 % i ytre by). Andelen eldre er også høyest i ytre by.
Inn- og utflyttingen er sterkere i indre enn i ytre by, og mønsteret er at det kommer innflyttere fra resten av landet til indre by, som så flytter videre til ytre by og omegnen utenfor kommunen.
== Bebyggelse ==
I indre by er boligbebyggelsen overveiende bygårder og blokker med mer enn 3 etasjer: av 108 504 boliger i 2001 i bydelen 1-5 tilhørte 99 789 denne kategorien. Antall eneboliger var 2782. I ytre by utgjorde bygårder og blokker noe over halvparten, mens eneboliger, rekkehus og vertikaltdelte boliger utgjorde noe over en tredel av alle boliger.Bebyggelsen er preget av leiegårder og forretningsgårder i kvartaler i indre by, mens drabantbyer, villaområder og næringsområder med frittliggende bygninger er det dominerende i ytre by.
=== Oslo by ===
Selve «byen» Oslo kan regnes som noe større enn indre by (inkl. sentrum og Fjordbyen), da det like utenfor indre by (soneplanen) ligger flere store arbeidsplass/utdannings-strøk som likevel ikke kan sies å ligge i forstedene. Disse er som nevnt over regnet som ytre by siden de er næringsområder (primært kontorer/administrasjon, utdannelsesinstitusjoner og/eller sykehus), og dermed har lite boliger og dermed lite folk pr areal. Byen vil dermed også inkludere:
Skøyen – ble transformert til et moderne byområde fra slutten av 90-tallet.
Blindern, Gaustadbekkdalen og Gaustad – Universitetet i Oslo sin sammenhengende hovedcampus, samt Rikshospitalet i sistnevnte strøk.
Nydalen – 20 000 arbeids- og studieplasser, mange IT/telekom-selskaper samt Handelshøyskolen BI.
Helsfyr og Bryn – 15 000-20 000 arbeidsplasser, flere offentlige etater.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Statistisk årbok for Oslo 2011. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten (besøkt 4. august 2012)
Kart over vernestatus i indre by i Oslo. Kart med inntegnet alle bygninger som er fredet eller bevaringsverdig (for å se enkeltbygninger er zoom til 400% best). Vedlegg til utkast av november 2009 til kommundelplan byutvikling og bevaring (avlest 2. november 2009)
Kart med inntegnet grense mellom indre og ytre by Oslo kommune, Bymiljøetaten (besøkt 4. august 2012) | Oslo plan- og bygningsetat, lokalt ofte bare Plan- og bygningsetaten, er en kommunal etat i Oslo kommune. Etaten er lokal plan- og bygningsmyndighet og har ansvar for plan- og byggesaksbehandling, arealplanlegging samt kart- og delingsforretninger. | 191,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/PBE | 2023-02-04 | PBE | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | PBE er en forkortelse for blant annet:
Personbilenhet, en måleenhet for hvor mange personbiler en ferje har kapasitet til å transportere.
Plan- og bygningsetaten i Oslo, en kommunal etat i Oslo kommune. | PBE er en forkortelse for blant annet:
Personbilenhet, en måleenhet for hvor mange personbiler en ferje har kapasitet til å transportere.
Plan- og bygningsetaten i Oslo, en kommunal etat i Oslo kommune. | PBE er en forkortelse for blant annet: | 191,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/From_Paris_with_Love | 2023-02-04 | From Paris with Love | ['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2010'] | From Paris with Love er en engelskspråklig fransk actionfilm fra 2010 med John Travolta og Jonathan Rhys Meyers i hovedrollene. Manus er skrevet av Luc Besson, og den er regissert av Pierre Morel. Filmen ble vist på amerikanske kinoer den 5. februar 2010. Filmen ble sluppet på DVD i USA den 8. juni 2010, og den kom ut på DVD og Blu-ray i Storbritannia 2. august 2010.
| From Paris with Love er en engelskspråklig fransk actionfilm fra 2010 med John Travolta og Jonathan Rhys Meyers i hovedrollene. Manus er skrevet av Luc Besson, og den er regissert av Pierre Morel. Filmen ble vist på amerikanske kinoer den 5. februar 2010. Filmen ble sluppet på DVD i USA den 8. juni 2010, og den kom ut på DVD og Blu-ray i Storbritannia 2. august 2010.
== Handling ==
James Reese (Jonathan Rhys Meyers) er ansatt som personlig assistent til USAs ambassadør i Frankrike. Han bor i Paris sammen med en vakker fransk kjæreste, og ved siden av er han ansatt i CIA på lavt nivå. Reese ønsker å bli ansatt på høyere nivå i CIA og får mer ansvar, og han blir partner med den hemmelige agenten Charlie Wax (John Travolta). Hans første oppgave er å få Wax løslatt fra forvaringen på en flyplass fordi det franske tollvesenet ikke vil la ham bringe favoritt-energidrikken sin inn i landet. Reese klistrer et stort klistremerke for diplomatisk immunitet på bagasjen til Wax som inneholder energidrikken, noe som gjør bagasjen hans immun mot toll og en eventuell karantene.
Etter å ha forlatt flyplassen viser Wax at boksene med energidrikk skjuler forskjellige delene til hans personlige skytevåpen, som han refererer til som "Mrs. Jones". Wax påstår at han har blitt sendt til Paris for å etterforske en narkotika-ring som var indirekte ansvarlig for drapet på en ung kvinne som tilfeldigvis var niesen til den amerikanske forsvarsministeren. Under etterforskningen avslører Wax at det faktisk ikke var noe overdose-dødsfall, og at deres egentlig mål er å finne ut hvor en gruppe pakistanske terrorister får penger fra. Bevisene fører dem til noen terrorister, og dette resulterer i en væpnet konfrontasjon hvor de fleste av terroristene blir nøytralisert.
Wax og Reese får vite at terroristene planlegger å infiltrere den amerikanske ambassaden i Paris under et toppmøte med eksplosiver skjult under en burka. Under jakten på flere ledetråder, finner de fotografier av Reese festet til en vegg. Wax oppdager at Reese sin forlovede Caroline (Kasia Smutniak) er en av terroristene. Når de konfronterer henne skyter hun Reese i skulderen og stikker av gjennom et vindu. En terrorist angriper en amerikansk bilkortesje på vei til toppmøtet ved ambassaden. Wax ødelegger bilen med en rakettkaster før den rekker å gjøre noe skade. I mellomtiden går Reese til toppmøtet og finner Caroline. Han prøver å få henne fra å sprenge seg selv i luften, og han erklærer hvor mye han elsker henne. Hun prøver å detonere eksplosivene uansett, og Reese må drepe henne. Wax forlater Paris kort tid senere, og Reese eskorterer ham til flyet. De spiller et parti sjakk rett utenfor døren til flyet, og legger fra seg sine håndvåpen ved siden av sjakkbrettet før de skal begynne spillet, Reese viser frem sin nye pistol, en Desert Eagle, til Wax sin beundring.
== Rolleliste ==
John Travolta som Charlie Wax
Jonathan Rhys Meyers som James Reese
Kasia Smutniak som Caroline
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) From Paris with Love på Internet Movie Database
(sv) From Paris with Love i Svensk Filmdatabas
(da) From Paris with Love i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) From Paris with Love på Allociné
(nl) From Paris with Love på MovieMeter
(en) From Paris with Love på AllMovie
(en) From Paris with Love på Turner Classic Movies
(en) From Paris with Love på Rotten Tomatoes
(en) From Paris with Love på Metacritic
(en) From Paris with Love på Box Office Mojo | Frankrike | 191,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sprint-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_2016 | 2023-02-04 | Sprint-NM på skøyter 2016 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 2016', 'Kategori:Norgesmesterskap i 2016', 'Kategori:Sport i Hol', 'Kategori:Sportsarrangementer i Buskerud', 'Kategori:Sprint-NM på skøyter', 'Kategori:Sprint-NM på skøyter junior'] | Sprint-NM på skøyter 2016 var tildelt Hol Idrettslag som teknisk arrangør, med arrangementsdatoene 16. og 17. januar 2016 med offisiell trekning den 15. januar.
| Sprint-NM på skøyter 2016 var tildelt Hol Idrettslag som teknisk arrangør, med arrangementsdatoene 16. og 17. januar 2016 med offisiell trekning den 15. januar.
== Program ==
Utdrag fra veiledende tidsplan.
== Aktuelle rekorder ==
=== Mesterskapsrekorder senior ===
=== Mesterskapsrekorder junior ===
=== Banerekorder ===
Det ble satt nye banerekorder på begge distansene for begge kjønn allerede den første dagen.
== Medaljevinnere ==
== Sammenlagt damer senior ==
== Sammenlagt herrer senior ==
== Sammenlagt damer junior ==
== Sammenlagt herrer junior ==
== Funksjonærer ==
Overdommere var Jan Lokshall (senior), Carl Petter Leganger (junior) og assisterende overdommer var Ivar Øsmundset.
Startere var Tom V. Johansson (senior) og Marcel L. Vanberg (junior).
Teknisk delegert fra Norges Skøyteforbund : Erik Øsmundset.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside for arrangøren Hol IL
Offisielt nettsted
Offisielle resultater Arkivert 30. januar 2016 hos Wayback Machine. på Norges Skøyteforbunds nettside
(en) Sprint-NM på skøyter 2016, Senior damer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. . Viser feil vertsarena Gol og Glitre, skal være Hol stadion.
(en) Sprint-NM på skøyter 2016, Senior herrer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. . Viser feil vertsarena Gol og Glitre, skal være Hol stadion.
(en) Sprint-NM på skøyter 2016, Junior damer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. . Viser feil vertsarena Gol og Glitre, skal være Hol stadion.
(en) Sprint-NM på skøyter 2016, Junior herrer – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. . Viser feil vertsarena Gol og Glitre, skal være Hol stadion.
(en) Resultatmeny på SpeedskatingResults.com | | bilde = Hol stadion - Hol.jpg | 191,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Formel_E | 2023-02-04 | Formel E | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bilsport', 'Kategori:Elbiler'] | Formel E (Formula E på engelsk, offisielt ABB FIA Formula E World Championship) er en bilsportklasse for elbiler, organisert av Fédération internationale de l'automobile (FIA). Verdensmesterskapet i Formel E består av en rekke enkeltløp, kjent som «E-Prix», som hovedsakelig avholdes på midlertidige baner langs lukkede bygater.
Etableringen av klassen begynte i 2012, med oppstart i Formel E-sesongen 2014-15.
Serien har 11 lag og 22 førere. Hankook er offisiell dekkleverandør.
| Formel E (Formula E på engelsk, offisielt ABB FIA Formula E World Championship) er en bilsportklasse for elbiler, organisert av Fédération internationale de l'automobile (FIA). Verdensmesterskapet i Formel E består av en rekke enkeltløp, kjent som «E-Prix», som hovedsakelig avholdes på midlertidige baner langs lukkede bygater.
Etableringen av klassen begynte i 2012, med oppstart i Formel E-sesongen 2014-15.
Serien har 11 lag og 22 førere. Hankook er offisiell dekkleverandør.
== Bilen ==
Med 2022-23-sesongen ble tredje generasjon Formel E-bil introdusert. Bilen har en estimert toppfart på 322 km/t, med en makseffekt på 300 kW i løpene og 350 kW i kvalifisering. Ved bremsing kan bilen regenerere strøm til fremdriftsbatteriet med inntil 600 kW. Denne regenereringen kan stå for 40 % av det totale energibehovet for løpet. Batteriet kan hurtiglade opptil 600 kW.
Bilen veier 760 kg, er 501,62 cm lang og 170 cm bred, og er både lettere, mindre og kraftigere enn sin forgjenger. Nytt av tredje generasjon er også at bilen har drivlinje både foran og bak.
== Mesterskapsvinnere ==
== Se også ==
Formel E-bil
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) FIA Formula E Championship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Stoffel Vandoorne}}|regjerende konstruktørmester= Mercedes EQ}}|nettsted=https://www.fiaformulae. | 191,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABArrestbygningen_ved_r%C3%A5d-_og_domhuset%C2%BB | 2023-02-04 | «Arrestbygningen ved råd- og domhuset» | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Danske malerier', 'Kategori:Den danske gullalder', 'Kategori:Malerier fra 1831', 'Kategori:Malerier fra Statens Museum for Kunst', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | «Arrestbygningen ved råd- og domhuset» er et maleri av den danske maleren Martinus Rørbye fra 1831. Det er utført som olje på lerret, måler 47,5 x 63cm og tilhører Statens Museum for Kunst.Maleriet viser folkelivet på baksiden av Råd- og Domhuset ved Nytorv i København rammet inn av buen over Slutterigade.
Arkitekt C.F. Hansens nyklassiske bygning var oppført omkring 15 år tidligere. Statens Museum for Kunst (SMK) karakteriserer den avbildede bygningen slik:
«C.F. Hansens fængselsbygning er et hovedværk i guldalderbyggeriet: Et stykke 'talende' arkitektur, som med sit strenge udseende skulle indgyde borgeren frygt for enhver forbrydelses konsekvenser,» og påpeker at den arkitektoniske rammen anslår «den opbyggelige tone» i maleriet.
| «Arrestbygningen ved råd- og domhuset» er et maleri av den danske maleren Martinus Rørbye fra 1831. Det er utført som olje på lerret, måler 47,5 x 63cm og tilhører Statens Museum for Kunst.Maleriet viser folkelivet på baksiden av Råd- og Domhuset ved Nytorv i København rammet inn av buen over Slutterigade.
Arkitekt C.F. Hansens nyklassiske bygning var oppført omkring 15 år tidligere. Statens Museum for Kunst (SMK) karakteriserer den avbildede bygningen slik:
«C.F. Hansens fængselsbygning er et hovedværk i guldalderbyggeriet: Et stykke 'talende' arkitektur, som med sit strenge udseende skulle indgyde borgeren frygt for enhver forbrydelses konsekvenser,» og påpeker at den arkitektoniske rammen anslår «den opbyggelige tone» i maleriet.
== Beskrivelse ==
Buen over Slutterigade rammer inn bildet. Rundt 15 år tidligere hadde C.W. Eckersberg malt «Udsigt gennem tre af de nordvestlige buer i Colosseums tredje stokværk» hvor buene på Colosseum rammet inn maleriet. Det samme virkemiddelet har Rørbye benyttet seg av i «Arrestbygningen ved råd- og domhuset».
Rørbyes bilde viser en rekke forskjellige små scener. På venstre side sees en sittende eldre kvinne flankert av en gutt og en yngre kvinne. Den eldre kvinnens vektskål er blir tolket som en hentydning til Justitias vektskål. Til høyre for denne gruppen, under buen, står en gravid kvinnelig tigger med et barn på armen.Til høyre for midten sees et opptrinn med tre menn, hvor en yngre mann ber en eldre pengeutlåner om penger mens den tredje, en politibetjent, peker advarende mot gjeldsfengslet. Bak dem sees en person som kikker ut av gluggene i arresten.
I den skyggebelagte forgrunnen sees en hund og en mann i kappe som bærer en lykt selv om det er høylys dag; en misantrop.Sentralt i bildet er det plassert en mann som solen skinner på, han er iført hvite bukser. SMK skriver; «den unge laps i midten af billedet med hånden i den bulende bukselomme ser lystent efter den unge mor til højre.»Mellom mannen med de hvite buksene og misantropen sees en skorstensfeier svøpt i sort. På skrå bak mannen i den hvite buksen er en dommer på vei til domhuset, han ledsages av en rettsbetjent med en saksmappe under den ene armen.Til høyre i bildet har Rørbye plassert en soldat foran et rødt skilderhus. Bak skilderhuset står en stige og ytterst til høyre er Rørbyes signatur og årstallet 1831.
Flere av personene i bakgrunnen har ryggen til og de fleste bærer hodeplagg.
Rørbye har sett fra hjørnet av Kattesundet og Lavendelstræde og hatt blikket rettet tvers over Kattesundet/Hestemøllestræde til Slutterigade.
Om man sammenligner Rørbyes bilde med området slik det er i dag, ser man at det ikke har skjedd store foradringer. Et veiskilt, et gatenavnskilt og gatelykter er kommet opp, mens skilderhuset er forsvunnet og veidekket er endret.
Bildet er mettet med symboler med hentydninger til synd og straff. I aprilnummeret av Kopenhagener Kunstblatt for 1832 hadde tidsskriftet en lang omtale av maleriet, hvor symbolikken
rundt flere av personene i bildet ble vektlagt. Det er sannsynlig at opplysningene kom fra Rørbye selv. Når det gjelder skorstensfeieren omtales han med at han «synes at hentyde til de kår, et menneske kommer i, når det én gang har været låst inde bag disse mure» og kvinnen som står i porthvelvingen til venstre og tigger «synes at betegne begyndelsen til lasternes vej». I artikkelen omtales mannen med lykten som
«den gamle misantrop».På side 164 i Dansk guldalder. Lyset, landskabet og hverdagslivet skriver Kasper Monrad:
«Maleriet anviser med andre ord en række sikre veje ud i uføre: begær efter en gift kvinde, svindel, gældsstiftelse og tiggeri, og dommeren, politibetjenten og fængselsbygningen antyder den sikre straf. Bygningens dystre karakter afspeiler tidens opfattelse af straf som afskrækkelsesmiddel.»
== Bakgrunn ==
Rørbye var blant de københavnske kunstnerne som hadde begynt med folkelivsbilder.
Året før, i 1830, hadde han vært på reise i Jylland. Fra denne reisen stammer andre folkelivsbilder, blant annet en tegning med blyant og akvarell med tittelen «Scene fra torvepladsen i Thisted» fra 2. juli 1830.Han malte arresthusbildet i oktober-november 1831 og ga det opprinnelig tittelen «Passagen ved Raadhuset».Året før, i januar 1830, hadde han malt bildet «Et Møde ved Raad- og Domhuset» fra den andre siden av Domhuset hvor også en skorstensfeier, en hund, en soldat og et skilderhus inngår.4. mai 1832 fikk Rørbye solgt maleriet til kong Frederik VI for 100 riksdaler. Senere ble det overtatt av Statens Museum for Kunst, hvor det henger i rom 219 blant annen gullalderkunst.
Statens Museum for Kunst eier også flere skisser til bildet.
En skisse er en tegning på 21 x 24 centimenter og viser bygningen med en enslig soldat og en gutt. Disse to figurene er ikke med på det endelige maleriet. En annen skisse som SMK mottok som gave i 1989 er en tegning på 227 x 322 millimeter som forestiller personene som inngår i det ferdige maleriet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Arrestbygningen ved råd- og domhuset – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | «Arrestbygningen ved råd- og domhuset» er et maleri av den danske maleren Martinus Rørbye fra 1831. Det er utført som olje på lerret, måler 47,5 x 63cm og tilhører Statens Museum for Kunst. | 191,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Troglocobitis_starostini | 2023-02-04 | Troglocobitis starostini | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1983', 'Kategori:Hulefisker', 'Kategori:Nemacheilidae', 'Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Troglocobitis starostini er en fiskeart. Denne smerlingen lever i underjordiske vannforekomster sørøst i Turkmenistan.
| Troglocobitis starostini er en fiskeart. Denne smerlingen lever i underjordiske vannforekomster sørøst i Turkmenistan.
== Referanser ==
== Kilder ==
M. Kottelat (2012). «Conspectus cobitidum: an inventory of the loaches of the world (Teleostei: Cypriniformes: Cobitoidei)» (PDF). The Raffles Bulletin of Zoology. Supplement No. 26: 1–199. ISSN 0217-2445. Arkivert fra originalen (PDF) 11. februar 2013. Besøkt 13. september 2014.
(en) Troglocobitis starostini - FishBase Besøkt 13. september 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Troglocobitis starostini – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Troglocobitis starostini i Encyclopedia of Life
(en) Troglocobitis starostini i Global Biodiversity Information Facility
(en) Troglocobitis starostini hos FishBase
(en) Troglocobitis starostini hos NCBI | | rødlistereferanse=}} | 191,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hareima | 2023-02-04 | Hareima | ['Kategori:62°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drivavassdraget', 'Kategori:Elver i Sunndal', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Hareima er en sideelv fra sør til Driva i Sunndal kommune i Møre og Romsdal fylke.
| Hareima er en sideelv fra sør til Driva i Sunndal kommune i Møre og Romsdal fylke.
== Geografi ==
Elven er 9,4 km lang, drenerer et nedbørsfelt på 18,5 km² og har en middelvannføring på 1,11 m³/s. Den har sitt utspring i et lite tjern ca 1200 moh. 300 m nord for Skarvvatnet i Sunndalsfjella. Fra utspringet renner den nordøstover men dreier nord gjennom ett større og ett mindre tjern. Herfra stuper den via Hareimdalsfallene ned i Hareimdalen, renner der gjennom et relativt slakt terreng før den tar veien ned den bratte lia på sørsiden av Sunndalen. Herfa flyter elven gjennom det flate området Hovenøyan og munner ut i Driva på Teigøra like øst for Sunndalsøra. Hareima er den siste større elven som renner sammen med Driva før denne flyter ut i Sunndalsfjorden
== Utbygging ==
Hareima kraftverk skulle utnytte et bruttofall på 497 m ned til den planlagt kraftstasjonen på Hoven. Kraftstasjonen var beregnet for en produksjon på 25 GWh i normalår. Norges Naturvernforbund gikk sterkt imot utbyggingen med begrunnelsen at det var eneste vassdrag på sørsiden av Sunndalen som ikke var regulert. Søknaden ble avslått av NVE 21. august 2014.
== Vern ==
Øverste del av elva (fra kote 580) er vernet som en del av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Storbrean | 191,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/First_Judicial_District | 2023-02-04 | First Judicial District | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1900', 'Kategori:Opphør i 1960', 'Kategori:Tidligere dommerdistrikter i Alaska'] | First Judicial District, også referert til som Division #1, er et tidligere statistikkområde og føderalt dommerdistrikt i Alaska. Distriktet omfattet de landområdene, og øyene, som ligger øst for den 141 vestlige breddegrad (Alaska Panhandle).
Området ble opprettet i distriktet Alaska den 6. juni 1900 som en av tre enheter med administrative funksjoner for rettssystemet, og under folketellingene fra 1910 til 1950 hadde det også funksjon som statistikkområde. Dommersetet ble lagt til Juneau.Ved opprettelsen av territoriet Alaska i 1912 fikk distriktet en funksjon som overordnet enhet for valgdistrikter. Etter statsdannelsen i 1959 mistet dommerdistriktene mye av sin administrative betydning, og valgdistriktene ble de nye statistikkområdene. Den 20. februar 1960 ble Alaska omgjort til ett føderalt dommerdistrikt.
| First Judicial District, også referert til som Division #1, er et tidligere statistikkområde og føderalt dommerdistrikt i Alaska. Distriktet omfattet de landområdene, og øyene, som ligger øst for den 141 vestlige breddegrad (Alaska Panhandle).
Området ble opprettet i distriktet Alaska den 6. juni 1900 som en av tre enheter med administrative funksjoner for rettssystemet, og under folketellingene fra 1910 til 1950 hadde det også funksjon som statistikkområde. Dommersetet ble lagt til Juneau.Ved opprettelsen av territoriet Alaska i 1912 fikk distriktet en funksjon som overordnet enhet for valgdistrikter. Etter statsdannelsen i 1959 mistet dommerdistriktene mye av sin administrative betydning, og valgdistriktene ble de nye statistikkområdene. Den 20. februar 1960 ble Alaska omgjort til ett føderalt dommerdistrikt.
== Befolkningsutvikling ==
== Kilder ==
U.S. Bureau of the Census, Population of States and Counties of the United States: 1790 to 1990. From the Twenty-one Decennial Censuses. Mars 1996. (Del III side 11-12) (en)
Kartdata fra The Newberry Library: Alaska Atlas of Historical County Boundaries Arkivert 11. oktober 2014 hos Wayback Machine.. Interactive Map. (en)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Detaljkart: Alaskas nåværende «Court System Venue Districts» | First Judicial District, også referert til som Division #1, er et tidligere statistikkområde og føderalt dommerdistrikt i Alaska. Distriktet omfattet de landområdene, og øyene, som ligger øst for den 141 vestlige breddegrad (Alaska Panhandle). | 191,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_1950 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 1950 | ['Kategori:1950-årene i Hellas', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1950'] | Hellas deltok med tolv utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Hellas deltok med tolv utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. august 1950 i Brussel. Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Hellas deltok med tolv utøvere under EM i friidrett 1950 som ble arrangert 23.–27. | 191,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_1954 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 1954 | ['Kategori:1950-årene i Hellas', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1954'] | Hellas deltok med 7 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Hellas tok 8 medaljer under mesterskapet.
| Hellas deltok med 7 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. august 1954 i Bern. Hellas tok 8 medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Hellas deltok med 7 utøvere under EM i friidrett 1954 som ble arrangert 25.–29. | 191,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deployere | 2023-02-04 | Deployere | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Militær terminologi'] | Deployere (av fr. déployer utfolde, oppmasjere, av lat. displicare, af dis- + plicare folde). Ifølge en streng, klassisk, tolkning innen militær terminologi innebærer dette omforming av troppene fra kolonne til linje.
I mer moderne terminologi menes fremføring, klargjøring og oppstilling av våpen og utstyr, slik at disse kan anvendes på kort varsel.
| Deployere (av fr. déployer utfolde, oppmasjere, av lat. displicare, af dis- + plicare folde). Ifølge en streng, klassisk, tolkning innen militær terminologi innebærer dette omforming av troppene fra kolonne til linje.
I mer moderne terminologi menes fremføring, klargjøring og oppstilling av våpen og utstyr, slik at disse kan anvendes på kort varsel.
== Referanser == | Deployere (av fr. déployer utfolde, oppmasjere, av lat. | 191,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_1958 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 1958 | ['Kategori:1950-årene i Hellas', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1958'] | Hellas deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1958 som ble arrangert 19.–24. august 1958 i Stockholm. Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Hellas deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1958 som ble arrangert 19.–24. august 1958 i Stockholm. Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Hellas deltok med 14 utøvere under EM i friidrett 1958 som ble arrangert 19.–24. | 191,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_1962 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 1962 | ['Kategori:1960-årene i Hellas', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1962'] | Hellas deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Hellas tok fire medaljer under mesterskapet.
| Hellas deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. september 1962 i Beograd. Hellas tok fire medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Hellas deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1962 som ble arrangert 12.–16. | 191,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_1966 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 1966 | ['Kategori:1960-årene i Hellas', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1966'] | Hellas deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. september 1966 i Budapest. Hellas vant en medalje under mesterskapet, den første medaljen siden medaljen som ble vunnet under det første EM i friidrett i 1934.
| Hellas deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. september 1966 i Budapest. Hellas vant en medalje under mesterskapet, den første medaljen siden medaljen som ble vunnet under det første EM i friidrett i 1934.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Hellas deltok med 15 utøvere under EM i friidrett 1966 som ble arrangert 30. august–4. | 191,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_1969 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 1969 | ['Kategori:1969 i Hellas', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1969'] | Hellas deltok som vertsnasjon med 24 utøvere under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. september 1969 i Athen. Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Hellas deltok som vertsnasjon med 24 utøvere under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. september 1969 i Athen. Hellas tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Hellas deltok som vertsnasjon med 24 utøvere under EM i friidrett 1969 som ble arrangert 16.–21. | 191,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sveits_under_EM_i_friidrett_1934 | 2023-02-04 | Sveits under EM i friidrett 1934 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1934', 'Kategori:Sport i Sveits i 1934', 'Kategori:Sveits under EM i friidrett'] | Sveits deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Sveits tok en medalje under mesterskapet.
| Sveits deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Sveits tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Sveits deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. | 191,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Afronemacheilus | 2023-02-04 | Afronemacheilus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 2009', 'Kategori:Nemacheilidae', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Afronemacheilus er en slekt av ferskvannsfisker.
George Albert Boulenger beskrev i 1902 en ny smerlingart fra Etiopia, Nemachilus abyssinicus. Beskrivelsen var basert på et eksemplar som var funnet der Den blå Nil renner ut av Tanasjøen. Ingen nye eksemplarer ble funnet før i 1992. Afronemacheilus er nå også funnet i elva Gojeb i Omo-Turkana-bassenget og i selve Tanasjøen. En ny art fra Omo-Turkana-bassenget, Afronemacheilus kaffa, ble beskrevet i 2013.
| Afronemacheilus er en slekt av ferskvannsfisker.
George Albert Boulenger beskrev i 1902 en ny smerlingart fra Etiopia, Nemachilus abyssinicus. Beskrivelsen var basert på et eksemplar som var funnet der Den blå Nil renner ut av Tanasjøen. Ingen nye eksemplarer ble funnet før i 1992. Afronemacheilus er nå også funnet i elva Gojeb i Omo-Turkana-bassenget og i selve Tanasjøen. En ny art fra Omo-Turkana-bassenget, Afronemacheilus kaffa, ble beskrevet i 2013.
== Kilder ==
«Afronemacheilus». FishBase. Besøkt 13. september 2014.
A.M. Prokofiev og A.S. Golubtsov (2013). «Revision of the loach genus Afronemacheilus (Teleostei: Balitoridae: Nemacheilinae) with description of a new species from the Omo-Turkana basin, Ethiopia» (PDF). Ichthyological Exploration of Freshwaters. 24 (1): 1–14. ISSN 0936-9902.
M. Kottelat (2012). «Conspectus cobitidum: an inventory of the loaches of the world (Teleostei: Cypriniformes: Cobitoidei)» (PDF). The Raffles Bulletin of Zoology. Supplement No. 26: 1–199. ISSN 0217-2445. Arkivert fra originalen (PDF) 11. februar 2013.
Prokofiev, A.M. (2009). «Problems of the classification and phylogeny of Nemacheiline loaches of the group lacking the preethmoid I (Cypriniformes: Balitoridae: Nemacheilinae)». Journal of Ichthyology. 49 (10): 874–898. ISSN 1555-6425. doi:10.1134/S0032945209100051.
== Eksterne lenker ==
(en) Afronemacheilus – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Afronemacheilus i Encyclopedia of Life
(en) Afronemacheilus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Afronemacheilus hos NCBI
Afronemacheilus – detaljert informasjon på Wikispecies | * Afronemacheilus abyssinicus | 191,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ungarn_under_EM_i_friidrett_1934 | 2023-02-04 | Ungarn under EM i friidrett 1934 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1934', 'Kategori:Sport i Ungarn i 1934', 'Kategori:Ungarn under EM i friidrett'] | Ungarn deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Ungarn tok sju medaljer under mesterskapet.
| Ungarn deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Ungarn tok sju medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Ungarn deltok med 17 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. | 191,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stropla | 2023-02-04 | Stropla | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drivavassdraget', 'Kategori:Elver i Oppdal', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Stropla er en sideelv fra vest til Driva via Kaldvella i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.
| Stropla er en sideelv fra vest til Driva via Kaldvella i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.
== Beskrivelse ==
=== Geografi ===
Elven er 12,7 km lang og drenerer et nedbørsfelt på 54,5 km². Den har sitt utspring i fra Leirpullan i Leirpullskaret med tilløpsbekk. Dette er et relativt rolig vassdrag som faller ca 60 m den første kilometeren og på de siste 10, gjennom den slake Stroplsjødalen, faller den bare 100 m. Nesten innerst i dalen passerer den Reinheim, en selvbetjent turisthytte som ble bygget av DNT i 1961. Stropla flyter ut i Kaldvella på 1 165 moh. der Kaldvelldalen møter Stroplsjødalen, 7,5 km øst-sørøst for Reinheim. Vassdraget renner ut i Driva like sør for Kongsvoll.
=== Geologi ===
Landskapet i dette området er preget av rolige fjellformer og vide fjellbekker; paleiske fjellformer (Klemsdal & Sjulsen 1988). I nord blir landskapet typisk glasialt der Driva starter sin kraftige nedskjæring i Drivdalen rett utenfor Snøhettaområdet. Landskapet er beskrevet av bl.a. Sollid i 1975.
Landskapet er kjent for sitt særegne elvemønster, typisk for områder nær et vannskille (Gjessing 1966, Holtedahl 1960, Sollid 1980). Fra høyfjellet løper elvene øst til sørøst, men fanges inn av hovedvassdragets erosjon og endrer brått retning mot øst og nordøst.
Landskapet er preget av glasiale prosesser. Løsmasseavsetningene viser forholdene ved slutten av siste istid. Isskillet lå da et godt stykke sør for vannskillet og isbevegelsen gikk nordover. Den siste fasen av istiden medførte aktivisering av bremassene over Jotunheimen til brebevegeIse mot nordøst (Sollid 1964, 1980). Brestrømmen er godt dokumentert ved drumlinavsetningene på Fokstumyrene og morenerygger i Svånådalen, Stroplsjødalen og på Knutshø.
== Vern ==
Vassdraget er vernet i sammenheng med verneplan 108/2 Driva (øvre deler).
== Referanser == | | munning = Kaldvella 6 km vest-nordvest for Kongsvoll | 191,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nederland_under_EM_i_friidrett_1934 | 2023-02-04 | Nederland under EM i friidrett 1934 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1934', 'Kategori:Nederland under EM i friidrett', 'Kategori:Sport i Nederland i 1934'] | Nederland deltok med 8 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Nederland tok fem medaljer under mesterskapet.
| Nederland deltok med 8 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Nederland tok fem medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Nederland deltok med 8 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. | 191,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Portugal_under_EM_i_friidrett_1934 | 2023-02-04 | Portugal under EM i friidrett 1934 | ['Kategori:1930-årene i Portugal', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1934', 'Kategori:Portugal under EM i friidrett'] | Portugal deltok med en utøver under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Portugal tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Portugal deltok med en utøver under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Portugal tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Portugal deltok med en utøver under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. | 191,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Romania_under_EM_i_friidrett_1934 | 2023-02-04 | Romania under EM i friidrett 1934 | ['Kategori:1930-årene i Romania', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1934', 'Kategori:Romania under EM i friidrett'] | Romania deltok med en utøver under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Romania tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Romania deltok med en utøver under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Romania tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Romania deltok med en utøver under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. | 191,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leonard_Coldwell | 2023-02-04 | Leonard Coldwell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 28. januar', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer innen alternativ behandling', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyske vaksinemotstandere'] | Leonard Coldwell, (født 28. januar 1958 som Bernd Klein) er en tysk forfatter og alternativ behandler som bor og arbeider i USA.
Coldwell oppgir selv å være lege, men ektheten av denne autorisasjonen er omstridt. I en rettssak fra 1999 oppga han å inneha en doktorgrad i psykologi fra Columbia State University, en uautorisert institusjon som senere har blitt stengt av amerikanske myndigheter grunnet forfalskninger.Coldwell hevder selv at han har hatt evnen til å helbrede kreftpasienter siden han var 14 år gammel. Han startet imidlertid som psykoterapeut og utviklet et eget holistisk selvhjelpssystem som han kalte NAPS (Neuro-Assoziative-Programmierung-Systeme) delvis inspirert av nevrolingvistisk programmering (NLP). Han startet sin behandlingspraksis i Tyskland, men flyttet senere til USA og begynte å konsentrere sin praksis rundt kreft. Han skiftet samtidig navn fra Bernd Klein til Leonard Coldwell. Han oppgir å ha behandlet 35.000 kreftpasienter og helbredet 92,3 % av disse. På den annen side mener han at bruk av cellegift bare øker dødeligheten av kreft.Coldwell sitter i det faglige rådet hos American Anti-Cancer Institute, en organisasjon som motsetter seg konvensjonell kreftbehandling til fordel for alternative behandlingsformer.
| Leonard Coldwell, (født 28. januar 1958 som Bernd Klein) er en tysk forfatter og alternativ behandler som bor og arbeider i USA.
Coldwell oppgir selv å være lege, men ektheten av denne autorisasjonen er omstridt. I en rettssak fra 1999 oppga han å inneha en doktorgrad i psykologi fra Columbia State University, en uautorisert institusjon som senere har blitt stengt av amerikanske myndigheter grunnet forfalskninger.Coldwell hevder selv at han har hatt evnen til å helbrede kreftpasienter siden han var 14 år gammel. Han startet imidlertid som psykoterapeut og utviklet et eget holistisk selvhjelpssystem som han kalte NAPS (Neuro-Assoziative-Programmierung-Systeme) delvis inspirert av nevrolingvistisk programmering (NLP). Han startet sin behandlingspraksis i Tyskland, men flyttet senere til USA og begynte å konsentrere sin praksis rundt kreft. Han skiftet samtidig navn fra Bernd Klein til Leonard Coldwell. Han oppgir å ha behandlet 35.000 kreftpasienter og helbredet 92,3 % av disse. På den annen side mener han at bruk av cellegift bare øker dødeligheten av kreft.Coldwell sitter i det faglige rådet hos American Anti-Cancer Institute, en organisasjon som motsetter seg konvensjonell kreftbehandling til fordel for alternative behandlingsformer.
== Bibliografi ==
Mit Gesundheit sum Erfolg, Gabler Verlag 1996, ISBN 3322943933
Power für Verkaufs-Champions: Wie Sie jede Hürde selbstbewußt meistern, Gabler Verlag 1998, ISBN 3663058735
Instinct Based Medicine How To Survive Your Illness and Your Doctor, Strategic Book Publishing 2008, ISBN 193492556X
The Only Answer To Cancer, 21C Publishers 2009, ISBN 0982442874
The Only Answer To Stress, Anxiety and Depression, 21st Century Press 2010, ISBN 0982761600
The Only Answer to Tyranny, Liberty House Publishers 2010, ISBN 0982761686
The Only Answer to Surviving Your Illness and Your Doctor, 21C Publishers 2011, ISBN 098383590X
The Only Answer to Becoming a Sales Champion!, 2011 ISBN 0982761678
The Only Answer To Success: You Were Born to be a Champion, 21st Century Press 2012, ISBN 0982442866
== Referanser == | Leonard Coldwell, (født 28. januar 1958 som Bernd Klein) er en tysk forfatter og alternativ behandler som bor og arbeider i USA. | 191,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liv_Ullmann | 2023-02-04 | Liv Ullmann | ['Kategori:Amandakomiteens Ærespris', 'Kategori:Anders Jahres Kulturpris', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fødsler 16. desember', 'Kategori:Fødsler i 1938', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mottakere av prisen for frihet fra nød (Four Freedoms Award)', 'Kategori:Nordmenn født i Japan', 'Kategori:Norske filmregissører', 'Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker', 'Kategori:Norske skuespillere', 'Kategori:Ordre des Arts et des Lettres', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:St. Olavs Orden', 'Kategori:Æresdoktorer ved NTNU'] | Liv Johanne Ullmann (født 16. desember 1938 i Tokyo i Japan) er en norsk skuespiller, manusforfatter og filmregissør. Hun fikk gjennombruddet sitt i Edith Carlmars komedie Fjols til fjells i 1957, og sin første hovedrolle i Carlmars Ung flukt i 1959. Samtidig begynte hun også å spille i teaterstykker, og fikk gratistimer hos skuespilleren Tore Foss. På 1960-tallet fikk hun flere filmroller, blant annet i Tonny (1962) og Pan (1962). Hun spilte også i teateroppsetninger som Hamlet, Kransen, Peer Gynt, Brand, Kongs-Emnerne, Et dukkehjem, Rosmersholm og Faust. Ullmann var også aktiv i Fjernsynsteatret.
Gjennombruddet utenlands kom med Jan Troells dramafilm Utvandrerne i 1971, og Ullmann har selv erklært rollen høydepunktet i karrièren. Hun vant en Golden Globe og ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen. Samarbeidet med den svenske filmregissøren Ingmar Bergman ble også viktig for Ullmanns filmkarrière, og hun spilte i ti av filmene hans i løpet av årene 1966 til 2003. Hun spilte blant annet i filmene Persona (1966), En pasjon (1969), Hviskninger og rop (1972), Ansikt til ansikt (1976), Ormens egg (1977) og Høstsonaten (1978), samt TV-serien Scener fra et ekteskap (1972). Ullmann har også spilt på Broadway og ble nominert til to Tony Awards for stykkene Et dukkehjem (1975) og Anna Christie (1977).
Ullmanns regidebut kom i 1982 med en episode av den kanadiske novellefilm-antologien Love, og i 1995 regisserte hun en av kortfilmene i dokumentarfilmen Lumière og kompani (1995). Den store regidebuten var imidlertid den danske dramafilmen Sofie (1992), og i løpet av karrièren sin har hun også regissert Kristin Lavransdatter (1995), Enskilda samtal (1996), Troløs (2000) og Frøken Julie (2014). Ullmann konkurrerte om Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes for Troløs. Hun har også vært regissør for en rekke teateroppsetninger, blant annet av En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2013) og Fortrolige samtaler (2016).
Liv Ullmann har fått tilnavnet «Norges filmdronning», og blir ansett som «en av verdens fremste filmskuespillere». Lars Ole Kristiansen fra filmnettstedet Montages skrev at Ullmann har en «unik evne til å regelrett flå seg selv foran kameraet. Det er nesten som om tid og rom pulveriseres når hun slipper frem sitt indre rovdyr; hinsides bra eller dårlig, hinsides det meste man forbinder med naturalistisk skuespillerkunst. Det blir nesten overvirkelig – en virkelighet så voldsom at den kan være vanskelig å håndtere, vond å svelge for enkelte.» Ullmann har vunnet en rekke hederspriser, blant annet Peer Gynt-prisen og Norsk kulturråds ærespris.
Hun har også selv gitt navn til to priser: Den norske filmfestivalen og Liv Ullmanns ærespris og Liv Ullmann-prisen, en kulturpris Adresseavisen opprettet i 2011. Denne prisen deles ut årlig, og skal gå til utøvere og opphavspersoner innen kultursektoren.
| Liv Johanne Ullmann (født 16. desember 1938 i Tokyo i Japan) er en norsk skuespiller, manusforfatter og filmregissør. Hun fikk gjennombruddet sitt i Edith Carlmars komedie Fjols til fjells i 1957, og sin første hovedrolle i Carlmars Ung flukt i 1959. Samtidig begynte hun også å spille i teaterstykker, og fikk gratistimer hos skuespilleren Tore Foss. På 1960-tallet fikk hun flere filmroller, blant annet i Tonny (1962) og Pan (1962). Hun spilte også i teateroppsetninger som Hamlet, Kransen, Peer Gynt, Brand, Kongs-Emnerne, Et dukkehjem, Rosmersholm og Faust. Ullmann var også aktiv i Fjernsynsteatret.
Gjennombruddet utenlands kom med Jan Troells dramafilm Utvandrerne i 1971, og Ullmann har selv erklært rollen høydepunktet i karrièren. Hun vant en Golden Globe og ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkningen. Samarbeidet med den svenske filmregissøren Ingmar Bergman ble også viktig for Ullmanns filmkarrière, og hun spilte i ti av filmene hans i løpet av årene 1966 til 2003. Hun spilte blant annet i filmene Persona (1966), En pasjon (1969), Hviskninger og rop (1972), Ansikt til ansikt (1976), Ormens egg (1977) og Høstsonaten (1978), samt TV-serien Scener fra et ekteskap (1972). Ullmann har også spilt på Broadway og ble nominert til to Tony Awards for stykkene Et dukkehjem (1975) og Anna Christie (1977).
Ullmanns regidebut kom i 1982 med en episode av den kanadiske novellefilm-antologien Love, og i 1995 regisserte hun en av kortfilmene i dokumentarfilmen Lumière og kompani (1995). Den store regidebuten var imidlertid den danske dramafilmen Sofie (1992), og i løpet av karrièren sin har hun også regissert Kristin Lavransdatter (1995), Enskilda samtal (1996), Troløs (2000) og Frøken Julie (2014). Ullmann konkurrerte om Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes for Troløs. Hun har også vært regissør for en rekke teateroppsetninger, blant annet av En sporvogn til Begjær (2009), Onkel Vanja (2013) og Fortrolige samtaler (2016).
Liv Ullmann har fått tilnavnet «Norges filmdronning», og blir ansett som «en av verdens fremste filmskuespillere». Lars Ole Kristiansen fra filmnettstedet Montages skrev at Ullmann har en «unik evne til å regelrett flå seg selv foran kameraet. Det er nesten som om tid og rom pulveriseres når hun slipper frem sitt indre rovdyr; hinsides bra eller dårlig, hinsides det meste man forbinder med naturalistisk skuespillerkunst. Det blir nesten overvirkelig – en virkelighet så voldsom at den kan være vanskelig å håndtere, vond å svelge for enkelte.» Ullmann har vunnet en rekke hederspriser, blant annet Peer Gynt-prisen og Norsk kulturråds ærespris.
Hun har også selv gitt navn til to priser: Den norske filmfestivalen og Liv Ullmanns ærespris og Liv Ullmann-prisen, en kulturpris Adresseavisen opprettet i 2011. Denne prisen deles ut årlig, og skal gå til utøvere og opphavspersoner innen kultursektoren.
== Barndom og oppvekst ==
Liv Johanne Ullmann ble født 16. desember 1938 i Tokyo i Japan. Hennes far Erik Viggo Ullmann var en norsk sivilingeniør som jobbet i Tokyo på den tiden; hennes mor Janna Ullmann (født Erbe Lund; 1910–1996) var en norsk bokhandler. Hun har også storesøsteren Janna Erika Ullmann. De hadde flyttet fra Trondheim til Tokyo i mai 1937 da faren ble tilbudt arbeid der. Etter angrepet på Norge i 1940 dro familien til utposten Little Norway i Toronto i Canada, hvor faren jobbet i den norske luftstyrken under andre verdenskrig. I juni 1945 døde han av hjernesvulst som følge av krigsskader. Ullmann har sagt at farens dødsfall formet henne som skuespiller.Moren reiste hjem til Trondheim med døtrene sine høsten 1945, hvor de begynte på Singsaker skole. Ullmann fikk en tidlig interesse for teater, og 11 år gammel spilte hun i en barneforestilling ved Trøndelag Teater. Hun sluttet skolegangen midt i gymnaset i 1955 for å reise til London for å lære om språk og teater; et halvt år senere var hun på opptaksprøve for Statens teaterhøgskole, men kom ikke inn. Hun fikk senere gratistimer med den norske skuespilleren Tore Foss og spilte en liten rolle i Finn Bøs Sjarmøren på Det Nye Teater.
== Karrière ==
=== Film og teater i Norge (1957–1965) ===
Liv Ullmann fikk hovedrollen som Anne Frank i oppsettingen av Anne Franks dagbok i Rogaland Teater i Stavanger i 1957. I 1959 spilte hun Ofelia i William Shakespeares tragedie Hamlet på det samme teateret, og Kristin Lavransdatter under dramatiseringen av Sigrid Unsets Kransen. På denne tiden hadde hun også teaterroller som Solveig i Peer Gynt, Agnes i Brand, Margrete i Kongs-Emnerne, Nora Helmer i Et dukkehjem, Rebekka West i Rosmersholm og Gretchen i Faust. Aftenpostens tidligere hovedkritiker Odd-Stein Andersen roste gang på gang Ullmann for å ha «ytet betydelig menneskeskildring, og spesielt hos Ibsen».I 1957 fikk hun også en statistrolle i Edith Carlmars komedie Fjols til fjells, hvor Leif Juster hadde hovedrollen. Carlmar regisserte også dramafilmen Ung flukt i 1959, og da hadde Ullmann hovedrollen. Filmen handler om de to ungdommene Gerd og Anders (Ullmann og Atle Merton), som gjemmer seg i et idyllisk småbruk sammen. Situasjonen tilspisses imidlertid når den farende fanten Bendik (Rolf Søder) dukker opp, og vekker Gerds interesse. Sven Krohn fra Aftenposten skrev at hun gjorde «et godt inntrykk som livsglad og rotløst proletarbarn med portvin og nikotin i blodet fra hun var en neve stor». Mange skrev imidlertid at Ullmann manglet evnen til å snakke vulgært. Det samme ble sagt om rolleskildringen hennes i Nils R. Müllers dramafilm Tonny i 1962. Her spilte hun en ung hore som tyster på kjæresten sin, som ender i fengsel. I 1962 fikk hun også en liten rolle som smeddatteren Eva i filmatiseringen av Knut Hamsuns Pan.I 1963 fikk hun en rolle i teaterstykket Onkel Vanja som ble vist på NRK-serien Fjernsynsteatret. I 1964 fikk hun tilbudet sammen med Joachim Calmeyer om å begynne på Nationaltheatret, og etter en stund spilte de tittelrollene i Shakespeares Romeo og Julie. Kritikeren Odd Eidem var misfornøyd med rolletolkningen, og skrev at Ullmann hadde talevansker. På nyåret 1965 fikk hun god kritikk for rolleskildringen som Jeanne d’Arc i skuespillet Saint Joan. Dette året spilte hun også Ragna i Erik Folke Gustavsons dramafilm De kalte ham Skarven, om en fisker som møter motgang etter en ulykke.
=== Bergman-epoken (1966–1978) ===
Den svenske filmregissøren Ingmar Bergman hadde i 1964 skrevet manuset til filmen Människoätarna med en liten rolle for Ullmann, men den ble skrinlagt da han ble syk. Etter hvert skrev han et nytt manus hvor Ullmann hadde en av de to hovedrollene. Persona (1966) handler om skuespilleren Elisabet Vogler (Ullmann) som bryter sammen etter en forestilling på teateret, og blir taus. Sykepleieren Alma (Bibi Andersson) blir hennes fortrolige venninne, og de blir gradvis mer og mer avhengige av hverandre. Persona ble Ullmanns internasjonale gjennombrudd, og hun har kalt den et vendepunkt i karrièren: «For første gang møtte jeg en regissør som lot meg uttrykke følelser og tanker som ingen andre hadde oppdaget i meg før. En regissør som med fingeren på pannebrasken hørte tålmodig etter og forstod alt jeg forsøkte å uttrykke. Et geni som skapte en atmosfære hvor alt kunne skje – også det jeg ikke hadde tiltrodd meg selv.»I 1968 og 1969 spilte hun i tre Bergman-filmer som utgjorde «Fårö-trilogien». De tre filmene, Vargtimen (1968), Skammen (1968) og En pasjon (1969), skildrer tre ulykkelige ektepar (Ullmann og Max von Sydow) som enten tæres fra hverandre, eller finner sammen. Ullmann fikk god kritikk for arbeidet og vant den svenske Guldbagge-prisen for rolletolkningen i Skammen. Den svenske filmkritikeren Stig Björkman fra filmtidsskriftet Chaplin roste skildringen i En pasjon:
«Ullmanns ansikt i nærbilde fyller hele filmduken. Og under monologen på drøyt fem minutter endrer ikke bildet seg. I stedet gjennomgår skuespillerens ansikt en total forandring. Hun begynner fortellingen med en leende åpenhjertighet og lar med den største selvsikkerhet minnene strømme. Når hun skal fortelle om bilulykken, blir hun alvorlig. Farven forsvinner fra ansiktet. Øynene blir livløse, får røde render av fortvilelse. Det synes ikke å være grenser for Ullmanns evne til å leve seg inn i sine roller.»
I 1968 dro hun også tilbake til Norge for å spille inn dramafilmen An-Magritt (1969). Den handler om en pike (Ullmann) som vokser opp hos bestefaren sin i en bergstad på 1600-tallet. Her står hun alene blant menn, og hun må arbeide hardt for å bli respektert i mannssamfunnet. Hun fikk god kritikk for rollen, og Arvid Andersen fra Dagbladet skrev at hun gir «et gripende innblikk i et menneskes psyke som samtidig er en prestasjon som gir filmen et internasjonalt format». Ifølge filmkritikeren Per Haddal er An-Magritt Ullmanns beste norske filmrolle. Skuespillerens eneste filmrolle i 1970 var i den fransk-italienske actionthrilleren De kom om natten.
Ullmann spilte Kristina Nilsson i Utvandrerne (1971) og Nybyggerne (1972). Filmene handler om en gruppe menneskers strabasiøse ferd fra Sverige til Amerika på midten av 1800-tallet, samt livet og skjebnen til innvandrerne når de kommer fram. Hans C. Blumenberg fra det tyske magasinet Die Zeit mente at Kristina er en av Ullmanns roller som gir mest inntrykk. «Her er den strenge askesen fra Bergmans registil. Og i de dystreste øyeblikk av hjemmelengsel hos Troell utfolder hun et livsmot og en spontanitet som gjør figuren overbevisende og følelsesmessig rik.» Hun vant en Golden Globe og ble nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for rolletolkingen i Utvandrerne.I 1971 spilte hun også i skrekkfilmen Mannen som kom om natten, om et ektepar som får skjøvet skylden til et drap over på en bonde. I 1972 spilte hun i Bergman-filmen Hviskninger og rop, om en søskenflokk som gjenforenes når en av dem får kreft. Det året spilte hun også den mytiske skikkelsen Pavinne Johanna i dramafilmen Pave Johanne. Disse fem filmene ble utgitt i et relativt kort tidsrom, og Ullmann havnet i en brå popularitetsbølge. I desember 1972 fikk hun ansiktet sitt på forsiden av Time med overskriften «Hollywoods New Nordic Star».I 1973 spilte hun mot Erland Josephson i Bergman-serien Scener fra et ekteskap. Ullmann spiller skilsmisseadvokaten Marianne som lever i et harmonisk samliv med læreren Johan (Josephson). Små, tilsynelatende ubetydelige hendelser bidrar imidlertid til at ekteparet glir stadig lengre fra hverandre. Serien ble klippet for en kinoutgivelse i USA til nyåret 1974. Hun fikk god kritikk for rolletolkningen, og Vincent Canby fra The New York Times skrev at Ullmann «igjen etablerer seg som en av de mest fascinerende skuespillerne i vår tid». Hun ble nominert til en BAFTA-pris og en Golden Globe for rolleskildringen. Det året spilte hun også i komedien 40 karat og musikalfilmen Tapte horisonter. Hun vant Peer Gynt-prisen det året for å «ha gjort Norges navn kjent i utlandet».Ullmann spilte Agnes i teaterstykket Brand i 1973, og Nora Helmer i skuespillet Et dukkehjem i 1974, begge med Det norske teatret. I 1975 spilte hun også i westernfilmen Zandys brud og dramafilmen Dronning Kristina. Hun gjentok rollen som Nora i en engelsk versjon av Et dukkehjem i 1975. The Wall Street Journal var fornøyd: «Det er mange ting å undre seg over i Liv Ullmanns forestilling, en av dem er hennes register. Noen scenekunstnere spiller for det meste på en note, andre på to eller tre. Av og til møter vi en skuespiller som kan strekke seg over en hel oktav, men veldig sjelden ser vi noen som kan gå lenger. Liv Ullmann kan.» Hun ble nominert til en Tony-pris for rolletolkningen.I den psykologiske dramafilmen Ansikt til ansikt (1976) spilte hun psykologen Dr. Jenny Isaksson som får problemer med å mestre sin egen hverdag, og som stadig forfølges av vonde tanker fra fortiden. Filmnettstedet Montages roste rolleskildringen hennes i filmen, og skrev at hun «binder det usammenhengende sammen til å i det minste bli noe som ligner på en helhet». Nettsiden beskrev spesielt én scene hvor Ullmann er plassert mot en vegg, og skriker og hyler mens kameraet kommer mot henne. De skrev at «Ullmann helt uten redsel klarer å kombinere [de] ulike uttrykkene [i scenen] uten å miste fotfestet». Ullmann ble nominert til en BAFTA-pris, en Golden Globe og en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Det året utgav hun også selvbiografien Forandringen.I 1977 spilte hun i dramafilmene Ormens egg (regissert av Bergman) og Kampene ved Arnheim. Det året spilte hun også på Broadway-scenen med tittelrollen i teaterstykket Anna Christie, om en tidligere prostituert som forelsker seg og får problemer når fortiden hennes blir kjent. Hun fikk god kritikk for rolletolkningen, og ble nominert til en ny Tony-pris. En amerikansk dokumentarfilm om henne, Et blikk på Liv, ble også utgitt i 1977.I 1978 kom den foreløpige avslutningen av samarbeidet mellom Ullmann og Bergman med dramafilmen Høstsonaten. Filmen handler om pianisten Charlotte (Ingrid Bergman) som gjenforenes med datteren Eva (Ullmann) når mannen dør. Da møter hun også sin andre datter, Helena (Lena Nyman), som hun i sin tid hadde plassert på et mentalsykehus. Washington Post var fornøyd: «Ullmann er fremragende i sin framstilling [av rollefiguren] som, overveldet av mindreverdighet og selvmedlidenhet, får et naturlig sløvet og forskrekket utseende. Hun overspiller ikke. Øynene utvider seg gradvis, og haken slipper, på en måte som framstår svært fryktinngytende. Fra å gå fra forsiktig angst, ligner hun stadig mer på et ikke-menneske, som et skadet, hjelpeløst dyr.» Hun ble deretter tilbudt hovedrollen i Bergman-filmen Fanny og Alexander (1982), men takket nei fordi den kom i konflikt med innspillingen til TV-serien Jenny. Ullmann har i ettertid angret på dette karrièrevalget.
=== Etter Bergman (1979–1991) ===
I 1979 spilte hun Ellida Wangel i teaterstykket Fruen fra havet for Fjernsynsteatret, om en kvinne på søk etter frihet. Hun hadde også en rolle i The Human Voice for The New Yorker Television, og spilte i teatermusikalen I Remember Mama. The New York Times mente at Ullmann var et feil valg for rollen i I Remember Mama. Den eneste filmrollen hennes i 1979 var en ukredditert gjesteopptreden i dramafilmen Finalen. Det påfølgende året spilte hun Kate Morris i dramafilmen Kvinne – elskerinne, om to kvinner som finner sammen når de finner ut at de har samme ektemann. The New York Times kalte rollefiguren «en meningsløs såpeoperadronning», og skrev at regissøren ikke tok hensyn til talentene hennes. Hun ble nominert til en Pasinetti Award for tolkningen under filmfestivalen i Venezia.Ullmanns regidebut kom i 1982, med en kanadisk novellefilm-antalogi som het Love. Hun regisserte og skrev manuset til kortfilmen Parting, om en gammel mann som trofast besøker sin syke kone på sykehuset. I 1983 spilte hun i TV-filmen Jacobo Timerman: Prisoner Without a Name, Cell Without a Number, og TV-serien Jenny, som var basert på Sigrid Undsets roman. I 1984 spilte hun Gina i dramafilmen The Wild Duck, basert på Henrik Ibsens skuespill, Marina Fromm i thrilleren Farlige trekk og fru Campbell i dramafilmen The Bad Boy. Det året var Ullmann også juryleder under filmfestivalen i Berlin, og utgav sin andre selvbiografi, Tidevann, hovedsakelig om arbeidet sitt med hjelpeorganisasjonen UNICEF.I 1985 spilte hun Anna i teaterstykket Old Times i London. Los Angeles Times var misfornøyd, og kalte rolleskildringen «skitten, som om hun er usikker på hva stykket handler om». Det påfølgende året spilte hun en fortvilt alenemor i den italienske komedien Speriamo che sia femmina, og tittelrollen i skuespillet Mor Courage og barna hennes for Det norske teatret. I 1987 hadde hun roller i dramafilmene Gaby og Mosca addio. Ullmann spilte en jøde som blir nekta emigrering i Mosca addio, og hun vant den italienske filmprisen David di Donatello for denne rolletolkningen.
== Spillestil ==
Den svenske teaterkritikeren Hans-Göran Ekman skrev artikkelen «Är Liv Ullmann blyg, lat och ful?» (Bonniers Litterära Magasin, 1974), og mente at Ullmann «spiller mot rollen». Det vil si at hun godtar å si replikker som hun personlig mener er uakseptable. Han la merke til dette i TV-serien Scener fra et ekteskap: «Man så nærbildet av et ansikt hvor øyene tvilte på hva munnen sa. Ansiktet spør. Det oppdager at ordene i replikken er uekte. Ansiktet uttrykker sorg og bestyrtelse som et hvilket som helst ansikt, men dessuten et endeløst, stumt spørsmål.»
== Utmerkelser ==
=== Hederspriser ===
1973 – Peer Gynt-prisen
1984 - Franklin D. Roosevelts frihetsmedalje for sitt arbeid for UNICEF
1985 – offiser av den franske Ordenen for kunst og litteratur
1992 – Amandakomiteens ærespris
1996 – Anders Jahres kulturpris
1997 – Norsk kulturråds ærespris
2000 – Aamot-statuetten
2005 – kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.
2006 – æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
2010 – æresprisen fra Den internasjonale føderasjonen av filmarkiv
2014 – Hedersguldbaggen
2021 – Æres-Oscar
== Verkliste ==
=== Filmografi ===
1957: Fjolls til fjells – en hotellgjest
1959: Ung flukt – Gerd
1966: Persona – Elisabet Vogler
1968: Skammen – Eva Rosenberg
1968: Vargtimen – Alma Borg
1969: En pasjon – Anna Fromm
1969: An-Magritt – An-Magritt
1970: Cold Sweat (film) - Fabienne Martin
1971: Utvandrerne – Kristina
1972: Nybyggerne – Kristina
1972: Hviskninger og rop – Maria
1973: Scener fra et ekteskap – Marianne
1973: 40 karat – Ann Stanley
1976: Ansikt til ansikt – Dr. Jenny Isaksson
1977: Ormens egg – Manuela Rosenberg
1978: Høstsonaten – Eva
1980: Kvinne – elskerinne – Kate Morris
1982: Jenny – Jenny Winge (miniserie)
1985: Mosca addio – Ida Nudel
2022: More Than Ever –
=== Bibliografi ===
1976 – Forandringen
1984 – Tidevann
2003 – Livets søstre: samtaler på Skagen (sammen med Bibi Andersson og Ghita Nørby)
2005 – Liv Ullmann: livslinjer (sammen med Ketil Bjørnstad)
== Referanser ==
== Litteratur ==
Andersson, Bibi; Nørby, Ghita; Ullmann, Liv (2003). Livets søstre: samtaler på Skagen (norsk). Schibsted. ISBN 9788251620307. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Bjørnstad, Ketil (2005). Liv Ullmann: livslinjer (norsk). Aschehoug. ISBN 9788203232602.
Garfinkel, Bernie (1976). Liv Ullmann (norsk). Dreyer. ISBN 8209013742.
Hambro, Edvard (1998). Liv Ullmann - scener fra et liv (norsk). Gyldendal. ISBN 9788205253605.
Haddal, Per (2000). Ansikt til ansikt: Liv Ullmann og filmen (norsk). Oslo: Norsk filminstitutt. ISBN 8290463952.
Outerbridge, David (1979). Without makeup: Liv Ullmann, A Photo-Biography (engelsk). New York: Morrow. ISBN 9780688034412.
== Eksterne lenker ==
(en) Liv Ullmann på Internet Movie Database
(no) Liv Ullmann hos Sceneweb
(sv) Liv Ullmann i Svensk Filmdatabas
(da) Liv Ullmann på Filmdatabasen
(da) Liv Ullmann på danskefilm.dk
(da) Liv Ullmann på danskfilmogtv.dk
(da) Liv Ullmann på Scope
(fr) Liv Ullmann på Allociné
(en) Liv Ullmann på AllMovie
(en) Liv Ullmann hos Turner Classic Movies
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata
(en) Liv Ullmann på Internet Broadway Database
(en) Verk av eller om Liv Ullmann i bibliotekene i (WorldCatkatalog) | == Som skuespiller == | 191,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pawe%C5%82_Ra%C5%84da | 2023-02-04 | Paweł Rańda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Polske roere', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Paweł Rafał Rańda (født 20. mars 1979) er en polsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 13. Han tok sølv under Sommer-OL 2008.
| Paweł Rafał Rańda (født 20. mars 1979) er en polsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 13. Han tok sølv under Sommer-OL 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Paweł Rańda – Olympics.com
(en) Paweł Rańda – Olympic.org
(en) Paweł Rańda – Olympedia
(en) Paweł Rańda – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pl) Paweł Rańda – Polens olympiske komité
(en) Paweł Rańda – FISA | | fødested = Polen | 191,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mi%C5%82osz_Bernatajtys | 2023-02-04 | Miłosz Bernatajtys | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Polen', 'Kategori:Polske roere', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Miłosz Bernatajtys (født 30. mai 1982) er en polsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 13. Han tok sølv under Sommer-OL 2008.
| Miłosz Bernatajtys (født 30. mai 1982) er en polsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 13. Han tok sølv under Sommer-OL 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Miłosz Bernatajtys – Olympics.com
(en) Miłosz Bernatajtys – Olympic.org
(en) Miłosz Bernatajtys – Olympedia
(en) Miłosz Bernatajtys – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pl) Miłosz Bernatajtys – Polens olympiske komité
(en) Miłosz Bernatajtys – FISA | | fødested = Polen | 191,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%81ukasz_Siemion | 2023-02-04 | Łukasz Siemion | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Polske roere', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Łukasz Siemion (født 12. april 1985) er en polsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 13.
| Łukasz Siemion (født 12. april 1985) er en polsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 13.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Łukasz Siemion – Olympics.com
(en) Łukasz Siemion – Olympic.org
(en) Łukasz Siemion – Olympedia
(en) Łukasz Siemion – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Łukasz Siemion – FISA | | fødested = Polen | 191,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%81ukasz_Paw%C5%82owski | 2023-02-04 | Łukasz Pawłowski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Polen under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Polske roere', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03'] | Łukasz Zygmunt Pawłowski (født 11. juni 1983) er en polsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 13. Han tok sølv under Sommer-OL 2008.
| Łukasz Zygmunt Pawłowski (født 11. juni 1983) er en polsk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 13. Han tok sølv under Sommer-OL 2008.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Łukasz Pawłowski – Olympics.com
(en) Łukasz Pawłowski – Olympic.org
(en) Łukasz Pawłowski – Olympedia
(en) Łukasz Pawłowski – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pl) Łukasz Pawłowski – Polens olympiske komité
(en) Łukasz Pawłowski – FISA | | fødested = Polen | 191,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martino_Goretti | 2023-02-04 | Martino Goretti | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Martino Goretti (født 27. september 1985) er en italiensk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12.
| Martino Goretti (født 27. september 1985) er en italiensk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martino Goretti – Olympics.com
(en) Martino Goretti – Olympic.org
(en) Martino Goretti – Olympedia
(en) Martino Goretti – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Martino Goretti – FISA | | fødested = Italia | 191,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Estland_under_EM_i_friidrett_1934 | 2023-02-04 | Estland under EM i friidrett 1934 | ['Kategori:1934 i Estland', 'Kategori:Estland under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1934'] | Estland deltok med 7 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Estland tok to medaljer under mesterskapet.
| Estland deltok med 7 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Estland tok to medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Estland deltok med 7 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. | 191,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcello_Miani | 2023-02-04 | Marcello Miani | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Marcello Miani (født 5. mars 1984) er en italiensk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12.
| Marcello Miani (født 5. mars 1984) er en italiensk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marcello Miani – Olympics.com
(en) Marcello Miani – Olympic.org
(en) Marcello Miani – Olympedia
(en) Marcello Miani – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marcello Miani – FISA | | fødested = Italia | 191,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrea_Caianiello | 2023-02-04 | Andrea Caianiello | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Napoli', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Andrea Caianiello (født 24. september 1987 i Napoli) er en italiensk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. I Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12.
| Andrea Caianiello (født 24. september 1987 i Napoli) er en italiensk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. I Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andrea Caianiello – Olympics.com
(en) Andrea Caianiello – Olympic.org
(en) Andrea Caianiello – Olympedia
(en) Andrea Caianiello – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Andrea Caianiello – FISA | | fødested = Italia | 191,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Daniele_Danesin | 2023-02-04 | Daniele Danesin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Italienske roere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Daniele Danesin (født 7. desember 1985) er en italiensk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12.
| Daniele Danesin (født 7. desember 1985) er en italiensk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Daniele Danesin – Olympics.com
(en) Daniele Danesin – Olympic.org
(en) Daniele Danesin – Olympedia
(en) Daniele Danesin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Daniele Danesin – FISA | | fødested = Italia | 191,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Miroslav_Vra%C5%A1til_jr. | 2023-02-04 | Miroslav Vraštil jr. | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tsjekkiske roere'] | Miroslav Vraštil jr. (født 17. oktober 1982) er en tsjekkisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 11.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble han nummer 4 i dobbeltsculler lettvekt.
| Miroslav Vraštil jr. (født 17. oktober 1982) er en tsjekkisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 11.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble han nummer 4 i dobbeltsculler lettvekt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Miroslav Vraštil – Olympics.com
(en) Miroslav Vraštil – Olympic.org
(en) Miroslav Vraštil – Olympedia
(en) Miroslav Vraštil – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Miroslav Vraštil – Tsjekkias olympiske komité
(en) Miroslav Vraštil – FISA | | fødested = Tsjekkia | 191,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ji%C5%99%C3%AD_Kop%C3%A1%C4%8D | 2023-02-04 | Jiří Kopáč | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Tsjekkiske roere'] | Jiří Kopač (født 23. februar 1982) er en tsjekkisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 11.
| Jiří Kopač (født 23. februar 1982) er en tsjekkisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 11.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jiří Kopáč – Olympics.com
(en) Jiří Kopáč – Olympic.org
(en) Jiří Kopáč – Olympedia
(en) Jiří Kopáč – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Jiří Kopáč – Tsjekkias olympiske komité
(en) Jiří Kopáč – FISA | | fødested = Tsjekkia | 191,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ond%C5%99ej_Vete%C5%A1n%C3%ADk | 2023-02-04 | Ondřej Vetešník | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tsjekkiske roere'] | Ondřej Vetešník (født 5. mars 1984) er en tsjekkisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 11. Også tvillingbroren Jan deltok.
| Ondřej Vetešník (født 5. mars 1984) er en tsjekkisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 11. Også tvillingbroren Jan deltok.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ondřej Vetešník – Olympics.com
(en) Ondřej Vetešník – Olympic.org
(en) Ondřej Vetešník – Olympedia
(en) Ondřej Vetešník – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Ondřej Vetešník – Tsjekkias olympiske komité
(en) Ondřej Vetešník – FISA | Tsjekkia | 191,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Vete%C5%A1n%C3%ADk | 2023-02-04 | Jan Vetešník | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Tsjekkia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Tsjekkiske roere'] | Jan Vetešník (født 5. mars 1984) er en tsjekkisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 11. Også tvillingbroren Ondřej deltok.
| Jan Vetešník (født 5. mars 1984) er en tsjekkisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 11. Også tvillingbroren Ondřej deltok.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jan Vetešník – Olympics.com
(en) Jan Vetešník – Olympic.org
(en) Jan Vetešník – Olympedia
(en) Jan Vetešník – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(cz) Jan Vetešník – Tsjekkias olympiske komité
(en) Jan Vetešník – FISA | | fødested = Tsjekkia | 191,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Latvia_under_EM_i_friidrett_1934 | 2023-02-04 | Latvia under EM i friidrett 1934 | ['Kategori:Latvia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1934', 'Kategori:Sport i Latvia i 1934'] | Latvia deltok med 6 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Latvia tok en medalje under mesterskapet.
| Latvia deltok med 6 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Latvia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Latvia deltok med 6 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. | 191,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litauen_under_EM_i_friidrett_1934 | 2023-02-04 | Litauen under EM i friidrett 1934 | ['Kategori:1930-årene i Litauen', 'Kategori:Litauen under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1934'] | Litauen deltok med 3 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Litauen tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Litauen deltok med 3 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Litauen tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Litauen deltok med 3 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. | 191,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mj%C3%B8sli | 2023-02-04 | Mjøsli | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler uten URL', 'Kategori:Stanges geografi'] | Mjøsli er et område med fritidsboliger for helårs bruk. Mjøsli ligger i Stange kommune i Innlandet fylke, fra E6 på østsiden av Mjøsa, ca 3 km ovenfor Strandlykkja kirke, sør for Espa. Mjøsli ligger vestvendt, 350 - 550 meter over havet.
Området tilhørte opprinnelig Stange almenning. Stange almenning er en bygdealmenning sør i Stange kommune. Almenningen strekker seg fra Mjøsa østover til Odalens grense og støter på nordsiden til Romedal almenning og på sydsiden til Eidsvoll almenning og privatskoger. Det har vært drevet skogsdrift i generasjoner. Det går skogsbilveier på kryss og tvers. Almenningen har et rikt dyre- og planteliv og har mange bekker og vann. Det er gode snøforhold om vinteren. Området er mye benyttet som rekreasjonsområde - sommer som vinter.
Området ble i 1999 regulert til boligformål, men i 2006 ble det omregulert til 82 fritidsboliger. I 2010 ble området deretter utvidet med regulering for ytterligere 229 fritidsboliger, skibakke, herberge, bevertning og forretning.
| Mjøsli er et område med fritidsboliger for helårs bruk. Mjøsli ligger i Stange kommune i Innlandet fylke, fra E6 på østsiden av Mjøsa, ca 3 km ovenfor Strandlykkja kirke, sør for Espa. Mjøsli ligger vestvendt, 350 - 550 meter over havet.
Området tilhørte opprinnelig Stange almenning. Stange almenning er en bygdealmenning sør i Stange kommune. Almenningen strekker seg fra Mjøsa østover til Odalens grense og støter på nordsiden til Romedal almenning og på sydsiden til Eidsvoll almenning og privatskoger. Det har vært drevet skogsdrift i generasjoner. Det går skogsbilveier på kryss og tvers. Almenningen har et rikt dyre- og planteliv og har mange bekker og vann. Det er gode snøforhold om vinteren. Området er mye benyttet som rekreasjonsområde - sommer som vinter.
Området ble i 1999 regulert til boligformål, men i 2006 ble det omregulert til 82 fritidsboliger. I 2010 ble området deretter utvidet med regulering for ytterligere 229 fritidsboliger, skibakke, herberge, bevertning og forretning.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Romeriksposten: En suksesshistorie ved Mjøsa Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine. | Mjøsli er et område med fritidsboliger for helårs bruk. Mjøsli ligger i Stange kommune i Innlandet fylke, fra E6 på østsiden av Mjøsa, ca 3 km ovenfor Strandlykkja kirke, sør for Espa. | 191,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tyskland_under_EM_i_friidrett_1934 | 2023-02-04 | Tyskland under EM i friidrett 1934 | ['Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1934', 'Kategori:Sport i Tyskland i 1934', 'Kategori:Tyskland under EM i friidrett'] | Tyskland deltok med 27 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Tyskland tok 11 medaljer under mesterskapet.
| Tyskland deltok med 27 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Tyskland tok 11 medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Tyskland deltok med 27 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. | 191,161 |
null | 2023-02-04 | Einar Hansen (fotballspiller) | null | null | null | | fsted = | 191,162 |
null | 2023-02-04 | Einar Hansen | null | null | null | Einar Hansen er navnet til flere personer: | 191,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Industrifacket_Metall | 2023-02-04 | Industrifacket Metall | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Svenske fagforbund'] | Industrifacket Metall (IF Metall) er en svensk fagforening innen LO. Medlemstallet er rundt 325 000, hvorav nesten en firedel er kvinner, hvilket gjør IF Metall til det tredje største kvinneforbundet i LO.
IF Metall ble stiftet i 2006 gjennom en sammenslåing av Svenska metallindustriarbetareförbundet og Industrifacket, som selv begge var grunnlagt gjennom tidligere sammenslåinger.
Foreningen organiserer ansatte innen jernverk, stålverk, metallverk, støperier, verkstedsindustrien, maskinindustrien, elektronikkindustrien, transportmiddelindustrien, sveisemekaniske verksteder, reparasjonsverksteder, gull-, sølv- og nysølvfabrikker, gruveindustrien, fargefabrikker, glassindustrien, gummiindustrien, kjemiindustrien, konfeksjons- og tekstilindustrien, legemiddelindustrien, oljeraffinerier, plastindustrien, pels- og skinnvareindustrien, stenindustrien og private vaskerier.
| Industrifacket Metall (IF Metall) er en svensk fagforening innen LO. Medlemstallet er rundt 325 000, hvorav nesten en firedel er kvinner, hvilket gjør IF Metall til det tredje største kvinneforbundet i LO.
IF Metall ble stiftet i 2006 gjennom en sammenslåing av Svenska metallindustriarbetareförbundet og Industrifacket, som selv begge var grunnlagt gjennom tidligere sammenslåinger.
Foreningen organiserer ansatte innen jernverk, stålverk, metallverk, støperier, verkstedsindustrien, maskinindustrien, elektronikkindustrien, transportmiddelindustrien, sveisemekaniske verksteder, reparasjonsverksteder, gull-, sølv- og nysølvfabrikker, gruveindustrien, fargefabrikker, glassindustrien, gummiindustrien, kjemiindustrien, konfeksjons- og tekstilindustrien, legemiddelindustrien, oljeraffinerier, plastindustrien, pels- og skinnvareindustrien, stenindustrien og private vaskerier.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Industrifacket Metall (IF Metall) er en svensk fagforening innen LO. Medlemstallet er rundt 325 000, hvorav nesten en firedel er kvinner, hvilket gjør IF Metall til det tredje største kvinneforbundet i LO. | 191,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margo_MacDonald | 2023-02-04 | Margo MacDonald | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske parlamentsmedlemmer', 'Kategori:Dødsfall 4. april', 'Kategori:Dødsfall i 2014', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Medlemmer av Skottlands parlament', 'Kategori:Politikerstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotter', 'Kategori:Skottlandstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Margo MacDonald (født Margo Aitken 19. april 1943 i Hamilton, død 4. april 2014 i Edinburgh) var en skotsk lærer og politiker. Hun var parlamentsmendlem til Det britiske parlamentet for Scottish National Party (SNP) og på et tidspunkt nestleder. Senere stilte hun som Uavhengig parlamentsmedlem av Skottlands parlament for Lothian regionen.
| Margo MacDonald (født Margo Aitken 19. april 1943 i Hamilton, død 4. april 2014 i Edinburgh) var en skotsk lærer og politiker. Hun var parlamentsmendlem til Det britiske parlamentet for Scottish National Party (SNP) og på et tidspunkt nestleder. Senere stilte hun som Uavhengig parlamentsmedlem av Skottlands parlament for Lothian regionen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Margo MacDonald hos Hansards parlamentsdebatter | Margo MacDonald (født Margo Aitken 19. april 1943 i Hamilton, død 4. | 191,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Luxembourg_under_EM_i_friidrett_1934 | 2023-02-04 | Luxembourg under EM i friidrett 1934 | ['Kategori:1930-årene i Luxembourg', 'Kategori:Luxembourg under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1934'] | Luxembourg deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Luxembourg tok en medaljer under mesterskapet.
| Luxembourg deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Luxembourg tok en medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Luxembourg deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. | 191,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jugoslavia_under_EM_i_friidrett_1934 | 2023-02-04 | Jugoslavia under EM i friidrett 1934 | ['Kategori:1930-årene i Jugoslavia', 'Kategori:Jugoslavia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1934'] | Jugoslavia deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Jugoslavia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Jugoslavia deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Jugoslavia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Jugoslavia deltok med fire utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. | 191,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trondheim_Frisbeeklubb | 2023-02-04 | Trondheim Frisbeeklubb | ['Kategori:Frisbee', 'Kategori:Frisbeegolf', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1999', 'Kategori:Idrettslag i Trondheim'] | Trondheim Frisbeeklubb er en norsk frisbeeklubb som ble stiftet 09. september 1999. Klubben er tilknyttet Norges Amerikanske Idretters Forbund, seksjon disksport.
Klubben drev opprinnelig med diskgolf, men fra sesongen 2014/2015 drev de også med ultimate frisbee.
Klubben har per 01.09.2014 108 medlemmer.
| Trondheim Frisbeeklubb er en norsk frisbeeklubb som ble stiftet 09. september 1999. Klubben er tilknyttet Norges Amerikanske Idretters Forbund, seksjon disksport.
Klubben drev opprinnelig med diskgolf, men fra sesongen 2014/2015 drev de også med ultimate frisbee.
Klubben har per 01.09.2014 108 medlemmer.
== Diskgolfanlegg ==
Lade Diskgolfpark - 18-hulls bane. 9 kurver med to utkastfelt til hver kurv.
Othilienborg Diskgolfpark - 9-hulls bane. 9 kurver med et utkastfelt til hver kurv.
Øya Diskgolfpark - 9-hull nybegynnerbane. 9 kurver med et utkastfelt til hver kurv.
Dragvoll Diskgolfpark - 18-hulls bane. 18 kurver med et utkastfelt til hver kurv.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Hjemmeside | Trondheim Frisbeeklubb er en norsk frisbeeklubb som ble stiftet 09. september 1999. | 191,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjekkoslovakia_under_EM_i_friidrett_1934 | 2023-02-04 | Tsjekkoslovakia under EM i friidrett 1934 | ['Kategori:1934 i Tsjekkoslovakia', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1934', 'Kategori:Tsjekkoslovakia under EM i friidrett'] | Tsjekkoslovakia deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Tsjekkoslovakia tok en medalje under mesterskapet.
| Tsjekkoslovakia deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. juni 1934 i Torino. Kun menn deltok i mesterskapet. Tsjekkoslovakia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser == | Tsjekkoslovakia deltok med 13 utøvere under EM i friidrett 1934 som ble arrangert for første gang 7.–9. | 191,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/K%C3%B8benhavn | 2023-02-04 | København | ['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert på 1000-tallet', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Europeiske miljøhovedsteder', 'Kategori:Havnebyer i Danmark', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:København', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Øresundsregionen'] | København (dansk uttale: [kʰøpm̩ˈhɑwˀn] hør ) er hovedstaden i Danmark og er med 1 375 995 innbyggere i 2014 landets største byområde. Dette omfatter helt eller delvis 18 kommuner. Sentrum for byområdet utgjøres av Københavns kommune som med sine 605 985 innbyggere (2018) er Danmarks mest folkerike. I hele den 3 030 km² store Hovedstadsregionen, som også sammenfaller med Københavns lokaltrafikkområde, bor det ca. 1,9 millioner mennesker. Den danske hovedstad er i tillegg sentrum for Øresundsregionen som inkluderer Malmö. Øresundsregionen dekker 20 649 km² av Danmark og Sverige og har 2,5 millioner innbyggere (2010) i Danmark og 3,7 millioner innbyggere (2010) når også den svenske delen regnes med. Denne regionen er blant Europas fremste sentra for innovasjon, bioteknologi og andre kompetansenæringer.
København ligger på Sjællands østkyst og strekker seg inn over deler av Amager i øst. En rekke broer og en tunnel forbinder bydelene på Sjælland og Amager. Siden 2000 har København og Malmö vært forbundet via Øresundsforbindelsen.
I København finnes Danmarks sentrale institusjoner som Folketinget, kongehuset, høyesterett og den statlige sentraladministrasjonen. Byen er nasjonens kulturelle og økonomiske senter og et viktig trafikknutepunkt med Danmarks største lufthavn og banegård, samt en av de største havnene i Norden.
Københavns historie kan føres tilbake til omkring år 800 da det lå en mindre fiskelandsby hvor byens sentrum ligger nå. Fra 1300-tallet ble byen Danmarks rikeste og mest betydningsfulle – en status som den har fastholdt siden. I dag bor ca. 24 % av Danmarks befolkning i Københavns byområde. Etter en økonomisk nedgangstid i slutten av det 20. århundre, har byen på 2000-tallet opplevd stor økonomisk og kulturell fremgang.. København er hjemsted for en rekke store virksomheter og kulturinstitusjoner som A.P. Møller-Mærsk, Carlsberg, Parken, Nationalmuseet og Operaen.
| København (dansk uttale: [kʰøpm̩ˈhɑwˀn] hør ) er hovedstaden i Danmark og er med 1 375 995 innbyggere i 2014 landets største byområde. Dette omfatter helt eller delvis 18 kommuner. Sentrum for byområdet utgjøres av Københavns kommune som med sine 605 985 innbyggere (2018) er Danmarks mest folkerike. I hele den 3 030 km² store Hovedstadsregionen, som også sammenfaller med Københavns lokaltrafikkområde, bor det ca. 1,9 millioner mennesker. Den danske hovedstad er i tillegg sentrum for Øresundsregionen som inkluderer Malmö. Øresundsregionen dekker 20 649 km² av Danmark og Sverige og har 2,5 millioner innbyggere (2010) i Danmark og 3,7 millioner innbyggere (2010) når også den svenske delen regnes med. Denne regionen er blant Europas fremste sentra for innovasjon, bioteknologi og andre kompetansenæringer.
København ligger på Sjællands østkyst og strekker seg inn over deler av Amager i øst. En rekke broer og en tunnel forbinder bydelene på Sjælland og Amager. Siden 2000 har København og Malmö vært forbundet via Øresundsforbindelsen.
I København finnes Danmarks sentrale institusjoner som Folketinget, kongehuset, høyesterett og den statlige sentraladministrasjonen. Byen er nasjonens kulturelle og økonomiske senter og et viktig trafikknutepunkt med Danmarks største lufthavn og banegård, samt en av de største havnene i Norden.
Københavns historie kan føres tilbake til omkring år 800 da det lå en mindre fiskelandsby hvor byens sentrum ligger nå. Fra 1300-tallet ble byen Danmarks rikeste og mest betydningsfulle – en status som den har fastholdt siden. I dag bor ca. 24 % av Danmarks befolkning i Københavns byområde. Etter en økonomisk nedgangstid i slutten av det 20. århundre, har byen på 2000-tallet opplevd stor økonomisk og kulturell fremgang.. København er hjemsted for en rekke store virksomheter og kulturinstitusjoner som A.P. Møller-Mærsk, Carlsberg, Parken, Nationalmuseet og Operaen.
== Etymologi ==
I middelalderen het byen Køpmannæhafn på gammeldansk; et navn som betyr kjøpmennenes havn. Københavns strategiske plassering i Øresund var av stor betydning for handelen i området ettersom Nord-Europas sannsynligvis viktigste skipsled passerte Øresund. Navnet kan ses som et uttrykk for den betydning dette ble tillagt. Tidligere har navnet på byen sannsynligvis vært Havn.En rekke andre navn bygget over det opprinnelige danske navnet for byen brukes på forskjellige språk. Som eksempler kan nevnes tysk og nederlandsk Kopenhagen, engelsk Copenhagen, fransk, portugisisk og spansk Copenhague, latin Hafnia, tsjekkisk Kodaň og islandsk Kaupmannahöfn. I 1923 ble den latinske utgaven av navnet basis for navngivningen av det nylig oppdagede grunnstoffet hafnium, ettersom oppdagelsen skjedde på Niels Bohr-instituttet.
== Avgrensning og definisjon ==
I dagligtale brukes navnet København både om Københavns kommune og om byområdet som helhet – som også omfatter hele eller deler av 17 andre kommuner.
Det samlede byområdet defineres av Kort & Matrikelstyrelsen og Danmarks Statistik på bakgrunn av FNs retningslinjer hvor et enhetlig byområde (på norsk tettsted) ikke må ha mer enn 200 meter mellom bygningene, parker og lignende ikke medregnet. Mange innbyggere i København identifiserer seg allikevel med den kommunen de bor i. I praksis er København så tett bebygget at man mange steder vanskelig merker hvor grensene mellom de enkelte kommuner faktisk går. Utenforstående vil allikevel typisk betrakte byen som en helhet. Derfor oppgis Københavns innbyggertall noen steder til ca. 0,65 mill. (kommunen) eller ca. 1,9 mill. (regionen), hvor det rette folketallet utfra internasjonale definisjoner er ca. 1,4 mill (pr. 1.1.2011).Selv om byområdet er klart avgrenset fra myndighetenes side, benytter de forskjellige betegnelser for det. Kort & Matrikelstyrelsen bruker København, mens Danmarks Statistik benytter Hovedstadsområdet, og på veiskiltene langs innfartsveiene har Vejdirektoratet valgt Storkøbenhavn. København er imidlertid den eneste av de tre betegnelsene som er autorisert av Stednavneudvalget. Det er i alle tilfelle det samme området man mener.
I tillegg har en rekke administrative inndelinger brukt København eller Hovedstaden i sitt navn. For eksempel omfatter Region Hovedstaden også Bornholm, selv om denne øya ligger ca. 130 km borte, og det tidligere Københavns amt omfattet tross navnet ikke Københavns kommune, selv om amtets hovedsete lå der i en årrekke.
== Historie ==
=== Forhistorie frem til 1100-tallet ===
Det finnes en del funn fra forhistorisk tid i Københavnområdet. I forbindelse med byggingen av Amager Strandpark ved Øresund ble det for eksempel funnet levninger etter en kystnær boplass fra yngre steinalder. Gravhauger i forstedene minner om menneskelig aktivitet i forhistorisk tid, og mange av bynavnene i nærheten av København vitner om bosetninger i det storkøbenhavnske området i vikingtiden.
I området ved Gammeltorv har det etter all sannsynlighet bodd mennesker i lengre tid før Kristi fødsel enn etter. Ertebøllekulturens jegere laget sine flintvåpen her 4–5 tusen år f.Kr.Byens første kirke ble bygget i treverk på 1100-tallet, den var 13 meter lang og sto midt i det som nå er Frederiksberggade, foran nr. 25. Den var oppkalt etter Sankt Clemens. Oppå stolpene etter denne første Clemenskirken ligger fundamentet til den neste Clemenskirken, som var 25 meter lang og bygget av stein. Den rakk bort under der Frederiksberggade nr. 36 ligger i dag.
Lenge gikk man ut fra at det rundt år 1 000 ikke var annet enn et lite fiskevær der København ligger i dag. Fiskeværet lå umiddelbart nord for der København rådhus ligger, ved Mikkel Bryggers Gade, som den gang lå ut mot havet. Men i forbindelse med utgraving av metroen har man funnet spor av flytebrygger ved Gammel Strand som daterer seg helt tilbake til rundt år 800. Ved utgravingen til Kongens Nytorv metrostasjon har man også funnet spor av en gård fra vikingtiden.Første gang København nevnes i skriftlige kilder er i forbindelse med et sjøslag mellom Svein Estridsson og den norske kongen Magnus den gode i 1043, og da under navnet Havn. Deretter er det stille om byens skjebne i de neste 120 år, noe som kan være et tegn på at byen i forhold til andre danske byer på denne tiden har vært av sekundær betydning.
=== Byens grunnleggelse ===
Det er sannsynlig at den sentrale plasseringen mellom de store domkirkebyene Lund og Roskilde har medvirket til fremveksten av København som by. Den naturlige havnen og den lille øya Slotsholmen, som var lett å forsvare, har sikkert også vært viktige faktorer.
I Saxo Grammaticus' verk Gesta Danorum fortelles det at den lille byen Portus Mercatorum («Køpmænnahafn») ble overbrakt til biskop Absalon omkring 1160. Det nøyaktige årstallet kjenner man ikke ettersom Absalons gavebrev har gått tapt. Hos Rigsarkivet ligger det imidlertid et dokument utstedt drøyt 30 år senere, den 21. oktober 1186. Dette dokumentet er et stadfestelsesbrev fra pave Urban III, et pergament med paveseglet hengende sist i brevet.
Fra omkring 1167–1171 bygget Absalon en borg og en bymur på stedet. Sannsynligvis lå borgen på Slotsholmen, hvor Christiansborg ligger i dag. Det var sannsynligvis også Absalon som bygget byens første kjente kirke, Sct. Clemens.
=== København i middelalderen ===
Under Absalons ledelse begynte byen å vokse, og særlig på 1200-tallet utvidet byen seg slik at den etter hvert kom til å dekke en større del av området mellom Kongens Nytorv og Rådhuspladsen. Vor Frue kirke, Gråbrødrekloster, Skt. Peder og Skt. Nikolai ble alle bygget i første halvdelen av 1200-tallet. Dette århundret var en urolig tid i dansk historie, noe som kom til uttrykk gjennom skiftende bispers og danske kongers intense kamp om retten til byen og dens gods. Biskop Jakob Erlandsen kunne imidlertid i 1251 tvinge den pressede kong Abel til å overgi ham byen og denne biskopen ga i 1254 byen dens første byrettigheter. Men bare fem år senere, i 1259, ble byen angrepet og inntatt av den rygiske fyrst Jaromar.
Etter hvert begynte byen å vokse seg til rikets største og mest betydningsfulle, selv om den enda ikke var blitt hovedstad. Plasseringen midt i riket – Skåne var den gang dansk – var ideell. De fremadstormende hansaene som var i krig med den danske kong Valdemar Atterdag, inntok byen og ødela Absalonborgen i 1368, noe som vitner om byens betydning for handel og krigføring på dette tidspunkt. I 1419 lyktes det endelig en dansk konge, Erik av Pommern, å overta makten over byen fra kirken. De danske kongene betraktet fra nå av byen som sin viktigste by, og i 1443 gjorde Kristoffer av Bayern byen til kongelig residensby. I 1479 ble universitetet grunnlagt.
Under reformasjonen og grevefeiden stilte byens borgere seg på den tapende Christian IIs side, men ble allikevel skånet for større represalier ettersom den nye kongen, Christian III ville holde seg inne med borgerne.
=== Renessansen, eneveldet og opplysningstiden ===
Christian IV fikk stor betydning for København. Under han ble byens gamle murer langs Gothersgade lagt ned og utvidet, så de gikk langs den nåværende jernbanelinjen mellom Nørreport og Østerport, utenom hans nyanlagte Nyboder. De eksisterende vollene rundt middelalderbyen ble modernisert. Københavns voller ble også utvidet med forsvarsanlegg av det nyanlagte området Christianshavn.
Skitt og lort preget Christian IVs by og dette ville kongen ha en ende på. I gatene gikk grisene løse og spredde møkk. Det kom forbud mot å holde svin innenfor vollene, men det brydde ikke borgerne seg om. Kongen hadde store visjoner for København og fikk satt i gang en mengde tiltak som skulle gjøre byen til en vakker renessanseby.
Fra 1658–1660, under første Karl Gustav-krig, var København som siste område i riket under dansk kontroll, men under beleiring av de svenske troppene anført av Karl X Gustav. I februar 1659 forsøkte svenskene å innta byen ved et stormangrep, men en felles innsats fra soldater og byens borgere holdt dem tilbake. Etter det mislykkede angrepet holdt svenskene allikevel byen beleiret helt frem til 27. mai 1660.
I forbindelse med innføringen av eneveldet i 1660 under Frederik III ble København en enda viktigere by i Danmark, fordi det var herfra den stadig mer sentralistiske danske staten ble styrt. Byen var imidlertid tospråklig. Mellom en tredjedel og fjerdedel av befolkningen hadde tysk som talespråk, enten de var innvandret fra kongens tyske provinser eller fra andre områder av Tyskland. Inntil 1772 var hærens offisielle språk også tysk.
I 1664 ble byens befestning ferdigstilt med byggingen av Kastellet ved Østerport.
I 1711–1712 herjet en av de verste pestepidemier i Københavns historie. Pesten krevde cirka 22 000 av byens rundt 60 000 innbyggere. Noen år etter ble byen rammet av nok en katastrofe, da over en fjerdedel av byen gikk opp i røyk ved en bybrann i 1728.
Inspirert av ideer fra land i det sydlige Europa ble Frederiksstaden nord for Kongens Nytorv grunnlagt i 1748. Det ble et elegant og vel tilrettelagt nytt kvarter med Amalienborg som midtpunkt. Under Revolusjonskrigene i siste halvdel av 1700-tallet opplevde København en sterk oppgangstid som følge av den profitable handelen mellom de stridende makter, England og Frankrike.Oppgangsperioden sluttet imidlertid for en periode da først Christiansborg brant i 1794 og en bybrann herjet indre by året etter. I 1801 kom den britiske flåten, med Lord Nelson i spissen, for å avkreve Danmarks flåte, noe som også skadet deler av byen. Skadene hadde allikevel langt fra det omfang som den landsatte britiske hær gjorde under det engelske bombardementet av byen i 1807, 90 prosent av byens hus med halmtak brant ned da de britiske troppene brukte det nye våpenet – kruttdrevne raketter, såkalte Congreveraketter, som var ladet med fosfor. Her ble også Vor Frue kirke fra middelalderen helt ødelagt av engelske brannbomber og gikk opp i flammer. Det meste av Københavns indre bybilde er preget av gjenoppbyggingen etter dette bombardementet og de forutgående bybrannene.
=== Fra 1807 til første verdenskrig ===
Gjenreisingen av privatboliger etter bombardementet i 1807 gikk raskere enn gjenoppføringen av kvarteret med Vor Frue kirke. Landet gikk bankerott i 1813, og man hadde ikke råd til å gjenoppføre Universitetet, Metropolitanskolen eller Vor Frue kirke før et godt stykke inn på 1800-tallet. Vor Frue kirke ble en ren klassisistisk bygning, tegnet av arkitekt C.F. Hansen, og hans stil kom til å prege byen.
I løpet av 1820-tallet kom det omsider fart på økonomien. Kulturelt sett kom København til å danne rammen for en av dansk histories mest givende kulturepoker, Gullalderen, som i tillegg til C.F. Hansen ble preget av blant andre Bertel Thorvaldsen og Søren Kierkegaard.
Senere fulgte industrialiseringen i andre halvdelen av århundret. Etter koleraepidemien i 1853 besluttet man endelig å legge ned de gamle vollene med porter som ble avlåst hver kveld. Militæret hadde allerede i 1852 rykket demarkasjonslinjen mot nord, ut på den andre siden av Søerne i erkjennelsen av at vollene ikke kunne forsvare byen. I 1856, etter epidemien som kostet opp mot 4 800 menneskeliv, opphørte København med å være en festningsby og Nørreport ble, som den første byporten, revet ned samme år, og de øvrige året etter.
Nå ble det tillatt med permanente grunnmurte nybygg utenfor vollene. Denne frigivelsen i kombinasjon med en svært liberal byggelovgivning førte til en byggeboom i brokvarterene, Nørrebro (fra 1850-årene), Vesterbro (fra samme tid), Østerbro (fra 1880-årene), Amagerbro (fra 1890-årene) og Islands Brygge (etablert 1905), og en betydelig økning av innbyggertallet. Rundt 1800 bodde det cirka 100 000 mennesker i hovedstaden og i starten av 1900-tallet bodde om lag 400 000 i byen.De nye bydelene ble svært ulike. Frederiksberg ble en selvstendig sognekommune i 1857, og samme år ble villakvarteret Rosenvænget på Østerbro grunnlagt. Disse to enklavene ble borgerskapets og de velsituertes kvarterer; her var det natur, lys og luft og for Frederiksbergs vedkommende også underholdning, teater samt landets første zoologiske have. Frederiksberg har beholdt sin autonome status og sin lavtbebygde karakter helt opp til i våre dager. Nørrebro og Vesterbro ble derimot tett bebygget og ble raskt arbeidernes bydeler.
Selve vollene ble først sent i århundret gjort om til parker, først Ørstedsparken og Botanisk Have, senere Østre Anlæg og den nå forsvunne Aborreparken. Området mot vest nær Tivoli ble i 1880-årene et forlystelseskvarter. Tivoli ble anlagt allerede i 1843, utenfor vollene. En del nye offentlige institusjoner ble anlagt langs de tidligere vollene – Polyteknisk Læreanstalt, Københavns Universitets Observatorium, Det tekniske Institut og ikke minst mange nye museer, blant annet Statens Museum for Kunst. Samtidig ble nye kirker bygget i brokvarterene.
Som erstatning for den gamle festningen vedtok Estrup-regjeringen fra 1886 byggingen av det store Københavns Befæstning, herunder Vestvolden som var Danmarks største arbeidsplass og senere bare overgått av Storebæltsforbindelsen. Festningsbyggingen på landjorden stoppet i 1894, men opp til under første verdenskrig ble sjøbefestningen bygget ut. Amagersiden fikk aldri en landbefestning, noe som forklarer hvorfor Christianshavns voll ble bevart. Oppføringen av store prosjekter som Frihavnen (1894), som var et motsvar til Hamburgs frihavn, Rådhuset (1905) og Hovedbanegården (1911) satte også sine spor. København var blitt en industriell storby, hjemsted for virksomheter i internasjonal målestokk slik som Burmeister & Wain, Det Østasiatiske Kompagni og Det Store Nordiske Telegrafselskab.
=== Etter første verdenskrig ===
Etter første verdenskrig var det knapphet på de fleste ting, og høy arbeidsløshet var medvirkende årsak til en del uro som særlig sprang ut fra byens arbeiderkvarterer. Etter som tiden gikk ble en stor del av byutviklingen lagt til de nye forstedene, og der dukket de første villakvarterene opp. Denne utviklingen ble også hjulpet frem av utviklingen og utvidelsene av det kollektive trafikknettet, blant annet åpningen av S-tog-linjene fra 1934.
Under andre verdenskrig ble København, akkurat som resten av Danmark, okkupert av de tyske troppene inntil krigen tok slutt 5. mai 1945. Under okkupasjonen ble flere bygninger ødelagt enten ved sabotasje eller ved angrep fra de allierte styrker. Blant annet ble Gestapos hovedkvarter i Shellhuset bombet av britiske fly 21. mars 1945. Under dette angrepet ble Den Franske Skole på Frederiksberg også rammet og mange barn ble drept. Mange industribygninger i København ble også sprengt i luften av den danske motstandsbevegelsen.
Etter krigen fikk den stigende bilismen en stadig større betydning for byens utvikling, og dette fikk fingerplanens ideer om et København bygget opp rundt den kollektive S-togs-trafikken til å bli noe utvannet. Noen av forstedene grodde opp vekk fra S-tognettet. I 1960-årene syntes utviklingen i Københavns kommune å være gått i stå, mens forstadskommunene vokste. Særlig Gladsaxe kommune under Erhard Jakobsen ble et eksempel på denne utviklingen i Københavns omegnskommuner.
Etter en lang rekke nedgangsår fra 1960-årene begynte København å snu den negative utviklingen rundt 1990. Særlig med byfornyelsesplanene fra 1991 ble mange nedslitte kvarterer langsomt, men sikkert til ettertraktede bydeler. Mest markant er i denne sammenhengen utviklingen på Vesterbro. Alle sammenslåinger av mindre leiligheter til større enheter har skapt en del svært attraktive leiligheter. I dag er København en storby i utvikling, med blant annet metro, den moderne sports- og kulturarenaen Parken og helt nye bydeler (Ørestad, Islands Brygge og Teglholmen) rett inntil byens sentrum. Med byggingen av Øresundsbroen i 2000 ble København sentrum for Øresundsregionen, en region som i stadig større grad binder Nordøstsjælland og det vestlige Skåne sammen.
Boligmarkedet i byen opplevde 2002-2007 en boligboble som blant annet skyldtes lett adgang til lån og lav rente. Som i resten av Danmark stppet prisoppgangen opp i 2007, og København opplevde snart fallende priser i et marked hvor det ikke lenger er lett å få lån. I starten av perioden ble det også mulig å vurdere andelsboliger etter markedspris. Dette åpnet opp det ellers lukkede andelsboligmarked og andelsboliger omsettes nå oftest i fri handel i stedet for gjennom lukkede lister og noen ganger penger under bordet. I bobleperioden var det populært å bosette seg i Malmö i Sverige og arbeide i København.
I en måling fra 2011 er København nr 17 på listen over verdens dyreste byer å bo i; etter Oslo, men foran London.Mens Ungdomshuset på Jagtvej eksisterte, var særlig Nørrebroområdet jevnlig preget av voldsomme demonstrasjoner som hadde sitt utspring herfra. Dette kulminerte med nedrivningen av huset i mars 2007, men da det kom et nytt hus til ungdommen i Nordvest opphørte de store demonstrasjonene med utgangspunkt i bevegelsen rundt Ungdomshuset. I senere år er det i stedet Bandekonflikten mellom unge innvandrere og rockere som opptar københavnerne.
== Geografi ==
København ligger på det nordøstlige Sjælland, med en del av byen på Øresunds-øya Amager. Det vestlige København strekker seg forholdsvis flatt lenger inn på Sjælland, mens man mot både nord og syd støter på mer kupert terreng. I det nordvestlige København reiser det seg en større bakkekjede med høyder opp til 50 meter over havet rundt Søborg og Høje Gladsaxe. Disse bakkede landskapene i det nordlige København blir gjennomskåret av en del sjøer og Mølleåen. I Rude Skov ligger det høyeste punkt i det større københavnsområde, 91 meter over havet. På grunn av høyden i Gladsaxe-området har man her plassert Gladsaxesenderen og Københavns vannforsyning.
I den sydvestlige delen av København hever en kalkformasjon seg ved Carlsberg-forkastningen. De mer sentrale delene av København består for det meste av flatere landskap, i Valby og Brønshøj med mindre hvelvede bakker. To dalsystemer følger disse små bakkekjedene fra nordøst til sydvest. I den ene dalen finner man sjøene (Sortedamssøen, Peblingesøen og Skt. Jørgens sø), i den andre ligger Damhussøen. Disse mindre dalene gjennomskjæres av elvene Harrestrup Å og Ladegårdsåen, den siste løper under Åboulevard og er lukket helt inne i rør. Amager og det meste av den gamle indre by er flatt kystnært land. En del av den indre by, herunder Christianshavn og Islands Brygge, ligger i dag på områder som for 500 år siden var havbunn.
Geologisk sett hviler København akkurat som det meste av Danmark på et istidspreget grunnmorenelandskap som igjen hviler på et hardere underlag av kalkstein. Visse steder i området er det kun ti meter ned til kalklaget, noe som under byggingen av metroen voldte betydelige problemer.
=== Områder i København ===
==== Administrativ inndeling ====
København var i perioden 1. januar 2002 til 31. desember 2006 inndelt i 15 administrative bydeler. Borgerrepresentasjonen vedtok å endre denne inndelingen med virkning fra 1. januar 2007 slik at byen fikk 10 administrative bydeler.
Bydelene er; Amager Vest, Amager Øst, Bispebjerg, Brønshøj-Husum, Indre By, Nørrebro, Valby, Vanløse, Vesterbro/Kongens Enghave og Østerbro.
Amager Vest omfatter den nordvestlige delen av Amager og per 1. januar 2011 hadde den 58 174 innbyggere.
Bydelen inkluderer blant annet Islands Brygge og Ørestad. Amager Øst hvor blant annet Amager Strandpark ligger hadde på samme tidspunkt 50 900 innbyggere.Bispebjerg ligger i nordvestlig retning av sentrum og grenser mot bydelene Brønshøj-Husum og Vanløse. Mot øst danner jernbanen med stasjonene Nørrebro stasjon og Bispebjerg grense mot bydelen Østerbro. Bispebjerg hadde en befolkning på 49 362 innbyggere pr. 1. januar 2011.Brønshøj-Husum består av Brønshøj og Husum, ligger nordvest i kommunen og dekker et område på 8,73 km². Brønshøj og Husum har vokst sammen, fremstår som en enhet og har 40 491 innbyggere pr. 1. januar
2011.Indre By utgjør den historiske kjernen av København og strekker seg ut til Søerne. Christianshavn på østsiden av Havneløbet hører også med til Indre By. Bydelen hadde 48 490 innbyggere pr. 1. januar 2011.I bydelen Nørrebro danner Søerne grense mot Indre By mot sydøst og grenser mot Frederiksberg kommune i sørvest. Jernbanens linje F danner grense mot Bispebjerg i vest og mot øst er Lersø Parkallé og Fælledparken grense mot Østerbro. Nørrebro hadde 74 129 innbyggere pr. 1. januar 2011.Valby hadde 47 839 innbyggere per 1. januar 2011. Bydelen ligger noen kilometer vest for det sentrale København og grenser opp til Kongens Enghave, Vesterbro, Frederiksberg, Hvidovre og Vanløse. Carlsberg Byen hvor Carlsberg bryggeri tidligere hadde sitt hovedkvarter ligger i Valby.
Vanløse ble innlemmet i København i 1901 og er Københavns minste bydel. Den hadde 37 115 innbyggere pr. 1. januar 2011.Vesterbro/Kongens Enghave ligger sydvest for bysentrum og ble dannet ved en sammenslåing av to tidligere bydeler. I bydelen var det 57 150 innbyggere pr. 1. januar 2011.Østerbro ligger rett nord for bykjernen og hadde pr. 1. januar 2011 en befolkning på 70 938 innbyggere.København kan deles opp i flere forskjellige områder. Denne oppdelingen tar utgangspunkt i når områdene ble en del av byen København. De fleste av områdene utenfor sentrum, for eksempel Valby og Rødovre, var selvstendige byer før de ble en del av København og de har derfor også sin egen historie.
==== Det sentrale København ====
Det sentrale København er de deler av byen som er preget av tett bebyggelse med 3–6 etasjers bygninger. Regnet fra nord avgrenses dette området omtrent av S-togssporene fra Svanemøllen stasjon til Nørrebro stasjon og herfra av Ndr.- og Sdr. Fasanvej til Valby stasjon, herfra av S-togssporene til Dybbølsbro stasjon. På Amagersiden avgrenses det sentrale København fra det øvrige Amager omtrent av en linje fra Hans Tausens kirke til Amager Hospital og herfra opp til Kofoeds skole.
I midten av det sentrale København ligger Middelalderbyen, som er den aller eldste delen av København fra før utvidelsen av byen under Christian IV. Området avgrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, Gothersgade og havnen. Dette området utgjorde byen København inntil utvidelsen med Christianshavn i 1620-årene og Nyboder i 1640-årene. Denne avgrensingen er bl.a. blitt brukt i forbindelse med Bilfrie dager i 2003 og 2004. I området ligger Strøget, Københavns Universitet, Vor Frue kirke og Rundetårn.
Den Indre by ligger innenfor de forhenværende vollene og området avgrenses av Vester Voldgade, Nørre Voldgade, Kastellet og Stadsgraven og inkluderer dermed Christianshavn. Dette området utgjorde byen København fra 1640-årene til vollenes fall i 1850-årene. Denne delen av byen er kjennetegnet ved at den inneholder de fleste av hovedstadsfunksjonene samt de fleste av Københavns hovedattraksjoner.
Resten av det sentrale København består av områdene som ble bebygget umiddelbart etter at vollene ble lagt ned i 1857, hvor brokvarterene Østerbro, Nørrebro, Vesterbro og etter 1905 også Amagerbro og Islands Brygge ble dannet. Den indre delen av Frederiksberg regnes også til det sentrale København.
==== Utenfor brokvarterene ====
Etter hvert som København vokste, vokste byen sammen med de mindre byene som lå rundt, og disse er nå en naturlig del av København. Fra syd ligger blant annet Valby, Vanløse, Brønshøj og Hellerup rett utenfor brokvarterene. Disse områdene er primært villakvarterer fra 1930- til 1960-årene, men en del bygninger, særlig rundt stasjonene, er blokkbebyggelse fra samme periode. De fleste av områdene har klart å lage en selvstendig profil, og i blant annet Valby er det et stort handelsområde rundt stasjonen og Valby Langgade.
==== Forstedene ====
Københavns forsteder er de byer og byområder som i nyere tid er vokst sammen med København. Dette dreier seg bl.a. om Hvidovre, Glostrup, Rødovre, Herlev, Gladsaxe og Lyngby. Disse områdene har nesten alle en selvstendig profil og et naturlig sentrum. Områdene er i enda høyere grad villakvarterer enn områdene rett utenfor brokvarterene, men det er også en del blokkbebyggelse fra 1960-årene, for eksempel høyhusene i Rødovre og Høje Gladsaxe.
Langs Køge Bugt ligger en rekke byområder som Brøndby Strand og Ishøj. Ved stasjonene er det i stor grad bygget blokker som i noen tilfeller har fått et ghettopreg, slik som Ishøj. Litt lenger fra stasjonene ligger store områder med småhus.
De københavnske forstedene Kastrup og Tårnby (Amager) på Amager er preget av Københavns lufthavn. Det har vært stort fokus på vekst i området siden starten av 1990-årene, hvor konseptet for Ørestaden ble fremlagt. Dette innebar byggingen av Metroen, som siden åpningen i 2002 har hatt stor betydning for området. Flere store anlegg preger Ørestad blant annet DR Byen, Københavns Universitet Amager, Bella Center og Field's.
=== Klima ===
København ligger i en klimasone preget av den varme Golfstrømmen. Det medfører at København er ca. 5 grader varmere enn byens breddegrad ellers skulle tilsi. Samtidig ligger byen også i et område hvor atlantiske lavtrykk passerer. Dette gjør at været i alle fire årstider er relativt ustabilt med skiftende regn og sol.
Nedbøren er moderat året rundt med et lite toppunkt fra juni til august. Snø faller primært fra jul til tidlig i mars, men det blir sjelden liggende lenge. Regn i januar og februar er like alminnelig som sne og gjennomsnittstemperaturen for disse to vintermånedene ligger like ved frysepunktet.
Våren kan sammenlignes med det kontinentale Europa, men forsinkes omkring en uke grunnet det kalde havvannet rundt byen. På samme måte isolerer vannet på høsten slik at klimaet i København er mildere litt lenger enn andre tilsvarende steder. Fra midten av oktober til februar kan en eller to stormer eller orkaner forekomme. Storm om sommeren er uvanlig.
Sommeren er som de andre årstider ofte en blanding av sydvestlige milde, blåsende og regnbringende lavtrykksystemer og perioder med stabile høytrykk som bringer solrikt og relativt varmt vær med seg. Forekomsten av kraftige lavtrykk som f.eks. kan forårsake stormer forefinnes relativt sjelden. Mer uvanlig er det med orkaner, men de forekommer også. I perioden rundt juli faller det gjennomsnittlig mest nedbør, opp til 57 mm.
=== Miljø og forurensing ===
København er kjent som en av de mest miljøvennlige byer i verden. Posisjonen er bygget både gjennom kommunal og nasjonal politikk. I 1971 etablerte Danmark et miljøministerium og var det første land i verden til å implementere en miljølov i 1973. I 2001 ble det bygget en stor vindmøllepark på Middelgrunden i sjøen rett utenfor København. Den produserer omkring 4 % av byens elektrisitet. Det er forslag fremme om å plassere flere møller ved blant annet Nordhavnen og Lynetten.I 2006 mottok Københavns kommune European Environmental Management Award. Prisen ble gitt for en langvarig innsats innenfor helhetsorientert miljøplanlegging. I 2009 vedtok København kommune en klimaplan med mål om å redusere kommunens CO2-utslipp med 20 % innen slutten av 2015. Samme år ble byen kåret som Europas grønneste by i The Economist.Etter en stor innsats for å forbedre vannkvaliteten i havnen med blant annet etablering av renseanlegg og overløpsbassenger, har man siden 2002 kunne bade i havnen, og siden 2006 har det hvert år blitt arrangert en svømmekonkurranse i Frederiksholms Kanal. Likeledes er det etablert flere havnebad i indre havn. I tillegg til en forbedring av vannkvaliteten i havnen er det også arbeidet på å forbedre vannkvaliteten i byens sjøer. Gentofte Sø er en av de reneste sjøer i regionen og der kan det blant annet finnes sjeldne orkideer i våtområdet.
Som andre storbyer opplever København problemer med luftforurensing og trafikkstøy. Man regner med at det hvert år dør ca. 500 københavnere tidligere enn ellers som følge av forurensing. I 2007 viste en undersøkelse at den femtedelen av Københavns innbyggere som bodde nærmest de mest trafikkerte gatene, hadde dobbelt så stor risiko for å dø tidligere. Fra 2010 er det imidlertid etablert en miljøsone hvor alle lastebiler må ha partikkelfilter.
== Politikk ==
Byen København styres politisk av 18 kommuner og 2 regioner. I tillegg er det et samarbeide på tvers av kommuner, regioner og land. For Danmark som statsmakt er også det meste av sentraladministrasjonen plassert i København hvor de fleste ministerier har kontorer på eller i området rundt Slotsholmen. Likeledes er de fleste direktorater plassert i Københavnsområdet. Politisk har Københavnsområdet i en årrekke vært en «rød» by, styrt oftest av en allianse bestående av Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti.
=== Kommunene ===
De fleste kommuner i Københavnområdet har sosialdemokratiske borgermestre. Det gjelder Københavns kommune og størstedelen av kommunene på Vestegnen. Kommunene uten sosialdemokratisk borgermester er Frederiksberg kommune i den sentrale delen av byen, de tre nordlige kommunene Lyngby-Taarbæk, Rudersdal og Furesø samt Greve kommune i sydvest. Det er samtidig disse kommunene som har den høyeste disponible inntekten per innbygger.
=== Regionene ===
Mesteparten av København er plassert i Region Hovedstaden, som ble dannet i forbindelse med strukturreformen i 2005 av de tidligere Københavns og Frederiksborg amter. Ved regionrådsvalget i 2009 ble Socialdemokratenes Vibeke Storm Rasmussen gjenvalgt som regionsrådsformann.
En del av Københavns sydvestlige kvarterer ligger i Region Sjælland.
Regionenes viktigste oppgaver er sykehusområdet, i tillegg eies i fellesskap Movia, det kollektive trafikkselskapet i Østdanmark (utenom Bornholm). De to regioner utgjør også i fellesskap en av Danmarks fire beskjeftigelsesregioner. Gymnasiene, sykepleieskolene og tekniske skoler, AMU-sentre og øvrige kortere videregående utdannelser er alle fra og med 2007 i likhet med øvrige utdannelser selveiende institusjoner finansiert av staten, mens folkeskoler, daginstitusjoner og pleiehjem hører inn under de enkelte kommuner.
=== Politikk på tvers av grensene ===
Kommunene i de enkelte regioner har et samarbeide i henholdsvis Kommunekontaktråd Hovedstaden og Kommunekontaktråd Sjælland. Her samarbeides særlig om de tilbudene som ytes til borgerne.
Fra 1974 til 1989 fungerte Hovedstadsrådet som et sentralt planleggingsorgan for hele hovedstadsregionen og HUR (Hovedstadens Udviklingsråd) fungerte med omtrent samme formål i perioden 2000–2006.
En del av Københavns nærmeste drabantbyer som Rudersdal og Allerød betraktes som en del av Storkøbenhavn og det politiske arbeide på kommunalt nivå om byen København involverer derfor ofte disse kommuner. Kommunene på det københavnske vestområdet står i den forbindelse ofte samlet under Vestegnssamarbejdet og har samlede politiske utspill.Region Hovedstaden, Region Sjælland, Københavns og Frederiksberg kommune, Bornholms regionskommune samt Kommunekontaktråd Hovedstaden og Sjælland deltar sammen med tilsvarende myndigheter fra Skåne i Öresundskomiteen, som er en regionalt samarbeide om å fjerne grensehindringer ved å bo og arbeide i Øresundsregionen.
== Demografi ==
=== Folketall i kommunen og regionen ===
I København (hovedstadsområdet) var det 1. januar 2011 1 339 224 innbyggere, noe som utgjorde 24,1 % av den samlede danske befolkning. Det var først fra 1. januar 1999 at Danmarks Statistik begynte å avgrense København ut fra en oppdeling i by/land fremfor en sammenlegging av hele kommuner.
Især betegnelsene Storkøbenhavn og senere Hovedstadsområdet (i dag betegnelsen for det bymessig sammenhengende området rundt København), skapt før annen verdenskrig av de store forstadsutvidelsene, begynte man først å bruke i etterkrigstiden. I disse betegnelsene hørte i tillegg til København og Frederiksberg også store kommuner i omegnen som Gladsaxe, Gentofte, Hvidovre og Tårnby. Før den nåværende avgrensning av byen København fra 1999 ble antallet av innbyggere i Hovedstadsområdet oppgitt til 1,4 millioner.
Det snakkes videre om Region Hovedstaden som innbefatter deler av Nordøstsjælland og Bornholm, men ikke Roskilde- og Køge-området. Regionen hadde 1,65 millioner innbyggere og må som begrep ikke forveksles med Hovedstadsregionen.
Med byggingen av Øresundsbron i 2000 ble København sentrum for en ny by-region, nemlig metropolregionen kalt Øresundsregionen. Området umiddelbart rundt Øresund, det vestlige Skåne med Malmö og Helsingborg og det østlige Sjælland har i alt cirka 2,8 millioner innbyggere, mens den samlede Øresundsregionen, hvor hele Sjælland, Lolland-Falster samt hele Skåne regnes med, har rundt 3,7 millioner innbyggere.
Københavns Kommunes godt og vel halve million innbyggere utgjør omtrent halvparten av det samlede Københavns innbyggertall. De største av de øvrige kommuner er Frederiksberg, Gentofte og Gladsaxe, mens den minste er Vallensbæk med 12 000. Arealmessig er de største kommuner København og Lyngby-Taarbæk, mens de minste er Frederiksberg og Vallensbæk. Frederiksberg har den største befolkningstetthet i både København og Danmark.
Innbyggertall i København gjennom tidene:
=== Innvandrere ===
Innvandrere fra utlandet (inkludert etterkommere) utgjorde 15,8 % av befolkningen i Region hovedstaden i 2011, i Københavns kommune 22,2 %, mens Ishøj kommune har den høyeste andelen med 32,7 %. Antallet som selv har innvandret i regionen var ca. 200 000, av disse 125 000 ikke-vestlige, mens etterkommere utgjorde ca. 69 000, hvorav ikke-vestlige ca. 60 000
=== Religion ===
I København er den evangelisk-lutherske kristendom dominerende som i det øvrige Danmark. Andelen av folkekirkemedlemmer er allikevel markant mindre i Københavns stift enn i resten av landet med 56,9 %. (1.1.2019) Københavns stift omfatter også blant annet Bornholm, men inkluderer ikke Københavns forsteder, som hører under Helsingør stift, hvor andelen av folkekirkemedlemmer er 67,6 %. I tillegg til evangelisk-luthersk kristendom er det også en mindre katolsk menighet med Sankt Ansgar kirke som domkirke.De største religioner utover kristendom er Islam med ca. 35 000 i kommunen og jødedom, hvor det bor ca. 6 000 jøder i Danmark, hvorav den største andelen i Københavnsområdet. Muslimene i København har tilgang til flere moskeer rundt omkring i byen, og det arbeides med å etablere en stormoské flere steder i byen, blant annet på Moskegrunden på den nordlige delen av Amager og i nordvestkvarteret. Det mosaiske trossamfunnet har en synagoge i Krystalgade og en mindre synagoge i Ole Suhrs gade.I tillegg til ovenstående religioner er det også mindre menigheter av buddhisme, hinduisme (som har et tempel i Skovlunde) og andre religiøse grupper, som Forn Siðr (Solbjerg Blotlaug).
== Kultur og opplevelser ==
=== Musikk, teater og opera ===
Det eldste og mest berømte teater i hovedstaden er Det Kongelige Teater som ble grunnlagt i 1748 og som ligger ved enden av Kongens Nytorv. Teatret har siden det ble etablert vært den nasjonale scene for teater, skuespill, opera og ballett. Det er usedvanlig for den type bygninger at det stadig er mulig å høre alle fire kunstarter i samme hus. Teatret har en stor scene som kalles Gamle scene, som kan ta ca. 1 600 tilskuere.
Omkring år 2000 har opera og skuespill fått selvstendige bygninger. Operaen ble bygget i 2005 på Holmen overfor Amalienborg og kan huse opp til 1 703 tilskuere. Skuespilhuset kom til i 2008 ved Kvæsthusbroen ved Nyhavn. Den Kongelige Danske Ballet kan stadig finnes på Det Kongelige Teaters gamle scene. Grunnlagt i 1748 er den en av de eldste ballettrupper i Europa. Den er hjemsted for Bournonvilleballetstilen.
I tillegg til de mer tradisjonelle tilbud som teater, opera og ballett som Det Kongelige Teater kan by på, finnes det et vell av andre teatre som byr på nyfortolkninger av klassiske teaterstykker samt helt nye stykker og genrer, som Folketeatret og Nørrebros Teater.
København har gjennom mange år hatt en stor jazzscene. Jazzen kom til København i 1960-årene da amerikanske jazzmusikere som Ben Webster, Thad Jones og Dexter Gordon flyttet til byen. Musikalsk samlet de seg på Jazzhus Montmartre, som i 1960-årene var det europeiske sentrum for den moderne jazz. Jazzklubben stengte i 1995. Hvert år i juli måned feires Copenhagen Jazz Festival, som fyller spillesteder og plasser med jazzkonserter.
Det viktigste sted for rytmisk musikk i København er Vega på Vesterbro, som har blitt valgt til «beste konsertsted i Europa» av det internasjonale musikkmagasinet Live. Pumpehuset og Den Grå Hal er likeledes populære innendørs konsertsteder. De største innendørs konserter blir avholdt i Parken, hvor det er plass til opp imot 55 000 tilskuere.De største utendørs konserter arrangeres ofte i Valbyparken.
For gratis underholdning kan man gå en tur opp på Strøget, især mellom Nytorv og Højbro Plads, som sent på ettermiddagen og kvelden forvandler seg til et improvisert sirkus med musikere, tryllekunstnerere, sjonglører og andre gateopptredener.
=== Museer ===
Som Danmarks hovedstad har København noen av de viktigste samlingene om dansk historie og kultur, men enkelte museer har også samlinger av høy internasjonal kvalitet. Nationalmuseet ble grunnlagt i 1807 og er det viktigste museum i Danmark for kultur- og historieminner. I tillegg til et stort antall oldtidsfunn med uvurderlige gjenstander som f.eks. Solvognen inneholder museet også en stor myntsamling. Det finnes likeledes en del gjenstander fra resten av verden, bl.a. antikksamlinger fra middelhavsområdet.
Ny Carlsberg Glyptotek grunnlagt av brygger Carl Jacobsen i 1882 fremviser likeledes en bred samling av gjenstander fra forhistorisk tid til i dag. Jacobsen var også sponsor for en stor del av byens mange skultpurer. Museet har blant annet en stor samling mumier, en samling av skulpturer fra antikken og et stykke fra Parthenonfrisen som er av internasjonal kvalitet.
Statens Museum for Kunst er landets største kunstmuseum med store samlinger og ofte utstillinger med nyere kunst.
Thorvaldsens Museum fra 1848 med Bertel Thorvaldsens mange verk var byens første egentlige kunstmuseum. Den Hirschsprungske Samling inneholder hovedsakelig malerier fra Gullalderen og av skagensmalerne. Moderne kunst fremvises primært i Arken i Ishøj og Louisiana kunstmuseum i Humlebæk nord for København.
Davids Samling inneholder i tillegg til dansk kunst og kunsthåndverk en av de ti vesentligste samlinger av islamsk kunst i den vestlige verden. Tøjhusmuseet fra 1838 holder til i de gamle utrustningshallene for flåten fra Christian IVs tid og inneholder en stor samling av krigsmateriell fra middelalderen og frem til nyere tid.
De naturhistoriske museer er representert med Botanisk have, Geologisk Museum og Zoologisk Museum, som fremviser naturhistorien.
Av museer som viser den nyere danmarkshistorien, kan nevnes Arbejdermuseet, som forsøker å vise dagliglivet for arbeiderne i København fra 1850-årene og fremover. Frihedsmuseet forteller om okkupasjonen og motstandskampen i Danmark i årene 1940–1945.
København har også mer spesialiserte museer som f.eks. Københavns Museum, Politimuseet og Storm P.-Museet.
=== Grønne områder ===
København har en rekke parker, hvor de to største er Valbyparken og Fælledparken på henholdsvis 64 og 58 hektar. Fælledparken på Østerbro er blant de mest besøkte attraksjoner i Danmark med 11 millioner besøkende i året. Den tredje største parken i København er Frederiksberg Have (32 hektar) i den vestlige del av byen. Her har man blant annet utsikt til Norman Fosters elefanthus i København Zoo, som ligger i den vestlige delen av haven.
En annen park er Kongens Have i det sentrale København med Rosenborg slott. Parken har vært åpen for publikum siden begynnelsen av 1700-tallet.Sentralt i byen langs de tidligere vollene finnes en rekke parker, hvorav Tivoli er den mest kjente. Ørstedsparken åpnet for publikum 27. oktober 1879 med en liten innsjø og flere skulpturer i parkområdet. Også Botanisk Have og Østre Anlæg er anlagt på en del av Københavns gamle vollterreng. Rett vest for ringen av parker fra de gamle vollene finnes Københavns Indre Søer. Av andre markante sjøer finnes Damhussøen i den vestlige del av byen og bl.a. Utterslev Mose og Bagsværd Sø i den nordlige delen.
Spesielt for København er at flere kirkegårder har en dobbeltfunksjon som parker. Assistens Kirkegård hvor blant annet H.C. Andersen ligger begravet, er et viktig grøntområde for Indre Nørrebro. Det er offisiell politikk i København at alle innbyggere i 2015 skal kunne nå en park eller strand til fots på mindre enn 15 minutter.København har i tillegg til parker også en rekke skoger, herunder Vestskoven på 15 km² i den vestlige delen og Hareskoven på 9 km² i den nordvestlige del. Dyrehaven på 11 km² ligger i den nordlige del og inneholder både skog, slette og en golfbane.
København har en rekke sandstrender. Den største er Amager Strandpark som ble gjenåpnet i 2005 etter renovering og som inkluderer en 2 km lang kunstig øy og totalt 4,6 km sandstrand. Amager Strandpark ble opprinnelig anlagt i 1934. I tillegg finnes bl.a. strender ved Bellevue og Charlottenlund langs nordkysten og Brøndby langs sydkysten. Strendene er supplert av flere havnebad langs havnefronten. Det første og mest populære av disse er plassert ved Islands Brygge.
=== Medier ===
Mange danske medieselskaper har sitt hovedsete i København. På fjernsynssiden samlet DR (Danmarks Radio) sine aktiviteter i et nytt hovedkontor, DR Byen i Ørestaden i 2006 og 2007. På samme måte samlet det Odense-baserte TV 2 sine københavnske aktiviteter i et moderne mediehus på Teglholmen. Av de fire store landsdekkende aviser har Politiken, Dagbladet Information og Berlingske samt de to store tabloidaviser Ekstra Bladet og B.T. og gratisavisene metroXpress og Urban hovedkontor i København. Dessuten har Jyllands-Posten en redaksjon i byen. I tillegg finnes en lang rekke lokalaviser som Vesterbro Avis. Andre viktige medievirksomheter inkluderer Aller Media, som er den største utgiver av ukentlige og månedlige magasiner i Skandinavia, Egmont, som bl.a. står bak Nordisk Film, og Gyldendal, det største danske forlag.
København har likeledes en relativt stor film- og TV-industri. Filmbyen, som ligger på en nedlagt militærbase i forstaden Hvidovre, huser adskillige filmselskaper og studier. Blant filmselskapene er Zentropa med filminstruktøren Lars von Trier som medeier. Selskapet står bak flere internasjonale filmproduksjoner og var en av grunnleggerne av dogmebevegelsen. Historisk var København og især selskapet Nordisk Film, på 1910-og 1920-tallet sentrum for filmindustrien i Nord-Europa med hundredvis av årlige filmproduksjoner.
=== Restauranter og kaféer ===
Den største konsentrasjonen av kaféer er i Indre By, Østerbro og Vesterbro. Den første kaféen i København åpnet i 1831 på Hotel d'Angleterre, men det var først med åpningen av Café Sommersko i 1976 at kafékulturen for alvor kom til København og det er nå over 300 kaféer spredd over hele byen.
Nattelivet er sentrert rundt Indre by, Nørrebro og Vesterbro, bl.a. Laurits Betjent, Nasa, K3 (tidligere Pan), Rust og Vega.
Innenfor det siste tiåret har København for alvor markert seg med restauranter som kan måle seg med de beste. Mest fremtredende er Noma med 2 stjerner i Michelin-guiden 2007–2010. Restauranten har også blitt kåret til verdens beste restaurant. I tillegg til Noma har København 11 restauranter som har fått én stjerne i Michelinguiden 2010. Med 13 stjerner er København den by i Norden med flest stjerner, noe som har vært tilfelle i en årrekke.Pølsevognen har tradisjonelt vært det foretrukne spisested for å stille behovet for hurtigmat ute, men utfordres nå av burgerbarer, pizzeriaer, kebab- og sushi-barer og lignende. Smørrebrødrestauranter er en annen type frokostbevertning som er kjennetegnende for København.
København er den hovedstad i verden hvor økologisk mat har den største markedsandelen - ett av ti innkjøp er økologisk i København. Københavns Kommunes innkjøp av økologisk mat ligger på 45 %, men målet er at det skal serveres økologisk mat i 90 % av kommunens pleiehjem og institusjoner i 2015.
=== Sport ===
København representerer en lang rekke sportsgrener og er ofte ledende på området i Danmark. Den største danske stadion Parken på Østerbro, er både hjemmebane for Danmarks herrelandslag i fotball og fotballklubben FC København. FC København har i en årrekke vært meget dominerende i den danske Superligaen med 7 mesterskap siden 2000. I tillegg er København hjemby for fotballklubbene Brøndby IF AB, B.93, Frem og Fremad Amager.
Innenfor håndball var AG Håndbold det største københavnske laget, de er slått sammen med FCK Håndbold til AG København. De har et herrelag tilknyttet håndballigaen.
Innenfor friidrett er det især klubben Sparta som har gjort seg bemerket. Copenhagen Athletics Games gikk av stabelen i perioden 2005–2007 og før det ble det avholdt Copenhagen Games.
København har lang tradisjon innen roing og har levert flere roere til landslaget. DSR, som er Danmarks største roklubb og Kvik, som begge ligger i Svanemøllebugten, har hvert år siden 1895 rodd den tradisjonsrike svanemøllematchen. I tillegg finnes flere andre klubber bl.a. Københavns Roklub og Bagsværd Roklub.København har flere golfbaner, blant annet København Golf klub ved Eremitagen og Royal Golf Center ved Ørestad. Royal Golf Center ble anlagt med henblikk på å kunne avholde PGA-turneringer.
I København kommune har det blitt lagt planer om å gjøre København til vert for fremtidige internasjonale sportsbegivenheter Man overveier også å søke om å få Sommer-OL 2024 til byen. København var i 2009 vert for World Outgames i 2009, en internasjonal sportsbegivenhet for homoseksuelle.
== Utdanning ==
I tillegg til folkeskoler og gymnaser holder en del av landets høyere utdanningsinstitusjoner til i København. Københavns Universitet er Danmarks eldste universitet og samtidig med på listen over verdens 100 beste universiteter. Det ble innviet i 1479 og universitetets eldste bygninger ligger på Frue Plads, hvor Københavns eldste hus ligger i universitetsgården. I 2007 ble den tidligere Kongelige Veterinær- og Landbohøjskole på Frederiksberg og Danmarks Farmaceutiske Universitet fusjonert med Københavns Universitet som nå har 5 500 vitenskapelig ansatte og nesten 40 000 studenter.Copenhagen Business School (CBS) ble tidligere kalt Handelshøjskolen i København og holder til i fire moderne bygninger på Frederiksberg. Skolen har om lag 16 000 studenter og 500 fast ansatte vitenskapelig ansatte. IT-Universitetet i København ble opprettet i 1999 som en del av CBS, men er fra 2003 et selvstendig universitet selv om det fremdeles samarbeider med CBS. Det går mer enn 1 500 studenter på universitet.
Ingeniørutdannelsen er samlet på Danmarks Tekniske Universitet (DTU) i Lyngby. I tillegg til de primære lokalene i Lyngby har DTU også avdelinger i blant annet Helsingør og Risø. Samlet har institusjonen ca. 7 000 studenter.
På Holmen ligger en campus med flere institusjoner med kunstneriske og kreative fag. Det dreier seg blant annet om Statens Teaterskole, Den Danske Filmskole og Kunstakademiets Arkitektskole. Øvrige kreative fag kan for eksempel studeres på Danmarks Designskole og Det Kongelige Danske Musikkonservatorium.Det finnes to høgskoler og en yrkesskole i København som tilbyr utdannelser som lærer, sykepleier, innen byggfag, design, ledelse med mer. Professionshøjskolen UCC og Professionshøjskolen Metropol har begge ca. 10 000 studenter, mens KEA (Københavns Erhvervsakademi) har ca. 3 000 studenter.Danmarks Biblioteksskole utdanner primært bibliotekarer og har rundt 1 000 studenter hvorav 800 er i København.
== Økonomi ==
Hovedstadsområdet er som landets største byområde et naturlig økonomisk kraftsenter for landet, men også for det sydlige Sverige spiller byområdet en viktig økonomisk rolle til tross at selve Københavns byområde har en dårlig nasjonal plassering – som nr. 83 av 96 i Dansk Industris indeks over næringsklima. Med en plassering som nr. 6 over verdens rikeste byer hadde Københavns innbyggere i 2008 en av verdens høyeste gjennomsnittsinntekter, og lå også langt over gjennomsnittet for resten av landet. Samtidig er København også en av de dyreste byer å bo i.
Tidligere var København preget av flere store industrielle virksomheter som Burmeister & Wain og Dansk Sojakagefabrik. København var likeledes utgangspunkt for C.F. Tietgens omfattende nettverk av virksomheter; Privatbanken, Det Store Nordiske Telegrafselskab, De Danske Spritfabrikker m.fl. Etter annen verdenskrig har tungindustrien flyttet utenfor byen eller helt ut av landet.
Københavnsområdet er hjemsted for en håndfull sterke konsern innenfor områdene biotek, cleantech, IT og shipping. Bedriftene og clusterene innen biotech og cleantech har mange overlappinger, f.eks. for biomasseproduksjon. Begge støttes av bransje- og clusterorganisasjoner som skal fremme veksttiltak på vegne av industriene. Innenfor biotech har bedrifter gått sammen i organisasjonen Medicon Valley, og innenfor cleantech/miljøteknologi tilsvarende i Copenhagen Cleantech Cluster. Slike sammenslutninger har fått et større fokus fra regionalpolitisk side da de representerer mer enn 350 virksomheter og om lag 30 000 arbeidsplasser.
Flere av de største danske virksomhetene har hovedseter i byområdet; spesielt virksomheter innenfor den farmasøytiske industri (Novo Nordisk, Lundbeck, Ferring m.fl.) og skipsfart (A.P. Møller-Mærsk, Dampskibsselskabet Torm, D/S Norden, J. Lauritzen) er viktige for områdets økonomi. Likeledes preger flere store finansielle konserner sammen med Nationalbanken det sentrale København herunder Danske Bank, Nordea Bank Danmark og Nykredit. Carlsberg, ISS og Skandinavisk Tobakskompagni er andre store selskaper som har hovedsete i Københavnsområdet.
Av viktige IKT-selskaper har både TeleDanmark (TDC) og Telenor Danmark hovedkvarter i København, lokalisert i teknologiområdet mellom Sydhavnen og Kastrup. I Hellerup litt nord for sentrumsområdet har Microsoft Danmark sitt hovedkontor, med utviklingssenter i tettstedet Vedbæk hvor selskapet har flere hundre ansatte. Dette utviklingssenteret bygger på Microsofts oppkjøp av det store, danske IT-selskapet Navision som vokste fram i Københavnsregionen.
== Arkitektur og byplanlegging ==
Noen av de eldste bygningene i indre by er Sankt Petri kirke fra 1400-tallet og Konsistoriehuset fra ca. 1420.Christian IV har en spesiell plass i byens historie; han fordoblet byens areal, anla Christianshavn og Nyboder og var hovedstadens første byplanlegger. Av hans mange byggverk fremstår Børsen i nederlandsk renessanse som et enestående bygningsverk i europeisk arkitektur.
Barokkens København er blant annet representert med det snodde spiret på Vor Frelsers kirkes tårn.
Den nye bydelen Frederiksstaden ble anlagt fra 1749 i rokokkostil. Sentralt ble det anlagt en stor plass, Amalienborg Slotsplads med fire adelspaleer som omkranser rytterstatuen av Frederik V.
Etter bybrannen i 1795 og bombardementet i 1807 skulle store deler av byen gjenreises og det ble bygget hus med avskårne hjørner for at brannstigene skulle kunne komme lettere rundt hjørnene. Det meste av Indre by er preget av denne arkitekturen.
Vollenes fall i 1856 ble startskuddet på en tid hvor nye kvarterer skjøt opp i rekordfart.
Etterkrigstidens planlegging av hovedstadsområdet ble understøttet av Fingerplanen fra 1947. Fingerplanen foreslo at den bymessige fortetningen primært skulle konsentreres i korridorer langs S-banenettet, mens mellomrommene skulle holdes av til grønne lunger.
Arkitekt Arne Jacobsen introduserte modernismen i Danmark og preget byen med bl.a. Nationalbanken i 1978.
Arkitekturen fra 1970- og 1980-årene er for en stor del internasjonal modularkitektur særlig konsentrert i forstadskommunene og oftest i form av elementbygging i betong. I de sentrale delene av København hadde perioden fokus på bysaneringer og særlig rettet mot de kummerlige bakgårdsområdene i brokvarterene.
På begynnelsen av 1990-tallet ble det igangsatt store byfornyelsesprosjekter på Vesterbro og på Amagerbro og området Ørestad ble anlagt.
Mot slutten av århundret skjedde en oppblomstring i arkitekturen med tilbyggene til Statens Museum for Kunst og Det Kongelige Bibliotek. Deretter fulgte markante bygninger som Operaen, Skuespilhuset og Tietgenkollegiet i Ørestad nord.
København har lenge vært en tett bebygget, men ikke særlig høy by. Dette skyldes bl.a. stor respekt for byens historiske tårn og svært strenge byggeregulativ. I de siste 100 år har den generelle maksimale bygningshøyden vært 6 ½ etasje eller ca. 25 meter. Dette har medført at de høyeste bygningene i indre by til nå er tårn og spir på København rådhus, Christiansborg og kirker, Vor Frelsers kirke samt Kunsthallen Nikolaj. På Amager skal det i tillegg tas høyde for innflyvingen til lufthavnen, noe som medfører at maksimal byggehøyde i Ørestad er ca. 85 meterSelv om København har ry som en lav by, finnes det en del svært høye bygninger i København. Med unntak av Århus domkirkes tårn på 93 m er de ti høyeste bygninger i København også de ti høyeste bygninger i Danmark. Den høyeste bygning i København er imidlertid Gladsaxesenderen på 220 meter.
== Infrastruktur og transport ==
=== Transport ===
Utarbeidelsen av Fingerplanen fikk stor betydning for København selv om den aldri har blitt offisielt vedtatt. Sportrafikken fra sentrum foregår derfor i dag ut av de fem fingrene samt i en nyere finger over Amager og Øresund til Sverige. Denne fingeren skaper også forbindelse til Københavns lufthavn. Også flere av de store innfartsveiene følger fingrene. Til forskjell fra sportrafikken er det flere ringveier som lager forbindelse mellom de ytre områdene av byen. Bl.a. Høje-Taastrup kommune har sammen med de øvrige kommuner i Vestegnssamarbejdet planlagt trafikk, boliger og grønne områder i overensstemmelse med Fingerplanens visjoner.
==== Fotgjengere og gågater ====
I sentrum av København foregår mye transport til fots og opp mot 80 % av den samlede ferdsel i bykjernen foregår til fots. Langt de fleste gater i København har fortau. I store trekk er det kun motorveiene som ikke har fortau. Dette gjør at det er mulig relativt sikkert å bevege seg til fots. Det er likeledes installert mange fotgjengerfelt.
København har en del gågater hvor det ikke er tillatt å kjøre bil. Gågater finnes kun i det indre København og den mest kjente er Strøget. I tillegg finnes det en del gater rundt Strøget som også har gågatestatus.
==== Sykkel ====
Et kjennetegn ved København er de mange sykkelstiene som ofte gjør sykkelen til et hensiktsmessig transportmiddel, og gjør at sykkelbruken er på topp blant byer i den vestlige verden, bare Amsterdam ligger foran. Av alle som skal på arbeid eller utdannelse i byen, også de som pendler inn, sykler 36 % hver dag (gjennomsnitt for årene 2008-2010). Av de som bor i Københavns kommune har 85 % en sykkel til disposisjon, og 50 % sykler til arbeid eller utdannelse. Kommunen har 350 kilometer sykkelstier, 23 kilometer sykkelbane og mer enn 40 kilometer grønne sykkelstier. Gjennomsnittsfarten ved sykling er 16 km per time og det finnes 48 000 sykkelparkeringsplasser (2010). Det ble samme år syklet ca. 4,4 mill. km mellom hver ulykke med alvorlig personskade. Den syklede lengden øket med 50 % fra 1990 til 2009 (biltrafikken økte i samme periode med 20 %).Københavns kommune har en strategi om å gjøre København til verdens beste sykkelby. Et av målene er at 50 % av københavnerne skal ta i bruk sykkelen til jobb eller utdannelse i 2015.København ble i 2008 kåret til den mest sykkelvennlige by av det amerikanske nettstedet Treehugger.com.
==== Bilisme og parkering ====
Indre by er preget av middelalderbyens gateplanlegging, noe som medfører at det kan være vanskelig å komme frem med bil eller buss. Systemet med ringveier er derfor av vital betydning for biltrafikken i København. Ring 2 og lenger ute Ring 3 omkranser brokvarterene. Mellom disse ringveiene er motorveien Motorring 3. Enda lenger ute er Motorring 4.
Utenfor Søerne og på Amager er det stadig de gamle landeveiene som er de viktigste. Under disse hører Vesterbrogade, Nørrebrogade, Østerbrogade og Amagerbrogade. De større innfartsårene er Lyngbymotorvejen, Hillerødmotorvejen, Frederikssundmotorvejen, Holbækmotorvejen og Køge Bugt Motorvejen. Innfartsårene brukes i stor grad av pendlere til å komme til og fra arbeide.De fleste steder i København er det gratis parkering. Dette gjelder allikevel ikke for de indre bydelene hvor man som utgangspunkt skal betale for parkering. Utenfor betalingsområdene er det likeledes områder hvor det er tidsbegrenset parkering. Beboere i Københavns kommune kan kjøpe beboerparkeringslisens som gjelder for det nærmeste området.
==== Kollektiv transport ====
Den gamle betegnelsen for «Hovedstadsområdet» virker stadig som et soneinnelt lokaltrafikkområde med felles billettsystem og betjenes av en kombinasjon av busser, metro, S-tog og regionaltog samt i periferien av områdets lokalbaner. S-togene brukes på korte strekninger i indre by, men fungerer også som tilbringere fra forstedene og til transport i og mellom disse. Den samlede offentlige transport i hovedstadsområdet har blitt anslått til 3,5 milliarder personkilometer i 2006, hvorav 33 % med S-tog, 33 % med regional- og fjerntog samt 25 % med buss. S-togene hadde 91 mill. passasjerer i 2008.Metroen, som åpnet i 2002 og kjører døgnet rundt, har i 2012 i alt 22 stasjoner, av disse 9 underjordiske, og hadde 52 mill. passasjerer i 2010. Metrotogene er førerløse, og driftsselskapet har derfor bare 150 ansatte. Københavns Metro ble i 2010 kåret som «Verdens Beste Metro» og «Verdens Beste Førerløse Metro» på metrobransjens årlige verdenskongress i London. En ring rundt den indre byen, «Cityringen», er vedtatt og forventes ferdigstilt i 2018.I motsetning til en rekke andre storbyer er de forskjellige trafikkarter tross felles takstsystem underlagt hvert sitt selskap. Bussene hører under Movia, metro under Metroselskabet, S-tog under DSB S-tog, regional- og fjerntog under DSB og lokalbaner under Hovedstadens Lokalbaner.
==== Flyplasser ====
Københavns lufthavn i Kastrup er Skandinavias største med cirka 21 millioner passasjerer i året. I tillegg til innbyggerne på Sjælland betjener den også innbyggere i Skåne og det øvrige Sydsverige som lett kan komme direkte til flyplassen over Øresundsbroen.
Kastrup har en innenriks- og to utenriksterminaler. I 2009 startet byggingen av en ny terminal «CPH GO» (tidl. Swift). Kastrup lufthavn er knyttet til resten av København med buss, tog og metro.
Rundt København finnes også Roskilde lufthavn som primært fungerer som flyplass for taxifly, privatfly og skoleflyving og Grønholt Flyveplads, som er en privat flyplass med svært begrenset trafikk.
==== Havner ====
Københavns havn har vært viktig for byen siden den ble grunnlagt. Havnen har blitt løpende bygget ut og dekker et stort areal mellom Svanemøllebugten og Sjællandsbroen. Fra 1990-tallet er de sentrale og sydlige delene av havnen blitt omdannet til bolig- og forretningsformål. Havneaktiviteter foregår derfor fortrinnsvis i Nordhavnen, Langelinie og ved Prøvestenen.
Selskapet bak havnen er fusjonert med Malmö hamn og driver de to havnene under navnet Copenhagen Malmö Port.
Fra København er det fergeforbindelse til Oslo og Świnoujście i Polen.Mellom 250 og 300 cruiseskip anløper København Havn hvert år og havnen er en av de største anløpshavner for disse i Nord-Europa. Havnen og byen er likeledes flere ganger kåret som den beste anløpshavn for cruiseskip i Europa og verden.Det er lystbåthavner ved Svanemøllehavnen, Prøvestenen og flere andre steder. Lystbåthavnen ved Svanemøllehavnen har plass til 1 170 båter.
=== Forsyning og avfallshåndtering ===
København har stabile leveranser av vann, el, telefoni og annet som sikrer at byen kan fungere. Vann blir levert av lokale vannverk som pumper grunnvann opp fra bakken. På grunn av den store befolkningskonsentrasjonen har man de senere år snakket om at det kan oppstå utfordringer med å sikre lokalt produsert grunnvann. Det har derfor blitt eksperimentert med å blande overflatevann i det alminnelige grunnvannet. Det er Københavns Energi som står for levering av drikkevann til det meste av København. Elektrisitet og telefoni leveres som utgangspunkt av store leverandører som DONG og TDC, men det er også mindre selskaper som bidrar.
København har de senere tiårene skapt gode muligheter for at avfallsprodukter fra produksjon og husholdninger kan skaffes av veien med etablering av forbrenningsanlegg og renseanlegg. Det mer spesialiserte og farlige avfallet håndteres som i andre danske kommuner av Kommunekemi.
Boligene i Københavns kommune blir for en stor del oppvarmet av fjernvarme som leveres av Københavns Energi via et nett av fjernvarmerør. I store deler av byen er det mulig å få gass via byens distribusjonsnett. Denne bygassen brukes i områder med fjernvarme primært til bl.a. matlaging, men i områder uten fjernvarme også til oppvarming av boliger og vann. Det er også Københavns Energi som står for distribusjonen av gass i det meste av byen, på samme måte som de tar seg av kloakknettet.
Selskapet R98 sto for renovasjonen i Københavns og Frederiksberg kommuner, men fra mars 2010 er dette blitt overtatt av private.
=== Sykehus og ambulansetjeneste ===
Det største sykehuset i København – og Danmark – er Rigshospitalet som ligger på Østerbro ved Fælledparken. Sykehuset er i stand til å behandle stort sett alle typer pasienter og har ofte den største ekspertise innenfor et gitt fagområde. Hvidovre Hospital er også et av de største sykehusene og har den største fødselsavdelingen. Bispebjerg Hospital og Frederiksberg Hospital er blant de andre store offentlige sykehus i København. I tillegg til de offentlige sykehusene er det en rekke privatsykehus som gjerne henvender seg til bestemte pasientgrupper, blant annet Herlev Privathospital og Københavns Privathospital.
Ansvaret for ambulansetjenesten i København ligger hos Region Hovedstaden, som har satt ut oppgaven til primært Falck. Københavns Brandvæsen dekker København sentrum og den nordlige delen av Københavns kommune, mens Frederiksberg Brandvæsen ivaretar kjøringen på Frederiksberg og i Vanløse.
=== Politi og redningsberedskap ===
For Københavns, Frederiksberg, Tårnby og Dragør kommuner ivaretas politiopgavene av Københavns Politi. De har hovedsete på Politigården rett ved Hovedbanegården. Politioppgavene i de øvrige kommuner blir ivaretatt for de vestlige forsteder av Københavns Vestegns Politi med hovedsete i Albertslund og for de nordlige forsteder av Nordsjællands Politi med hovedsete i Helsingør.
Redningsberedskabet er et kommunalt ansvarsområde, men oppgaven kan settes ut og derfor utfører en privat entreprenør mange steder oppgaven. De forskjellige kommuner som utgjør København har valgt forskjellige løsninger. Inne i byen (Københavns og Frederiksberg kommuner), på Amager, samt mot vest har man kommunalt brannvesen, mens Falck ivaretar oppgaven i de øvrige kommuner rundt om København.
== Kjente københavnere ==
== Noter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Engsig, Kirsten (2002), Turen går til København (5. udgave), Politikens forlag,
Gregers Dirckinck-Holmfeld: Christian 4.s København, Politikens forlag, ISBN 87-567-7923-2
Peder Bundgaard: København – du har alt, Borgens forlag, ISBN 87-21-00499-4
Karl-Erik Frandsen: Kongens og folkets København, forlaget Skippershoved, 1996, ISBN 87-892-2427-2
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Copenhagen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Copenhagen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) København hos Wikivoyage
Københavnerkortet
VisitCopenhagen | Sankt Clemens var en kirke i det gamle København, oppkalt etter helgenen av samme navn. Den lå under flisene under bygningen Frederiksberggade 38, der Strøget munner ut i Rådhuspladsen. | 191,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Scottish_Liberal_Democrats | 2023-02-04 | Scottish Liberal Democrats | ['Kategori:1988 i Skottland', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Liberale partier', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1988', 'Kategori:Politiske partier i Skottland', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Scottish Liberal Democrats, skotsk gælisk: Libearal Deamocratach na h-Alba, er et sosialliberalt politisk parti i Skottland som er en del av det britiske liberaldemokratiske parti.
Det er representert i Det britiske underhuset, Skottlands parlament, men har ingen plasser i Europaparlamentet.
Partiets leder er siden 17. mai 2011 Willie Rennie, der det etter valget i 2011 har 5 av totalt 129 representanter. I det britiske underhuset har partiet 11 av tilsammen 59 skotske plasser, og to av seks skotske plasser i Europaparlamentet.
Partiet ble dannet i 1988 da Scottish Liberal Party og Det sosialdemokratiske parti ble slått sammen.I perioden 1999 til 2007 satt partiet i en koalisjonsregjering med Scottish Labour Party i Skottland, men da Scottish National Party (SNP) vant rent flertall i de skotske valgene i 2011, måte partiet gå i opposisjon.
| Scottish Liberal Democrats, skotsk gælisk: Libearal Deamocratach na h-Alba, er et sosialliberalt politisk parti i Skottland som er en del av det britiske liberaldemokratiske parti.
Det er representert i Det britiske underhuset, Skottlands parlament, men har ingen plasser i Europaparlamentet.
Partiets leder er siden 17. mai 2011 Willie Rennie, der det etter valget i 2011 har 5 av totalt 129 representanter. I det britiske underhuset har partiet 11 av tilsammen 59 skotske plasser, og to av seks skotske plasser i Europaparlamentet.
Partiet ble dannet i 1988 da Scottish Liberal Party og Det sosialdemokratiske parti ble slått sammen.I perioden 1999 til 2007 satt partiet i en koalisjonsregjering med Scottish Labour Party i Skottland, men da Scottish National Party (SNP) vant rent flertall i de skotske valgene i 2011, måte partiet gå i opposisjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Scottish Liberal Democrats – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Liberal Youth Scotland offisielt nettsted for ungdomsorganisasjonen | | forsamling1år = 2016 | 191,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jarle_Aune | 2023-02-04 | Jarle Aune | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 27. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1986', 'Kategori:Fødsler 30. juni', 'Kategori:Fødsler i 1926', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ordførere i Mosvik', 'Kategori:Personer fra Inderøy kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Mosvik kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sp-ordførere i Nord-Trøndelag'] | Jarle Leidulf Aune (født 30. juni 1926 i Framverran, død 27. desember 1986) var bonde, regnskapsfører, banksjef og lokalpolitiker i Mosvik. Han representerte Senterpartiet, og var ordfører fra 1980 til sin død i desember 1986.Han vokste opp på gården Aune i Framverran, dengang en del av Verran kommune. Fra 1950-årene av hadde han ulike bistillinger som revisor og regnskapsfører. Fra 1969 var han kasserer – dvs daglig leder – i Mosvik Sparebank. Fra 1964 var han også forretningsfører i Ytterøy Prestegjeld Brannkasse Gjensidig, som dekket Ytterøy, Mosvik og Verran. Dette selskapet opphørte i 1973.
Aune var medlem av kommunestyret i Verran 1963–67 og i Mosvik 1968-75 og 1980–86. Han var også medlem av flere kommunale utvalg, blant annet ligningsnemnd.
| Jarle Leidulf Aune (født 30. juni 1926 i Framverran, død 27. desember 1986) var bonde, regnskapsfører, banksjef og lokalpolitiker i Mosvik. Han representerte Senterpartiet, og var ordfører fra 1980 til sin død i desember 1986.Han vokste opp på gården Aune i Framverran, dengang en del av Verran kommune. Fra 1950-årene av hadde han ulike bistillinger som revisor og regnskapsfører. Fra 1969 var han kasserer – dvs daglig leder – i Mosvik Sparebank. Fra 1964 var han også forretningsfører i Ytterøy Prestegjeld Brannkasse Gjensidig, som dekket Ytterøy, Mosvik og Verran. Dette selskapet opphørte i 1973.
Aune var medlem av kommunestyret i Verran 1963–67 og i Mosvik 1968-75 og 1980–86. Han var også medlem av flere kommunale utvalg, blant annet ligningsnemnd.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kommunestyrevalg i Mosvik; lokalhistoriewiki.no | Jarle Leidulf Aune (født 30. juni 1926 i Framverran, død 27. | 191,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shrek | 2023-02-04 | Shrek | ['Kategori:Animerte barnefilmer fra USA', 'Kategori:Animerte fantasyfilmer fra USA', 'Kategori:Animerte filmkomedier fra USA', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:DreamWorks-filmer', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2001', 'Kategori:Oscar-vinnere (animasjonsfilm)', 'Kategori:Trollfilmer', 'Kategori:Vinnere av Annie Award for beste animasjonsfilm'] | Shrek er en amerikansk dataanimert film fra 2001 basert på William Steigs eventyr med samme navn fra 1990.
Navnet «Shrek» har sin opprinnelse i det tyske ordet Schreck, som også brukes på jiddisch (שרעק), og er kognat med ordet skrekk på norsk.
I den engelske originalen har Mike Myers stemmen som et stort, grønt troll med navnet «Shrek», mens Cameron Diaz har stemmen som «prinsesse Fiona», Eddie Murphy som det geskjeftige snakkende eselet og John Lithgow som den slemme dvergen «grev Farquaad».
Stemmen til «Shrek» ble opprinnelig innspilt av Chris Farley. Etter hans død overtok Mike Myers hans rolle. Etter at Myers var ferdig med å spille inn alle replikkene for rollen sin og filmproduksjonen var godt i gang, ba Myers om å få lov til å spille inn alle replikkene på nytt med skotsk aksent, lik den hans mor brukte når hun leste for ham på sengen.
Filmen ble laget for å være av interesse for et voksent publikum, med mange voksen-orienterte vitser og temaer, men med en enkel historie og humor som skulle appellere til barn. Det ble brukt lett gjenkjennelig popmusikk, og filmmusikken inkluderer musikk av Smash Mouth, The Proclaimers, Jason Wade, Baha Men, og Rufus Wainwright.
Filmen ble ekstremt suksessfull og hjalp til å etablere DreamWorks som en sterk konkurrent til Walt Disney Pictures innen animasjon, og da spesielt dataanimasjon. Derfor har DreamWorks brukt «Shrek» som sin maskott for animerte produksjoner.
Den ble etterfulgt av Shrek 2.
| Shrek er en amerikansk dataanimert film fra 2001 basert på William Steigs eventyr med samme navn fra 1990.
Navnet «Shrek» har sin opprinnelse i det tyske ordet Schreck, som også brukes på jiddisch (שרעק), og er kognat med ordet skrekk på norsk.
I den engelske originalen har Mike Myers stemmen som et stort, grønt troll med navnet «Shrek», mens Cameron Diaz har stemmen som «prinsesse Fiona», Eddie Murphy som det geskjeftige snakkende eselet og John Lithgow som den slemme dvergen «grev Farquaad».
Stemmen til «Shrek» ble opprinnelig innspilt av Chris Farley. Etter hans død overtok Mike Myers hans rolle. Etter at Myers var ferdig med å spille inn alle replikkene for rollen sin og filmproduksjonen var godt i gang, ba Myers om å få lov til å spille inn alle replikkene på nytt med skotsk aksent, lik den hans mor brukte når hun leste for ham på sengen.
Filmen ble laget for å være av interesse for et voksent publikum, med mange voksen-orienterte vitser og temaer, men med en enkel historie og humor som skulle appellere til barn. Det ble brukt lett gjenkjennelig popmusikk, og filmmusikken inkluderer musikk av Smash Mouth, The Proclaimers, Jason Wade, Baha Men, og Rufus Wainwright.
Filmen ble ekstremt suksessfull og hjalp til å etablere DreamWorks som en sterk konkurrent til Walt Disney Pictures innen animasjon, og da spesielt dataanimasjon. Derfor har DreamWorks brukt «Shrek» som sin maskott for animerte produksjoner.
Den ble etterfulgt av Shrek 2.
== Handling ==
Historien handler om trollet «Shrek» som blir tvunget av «grev Farquaad» til å redde prinsesse «Fiona» fra en drage, slik at «Farquaad» kan gifte seg med henne. På veien blir «Shrek» venn med et snakkende esel og blir forelsket i «Fiona».
Filmen inneholder parodier på mange kjente eventyr og klassiske Disney-filmer, og til og med The Matrix. «Grev Farquaads» ansikt er lik Disneys direktør Michael Eisner, som i 1994 ga sparken til nåværende direktør i DreamWorks, Jeffrey Katzenberg.
== Rolleliste (stemmer) ==
== Omsetning ==
Filmen ble en stor suksess og spilte inn mer enn 455 millioner USD på kinoer verden over. Premierehelgen spilte den i USA inn 42,1 millioner USD (112 mill. USD i løpet av to helger), og kunne da kun se seg slått av rekorden til Toy Story 2 fra 1999.
I Norge ble det solgt 53 182 billetter i premierehelgen.
== DVD-utgivelse ==
I løpet av tre dager var omsetningen i USA 110 millioner USD, som tilsier 2,5 millioner solgte DVD-plater.
DVD-platen inneholder blant annet eget karaokeprogram med filmmusikken.
== Priser ==
Shrek mottok mange priser og nominasjoner, bl.a. for beste DVD-utgivelse, beste filmmusikk, beste manus etc. Den største prisen var Oscar for beste animasjonsfilm (2002). I Norge ble filmen nominert til Amanda for årets utenlandske spillefilm.
== Scenen ==
Scenemusikalen Shrek The Musical har tatt utgangspunkt i filmen. Den hadde premiere på Broadway desember 2008.
== Oppfølgere ==
Shrek 2
Shrek den tredje
Shrek – Lykkelig alle sine dager
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Shrek – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Shrek på Internet Movie Database
(no) Shrek hos Filmfront
(no) Shrek på NRK TV
(sv) Shrek i Svensk Filmdatabas
(da) Shrek i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Shrek på Allociné
(nl) Shrek på MovieMeter
(en) Shrek på AllMovie
(en) Shrek på Turner Classic Movies
(en) Shrek på Rotten Tomatoes | Shrek Forever After (norsk tittel: Shrek – Lykkelig alle sine dager) er en amerikansk dataanimert film fra 2010, og den fjerde filmen i Shrek-serien. Den ble produsert av Dreamworks Animation, og utgitt av Paramount Pictures. | 191,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dzihunia | 2023-02-04 | Dzihunia | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fisker formelt beskrevet i 2001', 'Kategori:Nemacheilidae', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Dzihunia er en slekt av ferskvannsfisker. Disse smerlingene er utbredt i de sentralasiatiske elvene Amu-Darja, Zeravsjan og Talas.
| Dzihunia er en slekt av ferskvannsfisker. Disse smerlingene er utbredt i de sentralasiatiske elvene Amu-Darja, Zeravsjan og Talas.
== Kilder ==
«Dzihunia». FishBase. Besøkt 14. september 2014.
Berg, L.S. (1949). Freshwater Fishes of the U.S.S.R. and Adjacent Countries. 2 (4 utg.). Guide to the Fauna of the U.S.S.R. No. 29. s. 881. [Engelsk oversettelse 1964]
Kottelat, M. (2012). «Conspectus cobitidum: an inventory of the loaches of the world (Teleostei: Cypriniformes: Cobitoidei)» (PDF). The Raffles Bulletin of Zoology. Supplement No. 26: 1–199. ISSN 0217-2445. Arkivert fra originalen (PDF) 11. februar 2013.
Prokofiev, A.M. (2001). «Dzihunia, a new genus of nemacheiline loaches from the Aral Sea basin (Pisces: Cypriniformes: Balitoridae)». Zoosyst. Rossica. 10 (1): 209–213. ISSN 0320-9180.
Prokofiev, A.M. (2009). «Problems of the classification and phylogeny of Nemacheiline loaches of the group lacking the preethmoid I (Cypriniformes: Balitoridae: Nemacheilinae)». Journal of Ichthyology. 49 (10): 874–898. ISSN 1555-6425. doi:10.1134/S0032945209100051.
== Eksterne lenker ==
(en) Dzihunia – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) Dzihunia i Encyclopedia of Life
(en) Dzihunia i Global Biodiversity Information Facility
(en) Dzihunia hos ITIS
(en) Dzihunia hos NCBI
Dzihunia – detaljert informasjon på Wikispecies | * Dzihunia amudarjensis | 191,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjemikalieregelverket_REACH | 2023-02-04 | Kjemikalieregelverket REACH | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske unions maler', 'Kategori:EU-forordninger', 'Kategori:Evaluering', 'Kategori:Kjemi', 'Kategori:Miljø'] | Det europeiske kjemikalieregelverket REACH er en EU-forordning som er gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. Regelverket krever at importører eller produsenter av kjemikalier må dokumentere stoffets egenskaper før det kan importeres eller produseres. REACH omfatter også detaljerte retningslinjer for risikovurdering av kjemikalier.
| Det europeiske kjemikalieregelverket REACH er en EU-forordning som er gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen. Regelverket krever at importører eller produsenter av kjemikalier må dokumentere stoffets egenskaper før det kan importeres eller produseres. REACH omfatter også detaljerte retningslinjer for risikovurdering av kjemikalier.
== Oversikt og innføring ==
REACH står for Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals, og omhandler altså regulering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier.
REACH-regelverket trådte i kraft i 1. juni 2007 og fases gradvis inn fram mot 2018. Alle stoffer som ble importert eller produsert i mengder over 1000 tonn/år måtte registreres innen 1. desember 2010, stoffer i mengder over 100 tonn/år måtte registreres innen 1. juni 2013 og innen 1. juni 2018 må alle stoffer som produseres eller importeres i mengder over 1 tonn/år registreres. I tillegg måtte stoffer som ble klassifisert som særlig bekymringsfulle registreres innen 2010-fristen.
Det europeiske kjemikaliebyrået, ECHA, spiller en sentral rolle i REACH-systemet, og danner ved siden av registrering og godkjenning, utgangspunkt for en omfattende kunnskapsutvikling og utveksling. Norge er med i ECHA på linje med EUs medlemsland.
Virksomheter som produserer eller importerer farlige kjemikalier vil under REACH måtte registrere disse ved ECHA for å få tilgang til EU/EØS-markedet. Målet er at alle kjemiske stoffer etter hvert skal registreres og vurderes gjennom REACH-systemet.
== Dokumentasjonskrav og evaluering ==
Kravene til dokumentasjon øker med produksjonsmengde. For alle stoffer som produseres eller importeres i mengder mellom 1 og 10 tonn/år pr. produsent kreves dokumentasjon på stoffets egenskaper, stoffets klassifisering, informasjon om bruk og veiledning om sikker bruk. Kravene til dokumentasjon øker når mengden overstiger henholdsvis 10, 100 og 1000 tonn/år pr. produsent. For de høyere produksjonsnivåene er det krav til at det er gjennomført standardiserte dyreforsøk for å avdekke eventuelle helse- og miljøfarer.
Den innsendte dokumentasjonen vurderes av fageksperter på oppdrag fra ECHA. Dersom den innsendte dokumentasjonen viser uakseptabel risiko for mennesker eller miljø kan bruk av et kjemikalie begrenses gjennom REACH-systemet. Dette skjer enten gjennom at det innføres krav til særskilt godkjenning for bruk av stoffet, eller ved forbud mot produksjon eller import av stoffet i EU/EØS-området.
== Se også ==
EU-nummer
== Referanser == | Det europeiske kjemikalieregelverket REACH er en EU-forordning som er gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalenhttp://www.miljodirektoratet. | 191,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skjeggkre | 2023-02-04 | Skjeggkre | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Insekter', 'Kategori:Skadedyr'] | Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) er et insekt i familien Lepismatidae. Skjeggkre ble først oppdaget i Sør-Afrika, men det har vist seg at arten forekommer i store deler av verden. I senere tid har den blitt rapportert for å ha en sterkt økende forekomst i Europa.
Skjeggkre ble oppdaget i Norge i 2013, men det er ved gjennomgang av tidligere skadesaker registrert at det har vært skjeggkre i Norge siden 2004.Skjeggkre gjør ingen skade på bygninger eller mennesker. De lever innendørs og kan i perioder oppholde seg i tørre omgivelser. De kan av den grunn opptre i store deler av en bygning. De er veldig sky og trives derfor best på mørke steder.
På grunn av lang levetid (opptil syv år) og relativt god formeringsevne, kan forekomst av skjeggkre oppleves som plagsom. Intensiv forskning siden skjeggkreene ble funnet første gang, har ført til at man nå har en god forståelse for hva som skal til for å håndtere skjeggkreforekomster i bygninger. Skjeggkre er følsomme for uttørking og insektgift. Fordi de kan ha en rekke tilholdssteder inne i lukkede konstruksjoner, er det imidlertid krevende å klarlegge og bekjempe skjeggkre på en effektiv måte.
| Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) er et insekt i familien Lepismatidae. Skjeggkre ble først oppdaget i Sør-Afrika, men det har vist seg at arten forekommer i store deler av verden. I senere tid har den blitt rapportert for å ha en sterkt økende forekomst i Europa.
Skjeggkre ble oppdaget i Norge i 2013, men det er ved gjennomgang av tidligere skadesaker registrert at det har vært skjeggkre i Norge siden 2004.Skjeggkre gjør ingen skade på bygninger eller mennesker. De lever innendørs og kan i perioder oppholde seg i tørre omgivelser. De kan av den grunn opptre i store deler av en bygning. De er veldig sky og trives derfor best på mørke steder.
På grunn av lang levetid (opptil syv år) og relativt god formeringsevne, kan forekomst av skjeggkre oppleves som plagsom. Intensiv forskning siden skjeggkreene ble funnet første gang, har ført til at man nå har en god forståelse for hva som skal til for å håndtere skjeggkreforekomster i bygninger. Skjeggkre er følsomme for uttørking og insektgift. Fordi de kan ha en rekke tilholdssteder inne i lukkede konstruksjoner, er det imidlertid krevende å klarlegge og bekjempe skjeggkre på en effektiv måte.
== Utseende ==
Skjeggkre kan bli 15–19 mm lange. De har lange antenner og tre lange haletråder som er omtrent like lange som kroppen. Farge og kroppsform kan ligne på sølvkre (Lepisma saccharina), men man kan se forskjell på dem ved at voksne skjeggkre blir tydelig større og har karakteristisk behåring, særlig foran på hodet. Sølvkre har merkbart kortere haletråder, cirka halve kroppslengden. Dette er ekstra viktig fordi det ofte kan forekomme flere arter i samme bygning.
== Levevis ==
Skjeggkre liker seg i varme omgivelser, 17–30 °C. De er ikke like avhengige av en høy, relativ luftfuktighet som sølvkre, men de liker seg godt hvis den relative luftfuktigheten er mellom 55 og 85 % RF. Ved en altfor lav temperatur og/eller relativ luftfuktighet, stanser utviklingen opp. Vedvarende ugunstige forhold kan føre til at insektene dør. Men det ser ut til at dette er vanskelig å oppnå i normale, moderne bygninger.
Skjeggkre kan forekomme i store deler av en bygning, men det største antallet er i området rundt arnestedene der gode temperatur- og fuktforhold gir skjeggkreene optimale utviklingsmuligheter.
De kan livnære seg på ulike organiske stoffer som de finner i papirbaserte materialer, samt støv og smuler, både de som inneholder karbohydrater og proteiner. Utbedring av skjeggkreskader er svært krevende, og det finnes ennå ingen enkel eller rask måte å løse slike skader på.
Skjeggkre har i løpet av kort tid spredt seg over hele Norge, og er nå funnet fra Tromsø til Lindesnes og fra Bergen til Ørje. Fordi arten er nyoppdaget i Norge, er det fremdeles en god del detaljer om artens levevis og aktuelle utbedringstiltak som er lite kjent.
Omfattende undersøkelser og forskning, har imidlertid vist at forekomsten innendørs er sterkt knyttet til mikroklimatiske forhold vedrørende relativ luftfuktighet og temperatur.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) skjeggkre i Encyclopedia of Life
(en) skjeggkre i Global Biodiversity Information Facility
(no) skjeggkre hos Artsdatabanken
(sv) skjeggkre hos Dyntaxa
(en) skjeggkre hos Fauna Europaea
(en) skjeggkre hos ITIS
(en) skjeggkre hos NCBI
(en) Kategori:Ctenolepisma longicaudata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Ctenolepisma longicaudatum – detaljert informasjon på Wikispecies
Skjeggkreveileder hos Skadedyr.net
Skadedyrveilederen hos Folkehelseinstituttet
Informasjon om skjeggkre på skjeggkre.no
Skjeggkrebloggen.no | Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) er et insekt i familien Lepismatidae. Skjeggkre ble først oppdaget i Sør-Afrika, men det har vist seg at arten forekommer i store deler av verden. | 191,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Eckersberg | 2023-02-04 | Erling Eckersberg | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Danske grafikere', 'Kategori:Dødsfall 27. november', 'Kategori:Dødsfall i 1889', 'Kategori:Fødsler 15. september', 'Kategori:Fødsler i 1808', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra København', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Erling Carl Vilhelm Eckersberg (født 25. september 1808 i København, død 27. november 1889 samme sted) var en dansk kobberstikker.Han var sønn av Christoffer Wilhelm Eckersberg i hans første ekteskap med Christine Rebekka Hyssing. Etter foreldrenes skilsmisse i 1816 vokste han opp hos farens venn, pleiefaren Oluf Olufsen Bagge.Erling Eckersberg utdannet seg til kobberstikker under Bagge, mens han samtidig lærte å tegne på Det Kongelige Danske Kunstakademi. Han vant Akademiets sølvmedaljer i 1831, to år etter ble han tilkjent den store gullmedalje. Fra 1. januar 1834 fikk han Akademiets reisestipendium for tre år og var i Paris og Parma.
Han hadde han en fast stilling som kobberstikker ved Nationalbanken inntil han tok avskjed på grunn av svekket syn i 1871. Døde 27. november 1889, ugift.
| Erling Carl Vilhelm Eckersberg (født 25. september 1808 i København, død 27. november 1889 samme sted) var en dansk kobberstikker.Han var sønn av Christoffer Wilhelm Eckersberg i hans første ekteskap med Christine Rebekka Hyssing. Etter foreldrenes skilsmisse i 1816 vokste han opp hos farens venn, pleiefaren Oluf Olufsen Bagge.Erling Eckersberg utdannet seg til kobberstikker under Bagge, mens han samtidig lærte å tegne på Det Kongelige Danske Kunstakademi. Han vant Akademiets sølvmedaljer i 1831, to år etter ble han tilkjent den store gullmedalje. Fra 1. januar 1834 fikk han Akademiets reisestipendium for tre år og var i Paris og Parma.
Han hadde han en fast stilling som kobberstikker ved Nationalbanken inntil han tok avskjed på grunn av svekket syn i 1871. Døde 27. november 1889, ugift.
== Referanser ==
== Kilder ==
Philip Weilbach (1887–1905). «Eckersberg, Erling Carl Vilhelm». Dansk biografisk leksikon ved Carl Frederik Bricka / Prosjekt Runeberg. Besøkt 14. september 2014. | Erling Carl Vilhelm Eckersberg (født 25. september 1808 i København, død 27. | 191,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/John_Bonnar | 2023-02-04 | John Bonnar | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 14. januar', 'Kategori:Dødsfall i 2004', 'Kategori:Fotballspillere for Arbroath FC', 'Kategori:Fotballspillere for Celtic FC', 'Kategori:Fotballspillere for Dumbarton FC', 'Kategori:Fotballspillere for St. Johnstone FC', 'Kategori:Fødsler 11. januar', 'Kategori:Fødsler i 1924', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra West Lothian', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skotske fotballspillere'] | John Bonnar (født 11. januar 1924 i West Calder, død 14. januar 2004 i Glasgow) var en skotsk fotballspiller. Bonnar, som var keeper, er mest kjent for sin periode som spiller for Celtic.Bonnar gikk fra Arbroath til Celtic 9. august 1948, og spilte første kamp for Celtic 6. november samme år, da laget slo Clyde 4-0. Bonnar holdt buret rent i 49 av de 180 kampene han spilte for Celtic.
| John Bonnar (født 11. januar 1924 i West Calder, død 14. januar 2004 i Glasgow) var en skotsk fotballspiller. Bonnar, som var keeper, er mest kjent for sin periode som spiller for Celtic.Bonnar gikk fra Arbroath til Celtic 9. august 1948, og spilte første kamp for Celtic 6. november samme år, da laget slo Clyde 4-0. Bonnar holdt buret rent i 49 av de 180 kampene han spilte for Celtic.
== Referanser ==
== Videre lesning ==
Celtic: A complete record (1888-1992), av Paul Lunney, ISBN 1-873626-27-4 (en) | John Bonnar (født 11. januar 1924 i West Calder, død 14. | 191,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Henrik_Dahl | 2023-02-04 | Johan Henrik Dahl | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2011', 'Kategori:Elefantordenen', 'Kategori:Fødsler 15. august', 'Kategori:Fødsler i 1928', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges ambassadører til Botswana', 'Kategori:Norges ambassadører til Kambodsja', 'Kategori:Norges ambassadører til Laos', 'Kategori:Norges ambassadører til Mosambik', 'Kategori:Norges ambassadører til Thailand', 'Kategori:Norges ambassadører til Vietnam', 'Kategori:Norges ambassadører til Zambia', 'Kategori:Norges ambassadører til Zimbabwe', 'Kategori:Personer fra Tønsberg kommune', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Johan Henrik Dahl (født 15. august 1928 i Tønsberg, død 2. juli 2011) var en norsk ambassadør.Efter examen artium i Oslo, Oslo handelsgymnasium (studentfagkurs) og studieopphold i London, kunne han i 1953 starte i utenriksen. Etter ti år ble han siviløkonom ved et sørafrikansk universitet i 1963 og tok samme året utenriksdepartementets aspirantkurs. Han ble kommandør av St. Olavs Orden og mottok storkorset av Den thailandske Elefantorden. Han var gift med Helen (Lillemor) Dahl (1927–2002) som på 1950-tallet jobbet for NRK radio og senere for TV som programvert.
| Johan Henrik Dahl (født 15. august 1928 i Tønsberg, død 2. juli 2011) var en norsk ambassadør.Efter examen artium i Oslo, Oslo handelsgymnasium (studentfagkurs) og studieopphold i London, kunne han i 1953 starte i utenriksen. Etter ti år ble han siviløkonom ved et sørafrikansk universitet i 1963 og tok samme året utenriksdepartementets aspirantkurs. Han ble kommandør av St. Olavs Orden og mottok storkorset av Den thailandske Elefantorden. Han var gift med Helen (Lillemor) Dahl (1927–2002) som på 1950-tallet jobbet for NRK radio og senere for TV som programvert.
== Posteringer ==
1953–1964 kansellist ved generalkonsulatene i Bremen og Cape Town.
1966-1974 ambassadesekretær ved Norges ambassade i Bern, Sveits og Norges ambassade i London, England, såvel som ved delegasjonen i Genève.
1975 byråsjef i Utenriksdepartementet,
1978 ambassaderåd ved Norges ambassade i Washington, USA, med ansvar for skipsfarts-, luftfarts- og energispørsmål
1983 spesialrådgiver for olje- og energispørsmål i Utenriksdepartementet og Norges ambassadør til Det Internasjonale Energibyrå (IEA) i Paris.
1988 ambassadør ved Norges ambassade i Bangkok, Thailand, sideakkreditert til Norges ambassade i Hanoi, Vientiane og Phnom Penh,
1993–1999 ambassadør ved Norges ambassade i Harare i Zimbabwe, sideakkreditert til Gabarone i Botswana, Lusaka i Zambia og Norges ambassade i Maputo i Mosambik
== Referanser == | Johan Henrik Dahl (født 15. august 1928 i Tønsberg, død 2. | 191,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alex_Downie | 2023-02-04 | Alex Downie | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 1953', 'Kategori:Fotballspillere for Bristol City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Crewe Alexandra FC', 'Kategori:Fotballspillere for Manchester United FC', 'Kategori:Fotballspillere for Oldham Athletic AFC', 'Kategori:Fotballspillere for Swindon Town FC', 'Kategori:Fotballspillere for Third Lanark AC', 'Kategori:Fødsler i 1876', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Argyll and Bute', 'Kategori:Skotske fotballspillere'] | Alexander Leek Brown Downie (født 1876 i Dunoon, død 9. desember 1953) var en skotsk fotballspiller. Downie, som var wing half, spilte for Glasgow Perthshire og Third Lanark, før han flyttet til England i slutten av 1890-årene, i en overgang til Bristol City. Downie spilte senere for flere engelske klubber, blant disse Manchester United.
| Alexander Leek Brown Downie (født 1876 i Dunoon, død 9. desember 1953) var en skotsk fotballspiller. Downie, som var wing half, spilte for Glasgow Perthshire og Third Lanark, før han flyttet til England i slutten av 1890-årene, i en overgang til Bristol City. Downie spilte senere for flere engelske klubber, blant disse Manchester United.
== Referanser == | Alexander Leek Brown Downie (født 1876 i Dunoon, død 9. desember 1953) var en skotsk fotballspiller. | 191,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Wang_Tiexin | 2023-02-04 | Wang Tiexin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Kina under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Kinesiske roere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Wang Tiexin (født 24. februar 1989) er en kinesisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. I Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 10.
| Wang Tiexin (født 24. februar 1989) er en kinesisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. I Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 10.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Wang Tiexin – Olympedia
(en) Wang Tiexin – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Wang Tiexin – FISA | | fødested = Kina | 191,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Huang_Zhe | 2023-02-04 | Huang Zhe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 8. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kinesiske roere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Huang Zhe (født 8. oktober 1990) er en kinesisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 10.
| Huang Zhe (født 8. oktober 1990) er en kinesisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 10.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Huang Zhe – Olympedia
(en) Huang Zhe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Huang Zhe – FISA | Kina | 191,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yu_Chenggang | 2023-02-04 | Yu Chenggang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kina under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Kina under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kinesiske roere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Yu Chenggang (født 23. februar 1984) er en kinesisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 10.
| Yu Chenggang (født 23. februar 1984) er en kinesisk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 10.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yu Chenggang – Olympedia
(en) Yu Chenggang – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Yu Chenggang – FISA | | fødested = Kina | 191,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_K%C3%BChner | 2023-02-04 | Martin Kühner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Tyske roere'] | Martin Kühner (født 15. oktober 1980) er en tysk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9.
| Martin Kühner (født 15. oktober 1980) er en tysk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martin Kühner – Olympedia
(en) Martin Kühner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Martin Kühner – Tysklands olympiske komité
(en) Martin Kühner – FISA | | fødested = Tyskland | 191,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jochen_K%C3%BChner | 2023-02-04 | Jochen Kühner | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Tyske roere'] | Jochen Kühner (født 15. oktober 1980) er en tysk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9.
| Jochen Kühner (født 15. oktober 1980) er en tysk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jochen Kühner – Olympedia
(en) Jochen Kühner – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Jochen Kühner – Tysklands olympiske komité
(en) Jochen Kühner – FISA | | fødested = Tyskland | 191,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lars_Wichert | 2023-02-04 | Lars Wichert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Tyske roere'] | Lars Wichert (født 28. november 1986) er en tysk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9.
| Lars Wichert (født 28. november 1986) er en tysk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lars Wichert – Olympics.com
(en) Lars Wichert – Olympic.org
(en) Lars Wichert – Olympedia
(en) Lars Wichert – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Lars Wichert – Tysklands olympiske komité
(en) Lars Wichert – FISA | | fødested = Tyskland | 191,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bastian_Seibt | 2023-02-04 | Bastian Seibt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Tyske roere'] | Bastian Seibt (født 19. mars 1978) er en tysk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9.
| Bastian Seibt (født 19. mars 1978) er en tysk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bastian Seibt – Olympics.com
(en) Bastian Seibt – Olympic.org
(en) Bastian Seibt – Olympedia
(en) Bastian Seibt – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Bastian Seibt – Tysklands olympiske komité
(en) Bastian Seibt – FISA | | fødested = Tyskland | 191,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Robin_Prendes | 2023-02-04 | Robin Prendes | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 13. desember', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-10'] | Robin Prendes (født 13. desember 1988) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8.
| Robin Prendes (født 13. desember 1988) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Robin Prendes – Olympics.com
(en) Robin Prendes – Olympic.org
(en) Robin Prendes – Olympedia
(en) Robin Prendes – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Robin Prendes – FISA | USA | 191,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicholas_la_Cava | 2023-02-04 | Nicholas la Cava | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Nicholas la Cava (født 24. oktober 1986) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8.
| Nicholas la Cava (født 24. oktober 1986) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nicholas la Cava – Olympics.com
(en) Nicholas la Cava – Olympic.org
(en) Nicholas la Cava – Olympedia
(en) Nicholas la Cava – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Nicholas la Cava – FISA | | fødested = USA | 191,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/William_Newell | 2023-02-04 | William Newell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | William Newell (født 5. oktober 1988) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8.
| William Newell (født 5. oktober 1988) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) William Newell – Olympics.com
(en) William Newell – Olympic.org
(en) William Newell – Olympedia
(en) William Newell – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) William Newell – FISA | | fødested = USA | 191,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Fahden | 2023-02-04 | Anthony Fahden | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for USA under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere fra USA', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Anthony Fahden (født 27. februar 1986) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8.
| Anthony Fahden (født 27. februar 1986) er en amerikansk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anthony Fahden – Olympics.com
(en) Anthony Fahden – Olympic.org
(en) Anthony Fahden – Olympedia
(en) Anthony Fahden – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Anthony Fahden – FISA | | fødested = USA | 191,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fabrice_Moreau | 2023-02-04 | Fabrice Moreau | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Franske roere', 'Kategori:Fødsler i 1978', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Fabrice Moreau (født 11. januar 1978) er en fransk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 7.
| Fabrice Moreau (født 11. januar 1978) er en fransk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 7.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fabrice Moreau – Olympics.com
(en) Fabrice Moreau – Olympic.org
(en) Fabrice Moreau – Olympedia
(en) Fabrice Moreau – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Fabrice Moreau – Frankrikes olympiske komité
(en) Fabrice Moreau – FISA | | fødested = Frankrike | 191,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Baroukh | 2023-02-04 | Thomas Baroukh | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Franske roere', 'Kategori:Fødsler i 1987', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Personer fra Le Chesnay', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12'] | Thomas Baroukh (født 15. desember 1987) er en fransk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 7.
| Thomas Baroukh (født 15. desember 1987) er en fransk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 7.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Thomas Baroukh – Olympics.com
(en) Thomas Baroukh – Olympic.org
(en) Thomas Baroukh – Olympedia
(en) Thomas Baroukh – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Thomas Baroukh – Frankrikes olympiske komité
(en) Thomas Baroukh – FISA | | fødested = Frankrike | 191,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franck_Solforosi | 2023-02-04 | Franck Solforosi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Franske roere', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske medaljevinnere i roing', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Franck Solforosi (født 10. desember 1984) er en fransk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 7.
| Franck Solforosi (født 10. desember 1984) er en fransk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 7.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Franck Solforosi – Olympics.com
(en) Franck Solforosi – Olympic.org
(en) Franck Solforosi – Olympedia
(en) Franck Solforosi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Franck Solforosi – Frankrikes olympiske komité
(en) Franck Solforosi – FISA | | fødested = Frankrike | 191,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolas_Moutton | 2023-02-04 | Nicolas Moutton | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Franske roere', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Roere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Roingstubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Nicolas Moutton (født 15. januar 1986) er en fransk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 7.
| Nicolas Moutton (født 15. januar 1986) er en fransk roer som spesialiserer seg i firer, lettvekt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 7.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nicolas Moutton – Olympics.com
(en) Nicolas Moutton – Olympic.org
(en) Nicolas Moutton – Olympedia
(en) Nicolas Moutton – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Nicolas Moutton – Frankrikes olympiske komité
(en) Nicolas Moutton – FISA | | fødested = Frankrike | 191,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/What_Happens_in_Vegas | 2023-02-04 | What Happens in Vegas | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2008', 'Kategori:Romantiske komedier fra USA', 'Kategori:Sexkomedier fra USA'] | What Happens in Vegas er en amerikansk romantisk komedie fra 2008 produsert av 20th Century Fox. Hovedrollene spilles av Cameron Diaz og Ashton Kutcher. Tittelen er basert på slagordet «Det som skjer i Las Vegas, forblir i Las Vegas».
| What Happens in Vegas er en amerikansk romantisk komedie fra 2008 produsert av 20th Century Fox. Hovedrollene spilles av Cameron Diaz og Ashton Kutcher. Tittelen er basert på slagordet «Det som skjer i Las Vegas, forblir i Las Vegas».
== Handling ==
I New York City, blir Joy Ellis McNally (Cameron Diaz) dumpet av sin forlovede etter at hun arrangerer en overraskelsesfest på bursdagen hans. Samtidig får Jack Fuller (Ashton Kutcher) sparken fra jobben sin, og han reiser sammen med sine beste venner Toni (Lake Bell), en bartender, og Jeff (Rob Corddry), en advokat, til Las Vegas. Joy Ellis og Jack møtes ved en tilfeldighet når de får samme hotellrom på grunn av en datafeil ved hotellet. Etter å ryddet opp i misforståelsene går de på fest og drikker seg fulle sammen. De ender opp med å gifte seg i fylla. Neste morgen, innser de feilen, og de bestemmer seg for å ta ut skilsmisse.
Før de rekker å skille seg, bruker Jack en mynt Joy gir ham på en spilleautomat. Jack vinner tre millioner dollar i jackpot. Joy minner ham på at de er gift, og dermed har hun krav på halvparten av pengene når de skiller seg. De returnerer til New York, hvor de prøver å ta ut skilsmisse. Dommeren (Dennis Miller) sier at han ikke vil skille dem før de har prøvd å bo sammen i seks måneder, samtidig som de deltar i ukentlige møter med en ekteskapsrådgiver (Queen Latifah). Hvis de jobber med ekteskapet, men likevel vil skille seg etter seks måneder, vil de få lov til å beholde halvparten av gevinsten hver. De nygifte planlegger mer og mer utspekulerte ordninger for å undergrave hverandre. Jack forteller Joy at en rådgivningstime er kansellert, slik at hun går glipp av hele timen. Joy inviterer flere venninner til leiligheten deres for å få Jack til å være utro mot henne.
Jack gir Joys eks-forlovede, Mason (Jason Sudeikis), forlovelsesringen hennes uten at Joy får vite om det. Etterhvert oppdager Jack og Joy at de har utviklet en uventet tiltrekning til hverandre, og de innser snart at ved å være sammen med hverandre har de brakt frem det beste i dem begge. Etter seks måneder skal en dommer avgjøre hva som skal skje med pengene. På vei til høringen, møter Joy sin eks-forlovede Mason og han forteller at han vil gifte seg med henne. Han gir henne tilbake forlovelsesringen hennes. Joy innser at Jack vil at hun skal bli sammen med Mason igjen, og være utro mot ham, slik at Jack kan beholde alle pengene selv. Joy forlater Mason og går til høringen. Under rettsmøtet, vitner ekteskapsrådgiveren om at paret virkelig prøvde å jobbe med ekteskapet. Dommeren bestemmer at paret skal dele på pengene som er igjen. Joy sier at hun ikke ønsker pengene, og hun gir forlovelsesringen sin til Jack. Jack innser at hun vet at han snakket med Mason.
Joy får tilbud om forfremmelsen hun har arbeidet så lenge for, men hun ombestemmer seg og forteller sjefen at hun heller vil gjøre ingenting, snarere enn å gjøre noe hun hater og være ulykkelig. Jack snakker med sine foreldre, og de mener at det ser ut som han og Joy er forelsket. Jack innser sine feil, og begynner å lete etter Joy. Men Joy har sluttet i jobben, og ingen vet hvor hun befinner seg. Jack tror hun har gått til en strand (Fire Island, New York) som hun fortalte ham om. Det eneste stedet hvor hun følte seg virkelig lykkelig. Jack ber henne om å bli hans kone igjen, og hun sier ja. De klemmer før Joy sier at hun ikke lenger har noen jobb, og hun ikke har noen anelse om hva hun skal finne på nå. Jack minner henne på at de har mye penger igjen. Joy sier at de traff jackpot, noe Jack er enig i (henviser til både pengene og til hverandre).
== Rollelisten ==
Ashton Kutcher som Jack Fuller jr.
Cameron Diaz som Joy MacNally
Rob Corddry som Jeffrey Lewis
Lake Bell som Toni «Tipper» Saxson
Dennis Miller som dommer
== Eksterne lenker ==
(en) What Happens in Vegas på Internet Movie Database
(sv) What Happens in Vegas i Svensk Filmdatabas
(da) What Happens in Vegas i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) What Happens in Vegas på Allociné
(nl) What Happens in Vegas på MovieMeter
(en) What Happens in Vegas på AllMovie
(en) What Happens in Vegas på Turner Classic Movies
(en) What Happens in Vegas på Rotten Tomatoes
(en) What Happens in Vegas på Metacritic
(en) What Happens in Vegas på Box Office Mojo | What Happens in Vegas er en amerikansk romantisk komedie fra 2008 produsert av 20th Century Fox. Hovedrollene spilles av Cameron Diaz og Ashton Kutcher. | 191,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holyrood | 2023-02-04 | Holyrood | ['Kategori:3°V', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Edinburghs geografi', 'Kategori:Sider med kart'] | Holyrood (Skotsk-gælisk: Taigh an Ròid, skotsk: Halyruid) er et område i Skottlands hovedstad Edinburgh. Det ligger øst for byens sentrum med enden av Royal Mile. Holyrood var tidligere en egen burgh i Canongate før byen ble utvidet i 1856. Området hadde da en rekke bryggerier og et flintglassverk på slutten av 1700- og 1800-tallet. Den vestlige delen av Holyrood, bortsett fra Holyrood Park, blir i dag kalt Canongate og Dumbiedykes.
I Holyrood ligger blant annet:
Den moderne bygningen for Skottlands parlament.
Palace of Holyroodhouse, den offisielle residentens til den britiske monarken i Skottland.
Ruinene av Holyrood Abbey
Holyrood Park, en kongepark som ligger rundt Palace of Holyroodhouse.
Moray House School of Education.
Our Dynamic Earth.
En rekke boliger, handelsvirksomheter og offentlige virksomheter.
| Holyrood (Skotsk-gælisk: Taigh an Ròid, skotsk: Halyruid) er et område i Skottlands hovedstad Edinburgh. Det ligger øst for byens sentrum med enden av Royal Mile. Holyrood var tidligere en egen burgh i Canongate før byen ble utvidet i 1856. Området hadde da en rekke bryggerier og et flintglassverk på slutten av 1700- og 1800-tallet. Den vestlige delen av Holyrood, bortsett fra Holyrood Park, blir i dag kalt Canongate og Dumbiedykes.
I Holyrood ligger blant annet:
Den moderne bygningen for Skottlands parlament.
Palace of Holyroodhouse, den offisielle residentens til den britiske monarken i Skottland.
Ruinene av Holyrood Abbey
Holyrood Park, en kongepark som ligger rundt Palace of Holyroodhouse.
Moray House School of Education.
Our Dynamic Earth.
En rekke boliger, handelsvirksomheter og offentlige virksomheter.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Google Maps (som viser Holyrood)
Skottlands parlament
Royal Parks
Our Dynamic Earth | Holyrood (Skotsk-gælisk: Taigh an Ròid, skotsk: Halyruid) er et område i Skottlands hovedstad Edinburgh. Det ligger øst for byens sentrum med enden av Royal Mile. | 191,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Hedin | 2023-02-04 | Tore Hedin | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. august', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Fødsler 7. januar', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Massemordere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Skåne', 'Kategori:Politifolk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Tore Hedin (7. januar 1927 i Stora Harrie utenfor Kävlinge, død 22. august 1952 i Bosarpasjön, Skåne) var en svensk politimann og massemorder.
I 1951 drepte han mølleeieren Allan Larsson i forbindelse med pokerspill i Tjörnarp, og satte deretter fyr på huset hans. Hedin deltok selv i etterforskningen.
Natt til 22. august 1952 begikk han Hurvadrapene. Med øks drepte han sine foreldre, sin tidligere forlovede og en annen person. Fem andre personer omkom da han satte fyr på aldershjemmet der den tidligere forloveden arbeidet. Hedin tok samme natt sitt eget liv i en innsjø i Hässleholm kommune. Han etterlot et brev der han beskrev og tilsto drapene. Liket ble sendt til Lunds universitet slik at blant annet hjernen kunne undersøkes. Liket ble oppbevart ved universitetet til 1974 da det ble kremert.
| Tore Hedin (7. januar 1927 i Stora Harrie utenfor Kävlinge, død 22. august 1952 i Bosarpasjön, Skåne) var en svensk politimann og massemorder.
I 1951 drepte han mølleeieren Allan Larsson i forbindelse med pokerspill i Tjörnarp, og satte deretter fyr på huset hans. Hedin deltok selv i etterforskningen.
Natt til 22. august 1952 begikk han Hurvadrapene. Med øks drepte han sine foreldre, sin tidligere forlovede og en annen person. Fem andre personer omkom da han satte fyr på aldershjemmet der den tidligere forloveden arbeidet. Hedin tok samme natt sitt eget liv i en innsjø i Hässleholm kommune. Han etterlot et brev der han beskrev og tilsto drapene. Liket ble sendt til Lunds universitet slik at blant annet hjernen kunne undersøkes. Liket ble oppbevart ved universitetet til 1974 da det ble kremert.
== Bakgrunn ==
Da han var 16 år brøt Hedin seg inn på et bryggeri for å stjele fôr til familiens hester. Han satte deretter fyr på bryggeriet for å skjule tyveriet.
Rundt 1950 gjennomgikk han utdanning til underbefal i artilleriet, han fikk deretter en stilling som lensmannsbetjent.
== Referanser == | Tore Hedin (7. januar 1927 i Stora Harrie utenfor Kävlinge, død 22. | 191,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjekkoslovakia_under_EM_i_friidrett_1938 | 2023-02-04 | Tsjekkoslovakia under EM i friidrett 1938 | ['Kategori:1938 i Tsjekkoslovakia', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 1938', 'Kategori:Tsjekkoslovakia under EM i friidrett'] | Tsjekkoslovakia deltok med 3 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Tsjekkoslovakia tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Tsjekkoslovakia deltok med 3 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. september 1938 i Paris og for kvinner 17.–18. september 1938 i Wien. Tsjekkoslovakia tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Referanser == | Tsjekkoslovakia deltok med 3 utøvere under EM i friidrett 1938 som ble arrangert for menn 3.–5. | 191,199 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.