url
stringlengths 31
212
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
182
⌀ | category
stringlengths 14
4.92k
⌀ | ingress
stringlengths 13
11.2k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.01k
| id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/24._april | 2023-02-04 | 24. april | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i april'] | 24. april er den 114. dagen i året, den 115. i skuddår. Det er 251 dager igjen av året.
Født 24.april vil si at man er stjernetegnet Tyren.
| 24. april er den 114. dagen i året, den 115. i skuddår. Det er 251 dager igjen av året.
Født 24.april vil si at man er stjernetegnet Tyren.
== Navnedag ==
Albert, Olaug, Olivia
Navnedagen er etter dominikanermunken Albertus Magnus, tysk filosof død 1280.
== Historie ==
=== Globalt ===
1961 – Gustav II Adolf av Sveriges orlogsskip Regalskipet «Vasa» heves.
1975 – Rote Armee Fraktion angriper den vesttyske ambassaden i Stockholm, og tre personer blir drept
1990 – Hubble-romteleskopet skytes opp av NASA med romfergen Discovery
2006 – Terrorangrep mot den egyptiske turistbyen Dahab. Minst 22 blir drept av tre bomber.
2013 – I Bangladesh omkom 1138 mennesker, og over 2 500 ble skadet, da en tekstilfabrikk i byen Savar kollapset.
=== I Norge ===
1880 – Telefonen kom til Norge.
1940 – Josef Terboven ble utnevnt til rikskommissær (Reichskommissar) for de okkuperte områdene av Norge.
== Fødsler ==
Se flere som er født 24. april i Kategori:Fødsler 24. april.
1812 – Peter Andreas Sæther, norsk lærer og politiker (d. 1897)
1817 – Jean Charles Galissard de Marignac, sveitsisk kjemiker (d. 1894)
1825 – Robert Michael Ballantyne, britisk forfatter (d. 1894)
1829 – Ludvig Daae, norsk jurist, embetsmann og politiker (d. 1893)
1838 – Jules Levy, britisk musiker (d. 1903)
1840 – Jean-Baptiste-Hippolyte Sarthou, fransk misjonær (d. 1899)
1903 – Anders Platou Wyller, norsk humanist (d. 1940)
1908 – Józef Gosławski, polsk billedhugger og gravør (d. 1963)
1916 – Lou Thesz, amerikansk fribryter (d. 2002)
1919 – Axel von dem Bussche, tysk offiser og diplomat (d. 1993)
1920 – Jørgen Clevin, dansk illustratør og tegneserieskaper (d. 1993)
1925 – Egil A. Wyller, norsk professor i filosofi (d. 2021)
1926 – Thorbjörn Fälldin, svensk statsminister (d. 2016)
1927 – Ingerid Vardund, norsk skuespiller (d. 2006)
1928 – Tommy Docherty, skotsk fotballspiller og trener (d. 2020)
1930 – José Sarney, brasiliansk president
1934 – Shirley MacLaine, amerikansk skuespiller
1935 – Leif Terje Løddesøl, norsk forretningsmann (d. 2021)
1941 – Richard Holbrooke, amerikansk diplomat (d. 2010)
1942 – Richard M. Daley, amerikansk politiker, borgermester i Chicago siden 1989
1942 – Barbra Streisand, amerikansk skuespiller og sangartist
1943 – Leif Hovde, norsk lokalpolitiker (KrF/Ålesund), lærer og ungdomsarbeider (KFUM)
1945 – Doug Clifford, amerikansk musiker
1947 – Josep Borrell Fontelles, spansk politiker og president for Europaparlamentet
1947 – Roger D. Kornberg, amerikansk forsker og nobelprisvinner (kjemi)
1951 – Enda Kenny, irsk statsminister
1957 – Bamir Topi, albansk president
1963 – Beate Gangås, norsk jurist
1964 – Djimon Hounsou, beninsk-amerikansk skuespiller
1966 – Alessandro Costacurta, italiensk fotballspiller
1968 – Hashim Thaçi, kosovisk statsminister
1968 – Jelena Välbe, russisk langrennsløper
1972 – Albert Aanensen, norsk musiker
1973 – Lee Westwood, britisk golfspiller
1976 – Steve Finnan, irsk fotballspiller
1979 – Saera T. Khan, norsk politiker
1979 – Gaute Myklebust, norsk friidrettsutøver
1979 – Marie Picasso, svensk sanger
1982 – Kelly Clarkson, amerikansk sanger
1983 – Britt Goodwin, norsk håndballspiller og reality–deltager
1992- Joe Keery, amerikansk skuespiller.
== Dødsfall ==
Se flere som døde 24. april i Kategori:Dødsfall 24. april.
1557 – Georg Rörer, protestantisk teolog (f. 1492)
1891 – Helmuth von Moltke, tysk greve og generalfeltmarskalk (f. 1800)
1900 – George Campbell, 8. hertug av Argyll (f. 1823)
1901 – Arvid Posse, svensk statsminister (f. 1820)
1901 – Sven Söderberg, svensk språk- og oldtidsforsker (f. 1849)
1981 – Charles Boyd Gentzel, amerikansk mystiker og esoteriker (f. 1922)
1993 – Oliver Tambo, sørafrikansk politiker (f. 1917)
2001 – Gro Anita Schønn, norsk sanger og skuespiller (f. 1950)
2005 – Ezer Weizman, israelsk president (f. 1924)
2007 – Warren Avis, amerikansk forretningsmann (f. 1915)
2011 – Sathya Sai Baba, indisk guru (f. 1926)
2011 – Marie-France Pisier, fransk skuespiller (f. 1944)
2012 – Thomas Christian Wyller, norsk statsviter (f. 1922) | 24. april er den 114. | 1,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/25._april | 2023-02-04 | 25. april | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dager i april'] | 25. april er den 115. dagen i året, den 116. i skuddår. Det er 250 dager igjen av året. På primstaven markeres 25. april med en fjærpenn, siden datoen er dagen der evangelisten Markus feires, Markusmesse. Dagen har også hatt navnet gangdagen – fra den katolske prosesjon med bønn om velsignelse for grøden (egentlig en hedensk skikk som ble overtatt av kristendommen).
| 25. april er den 115. dagen i året, den 116. i skuddår. Det er 250 dager igjen av året. På primstaven markeres 25. april med en fjærpenn, siden datoen er dagen der evangelisten Markus feires, Markusmesse. Dagen har også hatt navnet gangdagen – fra den katolske prosesjon med bønn om velsignelse for grøden (egentlig en hedensk skikk som ble overtatt av kristendommen).
== Navnedag ==
Markus, Mark
== Historie ==
1607 – Åttiårskrigen. Slaget ved Gibraltar.
1783 – Brødrene Montgolfier flyr sin første varmluftsballong.
1945 – Den italienske motstandsbevegelsen Resistenza erklærer frigjøringen av Italia.
1952 – De tyske delstatene Baden og Württemberg slås sammen til Baden-Württemberg.
1974 – Nellikrevolusjonen, et militærkupp i Portugal som fører til innføring av demokrati.
1982 – Falklandskrigen: Britiske styrker går i land og tar tilbake Syd-Georgia.
2008 – Terrorangrepet i Piliyandala: En bombe ombord på en buss tar livet av 24 og såret 63 i en by like utenfor Colombo på Sri Lanka.
=== Norsk historie ===
1808 – Slaget ved Trangen, et militært slag mellom norske og svenske styrker, under krigen med Sverige 1808–1809.
1945 – Bombingen av Vallø: Det lille tettstedet Valløy i Vestfold blir rasert etter et alliert bombeangrep mot Oljeraffineriet på stedet.
1974 – Framtiden i våre hender ble stiftet.
== Fødsler ==
Se flere som er født 25. april i Kategori:Fødsler 25. april.
32 – Otho, romersk keiser (d. 69)
1770 – Georg Sverdrup, norsk filolog og bibliotekar (d. 1850)
1839 – Ernst Faber, tysk misjonær (d. 1899)
1839 – Samuel John Stone, britisk prest og salmedikter (d. 1900)
1852 – Leopoldo Alas y Ureña, spansk forfatter og journalist (d. 1901)
1874 – Guglielmo Marconi, italiensk fysiker og ingeniør (d. 1937)
1902 – Per Aabel, norsk skuespiller (d. 1999)
1903 – Sparre Olsen, norsk komponist (d. 1984)
1917 – Ella Fitzgerald, amerikansk jazzmusiker (d. 1996)
1919 – Finn Helgesen, norsk skøyteløper (d. 2011)
1921 – Karel Appel, nederlandsk maler (d. 2006)
1922 – Georges Cottier, sveitsisk kardinal (d. 2016)
1927 – Albert Uderzo, fransk tegneserietegner (d. 2020)
1933 – Herbjørn Sørebø, journalist og forfatter (d. 2003)
1939 – Patrick Anson, britisk jarl og fotograf (d. 2005)
1940 – Al Pacino, amerikansk skuespiller
1941 – Walter Mixa, tysk katolsk biskop
1944 – Berit Berthelsen, norsk friidrettsutøver (d. 2022)
1944 – Einar Steen-Nøkleberg, norsk klassisk pianist
1945 – Ranja Hauglid, norsk politiker
1945 – Björn Ulvaeus, svensk musiker
1947 – Johan Cruijff, nederlandsk fotballspiller (d. 2016)
1948 – Gerhard Stoltz, norsk billedkunstner, illustratør og forfatter
1952 – Ketil Bjørnstad, pianist, komponist og forfatter
1955 – John Nunn, britisk sjakkspiller
1958 – Derek William Dick, britisk sanger og skuespiller
1960 – Paul Baloff, amerikansk sanger (d. 2002)
1961 – Truls Mørk, norsk musiker
1962 – Ole Edvard Antonsen, norsk musiker
1970 – Jason Lee, amerikansk skuespiller og skateboardutøver
1970 – Kjersti Stubø, norsk jazzmusiker
1975 – Pål André Czwartek, norsk fotballspiller
1976 – Tim Duncan, amerikansk basketballspiller
1978 – Malalai Joya, afghansk politiker
1979 – Andreas Küttel, sveitsisk skihopper
1980 – Migen Memelli, albansk fotballspiller
1980 – Alejandro Valverde, spansk syklist
1981 – Klaus Pettersen, norsk fotballtrener
1981 – Anja Pärson, svensk alpinist
1984 – Felipe Massa, brasiliansk Formel 1-fører
1982 – Tommy Runar, norsk fotballspiller
1983 – Dušan Kožíšek, tsjekkisk langrennsløper
1986 – Raïs M'Bolhi, algerisk fotballspiller
1988 – Gaëtan Bong, kamerunsk fotballspiller
1990 – Jan-Lennard Struff, tysk tennisspiller
1998 – Oskar Westerlin, norsk internettpersonlighet
== Dødsfall ==
Se flere som døde 25. april i Kategori:Dødsfall 25. april.
1873 – Samson Isberg, norsk skarpretter
1890 – August Theodor Möbius, tysk professor (f. 1821)
1902 – Agostino Gaetano Riboldi, italiensk katolsk kardinal (f. 1839)
1908 – Gennaro Portanova, italiensk katolsk kardinal (f. 1845)
1908 – Harry Storer, engelsk fotball- og cricketspiller (f. 1870)
1960 – Amanullah Khan, afghansk konge
1982 – William Riley Burnett, amerikansk forfatter og filmmann (f. 1899)
2004 – Thorbjørn Kultorp, norsk politiker (f. 1929)
2007 – Alan Ball, engelsk fotballspiller (f. 1945)
2009 – Bea Arthur, amerikansk skuespiller (f. 1922)
2011 – Gonzalo Rojas, chilensk poet (f. 1917)
2011 – Poly Styrene, britisk musiker (f. 1957)
== Helligdager og nasjonale høytidsdager ==
New Zealand og Australia har fra 1921 feiret ANZAC-dagen til minne om egne borgere som har dødt i krig, og for å hedre dem som har vendt tilbake i live. | 25. april er den 115. | 1,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/26._april | 2023-02-04 | 26. april | ['Kategori:Dager i april'] | 26. april er den 116. dagen i året, den 117. i skuddår. Det er 249 dager igjen av året.
| 26. april er den 116. dagen i året, den 117. i skuddår. Det er 249 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Therese/Terese, Thea
== Historie ==
1933 – Det offisielle sikkerhetspolitiet Gestapo etableres i Tyskland.
1937 – Den spanske borgerkrigen: Guernica bombes av Luftwaffe.
1961 – Militæroppstanden i Algerie slås ned.
1961 – I Kongo arresteres Moise Tshombe.
1964 – Tanganyika og Zanzibar slår seg sammen til Tanzania.
1986 – Tsjernobyl-ulykken. En atomreaktor i Ukraina (Sovjetunionen) eksploderer, noe som fører til tidenes største kjernekraftulykke.
2004 – Magnus Carlsen blir verdens til da yngste stormester (GM) i sjakk i en alder av 13 år, 4 måneder og 27 dager.
2005 – Kvensk får status som eget språk i Norge.
2006 – Krigen i Irak: Hamandiya-drapet – Amerikanske soldater skyter og dreper en handikappet irakisk mann. 8 blir tiltalt i ettertid.
2008 – Fritzl-saken blir kjent.
=== Norsk historie ===
1911 – Salhus Musikklag blir stiftet.
1930 – Oslo og Aker kommuner aksjonerer for å utrydde rottene i Oslo. 18 tonn rottegift blir lagt ut i gårdsrom og kjellere. Aksjonen lykkes likevel bare delvis.
2007 – NATO-toppmøte i Oslo.
2007 – Blitz gjennomfører en ulovlig demonstrasjon i forbindelse med NATO-toppmøtet. Politiet tar seg inn i Blitz-huset og beslaglegger eksplosiver.
== Fødsler ==
Se flere som er født 26. april i Kategori:Fødsler 26. april.
121 – Marcus Aurelius, romersk keiser (d. 180)
570 – Muhammed, islams profet (d. 632)
1785 – John James Audubon, amerikansk ornitolog, naturhistoriker, jeger og maler (d. 1751)
1795 – Samson Isberg, norsk skarpretter (d. 1873)
1798 – Eugène Delacroix, fransk maler (d. 1863)
1812 – Alfred Krupp, tysk industriherre (d. 1887)
1836 – Luigi Galimberti, italiensk katolsk kardinal (d. 1896)
1876 – Fridthjov Anderssen, norsk komponist (d. 9. mai 1937)
1877 – Alfred Næss, norsk skøyteløper (d. 1955)
1879 – Owen Willans Richardson, britisk fysiker (d. 1959)
1884 – Sigurd Mathisen, norsk skøyteløper (d. 1919)
1889 – Ludwig Wittgenstein, østerriksk filosof (d. 1951)
1894 – Rudolf Hess, tysk nazi-politiker (d. 1987)
1897 – Olga Tsjekhova, russisk-tysk skuespiller (d. 1980)
1898 – Vicente Aleixandre, spansk poet (d. 1984)
1900 – Charles Francis Richter, amerikansk seismolog og opphavsmann til Richters skala (d. 1985)
1917 – I.M. Pei, kinesiskfødt amerikansk arkitekt (d. 2019)
1918 – Fanny Blankers-Koen, nederlandsk friidrettsutøver (d. 2004)
1919 – Johannes Eckhoff, norsk skuespiller (d. 2007)
1930 – Bodil Cappelen, norsk billedkunstner og forfatter
1933 – Carol Burnett, amerikansk skuespiller
1938 – Duane Eddy, amerikansk musiker
1940 – Giorgio Moroder, italiensk plateprodusent
1945 – Paal-Helge Haugen, norsk forfatter
1947 – Jan Eivind Myhre, norsk historiker
1949 – Werner Christie, norsk helseminister
1951 – Tor Bomann-Larsen, norsk forfatter og tegner
1952 – Jo Eggen, norsk lyriker
1952 – Ewa Podleś, polsk operasanger
1963 – Jet Li, kinesisk filmskuespiller
1965 – Kevin James, amerikansk skuespiller og komiker
1966 – Brita Møystad Engseth, norsk programleder og filmkritiker
1967 – Kane, amerikansk fribryter
1967 – Alf Kåre Tveit, norsk fotballspiller
1969 – Per Tore Woie, norsk politiker
1970 – Melania Trump, amerikansk smykkedesigner, tidligere modell og USAs førstedame
1977 – Tom Welling, amerikansk skuespiller
1978 – Peter Madsen, dansk fotballspiller
1980 – Channing Tatum, amerikansk skuespiller
1982 – Joanne Gobure, naurisk poet
1982 – John B. Holmes, amerikansk golfspiller
1985 – Jure Bogataj, slovensk skihopper
1985 – Ida Ingemarsdotter, svensk langrennsløper
== Dødsfall ==
Se flere som døde 26. april i Kategori:Dødsfall 26. april.
757 – pave Stefan II, pave
1891 – Emanuel Mohn, norsk fjellklatrer (f. 1842)
1893 – Luigi Sepiacci, italiensk katolsk kardinal (f. 1835)
1901 – Tom Ketchum, amerikansk cowboy og kriminell (f. 1863)
1910 – Bjørnstjerne Bjørnson, norsk forfatter (f. 1832)
1984 – Count Basie, amerikansk musiker (f. 1904)
1991 – Walter Reder, tysk SS-offiser (f. 1915)
2004 – Titus Mocanu, rumensk estetiker (f. 1923)
2005 – Josef Nesvadba, tsjekkisk forfatter (f. 1926)
2009 – Geir Hovig, norsk programleder (f. 1944)
2011 – Phoebe Snow, amerikansk musiker (f. 1950)
2012 – Astrid Dahlsveen, norsk billedhugger (f. 1929)
== Helligdager ==
Nasjonaldag i Tanzania.
== Referanser == | 26. april er den 116. | 1,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/29._april | 2023-02-04 | 29. april | ['Kategori:Dager i april'] | 29. april er den 119. dagen i året, den 120. i skuddår. Det er 246 dager igjen av året.
| 29. april er den 119. dagen i året, den 120. i skuddår. Det er 246 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Torolf og Toralf
== Historie ==
1945 – Adolf Hitler gifter seg med Eva Braun i en bunker i Berlin, og utnevner storadmiral Karl Dönitz som sin etterfølger.
1945 – De tyske troppene i Italia kapitulerer.
1992 – Opptøyer i Los Angeles etter frifinnelsen av politimennene som var siktet for unødig brutalitet etter å ha banket opp Rodney King. I løpet av de neste tre dagene blir 54 mennesker drept og hundrevis av bygninger ødelagt.
2011 – Prins William, hertug av Cambridge og Catherine, hertuginne av Cambridge giftet seg.
=== Norsk historie ===
1957 – Agnar Mykle og direktør Harald Grieg i Gyldendal Norsk Forlag tiltales for «utgivelse av utuktige skrifter» i forbindelse med utgivelsen av Mykles roman Sangen om den røde rubin.
1978 – Over tjue hus og gårdsbruk raste ut og én person omkom i Rissaraset, det største kvikkleireskredet i Norge på 1900-tallet.
1988 – Tromsø Stewardsloge nr 6 av andre orden (forgjengeren til Tromsø Provincialloge) ble grunnlagt, underlagt Trondhjems Provincialloge i Den Norske Frimurerorden.
1997 – Værvarslinga i Tromsø kan måle 240 cm snø.
2000 – Norgesrekorden for høyeste temperatur i april settes i Sarpsborg. På brannstasjonen blir det målt 27,0 grader.
2016 – Helikopterulykken ved Turøy: 13 personer omkom da et Airbus H225 Super Puma fra CHC Helikopter Service styrtet.
== Fødsler ==
Se flere som er født 29. april i Kategori:Fødsler 29. april.
1817 – Vincent Benedetti, fransk diplomat (d. 1900)
1823 – Joseph-Alfred Foulon, fransk katolsk kardinal (d. 1893)
1823 – Konrad von Maurer, tysk professor i rettshistorie (d. 1902)
1831 – Hertug Fredrik I av Anhalt (d. 1904)
1832 – Isidoro Verga, italiensk katolsk kardinal (d. 1899)
1835 – Vera Zjelikhovskaja, russisk forfatter (d. 1896)
1837 – Georges Boulanger, fransk general og politiker (d. 1891)
1872 – Eyvind Alnæs, norsk komponist (d. 1932)
1899 – Duke Ellington, amerikansk jazzmusiker (d. 1974)
1909 – Tom Ewell, amerikansk skuespiller (d. 1994)
1916 – Lars Korvald, norsk statsminister (d. 2006)
1917 – Celeste Holm, amerikansk skuespiller (d. 2012)
1918 – Hans Nordahl, norsk fotballspiller (d. 1993)
1925 – Iwao Takamoto, amerikansk tegneserieskaper (d. 2007)
1927 – Harald U. Lied, norsk politiker (d. 2002)
1928 – Jan Pieter Schotte, belgisk kardinal (d. 2005)
1929 – Walter Kempowski, tysk forfatter (d. 2007)
1933 – Willie Nelson, amerikansk countrymusiker
1934 – Åse-Marie Nesse, norsk lyriker (d. 2001)
1934 – Pedro Pires, kappverdisk president
1941 – Kjell Engebretsen, norsk politiker
1942 – Galina Kulakova, sovjetisk langrennsløper
1944 – Prinsesse Benedikte av Danmark
1945 – Anne Marie Ottersen, norsk skuespiller
1945 – Steinar Pettersen, norsk fotballspiller
1946 – Humphrey Carpenter, britisk biograf og barnebokforfatter (d. 2005)
1946 – Aleksander Wolszczan, polsk astronom
1947 – Ragnar Andersen, norsk prest
1948 – Nils Vogt, norsk skuespiller
1950 – Bjarne Reuter, dansk forfatter
1951 – Dale Earnhardt, amerikansk racerfører (d. 2001)
1954 – Jerry Seinfeld, amerikansk komiker
1955 – Raino Malnes, norsk professor i statsvitenskap
1956 – Ketil Stokkan, norsk musiker
1956 – Morgan Lindstrøm, norsk musiker
1956 – Turi Tarjem, norsk skuespiller og tidligere programleder på NRK fjernsynet
1957 – Daniel Day-Lewis, irsk skuespiller
1958 – Arne Johannessen, norsk politimann og fagforeningsleder
1959 – Trond Sollied, fotballspiller og -trener
1961 – Pål Gunnar Mikkelsplass, norsk langrennsløper
1965 – Ola Haldorsen, norsk fotballspiller og trener
1965 – Tor Erling Naas, (bedre kjent som Tor Ærlig) norsk musiker og tegneserieskaper
1970 – Andre Agassi, amerikansk tennisspiller
1970 – Uma Thurman, amerikansk modell og skuespiller
1971 – Roar Christensen, norsk fotballspiller
1972 – Roman Dirge, amerikansk tegneserieskaper
1972 – Niclas Fasth, svensk golfspiller
1980 – Kian Egan, irsk musiker
1981 – George McCartney, nordirsk fotballspiller
1983 – Semih Şentürk, tyrkisk fotballspiller
1985 – Maren Flotve Birkeland, norsk idoldeltaker
1996 - Jakob Ertzeid Toft, norsk fotballspiller
2003 – Maud Angelica Behn, datter av prinsesse Märtha Louise og Ari Behn
== Dødsfall ==
Se flere som døde 29. april i Kategori:Dødsfall 29. april.
1750 – Egid Quirin Asam, tysk maler, stukkatør og billedhugger (f. 1692)
1890 – Daniel Heinrich Mumm von Schwarzenstein, prøyssisk politiker (f. 1818)
1895 – Johan Christian Collett, norsk amtmann (f. 1817)
1900 – Erasmus Zahl, norsk forretningsmann (f. 1826)
1902 – Robert Eduard von Hagemeister, tysk jurist og politiker (f. 1827)
1903 – Augusto Carlos Teixeira de Aragão, portugisisk lege, numismatiker, arkeolog og historiker (f. 1823)
1927 – Werner Hosewinckel Christie, norsk landbruksvitenskapsmann (f. 1877)
1951 – Ludwig Wittgenstein, østerriksk filosof (f. 1889)
1956 – Wilhelm Ritter von Leeb, tysk generalfeltmarskalk (f. 1886)
2004 – Johannes H. Berg jr., norsk science fiction–entusiast (f. 1956)
2006 – John Kenneth Galbraith, amerikansk forfatter, presidentrådgiver og ambassadør (f. 1908)
2006 – Bjørn Aamodt, norsk forfatter (f. 1944)
2007 – Arve Opsahl, norsk skuespiller (f. 1921)
2008 – Julie Ege, norsk skuespiller (f. 1943)
2008 – Albert Hofmann, sveitsisk kjemiker (f. 1906)
2008 – Charles Tilly, amerikansk sosiolog og statsviter (f. 1929)
2009 – Steinar Lem, norsk miljøverner og forfatter (f. 1951)
2012 – Joel Goldsmith, amerikansk komponist (f. 1957)
2012 – Idar Ulstein, norsk industrileder (f. 1934)
2014 – Bob Hoskins, amerikansk skuespiller (f. 1942)
2020 – Yahya Hassan, dansk forfatter (f. 1995)
== Referanser == | 29. april er den 119. | 1,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/31._august | 2023-02-04 | 31. august | ['Kategori:Dager i august'] | 31. august er den 243. dagen i året, 244. i skuddår. Det er 122 dager igjen av året.
| 31. august er den 243. dagen i året, 244. i skuddår. Det er 122 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Bertha, Berte.
== Historie ==
1314 – I et brev av 31. august 1314 kunngjør Håkon V Magnusson at hovedpresten ved Mariakirken i Oslo skulle være Norges rikes kansler.
1864 – Den norske Sjømannsmisjon stiftes.
1903 – «Gjøa» når Nome i Alaska etter, som første skip, å ha seilt gjennom Nordvestpassasjen.
1957 – Malaysia oppnår selvstendighet fra Storbritannia.
1968 – Jordskjelv i Iran, 12 000 omkommer.
1985 – Premieren på den første forestillingen til Steigen Sagaspill.
1991 – Masseslagsmål mellom rasister og antirasister i Brumunddal etter at lederen for Folkeaksjonen mot innvandring, Arne Myrdal, holder en tale på tettstedets torg.
2006 – Skrik og Madonna av Edvard Munch, som ble stjålet fra Munchmuseet 22. august 2004, kommer til rette.
2019 – Helikopterulykken i Alta, 6 omkommet. Fjellområdet Skoddevarre, Kvenvik ved Alta.
== Fødsler ==
Se flere som er født 31. august i Kategori:Fødsler 31. august.
161 – Commodus, romersk keiser (d. 192)
1821 – Hermann von Helmholtz, tysk lege og fysiker (d. 1894)
1828 – Carl Adolf Dahl, stadsingeniør i Trondheim (d. 1907)
1831 – Ferdinand Heribert von Galen, tysk greve og politiker (d. 1906)
1847 – Benjamin Bent, britisk-amerikansk kornettist (d. 1898)
1872 – Matilda Ksjesinskaja, polsk-russisk prima ballerina assoluta (d. 1971)
1884 – Didrik Arup Seip, norsk språkforsker (d. 1963)
1907 – Ramon F. Magsaysay, filippinsk president (d. 1957)
1908 – Conrad Baden, norsk komponist (d. 1989)
1916 – Alice Schwarz-Gardos, israelsk journalist (d. 2007)
1928 – James Coburn, amerikansk skuespiller (d. 2002)
1928 – Jaime Lachica Sin, filippinsk kardinal (d. 2005)
1931 – Rolf Just Nilsen, norsk skuespiller (d. 1981)
1940 – Dorrit Willumsen, dansk forfatter
1941 – Terje Johansen, norsk politiker
1945 – Van Morrison, nordirsk musiker
1949 – Richard Gere, amerikansk skuespiller
1949 – Ragnar Ingvaldsen, norsk lokalpolitiker
1949 – Arnulf Paulsen, norsk trommeslager
1949 – David Politzer, amerikansk fysiker
1952 – Tomas Colin Archer, norsk generalløytnant
1955 – Edwin Moses, amerikansk friidrettsutøver
1956 – Masashi Tashiro, japansk fjernsynskomiker
1957 – David Reitan, norsk billedkunstner
1960 – Hassan Nasrallah, libanesisk leder av Hizbollah
1963 – Reb Beach, amerikansk musiker
1967 – Anita Moen, norsk langrennsløper
1970 – Nikola Gruevski, makedonsk statsminister
1970 – Debbie Gibson, amerikansk skuespiller og sanger
1971 – Chris Tucker, amerikansk skuespiller
1971 – Padraig Harrington, irsk golfspiller
1973 – Elin Ek, svensk langrennsløper
1975 – Markus Midré, norsk forfatter
1978 – Morten Qvenild, norsk jazzmusiker
1979 – Camilla Huse, norsk fotballspiller
1981 – Espen Klouman Høiner, norsk skuespiller
1982 – José Reina, spansk fotballspiller
1983 – Roddy Darragon, fransk langrennsløper
1984 – Ted Ligety, amerikansk alpinist
1987 – Andreas Lie, norsk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 31. august i Kategori:Dødsfall 31. august.
1795 – François Philidor, fransk komponist og sjakkspiller (f. 1726)
1900 – Daniel A. Buli, norsk salmedikter (f. 1820)
1900 – Fjodor Gejden, russisk general (f. 1821)
1902 – Mathilde Wesendonck, tysk forfatter og lyriker (f. 1828)
1967 – Haydée Tamara Bunke Bider, argentinsk–østtysk spion (f. 1937)
1997 – Diana av Wales (f. 1961)
2001 – Odd Steinar Holøs, norsk politiker (f. 1922)
2008 – Jerry Reed, amerikansk musiker (f. 1937)
2009 – Bernt Ström, svensk skuespiller (f. 1940)
2010 – Laurent Fignon, fransk syklist (f. 1960)
2011 – Valerij Rozjdestvenskij, russisk kosmonaut (f. 1939)
2016 – Marc Riboud, fransk fotograf (f. 1923)
== Nasjonaldager ==
Malaysia: Hari Merdeka (uavhengighetsfeiring)
Kirgisistan
Trinidad og Tobago
== Markeringer ==
Verdens overdosedag | 31. august er den 243. | 1,104 |
https://no.wikipedia.org/wiki/30._august | 2023-02-04 | 30. august | ['Kategori:Dager i august'] | 30. august er den 242. dagen i året, 243. i skuddår. Det er 123 dager igjen av året.
| 30. august er den 242. dagen i året, 243. i skuddår. Det er 123 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Norge: Benjamin og Ben.
Sverige: Albert og Albertina.
Danmark: Benjamin.
== Historie ==
1574 – Guru Ram Das ble innsatt som den fjerde av de ti sikh-guruene.
1645 – Hollandske innvandrere slutter fred med indianerne i Ny Amsterdam (nå New York).
1835 – Melbourne i Australia grunnlegges.
1836 – Houston i USA grunnlegges.
1862 – Den amerikanske borgerkrigen: Det andre slaget ved Bull Run ble avsluttet med seier til Konføderasjonen.
1941 – Tyskland innleder beleiringen av Leningrad, som varer til januar 1943.
1945 – Det allierte kontrollrådet dannes. Rådets oppgave var å styre Tyskland etter krigen.
1967 – Thurgood Marshall blir den første afroamerikanske dommeren i USAs høyesterett.
1978 – Anker Jørgensens tredje regjering dannes i Danmark. Det er eneste gang Socialdemokraterne og Venstre har sittet i regjering sammen uten andre partier.
1981 – Irans president Muhammed Ali Rajai og statsminister Muhammed Javad Bahonar ble myrdet i et bombeattentat.
1983 – Autolinebåten «Sari» går ned på Frøyfjorden i Trøndelag. Fire omkommer.
1984 – Romfergen Discovery ble fløyet for første gang.
1984 – Linebåten «Skreiingen» grunnstøter ved Makkaur i Finnmark. Én omkommer.
1993 – CBS har premiere på talkshowet The Late Show with David Letterman.
1999 – I en folkeavstemning stemte folket på Øst-Timor for uavhengighet fra Indonesia.
2004 – Det norske Piratforlaget startes.
== Fødsler ==
Se flere som er født 30. august i Kategori:Fødsler 30. august.
1797 – Mary Shelley, britisk forfatter (d. 1851)
1805 – Michael Sars, norsk zoolog (d. 1869)
1820 – George Frederick Root, amerikansk komponist og sangforfatter (d. 1895)
1844 – Friedrich Ratzel, tysk geograf (d. 1904)
1850 – Marcelo H. del Pilar, filippinsk frihetspropagandist (d. 1896)
1860 – Isaak Levitan, russisk maler (d. 1900)
1880 – Nikolai Astrup, norsk maler (d. 1928)
1915 – Lilian av Sverige, svensk prinsesse (d. 2013)
1917 – Denis Winston Healey, baron Healey, britisk politiker (d. 2015)
1919 – Joachim Rønneberg, norsk offiser og Kompani Linge-mann (d. 2018)
1922 – Donald Hewlett, britisk skuespiller (d. 2011)
1922 – Willi Dansgaard, dansk paleoklimatolog (d. 2011)
1930 – Warren Buffett, amerikansk forretningsmann
1930 – Paul Poupard, fransk kardinal
1932 – Ottar Brox, norsk politiker og professor i sosiologi
1940 – Merit Hemmingson, svensk musiker
1943 – Jean-Claude Killy, fransk alpinist
1946 – Dronning Anne-Marie av Hellas
1954 – Aleksandr Lukasjenko, hviterussisk president
1955 – Petter Jansen, norsk administrerende direktør
1967 – Catrin Nilsmark, svensk golfspiller
1972 – Pavel Nedvěd, tsjekkisk fotballspiller
1972 – Cameron Diaz, amerikansk skuespiller
1983 – Simone Pepe, italiensk fotballspiller
1983 – Kris Commons, engelsk fotballspiller
1986 – Sebastián Leto, argentinsk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 30. august i Kategori:Dødsfall 30. august.
526 – Teoderik den store, konge over østgoterne (f. 454)
1981 – Muhammed Ali Rajai, iransk president (f. 1933)
1981 – Muhammed Javad Bahonar, iransk statsminister (f. 1933)
1994 – Olav Gjærevoll, norsk botaniker, politiker og statsråd (f. 1916)
2006 – Glenn Ford, amerikansk skuespiller (f. 1916)
2009 – Kiki Sørum, norsk journalist og forfatter (f. 1939)
2009 – Åse Wentzel, norsk sanger (f. 1924)
2010 – Francisco Varallo, argentinsk fotballspiller (f. 1910)
2012 – Kristian Fougner, norsk motstandsmann (f. 1919)
2012 – Anton Skulberg, norsk politiker (f. 1921)
2012 – Vidar Theisen, norsk meteorolog (f. 1933)
2022 – Mikhail Gorbatsjov, statsleder Sovjetunionen (f. 1931) | 30. august er den 242. | 1,105 |
https://no.wikipedia.org/wiki/29._august | 2023-02-04 | 29. august | ['Kategori:Dager i august'] | 29. august er den 241. dagen i året, 242. i skuddår. Det er 124 dager igjen av året.
| 29. august er den 241. dagen i året, 242. i skuddår. Det er 124 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Johan, Jo, Jone.
== Historie ==
1526 – Suleiman I den store beseirer Ludvig II av Ungarn i slaget ved Mohács.
1756 – Syvårskrigen: Fredrik II av Preussen invaderte Sachsen.
1943 – De tyske okkupantene innfører militær unntakstilstand i Danmark. Den danske hæren og marinen avvæpnes og interneres. Marinen senker en del av sine skip heller enn å la tyskerne overta dem. En rekke samfunnstopper tas som gisler. Det innføres sensur.
1966 – The Beatles holder sin siste offisielle konsert på Candlestick Park i San Francisco.
=== Norsk historie ===
1960 – Tråleren «St. Hubert» fisker opp en sylinder utenfor norskekysten. Sylinderen eksploderer tre døgn senere. Båten synker, og fire omkommer.
1968 – Kronprins Harald gifter seg med Sonja Haraldsen i Oslo domkirke.
1985 – Norges første kvinneuniversitet åpner på Løten.
1996 – Operafjellulykken: Den verste flyulykken i norgeshistorien inntreffer på Svalbard. 141 mennesker omkom.
== Fødsler ==
Se flere som er født 29. august i Kategori:Fødsler 29. august.
1809 – Oliver Wendell Holmes, amerikansk lege og forfatter (d. 1894)
1840 – Cándido López, argentinsk maler og soldat (d. 1902)
1915 – Ingrid Bergman, svensk skuespiller (d. 1982)
1915 – Denys Hay, britisk historiker (d. 1994)
1916 – Svein Blindheim, norsk motstandmann, etterretningsoffiser og historiker (d. 2013)
1918 – Tony Crosland, britisk utenriksminister (d. 1977)
1920 – Charlie Parker, amerikansk jazzmusiker (d. 1955)
1923 – Richard Attenborough, britisk skuespiller og regissør (d. 2014)
1930 – Atef Sedki, egyptisk statsminister (d. 2005)
1932 – Peter Lødrup, norsk jurist (d. 2010)
1935 – William Friedkin, amerikansk regissør
1936 – John McCain, amerikansk senator (d. 2018)
1938 – Elliott Gould, amerikansk skuespiller
1940 – Gunnar Berge, norsk politiker og statsråd
1942 – Gottfried John, tysk skuespiller (d. 2014)
1945 – Jon Magne Lund, norsk redaktør
1946 – Bob Beamon, amerikansk friidrettsutøver
1946 – Dimitris Khristofias, kypriotisk president (d. 2019)
1958 – Michael Jackson, amerikansk popartist (d. 2009)
1962 – Idar Kreutzer, norsk næringslivsleder
1965 – Geir Inge Sivertsen, norsk politiker og sivilingeniør
1967 – Jon Almaas, norsk programleder
1967 – Jiří Růžek, tsjekkisk fotograf
1968 – Vibeke Barbel Slyngstad, norsk maler
1969 – Joe Swail, nordirsk snookerspiller
1973 – Børge Lund, norsk tegneserieskaper
1974 – Karstein Volle, norsk illustratør, tegneserieskaper og musiker
1976 – Jon Dahl Tomasson, dansk fotballspiller
1976 – Stephen Carr, irsk fotballspiller
1977 – Carl Pettersson, svensk golfspiller
1980 – Tom Reidar Haraldsen, norsk fotballspiller
1990 – Patrick van Aanholt, nederlandsk fotballspiller
1993 – Liam Payne, medlem av britisk-irsk boyband
== Dødsfall ==
Se flere som døde 29. august i Kategori:Dødsfall 29. august.
1123 – Øystein Magnusson, konge av Norge (f. 1088)
1526 – Ludvig II, konge av Ungarn (f. 1506)
1892 – William Forbes Skene, britisk historiker og antikvariat (f. 1809)
1899 – Kirsten Andersdatter Spein, deltaker i Kautokeino-opprøret (f. 1815)
1904 – Sultan Murad V (f. 1840)
1935 – Astrid, dronning av Belgia (f. 1905)
1982 – Ingrid Bergman, svensk skuespiller (f. 1915)
1987 – Lee Marvin, amerikansk skuespiller (f. 1924)
2006 – Olav Ottersen, norsk forfatter (f. 1929)
== Helligdager ==
Nasjonaldag for Slovakia (de feirer også 1. januar) | 29. august er den 241. | 1,106 |
https://no.wikipedia.org/wiki/28._august | 2023-02-04 | 28. august | ['Kategori:Dager i august'] | 28. august er den 240. dagen i året, 241. i skuddår. Det er 125 dager igjen av året.
| 28. august er den 240. dagen i året, 241. i skuddår. Det er 125 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Norge: Arthur, August – etter den hellige Augustin av Hippo
Sverige: Gurli, Leila
Danmark: Augustinus
== Historie ==
1906 – Moss FK blir stiftet.
1943 – På Arnøya tar tre norske partisaner, den ene en kvinne, sine liv etter å ha vært beleiret av tyske soldater. 22 tyskere faller under aksjonen.
1947 – Kvitbjørn-ulykken ved Lødingen. 35 mennesker omkommer i en flyulykke.
1955 – Den afroamerikanske fjortenåringen Emmett Till blir brutalt myrdet i Mississippi etter at han skal ha flørtet med en hvit kvinne.
1957 – Den amerikanske senatoren Strom Thurmond taler i 24 timer og 18 minutter for å forhindre at en borgerrettighetslov som gir svarte flere stemmerettigheter blir vedtatt.
1963 – Marsjen mot Washington for jobber og frihet blir arrangert til støtte for afroamerikanernes ønske om borgerrettigheter. Det er en av de største politiske samlingene i amerikansk historie.
1963 – Martin Luther King jr. holder sin berømte tale «I Have a Dream» foran Lincolnmonumentet i Washington, D.C..
1963 – John Lyng (Høyre) danner sammen med Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet den første borgerlige regjering på over 28 år.
1973 – Norrmalmstorgranet i Stockholm var over. Dette gav navn til Stockholmsyndromet.
1975 – Den norske filmen Flåklypa Grand Prix har kinopremiere. Dette er Norges mest sette film, med over fem millioner solgte billetter siden premieren.
1996 – Prins Charles og prinsesse Diana skilles.
2006 – Det britiske heavy metal-bandet Iron Maiden gir ut albumet A Matter of Life and Death.
2015 – Den norske filmen Bølgen har kinopremiere.
== Fødsler ==
Se flere som er født 28. august i Kategori:Fødsler 28. august.
1592 – George Villiers, 1. hertug av Buckingham (d. 1628)
1749 – Johann Wolfgang von Goethe, tysk forfatter (d. 1832)
1815 – Ferdinando Petruccelli della Gattina, italiensk journalist og forfatter (d. 1890)
1833 – Edward Burne-Jones, britisk maler (d. 1898)
1833 – Carl Theodor Rode, norsk prest og politiker (d. 1902)
1837 – Francis, hertug av Teck, tysk adelsmann og britisk kongelig (d. 1900)
1842 – Louis Le Prince, fransk oppfinner (d. 1890)
1844 – Paul Koht, norsk politiker (d. 1892)
1914 – Arne Hovde, norsk skihopper (d. 1935)
1916 – Jack Vance, amerikansk forfatter (d. 2013)
1920 – Rowland Greenberg, norsk jazzmusiker (d. 1994)
1920 – Leo Strøm, norsk oversetter (d. 2018)
1929 – Sølvi Wang, norsk sanger, komiker og skuespiller (d. 2011)
1938 – Paul Martin, canadisk statsminister
1940 – Tom Baker, amerikansk skuespiller (d. 1982)
1942 – Sigurd Manneråk, norsk politiker (d. 2003)
1942 – Ali Podrimja, kosovoalbansk lyriker (d. 2012)
1942 – José Eduardo dos Santos, angolansk president (d. 2022)
1942 – Jorge Liberato Urosa Savino, venezuelansk kardinal (d. 2021)
1946 – Anders Gärderud, svensk friidrettsutøver
1947 – Ellen Holager Andenæs, norsk advokat
1947 – Emlyn Hughes, engelsk fotballspiller (d. 2004)
1954 – Torgeir Schjerven, norsk forfatter
1956 – Cindy Haug, norsk forfatter (d. 2018)
1956 – Raimundo Pereira, bissauguineansk president
1957 – Ivo Josipović, kroatisk president
1965 – Olav Akselsen, norsk politiker (d. 2021)
1966 – Torgrim Holte, norsk illusjonist og hypnotisør
1969 – Joakim Haeggman, svensk golfspiller
1970 – Loïc Leferme, fransk dykker (d. 2007)
1979 – Kenny Stamatopoulos, kanadisk fotballspiller
1981 – Marius Johnsen, norsk fotballspiller
1982 – Elin Gunnarsdotter Sandvik, norsk skuespiller
1985 – Kjetil Jansrud, norsk alpinist
1986 – Walid Atta, svensk-eritreisk fotballspiller
1989 – Valtteri Bottas, finsk formel 1-fører
1990 – Bojan Krkić, spansk-serbisk fotballspiller
1992 – Edvard Valberg, norsk musiker
1999 – Nikolai av Danmark, dansk prins
== Dødsfall ==
Se flere som døde 28. august i Kategori:Dødsfall 28. august.
430 – St. Augustin av Hippo, katolsk helgen og kirkelærer (f. 354)
1903 – Hans Nysom, norsk offiser, ingeniør og politiker (f. 1845)
1904 – Barbara Arbuthnott, britisk-norsk filantrop (f. 1822)
1978 – Kofi Busia, ghanesisk statsminister (f. 1913)
1995 – Michael Ende, tysk forfatter (f. 1929)
2007 – Antonio Puerta, spansk fotballspiller (f. 1984)
2007 – Miyoshi Umeki, japansk skuespiller (f. 1929)
2008 – Sigurbjörn Einarsson, islandsk biskop (f. 1911)
2009 – Ernst Magne Johansen, norsk maler og grafiker (f. 1926)
2010 – William B. Lenoir, amerikansk ingeniør og astronaut (f. 1939)
2020 - Chadwick Boseman, amerikansk skuespiller (f. 1976)
== Helligdager ==
Katolsk minnedag om St. Augustin av Hippo, helgen (354–430) | 28. august er den 240. dagen i året, 241. i skuddår. Det er 125 dager igjen av året. | 1,107 |
https://no.wikipedia.org/wiki/27._august | 2023-02-04 | 27. august | ['Kategori:Dager i august'] | 27. august er den 239. dagen i året, 240. i skuddår. Det er 126 dager igjen av året.
| 27. august er den 239. dagen i året, 240. i skuddår. Det er 126 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Roald, Rolf, Rolv.
== Historie ==
1664 – Nieuw Amsterdam byttet navn til New York.
1776 – Britene beseirer George Washingtons hær i slaget ved Long Island.
1896 – Den anglo-zanzibarske krigen, tidenes korteste krig, utspiller seg.
1939 – Verdens første turbojetdrevne fly, Heinkel He 178, tar til vingene.
=== Norsk historie ===
1969 – Norges tre første distriktshøgskoler – Rogaland distriktshøgskole, Møre og Romsdal distriktshøgskole og Agder distriktshøgskole – åpner.
2007 – Ole Gunnar Solskjær legger opp, 34 år gammel.
== Fødsler ==
Se flere som er født 27. august i Kategori:Fødsler 27. august.
1809 – Hannibal Hamlin, USAs 15. visepresident (d. 1891)
1913 – John Larsen, norsk skytter (d. 1989)
1913 – Nina Schenk Gräfin von Stauffenberg, tysk nazimotstander (d. 2006)
1923 – Idrees Sulieman, amerikansk jazzmusiker (d. 2002)
1925 – Andrea Cordero Lanza di Montezemolo, italiensk kardinal (d. 2017)
1926 – Kristen Nygaard, norsk matematiker, programmerer og politiker (d. 2002)
1927 – Appapillai Amirthalingam, srilankisk politiker (d. 1989)
1928 – Othmar Schneider, østerriksk alpinist (d. 2012)
1929 – Ljubov Kozyreva, sovjetisk langrennsløper (d. 2015)
1929 – Ira Levin, amerikansk forfatter (d. 2007)
1930 – Aase Foss Abrahamsen, norsk forfatter
1933 – Kerstin Ekman, svensk forfatter
1944 – Jan Bols, nederlandsk skøyteløper
1944 – Karin Gundersen, norsk professor
1947 – Barbara Bach, amerikansk skuespiller
1949 – Liv Nysted, norsk forfatter (d. 2010)
1952 – Laurie Wisefield, britisk musiker (Wishbone Ash)
1953 – Jørn Didriksen, norsk skøyteløper
1953 – Peter Stormare, svensk skuespiller
1955 – Arne Dokken, norsk fotballspiller
1957 – Bernhard Langer, tysk golfspiller
1959 – Frode Fjellheim, norsk–samisk musiker
1962 – Sigurjón Birgir Sigurðsson, islandsk forfatter
1965 – André Nikolai Skjelstad, norsk politiker
1966 – Juhan Parts, estisk politiker
1969 – Chandra Wilson, amerikansk skuespiller
1970 – Jeff Kenna, irsk fotballspiller
1970 – Peter Ebdon, britisk snookerspiller
1973 – Dietmar Hamann, tysk fotballspiller
1975 – Janove Ottesen, norsk artist (Kaizers Orchestra)
1976 – Mark Webber, australsk Formel 1-fører
1977 – Deco, portugisisk fotballspiller
1978 – Sebastian Haseney, tysk kombinertløper
1981 – Maxwell Cabelino Andrade, brasiliansk fotballspiller
1984 – Sulley Muntari, ghanesisk fotballspiller
1984 – David Bentley, engelsk fotballspiller
1985 – Nikica Jelavić, bosniskfødt kroatisk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 27. august i Kategori:Dødsfall 27. august.
1576 – Tizian, italiensk kunstner (f. 1477)
1890 – Harald Bertrand, norsk maler (f. 1856)
1907 – Carl Sundt-Hansen, norsk-dansk maler (f. 1841)
1908 – Thorvald Bindesbøll, dansk arkitekt (f. 1846)
1967 – Brian Epstein, britisk forretningsmann (f. 1934)
1978 – Gordon Matta-Clark, amerikansk kunstner (f. 1943)
1990 – Stevie Ray Vaughan, amerikansk gitarist (f. 1954)
1992 – Max Stiepl, østerriksk skøyteløper (f. 1914)
1998 – Benny Hansen, dansk skuespiller (f. 1944)
2009 – Sergej Mikhalkov, russisk forfatter (f. 1913)
2010 – Sigurd Verdal, stortingsrepresentant og visepresident i lagtinget (f. 1927)
== Helligdager ==
Moldova | 27. august er den 239. | 1,108 |
https://no.wikipedia.org/wiki/26._august | 2023-02-04 | 26. august | ['Kategori:Dager i august'] | 26. august er den 238. dagen i året, 239. i skuddår. Det er 127 dager igjen av året.
| 26. august er den 238. dagen i året, 239. i skuddår. Det er 127 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Norge: Øyvind, Eivind, Even, Øven.
Sverige: Östen.
Danmark: Irenæus.
== Historie ==
1071 – Seldsjukkene beseiret Østromerriket i slaget ved Manzikert.
1612 – Slaget ved Kringen: Bønder fra Gudbrandsdalen nedkjempet skotske leiesoldater på vei til Sverige under Kalmarkrigen.
1789 – Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter blir vedtatt av den franske nasjonalforsamlingen.
1883 – Det kraftigste vulkanutbrudd i moderne tid rammet øya Krakatau i Indonesia. 36 000 mennesker omkom.
1914 – Slaget ved Tannenberg ble innledet.
1966 – Den namibiske selvstendighetskrigen begynner med et angrep mot sørafrikanske styrker i Omugulugwombashe.
1978 – Albino Luciani ble valgt som pave og tok navnet Johannes Paul I.
2001 – MS «Tampa» plukket opp 438 flyktninger utenfor australske Christmasøya.
== Fødsler ==
Se flere som er født 26. august i Kategori:Fødsler 26. august.
1819 – Hinrich Rink, dansk geograf og geolog (d. 1893)
1829 – Theodor Billroth, østerriksk kirurg (d. 1894)
1901 – Maxwell D. Taylor, amerikansk general og diplomat (d. 1987)
1910 – Moder Teresa, misjonær og Nobels fredsprisvinner (d. 1997)
1913 – Julius Döpfner, tysk kardinal (d. 1976)
1914 – Toralf Tollefsen, norsk musiker (d. 1994)
1917 – Gisle Straume, norsk skuespiller (d. 1988)
1932 – Olov Svedelid, svensk forfatter (d. 2008)
1932 – Asgeir Dølplads, norsk skihopper
1932 – Joe Henry Engle, amerikansk astronaut
1937 – Gennadij Janajev, sovjetisk politiker (d. 2010)
1938 – Grete Haagenrud, norsk forfatter
1944 – Richard, hertug av Gloucester (Windsor), medlem av den britiske kongefamilien
1947 – Hans-Ivar Kristiansen, norsk forfatter (d. 2015)
1950 – Tove Beate Pedersen, norsk psykolog
1951 – Edward Witten, amerikansk fysiker
1953 – Edward Lowassa, tanzaniansk statsminister
1956 – Tor Karseth, norsk visesanger og forfatter
1958 – Klaus Ostwald, tysk skihopper
1958 – Jonathan Tisdall, norsk sjakkspiller
1959 – Bill Gwatney, amerikansk politiker (d. 2008)
1962 – Roger Kingdom, amerikansk friidrettsutøver
1966 – Christine Aspelund, norsk billedhuggerske
1971 – Sverre Myrli, norsk politiker
1972 – Thalía, meksikansk skuespiller og sanger
1976 – Fabian Vidalon, fransk fotballspiller
1977 – Linda Cathrine Hofstad, norsk politiker
1978 – Sveinung Fjeldstad, norsk fotballspiller
1980 – Macaulay Culkin, amerikansk skuespiller
1983 – Magnus Moan, norsk kombinertløper
1986 – Colin Kazim-Richards, britiskfødt tyrkisk fotballspiller
1991 – Dylan O'Brien, amerikansk skuespiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 26. august i Kategori:Dødsfall 26. august.
1785 – George Germain, britisk utenriksminister for Amerika (f. 1716)
1892 – Paul Koht, norsk politiker (f. 1844)
1958 – Ralph Vaughan Williams, britisk komponist (f. 1872)
1985 – Per Monsen, norsk pressemann (f. 1913)
2006 – Rainer Barzel, tysk politiker (f. 1924)
2007 – Gaston Thorn, luxembourgsk politiker (f. 1928)
2009 – Per Christensen, norsk skuespiller (f. 1934)
2009 – Abdul Aziz al-Hakim, irakisk teolog og politiker (f. 1953)
2010 – Raimundo Panikkar, spansk katolsk prest og religionsfilosof (f. 1918)
2011 – Aloysius Matthew Ambrozic, slovensk-kanadisk kardinal (f. 1930)
2022 – Espen Skjønberg, norsk skuespiller (f. 1924) | 26. august er den 238. | 1,109 |
https://no.wikipedia.org/wiki/25._august | 2023-02-04 | 25. august | ['Kategori:Dager i august'] | 25. august er den 237. dagen i året, 238. i skuddår. Det er 128 dager igjen av året.
| 25. august er den 237. dagen i året, 238. i skuddår. Det er 128 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Ludvig, Lovise, Louise.
Navnedagen er etter kong Ludvig IX av Frankrike (Ludvig den hellige), som døde i 1270.
== Historie ==
1580 – Slaget om Alcantara, Spania seirer over Portugal.
1609 – Galileo Galilei demonstrerer sin selvbygde stjernekikkert, verdens første astronomiske teleskop, i Venezia.
1718 – New Orleans i Louisiana i USA blir grunnlagt.
1758 – Syvårskrigen: Slaget ved Zorndorf mellom Preussen og Russland endte uten avgjørelse.
1825 – Uruguay blir selvstendig.
1830 – Belgia blir selvstendig.
1891 – Under den internasjonale elektrotekniske utstillingen i Frankfurt am Main ble verdens første trefase kraftledning for vekselstrøm demonstrert.
1912 – Kuomintang, det kinesiske nasjonalistpartiet, grunnlegges.
1944 – Andre verdenskrig: Paris i Frankrike blir erobret av de allierte.
1975 – Bruce Springsteens gjennombruddsalbum Born to Run ble utgitt.
1989 – Den amerikanske romsonden Voyager 2 passerer Neptun.
2003 – Spitzer Space Telescope skytes opp.
=== Norsk historie ===
1828 – Fregatten «Freia» ble sjøsatt i Horten, den første norske fregatten bygget etter 1814.
1884 – Partiet Høyre grunnlegges.
1996 – Ole Gunnar Solskjær debuterte for Manchester United med et innhopp mot Blackburn. Kampen endte 2-2, og Solskjær scoret et mål.
2001 – Kronprins Haakon gifter seg med Mette-Marit Tjessem Høiby i Oslo domkirke.
2012 – Trond Viggo Torgersen overtar som ny programleder i 20 spørsmål.
== Fødsler ==
Se flere som er født 25. august i Kategori:Fødsler 25. august.
1635 – Henry Morgan, walisisk pirat (d. 1688)
1818 – Thomas Francis Wade, britisk diplomat og sinolog (d. 1895)
1833 – Izrael Poznański, polsk forretningsmann og filantrop (d. 1900)
1862 – Louis Barthou, fransk politiker (d. 1934)
1887 – Fartein Valen, norsk komponist (d. 1952)
1889 – Aslaug Vaa, norsk lyriker, (d. 1965)
1911 – Võ Nguyên Giáp, nordvietnamesisk general (d. 2013)
1912 – Erich Honecker, østtysk statsleder (d. 1994)
1916 – Van Johnson, amerikansk skuespiller (d. 2008)
1917 – Mel Ferrer, cubansk-amerikansk skuespiller (d. 2008)
1918 – Leonard Bernstein, amerikansk komponist og dirigent (d. 1990)
1919 – Alf Magnus Nordhus, norsk forsvarsadvokat (d. 1998)
1921 – Paulos Tzadua, eritreisk kardinal (d. 2003)
1923 – Stephan Tschudi-Madsen, norsk kunsthistoriker og riksantikvar (d. 2007)
1930 – Sean Connery, britisk skuespiller (d. 2020)
1931 – Regis Philbin, amerikansk TV-programleder (d. 2020)
1933 – Wayne Shorter, amerikansk jazzmusiker
1933 – Rune Gustafsson, svensk jazzmusiker (d. 2012)
1933 – Tom Skerritt, amerikansk skuespiller
1934 – Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, iransk president (d. 2017)
1948 – Kjell Arne Bratli, forsvarets ombudsmann og forfatter
1949 – Gene Simmons, amerikansk musiker (Kiss)
1950 – Karen-Marie Ellefsen, norsk sportsjournalist
1950 – Jógvan Isaksen, færøysk forfatter
1950 – Willy DeVille, amerikansk musiker (d. 2009)
1954 – Elvis Costello, britisk musiker
1954 – Jim Wallace, britisk politiker
1957 – Dr. Alban, nigeriansk–svensk musiker
1958 – Tim Burton, amerikansk filmskaper
1959 – Michael Krohn, norsk musiker (Raga Rockers, Kjøtt)
1960 – Svein Roger Karlsen, norsk skuespiller
1960 – Jonas Gahr Støre, norsk statsminister
1970 – Claudia Schiffer, tysk supermodell
1971 – Una Line Ree Hunderi, norsk fotograf
1971 – Gilberto Simoni, italiensk syklist
1971 – Glenn Leif Ståhl, svensk fotballspiller
1979 – Philipp Mißfelder, tysk politiker (d. 2015)
1979 – Olav Torheim, norsk høgnorskforkjemper
1980 – Geir Kristiansen, norsk musiker
1980 – Marianne Marthinsen, norsk politiker
1987 – Bjørn Marius Øyehaug, norsk musiker i Rotlaus
== Dødsfall ==
Se flere som døde 25. august i Kategori:Dødsfall 25. august.
1227 – Djengis Khan, mongolsk stammeleder (f. 1167)
1688 – Henry Morgan, walisisk pirat (f. 1635)
1822 – William Herschel, tysk-britisk astronom (f. 1738)
1867 – Michael Faraday, britisk vitenskapsmann (f. 1791)
1896 – Hamad bin Thuwaini av Zanzibar, sultan av Zanzibar (f. 1857)
1900 – Friedrich Nietzsche, tysk filosof (f. 1844)
1904 – Henri Fantin-Latour, fransk maler og litograf (f. 1836)
1908 – Henri Becquerel, fransk fysiker (f. 1852)
1984 – Truman Capote, amerikansk forfatter (f. 1924)
2000 – Carl Barks, amerikansk tegneserieskaper (f. 1901)
2000 – Ivan Stambolić, serbisk statsminister og president (f. 1936)
2001 – Aaliyah, amerikansk musiker (f. 1979)
2005 – Peter Glotz, tysk politiker (f. 1939)
2007 – Raymond Barre, fransk statsminister (f. 1924)
2007 – Edouard Gagnon, canadisk kardinal (f. 1918)
2008 – Josef Tal, israelsk musiker (f. 1910)
2009 – Edward Kennedy, amerikansk politiker (f. 1932)
2011 – Lazar Mojsov, makedonsk journalist og politiker (f. 1920)
2012 – Neil Armstrong, amerikansk astronaut (f. 1930)
2019 – Anne Grete Preus, norsk musiker (f. 1957)
== Helligdager ==
Uruguay – uavhengighetsdag | 25. august er den 237. | 1,110 |
https://no.wikipedia.org/wiki/24._august | 2023-02-04 | 24. august | ['Kategori:Dager i august'] | 24. august er den 236. dagen i året, 237. i skuddår. Det er 129 dager igjen av året.
| 24. august er den 236. dagen i året, 237. i skuddår. Det er 129 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Bertil, Belinda. (se Helligdager nedenfor: Barsok)
== Historie ==
410 – Roma blir plyndret av vestgoterne.
1513 – Thérouanne overgav seg til Henrik VIII av England etter 24 dagers beleiring.
1572 – Bartolomeusnatten: Natten mellom 23. og 24. august myrdes 12 000 hugenotter i Paris. Dagen fikk sitt navn fordi 24. august var minnedagen for den hellige Bartolomeus.
1912 – Territoriet Alaska opprettes.
1968 – Frankrike sprenger sin første hydrogenbombe.
1991 – Ukraina erklærer sin uavhengighet fra Sovjetunionen.
2006 – Pluto ble som følge av en planetdefinisjon vedtatt på Den internasjonale astronomiske unions årsmøte i Praha degradert til en dvergplanet.
== Fødsler ==
Se flere som er født 24. august i Kategori:Fødsler 24. august.
1824 – Niels Rye, norsk embetsmann og politiker (d. 1905)
1838 – Ludvig Filip, greve av Paris (d. 1894)
1850 – John Mourly Vold, norsk filosof (d. 1907)
1870 – Nicolai Hanson, norsk zoolog og polarforsker (d. 1899)
1873 – Thomas Bradshaw, engelsk fotballspiller (d. 1899)
1914 – Rolf Holmberg, norsk fotballspiller (d. 1979)
1918 – Avery Dulles, amerikansk katolsk kardinal (d. 2008)
1922 – Howard Zinn, amerikansk historiker og statsviter (d. 2010)
1923 – Samuel Steinmann, norsk konsentrasjonsleirfange under andre verdenskrig (d. 2015)
1924 – Ahmadou Ahidjo, kamerunsk president (d. 1989)
1929 – Yasir Arafat, palestinsk leder (d. 2004)
1932 – Cormac Murphy-O'Connor, britisk kardinal (d. 2017)
1934 – Kenny Baker, britisk skuespiller (d. 2016)
1935 – Elisabeth Aasen, norsk historiker
1945 – Ken Hensley, britisk musiker (d. 2020)
1945 – Vince McMahon, amerikansk fribryter
1947 – Paulo Coelho, brasiliansk forfatter
1948 – Jean-Michel Jarre, fransk musiker
1948 – Sauli Niinistö, finsk politiker
1951 – Orson Scott Card, amerikansk forfatter
1953 – Brit Elisabeth Haagensli, norsk skuespiller og sanger
1957 – Leif Olav Halse, norsk politiker (d. 2008)
1957 – Olav Olstad, norsk politiker
1965 – Marlee Matlin, amerikansk skuespiller
1972 – Olga Zavjalova, russisk langrennsløper
1972 – Fritz Strobl, østerriksk alpinist
1972 – Adrian Gunnell, britisk snookerspiller
1976 – Sondre Krogtoft Larsen, norsk skuespiller
1977 – Robert Enke, tysk fotballspiller (d. 2009)
1979 – Katja Nyberg, norsk håndballspiller
1981 – Chad Michael Murray, amerikansk skuespiller
1982 – Anders Bardal, norsk skihopper
1982 – José Bosingwa, portugisisk fotballspiller
1988 – Rupert Grint, britisk skuespiller
2003 – Alexandre Coste, fransk sønn av Albert II av Monaco
== Dødsfall ==
Se flere som døde 24. august i Kategori:Dødsfall 24. august.
1893 – Harald Hjalmar Schmidt, norsk redaktør (f. 1850)
1896 – Bill Doolin, amerikansk kriminell (f. 1858)
1907 – Emidio Taliani, italiensk katolsk kardinal (f. 1838)
1975 – Francis Clifford, britisk forfatter (f. 1917)
1978 – Louis Prima, amerikansk sanger og skuespiller (f. 1910)
1983 – Pentti Saarikoski, finsk forfatter (f. 1937)
1983 – Kalevi Kotkas, finsk friidrettsutøver (f. 1913)
1991 – Åge Ramberg, norsk politiker (f. 1921)
1997 – Tete Montoliu, spansk jazzmusiker (f. 1933)
2006 – Herbert Hupka, tysk politiker (f. 1915)
2007 – Abd ar-Rahman Arif, irakisk president (f. 1916)
2009 – Anton Sailer, østerriksk alpinist (f. 1935)
2012 – Pauli Ellefsen, færøysk revisor og politiker (f. 1936)
2014 – Richard Attenborough, britisk skuespiller (f. 1923)
2021 – Charlie Watts, musiker (f. 1941)
== Helligdager ==
Barsok
== Høytidsdager ==
Ukrainas uavhengighetsdag | 24. august er den 236. | 1,111 |
https://no.wikipedia.org/wiki/22._august | 2023-02-04 | 22. august | ['Kategori:Dager i august'] | 22. august er den 234. dagen i året, 235. i skuddår. Det er 131 dager igjen av året.
| 22. august er den 234. dagen i året, 235. i skuddår. Det er 131 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Harriet, Harry.
== Historie ==
1864 – Representanter fra 12 stater og kongedømmer underskriver den første Genève-konvensjonen.
1910 – Japans kolonisering av Korea starter.
1918 – Den britiske slagkrysseren HMS «Hood» blir sjøsatt.
2020 – Den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj kom til Berlin for behandling etter å ha blitt forgiftet med en nervegift i novitsjok-gruppen.
=== Norsk historie ===
1908 – DS «Folgefonden» grunnstøter og synker ved Skånevik. 26 mennesker omkommer.
1999 – Romeriksporten blir åpnet, og Flytoget settes i ordinær drift.
2004 – Maleriene Skrik og Madonna blir stjålet under et væpnet ran av Munchmuseet.
== Fødsler ==
Se flere som er født 22. august i Kategori:Fødsler 22. august.
1647 – Denis Papin, fransk fysiker, matematiker og oppfinner (d. ca. 1712)
1773 – Aimé Bonpland, fransk oppdager og botaniker (d. 1858)
1825 – Julius M. Smith, norsk skipsreder og forretningsmann (d. 1905)
1840 – Thomas Johann Heinrich Mann, tysk kjøpmann og senator (d. 1891)
1845 – Fyrst Wilhelm av Wied (d. 1907)
1846 – Amalie Skram, norsk forfatter (d. 1905)
1854 – Kong Milan Obrenović IV av Serbia (d. 1901)
1862 – Claude Debussy, fransk komponist (d. 1918)
1887 – Greve Lutz Schwerin von Krosigk, tysk politiker (d. 1977)
1902 – Leni Riefenstahl, tysk filmregissør (d. 2003)
1905 – John Lyng, norsk politiker (H) (d. 1978)
1908 – Synnøve Lie, norsk skøyteløper (d. 1980)
1908 – Henri Cartier-Bresson, fransk fotograf og kunstner (d. 2004)
1917 – John Lee Hooker, amerikansk musiker (d. 2001)
1920 – Ray Bradbury, amerikansk forfatter (d. 2012)
1921 – Johan Hammond Rosbach, norsk forfatter (d. 2004)
1928 – Karlheinz Stockhausen, tysk komponist (d. 2007)
1934 – Norman Schwarzkopf, amerikansk general (d. 2012)
1935 – Finn Tschudi, norsk professor i psykologi
1942 – Finn Fuglestad, norsk historiker
1943 – Nahas Angula, namibisk statsminister
1945 – Steve Kroft, amerikansk journalist
1947 – Inge Eidsvåg, norsk forfatter
1950 – Lewis Libby, amerikansk politiker
1952 – Terje Strømdahl, norsk skuespiller
1954 – Gudny Hagen, norsk forfatter
1957 – Steve Davis, britisk snookerspiller
1960 – Lars Kilevold, norsk musiker
1963 – Tori Amos, amerikansk sanger
1964 – Mats Wilander, svensk tennisspiller
1967 – Adewale Akinnuoye-Agbaje, britisk modell og skuespiller
1967 – Paul Ereng, kenyansk friidrettsutøver
1967 – Layne Staley, amerikansk musiker (Alice in Chains) (d. 2002)
1970 – Ricco Groß, tysk skiskytter
1978 – Trond Viggo Toresen, norsk fotballspiller
1979 – Ingeborg Sundrehagen Raustøl, norsk skuespiller
1981 – Nancy Langat, kenyansk friidrettsutøver
1983 – Martin Wiig, norsk fotballspiller
1984 – Lee Camp, engelsk fotballspiller
1986 – Stephen Ireland, irsk fotballspiller
1986 – Magnus Jackson Krogh, norsk forfatter
1988 – Even Johansen, norsk skøyteløper
1898 – Samuel Inkoom, ghanesisk fotballspiller
1991 – Federico Macheda, italiensk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 22. august i Kategori:Dødsfall 22. august.
1485 – Rikard III, konge av England (f. 1452)
1904 – Kate Chopin, amerikansk forfatter (f. 1850)
1978 – Jomo Kenyatta, kenyansk president (f. 1894)
1987 – Arne Brustad, norsk fotballspiller (f. 1912)
1990 – Luigi Dadaglio, italiensk kardinal (f. 1914)
1996 – Kjell Borgen, norsk politiker (f. 1939)
2008 – Jeff MacKay, amerikansk skuespiller (f. 1948)
2010 – Stjepan Bobek, jugoslavisk/kroatisk fotballspiller (f. 1923)
2011 – Nickolas Ashford, amerikansk musiker (f. 1942)
2011 – Atiyah abd ar-Rahman, libysk al Qaida-terrorist (f. ca. 1970)
2011 – John Howard Davies, britisk filmregissør (f. 1939)
2011 – Abdul Aziz Abdul Ghani, jemenittisk politiker (f. 1939)
2011 – Jesper Klein, dansk skuespiller, forfatter, komponist og regissør (f. 1944)
2011 – Jack Layton, kanadisk politiker (f. 1950)
2011 – Jerry Leiber, amerikansk musiker (f. 1933)
2011 – Loriot, tysk komiker, tegner, forfatter, skuespiller, regissør og professor (f. 1923)
== Helligdager ==
Katolsk festdag for jomfru Marias dronningverdighet
== Referanser == | 22. august er den 234. | 1,112 |
https://no.wikipedia.org/wiki/21._august | 2023-02-04 | 21. august | ['Kategori:Dager i august'] | 21. august er den 233. dagen i året, 234. i skuddår. Det er 132 dager igjen av året.
| 21. august er den 233. dagen i året, 234. i skuddår. Det er 132 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Ragnvald, Ragni. I Danmark har Salomon navnedag.
Den norske navnedagen er til minne om Ragnvald Orknøyjarl som døde 20. aug. 1158 men har gjerne blitt feiret 21. aug
== Historie ==
1863 – Ole Stokkestadeie ble henrettet i Vågå for mord på sin hustru og sitt barn.
1887 – Det norske Arbeiderparti ble stiftet, med sagarbeider Anders Andersen som formann.
1911 – «Mona Lisa» ble stjålet av en ansatt i museet Louvre. Bildet var borte i to år før det kom til rette.
1940 – Lev Trotskij ble myrdet i Mexico.
1942 – Den japanske hær tapte slaget om Tenaru på stillehavsøya Guadalcanal.
1959 – Hawaii ble den 50. delstaten i USA.
1978 – Sandnes Uldvarefabrik brant ned til grunnen.
1992 – En konflikt mellom en familie og amerikanske føderale myndigheter utløste Ruby Ridge-beleiringen.
2006 – Kjetil Rekdal valgte å gå av som hovedtrener i Vålerenga Fotball med umiddelbar virkning. Bakgrunnen for avgangen var ifølge ham selv de dårlige resultatene til klubben både i serie og cup.
== Fødsler ==
Se flere som er født 21. august i Kategori:Fødsler 21. august.
1749 – Edvard Storm, norsk dikter (d. 1794)
1822 – Claus Nieuwejaar Worsøe, norsk embetsmann (d. 1906)
1840 – Ferdinand Hamer, nederlandsk misjonær (d. 1900)
1872 – Aubrey Beardsley, britisk illustratør (d. 1898)
1896 – Gunnar Reiss-Andersen, norsk lyriker (d. 1964)
1904 – Count Basie, amerikansk musiker (d. 1984)
1913 – Cornelius Johnson, amerikansk friidrettsutøver (d. 1946)
1913 – Harry Magdoff, amerikansk økonom (d. 2006)
1917 – Leonid Hurwicz, amerikansk økonom (d. 2008)
1923 – Carsten Klouman, norsk jazzmusiker (d. 2004)
1926 – Marian Jaworski, polsk–ukrainsk kardinal (d. 2020)
1930 – Prinsesse Margaret av Storbritannia (d. 2002)
1933 – Jim Shepherd, australsk forlegger/redaktør (d. 2013)
1934 – John L. Hall, amerikansk fysiker og nobelprisvinner (fysikk)
1936 – Wilt Chamberlain, amerikansk basketballspiller (d. 1999)
1937 – Donald Dewar, britisk politiker og førsteminister i Skottland (d. 2000)
1939 – Festus Mogae, botswansk politiker
1941 – Andreas Hamnes, norsk ordfører
1941 – Jackie DeShannon, amerikansk musiker
1941 – John Stuart Gray, britisk professor i marinbiologi (d. 2007)
1943 – Herman Friele, norsk politiker og forretningsmann
1944 – Perry Christie, bahamansk statsminister
1951 – Cecilie Løveid, norsk dramatiker, lyriker og forfatter
1951 – Glenn Hughes, britisk vokalist og bassist
1952 – Joe Strummer, britisk musiker (d. 2002)
1954 – Bodil Niska, norsk jazzmusiker
1963 – Mohammed VI av Marokko, konge av Marokko
1967 – Carrie-Anne Moss, kanadisk skuespiller
1970 – Erik Dekker, nederlandsk syklist
1983 – Henrik Asheim, norsk politiker, leder i Unge Høyre (2008–2012)
1986 – Usain Bolt, jamaikansk sprinter
1988 – Robert Lewandowski, polsk fotballspiller
1989 – Judd Trump, britisk snookerspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 21. august i Kategori:Dødsfall 21. august.
1897 – Johan Ludvig Alver, norsk forfatter (f. 1847)
1897 – Jules Bernard Luys, fransk nevrolog (f. 1828)
1900 – Hélène-Anaïs de Jaurias, fransk misjonær (f. 1824)
1957 – Harald Ulrik Sverdrup, norsk vitenskapsmann (f. 1888)
1900 – Ferdinand Hamer, nederlandsk misjonær (f. 1840)
1940 – Lev Trotskij, sovjetisk politiker (f. 1879)
1979 – Giuseppe Meazza, italiensk fotballspiller (f. 1910)
1986 – Thad Jones, amerikansk jazzmusiker (f. 1923)
2002 – Arne Haukvik, norsk politiker (f. 1926)
2005 – Liv Aasen, norsk politiker (f. 1928)
2006 – Jon Lilletun, norsk politiker og minister (f. 1945)
2006 – S. Yizhar, israelsk forfatter (f. 1916)
2007 – Herman Hebler, norsk grafiker (f. 1911)
2010 – Kåre Gustad, norsk næringslivsleder (f. 1946)
== Helligdager ==
Den katolske kirke – Ragnvald Orknøyjarl (minnedag i Norden) | 21. august er den 233. | 1,113 |
https://no.wikipedia.org/wiki/20._august | 2023-02-04 | 20. august | ['Kategori:Dager i august'] | 20. august er den 232. dagen i året, 233. i skuddår. Det er 133 dager igjen av året.
| 20. august er den 232. dagen i året, 233. i skuddår. Det er 133 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Norge: Bernhard, Bernt.
Sverige: Bernhard, Bernt.
Danmark: Bernhard.Navnedagen er etter den hellige Bernhard av Clairvaux, som døde 20. august 1153.
== Historie ==
1000 – St. Stefan grunnlegger staten Ungarn.
1710 – Den spanske arvefølgekrigen: I slaget ved Saragossa slår en multinasjonal styrke ledet av østerrikske Guido Starhemberg den spansk-bourbonske hæren ledet av Filip V.
1896 – «Fram» ankom Skjervøy etter ferden over Polhavet.
1914 – Tyske styrker erobrer Brussel.
1940 – Leo Trotskij blir angrepet med isøks av den stalinistiske agenten Ramón Mercader, og dør dagen etter av skadene.
1960 – Kong Olav V erklærte fjernsynet offisielt åpnet i Norge.
1968 – Warszawapakt-landene invaderte Tsjekkoslovakia.
1977 – Den amerikanske romsonden Voyager 2 ble skutt opp.
1988 – Iran–Irak-krigen sluttet.
1991 – Estland erklærer seg selvstendig.
1998 – USA angriper antatte al-Qaida-leirer i Afghanistan og Sudan som svar på ambassadebombingene 7. august.
2011 – Slaget om Tripoli, borgerkrigen i Libya: Opprørere angriper den libyske hovedstaden. Etter åtte dagers kamper har de erobret den.
== Fødsler ==
Se flere som er født 20. august i Kategori:Fødsler 20. august.
1833 – Benjamin Harrison, amerikansk president (d. 1901)
1851 – Abraham Berge, norsk politiker og statsminister (d. 1936)
1890 – H.P. Lovecraft, amerikansk forfatter (d. 1937)
1897 – Tarjei Vesaas, norsk forfatter (d. 1970)
1900 – Cyril Michie, indisk landhockeyspiller (d. 1966)
1917 – Kenneth E. Hagin, amerikansk predikant (d. 2003)
1920 – Palle Nielsen, dansk tegner og illustratør (d. 2000)
1920 – Vincentas Sladkevičius, litauisk kardinal (d. 2000)
1923 – Jim Reeves, amerikansk countryartist (d. 1964)
1924 – Hermod Tuft, norsk frontkjemper under andre verdenskrig (d. 1997)
1925 – Henning Larsen, dansk arkitekt (d. 2013)
1931 – Don King, amerikansk boksepromotor
1934 – Hans E. Strand, norsk politiker (d. 2000)
1935 – Ron Paul, amerikansk politiker og presidentkandidat
1936 – Antonio María Rouco Varela, spansk kardinal
1937 – Georg Thoma, tysk kombinertløper
1941 – Slobodan Milošević, jugoslavisk og serbisk president (d. 2006)
1942 – Isaac Hayes, amerikansk musiker (d. 2008)
1944 – Rajiv Gandhi, indisk politiker (d. 1991)
1944 – Michael B. Tretow, svensk musiker og plateprodusent
1947 – Alan Lee, britisk illustratør
1948 – Robert Plant, britisk musiker (Led Zeppelin)
1948 – Bernhard Russi, sveitsisk alpinist
1949 – Phil Lynott, irsk musiker (d. 1986)
1949 – Svein Roald Hansen, norsk politiker
1951 – Helge Torvund, norsk lyriker, forfatter og psykolog
1955 – Gloria Brame, amerikansk forfatter
1956 – Joan Allen, amerikansk skuespiller
1957 – Marita Karlsen, norsk svømmer, (d. 2003)
1958 – Marius Müller, norsk musiker, (d. 1999)
1958 - David O. Russell, amerikansk filmregissør
1960 – Tone Krohn, norsk musiker
1962 – Sophie Aldred, britisk skuespiller
1962 – James Marsters, amerikansk skuespiller og musiker
1962 – Duffy Waldorf, amerikansk golfspiller
1965 – Moses Tanui, kenyansk friidrettsutøver
1966 – Dimebag Darrell, amerikansk musiker (d. 2004)
1967 – Elisabeth Matheson, norsk skuespiller
1968 – Ørjan Berg, norsk fotballspiller
1971 – Ole Klemetsen, norsk bokser
1977 – Henning Stensrud, norsk skihopper
1985 – Álvaro Negredo, spansk fotballspiller
1989 – Silas Kiplagat, kenyansk friidrettsutøver
1992 – Demi Lovato, amerikansk skuespiller, sanger og låtskriver
2003 – Prins Gabriel av Belgia
== Dødsfall ==
Se flere som døde 20. august i Kategori:Dødsfall 20. august.
1158 – Ragnvald Orknøyjarl (f. ca. 1100)
1892 – Friedrich Egon von Fürstenberg, østerriksk/bøhmisk katolsk kardinal (f. 1813)
1900 – Carl Rohl-Smith, dansk-amerikansk billedhugger (f. 1848)
1901 – Fritz Simrock, tysk musikkforlegger (f. 1837)
1912 – William Booth, Frelsesarmeens grunnlegger (f. 1829)
1922 – Willy Kükenthal, tysk professor i zoologi (f. 1861)
2001 – Fred Hoyle, britisk astronom og forfatter (f. 1915)
2006 – Gerd-Ragna Bloch Thorsen, norsk lege (f. 1951)
2007 – Berthold Grünfeld, norsk lege (f. 1932)
2008 – Hua Guofeng, kinesisk politiker (f. 1921)
2008 – Stephanie Tubbs Jones, amerikansk politiker (f. 1949)
2009 – Semjon Farada, russisk skuespiller (f. 1933)
2012 – Meles Zenawi, etiopisk statsminister og president (f. 1955)
== Helligdager ==
Katolsk festdag for Bernhard av Clairvaux | 20. august er den 232. | 1,114 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1._mai | 2023-02-04 | 1. mai | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mai'] | 1. mai er den første kalenderdagen i mai måned. Det er den 121. dagen i året i den gregorianske kalenderen, den 122. i skuddår. Det er 244 dager igjen av året.
| 1. mai er den første kalenderdagen i mai måned. Det er den 121. dagen i året i den gregorianske kalenderen, den 122. i skuddår. Det er 244 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Filip, Valborg
== Historie ==
524 – Clodomer, konge i Paris, dreper kong Sigismund av Burgund og hans sønner Gisald og Gondebaud.
1776 – Professor i kirkerett, Adam Weishaupt, stifter den hemmelige orden Illuminati.
1778 – Britene beseirer amerikanerne i slaget ved Crooked Billet i den amerikanske uavhengighetskrigen.
1827 - Georg Simon Ohm utgir boken Die galvanische Kette, mathematisch bearbeitet («Den galvanisk krets undersøkt matematisk», inneholdet er i dag kjent som Ohms lov.
1884 – Kravet om åtte timers arbeidsdag erklæres i USA.
1886 – Begynnelsen på en generalstreik som resulterer i innføringen av åtte timers arbeidsdag i USA. Disse hendelsene minnes i dag som første mai eller arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land.
1889 – Den internasjonale arbeiderkongressen kom sammen i Paris for å stifte Den andre internasjonalen. Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge.
1945 – Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels begår selvmord sammen med sin kone, etter først å ha forgiftet sine seks barn.
1960 – Sovjetunionen skyter ned et amerikansk U-2 spionfly på vei fra Pakistan til Bodø, og piloten Francis Gary Powers dømmes senere til 10 års fengsel for spionasje. Hendelsen fører til den såkalte U2-affæren.
1967 – Elvis Presley og Priscilla Ann Beaulieu gifter seg.
1978 – Japanske Naomi Uemura blir den første personen som når Nordpolen alene.
1979 – Grønland får indre selvstyre.
1982 – Falklandskrigen: Britiske fly bomber flyplassen ved Port Stanley.
2003 – Den amerikanske presidenten George W. Bush erklærer at de største kampoperasjonene i Irak er avsluttet.
2004 – Estland, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn slutter seg til Den europeiske union (EU).
2006 – Bolivia nasjonaliserer sine olje- og gassfelt, da president Evo Morales gir hæren ordre om å okkupere feltene.
2008 – Terrorangrepene i Baladrouz, Irak tar livet av minst 35 mennesker.
2008 – Et amerikansk flyangrep i Somalia tar livet av to somaliske al-Qaida-ledere og minst 9 personer til.
=== Norsk historie ===
1921 – Norges vassdrag- og elektrisitetsvesen ble offisielt opprettet etter omorganisering av Vassdragsvesenet.
1940 – Kong Haakon, kronprins Olav og regjeringen ankommer Tromsø.
1940 – De britiske styrkene trekker seg ut av Midt-Norge.
1940 – Hurtigruteskipet DS «Dronning Maud», som benyttes som hospitalskip, senkes av tyske bombefly ved Foldvik i Gratangen. 18 personer omkommer.
1945 – Ved Karasjok omkom 22 mann fra Rikspolitiet i en mineeksplosjon.
1947 – Stortinget anerkjenner 1. mai som offentlig høytidsdag.
1979 – Bombeangrepet mot 1. mai-toget i Oslo.
2012 – 50-øringen opphører å være gyldig betalingsmiddel i Norge.
== Fødsler ==
Se flere som er født 1. mai i Kategori:Fødsler 1. mai.
1811 – Harald Titus Alexis Wergeland, bror til Henrik Wergeland og Camilla Collett (d. 1893)
1821 – Henry Ayers, australsk politiker (d. 1897)
1824 – Hélène-Anaïs de Jaurias, fransk misjonær (d. 1900)
1825 – Johann Balmer, sveitsisk matematiker og fysiker (d. 1898)
1829 – Frederick Sandys, britisk maler og illustratør (d. 1904)
1830 – Guido Gezelle, nederlandsk forfatter (d. 1899)
1909 – Giannis Ritsos, gresk forfatter (d. 1990)
1915 – Hanns-Martin Schleyer, tysk jurist, industrileder og terroroffer (d. 1977)
1915 – Archie Williams, amerikansk friidrettsutøver (d. 1993)
1916 – Glenn Ford, amerikansk skuespiller (d. 2006)
1918 – Leif B. Lillegaard, norsk journalist og forfatter (d. 1994)
1918 – Jack Paar, amerikansk komiker og programleder for radio og tv (d. 2004)
1923 – Anders Aune, norsk politiker (d. 2011)
1925 – Bergljot Hobæk Haff, norsk forfatter (d. 2016)
1925 – Scott Carpenter, amerikansk astronaut (d. 2013)
1929 – Ralf Dahrendorf, tysk–britisk politiker, sosiolog og filosof (d. 2009)
1929 – Jan Smedslund, norsk professor i psykologi
1934 – Shirley Horn, amerikansk jazzpianist og jazzsanger (d. 2005)
1934 – Mette Janson, norsk journalist (d. 2004)
1935 – Arve Berg, norsk politiker
1941 – Magne Thomassen, norsk skøyteløper
1946 – Joanna Lumley, britisk skuespiller
1948 – Bård Tønder, norsk høyesterettsdommer
1964 – Yvonne van Gennip, nederlandsk skøyteløper
1965 – Marianne Dahlmo, norsk langrennsløper
1966 – Olaf Thon, tysk fotballspiller
1967 – Tim McGraw, amerikansk countrysanger, skuespiller og forfatter
1968 – D'Arcy Wretzky, amerikansk musiker
1968 – Oliver Bierhoff, tysk fotballspiller
1969 – Tommy Gjølga, norsk friidrettsutøver
1971 – Stuart Appleby, australsk golfspiller
1972 – Steinar Nilsen, norsk fotballspiller og trener
1973 – Chris Couch, amerikansk golfspiller
1975 – Marc-Vivien Foé, kamerunsk fotballspiller (d. 2003)
1975 – Henrik Dahl, svensk fotballspiller
1979 – Lars Berger, norsk skiskytter
1981 – Alexandr Hleb, hviterussisk fotballspiller
1982 – Darijo Srna, kroatisk fotballspiller
1990 – Diego Contento, tysk-italiensk fotballspiller
1991 – Ryan Donaldson, engelsk fotballspiller
1991 – Abdisalam Ibrahim, norsk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 1. mai i Kategori:Dødsfall 1. mai.
1255 – Walter de Gray, erkebiskop av York
1893 – Ludvig Daae, norsk jurist, embetsmann og politiker (f. 1829)
1896 – Naser ad-Din Shah Qajar, iransk sjah (f. 1831)
1899 – Friedrich Karl Christian Ludwig Büchner, tysk filosof og fysiolog (f. 1824)
1904 – Antonín Dvořák, tsjekkisk komponist (f. 1841)
1906 – Ole Peter Hansen Balling, norsk maler (f. 1823)
1945 – Joseph Goebbels, tysk nazipolitiker (f. 1897)
1973 – Asger Jorn, dansk kunstner (f. 1914)
1989 – Gjermund Muruåsen, Norsk skiløper (f. 1904)
1993 – Pierre Bérégovoy, fransk statsminister (f. 1925)
1993 – Zeno Colò, italiensk alpinist (f. 1920)
1994 – Ayrton Senna, brasiliansk formel 1-kjører (f. 1960)
2004 – Ejler Bille, dansk kunstmaler (f. 1910)
2004 – Gaute Kraft Grimsrud, Norsk skuespiller (f. 1963)
2006 – Raúl Francisco Primatesta, argentinsk kardinal (f. 1919)
2008 – Philipp von Boeselager, tysk offiser og motstandsmann mot Hitler (f. 1917)
2008 – Anthony Mamo, maltesisk president (f. 1909)
2009 – Torstein Grythe, dirigent og stifter av guttekoret Sølvguttene (f. 1918)
2011 – Henry Cooper, britisk tungvektsbokser (f. 1934)
2012 – Siri Myrvoll, norsk arkeolog (f. 1944)
2021 – Olympia Dukakis. US-amerikansk skuespillerinne (f. 1931)
== Historikk ==
1. mai ble kalt gauksmesse eller gaukdagen i norsk tradisjon, et navn som kanskje er tatt etter den første sommermåneden i førkristen tid, gaukmánaðr, som den blir kalt i Snorres Edda. Enkelte primstaver har en fugl som merke, og det refererer nok til navnet. Andre har et dobbelt kors; på norrønt ble dagen kalt Tveggja postola messa um várit, og i kirkekalenderen var det minnedagen for apostlene Filip og Jakob d.y. En sjelden gang møter vi navnet Valborgsnatten – som i Danmark og Sverige, der det heter «Valborgsmesse» – etter den hellige Walpurgis. På sørskandinavisk område og på kontinentet er natten til gauksmesse knyttet til tradisjon om hekseferd og heksesabbat, slik at walpurgisnatten spiller samme rolle der som jonsoknatten i Norge. Gauksmesse kalles også vesle gangdagen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1 May – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) May 1 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Arbeidernes internasjonale kampdag | 1. mai er den første kalenderdagen i mai måned. | 1,115 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2._mai | 2023-02-04 | 2. mai | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mai'] | 2. mai er den 122. dagen i året. 123. i skuddår. Det er 243 dager igjen av året.
| 2. mai er den 122. dagen i året. 123. i skuddår. Det er 243 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Åsa, Åse
== Historie ==
1611 – Kong James' bibel publiseres for første gang.
1889 – Menelik II, keiser av Etiopia, undertegner en vennskapstraktat med Italia som gir Italia kontroll over Eritrea.
1900 – Kong Oscar II erklærer støtte til britene i boerkrigen.
1918 – GM (General Motors) kjøper Chevrolet
1933 – Adolf Hitler forbyr sosialistiske og uavhengige fagforeninger i Tyskland.
1945 – Sovjetunionen kunngjør at Berlin har falt, og sovjetiske soldater heiser det røde flagget over Riksdagsbygningen i Berlin.
1945 – Tyske styrker i Italia overgir seg.
1958 – Kvinner får tilgang til det britiske parlamentets overhus
1982 – Falklandskrigen: Den britiske ubåten «HMS Conqueror» skyter to Tigerfish-torpedoer mot den argentinske krysseren ARA «General Belgrano», og senker den. 368 mister livet.
2004 – Fler enn 630 muslimske nomader blir drept av kristne i Yelwa i Nigeria.
2008 – Syklonen Nargis rammer Myanmar, over 138 000 mennesker omkommer.
2011 – Lederen for terrororganisasjonen al-Qaida, Osama bin Laden, blir drept av amerikanske Navy Seals i den pakistanske byen Abbottabad.
2018 – Den baskiske separatistorganisasjonen ETA kunngjorde sin oppløsning.
=== Norsk historie ===
1624 – Kongsberg Sølvverk opprettes.
1893 – Emil Stang d.e. blir utnevnt til Norges statsminister, for andre gang.
1940 – Trefningen ved Os mellom tyske og norske styrker ender med norsk seier.
1945 – Ved et kupp «bortfører» Milorg flere tonn arkivmateriale fra Politi- og Justisdepartementet.
1956 – Jarlsbergosten blir introdusert.
1986 – Kåre Willoch leverer sin regjerings avskjedssøknad, etter å ha stilt kabinettsspørsmål om en økning av bensinavgiften.
1992 – Norge undertegnet EØS-avtalen i Porto i Portugal.
== Fødsler ==
Se flere som er født 2. mai i Kategori:Fødsler 2. mai.
1601 – Athanasius Kircher, tysk jesuitt og polyhistor (d. 1680)
1772 – Novalis, tysk forfatter (d. 1801)
1801 – Emma Darwin, Charles Darwins hustru (d. 1896)
1803 – Albert Küchler, dansk maler (d. 1886)
1810 – H.C. Lumbye, dansk komponist (d. 1874)
1821 – Jens Andreas Friis, norsk språkforsker (d. 1896)
1860 – Theodor Herzl, østerriksk-jødisk journalist og den politiske sionismens grunnlegger (d. 1904)
1862 – Jacob Kielland Sømme, norsk billedkunstner (d. 1940)
1870 – William Joseph Seymour, afroamerikansk kristen pastor, grunnlegger av pinsebevegelsen (d. 1922)
1886 – Gottfried Benn, tysk forfatter (d. 1956)
1890 – E. E. Smith, amerikansk sciencefictionforfatter (d. 1965)
1892 – Manfred von Richthofen, «Den røde baron», tysk pilot (d. 1918)
1903 – Øivin Fjeldstad, dirigent og fiolinist (d. 1983)
1912 – Axel Springer, tysk forlegger (d. 1985)
1917 – Sverre Hartmann, norsk jurist (d. 2003)
1923 – Albert Nordengen, norsk politiker (d. 2004)
1925 – Inga Gill, svensk skuespiller (d. 2000)
1936 – Engelbert Humperdinck, britisk balladesanger
1942 – Jacques Rogge, belgisk IOK-president (d. 2021)
1943 – Arne Paus, norsk maler
1943 – Jon-Roar Bjørkvold, norsk professor i musikkvitenskap
1944 – Alan Suddick, engelsk fotballspiller (d. 2009)
1946 – Lesley Gore, amerikansk sanger (d. 2015)
1947 – Philippe Herreweghe, belgisk dirigent
1953 – Domitien Ndayizeye, burundisk president
1954 – Kristen Gislefoss, norsk værmelder og meteorolog
1958 – David O'Leary, engelskfødt irsk fotballspiller og manager
1960 – Gjorge Ivanov, makedonsk president
1961 – Stephen Daldry, britisk regissør
1961 – Hein Vergeer, nederlandsk skøyteløper
1961 – Steve James, engelsk snookerspiller
1962 – Jimmy White, engelsk snookerspiller
1964 – Elisabet Gustafson, svensk curlingspiller
1972 – Dwayne Johnson, amerikansk skuespiller og fribryter
1973 – Florian Henckel von Donnersmarck, tysk regissør
1975 – David Beckham, engelsk fotballspiller
1975 – Kalle Palander, finsk alpinist
1976 – Ine Marie Eriksen Søreide, norsk politiker
1977 – Jan Fitschen, tysk friidrettsutøver
1980 – Zat Knight, engelsk fotballspiller
1980 – Tim Borowski, tysk fotballspiller
1981 – Tiago Mendes, portugisisk fotballspiller
1981 – Chris Kirkland, engelsk fotballspiller
1983 – Maynor Figueroa, honduransk fotballspiller
1983 – Derek Boateng, ghanesisk fotballspiller
1985 – Sarah Hughes, amerikansk kunstløper
2015 – Charlotte av Cambridge, britisk prinsesse
== Dødsfall ==
Se flere som døde 2. mai i Kategori:Dødsfall 2. mai.
373 – Athanasius av Alexandria, patriark og senere helgen (f. ca, 296)
1519 – Leonardo da Vinci, universalgeni (f. 1452)
1564 – Kardinal Rodolfo Pio da Carpi, italiensk humanist (f. 1500)
1891 – Fredrik Peter Brandt, norsk historiker og professor (f. 1825)
1894 – Sven Brun, norsk prest (f. 1812)
1895 – George «Bittercreek» Newcomb, amerikansk kriminell (f. 1866)
1899 – Eduard von Simson, tysk jurist og politiker (f. 1810)
1900 – Ivan Ajvazovskij, russisk kunstner (f. 1817)
1900 – Lars Oftedal, norsk prest og politiker (f. 1838)
1904 – Per Ollén, svensk avisredaktør (f. 1845)
1905 – Christian Hirsch, norsk jurist, bankmann og politiker (f. 1831)
1958 – Ragnvald Blix, karikaturtegner (f. 1882)
1985 – Attilio Bettega, italiensk rallyfører (f. 1953)
1999 – Oliver Reed, engelsk skuespiller (f. 1938)
2005 – Gerd Wiik, norsk skuespiller (f. 1921)
1998 – Hideto Matsumoto, japansk artist (f. 1964)
2009 – Marilyn French, amerikansk forfatter (f. 1929)
2009 – Jack Kemp, amerikansk politiker (f. 1935)
2010 – Lynn Redgrave, amerikansk skuespiller (f. 1943)
2011 – Osama bin Laden, internasjonal terrorist (f. 1957)
2012 – Gyrd Løfqvist, dansk skuespiller (f. 1921)
2013 – Jeff Hanneman, amerikansk musiker (f. 1964)
2020 – Erik Tandberg, norsk romfartsekspert (f. 1932)
== Referanser == | 2. mai er den 122. | 1,116 |
https://no.wikipedia.org/wiki/4._mai | 2023-02-04 | 4. mai | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mai'] | 4. mai er den 124. dagen i året, 125. i skuddår. Det er 241 dager igjen av året.
| 4. mai er den 124. dagen i året, 125. i skuddår. Det er 241 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Monika og Mona. Navnedagen er etter Monica, Augustins mor.
== Historie ==
1886 – Haymarketopptøyene i Chicago.
1919 – 3000 kinesiske studenter i Beijing protesterte mot japansk aggresjon. 4. mai-bevegelsen mot utlendinger i Kina og Fjerde mai-plassen i Qingdao er oppkalt etter aksjonen.
1945 – Andre verdenskrig: Delvis tysk kapitulasjon (i Danmark, Nederland og nordlige deler av Tyskland)
1970 - Skytingen på Kent State University, fire studenter ble skutt, og ni skadet på Kent State University i Ohio
1982 – Falklandskrigen: Argentinske Dassault Super Etendards fly angriper og senker det britiske skipet HMS «Sheffield», som ble truffet midtskips og sank.
=== Norsk historie ===
1936 – Landlaget for Norske Landbruksklubber, senere Norske 4H blir stiftet.
1936 – En sjøflyrute mellom Bergen og Oslo åpnes
1942 – Thamshavnbanens transformatorstasjon på Bårdshaug sprenges – den første sabotasjeaksjonen på norsk jord godkjent av den norske eksilregjeringen i London.
1945 – Det tyske hotellskipet MS «Black Watch» blir senket i Kilbotn sør for Harstad.
1979 – Metronom 66 vant det første norgesmesterskapet for brassband.
1985 – Lørdag 4. mai 1985 vinner Bobbysocks, med La det swinge, den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest i Göteborg.
1991 – Sjarken «Trond Kåre» forliser i Sogn og Fjordane. To omkommer.
2022 – Stavsjøfjelltunnelen på E6 i Malvik ble stengt etter et jordras. En person ble reddet ut av en bil som ble tatt av raset.
== Fødsler ==
Se flere som er født 4. mai i Kategori:Fødsler 4. mai.
1772 – Friedrich Arnold Brockhaus, tysk forlegger (d. 1823)
1825 – Thomas Huxley, britisk biolog (d. 1895)
1826 – Frederic Church, amerikansk maler (d. 1900)
1913 – Per Monsen, norsk pressemann (d. 1985)
1913 – Agnelo Rossi, brasiliansk kardinal (d. 1995)
1918 – Kakuei Tanaka, japansk statsminister (d. 1993)
1925 – Harry William Kvebæk, norsk musiker (d. 2012)
1928 – Hosni Mubarak, egyptisk politiker og militær (d. 2020)
1928 – Lars Gullin, svensk jazzmusiker (d. 1976)
1929 – Audrey Hepburn, britisk-nederlandsk skuespiller (d. 1993)
1937 – Dick Dale, amerikansk musiker (d. 2019)
1939 – Amos Oz, israelsk forfatter og journalist (d. 2018)
1940 – Kai Krüger, norsk jusprofessor
1944 – Paul Gleason, amerikansk skuespiller (d. 2006)
1960 – Werner Faymann, østerriksk kansler
1962 – Marit Arnstad, norsk politiker (Sp)
1966 – Harald T. Nesvik, norsk politiker
1969 – Cathrine Grøndahl, norsk lyriker
1971 – Bent Høie, norsk politiker
1977 – Jørund Henning Rytman, norsk politiker
1981 – Eric Djemba-Djemba, kamerunsk fotballspiller
1987 – Cesc Fàbregas, spansk fotballspiller
1994 - Heresh Kevlar, norsk moteskaper
== Dødsfall ==
Se flere som døde 4. mai i Kategori:Dødsfall 4. mai.
1891 – Charles Pratt, amerikansk forretningsmann og filantrop (f. 1830)
1938 – Carl von Ossietzky, tysk pasifist og Nobels fredspris-vinner 1935 (f. 1889)
1949 – Valentino Mazzola, italiensk fotballspiller (f. 1919)
1980 – Josip Broz Tito, Jugoslavias president (f. 1892)
1987 – Paul Butterfield, amerikansk musiker (f. 1942)
1995 – Arnardo, norsk sirkusdirektør (f. 1912)
2000 – Hans E. Strand, norsk politiker (f. 1934)
2001 – Arne Sucksdorff, svensk regissør (f. 1917)
2009 – Dom DeLuise, amerikansk skuespiller (f. 1933)
2010 – Brita Borg, svensk sanger og skuespiller (f. 1926)
2010 – Luigi Poggi, italiensk katolsk kardinal (f. 1917)
2012 – Adam Yauch, amerikansk musiker (f. 1964)
== Andre merkedager ==
Dagen regnes som Star Wars-dagen, på grunn av ordspillet mellom jedihilsenen «May the Force be with you» og datoen «May the Fourth»
== Referanser == | 4. mai er den 124. | 1,117 |
https://no.wikipedia.org/wiki/5._mai | 2023-02-04 | 5. mai | ['Kategori:Dager i mai'] | 5. mai er den 125. dagen i året. 126. i skuddår. Det er 240 dager igjen av året.
| 5. mai er den 125. dagen i året. 126. i skuddår. Det er 240 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Gudbrand, Gullborg
== Historie ==
1762 – Fredsavtale mellom Russland og Preussen.
1821 – Napoléon Bonaparte døde.
1912 – Åpningsseremonien for De olympiske sommerlekene i Stockholm i Sverige.
1916 – Amerikanske marinesoldater invaderer Den dominikanske republikk.
1936 – Italienske styrker erobrer Addis Abeba i Etiopia.
1945 – Andre verdenskrig, de tyske styrkene i Nederland og Danmark kapitulerer.
1949 – Europarådet blir grunnlagt i London.
1955 – Vest-Tyskland får full selvråderett.
2006 – Den sudanske regjeringens forhandlingsgruppe, og opprørslederen Minni Arcua Minnawi fra SLA undertegnet en fredsavtale for å få slutt på Darfur-konflikten.
=== Norsk historie ===
1909 – Norsk Luftseiladsforening blir stiftet i Oslo.
1909 – Norges første ubåt, Kobben, blir sjøsatt i Kiel i Tyskland.
1940 – Hegra festning, den siste enheten i Sør-Norge i kamp med de tyske invasjons-styrkene, overgir seg
1940 – Andre verdenskrig, Norges eksilregjering ble opprettet i London.
1958 – En båt går rundt utenfor Skjervøy. To omkommer.
1991 – Klanen, Vålerengas supporterforeningen ble stiftet.
2021 – Første ordinære utsetting av elvemusling da 14 000 små elvemuslinger ble satt ut i Årvikelva i Tysvær.
== Fødsler ==
Se flere som er født 5. mai i Kategori:Fødsler 5. mai.
1813 – Søren Kierkegaard, dansk filosof (d. 1855)
1818 – Karl Marx, tysk politisk tenker (d. 1883)
1819 – Stanisław Moniuszko, polsk komponist (d. 1872)
1821 – Ludwig Knoop, tysk kjøpmann og entreprenør (d. 1894)
1830 – Absalon Guttormsen, færøysk bonde, lærer og politiker (d. 1902)
1833 – Ferdinand von Richthofen, tysk geograf og oppdager (d. 1905)
1841 – Kristofer Janson, norsk forfatter (d. 1917)
1846 – Henryk Sienkiewicz, forfatter, nobelprisvinner i litteratur 1905 (d. 1916)
1877 – Halfdan Egedius, norsk maler (d. 1899)
1882 – Douglas Mawson, australsk polfarer (d. 1958)
1900 – Charles Jewtraw, amerikansk skøyteløper (d. 1996)
1924 – Gunvor Stornes, norsk forfatter (d. 2013)
1930 – Hans Abramson, svensk regissør og manusforfatter (d. 2012)
1933 – Vidar Theisen, norsk meteorolog (d. 2012)
1934 – Alfred Freiherr von Oppenheim, tysk bankier (d. 2005)
1937 – Delia Derbyshire, amerikansk musiker og komponist (d. 2001)
1937 – Tran Duc Luong, vietnamesisk president
1940 – Turid Høvin, norsk politiker
1940 – Lasse Åberg, svensk skuespiller
1940 – Lance Henriksen, amerikansk skuespiller
1942 – Kari Grossmann, norsk forfatter og illustratør
1943 – Michael Palin, britisk komiker
1944 – John Rhys-Davies, britisk skuespiller
1946 – Svein Jarvoll, norsk forfatter
1947 – Malam Bacai Sanhá, bissauguineansk president (d. 2012)
1955 – Christian Rugstad, norsk oversetter
1960 – Øystein Djupedal, norsk politiker
1964 – Tom Gulbrandsen, norsk fotballspiller
1966 – Ljubov Jegorova, russisk langrennsløper
1966 – Sergej Stanisjev, bulgarsk politiker
1969 – Hanna Geiran, norsk riksantikvar
1976 – Suraju Saka, brazzavillekongolesisk bordtennisspiller
1976 – Juan Pablo Sorín, argentinsk fotballspiller
1988 – Adele, britisk sanger
1994 – Javier Manquillo, spansk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 5. mai i Kategori:Dødsfall 5. mai.
1705 – Keiser Leopold I av det tysk-romerske rike (f. 1640)
1821 – Napoleon Bonaparte (f. 1769)
1890 – Frans Christian Faye, norsk lege (f. 1806)
1900 – Johann Evangelist Haller, østerriksk katolsk kardinal (f. 1825)
1906 – Fredrik Waldemar Hvoslef, norsk biskop (f. 1825)
1995 – Mikhail Botvinnik, verdensmester i sjakk (f. 1911)
1996 – Ai Qing, kinesisk dikter (f. 1910)
2000 – Gino Bartali, italiensk syklist (f. 1914)
2010 – Umaru Yar'Adua, president i Nigeria (f. 1951)
2011 – Claude Stanley Choules, australsk krigsveteran (f. 1901)
2011 – Arthur Laurents, amerikansk forfatter, dramatiker og manusforfatter (f. 1917)
2012 – Carl Johan av Sverige, svensk greve (f. 1916)
== Helligdager ==
Den internasjonale jordmordagen
Cinco de Mayo – feires i Mexico og i USA av meksikanskættede.
== Referanser == | 5. mai er den 125. | 1,118 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Time_(kommune) | 2023-02-04 | Time (kommune) | ['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Time'] | Time er en kommune i Rogaland som ligger på Jæren og grenser til Sandnes i nord, til Gjesdal i øst, til Bjerkreim og Hå i sør og Klepp i vest. Kommunen har et areal på 182 km² og 19 106 innbyggere. Av arealet er 13 km² ferskvann og 68 km² jordbruksareal. Administrasjonssenteret Bryne er regionbyen på Jæren.
| Time er en kommune i Rogaland som ligger på Jæren og grenser til Sandnes i nord, til Gjesdal i øst, til Bjerkreim og Hå i sør og Klepp i vest. Kommunen har et areal på 182 km² og 19 106 innbyggere. Av arealet er 13 km² ferskvann og 68 km² jordbruksareal. Administrasjonssenteret Bryne er regionbyen på Jæren.
== Natur og geografi ==
Se hovedartikkel: Time kommunes geografi.Denne sørøstlige delen av Jæren tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det granitt som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Det største tettstedet er Bryne, som fikk bystatus 1. januar 2001. Andre tettsteder er Kvernaland, Lyefjell og Undheim. Deler av Kvernaland ligger i Klepp kommune. Deler av grensa til Klepp kommune går gjennom Frøylandsvatnet.
== Næringsliv ==
Landbruket og husdyrholdet er betydelig i kommunen, med blant annet hønse-, saue-, storfe- og svinehold. Industrien sysselsetter likevel omtrent dobbelt så mange.
== Kultur ==
Avisa Jærbladet kommer ut på Bryne. Time kommune er med i Landssamanslutninga av nynorskkommunar.
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Bryne Mølle. Bryne Mølle er sammen med Storstova Jærens regionale kulturhus. Tusenårstreet ble plantet ved Time kirkegård.
== Severdigheter ==
Bryne Mølle er et minnesmerke og en kulturinstitusjon i sentrum av Bryne. Maling av korn til matmel er en virksomhet som har eksistert ved Bryneåna gjennom flere århundre. Det lå her to små kvernhus med tilhørende tørkeri. Datering på disse er vanskelig, men de har ligget her lenge.
Fritz Røed skulpturpark ligger i Bryne sentrum og ble åpnet i 2004. Skulpturene i parken er en gave fra kunstneren Fritz Røed som var født på Bryne. Kunstneren er også kjent for monumentet Sverd i fjell som står i Hafrsfjord.
Garborgsenteret åpna på Bryne i 2012. Det er en nasjonal formidlingsarena for å fremme interessen for Arne Garborg og Hulda Garborg og deres tanker og visjoner. Målgruppa er et allment publikum uten særskilte faglige forkunnskaper.
Garborgheimen på Garborg er huset på gården der Arne Garborg vokste opp og frasa seg odelen til.
Knudaheio på Undheim er Arne Garborgs dikterstue. Her var han nesten hver sommer fra han fikk det bygget i 1899 til han døde i 1924. Verker som Knudahei-brev, I Helheim og Jesus Messias er skrevet her.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunesammenslåing 2016 ===
25. april 2016 ble det avholdt folkeavstemning i Hå, Klepp og Time om sammenslåing av de tre kommunene. 56,4% stemte for sammenslutning i Time, mens 40,8% stemte nei. Valgdeltagelsen var 53%. Både i Hå og Klepp ble det nei til sammenslutning.
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
== Kjente timebuer ==
Mauritz Kartevold (1833–1921), urmaker, geolog og filosof
Arne Garborg (1851–1924), forfatter
Peter Hognestad (1866-1931), biskop i Bjørgvin bispedømme
Sem Sæland (1874–1940), professor i fysikk
Fritz Røed (1928–2002), billedhugger og kunstner
Bjørn Myhre (1938-2015), professor i arkeolog
Sølve Grotmol (1939–2010), sportskommentator/NRK
Helge Hognestad (1940-), teolog og prest
Øyvind Nordsletten (1944–), ambassadør
Gabriel Høyland (1955–), fotballspiller for Bryne fotballklubb
Ragnvald Soma (1979–), fotballspiller
Geir Zahl (1975–), musiker i Kaizers Orchestra
Janove Ottesen (1975–), musiker i Kaizers Orchestra
Erling Braut Haaland (2000-) fotballspiller for Borussia Dortmund
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(nn) Offisielt nettsted
(en) Time, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Time (kommune) i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Rogaland, Statistisk sentralbyrå
(no) Time biblioteks hjemmeside
(no) Time fotosamling | Time er en kommune i Rogaland som ligger på Jæren og grenser til Sandnes i nord, til Gjesdal i øst, til Bjerkreim og Hå i sør og Klepp i vest. Kommunen har et areal på 182 km² og 19 106 innbyggere. | 1,119 |
https://no.wikipedia.org/wiki/6._mai | 2023-02-04 | 6. mai | ['Kategori:Dager i mai'] | 6. mai er den 126. dagen i året og den 127. i skuddår. Det er 239 dager igjen av året.
| 6. mai er den 126. dagen i året og den 127. i skuddår. Det er 239 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Guri, Gyri
== Historie ==
1937 – Hindenburgkatastrofen: Luftskipet Hindenburg tar fyr da det nærmer seg Lakehurst Naval Air Station i New Jersey i USA. 36 personer omkommer.
1968 – Franske studenter og lærere går i bresjen for en generalstreik. Streiken utvikler seg etter hvert til åpne gatekamper, bla. i Paris.
1976 – Et jordskjelv på 6.5 rammer nordøstlige deler av Italia. Minst 60 ble drept av jordskjelvet.
1994 – Kanaltunnelen åpnes.
2001 – En bombe går av på et postkontor i London. Det er det andre terrorangrepet på tre uker, og blir linket til IRA. En forbipasserende blir såret.
2002 – Jean-Pierre Raffarin blir fransk statsminister.
2012 – François Hollande velges til fransk president under presidentvalget i Frankrike 2012.
=== Norsk historie ===
1945 – 6 sivile fiskere blir skutt av tyske soldater på Hopseidet.
1978 – Apenes-drapet finner sted.
1988 – «Torghatten-ulykken»: Et fly fra Widerøe styrter i fjellet på vei fra Namsos til Brønnøysund. Alle de 36 i flyet omkommer, noe som gjør dette til en av de verste ulykkene i norsk sivil luftfart.
== Fødsler ==
Se flere som er født 6. mai i Kategori:Fødsler 6. mai.
1397 – Sejong den store, koreansk konge (som konstruerte Hangul) (d. 1450)
1758 – Maximilian Robespierre, fransk revolusjonær (d. 1794)
1824 – Peter Jebsen, norsk industripioner, skipsreder og politiker (d. 1892)
1830 – Ole Bachke, norsk jurist og statsråd (d. 1890)
1831 – Samuel Isaac Joseph Schereschewsky, russisk misjonær (d. 1906)
1856 – Sigmund Freud, østerriksk nevrolog og psykolog (d. 1939)
1856 – Robert Peary, amerikansk oppdager (d. 1920)
1868 – Tsar Nikolaj II av Russland (d. 1918)
1895 – Rudolph Valentino, italiensk-amerikansk skuespiller (d. 1926)
1915 – Orson Welles, amerikansk filmregissør (d. 1985)
1924 – Patricia Kennedy Lawford, amerikansk (d. 2006)
1925 – Harriet Andreassen, norsk kommunalminister (d. 1997)
1928 – Per J. Husabø, norsk politiker (d. 2012)
1929 – Paul C Lauterbur, amerikansk kjemiker og nobelpristaker (d. 2007)
1930 – Kjell Bækkelund, norsk pianist (d. 2004)
1934 – Leiv Stensland, norsk politiker
1937 – Rubin Carter, amerikansk bokser (d. 2014)
1942 – Svein-Erik Stiansen, norsk skøyteløper
1943 – Andreas Baader, tysk terrorist (d. 1977)
1944 – Carl I. Hagen, norsk politiker
1951 – Samuel Doe, liberisk president (d. 1990)
1952 – Tor-Arne Strøm, norsk politiker
1953 – Tony Blair, britisk statsminister
1953 – Graeme Souness, skotsk fotballspiller og trener
1961 – George Clooney, amerikansk skuespiller
1963 – Gerhard Helskog, norsk journalist
1964 – Arild Midthun, norsk tegneserieskaper
1965 – Steffen Kammler, norsk dirigent
1965 – Jan Tore Sanner, norsk politiker
1966 – Knut Jørgen Røed Ødegaard, norsk astrofysiker
1967 – Heidi Grande Røys, norsk politiker
== Dødsfall ==
Se flere som døde 6. mai i Kategori:Dødsfall 6. mai.
1895 – Severin From, dansk sjakkspiller (f. 1828)
1899 – Philipp Krementz, tysk katolsk kardinal (f. 1819)
1910 – Kong Edward VII av Storbritannia (f. 1841)
1986 – Toralf Westermoen, norsk forretningsmann og politiker (f. 1914)
1992 – Marlene Dietrich, tysk skuespiller og sanger (f. 1901)
1993 – Dorothy B. Hughes, amerikansk forfatter (f. 1904)
2002 – Pim Fortuyn, nederlandsk politiker (f. 1948)
2007 – Håkon Karlsen, norsk journalist (f. 1922) | 6. mai er den 126. | 1,120 |
https://no.wikipedia.org/wiki/7._mai | 2023-02-04 | 7. mai | ['Kategori:Dager i mai'] | 7. mai er den 127. dagen i året og den 128. i skuddår. Det er 238 dager igjen av året.
| 7. mai er den 127. dagen i året og den 128. i skuddår. Det er 238 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Maia, May, Maiken
== Historie ==
1697 – Slottet Tre kronor i Stockholm blir totalskadet i en brann.
1824 – Beethovens niende symfoni urframføres i Kärntnertortheater i Wien.
1832 – Hellas blir selvstendig.
1840 – En tornado dreper 317 personer i Natchez i Mississippi. Kun en tornado har drept fler mennesker i USA.1915 – Første verdenskrig: RMS «Lusitania» ble senket av en tysk ubåt. 1198 mennesker omkom.
1920 – Polen erobrer Kyiv under den polsk-sovjetiske krig.
1934 – Provinsen Den jødiske autonome oblast opprettes i Sovjetunionen.
1945 – Knut Hamsun publiserer en oppsiktsvekkende og rosende nekrolog til Adolf Hitler i Aftenposten.
1945 – Slaget ved Kuryłówka i Polen
1954 – Slaget ved Dien Bien Phu avsluttes, det avgjørende slaget i den første indokinesiske krig ender med tap for Frankrike.
1959 – Ni personer mister livet i leirskredet i Sokkelvika.
1974 – Willy Brandt gikk av som vesttysk kansler som følge av Guillaume-skandalen.
1994 – Maleriet Skrik, som ble stjålet fra Nasjonalgalleriet i februar, blir funnet.
1997 – Intel lanserer mikroprosessoren Pentium II.
1999 – Guinea-Bissaus president João Bernardo Vieira blir avsatt i et militærkupp.
1999 – Den kinesiske ambassaden i Beograd ble truffet av NATO-bomber. Tre mennesker omkom.
2000 — Vladimir Putin blir innviet som presidenten av Russland
2004 – Den amerikanske forretningsmannen Nick Berg blir halshugget av islamister i Irak. Henrettelsen blir filmet og offentliggjort på internett.
2006 – Siv Jensen velges til leder av Fremskrittspartiet.
2012 – Vladimir Putin innsettes som Russlands president for sin tredje periode.
== Fødsler ==
Se flere som er født 7. mai i Kategori:Fødsler 7. mai.
1810 – Sivert Regnor With, norsk skipsreder og politiker (d. 1898)
1814 – Robert Caldwell, britisk misjonær og orientalist (d. 1891)
1833 – Johannes Brahms, tysk komponist (d. 1897)
1835 – Agostino Ciasca, italiensk katolsk kardinal (d. 1902)
1840 – Pjotr Illitsj Tsjajkovskij, russisk komponist (d. 1893)
1842 – Thorvald Niss, dansk maler (d. 1905)
1872 – Peder Østlund, norsk skøyteløper (d. 1939)
1892 – Josip Broz Tito, jugoslavisk statsleder (d. 1980)
1901 – Gary Cooper, amerikansk skuespiller (d. 1961)
1914 – Undis Blikken, norsk skøyteløper (d. 1992)
1919 – Eva Peron, argentinsk førstedame (d. 1952)
1923 – Anne Baxter, amerikansk skuespiller (d. 1985)
1935 – Nils-Aksel Mjøs, norsk teolog
1937 – Anne Alvik, norsk helsedirektør
1939 – Volker Braun, tysk forfatter
1941 – Lars Sjösten, svensk jazzmusiker (d. 2011)
1944 – Eva Norvind, norsk–meksikansk skuespiller (d. 2006)
1950 – Tim Russert, amerikansk journalist (d. 2008)
1951 – Micky Droy, engelsk fotballspiller
1956 – Jan Peter Balkenende, nederlandsk statsminister
1966 – Gard B. Eidsvold, norsk skuespiller
1968 – Traci Lords, Amerikansk skuespillerinne og sangerinne
1971 – Eagle-Eye Cherry, svensk–amerikansk sanger
1971 – Ronny Nilsen, norsk spydkaster
1973 – Paolo Savoldelli, italiensk syklist
1975 – Árni Gautur Arason, islandsk fotballspiller
1975 – Andreas Lund, norsk fotballspiller
1976 – Anders Juliussen, norsk fotballspiller
1979 – Henrik Bjørnstad, norsk golfspiller
1983 – Lars Iver Strand, norsk fotballspiller
1985 — J Balvin, colombiansk sanger
2000 – Eden Alene, israelsk sanger
== Dødsfall ==
Se flere som døde 7. mai i Kategori:Dødsfall 7. mai.
1895 – Ignazio Persico, italiensk katolsk kardinal (f. 1823)
1896 – Luigi Galimberti, italiensk katolsk kardinal (f. 1836)
1897 – Henri av Orléans, hertug av Aumale (f. 1822)
1913 – Amandus Schibsted, sjefredaktør i Aftenposten (f. 1849)
1980 – Sigval Bergesen d.y., norsk reder (f. 1893)
1983 – Aage Storstein, norsk kunstmaler (f. 1900)
2010 – Walter Joseph Hickel, amerikansk politiker og innenriksminister (f. 1919)
2011 – Seve Ballesteros, spansk profesjonell golfspiller (f. 1957) | 7. mai er den 127. | 1,121 |
https://no.wikipedia.org/wiki/9._mai | 2023-02-04 | 9. mai | ['Kategori:Dager i mai'] | 9. mai er den 129. dagen i året. (130. i skuddår.) Det er 236 dager igjen av året. 9. mai er europadagen, EUs unionsdag, og «Seiersdagen» i Russland.
| 9. mai er den 129. dagen i året. (130. i skuddår.) Det er 236 dager igjen av året. 9. mai er europadagen, EUs unionsdag, og «Seiersdagen» i Russland.
== Navnedag ==
Kasper, Jesper
== Historie ==
1671 – Thomas Blood forsøker å stjele Storbritannias kronregalier fra Tower of London.
1808 – Kumlingeslaget: Noen hundre ålandske bønder beseirer en russisk tropp som ankommer Kumlinge i Åland under finskekrigen.
1821 – Adelskapet ble avskaffet i Norge ved vedtak i lagtinget.
1849 – Richard Wagner flykter til Sveits etter å ha støttet den provisoriske regjeringen under maioppstanden i Dresden.
1864 – Andre slesvigske krig: Danmark vinner slaget om Helgoland mot Østerrike og Preussen. Det er det siste sjøslaget Danmark har deltatt i.
1867 – Alfred Nobel tar patent på dynamitt i England.
1927 – Canberra blir Australias hovedstad.
1936 – Italia erklærer seg som seierherrer i den italiensk-abessinske krig og annekterer Abessinia (Etiopia).
1944 – Andre verdenskrig: Store deler av kampgruppe 3 som var en del av Milorg ble henrettet på Trandumskogen.
1945 – Andre verdenskrig: Hjemmefronten tok kontroll over nøkkelposisjoner. Rikspoliti- og reservepoliti-bataljonene ble sendt inn i Norge med tog fra Sverige.
1945 – Andre verdenskrig: De siste tyske styrker overgir seg for Sovjetunionen. Siden er datoen feiret som Seiersdagen.
1946 – Den italienske kongen Viktor Emmanuel III abdiserer, i et forsøk på å påvirke en kommende folkeavstemning om Italia skal fortsette å være et monarki.
1950 – Schuman-planen: Frankrikes utenriksminister Robert Schuman foreslår felles europeisk kontroll over Frankrikes og Tysklands kull- og stålindustri.
1955 – Vest-Tyskland ble medlem av NATO
1958 – Høyesterett opphever dommen over Agnar Mykles Sangen om den røde rubin.
1972 – Israelske kommandosoldater stormer et kapret Boeing-fly fra selskapet Sabena på flyplassen i Tel Aviv. To kaprere blir drept, to blir fanget. Seks passasjerer blir såret i kampene ombord i flyet. Kommandosoldatene ledes av Ehud Barak og inkluderer Benjamin Netanyahu, begge blir senere israelske statsministere.
1972 – Vietnamkrigen: Nixon beordrer fullstendig blokade av Nord-Vietnam.
1978 – Liket av den tidligere italienske statsministeren Aldo Moro blir funnet. Moro ble kidnappet av De røde brigader knappe to måneder tidligere, og hadde blitt skutt elleve ganger i brystet.
1986 – Gro Harlem Brundtlands andre regjering ble utnevnt, og Kåre Willochs regjering gikk av.
1989 – Forbudet mot rullebrett (skateboard) i Norge ble opphevet.
1992 – I USA vises den siste episoden av Pantertanter.
2004 – Tsjetsjenias første president, Akhmad Kadyrov, blir drept av en bombe under en russisk militærparade i Groznyj.
2009 – Jacob Zuma innsettes som Sør-Afrikas president.
2011 – Den belgiske syklisten Wouter Weylandt dør under 3. etappe av Giro d'Italia 2011.
2013 – Målinger fremstilt i Keeling-kurven viser at jordatmosfærens innhold av karbondioksid for første gang siden målingene startet i 1958 overstiger 400 ppm.
== Fødsler ==
Se flere som er født 9. mai i Kategori:Fødsler 9. mai.
1439 – Pius III, pave (d. 1503)
1813 – Pætur í Kirkjugerði, færøysk bonde og politiker (d. 1899)
1837 – Adam Opel, tysk industrimann (d. 1895)
1839 – Fredrik Adam Smitt, svensk zoolog (d. 1904)
1845 – Gustaf de Laval, svensk oppfinner med 93 svenske patenter (dampturbin, melkemaskin, separator etc.) og grunnlegger av 37 selskaper) (d. 1913)
1865 – Kalle Løchen, norsk skuespiller og maler (d. 1893)
1910 – Albert Rosen, amerikansk skuespiller (d. 1990)
1912 – Per Imerslund, norsk forfatter, nasjonalsosialist og frontkjemper (d. 1943)
1914 – Oliver Schjerven Steigan, norsk botaniker og filmprodusent (d. 1998)
1918 – Mike Wallace, amerikansk journalist (d. 2012)
1920 – Celia Sánchez, cubansk politiker (d. 1980)
1921 – Sophie Scholl, tysk student og motstandskjemper (d. 1943)
1931 – Knut Andersen, norsk regissør (d. 2019)
1931 – Vance D. Brand, amerikansk astronaut
1931 – Erik Dammann, norsk miljøforkjemper
1936 – Glenda Jackson, britisk skuespiller
1940 – James L. Brooks, amerikansk regissør og manusforfatter
1941 – Arne Bendik Sjur, norsk bildekunstner
1944 – Petra Roth, tysk politiker
1946 – Candice Bergen, amerikansk skuespiller og TV-personlighet
1947 – Frank Stubb Micaelsen, norsk forfatter (d. 2013)
1949 – Billy Joel, amerikansk vokalist, pianist og låtskriver
1951 – Steinar Lem, norsk forfatter (d. 2009)
1957 – Claudio Lotito, italiensk forretningsmann
1957 – Bo Hjalmar Brekke, norsk frelsesarméoffiser (d. 2007)
1959 – János Áder, ungarsk president
1972 – Christian Holter, norsk fotballspiller
1973 – Tegla Loroupe, kenyansk friidrettsutøver
1977 – Marek Jankulovski, tsjekkisk fotballspiller
1978 – Joscha Sauer, tysk tegneserieskaper
1984 – Kristian Flittie Onstad, norsk fotballspiller
1993 – Andre Wisdom, engelsk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 9. mai i Kategori:Dødsfall 9. mai.
1280 – Magnus VI (Lagabøte), norsk konge (f. 1238)
1805 – Friedrich Schiller, tysk poet, dramatiker og historiker (f. 1759)
1900 – Carl Brosbøll, dansk forfatter (f. 1816)
1901 – Fritz Lorck, norsk kjøpmann og politiker (f. 1815)
1901 – Andreas Aabel, norsk lege og dikter (f. 1830)
1905 – Ann Maria Reeves Jarvis, amerikansk aktivist (f. 1832)
1937 – Fridthjov Anderssen, norsk komponist (f. 1876)
1976 – Jens Bjørneboe, norsk forfatter (f. 1920)
1976 – Ulrike Meinhof, tysk terrorist (f. 1934)
1978 – Aldo Moro, italiensk statsminister (f. 1916)
1981 – Rolf Just Nilsen, norsk skuespiller (f. 1931)
1985 – Edmond O'Brien, amerikansk skuespiller (f. 1915)
1986 – Tenzing Norgay, nepalsk sherpa (f. 1914)
2006 – Per Knudsen, norsk fotballspiller (f. 1930)
2006 – Corey Engen, norsk-amerikansk skiløper (f. 1916)
2010 – Lena Horne, amerikansk jazzsanger og musiker (f. 1917)
2011 – Dolores Fuller, amerikansk skuespiller og musiker (f. 1923)
2011 – Wouter Weylandt, belgisk syklist (f. 1984)
2012 – Gunnar Dybwad, norsk fotballspiller (f. 1928)
2012 – Vidal Sassoon, britisk moteskaper og frisør (f. 1928)
2020 – Little Richard, US-amerikansk musikkartist (f. 1932)
== Helligdager ==
Europadagen
== Annet ==
Seiersdagen, Sovjetunionens frigjøringsdag etter andre verdenskrig | 9. mai er den 129. | 1,122 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rudolf_Hess | 2023-02-04 | Rudolf Hess | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Ølkjellerkuppet', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1987', 'Kategori:Dødsfall under fengselsopphold', 'Kategori:Fanger i Tower of London', 'Kategori:Fødsler 26. april', 'Kategori:Fødsler i 1894', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)', 'Kategori:Medlemmer av Thuleselskapet', 'Kategori:Medlemmer av frikorps', 'Kategori:Medvirkende til Holocaust', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ministre i Adolf Hitlers regjering', 'Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)', 'Kategori:Personer fra Alexandria', 'Kategori:Personer fra Landkreis Wunsiedel im Fichtengebirge', 'Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike', 'Kategori:SA-offiserer', 'Kategori:SS-generaler', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessen', 'Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)', 'Kategori:Tyske arméoffiserer', 'Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyske nazister', 'Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Tyskere fra første verdenskrig'] | Rudolf Hess, egentlig Rudolf Walter Richard Heß, (født 26. april 1894 i Alexandria i Egypt, død 17. august 1987 i Berlin) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker fra 1920 til 1945. Han var fra 1933 til 1941 minister uten portefølje og Adolf Hitlers stedfortreder og nummer tre i Det tredje riket etter Hermann Göring.
Hess fløy på egen hånd til Storbritannia i mai 1941 og satt i britisk fangenskap til 1945 da han ble sendt tilbake og stilt for Nürnbergprosessen der han ble idømt livstidsstraff for sammensvergelse og forbrytelser mot freden. Han satt resten av livet i alliert fangenskap i Spandau-fengselet.
| Rudolf Hess, egentlig Rudolf Walter Richard Heß, (født 26. april 1894 i Alexandria i Egypt, død 17. august 1987 i Berlin) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker fra 1920 til 1945. Han var fra 1933 til 1941 minister uten portefølje og Adolf Hitlers stedfortreder og nummer tre i Det tredje riket etter Hermann Göring.
Hess fløy på egen hånd til Storbritannia i mai 1941 og satt i britisk fangenskap til 1945 da han ble sendt tilbake og stilt for Nürnbergprosessen der han ble idømt livstidsstraff for sammensvergelse og forbrytelser mot freden. Han satt resten av livet i alliert fangenskap i Spandau-fengselet.
== Bakgrunn ==
Rudolf Hess ble født i Alexandria i Egypt hvor hans framgangsrike far, Johann «Fritz» Heß, var på et langvarig forretningsopphold som grossist. Faren og moren, Clara Münch, hadde giftet seg to år tidligere, og de fikk til sammen fire barn, hvorav Rudolf var den eldste. Rudolf Hess ble døpt i den tyske evangelisk-lutherske kirken i Alexandria, og han gikk også sitt første skoleår i Alexandria på en tysk evangelisk-luthersk skole.
Familien kom fra Wunsiedel i Bayern. Familien var nasjonalistisk orientert, noe som blant annet kom til uttrykk i at faren hadde et stort portrett av den tyske riksgrunnleggeren keiser Wilhelm I på sitt kontor, og hvert år den 22. mars feiret de keiserens fødselsdag.
Somrene tilbrakte familien ofte på sitt sommersted i Reicholdsgrün i Bayern, et sommersted de hadde fått råd til takket være farfarens fremgangsrike forretning, Hess & Co, som pappa Fritz hadde arvet. Fritz hadde lykkes meget godt med denne arven, og selskapet vokste svært fort. Faren hadde store planer om at sønnen Rudolf skulle følge etter i samme fotspor og senere overta selskapet.
Men Rudolf hadde andre interesser og ønsket i stedet å studere astronomi, noe han hadde en voksende interesse for. Foreldrene mente allikevel at de visste hva som var best for ham, og da de flyttet tilbake til Tyskland i 1908, plasserte de ham på internatskole i Godesberg nær Bonn, hvor han var elev fra 15. september 1908 til påsken 1911. Etter dette hadde faren klare planer om at sønnen skulle begynne ved den anerkjente skolen École Supérieur de Commerce i Neuchâtel i Sveits og senere få en videre utdannelse i Hamburg.
== Første verdenskrig ==
Men Hess reiste til München og studerte statsvitenskap, historie, økonomi og geopolitikk ved Münchens universitet, hvor han kom i kontakt med professor i geopolitikk Karl Haushofer. De to utviklet et nært vennskap, og Haushofer anses i ettertid som å være den som sterkest påvirket Hess politisk og ideologisk. Haushofers kone Martha var jødisk, og vennskapet med Hess beskyttet familien etter at Hitler kom til makten. Da første verdenskrig brøt ut befant familien seg i Bayern, og Hess så nå en stor mulighet. Han meldte seg som frivillig til det bayerske artilleriet. Han ble omplassert og tjenestegjorde i stedet i det 1. bayerske infanteriregiment ved Somme på vestfronten. Etter seks måneder ved fronten ble han utnevnt til visekorporal og fikk senere tapperhetsmedaljen Jernkorset av andre klasse.
Hess viste stor entusiasme og innsats i hæren, og i 1917 ble han forfremmet til løytnant. Men hans innsats førte også til to alvorlige skader. Første gang var i juni 1916 av granatsplinter, og den andre gangen var i juli 1917 da en kule gikk igjennom hans venstre lunge. Rett etter at han kom ut fra sykehuset søkte han seg over til flyvåpenet, og etter to forsøk kom han inn og påbegynte en utdannelse i det bayerske flyvåpenet «Jagdstaffel 34». Hess fikk imidlertid aldri fullført denne utdannelsen før freden kom, og 18. desember 1918 ble han dimittert.
Kapitulasjonen i 1918 og de senere fredsvilkårene Tyskland måtte akseptere, bidro til å styrke Hess' ideologiske overbevisninger, og dette ble forsterket av den samtidige sosialistiske oppstanden i München. På denne tiden kom han også i kontakt med Thuleselskapet, som holdt til i hemmelighet på det luksuriøse «Hotell Vier Jahreszeiten». I den kortlivede Den bayerske sovjetrepublikkens siste dager ble nesten hver adelsmann i selskapet henrettet. Etter denne blodige avslutningen sluttet Hess seg til frikorps Epp, ledet av Franz Ritter von Epp, hvor Hess også fant seg hjemme politisk, og det var som frikorpsmedlem han første gangen hørte Adolf Hitler tale.
== Inn i NSDAP ==
Hess sluttet seg til NSDAP den 1. juli 1920 som medlem nummer 16, og fikk i oppgave å verve flere medlemmer til SA blant studenter. Den 9. november 1923 deltok Hess i Hitlers ølkjellerkupp i München. Kuppet var mislykket, og flere av deltakerne ble dømt til fengselsstraffer. Hitler og Hess ble satt til soning i Landsberg fengsel i Landsberg am Lech, og under denne soningen i 1924 dikterte Hitler Mein Kampf til Hess, som førte verket i pennen. I disse 7 1/2 måneder i fengsel sammen etablerte de to NSDAP-medlemmene sterke bånd, og i soningstiden skrev Hess flere ganger begeistret om Hitler til sin venninne Ilse Pröhl.
Da de ble løslatt i desember 1924 ble Hess ganske snart ansatt som amanuensis ved Münchens universitet. I april 1925 ba Hitler ham å arbeide for seg som sin privatsekretær, med en månedlønn på 500 tyske mark. Hess fikk også som oppgave å forsøke å megle i ulike konflikter mellom ulike medlemsgrupperinger innen NSDAP, samt å stå for partiets kampanjer. Han fikk tillatelse til å føre fly når kampanjer skulle synes fra himmelen. Hess og Hitler kom stadig nærmere hverandre, og Hess stod som regel ved siden av Hitler når han talte, på parader og andre tilstelninger.
Den 20. desember 1927 giftet Hess seg med den 27-årige Ilse Pröhl (22. juni 1900 – 7. september 1995) fra Hannover, og blant vitnene var også Hitler. Rudolf og Ilse fikk senere en sønn, Wolf Rüdiger Hess (18. november 1937 – 24. oktober 2001).
== Hess' rolle i Det tredje riket ==
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 ble Hess den 1. desember utnevnt til minister uten portefølje. Han hadde graden Obergruppenführer i SS. Åtte måneder tidligere, den 21. april, hadde Hess blitt utnevnt til Hitlers stedfortreder, noe som var svært viktig for ham.
Like lojal som en gammel SA-mann er mot Føreren, like lojal er Føreren mot SA. Føreren har straffet de skyldige. Vårt forhold til SA er dermed som tidligere.
Som Hitlers stedfortreder hadde Hess behov for en sekretær, og denne fant han i Martin Bormann. Slik fikk Hess friere hender. Som Hitler, ville han ikke bli bundet til skrivebordet med papirarbeid. I stedet spilte han andre roller, gjerne på eget initiativ, som utenriksminister og tok plassen rett bak Hitler når denne var på talerstolen. Han gikk for være en trivelig og klok mann, men han var også en fremgangsrik røst for partiet. Men selv om han ofte talte, var det alltid i henhold til Adolf Hitlers vilje. Da SA-sjefen Ernst Röhm ble skutt på de lange knivers natt 13. juni 1934, forsvarte Hess dette ved å si at det var nødvendig for rikets beste. Hess var en av Hitlers aller mest lojale menn.
Han kjente til grusomhetene styret gjorde seg skyldig i. Det var Hess som fjernet general Friedrich Mieth da denne foran sine offiserer tok til orde mot SS' aktiviteter ved Østfronten, fordi disse ødela hærens moral. Han mottok også klager over eutanasi-programmet, der utviklingshemmede ble drept med gass, men nøyde seg med å sende klagene videre til Himmler.
Hess trodde sterkt på den fred som Hitler lenge hadde snakket om. Jo nærmere Hitler kom krigen, desto lengre gled Hess og hans overmann fra hverandre. Da andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939 offentliggjorde Hitler at han hadde valgt Hess som sin etterfølger nest etter Hermann Göring. Hess var altså ikke lenger Hitlers nærmeste mann, og han begynte å miste tillit til føreren. Han trodde blant annet at angrepet på Storbritannia bygde på en feil og forsøkte i hemmelighet å finne en løsning, selv om britene vegret seg for en fredsløsning.
== Fangenskap og død ==
Rudolf Hess fløy på egen hånd 10. mai 1941 til Storbritannia, angivelig for å få i stand en fredsavtale mellom England og Tyskland. Der ble han umiddelbart tatt til fange av engelskmennene. Senere samme år erklærte Adolf Hitler ham sinnssyk og fordømte ham som landsforræder.
Han ble holdt fanget i blant annet Tower of London inntil han i Nürnbergprosessen i 1946 ble dømt til livsvarig fengsel. Tiltalen omfatter alle fire punkter, og tribunalet i Nürnberg fant ham skyldig på punkt 1 og 2, men ikke punkt 3 og 4:
Konspirasjon (sammensvergelse) for å utføre forbrytelser i punkt 2–4;
Forbrytelser mot freden
Krigsforbrytelser
Forbrytelser mot menneskehetenDommen ble sonet sammen med seks andre dømte krigsforbrytere i det allierte Spandaufengselet i Berlin. Ettersom Hess hadde sittet nesten hele krigen i britisk forvaring er ingen deltagelse i noen krigsforbrytelser blitt påvist. Til gjengjeld stod han fullt og fast ved nasjonalsosialismen i sin tale til aktoratet i Nürnberg, selv etter bevisførselen for hvilke overgrep det nasjonalsosialistiske styret hadde begått: «Jeg fikk i mange år av mitt liv lov å arbeide under den største sønn mitt folk har frembrakt i sin tusenårige historie. Selv om jeg kunne, ville jeg ikke slette denne tiden fra mitt liv. Jeg er lykkelig over å vite at jeg gjorde min plikt mot mitt folk – min plikt som tysker, som nasjonalsosialist, som en lojal tilhenger av Føreren. Jeg angrer ikke noe...».
Fra og med 1966 var han eneste fange, de siste årene sterkt fysisk svekket, ettersom Sovjetunionen la ned veto mot løslatelse. Det har blitt spekulert på at grunnen var at Hess hadde ønsket å slutte fred med de vestallierte og fortsette kampen mot Josef Stalin. Fremtredende tyske konservative politikere engasjerte seg gjennom flere tiår for Hess og fordømte det de kalte en umenneskelig behandling. Den britiske hovedanklageren i Nürnberg-saken Hartley Shawcross betegnet behandlingen av Hess som «en skandale», og Winston Churchill skrev i boken The Grand Alliance i 1950 at han syntes livstidsdommen var i strengeste laget.
I løpet av 1987 begynte det imidlertid å komme signaler fra sovjetiske myndigheter om at de var beredt til å revurdere sitt standpunkt. Mer skjedde ikke før Hess 17. august 1987 ble funnet død i et uthus i Spandau-fengselets hage med en elektrisk ledning rundt halsen. Den offisielle obduksjonen fastslo dødsårsaken som selvmord ved hengning.
Dette ble bestridt av Hess' familie, som mente at han var for skrøpelig til å knytte en løkke selv (han trengte eksempelvis hjelp til å knytte skolissene) og gjennomføre et slikt selvmord for egen hånd. De fikk arrangert en ny obduksjon, forestått av vesttyske rettsmedisinere, og denne konkluderte med at Hess var blitt drept ved kvelning. De viste blant annet til at merkene på Hess' hals var uforenlige med merkene som en hengning etterlater.
Hans sønn, arkitekten Wolf Rüdiger Hess, hevdet til sin død i 2001 at hans far ble myrdet av det britiske Special Air Service, men argumentene for dette lyder mindre troverdige ettersom senere avsløringer fra britiske arkiver ikke har avdekket noe som skulle tyde på at det var interesse for å bringe ham til taushet. Imidlertid kan det pekes på at Rudolf Hess sommeren 1987 sendte inn en skriftlig klage til fengselsledelsen på en amerikansk fangevokter, Anthony Jordan. Hess hevdet at Jordan opptrådte så truende at han fryktet for sitt liv. Samme mann var alene om å holde oppsynet med Hess den formiddagen han ble funnet død.
Rudolf Hess ble gravlagt i Wunsiedel, og hans dødsdag er blitt minnet ved nynazistiske marsjer der, fram til byens befolkning aksjonerte mot disse under slagordet «Wunsiedel ist bunt, nicht braun» («Wunsiedel er fargerikt, ikke brunt»).
Graven ble slettet i juli 2011, da familien ikke fikk fornyet leiekontrakt, og det var da blitt et uønsket samlingssted for nynazister. Hess' jordiske rester ble kremert og deretter spredt til havs.På gravsteinen hans sto ordene «Ich hab's gewagt» («Jeg våget det»).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rudolf Hess – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rudolf Hess – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Rudolf Hess på Internet Movie Database
(sv) Rudolf Hess i Svensk Filmdatabas
(en) Rudolf Hess hos The Movie Database | Rudolf Hess, egentlig Rudolf Walter Richard Heß, (født 26. april 1894 i Alexandria i Egypt, død 17. | 1,123 |
https://no.wikipedia.org/wiki/11._mai | 2023-02-04 | 11. mai | ['Kategori:Dager i mai'] | 11. mai er den 131. dagen i året, 132. i skuddår. Det er 234 dager igjen av året.
| 11. mai er den 131. dagen i året, 132. i skuddår. Det er 234 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Magda, Malvin
== Historie ==
1812 – Storbritannias statsminister Spencer Perceval snikmyrdes.
1945 – Andre verdenskrig: De siste kamphandlingene i Europa opphører da Praha-offensiven ebber ut.
1960 – Passasjerskipet SS «France» blir døpt og sjøsatt av Yvonne de Gaulle (fruen til daværende president Charles de Gaulle).
1985 – En brann under en fotballkamp på Bradford City AFCs stadion Valley Parade i Bradford tar livet av 56 mennesker.
=== Norsk historie ===
1813 – Christian Frederik blir stattholder.
1911 – Ubåtene A-2, A-3 og A-4 bestilles fra Germaniawerft i Kiel i Tyskland, som Norges første ubåtklasse. Se A-klassen.
== Fødsler ==
Se flere som er født 11. mai i Kategori:Fødsler 11. mai.
1824 – Jean-Léon Gérôme, fransk maler og skulptør (d. 1904)
1845 – Ettore Roesler Franz, italiensk maler og fotograf (d. 1907)
1852 – Charles W. Fairbanks, USAs 26. visepresident (d. 1918)
1862 – Anders Sandvig, norsk tannlege, og grunnlegger av Maihaugen (De Sandvigske Samlinger) (d. 1950)
1896 – Wilhelm von Tangen Hansteen, norsk forsvarssjef (d. 1980)
1904 – Salvador Dali, spansk kunstner (d. 1989)
1916 – Camilo José Cela, spansk forfatter (d. 2002)
1918 – Richard Feynman, amerikansk fysiker (d. 1988)
1918 – Wenche Klouman, norsk skuespiller (d. 2009)
1920 – Per Jorsett, norsk sportsjournalist (d. 2019)
1924 – Jackie Milburn, engelsk fotballspiller (d. 1988)
1928 – Arthur Foulkes, bahamansk generalguvernør
1930 – Elisabeth Granneman, norsk skuespiller (d. 1992)
1930 – Per Knudsen, norsk fotballspiller (d. 2006)
1936 – Nils O. Golten, norsk politiker (d. 1999)
1937 – Eyvind Solås, norsk musiker, komponist, skuespiller og programleder (d. 2011)
1938 – Carla Bley, amerikansk jazzmusiker
1941 – Eric Burdon, britisk vokalist (The Animals)
1943 – Nancy Greene, canadisk alpinist
1949 – Børre Rønningen, norsk politiker
1950 – Jan Erik Langangen, norsk forretningsmann
1950 – Jan A. Oksum, norsk konsernsjef
1953 – Helma Orosz, tysk politiker
1954 – John Gregory, engelsk fotballspiller og trener
1963 – Natasha Richardson, britisk filmskuespiller
1965 – John Parrott, engelsk snookerspiller
1972 – Anita Hegh, australsk skuespiller
1973 – Sabine Völker, tysk skøyteløper
1977 – Janne Ahonen, finsk skihopper
1977 – Nikolaj Bolsjakov, russisk langrennsløper
1982 – Cory Monteith, canadisk skuespiller (d. 2013)
1983 – Holly Valance, newzealandsk skuespiller og sanger
1984 – Arttu Lappi, finsk skihopper
1984 – Andrés Iniesta, spansk fotballspiller
1984 – Christian Obodo, nigeriansk fotballspiller
1986 – Abou Diaby, fransk fotballspiller
1986 – Miguel Veloso, portugisisk fotballspiller
1991 – Alex Nimely, engelsk-liberisk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 11. mai i Kategori:Dødsfall 11. mai.
1902 – Christian Hulbert Hielm, norsk offiser, jernbanemann og politiker (f. 1834)
1903 – Vilhelm Kyhn, dansk maler (f. 1819)
1905 – Thorvald Niss, dansk maler (f. 1842)
1907 – Peter Qvam, norsk skolemann (f. 1822)
1976 – Alvar Aalto, finsk arkitekt (f. 1898)
1981 – Bob Marley, jamaicansk reggaesanger og -musiker (f. 1945)
1981 – Heinz-Herbert Karry, tysk politiker (f. 1920)
2001 – Douglas Adams, britisk sciencefictionforfatter (f. 1952)
2004 – Per Øyvind Heradstveit, norsk journalist (f. 1932)
2006 – Floyd Patterson, amerikansk bokselegende (f. 1935)
2007 – Malietoa Tanumafili II, konge av Samoa (f. 1913)
2008 – John Rutsey, canadisk musiker (f. 1953) | 11. mai er den 131. | 1,124 |
https://no.wikipedia.org/wiki/12._mai | 2023-02-04 | 12. mai | ['Kategori:Dager i mai'] | 12. mai er den 132. dagen i året, 133. i skuddår. Det er 233 dager igjen av året. Den internasjonale sykepleierdagen. Det er den internasjonale fibromyalgidagen.
| 12. mai er den 132. dagen i året, 133. i skuddår. Det er 233 dager igjen av året. Den internasjonale sykepleierdagen. Det er den internasjonale fibromyalgidagen.
== Navnedag ==
Normann, Norvald
== Historie ==
1926 – Opprør i Polen.
1949 – Berlinblokaden avsluttes.
2006 – En ny Al-Qaida-video på internett oppfordrer muslimer til å angripe Norge, Danmark og Frankrike for å ha trykt karikaturer av Muhammed.
2008 – Jordskjelvet i Wenchuan i Kina tar livet av minst 80 000 mennesker.
=== Norsk historie ===
1875 – Stortinget vedtok at Norge skulle slutte seg til meterkonvensjonen.
1885 – Nynorsk og bokmål ble jamstilte skriftspråk i Norge.
1908 – Norges første ordinære rutebilforbindelse satt i drift; Molde – Batnfjordsøra. Aarø Automobilselskap stiftet 27. november 1907.
1926 – Luftskipet «Norge» passerte over Nordpolen.
1931 – Peder Kolstad blir utnevnt til Norges statsminister.
== Fødsler ==
Se flere som er født 12. mai i Kategori:Fødsler 12. mai.
1820 – Florence Nightingale, pioner innen moderne sykepleie (d. 1910)
1825 – Peter Rasmus Krag, norsk ingeniør, veimester og politiker (d. 1891)
1833 – Georg Emil Hansen, dansk fotograf (d. 1891)
1870 – Jens Thiis, norsk kunsthistoriker og museumsdirektør (d. 1942)
1897 – Ingeborg Bertea Thuen, Norges eldste kvinne (d. 2005)
1913 – Barrington Moore, amerikansk sosiolog, statsviter og historiker (d. 2005)
1914 – Bertus Aafjes, nederlandsk dikter (d. 1993)
1915 – Frère Roger, sveitsisk kalvinistisk prest (d. 2005)
1915 – Tony Strobl, amerikansk tegneserieskaper (d. 1991)
1921 – Giovanni Benelli, italiensk kardinal (d. 1982)
1928 – Burt Bacharach, amerikansk musiker
1936 – Tom Snyder, amerikansk tv- og radiopersonlighet, nyhetsanker og talkshow-vert (d. 2007)
1937 – George Carlin, amerikansk komiker (d. 2008)
1941 – Egil Teige, norsk journalist (d. 2006)
1942 – Ian Dury, britisk musiker (d. 2000)
1945 – Alan Ball, engelsk fotballspiller (d. 2007)
1945 – Tormod Haugen, norsk forfatter og oversetter (d. 2008)
1945 – Leonard Rickhard, norsk maler
1946 – Daniel Libeskind, polsk–amerikansk arkitekt
1950 – Gabriel Byrne, irsk skuespiller
1951 – Morten Wetland, norsk politiker
1954 – Nenad Bogdanović, serbisk politiker (d. 2007)
1958 – Eric Singer, amerikansk musiker
1962 – Brett Gurewitz, amerikansk gitarist
1962 – Emilio Estévez, amerikansk skuespiller, regissør og manusforfatter
1967 – Espen Berntsen, norsk fotballdommer
1968 – Tony Hawk, amerikansk skateboardutøver
1970 – Jim Furyk, amerikansk golfspiller
1970 – Mike Weir, kanadisk golfspiller
1977 – Graeme Dott, skotsk snookerspiller
1978 – Annette Bjelkevik, norsk skøyteløper
1980 – Rishi Sunak, britisk statsminister
1980 – Kine Beate Bjørnås, norsk langrennsløper
1985 – Andrew Howe, italiensk friidrettsutøver
1987 – Thor Jørgen Spurkeland, norsk fotballspiller
1988 – Marcelo, brasiliansk fotballspiller
1992 – Malcolm David Kelley, amerikansk skuespiller
2003 – Madeleine McCann
== Dødsfall ==
Se flere som døde 12. mai i Kategori:Dødsfall 12. mai.
1864 – J.E.B. Stuart, konføderert general (f. 1833)
1893 – Fyrst Georg Viktor av Waldeck-Pyrmont (f. 1831)
1901 – Emil Bretschneider, baltertysk-russisk lege, sinolog og botaniker (f. 1833)
1945 – Karl Dolmen, norsk krigsforbryter, medlem av Rinnanbanden. (f. 1923)
1907 – Joris-Karl Huysmans, fransk forfatter og kunstkritiker (f. 1848)
1994 – Erik Erikson, tysk psykolog (f. 1902)
2001 – Ray Straw, engelsk fotballspiller (f. 1933)
2001 – Norman Kay, britisk komponist (f. 1929)
2005 – Monica Zetterlund, svensk sanger (f. 1937)
2007 – Bernardine Dong Guangqing, kinesisk katolsk biskop (f. 1917)
2008 – Robert Rauschenberg, amerikansk kunstner (f. 1925)
2008 – Irena Sendler, polsk sosialarbeider (f. 1910)
2009 – Thomas Nordseth-Tiller, norsk manusforfatter (f. 1980)
2012 – Tor-Marius Gromstad, norsk fotballspiller (f. 1989)
== Merkedager ==
Den internasjonale sykepleierdagen, det er fødselsdatoen for Florence Nightingale.
12. Mai er og sett på som den offisielle ME-dagen | 12. mai er den 132. | 1,125 |
https://no.wikipedia.org/wiki/13._mai | 2023-02-04 | 13. mai | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mai'] | 13. mai er den 133. dagen i året. 134. i skuddår. Det er 232 dager igjen av året.
| 13. mai er den 133. dagen i året. 134. i skuddår. Det er 232 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Linda, Line, Linn
== Historie ==
1619 – Den nederlandske statsmannen Johan van Oldenbarnevelt blir henrettet i Haag etter å ha blitt beskyldt for forræderi.
1787 – Kaptein Arthur Phillip legger fra kai i Portsmouth med 11 skip fulle av fanger på vei til Australia for å opprette en straffekoloni.
1830 – Ecuador blir selvstendig.
1846 – Mexicansk-amerikanske krig: USA erklærer krig mot Mexico.
1848 – Den finske nasjonalsangen blir fremført for første gang.
1888 – Brasil forbyr slaveri.
1909 – Det første Giro d'Italia blir avholdt i Milano i Italia. Den italienske syklisten Luigi Ganna vinner løpet.
1912 – Royal Flying Corps (nå Royal Air Force) blir opprettet i Storbritannia.
1913 – Igor Sikorsky blir den første til å fly et firemotors fly.
1940 – Andre verdenskrig: Tysklands angrep på Frankrike begynner da de tyske styrkene krysser Meuse-elven.
1940 – Winston Churchill holder sin første tale som statsminister i Underhuset, der han ikke kan tilby annet enn hardt arbeide, blod, svette og tårer.
1943 – Andre verdenskrig: Det tyske Afrikakorpset og italienske tropper i Nord-Afrika overgir seg til de allierte styrkene.
1950 – Det første Formel 1-løp arrangeres på Silverstone Circuit i England.
1958 – Pierre Pflimlin blir fransk statsminister.
1958 – Et statskupp i Alger blir gjennomført av offiserer av europeisk avstamning. Kuppmakerne krever at Algerie forblir fransk territorium.
1958 – Borgerkrigen i Libanon bryter ut.
1960 – Dhaulagiri, verdens 7. høyeste fjell, blir besteget.
1981 – Mehmet Alì Agça forsøker å myrde pave Johannes Paul II på Petersplassen, paven blir kun såret i attentatet.
1996 – Kraftige stormer og tornadoer tar livet av 600 mennesker i Bangladesh.
2000 – Det danske bandet Olsen Brothers vinner Eurovision Song Contest i Stockholm med låten «Fly on the Wings of Love».
2001 – Parlamentsvalget i Italia ender med seier for Silvio Berlusconi og høyrealliansen Casa delle Libertà.
2008 – Mer enn fem bombeksplosjoner i Jaipur tar livet av minst 80 mennesker og sårer nærmere 200.
=== Norsk historie ===
1933 – Vidkun Quisling stifter det nazistiske partiet Nasjonal Samling.
1940 – Slaget om Narvik: Britiske krigsskip skjøt Bjerkvik i brann. 18 sivile omkom, og 140 hus ble ødelagt.
1945 – Kronprins Olav og fem statsråder kom tilbake til Norge fra eksil under 2. verdenskrig.
1995 – Secret Garden vinner det 40. Eurovision Song Contest i Dublin med låten «Nocturne».
1996 – Tromsø Provincialloge ble grunnlagt, underlagt Den Norske Store Landsloge i Den Norske Frimurerorden.
2008 – Norske soldater i Afghanistan kommer i skuddveksling med afghanske opprørere. Ingen norske soldater blir skadet, men en tror at et mindre antall opprørere ble drept i kampene.
== Fødsler ==
Se flere som er født 13. mai i Kategori:Fødsler 13. mai.
1712 – J.H.E. Bernstorff, dansk statsminister og greve (d. 1772)
1828 – Hannes Finsen, islandsk jurist og embetsmann (d. 1892)
1842 – Arthur Sullivan, britisk komponist (d. 1900)
1847 – Johannes Haarklou, norsk komponist, organist og dirigent (d. 1925)
1868 – Sumner Paine, amerikansk sportsskytter (d. 1904)
1878 – Muriel Robb, britisk tennisspiller (d. 1907)
1894 – Ásgeir Ásgeirsson, islandsk president (d. 1972)
1914 – Joe Louis, amerikansk bokser (d. 1981)
1921 – Else Marie Christiansen, norsk skøyteløper (d. 2017)
1924 – Trond Johansen, arbeiderpartipolitiker og etterretningsoffiser
1928 – Enrique Bolaños, nicaraguansk president (d. 2021)
1938 – Giuliano Amato, italiensk statsminister og utenriksminister
1939 – Harvey Keitel, amerikansk skuespiller
1946 – Tor Fretheim, norsk forfatter (d. 2018)
1949 – Anitra Steen, svensk embetskvinne
1949 – Zoë Wanamaker, britisk skuespiller
1950 – Stevie Wonder, amerikansk musiker
1951 – Wenche Lyngholm, norsk politiker
1952 – Lars Amund Vaage, norsk forfatter
1956 – Vjekoslav Bevanda, bosnisk statsminister
1957 – Andrea Klump, tysk dømt terrorist
1958 – Henning Kvitnes, norsk musiker
1964 – Njål Sparbo, norsk sanger
1972 – Arne Schau-Knudsen, norsk musiker
1979 – Prins Carl Philip av Sverige
1982 – Oguchi Onyewu, amerikansk fotballspiller
1983 – Yaya Touré, ivoriansk fotballspiller
1985 – Javier Balboa, ekvatorialguineansk fotballspiller
1986 – Alexander Rybak, norsk musiker født i Hviterussland
1986 – Robert Pattinson, britisk skuespiller
1987 – Antonio Adán, spansk fotballspiller
1988 – Jonas Thomassen, norsk idoldeltaker
1992 – Phan Åge Haugård, norsk syklist
1993 – Romelu Lukaku, belgisk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 13. mai i Kategori:Dødsfall 13. mai.
1856 – Mads Johansen Lange, dansk handelsmann på Bali (f. 1807)
1849 – Gjest Bårdsen, norsk forbryter og forfatter (f. 1791)
1878 – Joseph Henry, britisk-amerikansk fysiker (f. 1797)
1900 – Hermann Levi, tysk orkesterdirigent (f. 1839)
1903 – Apolinario Mabini, filippinsk nasjonalhelt (f. 1864)
1904 – Gabriel Tarde, fransk filosof, sosiolog og jurist (f. 1843)
1930 – Fridtjof Nansen, norsk oppdager (f. 1861)
1945 – Wolfgang Lüth, tysk offiser (f. 1913)
1972 – Gjendine Slålien, norsk seterjente og folkesanger som inspirerte Edvard Grieg (f. 1871)
1985 – Mildred Scheel, tysk lege og førstedame (f. 1932)
1988 – Chet Baker, amerikansk jazzmusiker (f. 1929)
2004 – Kjell Bækkelund, norsk pianist (f. 1930)
2004 – Magnar Estenstad, norsk langrennsløper (f. 1924)
2004 – Bergfrid Fjose, norsk sosialminister (f. 1915)
2005 – George Bernard Dantzig, amerikansk matematiker (f. 1914)
2008 – Bernardin Gantin, beninsk katolsk kardinal (f. 1922)
2011 – Derek Boogaard, kanadisk ishockeyspiller (f. 1982)
2012 – Trond Bråthen, norsk musiker (f. 1977)
2012 – Donald Dunn, amerikansk bassist (f. 1941)
2019 – Doris Day, amerikansk skuespillerinne og sangerske (f. 1922)
2020 – Rolf Hochhuth, tysk dramatiker (f. 1931)
== Referanser == | 13. mai er den 133. | 1,126 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Humboldt-Universit%C3%A4t_zu_Berlin | 2023-02-04 | Humboldt-Universität zu Berlin | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:1810-årene i Preussen', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1810', 'Kategori:Humboldt-Universität zu Berlin', 'Kategori:Mitte', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1810-årene', 'Kategori:Vitenskap i 1810', 'Kategori:Vitenskap i Berlin'] | Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet. Det ble grunnlagt i 1810 av den liberale prøyssiske statsmannen, utdannelsesreformatoren og lingvisten Wilhelm von Humboldt. Universitetet ga navn til den humboldtske universitetsmodellen og ble mønsterdannende for senere vestlige universiteter. Universitetet har ofte blitt blitt beskrevet som «alle moderne universiteters mor». På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var universitetet regnet som verdens fremste universitet innen naturvitenskap og medisin, og forskere som Albert Einstein hadde sitt virke ved universitetet. Universitetet hadde også en sterk stilling internasjonalt innen fag som filosofi, historie og arkeologi. Universitetet ble i praksis delt under den kalde krigen; etter 1990 gjennomgikk universitetet store reformer og det har siden vært rangert som et av de beste universitetene i Europa, særlig innen humaniora. Humboldt-universitetet er et av universitetene den tyske regjeringen har utpekt til «eliteuniversiteter». 40 nobelprisvinnere har vært tilknyttet universitetet.
| Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet. Det ble grunnlagt i 1810 av den liberale prøyssiske statsmannen, utdannelsesreformatoren og lingvisten Wilhelm von Humboldt. Universitetet ga navn til den humboldtske universitetsmodellen og ble mønsterdannende for senere vestlige universiteter. Universitetet har ofte blitt blitt beskrevet som «alle moderne universiteters mor». På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var universitetet regnet som verdens fremste universitet innen naturvitenskap og medisin, og forskere som Albert Einstein hadde sitt virke ved universitetet. Universitetet hadde også en sterk stilling internasjonalt innen fag som filosofi, historie og arkeologi. Universitetet ble i praksis delt under den kalde krigen; etter 1990 gjennomgikk universitetet store reformer og det har siden vært rangert som et av de beste universitetene i Europa, særlig innen humaniora. Humboldt-universitetet er et av universitetene den tyske regjeringen har utpekt til «eliteuniversiteter». 40 nobelprisvinnere har vært tilknyttet universitetet.
== Historie ==
=== Universitetet frem til delingen ===
Universitetet ble grunnlagt under navnet Universitetet i Berlin (Berliner Universität; Alma Mater Berolinensis) i 1810 av den liberale prøyssiske statsmannen, utdannelsesreformatoren og lingvisten Wilhelm von Humboldt. I perioden 1828–1946 bar universitetet navnet Friedrich-Wilhelms-Universität til ære for kong Fredrik Vilhelm III av Preussen.
Humboldt ønsket å skape et nytt utdannelsessystem i Preussen. Hovedsøylene i hans reformer var idéen om at forskning og undervisning hører nært sammen, at vitenskapen skal være fri, og at studentene skal preges av et humanistisk dannelsesideal. Disse prinsippene ble senere kjent som den humboldtske universitetsmodellen og fikk stor betydning i hele verden, særlig gjennom at amerikanske universiteter tidlig tok dem til seg. Humboldt-universitetet har derfor blitt beskrevet som «alle moderne universiteters mor». Det Kongelige Frederiks Universitet ble også etablert i Christiania i 1811 etter forbilde av universitetet i Berlin.
De første professorene, blant dem den romantiske rettsteoretikeren Carl von Savigny, var sentrale i å forme det nye universitetet i tråd med Humboldts ideer. Blant universitetets første rektorer er noen av filosofiens største navn på 1800-tallet, herunder Johann Gottlieb Fichte, Friedrich Schleiermacher og Georg Wilhelm Friedrich Hegel. Ved siden av de tradisjonelle disiplinene, teologi, rettsvitenskap, medisin, filosofi, filologi, historie og arkeologi, utviklet Universitetet i Berlin seg til et arnested for mange nye naturvitenskapelige fag. Dette skyldtes ikke minst innflytelsen til Wilhelm von Humboldts bror, naturforskeren Alexander von Humboldt. På 1800-tallet og første del av 1900-tallet var universitetet det fremste i verden innen naturvitenskap og medisin, men det var også blant verdens ledende universiteter innen mange humanistiske fag som filosofi, historie og arkeologi.
=== Et delt universitet ===
Universitetet ble under den kalde krigen liggende i Øst-Berlin. Det gjenåpnet i 1946, men samtidig startet en stadig mer intensiv kommunistisk undertrykkelse i den sovjetiske okkupasjonssonen og ved universitetet. Flere studenter, særlig liberale og sosialdemokratiske studenter som kjempet for demokrati, ble henrettet av det sovjetiske NKVD. Som svar på denne utviklingen ble Freie Universität Berlin etablert i Vest-Berlin i 1948, med støtte fra USA og som en de facto vestlig etterfølger etter Friedrich-Wilhelms-Universität, som dermed i realiteten ble delt i to institusjoner. Navnet Freie Universität Berlin viser til Vest-Berlins status som del av «den frie verden», i kontrast til «ufriheten» i østblokken generelt og ved universitetet i Øst-Berlin spesielt. I 1949 fikk universitetet i Øst-Berlin navnet Humboldt-Universität; den sovjetiske okkupasjonsmakten ønsket egentlig å oppkalle det etter Stalin eller en annen kommunistleder, men universitetslederne klarte å unngå dette. Navnet Humboldt-Universität ble beholdt etter kommunistregimets fall fordi navnet ble ansett som ukontroversielt og ikke-kommunistisk, og fordi det hadde blitt valgt som en motstandshandling mot kommunistregimet.
=== Etter Tysklands gjenforening ===
Etter Tysklands gjenforening i 1990 gjennomgikk Humboldt-Universität en omfattende reform etter beslutning fra delstatsregjeringen, Berlins senat. I denne prosessen ble tusenvis av ansatte avskjediget, stillingene utlyst på nytt og en rekke av de mest politiserte instituttene, særlig innen fag som jus, samfunnsvitenskap og filosofi, nedlagt i en prosess offisielt omtalt som Abwicklung (avvikling) og deretter erstattet av nye institutter. Årsaken var dels at ansettelsene hadde skjedd på rent politisk grunnlag i kommunisttiden og dels at virksomheten ved universitetet i kommunisttiden hadde vært sterkt politisk-ideologisk preget. Nesten alle professoratene ble deretter besatt av vesttyske professorer uten bånd til kommunisme, blant annet mange akademikere som hadde bakgrunn fra Freie Universität. Oppgjøret med kommunisttiden ble gjennomført strengere ved Humboldt-Universität enn ved andre universiteter i det tidligere DDR, bl.a. fordi kommunistregimet hadde ansett universitetet som «juvelen i kronen» blant sine universiteter og fordi CDU-delstatsregjeringen var fast bestemt på å ta et grundig oppgjør med kommunismen. Tidlig i 1990-årene var det først diskusjon om å nedlegge Humboldt-Universität til fordel for Freie Universität, men regjeringen valgte til slutt å beholde universitetet som egen institusjon og heller gjennomføre en total reform av den. Dermed fremstod Humboldt-Universität fra 1990-årene i stor grad som en ny institusjon forankret i en vesttysk akademisk tradisjon og med liten kontinuitet fra det universitetet som fantes i kommunisttiden.Humboldt-universitetet var et av 14 universiteter som ble utpekt til «eliteuniversiteter» av den tyske regjeringen i 2006 gjennom et program for å fremme «fremragende forskning».
== Kjente forskere og studenter ==
Mange av Europas største tenkere gjennom de siste to århundrer har virket ved universitetet, blant andre filosofer som den subjektive idealisten Johann Gottlieb Fichte (universitetets første rektor), den absolutte idealisten G. W. F. Hegel, teologen Friedrich Schleiermacher, den romantiske rettsteoretikeren Friedrich Karl von Savigny, den pessimistiske filosofen Arthur Schopenhauer, den objektive idealisten Friedrich Schelling, og berømte fysikere som Albert Einstein og Max Planck, foruten betydelige klassiske filologer som Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff. Marxismens grunnleggere Karl Marx og Friedrich Engels studerte ved universitetet; det samme gjorde dikteren Heinrich Heine, Tysklands samler Otto von Bismarck og Europas samler Robert Schuman.
40 nobelprisvinnere har hatt sitt virke ved Humboldt-universitetet.
== Organisering ==
I tillegg til fakulteter og sentre består universitetet blant annet av det naturhistoriske Humboldtmuseet og av universitetssykehuset Charité.
== Navngitte professorater ==
Humboldt-Universität har ni navngitte professorater finansiert av eksterne givere. To av disse er knyttet til Nord-Europa-instituttet:
Henrik Steffens-professoratet, som er finansiert av den norske regjeringen
Dag Hammarskjöld-professoratet, som er finansiert av den svenske regjeringen
== Hovedbygningen ==
Universitetets hovedbygning befinner seg i sentrum av Berlin, i byens paradegate Unter den Linden. Den senbarokke bygningen fra 1748 var opprinnelig prins Henrik av Preussens palé. De fleste instituttene befinner seg i nærheten av hovedbygningen i Berlins sentrum, bortsett fra de naturvitenskapelige, som ligger ved Adlershof sør i Berlin.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Humboldt-Universität zu Berlin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Humboldt-Universität Berlin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Universitetets historie
«Humboldt-universitetet: Alle moderne universiteters mor» Arkivert 15. juli 2006 hos Wayback Machine., artikkel i Uniforum | Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet. Det ble grunnlagt i 1810 av den liberale prøyssiske statsmannen, utdannelsesreformatoren og lingvisten Wilhelm von Humboldt. | 1,127 |
https://no.wikipedia.org/wiki/18._mai | 2023-02-04 | 18. mai | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i mai'] | 18. mai er den 138. dagen i året, den 139. i skuddår. Det er 227 dager igjen av året.
| 18. mai er den 138. dagen i året, den 139. i skuddår. Det er 227 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Erik, Eirik, Erika. Navnedagen er etter svenskekongen Erik Jedvardsson, Erik den hellige, (Sankt Erik) (ca. 1120–1160), skytshelgen for Sverige.
== Historie ==
1160 - Kong Erik den hellige (født ca. 1120), ble drept. Han regnes som Sveriges skytshelgen.
1565 – Den store beleiringen av Malta innledes.
1652 – Rhode Island godkjenner den første loven i Nord-Amerika som forbyr slaveri.
1765 – En brann ødelegger store deler av Montréal i Quebec.
1804 – Napoléon Bonaparte blir utnevnt til keiser av det franske senatet.
1900 – Storbritannia erklærer et protektorat over Tonga.
1910 – Jorden passerer gjennom halen på Halleys komet.
1944 – Andre verdenskrig: Slaget om Monte Cassino – Tyskerne evakuerer Monte Cassino, og de allierte styrkene erobrer stedet etter kamper som krevde 20 000 menneskeliv.
1961 – Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem vedtas.
1980 – Et eksplosjonsartet vulkanutbrudd i Mount St. Helens i USA tar livet av 57 mennesker.
2009 – Krigen i Sri Lanka ender etter et brutalt angrep på tamilene.
2012 – Facebook går på børsen, den aller første Facebook-aksjen ble omsatt for 42,05 dollar per aksje.
=== Norsk historie ===
1940 – Det tidligere hurtigruteskipet DS «Sirius» senkes utenfor Dyrøy i Troms. Syv omkommer.
1985 – Israelske styrker beskyter hovedkvarteret til den norske FN-styrken i Libanon.
== Fødsler ==
Se flere som er født 18. mai i Kategori:Fødsler 18. mai.
1810 – Lars Anderssen Humlekjær, norsk politiker (d. 1903)
1813 – Christian Olsen, dansk maler og fotograf (d. 1898)
1850 – Oliver Heaviside, britisk elektroingeniør, matematiker og fysiker (d. 1925)
1895 – Emma Carroll, amerikansk superhundreåring (d. 2007)
1914 – Pierre Balmain, fransk motedesigner (d. 1982)
1919 – Margot Fonteyn, britisk ballettdanser (d. 1991)
1919 – Ottar Landfald, norsk politiker (d. 2009)
1920 – Pave Johannes Paul II, (d. 2005)
1921 – Per Seyersted, norsk professor (d. 2005)
1922 – Birgit Gjernes, norsk programleder (d. 2018)
1926 – Dirch Passer, dansk skuespiller (d. 1980)
1931 – Don Martin, amerikansk tegneserieskaper (d. 2000)
1937 – Jacques Santer, luxembourgsk politiker og president for EU–kommisjonen
1939 – Hark Bohm, norsk skuespiller og regissør
1939 – Giovanni Falcone, italiensk dommer (d. 1992)
1940 – Colin Addison, engelsk fotballspiller og trener
1942 – Nobby Stiles, engelsk fotballspiller (d. 2020)
1944 – Albert Hammond, britisk sanger, låtskriver og produsent
1949 – Rick Wakeman, britisk musiker
1955 – Reidar Johansen, norsk politiker
1957 – Tertius Zongo, burkinsk statsminister og ambassadør
1962 – Alf van der Hagen, norsk redaktør
1965 – Dennis Schiller, svensk fotballspiller
1966 – Bent Skammelsrud, norsk fotballspiller
1971 – Brad Friedel, amerikansk fotballspiller
1975 – Jack Johnson, amerikansk musiker
1975 – John Higgins, britisk snookerspiller
1975 – Ingvild Kjerkol, norsk politiker
1976 – Jan-Are Larsen, norsk golfspiller
1977 – Bjarne Solbakken, norsk alpinist
1977 – Lee Hendrie, engelsk fotballspiller
1978 – Ricardo Carvalho, portugisisk fotballspiller
1978 – Charles Kamathi, kenyansk friidrettsutøver
1979 – Mariusz Lewandowski, polsk fotballspiller
1981 – Mahamadou Diarra, malisk fotballspiller
1982 – Jason Brown, walisisk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 18. mai i Kategori:Dødsfall 18. mai.
1905 – Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, norsk historiker og riksantikvar (f. 1834)
1907 – Edwin Hurd Conger, amerikansk advokat, diplomat og politiker (f. 1843)
1909 – George Meredith, britisk forfatter (f. 1828)
1959 – Apsley Cherry-Garrard, britisk polarforsker (f. 1886)
1980 – Ian Curtis, britisk musiker (f. 1956)
1990 – Eje Thelin, svensk jazzmusiker (f. 1938)
1990 – Joseph-Maria Trinh Van Can, vietnamesisk kardinal (f. 1921)
1995 – Tor Ulven, norsk forfatter (f. 1953)
2003 – Leif Vetlesen, norsk sjømann og forfatter (f. 1921)
2003 – Mentz Schulerud, norsk skribent og teatersjef (f. 1915)
2004 – Elvin Jones, amerikansk jazzmusiker (f. 1927)
2004 – Hyacinthe Thiandoum, senegalesisk kardinal (f. 1921)
2009 – Velupillai Prabhakaran, srilankisk leder for Tamiltigrene (f. 1954)
2012 – Dietrich Fischer-Dieskau, tysk baryton (f. 1925)
2013 – Shilan Shorsh, kurdisk kvinnerettsforkjemper (f. 1974) | 18. mai er den 138. | 1,128 |
https://no.wikipedia.org/wiki/19._mai | 2023-02-04 | 19. mai | ['Kategori:Dager i mai'] | 19. mai er den 139. dagen i året (140. i skuddår). Det er 226 dager igjen av året.
| 19. mai er den 139. dagen i året (140. i skuddår). Det er 226 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Torjus, Torje, Truls.
== Historie ==
1536 – Anne Boleyn ble halshogd på Tower Green.
1568 – Elisabeth I av England arresterte Maria Stuart.
1897 – Den britiske forfatteren Oscar Wilde ble løslatt fra fengselet.
1973 – Torskekrigen: Britiske fiskefartøyer innenfor den utvidede islandske 50-milsgrensen fikk beskyttelse fra Royal Navy.
2001 – Sun Zhonghua ble henrettet i Kina fordi hun nekter å la seg sterilisere.
2010 – Thailands hær fullfører en aksjon mot rødskjortene under opprøret i Thailand i 2010, mange blir drept og skadet.
=== Norsk historie ===
1893 – Verdalsraset i Verdal med 116 omkomne.
1917 – Rosenborg Ballklub (RBK) ble stiftet i Trondheim under navnet Odd.
1702 – Bybrann i Bergen, den mest omfattende i byens historie
== Fødsler ==
Se flere som er født 19. mai i Kategori:Fødsler 19. mai.
1683 – Burkhard Christoph von Münnich, tyskfødt, russisk feltmarskalk (d. 1767)
1810 – Orla Lehmann, dansk jurist og politiker (d. 1870)
1819 – Nikolaj Adlerberg, russisk general og guvernør (d. 1892)
1843 – Axel Gudbrand Blytt, norsk botaniker (d. 1898)
1882 – Muhammed Mossadegh, statsminister i Iran (d. 1967)
1890 – Hồ Chí Minh, vietnamesisk revolusjonær (d. 1969)
1898 – Bjart Ording, norsk offiser og rytter (d. 1975)
1925 – Malcolm X, amerikansk borgerrettighetsforkjemper (d. 1965)
1925 – Pol Pot, kambodsjansk leder av Røde Khmer (d. 1998)
1926 – Peter Zadek, tysk regissør (d. 2009)
1927 – Sivert Langholm, norsk historiker (d. 2022)
1927 – Einar Schanke, norsk musiker og komponist (d. 1992)
1927 – Varkey Vithayathil, indisk kardinal (d. 2011)
1928 – Erling Christie, norsk forfatter (d. 1996)
1939 – Jānis Lūsis, latvisk friidrettsutøver (d. 2020)
1940 – Helge Hognestad, norsk teolog
1941 – Ritt Bjerregaard, dansk politiker (d. 2023)
1941 – Nora Ephron, amerikansk regissør (d. 2012)
1945 – Wera Sæther, norsk forfatter
1945 – Pete Townshend, britisk musiker
1946 – Andre the Giant, fransk fribryter og skuespiller (d. 1993)
1949 – Dusty Hill, amerikansk musiker (d. 2021)
1949 – Inga Kvalbukt, norsk politiker
1950 – Austin Stevens, sørafrikansk herpetolog
1951 – Dianne Holum, amerikansk skøyteløper
1951 – Joey Ramone, amerikansk sanger (d. 2001)
1954 – Phil Rudd, australsk musiker
1956 – Hellmut Krug, tysk fotballdommer
1964 – Jonny Ditlefsen, norsk fotballdommer
1968 – Choi Kyung-Ju, sørkoreansk golfspiller
1968 – Baard Næss, norsk fotballspiller
1972 – Aleksandr Golubev, russisk skøyteløper
1975 – Geir Zahl, norsk gitarist
1976 – Kevin Garnett, amerikansk basketballspiller
1977 – Manuel Almunia, spansk fotballspiller
1979 – Andrea Pirlo, italiensk fotballspiller
1979 – Diego Forlán, uruguayansk fotballspiller
1985 – Arve Walde, norsk fotballspiller
1986 – Bastir Samir, ghanesisk bokser
== Dødsfall ==
Se flere som døde 19. mai i Kategori:Dødsfall 19. mai.
1895 – José Martí, kubansk revolusjonær (f. 1853)
1896 – Erkehertug Karl Ludvig av Østerrike (f. 1833)
1898 – William Gladstone, britisk statsminister (f. 1809)
1901 – Marthinus Wessel Pretorius, sørafrikansk president (f. 1819)
1943 – Henry Thingstad, norsk motstandsmann (f. 1916)
1945 – Philipp Bouhler, tysk nazipolitiker (f. 1899)
1994 – Jacqueline Kennedy Onassis, amerikansk førstedame (f. 1929)
2000 – Lena Sløgedal Paulsen, norsk drapsoffer (f. 1990)
2000 – Stine Sofie Sørstrønen, norsk drapsoffer (f. 1992)
2008 – Kjell Kristian Rike, NRK-kommentator (f. 1944)
2009 – Robert F. Furchgott, amerikansk biokjemiker og nobelprisvinner (f. 1916)
2011 – Garret FitzGerald, irsk politiker (f. 1926)
2020 – Arvid Torgeir Lie, norsk lyriker (f. 1938) | 19. mai er den 139. | 1,129 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Humboldt-Universit%C3%A4t_zu_Berlin | 2023-02-04 | Humboldt-Universität zu Berlin | ['Kategori:13°Ø', 'Kategori:1810-årene i Preussen', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1810', 'Kategori:Humboldt-Universität zu Berlin', 'Kategori:Mitte', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1810-årene', 'Kategori:Vitenskap i 1810', 'Kategori:Vitenskap i Berlin'] | Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet. Det ble grunnlagt i 1810 av den liberale prøyssiske statsmannen, utdannelsesreformatoren og lingvisten Wilhelm von Humboldt. Universitetet ga navn til den humboldtske universitetsmodellen og ble mønsterdannende for senere vestlige universiteter. Universitetet har ofte blitt blitt beskrevet som «alle moderne universiteters mor». På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var universitetet regnet som verdens fremste universitet innen naturvitenskap og medisin, og forskere som Albert Einstein hadde sitt virke ved universitetet. Universitetet hadde også en sterk stilling internasjonalt innen fag som filosofi, historie og arkeologi. Universitetet ble i praksis delt under den kalde krigen; etter 1990 gjennomgikk universitetet store reformer og det har siden vært rangert som et av de beste universitetene i Europa, særlig innen humaniora. Humboldt-universitetet er et av universitetene den tyske regjeringen har utpekt til «eliteuniversiteter». 40 nobelprisvinnere har vært tilknyttet universitetet.
| Humboldt-Universität zu Berlin (Humboldt-universitetet i Berlin) er Berlins eldste universitet. Det ble grunnlagt i 1810 av den liberale prøyssiske statsmannen, utdannelsesreformatoren og lingvisten Wilhelm von Humboldt. Universitetet ga navn til den humboldtske universitetsmodellen og ble mønsterdannende for senere vestlige universiteter. Universitetet har ofte blitt blitt beskrevet som «alle moderne universiteters mor». På 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var universitetet regnet som verdens fremste universitet innen naturvitenskap og medisin, og forskere som Albert Einstein hadde sitt virke ved universitetet. Universitetet hadde også en sterk stilling internasjonalt innen fag som filosofi, historie og arkeologi. Universitetet ble i praksis delt under den kalde krigen; etter 1990 gjennomgikk universitetet store reformer og det har siden vært rangert som et av de beste universitetene i Europa, særlig innen humaniora. Humboldt-universitetet er et av universitetene den tyske regjeringen har utpekt til «eliteuniversiteter». 40 nobelprisvinnere har vært tilknyttet universitetet.
== Historie ==
=== Universitetet frem til delingen ===
Universitetet ble grunnlagt under navnet Universitetet i Berlin (Berliner Universität; Alma Mater Berolinensis) i 1810 av den liberale prøyssiske statsmannen, utdannelsesreformatoren og lingvisten Wilhelm von Humboldt. I perioden 1828–1946 bar universitetet navnet Friedrich-Wilhelms-Universität til ære for kong Fredrik Vilhelm III av Preussen.
Humboldt ønsket å skape et nytt utdannelsessystem i Preussen. Hovedsøylene i hans reformer var idéen om at forskning og undervisning hører nært sammen, at vitenskapen skal være fri, og at studentene skal preges av et humanistisk dannelsesideal. Disse prinsippene ble senere kjent som den humboldtske universitetsmodellen og fikk stor betydning i hele verden, særlig gjennom at amerikanske universiteter tidlig tok dem til seg. Humboldt-universitetet har derfor blitt beskrevet som «alle moderne universiteters mor». Det Kongelige Frederiks Universitet ble også etablert i Christiania i 1811 etter forbilde av universitetet i Berlin.
De første professorene, blant dem den romantiske rettsteoretikeren Carl von Savigny, var sentrale i å forme det nye universitetet i tråd med Humboldts ideer. Blant universitetets første rektorer er noen av filosofiens største navn på 1800-tallet, herunder Johann Gottlieb Fichte, Friedrich Schleiermacher og Georg Wilhelm Friedrich Hegel. Ved siden av de tradisjonelle disiplinene, teologi, rettsvitenskap, medisin, filosofi, filologi, historie og arkeologi, utviklet Universitetet i Berlin seg til et arnested for mange nye naturvitenskapelige fag. Dette skyldtes ikke minst innflytelsen til Wilhelm von Humboldts bror, naturforskeren Alexander von Humboldt. På 1800-tallet og første del av 1900-tallet var universitetet det fremste i verden innen naturvitenskap og medisin, men det var også blant verdens ledende universiteter innen mange humanistiske fag som filosofi, historie og arkeologi.
=== Et delt universitet ===
Universitetet ble under den kalde krigen liggende i Øst-Berlin. Det gjenåpnet i 1946, men samtidig startet en stadig mer intensiv kommunistisk undertrykkelse i den sovjetiske okkupasjonssonen og ved universitetet. Flere studenter, særlig liberale og sosialdemokratiske studenter som kjempet for demokrati, ble henrettet av det sovjetiske NKVD. Som svar på denne utviklingen ble Freie Universität Berlin etablert i Vest-Berlin i 1948, med støtte fra USA og som en de facto vestlig etterfølger etter Friedrich-Wilhelms-Universität, som dermed i realiteten ble delt i to institusjoner. Navnet Freie Universität Berlin viser til Vest-Berlins status som del av «den frie verden», i kontrast til «ufriheten» i østblokken generelt og ved universitetet i Øst-Berlin spesielt. I 1949 fikk universitetet i Øst-Berlin navnet Humboldt-Universität; den sovjetiske okkupasjonsmakten ønsket egentlig å oppkalle det etter Stalin eller en annen kommunistleder, men universitetslederne klarte å unngå dette. Navnet Humboldt-Universität ble beholdt etter kommunistregimets fall fordi navnet ble ansett som ukontroversielt og ikke-kommunistisk, og fordi det hadde blitt valgt som en motstandshandling mot kommunistregimet.
=== Etter Tysklands gjenforening ===
Etter Tysklands gjenforening i 1990 gjennomgikk Humboldt-Universität en omfattende reform etter beslutning fra delstatsregjeringen, Berlins senat. I denne prosessen ble tusenvis av ansatte avskjediget, stillingene utlyst på nytt og en rekke av de mest politiserte instituttene, særlig innen fag som jus, samfunnsvitenskap og filosofi, nedlagt i en prosess offisielt omtalt som Abwicklung (avvikling) og deretter erstattet av nye institutter. Årsaken var dels at ansettelsene hadde skjedd på rent politisk grunnlag i kommunisttiden og dels at virksomheten ved universitetet i kommunisttiden hadde vært sterkt politisk-ideologisk preget. Nesten alle professoratene ble deretter besatt av vesttyske professorer uten bånd til kommunisme, blant annet mange akademikere som hadde bakgrunn fra Freie Universität. Oppgjøret med kommunisttiden ble gjennomført strengere ved Humboldt-Universität enn ved andre universiteter i det tidligere DDR, bl.a. fordi kommunistregimet hadde ansett universitetet som «juvelen i kronen» blant sine universiteter og fordi CDU-delstatsregjeringen var fast bestemt på å ta et grundig oppgjør med kommunismen. Tidlig i 1990-årene var det først diskusjon om å nedlegge Humboldt-Universität til fordel for Freie Universität, men regjeringen valgte til slutt å beholde universitetet som egen institusjon og heller gjennomføre en total reform av den. Dermed fremstod Humboldt-Universität fra 1990-årene i stor grad som en ny institusjon forankret i en vesttysk akademisk tradisjon og med liten kontinuitet fra det universitetet som fantes i kommunisttiden.Humboldt-universitetet var et av 14 universiteter som ble utpekt til «eliteuniversiteter» av den tyske regjeringen i 2006 gjennom et program for å fremme «fremragende forskning».
== Kjente forskere og studenter ==
Mange av Europas største tenkere gjennom de siste to århundrer har virket ved universitetet, blant andre filosofer som den subjektive idealisten Johann Gottlieb Fichte (universitetets første rektor), den absolutte idealisten G. W. F. Hegel, teologen Friedrich Schleiermacher, den romantiske rettsteoretikeren Friedrich Karl von Savigny, den pessimistiske filosofen Arthur Schopenhauer, den objektive idealisten Friedrich Schelling, og berømte fysikere som Albert Einstein og Max Planck, foruten betydelige klassiske filologer som Ulrich von Wilamowitz-Moellendorff. Marxismens grunnleggere Karl Marx og Friedrich Engels studerte ved universitetet; det samme gjorde dikteren Heinrich Heine, Tysklands samler Otto von Bismarck og Europas samler Robert Schuman.
40 nobelprisvinnere har hatt sitt virke ved Humboldt-universitetet.
== Organisering ==
I tillegg til fakulteter og sentre består universitetet blant annet av det naturhistoriske Humboldtmuseet og av universitetssykehuset Charité.
== Navngitte professorater ==
Humboldt-Universität har ni navngitte professorater finansiert av eksterne givere. To av disse er knyttet til Nord-Europa-instituttet:
Henrik Steffens-professoratet, som er finansiert av den norske regjeringen
Dag Hammarskjöld-professoratet, som er finansiert av den svenske regjeringen
== Hovedbygningen ==
Universitetets hovedbygning befinner seg i sentrum av Berlin, i byens paradegate Unter den Linden. Den senbarokke bygningen fra 1748 var opprinnelig prins Henrik av Preussens palé. De fleste instituttene befinner seg i nærheten av hovedbygningen i Berlins sentrum, bortsett fra de naturvitenskapelige, som ligger ved Adlershof sør i Berlin.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Humboldt-Universität zu Berlin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Humboldt-Universität Berlin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Universitetets historie
«Humboldt-universitetet: Alle moderne universiteters mor» Arkivert 15. juli 2006 hos Wayback Machine., artikkel i Uniforum | Freie Universität Berlin (forkortet: FU Berlin, FUB eller bare FU, bokstavelig talt: Det frie universitet) er det største av Berlins fire universiteter. Det ligger i bydelen Steglitz-Zehlendorf (området Dahlem) i den vestlige delen av byen. | 1,130 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Berlin | 2023-02-04 | Berlin | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:13°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Berlin', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Kommuner i Tyskland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater. Det er Tysklands største by, og den nest største byen i Den europeiske union etter offisielle grenser. Byen er et av de viktigste sentre for europeisk politikk, kultur og vitenskap. Byen er et viktig transportknutepunkt i Sentral-Europa og har noen av verdens fremste universiteter, museer, teatre og orkestre, samt tre operaer. Den multikulturelle metropolen har innbyggere fra over 180 nasjoner, og er en magnet for mennesker som tiltrekkes av den liberale livsstilen og kunstneriske friheten i byen. Den er berømt for sine festivaler, uteliv, samtidsarkitektur og avantgardekunst.Byens historie går tilbake til 1200-tallet. På 1400-tallet ble den residensby for kurfyrstene av Brandenburg, i 1701 ble den hovedstad i Kongeriket Preussen, og med den tyske rikssamlingen i 1871 rikshovedstad i nasjonalstaten Tyskland. Berlins historie i det 20. århundre var turbulent. Etter en blomstringsperiode som metropol i den første delen av århundret opplevde byen store ødeleggelser under andre verdenskrig. Etter å ha vært delt under den kalde krigen, siden 1960-årene med mur og minefelt, ble byen gjenforent og definert som hovedstad igjen i 1991, og endelig tatt i bruk som dette fra 2001. Knapt noen by har så mange spor etter det tyvende århundre, og på 1990-tallet ble Berlin beskrevet som «verdens største byggeplass».
Sammenlignet med resten av Tyskland er levekostnadene lave og byen er et av de viktigste turistmål i Europa.
| Berlin er Tysklands føderale hovedstad, og samtidig en av landets delstater. Det er Tysklands største by, og den nest største byen i Den europeiske union etter offisielle grenser. Byen er et av de viktigste sentre for europeisk politikk, kultur og vitenskap. Byen er et viktig transportknutepunkt i Sentral-Europa og har noen av verdens fremste universiteter, museer, teatre og orkestre, samt tre operaer. Den multikulturelle metropolen har innbyggere fra over 180 nasjoner, og er en magnet for mennesker som tiltrekkes av den liberale livsstilen og kunstneriske friheten i byen. Den er berømt for sine festivaler, uteliv, samtidsarkitektur og avantgardekunst.Byens historie går tilbake til 1200-tallet. På 1400-tallet ble den residensby for kurfyrstene av Brandenburg, i 1701 ble den hovedstad i Kongeriket Preussen, og med den tyske rikssamlingen i 1871 rikshovedstad i nasjonalstaten Tyskland. Berlins historie i det 20. århundre var turbulent. Etter en blomstringsperiode som metropol i den første delen av århundret opplevde byen store ødeleggelser under andre verdenskrig. Etter å ha vært delt under den kalde krigen, siden 1960-årene med mur og minefelt, ble byen gjenforent og definert som hovedstad igjen i 1991, og endelig tatt i bruk som dette fra 2001. Knapt noen by har så mange spor etter det tyvende århundre, og på 1990-tallet ble Berlin beskrevet som «verdens største byggeplass».
Sammenlignet med resten av Tyskland er levekostnadene lave og byen er et av de viktigste turistmål i Europa.
== Geografi og klima ==
Berlin ligger i et temperert klimaområde på den nordtyske sletten, ved elvene Spree og Havel. Spree kommer inn fra Brandenburg sørøst i byen, i bydelen Treptow-Köpenick. Den fortsetter mot byens geografiske og historiske sentrum Mitte og tar opp i seg sideelvene Dahme, Neuenhagener Mühlenfließ, Wuhle og Panke. Elven fortsetter mot vest og munner ut i Havel i bydelen Spandau. Havel renner gjennom byens vestlige områder fra nord mot sør. Etter å ha passert grensen mot Brandenburg tar Havel etterhvert en nordlig retning og munner ut i Elben i Sachsen-Anhalt.
Gjennomsnittstemperaturen i Dahlem er 8,9 °C og nedbørsmengden utgjør årlig 581 mm. De varmeste månedene er juli og august med gjennomsnittlig 18,5 og 17,7 °C og de kaldeste januar og februar med −0,6 og −0,3 °C. Den største delen av nedbøren faller i juli med gjennomsnittlig 70 mm, den minste i mars med gjennomsnittlig 31 mm.
=== Beliggenhet ===
Berlins rådhus ligger ved 52°31′6,2688″N 13°24′29,952″Ø. Byens største utstrekning i øst-vest-retning er omkring 45 kilometer, den største utstrekningen i nord-syd-retning omkring 38 km. Byens areal utgjør omkring 892 km². Berlin er fullstendig omkranset av delstaten Brandenburg.
=== Skoger og innsjøer ===
I Berlin er omkring 18 prosent av byarealet skog. Skogene dekker områder på tilsammen 290 000 dekar og utgjør det største skogsområde i noen tysk by. Den mest kjente skogen er Grunewald vest i byen, langs bredden av Havel. I Grunewald ligger en rekke av sjøer kjent som Grunewaldseenkette.
Großer Wannsee er en stor sjø i bydelen Steglitz-Zehlendorf, og som krysses av elven Havel. Sjøen er 2 600 dekar stor. Området ved Wannsee er et av de mest eksklusive boligområder i Berlin.
Müggelsee er den største av sjøene i Berlin, og omfatter 7,4 km². Grosser Müggelberg er med 114 meter over havet, det høyeste naturlige punktet i Berlin. Bergene og sjøene oppstod under pleistocen.
=== Bydeler ===
Etter bydelsreformen i 2001 ble antallet bydeler (Bezirke) redusert fra 23 til 12. Berlins bydeler er nå:
== Historie ==
Navnet Berlin er av vendisk opprinnelse og har en ukjent betydning. Berlin vokste frem som en dobbeltby, bestående av Berlin og Cölln. Cölln, som fikk byrettigheter i 1237, lå på en øy i elven Spree og Berlin lå på fastlandet. I 1307 fikk byene felles rådhus.
I 1451 ble Berlin residensby for markgrevene og kurfyrstene av Brandenburg, og måtte gi avkall på sin status som fri hansestad. Brandenburg hadde siden 1415 blitt styrt av slekten Hohenzollern. Hohenzollern-slekten regjerte i Berlin frem til 1918, først som markgrever av Brandenburg, senere konger av Preussen og endelig tyske keisere.
Den lutherske reformasjonen ble gjennomført i 1539 i Berlin. Under tredveårskrigen mellom 1618 og 1648 ble en tredjedel av byen ødelagt og befolkningen redusert til halvparten. Kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburg gav Berlins innbyggere stor religionsfrihet og oppmuntret til storstilt immigrasjon. Blant annet omfattet denne immigrasjonen franske hugenotter. I løpet av Fredrik Vilhelms regjeringstid økte Berlins befolkning til 20 000, hvorav en tredjedel var franskmenn. Også jøder ble gitt lov å slå seg ned i byen, og det kom mange innvandrere fra Bøhmen, Polen og Salzburg. I de følgende årene ble forstedene Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt grunnlagt.
I 1701 ble markgrevskapet Brandenburg og hertugdømmet Preussen slått sammen til et kongerike, og Fredrik I kronet til konge av Preussen. Den brandenburgiske residensbyen ble valgt til kongerikets hovedstad, og kom dermed til å spille en større rolle i europeisk politikk. Byen ble formelt slått sammen med forstedene Cölln, Friedrichswerder, Dorotheenstadt og Friedrichstadt til Königliche Haupt- und Residenzstadt Berlin i 1710. Det ble grunnlagt ytterligere forsteder som senere ble innlemmet i Berlin.
Preussens konger oppførte en rekke monumentale bygninger på 1700- og 1800-tallet, særlig under ledelse av den berømte arkitekten Karl Friedrich Schinkel, som kom til å prege klassisismen sterkt. Berlin ble et sentrum for Europas såvel politiske som kulturelle liv, særlig kunst, arkeologi og musikk. Ved dannelsen av det tyske riket i 1871 ble byen gjort til rikshovedstad.
Etter første verdenskrigs slutt i 1919 ble republikken utropt i Berlin. Byen var det året preget av uroligheter og kamper mellom revolusjonære og kontrarevolusjonære. I 1920 ble Berlin utskilt fra Preussen og ble en egen bystat. Samtidig ble store områder og flere landsbyer rundt Berlin innlemmet i byen gjennom loven om Stor-Berlin. Byens befolkning økte dermed til omkring fire millioner innbyggere og byen fikk store grøntområder og innsjøer innenfor sine grenser. Etter den russiske revolusjonen utvandret eller flyktet mange fra Russland og en god del av disse slo seg ned i Berlin. I 1922 var det omkring 100 000 russere i byene. Det kom også en del flyktninger fra Ungarn i forbindelse med forsøket på å skape en sovjetrepublikk der. I tillegg reiste mange via Berlin på vei vestover fra Sovjetunionen.Som tysk hovedstad under den såkalte Weimarrepublikken opplevde Berlin en kulturell og økonomisk gullalder, til tross for landets problemer på riksnivå, og det ble sagt at byen hadde «forretninger som London og fornøyelser som Paris».
=== Nazismen og andre verdenskrig ===
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen på 1930-tallet ville nasjonalsosialistene gjøre Berlin om til Welthauptstadt Germania, en by ingen før hadde sett maken til, etter planer av i første rekke Albert Speer. Bare et fåtall av de enorme bygningene og monumentene ble påbegynt før alle ressurser måtte settes inn i det tyske krigsmaskineriet under andre verdenskrig. Enkelte kjente bygninger, som Tempelhof lufthavn og Olympiastadion, ble likevel ferdigstilt på 1930-tallet. Berlin arrangerte olympiske sommerleker i 1936.
I årene før og under andre verdenskrig forsvant Berlins jødiske befolkning på ca. 170 000 personer som følge av nasjonalsosialistisk forfølgelse. Mot slutten av krigen ble store deler av Berlin bombet og lagt i grus av allierte bombefly, og under slaget om Berlin i de siste dagene av krigen ble byen inntatt av Den røde armé, som begikk mange krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen. Etter krigen måtte byen ta imot mange flyktninger fra østområdene og forholdene for befolkningen var svært vanskelige.
=== Alliert okkupasjon ===
Umiddelbart etter seieren i slaget om Berlin 2. mai okkuperte sovjetiske styrker hele byen. Administrasjon av byen ble, i likhet med resten av Tyskland, delt mellom de offisielle seiersmaktene i fire okkupasjonssoner. De tre vestlige sektorene ble overlevert til amerikanske og britiske styrker i juli 1945. De franske styrkene besatte sin sektor senere. Berlin forble okkupert og delt til gjenforeningen i 1990. USAs, Frankrikes og Storbritannias soner (sektorer) ble kalt Vest-Berlin. Den sovjetiske okkupasjonssonen ble kalt Øst-Berlin og senere utropt til hovedstad i DDR, noe som likevel ikke var anerkjent i vest.
Berlin ble i utgangspunktet administrert i fellesskap av Det allierte kontrollrådet og de fire okkupasjonsmaktene hadde ansvar for hver sin sektor av byen. De tre vestlige okkupasjonsmaktene regnet ikke Berlin som del av den sovjetisk okkupasjonssonen. Et alliert organ (kommandantura) sammensatt av kommandanter for de fire sektorene skulle sammen lede administrasjonen av Berlin. Fra 7. juli 1945 gikk formannskapet i kommandanturaen på omgang mellom de fire etter en 15 dagers turnus. Innenfor de 15 dagene var formannen øverste militære sjef for BerlinGeneralene Sjukov, Weeks og Clay ble 29. juni 1945 enige om at vestmaktene skulle bruke visse veier, jernbaner og luftkorridorer gjennom den sovjetiske sonen til Berlin. Det ble ikke utarbeidet noen protokoll fra møtet. Avtalen innebar at flytrafikken skulle foregå uten kontroll fra sovjetisk side, mens landtrafikken kunne kontrolleres av sovjetiske myndigheter.Etter 1949 anså Sovjetunionen Tyskland som delt i to suveren stater. Sovjetunionen respekterte samtidig avtalen med vestmaktene om at Berlin var en egen sone administrert av de fire allierte i fellesskap. De tre vestmaktene betraktet ikke Tyskland som delt i to suverene stater og regnet Forbundsrepublikkens regjering som den eneste lovlige tyske regjering. Vestmaktene kunne derfor ikke forholde seg til DDR som en stat med en regjering og holdt i stedet Sovjetunionen ansvarlig for den østlige okkupasjonssonen. Vestmaktene aksepterte heller ikke at Vest-Berlin ble gjort til en delstat (Land) av Vest-Tyskland.Forbundsdagen vedtok i 1957 at Berlin var republikkens hovedstad (den vesttyske sentralmyndighetene fortsatte å ha sete i Bonn). Den vestlige delen av byen var en demokratisk bystat som i henhold til sin forfatning var en del av Forbundsrepublikken Tyskland. Dette var riktignok ikke akseptert av de vestallierte okkupasjonsmaktene, og Vest-Berlins representanter hadde ingen stemmerett i Forbundsdagen eller Forbundsrådet. Da vestmaktene i 1955 ga Forbundsrepublikken utenrikspolitisk suverenitet tok de forbehold for Berlins spesielle status. Tilsvarende tok Sovjetunionen forbehold da DDR fikk suverenitet i 1955. Berlins status forble da okkupert som i avtalene fra 1945.Vest-Berlin ble sett på som en demokratisk utpost midt inne i det som ble Østblokken, og fikk derfor stor symbolbetydning under den kalde krigen. Det økende motsetningsforholdet mellom de allierte og Sovjetunionen førte til at sovjeterne sperret av områdene rundt Vest-Berlin den 24. juni 1948 og gjennom den såkalte Berlinblokaden forsøkte å sulte ut byens innbyggere. Forsøket på å presse ut vestmaktene varte til mai 1949, og innbyggerne i Vest-Berlin fikk i mellomtiden fløyet inn forsyninger via «luftbroen til Berlin».
For å hindre at befolkningen flyktet fra DDR, bygget det sovjetisk-innsatte regimet i 1961 en 43 km lang mur, Berlinmuren, som delte byen i to. Muren, som kom til å symbolisere jernteppet og delingen av Europa, ble voktet med minefelt, piggtråd og soldater med hunder.
Som svar på byggingen av muren holdt USAs president John F. Kennedy i 1963 sin berømte Ich bin ein Berliner-tale foran Vest-Berlins rådhus, Rathaus Schöneberg.
=== Gjenforening ===
Natten mellom 9. og 10. november 1989 falt muren, og året etter ble Tyskland – og Berlin – gjenforent. Det gjenforente Berlin ble faktisk hovedstad i et gjenforent Tyskland den 20. juni 1991 (formelt var byen hele tiden hovedstad). Det var fra noen hold litt ubehag mot flyttingen også fordi Berlin med de nye tyske grenser lå enda mer geografisk usentralt i landet enn noensinne – alle tyske byer av noen størrelse ligger langt syd eller vest for Berlin. Men historien og tidligere beslutninger fikk råde. Mange departementer og en stor del av statsbyråkratiet flyttet til Berlin i 1999, men som et kompromiss ble en del værende igjen i Bonn. Fra 1990 har det foregått en omfattende byggeaktivitet i byen.
== Demografi ==
=== Nasjonalitet og etnisitet ===
Berlin har en befolkning på knapt 3,7 millioner (2020). Frem til midten av 1600-tallet var Berlin bare sparsomt befolket. Takket være kurfyrst Fredrik Vilhelm av Brandenburgs immigrasjonspolitikk økte befolkningen fra omkring 6 000 i 1648 til 57 000 i 1709. Ettersom det kom mange hugenotter som slo seg ned i byen har mange av innbyggerne i Berlin franske aner. Byen passerte 100 000 innbyggere i 1740 og milliongrensen i 1875.
Ved utvidelsen av bygrensene til Stor-Berlin i 1920 økte befolkningen til omkring 4 millioner. Under annen verdenskrig falt befolkningen på grunn av sivile og militære tap og flukt. Siden har befolkningstallet ligget forholdsvis konstant på mellom 3,1 og 3,5 millioner.
Berlin har alltid tatt imot immigranter. Etter hugenottene på 1600-tallet fulgte på 1800-tallet mange østeuropeere. Etter den andre verdenskrigen kom mange gjestearbeidere fra Sør-Europa, særlig Italia og Tyrkia til Vest-Berlin. En relativt stor innvandring til Øst-Berlin kom fra Vietnam.
Berlin tiltrekker seg mennesker også fra resten av landet som følge av sin kulturelle og politiske betydning. Under den kalde krigen var innbyggerne i Vest-Berlin fritatt for verneplikt, og mange medlemmer av 68-bevegelsen søkte til byen på grunn av dens liberale samfunnsklima.
Bydelen Kreuzberg fikk etterhvert den største tyrkiske befolkning utenfor Tyrkia.
Tysk er det eneste offisielle språket i Berlin. Den stedsegne dialekten i Berlin kalles Berlinisch.
=== Religion ===
Av byens 3,4 millioner innbyggere er 60 % konfesjonsløse, 19,3 % protestanter, 9,3 % katolikker, 2,7 % tilhengere av andre kristne konfesjoner, 7,2 % muslimer, 0,3 % jøder, mens 0,6 % tilhører andre religioner (2010).
Berlin er sete for et protestantisk bispedømme, som tilhører Evangelische Kirche Berlin-Brandenburg-schlesische Oberlausitz. Videre er byen sete for et katolsk erkebispedømme, Berlin erkebispedømme. Som reaksjon på tvangsforeningen av den lutherske kirken og den reformerte (kalvinistiske) tradisjonen oppstod på 1800-tallet Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche, også kalt «den gammellutherske kirke». Fra 1800-tallet har også baptister vært representert i Berlin, og er med sine 36 menigheter den største frikirken i hovedstaden. De driver også flere diakonale institusjoner.
Berlins jødiske menighet, som ble grunnlagt i 1671, har ca. 12 000 medlemmer, men antallet personer av jødisk opprinnelse er antakelig større. Byen har 11 synagoger og flere andre jødiske institusjoner, bl.a. to rituelle bad, jødisk sykehus, jødisk museum, jødisk gymnasium og den største jødiske gravlunden i Vest-Europa. Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen i verden utenfor Israel, etter at et stort antall jøder fra de tidligere sovjetrepublikkene har valgt å slå seg ned i byen etter kommunismens sammenbrudd. Se også jødedom i Berlin.
Den islamske menigheten ble grunnlagt i 1922. Moskeen i Wilmersdorf fra 1926 er byens eldste og i dag finnes det 76 moskeer i Berlin.
Det finnes fem buddhistiske templer i byen. Tempelet Das Buddhistische Haus er fra 1924 og regnes som det eldste i Europa.
== Politikk ==
Se også: Politiske institusjoner i Berlin
=== Føderal politikk ===
Ved Tysklands gjenforening i 1990 ble det slått fast at Berlin var landets hovedstad. Plasseringen av Forbundsdagen og regjeringen skulle avgjøres fast senere. Blant de institusjoner som etterhvert ble flyttet fra Bonn til Berlin var Forbundspresidentens residens, Forbundsdagen, Forbundsrådet, Forbundskanslerens kontor, utenriksdepartementet og flere andre departementer. Blant de departementer som ble igjen i Bonn var forsvarsdepartementet.
Forbundsrådet møtes i Preußisches Herrenhaus, det gamle prøyssiske overhuset, og Forbundsdagen i Riksdagsbygningen.
=== Delstatspolitikk ===
Berlin er en av Tysklands delstater, og har sin egen forfatning, parlament, regjering og høyesterett.
Berlins regjering er Berlins senat. Senatet ledes av en regjerende borgermester og består ellers av inntil åtte senatorer, som tilsvarer ministre i andre delstater. Senatet velges av Berlins parlament, som velges gjennom delstatsvalg hvert femte år.Franziska Giffey har vært regjerende borgermester siden 2021.
Berlin er, og har alltid vært, en utpreget «rød» by, i den forstand at sosialdemokrater og sosialister her har et tyngdepunkt.
Staten Berlin har i dag fire seter i det tyske Forbundsrådet.
=== Våpen og flagg ===
Berlins våpen er en oppreist sort bjørn. Våpenets herkomst er uklar. Det har vært antatt at det kan være en henspilling på grunnleggeren av Mark Brandenburg, Albrecht «Bjørnen». Våpenmotivet har også vært forklart som en tolkning av byens navn, men det er mindre sannsynlig da navnet mest sannsynlig stammer fra ordet brl, et slavisk ord som betyr myr. Bjørnen kjennes første gang fra et segl fra 1280. Gjennom historien har det forekommet i ulike kombinasjoner med Preussens og Brandenburgs ørner. Først på 1800-tallet ble bjørnen uomstridt som byens våpen fremfor den brandenburgiske ørnen.
Berlins flagg viser bjørnen på hvit bakgrunn, med en rød stripe over og under. Flagget forekommer i to varianter. Byens ordinære flagg, det som Berlins innbyggere står fritt til å bruke, har bjørnen stående fritt i det hvite feltet. Berlins delstatsflagg som ble innført i 1954, har bjørnen i et kronet våpenskjold.
Bydelene i Berlin har egne våpen og flagg. Våpnene er særegne for hver enkelt av de tolv distriktene, men de har alle en murkrone der skjoldet med bjørnen inngår. Bydelenes flagg har de respektive våpenskjold i en duk som tilsvarer byflaggets: Et vannrett midtre felt med smalere røde felter langs øvre og nedre kant.
=== Forvaltning ===
Ettersom Berlin er en enhetskommune utgjør Berlins tolv bydeler ikke egne kommuner. De er derfor i sterk grad avhengige av senatet og senatsforvaltningen. Hvert bydel (Bezirk) har en bydelsforsamling kalt Bezirksverordnetenversammlung, som igjen velger en bydelsborgermester og fem byråder. Borgermestrene, ledet av den regjerende borgermesteren, utgjør borgermesterrådet, som gir råd til senatet.
== Økonomi ==
Berlins bruttoinnlandsprodukt i 2021 var 163 milliarder €. Over 83 % av bedriftene i Berlin tilhører tjenestesektoren, og hovedvekten ligger på kunnskaps-, teknikk-, design- og servicenæringer (2020). Omkring 800 000 personer, eller 45 % av arbeidsstyrken, jobber i denne tjenestesektoren.
=== De største virksomhetene ===
De 10 største virksomheter i Berlin etter antall ansatte i 2020:
=== Turisme og messer ===
Berlin hadde i 2010 ca. 9 millioner besøkende, og det ble registrert ca. 20,8 millioner overnattinger. I 2017 var de tilsvarende tallene økt til ca. 13,0 millioner besøkende og ca. 31,2 millioner overnattinger.Berlin er kjent for flere viktige messer, f.eks. Grüne Woche, InnoTrans, ILA Berlin, Fruit Logistica, Venus Berlin, Berlin Fashion Week, ITB Berlín og IFA. Estrel Berlin er et viktig sted for møter i næringslivet i Berlin.
=== Medier ===
Berlin er sete for et stort antall mediebedrifter, deriblant de offentlige kringkastingsselskapene RBB, Deutsche Welle og Deutschlandradio, og private fjernsynsstasjoner som MTV Germany, Welt og TV.Berlin. Det finnes også et stort antall private radiokanaler. De store nasjonale fjernsynsstasjonene ARD, ZDF,Sat.1 og RTL har også egne redaksjoner i Berlin.
I Berlin utkommer dagsavisene Berliner Zeitung, Berliner Morgenpost og Der Tagesspiegel, samt aviser av nasjonal betydning som Bild-Zeitung, Die Welt, die tageszeitung, B.Z..
Forlagene Verlag Walter de Gruyter og Axel Springer SE har hovedkontor i Berlin.
== Kultur ==
Se også:Liste over severdigheter i Berlin
=== Teatre, operahus, orkestre, kor og film ===
Berlin er kjent for sine tallrike teatre og kunstscener. De mest berømte teaterscenene er Berliner Ensemble, Volksbühne am Rosa-Luxemburg-Platz, Friedrichstadt-Palast, Schaubühne am Lehniner Platz, Theater des Westens, Renaissance-Theater, Deutsches Theater Berlin, Maxim-Gorki-Theater og GRIPS-Theater.
Byens tre operahus er Staatsoper Unter den Linden, Deutsche Oper og Komische Oper.
Berlin har flere verdensberømte symfoniorkestre, deriblant Berliner Philharmoniker, Staatskapelle Berlin (Daniel Barenboim), Konzerthausorchester Berlin, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin og Rundfunk-Sinfonieorchester Berlin.
Profesjonelle kor er Rundfunkchor Berlin og RIAS Kammerchor.
Orkestrene og korene samarbeider ofte om konserter i blant annet Konzerthaus Berlin og Berliner Philharmonie.
Den internasjonale filmfestivalen i Berlin (Berlinalen) finner sted hvert år, og under denne utdeles blant andre æresprisene Gullbjørnen og Sølvbjørnen.
=== Museer ===
Se også: Museer i Berlin
Berlin er verdensberømt for sine 160 museer. Byens største museumskompleks ligger på Museumsinsel, «Museumsøya», på en øy i Spreekanalen i sentrum av byen. Museumsinsel ble anlagt fra 1841 av kong Fredrik Vilhelm III av Preussen. Den omfatter bl.a. Altes Museum i Lustgarten, Neues Museum, Alte Nationalgalerie, Bodemuseum og Pergamonmuseum som hovedsakelig viser samlinger fra antikken. Museumsinsel ble i 1999 oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Kulturforum er sentrum for gallerier og museer vest i byen. Her finnes blant annet Gemäldegalerie og Neue Nationalgalerie. Deutsches Historisches Museum i Berlins tøyhus i Unter den Linden viser 2 000 års tysk historie. Jüdisches Museum Berlin viser et like langt tidsrom med tysk-jødisk historie. Jagdschloss Grunewald inneholder en malerisamling fra det 15. til det 19. århundre. I Dahlem finnes det en rekke etnologiske museer. I Lichtenberg ligger Stasimuseet. Arkitekturmuseet Bauhaus-Archiv omhandler den modernistiske arkitektur fra 1900-tallet, og som i seks tilfeller i Berlin, er gitt status av verdensarv (Modernistiske boligområder i Berlin).
Et nasjonalt minnesmerke over Berlinmuren finnes i Bernauerstrasse. Murmuseet ved «Haus am Checkpoint Charlie» tar også for seg Berlinmurens historie.
En sentral institusjon i Berlins museumsverden er Stiftung Preußischer Kulturbesitz, en av verdens største kulturstiftelser. Den eier størstedelen av de offentlige museene. En annen viktig stiftelse er Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg, som forvalter prøyssiske slott og parker.
Berlins bymuseum er en stiftelse som eier og driver flere tradisjonsrike museer som viser Berlins historie, bl.a. Märkisches Museum, grunnlagt 1874.
=== Bygninger ===
Brandenburger Tor (Brandenburg-porten) ble bygget av Carl Gotthard Langhans mellom 1788 og 1791, og er Berlins vartegn. Den er inspirert av propyleene på Akropolis, og er kronet med en kvadriga med seiersgudinnen Victoria, utført av Johann Gottfried Schadow. Porten var den vestlige enden av gaten Unter den Linden, som fører til Museumsinsel i Spree og Berliner Dom. Under den kalde krigen lå Brandenburger Tor på grensen mellom Vest-Berlin og Øst-Berlin.
I samme område ligger Staatsoper Unter den Linden, bygget i rokokkostil i 1743, det prøyssiske statsbiblioteket, bygget 1774–1780, det barokke tøyhuset i Berlin, bygget 1695–1706 etter planer av Andreas Schlüter, og den katolske kirkes hovedkirke i Berlin, Sankt Hedwigkatedralen, bygget 1747–1773. Französischer Dom på Gendarmenmarkt var på 1600-tallet midtpunktet i det franske kvartalet. Humboldt-Universität zu Berlin ligger også ved Unter den Linden.
En kjent handlepromenade i Berlin er Kurfürstendamm med mange hoteller, forretninger og restauranter. Den ødelagte Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche markerer boulevardens østlige ende. Kirkens tårnruin er bevart, og det er bygget en ny kirke ved siden av.
Videre østover går Kurfürstendamm over i Tauentzienstraße, med KaDeWe, Europas største varehus og kjent for sitt eksklusive utvalg. Her ligger også Europa-Center, bygget mellom 1963 og 1965. Bygningen med 22 etasjer inneholder en rekke forretninger, restauranter, kontorer og en utsiktsplattform. I nordøstlig retning ligger Berlins største park, Tiergarten.
I nærheten av Brandenburger Tor ligger Riksdagsbygningen, Forbundskanslerens kontor og den tyske presidentens residens, Schloss Bellevue.
Oranienburger Straße var før annen verdenskrig sentrum i det jødiske kvartalet, og omfatter bl.a. den kjente Neue Synagoge bygget 1866 Kunsthaus Tacheles. Rykestrasse synagoge i Prenzlauer Berg er Tysklands største. Blant de mest kjente jødiske gravlunder er gravlunden i Mitte med blant andre Moses Mendelssohns grav, og gravlunden i Weissensee, den arealmessig største i Europa.
Øst for Spreeinsel ligger Alexanderplatz, med tallrike forretninger og restauranter. I umiddelbar nærhet ligger Fernsehturm, med 368 meter Tysklands høyeste bygning. Der ligger også den gotiske Marienkirche og Rotes Rathaus, sete for byregjeringen i Berlin. To statuer, en mannlig og en kvinnelig, med blikket rettet mot rådhusinngangen, skal minne om alle ruinene etter krigen.
I den østlige delen av Berlins sentrum er også den gamle bydelen Prenzlauer Berg spesielt severdig. Det samme gjelder forretningsgatene Schönhauser Allee og Kastanienallee.
DDRs tidligere parlament, Palast der Republik, som sto på Spreeinsel ved siden av Museumsinsel, er revet og på tomten skal gjenoppføres Berliner Stadtschloss, Berlins byslott. Slottet var vinterresidens for Brandenburgs, Preussens og Tysklands herskere. Det er planer om å bruke slottet som museum, i utvidelsen av Museumsinsel.
Potsdamer Platz er et trafikknutepunkt i Berlins sentrum, og her møtes flere store gater. Plassen ble anlagt av kong Fredrik Vilhelm I av Preussen i 1741. Frem til 1940 var Potsdamer Platz den travleste plassen i hele Europa. Etter krigen lå den i ruiner og ble delt av muren. Etter gjenforeningen ble plassen revitalisert, og det er bygget en rekke nye bygninger der med bl.a. mange forretninger og restauranter. Det er markert på bakken hvor muren gikk.
I Charlottenburg-Wilmersdorf ligger Olympiastadion, bygget for de olympiske sommerlekene i 1936. I nærheten ligger også Funkturm (kringkastingstårnet), bygget 1924–1926 i forbindelse med den internasjonale kringkastingsutstillingen.
Berlin har en rekke slott, deriblant Schloss Charlottenburg, et barokk representasjonsslott for Hohenzollerne bygget fra 1695, med en betydelig malerisamling. Andre slott omfatter Zitadelle Spandau, Schloss Schönhausen og det klassisistiske Schloss Tegel, bolig for naturforskeren og geografen Alexander von Humboldt.
I bydelen Steglitz-Zehlendorf og i nabobyen Potsdam, finnes en rekke slott og parker som fra 1990 er oppført på UNESCOs liste over verdensarven under tittelen Slott og parker i Potsdam og Berlin.
Fem store boligområder oppført i funksjonalistisk stil av arkitekter fra Bauhausskolen, ble i 2008 som det foreløpig siste anlegg i Berlin, oppført på UNESCOs verdensarvliste under overskriften Modernistiske boligområder i Berlin.
=== Parkområder ===
Berlin har skoger i både vest og sørøst, og flere store parkområder inne i byen. Også fordi det står trær ved veldig mange av byens gater regnes Berlin som en meget «grønn by».
De over 2 500 park- og grøntområdene i byen utgjør et areal på over 5 500 hektar og gir store muligheter til fritid og rekreasjon.
I sentrum av byen ligger Großer Tiergarten. Det er den eldste, største og mest betydningsfulle park i Berlin. Parkens historie går over 500 år tilbake i tid, og den har et areal på 210 hektar. Opprinnelig var den et skogsområde utenfor byporten, brukt av Brandenburgs adelige som jakt- og utfluktsområde. Etterhvert som byen vokste ble Tiergarten gradvis omgitt av bybebyggelse. i dag strekker parken seg fra Bahnhof Zoo til Brandenburger Tor og ligger i umiddelbar nærhet av det føderale parlaments- og regjeringskvartalet. Noen store gater krysser parken, bl.a. Straße des 17. Juni. Gatene møtes ved Großer Stern, hvor Seierssøylen har stått siden 1939. Parken er utformet som naturlignende parklandskap, med store grøntarealer krysset av små bekker, tregrupper, småsjøer og tallrike broer og alleer.
Ved siden av Tiergarten er Treptower Park i sydøst en av byens viktigste parker. Den ble anlagt mellom 1876 og 1882, og ligger ved elven Spree.
I sørvest ligger Botanischer Garten Berlin, som ved siden av sin vitenskapelige funksjon også blir brukt som utfluktssted. Den botaniske haven ble opprettet i 1697 der hvor dagens Kleistpark i Schöneberg ligger, og i 1897 ble dagens hageområde i Dahlem bygget ut. Med et areal på 43 hektar og omkring 22 000 forskjellige plantearter er det den tredje største botaniske have i verden. Den har også verdens største veksthus.
Berlin har også to zoologiske hager: Zoologischer Garten Berlin og Tierpark Berlin. Zoologischer Garten ble åpnet i 1844 i Tiergarten, og er Tysklands eldste zoo og den zoologiske hage med flest arter i verden. Den omfatter også Aquarium Berlin. Tierpark Berlin er Europas største landskapsdyrepark.
En rekke andre parkanlegg preger også Berlin: Ved siden av slottshavene i Charlottenburg, Glienicke og på Pfaueninsel, hvorav de to siste hører til UNESCOs verdensarvliste, omfatter byens parker bl.a. anlegg som Lustgarten, Viktoriapark, Rudolph-Wilde-Park og Schillerpark, men også de tallrike folkeparkene. I sør ligger Britzer Garten, hvor den føderale park-, og hageutstillingen Bundesgartenschau fant sted i 1985. Marzahnparken øst i byen med hager fra mange deler av verden, ble etablert mens byen var delt, men er siden revitalisert og utbygget. Nyere parker omfatter Mauerpark i den tidligere dødsstripen ved Berlinmuren, Südgelände naturpark, Park Görlitzer Bahnhof og Spreebogenpark i nærheten av Hauptbahnhof og regjerings- og parlamentskvartalet.
=== Natteliv og festivaler ===
Berlin har et av de mest mangfoldige og aktive uteliv i Europa. Etter murens fall ble mange bygninger i Mitte renovert, og mange tomme bygninger i den østlige delen ble tatt i bruk av ungdommer, hvor det oppstod sub- og motkulturscener. Kjente nattklubber omfatter Kunsthaus Tacheles, teknoklubbene Tresor, Watergate , E-Werk, Kitkatclub og Berghain.
Det gamle Vest-Berlin har også flere kjente nattklubber, bl.a. SO36 i Kreuzberg. SOUND, som fra 1971 til 1988 lå i Tiergarten og i dag ligger i Charlottenburg, ble beryktet på slutten av 1970-tallet for bruken av narkotika, som beskrevet i boken Wir Kinder vom Bahnhof Zoo. Linientreu, i nærheten av Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche, har siden 1990-tallet blitt kjent for teknomusikk. Diskoteket LaBelle ble mål for et terrorangrep i 1986.
Årlig arrangeres Kulturenes karneval, en multietnisk gateparade i Kreuzberg, og de homofiles Christopher Street Day. Berlin er også kjent for kulturfestivalen Berliner Festspiele, som omfatter jazzfestivalen JazzFest Berlin.
=== Sport ===
Det finnes tallrike sportsklubber i Berlin. De fleste er aktive innen breddesport, men flere driver også med profesjonell sport.
Berlin er hjemby for Hertha BSC, et fotballag i Bundesliga, og 1. FC Union Berlin, og for ALBA Berlin, et basketballag, som vant det nasjonale mesterskapet alle år fra 1997 til 2003.
Berlin var tildelt olympiske sommerleker for 1916, men lekene ble avlyst på grunn av den første verdenskrigen. Byen arrangerte imidlertid sommerlekene i 1936. Olympiaparken i Westend er et resultat av forberedelsene til begge disse to olympiske lekene. I 2006 ble finalen i verdensmesterskapet i fotball spilt på Olympiastadion, som før mesterskapet var blitt fullstendig renovert. Berlin Marathon og friidrettsstevnet ISTAF finner årlig sted i byen. Da Berlin forsøkte å få OL i 2000, ble mange sportsanlegg bygget eller renovert.
Blant de største idrettsarenaer i Berlin er Olympiastadion med 74 200 plasser, Friedrich Ludwig Jahn Sportpark med 19 000 plasser, Stadion An der Alten Försterei med 18 300 plasser, Mercedes-Benz Arena med 17 000 plasser, samt Velodromen, Max Schmelinghallen og Mommsenstadion, hver med en kapasitet på ca. 12 000 tilskuere.
== Transport ==
Som en av de største byer i Europa utviklet Berlin allerede fra slutten av 1800-tallet et komplekst transportsystem. Under den kalde krigen ble Vest-Berlin adskilt fra omkringliggende områder, og måtte bygge ut sin egen infrastruktur. I DDR ble det bygget jernbaner og motorveier som gikk rundt den vestlige delen av byen. Gjenforeningen har ført til en reintegrering av byens transportsystem.
=== Kollektivtransport og jernbane ===
Berlins kollektivtransportsystem omfatter Berlins undergrunnsbane (U-Bahn) med ni linjer, Berlins forstadsbaner (S-Bahn) med 15 linjer og Berlins sporvei med 22 linjer, i tillegg til 150 bussruter og seks fergelinjer. S-Bahn (egentlig lokaltog) drives av S-Bahn Berlin GmbH – et datterselskap av Deutsche Bahn, resten drives av det offentlige kollektivtransportselskapet BVG.
Berlins hovedjernbanestasjon er Berlin Hauptbahnhof som ble åpnet sommeren 2006. Med 300 000 passasjerer daglig er den Tysklands fjerde største etter jernbanestasjonene i Hamburg, München og Frankfurt.
Gjennom sentrum av byen går det en stor jernbanelinje i øst-vest-retning (Berliner Stadtbahn) som gir plass både til S-Bahn og regional- og langdistansetrafikk. Langs denne ligger de fleste av byens større jernbanestasjoner, deriblant Berlin-Charlottenburg, Berlin Zoologischer Garten, Berlin Hauptbahnhof, Friedrichstraße, Alexanderplatz og Berlin Ostbahnhof. To jernbanetunneler krysser byens sentrum i retning sør-nord: S-banetunnelen via Potsdamer platz, Friedrichstraße og Nordbahnhof, og den nye jernbanetunnelen for fjern- og regionaltrafikk under Tiergarten til Hauptbahnhof.
=== Lufthavner ===
Berlin har to kommersielle lufthavner: Berlin-Tegel og Schönefeld lufthavn. Schönefeld ligger rett utenfor byens sydøstlige grense i delstaten Brandenburg, mens Tegel ligger inne i byen.
Frem til 30. oktober 2008 kunne en tredje flyplass medregnes: Den tradisjonsrike Tempelhof lufthavn, som lenge var den viktigste, men som hadde for korte rullebaner for moderne passasjerfly og sikkerhetsforskrifter. Tempelhof er kjent som «alle moderne lufthavners mor» og fikk sin nåværende form på 1930-tallet. Den var hovedflyplassen der flyene landet under Berlinblokaden; da lettet og landet det ca. ett fly i minuttet på Tempelhof. Andre fly landet på Tegel og Gatow.
Schönefeld bygges for tiden ut til å bli Berlins nye hovedflyplass, Berlin Brandenburg lufthavn, og når den er ferdig skal Tegel legges ned. Arbeidet ble begynt i september 2006, og planen var at flyplassen skulle åpnes i juni 2013. Kort tid før åpningen ble det avslørt en rekke bygningsmessige mangler og åpningen er blitt utsatt gang på gang.
Berlins første flyplass ble åpnet i 1909 som Motorflugplatz Johannisthal-Adlershof. På Tempelhof var det bare zeppelinere på den tiden. I 1923 overtok Tempelhof for Johannisthal som hovedflyplass for moderne motorfly.
Få andre storbyer, om noen, har hatt så mange flyplasser i sin nærhet. Etter Tysklands gjenforening er bare noen få tatt i militær bruk av tyske myndigheter, men mange av dem har småflytrafikk.
=== Autobahn ===
Berlin er omgitt av en Autobahn-halvkrets (A 100, Berlins byring), som på sikt skal utbygges til en fullstendig ring. A 100 er en ren bymotorvei.
Fra A 100 finnes følgende motorveier ut av byen:
A 111 i retning nordvest (Hamburg og Rostock)
A 113 i retning sydøst (Dresden og Cottbus)
A 115 i retning sydvest (Hannover og Leipzig)
A 114 i retning nord
=== Kanalskipsfart ===
Berlin ligger i sentrum av et omfattende nettverk av kanaler, og er Tysklands nest største kanalhavneby. Det er tre kanaler inn i Berlin som brukes til skipsfart. I tillegg kommer forbindelsen over Havel, Elbe-Havelkanalen og midtlandskanalen til Elben og Nordsjøen samt Weser og Rhinen. Oder-Havel-kanalen forbinder Berlin blant annet gjennom Berlin-Spandau skipskanal med den nedre Oder og Østersjøen. Mindre utbygget er kanalen Spree-Oder som forbinder Berlin med den øvre Oder og fører til Schlesien.
Byen har fire kanalhavner: Østhavnen, Neukölln, Sydhavnen og Vesthavnen. Vesthavnen ligger i Moabit i den indre byen og er den største og viktigste.
== Vitenskap og utdannelse ==
Berlin har det høyeste antallet vitenskapelige institusjoner i Europa. Byen har tilsammen ca. 200 000 studenter (2021), fordelt på fire universiteter, tre kunsthøyskoler, syv høyskoler og tjue private høyskoler.
Universitetene i Berlin er:
Humboldt-Universität zu Berlin (HU Berlin) med ca. 40 000 studenter
Freie Universität Berlin (FU Berlin) med ca. 35 000 studenter
Technische Universität Berlin (TU Berlin) med ca. 35 000 studenter
Universität der Künste Berlin (UdK) med ca. 4 500 studenterDe medisinske fakulteter ved Freie Universität og Humboldt-Universität ble i 2003 slått sammen til Charité – Universitätsmedizin Berlin, som er Europas største medisinske fakultet.
Over 60 000 mennesker arbeider ved de over 70 offentlig finansierte forskningsinstitusjonene utenfor universitetene. Store forskningsinstitusjoner som Fraunhofer-Gesellschaft, Helmholtz-Gemeinschaft, Leibniz-Gemeinschaft og Max-Planck-Gesellschaft er representert i byen med flere institutter.
== Berlin i kunsten ==
Berlin har vært omfattende behandlet i litteratur, film, billedkunst, og andre kunstformer. Romaner om Berlin omfatter blant annet Alfred Döblins storbyroman Berlin Alexanderplatz fra 1929.
Innen film kan nevnes stumfilmklassikeren Berlin: Storbyens symfoni fra 1927. Nyere filmer som finner sted i eller tar for seg Berlin omfatter Christiane F. – Å være ung er for jævlig fra 1981, Himmelen over Berlin fra 1987, Løp, Lola, løp! fra 1998, Good bye, Lenin! fra 2003, Alles auf Zucker fra 2004 og Knallhardt fra 2006.
Fjernsynsseriene Berlin, Berlin (2002–2005), Deutschland 83 (2015), Ku’damm 59 (2018) og Babylon Berlin er blitt vist i en rekke land.
Kjente Berlin-musikere inkluderer bandet Rammstein, Marlene Dietrich, Comedian Harmonists, Conny Froboess, Hildegard Knef, Frank Schöbel, Tangerine Dream, Nina Hagen, Max Raabe, Daniel Barenboim, Sir Simon Rattle, Reinhard Mey, Katja Ebstein, Die Ärzte, Ellen Allien, Bushido og Paul van Dyk. Det finnes også en lang rekke kjente sanger som priser eller beskriver forskjellige deler av og miljøer fra Berlin.
== Sitater ==
Ich bin ein Berliner (John F. Kennedy, 26. juni 1963)
Paris forblir Paris, men Berlin forblir aldri Berlin – så ubegripelig, så flyktig er den skjønne (Jack Lang, fransk kulturminister)
Ich hab' noch einen Koffer in Berlin (Marlene Dietrich)
Berlin ist arm, aber sexy (Berlin er fattig, men sexy) (Klaus Wowereit)
Verdens folk... se på denne byen! (Ernst Reuter, under Berlinblokaden 1948)
Niemand hat die Absicht, eine Mauer zu errichten (ingen har til hensikt å bygge en mur) (Walter Ulbricht, 15. juni 1961)
Tear down this wall! (Ronald Reagan 12. juni 1989, tale med oppfordring rettet til Mikhail Gorbatsjov)
Berlin ist eine Stadt, verdammt dazu, ewig zu werden, niemals zu sein (Berlin er en by fordømt til å alltid bli, aldri å være) (Karl Scheffler, kunstkritiker, 1910)
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Presse- und Informationsamt des Landes Berlin (red.): Berlin Handbuch – Das Lexikon der Bundeshauptstadt. Berlin 1992, ISBN 3-927551-27-9.
Rolf Hosfeld, Friedhelm Teicke, Tobias Vogt, Rainer Wörtmann: Berlin Kultur(ver)führer 2004. 3. oppl. Helmut Metz, Hamburg 2004, ISBN 3-9807381-7-5.
Philipp Oswalt: Berlin – Stadt ohne Form. München, London, New York 2000, ISBN 3-7913-2440-3.
Jahn Otto Johansen: Berlin. Oslo 2005, ISBN 82-496-0019-3
Torgrim Eggen: Berlin Det 20. århundrets hovedstad, Oslo 2013, ISBN 978-82-02-41301-9.
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Berlin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Berlin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Berlin hos Wikivoyage
BerlinMitte.info Fotogalleri – 90 Berlin-bilder fra det 20. århundre (tysk)
Berlin City Panoramas - Panoramabilder fra Berlin | | type = | 1,131 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_kanslere | 2023-02-04 | Tysklands kanslere | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Lister over regjeringssjefer', 'Kategori:Tysk politikk', 'Kategori:Tyske kanslere'] | Forbundskansleren, ofte bare kalt kansleren, (tysk: Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland), kort Kanzler), er leder for Tysklands regjering og landets viktigste politiker. Etter statsrettslig praksis rangerer kansleren etter forbundspresidenten og forbundsdagspresidenten.
Kansleren har etter landets grunnlov (Grundgesetz) myndighet til å trekke opp retningslinjene for regjeringens politikk (retningslinjekompetanse). Forbundskansleren velges av Forbundsdagen, og kan i valgperioden bare bli avløst dersom en ny kansler får flertall (konstruktivt mistillitsvotum).
Betegnelsen kansler på politiske stillinger, var i bruk i Frankerriket på 700-tallet og Det tysk-romerske rike på 800-tallet. Tittelen forbundskansler var tittelen for den øverste embetsmann (Bismarck) i Det nordtyske forbund (1867–1871). I hele perioden fra 1871 til 1945 (Deutsches Reich) ble tittelen rikskansler (Reichskanzler) anvendt på landets øverste politiske leder under statsoverhodet. Et unntak gjaldt for en kort periode fra 1918 til 1919. Fra grunnleggelsen av Forbundsrepublikken Tyskland 1949, ble tittelen forbundskansler igjen tatt i bruk.
Kanslerens stilling har skiftet under landets ulike politiske styresett. Keiserriket (1871–1918) var et konstitusjonelt monarki. Rikskansleren og de øvrige embetsmenn sto ansvarlig overfor keiseren.
Weimarrepublikken (1918–1933) var et parlamentarisk demokrati, og etter Weimarforfatningen sto kansleren ansvarlig overfor Riksdagen. Fra og med regjeringen Brüning som tiltrådte i 1930, ble imidlertid parlamentarismen i realiteten opphevet. Regjeringen skulle stå ansvarlig overfor rikspresidenten, som på det tidspunkt var Paul von Hindenburg. Denne, og de tre følgende regjeringene (Brüning II, Papen og Schleicher), ble derfor kalt «presidialregjeringer», eller «Hindenburg-regjeringer».
Adolf Hitler overtok som rikskansler etter valget i 1933, og ble fra 1934 kalt fører og rikskansler. I den nasjonalsosialistiske perioden (1933–1945) var det diktatur i Tyskland.
Andre verdenskrig ble avsluttet i mai 1945, da Tyskland kapitulerte betingelsesløst overfor de allierte. Etter Berlin-erklæringen i juni 1945, ble all statsmyndighet utøvd av fire militærguvernører som sammen utgjorde Det allierte kontrollrådet. Kontrollrådet ble i realiteten oppløst i 1948, da Sovjetunionen forlot samarbeidet.
Forbundsrepublikken Tyskland ble grunnlagt 23. mai 1949, igjen som et parlamentarisk demokrati. Konrad Adenauer tiltrådte som landets første forbundskansler etter valget i 1949. Forbundsrepublikken omfattet i 1949 de amerikanske, britiske og franske okkupasjonssonene, som gikk under navnet Vest-Tyskland. I Vest-Tyskland ble militærguvernørene erstattet med høykommissærer som sammen dannet Den allierte høykommisjon. De vestallierte beholdt helt til 1955 kontroll med Vest-Tyskland gjennom okkupasjonsstatuttet.
I den sovjetiske okkupasjonssonen ble i 1949 Den tyske demokratiske republikk (DDR) etablert som et kommunistisk diktatur etter sovjetisk mønster. Ved Tysklands gjenforening i 1990, ble DDR innlemmet i forbundsrepublikken etablert i 1949.
| Forbundskansleren, ofte bare kalt kansleren, (tysk: Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland), kort Kanzler), er leder for Tysklands regjering og landets viktigste politiker. Etter statsrettslig praksis rangerer kansleren etter forbundspresidenten og forbundsdagspresidenten.
Kansleren har etter landets grunnlov (Grundgesetz) myndighet til å trekke opp retningslinjene for regjeringens politikk (retningslinjekompetanse). Forbundskansleren velges av Forbundsdagen, og kan i valgperioden bare bli avløst dersom en ny kansler får flertall (konstruktivt mistillitsvotum).
Betegnelsen kansler på politiske stillinger, var i bruk i Frankerriket på 700-tallet og Det tysk-romerske rike på 800-tallet. Tittelen forbundskansler var tittelen for den øverste embetsmann (Bismarck) i Det nordtyske forbund (1867–1871). I hele perioden fra 1871 til 1945 (Deutsches Reich) ble tittelen rikskansler (Reichskanzler) anvendt på landets øverste politiske leder under statsoverhodet. Et unntak gjaldt for en kort periode fra 1918 til 1919. Fra grunnleggelsen av Forbundsrepublikken Tyskland 1949, ble tittelen forbundskansler igjen tatt i bruk.
Kanslerens stilling har skiftet under landets ulike politiske styresett. Keiserriket (1871–1918) var et konstitusjonelt monarki. Rikskansleren og de øvrige embetsmenn sto ansvarlig overfor keiseren.
Weimarrepublikken (1918–1933) var et parlamentarisk demokrati, og etter Weimarforfatningen sto kansleren ansvarlig overfor Riksdagen. Fra og med regjeringen Brüning som tiltrådte i 1930, ble imidlertid parlamentarismen i realiteten opphevet. Regjeringen skulle stå ansvarlig overfor rikspresidenten, som på det tidspunkt var Paul von Hindenburg. Denne, og de tre følgende regjeringene (Brüning II, Papen og Schleicher), ble derfor kalt «presidialregjeringer», eller «Hindenburg-regjeringer».
Adolf Hitler overtok som rikskansler etter valget i 1933, og ble fra 1934 kalt fører og rikskansler. I den nasjonalsosialistiske perioden (1933–1945) var det diktatur i Tyskland.
Andre verdenskrig ble avsluttet i mai 1945, da Tyskland kapitulerte betingelsesløst overfor de allierte. Etter Berlin-erklæringen i juni 1945, ble all statsmyndighet utøvd av fire militærguvernører som sammen utgjorde Det allierte kontrollrådet. Kontrollrådet ble i realiteten oppløst i 1948, da Sovjetunionen forlot samarbeidet.
Forbundsrepublikken Tyskland ble grunnlagt 23. mai 1949, igjen som et parlamentarisk demokrati. Konrad Adenauer tiltrådte som landets første forbundskansler etter valget i 1949. Forbundsrepublikken omfattet i 1949 de amerikanske, britiske og franske okkupasjonssonene, som gikk under navnet Vest-Tyskland. I Vest-Tyskland ble militærguvernørene erstattet med høykommissærer som sammen dannet Den allierte høykommisjon. De vestallierte beholdt helt til 1955 kontroll med Vest-Tyskland gjennom okkupasjonsstatuttet.
I den sovjetiske okkupasjonssonen ble i 1949 Den tyske demokratiske republikk (DDR) etablert som et kommunistisk diktatur etter sovjetisk mønster. Ved Tysklands gjenforening i 1990, ble DDR innlemmet i forbundsrepublikken etablert i 1949.
== Forhistorie ==
Allerede i det karolingiske Frankerriket eksisterte stillingen som erkekansler. Erkekansleren var sjef for det kongelige og keiserlige kanselli under karolingerne, og stillingen nevnes første gang under Pipin den yngre, som i 757 gjorde Badilon til sin erkekansler. Erkekanslerne tilhørte nesten utelukkende den frankiske geistligheten.
I Det tysk-romerske rike, som eksisterte fra 843 til 1806, var erkebiskopen av Mainz tysk erkekansler, mens erkebiskopen av Köln var italiensk erkekansler og erkebiskopen av Trier burgundisk erkekansler. Erkekanslerposisjonen var et av erkeembedene og innebar hovedsakelig seremonielle oppgaver. Erkekansleren av Mainz ledet keiservalget og keiserkroningen, riksdagen og kollegiet av kurfyrster. Vervet som kurfyrste innebar tidlig betydelig politisk makt. Blant annet var Willingis av Mainz regent for keiser Otto III fra 991 til 994.
Også i de største tyske statene ble kanslertittelen benyttet både før og etter det gamle rikets undergang. I Bayern ble regjeringssjefene kalt geheimerådskanslere fra 1695 til 1790, i Østerrike var fyrstene Kaunitz og Metternich på 1700- og 1800-tallet statskanslere (Staatskanzler). Grev Beust var fra 1868 til 1871 rikskansler (Reichskanzler). I Preussen var fyrst Hardenberg statskansler fra 1810 til 1822.
== Forbundskansler i Det nordtyske forbund 1867–1871 ==
Stillingen som forbundskansler ble opprettet samtidig med grunnleggelsen av det nordtyske forbund den 1. juli 1867. Den eneste innehaveren av stillingen som forbundskansler var Otto von Bismarck 14. juli 1867–21. mars 1871. Bismark var samtidig ministerpresident i Preussen.Forbundskansleren var underordnet kongen av Preussen, som ledet Det nordtyske forbund, og hadde den utøvende makten i forbundet. Stillingen var svært lik den senere rikskanslerstillingen.
Kongen av Preussen ble kronet som tysk keiser 18. januar 1871, men Det tyske forbund eksisterte likevel frem til 16. april samme år, da Det tyske rikes forfatning trådte i kraft.
== Rikskanslere i Deutsches Reich, 1871–1945 ==
=== Navnetradisjon ===
Regjeringssjefen i Tyskland (Deutsches Reich) hadde i hele perioden fra 1871 til 1945, tittelen Reichskanzler (rikskansler). Fra november 1918 til februar 1919 ble regjeringssjefen kalt formann i Rat der Volksbeauftragten, og videre til juni 1919 ble regjeringssjefen kalt riksministerpresident (Reichsministerpräsident).Fra 1871 til 1918 ledet kansleren som keiserens første minister, et kabinett kalt Reichsleitung. Fra 1919 til 1945 ble regjeringen kalt Reichsregierung.
=== Keiserriket 1871–1918 ===
Det tyske keiserrike var et konstitusjonelt monarki. Keiseren var landets militære leder og samtidig prøyssisk konge og leder av den evangeliske kirke. Keiseren innkalte og avsluttet riksdagen, han oppnevnte rikskansleren som vanligvis også var ministerpresident i Preussen.Rikskansleren og andre embetsmenn i riksadministrasjonen sto ansvarlig overfor keiseren og ikke parlamentet. Riksdagen kunne kritisere og kontrollere monarken, men hadde ikke myndighet til å avsette ham. Tvert i mot hadde keiseren myndighet til å oppløse parlamentet og utlyse nyvalg.En forfatningsendring av 28. oktober 1918 slo fast at kansleren måtte ha støtte i Riksdagen. Denne reform i retning av et parlamentarisk demokrati skjedde dermed før keiseren abdiserte måneden etter, 28. november 1918.
=== Weimarrepublikken 1919–1933 ===
Etter novemberrevolusjonen i 1918 ble Folkerepresentantenes råd (Rat der Volksbeauftragten) valgt som en overgangsregjering. Lederne av det sosialdemokratiske partiet SPD (Friedrich Ebert) og det venstresosialistiske USPD (Hugo Haase), ble likeverdige ledere av rådet. Koalisjonen sprakk allerede julen 1918, og SPD regjerte deretter videre alene, til etter riksdagsvalget.
Philipp Scheidemann ble i 1919 valgt som den første riksministerpresident i den nye demokratiske staten. i 1920 overtok Hermann Müller og fikk tittelen rikskansler. Etter sju mellomliggende kanslerperioder overtok Müller igjen, fra 1928 til 1929.
Tysklands forfatning fra 1919 (Weimar-forfatningen) bestemte at kansleren ble utpekt av presidenten. Riksdagen hadde likevel etter artikkel 54, rett til å avskjedige kansleren eller en hvilken som helst minister. Et kanslervalg gjennom riksdagen, som kunne styrket parlamentet overfor regjeringen, og de to organer sammen overfor presidenten, fantes det ikke regler om.En vesentlig endring skjedde ved oppnevnelsen av de derpå følgende regjeringene, Brüning I, II, Papen og Schleicher. Deres oppdrag fra president Paul von Hindenburg var å regjere «uten støtte i noen koalisjon», og i nødsfall til og med mot flertallet i Riksdagen. Parlamentarismen var dermed opphevet. Disse regjeringene kalles gjerne «presidialregjeringer», eller «Hindenburg-regjeringer».
=== Nasjonalsosialistisk styre ===
Adolf Hitler overtok som rikskansler etter valget i 1933, og ble fra 1934 kalt fører og rikskansler. Grev Lutz Schwerin von Krosigk ble etter Hitlers og Goebbels selvmord, utnevnt av Karl Dönitz som ny leder av et forretningsministerium. Da britiske tropper 23. mai 1945 arresterte riksregjeringen med Dönitz i Flensburg, opphørte enhver tysk sentralmyndighet å fungere.
== Okkupasjon og nye statsdannelser, 1945–1949 ==
Tyskland tapte andre verdenskrig, og var okkupert av de allierte mellom 1945 og 1949. Ved Berlin-erklæringen av 5. juni 1945, kunngjorde okkupasjonsmaktene at de overtok den øverste statsmyndighet i landet. Tyskland ble fra dette tidspunkt styrt av Det allierte kontrollrådet, med representanter for Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike. Samarbeidet sprakk i 1948, da Sovjetunionen forlot rådet.
=== Den amerikansk-britiske sonen («bisonen») ===
I den amerikansk-britiske bisonen underskrev 29. mai 1947 de to militær-guvernørene Lucius D. Clay og Sir Brian Robertson Agreement for Reorganisation of Bizonal Economic Agencies, som trådte i kraft 10. juni 1947. Avtalen resulterte i dannelsen av et Wirtschaftsrat (Økonomisk råd) med sete i Frankfurt am Main. Rådet bestod av tre organer: Wirtschaftsrat (parlament), Direktorium des Ersten Wirtschaftsrates (Det første økonomiske råds direktorium, quasiregjering med fem medlemmer) og Eksekutivrat (Eksekutivråd).9. februar 1948 trådte Frankfurter Statut i kraft. Eksekutivrat ble omdøpt til Länderrat (Delstatsrådet), Verwaltungsrat des Zweiten Wirtschaftsrates (Det andre økonomiske råds forvaltningsråd - ledet av en Oberdirektor (Overdirektør) - ble innført og antall delegater i Wirtschaftsrat ble fordoblet. Verwaltungsrat des Zweiten Wirtschaftsrates ble regjering og overdirektøren ble dens leder.
=== Etableringen av to nye stater ===
I Vest-Tyskland kom det parlamentariske råd sammen den 1. september 1948, for å skrive ny grunnlov. Den nye grunnloven – Grundgesetz, trådte i kraft 23. mai 1949. Det første valget i Forbundsrepublikken Tyskland ble avholdt 14. august 1949, og Konrad Adenauer tiltrådte som den nye statens første kansler 20. september 1949.I den sovjetiske okkupasjons-sonen oppsto det i 1949 en tysk stat, Deutsche Demokratische Republik. Fra «Volkskongressbewegung für Einheit und gerechten Frieden» (folkekongressbevegelsen for enhet og rettmessig fred) kom det en forfatning som ble vedtatt 19. mars 1949. Det andre tyske folkerådet (Deutsche Volksrat) sammentrådte 7. oktober som et provisorisk folkekammer, og ga Otto Grotewohl oppdraget i forme en regjering. Dermed var det etablert en ny stat i formen av et kommunistisk diktatur etter sovjetisk forbilde.
== Forbundskanslere siden 1949 ==
Tysklands forfatning fra 1949 gir forbundskansleren omfattende fullmakter, og Tyskland blir derfor ofte kalt et kanslerdemokrati. Den føderale regjeringen består av kansleren og hans eller hennes ministere. Kanslerens kontor og embedsverk kalles Forbundskanslerens kontor.
I perioden 1949 til 1990 var Forbundsrepublikken Tysklands territorium begrenset til Vest-Tyskland. Vest-Berlin ble kulturelt og politisk knyttet til Forbundsrepublikken Tyskland, men de allierte okkupasjonsmaktene aksepterte ikke full innlemming i Vest-Tyskland. Vest-Berlins utsendinger til Forbundsdagen hadde ikke stemmerett. Saarland ble en del av forbundsrepublikken i 1957 etter 10 år som autonom republikk.
=== Utnevnelse ===
Kansleren velges hvert fjerde år av Forbundsdagen etter forslag fra presidenten, når parlamentet møtes etter det føderale valget. For å bli valgt til kansler må kandidaten oppnå et flertall bestående av alle valgte medlemmer av parlamentet, ikke bare de som er tilstede. Dette blir kalt et «kanslerflertall», og dette kravets hensikt er å sikre en stabil regjering. I motsetning til vanlige avstemninger i parlamentet er kanslervalget hemmelig.
Hvis kandidaten foreslått av presidenten ikke blir valgt, kan Forbundsdagen velge en egen kandidat innen fjorten dager. Hvis ingen blir valgt i denne perioden vil det bli holdt en simpel avstemning i Forbundsdagen, der den som oppnår flest stemmer (selv om det ikke er et flertall) blir valgt. Presidenten kan velge om han vil utnevne en person valgt uten å ha flertall. Hvis presidenten ikke vil utnevne en slik kandidat kan han utskrive nyvalg.
Kansleren er det eneste medlemmet av den føderale regjeringen som er valgt av parlamentet. De andre medlemmene blir utpekt av kansleren og formelt utnevnt av presidenten.
=== Mistillitsforslag ===
I motsetning til mange andre land kan ikke kansleren avsettes gjennom et vanlig mistillitsforslag. Parlamentet kan kun avsette kansleren dersom det samtidig velger en ny kansler. Dette systemet kalles «konstruktivt mistillitsforslag», og ble uttenkt av Carlo Schmid.
For å skaffe støtte for sin politikk kan kansleren også selv be om en tillitserklæring fra parlamentet, enten i forbindelse med et lovforslag eller alene. Hvis en slik avstemning resulterer i at parlamentet erklærer at det ikke har tillit til kansleren, kan presidenten oppløse parlamentet.
Dette systemet ble innført for å unngå at partier misbruker muligheten til å vedta mistillitsforslag, slik det skjedde i Weimarrepublikken.
=== Kanslerens rolle ===
Kansleren fremsetter forslag overfor presidenten om utnevning og avskjed av ministrene i forbundsregjeringen og trekker opp retningslinjene for regjeringens politikk.Grunnlovens § 65 inneholder tre prinsipper som definerer hvordan den utøvende makten fungerer:
Kanslerprinsippet gjør kansleren ansvarlig for hele regjeringens arbeid. Retningslinjer gitt av kansleren er bindende direktiver som kabinettsmedlemmene må iverksette. Kabinettsmedlemmene forventes å iverksette en politikk på ministernivå som er i tråd med kanslerens mer generelle retningslinjer.
Ministerautonomiprinsippet gir hver minister rett til å lede sitt ministeriums arbeid og forberede lovforslag uten innblanding fra andre regjeringsmedlemmer så lenge ministerens politikk er i samsvar med kanslerens retningslinjer.
Kabinettsprinsippet fastslår at uoverensstemmelser mellom kabinettsmedlemmer om budsjettspørsmål eller spørsmål om kompetanse må løses av kabinettet i fellesskap.
=== Rangordning ===
Tyskland har ingen offisielt vedtatt rangordning for de fremste statlige embeter. Ifølge statsrettslig praksis er imidlertid kansleren det tredje høyest rangerte embete etter forbundspresidenten og forbundsdagspresidenten.
=== Liste over kanslere ===
== Se også ==
Tysklands politiske system
Tysklands president
Liste over Tysklands presidenter
Forbundskansleren
Forbundskanslerens kontor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«forbundskansler», fra Store norske leksikon | Forbundskansleren, ofte bare kalt kansleren, (tysk: Bundeskanzler (der Bundesrepublik Deutschland), kort Kanzler), er leder for Tysklands regjering og landets viktigste politiker. Etter statsrettslig praksis rangerer kansleren etter forbundspresidenten og forbundsdagspresidenten. | 1,132 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Materiale | 2023-02-04 | Materiale | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Materialer'] | Materiale brukes for å fremstille et produkt. Det finnes ulike typer materiale. Bruksområdene er mange. Materialer brukes som komponenter, blandemateriale eller tilsetningsstoffer. Et materiale kan være følgende:
Tre
Hamp
Mineral
Glass
Metall
Stål
Aluminium
Titan
Plast
Termoplast
Kompositt
Glassfiber
Karbonfiber
Betong
Tekstil
Ull (tekstil)
Bomull | Materiale brukes for å fremstille et produkt. Det finnes ulike typer materiale. Bruksområdene er mange. Materialer brukes som komponenter, blandemateriale eller tilsetningsstoffer. Et materiale kan være følgende:
Tre
Hamp
Mineral
Glass
Metall
Stål
Aluminium
Titan
Plast
Termoplast
Kompositt
Glassfiber
Karbonfiber
Betong
Tekstil
Ull (tekstil)
Bomull | Materiale brukes for å fremstille et produkt. Det finnes ulike typer materiale. | 1,133 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Betong | 2023-02-04 | Betong | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Betong', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | For konserthuset Betong på Majorstua i Oslo, se Chateau Neuf. Se også betong (andre betydninger)Betong er et byggemateriale som lages ved å blande sement og vann med sand, stein og tilsetningsstoffer. Sementen reagerer kjemisk med vannet, prosessen kalles hydratisering, og resultatet blir betong. Betong er et allsidig materiale og er et av de mest brukte byggematerialene i verden i vår tid. Bare fantasien setter grenser for betongens formbarhet. Betong kan støpes i faste former eller den kan støpes med glidende forskaling som ved støping av broer og tårn. Riktig produsert og ved normal bruk har betong lang levetid og stor styrke. Et moderne samfunn er avhengig av betong som byggemateriale til bygging av for eksempel bygninger, industrianlegg, broer, tunneler, kaier, flyplasser, dammer og oljeplattformer.
Legfolk har lett for å forveksle betong med sement i den forstand at de sier «sement» når de mener «betong». Sement er pulveret som blandes med vann, sand og stein. Betong er byggematerialet som blir resultatet av denne blandingen.
| For konserthuset Betong på Majorstua i Oslo, se Chateau Neuf. Se også betong (andre betydninger)Betong er et byggemateriale som lages ved å blande sement og vann med sand, stein og tilsetningsstoffer. Sementen reagerer kjemisk med vannet, prosessen kalles hydratisering, og resultatet blir betong. Betong er et allsidig materiale og er et av de mest brukte byggematerialene i verden i vår tid. Bare fantasien setter grenser for betongens formbarhet. Betong kan støpes i faste former eller den kan støpes med glidende forskaling som ved støping av broer og tårn. Riktig produsert og ved normal bruk har betong lang levetid og stor styrke. Et moderne samfunn er avhengig av betong som byggemateriale til bygging av for eksempel bygninger, industrianlegg, broer, tunneler, kaier, flyplasser, dammer og oljeplattformer.
Legfolk har lett for å forveksle betong med sement i den forstand at de sier «sement» når de mener «betong». Sement er pulveret som blandes med vann, sand og stein. Betong er byggematerialet som blir resultatet av denne blandingen.
== Materialet ==
Læren om materialet betong kalles betongteknologi.
Betong består av vann, sement, tilslag og tilsetninger. Blandingen av vann og sement kalles sementlim eller sementpasta. Tilslaget, som er et samleord for sand, stein og pukk, blir blandet sammen med sementpastaen. Vanligvis, men ikke alltid, blander man også i tilsetningsstoffer. Det er stoffer som utgjør en relativt liten andel målt i vekt og volum, men som har stor innvirkning på hvilke egenskaper betongen har enten i fersk eller herdet tilstand.
Betong er et mer eller mindre flytende materiale rett etter blanding, og er derfor lett å forme. Men etter hvert som hydratiseringen pågår gjennomgår betongen en herdeprosess og blir et fast materiale. Utstøping og bearbeiding må foregå i løpet av få timer etter blanding, mens betongen fremdeles er mulig å bearbeide.
Til en kubikkmeter vanlig betong vil det normalt gå med 140–190 liter vann, 300–350 kg sement, 950 kg sand og 900 kg stein/pukk, tilsammen ca. 2300 kg. Ved å endre blandeforholdet mellom vann, sement, tilslag og tilsetninger kan man styre egenskapene til betongen, og i stor grad tilpasse betongen til å møte gitte krav.
I Norge produseres betong i henhold til standarden NS-EN 206-1. Standarden gjelder for betong til plasstøpte konstruksjoner, prefabrikkerte konstruksjoner og lastbærende produkter for bygg- og anleggskonstruksjoner.
Betong produseres i flere forskjellige kvaliteter. Det er først og fremst styrke og bestandighet som skiller kvalitetene fra hverandre. Hvis man sammenligner de betongkvalitetene som brukes mest (B20, B25, B30, B35 og B45), kan man grovt sett si at den beste (B45) er 2-3 ganger sterkere enn den dårligste (B20). Levetiden er sterkt avhengig av hvilke omgivelser betongkonstruksjonen står i, for eksempel om den står i tørre og frostfrie omgivelser innendørs, eller om den er utsatt for frost, vann og veisalter utendørs.
=== Armert betong ===
Betongen har stor trykkstyrke, men liten strekkstyrke. For at en betongkonstruksjon skal kunne tåle strekkpåkjenninger må den armeres. Betong og armering fungerer sammen som et komposittmateriale – armert betong – der betongen bærer trykkreftene og armeringen tar opp strekkreftene. Det er to armeringsprinsipper som benyttes: slakkarmering og spennarmering. Forskjellen er at ved spennarmering settes armeringen under spenning ved at den strekkes. Dette medfører at armeringen overfører krefter til betongen og trykker betongen sammen. Slakkarmering er tradisjonelle armeringsstenger eller -nett som ligger innstøpt i betongkonstruksjonen. Både spennarmering og slakkarmering lages av stål. Nye armeringsprodukter, blant annet basert på karbonfiber, er under utvikling men ennå ikke kommersielt konkurransedyktig med stål.
Slakkarmerte konstruksjoner kan utføres med fiberarmering i stedet for stangarmering. Fiberarmering er fibre av ståltråd eller polypropen. De er typisk ca. 5 cm lange, har forankringer i begge ender, og blandes inn i betongen på blandeverket. Fiberarmering blir mest benyttet i sprøytebetong. Fiberarmert betong kan oppnå stor seighet.
Enkelte konstruksjoner armeres ikke, rett og slett fordi de utformes slik at de kun blir utsatt for trykkrefter. Et godt eksempel er gravitasjonsdammer, som er demninger som utformes slik at vanntrykket i kombinasjon med egenvekten til dammen sørger for at betongen alltid vil stå under trykk.
=== Bestanddeler ===
Sementen er bindemiddelet i betongen. Den blir produsert av kalkstein, iblandet forskjellige tilsatskomponenter, malt til pulver og brent. Etter brenningen blir den tilsatt gips, malt på nytt, og tilsatt jernsulfat. Det kan også bli blandet inn andre materialer som flygeaske eller slagg. Det blir produsert flere typer sement, som alle har forskjellige egenskaper mht rask eller langsom herding, og høy eller lav styrke.
Tilslaget, sand og stein, utgjør mesteparten av betongvolumet (60-70 %). Ulike sammensetninger av bestanddelene vil gi betong med ulike egenskaper. For å gi best mulig betongkvalitet bør tilslaget være velgradert. Det vil si at det bør være sammensatt av alle steinstørrelsene opp til en gitt maksimumstørrelse, slik at det ikke blir store hulrom som opptar mye sementpasta.
Brukere av betong vil helst prøve å oppnå alle betongens gode egenskaper, og samtidig unngå de mindre gode. For å klare det i størst mulig grad er man avhengig av å bruke tilsetningsstoffer.
Begrepet «tilsetningsstoffer» er definert i Norsk Standard NS-EN 206-1 som «Materiale som tilsettes under blanding i små mengder i forhold til sementmengden for å endre egenskapene til fersk eller herdnet betong.» Det finnes mange forskjellige tilsetningsstoffer som påvirker betongen på forskjellig måte. Tilsetningsstoffene deles inn i klasser etter hvilken funksjon de har:
A – akselererende (gjør at betongen herder raskere)
P – vannreduserende, eller plastiserende (gjør at man kan bruke mindre vann i betongen)
R – retarderende (gjør at betongen herder langsommere)
I – injiserende (øker flyteevnen til betongen)
L – luftinnførende (øker luftinnholdet i betongen)I tillegg finnes det andre stoffer for helt spesielle formål.
=== Materialegenskaper ===
Betong lages i mange forskjellige kvaliteter. Norsk Standard NS-EN 206-1 klassifiserer betong etter de to viktigste egenskapene til materialet: fasthet og bestandighet.
Fasthetsklassene for normalbetong og tungbetong er B10, B20, B25, B30, B35, B45, B55, B65, B75, B85 og B95. Fasthetsklassene for lettbetong er LB12, LB20, LB25, LB30, LB35, LB45, LB55, LB65 og LB75. Tallet angir trykkfastheten i MPa, og trykkfastheten er høyere jo større tallet er.
Bestandighetsklassene er M90, M60, M45, MF45, M40 og MF40. Tallet angir vanninnholdet i betongen, og bestandigheten er høyere jo lavere tallet (vanninnholdet) er. F-en står for frostsikker.Andre egenskaper som bør nevnes er stivhet, vanntetthet og evne til brannmotstand.
Når vi snakker om betongens fasthet mener vi trykkfasthet. Med trykkfasthet menes det maksimale trykket betongen kan utsettes for uten å gå til brudd. Trykket måles i megapascal MPa. De mest brukte fasthetsklassene er B20-B45.
Uopprisset betong har også en viss strekkfasthet, dvs at betong kan overføre strekkrefter. Men strekkfastheten er betydelig mindre enn trykkfastheten, inntil ca. 10%. I de fleste tilfeller ønsker vi å utnytte betongens store trykkfasthet på en økonomisk fornuftig måte. Skal vi gjøre det så vil det nesten alltid bli områder i betongkonstruksjonen der strekkspenningene blir større enn betongens strekkfasthet. Det mest vanlige stedet hvor det vil opptre så store strekkspenninger i en betongkonstruksjon er på undersiden av en bjelke, eller et dekke. For å forsterke betongen blir slike områder av konstruksjonen armert. Vanlig armering, som er laget av stål, har en strekkfasthet på minimum 500 MPa, noe som er mer enn 200 ganger høyere enn betongens strekkfasthet.
Det er betongens trykkfasthet som bestemmer hvor store dimensjoner en betongkonstruksjon må ha for å klare de lastene den skal bære. Desto større trykkfasthet betongen har, desto mindre dimensjoner trenger konstruksjonen å ha.
Betongens stivhet, eller elastisitetsmodul, er sterkt avhengig av fastheten. Det er derfor ikke nødvendig å klassifisere betong etter stivhet. Stivheten avgjør hvor store deformasjoner en konstruksjon vil få når den påsettes en last. Desto større stivhet betongen har, desto mindre deformasjoner vil konstruksjonen få.
Betongens bestandighetsegenskaper forteller noe om hvor godt egnet betongen er til å motstå ytre påkjenninger over tid. Betong som blir utsatt for vær og vind vil med tiden brytes ned. Når betongen produseres er det viktig å være klar over hva slags miljø den kommer til å stå i. Da kan man lage betong med de egenskapene den trenger for å få en tilstrekkelig lang levetid i det miljøet. Eksempler på forskjellige miljøer er:
tørt og frostfritt innendørs
fuktig, vått og samtidig utsatt for vekselvis fryse- og tineperioder
utsatt for sjøsprøyt, veisalter eller kjemikalierBetong som er utsatt for sjøvann eller veisalter, som for eksempel kaier og broer, trenger helt andre bestandighetsegenskaper enn en innendørs betongvegg som aldri utsettes for verken vann, salt, kjemikalier eller frost.
Trykkfasthet, stivhet og bestandighet er tre forskjellige egenskaper.
Trykkfastheten bestemmer hvor store laster en betongkonstruksjon med gitte dimensjoner kan bære.
Stivheten bestemmer hvor store deformasjoner en betongkonstruksjon med gitte dimensjoner vil få.
Bestandighetsegenskapene bestemmer hvor lang levetid en betongkonstruksjon i et gitt miljø vil få.Materialteknisk er sammenhengen mellom dem så sterk at vi ikke klarer å lage en betong der en av egenskapene er svært god samtidig som at de to andre er mindre gode – eller motsatt.
På grunn av at hydratiseringen mellom vann og sement pågår i lang tid etter utstøping vil betongen få bedre egenskaper etter hvert som tiden går inntil et visst punkt da hydratiseringen stopper opp. Etter 28 døgn vil trykkfastheten normalt være ca. 80-90 % av ferdig trykkfasthet.
=== Ulike betongtyper ===
==== Vanlig betong ====
Vanlig betong, som på fagspråket kalles normalbetong, har en densitet på 2000–2600 kg/m³.
==== Lettbetong ====
Ved å bruke tilslag som er lettere enn sand og stein, som for eksempel ekspandert leire (Leca), pimpstein eller skumplastperler, kan man lage lettbetong. Densiteten blir vanligvis under 1800 kg/m³, og kan bli laget helt ned mot ca. 300 kg/m³. På grunn av at den er mer porøs har lettbetong lavere trykkfasthet enn normalbetong, men den har til gjengjeld bedre varmeisolerende egenskaper. Lettbetong er spesielt interessant å bruke der det er nødvendig å spare vekt, for eksempel ved dårlige grunnforhold.
==== Tungbetong ====
Tungbetong blir laget ved å bruke tunge tilslagsmaterialer som magnetitt eller barytt og kan få en densitet på opp mot 5600 kg/m³, som er over det dobbelte av normalbetong. Eksempler på bruksområder for tungbetong er som motvekter på kraner, ballast i skip, og beskyttelse mot radioaktiv stråling.
==== Selvkomprimerende betong (SKB) ====
SKB, eller selvkomprimerende betong, er betong som er tilsatt superplastiserende stoffer og derfor har spesielt gode flyteegenskaper. For å få vanlig betong til å fylle formen helt under utstøping må den normalt vibreres slik at luftlommene drives opp til overflaten. Det gjøres ved å stikke en vibrator ned i den ferske betongen og trekke langsomt opp slik at luften trekkes med opp og ut av betongen. Selvkomprimerende betong letter støpearbeidet betydelig fordi SKB er så tyntflytende at det ikke er nødvendig å vibrere. Det er spesielt fordelaktig i slanke konstruksjoner, der armeringen ligger tett, og der det er overforskaling som gjør det vanskelig å komme til med vibrator. En ulempe med SKB er at forskalingen må lages tettere enn ved bruk av vanlig betong.
==== Sprøytebetong ====
Betong som blir sprøytet på en annen overflate, vanligvis fjell eller gammel herdet betong, ved hjelp av trykkluft kalles sprøytebetong. I dag er det to metoder for sprøytebetong i bruk, tørrsprøyting og våtsprøyting. Ved tørrsprøyting blir tørrstoffene sement og tilslag ført fram til munnstykket der vann blir tilsatt. Ved våtsprøyting blir betongen blandet før den føres fram til munnstykket. Sprøytebetong blir ofte armert med fiberarmering. Et av anvendelsesområdene til sprøytebetong er fjellsikring. Et lag sprøytebetong, typisk ca. 70-100mm tykt, kan brukes i kombinasjon med fjellbolter for å sikre at løse steiner ikke faller ut fra vertikale utsprengte fjellskjæringer eller fra tak i tunneler. Et annet bruksområde er betongrehabilitering. Da blir skadet betong fjernet, armeringen frilagt, overflaten rengjort, og ny betong blir sprøytet på for å beskytte armeringen og gjenoppbygge betongkonstruksjonen.
==== Kvitasfalt ====
Kvitasfalt (ofte forvekslet med asfalt) er en type betong/betongdekke som i fagmiljøer vekker stor interesse grunnet sin hvite farge og gode holdbarhet. Steigentunnelen er tunnelen som per 2021 har den mest velholdte kvitasfalten i Norge.
=== Nedbryting ===
Mange anser betongkonstruksjoner for å være vedlikeholdsfrie og tilnærmet evigvarende. Slik er det ikke. Betong vil brytes ned med tiden akkurat som andre materialer. Moderne betongkonstruksjoner av god kvalitet kan man forvente at vil stå i 50-200 år uten å behøve vedlikehold av betydning. Men hvis man har bygget med en betongkvalitet som er uegnet i det miljøet konstruksjonen står, eller har gitt konstruksjonen en uheldig utforming, kan den være moden for omfattende vedlikehold eller riving allerede etter 20-30 år.
Nedbryting av armert betong skjer enten ved at betongen brytes ned, ved at armeringen korroderer, eller ved en kombinasjon. Betong brytes ned hvis den blir utsatt for påkjenninger den ikke er laget for å motstå. Det kan være mekaniske påkjenninger, frost eller kjemiske reaksjoner med stoffer som er i eller kommer i kontakt med betongen. Hvis armeringen begynner å ruste skyldes dette nesten alltid enten karbonatisering eller kloridinntrengning.
==== Rustangrep på armeringen ====
Armeringen ligger beskyttet inne i betongen. Denne beskyttelsen virker av to grunner. Den ene grunnen er at betongen i stor grad hindrer vann å komme inn til armeringen. Den andre grunnen er at betong er svært basisk, har en pH-verdi på 11-13, og derfor danner en beskyttende oksidfilm på ståloverflaten. Betongen herder ved at vann og sement reagerer kjemisk. Noen av reaksjonsproduktene fra herdeprosessen har den negative egenskapen at de reagerer med CO2 i luften og senker pH-verdien i betongen. Dette kalles karbonatisering. Hvis pH-nivået i betongen synker til under 9,5 vil oksidfilmen forsvinne. Det sjiktet der betongen har pH-verdi på 9,5 kalles karbonatiseringsfronten. Karbonatiseringen starter ytterst i betongoverflaten, der betongen først kommer i kontakt med CO2, og karbonatiseringsfronten jobber seg innover i betongen med en hastighet på noen millimeter pr tiår. Karbonatiseringsfronten når etter hvert fram til armeringen, som normalt ligger 25–60 mm innenfor betongoverflaten. Da forsvinner oksidfilmen fra overflaten av stålet, og risikoen for rustangrep på armeringen øker betydelig.
Betong kan inneholde klorider når den blir produsert. Det skjer hvis den blir tilsatt sjøvann eller kloridinnholdig tilslag, noe som vil være veldig uheldig. Klorider kan også bli tilført den herdede betongen senere, for eksempel hvis den utsettes for sjøvann eller veisalt. Hvis en tilstrekkelig mengde klorider trenger inn til armeringen, og det er tilgang på vann og oksygen, vil det nesten alltid resultere i rustangrep på armeringen. Hva som er kritisk kloridinnhold varierer fra betongkonstruksjon til betongkonstruksjon. Prefabrikkerte elementer laget på 60- og 70-tallet har vist en tendens til å bli nedbrutt av klorider. Grunnen til dette er utstrakt bruk av salt for å fremskynde herdingen.
==== Nedbryting på grunn av frostskader ====
Betongen kan brytes ned på grunn av frostskader. Fritt vann i betongens porer vil kunne fryse og medføre strekkspenninger i betongen med påfølgende skader. Det er kun for porøse betonger, for eksempel i bestandighetsklasse M90 (høyt v/c forhold), at deler av det frie vannet fysisk fryser til is. I de fleste betongkvaliteter er det andre effekter, som osmose, som påfører betongen strekkspenninger. En betong som står tørt er ikke utsatt for nedbryting på grunn av fryse- og tinesykluser, mens en betong som er utsatt for saltholdig vann er meget utsatt for denne typen nedbryting. Et godt eksempel på utsatte konstruksjoner er veirekkverk av betong.
==== Mekanisk nedbryting ====
Mekanisk nedbryting av betong vil forekomme i tilfeller der betongen er utsatt for stor slitasje. Et godt eksempel er veidekker av betong som utsettes for piggdekk. Konstruksjoner kan også fra tid til annen bli utsatt for større laster enn de er dimensjonert for å bære. Det vil i beste fall føre til oppsprekking og en begynnende nedbryting av betongen, i verste fall til at konstruksjonen kollapser.
==== Kjemisk nedbryting ====
Kjemisk nedbryting av betong er en fellesbetegnelse for nedbrytingsmekanismer der kjemiske reaksjoner i betongen resulterer i redusert levetid. De kjemiske reaksjonene forekommer som regel mellom betongen og et tilført (fremmed) stoff, men kan og forekomme mellom ulike bestanddeler i betongen.
De kjemiske reaksjonene kan enten oppløse bindemidlet i betongen, eller de kan gi et reaksjonsprodukt med større volum som dermed virker sprengende på betongen. I den første kategorien er syreangrep som løser opp sementlimet. I den andre kategorien havner alkalireaksjoner, sulfatreaksjoner og nitratreaksjoner som danner forbindelser som binder vann og sveller.
== Bruksområder ==
Plasstøpt betong i bygg- og anlegg er et svært viktig bruksområde for betong. Plasstøpt betong er betong som blir fylt i formen og herder på byggeplassen. Det har til nå vært den mest vanlige måten å bygge i betong på, og blir brukt til for eksempel å bygge:
hus som skoler, sykehus, fengsler, kontor- og boligblokker
industrianlegg, fabrikker og fabrikkpiper
samferdselsanlegg som kaier, flyplasser, vei- og jernbanebroer, kulverter og tunneler
dammer, oljeplattformer, kjernekraftverkBetongeventyret i Nordsjøen startet med Ekofisk-tanken i 1973. Deretter har det blitt bygget en lang rekke betongplattformer, både i Nordsjøen og andre steder i verden. Høydepunktet for betongplattformene var byggingen og slepet av Troll A-plattformen, som er 472 meter høy og ble installert på 303 meters havdybde i 1995. Dette er verdens høyeste flyttbare byggverk. Det er ikke bygget betongplattformer til Nordsjøen eller Norskehavet etter 1995. Derimot har norske selskaper vært delaktig i bygging av betongplattformer i andre farvann, som Sakhalinfeltet i Østsibir i Russland, og Hebron utenfor Newfoundland, Canada.
En byggemetode som har blitt mer og mer vanlig å bruke de siste årene er «prefab». Det vil si at betongkonstruksjoner blir produsert som elementer på en fabrikk og deretter fraktet ut til byggeplassen for montering. I Norge startet vi med prefabrikkering av betong på begynnelsen av 1950-tallet. Det å prefabrikkere betongelementer framfor å plasstøpe kan ha flere fordeler. Betongelementene produseres vanligvis innendørs. Der kan man holde en optimal temperatur og er beskyttet mot vær og vind i herdefasen, noe som gjør det lettere å styre kvaliteten på det ferdige produktet. Elementene kan produseres før byggeplassen er klar for bygging, eller samtidig med at grunnarbeidene pågår, og på den måten kan man redusere byggetiden. Prefabrikkerte betongelementer blir ofte spennarmert slik at man kan oppnå slanke elementer.
Betongvarer er småartikler av betong som blir produsert industrielt, ofte for lager, og deretter transportert enten til en forhandler eller til byggeplassen for montering. Betongvarer produseres både med og uten armering. For å få til en rasjonell produksjon av elementer og betongvarer må forskalingen kunne fjernes umiddelbart etter utstøping uten at betongen mister sin form. Det stiller store krav til sammensetningen av betongen, og særlig til vanninnholdet. Eksempler på betongvarer er:
kommunalvarer som rør og kummer
jernbanesviller
heller og belegningsstein
støttemurselementer
taksteinBetong har også blitt brukt til bygging av båtskrog. De første betongbåtene ble bygget på midten av 1800-tallet, den første av franskmannen Joseph Louis Lambot i 1848. Dette var betongkonstruksjoner som ble armert med et finmasket nett av ståltråd. De fleste betongbåtene ble bygget i perioder med knapphet på stål, og interessen for betongbåter var på topp i tiden rundt første verdenskrig. Det ble også bygget flere betongbåter i Norge, for det meste mindre prammer og lektere. I 1918 ble det bygget en 1000-tonner ved verftet i Moss.
Etter hvert som lettbetongen har blitt utviklet har det blitt vist ny interesse for å bruke betong i båtbygging. Siden 2001 har Det Norske Veritas og Aker Yards jobbet med å utvikle en ny type betongskrog. Dette skroget, som er bygget opp som en sandwich-konstruksjon av stålplater på innsiden og utsiden fylt med lettbetong i mellom, er ennå ikke satt i kommersiell produksjon.
== Kjente byggverk i betong ==
=== I Norge ===
Troll A-plattformen – Condeep-plattformene
Grieghallen
Svinesundsbroen – Saltstraumen bru – Grenlandsbrua
Steigentunnelen
Nationaltheatret stasjon
Holmenkollbakken – Lysgårdsbakkene
=== Utenlands ===
Operahuset i Sydney
Hooverdammen
Berlinmuren
Israels barriere på Vestbredden (delvis)
Colosseum – Pantheon
Burj Khalifa – verdens høyeste bygning
== Helse og miljø ==
Betong er verdens mest brukte byggemateriale, noe som også har konsekvenser for samfunnet, også noen negative. Sementproduksjon er svært energikrevende og fører til utslipp av store mengder CO2, ca. 5% av de totale CO2-utslippene på verdensbasis. Betong kan også være helseskadelig. Personer som kommer mye i kontakt med fersk betong risikerer å pådra seg etseskader, eksem eller kromallergi. Omtrent 10% av alle som jobber med fersk betong til daglig rammes av dette i større eller mindre grad.
=== Helseskader ===
Sementpastaen, blandingen av vann og sement, har en pH-verdi på 11-13. Det er meget høyt og vil forårsake irritasjon og etseskader i kontakt med hud og slimhinner. Sement inneholder også vannløselige kromsalter som kan forårsake kromallergi. All sement som selges i Norge er dekromatisert, og skal ikke inneholde mer enn 2 mg krom pr kilo sement. Dekromatiseringen blir gjort ved å tilsette jernsulfat i sementmalingen under produksjonen. Sementen blir dekromatisert for å redusere faren for at personer som er mye i kontakt med sement skal utvikle kromallergi.
Den etsende og irriterende effekten av våt sement reduseres ikke av at krominnholdet reduseres. Man skal derfor alltid bruke verneutstyr som hansker, briller, tette støvler og ikke sugende knebeskyttelse når man jobber med fersk betong. Når en arbeider med sement, for eksempel ved blanding av betong, skal en også benytte støvmaske for å hindre sement i å komme i kontakt med slimhinner og lunger.
=== Klimagasser ===
Det er først og fremst de store utslippene av CO2 under fremstilling av sement som gjør at betong har negative miljøkonsekvenser av betydning. På global basis slippes det ut ca. ett tonn CO2 for hvert tonn sement som produseres, eller ca. 300 kg CO2 for hver m³ betong. De senere årene er det imidlertid kommet flere betongtyper på markedet med langt lavere CO2-utslipp, såkalte lavkarbonbetonger. Det opereres med ulike lavkarbonbetongklasser. Det er produsert normalbetonger med karbonavtrykk mindre enn 100 kg/m³.
Omtrent halvparten av utslippet fra sementproduksjonen kommer fra spalting av kalkstein under oppvarming (prosessutslipp), den andre halvparten kommer fra bruk av fossile brensel (forbrenningsutslipp). Dette utgjør tilsammen ca. 5% av de totale CO2-utslippene i verden. Her er det viktig å være klar over at den prosessen (kalsinering) som slipper ut CO2 ved spalting av kalkstein delvis reverseres når betongen over tid karbonatiseres. Under karbonatiseringen reagerer stoffer i betongen med CO2 i luften, og betongen binder på den måten 5-20% av den CO2-en som ble sluppet ut under sementproduksjonen. Utslippene fra sementproduksjonen i Norge er vesentlig lavere enn de globale gjennomsnittstallene. I Norge slippes det ut ca. 53 millioner tonn CO2 årlig (2014), og omtrent 2 % av dette kommer fra Norges to sementfabrikker som tilsammen slipper ut 1 200 000 tonn CO2 pr år (kvotepliktige utslipp).
Sementindustrien har oppnådd vesentlige reduksjoner i CO2-utslipp gjennom flere år, og det gjøres omfattende forskning på hvordan utslippene kan reduseres ytterligere. Det er i hovedsak tre områder som muliggjør reduksjoner av utslippene: redusere bruk av fossilt brensel, redusere klinkerinnhold i sement og karbonfangst.
Overgang fra fossilt brensel som kull har pågått siden 90-tallet. Norcems fabrikk i Brevik har i dag ca 65 % andel alternative brensler i sin produksjon. De alternative brenslene er basert på avfall som forbehandlet avfall, dyremel eller forbehandlet organisk farlig avfall. En vesentlig andel av disse brenslene er biomasse og således CO2-nøytralt.
Redusert klinkerinnhold innebærer at det sementen innblandes alternative tilsatsmaterialer for å redusere mengden med klinker, som er energikrevende å produsere. Det er primært benyttet flygeaske (FA-sement), slagg og kalksteinsmel. I Norge produseres sement med omtrent 20 % innhold av flygeaske (FA-sement), som er et avfallsprodukt fra kullkraftverk. Det utvikles også metoder som gjør at mindre sementmengde behøves i betongblandingen. Det jobbes både med å utvikle tilsetningsstoffer man kan blande i betongen, og med å finne metoder for å male sementen finere slik at hydratiseringen blir mer effektiv. Begge deler vil føre til at sementforbruket per kubikkmeter betong kan reduseres.
== Historie ==
=== Tidlig betonghistorie ===
«Det finnes et pulver – Genus pulveris – som av natur lager fantastiske ting. Når det blandes med kalk og stein, og tilsettes vann, vil det herde og bli solid. Det gir ikke bare vanlige bygninger stor styrke, men også murer som bygges i havet blir så sterke at selv ikke bølger og strøm klarer å ødelegge dem.» Sitat av Vitruvius
Det eldste funnet av et sementlignende bindemiddel er gjort ved bredden av elven Donau. Hyttegulvet som ble funnet er 25 cm tykt og laget av kalksement. Funnet er datert til ca. år 5600 f.Kr. Fra antikkens tid har vi flere eksempler på at man behersket kunsten å lage «kunstig stein». Assyrerne brukte leire og bitumen i sine byggeprosjekter. Egypterne brukte gips og kalk da de bygde pyramidene. Grekerne brente kalk, og romerne framstilte pozzolan-sementer fra knust vulkansk aske. Sitatet over er hentet fra verket De architura libri X av Vitruvius fra år 25 f.Kr, og beskriver sementen som romerne brukte da de oppførte byggverk som Colosseum og Pantheon.
Colosseum ble i stor grad bygget med betong. Betongkuppelen på Pantheon er verderns største kuppel med betong som ikke er armert.Det engelske ordet for betong concrete kommer fra det latinske ordet concretus som betyr blandet eller grodd sammen. Romerne tok med seg kunnskapen om sement ut i Europa, men med romerrikets fall forvitret også kunnskapen om sementen. Sementen dukket imidlertid opp igjen flere steder i Europa, og på 1100-tallet ble den blant annet brukt til å bygge en større statue i Salzburg og en kirke på De britiske øyer.
I 1824 ble sementkvaliteten kraftig forbedret da den engelske mureren Joseph Aspdin tok patent på et produkt han kalte Portlandsement. Da Themsentunnelen ble bygd i 1828 ble det brukt Portlandsement i stedet for den tradisjonelle «Romersk cement», og det til tross for at Portlandsementen kostet det dobbelte av Romersk cement. I Norge var man også tidlig ute, og den første norske sementen ble framstilt i 1840-årene. Den franske gartneren Joseph Monier fant ut hvordan han kunne bruke armering til å forsterke blomsterpotter av betong, og han tok patent på armert betong i 1867.
Da fikk betongen sitt virkelige gjennombrudd som byggemateriale.
=== Moderne betonghistorie ===
Betong slik vi kjenner den i dag har en kort historie. Det var først et godt stykke ut på 1800-tallet at man begynte å bruke det byggematerialet vi kjenner som betong. Men da armert betong ble tatt i bruk i stor skala på tampen av 1800-tallet utviklet det seg raskt. Nyvinninger som sprøytebetong, betongpumpeutstyr og prefabelementer kom rett etter århundreskiftet. Og rundt 1930 kom spennarmeringen og tilsetningsstoffene. Men det var først i forbindelse med gjenoppbyggingen av Europa etter andre verdenskrig at betongforbruket virkelig skjøt fart. Det var også i denne tiden at spennarmeringen fant sitt bruksområde i brobyggingen utover på 1950-tallet.
Hvis man studerer betongforbruket gjennom 1900-tallet finner man at det i perioden fra 1930 til 2000 har blitt mer enn tjuedoblet, fra ca 220 mill m³ i 1930 til over 5000 mill m³ i 2000. Det meste av denne økningen skyldes at betong har blitt tatt i bruk i stor skala over stadig større deler av verden gjennom denne perioden. Til sammenligning har betongforbruket «bare» blitt firedoblet i USA i løpet av samme periode.
Noen milepeler og høydepunkter i moderne betonghistorie:
1889 – Den første armerte betongbroen ble bygd. Broen som hadde to spenn, hvert på 5 meter, ble bygd i landsbyen Stolt i Ungarn.
1903 – Den første skyskraperen av betong, Ingall-bygningen i Cincinnati i USA, ble bygd.
1904 – De første prefabelementene ble produsert.
1911 – Utviklingen av sprøytebetongen startet.
1913 – Betongpumpen ble patentert.
1927 – Utviklingen av spennarmert betong ble påbegynt av Eugene Freyssinet.
1930 – Luftinnførende tilsetningsstoffer ble introdusert.
1936 – De første store betongdammene, Hooverdammen og Grand Coulee-dammen, ble bygd.
1970-tallet – Fiberarmeringen kom.
1973 – Operahuset i Sydney i Australia, bygningen som på grunn av sin karakteristiske arkitektur har blitt selve symbolet på byen, ble innviet.
1980-tallet – Utviklingen av de superplastiserende tilsetningsstoffene og SKB ble påbegynt.
1985 – Den første sementen som er tilsatt microsilica kom.
1989 – En av verdens mest berømte betongkonstruksjoner – Berlinmuren – falt.
1995 – Verdens største flyttbare betongkonstruksjon, den 472 meter høye og 678 000 tonn tunge oljeplattformen Troll A, ble slept ut til Troll-feltet og ble den største konstruksjonen som noensinne er blitt transportert.
1990-tallet – De kombinerte bro- og tunnelforbindelsene over Storebælt og Øresund ble bygd.
=== Norsk betonghistorie ===
Norsk sementindustri startet for alvor i 1888 da selskapet Christiania Cement Aktiebolag ble grunnlagt av svenske og tyske forretningsmenn. Selskapet bygde den første sementfabrikken på Slemmestad, og startet sementproduksjon i 1890. Etter en trang start, og et par konkurser, ble sementfabrikken overtatt av A/S Christiania Portland Cementfabrik i 1892. Denne fabrikken var alene om å produsere sement i Norge helt fram til første verdenskrig, da tre nye sementfabrikker så dagens lys i løpet årene 1916-1918. Det var Cementfabrikken Norge i Lier, A/S Dalen Portland Cementfabrik i Brevik, og Nordland Portland Cementfabrik A/S i Kjøpsvik. Cementfabrikken Norge gikk overende i 1927, og i 1968 fusjonerte de tre andre og dannet A/S Norcem. Fabrikken på Slemmestad ble nedlagt i 1989. I dag (2008) har A/S Norcem to sementfabrikker i Norge, en i Brevik og en i Kjøpsvik.
Inntil 1928 brukte man bare importert armering i Norge. Da startet Christiania Spigerverk produksjon av armeringsstenger. Og i 1953 lanserte Spigerverket det første norskproduserte kamstålet. Norsk Jernverk i Mo i Rana begynte med produksjon av armeringsstenger i 1950, og er nå den eneste norske produsenten etter at Christiania Spigerverk ble nedlagt i 1988.
I forbindelse med opprustningen av det norske Forsvaret i tiden før 1905, ble det bygget en rekke moniermagasin i lettarmert betong. Fra 1911 ble det bygget nye grensefestninger i betong, det største anlegget var reduiten ved Høytorp fort, som var landets største betongbygning da den sto ferdig i 1915.
Det var ikke lett å få aksept for å bygge i betong de første årene etter århundreskiftet. Jernbanen, som var en av datidens store byggherrer, aksepterte ikke jernbetong som armert betong ble kalt på den tiden. Bygningsvesenet ville ikke gi tillatelse til å bygge fordi ingen visste hvordan man skulle beregne armert betong. Men verden gikk framover, industrien ekspanderte og trengte kraft, og utbygging av vannkraftverkene utover på 1900-tallet åpnet et stort marked for betongen.
I Norge startet ingeniør Fredrik Selmer (1876–1968) i 1906 sin egen virksomhet som spesialiserte seg innen armert betong, Ingeniør F. Selmer A/S. Firmaets første oppdrag kom i 1906 og besto av å støpe gulv og trapper i Bogstadveien skole (Majorstuen skole). Skolen ble tegnet av arkitekt Bredo Berntsen og sto ferdig i 1908. Det var spesielt industriutbyggere og kraftutbyggere som tidlig så mulighetene til denne nye byggemetoden.
=== Tidlige eksempel på bygninger i armert betong ===
«Cyanamiden» og «Lindehuset», The North Western Cyanamide Company (Odda Smelteverk), Odda (1906-08, utvidelse 1912-14). Betongrammekonstruksjon.
Transformatorhus (i dag Senter for Industriarkiv), Alby United Carbide Factories Ltd. (Odda Smelteverk), Odda (1906–1908). Armert betong i søyle og dekke.
Pakkeriet for Nitedals Tændstikfabrik, Oslo (1907).
Svælgfoss I kraftverk, Notodden (1907) – revet. Arkitekt Henning Kloumann.
Nedre Leirfoss kraftverk, Trondheim (1909–1910)
Hermetikkfabrikken til A/S Trondhjems Preservering Co, Trondheim (1910–1911). Armert betong i dekker og søyler.
Siloer Rjukan fabrikkanlegg, Rjukan (1911). Revet.
Lauritsen & Sørensens Tricotagefabriker A/S, Brinken 30b, Oslo (1912–13). Arkitekt Bredo Berntsen.
Kornsilo, Utstikker III, Vippetangen, Oslo (1912–13), revet 1977. Arkitekt Bredo Berntsen.
Verkstedshaller ved Akers mekaniske verksted, Oslo (1912/1914-1918)
Vognhall i Østbyen for Trondhjems sporvei, Trondheim (1913)
Kissiloer for Løkken Verk for Orkla Grube-Aktiebolag, Meldal (1914) og Sulitjelma gruber, Fauske (1916)
«Staalehuset», sjøhus/sildesalteri oppført for Steffen Staalesen, Haugesund (1916). Arkitekt Einar Halleland.
Oslo havnelager, Oslo (1916–1920). Var i flere år Europas største helstøpte betongbygg. Arkitekt Bredo Berntsen.
Mowinckels rederi, Olav Kyrres gate 9, Bergen (1926). Første bygget i Bergen med bærende konstruksjoner av armert betong. Arkitekt Leif Grung.
Skansen restaurant, Oslo (1927), revet 1970. Arkitekt Lars Backer.
Hydrogenfabrikk, Vemork, Rjukan (1928), revet 1974. Arkitekt Thorvald Astrup.
Horngården, Oslo (1929–1930). Arkitekt Lars Backer.
Ekebergrestauranten, Oslo (1929). Arkitekt Lars Backer.
=== Armert betong i andre konstruksjoner ===
Tilløpskanal og turbinfundament, Bentse bruk (1907–1908)
Turbinrør ved Skjerfstadfossen Kraftanlegg, Elverum (1908–1909). 415 meter langt med en innvendig diameter på 3,6 meter.
Betongkai på Granerudstøen, Nesodden, (1910). Første kai med undervannstøpte betongpilarer.
Nykaien, Kristiansund (1913–1914). Ingeniør August Gundersen ved A/S Høyer-Ellefsen fikk her oppført en 423 meter lang kai med et dekke støttet av 143 undervannstøpte betongpilarer.
Frognerbroen ved Jubileumsutstillingen på Frogner 1914, Oslo
Hvelvbro over Moldeelva, Molde (1916). Spennvidde 11 meter.
Smørsbroen, Bergen (1923). Spennvidde 17 meter.
Dam Storlifall i Saudafallene, Sauda (1929). Norges første hvelvdam i betong, 31 meter høy og 60 meter kronelengde.
Drammensbroen, Drammen (1934–1936)
Fyksesundbrua, Fyksesund (1938). En av de første halvstive hengebroene i Norge.
Risøybrua, Haugesund (1939). 362 meter lang og sin tid Norges største buebro i betong.
Dora, to ubåtbunkere i Trondheim bygd av tyskerne under andre verdenskrig.
== Faguttrykk ==
v/c-tall – Forholdstallet mellom vann og sement i en betongblanding.
Effektivt vanninnhold – Totalt vanninnhold i betongen minus vann absorbert av tilslaget.
Betong – Byggemateriale som blir framstilt ved å blande sement, vann, tilslagsmaterialer og tilsetningsstoffer.
Normalbetong – Betong med densitet mellom 2000 kg/m³ og 2600 kg/m³.
Lettbetong – Betong med densitet under 2000 kg/m³.
Tungbetong – Betong med densitet over 2600 kg/m³.
Høyfast betong – Betong som har høyere fasthet enn B55.
Magerbetong – Betong med lavt sementinnhold og lavere fasthet enn B15 (15MPa på sylinder).
Ferdigbetong – Betong framstilt utenfor byggeplassen, eller på byggeplassen, men da av en annen enn brukeren.
Betongelement / Prefabelement – Betongelement som er støpt og herdet på et annet sted enn det endelige bruksstedet.
Sprøytebetong – Betong som blir sprøytet med høyt trykk på en annen overflate.
SKB – Selvkomprimerende betong. Svært utflytende betong.
Sement – Pulver som blandet med vann blir bindemiddelet i betongen. Råvaren kalkstein utvinnes, bearbeides industrielt, og gir sement.
Portlandsement – Sement som er fremstilt av Portlandklinker.
Sementlim / Sementpasta – Blandingen av vann og sement.
Tilslag – Mineralsk materiale, sand og stein, som tilsettes sementpastaen.
Tilsetningsstoff – Materiale som, i små mengder i forhold til sementmengden, tilsettes betongen under blanding for å påvirke betongens egenskaper i fersk eller herdet tilstand.
Armering – Stålstenger som støpes inn i betongkonstruksjonen for å forsterke denne.
Kamstål – Armeringsstang med kammer (riller) på overflaten som gjør at den får spesielt god forankring til betongen.
Slakkarmering – Se Armering
Spennarmering – Armeringsstenger, eller wire, som strekkes (spennes opp) før de festes til betongen for å virke sammen med denne.
Fiberarmering – Tråd- eller stangformede armeringsfibre som blandes inn i betongen før utstøping. Stål eller plast.
Forskaling – Midlertidig konstruksjon som former den ferske betongen og holder den på plass til den har herdet.
Tradisjonell forskaling – Forskaling som er bygd opp av trevirke, plank, bord og finerplater, på tradisjonell måte.
Systemforskaling – Forskalingselementer som kan monteres raskt og brukes om igjen flere ganger.
Klatreforskaling – Forskaling som løftes oppover konstruksjonen etappevis etter hvert som støpearbeidene skrider fram.
Glideforskaling – Forskaling som glir med jevn fart oppover konstruksjonen etter hvert som støpearbeidene skrider fram.
Betongblander – Maskin som brukes til å blande delmaterialene i betongen sammen.
Blandeverk – Fabrikk som inneholder en eller flere betongblandere og produserer betong som deretter kjøres til byggeplassen med betongbil.
Betongbil – Bil med trommel som inneholder betong og frakter denne fra blandeverket til byggeplassen.
Pumpebil – Bil med utstyr som kan pumpe betongen det siste stykket fra betongbilen fram til formen ved avstander opptil 63 meter. I Norge er den største 52 meter.
Tobb – Beholder som løftes med kran og brukes til å frakte betongen det siste stykket fra betongbilen fram til formen.
Betongarbeider – Yrkestittel. Anleggsarbeider som jobber med betong.
Forskalingssnekker – Yrkestittel. Anleggsarbeider som jobber med å bygge forskaling.
Jernbinder – Yrkestittel. Anleggsarbeider som jobber med å binde og montere armering.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Betongboka, Norcem, Universitetsforlaget, 1995
Forskalingsboka, Landsforeningen for Bygg- og Anlegg, Universitetsforlaget, 1995
Armeringsboka, Landsforeningen for Bygg- og Anlegg, Universitetsforlaget, 1997
Grunnleggende betongteknologi, BA forlaget, 1998
Fra Farris til Troll, Norsk Betongforening, 1995
Norsk Standard NS-EN 206-1 Betong, Nasjonalt tillegg NA, Standard Norge, 2001
Fersk mørtel og betong kan gi etseskader og eksem, Arbeidstilsynet Best.nr 447, 2005
== Eksterne lenker ==
(en) Concrete – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Concrete – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
=== Forskning og utvikling ===
SINTEF Byggforsk
NTNU, Institutt for konstruksjonsteknikk
=== Sertifisering og godkjenning ===
SINTEF Byggforsk
Kontrollrådet
=== Foreninger ===
Betongelementforeningen
Byggutengrenser
Norsk Betongforening
Norsk Fabrikkbetongforening (FABEKO)
Norsk forening for Betongrehabilitering
The International Federation for Structural Concrete (engelsk)
The Concrete Society (engelsk)
American Concrete Institute (engelsk)
=== Betonghistorie ===
De architectura Libri X (latin)/(engelsk)
The History of Concrete and the Nabataeans (engelsk)
Concrete Contractor (engelsk)
Cement statistics (engelsk) (pdf)
Historical timeline of concrete (engelsk)
Evolution of Concrete Skyscrapers (engelsk)
History of Concrete Bridges (engelsk) Arkivert 7. oktober 2007 hos Wayback Machine.
Concrete Ships (engelsk)
=== Utdanning ===
Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av betongfagarbeider | Betong er et byggemateriale som lages ved å blande sement og vann med sand, stein og tilsetningsstoffer. Sementen reagerer kjemisk med vannet, prosessen kalles hydratisering, og resultatet blir betong. | 1,134 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ern%C3%A6ring | 2023-02-04 | Ernæring | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Ernæring', 'Kategori:Snevre artikler'] | Ernæring, eller ernæringsfysiologi, er læren om stoffskifte og fysiologiske virkning i menneskekroppen. Ernæringsterapi er en terapiretning som ligger utenfor det offentlige tilbudet.
Ernæringsbegrepet omfatter:
Kunnskap om matinntak og matvarenes sammensetning og næringsverdi
Egenskaper ved energigivende næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein)
Egenskaper ved ikke-energigivende næringsstoffer (vitaminer, mineraler, kostfiber, vann)
Stoffskifte – næringsstoffenes opptak, omsetning og lagring i kroppen
Fysiologi – næringsstoffenes funksjon i kroppen
Næringsbehov ved ulike tilstander (bl.a. vekst, graviditet, amming, underernæring, overvekt, ulike sykdomstilstander etc.)
| Ernæring, eller ernæringsfysiologi, er læren om stoffskifte og fysiologiske virkning i menneskekroppen. Ernæringsterapi er en terapiretning som ligger utenfor det offentlige tilbudet.
Ernæringsbegrepet omfatter:
Kunnskap om matinntak og matvarenes sammensetning og næringsverdi
Egenskaper ved energigivende næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein)
Egenskaper ved ikke-energigivende næringsstoffer (vitaminer, mineraler, kostfiber, vann)
Stoffskifte – næringsstoffenes opptak, omsetning og lagring i kroppen
Fysiologi – næringsstoffenes funksjon i kroppen
Næringsbehov ved ulike tilstander (bl.a. vekst, graviditet, amming, underernæring, overvekt, ulike sykdomstilstander etc.)
== Kosthold versus ernæring ==
Kosthold er fellesbetegnelsen for den tilberedte mat og drikke et individ inntar. Spesialkost, tidligere kalt diett, bestemte kostforskrifter under behandling av sykdom. Diett ble særlig brukt ved indremedisinske sykdommer, til dels som det viktigste ledd i behandlingen, dels som støtte til annen behandling. Fortsatt er kostråd viktig ved en del tilstander, f.eks. saltfattig kost ved høyt blodtrykk og fettfattig kost ved hyperkolesterolemi. Det er dessuten helt nødvendig ved f.eks. diabetes.
Ernæring kan bety flere ting. Ernæring i betydning ernæringsverdier brukes ofte om næringsinnholdet i mat eller drikke, mens ernæring i betydning næringsopptak brukes om den delen av kosten som faktisk tas opp i kroppen. Ernæring er derfor avhengig av både den næringen som er til stede i kostholdet og hvordan denne næringen tas opp i kroppen. Ernæring er en del av det større samlebegrepet stoffskiftet, som er alle de prosesser i kroppen som omformer næringsstoffer til substanser som kroppen utnytter eller kan utnytte ved behov.
Næringsstoffene kan forstås gjennom begrepene energigivende og ikke-energigivende næringsstoffer eller makronæringsstoffer og mikronæringsstoffer. Makronæringsstoffene er protein, karbohydrater, fett og vann. Mikronæringsstoffene er vitaminer, mineraler, fettsyrer og en mengde andre næringsstoffer som finnes i små eller svært små konsentrasjoner i hver enkelt matvare.
Over tid vil sammensetningen av kostholdet/dietten preges av å ha en fordeling på ulike næringsgrupper, og man kan da kategorisere kosten som fet, fiber-rik, salt-fattig, sett i forhold til en gitt norm. Den norm som brukes, avhenger av hva individet er opptatt av, og er ofte relatert til yrke, sykdom eller sosiale normer. Gjennom et livsløp vil individet endre kostholdet fordi det i livets ulike faser har ulike næringsbehov, men også fordi det utvikler forskjellige sykdommer og allergier, blir gravide, deltar i ulike typer yrker, og over tid opptrer i nye sosiale miljø som kan kreve spesielle normer for diett.
== Fornuftig kosthold ==
Et fornuftig kosthold vil kunne bidra til god helse og trivsel. Inntak av variert og komplett sammensatt kost i hele levetiden er avgjørende for helse og velvære. For å holde samme vekt på sikt må energiinntaket tilpasses alder, aktivitetsnivå, helsetilstand og kjønn. Den offisielle, anbefalte fordeling av de energigivende næringsstoffene i Norge er 50-60E% karbohydrat, 25-35E% fett og 10-20E% protein. For å overleve trenger mennesker nok energi og dessuten en rekke livsnødvendige stoffer gjennom kosten som essensielle fettsyrer, essensielle aminosyrer, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Overfølsomhet overfor enkelte næringsemners bestanddeler kan gi allergiske reaksjoner og sykdom. Det er stor uenighet om mengden karbohydrat og fett, mens det er relativt liten uenighet rundt mengden protein som inngår i et fornuftig kosthold.
== Sunt og usunt kosthold på kort sikt ==
Stort inntak av sukkerholdig drikke og mat vil kunne føre til slitasje på tennenes emalje og generelt bidra til karies og dårlig tannhelse. For å hindre dette, vil det være viktig å begrense inntaket av sukrede produkter, spise regelmessig og unngå småspising mellom måltidene. Lavt inntak av fiberholdig mat vil kunne bidra til forstoppelse, da fiber er nødvendig for en rask tarmpassasje. Grovbrød inneholder mye fiber, og vil sammen med frukt og grønnsaker være en god måte å dekke kroppens fiberbehov på. Manglende inntak av jernholdig mat vil kunne føre til lav blodprosent, anemi. I norsk kosthold får man jern fra mange kilder, særlig grovt brød og kjøttprodukter.
== Sunt og usunt kosthold på lang sikt ==
Et sunt kosthold vil på lang sikt kunne bremse utvikling av mange livsstilssykdommer. Det vil generelt være viktig å spise variert, mye frukt og grønnsaker, fiberrik mat, mat som inneholder en- eller flerumettet fett (som fisk og planteoljer), samt å spise regelmessig.
Et høyt inntak av mettet fett og transfettsyrer disponerer (disponerer→ forhøyer sjansene) for åreforkalkning, aterosklerose. Tilstopping av blodkar kan føre til en rekke alvorlige hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og hjerneslag. De siste årene stiller stadig flere spørsmålstegn ved mettet fett, og flere påpeker at et høyt inntak av mettet fett ikke er skadelig. Det er imidlertid liten eller ingen uenighet om transfett. For å forebygge andre livsstilssykdommer som diabetes type II og alvorlig overvekt, er det viktig å tilpasse inntak av kalorier til aktuelt aktivitetsnivå. Ved høyt inntak av enkle sukkerarter og mat med høy glykemisk belastning (brød, kaker, sukker, pasta, ris osv.) tilfører man kroppen mye tom energi med lite næring, som gir høy blodsukkerstigning. Høyt blodsukker gir utskillelse av insulin, som igjen legger grunnlag for fettlagring. Hvis man i tillegg er lite aktiv vil overskuddsenergi lagres som fett.
== Ernæringspolitikk ==
Nasjonalt sett er det viktig at befolkningen opprettholder et nasjonaløkonomisk effektivt kosthold, slik at man unngår de kostnader som er forbundet med sykdom. Nasjonalt råd for ernæring (under Sosial- og helsedirektoratet) er en pådriver overfor myndigheter, matvareindustri og forbrukere for å sikre et helsemessig gunstig kosthold i befolkningen. Slike institusjoner er under press fra industri og diverse offentlige instanser som ønsker innpass med sine produkter og hovedformål. Som eksempel kan nevnes at Landbruksdepartementet og andre representanter for bonde- og gårdsbruksindustrien kan ha utvist press for å få økt andelen melk og osteprodukt som foreslås i menigmanns diett. Melkefettet har den senere tid vært omdiskutert og foreslått redusert.
== Utdanning på bachelor/masternivå innen ernæring i Norge ==
Universitetet i Oslo – bachelor- og masterprogram i generell og klinisk ernæring
Høyskolen i Oslo og Akershus – bachelorprogram i samfunnsernæring
Universitetet i Bergen - Bachelor i human ernæring, masterprogram i klinisk ernæring og masterprogram i human ernæring
Atlantis Medisinske Høgskole – Bachelor i ernæring
Høgskolen i Oslo og Akershus – Masterprogram i ernæring, helse- og miljøfag
Universitetet for miljø- og biovitenskap – bachelor og master i matvitenskap
Oslo Nye Høyskole -bachelor i ernæringsfysiologi (stedlig og som nettstudium)
Høyskolen Kristiania - Bachelor i ernæring
== Se også ==
Slanking
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
tidsskriftet.no Artikler om ernæring i Tidsskrift for Den norske legeforening
ntfe.no Norsk Tidsskrift for Ernæring (NTFE), tidsskrift utgitt av Norsk forening for ernæringsfysiologer (NFE) og Kliniske ernæringsfysiologers forening (KEFF)
Norsk matvaretabell – Finn ut næringsinnholdet i over tusen matvarer
Matvaretabell Arkivert 2. september 2019 hos Wayback Machine.
Norske doktoravhandlinger om ernæring, i fulltekst | Ernæring, eller ernæringsfysiologi, er læren om stoffskifte og fysiologiske virkning i menneskekroppen. Ernæringsterapi er en terapiretning som ligger utenfor det offentlige tilbudet. | 1,135 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_romerske_keisere | 2023-02-04 | Liste over romerske keisere | ['Kategori:Antikkens Roma', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Lister over monarker', 'Kategori:Romerske keisere', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Språkvask 2022-11'] | Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat. Romerriket ble utviklet da Den romerske republikk invaderte, først de italiske rikene på Den italienske halvøya, deretter invaderte og okkuperte det meste av dagens Europa og deler av nordlige Afrika og vestlige Asia.
Under republikken ble regioner av Romerriket styrt av provinsguvernører som var autorisert og svarte til Senātus Populusque Rōmānus («Senatet og folket i Roma»). Roma og dets senat var styrt av et mangfold av magistrater – hvor konsulene var de mektigste. Republikken ble avsluttet som system og keiserdømmet ble opprettet da disse magistratene ble juridisk og praktisk underlagt én borger med makt over alle andre magistrater. Augustus, den første keiser (om enn ikke i navnet) var omhyggelig på å opprettholde fasaden av et fortsatt republikansk styre, krevde ingen særskilt tittel for seg selv og sin posisjon, og kalte konsentrasjonen av magistatens makt for princeps senatus («den som går foran» eller «senats første mann»). I keisertiden ble navnet gitt til keiseren, derav prinsipatet. Denne typen med regjering varte i rundt 300 år, og er således kalt for prinsipatets tidsalder. Det moderne begrepet keiser er avledet fra cæsar (første stavelse «c» ble sannsynligvis uttalt som «k» på klassisk latin), og stammer fra familienavnet til Gaius Julius Cæsar, den romerske diktatoren. Endringen fra å kun være et familienavn til å bli en keiserlig tittel stammer fra 68/69, det såkalte fire keisernes år. Det førte til et autokratisk keiserlig enevelde.
Framveksten av mektige barbariske stammer langs Romerrikets grenser, og utfordringen disse utgjorde for forsvaret av de vidstrakt grensene samt de ustabile keiserlige etterfølgelsene, fikk Diokletian til å eksperimentere med å dele keiserlige titler og ansvar blant flere enkeltpersoner – en delvis tilbakevending til føraugustinske romerske tradisjoner. For bortimot to århundrer deretter var det ofte flere enn én keiser på samme tid, de delte jevnlig administrasjonen av de enorme områdene som Romerriket besto av. Historikeren Henry Moss advarte om at «selv om det er viktig å huske at i øynene til de samtidige var Romerriket fortsatt en udelelig enhet. Det er feil for oppfatningen på den tiden å snakke om «østlige» og «vestlige» riker; de to halvdelene av Romerriket ble forstått som «den østlige eller vestlige delene» (partes orientis vel occidentis).» Delingen av Romerriket ble befestet og endelig med Theodosius den stores død i 395 (se Vestromerriket og Østromerriket). Det siste påskuddet for en slik deling ble formalisert ved den østromerske keiseren Zenon etter Julius Nepos' død i 480 (drept av sine egne soldater).
De gjenværende tusen årene av romersk historie er i praksis historien om Østromerriket (i ettertid også kalt «Det bysantinske riket», etter hovedstaden Bysants som endret navn til Konstantinopel etter Konstantin den store). Østromerriket ble styrt fra Konstantinopel, men opprettholdt krav på de i stadig mer urolige og ustabile områdene i vest. Etter 480 førte gjentatte krav på den keiserlige tittelen som Augustus (eller Basileus for gresktalende) til innbyrdes krig, skjønt eksperimentet med å utnevne juniorkeisere (nå kalt for cæsarer) indikerte vanligvis at den påtenkte etterfølgeren ble utnevnt. Arveprisen, for å bruke et moderne begrep. Vestromerrikets endelige undergang fant sted i 476. Østromerriket og en rekke av keisere fortsatte videre i øst fram til Konstantin XI Palaiologos' død og de muslimske osmaneres erobring av Konstantinopel i 1453.
| Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat. Romerriket ble utviklet da Den romerske republikk invaderte, først de italiske rikene på Den italienske halvøya, deretter invaderte og okkuperte det meste av dagens Europa og deler av nordlige Afrika og vestlige Asia.
Under republikken ble regioner av Romerriket styrt av provinsguvernører som var autorisert og svarte til Senātus Populusque Rōmānus («Senatet og folket i Roma»). Roma og dets senat var styrt av et mangfold av magistrater – hvor konsulene var de mektigste. Republikken ble avsluttet som system og keiserdømmet ble opprettet da disse magistratene ble juridisk og praktisk underlagt én borger med makt over alle andre magistrater. Augustus, den første keiser (om enn ikke i navnet) var omhyggelig på å opprettholde fasaden av et fortsatt republikansk styre, krevde ingen særskilt tittel for seg selv og sin posisjon, og kalte konsentrasjonen av magistatens makt for princeps senatus («den som går foran» eller «senats første mann»). I keisertiden ble navnet gitt til keiseren, derav prinsipatet. Denne typen med regjering varte i rundt 300 år, og er således kalt for prinsipatets tidsalder. Det moderne begrepet keiser er avledet fra cæsar (første stavelse «c» ble sannsynligvis uttalt som «k» på klassisk latin), og stammer fra familienavnet til Gaius Julius Cæsar, den romerske diktatoren. Endringen fra å kun være et familienavn til å bli en keiserlig tittel stammer fra 68/69, det såkalte fire keisernes år. Det førte til et autokratisk keiserlig enevelde.
Framveksten av mektige barbariske stammer langs Romerrikets grenser, og utfordringen disse utgjorde for forsvaret av de vidstrakt grensene samt de ustabile keiserlige etterfølgelsene, fikk Diokletian til å eksperimentere med å dele keiserlige titler og ansvar blant flere enkeltpersoner – en delvis tilbakevending til føraugustinske romerske tradisjoner. For bortimot to århundrer deretter var det ofte flere enn én keiser på samme tid, de delte jevnlig administrasjonen av de enorme områdene som Romerriket besto av. Historikeren Henry Moss advarte om at «selv om det er viktig å huske at i øynene til de samtidige var Romerriket fortsatt en udelelig enhet. Det er feil for oppfatningen på den tiden å snakke om «østlige» og «vestlige» riker; de to halvdelene av Romerriket ble forstått som «den østlige eller vestlige delene» (partes orientis vel occidentis).» Delingen av Romerriket ble befestet og endelig med Theodosius den stores død i 395 (se Vestromerriket og Østromerriket). Det siste påskuddet for en slik deling ble formalisert ved den østromerske keiseren Zenon etter Julius Nepos' død i 480 (drept av sine egne soldater).
De gjenværende tusen årene av romersk historie er i praksis historien om Østromerriket (i ettertid også kalt «Det bysantinske riket», etter hovedstaden Bysants som endret navn til Konstantinopel etter Konstantin den store). Østromerriket ble styrt fra Konstantinopel, men opprettholdt krav på de i stadig mer urolige og ustabile områdene i vest. Etter 480 førte gjentatte krav på den keiserlige tittelen som Augustus (eller Basileus for gresktalende) til innbyrdes krig, skjønt eksperimentet med å utnevne juniorkeisere (nå kalt for cæsarer) indikerte vanligvis at den påtenkte etterfølgeren ble utnevnt. Arveprisen, for å bruke et moderne begrep. Vestromerrikets endelige undergang fant sted i 476. Østromerriket og en rekke av keisere fortsatte videre i øst fram til Konstantin XI Palaiologos' død og de muslimske osmaneres erobring av Konstantinopel i 1453.
== Legitimitet ==
Keiserne listet i denne artikkelen er de som generelt betraktes som «legitime» keisere, og som opptrer på publiserte keiserlister. Betegnelsen «legitim» (lovlig) er benyttet av de fleste forfatterne, men vanligvis uten en klar definisjon. Dette er kanskje ikke overraskende da keiserverdigheten i seg selv var uklart juridisk definert. I Augustus’ opprinnelig formulering kom princepsene som ble valgt enten fra det romerske senatet eller fra folket i Roma, men ganske snart ble det militæret som kom til bli anerkjent som «folket». En person kunne bli utropt som keiser av sine soldater eller av «mobben» i gatene, men i teorien var det nødvendig å bli bekreftet av senatet. Press, tvang og makt, som hyppig skjedde, er underliggende i denne formuleringen. I tillegg hadde en sittende keiser makt til å navngi sin etterfølger og ta ham med seg inn i regjeringen som lærling. I slike tilfeller hadde senatet ingen rolle i utvelgelsen, skjønt kunne likevel ha det om en etterfølger manglet makt eller innflytelse til å hevde seg mot rivaliserende kandidater. I middelalderen (eller den bysantinske perioden) var selve definisjonen av senatet blitt så vag og uklar at det bidro til komplikasjonene.Listen over legitime keisere er derfor delvis påvirket av subjektive vurderinger av dem som setter dem samme, men også delvis av historisk konvensjon. Mange av de «legitime» keiserne listet her ble keisere ved egenmektig tilegnelse (tronran), og mange «illegitime» fordringshavere hadde et legitimt krav på posisjonen. Historisk er de følgende kriteriene benyttet for å utlede listene:
Et hvert individ som ubestridt styrte over hele imperiet ved et gitt tidspunkt er en «legitim» keiser.
Et hvert individ som var nominert (innstilt) som arving eller med-keiser av en legitim keiser, og som etterfulgte å styre i sin egen rett, er en legitim keiser.
Hvor det er tallrike fordringshavere og ingen var legitime arvinger er fordringshaveren som ble akseptert av det romerske senatet den legitime keiseren, i det minste under prinsipatet.Eksempelvis var Aurelianus, som kom til tronen ved å ta den ved makt, den eneste og udiskutable herskeren i tiden mellom 270-275 e.Kr., og var således en legitim keiser. Gallienus, som ikke kontrollerte hele Romerriket og ble plaget av andre fordringshavere, var den legitime arvingen av den legitime keiser Valerianus. Claudius Gothicus som tok keisertronen med makt, og heller ikke kontrollerte hele riket, var likevel den eneste av fordringshaverne som ble akseptert av senatet, og er derfor den legitime keiseren. Tilsvarende, under året med de fire keiserne, var alle fordringshavere, om enn ikke ubestridte, ved et tidspunkt akseptert av senatet og er derfor inkludert. Vekselvis, under året med de fem keiserne, ble hverken Pescennius Niger eller Clodius Albinus akseptert av senatet og er således ikke inkludert. Det er noen få eksempler hvor enkeltindivider ble gjort til med-keisere, men aldri utøvde makt eller innflytelse i deres egen rett (vanligvis et barn av en keiser); disse keiserne er legitime men ikke inkludert i keiserlisten, og er i denne artikkelen listet sammen med den såkalte seniorkeiseren.
== Keisere etter 395 ==
Etter 395 er listen over keisere i øst basert på de samme generelle kriteriene, med det unntak at keiseren kun hadde ubestridt kontroll over den østlige delen av riket, eller var den legitime arvingen av Østromerriket.
Situasjonen i var i vest mer kompleks. Under de siste årene av Vestromerriket (395–480) var den østlige keiseren betraktet som seniorkeiseren, og den vestlige keiseren var kun legitim om han ble anerkjent som det av den østlige keiseren. Dessuten, opphørte den vestlige keiseren å være en relevant figur etter år 455, og det var derfor tidvis ingen fordringshaver til tronen i det hele tatt. Alle vestlige keisere etter år 455 tatt med i denne listen, selv om de ikke ble anerkjent av de østlige keiserne. En del av disse teknisk sett ikke legitime keiserne er inkludert på keiserlistene mens andre er det ikke. Eksempelvis var Romulus Augustus teknisk sett en tronraner som styrte kun over den italienske halvøya og var aldri lovmessig anerkjent. Imidlertid er han av historikere på 1700- og 1800-tallet tradisjonelt sett betraktet som «den siste romerske keiser», og er det betraktet som en overgang mellom historiske epoker da han ble veltet av Odovakar. Av den grunn er han vanligvis inkludert på keiserlisten. Imidlertid har moderne historieforskning klart å bekrefte at Romulus Augustus’ forgjenger, Julius Nepos, fortsatte å styre som keiser over andre besittelser i Vestromerriket og som en gallionsfigur for Odovakars styre i Italia fram til Nepos’ død i år 480. Ettersom spørsmålet om hva som utgjør en keiser kan være uklart og tvetydig, og dateringen av «Vestromerrikets fall» er vilkårlig, inkluderer denne listen detaljer om begge figurer.
== Keisere av Romerriket ==
=== Principatet ===
Se hovedartikkel, Principatet
==== Det julo-claudiske dynasti ====
Se hovedartikkel, det julo-claudiske dynasti
==== De fire keiseres år og det flaviske dynasti ====
Se hovedartikler, de fire keiseres år og flaviske dynasti
==== Nerva-antoninske dynasti ====
Se hovedartikler, nerva-antoninske dynasti og de fem store
==== De fem keisere og det severiske dynasti ====
Se hovedartikler, severiske dynasti og året med de fem keisere
==== Krisen i det tredje århundret og det gordianske dynasti ====
Se hovedartikler, Krisen i det tredje århundret
=== Dominatet ===
Se hovedartikkel, Dominatet
==== Tetrarkiet og det konstantinske dynasti ====
Se hovedartikkel, Tetrarkiet
==== Det valentinianske dynasti ====
Valentinian I (364 – 375)
Valens (375 – 378)
Gratian (378 – 383)
Valentinian II (383 – 392)
==== Det theodosiske dynasti ====
Theodosius I den store (392 – 395)Ved Theodosius' død i 395 ble romerriket delt mellom hans to sønner Arcadius og Honorius. For fortsettelsen se:
Liste over østromerske keisere
Liste over vestromerske keisere
== Se også ==
Keisere av det tysk-romerske rike
Liste over Trapezunt-keisere
Romerriket
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) En internettencyklopedi over romerske keisere | Romerske keisere styrte og hersket over Romerriket og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat. Romerriket ble utviklet da Den romerske republikk invaderte, først de italiske rikene på Den italienske halvøya, deretter invaderte og okkuperte det meste av dagens Europa og deler av nordlige Afrika og vestlige Asia. | 1,136 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Saarbr%C3%BCcken | 2023-02-04 | Saarbrücken | ['Kategori:49°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Saarland', 'Kategori:Delstatshovedsteder i Tyskland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Tysklandstubber'] | Saarbrücken er hovedstaden i den tyske delstaten Saarland. Den hadde per 30. november 2016 182 357 innbyggere. Byen har universitet og er den eneste storby i delstaten. Den oppsto i 1909 ved sammenslåingen av de tre byene Saarbrücken, St. Johann og Malstatt-Burbach. Saarbrücken er det politiske, næringsmessige og kulturelle sentrum for Regionalverband Saarbrücken.
| Saarbrücken er hovedstaden i den tyske delstaten Saarland. Den hadde per 30. november 2016 182 357 innbyggere. Byen har universitet og er den eneste storby i delstaten. Den oppsto i 1909 ved sammenslåingen av de tre byene Saarbrücken, St. Johann og Malstatt-Burbach. Saarbrücken er det politiske, næringsmessige og kulturelle sentrum for Regionalverband Saarbrücken.
== Historie ==
Den første trefningen i den fransk-tyske krig fant sted her 2. august 1870.
== Bilder ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Saarbrücken – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Saarbrücken – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | | areal = 167.07 | 1,137 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kiel | 2023-02-04 | Kiel | ['Kategori:10,1°Ø', 'Kategori:54°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Havnebyer i Tyskland', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Kiel', 'Kategori:Schleswig-Holsteins historie', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kiel (uttales "k-il") er en havneby nord i Tyskland med 246 306 innbyggere (2016). Det er hovedstaden og største byen i delstaten Schleswig-Holstein. Byen har et universitet med sterk tilknytning til maritime emner og var lenge vertsby for den tyske hovedmarinebasen.
| Kiel (uttales "k-il") er en havneby nord i Tyskland med 246 306 innbyggere (2016). Det er hovedstaden og største byen i delstaten Schleswig-Holstein. Byen har et universitet med sterk tilknytning til maritime emner og var lenge vertsby for den tyske hovedmarinebasen.
== Geografi ==
Kiel ligger på begge sider av Kielfjorden, som danner en naturlig havn ved Østersjøen. Vannskillet mellom Nordsjøen og Østersjøen går gjennom de sørlige bydelene, slik at de to elvene i byområdet, Schwentine og Eider, munner ut i henholdsvis Kielfjorden og Nordsjøen. I bydelen Holtenau ligger den østlige inngangen til Kielkanalen (Nord-Ostsee-Kanal). Området er preget av moreneåser, som øst for byen danner det Holsteinske Sveits.
== Historie ==
Kiel ble grunnlagt av greve Adolf IV av Holstein mellom 1233 og 1242. Kun ved Kiel berørte Sachsens territorium Østersjøen – området nord for Levensau var dansk, og øst for Schwentine, bak Limes Saxoniae, lå Wagrien, som var et slavisk område. Dermed var Kiel en av de nordligste byene i Det hellige romerske rike av den tyske nasjon.
Opprinnelig het byen Holstenstadt tom Kyle (Holstensk by ved fjorden). Ordet Kiel er det samme som norrønt kíll ≈ smal bukt).
1242 mottar Kiel Lübecks byrett.
1283 blir byen medlem av hansaen.
1301 er byen allerede befestet.
Fra 1329 omgis Kiel av en bymur av stein.
1469 nevnes markedet Kieler Umschlag første gang.
1518 blir Kiel utelukket fra hansaen.
1665 blir Christian-Albrechts-Universität grunnlagt av hertug Christian Albrecht av Holstein-Gottorf; CAU er dermed det nordligste universitet i tysk-romerske riket.
1773 blir byen dansk.
1813 inntar Sverige Kiel.
1814 Kielfreden: Hertugdømmet Holstein regjeres fremdeles av danske kongen.
1838 blir Schweffel und Howaldt grunnlagt, Kiels første store industribedrift som senere kommer dagens HDW ut fra.
1844 blir Kiels østersjøhavn knyttet til Elben og Nordsjøen ved jernbanelinjen til Altona. På den tiden var Kiel og Altona under den danske kongen og linjen var den første danske jernbanen.
1848 konstitueres i Kiel en provisorisk Schleswig-Holsteinsk regjering som fører begge hertugdømmer i krig mot Danmark (Første slesvigske krig), men forsøket på å løse seg fra den danske kronen mislykkes.
1850 bygges i Kiel verdens første undervannsbåt.
1864 blir Schleswig-Holstein erobret av Preußen og Østerrike i Andre slesvigske krigen; Kiel administreres av begge to.
1865 blir Østersjømarinen flyttet fra Danzig (Gdańsk) til Kiel. Kiel utvikles raskt til storby.
1866 blir Kiel definitivt prøyssisk.
1867 Kiel blir "krigshavn" av Det nordtyske forbund.
1882 finner første Kieler Woche sted.
1887 Kiel blir rikskrigshavn; befolkningstallet stiger raskt med utvikling av verftindustrien.
1895 Kaiser-Wilhelm-Kanalen (i dag Nord-Ostsee-Kanalen) åpnes, og blir snart verdens mest beferdete kunstig vannvei. Som følge blir Kiel hovedhavn til tyske flåten.
1918 fører matrosenes opprør i Kiel til første verdenskrigs slutt og novemberrevolusjonen i Tyskland, og i dens følge til Weimarrepublikken.
1936 er Kiel sted for seilkonkurranser i Olympiske leker.
1939–1945 blir Kiel på grunn av sin militære betydning på 80 % ødelagt. Samtidig flytter folk fra andre tyske Østersjø-områder inn i byen.
1945 tilhører Kiel den britiske okkupasjonssonen som danner en leir for Displaced Persons i Kiel. Mesteparten er tidligere tvangsarbeidere fra Polen og Baltikum.
1946 blir Kiel hovedstaden i Schleswig-Holstein.
1968 bygges ved HDW Tysklands eneste atomskip.
1972 er Kiel for andre gang sted for seilkonkurranser i Olympiske leker, denne gang i bydelen Schilksee.
=== Befolkningsutvikling ===
I 1885 hadde Kiel mer en 50 000 innbyggere. I 1900 var folketallet 100 000, og Kiel ble storby. Fram til 1910 ble tallet mer enn fordoblet til 211 000. Det største antallet innbyggere hadde byen i desember 1942 med 306 000. I 2006 bodde 230 918 mennesker i Kiel
=== Religion ===
==== Kristendom ====
Opprinnelig tilhørte Kiel erkebispedømmet Bremen, og lå under bispedømmet Schleswig. Etter at reformasjonen nådde byen i 1526, ble Kiel overveiende protestantisk og tilhørte Den evangelisk-lutherske landskirke i Schleswig-Holstein som i 1977 ble del av Nordelbische Evangelisch-Lutherische Kirche.
I tillegg til den Selbständige Evangelisch-Lutherische Kirche, finnes den Danske Kirke i Sydslesvig, den Evangelisch-Freikirchliche Gemeinde, den Evangelisch-methodistische Kirche, den Freie evangelische Gemeinde, den Pfingstkirche, den Apostolische Gemeinschaft og Adventistene.
I 1891 ble den første katolske kirken etter reformasjonen bygget. Kiel tilhører den 1993 grunnlagte erkebispedømme Hamburg.
Dessuten er Den nyapostoliske kirke, De siste dagers hellige (mormoner) og Kristensamfunnet representert i byen.
Dagens befolkningen er ca. 48 % protestantisk og 7 % katolsk.
==== Jødedom ====
Det foreligger ingen historiske bevis for at det bodde jøder i Kiel før slutten av 17. århundre. Det var
Christian VII som hjalp jøder å bosette seg i Kiel. I 1782 ble det første bedehuset grunnlagt. I 1933 hadde menigheten rundt 600 medlemmer. Under krystallnatten i 1938 ble den daværende synagogen ødelagt, men på det tidspunktet hadde allerede halveparten av byens jøder flyttet fra byen. De fleste av dem som fremdeles var i byen i 1939, ble deportert og drept av nasjonalsosialister.
I 1961 bodde bare 27 jøder fremdeles i Kiel, men etter 1989 førte innvandring fra Øst-Europa til at menigheten vokste til omtrent 400. Siden 2004 er det 2 jødiske menigheter i Kiel.
==== Islam ====
Den første muslimske menigheten i Kiel ble grunnlagt 1978. I dag har tallet vokst til 10 menigheter. Sommeren 2004 ble byens første moské ferdigstilt.
== Politikk ==
Opprinnelig var byens øverste en fogd som ble innsatt av landsherren. Ved siden av fogden hadde Kiel tidlig et bystyre som etter 1315 i større grad utøvde makt i byen. Bystyret kalles i dag Ratsversammlung og dets formann Stadtpräsident, mens Oberbürgermeister betegner rådmannen. Siden 2003 velges også denne direkte av befolkningen.
Den rådmannen Angelika Volquartz (CDU) var den første kvinnen i denne stillingen i byens historie.
Partiene i Ratsversammlung er:
SPD: 19
CDU: 17
Bündnis 90/Die Grünen: 10
Die Linke: 6
FDP: 4
SSW: 1
NPD: 1SPD og Bündnis 90/Die Grünen har avtalt å samarbeide.
=== Våpen ===
Kiels våpenskjold er det såkalte "holsteinske neslebladet" i sølv på rødt med en mørkegrå båt. Dette sølv-neslebladet på rød grunn er våpenet til grevene av Schauenburg og Holstein. Den murede båten symboliserer byrettet (ved bymuren) og beliggenheten som havneby.
=== Partnerbyer ===
Brest, siden 1964
Coventry, siden 1967
Vasa, siden 1967
Gdynia, siden 1985
Tallinn, siden 1986
Stralsund, siden 1987
Kaliningrad, siden 1992
Sovjetsk, siden 1992
=== Vennskapsbyer ===
Drammen
Göteborg
Helsingfors
Jerusalem
København
Malmö
Oslo
Riga
Rostock
Stockholm
Vilnius
== Økonomi og infrastruktur ==
Kiel er tjenesteytelsessted. 78,5 % av alle ansatte i Kiel jobber i tertiærnæringer, 21,4 % i sekundærnæringer og 0,2 % i jordbruk.
Utsikten over Kiels skyline er preget av store portalkraner, noe som vitner om at byen er en viktig verftsby. Dessuten finnes maskinfabrikker og andre industrier, for eksempel EDB- og kontormaskinfabrikasjon. Kiel er også Tysklands viktigste cruiseskiphavn. Inntil 60 meter høye ferger (bl. a. MS Color Fantasy) og cruiseskip preger byens havneområde.
=== Ferdsel ===
==== Skipsfart ====
Kiel er et viktig fergested ved Østsjøen
Passasjer/frakt-ferger seiler til
Göteborg (Stena Line, 13½ h, daglig)
Oslo (Color Line, 19½ h, daglig)
Klaipėda (DFDS, 21 h, 7x/uke)I Kiel ligger østenden av Nord-Ostsee-Kanalen (Kiel-Kanalen).
Siden Kieler fjorden skiller østlige og vestlige bydeler fra hverandre, kjøres ferger på fjorden som del av kollektivtrafikken.
==== Veier ====
Ved motorveiene A 210 og A 215 er Kiel knyttet til A 7/E 45 Hamburg–Danmark.
Andre hovedveier er B 4, B 76, B 202, B 404, B 502 og B 503.
I Kiel begynner den 2004 åpnet fergeruten Deutsche Fährstraße (Tysk fergerute) til Bremervörde som knytter sammen omtrent 50 forskjellige ferger, broer, sluser, demninger og maritime museer; kjennemerkene er svevefergene i Rendsburg og på Osten.
==== Kollektivtransport ====
Kommunal kollektivtransport betjenes av busser av Kieler Verkehrsgesellschaft (KVG) og ferger av Schlepp- und Fährgesellschaft Kiel (SFK). Regional busstrafikk betjenes av Autokraft.
Nå betraktes det som feil å ha innstilt trikken i 1985. Det finnes planer om å bygge en bybane, men uklar finansiering har forsinket dette.
==== Jernbane ====
Sentralstasjonen ble renovert 1999–2006. Det er kun strekningen mot Neumünster–Hamburg som er elektrifisert.
Som fjerntog kjøres daglige ICE mot
Dortmund–Köln–Frankfurt
Frankfurt–Stuttgart
Frankfurt–Basel–Zürich
Berlin–Leipzig–München.Regionaltog kjøres minst hver time mot
Eckernförde–Flensburg (DB)
Rendsburg–Husum (NOB)
Neumünster–Hamburg (DB)
Eutin–Lübeck (DB)
==== Flytrafikk ====
Flyplassen Kiel-Holtenau har hatt noen forbindelser en stund til oktober 2006, men fordi flyplassen Hamburg-Fuhlsbüttel ligger bare en times kjøring fra Kiel, viste de seg ikke å være rentable. Utvidelsen er blitt forkastet i mellomtiden.
=== Media ===
I Kiel ligger både NDRs og ZDFs regionalstudioene for Schleswig-Holstein. Kommersielle radiostasjoner er R.SH (Radio Schleswig-Holstein), NORA (Nord-Ostsee-Radio) og Delta Radio. Åpne kanaler er TV-stasjonen Kiel.tv og Radiostasjonen 101.2 KielFM.
Fra Kiel-Nord sender den britiske hærens radiostasjon, British Forces Broadcasting Service (BFBS).
Den lokale dagsavisen heter Kieler Nachrichten og utgis av Kieler Zeitung Verlags- und Druckerei KG-GmbH & Co.
=== Undervisning og forskning ===
Christian-Albrechts-Universität zu Kiel
== Kultur og severdigheter ==
=== Bybilde ===
Kiel er preget av nærheten til havet. Den første byen ble grunnlagt på halvøya mellom fjorden og Lille kielen. Den nordlige landtilgangen var sikret av borgen. Byen var dannet regelmessig med torget i midten og åtte veier fra dets hjørner i rett vinkel til hverandre.
I århundrer sto Kiel i skyggen av andre østersjøbyer (først og fremst Flensburg og Lübeck), men ble talt som en av Holsteins største byer og har vært medlem av hansaen lang tid. Kun ved slutten av 1700-tallet begynte byen å utbre seg ut over halvøya.
Når Kiel ble skilt fra Danmark i 1864 og ble litt senere til prøyssisk krigshavn, begynte byen å vokse i alle retninger, raskere enn de fleste byer i Tyskland. Villabydeler oppsto i nord, mens rundt sentrum ble det bygårder. På østbredden ble Europas største verft og flere arbeiderkvarterer bygd. Trangheten i sentrum førte allerede i 1920-årene til planer for å ombygge byen. Planene ble realisert etter andre verdenskrig som hadde ødelagt hele byen. I 1950- til 1970-årene ble byen omgjort til en mer moderne og åpen by. Byens sentrum ble integrert, mens man avsto fra å rekonstruere historiske bygninger. I dag betraktes oppheving av små veier og store vare-, parkerings- og kontorhus mer kritisk. En kan si at Kiel har et sentrum, men ingen gamleby.
=== Kieler Woche ===
Kieler Woche arrangeres hvert år i siste juni-uken. Det er verdens største seilarrangement og Nord-Europas største omreisende tivoli.
=== Sport ===
Kiels fotballklubb Holstein Kiel ble tysk mester i 1912, men har aldri fått fast plass i Tysklands øverste divisjoner. I 2017-18 sesongen spiller klubben i 2. Bundesliga.
Derimot har håndballklubben THW Kiel vunnet en rekke nasjonale og internasjonale titler og er per 2017 den mestvinnende klubben i Tyskland. Flere nordmenn har spilt for klubben som Steinar Ege, Frode Hagen og Børge Lund.
Ved siden av Kieler Woche finnes det flere yachtklubber omkring fjorden. Den største er Kieler Yacht Club (KYC).
Med Erste Kieler Ruder-Club von 1862 e.V. har Kiel også Tysklands eldste roklubb.
=== Kulinarisk spesialiteter ===
Kieler Sprotten (røykt brisling)
Köm (en akevitt)
== Kjente personer ==
Peter III av Russland (1728–1762), tsar av Russland, født på Kiel slott
Detlev von Liliencron (1844–1909), forfatter, født i Kiel
Maria Ney (1890–1961), revyartist, født i Kiel
Max Planck (1858–1947), fysiker, fikk nobelprisen, født i Kiel
Annik Saxegaard (1905–1990), forfatter, død i Kiel
Gerhard Stoltenberg (1928–2001), politiker, født i Kiel
Ferdinand Tönnies (1855–1936), sosiolog, død i Kiel
Carl Friedrich von Weizsäcker (1912–2007), fysiker og filosof, født i Kiel
Harald Wust (1921–2010), generalinspektør for Bundeswehr, født i Kiel
Sidney Sam (1988-), fotballspiller, født i Kiel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Offisielt nettsted
(en) Kiel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kiel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Kiel hos Wikivoyage
Panoramabilder over Kiel
Vis alle webkameraer i Kiel | Kiel (uttales "k-il") er en havneby nord i Tyskland med 246 306 innbyggere (2016). Det er hovedstaden og største byen i delstaten Schleswig-Holstein. | 1,138 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Erfurt | 2023-02-04 | Erfurt | ['Kategori:11°Ø', 'Kategori:50°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bezirk Erfurt', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 742', 'Kategori:Delstatshovedsteder i Tyskland', 'Kategori:Erfurt', 'Kategori:Provinsen Sachsen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Erfurt er hovedstaden i den tyske delstaten Thüringen. Byen har 210 271 innbyggere (2015).Byen nevnes første gang 742 under navnet Erphesfurt og den var i middelalderen en viktig handelsby. I 1803 ble Erfurt en del av kongeriket Preussen. Erfurt var omgitt av Thüringen, men var fortsatt prøyssisk til 1945. Etter den tyske gjenforening ble Erfurt hovedstad i den gjenopprettede staten Thüringen.
På Domplatz i byens sentrum, står de to kirkebygningene Mariendom og Severikirche side om side.
Erfurt er sete for Thüringens landdag og for Tysklands føderale høyesterett i arbeidsrett, Bundesarbeitsgericht.
| Erfurt er hovedstaden i den tyske delstaten Thüringen. Byen har 210 271 innbyggere (2015).Byen nevnes første gang 742 under navnet Erphesfurt og den var i middelalderen en viktig handelsby. I 1803 ble Erfurt en del av kongeriket Preussen. Erfurt var omgitt av Thüringen, men var fortsatt prøyssisk til 1945. Etter den tyske gjenforening ble Erfurt hovedstad i den gjenopprettede staten Thüringen.
På Domplatz i byens sentrum, står de to kirkebygningene Mariendom og Severikirche side om side.
Erfurt er sete for Thüringens landdag og for Tysklands føderale høyesterett i arbeidsrett, Bundesarbeitsgericht.
== Severdigheter ==
Augustinerklosteret, hvor Martin Luther levde som munk fra 1505–11.Anger-torget. Her finnes en rekke severdige bygninger som Ursulinenklosteret, Kaufmannskirche, Kaufhaus Römischer Kaiser osv.- I bygget ved siden av Ursulinenklosteret møttes Alexander I av Russland og Napoleon i 1809, og Sverige mistet her Finland.
Ursulinenklosteret - fra 1136 ¨på det sentrale torget 'Anger' (Trikke-krysset i byen). Sterkt skadet i bombeangrep 1944, men gjenoppbygget.
Kaufmannskirche - der foreldrene til Johann Sebastian Bach ble viet,
Krämerbrücke, en bro som krysser elven Gera, dekket av bygninger. Den ble bygget i 1325 med en kirke på hver side – den ene eksisterer stadig.
Dom- og Severikirke. I Mariendom ble Luther viet som prest, og møtte ifølge overleveringer djevelen. 70 trappetrinn leder til disse to monumentale kirkene som står på et lite fjell. Domkirken ble grunnlagt i 1154 og ble utvidet mellom 1349 og 1372. I kirken finnes Gloriosa, verdens største frittsvingende klokke fra middelalderen. Klokken er fra 1497 og veier 11 450 kg. Severikirken ble bygget mellom 1278 og cirka 1400.
Andre kirker, i gamlebyen er det 20 middelalderkirker. Blant dem Predigerkirke fra 1270 med en enestående akustikk.
Fischmarkt, plassen ligger midt i sentrum. Der finner man rådhuset i neo-gotisk stil og to renessansehus: Haus zum Roten Ochsen fra 1562 og Haus zum Breiten Herd fra 1584.
Julemarked - det koseligste er på Wenige Markt - like ved Fischmarkt, omkranset av vakre renessansehus og mengder av lys. Julemarkedet på Domplatz er stort og tidligere kåret til Tysklands beste.
Petersberg-festningen troner majestetisk over Domplatz. Frankerne bygde den første befestning her. Svenske-kongen Gustavus Adolphus brukte den som sin hovedbase under 30 års krigen 1618-1648. Etter 2. verdenskrig brukt som hovedkvarter for Stasi.
Hovedgaten - mellom Domplatz, Fischmarkt og jernbanestasjonen. Den første halvdelen er på begge sider prydet av renessansehus med typiske renessansefarger i pastell og vakre relieffer i full størrelse.
Smågatene - spesielt i området mellom Domplatz og Fischmarkt består en del av det gamle Erfurt med trange smug og vertshus.
Bymuseet - Stadtmuseum: Haus zum Stockfisch (tørrfiskhuset) i Johannesstraße 169 er vel verd et besøk. Erfurt var en industriby spesielt innen mekanikk, men den virksomheten forsvant etter 1989.
== Idrett ==
Byens skøytehall Gunda Niemann-Stirnemann Halle fra 2001 ble oppkalt etter skøyteløperen født i Erfurt. Erfurt er en av Tysklands tre store skøytesentre. De to andre er Inzell og Berlin.
== Personer fra Erfurt ==
Johann Bernhard Bach (1676–1749), fetter av Johann Sebastian Bach
Heinrich Hübschmann (1848–1908), orientalist.
Max Weber (1864–1920), sosiolog.
Gunda Niemann-Stirnemann (1966-), skøyteløper.
== Vennskapsbyer ==
Erfurt er vennskapsby med Győr i Ungarn, Haifa i Israel, Kalisz i Polen, Lille i Frankrike, Lovetj i Bulgaria, Mainz i Tyskland, San Miguel de Tucumán i Argentina, Shawnee i delstaten Kansas i USA, Vilnius i Litauen og Yan'an i Folkerepublikken Kina.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Erfurt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Erfurt – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Erfurt er hovedstaden i den tyske delstaten Thüringen. Byen har innbyggere (2015). | 1,139 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Zentrum_gegen_Vertreibungen | 2023-02-04 | Zentrum gegen Vertreibungen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Berlin', 'Kategori:Tyske stiftelser'] | Zentrum gegen Vertreibungen (senter mot fordrivelser) er en stiftelse som arbeider for å oppføre et dokumentasjonssenter og minnesmerke i Berlin med samme navn, som skal ta for seg den etniske rensningen gjennom fordrivelser av cirka 15 millioner tyskere (med 2 millioner døde) på slutten av og etter annen verdenskrig, fra sentral- og østeuropeiske områder som ble okkupert av Stalins røde armé. Senteret skal også behandle andre, både historiske og aktuelle, tilfeller av etnisk rensning.
Initiativet til stiftelsen og senteret ble tatt av CDU-politikeren Erika Steinbach, som også er president for Bund der Vertriebenen, og SPD-politikeren Peter Glotz.
| Zentrum gegen Vertreibungen (senter mot fordrivelser) er en stiftelse som arbeider for å oppføre et dokumentasjonssenter og minnesmerke i Berlin med samme navn, som skal ta for seg den etniske rensningen gjennom fordrivelser av cirka 15 millioner tyskere (med 2 millioner døde) på slutten av og etter annen verdenskrig, fra sentral- og østeuropeiske områder som ble okkupert av Stalins røde armé. Senteret skal også behandle andre, både historiske og aktuelle, tilfeller av etnisk rensning.
Initiativet til stiftelsen og senteret ble tatt av CDU-politikeren Erika Steinbach, som også er president for Bund der Vertriebenen, og SPD-politikeren Peter Glotz.
== Se også ==
Fordrivelsen av tyskere etter andre verdenskrig
== Eksterne lenker ==
Zentrum gegen Vertreibungen
https://web.archive.org/web/20040113005340/http://www.bundestag.de/presse/hib/2002/2002_082/01.html
https://web.archive.org/web/20040403220616/http://www.bund-der-vertriebenen.de/infopool/zentrumggvertreibung.php3 | Zentrum gegen Vertreibungen (senter mot fordrivelser) er en stiftelse som arbeider for å oppføre et dokumentasjonssenter og minnesmerke i Berlin med samme navn, som skal ta for seg den etniske rensningen gjennom fordrivelser av cirka 15 millioner tyskere (med 2 millioner døde) på slutten av og etter annen verdenskrig, fra sentral- og østeuropeiske områder som ble okkupert av Stalins røde armé. Senteret skal også behandle andre, både historiske og aktuelle, tilfeller av etnisk rensning. | 1,140 |
https://no.wikipedia.org/wiki/19._august | 2023-02-04 | 19. august | ['Kategori:Dager i august'] | 19. august er den 231. dagen i året, 232. i skuddår. Det er 134 dager igjen av året.
| 19. august er den 231. dagen i året, 232. i skuddår. Det er 134 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Norge: Sigvald, Sigve.
Sverige: Magnus, Måns.
Danmark: Sebaldus.Navnedagen er etter den hellige Sebald, biskop i Trier d. ca 770, Nürnbergs skytshelgen.
== Merkedager ==
Flaggdag i Norge for H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit
== Historie ==
1692 – Hekseprosessene i Salem: Fire menn og en kvinne blir hengt etter å ha blitt dømt for trolldom.
1772 – Gustav III av Sverige gjennomfører et ublodig statskupp.
1934 – I en folkeavstemning i Tyskland sier 89,4% ja til å slå sammen presidentvervet og kanslerstillingen til posisjonen fører.
1945 – August-revolusjonen: Viet Minh tar over makten i byen Hanoi.
1953 – Kupp i Iran: Muhammed Mossadegh fjernes som statsminister i Iran av tilhengere av sjahen.
1987 – 27 år gamle Michael Robert Ryan dreper 16 og skader 15 i Hungerford i Storbritannia.
1991 – «Augustkuppet»: Et mislykket kuppforsøk gjennomføres mot Mikhail Gorbatsjov av konservative krefter i det sovjetiske kommunistpartiet og forsvarsmakten. Gorbatsjov settes i husarrest i sin villa ved Svartehavet. Etter sterk motstand mot kuppmakerne fra allmennheten samt Boris Jeltsin gir de opp den 22. august, og Gorbatsjov kommer tilbake til makten.
1991 - Opptøyer i nabolaget Crowns Height i Brooklyn, New York. Opptøyene starter etter at en sju år gammel svart gutt blir drept som følge av en bilulykke som involverer en bil som kjører i kolonne med en hasidisk rabbi. Dødsfallet fører til opptøyene, og en jødisk student blir angrepet av 20 svarte ungdommer og drept natt til 20. august. 152 politifolk og 38 sivile ble skadet i de tre dager lange opptøyene.
2003 – FN-kontoret i Bagdad rammes av en bombe, og 23 blir drept. Terroristen al-Zarqawi tros stå bak. FNs spesialutsending Sérgio Vieira de Mello er blant de drepte.
=== Norsk historie ===
1986 – Eksplosjon i maskinen til reketråleren «Hasvikværing» ved Bjørnøya. Én omkommer
2013 – Kuben yrkesarena, Osloskolens storsatsing på yrkesfag, åpner på Økern
2013 – Kuben videregående skole etableres
== Fødsler ==
Se flere som er født 19. august i Kategori:Fødsler 19. august.
1809 – Ludvig Kristensen Daa, norsk politiker, historiker og journalist (d. 1877)
1846 – Louis Martín, spansk generalsuperior for jesuittordenen (d. 1906)
1848 – Gustave Caillebotte, fransk maler (d. 1894)
1883 – Axel Pehrsson-Bramstorp, svensk statsminister (d. 1954)
1883 – Coco Chanel, fransk designer (d. 1971)
1913 – Philipp von Bismarck, tysk politiker (d. 2006)
1918 – Bjørn Egge, norsk offiser (d. 2007)
1921 – Gene Roddenberry, amerikansk sciencefictionregissør (d. 1991)
1923 – Odd Børresen, norsk (kristen) forkynner, språkmann og misjonær (d. 2010)
1924 – Willard Boyle, kanadisk fysiker (d. 2011)
1933 – Asmund Bjørken, norsk musiker (d. 2018)
1945 – Ian Gillan, britisk musiker (Deep Purple og Black Sabbath)
1946 – Bill Clinton, USAs 42. president
1950 – Kari Bøge, norsk forfatter, maler og tegneserieskaper
1950 – Arne Roar Lund, norsk karikaturtegner og illustratør
1951 – John Deacon, britisk musiker
1953 – Torstein Owe, SV-politiker
1952 – Lillian Müller, norsk modell og skuespiller
1955 – Peter Gallagher, amerikansk skuespiller
1957 – Cesare Prandelli, italiensk fotballspiller og -trener
1963 – Joey Tempest, svensk musiker
1969 – Matthew L. Perry, kanadisk-amerikansk skuespiller
1971 – João Pinto, portugisisk fotballspiller
1972 – Roberto Abbondanzieri, argentinsk fotballspiller
1973 – Kronprinsesse Mette-Marit
1973 – Marco Materazzi, italiensk fotballspiller
1982 – Amara Diané, ivoriansk fotballspiller
1983 – Johan Thorbjørnsen, norsk fotballspiller
1984 – Ryan Taylor, engelsk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 19. august i Kategori:Dødsfall 19. august.
0014 – Augustus, romersk keiser (f. 63 f.Kr.)
1894 – Heinrich Arnold Thaulow, norsk lege (f. 1808)
1895 – Joseph Frantz Oscar Wergeland, norsk general (f. 1815)
1896 – Gustav Olsen-Berg, norsk typograf og politiker (f. 1862)
1899 – Oluf Rygh, norsk arkeolog og historiker (f. 1899)
1900 – Enok Bærentsen, færøysk kjøpmann (f. 1831)
1905 – William Bouguereau, fransk maler (f. 1825)
1936 – Federico García Lorca, spansk dikter (f. 1898)
1994 – Linus Pauling, amerikansk kjemiker og vinner av Nobels fredspris og nobelprisen i kjemi (f. 1901)
2005 – Mo Mowlam, britisk politiker (f. 1949)
2008 – Levy Mwanawasa, zambisk politiker (f. 1948)
2009 – Don Hewitt, amerikansk fjernsynsprodusent (f. 1922)
2012 – Tony Scott, britisk regissør og produsent (f. 1944)
2022 – Daniel Andersen, norsk youtuber (f. 2003)
== Helligdager ==
Afghanistans nasjonaldag. | 19. august er den 231. | 1,141 |
https://no.wikipedia.org/wiki/17._august | 2023-02-04 | 17. august | ['Kategori:Dager i august'] | 17. august er den 229. dagen i året, 230. i skuddår. Det er 136 dager igjen av året.
| 17. august er den 229. dagen i året, 230. i skuddår. Det er 136 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Verner, Wenche.
== Historie ==
1862 – Siouxopprøret bryter ut i Minnesota og leder til den største massehenrettelsen i amerikansk historie.
1896 – Det blir funnet gull i Bonanza Creek i Yukon i Canada (Klondike-regionen), hvilket utløste gullrushet i Klondike.
1914 – Første verdenskrig: Den første militære konfrontasjonen på østfronten ved slaget ved Stallupönen.
1943 – Andre verdenskrig: De allierte fullførte Operasjon Husky og erobret Sicilia.
1944 – De allierte går i land i Sør-Frankrike.
1945 – Indonesia erklærer sin uavhengighet.
1989 – Ali Akbar Hashemi Rafsanjani blir president i Iran.
=== Norsk historie ===
1624 – Bybrannen i Oslo 1624.
1945 – Regjeringen Gerhardsen vedtok en provisorisk anordning som åpnet for henrettelser i forbindelse med landssvikoppgjøret.
== Fødsler ==
Se flere som er født 17. august i Kategori:Fødsler 17. august.
1786 – Davy Crockett, amerikansk folkehelt (d. 1836)
1821 – Jacob Andreas Michelsen, norsk forretningsmann og politiker (d. 1902)
1828 – Jules Bernard Luys, fransk nevrolog (d. 1897)
1893 – Mae West, amerikansk skuespiller, dramatiker og sanger (d. 1980)
1897 – Harald Sæverud, norsk komponist (d. 1992)
1913 – Mark Felt, amerikansk FBI-agent (d. 2008)
1917 – Edvard Tallaksen, norsk motstandsmann og fenrik i Kompani Linge under andre verdenskrig (d. 1944)
1923 – Bjørn Erling Ytterhorn, norsk politiker (d. 1987)
1926 – Jiang Zemin, kinesisk president (d. 2022)
1927 – Knut Sverre, norsk diplomat (d. 2005)
1928 – Arnt Gudleik Hagen, norsk politiker (d. 2007)
1932 – V.S. Naipaul, britisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 2018)
1943 – Robert De Niro, amerikansk skuespiller
1943 – Kjersti Scheen, norsk forfatter
1943 – Yukio Kasaya, japansk skihopper
1944 – Rexhep Meidani, albansk president
1945 – Arild Hiim, norsk politiker
1947 – Mohamed Abdelaziz, vestsaharisk president (d. 2016)
1947 – Anders Hatlo, norsk skuespiller
1949 – Karin Sveen, norsk forfatter
1954 – Eric Johnson, amerikansk gitarist
1955 – Eva Jensen, norsk forfatter
1957 – Rabih Abou-Khalil, libanesisk oudspiller og komponist
1959 – David Koresh, amerikansk sektleder
1960 – Jorodd Asphjell, norsk politiker
1960 – Sean Penn, amerikansk skuespiller og regissør
1964 – Eirik Newth, norsk astrofysiker og populærvitenskapelig forfatter
1964 – Aleksandr Smirnov, russisk ishockeyspiller
1965 – Per Joar Hansen, norsk fotballtrener
1968 – Nazneen Khan-Østrem, britisk-norsk forfatter
1969 – John Markus Lervik, norsk forretningsmann
1970 – Øyvind Leonhardsen, norsk fotballspiller
1970 – Jim Courier, amerikansk tennisspiller
1972 – Andreas Schlütter, tysk langrennsløper
1976 – Anders Rambekk, norsk fotballspiller
1977 – Thierry Henry, fransk fotballspiller
1977 – Tarja Turunen, finsk musiker
1977 – William Gallas, fransk fotballspiller
1978 – Mehdi Baala, fransk friidrettsutøver
1980 – Jan Kromkamp, nederlandsk fotballspiller
1980 – Lene Marlin, norsk musiker
1980 – Christian Thielsen Keller, dansk fotballspiller
1980 – Manuele Blasi, italiensk fotballspiller
1980 – Dani Güiza, spansk fotballspiller
1982 – Jon Olsson, Svensk Freestyle alpinist
1982 – Phil Jagielka, engelsk fotballspiller
1982 – Karim Ziani, algerisk fotballspiller
1984 – Lars Elton Myhre, norsk alpinist
2003 – The Kid Laroi, australsk sanger, rapper og låtskriver
== Dødsfall ==
Se flere som døde 17. august i Kategori:Dødsfall 17. august.
754 – Karloman, rikshovmester i Austrasia
1657 – Robert Blake, engelsk admiral (f. ca. 1599)
1707 – Petter Dass, norsk forfatter (f. ca. 1646)
1880 – Ole Bull, norsk fiolinist og komponist (f. 1810)
1899 – Erik Bøgh, dansk dikter og komponist (f. 1822)
1903 – Hans Gude, norsk maler (f. 1825)
1945 – Reidar Haaland, frontkjemper, den første nordmann som ble henrettet under landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig (f. 1919)
1962 – Peter Fechter, østtysk murerlærling (f. 1944)
1985 – Bjarne Odd Weider, norsk biskop (f. 1913)
1987 – Rudolf Hess, tysk nazi-politiker (f. 1894)
1988 – Muhammad Zia-ul-Haq, pakistansk president (f. 1924)
2001 – Betty Everett, amerikansk musiker (f. 1939)
2010 – Francesco Cossiga, italiensk politiker (f. 1928)
2011 – Pierre Quinon, fransk stavhopper og olympisk mester (f. 1962)
2014 – Børre Knudsen, norsk prest og abortmotstander (f. 1937)
== Høytidsdager ==
Indonesias nasjonaldag (uavhengighet 1945) | 17. august er den 229. | 1,142 |
https://no.wikipedia.org/wiki/16._august | 2023-02-04 | 16. august | ['Kategori:Dager i august'] | 16. august er den 228. dagen i året, 229. i skuddår. Det er 137 dager igjen av året.
På primstaven: Rugsok, rugdagen, på tide å så vinterrugen.
| 16. august er den 228. dagen i året, 229. i skuddår. Det er 137 dager igjen av året.
På primstaven: Rugsok, rugdagen, på tide å så vinterrugen.
== Navnedag ==
Brynjulf, Brynhild.
== Historie ==
1425 – Stavanger får fulle kjøpstadsrettigheter.
1914 – Adolf Hitler melder seg frivillig til å tjenestegjøre i første verdenskrig.
1960 – Kypros blir uavhengig.
1960 – Joseph Kittinger hopper i fallskjerm fra en ballong over New Mexico, fra 31 333 meters høyde. Hoppet ga to rekorder som stod i 52 år: Lengste frie fall før han åpnet fallskjermen (25,7 km) og høyeste ikke-motoriserte hastighet for et menneske (982 km/t). Begge rekordene ble slått av Felix Baumgartner i 2012.
1976 – En tsunami koster 8000 mennesker livet i Morogulf-regionen på Filippinene.
1993 – Linux-distribusjonen Debian blir startet.
2012 – Marikana-massakren i Sør-Afrika.
=== Norsk historie ===
1943 –
Politifullmektig Gunnar Eilifsen henrettes for å ha nektet å arrestere to jenter som ikke møtte til arbeidstjeneste.
470 politimenn arresteres og føres til Grini. 200 blir senere løslatt, de resterende sendes til Stutthof konsentrasjonsleir i desember.
1977 – Fraktefartøyet «Ceang» er på fart fra Helle i Høgsfjorden til Bergen med singel da den grunnstøter i Boknasundet og synker svært raskt pga. åpne lasteluker. Av besetningen omkommer tre mens to reddes av fraktefartøyet «Vestås».
== Fødsler ==
Se flere som er født 16. august i Kategori:Fødsler 16. august.
1849 – Johan Kjeldahl, dansk kjemiker (d. 1900)
1901 – Olav Kielland, norsk komponist og dirigent (d. 1985)
1913 – Menachem Begin, israelsk statsminister (d. 1992)
1915 – Odd Lien, norsk politiker (d. 2002)
1920 – Charles Bukowski, amerikansk forfatter (d. 1994)
1929 – Bill Evans, amerikansk jazzmusiker (d. 1980)
1933 – Dagfinn Bakke, norsk billedkunstner, avistegner og illustratør (d. 2019)
1933 – Reiulf Steen, norsk politiker og statsråd (d. 2014)
1934 – Edgar Quine, mansk politiker
1937 – Bjørn Bjørnsen, norsk journalist og forfatter
1941 – Ahmed al-Mirghani, sudansk president (d. 2008)
1944 – James Michel, seychellisk president
1948 – Barry Hay, nederlandsk musiker
1951 – Umaru Yar'Adua, nigeriansk president (d. 2010)
1953 – Nils Skutle, norsk fotball-leder
1954 – Egil Svartdahl, forstander og TV-pastor (TV 2)
1954 – James Cameron, canadisk–amerikansk regissør
1955 – Åse Lill Kimestad, norsk ordfører
1957 – Terje Kojedal, norsk fotballspiller og ishockeyspiller
1958 – Angela Bassett, amerikansk skuespiller
1958 – Madonna, amerikansk musiker
1959 – Jørn Holme, sorenskriver i Vestfold
1960 – Timothy Hutton, amerikansk skuespiller
1965 – John Arne Sæterøy (Jason), norsk tegneserieskaper
1966 – Tim Petrovic, amerikansk golfspiller
1971 – Knut Tørum, norsk fotballtrener
1977 – Sigmund Løvåsen, norsk forfatter
1977 – Kasey Wehrman, australsk fotballspiller
1980 – Elita Löfblad, svensk modell
1982 – Joleon Lescott, engelsk fotballspiller
1982 – Martin Ernstsen, norsk tegneserieskaper og illustratør
1984 – Matteo Anesi, italiensk skøyteløper
== Dødsfall ==
Se flere som døde 16. august i Kategori:Dødsfall 16. august.
0640 – Arnulf av Metz, frankisk adelsmann og biskop (f. 582)
1888 – John Stith Pemberton, amerikanske oppfinner av Coca-Cola (f. 1831)
1892 – Jabes A. Bostwick, amerikansk forretningsmann (f. 1830)
1893 – Jean-Martin Charcot, fransk nevrolog (f. 1825)
1894 – Ludwig Knoop, tysk kjøpmann og entreprenør (f. 1821)
1899 – Robert Wilhelm Bunsen, tysk kjemiker og professor (f. 1811)
1938 – Robert Johnson, amerikansk bluesmusiker (f. 1911)
1967 – Arthur Omre, norsk forfatter (f. 1887)
1977 – Elvis Presley, amerikansk rock'n roll-musiker (f. 1935)
1997 – Alf Malland, norsk skuespiller (f. 1917)
2003 – Idi Amin, ugandisk diktator (f. ca. 1928)
2005 – Frère Roger, sveitsisk kalvinistisk prest (f. 1915)
2007 – Max Roach, amerikansk jazzmusiker (f. 1924)
2008 – Ronnie Drew, irsk musiker (f. 1934)
2009 – Alistair Campbell, newzealandsk forfatter (f. 1925)
2011 – Andrej Bajuk, slovensk politiker (f. 1943)
2012 – Aase Bjerkholt, norsk politiker og statsråd (f. 1915)
2012 – Paulos, patriark av den etiopisk-ortodokse kirke (f. 1935) | 16. august er den 228. | 1,143 |
https://no.wikipedia.org/wiki/15._august | 2023-02-04 | 15. august | ['Kategori:Dager i august'] | 15. august er den 227. dagen i året, 228. i skuddår. Det er 138 dager igjen av året.
| 15. august er den 227. dagen i året, 228. i skuddår. Det er 138 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Margot, Mary, Marielle.
== Historie ==
0747 – Karloman sier fra seg tittelen som rikshovmester i Austrasia og trekker seg tilbake til et kloster.
1914 – Panamakanalen ble åpnet.
1944 – Wolf-Heinrich von Helldorf blir henrettet via henging.
1945 – Andre verdenskrig: Japan kapitulerte.
1948 – Republikken Korea (Sør-Korea) etableres med Syngman Rhee som president.
1969 – Woodstockfestivalen åpner.
1971 – President Richard Nixon opphever gullstandarden.
1993 – Første betautgaven lanseres av Linuxdistribusjonen Debian.
=== Norsk historie ===
1910 – Thamshavnbanen forlenges til Løkken Verk.
1943 – 1100 norske offiserer arresteres av den tyske okkupasjonsmakten og sendes til krigsfangenskap i Polen.
1983 – Skøyta «Solrand» grunnstøter utenfor Gamvik i Finnmark. Én person omkommer.
1986 – Det samiske flagget blir godkjent.
1988 – En buss med skolebarn og foreldre kolliderer i Måbødalen i Hordaland. Tolv barn og fire voksne omkommer i ulykken.
2022 – Tretten bru kollapset da én personbil og én lastebil med tilhenger var på brua. Begge sjåførene kom fra ulykken uten store fysiske skader.
== Fødsler ==
Se flere som er født 15. august i Kategori:Fødsler 15. august.
1769 – Napoléon Bonaparte, fransk keiser (d. 1821)
1807 – Jules Grévy, fransk president (d. 1891)
1818 – Giuseppe Benedetto Dusmet, italiensk katolsk kardinal (d. 1894)
1835 – Thorvald Boeck, norsk jurist, embetsmann og boksamler (d. 1895)
1915 – Herbert Hupka, tysk politiker (d. 2006)
1924 – Jo Benkow, norsk politiker og stortingspresident (d. 2013)
1925 – Oscar Peterson, canadisk jazzpianist (d. 2007)
1928 – Inger Koppernæs, norsk politiker (d. 1990)
1928 – Fritz Røed, norsk billedhugger (d. 2002)
1930 – Tom Mboya, kenyansk politiker (d. 1969)
1933 – Stanley Milgram, amerikansk psykolog (d. 1984)
1940 – Gudrun Ensslin, tysk terrorist (d. 1977)
1942 – Friede Springer, tysk forlegger
1945 – Alain Juppé, fransk statsminister
1949 – Eli Sollied Øveraas, norsk politiker
1950 – Andres Serrano, amerikansk tegner og fotograf
1952 – Olaf Leon Roald, norsk billedkunstner og maler
1952 – Arild Wærness, norsk forlegger
1954 – Stieg Larsson, svensk forfatter og journalist (d. 2004)
1956 – Inge Ryan, norsk politiker (SV)
1956 – Lisbet Hiide, norsk forfatter
1960 – Morten Harry Olsen, norsk forfatter
1965 – Frederic Hauge, norsk miljøaktivist
1965 – Julie Erlandsen, norsk billedkunstner
1968 – Frode Øverli, tegneserieforfatter
1972 – Ben Affleck, amerikansk skuespiller
1976 – Boudewijn Zenden, nederlandsk fotballspiller
1982 – Johnnie Jackson, engelsk fotballspiller
1983 – Haron Lagat, kenyansk friidrettsutøver
1985 – Carina Dahl, norsk modell, artist og realitydeltaker
1988 – Oussama Assaidi, marokkansk fotballspiller
1989 – Joe Jonas, amerikansk sanger og skuespiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 15. august i Kategori:Dødsfall 15. august.
0423 – Honorius, romersk keiser (f. 384)
1841 – Elizabeth Gould, britisk illustratør og maler (f. 1804)
1900 – Pascal d'Addosio, italiensk misjonær (f. 1835)
1901 – Julie von Hausmann, baltertysk dikter (f. 1826)
1906 – Ole Island, norsk politiker (f. 1833)
1907 – Joseph Joachim, ungarsk musiker og lærer (f. 1831)
1944 – Wolf-Heinrich von Helldorf, tysk SS-general (f. 1896)
1966 – Jan Kiepura, polsk operasanger og skuespiller (f. 1902)
1972 – Alf Hurum, norsk komponist og kunstmaler (f. 1882)
1990 – Inger Koppernæs, norsk politiker (f. 1928)
1993 – Hans Nordahl, norsk fotballspiller (f. 1918)
2001 – Richard Chelimo, kenyansk friidrettsutøver (f. 1972)
2007 – Kolbjørn Hauge, norsk forfatter (f. 1926)
2008 – Jerry Wexler, amerikansk musikkjournalist og -produsent (f. 1917)
2011 – Peter Mair, irsk statsviter (f. 1951)
2012 – Harry Harrison, amerikansk forfatter (f. 1925)
2012 – Carina Moberg, svensk politiker (f. 1966)
== Merkedager ==
Jomfru Marias opptagelse i himmelen – Fest i den katolske og den ortodokse kirke.
Sameflaggets dag.
Nasjonaldager for Republikken Kongo, Sør-Korea og Liechtenstein.
Indias frigjøringsdag. Dagen markerer Indias frigjøring fra Storbritannia 15. august 1947. | 15. august er den 227. | 1,144 |
https://no.wikipedia.org/wiki/14._august | 2023-02-04 | 14. august | ['Kategori:Dager i august'] | 14. august er den 226. dagen i året, 227. i skuddår. Det er 139 dager igjen av året.
| 14. august er den 226. dagen i året, 227. i skuddår. Det er 139 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Storm og Stella. Disse kom inn i 2014. Tidligere var datoen navnedag for Hallgeir og Hallgjerd.
== Historie ==
1885 – Japans første patent utstedes til oppfinneren av en rustsikker maling.
1893 – Frankrike introduserer registrering av motorkjøretøy.
1908 – Verdens første skjønnhetskonkurranse arrangeres i Storbritannia.
1936 – Rainey Bethea henges i Kentucky, i det som er den siste offentlige henrettelsen i USA.
1947 – Staten Pakistan blir selvstendig; dette er Pakistans nasjonaldag.
1969 – Den britiske hæren settes inn for å skille stridende katolikker og protestanter i Nord-Irland.
1971 – Bahrain erklærer seg uavhengig fra Storbritannia.
1984 – IBM lanserte IBM Personal Computer/AT
2003 – Nord-Amerikas største strømbrudd gjennom tidende rammer cirka 55 millioner i nordøst-USA og Ontario i Canada. Etter 13 timer kommer strømmen tilbake i New York. Torontos metro begynner ikke å gå igjen før 18. august.
2007 – Terrorangrepet mot yazidiene i Irak 2007: Fire selvmordsbombere drepte over 500 mennesker og skadet ytterligere 1 562 i Nord-Irak.
2021 – Jordskjelvet i Haiti 2021: Over 2000 døde.
=== Norsk historie ===
1814 – Mossekonvensjonen undertegnes.
1966 – Ringnotsnurper «Skomvær» fra Austevoll kantrer og synker under fiske ved Shetland. Skipperen omkommer.
== Fødsler ==
Se flere som er født 14. august i Kategori:Fødsler 14. august.
1777 – Hans Christian Ørsted, dansk fysiker og kjemiker (d. 1851)
1836 – Walter Besant, britisk forfatter (d. 1901)
1841 – Edwin F. Uhl, amerikansk advokat og politiker (d. 1901)
1871 – Guangxu-keiseren, kinesisk keiser (d. 1908)
1876 – Aleksandar Obrenović, serbisk konge (d. 1903)
1914 – Poul Hartling, dansk statsminister (d. 2000)
1916 – Ruy de Freitas, brasiliansk basketballspiller (d. 2012)
1924 – Bernt Henrik Lund, norsk tjenestemann og diplomat
1926 – Agostino Cacciavillan, italiensk kardinal (d. 2022)
1926 – René Goscinny, fransk tegneserieskaper (d. 1977)
1929 – Ola Hjulstad, norsk journalist og forfatter (d. 2013)
1941 – David Crosby, amerikansk musiker (d. 2023)
1945 – Wim Wenders, tysk regissør
1945 – Steve Martin, amerikansk komiker, skribent, produsent, skuespiller, musiker og komponist
1946 – Gunn Vigdis Olsen-Hagen, norsk politiker (d. 1989)
1950 – Gary Larson, amerikansk tegneserieskaper
1951 – Torstein Rudihagen, norsk politiker
1952 – Tom Mathisen, norsk komiker og musiker
1953 – James Horner, amerikansk komponist (d. 2015)
1956 – Rusty Wallace, amerikansk racerfører
1959 – Marcia Gay Harden, amerikansk skuespiller
1959 – Magic Johnson, amerikansk basketballspiller
1960 – Tom Sterri, norsk skuespiller, revyforfatter, instruktør, teatersjef og TV-produsent
1962 – Ikililou Dhoinine, komorisk president
1962 – Per Elvestuen, norsk avistegner og illustratør
1966 – Karl-Petter Løken, norsk fotballspiller
1966 – Halle Berry, amerikansk skuespiller
1968 – Darren Clarke, nordirsk golfspiller
1969 – Maj Helen Nymoen, norsk langrennsløper
1972 – Cristian Zorzi, italiensk langrennsløper
1974 – Christopher Kosgei, kenyansk friidrettsutøver
1977 – Preben Fjære Brynemo, norsk kombinertløper
1981 – Matthew Etherington, engelsk fotballspiller
1984 – Giorgio Chiellini, italiensk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 14. august i Kategori:Dødsfall 14. august.
1905 – Simeon Solomon, britisk maler (f. 1840)
1905 – Cassian Spiss, østerriksk misjonær (f. 1866)
1941 – Maximilian Kolbe, polsk klostergrunnlegger som tok plassen til en annen dødsdømt i Auschwitz (f. 1891)
1956 – Bertolt Brecht, tysk dramatiker og poet (f. 1898)
1958 – Frédéric Joliot-Curie, fransk fysiker og nobelprisvinner (f. 1900)
1988 – Enzo Ferrari, italiensk racerkjører og grunnlegger av Ferrari (f. 1898)
2007 – Alice Schwarz-Gardos, israelsk journalist (f. 1916)
2007 – Tikhon Khrennikov, russisk komponist (f. 1913)
2010 – Jan Reinås, norsk bedriftsleder (f. 1944)
2010 – Terje Stigen, norsk forfatter (f. 1922)
== Referanser == | 14. august er den 226. | 1,145 |
https://no.wikipedia.org/wiki/13._august | 2023-02-04 | 13. august | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dager i august'] | 13. august er den 225. dagen i året, 226. i skuddår. Det er 140 dager igjen av året.
Nå i siste del av hundedagene «røtemåneden» lønner det seg å pløye nytt, og å fjerne ugras.
| 13. august er den 225. dagen i året, 226. i skuddår. Det er 140 dager igjen av året.
Nå i siste del av hundedagene «røtemåneden» lønner det seg å pløye nytt, og å fjerne ugras.
== Navnedag ==
Anny, Ann, Anni og Anine
== Historie ==
1807 – Danmark angripes av britiske flåtestyrker; begynnelsen på dansk-norsk deltakelse i Napoleonskrigene.
1940 – Det tyske Luftwaffe angrep britiske mål og startet dermed slaget om Storbritannia.
1942 – Premiere på Disneys tegnefilm Bambi.
1960 – Den sentralafrikanske republikk ble uavhengig fra Frankrike.
1961 – Den tyske demokratiske republikk stengte alle ferdsel mellom de tre vestlige sektorene og den østlige sektoren i Berlin og begynte byggingen av Berlinmuren.
=== Norsk historie ===
1896 – Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen ankom Vardø etter fremstøtet mot Nordpolen.
1905 – Folkeavstemning om unionsoppløsningen med Sverige. 368 208 menn stemte ja, 184 nei.
1927 – Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) blir stiftet i Bodø.
1936 – Bronselaget fikk sitt navn da Arne Brustad sikret bronse for OL-landslaget i fotball i OL i Berlin.
2005 – Norgesmesterskap i motbakkeløp arrangeres for første gang med løpet Skåla 1848 meter rett opp i Loen i Sogn og Fjordane.
== Fødsler ==
Se flere som er født 13. august i Kategori:Fødsler 13. august.
0582 – Arnulf av Metz, frankisk adelsmann og biskop (d. 640)
1809 – William Penny Brookes, britisk lege og botaniker (d. 1895)
1818 – Johan Daniel Herholdt, dansk arkitekt (d. 1902)
1820 – George Grove, britisk musikkskribent (d. 1900)
1831 – Salomon Jadassohn, tysk musiker (d. 1902)
1833 – Lucido Maria Parocchi, italiensk katolsk kardinal (d. 1903)
1848 – Carl Hall, dansk redaktør og fjellklatrer (d. 1908)
1852 – Christian Krohg, norsk maler, forfatter og journalist (d. 1925)
1856 – Viqar ul-Umara, hyderabadsk adels- og tjenestemann (d. 1902)
1882 – Martin Sæterhaug, norsk skøyteløper (d. 1961)
1899 – Alfred Hitchcock, britisk regissør (d. 1980)
1902 – Felix Wankel, tysk ingeniør (d. 1988)
1905 – Trygve Bull, norsk norsk historiker, filolog og politiker (d. 1999)
1907 – Alfried Krupp von Bohlen und Halbach, tysk industriherre (d. 1967)
1913 – Narciso Jubany Arnau, spansk kardinal (d. 1996)
1916 – Jim Roper, amerikansk NASCAR-fører (d. 2000)
1918 – Jo Tenfjord, norsk forfatter (d. 2007)
1918 – Frederick Sanger, britisk biokjemiker og nobelprisvinner i kjemi (d. 2013)
1920 – Jean Honoré, fransk kardinal (d. 2013)
1923 – Arnljot Eggen, norsk lyriker (d. 2009)
1924 – Serafim Fernandes de Araújo, brasiliansk kardinal (d. 2019)
1924 – Prins Aleksandar av Jugoslavia (d. 2016)
1926 – Fidel Castro, kubansk president (d. 2016)
1940 – Ulf Durling, svensk forfatter
1940 – Michael Frederick Tombs, britisk–norsk avistegner
1943 – Dagfinn Hjertenes, norsk politiker (d. 2006)
1943 – Inge Grødum, norsk avistegner og illustratør
1945 – Georg Fredrik Rieber-Mohn, norsk høyesterettsdommer
1946 – Arild Underdal, norsk rektor ved Universitetet i Oslo
1948 – ASA, norsk rockemusiker og visesanger
1949 – Bartholomäus Kalb, tysk politiker
1952 – Yan Friis, norsk komiker og forfatter
1955 – Arne Bugge Amundsen, norsk professor i folkloristikk
1955 – Betsy King, amerikansk golfspiller
1959 – Mikael Niemi, svensk forfatter
1968 – Edwin van Ankeren, nederlandsk fotballspiller
1970 – Alan Shearer, engelsk fotballspiller
1971 – Moritz Bleibtreu, tysk skuespiller
1972 – Torbjørn Hansen, norsk politiker
1974 – Joe Perry, britisk snookerspiller
1981 – Benjamin Kibebe, svensk fotballspiller
1982 – Shani Davis, amerikansk skøyteløper
1983 – Michael Holbrook Penniman, britisk sanger og pianist
1990 – Maiken Caspersen Falla, norsk langrennsløper
== Dødsfall ==
Se flere som døde 13. august i Kategori:Dødsfall 13. august.
0662 – Maximus bekjenneren, ortodoks teolog (f. ca, 580)
1863 – Eugène Delacroix, fransk maler (f. 1798)
1882 – Stanley Jevons, britisk økonom (f. 1835)
1890 – Jóan Petur Hentze, færøysk bonde og politiker (f. 1831)
1896 – Guillaume-René Meignan, britisk kunstner og illustratør (f. 1829)
1899 – Karl Heinrich Weizsäcker, tysk teolog (f. 1822)
1900 – Vladimir Solovjov, russisk filosof (f. 1853)
1904 – Jacob Aall Bonnevie, norsk skoledirektør og politiker (f. 1838)
1946 – Herbert George Wells, britisk forfatter (f. 1866)
1984 – Tigran Petrosjan, sovjetisk sjakkspiller (f. 1929)
1994 – Manfred Wörner, tysk forsvarsminister og generalsekretær i NATO (f. 1934)
1995 – Hans Christian Ostrø, norsk turist; drept av en geriljastyrke i Kashmir (f. ca. 1968)
2003 – Tor Jakob Klette, norsk økonom (f. 1959)
2007 – Yone Minagawa, japaner (f. 1893)
2008 – Bill Gwatney, amerikansk politiker (f. 1959)
2008 – Knut Andreas Olsen, norsk trubadur (f. 1944)
2009 – Les Paul, amerikansk gitarist (f. 1915)
2012 – Helen Gurley Brown, amerikansk forretningskvinne og forfatter (f. 1922)
== Andre markeringer ==
Venstrehendtes dag | 13. august er den 225. | 1,146 |
https://no.wikipedia.org/wiki/12._august | 2023-02-04 | 12. august | ['Kategori:Dager i august'] | 12. august er den 224. dagen i året, 225. i skuddår. Det er 141 dager igjen av året.
| 12. august er den 224. dagen i året, 225. i skuddår. Det er 141 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Klara (jfr. helligdager nedenfor), Camilla.
== Historie ==
1665 – Stort sjøslag på Vågen i Bergen, en engelsk eskadre ledet av admiral Thomas Teddiman gikk til angrep mot en flåte på ca. 60 nederlandske handelsskip.
1851 – Isaac Singer får patent på symaskinen.
1898 – Hawaii blir annektert av USA.
1914 – Første verdenskrig: Storbritannia (inkludert resten av imperiet) erklærer Østerrike-Ungarn krig.
1953 – Sovjetunionen prøvesprenger sin første hydrogenbombe.
1960 – Echo I, verdens første kommunikasjonssatellitt blir sendt opp.
1966 – Tre politimenn ble drept i Braybrook Street-massakren i London
1981 – IBM lanserer sin første PC.
1985 – En japansk Boeing 747 styrter i Ogura, Japan, 520 mennesker omkommer i verdens verste enkeltulykke i luftfartens historie.
2000 – Den russiske ubåten «Kursk» («Курск») synker i Barentshavet.
2005 – Den amerikanske romsonden «Mars Reconnaissance Orbiter» skytes opp på vei til Mars.
2018 – Romsonden Parker Solar Probe ble skutt opp fra Cape Canaveral.
=== Norsk historie ===
1951 – Fred. Olsen & Co.s Linjeskip «Bess» er på reise fra Antwerpen til Oslo med stykkgods da det kantrer og synker i Nordsjøen i tung sjø. Av besetningen på 31 omkommer 22.
== Fødsler ==
Se flere som er født 12. august i Kategori:Fødsler 12. august.
1503 – Christian III av Danmark-Norge (d. 1559)
1831 – Helena Petrovna Blavatsky, russisk mystiker og okkultist (d. 1891)
1861 – Georg Reiss, norsk organist og musikkforsker (d. 1914)
1866 – Henrik Sillem, nederlandsk skytter (d. 1907)
1884 – Olav Hurum, norsk lyriker (d. 1908)
1887 – Erwin Schrödinger, tysk fysiker (d. 1961)
1917 – Ebba Haslund, norsk forfatter (d. 2009)
1917 – Eystein Fjærli, norsk offiser (d. 1985)
1924 – Muhammad Zia-ul-Haq, pakistansk president (d. 1988)
1925 – Werner Nachmann, tysk politiker (d. 1988)
1925 – Thor Vilhjálmsson, islandsk forfatter (d. 2011)
1927 – Porter Wagoner, amerikansk musiker (d. 2007)
1929 – Buck Owens, amerikansk musiker (d. 2006)
1930 – George Soros, amerikansk forretningsmann
1937 – Wenche Frogn Sellæg, norsk politiker og statsråd
1938 – Aase Gjerdrum, norsk forlegger og oversetter
1938 – Karin Lüttichau, dansk adelskvinne
1941 – Egil Tynæs, norsk lege (d. 2004)
1941 – Håkon Helle, norsk advokat (d. 2007)
1942 – Martin Seligman, amerikansk psykolog
1943 – Herta Däubler-Gmelin, tysk politiker
1947 – Ole Henrik Magga, norsk sametingspresident
1948 – Sue Monk Kidd, amerikansk forfatter
1948 – Mizengo Pinda, tanzaniansk statsminister
1949 – Mark Knopfler, britisk musiker (Dire Straits)
1949 – Fernando Affonso Collor de Mello, brasiliansk president
1953 – Carlos Mesa, boliviansk president
1954 – François Hollande, fransk president
1954 – Pat Metheny, amerikansk jazzmusiker
1960 – Laurent Fignon, fransk syklist (d. 2010)
1960 – Tor Arne Granerud, norsk fotballspiller og trener
1961 – Ingrid Heggø, norsk politiker
1968 – Elin Nilsen, norsk langrennsløper
1969 – Keith Stroud, engelsk fotballdommer
1970 – Kristopher Schau, norsk komiker og musiker
1971 – Pete Sampras, amerikansk tennisspiller
1975 – Steven Elm, canadisk skøyteløper
1975 – Anders Myrvold, norsk ishockeyspiller
1975 – Robert Burås, norsk gitarist og låtskriver (d. 2007)
1976 – Wednesday 13, amerikansk musiker
1979 – Cindy Klassen, canadisk skøyteløper
1979 – Zlatan Bajramović, bosnisk fotballspiller
1980 – Javier Chevantón, uruguayansk fotballspiller
1981 – Djibril Cissé, fransk fotballspiller
1982 – Even Wetten, norsk skøyteløper
1982 – Alexandros Tzorvas, gresk fotballspiller
1983 – Klaas-Jan Huntelaar, nederlandsk fotballspiller
1985 – Danny Graham, engelsk fotballspiller
1989 – Tom Cleverley, engelsk fotballspiller
1990 – Mario Balotelli, italiensk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 12. august i Kategori:Dødsfall 12. august.
30 f.Kr. – Kleopatra VII, egyptisk dronning
1827 – William Blake, britisk poet (f. 1757)
1848 – George Stephenson, britisk jernbanepioner
1897 – Oluf Melvold, norsk musiker (f. 1843)
1900 – Wilhelm Steinitz, østerriksk sjakkspiller (f. 1836)
1901 – Adolf Erik Nordenskiöld, finsk geolog og polfarer (f. 1832)
1964 – Ian Fleming, britisk forfatter
1982 – Henry Fonda, amerikansk skuespiller
1988 – Jean-Michel Basquiat, amerikansk kunstner (f. 1960)
2000 – Loretta Young, amerikansk skuespiller (f. 1913)
2004 – Sigurd Holemark, norsk politiker (f. 1934)
2007 – Merv Griffin, amerikansk programleder (f. 1925)
2010 – Guido de Marco, president på Malta (f. 1931)
2019 – Jan Simonsen, norsk politiker (f. 1953)
== Helligdager ==
(ev. 11. august) Den katolske kirke feirer den hellige Klara av Assisi, klostergrunnlegger, død 1253 | 12. august er den 224. | 1,147 |
https://no.wikipedia.org/wiki/11._august | 2023-02-04 | 11. august | ['Kategori:Dager i august'] | 11. august er den 223. dagen i året, 224. i skuddår. Det er 142 dager igjen av året.
| 11. august er den 223. dagen i året, 224. i skuddår. Det er 142 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Torvald, Tarald.
== Historie ==
480 f.Kr. – Slaget ved Thermopylene.
1492 – Alexander VI innsettes som pave.
1953 – Hellas rammes av jordskjelv. Over 1000 omkommer.
== Fødsler ==
Se flere som er født 11. august i Kategori:Fødsler 11. august.
1836 – Cato Guldberg, norsk matematiker og fysiker (d. 1902)
1837 – Marie François Sadi Carnot, fransk president (d. 1894)
1847 – Frederik Hendriksen, dansk xylograf (d. 1938)
1915 – Kåre Enerud, norsk skytterkonge (d. 1987)
1917 – Inge Aicher-Scholl, tysk forfatter (d. 1998)
1922 – Ron Grainer, australsk komponist (d. 1981)
1929 – Valerij Berkov, fremragende russisk filolog med norsk og nordisk som spesiale. (d. 2010)
1933 – Jerzy Grotowski, polsk regissør (d. 1999)
1933 – Jerry Falwell, amerikansk pastor (d. 2007)
1933 – David Kvebæk, familieterapeut, forfatter, foredragsholder og kunstmaler (d. 2013)
1940 – Leif Agnar Ellevset, norsk direktør i Trygg Trafikk
1942 – Åsa Rytter Evensen, norsk lege (d. 2015)
1942 – Tove Kari Viken, norsk politiker (d. 2016)
1943 – Pervez Musharraf, pakistansk president
1944 – Ian McDiarmid, britisk skuespiller
1945 – Knut Kolle, norsk lege
1946 – Óscar Berger, guatemalansk president
1948 – Laila Dåvøy, norsk politiker og minister
1950 – Steve Wozniak, amerikansk datagründer
1952 – Finn Sletten, norsk jazzmusiker
1953 – Hulk Hogan, amerikansk fribryter og skuespiller
1953 – Bror Hagemann, norsk forfatter
1961 – André Hoffmann, tysk skøyteløper
1965 – Gunnar Halle, norsk fotballspiller
1967 – Petter Wettre, norsk jazzmusiker
1968 – Mabel av Oranien-Nassau, nederlandsk prinsesse
1969 – Atle Antonsen, norsk komiker
1973 – Tommy Svindal Larsen, norsk fotballspiller
1973 – Harald Rønneberg, norsk programleder
1974 – Martin Hollund, norsk fotballspiller
1976 – Iván Córdoba, colombiansk fotballspiller
1980 – Sébastien Squillaci, fransk fotballspiller
1983 – Ren Hui, kinesisk skøyteløper
1983 – Marius Helle, norsk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 11. august i Kategori:Dødsfall 11. august.
1253 – Klara av Assisi, (feires 12. august) italiensk helgen og ordensgrunnlegger (f. 1194)
1868 – Halfdan Kjerulf, norsk komponist (f. 1815)
1890 – John Henry Newman, britisk katolsk kardinal (f. 1801)
1896 – Serafim av Sliven, bulgarsk ortodoks biskop (f. 1819)
1897 – Conrad Langaard, norsk forretningsmann (f. 1823)
1897 – Antolín Monescillo y Viso, spansk katolsk kardinal (f. 1811)
1905 – Clara Bergsøe, dansk forfatter (f. 1837)
1906 – Ole Nilsen Ravna, norsk oppdager (f. 1841)
1940 – Michael Frede, tysk filosof (f. 1940)
1969 – Egil Hjorth-Jenssen, skuespiller, forfatter, teatersjef (f. 1893)
1983 – Jostein Ragnvald Øvrelid norsk tegneserieskaper (f. 1910)
1991 – Astrid Murberg Martinsen, norsk politiker (f. 1932)
1994 – Peter Cushing, britisk skuespiller (f. 1913)
2003 – Håkon Kyllingmark, norsk politiker og statsråd (f. 1915)
2008 – George Furth, britisk skuespiller (f. 1932)
2008 – Fred Sinowatz, østerriksk politiker (f. 1929)
2009 – Eunice Kennedy Shriver, amerikansk medlem av Kennedy-familien (f. 1921)
2011 – David Holbrook, britisk forfatter (f. 1923)
2011 – Jani Lane, amerikansk vokalist (f. 1964)
2014 - Robin Williams, amerikansk skuespiller (f. 1951) | 11. august er den 223. | 1,148 |
https://no.wikipedia.org/wiki/10._august | 2023-02-04 | 10. august | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dager i august'] | 10. august er den 222. dagen i året, 223. i skuddår. Det er 143 dager igjen av året.
Dagen er larsok eller lavransmesse til minne om St.Laurentius.
| 10. august er den 222. dagen i året, 223. i skuddår. Det er 143 dager igjen av året.
Dagen er larsok eller lavransmesse til minne om St.Laurentius.
== Navnedag ==
Lars, Laurits, Lavrans, Lorentz, Lasse.
Bakgrunn for navnedagen, se merkedager nedenfor.
== Historie ==
1250 – Erik Plogpenning ble myrdet på Slien og liket kastet i fjorden. Broren Abel ble holdt ansvarlig for drapet.
1387 – Dronning Margrete I ble hyllet som Danmarks regent i Lund domkirke i Lund.
1628 – Regalskipet «Vasa» synker i Stockholm havn på jomfruturen.
1821 – Missouri blir USAs 24. stat.
== Norsk historie ==
1899 – Viking FK ble stiftet.
1903 – Osebergskipet oppdages i en gravhaug i Vestfold.
1918 – Ham-Kam ble stiftet.
1946 – Norges Bygdeungdomslag ble stiftet.
1947 – Lerkendal stadion ble åpnet.
2007 – Mannedagen ble stiftet.
2019 – Drapet og moskéangrepet i Bærum 10. august 2019
== Fødsler ==
Se flere som er født 10. august i Kategori:Fødsler 10. august.
1556 – Philipp Nicolai, tysk prest, komponist og salmedikter (d. 1608)
1729 – William Howe, britisk general (d. 1814)
1810 – Camillo Benso di Cavour, italiensk politiker (d. 1861)
1814 – Henri Nestlé, tysk-sveitsisk industrimann og oppfinner (d. 1890)
1845 – Abaj Qunanbajulij, kasakhisk poet, komponist og filosof (d. 1904)
1874 – Herbert Hoover, amerikansk politiker (d. 1964)
1898 – Rolf Hofmo, norsk idrettsorganisator (d. 1966)
1913 – Heinz von Allmen, sveitsisk alpinist (d. 2003)
1913 – Kalevi Kotkas, finsk friidrettsutøver (d. 1983)
1914 – Ruth Lagesen, norsk pianist og dirigent (d. 2005)
1924 – Jean-François Lyotard, fransk filosof (d. 1998)
1927 – Eivind Eckbo, norsk politiker (d. 2017)
1928 – Per Asplin, norsk skuespiller (d. 1996)
1928 – Haagen Ringnes, norsk journalist (d. 2008)
1932 – Gaudencio Borbon Rosales, filippinsk kardinal
1933 – Doyle Brunson, amerikansk pokerspiller
1945 – Harriet Miers, amerikansk jurist
1951 – Michael Charles Evans, britisk katolsk biskop (d. 2011)
1951 – Juan Manuel Santos, kolombiansk president
1958 – Michael Dokes, amerikansk bokser
1959 – Rosanna Arquette, amerikansk skuespiller, filmregissør og filmprodusent
1960 – Øystein Alme, norsk forfatter
1960 – Kenny Perry, amerikansk golfspiller
1962 – Per-Erik Skramstad, norsk forfatter
1963 – Madeleine Cederström, svensk programleder
1971 – Roy Keane, irsk fotballspiller
1973 – Andy Hicks, britisk snookerspiller
1973 – Javier Zanetti argentinsk fotballspiller
1975 – Morten Berre, norsk fotballspiller
1979 – Maynor Suazo, honduransk fotballspiller
1981 – Anja Dahle Øverbye, norsk tegneserieskaper og illustratør
1982 – Devon Aoki, amerikansk supermodell og skuespiller
1982 – Olof Hvidén-Watson, svensk fotballspiller
1982 – Dag Ole Teigen, norsk politiker
1982 – Shaun Murphy, britisk snookerspiller
1985 – Tianna Madison, amerikansk friidrettsutøver
1997 – Kylie Jenner, amerikansk modell og forretningskvinne
1999 – Frida Karlsson, svensk langrennsløper
== Dødsfall ==
Se flere som døde 10. august i Kategori:Dødsfall 10. august.
0258 – Laurentius av Roma, diakon (f. ca. 230)
1896 – Otto Lilienthal, tysk flypioner og oppfinner (f. 1848)
1897 – William Walsham How, britisk biskop (f. 1823)
1899 – Isidoro Verga, italiensk katolsk kardinal (f. 1832)
1907 – Domenico Svampa, italiensk katolsk kardinal (f. 1851)
1988 – Jan-Magnus Bruheim, norsk forfatter (f. 1914)
1996 – Rex Tucker, britisk regissør (f. 1913)
2000 – Egil Sinding-Larsen, norsk kulturminneverner (f. 1931)
2002 – Kristen Nygaard, norsk matematiker, programmerer og politiker (f. 1926)
2007 – Harald Gundhus, norsk jazzmusiker og programleder (f. 1942)
2007 – Audun Reksten, norsk skipsreder (f. 1936)
2008 – Isaac Hayes, amerikansk musiker (f. 1942)
2009 – Urpo Korhonen, finsk langrennsløper (f. 1923)
2010 – Antonio Pettigrew, amerikansk friidrettsutøver (f. 1967)
== Merkedager ==
Den katolske kirke feirer diakonen St.Laurentius’ dag, han ble brent over en rist i 258.
Ecuadors frigjøringsdag | 10. august er den 222. | 1,149 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sparkst%C3%B8tting | 2023-02-04 | Sparkstøtting | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sleder', 'Kategori:Snø'] | En sparkstøtting, eller simpelthen spark, er en slags liten slede som består av en stol som det er påmontert to meier under. Meiene fortsetter bakover til i overkant av det dobbelte av lengden av stolen.
Sparken drives framover av at føreren står på den ene meien, og samtidig sparker bakover i underlaget med den andre foten, derav navnet. Meiene har en viss fleksibilitet, og sparken kan styres ved hjelp av håndtakene som er montert i stolryggens øvre kant. Man kan ha en passasjer på stolsetet.
En spark kan bare kjøres på harde, glatte underlag som is eller på hardpakket snø. Spark brukes på islagte sjøer, både på reise og under isfiske. Til bruk langs vei er det flere forutsetninger som må være til stede: Det ideelle sparkføret er middels glatt, der meienes glid er godt balansert opp mot friksjonen mellom skoen og underlaget som er nødvendig for framdriften. Man kan da lett nå opp i hastigheter på rundt 15–20 km/t, eller enda mer i nedoverbakker.
Sparken er i vanlig bruk i Norge, Sverige og Finland. Sparkbruk forutsetter en visst trafikknivå, slik at løssnø blir hardpakket og danner det ideelle føret. Stor trafikk sliter unna snøen og vanskeliggjør sparkbruk. Strøing med grus, eller salting er på samme måte et hinder for sparkbruk. På den måten har sparken stort sett overlevd i utkantstrøk.
Spark-VM arrangeres på Geilo og i Hurdal.
| En sparkstøtting, eller simpelthen spark, er en slags liten slede som består av en stol som det er påmontert to meier under. Meiene fortsetter bakover til i overkant av det dobbelte av lengden av stolen.
Sparken drives framover av at føreren står på den ene meien, og samtidig sparker bakover i underlaget med den andre foten, derav navnet. Meiene har en viss fleksibilitet, og sparken kan styres ved hjelp av håndtakene som er montert i stolryggens øvre kant. Man kan ha en passasjer på stolsetet.
En spark kan bare kjøres på harde, glatte underlag som is eller på hardpakket snø. Spark brukes på islagte sjøer, både på reise og under isfiske. Til bruk langs vei er det flere forutsetninger som må være til stede: Det ideelle sparkføret er middels glatt, der meienes glid er godt balansert opp mot friksjonen mellom skoen og underlaget som er nødvendig for framdriften. Man kan da lett nå opp i hastigheter på rundt 15–20 km/t, eller enda mer i nedoverbakker.
Sparken er i vanlig bruk i Norge, Sverige og Finland. Sparkbruk forutsetter en visst trafikknivå, slik at løssnø blir hardpakket og danner det ideelle føret. Stor trafikk sliter unna snøen og vanskeliggjør sparkbruk. Strøing med grus, eller salting er på samme måte et hinder for sparkbruk. På den måten har sparken stort sett overlevd i utkantstrøk.
Spark-VM arrangeres på Geilo og i Hurdal.
== Historie ==
Den første kjente beskrivelsen av sparken er fra byen Piteå i Nord-Sverige i 1872. Byen Piteå har også et eget sparkmuseum som viser forskjellige eldre utgaver av sparken. Etter 1900 ble sparken vanlig i Norge. I Aschehougs konversasjonsleksikon fra 1925 heter det at den er «særlig yndet hos ungdommen». Fram til ca. 1930 ble sparkene produsert av bygdesmeder. Etter 1930 ble produksjonen industrialisert. Tidlige sparker hadde meier av tre med jernbeslag under. Sin fulle fleksibilitet fikk sparken først med stålmeiene.
I trefningen ved Minnesund i april 1940 ble sparkstøttinger brukt for å forflytte norske tropper på Mjøsisen.Historisk hadde sparken flere materielle forutsetninger. Først at bygdesmeder var vanlige. Dernest måtte det være et visst trafikkvolum av hest (med slede) som hardpakket snøen tilstrekkelig til sparkbruk. Sparkens bredde er etter alt å dømme tilpasset skrittbredden hos hester.
Det finnes flere varianter av sparken, med én eller tre meier, eller med hjul. Ingen har hatt samme suksess som originalen.
Nansen-sparken produsert av Nansen produkter på Vegårshei var ifølge firmaet selv det eneste produkt Fridtjof Nansen gav tillatelse til å bære hans navn. Nansen-sparken ble senere produsert av Norax AS på Tynset som er den siste norske produsenten av sparkstøttinger frem til de legger ned produksjonen våren 2021 grunnet lav etterspørsel og et gradvis varmere norsk klima.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kicksleds – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«Spark meg bak ! Om sparkens historie». Nordøsterdalsmuseet. Arkivert fra originalen 25. november 2016. Besøkt 25. november 2016.
«Sparkpikene på Hølonda». adressa.no. 10. februar 2009. Besøkt 20. oktober 2009. | En sparkstøtting, eller simpelthen spark, er en slags liten slede som består av en stol som det er påmontert to meier under. Meiene fortsetter bakover til i overkant av det dobbelte av lengden av stolen. | 1,150 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Spark | 2023-02-04 | Spark | ['Kategori:Pekere'] | Spark er en brå, kraftig bevegelse med ben og fot. Å utføre dette kalles å sparke.«Spark» kan også ha andre betydninger:
Sport og idrett:
Sparkstøtting (spark) – en liten slede på tynne meier, lokalt også brukt i konkurransesammenhengSpark – en generell betegnelse på sportslige teknikker best kjent fra fotball og fra kampsporter:
Brassespark (fotball)
Frispark, indirekte frispark og straffespark (fotball)
Kampsport#Spark, i kampsportFotballklubben Spark fra 1898 var en av forløperne til VIF = Vålerengens Idrettsforening
Fotballklubben Spark fra 1919 var en av forløperne til Idrettslaget Stein fra HammerfestMusikk:
Spark (Jan Devik-album) – musikkalbum fra 1982, med Jan Devik
Spark (Marit Larsen-album) – musikkalbum fra 2011, med Marit LarsenAndre musikkalbum som begynner med Spark:
Spark of Life – et musikkalbum fra 2002, med Anne-Marie Giørtz og Ab und Zu
Spark the Revolution – en EP fra 2008, med Gerilja
Spark to a Flame: The Very Best of Chris de Burgh – et samlealbum fra 1989Annet:
(Få) sparken – et folkelig uttrykk for avskjed fra et arbeidsforhold
| Spark er en brå, kraftig bevegelse med ben og fot. Å utføre dette kalles å sparke.«Spark» kan også ha andre betydninger:
Sport og idrett:
Sparkstøtting (spark) – en liten slede på tynne meier, lokalt også brukt i konkurransesammenhengSpark – en generell betegnelse på sportslige teknikker best kjent fra fotball og fra kampsporter:
Brassespark (fotball)
Frispark, indirekte frispark og straffespark (fotball)
Kampsport#Spark, i kampsportFotballklubben Spark fra 1898 var en av forløperne til VIF = Vålerengens Idrettsforening
Fotballklubben Spark fra 1919 var en av forløperne til Idrettslaget Stein fra HammerfestMusikk:
Spark (Jan Devik-album) – musikkalbum fra 1982, med Jan Devik
Spark (Marit Larsen-album) – musikkalbum fra 2011, med Marit LarsenAndre musikkalbum som begynner med Spark:
Spark of Life – et musikkalbum fra 2002, med Anne-Marie Giørtz og Ab und Zu
Spark the Revolution – en EP fra 2008, med Gerilja
Spark to a Flame: The Very Best of Chris de Burgh – et samlealbum fra 1989Annet:
(Få) sparken – et folkelig uttrykk for avskjed fra et arbeidsforhold
== Se også ==
flerbetydningssiden Sparks | Spark er en brå, kraftig bevegelse med ben og fot. Å utføre dette kalles å sparke. | 1,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Okkupasjon | 2023-02-04 | Okkupasjon | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Krig'] | Okkupasjon (fra latin tilegnelse) innebærer å fysisk ta besettelse over et landområde eller gods. Begrepet er særlig brukt om stater når det skjer i strid med folkeretten. Begrepet kan også brukes om et lands ervervelse av et landområde uten offisiell tilhørighet av et annet land (se anneksjon).
Det kan skilles mellom ulike former for okkupasjon. Den historisk vanligste, en militær okkupasjon, starter gjerne med en invasjon. En slik okkupasjon foregår så lenge okkupasjonsmakten er til stede og det antas at landets regime ikke kan holde seg til makten uten disse styrkene.
Landokkupasjon kan betegne en gruppe menneskers inntreden på et offentlig eller privat, gjerne udyrket og ubebodd, område. Tilsvarende overtakelse av et offentlig eller privat bygg kalles husokkupasjon. I Norge er overtakelsen av Blitz-huset en kjent husokkupasjon. Denne formen for okkupasjon omtales på engelsk som squatting, (sittere, noen som slår seg ned), og det antas at så mange som en milliard mennesker på jorden kan kommer under denne definisjonen.
| Okkupasjon (fra latin tilegnelse) innebærer å fysisk ta besettelse over et landområde eller gods. Begrepet er særlig brukt om stater når det skjer i strid med folkeretten. Begrepet kan også brukes om et lands ervervelse av et landområde uten offisiell tilhørighet av et annet land (se anneksjon).
Det kan skilles mellom ulike former for okkupasjon. Den historisk vanligste, en militær okkupasjon, starter gjerne med en invasjon. En slik okkupasjon foregår så lenge okkupasjonsmakten er til stede og det antas at landets regime ikke kan holde seg til makten uten disse styrkene.
Landokkupasjon kan betegne en gruppe menneskers inntreden på et offentlig eller privat, gjerne udyrket og ubebodd, område. Tilsvarende overtakelse av et offentlig eller privat bygg kalles husokkupasjon. I Norge er overtakelsen av Blitz-huset en kjent husokkupasjon. Denne formen for okkupasjon omtales på engelsk som squatting, (sittere, noen som slår seg ned), og det antas at så mange som en milliard mennesker på jorden kan kommer under denne definisjonen.
== Militær okkupasjon ==
Militære okkupasjoner er i folkeretten regulert av landskrigsordningen i 4. Haagkonvensjon av 1907. Okkupasjonen er en midlertidig tilstand, og en okkupasjonsmakt kan ikke vilkårlig endre det okkuperte landets grenser eller annektere hele eller deler av det. Befolkningen i det okkuperte landet har på den annen side plikt til å adlyde okkupasjonsmakten. Siviles væpnede motstand mot en okkupasjonsmakt er definert som en krigsforbrytelse, fordi lovlig stridende åpent skal bære sin uniform. Geriljavirksomhet kan være tillatt, dersom styrken i det minste nominelt står under statlig kontroll og de bærer kjennetegn som kan karakteriseres som uniform.
== Liste over okkuperte områder og stater i 2004 (okkupasjonsmakten i parentes) ==
Afghanistan (av USA)
Irak (av USA)
Tibet (Enkelte land, deriblant Norge, har anerkjent Tibet som en del av Folkerepublikken Kina)
Vest-Sahara (Marokko)
Nord-Kypros (Erklærte seg selvstendig i 1983, men hele det internasjonale samfunnet regner området som ulovlig okkupert av Tyrkia)
Vestbredden (okkupert av Israel siden 1967, utplassering av israelske bosetninger)I tillegg kommer diverse okkuperte områder som kun utgjør deler av andre stater. Noen regner også Tsjetsjenia som okkupert.)
== Noen tidligere okkupasjoner 1946 - 2003 (okkupasjonsmakten i parentes) ==
Estland (Sovjetunionen)
Latvia (Sovjetunionen)
Litauen (Sovjetunionen)
Libanon (Israel og Syria)
Namibia (Sør-Afrika)
Øst-Timor (Indonesia)
Den dominikanske republikk (USA)
Haiti (USA)
Eritrea (Etiopia)
Afghanistan (Sovjetunionen)
== Noen tidligere okkupasjoner 1900 - 1946 (okkupasjonsmakten i parentes) ==
Øst-Grønland (Norge 1932–1933)
Abessinia (Italia 1937–1941)
Tsjekkoslovakia (Tyskland 1939–1945)
Polen (Tyskland 1939–1945)
Danmark (Tyskland 1940–1945, selv om Danmarks regjering og de fleste offentlige danske institusjoner forble operative)
Norge (Tyskland 1940–1945)
Belgia (Tyskland 1940–1944)
Nederland (Tyskland 1940–1945)
Luxembourg (Tyskland 1940–1945)
Frankrike (Tyskland 1940–1944)
Jugoslavia (Tyskland, Italia og Ungarn 1941–1944)
Hellas (Tyskland og Bulgaria 1941–1944)
== Referanser == | Okkupasjon (fra latin tilegnelse) innebærer å fysisk ta besettelse over et landområde eller gods. Begrepet er særlig brukt om stater når det skjer i strid med folkeretten. | 1,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ovid | 2023-02-04 | Ovid | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall i 17', 'Kategori:Fødsler 20. mars', 'Kategori:Fødsler i 43 f.Kr.', 'Kategori:Latinspråklige forfattere', 'Kategori:Lyrikere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Sulmona', 'Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter', 'Kategori:Romerske forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
| Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
== Bakgrunn ==
Ovid ble født inn i en velstående ridderfamilie i Sulmona, en by i Appenninene. I tolvårsalderen ble han og hans ett år eldre bror sendt til Roma for å ta en utdannelse innenfor jus og retorikk. Han fullførte sin utdannelse i Athen, foretok en rundreise i Lilleasia og tilbrakte ett år på Sicilia.
== Forfatterskap ==
Allerede i sin egen tid ble han en navngjeten dikter i Roma, og i dag er han kjent for å ha skrevet om kjærlighet, forslåtte kvinner, myter og episke diktverk på heksametre. Han skrev en rekke kjærlighetsdikt samlet i verket Amores, som innledes med at han har slanket verket fra fem bind til tre. Han skiftevis priser, trygler og kritiserer kjæresten sin, Corinna, som for øvrig er gift med en annen, og fremstår som en tenkt figur, oppfunnet fordi poeten trengte et objekt for diktene sine. I tredje del av Amores tilrår han unge menn å lære utenat dikt av kollegaen Gallus. Han skrev også fiktive kjærlighetsbrev på vers, Heroides, angivelig forfattet av kvinner hentet fra mytologien, men etter Quintilians oppfatning kom Ovids talenter best til sin rett i hans tragedie Medea, som er gått tapt.
Senere kom en humoristisk håndbok om å finne seg en kjæreste, Ars amatoria, og en håndbok i å bli kvitt henne igjen, Remedia amoris. Hans hovedverk er Metamorfoser, et epos i femten sanger, hvor hele verdens historie gjenfortelles med fokus på det mytologiske stoffet, og i særdeleshet de mytene som omhandler forvandling. Det mytologiske stoffet blir også behandlet i Fasti, en metrisk festkalender han påbegynte i eksilet. Den beskriver feiringen av og mytologien bak de romerske festdagene i årets første seks måneder.
== Eksil ==
Selv om han var kjent og suksessrik, ble han i år 8 landsforvist til Tomi i den romerske provinsen Pontus ved Svartehavet av keiser Augustus. Hvorfor er fremdeles ukjent. Ovid skrev selv i Tristia at et carmen (= dikt) og en error (= feil, misforståelse) forårsaket hans undergang. Diktet han viser til, kan ha vært Ars Amatoria, som med sin frivoliteter gikk imot de moralske reformasjonene som keiser Augustus innførte. Keiseren vedtok flere lover for å styrke moralen, siden denne etter hans mening hadde sklidd ut i tiden etter borgerkrigene. Ovids diktning understreket denne utglidningen, og støttet dermed ikke de gamle normene og verdiene som keiseren ville gjeninnføre. Forslag til årsaken til hans forvisning varierer fra at han hadde sett keiserinne Livia naken, til at han hadde besudlet ritene i Isis-kulten, eller stått i forhold til Augustus' datterdatter Julilla. Selv insisterte Ovid på at ingen skandale klebet til navnet hans: «Min muse var lystigere end jeg,» sa han, det vil si at hans litterære beskrivelser av løse forhold til kvinner var oppdiktede. Han og hans tredje kone var på besøk hos venner på Elba da han helt uventet ble satt i arrest. Selv bidro han ikke til noen oppklaring av saken, men var så diskret - eller kanskje så ydmyket - at han bare opplyste at han «hadde øyne i hodet». Det dårlige ryktet forfulgte ham imidlertid lenge etter antikken. I 1599 sørget erkebiskopen av Canterbury og biskopen av London for å få en samtidig oversettelse av Ovids kjærlighetsdikt offentlig brent.
Fra sin utlendighet sendte han dikt hjem til Roma, Tristia og Epistulae ex Ponto. Bosatt blant skytere lærte han seg språket deres, getisk, så godt at han skrev dikt på det. Hans emne var en lovprisning av keiser Augustus, og lokalbefolkningen var imponert nok til å ære ham som skald. Ovids dikt på getisk er imidlertid, i likhet med hele det getiske språket, gått tapt.Han er kjent for sitatet «Bene vixit qui bene latuit»: «Den har levd godt, som har levd i det skjulte». Sitatet blir ofte brukt i mediesammenhenger, hvor det blir sammenlignet med nåtiden.
== Ettermæle ==
Ovid var en marginalisert forfatter inntil 1000-tallet, da munker begynte å lese ham. På 1100- og 1200-tallet var interessen så stor at epoken er blitt omtalt som aetas Ovidiana (= Ovids æra). På 1300-tallet fant Dante plass til ham i Den Guddommelige Komedie som en av skjærsildens dydige hedninger, og omtaler ham fjorten steder i sine ulike verker. Ovids karakterer gjenkjennes også rundt om i Komedien. På 1300-tallet fikk man også en anonym omskrivning av Metamorfosene, kalt Ovide moralisé (= Ovid moralisert). Her leses slangen Python som Satan, mens Apollon som dreper den, er et symbol på Jesus Kristus. Faeton, Apollons sønn, er Antikrist, mens Tiresias, den gamle seeren fra Theben, tolkes som en profet fra Det gamle testamentet. Ovid fungerte også som medisinsk rådgiver, idet hans Remedia amoris (= Kur mot kjærlighet) tjente som lærebok for lærde som Arnold fra Villanova. Alkymistene kastet seg over Ovids verker, som ble gjort til «et steinbrudd for alkymistens hakke og spade».Vel var Ovid en av hovedkildene til middelalderens kunnskap om antikken, men også kjent som magister Amoris: Derfor måtte han omskrives og allegoriseres for å bli passende lesestoff for munker. Man mente dengang at han ble sendt i eksil av tre grunner, «quod ipse concubuit cum Livia, quod vidit Augustum condormientem puero, quod ipse composuit librum de arte amatoria» (= at han sov med Livia, at han så Augustus sove med en gutt, og at han skrev boken om kjærlighetens kunst). Fra ca. 1170 utviklet Arnulf av Orléans en allegorisk tolkning av Ovids verker. Arnulf mente at filosofi og retorikk dannet en bro mellom hedenskap og kristendom ved en felles streben for å forstå verden og uttrykke denne kunnskapen. På 1200-tallet utviklet den franske benediktinermunken Pierre Bersuire Ovidius moralizatus (= den moralske Ovid) med tanke på kristen forkynnelse: Satyrer har horn og skulle derfor leses som «biskoper», mens gudinnen Diana skulle tolkes som jomfru Maria. På denne måten omgjorde Bersuire Ovids historier til noe som kunne flettes inn i prekener og gjøre dem mer underholdende, med en passende moral. Ovids dårlige rykte forfulgte ham i lang tid etter antikken. Alle verkene hans ble brent af Girolamo Savonarola i Firenze i 1497; Christopher Marlowes oversettelse av Ars Amatori ble bannlyst i 1599, og erkebiskopen av Canterbury og biskopen av London fikk den offentlig brent.Den islandske presten Kløng Torsteinsson skal på 1100-tallet hatt glede av å resitere Ovids dikt. I en islandsk versjon av sagaen om trojanerne er lange avsnitt fra heltinnebrevene i Heroides oversatt og tilpasset beretningen om Trojas fall. På en runepinne i Bergen er det en lengre innskrift på latin fra Metamorfosene.Vergil, Horats og Ovid er, hver på sin måte, den klassiske latinske diktnings mest betydningsfulle representanter. En tradisjon om Ovid som profet og magiker vokste frem på hjemtraktene hans ved Sulmona, men bygger i stor grad på eldre sagn, som handlet om Vergil. I et sagn fra 1200-tallet fortelles det at to klerker dro på valfart til Tomis for å besøke Ovids gravsted. En stemme hørtes fra graven, og klerkene forhørte seg om hvilke av verselinjene sine Ovid selv var mest fornøyd med. Deretter ville de be fadervår for ham. «Nolo pater noster» (= Intet fadervår [for meg]) lød det fra graven. I én versjon av legenden heter det at Ovid på sine eldre dager hadde møtt apostelen Johannes, ble omvendt, og endte sin dager som biskop av Tomis og helgen. Derfor hadde han ikke bruk for klerkenes forbønn.
== Bibliografi ==
Amores
Heroides
Ars Amatoria
Remedium Amoris
Metamorphoses
Fasti
Tristia
== Norske utgaver ==
Heroides – heltinnebrev. Gjendiktet av Thea Selliaas Thorsen. Gyldendal, 2001
Amores – kjærlighetseventyr. Gjendiktet av Thea Selliaas Thorsen. Gyldendal, 2002
Ars amandi – kunsten å elske. Gjendiktet av Thea Selliaas Thorsen. Gyldendal, 2006
Kjærlighetskuren & Brevvekslinger. Gjendiktet av Thea Selliaas Thorsen. Gyldendal, 2009Ulike utdrag fra Metamorfoser finnes i antologiene Greske myter og mysterier og Romersk religion i serien Verdens hellige skrifter.
Utdrag fra helligdagskalenderen Fasti er også oversatt i antologien Romersk religion.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ovid – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ovid på Internet Movie Database
(en) Ovid hos The Movie Database
(en) Ovid hos Internet Broadway Database
(en) Ovid på Discogs
(en) Ovid på Discogs
(en) Ovid på MusicBrainz
(la) Ovidius' arbeider på latin | Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f. | 1,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svartehavet | 2023-02-04 | Svartehavet | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:35°Ø', 'Kategori:44°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Geografistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stubber 2022-10', 'Kategori:Svartehavet', 'Kategori:Viktige stubber'] | Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca. 436 400 km² stort (ikke inkludert Azovhavet). Rominholdet er 547 000 km³. Lengden er 1 175 km og den største bredden er 610 km. Svartehavets dypeste sted er 2 212 m dypt (gjennomsnittlig dybde er mellom 1 240 m og 1 315 m) Det er forbundet med Middelhavet gjennom Bosporosstredet, Marmarahavet og Dardanellene. Det er forbundet med Azovhavet gjennom Kertsjstredet. De viktigste havnebyer er Odessa og Sevastopol.
Flere store elver renner ut i Svartehavet, deriblant: Don, Dnepr, Dnestr og Donau. Rundt en tredjedel av vannet i Europas elver renner ut i Svartehavet. På grunn av den store ferskvannstilførselen er deler av Svartehavet lite saltholdig.
Følgende seks land har kystlinje til Svartehavet:
Russland
Ukraina
Romania
Bulgaria
Tyrkia
Georgia
| Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca. 436 400 km² stort (ikke inkludert Azovhavet). Rominholdet er 547 000 km³. Lengden er 1 175 km og den største bredden er 610 km. Svartehavets dypeste sted er 2 212 m dypt (gjennomsnittlig dybde er mellom 1 240 m og 1 315 m) Det er forbundet med Middelhavet gjennom Bosporosstredet, Marmarahavet og Dardanellene. Det er forbundet med Azovhavet gjennom Kertsjstredet. De viktigste havnebyer er Odessa og Sevastopol.
Flere store elver renner ut i Svartehavet, deriblant: Don, Dnepr, Dnestr og Donau. Rundt en tredjedel av vannet i Europas elver renner ut i Svartehavet. På grunn av den store ferskvannstilførselen er deler av Svartehavet lite saltholdig.
Følgende seks land har kystlinje til Svartehavet:
Russland
Ukraina
Romania
Bulgaria
Tyrkia
Georgia
== Referanser == | Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca. km² stort (ikke inkludert Azovhavet). | 1,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Motorsykkel | 2023-02-04 | Motorsykkel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Introduksjoner i 1885', 'Kategori:Motorsykler'] | En motorsykkel er i sin vanligste form et kjøretøy med to hjul, drevet av en forbrenningsmotor eller en elektrisk motor. Motorsykler fins i mange ulike varianter for å passe til ulike bruksområder, og kan ha tre hjul (trikes) eller fire (quads). I mange deler av verden er motorsykler blant de billigste og mest utbredte transportmidlene.
| En motorsykkel er i sin vanligste form et kjøretøy med to hjul, drevet av en forbrenningsmotor eller en elektrisk motor. Motorsykler fins i mange ulike varianter for å passe til ulike bruksområder, og kan ha tre hjul (trikes) eller fire (quads). I mange deler av verden er motorsykler blant de billigste og mest utbredte transportmidlene.
== Historie ==
Den første motorsykkelen ble laget i 1885 av de tyske oppfinnerne Gottlieb Daimler og Wilhelm Maybach i byen Stuttgart. Den var en sykkel med petroleumsdrevet motor, og fikk navnet Reitwagen (fritt oversatt: "ridebil").
Den første kommersielle motorsykkelen var Hildebrand & Wolfmüller i 1894, med en tosylindret firetaktsmotor på 1488 cm³. Hildebrand & Wolfmüller var kostbar, og led av tekniske problemer som at den manglet clutch, men solgte likevel i noen få hundre eksemplarer.I 1901 ble Indian Motocycle Co. stiftet i USA av George M. Hendee og Carl Oscar Hedström. Firmanavnet var tydelig inspirert av den europeiske skrivemåten, som i Moto Guzzi. Indians V-twin-motor fra 1907 ble på grunn av høy effekt og lavt støynivå det nye forbildet for motorsykkelmotorer, og den er fortsatt over 100 år senere den mest populære motortypen til «cruisere» og choppere. I 1913 var Indian verdens mestselgende motorsykkelprodusent, med rundt 32 000 solgte sykler.I mellomkrigstiden tok Harley-Davidson over som det mest solgte merket.
I 1969 ble den moderne sportssykkelen født, i form av Honda CB750K Four. De to viktigste nyhetene var kombinasjonen av vibrasjonsfri 4-sylinder rekkemotor og skivebremser, i en masseprodusert sykkel med gode kjøreegenskaper, og til en overkommelig pris.
I dag har vi fire dominerende, japanske motorsykkelprodusenter: Honda, Suzuki, Kawasaki og Yamaha. I tillegg selger Harley-Davidson fortsatt veldig bra både i USA og i Norge. På global basis er motorsykler med motorvolum mindre enn 300 cm³ størst i salgsvolum på grunn av stor etterspørsel i Asia og Afrika. Ett eksempel er Hero Honda Splendor som har blitt solgt i over 8.5 millioner eksemplarer.Her til lands produserte Tempo motorsykler og mopeder i perioden 1920-1994.
== Tekniske aspekter ==
På de fleste motorsykler sitter føreren overskrevs på et sete øverst på kjøretøyet, med ett ben på hver side av motorsykkelen og hendene på et styre. Motorsykler har i dag standard plassering på betjeningsorganene, som er som følger: Gasshåndtak og forbrems sitter på styrets høyre side, mens clutch er på venstre side. Høyre fotpedal er bakbremsen, mens venstre pedal er girskifteren. Scootere med automatgir har ofte bakbremsen på styrets venstre side. Disse har altså ingen pedaler. Tidligere tiders motorsykler kunne ha andre plasseringer på betjeningsorganer, eksempelvis har eldre aritiske motorsykler girpedalen på høyre side mens bremsen er på venstre side. Det finnes også eldre motorsykler med fotclutch og håndgir. Styring utføres ved å lene motorsykkelen til en side, og denne leningen provoseres ved hjelp av en styreimpuls som kalles kontrastyring.
== Typer ==
Det finnes ikke noe offisielt antall av hvor mange typer motorsykler som finnes, men de deles som oftest inn i følgende seks klasser:
Cruiser – høyt styre, fremstrakte ben, bakoverlent sittestilling.
Touring (tursykkel) – kåpe/vindskjerm, vesker, rett sittestilling.
Sport – motor med høy effekt, bygget for fart, foroverliggende sittestilling.
Motard/cross/offroad/trail – for kjøring utenfor vei.
Standard – rett sittestilling, uten kåpe/vindskjerm.
Hybrid – betegner blanding av flere typer. disse kan eksempelvis være blanding av cruiser/standard eller cruiser/touring. Crossmotorsykler som også er beregnet for kjøring på vei kalles ofte "dual sport" og det finnes tursykler med cross understell.I det siste har det begynt å dukke opp scootere med større slagvolum og enn det fantes tidligere. Disse er også fysisk større enn tidligere typer og kan muligens beskrives som en hybrid mellom scooter og tursykkel.
== Organisasjon og klubbvirksomhet ==
Norge har per 31.12.2015 i overkant av 152 000 registrerte motorsykler. Det finnes rundt 450 motorsykkelklubber i Norge, og Norsk Motorcykkel Union (NMCU) er den største landsdekkende interesseorganisasjonen for norske motorsyklister. I Norge kreves det førerkort klasse A, A2 eller A1 for å kjøre en motorsykkel.
== Ulykker ==
De hyppigste ulykkesårsakene ved motorsykkelkjøring er velt i veibanen og kollisjon i kryss. Ifølge en studie av SINTEF var annen part skyldig i 81% av påkjørslene i kryss.Selv om risikoen for å havne i en ulykke er tilsvarende for motorsykkel og andre kjøretøy, er ofte konsekvensene ved ulykke større for motorsyklister. Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet at risikoen for å omkomme i motorsykkelulykke er synkende. Ifølge tall fra 2005 var sjansen for å omkomme i en trafikkulykke likevel 12 ganger høyere per kjørte kilometer på motorsykkel enn i bil.Vegvesenet mener at noe av grunnene kan være:
Halvparten av de forulykkende førerene hadde kjørt MC i bare én eller to sesonger. MC-førere som kjører sjeldent har dårligere ferdigheter, og gjør lettere feil.
MC førere er den utløsende faktor i 66% av ulykkene. I 20% av ulykkene var en motpart ansvarlig.
En tredel av MC-førere omkom som en følge av ekstrem atferd, det vil si at de kjørte med høy fart og/eller var ruspåvirket da ulykken skjedde. Dette er en liten gruppe førere, som er sterkt overrepresentert i statistikken.I analysen kom man fram til at forhold ved vegen var avgjørende for 6% av de 153 dødsulykkene mellom 2005 og 2009. Ekesempel er olje i vegbanen, løs grus, ujevnheter og hull i vegdekke.Forsker II Terje Assum ved TØI fikk mye oppmerksomhet i pressen etter at han i 2006 uttalte at det er like farlig å kjøre motorsykkel som å kjøre en bil med 0,8 i promille. TØI har senere uttrykt misnøye med denne sammenligningen.
== Kjente motorsykkelmerker ==
Aprilia
BMW
Ducati
Harley-Davidson
Honda
Indian (mc)
KTM
Kawasaki
Moto Guzzi
Suzuki
Triumph
Yamaha
== Motorsykkelrelaterte filmer ==
The Wild One (Rotløs ungdom, 1954)
The Wild Angels (1966)
Easy Rider (1969)
Mad Max (1979)
Biker Boyz (2003)
Motorsykkeldagbøkene (2004)
The worlds fastest Indian (2005)
Wild Hogs (2007)
Ghost Rider (2007)
Ghost Rider 1-5 (2002–2008)
Sons of Anarchy 1-7 (2008-2014)
== Se også ==
Moped
Førerkort
Motorsport
== Referanser == | En motorsykkel er i sin vanligste form et kjøretøy med to hjul, drevet av en forbrenningsmotor eller en elektrisk motor. Motorsykler fins i mange ulike varianter for å passe til ulike bruksområder, og kan ha tre hjul (trikes) eller fire (quads). | 1,155 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Braunschweig | 2023-02-04 | Braunschweig | ['Kategori:10,5°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger første gang omtalt i 1031', 'Kategori:Byer i Niedersachsen', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Braunschweig er en by i Tyskland i delstaten Niedersachsen med om lag 240 000 innbyggere. Byen ligger nord for fjellene Harz så langt opp i elven Oker som den er seilbar. Elven knyter byen til Nordsjøen via elvene Aller og Weser.
| Braunschweig er en by i Tyskland i delstaten Niedersachsen med om lag 240 000 innbyggere. Byen ligger nord for fjellene Harz så langt opp i elven Oker som den er seilbar. Elven knyter byen til Nordsjøen via elvene Aller og Weser.
== Historie ==
Opphavet til byen er ukjent, men enn mener at byen ble dannet av to bosetninger som ble slått sammen. Den ene ble grunnlagt av Bruno II, en saksisk greve som døde før 1017, på den ene siden av Oker. Den andre bosetningen ble grunnlagt av grev Dankward, som slottet Dankwarderode er kalt opp etter. Det opprinnelige navnet på byen var Brunswik en kombinasjon av navnet Bruno og wik, en by der kjøpmenn tok seg enn hvil og lagret varene sine. Navnet indikerer derfor en ideell hvileplass, siden den lå ved et vadested over Oker. Dokument fra kirken St. Magni fra 1031 oppga navnet på byen som Brunesguik. En annen forklaring på navnet er at det oppstod fra Brand, eller brenning, som indikerer et sted der landskapet har blitt ryddet etter en brann.
På 1100-tallet gjorde hertug Henrik Løve Braunschweig til hovedstad i staten sin og bygde Braunschweig domkirke. Han var så mektig at han turte å nekte og hjelpe Fredrik Barbarossa militært, noe som førte til at han ble fordømt og mistet makten.
Braunschweig var en hansaby fra 1200-tallet til midten av 1600-tallet. På 1700-tallet var Braunschweig både et politisk og kulturelt senter. Lessings drama Emilia Galotti og Goethes Faust ble framført første gang i Braunschweig.
Det meste av tiden var Braunschweig residens for et hertugdøme med samme namn (Herzogtum Braunschweig), som var en del av Det tyske riket siden 1871. Etter den første verdensskrigen fikk den status som Freistaat Braunschweig i Weimarrepublikken. Etter den andre verdenskrigen ble staten Braunschweig løst opp og en del av den nye delstaten Niedersachsen.
Under den andre verdenskrigen var byen en del av militærdistriktet Wehkreis XI, og ble utsatt for kraftige bombeangrep fra de allierte. 15. oktober 1944 ble det meste av gamlebyen ødelagt, til da den største samlingen av bindingsverkshus i Tyskland, og også de fleste kirkene. Bare domkirken, som av nazistene gjorde til nasjonalhelligdom, overlevde bombene.
En liten del av gamlebyen overlevde også bombetokta. Store deler av det som hadde blitt ødelagt ble restaurert og bygd opp igjen etter krigen.
== Kjente folk fra Braunschweig ==
Carl Friedrich Gauss (1777 - 1855), matematiker og fysiker
Wilhelm Wurm (1826–1904), kornettist og dirigent
== Se også ==
Braunschweig-Lüneburg
Hertugdømmet Braunschweig
Braunschweiger Schloss
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Braunschweig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Braunschweig – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Braunschweig hos Wikivoyage | Braunschweig er en by i Tyskland i delstaten Niedersachsen med om lag 240 000 innbyggere. Byen ligger nord for fjellene Harz så langt opp i elven Oker som den er seilbar. | 1,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/9._august | 2023-02-04 | 9. august | ['Kategori:Dager i august'] | 9. august er den 221. dagen i året, 222. i skuddår. Det er 144 dager igjen av året.
9. august er FNs internasjonale urfolksdag og er en samisk flaggdag.
| 9. august er den 221. dagen i året, 222. i skuddår. Det er 144 dager igjen av året.
9. august er FNs internasjonale urfolksdag og er en samisk flaggdag.
== Navnedag ==
Ronald, Ronny.
== Historie ==
48 f.Kr. – Slaget ved Farsalos fant sted i Nord-Hellas, Julius Cæsar slo Pompeius Magnus og hæren til senatet, og fikk dermed kontroll over den romerske republikk.
378 – Goterne ledet av Fritigern beseirer romerne i slaget ved Adrianopel der keiser Valens blir drept.
1138 – Jordskjelvet i Aleppo, Syria, 230 000 omkommer.
1511 – Slaget ved Bornholm var den danske orlogsflåtens første større sjøslag.
1945 – Atombomben «Fat Man» med en energi tilsvarende 92 terajoule (20 000 tonn TNT), slippes av et B-29 Bockscar over den japanske byen Nagasaki kl. 11.02 (lokal tid). Det anslås at 60 000–80 000 ble drept og ytterligere 60 000 ble skadet.
1974 – USAs 37. President Richard Nixon går av etter Watergate-skandalen.
1993 – Albert II av Belgia overtar den belgiske tronen.
=== Norsk historie ===
1814 – Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene.
1961 – Holtaheia-ulykken: Et britisk passasjerfly styrter i Strand kommune. Alle 39 ombord, deriblant 34 skolebarn, omkommer.
== Fødsler ==
Se flere som er født 9. august i Kategori:Fødsler 9. august.
1757 – Thomas Telford, britisk arkitekt og ingeniør (d. 1834)
1805 – Jules Barthélemy-Saint-Hilaire, fransk filosof, journalist og politiker (d. 1895)
1824 – Hartvig Marcus Lassen, norsk litteraturhistoriker og redaktør (d. 1897)
1829 – Hans Hagerup Krag, norsk veidirektør (d. 1907)
1839 – Gaston Paris, fransk litteraturprofessor (d. 1903)
1914 – Leif Hamre, norsk forfatter (d. 2007)
1914 – Tove Jansson, finsk-svensk forfatter, tegneserieskaper og maler (d. 2001)
1919 – Liv Andersen, norsk politiker (d. 1997)
1928 – Camilla Wicks, amerikansk musiker (d. 2020)
1931 – Birgit Strøm, norsk skuespiller og dukkefører (d. 2007)
1938 – Leonid Kutsjma, ukrainsk president
1939 – Romano Prodi, italiensk politiker
1943 – Ken Norton, amerikansk bokser (d. 2013)
1947 – Roy Hodgson, engelsk fotballtrener
1948 – Kim Hwang-sik, sørkoreansk statsminister
1953 – Kay Stenshjemmet, norsk skøyteløper
1954 – Karin S. Woldseth, norsk politiker
1956 – Ole Rikard Høisæther, norsk redaktør og forfatter
1961 – John Key, nyzealandsk statsminister
1961 – Amy Stiller, amerikansk skuespiller
1963 – Arne Hjeltnes, norsk programleder
1964 – Mette Hellenes, norsk tegneserieskaper
1968 – Jon Olav Alstad, norsk politiker
1968 – Eric Bana, australsk skuespiller
1972 – Marcos Serrano, spansk syklist
1973 – Brett Wetterich, amerikansk golfspiller
1973 – Filippo Inzaghi, italiensk fotballspiller
1974 – Raphaël Poirée, fransk skiskytter
1974 – Bala Garba, nigeriansk fotballspiller
1977 – Mikael Silvestre, fransk fotballspiller
1978 – Toni Kallio, finsk fotballspiller
1978 – Audrey Tautou, fransk skuespiller
1979 – Tore Ruud Hofstad, norsk langrennsløper
1981 – Azar Karadas, norsk fotballspiller
1986 – Wânia Monteiro, kappverdisk turner
== Dødsfall ==
Se flere som døde 9. august i Kategori:Dødsfall 9. august.
117 – Trajan, romersk keiser (f. 53)
378 – Valens, keiser i Østromerriket (f. 328)
1901 – Henri, prins av Orléans (f. 1867)
1903 – Auguste Kerckhoffs, nederlandsk lingvist (f. 1835)
1904 – Friedrich Ratzel, tysk geograf (f. 1844)
1962 – Hermann Hesse, tysk forfatter og maler (f. 1887)
1972 – Ernst von Salomon, tysk forfatter (f. 1902)
1974 – Else Alfelt, dansk kunstmaler (f. 1910)
1975 – Dmitrij Sjostakovitsj, russisk komponist (f. 1906)
1995 – Jerry García, amerikansk musiker (f. 1942)
2002 – Paul Samson, britisk gitarist (f. 1953)
2006 – Arne Heli, norsk sosionom og homopolitisk aktivist (f. 1924)
2007 – Ulrich Plenzdorf, tysk forfatter (f. 1934)
2008 – Bernie Mac, amerikansk skuespiller og komiker (f. 1957)
2008 – Mahmoud Darwish, palestinsk dikter og forfatter (f. 1941)
2010 – Ted Stevens, amerikansk politiker (f. 1923)
== Merkedager ==
FNs internasjonale dag for verdens urbefolkning | 9. august er den 221. | 1,157 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Deutschlandlied | 2023-02-04 | Deutschlandlied | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Nasjonalsanger', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske sanger'] | «Das Lied der Deutschen», også kalt «Deutschlandlied», har vært Tysklands nasjonalsang siden 1922. I 1952 ble det i en korrespondanse mellom daværende forbundskansler Konrad Adenauer og forbundspresident Theodor Heuss, bestemt at den tredje strofen av sangen skulle være landets nasjonalhymne.
Melodien er komponert av Joseph Haydn i 1797 og ble først brukt som en hyllest til Franz II, den siste keiser av Det tysk-romerske rike (fra 1804 keiser av Østerrike), «Gott erhalte Franz den Kaiser» («Gud velsigne keiser Franz»). Deler av melodien ble gjenbrukt i Strykekvartet i C-Dur Op. 76, Nr. 3; Hob. III:77. Denne er derfor tidvis omtalt som Keiserkvartetten.
| «Das Lied der Deutschen», også kalt «Deutschlandlied», har vært Tysklands nasjonalsang siden 1922. I 1952 ble det i en korrespondanse mellom daværende forbundskansler Konrad Adenauer og forbundspresident Theodor Heuss, bestemt at den tredje strofen av sangen skulle være landets nasjonalhymne.
Melodien er komponert av Joseph Haydn i 1797 og ble først brukt som en hyllest til Franz II, den siste keiser av Det tysk-romerske rike (fra 1804 keiser av Østerrike), «Gott erhalte Franz den Kaiser» («Gud velsigne keiser Franz»). Deler av melodien ble gjenbrukt i Strykekvartet i C-Dur Op. 76, Nr. 3; Hob. III:77. Denne er derfor tidvis omtalt som Keiserkvartetten.
== Historien bak teksten ==
Den nåværende teksten ble skrevet av den liberale litteraturprofessoren og dikteren August Heinrich Hoffmann von Fallersleben.
Fallerslebens tekst, med åpningsordene «Deutschland, Deutschland über alles, über alles in der Welt» («Tyskland, Tyskland framfor alt, framfor alt i verden») er en appell til de talløse tyske fyrstene om å sette til side alle egeninteresser og arbeide for et samlet Tyskland. Dette ble oppfattet som revolusjonært på denne tiden, siden kravet om et samlet Tyskland vanligvis ble fremmet i forbindelse med krav om ytringsfrihet og andre liberale rettigheter som truet de enkelte fyrstenes makt.
Første vers i sangen omtaler den delen av Europa hvor tysktalende folk bodde på den tiden. Etsch viser til Adige i Italia, og Maas løper gjennom Frankrike, Belgia og Nederland. Nemunaselva (Memel) ligger i Litauen, og «Beltet» er det danske Lillebælt.
== Weimarrepublikken ==
Sangen ble fort enormt folkekjær, og ble nasjonalsang i 1922 etter forslag fra Tysklands første president, Friedrich Ebert (SPD). Den erstattet da «Heil dir im Siegerkranz», som var basert på den engelske «God Save the King». (Siden Wilhelm II var svært begeistret for å reise, ble tittelen i hans tid parodiert til Heil dir im Sonderzug («Vær hilset i spesialtog»). Betydningen ble fordreiet og misbrukt av de allierte i propagandaøyemed under andre verdenskrig. Spesielt var det strofen «Deutschland, Deutschland über alles, über alles in der Welt» som ble utnyttet. De forsøkte å gi inntrykk av at dette betød at Tyskland skulle herske over resten av verden, selv om dette ikke hadde noe med Fallerslebens intensjon med sangen å gjøre. Mange andre nasjonalsanger inneholder denne type formuleringer.
Under første verdenskrig var det skikk å avslutte nasjonalsangen med å rope: «Gott strafe England!» (Måtte Gud straffe England!)
== Forbundsrepublikken Tyskland ==
Etter 1949 ble Deutschlandlied igjen brukt offisielt i Vest-Tyskland, men det var ikke noen formalisert ordning. Forskjellige forslag til nasjonalsang ble lagt fram, blant annet Beethovens Ode an die Freude (som senere ble europeisk nasjonalsang, se Europahymnen) og den nyskrevne Hymne an Deutschland. Samme år vedtok DDR nasjonalsangen Auferstanden aus Ruinen med tekst av Johannes R. Becher og musikk av Hanns Eisler. Fordi teksten nevner tysk enhet, ble den ikke sunget etter 1971, bare spilt instrumentalt.
Da Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) i 1949 vedtok sin nye grunnlov (Grundgesetz) fikk landet et flagg, men ingen nasjonalhymne. Deutschlandlied var som helhet ikke akseptabel og Theodor Heuss tok initiativet til å lage en helt ny nasjonalhymne. Det førte ingen steder. Forbundskansler Konrad Adenauer foreslo deretter i 1952 i et brev til president Heuss å bruke Deutschlandlieds tredje strofe, noe Heuss aksepterte.Det stod enhver fritt å bruke hele sangen i andre sammenhenger. I 1991, etter Tysklands gjenforening, ble denne ordningen formalisert, slik at bare tredje strofe brukes i offisielle sammenhenger. Bruken av første og andre vers har variert. Da Tyskland vant fotball-VM i Bern i 1954, dominerte første strofe i feiringen. De konservative partiene CDU og CSU gjorde flere forsøk på å få første og andre vers i mer aktiv bruk på 1970- og 1980-tallet. CDU Baden-Württemberg foreslo i 1985 og 1986 at alle skoleelever i Tyskland skulle lære hele sangen. Hessens kulturminister Christean Wagner (CDU) bestemte i 1989 at alle skoleelever i Hessen skulle lære hele nasjonalsangen.
== Teksten ==
== Annen bruk av melodien ==
I Storbritannia brukes samme melodi ofte til den katolske hymnen Tantum ergo, som synges i forbindelse med sakramentsandakter. Salmen Glorious things of thee are spoken går på samme melodi, med tekst av den tidligere slavehandleren og senere prest etter en religiøs oppvakning John Newton som også skrev teksten til Amazing Grace.
== Referanser == | «Das Lied der Deutschen», også kalt «Deutschlandlied», har vært Tysklands nasjonalsang siden 1922. I 1952 ble det i en korrespondanse mellom daværende forbundskansler Konrad Adenauer og forbundspresident Theodor Heuss, bestemt at den tredje strofen av sangen skulle være landets nasjonalhymne. | 1,158 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98stre_Toten | 2023-02-04 | Østre Toten | ['Kategori:10,9°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Østre Toten'] | Østre Toten er en kommune på Toten i Innlandet fylke. Kommunen grenser i vest til Vestre Toten, i nord til Gjøvik, i nordøst til Ringsaker, i øst til Stange, i sørøst til Eidsvoll og i sør til Hurdal.
| Østre Toten er en kommune på Toten i Innlandet fylke. Kommunen grenser i vest til Vestre Toten, i nord til Gjøvik, i nordøst til Ringsaker, i øst til Stange, i sørøst til Eidsvoll og i sør til Hurdal.
== Natur ==
Kommunen strekker seg langs vestsida av Mjøsa. Den beste dyrkingsjorda finnes i den nordlige delen av kommunen, mens den høyereliggende delen i sør er mer preget av skog og annen utmark. Området hever seg fra Mjøsa på ca. 120 meter over havet, til det høyeste punktet Torsæterkampen på 841 meter over havet. Lenaelva har innhentet seg som fiskeelv og begynner å nærme seg fordums tider, etter nesten å ha blitt kvalt av avrenning fra særlig landbruket.
== Samfunn ==
Kommunen hadde i 2021 i alt 14 827 innbyggere. Bosetningen er overveiende spredd, men drøyt 40% av befolkningen bor i tettstedene Kapp, Kolbu, Lena (kommunesenter), Lensbygda, Nordlia, Skreia og Sletta.Mange av de kommunale tjenestene er delt med egen, relativt selvstyrt enhet i hver "fjerding"/firedel av kommunen. Dette gjelder Bo og servicesentra, hjemmesykepleie, legesentre og tidligere helsestasjoner. (Kapp og Kolbu Helsestasjoner er lagt ned og flyttet til Lena).
Fjerdingene er kalt Lena, Skreia, Kapp og Kolbu.
Kommunen ble i 2021 utsatt for et datasnok.
=== Politikk ===
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Utdanning ===
7 barneskoler
2 ungdomsskoler
1 videregående skole
1 folkehøyskole
=== Militæranlegg ===
Tidligere lå et av hærens kløvkompanier, i tillegg til hærens veterinærtjeneste på Starum leir. Dette anlegget er overtatt av Stiftelsen Norsk Hestesenter. Denne ble nedlagt på starten av 1980-tallet. FLO-Sanitet (Sanitetsmagasin Sør-Norge) lå på Starum, men er nå nedlagt. Hele bygningsmassen er dessuten solgt slik at det nå ikke er igjen noe av FLO-Sanitet på Starum. Dessuten ligger deler av Steinsjøen skytefelt i Østre Toten kommune.
== Næringsliv ==
Østre Toten er Vestopplands største jordbrukskommune etter jordbruksareal, og den nest største i Innlandet fylke etter Ringsaker kommune på Hedmarken. Dette gjenspeiler seg i kommunevåpenet som er en potetplante. Østre Toten er en av Norges største produsenter av potet og løk.
Kims fabrikker (som produserer potetchips) ligger på Skreia.
På Kapp lå en av tidligere Opplands større bedrifter. Det var Kapp Melkefabrikk, som ble bygd på slutten av 1800-tallet for produksjon av Dr. Sopps (1860–1931) oppfinnelse: kondensert melk uten sukkertilsetning.
De røde murbygningene er nå for en stor del restaurert og strutter av trivelig og inspirerende atmosfære med sin gamle sjel og flotte beliggenhet ved Mjøsa. Kapp Melkefabrikk er fremdeles en arbeidsplass, men det drives ikke lenger med melkeprodukter.
== Kultur ==
=== Museer og kulturvern ===
Etter at Anders Bugge, som representant for Riksantikvaren, besøkte storgardsmiljøet i bygda i 1921, ble følgende hus vedtatt fredet i 1923:
Auren (hovedbygning)
Billerud (hovedbygning)
Dyrin (hovedbygning, brant i 1978)
Haugen (hovedbygning)
Kjørkje-Balke (hovedbygning)
Rognstad (hovedbygning og drengstuebygning)
Skipsvollen (hovedbygning fra Kvem, nå på Mjøsmuseets anlegg på Steinberg)
Vang (hovedbygning)
Vester-Balke (hovedbygning)
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er Hoffsvangen som ligger ved Hoff kirke, et par km øst for Lena.
=== Skulpturer/kunstverk ===
Allium av Sverre Wyller står ved Billerud. Skulpturen er inspirert av jordbruket i Østre Toten. Skulpturen er en del av prosjektet Skulpturstopp.
== Kjente østretotninger ==
Halvdan Svarte (ca. 810-860), vikingkonge
Halvor Andersen (1745–1810), embetsmann og boksamler
Peder Balke (1804-1887), kunstmaler
Olav Johan Sopp (1860-1931), lege og mykolog
Leif Lundsten (1918-1944), jagerflyver
Henning Engelsen (1918-2005), treskjærer
Per Hohle (1918-1999), forfatter
Margit Sandemo (1924-2018), forfatter
Alv Gjestvang (1937-2016), skøyteløper
Svein Erik Brodahl (f. 1939), teatersjef
Einar Steen-Nøkleberg (f. 1944), klassisk pianist
Ingjerd Helén (f. 1946), sanger og artist
Angelina Engelsen (f. 1948), billedhugger
Jens Braarvig (f. 1948), forsker
Inger Lise Rypdal (f. 1949), sanger og artist
Arnulf «Høggern» Paulsen (f. 1949), musiker og artist
Elena Engelsen (f. 1952), billedhugger
Paul Narum (1952-2017), direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt 2001-2012
Maj Britt Andersen (f. 1956), sanger og artist
Eldar Vågan (f. 1960), musiker og artist
Ingrid Moe Wold (f. 1990), fotballspiller
== Bildegalleri ==
== Litteratur ==
Bugge, Anders: «Byggeskikk og arkitektur på Toten», i årboka Totn 1981, s. 14-28.
Gjestrum, John Aage: «Kulturlandskap, museum og bygningsvern», i årboka Totn 1981, s. 6-13.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Østre Toten – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Østre Toten i Store norske leksikon
(no) Kommunefakta Østre Toten - Statistisk sentralbyrå
(no) Visit Innlandet - Østre Toten
(no) Historiske kilder for Østre Toten
(no) Allium , skulptur ved Billerud av Sverre Wyller | Østre Toten er en kommune på Toten i Innlandet fylke. Kommunen grenser i vest til Vestre Toten, i nord til Gjøvik, i nordøst til Ringsaker, i øst til Stange, i sørøst til Eidsvoll og i sør til Hurdal. | 1,159 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jolly_Cola | 2023-02-04 | Jolly Cola | ['Kategori:1959 i Danmark', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Coladrikker', 'Kategori:Introduksjoner i 1959'] | Jolly Cola er en brus som selges i Danmark, på Færøyene og på Grønland. I Norge ble den tidligere produsert av Brænne Mineralvatn. Brusen ble introdusert 14. mars 1959.
| Jolly Cola er en brus som selges i Danmark, på Færøyene og på Grønland. I Norge ble den tidligere produsert av Brænne Mineralvatn. Brusen ble introdusert 14. mars 1959.
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside på dansk | Jolly Cola er en brus som selges i Danmark, på Færøyene og på Grønland. I Norge ble den tidligere produsert av Brænne Mineralvatn. | 1,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hammerfest | 2023-02-04 | Hammerfest | ['Kategori:23°Ø', 'Kategori:70°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Troms og Finnmark', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Fiskevær i Troms og Finnmark', 'Kategori:Hammerfest', 'Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Troms og Finnmark', 'Kategori:Referanser til Ev6', 'Kategori:Referanser til Rv94', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Tettsteder i Troms og Finnmark'] | Hammerfest (nordsamisk: Hámmerfeasta, kvensk: Hammerfästi, arkaisk russisk: Амарфист (Amarfist)) er en kommune og en by i Troms og Finnmark. Kommunen grenser til Måsøy i nordøst, Porsanger i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste. I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by». Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue.
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse to byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg.
| Hammerfest (nordsamisk: Hámmerfeasta, kvensk: Hammerfästi, arkaisk russisk: Амарфист (Amarfist)) er en kommune og en by i Troms og Finnmark. Kommunen grenser til Måsøy i nordøst, Porsanger i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Byen ligger på 70,7 grader nord og var i over 200 år fram til 1996 ansett som verdens nordligste. I 2009 fikk Hammerfest varemerkebeskyttelse for «verdens nordligste by». Hammerfest by ligger på Kvaløya med bruforbindelse til fastlandet. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen en isfri havn. På Melkøya, rett utenfor Hammerfest, ligger landanlegget som behandler og kjøler ned gassen fra Snøhvitfeltet. I 2005 kom Hammerfest på UNESCOs verdensarvliste med det nordligste målepunkt i Struves meridianbue.
Hammerfest har en lang historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest by fikk byrettigheter 17. juli 1789, samme dag som Vardø, og disse to byene er de eldste i Nord-Norge. Bosettingen tok til allerede i perioden mellom 1250 og 1350, men det er funnet spor etter mennesker ennå lenger tilbake i tid. Til tross for orkaner og bybranner har byen gang på gang reist seg.
== Navn ==
Navnet Hammerfest kommer fra en gammel ankerplass. Den første delen hammer, peker på berghammer (norrønt: hamarr). Den sist delen fest, fra norrønt festr betyr «å fest noe» (f.eks. båter).
== Geografi ==
Hammerfest kommune består av Hammerfest by, Forsøl, Hønseby, Rypefjord, Akkarfjord, Hellefjord, Kårhamn, Skarvfjordhamn og Sandøybotn og Kvalsund. Kommunen hadde 10 509 innbyggere per 1. januar 2019, hvorav 7 912 av kommunens innbyggere bodde i byen Hammerfest og 1 775 i tettstedene Rypefjord og Forsøl. Resten fordeler seg mellom bygdene på øyene Seiland og Sørøya.
Hammerfest by ligger på vestsiden av Kvaløya, mot Sørøysundet, og har bruforbindelse til fastlandet. Kommunen grenser til Kvalsund i øst, Alta i sør og til Hasvik i vest. Til tross for beliggenheten nord for polarsirkelen har byen isfri havn. Hammerfest har også midnattssol fra 16. mai til 27. juli.
=== Topografi ===
Hammerfest kommune omfatter 2 692,57 km².
Landskapet i Hammerfest er preget med tettbebyggelse rundt sentrum. Ellers består landskapet på Kvaløya for det meste av avrundede, skogløse fjell.
De høyeste punktene i kommunen er Seilandstuva (1078 moh), og Nordmannsjøkelen (985 moh). Begge disse fjelltoppene ligger sør i kommunen, på grensa mot Alta, på øya Seiland. Nærmere sentrum er Tyven (418 moh) og Storfjellet (328 moh) populære turmål.
=== Geologi ===
Berggrunnen i Hammerfest består for det meste av forholdsvis sterkt omdannede gneiser fra eokambrisk tid. På Sørøya og Seiland mindre partier av gabbro og glimmerskifer. Det er gjort et par mindre funn av kis- og jernmalm på Sørøya, men disse er ikke av økonomisk betydning.
=== Klima ===
Hammerfest har typisk nordnorsk et kystklima, med relativt milde vintre og moderat sommervær. Hammerfest har ofte svært store snømenger om vinteren, og har i noen tilfeller blitt rammet av snøskred svært nært sentrum av byen. Normalverdier for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.
== Historie ==
Det har blitt funnet graver i Hammerfest, som kan dateres tilbake til steinalderen. I 1684 fikk Hammerfest sin første kirke og prest. Folketallet var da på rundt 60 personer. Byen beliggenhet gjorde at byen var et viktig sted for fiske og ishavsfangst, men mistet handelsretten etter befaling av kong Frederik V av Danmark-Norge. Dette fører til at Russland begynner å sende skip med korn til Hammerfest, den såkalte pomorhandelen. 17. juli 1789 fikk byen kjøpstadsrettigheter ved et kongelig dekret av Christian VII av Danmark-Norge. Hammerfest får sin første lege i 1792.
=== Napoleonskrigen ===
Under Napoleonskrigen, ble Danmark-Norge angrepet av Storbritannia og tvunget inn i konflikten på siden til Napoleon og Frankrike. Som en av de viktigste handels- og transportsentrene i Vest-Finnmark, ble Hammerfest et naturlig mål for Royal Navys blokade. Derfor fikk byen fire seks-kilos kanoner fra det sentrale tøyhuset i Trondheim, på anmodning fra lokale handelsmenn. Deretter ble en 50-mann kystforsvarstropp dannet for å forsvare Hammerfest. En rekke handelsmenn dannet offiserskorpset for troppen, mens sjøsamer og kvener ble mobilisert som mannskap og soldater.
==== Britisk angrep ====
22. juli 1809 kom det forventede britiske angrepet med briggene Snake og Jobb . Før skipene nådde Hammerfest, hadde de britiske fartøyene plyndret Hasvik, og la fiskeværet i grus. Den påfølgende kampen mellom Hammerfests to kanonbatterier og de britiske krigsskipene med totalt 32 kanoner var overraskende intens og endte ikke før de norske kanonene hadde gått tom for krutt, etter et slag på 90 minutter. Begge de angripende krigsskipene ble truffet av en rekke kanonkuler og mistet minst en mann, en sjømann som ble gravlagt på den lokale kirkegården. Under slaget hadde byens befolkningen vært i stand til å flykte med det meste av byens verdier, men de britiske krigsskipene ble likevel liggende i Hammerfest i åtte dager. Under oppholdet plyndret britene alt de kunne få tak i, inkludert kirken donasjonsboks og noe av kirkens sølv.
Etter raidet ble Hammerfest en garnisonsby med vanlige styrker og mye bedre og utvidet festningsverk. En liten flotilje av robåter bevæpnet med kanoner opererte ut av Hammerfest under resten av Napoleonskrigene.
=== 1830-1890 ===
Ca. 1830: Byen unngår såvidt en koleraepidemi.
1839: Hammerfest får sin første ansatte brannmann.
1852: Hammerfest sykehus etablert i Nedre Grønnevoldsgate.
1859: Finnmarks første fyr blir bygget på Fuglenes. Byens første reguleringsplan blir utformet.
1868: Byens første vannverk blir bygget.
1870: En telegrafstasjon som blir brukt av hele Finnmark blir bygget.
1886: Roland Bonaparte (1858–1924), 6. prins av Canino og Musignano, besøker Hammerfest under en reise langs norskekysten. Bonaparte var del av en vitenskapelig ekspedisjon som fotograferte og målte anatomien til den samiske befolkningen i det nordlige Norge.
=== Struves meridianbue 1816-1855 ===
i 1845 tar Norge del i oppmålingen av jordas form og størrelse som omfattet trianguleringspunkter på 265 steder i tre land, Norge, Sverige og Russland (i dag ti land). Struves meridianbues nordligste punkt er ved meridianstøtten i Hammerfest. Det ble bygget signalpunkt som varder på fjellet Tyven, Håja, Seilandstuva og Gosviktind som fungerte som siktepunkt for å kunne beregne lengden av sidene. Disse ble mest sannsynlig bygd av lokale, og de fleste vardene står autentisk i dag. Dette omfattende vitenskapelige oppmålingsrabeidet er i dag innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.
=== Bybrannen i 1890 ===
Hammerfest ble rammet av en bybrann i 1890 som startet i bakeriet og som brente ned nesten halvparten av byens hus. Etter brannen mottok Hammerfest donasjoner og humanitær bistand fra hele verden. Den største enkeltdonoren var keiser Wilhelm II av Tyskland. Keiseren hadde personlig besøkt byen flere ganger med yachten sin.
Under gjenoppbyggingen av byen ble Haakon Hauan ansatt som fungerende stadsingeniør.
=== 1890-1940 ===
1882: St. Vincents hospital (katolsk) etablert i Hammerfest
1890: To tredjedeler av byen blir ødelagt i brann
1891: Hammerfest blir den første byen i Norge, og blant de første i Europa, med elektrisk gatebelysning
1910: Norges Bank etablerer avdeling i Hammerfest
1911: Vestfinmarkens Damskipsselskap dannet i Hammerfest (senere FFR)
1915: Finmarkens Privatbank, etablert i Hammerfest (nå Dnb)
1926: Hammerfest sykehus flytter inn i nytt bygg på Fuglenes
1936: St. Vincents hospital flytter inn i nytt bygg
1937: Hammerfest Gravkapell ferdigstilt (i dag byens eldste bygning)
=== Andre verdenskrig ===
Etter angrepet på Norge under 2. verdenskrig okkuperte tyskerne Hammerfest og brukte det som en viktig base under krigen. Hammerfests betydning for tyskerne økte dramatisk etter den tyske invasjonen av Sovjetunionen i 1941. Okkupantene installerte tre kystbatterier i og rundt Hammerfest, en med fire 10,5 cm kanoner på Melkøya nær byen, ett med tre 10,5 cm kanoner på en høyde rett utenfor byen og et siste batteri med kasematt 13 cm kanon på Rypklubben i Rypefjord.
Den viktigste tyske ubåtbasen i Finnmark lå i Hammerfest og fungerte som en sentral forsyningsbase for skipene som angrep de allierte forsyningskonvoiene til Russland. Luftwaffes sjøfly var basert på en improvisert sjøflybase i Rypefjord. Garnisonen i Hammerfest ble også beskyttet av rundt 4 000 landminer og et stort antall anti-luftskyts.
I løpet av den lange retretten fra Murmanskfronten klarte ikke tyskerne å transportere tropper sjøveien lengre øst på grunn av det massive sovjetiske luftvåpenets angrep. Dermed ble Hammerfest høsten 1944 tyskernes viktigste havn i Finnmark.14. februar slapp russiske fly spreng- og brannbomber over byen for første gang, men skadene var små. 29. august var det et tilsvarende, men langt kraftigere luftangrep der en rekke bygninger og gater i sentrum ble ødelagt, i tillegg til at to skip i havna ble senket. Skipene som sank, var de lokale godsbåtene Tanahorn og Brynilen.Befolkningen i Hammerfest ble høsten 1944 tvangsevakuert av den tyske okkupasjonsmakten, etter at Murmanskfronten på den nordlige delen av østfronten ble presset inn i Øst-Finnmark. Hele Finnmark, inkludert Hammerfest, ble plyndret og brent til grunnen av tyskerne da de trakk seg tilbake i 1945. Den siste delen av byen ble ødelagt da tyskerne forlot byen 10. februar 1945. Det eneste som var igjen, var byens lille begravelsekapell, bygget i 1937. Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms forteller historien om hvordan krigen rammet Hammerfest og hvordan byen ble gjenoppbygd etter krigen. De sovjetiske styrkene i Øst-Finnmark ble trukket tilbake i september 1945.
Miner og ammunisjon fra andre verdenkrig blir fremdeles funnet i Hammerfest-området.
=== Etter 1945 ===
1954: St. Elisabeth hospital ferdigstilt
1956: Hammerfest sykehus på Fuglenes ferdigstilt
1965: Hesteskoblokka, BYBO, ferdigstilt. 124 leiligheter
1980: «Ross Rigg» starter leteboring på Tromsøflaket. Forsyningsbase etableres i Hammerfest
1992: Sørøysund kommune blir slått sammen med Hammerfest kommune etter en folkeavstemning
2007: Snøhvitanlegget på Melkøya settes i drift i september. Dette er Nord-Norges største industriutbygging
2009: Arktisk Kultursenter (AKS) åpner offisielt. Bygget er Hammerfest kommunes nye kulturhusHammerfest var først ute med kommunalt kraftverk, en vanndrevet generator på 65 hk utnyttet en fallhøyde på 44 meter og leverte en spenning på 1000 volt.
== Samfunn ==
Hammerfest omfattet opprinnelig et større område, men i 1839 ble Måsøy skilt ut, og i 1852 Hammerfest landdistrikt (det senere Sørøysund og Kvalsund). Sørøysund ble gjenforent med Hammerfest i 1992. Kvalsund ble gjenforent med Hammerfest 1. januar 2020.
=== Demografi ===
Hammerfest er Finnmarks nest største kommune i innbyggertall siden den gikk forbi Sør-Varanger i 2011 og er nest største tettsted i Finnmark, etter Alta. Hammerfest har hatt sterk tilvekst de siste ti årene. Dette må ses i sammenheng med utbyggingen av Snøhvitfeltet.
Demografisk sett har Hammerfest en ung snittalder på befolkningen. 21,6 % av innbyggerne er under 18 år, og 3,4 % er 80 år eller eldre. Andelen vestlige innvandrere var 0,8 %, og ikke-vestlig 2,8 %. De fleste innbyggerne bor i eneboliger i tettsteder og byggefelt. I 2012 besto kommunen av 48,8 % kvinner og 51,2 % menn. I 2008 var 86 % bosatt i tettbygde strøk.
Hammerfest kommune har følgende tettsteder: Hammerfest (med 7 912 innbyggere), Rypefjord (1 775 innbyggere) (per 1. januar 2022) og Forsøl (213 innbyggere). I tillegg består kommunen av bygdene Hønseby (94), Akkarfjord (82), Kårhamn (23).
Innbyggertall i kommunen:
Første år etter sammenslåingen med Sørøysund kommume
=== Politikk ===
Et samarbeid mellom Arbeiderpartiet (Ap) og Sosialistisk Venstreparti (SV) har hatt flertall i kommunestyret siden 1999.
==== Kommunestyrevalget 2019 ====
==== Kommunestyrevalget 2015 ====
=== Offentlige etater ===
Hammerfest er sete for Hammerfest tingrett, med rettslokaler på Hammerfest politistasjon. Her har også Vestfinnmark politidistrikt sitt hovedsete. Hammerfest brann og redning ble skilt ut fra Avinor i 2011 og er Norges eldste kasenerte brannvesen, stiftet i 1841.
Byens største helseinstitusjon er Hammerfest sykehus, som eies av helseforetaket Helse Nord. Legevakta i Hammerfest er samlokalisert med sykehusets akuttmottak på Fuglenes. Kommunen driver også et botilbud med heldøgns omsorgstjenester.
=== Utdanning og skole ===
==== Grunnskoler ====
Hammerfest har en desentralisert skolestruktur som sørger for at de fleste barn i kommunen et skoletilbud i sitt nærområde. Skolestart er vanligvis det kalenderåret barnet fyller 6 år.
==== Videregående skole ====
Finnmark fylkeskommune eier og driver Hammerfest videregående skole som ligger på Fuglenes
==== Høyere utdanning ====
UiT-Norges arktiske universitet (tidligere Høgskolen i Finnmark) har en filial i Hammerfest, der det tilbys sykepleierstudier. Denne ligger rett overfor Hammerfest sykehus på Fuglenes.
=== Samferdsel ===
==== Veier ====
Hammerfest er knyttet sørover med Riksvei 94 over Kvalsundbrua, til Skaidi og Europavei 6. Hammerfest har hatt fastlandsforbindelse siden 1977, da Kvalsundbrua åpnet.
==== Fly ====
Hammerfest lufthavn ligger på Fuglenes, ca. 30 minutters gange fra Hammerfest sentrum. Fra Hammerfest har Widerøe ruter til Tromsø, Vadsø, Kirkenes, Honningsvåg, Hasvik, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø i Troms og Finnmark. I tillegg flyr Bristow Norway til diverse offshoreinstallasjoner. Hammerfest lufthavn åpnet 30. juli 1974.
==== Hurtigrute og hurtigbåter ====
Hammerfest er anløpssted for Hurtigruten som anløper Hammerfest hver dag klokka 10:45 (sørgående) og 05:15 (nordgående). Det er hurtigbåtforbindelse fra Hammerfest til Hasvik, Akkarfjord, Skippernes, Hellefjord, Lundhamn, Kårhamn, Lotre, Langstrand, samt Øksfjord og Loppastedene. Fredag og søndag er det forbindelse med Rolvsøy, Ingøy, Havøysund og Måsøya.
=== Hoteller og utesteder ===
I sentrum av Hammerfest finnes det fire hoteller. Thon Hotell Hammerfest ligger ved Rådhusplassen, og har 103 rom. Scandic Hotel Hammerfest ligger i Sørøygata, og har 85 rom. Hammerfests største hotell, Smarthotel Hammerfest ligger i Strandgata mellom Arktisk Kultursenter og ENI Hammerfests hovedkontor, og har 164 hotellrom fordelt på 9 etasjer. Disse tre hotellene har også konferanselokaler. Thon Hotell Sentrum ligger ved Nissensenteret, og har 30 rom.
Utenfor sentrum finnes Skytterhuset Hotel, ligger i Baksalen.
De fleste restauranter og andre utesteder i sentrum, ligger i kvadraturen og i Strandgata.
=== Religiøse forhold ===
70,2 prosent av innbyggene i Hammerfest er medlemmer i Den norske kirke (2021). Hammerfest prosti er et tjenestedistrikt i Nord-Hålogaland bispedømme. Hammerfest prosti omfatter menighetene i Gamvik, Hammerfest, Kvalsund, Lebesby, Måsøy og Nordkapp.Prosten har sete i Hammerfest.
I Hammerfest finnes også en katolske kirke St. Michaels kirke, som er verdens nordligste katolske kirke. Kirken ble reist i 1958.I Hammerfest finnes det også et mindre antall frikirkesamfunn. Den frie evangeliske forsamling Filadelfia, Hammerfest og Jehovas vitner holder også til i byen.
Det er også en muslimsk forening i Hammerfest, Hammerfest Islamske Senter med 287 medlemmer (2016).Human-Etisk Forbund har lokallag i Finnmark med kontor i Hammerfest.
== Næringsliv ==
=== Fiskeforedlingsindustri ===
Etter andre verdenskrig var fiskeindustrien bærebjelken og hjørnestenen i byen. Findus, Marabou og Freia overtok i 1952 Hammerfest Fiskeindustri og Filetfabrikk og startet produksjon av Findus fiskefileter. Overdragelsen av anlegget i Hammerfest var avhengig av konsesjon, og den såkalte Findus-saken skapte atskillig debatt i Stortinget og opinionen. Firmanavnet ble i 1959 endret til A/S Findus. I 1962 utvidet Findus fabrikken med fryseblokka og investerer over 32 millioner i Hammerfest og antall ansatte passerer 1200. Findusfabrikken var da en av Nord-Europas største og mest moderne fiskeforedlingsfabrikker og hadde en stor flåte av trålere. Nestlé-konsernet fra Sveits overtpk 80% av Findus i 1962, mens 20% ble eid av FREIA/Marabou. Avtalen ble signert 14. april og vedtatt av Stortinget 6. desember. I 1973 ble Hammerfest Industrifiske A/S etablert. I 2000 ble Findus solgt til investeringsselskapet EQT, dominert av svenske interesser, blant annet. Wallenberg-familien. Samme år overtok Findus varemerket til det norske frossenfiskselskapet Frionor, samt dets salgsselskap i Europa og Australia og produksjonsanlegg i Trondheim og Thailand. Frionor var eid av Norway Seafoods (kontrollert av Kjell Inge Røkke), som på sin side overtok blant annet Findus-anlegget i Hammerfest og trålerrettigheter knyttet til anlegget, samt fikk leveringsavtale med Findus. I dag heter bedriften Lerøy Havfisk AS. I 2015 ble produksjonen flytta fra Rypefjord til Forsøl hvor arbeidsstokken er på ca. 60. Lerøy Havfisk AS er et datterselskap av Lerøy Seafood Group ASA.
Den gamle Findus-fabrikken i Hammerfest sentrum er revet, her ligger nå Arktisk kultursenter, byens kulturhus, på en del av tomta.
I kommunen forøvrig har det vært fiskeproduksjonen en rekke steder. Skarvfjordhamn, Mefjord, Akkarfjord (alle på Sørøya), Kårhamn og Hønseby (på Seiland). I Akkarfjord var det fram til slutten av 80-tallet to fiskebruk. Ringnes Fiskarsamvirkelag, etablert i 1938 av lokale fiskere, dreiv fiskekjøp og et variert spekter av foredling. Ringnes brant i 1986 og blei ikke gjenoppbygd. Idag driver Ann Kristin Kvalsvik familiebedriften Johan Kvalsvik AS i Akkarfjord. Bedriften er fylkets eldste fiskeindustribedrift.
== Kultur og severdigheter ==
Hammerfest har et rikt kulturliv. Arktisk Kultursenter er Hammerfest kommunes kulturhus. Huset ble tatt i bruk høsten 2008 og den offisielle åpningen fant sted 17. januar 2009. Huset har blant annet kino, konsertsal, utstillinger og konferanser. Hammerfest har også flere gallerier blant annet Galleri Verk og Galleri Kulturbanken.
== Severdigheter ==
I Hammerfest ligger Meridianstøtten (Struves meridianstøtte) ble reist 1854 til minne om Struves internasjonale landmålinger. Støtten står ved Hammerfest videregående skole på Fuglenes.
En annen populær turistattraktsjon er sikksakkveien opp til Turistua på Salenfjellet som gir panoramautsikt over hele Hammerfest. Der står en varde på Salen, som ble bygd for første gang av byens ungdommer i 1882–1883. Den ble revet av okkupasjonsmakten som brukte steinene til festningsverk under andre verdenskrig. I 1983–1984 ble Varden gjenreist. Det er også bygd en utsiktsplattform med 180 graders utsikt over byen og øyene utenfor.
I rådhusparken står det en fontene som er en gave fra den tidligere amerikanske ambassadøren i Norge, Charles Ulrick Bay. Moren til Bay, Marie Hauan Bay, var opprinnelig fra Hammerfest.
=== Museer ===
Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms viser historien rundt tvangsevakuering og nedbrenningen 1944 og 1945, og gjenoppbyggingen av Finnmark og Nord-Troms etter andre verdenskrig. Museet har også en arkeologisk utstilling, samt kafé og butikk. Museet åpnet i 1998.
Isbjørnklubben (The Royal and Ancient Polar Bear Society') er en klubb og et museum der turister kan melde seg inn personlig som bevis på at de har vært i Hammerfest. Klubben har over 230 000 medlemmer verden over og har lokaler på hurtigrutekaia.
=== Kommunevåpen ===
Hammerfest fikk sitt første kommunevåpen i 1939, til byens 150-årsjubileum. Kommunen benyttet fra 1890 ordførerens segl og stempel med motiv av en ishavsjakt med Nordkapp og midnattssol.Lærer Ole Valle fikk i 1934 å tegne et kommunevåpen basert på motivet med Nordkapp og ishavsjakten. Dette forslaget ble ikke godkjent av Riksantikvaren fordi motivet ikke var av heraldisk karakter og fordi flere andre byer allerede hadde en båt i sine byvåpen. Det kom også en uttalelse fra Kjelvik herredsstyre (nå Nordkapp kommune) med en protest mot at Hammerfest fikk benytte Nordappmotivet i sitt byvåpen.I 1938 fikk Ole Valle igjen oppgaven med å tegne et nytt kommunevåpen. Han tegnet tre forslag, motiver med isbjørnen, med meridianstøtta og med tre hvalross. Bystyret fattet da et enstemmige vedtak om at motivet skulle være en sølv isbjørn på rød bunn.I 1960 kom det nye forskrifter om utforming av landets byvåpen etter endrede healdiske bestemmelser. Ole Valle fikk oppgaven med å retegne kommunevåpenet. Han foreslo også endring av byens flagg, segl og stempel, men døde før forslagene ble ferdigstilt. Arbeidet ble først fullført av jubileumskoordinator Bjørn Paulsen til byens 200-årsjubileum. Ole Valles arvinger ville imidlertid ikke godkjenne denne endringen, fordi den ikke tilfredsstilte den visuelle stilen i originalverket. Saken ble først løst i 2001.
=== Musikk ===
Byen har sin egen sang, Hammerfestsangen.
Hammerfestdagene er en festival som arrangeres hver sommer i midten av juli måned. Da markeres byens bursdag 17. juli.
Mørketidfestivalen arrangeres hvert år i november.
Stellaris Dans teater
=== Medier ===
Det utgis to aviser i Hammerfest. Finnmark Dagblad, som ble grunnlagt i 1913, er den eldste av de to avisene. I 2020 hadde avisa et opplagstall på 7 853. Hammerfestingen, som ble grunnlagt i 2011, hadde et opplagstall på 1 371 i 2020.
=== Tusenårssted ===
Hammerfest kommunes tusenårssted er Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms.
=== Sport ===
Det finnes om lag 50 ulike idrettslag i Hammerfest, med et bredt utvalg av aktiviteter . Den største fotballklubben i byen er Hammerfest Fotballklubb som spiller sine hjemmekamper på Breidablikk stadion i Rypefjord. Klubbens herrelag i fotball ligger i 3. divisjon,. Laget har også vært i 2. divisjon, men rykket ned til 3. divisjon i 2007. Andre større idrettsklubber er Hammerfest Skiklubb, Hammerfest Turnforening, Hammerfest Svømme- og livredningsklubb, Friidrettsklubben Stein, Hammerfest Alpinklubb, FUTT og Hammerfest & Forsøl Innebandy klubb, Indrefjord IL og HIF/STEIN, som er en sammenslåing av IL Stein og HIF.
Hammerfest har flere idrettsanlegg, Isbjørnhallen ligger på Fuglenes i tilknytning til Hammerfest videregående skole og inneholder håndballbane, 25-meters svømmebasseng og klatrevegg. Hammerfesthallen er en flerbrukshall som ligger på Prærien med en kunstgressbane og en håndball/innebandy bane. Andre idrettsanlegg er Breidablikkhallen i Rypefjord, med håndballbane og svømmebasseng, og Hammerfest stadion med fotballbane og friidrettsbane. I Akkarfjord på Sørøy er det svømmebasseng.
== Kjente hammerfestinger ==
Utfyllende artikkel: Kjente personer fra Hammerfest
Nils Fredrik Rønnbeck (1820–1891), ishavsskipper, oppdager av Frans Josef Land
Ole Olsen (1850–1927), komponist
Henrik Lindstrøm (1866–1939), kokk og polfarer
Paal Berg (1873–1968), jurist og politiker (V), statsråd, høyesterettsjustitiarius 1929-1946
Knut Hoem (1924−1987), direktør i Norges Råfisklag og fiskerminister (Ap)
Turi Josefsen (f. 1936), norsk-amerikansk forretningskvinne, født i Hammerfest
Kåre Kivijärvi (1938–1991), fotograf og billedkunstner
Bjørn Sundquist (f. 1948), skuespiller
Alf R. Jacobsen (f. 1950), journalist og forfatter
Sissel Rønbeck (f. 1950), politiker (Ap), tidligere statsråd
Reidar Lorentzen (f. 1956), spydkaster
Steinar Albrigtsen (f. 1957), countrysanger og gitarist
== Vennskapsbyer ==
Haparanda
Ikast
Mokpo
Petersburg
Torneå
Trelleborg
== Bilder ==
== Litteratur ==
Iversen, Klaus (1989). Krise, utslettelse og nytt liv. Hammerfest kommune. ISBN 8271310437.
Kristensen, Arnolf (1977). Rød mai - da verdensrevolusjonen banket på i Hammerfest. Tiden. ISBN 8210015443.
Hansen, Roald E. (Roald Edvard) (1989). Hammerfestbilder. Byrå 13. ISBN 8299189306.
== Se også ==
Hammerfest kirke
Grunnkretser i Hammerfest kommune
Hammerfest lufthavn
Hammerfest og Omegn Turlag
Hammerfestsangen
Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Hammerfest – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Kommunefakta Hammerfest - Statistisk sentralbyrå
(no) Hammerfest - nøkkeltall - Statstisk sentralbyrå
(no) Hammerfest - befolkningsprofil - Statistisk sentralbyrå
(no) Hammerfest i Store norske leksikon
(no) Visit Hammerfest - turistinformasjon
(no) Finnmark Dagblad: Avis for Hammerfest og Finnmark
=== Kultur og historie ===
Gjenreisningsmuseet for for Finnmark og Nord-Troms
Historiske fotografier fra Hammerfest i Nasjonalbibliotekets arkiv | | ordførerparti = Ap | 1,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Rasmus_Steinsvik | 2023-02-04 | Kjell Rasmus Steinsvik | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Blaafarveværket', 'Kategori:Dannebrogordenen', 'Kategori:Dødsfall 16. juli', 'Kategori:Dødsfall i 2000', 'Kategori:Fødsler 13. april', 'Kategori:Fødsler i 1933', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske filantroper', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kjell Jakob Rasmus Steinsvik (født 13. april 1933 i Oslo, død 16. juli 2000 i Modum) var en norsk fabrikkeier og mesén.
Han er mest kjent for etableringen av Blaafarveværket som museum med årlige kunstutstillinger og dokumentasjon av Blaafarveværkets historie. I Steinsviks nedlagte magnesittverk på Morud holder nå Blaafarveværkets dokumentasjonssenter til. Han var gift med Tone Sinding Steinsvik. Han har fått Buskerud fylkes kulturpris to ganger, og ekteparet ble i 1993 utnevnt til riddere av 1. grad av Dannebrogordenen for sin innsats for å bevare Blaafarveværket.Han var sønn av redaktør Kjell Steinsvik og sønnesønn av Rasmus Olai Steinsvik og Marta Steinsvik samt dattersønn av Jakob Hveding Sletten.
| Kjell Jakob Rasmus Steinsvik (født 13. april 1933 i Oslo, død 16. juli 2000 i Modum) var en norsk fabrikkeier og mesén.
Han er mest kjent for etableringen av Blaafarveværket som museum med årlige kunstutstillinger og dokumentasjon av Blaafarveværkets historie. I Steinsviks nedlagte magnesittverk på Morud holder nå Blaafarveværkets dokumentasjonssenter til. Han var gift med Tone Sinding Steinsvik. Han har fått Buskerud fylkes kulturpris to ganger, og ekteparet ble i 1993 utnevnt til riddere av 1. grad av Dannebrogordenen for sin innsats for å bevare Blaafarveværket.Han var sønn av redaktør Kjell Steinsvik og sønnesønn av Rasmus Olai Steinsvik og Marta Steinsvik samt dattersønn av Jakob Hveding Sletten.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Kjell Steinsvik i Norsk biografisk leksikon
Blaafarveværket | Kjell Jakob Rasmus Steinsvik (født 13. april 1933 i Oslo, død 16. | 1,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjell_Steinsvik_(redakt%C3%B8r) | 2023-02-04 | Kjell Steinsvik (redaktør) | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 12. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1977', 'Kategori:Fødsler 18. desember', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forretningsfolk', 'Kategori:Norske redaktører', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Kjell Steinsvik (født 18. desember 1903, død 12. februar 1977) var redaktør i Romsdals Budstikke fra 1936 til 1954. Han grunnla også det som etterhvert ble Hustadmarmor på 1950-tallet, bakgrunnen var engasjementet i Ytre Romsdalshalvøyas Jorddyrkings- og Jernbanekomite (der Steinsvik var formann). Komiteen arbeidet for å dyrke opp de store myrflatene ytterst på halvøya, de mente at 200 000 dekar myr i Hustad-området (i Fræna) kunne dreneres til åkerjord. Ideen var å bruke den kalkforekomsten i området til å gjøre den sure myrjorda grøderik. Hustad Bruk ble stiftet i 1948 med datterselskapene Hustadjord AS og Hustad Kalk og Marmor AS. Steinsvik og komiteen arbeidet også for å forlenge jernbanenettet til byene og kysten.
Han var redaktør i avisen samtidig som han arbeidet oppbygging i Hustad Bruk og i 1954 ble han presset til å gå. Han argumenterte også for at Molde måtte få høye boligblokker. Steinsvik er hedret for sitt arbeid med en byste i Molde, avduket i 2004.
Under andre verdenskrig fikk han juling for en artikkel i Romsdals Budstikke som han nektet å beklage. Han gikk ut av redaksjonen (avisene i Romsdal ble fra 1942 utgitt i fellesskap) i 1943 og fortsatte da som daglig leder, mens NS-mannen Kåre Lange var redaktør. Han var tilbake som redaktør i juli 1945. Han var en periode medlem av Molde bystyre (for Venstre) og var som redaktør engasjert i politisk debatt i Molde.Han var sønn av Rasmus Olai Steinsvik og Marta Steinsvik, og var far til Kjell Rasmus Steinsvik.
| Kjell Steinsvik (født 18. desember 1903, død 12. februar 1977) var redaktør i Romsdals Budstikke fra 1936 til 1954. Han grunnla også det som etterhvert ble Hustadmarmor på 1950-tallet, bakgrunnen var engasjementet i Ytre Romsdalshalvøyas Jorddyrkings- og Jernbanekomite (der Steinsvik var formann). Komiteen arbeidet for å dyrke opp de store myrflatene ytterst på halvøya, de mente at 200 000 dekar myr i Hustad-området (i Fræna) kunne dreneres til åkerjord. Ideen var å bruke den kalkforekomsten i området til å gjøre den sure myrjorda grøderik. Hustad Bruk ble stiftet i 1948 med datterselskapene Hustadjord AS og Hustad Kalk og Marmor AS. Steinsvik og komiteen arbeidet også for å forlenge jernbanenettet til byene og kysten.
Han var redaktør i avisen samtidig som han arbeidet oppbygging i Hustad Bruk og i 1954 ble han presset til å gå. Han argumenterte også for at Molde måtte få høye boligblokker. Steinsvik er hedret for sitt arbeid med en byste i Molde, avduket i 2004.
Under andre verdenskrig fikk han juling for en artikkel i Romsdals Budstikke som han nektet å beklage. Han gikk ut av redaksjonen (avisene i Romsdal ble fra 1942 utgitt i fellesskap) i 1943 og fortsatte da som daglig leder, mens NS-mannen Kåre Lange var redaktør. Han var tilbake som redaktør i juli 1945. Han var en periode medlem av Molde bystyre (for Venstre) og var som redaktør engasjert i politisk debatt i Molde.Han var sønn av Rasmus Olai Steinsvik og Marta Steinsvik, og var far til Kjell Rasmus Steinsvik.
== Referanser == | Kjell Steinsvik (født 18. desember 1903, død 12. | 1,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ungarns_regenter | 2023-02-04 | Ungarns regenter | ['Kategori:Ungarn'] | Liste over regenter for Kongedømmet Ungarn:
| Liste over regenter for Kongedømmet Ungarn:
== Huset Árpád ==
995 -1038 Stefan I av Ungarn
1038–1046 Peter I av Ungarn
1046–1060 Andreas I av Ungarn
1060–1063 Bela I av Ungarn
1063–1074 Salomon I av Ungarn
1074–1077 Géza I av Ungarn
1077–1095 Ladislaus I av Ungarn
1095–1116 Koloman av Ungarn
1116–1131 Stefan II av Ungarn
1131–1141 Bela II av Ungarn
1141–1162 Géza II av Ungarn
1162–1063 Ladislaus II av Ungarn
1163–1173 Stefan III av Ungarn
1170–1196 Bela III av Ungarn
1204–1205 Ladislaus III av Ungarn
1205–1235 Andreas II av Ungarn
1235–1270 Bela IV av Ungarn
1270–1272 Stefan V av Ungarn
1272–1290 Ladislaus IV av Ungarn
1290–1301 Andreas III av Ungarn
== Huset Anjou ==
1308–1342 Karl I Robert av Ungarn
1342–1382 Ludvig I av Ungarn, Ludvig den store | Liste over regenter for Kongedømmet Ungarn: | 1,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Biologisk_systematikk | 2023-02-04 | Biologisk systematikk | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med omstridte påstander', 'Kategori:Biologisk systematikk', 'Kategori:Klassifiseringssystemer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Systematisk biologi'] | Systematikk (systematisk biologi) er læren om det biologiske mangfoldet og hvordan det er ordnet. Systematikkens hovedoppgave er å systematisere menneskets kunnskap om organismer, og å forenkle tilgangen til denne kunnskapen, ved å sette organismer i et system av hierarkiske grupper.
Begrepene klassifikasjon og spesielt taksonomi brukes ofte som synonymer for systematikk. De har imidlertid også mer begrensede betydninger (se under).
| Systematikk (systematisk biologi) er læren om det biologiske mangfoldet og hvordan det er ordnet. Systematikkens hovedoppgave er å systematisere menneskets kunnskap om organismer, og å forenkle tilgangen til denne kunnskapen, ved å sette organismer i et system av hierarkiske grupper.
Begrepene klassifikasjon og spesielt taksonomi brukes ofte som synonymer for systematikk. De har imidlertid også mer begrensede betydninger (se under).
== Systematisk metode ==
Hadde det bare eksistert et titalls ulike arter, hadde man neppe trengt systematikk.
Men kunnskap om millioner av arter forutsetter at arter kan «settes i bås». Ellers mister man rett og slett oversikten. «Båsene» som brukes i den biologiske systematikken kalles for taksa eller helt enkelt grupper. Disse «båsene»/gruppene må være hierarkisk organisert, dvs. et system med «båser i båser», slik at hver art får en entydig plassering i systemet. Dette oppnås ved at man unngår grupper som delvis overlapper. Hver gruppe inkluderer en eller flere mindre grupper, og kan selv være inkludert i en større gruppe.
Skrittene på veien til et biologisk system kan inneholde opptil seks ulike aktiviteter (ikke alle er påkrevd):
=== 1. Innsamling ===
Det å samle inn materiale i felten er ofte det første skrittet. Opplysningstidens lærde bidro med sine plante- og dyresamlinger sterkt til den oversikten vi i dag har over plante- og dyreverdenen. Men tokter og innsamlingsarbeid hører den dag i dag til arbeidsoppgavene til en systematiker. Hvert funn dokumenteres med nøyaktig funnsted, dato og eventuelt andre relevante detaljer, som vær, vegetasjon, jordsmonn eller lignende.
=== 2. Konservering ===
Innsamlet materiale må bevares for fremtidens forskere. Dette skjer i naturhistoriske samlinger som er tilknyttet museer. Materialet som ble samlet inn, blir på ulike måter konservert, dvs. gjort holdbare: Planter kan bli presset, dyr bli lagt på sprit eller formalin eller stoppet ut, osv. Hver nye art som blir beskrevet, blir knyttet til ett spesifikt eksemplar, ett typuseksemplarer. Typene danner grunnlaget for det videre systematiske arbeidet. De er derfor tilgjengelige for andre vitenskapsfolk gjennom muligheter for en form for fjernlån. Sikker oppbevaring, systematisering og tilgjengeliggjøring av konserverte eksemplarer hører til de naturhistoriske samlingenes viktigste oppgaver. Utstillingene i publikumsavdelingen viser til enhver tid kun et bittelite utvalg av det som fins i museets magasiner og kun unntaksvis typeeksemplarer.
=== 3. Fylogenetikk ===
Fylogenetikkens oppgave er å rekonstruere organismenes slektskapsforhold («livets tre»). Dette er i dag en viktig del av systematikken, men det har ikke alltid vært slik.
For det første forutsetter en rekonstruksjon av organismenes stamtre at denne i det hele tatt fins. Det må med andre ord ha funnet sted og finne sted evolusjon. Den allmenne innsikten av at evolusjon finner sted, ble imidlertid ikke allment akseptert før på 1800-tallet (se evolusjonsteori). Systematikken som vitenskap er derimot mye eldre enn dette.
For det andre kan man godt bygge en systematikk på andre kriterier enn evolusjonær slektskap, selv om man ikke betviler evolusjon. Dette illustreres bl.a. av 1950-talles numeriske systematikk (se under).
Hovedgrunnen for å bruke evolusjonær slektskap er at systemet dermed automatisk blir hierarkisk. Men klarer seg med andre ord med ett eneste kriterium, nemlig slektskap. Alternativt måtte man ha funnet på et nytt kriterium på hvert trinn i systemet, som f.eks. i Linnés seksualsystem (se under). Dessuten blir organismer bedre sammenlignbare når de grupperes sammen med slektninger. Man ser f.eks. lettere om lignende egenskaper hos to arter virkelig er «identiske» (dvs. homologe), eller om de bare ligner tilsynelatende (dvs. er analoge).
Fylogenetikken er den eneste av de seks systematiske aktivitetene som er vitenskapelig i egentlig forstand. Det betyr ikke nødvendigvis at de andre er mindre viktige. Men fylogenetikken er den eneste delen av systematikken hvis resultater er overprøvbare. Se fylogenetikk for metodene som brukes i stamtrerekonstruksjonen.
=== 4. Klassifikasjon ===
Klassifikasjonens oppgave er å sammenfatte organismer til grupper. Å sammenfatte enfrøbladete og tofrøbladete planter til blomsterplanter, eller å sammenfatte broøgler, krokodiller, skilpadder og skjellkrypdyr til krypdyr, er eksempler på klassifikasjon. Disse gruppene kan, men trenger ikke å gjenspeile slektskap. (Se gruppe for mer informasjon.)
Mange systematikere hopper over klassifikasjon i dag, fordi et system som utelukkende bygger på slektskap «definerer gruppene selv»: Kjenner man til stamtreet, trenger man ikke å definere grupper, fordi man allerede har oppdaget dem. Hver gren i stamtreet tilsvarer en gruppe. I grupper med usikkert stamtre er klassisk klassifikasjon fortsatt framherskende.
=== 5. Nomenklatur ===
Nomenklaturens oppgave er å gi vitenskapelige navn til gruppene. Dette trengs for å kunne kommunisere entydig med kollegaer, også på tvers av landegrenser.
=== 6. Taksonomi ===
Taksonomiens oppgave er å dele ut kategorier til noen av gruppene. Kategorier er begrepene «klasse», «orden», «familie», «slekt» osv. Disse kan tildeles noen av gruppene. Man kan f.eks. velge å kalle enfrøbladete planter og krypdyr «klasser». (Se kategori for mer informasjon.)
== Taksonomiske enheter på livets tre ==
=== Boks i boks ===
Det Linnéiske systemet bygger på at hver enhet har en rekke underenheter under seg. Linné selv så for seg at fem var det ideelle tallet: En slekt burde ha fem arter, en familie fem slekter og så videre. Dette viste seg å ikke fungere, men ideen bak, at arter kan samles i slekter og slekter i familier, viste seg hensiktsmessig. Grunnen til dette ligger i måten arter oppstår på.
=== Avbrutt likevekt ===
Dersom stamtreet til organismer var en jevn busk, der greiner splittet seg vilkårlig ville et Linnéisk system være lite hensiktsmessig. I virkeligheten er denne formen for artsdannelse relativt sjelden. I stedet foregår artsdannelse i sprang: Arter og grupper av arter gjennomgår ofte runder med rask artsdannelse (såkalt diversifisering eller radiasjon), etterfulgt av lange perioder der de nye artene utvikler seg lite. Denne formen for evolusjon kalles avbrutt likevekt (Punctuated equilibrium) og ble beskrevet av Eldridge og Gould i 1972.
Slike perioder med ekstrem artsdannelse skjer gjerne etter store naturkatastrofer eller ettersom organismer blir i stand til å nyttegjøre seg nye områder og nye nisjer dukker opp. Eksempler på slike perioder er da de første landplantene dukket opp i silur og overgangen mellom paleozoicum og mesozoikum.
=== Fra diversifisering til enheter ===
Slike perioder med stor artsdannelse gir ofte opphav til systematiske enheter. I devon medførte framveksten av de første karplantene til at store økosystemer åpnet seg på landjorda. I denne perioden dukket de første panserpaddene opp, de mandibulate klassene av landlevende leddyr utviklet seg (edderkoppdyrene hadde hatt en tilsvarende radiasjon i forrige periode) og alle større grupper av planter (kråkefot, sneller, bregner og de første frøplantene) dukket opp. Alle disse utgjør systematiske enheter på nivå med klasse. Tilsvarende radiasjoner senere har gitt opphav til ordner og familier.
Naturlig nok vil ikke alle grupperinger la seg like lett presse inn i et slikt system. Enhver systematikk som likestiller store grupper av organismer som klasser, ordner og familier vil nødvendigvis måtte skje med en del tillempinger. Etter hvert som fylogenetikken har begynt å klargjøre detaljene i stamtrærne, ønsker mange å gå bort fra formelle grupper som klasse og orden. I dag blir kategorier brukt i mindre og mindre grad av forskere som jobber med fylogenetikk fordi det ikke finnes noen entydige kriterier for hvilken gruppe som skal få hvilken kategori. I noen tilfeller er dette en vilkårlig overenskomst. Kategoriene i seg selv inneholder ingen informasjon. Det er f.eks. ikke noe trekk som enfrøbladete planter og krypdyr har til felles, som gjør at nettopp de må kalles «klasser» (heller enn f.eks. blomsterplanter og krokodiller). Likevel brukes det grunnleggende systemet fra Linné fortsatt fordi det gir en enkel og god oversikt.
== Systematikkens historie ==
Systematikk har blitt bedrevet til alle tider. Man kan tenke seg at den første formen for systematikk delte organismene inn i grupper som «spiselige planter», «giftige planter», «helbredende planter», «spiselige dyr», «farlige dyr», «resterende livsformer». Dette har lite å gjøre med gruppene man opererer med i dagens systematikk, men er likefull resultatet av en systematiserende inndeling.
=== Tidlig systematikk ===
De tidligste vitenskapelige systemene av livsformer stammer fra den greske filosofen Aristoteles, som delte livsformer inn etter deres egenskaper i arter og slekter. Videre delte han Dyreriket inn i «dyr med og uten blod», det vi i dag ville kalle invertebrater og virveldyr. I renessansen ble antall kjente arter sterkt utvidet, særlig gjennom arbeidene til sveitseren Conrad Gessner, som også var en av de første til å publisere arbeider om fossiler.Den store trafikken med båter mellom kontinentene i oppdagelsestiden fra 1600-tallet og framover førte til at mange fremmede arter nådde Europa. På siste halvdel 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet ble det innledet grundige studier studie av planter og dyr, særlig med henblikk på deres mulige nytteverdi. Anatomer og leger som William Harvey, Robert Hooke, Marcello Malpighi og Jan Swammerdam gjore store framskritt innenfor anatomi på denne tiden, som hjelp til å bedre forståelsen av dyrenes systematikk. Innenfor botanikken gjorde den engelske naturviteren John Ray tilsvarende viktige arbeider innenfor det som den gang ble kalt naturteologi. Hans klassifisering av planter i sin Historia Plantarum var et viktig steg mot moderne taksonomi. Ray var den første som gav en biologisk definisjon av begrepet art og forkastet oppdelingen av arter i henhold til forutbestemte kriterier, og klassifiserte i stedet planter etter likheter og forskjeller mellom de forskjellige artene som han selv kunne se.
=== Linnés taksonomi ===
Carl von Linné er den enkeltpersonen som har satt størst preg på dagens systematikk, og regnes gjerne som «systematikken far»:
Han beskrev tusenvis av kjente og nye arter;
mange av gruppene han klassifiserte disse artene i, er fremdeles i bruk;
han grunnla den vitenskapelige nomenklaturen med blant annet todelte artsnavn, dvs. et slektsnavn og et såkalt artsepitet (binomial nomenklatur), som Homo sapiens for mennesket;
og han innførte mange av de kategoriene som benyttes i taksonomien.Linnés bidrag kan nesten ikke overvurderes. Imidlertid trodde ikke han på evolusjon. Linné mente at Gud skapte artene og «slektene», mens mennesket skaper de større gruppene. Det er m.a.o. opp til oss mennesker å klassifisere artene på den måten vi selv synes er mest formålstjenlig. Denne holdningen er ikke overraskende siden Linné levde 100 år før «evolusjonsteoriens far» Darwin.
I og med at det på Linnés tid ikke fantes noen teori om evolusjon, kunne ikke heller dette komme til uttrykk i systemet hans. I dag er man bedre tjent med et system som gjenspeiler evolusjonær slektskap. Mange av Linnés grupper har vist seg å være kunstige, f.eks. fisker («Pisces»), makk («Vermes»), og de aller fleste gruppene i plantenes såkalte seksualsystem. Disse har blitt erstattet av naturlige grupper i tidens løp.
=== 1800- og 1900-tallet ===
Allerede på slutten av 17oo-tallet var det flere naturvitere som tvilte på at artene var uforanderlige slik Linné hadde antatt. Ideen om at Linnés system kunne omsettes til et slags stamtavler for dyre- og Planteriket ble formulert før århundreskiftet. Transmutasjon av arter ble forfektet av blant annet Erasmus Darwins i hans Zoönomia fra 1796 og av Jean-Baptiste Lamarcks i Philosophie Zoologique fra 1809. I de engelskstalende delene av verden ble tanken først og fremst gjort kjent gjennom den spekulative, men svært mye leste Vestiges of the Natural History of Creation, utgitt anonymt av journalisten Robert Chambers i 1844. Med utgivelsen av Charles Darwins bok Artenes opprinnelse i 1859 fikk ideen om et stamtre for alt levende også en teoretisk underbygning.
Etter hvert som fossiler ble stadig bedre kjent på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, begynte arbeidet med å rekonstruere dyre- og planterikets historie ved å lenke sammen kjente levende og utdødde grupper. Darwins venn Thomas Huxley var en av de første som knyttet sammen grupper på denne måten da han fastslo at fugler stammer fra dinosaurer på grunnlag av fossilfunn av urfuglen Archaeopteryx. Ideen om at grupper «stammer fra» eller er «utviklet fra», eventuelt «har gitt opphav til» eller «er forløpere for» er typiske for denne måten å forstå systematikk på. Ved den «moderne syntesen» på slutten av 1940-tallet var en i alle hovedtrekk moderne forståelse av utviklingen av de store gruppene på plass, og la grunnlagt for «evolusjonær systematikk» eller «darwinistisk systematikk» slik vi kjenner den i dag.
== Systematikk i dag ==
I løpet av andre halvdel av 1900-tallet økte kunnskapen om detaljene i livets tre dramatisk. Med stadig bedre instrumenter og særlig med innføringen datamaskiner med stor regnekraft på 1970-tallet og senere effektive metoder for DNA-sekvensering på 1980-tallet utviklet det seg flere retninger innenfor systematikken med til dels høylytte debatter mellom de forskjellige skolene:
=== Numerisk systematikk ===
Numerisk systematikk oppsto som retning særlig innenfor botanikken på 1950-tallet, men fikk først sitt store oppsving på 1970-tallet. Den bygget på fenetikk, en matematisk modell for å beregne likheter mellom artene, uavhengig av om disse likhetene skyldtes felles opphav eller ikke. Modellen er basert på datamaskiners evne til å løse større tallmatriser som kan representere titals forskjellige egenskaper hos et tilsvarende antall arter. Sterkeste ankepunkt som ble rettet mot den rene numeriske systematikken var at system og stamtre ofte ikke vil være sammenfallende fordi man ser bort fra fylogenetikk. Likevel er rene numeriske metoder fortsatt noen ganger i bruk der man har uoversiktlige artskomplekser som eller vil være vanskelige å få orden på, eller for å skille arter.
=== Fylogenetisk systematikk ===
Fylogenetiske systematikk bygger på arbeidene til den tyske entomologen Willi Hennig, som på 1950-tallet tok til ordet for at systematikken skulle defineres kun utfra det evolusjonære slektskapet mellom artene. Hennigs prinsipper ble i stor grad glemt fram til datamaskiner som var i stand til å beregne fylogenetiske trær basert på DNA-analyser så dagens lys på begynnelsen av 1980-tallet. Denne metoden kalles kladistikk, og er basert på å sammenlikne alle tenkelige kombinasjoner av stamtrær (kalt kladogram) og finne det statistisk mest sannsynlige treet gitt en serie egenskaper for de aktuelle artene. Siden kladistikk er en statistisk metode, må trærne den produserer sees på som hypoteser og ikke endelige trær. Trærne blir imidlertid ekstremt detaljerte. Resultatet var at mange valgte å følge Hennigs forslag om kun å bruke trærnes greining for å definere grupper og droppet kategorier, i stedte for å knytte grupper til egenskaper slik som i den evolusjonære systematikken. Fordelen med fylogenetisk systematikk er at system og stamtre vil være identiske, ulempen er at systematikken blir lite oversiktelig fordi det ikke inneholder noen form for biologisk klassifikasjon.
=== Evolusjonær systematikk ===
Den «tradisjonelle» systematikken fra før Darwins tid ble omdøpt til evolusjonær systematikk og skal bygge på både slektskap og likheter mellom artene. Det vil si at både fylogenetikk og klassifikasjon blir gjennomført (se over). System og stamtre vil dermed ikke være helt sammenfallende.
Dette gjør at biologer i økende grad etterspør stamtrær heller enn systemer (se også komparativ biologi). Fylogenetisk sytematikk har dermed blitt den rådende gren av systematikken. Tilsvarende har betydningen og bruk av klassifikasjon og kategorier avtatt som systematisk disiplin.
Selv om de fleste systematikere i dag hører til den fylogenetiske skolen, brukes klassiske evolusjonær systematikk og nomenklatur ofte i andre grener av biologien, paleontologien, populærvitenskapelige presentasjoner, inkludert lærebøker og leksika. Dette skyldes at mens fylogenetisk tilnærming lager sirlige stamtrær, lager nomenklaturen sirlige, lett oversiktlige lister. Dessverre innebærer dette at enkelte ord og uttrykk brukes forskjellig i forskjellige sammenhenger, og man kan ikke stole på at grupper som nevnes i nomenklatur eller evolusjonær systematisk forstand faktisk er en naturlig, reelt eksisterende slektskapsgruppe.
== Eksempler ==
Se de enkelte organismegrupper (f.eks. liv, dyr, leddyr, virveldyr, sopp osv.) for deres systematikk. Under illustreres systematikkens arbeidsmåte med to eksempler, krypdyr og blomsterplanter:
=== Krypdyr ===
Fylogenetikken (trinn 3) har avslørt de følgende slektskapsforholdene:
( ( skjellkrypdyr – broøgler ) – ( krokodiller – fugler ) ) – skilpadderDet vil si: Skjellkrypdyr og broøgler er hverandres nærmeste slektninger. Det samme gjelder for krokodiller og fugler. Skilpaddene er minst beslektet med de resterende gruppene.
Klassifikasjonen (trinn 4) droppes av fylogenetiske systematikere, dvs. at de kun opererer med de gruppene fylogenetikken har avslørt:
skjellkrypdyr + broøgler + krokodiller + fugler + skilpadder
skjellkrypdyr + broøgler + krokodiller + fugler
skjellkrypdyr + broøgler
skjellkrypdyr
broøgler
krokodiller + fugler
krokodiller
fugler
skilpadderEvolusjonære systematikere sammenfatter imidlertid skjellkrypdyr, broøgler, krokodiller og skilpadder til en gruppe på grunnlag av de biologiske likhetene (skjelldekket hud, kaldblodige, eggleggende). Denne gruppen er imidlertid kunstig fordi den ekskluderer de fjærdekkede og varmblodige fuglene, som er krokodillenes nærmeste slektning. Resultatet blir:
skjellkrypdyr + broøgler + krokodiller + skilpadder
skjellkrypdyr
broøgler
krokodiller
skilpadder
fuglerNomenklaturen (trinn 5) har gitt gruppene de følgende vitenskapelige navnene:
«Reptilia» = skjellkrypdyr + broøgler + krokodiller + skilpadder
Sauropsida = skjellkrypdyr + broøgler + krokodiller + fugler + skilpadder
Diapsida = skjellkrypdyr + broøgler + krokodiller + fugler
Lepidosauria = skjellkrypdyr + broøgler
Squamata = skjellkrypdyr
Sphenodon = broøgler
Archosauria = krokodiller + fugler
Crocodylia = krokodiller
Aves = fugler
Chelonia = skilpadderTaksonomien (trinn 6) deler ut kategorier til gruppene. Den tradisjonelle løsningen har vært å kalle skjellkrypdyr, broøgler, krokodiller og skilpadder for «ordener»; og krypdyr og fugler for «klasser». Denne løsningen gir en ryddig oversikt, men man mister detaljene i oppbyggingen av slekstreet. Ifølge den fylogenetiske systematikken kunne man kalle Sauropsida «megaklasse», Diapsida «hyperklasse», Archosauria «overklasse», krokodiller og fugler «klasser», osv. De fleste tilhengerne av fylogenetisk systematikk ville imidlertid ha droppet disse kategoriene helt. Å droppe kategorier betyr bare at man omtaler f.eks. krokodiller og fugler som «krokodiller» og «fugler» i stedet for å omtale dem som «ordenen krokodiller» og «klassen fugler».
Fylogenikken blir vanskelig når man inkorporerer fossile grupper eller grupper som ikke så lett lar seg klassifisere. Pattedyrliknende krypdyr – pattedyrenes stamfedre hører muligens med blant gruppene i dette eksemplet. Deres slektsskapsforhold til skilpaddene og de øvrige reptilene er per i dag ikke klarlagt. I fylogenikken utelater man gjerne de pattedyrliknende krypdyrene (som over), i klassisk evolusjonær systematikk regnes de som en gruppe av krypdyr (all den tid de også var skjelldekkede, kaldblodige og la egg).
=== Blomsterplanter ===
Fylogenetikken (trinn 3) har avslørt de følgende slektskapsforholdene:
Amborella trichopoda – ( nøkkerosefamilien – ( Austrobaileyales – ( egentlige tofrøbladete planter / enfrøbladete planter / magnoliaplanter / Chloranthaceae / hornblader ) ) )Det vil si: Den enkelte arten Amborella trichopoda er søsterarten til alle de resterende blomsterplantene. Nøkkerosefamilien er så søstergruppen til resten. Og innenfor denne resten er det Austrobaileyales som er søstergruppen til en slektskapsgruppe som består av egentlige tofrøbladete planter, enfrøbladete planter, magnoliaplanter, Chloranthaceae og hornblader. Slektskapsforholdene innenfor denne gruppen er fremdeles usikre.
Klassifikasjonen (trinn 4) droppes av fylogenetiske systematikere, dvs. at de kun opererer med de gruppene fylogenetikken har avslørt:
Amborella trichopoda + nøkkerosefamilien + Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
Amborella trichopoda
nøkkerosefamilien + Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
nøkkerosefamilien
Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
Austrobaileyales
egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornbladerEvolusjonære systematikere sammenfatter imidlertid Amborella trichopoda, nøkkerosefamilien, Austrobaileyales, egentlige tofrøbladete, magnoliaplanter, Chloranthaceae og hornblader til en ny gruppe. Denne nye gruppen er kunstig fordi den ekskluderer de enfrøbladete plantene, selv om disse er nærmere beslektet med f.eks. hornblader enn hornblader er med nøkkeroser.
Resultatet blir:
Amborella trichopoda + nøkkerosefamilien + Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
enfrøbladete planter
Amborella trichopoda + nøkkerosefamilien + Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornbladerNomenklaturen (trinn 5) har gitt gruppene de følgende vitenskapelige navnene:
Magnoliophytina = Amborella trichopoda + nøkkerosefamilien + Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
Nymphaeaceae = nøkkerosefamilien
Euangiospermae = egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
Eudicotyledoneae = Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + enfrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornblader
«Magnoliopsida» = Amborella trichopoda + nøkkerosefamilien + Austrobaileyales + egentlige tofrøbladete + magnoliaplanter + Chloranthaceae + hornbladerTaksonomien (trinn 6) deler ut kategorier til gruppene.
Den tradisjonelle løsningen har vært å kalle nøkkerosefamilien for en «familie», Austrobaileyales for en «orden», enfrøbladete for en «underklasse» osv. Dette er vanskelig å forene med den fylogenetiske systematikken. Hvis enfrøbladete skal være en «underklasse», måtte dette også gjelde for bl.a. Chloranthaceae og nøkkerosefamilien! De fleste tilhengerne av fylogenetisk systematikk ville derfor ha droppet disse kategoriene helt. Å droppe kategorier betyr bare at man omtaler f.eks. enfrøbladete som «enfrøbladete» i stedet for «underklassen enfrøbladete».
== Ikke-systematisk gruppe ==
Ei ikke-systematisk gruppe er ei polyfyletisk gruppe og kan hevdes å være motsatsen til ei systematisk gruppe. Ikke alle grupper er naturlige, altså i den grad at medlemmene som inngår i gruppen ikke naturlig danner noen eller har noen systematisk enhet. De trenger altså ikke være beslektet, eller spesielt nært beslektet. Et par eksempler er ørner og glenter. Dette er rovfugler som er beslektet, men de inngår i mange forskjellig grupper, sammen med flere andre typer. En ørn kan for eksempel være mye nærmere beslektet med ei glente enn med andre ørner og omvendt. Et annet eksempel er apekatter, som består av både søramerikanske vestaper og asiatiske og afrikanske dyreaper, som bare er fjert beslektet med hverandre.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Society of Systematic Biologists (engelsk)
The Systematics Association (engelsk)
The Willi Hennig Society (engelsk)
The tree of life – livets stamtre (engelsk)
Phylocode – et forsøk på å erstatte Linnés system med et kladistisk sådant (engelsk) | Systematikk (systematisk biologi) er læren om det biologiske mangfoldet og hvordan det er ordnet. Systematikkens hovedoppgave er å systematisere menneskets kunnskap om organismer, og å forenkle tilgangen til denne kunnskapen, ved å sette organismer i et system av hierarkiske grupper. | 1,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Familie_(biologi) | 2023-02-04 | Familie (biologi) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Systematisk biologi'] | Familie (Latin: familia) er en kategori brukt i den biologiske systematikken;
en familie kan omfatte én eller flere beslektede slekter, og én eller flere beslektede familier sammenfattes som orden. En gruppe av nært beslektede familier omtales som en overfamilie, og er en mellomgruppe, mellom orden og familie. Likedann ordnes slekter innen familien, som er nært beslektet som underfamilier.
| Familie (Latin: familia) er en kategori brukt i den biologiske systematikken;
en familie kan omfatte én eller flere beslektede slekter, og én eller flere beslektede familier sammenfattes som orden. En gruppe av nært beslektede familier omtales som en overfamilie, og er en mellomgruppe, mellom orden og familie. Likedann ordnes slekter innen familien, som er nært beslektet som underfamilier.
== Noen kjente familier ==
Familier er tradisjonelt svært viktig i botanikken, der mange av de de kjente gruppene har navnet -familie også på norsk, slik som rosefamilien og kurvblomstfamilien. Også i dyreriket utgjør familiene ofte velkjente og lett identifiserbare grupper, slik som hundedyr, kattedyr (to familier av rovdyr), kvegdyr, hjortedyr (to familier av klovdyr) og marihøner og løpebiller (to familier av biller).
Som hos andre kategorier (med unntak av arten) er det ingen allmenne regler for hva som utgjør en familie, selv om de mest kjente familiene (som den over) har vært fastsatt og ankerkjent i flere hundre år. Høyere systematiske kategorier som slekt og familie vil imidlertid ofte representere tydelige episoder med radiasjon. Systematikere etter Charles Darwin har forsøker å skape systematikk som reflekterer det underliggende stamtreet, likevel vil spørsmålet om en art eller gruppe tilhører den ene eller andre familien eller om en beskrevet familie skal anerkjennes i det hele tatt – være et resultat av tradisjon og praksis. Innenfor fylogenetisk nomenklatur brukes derfor ofte begreper som «gruppe» og «clade» i stedet for formalenheter som familie.
== Navnetradisjoner ==
Vitenskapelige navn er laget slik at en kan kjenne igjen hvor i det systematiske hierarkiet plante- eller dyregruppen er plassert. Det gjøres ved at roten på typusslektens er lik.
Plantefamilier familie: -aceae, underfamilier: -oideaeDyrefamilier familie: -idae, underfamilier: -inae, overfamilie: -oidea
== Se også ==
Liste over plantefamilier
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for arter i Wikidata | Familie er en kategori brukt i den biologiske systematikken; | 1,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Immanuel_Kant | 2023-02-04 | Immanuel Kant | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Dødsfall 12. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1804', 'Kategori:Epistemologer', 'Kategori:Fødsler 22. april', 'Kategori:Fødsler i 1724', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Moralfilosofer', 'Kategori:Opplysningstidens filosofer', 'Kategori:Personer fra Königsberg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Tyske etikere', 'Kategori:Tyske filosofer', 'Kategori:Tyske fysikere', 'Kategori:Tyske matematikere', 'Kategori:Tyske politiske filosofer'] | Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi. Han grunnla den kritiske filosofien og utgav flere viktige verker, blant annet innen områdene etikk, metafysikk, epistemologi, estetikk, rettsfilosofi, astronomi og historie. Et av hans viktigste arbeider er Kritikk av den rene fornuft.
Ifølge Kant er ikke mennesket et tabula rasa, men erkjenner verden med både sansene og fornuften. Kant var pliktetiker og formulerte en allmenngyldig, etisk leveregel, det kategoriske imperativ. Han er også kjent for sin oppdeling av verden i «tingen for oss» og «tingen i seg selv», et aspekt ved hans transcendentale idealisme. Hans sosiale og politiske filosofi skilte seg fra noen idealer i opplysningstiden. Premisset i Kants er at «enhver borger skal tilkjennes så mye frihet som er forenelig med en tilsvarende frihet for alle andre.»Kants ideer påvirket mange tyske tenkere i samtiden. Han bidro også til å ta filosofien videre fra diskursen mellom empirister og rasjonalister. Filosofer som Fichte, Schelling, Hegel og Schopenhauer bygget videre på det kantianske systemet og utviklet den tyske idealismen.
| Immanuel Kant (født 22. april 1724 i Königsberg i Preussen, død 12. februar 1804) var en tysk filosof, og regnes som en sentral tenker innen moderne filosofi. Han grunnla den kritiske filosofien og utgav flere viktige verker, blant annet innen områdene etikk, metafysikk, epistemologi, estetikk, rettsfilosofi, astronomi og historie. Et av hans viktigste arbeider er Kritikk av den rene fornuft.
Ifølge Kant er ikke mennesket et tabula rasa, men erkjenner verden med både sansene og fornuften. Kant var pliktetiker og formulerte en allmenngyldig, etisk leveregel, det kategoriske imperativ. Han er også kjent for sin oppdeling av verden i «tingen for oss» og «tingen i seg selv», et aspekt ved hans transcendentale idealisme. Hans sosiale og politiske filosofi skilte seg fra noen idealer i opplysningstiden. Premisset i Kants er at «enhver borger skal tilkjennes så mye frihet som er forenelig med en tilsvarende frihet for alle andre.»Kants ideer påvirket mange tyske tenkere i samtiden. Han bidro også til å ta filosofien videre fra diskursen mellom empirister og rasjonalister. Filosofer som Fichte, Schelling, Hegel og Schopenhauer bygget videre på det kantianske systemet og utviklet den tyske idealismen.
== Biografi ==
Hele sitt liv levde og virket Kant ved Albertina-universitetet i Königsberg, i Øst-Preussen. Kants tilværelse er berømt for det absolutte fravær av dramatiske eller spektakulære begivenheter; han var håndverkersønn, vokste opp i fattige kår i en kalvinistisk familie, men fikk adgang til de høyere utdannelsesinsitusjoner takket være en åpenlys begavelse.
Selv om det kanskje ikke kan fortelles mange historier om Kants liv, har hans innflytelse på filosofien vært kolossal, og hans verker leses og kommenteres stadig flittig, ikke blott som historiske kuriositeter, men som vektige gjennomganger av relevante problemstillinger i forhold til menneskets tenkning.
Kant tok doktorgraden (promosjon) i 1755. Deretter var han dosent (privatdosent) før han etter 15 år, 1770, ble professor i matematikk, senere skiftet han over til metafysikk og logikk. Han foreleste også over geografi, antropologi, naturlig teologi, moralfilosofi og naturrett.
I 1794 fikk han problemer med prøyssiske myndigheter etter å ha fremsatt sin religionsfilosofi i skriftet Religion innenfor fornuftens grenser (1792).
== Filosofi ==
Kant er antagelig mest berømt for to ting. Det ene er hans forsøk på å oppstille en allmenngyldig etisk leveregel, som han kalte det kategoriske imperativ. Han formulerte det på flere måter, men den mest kjente er nok denne: «Jeg skal alltid handle slik at den regelen jeg handler etter kunne gjelde som allmenn lov». Det andre er hans oppdeling av verden i «tingen for oss» og «tingen i seg selv» (et aspekt ved hans transcendentale idealisme).
Innen etikken er Kant kjent som pliktetiker og for å ha formulert det kategoriske imperativ. Den vanligste formuleringen av dette lyder: «Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov.»
Det er vanlig å disponere Kants filosofi etter de tre hovedspørsmål fra hans Kritikk av den rene fornuft, samt ett tilleggsspørsmål. Vi kan videre si at disse spørsmålene i sin tur refererer til hans hovedverker:
1. Hva kan jeg vite? (Was kann ich wissen?)Metafysikken (epistemologi/Erkjennelsesfilosofi): Kritik der reinen Vernunft (Kritikk av den rene fornuft, 1781) som Kant selv benevner som transcendental idealisme.
2. Hva skal jeg gjøre? (Was soll ich tun?)Moralen (Etikk / Moralfilosofi): Grundlegung zur Metaphysik der Sitten (1785), Kritik der praktischen Vernunft (Kritikk av den praktiske fornuft, 1788), Die Metaphysik der Sitten (1797)
3. Hva kan jeg håpe på? (Was darf ich hoffen?)Religionen (Religionsfilosofien): Religion innerhalb der Grenzen der bloßen Vernunft (1792), Zum ewigen Frieden (Til den evige fred, 1795)
4. Hva er mennesket? (Was ist der Mensch?)Antropologien: Anthropologie in einer pragmatischer Hinsicht (1799)
== Sitater ==
«Aufklärung ist der Ausgang des Menschen aus seiner selbstverschuldeten Unmündigkeit. Unmündigkeit ist das Unvermögen sich seines Verstandes ohne Leitung eines anderen zu bedienen.»
«Handle so, dass die Maxime deines Handelns jederzeit zugleich als Prinzip einer allgemeinen Gesetzgebung gelten könnte.»(«Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli en allmenn lov.»)
«Handle so, dass du die Menschheit, sowohl in deiner Person als in der Person eines jeden anderen jederzeit zugleich als Zweck, niemals bloß als Mittel brauchst.»
== Bibliografi ==
(1746) Gedanken von der wahren Schätzung der lebendigen Kräfte
(1755) Neue Erhellung der ersten Grundsätze metaphysischer Erkenntnisse; Doctoral Thesis: Principiorum primorum cognitionis metaphysicae nova dilucidatio
(1755) Allgemeine Naturgeschichte und Theorie des Himmels
(1756) Monadologia Physica
(1762) Die falsche Spitzfindigkeit der vier syllogistischen Figuren
(1763) Der einzig mögliche Beweisgrund zu einer Demonstration des Daseins Gottes
(1763) Versuch den Begriff der negativen Größen in die Weltweisheit einzuführen
(1764) Beobachtungen über das Gefühl des Schönen und Erhabenen
(1764) Über die Krankheit des Kopfes
(1764) Untersuchungen über die Deutlichkeit der Grundsätze der natürlichen Theologie und der Moral
(1766) Träume eines Geistersehers
(1770) De mundi sensibilis atque intelligibilis forma et principiis
(1775) Über die verschiedenen Rassen der Menschen
(1781) Kritik der reinen Vernunft, 1. udgave.
(1783) Prolegomena zu einer jeden künftigen Metaphysik
(1784) Beantwortung der Frage: Was ist Aufklärung?
(1784) Idee zu einer allgemeinen Geschichte in weltbürgerlicher Absicht
(1785) Grundlegung zur Metaphysik der Sitten
(1786) Metaphysische Anfangsgründe der Naturwissenschaft
(1787) Kritik der reinen Vernunft, 2. og forbedrede udgave («Zweite hin und wieder verbesserte Auflage»).
(1788) Kritik der praktischen Vernunft
(1790) Kritik der Urteilskraft
(1793) Religion innerhalb der Grenzen der bloßen Vernunft
(1795) Zum ewigen Frieden
(1797) Metaphysik der Sitten
(1798) Anthropologie in pragmatischer Hinsicht
(1798) Der Streit der Fakultäten
(1800) Logik
(1803) Über Pädagogik
(1804) Opus Postumum
== Referanser ==
== Litteratur ==
Svendsen, Lars Fr. H. (2009). «Immanuel Kant». Liberalisme. Politisk frihet fra John Locke til Amartya Sen. Oslo: Universitetsforlaget. s. 53–73. ISBN 978-82-15-01267-4.
== Eksterne lenker ==
(no) Immanuel Kant i Store norske leksikon
«Immanuel Kant», fra filosofi.no
«Immanuel Kant», fra Stanford Encyclopedia of Philosophy (engelsk)
«Immanuel Kant», fra Internet Encyclopedia of Philosophy (engelsk)
Immanuel Kant, «Critique of Pure Reason» (1787) (engelsk) | Ordet kant kan vise til følgende: | 1,167 |
https://no.wikipedia.org/wiki/8._august | 2023-02-04 | 8. august | ['Kategori:Dager i august'] | 8. august er den 220. dagen i året, 221. i skuddår. Det er 145 dager igjen av året.
| 8. august er den 220. dagen i året, 221. i skuddår. Det er 145 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Evy, Yvonne og Yasmin
== Historie ==
1576 – Grunnstenen til Tycho Brahes observatorium Uranienborg ble lagt ned på Hven.
1974 – Richard Nixon avgår som USAs president på grunn av Watergate-skandalen.
=== Norsk historie ===
1842 – Det Norske Misjonsselskap ble stiftet.
1989 – Reketråleren «Skille jr.» kantrer og synker på Thor Iversen-banken i Barentshavet. Én person omkommer.
== Fødsler ==
Se flere som er født 8. august i Kategori:Fødsler 8. august.
1807 – Emilie Flygare-Carlén, svensk forfatter (d. 1892)
1817 – Eilert Sundt, norsk samfunns- og kulturforsker (d. 1875)
1832 – Kong Georg av Sachsen (d. 1904)
1842 – Willem Christiaan van Manen, nederlandsk teolog (d. 1905)
1853 – Gabriel Gustafson, svensk arkeolog, kjent for utgravningen av Osebergskipet (d. 1915)
1905 – André Jolivet, fransk komponist (d. 1974)
1915 – Agnar Mykle, forfatter (d. 1994)
1922 – Alberto Granado, argentinsk forsker (d. 2011)
1923 – Eduardo Francisco Pironio, argentinsk kardinal (d. 1998)
1923 – Antonio Quarracino, italiensk-argentinsk kardinal (d. 1998)
1925 – Alija Izetbegović, bosnisk president (d. 2003)
1930 – Terry Nation, britisk forfatter (d. 1997)
1931 – Halvor Bergan, norsk biskop (d. 2015)
1932 – Leif Arne Heløe, norsk sosialminister
1934 – Cláudio Hummes, brasiliansk kardinal
1937 – Dustin Hoffman, amerikansk skuespiller
1937 – Cornelis Vreeswijk, nederlandsk–svensk musiker (d. 1987)
1941 – Earl Boen, amerikansk skuespiller (d. 2023)
1943 – James F. Dunnigan, amerikansk historiker
1943 – Esma Redzepova, makedonsk sanger, skuespiller og menneskerettighetsforkjemper (d. 2016)
1946 – Ralph Gonsalves, sanktvinsentisk statsminister
1950 – Einar Holstad, norsk politiker
1950 – Tor Egil Johansen, norsk fotballspiller
1951 – Louis van Gaal, nederlandsk fotballtrener
1952 – Jostein Gaarder, norsk forfatter
1952 – Anton Fig, sørafrikansk musiker
1953 – Nigel Mansell, britisk racerfører
1955 – Barbara Petzold, østtysk langrennsløper
1956 – Michael Momyr, norsk politiker
1961 – Vidar Lande, norsk politiker
1963 – Christian Tybring-Gjedde, norsk politiker
1969 – Roger Nilsen, norsk fotballspiller
1970 – Björn Rosenström, svensk musiker
1972 – Axel Merckx, belgisk syklist
1976 – Hans Erik Ramberg, norsk fotballspiller
1976 – Kristian Sørli, norsk fotballspiller
1977 – Tommy Ingebrigtsen, norsk skihopper
1978 – Louis Saha, fransk fotballspiller
1979 – Sam Totman, britisk gitarist
1979 – Daniel Gabbidon, walisisk fotballspiller
1981 – Roger Federer, sveitsisk tennisspiller
1983 – Jurij Zjirkov, russisk fotballspiller
1985 – Anita Włodarczyk, polsk sleggekaster
1987 – Katie Leung, britisk skuespiller
1988 – Beatrice av York, britiske prinsesse
1989 – Thomas Kind Bendiksen, norsk fotballspiller
1991 – Joël Matip, kamerunsk fotballspiller
1992 – Mushaga Bakenga, norsk fotballspiller
1998 – Hilde Skaar, norsk musiker
== Dødsfall ==
Se flere som døde 8. august i Kategori:Dødsfall 8. august.
1897 – Jacob Burckhardt, sveitsisk kulturhistoriker (f. 1818)
1897 – Hartvig Marcus Lassen, norsk litteraturhistoriker og redaktør (f. 1824)
1897 – Viktor Meyer, tysk kjemiker (f. 1848)
1902 – James Tissot, fransk maler og illustratør (f. 1836)
1904 – Louis Duffoy, fransk skytter (f. 1860)
1908 – Joseph Maria Olbrich, østerriksk arkitekt og designer (f. 1867)
1946 – Nils Peter Bernhard Hjelmberg, dansk medlem av Gestapo (f. 1923)
1969 – Reidar Bøe, norsk musiker (f. 1925)
1973 – Gösta Frändfors, svensk bryter (f. 1915)
1998 – Bjarne Bø, norsk skuespiller (f. 1907)
2003 – Hermann Oxfort, tysk politiker (f. 1927)
2004 – Paul («Red») Adair, amerikansk «brønndreper» (f. 1915)
2007 – Arne Myrdal, norsk innvandringsmotstander (f. 1935)
2007 – Richard Dahl, svensk friidrettsutøver (f. 1933)
2009 – Daniel Jarque, spansk fotballspiller (f. 1983)
2009 – Pål Kraby, norsk høyesterettsadvokat (f. 1932)
2009 – Taha Mahuie-eldin Marouf, irakisk politiker (f. 1924)
2010 – Patricia Neal, amerikansk skuespiller (f. 1926)
2013 – Karen Black, amerikansk skuespiller (f. 1939)
2020 – Nandi Yellaiah, indisk politiker (f. 1942)
2022 – Olivia Newton-John, britisk-australsk sanger og skuespiller (f. 1948)
2022 – Per Jansen, norsk skuespiller (f. 1941)
== Merkedager ==
Katolsk festdag for den hellige Dominikus, stifteren av Dominikanerordenen | 8. august er den 220. | 1,168 |
https://no.wikipedia.org/wiki/7._august | 2023-02-04 | 7. august | ['Kategori:Dager i august'] | 7. august er den 219. dagen i året, 220. i skuddår. Det er 146 dager igjen av året.
| 7. august er den 219. dagen i året, 220. i skuddår. Det er 146 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Didrik, Doris.
== Historie ==
1819 – Colombia blir uavhengig fra Spania.
1960 – Elfenbenskysten blir uavhengig fra Frankrike.
1990 – Estlands flagg blir gjeninnført, kort tid før landets uavhengighet.
1998 – De amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania blir ødelagt i to koordinerte terrorangrep. Al-Qaida får skylden for angrepet, som tar livet av 200 mennesker og sårer mer enn 4 000.
=== Norsk historie ===
1869 – Griegs pianokonsert i a-moll har premiere i Christiania.
1885 – Carl Christian Hall og Matias Soggemoen blir de første til å bestige Store Styggedalstind.
1947 – Thor Heyerdahl og hans mannskap på Kon-Tiki-flåten går i land på Raroia i Fransk Polynesia etter 101 dager på sjøen.
== Fødsler ==
Se flere som er født 7. august i Kategori:Fødsler 7. august.
1742 – Nathanael Greene, amerikansk general (d. 1786)
1816 – Carl Brosbøll, dansk forfatter (d. 1900)
1870 – Gustav Krupp von Bohlen und Halbach, tysk industriherre (d. 1950)
1916 – Lawrence Trevor Picachy, indisk kardinal (d. 1992)
1921 – Leif Vetlesen, norsk sjømann og forfatter (d. 2003)
1925 – Armand Gaétan Razafindratandra, madagassisk kardinal (d. 2010)
1928 – James Randi, amerikansk illusjonist (d. 2020)
1929 – Einar Nyheim, norsk politiker (d. 1986)
1932 – Abebe Bikila, etiopisk friidrettsutøver (d. 1973)
1933 – Elinor Ostrom, amerikansk statsviter og nobelprisvinner (d. 2012)
1942 – Sverre Bagge, norsk historiker
1946 – Øystein Hedstrøm, norsk politiker
1948 – Wolfgang Haas, liechtensteinsk erkebiskop
1954 – Jonathan Pollard, amerikansk spion
1955 – Wayne Knight, amerikansk skuespiller
1958 – Bruce Dickinson, britisk musiker (Iron Maiden), forfatter, programleder og pilot
1960 – Stine Kjelland-Mørdre, norsk skuespiller og komiker (d. 1990)
1960 – David Duchovny, amerikansk skuespiller
1961 – Maggie Wheeler, amerikansk skuespiller
1963 – Harold Perrineau jr., amerikansk skuespiller
1966 – Jimmy Wales, amerikansk forretningsmann og grunnlegger av Wikipedia
1969 – Jordan Zevon, amerikansk musiker, sanger og låtskriver
1975 – Charlize Theron, sørafrikansk skuespiller
1977 – Deepika Thathaal, norsk sanger
1978 – Michael Holt, britisk snookerspiller
1983 – Danny, portugisisk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 7. august i Kategori:Dødsfall 7. august.
1896 – Robert Nobel, svensk tekniker og entreprenør (f. 1829)
1900 – Wilhelm Liebknecht, tysk politiker (f. 1826)
1902 – Rudolf von Bennigsen, prøyssisk politiker (f. 1824)
1931 – Hans Hammond Rossbach, norsk økonom og politiker (f. 1931)
1993 – Jørgen Clevin, dansk illustratør og tegneserieskaper (f. 1920)
1997 – Hermod Tuft, norsk frontkjemper under andre verdenskrig (f. 1924)
2003 – Carlo Felice Bianchi Anderloni, italiensk bildesigner (f. 1916)
2007 – Reidar Warme, norsk danser og koreograf (f. 1925)
2011 – Mark Hatfield, amerikansk politiker (f. 1922)
2011 – Nancy Wake, australsk krigsveteran (f. 1912) | 7. august er den 219. | 1,169 |
https://no.wikipedia.org/wiki/6._august | 2023-02-04 | 6. august | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i august'] | 6. august er den 218. dagen i året, 219. i skuddår. Det er 147 dager igjen av året.
| 6. august er den 218. dagen i året, 219. i skuddår. Det er 147 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Gunnlaug, Gunnleiv.
== Historie ==
1806 – Frans II, den siste tysk-romerske keiser, abdiserer.
1825 – Bolivia blir uavhengig fra Spania.
1945 – USA slipper en atombombe over Hiroshima i Japan. Antall drepte er etter offisielle japanske tall 118 661.
1955 – 25 personer, derav ti norske kvinner, omkom i Voronezj-ulykken, en flyulykke i Sovjetunionen.
1962 – Jamaica blir uavhengig.
1984 – Hans Christian Doseth og Finn Dæhli omkommer etter å ha førstebesteget «verdens høyeste vertikale stup», østveggen på Great Trango Tower i pakistansk Himalaya.
=== Norsk historie ===
1975 – Staur forsøkgård i Stange setter norgesrekord for høyeste temperatur i august med 35,0 grader.
== Fødsler ==
Se flere som er født 6. august i Kategori:Fødsler 6. august.
1809 – Alfred Tennyson, britisk lyriker (d. 1892)
1812 – Hans Thiis Møller, norsk kjøpmann (d. 1900)
1828 – Andrew Taylor Still grunnlegger av osteopati (d. 1917)
1844 – Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha, britisk hertug (d. 1900)
1881 – Alexander Fleming, britisk vitenskapsmann (d. 1955)
1917 – Robert Mitchum, amerikansk skuespiller (d. 1997)
1928 – Andy Warhol, amerikansk kunstner (d. 1987)
1932 – Kjartan Slettemark, svensk-norsk maler (d. 2008)
1933 – Eva R. Finstad, norsk politiker (d. 1998)
1937 – Charlie Haden, amerikansk jazzmusiker (d. 2014)
1940 – Egil Kapstad, norsk jazzmusiker (d. 2017)
1944 – Terje Dalby, norsk journalist (d. 2006)
1947 – Mohammed Najibullah, afghansk president (d. 1996)
1950 – John Pål Inderberg, norsk jazzmusiker
1952 – Vinnie Vincent, amerikansk gitarist
1952 – Wojciech Fortuna, polsk skihopper
1955 – Tom Sandberg, norsk kombinertløper
1960 – Erik Solér, norsk fotballspiller og spilleragent
1965 – Luc Alphand, fransk alpinist
1965 – Juliane Köhler, tysk skuespiller
1965 – David Robinson, amerikansk basketballspiller
1969 – Arne Indrebø, norsk friidrettsutøver
1969 – Elliott Smith, amerikansk musiker (d. 2003)
1970 – M. Night Shyamalan, indisk/amerikansk regissør og manusforfatter
1972 – Geri Halliwell, britisk artist. Kjent fra Spice Girls
1973 – Stuart O'Grady, australsk syklist
1974 – Morten Hagen, norsk golfspiller
1975 – Renate Götschl, østerriksk alpinist
1975 – Cato Guntveit, norsk fotballspiller
1975 – Giorgio Rocca, italiensk alpinist
1976 – Fabienne Feraez, beninsk friidrettsutøver
1978 – Andreas Öberg, svensk jazzmusiker
1981 – Abdul Kader Keïta, ivoriansk fotballspiller
1983 – Björn Kircheisen, tysk kombinertløper
1983 – Robin van Persie, nederlandsk fotballspiller
1984 – Andy Wilkinson, engelsk fotballspiller
1998 – Einar Lurås Oftebro, norsk kombinertløper
== Dødsfall ==
Se flere som døde 6. august i Kategori:Dødsfall 6. august.
1195 – Henrik Løve, hertug av Sachsen og Bayern (f. 1129)
1458 – Pave Callistus III (f. 1378)
1660 – Diego Velázquez, spansk maler (f. 1599)
1886 – Ramakrishna, inder (f. 1836)
1893 – Ludvig Johnsen, norsk maler (f. 1867)
1895 – George Frederick Root, amerikansk komponist og sangforfatter (f. 1820)
1902 – Oscar Jacobsen, norsk politiker (f. 1850)
1902 – Even Saxlund, norsk jurist, politiker og embetsmann (f. 1811)
1965 – Aksel Sandemose, dansk-norsk forfatter (f. 1899)
1973 – Fulgencio Batista, cubansk diktator (f. 1901)
1978 – Pave Paul VI (f. 1897)
1983 – Klaus Nomi, tysk musiker (f. 1944)
1986 – Beppe Wolgers, svensk forfatter og skuespiller (f. 1928)
1989 – Kateb Yacine, algerisk forfatter (f. 1929)
2004 – Jan Sture Jarlum, norsk billedhugger (f. 1938)
2005 – Robin Cook, britisk utenriksminister (f. 1946)
2005 – Ibrahim Ferrer, cubansk musiker (f. 1927)
2007 – Lino Vombömmel, brasiliansk biskop (f. 1934)
2007 – Atle Selberg, norsk matematiker (f. 1917)
2008 – Francine av Montenegro, montenegrinsk prinsesse og fransk moteskaper (f. 1950)
2009 – Willy DeVille, amerikansk musiker (f. 1950)
2009 – John Hughes, amerikansk regissør (f. 1950)
2012 – Robert Hughes, australskfødt kunstkritiker og dokumentarfilmskaper (f. 1938)
== Helligdager ==
Bolivia – Uavhengighetsdag
Jamaica – Uavhengighetsdag
Kristendom – Kristi forklarelses dag (transfigurasjon) | 6. august er den 218. | 1,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bamble | 2023-02-04 | Bamble | ['Kategori:59,0°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bamble', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Bamble er en kommune i Vestfold og Telemark fylke.
Kommunen omfatter byene Stathelle, Langesund og tettstedet Herre. Kommunens administrative senter ligger i Langesund, som også er åsted for de største delene av kommunens kultur og idrettsliv. Om sommeren arrangeres en rekke konserter på Wrightegaarden og det er mange badegjester i Steinvika og Krogshavn. I tillegg finner fem festivaler sted i Langesund. Idrettshallen «Skjærgårdshallen» er også flittig brukt av kommunens idrettslag.
Kommunens handelssentrum er Stathelle, med Alti Brotorvet og andre butikksenter, det hele samlet ved enden av den gamle Breviksbroen. Både Stathelle og Langesund har gammel trebebyggelse.
Kystområdet mot sør med sin skjærgård er om sommeren rekreasjonsområde (med Skjærgårdsparken) for turister, og har i overkant av 2000 hytter. Bamble har den nest lengste kystlinjen i tidligere Telemark, fra Vollsfjorden i nordøst til Fossingfjorden i sørøst.
Grenda Valle har tettbebyggelse, men oppfyller ikke kriteriene for tettsted etter Statistisk sentralbyrås definisjon.
Bamble grenser til Kragerø, Drangedal, Skien og Porsgrunn kommune, og er en del av regionen som kalles Grenland.
Bamble er delt inn i fem grunnkretser: Langesund, Stathelle, Vest-Bamble, Midt-Bamble og Herre. Grensen til Vest-Bamble går ved Essadumpa.
| Bamble er en kommune i Vestfold og Telemark fylke.
Kommunen omfatter byene Stathelle, Langesund og tettstedet Herre. Kommunens administrative senter ligger i Langesund, som også er åsted for de største delene av kommunens kultur og idrettsliv. Om sommeren arrangeres en rekke konserter på Wrightegaarden og det er mange badegjester i Steinvika og Krogshavn. I tillegg finner fem festivaler sted i Langesund. Idrettshallen «Skjærgårdshallen» er også flittig brukt av kommunens idrettslag.
Kommunens handelssentrum er Stathelle, med Alti Brotorvet og andre butikksenter, det hele samlet ved enden av den gamle Breviksbroen. Både Stathelle og Langesund har gammel trebebyggelse.
Kystområdet mot sør med sin skjærgård er om sommeren rekreasjonsområde (med Skjærgårdsparken) for turister, og har i overkant av 2000 hytter. Bamble har den nest lengste kystlinjen i tidligere Telemark, fra Vollsfjorden i nordøst til Fossingfjorden i sørøst.
Grenda Valle har tettbebyggelse, men oppfyller ikke kriteriene for tettsted etter Statistisk sentralbyrås definisjon.
Bamble grenser til Kragerø, Drangedal, Skien og Porsgrunn kommune, og er en del av regionen som kalles Grenland.
Bamble er delt inn i fem grunnkretser: Langesund, Stathelle, Vest-Bamble, Midt-Bamble og Herre. Grensen til Vest-Bamble går ved Essadumpa.
== Natur og geografi ==
Denne delen av Telemark tilhører det det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner: Et underlag av 1 450 - 1 600 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 000 - 1 250 mill år gammelt, og stedvis 1 480 - 1 550 millioner år gammelt). Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.
== Vennskapsbyer ==
Akranes
Närpes
Tønder
VästervikBamble er med disse kommunene medlem i «foreningen Norden» som samarbeider om vennskapsbyer på tvers av landegrensene.
== Tettstedet «Grenland» ==
Sammen med Skien, Siljan, Porsgrunn og Brevik utgjør Bamble distriktet Grenland. Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer en stor sammenhengende tettbebyggelse gjennom kommunene Skien og Porsgrunn og Bamble som ett tettsted, og dette tettstedet hadde 94 709 innbyggere per 1. januar 2022 (Skien 50 142, Porsgrunn 34 291, Bamble 10 276). Statistisk sentralbyrå betrakter Porsgrunn/Skien med rang 7 av 986.
== Politikk ==
=== Kommunestyrevalget 2019 ===
=== Kommunestyrevalget 2015 ===
Jon Pieter Flølo fra FrP var ordfører mellom 2007 og 2015. Etter kommunestyrevalget 2015 overtok Hallgeir Kjeldal som ordfører, med støtte fra Ap, Sp og V.
Bamble kommune har siden 2011 et ungdomsråd som har sitt møtested på rådhuset i Bamble.
== Næringsliv ==
Jordbruk, skogbruk og fiskeri er tradisjonelle næringsveier i Bamble. Det er flere industrianlegg i kommunen; Ineos har petrokjemifabrikker på Rafnes og Rønningen, skipsteknologifirmaet Skarpenord AS holder til i kommunen, og fra gammelt av har tettstedet Langesund hatt mekaniske verksted. Snekka Skager 660 bygges fra bunnen av i Langesund i Bamble.
Tidligere drev Ødegården Verk utvinning av apatitt.
== Kultur ==
=== Tusenårssted ===
Kommunens tusenårssted er friområdet i Krogshavn, i Langesund. Det ble annonsert i lokalpressen etter forslag, og av flere muligheter ble Krogshavn valgt. De statlige føringene sa at "tusenårsstedet skulle være et møtested, en arena som tilbyr til fellesskap". Det fulgte også med penger til etablering av tusenårsstedet, og disse ble brukt til beplanting og montering av en stor steingrill. Argumentasjonen for å velge Krogshavn var at det alt ble brukt til en mengde aktiviteter som friluftsarrangement, bading, fiske, friluftsliv og konserter. I tillegg ble det pekt på at stedet rommer et stort antall personer og har gode parkeringsmuligheter.
=== Severdigheter ===
Wrightegaarden (med konserter), bygdeborgen på Storås, Olavskirken ruin (Skeidi), Bamble kirke, Tangen fort, Cudrios sjøbod (museum Langesund) og den naturskjønne Trosbyfjorden med historiske Sekkekilen. Kjønnøya er også blant lokale attraksjoner.
Bamble kommune inngår som en del av Gea Norvegica Geopark.
Bamble har to broforbindelser østover over Frierfjorden til Porsgrunn kommune: Breviksbrua (åpnet 1962) og Grenlandsbrua (åpnet 1996). Grenlandsbrua er den høyeste fastlandskonstruksjonen i Norge, med et tårn på 166 m.
== Kjente personer fra Bamble ==
Bent Blehr (1770-1828), forretningsmann og stortingsrepresentant
Marie Høeg (1866-1949), kvinnesaksforkjemper og fotograf
Thor Thorvaldsen (1909-1987), norsk seiler og olympisk mester
Atle Selberg (1917-2007), professor og matematiker (Princeton University, USA)
Kjell Bohlin (1928-2011), stortingsrepresentant (Ap) 1977-89, ordfører i Bamble, fylkesmann i Telemark 1989-1998.
Ruth Ryste (1932-), fagforeningsleder og politiker (Ap), sosialminister 1978-1979
Ernst Wroldsen (1944-), stortingsrepresentant (Ap) for Vestfold 1981-1993
Bjørn Kjellemyr (1950-) jazzmusiker (bass)
Jan Halvor Halvorsen (1963-), fotballtrener, tidligere fotballspiller
Turid Thomassen (1965-), politiker, tidligere partileder for partiet Rødt
Ivo de Figueiredo (1966-), historiker og sakprosaforfatter
Torger Ødegaard (1966-), politiker (H), tidligere finansbyråd i Oslo
Jørn Lier Horst (1970-), kriminalforfatter
Vidar Busk (1970-), musiker og bluesartist
Bård Hoksrud (1973-), stortingsrepresentant (FrP), landbruksminister 2018-2019
Dennis Mikal Stabell Vareide (1990-), youtuber
=== Bygdebok ===
C. S. Schilbred: Bygdebok for Bamble. I. Gårdenes historie til omkring 1814, utgitt av Bamble kommune, Oslo 1968.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Bamble – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Bamble i Store norske leksikon
(no) Statistikk om Bamble fra SSB
(no) Det skjer i Bamble
(no) Bamble på facebook
(no) Bamble i bilder
(no) Festivaler i Bamble | Bamble er en kommune i Vestfold og Telemark fylke. | 1,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/4._august | 2023-02-04 | 4. august | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i august'] | 4. august er den 216. dagen i året, 217. i skuddår. Det er 149 dager igjen av året.
| 4. august er den 216. dagen i året, 217. i skuddår. Det er 149 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Arne, Arna, Arnhild.
== Historie ==
1789 – I Frankrike avskaffet den grunnlovgivende forsamlingen privilegiene og føydalavgiftene.
1870 – I den tysk-franske krig gikk tyske tropper inn i Frankrike.
1903 – Kardinal Giuseppe Sarto velges til pave under navnet Pius X.
1914 – Tyskland invaderte Belgia – Kamphandlingene startet i første verdenskrig.
1914 – Storbritannia erklærte Tyskland krig.
1916 – Danmark avtalte å selge Dansk Vestindia til USA. Øyene er i dag kjent som De amerikanske Jomfruøyer.
1939 – I Spania ble Francisco Franco proklamert som diktator og øverste leder.
1944 – I Amsterdam ble Anne Frank og familien oppdaget av tyskerne og sendt til Auschwitz.
1969 – Mariner 7, amerikansk romsonde, passerte Mars.
1984 – Burkina Faso ble det nye navnet på Øvre Volta.
2020 – Havneeksplosjonen i Beirut
== Fødsler ==
Se flere som er født 4. august i Kategori:Fødsler 4. august.
1821 – Louis Vuitton, fransk veskedesigner (d. 1892)
1829 – Robert Nobel, svensk tekniker og entreprenør (d. 1896)
1836 – Vilhelm Dahlerup, dansk arkitekt (d. 1907)
1839 – Calixto Garcia, kubansk general (d. 1898)
1839 – Walter Pater, britisk forfatter (d. 1894)
1856 – Domingo T. Franco, filippinsk opprørsleder (d. 1897)
1859 – Knut Hamsun, norsk forfatter (d. 1952)
1861 – Willy Kükenthal, tysk professor i zoologi (d. 1922)
1900 – Elizabeth Bowes-Lyon, britisk dronning 1936–1952 (deretter kalt dronningmoren) (d. 2002)
1901 – Louis Armstrong, amerikansk jazzmusiker (d. 1971)
1905 – Abeid Karume, tanzaniansk visepresident (d. 1972)
1910 – Anita Page, amerikansk skuespiller (d. 2008)
1912 – Raoul Wallenberg, svensk diplomat, født (d. trolig 1947)
1915 – Warren Avis, amerikansk forretningsmann (d. 2007)
1917 – Ragnar Danielsen, norsk komponist, pianist og dirigent (d. 1976)
1917 – Torvald Moseid, norsk billedkunster (d. 2000)
1918 – Harald Jensen, norsk maler (d. 1995)
1919 – Engly Lie, norsk politiker (d. 2001)
1920 – Adolph Dubs, amerikansk ambassadør (d. 1979)
1920 – Helen Thomas, amerikansk journalist (d. 2013)
1922 – Luís Aponte Martínez, puertoricansk kardinal (d. 2012)
1925 – Knut Berg, norsk kunsthistoriker (d. 2007)
1928 – Gerard Damiano, amerikansk pornoregissør (d. 2008)
1937 – David Bedford, britisk komponist (d. 2011)
1940 – Abdurrahman Wahid, indonesisk president (d. 2009)
1941 – Kaija Mustonen, finsk skøyteløper
1942 – Don S. Davis, amerikansk skuespiller (d. 2008)
1943 – Bjørn Wirkola, norsk skihopper og fotballspiller
1943 – Tom Martinsen, norsk pressefotograf (d. 2007)
1944 – Bobo Stenson, svensk jazzmusiker
1945 – Frank Hansen, norsk roer
1955 – Alberto Gonzales, amerikansk justisminister
1955 – Billy Bob Thornton, amerikansk skuespiller
1957 – Olaf Beyer, tysk friidrettsutøver
1960 – José Luis Rodríguez Zapatero, spansk statsminister
1961 – Barack Obama, amerikansk president
1965 – Fredrik Reinfeldt, svensk statsminister
1968 – Daniel Dae Kim, amerikansk skuespiller
1968 – Marcus Schenkenberg, svensk fotomodell
1979 – Torgeir Ruud Ramsli, norsk fotballspiller
1981 - Meghan Markle, amerikansk skuespiller
1982 – Luca Antonini, italiensk fotballspiller
1983 – Daniel Theorin, svensk fotballspiller
1985 – Luis Antonio Valencia, ecuadoriansk fotballspiller
1992 – Dylan Sprouse, amerikansk skuespiller
1992 – Cole Sprouse, amerikansk skuespiller
1993 – Saido Berahino, burundisk fotballspiller
1994 – Bobby Shmurda, amerikansk rapper
== Dødsfall ==
Se flere som døde 4. august i Kategori:Dødsfall 4. august.
1526 – Juan Sebastián Elcano, spansk oppdagelsesreisende (f. 1476)
1792 – John Burgoyne, britisk general (f. 1723)
1875 – H.C. Andersen, dansk forfatter (f. 1805)
1898 – Sylwester Sembratowicz, polsk-ukrainsk katolsk kardinal (f. 1836)
1900 – Isaak Levitan, russisk maler (f. 1860)
1907 – Bhawani Singh av Datia, hersker av staten Datia
1978 – Johan Øian, norsk musiker og komponist (f. 1915)
1999 – Victor Mature, amerikansk skuespiller (f. 1913)
2003 – Pål Arne Fagernes, norsk friidrettsutøver, omkom i bilulykke (f. 1974)
2007 – Lee Hazlewood, amerikansk countrymusiker (f. 1929)
2007 – Raul Hilberg, amerikansk forfatter og professor i historie (f. 1926)
2009 – Svend Auken, dansk politiker (f. 1943)
2009 – Joseph Msika, zimbabwisk politiker og visepresident (f. 1923)
2012 – Ingrid Mittenzwei, tysk historiker (f. 1929)
== Referanser == | 4. august er den 216. | 1,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/3._august | 2023-02-04 | 3. august | ['Kategori:Dager i august'] | 3. august er den 215. dagen i året, 216. i skuddår. Det er 150 dager igjen av året.
| 3. august er den 215. dagen i året, 216. i skuddår. Det er 150 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Oline, Oliver, Olve.
Navnedagen er etter det som ble kalt «lille-olsok» eller vesle olsok, da biskop Grimkjel fant St. Olavs skrin 3. august 1031 med Olavs kropp like frisk.
== Historie ==
1492 – Christofer Columbus drar fra Palos med tre skip: «Santa Maria», «Niña» og «Pinta» på sin første reise over Atlanterhavet.
1936 – Kursja 2-brannen, Russlands trolig mest dødbringende skogbrann, krevde ca. 1200 menneskeliv.
1958 – Den amerikanske atomdrevne ubåten USS «Nautilus» blir den første som krysser Nordpolen under vann.
2004 – Den amerikanske romsonden Messenger skytes opp mot planeten Merkur.
=== Norsk historie ===
1982 – Drammen tangerer norgesrekorden for høyeste temperatur i august.
== Fødsler ==
Se flere som er født 3. august i Kategori:Fødsler 3. august.
1808 – Hamilton Fish, amerikansk advokat og politiker (d. 1893)
1816 – Lajos Haynald, ungarsk katolsk kardinal (d. 1891)
1817 – Erkehertug Albrecht av Østerrike (d. 1895)
1834 – Franz August Schenk von Stauffenberg, tysk jurist og politiker (d. 1901)
1872 – Kong Haakon VII av Norge (d. 1957)
1919 – Thor Gystad, norsk politiker (d. 2007)
1920 – P. D. James, britisk forfatter (d. 2014)
1927 – Otto Blehr, norsk folkeminnegransker
1938 – Svein Erik Sogge, norsk skøyteløper
1938 – John Bevan, britisk musiker (d. 2020)
1940 – Ole Moen, norsk historiker
1940 – Martin Sheen, amerikansk skuespiller
1941 – Hans-Peter von Kirchbach, tysk offiser
1943 – Prinsesse Christina av Sverige
1945 – George Saitoti, kenyansk politiker (d. 2012)
1946 – Jack Straw, britisk minister
1950 – John Landis, amerikansk skuespiller, regissør og produsent
1963 – James Hetfield, amerikansk musiker (Metallica)
1967 – Mathieu Kassovitz, fransk skuespiller, regissør og manusforfatter
1972 – Tore Renberg, norsk forfatter
1976 – Ronny Haugeland, norsk tegneserieskaper
1976 – Fredric Lundqvist, svensk fotballspiller
1977 – Kristina Köhler, tysk politiker
1977 – Óscar Pereiro Sio, spansk syklist
1979 – Evangeline Lilly, kanadisk skuespiller og modell
1981 – Ingvild Stensland, norsk landslagsspiller i fotball
1983 – Tord Asle Gjerdalen, norsk langrennsløper
1986 – Darja Domratsjeva, hviterussisk skiskytter
== Dødsfall ==
Se flere som døde 3. august i Kategori:Dødsfall 3. august.
1387 – Kong Olav IV Håkonsson av Norge (1380–87) og Danmark (1376–87) (f. 1370)
1802 – Prins Friedrich Heinrich Ludwig av Preussen, diplomat og feltherre (f. 1726)
1901 – David Andersen, norsk gullsmed (f. 1843)
1902 – Edvard Engelsaas, norsk skøyteløper (f. 1872)
1905 – Thomas von Westen Engelhart, norsk amtmann, statsadvokat og politiker (f. 1850)
1991 – Georg Krog, norsk skøyteløper og president i Norges Skøyteforbund (f. 1915)
2006 – Elisabeth Schwarzkopf, tysk operasanger (f. 1915)
2007 – John Gardner, britisk forfatter (f. 1926)
2008 – Aleksandr Solzjenitsyn, russisk forfatter og historiker (f. 1918)
2011 – Annette Charles, amerikansk skuespiller (f. 1948)
2011 – Bubba Smith, amerikansk skuespiller og amerikansk fotballspiller (f. 1945)
2012 – Chang Do-yong, sørkoreansk offiser og statsviter (f. 1923)
2012 – Olle Mattson, svensk forfatter (f. 1922)
2018 – Ingrid Espelid Hovig, programleder og forfatter (f. 1924)
2020 – John Hume, nordirsk politiker og fredsprismottager (f. 1937) | 3. august er den 215. dagen i året, 216. i skuddår. Det er 150 dager igjen av året. | 1,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/2._august | 2023-02-04 | 2. august | ['Kategori:Dager i august'] | 2. august er den 214. dagen i året, 215. i skuddår. Det er 151 dager igjen av året.
| 2. august er den 214. dagen i året, 215. i skuddår. Det er 151 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Karin, Karen.
== Historie ==
216 f.Kr. – Slaget ved Cannae: Hannibal utsletter 16 romerske legioner.
1870 – Tower Subway, verdens første undergrunnsbane åpner i London.
1980 – Et terrorangrep på jernbanestasjonen i Bologna dreper 75 og sårer mer enn 200 mennesker.
1990 – Iraks invasjon av Kuwait markerer starten på Gulfkrigen.
2019 – USA trekker seg fra INF-avtalen.
=== Norsk historie ===
1450 – Christian I blir kronet til Norges konge.
== Fødsler ==
Se flere som er født 2. august i Kategori:Fødsler 2. august.
1814 – Frederik Wilhelm Treschow, norsk industrimann (d. 1901)
1823 – Edward Augustus Freeman, britisk historiker (d. 1892)
1834 – Frédéric Auguste Bartholdi, fransk skulptør (d. 1904)
1835 – Elisha Gray, amerikansk oppfinner (d. 1901)
1860 – Klara Hitler, Adolf Hitlers mor (d. 1907)
1867 – Johanne Dybwad, norsk skuespiller (d. 1950)
1868 – Konstantin I, konge av Hellas (d. 1923)
1914 – Beatrice Straight, amerikansk skuespiller (d. 2001)
1923 – Shimon Peres, israelsk statsminister, president og Nobels fredsprisvinner (d. 2016)
1926 – George Habash, palestinsk terroristleder (d. 2008)
1927 – Fredrik Bull-Hansen, norsk offiser og forsvarssjef (d. 2018)
1929 – Kateb Yacine, algerisk forfatter (d. 1989)
1932 – Peter O'Toole, britisk skuespiller (d. 2013)
1938 – Yvonne Rüegg, sveitsisk alpinist
1940 – Kjellaug Nakkim, norsk politiker (d. 2022)
1942 – Isabel Allende, chilensk forfatter
1946 – Ivar Frønes, norsk professor
1949 – Truls Frogner, norsk forretningsmann (d. 2006)
1950 – Carl Waldemar Jussi Henry Adler Olsen, dansk forfatter
1950 – Ted Turner, britisk musiker (Wishbone Ash)
1954 – Sammy McIlroy, nordirsk fotballspiller
1954 – Kenneth Svendsen, norsk politiker
1968 – Stefan Effenberg, tysk fotballspiller
1972 – Corinne Rey-Bellet, sveitsisk alpinist (d. 2006)
1976 – Kati Wilhelm, tysk skiskytter
1979 – Reuben Kosgei, kenyansk friidrettsutøver
1990 – Alice Connor, britisk skuespiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 2. august i Kategori:Dødsfall 2. august.
1893 – Hertug Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha (f. 1818)
1898 – Edward Aveling – britisk marxist og politisk aktivist (f. 1849)
1902 – Haagen Einersen, norsk lærer og politiker (f. 1813)
1908 – Jørgen Breder Faye, norsk handelsmann, bankmann og politiker (f. 1823)
1921 – Enrico Caruso, italiensk operasanger (f. 1873)
1922 – Alexander Graham Bell, britisk-canadisk oppfinner (f. 1847)
1934 – Paul von Hindenburg, tysk general og politiker (f. 1847)
1936 – Louis Blériot, fransk flypioner (f. 1872)
1976 – Fritz Lang, tysk filmregissør (f. 1890)
1991 – Alf Martin Bjørnø, norsk politiker (f. 1923)
2008 – Helga Gitmark, norsk politiker (f. 1929)
2011 – Baruj Benacerraf, venezuelansk-amerikansk immunolog og nobelprisvinner (f. 1920)
2011 – Attilio Pavesi, italiensk syklist (f. 1910)
2011 – James Seale, amerikansk kriminell (f. 1936)
2012 – Ruy de Freitas, brasiliansk basketballspiller (f. 1916)
2012 – John Keegan, britisk historiker, journalist og forfatter (f. 1934)
== Referanser == | 2. august er den 214. | 1,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1._august | 2023-02-04 | 1. august | ['Kategori:Dager i august'] | 1. august er den 213. dagen i året, 214. i skuddår. Det er 152 dager igjen av året.
| 1. august er den 213. dagen i året, 214. i skuddår. Det er 152 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Peder, Petra.
Navnedagen er etter den gamle festdagen for Peter som slapp ut av fengselet, på primstaven kalt Peder Vindfell.
(Peter, Petter og Per har navnedag 29. juni)
== Historie ==
768 – Stefan III velges til pave.
1291 – Det sveitsiske edsforbundet blir dannet.
1834 – Slaveriet blir avskaffet i det britiske imperiet.
1902 – USA kjøper rettighetene til Panamakanalen av Frankrike.
1907 – Speiderbevegelsens grunnlegger Robert Baden-Powell åpner den første speiderleiren på Brownsea Island.
1914 – Tyskland erklærer Russland krig.
1936 – De olympiske leker i Berlin blir åpnet.
1941 – Den første Jeepen blir produsert.
1944 – Anne Frank skriver sin siste innlegg i dagboken.
1944 – Warszawaoppstanden mot tyskerne bryter ut i Warszawa.
1946 – Flyselskapet SAS opprettes.
1967 – Israel annekterer Øst-Jerusalem.
1981 – MTV blir kringkastet for første gang. Den første videoen som spilles er Video Killed the Radio Star av The Buggles.
2004 – En lekk gasstank forårsaket en brann i et kjøpesenter i Asuncion i Paraguay. Ca 400 mennesker omkom.
=== Norsk historie ===
2003 – Forsvarets overkommando legges ned.
2008 – Total solformørkelse inntreffer, for første gang på 54 år og den siste på 118 år.
== Fødsler ==
Se flere som er født 1. august i Kategori:Fødsler 1. august.
126 – Keiser Publius Helvius Pertinax (d. 193)
1819 – Herman Melville, amerikansk forfatter, essayist og poet (d. 1891)
1877 – August Oddvar, norsk skuespiller (d. 1964)
1893 – Alexander, Konge av Hellas (d. 1920)
1898 – Sverre Steen, norsk historiker (d. 1983)
1916 – Fiorenzo Angelini, italiensk kardinal (d. 2014)
1923 – Einar Hoff Hansen, norsk matematiker og fjellklatrer (d. 1944)
1924 – Kong Abdullah av Saudi-Arabia (d. 2015)
1925 – Gunnar Haugan, norsk skuespiller (d. 2009)
1928 – Leif Vatle, norsk lokalhistoriker og forfatter (d. 2016)
1929 – Hafizullah Amin, president i Afghanistan (d. 1979)
1930 – Pierre Bourdieu, fransk sosiolog (d. 2002)
1933 – William Engseth, norsk politiker og statsråd
1936 – Yves Saint-Laurent, fransk moteskaper (d. 2008)
1937 – Ian Hogg, britisk skuespiller
1938 – Edward Sokoine, tanzaniansk statsminister (d. 1984)
1942 – Jerry García, amerikansk musiker (d. 1995)
1947 – Magnar Sortåsløkken, norsk politiker
1949 – Kurmanbek Bakijev, kirgisisk president
1949 – Bruno Forte, italiensk erkebiskop
1951 – Tommy Bolin, amerikansk gitarist (d. 1976)
1952 – Zoran Đinđić, serbisk statsminister (d. 2003)
1955 – Trevor Berbick, jamaicansk-canadisk bokser (d. 2006)
1957 – Beate Merk, tysk politiker
1958 – Tor Håkon Holte, norsk langrennsløper
1960 – Chuck D, amerikansk musiker
1961 – Brad Faxon, amerikansk golfspiller
1962 – Petter Steen jr, norsk politiker
1963 – Coolio, amerikansk musiker (d. 2022)
1963 – Mark Wright, engelsk fotballspiller
1964 – Adam Duritz, amerikansk musiker
1965 – Sam Mendes, britisk regissør
1967 – Stuart Little, britisk golfspiller
1970 – Fabio Casartelli, italiensk syklist (d. 1995)
1971 – Juan Camilo Mouriño, meksikansk politiker (d. 2008)
1972 – Christer Basma, norsk fotballspiller
1976 – Nwankwo Kanu, nigeriansk fotballspiller
1978 – Björn Ferry, svensk skiskytter
1981 – Pia Haraldsen, norsk modell, sanger og programleder
1982 – Caroline Shaw, amerikansk fiolinist, sanger og komponist
1983 – Julien Faubert, fransk fotballspiller
1984 – Linn-Kristin Riegelhuth, norsk håndballspiller
1984 – Bastian Schweinsteiger, tysk fotballspiller
1985 – Dina, norsk musiker
1985 – Kris Stadsgaard, dansk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 1. august i Kategori:Dødsfall 1. august.
30 f.Kr. – Marcus Antonius, en romersk politiker og general (f. 83 f.Kr.)
1896 – William Robert Grove, britisk jurist og vitenskapsmann (f. 1811)
1904 – Mikael Bratbost, norsk operasanger (f. 1861)
1929 – Gregers Gram, norsk jurist og politiker (f. 1846)
1987 – Pola Negri, polsk skuespiller (f. 1897)
1996 – Mohamed Farrah Aidid, somalisk politiker (f. 1934)
1997 – Svjatoslav Richter, sovjetisk pianist (f. 1915)
2007 – Ryan Cox, sørafrikansk syklist (f. 1979)
2008 – Rolf Bae, norsk fjellklatrer og polfarer (f. 1975)
2009 – Corazón Aquino, filippinsk politiker og president (f. 1933)
2009 – Ole A. Sørli, norsk musiker og manager (f. 1944)
== Merkedager ==
Nasjonaldag i Sveits og Benin. | 1. august er den 213. dagen i året, 214. i skuddår. Det er 152 dager igjen av året. | 1,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shetland | 2023-02-04 | Shetland | ['Kategori:1°V', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere i Øylekene', 'Kategori:National Scenic Area', 'Kategori:Shetland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere norske kolonier', 'Kategori:Øyer i Skottland', 'Kategori:Øygrupper i Europa'] | Shetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. engelsk: Shetland Islands, skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norrønt: Hjaltland, norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark. Stedsnavn og språk har fortsatt et nordisk preg. Tilknytningen til det nordiske og særlig Norge er tydelig i shetlandsk næringsliv, kunst og kulturelle arrangement, som den kjente vikingfestivalen Up Helly Aa.
Den største øya er Mainland, og her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 22 920 i 2019. Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, — «Ved lov skal land bygges», som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Denne formuleringen finnes også i Frostatingsloven i Norge og i Upplandsloven i Sverige. Nærmeste by på nærliggende fastland er Bergen (350 km.).
| Shetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. engelsk: Shetland Islands, skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norrønt: Hjaltland, norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. Øygruppen består av 15 bebodde og 85 ubebodde øyer som strekker seg 150 km fra nord til sør og 75 km fra øst til vest. Hjaltland var i flere hundre år en del av Norgesveldet, men ble i 1469 pantsatt til Jakob III av Skottland av kong Christian I som betaling av medgift for prinsessen Margrete av Danmark. Stedsnavn og språk har fortsatt et nordisk preg. Tilknytningen til det nordiske og særlig Norge er tydelig i shetlandsk næringsliv, kunst og kulturelle arrangement, som den kjente vikingfestivalen Up Helly Aa.
Den største øya er Mainland, og her ligger Lerwick, som er øygruppens administrasjonssenter og eneste by. Øygruppen har et areal på 1462 km² og en befolkning på 22 920 i 2019. Shetlands motto er det norrøne Með lögum skal land byggja, — «Ved lov skal land bygges», som er hentet fra Jyske Lov av 1241. Denne formuleringen finnes også i Frostatingsloven i Norge og i Upplandsloven i Sverige. Nærmeste by på nærliggende fastland er Bergen (350 km.).
== Geografi og naturforhold ==
Shetland strekker seg fra 59'51°N til 61°N og '45°V til 1'45°V. Den nordligste øya Unst ligger på linje med Anchorage i Alaska, Bergen, St. Petersburg i Russland og den sørlige delen av Grønland. Fra hovedstaden Lerwick er det kortere avstand til polarsirkelen enn til Storbritannias hovedstad London. Fra nord til sør på Shetland er det 150 km og fra øst til vest er det 75 km. Kystlinjen er på 1450 km.
=== Geologi ===
Shetlands geologi er kompleks, med tallrike forkastninger og foldeakser. Disse øyene er den nordlige utpost på den kaledonske fjellkjedefolding. Det finnes blotninger av de metamorfe bergartene lewisian, dalriadan og moine, med tilsvarende historier som sine ekvivalenter på det skotske fastlandet. Tilsvarende er det også avsetninger av old red sandstone og granittintrusjoner. Den mest unike blotning er en ultrabasisk ofiolitt peridotitt og gabbro på Unst og Fetlar, som er rester etter gammel havbunn fra det tidligere Iapetushavet. Store deler av Shetlands økonomi er avhengig av de oljeførende sedimentene i havområdene utenfor.
=== Landskap ===
Sentrale og vestlige Mainland er preget av sund, innsjøer og tradisjonelle smågårder. Langs kysten ligger landsbyene Whiteness, Weisdale, Aith og Walls. I denne delen av Shetland ligger Tingwalldalen som under norrønt styre var sete for et årlig parlament kalt Allting. Dette lå på Lawting Holm i Tingwall Loch. Nordlige Mainlands kystlinje preges av takkete, svarte klipper, steinhauger, skjær og blåsehull. Den smale halvøya som strekker seg 40 km sør fra Lerwick er kjent som sørlige Mainland. Landskapet preges av sjøfuglkolonier, og området har en stor konsentrasjon av arkeologiske funnsteder.
Øya Yell preges av forblåste heier. Unst er den nordligst befolkede øya på De britiske øyer, og har store klipper, lyngåser og ferskvannsinnsjøer, og en sub-arktisk steinørken. Hermaness naturreservat ligger her.
Fetlar er kjent som Shetlands hage. Navnet kommer fra norrønt og betyr Fettland på grunn av fruktbare beiter og gode, dyrkbare land.
Øya Noss, som ligger på østsiden av Bressay, er et nasjonalt naturreservat og har store sjøfuglkolonier på sommerstid.
Foula, som betyr fugleøya på norrønt, har blitt utpekt som et spesielt beskyttelsesområde for fugler, og har verdens største ansamling av storjo. Foulas klipper er de høyeste på Shetland, med høyder opp til 360 meter.
Shetlands mest fjerntliggende øy, Fair Isle, (Fridarey – Fredsøya) er kjent for sine strikkeprodukter og store sjøfuglkolonier med sjeldne trekkfugler hver vår og høst.
Out Skerries' landskap består av forrevne klipper, steinhauger, bukter og strender. Papa Stour ligger vest for Mainland og har samme landskapsprofil som Out Skerries.
Whalsay (Hvaløya) har en lang tradisjon som sentrum for fiskeriene. Øya har vært befolket i mer enn 4000 år, og det er mange spor etter bosetting og kultivering over hele øya, inkludert megalittisk monumenter.
=== Øyer ===
Øygruppen består av omkring 100 øyer og holmer, hvor kun 15 er bebodd og Mainland den mest befolkede.
=== Klima ===
Shetland har temperert atlanterhavsklima, som fører til at somrene som regel er yre, lyse og kjølige. De mest solfylte månedene er perioden fra april til august. På det meste er det 19 timer sollys i løpet av døgnet. Vintrene er mørke og milde, og antall soltimer per dag er under 6.
Gjennomsnittlig årlig nedbør er 1037 mm, som er halvparten av Fort William på Skottlands vestkyst. Tre fjerdedeler av nedbøren faller om vinteren. Den tørreste perioden er fra april til august, og tåke er vanlig på østkysten av Mainland om sommeren.
Klimatabell for Lerwick:
=== Flora ===
Shetlands landskap er preget av beitende får og lite trær. Floraen består av arktisk-alpine planter, villblomster, bladmoser og lav. Landskapet på nordlige Mainland og Unst er preget av fjellmark, hvor vegetasjonen er sparsom og domineres av stein. Plantene som vokser her er som regel arktiske og noen er stedegne, slik som Cerastium nigrescens var. nigrescens.
Rundt halvparten av Shetland er dekket av torv, noen steder opp til over en meter tykk. Disse områdene er som regel våtmark og mangler næringsstoffer, slik at kun et begrenset antall plantearter vokser der. Eksempel på slike planter er myrull, rome, blåfjær og tepperot.
=== Fauna ===
Shetland har en de største fuglekoloniene i Nord-Atlanteren, med over en million fugler. 21 sjøfuglarter hekker på øygruppen hver sommer. De fleste holder til i store kolonier på Hermaness, Foula, Mousa, Noss, Sumburgh Head og Fair Isle. Noen av fuglene er havsule (54 000), lomvi (175 000), lundefugl (200 000), havhest (360 000), stormsvaler, vipe og gjerdesmett. Mange arktiske fugler overvintrer på Shetland, blant annet sangsvane og islom.
Det er store kolonier av havsule, lundefugl og andre alkefugler på Noss og Hermaness, og noen mindre på Foula og Fair Isle. Et stort antall av den aggressive fuglen storjo og et mindre antall tyvjo hekker på Hermaness og Foula. Bestanden av rødnebbterne har i de senere årene gått ned, men fuglenes nærvær anses av øybeboerne som et signal om at sommeren har kommet.
Andre vanlige fugler er måser, ærfugl og skarver, men disse bestandene er små i forhold til havhestbestanden på 360 000. Stormsvaler hekker i store kolonier på Mousa.
Etter hekkesesongen blir fuglekoloniene forlatt, ternene drar sørover, mens alkene og svalene drar til havs.
Sjøfuglbestanden har de senere årene økt i både antall individ og arter, som havsule, havhest, storjo og alkefugler. Noen arter, som terne og krykkje har derimot hatt tilbakegang
Alle landpattedyrene på Shetland er innført av mennesker. Det antas at oter, skogmus og husmus kom til øyene ved starten av den norske koloniseringen. Alle andre landpattedyr, bortsett fra brunrotte har kommet til i løpet av de siste århundrene.
Hvaler er et vanlig syn langs kysten med nise som den vanligste. Større hvaler observeres ved ytterkanten av kontinentalsokkelen, og kan komme inn mot land om sommeren, særlig ved Sumburgh Head. De vanligste større hvaler er vågehval og knølhval, som følger strømmen av makrell og sild. Delfiner av typen kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus), kvitnos (Lagenorhynchus albirostris), rissodelfin (Grampus griseus) er ofte sett langs østkysten. I tillegg har flere flokker av spekkhogger fast tilhold rundt øygruppen.
Oteren holder til for det meste på ubebodde steder, og bestanden utgjør 800 individer. Shetlands strender og skjermede sund er tilfluktssted for både gråsel og steinkobbe. Selbestanden er på henholdsvis 3500 og 6200 for gråsel og steinkobbe. Den største steinkoberkolonien er på Mousa og utenfor Lerwick, mens gråselen har tilhold på ubebodde øyer hvor den største kolonien er på Ve Skerries. Sammen med niser er selene de eneste sjøpattedyr som føder på Shetland. I tillegg har Shetland Storbritannias største bestand av oter, og de fleste har tilhold på Yell.
Shetland har flere stedegne og sjeldne raser, som shetlandsponni, shetlandsku, shetlandsgås, shetlandsand og shetlandssau. Bestanden av Shetlandssau utgjør over 330 000 og finnes i 50 fargevariasjoner.
Strømsild finnes langs kysten, spesielt ved Shetlands mange skipsvrak. I tillegg er det delfiner og spekkhoggere langs kysten, spesielt på sørspissen av Mainland.
== Befolkning ==
Shetland hadde en befolkning før pikterne kom til øyene, men det er lite man vet om denne folkegruppen. Historiske, arkeologiske og lingvistiske forhold, samt stedsnavn, indikerer en sterk norrøn kulturell dominans på øyene i vikingtiden. Det er ukjent om pikterne ble tatt opp i den norrøne befolkningen eller fordrevet. Noen få stedsnavn kan ha piktiske stedsnavn, men dette er omtvistet. Flere genetiske undersøkelser har blitt utført på dagens befolkning for å få klarhet i dens opprinnelse. Øybefokningen har tilnærmet identiske andeler av skandinaviske mannlige og kvinnelige gener (44%), noe som tyder på at øyene ble befolket av både skandinaviske menn og kvinner. Disse funnene gjelder også for Orknøyene og Skottlands nordlige og vestlige kystlinje. Steder på De britiske øyer som ligger lengre fra Skandinavia enn Shetland og Orknøyene viser tegn til å være kolonisert av skandinaviske menn som stiftet familie med lokale kvinner.Etter at Shetland ble overført til Skottland emigrerte tusenvis av skotske familier til øyene på 1500- og 1600-tallet. Kontakt med tyskere og nederlendere gjennom fiskehandelen førte til en mindre immigrasjon fra disse landene. Andre verdenskrig og funn av olje har også medført befolkningsøkning på grunn av immigrasjon.
=== Befolkningsutvikling ===
Shetlands befolkningsvekst har i tidligere tider blitt påvirket av dødsfall på sjøen og epidemier. Kopper rammet øygruppen hardt på 1600- og 1700-tallet. Men etter at vaksinering ble utbredt etter 1760, økte befolkning til 40 000 i 1861. Befolkningsøkningen førte til mangel på mat og mange unge menn dro ut for å tjenestegjøre i den britiske handelsflåten. 100 år senere var øyenes befolkning mer enn halvert. Befolkningsnedgangen skyldtes at mange av Shetlands mannlige innbyggere omkom i torpederte handelsfartøyer under de to verdenskrigene og at mange utvandret på 1920- og 1930-tallet. Det er derfor nå flere med shetlandsk bakgrunn som bor i Canada, Australia og New Zealand enn på Shetland.
Kilde: Scottishislands.org.uk, 18. november 2006
=== Bosetningsmønster ===
På den østlige delen av hovedøya Mainland ligger øygruppens eneste by, Lerwick. Åtte km. vest for Lerwick ligger Shetlands gamle hovedstad, Scalloway som domineres av det gamle slottet med samme navn. Fem km. sør for Scalloway ligger fiskerlandsbyen Hamnavoe.
På den vestlige delen av Mainland ligger tettstedene Walls, Sandness, Sandwick, Aith og Voe. I den nordøstlige delen av Mainland ligger tettstedet Vidlin.
På øya Unst ligger tettstedene Haroldswick, Baltasound og Uyeasound.
== Samfunn ==
=== Lokalstyre ===
Shetland administreres av Shetland Islands Council (SIC), som blant annet har ansvaret for miljø, veier, sosialtjenester, renovasjon, brannvesen og havnevesen. SIC har rett til å kreve inn council tax. SIC består av 22 folkevalgte representanter. Etter kommunevalget 2012 var alle representantene partipolitisk uavhengige.Shetland er fra og med valget i 2007 delt opp i syv valgkretser, mot tidligere 22. Hovedøygruppen er delt inn i fire valgkretser (Nord-, Sør-, Vest og Øst-Shetland) hvor alle har tre mandater hver, i tillegg er hovedstaden delt inn i to valgkretser med totalt syv mandater. Den siste valgkretsen består av øyene som ikke ligger i hovedøygruppen, denne har også tre mandater.
SICs kostnader, som innbefatter alle kostnadene til offentlige tjenester på Shetland, var for året 2005/2006 182 millioner pund. Inntektene fra avgifter, council tax og overføringer fra Scottish Executive utgjorde 130 millioner pund. Differansen på 52 millioner pund ble dekket opp av avkastning og overføringer fra Shetlands ulike oljefond.
De største kostnadene er knyttet til utdanning, sosial- og omsorgstjenester, veier og transport og drift av oljeterminalhavnen i Sullom Voe.
31. mars 2006 var Shetlands oljefond på 292 millioner pund, tilsvarende 13 000 pund pr innbygger (163 000 kroner pr innbygger). Rådets økonomiske retningslinje er at fondet aldri skal komme under 250 millioner pund.
=== Representasjon i parlamentene ===
Alistair Morrison Carmichael fra Liberaldemokratene har fra 2001 representert Orknøyene og Shetland i det britiske parlamentet. Tavish Scott fra Liberaldemokratene har representert Shetland i det skotske parlamentet siden mai 1999.
=== Rettsvesen ===
Det er mer enn 500 år siden Orknøyene og Shetland ble overført fra norsk til skotsk herredømme, men øyene preges fortsatt av en norrøn odelslovgivning, Udal law, som kan føres helt tilbake til 1200-tallet eller før. Historisk
forskning har vist at Udal law har sin opprinnelse i sedvaner og rettsregler som kan føres tilbake til de norske landskapslovene fra middelalderen og den norske kongen Magnus Lagabøtes landslov fra 1200-tallet.
Først i 1611 ble Udal law for det meste avskaffet, og erstattet med den skotske lovgivningen. De norrøne lovene som regulerte eiendomsretten til jord har etterlatt seg spor helt opp til våre dager, blant annet ved at eiendomsretten til strandlinjen og strandsonen er regulert annerledes på Orknøyene og Shetland enn i resten av Storbritannia. I Storbritannia gjelder prinsippet om at området mellom høy- og lavvann tilhører staten eller kronen, men tidlig på 1900-tallet fastslo skotske Høyesterett at i Shetland tilhører dette området den tilgrensende grunneieren.På midten av 1970-tallet skulle oljeselskapet Occidental Petroleum bygge en oljerørledning til Flotta, og hadde betalt for rettigheter til bygging av oljerørledningen til Crown Estate. Grunneierne tok saken til retten og vant denne med henvisning til Udal law.Den norrøne lovgivningen ble siste gang trukket opp til skotsk Høyesterett i 1990, etter en strid om eiendomsretten til havbunnen i forbindelse med den voksende oppdrettsnæringen. I denne saken tapte oppdrettsnæringen, da Høyesterett mente at den skotske suvereniteten i dette tilfellet hadde forrang fremfor Udal Law.
Skotsk lov, som i dag er loven på Shetland, er et system med røtter både i oldtiden og i romersk lov, og kombinerer egenskaper fra en borgerlov som dateres tilbake til Corpus Juris Civilis, og allmenn lov som har kilder i middelalderen. Vilkårene for Unionstraktaten med England i 1707 garanterte fortsatt eksistens av et separert lovsystem i Skottland.
Skotsk lovverk har tre former for domstoler: sivile, kriminal- og heraldiske domstoler. I de sivile domstolene er høyesteretten (High Court of Justiciary) den øverste og avgjørende kriminaldomstolen. Fylkesdomstolen (Sheriff Court) er hoveddomstolen for sivile og kriminelle rettstvister. Det er 60 av disse over hele landet, og på Shetland er denne lokalisert i Lerwick. Distriktsdomstoler ble introdusert i 1975 for mindre lovovertredelser. Den heraldiske domstolen (Court of the Lord Lyon) regulerer heraldiske spørsmål i Skottland.
=== Samferdsel ===
Northlink Ferries opererer en fergeforbindelse fra Lerwick til Aberdeen på det skotske fastlandet.
Shetlands hovedflyplass ligger ved Sumburgh, 40 km sør for Lerwick. Loganair flyr under British Airways' navn til det britiske fastlandet 7 ganger daglig. Destinasjonene er Kirkwall, Aberdeen, Inverness, Glasgow og Edinburgh. I sommermånedene er det også flygninger til London (Stansted) og Færøyene med det færøyske flyselskapet Atlantic Airways. Tidligere hadde Widerøe en sommerrute fra Bergen, men den er lagt ned (2007). Flybe hadde tidligere også sommerrute mellom Bergen og Sumburgh.
Loganair flyr også til øyer i øygruppen fra Tingwall flyplass 11 km vest for Lerwick. Destinasjonene er Fair Isle, Foula og Out Skerries.
=== Utdanning ===
På Shetland er det i dag totalt 34 skoler, fordelt på to videregående skoler, 7 ungdomsskoler og 25 barneskoler. På skolene må elevene bruke skoleuniform og varme måltider serveres. Barn av foreldre som er økonomisk vanskeligstilte kan søke om å få gratis skoleklær og -mat.I tillegg har alle barn mellom tre og fire år krav på førskoleplass. Førskolen er finansiert av de lokale myndighetene og er som regel samlokalisert med enten en barne- eller ungdomsskole.
Skoleetaten fikk i 2001 støtte av EU for å starte et prosjekt sammen med Utdanningsdepartementet i Bremen, (Tyskland), Institutt for utdanning i Trieste (Italia) og Ovieda-universitetet i Spania. COSPRAS-prosjektet tar sikte på å få foreldrene til å innta en mer aktiv rolle for å få til et bedre undervisningstilbud. Hamnavoe barneskole var den første forsøksskolen som startet opp med den nye undervisningsplanen i september 2004, og skal delta i prosjektet i tre år.
=== Media ===
Shetland har to lokalaviser, Shetland News og Shetland Times. Shetland Times ble grunnlagt i 1872 og kommer ut hver fredag med et opplag på 11 273. Shetland News publiseres kun på internett og ble lansert i 1996. Shetland har også to lokale radiostasjoner, Radio Shetland og SIBC. Radio Shetland tilhører BBC og SIBC er en lokalt eid radiokanal som startet opp 26. november 1987.
=== Språk ===
Det tydeligste sporet etter norrøn kultur på Shetland er språket. Nesten alle stedsnavn som fortsatt er i bruk kan spores tilbake til norrøn tid. Folket på øyene snakket lenge sitt eget, norrønt inspirerte språk, norn, eller en dialekt av norrønt. Språket overlevde frem til 1700-tallet, om enn i modifisert form, da det ble fortrengt av innflyttere fra Skottland. Norn ble snakket på Shetland i hundrevis av år, men det finnes få skriftlige dokumenter fra den norrøne bosettingsperioden og man er usikker på hvordan språket hørtes ut.
Norn er nå et utdødd språk, og lavlandsskotsk og engelsk er i dag det vanlige språket på øyene.
Eksempel på Fader vår på shetlandsk norn:
Fy vor or er i Chimeri. Halaght vara nam dit.
La Konungdum din cumma. La vill din vera guerde
i vrildin sindaeri chimeri.
Gav vus dagh u dagloght brau.
Forgive sindorwara
sin vi forgiva gem ao sinda gainst wus.
Lia wus ikè o vera tempa, but delivra wus fro adlu idlu.
For do i ir Kongungdum, u puri, u glori, Amen.
==== Hvordan Hjaltland ble til Shetland ====
Det opprinnelige navnet for Shetland var Hjaltland. Et hjalt er håndtaket på et sverd eller tverrstangen mellom håndtaket og selve sverdet. Først gikk ja over til je som i norrønt hjalpa, nå hjelpa. Så ble lydsambandet hj- uttalt sj-. Jamfør at ordet hjå (nynorsk for «hos») blir uttalt sjå i noen dialekter og at Hjerkinn heter Sjerkjinn. Til sist falt l-en bort før t-en.
=== Flagg ===
Roy Grönneberg stiftet den lokale avdelingen av SNP (Scottish National Party) i 1966 og var aktiv i kampen for økt autonomi for Shetland. I 1969 utformet han Shetlands flagg sammen med Bill Adams, for å markere 500-årsdagen for Shetlands overføring fra Norge til Skottland.Bakgrunnen for flaggets utforming var ønsket om å vise at Shetland har vært en del av Norge i 500 år og en del av Skottland i 500 år. Flaggets farger er identiske med Skottlands flagg, men flaggets utforming er som et nordisk kors. Shetlands flagg er identisk med det tidligere uoffisielle flagget til Island (hvítbláinn), som ble brukt av islandske nasjonalister fra 1890-årene til tiden omkring første verdenskrig.
I 1975 ble Shetlands to lokale myndigheter, Lerwick Town Council og Zetland County Council, slått sammen til Shetland Islands Council. Grönneberg ønsket at hans flaggforslag skulle bli Shetlands offisielle flagg, men vant ikke frem. Heller ikke en folkeavstemning i 1985 førte frem. Flagget ble anerkjent som offisielt flagg av Lord Lyon i «The heraldic authority of Scotland» i begynnelsen av 2005.
== Næringsliv ==
På grunn av klimaet har Shetlands jordbruksproduksjon ikke kunnet fø øyas befolkning, slik at handel med den råvaren øyene har mye av, fisk, har skjedd siden tidenes morgen. Etter vikingenes tilbakegang kom fire århundrer hvor Shetland solgte sin saltede fisk til omverdenen via hansakjøpmennene i Bergen, Bremen, Lübeck og Hamburg. Hver sommer inntil den økonomiske krisen på slutten av 1600-tallet hentet hanseatene ut skip lastet med saltet torsk og lange, og tilførte øybefolkningen kontanter, korn, klær, øl og andre varer i bytte.Før 1971 var næringslivet helt dominert av øyenes naturlige, fornybare ressurser. De viktigste næringene var fiske og fiskeindustri, småbruk og sauehold, tekstilindustri og husflid, med strikking som dominerende beskjeftigelse. Kombinasjonsnæringer har en meget sterk posisjon, og vanligvis er småbruk kjernen i yrkeskombinasjoner. Enkelte kan ha opptil fire til fem ulike inntektskilder.
I samme tidsperiode som det ble funnet olje og gass på norsk sokkel, fant man også dette utenfor Shetland. Østshetlandsbassenget er et av Europas største oljefelter og oljen som utvinnes her sendes til oljeterminalen i Sullom Voe (norrønt: Solheimavagr). Sullom Voe-terminalen åpnet i 1978 og er Storbritannias største oljeeksporthavn med et volum på 25 millioner tonn årlig. Skatteinntektene fra oljevirksomheten har bidratt til økt satsing på sosial velferd, kunst, sport, miljømessige tiltak og økonomisk utvikling. Tre fjerdedeler av øygruppens arbeidsstyrke arbeider i servicesektoren. Men selv om olje utgjør 15% av øygruppens økonomi, 116 millioner pund årlig, så genererer fiskeindustrien dobbelt så store inntekter og sysselsetter tre ganger så mange.Hovednæringsveien i dag er jordbruk, akvakultur, fiske og petroleumsvirksomhet. Jordbruket er knyttet til saueavl og dyrking av havre og bygg.
Næringslivet er lite differensiert, og det er for eksempel ikke et skipsverft eller skipsbyggeri på øygruppen. For større reparasjoner må fiskeflåten gå enten til det britiske fastlandet, Norge, eller til kontinentet. Kun 10% av fangsten som tas utenfor Shetland tas av shetlendere.Fra 1980-tallet har arbeidsledigheten vært under fem prosent, og var i 2004 to prosent, men markedets prissvingninger for oppdrettslaks og hvitfisk fanget av trålere fører til sesongmessige svingninger i arbeidsledighetstallene.
== Historie ==
Se utdypende artikkel Shetlands historieShetland har vært bebodd siden 3000 f.Kr. Befolkningen levde av kveg- og landbruk, og anla megalittiske monumenter. Omkring år 297 e.Kr. beretter romerske skrifter om det keltiske folkeslaget pikterne, som på 800-tallet ble fortrengt av vikingene.
På slutten av 800-årene endret vikingene fokus fra plyndring til kolonisering. Endringen skyldtes at Norge begynte å bli overbefolket etter datidens målestokk og tilgangen til ledige naturressurser og dyrkbar jord avtok. Skipene deres fraktet nå i tillegg nybyggere og nødvendig utstyr for å starte på nytt et annet sted. Vikingene dro til Orknøyene, Hjaltland, Island og Grønland, og senere også til Vinland. Hjaltland (Shetland) ble kolonisert av norske vikinger på slutten av 800-tallet og kolonistene etablerte seg der med egne lover og språk. Språket utviklet seg til det vestnordiske språket norn, et språk som døde ut først på 1800-tallet.
Etter at Harald Hårfagre hadde samlet Norge til ett rike, flyktet mange av hans motstandere, og noen av dem slo seg ned på Orknøyene og Hjaltland. Herfra drev de plyndringstokter mot Skottland og Norge. Dette resulterte i at Harald Hårfagre samlet en stor flåte, og rundt år 875 ankom hans flåte det som i dag er det lille tettstedet Haroldswick på øya Unst, og annekterte både Orknøyene og Hjaltland.
=== Strid med Norge ===
I 1194 da kong Sverre Sigurdsson var konge i Norge og Harald Maddadsson var jarl over Orknøyene og Shetland, samlet lendmannen Hallkjell Jonsson og jarlens svoger Olav en hærstyrke som ble kalt for øyskjeggene (eyjarskeggjar) på Orknøyene og seilte mot Norge. Opprøret ble slått ned, og Sverre tok jarldømmet over Shetland fra Harald jarl og la det direkte under den norske tronen. Jarldømmets makt var betydelig svekket, og det ble dermed trukket nærmere under skotsk innflytelse. Skottland lå knappe 16 km unna Orknøyene og Harald Maddadsson kjempet for å bevare sin uavhengighet.
=== Økt skotsk interesse ===
Da Alexander III av Skottland fylte 21 år i 1262 og ble myndig, erklærte han sine hensikter om å fortsette politikken overfor de vestlige og nordlige øyene som hans far hadde begynt, men som hadde stoppet opp da han døde 13 år tidligere. Han sendte et formelt krav til den mektige norske kongen Håkon Håkonsson. Håkons død i 1263 forpurret videre norsk ekspansjon i Skottland.
Kong Magnus Lagabøte brøt med farens ekspansjonspolitikk. Han innledet fredsforhandlinger med kong Alexander III av Skottland. Ved freden i Perth i 1266 oppga kong Magnus de mest fjerntliggende norske besettelsene, og avga øya Man i Irskesjøen og Sudreyar (Hebridene) til Skottland for 4000 mark sterling, og mot en årlig avgift på 100 mark (som skottene snart unnlot å betale). Som motytelser ble det norske herredømmet over Orknøyene og Hjaltland anerkjent av Skottland. Magnus ville ha fred med Skottland for å imøtekomme krav i en ny handelstraktat med England. I 1223 krevde engelskmennene at Norge sluttet fred med Skottland. I 1269 ble avtalen utvidet til gjensidig frihandel.
I 1397 ble Norge en del av Kalmarunionen. Etter hvert kom Norge under dansk overherredømme. Kong Christian I var i pengenød, og da hans datter Margarethe i 1468 ble forlovet med Jakob III av Skottland trengte han penger til betaling av medgift. Uten det norske riksråds vitende inngikk han 8. september 1468 en kontrakt med skottekongen om pantsettelse av Orknøyene for 50 000 rhinske gylden, og 28. mai året etter Shetland for 8000 rhinske gylden. For å være på den sikre siden sørget han for en klausul om innløsningsmuligheter for fremtidige norske konger. Flere konger av dobbeltriket forsøkte i løpet av 1600- og 1700-tallet forgjeves å innløse øyene, men ble hver gang avvist.
=== Hansatiden ===
Etter vikingenes tilbakegang kom 4 århundrer hvor Shetland solgte sine varer til omverdenen via hansakjøpmennene i Bergen, Bremen, Lübeck og Hamburg. Hanseatene hentet ut skip lastet med saltet torsk og lange og tilførte øybefolkningen kontanter, korn, klær, øl og andre varer i bytte. Denne handelen varte frem til unionsavtalen mellom Skottland og England i 1707 da hansaen ikke lengre fikk tilgang til å drive handel med Shetland. Som en følge av utestengelsen av hanseatene gikk Shetland inn i en økonomisk depresjon, da skottene og de lokale kjøpmennene ikke var like dyktige i saltfiskhandel. For Shetlands uavhengige bønder førte den økonomiske depresjonen til at de kom inn i en negativ spiral.
=== Andre verdenskrig ===
Under andre verdenskrig ble en norsk marineavdeling med tilnavnet Shetlandsgjengen etablert av SOE, Norwegian Section høsten 1940 med base i Scalloway på Shetland for operasjoner mot Norge. På Shetland hadde det etter hvert samlet seg ca. 30 fiskeskøyter som norske flyktninger hadde seilt over. En del av disse skøytene ble nå leid, og norske fiskere ble vervet som frivillig mannskap. Shetlandsgjengen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet Linge-karer, etterretningsfolk, flyktninger, instruktører for motstandsbevegelsen og militære forsyninger. I alt gjorde Shetlandsgjengen over 200 turer, hvor den mest kjente personen Leif Larsen (Shetlands-Larsen) var skipper for 52 av turene.
=== Shetland i dag ===
I samme tidsperiode som det ble funnet olje og gass på norsk sokkel, fant man også dette utenfor Shetland. Østshetlandsbassenget er et av Europas største oljefelter, og oljen som utvinnes her sendes til oljeterminalen i Sullom Voe (norrønt: Solheimavagr). Sullom Voe-terminalen åpnet i 1978 og er Storbritannias største oljeeksporthavn med et volum på 25 millioner tonn årlig.
== Se også ==
Shetland sheepdog
Shetlands-Larsen (Leif Andreas Larsen)
Shetlandsgjengen
Shetlandsponni
== Referanser ==
== Litteratur ==
Baxter, Colin og Crumley, Jim (1998): Shetland: Land of the Ocean, Colin Baxter Photography, ISBN 1-900455-94-3
Brøgger, Anton Wilhelm (1930): ''Den norske bosetningen på Shetland-Orknøyene, Oslo
Fojut, Noel (1994): Prehistoric and Viking Shetland, Shetland Times, ISBN 1-904746-07-1
Imsen, Steinar (1999): «Public life in Shetland and Orkney,c.1300-1550», i: New Orkney Antiquarian Journal, vol.1
Irvine, James W. (1993): «Men bølgene er jo fri: Shetland-Norge forbindelsene 1940-1945». Norsk tidsskrift for sjøvesen, ISBN 82-990969-2-8
Leirfall, Jon (1976): Vest i havet. Vesterhavsøyane gjennom tusen års norsk historie. Samlaget, ISBN 82-521-0601-3
Wiggen, Geirr (2002): Norns død, især skolens rolle: kommentarer til en disputt om nedgangen for det nordiske språket på Orknøyene og Shetland. Det Norske Videnskaps-Akademi, ISBN 82-7099-347-6
Berg, Laila (2007): Shetlands norrøne identitet og historie, UiOReiseguiderBlackadder, Jill Slee (2003): Shetland: Island Guide. Colin Baxter, ISBN 1-84107-125-0
Fenton, Alexander (1997): The Northern Isles: Orkney and Shetland, Tuckwell Press, ISBN 1-86232-058-6
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Shetland Islands – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Shetland Islands – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
=== Offisielle sider ===
(en) Shetlands turistbyrås nettsted
(en) Shetland Islands Council
=== Nyheter ===
(en) Avisen The Shetland News
(en) Avisen The Shetland Times
=== Turistsider ===
Forblåst paradis midt i havet (Aftenposten)
Et gammelt stykke Norge (Dagbladet)
Det glemte fiskeparadiset (Dagbladet)
Gå i norske spor på Shetland (Verdens Gang)
(en) Undiscovered Scotland - Shetlandsøyene
(en) Shetland Heritage
(en) Shetland hos Wikivoyage
=== Andre sider ===
(en) The Shetland Encyclopedia Arkivert 27. februar 2020 hos Wayback Machine. | Shetland (også Shetlandsøyene, tidligere også Zetland. , skotsk-gælisk: Sealtainn, latin: Aemodae insulae, norrønt: Hjaltland,Hjaltland er oppslagsord for Shetland i Snorres kongesagaer norn: Hialtland) er en øygruppe, en region og et stattholderskap i Skottland. | 1,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/31._juli | 2023-02-04 | 31. juli | ['Kategori:Dager i juli'] | 31. juli er den 212. dagen i året, 213. i skuddår. Det er 153 dager igjen av året.
| 31. juli er den 212. dagen i året, 213. i skuddår. Det er 153 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Elin, Eline.
== Historie ==
2014 – Skogbrannen i Västmanland brøt ut.
=== Norsk historie ===
1917 – Bærum Roklubb blir stiftet.
1936 – Trollstigvegen åpnes av kong Haakon VII.
2004 – Den nynorske versjonen av Wikipedia blir grunnlagt.
1996 – Vebjørn Rodal blir olympisk mester i Atlanta på 800 meter med tiden 1.42,58.
== Fødsler ==
Se flere som er født 31. juli i Kategori:Fødsler 31. juli.
1903 – Sigmund Skard, norsk litteraturforsker og lyriker (d. 1995)
1914 – Louis de Funès, fransk skuespiller og komiker (d. 1983)
1916 – Jan Garwick, norsk matematiker og informatiker (d. 1989)
1919 – Primo Levi, italiensk forfatter (d. 1987)
1920 – Per Hysing-Dahl, norsk stortingspresident (d. 1989)
1922 – Lorenzo Antonetti, italiensk kardinal (d. 2013)
1923 – Ahmet Ertegün, tyrkisk–amerikansk forretningsmann (d. 2006)
1923 – Bjarne Nerem, norsk jazzmusiker (d. 1991)
1933 – Cees Nooteboom, nederlandsk forfatter
1938 – Ulf Stabell, norsk psykolog
1942 – Kjell Erik Vindtorn, norsk lyriker (d. 2009)
1947 – Richard Griffiths, britisk skuespiller (d. 2013)
1949 – Leif Helge Kongshaug, norsk politiker
1965 – J.K. Rowling, britisk forfatter
1967 – Peter Rono, kenyansk friidrettsutøver
1968 – Knut Holmann, norsk padler
1970 – Harri Mänty, svensk musiker
1972 – Catherine Ndereba, kenyansk friidrettsutøver
1974 – Leona Næss, amerikansk sanger
1974 – Emilia Fox, britisk skuespiller
1979 – Carlos Marchena, spansk fotballspiller
1979 – Per Krøldrup, dansk fotballspiller
1980 – Harry Potter (figur), litterær trollmann
1980 – Lyes Abid, norsk musiker
1981 – Clemente Rodríguez, argentinsk fotballspiller
1981 – Matthew Sanders, amerikansk vokalist
1982 – Marek Sapara, slovakisk fotballspiller
1982 – Mira Craig, norsk-amerikansk musiker
1985 – Brimin Kipruto, kenyansk friidrettsutøver
2003 – Mirko Lazareski, nordmakedonsk alpinist
== Dødsfall ==
Se flere som døde 31. juli i Kategori:Dødsfall 31. juli.
1886 – Franz Liszt, ungarsk komponist og pianovirtuos
1890 – Luigi Pallotti, italiensk katolsk kardinal (f. 1829)
1895 – Thomas Francis Wade, britisk diplomat og sinolog (f. 1818)
2005 – Wim Duisenberg, nederlandsk president i Den europeiske sentralbanken (f. 1935)
1944 – Antoine de Saint-Exupéry, fransk forfatter
1964 – Jim Reeves, amerikansk countryartist (f. 1923)
1966 – Bud Powell, amerikansk jazzmusiker (d. 1966)
1993 – Kong Baudouin I av Belgia (f. 1930)
2001 – Poul Anderson, amerikansk forfatter (f. 1926)
2005 – John Garang, sudansk visepresident og opprørsleder (f. 1945)
== Merkedager == | 31. juli er den 212. | 1,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_teknisk-naturvitenskapelige_universitet | 2023-02-04 | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet | ['Kategori:10,4°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlemskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med kart med nummererte markører', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:NTNU', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et statlig universitet i Norge, og fra 2016 landets største. Det har hovedsete i Trondheim og campuser i Gjøvik og Ålesund.
NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge, og har også et bredt tilbud innen naturvitenskap, medisin, humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innenfor blant annet lærerutdanning, arkitektur og planlegging, billedkunst, grafisk design, ingeniørfag, medisin og helsefag, musikk, produktdesign, psykologi, regnskap og revisjon, shippingledelse og siviløkonomstudium.
NTNU ble opprettet i 1996 gjennom en sammenslåing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, men representerer en videreføring av vitenskapelige institusjoner med røtter tilbake til 1700-tallet. Fire av forløperinstitusjonene hadde helt fra 1968 utgjort Universitetet i Trondheim, men hadde hatt stor grad av autonomi innenfor denne institusjonen. I 2016 fusjonerte NTNU med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.
NTNU består av åtte fakulteter med til sammen 55 institutter, i tillegg til andre enheter, som NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket. Det finnes et eget NTNU-kontor i Brussel (etablert sammen med Universitetet i Bergen og SINTEF), og i august 2019 åpnet NTNU et eget kontor for studiesamlinger i forbindelse med etter- og videreutdanning i Oslo.
| Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er et statlig universitet i Norge, og fra 2016 landets største. Det har hovedsete i Trondheim og campuser i Gjøvik og Ålesund.
NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge, og har også et bredt tilbud innen naturvitenskap, medisin, humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innenfor blant annet lærerutdanning, arkitektur og planlegging, billedkunst, grafisk design, ingeniørfag, medisin og helsefag, musikk, produktdesign, psykologi, regnskap og revisjon, shippingledelse og siviløkonomstudium.
NTNU ble opprettet i 1996 gjennom en sammenslåing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, men representerer en videreføring av vitenskapelige institusjoner med røtter tilbake til 1700-tallet. Fire av forløperinstitusjonene hadde helt fra 1968 utgjort Universitetet i Trondheim, men hadde hatt stor grad av autonomi innenfor denne institusjonen. I 2016 fusjonerte NTNU med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.
NTNU består av åtte fakulteter med til sammen 55 institutter, i tillegg til andre enheter, som NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket. Det finnes et eget NTNU-kontor i Brussel (etablert sammen med Universitetet i Bergen og SINTEF), og i august 2019 åpnet NTNU et eget kontor for studiesamlinger i forbindelse med etter- og videreutdanning i Oslo.
== Historie ==
NTNU ble dannet i 1996, ved at seks institusjoner for forskning og høyere utdanning ble slått sammen til ett universitet. Sammenslåingen var i tråd med det KUF-oppnevnte Underdal-utvalgets anbefaling fra 1995, som Stortinget i hovedsak sluttet seg til.De seks institusjonene som inngikk i NTNU, var:
Vitenskapsmuseet (VM), etablert i 1767
Norges tekniske høgskole (NTH), etablert i 1910
Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH), etablert i 1922
Musikkonservatoriet i Trondheim, etablert som konservatorium i 1973
Kunstakademiet i Trondheim (KiT), etablert som akademi i 1987
Det medisinske fakultet (DMF), etablert i 1975Alle disse institusjonene lå i Trondheim. Fire av dem: DMF (fra 1975), VM, NTH og AVH, utgjorde formelt Universitetet i Trondheim (UNIT), som ble etablert i 1968 gjennom et stortingsvedtak. Tanken bak vedtaket var blant annet å integrere de to høyskolene i ett universitet. Hver enhet fortsatte imidlertid å ha en stor grad av selvstyre innenfor UNIT.I 1993 la det regjeringsoppnevnte Bernt-utvalget frem sin innstilling om universitets- og høyskolesektoren. Her ble det foreslått at UNITs spesielle organisasjonsstruktur skulle opphøre, og at høyskolenivået skulle fjernes. Dette betydde i praksis at både NTH og AVH ville slutte å eksistere som organisatoriske enheter.I 1995 vedtok Stortinget opprettelsen av NTNU, og fra 1. januar 1996 var det nye universitetet et faktum.
I 2014 fikk de statlige høyere utdanningsinstitusjonene i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å komme med innspill til arbeidet med fremtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren. Regjeringen ønsket blant annet færre institusjoner innen sektoren. Styret ved NTNU vedtok 28. januar 2015 at de ønsket en sammenslåing med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik.I overgangsåret 2016 bestod universitetet av 11 fakulteter og åtte avdelinger, i tillegg til andre enheter. Fra 2017 er antall fakulteter, gjennom sammenslåinger, redusert til åtte.
== Organisasjon ==
Underdal-utvalgets innstilling og Stortingets vedtak dannet inntil 2016 fundamentet for NTNUs organisering.
1. januar 2016 trådte fusjonen mellom NTNU og høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag offisielt i kraft, og NTNU fikk campuser i Ålesund og på Gjøvik, i tillegg til i Trondheim.
=== Fusjon ===
Regjeringen la våren 2015 frem stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesekstoren. I presentasjonen av meldingen skrev regjeringen.no om bakgrunnen for den: «Norge må omstille seg for å møte samfunnsendringene og for å sikre arbeidsplasser og velferd i fremtiden. En viktig nøkkel er økt kvalitet i høyere utdanning og forskning. Derfor endrer vi universitets- og høyskolesektoren og samler ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Vi legger en struktur for morgendagens kunnskapssamfunn.»NTNU og de tre høyskolenes begrunnelse for ønsket om en fusjon mellom akkurat disse institusjonene, ble gjengitt i en kronikk forfattet av de fire enhetenes rektorer i 2015. Der påpekte de at i Trondheim, der NTNU (1996–2015) og HiST var lokalisert, hadde de to utdanningsinstitusjonene fagmiljøer som i stor grad var innenfor felles samfunnsområder, medisin/helsevitenskap, økonomi, lærer-/lektorutdanning og teknologi. En sammenslåing ville kunne styrke den faglige kvaliteten på forskning og utdanning. Ålesund, med sine spissmiljøer innen marine og maritime områder, og Gjøvik, med spesialkompetanse innen informasjonssikkerhet og bærekraftig produksjon, ville være med på å styrke NTNUs rolle som teknologiuniversitet.Det endelige vedtaket om gjennomføring av fusjonen fra 2016, ble fattet av Kunnskapsdepartementet i juni 2015.Det var både positive og negative reaksjoner på den kommende fusjonen blant de ansatte og ekstene kommentatorer, og den ble vedtatt med et knappest mulig flertall i NTNUs styre. Alle de fem ansatterepresentantene stemte imot, men studentrepresentantene og de fire eksterne representantene gikk alle inn for fusjonen.Det har vært stor mediedekning av prosessen.
Ut fra artikler i avisene, og innlegg på Studenttingets nettsted, fremgår det at studentene var langt mer positive til fusjonen enn de ansatte var. Store avstander ble nevnt som en utfordring for kvaliteten i samarbeidet mellom institusjonene.2016 var et overgangsår for NTNU. Aktiviteten ved de tre høyskolene fortsatte med små endringer, samtidig med at det ble arbeidet på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering – og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt var klart 1. januar 2017.Antall ansatte totalt per 2016 var rundt 6 700. Før fusjonen, i 2015, var antall ansatte ved NTNU rundt 5 300. Av disse var 3 167 stillinger innen undervisning, forskning og formidling, en økning fra 1 582 i 1996, da NTNU ble opprettet.Bevilgning for 2016 tildelt fra Kunnskapsdepartementet utgjorde 5,91 milliarder kroner, av dette var 4,3 milliarder til virksomheten som tidligere var NTNU, 1,03 milliarder til tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag, 313 millioner til tidligere Høgskolen i Gjøvik og 265 millioner til tidligere Høgskolen i Ålesund. Samlede tildelte midler var 5,3 % høyere enn for 2015.
=== Ledelse ===
NTNUs organisering er hjemlet i universitets- og høyskoleloven. Det øverste organet er styret, som normalt består av 11 medlemmer. Rektor rapporterer til styret og er styrets sekretær. Remi Eriksen, administrerende direktør i Det Norske Veritas (DNV), er utpekt av Kunnskapsdepartementet som styreleder for perioden 1. august 2021 til 31. juli 2025. Han etterfølger Nils Kristian Nakstad.
Rektor er daglig leder for NTNUs faglige og administrative virksomhet. NTNUs rektor er ansatt av styret, ikke valgt. Dette er et resultat av styrets vedtak fra 2003 om å innføre «enhetlig ledelse» ved universitetet.Anne Borg ble ansatt som rektor 13. desember 2019, etter å ha vært konstituert siden august samme år.Rektors ledergruppe består av rektoratet med rektor og fire prorektorer (for forskning, utdanning, nyskaping, faglig integrasjon) og to viserektorer (Gjøvik og Ålesund). Inntil 2021 var det også to direktører (økonomi og eiendom; organisasjon). Disse stillingene ble da slått sammen til én: Direktør for organisasjon og infrastruktur. Prorektor for forskning er rektors stedfortreder. Prorektorer og direktører er ansatt, ikke valgt. De ansettes for en fireårsperiode.2016 var et overgangsår også når det gjaldt NTNUs ledelse. 24. november 2015 møttes det nye styret for første gang. Det var da utvidet med ett styremedlem fra hver av de tre fusjonerende høyskolene, og en ekstern representant utpekt av Kunnskapsdepartementet. Denne representanten er også fra Høgskolen i Ålesund. Dette styret satt frem til sommeren 2017. Da var det nytt valg, og tallet på representanter ble igjen elleve.I overgangsåret 2016 gjaldt disse ordningene:
Ledere på alle nivåer i NTNU fortsatte. For høyskolene ble det noen særskilte ordninger: NTNU i Gjøvik og i Ålesund beholdt en stedlig leder, med stillingsbenevnelse viserektor. For Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) ble det vedtatt en annen løsning. Virksomheten var allerede fra årsskiftet 2015/2016 sterkt integrert i NTNU, og det var dermed ikke behov for en lokal ledelse ved HiST.Fra 2017 inngår to av de tidligere høyskolerektorene i rektors stab, med nye stillingstitler, og tildels nye ansvarsområder: Helge Klungland (tidligere HiST) er prorektor for faglig integrasjon frem til sommeren 2017; Jørn Wroldsen fungerte som viserektor i 2016, og ble fra 1. januar 2017 ansatt i stillingen for en åremålsperiode på fire år. Marianne Synnes fungerte som viserektor i Ålesund i 2016, men søkte ikke på stillingen fra 2017. Ny viserektor i Ålesund fra 1. januar 2017 er Annik Magerholm Fet. Viserektorene har samlet ansvar for faglig og administrativ virkshomhet ved henholdsvis NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund.
=== Rektorer ===
Rektorene for de enkelte skolene som ble innlemmet i NTNU i 1996, er listet opp på en egen side på NTNUs nettsted.Siden NTNU ble opprettet har følgende vært rektor:
Karsten Jakobsen 1996 (i overgangsfasen, ved etableringen av NTNU)
Emil Spjøtvoll 1996 til 2001
Eivind Hiis Hauge 1. januar 2002 t.o.m. 31. juli 2005
Torbjørn Digernes 1. august 2005 t.o.m. 31. juli 2013. Digernes var den første NTNU-rektor som ble ansatt, ikke valgt.
Gunnar Bovim 1. august 2013 til 21. august 2019
Anne Borg 13. desember 2019– (konstituert rektor fra 21. august 2019).
=== Fakulteter og institutter ===
Generelt skal NTNU omtales som «NTNU». Men ved behov for benevnelse av geografisk lokasjon skal det skrives for eksempel «NTNU i Gjøvik» og «NTNU i Ålesund»
NTNUs styre vedtok 15. februar 2016 å gå inn for en ordning med åtte fakulteter fra og med 2017.Styret vedtok i april 2016 navnene på de åtte fakultetene:
Fakultet for arkitektur og design
Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk
Fakultet for ingeniørvitenskap
Fakultet for medisin og helsevitenskap
Fakultet for naturvitenskap
Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
Fakultet for økonomi
Det humanistiske fakultetVirksomheten ved fakultetene ledes av dekaner, og instituttene ledes av instituttledere. Alle dekaner og instituttledere er nå ansatt, ikke valgt blant det vitenskapelige personalet, slik ordningen var tidligere. I 2016 bestod NTNU av 11 fakulteter og åtte avdelinger.
=== Andre enheter ===
Vitenskapsmuseet er en egen enhet ved universitetet, direkte underlagt universitetsstyret, på samme måte som et fakultet. Museets historie kan føres tilbake til 1767, da Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet. I 1926 ble DKNVS delt i et akademi og et museum, og DKNVS Museet har fra den tid fungert som en egen enhet. Ved etableringen av Universitetet i Trondheim i 1968, ble museet en del av universitetet. Da NTNU ble opprettet, ved omorganiseringen av universitetet i 1996, fikk museet navnet NTNU Vitenskapsmuseet.
NTNU Universitetsbiblioteket har røtter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek fra 1768 og er dermed Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Biblioteket har filialer ved alle NTNUs campuser, per 2018 i alt 15 bibliotek. I tillegg til å tilby lokaler og fysiske samlinger, gir biblioteket kurs og tilgang til elektroniske fulltekstbøker og -tidsskrifter.
Andre enheter som er underlagt NTNUs administrasjon er Artsdatabanken, BIBSYS, Matematikksenteret og RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.
NTNU har i tillegg flere administrative enheter.
== Studier ==
Ifølge universitets- og høyskoleloven skal NTNU, som de øvrige norske universitetene og høyskolene, tilby «høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå». I vårsemesteret 2016 hadde NTNU rundt 400 studieprogrammer innenfor 13 utdanningsområder, fordelt på tre byer: Gjøvik, Ålesund og Trondheim.Etter fusjonen er antall studenter rundt 39 000, og NTNU er dermed blitt Norges største universitet, foran Universitetet i Oslo, som har rundt 27 000 studenter og 6 000 ansatte.NTNU skiller seg fra de andre norske universitetene ved at det har en teknologisk/naturvitenskapelig profil.
NTNU har også de tradisjonelle universitetsfagene innen humaniora og samfunnsvitenskap, i tillegg til profesjonsutdanning innen ingeniørfag, arkitektur, billedkunst, medisin, musikk, psykologi, shippingledelse, helse- og sosialfag, økonomi og administrasjon samt lærerutdanning.Studieprogrammene omfatter i tillegg informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, historie, religion, kultur- og idéfag og pedagogiske fag.
På grunn av den store bredden i de 400 studieprogrammene, fra ingeniørfag via jazzmusiker- og billedkunstner-utdanning og andre profesjonsutdanninger, til tradisjonelle universitetsfag, varierer opptakskravene, men som ved andre norske universitet kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse. Unntaket er Kunstakademiet, der annen relevant bakgrunnskunnskap teller, i tillegg til opptaksprøve. Enkelte studier har tilleggskrav, for eksempel om opptaksprøve (for eksempel utøvende musikk) eller realfag (for eksempel teknologifagene).
Studieforløpene er også svært ulike, noen studier baserer seg i stor grad på fremføringer og prosjektarbeider (som musikk, drama, billedkunst, arkitektur), mens andre i stor grad har tradisjonelle forelesninger og eksamener, i tillegg til laboratorie-, prosjekt- og andre innleveringsoppgaver og øvninger (som sivilingeniør-studiet). Enkelte fagområder tilbyr årsstudier (som afrikastudier), andre har videreutdanning lavere grad (som akuttsykepleie), mens nærmere 30 studieprogram tilbyr fem- eller seks-årige studier frem til mastergrad.I utgangspunktet er alle studiene adgangsbegrenset. NTNUs styre vedtar hvert år opptaksrammer for de enkelte studier.I 2013 utviklet NTNU et nytt kvalitetssikringssystem for utdanningen ved universitetet. Systemet beskriver mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgaver og oppfølgingsprosesser. Kvalitetssikringssystemet ble våren 2014 godkjent av NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, som kontrollerer kvaliteten på norske høyere utdanningsinstitusjoner.
Eksperter i teamEksperter i team (EiT) er et fellesemne på masternivå, der studenter fra ulike fagprogrammer samarbeider i et prosjektarbeid. Bakgrunnen for EiT var at Virksomhetskomiteen ved NTH i 1990-årene hadde foretatt en undersøkelse blant tidligere studenter (uteksaminert de siste tjue årene); næringslivsledere; fagmiljøene og studentutvalget ved NTH, for å kartlegge hva som burde inngå i en ny, femårig sivilingeniørutdanning. Fra flere hold kom ønsket om tverrfaglig prosjektarbeid. NTNUs tverrfaglige profil gjorde at forholdene lå godt til rette for dette, og i 2001 ble emnet Eksperter i Team opprettet.
EntreprenørskolenEntreprenørskolen er et toårig masterstudium der studenter med bakgrunn fra ingeniørfag, realfag og samfunnsvitenskapelige fag kan kommersialisere egne forretningsideer. En gruppe studenter med forskjellig bakgrunn arbeider sammen for å utvikle ideene.
NTNU VidereUniversitets- og høyskoleloven krever at universitetene tilbyr etter- og videreutdanning innen institusjonens virkeområde.
Ved NTNU er dette organisert under Seksjon for etter- og videreutdanning.I august 2019 åpnet NTNU et kontor i Oslo. Kontorets lokaler skal hovedsakelig brukes til studiesamlinger i forbindelse med NTNUs etter- og videreutdanning, men Kontoret er også åpent for næringsliv og andre virksomheter på Østlandet som ønsker samarbeid med NTNU om kompetanseheving og forskning.
=== Toppundervisning ===
Satsingen NTNU Toppundervisning ble etablert i 2015, og består av en rekke utviklingstiltak: pedagogisk merittering, insentivmidler og utviklingsprosjekter, universitetsskoler, arbeid med alternative vurderingsformer, pedagogisk støtte og kompetanseheving samt bruk av IT-verktøy. Satsingen har et langsiktig perspektiv og har i første omgang finansiering fram til 2018.
Sentre for fremragende utdanningI 2010 opprettet Kunnskapsdepartementet en ordning med Sentre for fremragende utdanning (SFU). Dette er en status som tildeles norske utdanningsmiljøer som kan oppvise fremragende kvalitet og innovativ praksis, og har gode planer for videreutvikling og innovasjon. Ordningen ble forvaltes av NOKUT frem til 2019. Fra 2019 er det Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) som forvalter den.NTNU ble i 2016 tildelt to SFU-er, i samarbeid med Nord universitet: ENgage (Centre for Engaged Education through Entrepreneurship) og Senter for fremragende IT-utdanning (ExcITed).Meritterte undervisere
I 2017 innførte NTNU, i samarbeid med UiT Norges arktiske universitet, et system for pedagogisk merittering, for å øke undervisningens kvalitet og status gjennom å anerkjenne og belønne dyktige undervisere. I første søknadsrunde høsten 2017 var det ansatte i minimum 50% stilling som førsteamanuensis og professor som kunne søke, og ni personer fikk status som merittert underviser.
UniversitetsskolerEt av satsingsområdene under NTNU Toppundervisning, er universitetsskolene. NTNU samarbeider med universitetsskolene Charlottenlund videregående skole, Charlottenlund ungdomsskole og Huseby barneskole i Trondheim. Sammen driver utdanningsinstitusjonene forskning og utviklingsarbeid både når det gjelder lærerutdanning og best mulig læring for elevene.
== Forskning ==
Forskning foregår som del av den løpende virksomheten ved fakultetene og Vitenskapsmuseet; gjennom forskningsprosjekter, forskningsprogram og ved egne forskningssentre.Alle fakulteter har flere laboratorier. I alt finnes det omtrent 120 laboratorier ved hele NTNU. De fleste brukes både til forskning og undervisning. FF «Gunnerus» er NTNUs forskningsfartøy.
NTNUs tre muliggjørende teknologier i 2011–2023 er bioteknologi, IKT og nanoteknologi. Muliggjørende teknologier er tverrfaglig basert grunnlagsforskning, og bidrar til å utvikle nye næringer, produkter og løsninger innen de fleste samfunnsområder.
NTNU har fire tematiske satsingsområder for forskning i 2014–2023: NTNU Bærekraft, NTNU Energi, NTNU Havrom og NTNU Helse. Satsingsområdene er valgt på grunnlag av samfunnsrelevans, faglig kvalitet og potensial for tverrfaglig samarbeid. Satsingsområdene har egne ledere og drives ved vertsfakulteter.
=== Toppforskning ===
NTNU Toppforskning er en satsing for å utvikle eliteforskere og forskningsmiljøer i internasjonal klasse. Satsingen ble lansert i 2013, og omfatter flere etablerte og nye tiltak. Etablerte tiltak er finansiert eksternt av Norges forskningsråd, EU og private aktører. Nyere tiltak er prioritert og finansiert av NTNUs egne midler.Stjerneprogrammet er en satsing på unge forskere som har utmerket seg internasjonalt innen flere fagfelt. Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, penger og talentutvikling gjennom Olympiatoppen, er målet at forskerne skal hevde seg ytterligere i internasjonal forskning.NTNU deltar i flere prosjekter i EUs rammeprogram Horisont 2020 og EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Flere forskere ved NTNU har mottatt grunnforskningsbevilgning fra Det europeiske forskningsråd (ERC).Med formål internasjonalt samarbeid om forskning, og større andel i EUs forskningsprogrammer, har NTNU åpnet kontor i Brussel, sammen med SINTEF og Universitetet i Bergen.For å styrke samarbeidet om forskning og høyere utdanning med Japan, inngikk NTNU og Universitetet i Bergen i desember 2015 en samarbeidsavtale om en rådgiverstilling med Innovasjon Norges kontor i Norges ambassade i Tokyo. Dette var en prosjektstilling med en varighet på to år.
ForskningssentreNoen av forskningssentrene ved NTNU hører inn under Norges forskningsråds senterordninger. NTNU er vertskap for flere av disse. Norges forskningsråds ordning med Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal styrke innovasjon gjennom langsiktig forskning der bedrifter og fremstående forskningsmiljøer samarbeider om forskning og utvikling (FoU). NTNU er per juni 2020 vertskap for 12 SFI og partner i 14. Forskningsrådet peker også ut forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF), og gode økonomiske betingelser for å forske i verdensklasse i ti år. NTNU er per juni 2020 vertskap for seks SFF og partner i tre. Norges forskningsråds ordning med Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) skal yte forskningsinnsats for å løse utfordringer innen energi og miljø. Sentrene har samfunnsvitenskapelig tilnærming til energipolitiske utfordringer. NTNU er per juni 2020 vertskap for tre FME og partner i syv.
NTNU har et Kavli-institutt (Kavli Institute for Systems Neuroscience) som drives sammen med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leder Kavli-instituttet.
NTNU har tre K.G. Jebsen-sentre innen medisinsk forskning:
Cardiac Exercise Research Group (CERG), K.G. Jebsen Senter for hjertetrening, forsker på effekter fysisk trening har på hjertet, blodårer og skjelettmuskulatur for å forebygge og behandle hjerte- og karsykdommer. CERG har utviklet kondiskalkulator (VO2 max kalkulator) og makspulskalkulator (HF max kalkulator).
K.G. Jebsen senter for myelomforskning arbeider for å identifisere undergrupper av myelompasienter (pasienter med «benmargskreft») for å tilby bedre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.
K.G. Jebsen senter for genetisk epidemiologi studerer genetisk variasjon på befolkningsnivå med utgangspunkt i data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT 1 2 3).NTNUs Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjente forskere for å styrke universitetets fagmiljø.
=== Forskningssamarbeid ===
NTNU er vertskap for ECCSEL, et europeisk forskningssamarbeid og en europeisk laboratorieinfrastruktur innen fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO2). Regjeringen bevilget 100 millioner kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.NTNU samarbeider med rundt 200 universiteter i verden om forskning og utdanning. Prioriterte områder er EU, USA, Kina og Japan. NTNUs forskningssamarbeid og nettverk internasjonalt er innen energi og petroleum, ressurser og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forskning, materialer, medisinsk teknologi og nord-sør. NTNU og Universitetet i Bergen har sammen inngått avtale med Innovasjon Norge og Norges ambassade i Tokyo og opprettet en rådgiverstilling tilknyttet ambassaden, for å styrke Norge og Japans samarbeid om forskning og utdanning.Tverrfaglige NTNU NanoLab samler forskere innen nanoteknologi/nanovitenskap og leder NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory.
Gemini-sentrene er et samarbeid mellom NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo og St. Olavs hospital om å bygge større fagmiljøer på tvers av organisatoriske grenser innen ulike fagområder.Gassteknisk senter er et senter for gassteknisk undervisning, forskning, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektrettet virksomhet er et samlingssted for kompetanseutvikling innen prosjektarbeid som samler næringsliv, forvaltning, forskning, utdanning og organisasjoner. NTNU er førende akademisk partner i Prosjekt Norge.NTNU har flere samarbeidspartnere innen forskning, utdanning og innovasjon:
SINTEF, St. Olavs hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforskning, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Trøndelag, Innovasjonssenteret Gløshaugen, Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU TTO Technology Transfer AS, NTNU Discovery, Verdi NTNU, Trådløse Trondheim, Smartgrid – The Norwegian Smartgrid Centre og Olympiatoppen Midt-Norge.
=== Forskerutdanning ===
Forskerutdanningen ved NTNU, i hovedsak frem til graden ph.d., er normert til tre år. Det er også vanlig med et fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatene bidrar i stor grad til forskningen ved NTNU. Utdanningen er internasjonalt rettet og det er mulig å gjennomføre deler av studiet i utlandet.
Forskerutdanningen foregår også gjennom nasjonale forskerskoler utpekt av Norges forskningsråd. NTNU er ansvarlig for, eller partner i, flere av forskerskolene.Antall avlagte ph.d.-grader har fra 2011 vært over 300 per år. I 2020 var tallet 406, mot 134 ved slutten av NTNUs første studieår, 1996/-97. Det er teknologifagene som har flest avlagte doktorgrader, 242 i 2020 (134 i -96/-97). Medisin har nest høyeste tall, 92 i 2020 (7 i -96/-97). Profesjonsfagene ligger, rimeligvis, lavest når det gjelder ph.d.grader. Arkitekt- og psykologutdanningen hadde 20 ph.d.grader i 2020. Musikk- og kunststudentene kan ta ph.d.-utdanning i kunstnerisk utviklingsarbeid, som sidestilles med forskning.
== Kunstnerisk utviklingsarbeid ==
Universitets- og høyskoleloven sidestiller kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning.«Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»For arkitekter vil kunstnerisk virksomhet oftest være arkitekturfaglig praksis, og ved Fakultet for arkitektur brukes begrepet «kunstnerisk og arkitektonisk utviklingsarbeid».I 2003 ble det nasjonale «Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid» startet. Senere har programmet fått et overordnet ansvar for å stimulere og fokusere på kunstnerisk utviklingsarbeid i Norge. Det skiftet navn til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), og består av to deler: stipendiatprogrammet og prosjektprogrammet.
StipendiatprogrammetProgrammet startet i 2003, og er en parallell til forskerutdanningene. Det er organisert som de akademiske doktorgradsprogrammene, og skal føre frem til kompetanse som førsteamanuensis. Deltagerne i programmet får arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå. Ved NTNU kan både kunstnere, arkitekter og musikere søke om opptak.Opprinnelig førte ikke stipendprogrammet frem til noen grad, men i 2018 opprettet Kunnskapsdepartementet en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunstfag, kalt ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Graden er den høyeste utdanningen innen utøvende og skapende kunstfag i Norge, og den første doktorgraden tuftet på kunstnerisk metode.
ProsjektprogrammetDette programmet startet i 2010 og skal dele ut midler til kunstnerisk utviklingsarbeid som utføres av ansatte ved høyere kunstutdanningsinstitusjoner. Ved NTNU er flere prosjekter tildelt midler siden første tildeling i 2011.
Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku)Fra 1. januar 2018 er PKU organisert i et felles organ sammen med Senter for internasjonalisering av utdanning og Norgesuniversitetet. Den nye organisasjonen heter: Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, forkortet Diku.
== Nyskaping og internasjonalt samarbeid ==
Innovasjon og gründerhjelp ved NTNU omfatter entreprenørskap i utdanning og forskning, hjelp og startstøtte til studenter og ansatte med å utvikle ideer og skape bedrifter, og tilbud til næringslivet om ekspertise, rekruttering av studenter, samarbeid om forskning, studentoppgaver og doktoravhandlinger, etter- og videreutdanning i bedriften og salg av teknologi og laboratorietjenester.
TTO Technology Transfer Office tilrettelegger blant annet for policy, rettigheter og kontrakter.Mange norske bedrifter springer ut fra NTNUs og SINTEFs forsknings- og innovasjonsmiljø. I nyere tid har blant andre den forsknings- og spillbaserte læringsplattformen Kahoot! gjort suksess.Som tredje universitet i verden har NTNU inngått samarbeidsavtale med CERN.Kompetansesenteret IPiN Intellectuell Property Institute of Norway arbeidet for å sikre immaterielle verdier og intellektuelle rettigheter (IP). Virksomheten videreføres gjennom CIP – Center for Intellectual Property. CIP er et kompetansesenter for næringsliv, FoU-miljøer og offentlige beslutningstakere. Senteret ble etablert i 2000 ved Chalmers tekniska högskola og Göteborgs universitet. Formålet er å bedre bevissthet rundt immaterielle verdier, og bidra til å skape industrielle konkurransefortrinn i en global kunnskapsøkokonomi. NTNU ble en partner i 2016.NTNU ble i 2020 et såkalt «European University». Universitetet er med i universitetsnettverket ENHANCE – European Universities of Technology. I 2020 ble dette nettverket tildelt finansiering gjennom Erasmus+, Europakommisjonens program fra 2014, som kombinerer alle EUs satsninger på utdanning, trening, ungdom og sport.
ENHANCE-nettverket får finansiering for fem år, for å utvikle samarbeidet. Nettverket koordineres av Technische Universität Berlin med følgende universiteter som samarbeidspartnere, i tillegg til NTNU: Politecnico di Milano; Warsaw University of Technology; RWTH Aachen; Universitat Politècnica de València og Chalmers tekniska högskola.
== Publisering og formidling ==
Universitetene publiserer artikler og andre publikasjoner om forskning beregnet på fagmiljøer ved og utenfor institusjonen. I 2008 bestemte rektor at NTNU skulle ha et institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitenskapelige produksjonen ved institusjonen skulle lagres i et fulltekstarkiv. Hensikten er at mest mulig av materialet skal være tilgjengelig både nasjonalt og internasjonalt. NTNU Universitetsbiblioteket har systemansvar for det elektroniske arkivet, NTNU Open.NTNU har lansert sin egen publiseringspolitikk for 2014–2020. For å øke åpen publisering (Open access (OA)), har NTNU også opprettet et publiseringsfond. Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten NTNU Open Access Journals for forskere og fagmiljøer som ønsker å starte opp fagfellevurderte OA-tidsskrifter. Fra juni 2014 krever Forskningsrådet åpen tilgang til alle vitenskapelige artikler der forskningen helt eller delvis er finansiert av Forskningsrådet. EUs Horizon 2020-program krever OA for all forskning som finansieres av rammeprogrammet 2014–2020.Samfunnsoppdraget omfatter også formidling av nyheter til allmennheten om institusjonen og om forskningsprosjekter og forskningsresultater. Nettavisen Universitetsavisa, som ble opprettet i 1991, gir ut nyheter om NTNU. I perioden 1996–vår 2002 ble Universitetsavisa utgitt både i trykt og digital utgave. Fra høsten 2002 publiseres den bare digitalt.
NTNU og SINTEF publiserer forskningsprosjekter og forskningsresultater på det populærvitenskapelige nettstedet Gemini.no. Gemini kom ut som avis 1987–1993 og som trykt magasin og digital magasinutgave i 1993. I 2015 ble det digitale magasinet erstattet av daglige nettbaserte nyheter. I juni 2019 endret den engelske utgaven av forskningsnettstedet navn til Norwegian SciTech News.NTNU har ekspertlister med allmennrettede temaer der journalister og andre finner forskere som svarer på spørsmål innen mange forskningsområder.
== Kjønnsbalanse ==
Kjønnsfordelingen ved NTNU varierer mellom fagområdene. Det er de tekniske fagene, ingeniørfagene, som er klart mannsdominert, både når det gjelder vitenskapelig ansatte og studenter.
Humaniora, samfunnsvitenskap og medisin har omtrent 60 % kvinnelige studenter (2010-tall). Statistikken viser at kvinneandelen øker også innen teknologiske fag. I 1998 hadde for eksempel Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon ti prosent kvinnelige studenter. I 2001 var tallet steget til nesten 20 %. En av årsakene til denne økningen, er NTNUs bevisste satsing på å øke kvinneandelen innen teknologifagene, blant annet gjennom prosjekter som «Jentedagen», for jenter på videregående skole, og «Jenteprosjektet Ada», der det blir lagt vekt på å rekruttere og beholde kvinnelige studenter innen IKT-fag. «Jenteprosjektet Ada» er en videreføring og utvidelse av «Jenter og data», som kun omfattet datateknikk og kommunikasjonsteknologi. Jenteprosjektet Ada arrangerer den årlige Teknologicampen for å rekruttere jenter til IKT.Når det gjelder vitenskapelige stillinger, øker andelen kvinner langsomt: I 2010 var 19 % av professorene ved NTNU kvinner, i 2016 24 %. Innen medisin, humaniora og arkitektur er de kvinnelige stipendiatene i flertall innen flere felt, men heller ikke her er det balanse innenfor de vitenskapelige stillingene. Det er for eksempel dobbelt så mange mannlige som kvinnelige professorer. Fusjonen har ikke ført til merkbare endringer.Både NTNU og Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) erkjenner at likestillingsarbeid kan bli liggende nede i en fusjonsprosess, men ser også organisasjonsendringen som en mulighet til å fremme kjønnsbalanse og likestilling i den nye institusjonen. De arrangerte en felles konferanse i juni 2016: «Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling?»
== Rangeringer ==
THE World University Rankings rangerte i mars 2017 NTNU som nummer 1 blant alle universiteter i verden når det gjelder publiseringssamarbeid med én enkelt industripartner. 9,1 prosent av forskningspubliseringen fra NTNU er i samarbeid med SINTEF. NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:
• = Undersøkelsen ikke utført dette året.
== Nobelprisvinnere ==
I 2014 gikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskere og deres mentor John Michael O'Keefe ved University College London. Dette er første gang denne prisen er gitt til nordmenn.
I alt fem nobelprisvinnere har, eller har hatt, tilknytning til NTNU og den tidligere enheten NTH:
May-Britt Moser (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014)
Edvard Moser (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014)
John Michael O'Keefe (Nobelprisen i fysiologi eller medisin, 2014) , gjesteforsker ved NTNU fra 2015.
Ivar Giæver (Nobelprisen i fysikk, 1973), utdannet siv.ing. fra NTH i 1952
Lars Onsager (Nobelprisen i kjemi, 1968), utdannet siv.ing. fra NTH i 1925
== Æresdoktorater og andre hedersbevisninger ==
Siden opprettelsen i 1996 er det årlig, bortsett fra i 1999, utnevnt æresdoktorer ved NTNU. Før den tid kunne det, ved UNiT og de tidligere enhetene, gå flere år mellom hver utnevnelse. Den første tildelingen av æresdoktorater skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 ble gitt anledning til å utnevne æresdoktorer ved NTH.NTNU deler også ut andre hedersbevisninger, dels i samarbeid med andre:
Gunnerusprisen i bærekraft er en internasjonal pris, som fra 2017 deles ut av NTNU i fellesskap med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
Lars Onsager-forelesningen og Lars Onsager-professoratet er æresverv som tildeles årlig, til minne om Lars Onsager, som fikk nobelprisen i kjemi i 1968. Både foreleser og æresprofessor mottar Onsagermedaljen.
NTNUs Jazzpris er en musikkpris som deles ut under den årlige Trondheim Jazzfestival, (Jazzfest). Prisen ble opprettet i 2019. Den er et samarbeid mellom Jazzfest og NTNU, og overtok for ordningen med NTNU-jazzambassadør.
NTNU-kunstner er en ærestittel. Den tildeles årlig i samarbeid med juryen for Trøndelagsutstillingen. Ordningen ble etablert i 2011.
NTNUs filmpris ble første gang delt ut under filmfestivalen Kosmorama i 2016. Prisen «[…] skal sette fokus på aktører som jobber for å fremme trøndersk filmproduksjon og ved hjelp av sine egne aktiviteter er med på å synliggjøre og utvikle det filmfaglige miljøet i Trondheim- og Trøndelagsregionen».
NTNUs kammermusikkpris. Prisen ble første gang delt ut under Trondheim kammermusikkfestival 2015.
NTNUs litteraturpris deles ut årlig, vekselvis til et faglitterært og et skjønnlitterært verk. Første tildeling gikk til et skjønnlitterært verk, og ble delt ut under Trondheim litteraturfest i oktober 2017. Utgangspunktet for prisen er samarbeidet mellom Litteraturhuset i Trondheim og NTNU.
NTNUs ærespris kan gis til personer som enten har gjort en stor innsats for NTNU, eller som fremstår som forbilder for NTNUs ansatte og studenter.
NTNU Musikknæringspris gikk til næringsaktører som arbeidet for å fremme trøndersk musikkproduksjon, og var med på å bygge et musikknæringsapparat rundt artister i Trøndelag. Prisen ble utdelt årlig under festivalen Trondheim Calling i perioden 2013–2016. Den ble avviklet i 2017, etter initiativ fra Trondheim Calling.
== Campuser og delområder ==
NTNU hadde per 1. januar 2017 virksomhet på flere steder i og utenfor Trondheim. De største er listet opp nedenfor:
Dragvoll: Hovedcampus for humaniora og samfunnsvitenskap
Elgeseter: NTNU Handelshøyskolen (tidligere HiST)
Gløshaugen: I hovedsak arkitektur-, design-, real- og teknologifag.
Kalvskinnet: NTNU Vitenskapsmuseet, Gunnerusbiblioteket og Akrinn
Moholt: Deler av Institutt for lærerutdanning
Olavskvartalet: Institutt for musikk, konservatorieutdanningen
Rotvoll: Deler av Institutt for lærerutdanning
Tunga: Ergoterapi, vernepleie, audiologi og deler av Institutt for sosialt arbeid. (Matteknologi flyttet 1.1.2017 inn i Teknologibygget på Kalvskinnet)
Tyholt: marin teknikk
Levanger: HUNT forskningssenter er formelt tilknyttet NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap siden 2001.Fra 2016 har universitetet også campuser på Øst- og Vestlandet:
NTNU i Gjøvik: sykepleie- og helsefag, omsorgsforskning, informasjonssikkerhet, økonomi, teknologifag og ledelse.
NTNU i Ålesund: internasjonal business, ingeniør- og realfag, maritim teknologi og operasjoner, biologiske fag og helsefag.NTNU har også virksomhet andre steder, blant annet Kongsvoll på Dovre; Brattøra, Granåsen, Østmarka, Heggdalen og Ringve i Trondheim. Disse er omtalt i artikkelen NTNUs campuser.
=== Campusutvikling i Trondheim ===
De to største campusene i Trondheim er Gløshaugen og Dragvoll. NTNU har i flere runder vurdert muligheten for å samle disse fagmiljøene på og i nær tilknytning til Gløshaugen, blant annet på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet satte i 2013 i gang arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for fremtidig lokalisering av NTNU. Parallelt med dette arbeidet igangsatte rektor NTNUs visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjoner for campusutvikling for hele NTNU i et 50-årsperspektiv. Rapportene fra begge gruppene ble fremlagt i 2014. Begge rapportene anbefalte en tettere samling av campusene, mer eller mindre integrert i byen. Et enstemmig NTNU-styre sluttet seg til anbefalingen i visjonsrapporten. Konseptvalgutredningen gjennomgikk deretter en ekstern kvalitetssikring (KS1).
I august 2015 leverte de eksterne kvalitetssikrerne, Møreforsking Molde og konsultentfirmaet Metier AS, sin endelige rapport til Kunnskapsdepartementet. De konkluderte med at en samlet campusløsning var mest samfunnsøkonomisk lønnsomt, og mest hensiktsmessig sett i lys av fusjonen med høyskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik.I september 2015 kunngjorde regjeringen at de gikk inn for en samling av NTNUs aktivitet i Trondheim på og omkring Gløshaugen, og i januar 2016 ble Campusprosjektet på NTNU satt i gang for å realisere regjeringens vedtak. I løpet av våren utarbeidet en arbeidsgruppe i prosjektet Kvalitetsprogram for NTNUs campusutvikling og en utredning og rapport om overordnet lokalisering av NTNUs samlede campus i Trondheim.På bakgrunn av utredningene og påfølgende høring med behandling av høringsinnspill, sluttet NTNUs styre seg i oktober 2016 til rektors tilråding om nye bygg lokalisert vest for Gløshaugen, ned mot Elgeseter.
Idé- og plankonkurranseI november 2016 ble første del av en idé- og plankonkurranse for området Gløshaugen–Elgeseter–Øya utlyst. Campusprosjektet ved NTNU samarbeider tett med Trondheim kommune, som også var representert i juryen. I høringsuttalelsen fra kommunen fra september 2016 ble det lagt vekt på at de eksisterende park- og grøntarealene på og rundt Gløshaugen skulle taes vare på «i så stor grad som mulig». I konkurranseprogrammet var det satt som en forutsetning at eventuelle inngrep i park og grøntområder skulle erstattes med grønt andre steder, eller kompenseres med økt kvalitet og brukbarhet. I januar 2017 presiserte formannskapet signalene fra kommunens høringsuttalelse, og vedtok at de forutsetter at grøntområdet i Høyskoleparken ivaretas og at NTNU bør ha en sterk tilstedeværelse i Midtbyen innenfor elveslyngen.Innleveringsfrist for konkurransens første del var 13. januar 2017. I februar 2017 ble fem prosjekter valgt ut for videre bearbeidelse, med innleveringsfrist 7. april 2017.15. mai 2017 ble det offentliggjort at det nyetablerte arkitektkontoret «KOHT arkitekter» hadde vunnet den anonyme konkurransen, og oppdraget med å utarbeide en fysisk plan for NTNUs campus i Trondheim. Juryens leder uttalte at de vant fordi deres konsept gir den beste muligheten for fortsatt utvikling av campus.Trondheims ordfører og flere trondheimspolitikere mente vinnerprosjektet var for voldsomt og kompakt, og måtte omarbeides.Det har vært stort engasjement rundt konkurransen, politisk, fra næringsliv, Trondheims befolkning og i media.6. mars 2018 vedtok bygningsrådet at bygging i areal avsatt til grønnstruktur i kommuneplanens arealdel bør unngås, at det ikke skal bygges i parken langs Klæbuveien, og at Elgeseter park og de nordlige delene av Høyskoleparken bevares.Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe bekjentgjorde i mars 2022 at campus-prosjektet må reduseres med flere milliarder kroner fra de 11,8 mrd prosjektet da var kostnadsberegnet til.Noen av NTNUs bygninger
== Studentliv ==
I 2014 initierte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim en omfattende undersøkelse for å kartlegge studenters helse og trivsel, SHoT 2014. I undersøkelsen utmerket NTNU seg, sammen med NMBU og HiSF, med spesielt godt studentmiljø. Studentmiljøet omfattet i undersøkelsen studentenes nærmiljø, omgivelsene de lever i og identifiserer seg med.
Det organiserte studentlivet omfatter både sosiale og kulturelle organisasjoner og studentenes deltagelse i utvikling av NTNU.
Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalgte i ulike råd og organer. De viktigste er studentrådene, Studenttinget og Velferdstinget.Studentene har to representanter i NTNUs styre.
Studentene i de tre byene har egne møtelokaler: «Huset» i Gjøvik; «Banken Studenthus» i Ålesund og Studentersamfundet i Trondhjem, eller «Samfundet». Alle steder arrangerer kulturarrangementer og konserter, i tillegg til at de er utesteder. Det største kulturarrangementet er UKA, som arrangeres i Trondheim hvert andre år.
Samfundet har også egen radio- og TV-kanal og er deleier i studentavisen Under Dusken, som ble utgitt første gang i 1914. Avisa utgis annenhver uke gjennom studieåret.
NTNUI er Norges største idrettsforening, med mer enn 12 000 medlemmer. Forgjengeren, Norges tekniske høgskoles idrettsforening (NTHI), ble stiftet allerede i NTHs første år, 1910.
Linjeforeningene ved NTNU er knyttet til de ulike studieretningene. Formålet med foreningene er å tilby et sosialt fellesskap, og i varierende grad også å ha et faglig program, som gjesteforelesninger, kurs og kontakt med bedrifter.
Studentorganisasjonen Bindeleddet-NTNU arrangerer «Karrieredagen», bedriftspresentasjoner og annet som kan formidle kontakt mellom NTNU-studentene på studiet Industriell økonomi og teknologiledelse, og næringslivet. Det finnes også flere slike organisasjoner for mange av de andre linjeforeningene på NTNU. Dette inkluderer for eksempel Bedriftskontakten til Timini, linjeforeningen for studenter på Nanoteknologi.
NTNU Alumni er et nettverk for tidligere og nåværende studenter og ansatte. Per 2018 har NTNU Alumni 38 000 medlemmer som bor og arbeider i hele verden, og det er opprettet regionale nettverk i flere land i Europa, Afrika og Asia.
== Se også ==
Studenttinget NTNU
Liste over bygningene på campus NTNU Gløshaugen
Sivilingeniør
== Referanser og fotnoter ==
== Kilder ==
Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) Turbulens og tankekraft, historien om NTNU. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
Devik, Olaf (1960) N.T.H. femti år. Oslo, Teknisk ukeblad. (e-bok fra bokhylla.no)
ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner (2010) Les i fulltekst
Eriksen, Randi Tyse (2013) Publisering ved NTNU 2010–2012 : analyse av vitenskapelig publisering, kunstnerisk virksomhet og formidling Les i fulltekst
Hård, Mikael (1997) Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995. Trondheim, NTNU. Les i fulltekst
NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon Les i fulltekst
NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling Les i fulltekst
NTNU Rapport og planer 2013–2014 Les i fulltekst
NTNU Årsmelding 2013 Les i fulltekst
St meld nr 24 (1995–96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Les i fulltekst
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) NTNU Trondheim – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
NTNUs nettsted for likestilling
NTNU Alumni
NTNU – Gløshaugen i 3D
Kunnskapskalenderen
Liste over kjente alumner fra NTNU og NTNUs forløpere
Tall og tidslinje for NTNU i Gjøvik, Ålesund og Trondheim fra 1760 til fusjonen i 2016 | Fakta om NTNU | 1,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/30._juli | 2023-02-04 | 30. juli | ['Kategori:Dager i juli'] | 30. juli er den 211. dagen i året, 212. i skuddår. Det er 154 dager igjen av året.
| 30. juli er den 211. dagen i året, 212. i skuddår. Det er 154 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Aud, Audhild, Aurora.
== Historie ==
1945 – Andre verdenskrig: Japanske krigsskip senker USS «Indianapolis»
1974 – En fredsavtale for Kypros blir signert av utenriksministrene fra Storbritannia, Hellas og Tyrkia.
2004 – Over 15 blir drept og over 100 skadd da en gassrørledning eksploderer utenfor den belgiske byen Ath.
2006 – Angrepet mot Qana: 40 sivile libanesere ble drept i et israelsk luftangrep mot en bygning i den sør-libanesiske byen Qana. 27 av disse var barn.
=== Norsk historie ===
1914 – Tryggve Gran foretar den første flygingen over Nordsjøen.
2006 – 200 mm regn i løpet av to timer ved Vågåmo utløste ras. Hus og eiendommer ble delvis begravd og riksveien ble ødelagt.
== Fødsler ==
Se flere som er født 30. juli i Kategori:Fødsler 30. juli.
1816 – Johan Sverdrup, norsk statsminister (d. 1892)
1818 – Emily Brontë, britisk forfatter (d. 1848)
1818 – Jan Heemskerk, nederlandsk politiker (d. 1897)
1833 – Erkehertug Karl Ludvig av Østerrike (d. 1896)
1838 – Eugen Richter, tysk skribent og politiker (d. 1906)
1855 – Wilhelm von Siemens, tysk industriherre (d. 1919)
1857 – Léon-Ignace Mangin, fransk misjonær (d. 1900)
1862 – Adda Ravnkilde, dansk forfatter (d. 1883)
1863 – Henry Ford, amerikansk forretningsmann (d. 1947)
1918 – Elna Kimmestad, norsk skuespiller (d. 1997)
1923 – Berent Andreas Moe, norsk arkitekt og professor (d. 2008)
1924 – Leon Bodd, norsk advokat og politiker (d. 2014)
1927 – Martin Nag, norsk litteraturforsker og forfatter (d. 2015)
1936 – Buddy Guy, amerikansk blues- og rockegitarist og sanger
1939 – Syver Berge, norsk politiker
1941 – Paul Anka, amerikansk-canadisk sanger, sangskriver og skuespiller
1943 – Magne Myrmo, norsk langrennsløper
1944 – Adriano Galliani, italiensk visepresident i AC Milan
1944 – Frances de la Tour, britisk skuespiller
1945 – David Sanborn, amerikansk pop- og jazzsaksofonist
1947 – Arnold Schwarzenegger, østerriksk skuespiller, kroppsbygger og amerikansk guvernør
1949 – Anders F. Kaardahl, norsk tegner og illustratør
1956 – Georg Gänswein, tysk katolsk prest
1958 – Daley Thompson, britisk friidrettsutøver
1961 – Laurence Fishburne, amerikansk skuespiller
1961 – Richard Linklater, amerikansk regissør
1963 – Lisa Kudrow, amerikansk skuespiller
1964 – Jürgen Klinsmann, tysk fotballspiller og trener
1968 - Terry Crews, amerikansk skuespiller
1970 – Christopher Nolan, britisk regissør, manusforfatter og produsent
1972 – Jon Olav Hjelde, norsk fotballspiller
1974 – Hilary Swank, amerikansk skuespiller
1975 – Daniel Berg Hestad, norsk fotballspiller
1979 – Graeme McDowell, nordirsk golfspiller
1982 – Antolín Alcaraz, paraguayansk fotballspiller
1983 – Mariano Andújar, argentinsk fotballspiller
1985 – Daniel Fredheim Holm, norsk fotballspiller
1990 – Corry Evans, nordirsk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 30. juli i Kategori:Dødsfall 30. juli.
1870 – Aasmund Olavsson Vinje, norsk forfatter og journalist (f. 1818)
1894 – Walter Pater, britisk forfatter (f. 1839)
1898 – Otto von Bismarck, tysk rikskansler (f. 1815)
1900 – Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha, britisk hertug (f. 1844)
1906 – Claus Nieuwejaar Worsøe, norsk embetsmann (f. 1822)
1957 – Frank Pais, cubansk politiker (f. 1934)
1967 – Alfried Krupp von Bohlen und Halbach, tysk industriherre (f. 1907)
1975 – Jimmy Hoffa, amerikansk fagforeningsleder (f. 1913)
1976 – Sverre Løberg, norsk motstandsmann og stortingsrepresentant (Ap) (f. 1905)
1977 – Jürgen Ponto, tysk banksjef (f. 1923)
1978 – Umberto Nobile, italiensk luftfartsingeniør og polfarer. (f. 1885)
1996 – Ingar Skrede, norsk forfatter (f. 1939)
1997 – Keiser Bao Dai av Vietnam (f. 1913)
1998 – Laila Schou Nilsen, norsk skøyteløper, alpinist og tennisspiller (f. 1919)
2006 – Murray Bookchin, amerikansk politiker (f. 1921)
2007 – Michelangelo Antonioni, italiensk regissør (f. 1912)
2007 – Ingmar Bergman, svensk regissør (f. 1918)
2009 – Bobby Robson, britisk fotballspiller og -manager (f. 1933)
2009 – Peter Zadek, tysk regissør (f. 1926)
2011 – Mario Echandi Jiménez, kostarikansk politiker (f. 1915)
2012 – Maeve Binchy, irsk forfatter (f. 1940)
== Helligdager ==
Nasjonaldag for Vanuatu | 30. juli er den 211. | 1,179 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arendal | 2023-02-04 | Arendal | ['Kategori:58°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Arendal', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Skagerrak', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere fergesteder i Aust-Agder'] | Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857.
Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.
| Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. januar 1992. Antall innbyggere i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021. Pr. 1.10.2022 var tallet 45 857.
Arendal nevnes første gang som en viktig havn i et tollregnskap fra 1528. I 1610 forteller Peder Claussøn Friis at Arendal var et ladested. Mye tyder på at Arendal er den eldste byen i Agder. Fulle kjøpstadsrettigheter fikk Arendal i 1723. Tettstedet Arendal har 44 352 innbyggere per 1. januar 2022.
Kommunen grenser i sørvest mot Grimstad, i nordvest mot Froland, og i nordøst mot Tvedestrand. Mot sydøst har kommunen en lang kystlinje mot Skagerrak.
== Geografi og natur ==
=== Topografi ===
Arendals topografi er preget av kystlinja som går i retning fra nordøst mot sørvest. Landskapet domineres av sprekkesoner som dels går parallelt med kystlinja, dels nord–sør. Dalene i sprekkesonene har bratte skråninger opp til heier som ligger på omtrent 100 moh.
Motorveien østover fra Harebakken følger hovedsakelig kote 50 moh. som ligger nær den marine grense for området. Arkeologiske undersøkelser i forkant av veibyggingen avdekket en rekke boplasser fra eldre steinalder. Ved istidens slutt for 10 000 år siden lå disse boplassene i strandkanten, og omgivelsene var et skjærgårdslandskap.
De høyeste toppene er Høgsteinsheia (268,5 moh.), som ligger lengst NV i kommunen, nær grensepunktet mellom kommunene Arendal, Grimstad og Froland; også Rindefjell (254 moh.) ligger sørvest i kommunen, mens Skrattereidknuten (222 moh.) er grensepunktet mellom kommunene Arendal, Tvedestrand og Froland nordvest i kommunen.
=== Øyene ===
Tre store øyer ligger langs Arendals kystlinje, fra vest Hisøy og Tromøy adskilt av Galtesund, og lengst i øst Flosterøya. Utenfor og mellom disse ligger en rekke mindre øyer: Utenfor Galtesund ligger Merdø og Torungene samt Havsøya, utenfor Nedenes ligger Jerkholmen og Gjervoldsøy. Tilsammen danner øyene i kommunen en fantastisk skjærgård. I 1960 utgjorde de tre store øyene hver sin kommune: Flosta, Tromøy og Hisøy.
«Nordens Venedig» er en mye brukt karakteristikk av Arendal. Man tenkte da på det gamle bysenteret der bebyggelsen ifølge tradisjonen ble reist på syv holmer. Når holmene ble bebygd ble det kanaler mellom dem, som i Venezia. «Byen med vannveiene» heter det i nyere turistbrosjyrer, og da tenker man på de mange farbare leder for fritidsflåten i sjø eller ferskvann. Diskusjonen går stadig om byen bør grave opp en eller flere av de gjenfylte kanalene, og Kanalplassen er et av byens samlingspunkter. Canal Street er byens jazz og blues-festival.
=== Vannveier og vassdrag ===
Den gode havna og utløpet for en av landets største elver har skapt Arendal by. Havnebassenget, som gjerne kalles «Byfjorden», er et lukket og rent sjøområde og er omkranset av gammel bebyggelse på alle sider. Herfra fører to sund ut til åpent hav, nemlig Tromøysund mot øst, og Galtesund mot sør.
Fra vest renner Nidelva, som er en del av Arendalsvassdraget, ut i Byfjorden. Nidelva har to utløp, ett på hver side av Hisøy; på innsiden av øya danner elva en liten sjø, Hølen. Mindre fartøyer kan trafikkere elveløpet opp til Helle, og de kan gå begge elveutløpene sør eller vest for Hisøy. Her faller også en idyllisk sideelv, Lillelv, ut i Nidelva. Den danner fossefall som tidligere ble utnyttet. Området omkring Nidelva nedenfor Rygenefossen utgjorde Øyestad kommune. Omkring Rygenefossen ble det på 1800-tallet etablert et lite industristed, Rygene.
Lenger øst i kommunen er det to mindre vassdrag. Barbuvassdraget har et ganske lite nedbørfelt omkring Longumvannet og dreneres gjennom Barbuelva. Denne elva har små fossefall, og hadde betydning for næringsutviklingen i Arendal helt fra 1500-tallet. Molandsvassdraget begynner med flere små vann og bekker i skogene nordligst i kommunen. Molandsvannet er oppsplittet i flere fjorder atskilt av smale sund. Vassdraget dreneres gjennom Sageneelva, som har flere fossefall; også her var det oppgangssager, kverndrift og møllevirksomhet omkring elva. Fra Sagene er det farbar vannvei gjennom kanaler og vann, Rånene, ut til Neskilen ved Tromøysund. Området omkring disse to vassdragene på innsiden av Tromøysund utgjorde tidligere kommunene Austre Moland og Stokken.
=== Klima ===
Arendal har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Åpent hav, også om vinteren, gjør at vintertemperaturen er relativt høy. Normalen på Store Torungen fyr, målt fra 1960 til 1990, viser at kaldeste måned er februar med gjennomsnitt −0,8 og varmeste måned er juli med 15,5; mens oktober vanligvis er måneden med størst nedbør, 112 mm. April har vanligvis minst nedbør med 42 mm.
Enkelte år kan det komme store snømengder på Sørlandet, og Arendal er da ofte den kommunen som får mest.
=== Geologi ===
Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedefoldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noen ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.Gneis er dominerende i Arendal. Den geologiske formasjon som kalles Arendalsfeltet har vært viktig for næringslivet i en lang periode; her finnes landets reneste jernmalm. De første jerngruvene ble åpnet nær Arendal omkring 1585, og et av landets første jernverk ble etablert, Barbu Jernverk. Gruvene ligger i sprekkesoner nesten parallelt med kystlinja. Bråstad gruver ble drevet helt fram til 1970-årene. Malmen ble brukt ved de fleste jernverk i Norge. Etter at disse var nedlagt, ble malmen eksportert. Omkring 1640 ble det funnet gull i Barbu, og på Hisøy ble det drevet både gull- og sølvgruve på 1600-tallet.
Også feltspat til porselensindustrien er utvunnet i Arendal. Kvarts fra Gloserhei gruve ble lenge benyttet av bedriften Arendal Smelteverk.
Hele Arendal ligger under den marine grense, derfor er det store arealer med leirjord. Omkring nedre del av Nidelva er store sletter med sand- og leirjord, og leira ble lenge utnyttet til teglverk. Elveavsetninger fra Nidelva dekker også store arealer. Kvartærgeologien langs kyststripa preges av israndavsetningene i raet.
=== Dyreliv ===
Selv om Arendal er en urban kommune er det store arealer med skog. De fleste norske treslag finnes i kommunen. Det finnes pattedyr som elg, hjort, rådyr, grevling og rev. Bever finnes flere steder langs vassdragene. Gaupe kan forekomme. Flere ganger har kommunen hatt besøk av ulv på vandring, ifølge troverdige observasjoner.
Arendal er den kommunen i landet hvor det er registrert funn av flest ulike arter sommerfugler. Mange insektarter som bare er kjent fra mer sørlige breddegrader har sin nordligste forekomst her.
Laks fiskes i Nidelva, i Molandsvannet fiskes ørret og i Longumvannet gjedde. Sudre eller suter er en ferskvannsfisk som på norsk område ikke finnes så mange andre steder enn i Arendal. Den er utsatt i Solbergvann og har spredd seg derfra, blant annet til Molandsvannet.
Arendal har en unik amfibiefauna ifølge Statens naturoppsyn: padde, liten salamander, vanlig frosk, spissnutet frosk og damfrosk.
=== Naturvern ===
Raet nasjonalpark omfatter hele kystlinjen og havområdet utenfor Arendal. Molandsvassdraget og Lillelv (en sideelv til Nidelva) er vernede vassdrag.
Damfrosk er en amfibieart som i Norge hittil bare er funnet i Arendal. Det gjennomføres vernetiltak for at arten skal overleve. I forbindelse med oppgaven å bevare det biologiske mangfoldet i Norge har miljøvernminister Solheim i 2008 oppfordret Arendal kommune til å påta seg et spesielt ansvar nettopp for denne arten. Det gjennomføres tiltak for å forbedre og sikre levekårene for denne arten.Statens biologiske forskningsstasjon ligger i Flødevigen på Hisøy og er en avdeling av Havforskningsinstituttet.
== Samfunn ==
=== Befolkning ===
Innbyggertallet i Arendal kommune er i vekst, og det positive i dette blir ofte understreket av kommunens ledelse. Folketallet i kommunen er 45 065 per 1. januar 2021.
=== Byen Arendal ===
Byen Arendal er i vanlig tale ikke det samme som kommunen Arendal eller tettstedet med samme navn. Med byen Arendal tenker folk som bor i kommunen helst på den gamle bykjernen, slik byen Arendal var avgrenset fra 1723 til 1902, samt de aller nærmeste områdene rundt.
Arendal by er bygd på syv holmer, forteller tradisjonen. Tyholmen er den største av holmene, og den hever seg i terrenget. Den flate Tollbodholmen lå ved siden av med en liten kanal mellom, mens Friholmen ligger innenfor. De fire andre var mindre holmer og skjær. Pollen er en del av byens idylliske havn. Tidligere het det Pollen der Torvet er i dag. Her var sjø til midt på 1800-tallet, med kanaler der Havnegata og Strandgata er i dag. Peder Thomassons gate var lenge kaifront mot Kittelsbukt. Malmbryggen lå også mot Kittelsbukt, og her lå det skuter og lastet malm fra gruvene. I slutten av 1940-åra ble Kittelsbukt gjenfylt med sand, og lenge het området Sanden. Nå ligger byens nye kulturrådhus og kjøpesenteret Amfi Arendal her. Sam Eydes plass ligger mellom kulturrådhuset og Trefoldighetskirken.
Bebyggelsen i Arendal har fasaden vendt mot sjøen. Det var tomtene mot sjøen som var gjevest. Ikke for å nyte utsikten, men fordi alt som skulle transporteres måtte i båt.
En rekke store bybranner har herjet med den gamle trehusbebyggelsen i Arendal. I 1798 gikk 25 hus tapt nord for Malmbrygga. I 1840 brant 11 hus og et liknende antall sjøboder på Friholmen. I 1863 gikk hele 73 hus tapt i nedre del av Vestre gate og Østre gate. Den største brannen var likevel i 1868 da 94 hus ble lagt i aske, fra Torvet og Bendiksklev til langt ut på Langbryggen. Etter den siste brannen ble det innført murtvang i Arendal. Den indre Poll og kanalene inn til denne ble fylt igjen med restene etter de nedbrente husene.
All grunn i Arendal sentrum er utskilt fra gårdene Langsæ, Strømsbu gård og Nedre Barbugård. Disse tre gårdene har sine tunområder utenfor sentrum.
Allerede tidlig på 1800-tallet strakte den urbane bebyggelsen seg langt utenfor byens grenser; Arendal hadde forsteder i kommunene Østre Moland (seinere Barbu) og i Øyestad samt i Hisøy.
=== Tettsteder i Arendal ===
Tettstedet Arendal omfatter den urbane del av Arendal kommune - ifølge SSBs definisjoner. Tettstedet strekker seg langs kystlinja og den ytre riksveien i nesten hele kommunens lengde og inn i nabokommunen Grimstad. Fra 2014 regnes også Kongshavn på Tromøy som en del av Arendal. Det tidligere tettstedet Eydehavn er østre ytterkant. Tettstedet Arendal har per 1. januar 2022 et folketall på 44 352 (mot 31 442 1. januar 2007), (av disse bor 6 198 i Grimstad kommune). I dag regnes dette som ett sammenhengende tettsted med mange eldre sentra: Nedenes og Strømmen i tidligere Øyestad kommune, Kolbjørnsvik, Gullsmedenga og Sandviga på Hisøy, og lenger øst Saltrød og Eydehavn i Moland kommune, og på Tromøy blant annet Færvik, Revesand, Skilsøy og Brattekleiv. Strømsbu, Barbu og Havstad, vest og øst for Arendal sentrum må også nevnes. Det nyere industri- og handelsområdet Stoa, ved E18, defineres også av Statistisk sentralbyrå som en del av tettstedet Arendal. I en periode ble også tettstedet Fevik medregnet.
Innenfor Arendals kommunegrense ligger også tettstedene Rygene med 763 mennesker, (av disse bor 28 i Grimstad), Longum i Austre Moland med 255 innbyggere og Kilsund i Flosta med 667 innbyggere; stadig i overensstemmelse med SSBs tall for 1. januar 2022.
=== Politikk ===
Se: Liste over ordførere i ArendalArendal kommune ledes av et bystyre med 39 medlemmer. Forberedende arbeid foregår i tre komiteer, for omsorg, oppvekst og kultur, miljø, næring. Ordfører Robert Nordli representerer Arbeiderpartiet.
==== Kommunestyrevalgresultat 2019 ====
==== Kommunestyrevalgresultat 2015 ====
=== Den norske kirke ===
Arendal prosti (Den norske kirke) omfatter kommunene Arendal og Froland. Innen Arendal kommune ligger ni prestegjeld, ni kirker, to kapell og elleve kirkegårder som kirkevergen i Arendal har ansvar for.
Følgende kirkebygg tilhørende den norske kirke ligger innenfor Arendal kommune: Trefoldighetskirken (menighetskirke for Arendal sentrum), Barbu kirke, Austre Moland kirke, Flosta kirke, Stokken kirke, Tromøy kirke, Færvik kirke, Hisøy kirke, Øyestad kirke, Bjorbekk kirke og Engene kirke.
Av kirkegårdene må Arendal kirkegård spesielt fremheves. Den regnes som en av landets vakreste kirkegårder. I tilknytning til kirkegården er det et eget gravkapell.
=== Andre trossamfunn ===
I Arendal kommune er det utenfor statskirken en rekke trossamfunn:
Arendal Misjonsmenighet (Det Norske Misjonsforbund)
St. Franciskus Xaverius kirke (Den katolske kirke)
Sørlandskirken
Adventist menigheten
Arendal Baptistmenighet (Det Norske Baptistsamfunn)
Den evangelisk lutherske frikirke, Frikirken (Frikirke)
Arendal Frimenighed
Arendal Metodistkirke (Metodisme)
Filadelfia (Pinsemenighet)
Jehovas vitner
De frie evangeliske forsamlinger, Betania
Filadelfia Eydehavn, (Pinsemenighet)
FrelsesarmeenFiladelfia fikk sterkt fotfeste i Arendal i mellomkrigstiden og har menigheter i både Arendal sentrum og på Eydehavn. Metodistkirken og Frikirken i Arendal var blant de første menighetene av sitt slag i Norge. Frelsesarmeen kom til Arendal i 1888 som den første by utenfor hovedstaden.
Human-Etisk Forbund har eget lokallag i Arendal.
=== Skoler ===
Arendal kommune har ansvar for 17 skoler med undervisning fra 1. til 7. trinn. Ved 8 av disse skolene drives også undervisning for 8. til 10. trinn. En av dem er Arendal internasjonale skole som startet virksomheten i FN-huset på Tyholmen og seinere flyttet virksomheten til Hiis. Arendal internasjonale skole har siden 2014 vært drevet som en privatskole. I tillegg er det Steinerskole og katolsk skole.
Det er to store videregående skoler i Arendal. Arendal videregående skole er den største og har sine bygninger på toppen av Tyholmen og i Barbu. Skolebygningen på Tyholmen fra 1881 er en viktig del av bybildet i Arendal sentrum. Skolen feiret år 2005 sitt 200-årsjubileum. Skolen er et resultat av sammenslåing av tidligere Arendal Gymnas (Tyholmen videregående skole) og Barbu videregående skole (handelsskolen).
Sam Eyde videregående skole ble tatt i bruk skoleåret 2012-2013 og driver yrkesfaglig undervisning. Skolen er lokalisert til Myra innenfor E18. Skolen erstatter Strømsbu videregående skole som bærer i seg tradisjoner fra byens sjømannskole, yrkesskolen og husmorskolen.
Arendal var tidligere campus for sykepleieundervisning som foregikk i regi av Universitetet i Agder. Undervisningen ble i 2010 flyttet til Campus Grimstad.
=== Media ===
Dagsavisen Agderposten kommer ut i Arendal. Agderposten var lenge byens eneste avis og har kommet ut i over hundre år, mens Arendals Tidende som utgis av Tvende Media kommer ut en gang per uke som tradisjonell papiravis og med et helgemagasin.
Agderposten var en periode medeier i Kanal 24 og aktiv innen lokal-TV. TV-A produserer lokale sendinger for Arendal og Aust-Agder og distribusjonen foregår på TV-Norges sendere.
I 2010 overtok produksjonsselskapet Media Service konsesjonen til å drive lokal-TV i Aust-Agder og startet Kanal Lokal. I 2013 skiftet de navn til TV Agder og utvidet konsesjonen til Vest-Agder. De dekker nå Agder, Telemark og Vestfold samt det øvrige Norge gjennom Altibox. Alle programmer kan også sees på nett (http://www.tvagder.no TV Agder).
Radio P5 ble startet etter en sammenslåing av de to tidligere radiostasjonene Radio Pollen og Radio Agder (Radio 3). I forbindelse med overgang til DAB fra FM valgte eieren Agderposten å legge ned Radio P5 høsten 2016.
=== Kommunikasjon ===
Byen Arendal er blitt til fordi det var gode muligheter for utvikling av kommunikasjon på vannveiene. Byen har en god havn ved utløpet av en stor elv og det er kort vei fra byen til skipsleia utenfor kysten. Arendals Dampskipsselskap ADS ble etablert i 1857, og trafikkerte i ca. 100 år en dampskipsrute mellom Christiania / Oslo og Bergen. ADS satset også tidlig på rutebiler, og Nettbuss Sør har sin opprinnelse i ADS.
Arendal er den byen i Norge som har kortest overfart til havnebyen Hirtshals på Jylland i Danmark. Arendal hadde en stund fergeforbindelse til Grenå, Hirtshals og Hanstholm.
Noe lokaltrafikk til Arendal sentrum går stadig sjøveien. Motorbåtene «Kolbjørn III» og «Skilsø II» trafikkerer hver sin rute i havnebassenget til stedene Kolbjørnsvik på Hisøy og Skilsø på Tromøy. Motorbåten «Trau» hadde inntil 2014 helårlig rute til Merdø. I sommersesongen er denne strekningen trafikkert av flere rutebåter.
Arendal sentrum ligger sammenklemt på små arealer mellom bratte "heier" som lenge hindret videre utvikling i sentrum. Disse fjellmassivene er gjennom de siste 15 år utnyttet til å etablere tre store parkeringshus i fjell, slik at byen nå har fire parkeringshus rundt sentrum. Arena parkeringshus ligger bak Alti med innkjøring fra Myrene og Pollen parkeringshus har innkjøring fra Barbu. Tyholmen parkeringshus har innkjøring fra Kittelsbukt.
E18 går gjennom Arendal kommune, med avkjøring på Harebakken til bysenteret og til Tromøy. Riksvei 42 forbinder fylkeshovedstaden Arendal med nabokommunen Froland og med Setesdal. I 1995 fikk Arendal sin ringvei utenom sentrum da Blødekjærtunnelen ble åpnet. Viktige sentrumsgater kunne da bli bilfrie.
Byen har buss- og jernbaneforbindelse til Oslo flere ganger hver dag. Tre busselskaper konkurrerer om trafikantene mellom Sørlandet og hovedstaden. Sørlandsekspressen har flest avganger og drives av Nettbuss. Arendalsbanen forbinder Arendal med Sørlandsbanen.
Lokal busstrafikk i Arendal er organisert som pendelruter med korrespondanse i Arendal sentrum. Den viktigste kollektivaksen er pendelruten mellom Eydehavn og Grimstad. Agder Kollektivtrafikk har ansvar for alle lokal og regional kollektivtrafikk i Aust-Agder og Vest-Agder. Selskapet inngår kontrakter med busselskaper og andre transportører. Fra 2015 overtok Setesdal Bilruter alle lokalruter i Arendal og regionale ruter til byene Kristiansand, Grimstad, Tvedestrand og Risør. Fra før kjørte selskapet ruter mellom Arendal og Kristiansand til Hovden og Haukeliseter. Bussruta til Kristiansand har korrespondanse til Kjevik flyplass. Selskapets rute til Åmli korresponerer med Telemark Bilruter som har forbindelse til Seljord.
Arendal og Froland bygger ut en lokal flyplass, Gullknapp, beliggende i Froland kommune.
Arendal havn er fra 2008 lokalisert til Eydehavn. Et gammelt industriområde er omgjort til en moderne havn, og erstatter det gamle havneområdet i byens sentrum. Over Arendal havn, som lå i Barbu, ble det tidligere utskipet store mengder trelast og malm. Fra Arendal skipes stadig trelast fra Bergene-Holms sagbruk i Åmli og tremasse fra Rygene - Smith & Thommesen.
=== Fyr ===
Innseilingen til Arendal markeres av kystfyret Store Torungen fyr og det nå nedlagte Lille Torungen fyr. Arendal var fra 1844, da disse to fyrene ble satt i drift, Byen med de tvende Fyrtårn. Midt på 1800-tallet hadde fyrlyktene lys som lyste kontinuerlig, og det måtte derfor to fyr for å gi en sikker identifikasjon på hvilket fyr. Fyret på Lille Torungen er i dag er nedlagt og kun et kulturminne. Det ytterste av fyrene, Store Toungen, er i drift, men som alle andre fyr langs kysten er det i dag uten bemanning. Også det fredede Sandvigodden fyr på Hisøy er erstattet av en lykt, men markerer stadig innseilingen til Galtesund. Ytre Møkkalasset fyr ligger i Flosta, helt øsligst i Arendal, og markerer innseilingen til Oksefjorden og Tvedestrand.
== Næringsliv ==
Arendal er administrativt senter for Aust-Agder fylke med Fylkeshuset i Aust-Agder plassert på Fløyheia over byen. Her holder også fylkesmannen for begge Agder-fylkene til.
Sørlandet sykehus, avd. Arendal er det nest største sykehuset i landsdelen, og en av byens største arbeidsplasser.
UNEP/GRID-Arendal er Arendals FN-avdeling, informasjonssenter om internasjonale miljøproblemer, spesielt i nordområdene. Avdelingen ble opprettet i 1989, og holder til i eget hus på Tyholmen.
Arendal er en viktig handelsby. I Arendal sentrum er det i 2005 åpnet et stort kjøpesenter, Amfi Arendal. Ved siden av det gamle Arendal sentrum er det bygd ut et betydelig område med store forretninger på Stoa, like ved E18. Dette regnes som et avlastningsområde for sentrum, og defineres som en del av Arendal sentrum. Her er blant annet noen av landets største varehus i kjedene Biltema og Coop OBS!.
Arendal har plastbåtindustri, elektronikkindustri og mekanisk industri, og dessuten et av verdens største og mest avanserte raffinerier for silisiumkarbid. Bedriften Arendal Smelteverk eies i dag av det franske konsernet Saint-Gobain CM, og avdelingen på Eydehavn foredler råsika produsert i Brasil og Kina.
Arendals Fossekompani er et børsnotert selskap etablert i 1896, som driver kraftproduksjon i Nidelva. Selskapet hadde i 2006 13 ansatte og en omsetning på 191 millioner kroner. Selskapet har hovedkkontor på Langbrygga i Arendal sentrum. Selskapet har datterselskaper i 27 land med til sammen ca. 2200 ansatte. Fra 1960-tallet utviklet selskapet seg mer i retning av et internasjonalt investeringsselskap. Etter dereguleringen av elektrisitetsmarkedet etablerte AFK datterselskapet Markedskraft.Advanced Production and Loading, forkortet til APL, var lenge kommunens mest ekspansive firma. De utvikler og produserer lastesystemer for maritim oljevirksomhet.
McGregor Pusnes, tidligere Aker Pusnes, er et av verdens ledende firmaer innen design og produksjon av dekksmaskiner for skip og plattformer.
Om sommeren er Arendal et populært turiststed med et aktivt uteliv. Utelivsbransjen er særlig lokalisert i det gamle havneområdet rundt Pollen.
== Historie ==
=== Forhistorisk tid ===
E18 øst for Arendal passerer Sagene bru 50 – 55 m.o.h.; det er omtrent samme nivå som marin grense i området. Ved istidens slutt sto havet på dette nivået fordi landet var trykket ned av ismassene. Før byggingen av motorvei ble det gjennomført arkeologiske utgravinger, og ved begge brukarene ble det gjort funn fra eldre steinalder; ett av funnene hører til de eldste spor etter mennesker i Norge. Med havet 50 m.o.h. var det et sund her, med havet utenfor, og en stor bukt innenfor der Molandsvannet er i dag. Kanskje var isbreen fremdeles synlig i nord. Ved det østre brokaret fant arkeologene en "aktivitetsplass" (Sagene B2) med flint, bl.a. pilspisser, som er datert til om lag 11000 år før vår tid. Funnet tolkes slik at jegere har holdt til her en kort periode. Der det vestlige brokaret ligger i dag fant man en "basisboplass" (Sagene B1) som dateres til ca 10800 før vår tid. Her har det oppholdt seg både barn og voksne. Vest for Hesthag tunnel ble det gjort funn fra steinalder som i tidsdybde strekker seg over mer enn 5000 år.
På Krøgenes ble det gjort svært interessante funn fra siste del av steinalderen. Her ble det funnet et "økseverksted", hvor det har foregått en omfattende og spesialisert produksjon av nøstvedt-økser. Bl.a. ble det funnet en stor slipestein. Nøstvedtøksfasen dateres til ca. 5600 - 4500 f.Kr.Gravhauger fra jernalderen finner en blant annet på øya Jerkholmen og på Hove.
Snorre forteller at Halvdan Svartes mor het Åsa og var datter av småkongen Harald Granraude på Tromøy. Åsa fra Tromøy skulle dermed være farmor til Harald Hårfagre.
=== Middelalderen ===
I borgerkrigstiden på 1100-tallet er det tydelig at området som utgjør Arendal kommune i dag var et grenseland mellom øst og vest. I Agder fantes stormenn som tilhørte baglerne så vel som birkebeinerne.
De eldste kirkene i kommunen er på Tromøy og i Øyestad. Mye tyder på at Tromøy kirke er bygd under innflytelse østfra, og det er nærliggende å peke på Tønsberg.
De østre deler av dagens Arendal kommune sognet i middelalderen til Holt kirkesogn, mens de vestre deler av kommunen hørte til Øyestad sogn som den gang også omfattet deler av Froland og Grimstad. Stedet der det lille bysamfunnet Arendal skulle vokse fram var nær en sognegrense, og dermed i utkanten av de etablerte gamle bygdesentrene og kirkestedene.
=== 1500-tallet ===
Da skipstrafikken i Skagerrak tok seg opp i seinmiddelalderen, ble økte betydningen av kysten langs Agder. Tyske, hollandske og engelske skip trafikkerte i området. Havnene på kysten av Agder ble viktige for skipstrafikken. De ble benyttet til å vente på god vind for videre seilas, og til å kjøpe tømmer og trelast. Det er nå uthavnene blir små samfunn med tett bebyggelse. De vokste fram der det var havnemuligheter, og med havnene som de naturlige sentra. Noen av de eldste tettbebyggelsene i Arendal kommune finner vi i uthavnene. Uthavnene er et karakteristisk trekk ved bebyggelsen på kysten av Agder og henger nøye sammen med landsdelens sentrale plassering ved skipsleia gjennom Skagerrak, med fortsettelse gjennom Kattegat og Øresund. Disse uthavnene var skagerrakkystens første urbane samfunn, før ladestedene og byene ble etablert.
Uthavna Merdø omfattet mye mer enn øya med dette navnet. Havneområdet innbefattet både Merdøfjorden, Revesandsfjorden og ytre del av Galtesund. Det var vind og strøm som avgjorde hvilken del av denne havna som skipene til en hver tid foretrakk å bruke. Bebyggelsen rundt uthavna omfattet derfor både Merdø, Revesand og Sandviga på Hisøy. På nederlandske sjøkart benevnes hele området rundt dagens Arendal som "Merdø". Rygenefossen heter Merdøfoss.
=== Ladestedet ===
Arendal sentrum fikk sin første bosetning på begynnelsen av 1500-tallet og er dermed det eldste bysamfunn på Agder. Navnet ble da skrevet Arendall. I 1610 nevnes at Arendal var ladested, sannsynligvis under kjøpstaden Tønsberg. Fra 1. mars 1690 til 1. januar 1935 hadde byen et eget byfogdembete, Arendal byfogd.
Den første kirken ble bygd i Arendal i 1670 og den lutherske menigheten, Trefoldighet, var del av Holt prosti fram til 1705, da Arendal ble avdelt som eget prosti.
Kongens bestemmelse om å anlegge by innenfor marinebasen Flekkerøy hadde negativ virkning på Arendal. Borgerne i Arendal ble først pålagt å flytte til Kristiansand. Ladestedet Arendal ble underlagt kjøpstaden ved Otra, til stor forbitrelse for borgerne i byen på de syv holmene. Ved forhandlinger slapp borgerne i Arendal å flytte til Kristiansand; i stedet måtte de betale en årlig avgift til byen Kristiansand. Selv etter at byen Arendal fikk egne kjøpstadsprivilegier i 1723 måtte avgiften betales i yttrligere ca. 120 år. Byens budsjett i 1724 var på 1083 Riksdaler, og av disse var 750 avgift til Kristiansand, resten var til politi, vektere og lønn til organisten.
I 1677 fikk Arendal sin første militære befestning med kanoner i form av et blokkhus ytterst på Neset. Befestningen ble senere utvidet, og er i dag kjent som Batteriet.
Trelasteksport ble tidlig en viktig inntekstkilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Seinere måtte man lenger inn i landet for å finne skog for hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og trelasthandel. På 1500-tallet kom oppgangssaga i bruk i Norge. Ganske tidlig må det ha blitt slike sager ved Rygenefossen i Nidelva og Fosså i Austre Moland.
Jerngruver og jernverk har vært viktig næring i Arendalsområdet. Arendalsfeltet er landets rikeste jernmalmforekomst, og malmen er av usedvanlig god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca. 1585 i Barbu med navnet Barbu Jernverk. Jernverket ble flyttet, men gruvene var i drift til siste halvdel av 1900-tallet, og leverte malm til de fleste norske jernverk, blant andre Fritzøe Jernverk i Larvik. Flere lokaliteter omkring Arendal sentrum ble brukt til utskiping av malm, blant annet Malmbryggen i Arendal sentrum, Barbu og Biestø ved Strømmen i Øyestad.
I 1645 meldte lensherren Christopher Gøye til kong Christian IV at det var funnet gullholdige bergarter på hans eiendom, i jerngruvene på Langsæ og på Hisøy. En gullgruve ble åpnet på Hisøy i 1645-46, men det er lite trolig at det virkelig ble funnet gull, verken der eller på Langsæ. Kongen kjøpte Barbu jernverk, og det ble produsert gullmynter, de såkalte brilledukatene, som angivelig skulle bestå av gull fra gruvene i Arendal. Driften på Hisøy varte bare ganske kort tid. Ikke langt unna er det drevet en sølvgruve med bedre resultat.
=== Kjøpstad fra 1723 ===
I 1807 var Arendal landets nest største sjøfartsby etter Bergen med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krig og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. I 1884 var Arendal Norges fremste sjøfartsby med ca. 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 % av landets tonnasje). Da var imidlertid glansperiode over, og Arendal og de daværende nabokommunene gikk sammen med hele regionen inn i en stagnasjonsperiode som med kortere avbrudd varte frem til 1945.Kornoppløpet i 1813 er en episode som ofte trekkes fram fra byens historie. Bønder fra Aust-Agder troppet opp i byen og forlangte korn utlevert fra kjøpmennenes lagre. Folket sultet, men kjøpmennene i Arendal klarte seg. Byens mest velstående Morten Michael Kallevig, kunne samtidig bygge sitt vakre pale i empirestil, i dag er kjent som Arendal gamle rådhus.
I 1819 fikk folk i Arendal en spesiell opplevelse: Et dampskip besøkte byen. Det amerikanske «Savannah» var innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang et dampskip anløp norsk havn.
Navigasjonsakten ble opphevet i 1849, og dette ga skipsfartsnæringen i Arendal et løft. Arendals store flåte av seilskip kunne nå frakte varer til England; ikke bare fra Norge, men også fra tredjeland. Omkring 1880 var Arendal landets største skipsfartsby målt i tonnasje, og denne tiden var byens gullalder framfor noen. Velstanden ga seg uttrykk i byggverk som Trefoldighetskirken og den store skolebygningen på toppen av Tyholmen. En stor del av den gamle trehusbebyggelsen Arendal er kjent for ble oppført i denne perioden midt på 1800-tallet.
Arendalskrakket i 1886 rammet byen hardt. Det startet med at banken Arendals Privatbank gikk konkurs etter at medeieren Axel Nicolai Herlofson hadde begått underslag og regnskapssvindel. Dette førte til et ras av konkurser. Særlig ble befolkningen utenfor selve byen, i omegnkommunen Barbu, rammet av stor arbeidsløshet, opp mot 50 % . Mange valgte å emigrere til USA. Krakket førte til at Det norske Arbeiderparti ble stiftet i Barbu kommune i 1887. Krakket var trolig en viktig årsak til at Arendalsrederne ikke klarte å følge med da skipsfartsnæringen gikk fra seil til dampskip noen år seinere.
=== Byen utvides 1902 ===
Krakket førte også til en byutvidelse, som skjedde mot arendalsborgernes vilje: I 1902 ble nabokommunen Barbu innlemmet i Arendal, dette var et tidlig tilfelle av kommunesammenslåing i Norge. En rekke utbygginger på begynnelsen av 1900-tallet skjedde i Barbu. Her fikk Arendal sin jernbanestasjon i naboskap og tilknytning til Arendal havn og ny tollbod. Hit kom også byens eldreomsorg med Margrethestiftelsen som sikret seg plass ved oppkjøp av arealer.
Arendal Fossekompani ble etablert i 1896 og sikret seg fallrettigheter i Nidelva, og utbyggingen av Bøylefoss var grunnlag for stor industriutbygging tidlig på 1900-tallet. Industrigründeren Sam Eyde, som grunnla blant annet Norsk Hydro og Elkem, var født i Arendal, og han grunnla både aluminiumsmelteverk og et silisiumkarbidverk på det nye industristedet Eydehavn, som har fått navn etter ham. Lenge var Eydehavn sentrum i Stokken kommune, og denne kommunen ble lenge betegnet som sosialdemokratiets utstillingsvindu.
Skipsfart var fortsatt en viktig næring. I 1939 hadde Arendal landets 4. største tankskipsflåte; bare Oslo, Bergen og Stavanger var større. Sin siste glanstid som skipsfartsby hadde Arendal i 1970-årene.
=== Andre verdenskrig ===
Kl 5:15 tysk tid (kl 4:15 norsk tid) var satt som Weserzeit (= «Weser-tid», etter invasjonens tyske navn, Weserübung; tidspunktet da alle tyske invasjonstropper skulle gå i land i Norge); men torpedobåten som hadde i oppdrag å innta Arendal i morgentimene 9. april 1940, ble forsinket av den tette tåken og fant ikke frem til Arendal før rundt kl 8:30. Det norske geværkompaniet som skulle vært satt opp i byen, rakk ikke å mobilisere før tyskerne la til kai, like foran den norske torpedobåten «Jo» som lå i havn for å beskytte Arendal. Lokale forsvarsvenner hadde også kurset frivillige ved Blågestadvannet; men nå landsatte nitti tyskere sine medbrakte sykler på dampskipskaien og tok seg derfra til telegrafstasjonen. De fikk kuttet telegrafkabelen til England som gikk ut fra Hisøy, uten at noen prøvde å forhindre det.
Arendalsgruppen var den første organiserte illegale motstand mot tysk okkupasjon av Norge etter at de militære kampene i Sør-Norge var avsluttet. Gruppen ble avslørt allerede høsten 1940 og de involverte ble sendt til Tyskland.
=== Storkommunen fra 1992 ===
I 1992 ble den og de tidligere kommunene Moland, Øyestad, Tromøy og Hisøy slått sammen til storkommunen Arendal.
== Kultur ==
Arendal kommune har tatt to store økonomiske løft etter kommunesammenslåingen i 1992: Den nye bibliotekbygningen ved torvet, Arendal bibliotek, ble ferdig i 1998, og Arendal rådhus og kulturhus sto ferdig høsten 2004.
Arendal Dramatiske Selskab er byens amatørteater med tradisjoner tilbake til 1796. I over 100 år hadde selskapet sitt eget teater «Comediehuset», ytterst på Tyholmen, der det i dag heter Teaterplassen.
Byens gamle Frikirke ble i 2004 til Kjerka kulturverksted.
Kilden aktivitetssenter er et aktivitetssenter med blant annet fritidsklubb for ungdom, og holder til ved Kanalplassen i Arendal sentrum.
Kjæmpestaden er historisk festival og «skuespill» med motiv fra kornopprøret i 1814.
Kunstmaleren Leonard Rickhard bor på Tyholmen i Arendal og har bidratt til Bomuldsfabriken Kunsthall.
Internasjonalt marked i Arendal arrangeres hver sommer på Kanalplassen. Her er det markedsboder med etnisk mat, varehandel og underholdning. Markedet har 15-årsjubileum i 2008.
Arendalsuka midt i august hvert år er en politisk festival.
=== Musikk ===
Byens eget orkester; Arendal Byorkester, ble stiftet i 1884. Ellers har byen flere musikkorps, som Arendal Guttemusikkorps etablert i 1921 og Arendal Ungdomsmusikkorps fra 1922. Arendal Rock Klubb har vært svært aktive siden oppstarten i 1981. Theo var et rockeband fra 1980-tallet hvor to av medlemmene senere var med og startet Clawfinger, mens bassisten har spilt i flere andre band, inkludert Go-Go Gorilla og The Beat Tornados. Heavy metal-bandene Bulk og Rockebandet Ændal, som synger på arendalsk, deler samme vokalist, mens innen death og gothic metal har bandene V:28 og Ancestral Legacy gitt ut flere album. Jazzmusikerne Inger Marie Gundersen og Espen Larsen er profilerte musikere i byen, samme som den avdøde «Knutta» som var byens profesjonelle trubadur. Ellers så var Fatal med Cathy Ryen et danseband som hold på i mange år. Innen sjangeren country er bandet ClutterBillies en god representant.
Arendal kulturhus har et variert musikktilbud med konserter, hvor både internasjonale band og lokale band får vist seg frem, i tillegg til lokale rockemusikkscener.
==== Musikkfestivaler ====
Canal Street er Arendals årlige jazz- og bluesfestival om sommeren, og har holdt på siden 1996.
Hovefestivalen ble holdt første gang sommeren 2007, og ble allerede første året Norges største festival.
Arendal korfestival holdes i juni hvert år.
Griegfestivalen ble arrangert i februar fra 1993 til 2008. Hensikten var å gi et tilbud med kultur og klassisk musikk til Arendals befolkning vinterstid.
=== Ungdomslivet ===
Ungdomslivet i Arendal er svært variert. På ungdomsklubben «Kilden» treffes de unge til diskotek, spill, kafe og prating hver ukedag. Det finnes også flere store idrettsklubbe. I regi av de forskjellige kirkene i Arendal finnes også flere ungdomstiltak, som for eksempel «Alfred» (alternativ fredag) i Stokken kirke.
=== Museer ===
KUBEN, ble etablert allerede i 1832 som ett av de eldste museer i Norge, opprinnelig med navnet Arendals Museum. Kuben er lokalisert til Langsæ gård rett utenfor bysenteret, og inneholder både museum og arkiv. Til Kubens attraksjoner er utstillingen om det store Arendalskrakket i 1886 og utstillingen om slaveskipet SS «Fredensborg» som sank utenfor Tromøy i 1768.
Merdøgaard museum ligger på øya Merdø i havgapet utenfor Galtesund og er et gammelt skipperhjem. Huset og innboet har stått så godt som urørt i nærmere 200 år. Museet er åpent i sommersesongen, og her er det også badestrand og kafe. Merdøgaard er en avdeling av AAma.
Kløckers hus er et gammelt byborgerhjem sentralt beliggende på Tyholmen midt i Arendal sentrum.
Bomsholmen Museum er et tømmerfløtingsanlegg i Nidelva; i dag vernet som et kulturminne og formidles som et museum, ivaretatt av Øystad Historielag.
Eydehavnmuseet er et industriarbeidermuseum i en arbeiderbolig nær Eydehavn torv. Museet presenterer industrien på Eydehavn og hvordan industriarbeiderne bodde i mellomkrigstida.
Bomuldsfabriken Kunsthall er Arendal kommunes kunstmuseum som holder til i byens nedlagte veveri.
Vitensenteret Sørlandet er et vitensenter som ble etablert 2010 i midleretidige lokaler på Tyholmen.
På Øvre Tyholmen, nabo med St. Franciskus Xaverius kirke og St. Franciskus skole, ligger Sløyden, en av landets eldste bevarte bygninger som har vært museum.
Sløyden ble oppført som museumsbygning i 1840, og det opprinnelige navnet var Doctor Alexander Møllers Minde. Alexander Møller var i mange år distriktslege, og byens representant på Eidsvoll i 1814. Ved hans 50-års embedsjubileum ble det samlet inn et vesentlig beløp som ble brukt ved byggingen.
=== Idrett ===
Arendal kommune har rik og allsidig idrettsaktivitet, med lang historie. Flere av landets eldste klubber holder til i byen. I dag har kommunen mange idrettsforeninger fordi hver av de fem tidligere kommunene alle hadde ett eller flere idrettslag.
==== Idrettslag ====
Arendal Turnforening ble stiftet i 1857 og er landets nest eldste idrettslag, bare Oslo Turnforening er eldre. Det var en bokbinder fra Østerrike som introduserte turnsporten i Norge. Joseph Stockinger stiftet først Christiania Turnforening; to år seinere Arendal Turnforening.
Arendal Skøiteklub fra 1877 er en forening som har aktører i landslagssammenheng.
Arendal seilforening ble stiftet 1878 og har klubbhus på en av holmene utenfor Galtesund. På fjorden innenfor Torungene og i Galtesund arrangeres ofte seilaser.
Arendal Fotball er byens fotballag, og ble etablert for å gi byen et elitelag som kunne hevde seg i de øvre divisjonene.
Øyestad IF har et av Norges beste beste håndballag. Laget rykket opp i eliteserien i håndball for menn i sesongen 2009/2010. ØIF Arendal vant Eliteserien i håndball for menn 2014/15 og 2015/16. Øyestad Håndball har siden midten av 80-tallet hatt et av Norges beste G16/G18 lag, men begrensede utdanningstilbud i distriktet har gjort at mange talenter forsvinner til andre klubber når de når studentalder.
Grane er en av byens eldste idrettsklubber, og har ca. 1300 medlemmer. Den driver aktivt innen fotball, håndball, friidrett, orientering og ski. Klubben arrangerer årlig en egen revy, Granerevyen.
Trauma IF er det største idrettslaget på Tromøya og har aktivitet innen fotball, håndball og orientering. Trauma har fotballbane på Hove og ved Kjenna. Håndball spilles i Tromøyhallen.
==== Idrettsarenaer ====
På Myra-Bråstad ved Stoa er det i 2005 anlagt skøytebane med kunstis. Her ble norgesmesterskapet All round på skøyter arrangert i 2005. Norgesmestere ble Eskil Ervik og Maren Haugli. Banen har åpent for publikum fra november til mars.
Bjønnes stadion var tidligere Arendals hovedarena for idrett. Her ble norgesmesterskapet på skøyter arrangert i 1963. Den er idrettsklubben Granes hjemmearena for fotball. Grane IK eier og driver dessuten Granehallen og Granestua.
Sørlandsbyen Arendal har skiterreng og utfartsområder ved Granestua nord for byen, og på Øyna, der Øynastua er det sentrale punkt.
Norwegian Grand Prix offshore båtrace er flere ganger arrangert i Arendal, med byens naturskapte vannveier Galtesund og Tromøysund som arena.
=== Ord og våpen ===
Folk i Arendal kalles vanligvis for arendalitter, men byens avis påstod hårdnakket på 1970-tallet at de burde hete arendøler. Kommuneblomsten er en villtulipan.
Kommunevåpenet har som motiv en tremastet sølv fregatt for fulle seil på tre sølv bølger. Bakgrunnen er blå, og det er en gull murkrone på øvre skjoldkant. Fra 1723 til 1766 hadde Arendals borgervæpning en fane med et liknende skipsmotiv, men uten bølger, og hvor skipet var i gull. Fra 1820-årene finnes et bysegl med skip og sjø i bakgrunnen og en forgrunn av grantrær og fjellknauser, nærmest som et landskapsbilde. Innfelt i denne fremstillingen var riksvåpenet med kongekrone over. Seglet var byfogdens, og som statlig embetsmann han hadde riksvåpenet med. Dette seglmotivet ble også byens kommunale våpen. Arendals 200-årsjubileum i 1923 ga tilskyndelsen til å få en offisiell utførelse av byvåpenet til bruk for byens myndigheter. Det er tegnet av frk. C. Aubert etter utkast av Fred. Barth, og ble godkjent ved kgl. res. 7. november 1924. I desember 1991 ble det besluttet i bystyret at våpenet også skulle gjelde for den nye storkommunen etter kommunesammenslåingen i 1992.
=== Tusenårssted ===
Arendal torv ble valgt til Arendal kommunes tusenårssted. Den offisielle markering av det nye tusentallet ble markert nettopp her med taler og festivitas. Torvet er den naturlige storstua utendørs i byens sentrum. Ikke minst på 17. mai tas torvet i bruk. Byens nye bibliotek er fondvegg, og har balkong med plass til talerstol.
Fra Fløyheia rett ovenfor skytes salutt.
=== Severdigheter ===
Arendal har et severdig bysentrum med den indre havn Pollen, som et naturlig midtpunkt. Folkelivet omkring Pollen en sommerdag er en attraksjon. Den gamle bebyggelsen på Tyholmen er vel verdt å rusle rundt i. Kløckers hus, Arendal gamle rådhus og Trefoldighetskirken er høydepunktene i sentrum.
Besøkende i Arendal sommerstid anbefales en tur til øya Merdø hvor et besøk på Merdøgaard Skjærgårdsmuseum er obligatorisk. Arendal har et av landets eldste museer, som i dag bærer navnet Kuben (Arendal) og har sitt hovedsete på Langsæ gård, like ved lyskrysset mellom bysenteret og E18.
Arendal Bymuseum har verdens større samling av flaskeskuter på 656 flaskeskuter.
=== Kulturminner ===
Hovedartikkel:Kulturminner i Arendal og Liste over kulturminner i Arendal
I Arendal kommune er det en rekke fredede kulturminner, det finner både automatisk fredede kulturminner og kulturminner som er fredet etter kulturminneloven. Arendal gamle rådhus, våningshuset på Merdøgaard, fyrlyktene på Torungene, Sandvigodden og Møkkalasset er fredet.
To private gravsteder på Hisøy ble fredet i 1999. Det dreier seg i begge tilfelle om gravsteder uten tilknytning til kirkegårder, men med beliggenhet nær ved borgerlige lystgårder i byens omegn. Arendal har i prinsippet vedtatt at all bebyggelse fra før år 1900 skal vernes. Tyholmen i Arendal fikk i 1991 tildelt prisen kulturvernprisen Europa Nostra.
I Arendal finnes det en rekke viktige kulturminner fra etterreformatorisk tid som ikke er vernet, verken ved fredning eller ved regulering. En rekke av landets eldste jerngruver hører til denne kategori kulturminner.
Store deler av Arendal sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.
=== Vennskapsbyer ===
Arendal er vennskapsby med:
Silkeborg i Danmark
Kalmar i Sverige
Nyslott i Finland
Árborg på Island
Mwanza i TanzaniaSilkeborg tok initiativet til etableringen av vennskapsbyene i 1947. Et fast innslag har vært de såkalte vennskapsleker med deltakere fra idrettsklubbene i vennskapsbyene. Første gang ble dette arrangert i Silkeborg 1948.Samarbeidsby:
Rezekne i Latvia
== Kjente arendalitter ==
Erik Munk (død 1594), lensherre på Nedenes
Jens Munk (1579–1628), sjøfarer og oppdagelsesreisende
Alexander Christian Møller (1762–1847), eidsvollsmann
Anton Christian Houen (1823-1894), forretningsmann
Axel Nicolai Herlofson (1845–1910), banksjef og forretningsmann
Gunnar Knudsen (1848–1928), statsminister og Venstre-leder
Sam Eyde (1866–1940), industrigründer
Gabriel Scott (1874–1958), forfatter
Svenn Stray (1922–2012), politiker (H), utenriksminister
Einar Gelius (1959-), sogneprest og samfunnsdebattant
Jon Gelius (1964-), journalist og nyhetsanker
Bent Stiansen (1963-), mesterkokk
Karl Ove Knausgård (1967-), forfatter
== Dialekt ==
Arendalittene har som ellers på Sørlandet bløte konsonanter, hvor konsonantene p – t – k blir uttalt b – d – g, som i kage, bide og gabe.
== Litteratur ==
Arendal Byleksikon. Arendal 1998.
Birger Dannevig: Arendal gjennom skiftende tider. 1528 – 1723 – 1973. Arendal 1973.
Frithjof Foss: Arendals Byes Historie. Arendal 1893 / 1998.
Kristen Taraldsen: Industrieventyret. Fra jernmalm til høyteknologi. 1999.
Alf M. Sandberg: Lokalidrett i 100 år
Skiklubben Truma, Tromø skiklub, Trauma sportsklub, Idrettsforeningen Trauma. B. 1 : 1896–1946 fra 1997, ISBN 8299455219
Idrettsforeningen Trauma. B. 2 : 1946–1971 fra 1998, ISBN 8299455227
Idrettsforeningen Trauma. B. 3 : 1971–1986 fra 1999, ISBN 8299455235Begrepet Janteloven ble skapt av den Norsk/Danske forfatteren Aksel Sandemose i hans roman En flyktning krysser sitt spor (1933). I den kommenterte utgaven av romanen fra 1955 skriver Sandemose i forordet (s.13) om Jante: «Det viser seg kanskje best ved at mange har kjent igjen sitt eget hjemsted, -notorisk er det hendt med folk fra Arendal, Tromsø og Viborg».
== Se også ==
Liste over kulturminner i Arendal
Liste over vernede bygninger i Arendal kommune
Liste over skulpturer i Arendal kommune
Liste over ordførere i Arendal
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Arendal, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Arendal hos Wikivoyage
(no) Kart over Arendal kommune
(no) Statistikk for Arendal kommunev
(no) Turistinformasjon Arendal
(no) Arendal havn- uten havna ingen by på Kystreise.no
(no) Historiske bilder fra Arendal i Galleri Nor
(no) ScenicNorway, bilder fra Arendal
(no) Gamle bilder fra Arendal fra Aust-Agder kulturhistoriske senter
(no) Historiske arkiver etter Arendal kommune på Arkivportalen | Arendal er en by og en kommune i Agder fylke. Kommunen Arendal omtales gjerne som storkommune etter at fem kommuner, Arendal, Hisøy, Tromøy, Moland og Øyestad, ble slått sammen 1. | 1,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/29._juli | 2023-02-04 | 29. juli | ['Kategori:Dager i juli'] | 29. juli er den 210. dagen i året (den 211. i skuddår). Det er 155 dager igjen av året. Dagen har fått navnet Olsok eller Olavsdagen i Norge, etter slaget på Stiklestad i 1030. Det er i denne anledning en offisiell flaggdag, og var i utgangspunktet en katolsk merkedag for å minnes Olav den helliges død.
| 29. juli er den 210. dagen i året (den 211. i skuddår). Det er 155 dager igjen av året. Dagen har fått navnet Olsok eller Olavsdagen i Norge, etter slaget på Stiklestad i 1030. Det er i denne anledning en offisiell flaggdag, og var i utgangspunktet en katolsk merkedag for å minnes Olav den helliges død.
== Navnedag ==
Olav, Ola, Ole.
== Historie ==
1981 – Diana Frances Spencer gifter seg med prins Charles.
2015 – Operativsystemet Windows 10 blir offisielt lansert.
=== Norsk historie ===
1030 – Slaget på Stiklestad.
1913 – Vålerengens Idrettsforening stiftes i Oslo.
== Fødsler ==
Se flere som er født 29. juli i Kategori:Fødsler 29. juli.
1817 – Ivan Ajvazovskij, russisk maler (d. 1900)
1817 – Vincent Benedetti, fransk diplomat (d. 1900)
1821 – Luigi Palma di Cesnola, italiensk-amerikansk arkeolog (d. 1904)
1841 – Armauer Hansen, norsk lege (d. 1912)
1843 – Johannes Schmidt, tysk språkforsker (d. 1901)
1883 – Benito Mussolini, italiensk diktator (d. 1945)
1883 – Henry Bowers, britisk polfarer, (d. 1912)
1905 – Clara Bow, amerikansk skuespiller (d. 1965)
1905 – Dag Hammarskjöld, FNs generalsekretær (d. 1961)
1913 – Erich Priebke, tysk SS-offiser (d. 2013)
1916 – Charlie Christian, amerikansk jazzmusiker (d. 1942)
1917 – Rochus Misch, tysk SS-soldat (d. 2013)
1925 – Mikis Theodorakis, gresk komponist og forfatter (d. 2021)
1929 – Georg Johan Jakobsen, norsk politiker (d. 2011)
1932 – Max Bolkart, vesttysk skihopper
1936 – Elizabeth Dole, amerikansk senator
1936 – Rolf Presthus, norsk politiker og statsråd (d. 1988)
1937 – Jon Istad, norsk skiskytter (d. 2012)
1938 – Klaus Töpfer, tysk politiker
1949 – Nils Christian Stenseth, norsk biolog
1949 – Joan-Enric Vives i Sicília, spansk biskop og fyrste av Andorra
1957 – Ivar Rødningen, norsk illustratør, animatør og regissør
1963 – Graham Poll, engelsk fotballdommer
1966 – Troels Bech, dansk fotballspiller og -trener
1971 – Lisa Ekdahl, svensk sangartist
1976 – Fernando de Ornelas, venezuelansk fotballspiller
1979 – Karim Essediri, fransk–tunisisk fotballspiller
1981 – Abdelkader Laïfaoui, algerisk fotballspiller
1981 – Troy Perkins, amerikansk fotballspiller
1982 – Olaf Solstrand, norsk tegneserieforfatter
1988 – Tarjei Bø, norsk skiskytter
== Dødsfall ==
Se flere som døde 29. juli i Kategori:Dødsfall 29. juli.
1030 – Olav den hellige, Norges konge i perioden 1015–1028 (falt i slaget ved Stiklestad, f. 995)
1890 – Vincent van Gogh, nederlandsk maler (f. 1853)
1895 – Floriano Peixoto, brasiliansk offiser og politiker (f. 1839)
1898 – John Alexander Reina Newlands, britisk kjemiker (f. 1837)
1900 – Sigbjørn Obstfelder, norsk forfatter (f. 1866)
1900 – Umberto I av Italia, italiensk konge (f. 1844)
1964 – Gunnar Reiss-Andersen, norsk lyriker (f. 1896)
1983 – Luis Buñuel, spansk filmskaper (f. 1900)
2001 – Edward Gierek, polsk politiker (f. 1913)
2011 – Gene McDaniels, amerikansk musiker (f. 1935)
2018 – Vibeke Skofterud, norsk skiløper (f. 1980)
== Helligdager ==
Olsok feires for å minnes Olav den helliges død på Stiklestad. Offisiell flaggdag
Nasjonaldag på Færøyene | 29. juli er den 210. | 1,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/28._juli | 2023-02-04 | 28. juli | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dager i juli'] | 28. juli er den 209. dagen i året, 210. i skuddår. Det er 156 dager igjen av året.
| 28. juli er den 209. dagen i året, 210. i skuddår. Det er 156 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Reidar, Reidun.
== Historie ==
1822 – Peru gjør seg uavhengig av Spania.
1914 – En måned etter drapet på tronfølgeren Franz Ferdinand erklærer Østerrike-Ungarn Serbia krig og første verdenskrig bryter ut.
1943 – Britiske og amerikanske flyvere bombarderer Hamburg og massakrerer på få timer minst 50 000 mennesker.
1947 - Det norske lasteskipet DS Ocean Liberty eksploderer i den franske havnebyen Brest. Om lag 20 mennesker blir drept og flere hundre skadet.
1965 – President Lyndon Johnson gir ordre om å sende 50 000 amerikanske tropper til Sør-Vietnam.
1976 – Jordskjelvet i Tangshan i Kina med muligens mer enn 600 000 omkomne.
== Fødsler ==
Se flere som er født 28. juli i Kategori:Fødsler 28. juli.
1838 – Jan Matejko, polsk maler (d. 1893)
1840 – Edward Drinker Cope, amerikansk zoolog (d. 1897)
1866 – Beatrix Potter, britisk barnebokforfatter (d. 1943)
1873 – Martinus Lørdahl, norsk skøyteløper (d. 1933)
1922 – Jacques Piccard, sveitsisk dypvannsforsker (d. 2008)
1925 – Haldis Havrøy, norsk politiker (d. 2000)
1929 – Jacqueline Kennedy Onassis, USAs førstedame (d. 1994)
1933 – Jan «Jonas» Gulbrandsen, norsk fotballspiller (d. 2016)
1933 – Normann Aanesland, norsk professor i landbruksøkonomi (d. 2021)
1938 – Alberto Fujimori, peruansk president
1938 – Robert Hughes, australsk-amerikansk kunstkritiker og dokumentarfilmskaper (d. 2012)
1943 – Richard Wright, britisk musiker (d. 2008)
1944 – Michael Bloomfield, musiker fra USA (d. 1981)
1945 – Jim Davis, tegneserieskaper fra USA (Pusur)
1946 – Wenche Øyen, norsk maler og illustratør
1952 – Vajiralongkorn, konge av Thailand
1954 – Hugo Chávez, venezuelansk president (d. 2013)
1956 – Guadalupe Larriva, ecuadoriansk statsminister (d. 2007)
1959 – Morten Dæhlen, norsk professor i informatikk
1963 – Elmar Mäder, kommandant for sveitsergarden
1966 – Roger Strøm, norsk skøyteløper
1971 – Ian McCulloch, britisk snookerspiller
1975 – John Erik Kaada, norsk komponist
1976 – Johannes Hardarson, islandsk fotballspiller
1979 – Vegar Bjerke, norsk fotballspiller
1981 – Fernando Alonso, spansk Formel 1–fører
1981 – Michael Carrick, engelsk fotballspiller
1982 – Silvía Nótt, islandsk sanger
1987 – Pedro, spansk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 28. juli i Kategori:Dødsfall 28. juli.
1741 - Antonio Vivaldi, italiensk komponist
1750 – Johann Sebastian Bach, tysk komponist
1842 – Clemens von Brentano, tysk poet og forfatter
2004 – Francis Crick, fysiker. Oppdaget DNA-molekylet og vant nobelprisen i fysiologi eller medisin 1962
2006 – Rut Brandt, norsk–tysk førstedame (f. 1920)
2011 – Abdul Fatah Yunus, libysk politiker (f. 1944)
== Helligdager og høytidsdager ==
Nasjonaldag for Peru | 28. juli er den 209. | 1,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/27._juli | 2023-02-04 | 27. juli | ['Kategori:Dager i juli'] | 27. juli er den 208. dagen i året, den 209. i skuddår. Det er 157 dager igjen av året.
| 27. juli er den 208. dagen i året, den 209. i skuddår. Det er 157 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Marita, Rita.
== Historie ==
1937 – Bombeflyet Focke-Wulf Fw 200 flyr for første gang.
1941 – Andre verdenskrig: japanske tropper okkuperer Fransk Indokina.
1953 – En våpenhvile gjør slutt på Koreakrigen.
1976 – Et jordskjelv tar livet av 655 000 mennesker i Kina.
1989 – I Sverige blir Christer Pettersson dømt til livsvarig fengsel for mordet på statsminister Olof Palme. Han blir senere samme år frikjent av en høyere rettsinstans.
1996 – Et bombeangrep i OL-byen Atlanta dreper 2 mennesker og sårer 200.
=== Norsk historie ===
1943 – Mannskapet på en norsk MTBer som ligger i skjul ved land i Solund blir overrasket og nedkjempet. Syv tas til fange.
1970 – Mardøla-aksjonen: Aksjonister oppretter teltleir i traseen for anleggsvei for den planlagte utbyggingen av Mardølavassdraget.
1987 – Linebåten «Børre Senior» forliser utenfor Nordkyn i Finnmark. To omkommer.
2004 – Den norske versjonen av Wikibooks blir opprettet.
== Fødsler ==
Se flere som er født 27. juli i Kategori:Fødsler 27. juli.
1773 – Jacob Aall, norsk godseier, politiker, historiker og statsøkonom (d. 1844)
1801 – George Biddell Airy, britisk astronom (d. 1892)
1824 – Alexandre Dumas den yngre, fransk forfatter (d. 1895)
1829 – Jean-Pierre Boyer, fransk katolsk kardinal (d. 1896)
1835 – Giosuè Carducci, italiensk poet og nobelprisvinner (d. 1907)
1841 – Axel Lindahl, svensk fotograf (d. 1906)
1842 – Kristian August Lyche Wang, norsk gründer (d. 1904)
1867 – Ettore Pais, italiensk historiker (d. 1939)
1900 – Henry Imsland, norsk tegner og illustratør (d. 1981)
1909 – Hilde Domin, tysk dikter og forfatter (d. 2006)
1919 – Per Hjort Albertsen, norsk komponist (d. 2015)
1920 – Olaf Poulsen, norsk idrettsleder (d. 2008)
1922 – Ambjørg Sælthun, norsk politiker (d. 2012)
1929 – Jean Baudrillard, fransk sosiolog og filosof (d. 2007)
1936 – Rafael Palmero Ramos, spansk prelat og katolsk biskop (d. 2021)
1944 – Johan C. Løken, norsk politiker (d. 2017)
1953 – Hildegunn Eggen, norsk skuespiller
1954 – Peter Mueller, amerikansk skøyteløper og trener
1956 – Maria João, portugisisk jazzsanger
1957 – Jørn Hoel, norsk musiker
1969 – Thomas Seltzer, norsk musiker
1969 – Triple H, amerikansk fribryter
1977 – Marit Roaldset, norsk langrennsløper
1977 – Sidney Govou, fransk fotballspiller
1983 – Goran Pandev, makedonsk fotballspiller
1987 – Thomas Enevoldsen, dansk fotballspiller
1987 – Marek Hamšík, slovakisk fotballspiller
1990 – Indiana Evans, australsk skuespiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 27. juli i Kategori:Dødsfall 27. juli.
1901 – Antonio Maria Cascajares y Azara, spansk katolsk kardinal (f. 1834)
1903 – Francisco Javier de Jesús, kubansk president (f. 1821)
1903 – Lina Sandell-Berg, svensk salmeforfatter (f. 1832)
1904 – Jens Christian Evensen, færøysk prest (f. 1840)
1980 – Muhammed Reza Pahlavi, iransk sjah (f. 1919)
1984 – James Mason, britisk skuespiller (f. 1909)
1994 – Kevin Carter, sørafrikansk fotograf (f. 1961)
2006 – Bjørn Morisse, norsk musikkunstner og tegneserieskaper (f. 1944)
2008 – Youssef Chahine, egyptisk regissør (f. 1926)
2009 – George Russell, amerikansk jazzmusiker (f. 1923)
2010 – Maury Chaykin, kanadisk skuespiller (f. 1949)
2015 – Abdul Kalam, indisk politiker og vitenskapsmann (f. 1931)
== Helligdager ==
Den offisielle syvsoverdagen, minnedag om de hellige syv sovere, katolske skytshelgener. | 27. juli er den 208. | 1,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/David_Ricardo | 2023-02-04 | David Ricardo | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske økonomer', 'Kategori:Dødsfall 11. september', 'Kategori:Dødsfall i 1824', 'Kategori:Fødsler 18. april', 'Kategori:Fødsler i 1772', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra London', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | David Ricardo (født 18. eller 19. april 1772, død 11. september 1823) var en britisk økonom. Ricardo var en av 1800-tallets mest innflytelsesrike klassiske økonomer og kan sees på som oppfølgeren til Adam Smith. Ricardos styrke var logisk konsekvens og presisjon, men han hadde ikke Smiths helt unike evne til levende framstilling av de økonomiske forhold.
| David Ricardo (født 18. eller 19. april 1772, død 11. september 1823) var en britisk økonom. Ricardo var en av 1800-tallets mest innflytelsesrike klassiske økonomer og kan sees på som oppfølgeren til Adam Smith. Ricardos styrke var logisk konsekvens og presisjon, men han hadde ikke Smiths helt unike evne til levende framstilling av de økonomiske forhold.
== Bakgrunn ==
David Ricardo ble født i 1772 som det tredje av etterhvert sytten barn til Abigail og Abraham Ricardo. Familien var sefardiske jøder og hadde innvandret til London fra Amsterdam. Faren var en suksessfull aksjehandler og David Ricardo begynte som fjortenåring i farens tjeneste. I 1793 giftet han seg med kvekeren Priscilla Wilkinson som han med tiden fikk 8 barn sammen med. Han brøt med den jødiske religionen til fordel for unitarismen. Dette ledde til brudd mellom Ricardo og hans jødiske familie. Etter bruddet med familien etablerte David Ricardo sin egen karriere som aksjemegler på London Stock Exchange som ble meget suksessfull. Han kjøpte landeiendommen Gatcombe Park.
I 1819 ble David Ricardo innvalgt i House of Commons fra en såkalt «råtten valgkrets», Portarlington.. Han var ikke markert tale, men på grunn av det store ry han hadde oppnådd som økonom på det tidspunktet ble argumentene hans for frihandel møtt med respekt selv om de gikk imot tidens ånd. Han måtte trekke seg på grunn av sykdom i 1823 og døde samme år.
== Økonomiske teorier ==
David Ricardo ble interessert i økonomisk teori etter å ha lest Adam Smiths Nasjonenes velstand i 1799. Etter dette drev han selvstudier innen økonomifaget, først ganske sporadisk og senere mer konsentrert.-
Han utga si første bok, The High Price of Bullion, a Proof of the Depreciation of Bank Notes, i 1810. I boka argumenterte han for at det var en sammenheng mellom utstedt pengemengde og prisnivået i samfunnet. Han anbefalte derfor en metallstandard. Den tvungne innvekslingen i gull i England hadde på det tidspunkt var suspendert siden 1793 og den økte seddelutstedelsen fra både lokale banker og Bank of England hadde ledet til sterk inflasjon.. House of Commons hadde satt ned en såkalt Bullion Committee som delte Ricardos syn og det ble etterhvert vedtatt at suspensjonen av den tvungne gullstandarden skulle oppheves.Ricardo bygget videre på arbeidsverditeorien til Adam Smith og hans modell avvek på visse områder fra denne og fikk stor innflytelse på Karl Marx sine senere økonomiske analyser.
En perle er modellen om komparative fortrinn i internasjonal handel som viste at to land (som handler med to varer) kunne tjene på å handle med hverandre, selv om det ene landet var mer produktiv enn det andre i produksjonen av begge varer. Dette dannet grunnlaget for det senere Heckscher-Ohlin teoremet for internasjonal handel. Ideen bak dette er at land handler med hverandre, fordi de har ulike ressurstilganger.
Ricardos analyse av importforbudet for korn til England på slutten av 1700-tallet er også sentral i hans arbeider. Dette forbudet mente han var til sterk skade for industrien og dermed også for økonomiens totale vekstkraft. Han betegner landadelen som parasitter i det økonomiske systemet, fordi deres inntekter (det han kaller grunnrente) etter hans syn går til å holde tjenerskap og til annet luksuskonsum heller enn å bli kanalisert inn i produktiv virksomhet.
Ricardo kom inn i en heftig polemikk med den samtidige Thomas Malthus om hvorvidt det kunne skje en generell svikt i etterspørselen i økonomien. Ricardo som bygget på "Says lov" så dette som umulig. Hans syn ble stående nærmest uimotsagt helt til John M. Keynes tok opp igjen spørsmålet godt ut på 1900-tallet.
Ricardos teorier diskuteres også i dag, og det finnes en gruppe økonomer som kaller seg ny-ricardianere.
== Bibliografi ==
Principles of Political Economy – Se utdypende artikkel: Komparative fortrinn.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) David Ricardo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) David Ricardo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) David Ricardo hos Hansards parlamentsdebatter | David Ricardo (født 18. eller 19. | 1,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klassekampen | 2023-02-04 | Klassekampen | ['Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Aviser etablert i 1969', 'Kategori:Klassekampen', 'Kategori:Norske nettaviser', 'Kategori:Sider med ikkerøde lenker som trenger vedlikehold', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosialisme'] | Klassekampen er en norsk riksdekkende dagsavis, med utgiversted Oslo. Den utkommer alle dager bortsett fra søndag. Avisen definerer seg idag som «venstresidas dagsavis», og formålsparagrafen sier at avisa skal drive kritisk journalistikk «med allsidige, politiske og økonomiske avsløringer av alle former for utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser - samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold ut ifra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.». Ansvarlig redaktør er Mari Skurdal. Administrerende direktør er Christian Samuelsen.Klassekampen hadde et opplagstall på 34 036 i 2021 og er den niende største avisen i Norge.
| Klassekampen er en norsk riksdekkende dagsavis, med utgiversted Oslo. Den utkommer alle dager bortsett fra søndag. Avisen definerer seg idag som «venstresidas dagsavis», og formålsparagrafen sier at avisa skal drive kritisk journalistikk «med allsidige, politiske og økonomiske avsløringer av alle former for utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser - samt inspirere og bidra til ideologisk kritikk, organisering og politisk kamp mot slike forhold ut ifra et revolusjonært, sosialistisk grunnsyn.». Ansvarlig redaktør er Mari Skurdal. Administrerende direktør er Christian Samuelsen.Klassekampen hadde et opplagstall på 34 036 i 2021 og er den niende største avisen i Norge.
== Historie ==
=== 1969–1972: Månedsavis for ml-bevegelsen ===
Klassekampen utkom med første nummer 7. februar 1969. Avisen var utgitt av «en gruppe marxist-leninister». Sentrale personer bak initiativet var Tron Øgrim og Pål Steigan. Avisen ble lansert i forbindelse med årsmøtet i Sosialistisk Folkeparti, der venstreopposisjonen og ungdomsorganisasjonen SUF(m-l) forlot SF.
Avisens uttalte mål var å styrke den marxist-leninistiske bevegelsen og legge grunnlag for et nytt kommunistisk parti i Norge. Samtidig tok den mål av seg til å bli en arbeideravis, med artikler om livet på arbeidsplassene og livet i Norge. Den tilsvarende svenske avisen, Gnistan, tjente som et forbilde.
Som månedsavis var Klassekampen et rent dugnadsprosjekt, der både det redaksjonelle arbeidet, brettingen av aviser og salg ble utført av frivillige. På grunn av framgangen til ml-bevegelsen og det høye aktivitetsnivået økte salget og opplaget raskt: Første nummeret i 1969 ble trykt i et opplag på 3 500. Det passerte 10 000 i 1970 og 20 000 i 1971. 1. mai var en viktig salgsdag, og 1. mai-nummeret ble i 1972 utgitt i 45 000 eksemplarer.I perioden som månedsavis kom også Klassekampen med en rekke ekstranummer om aktuelle saker, løpeseddel-lignede trykksaker som ble spredt i langt høyere opplag enn avisen.Fra 1972 ble avisen organ for Marxist-Leninistiske Grupper, MLG, som var forløperen til AKP(m-l). Samtidig ble det startet pengeinnsamling og verving av abonnenter med tanke på ukentlige utgivelser.
=== 1973–1976: Ukeavis for AKP(m-l) ===
I januar 1973 ble avisen ukeavis. Kort etter ble den det formelle partiorganet for det nystiftede AKP(m-l).
Som ukeavis fikk Klassekampen for første gang egne redaksjonslokaler i Oslo, først i Nordbygata, deretter i Øvre gate på Grünerløkka. For første gang besto redaksjonen av folk som var ansatt. Men mye av dugnadstankegangen ble ført videre, med grupper av frivillige som bidro i underredaksjoner (bl. a. for kvinnepolitikk, internasjonal politikk), i lokalredaksjoner (i Bergen, Trondheim) eller som korrespondenter. Det ble startet et eget stensilert blad for alle de frivillige, Medarbeiderbladet. I 1974 ble det også lansert en kampanje for å knytte «arbeiderkorrespondenter» til avisen. Etter to år med ukeavis oppsummerte man i Medarbeiderbladet at en tredjedel av avisen ble skrevet av den faste redaksjonen, en tredjedel av underredaksjonene og en tredjedel av arbeiderkorrespondenter og lesere. Andelen arbeidsplassreportasjer var doblet fra 1973 til 1974.Ukeavisen ble startet med om lag 4 000 faste abonnenter og et opplag på 11 000. Aktivt salg og abonnementskampanjer gjorde at opplaget steg, og ved årsskiftet 1974–1975 var antallet faste abonnenter om lag 9 500 og opplaget 18–20 000.Fra januar 1976 kom Klassekampen ut to ganger i uken, som en opptrapping før overgangen til daglige utgivelser.
For å forberede overgangen til dagsavis ble det også gjennomført en større innsamlingskampanje til et nytt rotasjonstrykkeri. «Rotasjonskampanjen» startet så smått i 1974 og ble først avsluttet rett før dagsavisen ble lansert. Da var det samlet inn 5 631 000 kroner – i datidens kroneverdi.
=== 1977–1990: Dagsavis for AKP(m-l) ===
1. april 1977 gikk Klassekampen over til daglige utgivelser. Da var ny rotasjonspresse og redaksjon installert i Ole Deviks vei på Bryn i Oslo.
Driften av dagsavisen var mer ressurskrevende enn forutsett, ikke minst økonomisk. I praksis var avisen avskåret fra annonseinntekter. AKP(m-l) var dessuten tilhenger av «sjølbergingsprinsippet» og ville ikke ta imot statsstøtte til avisdriften. Avisen skulle kun bygges på lesernes støtte. I praksis innebar dette at den ble drevet med underskudd. Driften møtte veggen i 1978. Da var konkursen rett rundt hjørnet. Lenge var det usikkert om dagsavisen lot seg redde. En ny drastisk AKP-innsamling gjorde at man unngikk umiddelbar konkurs. Samtidig ble holdningen til statsstøtte raskt endret. Men først i november 1979 kunne Klassekampen kunngjøre at «Dagsavisa er berget!»Også arbeidsmessig krevde daglige utgivelser mye, spesielt fordi avisen måtte bygge opp eget budsystem. Frivillige, ulønnede bud gikk med avisen til abonnentene på kvelder og netter. Det betydde store belastninger på den partiorganisasjonen som, bokstavelig talt, bar fram avisen.
Redaksjonelt ble Klassekampen de første årene som dagsavis redigert strengt etter AKPs linjer, noe som etter hvert førte til et skisma mellom partiets ønsker og krav og det redaksjonelle behovet for en friere stilling. I 1979 ble Sigurd Allern ansatt som redaktør, noe han var helt til 1995. Han ble sentral, både for den redaksjonelle utviklingen og for den gradvise avviklingen av partibåndene til AKP.
=== 1991–1999: Nyorientering, strid og krise ===
I 1991 ble avisens formelle bånd som partiorgan for AKP brutt, ny formålsparagraf og nye vedtekter forfattet, og avishodet fikk det nye tilleggsmottoet «Venstresidas dagsavis».I første del av 1990-årene hadde avisen en viss framgang, muligens på grunn av den økte politiske interessen i forkant av EU-avstemningen i 1994. I årene 1992–1994 nådde opplaget et høydepunkt på om lag 10 000.
Men framgangen ble avløst av tilbakegang, og til tross for offensive satsinger falt opplaget fra 1994. Politisk utviklet avisen seg samtidig i en retning som falt i dårlig jord hos hovedeieren AKP og hos en del av «kjerneleserne». Avisen ble også kritisert for å være for intellektuell og for tung. I 1996–1997 ble den økonomiske situasjonen katastrofal, og valget sto mellom konkurs og nedskjæringer i staben. I 1997 resulterte uenighetene i åpen konflikt mellom redaksjon og eiere. Avisens redaktør Paul Bjerke ble avsatt. Som ny redaktør ble den kjente forfatteren Jon Michelet ansatt. Nesten hele redaksjonen forlot Klassekampen. Konflikten førte til at enda flere lesere forlot avisen. Fra 1994 til 1998 mistet den en tredjedel av sine lesere. Opplaget var nede i 6477 i 1999, faretruende nær grensen for å miste statsstøtten.
=== Fra 2000: Vekst som «venstresidas dagsavis» ===
På 2000-tallet har Klassekampen vært en av de norske avisene med størst opplagsmessig framgang, spesielt i årene fra 2004. I alle årene fra 2009 har avisen vært en av opplagsvinnerne. I 2000 ble Bjørgulv Braanen redaksjonssjef, og i 2002 overtok han posten som ansvarlig redaktør.
Avisen har satset sterkt på kulturstoff, blant annet med eget bokbilag hver lørdag. Den norske utgaven av Le Monde diplomatique har på 2000-tallet blitt distribuert som bilag til Klassekampen, og fra 2015 til 2017 var også månedsavisen Ny Tid bilag i avisen. Fra 2003 har avisen delt ut en årlig kulturpris, Neshornet-prisen.
Avisen har også fått et bredere eierskap. Da AKP ble nedlagt i mars 2007, ble AKPs gjenværende eierandel på 20 prosent overført til det nye partiet Rødt. Omtrent samtidig kom Fagforbundet og forlagene Oktober og Pax inn på eiersiden. Stiftelsen Klassekampens Venner hadde om lag 15 prosent, mens resten var fordelt på en rekke mindre aksjonærer. I 2011 ble det gjennomført en ny aksjeemisjon, som skulle tilføre avisen ytterligere 5,9 millioner. Nå kom også LO-forbundet Industri Energi inn som eier. Etter denne emisjonen så eierskapet slik ut: Partiet Rødt (20 prosent), Klassekampens venner (15), Fagforbundet (15), Oktober og Pax (10), Industri Energi (5), andre aksjeeiere (35). I 2016 kom også Fellesforbundet inn som eier med en aksjepost på fem prosent.Klassekampen er blant de avisene som mottar mest statsstøtte. For 2015 var produksjonstilskuddet 37 millioner, for 2016 vel 39, for 2017 vel 40, nær 44 millioner for 2018, samt 42,2 og 42,7 millioner i henholdsvis 2019 og 2020.I 2022 ble sjefredaktør Mari Skurdal kåret til «Årets redaktør» av Norsk Redaktørforening.
== Trykking ==
Som månedsavis ble Klassekampen trykket på arktrykk hos ml-bevegelsens eget trykkeri Duplotrykk i Oslo. Da overgangen til ukentlige utgivelser i 1973 krevde rotasjonstrykkeri ble avisen først trykket hos Samhold/Velgeren på Gjøvik, deretter hos Østlendingen på Elverum. I 1977 kunne Duplotrykk igjen ta over trykkingen, etter at AKPs innsamlingskampanje hadde gjort det mulig å skaffe rotasjonspresse. Der ble Klassekampen trykket som dagsavis fram til Duplotrykk gikk konkurs i 1995. Klassekampen ble fram til 2014 trykket av Nr1 Trykk, før den en periode ble trykket på Schibsted trykk. I dag trykkes avisa fire steder i landet, Amedia Trykk Lillestrøm, Polaris Trykk Stord, Nr1 Adressa-trykk Orkanger og Polaris Trykk Harstad.
== Redaktører ==
Anders M. Andersen 1969
Anders M. Andersen og Finn Aasheim 1969
Finn Aasheim 1969
Sigurd Allern og Finn Aasheim 1969–1970
Sigurd Allern 1970–1972
Finn Sjue 1973–1977
Egil Fossum 1977–1978
Egil Fossum og Sigurd Allern 1978–1979
Sigurd Allern 1979–1995
Paul Bjerke 1995–1997
Jon Michelet 1997–2002
Bjørgulv Braanen 2002–2018
Mari Skurdal 2018–
== Administrerende direktør ==
(Ufullstendig liste)
Olav Mugaas 1976–1983
Per Even Holmsen 1983–1987
Tormod Flatebø 1987–1989
Lars Borgersrud 1989–1991
Toril Brekke 1991–1997
Marga van der Wal 1998–2018
== Styreledere ==
(Ufullstendig liste)
Per Even Holmsen 1988–1995
Aksel Nærstad 1995–1997
Rolv Rynning Hanssen 1997–2003
Geir Berdahl 2003–2006
Anne-Karin Bråten 2006–2007 (fungerende)
Roar Eilertsen 2007–2010Sveinung Mjelde 2010–
== Opplag ==
Nettoopplagstall hentet fra Mediebedriftenes Landsforening:
== Internett ==
Klassekampens åpne sider på Internett publiserer daglig noen utvalgte artikler fra papiravisen og inneholder annen basisinformasjon. For abonnenter har Klassekampen også tilbudt avisen i PDF-format. Avisen lanserte i 2018 i tillegg en fullversjon tilpasset mobil og nettbrett.
=== KK-forum ===
KK-forum ble etablert i 1996 av Trond Andresen som en e-postliste og et debattforum på internett. Forumet spilte en viktig rolle i avisstriden i 1997, da mye av kritikken mot avisens utvikling ble artikulert der. Etter redaktørskiftet i 1997 hadde Klassekampen en positiv holdning til KK-forum, den nye redaktøren Jon Michelet deltok i debattene der og KK-forum fungerte som avisens halvoffisielle nettforum som var lenket til fra avisens forside på internett. Trond Andresen var i perioden 2000–2016 også fast kommentator i papiravisen. Etter at Bjørgulv Braanen overtok som redaktør i 2002 avsluttet han det formelle samarbeidet med KK-forum.
=== Offisielt debattforum ===
I 2008 ble Klassekampens offisielle debattforum på internett etablert, med Trond Andresen som moderator.
=== Vi som bryr oss om avisa Klassekampen ===
I 2009 etablerte Trond Andresen Facebookgruppen «Vi som bryr oss om avisa Klassekampen», som blant annet driver kritikk av avisens redaksjonelle linje. Klassekampen har flere ganger tatt avstand fra Facebook-gruppen og bedt Andresen om å fjerne avisnavnet fra gruppen.
=== Sosiale medier ===
Klassekampens offisielle Facebook-side ble opprettet i 2013. Klassekampen har også ulike Twitter-kontoer.
== Tegneserier ==
I 2016 publiserer avisen tegneserien
«Nobelkomiteen». Tidligere ble blant annet Doonesbury publisert. Avisen har i dag to tegneseriestriper: Dunce av Jens K. Styve på side 2 og den danske stripen Statsministeren av Carsten Graabæk på baksiden.
== Litteratur ==
Alf Skjeseth: Sykle på vatnet – historia om Klassekampen. Samlaget, Oslo (2011) ISBN 9788252175387
Rune Ottosen og Bjørn Westlie: «Da Klassekampen ble dagsavis». Bidrag i boka (m-l), Terje Tvedt (red). Ad Notam forlag, Oslo (1989) ISBN 82-417-0023-7
Jon Michelet: «Striden om Klassekampen i 1996–1997: En strid mot postmodernismen?» Artikkel i tidsskriftet Rødt! nr. 4 2011.
Skauge, Hallvard (1995). Klassekampen - Noen tegninger fra 1994 og 1995. Klassekampen. ISBN 8290690029.
Tvedt, Terje (1989). (ml). no: Ad Notam. ISBN 8241700237.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Klassekampen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Tidlige Klassekampen i pdf-format (Besøkt 11. januar 2011)
Om etableringen av Klassekampen i Pål Steigans bok På den himmelske freds plass (nettutgave 2004)
Om oppbyggingen av Klassekampen i Erling Folkvords bok Rødt! (Besøkt 26. desember 2010)
Om Klassekampen-striden i 1997 i Erling Folkvords bok Rødt! (Besøkt 26. desember 2010)
KK-forum (Besøkt 11. januar 2011) | | utgiver = | 1,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Wessel | 2023-02-04 | Peter Wessel | ['Kategori:Adelige nordmenn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 20. november', 'Kategori:Dødsfall i 1720', 'Kategori:Fødsler 28. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1690', 'Kategori:Heraldikk', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn fra dansketiden', 'Kategori:Nordmenn på 1700-tallet', 'Kategori:Norske admiraler', 'Kategori:Personer avbildet på norske pengesedler', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Personer fra den store nordiske krig', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Se også MS «Peter Wessel», håndballturneringen Peter Wessel cup og Tordenskjold (andre betydninger)
Peter Wessel (fra 1716 Peter Tordenskiold; født 28. oktoberjul./ 7. november 1690greg. i Trondheim, død i duell 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim i dagens Tyskland) var den mest kjente dansk-norske krigshelt og sjøoffiser som tjenestegjorde i den dansk-norske krigsflåten under den store nordiske krig. På denne tiden var Danmark-Norge i union, noe som betød at den dansk-norske krigsflåten stod for sjøforsvaret av begge riksdelene Danmark og Norge. Tordenskiold hadde ansvar for Skagerrak, Kattegat, Norges kyst og de nordligste delene av svenskekysten.
I dag er han mest kjent som Tordenskiold, navnet han mottok da han ble adlet i 1716. Ved adlingen skiftet han etternavn til Tordenskiold. Han bar derfor aldri navnet Peter Wessel Tordenskiold, selv om dette ofte brukes.
Tordenskiold er særlig kjent for sin innsats under slaget i Dynekilen i juli 1716, angrepet på Göteborg sommeren 1717, og for erobringen av Carlstens festning ved Marstrand i juli 1719. Han er anerkjent som en av de største krigsheltene i Danmark-Norge, og er minnet med flere statuer i begge land.
| Se også MS «Peter Wessel», håndballturneringen Peter Wessel cup og Tordenskjold (andre betydninger)
Peter Wessel (fra 1716 Peter Tordenskiold; født 28. oktoberjul./ 7. november 1690greg. i Trondheim, død i duell 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim i dagens Tyskland) var den mest kjente dansk-norske krigshelt og sjøoffiser som tjenestegjorde i den dansk-norske krigsflåten under den store nordiske krig. På denne tiden var Danmark-Norge i union, noe som betød at den dansk-norske krigsflåten stod for sjøforsvaret av begge riksdelene Danmark og Norge. Tordenskiold hadde ansvar for Skagerrak, Kattegat, Norges kyst og de nordligste delene av svenskekysten.
I dag er han mest kjent som Tordenskiold, navnet han mottok da han ble adlet i 1716. Ved adlingen skiftet han etternavn til Tordenskiold. Han bar derfor aldri navnet Peter Wessel Tordenskiold, selv om dette ofte brukes.
Tordenskiold er særlig kjent for sin innsats under slaget i Dynekilen i juli 1716, angrepet på Göteborg sommeren 1717, og for erobringen av Carlstens festning ved Marstrand i juli 1719. Han er anerkjent som en av de største krigsheltene i Danmark-Norge, og er minnet med flere statuer i begge land.
== Liv ==
Peter Wessel ble født i Trondheim 28. oktoberjul./ 7. november 1690greg. som sønn av rådmann, kjøpmann og skipseier Jan Wessel, og hans femten år yngre kone Maren Schøller. Hun ble gift som femtenåring, og fikk i løpet av 24 år hele sytten barn – pluss en fosterdatter.Peter var nummer 14 av i alt 18 søsken. Hans storebror Jan ble skipsfører på farens skip, hukkerten «Santa Maria», som også faren ofte seilte med. Faren kom som innflytter til Trondheim fra Bergen. Foruten å gifte seg med Maren Schøller, deltok han i partrederier i Trondheim, og fikk etter hvert tittel som rådmann. Magistraten i Trondheim var ledet av en president som hadde fem rådmenn under seg, og Jan Wessel var således en del av byens elite. Maren Schøllers familie var en av de mest betydningsfulle i Trondheim, og hennes økonomi ble godt hjulpet av arv; først hele foreldrenes formue, så en tantes. Maren Schøller ble ved kongelig forordning innvilget å sitte i uskiftet bo etter at ektemannen døde i 1717. Hun arvet også sønnens bo etter at han døde i 1720. Maren Schøller døde i 1742 og ble begravet ved Vår Frues kirke i Trondheim.Peters familie på morssiden besto av fogder og lensherrer i Trøndelag, Jemtland og Herjedalen. Familien Schøller hadde flere gårder, landeiendommer, sagbruk, utleieboliger og et serveringssted i sin besittelse, og var blant de mest velstående nordafjells. Familien hadde i 1687 egen huslærer.
Bybrannen i 1708 ødela derimot flere eiendommer og lagre, og tæret på familiens formue. Peter forsøkte ved en anledning å bruke denne hendelsen for å appellere til kongen om økonomisk støtte. Kongen la i sitt svar ikke skjul på at han ikke trodde det sto så dårlig til.
Alle de tretten voksne arvingene etter foreldrenes formue måtte likevel tåle en sosial degradering etter morens død.For Peter og broren Caspar ble Marinen veien til fortsatt personlig velstand.
Han vokste opp i en by hvor den tidligere statsminister, Peder Schumacher Griffenfeldt, satt som statsfange på Munkholmen. Den unge Peter var så ofte på besøk hos Griffenfeldt, både på Munkholmen og når Griffenfeldt var på land, at han nærmest så på ham som en læremester.Som 14-åring, i forbindelse med at kong Frederik IV avla et besøk med flåten i Trondheim, reiste Wessel hjemmefra med kongens følge til København. Med i følget hadde Kongen hatt flåteadmiral Gyldenløve og Sjøkadettakademiets sjef, Christian Thomesen Sehested.Noe brudd mellom Peter og foreldrene har det neppe vært, for i København bodde han hos farens ungdomsvenn, Petter Dass' fetter Peder Jespersen.Han var allerede som 15-åring skipsgutt på det danske slaveskipet Christianus Quintus, som seilte fra København til Dansk Vestindia, og i perioden 1708 til 1710 tjente han om bord på Fridericus Quartus, som seilte til Trankebar i India. Femten år gammel skrev Peter egenhendig til Kongen i København og ba om opptak på Sjøkadettakademiet, den 28. mars 1706.I 1709 fikk han plass som sjøkadett ved Holmens Kadettskole, og i 1711 fikk han som sekondløytnant kommandoen på snauen Ormen, bestykket med 5 kanoner.
I 1712 ble han kapteinløytnant på den nybygde fregatten Løvendals Galei på 18 kanoner (8- og 6-punds), som han kort tid etter erobret den svenske kaperbåten Svenska Vapnet med.
Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskiold, og samme år vant han en oppsiktsvekkende seier ved Slaget i Dynekilen, hvor en svensk forsyningsflåte ble ødelagt – hvilket var sterkt medvirkende til at Karl XII måtte oppgi sitt første forsøk på å erobre Norge. Dette betydde også at en planlagt kampklar armé lengre nord i 1718, som skulle gjøre innfall i nettopp Trøndelag og fødebyen Trondheim, ikke ble noe av. I desember 1718 ble han utnevnt til schoutbynacht (kontreadmiral).
Han ble øverstkommanderende for Kattegateskadren, og i 1719 erobret han Marstrand, før han kort tid etter ødela resten av den svenske flåte i Göteborg. Deretter ble han utnevnt til viseadmiral, men det var samtidig avslutningen på krigen, og dermed også Tordenskiolds bedrifter.
== Død ==
Tordenskiold ble drept 12. november 1720 i en duell med kårde, ved Hildesheim i Tyskland, mot Jacob Axel Staël von Holstein, en oberst som tidligere hadde vært i svensk tjeneste. Omstendighetene omkring hans død er uklare, og det er fremsatt en teori om at han ble utsatt for et komplott.Hans lik ble lagt i Holmens kirkes krypt i København, uten seremoni. Der lå det i nesten 100 år, før Frederik VI lot billedhuggeren Nicolai Dajon lage en marmorsarkofag og et monument, som sammen med liket fikk en ny plass i Det store gravkapell i 1819, fem år etter tapet av Norge.
== Myter ==
Det finnes en god del myter og vandrehistorier om Tordenskiold, mer eller mindre troverdige. Alle fremstiller de ham som modig, utspekulert og snarrådig. Han går alltid seirende ut av konfrontasjoner med en overveldende fiende. Én historie forteller hvordan han som spion får rede på svenskenes planer ved å kle seg ut som fisker. En annen gang unngår han fiendens mistanke ved å rope «kära bror!» til svenskene, som dermed tror han er en av dem.
Begrepet «Tordenskiolds soldater» stammer fra erobringen av Carlstens festning, hvor Tordenskiold – ifølge en legende – fikk den svenske kommandanten til å tro at den danske styrken var langt større enn den faktisk var. Dette ved å la samme beskjedne antall soldater gå rundt samme kvartal i flere omganger, slik at styrken syntes overveldende.
Bjørnstjerne Bjørnson nevner Tordenskiold i tredje vers av «Ja, vi elsker».
Det skal også være en myte at Tordenskiold aldri fikk alle prisepengene han hadde krav på. Hans offiserskolleger i den danske orlogsflåten hadde ofte mye utestående, men Tordenskiold var et unntak fra denne «regelen». Han klarte visstnok å skaffe prisepengene på en mer direkte måte, som ved å overta prisene på auksjon, for så å hente prisepengene ut gjennom fradrag av beløpet han hadde utestående i dem. Inntektene fra auksjonene av hans priser ble derfor mer enn staten hadde regnet ut at prisen var verd, og admiralitetet oppdaget i 1724 at han hadde mottatt 19 011 riksdaler, hvorav «bare» 8 924 riksdaler var de egentlige prisepengene.
== Våpenskjold ==
Også før Peter Wessel ble adlet, brukte han segl med våpenskjold – en opprett løve som holder et sverd.
I sitt adelsvåpen fikk han flere figurer med spesiell symbolikk. I våpenet er skjoldet firedelt: 1. felt blått med en gull tordenkile (såkalt «talende våpen» for navnet), 2. felt rødt med en sølv flakt ørn (erobringen av det svenske skipet Hvita Örn), 3. felt rødt med to krysslagte kanoner og tre kuler (det dansk-norske «løsen», det vil si saluttsignal), alt i gull, og 4. felt gull med en opprett blå løve som holder et sverd (løvefiguren brukte han allerede før adlingen). På hjelmen er hjelmtegnet en sølv ørnefot som holder en tordenkile, mellom to flaggstenger, hvert med et Dannebrogsflagg med splitt under en Dannebrogsvimpel. Om halsen på hjelmen henger et gull halssmykke festet i et blått bånd.
Våpenet ble brukt som slektsvåpen av sjøheltens nevø, som ble adlet med samme navn, og dennes etterkommere. Ørnefeltet er i dag hovedmotiv i Holmestrands kommunevåpen, fordi en skole i byen het Den Tordenskioldske Borgerskole.
Våpenet er i sin helhet benyttet av Sjøforsvarets skole KNM Tordenskjold.
== Minnesmerker ==
Det er statuer av Tordenskjold blant annet i Stavern, Oslo, Trondheim, Frederikshavn og København.
== Se også ==
Tordenskiold
Tordenskjold & Kold
Jeg vil synge om en helt
== Filmer ==
Tordenskjold og Kold fra 2016, med Jakob Oftebro i rollen som Tordenskiold, dramatiserer hans liv etter den store nordiske krig, fortalt gjennom kammertjener Kold.
== Litteratur ==
Dan H. Andersen: Tordenskjold: en biografi om eventyreren og sjøhelten, Oslo 2006, ISBN 82-430-0373-8
Dan H. Andersen: PETER WESSEL TORDENSKIOLD, Danmark 2015
Victoria Bache: Tordenskioldiana, Trondheim 1958.
Olav Bergersen: Viceadmiral Tordenskiold, bind I og II, Trondheim 1925.
Olav Bergersen: Tordenskiolds brev, Oslo 1963.
Per Eilstrup: Tordenskiold, Peter Wessel og hans tid, Oslo 1968.
Wm. Carstensen og O. Lûtken: Tordenskiold, Kjøbenhavn 1887.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Wessel Tordenskiold – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
«DigitaltMuseum: Søk: 'Peter Wessel Tordenskiold'».
Artikkel i Dansk Biografisk Leksikon
Tordenskiolds gravsted i Holmen kirke (dansk)
Tordenskiold-samlingen ved Ringve Museum
Nettutstilling om Tordenskiold ved Ringve Museum
Tordenskiolds loggbøker og skipsjournaler (manuskripter) Gunnerusbiblioteket
Peter Wessel Tordenskiold, artikkel hos Store norske leksikon
Peter Wessel Tordenskjold - rabagast og geni, artikkel hos Norgeshistorie.no | Peter Wessel (fra 1716 Peter Tordenskiold; født i Trondheim, død i duell 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim i dagens Tyskland) var den mest kjente dansk-norske krigshelt og sjøoffiser som tjenestegjorde i den dansk-norske krigsflåten under den store nordiske krig. | 1,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/21._mai | 2023-02-04 | 21. mai | ['Kategori:Dager i mai'] | 21. mai er den 141. dagen i året, den 142. i skuddår. Det er 224 dager igjen av året.
| 21. mai er den 141. dagen i året, den 142. i skuddår. Det er 224 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Helene, Ellen, Eli. Navnedagen er etter St. Elin av Skövde.
== Historie ==
996 – 16 år gamle Otto III blir kronet til keiser av Det tysk-romerske rike.
1674 – John Sobieski blir valgt til konge av Polen.
1881 – Det amerikanske Røde Kors blir opprettet av Clara Barton.
1894 – Den 22 år gamle franske anarkisten Emile Henry blir henrettet i en giljotin.
1904 – Fédération Internationale de Football Association (FIFA) blir grunnlagt i Paris.
1927 – Charles Lindbergh lander i Paris etter å ha fullført verdens første soloflyging over Atlanterhavet.
1932 – Amelia Earhart lander i Derry i Nord-Irland etter å ha fullført verdens første kvinnelige soloflyging over Atlanterhavet.
1945 – Den amerikanske skuespilleren Humphrey Bogart gifter seg med skuespilleren Lauren Bacall.
1956 – Atomprøvesprengning: I Stillehavet blir Bikiniatollen nesten tilintetgjort av den første sprengningen av en hydrogenbombe foretatt over bakken.
1980 – Star Wars Episode V: Imperiet slår tilbake har premiere.
1981 – Pierre Mauroy blir statsminister i Frankrike.
1991 – Tidligere statsminister i India, Rajiv Gandhi, myrdes av en tamilsk kvinnelig selvmordsbomber i nærheten av Madras.
2003 – Et jordskjelv rammer nordlige Algerie. Over 2 000 mennesker omkommer.
2005 – Eurovision Song Contest 2005 blir avholdt i Kiev i Ukraina. Hellas går av med seieren, mens Norge, representert ved Wig Wam med sangen «In My Dreams», havner på 9.-plass.
=== Norsk historie ===
1870 – 92 gårder brenner ned i Drammen.
1924 – Norges Automobil-Forbund (NAF) blir stiftet.
2012 – Statskirkeordningen avskaffes ved grunnlovsendring.
== Fødsler ==
Se flere som er født 21. mai i Kategori:Fødsler 21. mai.
427 f.Kr. – Platon, gresk filosof (d. 347 f.Kr.)
1471 – Albrecht Dürer, tysk maler og grafiker (d. 1528)
1527 – Kong Filip II av Spania (d. 1598)
1818 – Lyon Playfair, britisk baron og kjemiker (d. 1898)
1827 – Axel Winge, norsk politiker (d. 1893)
1832 – Hudson Taylor, britisk misjonær (d. 1905)
1833 – Hans Juberg, norsk politiker (d. 1890)
1840 – Jens Christian Evensen, færøysk prest (d. 1904)
1843 – Charles Albert Gobat, sveitsisk advokat og politiker og vinner av Nobels fredspris i 1902 (d. 1914)
1863 – Gunnar Berg, norsk maler (d. 1893)
1917 – Raymond Burr, amerikansk skuespiller (d. 1993)
1921 – Andrej Sakharov, sovjetisk vitenskapsmann og mottaker av Nobels fredspris i 1975 (d. 1989)
1922 – Pio Laghi, italiensk kardinal (d. 2009)
1925 – Olof Thunberg, svensk skuespiller (d. 2020)
1928 – Antonio Ribeiro, portugisisk kardinal (d. 1998)
1930 – John I. Alvheim, norsk politiker (FrP) (d. 2005)
1936 – Günter Blobel, tysk-amerikansk biomedisiner og vinner av nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1999 (d. 2018)
1939 – Petter Pettersson, norsk jazzjournalist
1943 – Werner Grossmann, tysk–norsk illustratør og forfatter
1946 – Arne Fliflet, norsk høyesterettsadvokat og sivilombudsmann
1955 – Ansgar Gabrielsen, norsk politiker (H)
1956 – Gunnar Gundersen, norsk politiker
1957 – Kari Sverdrup, norsk forfatter
1960 – Jeffrey Dahmer, amerikansk seriemorder (d. 1994)
1961 – Akin Düzakin, norsk–tyrkisk illustratør
1961 – Vida Vencienė, litauisk langrennsløper
1964 – Gunn-Vivian Eide, norsk politiker
1969 – Håkon Haugli, norsk politiker
1967 – Chris Benoit, canadisk fribryter (d. 2007)
1972 – Notorious B.I.G., amerikansk musiker (d. 1997)
1973 – Stewart Cink, amerikansk golfspiller
1976 – Stuart Bingham, engelsk snookerspiller
1977 – Trond Fredriksen, norsk fotballspiller
1977 – Myriam Leonie Mani, kamerunsk friidrettsutøver
1985 – Mark Cavendish, britisk bane- og landeveissyklist
1985 – Alexander Dale Oen, norsk svømmer (d. 2012)
1990 – Tiril Eckhoff, norsk skiskytter
== Dødsfall ==
Se flere som døde 21. mai i Kategori:Dødsfall 21. mai.
252 – Sun Quan, kinesisk krigsherre (f. 182)
1481 – Kong Christian I av Danmark-Norge fra 1448 (f. 1426)
1860 – Phineas Gage, amerikansk jernbanearbeider (f. 1823)
1891 – Sivert Gjerde, norsk misjonær
1935 – Hugo (Marie) de Vries, nederlandsk biolog, botaniker og genetiker (f. 1848)
1949 – Klaus Mann, tysk forfatter (f. 1906)
1955 – Constance Collier, britisk-amerikansk skuespiller og skuespillerinstruktør (f. 1878)
1991 – Rajiv Gandhi, indisk politiker og statsminister i perioden 1984–89 (f. 1944)
1995 – Agnelo Rossi, brasiliansk kardinal (f. 1913)
1999 – Saul Steinberg, rumensk-amerikansk illustratør (f. 1914)
2006 – Inger Louise Valle, norsk justisminister (f. 1921)
2010 – Anna-Lena Löfgren, svensk musiker (f. 1944)
== Markeringer ==
Verdensdagen for kulturelt mangfold | 21. mai er den 141. | 1,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/22._mai | 2023-02-04 | 22. mai | ['Kategori:Dager i mai'] | 22. mai er den 142. dagen i året, den 143. i skuddår. Det er 223 dager igjen av året.
| 22. mai er den 142. dagen i året, den 143. i skuddår. Det er 223 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Henning, Henny. Navnedagen er etter den svenske biskop Hemming av Åbo død 1366.
== Historie ==
352 – Pave Liberius ble innsatt.
1455 – Rosekrigene: Første slag ved St. Albans, huset York seiret.
1762 – Sverige og Preussen undertegnet freden i Hamburg.
1809 – Napoleon ble beseiret av Østerrike ved Aspern utenfor Wien. Dette var hans første virkelig sviende nederlag på det europeiske kontinentet.
1819 – DS «Savannah» forlot havnen i Savannah i Georgia. Hun ble det første dampskipet som krysset Atlanterhavet da hun ankom Liverpool den 20. juni.
1911 – Fédération Cynologique Internationale (FCI), et topporgan for mange nasjonale kennelklubber, ble opprettet.
1927 – Et jordskjelv som målte 7,6 på Richters skala i Qinghai i Kina, tok livet av 41 000 mennesker.
1939 – Andre verdenskrig: Tyskland og Italia undertegnet stålpakten.
1947 – Den kalde krigen: I et forsøk på å stoppe kommunismen, undertegnet den amerikanske presidenten Harry S. Truman en erklæring som senere ble kjent som Truman-doktrinen.
1960 – Et jordskjelv som målte 9,5 på Richters skala, senere kjent som det store jordskjelvet i Chile, rammet det sørlige Chile. Det er det kraftigste jordskjelvet som noensinne er blitt registrert.
1972 – Ceylon godkjente en ny grunnlov, skiftet navn til Sri Lanka.
1990 – Nord- og Sør-Jemen ble slått sammen til Jemen.
1990 – Microsoft ga ut Microsoft Windows 3.0.
1992 – Bosnia-Hercegovina, Kroatia og Slovenia ble medlemmer av FN.
1998 – Lewinsky-skandalen: En føderal dommer bestemte at Secret Service-agenter kan måtte vitne i saken.
2003 – Annika Sörenstam ble den første kvinnen som spilte i PGA Tour på 58 år.
2004 – Dr. Manmohan Singh ble statsminister i India.
2017 – Et terrorangrep rammet Manchester Arena.
=== Norsk historie ===
1857 – Buekorpset Fjeldets Bataljon ble stiftet.
1860 – Buekorpset Skansens Bataljon ble stiftet.
1902 – Stortinget vedtar Almindelig borgerlig Straffelov.
1975 – Med president Aase Lionæs' dobbeltstemme bifaller Odelstinget forslaget til lov om svangerskapsavbrudd, som tillater abort på sosiale indikasjoner.
1985 – Tyholttårnet ble åpnet.
== Fødsler ==
Se flere som er født 22. mai i Kategori:Fødsler 22. mai.
1777 – Luis María de Borbón y Vallábriga, spansk kardinal (d. 1823)
1813 – Gottfried Ignatius Montz, første katolske sogneprest i Norge etter reformasjonen (d. 1868)
1813 – Richard Wagner, tysk komponist (d. 1883)
1821 – Christian Friele, norsk redaktør (d. 1899)
1828 – Angelo Di Pietro, italiensk kardinal (d. 1914)
1859 – Arthur Conan Doyle, britisk lege og forfatter (d. 1930)
1907 – Hergé, belgisk tegneserieskaper (d. 1983)
1923 – Max Velthuijs, nederlandsk illustratør og forfatter (d. 2005)
1924 – Charles Aznavour, fransk sanger og skuespiller (d. 2018)
1927 – György A. Oláh, ungarsk kjemiker og vinner av nobelprisen i kjemi i 1994 (d. 2017)
1933 – Ray Straw, engelsk fotballspiller (d. 2001)
1936 – Hans Olav Tungesvik, norsk politiker (d. 2017)
1937 – Guy Marchand, fransk skuespiller og musiker
1938 – Susan Strasberg, amerikansk skuespiller (d. 1999)
1939 – Steinar Eriksen, norsk politiker
1943 – Betty Williams, nordirsk fredsforkjemper og nobelprisvinner (fred) (d. 2020)
1946 – George Best, britisk fotballspiller (d. 2005)
1946 – Howard Kendall, engelsk fotballspiller og trener (d. 2015)
1953 – Cha Bum-kun sørkoreansk fotballspiller og -manager
1956 – Viggo Jønsberg, norsk skuespiller
1956 – Natasja Sjnajder, sovjetisk musiker (d. 2008)
1957 – Anne Grete Preus, norsk musiker (d. 2019)
1957 – Hege Schøyen, norsk skuespiller og komiker
1967 – Bahati Ali Abeid, tanzaniansk politiker
1970 – Naomi Campbell, britisk modell
1973 – Kjetil Ruthford Pedersen, norsk fotballspiller
1974 – Geir Svendsberget, norsk ishockeyspiller
1974 – Daniel Nannskog, svensk fotballspiller
1976 – Ingrid Storholmen, norsk lyriker
1978 – Katie Price, britisk modell
1980 – Tommy Smith, engelsk fotballspiller
1985 – Tranquillo Barnetta, sveitsisk fotballspiller
1987 – Arturo Vidal, chilensk fotballspiller
1991 – Gjermund Åsen, norsk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 22. mai i Kategori:Dødsfall 22. mai.
1455 – Edmund Beaufort, 2. hertug av Somerset (falt i slag)
1667 – Pave Alexander VII (f. 1599)
1782 – Friederike Caroline Luise av Hessen-Darmstadt, tysk hertuginne (f. 1752)
1885 – Victor Hugo, fransk forfatter (f. 1802)
1890 – Hans Juberg, norsk politiker (f. 1833)
1892 – Ananias Dekke, norsk skipskonstruktør (f. 1832)
1901 – Gaetano Bresci, italiensk anarkist (f. 1869)
1946 – Ronald Fangen, norsk forfatter (f. 1895)
1948 – Christian Thams, norsk industrigründer, blant annet kjent for byggingen av Thamshavnbanen (f. 1867)
1971 – Frank Ottersen, norsk musiker (f. 1921)
1990 – Rocky Graziano, amerikansk bokser (f. 1922)
2002 – Alexandru Todea, rumensk kardinal (f. 1912)
2004 – Manmohan Singh, indisk statsminister (f. 1932)
2005 – Leiv Blakset, norsk politiker (f. 1928)
2006 – Lee Jong-wook, sørkoreansk leder i Verdens helseorganisasjon (f. 1945)
== Markeringer ==
FNs internasjonale dag for biologisk mangfold | 22. mai er den 142. | 1,188 |
https://no.wikipedia.org/wiki/24._mai | 2023-02-04 | 24. mai | ['Kategori:Dager i mai', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | 24. mai er den 144. dagen i året, den 145. i skuddår. Det er 221 dager igjen av året.
| 24. mai er den 144. dagen i året, den 145. i skuddår. Det er 221 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Ester, Iris. Navnedagen er etter Esters bok fra Bibelen. Ester var dronning i Persia og befridde jødene.
== Historie ==
1086 – Viktor III blir innsatt som pave.
1153 – Malcolm IV blir konge av Skottland.
1626 – Peter Minuit kjøper Manhattan, USA.
1738 – Metodistkirken blir grunnlagt.
1798 – Irske nasjonalister gjør opprør mot de britiske okkupasjonsstyrkene, og tar side med de andre okkupantene (franskmennene). Dermed innledes det irske opprøret, som varer i fire måneder.
1822 – Ecuador blir uavhengige fra Spania.
1844 – Det første elektriske telegrammet blir sendt av Samuel F. B. Morse fra Baltimore til Washington, D.C.
1883 – Brooklyn Bridge i New York blir åpnet for trafikk etter å ha vært under konstruksjon i 14 år.
1900 – Boerkrigen: Storbritannia annekterer Oranjefristaten.
1915 – Første verdenskrig: Italia erklærer krig mot Østerrike-Ungarn.
1924 - 11 norske selfangstskuter forliser i Kvitsjøen, men ingen omkommer. Til sammen 18 skuter skrus ned i isen og forliser i Kvitsjøen dette året, uten tap av menneskeliv.
1930 – Amy Johnson blir første kvinne til å fly fra Storbritannia til Australia.
1935 – Kronprins Frederik IX av Danmark gifter seg med prinsesse Ingrid.
1940 – Igor Sikorsky blir den første til å fly et helikopter med bare én rotor.
1941 – Andre verdenskrig: Det tyske slagskipet «Bismarck» senker den britiske stoltheten HMS «Hood» utenfor Island.
1943 – Andre verdenskrig: Holocaust – Josef Mengele blir engasjert som lege i konsentrasjonsleiren Auschwitz.
1956 – Eurovision Song Contest blir avholdt for første gang. Konkurransen holdes i Lugano i Sveits og Lys Assia (fra Sveits) vinner med sangen «Refrain».
1958 – United Press International blir dannet.
1961 – Kypros blir medlem av Europarådet.
1964 – Over 300 tilskuere døde under en fotballandskamp mellom Peru og Argentina i Lima.
1968 – FLQ-separatister bomber det amerikanske konsulatet i Québec by.
1972 – Rote Armee Fraktion (RAF) terrorbomber den amerikanske hærens hovedkvarter i Europa, beliggende i Heidelberg. Tre soldater blir drept.
1976 – Concorde begynner sine flyvninger mellom London og Washington, D.C.
1978 – I Storbritannia skiller prinsesse Margaret Rose seg fra lord Snowdon.
1993 – Eritrea blir uavhengige fra Etiopia.
1993 – Microsoft lanserer Windows NT.
1994 – I USA blir fire menn dømt til 240 års fengsel hver, for bombeattentatet mot World Trade Center i 1993.
2000 – Israelske tropper trekker seg ut fra Sør-Libanon etter 22 års okkupasjon.
2022 – 19 barn og to voksne ble drept i en skoleskyting på en grunnskole i byen Uvalde i Texas.
=== Norsk historie ===
1745 – En bybrann i Bragernes i Drammen ødelegger 33 bolighus og 17 sjøboder.
1960 – Reketråleren «Captiva» slås ned av en brottsjø utenfor Karmøy. Tre omkommer.
2002 – Ari Behn og prinsesse Märtha Louise gifter seg i Nidarosdomen.
2007 – Skarnsundbrua blir bomfri.
== Fødsler ==
Se flere som er født 24. mai i Kategori:Fødsler 24. mai.
1686 – Daniel Gabriel Fahrenheit, tysk fysiker og instrumentmaker (d. 1736)
1816 – Emanuel Leutze, tysk–amerikansk maler (d. 1868)
1819 – Dronning Victoria av Storbritannia (d. 1901)
1826 – Léon-Benoit-Charles Thomas, fransk kardinal (d. 1894)
1830 – Henrik Olrik, dansk maler og billedhugger (d. 1890)
1830 – Aleksej Savrasov, russisk maler (d. 1897)
1847 – Wollert Konow, norsk politiker (H) (d. 1932)
1861 – Rasmus Løland, norsk forfatter, journalist, kritiker og oversetter (d. 1907)
1876 – Maurilio Fossati, italiensk kardinal (d. 1965)
1907 – Kristian Kristiansen, norsk pioner innen nevrokirurgi (d. 1993)
1911 – Egil Storbekken, norsk musiker, instrumentmaker og komponist (d. 2002)
1911 – Barbara Joyce West Dainton, britisk Titanic-overlevende (d. 2007)
1917 – John Robert Russell, britisk hertug (d. 2002)
1918 – Coleman Young, amerikansk politiker (d. 1997)
1927 – Eivind Otto Hjelle, norsk forfatter og journalist (d. 2019)
1932 – Albert Adu Boahen, ghanesisk politiker (d. 2006)
1937 – Timothy Brown, amerikansk skuespiller (d. 2020)
1937 – Archie Shepp, amerikansk jazzmusiker
1940 – Joseph Brodsky, russisk forfatter og nobelprisvinner (litteratur) (d. 1996)
1941 – Bob Dylan, amerikansk musiker
1942 – Mary Willis Walker, amerikansk forfatter
1943 – Gary Burghoff, amerikansk skuespiller
1945 – Priscilla Presley, amerikansk skuespiller
1946 – Steve Upton, britisk musiker (Wishbone Ash)
1947 – Albert Bouchard, amerikansk musiker
1949 – Jim Broadbent, britisk skuespiller
1950 – Sissel Rønbeck, norsk politiker og minister
1960 – Jan Jönsson, svensk fotballtrener
1965 – John C. Reilly, amerikansk skuespiller
1966 – Eric Cantona, fransk fotballspiller
1969 – Erlend Loe, norsk forfatter
1973 – Steffen Kjærgaard, norsk proffsyklist
1973 – Peter Heine Nielsen, dansk sjakkspiller
1973 – Vladimír Šmicer, tsjekkisk fotballspiller
1973 – Ruslana Lyzhychko, ukrainsk sanger
1974 – Florence Baverel-Robert, fransk skiskytter
1975 – Sofie Carsten Nielsen, dansk politiker (Radikale Venstre)
1978 – Nicola Ventola, italiensk fotballspiller
1979 – Viggo Kristiansen, norsk uskyldig dømt for drap og voldtekt i Baneheia-saken
1979 – Frank Mir, amerikansk mixed martial arts-utøver
1989 – Mohammed Fellah, Norsk fotballspiller
1999 – Tarjei Sandvik Moe, norsk skuespiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 24. mai i Kategori:Dødsfall 24. mai.
1240 – Skule Bårdsson, norsk jarl og tronarving, styrte en tredel av Norge en periode (f. 1189)
1543 – Nikolaus Kopernikus, europeisk astronom, matematiker og lege (f. 1473)
1847 – Ludovico Micara, italiensk kardinal (f. 1775)
1848 – Annette von Droste-Hülshoff, tysk forfatter (f. 1797)
1851 – Carlo Vizzardelli, italiensk kardinal (f. 1791)
1895 – Hugh McCulloch, amerikansk advokat og politiker (f. 1808)
1906 – Heinrich Reimann, tysk musiker (f. 1850)
1908 – Tom Morris sr., britisk golfpioner (f. 1821)
1968 – Paal Berg, norsk motstandsleder og høyesterettsjustitiarius (f. 1837)
1993 – Juan Jesús Posadas Ocampo, meksikansk kardinal (f. 1926)
1994 – Gene Clark, amerikansk musiker (f. 1944)
1995 – Harold Wilson, britisk statsminister (f. 1916)
2001 – Johs. Bergh, jazzjournalist og plateprodusent (f. 1932)
2003 – Arne Skouen, norsk journalist, forfatter og regissør (f. 1913)
2006 – Albert Adu Boahen, ghanesisk politiker (f. 1932)
2007 – Minako Oba, japansk forfatter (f. 1930)
2007 – Hans Bjørnstad, norsk skihopper (f. 1928)
2010 – Paul Gray, amerikansk bassist i bandet Slipknot (f. 1972)
2022 – Thomas Ulsrud, norsk curlingspiller (f. 1971)
== Referanser == | 24. mai er den 144. | 1,189 |
https://no.wikipedia.org/wiki/25._mai | 2023-02-04 | 25. mai | ['Kategori:Dager i mai'] | 25. mai er den 145. dagen i året, den 146. i skuddår. Det er 220 dager igjen av året.
| 25. mai er den 145. dagen i året, den 146. i skuddår. Det er 220 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Ragna, Ragnar.
== Historie ==
1676 – Gyldenløvefeiden starter med et sjøslag ved Bornholm.
1775 – Forsterkninger på 4500 menn og tre generaler ankommer Boston under beleiringen av Boston.
1895 – Dramatikeren, dikteren og forfatteren Oscar Wilde blir funnet skyldig i sodomi og blir dømt til to års fengsel.
1946 – Jordan blir uavhengig.
1961 – John F. Kennedy forteller i en tale at USA skulle få mennesker til månen innen slutten av 1960-tallet.
1977 – Science fiction-filmen Star Wars har premiere.
1985 – Bangladesh blir truffet av en tropisk syklon. Ca. 10 000 mennesker omkommer.
2005 – Liverpool vinner finalen i Mesterligaen i fotball for menn på straffespark over AC Milan. Finalen ble spilt i Istanbul i Tyrkia.
2020 – Drapet på afroamerikaneren George Floyd under en pågripelse i Minneapolis denne dagen førte til demonstrasjoner, opptøyer, plyndring, brannstiftelse, og protester mot politivold de følgende dagene i flere byer over hele USA og andre steder.
=== Norsk historie ===
1945 – Mineulykken på Flatset. 11 tyske soldater omkommer.
1969 – Thor Heyerdahls Ra I-ekspedisjon legger ut fra Safi i Marokko.
2006 – Ski-VM 2011 tildeles Oslo under kongressen til det internasjonale skiforbundet (FIS) i Faro i Portugal.
== Fødsler ==
Se flere som er født 25. mai i Kategori:Fødsler 25. mai.
1818 – Jacob Burckhardt, sveitsisk kulturhistoriker (d. 1897)
1831 – Christian Richardt, dansk prest, dikter og høyskoleleder (d. 1892)
1839 – Clément Rodier, fransk misjonær (d. 1904)
1843 – David Andersen, norsk gullsmed (d. 1901)
1846 – Naim Frashëri, albansk dikter (d. 1900)
1869 – Joh. Johansen, norsk LO-leder (d. 1907)
1887 – Pio av Pietrelcina, italiensk helgen (d. 1968)
1889 – Sverre Jordan, norsk komponist (d. 1972)
1918 – Fredrik Kayser, norsk offiser (d. 2009)
1921 – Hal David, amerikansk låtskriver (d. 2012)
1927 – Robert Ludlum, amerikansk forfatter (d. 2001)
1939 – Ian McKellen, britisk skuespiller
1940 – Gunnar Skaug, norsk politiker (d. 2006)
1941 – Jan Vincents Johannessen, norsk lege og administrerende direktør ved Radiumhospitalet
1948 – Per Oskar Kjølaas, norsk biskop
1948 – Arild Stubhaug, norsk forfatter
1949 – Rauno Miettinen, finsk kombinertløper
1950 – Jevgenij Kulikov, sovjetisk skøyteløper
1952 – Hannele Pokka, finsk politiker
1953 – D.A. Weibring, amerikansk golfspiller
1953 – Daniel Passarella, argentinsk fotballspiller og -trener
1955 – Sut Jhally, kanadisk-amerikansk-kenyansk professor
1957 – Alastair Campbell, britisk politiker
1960 – Trygve Aas Olsen, norsk redaktør
1962 – Ingeborg Hungnes, norsk sanger
1963 – Mike Myers, canadisk skuespiller
1965 – Yahya Jammeh, gambisk president
1966 – Prinsesse Laurentien av Nederland
1971 – Paul Peschisolido, kanadisk fotballspiller
1971 – Georg Totschnig, østerriksk syklist
1976 – Stefan Holm, svensk friidrettsutøver
1978 – Christian Petersen, norsk fotballspiller
1981 – Anette Trettebergstuen, norsk politiker
1982 – Daniel Braaten, norsk fotballspiller
1982 – Ezekiel Kemboi, kenyansk friidrettsutøver
1982 – Jesper Bech, dansk fotballspiller
1984 – Marion Ravn, norsk musiker
1984 – Unnur Birna Vilhjálmsdóttir, islandsk vinner av Miss World 2005
1994 – Samed Yeşil, tysk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 25. mai i Kategori:Dødsfall 25. mai.
1946 – Albert Viljam Hagelin, norsk politiker (NS) og landssvikerdømt (f. 1881)
1996 – Barney Wilen, fransk jazzmusiker (f. 1937)
2001 – Alberto Korda, cubansk fotograf (f. 1928)
2001 – Peter Magnus, norsk forfatter (f. 1915)
2006 – Desmond Dekker, jamaicansk musiker (f. 1941)
2007 – Bartholomew Ulufa'alu, salomonsk statsminister (f. 1950)
2009 – Haakon Lie, norsk politiker og partisekretær for Arbeiderpartiet (f. 1905)
2010 – Torstein Hjellum, norsk statsviter og politiker (f. 1940)
== Helligdager ==
Katolsk kristendom – minnedag for Beda den ærverdige
Håndkledagen feires for å minnes forfatteren av Haikerens guide til galaksen, Douglas Adams
== Referanser == | 25. mai er den 145. | 1,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/26._mai | 2023-02-04 | 26. mai | ['Kategori:Dager i mai'] | 26. mai er den 146. dagen i året, den 147. i skuddår. Det er 219 dager igjen av året.
| 26. mai er den 146. dagen i året, den 147. i skuddår. Det er 219 dager igjen av året.
== Navnedag ==
Annbjørg, Annlaug.
== Historie ==
1521 – Martin Luther utstøtes fra Den romersk-katolske kirke.
1538 – Genève utviser teologen Jean Calvin.
1670 – Karl II av England og Ludvig XIV av Frankrike undertegner Dover-traktaten i Dover, og gjør med dét slutt på konflikten mellom de to landene.
1805 – Napoléon Bonaparte blir kronet til konge av Italia.
1864 – Montana blir amerikansk territorium.
1896 – Nikolai II blir tsar i Russland.
1897 – Bram Stokers Dracula blir lagt ut for salg i London.
1940 – Andre verdenskrig – Operasjon Dynamo: Allierte styrker begynner masseevakueringen fra Dunkerque.
1966 – Guyana blir uavhengig fra Storbritannia.
2008 – Romsonden Phoenix landet på Mars
=== Norsk historie ===
1816 – Det norske Bibelselskap stiftes.
1822 – 116 mennesker omkom i brannen i Grue kirke under gudstjenesten 1. pinsedag.
1940 – Det britiske luftforsvaret, Royal Air Force, bygger den første flyplassen i Bodø av planker.
== Fødsler ==
Se flere som er født 26. mai i Kategori:Fødsler 26. mai.
1786 – Engebret Soot, norsk kanalbygger (d. 1859)
1822 – Edmond de Goncourt, fransk forfatter (d. 1896)
1827 – Ellen Aslaksdatter Skum, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1895)
1828 – Florvil Hyppolite, haitisk president (d. 1896)
1906 – Fridtjov Søiland Birkeli, norsk biskop (d. 1983)
1907 – Marion Michael Morrison (John Wayne), amerikansk skuespiller (d. 1979)
1909 – Matt Busby, skotsk fotballspiller og trener (d. 1994)
1913 – Peter Cushing, britisk skuespiller (d. 1994)
1922 – Øivind Johnssen, norsk skuespiller og sportsjournalist (d. 2005)
1923 – Horst Tappert, tysk skuespiller (d. 2008)
1923 – James Arness, amerikansk skuespiller (d. 2011)
1926 – Miles Davis, amerikansk musiker (d. 1991)
1927 – Christian Graf von Krockow, tysk historiker og forfatter (d. 2002)
1931 – Sven Delblanc, svensk forfatter (d. 1992)
1932 – Per Øyvind Heradstveit, norsk journalist (d. 2004)
1938 – Inger Lise Gjørv, norsk politiker (d. 2009)
1945 – Ågot Valle, norsk politiker
1949 – Lars E. Hanssen, norsk helsedirektør
1951 – Sally Ride, amerikansk astronaut (d. 2012)
1954 – Baburam Bhattarai, nepalsk politiker
1960 – Tom Eddie Brudvik, norsk skuespiller
1961 – Anne-Karin Furunes, norsk billedkunstner
1963 – Merethe Lindstrøm, norsk forfatter
1964 – Jon Gelius, norsk journalist
1964 – Lenny Kravitz, amerikansk musiker
1965 – Bernt G. Apeland, generalsekretær i UNICEF Norge
1966 – Helena Bonham Carter, britisk skuespiller
1968 – Kronprins Frederik av Danmark
1971 – Stine Buer, norsk komiker og programleder
1975 – Carl Verheijen, nederlandsk skøyteløper
1977 – Luca Toni, italiensk fotballspiller
1978 – Kristian Fjellanger, norsk politiker
1983 – Demy de Zeeuw, nederlandsk fotballspiller
== Dødsfall ==
Se flere som døde 26. mai i Kategori:Dødsfall 26. mai.
604/605 – Augustin av Canterbury, erkebiskop av Canterbury og helgen
735 – Beda den ærverdige, angelsaksisk munk og forfatter (f. 672)
946 – Kong Edmund I av England (f. 921)
1883 – Abd al-Qādir, algerisk sufi og politiker (f. 1807/1808)
1902 – Jacob Otto Lange, norsk politiker (f. 1833)
1902 – Almon Strowger, amerikansk oppfinner (f. 1839)
1904 – Georges Gilles de la Tourette, fransk nevrolog (f. 1857)
1958 – Ruth Smith, færøysk maler (f. 1913)
1976 – Martin Heidegger, tysk filosof (f. 1889)
2001 – Sverre Walter Rostoft, norsk politiker og industriminister (f. 1912)
2008 – Sydney Pollack, amerikansk filmskaper (f. 1934)
2010 – Odd Bye, norsk pressetalsmann og politiker (f. 1916)
2012 – Anna-Lisa Eriksson, svensk langrennsløper (f. 1928)
2022 – Andrew Fletcher, britisk musiker (f. 1961)
== Helligdager ==
Katolsk kristendom – minnedag for St. Augustin av Canterbury | 26. mai er den 146. | 1,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_statsministre | 2023-02-04 | Liste over Norges statsministre | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Gode lister og portaler', 'Kategori:Lister over norske politikere', 'Kategori:Lister over regjeringssjefer', 'Kategori:Norske statsministre', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Norges statsminister er regjeringssjef i Norge og utpekes av Kongen til å lede Norges regjering med parlamentarisk grunnlag. Statsministerens embedsbolig er Statsministerboligen.
Selv om tittelen statsminister ble introdusert i 1814, fikk den sitt nåværende innhold gjennom reformer i 1873 og 1884. I 1873 avskaffet Oscar II det hvilende stattholderembetet som en «morgengave» til det norske folk ved sin kongekroning, og rollen som førstestatsråd ble omformet til en aktiv regjeringsleder: statsministeren. Elleve år senere, i 1884, knesatte det norske Stortinget prinsippet om parlamentarisme, det at regjeringen skal utgå fra, eller ha støtte fra, et flertall i nasjonalforsamlingen.
Fra 1873 til 2021 har Norge hatt 36 statsministre. Elleve av dem har vært jurister, fire var lærere, fire var arbeidere, fire var agronomutdannet, tre var skipsredere, tre var økonomer, et par var bønder. Dertil kommer en kjøpmann, en offiser, en lensmann, en revisor, en lege, en statsviter og en teolog.
| Norges statsminister er regjeringssjef i Norge og utpekes av Kongen til å lede Norges regjering med parlamentarisk grunnlag. Statsministerens embedsbolig er Statsministerboligen.
Selv om tittelen statsminister ble introdusert i 1814, fikk den sitt nåværende innhold gjennom reformer i 1873 og 1884. I 1873 avskaffet Oscar II det hvilende stattholderembetet som en «morgengave» til det norske folk ved sin kongekroning, og rollen som førstestatsråd ble omformet til en aktiv regjeringsleder: statsministeren. Elleve år senere, i 1884, knesatte det norske Stortinget prinsippet om parlamentarisme, det at regjeringen skal utgå fra, eller ha støtte fra, et flertall i nasjonalforsamlingen.
Fra 1873 til 2021 har Norge hatt 36 statsministre. Elleve av dem har vært jurister, fire var lærere, fire var arbeidere, fire var agronomutdannet, tre var skipsredere, tre var økonomer, et par var bønder. Dertil kommer en kjøpmann, en offiser, en lensmann, en revisor, en lege, en statsviter og en teolog.
== Perioden fra 1814 til 1873 ==
I det meste av tiden Norge var i union med Sverige, var det ansvaret som i dag tilligger statsministeren fordelt på flere roller. Kongens representant i landet, og regjeringens leder, var stattholderen. Denne ble titulert visekonge dersom det var en kongelig som innehadde embetet. En av statsrådene hadde i tillegg til sitt eget departement rollen som førstestatsråd eller regjeringens formann. Førstestatsråd var regjeringens leder i de periodene stattholderembetet var ledig. Tittelen statsminister ble i den samme perioden brukt om den norske regjeringens representant i Stockholm, og denne – som satt nær kongen – hadde rang foran sin kollega i Christiania.
Stillingene som statsråd var i utgangspunktet embetsstillinger, og for den første delen av perioden blir de fleste statsrådstillingene, også som førstestatsråd og som statsminister i Stockholm, ansett som avansementsstillinger for embetsverket. Det skjedde, særlig mellom 1860 og 1884, en glidende overgang fra embetsstillinger til politiske utnevnelser.Stattholderstriden mellom Stortinget og dobbelmonarken var årsak til at embetet fra 1856 var ubesatt. Etter at Oscar II i 1873 avskaffet embetet, gikk tittelen statsminister over til å gjelde for regjeringens leder i Norge.
=== Stattholder / regjeringens formann ===
=== Statsminister i Stockholm ===
== Statsministre 1873–1945 ==
== Statsministre siden 1945 ==
== Det okkuperte Norge 1940–45 ==
For krigsperioden 1940–45 viser tabellen statsministeren som fungerte i den norske eksilregjeringen i London.
Det var også en administrasjon i det okkuperte Norge:
I sin radiotale 9. april utropte Vidkun Quisling seg selv til regjeringssjef og utnevnte selv Vidkun Quislings første regjering. Regjeringen kom aldri i funksjon.
15. april 1940 ble administrasjonsrådet oppnevnt av Høyesterett i samråd med den tyske minister i Oslo, Curt Bräuer (1889–1969). Rådet var ledet av fylkesmann Ingolf Elster Christensen (1872–1943).
24. april 1940 ble Josef Terboven utnevnt til «rikskommissær for de besatte norske områder». Han igangsatte reorganiseringen av statsarbeidet, og i en tale 25. september («Nyordningen i Norge») ble Josef Terbovens kommissariske statsråder oppnevnt.
1. februar 1942 ble Quisling utnevnt til ministerpresident, og Vidkun Quislings andre regjering ble utpekt. Denne regjeringen satt frem til 8. mai 1945.
== Se også ==
Norges statsminister
Norges statsminister i Stockholm
Liste over Norges regjeringer
Liste over de lengstsittende norske statsministre
Stattholder, perioden 1571-1814
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Litteratur ==
Harald Kjølås. Norske statsministrar. Samlaget, 1999. ISBN 82-521-5490-5
Anne-Hilde Nagel. «Oversikter, årstall, tabeller» I: Norges historie; bd 15. Cappelen, 1980 ISBN 82-02-03451-5
Odd Inge Skjævesland. Ministerhotellet: unionens glemte maktarena. Arneberg forlag, 2005 ISBN 82-91614-24-5
== Eksterne lenker ==
(en) Prime ministers of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
riksarkivet.no: Statholderembetet – Arkivert utgave
regjeringen.no: Førstestatsråd 1814–1873 | Norges statsminister er regjeringssjef i Norge og utpekes av Kongen til å lede Norges regjering med parlamentarisk grunnlag. Statsministerens embedsbolig er Statsministerboligen. | 1,192 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_statsminister | 2023-02-04 | Norges statsminister | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk politikk', 'Kategori:Norske statsministre'] | Norges statsminister er landets regjeringssjef og utøver mye av den utøvende makten som tilfaller kongen etter Grunnloven.
Jonas Gahr Støre (Ap) har siden 14. oktober 2021 vært Norges statsminister.
| Norges statsminister er landets regjeringssjef og utøver mye av den utøvende makten som tilfaller kongen etter Grunnloven.
Jonas Gahr Støre (Ap) har siden 14. oktober 2021 vært Norges statsminister.
== Utnevnelse ==
Statsministeren utnevnes av kongen, og siden innføringen av parlamentarismen i 1884 (først formalisert ved lov i 2007) må vedkommende ha støtte blant et flertall av Stortingets medlemmer. I praksis vil den avtroppende statsministeren gi kongen råd om hvem han skal utpeke som ny statsminister etter en regjerings avgang. Statsministeren er vanligvis selv medlem av Stortinget, men overlater stortingsplassen til sin vararepresentant så lenge vedkommende er medlem av regjeringen.
De øvrige statsrådene i regjeringen utnevnes av kongen etter anbefaling fra statsministeren. De sitter kun så lenge de har statsministerens, og Stortingets, tillit.
== Statsministerens makt ==
Statsministerens rolle er ikke formelt definert, og er basert på konstitusjonell sedvane fremfor uttrykkelig lovgivning. Statsministeren er medlem av Statsrådet og leder for regjeringen, og i prinsippet kongens nærmeste rådgiver. Den myndighet som statsministeren har over regjeringen er avhengig av flere faktorer:
Evnen til å styre regjeringens agenda, og dermed bestemme hva som skal diskuteres.
Evnen til å utnevne og avskjedige regjeringsmedlemmer.
Innflytelsen som kommer av posisjonen som leder av et (eventuelt) flertall i Stortinget.
Makten som kommer fra å stå sentralt i all beslutningstagning.I europeiske studier kommer den norske statsministeren ut med minst makt og innflytelse.
== Statsministerens omdømme og ettermæle ==
I 1997 gjennomførte journalist Kjell Cordtsen en undersøkelse blant norske historikere, journalister og statsvitere og ba dem rangere omdømmet (eller storheten) til norske statsministre fra Christian Michelsen til Thorbjørn Jagland. Rangeringen viste at Einar Gerhardsen og Christian Michelsen var de to statsministrene med best ettermæle. Statsministrenes ettermæle kan predikeres ut fra lengden på deres tid som statsminister og omfanget på arbeidsledigheten.
== Se også ==
Liste over Norges statsministre
Liste over de lengstsittende norske statsministre
Norges regjering
Statsministerens kontor
== Referanser ==
Fotnoter
LitteraturKing, Anthony. 1994. "Chief Executives in Western Europe." In Developing Democracy. Comparative Research in Honour of J.F.P. Blondel, ed. I. Budge and D. McKay. London: Sage.
Cordtsen, Kjell. 1997. "Gerhardsen til topps, Jagland til bunns." VG, 12. oktober, 21-5.
Grendstad, Gunnar, and Jon Dagsland Holgersen. 2009. "Varighet og Velstand. En prediksjonsmodell for ettermælet og omdømmet til de norske statsministrene i det 20. århundre." Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 25 (2):99-124.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Prime ministers of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | type = Regjeringssjef | 1,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dagsavisen | 2023-02-04 | Dagsavisen | ['Kategori:1884 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Aviser etablert i 1884', 'Kategori:Dagsavisen', 'Kategori:Møllergata (Oslo)', 'Kategori:Norske nettaviser', 'Kategori:Sider som bruker Timeline', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Dagsavisen (tidligere kjent som Social-Demokraten, Arbeiderbladet og Dagsavisen Arbeiderbladet) er en dagsavis som blir utgitt i Oslo. Avisa kom ut første gang under navnet Vort Arbeide i 11. mai 1884, utgitt og eid av Christian Holtermann Knudsen, med undertittel Organ for Arbeidernes Interesser. 1. april 1885 gav Knudsen avisa til Den Socialdemokratiske Forening. I 1887 ble avisa organ for det nystiftede partiet Det norske Arbeiderparti. Arbeiderbladet hadde lenge rollen som den ledende avisa innenfor arbeiderbevegelsen, både som meningsbærer og i størrelse. Arbeiderpartiet eide avisa fram til 1991, da den ble overtatt av A-pressen. I 1999 ble en egen stiftelse etablert for å overta avisen, før den i 2008 ble solgt til Mentor Medier. Avisen mottar årlig pressestøtte for å kunne overleve.
| Dagsavisen (tidligere kjent som Social-Demokraten, Arbeiderbladet og Dagsavisen Arbeiderbladet) er en dagsavis som blir utgitt i Oslo. Avisa kom ut første gang under navnet Vort Arbeide i 11. mai 1884, utgitt og eid av Christian Holtermann Knudsen, med undertittel Organ for Arbeidernes Interesser. 1. april 1885 gav Knudsen avisa til Den Socialdemokratiske Forening. I 1887 ble avisa organ for det nystiftede partiet Det norske Arbeiderparti. Arbeiderbladet hadde lenge rollen som den ledende avisa innenfor arbeiderbevegelsen, både som meningsbærer og i størrelse. Arbeiderpartiet eide avisa fram til 1991, da den ble overtatt av A-pressen. I 1999 ble en egen stiftelse etablert for å overta avisen, før den i 2008 ble solgt til Mentor Medier. Avisen mottar årlig pressestøtte for å kunne overleve.
== Den spede starten ==
Knudsen fikk ingen til å trykke Vort Arbeide og måtte selv skaffe til veie en billig hånddrevet presse, som ble starten på et trykkeri som senere fikk navnet Arbeidernes Aktietrykkeri. Første avis ble trykket i 20 000 eksemplarer og delt ut i arbeiderstrøkene i byen. Andre utgave av avisa kom ut 19. august, etter streiken på Akers mekaniske verksted, som kanskje det første varselet om at den gryende arbeiderbevegelsen trengte sin egen avis. Tredje utgave kom ut i september. De Venstre-styrte arbeidersamfunnene kom med sin arbeideravis, Arbeideren i desember 1884, som var en direkte konkurrent. Fra før eksisterte Demokraten, som ble utgitt av Christiania Arbeidersamfund, også det Venstredominert.
Knudsen lanserte på et møte i Kasino ved Youngstorget i januar 1885 ideen om et eget arbeiderparti i Norge. Ved hjelp av avisa spredte han budskapet til de få hundre abonnentene. 1. mars 1885 ble det avholdt stiftelsesmøte til Den Socialdemokratiske Forening, på mange måter en forløper til Arbeiderpartiet. En måned senere gav Knudsen avisa, som da om ut to ganger ukentlig, til foreningen. Sommeren 1885 ble antall utgivelser redusert til en i uka. Etterspørselen var for dårlig og kostnadene for høye, til tross for at stadig flere ute i verden begynte å interessere seg for hva som skjedde i Norge og ble abonnenter.
I november 1885 gav politiet et permanent forbud mot å selge Vort Arbeide på åpen gate og i kiosker. Dette ble fulgt opp med et beslag av Fra Kristiania-Bohêmen av Hans Jæger, en bok som ble trykket av avisa. Knudsen ble stadig trakasert av myndighetene, og både han og avisa ble flere ganger beslaglagt på grunn av avisas innhold. Han måtte blant annet betale 200 kroner i bot og 100 kroner i saksomkostninger etter en artikkel om en prest som flådde fattigfolk, noe som tilsvarte en halv årslønn.
== Fagforeningenes og partiets avis ==
1. januar 1886 byttet avisa navn til Social-Demokraten etter en debatt i eierforeningen. I 1887 ble avisa offisielt organ for det da nystiftede Arbeiderpartiet, og Carl Jeppesen overtok som redaktør, samtidig som han året før hadde overtatt som leder av Den Socialdemokratiske Forening. Opplaget lå på et halvt tusen.
I 1888 bestemte foreningen seg for å forsøke å få avisa ut to ganger ukentlig igjen, samtidig som avisa ble den eneste arbeideravisa i landet, etter at Samholds Avis i Arendal og Arbeidervennen i Bergen gikk inn. I 1889 kastet avisa seg inni Fyrstikkarbeiderstreiken, og redaktør Jeppesen bidro sterkt til å få streiken inn i organiserte former. Det var da en annen av avisas markerte medarbeidere dukket opp. Fernanda Nissen ble av jentene på fyrstikkfabrikken valgt til De kvindelige Fyrstikarbeideres Forening første leder. Nissen ble senere en av avisas viktigste kulturmedarbeidere.
Rundt 1890 passerte opplaget 1000, og fra 1. oktober ble antall utgivelser økt til tre hver uke. Dermed startet avisa sin egentlige misjon, å være en avis for arbeidsfolk, dagsaktuell og inspirerende.
Avisa hadde i 1891 23 fagforeninger som eiere og et opplag på 2000. Knudsen mente at Arbeiderpartiet burde overta avisa, mens en annen av de sentrale personene rundt avisa, Ludvig Meyer, mente at avisa burde bli dagsavis. Han hadde planer for avisa, store planer. Formatet til den firesiders avisa måtte utvides for å få plass til stoffet. Utvidelsen skjedde ved at en bare la til en eller to nye spalter, noe som økte avisas format. Meyer syslet også med planer om en egen rotasjonspresse. I 1893 fikk avisa sin første profesjonelle betalte redaktør, Krøger Johansen.
Arbeiderbevegelsens vekst, både i form av partiet og fagforeninger, førte til at debatten om avisa skulle komme ut daglig tiltok. Målet var dagsavis fra 1. januar 1894, men for å få det til trengtes penger, 3000 kroner fordelt på 300 aksjer og 3000 nye abonnenter i tillegg til de 2000 en allerede hadde. Dagsavisa kom ut etter planen med kvinnelege Oscar Nissen som redaktør etter at han hadde gjort unna dagens legeavtaler. Aksjekapitalen var i boks, og en håpet å få inn de nye abonnentene, noe en nesten klarte, men mange falt fra da de skulle betale abonnementspengene. Men alt i februar var kapitalen brukt opp. Noe av problemet for avisa var at de den var rettet mot ikke hadde råd til å betale de 15 ørene den kostet, på denne tiden det samme som et brød. Meyer var født til rikdom og bidro økonomisk og garanterte for papirleveranser. Kristiania Arbeidersamfund med sine 5000 medlemmer meldte seg inn Arbeiderpartiet som passerte 10 000 medlemmer. Dette gav også abonnenter til avisa.
Meyer kjøpte i februar 1894 hovedstadsavisa Kristiania Nyheder, som opprinnelig var et anarkistisk organ som het Morgengryet, etablert i 1883 av lærer, forfatter og fredsvenn Andreas Wilhelm Wexels Øyen. Det meste av opplaget ble solgt utenfor byen. Meyer døpte avisa om til Fremad og var selv redaktør. Året etter fikk han Social-Demokraten til å la avisa være en slags landsutgave av hovedorganet, blant annet i konkurranse med arbeidersamfunnets Arbeideren. Meyer betalte selv underskuddet. Han ble forøvrig kort etter valgt til Social-Demokratens redaktør og det nye Arbeiderpartiets leder. Meyer brukte også avisa i sin egen tjeneste. Mye av hans formue hadde han skaffet til veie som boligspekulant, blant annet i byens brennhete boligmarked mot slutten av 1800-tallet.
I 1897 flyttet avisen til en ny bygård i Brugata 17 som Ludvig Meyer eide, sammen med partiet, partiets trykkeri m.fl. I 1907 flyttet avisa til det nybygde Folkets Hus på Youngstorget.1. mai 1898 trykte avisa sitt første fotografi, med motiv fra fjorårets 1. mai-demonstrasjon i regi av Fauske og omegns arbeiderforening. Samme år gikk Arbeiderpartiets landsmøte inn for at formatet skulle utvides slik at avisa skulle bli like stor som hovedkonkurrenten blant arbeiderne, Morgenposten. Samtidig tok Meyer initiativ til å etablere Arbeidernes Aktietrykkeri, som skulle trykke den nye og større avisa. Samme år var Martin Tranmæl i Christiania. Han ble overbevist sosialist, dro via et opphold i USA hjem til Trondheim og etablerte i 1902 den nye avisa Ny Tid.
Ved årsskiftet 1898/1899 var opplaget økt til 5000, og 2000 nye abonnenter kom til i løpet av året. I avisa ville en ikke vente til det nye trykkeriet kom på plass, og en kjøpte leietrykk hos Verdens Gang og utvidet til sju spalter, samtidig som den nye pressa ble bestilt. Meyer engasjerte Johan Horsrud som avisas forretningsfører, og han sørget for å bygge ut et effektivt distribusjonsapparat.
Ekspansjonen kostet. Også Horsrud hadde formue og benyttet denne for å garantere for avisas videre drift. Christian Holtermann Knudsen gikk til slutt til Christiania Arbeidersamfund med forslag om at de skulle kjøpe aksjer i det nyetablerte Arbeidernes Aktietrykkeri, foruten at samfundet skulle betale redaktørens lønn. Arbeidersamfundet endte med å kjøpe aksjer for 10 000 kroner etter hard debatt, samt å dekke 3000 kroner i lønnskostnader til avisas redaktør. Det skulle vise seg at aksjeinvesteringen ikke ble noen dårlig investering.
I april 1901 ble Arbeidernes Aktietrykkert satt i drift, og avisa la om til et mer moderne preg. Avisa var blitt så stor at også annonsørene fant veien dit, og kjøpmennenes frykt mot det nye sosialistorganet ble overvunnet. På få år doblet annonsemengden seg og utgjorde etter århundreskiftet halvparten av avisas fire sider. Symbolsk nok valgte fremdeles myndighetene å annonsere i andre av byens aviser.
I 1903 overtok avisas forretningsfører, Christopher Hornsrud, avisas gjeld til Meyer på 46 000 kroner; avisas aksjekapital var til sammenligning 76 000 kroner. Samme år fikk Arbeiderpartiet sine første stortingsrepresentanter fra Troms. I tillegg sørget Venstremann og stortingsrepresentant siden 1900 Adam Egede-Nissen for å holde Social-Demokraten oppdatert på hva som skjedde på Stortinget. Han ble også medlem av Arbeiderpartiet etter valget i 1903. Samme år gikk avisa for første gang i balanse, med vel 70 000 kroner i både inn og utbetalinger.
Flere av Social-Demokratens medarbeidere var innom avisa kortere tid, før de dro videre og både skrev i og etablerte arbeideraviser rundt om i landet. Blant de var Torgeir Vraa som etablerte Fremtiden i Drammen i 1905, Tranmæl, Knut Olai Thornæs, Einar Li, Vincentz Gaarder, Anders Buen, Olav Kringen, Jacob Vidnes og typografen Ole O. Lian, som i 1907 ble leder av LO.
Underskuddet på driften ble finansiert av partiet fram til 1904, da avisa fikk sitt første overskudd med vel 6500 i opplag. I 1904 inntraff også to andre forhold som fikk betydning for avisa. Arbeiderpartiet etablerte et landsstyre, samtidig som en for alvor gav opp tanken på å gjøre Social-Demokraten til partiets riksavis. Det nye partiet satset på lokalaviser rundt om i landet, i hovedsak eid og drevet av de lokale partiavdelingene. Fram til 1920 vokste partiet kraftig, og avisene fulgte med. Fra knappe 350 avdelinger og 20 000 medlemmer i 1904 mangedoblet partiet seg til i 1920 å utgjøre over 100 000 medlemmer fordelt på 2000 avdelinger. Perioden utgjørde den siste del av perioden som for norsk presse er omtalt som ekspansjonsfasen. Fram til 1904 ble det etablert over 40 aviser rundt om i landet, hvorav knapt halvparten sosialdemokratiske, resten borgerlige, avholdsaviser eller andre.
I 1905 kom vittighetsbladet Hvepsen ut første gang, som en reaksjon mot at de fleste andre vittighetsblader i varierende grad var konservative og negativt innstilt til den framvoksende arbeiderbevegelsen. Bladet delte lokaler, medarbeidere og trykkeri med avisa. I 1907 passerte avisopplaget 10 000 eksemplarer, og avis og trykkeri flyttet fra lokalene i Brugata til nye lokaler i det da nybygde Folkets Hus på Youngstorget.
I 1908 utvidet avisa formatet med nok en spalte, og i 1911 passerte opplaget 15 000. I 1913 var antall arbeideraviser landet rundt blitt 32. Noen ble til ved hjelp av overskuddet fra hovedorganet. I 1912 ble Det socialdemokratiske Pressekontor etablert, der formålet var å bidra til utveksling av stoff arbeideravisene imellom. På denne måten fikk Social-Demokraten tilgang til et korrespondentnett som ingen andre av hovedstadens aviser kunne måle seg med, selv ikke de som abonnerte på NTB. I 1912 vedtok Arbeiderpartiet at sentralstyret og ikke landsmøtet skulle ansette avisas redaktør. I 1920 ble vedtaket snudd.
I 1913 ble kjelleren i Folkets Hus bygget ut for å få plass til en helt ny presse, som både skulle trykke i farger og med flere sider, i alt 32. Samtidig ble det kjøpt inn nye settemaskiner og nye skrifter, og avisa avskaffet den gotiske skriften. Den nye pressa hadde mange innkjøringsproblemer, så mange at en spesialutgave i anledning partiets 25-årsjubileum måtte leietrykkes hos Morgenposten. Avisa passerte et opplag på 20 000 og utvidet til seks sider. Avisa satset mer på nyhetsjournalistikken under ledelse av Jacob Vidnes. Avisa reklamerte med å være landets tredje største. Sidetallet økte og var aldri mindre enn åtte. I oktober 1913 ble det 8-siders bilaget Lørdagskvelden lansert, med lettere helgestoff for voksne og barn. Satsingen på bilaget var stor, og nær 200 000 eksemplarer ble delt ut gratis det neste året. Bilaget ble lansert for å imøtekomme et gammelt krav fra avisbudenes fagforening. Byens avisbud bestod av 4000 kvinner og barn. Aviskonkurrentene i Christiania fortsatte imidlertid med sine søknadsutgaver fram til avisforbudet kom med virkning fra 13. april 1919.
Avisa tjente på partiets interne debatt og på ytre omstendigheter som arbeidskonflikten i Buvika etter at en streikebryter hadde skutt fagforeningssekretær Marius Folstad med et våpen arbeidsgiveren hadde stilt til rådighet. I 1915 ble det etablert et pressefond som skulle bidra med lån til etablering og drift av andre arbeideraviser. I 1918 var det blitt 18 dagsaviser og enda flere fådagersaviser. Social-Demokraten nærmet seg et gammelt mål, et opplag på 40 000 eksemplarer, halvparten i Christiania. Landets største avis var på denne tiden Tidens Tegn med sine 50 000.
Striden i Russland fikk også konsekvenser for Social-Demokraten. Den interne maktkampen i 1918 førte til at Vidnes måtte overlate redaktørkrakken til Olav Scheflo. Avisa var i vekst, og Arbeidernes Aktietrykkeri, som var blitt til Aktietrykkeriet, hadde mer enn nok å gjøre. Partiet valgte å ta full kontroll og kjøpte trykkeriet med solid fortjeneste for en av storeierne, Christiania Arbeidersamfund. Samtidig kjøpte partiet ut alle fagforeningene som fremdeles eide aksjer i Social-Demokraten. Striden i partiet strakte seg inn i den ni mann store redaksjonen. Revolusjonsspøkelset ble brukt for alt hva det var verdt ved stortingsvalget i 1918, med det resultat at Arbeiderpartiet gikk tilbake, mens Høyre og Venstre gikk fram. Valgordningen med enmannskretser førte til at selv om de tre partiene fikk rundt 200 000 stemmer hver, så støttet de borgerlige kandidatene hverandre, slik at de to borgerlige partiene endte med rundt 50 representanter hver, mot Arbeiderpartiets 18.
Revolusjonen i Russland, slutten på den første verdenskrig, året før hadde de svenske sosialdemokratene fått regjeringsmakt i en samlingsregjering samt meldinger fra hele Europa om en styrket areiderbevegelse, bidro alle til enorme stoffmengder for avisa. Dette fortrengte ofte mindre dramatiske og hjemlige nyheter.
Men opplaget økte, og pressa hadde en begrensning på 60 000 eksemplarer. Social-Demokraten var ettermiddagsavis og fikk problemer med å trykke nok så tidlig at abonnentene fikk avisa før 7 om kvelden. I januar 1919 ble avisa morgenavis, en nødløsning fordi en ikke hadde råd til ny presse. Overgangen gikk dårlig, og over 1000 abonnenter forsvant hver måned fram mot sommeren, alle innenbys. Avisa gikk tilbake til ettermiddagsavis, men pengene hadde tatt slutt. Arbeidersamfundet bidro med et nødlån på 10 000 kroner. 1919 gav første underskudd siden 1904 på tilsammen 90 000 kroner. Nye kampanjer og tiltak skulle bidra til balanse året etter. I 1921 ble abonnementsprisen økt for å redusere avhengigheten av annonsene, men året etter måtte prisen ned igjen, selv om annonseinntektene samtidig falt.
== Arbeiderpressen splittes ==
Første redaksjonelle avskalling skjedde da sosialdemokratene begynte å utgi avisa Arbeider-Politikken ukentlig i januar 1920. Det var bare en forsmak på de to partisplittelsene som kom i 1921 og 1923. Striden om Moskvatesene i Arbeiderpartiet varte i nesten tre år.
En epoke i avisas historie startet da Martin Tranmæl startet i redaktørjobben i midten av mai 1921. Han hadde gjort seg bemerket som journalist og redaktør av arbeiderbevegelsen i Trondheim sin avis Ny Tid og var kommet til Oslo for å jobbe som partisekretær. Det var under Tranmæls ledelse Ny Tid vokste seg til å bli landets nest største og kanskje viktigste avis.
Men ikke før hadde Tranmæl overtatt så startet den til da hardeste og bitreste arbeidskonflikten Norge hadde opplevd. 26. mai 1921 var 120 000 tatt ut i en streik, som startet med at skipsrederne ville sette ned sjøfolkas hyrer med 25 til 50 prosent. I mai og junidagene økte Social-Demokraten opplaget til nesten 90 000 eksemplarer, og avisa oppnådde det den verken før eller siden klarte, å bli landets største avis. Avisa stod på de streikendes side, og aviser ble produsert døgnet rundt med to daglige utgaver. Arbeiderbevegelsen tapte kampen. Konflikten fikk store konsekvenser for LO, som mistet nesten 50 000 medlemmer. Arbeidsløsheten steg. Splittelsen og forskjellene i samfunnet vokste. Ved stortingsvalget 25. oktober gikk Arbeiderpartiet fram alle steder, unntatt i Østfold, der sosialdemokratene kom i flertall og tok med seg partiavisa.
I 1920 var Landmandsforbundet omdannet til politisk parti, Bondepartiet. Social-Demokraten begynte å gi ut Arbeiderbonden for å redde partiets stemmer på landsbygda, men det ga ingen suksess. Men en av Arbeiderbondens nye medarbeidere ble med over til partiet, Christopher Hornsrud, opprinnelig Venstremann.
Som en delvis innrømmelse av Moskvatesene, ble ordet «Social-Demokrat» fjernet fra tolv arbeideraviser 3. april 1923. Social-Demokraten ble til Arbeiderbladet og beholdt navnet også etter at partiet meldte seg ut av Komintern senere samme år. Det skjedde på landsmøtet 2. og 3. november. Mindretallet, som ønsket innføring av Moskvatesene, marsjerte ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti 4. november. NKP tok med seg 11 av 41 arbeideraviser, deriblant de største utenfor Christiania, Arbeidet i Bergen og Tranmæls gamle arbeidsplass, Ny Tid i Trondheim. I Oslo stod kommunistene svakt, og Arbeiderpartiet beholdt Arbeiderbladet. Arbeiderbladet etablerte med en gang et avdelingskontor i Trondheim med en egen trønderside, og en egen bergensside ble det også, fram til Arbeiderpartiet fikk etablert egne aviser i de to byene. 13 arbeideraviser måtte bytte redaktør, og på mange steder måtte det etableres nye aviser. De overtok raskt kommunistavisenes posisjoner.
Men stridene hadde gått ut over avisa. Bilaget Lørdagskvelden var blitt redusert, og både annonser og løssalg gikk ned. Sakte, men sikkert ble avisa bygd opp igjen, som nyhetsorgan og kulturorgan. Lørdagskvelden ble på ny et eget bilag i 1927. Arbeiderpartiets rolle ble utover på 1920- og 1930-tallet stadig viktigere, noe som gjenspeilte seg i viktigheten av redaktørjobben i Arbeiderbladet. Den ble ansett som nummer tre i partihierarkiet, etter formann og bestformann, men før partisekretæren.
I 1927 ble Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti gjenforent i ett parti. Det gjaldt også partiavisene, som slo seg sammen landet rundt. Stortingsvalget senere samme høst gjorde Arbeiderpartiet til landets største parti. Avisa kom med ekstrautgave 23. januar 1927, da Kong Haakon bad parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Alfred Madsen, om å danne en ny regjering etter at de borgerlige partiene hadde gitt opp. Regjeringen Hornsrud satt i 17 dager, men viste det ingen til da hadde trodd: Arbeiderpartiet kunne og ville være et regjeringsparti. Stortingsrepresentant og redaktør Tranmæl var lenge aktuell for regjeringa, men valgte å drive politikk fra redaktørstolen i stedet.
I 1930 var det Morgenposten som var den argeste konkurrenten, med sine 50 000 daglige eksemplarer, mange distribuert til abonnenter på østkanten. Arbeiderbladet nådde tilbake til opplagsnivået fra ti år tidligere, 40 000.
Olav Larssen, senere ansvarlig redaktør, moderniserte Arbeiderbladet innholdsmessig på 1930-tallet, og ved inngangen til andre verdenskrig hadde den vokst til å bli landets nest største, etter Aftenposten. I 1931 ble landsutgaven Fram etablert, som kom ut med seks sider to ganger i uka og var billig og konkurrerte med de øvrige Oslo-avisenes landsutgaver. Opplaget til ekstrautgaven ble raskt 6-7000, mens avisa nådde 45 000 i 1932.
1934 flyttet avisa inn i nye lokaler i Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo. I kjelleren skulle det installeres en helt ny presse. Den mest moderne en kunne finne var en Goss-rotasjon fra Chicago, som kunne produsere fire seksjoner hver på 16 sider. Rekorden ble 80 000 eksemplarer av en 16 siders avis på en time.
Opplaget økte. Innføringen av revisorbekreftede opplag kom først og fremst etter initiativ fra arbeideravisene, som hadde behov for å vise sine reelle opplag til annonsørene. Arbeiderbladet lå i underkant av 60 000 eksemplarer i 1937-1939, selv om det ble trykt flere. Aftenposten var blitt landets største avis med over 90 000 eksemplarer.
Arbeiderbladet ble regjeringsorgan i 1935 da regjeringen Nygaardsvold tiltrådte etter et kriseforlik mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet. Et eksempel som viser folks økte levestandard gjennom 1930-tallet, var antallet abonnenter som meldte ferieflytting. Arbeiderbladet hadde 600 i 1930 og 14 000 i 1937.
== Stanset av tyskerne ==
Avisa kom med en ekstrautgave søndag 3. september 1939, etter telefonisk tillatelse fra sosialministeren, for å melde at andre verdenskrig var i gang.
Da tyskerne okkuperte Oslo 9. april 1940 ble Arbeiderbladet umiddelbart stanset, men fikk komme ut igjen fra 13. april, med Bjarne Jullum som ansvarlig redaktør. Avisa ble på nytt stanset utpå sommeren for en periode. 27. august 1940 ble Arbeiderbladet permanent stanset av NS og den tyske okkupasjonsmakten og kom først ut igjen 14. mai 1945.
Arbeiderbladets lokaler på Youngstorget i Oslo ble overtatt av NS-organet Fritt Folk.
== Tapte på krigen ==
Etter krigen klarte Arbeiderbladet ikke fullt ut å gjenvinne sin gamle posisjon, spesielt i annonsemarkedet, sammenlignet med aviser som Aftenposten og Morgenposten, som sammen med Nationen kom ut under hele krigen under okkupasjonsmaktens overoppsyn.
Kommunistene, som før krigen nesten var utradert som politisk parti, opplevde en enorm popularitet etter krigens slutt. Hjemmefrontens Ledelse påla Arbeiderbladet å trykke kommunistenes dagsavis, Friheten, en avis som i avishungerens etterkrigstid nådde opplag på opptil 130 000 enkelte dager. Arbeiderbladet selv nådde 150 000 på det meste, men endte med et gjennomsnittsopplag på det halve året sett under ett. Fordi Arbeiderbladet måtte dele trykkeri, ble planene om å gi ut avis to ganger daglig lagt på is.
For å styrke konkurranseposisjonen mot blant annet Friheten endret Arbeiderbladet utgivelsestidspunkt fra ettermiddag til morgen. Dette skjedde 2. september 1945, men betydde samtidig at Friheten måtte gjøre det motsatte, og gikk over fra å være morgenavis til å bli ettermiddagsavis. Dette tapte Friheten stort på fordi folk landet rundt da fikk avisa først dagen etter, og gamle nyheter var det liten interesse for.
Arbeiderbladet fikk utbetalt vel en million kroner i ulike erstatninger i avisoppgjøret etter krigen.
== Regjeringsorganet ==
I etterkrigsårene fremsto Arbeiderbladet som det offisielle regjeringsorgan i Norge i tillegg til å være organ for Det norske Arbeiderparti. Venstreopposisjonen i partiet samlet seg etter hvert rundt ukeavisa Orientering hvor den tidligere Arbeiderblad-journalisten og forfatteren Sigurd Evensmo (1912–1978) ble redaktør fra 1953, og hvor opposisjonen i Arbeiderpartiet fikk utløp for sin kritikk, spesielt når det gjaldt norsk utenrikspolitikk og motstand mot norsk medlemskap i NATO.
== Løsere partibånd ==
Arbeiderbladets høyeste opplag, med unntak av frigjøringsåret 1945, ble registrert i 1971 med 75 372 eksemplarer. Deretter falt opplaget sakte, men sikkert i de påfølgende år. I 1974 ble Einar Olsen ansatt som redaktør midt i Arbeiderpartiets landsmøteperiode og ble den første redaktør, med unntak av en periode under første verdenskrig, som ikke var landsmøtevalgt. Han ble avløst av Per Brunvand i 1975.
I 1976 gikk Arbeiderbladet over til nytt format, berlinerformatet, samtidig som avisen gikk til innkjøp av ny presse og modernisert sats og fremstillingsmetode.
I 1990 byttet avisa format til tabloid. I 1991 kjøpte Norsk Arbeiderpresse AS Arbeiderbladet av Arbeiderpartiet som solgte seg ut av en avis med store økonomiske vansker. Dette var også et av mange skritt som fristilte avisa rent politisk. Det endelige bruddet kom i 1997 da avisa skiftet navn til Dagsavisen Arbeiderbladet (fra 1998 bare Dagsavisen), samtidig som den etter elleve år på Hasle flyttet tilbake til sentrum, denne gangen til Møllergata 39. Avisa kom også med søndagsavis og egen nettavis i 1997.
== Dagsavisen i dag ==
I 1999 gikk Dagsavisen ut av A-pressen ved at avisa ble overlatt til Stiftelsen Dagsavisen. I september 2008 kjøpte Mentor Medier 66 prosent av aksjene i Dagsavisen fra Stiftelsen Dagsavisen, mot at denne i bytte overtok 6,6 prosent av aksjene i Mentor Medier. Dette løste akutte økonomiske problemer for avisen, men den gikk likevel med 24 millioner kroner i driftsunderskudd i 2009. Etter flere års snuoperasjon har avisa gått med driftsoverskudd i både 2012 og 2013, og opplagsfallet har også stabilisert seg. I 2013 falt opplaget med en prosent, noe som var flere prosent bedre enn snittet for norske aviser.
Våren 2009 flyttet Dagsavisen til nye lokaler i Kristian IVs gate 13 Sehesteds Plass i Oslo sentrum. Blant de nye naboene ble Gyldendal, Aschehoug og Det norske teatret. Blant alternativene som ble vurdert, var Akerselva Atrium og VG-huset i Akersgata. Fra mars 2011 flyttet avisen inn i Mentor Mediers lokaler i KFUM-bygget i Grubbegata.
31. august 2013 relanserte Dagsavisen den nedlagte avisa Fremtiden i Drammen som en lokal Buskerud-utgave av Dagsavisen. En slik lokalutgave av en nasjonal avis er vanlig i mange andre land, men var uprøvd i Norge. Fra mars 2014 ledes drammensutgaven av Drammens Tidendes tidligere kulturredaktør Katrine Strøm.
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Dagsavisen er Eirik Hoff Lysholm. Han var tidligere administrerende direktør og redaktør i avisa, men overtok som sjefredaktør da Arne Strand gikk av med pensjon i 2014. Strand fortsatte som kommentator, med fast lørdagsspalte i avisen.
Dagsavisen kaller seg en moderne, uavhengig og samfunnskritisk kvalitetsavis (2008).
Dagsavisen er blant de avisene som mottar mest pressestøtte. For 2021 var tilskuddet 34 millioner, tidligere tall er 42 millioner i 2015, 37 millioner i 2016 og 35 millioner i 2017.Samarbeidet mellom Dagsavisen og Vårt Land skal sikre avisenes ulike redaksjonelle profil, men vil innebære samarbeid på enkelte administrative og tekniske områder. Stiftelsen beholder kontrollen over avisas formålsparagraf samt ansettelse av ansvarlig redaktør.
== Kjente nåværende og tidligere medarbeidere ==
Torolf Elster (1911-2006), utenriksredaktør (Arbeiderbladet), kringkastingssjef (NRK)
Per Monsen (1913-1985), utenriksredaktør (Arbeiderbladet), sjefredaktør i Norsk Telegrambyrå (NTB)
John Sanness (1913-1984), utenriksredaktør (Arbeiderbladet), direktør i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)
Anders Buraas (1915-2010), korrespondent i London og USA, første informasjonssjef i SAS
Jakob Sverdrup (1919-1997), utenriksredaktør (Arbeiderbladet), direktør for Nobelinstituttet
Gidske Anderson (1921-1993), utenriksredaktør (Arbeiderbladet), utenrikskorrespondent for NRK
Haavard Haavardsholm (1924-1981), kulturredaktør og forfatter
Nils Aas (1933-2004), avistegner i Arbeiderbladet 1961-66, billedhugger
Pål Bang-Hansen (1937-2010), kulturjournalist og filmanmelder (Arbeiderbladet) 1961-67, filmregissør, filmmedarbeider NRK
Bjørn Hansen (1938−), journalist og London-korrespondent (Arbeiderbladet), utenrikskorrespondent NRK
Finn Graff (1938- ), avistegner i Arbeiderbladet 1963-1988
Arne Strand (1944- ), tidl. sjefredaktør i Dagsavisen, kommentator i NRK og TV 2
Anders Giæver (1961- ), tidl. kulturredaktør (Arbeiderbladet), avd. leder og kommentator i VG
Kyrre Nakkim (1966- ), tidl. kommentator (Dagsavisen), nå samfunnsredaktør i NRK
Kjell-Erik Kallset (1967- ), tidl. nyhetsredaktør
Cathrine Sandnes (1972- ), tidl. kulturredaktør (Dagsavisen), redaktør av tidsskriftet Samtiden
== Se også ==
Omtale av journalister i Dagsavisen (eller forløpere) i Wikipedia
== Opplag ==
Opplagstall etter 1950 er fra Mediebedriftenes Landsforening, Aviskatalogen.
Tallene fra før 1937 er basert på opplag og ikke salg. Kilde for perioden 1947-1949: Sigurd Høst: Aviskonkurransen, IJ (1996) ISBN 82-7147-159-7.
== Redaktører ==
== Litteratur ==
Bjørn Bjørnsen: «Har du hjerte? Tusener lider!: Arbeiderbladet 100 år: 1884–1918» (bind 1). Tiden, 1984 (82-10-02626-7).
Bjørn Bjørnsen: «Har du frihet og sommersol kjær?: Arbeiderbladet 100 år: 1918–1984» (bind 2). Tiden, 1986 (82-10-02951-7).
Reidar Hirsti: «Partipisken: kampen om det frie ord i Arbeiderbladet», 1991.
Per Brunvand: «Mot deadline», 1991.
Torolf Elster. «De merkelige år», 1959.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(en) Dagsavisen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Dagsavisen i trykt utgave hos Nasjonalbiblioteket | (netto 2017)Hvorav papiandel 16 582 | 1,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Roman | 2023-02-04 | Roman | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Litterære sjangre'] | For mannsnavnet, se Roman (navn)
En roman er en lengre, diktet prosafortelling som i vår tid gjerne utgis som egen bok. Alternativt kan en roman utgis som en føljetong i en avis eller et tidsskrift. For eksempel var dette vanlig i Storbritannia på 1800-tallet, og den store engelske romanforfatteren Charles Dickens ga ut de fleste av romanene sine som føljetong. Det finnes også eksempler på romaner som er publisert i elektronisk form på internett.
Som regel skildrer romanen menneskers liv og skjebne. Vekten kan variere fra ytre begivenheter og miljøskildringer til å konsentreres rundt det sjelelige og karakterutviklingen.
Ordet kommer fra romanz, som i middelalderen var betegnelsen på det talespråket som hadde utviklet seg på fransk område fra «romernes språk», latin. Ordet gikk så over på en særskilt sjanger av fortellinger som enten var oversatt fra latin til folkespråket (det vil si fransk eller Provençalsk) - eller var skrevet på folkespråket etter antikke romerske forbilder. Dette var en del av den høviske litteraturen, som kom på moten i Frankrike på 1100-tallet. Første gang ordet «roman» forekommer i fransk, er i tittelen Roman de Brut, som er en oversettelse fra 1155 av en engelsk krønike.
Som den første egentlige roman i europeisk litteratur regnes likevel Miguel de Cervantes' Don Quijote. Denne romanen kan leses som et oppgjør med middelalderen og dens høviske ridderdiktning, og slik sett innvarsle det moderne i europeisk idéhistorie. Også i et langt tidsperspektiv kan romansjangerens utvikling sies å gjenspeile framveksten av et moderne tenkesett, ved at sjangeren særlig har blitt brukt til å vise fram menneskelig individualitet, menneskers valg og menneskets ensomhet.
I løpet av 1800-tallet utviklet romanen seg til å bli den mest populære litterære sjangeren, og fra slutten av 1800-tallet og framover har en rekke forfattere ført romansjangeren inn på nye veier, slik at den har fortsatt å være en hovedsjanger også i modernismen: Fjodor Dostojevskij, Knut Hamsun, Marcel Proust, Franz Kafka, James Joyce, Virginia Woolf, Robert Musil.
| For mannsnavnet, se Roman (navn)
En roman er en lengre, diktet prosafortelling som i vår tid gjerne utgis som egen bok. Alternativt kan en roman utgis som en føljetong i en avis eller et tidsskrift. For eksempel var dette vanlig i Storbritannia på 1800-tallet, og den store engelske romanforfatteren Charles Dickens ga ut de fleste av romanene sine som føljetong. Det finnes også eksempler på romaner som er publisert i elektronisk form på internett.
Som regel skildrer romanen menneskers liv og skjebne. Vekten kan variere fra ytre begivenheter og miljøskildringer til å konsentreres rundt det sjelelige og karakterutviklingen.
Ordet kommer fra romanz, som i middelalderen var betegnelsen på det talespråket som hadde utviklet seg på fransk område fra «romernes språk», latin. Ordet gikk så over på en særskilt sjanger av fortellinger som enten var oversatt fra latin til folkespråket (det vil si fransk eller Provençalsk) - eller var skrevet på folkespråket etter antikke romerske forbilder. Dette var en del av den høviske litteraturen, som kom på moten i Frankrike på 1100-tallet. Første gang ordet «roman» forekommer i fransk, er i tittelen Roman de Brut, som er en oversettelse fra 1155 av en engelsk krønike.
Som den første egentlige roman i europeisk litteratur regnes likevel Miguel de Cervantes' Don Quijote. Denne romanen kan leses som et oppgjør med middelalderen og dens høviske ridderdiktning, og slik sett innvarsle det moderne i europeisk idéhistorie. Også i et langt tidsperspektiv kan romansjangerens utvikling sies å gjenspeile framveksten av et moderne tenkesett, ved at sjangeren særlig har blitt brukt til å vise fram menneskelig individualitet, menneskers valg og menneskets ensomhet.
I løpet av 1800-tallet utviklet romanen seg til å bli den mest populære litterære sjangeren, og fra slutten av 1800-tallet og framover har en rekke forfattere ført romansjangeren inn på nye veier, slik at den har fortsatt å være en hovedsjanger også i modernismen: Fjodor Dostojevskij, Knut Hamsun, Marcel Proust, Franz Kafka, James Joyce, Virginia Woolf, Robert Musil.
== Undersjangre ==
Romanen kan deles i en rekke undersjangre, dels etter formkriterier, dels etter innhold:
Brev- og dagbokroman
Dannelsesroman
Dokumentarroman
Fantasyroman
Gotisk roman
Historisk roman
Idéroman
Kjærlighetsroman
Kriminalroman
Nøkkelroman
Oppvekstroman
Robinsonade
Tendensroman
Utviklingsroman
== Litteratur ==
Georg Lukács: Theorie des Romans, 1920
Mikhail Bakhtin: Epos og roman, 1941
Peter Brooks: Reading for the Plot, 1986
== Eksterne lenker ==
Roman; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)
Romansjanger; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil) | En roman er en lengre, diktet prosafortelling som i vår tid gjerne utgis som egen bok. Alternativt kan en roman utgis som en føljetong i en avis eller et tidsskrift. | 1,195 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Christopher_Gr%C3%B8ndahl | 2023-02-04 | Christopher Grøndahl | ['Kategori:Amanda for beste filmmanus', 'Kategori:Amandaprisen 2011', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Ibsenprisen', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske dramatikere', 'Kategori:Norske manusforfattere', 'Kategori:Norske romanforfattere', 'Kategori:Norske science fiction-forfattere', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Skuespillere i Asylet'] | Christopher Grøndahl (født 15. november 1969 i Oslo) er en norsk forfatter og dramatiker. Han er utdannet Cand. Philol. i fransk fra universitetene i Oslo og Brüssel.
Han mottok Ibsenprisen 2007 for hørespillene Tundra og Silent Winds of Blackpool. I 2007 ble han tildelt Fabelprisen for romanen 104.
I 2011 mottok Christopher Grøndahl Amandaprisen for beste filmmanus. Prisen ble gitt for Nokas, som han hadde idé og skrev manus til.
| Christopher Grøndahl (født 15. november 1969 i Oslo) er en norsk forfatter og dramatiker. Han er utdannet Cand. Philol. i fransk fra universitetene i Oslo og Brüssel.
Han mottok Ibsenprisen 2007 for hørespillene Tundra og Silent Winds of Blackpool. I 2007 ble han tildelt Fabelprisen for romanen 104.
I 2011 mottok Christopher Grøndahl Amandaprisen for beste filmmanus. Prisen ble gitt for Nokas, som han hadde idé og skrev manus til.
== Verk ==
=== Romaner ===
104, science fiction-roman Aschehoug (2006)
Poppel, roman Aschehoug (2000)
Den sjette søvn, roman Aschehoug (1998)
=== Filmmanus ===
Sulis, spillefilm (planlagt premiere 2023)
Kampen om Narvik, spillefilm (2021)
Børning, spillefilm (2014) sammen med Linn-Jeanethe Kyed
Nokas, spillefilm (2010) Utgitt i bokform på Solum forlag.
Håkon Bleken, maler, dokumentar (2009)
Gatas Gynt, novellefilm/dokumentar (2008)
Giganten, helaftens dokumentar (2005)
Villmark, spillefilm (2003)
=== Hørespill ===
Tundra, hørespill NRK Radioteatret P2 (2006) Utgitt i bokform på Solum forlag.
Silent Winds of Blackpool, hørespill NRK Radioteatret P2 (2006) Utgitt i bokform på Solum forlag.
Risk, hørespill NRK Radioteatret P2 (2003) Vant Prix Europa for beste europeiske hørespill i oktober 2003. Utgitt i bokform på Solum forlag.
Niveanatt, hørespill NRK Radioteatret P2/P3 (2001) Utgitt i bokform på Solum forlag.
=== Skuespill ===
Pearl of Scandinavia, helaftens skuespill Den Nationale Scene i Bergen (2014)
Koshatnik, helaftens skuespill Studentteatret i Oslo (2006)
Baikonur Kosmodrom, skuespill DUS – Den Unge Scenen (2005) Utgitt i bokform på Transit forlag.
=== Opera ===
Simon, ungdomsopera Den norske opera og ballett (2015) Musikk av Gerhard Stäbler
=== Andre utgivelser ===
Dårekisten, spenning Cappelen Damm (sammen med Arne Svingen) (2011)
Lenket, krim Cappelen Damm (sammen med Arne Svingen) (2010)
Ayatollah Highway, reiseskildring fra Iran Gyldendal (sammen med Arne Svingen) (2002)
== Priser ==
Amandaprisen 2011 for Nokas
Fabelprisen 2007 for 104
Ibsenprisen 2007 for Tundra og Silent Winds of Blackpool
Prix Europa 2003 for Risk
== Forfatterskap ==
Hørespillet Niveanatt, som var planlagt sendt høsten 2001, måtte utsettes på grunn av terrorangrepene 11. september. Stykket handler om at Norge blir invadert av USA etter at noen detonerer en bilbombe utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo.
I 2006 tok Grøndahl initiativet til å lage en spillefilm om Nokas-ranet i Stavanger. Han skrev senere manuskriptet til filmen, som hadde kinopremiere 1. oktober 2010 med tittelen Nokas. Filmen er en dempet fremstilling av selve ransdagen, og var en stor suksess. Filmen ble sett av 250 000, og var en av de ti mest sette på kino i Norge i 2010. Han mottok Amandaprisen 2011 for filmmanuset.
== Referanser ==
== Kilder ==
Presentasjon av Christopher F-B Grøndahl i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
== Eksterne lenker ==
Christopher Grøndahl i Scenewebarkivet
Christopher Grøndahl i Norske Dramatikeres Forbund
Christopher Grøndahl i NRK Forfatter
(en) Christopher Grøndahl på Internet Movie Database
(no) Christopher Grøndahl hos Sceneweb
(en) Christopher Grøndahl på AllMovie
(en) Christopher Grøndahl hos The Movie Database | | fsted = Oslo | 1,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Paris | 2023-02-04 | Paris | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:2°Ø', 'Kategori:48°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i Île-de-France', 'Kategori:Departementer i Île-de-France', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Paris', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL'] | Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet. Dens administrative areal er 105 km2 og den har en offisiell befolkning på 2 206 488 innbyggere (pr 2017). Byen er både en kommune og et departement, og den danner hjertet av regionen Île-de-France («Région parisienne»), en region som (i 2016) hadde en befolkning på 12 142 802 innbyggere, noe som da representerte rundt 18 prosent av befolkningen i hele Frankrike. I internasjonal sammenheng gir dette regionen annenplass på listen over europeiske storbybelter, etter Londons pendlerbelte med rundt 15 millioner innbyggere.
Byen ligger ved elven Seinen nord i Frankrike, og siden 1600-tallet har Paris vært ett av de mest betydelige sentra i Europa for finans, handel, moter, vitenskap og kunst. Paris-regionen står for Frankrikes sentrale økonomiske aktiviteter, og La Défense, en egen finansbydel med store forretningsbygg og skyskrapere, ligger 2,5 km vest for den gamle bykjernen. I 2014 hadde Paris-regionen en BNP på 649,6 milliarder euro (tilsvarende 763,4 milliarder dollar), noe som utgjør 30,4 prosent av Frankrikes BNP. I henhold til offisielle beregninger hadde Paris-regionen for 2013-2014 den tredje høyeste BNP i verden og den største regionale BNP i EU.Byen Paris’ administrative grenser danner en øst-vest-orientert oval sentrert på øya som er byens historiske hjerte, Île de la Cité. Denne øya ligger omtrent midt på en buktning av elven Seinen som deler byen i en sørlig elvebredd, kjent som «venstre bredd» og en nordlig bredd, som motsvarende er kjent som den «høyre bredd». Utover denne tradisjonelle todelingen av byen, er byen delt opp i tyve arrondissementer, som blant annet markeres på gateskiltene, slik at de kan brukes som grove inndelinger i den lokale geografi.
Paris er et betydelig knutepunkt for jernbane, motorveier og flytrafikk som betjenes av to internasjonale flyplasser: Charles de Gaulle internasjonale lufthavn (den nest travleste flyhavn i Europa etter London Heathrow lufthavn med 63,8 millioner passasjerer i 2014) og Paris Orly lufthavn, rett sør for Paris. Paris Métro, som åpnet i 1900, er byens travle undergrunnssystem og betjente 5,23 millioner passasjerer daglig. Det er den nest travleste metrosystem i Europa etter Moskvas metro. Paris’ jernbanestasjon Gare du Nord er en av de ti travleste jernbanestasjoner i verden, og hadde 262 millioner passasjerer i 2015.Byen mottok 23 millioner besøkende og turister i 2017, noe som gjør Paris til det fremste turistmålet i verden. Paris er særlig kjent for sine museer og arkitektoniske landemerker: Louvre (Musée du Louvre) var det mest besøkte kunstmuseum i verden i 2016 med 7,4 millioner besøkende. Musée d'Orsay og Musée de l'Orangerie er kjent for sine samlinger av franske impresjonisme, og Pompidou-senterets Musée National d'Art Moderne har den største samlingen av moderne og samtidskunst i Europa. Det historiske distriktet langs Seinen i byens sentrum er klassifisert som et kulturarvsted av UNESCO. Populære landemerker i byens sentrum er blant annet katedralen Notre-Dame og det kongelige kapell Sainte-Chapelle, et av de fineste eksemplene på fransk gotisk arkitektur; begge er beliggende på Île de la Cité. Attraksjoner som trekker folk til byen er blant annet ikoniske Eiffeltårnet, bygget for verdensutstillingen i Paris i 1889; Grand Palais og Petit Palais, begge bygget i forbindelse med verdensutstillingen i 1900; Triumfbuen (Arc de triomphe de l'Étoile), et monument på Place Charles de Gaulle; og basilikaen Sacré-Cœur på Montmartre med utsikt over hele Paris. Disneyland Paris, en fornøyelsespark som ligger et stykke utenfor byen, trekker også mange mennesker til Paris.
| Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet. Dens administrative areal er 105 km2 og den har en offisiell befolkning på 2 206 488 innbyggere (pr 2017). Byen er både en kommune og et departement, og den danner hjertet av regionen Île-de-France («Région parisienne»), en region som (i 2016) hadde en befolkning på 12 142 802 innbyggere, noe som da representerte rundt 18 prosent av befolkningen i hele Frankrike. I internasjonal sammenheng gir dette regionen annenplass på listen over europeiske storbybelter, etter Londons pendlerbelte med rundt 15 millioner innbyggere.
Byen ligger ved elven Seinen nord i Frankrike, og siden 1600-tallet har Paris vært ett av de mest betydelige sentra i Europa for finans, handel, moter, vitenskap og kunst. Paris-regionen står for Frankrikes sentrale økonomiske aktiviteter, og La Défense, en egen finansbydel med store forretningsbygg og skyskrapere, ligger 2,5 km vest for den gamle bykjernen. I 2014 hadde Paris-regionen en BNP på 649,6 milliarder euro (tilsvarende 763,4 milliarder dollar), noe som utgjør 30,4 prosent av Frankrikes BNP. I henhold til offisielle beregninger hadde Paris-regionen for 2013-2014 den tredje høyeste BNP i verden og den største regionale BNP i EU.Byen Paris’ administrative grenser danner en øst-vest-orientert oval sentrert på øya som er byens historiske hjerte, Île de la Cité. Denne øya ligger omtrent midt på en buktning av elven Seinen som deler byen i en sørlig elvebredd, kjent som «venstre bredd» og en nordlig bredd, som motsvarende er kjent som den «høyre bredd». Utover denne tradisjonelle todelingen av byen, er byen delt opp i tyve arrondissementer, som blant annet markeres på gateskiltene, slik at de kan brukes som grove inndelinger i den lokale geografi.
Paris er et betydelig knutepunkt for jernbane, motorveier og flytrafikk som betjenes av to internasjonale flyplasser: Charles de Gaulle internasjonale lufthavn (den nest travleste flyhavn i Europa etter London Heathrow lufthavn med 63,8 millioner passasjerer i 2014) og Paris Orly lufthavn, rett sør for Paris. Paris Métro, som åpnet i 1900, er byens travle undergrunnssystem og betjente 5,23 millioner passasjerer daglig. Det er den nest travleste metrosystem i Europa etter Moskvas metro. Paris’ jernbanestasjon Gare du Nord er en av de ti travleste jernbanestasjoner i verden, og hadde 262 millioner passasjerer i 2015.Byen mottok 23 millioner besøkende og turister i 2017, noe som gjør Paris til det fremste turistmålet i verden. Paris er særlig kjent for sine museer og arkitektoniske landemerker: Louvre (Musée du Louvre) var det mest besøkte kunstmuseum i verden i 2016 med 7,4 millioner besøkende. Musée d'Orsay og Musée de l'Orangerie er kjent for sine samlinger av franske impresjonisme, og Pompidou-senterets Musée National d'Art Moderne har den største samlingen av moderne og samtidskunst i Europa. Det historiske distriktet langs Seinen i byens sentrum er klassifisert som et kulturarvsted av UNESCO. Populære landemerker i byens sentrum er blant annet katedralen Notre-Dame og det kongelige kapell Sainte-Chapelle, et av de fineste eksemplene på fransk gotisk arkitektur; begge er beliggende på Île de la Cité. Attraksjoner som trekker folk til byen er blant annet ikoniske Eiffeltårnet, bygget for verdensutstillingen i Paris i 1889; Grand Palais og Petit Palais, begge bygget i forbindelse med verdensutstillingen i 1900; Triumfbuen (Arc de triomphe de l'Étoile), et monument på Place Charles de Gaulle; og basilikaen Sacré-Cœur på Montmartre med utsikt over hele Paris. Disneyland Paris, en fornøyelsespark som ligger et stykke utenfor byen, trekker også mange mennesker til Paris.
== Etymologi ==
Stedsnavnet Paris er avledet fra stedet eldste innbyggere, det keltiske folket parisii fra fransk jernalder. Byens navn er altså ikke knyttet til den mytiske figuren Paris fra den greske mytologien.
Paris er ofte referert til som «Lysets by» (La Ville Lumière), både grunnet byens ledende rolle i opplysningstiden, og mer bokstavelig ettersom Paris var en av de første europeiske byer som benyttet seg av gatebelysning basert på gass. På 1860-tallet ble boulevardene og gatene i Paris opplyst av 56 000 gasslamper. Siden slutten av 1800-tallet har Paris også vært kjent som Panam(e) (uttalt som panam) i fransk sleng. Innbyggerne i hovedstaden er kjent som parisiens på fransk, men kalles også nedsettende som parigots. Dette ordet ble antagelig skapt av innbyggere i Paris fra de nedre samfunnsklasser som snakket argot (pariserslang eller hemmelig språk), og det ble deretter benyttet utenfor Paris og over hele Frankrike som nedsettende om alle parisere.
== Historie ==
=== Opprinnelse ===
Parisii, stavet slik de ble omtalt av romerne, var en understamme av de keltiske senonere, og befolket området rundt dagens Paris fra i alle fall rundt 200 f.Kr. En av de store handelsrutene som gikk nord-sør krysset Seinen ved île de la Cité. Dette møtestedet mellom land- og vannveiene utviklet seg gradvis til en by og et viktig handelssenter. Oldtidens parisere handlet med mange elvebyer, noen så langt unna som den iberiske halvøy, og preget sine egne mynter for bruk i denne handelstrafikken.Romerne erobret Parisbekkenet i 52 f.Kr. og etter å ha gjort øya i Seinen om til en militærleir, begynte de å skape en mer fast bosetning på Paris’ venstre bredde. Den gallo-romerske byen ble opprinnelig kalt for Lutetia (fullt navn var Lutetia Parisiorum, «Parisernes Lutetia»). Den ble en fremgangsrik by med et forum, bad, templer, teatre, og et amfiteater.Ved slutten av Vestromerrikets tid var byen kjent som Parisius, et latinsk navn som senere ble til Paris på fransk. Kristendommen ble introdusert som en ny religion på midten av 200-tallet e.Kr. av Dionysius, kalt Denis på fransk, som ble byens første biskop. I henhold til legenden, da han nektet å si fra seg sin tro overfor de romerske herskerne, ble han halshogd på en høyde som siden ble kjent som Mons Martyrum, latin for «Martyrenes ås», i dag Montmartre, og derfra skal han ha spasert med hodet i hendene til et sted nord i byen, hvor han til slutt falt om. På det stedet han falt ble han så begravet, og over hans grav ble det senere oppført en kirke til hans minne; dette er bakteppet for at mange senere franske konger ble gravlagt der.Frankeren Klodvig I, den første kongen fra merovingernes dynasti, gjorde byen til sin hovedstad fra 508. Da det frankiske herredømmet over Gallia begynte, var det en gradvis innvandring av frankere til Paris, og den parisisk-frankiske dialekten (francien) begynte å danne seg. Befestningen av Île-de-France klarte ikke å forhindre at nordboere fra Norden, hovedsakelig fra Danmark, herjet som vikinger i 845, men Paris’ strategiske betydning — med dens broer som hindret langskipene å passere — ble etablert med vellykket forsvar under beleiringen av Paris (885–886). I 987 ble Hugo Capet, greve av Paris (comte de Paris) og hertug av frankerne (duc des Francs), valgt som konge av frankerne (roi des Francs). Under de kommende konger av hans slekt, huset Capet, ble Paris gradvis den største og mest fremgangsrike byen i Frankrike.
=== Middelalderen ===
Ved slutten av 1100-tallet hadde Paris blitt den politiske, økonomiske, religiøse, og kulturelle hovedstaden i Frankrike. Palais de la Cité, palasset som var den kongelige residens, lå i den vestlige enden av Île de la Cité. I 1163, under styret til kong Ludvig VII, satte Maurice de Sully, biskop av Paris, i gang byggingen av katedralen Notre Dame i den motsatte enden av øya.
Paris’ kulturelle sentrum hadde begynt å flytte seg til høyre bredd hvor myrområdet hadde blitt drenert og omformet til landbruksområde. I 1137 hadde en ny markedsplass i byen, de senere Les Halles, erstattet to mindre på Île de la Cité og Place de la Grève (Hotel de Ville). Sistnevnte sted huset hovedkvarteret til elvehandelslauget i Paris, en organisasjon som senere ble, først uformelt og deretter formalisert, Paris første lokalmyndighet.
På slutten av 1100-tallet utvidet kong Filip II August festningen Louvre for å forsvare byen mot invasjoner opp elven fra vest. Byen fikk sine første forsvarsmurer mellom 1190 og 1215. Han ombygde også broene på begge sider av den sentrale øya og la brostein på gjennomgangsveiene. I 1190 omformet han den tidligere katedralskolen til et student-lærer-kooperativ som kom til å utvikle seg til Universitetet i Paris, og tiltrakk seg studenter fra hele Europa.I løpet av hundreårskrigen ble Paris fra 1418 okkupert av styrker fra Burgund, som var alliert med England. Deretter ble den franske hovedstaden inntatt av engelske styrker da Henrik V av England gikk inn i Paris i 1420, og til tross for et forsøk fra Jeanne d’Arc i 1429 på å frigjøre byen, forble byen under engelsk okkupasjon frem til 1436.
I de franske religionskrigene på slutten av 1500-tallet var Paris et sentrum for Den katolske liga. Ligaen hadde som mål å utrydde protestantismen, og den 24. august 1572 satte katolikkene i gang en massakre hvor tusenvis av franske protestanter ble myrdet i det som ble kalt for Bartolomeusnatten, «det verste av århundrets religiøse massakrer». Konfliktene ebbet ut da Henrik IV av Frankrike, en pretendent til tronen etter å ha konvertert til katolisismen, ankom Paris og overtok den franske tronen. Kongen gjorde flere forbedringer til hovedstaden i løpet av sin kongstid: han fullførte byggingen av Paris’ første udekkede bro med fortau, Pont Neuf («Den nye bro»), åpnet i 1607. Han bygget også en utvidelse til Louvre som knyttet det til Palais des Tuileries. Han bygget også Paris’ første residenstorg, Place Royale, nå Place des Vosges. Kongen endte sitt liv i hovedstaden, myrdet i en trang gate i nærheten av markedet Les Halles i 1610.I løpet av 1600-tallet var kardinal Richelieu, førsteminister hos Ludvig XIII, fast bestemt på å gjøre Paris til den vakreste byen i Europa. Han bygget fem nye bruer, et nytt kapell for Collège de Sorbonne, det teologiske fakultetet til Universitetet i Paris, og et palass for seg selv, Palais Cardinal, som han siden testamenterte til Ludvig XIII. Etter Richelieus død i 1642 ble det omdøpt til Palais-Royal.Fronden var en periode med borgerkrigslignende uroligheter i Frankrike mellom 1648 og 1653, i tiden under kardinal Mazarins regentskap da Ludvig XIV var umyndig. Ordet fronde betyr «slynge», og henspiller på de våpen den parisiske pøbelen knuste motstandernes vinduer med. Hoffet til kongen ble flyttet til et nytt palass utenfor Paris, Versailles, i 1682. Selv om Paris da ikke lenger var Frankrikes hovedstad, fortsatte kunstartene og vitenskapene å blomstre med teateret Comédie-Française, lærestedene Académie Royale de Peinture et de Sculpture, og Académie des sciences. For å demonstrere at byen var trygg for angrep, lot kongen byens forsvarsverker rive ned og erstattet dem med boulevarder kantet med trær som ble dagens Grands Boulevards. Andre markeringer av hans styre var historiefakultetet Collège des Quatre-Nations, plassen Place Vendôme, den sirkulære seiersplassen Place des Victoires, og Les Invalides, et større område som kom til å omfatte museer og monumenter, alle knyttet til den militære historie i Frankrike, samt et sykehus og et nå nedlagt hjem for krigsveteraner, herav navnet.
=== 1700- og 1800-tallet ===
Paris’ befolkning vokste fra rundt 400 000 i 1640 til rundt 650 000 i 1780. En ny boulevard, Champs-Élysées, utvidet byen vestover til Place d'Étoile, mens arbeiderklassestrøket Faubourg Saint-Antoine på byens østside vokste mer og ble sammentrengt av fattige innvandrere fra andre regioner av Frankrike.Paris var et sentrum for den voldsomme filosofiske og vitenskapelige aktiviteten i opplysningstiden. Diderot og d'Alembert publiserte den nå så velkjente Encyclopédie i 1751–1752, og brødrene Montgolfier satte i gang sin første bemannede tur i en varmluftsballong den 21. november 1783, en oppstigning som skjedde fra hagen i palasset Château de la Muette. Paris var finanshovedstaden i det kontinentale Europa, den fremste byen for bokutgivelser, moter og framstilling av kostbare møbler og luksusvarer.
Mot slutten av 1700-tallet økte motsetningene mellom de fattigste og adelsstanden, på en tid da kongen var formelt eneveldig, «innstiftet av Gud», men i realiteten ute av stand til å påtvinge adelsstanden sine bestemmelser. Samtidig hadde det vokst fram en ny tredjestand, borgerskapet. Motsetningene mellom disse samfunnsklassene kokte over sommeren 1789 da Paris ble sentrum for den franske revolusjon. Den 14. juli tok en folkemengde arsenalet ved Les Invalides, skaffet seg tusenvis av geværer, og bevæpnet med disse stormet de Bastillen i sentrum av byen under mottoet Liberté, égalité, fraternité (Frihet, Likhet og Brorskap). Bastillen var et forhatt statlig fengsel, et symbol på den kongelige autoritet, og erobringen ble et symbol for den revolusjonære bevegelsen. Den første uavhengige Pariskommunen, eller byrådet, møttes i Hôtel de Ville og den 15. juli valgte de en borgermester, det ble astronomen Jean Sylvain Bailly.Kong Ludvig XVI og den kongelige familie ble fraktet til Paris og fengslet innenfor murene av Palais des Tuileries. I 1793 da revolusjonen endret seg i en mer radikal retning ble kongen, dronningen og borgermesteren henrettet i giljotinen, sammen med rundt 16 000 andre over hele Frankrike i den tiden som kalles skrekkveldet. Eiendommene til aristokratiet og kirken ble nasjonalisert, og byens kirker ble stengt, solgt eller revet. En rekke av revolusjonære fraksjoner styrte Paris fram til den 9. november 1799 da statskuppet coup d'état du 18 brumaire skjedde ved at Napoléon Bonaparte grep makten som førstekonsul.Under revolusjonen hadde befolkningen i Paris minsket med rundt 100 000, men mellom 1799 og 1815 fikk den en tilstrømning med rundt 160 000 nye innbyggere, og utgjorde til sist rundt 660 000 innbyggere. Napoléon Bonaparte erstattet den valgte regjeringen av hovedstaden med en prefekt som rapporterte direkte til ham. Han begynte også å reise monumenter som hyllet militær ære og prakt, inkludert Triumfbuen (som riktignok ikke ble ferdigstillet før efter hans død), og forbedret den neglisjerte infrastrukturen i byen med nye fontener, Canal de l'Ourcq (en kanal for å føre drikkevann til byen), kirkegården Cimetière du Père Lachaise, samt byens første bro av metall, Pont des Arts.I løpet av restaurasjonen, gjenopprettelsen av «den gamle orden» og gjeninnsettelsene av Bourbonerne på den franske tronen etter den endelige seieren over Napoléon Bonaparte, fikk byens broer og torg tilbake de navnene som de hadde fra før revolusjonen. Julirevolusjonen i 1830 i Paris, minnet ved Julisøylen (Colonne de Juillet) på Place de la Bastille i 11. arrondissement, brakte en konstitusjonell monark, Ludvig Filip, til makten. Den første jernbanelinje til Paris ble åpnet i 1837 og den bidro til en ny periode med stor innflytning fra provinsene til byen.
Ludvig Filip ble veltet av et folkelig opprør i Paris’ gater i 1848. Hans etterfølger, Napoleon III, og den nylig utpekte prefekt for Seinen, Georges-Eugène Haussmann, satte i gang enorme offentlige byggeprosjekter for å konstruere nye, brede boulevarder, et nytt operahus, et sentralt marked, nye akvedukter, kloakker og parkanlegg, inkludert Bois de Boulogne og Bois de Vincennes. I 1860 annekterte Napoleon III de omliggende byer og opprettet åtte nye arrondissementer og ekspanderte Paris til byens nåværende grenser.I løpet av den fransk-prøyssiske krig (1870–1871) ble Paris beleiret av den prøyssiske hæren. Etter måneder med blokade, sult, og deretter bombardement av prøysserne ble byen tvunget til å overgi seg den 28. januar 1871. Den 28. mars grep en revolusjonær regjering som kalte seg Pariskommunen makten i Paris. De beholdt makten i byen i to måneder inntil de ble brutalt slått ned av den franske hæren i løpet av «den blodige uken» mot slutten av mai 1871.Mot slutten av 1800-tallet var Paris vertskap for to store internasjonale utstillinger: verdensutstillingen i 1889, som ble holdt som en markering for at det var hundre år siden den franske revolusjon og med det nye landemerket i Paris, Eiffeltårnet som inngangsportal; og ved overgangen til det nye århundret, verdensutstillingen i 1900, som ga Paris den nye buebroen Pont Alexandre III over Seinen, palassene Grand Palais og Petit Palais, og Métro de Paris, hovedstadens første tunnelbane. Paris ble et ledende sentrum for utviklingen av den litterære naturalismen (Émile Zola) og symbolismen (Charles Baudelaire og Paul Verlaine), og av impresjonismen i malerkunsten (Courbet, Manet, Monet, Renoir).
=== 1900- og 2000-tallet ===
Ved 1901 hadde befolkningen i Paris vokst til 2 715 000 innbyggere. Ved begynnelsen av århundret kom det kunstnere fra hele verden, også norske, til Paris, blant dem Picasso, Modigliani, og Matisse. Paris var fødestedet for kunstretninger som fauvisme, kubisme og abstrakt kunst, og forfattere som Marcel Proust utforsket nye tilnærminger til skjønnlitteraturen.Under den første verdenskrig var tidvis Paris selv en del av frontlinjen; 600 til 1 000 parisdrosjer spilte en liten, men en meget viktig symbolsk rolle i å frakte 6 000 soldater til frontlinjen ved det første slaget ved Marne. Byen ble også bombet av tyske zeppelinere og rammet av tyske langtrekkende kanoner, såkalte Paris-Geschütz, «Pariskanoner». I årene etter krigen, kjent som Les Années Folles, «de sprø årene», fortsatte Paris å være en magnet for forfattere, musikere og billedkunstnere fra verden rundt, inkludert Ernest Hemingway, Igor Stravinskij, James Joyce, Josephine Baker, Sidney Bechet og surrealisten Salvador Dalí.I årene etter fredskonferansen i Paris i 1919 ble den franske hovedstaden hjem for et voksende antall studenter og aktivister fra de franske koloniene og andre land i Asia og Afrika, mange av disse ble senere politiske ledere i sine opphavsland, slike som Ho Chi Minh, Zhou Enlai og Léopold Sédar Senghor.Den 14. juni 1940 marsjerte den tyske hæren inn i Paris som hadde blitt erklært for en «åpen by». Den 16. og 17. juli 1942, som følge av tyske ordrer, arresterte det franske politiet 12 884 jøder, blant dem 4 115 barn, og holdt dem fengslet i fem dager uten mat og minimalt med vann ved Rafle du Vel'd'Hiv (Vélodrome d'Hiver, «vinter-velodromen»), og derfra ble de transportert med tog til utryddelsesleiren ved Auschwitz. Ingen av barna kom tilbake. Den 25. august 1944 ble Paris frigjort av franske 2e Division Blindée (panserdivisjon), og av amerikanske 4. infanteridivisjon. General Charles de Gaulle ledet en enorm og emosjonell menneskemengde ned Champs Élysées mot Notre Dame, og han holdt en bevegende tale fra Hôtel de Ville.På 1950- og 1960-tallet ble Paris en front i algeriekrigen hvor Algerie kjempet for sin uavhengighet; i august 1961 angrep og drepte den algeriske uavhengighetsbevegelsen FLN 11 parisiske politimenn, noe som førte til påleggelse av portforbud for muslimer fra Algerie (som på denne tiden var franske borgere). Den 17. oktober 1961 førte en uautorisert, men i og for seg fredelig protestdemonstrasjon av algeriere mot portforbudet til voldelige konfrontasjoner mellom politiet og demonstrantene hvor minst 40 mennesker ble drept, inkludert en del som ble kastet i Seinen. Den høyreekstreme Organisation armée secrète (OAS), som var imot algerisk uavhengighet, utførte en rekke bombeattentat i Paris i årene 1961 og 1962.I mai 1968 okkuperte protesterende studenter Sorbonne og satte opp barrikader i Latinerkvarteret. Tusenvis av parisiske kontorarbeidere slo seg sammen med studentene, og bevegelsene vokste til en to ukers generalstreik. En tid fryktet man total borgerkrig, men tilhengere av regjeringen vant valget i juni med et stort flertall og opprøret ebbet ut. Maiopprøret i 1968 resulterte blant annet i at Universitetet i Paris ble brutt opp i 13 uavhengige universiteter.I 1975 endret nasjonalforsamlingen statusen til Paris til den tilsvarende til andre franske byer, og den 25. mars 1977 ble Jacques Chirac den første valgte borgermester av Paris siden 1793. Tour Maine-Montparnasse, den høyeste bygningen i byen – på 210 meter og 57 etasjer – ble bygget mellom 1969 og 1973. Den var meget kontroversiell og har forblitt den eneste bygning i sentrum av byen som er over 32 etasjer.Befolkningen i Paris sank fra 2 850 000 i 1954 til 2 152 000 i 1990, hovedsakelig på grunn av at middelklassefamiliene flyttet ut i forstedene. En regional tunnelbane, Réseau Express Régional (RER), ble bygget for å utfylle Paris Métro, og ekspressbanen Périphérique, som omsirklet byen, ble fullført i 1973.I den femte republikken har de fleste presidentene i etterkrigstiden ønsket å etterlate seg sine egne monumenter i Paris:
president Georges Pompidou påbegynte Pompidou-senteret for kunst og kultur, påbegynt 1971 og ferdigstilt 1977,
president Valéry Giscard d'Estaing startet byggingen av Musée d'Orsay (1986),
president François Mitterrand, som satt med makten i 14 år, bygget Opéra Bastille (1985–1989), Bibliothèque nationale de France (1996), Arche de la Défense (1985–1989), og Louvrepyramiden med dens underjordiske gårdsplass under gårdsplassen til Louvre-museet (1983–1989),
president Jacques Chirac satte i gang byggingen av Musée du quai Branly, et etnografisk museum i nærheten av Eiffeltårnet, som ble åpnet i 2006.Tidlig på 2000-tallet begynte befolkningen i Paris langsomt å øke igjen, ettersom flere unge mennesker flyttet til byen. Den nådde 2,25 millioner mennesker i 2011.
I mars 2001 ble Bertrand Delanoë den første sosialistiske borgermester i Paris. I 2007, i en anstrengelse i redusere biltrafikken i byen, introduserte han Vélib' Métropole, et storstilt offentlig system for deling av sykler blant fastboende og besøkende. Det begynte den 15. juli 2007 med 14 500 sykler og 1 230 sykkelstasjoner (per 9. februar 2016), plassert over hele Paris. Bertrand Delanoë omformet også en seksjon av motorveien langs Seinens venstre bredde til en urban promenade og park, Promenade des Berges de la Seine, og som han innvidde i juni 2013.I 2007 lanserte president Nicolas Sarkozy Grand Paris-prosjektet for å integrere Paris tettere til byene i regionen rundt den. Etter mange modifikasjoner ble det nye området, kalt for Métropole du Grand Paris, med en befolkning på 6,7 millioner innbyggere, opprettet den 1. januar 2016.I 2011 godkjente Paris og den nasjonale regjeringen planene for Grand Paris Express med totalt 205 km for automatiske metrolinjer for å forbinde Paris med de innerste tre departementer rundt Paris, flyplassene og høyhastighetsjernbanens stasjoner. Det er beregnet å koste €35 milliarder. Systemet er planlagt å være fullført ved 2030.Både i 2015 og i 2017 ble Paris angrepet av islamistiske terrorister. I 2015 ble 13 mennesker myrdet under attentatet mot Charlie Hebdo og senere fire mennesker i en jødisk matvarebutikk. Den 13. november samme år ble 130 mennesker myrdet og 350 skadet i ytterligere et angrep. I 2017 var det flere mindre angrep, men uten det samme antallet drepte.
== Administrasjon ==
=== Både departement og kommune ===
Fra 1790 til 1963 var Paris hovedstad i departementet Seine. Fra 1963 er Paris både et departement og en kommune. Paris kommune dekker kun sentrumsområdene av byen, og det finnes ingen administrativ overbygning for hovedstadsregionen; den består av en rekke selvstendige kommuner.
Departementet Ville de Paris består kun av kommunen Paris. Kommunen er delt i 20 arondissementer. Inndelinga i arondissementer stammer fra den siste byutvidelsen i 1860, og erstatta den gamle inndelinga i 12 arondissementer fra 1795.
=== Pariskommunen (1871) ===
Mellom 26. mars og 22. mai 1871 hadde byen et ekstraordinært styre – Pariskommunen – som bestod av en forsamling valgt ved alminnelig stemmerett. Pariskommunen ble styrta med vold av sentralmakten, og for å forhindre gjentakelser ble Paris satt under direkte styre av staten.
=== Byrådet («Conseil de Paris») ===
Ved en ny lov av 1975 ble det i 1977 holdt valg til et nytt byråd («Conseil de Paris») med 109 medlemmer, som så valgte en borgermester («maire»). Politimesteren fortsatte å være sentralt utnevnt, og byrådet hadde en rådgivende funksjon. Etter en ny lovendring ble det i 1983 holdt valg til et utvida byråd på 163 medlemmer med utvida myndighetsområde. Blant annet ble budsjettsaker overlatt byrådet. Kommunevalg foregår i arondissementene, og det velges til sammen 517 «conseillers d'arrondissement».
Byrådet fungerer samtidig som kommunestyre og som fylkesstyre for departementet.
=== Borgermestere ===
Hvert arondissement har sitt bydelsråd som velger sin borgermester.Den 5. april 2014 ble sosialisten Anne Hidalgo valgt til den første kvinnelige borgermesteren i Paris. Hun ble gjenvalgt den 3. juli 2020.
== Geografi ==
Det sentrale landskapselementet er elva Seinen, som renner inn fra sørøst, løper i en vid bue gjennom byen og forlater den i sørvest. Dagens administrative grense beskriver stort sett en sirkel på 32 km med sentrum i øyene Île de la Cité og Île Saint-Louis. Størstedelen av byen ligger nord for elva (rive droite); en mindre del på sørsida (rive gauche).
Byen fikk sin nåværende grense ved en byutvidelse i 1860, da det også ble bygd befestninger ved yttergrensene. Området omtales ofte som Paris intra muros, og sammenfaller med den store ringvegen Boulevard périphérique. Tidlig på 1900-tallet ble byen utvida med de store parkene Boulogneskogen på 9km² i vest og Bois de Vincennes på 10km² i øst. I seinere år er området La Défense i vest administrativt underlagt byen.
På hver side av elva danner landskapet en rekke lave koller, som Montmartre (130 moh.), Belleville (128 moh.), Menilmontant (108 moh.), Buttes-Chaumont (80 moh.) på høyre bredd og Montparnasse (66 moh.), Butte aux Cailles (62 moh.) og Montagne Sainte-Geneviève (61 moh.) på venstre.
Det høyeste punktet i Paris hvor det bor folk er 195moh, men selve bykjernen ligger for tiden kun ca. 60-80 meter over havet.
Noen mindre elver og kanaler løper gjennom byen, som:
Bièvre fra sør, som i dag er fullstendig overbygd, og
Canal Saint-Martin, som tar av fra Seinen ved Arsenal i nærheten av Bastille-plassen og går i nordøstlig retning til Bassin de la Villette og deretter inn i Canal de l'Ourcq.Blant de meste kjente parkene er Jardin des Tuileries, Jardin du Luxembourg, Parc des Buttes-Chaumont, Parc Monceau og Parc Montsouris, Parc de Belleville i nord, Parc de la Villette i nordøst, Parc George Brassens i sør, Parc André Citroën i sør og Parc de Bercy i øst.
Distanser til alle steder i Frankrike måles fra et punkt foran Notre-Dame som vises av et stein. De geografiske data er 48,85341°N, 2,34880°Ø.
== Klima ==
== Attraksjoner (utvalg) ==
== Transport ==
Paris har to hovedflyplasser – Roissy-Charles de Gaulle og Orly. Paris Le Bourget var Paris første flyplass, men brukes nå kun av privatfly da den ligger for nær Paris. Beauvais-Tillé, 65 km nord for byen, brukes av noen lavpris-selskaper som betjener Paris.
Jernbanestasjoner er Gare du Nord, Gare de l'Est, Gare St-Lazare, Gare de Lyon, Gare Montparnasse, Gare d'Austerlitz og Gare de Paris-Bercy. Et stort nett av undergrunnslinjer (Métro de Paris), forstadsbaner (RER) og bussruter tar seg av den interne transporten.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Arbois de Jubainville, Henry; Dottin, George (1889): Les premiers habitants de l'Europe, E. Thorin.
Bayrou, François (1994): Henri IV: le roi libre, le Grand livre du mois. ISBN 978-2-7028-3282-0.
Combeau, Yvan (2003): Histoire de Paris, Presses universitaires de France. ISBN 978-2-13-053865-3.
Cunliffe, Barry (2004): 'Iron Age communities in Britain : an account of England, Scotland and Wales from the seventh century BC until the Roman conquest, (4. utg.). London: Routledge. ISBN 978-0-415-34779-2.
De Moncan, Patrice (2007): Les jardins du Baron Haussmann, Paris: Les Éditions du Mécène. ISBN 978-2-907970-914.
Dottin, George (1920): La Langue Gauloise : Grammaire, Textes et Glossaire, Paris: C. Klincksieck. ISBN 2051002088.
Du Camp, Maxim (1875): Paris: ses organes, ses fonctions et sa vie jusqu'en 1870, G. Rondeau.
Du Fresne de Beaucourt, G. (1881): Histoire de Charles VII, Tome I: Le Dauphin (1403–1422), Librairie de la Société bibliographiqque, 35 Rue de Grenelle, Paris
Fierro, Alfred (1996): Histoire et dictionnaire de Paris, Lafont. ISBN 978-0-7859-9300-1.
Fraser, Benjamin; Spalding, Steven D. (2011): Trains, Culture, and Mobility: Riding the Rails, Lexington Books. ISBN 978-0-7391-6749-6.
Jacques (de Vitry); Vitriaco, Jacobus de; Hinnebusch, John Frederick (1972): The Historia Occidentalis of Jacques de Vitry, Saint-Paul. GGKEY:R8CJPKJJK4D
Koenigsberger, H.G.; Mosse, George L.; Bowler, G. Q. (1999): Europe in the Sixteenth Century, 2. utg., Longman ISBN 0582418631
Lawrence, Rachel; Gondrand, Fabienne (2010): Paris (City Guide), (12. utg.). London: Insight Guides. ISBN 9789812820792.
Leclanche, Maria Spyropoulou (1998): Le refrain dans la chanson française: de Bruant à Renaud, Presses Univ. Limoges. ISBN 978-2-84287-096-6.
Margerison, Charles (2011): Amazing People of Paris, Amazing People Club. ISBN 978-1-921752-37-7.
Meunier, Florian (2014): Le Paris du Moyen Âge, Éditions Ouest-France. ISBN 978-2737362170.
Paine, Thomas (1998): Rights of Man, Common Sense, and Other Political Writings, Oxford University Press. ISBN 978-0-19-283557-4.
Robertson, Jamie Cox (2010): A Literary Paris, Krause Publications. ISBN 978-1-4405-0740-3.
Rougerie, Jacques (2014): La Commune de 1871, Paris: Presses universitaires de France. ISBN 978-2-13-062078-5.
Sarmant, Thierry (2012): Histoire de Paris: politique, urbanisme, civilisation, Editions Gisserot. ISBN 978-2-7558-0330-3.
Schmidt, Joël (2009): Lutèce: Paris, des origines à Clovis, Perrin. ISBN 978-2-262-03015-5.
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Paris – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Paris – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Paris hos Wikivoyage | Paris er en europeisk verdensby som er hovedstaden i Frankrike og den mest folkerike byen i landet. Dens administrative areal er 105 km2 og den har en offisiell befolkning på innbyggere «Paris perd ses habitants, la faute à la démographie et aux… meublés touristiques pour la Ville», Le Parisien, 28. | 1,197 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1814 | 2023-02-04 | 1814 | ['Kategori:1814'] | for den norske TV-serien fra 1988, se 1814 (TV-serie)1814 (MDCCCXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
| for den norske TV-serien fra 1988, se 1814 (TV-serie)1814 (MDCCCXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
10. mars – Napoléon Bonaparte blir beseiret i slaget om Laon i Frankrike.
4. april – Napoléon Bonaparte abdiserer og drar i eksil. Det franske monarkiet gjenopprettes.
=== Norge ===
14. januar– Kielfreden: Fredsavtale mellom Sverige og Danmark-Norge
16. februar – Stormannsmøtet på Eidsvoll avholdes
2. mars – Den første norske regjeringsinstruksen og statsrådssekretariatet opprettes
25. mars – Folkeeden og utvelgelsen til riksforsamlingen blir påbegynt.
10. april – Riksforsamlingen trer sammen på Eidsvoll.
16. mai – Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtar Norges Grunnlov
17. mai – Norges Grunnlov blir underskrevet på Riksforsamlingen på Eidsvoll.
19. mai - Christian Fredrik takker ja til å bli Norges konge.
26. juli – Svenske styrker invaderer Norge ved Hvaler
5. august – Slaget ved Matrand, det blodigste slaget under svenskenes felttog i Norge.
9. august – Slaget ved Langnes skanse blir det siste store slaget mot svenskene.
14. august – Krigen med Sverige 1814. Våpenstillstandsavtale, Mossekonvensjonen, undertegnes.
20. oktober – Stortinget vedtar med 72 mot 5 stemmer å inngå i personalunion med Sverige, men kongevalget og dermed den formelle inngåelse i unionen må vente til de nødvendige endringene i Grunnloven er vedtatt.
4. november - Grunnloven blir revidert for å tilpasses personalunionen med Sverige.
4. november - Kong Carl XIII velges til norsk konge, og unionen er dermed et faktum.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
8. januar – Johannes Westergaard, norsk skipsreder og politiker (d. 1900)
13. januar – Michelangelo Celesia, italiensk katolsk kardinal (d. 1904)
13. januar – Chester Lyman, amerikansk prest, lærer og astronom (d. 1890)
16. januar – Josip Mihalović, ungarsk katolsk kardinal (d. 1891)14. februar – Charles-Philippe Place, fransk katolsk kardinal (d. 1893)
18. februar – Carl Paul Caspari, tysk-norsk teolog og professor (d. 1892)26. mars – Carl Fredrik Diriks, norsk tegner, illustratør og fyrdirektør (d. 1895)
=== Andre kvartal ===
1. april – Søren Jaabæk, norsk politiker (d. 1894)
2. april – Hermann von Dechend, tysk bankmann og politiker (d. 1890)7. mai – Robert Caldwell, britisk misjonær og orientalist (d. 1891)
23. mai – Erik Jonsen Nonstadplass, norsk tømmermann og kirkebygger (d. 1902)
30. mai – Mikhail Bakunin, russisk forfatter (d. 1876)
30. mai – Eugène Charles Catalan, belgisk matematiker (d. 1894)
=== Tredje kvartal ===
19. juli – Samuel Colt, amerikansk oppfinner og våpenprodusent (d. 1862)2. august – Frederik Wilhelm Treschow, norsk industrimann (d. 1901)
10. august – Henri Nestlé, tysk-sveitsisk sjoklademagnat (d. 1890)
13. august – Anders Jonas Ångström, svensk fysiker og astronom (d. 1874)2. september – Ernst Curtius, tysk arkeolog og historiker (d. 1896)
19. september – Cajetan Freiherr von Felder, østerriksk entomolog og advokat (d. 1894)
27. september – Daniel Kirkwood, amerikansk astronom (d. 1895)
=== Fjerde kvartal ===
4. oktober – Jean-François Millet, fransk maler (d. 1875)
15. oktober – Mikhail Lermontov, russisk forfatter (d. 1841)
6. november – Adolphe Sax, belgisk instrumentmaker og oppfinner (d. 1894)
=== Ukjent dato ===
Christian Birch-Reichenwald, norsk politiker (d. 1891)
Harald Nicolai Storm Wergeland, norsk offiser og fjellklatrer (d. 1893)
Halvor Jonsen Øverkil, norsk lærer og politiker (d. 1897)
== Dødsfall ==
27. januar – Johann Gottlieb Fichte, tysk filosof, (f. 1762)
26. februar – Johan Tobias Sergel, svensk billedhugger og billedkunstner (f. 1740)
12. juli – William Howe, britisk general (f. 1729)
23. november – Elbridge Gerry, USAs femte visepresident (f. 1744)
21. desember – Marki de Sade, fransk aristokrat, greve og forfatter (f. 1740)
== Nasjoner ==
Se: Liste over land i 1814
== Musikk ==
Ludvig van Beethoven; Operaen Fidelio fullføres
== TV ==
1814 (TV-serie), norsk TV-serie fra 1988
== Litteratur ==
Jane Austen – Mansield Park
Walter Scott – Wawerley
Jacob Grimm og Wilhelm Grimm – Kinder- und Hausmärchen, på norsk Grimms eventyr | 1814 (MDCCCXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. | 1,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_norske_aviser | 2023-02-04 | Liste over norske aviser | ['Kategori:Avislister', 'Kategori:Lister over norske aviser', 'Kategori:Norske aviser'] | Liste over norske aviser er en liste over aviser som kommer ut i Norge. Listen omfatter tradisjonelle papirmedier. Listen omfatter ikke rene nettaviser eller fagtidsskrifter.
| Liste over norske aviser er en liste over aviser som kommer ut i Norge. Listen omfatter tradisjonelle papirmedier. Listen omfatter ikke rene nettaviser eller fagtidsskrifter.
== Avisliste ==
=== A ===
Adresseavisen
Aftenposten
Agder Flekkefjords Tidende
Agderposten
Akers Avis/Groruddalen
Akershus
Akershus Amtstidende
Altaposten
Andøyposten
Arbeidets Rett
Askeravisen
Askøyværingen
Aura Avis
Aust Agder Blad
Avisa Lofoten
Avisa Nordland
Ávvir
Arendals Tidende
=== B ===
BA (Bergensavisen)
Bergens Tidende
Birkenes-Avisa
Bladet Tromsø
Bladet Vesterålen
Bremanger Budstikke
Brønnøysunds Avis
Budstikka (tidl. Asker og Bærums Budstikke)
Bygdanytt
Bygdaposten for Hjelmeland
Bygdebladet
Bygdebladet Randaberg og Rennesøy
Bygdeposten
Bø Blad
Bømlo-nytt
=== D ===
Dagbladet
Dagen
Dagens Næringsliv (tidl. Handel og Sjøfarts Tidende)
Dag og Tid
Dagsavisen (tidl. Arbeiderbladet)
Dalane Tidende
Demokraten
Drammens Tidende
Drangedalsposten
Driva
Dølen
=== E ===
Eidsvoll Ullensaker Blad (tidl. Eidsvold Blad/Ullensaker Blad)
Eiker Avis
Eiker Bladet
Enebakk Avis
=== F ===
Fanaposten
Farsunds Avis
Finansavisen
Finnmark Dagblad
Finnmarken
Finnmarksposten
Firda
Firdaposten
Firda Tidend
Fiskeribladet
Fjell-Ljom
Fjordabladet
Fjordenes Tidende
Fjordingen
Fjuken
Folkebladet
Folket
Folldals Marked
Fosna-Folket
framtia
Framtid i Nord
Fredriksstad Blad
Fremover
Friheten
Frolendingen
Frostingen
Fædrelandsvennen
=== G ===
Gateavisa
Gauldalsposten
Gaula
Gausdøl'n
Gjengangeren
Gjesdalbuen
Glåmdalen
Grannar
Grenda
Grimstad Adressetidende
Gudbrandsdølen Dagningen
=== H ===
Hadeland
Halden Arbeiderblad
Halden Dagblad
Hallingdølen
Hamar Arbeiderblad
Hammerfestingen
Haramsnytt
Hardanger Folkeblad
Harstad Tidende
Haugesunds Avis
Helgelendingen
Helgelands Blad
Avisa Hemnes
Hitra-Frøya
Hordaland
Hordaland Folkeblad
Høvågavisa
Hålogaland Avis
=== I ===
Inderøyningen
Indre Akershus Blad
Innherreds Folkeblad og Verdalingen
iTromsø
=== J ===
Jarlsberg Avis
Jærbladet
=== K ===
Kanalen
Karmsund
Karmøybladet
Klar Tale
Klassekampen
KlæbuPosten
Konnerudposten
KragerøAvisa
Kragerø Blad Vestmar
Kronstadposten
Kvinnheringen
Kyst og Fjord
=== L ===
Laagendalsposten
Levanger-Avisa
Lierposten
Lillehammer Byavis
Lillesands-Posten
Lindesnes
Lofotposten
Lofot-Tidende
Lokalavisa NordSalten
Lokalavisa Trysil - Engerdal
Lokalavisen Øyene
Lyngdals Avis
=== M ===
Malvik-Bladet
Marsteinen
Meløyavisa
Meråkerposten
Morgenbladet
Moss Avis
Møre
Møre-Nytt
=== N ===
Namdalsavisa
Nationen
Norddalen
Nordhordland
Nordlys
Nordsalten
Nordstrands Blad
Nordvestnytt
Norge IDAG
Nye Troms
Ny Tid
=== O ===
Opdalingen
OPP
Oppland Arbeiderblad
Os og Fusaposten
Ostringen
=== P ===
Porsgrunns Dagblad
Psykologisk.no
=== R ===
Rakkestad Avis
Rakkestad Bygdeblad
Rana Blad
Raumnes
Ringerikes Blad
Ringsaker Blad
Rjukan Arbeiderblad
Rogalands Avis
Romerikes Blad
Romsdals Budstikke
Ryfylke
Røyken og Hurums Avis
=== S ===
Ságat
Saltenposten
Samningen
Sande Avis
Sandefjords Blad
Sandnesposten
Sarpsborg Arbeiderblad
Selbyggen
Setesdølen
Sirdølen
Smaalenenes Avis
Snåsningen
Sogn Avis
Solabladet
SolungAvisa
SortlandsAvisa
Stangeavisa
Stavanger Aftenblad
Steinkjer-Avisa
Stjørdalens Blad
Storfjordnytt
Strandbuen
Strilen
Sulaposten
Suldalsposten
Sunnhordland
Sunnmøringen
Sunnmørsposten
Svalbardposten
Svelviksposten
Sydvesten
Sykkylvsbladet
Synste Møre
Søgne og Songdalen Budstikke
Søndag Søndag
Sør-Trøndelag
Sør-Varanger Avis
Søvesten
=== T ===
Telemarksavisa
Telen
Tidens Krav
The Nordic Page
Trønder-Avisa
Trønderbladet
Tvedestrandsposten
Tysnes
Tysvær Bygdeblad
Tønsbergs Blad
=== U ===
Utrop
=== V ===
Vaksdal Posten
Avisa Valdres
Varden
Varingen
Vennesla Tidende
Lokalavisa Verran-Namdalseid
Vestavind
Vestby Avis
Vesteraalens Avis
Vestlandsnytt
Vestlandsposten
Vestnesavisa
VestNytt
Vest-Telemark Blad
VG
Vigga
Vikebladet Vestposten
Vårt Land
=== Y ===
Ytre Sogn
Ytringen Avis
=== Ø ===
Øksnesavisa
Østerdølen
Østhavet
Østlandets Blad
Østlandsposten
Østlendingen
Øyavis
Øyene
Øy-Blikk
Øyposten
=== Å ===
Åsane Tidende
ÅmliAvisa
Åndalsnes Avis
== Riksdekkende aviser ==
Dette er en liste over norske aviser som ofte regnes som riksdekkende, sortert etter opplagstall.
== Referanser == | Liste over norske aviser er en liste over aviser som kommer ut i Norge. Listen omfatter tradisjonelle papirmedier. | 1,199 |
Subsets and Splits