Unnamed: 0
int64 0
4.9k
| Instruksjon
stringlengths 11
265
⌀ | Input
stringclasses 528
values | Output
stringlengths 1
13.3k
⌀ | Kategori
stringclasses 5
values | Domene
stringclasses 16
values | Oppgavetype
stringclasses 6
values |
|---|---|---|---|---|---|---|
1,100 | Hvilken elv er Norges lengste? | Norges lengste elv er Glomma, som renner fra Tydalsfjellene til Fredrikstad. | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
|
1,101 | Hvilken valuta har de i Norge, og kan du fortelle litt om hva slags mynter og sedler de har? | Norge bruker norske kroner, forkortet NOK. Av mynter finnes en-, fem-, ti-, og tjue-kroninger. En- og fem-kroningene er sølvfarget og motivene er tegnet av Ingrid Austlid Rise, mens ti- og tjue-kroningene har en mer bronseaktig farge med motiver tegnet av Nils Aas. De sølvfargede har en legering som består av 75% Cu, 25% Ni, mens de bronseaktige sin legering er 81% Cu, 10% Zn, 9% Ni. Enkroningen har et hull i midten, og på den ene siden er det av bildet tre av kong Haralds kronede monogrammer. Den andre siden er utsmykket med en fugl som sitter på et rankeverk, motivet er inspirert av utskjæringer på portalen av Hylestad stavkirke i Setesdal. Femkroningen har også et hull i midten. På den ene siden kan man se st. Olavs ordenens storkrosskjede, og på den andre siden ornamentikk inspirert av bladene på akantusplanta, i stilen til den norske treskjæraren Ole Moene. Tikroningen har bilde av kong Harald på den ene siden, og deler av et stavkirketak på den andre siden. Tjuekroningen har også et bilde av kong Harald på den ene siden, men på den andre siden er et vikingskip avbildet, ikke et stavkirketak. Når kongen dør, og vi får vår nye konge kong Haakon, vil det nok produseres nye mynter med hans ansikt på. Før fantes både 50-øringer, 10-øringer og til og med ettøringer. Av sedler finnes 100-, 200-, 500-, og 1000-lappen. Disse lappene hadde fra 1994-2020 bilder av diverse norske kjente folk, men har nå fått nytt utseende og tema knyttet til havet. Femtilappen er grønn, og hadde tidligere Peter Christian Asbjørnsen på den ene siden, og vannliljer inspirert av Sommernatt på Krogskoven på den andre. I dag har seddelen fått temaet "Havet som binder oss sammen", med Utvær fyr på den ene siden. Utvær fyr ligger i Solund kommune og står på Norges vestligste punkt. På den andre siden er et mønster hvor du kan skimte lyset fra et fyr. Hundrelappen er rødbrunaktig, og tidligere hadde den avbildet Kirsten Flagstad og hovedsalen i folketeateret på hver sin side. I dag har den fått et nytt tema: "Havet som bringer oss ut i verden". Hundrelappens ene side har bilde av Gokstadskipet, Norges største bevarte vikingskip. Baksiden har et mønster som former et krigsskip i horisonten. 200-lappen er blå, og den forrige utgaven hadde Kristian Birkeland på den ene siden og nordpolregionen med nordlys på den andre i siden. I dag er tohundrelappens tema "havet som gir oss mat". Hovedmotivet på den ene siden er en torsk, og den andre har et mønster hvor du kan skimte en fiskebåt i horisonten. 500-lappen er gulbrun, hvor den tidligere utgaven avbildet Sigrid Undset på forsiden, med en krans som symboliserer hennes roman "Kransen", første bind Undets trilogi "Kristin Lavransdatter". Femhundrelappens nye tema er "Havet som gir oss velferd", noe som symboliserer gjennom en forside med redningsskøyta RS 14 «Stavanger», og en bakside med mønster som viser en oljeplattform. Tusenlappen er lilla, og tidligere avbildet den Edvard Munch og hans veggmaleri "solen". Norges bank har ikke oppgitt tusenslappens nye tema på sine hjemmesider, men det kan se ut til at temaet for lappen rett og slett er "havet", som en slags oppsumemring av alle de andre lappene. Hovedmotivet er en bølge i åpent hav, og baksiden har avbildet det samme, bare i lik mønsterstil som de andre sedlene. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,102 | Hvor mange forskjellige sedler har man hatt i Noge gjennom tidene? | På hjemmesidene til Norges bank ser det ut til at det har vært syv seddelutgaver, samt en utgave med skillemyntsedler. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,103 | Hva sier denne teksten om temaet til den norske femtilappen? | Tema for 50-kroneseddelen: "Havet som binder oss sammen". Navnet Norge, eller Norðrvegr, kan bety «landet mot nord» eller «veien mot nord». Det var skipsleden og ferdsel på sjøen som fra gammelt av bandt det langstrakte landet sammen, og skapte grunnlag for å samle det til ett rike. Ut over 1800- og 1900-tallet ble det bygget ut en omfattende infrastruktur med fyr- og merkevesen, som gjorde det tryggere å ferdes langs kysten. Skipsleden langs norskekysten kalles gjerne «Riksvei nr. 1».Omtalen er basert på tekster av Per G. Norseng og Alan Hutchinson m.fl. Selv om det er værhardt langs norskekysten, er kystleden velegnet for ferdsel over store avstander. Kysten er for det meste skjermet av en skjærgård som danner en indre led med gode naturhavner, der folk i uminnelige tider har kunnet søke nattehavn og ly for uvær, eller vente på god bør. Og med landkjenning hele veien, har det helt siden forhistorisk tid vært forholdsvis enkelt å navigere langs kysten. Mange steder har sjøfarende vært godt hjulpet av karakteristiske fjellformasjoner og andre naturlige eller menneskeskapte seilingsmerker. Fra middelalderen ble Norges viktigste eksportvare, tørrfisk, fraktet med små skuter fra Nord-Norge til eksporthavnen Bergen. Mye annen transport mellom fiskeridistriktene og byene i vest og nord foregikk på samme måte, og bidro til at ulike landsdelene ble bundet sammen. Fra rundt 1500 var det gjerne den enkle bondebygde jekta som ble brukt. Den var bred og uten dekk, klinkbygd, og med én mast og ett råseil. Jektefarten fortsatte helt til begynnelsen av 1900-tallet. Da var jektene dels blitt erstattet av noe større dekkede skuter. De ble gjerne kalt jakter, og fikk etter hvert glattbygde skrog og motor. Dampmaskinen gjorde det mulig med rutefart. På 1820-tallet ble den første norske ruten opprettet for å frakte post og passasjerer mellom Christiania og Kristiansand. Noe senere ble det etablert ruter mellom Trondheim og Nord-Norge, og mellom Trondheim og Kristiansand. I siste halvdel av 1800-tallet overtok dampskipene mer og mer av varetransporten, dels med rene frakteskuter, dels med ruteskip som tok både last og passasjerer. Størst betydning fikk kystruten mellom Østlandet og Bergen, og Hurtigruta videre nordover. Samtidig ble det bygget ut et omfattende nett av lokalbåter som knyttet befolkningen i skjærgården og langs de mange dype fjordene tettere til byene. De naturskapte, enkle seilingsmerkene ble etter hvert erstattet med tekniske innretninger. Pionerene i kystrutetrafikken seilte med kart, kompass, fartslogg og kronometer som hjelpemidler. Utviklingen av et fyr- og merkevesen gjorde skipstrafikken raskere, sikrere og mer pålitelig året rundt. Det bidro til at ferdsel til sjøs fortsatt har stor betydning for landet vårt, både for frakt av personer og varer. Den dag i dag binder havet oss sammen. | Temaet til den norske femtilappen er "Havet som binder oss sammen", og handler hovedsaklig om at ferdsel på sjøen skapte grunnlaget for å samle hele det lange landet til ett. De viktigste poengene som nevnes i teksten er at transport av tørrfisk fra Nord-Norge til Bergen bandt disse landsområdene sammen. Først brukte de jekter til transport, men på 1820-tallet gjorde dampmaskinen rutefart mulig. Damskipene fikk faste ruter til Kristiansand, Trondheim og Nord-Norge og overtok noe av varetransporten. Etterhvert ble det etablert et fyr- og merkevesen, som gjorde trafikken på sjøen tryggere og enklere. Transport av varer og personer har vært viktig for å holde Norge samlet. | Leseforståelse | Annet | Oppsummering |
1,104 | Kan du kort oppsummere hva denne teksten sier om temaet til den norske hundrelappen? | Tema for 100-kroneseddelen: "Havet som bringer oss ut i verden". Vikingskipet symboliserer skandinavenes utferdstrang. For oss nordmenn er polarforskere som Nansen og Amundsen viktige identitetsmarkører, og ekspedisjonene til Heyerdahl, Thorseth og andre oppdagere minner oss om at eventyrlysten og utforskertrangen stadig lever blant oss. Helt fram til det siste er det imidlertid kampen for levebrødet som har fått nordmenn til å krysse nære og fjerne hav. Omtalen er basert på tekster av Per G. Norseng, Per K. Sebak og Frans-Arne Stylegar. Havet brakte folk på våre kanter i kontakt med omverdenen langt tilbake i forhistorisk tid. Fra begynnelsen av vikingtiden (ca. 800) fikk skipene seil. Aksjonsradiusen ble mye større. Vikingferdene var dels røver- og erobringstokt, men også fredelige handelsekspedisjoner. Mange bønder utvandret dessuten til De britiske øyer eller øyene i Nord-Atlanteren. Fra 1300-tallet var det mest utenlandske skip som sto for kontakten mellom Norge og utlandet. Spesielt i «hollendertiden» på 1600- og 1700-tallet fulgte arbeidssøkende norske menn og kvinner i tusentalls med trelastskutene til nederlandske byer. Der tok mennene gjerne hyre på skip som seilte til Asia eller Amerika. Mange døde, andre ble igjen der ute. Det var nordmenn i nesten alle nederlandske kolonier, inkludert Nieuw Amsterdam (nå New York). Samtidig foregikk en omfattende skutehandel mellom Norge og Danmark. Mange nordmenn tjenestegjorde i den danske orlogsflåten, og også Danmark-Norge hadde oversjøiske kolonier. Etter hvert fikk Norge en betydelig handelsflåte, særlig som følge av en voksende trelasteksport. Både norske og danske skip deltok i handelen med slaver fra Vest-Afrika til Karibia. Fra midten av 1700-tallet til revolusjonen i 1917 var det betydelig handel mellom Nord-Norge og Nord-Russland. Den norske handelsflåten vokste med økende verdenshandel utover 1800-tallet, og seilte mellom fremmede havner på alle verdenshav. Fra 1860-årene kom masseutvandringen. Nordmenn kom dessuten med i oversjøisk sel- og hvalfangst. De fleste utvandrerne dro til USA, der de kunne få gratis jord i Midtvesten. Samtidig krevde industrialiseringen mye arbeidskraft i byene. I perioden 1825-1925 utvandret rundt 800.000 nordmenn. Sett i forhold til folketallet, som f.eks. i 1900 var på 2,2 millioner, hadde Norge det nest høyeste antall utvandrere til USA før 1930. Fra 1827 gikk det dampskip i rute mellom Christiania og København, få år senere også til Kiel. I 1850-årene ble det etablert dampskipsruter over Nordsjøen fra Øst- og Vestlandet. Fra 1879 var det mulig å reise direkte til USA fra Norge med danske ruteskip, og i 1913 ble Den Norske Amerikalinje (NAL) opprettet. En betydelig del av den mannlige befolkningen i Norge fikk frem til siste fjerdedel av 1900-tallet oppleve fremmede land som sjøfolk. Norske handelsskip seiler fremdeles på alle hav, men det er ikke mange nordmenn igjen i utenriksfarten. Den oversjøiske rutetrafikken med passasjerer måtte gi tapt for konkurransen fra flyene utover i 1960-årene. Likevel er det stadig mye trafikk sjøveien til kontinentet, nå med lasteskip og kombinerte passasjer- og bilferger. | Temaet for hundrelappen er "Havet som bringer oss ut i verden". Det handler om skandinavernes utferdstrang over havet. Viktige historiske hendelser som nevnes er tokt i vikingtiden, hollendertiden hvor nordmenn ble med skipene på jakt etter jobb, den norske handelsflåten, sjøtrafikk mellom Norge og Danmark og utvandringen til USA. I dag er det noe norsk sjøfart igjen, men det meste hr blitt tatt over av bilveier og flytrafikk. | Leseforståelse | Annet | Oppsummering |
1,105 | Kan du kort oppsummere hva denne teksten sier om temaet til den norske tohundrelappen? | Tema for 200-kroneseddelen: "Havet som gir oss mat". Omtalen er basert på tekst av Årstein Svihus. Det var utsiktene til fiske og fangst som brakte de første bosetterne til norskekysten for vel 11 000 år siden. I begynnelsen var sjøpattedyr som sel og hvalross viktigst, men etter hvert fikk fisket større betydning. Dette vises ved at mange av de eldste sesongboplassene er plassert på steder med godt kystfiske. Da jordbruket langt senere ble innført, ble de første gårdsbrukene langs kysten plassert i høvelig avstand til fiskeressursene. Slik oppstod fiskerbondens seiglivede kombinasjonsdrift. Fiske og jordbruk lot seg lett kombinere, ettersom fiskeriene er på sitt beste i den mørke årstiden når jorden hviler, avlinger for lengst er høstet og slakt og smør brakt i hus. Denne kombinasjonsdriften formet livet til mang en kystboer helt fram til vår egen tid.Mens fisket lenge nesten utelukkende gikk til å dekke husholdningens matbehov, ble den etter hvert landets fremste handelsvare. I høymiddelalderen hadde Norge blitt en del av et finmasket handelsnettverk som brakte norsk tørrfisk, tran og sild til en voksende europeisk bybefolkning, samtidig som korn og andre nødvendige varer gikk andre veien. Dette ble svært viktig for bosetningsutviklingen langs de deler av kysten som fra naturens side hadde dårlige vilkår for årvisse kornavlinger. Husholdningene fikk flere bein å stå på, og kombinasjonsdriften dempet den negative effekten av avlingsvikt og feilslått fiske. Tørrfiskhandelen formet Bergen som landets største by og fremste fiskeeksporthavn, og fikk avgjørende betydning for alle bygder som lå i ro- eller seilingsavstand til de årvisse innsigene av gyteklar skrei i Lofoten og andre steder. Den historiske stabiliteten i disse fiskeriene kommer blant annet til uttrykk ved at flere av båttypene som ble brukt under fisket, bare gjennomgikk små endringer fra middelalderen til moderne tid.Med billigere salt og nye markeder fikk sild og klippfisk i løpet av 1700- og 1800-tallet rollen som den dominerende eksportvaren. Den dramatiske veksten innen sildefiskeriene på 1800-tallet overrislet samfunnet vest- og nordpå. Nye tettsteder grodde fram, og gamle handelsteder og byer fra Vest-Agder til Nordland fikk en ny giv. I løpet av noen korte vintermåneder var store deler av den voksne befolkningen i kystbyene sysselsatt med fiske, tilvirking og handel. Silda kom dessuten til å prege det daglige kostholdet fra de ytterste øyer til den dypeste innlandsdal.Ved utgangen av 1800-tallet hadde industrialiseringen nådd fiskeforedlingen. Hermetikkfabrikker tok nå en voksende del av fangstene av småsild og brisling. Snart ble også andre fiskeslag lagt i lake i tette blikkbokser. Stavanger ble Norges hermetikkhovedstad, men også andre steder vokste det fram små og store fabrikker.Ut over 1900-tallet ble fangstmetoder, foredlingsteknikker og markeder stadig mer mangfoldige. Fangstene økte kraftig, og fiskeproduktene ble sendt ut til alle verdensdeler - nå blant annet i form av tørrfisk, klippfisk, saltet sild, hermetikk, frossen og fersk fisk, fiskemel og fiskeolje. Mangfoldet av produkter viste seg også på middagsbordet i de tusen hjem, der tradisjonsmat i økende grad måtte vike til fordel for praktisk hermetikk og frossenfilet. Den samme utviklingen førte til at en stadig mindre andel av fisket ble rettet inn mot egen husholdning eller det lokale markedet. De gamle båndene mellom lokale fiskere og markedet i byen ble utvisket, og byfjordene ble i stedet en voksende arena for fritidsfiske og annen rekreasjonsbruk.Fra 1970-tallet og inn i det nye tusenåret tok sjømatnæringen steget fra å høste av naturens overskudd til å skape en næringskjede fra fiskeegg til filet. Med oppdrett, først av ørret, så hovedsakelig av laks, fikk kystnæringene nye bein å stå på. Havbruksnæringen kunne gjøre bruk av den teknologiske utviklingen innen fiskeriene, samtidig som den la seg tett opp til den vitenskapelige utviklingen innen biologi og fôr. Oppdrettsfisk nådde gamle sjømatmarkeder, samtidig som nye, nær umettelige markeder i Asia ble skapt. Kort tid etter tusenårsskiftet passerte oppdrettsfisk villfanget fisk i eksportverdi.Teknologisk utvikling og internasjonal spesialisering har hatt en kraftig innvirkning på antallet fiskere, fabrikkarbeidere og tilvirkere. Samtidig hviler utviklingen av sjømatnæringen i dag på innsatsen fra stadig flere kompetansefelt enn de tradisjonelle. Ny kreativ bruk av kunnskap trengs om en skal klare å øke veksten i næringen uten å gå på akkord med de naturgitte forutsetningene, eller gjøre uopprettelig skade på natur og miljø. En har i dag stort håp om at dette skal skje ved å utnytte nye arter, ta i bruk alger og dyreplankton i produksjon av mat og fôr, og ved å videreutvikle merder og produksjonsanlegg. | Temaet for tohundrelappen er "Havet som gir oss mat", og forteller om vitkigheten av fisk i Norges historie. Teksten forteller om at det iutgangspunktet var gode jakt- og fiskemuligheter som gjorde at de første menneskene bosatte seg i Norge for 11000 år siden. Først gikk fisking kun til å livære de norske, men etter hvert ble det en viktig handelsvare for nordmennene ut til Europa. Tørrfisk, tran og sild ga mat da jordbruket ikke kunne produsere nok. På 1800-tallet begynte nordmennene å hermetisere fisk. Utover 1900-tallet eksporterte de tørrfisk, klippfisk, saltet sild, hermetikk, frossen og fersk fisk, fiskemel og fiskeolje.Fra 1970-tallet overgikk fiskeoppdrett villfiske. I dag har vi et håp om å fortsette å utvikle vår fiskeoppdrett i en positiv retning med ny teknologi. | Leseforståelse | Annet | Oppsummering |
1,106 | Kan du oppsummere hovedpoengene i denne teksten om temaet til den norske femhundrelappen? | Tema for 500-kroneseddelen: «Havet som gir oss velferd». Forsidemotiv; redningsskøyte. Redningsskøytene - havets stormfugler. Omtalen er basert på tekst av Jo van der Eynden Forlis og strandinger hørte til tidligere tiders tragedier. Etter hvert som betydningen av den internasjonale handelen økte, kom det også krav om å bygge ut en redningstjeneste langs kysten. Forbildet var England, Holland og andre europeiske sjøfartsnasjoner, som på 1800-tallet etablerte lokale redningsstasjoner og et, som oftest frivillig, beredskapsapparat for å ta hånd om skipbrudne og ilanddrevne fartøy på utsatte steder langs kysten. I 1857 ble Statens Redningsvesen opprettet som en egen avdeling under Fyrdirektøren. Det ble etablert statlige redningsstasjoner på Lista og Jæren, to kyststrekninger som var åpne og uten skjærgård. For resten av norskekysten var ikke teknologien med landbaserte stasjoner hensiktsmessig. Riktignok ble det utplassert redningsutstyr på en del fyrstasjoner, men det var ikke tilstrekkelig. På grunn av de høye tallene for drukning, både i forbindelse med fiskeri og sjøfart, ble det på privat initiativ i 1891 stiftet et «Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning». Det viktigste bidraget til det nystiftede selskapet var å få gjennomslag for at Norge måtte ha en seilende redningstjeneste basert på fartøy som tålte de verste forhold, og med mannskap som kunne greie utfordringene når liv stod på spill. I 1892 lyste Redningsselskapet ut en konkurranse der oppdraget var å konstruere en egnet skøytetype, og bevilget penger til bygging av de første skøytene. Båtbyggeren og båtkonstruktøren Colin Archer var en av dommerne i konkurransen. Han engasjerte seg aktivt i spørsmål om sjøsikkerhet. Archer hadde hatt suksess med sine dekkede losskøyter til Færder-losene, og ville konstruere en redningsskøyte som kunne mestre de mest ekstreme værforholdene. Siden juryen ikke var fullt ut fornøyd med vinnerutkastet, fikk Archer i oppdrag å modifisere tegningene. Byggingen av de tre første redningsskøytene ble satt i gang før resultatet av konkurransen og Archers bearbeiding av vinnerens tegninger forelå. Den første som ble bygd etter Archers modifiserte tegninger fikk seilnummeret RS 1, og ble døpt «Colin Archer» ved sjøsettingen i august 1893. Skøyta tilhører nå Norsk Maritimt Museum i Oslo, og seiler fremdeles. I løpet av de påfølgende 30 årene ble det bygget i alt 35 redningsskøyter. 30 av disse var tegnet av Colin Archer, og deres sjøegenskaper og innsats på havet førte til at Archer-skøytene, også internasjonalt, fikk ry på seg for å være noen av de beste og sikreste seilfartøyene som fantes. Redningsskøytenes viktigste kvalitet og fortrinn var deres seilegenskaper og sjødyktighet. Før radiokommunikasjonens tid besto den «seilende redningstjenesten» i hovedsak av å følge fiskeflåten ut på feltet, og bistå folk og fartøy etter behov. Ikke minst var det viktig å kunne slepe fiskefartøy trygt i havn når uværet slo til, særlig ved fralandsvind. Uten assistanse fra en redningsskøyte risikerte de små, åpne, råseilriggede fiskebåtene å blåse til havs. Skøytenes overlegenhet i forhold til den mer primitive fiskeflåten, gjorde at behovet for motorisering av redningsskøytene ikke var en prioritert oppgave før den teknologiske utviklingen endret selve tjenesten. Fra 1920-tallet kom radiokommunikasjon i bruk i fiskeflåten. Det innebar at redningsskøytene i større grad kunne ligge i havn, og rykke ut når det trengtes. De rene seilskøytene ble etter hvert avløst av motoriserte, hurtiggående fartøy som fortsatte å utmerke seg med gode sjøegenskaper og høy driftssikkerhet. Gjennom hele selskapets historie har en satset på landets ypperste kompetanse når det gjelder konstruksjon og bygging av redningsskøyter. I dag representerer organisasjonens fartøyhistorie en vesentlig del av Norges maritime kulturarv. Marinelegen Oscar Tybring (1847-1895) blir regnet som Redningsselskapets far. Fra opprettelsen og fram til sin død arbeidet han iherdig som organisator, lobbyist og folkeopplyser. Selskapet utviklet seg raskt, både som profesjonell redningstjeneste og idealistisk folkebevegelse. Ikke minst henvendte Oscar Tybring seg til kystkvinnene, som visste hva det ville si å ha sine kjære på havet. De ble ryggraden i en organisasjonsbygging som besto i å verve medlemmer og opprette lokallag. Lokallagene drev opplysningsarbeid og samlet inn penger til å holde den operative tjenesten gående. Etter hvert kom staten inn som viktig bidragsyter til driften, men det er fortsatt slik at den frivillige innsatsen er av avgjørende betydning for at Norge kan ha en landsdekkende sjøredningstjeneste på høyt nivå. I dag driver Redningsselskapet virksomhet fra mer enn 50 stasjoner spredt over hele landet. I overkant av 40 redningsskøyter er i beredskap døgnet rundt, året rundt. De siste tiårene er bistand til den store flåten av fritidsbåter blitt en viktig del av virksomheten, og selskapet har fått en svært variert flåte av moderne, raske og teknisk avanserte redningsskøyter i ulike størrelser, tilpasset farvannet og oppgavene. Årlig utføres mer enn 6 000 oppdrag. I løpet av Redningsselskapets historie er mer enn 6 000 mennesker reddet fra den visse død. Omkring 3 000 fartøy er berget fra totalhavari, og over 100 000 fartøy og nærmere en halv million mennesker har på forskjellige måter mottatt assistanse. Baksidemotiv; oljeplattform. Petroleumsnæringen er svært viktig, både når det gjelder inntekter til statskassen, investeringer og andel av total verdiskaping i Norge. Utvinningen av olje og gass har vært en avgjørende bidragsyter til velstands- og velferdsutviklingen. Det norske oljeeventyret startet for alvor med funnet av Ekofisk i 1969. Lille julaften 1969 informerte det amerikanske oljeselskapet Phillips norske myndigheter om et kjempefunn i den sørlige delen av Nordsjøen. Ekofisk skulle seinere vise seg å være et av de største oljefunnene som noen gang er gjort til havs. Produksjonen fra feltet startet 15. juni 1971. I årene etter ble det gjort en rekke andre store funn. I 1970-årene var letevirksomheten konsentrert rundt områdene sør for Stadt (62. breddegrad). Sokkelen ble åpnet gradvis - kun et begrenset antall blokker ble utlyst i hver konsesjonsrunde. Områdene som virket mest lovende, ble undersøkt først. Det førte til funn i verdensklasse, og produksjonen fra den norske kontinentalsokkelen har vært dominert av store felt som Ekofisk, Statfjord, Oseberg, Gullfaks og Troll. Flere av disse feltene er fremdeles viktige for petroleumsvirksomheten i Norge. I 1979 ble det åpnet for petroleumsvirksomhet også nord for 62. breddegrad. Leteaktiviteten i deler av Norskehavet og Barentshavet startet tidlig på 1980-tallet, og letearealene ble gradvis utvidet. Produksjonen i Norskehavet startet i 1993, og i Barentshavet i 2007. Statens pensjonsfond utland (SPU), populært kalt Oljefondet, ble opprettet i 1990. Fondets hovedoppgave er å spare statens petroleumsinntekter til fremtidige generasjoner. Midlene plasseres i utlandet. I 2018 har fondet en markedsverdi på mer enn 8 000 milliarder kroner. Aktiviteten på norsk sokkel antas å forbli en sentral del av norsk økonomi i flere tiår framover. Det innebærer blant annet at økonomien fortsatt vil være sårbar for svingninger i prisene på olje og gass – forhold vi i liten grad kan påvirke. Prisfall har ved flere anledninger gitt landet økonomiske utfordringer. Samtidig har perioder med lav pris også ført mye positivt med seg: Ny teknologi, standardisering og effektivisering. Utvikling av verdensledende teknologi på norsk sokkel har gjort oljeserviceindustrien til en av Norges viktigste eksportnæringer. I toppåret 2013 eksporterte oljeservicenæringen varer og tjenester for over 200 milliarder kroner. Det er fire ganger mer enn i 2003, og har bidratt til vekst og framgang for en lang rekke kystsamfunn, framfor alt på Vest- og Sørlandet. | Det kan jeg gjøre! Temaet for femhundrelappen er "Havet som gir oss velferd". Det første teksten snakker om, er redningsskøyter. I 1857 ble statens redningsvesen opprettet for å unngå forlis og strandinger. På grunn av høye drukningstall ble «Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning» stiftet i 1891, og en sak de fikk gjennom var at Norge måtte ha en seilende redningstjeneste med et fartøy og mannskap som kunne tåle de verste værforhold og greie utfordringer når liv stod på spill. Flere skøyter ble bygget, og de fikk rykte på seg å være de beste og sikreste seilfartøyene som fantes. Oscar Tybring skapte Redningsselsskapet, som i dag har over 40 redningsskøyter i beredskap døgnet rundt. Flåten består i dag også av motoriserte fritidsbåter. Selskapet har reddet med enn 6000 liv. Det andre teksten snakker om, er oljens viktighet i norsk historie. Petroleumsnæringen har vært helt avgjørende for velferden som er vokst frem i Norge etter at oljen ble oppdaget i Ekofisk i 1969. Oljefondet ble opprettet i 1990, og hadde i 2018 en markedsverdi på over åtte tusen milliarder kroner. Aktiviteten på norsk sokkel har i dag stor innvirkning på Norges økonomi. | Leseforståelse | Annet | Oppsummering |
1,107 | Hva sier denne teksten om motivet på forsiden av femtilappen? | Hovedmotivet på 50-kroneseddelen tar utgangspunkt i Utvær fyr i Solund kommune. Denne fyrstasjonen ble bygget i 1900 og er det vestligste punktet i landet. Sjømerker som Utvær fyr har lang historie i Norge. Første gang vi hører om et konkret norsk sjømerke er i sagatiden, da Floke Vilgerdson i 869 bygde en varde som senere er kjent som Ryvarden i Sveio kommune. Utvær var losstasjon alt fra 1770-årene. Lostjenesten på Utvær gikk i arv fra far til sønn i flere generasjoner, slik tradisjonen lenge var langs hele kysten. Særlig fra siste halvdel av 1800-tallet ble det bygget mange store fyrstasjoner langs norskekysten. De er godt synlige og kjære landemerker. Som ferdsels- og transportåre har sjøen vært av stor betydning for utvikling av økonomi og samfunnsliv i Norge. Skipsleden utgjør fortsatt en viktig del av transportnettet som binder landet vårt sammen. Langs hele norskekysten finner vi et finmasket nett av fyr og sjømerker. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører. | Motivet på 50-kroneseddelen er Utvær fyr i Solund kommune, med en lundefugl i høyre hjørne. Fyret står på det vestligste punktet i landet og er et eksempel på et sjømerke, som har lang historie i Norge. Fyrtårnet er et bilde som forteller om Norges mange fyrstasjoner langs kysten, og hvor viktige disse har vært for utvikling av økonomi og samfunnsliv i Norge. | Leseforståelse | Annet | Tekstsvar |
1,108 | Hva sier denne teksten om motivet på baksiden av femtilappen? | I mønsteret på 50-kroneseddelen kan du skimte et lyssignal fra et fyr. Vinden er svak, og symbolisert med korte rektangulære former og slake bølger i det organiske mønsteret. Du kan også se stjernebildet Karlsvogna og et merke som viser sektorinndeling for fyr på sjøkart. Et fyr er et sjømerke med lys til hjelp for navigering på havet. Fyrene sender ut lys fra et system av lamper og linser, og er en del av et avansert system av sjømerker på kysten. I dag er samtlige fyrstasjoner langs norskekysten automatisert, men fortsatt er nesten alle de klassiske fyrstasjonene i drift som navigasjonsinstallasjoner. De står ikke alene. Langs hele norskekysten finner vi et finmasket nett av over 21 000 fyr og sjømerker. Sammen med trygge havner og annen maritim infrastruktur har de bidratt til å tilrettelegge og sikre seilasen langs en værhard kyst, og de har hatt stor betydning for utvikling av kommunikasjon, handel og kultur. Det er ikke alltid bølgene er slake og vinden svak, som her på 50-kroneseddelen. Spesielt når været rusker i oss, kan vi kjenne det er godt at vi har tydelige peilemerker å styre etter. | På baksiden av femtilappen kan du se et mønster som viser et lysglimt av et fyr, stjernetegnet Karlsvogna og et merke som viser sektorinndeling for fyr på sjøkart.Motivene skal fortelle om de mange fyrtånerne som står langs Norges kyst, og betydningen de har hatt for å utvikle kommunikasjon, handel og kultur. | Leseforståelse | Annet | Tekstsvar |
1,109 | Hvilke motiver sier denne teksten at man kan se på hundrelappen? | Forside: Hovedmotivet på 100-kroneseddelen er Gokstadskipet. Dette er Norges største bevarte vikingskip. Skipet er bygget cirka år 900 og ble funnet i en gravhaug i 1880. I bakgrunnen skimter du den norsktegnede baugen X-BOW®, en design tilhørende Ulstein Design & Solutions AS. Disse ulike båtkonstruksjonene vitner sammen om at evnen og viljen til å finne nye, bedre måter å komme seg fram på, alltid har stått sentralt i norsk kyst- og næringsliv. I vikingtiden kunne en med farkoster som Gokstadskipet seile langs hele kysten og ut i handel, sjørøveri, strid eller landnåm. I dag gir vikingskipet oss en mulighet til å reise på helt andre måter. Vi kan seile tilbake til fortiden, og leve oss inn i våre forfedres verden. Som nordmenn bærer vi med oss en lang og rik historie i det å overleve langs kysten og ute på havet med fiske, handel og frakt – fra farmennene i sagatiden fram til dagens internasjonale skipsfart. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører. Bakside: I mønsteret på 100-kroneseddelen kan du skimte et lasteskip i horisonten. Det er lett bris, symbolisert ved litt lengre rektangulære former enn på 50-kroneseddelen. Bølgene i det organiske mønsteret begynner å toppe seg litt. Du kan også se en globus, samt deler av stjernebildet Orion. Skipsleden var lenge livsnerven i landet vårt, og ikke bare for folk som bodde langs kysten. Via vassdragene i innlandet ble varer fra hele landet fraktet ut til kysten, og derfra videre til andre landsdeler og andre land. I retur kom varer fra fjern og nær.Skipsfart og maritimt næringsliv er også i dag en viktig drivkraft i norsk økonomi. Mesteparten av varene vi handler med utlandet, fraktes fortsatt med båt. | Hovedmotivet på hundrelappen er Gokstadskipet, Norges største bevarte vikingskip. Bak Gokstadskipet kan man skimte den norsktegnede baugen X-BOW®. Øverst til høyre er det en lundefugl. På baksiden er det et mønster som viser et lasteskip i lett bris, samt stjernebildet Orion og en globus. | Leseforståelse | Annet | Tekstsvar |
1,110 | Ifølge denne teksten, hvilke motiver finnes på tohundrelappen? | Forside: Hovedmotivet på 200-kroneseddelen er en torsk. I bakgrunnen ses sild og notmasker. Fiske har i århundrer vært en sentral del av inntektsgrunnlag og kultur langs norskekysten. Det var nettopp jakten på godt fiske og fangst som brakte de aller første bosetterne til norskekysten for vel 11 000 år siden. Og de fant det de lette etter. Det som først var fiske til eget bruk og handel med fisk mellom ulike landsdeler, ble en betydelig eksportnæring allerede i middelalderen. Norsk tørrfisk var en viktig bidragsyter til det europeiske kostholdet. I tillegg kom sild, rogn og tran. Det yrende livet under havoverflaten har vært avgjørende for levedyktige lokalsamfunn og bosetting. Ingen andre fiskeslag er så tiljublet og myteomspunnet som torsken og silda. Vi ser det i litteraturen, skulpturer, kommunevåpen – og nå i de nye sedlene. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører. Bakside: I mønsteret på 200-kroneseddelen kan du skimte en fiskebåt i horisonten. Vinden blåser friskt, og de rektangulære formene er lengre enn på 100-kroneseddelen. Middels høye bølger danner seg i det organiske mønsteret. Du kan også se linjene fra et fiskegarn og et sjømerke av typen grindstøtte med peker. Havet og ressursene derfra har alltid preget norsk historie og norsk kultur. Nordmenn har et særskilt forhold til fiske, havbruk og sjømat. Få land har et høyere forbruk av fisk per innbygger. Tilgang på fisk og ressurser fra «den blå åkeren» har foruten å gi mat på bordet, også gitt grunnlag for handel og industri. Over tid har vi beveget oss et godt stykke fra de første fangst- og fiskebåtene til dagens industritrålere og havbruksanlegg. | Hovedmotivet på tohundrelappen er en torsk med sild og notmasker i bakgrunnen, og en lundefugl i høyre hjørne. På baksiden er et mønster som skal vise en fiskebåt i horisonten i tillegg til et fiskegarn og et sjømerke av typen grindstøtte med peker. | Leseforståelse | Annet | Tekstsvar |
1,111 | Hvilke motiver sier denne teksten at finnes på femhundrelappen? | Forside: Hovedmotivet på 500-kroneseddelen er redningsskøyta RS 14 «Stavanger», designet av Norges mest kjente båtbygger og konstruktør Colin Archer. Båten ble bygget på Archers verft i Larvik og sjøsatt i 1901. Den hadde til sammen 37 år i aktiv tjeneste for Redningsselskapet. Hovedmotivet på seddelen er designet med utgangspunkt i Redningsselskapets foto, tatt av Robby Madsen. Havet har store naturressurser, men også sterke krefter. Uvær og forlis er en del av livet når du vil høste av havets rikdommer. Tilgang på hjelp når det trengs som mest berger mange liv, og gir oss økt trygghet når vi ferdes på sjøen i arbeid og fritid. I dag driver Redningsselskapet virksomhet fra flere titalls stasjoner spredt over hele landet. Mer enn 40 redningsskøyter er i beredskap døgnet rundt, året rundt, kysten rundt. Øverst til høyre på seddelen kan du se en lundefugl. Hodet av lundefuglen samt valørtallet er dessuten brukt som vannmerke på samtlige seddelvalører. Bakside: I mønsteret på 500-kroneseddelen kan du skimte en oljeplattform i horisonten. Vinden blåser stiv kuling, og de rektangulære formene er lengre enn på 200-kroneseddelen. Sjøen hoper seg opp i det organiske mønsteret. Du kan også se gassrørledningsnett fra Nordsjøen og en fossil/ammonitt. Gassrørsystemet er en stilisert gjengivelse (hvitlinjer) av deler av transportrsystemet for gass fra Norge til utlandet, et designelement basert på informasjon fra Gasscos nettsider pr. august 2016. Skipsfart, fiskeri og annen virksomhet knyttet til havet har i lang tid gitt grunnlag for vekst og velferd i Norge. De siste 50 årene har olje- og gassvirksomheten blitt en av bærebjelkene i norsk økonomi. Aktivitetene gir positive ringvirkninger både nasjonalt og lokalt. Teknologiske nyvinninger har kommet i kjølvannet og bidratt til at små lokalsamfunn har fått flere bein å stå på. Evnen til å bygge ny kompetanse og nye næringer fra det vi har lært gjennom å høste av Norges naturressurser, kan bli avgjørende for den økonomiske utviklingen i framtiden. | Femhundrelappens hovedmotiv er redningsskøyta RS 14 «Stavanger» ute på skjøen, med en lundefugl i høyre hjørne. Baksiden har et mønster som illustrerer en oljeplattform i stiv kuling, et gassrørsledningsnett fra Nordsjøen og en fossil/ammonitt. | Leseforståelse | Annet | Tekstsvar |
1,112 | Hvorfor lager Norge nye pengesedler? | I følge Norges bank er det to hovedgrunner til å produsere nye pengesedler. For det første skal de ha nye og avanserte sikkerhetselementer for å unngå forfalskning. For det andre er ikke Norge helt kontantfritt enda, og det finnes fortsatt situasjoner hvor det er praktisk å kunne betale med kontanter. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,113 | Hvem designet Norges andre seddelutgave, og hvordan så sedlene ut? | Norges andre seddelutgave ble utformet av maleren Oluf Wold-Torne, og var i bruk fra 1901-1945. Serien bestod av fem, ti, femti, hundre, fem hundre og tusenkronerssedler. Tikroneseddelen, hundrelappen og tusenlappen hadde alle bilde av stortingspresident Christie til venstre og admiral Tordenskiold til høgre på seddelens fremside, mens de resterende kun hadde bilde av stortingspresidenten. Når det gjelder baksidene hadde fem- og tiseddelen en Olavsrose, femtilappen et bilde av Eidsvollsbygningen, hundrelappen en avbildning av Håkonshallen, og tusenlappen et bilde av Akershus slott. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,114 | I Norges tredje seddelutgave var det en seddel som skilte seg ut fra de andre, hvilken av sedlene var det og hvorfor? | a) Femkroneseddelen, b) Tikroneseddelen, c) Femtikroneseddelen, d) Hundrekroneseddelen, e) Tusenkroneseddelen | Den seddelen som skilte seg ut fra de andre er svaralternativ e, tusenkroneseddelen. Det er fordi den er den enste med avbildning av personer på framsiden, og et bilde på baksiden. Personene avbildet foran er Stortingspresident W.F.K. Christie og admiral Tordenskiold, mens Nidarosdomen er avbildet på baksiden. | Norsk kultur | Annet | Flervalg |
1,115 | Hvordan så Norges første seddelutgave ut? | Norges første seddelutgave var i bruk fra 1877-1901, og ble produsert fordi spesiedaler og skilling skulle erstattes av kroner og øre. Seddelutgaven bestod av fem, ti, femti, hundre, fem hundre og tusenkronerssedler. Alle sedlene hadde kongens portrett på forsiden, og en baksidene bestående av rikitg tallnummer, en stilisert vikingkonge til venstre og et krona riksvåpen til høyre. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,116 | Hva var konseptet bak Norges fjerde seddelutgave, og hvordan så de ut? | Norges fjerde seddelutgave ble brukt fra 1948 til 1976, og hadde et nytt konsept, nemlig at forsiden skulle prydes av portretter av fremstående nordmenn fra nyere tid, mens baksidene skulle illustrere de viktigste næringsveiene. Personene som var portretterte var Fridtjof Nansen, Christian Michelsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Wergeland, Niels Henrik Abel og Henrik Ibsen på henholdsvis 5, 10, 50, 100, 500 og 1000-lappen. På baksiden var Fiskevær i Lofoten, Merkur foran to skip, Hugo Lous Mohrs "Kornskurden", Erik Werenskiolds "Lensekara", et industrimotiv av Reidar Aulie og Edvard Munchs "Historien" avbildet i samme rekkefølge. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,117 | Hva sier denne teksten om Norges femte seddelutgave? | Setlar 1962–1987 (utgåve V). Planlegginga av denne utgåva blei påbegynt i 1955, like etter at 5-kronesetelen i utgåve IV var sett i omløp. 100- og 50-kronesetlane blei graverte ved Bradbury & Wilkinson i London, dei andre blei graverte ved seteltrykkjeriet til Noregs Bank, der grafikarane Knut Løkke-Sørensen (framsidene) og Henry Welde (baksidene) delte arbeidet mellom seg. 5-kronesetelen blei erstatta av ein mynt i 1963, og 10-kronesetelen blei dermed den minste setelen i denne rekkja. Denne «arva» blåfargen frå dei gamle 5-kronesetlane; alle dei andre norske 10-kronesetlane er gule.10-kronesetel. Utgitt 1972–1984, ugyldig frå 13.07.1999. Antal: 744 900 000. Format: 124 x 66 mm. Framside: Portrett av Fridtjof Nansen, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Nils Flakstads skulptur Fiskeren framfor skip og kraner.50-kronesetel. Utgitt 1966–1983, ugyldig frå 13.07.1999. Antal: 148 320 000. Format: 145 x 73 mm.Framside: Portrett av Bjørnstjerne Bjørnson, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Borgund stavkyrkje. 100-kronesetel. Utgitt 1962–1977, ugyldig frå 13.07.1999. Antal: 341 040 000. Format: 145 x 78 mm. Framside: Portrett av Henrik Wergeland, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Oscar Wergelands måleri Riksforsamlingen på Eidsvoll. 500-kronesetel. Utgitt 1978–1985, ugyldig frå 21.06.2002. Antal: 8 400 000. Format: 169 x 90 mm. Framside: Portrett av Niels Henrik Abel, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Universitetet i Oslo, dei tre bygningane på Karl Johans gate. 1000-kronesetel. Utgitt 1975–1987, ugyldig frå 01.08.2001. Antal: 51 930 000. Format: 169 x 90 mm. Framside: Portrett av Henrik Ibsen, i midten vignett med krona riksvåpen. Bakside: Peder Balkes måleri Fyrtårnet ved Vardø. | Norges femte seddelutgave ble brukt fra 1962 til 1987. Den ble produsert i London og Norgens Bank. Fremsidene var designet av Knut Løkke-Sørensen, baksidene av Henry Welde. Denne serien var den første uten femseddel, fordi denne hadde blitt erstatter av en femkroning. Tikroneseddelen avbilder Fridtjof Nansen og Nils Flakstads skulptur Fiskeren, femtilappen Bjørnstjerne Bjørnson og Borgund stavkirke, hundrelappen Henrik Wergeland og Oscar Wergelands måleri "Riksforsamlingen på Eidsvoll", femhundrelappen Niels Henrik Abel og universitetet i Oslo, og til sist hadde tusenlappens forside etportrett av HEnrik Ibsen, mens vi på baksiden kunne se Peder Balkes måleri "Fyrtårnet ved Vardø". | Leseforståelse | Annet | Tekstsvar |
1,118 | I følge denne teksten, hva var de største endringene i Norges sjette seddelutgave? Kan du oppsummere dem punktvis? | Tre store endringar blei innførte med denne rekkja: 10-kronesetelen gjekk ut og blei erstatta med ein mynt i 1983, Camilla Collett blei portrettert på 100-kronesetelen frå 1977, som første kvinne på ein norsk pengesetel, og 50-kronesetelen som kom i 1985, fekk nynorsk tekst med NOREGS BANK. | Selvfølgelig kan jeg det! Her er de største endringene i Norges sjette seddelutgave, oppsummert punktvis: 1) Tikroneseddelen gikk ut og ble erstattet med en mynt i 1983. 2) Camilla Collett ble første kvinne på en norsk pengeseddel med portrett på hundrelappen fra 1977. 3) Femtilappen som kom i 1985 fikk nynorsk tekst med "NOREGS BANK". | Leseforståelse | Annet | Oppsummering |
1,119 | Hvilke tiltak sier denne teksten at ble tatt i bruk for å gjøre Norges sjuende seddelutgave mer sikker? | Setlar 1994–2020 (utgåve VII). Utviklinga av den sjuande setelserien var driven av behovet for auka sikkerheit, men òg av omsyn til den auka bruken av minibankar og automatar. Krav til maskinell behandling set rammene for den kunstnariske utforminga. Nye sikkerheitselement som holografisk stripe, fluoriserande effektar og perlemortrykk blir introduserte. 200-kronesetelen kjem til. Innføringa av ulik storleik både i lengd og høgd gjorde det enklare å skilje mellom valørane, spesielt for blinde og svaksynte. Målformene NORGES BANK og NOREGS BANK blei nytta på høvesvis fram- og baksida. Portretta skulle vere av kjende personar innanfor vitskap og kultur, og minst to av dei skulle vere kvinner. Framsidene blei utførte av grafikar Sverre Morken og baksidene av grafikar Arild Yttri. | Teksten sier at det ble tatt i bruk sikkerhetselementer som holografisk stripe, fluoriserende effetkter og perlemortrykk. | Leseforståelse | Annet | Tekstsvar |
1,120 | Kan du si hvem som var portrettert i Norges femte seddelutgave og gi svaret som en punktliste? | Klart jeg kan! 1) På femtilappen er Aasmund Olavsson Vinje. 2) På hundrelappen er Camilla Collet. 3) På femhundrelappen er Edvard Grieg. 4) På tusenlappen er Christian Magnus Falsen. | Leseforståelse | Annet | Tekstsvar |
|
1,121 | I Norges femte seddelutgave, hvilken av sedlene hadde et bakgrunnsmotiv av en ovnsplate fra 1600-tallet? | a) Femtilappen, b) Hundrelappen, c) Femhundrelappen d) Tusenlappen | Riktig svar er d) tusenlappen. Motivet på de andre sedlene er Hylestadportalen på femtilappen, en sølvspenne fra 1400-tallet på hundrelappen og et gammelt blomtserornament på femhundrelappen. | Norsk kultur | Annet | Flervalg |
1,122 | Hvilken av følgende norske byer kalles også "Nordens Paris"? | a) Bergen b) Tromsø c) Trondheim d) Oslo | Svaralternativ b) Tromsø er riktig. Tromsø kalles nordens Paris. | Norsk kultur | Geografi | Flervalg |
1,123 | Hva heter den tradisjonelle norske matretten som betår av kjøtt, løk gulrøtter og poteter? | a) Lutefisk b) Pinnekjøtt c) Lapskaus d) Fårikål | Det riktige svaret er alternativ c. Lapskaus er en trasisjonell norsk rett som ofte spises sammen med flatbrød. | Norsk kultur | Mat | Flervalg |
1,124 | Hva er navnet på den høyeste fjelltoppen i Norge? | a) Galdhøpiggen b) Kebnekaise c) Snøhetta d) Glittertind | Norges høyeste fjell er Galdhøpiggen på 2469 meter over havet (m.o.h). Riktig svaralternativ er a. | Norsk kultur | Geografi | Flervalg |
1,125 | Hva heter den norske matretten som består av tørket og saltet torsk? | a) Kjøttkaker b) Lutefisk c) Raspeballer d) Fårikål | Riktig svar er alternativ b, lutefisk. Lutefisk er en fisk som kan luktet litt rart når den er tilberedt, og spises ofte på lefse med erterstuing, smør og bacon i jula. | Norsk kultur | Mat | Flervalg |
1,126 | Hva heter den norske nasjonalsangen? | a) "Ja, vi elsker" b) "Norge, mitt Norge" c) "Nordmannens sang" d) "Nordlysets sanger" | Den norske nasjonalsangen heter "Ja, vi elsker", svaralternativ a er rett. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Flervalg |
1,127 | Hva heter den dagen da barn kler seg ut og går fra dør til dør og ber om godteri på? | a) Påske b) Lucia c) Fastelavn d) Halloween | Riktig svar er d, Halloween. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Flervalg |
1,128 | Hvilken av disse kjente norske forfatterne skrev "Et dukkehjem"? | a) Henrik Ibsen b) Knut Hamsun c) Bjørnstjerne Bjørnson d) Johan Falkberget | Henrik Ibsen skrev et dukkehjem. Rett svar er a. | Norsk kultur | Litteratur | Flervalg |
1,129 | Hva er navnet på den tradisjonelle norske retten bestående av rømme, sukker og flatbrød? | a) Lutefisk b) Krumkake c) Rømmegrøt d) Lefse | Riktig svar er c, rømmegrøt. Rømmegrøt lages av rømme og sukker, og serveres gjerne med sukker og kanel, et smørøye i midten og spekemat og flatbrød på siden. | Norsk kultur | Mat | Flervalg |
1,130 | Hvilken komponist er kjent for å ha laget musikken til Peer Gynt? | a) Edvard Grieg b) Johan Svendsen c) Ole Bull d) Christian Sinding | Edvard Grieg har komponert musikken til Peer Gynt, så rett svar er a. Griegs mest kjente stykker fra Peer Gynt er "Morgenstemning" og "I Dovregubbens hall". | Norsk kultur | Underholdning | Flervalg |
1,131 | Hvilken norske oppdager nådde først frem til sydpolen? | a) Fridtjof Nansen b) Roald Amundsen c) Thor Heyerdahl d) Otto Sverdrup | Roald Amundsen var den norske polfareren som for første gang, sammen med et følge på fire andre, nådde frem til sydpolen. Riktig svar er b. | Norsk kultur | Historie | Flervalg |
1,132 | Hvilket fenomen ligner mest på solnedgang? | a) Soloppgang b) Skumring c) Midnattssol d) Kveld | Skumring er det av alternativene som ligner mest på solnedgang. Rett svar er b. | Ord og uttrykk | Naturfag | Flervalg |
1,133 | Hva er navnet på den norske eventyrskikkelsen som bor inni fjellet i stykekt Peer Gynt? | a) Askeladden b) Kvitebjørn Kong Valemon c) Huldra d) Dovregubben | Dovregubben er eventyrskikkelsen fra Peer Gynt. Det riktige svaret er d. | Norsk kultur | Litteratur | Flervalg |
1,134 | Hvor mange norske ord finnes for ordet "snø"? | En artikkel fra NRK sier at Inger Marie Gaup Eira har tatt en doktograd i samisk og funnet at samene har minst 318 ord de bruker om snø i forbindelse med reindrift. Dette er riktignok ikke på det norske språket, men på samisk, som er offisielt språk i Norge. | Norsk kultur | Språk | Tekstsvar |
|
1,135 | Hva er navnet på den norske artisten kjent for sangen "Take On Me"? | a) A-ha b) Roxette c) ABBA d) The Beatles | A-ha er artisten bak "Take On Me", riktig alternativ er a! | Norsk kultur | Underholdning | Flervalg |
1,136 | Hvem var den første kvinnelige statsministeren i Norge? | Gro Harlem Brundtland var den første kvinnelige sttatsministeren i Norge. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
1,137 | Hvor mange spillere starter på hvert lag i en fotballkamp? | 11 spillere starter på hvert lag. Dette inkluderer 1 keeper og 10 utespillere. | Ord og uttrykk | Sport | Tekstsvar |
|
1,138 | Når ble Norrøna grunnlagt? | Norrøna ble grunnlagt i 1929 | Leseforståelse | Historie | Tekstsvar |
|
1,139 | Hvilken norsk syklist har flest seire i det kjente sykkelrittet Tour de France? | Thor Hushovd er den norske syklisten med flest etappeseire i Tour de France. Han har vunnet 10 etapper i løpet av sin karriere, noe som oftest har vært på spurtetapper. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
|
1,140 | Hvilken norsk brødre-duo sto bak verdenshiten "The Fox" som fikk hundrevis av millioner avspiller på Youtube? | Vegard og Bård Ylvisvåker sto bak denne låten. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
1,141 | Hvilket norsk bilmerke ble etablert og produsert på 1950-tallet? | Bilmerket het Troll. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
1,142 | Når ble sangeren Wenche Myhre født? | Wenche Myhre ble født i 1947. | Leseforståelse | Underholdning | Tekstsvar |
|
1,143 | Fortell de 9 fjellvettreglene. | Fjellvettreglene er: 1. Planlegg turen og meld fra hvor du går. 2. Tilpass turen etter evne og forhold. 3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel. 4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer. 5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is. 7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er. 8. Vend i tide, det er ingen skam å snu. 9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,144 | Hvor mange OL-gull har Bjørn Dæhli? | Bjørn Dæhli har 8 OL-gull. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
|
1,145 | Hva heter skiteknikken som er oppkalt etter et tidligere norsk fylke? | Telemarks-teknikk. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
|
1,146 | Hvilken norsk by har størst antall samer regisert i Sametingets manntall? | Tromsø er den norske byen som har flest innbyggere registrert i Sametingets manntall, | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
|
1,147 | Hva er navnet på den samiske folkedrakten? | Samekofte eller kofte er norske navne på samiske folkedrakten. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
1,148 | Hvem av disse merkene er kjent for å bruke rosa traktorer som symbol? 1. Felleskjøpet 2. Biltema 3. Moods of Norway | Svaret er alternativ 3: moods of norway. Den rosa traktoren blir ankjent som kjedens symbol. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,149 | Hva vil "morgenstund har gull i munn" si? | Det lønner seg å stå opp tidlig. | Ord og uttrykk | Språk | Tekstsvar |
|
1,150 | Hva serverer man til middag på julaften i Norge? | De fleste nordmenn spiser ribbe eller pinnekjøtt til middag på julaften. | Norsk kultur | Mat | Tekstsvar |
|
1,151 | Hvilken dag og når på dagen åpnes julegavene i Norge? | Kvelden 24. desember | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,152 | Hva slags type tre er det vanlig å ta inn i stua og dekorere i julehøytiden i Norge? | Det er vanlig å ta inn et grantre. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,153 | Ifølge denne teksten, hva gjør nordmenn på et julebord? | Julebord er en tradisjonell skandinavisk fest, et selskap eller restaurantbesøk i tida før jul i desember og tildels november der det blir servert tradisjonell julemat og ofte alkoholholdige drikkevarer, ofte i form av en buffet. Julebord arrangeres av etater, firmaer, organisasjoner og andre for de ansatte eller medlemmene, eller i private arrangementer innenfor en sosial omkrets, f.eks. mellom venner. | Nordmenn spiser tradisjonell julemat som ofte kommer fra en buffet og drikker ofte alkoholholdige drikkevarer. De møter også kolleger eller venner på julebordet. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
1,154 | Hvilken dag baker man lussekatter til i Norge? | null | Luciadagen 13.desember. | Norsk kultur | Sunn fornuft | Tekstsvar |
1,155 | Hvorfor drar nordmenn til hytta på fjellet i påsken? | Det er muligheter for å gå flotte skiturer og nyte sola i solveggen på fjellet. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,156 | Hvorfor er det så mange troll i norske eventyr? | Troll er den norske varianten av svære monstre, og bygger på norrøn mytologi. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
1,157 | Burde jeg spise "5 om dagen"? | Ja, det kan bidra til bedre helse og livskvalitet. | Ord og uttrykk | Sunn fornuft | Tekstsvar |
|
1,158 | Ifølge denne teksten, hva pleier nordmenn å ha med i matpakka si? | En typisk norsk matpakke består ofte av ferdigsmurte brødskiver med pålegg, skilt med mellomleggspapir og pakket inn i matpapir eller i en matboks. | Nordmenn pleier å ha med seg ferdigsmurte brødskiver med pålegg i matpakka si. | Leseforståelse | Annet | Tekstsvar |
1,159 | Hvilket av disse påleggene er typisk norsk? | 1. Brunost, 2. Gulost, 3. Skinke | 1. Brunost | Norsk kultur | Mat | Flervalg |
1,160 | Hvem har skrevet boka Folk og røvere i Kardemomme by? | Thorbjørn Egner | Norsk kultur | Litteratur | Tekstsvar |
|
1,161 | Ifølge denne teksten, hvorfor er Petter Northug en kjent person? | Petter Northug er en norsk langrennsløper som var en av verdens fremste i sin idrett gjennom tidene. Han har vunnet 20 medaljer i olympiske leker og verdensmesterskap, derav 15 gull. Han har også vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger. Northug er spesielt kjent for sine spurtegenskaper i kamp mann mot mann, men har også vunnet store renn med enkeltstart. | Petter Northug er kjent fordi han er en medaljevinnende norsk langrennsløper, som har sterke spurtegenskaper i dueller. | Leseforståelse | Sport | Tekstsvar |
1,162 | Hvilket firma har tegnet Operahuset i Oslo? | Arkitekt- og designkontoret Snøhetta har tegnet Operahuset i Oslo. | Norsk kultur | Kunst | Tekstsvar |
|
1,163 | Hvilken norsk kunstner har malt det berømte bildet "Skrik"? | Edvard Munch har malt "Skrik". | Norsk kultur | Kunst | Tekstsvar |
|
1,164 | Hvilken norsk forfatter er kjent både innenlands og utenlands for sine krimbøker om Harry Hole? | Jo Nesbø er kjent for å ha skrevet krimbøkene om Harry Hole. | Norsk kultur | Litteratur | Tekstsvar |
|
1,165 | Hvorfor er Roald Amundsen kjent? | Roald Amundsen er kjent for å ha ledet den første ekspedisjonen som kom frem til Sydpolen. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
|
1,166 | Hvem av disse er ikke en kjent norsk polfarer? | a) Fridtjof Nansen, b) Roald Amundsen, c) Erna Solberg | c) Erna Solberg | Norsk kultur | Sport | Flervalg |
1,167 | Ifølge denne teksten, hvor kan man slå opp telt i utmark Norge? | I utmark:
du kan telte minst 150 meter fra nærmeste bebodde hus eller hytte
du kan telte inntil 2 døgn på samme sted. Lenger hvis du er på høgfjellet eller langt fra bebyggelse | Man kan slå opp telt om man er minst 150 meter fra nærmeste bebyggelse i utmark. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
1,168 | Hva går Allemannsretten i Norge ut på? | null | Man har rett til å oppholde seg og ferdes gratis i utmark i Norge. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
1,169 | Hva står AUF for? | AUF står for Arbeidernes ungdomsfylking. | Ord og uttrykk | Politikk | Tekstsvar |
|
1,170 | Når starter barne-TV? | Barne-TV starter 18.00 hele uka. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
1,171 | Hva er det vanlig å ha som tilbehør til vafler i Norge? | Det er vanlig å ha syltetøy og rømme. Noen bruker også brunost eller andre typer pålegg på. | Norsk kultur | Mat | Tekstsvar |
|
1,172 | Hva pleier man å ha oppå risgrøten i Norge? | Man pleier å ha sukker, kanel og smør på risgrøten i Norge. | Norsk kultur | Mat | Tekstsvar |
|
1,173 | Hva pleier man å gjemme i juledesserten riskrem i Norge? | Man gjemmer ofte en eller flere mandler i riskremen. | Norsk kultur | Mat | Tekstsvar |
|
1,174 | Hva heter Norges sentralbank? | Norges sentralbank heter Norges Bank. | Norsk kultur | Politikk | Tekstsvar |
|
1,175 | Ifølge denne teksten, hva er Oljefondet? | Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland som det egentlig heter, ble etablert etter at vi fant olje i Nordsjøen. Fondet ble opprettet for å skjerme økonomien vår for svingninger i oljeinntektene. Det er også en finansiell reserve og et generasjonsfond, slik at både vi som lever nå og fremtidige generasjoner kan ha glede av oljeformuen. | Oljefondet er et fond som skal forvalte oljeformuen, slik at den kommer til nytte for nåværende og fremtidige generasjoner. | Norsk kultur | Politikk | Tekstsvar |
1,176 | Hvor investeres alle pengene i Oljefondet? | Pengene som er i Oljefondet investeres kun i utlandet. | Norsk kultur | Politikk | Tekstsvar |
|
1,177 | Hva heter det kjente norske selskapet som har laget en spillbasert læringsplattform? | Selskapet heter Kahoot. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
1,178 | Hvor foregikk tungtvannsaksjonen i Norge under andre verdenskrig? | Den foregikk på Vermork ved Rjukan. | Norsk kultur | Historie | Tekstsvar |
|
1,179 | Hva kalles personen som har det høyeste ansvaret på hver enkel skole i det norske skolesystemet? | Denne personen kalles rektor. | Ord og uttrykk | Annet | Tekstsvar |
|
1,180 | Hva slags type bær plukkker nordmenn mest av i skogen hver høst? | De plukker blåbær i skogen hver høst. | Norsk kultur | Mat | Tekstsvar |
|
1,181 | Hvem samlet inn norske folkeeventyr fra rundt omkring i Norge? | Asbjørnsen og Moe. | Norsk kultur | Litteratur | Tekstsvar |
|
1,182 | Oppsummer denne teksten i en setning. | Bærplukkingen starter på sensommeren og varer utover høsten. På denne tiden av året bugner det av blåbær, tyttebær, multer og markjordbær. Sistnevnte kan du ofte plukke allerede i slutten av juni.
– Det er generelt fritt fram for å plukke bær overalt, men du må være oppmerksom på det som kalles «multebærland», sier Øyvind Stranna Larsen, forfatter av boken «Bærplukkingens gleder».
I Nordland og Troms og Finnmark har grunneieren lov til å forby plukking av multer på områder der de har særlig økonomisk betydning, ifølge friluftsloven. Disse områdene kalles «multebærland» og skal være godt skiltet. Du har riktignok lov å plukke multer der, så lenge du spiser dem på stedet. | Bærplukking foregår på sensommeren og fortsetter utover høsten, og man må være oppmerksom på at det ikke er lov å plukke multer overalt. | Norsk kultur | Annet | Oppsummering |
1,183 | Hva heter sangen av Ylvisbrødrene som ble verdenskjent? | The Fox (What Does the Fox Say?) | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
1,184 | Hvem vant Eurovision Song Contest i 2009 med sangen "Fairytale"? | Alexander Rybak. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
1,185 | Ifølge denne teksten, hva er halling? | Halling er ein norsk folkedans som kan dansast av ein person åleine eller av fleire på same tid, særleg av menn eller også av par. Mange variantar inneheld akrobatiske innslag. Særleg kjend er hallingkast, der dansaren skal sparke ned ein hatt som blir heldt opp på ein staur.
Musikken til halling går i todelt takt, oftast notert som 2/4 eller 6/8. Halling blei brukt som namn på bygdedansformer i norske bygder, og fram til litt ut på 1900-talet kunne det vera ein solodans, ein pardans eller eit dugleiksstykke. I litteraturen blei halling lenge definert som ein solodans for menn, og dette var relativt einerådande også i kappleikmiljøa fram til 1970-talet, når eit breiare formutval litt om litt kom i bruk. Ein del kvinner tok også opp solodansen og viste til at det var ein tradisjon for dette også etter gammalt, sjølv om norma sa det var ein mannsdans. | Halling er en norsk folkedans som kan danses alene eller av flere på samme tid. | Norsk kultur | Sport | Tekstsvar |
1,186 | Hvem er Kakkmaddafakka? | Kakkmaddafakka er en indie-popgruppe som kommer fra Bergen. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
1,187 | Hvem spiller i bandet Delilos? | De som spiller i bandet Delilos er Lars Lillo-Stenberg, Lars Fredrik Beckstrøm og Rune Lindstrøm. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
1,188 | Hvilket norsk band har laget låta "Jenter"? | Di Derre . | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
1,189 | Hvilken kjent forfatter er vokalist i bandet Di Derre? | Vokalisten i Di Derre er den kjente forfatteren Jo Nesbø. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
1,190 | Hva står DNT for? | Den Norske Turisforening. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,191 | Ifølge denne teksten, hva er noen av fordelene ved å være medlem i DNT? | Som medlem får du blant annet medlemspris på DNTs 580 hytter, rabatt på turutstyr, medlemsbladet Fjell og Vidde, tilbud om turer og kurs over hele landet, og en rekke gode medlemsrabatter. | Noen av medlemsfordelene man får som medlem i DNT er medlemspris på DNTS hytter, rabatt på turutstyr og rabatt på kurs og turer over hele landet. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
1,192 | Hvor mange hytter tilhører DNT i Norge? | Over 580 hytter. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,193 | Hva er Olav Thon mest kjent for? | Olav Thon er mest kjent for hans arbeid innen hotell-, varehandel- og eiendomsbransjen, og investeringer innen disse bransjene. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,194 | Hvem er lederen av Oljefondet? | Lederen av Oljefondet er Nicolai Tangen. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,195 | Hva heter musikkfestivalen som arrangeres på Bystranda Kristiansand? | Musikkfestivalen som arrangeres på Bystranda i Kristansand er Palmesus. | Norsk kultur | Underholdning | Tekstsvar |
|
1,196 | Hva heter musikkgruppa som går med rosa finlandshetter? | Musikkgruppa som går med rosa finlandshetter heter Ballinciaga. | Leseforståelse | Underholdning | Tekstsvar |
|
1,197 | Hva er dugnad? | Dugnad er frivillig, ubetalt arbeid som blir gjort i felleskap. | Norsk kultur | Annet | Tekstsvar |
|
1,198 | Hva vil det si at Norge er en velferdsstat? | Det vil si at Norge tilbyr en rekke ordninger som for eksempel støtte til utdanning og trygd ved fattigdom. Disse ordningene skal sikre innbyggernes trygghet og sikkerhet. | Norsk kultur | Politikk | Tekstsvar |
|
1,199 | I hvilket fjellområde ligger toppene Galdhøpiggen og Glittertinden? | De ligger i fjellområdet Jotunheimen? | Norsk kultur | Geografi | Tekstsvar |
Subsets and Splits