url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/1495 | 2023-02-04 | 1495 | ['Kategori:1495'] | null |
== Begivenheter ==
22. februar – Kong Karl VIII av Frankrike går inn i Napoli for å kreve byens trone. | == Begivenheter == | 2,963 | 2,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1494 | 2023-02-04 | 1494 | ['Kategori:1494'] | null |
== Begivenheter ==
25. januar – Alfonso II blir konge av Napoli.
7. juni – Tordesillastraktaten blir inngått, hvor Spania og Portugal blir enig om å dele den nye verden mellom seg.
Karl VIII av Frankrike invaderer Italia.
Freden i Tordesillas.
== Fødsler ==
Hans Tausen – teolog og reformator
12. september – Frans I av Frankrike
6. november – Sultan Suleiman I den store (d. 1566)
== Dødsfall ==
25. januar – Ferdinand I av Napoli
17. november – Giovanni Pico della Mirandola, italiensk humanist (f. 1463)
20. desember – Matteo Maria Boiardo, italiensk dikter og humanist (f. ca. 1434)
30. desember – John Russell, engelsk biskop og rikskansler | == Begivenheter == | 2,964 | 2,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_fylker | 2023-02-04 | Norges fylker | ['Kategori:Administrative inndelinger i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Etableringer i 1919', 'Kategori:Fylkeskommunal forvaltning', 'Kategori:Norges fylker', 'Kategori:Norges fylkers historie'] | Norges fylker (nordsamisk: fylka; sørsamisk: fylhke; lulesamisk: fylkka; kvensk: fylkki) er undernasjonale, geografiske områder mellom staten og kommunene. Norges fylker ble opprettet i 1919 som en fortsettelse av de tidligere amt, men med stort sett nye navn. Det var 20 fylker til 1972, 19 fylker til 2018, 18 fylker til 2020, og fra 1. januar 2020 er Norge inndelt i elleve fylker.
Fra 1. januar 2024 vil det være 15 fylker i Norge, i og med at Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark fylker ble vedtatt oppløst 14. juni 2022.Det er i hovedsak to typer myndigheter i fylkene: fylkeskommunen, som har folkevalgt politisk ledelse, og Statsforvalteren, som er statens regionale representant. I tillegg finnes fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.
Fylkesinndelingen og -navnene er fastsatt i inndelingslova § 29.
| Norges fylker (nordsamisk: fylka; sørsamisk: fylhke; lulesamisk: fylkka; kvensk: fylkki) er undernasjonale, geografiske områder mellom staten og kommunene. Norges fylker ble opprettet i 1919 som en fortsettelse av de tidligere amt, men med stort sett nye navn. Det var 20 fylker til 1972, 19 fylker til 2018, 18 fylker til 2020, og fra 1. januar 2020 er Norge inndelt i elleve fylker.
Fra 1. januar 2024 vil det være 15 fylker i Norge, i og med at Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark fylker ble vedtatt oppløst 14. juni 2022.Det er i hovedsak to typer myndigheter i fylkene: fylkeskommunen, som har folkevalgt politisk ledelse, og Statsforvalteren, som er statens regionale representant. I tillegg finnes fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.
Fylkesinndelingen og -navnene er fastsatt i inndelingslova § 29.
== Bakgrunn ==
Norge var før og i vikingtiden og middelalderen inndelt i fylker. Navnet kommer av det norrøne ordet fylki, avledet fra ordet folk. Noen fylker hadde navn etter kongen som grunnla småriket, andre etter folket som bodde der, og atter andre etter landskapet det lå i. Til 1919 var Norge delt inn i amt, og mot slutten av 1800-tallet ble det foreslått å endre betegnelsen til «syssel» eller «fylke». Navnene på det enkelte fylket ble hentet blant annet fra den norrøne sagalitteraturen med ønske om fornorske navnene. Professor Marius Hægstad ledet fra 1900 utredningen av nye navn på fylker og kommunen, utredningskomiteen besto ellers av riksmålsfolkene Hertzberg, Taranger og Bang. Utrederne var enige om å bruke navn med opprinnelse i norsk historie og det ble til dels foreslått å bruke administrasjonssenterets navn. Forslaget ble ikke gjort noe med og fra 1914 gjorde Hægstad sammen med Hjalmar Falk en ny utredning. Falk og Hægstad foreslo «fylke» som erstatning for «amt». De gamle (norrøne) navnene stemte ikke helt med gjeldende grenser. For eksempel omfattet det gammelnorske Upplǫnd (flertall av Uppland) Oppland, Hedmark, deler av Buskerud og Akershus. «Ringerike» ble foreslått for Buskerud, mens «Romerike» ble foreslått for Akershus. Navnet «Telemark» omfattet opprinnelig de indre delene, og dette ble foretrukket fremfor «Grenland» som omfattet de ytre delene. «Fjordane» ble foreslått for det som ble Sogn og Fjordane. «Møre» ble navnet på tidligere Romsdals amt, og i 1935 kom «Romsdal» inn igjen i form av «Møre og Romsdal». «Nordland», «Trums» og «Finnmark» var Falk og Hægstads forslag, mens departementet gikk inn for «Haalogaland», «Trondenes» og «Finnmark».De fleste av de gamle fylkene og fylkesnavnene eksisterer fortsatt som distrikter vi kjenner den dag i dag. De senere syssel-, lens- og fogderiinndelningene som suksessivt fulgte i senmiddelalderen baserte seg i stor grad på de gamle fylkesenhetene, selv om de fleste fra 1660 også ble deler av større amter, som var en direkte forløper til dagens fylker. Det var så sent som i 1919 at de tidligere amtene ble erstattet av betegnelsen fylke, som dermed kom til å omfatte relativt større enheter enn begrepet gjorde tidligere, selv om også de gamle fylkene hadde sterkt varierende størrelser. Det var opprinnelig 20 fylker, hvorav to byer, Bergen og Oslo, var egne fylker. Etter at Bergen gikk inn i Hordaland i 1972 og trøndelagsfylkene ble slått sammen den 1. januar 2018, var 18 fylker i Norge. Den 1. januar 2020 ble antallet redusert til elleve som følge av et stortingsvedtak fra 8. juni 2017: Hordaland og Sogn og Fjordane ble slått sammen til Vestland; Aust-Agder og Vest-Agder ble slått sammen til Agder; Vestfold og Telemark ble slått sammen til Vestfold og Telemark; Oppland og Hedmark ble slått sammen til Innlandet; Buskerud, Akershus og Østfold ble slått sammen til Viken og Troms og Finnmark ble slått sammen til Troms og Finnmark. Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Oslo ble videreført med unntak av noen grensejusteringer når det gjaldt Møre og Romsdal og Nordland. Endringene i fylkesstrukturen trådte i kraft fra 1. januar 2020.
== Myndigheter ==
=== Fylkeskommunen ===
En fylkeskommune er en offentlig, folkestyrt etat som ivaretar enkelte offentlige forvaltnings- og tjenesteproduserende oppgaver innenfor et fylke.
Hvert fylke unntatt Oslo utgjør en fylkeskommune (kommuneloven § 3). Hvorvidt Oslo skal anses som en kommune eller fylkeskommune eller begge deler i henhold til særlovgivning må avgjøres på grunnlag av den enkelte lov.Fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere ved kommune- og fylkestingsvalg. Direkte valg til fylkesting ble vedtatt av Stortinget i 1974 og det ble avholdt direkte valg til fylkesting i Norge første gang i 1975.
Fylkeskommunens politisk valgte organer tilsvarer primærkommunenes: fylkesting (kommunestyre), fylkesutvalg (formannskap) og fylkesordfører (ordfører). Noen fylkeskommuner har også parlamentarisme på fylkesnivå og har dermed fylkesråd.
Blant fylkeskommunenes oppgaver er
anlegg og vedlikehold av fylkesveier
planlegging av og støtte til kollektivtrafikk
videregående opplæring
kulturminnevern og museum
idrett, friluftsliv og folkehelse
bibliotekutvikling
arkiv
integrering
kulturutvikling og -formidling
regional utvikling og arealforvaltning
tannpleieFylkeskommunen kalles et folkevalgt mellomnivå i norsk forvaltning.
Forgjengeren til fylkeskommunen, amtskommunen, ble opprettet i 1837 da det kommunale selvstyret ble innført. Siden den gang og frem mot 1945 har utviklingen av fylkeskommunen beveget seg med små steg, mens det etter 1945 – da spesielt på 1970-tallet – ble det igangsatt storstilte reformer av fylkesnivået. Med reformen i 1975 kom det til et skille mellom Fylkesmannen, som Statsforvalteren het da, og fylkeskommune. Statsforvalter er statens mann i fylket, med en rekke tilsynsoppgaver overfor kommunene.
I 1984 fikk fylkeskommunene ansvar for spesialisthelsetjenester utenfor institusjonene, kommunene fikk et klart ansvar for primære helsetjenster. I 1986 ble sykehjemmene tilbakeført til kommunene fordi sammenhengen til de primære helse- og sosialtjenester og kommunale botilbud til eldre ble ansett som viktigere enn sammenhengen til sykehusene. I 1991 ble HVPU-institusjoner nedlagt, og ansvaret for omsorgen ble overført til kommunene.
Med helsereformen i 2001 ble helsetjenesten (sykehusene, psykiatri og habiliteringstilbud) flyttet ut av fylkeskommunen og over i nyopprettede, regionale, statlige drevne helseforetak, og i 2004 ble ansvar innen barnevern, familievern og rusomsorg ble overført til staten.
I årene 2005–2009 pågikk et reformarbeid med sikte på å vurdere arbeidsdelingen mellom fylkeskommunene og primærkommunene, mellom fylkeskommunen og Fylkesmannen, og ved å vurdere sammenslåing av fylker til større regioner. Det ble da ingen sammenslåing av fylker, i stedet ble ansvaret for 17 200 km riksvei og 78 ferjesamband overført til fylkene.
=== Statsforvalteren ===
En statsforvalter er en embetsmann utnevnt i statsråd og fungerer som statens representant i sitt fylke. Statsforvalteren utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene og fører tilsyn med kommunenes virksomhet. Statsforvalteren er også klageinstans for mange typer kommunale vedtak.
=== Andre fylkesmyndigheter ===
I fylkene finnes også fylkesnemnder for barnevern og sosiale saker.
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er statlige organer som blant annet fatter vedtak om overtakelse av omsorg for barn, tvangsplassering av barn med atferdsvansker, tvangsinnleggelse av rusmiddelmisbrukere, og fratakelse av foreldreansvar.
Fylkeslandbruksstyrene var tidligere statlige myndigheter i hvert fylke. Disse behandlet saker etter jordloven og konsesjonsloven. Mange av fylkeslandbruksstyrenes oppgaver ble etter hvert overført til kommunene. De gjenværende oppgaver ble overført til Fylkesmannen fra 1. januar 2010, og fylkeslandbruksstyrene ble nedlagt.
=== Nasjonale valg ===
Hvert av de 19 fylkene slik de var før 2018 fungerer som valgdistrikt for Stortinget, hvor valgdistriktenes størrelse (både befolkning og areal) bestemmer hvor mange representanter valgdistriktet har i parlamentet, og hvor representantene blir valgt gjennom forholdstallsvalg-ordningen. I Stortinget sitter representantene sortert etter hvilket valgdistrikt de representerer, ikke hvilket parti de tilhører. Ordningen om at eksisterende fylker fungerer som valgdistrikter er det nærmest unison enighet om i Norge, men dette praktiseres delvis ikke lenger etter fylkessammenslåingene i 2018 og 2020. Lignende ordninger er også vanlige internasjonalt; blant vestlige land som har parlamentarisme og forholdstallsvalg er det bare Nederland og Israel som har nasjonale valglister, alle andre land stiller med valgdistrikter som kan sammenlignes med norsk fylkesnivå.
== Norges fylker ==
== Tidligere fylker ==
== Referanser == | Fylke (etter norrønt fylki) er en betegnelse på et undernasjonalt, regionalt geografisk område, tilsvarende amt og len. Den lokale myndigheten i et fylke betegnes fylkeskommune. | 2,965 | 2,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Akershus_slott_og_festning | 2023-02-04 | Akershus slott og festning | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Akershus festning', 'Kategori:Arkitektur i 1290-årene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Borger i Norge', 'Kategori:Festninger i Norge', 'Kategori:Fredete byggverk i Oslo', 'Kategori:Heinrich Ernst Schirmer', 'Kategori:Holger Sinding-Larsen', 'Kategori:Johan Henrik Nebelong', 'Kategori:Kulturminner i Sentrum (Oslo)', 'Kategori:Kulturminnesok', 'Kategori:Kystfort i Norge', 'Kategori:Museer i Oslo', 'Kategori:Norge under andre verdenskrig', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slott i Norge', 'Kategori:Utmerkede artikler', 'Kategori:Wilhelm von Hanno'] | Akershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget på slutten av 1200-tallet som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.Festningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.
Området er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Akershus kommandantskap under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.
| Akershus slott og festning (ofte bare Akershus festning) er en av de mest betydningsfulle festningene i norgeshistorien. Den ble opprinnelig bygget på slutten av 1200-tallet som en middelaldersk kongeborg med sete for kongens representanter, strategisk beliggende på Akersneset i Oslo. På 1600-tallet ble den bygget om til et renessanseslott omgitt av en bastionfestning. Den over 700 år gamle borgen har overlevd flere beleiringer, men har aldri blitt inntatt med makt av en fiendtlig, utenlandsk hær. Den ble først lagt ned som militært anlegg i 1815, men reetablert i perioden 1820–1850. Den gikk endelig ut av operativ militær drift i perioden 1850–1900 og ble da et militært hovedkvarter, skole og depot- og forlegningsområde. Deler av anlegget ble også benyttet som fengsel og straffarbeidsanstalt fra 1820 og var på 1800-tallet det strengeste fengselet i Norge.Festningen har navn etter gården Aker som eide neset hvor borgen ble bygget. Navnet er sammensatt av gårdsnavnet (fra norrønt Akr, åker), og hús i betydningen borg eller kastell. Borgen har så gitt navn til lenet, amtet og fylket Akershus. Gården Aker lå midt i Osloherad og ble valgt til kirkested (Gamle Aker kirke) og dermed fikk sognet og senere herredet også navnet Aker.
Området er fortsatt en militær festning underlagt en kommandant, og det daglige vaktholdet ivaretas av Akershus kommandantskap under avdelingen Forsvarets fellestjenester. Festningen er saluttpliktig og salutterer ved særlige høytidlige anledninger. Forsvarsmuseet, Norges Hjemmefrontmuseum og den integrerte ledelsen av Forsvaret har lokaler på Akershus festning. Etter bombeangrepet på Regjeringskvartalet har også Statsministerens kontor midlertidig tilhold på Akershus festning.
== Dagens festningsområde ==
Festningsområdet utgjør et areal på rundt 170 daa og har en bygningsmasse på til sammen 91 000 m². Det indre festningsområdet er det muromkransede området, med den opprinnelige middelalderborgen og de utenforliggende bastionene. Dette er de områdene som har de best bevarte festningselementene, både når det gjelder fortifikasjonene og bygninger. Dette skyldes omfattende restaureringsarbeider i første halvdel av 1900-tallet. Det ytre festningsområdet er resten av anlegget, med festningsplassen, området rundt Forsvardepartementet og kvartalet i Myntgata. Dette består vesentlig av militær bebyggelse på 1800-tallet og ble oppført etter at festningen hadde gått ut av bruk som operativt militært anlegg og delvis på tomter til tidligere forsvarsverker. Denne bebyggelsen er tilpasset den øvrige bebyggelsen i Kvadraturen. Enkelte strukturer fra før 1814 er bevart rundt Festningsplassen, dels supplert med rekonstruksjoner.
== Historie ==
=== Middelalderen fra 1287 til 1527 ===
I 1287 ble Oslo angivelig angrepet av den opprørske adelsmannen Alv Erlingsson, men den gamle kongsgården kunne ikke forsvare byen effektivt. Behovet for et sterkere forsvarsanlegg ble dermed tydelig.
Man vet ikke sikkert når borgen ble påbegynt, men man antar at det var i 1290-årene under kong Håkon V Magnusson, (som også anla Båhus festning og Vardøhus festning). Første gang Akershus er nevnt i skriftlige kilder er i 1300, i et brev fra kong Håkon til Mariakirken i Oslo. Brevet sier ikke noe om hvor langt byggearbeidene da var kommet. Akershus ble etter flere utbygginger en sterk festning, kanskje en av de sterkeste i Norden. I 1308 motsto borgen for første gang en beleiring. Det var den svenske hertug Erik av Södermanland som beleiret borgen sammen med en rekke norske stormenn, men beleiringen ble etter hvert brutt av en lokal norsk bondehær i slaget ved Oslo 1308. Det nye slottet ble på 1300-tallet ofte omtalt som Akersborg, siste gang denne skriveformen opptrer er i 1377.I 1330-årene gjorde mange norske stormenn opprør mot kongefellesskapet med Sverige og tok blant annet kontroll over Akershus i perioder. Svartedauden fikk ingen umiddelbar virkning for Akershus festning. I 1360- og 1370-årene bodde Håkon VI på Akershus, og han beordret store byggearbeider på festningen.
Først i 1449–1450 ble Akershus beleiret igjen, denne gangen av den svenske kongen Karl Knutsson Bonde, men han måtte heve beleiringen etter en tid. Borgen ble ikke beleiret igjen før i 1502, da den norske adelsmannen Knut Alvsson reiste en hær fra grensestrøkene mot Sverige, inntok Akershus (og Tunsberghus) og avsatte den danske høvedsmannen Peder Griis. Samme år beleiret skotske leiesoldater i den danske kongens tjeneste Akershus. Denne beleiringen mislyktes, men etter å ha utskrevet hver tredje mann på Sørøstlandet forsøkte kongen å gjenvinne kontrollen over Akershus. På vei til fredsforhandlinger ble Knut drept av kongens menn, og på denne måten gjenvant kongen kontrollen over Akershus.
Borgen ble på nytt beleiret i 1523, denne gangen av svenske soldater. Under dekke av grevefeiden i Danmark forsøkte Gustav Vasa å sikre seg kontrollen over Norge. For å nekte fienden husvære brente Oslos befolkning sine hus og de svenske soldatene måtte kort tid etter vende hjem med uforrettet sak.
=== Renessanseslott 1527 til 1653 ===
I 1527 slo lynet ned og forårsaket store skader på borgen, spesielt det indre borgområdet. Det var en svak borg som skulle motstå den avsatte kong Christian IIs beleiring fra 1531 til 1532. Store deler av mannskapet var ute på annen tjeneste, og bare 20-30 mann var tilbake i borgen da beleiringen startet. Dette visste imidlertid ikke den tallmessig overlegne Christian II da han inngikk våpenhvile med borgens høvedsmann Mogens Gyldenstjerne. I mars året etter ble beleiringen hevet av styrker fra Danmark og Lübeck. Etter denne beleiringen ble borgen utbedret og forsterket.
Om kvelden søndag 21. januar 1532 angrep Gyldenstjerne med sine soldater Hovedøya kloster, tok abbeden til fange og plyndret klosteret før de satte fyr på bygningene. Klosterets leilendingsbønder ble leilendinger under lensherren på Akershus slott og stein fra klosterruinene ble brukt til byggematerialer på Akershus festning under utbedringene og forsterkningene etter Christian IIs beleiring.
Under den nordiske syvårskrigen ble borgen igjen beleiret, denne gang i 1567 av svenske styrker, men lensherren Christen Munk hadde brent ned byen slik at de svenske troppene ble stående uten forsyninger og muligheter til å befeste seg, og måtte trekke seg tilbake.
Det var først med den dyktige, energiske og norgesorienterte Christian IV (født 1577, konge 1588–1648) at byggeaktiviteten for alvor ble satt i gang igjen. Kongens politikk baserte seg på en sterk militærmakt, og i 1593 begynte han en omfattende utbygging for å holde følge med den militærtekniske utviklingen, særlig av kanonenes ildkraft. Byggingen ble dels finansiert med en årelang ekstraskatt på Østlandet og i Agder, og dels ved pliktarbeid, også for kvinner som særlig ble satt til å bære teglstein. I 1604 sto første byggetrinn ferdig, med borgen omgitt av nye befestninger (Øvrevoll) bygget etter det italienske bastionsystem med steinkledde jordvoller. Videre utbygging foregikk i årene 1616–46.
Utbedring kunne nok trenges. Regnskapet for Akershus slott for 1593/94 oppgir: «Gitt for to små trau å bruke på fruerstuen når det regner: 6 skilling.» Og da gjaldt Akershus som Norges fineste bolig.Men det var særlig den radikale ombyggingen av den gamle middelalderborgen til et renessanseslott som ga borgen den nye silhuetten vi kjenner i dag. Restene av det gamle hovedtårnet Vågehals ble revet, og trappetårnene Blåtårn og Romerikstårnet ble reist. Bygningene rundt borggården ble gjort sammenhengende ved ombygginger og tilbygg. Det gamle kruttkammeret under slottskirken ble ominnredet til fire fangehull, hvorav to fortsatt eksisterer. Kongens og stattholderens rom ble utbedret og rikt innredet. Den nye borgen og slottet framsto i sin samtid som en by i byen.
Christian IV ønsket å knytte byen (som fortsatt hadde samme plassering som den gamle middelalderbyen) og borgen nærmere sammen. Da Oslo brant i 1624 beordret han at byen skulle gjenreises inntil festningsmurene. Den nye byen fikk navnet Christiania og ble en festningsby omgitt av voller, med Akershus festning som citadell.
=== Festning 1653 til 1820-årene ===
Ved freden i Brömsebro etter Hannibalfeiden i 1643–1645 måtte Danmark-Norge avstå de gamle norske landskapene Jemtland og Herjedalen, og etter krigene 1657–1660 også Båhuslen. Disse tapene og grenseendringene gjorde Akershus festning enda viktigere som nasjonal befestning. Festningen ble derfor videre utbygget under ledelse av nederlenderen Isaac van Geelkerck.
Som tidligere ble festningen fortsatt brukt som sted for kongehyllinger, stendermøter og leilighetsvis som kongebolig, i tillegg til å ivareta militære funksjoner. Men etter hvert ble de representative oppgavene mindre viktige, særlig etter at Norge mistet de fleste av sine egne riksinstitusjoner ved innføringen av eneveldet i 1660. Utover på 1600- og 1700-tallet ble de representative bygningene stadig mer umoderne og vedlikeholdet ble forsømt. Festningens preg av å være utelukkende en militær installasjon ble tydeligere. Det eneste sivile innslaget gjennom 1700-årene var Overhoffretten. De militære anleggene ble opprustet mot slutten av 1600-tallet og fram mot 1750, da de ytre forsvarsverkene ble forsterket. Etter en bybrann i 1686 ble vollene rundt byen nedlagt, mens Akershus til gjengjeld ble utvidet på bekostning av bybebyggelsen. Store og mektige steinkledde voller med fremskytende bastioner gikk rundt hele festningen som opptok et nesten like stort areal som hele byen Christiania.
8. mars 1716 ble det utvidete anlegget angrepet for første gang. Den svenske kong Karl XII angrep overraskende med 10 000 mann. Kommandanten, oberst Jørgen Christopher von Klenow, samlet 3 000 forsvarere og holdt ut en langvarig beleiring før svenskene til slutt måtte trekke seg tilbake. At beleiringen av Akershus festning ikke førte til overtakelse av den, bidro til at Karl XIIs første felttog i Norge ble ansett som mislykket.
Fortifikasjonen (festningen) var umoderne rundt 1750, og fra denne tiden hadde ikke anlegget lenger noen særlig militær betydning. Etter unionsinngåelsen med Sverige i 1814 ble den deaktivert som festning og deler av de ytre murene revet.
=== Slaveri og nedbygging fra 1820-årene til 1900 ===
Den nye hovedstaden fikk nye byggebehov, og festningen fikk en annen funksjon etter 1814. Som følge av at den militære verdien var borte, forfalt anlegget. De ytre delene ble frigitt til byggetomter for offentlige og private formål, blant annet til nybygg for Børsen, Christiania Theater, Norges Bank og St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Festningens voller og omgivelser ble tatt i bruk av byens borgere som rekreasjonsområde for promenader og rusleturer, og Akershusstranden ble et populært sted for bading og fiske om sommeren og for skøyteløp om vinteren. Bygningene på Øvre festning ble brukt til mange formål, blant annet som lager. Riksarkivet holdt til der inntil 1866, med Henrik Wergeland som første sjef.
==== Slaveriet ====
En stor del av festningen ble brukt til fengsel, omtalt som Slaveriet. Den tids kriminalomsorg var en blanding av oppbevaring – for å beskytte samfunnet – og «moralsk oppbyggelse» gjennom hardt arbeid. I stedet for å henrette kriminelle, ble de satt i tvangsarbeid. Slavene kunne settes til alle slags offentlige arbeider eller leies ut til private. Blant de innsatte var kjente størrelser som utbryterkongen Gjest Baardsen og mestertyven Ole Høiland.
Etter det læstadianske samiske opprøret i Kautokeino i 1852 havnet alle menn unntatt lederne Aslak Hætta og Mons Somby (som ble halshugget i Alta) på Akershus - kvinnene ble satt på Tukthuset i Trondheim. Både blant kvinnene og mennene døde flere i fangenskap. Blant de som døde i fangenskap var Peder Olsen Kautokeino, Ellen Jacobsdatter Hætta, Aslak Pedersen Rist og Henrik Aslaksen Skum. Blant de overlevende var Lars Hætta (18 år ved fengsling) som ble gitt anledning under oppholdet til å skrive den første oversettelsen av Bibelen til nordsamisk.
==== Nedbygging ====
Utover på 1800-tallet ble det reist flere militære bygninger i områdene ved Kontraskjæret og Festningsplassen blant annet Høymagasin, Ridehus, Kommandantbolig, militære depoter og kaserner, gymnastikksal, verksteder og kontorbygninger for Forsvarsdepartementet og andre formål. De viktigste arkitektene i denne perioden var de innvandrede tyske kompanjongene Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno.
Som følge av det økende forfallet og byens behov for nye tomter, ble ønsket om å rive anlegget stadig tydeligere uttalt. Maleren og forfatteren Christian Krohg var blant rivningstalsmennene. Men mot slutten av 1800-tallet våknet forståelsen for Akershus som historisk minnesmerke og motkrefter mot forfall og rivning ble omsider mobilisert.
=== Restaurering og nybygging fra 1900 til i dag ===
Restaureringsarbeidene ble omfattende og varte fra århundreskiftet og helt fram til 1960. Med bakgrunn i historiske undersøkelser av professor Gustav Storm fremla arkitekt Peter Blix i 1896 det første utkastet. Dette utløste en bevilgning fra Stortinget i 1897. Debatten gikk høyt, både om prinsipper for restaureringen (hvilke tidsepoker man skulle ta vare på og hvordan), og om hvor mye areal det restaurerte anlegget skulle legge beslag på. Blant dem som fikk gjennomslag i den faglige diskusjonen var ikke overraskende kunsthistorikeren og den senere riksantikvar Harry Fett, som mente at alle tidsaldres bidrag fortjente å bli vurdert med tanke på vern, ikke bare de eldste delene fra middelalderen.
De første årene måtte restaureringen konsentrere seg om å rette opp grunnleggende skader i murer, kjellere, gulv og takkonstruksjoner, med andre ord arbeider som ikke var så synlige for befolkningen. Her spilte arkitekt Holger Sinding-Larsen en sentral rolle fra 1905 til 1925. I 1929 overtok Arnstein Arneberg oppdraget som utførende restaureringsarkitekt, i samarbeid med bl.a. arkitekt Gerhard Fischer. Store fornyelser og vedlikeholdsarbeider fortsatte fram til sluttførelsen i 1960, bare avbrutt av krigsårene 1940–1945. Fra 1960 ble det faglige ansvaret overtatt av anleggets konservator, Stephan Tschudi-Madsen.
En større restaurering sommeren 2010 har avdekket at den tidligere restaureringen, blant annet bruk av sement og fjerningen av den tidligere hvite kalkpussen som tidligere dekket slottet, har ført til en sterkere nedbryting av slottets vegger. Dette har medført at det vurderes om veggene igjen skal kalkes eller slemmes. Under restaureringen har en blant annet funnet at slottet tidligere også har hatt okerfarget kalkslemming.
=== Statens representasjonsted ===
Den første som i nyere tid brukte Akershus som ramme om offisielle statlige begivenheter, var Vidkun Quisling. 1. februar 1942 lot han seg utrope til «ministerpresident» ved «Statsakten» på Akershus. Han ble henrettet på festningen 24. oktober 1945, etter å vært holdt som fange der siden mai samme år.
Etter krigen ble Akershus innviet til festlokale i forbindelse med feiringen av kong Haakon VIIs 75-årsdag i 1947. I kjelleren under sørfløyen ble Det kongelige gravkapell innredet, og her er dronning Maud, kronprinsesse Märtha og kongene Haakon VII og Olav V bisatt. Det meste av restaureringsarbeidet ble avsluttet i 1962, mens Olavshallen i nordfløyen først ble fullført i 1976.
Anlegget har etter restaureringen vært regjeringens fremste representasjonsted, hvor større jubileer blir markert og offisielle middager avholdt ved statsbesøk og andre viktige begivenheter.
Parallelt med restaureringen og bruken som representasjonsted har det vært et kontinuerlig militært nærvær på Akershus festning gjennom hele 1900-tallet, i forlengelsen av en tradisjon helt tilbake til middelalderen. Anlegget har huset militære kontorer, skolevirksomhet, lagre, verksteder og lignende.
I området mot Festningskaia og Bjørvika ble det i juni 2006 ferdigstilt et nybygg som føyer sammen en del av den eksisterende bygningsmassen fra slutten av 1800-tallet. Her ble Forsvarsdepartementet og den nye integrerte ledelsen av Forsvaret samlokalisert. De eksisterende bygninger som inngår i komplekset er den såkalte Skolebygningen (bygning 49), Verkstedbygningen (bygning 52) og Artilleriets kontorbygning (bygning 53).
Det ble av Stortinget forutsatt at de gamle bygningene skulle rehabiliteres og delvis tilbakeføres til opprinnelig tilstand. Behandlingen av interiører og fasader skulle følge antikvariske prinsipper. Artilleriets kontorbygning ble rehabilitert utvendig og utgjør inngangen til Ledelsesbygget. Samlet ga dette 560 nye kontorarbeidsplasser innen festningsområdet.
=== Retterstedet ===
Utfyllende artikkel: Retterstedet på Akershus festningPå eksekusjonsplassen på Akershus ble 42 nordmenn henrettet av den tyske okkupasjonsmakten 9. og 10. februar og 17. mars 1945. De første ti ble henrettet 9. februar som represalier etter drapet på politisjef Karl Marthinsen to dager før.
=== Andre verdenskrig ===
Den tyske overgivelsen av Akershus festning til norske tropper i 1945 er foreviget på fotografi. Major Josef Nichterlein var Zahlmeister (intendanturoffiser) og før krigen musiker som turnerte med Albert Schweitzer. Schweitzer spilte orgel mens Nichterlein akkompagnerte på piano, og de to forble venner hele livet. Majoren ble internert i Skien og karakterisert som en fin person som «håpet at ingen trodde han foretok en Hitler-hilsen på bildet». Kaptein Hamel var derimot så aggressiv mot Aftenpostens fotograf Johannes Stage at denne lurte på om han kom til å slippe helskinnet bort. Norske polititropper fra Sverige innfant seg på Akershus 11. mai 1945 med rundt 500 mann, mens den tyske vaktstyrken var på 30 mann i tillegg til 4-500 soldater. Mange av disse stod på Festningsplassen da Milorg ankom. Terje Rollem stilte i nikkers, svært usikker på om tyskerne kom til å overgi festningen. De hadde motsatt seg overtakelsen av landsfengselet der det satt et par dødsdømte polakker. Men Akershus ble overgitt helt som avtalt, selv om det fantes ti tyskere for hver alliert og norsk soldat i Norge i de dager.
=== Hjemmefrontmuseet ===
Norges Hjemmefrontmuseum dekker historien om okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig, med fokus på Hjemmefrontens virksomhet og vilkår. Museet holder til i bygningen «Det dobbelte batteri og bindingsverkshus» fra 1600- og 1700-tallet.
== Bygningshistorikk ==
På bakgrunn av den restaureringsfilosofi som vant fram, kan man i dagens anlegg lese de ulike historiske epokene slik Harry Fett uttrykket i debatten: «Bygningenes forskjellige dele har jo ogsaa havt aarhundreder til at vænne sig til hverandre. Akershus har smeltet sammen til et hele, det er udtryk for generationers historie ...».Også i bygningshistorikken kommer de anleggets hovedfaser fram: Håkon Magnussons middelalderborg, Christian IVs renessanseslott, festning opp mot vår tid og til slutt restaurering og administrative funksjoner. Både selve slottet og i alt 50 bygninger er fredet både interiør- og eksteriørmessig. I tillegg er elleve bygninger erklært verneverdige eksteriørmessig, mens syv bygninger uten spesiell verneverdi (relativt nye støttefunksjoner) omfattes av de generelle vernebestemmelsene for kulturmiljøet.
Nedenfor følger en omtale av enkelte av bygningene:
=== Middelalderborg ===
Preget av middelalderborg er i dag stort sett borte, men store deler av det indre festningsområdet stammer fra denne tiden og er stein- og teglkonstruksjoner som foruten en del forbindelsesmurer inkluderer:
Jomfrutårnet var den befestede, ytre porten og hvor slisse for fallgitter og rester av vindebroen fortsatt eksisterer.
Våghalsen var borgens dominerende sentraltårn. Revet, men markeringer i grunnen i borggården etter fundamentet.
Kanniktårnet (fra senmiddelalderen kalt Knutstårnet etter Knut Alvsson) var et flankeringstårn mot nord. Tårnet var plassert til høyre for angriperen etter det åpne skjolds prinsipp. Dagens tårn er delvis gjenreist på de gamle murene.
Nordfløyen var hovedbygningen med offisielle rom som hall og kongefamiliens private værelser.
Sørfløyen med kirke fra senmiddelalderen.
Romeriksfløyen huset støttefunksjoner som kjøkken etc.Etter et lynnedslag og en omfattende brann i 1527 ble store deler av anlegget nord for Våghalsen sterkt skadet, men motstod allikevel Christian IIs beleiring tre år etter.
Den svenske beleiringen i 1567 viste imidlertid at den militærteknologiske utvikling var i ferd med å løpe fra den gamle borgkonstruksjonen som i stor grad bygget på prinsippet å befinne seg høyere enn en angriper. Særlig artilleriets utvikling krevde andre konstruksjoner som hindret en angriper å nærme seg anlegget.
=== Renessanseslott ===
Den tiltaksrike Christian IV grep fatt i de store utviklingsbehovene og gav det indre festningsområdet mye av dagens utseende. Også nå ble det benyttet kalkstein og teglstein, ikke minst i videreutviklingen av bygningene fra middelalderborgen. Særlig ved at man blant annet rev både Våghalsen og det noe mindre forsvarstårnet Fuglesang ble hele slottet mer åpent og lysere. Videre ble hele festningsområdet sterkt utvidet, ved at militærteknologien krevet bastioner og voller. Her ble det såkalte italienske bastionssystem med steinkledde jordvoller bygget i årene 1593–1604 og 1616–1646 på det øvre festningsanlegget.
Blant de bygninger som ble tilført anlegget i den kommende perioden var:
Munktårnet (etter lensherre og stattholder Christen Munk) ble oppført i 1559 som kombinert kruttårn og porttårn, til erstatning for det tidligere porttårnet Jomfrutårnet.
Blåtårnet (i tegl) i borggården fra 1623 som ble et trappehus for Sørfløyen og som kirketårn. Tårnhetten er tekket i bly.
Romeriksfløyen fikk en ekstra etasje i 1633 til blant annet kontorer til stattholderen. Tårnbygningen Romerikstårnet kom samtidig.
Sørfløyen ble restaurert utover på 1600-tallet og fikk da flere representasjonsrom i stedet for den gamle hallen i Nordfløyen. Flere av rommene i Sørfløyen fikk gulvfliser, utskårede paneler, kaminer med ornamentikk, og takhimlinger med stukkatur. Rommene, blant annet dagens Christian IVs sal, fikk nye møbler, malerier og veggtepper.
Slottskirken i Sørfløyen ble ominnredet først i 1620-årene av Christian IV, og senere i årene 1738–1742. Kong Christian VI ga altertavlen som er tegnet av generalbyggmester E. D. Haüsser.
Festningsporten fra 1653 med bro over dagens Kongens gate til dagens ytre festningsområde.
Skarpenords kruttårn fra 1657, også kalt Store kruttårn, oppført i bruddsteinsmur og tegl i tre etasjer og valmet tak.
=== Festning mot vår tid ===
Tidlig på 1800-tallet ble det bestemt at nedre festningsområde ikke skulle ha noen operativ militær verdi, med ble bebygget med støttebygninger, som:
Det dobbelte batteri fra ca. 1692 i en halvbastion med panelt bindingsverk (som kunne fjernes i krigstid) med kanonstillinger og kasematt. Senere bygget om til dagens utseende, med tegl og åpent bindingsverk.
Hovedvakten fra 1724 på nedre festningsområde. Dagens utseende er fra 1855.
Brakker fra 1747 på nedre festningsområde.
Corps de Garde fra 1751, vaktstue i barokk stil, pusset mur.
Artilleribygningen eller Det lange, røde hus i tegl og åpent bindingsverk fra 1774 på det nedre festningsområdet (i dag informasjonssenter).
Depotbygningen fra 1774.
Gamle kommandantbolig fra 1780, i vertikalt panelt tømmer.
Gamle ridehus eller Det kgl. ridehus fra 1828 mot Kontraskjæret. Arkitekt M. Arentz i pusset tegl i empirestil.
Armeens depot fra 1832 mot Kirkegata.
Sortieporten i murt stein fra 1834, mot Kontraskjæret.
Laboratoriekjøkkenet fra 1836.
Generalintendanturens kontorbygning.
Kommandantboligen fra 1844, senere kalt General Glads bolig. Tegnet av J.H. Nebelong. Borgaktig oppført i pusset tegl med hjørnetårn.
Vindebroen over dagens Kongens gate.
Skolebygningen fra 1858 (i dag Forsvarets integrerte ledelse).
Arsenalet fra årene 1859–1866, arkitekter er H.E. Schirmer og W. von Hanno.
Gymnastikksalen fra 1861, arkitekter er H.E. Schirmer og W. von Hanno (i dag Forsvarsmuseet).
Halmlageret fra 1861.
Verkstedsbygningen fra 1861, arkitekter er H.E. Schirmer og W. von Hanno (i dag Forsvarets integrerte ledelse).
Div staller, kaserner og andre støttebygg fra 1890-årene.
Artilleriets kontorbygning fra 1891 (i dag Forsvarets integrerte ledelse).
Materialskur fra 1897.
Nye ridehus fra 1900 på ytre festningsområde.
Ridehuset på Kontraskjæret fra 1900.
=== Nyere tilføyelser ===
Festningsbroen over Kongensgate, ny fra 1921.
Tyskerbrakken fra 1940.
Tilbygg til Oslo Militære Samfunn fra 1940.
Det kongelige mausoleum fra 1948 mellom Jomfrutårnet og Slottskirken i Sørfløyen.
Tilbygg Ingeniørstallen fra 1949.
Garasje fra 1970.
Hovedportens vakt fra 1989.
Bygg for Forsvarets integrerte ledelse fra 2006.
== Bygningsmateriale ==
Anlegget er i sin helhet utført i stein fra lokale steinbrudd i tillegg til at det ble brutt kalkstein fra klosteret på Hovedøya. Mørtel til muring er produsert ved kalkindustri i Bærum. Bygging og utbedring av anlegget har i det hele tatt medført betydelig industrivirksomhet som har gitt mange arbeidsplasser.Den eldste delen av festningen består av ortocerkalk, mens ved utbedringsarbeider er det også brukt mange andre lokale bergarter og tegl i de indre festningsdeler.
== Kommandanter ==
=== Høvedsmenn (utdrag) ===
1497–1498 Knut Alvsson
1499–1502 Peder Griis
1527–1533 Mogens Gyldenstjerne
1556–1572 Christen MunkFra 1572 var stattholderen også øverstkommanderende på Akershus festning
=== Militære kommandanter ===
Årstall angir utnevnelsesår.
1629 Ove Gjedde
-
1654 Georg Reichwein
1658 Jørgen Jensen Bjelke
1662 Hans Jacob Schort
1670 Michael Opitz
1676 Frants Eberhard von Speckhan
1679 Ejler Jensen Visborg
1680 Hans Brostrup Schort
1687 Anthony Coucheron
1689 Nikolai de Seue
1706 Hans Frederik Leegel
1708 Ernst Bugislav Waldau
1709 Johan Frederik Münnich
1711 Nikolaj Sibbern
1712 Jørgen Christopher von Klenow
1719 Georg von Bertouch
1740 Johan Frederik Leben
1744 Jonas Bjørnsen
1760 Frans Grabow
1772 Christopher Frederik Ingenhaeff
1774 (fung.) Hans Jacob Henning Hesselberg
1806 Friedrich Gotchalk Maximilian von Haxthausen
1814 Jacob Frederik Schilling
1819 Ferdinand Carl Maria Wedel Jarlsberg
1833 -
1836 Johan Bernt Krohg
1854 Christian Glad
1862 Hans Kirkegaard Fleischer
1868 Harald Nicolay Storm Wergeland
1887 Peter Sofus Marius Elias Beichmann
1895 Johan Georg Hansteen Mellbye
1915 (fung.) Karl Sigwald Johannes Bull
1917 August Geelmuyden Spørck
1919 Karl Sigwald Johannes Bull
1928 Ivar Aavatsmark
1932 -
1936 Jacob Hvinden Haug
1945 Johan Beichmann
1954 Leif Sunde
1962 Ørnulf Dahl
1968 Christian Roy KaldagerListe etter Stephan Tschudi-Madsen (1999). Akershus: vårt riksklenodium 700 år. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203223559.
== Personer henrettet ved Akershus festning etter krigen ==
Personer som ble henretter for forbrytelser de hadde begått i forbindelse med den tyske okkupasjonen av Norge.
Olav Aspheim
Richard Bruns
Einar Dønnum
Siegfried Wolfgang Fehmer
Albert Viljam Hagelin
Reidar Haaland
Karl-Hans Hermann Klinge
Vidkun Quisling
Rudolf Theodor Adolf Schubert
Ragnar Skancke
August Stuckmann
Arne Braa Saatvedt
Ole Wehus
== Kulturminne ==
Akershus slott og festning er et kulturminne og har nummer 86131 i Riksantikvarens kulturminnebase. Restene av middelalderborgen med renessanseslottet har gjennom sin alder vært fredet direkte gjennom kulturminneloven. Hele festningen med ytre anlegg ble fredet av Riksantikvaren 17. desember 2014 som det siste arrangement i Grunnlovsjubileet 2014.Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg.
== Se også ==
Stiftelsen Akershus festning for Kunst og Kultur
Liste over fengsler og fangeleirer i Norge under andre verdenskrig
== Galleri ==
== Litteraturliste ==
50 år for Akershus 1951-2001 : Akershus slotts venners jubileumsskrift : med akershusbibliografi 1300-2001 / Stephan Tschudi-Madsen (red.). A&B, 2001 ISBN 82-7694-091-9
*Johan Ellefsen: St Hallvard 2/2005 s 37ff. Offiserene som overleverte Akershus festning.
Forsvarets Bygningstjeneste, Eiendomsavdelingen. Landsverneplan for Forsvaret, Katalog Østlandet. 2000. ISBN 82-7972-004-9
Guide til Akershus festning. Oslo, Forsvarets bygningstjeneste, 1999. 100 sider. ISBN 82-7972-002-2. Inneholder gode kart over festningsområdet og omtale av de enkelte festningsverk og bygninger.
Ingulstad, Frid. Fra kongshall til fangehull : livet på Akershus slott. Gyldendal, 1995. (For barn og ungdom) ISBN 82-05-22771-3
Oslo bys historie, Cappelen, 1991. ISBN 82-02-09146-2
Rasch-Engh, Rolf. Akershus : borg, festning og beleiringer : livet på Akershus. Snarøya, 2001. ISBN 82-995878-0-8
Schulerud, Mentz. Akershus i dikterens speil. Aventura, 1991. ISBN 82-588-0808-7
Stangeland, Gro og Valebrokk, Eva: Norges bedste Værn og Fæste, Wigestrand, 2001 ISBN 82-91370-35-4
Tschudi-Madsen, Stephan. Akershus: vårt riksklenodium 700 år. Oslo: Aschehoug. s. 99. ISBN 8203223559.
Ustvedt, Yngvar. Slavene på Akershus : historien om vårt strengeste fengsel. Cappelen, 1999. ISBN 82-02-18464-9
Magnussen, Kjeld. «Middelalderborgen Akershus» I: Årbok / Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring (2002)
Akershus slotts venner. Årsskrift. Utgitt 1965-
Byminner, tidsskrift fra Oslo Bymuseum. Temanr 2, 1999. innhold
Isaksen, Trond Norén: Nidarosdomen eller Akershus? Dronning Mauds død og spørsmålet om kongehusets gravplass. I Byminner nr.3-2012, s.12-27
Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. ISBN 8271770039.
Norsk krigsleksikon 1940-45. Oslo: Cappelen. 1995. s. 16. ISBN 8202141389.
== Referanser og fotnoter ==
== Eksterne lenker ==
(en) Akershus Fortress – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Forsvarsbygg om Akershus festning Arkivert 10. mai 2012 hos Wayback Machine.
Akershus festning hos VisitOslo
Akershus Slotts Venner
«Akershus slott og festning». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
«Akershus slott og festning». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. | Akershus kommandantskap (forkortet til AK) er en fellesinstitusjon i Forsvaret, underlagt Forsvarets kommandantskap som igjen er underlagt Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT). Den er forlagt i Oslo, og delt i to deler; det gamle kommandantskapet, som består av kommandanten og plassmajoren på Akershus festning, samt en liten vedlikeholdsavdeling, og den nye Regionale Støttefunksjonen (AK-RSF/O). | 2,966 | 2,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_nedlagte_norske_milit%C3%A6ravdelinger | 2023-02-04 | Liste over nedlagte norske militæravdelinger | ['Kategori:Norske nedlagte militæravdelinger'] | null |
== Distriktskommandoer ==
Distriktskommando Sør- og Vestlandet (DKSV) (17. desember 2002)
Distriktskommando Nord-Norge (DKN) (31. juli 2002)
Distriktskommando Trøndelag (DKT)
Distriktskommando Østlandet (DKØ)
== Hæren ==
=== Divisjoner ===
1. divisjon
2. divisjon
3. divisjon
4. divisjon
5. divisjon
6. divisjon (senere 6. divisjonskommando, 2005)
=== Regimenter ===
Jegerkorpset-Akershus regiment (JAR) 1. oktober 2002
Østfold regiment (ØR) 1644 – 1. oktober 2002
Telemark Regiment (TMR) 31. desember 2002
Agder Regiment (AGR) 10. desember 2002
Rogaland Regiment (RR) 19. juni 2002
Bergenhus regiment (BR) 18. januar 1628 – 30. september 2002
Fjordane Regiment (FJR) 30. august 2002
Oppland regiment (OR) og inspektorat ved OR 6. september 2002
Skyte- og vinterskolen september 2004
Øst-Oppland Regiment
Vest-Oppland Regiment
Møre Regiment (MR) 28. februar 2002
Sør-Trøndelag Regiment (STR) 30. november 2002
Nord-Trøndelag Regiment (NTR) 31. august 2002
Finnmark Regiment (FIR) 13. juni 2002
Ingeniørregimentet (INGR) 17. desember 2002
Sanitetsregimentet (SANR) på Lahaugmoen 31. juli 2002.
Sambandsregimentet (SBR) 20. februar 2002
Søndenfjeldske dragonregiment (SDR) med våpenvis UKS 15. juni 2002
Trenregimentet (TRENR) (herunder MP-seksjonen) 13. juni 2002.
Våpenteknisk regiment (VTR) 17. juni 2002
== Sjøforsvaret ==
Kystartilleriet
Marinens flygevåpen
== Kommandantskap ==
Trondheim Kommandantskap
== Forsyningsavdelinger ==
Hærens forsyningskommando
Luftforsvarets forsyningskommando
== Se også ==
Hærens nummersystem
== Eksterne lenker ==
https://web.archive.org/web/20050416012849/http://www.vpv.mil.no/ktk/start/omstruk/har/ | ==Distriktskommandoer== | 2,967 | 2,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MacOS | 2023-02-04 | MacOS | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med uklare setninger', 'Kategori:MacOS', 'Kategori:Ufullstendige lister'] | macOS (tidligere OS X og Mac OS X) er en serie operativsystemer utviklet av Apple for selskapets Macintosh-maskiner, først PowerPC-baserte, senere Intel x86-baserte. macOS etterfulgte det opprinnelige Macintosh operativsystemet Mac OS. Systemet ble lansert den 24. mars 2001, og finnes per 2021 i versjon 11.2.3. macOS er et Unix-basert flerbrukersystem med et grafisk brukergrensesnitt, med opprinnelse fra NeXTSTEP/OPENSTEP og BSD.
| macOS (tidligere OS X og Mac OS X) er en serie operativsystemer utviklet av Apple for selskapets Macintosh-maskiner, først PowerPC-baserte, senere Intel x86-baserte. macOS etterfulgte det opprinnelige Macintosh operativsystemet Mac OS. Systemet ble lansert den 24. mars 2001, og finnes per 2021 i versjon 11.2.3. macOS er et Unix-basert flerbrukersystem med et grafisk brukergrensesnitt, med opprinnelse fra NeXTSTEP/OPENSTEP og BSD.
== Historie ==
Etter Mac OS 9 var det klart at Macintoshplattformen trengte et mer moderne operativsystem for å holde følge med den rivende utviklingen innenfor informasjonsteknologien. Apple bestemte seg for å ikke bygge videre på det allerede eksisterende operativsystemet, og i 1996 overtok derfor Apple selskapet NeXT og deres system OPENSTEP. Samtidig gikk NeXT-lederen og Apple-grunnleggeren Steve Jobs tilbake til Apple. OPENSTEP ble kjernen i Apples nye operativsystem OS X.
Den første utgaven, Mac OS X 10.0 Cheetah som kom i mars 2001, ble ingen stor suksess. Systemet var tregt og ustabilt, og hadde lite programvare tilgjengelig. Med Mac OS X 10.1 Puma i september samme år ble noen av problemene løst, men det var ikke før med OS X 10.2 Jaguar (sluppet august 2002) at OS X ble modent.
Mac OS X 10.3 Panther kom i oktober 2003, med mange nye funksjoner. I april 2005 kom Mac OS X 10.4 Tiger. Mac OS X 10.5 Leopard ble lansert 26. oktober 2007, og har over 300 nye funksjoner. Fra versjon 10.4.6 fikk Mac OS X Tiger støtte for Intelprosessorer, i tillegg til en utgave for PowerPC, Apples tidligere maskinvareplattform.
== Arkitektur ==
Fra et brukersynspunkt består macOS av fire nivåer: Darwin, undersystemet for grafikk, applikasjonsomgivelsene og brukergrensesnittet Aqua.
=== Darwin ===
Darwin er det nederste nivået i modellen, og består av en «grunnmur» bygget på den åpne UNIX-varianten BSD. Darwin tar seg av kjerneoppgavene til operativsystemet, som minnebeskyttelse, minnehåndtering, filsystemet, nettverksfunksjonalitet og drivere til maskinvare.
=== Grafikkundersystemet ===
Undersystemet for grafikk tar seg av hva som vises på skjermen. Grafikksystemet er inndelt i tre deler. Quartz er et miljø for 2D-grafikk, og støtter Adobes PDF-format. Open GL er en standardisert plattform for å utvikle 2D- og 3D-applikasjoner. QuickTime tar seg av multimediaavspilling, slik som video, lyd og animasjoner samt tekst.
Undersystemet for grafikk er også vindustjeneren til macOS, og tar seg dermed av å gi de forskjellige applikasjonene egne vinduer. Det sørger også for at forskjellige hendelser (som for eksempel input fra brukeren) når riktig applikasjon.
=== Applikasjonsmiljøet ===
Cocoa er et objektorientert rammeverk for applikasjoner skrevet spesielt for macOS. Cocoa-applikasjoner skrives i programmeringsspråket objective-C.
Et annet rammeverk for applikasjoner i macOS er Carbon. Carbon gjør det lett å skrive om programmer skrevet for System 9 over til OS X/macOS, da 70% av programmeringsgrensesnittet er felles. Slik kan programmer egentlig skrevet for System 9 kunne ta i bruk OS Xs avanserte funksjoner.
Java har god støtte i macOS. På tross av Javas plattformuavhengighet vil utseendet til Javaapplikasjoner være tilnærmet det samme som for Cocoaapplikasjoner, selv om Javaprogrammer bruker GUI-biblioteket Swing.
Gamle applikasjoner skrevet for System 9 kan også kjøres side ved side med nye applikasjoner i OS X uten at det gamle systemet må emuleres, gjennom miljøet Classic. Dette gjøres ved at en instans av System 9 kjøres samtidig som OS X kjører. Applikasjoner som kjører i Classic vil utseendemessig bryte med OS X-applikasjonene.
Classic virker ikke på G5 eller Intel-Macer.
=== Aqua ===
Aqua er det grafiske brukergrensesnittet i macOS. Det bruker det underleggende grafikksystemet til å lage ikoner, effekter og menyer. Aqua gir vinduene et utseende som minner om børstet metall, der knapper «synker» inn i omgivelsene. Knappene som kontrollerer vinduene er sirkulære og fargede (grønne, gule og røde). Aqua har også en dokk som brukes til å starte applikasjoner, i motsetning til andre grafiske brukergrensesnitt som ofte bruker en start-meny.
== Programvare ==
=== Programvare som følger med operativsystemet ===
Finder – er et dataprogram for filnavigering i Mac OS.
Dashboard – et program som kan widgeter
Adressebok – et program for lagring av kontaktinformasjon
Automator- program for å lage arbeidsflyter
DVD-spiller – avspillingsprogram for DVD-filmer
Kalender (tidligere kalt iCal) – kalenderprogram
iChat – Apples IM-klient med støtte for AIM-nettverket
iSync – synkroniseringstjeneste mellom håndholdte enheter og Mac, eller Internett og Mac
iTunes – digitalt musikkarkiv med støtte for online-kjøp av musikk.
Mail – e-postprogram med støtte for blant annet S/MIME og filtrering av uønsket e-post
Preview – et program for rask visning av ulike filformater, deriblant PDF
Safari – Apples egenutviklet nettleser
X11 for macOS – et komplett X Window System for å kjøre X11-baserte programmer
Grapher er en grafisk kalkulator med mulighet for 2D- og 3D-grafer
Photo Booth et program for å ta bilder med iSight med effekter
== Versjoner av macOS for Mac ==
=== Mac OS X 10.0 (Cheetah) ===
10.0 Cheetah ble lansert (24. mars 2001)
=== Mac OS X 10.1 (Puma) ===
10.1 Puma ble lansert (25. september 2001)
Raskere 3D (OpenGL 20% raskere)
Image Capture for å hente bilder fra tilkoblete enheter f.eks. kamera
Bedre støtte CD og DVD brenning
Bedre støtte av printere (200 printers støttet)
Forbedrett ytelse i hele systemet
=== Mac OS X 10.2 (Jaguar) ===
Jaguar OS X ble lansert (24. august 2002)
Bedre støtte for Windows-nettverk
Quartz Extreme grafikkmotoren.
Rendezvous nettverksdeling.
En ny og oppdatert Finder
iChat, et nytt snakkeprogram til AIM-nettverket.
Generelle ytelsesforbedringer.
=== Mac OS X 10.3 (Panther) ===
Panther OS X ble lansert (24. oktober 2003)
Enda en oppdatert Finder
Exposé
Raskt brukerbytte
Forbedret støtte for Windows-nettverk
Filevault, kryptering på filnivå.
=== Mac OS X 10.4 (Tiger) ===
Tiger OS X ble lansert (29. april 2005). Tiger inneholder mer enn 200 nye funksjoner, her er noen av dem:
64 bit
«Smarte kataloger» -drevet av Spotlight.
API for å lage filter for å gjengi bilder/video (via GPU)
Oppdatert iChatAV med støtte for tre samtidige videokonferanser
Dashboard som gir brukeren tilgang til nyttige småprogrammer direkte på skrivebordet
Oppdatert versjon av Safari med støtte for RSS
Støtte for intel prosessorer
=== Mac OS X 10.5 (Leopard) ===
10.5 Leopard ble lansert den 26. oktober 2007. Leopard inneholder mer enn 300 nye funksjoner, her er noen av dem:
Oppdatert Finder.
Raskere og bedre Spotlight (søkefunksjon).
Spaces, mulighet for å ha mange arbeidsflater/skrivebord av gangen.
Time Machine, et program som tar automatisk sikkerhetskopiering av hele maskinen og finne tilbake i gamle filer.
Boot Camp gjør det mulig å ha dualboot to operativsystemer.
Oppdatert Dock (Startlinjen i OS X).
Ny Front Row med samme utseende som Apple TV.
Ny Apple mail med funksjoner som notater og «å gjøre»-lister.
=== Mac OS X 10.6 (Snow Leopard) ===
Mac OS X 10.6 ble lansert 28. august 2009. I 10.6 har Apple fokusert på fart og stabilitet fremfor utseendet. Derfor har versjonen fått navnet Snow Leopard.
Mer informasjon på hjemmesiden
=== Mac OS X 10.7 (Lion) ===
Mac OS X 10.7 ble lansert 20. juli 2011. Apple presenterte denne på en pressekonferanse ved navn «Back to the Mac» 20. oktober 2010. I denne versjonen valgte Apple å hente inn funksjonalitet fra iOS, operativsystemet som brukes på iPad, iPhone og iPod touch.
=== OS X 10.8 (Mountain Lion) ===
OS X 10.8 ble lansert 25. juli 2012. Fra og med denne versjonen droppet Apple «Mac» fra navnet på operativsystemet.
=== OS X 10.9 (Mavericks) ===
OS X 10.9 ble lansert 22. oktober 2013.
=== OS X 10.10 (Yosemite) ===
OS X 10.10 ble annonsert på World Wide Developer Conference 2. juni 2014 og gjort tilgjengelig som en gratis oppdatering via App Store 16. oktober 2014.
=== OS X 10.11 (El Capitan) ===
OS X 10.11 El Capitan ble lansert 30. september 2015.
=== macOS 10.12 (Sierra) ===
macOS 10.12 Sierra ble lansert 20. september 2016.
=== macOS 10.13 (High Sierra) ===
macOS 10.13 High Sierra ble annonsert på World Wide Developer Conference 5. juni 2017, og ble lansert 25. september. Blant endringene er det nye filsystemet APFS, som nå brukes som standard.
=== macOS 10.14 (Mojave) ===
macOS 10.14 Mojave ble annonsert på Apples World Wide Developer Conference (WWDC) 4. juni 2018.[2]
=== macOS 10.15 (Catalina) ===
macOS 10.15 Catalina ble for første gang vist frem 3. juni 2019 under WWDC. Catalina ble lansert til offentligheten 7. oktober 2019. Oppdateringen er navngitt etter Santa Catalina Island.
=== macOS 11.0 (Big Sur) ===
macOS Big Sur (versjon 11.0) ble lansert 22. juni 2020. Versjonen er navngitt etter Big Sur i California, og innebærer en stor designoppdatering.
=== macOS 12.0 (Monterey) ===
macOS Monterey (versjon 12.0) ble lansert 25. oktober 2021. Versjonen er navngitt etter Monterey Bay i California. Dette er den 18. store oppdateringen av macOS.
=== macOS 13 (Ventura) ===
macOS Ventura ble kunngjort 6. juni 2022 under hovedtalen i Apple-arrangementet WWDC22. Den første offentlige beta-versjonen ble utgitt 11. juni 2022. og endelig lansering er forventet til oktober 2022. macOS Ventura introduserer Stage Manager, en ny og valgfri vindusbehandling, Continuity Camera, et program som lar Mac-brukere bruke sin iPhone som webkamera, og flere andre nye funksjoner.
== macOS Server ==
== macOS for iPhone, iPod touch og iPad ==
Apples iPhone, iPod touch og iPad kjører en egen versjon av macOS, beregnet til å være på ca. 700 MB. Denne nedskalerte versjonen het før iPhone OS, men siden dette operativsystemet også brukes i iPod Touch og iPad, valgte Apple i 2010 å skifte navnet til iOS.
== macOS for Apple TV ==
Førstegenerasjons Apple TV kjørte på en plombert versjon av Mac OS 10.4.7. Andregenerasjons og senere utgaver av Apple TV benytter en tilpasset utgave av iOS som operativsystem, kalt tvOS.
== Språk ==
macOS kommer i 39 språk i pakken. Det er ikke mulig å installere flere språk i miljøet, men tredjeparts programvare kan inkludere så mange språk de selv ønsker så lenge språket har en standardisert to-bokstavs språkkode. Norsk er eneste nordiske ikke-minoritetsspråk som ikke kommer med støtte for stavekontroll.macOS er tilgjengelig i følgende språk:
Fra og med Mac OS 10.7 støtter tilgjengelighetsrammeverket VoiceOver (for funksjonsreuserte) norsk høytlesning og skjermlesning.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) MacOS – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Apples informasjonsside om macOS | macOS (tidligere OS X og Mac OS X) er en serie operativsystemer utviklet av Apple for selskapets Macintosh-maskiner, først PowerPC-baserte, senere Intel x86-baserte. macOS etterfulgte det opprinnelige Macintosh operativsystemet Mac OS. | 2,970 | 2,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bonjour_(plagg) | 2023-02-04 | Bonjour (plagg) | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Franske ord og uttrykk', 'Kategori:Historiske klær', 'Kategori:Kapper og talarer', 'Kategori:Klesplagg'] | Bonjour (fransk, egentlig «god dag», uttales [bõ ʒur]) er en eldre type dobbeltspent herrefrakk med søm i livet og side skjøter som rekker til knærne og er rett avskåret.
Bonjour-frakken likner på redingot, en slags kåpe eller ridefrakk av lignende form, og på enkeltspent diplomatfrakk, også kalt sjakett, men i motsetning til sjaketten har en bonjour ikke avrundede skjørter. Bonjourer var moderne fra 1820-åra til begynnelsen på 1900-tallet, først som hverdagsplagg, siden 1850-tallet også som finere antrekk. Frakketypen ble båret som en jakke over skjorte og vest, og er en videreutvikling av 1700-tallets populære justaucorps («piratfrakk»). Betegnelsene bonjour, redignot og dipomatfrakk kan brukes om litt forskjellige frakketyper i ulike språk og tidsepoker, men kan på norsk også regnes som synonymer.
Navnet bonjour skyldes at frakken særlig ble brukt som formidagsantrekk ved visitter.
| Bonjour (fransk, egentlig «god dag», uttales [bõ ʒur]) er en eldre type dobbeltspent herrefrakk med søm i livet og side skjøter som rekker til knærne og er rett avskåret.
Bonjour-frakken likner på redingot, en slags kåpe eller ridefrakk av lignende form, og på enkeltspent diplomatfrakk, også kalt sjakett, men i motsetning til sjaketten har en bonjour ikke avrundede skjørter. Bonjourer var moderne fra 1820-åra til begynnelsen på 1900-tallet, først som hverdagsplagg, siden 1850-tallet også som finere antrekk. Frakketypen ble båret som en jakke over skjorte og vest, og er en videreutvikling av 1700-tallets populære justaucorps («piratfrakk»). Betegnelsene bonjour, redignot og dipomatfrakk kan brukes om litt forskjellige frakketyper i ulike språk og tidsepoker, men kan på norsk også regnes som synonymer.
Navnet bonjour skyldes at frakken særlig ble brukt som formidagsantrekk ved visitter.
== Se også ==
Redingote (redingot)
Diplomatfrakk
Sjakett
== Eksterne lenker ==
«DigitaltMuseum: Søk: 'bonjour'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. | Bonjour er Apples betegnelse for sin versjon av IETFs Zeroconf protokoll. Den er benyttet i Apples operativsystem Mac OS X (fra og med versjon 10. | 2,971 | 2,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Reinheimen | 2023-02-04 | Reinheimen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Reinheimen'] | Reinheimen ligger som en trekant av høyfjell mellom Ottadalen i sør, Romsdalen og Gudbrandsdalen i nordøst, og Valldal og Tafjord i vest/nordvest. Navnet på området ble etablert da friluftsmannen og forfatteren Olaf Heitkøtter ga ut boka Reinheimen i 1974.
Reinheimen nasjonalpark ble opprettet i 2006, og omfatter 1974 km². I tillegg ligger følgende verneområder inntil nasjonalparken: Finndalen landskapsvernområde, Ottadalen landskapsvernområde, Lordalen landskapsvernområde, Romsdalen landskapsvernområde, Trollstigen landskapsvernområde, Tafjord-Reindalen landskapsvernområde, Brettingsmoen naturreservat.
Den østlige delen er et enormt åpent land av avrundede fjell med store daler som Finndalen, Lordalen, Grøndalen, Asbjørnsdalen og Ulvådalen. Høyest opp ruver Gråhø med 2014 meter over havet. Vest for Torsdalen og nord for Ulvådalen finner vi dype daler og ville tinder i området mellom Romsdalen og Tafjord. Der landskapet går over fra rolige runde fjell til vestlandsnatur, ligger to markerte tinder, Karitind (1982 moh.) og Pyttegga (1999 moh.). Vest for dette området ligger Reindalen, Kaldhusdalen og Herdalen. Det er skogkledte daler mellom enorme fjell. I nord ligger Trolltindan, hvor Trollveggen faller fra 1700 meter og ned i Romsdalen, hvorav 1000 meter loddrett fall. Trollveggen er den høyeste loddrette fjellveggen i Nord-Europa.
Alle turisthyttene i fjellet er konsentrert i vest og nord. Naturlige inngangsporter til Reinheimen: Grotli, Billingen, Bjorli, Verma, Trollstigen, Valldal og Tafjord.
Det er 2000 rein vinterstid i Reinheimen. Folk i bygdene rundt Reinheimen har i alle tider jaktet på villreinen. Det er mange fangstanlegg i området, spesielt i Lordalen. Kulturminnene viser at mange har livnært seg på fangst i tidligere tider. I dag er det villreinjakt i perioden 20. august til 14. september for omtrent 550 jegere i Reinheimen.
| Reinheimen ligger som en trekant av høyfjell mellom Ottadalen i sør, Romsdalen og Gudbrandsdalen i nordøst, og Valldal og Tafjord i vest/nordvest. Navnet på området ble etablert da friluftsmannen og forfatteren Olaf Heitkøtter ga ut boka Reinheimen i 1974.
Reinheimen nasjonalpark ble opprettet i 2006, og omfatter 1974 km². I tillegg ligger følgende verneområder inntil nasjonalparken: Finndalen landskapsvernområde, Ottadalen landskapsvernområde, Lordalen landskapsvernområde, Romsdalen landskapsvernområde, Trollstigen landskapsvernområde, Tafjord-Reindalen landskapsvernområde, Brettingsmoen naturreservat.
Den østlige delen er et enormt åpent land av avrundede fjell med store daler som Finndalen, Lordalen, Grøndalen, Asbjørnsdalen og Ulvådalen. Høyest opp ruver Gråhø med 2014 meter over havet. Vest for Torsdalen og nord for Ulvådalen finner vi dype daler og ville tinder i området mellom Romsdalen og Tafjord. Der landskapet går over fra rolige runde fjell til vestlandsnatur, ligger to markerte tinder, Karitind (1982 moh.) og Pyttegga (1999 moh.). Vest for dette området ligger Reindalen, Kaldhusdalen og Herdalen. Det er skogkledte daler mellom enorme fjell. I nord ligger Trolltindan, hvor Trollveggen faller fra 1700 meter og ned i Romsdalen, hvorav 1000 meter loddrett fall. Trollveggen er den høyeste loddrette fjellveggen i Nord-Europa.
Alle turisthyttene i fjellet er konsentrert i vest og nord. Naturlige inngangsporter til Reinheimen: Grotli, Billingen, Bjorli, Verma, Trollstigen, Valldal og Tafjord.
Det er 2000 rein vinterstid i Reinheimen. Folk i bygdene rundt Reinheimen har i alle tider jaktet på villreinen. Det er mange fangstanlegg i området, spesielt i Lordalen. Kulturminnene viser at mange har livnært seg på fangst i tidligere tider. I dag er det villreinjakt i perioden 20. august til 14. september for omtrent 550 jegere i Reinheimen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Turforslag til Reinheimen på DNT og NRKs nettsted ut.no
Kart hos Miljøverndepartementet
Direktoratet for naturforvaltning
Nasjonalparkstyret for Reinheimen - informasjon om verneområdet og forvaltning. | Reinheimen ligger som en trekant av høyfjell mellom Ottadalen i sør, Romsdalen og Gudbrandsdalen i nordøst, og Valldal og Tafjord i vest/nordvest. Navnet på området ble etablert da friluftsmannen og forfatteren Olaf Heitkøtter ga ut boka Reinheimen i 1974. | 2,972 | 2,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mission_Control | 2023-02-04 | Mission Control | ['Kategori:Apple', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Proprietær programvare'] | Mission Control (tidl. Dashboard, Exposé og Spaces) er en måte å behandle vinduer, virtuelle skrivebord og widgets på i macOS som opprinnelig ble laget for Mac OS X 10.3. Den gjør at brukeren kan «ordne opp» på skjermen ved å presentere forminskede størrelser av vinduene på skjermen, slik at brukeren kan velge hvilket vindu han vil jobbe med. Dette kan være svært nyttig hvis man har mange åpne vinduer.
Mission Control fungerer på tre måter:
Vise alle åpne vinduer på skjermen (standardinnstilling F9)
Vise bare alle åpene vinduer fra det programmet som ligger i forgrunnen (standardinnstilling F10)
Skyve alle programvinduer ut på siden slik at brukeren umiddelbart ser skrivebordet (standardinnstilling F11)I de første to måtene aktiverer brukeren ønsket vindu ved å trykke på det. Med den andre måten kan man for eksempel dra filer fra skrivebordet rett over til et av vinduene bare med å trykke på F11-tasten igjen.
Grafikk-egenskapene i Mission Control er i stor grad gjort mulig ved hjelp av Quartz som er grafikkmotoren i Mac OS X. Denne sørger for eksempel for at alle vinduer og sitt innhold (for eksempel en DVD film eller nettleservinduer) fortsatt oppdateres i forminsket størrelse.
Mission Control kom først i versjon 10.3 av Mac OS X, og konseptet har blitt etterlignet i programmer til Windows- og Linux-systemer.
| Mission Control (tidl. Dashboard, Exposé og Spaces) er en måte å behandle vinduer, virtuelle skrivebord og widgets på i macOS som opprinnelig ble laget for Mac OS X 10.3. Den gjør at brukeren kan «ordne opp» på skjermen ved å presentere forminskede størrelser av vinduene på skjermen, slik at brukeren kan velge hvilket vindu han vil jobbe med. Dette kan være svært nyttig hvis man har mange åpne vinduer.
Mission Control fungerer på tre måter:
Vise alle åpne vinduer på skjermen (standardinnstilling F9)
Vise bare alle åpene vinduer fra det programmet som ligger i forgrunnen (standardinnstilling F10)
Skyve alle programvinduer ut på siden slik at brukeren umiddelbart ser skrivebordet (standardinnstilling F11)I de første to måtene aktiverer brukeren ønsket vindu ved å trykke på det. Med den andre måten kan man for eksempel dra filer fra skrivebordet rett over til et av vinduene bare med å trykke på F11-tasten igjen.
Grafikk-egenskapene i Mission Control er i stor grad gjort mulig ved hjelp av Quartz som er grafikkmotoren i Mac OS X. Denne sørger for eksempel for at alle vinduer og sitt innhold (for eksempel en DVD film eller nettleservinduer) fortsatt oppdateres i forminsket størrelse.
Mission Control kom først i versjon 10.3 av Mac OS X, og konseptet har blitt etterlignet i programmer til Windows- og Linux-systemer.
== Eksterne lenker ==
Exposé på Apples internettsider | Mission Control (tidl. Dashboard, Exposé og Spaces) er en måte å behandle vinduer, virtuelle skrivebord og widgets på i macOS som opprinnelig ble laget for Mac OS X 10. | 2,973 | 2,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Frankrikes_regioner | 2023-02-04 | Frankrikes regioner | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Frankrike-relaterte lister', 'Kategori:Frankrikes regioner'] | Frankrikes regioner er et administrativt system som deler landet inn i 18 regioner (fransk régions). Av disse ligger 13 i Europa (France métropolitaine), mens fem er oversjøiske regioner som ligger i andre verdensdeler. Hver av de europeiske regionene er videre delt inn i departementer, mens de oversjøiske regionene hver utgjør både en region og et departement.
Andre bebodde oversjøiske områder tilhørende den franske republikk har større grad av lokalt selvstyre og er dermed ikke regioner, men såkalte kollektiver, og er derfor ikke listet her. Franske oversjøiske besittelser uten fast bosetning har status som territorier, og er direkte underlagt den franske regjeringens forvaltning.
| Frankrikes regioner er et administrativt system som deler landet inn i 18 regioner (fransk régions). Av disse ligger 13 i Europa (France métropolitaine), mens fem er oversjøiske regioner som ligger i andre verdensdeler. Hver av de europeiske regionene er videre delt inn i departementer, mens de oversjøiske regionene hver utgjør både en region og et departement.
Andre bebodde oversjøiske områder tilhørende den franske republikk har større grad av lokalt selvstyre og er dermed ikke regioner, men såkalte kollektiver, og er derfor ikke listet her. Franske oversjøiske besittelser uten fast bosetning har status som territorier, og er direkte underlagt den franske regjeringens forvaltning.
== Bakgrunn ==
Før den franske revolusjon (1789) var landet inndelt i provinser. Provinsene ble opphevet og erstattet av departementer 4. mars 1790, og disse eksisterer fortsatt som lokalt forvaltningsnivå. Departementene styres av en prefekt (tilsvarende fylkesmann) og en folkevalgt forsamling (conseil général). De 101 departementene er per 2016 inndelt i 35 585 kommuner, med egne folkevalgte ordførere og kommunestyrer (også dette opprettet under revolusjonen).
Den 2. mars 1982 ble regionene etablert som et nytt forvaltningsnivå mellom staten og departementene. De fleste regionene sammenfaller i betydelig grad med historiske provinser og har navn etter disse. Regionene styres av et folkevalgt regionråd (conseil régional) som ledes av en president. Regionenes ansvarsområde er hovedsakelig videregående og høyere utdanning og forskning, yrkesopplæring, økonomisk utvikling, arealbruk og infrastruktur. I tillegg har de en rett til mulig bruk av lokal folkeavstemning. Fra 1. januar 2016 ble antallet regioner i France métropolitaine redusert fra 22 til 13.
== Regionene ==
Den 17. desember 2014 vedtok det franske parlamentet en lov som reduserte antallet regioner i France métropolitaine fra 22 til 13, gjeldende fra 1. januar 2016. De oversjøiske regionene Guadeloupe, Martinique, Fransk Guyana, Réunion og Mayotte ble ikke berørt av de territorielle endringene i regioninndeling.
Regionene fikk midlertidige navn som, med unntak for Normandie, var en alfabetisk listing av navnene på regionene som ble slått sammen. Endelige navn ble vedtatt av de nye regionenes folkevalgte forsamlinger (valgt i desember 2015) innen 1. juli 2016. 1. oktober 2016 var satt som frist for statsrådets godkjenning av nye navn. Navnene ble endelig fastsatt ved dekreter vedtatt den 28. september 2016 og offentliggjort i Journal officiel den 29. september 2016.De sammenslåtte regionene med midlertidige og nye navn er:
Følgende regioner forble uberørt av reformen gjeldende fra 1. januar 2016:
== Tidligere regioner ==
Regioninndelingen slik den var frem til 1. januar 2016.
== Reform og sammenslåing av regioner ==
=== Tidligere forslag ===
== Referanser == | Frankrikes regioner er et administrativt system som deler landet inn i 18 regioner (fransk régions). Av disse ligger 13 i Europa (France métropolitaine), mens fem er oversjøiske regioner som ligger i andre verdensdeler. | 2,974 | 2,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1492 | 2023-02-04 | 1492 | ['Kategori:1492', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Den spanske erobringen (gjenerobringen) av Granada.
14. mars – Dronning Isabella av Castill beordret sine 150 000 jødiske undersåtter å konvertere til kristendom eller bli utvist.
17. april – Spania inngår en avtale med Christofer Columbus om at han skal seile til Asia for å skaffe krydder.
3. august – Christofer Columbus starter sin seiltur vestover med «Santa Maria», «Niña» og «Pinta»
12. oktober – Christofer Columbus går i land på en av Bahamas-øyene, og dette blir gjerne kalt oppdagelsen av Amerika.
28. oktober – Cuba ble oppdaget av Christofer Columbus, på hans første reise, og han kalte øya for Juana. Han ble mottatt av de lokale caciqene (Guacanagari). Columbus grunnla «La Navidad», og satte igjen 39 menn der.
6. desember – Christofer Columbus ankommer nordkysten av Haiti
== Fødsler ==
1. oktober – Georg Rörer, protestantisk teolog (d. 1557)
== Dødsfall ==
8. april – Lorenzo de' Medici, italiensk statsmann (f. 1449)
Piero della Francesca, italiensk maler, (f. 1420) | == Begivenheter == | 2,976 | 2,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1488 | 2023-02-04 | 1488 | ['Kategori:1488'] | null |
== Begivenheter ==
3. februar Den portugisiske sjøfareren Bartolomeu Dias blir den første europèer til å seile rundt Kapp det gode håp | == Begivenheter == | 2,980 | 2,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1487 | 2023-02-04 | 1487 | ['Kategori:1487'] | null |
== Begivenheter ==
21. oktober – Pave Innocens VIII anbefaler i bulletinen Summis desiderantes bruk av tortur for å få heksene til å tilstå. | == Begivenheter == | 2,981 | 2,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1486 | 2023-02-04 | 1486 | ['Kategori:1486'] | null |
== Fødsler ==
14. september – Heinrich Cornelius Agrippa i Nettesheim ved Köln i Tyskland, (d. 1535)
== Dødsfall ==
30. mars – Thomas Bourchier, erkebiskop av Canterbury, (f. 1404) | == Fødsler == | 2,982 | 2,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1485 | 2023-02-04 | 1485 | ['Kategori:1485'] | null |
== Begivenheter ==
22. august – Rosekrigene: Slaget ved Bosworth Field avsluttet krigene; etter dette var det bare mindre opprør frem til 1487.
Tudordynastiet ble etablert i England.
Forleggeren William Caxton publiserte Thomas Malorys Le Morte d'Arthur.
== Fødsler ==
Hernán Cortés, spansk conquistador som erobret Mexico for Spania (d. 1547) | == Begivenheter == | 2,983 | 2,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1484 | 2023-02-04 | 1484 | ['Kategori:1484'] | null |
== Begivenheter ==
Den pavelige bullen Summis desiderantes, utstedes av Innocent VIII (avskaffing av hekseri ved Rhinen).
Titulus Regius, lov vedtatt av det engelske parlamentet som gav kongetittelen til Rikard III.
29. august – Innocent VIII blir pave.
== Fødsler ==
Bernardo Clesio, kardinal i den katolske kirke, politiker, diplomat, humanist og botaniker.
1. januar – Ulrich Zwingli, sveitsisk grunnlegger av den reformerte kirke.
17. januar – Georg Spalatin, tysk humanist, jurist, luthersk teolog og reformator, medarbeider med Luther.
== Dødsfall ==
21. januar – Teodoro de Monteferrato, kardinal i den katolske kirke.
9. april – Edward av Middleham.
5. juli – Hélie de Bourdeilles, kardinal i den katolske kirke og erkebiskop av Tours, Frankrike.
12. august – Pave Sixtus IV.
22. oktober – Stefano Nardini, kardinal i den katolske kirke og erkebiskop av Milano, Italia.
21. november – Juan Margarit, kardinal i den katolske kirke og biskop av Gerona, Spania. | == Begivenheter == | 2,984 | 2,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1483 | 2023-02-04 | 1483 | ['Kategori:1483'] | null |
== Begivenheter ==
20. juli – Kong Hans kronet i Nidarosdomen
6. juli – Kong Rikard III kronet i England
== Fødsler ==
16. oktober – Gasparo Contarini, italiensk kardinal (d. 1542)
10. november – Martin Luther, tysk reformator og teolog (d. 1546)
== Dødsfall ==
9. april – Edvard IV av England (f. 1442)
30. august – Ludvig XI av Frankrike (f. 1423) | == Begivenheter == | 2,985 | 2,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1482 | 2023-02-04 | 1482 | ['Kategori:1482'] | null |
== Dødsfall ==
25. august – Margaret av Anjou, engelsk dronning
21. september – Giorg Hesler, tysk kardinal | == Dødsfall == | 2,986 | 2,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1478 | 2023-02-04 | 1478 | ['Kategori:1478'] | null |
== Fødsler == | == Fødsler == | 2,990 | 2,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1477 | 2023-02-04 | 1477 | ['Kategori:1477'] | null |
== Begivenheter ==
5. januar – Slaget ved Nancy: hertug Karl I av Burgund, med tilnavnet «den djerve» eller «den modige», blir drept på slagmarken; hans hær blir på nytt beseiret, og dette markerer slutten på de burgundiske krigene
19. august – Prins Maximilian av Habsburg, sønn av keiser Fredrik III, gifter seg med Maria av Burgund, datter til avdøde Karl den dristige av Burgund
7. oktober – Nordens første universitet blir innviet i Uppsala i nærvær av blant andre erkebiskop Jakob Ulvsson og riksforstander Sten Sture
18. november – William Caxton produserer boken Dictes or Sayengis of the Philosophres, den første trykte engelske bok.
Hertug Eberhard grunnla Universitetet i Tübingen.
Universitetet i Uppsala - Skandinavias eldste universitet - ble grunnlagt.
== Dødsfall ==
11. august – Latino Orsini, italiensk kardinal | == Begivenheter == | 2,991 | 2,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1476 | 2023-02-04 | 1476 | ['Kategori:1476'] | null |
== Fødsler ==
Pierre de Bayard (d. 1524)
== Dødsfall ==
9. november – Amico Agnifilo della Rocca, italiensk kardinal, (f. ?) | == Fødsler == | 2,992 | 2,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1475 | 2023-02-04 | 1475 | ['Kategori:1475'] | null |
== Fødsler ==
6. mars – kunster Michelangelo Buonarroti (d. 1564)
11. desember – pave Leo X (d. 1521) | == Fødsler == | 2,993 | 2,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1400 | 2023-02-04 | 1400 | ['Kategori:1400'] | null |
== Fødsler ==
Richard Neville, 5. jarl av Salisbury
== Dødsfall ==
14. februar – Rikard II av England (f. 1367)
25. oktober – Geoffrey Chaucer, engelsk forfatter
7. november – Jofré de Boïl, fransk kardinal
Archibald Douglas, 3. jarl av Douglas | == Fødsler == | 2,994 | 2,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1399 | 2023-02-04 | 1399 | ['Kategori:1399'] | null |
== Begivenheter ==
29. september – Richard II av England ble styrtet av Henry Bolingbroke.
== Fødsler ==
Carlo Aretino, italiensk humanist
== Dødsfall ==
3. februar – John av Gaunt, 1. hertug av Lancaster
19. juli – Bonifacio Ammanati, italiensk kardinal (myrdet) | == Begivenheter == | 2,996 | 2,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1401 | 2023-02-04 | 1401 | ['Kategori:1401'] | null |
== Begivenheter ==
Margrete I trakk seg som formynder for Erik av Pommern.
== Fødsler ==
Nikolaus av Cusa, tysk kardinal
Masaccio, italiensk maler
== Dødsfall ==
20. oktober – Klaus Störtebeker, svensk kaperfarer
Thomas de Beauchamp, 12. jarl av Warwick
Anabella Drummond, dronning av Skottland | == Begivenheter == | 2,997 | 2,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1402 | 2023-02-04 | 1402 | ['Kategori:1402'] | null |
== Fødsler ==
Nezahualcoyotl, stortaler av Texcoco
== Dødsfall ==
24. april – Jean de la Grange, fransk kardinal
13. juli – Jianwen-keiseren, keiser av Kina
1. august – Edmund av Langley, engelsk prins
David Stewart, hertug av Rothesay, skotsk tronarving | == Fødsler == | 3,000 | 3,000 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1473 | 2023-02-04 | 1473 | ['Kategori:1473'] | null |
== Fødsler ==
19. februar – Nikolaus Kopernikus, prøyssisk astronom og matematiker (d. 1543) | == Fødsler == | 3,001 | 3,001 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1471 | 2023-02-04 | 1471 | ['Kategori:1471'] | null |
== Begivenheter ==
4. mai – Rosekrigene: I slaget ved Tewkesbury seiret Huset York. Edward, prins av Wales, falt.
21./22. mai – Henrik VI av England ble myrdet i Tower of London
10. oktober – Christian I av Danmark lider nederlag i slaget ved Brunkeberg
== Fødsler ==
21. mai – Albrecht Dürer, tysk maler og grafiker, (1528)
== Dødsfall ==
4. mai – Edward of Westminster, prins av Wales, (f. 1453)
21./22. mai – Henrik VI av England, konge av England, (f. 1421)
István Várday, ungarsk kardinal | == Begivenheter == | 3,002 | 3,002 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1472 | 2023-02-04 | 1472 | ['Kategori:1472'] | null |
== Begivenheter ==
20. februar – Orknøyene og Shetlandsøyene blir annektert av den skotske kronen
== Fødsler ==
Lorenzo Campeggio (eller 1474), kardinal, pavelig diplomat, fremstående kanoniker og kirkelig reformator (d. 25. juli 1539)
== Dødsfall ==
Luca Pitti, italiensk bankier | == Begivenheter == | 3,003 | 3,003 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1403 | 2023-02-04 | 1403 | ['Kategori:1403'] | null |
== Begivenheter ==
Norden/Nord-Europa
Eksjö grunnlegges.
Krigen om Gotland brøt ut mellom Kalmarunionen ved dronning Margrete I og Den tyske orden.
De britiske øyer
Henry Beaufort, biskopen av Lincoln, (ca. 1374 – 1447) etterfølger Edmund Stafford, biskopen av Exeter, som rikskansler av England.
Henrik IV av England gifter seg for andre gang med prinsesse Johanna av Navarra, datter av kong Charles d'Evreux av Navarra.
Slaget ved Shrewsbury utkjempes mellom arveprins Henrik på kong Henrik IV av England veine og Sir Henry «Hotspur» Percy.
Beleiringen av Caernarfon Castle under Owain Glyndŵr innledes, beleiringen opphører året etter uten at Caernarfon inntas.
Syd-Europa
Beograd blir hovedstad i det serbiske despotiet under Stefan Lazarević.
Persia
Qutbuddin II etterfølger Tajuddin II som hersker over Saffaridene.
== Fødsler ==
22. februar – Karl VII av Frankrike (d. 1461), konge av Frankrike.Omtrentlig fødselsdato2. januar – Johannes Bessarion (d. 1472), ortodoks biskop, Trebizond-rikets erkebiskop av Nikea, kardinal av Den katolske kirke.Fødselsdato ukjentAla al-Dīn Ali ibn Muhammed (d. 1474), muslimsk teolog, matematiker, lingvist og astronom.
Filippo Calandrini (d. 1476), biskop av Bologna, kardinal av Den katolske kirke.
Guillaume d'Estouteville (d. 1483), erkebiskop av Rouen, biskop av Angers i Frankrike, kardinal av Den katolske kirke.
Ratna Lingpa (d. 1478), tibetansk tertön.Omtrentlig fødselsårJohannes IV Megas Komnenos (d. 1459), Keiser av Trapezunt-riket.
== Dødsfall ==
8. mars – Bayezid I (f. ca. 1354), sultan av Det osmanske rike.
10. mai – Katherine Swynford, hertuginnen av Lancaster (f. ca. 1350), datter av Payne de Roet, John av Gaunt, Hertugen av Lancasters elskerinne og deretter hans tredje kone, mor til blant annet John Beaufort, 1. jarlen av Somerset, kardinal Henry Beaufort, Thomas Beaufort, hertugen av Exeter og Joan Beaufort, hertiginnen av Westmorland.
21. juli – Henry «Hotspur» Percy (f. 1364), engelsk adelsmann, kaptein under de anglo-skotske kriger, falt under slaget ved Shrewsbury.
16. august – Pietro Corsini, biskop av Firenze, kardinal av Den katolske kirke.
6. oktober – Pierre de Vergne, erkediakon ved domkirken i Rouen i Frankrike, tilknyttet det apostoliske palass i Avignon, kardinal av Den katolske kirke.
27. oktober – Martín Zalva, biskop av Pamplona, kardinal av Den katolske kirke.Dødsdato ukjentHugues de Saint-Martial, prost i Kilmacduagh i Irland, kardinal av Den katolske kirke. | == Begivenheter == | 3,004 | 3,004 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1404 | 2023-02-04 | 1404 | ['Kategori:1404'] | null |
== Fødsler ==
Thomas Bourchier, erkebiskop av Canterbury, (d. 1486)
9. februar – Konstantin XI, den siste østromerske keiser
== Dødsfall ==
7. september – William av Wykeham, biskop av Winchester | == Fødsler == | 3,005 | 3,005 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1469 | 2023-02-04 | 1469 | ['Kategori:1469'] | null |
== Begivenheter ==
Ferdinand gifter seg med Isabella. Aragón og Castilla slås sammen.Christian I pantsetter Shetlandsøyene og Orknøyene som var en del av Norge til Skottland, for å skaffe medgift til sin datter Margrethe, som skulle gifte seg med Jakob 3. av Skottland.
== Fødsler ==
Vasco da Gama, sjøfarer
Niccolò Machiavelli, italiensk filosof, (d. 1527)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,006 | 3,006 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1468 | 2023-02-04 | 1468 | ['Kategori:1468'] | null |
== Begivenheter ==
Orknøyene pantsettes av Christian I som medgift i forbindelse med datteren Margarets giftemål med Jakob III av Skottland
== Dødsfall ==
3. februar – Johann Gensfleisch zum Gutenberg, tysk utvikler av boktrykkerkunsten | == Begivenheter == | 3,009 | 3,009 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1407 | 2023-02-04 | 1407 | ['Kategori:1407'] | null |
== Dødsfall ==
8. november – Alain de Coëtivy, fransk kardinal.
23. november – Louis de Valois, duc d'Orléans (f. 1372), hertug av Orleans, regent av Frankrike. | == Dødsfall == | 3,010 | 3,010 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1408 | 2023-02-04 | 1408 | ['Kategori:1408'] | null |
== Begivenheter ==
Gotland ble kjøpt tilbake fra Den tyske orden av dronning Margrete I.
Owain Glyndwr måtte overgi Aberystwyth Castle til prins Harry av England.
== Dødsfall ==
20. februar – Henry Percy, 1. jarl av Northumberland
10. april – Elizabeth le Despenser, engelsk adelskvinne
31. mai – Angelo Acciaioli, italiensk kardinal
31. mai – Francesco Carbone Tomacelli, italiensk kardinal
1. juli – Jean Gilles, fransk kardinal
23. august – Berenguer d'Anglesola, italiensk kardinal
Oktober – John Gower, engelsk poet
8. oktober – Jean d'Armagnac, fransk kardinal
19. november – Bálint Alsáni, ungarsk kardinal | == Begivenheter == | 3,011 | 3,011 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1409 | 2023-02-04 | 1409 | ['Kategori:1409'] | null |
== Fødsler ==
René av Anjou, konge av Napoli 1435–1442. | == Fødsler == | 3,012 | 3,012 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1442 | 2023-02-04 | 1442 | ['Kategori:1442'] | null |
== Begivenheter ==
17. mai – Den finske byen Raumo blir grunnlagt
1. juni – Christoffer av Bayern blir konge av Norge
2. juli – Christoffer av Bayern blir i Oslo kronet til konge av Norge
== Fødsler ==
28. april – Edvard IV av England (d. 1483)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,013 | 3,013 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1467 | 2023-02-04 | 1467 | ['Kategori:1467'] | null |
== Begivenheter ==
Karl Knutsson Bonde blir valgt til konge av Sverige og Finland for tredje gang | == Begivenheter == | 3,014 | 3,014 |
https://no.wikipedia.org/wiki/10._%C3%A5rhundre | 2023-02-04 | 10. århundre | ['Kategori:900-tallet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Århundrer'] | 10. århundre startet den første dagen år 901 og sluttet den siste dagen år 1000 etter den gregorianske kalenderen.
Middelalderens mørkeste århundre, av Lorenzo Valla skildret som «århundret av bly og jern». Muslimsk kultur blomstrer i Andalucía.
| 10. århundre startet den første dagen år 901 og sluttet den siste dagen år 1000 etter den gregorianske kalenderen.
Middelalderens mørkeste århundre, av Lorenzo Valla skildret som «århundret av bly og jern». Muslimsk kultur blomstrer i Andalucía.
== Begivenheter ==
Fatimidene hersker i Mahgreb og EgyptToltekerne i MexicoTsjolariket i IndiaKina gjennomgår en oppløsningsfase før Song-dynastiet igjen samler landet.
== Viktige personer ==
Avicenna, muslimsk polyhistor
== Oppfinnelser/oppdagelser == | 10. århundre startet den første dagen år 901 og sluttet den siste dagen år 1000 etter den gregorianske kalenderen. | 3,015 | 3,015 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1410 | 2023-02-04 | 1410 | ['Kategori:1410'] | null |
== Begivenheter ==
15. juli – Slaget ved Tannenberg
== Dødsfall ==
Nicholas Flamel, fransk astrolog. | == Begivenheter == | 3,019 | 3,019 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1464 | 2023-02-04 | 1464 | ['Kategori:1464'] | null |
== Begivenheter ==
25. april – Rosekrigene: Slaget ved Hedgeley Moor ble utkjempet i Northumberland. Huset York vant en avgjørende seier.
1. mai – Edvard IV av England giftet seg i hemmelighet med Elizabeth Woodville.
15. mai – Rosekrigene: Slaget ved Hexham ble utkjempet i Northumberland. Huset York vant en avgjørende seier.
Etter et opprør i Sverige ble Christian I kastet som konge og Karl VIII Knutsson ble gjeninnsatt.
Rosekrigene: Bamburgh Castle falt etter en ni måneder lang beleiring, og ble det første slott i England som falt etter artilleriangrep.
== Fødsler ==
Christopher Bainbridge, engelsk kardinal (antatt fødselsår)
Willem van Enckenvoirt, nederlandsk kardinal
== Dødsfall ==
15. mai – Henry Beaufort, 3. hertug av Somerset (henrettet)
Pave Pius II
Pierre de Foix, fransk kardinal
Nikolaus av Cusa, tysk kardinal | == Begivenheter == | 3,020 | 3,020 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1444 | 2023-02-04 | 1444 | ['Kategori:1444'] | null |
== Dødsfall ==
4. juni – Aleksander Ziemowit, polsk kardinal | == Dødsfall == | 3,021 | 3,021 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1463 | 2023-02-04 | 1463 | ['Kategori:1463'] | null |
== Fødsler ==
24. februar – Giovanni Pico della Mirandola, italiensk humanist (d. 1494) | == Fødsler == | 3,023 | 3,023 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1462 | 2023-02-04 | 1462 | ['Kategori:1462'] | null |
== Begivenheter ==
Byen Ribeira Grande (nå Cidade Velha) blir grunnlagt av portugiserne på Kapp Verde, og er den første permanente europeiske bosetning i tropene. | == Begivenheter == | 3,024 | 3,024 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1411 | 2023-02-04 | 1411 | ['Kategori:1411'] | null |
== Begivenheter ==
6.-26. februar – Spedbarnet Giorgio de’ Buondelmonti etterfølger sin far Esau de' Buondelmonti som despot i Epirus i 20 dager med sin mor som regent.
15. juli – Aimone da Romagnano etterfølger Giovanni da Rivalta som biskop av Torino.Dato ukjentDen helligste Jomfru Marias hjemsøkelses kirke i Warszawa innvies.
Den indiske byen Ahmadabad grunnlegges.
Johann II av Brunn etterfølger Johann I av Egloffstein som biskop av Würzburg.
Jón Henriksson etterfølger Pétur Nikulásson som katolsk biskop av Hólar.
Konrad V. av Hebenstreit etterfølger Berthold av Wehingen (d. 1410) som biskop av München og Freising
Tiversk-offensiven på russiske Karelen under De svensk-novgorodske krigene ble initiert av svenskene ved å angripe og ødelegge byen Tiversk, senere hevnet av novgoroderne ved herje i svenske Karelen helt opp til Viborgs murer.
== Fødsler ==
21. september – Richard Plantagenet, hertug av York (d. 1460), hertug av York, jarl av Cambridge, jarl av Ulster, jarl av March, Lord Protector for Henrik VI.Ukjent fødselsdatoLatino Orsini (d. 1477), biskop av Conza i Italia, erkebiskop av Trani, kardinal av Den katolske kirke.Omtrentlig fødselsårGiorgio de’ Buondelmonti (d. 1453), despot i Epirus som spedbarn 6.-26. februar 1411 med hovedsete i Ioannina.
== Dødsfall ==
6. februar – Esau de' Buondelmonti (f. 1355), despot i Epirus med hovedsete i Ioannina.
15. februar – Corrado Caraccioli, biskop av Mileto i Italia, kardinal av Den katolske kirke.
8. mars – Gui de Malesec, den yngre, biskop av Poitiers i Frankrike, kardinal av Den katolske kirke.
14. september – Luca Manzoli (f. ca. 1331), biskop av Fiesole i Italia, kardinal av Den katolske kirke.
ca. 22. september – Anne de Mortimer, grevinne av Cambridge (f. 1390), engelsk adelskvinne tilhørende huset York, datter av Roger Mortimer, 4. jarl av March og Eleanor de Holland, mor til Richard Plantagenet,
2. oktober – Antonio Calvo, biskop av Todi i Italia, kardinal av Den katolske kirke.Dødsdato ukjentOtte Rømer (f. ca. 1330), norsk adelsmann, riksråd og godseier.
== Se også ==
Filosofiåret 1411
Kunståret 1411
Musikkåret 1411 | == Begivenheter == | 3,025 | 3,025 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1461 | 2023-02-04 | 1461 | ['Kategori:1461'] | null |
== Begivenheter ==
Trapezunt blir erobret av Det osmanske riket av deres sultan Mehmed II.4. mars – Rosekrigene: Kong Henrik VI blir avsatt, og Edward IV tar over.
29. mars – Edward av York beseirer Dronning Margaret av England i slaget om Towton og kong Edvard IV av England. | == Begivenheter == | 3,026 | 3,026 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1449 | 2023-02-04 | 1449 | ['Kategori:1449'] | null |
== Fødsler ==
1. januar – Lorenzo de' Medici, italiensk statsmann (d. 1492) | == Fødsler == | 3,030 | 3,030 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1446 | 2023-02-04 | 1446 | ['Kategori:1446'] | null |
== Dødsfall ==
Filippo Brunelleschi (1377–1446), arkitekt | == Dødsfall == | 3,031 | 3,031 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1447 | 2023-02-04 | 1447 | ['Kategori:1447'] | null |
== Begivenheter ==
6. mars – Nikolaus V blir pave.
== Fødsler ==
Allesandro Leopardo italiensk billedhugger.
Eberhard II, hertug av Württemberg.
== Dødsfall ==
13. mars - Shah Rukh, hersker i Timuridriket (født 1377) | == Begivenheter == | 3,032 | 3,032 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1459 | 2023-02-04 | 1459 | ['Kategori:1459'] | null |
== Begivenheter ==
23. september – Rosekrigene: Slaget ved Blore Heath ble utkjempet; Huset York seiret.
12. oktober – Rosekrigene: Slaget ved Ludford Bridge ble utkjempet; Huset Lancaster vant en avgjørende seier.
== Fødsler ==
2. mars – Hadrian VI, pave 1522-1523 (d. 1523)
22. mars – Maximilian I, tysk-romersk keiser (d. 1519)
== Dødsfall ==
23. september – James Touchet, Lord Audley (falt i slag)
Erik av Pommern tidligere konge av Danmark, Sverige og Norge (f. 1382)
Johannes IV Megas Komnenos, keiser i Trapezunt-riket (f. ca. 1403) | == Begivenheter == | 3,033 | 3,033 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1458 | 2023-02-04 | 1458 | ['Kategori:1458'] | null |
== Begivenheter ==
Osmanene inntok Athen
24. januar – Matthias I Corvinus blir konge av Ungarn.
7. juni – Olav Trondsson ble utnevnt til erkebiskop i Nidaros | == Begivenheter == | 3,034 | 3,034 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1457 | 2023-02-04 | 1457 | ['Kategori:1457'] | null |
== Fødsler ==
28. januar – Henrik VII av England, engelsk konge (d. 1509)
21. september – Hedvig Jagiellonica, polsk prinsesse (d. 1505) | == Fødsler == | 3,036 | 3,036 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1456 | 2023-02-04 | 1456 | ['Kategori:1456'] | null |
== Begivenheter ==
9. juni – Halleys komet er på sitt nærmeste til Solen.
23. juni – Kong Christian I av Danmark og Norge blir valgt til konge i Sverige
Den portugisiske prinsen Henrik Sjøfareren engasjerte den venetianske kapteinen og oppdagerern Alvise Cadamosto for å utforske atlanterhavskysten av Afrika. På hans andre ferd i 1456 oppdaget han flere av Kapp Verdes øyer.
7. juli – Jeanne d’Arc blir frikjent (hun var allerede henrettet). | == Begivenheter == | 3,037 | 3,037 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1439 | 2023-02-04 | 1439 | ['Kategori:1439'] | null |
== Begivenheter ==
Katedralen i Straßburg ble ferdigstilt.
== Fødsler ==
3. april – Ludvig II, Greve av Württemberg-Urach (d. 1457)
29. mai – Pius III, pave (d. 1503)
Hua Sui, kinesisk oppfinner (d. 1513)
== Dødsfall ==
20. oktober – Ambrogio Traversari, italiensk teolog (f. 1386)
10. august – Albrecht II, konge av Det tysk-romerske rike (f. 1397) | == Begivenheter == | 3,039 | 3,039 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leonardo_da_Vinci | 2023-02-04 | Leonardo da Vinci | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor felt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1519', 'Kategori:Fødsler 15. april', 'Kategori:Fødsler i 1452', 'Kategori:Geometere', 'Kategori:Italienske arkitekter', 'Kategori:Italienske astronomer', 'Kategori:Italienske billedhuggere', 'Kategori:Italienske filosofer', 'Kategori:Italienske ingeniører', 'Kategori:Italienske malere', 'Kategori:Italienske musikere', 'Kategori:Italienske renessansemalere', 'Kategori:Italienske zoologer', 'Kategori:Leonardo da Vinci', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Paleontologer', 'Kategori:Personer fra Storbyområdet Firenze', 'Kategori:Personer fra renessansen', 'Kategori:Polyhistorer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Wikipedia semibeskyttede sider'] | Leonardo di ser Piero da Vinci (født 15. april 1452 i landsbyen Vinci i nærheten av Firenze, død 2. mai 1519 i Amboise i Indre-et-Loire i Frankrike) var en av de største og mest mangesidige begavelser europeisk kultur har fostret. Han var blant annet maler, billedhogger, arkitekt, ingeniør, oppfinner og vitenskapsmann. Han anses som universalgeniet framfor noen, arketypen på «renessansemennesket».
Det er først og fremst som maler Leonardo er kjent. To av arbeidene hans, «Mona Lisa» og «Nattverden», er de mest kjente og de som oftest reproduseres og parodieres. Også Leonardos tegning «Den vitruviske mann» er blitt et ikon, og viser hans interesse for menneskelig anatomi.Leonardo var også en fremragende ingeniør og oppfinner, med ideer som lå langt forut for hans tid. På tegnebordet oppfant han blant annet helikopteret, stridsvognen, bruken av konsentrert solenergi, kalkulatoren, dobbeltskroget og en grunnleggende teori for platetektonikk. Få av tegningene hans ble konstruert og realisert i løpet av hans levetid. Som vitenskapsmann gjorde han oppdagelser i anatomi, astronomi, byggeteknikk, optikk og hydrodynamikk.
| Leonardo di ser Piero da Vinci (født 15. april 1452 i landsbyen Vinci i nærheten av Firenze, død 2. mai 1519 i Amboise i Indre-et-Loire i Frankrike) var en av de største og mest mangesidige begavelser europeisk kultur har fostret. Han var blant annet maler, billedhogger, arkitekt, ingeniør, oppfinner og vitenskapsmann. Han anses som universalgeniet framfor noen, arketypen på «renessansemennesket».
Det er først og fremst som maler Leonardo er kjent. To av arbeidene hans, «Mona Lisa» og «Nattverden», er de mest kjente og de som oftest reproduseres og parodieres. Også Leonardos tegning «Den vitruviske mann» er blitt et ikon, og viser hans interesse for menneskelig anatomi.Leonardo var også en fremragende ingeniør og oppfinner, med ideer som lå langt forut for hans tid. På tegnebordet oppfant han blant annet helikopteret, stridsvognen, bruken av konsentrert solenergi, kalkulatoren, dobbeltskroget og en grunnleggende teori for platetektonikk. Få av tegningene hans ble konstruert og realisert i løpet av hans levetid. Som vitenskapsmann gjorde han oppdagelser i anatomi, astronomi, byggeteknikk, optikk og hydrodynamikk.
== Biografi ==
=== Barndom 1452–1466 ===
Leonardo ble født i 1452 i den lille toskanske fjellandsbyen Vinci, som "uekte" sønn av bondejenta Caterina og den florentinske notaren Piero da Vinci. Leonardo hadde ikke noe etternavn i den moderne betydningen; da Vinci betyr ganske enkelt «fra Vinci». Hans fulle navn var «Leonardo di ser Piero da Vinci», som betyr «Leonardo, sønn av (Mes)ser Piero fra Vinci».
Lite er kjent om Leonardo da Vinci første år. De fem første årene bodde han i Anchiano i nærheten av Vinci. Deretter bodde han sammen med sin far, farens kone Albiera, besteforeldrene og en onkel (Francesco) i den lille landsbyen Vinci.
=== Verrocchios verksted 1466–1476 ===
Den unge Leonardo viste tidlig ualminnelige evner, og da han var fjorten år satte faren ham i lære hos en av datidas mest framgangsrike kunstnerne, Andrea del Verrocchio. Verrocchio var en begavet og allsidig billedhogger, maler, bronsestøper og gullsmed. Han hadde uten tvil stor innflytelse på Leonardos utvikling. Verkstedet hans var senter for det intellektuelle Firenze, og den unge Leonardo fikk der en utdanning innen humanistiske fag. Andre berømte malere som gikk i lære hos, eller på andre måter blir assosiert med Verrocchios verksted, er Ghirlandaio, Perugino, Botticelli og Lorenzo de Credi.
I 1472 ble Leonardo opptatt i Sankt Lukas-gildet som maler. Men selv etter at faren fikk ham etablert med eget verksted, var han så nært knyttet til Verrocchio at han fortsatte å samarbeide med ham. Leonardos tidlige arbeider inneholder blant annet en pennetegning av Arno-dalen, tegnet 5. august 1473. I denne perioden arrangerte han også Medici-familiens prosesjoner i 1469 og 1475.
=== Profesjonelle liv 1476–1513 ===
Fra 1482 til 1499 var hertugen av Milano Ludovico Sforza Leonardos velynder. Leonardo hadde sitt eget verksted med lærlinger. Han var egentlig tilkalt som ariktekt og byggingeniør, men i samme periode malte han også Madonna i grotten, den berømte Nattverden, Damen med røyskatten samt arbeidet på "Gran Cavallo", en rytterstatue av Sforza til hest.
Milano falt for franskmennene under Ludvig XII i 1498, og Sforza ble fordrevet. Leonardo ble i Milano, inntil han en morgen så franske bueskyttere anvende prototypen av Gran Cavallo som øvelsesmål. Sammen med Salaì og vennen Luca Pacioli reiste han til Mantova og to måneder senere til Venezia, for i slutten av april 1500 å fortsette til Firenze.
I Firenze gikk han i tjeneste som militær arkitekt og ingeniør hos Cesare Borgia, sønn av Rodrigo Borgia, senere kjent som pave Alexander VI. Det var også rundt denne tiden han begynte på Mona Lisa. I 1506 vendte han tilbake til Milano, som nå var i hendene på Maximilian Sforza, etter at leietropper hadde fordrevet franskmennene. Her møtte han også Francesco Melzi, som skulle bli en nær venn og Leonardos ledsager og arving.
=== Hans siste år 1513–1519 ===
Fra 1513 til 1516 bodde han i Roma, hvor malere som Rafael og Michelangelo arbeidet på denne tiden. Leonardo skal ikke ha hatt så mye kontakt med dem.
I 1515 gjenerobret Frans I av Frankrike Milano, og Leonardo fikk til oppgave å skape et verk: «en mekanisk løve» til fredsforhandlingene i Bologna mellom den franske kongen og Pave Leo X. I 1516 gikk han i tjeneste hos Frans I, og han fikk landstedet Clos Lucé nær kongens residens på slottet Amboise. Leonardo fikk et stort beløp til sitt underhold og ble en nær venn av kongen.
Han døde den 2. mai 1519 på Clos Lucé, og ble begravet i kapellet i kirken Saint-Florentin i Amboise, en kirke som for lengst er revet ned. Etter hans ønske fulgtes kisten av 60 tiggere.
Leonardo synes ikke å ha hatt nære forbindelser med kvinner. I 1476 ble han anonymt beskyldt for å ha en homoseksuell forbindelse med den sytten år gamle modellen Jacobo Saltarelli, som også var kjent som prostituert. Han ble, sammen med tre andre unge menn, beskyldt for sodomi. Alle fire ble likevel frikjent i to omganger. Siden ble Leonardo og de andre overvåket av Firenzes «Nattens offiserer» – en form for politistyrke. Man kan ikke med sikkerhet fastslå om Leonardo var homoseksuell – eller om han simpelthen bare var aseksuell.
== Malerier ==
På Leonardos tid var maleriet oftest et felles arbeid, hvor mesteren malte de viktigste figurene og assistenter og lærlinger resten på basis av skisser og instruksjoner fra mesteren. Det tidligste kjente verk av Leonardo antas å være den venstre engelen i Verrocchios «Kristi Dåp».
Leonardo signerte som regel sine verk «Leonardo» eller «Io, Leonardo» (Jeg, Leonardo), og derfor omtales hans verker oftest som «Leonardos», og ikke «da Vincis».
=== Liste over malerier ===
Med sikkerhet å fastslå hvilke bilder som er malt av Leonardo selv, og hvilke som er malt av ham sammen med andre, eller av helt andre, er en vitenskap i seg selv, siden kunstnerne ikke fikk lov til å signere bildene sine selv. Dermed var det vanlig at kunstnerne på denne tiden puttet inn tegn som viste til navnet sitt eller hvem de var. Enten om det var et selvportrett eller tegnspråk for de første bokstavene i navnet sitt. Det finnes mange slike eksempler på hvordan kunstnerne la inn hemmelige signaturer i renessansen.
==== Disse maleriene er med stor sikkerhet malt av Leonardo ====
«Madonna Benois» ca. 1475–78. Eremitasjen, St. Petersburg
«Portrett av Ginevra de'Benci» ca. 1478–80. National Gallery of Art, Washington, D.C.
«Sankt Hieronymus» 1480–82. Uferdig del av en altertavle. Vatikanmuseene, Vatikanstaten
«De hellige tre kongers tilbedelse» ca. 1481–82. Galleria degli Uffizi, Firenze
«Madonna i grotten» 1483–86. Louvre, Paris.
«Damen med røyskatten» ca. 1490. Czartoryski Museum, Kraków.
«Madonna med barn og helgener» 1493.
«Nattverden» ca. 1495–98. Santa Maria delle Grazie, Milano.
«Madonna og barnet med Sankt Anne» ca. 1502–16. Louvre, Paris.
«Mona Lisa» ca. 1503–06. Louvre, Paris.
«Leda og svanen» ca. 1505–10. Det originale maleri er tapt, og det finnes bare kopier.
==== Hvorvidt Leonardo har malt følgende verker er omstridt ====
«Bebudelsen» ca. 1472–75.
«Madonna Litta» ca. 1490.
«Portrett av en ung mann» (muligvis musikeren Franchino Gaffurio) ca. 1490.
«Portrett av en ukjent kvinne» ca. 1490.
«Madonna i grotten» ca. 1493–1508. National Gallery, London.
«Madonna med barn» ca. 1501.
«Johannes Døperen» ca. 1513–16.
«Johannes Døperen ved foten av et tre» ca. 1513–16.I 2005 oppdaget man at et bilde man før hadde ment var malt av en av Leonardos elever, høyst sannsynlig var malt av Leonardo selv. Bildet bærer tittelen «Maria Magdalena» og viser en barbrystet kvinne kledt i rødt med et slør for magen.
== Leonardos manuskripter og hans oppdagelser som ingeniør og forsker ==
Leonardos kunstneriske, ingeniørmessige og vitenskapelige arbeide er dokumentert gjennom opp mot 13 000 sider notater og tegninger med en blanding av kunst og vitenskap. Manuskriptene kan fremstå som kodede. Leonardo var venstrehendt og skrev baklengs, det vil si fra høyre mot venstre, som i orientalske skriftspråk. Leonardo kunne samle flere korte ord til et ord og tilfeldig oppdele lange ord i flere deler, og han brukte heller ikke punktum og komma. Når en enkelt side videre kan inneholde notater om flere forskjellige emner, er det ytterst vanskelig for den alminnelige leser å få en sammenheng ut av notatene.
Leonardo deltok i obduksjoner og utførte på den bakgrunnen en rekke ytterst detaljerte tegninger av menneskets anatomi. Han studerte spesielt muskler, sener og skjelett. Blodomløp, hjerte, kjønnsorganer og fostre ble også studert. I kunsten jobbet han ofte med hvordan sinnet påvirket ansiktets uttrykk.
I 1502 tegnet han for sultan Beyazid II av Konstantinopel en bro med en spennvidde på 240 meter til bruk over Bosporosstredets Det Gylne Horn mellom Konstantinopel og havnebyen Pera. Broen ble aldri bygget, men i 2001 ble en bro basert på Leonardos tegninger bygget ved Ås i Norge. Den kalles Da Vinci-broen.Hans notater omfatter også adskillige militære oppfinnelser, herunder et pansret kjøretøy drevet av mennesker eller hester, stridsvogner med roterende skjær og en kjempemessig armbrøst. Selv om man den gang antok at en kanonkules bane var en rett linje, fremgår det av Leonardos skisser at han hadde forstått at banen i høyere grad hadde form som en parabel.
Dessuten fremgår det at han syslet en del med optikk. Hans notater viser at forsøkene han gjorde innenfor optikken, var noe han holdt særdeles hemmelig. Mye av informasjonen om dette fikk han i kontakt med alkymisten Tommaso di Giovanni Masini, også kalt Zoroaster fra Peretola.
Flyvning fascinerte ham, og derfor gjennomførte han detaljerte studier av fuglenes flyvning og planla adskillige flyvende maskiner; også et helikopter drevet av fire menn, samt en lett hangglider som antagelig ville ha virket. 3. januar 1496 forsøkte han uten hell en flyvende maskin som han hadde konstruert selv.
Leonardo offentliggjorde ikke selv sine skrifter, og de forble faktisk ukjente frem til det 19. århundre; de har derfor ikke hatt betydning for den tekniske utvikling. Noen av de mindre oppfinnelsene hans, den automatiske spolevikleren og en maskin for å utprøve materialers strekkfasthet, ble likeledes ikke kjent før etter Leonardos død.
Mange av Leonardos tegninger eies i dag av det britiske kongehus.
== Se også ==
Liste over personer fra renessansen
== Fotnoter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leonardo da Vinci – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Leonardo da Vinci – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Leonardo da Vinci på Internet Movie Database
(en) Leonardo da Vinci på Discogs
(en) Leonardo da Vinci på MusicBrainz
http://www.wga.hu/frames-e.html?/html/l/leonardo/04/1monali.html
http://www.wga.hu/frames-e.html?/bio/l/leonardo/biograph.html
http://www.wga.hu/frames-e.html?/html/l/leonardo/index.html
Art Gallery – Leonardo da Vinci
Leonardos notatbøker Arkivert 1. oktober 2004 hos Wayback Machine.
BBC Leonardo homepage
January 12 2005, iol: Researchers hail find of secret Da Vinci lab
Sep. 2005: Interessante funn i de dypere lag av "the adoration of the magi" Wikiquote: Leonardo da Vinci – sitater | == Fødsler == | 3,040 | 3,040 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1455 | 2023-02-04 | 1455 | ['Kategori:1455'] | null |
== Begivenheter ==
Henrik VI av England tok igjen makten etter å ha vært mentalt syk siden 1453
Rosekrigene brøt ut i England23. februar – Tradisjonell dato for publiseringen av Gutenbergbibelen, den første vestlige boken som ble laget i et trykkeri.
22. mai – Rosekrigene: Første slag ved St. Albans; Huset York seiret.
== Dødsfall ==
22. mai – Edmund Beaufort, 2. hertug av Somerset (falt i slag) | == Begivenheter == | 3,041 | 3,041 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1454 | 2023-02-04 | 1454 | ['Kategori:1454'] | null |
== Begivenheter ==
Edward av Westminster ble prins av Wales.
== Fødsler ==
9. mars – Amerigo Vespucci, oppdagelsesreisende (d. 1512)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,042 | 3,042 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1453 | 2023-02-04 | 1453 | ['Kategori:1453'] | null |
== Begivenheter ==
Henrik VI av England hadde sitt første anfall av sinnssykdom.
Hundreårskrigen (1337–1453), mellom Frankrike og England tar slutt.
29. mai – Konstantinopel falt i hendene på tyrkerne under ledelse av Mehmet II. Byen ble fra da av kjent som Istanbul. Datoen markerer også slutten på Det bysantinske riket.
== Fødsler ==
13. oktober – Edward of Westminster, prins av Wales, (d. 1471)
== Dødsfall ==
29. mai – Konstantin XI, den siste østromerske keiser | == Begivenheter == | 3,043 | 3,043 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1437 | 2023-02-04 | 1437 | ['Kategori:1437'] | null |
== Begivenheter ==
Henrik VI av England ble erklært myndig og tok selv over styringen av riket.
21. februar – Jakob I av Skottland, blir myrdet i Perth
== Dødsfall ==
21. februar – Jakob I av Skottland, konge av Skottland | == Begivenheter == | 3,045 | 3,045 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1436 | 2023-02-04 | 1436 | ['Kategori:1436'] | null |
== Fødsler ==
6. juni – Johannes Müller tysk matematiker og astronom | == Fødsler == | 3,046 | 3,046 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1435 | 2023-02-04 | 1435 | ['Kategori:1435'] | null |
== Fødsler ==
28. mai – Raymund Pérault (d. 1505), en av Den katolske kirkes kardinaler, var avlats- og korstogskommissær.
4. november – Philippe de Lévis (d. 1475), en av Den katolske kirkes kardinaler, biskop av Arles i Frankrike.Dato ukjentAndrea della Robbia (d. 1525), en italiensk billedhugger og keramiker i renessansen.
Jean Molinet (d. 1507), en fransk poet, kronikør og komponist, mest kjent for sin prosaoversettelse av Roman de la rose (Roseromanen).
Jakob Sprenger (d. 1495), en dominikanermunk som er kjent fordi han angivelig skal ha vært med på å forfatte middelaldertraktaten «Heksehammeren».
Thomas Stanley, 1. jarl av Derby (d. 1504), første jarl av Derby, nominelt konge av Man.
== Dødsfall ==
31. januar – Xuande-keiseren (f. 1398), keiser av Kina under Ming-dynastiet, regjerte mellom 1425 og 1435.
21. august – Julián Lobera y Valtierra, en av Den katolske kirkes kardinaler.
29. september – Isabella av Bayern-Ingolstadt (f. ca. 1371), dronning av Frankrike gjennom sitt ekteskap med Karl VI. | == Fødsler == | 3,047 | 3,047 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1415 | 2023-02-04 | 1415 | ['Kategori:1415'] | null |
== Begivenheter ==
6. juli – Jan Hus, tsjekkisk religiøs reformator, forfatter og predikant, brennes på kjetterbålet i Konstanz.
25. oktober - Slaget ved Agincourt
Ceuta på den afrikanske kysten erobres av Portugal.
== Dødsfall ==
29. mai – Motpave Johannes (XXIII)
4. juli – Pave Gregor XII
6. juli – Jan Hus, bøhmisk religiøs tenker og reformator (f. 1369) | == Begivenheter == | 3,050 | 3,050 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1434 | 2023-02-04 | 1434 | ['Kategori:1434'] | null |
== Begivenheter ==
Engelbrektopprøret i 1434 i Dalarna i Sverige under Engelbrekt Engelbrektsson mot kong Erik av Pommern | == Begivenheter == | 3,051 | 3,051 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1433 | 2023-02-04 | 1433 | ['Kategori:1433'] | null |
== Begivenheter ==
Tuaregene tar tilbake Timbuktu.
Den siste kinesiske flåteferden
== Dødsfall ==
14. april – Lidwina av Schiedam, nederlandsk mystiker og helgen
14. august - Johan I, konge i Portugal fra 1385. | == Begivenheter == | 3,052 | 3,052 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1432 | 2023-02-04 | 1432 | ['Kategori:1432'] | null |
== Hendelser ==
4. januar: Pietro Querini blir reddet av lokalbefolkningen på Røst i Lofoten etter et skipsforlis
== Fødsler ==
30. mars – Mehmet II, osmansk sultan
== Dødsfall ==
9. februar – Jöns Håkansson, svensk prest og erkebiskop av Uppsala fra 1421 | == Hendelser == | 3,053 | 3,053 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1431 | 2023-02-04 | 1431 | ['Kategori:1431'] | null |
== Begivenheter ==
9. januar – Rettssaken mot Jeanne d’Arc starter i Rouen.
3. mars – Eugenius IV blir pave.
30. mai – Jeanne d’Arc, jomfruen fra Orlèans brent på bålet av engelskmennene.
16. desember – Henrik VI av England ble kronet til konge av Frankrike.
== Dødsfall ==
30. mai – Jeanne d’Arc, fransk heltinne og helgen (f. 1412) | == Begivenheter == | 3,054 | 3,054 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1416 | 2023-02-04 | 1416 | ['Kategori:1416'] | null |
== Fødsler ==
26. februar – Kristoffer av Bayern, tysk adelsmann og konge av Danmark, Sverige og Norge (d. 1448)
== Dødsfall ==
19. oktober – Peder Jensen Lodehat, dansk biskop og politiker | == Fødsler == | 3,056 | 3,056 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1420 | 2023-02-04 | 1420 | ['Kategori:1420'] | null |
== Begivenheter ==
Beijing blir hovedstad i Kina
Innbyggerne i Helgeland og Finnmark klager til kong Erik over at russere og hedninger plyndrer, og at to engelske skip driver ulovlig handel.
== Fødsler ==
Piero della Francesca, italiensk maler, (d. 1492)
== Dødsfall ==
== Referanser == | == Begivenheter == | 3,060 | 3,060 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1429 | 2023-02-04 | 1429 | ['Kategori:1429'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
29. april – Jeanne d’Arc ankommer til den beleirede franske byen Orléans
12. – 17. juni – Franske styrker under ledelse av Jeanne d’Arc tar byene Jargeau, Meung-sur-Loire og Beaugency tilbake fra engelske styrker.
3. juli – Auxerre, holdt av styrker fra Burgund, overgir seg til franske styrker uten kamp.
16. juli – Byen Reims tas av franske styrker uten kamp.
15. august – 8. september – Franske styrker beleirer engelsk-okkuperte Paris uten hell, selv om Jeanne d’Arc leder styrkene i siste del.
3. november – Henrik VI av England ble kronet i Westminster Abbey, syv år etter at han ble konge som spedbarn.
=== Norge ===
April – Krigen om Slesvig: Vitaljebrødrene seirer over Kalmarunionen ved et sjøslag ved Bergen
== Fødsler ==
23. mars – Margaret av Anjou, engelsk dronning
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,061 | 3,061 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1428 | 2023-02-04 | 1428 | ['Kategori:1428'] | null |
== Begivenheter ==
3. juli – Forsoningen i Delft: Fredsavtale inngåes mellom Jacoba av Bayern, støttet av «krokene», og hertug Filip III av Burgund.
28. juli – – Slaget ved Kullen 1428 | == Begivenheter == | 3,062 | 3,062 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1421 | 2023-02-04 | 1421 | ['Kategori:1421'] | null |
== Fødsler ==
6. desember – Henrik VI av England, (d. 1471)
Jean la Balue, fransk kardinal, (d. 1491) | == Fødsler == | 3,063 | 3,063 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1422 | 2023-02-04 | 1422 | ['Kategori:1422'] | null |
== Fødsler ==
William Caxton, Englands første boktrykker.
== Dødsfall ==
17. september – Alamanno Adimari, italiensk kardinal
Henrik V av England | == Fødsler == | 3,064 | 3,064 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1423 | 2023-02-04 | 1423 | ['Kategori:1423'] | null |
== Fødsler ==
3. juli – Ludvig XI, konge i Frankrike 1461–1483. | == Fødsler == | 3,065 | 3,065 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1426 | 2023-02-04 | 1426 | ['Kategori:1426'] | null |
== Fødsler ==
Februar – Christian I, konge av Danmark fra 1448, av Norge fra 1450 og av Sverige 1457–1464. | == Fødsler == | 3,067 | 3,067 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1424 | 2023-02-04 | 1424 | ['Kategori:1424'] | null |
== Fødsler ==
31. oktober – Vladislav III, konge i Polen 1434–1444
Demetrius Chalcondyles, Gresk lærd (d. 1511)
Abu Sa'id, Hersker av Persia og Afghanistan (d. 1469) | == Fødsler == | 3,069 | 3,069 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1396 | 2023-02-04 | 1396 | ['Kategori:1396'] | null |
== Begivenheter ==
20. september – Nyköpings recess undertegnes på slottet Nyköpingshus i Sverige.
== Fødsler ==
William de la Pole, 1. hertug av Suffolk
== Dødsfall ==
16. april – Bartolomeo Oleario, iteliensk kardinal
24. april – Stefano Palosio, italiensk kardinal
24. juli – Alexander Stewart, 1. jarl av Buchan
29. juli – Bartolomeo Mezzavacca, italiensk kardinal | == Begivenheter == | 3,070 | 3,070 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1349 | 2023-02-04 | 1349 | ['Kategori:1349', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1349 er også et norsk black metal-band.
| 1349 er også et norsk black metal-band.
== Begivenheter ==
Svartedauden (ca. 1349–1350) kommer til Norge. Rundt halvparten av befolkningen dør. Den nådde også De britiske øyer; i England døde opp mot en tredjedel av befolkningen. Pesten er opp mot 100 % dødelig for de smittede, og har herjet i Europa siden 1347.
Colosseum ble ødelagt av et jordskjelv.
== Dødsfall ==
31. oktober – Aymeric de Chalus, fransk kardinal | == Begivenheter == | 3,071 | 3,071 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1395 | 2023-02-04 | 1395 | ['Kategori:1395'] | null |
== Dødsfall ==
2. februar – Poncello Orsini, italiensk kardinal
13. mars – John Barbour, skotsk poet
Ācamāpīchtli, grunnlegger av aztekerimperiet | == Dødsfall == | 3,072 | 3,072 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1394 | 2023-02-04 | 1394 | ['Kategori:1394'] | null |
== Begivenheter ==
17. september – Kong Karl VI av Frankrike beordret alle jøder ut av landet.
Seoul blir hovedstad i det nye koreanske kongedømmet Joseon.
== Fødsler ==
4. mars – Henrik Sjøfareren
4. juni – Filippa av England, dronning av Norge, Sverige og Danmark
10. desember – Jakob I av Skottland
== Dødsfall ==
6. februar – Francesco Moricotti Prignani, italiensk kardinal
4. juli – Pierre de la Jugée, fransk kardinal
4. juli – Guillaume Noellet, fransk kardinal
8. august – Marino Bulcani, italiensk kardinal
Mary de Bohun, engelsk adelskvinne | == Begivenheter == | 3,073 | 3,073 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1390 | 2023-02-04 | 1390 | ['Kategori:1390'] | null |
== Fødsler ==
27. desember – Anne de Mortimer, engelsk adelskvinne
Antonio Cerdá y Lloscos, spansk kardinal
== Dødsfall ==
19. april – Robert II av Skottland
10. juli – Tommaso Orsini, italiensk kardinal
16. juli – Andrea Bontempi Martini, italiensk kardinal
17. august – Pierre de Sortenac, fransk kardinal
26. september – Francesco Renzio, italiensk kardinal | == Fødsler == | 3,077 | 3,077 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1388 | 2023-02-04 | 1388 | ['Kategori:1388'] | null |
== Fødsler ==
22. februar – Peter von Schaumberg, tysk kardinal
Juan de Torquemada, spansk kardinal
== Dødsfall ==
13. april – Angelic de Grimoard, fransk kardinal
Simon de Burley, engelsk hoffmedlem og embetsmann | == Fødsler == | 3,079 | 3,079 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1387 | 2023-02-04 | 1387 | ['Kategori:1387'] | null |
== Fødsler ==
Henrik V av England
== Dødsfall ==
4. mars – Thomas Usk, engelsk forfatter og politiker
3. august – Olav Håkonsson, konge av Norge | == Fødsler == | 3,080 | 3,080 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1386 | 2023-02-04 | 1386 | ['Kategori:1386'] | null |
== Fødsler ==
Ambrogio Traversari, italiensk teolog
== Dødsfall ==
Filippo Ruffini, italiensk kardinal | == Fødsler == | 3,081 | 3,081 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1385 | 2023-02-04 | 1385 | ['Kategori:1385'] | null |
== Fødsler ==
Walter Bower, skotsk krønikeskriver
== Dødsfall ==
20. mai – Pierre de Salvete Monteruc, fransk kardinal
26. september – Bartolomeo de Coturno, italiensk kardinal
26. september – Ludovico Donato, italiensk kardinal
26. september – Marino Giudice, italiensk kardinal
15. november – Francesco Castagnola, italiensk kardinal
Desember – Giovanni de Amelia, italiensk kardinal
Desember – Gentile de Sangro, italiensk kardinal | == Fødsler == | 3,082 | 3,082 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1300 | 2023-02-04 | 1300 | ['Kategori:1300'] | null |
== Dødsfall ==
1. januar – Giacomo Tomasi Caetani, italiensk kardinal
29. mai – Tommaso d'Ocrea, italiensk kardinal | == Dødsfall == | 3,083 | 3,083 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1301 | 2023-02-04 | 1301 | ['Kategori:1301'] | null |
== Begivenheter ==
25. oktober – Halleys komet er på sitt nærmeste til Solen.
Edward, sønn av Edvard I av England, ble den første prins av Wales
== Fødsler ==
Ingebjørg Håkonsdatter, norsk kongsdatter
== Dødsfall ==
«Falske Margrete», norsk svindler | == Begivenheter == | 3,084 | 3,084 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1326 | 2023-02-04 | 1326 | ['Kategori:1326'] | null |
== Dødsfall ==
Pietro Colonna, italiensk kardinal
Mats Kettilmundsson, svensk riksforstander
Osman I, grunnlegger av Det osmanske rike
Richard Og de Burgh, 2. jarl av Ulster
Guillaume Teste, fransk kardinal
Walter Stewart, 6. High Steward av Skottland | == Dødsfall == | 3,085 | 3,085 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1348 | 2023-02-04 | 1348 | ['Kategori:1348'] | null |
== Begivenheter ==
1348–1351 – Svartedøden herjer Europa.
== Dødsfall ==
13. januar – Elie de Nabinal, fransk kardinal
26. mai – Imbert Dupuis, fransk kardinal
10. juni – Gozzio Battaglia, italiensk kardinal
23. juni – Pierre Bertrand den eldre, fransk kardinal
3. juli – Giovanni III Colonna, italiensk kardinal
14. juli – Pedro Gómez de Barroso, spansk kardinal
3. august – Gauscelin Jean d'Euse, fransk kardinal
Joan av England, engelsk prinsesse
Andrea Pisano, italiensk billedhugger
Pietro Lorenzetti, italiensk maler | == Begivenheter == | 3,086 | 3,086 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1347 | 2023-02-04 | 1347 | ['Kategori:1347'] | null |
== Begivenheter ==
Svartedauden bryter ut i Europa
== Fødsler ==
29. august – John Hastings, 2. jarl av Pembroke
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,090 | 3,090 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1346 | 2023-02-04 | 1346 | ['Kategori:1346'] | null |
== Begivenheter ==
11. juli – Karl IV ble valgt til keiser av det tysk-romerske rike
== Fødsler ==
Margaret Plantagenet, engelsk prinsesse
== Dødsfall ==
5. november – Raymond Guillaume des Forges, fransk kardinal | == Begivenheter == | 3,091 | 3,091 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1345 | 2023-02-04 | 1345 | ['Kategori:1345'] | null |
== Begivenheter ==
Petrarch oppdager Ciceros brev til Atticus.
14. september – Gauldalsraset: Gauldalen rammes av et stort jordras, betegnet som norgeshistoriens største naturkatastrofe, 500 mennesker omkommer.
Det var en stor flom i Orkla.
== Fødsler ==
Blanche av Lancaster, engelsk adelskvinne
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 3,092 | 3,092 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1384 | 2023-02-04 | 1384 | ['Kategori:1384'] | null |
== Dødsfall ==
29. februar – Hughes de Montelais, fransk kardinal
31. desember – John Wyclif, engelsk reformator (f. ca. 1328)
Giovanni Fieschi, italiensk kardinal
William Douglas, 1. jarl av Douglas | == Dødsfall == | 3,093 | 3,093 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1382 | 2023-02-04 | 1382 | ['Kategori:1382'] | null |
== Fødsler ==
Erik av Pommern konge av Danmark, Sverige og Norge (d. 1459)
== Dødsfall ==
23. januar – Nicolas de Saint Saturnine, fransk kardinal
15. august – Rainolfo de Monteruc, fransk kardinal | == Fødsler == | 3,095 | 3,095 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1380 | 2023-02-04 | 1380 | ['Kategori:1380'] | null |
== Begivenheter ==
Norge og Danmark ble forent (varer til 1814).
== Fødsler ==
11. februar – Gianfrancesco Poggio Bracciolini, italiensk humanist
3. mars – Lidwina av Schiedam, nederlandsk mystiker og senere helgen
== Dødsfall ==
25. august – Eleazario da Sabrano, italiensk kardinal
3. oktober – Agapito Colonna, italiensk kardinal
Håkon VI Magnusson, konge av Norge | == Begivenheter == | 3,097 | 3,097 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1920-%C3%A5rene | 2023-02-04 | 1920-årene | ['Kategori:1920-årene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | -- 1920
-- 1921
-- 1922
-- 1923
-- 1924
-- 1925
-- 1926
-- 1927
-- 1928
-- 1929
Tiårsoversikt | -- 1920
-- 1921
-- 1922
-- 1923
-- 1924
-- 1925
-- 1926
-- 1927
-- 1928
-- 1929
Tiårsoversikt | -- 1920 | 3,098 | 3,098 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1900 | 2023-02-04 | 1900 | ['Kategori:1900', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Hendelser ==
=== Første kvartal ===
1. januar – Lov om behandling av forsømte børn – vergerådsloven – trer i kraft (den første lov om barnevern både nasjonalt og internasjonalt).
1. januar – Nigeria blir et britisk protektorat.
5. januar – Den irske lederen John Edward Redmond oppfordrer til opprør mot britene.
6. januar –
Boerkrigen: Over 1000 faller ved boernes angrep på Ladysmith
Det blir rapportert at millioner av mennesker sulter i India.
8. januar – USAs president William McKinley setter Alaska under militært styre.
2. januar – Boerkrigen: Slaget ved Spion Kop
3. februar – Guvernørkandidat William Goebel myrdes i Frankfort i Kentucky
14. februar – Boerkrigen: 20 000 britiske soldater invaderer Orangefristaten
17. februar – Boerkrigen: Slaget ved Paardeberg
27. februar – Det britiske Arbeiderpartiet blir grunnlagt.
13. mars –
Boerkrigen: Britiske styrker inntar Bloemfontein i Orangefristaten
11-timers arbeidsdag innføres i Frankrike
16. mars – Arthur Evans finner ruinene av palasset i Knossos på Kreta
16. mars(natt til) – Bybrann i Sandefjord
=== Andre kvartal ===
1. april – Det norske Landbruks- og matdepartementet blir opprettet under navnet Det Kongelige Landbruksdepartement.
14. april – Verdensutstillingen i Paris ble åpnet av Frankrikes statsminister Pierre Waldeck-Rousseau.
2. mai – Kong Oscar II erklærer støtte til britene i boerkrigen.
17. mai – Boerkrigen: Britiske styrker kommer den beleirede byen Mafeking til unnsetning
18. mai – Tonga blir britisk protektorat
21. mai – Russland invaderer Mandsjuria
24. mai – Boerkrigen: Storbritannia annekterer Oranjefristaten som Orange River Colony
29. mai – Bokseropprøret: Den kinesiske regjeringen fordømmer bokserne
30. mai –
Boerkrigen: Britiske styrker inntar Johannesburg
Bokseropprøret: Bokserne inntar Tianjin
5. juni – Boerkrigen: Britiske styrker inntar Pretoria
20. juni – Bokseropprøret: Bokserne dreper flere hundre europeere nær Beijing, inkludert den tyske ambassadøren. Ambassade-strøket i Beijing beleires
30. juni – North German Lloyd Steamships pir i Hoboken, New Jersey brenner. 326 omkommer
=== Tredje kvartal ===
2. juli – Ferdinand von Zeppelin flyr det første luftskipet med motor og propeller, LZ1
13. juli – Bokseropprøret: En flernasjonal europeisk styrke tar tilbake Tientsin fra bokserne
19. juli – Tunnelbanesystemet Metroen i Paris åpner.
29. juli – Umberto I av Italia myrdes av anarkisten Gaetano Bresci
8. august – Davis Cup den internasjonale tennisturneringen blir arrangert for første gang i Boston.
14. august – Bokseropprøret: Europeiske styrker tar kontroll i Beijing, og får satt fri europeiske gisler
8. september – Galveston i Texas utsettes for en orkan av kategori 4 størrelse med 6 000 – 8 000 døde
17. september – Den filippinsk-amerikanske krig: Filippinske styrker under Juan Cailles slår amerikanerne ved Mabitac
=== Fjerde kvartal ===
Oktober – Oppfinneren Johan Vaaler tar patent på sin papirklemme, en av mange forløpere for bindersen
21. november – Norsk Arbeidsgiverforening stiftes
3. desember – Folketelling, 2 239 881 innbyggere i Norge 1 152 402 kvinner og 1 087 479 menn. 1 612 230 (72%) i landkommuner og 627 651 i byene. I Kristiania bor det 225 799 innbyggere.
14. desember – Kvantefysikken ser dagens lys idet Max Planck legger frem sin strålingslov
Nobelstiftelsen innstiftes i (Sverige), som bestemt i Alfred Nobels testamente.
Kodak introduserer det første masseproduserte fotoapparatet, Brownie
== Fødsler ==
4. januar – James Bond, amerikansk ornitolog (d. 1989)
2. februar – Gunnar Larsen, norsk forfatter (d. 1958)
19. februar – Giorgos Seferis, gresk poet (d. 1971)
22. februar – Luis Buñuel, spansk filmskaper (d. 1983)
26. februar – Jean Negulesco, rumensk-amerikansk filmregissør og manusforfatter (d. 1993)
9. mars – Howard Aiken, amerikansk pioner innenfor informatikk (d. 1973)
19. mars – Frédéric Joliot-Curie, fransk fysiker (d. 1958)
5. april – Spencer Tracy, amerikansk skuespiller (d. 1967)
26. april – Charles Francis Richter, amerikansk geofysiker (d. 1985)
17. mai – Ruhollah Khomeini, iransk statsoverhode (d. 1989)
23. mai – Hans Frank, tysk krigsforbryter (d. 1946)
4. juli – Louis Armstrong, amerikansk jazzmusiker (d. 1971)
19. juli – Arno Breker, tysk skulptør (d. 1991)
23. juli – Einar Skjæraasen, norsk dikter (d. 1966)
29. juli – Eyvind Johnson, svensk forfatter (d. 1976)
4. august – Elizabeth Bowes-Lyon, britisk dronning (d. 2002)
3. september – Urho Kekkonen, finsk president (d. 1986)
6. september – Irene Harand, østerriksk menneskerettsforkjemper (d. 1975)
13. september – Viggo Hansteen, norsk politiker (d. 1941)
7. oktober – Heinrich Himmler, tysk nazist (d. 1945)
10. oktober – Helen Hayes, amerikansk skuespiller (d. 1993)
10. oktober – Wilhelm Rediess, tysk general (d. 1945)
26. oktober – Karin Boye, svensk forfatter (d. 1941)
14. november – Aaron Copland, amerikansk komponist (d. 1990)
25. november – Rudolf Höß, tysk krigsforbryter (d. 1947)
30. november – Geoffrey Household, britisk forfatter (d. 1988)
== Dødsfall ==
=== Januar ===
3. – Dmitrij Grigorovitsj, russisk forfatter (f. 1822)
13. – Peter Waage, norsk kjemiker (f. 1833)
17. – Luigi Trombetta, italiensk katolsk kardinal (f. 1820)
18. – Marcus Selmer, dansk fotograf (f. 1818)
19. – Jacob Lerche Johansen, norsk offiser og statsråd (f. 1818)
20. – John Ruskin, engelsk forfatter og kunstkritiker (f. 1819)
21. – Francis, hertug av Teck, britisk aristokrat (f. 1837)
25. – Adelheid av Hohenlohe-Langenburg, tysk kongelig (f. 1835)
31. – John Sholto Douglas, 9. marki av Queensberry, aristokrat, bokser (f. 1844)
=== Februar ===
1. februar – Domenico Maria Jacobini, italiensk katolsk kardinal (f. 1837)
22. februar – Jens Braage Halvorsen, norsk bibliotekar og forfatter (f. 1845)
=== Mars ===
6. – Gottlieb Daimler, tysk bilkonstruktør (f. 1834)
10. – J.P.E. Hartmann, dansk komponist (f. 1805)
13. – Henri Didon, fransk predikant, pedagog og forfatter (f. 1840)
14. – Hans Christian Ørsted Hambro, norsk skolebestyrer (f. 1858)
14. – Jens Nicolai Ludvig Schjørring, dansk prest og salmedikter (f. 1825)
21. – Daniel Niclasen, færøysk kjøpmann og politiker (f. 1840)
26. – Camillo Mazzella, italiensk katolsk kardinal (f. 1833)
28. – Vincent Benedetti, fransk diplomat (f. 1817)
28. – Piet Joubert, sørafrikansk general (f. 1834)
=== April ===
2. – Gustaf Åkerhielm, svensk politiker (f. 1833)
5. – Joseph Bertrand, fransk matematiker (f. 1822)
6. – Georg Christian Freund, dansk billedhugger (f. 1821)
7. – Frederic Church, amerikansk maler (f. 1826)
18. – Izrael Poznański, polsk forretningsmann og filantrop (f. 1833)
22. – Rabih az-Zubayr, sudansk krigsherre (f. 1842)
24. – George Campbell, 8. hertug av Argyll (f. 1823)
27. – Vasilij Vasiljev, russisk sinolog (f. 1818)
29. – Erasmus Zahl, norsk forretningsmann (f. 1826)
=== Mai ===
2. – Ivan Ajvazovskij, russisk kunstner (f. 1817)
2. – Lars Oftedal, norsk prest og politiker (f. 1838)
5. – Johann Evangelist Haller, østerriksk katolsk kardinal (f. 1825)
9. – Carl Brosbøll, dansk forfatter (f. 1816)
13. – Hermann Levi, tysk dirigent (f. 1839)
28. – George Grove, britisk musikkskribent (f. 1820)
28. – Morten Diderik Emil Lambrechts, norsk høyesterettsjustitiarius (f. 1824)
=== Juni ===
3. – Mary Kingsley, britisk oppdager og etnolog (f. 1862)
5. – Stephen Crane, amerikansk forfatter, poet og journalist (f. 1871)
6. – Johannes Westergaard, norsk skipsreder og politiker (f. 1814)
20. – Klemens von Ketteler, tysk diplomat (f. 1853)
20. – Henry Brougham Loch, britisk offiser (f. 1827)
25. – Flora Fallesen, dansk skuespiller og oversetter (f. 1832)
28. – Harriet E. Wilson, amerikansk forfatter (f. 1825)
=== Juli ===
9. – Gregorio Maria Grassi, italiensk misjonær (f. 1833)
13. – Ditmar Meidell, norsk redaktør (f. 1826)
18. – Johan Kjeldahl, dansk kjemiker (f. 1849)
20. – Paul Denn, fransk misjonær (f. 1857)
20. – Léon-Ignace Mangin, fransk misjonær (f. 1857)
26. – Albert Bonnier, svensk forlegger (f. 1820)
29. – Sigbjørn Obstfelder, norsk dikter (f. 1866)
29. – Umberto I, italiensk konge (f. 1844)
30. – Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha, britisk hertug (f. 1844)
=== August ===
4. – Isaak Levitan, russisk maler (f. 1860)
7. – Wilhelm Liebknecht, tysk politiker (f. 1826)
12. – Wilhelm Steinitz, østerriksk sjakkspiller (f. 1836)
13. – Vladimir Solovjov, russisk filosof (f. 1853)
15. – Pascal d'Addosio, italiensk misjonær (f. 1835)
19. – Enok Bærentsen, færøysk kjøpmann (f. 1831)
20. – Carl Rohl-Smith, dansk-amerikansk billedhugger (f. 1848)
21. – Ferdinand Hamer, nederlandsk misjonær (f. 1840)
21. – Hélène-Anaïs de Jaurias, fransk misjonær (f. 1824)
23. – Kiyotaka Kuroda, japansk statsminister (f. 1840)
25. – Friedrich Nietzsche, tysk filosof (f. 1844)
31. – Daniel A. Buli, norsk salmedikter (f. 1820)
31. – Fjodor Gejden, russisk general (f. 1821)
=== September ===
11. september – Otto Torell, svensk geolog, zoolog og polfarer (f. 1828)
=== Oktober ===
15. – Zdeněk Fibich, tsjekkisk komponist (f. 1850)
20. – Naim Frashëri, albansk dikter (f. 1846)
22. – Anders Askevold, norsk maler (f. 1834)
22. – John Sherman, amerikansk advokat og politiker (f. 1823)
28. – Max Müller, tysk filolog og orientalist (f. 1823)
=== November ===
10. – Jean Pierre Armand David, fransk misjonær (f. 1826)
19. – Samuel John Stone, britisk prest og salmedikter (f. 1839)
21. – Christian Christophersen, norsk forretningsmann (f. 1840)
22. – Arthur Sullivan, britisk komponist (f. 1842)
22. – Philip Weilbach, dansk forfatter og kunsthistoriker (f. 1834)
30. – Oscar Wilde, britisk forfatter (f. 1854)
=== Desember ===
5. – Henrik Homan, norsk jurist (f. 1824)
8. – Max Abraham, tysk forlegger (f. 1831)
14. – Paddy Ryan, irsk-amerikansk bokser (f. 1851)
20. – Frederick Richard Pickersgill, britisk maler og illustratør (f. 1820)
28. – Herluf Kløvstad, norsk lege (f. 1868)
== Sport ==
14. mai – 28. oktober – De andre olympiske lekene blir avholdt i Paris, de varer i fem måneder uten åpnings- eller avslutningsseremoni. Norge blir uten gullmedalje men skytteren Ole Østmo tar to sølv- og to bronsemedaljer.
9. februar – Tennisturneringen Davis Cup blir opprettet.
25. februar – Edvard Engelsaas blir allroundverdensmester på skøyter i Oslo, Norge.
== Musikk ==
14. januar – Operan Tosca av Giacomo Puccinis blir uroppført i Roma
Gustav Mahler – Symfoni nr. 4 i G-dur
Nikolaj Andrejevitsj Rimskij-Korsakov – Tzar Saltan (Opera)
== Litteratur ==
Joseph Conrad – Lord Jim
Sigmund Freud – Die Traumdeutung, på norsk Drømmetydning | -- 1900 | 3,100 | 3,100 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1770 | 2023-02-04 | 1770 | ['Kategori:1770'] | For landsbyen ved navn 1770, se 1770, Queensland
| For landsbyen ved navn 1770, se 1770, Queensland
== Begivenheter ==
5. mars – Bostonmassakren: Fem amerikanere blir drept av britiske styrker. Denne hendelsen er en av flere som fører til den amerikanske revolusjonen.
14. september – Innføring av trykkefrihet i Danmark-Norge
20. oktober – Struensees helligdagsreform for Danmark-Norge blir vedtatt
1. november – Technische Universität Berlin grunnlegges
== Fødsler ==
28. januar – Carl Peter Stoltenberg, eidsvollsmann og stortingsrepresentant, (d. 1830)
20. mars – Friedrich Hölderlin, tysk lyriker, (d. 1843)
27. august – Georg Wilhelm Friedrich Hegel, tysk filosof, (d. 1831)
16. desember – Ludwig van Beethoven, tysk komponist (d. 1827)
== Dødsfall ==
8. april – Giuseppe Tartini, komponist og fiolinvirtous (f. 1692) | -- 1770 | 3,101 | 3,101 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Herbert_von_Karajan | 2023-02-04 | Herbert von Karajan | ['Kategori:Adelige østerrikere', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 16. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1989', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Fødsler 5. april', 'Kategori:Fødsler i 1908', 'Kategori:Grammy Award-vinnere', 'Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1933–1945)', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Opera', 'Kategori:Personer fra Salzburg', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Østerrikere fra andre verdenskrig', 'Kategori:Østerrikske dirigenter'] | Herbert von Karajan (egentlig Heribert Ritter von Karajan, født 5. april 1908, død 16. juli 1989) var en østerriksk dirigent. Han regnes som en av tidenes mest fremstående dirigenter, berømt for sine tolkninger av romantisk klassisk musikk og for å ha ledet Berliner Philharmoniker i en årrekke. Han skal være den mest-selgende innen klassisk musikk noen gang, og skal ha solgt rundt 200 millioner album gjennom karrieren og angivelig stått for over 800 innspillinger.Han var en svært fargerik personlighet og preget den internasjonale musikkscenen i nærmere 60 år og satt på samme tid i seks av de viktigste posisjonene i internasjonalt musikkliv, blant dem leder for Festspillene i Salzburg, sjefsdirigent for Wiener Staatsoper og tilsvarende for Berlinfilharmonien. Som en ung mann, skal han ha sagt til sin to år eldre bror Wolfgang: «Når det gjelder dirigering, ski eller bilrace, vil jeg rett og slett være den beste.»
| Herbert von Karajan (egentlig Heribert Ritter von Karajan, født 5. april 1908, død 16. juli 1989) var en østerriksk dirigent. Han regnes som en av tidenes mest fremstående dirigenter, berømt for sine tolkninger av romantisk klassisk musikk og for å ha ledet Berliner Philharmoniker i en årrekke. Han skal være den mest-selgende innen klassisk musikk noen gang, og skal ha solgt rundt 200 millioner album gjennom karrieren og angivelig stått for over 800 innspillinger.Han var en svært fargerik personlighet og preget den internasjonale musikkscenen i nærmere 60 år og satt på samme tid i seks av de viktigste posisjonene i internasjonalt musikkliv, blant dem leder for Festspillene i Salzburg, sjefsdirigent for Wiener Staatsoper og tilsvarende for Berlinfilharmonien. Som en ung mann, skal han ha sagt til sin to år eldre bror Wolfgang: «Når det gjelder dirigering, ski eller bilrace, vil jeg rett og slett være den beste.»
== Liv ==
=== Bakgrunn ===
Karajan ble født inn i en overklassefamilie i Salzburg i Østerrike, hvor faren var kirurg og ekspert på behandling av struma. Faren var svært musikkinteressert og spilte både piano og klarinett. Han var også medlem av Salzburg kammermusikkselskap. Farens slekt kom opprinnelig fra gresk Makedonia og hadde navnet Karajànnis. I 1767 flyttet Karajans tipp-oldefar Geòrgios Johannes Karajànnis, som var født i Kozani som da lå i provinsen Rumelia (dagens Vest-Makedonia) og da var en del av Det osmanske riket, først til Wien og noe senere til Chemnitz i Sachsen hvor han sammen med broren bygget opp Sachsens tekstilindustri, med vekt på bomull. For sine fortjenester til kurfyrste Fredrik August I av Sachsen ble han adlet 1. juni 1792 og som tysk-romersk adelsmann fortysket han da navnet til Karajan. Han flyttet senere til Wien hvor han døde 2. juni 1813. Hans sønn, Karajans oldefar hadde høye stillinger innen embetsverket og i akademia, hvor han ble professor i 1850 i eldre tysk filosofi og historie ved Universität Wien. Han ble 11. juli 1869 tildelt Leopoldsordenen. Både han og hans etterkommere kunne da føye tittelen ritter samt adelspredikatet von til navnet.Morens familie Kosmač var opprinnelig fra Krain i dagens Slovenia og hennes far Mihael Kosmač var født i Kranjska Gora. Han var en offentlig tjenestemann i Graz, men døde bare 46 år gammel da datteren, Karajans mor, var bare tre år gammel.Broren Wolfgang (1906-1987) drev et teknisk laboratorium Salzburg, samt ledet Wolfgang von Karajans orgelensemble som han også spilte i, sammen med sin hustru. Dette var også på verdensturne og hadde Bach som spesialitet.
=== De første årene ===
Karajan vokste opp i Salzburg, og ble et vidunderbarn på piano. Fra 1916 til 1920 gikk han ved Mozarteum i Salzburg, hvor han ble oppmuntret til å studere konsertdireksjon. I 1926 tok han matura ved det såkalte humanistiske gymnaset i Salzburg, men i de tre følgende semestrene studerte han maskin ved den tekniske høyskolen i Wien, samtidig som han studerte musikkvitenskap ved Universität Wien. Fra 1929 studerte han klaver og dirigering ved Universität für Musik und darstellende Kunst Wien.
I 1929 debuterte han offentlig som dirigent, da han dirigerte Salome ved Festspielhaus hjemme i Salzburg. Fra 1929 til 1934 var han kapellmester ved Stadttheater i Ulm i Tyskland.
I 1933 debuterte han på Festspillene i Salzburg og dirigerte musikken for Walpurgisnacht-scenen i Max Reinhardts produksjon av Faust. Året etter dirigerte han Wiener Philharmoniker for første gang, også i Salzburg. Fra 1934 til 1941 dirigerte han opera og symfonikonserter ved Stadttheater i Aachen.
I 1935 ble Herbert von Karajan utnevnt til Tysklands yngste «Generalmusikdirektor», og var gjestedirigent i Brussel, Stockholm, Amsterdam og andre byer.
I 1937 debuterte han med Berliner Philharmoniker og Staatsoper Unter den Linden med Beethovens eneste opera Fidelio. Han gjorde stor suksess med Richard Wagners opera Tristan und Isolde, og ble av en kritiker kalt Das Wunder Karajan. Han fikk kontrakt med plateselskapet Deutsche Grammophon, hans første utgivelse var ouverturen til Die Zauberflöte (Tryllefløyten), med Staatskapelle Berlin. Mellom 1938 og 1945 hadde han det prestisjetunge vervet å lede Staatsoper Unter den Linden.
=== Forholdet til nasjonalsosialismen ===
Det har hersket en rekke oppfatninger om Karajans forhold til nasjonalsosialismen, og det hersker ulike oppfatninger om han meldte seg inn i NSDAP av ideologiske eller av opportunistiske grunner. Dette skjedde uansett i første halvdel av 1930-tallet (kildene oppgir ulike årstall), noe som blant annet sikret ham stillingen som «Generalmusikdirektor» i Aachen og som åpnet mange karrieremessige dører for ham fram til andre verdenskrig. Etter krigen ble imidlertid dette en stor hemsko for ham.I 1939 begikk han en musikalsk tabbe under en gallaoppførelse av Richard Wagners Die Meistersinger von Nürnberg. Til stede blant publikum var en rasende Adolf Hitler som dermed forbød Karajan å dirigere de prestisjefylte Festspillene i Bayreuth.
Forholdet til det nasjonalsosialistiske regimet forverret seg ytterligere da han i 1942 giftet seg med Anna Maria «Anita» Sauest, født Gütermann, som hadde en jødisk bestefar og var dermed en såkalt «kvartjøde» og mischling i den nasjonalsosialistiske klassifiseringen av mennesker. Myndighetene satte ham under etterforskning, mens Karajan på sin side prøvde å melde seg ut av partiet. Han påtok seg imidlertid nye dirigentoppdrag de siste årene i det tyskokkuperte Europa, men fryktet stadig for sitt liv. Sammen med sin kone flyktet han i begynnelsen av 1945 til Italia, først til Milano, deretter til Comosjøen.
I 1946 ble han frikjent av en østerriksk domstol for fortiden innen NSDAP, men den sovjetiske okkupasjonsmakten forbød ham i begynnelsen å dirigere grunnet hans tidligere partimedlemskap. Fortiden som en profilert dirigent i Det tredje riket kom til å klebe ved Karajan resten av livet. Blant annet ble han nektet innreise i Israel og fremstående jødiske fiolinister som Isaac Stern og Itzhak Perlman nektet å spille for ham.
=== Etterkrigsår ===
I etterkrigsårene opplevde Karajan sine største triumfer. Han ble en internasjonalt kjent «stjernedirigent». I 1948 ble han kunstnerisk leder for Gesellschaft der Musikfreunde i Wien, og arbeidet blant annet med Philharmonia Orchestra i London. Han dirigerte også ved La Scala-operaen. I 1949 innledet han sitt livslange samarbeid med Luzern-festivalen.I 1951 og 1952 dirigerte han igjen ved Bayreuth Festspielhaus. Foruten en omfattende turnévirksomhet, opplevde han stor suksess som musikalsk leder for en lang rekke innspillinger av klassisk musikk. De første etterkrigsårene hadde han kontrakt med EMI. Senere fornyet han sin kontakt med Deutsche Grammophon og hans navn ble etter hvert nærmest synonymt med dette plateselskapet.
I 1955 etterfulgte han Wilhelm Furtwängler som musikalsk leder på livstid for Berliner Philharmoniker. I ettertid er det for sitt samarbeid med dette orkesteret at han huskes mest. Sammen turnerte de verden over og skapte sensasjon med sin spesielle musikalske klang og vellyd. De utgav en lang rekke klassiske plateinnspillinger som stadig regnes som uovertrufne av mange musikk-kjennere.
Fra 1957 til 1964 var Karajan kunstnerisk leder ved statsoperaen i Wien. Han samarbeidet nært med Wiener Philharmoniker, Philharmonia Orchestra i London og La Scala i Milano. I samarbeid med Wien Philharmoniker grunnla han de årvisse påskefestspillene i Salzburg.
Karajan fortsatte en intens dirigentvirksomhet helt inn i sitt siste leveår.
== Musikeren ==
En egenskap ved klassisk musikk er at den låter ulikt alt etter hvem som tolker det enkelte musikkverk. Karajan hadde en egen evne til å frembringe en særlig vakker klang fra symfoniorkesterne han jobbet med. Musikk fremført under hans dirigentstokk fikk ry som skoleeksempler på musikalsk presisjon og objektivitet. Utover på 1960-tallet hevdet imidlertid enkelte at han beveget seg i retning av mer subjektive fortolkninger og en tydeligere romantisk inspirert spillestil. Men tross kritikken hadde Karajans konserter og plater stor suksess. Ingen solgte flere plater med klassisk musikk enn Karajan og Berliner Philharmoniker.
The Karajan sound karakteriseres av et fyldig, perfeksjonert lydbilde. I tillegg til teknisk perfeksjon var idealet at alle musikkens nyanser og stemninger skulle strekkes til det ytterste. Rolige passasjer ble spilt følsomt og flytende, kraftige partier fremførtes med mye energi og nesten overdreven bravur. Karajans tolkninger fulgte et romantisk forbilde: musikk dreier seg om de dypeste følelsene i mennesket, og det skal høres.
Denne stilen lot til å passe særlig bra på større komposisjoner av Richard Wagner, Ludwig van Beethoven, Pjotr Tsjajkovskij, Anton Bruckner, Jean Sibelius og Richard Strauss. Karajans versjoner av disse komponistenes orkesterverk regnes ennå av mange som de aller ypperste. Imidlertid fikk han kritikk for å tolke verker av wienerklassisistene Haydn og Mozart på samme måte. Karajans motstandere beskyldte ham for å gjøre musikken for polert og bombastisk. Videre ble han kritisert for sin forkjærlighet for romantiske komponister, og for i liten grad å bry seg om samtidskomponister. Karajan avfeide kritikken.
== Eksentrikeren ==
Karajan gikk for å være en egosentrisk eksentriker med tydelige stjernenykker. Disse sidene ved hans personlighet gjorde at han ble gjenstand for en rekke anekdotiske historier, som da han ved en anledning kom til London og skal ha sagt til drosjesjåføren: «Kjør hvor du vil, Karajan er velkommen overalt.» Selv om slike historier ikke nødvendigvis er sanne, sier de noe om hvordan omgivelsene kan ha oppfattet ham.
Under orkesterøvelser krevde han absolutt disiplin og var ikke åpen for musikernes innvendinger. Han insisterte på selv å bestemme hvilke verker som skulle spilles. Ved konserter gjorde han seg selv mest mulig synlig for publikum ved å stå på et podium som raget over orkesteret. Deutsche Grammophons innspillinger med ham som dirigent var i all hovedsak styrt av Karajan. Han avgjorde repertoaret, hvor innspillingen skulle skje, hvilke solister som skulle brukes, hvordan platecoveret skulle se ut, og så videre.
Onde tunger vil ha det til at han i forbindelse med plateproduksjoner av Giuseppe Verdis operaer sørget for at orkesteret ble mikset slik at det ble mer fremtredende i lydbildet. På denne måten fikk Karajan ytterligere understreket sin innflytelse i produksjonen. I takt med sin stigende suksess krevde Karajan også høyere honorarer, og la dermed grunnlaget for at dagens mest etterspurte dirigenter er kostbare å engasjere.
Han hadde også en lidenskap for å fly, for motorkjøretøyer og seiling.
== Ny teknologi ==
Karajan var svært interessert i den teknologiske utviklingen og spilte en viss rolle i utviklingen av CD-en. Han var til stede på pressekonferansen da formatet første gang ble presentert. Han nølte ikke med å gå foran, og lånte i 1981 sin prestisje til den nye teknologien ved å være den første dirigenten som gjorde en digital plateinnspilling av klassisk musikk.
De første CD-prototypene hadde opprinnelig en spilletid begrenset til 60 minutter, og det er blitt hevdet at den lengre 74-minutters CD-en ble valgt for å passe til Beethovens niende symfoni, og at Karajan hadde en del av ansvaret for denne beslutningen. Selv om det digitale formatets lydkvalitet på denne tiden ennå var på begynnerstadiet, innså Karajan den fremtidige verdien av det. Ettertiden har vist at han fikk rett i sin spådom om at fremtidens teknologi ville gjøre de første digitale lydinnspillingene mer velklingende. Opptatt som han var av at hans tolkninger av klassisk musikk måtte bevares for ettertiden, kastet han seg ut i et omfattende digitalt innspillingsprogram for Deutsche Grammophon. Tross sykdom brukte Karajan mye av sine siste leveår til å nyinnspille digitale versjoner av de verkene han likte best.
== Priser ==
1961 – Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst
1968 – Æresborger av Salzburg
1973 – Æresborger av Berlin
1977 – Ernst von Siemens' musikkpris
1978 – Æresdoktor ved Oxford University
1978 – Æresborger av Wien
1981 – Gramophone Award to ganger: første gang for innspillingen av Gustav Mahlers niende symfoni og andre gang for de samlede innspiller av Richard Wagners Parsifal
1984 – Royal Philharmonic Societys gullmedalje
UNESCO International Music Prize.
Picasso-medaljen
Médaille de Vermeil, Académie française
Großen Bundesverdienstkreuzes av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
2002 – Herbert-von-Karajans musikkpris ble opprettet til hans ære og utdelt første gang året etter til Anne-Sophie Mutter som hadde debutert med ham i 1977.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(fr) Offisielt nettsted
(en) Herbert von Karajan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Herbert von Karajan på Internet Movie Database
(sv) Herbert von Karajan i Svensk Filmdatabas
(fr) Herbert von Karajan på Allociné
(en) Herbert von Karajan på AllMovie
(en) Herbert von Karajan hos The Movie Database
(en) Herbert von Karajan på Apple Music
(en) Herbert von Karajan på Discogs
(en) Herbert von Karajan på MusicBrainz
(en) Herbert von Karajan på Spotify
(en) Herbert von Karajan på Last.fm
(en) Herbert von Karajan på Genius — sangtekster
(en) Herbert von Karajan på AllMusic
(en) Herbert von Karajan på Facebook
(en) Nekrolog i The New York Times, 17. juli 1989
(en) Britisk side dedikert til Karajan | Herbert von Karajan (egentlig Heribert Ritter von KarajanHerbert von Karajan: A Life in Music av Richard Osborne., født 5. | 3,102 | 3,102 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Europahymnen | 2023-02-04 | Europahymnen | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den europeiske unions symboler', 'Kategori:Europarådet'] | Europahymnen er den melodien som brukes til å symbolisere både Europarådet og EU. Melodien kommer fra siste sats av Beethovens niende symfoni fra 1823, der han satte musikk til Friedrich von Schillers lyriske vers Ode til gleden fra 1785. Hymnen har ingen tekst, bare musikk. Den er ment å uttrykke idealer om frihet, fred og solidaritet. Den er fra EUs side, ment ikke bare å symbolisere EU, men Europa i vid forstand.Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergi foreslo i 1955 Beethovens versjon som europeisk hymne. I 1972 ble hymnen vedtatt av Europarådet, og fra 1985 har hymnen også vært Den europeiske unions hymne. Etter ønske fra Europarådet arrangerte Herbert von Karajan tre offisielle instrumentalversjoner, en for klaver, en for blåseinstrumenter og en for orkester. Traktaten om en forfatning for Europa slo også fast at hymnen er Den europeiske unions hymne.
| Europahymnen er den melodien som brukes til å symbolisere både Europarådet og EU. Melodien kommer fra siste sats av Beethovens niende symfoni fra 1823, der han satte musikk til Friedrich von Schillers lyriske vers Ode til gleden fra 1785. Hymnen har ingen tekst, bare musikk. Den er ment å uttrykke idealer om frihet, fred og solidaritet. Den er fra EUs side, ment ikke bare å symbolisere EU, men Europa i vid forstand.Richard Nikolaus von Coudenhove-Kalergi foreslo i 1955 Beethovens versjon som europeisk hymne. I 1972 ble hymnen vedtatt av Europarådet, og fra 1985 har hymnen også vært Den europeiske unions hymne. Etter ønske fra Europarådet arrangerte Herbert von Karajan tre offisielle instrumentalversjoner, en for klaver, en for blåseinstrumenter og en for orkester. Traktaten om en forfatning for Europa slo også fast at hymnen er Den europeiske unions hymne.
== Referanser == | Europahymnen er den melodien som brukes til å symbolisere både Europarådet og EU. Melodien kommer fra siste sats av Beethovens niende symfoni fra 1823, der han satte musikk til Friedrich von Schillers lyriske vers Ode til gleden fra 1785. | 3,103 | 3,103 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1870 | 2023-02-04 | 1870 | ['Kategori:1870'] | null |
== Begivenheter ==
Brønnøy kirke blir innviet.
Trondhjems Tekniske Læreanstalt opprettes, en direkte forløper til Norges tekniske høgskole
26. januar – Virginia gikk inn i USA igjen, etter å ha hatt militærstyre siden borgerkrigens slutt.
10. februar – KFUK (YWCA) stiftet i New York.
23. februar – Mississippi gikk inn i USA igjen, etter å ha hatt militærstyre siden borgerkrigens slutt.
26. februar – Den tyske storbanken Commerzbank AG blir opprettet.
30. mars – Texas gikk inn i USA igjen, etter å ha hatt militærstyre siden borgerkrigens slutt.
23. april – Leirraset på Hokstad der totalt syv mennesker omkom (5 barn og 2 voksne)
21. mai – 92 gårder brenner ned i Drammen.
19. juli – Preussen går til krig mot Frankrike, noe som førte til opprettelsen av «det tyske rike»
2. september – Slaget ved Sedan; prøyserne tar Napoleon III og 100 000 franske soldater til fange.
4. september – Napoleon III av Frankrike gikk av, og det som vil bli den tredje franske republikk ble opprettet.
20. september – Italienske soldater gikk inn i Roma, og fullførte samlingen av Italia. Pavens mistet sin verdslige makt.
2. oktober – Roma ble Italias hovedstad.
25. november – Ballongen «La Ville d’Orléans» kom ut av kurs fra beleiringen av Paris og havnet på Lifjell i Telemark.
28. desember – Juan Prim, statsminister i Spania, ble dødelig såret i attentat.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
8. januar – Miguel Primo de Rivera, spansk diktator (d. 1930)14. februar – Knut Hjalmar Ferdinand Frænkel, svensk ingeniør (d. 1897)
17. februar – Georgij Gapon, russisk prest og fagforeningsleder (d. 1906)29. mars – Pavlos Melas, gresk offiser (d. 1904)
=== Andre kvartal ===
22. april – Vladimir Lenin, sovjetisk politiker (d. 1924)
30. april – Franz Lehár, ungarsk komponist (d. 1948)2. mai – William Joseph Seymour, afroamerikansk kristen pastor, grunnlegger av pinsebevegelsen (d. 1922)20. juni – Georges Dufrénoy, fransk post-impresjonistisk maler (d. 1943)
=== Tredje kvartal ===
12. juli – Ludvig II av Monaco
24. juli – Harry Storer, engelsk fotball- og cricketspiller (d. 1908)24. august – Nicolai Hanson, norsk zoolog og polarforsker (d. 1899)24. september – Helmer Hanssen, norsk polfarer (d. 1956)
26. september – Christian X av Danmark
=== Fjerde kvartal ===
14. desember – Karl Renner, østerriksk politiker (d. 1950)
=== Ukjent dato ===
Agnes Ozman, amerikansk kvinne, regnes som den første som talt i tunger da pinsebevegelsen fikk sitt gjennombrudd. (d. 1937)
Henrik Hetle, norsk bonde (d. 1906)
== Dødsfall ==
11. mars – Moshoeshoe I, lesothisk høvding (f. ca. 1786)
9. juni – Charles Dickens, engelsk forfatter (f. 1812)
20. juli – Aasmund Olavsson Vinje, norsk forfatter og journalist (f. 1818)
12. oktober – Robert E. Lee, general i sørstatenes hær (f. 1807)
30. desember – Juan Prim, statsminister i Spania | -- 1870 | 3,104 | 3,104 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.