url
stringlengths 31
279
| date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 14
4.92k
| ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 13
359k
| abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
| __index_level_0__
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/1850 | 2023-02-04 | 1850 | ['Kategori:1850', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
California blir USAs 31. delstat
Galdhøpiggen ble første gang besteget.
4. april – Los Angeles, California, får bystatus.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
1. januar – Per Hasselberg, svensk skulptør (d. 1894)
1. januar – Oscar Jacobsen, norsk politiker (d. 1902)
14. januar – Storfyrst Aleksej Aleksandrovitsj av Russland (d. 1908)
15. januar – Sofja Kovalevskaja, russisk matematiker (d. 1891)
18. januar – Kirsten Aagaard Hansen, norsk lærer, forfatter og salmedikter (d. 1902)
24. januar – Hermann Ebbinghaus, tysk psykolog og fysiolog (d. 1909)8. februar – Kate Chopin, amerikansk forfatter (d. 1904)7. mars – Lloyd Mathews, britisk offiser, politiker og abolisjonist (d. 1901)
12. mars – Heinrich Reimann, tysk musiker (d. 1906)
21. mars – Bernhard Getz, norsk riksadvokat (d. 1901)
=== Andre kvartal ===
18. mai – Oliver Heaviside, britisk elektroingeniør, matematiker og fysiker (d. 1925)
=== Tredje kvartal ===
4. juli – Ole Olsen, norsk komponist (d. 1927)5. august – Guy de Maupassant, fransk forfatter (d. 1893)
24. august – John Mourly Vold, norsk filosof (d. 1907)
=== Fjerde kvartal ===
6. oktober – Thomas von Westen Engelhart, norsk amtmann, statsadvokat og politiker (d. 1905)7
12. oktober – Harald Hjalmar Schmidt, norsk redaktør (d. 1893)2. november – Einar Løchen, norsk jurist og politiker (d. 1908)
8. november – Otto Christian Hiorth, norsk lege og politiker (d. 1906)
13. november – Robert Louis Stevenson, skotsk forfatter (d. 1894)21. desember – Zdeněk Fibich, tsjekkisk komponist (d. 1900)
25. desember – Elizabeth Fedde, norsk diakonisse (d. 1921)
30. desember – Marcelo H. del Pilar, filippinsk frihetspropagandist (d. 1896)
=== Ukjent dato ===
Rikard Kaarbø, norsk gründer og politiker (d. 1901)
(født ca. 1850) Kong Ngungunhane (d. 1906)
Jonas Severin Rasmussen, norsk embetsmann (d. 1905)
Knut Eilevsson Steintjønndalen, norsk felemaker (d. 1902)
Karenus Kristofer Thinn, norsk jurist og høyesterettsjustitiarius (d. 1942)
== Dødsfall ==
31. mars – John C. Calhoun, USAs 7. visepresident (f. 1782)
9. juli – Bab, iransk profet (f. 1819)
9. juli – Zachary Taylor, amerikansk president (f. 1784)
24. desember – Frederic Bastiat, fransk økonom (f. 1801) | == Begivenheter == | 2,151 | 2,151 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fastetiden | 2023-02-04 | Fastetiden | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fastetiden', 'Kategori:Kristne høytider'] | Fastetiden innledes onsdag (askeonsdag) i den syvende uken før 1. påskedag og varer i 40 dager (søndager telles ikke med). Tiden er til minne om Jesu 40 dagers faste i ørkenen, og 40 er også et tall som tradisjonelt er knyttet til disiplin, hengivelse og forberedelse i Bibelen. Fasten ble tidlig pålagt som en religiøs plikt, men den har senere fått mindre betydning i de protestantiske kirker.
I Den katolske kirke praktiseres fasten fortsatt, i tråd med gamle tradisjoner.
I mange land blir askeonsdag forangått av fetetirsdag, som er den siste dagen i karnevalet.
| Fastetiden innledes onsdag (askeonsdag) i den syvende uken før 1. påskedag og varer i 40 dager (søndager telles ikke med). Tiden er til minne om Jesu 40 dagers faste i ørkenen, og 40 er også et tall som tradisjonelt er knyttet til disiplin, hengivelse og forberedelse i Bibelen. Fasten ble tidlig pålagt som en religiøs plikt, men den har senere fått mindre betydning i de protestantiske kirker.
I Den katolske kirke praktiseres fasten fortsatt, i tråd med gamle tradisjoner.
I mange land blir askeonsdag forangått av fetetirsdag, som er den siste dagen i karnevalet.
== Se også ==
Faste
Fastelavn | Fastetiden innledes onsdag (askeonsdag) i den syvende uken før 1. påskedag og varer i 40 dager (søndager telles ikke med). | 2,152 | 2,152 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1848 | 2023-02-04 | 1848 | ['Kategori:1848'] | null |
== Begivenheter ==
Revolusjonene i 1848
Februarrevolusjonen i Paris. Økonomisk krisetid.
9. februar – Stortinget i 1848 ble åpnet av stattholder Severin Løvenskiold
21. februar – Karl Marx og Friedrich Engels publiserer Det kommunistiske manifest.
22. februar – Februarrevolusjonen i Frankrike starter.
24. februar – Kong Ludvig Filip I av Frankrike abdiserer.
5. mars – Louis Antoine Garnier-Pages blir fransk finansminister.
15. mars – Ungarn blir selvstendig.
20. mars – Kong Ludwig I av Bayern abdiserer.
22. mars – Danmarks statsråd blir innført.
13. mai – Den finske nasjonalsangen blir fremført for første gang.
27. desember – Marcus Thrane stifter landets første arbeiderforening i Drammen.
=== Uten dato ===
Landets største industribedrift, Blaafarveværket, går konkurs.
Saturn-månen Hyperion oppdages av William Cranch Bond, George Phillips Bond og William Lassell
Frankfurtparlamentet vedtar en konstitusjon for Tyskland, men den blir aldri satt ut i livet.
Mexico avstår fra California
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
1. januar – Holm Munthe, norsk arkitekt (d. 1898)3. februar – Jørgen Gunnarsson Løvland, norsk politiker /den første norske utenriksminister (d. 1922)
5. februar – Joris-Karl Huysmans, fransk forfatter og kunstkritiker (d. 1907)
16. februar – Hugo de Vries, nederlandsk biolog og genetiker (d. 1935)
16. februar – Octave Mirbeau, fransk forfatter (d. 1917)15. mars – Joseph Maria Pernter, østerriksk katolsk prest (d. 1908)
=== Andre kvartal ===
3. april – Carl Rohl-Smith, dansk-amerikansk billedhugger (d. 1900)
7. april – Kasper Sund, norsk lensmann, bonde og politiker (d. 1907)10. mai – Kibataro Oki, japansk forretningsmann (d. 1906)
15. mai – Carl Wernicke, tysk lege og psykiater (d. 1905)
17. mai – Erik Jørgensen, norsk børsemaker (d. 1896)
23. mai – Otto Lilienthal, tysk flypioner og oppfinner (d. 1896)5. juni – Hans Peter Jenssen, norsk forretningsmann og politiker (d. 1902)
7. juni – Paul Gauguin, fransk maler (d. 1903)
14. juni – Antonio Maceo, kubansk offiser (d. 1896)
=== Tredje kvartal ===
1. juli – Heinrich Hübschmann, tysk orientalist (d. 1908)13. august – Carl Hall, dansk redaktør og fjellklatrer (d. 1908)
19. august – Gustave Caillebotte, fransk maler (d. 1894)8. september – Viktor Meyer, tysk kjemiker (d. 1897)
19. september – Gunnar Knudsen, norsk politiker (d. 1928)
=== Fjerde kvartal ===
8. november – Gottlob Frege, tysk matematiker og filosof (d. 1925)
=== Ukjent dato ===
Henri Havret, fransk misjonær (d. 1902)
Peter Oluf Klinge, norsk redaktør (d. 1904)
Sun Yirang, kinesisk filolog og lingvist (d. 1908)
== Dødsfall ==
9. januar – Caroline Herschel, tyskfødt astronom (f. 1750)
20. januar – Christian VIII, konge av Danmark (f. 1786)
23. februar – John Quincy Adams, amerikansk president (f. 1767)
25. mars – Nicolai Wergeland, norsk teolog og politiker (f. 1780)
8. april – Gaetano Donizetti, italiensk komponist (f. 1791)
== Litteratur ==
Christian Tønsberg: Norge fremstillet i Tegninger
Ivar Aasens «Det norske Folkesprogs Grammatik» blir gitt ut | == Begivenheter == | 2,153 | 2,153 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vitenskaps%C3%A5ret_1847 | 2023-02-04 | Vitenskapsåret 1847 | ['Kategori:Vitenskap i 1840-årene', 'Kategori:Vitenskap i 1847', 'Kategori:Vitenskapsår'] | Vitenskapsåret 1847 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1847.
| Vitenskapsåret 1847 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1847.
== Hendelser ==
George Boole publiserer The Mathematical Analysis of Logic, og legger grunnlaget for Boolsk algebra.
Ignaz Semmelweiss studerer og forebygger spredningen av barselfeber.
Hermann von Helmholtz formulerer energiprinsippet, at mengden energi er konstant.
== Prisvinnere ==
Copleymedaljen: John Herschel, britisk astronom
Wollastonmedaljen: Ami Boué, østerriksk geolog
== Fødsler ==
11. februar - Thomas Edison, amerikansk oppfinner (død 1931).
3. mars - Alexander Graham Bell, amerikansk oppfinner (død 1922).
== Dødsfall ==
9. mars - Mary Anning, britisk paleontolog (født 1799)
7. oktober - Alexandre Brongniart, fransk kjemiker, mineralog og zoolog (født 1770) | == Begivenheter == | 2,154 | 2,154 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stillehavet | 2023-02-04 | Stillehavet | ['Kategori:0°N', 'Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:160°V', 'Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler hvor kart er samme som bilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-01', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stillehavet', 'Kategori:Viktige stubber'] | Stillehavet er jordens største havområde. Navnet stammer fra det latinske Mare Pacificum, «det fredelige havet», som ble gitt av den portugisiske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan på sin reise i 1521, som var preget av rolige værforhold. Stillehavet strekker seg fra Arktis i nord til Antarktis i sør, omsluttet av Asia og Australia i vest og Amerika i øst.
Med sine 165 millioner kvadratkilometer (inkludert randhav) utgjør dette den største delen av verdens havområder - og dermed hydrosfæren - hvor det utgjør ca. 46 % av jordens vannoverflate og 32 % av den totale jordoverflatens. Stillehavet er dermed større enn alle jordens landarealer til sammen. Ekvator deler det inn i Det nordlige Stillehavet og Det sydlige Stillehavet. Det meste av Stillehavet når dyp på over 4 000 meter, og Marianergropen i den vestlige delen av Det nordlige Stillehavet er med sine 10 911 meter både Stillehavets og Jordens dypeste punkt.
| Stillehavet er jordens største havområde. Navnet stammer fra det latinske Mare Pacificum, «det fredelige havet», som ble gitt av den portugisiske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan på sin reise i 1521, som var preget av rolige værforhold. Stillehavet strekker seg fra Arktis i nord til Antarktis i sør, omsluttet av Asia og Australia i vest og Amerika i øst.
Med sine 165 millioner kvadratkilometer (inkludert randhav) utgjør dette den største delen av verdens havområder - og dermed hydrosfæren - hvor det utgjør ca. 46 % av jordens vannoverflate og 32 % av den totale jordoverflatens. Stillehavet er dermed større enn alle jordens landarealer til sammen. Ekvator deler det inn i Det nordlige Stillehavet og Det sydlige Stillehavet. Det meste av Stillehavet når dyp på over 4 000 meter, og Marianergropen i den vestlige delen av Det nordlige Stillehavet er med sine 10 911 meter både Stillehavets og Jordens dypeste punkt.
== Oversikt ==
Med et areal på 165,25 millioner kvadratkilometer dekker Stillehavet nesten en tredjedel av jordens overflate, og er betydelig større enn planetens samlede landmasse — faktisk med et landareal tilsvarende hele Afrika til gode. Havet strekker seg ca. 15 500 kilometer fra Beringhavet i Arktis til iskanten av Rosshavet ved Antarktis i sør (selv om de antarktiske delene av Stillehavet tidvis omtales som Sydhavet, som går rundt hele det antarktiske kontinent). Stillehavet har sin største øst-vest bredde omtrent langs den 5. nordlige breddegrad, der det strekker seg ca. 19 800 kilometer fra Indonesia til kysten av Colombia og Peru — halvveis rundt jorden, og mer enn fem ganger Månens diameter. Stillehavets vestgrense plasseres gjerne ved Malakkastredet. Jordens laveste punkt — Marianergropen — ligger på 10 911 meter under havoverflaten. Gjennomsnittlig dybde er 4280 meter.
Stillehavet har rundt 25 000 øyer (mer enn alle andre jordens hav til sammen), hvorav de fleste ligger sør for ekvator. Dersom man tar med øyer delvis dekket av vann, er tallet betydelig høyere.
På grunn av platetektonikk minsker Stillehavet, mens Atlanterhavet øker i størrelse, rundt 2-3 cm i året på tre kanter, eller mer omtrent en halv kvadratkilometer i året.
Langs Stillehavets ujevne vestlige deler ligger en rekke mindre havområder, hvor de største er Celebessjøen, Korallhavet, Østkinahavet, Filippinerhavet, Japanhavet, Sørkinahavet, Sulusjøen, Tasmanhavet og Gulehavet. Malakkastredet knytter sammen Stillehavet og Indiahavet i vest, mens Drakestredet og Magellanstredet knytter Stillehavet sammen med Atlanterhavet i øst. I nord knytter Beringstredet Stillehavet til Nordishavet.
Ettersom Stillehavet ligger på begge sider av 180-gradersmeridianen (datolinjen), ligger det vestlige Stillehavet (ved Asia) på den østlige halvkule, mens det østlige Stillehavet (ved Amerika) ligger på den vestlige halvkule.
Selv det meste av Magellans reise fra Magellanstredet til Filippinene av denne store oppdageren ble regnet som fredfull, er Stillehavet ikke alltid i godlune. Mange tropiske sykloner (Stillehavets tyfoner tilsvarer Atlanterens orkaner) farer hardt med de mange stillehavsøyene. Landområdene omkring Stillehavet har mange vulkaner og rammes ofte av jordskjelv. Tsunamier, forårsaket av jordskjelv under havoverflaten, har ødelagt mange øyer og knust hele landsbyer.
== Havvannet ==
Vanntemperaturene i Stillehavet varierer fra nær frysepunktet i polområdene, til omkring 30°C ved ekvator. Også saltinnholdet varierer avhengig av breddegrad. På grunn av store nedbørsmengder gjennom hele året, er vannet i nærheten av ekvator mindre salt enn det som finnes på midlere breddegrader. Nærmere polområdene er også saltinnholdet lavt, dette på grunn av mindre fordamping i et kaldt klima.
Overflatestrømmene i Stillehavet går for det meste med klokken på Den nordlige halvkule (Den nordlige stillehavsstrømmen) og mot klokken på Den sørlige halvkule. Den nordekvatoriale havstrømmen som går vestover langs passatvinden ved den 15. nordlige breddegrad, svinger nordover ved Filippinene og blir så den varme Japan- eller Kuroshiostrømmen.
Omtrent ved den 45. nordlige breddegrad vender Kuroshirostrømmen østover og deler seg. En gren tar av mot nord og blir til Den aleutiske havstrømmen, mens resten går sørover hvor den tas opp i Den nordekvatorialske havstrømmen. Den aleutiske havstrømmen deler seg i det den nærmer seg Nord-Amerika, og danner basen i det som i Beringhavet blir en sirkulær havstrøm som dreier mot klokken. Den sørlige armen blir den kalde, sakte- og sørgående Californiastrømmen.
Den sørekvatoriale havstrømmen, som går vestover langs ekvator, svinger sørover øst for Ny-Guinea, deretter østover omtrent ved den 50. sørlige breddegrad, og slutter seg til store vestgående havstrømmen i det sørlige Stillehavet, som også inneholder Den antarktiske sirkulære havstrømmen. Idet den nærmer seg kysten av Chile deler den sørekvatirale havstrømmen seg, med en gren som fortsetter rundt Kapp Horn, mens den andre går nordover der den danner Peru- eller Humboldtstrømmen.
== Landområder ==
Det største landområdet som i sin helhet ligger i Stillehavet er øya Ny-Guinea — verdens nest største øy. Bortimot samtlige av Stillehavets mindre øyer ligger mellom 30°N og 30°S, og strekker seg fra Sørøst-Asia til Påskeøya. Resten av stillehavsbassenget ligger under vann. I siste istid var Ny-Guinea en del av Australia, så den største landmassen den gangen ville vært Borneo-Palawan.
Det enorme stillehavstriangelet, som går under fellesbetegnelsen Polynesia, knytter sammen Hawaii, Påskeøya og New Zealand, omslutter Cook-øyene, Marquesasøyene, Samoa, Selskapsøyene, Tokelau, Tonga, Tuamotu, Tuvalu og Wallis og Futuna.
Nord for ekvator og vest for den internasjonale datolinjen ligger øyriket Mikronesia, med blant annet Karolinene, Marshalløyene og Marianene.
I det sørvestlige hjørnet av Stillehavet ligger Melanesia, som domineres av Ny-Guinea. Andre viktige øygrupper i Melanesia er Bismarckarkipelet, Fiji, Ny-Caledonia, Salomonøyene og Vanuatu.
== Avgrensning ==
Mot Atlanterhavet: meridianen fra Kapp Horn (67°16'V).
Mot Indiahavet: meridianen fra sørspissen av Tasmania (146°55'Ø).
Mot Sørishavet: breddesirkelen 60°S.
Mot Nordishavet: Beringstredet.Ekvator danner grense mellom det nordlige og sørlige Stillehavet.
== Øyer ==
Stillehavet har omkring 25 000 øyer. De fleste av dem er gruppert i de tre arkipelene Melanesia, Polynesia, og Mikronesia. Inndelingen i de tre gruppene følger mer kulturelle skillelinjer mellom befolkningene enn naturgeografiske skiller.
== Randhav og større bukter ==
Sørlige Stillehavet fra sør mot nord
Tasmanhavet
Korallhavet
Salomonsjøen
Bismarcksjøen
Arafurasjøen
Timorsjøen
Bandasjøen
Seramsjøen
Halmaherasjøen
Molukksjøen
Savusjøen
Floressjøen
JavasjøenNordlige Stillehavet fra vest mot øst
Celebessjøen
Sulusjøen
Filippinerhavet
Sørkinahavet
Siambukten
Østkinahavet
Gulehavet
Japanhavet
Okhotskhavet
Beringhavet
Alaskabukta
Californiabukta
== Land og territorier med grense til Stillehavet ==
Amerikansk Samoa
Australia
Brunei
Canada
Chile
Colombia
Cookøyene
Costa Rica
El Salvador
Ecuador
Fiji
Filippinene
Fransk Polynesia
Guam
Guatemala
Indonesia
Japan
Kambodsja
Folkerepublikken Kina
Kiribati
Malaysia
Marshalløyene
Mexico
Mikronesiaføderasjonen
Nauru
New Zealand
Nicaragua
Niue
Nord-Korea
Nord-Marianene
Ny-Caledonia
Palau
Panama
Papua Ny-Guinea
Peru
Pitcairnøyene
Russland
Samoa
Singapore
Salomonøyene
Sør-Korea
Taiwan
Thailand
Tokelau
Tonga
Tuvalu
USA
Vanuatu
Vietnam
Wallis og Futuna
Øst-Timor
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pacific Ocean – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Pacific Ocean – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Stillehavet er jordens største havområde. Navnet stammer fra det latinske Mare Pacificum, «det fredelige havet», som ble gitt av den portugisiske oppdagelsesreisende Ferdinand Magellan på sin reise i 1521, som var preget av rolige værforhold. | 2,156 | 2,156 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Storpolske_voivodskap | 2023-02-04 | Storpolske voivodskap | ['Kategori:17°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Storpolske voivodskap'] | Det storpolske voivodskap, eller Voivodskapet Wielkopolska, (polsk Województwo wielkopolskie eller bare Wielkopolskie) er et voivodskap og landskap i sentralvestlige del av Polen, med et areal på 29 826 km² og 3 467 016 innbyggere (01.01.2014). Hovedstaden er Poznań.
Voivodskapet dekker områdene til den historiske regionen Stor-Polen, der polanerne skapte den første polske staten på 900-tallet.
| Det storpolske voivodskap, eller Voivodskapet Wielkopolska, (polsk Województwo wielkopolskie eller bare Wielkopolskie) er et voivodskap og landskap i sentralvestlige del av Polen, med et areal på 29 826 km² og 3 467 016 innbyggere (01.01.2014). Hovedstaden er Poznań.
Voivodskapet dekker områdene til den historiske regionen Stor-Polen, der polanerne skapte den første polske staten på 900-tallet.
== Større byer ==
Voivodskapets største byer (innbyggertall og areal per 31. desember 2006):
Poznań – 564 951 (261,85 km²)
Kalisz – 108 477 (69,42 km²)
Konin – 80 471 (82,20 km²)
Piła – 74 720 (102,68 km²)
Ostrów Wielkopolski – 72 492 (41,90 km²)
Gniezno – 69 971 (49 km²)
Leszno – 63 955 (31,86 km²)
Śrem – 30 203 (12,37 km²)
== Fullstendig liste over byer ==
Storpolske voivodskap består av 109 byer.
[2]):
Poznań (566,546)
Kalisz (108,575)
Konin (80,618)
Piła (75,044)
Ostrów Wielkopolski (72,577)
Gniezno (70,080)
Leszno (64,079)
Śrem (30,227)
Swarzędz (29,894)
Krotoszyn (29,421)
Turek (29,302)
Września (28,617)
Luboń (26,935)
Jarocin (25,834)
Wągrowiec (24,681)
Kościan (24,102)
Koło (23,034)
Środa Wielkopolska (21,635)
Rawicz (21,301)
Gostyń (20,588)
Chodzież (19,652)
Szamotuły (18,760)
Złotów (18,468)
Oborniki (17,850)
Pleszew (17,787)
Trzcianka (16,756)
Nowy Tomyśl (15,225)
Kępno (14,710)
Ostrzeszów (14,536)
Słupca (14,363)
Grodzisk Wielkopolski (13,703)
Wolsztyn (13,557)
Mosina (12,150)
Wronki (11,551)
Czarnków (11,356)
Międzychód (10,920)
Rogoźno (10,905)
Murowana Goślina (10,140)
Puszczykowo (9,311)
Opalenica (9,104)
Kostrzyn (8,539)
Jastrowie (8,403)
Pobiedziska (8,329)
Witkowo (7,855)
Trzemeszno (7,789)
Pniewy (7,464)
Zbąszyń (7,300)
Kórnik (6,981)
Kłodawa (6,829)
Koźmin Wielkopolski (6,707)
Krzyż Wielkopolski (6,283)
Buk (6,181)
Sieraków (5,994)
Wieleń (5,940)
Śmigiel (5,452)
Stęszew (5,339)
Wyrzysk (5,234)
Czempiń (5,135)
Nowe Skalmierzyce (5,080)
Odolanów (4,960)
Zduny (4,498)
Golina (4,330)
Szamocin (4,267)
Kleczew (4,173)
Krobia (4,022)
Ujście (3,899)
Skoki (3,866)
Okonek (3,827)
Sompolno (3,695)
Krajenka (3,651)
Miłosław (3,589)
Tuliszków (3,393)
Gołańcz (3,342)
Rakoniewice (3,253)
Nekla (3,203)
Pyzdry (3,188)
Łobżenica (3,172)
Miejska Górka (3,128)
Ślesin (3,102)
Kobylin (3,084)
Bojanowo (3,014)
Margonin (2,956)
Zagórów (2,932)
Lwówek (2,909)
Poniec (2,875)
Sulmierzyce (2,772)
Wysoka (2,750)
Książ Wielkopolski (2,724)
Kłecko (2,677)
Czerniejewo (2,556)
Rydzyna (2,539)
Borek Wielkopolski (2,486)
Rychwał (2,377)
Obrzycko (2,170)
Dąbie (2,087)
Żerków (2,058)
Raszków (2,037)
Osieczna (2,018)
Ostroróg (1,995)
Pogorzela (1,974)
Grabów nad Prosną (1,967)
Jutrosin (1,872)
Mikstat (1,840)
Przedecz (1,771)
Wielichowo (1,765)
Stawiszyn (1,554)
Krzywiń (1,547)
Dobra (1,511)
Dolsk (1,479)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(pl) Offisielt nettsted
(de) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
(en) Greater Poland Voivodeship – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Województwo wielkopolskie – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Det storpolske voivodskap, eller Voivodskapet Wielkopolska, (polsk Województwo wielkopolskie eller bare Wielkopolskie) er et voivodskap og landskap i sentralvestlige del av Polen, med et areal på 29 826 km² og 3 467 016 innbyggere (01.01. | 2,160 | 2,160 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Polen | 2023-02-04 | Polen | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Polen', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Utmerkede artikler'] | Polen (polsk Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km² er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Belarus og Ukraina) etter andre verdenskrig, og samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk».
| Polen (polsk Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven). Polen deler også sjøgrenser med Danmark og Sverige. Med et areal på 312 696 km² er Polen verdens 69. største land. Polens befolkning utgjør 38 485 779 (2014) mennesker, for det meste bosatt i store byer som Łódź, landets historiske hovedstad Kraków eller nåværende hovedstad Warszawa. Polen et parlamentarisk demokrati bestående av seksten voivodskap, og er det sjette mest befolkede medlemsland i Den europeiske union. Landet er blant annet medlem i NATO, FN, OECD og WTO.
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med Storhertugdømmet Litauen og dannet Det polsk-litauiske samvelde. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland Russland, Preussen og Østerrike. Polen ble en selvstendig republikk (andre polske republikk) i 1918 etter første verdenskrig. Under andre verdenskrig ble landet okkupert av Tyskland og Sovjetunionen. Områdene øst for Curzonlinjen (polsk: Kresy) forble en del av Sovjetunionen (senere Litauen, Belarus og Ukraina) etter andre verdenskrig, og samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til Oder–Neisse. Etter krigen ble Polen omdannet til et kommunistisk «østblokkland» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk».
== Etymologi ==
Det finnes flere teorier om opphavet til det polske navnet Polska. Ifølge den mest utbredte teorien skal navnet komme fra polanerstammen (polsk Polanie), som bebodde dagens Stor-Polen. Ordet Polanie derimot, kommer ifølge én teori fra ordet plemię (folkestamme), mens andre mener å se en sammenheng med ordet pole (sletteland, flatland – derav Polanie – sletteboere), da man antar at polanerne drev hovedsakelig med jordbruk.
I fortiden var Polen kjent med de latinske begrepene Terra Poloniae (landet Polen) eller Regnum Poloniae (riket Polen). Navnet Polska ble brukt om hele riket først i det 11. århundre. Polanernes land ble fra 14. århundre kalt for Staropolska (Gammel-Polen), men senere ble navnet forandret til Wielkopolska (Stor-Polen). Til avveksling ble jordene i sør kalt for Małopolska (Lille-Polen).
Andre navn på Polen (persiske Lahestān, litauiske Lenkija) og på polakker (tyrkiske Lehce, russiske Ljakh, ungarske Lengyel) kommer fra navnet til lędzianerstammen, som antagelig bebodde nåværende sørøstlige deler av Polen.
Det polske ordet rzeczpospolita (som sett i Rzeczpospolita Polska) betyr republikk (egentlig «samvelde») og brukes vanligvis særegent om Polen. Ordet republika (republikk) brukes derimot om andre land, som i Republika Czeska (Den tsjekkiske republikk).
== Naturgeografi ==
Polen kan beskrives som et ubrutt flatland som strekker seg fra Østersjøen i nord til Karpatene i sør. Innenfor flatlandet brer terrengvariasjoner seg fra øst til vest. Østersjøkysten mangler naturhavner med unntak av Gdańsk-Gdynia-regionen i nord og Szczecin-området i nordvest. Den nordøstlige regionen (innsjøområdene) er ikke særlig befolket og brukes ikke som jordbruks- og industriområde, da regionen ikke er rik på naturressurser. I sør og i vest for innsjøområdene finnes de sentrale slettene, som strekker seg sørvestover til Sudetene ved grensen med Tsjekkia og Slovakia og sørøstover til Karpatene ved grensen med Tsjekkia, Slovakia og Ukraina.
Lengden av Polens grenser utgjør 3 511 km, hvorav 440 km er kystgrense (Østersjøkysten, som ikke er Polens egentlige kystgrense, utgjør 788 km). Medregnet innlandsvann utgjør Polens areal 312 683 km². Landet strekker seg 649 kilometer fra nord til sør og 689 kilometer fra øst til vest. Polen grenser med følgende land:
I vest med Tyskland (467 km)
I sør med Tsjekkia (796 km) og Slovakia (541 km)
I øst med Ukraina (535 km) og Belarus (418 km)
I nord med Litauen (104 km) og Russland (Kaliningrad-enklaven) (210 km).Arealmessig er Polen Europas niende største land, og plasserer seg folketallmessig på åttendeplass. Landets geometriske midtpunkt befinner seg i landsbygden Piątek ved Łęczyca. Europas eldste beregnede geometriske midtpunkt (fra 1775) befinner seg i Suchowola ved Sokółka, i Podlasie voivodskap.
Polens moderne grenser ble til i 1945, etter at andre verdenskrig var slutt. Sammenliknet med situasjonen i 1939 ble landets grenser skjøvet vestover inn i tidligere tyske områder, på bekostning av de østlige områdene som ble avgitt til Sovjetunionen.
=== Geologi ===
Polens geologiske struktur er skapt av kontinentalkollisjonen mellom Europa og Afrika de siste 60 millioner år, samt kvartenær isbreaktivitet. Begge prosessene formet Sudetene og Karpatene. Morenelandskapet i nordlige Polen inneholder jord bygd hovedsakelig opp av sand eller leirjord, mens elvedalene i sør fra istiden inneholder ofte løss. Kraków-Częstochowa-høylandet, Pieniny-fjellene og Vest-Tatra består av kalkstein, mens Høy-Tatra, Beskidene og Karkonosze består hovedsakelig av granitt og basalter. Kraków-Częstochowa-høylandet er en av verdens eldste fjellkjeder.
=== Klima ===
Klimaet i Polen er temperert. I øst er det innlandsklima, i vest er klimaet derimot et mer maritimt preget regnklima. Om sommeren ligger middeltemperaturen mellom 16,5 °C og 20 °C, om vinteren mellom -6 °C og 0 °C. Den gjennomsnittlige årlige middeltemperaturen i Polen ligger på 7–9,5 °C (utenom fjellområdene). Den varmeste regionen i Polen er Lille-Polen i den sørlige del av landet, hvor maksimumstemperaturene om sommeren ligger mellom 23 °C og 30 °C, men kan også gå så høyt som 32 °C-38 °C. Den varmeste byen i Polen er Tarnów, med en middel maksimumstemperatur på 25 °C i varmeste måned, juli, og 1,4 °C i middel maksimumstemperatur i kaldeste måned, januar. Den har også den lengste sommeren og den korteste vinteren i landet. Den kaldeste regionen i Polen ligger i nordøst i Podlasie voivodskap nær grensen mot Belarus. Middeltemperaturen om vinteren ligger der mellom -15 °C og -4 °C, forårsaket av kalde luftmasser fra Skandinavia og Sibir. I Warszawa er middeltemperaturen for varmeste og kaldeste måned henholdsvis +18,0 °C (juli) og -3,3 °C (januar).
Den årlige gjennomsnittsnedbøren ligger rundt 600 mm. Nedbøren er relativt jevnt fordelt over hele landet, i motsetning til dens noe ujevne årlige sammensetning, der 2/3 av nedbøren faller i sommerhalvåret. Polen ligger i vestavindsbeltet og har en overvekt (60 %) av vestlige vinder (nordvestlige til sørvestlige). Østlige vinder blåser først om fremst om vinteren. Sjeldnere er sørlige og nordlige vinder.
=== Topografi ===
Gjennomsnittshøyden i det polske landskapet er 173 moh. Kun 3 % av Polen overstiger 500 moh., dette gjelder områdene langs grensen i sør. Det høyeste punktet er fjellet Rysy, som reiser seg 2 499 moh. Det laveste punktet ligger 2 muh. i nærheten av Elbląg. Langs Gdańskbukten finnes et område på omtrent 60 km² som ligger under havnivået. Størstedelen av Polen består av lavland, som er en del av det nordeuropeiske lavlandet. Lavlandet strekker seg fra Østersjøkysten i nord til fjellområdene i sør.
Tradisjonelt sett er det vanlig å dele Polen inn i fem topografiske områder fra nord til sør; kystslettene, innsjøområdene, de sentrale slettene, dalførene og lavlandsområdene i sør og fjellområdene.
==== Kystslettene ====
Kystslettene er en lavtliggende region formet av sedimentavleiringer fra sjøen. Kystlinjen ble skapt gjennom sjøens aktivitet etter at isbreene trakk seg unna, og av den kontinuerlige bevegelsen av sand gjennom vestlige og østlige vinder. Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder. Mange av disse har beveget seg mot land og begrenset tidligere laguner, slik som innsjøen Łebsko i Słowiński nasjonalpark. Østersjøkysten er hovedsakelig en utligningskyst, men kantes av Pommernbukten i nordvest (ved den tyske grensen) og Gdańskbukten i øst. Her munner to store elver ut, Odra i den førstnevnte og Wisła, som danner et stort delta i den sistnevnte.
==== Innsjøområdene ====
Sør for kystslettene ligger innsjøområdene, hvor man finner noen av Europas best bevarte urskoger. Innsjøområdene deles hovedsakelig i to deler av en rekke elver. De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene Warta og Noteć, samt vest for elven Wisła, kalles for det pommerske innsjøplatå. Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles for de masuriske sjøer, og utgjør den største delen av innsjøområdene. Det masuriske sjøer består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største, Śniardwy (113,8 km²) og Mamry (104,4 km²). Den dypeste innsjøen (108,5 meter) er Hańcza i østlige Masuria. Mesteparten av Polens 9 300 innsjøer som overstiger 10 000 m² befinner seg i den nordlige delen av innsjøområdene, hvor de utgjør cirka 10 % av landarealet. Med dette har Polen et av de høyeste antall innsjøer i verden. I Europa har kun Finland en større forekomst av innsjøer.
==== Det sentrale slettelandet ====
Sør for innsjøområdene ligger det sentrale slettelandet, som strekker seg i hele landets bredde. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte morener eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som Bug, Wisła, Noteć, Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen.
==== Dalførene ====
Sør for det sentrale slettelandet finnes dalførene, et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket platå i 300–500 meters høyde. Topografien til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av Schlesien finnes store kullfelter.
==== Fjellområdene ====
Det sørligste topografiske området (fjellområdene) befinner seg øst langs Polens sørlige grense, og formes hovedsakelig i sørvest av Sudetene og i sørøst av Karpatene. Høyest i Sudetene er fjellkjeden Karkonosze med toppen Śnieżka (1602 moh.). De polske Karpatene, eller Vest-Karpatene, omfatter først og fremst kalksteinsformasjonene Beskidene, som er Polens nest høyeste fjellgruppe, med Babia Góra som høyeste punkt (1725 moh.). De polske Karpatene er landets høyeste og mest maleriske fjell. De er den nordligste delen av en mye større fjellkjede som strekker seg langs Østerrike, Tsjekkia, Slovakia, Ukraina, Ungarn, Serbia og Romania. I sørlig retning av de polske Karpatene går den polske delen av Tatrafjellene, med landets høyeste fjell, Rysy, på 2499 moh. Polen har 21 fjell med høyde over 2 000 meter, alle i Tatraområdet. Andre kjente fjellområder er Bieszczady (del av Beskidene med Tarnica som høyeste fjell, 1346 moh.)., Pieniny (1000 moh.) og Gorce (del av Beskidene, 1300 moh.). I tillegg til innsjøområdene i nord finnes også et stort antall fjellinnsjøer i Tatrafjellene, hvor Morskie Oko («Sjøøyet»), som befinner seg like ved foten av Rysy, er den største.
=== Ørken ===
Błędów-ørkenen er Polens eneste ørken og én av fem naturlige ørkener i Europa. Den ligger i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap og strekker seg over regionen Zagłębie Dąbrowskie med et areal på 32 km². Den er den varmeste ørkenen på denne breddegraden. Den gjennomsnittlige dybden til sandlaget ligger rundt 40 meter (70 meter på sitt dypeste).
=== Drenering ===
Nesten hele Polen dreneres av elvene Wisła, Odra og deres bielver nordover til Østersjøen. Omtrent halvparten av landet dreneres av Polens lengste elv Wisła, som kommer fra Tatrafjellene sør i Polen. Wisła-bassenget utgjør mesteparten av den østlige halvdel av landet og dreneres av et system av elver som hovedsakelig slutter seg til Wisła østfra. En av bielvene, Bug, danner 280 kilometer av Polens østlige grense med Ukraina og Belarus. Elven Odra og dens hovedbielv Warta danner et basseng som drenerer den vestlige tredjedel av Polen inn mot havnene nord for Szczecin. Dreneringen er imidlertid svak i store deler av Polens landområder. Dette gjelder hovedsakelig innsjøområdet i nord og innlandsområdene sør for dette, der overvekten av sumpland, flatt terreng og små, grunne innsjøer hindrer vannbevegelsen. Elvene har to flomperioder i året. Den første forårsakes av smeltende snø og is om våren, den andre av kraftig regn i juli.
Fra tidlig av har elvene i Polen vært brukt som transportårer. Eksempelvis seilte vikingene sine langskip langs Wisła og Odra. I middelalderen og i tidlige moderne tider, da Polen-Litauen var storeksportør av korn og andre landbruksprodukter, spilte skipingen av disse varene langs Wisła mot Gdańsk og videre til Øst-Europa en viktig rolle.
=== Vegetasjon ===
Mer enn en 25 % av Polen er dekket av barskog, hovedsakelig furu, gran, vanlig edelgran og europalerk. I den næringsrike jorden i lavlandsområder vokser løvskog, med arter som bøk, eik, osp, ask og or. I Polen finnes noen av Europas eldste og best bevarte skoger, og det er opprettet flere naturreservater med bevart urskog. Den mest berømte er Białowieżaskogen, som er skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
=== Fauna ===
Antall kjente arter i Polens fauna er som følger: Over 90 pattedyr, 444 fugler (hvorav cirka 220 er funnet rugende), 9 øgler, 18 krypdyr, 119 fisk (herav 55 ferskvannsfisk, hvorav ca. 25 i karpefamilien), 5 rundmunner, om lag 260 bløtdyr, 25–30 tusen insekter, om lag 1 400 edderkoppdyr, 240 leddormer, 1 500 mark, 5 nesledyr, 8 svamper og om lag 4 protozoer.
Flere pattedyr som for det meste har dødd ut i andre deler av Europa er fremdeles bevart i polske naturreservater, slik som visent i Białowieża-skogen, som ligger ved grensen mellom Polen og Belarus. Andre eksempler er brunbjørn i Białowieża-skogen, Tatrafjellene og Beskidene, ulv og gaupe i forskjellige skoger, elg i nordlige Polen, bever i Masuria, Pommern og Podlasie, samt murmeldyr og gemse i Tatraområdet. I polske skoger finnes også viltdyr som hjort, rådyr og villsvin.
Polen regnes for å være det viktigste avlestedet for europeiske trekkfugler. Av alle trekkfuglene som kommer til Europa om sommeren, hekker en fjerdedel i Polen, særlig i innsjøområdene og våtmarkene langs Biebrza, Narew og Warta, som utgjør deler av naturreservater eller nasjonalparker.
I forhold til utbredelsen av dyrearter kan Polen deles inn i syv zoogeografiske områder: det sørbaltiske, schlesiske, karpatosudetiske, subalpine og polskjuratiske område, samt områdene Opole og Kielce.
== Demografi ==
Polen har tidligere vært en møteplass for mange språk, kulturer og religioner. Særlig fantes det et rikt jødisk liv i Polen før de tyske nasjonalsosialistene iverksatte holocaust, da Polens jødiske befolkning på tre millioner ble redusert til 300 000 overlevende. Følgene av andre verdenskrig, særlig forskyvningen av Polens grenser vestover til området mellom Curzon-linjen og Oder-Neisse-linjen og den etterfølgende migrasjonen av millioner av mennesker, ga Polen for første gang i landets flerkulturelle historie en etnisk ensartet befolkningssammensetning. En polsk minoritet er fremdeles å finne i nabolandene Ukraina, Belarus og Litauen, samt i andre land. Tilsammen lever 20 millioner polakker i utlandet. Den største gruppen etniske polakker som lever utenfor Polen er å finne i USA.
Ifølge det statistiske sentralbyrået i Polen lå Polens innbyggertall mot slutten av 2005 på 38 635 144, noe som gav en befolkningstetthet på 122 personer per km² (i byer om lag 1 105/km², på landsbygden 50/km²). Den naturlige tilveksten var negativ og lå på -0,04 %. Gjennomsnittlig levealder var 70,5 år for menn og 78,9 år for kvinner. 61,5 % av befolkningen bodde i byer, de fleste i byområdene rundt Katowice (Øverschlesiske industriområde), Warszawa (Storbyområdet Warszawa), Łódź (Storbyområdet Łódź), Gdańsk (Trippelbyen) og Kraków (Storbyområdet Kraków). I forhold til innbyggertall lå Polen på 30.-plass i verden (omtrent 0,7 % av verdens befolkning) og på 9.-plass i Europa (omtrent 5,4 % av Europas befolkning).
=== Folkegrupper ===
Av Polens befolkning i 2002 anså 96,75 % seg som polakker, mens 1,23 % erklærte en annen nasjonalitet. 2,03 % av befolkningen erklærte ikke noen nasjonal tilhørighet. De største minoritetene er schlesiere (173 200), tyskere (152 900), belarusere (48 700), ukrainere (31 000), sigøynere (12 900), russere (6 100), lemkere (5 900) og litauere (5 800). Det finnes også mindre grupper kasjubere, slovaker, vietnamesere, franskmenn, amerikanere, grekere, italienere, bulgarere, israelere, armenere, tsjekkere, engelskmenn, tatarer og karaitter.
=== Språk ===
Det polske språk, som tilhører den vestlige gren av de slaviske språkene, er landets offisielle språk. I 15 gminaer er dessuten tysk, kasjubisk og litauisk hjelpespråk. De mest populære fremmedspråkene som læres i Polen er engelsk og tysk.
=== Religion ===
Ifølge en undersøkelse utført av Det polske senter for meningsmålinger var 97 % av befolkningen katolsk i 2005. Ifølge en annen undersøkelse, publisert i Den polske statistiske årbok, var derimot 34 millioner polakker døpt i Den romersk-katolske kirke av latinsk ritus, noe som utgjorde nesten 90 % av befolkningen.
Ifølge den sistnevnte undersøkelsen hadde Den gresk-katolske kirke samme år 53 000 troende og Den armensk-katolske fem tusen troende. Gammelkatolisismen, som utgår fra den katolske tradisjon, hadde om lag 45 000 troende. De ortodokse kirker bestod av over 500 000 troende, de protestantiske av nesten 150 000, mens andre trossamfunn bestod sammenlagt av omtrent 150 000 troende, hvorav Jehovas vitner utgjorde størsteparten med over 127 000 troende.
Tre av de kristne konfesjonene har sine røtter i Polen, det vil si at de har oppstått i Polen eller i polske miljøer i utlandet – dette er den katolske og gammelkatolske Mariaviteskirken samt Den polsk-katolske kirke.
Den katolske kirke i Polen er delt i 14 erkebispedømmer og 27 bispedømmer. Den polske kirkes primas er Józef Kowalczyk.
Helt siden kristningen av Polen i 966 har Den romersk-katolske kirke spilt en betydelig religiøs, kulturell, sosial og politisk rolle i landet. I dag er Polen et av de mest religiøse kristne landene i verden. Polen har vært et romersk-katolsk land i århundrer, og for de fleste polakker er identitet en kombinasjon av nasjonal og religiøs tilhørighet. I tider da landet var okkupert forble Den katolske kirke hovedkilden til moralske verdier og var den siste støttespiller i kampen for selvstendighet og overlevelse for mange polakker. Innføringen av kommunismen hadde liten effekt på religiøs praksis og tro i Polen. Kommunistregimet klarte ikke å undertvinge seg Kirken, som bevarte sin selvstendighet og ble den største uavhengige polske nasjonalorganisasjon. På 1970-tallet ble den en megler mellom regimet og befolkningen. Valget av den polske kardinal Karol Wojtyła i 1978 til pave bidrog sterkt til kommunismens fall i Polen og senere også i hele den såkalte østblokken.
=== Demografisk utvikling ===
Under den polske statsdannelsen omfattet Polen landområder med et areal på over 250 000 km² med om lag én million innbyggere. På Kasimir III den stores tid var landet (ca. 270 000 km²) bebodd av over 2,5 millioner mennesker. Det var først unionen med Litauen som førte med seg en radikal demografisk og territoriell vekst. Under Stefan Báthory omfattet landområdene over 1 million km², mens befolkningen mot slutten av det 16. århundre var sannsynligvis på 9 millioner. Da Polen mistet sin selvstendighet under landets delinger telte den multietniske staten minst 13–14 millioner innbyggere, samtidig som en betydelig del av befolkningen brukte et annet språk enn polsk (mot slutten av det 18. århundre utgjorde denne gruppen om lag 60 % av befolkningen). Etter at Polen gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig bodde noen millioner mennesker med ikke-polsk etnisitet innenfor landets grenser. Før andre verdenskrig var Polen derfor en multietnisk stat hvor minoritetene utgjorde en tredjedel av befolkningen. I mellomkrigstiden økte folketallet fra 27,2 millioner til 35,2 millioner. Etter krigen gjorde imidlertid grenseforskyvningen og forflytningen av millioner av mennesker Polen om til en etnisk enhetlig stat for første gang i landets historie. Minoritetene utgjør pr. 2007 ikke mer enn 3 % av befolkningen.
De siste årene har Polens befolkning minket på grunn av økt emigrasjon og senket fødselsrate. Etter at landet ble medlem i Den europeiske union, har et stort antall polakker immigrert til vesteuropeiske land som Storbritannia, Tyskland og Irland for å finne jobb. Noen organisasjoner har påpekt at den polske emigrasjonen i hovedsak skyldes høy arbeidsløshet i Polen (rundt 11 % i 2007). Den polske befolkningen utgjorde i april 2007 300 000 i Storbritannia, og 65 000 i Irland. Norge er også en av de mest populære immigrasjonsmålene. Ifølge SSB, ved årsskiftet 2012/13 var det 77 100 polakker boende i Norge. Den siste tiden er det imidlertid blitt meldt at et stort antall av polakkene som tidligere hadde emigrert til andre deler av Den europeiske union, nå kommer tilbake på grunn av bedre levekår, synkende arbeidsløshet og skarp lønnsøkning. Ifølge det statistiske sentralbyrå opplever Polen nå netto immigrasjon (2008).
== Historie ==
=== Forhistorisk tid ===
Arkeologiske utgravninger viser at områdene i dagens Polen i den senere oldtid var befolket av mange forskjellige kulturer, skjønt den etniske eller språklige tilhørigheten til flere av disse er usikker. Slaviske, keltiske, germanske og baltiske folkeslag var blant de betydeligste gruppene. Det mest berømte arkeologiske funn fra Polens forhistoriske tid er den befestede Biskupin-bosetningen som dateres tilbake til Lausitzkulturen fra den yngre jernalderen.
=== Det piastiske dynasti ===
Polen ble opprettet som et selvstendig rike under Piast-dynastiet på midten av 900-tallet. Polens første historiske hersker, Mieszko I, lot seg kristne i 966, og gjorde kristendommen til rikets offisielle religion. I løpet av det neste århundret ble størsteparten av befolkningen romersk-katolsk.
I det 12. århundre ble Polen delt i flere mindre deler som følge av Bolesław IIIs arvefølgeregler. Disse nærmest uavhengige statene ble senere herjet av mongolske hærer fra Den gylne horde i 1241, 1259 og 1287. Oppgangstiden begynte med Władysław I, som i 1320 ble konge i et riksenhetlig Polen. Sønnen hans, Kasimir III, utviklet næringslivet, oppførte nye slott, og erobret Galicia.
Riket ble også et viktig sentrum for migrasjon, og jødiske samfunn begynte å vokse frem og blomstre opp i Polen på denne tiden. Svartedauden, som rammet de fleste områdene i Europa mellom 1346 og 1351, nådde aldri Polen.
=== Det jagellonske dynasti ===
Under Det jagellonske dynasti kom Polen i 1385 i personalunion med Litauen, og ble for de neste tre århundrer et av Europas største og mektigste riker. I 1410 slo en kombinert polsk-litauisk hærstyrke Den tyske orden, begge nasjonenes hovedfiende, i slaget ved Grünwald. Etter trettenårskrigen ble ordenens områder omgjort til en polsk vasallstat. Polsk kultur og økonomi blomstret under Jagellonerne, og landet fostret slike personligheter som astronomen Nikolaus Kopernikus og poeten Jan Kochanowski. Sammenlignet med andre europeiske nasjoner hadde Polen en uvanlig stor grad av religiøs toleranse, og unngikk på den måten de religiøse konfliktene som spredte seg over Vest-Europa på den tiden.
Den polske gullalderen kom på 1500-tallet, da personalunionen i 1569 ble utvidet til en realunion, med dannelsen av «Tonasjonsrepublikken». Den polske adelen, som var mye mer tallrik enn i vesteuropeiske land, var særlig stolt av sine friheter og sitt parlamentariske system, Sejmen. I denne tiden utvidet Polen sine grenser til å bli det største landet i Europa.
=== Slutten på gullalderen og Polens delinger ===
På midten av 1600-tallet ble landet rammet av en svensk invasjon i den turbulente tiden kjent som «Syndefloden», etterfulgt av en bølge av tyrkiske angrep. En periode med stabilisering ble innledet under Polens berømte konge Jan III Sobieski, som seiret over tyrkerne ved Wien i 1683, og reddet slik kristenheten fra Det osmanske rikets invasjon.
Tallrike kriger mot Russland og Polen-Litauens styringsvansker grunnet «Det frie veto» (liberum veto), ledet til at samveldet gikk fra å være en europeisk stormakt til å bli nærmest et anarki kontrollert av nabolandene. Sejmreformene, som Grunnloven av 3. mai 1791, Europas første og verdens andre moderne grunnlov, ble avskaffet med landets tre delinger (1772, 1793 og 1795). Polen endte opp med å bli annektert av og delt mellom Russland, Preussen og Østerrike, og forsvant fra det europeiske kart som selvstendig stat i over 100 år. For å sikre friheten gjorde polakkene flere nasjonale opprør, men disse ble brutalt slått ned av okkupasjonsmaktene. I 1807 gjenopprettet Napoleon en polsk stat, kjent som Storhertugdømmet Warszawa, men etter Napoleonskrigene ble Polen igjen delt av seiersherrene ved Wienerkongressen i 1815. Den østlige delen av landet kom under Russland som Kongress-Polen, med en liberal forfatning og den russiske tsar som konge. Imidlertid ble friheten snart begrenset av tsarene og landet de facto annektert av Russland. (Se Novemberoppstanden). Senere i det 19. århundre ble det østerrikskstyrte Galicia, og særlig Fristaden Kraków, senteret for polsk kulturliv.
=== Den andre polske republikk ===
Under første verdenskrig var alle de allierte enige i konstitueringen av Polen slik USAs president Woodrow Wilson proklamerte i punkt 13 av sine «14 punkter». Kort etter Tysklands overgivelse i 1918 ble Polen for første gang på over 100 år en selvstendig stat, i form av «Den andre polske republikk», og bekreftet sin uavhengighet etter en serie militære konflikter, hvor den betydeligste var den polsk-sovjetiske krig (1919–1921), da Polen tilføyde Den røde armé et knusende nederlag.
Det tyske sammenbruddet var Polens hell, basert på Versaillestraktaten fra 1919. Da tyske tropper trakk seg tilbake, vokste en polsk hær frem som med hell ekspanderte østover. fredsslutningen fastla Polens østgrense, og Polen fikk en del av Belarus og Ukraina. Landet var en ny stat med territorier fra tre tidligere keiserdømmer: Det russiske, det tyske og Habsburgernes. De fleste polakker var den gang bønder, og arbeidsledigheten i landsbyene var enorm. Jordreformene var utilstrekkelige, ettersom den polske staten, i stedet for å stykke ut jord fra de store godsene, opptrådte som megler ved oppkjøp og lån til disse. Bøndene gikk lei av de langtekkelige prosessene, og lån ble også trukket tilbake pga depresjonen. De fleste bønder håpet på et eget jordstykke, samt den hevdvundne retten til fellesområder, selv om hevd bortfalt da jord og skog ble privat eiendom. Polske bønder hadde i stor udstrekning utvandret til USA, men fra 1920-tallet innførte USA strengere regler for innvandring. Det nye Polen slet derfor med stor misnøye på landsbygda. Mai-kuppet i 1926 overførte ledelsen av Den andre polske republikk til Sanacja-bevegelsen under Józef Piłsudski.
De fleste av Polens leger, advokater og kjøpmenn var jøder, og jøder betalte mer enn en tredjedel av all skatt i Polen. Jødiskeide virksomheter stod for rundt halvparten av landets utenrikshandel. Der var omtrent like mange assimilerte jøder i Polen som i Tyskland. Men for hver assimilerte polske jøde var det ti jiddischtalende med et mer ortodokst forhold til religion. Jøder i Polen hadde et parallelt skolesystem, partisystem og en parallell presse.
=== Andre verdenskrig ===
Sanacja-bevegelsen kontrollerte Polen frem til begynnelsen av andre verdenskrig i 1939, da Polen ble invadert av og delt mellom Tyskland og Sovjetunionen, ifølge de hemmelige klausulene i Molotov–Ribbentrop-pakten. Det polske territoriet var okkupert av Sovjet og Tyskland frem til juni 1941.
I denne perioden drev både tyskerne og sovjetere forfølgelse av lokalbefolkningen, med særlig fokus på å ramme den polske eliten. Rundt 200 000 ble henrettet eller døde i fangenskap, med de to regimene ansvarlig for omtrent halvparten hver. Disse tallene inkluderer ca. 50 000 mennesker som ble henrettet av tyskerne høsten 1939, massemordet på den polske offiserseliten i Katyn våren 1940 og nesten 10 000 som ble skutt i en hasteaksjon av NKVD etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, samt personer som døde som følge av sovjeternes deportasjon av ca. 315 000 mennesker til arbeidsleirer Sibir og Kasakhstan.Etter annektering av det vestlige Polen, «Reichsgau Wartheland», begynte Tyskland en «germanisering» av området. Tilflyttere kom fra det egentlige Tyskland for å medvirke til germanisering av området. Fra Romania, de baltiske landene og fra det østlige Polen (okkupert av Sovjetunionen) flyttet etniske tyskere (Volksdeutsche) til. Overføring av etniske tyskere fra områder i øst til tysk-kontrollerte områder begynte høsten 1939. Himmler fikk ansvar for kolonnisering av annekterte områder og ble 9. oktober 1939 utnevnt til Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums.I juni 1941 invaderte Tyskland Sovjetunionen.
Hitlers regime var spesielt hard mot den polske sivilbefolkningen. Av alle land som var med i andre verdenskrig, mistet Polen den høyeste prosentandelen av sin befolkning. Den tyske okkupasjonen krevde livet til 6 millioner polakker, halvparten av dem polske jøder. Jødene utgjorde ved invasjonens start ca. 10 % av Polens befolkning, og rundt 90 % av dem ble utryddet (se holocaust). I tillegg kom enorme materielle ødeleggelser, der blant annet Warszawa ble jevnet med jorden. Polen mottok flest israelske æresdekorasjoner (Rettskaffen blant nasjonene) i verden for å redde jøder under holocaust.
==== Etter andre verdenskrig ====
Etter krigen måtte Polen, som følge av sovjetisk-britisk-amerikanske avtaler, avstå store områder i øst til Sovjetunionen, mens landets grenser ble forskjøvet vestover. Polen avsto det østlige området Kresy til Sovjetunionen og fikk tildelt nye områder, «De gjenvunnede områder», avstått fra Tyskland øst for Oder-Neisse-linjen. De gjenvunnede områdene var i stor grad tømt for tyskere som ble fordrevet vestover i krigens sluttfase. Omkring 1 million polakker i Kresy ble tvangsflyttet vestover til de i stor grad folketomme tidligere tyske områdene. I alt ble 2,1 millioner polakker tvunget til å flytte vestover for å være innenfor Polens nye grenser. De tvangsflyttede måtte etterlate mesteparten av sine eiendommer, hver familie fikk bare ta med seg 2 tonn baggasje. Polens nye østgrense fulgte i grove trekk Curzonlinjen skissert etter første verdenskrig. Grensen ble trukket nokså tilfeldig og fulgte i liten grad befolkningens ønsker. Etniske ukrainere, belarusere og litauere vest for grensen ble tvunget til å bosette seg i Sovjetunionen. Folkeflyttingen var stort sett fullført i 1948. De skriftlige avtalene om grenseendringer spesifiserte ikke tydelig at befolkningen ville ble forflyttet. Sovjetisk og polske myndigheter ønsket å gjennomføre flyttingen så raskt som mulig for å konsolidere de nye grensene. Noen av de gjenværende polakkene i Kresy flyttet i 1955–1959 den «andre repatrieringen». Det nye Polen ble 20 % mindre enn før krigen, og grenseforandringene fremtvang migrasjonen av millioner av mennesker – polakker, tyskere, ukrainere og jøder. Som følge av disse hendelsene ble Polen for første gang i sin flerkulturelle historie en etnisk enhetlig stat. En polsk minoritet finnes fremdeles i nabolandene Ukraina, Belarus og Litauen, så vel som i flere andre land.
=== Kommunisttiden ===
Etter krigen ble Polen i praksis styrt av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur i 1948. Med forfatningen av 1952 ble landet kjent som Folkerepublikken Polen. I 1956 ble regimet til Władysław Gomułka midlertidig mer liberalt, og mange personer ble sluppet ut av fengsel og de personlige friheter ble noe utvidet. En lignende situasjon gjentok seg på 1970-årene under Edward Gierek, men i det meste av tiden var opposisjonen undertrykt. I 1980-årene kjempet polakkene seg til større selvstendighet gjennom den første frie fagforeningen Solidaritet, noe som etter hvert ledet til at Polen som første kommunistland bak jernteppet utlyste frie valg og dermed kvittet seg med det kommunistiske styret i 1989. Fagforeningens egen kandidat, Lech Wałęsa, vant presidentvalget i 1990. Solidaritetsbevegelsen medvirket også til kommunismens sammenbrudd i hele den såkalte østblokken.
=== Et demokratisk Polen ===
En økonomisk sjokkterapi under Leszek Balcerowicz tidlig på 1990-tallet fikk landet til å omforme sin økonomi til en av de mest robuste i Sentral-Europa. Polen var det første postkommunistiske land som nådde sitt pre-1989 BNP-nivå. I 1991 ble Polen medlem av Visegrádgruppen og sluttet seg til NATO i 1999. I et referendum i 2003 stemte polakkene så for medlemskap i EU, som Polen ble et fullverdig medlem av 1. mai 2004.
Den 10. april 2010 omkom den polske presidenten Lech Kaczyński og flere høytstående polske tjenestemenn i en flyulykke i Russland. I valget som fulgte ble Bronisław Komorowski valgt til ny president etter å ha beseiret den avdøde presidentens bror Jarosław Kaczyński.
== Politikk og administrasjon ==
Polen er en demokratisk republikk, med presidenten, som velges ved frie valg for en periode på fem år, som statsoverhode. Regjeringsstrukturen konsentrerer seg om Ministerrådet ledet av statsministeren. Presidenten utnevner kabinettet etter statsministerens forslag, vanligvis fra flertallskoalisjonen i tokammerunderhuset Sejmen. Sammen med ministerrådet utgjør presidenten landets utøvende makt.
Polen har et tokammerparlament som består av Sejmen (som velges gjennom proporsjonale valg og har 460 representanter) og Senatet (som velges gjennom et blokkvalgssystem og har 100 senatorer). Sejmen har en sperregrense på fem prosent, som imidlertid ikke gjelder for etniske partier. Den nåværende grunnloven ble skrevet i 1997 (Polens første grunnlov av 1791 er verdens nest eldste). Når Sejmen og Senatet avholder fellessesjon danner de Nasjonalforsamlingen (Zgromadzenie Narodowe). Tokammerparlamentet utgjør den lovgivende makten i landet.
Den dømmende makt utøves av domstolene Høyesterett (Sąd Najwyższy), Den øverste forvaltningsdomstol (Naczelny Sąd Administracyjny), Konstitusjonsdomstolen (Trybunał Konstytucyjny) og Statsdomstolen (Trybunał Stanu). Etter godkjenning av Senatet utpeker også Sejmen Ombudsmannen (Rzecznik Praw Obywatelskich) for en periode på fem år.
Etter valget i 2007 er partiet Platforma Obywatelska i regjeringsposisjon, men har ikke majoritet på egen hånd, og har derfor gått i koalisjon med partiet Polskie Stronnictwo Ludowe. Blant de øvrige partier i parlamentet finnes Prawo i Sprawiedliwość og Sojusz Lewicy Demokratycznej.
=== Administrativ inndeling ===
Polens nåværende inndeling i voivodskap (tilsvarende norske fylker) samsvarer for det meste med landets historiske regioner, mens inndelingen fra de to siste tiårene (fra 1975 frem til 1998) var sentrert rundt og navngitt etter individuelle byer. De nye voivodskapene varierer i areal fra under 10 000 km² (Opole voivodskap) til over 35 000 km² (Masoviske voivodskap), og i befolkning fra én million (Lubusz voivodskap) til over fem millioner innbyggere (Masoviske voivodskap). Det administrative styret av voivodskapene deles mellom en statsinnsatt voivod (guvernør), en valgt regional samling (sejmik) og en internvalgt leder for denne samlingen. Voivodskapene deles ytterligere inn i powiater (distrikter) og disse igjen i gminaer (kommuner). Storbyer har vanligvis status som både gmina og powiat. Per 2008 har Polen 16 voivodskap, 379 powiater (hvorav 65 er byer) og 2 478 gminaer.
== Næringsliv ==
Polens økonomi er stabil, og siden kommunismens fall har landet gått inn for en liberalisering av økonomien. Polen var en av de sovjetiske lydstatene som hadde sterkest økonomi, og ble samtidig det første landet i Sentral- og Øst-Europa som gikk over fra planøkonomi til markedsøkonomi. Privatiseringen av små og større statsselskap samt en liberal lov for markedsetablering har ført til en stor utvikling i den offentlige sektor og forbrukerrettigheter.
Restruktureringen og privatiseringen av kull-, stål-, jernbane- og energisektoren har pågått siden 1990. Mellom 2007 og 2010 planlegger den polske regjeringen å føre inn 20 offentlige selskap på det polske aksjemarkedet, inkludert deler av kullindustrien. Frem til i dag (2007) har de største privatiseringene vært salget av det nasjonale telekommunikasjonsfirmaet Telekomunikacja Polska til France Telecom i 2000, og innføringen av 30 % av andelene til Polens største bank – PKO Bank Polski – på det polske aksjemarkedet i 2004. Statssektoren bidrar i dag til 25 % av landets BNP.
I 2002 var 16,1 % av befolkningen sysselsatt i jordbrukssektoren, 29 % i industrien og 54,9 % i tjenesteytende sektor. Polen har et stort antall private gårdsbruk i jordbrukssektoren, med et potensial til å bli den ledende produsenten av matvarer i EU. Hovedindustriene er maskinbygging, jern og stål, kull, kjemikalier, skipsbygging, næringsmiddelprosessering samt produksjon av drikke, glass og tekstiler.
Landets hovedstad og økonomiske sentrum Warszawa ligger på førsteplass i Sentral-Europa med hensyn til utenlandske investeringer. BNP-veksten har vært stor og holdt seg stødig fra 1993 til 2000 med en kort nedgangsperiode fra 2001 til 2002. Integrasjonen med EU har gitt et positivt utslag på økonomien, med en årlig vekst på 3,7 % i 2003, i forhold til 1,4 % i 2002. I 2004 lå BNP-veksten på 5,4 %, i 2005 3,3 % og i 2006 5,8 %. Den polske regjeringen har satt som mål å øke BNP til 6,5-7,0 % i 2007.
I dag er Polen EUs sjette største økonomi og den 23. største i verden. Landet har blitt et attraktivt investeringssted for utenlandske firmaer fra hele verden. Dette skyldes i stor grad Polens gunstige geografiske plassering, en indre sosialøkonomisk stabilitet og EU-medlemskapet. Samlet utgjorde utenlandske investeringer i årene 1990–2006 over 87 milliarder dollar. Bare i 2006 utgjorde de over 10 milliarder dollar. Polens største handelspartnere er Tyskland, Italia, Russland, Frankrike og Kina.
Den største utfordringen den polske økonomien står overfor i dag er overgangen til eurosonen, og dermed valutabyttet fra złoty til euro. Overgangen planlegges mellom 2009 og 2013. Etter Polens medlemskap i EU har det pågått en arbeidskraftsutvandring til andre EU-land (særlig Irland og Storbritannia) men også Norge på grunn av høy arbeidsledighet, som var den nest høyeste i Den europeiske union (14,2 % i mai 2006). På grunn av rask lønnsvekst, økonomisk utvikling, sterk valuta og raskt synkende arbeidsledighet (8 % i mars 2008) synes imidlertid den store utvandringen å være over. I 2008 var tallet på personer som kom tilbake til Polen større enn tallet på personer som forlot landet.
Gjennomsnittslønningen i bedriftssektoren lå i april 2008 på 3 137 PLN (925 EUR eller 1 434 USD) og vokser raskt. Lønningene varierer imidlertid mellom regionene: i Warszawa lå gjennomsnittslønningen på 4 600 PLN (1 200 EUR eller 2 000 USD), mens den i Białystok utgjorde kun 2 400 PLN (670 EUR eller 1 000 USD). De mest utviklede regionene økonomisk sett er det masoviske og schlesiske voivodskap. Nederst på listen ligger derimot det subkarpatiske voivodskap samt voivodskapene Lublin og Opole.
Varer produsert i Polen omfatter elektronikk, biler, busser, helikoptre, transportutstyr, tog, skip, militærutstyr, medisiner, mat, klær, glass, keramikk, kjemikalier og andre.
=== Samferdsel ===
==== Telekommunikasjon ====
I 2019 fantes det 52,2 millioner mobiltelefoner og 3,5 millioner stasjonære telefoner i Polen. Fasttelefonsektoren fortsetter å krympe til fordel for mobiltelefoni. Det er fire store (Plus, Orange, T-Mobile, P4) og flere mindre mobilnettoperatører i Polen, og det meste av infrastrukturen er tredje og fjerde generasjons nettverk. Dekningen for mobiltelefoner dekker nesten 100% av landets territorium. 54% av innbyggerne har tilgang til faste nettverk med en hastighet på minst 100 MB/s, og dekningen med mobile internettjenester når 183%.
==== Jernbanetransport ====
Polen har et av Europas tetteste jernbanenett. Sporvidden er 1435 mm (mens nabolandene i øst har 1524 mm), og mesteparten av nettet er elektrifisert med 3 kV likestrøm. Maksfarten på polske jernbaner er 200 km/t, selv om et Pendolino-tog alt i 2013 ble kjørt i 293 km/t.. Kjøretiden Warszawa–Poznań (274 km) er ca. 3 timer med de raskeste togene. Polen planla lenge en høyhastighetsbane Warszawa–Łódź–Poznań/Kraków for 350 km/t, men i 2011 ble denne planen droppet til fordel for oppgradering av det eksisterende nett. I 2009 utførte jernbanene et transportarbeid på 18,0 milliarder personkm og 30,0 mrd. tonn/km. Det største firmaet som driver togtrafikken er statsdrevne PKP (Polskie Koleje Państwowe), bestående av en rekke selskap. Blant disse er:
PKP Polskie Linie Kolejowe (infrastruktur)
PKP Przewozy Regionalne (regional persontransport)
PKP Cargo (godstransport)
PKP Intercity (persontransport)I 2004 utgjorde den totale jernbanelengden 23 852 km.
==== Biltransport ====
Mot slutten av 2005 fantes 16 millioner registrerte biler i Polen, hvorav 12 millioner var personbiler. Massebilismen kom til Polen etter jernteppets fall. Antall personbiler pr. 1000 innbyggere økte fra 138 i 1990 til 432 i 2009 og nærmer seg nivået i Vest-Europa. Polske motorveier har en fartsgrense på opptil 140 km/t; ingen europeiske land har høyere fartsgrense eller anbefalt fartsgrense. I 2009 omkom 5583 mennesker på veiene. Det tilsvarer 14,7 pr. 100 000 (mot 5,0 i Norge).Frem til 2006 var det 382 000 km veier. Mot slutten av juli 2006 fantes 665 km motorveier og per desember 2005 257 km ekspressveier. De polske veiene er i relativt bra forfatning og spiller en betydelig transportrolle, da 85 % av alle varer transporteres med lastebiler. Dessuten krysses Polen av mange lastebiler som driver godstransport fra den østlige del av kontinentet (Estland, Belarus, Litauen, Latvia, Russland, Ukraina og andre) til Vest-Europa.
De viktigere Europaveiene som krysser Polen er blant annet E40 (Tyskland – Wrocław – Kraków – Ukraina), E30 (Tyskland – Poznań – Warszawa – Belarus) og E75 (Tsjekkia – Katowice – Łódź – Gdańsk ... Finland).
==== Lufttransport ====
Polens statsdrevne flyselskap heter Polskie Linie Lotnicze LOT og er et av verdens eldste, grunnlagt 1. januar 1929. LOT er siden 2003 med i Star Alliance. Det flyr både innenlandske og utenlandske ruter. Flere utenlandske flyselskap har ruter til og fra Polen, blant annet Air France, British Airways, Germanwings, Lufthansa, Norwegian, Ryanair, SAS, Wizz Air og andre.
De største flyplassene befinner seg i Warszawa (Okęcie), Kraków (Balice), Katowice (Pyrzowice), Gdańsk (Rębiechowo), Poznań (Ławica), Wrocław (Strachowice), Szczecin (Goleniów), Łódź (im. Władysława Reymonta), Rzeszów (Jasionka) og Bydgoszcz (Szwederowo). De fleste av flyforbindelsene i Polen går via Okęcie. LOT har 53 fly fordelt på ti modeller.
==== Bytransport ====
Særlig Warszawa, Wrocław og Kraków har forsøkt å satse på kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere. Som i de fleste land domineres kollektivtrafikken av skinnegående transportmidler i de største byene, mens den ellers avvikles med busser og i noen grad lokaltog. I polske byer finnes 14 sporveissystemer, hvorav Tramwaje Slaski (de schlesiske trikkene) og Łódź’ sporveis- eller bybanenett dekker flere byer. Sporveisnettene i Poznań og Łódź er delvis oppgradert til bybanestandard.. Også flere andre sporveinett er under oppgradering, men noen systemer er temmelig nedslitt. Sammen med bilkøer og manglende signalprioritering fører dette til treg trafikkavvikling i flere byer. De siste årene har flere polske byer fått busser og trikker med lavgulv. Fem sporveisnett er smalsporet (1000 mm); resten har normalspor (1435 mm). 15 sporveier ble nedlagt i perioden 1921–1971, dvs. før massebilismen kom til Polen. Flere byer planlegger å (gjen)innføre trikk eller bybane. Siden 1998 har Warszawa også hatt tunnelbane. Trolleybusser finnes i Lublin, Gdynia og Tychy – men er mindre utbredt i Polen enn i enkelte andre tidligere østblokkland. Enkelte byer har kjøpt trikker fra Alstom eller brukte trikker fra Tyskland. Polen har også en betydelig egenproduksjon av trikker og busser. Solaris, som holder til utenfor Poznań, er blant Europas største buss- og trolleybussprodusenter og har siden 2011 også produsert trikker.
==== Vannveier ====
Den totale lengden navigerbare elver og kanaler i Polen er 3 812 km. De viktigste sjøhavnene befinner seg i Gdańsk, Gdynia, Świnoujście og Szczecin. De viktigste fergerutene er:
Gdańsk – Nynäshamn
Gdańsk – Klaipėda
Gdynia – Helsingfors
Gdynia – Karlskrona
Świnoujście – København
Świnoujście – Ystad
=== Turisme ===
Polen er et populært feriemål, og har opplevd et kraftig oppsving for turismen, dels på grunn av åpningen av det polske luftrommet for lavprisflyselskap samt utbyggingen av motorveier, og dels på grunn av gjenoppdagelsen av Polen blant turister over hele verden. De lave prisene, sammenlignet med andre europeiske land, kan også tenkes å ha spilt en viktig rolle. I 2006 besøkte 16 millioner turister landet.
Polen er en interessant destinasjon for alle som ønsker å besøke gamle byer, oppleve rik kultur og tradisjoner, eller beundre maleriske landskap. Hovedattraksjonene i Polen er badestedene langs Østersjøkysten, feriestedene i Karpatene og Sudetene, samt landets utallige historiske og kulturhistorisk viktige steder.
Flest turister drar til store og gamle byer som Warszawa, Kraków eller Gdańsk. Andre kjente steder omfatter blant annet saltgruven Wieliczka, renessansebyen Zamość, gamlebyen i Wrocław, Poznań og Lublin, eller middelalderbyen Toruń, fødestedet til astronomen Nikolaus Kopernikus. Av interesse er også konsentrasjonsleiren Auschwitz i Oświęcim, og andre steder relatert til de tyske nasjonalsosialistenes holocaust. Innsjøområdet Masuria nordøst i Polen med dets maleriske landsbyer og den tyske ordens slott i Malbork og pommerske Hertugslottene i Szczecin, Darłowo og Słupsk er også blitt et populært reisemål. Sør for Białystok ligger den kjente Białowieżaskogen, hvor man finner sjeldne pattedyrarter som for eksempel visent. Rekreasjonsområder og spa finnes i sør og nord i Polen, i voivodskapene Warmia-Mazury, Pomorze Zachodnie, Pomorze, Kujawy-Pomorze, Małopolska, Podkarpacie og Dolny Śląsk. Flere attraktive naturområder er samlet i 23 nasjonalparker.
==== Badesteder ====
Nesten hele kysten av Østersjøen fra Świnoujście til Krynica Morska er tilgjengelig for turister. Det finnes en rekke badesteder på Østersjøkysten eller med andre ord kysten av Pommern, som blant annet Wolin-øyen nært den tyske grensen. Andre populære badesteder er Świnoujście, Kołobrzeg, Darłowo, Hel, Jurata, Sopot og Krynica Morska. Vannsport bedrives også i innsjøområdene og enkelte fjellelver, blant annet Dunajec, San, Poprad, Bóbr, og i elver i lavlandet som f.eks Warta, Pilica, Drawa, Rega, Brda, Myśla og Ina og dessuten Stettiner Haff.
==== Fjellheimen ====
Sør i Polen finnes gode muligheter for ski- og fjellturer. Eksempler er Tatrafjellene (Karpatene), Kraków-Częstochowa-høylandet, Helligkorsfjellene og Sudetene. I Karkonosze, som utgjør en del av Sudetene, finnes en rekke turistsentre som for eksempel Karpacz eller Szklarska Poręba. Andre kjente vintersportssteder er Zakopane i Tatrafjellene, samt Szczyrk, Krynica-Zdrój eller Szczawnica og Krościenko nad Dunajcem i Pieniny.
== Samfunn ==
=== Utdanning ===
Det offentlige skolevesenet i Polen er gratis, og omfatter barnehage (przedszkole), grunnskole (szkoła podstawowa), videregående skole (liceum), teknisk skole (technikum), yrkesskole (szkoła zawodowa), artistisk skole (szkoła artystyczna) og andre. Systemet omfatter ikke høyere utdanning, som utgjør en egen statlig administrasjonssektor og har en grunnlovsgarantert selvstendighet. Grunnloven gir alle retten til utdanning.
Skolegang er obligatorisk frem til attenårsalderen, men det er kun grunnskolen og ungdomsskolen som har status som obligatoriske institusjoner. Grunnskolen varer seks år fra syv- til trettenårsalderen. Ungdomsskolen varer tre år og avsluttes med en eksamen. Den videre utdanningen omfatter hovedsakelig vanlig og profilert videregående skole (treårig) eller teknisk skole (fire år), den sistnevnte en kombinasjon av praktisk og teoretisk utdanning. Begge ender i examen artium (matura), og kan etterfølges av ulike former for høyere utdanning, som bachelorgrad (licencjat), mastergrad (inżynier og magister), doktorgrad (doktor) og habilitasjon (doktor habilitowany), som så kan krones med en professortittel.
I dag har Polen mer enn 500 institusjoner for høyere utdanning, blant annet 18 tradisjonelle universiteter i storbyene Gdańsk, Bydgoszcz, Katowice, Kraków, Lublin, Łódź, Białystok, Olsztyn, Opole, Poznań, Rzeszów, Toruń, Szczecin, Warszawa, Wrocław og Zielona Góra samt 16 tekniske, 10 medisinske og 9 landbruksuniversiteter og tallrike høyskoler for kunst, musikk, teater, økonomi og flere andre fagfelt.
==== Polsk utdanningshistorie ====
Utdanningen av det polske samfunn var et mål for rikets monarker siden begynnelsen av det 12. århundre. I 1364 ble Det jagellonske universitet grunnlagt av Kasimir III den store som et av Europas eldste. Senere ble Universitetet i Wrocław grunnlagt i 1505 av polske Władysław II av Böhmen og Ungarn, Universitetet i Wilno (nå Vilnius) i 1579 av Stefan Báthory, Universitetet i Poznań i 1611 av Sigismund III Vasa og Universitetet i Lwów (nå Lviv) i 1661 av Jan II Kasimir. Senere opplevde polsk vitenskap en viss stagnasjon på grunn av at landet ble sterkt svekket og ødelagt etter en rekke kriger i det 17. og begynnelsen av det 18. århundre. Under Polens kunstelskende konge Stanisław August Poniatowski begynte den imidlertid å blomstre opp igjen. Blant annet ble verdens første utdanningsdepartement opprettet i 1773 (Komisja Edukacji Narodowej). Under Polens delinger og andre verdenskrig virket utdanningsinstitusjonene som undergrunnsinstitusjoner i skjul for okkupasjonsmaktene. Det polske skolesystemet ble reformert i 1999. Grunnskolen ble da kortet ned fra åtte til seks år, mens den fireårige overgrunnskolen ble delt i en treårig ungdomsskole og en treårig videregående skole. Den gamle karakterskalaen (2, 3, 4, 5) ble utvidet med to nye karakterer; 1 og 6.
=== Største byer ===
Per 1. januar 2007 finnes det 891 byer i Polen. Den minste av byene, Wyśmierzyce, teller bare 884 innbyggere, mens den største, Warszawa, med sin befolkning på 1 700 000 er to tusen ganger større.
Listen viser de største polske byer med over 300 000 innbyggere:
De fleste av de store byene er hovedstedene i provinsene (voivodskaper). Foruten de to store byer, Gdańsk og Szczecin, de fleste av dem ligger i de sentrale og sørlige deler av landet.
Gdynia, Częstochowa, Radom og Sosnowiec er de store byene som er ikke setene av provinsielle myndigheter. Disse og mellomstore byer er setene av autoriteter av fylker (powiat), for eksempel Gniezno, Piotrków Trybunalski, Augustów, Police og Wadowice. Små byer, eksempelvis Kazimierz Dolny og Nowe Warpno, er sete for urbane og rurale kommuner.
Øverschlesiske industriområde med sentrum av agglomerasjon i Katowice er den mest befolkede samling av byer i Polen (over 2,8 millioner mennesker).
Antall av byer i intervallene i henhold til antall av innbyggere.
Storbyområder med over én million innbyggere:
== Kultur ==
Polsk kultur har en rik tusenårig historie, med påvirkning fra både vest og øst. I dag kan man se disse påvirkningene i polsk arkitektur, folklore og kunst. Verdenskjente polakker inkluderer Pave Johannes Paul II, Marie Curie, Kazimierz Pułaski, Tadeusz Kościuszko, Nikolaus Kopernikus, Frédéric Chopin og mange andre.
=== Litteratur og skriftkultur ===
Polsk litteratur daterer tilbake til 1100-tallet, med berømte diktere som Mikołaj Rej, Jan Kochanowski, Adam Mickiewicz, Juliusz Słowacki, Zygmunt Krasiński, Cyprian Kamil Norwid, Stanisław Wyspiański, Czesław Miłosz, Wisława Szymborska og forfattere som Henryk Sienkiewicz, Bolesław Prus, Władysław Reymont, Witold Gombrowicz, Joseph Conrad, Stanisław Lem og Ryszard Kapuściński, for å nevne noen få.
Den eldste kjente diktteksten på polsk er salmen Bogurodzica. Den eldste nedskrivne versjonen av sangen er fra 1407, men opprinnelsen er eldre.
=== Billedkunst, byggekunst og museer ===
Den polske kunsten har med sin unike karakter alltid gjenspeilet verdensmoter. Polens uskrevne nasjonalmaler Jan Matejko brukte mange viktige historiske hendelser i maleriene sine.
13 steder i Polen er ført opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv:
1978 – Krakóws historiske sentrum
1978 – Saltgruven Wieliczka
1979 – Konsentrasjonsleiren Auschwitz
1980 – Warszawas historiske sentrum
1979, 1992 – Białowieża-skogen
1992 – Gamlebyen i Zamość
1997 – Middelalderbyen Toruń
1997 – Den tyske ordens slott i Malbork
1999 – Kulturlandskapet Kalwaria Zebrzydowska
2001 – Fredskirkene i Jawor og Świdnica
2003 – Trekirker i sørlige Lille-Polen
2004 – Mużakowski-parken
2006 – Folkehallen i Wrocław
=== Film og musikk ===
Av berømte polske filmregissører kan nevnes Oscar-vinnende Roman Polański, Andrzej Wajda, Zbigniew Rybczyński, Janusz Kamiński og Oscar-nominerte Krzysztof Kieślowski, i tillegg til verdenskjente skuespillere som Pola Negri og Helena Modrzejewska. Store navn i musikkhistorien er polske Frédéric Chopin og Henryk Wieniawski, så vel som Krzysztof Penderecki, Witold Lutosławski og Karol Szymanowski.
=== Mat og drikke ===
Berømte retter fra det polske kjøkken, som er en blanding av slaviske, jødiske og utenlandske kulinariske tradisjoner, er blant annet kiełbasa (polsk pølse), barszcz (rødbetesuppe), pierogi (piroger), gołąbki (kålruller), kotlety schabowe (polske svinekoteletter) og bigos (tradisjonell polsk stuing). Blant tradisjonelle polske desserter finnes pączki (polske smultringer, berlinerboller) og pierniki (polske pepperkaker), for å nevne noen få.
=== Polske nobelprisvinnere ===
1903 – Maria Skłodowska-Curie (fysikk)
1905 – Henryk Sienkiewicz (litteratur)
1911 – Maria Skłodowska-Curie (kjemi)
1924 – Władysław Reymont (litteratur)
1980 – Czesław Miłosz (litteratur)
1983 – Lech Wałęsa (fredsprisen)
1995 – Józef Rotblat (fredsprisen)
1996 – Wisława Szymborska (litteratur)
2007 – Leonid Hurwicz (økonomi)
2018 – Olga Tokarczuk (litteratur)
=== Idrett ===
Den mest populære sporten i Polen er fotball, skjønt det er speedway som trekker til seg flest tilskuere på tribunene. Polske utøvere av denne sportsdisiplinen som Tomasz Gollob, Jarosław Hampel og Rune Holta oppnår stadig internasjonal suksess. I nyere tid har også Robert Lewandowski oppnådd store suksesser i Europa. Andre populære sporter er volleyball (særlig etter at Polen sikret seg gull i Europamesterskapet 2003 og 2005, sølv i Verdensmesterskapet 2006 og vant Verdensmesterskapet i 2014) og basketball. I det siste har også tre andre sporter kommet i søkelyset – skihopp etter Adam Małysz’ og Kamil Stoch suksesser, Formel 1 takket være Robert Kubica og svømming som følge av blant annet Otylia Jędrzejczaks medaljer.
EM i fotball 2012 ble arrangert i Polen og Ukraina. De polske vertsbyene var Warszawa, Gdańsk, Wrocław og Poznań.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Gamlebyen i Kraków
Saltgruven Wieliczka
Nazi-Tysklands konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau
Gamlebyen i Warszawa
Białowieżaskogen (delvis i Hviterussland, hvor den er kjent som Belaveskaja pusjtsja)
Gamlebyen i Zamość
Gamlebyen i Toruń
Den tyske ordens slott i Malbork
Kulturlandskapet Kalwaria Zebrzydowska
Fredskirkene i Jawor og Świdnica
Trekirker i sørlige Lille-Polen
Park Mużakowski (delvis i Tyskland, hvor den er kjent som Fürst-Pückler-Park)
Folkehallen i WrocławUrbøkeskoger i Karpatene og andre regioner i Europa
Tserkvas kirkene av tre i Karpatene i Polen og Ukraina
Tarnowskie Góry, bly-sølv-sinkgruve og det underjordiske vannstyringssystem
Krzemionki forhistorisk stripet flintgruveregionMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Blomstertepper tradisjon for Corpus Christi prosesjoner
2018 – Julekrybbe tradisjonen (szopka) i Krakow
2020 – Trebirøktkulturen (Sammen med Belarus)
== Se også ==
Liste over polske flyplasser
Liste over polske skulptører
Liste over kriger Polen har deltatt i
== Referanser ==
== Litteratur ==
Abrahamson, Kjell Albin, Polen: diamant i aska, Fischer & Co, Stockholm 1997, ISBN 91-7054-850-1
Davies, Norman, God’s Playground. A History of Poland. Vol. 1: The Origins to 1795, Vol. 2: 1795 to the Present., Oxford University Press, Oxford, 1981 ISBN 0-19-925339-0, ISBN 0-19-925340-4
Davies, Norman, Heart of Europe: The Past in Poland’s Present, Oxford University Press, USA 2001, ISBN 0-19-280126-0
Davies, Norman, Warszawa ’44, oversatt av Bertil Knudsen og Gunnar Nyquist, Gyldendal, Oslo 2005, ISBN 82-05-33087-5
== Eksterne lenker ==
Polen
Polsk kultur (pl) / Polsk kultur (en)
Den polske republikkens ambassade i Oslo
Polens nasjonale turistbyrå
Polens statistiske sentralbyrå
Sejmen
Senatet
Polens president
Polens statsminister
Høyesterett
(no) Statistikk og andre data om Polen i FN-sambandets nettsted Globalis.no | Stor-Polen (polsk Wielkopolska, latin Polonia Maior) er en historisk region i sentralvestlige del av Polen langs elven Warta, med hovedbyene Poznań, Gniezno og Kalisz. | 2,161 | 2,161 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Preussen | 2023-02-04 | Preussen | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2022-01', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Historiske stater og riker i Europa', 'Kategori:Preussen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1525', 'Kategori:Stater og territorier opphørt i 1947', 'Kategori:Tidligere tyske forbundsstater'] | For kongeriket, se Kongeriket Preussen
Preussen (tysk: Preußen; latin: Borussia eller Prussia) var en geografisk region og historiske statsdannelser som fra 1200-tallet utbredte seg med skiftende grenser fra Baltikum, over Polen, til nordre, vestre og sentrale deler av Tyskland. Fra 1919 til 1945 var Preussen den største tyske delstaten og omfattet 13 provinser.I 1525 ble Preussen hertugdømme og i 1701 kongerike. Fra 1871 ble dette den dominerende staten i Det tyske keiserriket. Etter nederlaget i første verdenskrig i 1918 ble kongeriket avløst av Fristaten Preussen som etter andre verdenskrig måtte avstå gamle territorier til andre tyske stater, til Polen og Sovjetunionen (i dag Russland og Litauen). Fra 1947 gikk den gjenværende, sentrale delen av Preussen inn i delstaten Brandenburg.
Navnet kommer fra gammelprøysserne, et baltisk folk beslektet med litauerne, som senere ble assimilert i den tyske kulturen.
| For kongeriket, se Kongeriket Preussen
Preussen (tysk: Preußen; latin: Borussia eller Prussia) var en geografisk region og historiske statsdannelser som fra 1200-tallet utbredte seg med skiftende grenser fra Baltikum, over Polen, til nordre, vestre og sentrale deler av Tyskland. Fra 1919 til 1945 var Preussen den største tyske delstaten og omfattet 13 provinser.I 1525 ble Preussen hertugdømme og i 1701 kongerike. Fra 1871 ble dette den dominerende staten i Det tyske keiserriket. Etter nederlaget i første verdenskrig i 1918 ble kongeriket avløst av Fristaten Preussen som etter andre verdenskrig måtte avstå gamle territorier til andre tyske stater, til Polen og Sovjetunionen (i dag Russland og Litauen). Fra 1947 gikk den gjenværende, sentrale delen av Preussen inn i delstaten Brandenburg.
Navnet kommer fra gammelprøysserne, et baltisk folk beslektet med litauerne, som senere ble assimilert i den tyske kulturen.
== Geografi ==
Preussen begynte sin eksistens som et lite territorium omkring Königsberg, et område som senere ble kjent som Østpreussen. Det ble i høymiddelalderen et mål for tysk kolonisering. Ved slutten av første verdenskrig utgjorde Preussen stort sett hele Nord-Tyskland fra de franske, belgiske og nederlandske grenser i vest til den litauiske grensen og til territorier som nå tilhører det østre Polen. Preussens utbredelse var størst før 1918 og inkluderte også store deler av dagens vestre Polen. I en periode mellom 1795 og 1815 kontrollerte Preussen også det nåværende sentrale Polen, inkludert Warszawa.
Frem til krigens slutt inkluderte Preussen, utover det «egentlige Preussen» (regionene Vestpreussen og Østpreussen), regionene Pommern, Schlesien, Brandenburg, Lausitz, Hannover, Schleswig-Holstein, Westfalen, Hessen, samt noen mindre tilknyttede områder i syd, som Hohenzollern, stamsete for Preussens kongehus.
Som en overveiende nordlig og østlig tysk stat hadde Preussen en majoritet av protestanter, selv om det var en anselig andel katolikker i Rheinland, og i enkelte østlige provinser. Dette kan være en forklaring på hvorfor katolske sørtyske stater som Østerrike og Bayern lenge bekjempet prøyssisk hegemoni. Til tross for sin overveiende tyske karakter brakte Preussens anneksjoner av territorium tildels befolket av polskspråklige folk på 1700-tallet med seg en større polsk minoritet. I 1918 ble størstedelen av territoriene med større grad av polskspråklig befolkning avstått til den nylig opprettede polske staten.
== Tidlig historie ==
Området ved Østersjøens sørøstlige hjørne var opprinnelig befolket av et baltisktalende folk, i slekt med latvierne og litauerne.
På 1200-tallet inviterte Konrad av Mazovia den tyske ridderorden til å komme fra Transilvania og beseire de prøyssiske stammene ved grensene til hans rike. Etter å ha kjempet mot prøysserne i mer enn et århundre, opprettet ordenen en semi-uavhengig stat, som etter hvert kom til å kontrollere mesteparten av dagens Estland, Latvia og Litauen, samt områder som nå ligger i nordre Polen. De baltiske prøysserne som var igjen ble raskt absorbert i den tyske befolkningen, selv om navn med baltisk opphav ikke var uvanlig i regionen og visse kunnskaper om det gammelprøyssiske språket fortsatte å eksistere i flere århundrer. I 1525 ble ordenens stormester protestant, og proklamerte deler av ordenens territorier som hertugdømmet Preussen.
Ordenens territorier var på denne tiden begrenset til området øst for munningen av Weichsel. I 1618 kom hertugdømmet i personalunion med det keiserlige kurfyrstedømmet Brandenburg, en stat sentrert rundt Berlin og siden 1400-tallet regjert av Hohenzollern-familien. Under Fredrik Vilhelm I, kjent som «den store kurfyrsten», ervervet Preussen stadig flere territorier, inkludert Magdeburg og områder vest for Rhinen.
== Kongeriket Preussen ==
I 1701 ble Brandenburg-Preussen utropt som Kongeriket Preussen av Fredrik I, med tillatelse av den tysk-romerske keiser. Under Fredrik II den store erobret Preussen Schlesien fra Østerrike i den østerrikske arvefølgekrig, og forsvarte området i syvårskrigen som endte i 1763 med Preussen som den dominerende tyske staten. Gjennom ekteskap og arv kom Preussen også i besittelse av andre territorier, som Pommern.
I løpet av denne perioden ble den slagkraftige prøyssiske armeen og det effektive statsbyråkratiet grunnlagt, institusjoner som ble sentrale i det tyske statsapparatet. Preussen utvidet sine territorier ytterligere i perioden 1772–1795.
Under Friedrich Wilhelm II gikk Preussen til krig mot det revolusjonære Frankrike i 1792, men ble slått i slaget ved Valmy og ble tvunget til å avstå de vestlige territoriene til Frankrike. Friedrich Wilhelm III gjenopptok krigen, men led en katastrofal skjebne ved slaget om Jena og trakk seg tilbake fra krigen etter å ha avstått enda mer territorium.
I 1813 gikk Preussen inn igjen i krigen sammen med bl.a. Russland og England mot Napoleon Bonapartes Frankrike. Ved Wienerkongressen i 1815 fikk Preussen tilbake sine tapte territorier, samt hele Rheinland og Westfalen. Disse vestlige områdene var av stor betydning fordi de inkluderte Ruhr, som kom til å bli sentret for tysk industrialisering. Preussen kom ut av Napoleonskrigene som den dominerende makten i Tyskland, overskyggende sin rival Østerrike. I bytte trakk Preussen seg tilbake fra områder som ble til Kongress-Polen under russisk styre.
Begynnelsen av det 19. århundre ble preget av strid mellom liberalistiske krefter, som ønsket et forent føderalt Tyskland under en demokratisk konstitusjon, og konservative grupperinger, som ønsket å bevare Tyskland som et lappeteppe av svake uavhengige stater, med Preussen og Østerrike som konkurrerende stormakter. I 1848 grep de liberale sjansen da 1848-revolusjonen brøt ut i Europa. En skremt Fredrik Vilhelm IV godtok å sammenkalle en nasjonalforsamling og gi en grunnlov. Men da Frankfurtparlamentet tilbød Fredrik Vilhelm tronen i et forent Tyskland, takket han nei på grunnlag av at en nasjonalforsamling ikke kunne tildele kongelige titler. Preussen fikk en halvdemokratisk konstitusjon, med et parlament (landdag) bestående av et underhus og et overhus (Herrenhaus), og den landeiende junkerklassen beholdt sin makt.
== Preussen i det tyske keiserrike ==
I 1862 utnevnte Wilhelm I Otto von Bismarck som prøyssisk statsminister. Bismarck var oppsatt på å beseire både de liberale og de konservative for å skape et sterkt og samlet Tyskland, dominert av den prøyssiske overklassens styre og byråkrati og ikke av de vesttyske liberalistene.
Dette oppnådde han ved å provosere tre kriger som han vant; med Danmark (1864), som gav Preussen Schleswig-Holstein, med Østerrike (1866), som tillot Preussen å underlegge seg Hannover og de fleste andre nordtyske områder, og med Frankrike (Den fransk-prøyssiske krig i 1870, som gav ham anledning å kreve at Mecklenburg, Bayern, Baden, Württemberg og Sachsen skulle gå sammen i et forent tysk rike, under lederskap av kongen av Preussen som tysk keiser.
Dette var det største Preussen noensinne oppnådde, og hvis landet hadde hatt kloke ledere, ville antakelig Preussens økonomiske makt og politiske status gjort det til et fredelig sentrum av den europeiske sivilisasjon. Wilhelm II kom til makten i 1888. Han var en uerfaren, trangsynt og reaksjonær mann med dårlig dømmekraft. Etter å ha avskjediget statsmannen Bismarck i 1890 satte han i verk en militarisering og aggressiv utenrikspolitikk som til slutt medvirket til at den katastrofale første verdenskrig brøt ut.
De prøyssiske junkere og generaler dominerte krigføringen, så da den endte i nederlag måtte de ta ansvaret. Det prøyssiske monarkiet falt, i likhet med monarkiet i de andre tyske statene, og Tyskland ble republikk. Versaillestraktaten i 1919 skapte en ny polsk stat, og tvang Tyskland til å avstå store landområder til denne, hvor det også bodde flere millioner tyskere. Øst-Preussen ble avskåret fra resten av Tyskland av Den polske korridor som ga Polen adgang til Østersjøen.
== Republikk og Preussens fall ==
Etter første verdenskrig vurderte man i Tyskland å dele Preussen opp i mindre stater, men til slutt var det tradisjonen som seiret. Preussen ble til Fristaten Preussen (Freistaat Preussen). Siden den omfattet både Ruhr og Berlin, var den Tysklands største delstat. Den var en venstrebastion med sosialdemokratisk styre i det meste av 1920-årene. I 1932 ble den sosialdemokratiske statsministeren Otto Braun avsatt ved et statskupp ledet av Franz von Papen, og den siste rest av demokrati i Tyskland var borte. Etter nazistenes valgsseier ble Hermann Göring i 1933 innsatt som statsminister, en posisjon han brukte til å undertrykke all demokratisk opposisjon. I 1934 fratok nazistene de tyske delstatene alt selvstyre, men de fortsatte å eksistere som forvaltningsenheter.
I 1945 okkuperte sovjetiske styrker hele det østlige og sentrale Tyskland. Områdene øst for Oder-Neisse-linjen ble satt under polsk forvaltning, den nordlige delen av Øst-Preussen under sovjetisk. Dette, sammen med de alliertes etablering av delstater på prøyssisk territorium i Vest-Tyskland, gjorde at Preussen de facto opphørte å eksistere. De jure eksisterte staten imidlertid til den formelt ble oppløst 25. februar 1947 av det allierte kontrollrådet ved lov nr 46. I loven heter det at Preussen «er en reaksjonær bærer av militarisme i Tyskland, og at den i fredens og sikkerhetens interesse, og for å gjenopprette demokratisk politisk liv, må oppløses».De tidligere prøyssiske områdene innenfor Forbundsrepublikken Tysklands grenser i dag omfatter i hovedsak Brandenburg, Sachsen-Anhalt, Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Hessen, Rheinland-Pfalz, Saarland og Schleswig-Holstein.
== Se også ==
Øst-Preussen
Kostrzyn nad Odrą
Fransk-prøyssiske krig
Tysklands historie
Hohenzollern
Liste over konger av Preussen
Ermeland
Vest-Preussen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Dönhoff, Marion Gräfin v.: Preußen – Maß und Maßlosigkeit
Dönhoff, Marion Gräfin v.: Namen, die keiner mehr nennt
Engelmann, Bernt: Preußen. Land der unbegrenzten Möglichkeiten, München 1979
Fernau, Joachim: Sprechen wir über Preußen. Die Geschichte der kleinen Leute
Haffner, Sebastian: Preußen ohne Legende
Herdepe, Klaus: Die Preußische Verfassungsfrage 184 (= Deutsche Universitätsedition Bd. 22) ars et unitas : Neuried 2003, 454 S., ISBN 3-936117-22-5
Higounet, Charles: Die deutsche Ostsiedlung im Mittelalter, München 1990
Preussen. Chronik eines deutschen Staates. Herausgegeben von Wolfgang Ribbe und Hansjürgen Rosenbauer. (= Begleitbuch zur gleichnamigen sechsteiligen Fernsehreihe, produziert von den ARD-Sendeanstalten ORB, SFB und WDR), Nicolaische Verlagsbuchhandlung - Berlin 2000, S. 288, zahlreiche Abb., ISBN 3-87584-023-2
Ranke, Leopold von: Preußische Geschichte. 4 Bde., München 1965
Schoeps, Hans-Joachim: Preussen: Geschichte eines Staates. Bilder und Zeugnisse, Frankfurt/M. Berlin 1992
Straub, Eberhard: Eine kleine Geschichte Preußens, Berlin 2001
== Eksterne lenker ==
(en) Prussia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Prussia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Kart av Tyskland og Preussen fra 1570
Kart av Pommern og Preussen fra 1598
1660 map of Prussia 1660
map of Prussian Provinces
Partial Map of Prussia by Gerard Mercator, Atlas sive cosmographica., Amsterdam 1594
Partial Map of Prussia by Kasper Henneberger, Koenigsberg 1629
Map of Old Prussia by K. Henneberger, 17th c.
Map of Prussia by K. Henneberger in: Christoph Hartknoch, Alt- und neues Preussen..., Frankfurt 1684
Map of Prussia and Freie Stadt Danzig from 18th c.
Map of East Prussia K. Flemming, F. Handtke, Głogów ca. 1920, after Treaty of Versailles removed Memel area from Germany. | Det følgende er en liste over konger av Preussen av huset Hohenzollern 1701-1918: | 2,162 | 2,162 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_II_av_Preussen | 2023-02-04 | Fredrik II av Preussen | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Den hvite ørns orden', 'Kategori:Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober', 'Kategori:Dødsfall 17. august', 'Kategori:Dødsfall i 1786', 'Kategori:Fødsler 24. januar', 'Kategori:Fødsler i 1712', 'Kategori:Huset Hohenzollern', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Berlin', 'Kategori:Personer fra den østerrikske arvefølgekrigen', 'Kategori:Personer fra syvårskrigen', 'Kategori:Prøyssiske kongelige', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske monarker'] | Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty. Friedrich der Große, født 1712, død 1786, var konge av Preussen fra 1740 til 1786. Han var sønn av Fredrik Vilhelm I, og bror av Sveriges dronning Louise Ulrike.
Fredrik den store fulgte på den ene side i sin fars, soldatkongens, fotspor ved selv å lede de prøyssiske styrkene i de tre schlesiske kriger, men samtidig anses han også som én av de fremste representantene for det såkalte opplyste enevelde. Han betegnet seg selv som «statens fremste tjener».
| Fredrik II, ty. Friedrich II., kalt Fredrik den store, ty. Friedrich der Große, født 1712, død 1786, var konge av Preussen fra 1740 til 1786. Han var sønn av Fredrik Vilhelm I, og bror av Sveriges dronning Louise Ulrike.
Fredrik den store fulgte på den ene side i sin fars, soldatkongens, fotspor ved selv å lede de prøyssiske styrkene i de tre schlesiske kriger, men samtidig anses han også som én av de fremste representantene for det såkalte opplyste enevelde. Han betegnet seg selv som «statens fremste tjener».
== Tidlige år ==
Han var født i Berlin og var sønn av Fredrik Vilhelm I, den såkalte «soldatkongen» som opprettet en formidabel armé og utviklet en effektiv stat. Hans mor var Sophie Dorothea av Hannover (1687–1757). I motsetning til sin mann hadde Sofia gode manérer og var godt utdannet. Hans morfar, kurfyrst Georg, var arving av dronning Anne av Storbritannia som Georg etterfulgte i 1714 som kong Georg I av Storbritannia.
På den tiden da Fredrik ble født, hadde husene Brandenburg og Hannover stor velstand. Fredriks fødsel ble ønsket velkommen av hans bestefar med mer enn vanlig glede, da to av hans barnebarn døde i ung alder. Fredrik Vilhelm ønsket at hans sønner og døtre ikke skulle utdannes som prinser og prinsesser, men som barn av vanlige folk. Han hadde blitt utdannet av en fransk kvinne, madame de Montbail som senere ble madame de Rocoulle, og han ønsket at hun skulle utdanne hans barn. Fredrik ble opplært av hugenottiske guvernanter og tutorer og lærte fransk og tysk samtidig. Det ble senere gjerne sagt at han snakket fransk bedre enn tysk. Fransk var også det språket han foretrakk å tale.
Som kronprins viste Fredrik lidenskapelige interesser for fransk litteratur, poesi, filosofi og italiensk musikk. Dette gjorde hans far mistenksom. Han så helst at hans sønn hadde mer «maskuline» interesser som jakt og ridning. Han kalte sin sønn en «feminin kar» og utsatte ham for blodig og ydmykende juling. Da han var 18, planla Fredrik å flykte til England med en gruppe venner, alle lavere offiserer i hæren. Men han avslørte sin flukt og ble arrestert sammen med sin venn Hans Hermann von Katte. Det ble reist en forræderianklage mot både prinsen og Katte siden de var offiserer i den prøyssiske hær og hadde forsøkt å flykte fra Preussen. Ifølge anklagen skal de til og med ha klekket ut en plan om å alliere seg med Storbritannia mot den prøyssiske kongen. Prinsen ble truet med dødsstraff og kongen utelukket ikke en henrettelse. Den stolte prinsen måtte undergi seg farens krav. Fredrik ble tvunget til å se på at hans venn Katte ble halshogd den 6. november 1730 og ble nøye overvåket i årene som fulgte.
Den eneste måten som Fredrik kunne blidgjøre sin far (og få tilbake sin tittel som kronprins), var gjennom sitt ekteskap med Elisabeth Christine von Braunschweig-Wolfenbüttel-Bevern 12. juni 1733. Dette ufrivillige ekteskapet gav ingen barn ettersom Fredrik hovedsakelig ignorerte sin kone etter at han ble konge. De fleste moderne biografiene om ham er enige om at Fredrik var homofil.Som 16-åring hadde han trolig et forhold til farens pasje, den 17 år gamle Peter Karl Christoph von Keith. Ryktet spredde seg etter hvert til Fredrik Vilhelm som sendte von Keith til et regiment nær den nederlandske grensen, og Fredrik ble sendt til Wusterhausen for å gjøre opp for syndene sine. Det var også mistanke om at forholdet til von Katte var romantisk, og at det kan ha bidratt til kongens sterke reaksjon mot ham.Etter denne krisen i forholdet med kongen på begynnelsen av 1730-årene, inngikk far og sønn en kjølig fred sent i 1730-årene. Fredrik Vilhelm gav sin sønn slottet Rheinsberg nord for Berlin. I Rheinsberg samlet Fredrik et lite antall musikere, skuespillere og andre kunstnere. Han tilbrakte tiden sin med å lese, se på dramatiske skuespill, lage og lytte til musikk og han regnet denne tiden som en av de lykkeligste i hans liv.
Arbeidene til Niccolò Machiavelli, som Fyrsten, ble regnet som en rettledning til oppførselen til en fyrste på Fredriks tid. I 1739 fullførte Fredrik sin Antimachiavel, ou Examen du Prince de Machiavel, et skrift hvor han motsatte seg Machiavelli. Det ble publisert anonymt i 1740, men ble antagelig spredt av Voltaire.
== Tiden som konge ==
Fredriks mål var å forbedre riket, for å nå dette målet, utkjempet han sine kriger hovedsakelig mot Østerrike, hvis Habsburg-dynasti hersket som keisere av det tysk-romerske riket nesten kontinuerlig fra det 15. århundre til 1806. Fredrik etablerte Brandenburg-Preussen som den femte og minste stormakten i Europa ved å bruke ressursene hans far hadde gjort tilgjengelig. I 100 år gjorde den østerriksk-prøyssiske rivaliseringen et forent Tyskland umulig inntil Preussen beseiret Østerrike i slaget ved Königgrätz i 1866.
Fredrik ledet de prøyssiske styrkene under den østerrikske arvefølgekrigen (1740–1748) og syvårskrigen (1756–1763), ikke bare som konge, men også som militær kommandant i felten. (Den bayerske tronfølgekrigen, som inntraff senere i hans regjeringstid (1778), var derimot en konflikt uten nevneverdige militære trefninger.) Han hadde stor suksess på slagmarken, og blir av mange ansett som en av de mest betydelige militære ledere gjennom tidene. Blant andre Napoléon Bonaparte så på Fredrik som det største taktiske geniet i historien. Enda viktigere var hans operasjonelle suksesser, særlig ved å hindre samlingen av overlegne fiendehærer og ved å være til rett sted til rett tid for å holde fiendtlige hærer ute av Preussens kjerneområder.
Fredrik klarte å forbedre Preussen fra å være en bakgård i Europa og gjorde landet til en økonomisk sterk og politisk reformert stat. Hans innlemmelse av Schlesien i det prøyssiske kongeriket var iscenesatt for å gi Preussens nye industrielle råmateraler, og han beskyttet disse industriene med høy toll og minimale restriksjoner på intern handel. Kanaler ble bygget, myrer ble drenert slik at de kunne bli til landbruksjord og nye avlinger, som potet og nepe, ble introdusert. Med hjelp fra franske eksperter, reorganiserte han systemet med indirekte skatt som gav staten mer inntekt enn direkte skatt. Han avskaffet tortur og gav vid religiøs frihet, selv om han selv ikke brydde seg noe særlig om religion. Han gav sin stat et moderne byråkrati, og lovene for embetsverket var basert på respekt for lov og etikk i tillegg til stolthet i ens yrke. Denne arven ble gitt videre til den moderne tyske stat og er hovedgrunnen til at han fremdeles blir sett opp til som en stor statsmann i Tyskland.
Sine siste år tilbrakte han på slottet Sanssouci i Potsdam, sterkt plaget av sykdom. Uten egne barn ble Fredrik etterfulgt av sin nevø, kong Fredrik Vilhelm II.
== Kunstneren ==
Fredrik var en begavet musiker. Han spilte tverrfløyte og komponerte hundre sonater for fløyte, i tillegg til fire symfonier. Hans hoffmusikere inkluderte Carl Philipp Emanuel Bach, Johann Joachim Quantz og Franz Benda. Et møte med Johann Sebastian Bach i 1747 i Potsdam fikk Bach til å skrive Musikalisches Opfer.
Han ønsket også å være en filosof-konge som den romerske keiser Marcus Aurelius. Han holdt seg tett opp mot den franske opplysningen og beundret fremfor alt én av dens største tenkere, Voltaire, som han ofte korresponderte med. Deres personlige vennskap kjølnet derimot etter Voltaires besøk i Berlin og Potsdam i 1750-1753.
Fredrik den store inviterte Joseph Louis Lagrange til å etterfølge Leonhard Euler ved akademiet i Berlin.
I tillegg til sitt morsmål tysk, snakket han fransk, engelsk, spansk, portugisisk og italiensk. Han forstod også latin, antikk og moderne gresk og hebraisk. Senere i livet lærte han seg baskisk, slavisk og kinesisk.
== Arv ==
Fredrik fikk konstruert kjente bygninger i sin hovedresidens, Berlin, hvor nesten alt eksisterer den dag i dag, slik som Statsoperaen i Berlin, det kongelige bibliotek (idag Staatsbibliothek zu Berlin), Sankt Hedwigskathedrale, de franske og tyske domene på Gendarmenmarkt og prins Henriks slott (nå sete for Humboldt-Universität zu Berlin). Men kongen foretrakk å tilbringe sin tid i sin sommerresidens i Potsdam hvor han bygget slottet Sanssouci, den viktigste bygningen i nordtysk rokokko.
Til denne dag forblir Fredrik en kontroversiell figur i Tyskland og Sentral-Europa. Han kalte seg den «fremste tjener av staten», men den østerrikske keiserinnen Maria Theresia kalte ham «den onde mannen i Sanssouci». Han var begge deler: En opplyst hersker og en hensynsløs despot. Gjennom reformer, krig og den første delingen av Polen (1772) forandret han staten Brandenburg-Preussen til en europeisk stormakt.
Fredrik trodde ikke på kongers guddommelige rett og gikk ofte i gamle militære uniformer som var forskjellige fra den overdrevne franske stilen. Han mente kun at kronen var «en hatt som slapp regnet inn».
== Økonomi ==
Under styret til Fredrik II førte sjuårskrigen og annekteringen av Schlesien til store endringer i økonomien. Sirkulasjonen av devaluert valuta holdt prisene høye. For å gi thaleren ny verdi, ble myntvedtaket av mai 1763 foreslått. Denne stabiliserte kursen til devaluerte mynter som ble akseptert og gav muligheter for betaling i mynter i verdier fra før krigen. Dette ble i det nordlige Tyskland erstattet av reichsthaler, verdt en fjerdedel av en konvensjonsthaler. Preussen brukte en thaler som bestod av fjorten kølnermark i sølv. Mange andre herskere fulgte snart i fotsporene til Fredrik i å reformere deres egne myntenheter, noe som førte til mangel i valuta.
== Se også ==
Rytterstatuen av Fredrik II av Preussen
== Referanser ==
== Litteratur ==
Karl Otmar Freiherr von Aretin o.a.: Friedrich der Große. Herrscher zwischen Tradition und Fortschritt. Orbis-Verlag, München 1991, ISBN 3-572-00507-8
Siegfried Fischer-Fabian: Preußens Gloria. Der Aufstieg eines Staates. Kaiser, Klagenfurt 1991, ISBN 3-7043-4043-X
James R. Gaines: Evening in the Palace of Reason. Bach meets Frederick the Great in the age of enlightement. Harper Perennial Books, London 2005, ISBN 0-00-715658-8
Oswald Hauser (Hrsg.): Friedrich der Große in seiner Zeit. Böhlau, Köln 1987, ISBN 3-412-08186-8
Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
Johannes Kunisch: Friedrich der Große. Der König und seine Zeit. Beck, München 2004, ISBN 3-406-52209-2
Peter Lill: Friedrich der Große, Anekdoten. Ullstein Verlag, Frankfurt/M. 1991, ISBN 3-548-34865-3
Christian Graf von Krockow: Friedrich der Grosse. Ein Lebensbild. Bastei Lübbe, Bergisch-Gladbach 2000, ISBN 3-404-61460-7
Ingrid Mittenzwei: Friedrich II. von Preußen. Eine Biographie. Deutscher Verlag der Wissenschaften, Berlin 1990, ISBN 3-326-00400-1
Theodor Schieder: Friedrich der Große. Ein Königtum der Widersprüche. Friedrich II. im siebenjährigen Krieg. Propyläen-Verlag, Berlin 2002, ISBN 3-549-07157-4
Wolfgang Venohr: Der große König. Friedrich II. im siebenjährigen Krieg. Lübbe, Bergisch-Gladbach 1995, ISBN 3-7857-0681-2
Wolfgang Venohr: Fridericus Rex. Friedrich der Große-Porträt einer Doppelnatur. Lübbe, Bergisch Gladbach 2000, ISBN 3-7857-2026-2
Dieter Wunderlich: Vernetzte Karrieren. Friedrich der Große, Maria Theresia und Katharina die Große. Pustet, Regensburg 2000, ISBN 3-7917-1720-0
Robert B. Asprey, Frederick the Great: the Magnificent Enigma (New York: Ticknor & Fields, 1986) ISBN 0-89919-352-8
Ritter, Gerhard Frederick the Great, A Historical Profile, translated, with an introduction by Peter Paret, Berkeley : University of California Press, 1968.
Ernest Lavisse The Youth of Frederick the Great, translated from French by Mary Bushnell Coleman, Chicago S.C. Griggs and Company 1892.
== Eksterne lenker ==
Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg
Offisiell hjemmeside for huset Hohenzollern
Historien om Fredrik og Madame de Pompadour
Den prøyssiske hær (engelsk) | |regjerte=31. mai 1740 - 17. | 2,163 | 2,163 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1843 | 2023-02-04 | 1843 | ['Kategori:1843'] | null |
== Begivenheter ==
Jarlsberg Avis etableres (Holmestrand)
Den store bybrannen i Egersund jevner 2/3 av byen med jorden
Den første katolsk menighet i Norge siden reformasjonen, St. Olav menighet i Oslo, ble opprettet.
Tivoli i København åpnet sine porter for publikum.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
29. januar – William McKinley, amerikansk president (d. 1901)7. mars – Edwin Hurd Conger, amerikansk advokat, diplomat og politiker (d. 1907)
12. mars – Gabriel Tarde, fransk filosof, sosiolog og jurist (d. 1904)
=== Andre kvartal ===
15. april – Lars Otto Roll Grundt, norsk jurist og embetsmann (d. 1907)19. mai – Axel Gudbrand Blytt, norsk botaniker (d. 1898)
25. mai – David Andersen, norsk gullsmed (d. 1901)
31. mai – Fredrikke Marie Qvam, norsk kvinnesaksforkjemper (d. 1938)2. juni – Christen de Seue, norsk meteorolog og glasiolog (d. 1892)
15. juni – Edvard Grieg, norsk komponist (d. 1907)
=== Tredje kvartal ===
29. juli – Johannes Schmidt, tysk språkforsker (d. 1901)3. september – Jacob Lindboe, norsk jurist og politiker (d. 1902)
26. september – Ole Endresen Kolflot, norsk fjellklatrer (d. 1908)
30. september – Julius Benthley Løffler, dansk kunstarkeolog (d. 1904)
=== Fjerde kvartal ===
29. november – Peter Birch-Reichenwald, norsk politiker (d. 1898)2. desember – Numa Morikazu, japansk journalist og politiker (d. 1890)
7. desember – Peter Theodor Holst, norsk offiser, embetsmann og politiker (d. 1908)
13. desember – Oluf Melvold, norsk musiker (d. 1897)
19. desember – Mauro Fernández Acuña, kostarikansk advokat og politiker (d. 1905)
=== Ukjent dato ===
Simon Wright Hofgaard, norsk skolemann og lærebokforfatter (d. 1908)
Christian Meyer Ross, norsk maler (d. 1904)
== Dødsfall ==
11. januar – Francis Scott Key, amerikansk advokat som komponerte den amerikanske nasjonalsangen (f. 1779)
7. juni – Friedrich Hölderlin, tysk lyriker (f. 1770) | == Begivenheter == | 2,164 | 2,164 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1842 | 2023-02-04 | 1842 | ['Kategori:1842'] | null |
== Begivenheter ==
Loven om konventikkelplakaten ble opphevet.
22. januar – Bybrann i Trondheim
21. februar – John J. Greenough tar patent på symaskinen.
30. mars – Anestesi blir brukt for første gang under en operasjon.
5. oktober – Josef Groll brygger den første pilsnerøl i byen Pilsen i Böhmen (nå Tsjekkia).
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
6. januar – Clarence King, amerikansk geolog og fjellklatrer (d. 1901)11. februar – Erik Gustaf Boström, svensk politiker (d. 1907)
15. februar – Emanuel Mohn, norsk fjellklatrer (d. 1891)1. mars – Nikolaos Gyzis, gresk maler (d. 1901)
18. mars – Stéphane Mallarmé, fransk forfatter (d. 1898)
=== Andre kvartal ===
7. mai – Thorvald Niss, dansk maler (d. 1905)
12. mai – Jules Massenet, fransk komponist (d. 1912)
13. mai – Arthur Sullivan, britisk komponist (d. 1900)12. juni – Rikard Nordraak, norsk komponist (d. 1866)
24. juni – Torkild Valand, norsk predikant (d. 1892)
=== Tredje kvartal ===
26. juli – Alfred Marshall, britisk økonom (d. 1924)
27. juli – Kristian August Lyche Wang, norsk gründer (d. 1904)8. august – Willem Christiaan van Manen, nederlandsk teolog (d. 1905)
28. august – Louis Le Prince, fransk oppfinner (d. 1890)5. september – Erik Nyström, svensk forfatter og misjonær (d. 1907)
=== Fjerde kvartal ===
26. oktober – Vasilij Veresjtsjagin, russisk maler (d. 1904)2. desember – Charles Alcock, britisk idrettsmann og administrator (d. 1907)
5. desember – Henrik Lauritz Sørensen, norsk botaniker og lærer (d. 1903)
9. desember – Peter Kropotkin, russisk anarkist (d. 1921)
17. desember – Sophus Lie, norsk matematiker (d. 1899)
=== Ukjent dato ===
Nicolai George Robertson, norsk kjøpmann (d. 1901)
Georg Sandberg, norsk prest og entomolog (d. 1891)
== Dødsfall ==
16. mars – Mauritz Hansen, norsk forfatter
28. juli – Clemens von Brentano, tysk poet og forfatter | == Begivenheter == | 2,165 | 2,165 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1841 | 2023-02-04 | 1841 | ['Kategori:1841'] | null |
== Begivenheter ==
4. april – William Henry Harrison dør av lungebetennelse, og blir med det den første sittende amerikanske presidenten som dør.
6. april – John Tyler blir tatt i ed som USAs 10. president.
24. april – Bybrann i Trondheim i den nordre delen av Midtbyen, hvor over 330 bygårder og 39 sjøboder brant ned og rundt 2 000 personer ble husløse.
=== Uten dato ===
Yucatán erklærte seg uavhengig fra Mexico
«Rednings-, forbedrings- eller forsørgelsesanstalt fornemlig for forladte, forsømte eller vanartede ældre børn» ble åpnet i Urtegata på Grønland i Oslo.
Bybranner i Trondheim i 1841 og 1842 førte til innføring av murtvang.
Severin Løvenskiold ble stattholder i Norge.
Grunnsteinsnedleggelse for Universitetet i Oslo.
== Fødsler ==
=== Januar ===
14. – Berthe Morisot, fransk maler (d. 1895)
15. – John Abercromby, 5. baron Abercromby, britisk arkeolog (d. 1924)
15. – Felice Cavagnis, italiensk katolsk kardinal (d. 1906)
15. – Frederick Stanley, 16. jarl av Derby (d. 1908)
18. – Emmanuel Chabrier, fransk komponist (d. 1894)
28. – Henry Morton Stanley, walisisk-amerikansk journalist og oppdagelsesreisende (d. 1904)
30. – Félix Faure, fransk politiker (d. 1899)
30. – Carl Sundt-Hansen, norsk-dansk maler (d. 1907)
=== Februar ===
4. – Edvard Petersen, dansk maler (d. 1911)
9. – Lars Lysgaard, norsk jernbaneingeniør (d. 1905)
16. – Armand Guillaumin, fransk maler (d. 1927)
25. – Pierre-Auguste Renoir, fransk maler (d. 1919)
=== Mars ===
=== April ===
23. april – Hjalmar Stolpe, svensk entomolog, arkeolog og etnograf (d. 1905)
=== Mai ===
=== Juni ===
22. – Niels Bredal, dansk maler (d. 1888)
=== Juli ===
27. – Axel Lindahl, svensk fotograf (d. 1906)
=== August ===
14. – Edwin F. Uhl, amerikansk advokat og politiker (d. 1901)
=== September ===
8. – Antonín Dvořák, tsjekkisk komponist (d. 1904)
=== Oktober ===
4. – Prudente José de Morais e Barros, brasiliansk president (d. 1902)
27. – Johan Friderich Bergsøe, dansk maler (d. 1897)
27. – Joseph-Marie-Guillaume Labouré, fransk katolsk kardinal (d. 1906)
31. – Ole Nilsen Ravna, norsk oppdager (d. 1906)
=== November ===
4. – Giuseppe Callegari, italiensk katolsk kardinal (d. 1906)
9. – Edvard VII av Storbritannia, britisk konge (d. 1910)
29. – Paul Christian Eugen Holmsen, norsk politimann, forfatter og oversetter (d. 1892)
=== Desember ===
6. – Frédéric Bazille, fransk maler (d. 1870)
17. – Otto Benjamin Andreas Aubert, norsk embetsmann (d. 1898)
27. – Philipp Spitta, tysk musikkhistoriker og -viter (d. 1894)
=== Ukjent dato ===
Theodor Larsen, norsk skarpretter (d. 1892)
Tang Ching-sung, kinesisk general (d. 1903)
Even Tollefsen, norsk skipsfører og oppfinner (d. 1897)
== Dødsfall ==
7. januar – James Arthur O'Connor, irsk landskapsmaler (f. 1792)
4. april – William Henry Harrison, amerikansk president (f. 1773)
1. juni – David Wilkie, skotsk maler (f. 1785)
15. august – Elizabeth Gould, engelsk illustratør og maler (f. 1804)
9. oktober – Karl Friedrich Schinkel, tysk arkitekt og maler (f. 1781)
17. november – C.D. Fritzsch, dansk blomstermaler (f. 1765)
23. november – Watanabe Kazan, japansk maler (f. 1793)
25. november – Francis Legatt Chantrey, engelsk billedhugger (f. 1782)
== Litteratur ==
Edgar Allan Poe: Mordene i Rue Morgue | == Begivenheter == | 2,166 | 2,166 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1837 | 2023-02-04 | 1837 | ['Kategori:1837'] | null |
== Begivenheter ==
14. januar – Formannskapslovene blir vedtatt. De danner grunnlaget for kommunalt selvstyre.
26. januar – Michigan blir USAs 26. delstat.
8. februar – Richard Mentor Johnson blir den første amerikanske visepresidenten som er valgt av det amerikanske senatet.
4. mars – Martin van Buren innsettes som USAs 8. president.
20. juni – Kong Vilhelm IV av Storbritannia dør og etterfølges av sin niese Victoria av Storbritannia, av huset Hannover.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
2. januar – Milij Balakirev, russisk komponist (d. 1910)
2. januar – Fritz Simrock, tysk musikkforlegger (d. 1901)
19. januar – Carl Ingvart Theodor Rynning, norsk embetsmann (d. 1892)
18. mars – Grover Cleveland, amerikansk president (d. 1908)
=== Andre kvartal ===
11. april – Bernt Ulrik August Müller, norsk skipskaptein (d. 1898)
27. april – Kurt Wachsmuth, tysk filolog og arkeolog (d. 1905)
29. april – Georges Boulanger, fransk general og politiker (d. 1891)
9. mai – Adam Opel, tysk industrimann (d. 1895)
7. juni – Alois Hitler, Adolf Hitlers far (d. 1903)
9. juni – Edvard Skari, norsk maler (d. 1903)
21. juni – Wilhelm von Bezold, tysk kjemiker og meteorolog (d. 1907)
27. juni – Ole Vollan, norsk journalist og politiker (d. 1907)
28. juni – Vilhelm Boye, dansk arkeolog (d. 1896)
=== Tredje kvartal ===
12. juli – Jacob Jonathan Aars, norsk språk- og skolemann (d. 1908)
11. august – Marie François Sadi Carnot, fransk president (d. 1894)
28. august – Francis, hertug av Teck (d. 1900)
3. september – Domenico Maria Jacobini, italiensk katolsk kardinal (d. 1900)
5. september – Vincent Stoltenberg Lerche, norsk maler (d. 1892)
12. september – Storhertug Ludvig IV av Hessen-Darmstadt (d. 1892)
22. september – Pierre-Marie-Alphonse Favier, fransk katolsk biskop (d. 1905)
26. september – Hjalmar Heiberg, norsk patolog (d. 1897)
=== Fjerde kvartal ===
8. oktober – Clara Bergsøe, dansk forfatter (d. 1905)
30. oktober – Otto zu Stolberg-Wernigerode, tysk politiker (d. 1896)
23. november – Johannes Diderik van der Waals, nederlandsk fysiker (d. 1923)
26. november – John Alexander Reina Newlands, britisk kjemiker (d. 1898)
9. desember – Gotthard Werner, svensk maler (d. 1903)
24. desember – Elisabeth av Bayern, østerriksk keiserinne (d. 1898)
25. desember – Manuel de Jesús Calvar, kubansk president (d. 1895)
=== Ukjent dato ===
Constantius Flood, norsk forfatter, sjømann og bonde (d. 1908)
Nikolaj Petrovskij, russisk generalkonsul (d. 1908)
Arnulf Schøyen, norsk kjemiker og politiker (d. 1901)
Rasmus Theisen, norsk jurist, embetsmann og politiker (d. 1908)
Tippu Tip, zanzibarsk handelsmann (d. 1905)
== Dødsfall ==
7. februar – Gustav IV Adolf av Sverige, avsatt svensk konge (f. 1778)
31. mars – John Constable, britisk maler (f. 1776)
20. juni – Kong Vilhelm IV av Storbritannia (f. 1765)
== Litteratur ==
Charles Dickens – The Posthumous Papers of the Pickwick Club (publ. 1836-1837)
H.C. Andersen – Keiserens nye klær og Den lille havfrue | == Begivenheter == | 2,170 | 2,170 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1836 | 2023-02-04 | 1836 | ['Kategori:1836', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
23. februar – 6. mars – Slaget ved Alamo slutter med meksikansk seier.
25. februar fikk Samuel Colt amerikansk patent – U.S. Patent #138 – på revolveren.
2. mars – Republikken Texas erklærer seg uavhengig fra Mexico.
21. mars – Republikken Texas sine styrker beseirer meksikanerne i slaget ved San Jacinto og sikrer uavhengigheten til den nye republikken og ender krigen mellom Mexico og Texas.
7. juli – Kong Karl III Johan oppløser Stortinget og utløser en konstitusjonell krise i Norge.
28. juli – 28. september – Sogningen Mons Monsen Øyri, bedre kjent som Mensen Ernst, løp fra Istanbul til Calcutta og tilbake igjen, på 62 dager, inkludert tre hviledager i Calcutta.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
1. januar – Charles Ingalls, far til forfatter Laura Ingalls Wilder (d. 1902)
1. – Raffaele Pierotti, italiensk katolsk kardinal (d. 1905)
3. januar – Young John Allen, amerikansk misjonær (d. 1907)
14. januar – Henri Fantin-Latour, fransk maler og litograf (d. 1904)
16. januar – Kong Frans II av De to Sicilier (d. 1894)16. februar – Andreas Tanberg Gløersen, norsk forstmester (d. 1904)
18. februar – Ramakrishna, indisk Kali-tolker (d. 1886)
21. februar – Léo Delibes, fransk komponist (d. 1891)
24. februar – Elias Blix, norsk teolog og politiker (d. 1902)1. mars – Samuel Duvall, amerikansk bueskytter (d. 1908)
=== Andre kvartal ===
6. april – Ronglu, mandsjuisk prins (d. 1903)
26. april – Luigi Galimberti, italiensk katolsk kardinal (d. 1896)17. mai – Wilhelm Steinitz, østerriksk sjakkspiller (d. 1900)
20. mai – Jonas Smitt, norsk agronom (d. 1905)21. juni – Father Edward Joseph Hannan, irsk prest og grunnlegger av Hibernian FC i Edinburgh 1875, født i Ballingarry, County Limerick, Irland (d. 1891)
21. juni – Luigi Tripepi, italiensk katolsk kardinal (d. 1906)
23. juni – Annie Louise Coghill, engelsk lærer og salmedikter (d. 1907)
25. juni – Berit Hansdatter Gaup, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1890)
25. juni – Pierre Marie Heude, fransk misjonær (d. 1902)
26. juni – Suzannah Ibsen, norsk dikterhustru (d. 1914)
=== Tredje kvartal ===
4. august – Vilhelm Dahlerup, dansk arkitekt (d. 1907)
11. august – Cato Guldberg, norsk matematiker og fysiker (d. 1902)
14. august – Walter Besant, engelsk forfatter (d. 1901)3. september – Sylwester Sembratowicz, polsk-ukrainsk katolsk kardinal (d. 1898)
7. september – Henry Campbell-Bannerman, britisk politiker (d. 1908)
24. september – Christoph Cloëtta, sveitsisk-dansk sjokoladefabrikant (d. 1897)
=== Fjerde kvartal ===
15. oktober – James Tissot, fransk maler og illustratør (d. 1902)
20. oktober – Daniel Owen, walisisk forfatter (d. 1895)18. november – Ding Ruchang, kinesisk offiser (d. 1895)12. desember – Axel Olof Freudenthal, finsk filolog og politiker (d. 1902)
14. desember – Henrik Finne, norsk embetsmann (d. 1906)
=== Ukjent dato ===
Samuel Andrews, britisk-amerikansk kjemiker og oppfinner (d. 1904)
Ludvig Christian Borup, dansk jurist og politiker (d. 1903)
Julius von Staudinger, tysk jurist og senatspresident (d. 1902)
Peder Ferdinand Reinhardt, norsk forretningsmann og politiker (d. 1908)
== Dødsfall ==
6. mars – Davy Crockett, amerikansk folkehelt, døde i Slaget ved Alamo (f. 1786)
6. mars – Jim Bowie, amerikansk pioner og soldat, døde i Slaget ved Alamo (f. 1796)
10. juni - André-Marie Ampère, fransk fysiker og matematiker (f. 1775)
26. juni – James Madison, amerikansk president (f. 1751) | == Begivenheter == | 2,171 | 2,171 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1835 | 2023-02-04 | 1835 | ['Kategori:1835'] | null |
== Begivenheter ==
Samuel Colt fikk et europeisk patent på revolveren.
30. januar – Mislykket attentat mot den amerikanske presidenten Andrew Jackson.
16. november – Halleys komet er på sitt nærmeste til Solen.
29. november – Folketelling, 1 194 827 innbyggere i Norge.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
9. januar – Auguste Kerckhoffs, nederlandsk lingvist (d. 1903)
12. januar – Baard Madsen Haugland, norsk politiker (d. 1896)
14. januar – Marcelo Spínola y Maestre, spansk katolsk kardinal (d. 1906)11. februar – Martin Müller, norsk politiker (d. 1906)
13. februar – Mirza Ghulam Ahmad, indisk religiøs leder og grunnleggeren av Ahmadiyya-retningen i islam (d. 1908)
15. februar – Demetrius Vikelas, gresk forretningsmann (d. 1908)
=== Andre kvartal ===
3. april – Clarimundo Martins, portugisisk sentralbanksjef (d. 1895)
9. april – Leopold II, belgisk konge (d. 1909)
10. april – Johan Storm Aubert Hjort, norsk øyenlege og kirurg (d. 1905)
29. april – Vera Zjelikhovskaja, russisk forfatter (d. 1896)7. mai – Agostino Ciasca, italiensk kardinal (d. 1902)
16. mai – Olaf Isaachsen, norsk maler (d. 1893)9. juni – Karl Maria Schilling, norsk katolsk prest (d. 1907)
=== Tredje kvartal ===
9. juli – Tomás Estrada Palma, kubansk general (d. 1908)
20. juli – Adelheid av Hohenlohe-Langenburg, tysk kongelig (d. 1900)
27. juli – Giosuè Carducci, italiensk poet og nobelprisvinner (d. 1907)2. august – Elisha Gray, amerikansk oppfinner (d. 1901)
15. august – Thorvald Boeck, norsk jurist, embetsmann og boksamler (d. 1901)5. september – Rasmus Malling-Hansen, dansk prest og oppfinner (d. 1890)
12. september – Luigi Sepiacci, italiensk katolsk kardinal (d. 1893)
22. september – Leopold av Hohenzollern-Sigmaringen, tysk adelig (d. 1905)
=== Fjerde kvartal ===
9. oktober – Camille Saint-Saëns, fransk komponist (d. 1921)
19. oktober – Pascal d'Addosio, italiensk misjonær (d. 1900)
23. oktober – Adlai E. Stevenson, USAs 23. visepresident (d. 1914)21. november – Wyke Bayliss, engelsk kunstner og forfatter (d. 1906)
28. november – Harald Emil Høst, dansk jurist og politiker (d. 1908)
29. november – Cixi, kinesisk regent (d. 1908)
30. november – Mark Twain, amerikansk forfatter (d. 1910)13. desember – Phillips Brooks, amerikansk prest og forfatter (d. 1893)
14. desember – Gregers Joensen, færøysk lærer og politiker (d. 1897)
29. desember – Jens T. Thommesen, norsk forretningsmann og skipsreder (d. 1897)
=== Ukjent dato ===
(ca. 1835) Fanny Cornforth, engelsk modell (d. ca. 1906)
Tov Oddson, russisk matematiker og historiker (d. 1892)
== Dødsfall ==
4. april – François Tourte fransk instrumentmaker.
8. april – Wilhelm von Humboldt, prøyssisk politiker, embedsmann, diplomat, filosof og grunnlegger av Humboldt-Universität zu Berlin (f. 1767)
23. september – Vincento Bellini, italiensk komponist (f. 1801) | == Begivenheter == | 2,172 | 2,172 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1834 | 2023-02-04 | 1834 | ['Kategori:1834'] | null |
== Begivenheter ==
6. mars – York, Canada, skifter navn til Toronto.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
5. januar – Lars Jacobsen Hætta, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1896)
10. januar – William Copeland, norsk-amerikansk entreprenør (d. 1902)
20. januar – Piet Joubert, sørafrikansk general (d. 1900)
28. januar – Christian Hulbert Hielm, norsk offiser, jernbanemann og politiker (d. 1902)
2. februar – Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, norsk historiker og riksantikvar (d. 1905)
8. februar – Giuseppe Maria Graniello, italiensk katolsk kardinal (d. 1896)
19. februar – Herman Snellen, nederlandsk oftalmolog (d. 1908)
24. februar – Donato Brambani, norsk forretningsmann (d. 1906)
2. mars – Antonio Maria Cascajares y Azara, spansk katolsk kardinal (d. 1901)
17. mars – Gottlieb Daimler, tysk bilkonstruktør (d. 1900)
24. mars – William Morris, britisk kunstner og forfatter (d. 1896)
=== Andre kvartal ===
3. april – Ole Schrøder, norsk embetsmann (d. 1892)
14. april – Guglielmo Sanfelice d'Acquavilla, italiensk katolsk kardinal (d. 1897)
23. april – Adolf Hedin, svensk politiker (d. 1905)
18. mai – Anna Stang, norsk kvinnesakskvinne (d. 1901)
23. mai – Carl Bloch, dansk maler (d. 1890)
14. juni – Emil Stang, norsk høyesterettsadvokat, politiker (d. 1912)
19. juni – Charles Spurgeon, britisk predikant (d. 1892)
=== Tredje kvartal ===
14. juli – James McNeill Whistler, amerikansk kunstner (d. 1903)
2. august – Frédéric Auguste Bartholdi, fransk skulptør (d. 1904)
3. august – Franz August Schenk von Stauffenberg, tysk jurist og politiker (d. 1901)
5. august – Ole Anton Qvam, norsk jurist og politiker (d. 1904)
5. august – Philip Weilbach, dansk forfatter og kunsthistoriker (d. 1900)
5. september – Salvador Casañas y Pagés, spansk katolsk kardinal (d. 1908)
7. september – Ludvig Marinus Biørn, norsk-amerikansk prest og salmedikter (d. 1908)
=== Fjerde kvartal ===
1. desember – Juliusz Heinzel, polsk fabrikant (d. 1895)
25. desember – Anders Askevold, norsk maler (d. 1900)
=== Ukjent dato ===
Jean-Marie Delavay, fransk misjonær (d. 1895)
Rafael Zaldívar, salvadoransk politiker og medisinprofessor (d. 1903)
== Dødsfall ==
20. mai – Marquis de La Fayette, fransk general (f. 1757)
25. juli – Samuel Taylor Coleridge, engelsk dikter (f. 1772)
2. september – Thomas Telford, britisk arkitekt og ingeniør (f. 1757)
24. september – Pedro I av Brasil, keiser av Brasil (f. 1798) | == Begivenheter == | 2,173 | 2,173 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1833 | 2023-02-04 | 1833 | ['Kategori:1833', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer'] | null |
== Begivenheter ==
3. januar – Storbritannia tar kontrollen over Falklandsøyene i Sør-Atlanteren.
23. juli – Storbritannia avskaffer slaveriet.
DS Royal William blir det første dampskipet som krysser Atlanterhavet utelukkende ved hjelp av dampkraft.
Storbritannia får sin første lov mot barnearbeid.
Norderhov Spareindretning, Ringerikes første bank, etableres (i dag SpareBank 1 Ringerike)
== Fødsler ==
=== Januar ===
5. – Sophus Bugge, norsk språkforsker og folklorist (d. 1907)
6. – Karl Heinrich von Bötticher, tysk embetsmann og politiker (d. 1907)
11. – Prins Gong, mandsjuisk prins (d. 1898)
23. – Kong Lobengula (d. 1894)
=== Februar ===
3. – Sultan Abu Bakar av Johor (d. 1895)
6. – J.E.B. Stuart, konføderert general (d. 1864)
10. – Camillo Mazzella, italiensk katolsk kardinal (d. 1900)
19. – Elie Ducommun, sveitsisk journalist og fredsaktivist (d. 1906)
=== Mars ===
3. – Anders Fredrik Almgren, svensk-norsk gartner (d. 1893)
22. – Ole Island, norsk politiker (d. 1906)
=== April ===
6. – Aleksander Nikolajevitsj Pypin, russisk akademiker, litteraturhistoriker og etnolog (d. 1904)
14. – Hans Ross, nynorskforkjemper (d. 1914)
=== Mai ===
3. – Philip Calderon, britisk maler (d. 1898)
5. – Ferdinand von Richthofen, tysk geograf og oppdager (d. 1905)
7. – Johannes Brahms, tysk komponist (d. 1897)
12. – Georg Emil Hansen, dansk fotograf (d. 1891)
21. – Hans Juberg, norsk politiker (d. 1890)
28. – Victoriano Luciano, filippinsk frihetskjemper (d. 1896)
28. – Lucie Wolf, norsk skuespiller (d. 1902)
=== Juni ===
9. – Olaus Olsen Eskeland, norsk politiker (d. 1903)
18. – Manuel González, meksikansk offiser og president (d. 1893)
24. – Gustaf Åkerhielm, svensk politiker (d. 1900)
29. – Peter Waage, norsk kjemiker (d. 1900)
30. – Willie Park sr., skotsk golfpioner (d. 1903)
=== Juli ===
4. – Emil Bretschneider, baltertysk/russisk lege, sinolog og botaniker (d. 1901)
14. – Caspar Joseph Brambach, tysk dirigent og komponist (d. 1902)
26. – Luigi Rotelli, italiensk katolsk kardinal (d. 1891)
30. – Erkehertug Karl Ludvig av Østerrike (d. 1896)
=== August ===
13. – Lucido Maria Parocchi, italiensk katolsk kardinal (d. 1903)
20. – Benjamin Harrison, amerikansk president (d. 1901)
25. – Izrael Poznański, polsk forretningsmann og filantrop (d. 1900)
28. – Edward Burne-Jones, britisk maler (d. 1898)
28. – Carl Theodor Rode, norsk prest og politiker (d. 1902)
=== September ===
5. – Oluf Rygh, norsk arkeolog og historiker (d. 1899)
14. – Richard Frederick Littledale, irsk teolog, prest og salmedikter (d. 1890)
26. – Charles Bradlaugh, britisk politiker (d. 1891)
=== Oktober ===
21. – Alfred Nobel, svensk oppfinner og filantrop (d. 1896)
29. – Tommaso Zigliara, fransk katolsk kardinal (d. 1893)
=== November ===
6. – Jonas Lie, norsk forfatter (d. 1908)
12. – Aleksandr Borodin, russisk komponist (d. 1887)
12. – Jacob Otto Lange, norsk politiker (d. 1902)
13. – Edwin Booth, amerikansk skuespiller (d. 1893)
18. – Maximo Inocencio, filippinsk frihetskjemper (d. 1896)
27. – Mary Adelaide av Cambridge, britisk prinsesse (d. 1897)
30. – Artur Hazelius, svensk filolog og etnolog (d. 1901)
=== Desember ===
13. – Gregorio Maria Grassi, italiensk misjonær (d. 1900)
26. – Thomasine Lie, Jonas Lies kone (d. 1907)
=== Ukjent dato ===
Conrad Fredrik von der Lippe, norsk arkitekt (d. 1901)
== Dødsfall ==
Joseph Nicéphoré Niepce, fransk oppfinner | == Begivenheter == | 2,174 | 2,174 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1832 | 2023-02-04 | 1832 | ['Kategori:1832'] | null |
== Begivenheter ==
12. februar – Ecuador annekterer Galápagosøyene.
7. mai – Hellas blir selvstendig.
Sogningen Mons Monsen Øyri, bedre kjent som Mensen Ernst, løp fra Paris til Moskva på kun 14 dager.
== Fødsler ==
=== Januar ===
25. – Ivan Sjisjkin, russisk maler (d. 1898)
27. – Lewis Carroll, britisk forfatter og matematiker (d. 1898)
=== Februar ===
16. – Anders Rambech Nissen, norsk kjøpmann (d. 1898)
16. – Camille Armand Jules Marie Prince de Polignac, fransk aristokrat (d. 1913)
=== Mars ===
3. – Luigi Macchi, italiensk katolsk kardinal (d. 1907)
10. – Johannes Brun, norsk skuespiller (d. 1890)
17. – Walter Q. Gresham, amerikansk politiker og general (d. 1895)
=== April ===
5. – Jules Ferry, fransk statsminister (d. 1893)
8. – Alfred Graf von Waldersee, tysk generalfeltmarskalk (d. 1904)
15. – Wilhelm Busch, tysk tegner og forfatter (d. 1908)
15. – Herbert Vaughan, engelsk katolsk kardinal (d. 1903)
29. – Isidoro Verga, italiensk katolsk kardinal (d. 1899)
=== Mai ===
21. – Hudson Taylor, britisk misjonær (d. 1905)
27. – Laura Gundersen, norsk skuespiller (d. 1898)
=== Juni ===
10. – Nikolaus August Otto, tysk ingeniør (d. 1891)
20. – Benjamin Bristow, amerikansk advokat, offiser og politiker (d. 1896)
=== Juli ===
11. – Kharilaos Trikoupis, gresk statsminister (d. 1896)
22. – Colin Archer, norsk båtkonstruktør (d. 1921)
22. – Ananias Dekke, norsk skipskonstruktør og politiker (d. 1892)
29. – Luigi Palma di Cesnola, italiensk-amerikansk arkeolog (d. 1904)
=== August ===
8. – Kong Georg av Sachsen (d. 1904)
18. – Victor Meirelles, brasiliansk maler (d. 1903)
=== September ===
30. – Ann Maria Reeves Jarvis, amerikansk aktivist (d. 1905)
=== Oktober ===
3. – Lina Sandell-Berg, svensk salmeforfatter. (d. 1903)
7. – Christian Wilhelm Wisbech, norsk offiser og politiker (d. 1897)
8. – Amos Whitney, amerikansk ingeniør og oppfinner (d. 1920)
=== November ===
9. – Heinrich Podeus, tysk gründer (d. 1905)
13. – Ole Bergesen, norsk prest og politiker (d. 1899)
16. – Johan Blackstad, norsk embetsmann (d. 1904)
16. – Paul Cérésole, sveitsisk jurist og politiker (d. 1905)
18. – Adolf Erik Nordenskiöld, finsk geolog og polfarer (d. 1901)
=== Desember ===
8. – Bjørnstjerne Bjørnson, norsk forfatter (d. 1910)
9. – Flora Fallesen, dansk skuespiller og oversetter (d. 1900)
15. – Gustave Eiffel, fransk ingeniør (d. 1923)
24. – Christian Christie, norsk arkitekt (d. 1906)
24. – Otto Theodor Kinck, norsk lege og maler (d. 1903)
27. – Pavel Tretjakov, russisk forretningsmann (d. 1898)
29. – Gustav Kálnoky, østerriksk-ungarsk statsmann og diplomat (d. 1898)
=== Ukjent dato ===
Emilia Ahnfelt-Laurin, svensk salmedikter og oversetter (d. 1894)
Felice Beato, italiensk-britisk fotograf (d. 1906)
Jan Greve Skjoldborg, norsk amtmann (d. 1901)
== Dødsfall ==
10. mars – Muzio Clementi, italiensk komponist (f. 1752)
22. mars – Johann Wolfgang von Goethe, tysk dikter (f. 1749)
6. juni – Jeremy Bentham, britisk filosof (f. 1748)
14. november – Rasmus Rask, dansk språkviter (f. 1787) | == Begivenheter == | 2,175 | 2,175 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1831 | 2023-02-04 | 1831 | ['Kategori:1831', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
3. mars – Den såkalte «tiendekrigen» brøt ut i Irland.
10. mars – Den franske fremmedlegionen blir opprettet av kong Ludvig Filip I av Frankrike.
7. april – Keiser Pedro I av Brasil abdiserer til fordel for sin sønn, Pedro II.
== Fødsler ==
=== Januar ===
3. – Enok Bærentsen, færøysk kjøpmann (d. 1900)
8. – Victor-Lucien-Sulpice Lécot, fransk katolsk kardinal (d. 1908)
14. – Fyrst Georg Viktor av Waldeck-Pyrmont (d. 1893)
16. – Fyrst Alexander av Lippe (d. 1905)
25. – Otto Krefting, norsk offiser og arkeolog (d. 1899)
28. – Zeferino González y Díaz Tuñón, spansk kardinal (d. 1894)
=== Februar ===
16. – Nikolaj Leskov, russisk forfatter og journalist (d. 1895)
24. – Leo von Caprivi, tysk offiser og politiker (d. 1899)
27. – Nikolaj Ge, russisk maler (d. 1894)
=== Mars ===
=== April ===
12. – Constantin Meunier, belgisk billedhugger og maler (d. 1905)
17. – Hans Rasmus Astrup, norsk filantrop og politiker (d. 1898)
22. – Werner Werenskjold, norsk målmann (d. 1908)
29. – Hertug Fredrik I av Anhalt (d. 1904)
=== Mai ===
6. – Samuel Isaac Joseph Schereschewsky, russisk misjonær (d. 1906)
25. – Christian Richardt, dansk prest, dikter og høyskoleleder (d. 1892)
=== Juni ===
3. – Max Abraham, tysk forlegger (d. 1900)
13. – James Clerk Maxwell, skotsk matematiker og fysiker (d. 1879)
18. – Peter Nicolai Arbo, norsk maler (d. 1892)
24. – Henry Howard Molyneux Herbert, engelsk politiker (d. 1890)
28. – Joseph Joachim, ungarsk musiker og lærer (d. 1907)
=== Juli ===
16. – Naser ad-Din Shah Qajar, iransk sjah (d. 1896)
=== August ===
12. – Helena Petrovna Blavatsky, russisk teosof (d. 1891)
13. – Salomon Jadassohn, tysk musiker (d. 1902)
31. – Ferdinand Heribert von Galen, tysk greve og politiker (d. 1906)
=== September ===
5. – Victorien Sardou, fransk dramatiker og forfatter (d. 1908)
29. – John Schofield, amerikansk offiser og politiker (d. 1906)
=== Oktober ===
8. – Christian Hirsch, norsk jurist, bankmann og politiker (d. 1905)
8. – Paul von Hatzfeld zu Trachenberg, tysk diplomat og politiker (d. 1901)
15. – Isabella Bird, britisk forfatter og oppdagelsesreisende (d. 1904)
24. – Jóan Petur Hentze, færøysk bonde og politiker (d. 1890)
=== November ===
1. – Fredrik Gjertsen, norsk oversetter og forfatter (d. 1904)
4. – Peter Andreas Blix, norsk arkitekt og ingeniør (d. 1901)
19. – James A. Garfield, amerikansk president (d. 1881)
20. – Georg Johan Knap, norsk skipsreder og politiker (d. 1907)
21. – Helgo Zettervall, svensk arkitekt og professor (d. 1907)
=== Desember ===
6. – Otto Gjerdrum, norsk forretningsmann og jurist (d. 1908)
8. – John Brett, engelsk maler (d. 1902)
30. – Edvard Schønberg, norsk lege og professor (d. 1905)
=== Ukjent dato ===
Kristian K. Hagemann Brandt, norsk offiser og politiker (d. 1905)
Daagh Dehlvi, indisk dikter (d. 1905)
Nils Jacob Laache, norsk teolog og biskop (d. 1892)
Knut Severin Spenning, norsk skolemann og forfatter (d. 1908)
Sitting Bull, siouxhøvding (d. 1890)
== Dødsfall ==
4. juli – James Monroe, amerikansk president (f. 1758)
23. august – August von Gneisenau, prøyssisk generalfeltmarskalk og hærreformator (f. 27. oktober 1760)
14. november – Georg Wilhelm Friedrich Hegel, tysk filosof, (f. 1770)
16. november – Carl von Clausewitz, prøyssisk general og krigsfilosof (f. 1780)
== Litteratur ==
Victor Hugo – Notre-Dame de Paris | == Begivenheter == | 2,176 | 2,176 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1830 | 2023-02-04 | 1830 | ['Kategori:1830'] | null |
== Begivenheter ==
6. april – Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige blir stiftet av Joseph Smith, Jr. i New York.
13. mai – Ecuador blir selvstendig.
Åpningen av jernbanelinja mellom Manchester og Liverpool markerer jernbanealderens begynnelse
26. - 29. juli – Julirevolusjonen i Frankrike. Den reaksjonære konge Karl den 10. måtte gå av.
== Fødsler ==
=== Januar ===
7. – Albert Bierstadt, tysk-amerikansk maler (d. 1902)
8. – Hans von Bülow, tysk musiker (d. 1894)
15. – Ove Petersen, dansk arkitekt (d. 1892)
26. – Oluf Andreas Løwold, norsk forfatter (d. 1899)
31. – James G. Blaine, amerikansk advokat og politiker (d. 1893)
=== Februar ===
9. – Andreas Aabel, norsk lege og dikter (d. 1901)
16. – Lars Hertervig, norsk maler (d. 1902)
=== Mars ===
3. – Haakon Adelsten Lunde, norsk xylograf (d. 1901)
11. – Eduard Dallmann, tysk hvalfanger og polarutforsker (d. 1896)
=== April ===
9. – Eadweard Muybridge, engelsk-amerikansk fotograf (d. 1904)
21. – Clémence Royer, fransk forsker (d. 1902)
=== Mai ===
1. – Guido Gezelle, nederlandsk forfatter (d. 1899)
5. – Absalon Guttormsen, færøysk bonde, lærer og politiker (d. 1902)
6. – Ole Bachke, norsk jurist og statsråd (d. 1890)
20. – Hector Malot, fransk forfatter (d. 1907)
24. – Henrik Olrik, dansk maler og billedhugger (d. 1890)
24. – Aleksej Savrasov, russisk maler (d. 1897)
29. – Louise Michel, fransk lærer og anarkist (d. 1905)
=== Juni ===
8. – Francesco Ricci Paracciani, italiensk katolsk kardinal (d. 1894)
=== Juli ===
10. – Camille Pissarro, fransk maler (d. 1903)
=== August ===
=== September ===
23. – Jabes A. Bostwick, amerikansk forretningsmann (d. 1892)
23. – Jens P. Vogt, norsk ingeniør (d. 1892)
=== Oktober ===
2. – Charles Pratt, amerikansk forretningsmann og filantrop (d. 1891)
10. – Dronning Isabella II av Spania (d. 1904)
=== November ===
11. – Brynjulf Bergslien, norsk billedhugger (d. 1898)
17. – Jacob Stang, norsk jurist, embetsmann og politiker (d. 1907)
22. – Léon Feer, fransk språkforsker (d. 1902)
=== Desember ===
3. – Frederic Leighton, britisk maler og billedhugger (d. 1896)
3. – Francisco Menéndez, salvadoransk general og president (d. 1890)
5. – Christina Rossetti, engelsk poet (d. 1894)
6. – Johan Christian Lund, norsk lege (d. 1906)
10. – Yrjö Sakari Yrjö-Koskinen, finsk forfatter, historiker og politiker (d. 1903)
16. – Michael Birkeland, norsk jurist og historiker (d. 1896)
21. – Bartolomé Masó, kubansk president (d. 1907)
31. – Ismail Pasja, egyptisk khediv (d. 1895)
=== Ukjent dato ===
Olaus Johnsen, norsk eiendomsinvestor og filantrop (d. 1892)
Marit Jonsdatter Sara, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1901)
== Dødsfall ==
13. januar – Christian Magnus Falsen, «Grunnlovens far» (f. 1782)
== Litteratur ==
Stendhal – Le Rouge et le Noir
Henrik Wergeland – Skabelsen, Mennesket og Messias | == Begivenheter == | 2,177 | 2,177 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1827 | 2023-02-04 | 1827 | ['Kategori:1827'] | null |
== Begivenheter ==
27. februar – Mardi Gras blir feiret for første gang i New Orleans.
7. april – Den engelske kjemikeren John Walker finner opp fyrstikken.
1. mai – Georg Simon Ohm utgir boken Die galvanische Kette, mathematisch bearbeitet («Den galvanisk krets undersøkt matematisk», inneholdet er i dag kjent som Ohms lov.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
25. januar – Thomas Cathinco Bang, norsk embetsmann og politiker (d. 1902)2. februar – Oswald Achenbach, tysk maler (d. 1905)
9. februar – William Dwight Whitney, amerikansk språkforsker og redaktør (d. 1894)
15. februar – Francis Pratt, amerikansk ingeniør og oppfinner (d. 1902)
18. februar – Heinrich Karl Brugsch, tysk egyptolog (d. 1894)
23. februar – Raffaele Monaco La Valletta, italiensk katolsk kardinal (d. 1896)6. mars – Giuseppe Guarino, italiensk katolsk kardinal (d. 1897)
16. mars – Ferdinand Meldahl, dansk arkitekt og bygningsinspektør (d. 1908)
=== Andre kvartal ===
5. april – Karl Bomansson, finsk historiker og statsarkivar (d. 1906)10. mai – William Windom, amerikansk politiker (d. 1891)
21. mai – Axel Winge, norsk politiker (d. 1893)
23. mai – Henry Brougham Loch, britisk offiser (d. 1900)
26. mai – Ellen Aslaksdatter Skum, samisk deltaker i Kautokeino-opprøret (d. 1895)2. juni – Konstantin Pobedonostsev, russisk statsmann og jurist (d. 1907)
12. juni – Johanna Spyri, sveitsisk forfatter (d. 1901)
22. juni – Robert Eduard von Hagemeister, tysk jurist og politiker (d. 1902)
=== Tredje kvartal ===
10. juli – Rasmus Berthelsen, grønlandsk lærer, dikter, komponist og redaktør (d. 1901)
10. juli – Torstein Reinholdtsen, norsk fisker (d. 1907)
18. juli – Pierre-Lambert Goosens, belgisk katolsk kardinal (d. 1906)
22. juli – Johannes Steen, norsk statsminister (d. 1906)5. august – Manuel Deodoro da Fonseca, brasiliansk offiser og politiker (d. 1892)
=== Fjerde kvartal ===
13. oktober – Johan Christian Tandberg Castberg, norsk politiker (d. 1899)
16. oktober – Arnold Böcklin, sveitsisk maler, tegner, grafiker og billedhugger (d. 1901)
29. oktober – Marcellin Berthelot, fransk kjemiker og politiker (d. 1907)2. november – Paul de Lagarde, tysk bibelforsker og orientalist (d. 1891)
16. november – Charles Eliot Norton, amerikansk forfatter og kunstprofessor (d. 1908)
20. november – Achille Manara, italiensk katolsk kardinal (d. 1906)9. desember – Joseph-Chrétien-Ernest Bourret, fransk katolsk kardinal (d. 1896)
20. desember – Emanuel Winge, norsk lege og professor (d. 1894)
=== Ukjent dato ===
Knud Bergslien, norsk maler (d. 1908)
Ole Andreas Devold, norsk industrimann (d. 1892)
Alfred Fich, dansk redaktør (d. 1893)
Bernt Magnus Kinck, norsk kjøpmann, bankmann og politiker (d. 1890)
== Dødsfall ==
26. mars – Ludwig van Beethoven, tysk komponist (f. 1770)
12. august – William Blake, britisk poet (f. 1757) | == Begivenheter == | 2,178 | 2,178 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1825 | 2023-02-04 | 1825 | ['Kategori:1825'] | null |
== Begivenheter ==
3. februar – En stormflo skiller Vendsyssel-Thy fra resten av Jylland, og gjør den til Danmarks nest største øy.
9. februar – Representantenes hus utnevner John Quincy Adams til amerikansk president siden ingen av kandidatene fikk en klar majoritet.
4. juli – Sluppen Restaurationen legger ut fra Stavanger med den første gruppen med emigranter til USA, ledet av Cleng Peerson.
27. november – Folketelling, 1 051 318 innbyggere i Norge
Verdens første dampdrevne jernbane åpnes mellom Stockton og Darlington
== Fødsler ==
=== Januar ===
16. – Bærent Bærentsen, færøysk offiser og politiker (d. 1896)
16. – Carl Abraham Pihl, norsk jernbanedirektør (d. 1897)
29. – Otto Richard Kierulf, norsk offiser og statsminister (d. 1897)
=== Februar ===
1. – Francis James Child, amerikansk akademiker (d. 1896)
26. – James Skivring Smith, liberisk president (d. ca. 1892)
27. – Guillaume-Marie-Romain Sourrieu, fransk katolsk kardinal (d. 1899)
=== Mars ===
13. – Hans Fredrik Gude, norsk maler (d. 1903)
17. – Fredrik Waldemar Hvoslef, norsk biskop (d. 1906)
25. – Eduard Bernsdorf, tysk musikkritiker, komponist og pianist (d. 1901)
25. – Harriet E. Wilson, amerikansk forfatter (d. 1900)
31. – J.P. Holan, norsk bonde og politiker (d. 1894)
=== April ===
10. – Tellef Dahll, norsk geolog (d. 1893)
24. – Robert Michael Ballantyne, skotsk forfatter (d. 1894)
30. – Johann Evangelist Haller, østerriksk katolsk kardinal (d. 1900)
=== Mai ===
1. – Johann Balmer, sveitsisk matematiker og fysiker (d. 1898)
4. – Thomas Huxley, britisk biolog (d. 1895)
12. – Peter Rasmus Krag, norsk ingeniør, veimester og politiker (d. 1891)
28. – Leiv Sandsdalen, norsk spelemann (d. 1896)
31. – Domenico Agostini, italiensk katolsk kardinal (d. 1891)
=== Juni ===
8. – Charles Chaplin, fransk maler og grafiker (d. 1891)
10. – Sondre Norheim, norsk skipioner (d. 1897)
11. – Halvor Heyerdahl, norsk ingeniør (d. 1900)
21. – William Stubbs, engelsk historiker og biskop (d. 1901)
=== Juli ===
13. – Anton Springer, tysk-østerriksk kunsthistoriker og forfatter (d. 1891)
24. – Fredrik Peter Brandt, norsk historiker og professor (d. 1891)
25. – Reinholdt Boll, norsk maler (d. 1897)
=== August ===
9. – Magnus Thulstrup Bagge, norsk maler (d. 1895)
22. – Julius M. Smith, norsk skipsreder og forretningsmann (d. 1905)
=== September ===
2. – Christian Henrichsen, norsk rektor (d. 1898)
16. – Jens Nicolai Ludvig Schjørring, dansk prest og salmedikter (d. 1900)
21. – Mårten Eskil Winge, svensk maler og professor (d. 1896)
=== Oktober ===
5. – John Xantus de Vesey, ungarsk zoolog (d. 1894)
9. – Lasse Ellingsen, norsk lærer, lensmann og politiker (d. 1905)
10. – Paul Kruger, sørafrikansk politiker (d. 1904)
13. – Hugh Grosvenor, 1. hertug av Westminster (d. 1899)
24. – Carl Anton Bjerknes, norsk matematiker og fysiker (d. 1903)
25. – Johann Strauss d.y., østerriksk komponist (d. 1899)
=== November ===
11. – Andreas Steinhuber, tysk katolsk kardinal (d. 1907)
29. – Hans Peter Børresen, dansk misjonær (d. 1901)
29. – Jean-Martin Charcot, fransk nevrolog (d. 1893)
30. – William Bouguereau, fransk maler (d. 1905)
=== Desember ===
2. – Keiser Pedro II av Brasil (d. 1891)
3. – Jónatan Þorláksson, islandsk bonde og forfatter (d. 1906)
17. – Thomas Woolner, engelsk skulptør og poet (d. 1892)
== Dødsfall ==
11. juni – Daniel D. Tompkins, USAs 6. visepresident (7. 1774)
== Litteratur ==
Mauritz Hansen – Keadan eller Klosterruinen | == Begivenheter == | 2,180 | 2,180 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1824 | 2023-02-04 | 1824 | ['Kategori:1824'] | null |
== Begivenheter ==
=== Uten dato ===
Royal National Lifeboat Institution ble grunnlagt
Byen Eretria (gr.: Ερετρια) i Hellas ble grunnlagt, på stedet hvor byen med samme navn ble ødelagt og forlatt i 87
Karl Kajetan Gaisruck ble kreert til kardinal
Totaktsmotoren ble laget av Sadi Carnot i Frankrike
Den moderne sementen ble oppfunnet da den engelske mureren Joseph Aspdin tok patent på et produkt han kalte Portlandsement.
=== Første halvår ===
5. mars – Storbritannia erklærer krig mot Burma.
Mai – Giovanni Battista Bussi og Bonaventura Gazola ble kreert til kardinaler
=== Andre halvår ===
September – Teresio Maria Carlo Vittorio Ferrero della Marmora og Patricio da Silva ble kreert til kardinaler
Desember – Pedro Inguanzo Rivero og Ludovico Micara ble kreert til kardinaler
=== Norge ===
=== Uten dato ===
Grunnarbeidene på Det kongelige slott startet.
Hadsel kirke ble innviet
Norge får sitt første dampskip som er «Constitutionen».
Norges første lærerseminar.
=== Første halvår ===
Feiringen av 17. mai begynner, men vekker til å begynne med stor motstand.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
5. februar – Alfonso Capecelatro di Castelpagano, italiensk kardinal (d. 1912)
6. februar – Ole Vig, norsk skole- og folkeopplysningsmann (d. 1857)
10. februar – Samuel Plimsoll, britisk politiker (d. 1898)
21. februar – Joseph Hergenröther, tysk kardinal (d. 1890)
23. februar – Jacob Wilhelm Nordan, dansk-norsk arkitekt (d. 1892)
28. februar – Emil Victor Langlet, svensk arkitekt (d. 1898)2. mars – Bedřich Smetana, bøhmisk komponist og musikklærer (d. 1884)
12. mars – Gustav Kirchhoff, tysk fysiker (d. 1887)
27. mars – Lőrinc Schlauch, ungarsk kardinal (d. 1902)
22. mars – Charles Pfizer, tysk-amerikansk kjemiker (d. 1906)
29. mars – Friedrich Karl Christian Ludwig Büchner, tysk filosof og fysiolog (d. 1899)
29. mars – Hans Jacob Jensen, norsk boktrykker og forlegger (d. 1890)
=== Andre kvartal ===
11. april – Johanna von Puttkamer, tysk fyrstinne (d. 1894)
18. april – Aniceto Esquivel Sáenz, kostarikansk president (d. 1898)1. mai – Hélène-Anaïs de Jaurias, fransk misjonær (d. 1900)
6. mai – Peter Jebsen, norsk industripioner, skipsreder og politiker (d. 1892)
11. mai – Jean-Léon Gérôme, fransk maler og skulptør (d. 1904)
16. mai – Levi P. Morton, USAs 22. visepresident (d. 1920)26. juni – William Thomson Kelvin, britisk matematematisk fysiker (d. 1907)
=== Tredje kvartal ===
10. juli – Rudolf von Bennigsen, prøyssisk politiker (d. 1902)
21. juli – Claude George Bowes-Lyon, britisk greve (d. 1904)
27. juli – Alexandre Dumas den yngre, fransk forfatter (d. 1895)
9. august – Hartvig Marcus Lassen, norsk litteraturhistoriker og redaktør (d. 1897)
24. august – Niels Rye, norsk embetsmann og politiker (d. 1905)
4. september – Anton Bruckner, østerriksk komponist (d. 1896)
22. september – Gaspard Mermillod, sveitsisk kardinal (d. 1892)
=== Fjerde kvartal ===
4. oktober – Morten Diderik Emil Lambrechts, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 1900)
15. oktober – Benoit-Marie Langénieux, fransk kardinal (d. 1905)
30. oktober – Christen Dalsgaard, dansk maler og professor (d. 1907)10. desember – Aasta Hansteen, norsk kvinnesakspioner (d. 1908)
14. desember – Pierre Puvis de Chavannes, fransk maler (d. 1898)
15. desember – Juliusz Kossak, polsk maler (d. 1899)
19. desember – Hercules Robinson, britisk koloniadministrator (d. 1897)
=== Ukjent dato ===
Mathilde Andersson, svensk veverske (d. 1909)
Big Foot, siouxhøvding (d. 1890)
Samuel Bugge, norsk bonde og politiker (d. 1907)
Otto Hjort Friis, norsk arkitekt (d. 1891)
John O'Hart, irsk slektsforsker og forfatter (d. 1902)
== Dødsfall ==
24. januar – Ercole Consalvi, italiensk kardinal (f. 1757)
26. januar – Théodore Géricault, fransk maler (f. 1791)
2. februar – Luigi Pandolfi, italiensk kardinal (f. 1744)
13. mars – Carsten Anker, norsk embetsmann (f. 1747)
29. mars – Hans Nielsen Hauge, norsk legpredikant (f. 1771)
19. april – Lord Byron, britisk poet (f. 1788)
21. juni – Louis-François de Bausset-Roquefort, fransk kardinal (f. 1748)
28. juni – Hans Henric von Essen, svensk offiser og politiker (f. 1755)
1. juli – Lachlan Macquarie, britisk koloniadministrator (f. 1762)
8. september – Antonio Gabriele Severoli, italiensk kardinal (f. 1757)
16. september – Ludvig XVIII, fransk konge (f. 1755)
17. oktober – Birgitte Cathrine Boye, dansk forfatter (f. 1742)
21. desember – James Parkinson, britisk lege, paleontolog og politisk aktivist (f. 1755)
== Litteratur ==
Victor Hugo utgav Nouvelles Odes
== Musikk ==
Komponisten Waldemar Thrane skrev syngespillet Fjelleventyret | == Begivenheter == | 2,181 | 2,181 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1823 | 2023-02-04 | 1823 | ['Kategori:1823'] | null |
== Begivenheter ==
Wilhelm Christian Benecke og Benjamin Wegner, Berlin, kjøper Blaafarveværket, som i de følgende årene utvikles til landets største industribedrift.
== Fødsler ==
=== Januar ===
3. – Robert Whitehead, engelsk ingeniør (d. 1905)
5. – José María Iglesias, meksikansk politiker og journalist (d. 1891)
6. – Aimar Sørenssen, norsk jurist og politiker (d. 1908)
30. – Ignazio Persico, italiensk katolsk kardinal (d. 1895)
=== Februar ===
15. – Li Hongzhang, kinesisk general (d. 1901)
22. – Mario Mocenni, italiensk katolsk kardinal (d. 1904)
26. – Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst, tysk katolsk kardinal (d. 1896)
27. – William B. Franklin, amerikansk general (d. 1903)
=== Mars ===
3. – Gyula Andrássy, østerriksk-ungarsk politiker (d. 1890)
6. – Kong Karl I av Württemberg (d. 1891)
13. – Francesco Battaglini, italiensk katolsk kardinal (d. 1892)
21. – Christian Børs, norsk-amerikansk forretningsmann og filantrop (d. 1905)
23. – Scuyler Colfax, USAs 17. visepresident (d. 1885)
=== April ===
13. – Ole Peter Hansen Balling, norsk maler (d. 1906)
29. – Joseph-Alfred Foulon, fransk katolsk kardinal (d. 1893)
29. – Konrad von Maurer, tysk professor i rettshistorie (d. 1902)
30. – George Campbell, 8. hertug av Argyll (d. 1900)
=== Mai ===
10. – John Sherman, amerikansk advokat og politiker (d. 1900)
=== Juni ===
7. – Jørgen Breder Faye, norsk handelsmann, bankmann og politiker (d. 1908)
15. – Augusto Carlos Teixeira de Aragão, portugisisk lege, numismatiker, arkeolog og historiker (d. 1903)
=== Juli ===
19. – Julie Sødring, dansk skuespiller (d. 1894)
20. – Jacob Dybwad, norsk bokhandler og forlegger (d. 1899)
23. – Coventry Patmore, britisk lyriker (d. 1896)
=== August ===
2. – Edward Augustus Freeman, engelsk historiker (d. 1892)
=== September ===
16. – Abraham Dirk Loman, nederlandsk teolog (d. 1897)
18. – Anton Christian Houen, norsk lærer, filantrop og forretningsmann (d. 1894)
=== Oktober ===
8. – Sivert Andreas Nielsen, norsk politiker (d. 1904)
28. – Johannes M. Norman, norsk botaniker (d. 1903)
=== November ===
18. – Conrad Langaard, norsk forretningsmann (d. 1897)
=== Desember ===
2. – Oscar Dickson, svensk friherre og forretningsmann (d. 1897)
6. – Max Müller, tysk filolog og orientalist (d. 1900)
7. – Benjamin Feddersen, dansk forfatter (d. 1902)
7. – Leopold Kronecker, tysk matematiker (d. 1891)
12. – Otto Frederik Vaupell, dansk offiser og historiker (d. 1899)
13. – William Walsham How, britisk biskop (d. 1897)
19. – Joseph Edkins, britisk misjonær (d. 1905)
=== Ukjent dato ===
Simon Pedersen Holmesland, norsk lensmann og politiker (d. 1895)
Sophie Gengembre Anderson, fransk-britisk maler (d. 1903)
== Dødsfall ==
20. august – Pius VII, pave (f. 1740) | == Begivenheter == | 2,182 | 2,182 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1822 | 2023-02-04 | 1822 | ['Kategori:1822'] | null |
== Begivenheter ==
11. mars – Orkanen Galne–måndag herjer Vestlandet.
24. mai – Ecuador blir uavhengige fra Spania.
26. mai – 116 mennesker omkom i brannen i Grue kirke under gudstjenesten 1. pinsedag.
19. juli – Kong Georg IV av Storbritannia krones.
28. juli – Peru erklærer seg uavhengig av Spania.
August – Missouri blir USAs 24. delstat
15. september – Guatemala erklærer selvstendighet og slutter seg til Mexico
28. november – Panama erklærer selvstendighet og slutter seg til Colombia
=== Uten dato ===
Norges første sparebank, Christiania Sparebank, blir grunnlagt.
Monrovia ble grunnlagt (hovedstaden i Liberia)
== Fødsler ==
=== Januar ===
6. – Heinrich Schliemann, tysk forretningsmann og arkeolog (d. 1890)
16. – Henri av Orléans, hertug av Aumale (d. 1897)
20. – Sebastián Herrero y Espinosa de los Monteros, spansk katolsk kardinal (d. 1903)
23. – Heinrich Brunn, tysk arkeolog og kunsthistoriker (d. 1894)
23. – Regine Olsen, dansk kvinne forlovet med Søren Kierkegaard (d. 1904)
=== Februar ===
8. – Sebastiano Galeati, italiensk katolsk kardinal (d. 1901)
=== Mars ===
11. – Jacob Bøckmann Barth, norsk forstmann (d. 1892)
11. – Joseph Bertrand, fransk matematiker (d. 1900)
20. – Karl Braun, tysk politiker, advokat og forfatter (d. 1893)
24. – H.A. Flindt, dansk landskapsgartner (d. 1901)
31. – Dmitrij Grigorovitsj, russisk forfatter (d. 1900)
=== April ===
27. – Ulysses S. Grant, amerikansk president (d. 1885)
28. – Ole Petter Petersen, norsk-amerikansk prest (d. 1901)
=== Mai ===
20. – Frédéric Passy, fransk politiker (d. 1912)
26. – Edmond de Goncourt, fransk forfatter (d. 1896)
=== Juni ===
17. – Erik Bøgh, dansk dikter og komponist (d. 1899)
27. – Torkel Halvorsen Aschehoug, norsk rettsfilosof, sosialøkonom og politiker (d. 1909)
=== Juli ===
2. – Niels Christopher Winther, færøysk jurist, politiker og redaktør (d. 1892)
26. – C.C. Peters, dansk billedhugger (d. 1899)
=== August ===
21. – Claus Nieuwejaar Worsøe, norsk embetsmann (d. 1906)
=== September ===
5. – Barbara Arbuthnott, skotsk-norsk filantrop (d. 1904)
9. – Napoléon Joseph Charles Paul Bonaparte, fransk politiker (d. 1891)
10. – Gisle Johnson, norsk teolog (d. 1894)
19. – Otto Wilhelm Ålund, svensk forfatter, lærer og journalist (d. 1901)
30. – Johan Bennetter, norsk maler (d. 1904)
=== Oktober ===
4. – Rutherford B. Hayes, amerikansk president (d. 1893)
4. – Christiane Schreiber, norsk maler (d. 1898)
5. – Bruno Carranza Ramírez, kostarikansk president (d. 1891)
13. – Luigi Giordani, italiensk katolsk kardinal (d. 1892)
29. – Mieczyslaw Halka Ledóchowski, polsk kardinal (d. 1902)
31. – Ole Josefson Hestenes, norsk politiker, bonde og lærer (d. 1895)
=== November ===
29. – François-Ferdinand Tagliabue, fransk katolsk biskop og misjonær (d. 1890)
=== Desember ===
10. – César Franck, belgisk komponist (d. 1890)
11. – Karl Heinrich Weizsäcker, tysk teolog (d. 1899)
12. – Peter Qvam, norsk skolemann (d. 1907)
22. – Charles-Joseph Lebouc, fransk musiker (d. 1893)
24. – Charles Hermite, fransk matematiker (d. 1901)
27. – Louis Pasteur, fransk mikrobiolog (d. 1895)
== Dødsfall ==
19. september – Werner Hosewinckel Christie, norsk lagmann og industrigründer (f. 1746)
23. desember – Frei Galvão, brasiliansk munk og helgen | == Begivenheter == | 2,183 | 2,183 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1821 | 2023-02-04 | 1821 | ['Kategori:1821', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
Fredrik Meltzer lagde Norges flagg.
4. mars – James Monroe innsettes som USAs president for en ny fireårsperiode.
25. mars – Hellas proklamerte sin uavhengighet, landet lå tidligere under Det osmanske riket.
28. juli – Peru erklærer seg uavhengig
Michael Faraday, britisk fysiker, oppdager elektromagnetisk rotasjon
Guatemala; blir selvstendig stat
== Fødsler ==
=== Januar ===
2. – James Croll, skotsk vitenskapsmann (d. 1890)
8. – James Longstreet, konføderert general (d. 1904)
12. – Carlo Laurenzi, italiensk katolsk kardinal (d. 1895)
16. – John C. Breckinridge, USAs 14. visepresident (d. 1875)
18. – Minna Wetlesen, norsk husholdningslærer (d. 1891)
=== Februar ===
7. – Georg Christian Freund, dansk billedhugger (d. 1900)
23. – Agostino Bausa, italiensk kardinal (d. 1899)
=== Mars ===
19. – Richard Francis Burton, engelsk oversetter, forfatter og oppdager (d. 1890)
=== April ===
1. – Geskel Saloman, svensk maler og kunstprofessor (d. 1902)
3. – Rudolf von Roth, tysk indolog og filolog (d. 1895)
16. – Ford Madox Brown, amerikansk maler (d. 1893)
=== Mai ===
1. – Henry Ayers, australsk politiker (d. 1897)
2. – Jens Andreas Friis, norsk språkforsker (d. 1896)
5. – Ludwig Knoop, tysk kjøpmann og entreprenør (d. 1894)
16. – Pafnutij Tsjebysjov, russisk matematiker (d. 1894)
17. – Sebastian Kneipp, tysk prest og professor (d. 1897)
22. – Christian Friele, norsk redaktør (d. 1899)
=== Juni ===
16. – Tom Morris sr., skotsk golfpioner (d. 1908)
22. – August Theodor Möbius, tysk professor (d. 1890)
26. – Bartolomé Mitre, argentinsk offiser, journalist og forfatter (d. 1906)
=== Juli ===
1. – Arnt Peter Island, norsk offiser og politiker (d. 1906)
11. – Andreas Nordvi, norsk kjøpmann og arkeolog (d. 1892)
21. – Bernard Bernard, fransk katolsk biskop i Norge (d. 1895)
22. – Cesare Dell'Acqua, italiensk maler (d. 1905)
=== August ===
17. – Jacob Andreas Michelsen, norsk forretningsmann og politiker (d. 1902)
31. – Hermann von Helmholtz, tysk lege og fysiker (d. 1894)
=== September ===
16. – Zacharias Nielsen, færøysk sysselmann og politiker (d. 1892)
27. – Fjodor Gejden, russisk general (d. 1900)
=== Oktober ===
13. – Rudolf Virchow, tysk biolog og politiker (d. 1902)
24. – James DeNoon Reymert, norsk-amerikansk avisredaktør, jurist og politiker (d. 1896)
31. – Charles-Martial Allemand-Lavigerie, fransk katolsk kardinal (d. 1892)
=== November ===
2. – George Ferguson Bowen, britisk generalguvernør (d. 1899)
2. – William Adams Richardson, amerikansk advokat og politiker (d. 1896)
=== Desember ===
3. – Francisco Javier de Jesús, kubansk president (d. 1903)
=== Ukjent dato ===
Mauritz Aarflot, norsk redaktør og politiker (d. 1904)
Jens Holmboe, norsk embetsmann og politiker (d. 1891)
== Dødsfall ==
5. mai – Napoléon Bonaparte, fransk keiser (f. 1769) | == Begivenheter == | 2,184 | 2,184 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1820 | 2023-02-04 | 1820 | ['Kategori:1820'] | null |
== Begivenheter ==
27. januar – Fabian Gottlieb von Bellingshausen oppdager det antarktiske fastland.
13. februar – Den franske tronarvingen, hertugen av Berry, myrdes
21. juli – Hans Christian Ørsted publiserer sin oppdagelse av sammenheng mellom elektrisk strøm og magnetiske felter
15. mars – Maine blir USAs 23. delstat
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
17. januar – Anne Brontë, engelsk forfatter (d. 1849)3. februar – Luigi Trombetta, italiensk katolsk kardinal (d. 1900)
6. februar – William Mattieu Williams, engelsk kjemiker (d. 1892)
8. februar – William Tecumseh Sherman, amerikansk general (d. 1891)
10. februar – Cornelius Gurlitt, tysk komponist (d. 1901)
15. februar – Arvid Posse, svensk statsminister (d. 1901)
17. februar – Elzéar-Alexandre Tascherau, kanadisk katolsk kardinal (d. 1898)14. mars – Victor Emmanuel II, italiensk konge (d. 1878)
26. mars – Daniel A. Buli, norsk salmedikter (d. 1900)
28. mars – William Howard Russell, irsk reporter (d. 1907)
=== Andre kvartal ===
17. april – Johan Gottfried Conradi, norsk komponist (d. 1896)
27. april – Herbert Spencer, engelsk filosof (d. 1903)22. mai – Florence Nightingale, engelsk sykepleier (d. 1910)
27. mai – Mathilde Bonaparte, italiensk prinsesse (d. 1904)
28. mai – Frants Bøe, norsk maler (d. 1891)1. juni – Adolf Ebert, tysk romanist og litteraturhistoriker (d. 1890)
18. juni – Martin Andreas Udbye, norsk komponist (d. 1899)
27. juni – Oluf Onsum, norsk forretningsmann (d. 1899)
=== Tredje kvartal ===
2. juli – Juan N. Méndez, meksikansk president og general (d. 1894)
9. juli – John Wright Oakes, britisk maler (d. 1887)13. august – George Grove, britisk musikkskribent (d. 1900)
18. august – Niels Alstrup, norsk prest og politiker (d. 1906)
30. august – George Frederick Root, amerikansk komponist og sangforfatter (d. 1895)25. september – Frederick Richard Pickersgill, britisk maler og illustratør (d. 1900)
=== Fjerde kvartal ===
6. oktober – Jenny Lind, svensk sopran (d. 1887)
12. oktober – Ernst Ferdinand Lochmann, norsk lege (d. 1891)
16. oktober – Gillis Bildt, svensk politiker (d. 1894)
21. oktober – Albert Bonnier, svensk forlegger (d. 1900)
25. oktober – Lorenz Frølich, dansk maler og illustratør (d. 1908)28. november – Friedrich Engels, tysk sosialfilosof (d. 1895)5. desember – Afanasij Fet, russisk poet (d. 1892)
=== Ukjent dato ===
Just Gude-Smith, norsk forfatter (d. 1903)
Jamyang Khyentse Wangpo, tibetansk buddhistisk lærer (d. 1892)
== Dødsfall ==
29. januar – George III, konge av Storbritannia (f. 1738)
7. april – Carl Olof Cronstedt, finlandssvensk viseadmiral (f. 1756)
26. september – Daniel Boone, amerikansk pioner og jeger (f. 1734)
== Musikk ==
Niccolò Paganini; 24Capricci. etyder for fiolin; Djevelens latter | == Begivenheter == | 2,185 | 2,185 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1819 | 2023-02-04 | 1819 | ['Kategori:1819'] | null |
== Begivenheter ==
=== Første halvår ===
17. januar – Simon Bolivar proklamerer den colombianske republikken.
6. februar – Thomas Stamford Raffles grunnlegger Singapore.
19. februar – Den britiske oppdageren William Smith oppdager Sør-Shetlandsøyene.
22. februar – USA kjøper Florida og alle spanske besittelser øst for Mississippielven for 5 millioner dollar av Spania.
22. mai – DS «Savannah» forlot havnen i Savannah, Georgia. Hun ble det første dampskipet som krysset Atlanterhavet da hun ankom Liverpool, England den 20. juni.
=== Andre halvår ===
14. desember – Alabama blir USAs 22. delstat.
17. desember – Colombia erklærer seg uavhengig
=== Uten dato ===
Morgenbladet utgis første gang, som den første dagsavisen i Norge.
Sykkelen blir patentert
== Fødsler ==
=== Januar ===
=== Februar ===
8. – John Ruskin, britisk forfatter og kunstkritiker (d. 1900)
=== Mars ===
6. – George, hertug av Cambridge (d. 1904)
26. – Edgar Freiherr von Westphalen, tysk politiker (d. 1890)
30. – Vilhelm Kyhn, dansk maler (d. 1903)
31. – Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst, tysk statsmann og kansler (d. 1901)
=== April ===
6. – Emma Dahl, tysk-norsk musiker (d. 1896)
18. – Franz von Zuppé, østerriksk komponist (d. 1895)
22. – Friedrich von Bodenstedt, tysk dikter (d. 1892)
=== Mai ===
16. – Johann Voldemar Jannsen, estisk journalist og lyriker (d. 1890)
19. – Nikolaj Adlerberg, russisk general og guvernør (d. 1892)
24. – Victoria av Storbritannia, britisk dronning (d. 1901)
30. – Constant Fornerod, sveitsisk politiker (d. 1899)
31. – Walt Whitman, amerikansk dikter (d. 1892)
=== Juni ===
3. – Anton Anderledy, sveitsisk generalsuperior for jesuittordenen (d. 1892)
3. – Magdalene Thoresen, norsk-dansk forfatter (d. 1903)
5. – John Couch Adams, engelsk astronom (d. 1906)
17. – Hermann Delius, tysk gründer (d. 1894)
20. – Jacques Offenbach, fransk komponist (d. 1880)
30. – William A. Wheeler, USAs 19. visepresident (d. 1887)
=== Juli ===
5. – Carl Christian Wischmann, norsk fotograf (d. 1894)
8. – Francis Leopold McClintock, irsk oppdager (d. 1907)
19. – Gottfried Keller, sveitsisk forfatter (d. 1890)
=== August ===
1. – Herman Melville, amerikansk forfatter (d. 1891)
29. – Hinrich Rink, dansk geograf og geolog (d. 1893)
=== September ===
6. – William Rosecrans, amerikansk oppfinner og politiker (d. 1898)
13. – Clara Schumann, tysk musiker (d. 1896)
17. – Marthinus Wessel Pretorius, sørafrikansk president (d. 1901)
18. – Augusto Theodoli, italiensk katolsk kardinal (d. 1892)
23. – Armand-Hippolyte Fizeau, fransk fysiker (d. 1896)
=== Oktober ===
13. – Aurelio Saffi, italiensk politiker (d. 1890)
14. – Serafim av Sliven, bulgarsk ortodoks biskop (d. 1896)
20. – Bab, iransk profet (d. 1850)
=== November ===
12. – Monier Monier-Williams, britisk indolog (d. 1899)
16. – Wilhelm Marr, tysk agitator og publisist (d. 1904)
=== Desember ===
1. – Philipp Krementz, tysk katolsk kardinal (d. 1899)
11. – Herman Hansen, norsk forretningsmann (d. 1892)
19. – James Spriggs Payne, liberisk president (d. 1882)
30. – Theodor Fontane, tysk forfatter (d. 1898)
=== Ukjent dato ===
Gudbrand Skjellerud, norsk spelemann (d. 1901)
Sivert Christensen Strøm, norsk jurist og politiker (d. 1902)
== Dødsfall ==
10. mars – Friedrich Heinrich Jacobi, tysk filosof og forfatter (f. 1743)
19. august – James Watt, skotsk oppfinner (f. 1736)
== Musikk ==
Franz Schubert – Klaverkvintett i A-dur (Forellen)
== Litteratur ==
Johann Wolfgang Goethe – West-östlicher Diwan
Walter Scott – Ivanhoe
Arthur Schopenhauer – Verden som vilje og idé
Mauritz Hansen – Luren | == Begivenheter == | 2,186 | 2,186 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1818 | 2023-02-04 | 1818 | ['Kategori:1818'] | null |
== Begivenheter ==
=== Første halvår ===
12. februar – Chile erklærer sin selvstendighet fra Spania.
4. april – Den amerikanske kongressen tar i bruk USAs flagg, som hadde 13 røde og hvite striper, i tillegg til 20 stjerner – én for hver stat. Det ble samtidig bestemt at én stjerne skulle legges til for hver ny stat.
3. juni – Storbritannia sikrer seg makten i India, når den siste krigen mellom Storbritannia og Marathaene (del av India)
=== Andre halvår ===
20. november – Simón Bolívar erklærer Venezuela uavhengig av Spania
3. desember – Illinois blir USAs 21. delstat
=== Uten dato ===
Dampskipet Savannah krysser Atlanterhavet på 26 dager.
Den første sciencefictionroman ble utgitt: Mary Shelleys Frankenstein.
== Fødsler ==
=== Januar ===
14. januar – Zacharias Topelius, finlandssvensk forfatter (d. 1898)
28. januar – George S. Boutwell, amerikansk advokat, forfatter og politiker (d. 1905)
=== Februar ===
6. februar – William M. Evarts, amerikansk advokat og politiker (d. 1901)
20. februar – Vasilij Vasiljev, russisk sinolog (d. 1900)
=== Mars ===
19. mars – Petar Preradović, kroatisk forfatter (d. 1872)
=== April ===
6. april – Aasmund Olavsson Vinje, forfatter og journalist (d. 1870)
8. april – Kong Christian IX av Danmark (d. 1906)
11. april – Guo Songtao, kinesisk diplomat og statsmann (d. 1891)
20. april – Heinrich Göbel, tysk oppfinner (d. 1893)
23. april – James Anthony Froude, engelsk historiker (d. 1894)
=== Mai ===
5. mai – Karl Marx, tysk filosof og økonom (d. 1883)
21. mai – Lyon Playfair, britisk baron og kjemiker (d. 1898)
23. mai – Alfred von Fabrice, saksisk general og politiker (d. 1891)
25. mai – Jacob Burckhardt, sveitsisk kulturhistoriker (d. 1897)
28. mai – P.G.T. Beauregard, amerikansk general, forfatter og politiker (d. 1893)
=== Juni ===
6. juni – Carl Peter Parelius Essendrop, norsk biskop og politiker (d. 1893)
17. juni – Charles Gounod, fransk komponist (d. 1893)
21. juni – Hertug Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha (d. 1893)
=== Juli ===
18. juli – Louis Gerhard De Geer, svensk statsminister (d. 1896)
30. juli – Emily Brontë, britisk forfatter (d. 1848)
30. juli – Jan Heemskerk, nederlandsk politiker (d. 1897)
=== August ===
13. august – Johan Daniel Herholdt, dansk arkitekt (d. 1902)
15. august – Giuseppe Benedetto Dusmet, italiensk katolsk kardinal (d. 1894)
25. august – Thomas Francis Wade, britisk diplomat og sinolog (d. 1895)
=== September ===
1. september – José María Castro Madriz, kostarikansk advokat, diplomat og politiker (d. 1892)
2. september – Jacob Lerche Johansen, norsk offiser og statsråd (d. 1900)
12. september – Richard Jordan Gatling, amerikansk oppfinner (d. 1903)
26. september – Peder Fylling, norsk historiker (d. 1890)
=== Oktober ===
6. oktober – Marcus Selmer, dansk fotograf (d. 1900)
16. oktober – Franz Heinrich Feddersen, norsk kjøpmann (d. 1898)
22. oktober – Leconte de Lisle, fransk dikter (d. 1894)
23. oktober – Gaetano Alimonda, italiensk katolsk kardinal (d. 1891)
=== November ===
5. november – Benjamin Butler, amerikansk advokat, offiser og politiker (d. 1893)
7. november – Emil du Bois-Reymond, tysk fysiolog (d. 1896)
=== Desember ===
2. – Eugenius Sophus Ernst Heltzen, dansk politiker (d. 1898)
18. – Daniel Heinrich Mumm von Schwarzenstein, prøyssisk politiker (d. 1890)
24. – James Prescott Joule, britisk fysiker (d. 1889)
=== Ukjent dato ===
februar – Frederick Douglass, afroamerikansk borgerrettighetsaktivist (d. 1895)
april – Cecil Frances Alexander, irsk salmedikter og poet (d. 1895)Carl Frederik Fearnley, norsk astronom (d. 1890)
Carsten Tank Nielsen (1818–1892), norsk offiser og embetsmann (d. 1892)
Tollef Omholt, norsk skipsreder og politiker (d. 1893)
Peder Sørensen, dansk predikant og salmedikter (d. 1897)
== Dødsfall ==
15. februar – Karl II, konge av Norge og Sverige Karl XIII (f. 1748)
== Litteratur ==
Mary Shelley – Frankenstein; or, The Modern Prometheus | == Begivenheter == | 2,187 | 2,187 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1812 | 2023-02-04 | 1812 | ['Kategori:1812', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
26. mars – Et jordskjelv ødela Caracas, Venezuela.
4. april – Den amerikanske presidenten James Madison vedtok en 90 dager lang handelsboikott mot Storbritannia.
14. april – Louisiana ble USAs 18. delstat.
11. mai – Storbritannias statsminister Spencer Perceval ble snikmyrdet.
18. juni – USA erklærte krig mot Storbritannia, noe som resulterte i 1812-krigen.
24. juni – Napoleon innledet felttoget i Russland.
6. juli – Skipet «Najaden» ble senket i slaget ved Lyngør.
29. oktober – General Claude-Francois de Maler ble henrettet for å ha konspirert mot Napoleon I.
29. desember – Det britiske krigsskipet «HMS Java» ble senket av det amerikanske krigsskipet «Constitution» utenfor Brasils kyst.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
6. januar – Knud Knudsen, norsk lærer og språkforsker (d. 1895)
7. januar – Sigismond Thalberg, sveitsisk pianist
15. januar – Peter Chr. Asbjørnsen, norsk eventyrsamler og forfatter (d. 1885)
17. januar – Ludwig Windthorst, tysk politiker (d. 1891)
27. januar – Andreas Grimelund, norsk bonde og biskop (d. 1896)5. februar – Georges d'Anthès, fransk offiser og politiker (d. 1895)
7. februar – Charles Dickens, britisk forfatter (d. 1870
16. februar – Henry Wilson, USAs 18. visepresident (d. 1875)1. mars – Iver Steen Thomle, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 1889)
=== Andre kvartal ===
9. april – Johan Fritzner, norsk prest og leksikograf (d. 1893)
14. april – George Edward Grey, britisk oppdagelsesreisende og politiker (d. 1898)
24. april – Peter Andreas Sæther, norsk lærer og politiker (d. 1897)
26. april – Alfred Krupp, tysk industriherre (d. 1887)
=== Tredje kvartal ===
6. august – Hans Thiis Møller, norsk kjøpmann (d. 1900)10. september – Christian Zeuthen, dansk maler (d. 1890)
25. september – Jørgen Victor Bloch, dansk prest, salmedikter og politiker (d. 1892)
=== Fjerde kvartal ===
14. oktober – Carl Christopher Georg Andræ, dansk offiser, matematiker og politiker (d. 1892)6. november – Carl August Guldberg, norsk teolog, redaktør og forlegger (d. 1892)
15. november – Achille Apolloni, italiensk kardinal (d. 1893)
15. november – Aimé-Victor-François Guilbert, fransk kardinal (d. 1889)
20. november – Sven Brun, norsk prest (d. 1894)
22. november – Johanne Luise Heiberg, dansk skuespiller (d. 1890)
28. november – Ludvig Mathias Lindeman, norsk komponist og folkemusikksamler (d. 1887)18. desember – Søren Christian Gjessing, norsk offiser og advokat (d. 1897)
21. desember – Bernhard Ludvig Essendrop, norsk politiker og domprost (d. 1891)
23. desember – Agathon Bartholomæus Hansteen, norsk prest og politiker (d. 1895)
=== Ukjent dato ===
Theodor August Dop, norsk prest (d. 1894)
Pål Olson Grøt, norsk rosemaler (d. 1906)
Tonka Obretenova, bulgarsk revolusjonær (d. 1893)
== Dødsfall ==
== Nasjoner ==
Se: Liste over land i 1812 | == Begivenheter == | 2,190 | 2,190 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1811 | 2023-02-04 | 1811 | ['Kategori:1811'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
10. januar – Under et slaveopprør i New Orleans blir 66 svarte slaver drept
22. januar – Keiser Napoleon I av Frankrike annekterer Oldenburg
5. juli – Francisco de Miranda, erklærer Venezuelas uavhengighet fra spansk styre.
8. august – Malakka blir gjenerobret og briterne okkuperer nederlandsk Java og Sumatra
14. august – Paraguay proklamerer selvstendighet fra Spania
26. oktober – Fregatten «Najaden» sjøsettes
=== Norge ===
Norge får eget universitet: Det Kongelige Frederiks Universitet.
19. juni – Drammen blir grunnlagt ved en sammenslåing av de tidligere kjøpstedene Strømsø og Bragernes
2. desember – Rasulykken i Arnafjorden, Sogn og Fjordane 45 omkomne
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
9. januar – Gilbert Abbott à Beckett, engelsk forfatter (d. 1856)4. februar – Aristide Cavaillé-Coll, fransk orgelbygger (d. 1899)20. mars – Napoleon II, fransk keiser (d. 1832)
30. mars – Robert Wilhelm Bunsen, tysk kjemiker og professor (d. 1899)
=== Andre kvartal ===
1. mai – Harald Titus Alexis Wergeland, bror til Henrik Wergeland og Camilla Collett (d. 1893)8. juni – Carl Johan Thyselius, svensk statsminister (d. 1891)
8. juni – George Wallis, britisk kunstner (d. 1891)
10. juni – Even Saxlund, norsk jurist, politiker og embetsmann (d. 1902)
14. juni – Harriet Beecher Stowe, amerikansk forfatter (d. 1896)
20. juni – Niels Matthias Aalholm, norsk skolemann og forfatter (d. 1894)
=== Tredje kvartal ===
11. juli – William Robert Grove, britisk jurist og vitenskapsmann (d. 1896)2. september – Antolín Monescillo y Viso, spansk katolsk kardinal (d. 1897)
14. september – Johan Raatamaa, finsk predikant (d. 1899)
22. september – Hans Andreas Benneche, norsk kjøpmann og filantrop (d. 1893)
30. september – Dronning Augusta av Sachsen-Weimar-Eisenach (d. 1890)
=== Fjerde kvartal ===
22. oktober – Franz Liszt, ungarsk komponist og pianovirtuos (d. 1886)20. desember – Miguel Payá y Rico, spansk katolsk kardinal (d. 1891)
=== Ukjent dato ===
William Lockhart, britisk misjonær (d. 1896)
== Dødsfall ==
21. november – Heinrich von Kleist, prøyssisk poet, dramatiker og forfatter (f. 1777)
== Nasjoner ==
Se: Liste over land i 1811
== Litteratur ==
Jane Austen – Sense and Sensibility på norsk Fornuft og følelser
Johann Wolfgang Goethe – Fargelære
Esaias Tegnér – Svea | == Begivenheter == | 2,191 | 2,191 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1809 | 2023-02-04 | 1809 | ['Kategori:1809', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
11. februar – Robert Fulton tar patent på dampbåten.
22. mars – Karl XIII overtar den svenske tronen etter Gustav IV Adolf.
22. mai – Napoleon ble beseiret av Østerrike ved Aspern utenfor Wien. Dette var hans første virkelig sviende nederlag på det europeiske kontinentet.
17. september – Finskekrigen ble avsluttet med freden i Fredrikshamn, og Finland ble avstått fra Sverige til Russland.
=== Norge ===
29. oktober – Peter Westerstrøm henrettes på Moss
29. desember – Selskabet for Norges Vel stiftes.
== Fødsler ==
=== Første kvartal ===
6. januar – Sven Lovén, svensk zoolog (d. 1895)
15. januar – Pierre-Joseph Proudhon, fransk anarkist (d. 1865)
3. februar – Felix Mendelssohn-Bartholdy, tysk komponist (d. 1847)
12. februar – Abraham Lincoln, amerikansk president (d. 1865)
15. mars – Joseph Jenkins Roberts, liberisk president
19. mars – Fredrik Pacius, tysk komponist og dirigent (d. 1891)
27. mars – Baron Haussmann, fransk byarkitekt (d. 1891)
=== Andre kvartal ===
3. april – Christian Holst, norsk kammerherre (d. 1890)
7. juni – William Forbes Skene, skotsk historiker og antikvariat (d. 1892)
9. juni – Ludvig Müller, dansk teolog og numismatiker (d. 1891)
13. juni – Heinrich Hoffmann, tysk psykiater og forfatter (d. 1894)
27. juni – François Certain de Canrobert, fransk marskalk (d. 1895)
27. juni – Fredrik August Wessel-Berg, norsk jurist og embetsmann (d. 1895)
=== Tredje kvartal ===
9. juli – Svend Foyn, norsk skipsreder og hvalfanger (d. 1894)
6. august – Alfred Tennyson, britisk lyriker (d. 1892)
13. august – William Penny Brookes, britisk lege og botaniker (d. 1895)
27. august – Hannibal Hamlin, USAs 15. visepresident (d. 1891)
29. august – Oliver Wendell Holmes, amerikansk lege og forfatter (d. 1894)
4. september – Ludwig Lindenschmit den eldre, tysk arkeolog, maler og litegraf (d. 1893)
=== Fjerde kvartal ===
4. desember – Rasmus Rolfsen Arnet, norsk prest og politiker (d. 1894)
7. desember – Vilhelm Birkedal, dansk prest og salmedikter (d. 1892)
29. desember – William Gladstone, britisk statsminister (d. 1898)
=== Ukjent dato ===
Christian Severin Bloch Wille, norsk teolog og politiker (d. 1892)
== Dødsfall ==
25. februar – John Murray, britisk guvernør (f. 1730)
31. mai – Joseph Haydn, østerriksk komponist (f. 1732)
8. juni – Thomas Paine – engelsk intellektuell (f. 1737)
== Nasjoner ==
Se: Liste over land i 1809 | == Begivenheter == | 2,193 | 2,193 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1808 | 2023-02-04 | 1808 | ['Kategori:1808', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
1. januar – Innførsel av slaver blir forbudt i USA
26. mars – Karl IV av Spania abdiserer til fordel for sin sønn, Ferdinand VII.
desember – James Madison blir valgt til USAs fjerde president
=== Norge ===
18. april – Slaget ved Lier skanse
25. april – Slaget ved Trangen, et militært slag mellom norske og svenske styrker, under krigen med Sverige 1808-1809.
16. mai – Slaget ved Alvøen mellom en britisk fregatt og norske skip fra roflotiljen.
8. juli – Slaget på Christiansunds red mellom fregatten HMS «Tartar», orlogssluppen HMS «Cygnet» og Kristiansunds befestning
== Fødsler ==
18. januar – Vilhelmine Marie, dansk prinsesse (d. 1891)3. april – Carl Fredrik Motzfeldt, norsk jurist, politiker og embetsmann (d. 1902)
10. mai – Thomas Pedersen, norsk skipsbygger (d. 1896)
6. juni – Luigi Serafini, italiensk katolsk kardinal (d. 1894)
10. juni – Heinrich Arnold Thaulow, norsk lege (d. 1894)
17. juni – Henrik Wergeland, norsk dikter (d. 1845)3. juli – Konráð Gíslason, islandsk språkforsker (d. 1891)
13. juli – Patrice Mac-Mahon, fransk offiser og politiker (d. 1893)
15. juli – Henry Edward Manning, engelsk katolsk kardinal (d. 1892)
3. august – Hamilton Fish, amerikansk advokat og politiker (d. 1893)22. november – Thomas Cook, engelsk reisebyrågrunnlegger (d. 1892)
7. desember – Hugh McCulloch, amerikansk advokat og politiker (d. 1895)
12. desember – Zyprian Svennssen Søtland, norsk bonde og politiker (d. 1890)
29. desember – Andrew Johnson, amerikansk president (d. 1875)Rognald Pederson Haugland, norsk lærer, lensmann og politiker (d. 1902)
== Dødsfall ==
13. mars – Christian VII av Danmark, dansk-norsk unionskonge 1766–1808
== Nasjoner ==
Se: Liste over land i 1808 | == Begivenheter == | 2,194 | 2,194 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1806 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1806 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1806', 'Kategori:Politikk i 1806', 'Kategori:Vitenskap i 1806'] | Filosofiåret 1806 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1806.
| Filosofiåret 1806 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1806.
== Hendelser ==
== Publiseringer ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,196 | 2,196 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1804 | 2023-02-04 | 1804 | ['Kategori:1804', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1804 (MDCCCIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en søndag.
| 1804 (MDCCCIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en søndag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
17. mars – Friedrich Schiller har urpremiere på sitt skuespill om Wilhelm Tell.
5. april – Den første vitenskapelig registrerte meteoren lander nord i Glasgow, Skottland.
18. mai – Napoléon Bonaparte blir utnevnt til keiser av det franske senatet.
=== Norge ===
Trøndelag blir delt i to. Nordre Trondhjems Amt (Nord-Trøndelag) og Søndre Trondhems Amt (Sør-Trøndelag).
Canaldirectionen, en forløper for dagens Norges vassdrags- og energidirektorat blir etablert.
Hans Nielsen Hauge blir fengslet for sin forkynnervirksomhet
== Fødsler ==
5. februar – Johan Ludvig Runeberg, finlandssvensk forfatter (d. 1877)
14. mars – Johann Strauss d.e., østerriksk komponist (d. 1849)
4. juni – Mikhail Glinka, russisk komponist (d. 1857)
1. juli – George Sand, fransk forfatter og feminist (d. 1876)
20. juli – Richard Owen, britisk biolog og paleontolog (d. 1892)
14. oktober – Louis Delasiauve, fransk psykiater (d. 1893)
24. oktober – Wilhelm Eduard Weber, tysk fysiker (d. 1891)
3. november – Constantin Hansen, dansk maler (d. 1880)
23. november – Franklin Pierce, amerikansk president (d. 1869)
9. desember – Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen, den siste personen som er blitt henrettet i Norge for forbrytelser begått i fredstid (d. 1876)
21. desember – Benjamin Disraeli, britisk statsmann (d. 1881)
== Dødsfall ==
4. januar – Charlotte Lennox, britisk forfatter (f.ca. 1730)
6. februar – Joseph Priestley, britisk kjemiker og prest (f. 1733)
12. februar – Immanuel Kant, tysk filosof (f. 1724)
3. mars – Giovanni Domenico Tiepolo, italiensk maler og grafiker (f. 1727)
29. juni – Halvor Blinderen, bonde og pionér innen norsk landbruk (f. 1733)
12. juli – Alexander Hamilton, amerikansk politiker og skribent (f. 1755 el. 1757)
2. oktober – Nicolas-Joseph Cugnot, fransk oppfinner (f. 1725)
23. november – Stefano Borgia, katolsk kardinal (f. 1731)
24. desember – Martin Vahl, dansk-norsk professor i botanikk og zoologi (f. 1749)
ukjent dato – Cornelius Høyer, dansk miniatyrmaler (f. 1741)
== Eksterne lenker ==
(en) 1804 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1804 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | 1804 (MDCCCIV) i den gregorianske kalender var et skuddår som begynte på en søndag. | 2,198 | 2,198 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1801 | 2023-02-04 | 1801 | ['Kategori:1801', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1801 (MDCCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1801 (MDCCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
1. januar – Det forente kongerike Storbritannia og Irland dannes da Act of Union 1800 trår i kraft. Kongeriket Storbritannia opphører.
4. mars – Thomas Jefferson innsettes som USAs 3. president
23. mars – Russlands tsar Paul I myrdes på sitt soverom, og etterfølges av sønnen Aleksander I
2. april – Angrepet på Københavns red: Britene stjeler eller ødelegger større deler av den dansk-norske flåten i København.
6. juli – Danmarks første vaksinasjon mot kopper etter Edward Jenners metode blir foretattfebruar – den første fullstendige folketellingen i Norge blir foretatt.
== Fødsler ==
21. januar – Christian H. Grosch, norsk arkitekt (d. 1865)
21. februar – John Henry Newman, britisk katolsk kardinal (d. 1890)
2. mai – Emma Darwin, Charles Darwins hustru (d. 1896)
3. mai – Torgeir Augundsson, bedre kjent som «Myllarguten», norsk spellemann (d. 1872)
24. juni – Jørgen Valentin Sonne, dansk maler (d. 1890)
30. juni – Frédéric Bastiat, fransk liberal økonom (d. 1850)
27. juli – George Biddell Airy, britisk astronom (d. 1892)
17. august – Fredrika Bremer, svensk forfatter og feminist (d. 1865)
21. september - Moritz Hermann von Jacobi, tysk-jødisk ingeniør, fysiker, oppfinner og professor (d. 1874)
3. november – Vincenzo Bellini italiensk komponist (d. 1835)
== Dødsfall ==
21. januar – Peter Christian Abildgaard, dansk veterinær (f. 1740)
7. februar - Daniel Chodowiecki, polsk-tysk maler (f. 1726)
21. mars – Andrea Luchesi, italiensk komponist (f. 1741)
24. mars – Paul I av Russland, russisk tsar (f. 1754)
21. juli – Mathia Collett, Morten Leuchs og senere Bernt Ankers ektefelle (f. 1737)
31. august – Nicola Sala, italiensk komponist i den napolitanske skole (f. 1713)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1801 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1801 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | 1801 (MDCCCI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,200 | 2,200 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1800 | 2023-02-04 | 1800 | ['Kategori:1800', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata'] | 1800 (MDCCC) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
| 1800 (MDCCC) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
== Hendelser ==
14. mars – Kardinal Barnaba Chiaramonti ble valgt som pave Pius VII.
3. april – Gustav IV Adolf av Sverige ble kronet i Norrköping.
24. april – Library of Congress ble grunnlagt.
14. juni – Napoléon Bonaparte med 28 000 franskmenn vant over 30 000 østerrikere ledet av general Michael Friedrich von Mélas i slaget ved Marengo.
Det hvite hus ble ferdigstilt.
== Fødsler ==
7. januar – Millard Fillmore, amerikansk president (d. 1874)
12. februar – John Edward Gray, britisk zoolog og frimerkesamler (d. 1875)
18. februar – Halvor Christensen, norsk embetsmann og politiker (d. 1891)
22. april – Hans Leganger Reusch, norsk maler (d. 1854)
23. august – Frederik av Nør, dansk prins og stattholder (d. 1865)
5. september – Michael Gottlieb Bindesbøll, dansk arkitekt (d. 1856)
1. oktober – Lars Levi Læstadius, svensk prest og botaniker (d. 1861)
26. oktober – Helmuth von Moltke, tysk greve og generalfeltmarskalk (d. 1891)
4. desember – Emil Aarestrup, dansk lyriker og lege (d. 1856)
29. desember – Charles Goodyear, amerikansk oppfinner (d. 1860)
== Dødsfall ==
9. januar – Jean Étienne Championnet, fransk general (f. 1762)
21. april – Jacob Juel, norsk-dansk embetsmann og forretningsmann (f. 1744)
25. april – William Cowper, engelsk lyriker (f. 1731)
7. mai – Niccolò Piccinni, italiensk komponist (f. 1728)
21. mai – Carl August Ehrensvärd, svensk sjømilitær og arkitekt (f. 1745)
7. juni – Joachim Otto Schack–Rathlou, dansk statsmann (f. 1728)
10. juni – Johann Abraham Peter Schulz, tysk komponist og kapellmester (f. 1745)
3. august – Friedrich Gilly, tysk arkitekt (f. 1772)
10. september – Johann Christoph von Wöllner, prøyssisk pastor og statsmann (f. 1732)
7. desember – Frederik Vilhelm Conrad Holck, dansk greve (f. ca. 1747)
== Eksterne lenker ==
(en) 1800 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1800 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | 1800 (MDCCC) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. | 2,201 | 2,201 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1799 | 2023-02-04 | 1799 | ['Kategori:1799'] | null |
== Begivenheter ==
Den franske revolusjon ender. Napoleon gjør statskupp i Frankrike.
Thomas Jefferson velges til USAs tredje president7. mars – Napoleon I av Frankrike erobrer Jaffa i Palestina og dreper mer enn 2 000 albanske fanger.
29. mars – New York vedtar en lov med det formål å gradvis stoppe slaveriet i delstaten.
15. juli – Rosettasteinen ble funnet av den franske kapteinen Pierre-François Bouchard i havnebyen Rosetta i Egypt
== Fødsler ==
31. januar – Rodolphe Töpffer, sveitsisk maler, forfatter og en av de første tegneserieskaperne18. mars – Jens Hendrik Djurhuus, færøysk bonde og politiker (d. 1892)3. oktober – Henrik Johan Paus, norsk jurist og embetsmann (d. 1893)
== Dødsfall ==
9. januar – Maria Gaetana Agnesi, italiensk vitenskapskvinne (f. 1718)
29. august – Pius VI, pave (f. 1717)
14. desember – George Washington, amerikansk president (f. 1732) | == Begivenheter == | 2,202 | 2,202 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1798 | 2023-02-04 | 1798 | ['Kategori:1798'] | null |
== Begivenheter ==
7. mars – Den franske hæren går inn i Roma. Dette betegnes som begynnelsen på Den romerske republikk
24. mai – Det irske opprøret: Den første trefningen fant sted
18. juli – Egersund får status som ladested
29. november – Kong Ferdinand IV av Napoli erklærer krig mot Frankrike og okkuperer Roma
4. desember – Frankrike erklærer krig mot kongedømmet Napoli
15. desember – Frankrike invaderer kongerike Napoli og gjenerobrer Roma
=== Udatert ===
An Essay on the Principle of Population av Thomas Malthus gis ut anonymt
== Fødsler ==
26. mars – Christiane Bøcher, norsk skuespiller (d. 1874)
2. april – August Heinrich Hoffmann von Fallersleben, tysk dikter (d. 1874)
8. april – Dionysios Solomos, gresk lyriker (d. 1857)
14. november – Peder Carl Lasson, norsk høyesterettsjustitiarius (d. 1873)
== Dødsfall ==
4. juni – Giacomo Casanova, italiensk forfatter og kvinnebedårer (f. 1725) | == Begivenheter == | 2,203 | 2,203 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1796 | 2023-02-04 | 1796 | ['Kategori:1796'] | null |
== Begivenheter ==
9. mars – Napoléon Bonaparte gifter seg med sin første kone, Joséphine de Beauharnais.
14. mai – Edward Jenner utfører vaksinasjonen mot kopper.
1. juni – Tennessee blir USAs sekstende delstat
7. juni – Ragundasjön i Sverige med 300 millioner m³ vann ble tømt på fire timer.
7. desember – John Adams blir valgt som USAs 2. president
Hans Nielsen Hauge begynner sin legmannsvirksomhet.
== Fødsler ==
Jim Bowie, amerikansk pioner og soldat
23. juli – Franz Berwald svensk komponist (d. 1868)
== Dødsfall ==
6. november – Katarina II av Russland, Katarina den store, russisk keiserinne (f. 1729)
15. desember – Anthony Wayne, amerikansk general og statsmann (f. 1745) | == Begivenheter == | 2,205 | 2,205 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pozna%C5%84 | 2023-02-04 | Poznań | ['Kategori:16°Ø', 'Kategori:52°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer i det historiske Øst-Tyskland', 'Kategori:Poznań', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Poznań ( [ˈpɔznaɲ] ) er en av Polens eldste og største byer. Den ligger ved elven Warta, og er hovedstad i det storpolske voivodskap, Poznań-bispedømmet og regionen Stor-Polen. Den har status som distriktsnivåby. Byen ligger mellom Berlin og Warszawa og er et viktig transportknutepunkt, blant annet huser den en internasjonal lufthavn.
Poznań regnes ofte for å være Polens vugge, og var i fortiden landets hovedstad og setet for landets konger. I dag er Poznań et viktig senter for handel, industri, kultur og utdanning. Den er hjemstedet for blant annet 26 institusjoner for høyere utdannelse (deriblant Adam Mickiewicz-universitetet, UAM) med om lag 133 000 studenter. Poznań benevnes ofte som «Polens musikkhovedstad» i reiseguider, hovedsakelig på grunn av korvirksomheten og Henryk Wieniawski internasjonale fiolinkonkurranse, som holdes hvert femte år i byen.
Katedralen i Poznań er landets eldste, og huser gravene til de første polske herskerne: Mieszko I, Bolesław I, Mieszko II, Kasimir I, Przemysł og Przemysł II.
| Poznań ( [ˈpɔznaɲ] ) er en av Polens eldste og største byer. Den ligger ved elven Warta, og er hovedstad i det storpolske voivodskap, Poznań-bispedømmet og regionen Stor-Polen. Den har status som distriktsnivåby. Byen ligger mellom Berlin og Warszawa og er et viktig transportknutepunkt, blant annet huser den en internasjonal lufthavn.
Poznań regnes ofte for å være Polens vugge, og var i fortiden landets hovedstad og setet for landets konger. I dag er Poznań et viktig senter for handel, industri, kultur og utdanning. Den er hjemstedet for blant annet 26 institusjoner for høyere utdannelse (deriblant Adam Mickiewicz-universitetet, UAM) med om lag 133 000 studenter. Poznań benevnes ofte som «Polens musikkhovedstad» i reiseguider, hovedsakelig på grunn av korvirksomheten og Henryk Wieniawski internasjonale fiolinkonkurranse, som holdes hvert femte år i byen.
Katedralen i Poznań er landets eldste, og huser gravene til de første polske herskerne: Mieszko I, Bolesław I, Mieszko II, Kasimir I, Przemysł og Przemysł II.
== Historie ==
Poznań ble grunnlagt som by av polanerne i det 8. århundre. Den kom under piastenes styre i det 10. århundre, og ble et av hovedsentrene i deres rike.
Byen er en av de hypotetiske plassene der Mieszko I – polanernes første historiske hertug – kan ha blitt kristnet i år 966. I 968 ble byen sete for Polens første biskop Jordan, og ble med tiden hovedstad i Stor-Polen. Mieszkos sønn, Bolesław I den modige, ble kronet til Polens første konge i 1025, og Kongeriket Polen ble opprettet.
Byen var kongerikets hovedstad frem til 1039, da den ble brent ned av den tsjekkiske hertugen Břetislav. Hovedstaden ble flyttet til Kraków, og Poznań mistet sin politiske betydning, skjønt den forble et viktig handelssenter.
Byen utviklet seg videre under den polske oppløsningstiden, da den ble hovedstad for de storpolske piaster, og fikk byrettigheter (Magdenburg-rettigheter) i 1253. De gode forholdene som fremmet byens utvikling varte frem til den andre polsk-svenske krig i 1655. Som følge av Polens andre deling kom Poznań, på tysk kalt Posen, under prøyssisk okkupasjon i 1793.
Preussens nederlag mot Napoleon og den storpolske oppstanden i 1806, der polske motstandskjempere gjorde opprør, førte til at byen ble del av Storhertugdømmet Warszawa i 1807. Etter Napoleons nederlag og den etterfølgende Wienerkongressen kom Poznań med Stor-Polen imidlertid tilbake til Preussen.
Kort etter Tysklands nederlag under første verdenskrig, og den storpolske oppstand (1918–1919), ble den Andre polske republikk opprettet, med Poznań som hovedstad i Poznań-voivodskapet.
Under andre verdenskrig ble Polen okkupert av Tyskland, og den polske befolkningen ble utsatt for brutale forfølgelser. Etter krigens slutt har Poznań vært det administrative senter for de omkringliggende områdene, med forandringer av distriktets omfang i 1957, 1975 og 1999. Masseprotestene i Poznań i 1956 (den såkalte Poznań-oppstanden) bidrog sterkt til å liberalisere etterkrigstidens kommunistiske regime, frem til dets endelige fall i 1989.
== Vennskapsbyer ==
== Se også ==
Poznańs festning
== Eksterne lenker ==
(uk) Offisielt nettsted
(en) Poznań – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Poznań – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Poznań (]}}) er en av Polens eldste og største byer. Den ligger ved elven Warta, og er hovedstad i det storpolske voivodskap, Poznań-bispedømmet og regionen Stor-Polen. | 2,206 | 2,206 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi%C3%A5ret_1794 | 2023-02-04 | Filosofiåret 1794 | ['Kategori:Filosofiår', 'Kategori:Kunst og kultur i 1794', 'Kategori:Politikk i 1794', 'Kategori:Vitenskap i 1794'] | Filosofiåret 1794 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1794.
| Filosofiåret 1794 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1794.
== Hendelser ==
== Publikasjoner ==
== Fødsler ==
== Dødsfall ==
29. mars - Nicolas de Condorcet, fransk filosof, matematiker og tidlig statsviter (født 1743)
8. mai - Antoine-Laurent de Lavoisier, fransk adelig, biolog og filosof (født 1743)
9. november - Hryhorij Skovoroda, ukrainsk-russisk poet og filosof (født 1722)
28. november - Cesare Beccaria, italiensk jurist, filosof og økonom (født 1738)
== Referanser ==
== Se også ==
Filosofi på 1700-tallet | == Begivenheter == | 2,207 | 2,207 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1791 | 2023-02-04 | 1791 | ['Kategori:1791'] | null |
== Begivenheter ==
4. mars – Vermont blir USAs fjortende delstat
3. mai – Polens grunnlov proklameres som den første i Europa og andre i verden.
27. mai – 22 mennesker omkom etter at Kobberdammen i Trondheim brast.
== Fødsler ==
21. februar – Carl Czerny, østerriksk pianist, komponist og musikklærer
april – Gjest Bårdsen, norsk forbryter og forfatter
23. april – James Buchanan, amerikansk president (d. 1868)
27. april – Samuel Morse, telegrafens oppfinner (d. 1872)
22. september – Michael Faraday, engelsk fysiker og kjemiker (d. 1867)
26. september – Théodore Géricault, fransk maler (d. 1824)
29. november – Gaetano Donizetti, italiensk komponist (d. 1848)
== Dødsfall ==
5. desember – Wolfgang Amadeus Mozart, østerriksk komponist (f. 1756)
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,210 | 2,210 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1790 | 2023-02-04 | 1790 | ['Kategori:1790'] | null |
== Begivenheter ==
=== Første halvår ===
30. januar – Livbåten blir utprøvd for første gang.
29. mai – Rhode Island blir USAs trettende delstat
=== Andre halvår ===
9. juli – Den russisk-svenske krig (1788–1790): Den svenske flåten erobrer en tredjedel av den russiske flåten under det andre slaget ved Svensksund
18. september – Washington, D.C. blir grunnlagt som USAs hovedstad
=== Uten dato ===
Polens grunnlov.
== Fødsler ==
29. mars – John Tyler, amerikansk president (d. 1862)
8. oktober – Waldemar Thrane, norsk komponist og fiolinist
== Dødsfall ==
20. januar – John Howard, britisk fengselsreformator (f. 1726)
20. februar – Josef II, tysk-romerske keiser
18. september – Washington, D.C. blir grunnlagt som USAs hovedstad
17. april – Benjamin Franklin(f.1706), journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat | == Begivenheter == | 2,211 | 2,211 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1788 | 2023-02-04 | 1788 | ['Kategori:1788'] | null |
== Begivenheter ==
2. januar – Georgia ratifiserer den amerikanske grunnlov
9. januar – Connecticut ratifiserer den amerikanske grunnlov
26. januar –Britene etablerer den første permanente europeiske bosetningen i Botany Bay, Australia, rett utenfor Sydney.
7. februar – Massachusetts ratifiserer den amerikanske grunnlov
21. mars – En bybrann i New Orleans ødelegger 856 bygninger og legger mesteparten av byen i ruiner.
28. april – Maryland ratifiserer den amerikanske grunnlov
23. mai – Sør-Carolina blir den 8. delstaten i USA som godkjenner den amerikanske konstitusjonen.
21. juni – New Hampshire ratifiserer den amerikanske grunnlov
13. september – New York blir føderal hovedstad i USA
23. desember – 16 kvadratkilometer av Maryland blir avsatt til det nye området District of Columbia der den nye hovedstaden Washington skal ligge
Tyttebærkrigen – Norsk felttog inn i Sverige
== Fødsler ==
22. januar – Lord Byron, britisk poet (d. 1824)
22. februar – Arthur Schopenhauer, tysk filosof (d. 1860)
== Dødsfall ==
2. mars – Salomon Gessner, sveitsisk dikter og kunstner (f. 1730)
4. mars – Antonio Eugenio Visconti, en av Den katolske kirkes kardinaler (f. 1713)
14. desember – Carl Philipp Emanuel Bach, tysk komponist og musiker. Sønn av Johann Sebastian Bach (f. 1714) | == Begivenheter == | 2,212 | 2,212 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1787 | 2023-02-04 | 1787 | ['Kategori:1787'] | null |
== Begivenheter ==
11. januar – William Herschel oppdager Titania og Oberon, to av månene til Uranus.
13. mai – Kaptein Arthur Phillip legger fra kai i Portsmouth, England, med 11 skip fulle av fanger på vei til Australia for å opprette en straffekoloni.
7. desember – Delaware er første delstat som ratifiserer den amerikanske grunnloven
12. desember – Pennsylvania ratifiserer den amerikanske grunnlov
18. desember – New Jersey ratifiserer den amerikanske grunnlov
== Fødsler ==
22. november – Rasmus Rask, dansk språkviter (d. 1832)
== Dødsfall ==
16. juni – Christian Thura, dansk teolog og forfatter (f. 1730)
20. juni – Carl Friedrich Abel, tysk komponist og gambevirtuos (f. 1723)
15. november – Christoph Willibald Gluck, tysk komponist (f. 1714) | == Begivenheter == | 2,213 | 2,213 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1786 | 2023-02-04 | 1786 | ['Kategori:1786'] | null |
== Begivenheter ==
8. august – Mont Blanc bestiges for første gang.
== Fødsler ==
19. februar – Helmer Andersen Gjedeboe, eidsvollsmann (d. 1854)
16. august – Davy Crockett, amerikansk folkehelt (d. 1836)
18. september – Christian VIII, konge av Danmark-Norge (d. 1848)
18. november – Carl Maria von Weber, tysk komponist (d. 1826)
== Dødsfall ==
10. april – John Byron, britisk marineoffiser og oppdagelsesreisende (f. 1723)
19. juni – Nathanael Greene, amerikansk general (f. 1742)
1. november - Peder Holter, norsk forretningsmann og godseier (f. 1723)
30. november – Bernardo de Gálvez, spansk general, guvernør og visekonge (f. 1746) | == Begivenheter == | 2,214 | 2,214 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1780 | 2023-02-04 | 1780 | ['Kategori:1780'] | null |
== Begivenheter ==
28. februar – Et voldsomt jordskjelv rammer Iran. 200 000 omkommer
Sirkelsagen blir oppfunnet.
Kleivstua skysstasjon ble anlagt
== Fødsler ==
12. januar – Wilhelm Martin Leberecht de Wette, tysk teolog (d. 1849)
1. juni – Carl von Clausewitz, prøyssisk general og krigsfilosof (d. 1831)
Nicolai Wergeland – norsk teolog og politiker (d. 1848)
== Dødsfall ==
1. januar – Johann Ludwig Krebs, tysk senbarokk-/rokokko-komponist og organist (f. 1713) | == Begivenheter == | 2,220 | 2,220 |
https://no.wikipedia.org/wiki/San_Francisco_Museum_of_Modern_Art | 2023-02-04 | San Francisco Museum of Modern Art | ['Kategori:122°V', 'Kategori:1935 i USA', 'Kategori:37°N', 'Kategori:Artikler hvor direktør,museumsdirektør mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor leder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1935', 'Kategori:Kunstmuseer i USA', 'Kategori:Museer etablert i 1930-årene', 'Kategori:Museer i California', 'Kategori:San Francisco', 'Kategori:Sider med kart'] | San Francisco Museum of Modern Art (SFMOMA) er et kunstmuseum for moderne kunst (dvs. fra 1860-årene) i San Francisco i USA. Museet drives av en ideell organisasjon og har en internasjonalt anerkjent samling av moderne- og samtidskunst. Museets samlinger inkluderer over 33 000 verk innenfor malekunst, skulptur, fotografi, arkitektur, design og mediakunst. Verkene stilles ut i lokaler på rundt 16 000 kvadratmeter, noe som gjør museet til et av de største i USA og blant de største i verden for moderne- og samtidskunst.
Museets nåværende bygning ble åpnet i 1994 og var tegnet av den sveitsiske arkitekten Mario Botta. Det stengte i 2013 for en omfattende utvidelse, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, med gjenåpning i mai 2016. Utvidelsen mer enn fordoblet museets utstillingsareal og åpnet for at SFMOMA kunne stille ut en utvidet samling, i tillegg til «Doris and Donald Fisher Collection of contemporary art».
| San Francisco Museum of Modern Art (SFMOMA) er et kunstmuseum for moderne kunst (dvs. fra 1860-årene) i San Francisco i USA. Museet drives av en ideell organisasjon og har en internasjonalt anerkjent samling av moderne- og samtidskunst. Museets samlinger inkluderer over 33 000 verk innenfor malekunst, skulptur, fotografi, arkitektur, design og mediakunst. Verkene stilles ut i lokaler på rundt 16 000 kvadratmeter, noe som gjør museet til et av de største i USA og blant de største i verden for moderne- og samtidskunst.
Museets nåværende bygning ble åpnet i 1994 og var tegnet av den sveitsiske arkitekten Mario Botta. Det stengte i 2013 for en omfattende utvidelse, tegnet av det norske arkitektfirmaet Snøhetta, med gjenåpning i mai 2016. Utvidelsen mer enn fordoblet museets utstillingsareal og åpnet for at SFMOMA kunne stille ut en utvidet samling, i tillegg til «Doris and Donald Fisher Collection of contemporary art».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) San Francisco Museum of Modern Art – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (engelsk) | Museum of Modern Art (MoMA) i New York er et av verdens viktigste og mest kjente museer for moderne kunst. MoMA ble først åpnet den 27. | 2,221 | 2,221 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gull | 2023-02-04 | Gull | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gull', 'Kategori:Heraldikk', 'Kategori:Symboler'] | Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79. ISO 4217 koden er XAU.
| Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79. ISO 4217 koden er XAU.
== Historie ==
Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker. På grunn av at det forekom i ren og naturlig form var lett å bearbeide og hadde et vakkert og holdbart utseende.
Historikerne mener det var egypterne og sumererne som oppdaget gullet for omtrent 7 000 år siden. I mange kulturer er metallet ansett for å ha magiske krefter og ble derfor brukt som religiøst symbol. Gull er også generelt blitt brukt som økonomisk verdimåler om både nasjoner og enkeltindividers verdi og status, gjennom tidene er gull også blitt flittig brukt til i kunstnerisk utsmykking. Omkring 5 000 år f.Kr. utformet egypterne kulturgjenstander i gull, og det eldste gullsmykket vi i dag kjenner til stammer fra gravkammeret til Farao Zer av Abydos og skriver seg fra ca. år 3 100 f.Kr. I gravkammeret til farao Menes, ca. 3 100 f.Kr, er det notert at verdien av én del gull tilsvarer verdien av 2,5 deler sølv.
Rundt 2 000 f.Kr var verdiforholdet mellom gull og sølv 1:6, mens forholdet mellom jern og sølv var 1:8. Gull var med andre ord mindre verdt enn jern. Et av de eldste daterte gullfunnene i Norge er en bronsespenne med fremside i gullfolie som ble funnet i en ødelagt gravrøys på Furutoppen ved Larkollen i 1984. Funnet er datert til å være skapt et sted mellom 900-700 f.Kr. Ifølge teorier kan den enten ha blitt mistet av tidlige gravrøvere eller blitt etterlatt som et gudeoffer.Gull har fascinert mennesker i tusener av år, og metallet har hatt stor innflytelse på menneskets historie. Gulljakt har ført til både geografiske oppdagelser, invasjoner og erobringer. Gullstandarder har gjennom tidene også blitt brukt som målestokk for lands og enkeltpersoners makt og status i forhold til andre.
Det norske navnet på gull stammer fra indogermansk ghel som betyr «gulglinsende». Det kjemiske symbolet Au er en forkortelse av det latinske navnet: aurum, som språklig betyr «skinnende morgengry».
== Egenskaper ==
Gull er et meget mykt, formbart og metallisk gult transisjonsmetall. Det kan trekkes ut i tynne tråder og bankes så tynt at det blir gjennomsiktig. Det er svært korrosjonsbestandig og regnes som edelmetall og tungmetall. Gull er uløselig i de fleste syrer; kongevann som er en blandig av salpetersyre og saltsyre er et av svært få unntak. Gull løses opp av flytende cyanidløsninger, og denne egenskapen gjør at cyanidløsninger benyttes ved kjemisk utvinning av gull. Løsninger med halogenene klor, brom eller jod løser også opp gull, og kan være et mindre giftig alternativ til cyanidløsninger.
Gull har god elektrisk- og termisk ledningsevne, og lar seg lett legere med andre metaller. Rent metallisk gull er smaksløst og ikke giftig. Gull har en egenvekt på 19 300 kg/m³, og smeltepunktet er 1 064 °C.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende gull består utelukkende av den stabile isotopen 197Au. I tillegg finnes 36 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper, hvorav de mest stabile er 195Au med halveringstid 186,09 døgn, 196Au med halveringstid 6,183 døgn, 199Au med halveringstid 3,139 døgn, 198Au med halveringstid 2,69517 døgn, 198m1Au med halveringstid 2,27 døgn og 194Au med halveringstid 38,02 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 minutt. CAS-nummer: 7440-57-5
== Forekomst ==
Gull forekommer overalt på jorden, selv havet inneholder gull. Det finnes i kvartsganger i fast fjell, sammen med sulfidforekomster i fjell, i sand og grus langs elvebredder, og i bunnen av tidligere elveleier. Det er svært få steder hvor man i dag vasker ut gull ved elvebredden, slik som i «gamle dager». Nå brytes gullførende malm i fjellet og blir så ført til store knusemaskiner som finknuser kvartsen slik at den ser ut som fin sand. På grunn av gullets høye egenvekt vil gullet synke til bunns, mens sanden skylles vekk. Ved de store gullgruvene brukes i dag en kjemisk-elektrolytisk prosess som omdanner gullet til natriumgullcyanid, som det rene gullet så blir felt ut av.
I 2007 var Australia verdens største gull-produsent med 280 tonn, fulgt av Sør-Afrika (270 tonn), Kina (250 tonn) og USA (240 tonn).
== Funn i Norge ==
I Norge er gull funnet på en rekke lokaliteter:
Arendal i Aust-Agder
Bindal, i Nordland
Bleka i Telemark
Bømlo i Hordaland
Eidsvoll i Akershus
Finnmarksvidda i Finnmark
Hamarøy i Nordland
Hjerkinn i Innlandet
Lom i Innlandet
Ringvassøya i Troms
Ølve i Hordaland
Årdal i Sogn og Fjordane
== Anvendelse ==
I ren tilstand – 1000/1000 – er gull svært mykt. For å øke metallets mekaniske styrke legeres gullet med f.eks. sølv og kobber, eller bare sølv. Disse andre metallene tilsettes i visse forhold for at gullet skal få de egenskaper og fargenyanser man ønsker. Selv om gull ikke har noen biologisk betydning, kan det brukes i mat som dekorasjon og fargestoff. Gull som mattilsetning har E-nummer E-175. Gull har vært mye brukt i tannfyllinger på grunn av sin korrosjonsbestandighet, ugiftighet og utseende. Elektronikkindustrien bruker mye gull i kretskort og mikroelektronikk, og til å forgylle kontaktpunkter.
=== Gullsmykker ===
Det finnes gullsmykker i en rekke fargenyanser som rødt, hvitt, brunt, svart og grønt. Mye kobber gir en rødlig blanding, mye sølv gir en lysere blanding. For å få «hvitt gull» blandes gull med palladium, nikkel eller sølv. Hvitt gull blir ofte rhodinert (dekket med metallet Rhodium) for å få en ekstra "hvit" og skinnende overflate. Gull har en rekke kvaliteter som gjør det til et fascinerende metall og ikke minst uunnværlig i moderne teknologi og industri. Gull er ikke bare sjeldent og meget vakkert; det kan brukes om og om igjen, det verken korroderer, blekner, knuses eller brekker.
=== Karat ===
Karat er en gammel måleenhet for hvor mye rent gull det finnes i en gull-legering. 1 karat betyr at gullets vekt i legeringen tilsvarer 1/24 av totalvekten (4.17 %; 41,7 ‰). For eksempel vil en 1-karat gullbarre på 240 gram da inneholde 10 gram rent gull. Rent gull betegnes som 24 karat (100 %; 1000 ‰). I Norge er det ikke tillatt å angi finheten i karat på varen, det benyttes istedet tusendeler (promille). Finhetsstandarden som gjelder i Norge (og EU/EØS) sier at gullvarer må inneholde (minimum) 585/1000 (vektenheter) gull. 585-gull er en vanlig legering i ringer og smykker. I EU er det ikke lov å stemple gull av lavere finhet enn 585.
== Gull i språk, symbolikk og heraldikk ==
I språket brukes ordet gull om grunnstoffet gull og i sammensetninger med det, for eksempel i ord som gullgraving, gullsmed og gullbarrer. Gull brukes også om det som er gyllent eller likner på gull, for eksempel gullfisk, gullvinger og gullfaks. I kunsten og kulturen generelt har gull tradisjonelt symbolisert noe som er opphøyd eller spesielt verdifullt, for eksempel i form av gullkroner og gullmedaljer eller i begreper som gullgutt, gullalderen, og gullbryllup.
Gull brukes også som farge i kunst og håndverk, enten som bladgull eller i andre stoffer/materialer som gir et synsinntrykk av gull.
I heraldikken skal som regel alle våpenskjold ha gull eller sølv (heraldikkens metaller) + minst én annen farge. Gull i våpenskjold betyr derfor ikke noen spesielt opphøyd status eller lignende. Gull og sølv inngår i heraldikkens tinkturer. I avbildninger av våpen kan gull erstattes med gul farge, særlig på tekstiler, så som flagg og faner.
Våpen eller flagg med bare gull og sølv, eller gult og hvitt, har i europeisk heraldikk ofte en kristen lyssymbolikk hentet fra middelalderens forestillingsverden, så som Nord-Trøndelags fylkesvåpen, Jerusalemskors, Jerusalems kristne korsfarervåpen og Vatikanstatens flagg.
I heraldiske beskrivelser av våpen, såkalte blasoneringer, brukes ordet gull ofte som adjektiv, for eksempel på denne måten: Gull løve på rød bunn. I engelske blasoneringer brukes ordet Or om gull.
Litteratur
Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987
Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952
== Gullpris ==
Gull er en råvare som handles over børs som fastsetter gullprisen. Verdens største råvarebørs er NYMEX i New York. Mange nasjoner har lager av gull som sikkerhet for sin valutabeholdning, og gullprisen svinger derfor motsatt av US dollar. Tidligere var det enkelte lands valuta ofte knyttet opp mot gullprisen, faktisk sto det på sedlene at utsteder-banken garanterte at gull tilsvarende seddelens pålydende kunne utbetales i bytte for seddelen. Gull har også vært mye brukt i mynter, og opprinnelig tilsvarte myntens gullverdi myntens pålydende.
I dag har Norges Bank bare syv gullbarrer igjen. I 2004 solgte banken ut 16 tonn gullbarrer på det internasjonale gullmarkedet i London. Begrunnelsen var at gull bare utgjorde omkring en prosent av bankens internasjonale reserver, og derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Dessuten har gull historisk sett gitt lav avkastning. Imidlertid er 16 tonn gull verdt en milliard kroner mer i 2008 enn i 2004, noe som tilsvarer en årlig avkastning på 13 prosent. Senere har Norges Bank solgt ytterligere 17,5 tonn gull.
== Se også ==
Gullstandard
Gull som investering
Eldorado
Barre
Bryllupsdager
== Referanser ==
== Kilder ==
Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995
== Eksterne lenker ==
Hos Store norske leksikon:
Gull - egenskaper
Gull - forekomst
Gull - produksjon
Gull - anvendelse
Gull - fysiologisk virkning
Alliansens pris, om gull og gullfunn i Norge, artikkel hos Norgeshistorie.no | Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79. ISO 4217 koden er XAU. | 2,222 | 2,222 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bergen_Ishockeyklubb | 2023-02-04 | Bergen Ishockeyklubb | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1980', 'Kategori:Idrettslag i Bergen', 'Kategori:Ishockeyklubber i Norge'] | Bergen Ishockeyklubb er en ishockeyklubb fra Bergen. Bergen Ishockeyklubb holder til i Bergenshallen på Slettebakken i bydelen Årstad i Bergen. Bergenshallen har kallenavnet «Badekaret». Klubben har et elitelag 1. divisjon ishockey for kvinner og Elitelaget spiller i 1. divisjon ishockey for herrer. Men har vært opp i eliteserien flere ganger. Bergen spilte i UPC-ligaen fra 2003 til 2005 under navnet Bergen Flyers.
| Bergen Ishockeyklubb er en ishockeyklubb fra Bergen. Bergen Ishockeyklubb holder til i Bergenshallen på Slettebakken i bydelen Årstad i Bergen. Bergenshallen har kallenavnet «Badekaret». Klubben har et elitelag 1. divisjon ishockey for kvinner og Elitelaget spiller i 1. divisjon ishockey for herrer. Men har vært opp i eliteserien flere ganger. Bergen spilte i UPC-ligaen fra 2003 til 2005 under navnet Bergen Flyers.
== Tabellen (2022/23) ==
== Historikk ==
Bergen Ishockeyklubb ble stiftet 12. desember 1980, stiftere var Ole Johan Steen og Sven-Arild Wågsæther.
Klubben ble stiftet fordi Sportsklubben Baune som den gang hadde ishockeyavdeling. og som spilte i 3. div. ville legge ned sin ishockeyavdeling. Sesongen 1981/82 ble således klubbens første sesong i seriesystemet og man fikk overta Baune sin plass i 2. div. på denne tiden var det 4 ishockeyklubber i Bergen; Baune, Årstad, Djerv og Ulriken (Ulriken ble senere lagt ned og spillere gikk over til sportsklubben Djerv). Bergen Ishockeyklubbs første draktsett var kopi av New York Rangers bortedrakter hvit/rød/blå. Sesongen 82/83 rykket klubben opp til Norges høyeste divisjon (1. divisjon) og samtidig endret klubben draktfarger til rød med hvit hjelm og røde/hvite strømper. Logo var Stadsporten med 7 pucker nederst (innerdel av den logo man har i dag). I 1986 inngikk man et sportslig samarbeid med Djerv som hadde vunnet 1. div. og dermed rykket opp i eliteserien. BIKs og Djervs A-lagspillere ble slått sammen til et elitelag under navnet Bergen/Djerv for spill i eliteserien 1986/87 sesongen. Bergen/Djervs drakter var hvite med rødblå stripe og blå bukser. Logo var lik BIKs logo i dag, med Djervs lønneblad og BIK (Stadsporten midt i lønnebladet). Bjørn Skaare, ble kjøpt fra Furuset for kr.250.000.- den første norske idretts-utøver som ble kjøpt samt som og hadde lønn. Ingen norske utøvere hverken ble " kjøpt" eller hadde offisiell "lønn" på det tidspunkt - og dette var nærmest å betrakte som uhørt. Bergen Ishockeyklubb endret navn til Fønix som fortsatte med full ungdomsavdeling samt et lag i 2. divisjon ishockey for menn. Sesongen 1989/90 endret Fønix navn tilbake til Bergen Ishockeyklubb fordi Bergen/Djerv ble lagt ned.
I 1998/99 spilte Spektrum Flyers (omdøpt til Bergen Flyers) sine sluttspillkamper i Bergenshallen. Dette skyldtes initiativ fra lokale krefter som igjen ønsket å se elitehockey i Bergen.
I årene som kom var klubben flere ganger i kvalik for opprykk til eliteserien, men lykkes først i sesongen 2002/03 sesongen. BIK rykket ned til 1. divisjon i 2005. 2015 slo ishockeyklubben Lokomotiv Fana seg sammen med Bergen Ishockeyklubb.I 2017 innleverte et interimsstyre Bergen Hockey Elite til Skifteretten. Dette styret hadde påtatt seg oppgaven å følge opp alle gjeldsavtaler med kreditorer inngått av det valgte styre. Dette ble ikke gjort eller fulgt opp. Dermed sto spillere og trenere uten jobb. Løsningen ble å melde på lag i 2.-divisjon gjennom byens breddeklubb, BIK. Laget, som består av spillere fra det tidligere elitelaget og U20-laget.Høsten 2021 hadde A-laget for menn til Bergen ambisjoner om og få spille i 1. divisjon igjen. Å våren 2022 ble Bergen klar for 1. divisjon for 2022/23-sesongen. Etter og ha slåt Haugesund med 4-1 seier og dermed sikkert Bergen seg plass til 1. Divisjon.
== Bergen Flyers ==
19. januar 1996 uttalte Rolf Kirkvaag jr. at Spektrum Flyers hadde planer om å flytte til Bergen, og at dette kunne skje så tidlig som foran playoff-kampene samme sesong. De oppgitte årsakene til dette var at Oslo kommune ikke ville bevilge penger til klubben, og de høye kostnadene ved å spille i Oslo Spektrum. Klubben ville da ha fått nytt navn, Bergen Flyers, og ville spille hjemmekampene sine i Bergenshallen. Ledelsen i Manglerud Star uttalte at de var imot planene, og at det var urealistisk å flytte en hel klubb, selv om tillatelse ble gitt. Opprinnelig var planene å bare spille playoff-kamper i Bergen, og klubben ville dermed bli pålagt å betale transport til og overnatting i Bergen for både seg selv og motstanderlagene. På den tiden hadde ikke Norges nest største by lag i eliteserien.
En offisiell plan om å flytte klubben ble sendt til Norges Ishockeyforbund 26. januar. Søknaden ble godkjent av forbundet, og klubben kunngjorde at de ville spille sin første playoff-kamp i Bergenshallen 15. februar. Den 1. februar oppga Kirkvaag hadde besluttet å flytte klubben permanent til Bergen. Vålerenga Hockey uttalte at de var imot at playoff-kampene ble spilt i Bergen, og at de ønsket at et mulig lokalderby mellom oslolagene skulle spilles i byen. Representanter fra Norges Ishockeyforbund uttalte at Flyers primært hadde oppgitt økonomiske grunner for flyttingen, men at de samtidig hadde avvist å spille hjemmekampene sine på Jordal Amfi, som ville ha kostet mye mindre.
Det første treningen i Bergenshallen fant sted 7. februar. Den 15. februar besluttet årsmøtet i Manglerud Star å si opp avtalen med Flyers fordi de ikke ønsket at elitelaget deres skulle ha tilhold utenfor Oslo. De spillerne som var under kontrakt med Manglerud Star ville vende tilbake, og klubben ville ta tilbake Flyers' eliteserielisens, slik at Manglerud Star selv ville spille i eliteserien med hjemmekamper i Manglerudhallen. Kontrakten med Flyers ville opphøre 1. mai, selv Flyers ønsket å bruke resten av ressursene sine (riktignok uten lisens til å spille i eliteserien) i Bergen.
I Flyers' første kamp i Bergen, kvartfinalen mot Stjernen, tapte de 3-4 til tross for at de hadde ledet 3-0. Den kampen ble sett av 2532 tilskuere, og Kirkvaag uttalte at han fornøyd med oppmøtet. Fire dager senere tapte klubben 2-1 mot Lillehammer IK. De røk ut av sluttspillet etter 5-3-tap mot Stjernen 23. februar. Den siste kampen ble spilt mot Lillehammer i Bergen. Etterpå uttalte Kirkvaag at klubben hadde tre valg: enten å overta elitelserielisensen fra Hasle-Løren, Manglerud Star eller Lørenskog og så flytte den klubben til Bergen, ta over Bergen Ishockeyklubbs førstedivisjonslisens og forsøke å vinne divisjonen for å rykke opp til eliteserien, eller delta i den planlagte International Hockey League. Kirkvaag jr. uttalte at uansett ville klubben spille i Bergen. Bergen Flyers "forsvant" i 2004/2005 sesongen.
== Meritter ==
Norgesmester for damer (1 ganger):
2003
== Klubbrekorder ==
Oppdatert 21. mars 2020:
Klubbrekorder er basert kun på nyere historie.
== Publikumsrekord ==
Publikumsrekord for eliteserie 5.450 tilskuere og i 1. divisjon 2.780 tilskuere ( BIK mot Comet Halden 1996/97).
== Kjente utøvere med tilknytning til klubben ==
Are Lundefaret
Bjørn Skaare
Rob Doroshuk
Gary Smith
Pål Erik Glomsaas
Roger Løseth
Stian Webjørnsen
Eduard Hartmann
Erik Follestad Johansen
Vegar Barlie
Matti Virmanen
== Tidligere navn ==
1980–2015: Bergen IK
1986–1990: Bergen/Djerv
1996–2005: Bergen Flyers
2015– d.d.: Bergen Hockey Elite
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | | drakt = | 2,224 | 2,224 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikro%C3%B8konomi | 2023-02-04 | Mikroøkonomi | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Mikroøkonomi', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2016-07', 'Kategori:Viktige stubber', 'Kategori:Økonomistubber'] | Mikroøkonomi (av det greske prefikset mikro, som betyr «liten») er en del av samfunnsøkonomien som studerer enkeltkonsumenters og enkeltbedrifters økonomiske beslutninger, og hvordan disse aktørene oppfører seg når de møtes på et marked.
Mikroøkonomi står i kontrast til makroøkonomi, som omhandler summen av all økonomisk aktivitet i et samfunn, herunder vekst, inflasjon og arbeidsledighet. Mikroøkonomi deles gjerne opp i tre bolker: konsumentteori, produsentteori og markedsteori.
Mikroøkonomien slik vi kjenner den i dag, stammer fra nyklassisk økonomisk tenkning.
| Mikroøkonomi (av det greske prefikset mikro, som betyr «liten») er en del av samfunnsøkonomien som studerer enkeltkonsumenters og enkeltbedrifters økonomiske beslutninger, og hvordan disse aktørene oppfører seg når de møtes på et marked.
Mikroøkonomi står i kontrast til makroøkonomi, som omhandler summen av all økonomisk aktivitet i et samfunn, herunder vekst, inflasjon og arbeidsledighet. Mikroøkonomi deles gjerne opp i tre bolker: konsumentteori, produsentteori og markedsteori.
Mikroøkonomien slik vi kjenner den i dag, stammer fra nyklassisk økonomisk tenkning.
== Konsumenteori ==
Konsumentteorien tar for seg enkeltkonsumentene i et økonomisk markedssystem. Konsumentteorien tar utgangspunkt i noen få fundamentale forutsetninger. To av de viktigste er at konsumenten er rasjonell, og at konsumenten er nyttemaksimerende.
På bakgrunn av disse forutsetningene kan mikroøkonomer konstruere en såkalt nyttefunksjon for hver enkelt konsument. Men konsumenten har ikke ubegrenset med midler. Han er underlagt en budsjettbetingelse. Konsumentens problem blir derfor å maksimere nyttefunksjonen når budsjettbetingelsen er gitt. Konsumentteorien predikerer konsumentens valg i ulike hypotetiske situasjoner. Sentrale problemsstillinger er hvordan konsumenten reagerer på endringer i prisene på de produktene han bruker, eller på lønnsnivået.
== Produksjonsteori ==
Den andre fundamentale delen av mikroøkonomien er produsentteorien. Her studerer man bedrifters økonomiske tilpasning. Man forutsetter at bedriftens teknologi kan representeres av en produktfunksjon. Bedriftens problem blir da å maksimere produksjonen når kostnadsrammen er gitt. Man kommer da fram til at det er en faktorkombinasjon som er den beste for bedriften. Man sier da at bedriften tilpasser seg substitumalt. Langs substitumalen er det en entydig sammenheng mellom produksjonsmengde og kostnader. Bedriftens tilbudsfunksjon blir dermed identisk med den substitumale kostnadsfunksjonen.
== Markedsteori ==
En tredje viktig del av mikroøkonomien er markedsteorien, likevektsteorien eller pristeori. Her kobles bedrifter og konsumenter sammen i markedet og man studerer prisdannelsen. Man studerer også konsekvensene av ulikhet i strategisk type blant bedriftene. Altså om bedriften er en monopolbedrift eller frikonkurransebedrift eller en bedrift som ligger et eller annet sted imellom disse ytterformene.
== Se også ==
Makroøkonomi
Samfunnsøkonomi
Økonomi
Spillteori | Mikroøkonomi (av det greske prefikset mikro, som betyr «liten») er en del av samfunnsøkonomien som studerer enkeltkonsumenters og enkeltbedrifters økonomiske beslutninger, og hvordan disse aktørene oppfører seg når de møtes på et marked. | 2,225 | 2,225 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ragnar_Frisch | 2023-02-04 | Ragnar Frisch | ['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 31. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1973', 'Kategori:Fanger på Grini fangeleir', 'Kategori:Fødsler 3. mars', 'Kategori:Fødsler i 1895', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske nobelprisvinnere', 'Kategori:Norske professorer i økonomi', 'Kategori:Personer fra Oslo', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel', 'Kategori:Æresdoktorer ved Københavns Universitet'] | Ragnar Anton Kittil Frisch (født 3. mars 1895 i Kristiania, død 31. januar 1973 i Oslo) var en fremtredende norsk økonom, blant annet kjent for å ha grunnlagt disiplinen økonometri, og for i 1933 å ha skapt det allment brukte begrepsparet makroøkonomi/mikroøkonomi. Frisch var foregangsmannen innenfor den såkalte Osloskolen innenfor samfunnsøkonomien. Han ble i 1931 professor i økonomi og statistikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet, grunnla i 1932 Økonomisk institutt og var dekanus for Det juridiske fakultet fra 1942 til 1943. Han fikk den første Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1969. Frischsenteret bærer hans navn.
Under andre verdenskrig satt han en tid internert på Grini sammen med blant andre Einar Gerhardsen.
| Ragnar Anton Kittil Frisch (født 3. mars 1895 i Kristiania, død 31. januar 1973 i Oslo) var en fremtredende norsk økonom, blant annet kjent for å ha grunnlagt disiplinen økonometri, og for i 1933 å ha skapt det allment brukte begrepsparet makroøkonomi/mikroøkonomi. Frisch var foregangsmannen innenfor den såkalte Osloskolen innenfor samfunnsøkonomien. Han ble i 1931 professor i økonomi og statistikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet, grunnla i 1932 Økonomisk institutt og var dekanus for Det juridiske fakultet fra 1942 til 1943. Han fikk den første Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1969. Frischsenteret bærer hans navn.
Under andre verdenskrig satt han en tid internert på Grini sammen med blant andre Einar Gerhardsen.
== Biografi ==
Slekten Frisch kom til Norge fra Tyskland på 1600-tallet og var i flere hundre år knyttet til Kongsberg Sølvverk. Ragnar Frisch var sønn av gullsmed Anton Frisch (1865–1928), og det var meningen at han skulle overta familiens gullsmedforretning i Christiania, som farfaren hadde startet i 1856. Han tok examen artium som preseterist ved Aars og Voss' skole i 1913, og arbeidet en tid i familiebedriften og som lærling i gullsmedfirmaet David-Andersen. Ved siden av lærlingepraksisen studerte han sosialøkonomi, fordi det ifølge ham selv var korteste og letteste studiet ved universitetet (cand.oecon. var da en toårig utdannelse, opprinnelig bare ment som en videreutdannelse for jurister, men siden mulig å ta uten juridisk embedseksamen). Frisch avla cand.oecon.-graden i 1919, og studerte i Paris og England før han tok sin doktorgrad i matematisk statistikk i 1925. Han ble utnevnt til universitetsstipendiat ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1925 og dosent i 1928. Han ble i 1931 utnevnt til professor i økonomi og statistikk ved Det juridiske fakultet. I 1932 grunnla han Økonomisk institutt ved universitetet, med økonomisk støtte fra Rockefeller-stiftelsen, og ble dets første forskningsdirektør. Han var dekanus for Det juridiske fakultet fra 1942 til 1943.
På Frischs tid var Alfred Marshalls principles of economics standardverket benyttet i all undervisning. Frisch kom med flere og flere rettelser, kommentarer, utvidelser og noter til dette verket. Til slutt var det klart at fagets innhold måtte omskrives.
Han mottok Premio Feltrinelli fra Accademia Nazionale dei Lincei i 1961 og Nobelprisen i økonomi i 1969 (sammen med Jan Tinbergen) for sine analyser av økonomiske prosesser og utvikling av dynamiske økonomiske modeller.
Han bidro til flere betydelige fremskritt innen økonomi, og introduserte nye ord innen feltet som økonometri (av fransk économétrie). Hans avhandling i 1926, Sur un problème d’économie pure, om forbrukerteori hjalp for å sette opp ny-walrasiansk forskning. Han formaliserte produksjonsteori (1965). Innen økonometri arbeidet han med tidsserier (1927) og lineær regresjonsanalyse (1934).
Hans arbeid fra 1933 om impuls-utbredende konjunktursykler var et av prinsippene bak den moderne realkonjunkturteori.
Han spilte også en viktig rolle med å introdusere økonometrisk modellering til statlig økonomisk planlegging og regnskap. Han var en av grunnleggerne av Econometric Society og redaktør av Econometrica i mer enn 20 år. Han produserte store modeller for en hel sosialistisk økonomi og trodde Sovjetunion ville økonomisk utkonkurrere USA, dette i motsetning til en av hans studenter Trygve J. B. Hoff som mente sosialistisk planlegging umulig kunne effektivt allokere ressurser til rett bruk.
I 1995 ble det gitt ut en artikkelsamling med noen av Frischs mest kjente artikler: Troen på nøkken. Artiklene var utvalgt og hadde innledning ved Jens Chr. Andvig, Olav Bjerkholt og Tore S. Thonstad. De første kapitlene er populærvitenskapelige. I 1999 ble det samfunnsøkonomisk forskningsinstitutt, Frischsenteret, oppkalt etter ham.
I tillegg til sin omfattende vitenskapelige virksomhet, søkte Frisch å forankre faget i politikkutforming. Han var en av strategene bak det såkalte «jerntriangelet».
Han er bestefar til programlederen Nadia Hasnaoui.
== Litteratur ==
Kåre N. Edvardsen: Ragnar Frisch : an annotated bibliography Frischsenteret 2001 ISBN 82-7988-026-7
Ragnar Frisch: Troen på nøkken Artikkelsamling av Frisch mest kjente artikler, de første kapitlene populærvitenskapelige, senere mer avanserte. Utvalg og innledning ved Jens Chr. Andvig, Olav Bjerkholt og Tore Thonstad ISBN 82-00-03994-3
=== Om Frisch på norsk ===
Bakke, Egil (1995-03-03), «Professor Frisch hylles», Dagens Næringsliv: 3
Munthe, Preben (1995-03-05), «Ragnar Frisch – ved hundreårsminnet», Aftenposten, http://www.aftenposten.no/fakta/tusenarsskiftet/article561112.ece
=== Om Frisch på engelsk ===
Andvig, Jens Chr. (1981), «Ragnar Frisch and business cycle research during the interwar years», History of Political Economy 13: 695-725
Bjerkholt, Olav (2007), «Ragnar Frisch's contribution to business cycle analysis», Memorandum
Boianovsky, M.; Trautwein, H.-M. (2007), «Ragnar Frisch vs. Johan Åkerman on quantitative business cycle analysis», European Journal of the History of Economic Thought
Zambelli, S. (2007), «A rocking-horse that never rocked: Frisch's 'Propagation Problems and Impulse Problems'», History of Political Economy
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ragnar Frisch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1969 hos Nobelprize.org
(en) Ragnar Frisch hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1969
(en) Ragnar Anton Killi Frisch, informasjon om Nobelprisvinnere
Keynesian economics and the Oslo School - Arild Sæther & Ib EriksenNettutustilling fra Arkivverket | Ragnar Anton Kittil Frisch (født 3. mars 1895 i Kristiania, død 31. | 2,227 | 2,227 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Handelsh%C3%B8yskolen_BI | 2023-02-04 | Handelshøyskolen BI | ['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere sekundærreferanser', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Handelshøyskolen BI', 'Kategori:Handelshøyskoler', 'Kategori:Høyskoler i Norge', 'Kategori:Norske stiftelser', 'Kategori:Sider med kart'] | Handelshøyskolen BI («BI» i dagligtale; engelsk betegnelse BI Norwegian Business School), opprinnelig Bedriftsøkonomisk Institutt, er en norsk privat vitenskapelig høgskole som driver forskning og utdanning med tyngdepunkt i bedriftsøkonomiske fag. BI har hovedcampus i Nydalen i Oslo, og har regionale studiesteder i Bergen, Trondheim og Stavanger. BI har også et tett samarbeid med Fudanuniversitetet i Shanghai.
BI ble etablert som en privat aftenskole i bedriftsøkonomi i 1943. Den ble senere akkreditert som høgskole og i 2008 som vitenskapelig høgskole. BI er idag organisert som en stiftelse og er en av tre private vitenskapelige høyskoler i Norge ved siden av MF og VID.
| Handelshøyskolen BI («BI» i dagligtale; engelsk betegnelse BI Norwegian Business School), opprinnelig Bedriftsøkonomisk Institutt, er en norsk privat vitenskapelig høgskole som driver forskning og utdanning med tyngdepunkt i bedriftsøkonomiske fag. BI har hovedcampus i Nydalen i Oslo, og har regionale studiesteder i Bergen, Trondheim og Stavanger. BI har også et tett samarbeid med Fudanuniversitetet i Shanghai.
BI ble etablert som en privat aftenskole i bedriftsøkonomi i 1943. Den ble senere akkreditert som høgskole og i 2008 som vitenskapelig høgskole. BI er idag organisert som en stiftelse og er en av tre private vitenskapelige høyskoler i Norge ved siden av MF og VID.
== Historie ==
=== Fra kveldsskole til dagstudium ===
Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) ble opprettet som et aksjeselskap av Finn Øien og hans partner John Rosef i 1. juni 1943. Utgangspunktet var å tilby undervisning på kveldstid, men i løpet av de neste tiåret ble tilbudet utvidet til å omfatte et toårig dagstudium. Nils Skott kom inn som en tredje eier i 1944 og ansvarlig for rasjonaliseringsavdelingen. Finn Øyen hadde ansvaret for administrasjon, undervisning og tidsskrifter. Jens Rosef var ansvarlig for konsulentavdelingen i regnskap og revisjon. I løpet av 1945 utvidet BI til seks avdelinger: Kurs, konsulentavdeling (rasjonalisering), regnskap og revisjon, BIs indeks, trykkeri og gårdsbestyrelse.
Året etter ble det første toårige dagstudiet lansert med navnet Kontorledelse I og II. Studentene ved dette studiet blir i 1954 godkjent som låntakere ved Statens lånekasse for utdanning. BI kjøpte i 1957 Ivar Aasens vei 14, som ble brukt som kontor. I 1968 ble det toårige studiet utvidet til et treårig og fikk navnet diplomøkonomstudiet. Året etter fikk BI statsstøtte og ble også omdannet fra en privateid bedrift til en non-profit stiftelse. Dette var en kraftig stimulans til faglig opprustning.
=== Satsing på språk og nasjonalt nettverk ===
BI har hele veien hatt fokus på å være innovative og fremtidsrettede. Allerede i 1963 vedtok man å satse på språk i utdanningen, og investerte i et moderne språklaboratorium. Fire år senere kjøpte BI sin første datamaskin. På dette tidspunkt fantes det fra før kun en datamaskin i Norge.
De første fem studierektorene ble ansatt i 1964 og man beslutter å satse på faste forelesere. I 1983 ble BIs fire første professorer ansatt etter faglige vurderinger med eksterne kommisjonsmedlemmer. Pål Korsvold ble ansatt som professor i finans, Gøran Persson som professor i logistikk, Arne Jon Isachsen som professor i internasjonal finans og Rolf Høyer som professor i informasjons- og databehandling. To år etter dette ble BI tildelt siviløkonomtittelen, noe som har hatt stor betydning for BIs anerkjennelse som handelshøyskole.
I 1979 overtok BI Revisorstudiet i Oslo (RiO), og BI tilbød deretter et treårig revisorstudium. I 1985 besluttet BI å opprette sitt eget nasjonale nettverk av høyskoler. De 10 samarbeidende høyskolene ble enten lagt ned eller innlemmet I BIs nettverk. På slutten av 80-tallet ble også BIs regionale høyskoler utvidet, og studentene med det toårige kandidatstudiet og fikk mulighet til å bygge på til treårig diplomøkonomstudium. Året 1992 fusjonerte BI med Norges Markedshøyskole, NILA og Oslo Handelshøyskole. Samtidig overtas Oslo Markedsføringshøyskole. Det samme året ble det også inngått en samarbeidsavtale mellom BI og Universitetet i Oslo om forskning og undervisning. I år 2000 fusjonerte både BI og Norges Varehandelshøyskole (NVH) samt en integrasjon mellom BI og Det Norske Shippingakademiet (DnS).
Året 2005 flyttet BI fra Sandvika i Bærum til nytt bygg i Nydalen. Året etter, i 2006, tiltrådte Tom Colbjørnsen som rektor ved Handelshøyskolen BI. Han ble sittende til sommeren 2014. I august 2014 tok Jan Henjesand over som rektor. I 2008 ble Handelshøyskolen BI akkreditert som vitenskapelig høyskole av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT). Akkrediteringen gir BI rett til selv å opprette og nedlegge nye studier.
=== Samarbeid og engelskspråklige studier ===
Handelshøyskolen BI etablerte høyere utdannelse på engelsk allerede i 1990. BI samarbeider med nærmere 170 skoler i mer enn 40 land. Siden 1996 har de samarbeidet med Fudanuniversitetet i Shanghai om å tilby utdanning på høyt nivå for det kinesiske markedet. International School of Management (ISM) i Litauen ble etablert i 2000 med BI som hovedeier. I 1999 fikk BI, som første norske institusjon, kvalitetsstempelet EQUIS (European Quality Improvement System). I 2005 fikk BI fornyet sin EQUIS-akkreditering som første norske institusjon.
Trippel akkreditering
Handelshøyskolen BI er en av svært få handelshøyskoler med en såkalt Triple Crown akkreditering. Kun 100 handelshøyskoler over hele verden, eller omtrent 1% av alle handelshøyskoler, er tredobbelt akkreditert.
== Institutter og sentre ==
Handelshøyskolen BI har organisert sin faglige virksomhet i ni institutter:
Institutt for datavitenskap og analyse
Institutt for finans
Institutt for kommunikasjon og kultur
Institutt for ledelse og organisasjon
Institutt for markedsføring
Institutt for regnskap, revisjon og foretaksøkonomi
Institutt for rettsvitenskap og styring
Institutt for samfunnsøkonomi
Institutt for strategi og entreprenørskapSenter for virksomhetskommunikasjon er et forskningssenter tilknyttet Handelshøyskolen BI. Senteret ble opprettet i 2008 i samarbeid med Norsk kommunikasjonsforening. Hensikten med senteret er å fremme utdanning, forskning og opplæring innen virksomhetskommunikasjon i Norge. Begrepet Virksomhetskommunikasjon er en oversettelse av det engelske Corporate Communication, og senteret bruker også navnet BI Center for Corporate Communication og forkortelsen BI CCC.
Senteret er plassert under Institutt for Kommunikasjon, kultur og språk ved BI, og ledes av førsteamanuensis Peggy Simcic Brønn. For å ivareta koblingen mellom akademikere og utøvere av faget, er det valgt et råd med representanter for begge parter.
== Studier ==
=== Studietilbud ===
Høyskolen tilbyr økonomisk utdanning på alle nivåer: Bachelor, mastergrad, doktorgrad, etterutdanning, samt en rekke spesialstudier innen f.eks. finansiell økonomi, varehandel, og informasjonsteknologi. BI har også ca. 500 studenter i Kina i samarbeid med Fudan-universitetet i Shanghai, og er majoritetseier i International School of Management, en handelshøyskole med ca. 2000 studenter i Kaunas og Vilnius i Litauen. BIs utvekslingstilbud omfatter 41 av de 79 beste universitetene og høyskolene i Financial Times' European Business School Ranking for 2012. En av fire av BIs studenter drar på utveksling minst et semester.
BIs faglige virksomhet er organisert i ni institutter, som blant annet dekker kjerneområdene for en handelshøyskole: Strategi, organisasjon, innovasjon, samfunnsøkonomi, finansiell økonomi, markedsføring, regnskap, revisjon og jus. BI har også etablert forskningssentre knyttet til instituttene for å ivareta kunnskapsutvikling innen utvalgte sektorer og/eller temaer. 24 sentre er knyttet til instituttene.
Bachelor
Bachelor of Business Administration
Bachelor of Business Analytics
Creative Industries Management (tidligere Kultur og Ledelse)
Digital kommunikasjon og markedsføring
Eiendomsmegling, jus og økonomi
Entreprenørskap (tidligere Entreprenørskap og økonomi)
Finans
International Management (tidligere Internasjonal markedsføring)
Markedsføringsledelse
Organisasjonspsykologi, HR og ledelse
Økonomi og administrasjon
Økonomi og forretningsjus
Økonomi og ledelse (siviløkonom)Tidligere bachelorstudier
Retail Management, tidligere Varehandelsledelse (Ble avsluttet våren 2022)
Kommunikasjonsledelse (siste avgangskull i 2021)
PR og kommunikasjonsledelse (siste avgangskull i 2015)
Regnskap og revisjon (siste avgangskull i 2020)
Markedskommunikasjon (siste avgangskull i 2015)
Reiselivsledelse (siste avgangskull i 2015)
Medieutvikling og journalistikk (siste avgangskull i 2013)
Økonomi og IT-ledelse (siste avgangskull i 2013)
Økonomisk journalistikk (siste avgangskull i 2011)Master
Master i Sustainable finance
Master i Ledelse og organisasjonspsykologi
Master i Finans
Master i Regnskap og revisjon (HRS)
Master i Økonomi og ledelse – Siviløkonom
Master i Strategisk markedsføringsledelse
Master i Forretningsjus og økonomi
Master i Anvendt samfunnsøkonomi
Master i Entreprenørskap og innovasjon
Master i Kvantitativ finans
Master i Business Analytics
Master i Data Science for Business
BI-Luiss Joint Masters in Marketing
QTEM Master networkTidligere masterstudier
MSc i Internasjonal ledelse (siste avgangskull i 2014)
MSc i Politisk økonomi (siste avgangskull i 2013)
=== Studiesteder i Norge ===
26. oktober 2006 vedtok BIs styre å legge ned et «betydelig antall» av skolens lokalavdelinger rundt om i Norge, og 15. desember ble det vedtatt at lokalavdelingen i Lillestrøm skulle legges ned 1. august 2007, mens lokalavdelingene i Østfold, Vestfold, Telemark, Ålesund, Tromsø og på Gjøvik skulle legges ned 1. august 2008. Imidlertid vil BI fortsatt ha et tilbud om etter- og videreutdanning ved skolene i Telemark og Vestfold. Disse vil ligge administrativt under BI Drammen. Styret ved Handelshøyskolen BI vedtok i 2012 å flytte virksomheten ved BI Drammen og BI Kristiansand til sine øvrige avdelinger.
LokalavdelingerNydalen, Oslo
Bergen
Trondheim
StavangerTidligere lokalavdelingerBI Gjøvik, BI Lillestrøm, BI Telemark (Porsgrunn), BI Tromsø, BI Vestfold (Sandefjord), BI Østfold (Grålum), BI Ålesund, BI Skedsmo (Olavsgård – til 2003).
Handelshøyskolen BI samflyttet sine avdelinger i Oslo til Nydalen i 2005. Da flyttet BI fra sine lokaler i Sandvika, Bærum (hovedkontor), Schous plass, Oslo og Senter for lederutdanning – Sjømannsskolen (Ekeberg].
== Rektorer ==
Finn Øien (1943–1975)
Gerson Komissar (1975–1981)
Jørgen Randers (1981–1989)
Peter Lorange (1989–1993)
Leif Frode Onarheim (1993–1997)
Torger Reve (1997–2005)
Ole Stenvinkel Nilsson (2005)
Tom Colbjørnsen (2006–2014)
Inge Jan Henjesand (2014–2022)
Karen Spens (påtroppende fra 1. august 2022-)
== Kjente akademikere ==
Espen Andersen
Tor Wallin Andreassen (ved NHH fra 2013)
Gabriel Benito
Henrich Greve
Guri Hjeltnes
Gerson Komissar
Jørgen Randers
Torger Reve
Fred Selnes
Brynjulf Tellefsen
Astrid Kaufmann
Geir Kaufmann
Anne-Britt Gran
== Kjente alumni ==
=== Næringsliv ===
Gaute Eie
Jan Haudemann-Andersen
Stein Erik Hagen
Eilert Hanoa
Espen Gaarder Haug
Petter Jansen
Geir Karlsen
Hugo Maurstad
Petter Stordalen
Endre Rangnes
Magnus Reitan
Riulf Rustad
Olav Nils Sunde
Kåre Valebrokk
Idar Vollvik
Gunn Wærsted
=== Kultur og samfunn ===
Andres Rafael Diaz Rosa
Arne Hjeltnes
Kjell Inge Aase
Gerhard Helskog
David Pedersen
Harald Rønneberg
Siren Sundby
Berit von der Lippe
Olaf Henning Thommessen
Truls Svendsen
== Studentliv ==
=== Studenttilbud ===
BI Karriereservice tilbyr studentene tjenester som kan gjøre overgangen fra studier til arbeidsmarkedet lettere. I tillegg til karriereplanlegging og jobbsøkerkurs, tilbyr BI Karriereservice mentor–og internship program. Årlig fremstiller BI Karriereservice lønn–og arbeidsmarkedstall for å kartlegge tidligere studenters arbeidssituasjon.
BI Karriereservice har seks ansatte i Nydalen, og representanter ved de resterende BI-skolene.
=== Studentforeninger ===
BISO, eller BI Student Organisasjon, representerer en styrket og forent studentstemme, og like muligheter for BI-studenter på alle fire campuser. Les mer om BISO her: https://biso.no/
Ved Handelshøyskolen BI fantes det lenge to studentforeninger:
SBIO Studentforeningen for studentene ved "Handelshøyskolen BI i Oslo"
BIS Studentforeningen for studentene ved de regionale BI skoleneI 2020 slo SBIO og BIS seg sammen til en samlet studentorganisasjon. Fusjonen har blitt en milepæl i BIs historie – alle BI-studenter er i dag samlet under en forenklet og mer slagkraftig studentorganisasjon.
=== StudConsult ===
StudConsult er et norsk konsulentselskap som drives av studenter ved Handelshøyskolen BI. Selskapet leverer tjenester innenfor markedsundersøkelser, konkurrentanalyser samt andre kvalitative og kvantitative analyser. Selskapet omsatte i 2011 for ca. 740 000 kroner.StudConsult arbeider som en non-profit organisasjon med det formålet å la studenter kunne lære gjennom å være i kontakt med næringslivet og prøve ut teori i praksis gjennom studietiden.
StudConsult eies 34 % av Studentforeningen ved BI og 66 % av Stiftelsen Junior Enterprise Norway.
StudConsult ble etablert i 1988. Det startet med et samarbeid mellom tre studentforeninger (handelsakademiets studentforening, studentutvalget ved Oslo Ingeniørakademi og Studentforeningen ved Norges Høyskole for Informasjonsteknologi) og resulterte i et eget aksjeselskap. Studconsult har hatt avdelinger ved flere av Norges universiteter og høyskoler som Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Oslo, NMH, Høgskolen i Sør-Trøndelag og BI. Siden 2006 har det imidlertid eksistert kun en StudConsult-avdeling i Norge og den ligger på Handelshøyskolen BI Oslo.
=== Linjeforeninger ===
BBA Linjeforeningen for "Bachelor of Business Administration"
BI Finans Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Finans"
BS Linjeforeningen for BI Siviløkonomer
Eiendomsmeglerstyret Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Eiendomsmegling"
Entreprenørskap Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Entreprenørskap"
F§J Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Økonomi og Forretningsjus"
GSS Linjeforeningen for alle på Masterstudier ved BI i Oslo
IM Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Internasjonal markedsføring"
Kultur&Næring Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Kultur og ledelse"
Markedsføring (linjeforening) Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Markedsføring"
SMA (Strategic Marketing Association) Linjeforeningen for masterprogrammet Strategic Marketing Management
ØAS Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Økonomi og administrasjon"
PR Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i PR og markedskommunikasjon"
VASS Linjeforeningen for "Bachelorstudiet i Varehandelsledelse"
=== Interesseutvalg ===
BI Athletics Idrettsforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo
BI Baseball
BI Basketball
BI Cheerleading
BI Fotball
BI Håndball
BI Lacrosse
Børsgruppen Aktie Interesseutvalg for finans, børs og næringsliv ved BI Oslo
Eiendomsutvalget Interesseutvalg for eiendomsinvestering og eiendomsutvikling ved BI Oslo
SBIO Connect Interesseutvalg for teknologi og excel Ved BI Oslo
Femmes Fatales Damekoret ved BI Oslo
Studentavisen Inside
UFDA The Choir Boys Herrekoret ved BI OsloBISO består også av 6 større arrangementer, blant annet innrykksukene Fadderullan, 3 stabgrupper, samt politiske og faglige arbeidsgrupper.
Fagdager – Det finnes mange fagdager på BI Nydalen hvor forskjellige foreninger arrangerer foredrag hvor man henter inn mennesker fra næringslivet. Den største, Næringslivsdagen, er ment for å dekke alle studenter og er desidert størst. Mindre dager omhandler gjerne spesifikke faggrener og interesser; Aksjedagen, Eiendomsdagen, den store markedsføringsdagen, og liknende.
I tillegg til interesseutvalgene er BISO også eier av studentavisen Inside samt deleier i StudConsult, ett konsulentselskap drevet av studenter med tilknytning til Handelshøyskolen BI.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Handelshøyskolen BI
Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo Arkivert 10. februar 2009 hos Wayback Machine.
BI Studentsamfunn
Studconsults nettsted | | beliggenhet = Oslo BergenTrondheimStavanger | 2,228 | 2,228 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atomnummer | 2023-02-04 | Atomnummer | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Atomfysikk', 'Kategori:Dimensjonsløse størrelser', 'Kategori:Fysikkstubber', 'Kategori:Kjemiske egenskaper', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Numre', 'Kategori:Stubber 2022-09'] | Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet. Siden protonene er positivt ladet, angir atomnummeret også antallet elektroner (som er negativt ladet). Atomer med samme atomnummer tilhører samme grunnstoff og har de samme kjemiske egenskapene. Forskjellig antall nøytroner i kjernen endrer ikke atomnummeret, men endrer massetallet som angir kjernens totale antall protoner og nøytroner. Atomer med forskjellig antall nøytroner kalles isotoper.
| Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet. Siden protonene er positivt ladet, angir atomnummeret også antallet elektroner (som er negativt ladet). Atomer med samme atomnummer tilhører samme grunnstoff og har de samme kjemiske egenskapene. Forskjellig antall nøytroner i kjernen endrer ikke atomnummeret, men endrer massetallet som angir kjernens totale antall protoner og nøytroner. Atomer med forskjellig antall nøytroner kalles isotoper.
== Historie ==
Atomnummeret ble innført av den russiske kjemikeren Dmitrij Mendelejev da han satte opp det første utkastet til periodesystemet i 1869. Opprinnelig var atomnummeret ganske enkelt grunnstoffets løpenummer i tabellen, som var ordnet etter atomvekt. Det ble imidlertid klart at for å få tabellen til å stemme, måtte jod og tellur bytte plass slik at de kjemiske egenskapene stemte overens med «nabostoffene». I 1913 foreslo den nederlandske hobbyfysikeren Anton van den Broek at sorteringen og atomnummeret skulle bestemmes av atomets elektriske ladning, og ikke atommasse. Dette synet ble senere bekreftet av Henry Gwyn Jeffreys Moseley som fant en sammenheng mellom atomnummeret og grunnstoffets røntgenspektrum. Dette gjorde at Moseley konkluderte med at atomnummeret har nøye sammenheng med atomkjernens beregnede elektriske ladning – det vil si antall protoner. Moseley kunne på bakgrunn av dette fastslå at den kjemiske serien lantanoidene måtte omfatte 15 grunnstoff – hverken mer eller mindre – noe som innen datidens kjemi ikke var innlysende.
== Se også ==
Ioner
Moseleys lov
== Referanser == | Atomnummer (Z) representerer i kjemi og fysikk antall protoner i en atomkjerne, og angir dermed grunnstoffets plass i periodesystemet. Siden protonene er positivt ladet, angir atomnummeret også antallet elektroner (som er negativt ladet). | 2,230 | 2,230 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Proton | 2023-02-04 | Proton | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Fysikkstubber', 'Kategori:Kjemistubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Partikkelfysikk', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Viktige stubber'] | Et proton er en partikkel i en atomkjerne. Protonet er positivt ladd og består av to u-kvarker og en d-kvark. Antall protoner i kjernen bestemmer atomnummeret og derigjennom hvilket grunnstoff dette gjelder. Det er bare i hydrogenatomet at kjernen har akkurat ett proton, mens f. eks. helium har kjerner med to protoner. I grunnstoffer, isolert sett, er antallet protoner og elektroner like store. Disse har motsatte ladninger slik at atomet da samlet er nøytralt. Ikke isolert sett prøver atomet å oppnå oktettregelen, og gjør protontallet og elektrontallet ulikt. Protontallet er sammen med nøytrontallet, nukleontallet. Det er anslått at det finnes omkring
10
80
{\displaystyle 10^{80}}
protoner i universet. Protoner har antipartikler.
Ladning:
+
1.602177
⋅
10
−
19
{\displaystyle +1.602177\cdot 10^{-19}}
C (innenfor eksperimentell usikkerhet, like stor som elektronladningen, men med motsatt fortegn)
Masse:
1.67262158
⋅
10
−
27
{\displaystyle 1.67262158\cdot 10^{-27}}
kg (ca. 1836 ganger massen til et elektron)
| Et proton er en partikkel i en atomkjerne. Protonet er positivt ladd og består av to u-kvarker og en d-kvark. Antall protoner i kjernen bestemmer atomnummeret og derigjennom hvilket grunnstoff dette gjelder. Det er bare i hydrogenatomet at kjernen har akkurat ett proton, mens f. eks. helium har kjerner med to protoner. I grunnstoffer, isolert sett, er antallet protoner og elektroner like store. Disse har motsatte ladninger slik at atomet da samlet er nøytralt. Ikke isolert sett prøver atomet å oppnå oktettregelen, og gjør protontallet og elektrontallet ulikt. Protontallet er sammen med nøytrontallet, nukleontallet. Det er anslått at det finnes omkring
10
80
{\displaystyle 10^{80}}
protoner i universet. Protoner har antipartikler.
Ladning:
+
1.602177
⋅
10
−
19
{\displaystyle +1.602177\cdot 10^{-19}}
C (innenfor eksperimentell usikkerhet, like stor som elektronladningen, men med motsatt fortegn)
Masse:
1.67262158
⋅
10
−
27
{\displaystyle 1.67262158\cdot 10^{-27}}
kg (ca. 1836 ganger massen til et elektron)
== Historikk ==
Protonet ble oppdaget av flere fysikere, det er fordi man ofte ikke klarer å definere hva man har oppdaget, eller oppdaget det indirekte. Navn som bør nevnes er blant annet Eugen Goldstein i 1886, Wilhelm Wien i 1891 og Ernest Rutherford i 1919.
== Se også ==
Elektron
Nøytron | Et proton er en partikkel i en atomkjerne. Protonet er positivt ladd og består av to u-kvarker og en d-kvark. | 2,231 | 2,231 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oksygen | 2023-02-04 | Oksygen | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:ATC V03A', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Gasser', 'Kategori:Oksygen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sider som bruker utdatert format for chem-taggene'] | For medisinsk oksygen; se oksygenbehandlingOksygen (fra gresk ὀξύς, oxys, «syre», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»), eldre betegnelse surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8. Målt i masse, er oksygen det grunnstoffet som man finner tredje mest av i universet, etter hydrogen og helium. Ved standard trykk og temperatur er oksygen en toatomig gass uten farge og smak, med kjemisk formel
O
2
{\displaystyle {\ce {O2}}}
.
Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelsene som inngår i organisk kjemi, som proteiner, nukleinsyrer, karbohydrat og fett. Oksygen inngår også i uorganiske forbindelser som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. cyanobakterier, alger og planter danner oksygen, og inngår i cellulær respirasjon i hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for anaerobe organismer, som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto. Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft. Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i jordskorpen. Oksygenforbindelser, som silisiumdioksid, utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.
| For medisinsk oksygen; se oksygenbehandlingOksygen (fra gresk ὀξύς, oxys, «syre», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»), eldre betegnelse surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8. Målt i masse, er oksygen det grunnstoffet som man finner tredje mest av i universet, etter hydrogen og helium. Ved standard trykk og temperatur er oksygen en toatomig gass uten farge og smak, med kjemisk formel
O
2
{\displaystyle {\ce {O2}}}
.
Oksygen inngår i flere viktige kjemiske forbindelsene som inngår i organisk kjemi, som proteiner, nukleinsyrer, karbohydrat og fett. Oksygen inngår også i uorganiske forbindelser som inngår i skjell, tenner og bein. Oksygen er det grunnstoffet man finner mest av i levende organismer, da oksygen inngår i vann, som er hovedbestanddelen i alle livsformer (eksempelvis består menneskekroppen av to tredeler vann. cyanobakterier, alger og planter danner oksygen, og inngår i cellulær respirasjon i hos alle høytstående livsformer. Oksygen er giftig for anaerobe organismer, som var den vanligste formen for liv på jorden inntil mengden fritt oksygen i atmosfæren økte. Fritt oksygen begynte å akkumuleres i atmosfæren for om lag 2,5 milliarder år siden, omtrent en milliard år etter at organismene oppsto. Toatomig oksygengass utgjør 20,95 prosent av volumet i luft. Oksygen er grunnstoffet som man finner mest av i jordskorpen. Oksygenforbindelser, som silisiumdioksid, utgjør samlet nesten halvparten av jordskorpens masse.
== Historie ==
Oksygen ble først oppdaget sent i det sekstende århundre, av Michał Sędziwój, en polsk alkymist og filosof. Sędziwój beskrev gassen som ble utskilt fra oppvarmet kaliumnitrat (salpeter), og kalte den «livseliksiren».
Oksygen ble mer kvantitativt oppdaget av den svenske farmasøyten Carl Wilhelm Scheele noen tid før 1773, men oppdagelsen ble ikke offentliggjort før etter den uavhengige oppdagelsen av Joseph Priestley den 1. august 1774. Priestley utgav sine oppdagelser i 1775 og Scheele i 1777; følgelig har Priestley fått anerkjennelsen som stoffets oppdager. Både Scheele og Priestley produserte oksygen ved å varme opp kvikksølvoksid.
Scheele kalte gassen «brannluft», på grunn av at det var den eneste kjente gassen som kunne opprettholde forbrenning. Senere ble gassen kalt «vitalluft», ettersom den var og er livsviktig for eksistens.
Gassen er navngitt av Antoine Laurent Lavoisier, etter Priestleys utgivelse i 1775, fra greske ὀξύς (oxys «skarp»), og betyr «syredanner». Navnet gjenspeiler datidens vanlige overbevisning om at alle syrer inneholder oksygen. Dette er også opprinnelsen av det tidligere norske navnet på oksygen, surstoff. I Danmark laget Hans Christian Ørsted et eget navn ilt, avledet av ordet ild.
== Egenskaper ==
Oksygen ligger i gruppe 16 i det periodiske system. Rent oksygen (O2) opptrer som gass i naturen, og er en forutsetning for levende organismer her på Jorden. Oksygen kan også opptre i forbindelser sammen med de fleste andre grunnstoffer. På grunn av sin høye elektronegativitet danner det lett forbindelser med metaller.
== Isotoper ==
Naturlig forekommende oksygen består av 3 stabile isotoper:
O
16
{\displaystyle {\ce {^1^6O}}}
(99,757 %),
O
17
{\displaystyle {\ce {^1^7O}}}
(0,038 %),
O
18
{\displaystyle {\ce {^1^8O}}}
(0,205 %). I tillegg er 14 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er
O
15
{\displaystyle {\ce {^1^5O}}}
med halveringstid 122,24 sekunder,
O
14
{\displaystyle {\ce {^1^4O}}}
med halveringstid 70,606 sekunder,
O
19
{\displaystyle {\ce {^1^9O}}}
med halveringstid 26,91 sekunder, og
O
20
{\displaystyle {\ce {^2^0O}}}
med halveringstid 13,51 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 4 sekunder. Atommassen varierer fra 12,034404895 u for 12O, til 28,05781 u for 28O.
== Fakta om oksygen ==
I det periodiske system har oksygen nummer 8, dvs. at det i et oksygenatom er 8 protoner.
Den absolutt vanligste isotopen av oksygen (99,7 %) har 8 nøytroner.
Oksygen produseres ved å kjøle ned luft til den blir flytende. Luften destilleres og man skiller ut nitrogen og argon i tillegg til oksygen som ved atmosfæretrykk har et kokepunkt på minus 183 grader. Oksygen lagres under 200 bars trykk som gass på flasker eller dypkjølt som flytende oksygen på vakuumisolerte tanker hos større brukere som industri og sykehus.
Flytende oksygen er paramagnetisk.
Oksygenatomer er normalt satt sammen parvis som O2, i dagligtale også kalt surstoff.
3 atomer satt sammen er Ozon; O3.CAS-nummer: 7782-44-7
== Forekomst ==
Oksygen er det vanligste grunnstoffet i jordens biosfære (luft, hav og landjord) målt i masse. Etter hydrogen og helium er oksygen det tredje vanligste grunnstoffet i det kjente universet. Om lag 0,9 prosent av solens masse består av oksygen, det utgjør 49,2 prosent av jordskorpens masse, og er det grunnstoffet som utgjør størst andel av verdenshavenes masse, med 88,8 prosent. Oksygen er det grunnstoffet man finner nest mest av i jordens atmosfære, hvor grunnstoffet utgjør 20,8 prosent av volumet, og 23,1 prosent av massen, tilsvarende 1015 tonn.
I luften finnes det rent i de to allotrope formene oksygengass (
O
2
{\displaystyle {\ce {O2}}}
) og ozon (
O
3
{\displaystyle {\ce {O3}}}
). Oksygen har vanligvis oksidasjonstall -II i kjemiske forbindelser. Oksid kan bli sure, basiske eller amfotære.
== Viktige forbindelser ==
Oksid (karbondioksid (
CO
2
{\displaystyle {\ce {CO2}}}
))
Hydrogenperoksid (
H
2
O
2
{\displaystyle {\ce {H2O2}}}
)
Vann (
H
2
O
{\displaystyle {\ce {H2O}}}
')Mange grupper av organiske forbindelser, som alkoholer, karboksylsyrer og aldehyd, inneholder oksygen.
== Anvendelse ==
Isotopen
O
15
{\displaystyle {\ce {^1^5O}}}
blir brukt i positronemisjonstomografi. Oksygen brukes i medisinsk behandling, til gassveising og -skjæring av stål, i prosessindustrien, i metallurgisk industri, i smelteverk, av fiskeoppdrettere etc.
== Faremomenter ==
Så godt som alt liv er avhengig av oksygen, og gassen opprettholder enhver forbrenning. Ved oksygenoverskudd fra for eksempel en oksygenlekkasje som øker luftens 21 % oksygeninnhold til 25 %, vil alt brenne raskere, tenne lettere, og være mye vanskeligere å slukke.
Oksygenunderskudd kan oppstå i forskjellige arbeidssituasjoner. Arbeid i dårlig ventilerte rom, arbeid i siloer eller gjødselkjellere er typiske steder, og ikke minst der hvor det brukes gasser som fortrenger oksygen. En enkel test på om oksygeninnholdet i luften er nede på et kritisk nivå, er å tenne et stearinlys. Hvis det brenner, er sjansene for å overleve gode. Hvis det slukner, er oksygeninnholdet i luften under 10-12 %, og det er stor fare for at hjernefunksjonene svekkes og at bevisstløshet vil inntreffe.
== Se også ==
Oksygenbehandling (medisinsk oksygen)
Flytende oksygen
Kalkogen
Oksygenforbindelser
Ozonlaget
== Referanser ==
== Litteratur ==
Cook, Gerhard A.; Lauer, Carol M.: The Encyclopedia of the Chemical Elements. New York (1968): Reinhold Book Corporation (en)
Emsley, John: Nature's Building Blocks: An A-Z Guide to the Elements. Oxford, England (2001): Oxford University Press. ISBN 0-19-850340-7 (en)
== Eksterne lenker ==
Webelements – informasjon om oksygen på engelsk | Oksygen (fra gresk ὀξύς, oxys, «syre», bokstavelig «skarp», fra smaken av syrer, og -γενής, -genēs, «produsent», bokstavelig «opphav»), eldre betegnelse surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8. Målt i masse, er oksygen det grunnstoffet som man finner tredje mest av i universet, etter hydrogen og helium. | 2,233 | 2,233 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nitrogen | 2023-02-04 | Nitrogen | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Grunnstoffer', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Nitrogen eller kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
| Nitrogen eller kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7.
== Historie ==
Nitrogen (fra latin nitrogenium, der nitrum (fra gresk nitron) betyr salpeter, og genium betyr «å danne») er formelt ansett for å ha blitt oppdaget av Daniel Rutherford i 1772. Det faktum at en andel av luft hindret forbrenning hadde vært kjent for kjemikere sent på 1700-tallet, og det ble av den grunn også kalt kvelstoff. Nitrogen ble også studert samtidig av Carl Wilhelm Scheele, Henry Cavendish, og Joseph Priestley som refererte til gassen som «brent luft». Nitrogen var så inert at Antoine Lavoisier kalte den «azote» fra det greske ordet αζωτος som betyr «livløst». Dette navnet brukes fortsatt på fransk. Levende dyr ble kvalt i ren nitrogengass, og det gamle norske navnet «kvelstoff» kommer fra disse egenskapene.
Nitrogenforbindelser var kjent i middelalderen. Alkymistene kalte salpetersyre for aqua fortis (sterkt vann). De tidligste bruk av nitrogenforbindelsen inkluderer salpeter til svartkrutt, og senere til kunstgjødsel.
== Egenskaper ==
Nitrogen er et ikke-metall som har gassform ved romtemperatur, og er fargeløs og luktfri. Mange organiske og uorganiske forbindelser inneholder nitrogen. Grunnstoffet kan ha flere ulike oksidasjonstall i forbindelser.
Nitrogen har en elektronegativitet på 3,0. Det har fem elektroner i sitt ytre skall og er derfor trivalent i de fleste forbindelser. Trippelbindingen i molekylært nitrogen (N2) er en av de sterkeste bindingene vi kjenner til. Molekylært nitrogen har vanskelig for å inngå i nye forbindelser, og nitrogenforbindelser har lett for å brytes ned slik at nitrogenet i forbindelsen går tilbake til nitrogen i molekylær form. Dette har hatt en dominerende innvirkning for den rolle nitrogenet spiller både i naturen og i økonomiske aktiviteter.
Ved atmosfærisk trykk kondenseres molekylært nitrogen ved 77 K (-195,8 °C, og fryser ved 63 K (-210,0 °C). Flytende nitrogen, en væske som minner om vann, med 80,8 % av dets densitet, er et vanlig kryogen.
=== Faremomenter ===
Gassen er ikke giftig, men den fortrenger luften og dermed oksygenet og forårsaker kvelning.
Gassen er luktfri og er i vanlig bruk i svært mange sammenhenger. Det som gjør oksygenunderskudd så farlig er at kroppen ikke gir noen pålitelige signaler om at det er for lite oksygen. Det er CO2 (karbondioksid)-nivået i blodet som styrer åndedrettet, og ikke behovet for oksygen. Dette gjør at bevisstløshet inntreffer uten forvarsel, etterfulgt av kvelningsdød. Ved en slik ulykke må redningsmannskap ha en eller annen form for frisklufttilførsel. Det er ekstremt farlig å satse på at «jeg holder pusten og dette er fort gjort». Risikoen er da stor for at ikke bare én person omkommer, men redningsmannen også.
== Isotoper ==
Naturlig forekommende nitrogen består av to stabile isotoper 14N (99,64%) og 15N (0,36%). I tillegg er 14 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 13N med halveringstid 9,965 minutter, 16N med halveringstid 7,13 sekunder, og 17N med halveringstid 4,173 sekunder. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 sekund, og de fleste kortere enn 110 ms.CAS-nummer: 7727-37-9
== Forekomst ==
Nitrogen er den vanligste gassen i atmosfæren (ca. 78%) fulgt av oksygen, men i jordskorpen er nitrogen ganske uvanlig med 25 gram per tonn.
Nitrogen framstilles gjennom fraksjonert destillasjon av flytende luft. Den utgjør et biprodukt ved den teknisk viktige framstillingen av oksygen. Ren nitrogen er derfor forholdsvis billig.
== Viktige forbindelser ==
=== Organiske ===
Amid – en stoffgruppe
Amin – en stoffgruppe
Aminosyrer – en stoffgruppe
=== Uorganiske ===
Ammoniakk (NH3)
Ammonium (NH4)
Blåsyre eller hydrogencyanid (HCN)
Ulike nitrogenoksid
Salpetersyre (HNO3)
== Nitrogenets kretsløp ==
Planter, dyr og mennesker trenger nitrogen for oppbygning av proteiner og DNA/RNA. Nitrogen finner man også i klorofyll og en rekke andre biomolekyler.
Selv om det meste av lufta består av nitrogengass N2 (78 %), må alle planter ta opp nitrogen i form av nitrat (NO3-) eller som ammonium (NH4+) fra jord og vann.
Siden begynnelsen av industrialiseringen har nitrogenforbindelser av forskjellige slag blitt sluppet ut i naturen. De største bidragene kommer fra forbrenning av fossile energikilder og kunstgjødsel. Som en samlebetegnelse på mange forbindelser snakker en om reaktivt nitrogen, noen eksempler er nitorgenoksider (NOx), ammonium (NO3), amoniumnitrat (NO3-) og lystgass (N2O). Enkelt sakt har alle disse stoffene negative konsekvenser for miljø og mennesker om de ikke reagerer og blir til N2. Konsekvenser er smogdannelse, dimming av troposfæren, forsuring av jord og vann, økt bioproduksjon i skog, på gressmarker og i hav som leder til eutrofiering (overgjøtsling).
=== Det lille kretsløpet ===
Når organismer dør blir de brutt ned av bakterier og sopp. Proteiner og nukleinsyrer blir spaltet til aminosyrer og nukleotider som bakteriene bruker til sin egen vekst, men det nitrogenet som blir igjen blir frigjort som ammoniakk, NH3. Det frigjør vi også gjennom avføring og ved forbrenning av proteiner.
Ammoniakk er en svak base. Baser tar opp H+ (hydrogen-ioner) fra vann, så i vannløsninger vil ammoniakk foreligge som:
NH3(aq) + H2O(l) ⇌ NH4+(aq) + OH-(aq)Dette tas opp av planter og kommer på den måten inn i næringskjeden igjen.
=== Nitrifiserende bakterier ===
Bakterier som omdanner ammoniakk (NH3) til nitritt (NO2-) og nitrat (NO3-).
Formålet er å skaffe seg energi til syntese av eget cellemateriale fra CO2 og vann.
Slike bakterier kan altså leve i mørke på bare uorganiske forbindelser, og tilhører de kjemoautotrofe organismene.
=== Denitrifiserende bakterier ===
Bakterier som omdanner nitrat (NO3-) til nitrogengass (N2) eller lystgass (N2O).
Formålet er å skaffe seg oksygen til sin egen celleånding.
Disse bakteriene kan fjerne næringsstoffene fra jordsmonnet og gjøre forholdene svært karrige etterhvert. Vi finner dem der det er lite oksygen til stede, for eksempel i myrer.
=== Nitrogenbindende bakterier ===
Bakterier som omdanner nitrogengass (N2) fra lufta til ammoniakk (NH3).
Formålet er å skaffe seg nitrogenholdige forbindelser til oppbyggingen av egne celler.
Til denne gruppa hører nitrogenfikserende blågrønnbakterier som vi finner bl.a. i rismarker, og i knoller på belgplanter. De nitrogenbindende bakteriene lever da i symbiose med planterøttene,- de forsyner seg selv og plantene med tilgjengelige nitrogenforbindelser, og mottar til gjengjeld energirike organiske forbindelser fra planten.
At belgplanter som kløver, erter og bønner forbedrer jorda, har man visst siden oldtiden. Ved å dyrke belgplanter på åkeren med jevne mellomrom og pløye dem ned, kan man tilføre jorda nitrogenforbindelser uten å bruke kunstgjødsel.
=== Klimapåvirkning fra nitrogen ===
De viktigste prosessene for dirkete påvirkning mellom menneskeskapt reaktivt nitrogen og klimaet er: Utslipp av N2O, som er en potent drivhusgass, hovedsakelig ved produksjon av kunstgjødsel og forbrenning. Utslipp av NOx til atmosfæren som skaper ozon (O3) i troposfæren som gir stor drivhuseffekt, men som også reduserer CH4 og i tillegg bidrar til aerosoldannelse. En tredje prosess er utslipp av NO3 i atmosfæren som også fører til dannelse av aerosoler. Aerosoler som har en nedkjølende effekt (reduksjon av strålingspådriv) i seg selv, samt at en indirekte nedkjølende effekt på grunn av skydannelse.
== Anvendelse ==
Ammoniakk og nitrat blir brukt industrielt til å lage kunstgjødsel.
Innen vitenskapen blir flytende nitrogen brukt som kjølemiddel.
I industrien er det et stort antall anvendelser for nitrogen. Kjøling, frysing og pakking av næringsmidler, inertering offshore og i kjemisk industri, trykksetting osv.
Flytende nitrogen blir ofte brukt som kjøling innenfor ekstremoverklokking på PC.
Som erstatning for luft i dekk.
Nitrogenforbindelsen "Ammonium Nitrate Fuel Oil", ANFO-slurry benyttes som sprengstoff.
== Referanser ==
Los Alamos National Laboratory – Nitrogen
Chemistry of the Elements, N. N. Greenwood and A. Earnshaw. ISBN 0-08-022057-6
Biochemistry, R.H. Garrett and C.M. Grisham. 2nd edition, 1999. ISBN 0-03-022318-0
Jahn, GC, LP Almazan, and J Pacia. 2005. Effect of nitrogen fertilizer on the intrinsic rate of increase of the rusty plum aphid, Hysteroneura setariae (Thomas) (Homoptera: Aphididae) on rice (Oryza sativa L.). Environmental Entomology 34 (4): 938-943. [1]
Butch Ward, Poynter Faculty, Al Tompkins – Nitrogen in your tires
== Litteratur ==
Thomas F. Stocker, Dahe Qin, Gian-Kasper Plattner, Melinda M.B. Tignor, Simon K. Allen, Judith Boschung, Alexander Nauels, Yu Xia, Vincent Bex og Pauline M. Midgley (2013). Climate Change 2013, The Physical Science Basis – Working Group I. Contribution to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (PDF). Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA. ISBN 978-1-107-66182-0. doi:10.1017/CBO9781107415324. Arkivert fra originalen (PDF) 25. august 2017. Besøkt 25. august 2017. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Nitrogen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Nitrogen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Hvorfor høy nitrogen-tetthet i eksplosiver? Arkivert 26. mai 2013 hos Wayback Machine.
WebElements.com – Nitrogen
It's Elementært – Nitrogen
Schenectady County Community College – Nitrogen
Nitrogen N2 Egenskaper, Bruk, Anvendelser
Computational Chemistry Wiki
Behandlingsprosedyrer for flytende nitrogen
Material Safety Data Sheet | Nitrogen eller kvelstoff er et grunnstoff med kjemisk symbol N og atomnummer 7. | 2,234 | 2,234 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Litium | 2023-02-04 | Litium | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Litium', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Litium er et grunnstoff med atomnummer 3 og kjemisk symbol Li. Sammen med hydrogen og helium er litium det eneste grunnstoffet som fantes etter Big Bang før dannelsen av stjerner. Navnet kommer fra latinsk lithium som er en avledning av det greske λιθος (lithos, stein). Dette tilsier at uttalen på norsk bør være [litt'ium], som i monolitt med kort i. Uttalen [litsium] forekommer ofte, men dette skyldes sannsynligvis en sammenblanding med latinske ord med -tium-endelse, for eksempel grunnstoffet strontium [-tsium]. På dansk og tysk er h-en i lithium beholdt for å markere denne forskjellen.
| Litium er et grunnstoff med atomnummer 3 og kjemisk symbol Li. Sammen med hydrogen og helium er litium det eneste grunnstoffet som fantes etter Big Bang før dannelsen av stjerner. Navnet kommer fra latinsk lithium som er en avledning av det greske λιθος (lithos, stein). Dette tilsier at uttalen på norsk bør være [litt'ium], som i monolitt med kort i. Uttalen [litsium] forekommer ofte, men dette skyldes sannsynligvis en sammenblanding med latinske ord med -tium-endelse, for eksempel grunnstoffet strontium [-tsium]. På dansk og tysk er h-en i lithium beholdt for å markere denne forskjellen.
== Historie ==
Mineralet petalitt (litium-aluminium-silikat) ble først beskrevet av den brasilianske vitenskapsmannen José Bonifácio de Andrade e Silva som oppdaget det i en jerngruve på den svenske øya Utö i Stockholms skjærgård. Det var imidlertid ikke før i 1817 at den svenske kjemikerlærlingen Johan August Arfwedson oppdaget at petalitt inneholdt et ukjent grunnstoff. Arfwedson greide ikke å isolere litium fra litiumsaltene.
Litium ble isolert i 1818 av de engelske kjemikerne William Thomas Brande og Humphry Davy ved hjelp av elektrolyse av litiumoksid (Li2O). I 1855 fremstilte den tyske kjemikeren Robert Bunsen og den engelske kjemikeren Augustus Matthiessen rent litium i større mengder ved elektrolyse av litiumklorid (LiCl). Kommersiell produksjon av litium startet i 1923 av det tyske selskapet Metallgesellschaft AG (nåværende navn: GEA Group).
Arfwedsons læremester Jöns Jakob Berzelius døpte det nye grunnstoffet lithos fra gresk λιθoς, som betyr stein. Navnet ble senere standardisert til litium.
== Egenskaper ==
Litium er et sølvgrått alkalimetall som er mykt nok til å kunne skjæres i med kniv. Det er også kjent for å være det letteste av alle metaller med en densitet på 0,535 g/cm3 (535kg/m3). I fuktig luft dannes raskt et svart overflatesjikt av litiumhydroksid (LiOH og LiOH·H2O), litium nitrid (Li3N) og litiumkarbonat (Li2CO3). I vann reagerer litium kraftig, men ikke like kraftig som de andre alkalimetallene. Det vil antennes og brenne i oksygen hvis det kommer i kontakt med vann eller vanndamp. Litium har en tetthet som er omtrent halvparten av vanns, og det flyter også i parafin. Litiums tenntemperatur er 179 °C, og det brenner med en rød flamme. Ved temperaturer under 400 μK blir litium superledende.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende litium består av to stabile isotoper: 6Li (7,59%) og 7Li (92,41%). I tillegg finnes det 8 kjente kunstig fremstilte isotoper som alle er ustabile (og dermed radioaktive). Av disse er de mest stabile 8Li med halveringstid 840,3 ms og 9Li med halveringstid 178,3 ms. De resterende har alle halveringstider under 10 ms.
CAS-nummer: 7439-93-2
== Forekomst ==
Litium er vanlig forekommende i naturen, men på grunn av sin reaktivitet forekommer det ikke i fri form. I tråd med opprinnelsen til sitt navn, forekommer litium i nesten alle vulkanske bergarter og er også funnet i mange naturlige saltløsninger. Litium er det 31. mest vanlige elementet og forekommer spesielt i mineralene spodumen, lepidolitt, petalitt, og amblygonitt. Jordskorpa inneholder gjennomsnittlig 65 parts per million (ppm) litium. Chile er nå den ledende litiummetallprodusent i verden og deretter Argentina. Begge land utvinner metallet fra saltvannssjøer. I USA blir litium utvunnet tilsvarende fra saltsjøer i Nevada.
Verdens utvinnbare litium-reserver anslås til 62 millioner tonn
I tillegg er det flere andre forekomster som trolig kan legges til disse reservene. Saltsjøen Salar de Uyuni i Bolivia er antatt å kunne fordoble de utvinnbare reservene, og er antatt å kunne inneholde så mye som 5.5 millioner tonn utvinnbar litium.
=== Utvinning ===
Siden slutten av den andre verdenskrig, har produksjonen av litiummetall økt kraftig. Metallet blir separert fra andre elementer i vulkanske mineraler som de som er nevnt over, og blir også utvunnet fra vannet i geysirer. Metallet blir fremstilt elektrolytisk fra en blanding av smeltet litium og kaliumklorid. I 1998 kostet det omtrent US$ 43 per pound ($95 per kg).
=== Forbindelser ===
Litiumhydrid (LiH)
Litiumkarbonat (Li2CO3)
Litiumklorid (LiCl) er hygroskopisk
== Anvendelse ==
=== Batterier ===
På grunn av det veldig negative standardpotensialet til litium er stoffet godt egnet som anodemateriale for batterier. Det finnes mange forskjellige typer litiumbatterier, f.eks. LiCoO2-batterier som blir brukt i bærbare PC-er.
=== Medisinsk bruk ===
Litiumsalt brukes blant annet som forebyggende/terapeutisk medisin (f.eks. Lithionit© ved bipolar lidelse (tidligere manisk-depressiv lidelse) og klasehodepine). Det er liten forskjell mellom mengden litium som trengs for å få effekt og den mengden som vil gi forgiftningssymptomer (ikke det samme som bivirkninger). Derfor må serumlitium måles ofte i starten av behandlingen for å finne korrekt dosering. Ved stabilt nivå tar man ikke prøver like hyppig, men det anbefales 1 gang hver 2. eller 3. måned. Ved mistanke om forgiftning må prøve alltid tas.
== Referanser ==
== Referanselitteratur ==
Stwertka, Albert (2002). A Guide to the Elements. New York, NY: Oxford University Press. ISBN 0-19-515027-9.
Krebs, Robert E. (1998). The History and Use of Our Earth's Chemical Elements: A Reference Guide. Westport, Conn.: Greenwood Press. ISBN 0-313-30123-9.
Newton, David E. (1994). The Chemical Elements. New York, NY: Franklin Watts. ISBN 0-531-12501-7.
== Eksterne lenker ==
(en) Lithium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Lithium – galleri av bilder, video eller lyd på Commons USGS: Litiumstatistikk og informasjon
WebElements.com – Lithium
It's Elemental – Lithium
Sikkerhetsinstruks for litium
Preparatomtale Lithionit© | Litium er et grunnstoff med atomnummer 3 og kjemisk symbol Li. Sammen med hydrogen og helium er litium det eneste grunnstoffet som fantes etter Big Bang før dannelsen av stjerner. | 2,235 | 2,235 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bor_(grunnstoff) | 2023-02-04 | Bor (grunnstoff) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnstoffer', 'Kategori:Halvmetall'] | Bor er et grunnstoff med atomnummer 5 og kjemisk symbol B.
| Bor er et grunnstoff med atomnummer 5 og kjemisk symbol B.
== Historie ==
Forbindelser av bor (fra arabisk buraq og persisk burah) har vært kjent i tusener av år. I oldtidens Egypt ble borforbindelser brukt i mumifiseringsprosessen, og i Romerriket ble det brukt i glassproduksjon. I Kina ble borforbindelser brukt til emalje på keramikk.
Bor ble ikke isolert før 1808 av Humphry Davy, Joseph Louis Gay-Lussac og Louis Jacques Thénard. Renheten de oppnådde var ca. 50 %. Ingen av dem forsto at det dreide seg om et grunnstoff. Det var den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius som identifiserte bor som et grunnstoff i 1824. Rent bor ble første gang fremstilt av den amerikanske kjemikeren W. Weintraub i 1909.
== Egenskaper ==
Bor er et trivalent (treverdig) halvmetall som finnes i flere allotrope former; Amorft bor er et gulaktig brunt pulver som selges for rundt 10 kr per gram. Krystallinsk bor er svart, sprøtt, overgås kun av diamant i hardhet, en relativt dårlig elektrisk leder og selges for rundt 30 kr per gram. Bor er lite reaktivt, og ikke-flyktige forbindelser er normalt ikke giftige selv når de inntas. Bor er et essensielt ultrasporstoff som er viktig for planter og dyr. Bormangel fører for eksempel ofte til at planteknopper ikke videreutvikles. Infrarød stråling stoppes ikke av bor.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende bor består av 2 stabile isotoper, 10B (19,9 %) og 11B (80,1 %). I tillegg finnes 12 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav den mest stabile er 8B med halveringstid 770 ms. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 30 ms.CAS-nummer: 7440-42-8
== Forekomst ==
Bor forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes i flere oksygenholdige mineraler som boraks (Na2[B4O5(OH)4]·8H2O) og kernitt (Na2[B4O5(OH)4]·2H2O). Bor utgjør rundt 9 ppm av jordskorpen, og de største forekomstene finnes i Tyrkia.
I 2007 ble det produsert 4,3 millioner tonn boroksid på verdensbasis. De største produsentlandene var Tyrkia (2,5 millioner tonn), Argentina (650 000 tonn), Chile (460 000 tonn) og Russland (400 000 tonn). Produksjonstallene fra USA er hemmeligholdt av konkurransehensyn og er derfor ikke tatt med, men USA er en betydelig produsent av boroksid. Verdens utvinnbare reserver av bor er anslått til 170 millioner tonn, hvorav 60 millioner tonn ligger i Tyrkia. Gjenvinning av bor er ubetydelig.
== Anvendelse ==
Ulike forbindelser av bor brukes for eksempel i glassfiber, flatskjermer, solceller, og som buffer i øyedråper. Rent bor er et viktig doteringsstoff i halvledere. Bor brukes som tilsetningsstoff i rakettdrivstoff. Det brukes i fyrverkeri og gir en grønn farge.
== Referanser == | Bor er et grunnstoff med atomnummer 5 og kjemisk symbol B. | 2,236 | 2,236 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Magnesium | 2023-02-04 | Magnesium | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnstoffer', 'Kategori:Metaller'] | Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.
| Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12.
== Historie ==
I 1618 oppdaget en bonde ved Epsom i England at kveget nektet å drikke vann fra en bestemt brønn på grunn av den bitre smaken. Bonden merket seg imidlertid at vannet hadde en legende effekt på småsår og utslett. Stoffet i vannet var magnesiumsulfat (MgSO4), og fikk etter hvert navnet «Epsomsalt».
I 1755 fastslo engelske Joseph Black at magnesium var et grunnstoff. Fordi det er et alkalisk jord-metall finnes det ikke rent i naturen. Ikke før i 1808 klarte Humphry Davy å fremstille rent magnesium ved hjelp av elektrolyse. Davy foreslo navnet magnium, men i dag blir magnesium brukt.
Navnets opphav er omdiskutert, men 3 forklaringer som brukes er:
Fra gresk μαγνησιη λιθός i betydningen «Magnetstein».
Fra Magnesia, et område i østlige Hellas.
Fra Magnesia, en by i Lilleasia i nåværende Tyrkia.
== Egenskaper ==
Magnesium er et lett metall som veier ca. 2/3 av aluminium. Det oksiderer i luft, men oksidsjiktet som dannes er ugjennomtrengelig og beskytter mot videre korrosjon.
Det er vanskelig å antenne magnesium med mindre det er skåret i strimler eller er i pulverform. Når det først er antent er det vanskelig å slokke igjen ettersom det brenner i både nitrogen og karbondioksid. Brennende magnesium gir et sterkt hvitt lys, noe som blir utnyttet av fyrverkeriindustrien.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende magnesium består av 3 stabile isotoper: 24Mg (78,99 %), 25Mg (10 %) og 26Mg (11,01 %). I tillegg er 19 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent, hvorav de mest stabile er 28Mg med halveringstid 20,915 timer og 27Mg med halveringstid 9,458 minutter. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 15 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund.CAS-nummer: 7439-95-4
== Forekomst ==
På grunn av magnesiums reaktivitet forekommer det ikke naturlig i ren form, men finnes i flere forskjellige mineraler i form av karbonat, silikat, klorid og sulfat. De viktigste mineralene er dolomitt CaMg(CO3)2, magnesitt (magnesiumkarbonat) MgCO3, olivin (Mg, Fe)2 [SiO4], enstatitt MgSiO3 og kiseritt (magnesiumsulfat) MgSO4 · H2O.
Magnesium utvinnes fra sjøvann og sjøsalt ved elektrolyse, og ved reduksjon av magnesiumoksid med silisium ved høy temperatur. Tidligere var USA den største magnesium-produsenten, og så sent som i 1995 sto USA alene for 45 % av verdensproduksjonen. I 2005 tok Kina over som verdens ledende produsent med 60 % av verdensproduksjonen. Magnesiumfremstillingen i USA foregår hovedsakelig ved elektrolyse av sjøvann, mens Kina fremstiller nesten utelukkende ved reduksjon av magnesiumoksid med silisium ved høye temperaturer (Pidgeonprosess).
I 2007 var verdensproduksjonen av rent magnesium 670 000 tonn. Kina var det største produsentlandet med 550 000 tonn, fulgt av Russland med 50 000 tonn. Produksjonstall fra USA er hemmeligholdt av konkurransehensyn, og er derfor ikke med i tallmaterialet. Det ble i 2007 gjenvunnet omkring 20 000 tonn magnesium.
== Industri ==
I Norge ble magnesium frem til 2002 produsert på Herøya av Norsk Hydro. I 2011 ble det startet et prosjekt i Nord-Norge med tanke på å utnytte norske råstoffer for å produsere Mg metall for leveranse til de Norske Aluminiumsverkene. Prosjektet ScanMag baserer seg på bruk av dolomitt som først kalsineres. Deretter blandes dolomitt med FeSi i en smelteovn ved 1750°C. Magnesiumet tas ut som damp som kondenseres under atmosfærisk trykk i en kontinuerlig prosess. Prosjektet samarbeider med Mintek i Sør-Afrika om å ta i bruk en ny teknologi som er konkurransedyktig mot Pidgeon prosessen som brukes i Kina. Som råstoff er planen å bruke dolomitt fra den store Granåsen-forekomsten i Vefsn kommune. Reservene er anslått av NGU til å være 80-100 millioner tonn høyverdig Mg-holdig dolomitt. Mg-fabrikken er tenkt lokalisert i Glomfjord i Meløy kommune.
== Anvendelse ==
Magnesium brukes i aluminiumslegeringer for å gjøre det sterkere. Det benyttes også i fyrverkeri. I fotograferingens barndom ble magnesiumpulver brukt til å gi kunstig lys (blitz). Magnesiums lave vekt og gode elektriske egenskaper gjør at det er mye brukt i mobiltelefoner og annet bærbart elektronisk utstyr.
== Referanser == | Magnesium er et grunnstoff med kjemisk symbol Mg og atomnummer 12. | 2,240 | 2,240 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Silisium | 2023-02-04 | Silisium | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnstoffer', 'Kategori:Halvmetall'] | Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14. Silisium er et av få kjente stoff som utvider seg ved overgangen til fast fase (størkning), et annet kjent stoff med denne egenskapen er vann.
| Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14. Silisium er et av få kjente stoff som utvider seg ved overgangen til fast fase (størkning), et annet kjent stoff med denne egenskapen er vann.
== Historie ==
Silisium ble først identifisert i 1787 av Antoine Lavoisier, og uavhengig av ham ble stoffet fremstilt av Humphry Davy som feilaktig antok at det var en kjemisk forbindelse og ikke et grunnstoff. Gay-Lussac og Thénard utvant trolig en uren amorf form for silisium i 1811, men det var først i 1823 at stoffet ble isolert og identifisert som grunnstoff av den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius. Han døpte det nye grunnstoffet «silisium» etter det latinske ordet silex (flintstein).
I 1831 ble navnet silicon foreslått av den skotske kjemikeren Thomas Thomson, fordi endingen -on viste til det kjemiske slektskapet med karbon. I engelskspråklige land kalles derfor grunnstoffet silicon.
== Egenskaper ==
Silisium er et halvmetall og en halvleder. Silisium er i gruppe 14 og periode 3 i det periodiske systemet og er mindre reaktivt enn karbon. Silisium med homogen krystallstruktur endrer elektrisk motstand når det blir utsatt for mekanisk trykk. I rent silisium har den elektriske motstanden en negativ temperatur-koeffisient, det vil si at motstanden synker når temperaturen øker. Silisium i krystallform har en grå metallisk glans, og i likhet med glass er det sterkt og hardt, men brekker lett.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende silisium består av tre stabile isotoper: 28Si (92,32%), 29Si (4,97%) og 30Si (3,1%). I tillegg er 20 kunstig fremstilte isotoper kjent (som alle er ustabile - og dermed radioaktive). De mest stabile av disse er 32Si med halveringstid 150 år og 31Si med halveringstid 157,3 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 sekunder.CAS-nummer: 7440-21-3
== Forekomst ==
Silisium er det nest vanligste grunnstoffet i jordskorpen etter oksygen og utgjør 25,7% etter vekt. Det finnes oftest sammen med oksygen som kvarts (silisiumdioksid, SiO2) eller i silikater. Disse mineralene er en hovedbestanddel i mange bergarter, både på jorden og månen, og andre terrestriske planeter, måner og asteroider. Opp imot hele 95 % av jordskorpen består av silikatmineraler. Silikatmineralene har en lavere massetetthet og kan med det stige opp mot jordskorpen, fra mantelen der tyngre mineraler har samlet seg.
== Anvendelse ==
Silisium brukes blant annet til å lage halvlederkomponenter som solceller, transistorer og integrerte kretser til bruk i datamaskiner og annen elektronikk. Innenfor metallurgisk industri bruker man silisium i legeringer og som et reduserende element. Til denne typen industri har silisium vist seg å være svært anvendbart, spesielt fordi det har et lett prosesserbart oksid som regnes som det vanligste mineralet i jordskorpen (Kvarts). Norske selskaper befinner seg blant verdens største og ledende aktører i produksjon av rå silisium (Elkem), og til produksjon av solcellesilisium og silisiumplater (wafere) for solcelleindustrien (REC). Lilleby smelteverk i Trondheim var kjent for å lage verdens reneste ferrosilisium. Norge er fremdeles en stor produsent av ferrosilisium. Dette skjer blant annet gjennom selskapene Elkem og Fesil.
== Referanser == | Silisium (tidligere gjerne kalt kisel) er et grunnstoff med kjemisk symbol Si og atomnummer 14. Silisium er et av få kjente stoff som utvider seg ved overgangen til fast fase (størkning), et annet kjent stoff med denne egenskapen er vann. | 2,241 | 2,241 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fosfor | 2023-02-04 | Fosfor | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnstoffer'] | Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P (av latin phosphorus) og atomnummer 15.
| Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P (av latin phosphorus) og atomnummer 15.
== Historie ==
Fosfor, av gresk phosphoros – «lysbærer», som også var et gammelt navn på planeten Venus) ble oppdaget av den tyske alkymisten Hennig Brand i 1669. Han forsøkte å utvinne salter ved å destillere urin, og fant et hvitt stoff som brant med lys flamme og glødet i mørket. (Begrepet «fosforescens» brukes fremdeles om dette fenomenet, som er en form for luminescens.)
Fosfor ble utvunnet kommersielt (for fyrstikkindustrien) på 1800-tallet ved å destillere en blanding av oppmalte knokler, men denne prosessen ble avleggs da man i 1890-årene begynte å utvinne stoffet med en elektrisk smelteovn.
== Egenskaper ==
Fosfor er et grunnstoff som opptrer i flere forskjellige allotropiske former med forskjellige egenskaper. De vanligste er hvit fosfor og rød fosfor. Videre finnes skarlagenrød fosfor som fremstilles ved å la hvit fosfor blandet med karbondisulfid soltørke. En fjerde variant er svart fosfor som fremstilles ved å varme opp hvit fosfor under høyt trykk.
== Isotoper ==
Naturlig forekommende fosfor består utelukkende av den stabile isotopen 31P. I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er 33P med halveringstid 23,34 døgn og 32P med halveringstid 14,262 døgn. De resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 5 minutter, og de fleste mindre enn 1 minutt.CAS-nummer: 7723-14-0
== Forekomst ==
Siden fosfor lett reagerer med luft og andre oksygen-forbindelser finnes det ikke i ren form i naturen, men opptrer ofte i forskjellige mineraler- for eksempel i apatitt. Omkring 80% av verdens fosfor-forekomster finnes i Marokko og Vest-Sahara, Kina, Jordan og Sør-Afrika.
== Anvendelse ==
Fosfor brukes i kunstgjødsel.
Det er en viktig komponent i stålproduksjon.
Det er mye brukt i pyroteknikk.
Rød fosfor brukes i fyrstikkproduksjon, kruttlapper og andre friksjonsutløste antenningsmekanismer.
Fosfor brukes på innsiden av bilderør- og plasmaskjermer
Benyttes også i små mengder i Kinder Maxi produksjon
== Miljøeffekt ==
Fosfor er et viktig næringsmiddel for planter, og siden både avføring og kunstgjødsel inneholder store mengder fosfor, kan dette føre til algeoppblomstring i innsjøer og vassdrag. Minimumsfaktoren i ferskvann er nettopp fosfor, og tilføres f.eks en innsjø store mengder fosfor over tid, kan algeveksten i innsjøen bli svært stor og deler av vannoverflaten kan se ut som tykk spinatsuppe. Dette gir dårlige levevilkår for fisk (pga oksygen blir brukt opp av algene), vannet blir ubrukelig som badevann og som drikkekilde både for dyr og mennesker. I verste fall kan en slik algeoppblomstring bli giftproduserende. Det er derfor viktig at overgjødsling av landbruksarealer ikke forekommer og at fosfor blir renset fra kloakken før den slippes ut til innsjø eller vassdrag.
== Sikkerhet ==
Hvit fosfor er ekstremt giftig og en dose på 50 mg er dødelig for mennesker. Døden inntreffer 5 til 10 dager etter eksponering. Ved hudkontakt forårsaker hvit fosfor store etseskader.
Hvitt fosfor er ekstremt brannfarlig og selvantenner i luft. Derfor oppbevares hvitt fosfor under vann. Stoffet reagerer med baser og hydrogen under dannelse av ekstremt giftig fosfingass.
== Se også ==
Fosforbomber
Fosfat
Fosforsyre
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Miljøstatus i Norge: Kommunalt avløp, utslipp av fosfor | Fosfor er et grunnstoff med kjemisk symbol P (av latin phosphorus) og atomnummer 15. | 2,242 | 2,242 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Svovel | 2023-02-04 | Svovel | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnstoffer'] | Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
| Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
== Historie ==
Eksistensen av svovel har vært kjent i Europa siden oldtiden. I bibelske skrifter ble lukten av svovel gitt som en beskrivelse av lukten i helvete. Forestillingen om at helvete var et sted med ild, lava og svovel har gitt opphav til begrepet svovelpredikant.
I Kina var stoffet kjent i det 6. århundre før kristi fødsel. Kineserne kalte svovels naturlige form shiliuhuang. I det 3. århundre oppdaget de at svovel kunne utvinnes fra svovelkis, og selv om interessen for brennbarheten var stor, var det til å begynne med anvendt til medisinske formål. I Song-dynastiet i 1044 ble forskjellige oppskrifter for svartkrutt beskrevet. Blandingen var av kaliumnitrat (KNO3), karbon og svovel. Tidlige alkymister ga svovel et eget symbol som var en triangel oppå et kors.
I 1777 overbeviste Antoine Lavoisier vitenskapsmiljøet at svovel var et grunnstoff og ikke en kjemisk forbindelse.
Det engelske navnet sulfur eller sulphur (gammel skrivemåte) er avledet av det latinske ordet sulpur, mens det norske ordet kommer fra tysk schwefel.
== Egenskaper ==
Ved romtemperatur er svovel et sitrongult fast stoff. Rent svovel har bare en svak duft, ikke ulikt lukten fra fyrstikker. Mange forbinder svovel med lukten av råtne egg, men denne lukten kommer av gassen hydrogensulfid (H2S) og andre organiske svovelforbindelser, og ikke fra rent svovel. Svovel brenner med en blå flamme og avgir svoveldioksid som et resultat av forbrenningen.
Svovel er ikke løselig i vann. Det former imidlertid lett forbindelser med alle andre grunnstoff unntatt edelgassene. En spesiell egenskap ved svovel er at i flytende form øker viskositeten ved temperaturer over 200 °C på grunn av dannelsen av polymerer.
Svovel er viktig for levende organismer og forekommer i blant annet aminosyrer og enzymer.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende svovel består av 4 stabile isotoper: 32S (94,93%), 33S (0,76%), 34S (4,29%) og 36S (0,02%). I tillegg er 20 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 35S med halveringstid 87,32 døgn, 38S med halveringstid 170,3 minutter, og 37S med halveringstid 5,05 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 15 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund.CAS-nummer: 7704-34-9
== Forekomst ==
Svovel i ren form kan finnes ved varme kilder og vulkanske regioner i mange deler av verden. Gruvedrift etter slike forekomster skjer i Indonesia, Chile, Japan og Sicilia i Italia.
Betydelige svovelforekomster finnes også i mineralsk form, og er antatt å være et resultat av anaerobe bakterier, spesielt i gips. Kommersiell utvinning fra slike forekomstene skjer i USA, Polen, Russland, Turkmenistan og Ukraina.
Andre mineraler som inneholder svovel er sinober (kvikksølvsulfid), svovelkis (jernsulfid), blyglans (blysulfid), sinkblende (sinksulfid) og stibnitt (antimonsulfid).
== Anvendelse ==
Svovel er en bra bakteriedreper. Derfor fungerer det bra som infeksjonshindring i sår etc.
Det brukes også i fremstilling av svartkrutt.
Når svovel binder seg til metaller oppstår Sulfidmineraler.
== Se også ==
Sulfat
Svovelsyre
Svovelkis
Svovelpredikant
== Referanser == | Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16. | 2,243 | 2,243 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Klor | 2023-02-04 | Klor | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Gift', 'Kategori:Grunnstoffer'] | Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.
| Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.
== Historie ==
Klor ble første gang isolert i 1774 av den svenske kjemikeren Carl Wilhelm Scheele ved å la mangandioksid (MnO2) reagere med saltsyre (HCl). Han var overbevist om at han hadde funnet en oksygen-forbindelse, men i 1810 slo den engelske kjemikeren Humphry Davy fast at det dreide seg om et grunnstoff.
Davy døpte det nye grunnstoffet chlorine fra gresk χλωρός chloros som betyr gulgrønn.
== Egenskaper ==
Klor er et halogen som vi finner i gruppe 17 i det periodiske systemet. Ved romtemperatur er rent klor en diatomisk (Cl2) gul-grønn gass. Den er to og en halv ganger så tung som luft, har en intens ubehagelig kvelende lukt og er giftig. Klor inngår lett kjemiske forbindelser med alle andre grunnstoff bortsett fra O2, N2 og edelgassene, men brenner ikke i luft. Det er imidlertid ikke like reaktivt som fluor. Klor løses lett opp i vann. Sammen med hydrogen – i det som kalles klorknallgass – reagerer det kraftig ved oppvarming. Ren klorgass er giftig.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende klor består av to stabile isotoper: 35Cl (75,77 %) og 37Cl (24,23 %). I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er 36Cl med halveringstid 3,01 · 105 år, 39Cl med halveringstid 55,6 minutter, 38Cl med halveringstid 37,24 minutter, 34mCl med halveringstid 32 minutter og 40Cl med halveringstid 1,35 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 minutt, og de fleste kortere enn 10 sekunder.CAS-nummer: 7782-50-5
== Forekomst ==
Klor forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes særlig i klorid-forbindelser, siden det er et svært reaktivt (reaksjonsvillig) grunnstoff. Som bestanddel i salter (som for eksempel natriumklorid, kaliumklorid og sinkklorid) finnes det i store mengder over hele jorden. Andelen av klor i jordskorpen er omtrent 0,05%. Det finnes over 2 400 kjente naturlige klorforbindelser.Fremstilling av klor foregår ved elektrolyse av natriumklorid eller kaliumklorid.
== Anvendelse ==
Klor brukes i en rekke produkter, og brukes i tillegg til desinfisering av svømmebasseng og drikkevann. Klorgass har også vært brukt som stridsgass i krig.
== Se også ==
Vannrensing
== Referanser == | Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17. | 2,244 | 2,244 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kalium | 2023-02-04 | Kalium | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Grunnstoffer'] | Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.
| Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19.
== Historie ==
Kalium ble oppdaget i 1807 av den britiske kjemikeren Humphry Davy, og var det første metallet som ble fremstilt ved elektrolyse. Davy utvant stoffet fra pottaske (kaliumkarbonat) og kunngjorde sin oppdagelse til The Royal Society i London 19. november samme år.
Den engelskspråklige betegnelsen «potassium» er avledet av ordet potash. Navnet kalium ble innført i 1796 av den tyske kjemikeren Martin Heinrich Klaproth, og kommer fra arabisk al-qali som betyr «fra aske».
== Egenskaper ==
Kalium er et svært mykt materiale som lett kan skjæres med kniv. Ved kontakt med luft oksideres det raskt, og det oppbevares derfor ofte i parafin. Hvis det kommer i kontakt med vann reagerer det voldsomt, under dannelse av hydrogen. Ved flammetest avgir kalium en fiolett flamme.
=== Isotoper ===
Naturlig forekommende kalium består av 3 isotoper, 2 stabile: 39K (93,2581%) og 41K (6,7302%) samt 1 ustabil (og dermed radioaktiv): 40K (0,0117%) med halveringstid 1,277 • 109 år. I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile isotoper hvorav de mest stabile er 43K med halveringstid 22,3 timer, 42K med halveringstid 12,36 timer, 44K med halveringstid 22,13 minutter og 45K med halveringstid 17,3 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 10 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt.CAS-nummer: 7440-09-7
== Forekomst ==
Kalium utgjør ca. 2 % av jordskorpen, og kommer som nummer 8 i rekken av de vanligste grunnstoffene. Stoffet finnes imidlertid ikke naturlig i ren form på grunn av at det så lett reagerer med andre grunnstoffer.
Kalium forekommer i naturen i bl.a. mineralene karnalitt, kainitt, kalifeltspat og sylvin.
== Anvendelse ==
Kaliumdamp brukes i flere typer magnetometer. Legeringen med natrium (NaK) er flytende, og brukes til å transportere varmeenergi. Kaliumsalt (kaliumklorid) brukes som erstatning for bordsalt (natriumklorid). De fleste typer kunstgjødsel inneholder kaliumklorid.
== Biologisk betydning ==
Kalium er viktig for alle levende celler. Natrium pumpes ut av cellene og resulterer i at kalium strømmer inn i cellene. Ved flere alvorlige sykdomstilstander fungerer natriumpumpen dårlig og det strømmer kalium ut av cellene. For høyt nivå av kalium, kalt hyperkalemi, kan være dødelig. For lavt nivå kalium, kalt hypokalemi, kan også være dødelig. Normal konsentrasjon av kalium i blodplasma hos mennesker er 3,6–5,0 mmol/L. Lett hypokalemi tilsvarer en konsentrasjon på 3,0–3,5 mmol/L; moderat hypokalemi tilsvarer en konsentrasjon på 2,5–2,9 mmol/L; alvorlig hypokalemi, tilsvarer en konsentrasjon <2,5 mmol/L. Periodisk hypokalemisk paralyse er en sjelden genetisk sykdom som karakteriseres av at mengden kalium i blodet synker og gir lammelser.
== Referanser == | Kalium eller kali (foreldet form) er et grunnstoff med kjemisk symbol K og atomnummer 19. | 2,245 | 2,245 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helligdager_i_verden | 2023-02-04 | Helligdager i verden | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Religiøse høytider', 'Kategori:Tid'] | Religiøse og nasjonale helligdager er dager som forbindes med noe spesielt, eller er avsatt til en spesiell begivenhet. Her er en liste over helligdager fra hele verden:
| Religiøse og nasjonale helligdager er dager som forbindes med noe spesielt, eller er avsatt til en spesiell begivenhet. Her er en liste over helligdager fra hele verden:
== Januar ==
Nyttårsdag – 1. januar
== Februar ==
Valentins dag
== Mars ==
Aashura – sjiaislam – 1. mars
Holi – hinduisme – midten av Mars
Purim – jødedom – 7. mars
Naw-rúz – bahaier – 21. mars
Bikaramjit (nyttårsdag) – hinduisme, 21. mars
Maria budskapsdag – protestantisk, katolsk, kristendom – 25. mars
Ramanavami – hinduisme – mars / april
== April ==
Maria budskapsdag – ortodoks kristendom – 7. april
Pesach – jødedom, 6.-13. april
Baisaki – sikhisme – 14. april
Ridván – bahaier – 21. april – 2. mai
Jom Hashva – jødedom – 29. april
== Mai ==
Arbeidernes dag – Norge – 1. mai
Mawlid – islam – 2. mai
Vesak – buddhisme – 4. mai
Bábs åpenbaring – bahaier – 23. mai
Bahá'u'llahs bortgang – bahaier – 29. mai
== Juni ==
Guru Arjan Devs død – sikhisme – 16. juni
Sankthans, jonsok – kristendom – 23./24. juni
== Juli ==
Bábs martyrdød – bahaier – 9. juli
Olsok – kristendom, Norge – 29. juli
== August ==
Jomfru Marias opptagelse i himmelen - 15. august
== September ==
== Oktober ==
Ramadan innledes – islam
Bábs fødsel – bahaier, 20. oktober
== November ==
Bahá'u'llahs fødsel – bahaier – 12. november
Ramadan avsluttes- islam
== Desember ==
Julaften – protestantisk kristendom – 24. desember
Juledagen – katolsk kristendom – 25. desember
== Bevegelige helligdager ==
Palmesøndag – søndagen før påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Skjærtorsdag – torsdagen før påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Langfredag – fredagen før påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Påskedag – første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Andre påskedag – mandagen etter påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Kristi himmelfartsdag – den 40. dagen etter påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Pinsedagen – den 50. dagen etter påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Andre pinsedag – den 51. dagen etter påskedagen – protestantisk, katolsk, ortodoks kristendom
Kristi legemsfest - første torsdag etter treenighetssøndag - katolsk kristendom
Jom kippúr – den tiende dagen av måneden tisjré – jødedom
== Se også ==
Kalender, nyttår
Helligdager i Norge
Kirkeåret | Religiøse og nasjonale helligdager er dager som forbindes med noe spesielt, eller er avsatt til en spesiell begivenhet. Her er en liste over helligdager fra hele verden: | 2,247 | 2,247 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1776 | 2023-02-04 | 1776 | ['Kategori:1776'] | null |
== Begivenheter ==
17. mars – Beleiringen av Boston tar slutt når britene trekker seg ut av Boston sjøveien.
1. april – Det Kongelige Modumske Blaafarveværk stiftes.
1. mai - Illuminatus-ordenen grunnlegges.
15. mai – Slaget ved Cedars i Den amerikanske uavhengighetskrigen starter
8. juni – Slaget ved Trois-Riviéres i Den amerikanske uavhengighetskrigen utkjempes og ender med britisk seier.
4. juli – Den amerikanske kongressen vedtar den amerikanske uavhengighetserklæringen
27. august – Britene beseirer George Washingtons hær i slaget ved Long Island
15. september – Britene går i land i Kips Bay på Manhattan og starter okkupasjonen av New York City
16. september – Slaget ved Harlem Heights i den amerikanske uavhengighetskrigen
22. november – Slaget ved Fort Cumberland i Den amerikanske uavhengighetskrigen starter
28. november – Briterne beseirer George Washingtons hær ved slaget ved White Plains
James Cook drar ut på sin tredje oppdagelsereise, nå for å finne Nordvestpassasjen
Adam Smith gir ut sitt hovedverk Wealth of Nations
San Francisco blir grunnlagt
Den amerikanske uavhengighetserklæringen. Innledes med en erklæring om menneskerettigheter.
James Watt tar patent på dampmaskinen
== Fødsler ==
1. januar – Hilmar Meincke Krohg, norsk amtmann (d. 1851)
12. mars – Francisco Javier de Cienfuegos y Jovellanos, spansk kardinal (d. 1847)
11. juni – John Constable, engelsk maler (d. 1837)
16. august – Amalia von Helvig, tysk-svensk kunstner og forfatter (d. 1831)
13. oktober – James Gambier, engelsk admiral (d. 1833)
== Dødsfall ==
25. august – David Hume, skotsk filosof, økonom og historiker (f. 1711)
22. september – Nathan Hale, amerikansk spion (f. 1755) | == Begivenheter == | 2,250 | 2,250 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1775 | 2023-02-04 | 1775 | ['Kategori:1775'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
19. april – Den amerikanske uavhengighetskrigen bryter ut med slagene ved Lexington og Concord som ender med amerikansk seier og starter beleiringen av Boston.
10. mai – Amerikanerne erobrer Fort Ticonderoga i den amerikanske uavhengighetskrigen..
25. mai – Forsterkninger på 4500 menn og tre generaler ankommer Boston.
17. juni – Britene vinner en pyrrhosseier over opprørerne i slaget ved Bunker Hill i den amerikanske uavhengighetskrigen.
3. juli – General George Washington ankommer Boston for å overta ledelsen av den kontinentale armé.
24. september – Britene beseirer amerikanerne under Ethan Allen i slaget ved Longue-Pointe.
31. desember – Amerikanerne forsøker å erobre Québec by i slaget ved Quebec, men blir beseiret av britene og må oppgi håpet om å få med seg Canada i uavhengighetskrigen.
=== Norge ===
1. april Det Kongelige Modumske Blaafarveværk stiftes.
== Fødsler ==
20. januar – André-Marie Ampère, fransk fysiker og matematiker (d. 1836)
27. januar – Friedrich von Schelling, tysk filosof (d. 1854)
3. mai – John Hansen Sørbrøden, medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 (d. 1857)
2. desember – Bernhard Crusell, finlandssvensk komponist (d. 1838)
16. desember – Jane Austen, britisk forfatterinne (d. 1817)
== Dødsfall ==
10. mai – Caroline Mathilde av Danmark og Norge, dronning av Danmark og Norge (f. 1751)
31. desember – Richard Montgomery, amerikansk general (f. 1736) | == Begivenheter == | 2,251 | 2,251 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1774 | 2023-02-04 | 1774 | ['Kategori:1774', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | null |
== Begivenheter ==
21. juli – Russland og Det osmanske riket signerer Kuchuk-Kainarji-avtalen som gjør slutt på den russisk-tyrkiske krig 1768-1774.
1. september – Powder Alarm: Britene konfiskere krutt og ammunisjon i et militært lager utenfor Boston. Militsen i området mobiliserer.
== Fødsler ==
21. juni – Daniel D. Tompkins, USAs 6. visepresident (d. 1825)Lalan Fakir, bengalsk forfatter og filosof (født ca. 1774) (d. 1890)
== Dødsfall ==
10. mai – Ludvig XV av Frankrike, konge (f. 1710)
== Litteratur ==
Johann Wolfgang von Goethe – Die Leiden des jungen Werther | == Begivenheter == | 2,252 | 2,252 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1772 | 2023-02-04 | 1772 | ['Kategori:1772'] | null |
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
28. april – Den tyske legen Johann Friedrich Struensee ble henrettet ved halshogging i København. (f. 1737)
29. mai – Gustav III av Sverige krones sammen med sin ektefelle Sofia Magdalena av Danmark.
Mai – Den svenske Vasaorden innstiftes.
=== Norge ===
Norske Selskab dannes av blant annet Johan Herman Wessel.
== Fødsler ==
10. mars – Karl Wilhelm Friedrich von Schlegel, tysk dikter og kritiker (d. 1829)
7. april – Charles Fourier, fransk utopisk sosialist og filosof (d. 1837)
2. mai – Novalis, tysk forfatter (d. 1801)
21. oktober – Samuel Taylor Coleridge, engelsk dikter og filosof (d. 1834)
== Dødsfall ==
8. februar – Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha, prinsesse av Wales (f. 1719)
18. februar – J.H.E. Bernstorff, dansk-norsk statsminister, geheimeråd og greve (f. 1712)
29. mars – Emanuel Swedenborg, svensk filosof og sannsiger, i London, England (f. 1688)
28. april – Johann Friedrich Struensee, tysk lege og politiker virksom i Danmark (f. 1737)
8. juni – Gowin Knight, engelsk fysiker og første bibliotekar ved British Museum i London (f. 1713) | == Begivenheter == | 2,253 | 2,253 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1768 | 2023-02-04 | 1768 | ['Kategori:1768'] | null |
== Begivenheter ==
Siste observasjon av stellersjøku ved Beringøya.
1768–1771 – Leksikonet Encyclopædia Britannica utgis for første gang.
9. januar – Philip Astley oppfører det første moderne sirkus i London.
15. april – 16 mennesker omkom da gården Skjea i Sørum ble tatt av et kvikkleireskred.
1. desember – Slaveskipet «Fredensborg» forliser utenfor Arendal.
== Dødsfall ==
18. mars – Laurence Sterne, irsk-engelsk forfatter og geistlig (f. 1713)
4. november – Johan Gottfried Erichsen, tysk lege som virket i Bergen (f. 1713)
== Referanser == | == Begivenheter == | 2,257 | 2,257 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1767 | 2023-02-04 | 1767 | ['Kategori:1767'] | null |
== Begivenheter ==
7. april – Den thailandske byen Ayutthaya blir plyndret og rasert av burmeserne.
3. juli – første utgave av «Kongelig allene privilegerede Trondhiems Adresse-Contoirs Efterretninger» utgis. Avisen får senere navnet Adresseavisen.
== Fødsler ==
27. februar – Jacques-Charles Dupont de l'Eur, fransk advokat og statsmann (d. 1855)
15. mars – Andrew Jackson, amerikansk president (d. 1845)
25. mars – Joachim Murat, konge av Napoli 1808–1815 og fransk marskalk (d. 1815)
11. juli – John Quincy Adams, amerikansk president (d. 1848)
== Dødsfall ==
24. juni – Johan Henrik Freithoff, dansk-norsk komponist, fiolinist og embetsmann (f. 1713)
25. juni – Georg Philipp Telemann, tysk komponist (f. 1681) | == Begivenheter == | 2,258 | 2,258 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1765 | 2023-02-04 | 1765 | ['Kategori:1765'] | null |
== Begivenheter ==
«Strilekrigen» i Bergen. Strilene nekter å betale ekstraskatt til futen, og det blir opptøyer.
Bergen filharmoniske orkester ("Harmonien") blir grunnlagt.
18. mai – En brann ødelegger store deler av Montréal, Quebec.
== Dødsfall ==
17. mai – Alexis Claude Clairaut, fransk astronom og matematiker (f. 1713) | == Begivenheter == | 2,260 | 2,260 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1764 | 2023-02-04 | 1764 | ['Kategori:1764'] | null |
== Begivenheter ==
15. februar Den amerikanske byen St. Louis blir grunnlagt
James Hargreaves konstruerer Spinning Jenny
Beistet i Gévaudan begynte å spre skrekk i Gévaudan i Frankrike.
== Fødsler ==
15. februar – Jens Baggesen, dansk forfatter (d. 1826)
13. mars – Charles Grey, engelsk politiker (d. 1845)
9. juli – Ann Radcliffe, engelsk forfatter (d. 1823)
22. september – Carl Fredrik Fallén, svensk botaniker (d. 1830)
== Dødsfall ==
3. juni – Hans Adolph Brorson, dansk teolog (f. 1694)
16. juli – Ivan VI av Russland, Russlands keiser fra oktober 1740 til desember 1741 (f. 1740)
== Litteratur ==
Horace Walpole – The Castle of Otranto | == Begivenheter == | 2,261 | 2,261 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1762 | 2023-02-04 | 1762 | ['Kategori:1762'] | null |
== Begivenheter ==
4. januar – England erklærer krig med Spania og går inn i Syvårskrigen.
5. januar – Tsarina Elisabeth av Russland døde, og Peter III kom til makten.
10. mars – Den 68 år gamle franske handelsmannen Jean Calas, feilaktig dømt for å ha drept sin sønn for religiøse uenigheter, blir brutalt henrettet. Etter å ha fått bein og hofter knust blir Calas torturert på steile og hjul til han dør.
5. mai – St. Petersburgtraktaten signeres, og krigen mellom Russland og Preussen er over. Territoriene Russland hadde okkupert blir returnert til Preussen.
22. mai – Sverige og Preussen undertegnet freden i Hamburg.
24. juni – Slaget ved Wilhelmstahl: Ferdinand av Braunschweig bekjemper de franske styrkene i Westfalen.
9. juli – Katarina II av Russland blir keiserinne av Russland.
21. juli – Slaget ved Burkersdorf: Fredrik II av Preussen beseirer Leopold Josef von Daun i Schlesien i det som blir hans siste store slag.
13. august – Slaget ved Havanna ender etter over to måneder, og Storbritannia tar kontroll over byen.
15. september – Slaget ved Signal Hill: Britiske tropper beseirer franske tropper i det siste slaget i Nord-Amerika i Syvårskrigen.
24. september–6. oktober – Slaget ved Manila: Tropper tilhørende det britiske ostindiske kompani tar Manila fra spanjolene.
5. oktober – Christoph Willibald Glucks Orfeo ed Euridice blir fremført for første gang.
29. oktober – Syvårskrigen: Krigens siste store trefning, slaget ved Freiberg, ble utkjempet mellom Preussen og Østerrike.
4. desember – Under seks måneder etter hun tok makten annonserer Katarina II at omtrent alle utlendinger er velkomne til å reise til og slå seg ned i Russland, og fjerner tidligere krav om at nye bosettere må tilhøre den russisk-ortodokse kirke. Annonseringen inkluderer derimot også frasen kromye Zhydov – «bortsett fra jødene».
=== Ukjent dato ===
Ludvig XV av Frankrike beordrer byggingen av Petit Trianon i parken rundt slottet i Versailles.
Charlottesville i Virginia blir stiftet.
Jean-Jacques Rousseau gir ut Om samfunnspakten.
== Fødsler ==
29. april – Jean-Baptiste Jourdan, fransk general (d. 1833)
19. mai – Johann Gottlieb Fichte, tysk filosof (d. 1814)
12. august – Georg IV av Storbritannia, konge av Storbritannia og Irland og Hannover (d. 1830)
9. oktober – Charles de Suremain, fransk-svensk offiser og diplomat (d. 1835)
12. oktober – Jan Willem Janssens, nederlandsk soldat og guvernør av Nederlandsk India (d. 1838)
29. oktober – André Chénier, fransk lyriker og skribent (d. 1794)
1. november – Spencer Perceval, britisk statsminister (d. 1812)
Birgithe Kühle, dansk-norsk forfatter, skuespiller og journalist (d. 1832)
== Dødsfall ==
5. januar – Tsarina Elisabeth av Russland (f. 1709)
11. februar – Johann Tobias Krebs, tysk organist og komponist (f. 1690)
17. februar – Tobias Mayer, tysk astronom og matematiker (f. 1723)
21. mars – Nicolas Louis de Lacaille, fransk astronom, matematiker og kartograf (f. 1713)
27. mai – Alexander Baumgarten, tysk filosof (f. 1714)
13. juli – James Bradley, engelsk anglikansk prest og astronom (f. 1693)
17. juli – Tsar Peter III av Russland (f. 1728)
21. august – Mary Wortley Montagu, engelsk aristokrat, forfatter og poet (f. 1689)
17. september – Francesco Geminiani, italiensk komponist, musikkteoretiker og fiolinvirtuos (f. 1687)
6. oktober – Francesco Manfredini, italiensk fiolinist og komponist (f. 1684) | == Begivenheter == | 2,263 | 2,263 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1760 | 2023-02-04 | 1760 | ['Kategori:1760'] | null |
== Begivenheter ==
20. mars – En stor bybrann i Boston, USA, ødelegger 349 bygninger.
23. juni – Syvårskrigen: I slaget ved Landshut ble Preussen beseiret av Østerrike
Syvårskrigen: Frankrike erobret Marburg.
Syvårskrigen: Sverige erobret deler av Pommern
Syvårskrigen: Hannover seiret over Frankrike i slaget ved Marburg
Syvårskrigen: Østerrike erobret Glatz i Schlesien
Syvårskrigen: Fredrik II av Preussens armé seiret over en tre ganger så stor styrke
Norges første vitenskapelige selskap, Det trondhiemske Selskab(fra 1767: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab),blir stiftet.
3. november – Syvårskrigen: Preussen seiret over Østerrike i slaget ved Torgau
== Fødsler ==
27. oktober – August von Gneisenau, prøyssisk generalfeltmarskalk og hærreformator (d. 23. august 1831)
== Dødsfall == | == Begivenheter == | 2,264 | 2,264 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1761 | 2023-02-04 | 1761 | ['Kategori:1761'] | null |
== Begivenheter ==
4. januar – Syvårskrigen: Spania erklærte krig mot Storbritannia.
16. januar – Britene erobrer Pondicherry, India fra franskmennene.
Syvårskrigen: I slaget ved Villinghausen slo Ferdinand av Braunschweig en fransk styrke på 92 000 mann
Syvårskrigen: Russland erobret en større del av Pommern
Syvårskrigen: Østerrike erobret Świdnica | == Begivenheter == | 2,265 | 2,265 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1759 | 2023-02-04 | 1759 | ['Kategori:1759'] | null |
== Begivenheter ==
Adam Smith gir ut sitt første hovedverk The Theory of the Moral Sentiments.
Syvårskrigen: I slaget ved Kay seiret Russland over Preussen
Syvårskrigen: I slaget ved Minden seiret Hannover over Frankrike
Syvårskrigen: I slaget ved Kunersdorf mistet Fredrik II av Preussen det meste av sin hær
Syvårskrigen: I slaget ved Maxen måtte et prøyssisk korps på 13 000 mann overgi seg til østerrikerne
11. januar – Det første amerikanske livsforsikringsselskapet blir opprettet i Philadelphia, Pennsylvania.
15. januar – British Museum åpner.
27. juni – General James Wolfe starter beleiringen av Québec i forbindelse med den nordamerikanske delen av syvårskrigen, Den franske og indianske krig.
== Fødsler ==
25. januar – Robert Burns, skotsk dikter (d. 1796)
27. april – Mary Wollstonecraft, britisk feminist, forfatterinne og filosof.
== Dødsfall ==
14. april – Georg Friedrich Händel, tysk komponist (f. 1685)
10. august – Ferdinand VI av Spania, konge av Spania fra 1746 frem til sin død (f. 1713) | == Begivenheter == | 2,266 | 2,266 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1757 | 2023-02-04 | 1757 | ['Kategori:1757', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1757 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en lørdag.
| 1757 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Rigshospitalet i Danmark grunnlegges som Frederiks Hospital
Syvårskrigen: Slaget ved Praha
Syvårskrigen: I slaget ved Kolin led Fredrik II av Preussen sitt første nederlag
Syvårskrigen: I slaget ved Rossbach seiret Preussen over Frankrike
Syvårskrigen: I slaget ved Leuthen seiret Preussen over Østerrike
2. januar – Storbritannia erobrer Calcutta i India.
=== Norge ===
19. september – Bergseminaret etableres på Kongsberg som et av de første høyere tekniske skoler i Europa.
== Fødsler ==
11. januar – Alexander Hamilton, USAs første finansminister (d. 1804)
28. februar – Antonio Gabriele Severoli, italiensk kardinal (d. 1824)
8. juni – Ercole Consalvi, italiensk kardinal (d. 1824)
9. august – Thomas Telford, britisk arkitekt og ingeniør (d. 1834)
28. november – William Blake, britisk poet (d. 1827)
== Dødsfall ==
23. juli – Domenico Scarlatti, italiensk komponist (f. 1685)
21. august – Johann Samuel König, tysk matematiker (f. 1712)
8. september – Just Wiedewelt, dansk billedhugger (f. 1677)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1757
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
Visestattholder – Jacob Benzon (1750–1770)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen tildeles den britiske vitenskapsmannen Charles Cavendish.
== Eksterne lenker ==
(en) 1757 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1757 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år | 2,268 | 2,268 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1755 | 2023-02-04 | 1755 | ['Kategori:1755', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1755 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en tirsdag.
| 1755 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
25. januar – Moskvauniversitetet blir grunnlagt.
1. november blir Lisboa rammet av tre kraftige jordskjelv. Skjelvene utløser storbrann og en flodbølge ødelegger de delene av byen som ligger nærmest Rio Tejo. Det er estimert at et sted mellom 15 000 og 70 000 mennesker omkommer.
== Fødsler ==
11. april – James Parkinson, britiske lege, paleontolog og politisk aktivist (d. 1824)
6. juni – Nathan Hale, amerikansk spion (d. 1776)
26. september – Hans Henric von Essen, svensk offiser og statsmann (d. 1824)
2. november – Dronning Marie Antoinette av Frankrike (d. 1793)
17. november – Ludvig XVIII, fransk konge (d. 1824)
== Dødsfall ==
10. februar – Charles Montesquieu, fransk forfatter (f. 1689)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1755
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
Visestattholder – Jacob Benzon (1750–1770)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen tildeles til den britiske legen John Huxham.
== Eksterne lenker ==
(en) 1755 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1755 (MDCCLV) i den gregorianske kalender var et år | 2,270 | 2,270 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1754 | 2023-02-04 | 1754 | ['Kategori:1754', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1754 (MDCCLIV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en tirsdag.
| 1754 (MDCCLIV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den franske og indianske krig (1754-1763)
31. mars – Frederik V grunnlegger Det Kongelige Danske Kunstakademi med Nicolai Eigtved som leder. Eigtved avsettes noen dager senere til fordel for franskmannen J.F.J. Saly.
Royal Society of Arts grunnlegges
Golfforbundet Royal & Ancient Golf Club of St. Andrews grunnlegges i Skottland
Fort Duquesne i Pittsburgh reises. Fortet rives 24. november 1758
Kongen av Danmark-Norge kjøper Dansk Vestindia.
Columbia University og Columbia College etableres.
=== Norge ===
Budal kirke i Midtre Gauldal blir ferdigstilt.
Sukkerhuset på Kalvskinnet i Trondheim står ferdig.
== Fødsler ==
2. februar – Charles-Maurice de Talleyrand, fransk hertug og diplomat under Ludvig XVI, revolusjonen, Napoleon, Ludvig XVIII og Ludvig Filip (d. 1838)
10. mai – Asmus Jacob Carstens, dansk-tysk maler (d. 1798)
23. august – Ludvig XVI av Frankrike, fransk konge fra 1774 til 1792, dømt til døden og henrettet ved giljotinering 21. januar 1793. (d. 1793)
9. september – William Bligh, viseadmiral i Royal Navy og koloniadministrator for Storbritannia (d. 1817)
1. oktober – Paul I av Russland, tsar av Det russiske keiserriket fra 1796 til han ble myrdet i 1801 (d. 1801)
november – Andreas Rogert, eidsvollsmann og justitiarius (d. 1833)
1. desember – Peder Pederssønn Hjermann, eidsvollsmann og bonde (d. 1834)
ukjent dato – Jacob Aall, norsk grosserer og godseier (d. 1826)
== Dødsfall ==
28. januar – Ludvig Holberg, norsk forfatter og historiker (f. 1684)
9. april – Christian Wolff, tysk polyhistor, jurist, matematiker og filosof (f. 1679)
7. juli – Nicolai Eigtved, dansk arkitekt (f. 1701)
begravet 17. september – Torsten Ottersen Hoff, norsk billedhugger (f.ca. 1688)
8. oktober – Henry Fielding, britisk romanforfatter og dramatiker, særlig kjent for romanen Tom Jones (f. 1707)
11. november – Enevold Ewald, dansk prest, forfatter og grunnlegger av Det Kongelige Vajsenhus i København (f. 1696)
12. november – Jacob de Wit, nederlandsk maler (f. 1695)
13. desember – Mahmud I, sultan i Det osmanske rike fra 1730 til 1754 (f. 1696)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1754
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
Visestattholder – Jacob Benzon (1750–1770)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske kjemikeren og legen William Lewis.
== Eksterne lenker ==
(en) 1754 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1754 (MDCCLIV) i den gregorianske kalender var et år | 2,271 | 2,271 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1753 | 2023-02-04 | 1753 | ['Kategori:1753', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1753 (MDCCLIII) i den gregorianske kalender var et
år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 1753 (MDCCLIII) i den gregorianske kalender var et
år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
1. mars – Sverige skifter fra juliansk kalender til gregoriansk kalender, slik at 17. februar blir etterfulgt av 1. mars.
Yangon blir hovedstad i Burma.
British Museum grunnlegges i London av Hans Sloane.
== Fødsler ==
26. mars – Benjamin Thompson, angloamerikansk fysiker
8. mai – Miguel Hidalgo, meksikansk frigjøringshelt
19. juli – Romoaldo Braschi-Onesti, italiensk kardinal
23. oktober – Bernhard Ditlef von Staffeldt, dansk-norsk offiser
Joseph Marie de Maistre, italiensk forfatter, diplomat og filosof (d. 1821)
Apollon Dasjkov, russisk general
== Dødsfall ==
14. januar – George Berkeley, irsk filosof (f. 1685)
16. februar – Tommaso Ruffo, italiensk kardinal
22. februar – Antonio Maria Ruffo, italiensk kardinal
4. august – Johann Gottfried Silbermann, tysk orgelbygger (f 1683)
Giovanni Battista Ghirardini, italiensk maler og arkitekt
Jean Martell, konjakkprodusent
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1753
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
Visestattholder – Jacob Benzon (1750–1770)
== Litteratur ==
Carl von Linné gir ut første utgave av Species plantarum.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til amerikaneren Benjamin Franklin.
== Eksterne lenker ==
(en) 1753 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1753 (MDCCLIII) i den gregorianske kalender var et | 2,272 | 2,272 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1752 | 2023-02-04 | 1752 | ['Kategori:1752', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1752 (MDCCLII) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en lørdag.
| 1752 (MDCCLII) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
=== Norge ===
== Fødsler ==
7. mars – Carl Friedrich Cramer, tysk teolog, bokhandler og redaktør (d. 1807)
ukjent dato – Johann Philipp Bach, tysk musiker og maler i musikerfamilien Bach (d. 1846)
ukjent dato – Fanny Burney, britisk romanforfatter (d. 1840)
== Dødsfall ==
4. februar – Ludvig av Orléans, hertug av Orléans og medlem av den franske kongefamilien (f. 1703)
ukjent dato – Christian Falster, dansk skolemann og klassisk filolog (f. 1690)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1752
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
Visestattholder – Jacob Benzon (1750–1770)
== Litteratur ==
Erik Pontoppidan gir ut Forsøk til Norges naturlige historie
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske legen John Pringle.
== Eksterne lenker ==
(en) 1752 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1752 (MDCCLII) i den gregorianske kalender var et | 2,273 | 2,273 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1751 | 2023-02-04 | 1751 | ['Kategori:1751', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1751 (MDCCLI) i den gregorianske kalender var et
år uten skuddag som begynte på en fredag.
| 1751 (MDCCLI) i den gregorianske kalender var et
år uten skuddag som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Det franske leksikonet Encyclopédie kom ut med første bind.
=== Norge ===
Norges nordlige grense blir fastsatt.
== Fødsler ==
16. mars – James Madison, amerikansk president (d. 1836)
22. juli – Caroline Mathilde av Danmark og Norge, dronning av Danmark og Norge 1766–1772 (d. 1775)
== Dødsfall ==
5. april – Fredrik I av Sverige, svensk konge fra 1720 til sin død (f. 1676)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1751
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
visestattholder – Jacob Benzon (1750–1770)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske fysikeren John Canton.
== Eksterne lenker ==
(en) 1751 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1751 (MDCCLI) i den gregorianske kalender var et | 2,274 | 2,274 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1749 | 2023-02-04 | 1749 | ['Kategori:1749', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1749 (MDCCXLIX) i den gregorianske kalender var et
et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
| 1749 (MDCCXLIX) i den gregorianske kalender var et
et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
=== Norge ===
Kong Frederik V besøker Christiania i mai og juni. Med seg i følget har han en fransk teatertrupp og et italiensk operaensemble.
24. juni – Den første frimurerlosjen i Norge blir grunnlagt i Christiania av grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig.
Bergens-biskopen Erik Pontoppidan introduserer paraplyen til byen.
== Fødsler ==
29. januar – Christian VII av Danmark og Norge, konge 1766–1808 (d. 1808)
28. august – Johann Wolfgang von Goethe, tysk dikter og filosof (d. 1832)
17. mai – Edward Jenner, britisk lege, oppfant vaksinasjonen (d. 1823)
== Dødsfall ==
11. juni – Johann Bernhard Bach, tysk komponist (f. 1676), fetter av Johann Sebastian Bach
3. juli – William Jones (matematiker)William Jones, matematiker (f. 1675)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1749
=== Norge ===
Monark – Frederik V (1746–1766)
== Litteratur ==
28. februar – Henry Fielding gir ut romanen Historien om Tom Jones, et hittebarn.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske tømreren og klokkemakeren John Harrison.
== Eksterne lenker ==
(en) 1749 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1749 (MDCCXLIX) i den gregorianske kalender var et | 2,276 | 2,276 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1746 | 2023-02-04 | 1746 | ['Kategori:1746', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1746 (MDCCLXVI) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en lørdag.
| 1746 (MDCCLXVI) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
8. januar – Bonnie Prince Charlie okkuperer Stirling i Skottland.
=== Norge ===
Kong Christian VI av Danmark og Norge dør 6. august og overlater tronen til sønnen Frederik V.
== Fødsler ==
30. mars – Francisco Goya, spansk maler og grafiker (d. 1828)
23. juli – Bernardo de Gálvez, spansk general, guvernør og visekonge (d. 1786)
30. november – Werner Hosewinckel Christie, norsk lagmann og industrigründer (d. 1822)
== Dødsfall ==
9. juli – Filip V av Spania, spansk konge (f. 1683)
6. august – Christian VI av Danmark og Norge (f. 1699)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1746
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746) / Frederik V (1746–1766)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske vitenskapsmannen og ingeniøren Benjamin Robins.
== Eksterne lenker ==
(en) 1746 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1746 (MDCCLXVI) i den gregorianske kalender var et år | 2,279 | 2,279 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1745 | 2023-02-04 | 1745 | ['Kategori:1745', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1745 (MDCCXLV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en fredag.
| 1745 (MDCCXLV) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Jakobittopprør i Storbritannia.
=== Norge ===
24. mai – En bybrann i Bragernes i Drammen ødelegger 33 bolighus og 17 sjøboder.
== Fødsler ==
1. januar – Anthony Wayne, amerikansk general og statsmann (d. 1796)
21. mars – Johan Nordahl Brun, norsk dikter (d. 1816)
== Dødsfall ==
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1745
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske forskeren William Watson.
== Eksterne lenker ==
(en) 1745 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1745 (MDCCXLV) i den gregorianske kalender var et år | 2,280 | 2,280 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1744 | 2023-02-04 | 1744 | ['Kategori:1744', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1744 (MDCCXLIV) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en onsdag.
| 1744 (MDCCXLIV) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en onsdag.
== Fødsler ==
21. april – Luigi Pandolfi, italiensk kardinal (d. 1824)
17. juli – Elbridge Gerry, USAs femte visepresident (d. 1814)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1744
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746).
Danmark-Norge feiret påske én uke før alle andre land som hadde gått over til den gregorianske kalenderen.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske naturforskeren Henry Baker.
== Eksterne lenker ==
(en) 1744 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1744 (MDCCXLIV) i den gregorianske kalender var et | 2,281 | 2,281 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1743 | 2023-02-04 | 1743 | ['Kategori:1743', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1743 (MDCCXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
| 1743 (MDCCXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
14. februar – Henry Pelham blir britisk statsminister.
Den østerrikske arvefølgekrig
8. februar – Slaget ved Campo Santo
27. juni – Slaget ved Dettingen. På slagmarken i Bayern leder Georg II troppene sine personlig i kampen. Dette er siste gang en britisk monark leder troppene i krig.
Den russisk-svenske krig (1741–1743)
18. august – Freden i Åbo, fredsavtale signeres mellom Russland og Sverige.
11. november - Den danske St. Johanneslogen St. Martin ble grunnlagt, som den første frimurerlosje i Danmark
=== Norge ===
3.–11. desember – storeflaumen i 1743: Den største dokumentert flom på Vestlandet.
== Fødsler ==
13. april – Thomas Jefferson, amerikansk president (d. 1826)
14. april – Christian Holst, norsk prest, av Peter Chr. Asbjørnsen utlagt som svarteboksprest (d. 1824)
2. juni – Grev Cagliostro (eg. Giuseppe Balsamo), italiensk magiker, i Palermo, Sicilia (d. 1795)
Ukjent dato – Louis-Claude de Saint-Martin, den ukjente filosof, i Amboise, Frankrike (d. 1803)
== Dødsfall ==
7. januar – Anna Sophie Reventlow, dansk-norsk dronning (f. 1693)
12. juni – Johann Bernhard Bach, tysk komponist og organist (f. 1700)
4. august – Charles Emil Lewenhaupt, svensk adelig og general, halshugget (f. 1691)
19. august – Hugo Damian von Schönborn, kardinal i den katolske kirke og fyrstbiskop av Speyer og Konstanz (f. 1676)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1743
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den sveitsiske zoologen Abraham Trembley.
== Eksterne lenker ==
(en) 1743 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1743 (MDCCXLIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en tirsdag. | 2,282 | 2,282 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1742 | 2023-02-04 | 1742 | ['Kategori:1742', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1742 (MDCCXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 1742 (MDCCXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Svensken Anders Celsius fant opp celsiusskalaen for temperaturmålinger.
24. januar – Karl VII Albrecht blir keiser av det hellige tysk-romerske riket.
16. februar – Spencer Compton, jarl av Wilmington, blir britisk statsminister.
Den østerrikske arvefølgekrig
17. mai - Slaget ved Chotusitz
Den første schlesiske krig
Den russisk-svenske krig (1741–1743)
=== Norge ===
29. juni – Kristiansund og Molde får bystatus av kong Christian VI
== Fødsler ==
7. august – Nathanael Greene, amerikansk general (d. 1786)
6. oktober – Johan Hermann Wessel, norsk-dansk dikter og forfatter (d. 1785)
== Dødsfall ==
25. januar – Edmond Halley, britisk astronom, matematiker og geofysiker (f. 1656)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1742
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske marineoffiseren og navigatøren Christopher Middleton.
== Eksterne lenker ==
(en) 1742 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1742 (MDCCXLII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag. | 2,283 | 2,283 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1741 | 2023-02-04 | 1741 | ['Kategori:1741', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1741 (MDCCXLI) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en søndag.
| 1741 (MDCCXLI) i den gregorianske kalender var et år
uten skuddag som begynte på en søndag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den russisk-svenske krig (1741–1743)
Den østerrikske arvefølgekrig
10. april - Slaget ved Mollwitz
Den første schlesiske krig
=== Norge ===
13. januar – Konventikkelplakaten blir innført.
== Fødsler ==
14. januar – Benedict Arnold, amerikansk general (d. 1801)
20. januar – Carl von Linné d.y., svensk naturforsker (d. 1783)
23. mai – Andrea Luchesi, italiensk komponist (d. 1801)
Karl Wilhelm von Löwental, tysknorsk offiser
== Dødsfall ==
28. juli – Antonio Vivaldi, italiensk komponist (f. 1678)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1741
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den franske filosofen, vitenskapsmannen og oppfinneren John Theophilus Desaguliers.
== Eksterne lenker ==
(en) 1741 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1741 (MDCCXLI) i den gregorianske kalender var et år | 2,284 | 2,284 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1740 | 2023-02-04 | 1740 | ['Kategori:1740', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1740 (MDCCXL) i den gregorianske kalender var et
var et skuddår som begynte på en fredag.
| 1740 (MDCCXL) i den gregorianske kalender var et
var et skuddår som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
17. august – Etter pave Klemens XIIs død 6. februar velges Prospero Lorenzo Lambertini til pave og tar navnet Benedikt XIV.
16. desember – Den østerrikske arvefølgekrig
Den første schlesiske krig
=== Norge ===
== Fødsler ==
15. februar – Carl Michael Bellman, svensk dikter og visesanger (d. 1795)
2. juni – Marki de Sade, fransk aristokrat, greve og forfatter (d. 1814)
10. august – Leopold III av Anhalt-Dessau, fyrste av Anhalt-Dessau (d. 1817)
14. august – Pius VII, pave (d. 1823)
23. august – Ivan VI av Russland, Russlands keiser fra oktober 1740 til desember 1741 (d. 1764)
28. august – Johan Tobias Sergel, svensk billedhugger og billedkunstner (d. 1814)
29. oktober – James Boswell, britisk advokat, forfatter og dagbokskribent (d. 1795)
21. november – Charlotte Baden, dansk forfatter og brevskriver (d. 1824)
5. desember – Frédéric de Coninck, nederlandsk storhandelsmann virksom i Danmark (d. 1811)
16. desember – Göran Magnus Sprengtporten, svensk offiser, politiker og senere også russisk greve, talsmann for et selvstendig Finland (d. 1819)
22. desember – Peter Christian Abildgaard, dansk veterinær (d. 1801)
ukjent dato – John Fawcett, britisk teolog og salmedikter (d. 1817)
== Dødsfall ==
5. januar – Antonio Lotti, italiensk komponist (f.ca. 1667)
6. februar – Klemens XII, pave (f. 1652)
27. februar – Poul Vendelbo Løvenørn, dansk offiser, godseier, geheimeråd, stiftamtmann og diplomat, de facto krigs- og marineminister i 1730-årene (f. 1686)
13. mai – Fredrik Vilhelm I av Preussen, konge av Preussen fra 1713 til sin død (f. 1688)
12. juni – Johann Franz Schenk von Stauffenberg, fyrstbiskop av Konstanz og Augsburg (f. 1658)
24. juni – Waldemar Løvendal, dansk-norsk adelsmann og stattholder i Norge fra 1710 til 1712 (f. 1660)
14. oktober – Domenico Alberti, italiensk sanger og komponist fra senbarokken (f. ca. 1710)
20. oktober – Karl VI, tysk-romersk keiser (f. 1685)
28. oktober – Anna av Russland, regjerende tsarina av Russland fra 1730 til 1740 (f. 1693)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1740
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
== Litteratur ==
Samuel Richardson gir ut brevromanen Pamela (Pamela, or Virtue Rewarded)
== Musikk ==
Sangen Rule, Britannia! fremføres for første gang.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske filosofen og fysikeren Alexander Stuart.
== Eksterne lenker ==
(en) 1740 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 1740 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | 1740 (MDCCXL) i den gregorianske kalender var et | 2,285 | 2,285 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1739 | 2023-02-04 | 1739 | ['Kategori:1739', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1739 (MDCCXXXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1739 (MDCCXXXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Den russisk-østerrikske tyrkerkrig (1736–1739) pågår frem til 18. september
1. januar – Bouvetøya blir oppdaget av den franske marineoffiseren Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier.
2. juni – Kungliga Vetenskapsakademien grunnlegges.
=== Norge ===
23. januar – Lov om opprettelse av almueskoler.
== Fødsler ==
2. februar – Ole Olsen Evenstad, norsk skogeier, gårdbruker, lensmann og tømmermerker, kjent for sin bok om bondejern (d. 1806)
25. juli – Erik Prosperin, svensk astronom (d. 1803)
24. september – Grigorij Potemkin, russisk fyrste, generalfeltmarskalk, statsmann og fra 1774 de facto ektefelle og med-regent med Katarina den store (d. 1791)
ukjent dato – Jean Chalgrin, fransk arkitekt kjent for å ha designet landemerket Triumfbuen (d. 1811)
ukjent dato – Hyde Parker, britisk marineoffiser og admiral (d. 1807)
ukjent dato – Christian Jochum Pontoppidan, dansk kartograf (d. 1807)
ukjent dato – Frei Galvão, brasiliansk munk og helgen (d. 1822)
== Dødsfall ==
12. februar – Johann Anastasius Freylinghausen, tysk teolog (f. 1670)
26. februar – Göran Josuæ Adelcrantz, svensk arkitekt (f. 1668)
21. mars – Hans Schanke, norsk-dansk teolog, lærer og misjonær og den som fant Aslak Bolts bibel (f. 1669)
31. mars – Magnus Berg, norsk elfenbensskjærer som virket i Danmark (f. 1666)
10. mai – Cosmas Damian Asam, tysk maler og arkitekt, kjent som en av Asambrødrene (f. 1686).
27. mai – Johann Gottfried Bernhard Bach, tysk organist og Johann Sebastian og Maria Barbara Bachs tredje sønn og yngre bror av Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel Bach (f. 1715)
ukjent dato – Johann Ernst Bach I, tysk organist i musikerfamilien Bach og sønn av Johann Christoph Bach (f. 1683)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1739
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730 – 1746)
Stattholder – Christian Rantzau (1731 – 1739)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske fysiologen, kjemikeren og oppfinneren Stephen Hales.
== Eksterne lenker ==
(en) 1739 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1739 (MDCCXXXIX) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,286 | 2,286 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1738 | 2023-02-04 | 1738 | ['Kategori:1738', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1738 (MDCCXXXVIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
| 1738 (MDCCXXXVIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
24. mai – Metodistkirken blir grunnlagt.
13. november – Wien-traktaten undertegnes
uten dato – Franz Ketterer finner opp gjøkuret
uten dato – Jacques de Vaucanson presenterer verdens første automat (robot), fløytespilleren (le flûteur automate)
Den russisk-østerrikske tyrkerkrig (1736–1739) pågår
=== Norge ===
uten dato – Vardøhus festning står ferdig slik den også sees idag.
== Fødsler ==
16. april – Henry Clinton, britisk general (d. 1795)
28. mai – Joseph Guillotin, fransk lege, som giljotinen er oppkalt etter (d. 1814)
31. desember – Charles Cornwallis, britisk general (d. 1805)
== Dødsfall ==
17. mars – Peder Colbjørnsen, norsk handelsmann, militær og krigsveteran (f. 1683)
23. september – Herman Boerhaave, nederlandsk botaniker, kjemiker og lege (f. 1668)
18. november – Hendrik Krock, dansk maler (f. 1671)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1738
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Christian Rantzau (1731–1739)
== Musikk ==
15. april – Operaen Serse av Georg Friedrich Händel har premiere i London.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den britiske urmakeren James Valoue.
== Eksterne lenker ==
(en) 1738 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1738 (MDCCXXXVIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en onsdag. | 2,287 | 2,287 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1735 | 2023-02-04 | 1735 | ['Kategori:1735', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1735 (MDCCXXXV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
| 1735 (MDCCXXXV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
For å sikre høye priser på dansk korn innfører Christian VI forbud mot kornimport til Danmark og det sørlige Norge.
=== Norge ===
Sabbatsanordningen påbyr kirkegang hver søndag under trussel om straff.
== Fødsler ==
21. januar – Jacob Nicolai Wilse, prest og topografisk forfatter (d. 1801)
24. mars – Balthasar Münter, tysk prest som virket den tyske menigheten i Sankt Petri kirke i København (d. 1793)
1. mai – Jan Hendrik van Kinsbergen, nederlandsk admiral og sjøhelt (d. 1819)
26. mai – C.F. Harsdorff, dansk arkitekt (d. 1799)
8. august – Jérémie Jacques Oberlin, fransk filolog og arkeolog (d. 1806)
18. august – Carl August Struensee, professor i matematikk, prøyssisk finansminister og bror til Johann Friedrich Struensee (d. 1804)
28. august – Andreas Peter Bernstorff, dansk-norsk greve og utenriksminister, (d. 1797)
5. september – Johann Christian Bach, tysk komponist (d. 1782)
30. oktober – John Adams, amerikansk president (d. 1826)
ukjent dato – Andreas Porsanger, norsk same og prest og den første samisktalende som undersøkte sitt eget språk vitenskapelig (d. 1780)
== Dødsfall ==
12. januar – John Eccles, britisk komponist (f. ca. 1668)
24. mars – Antonio de Magalhães, portugisisk kinamisjonær tilhørende jesuittordenen (f. 1677)
19. april – Johann Jakob Rambach, tysk protestantisk teolog og salmedikter (f. 1693)
22. april – Lorentz Reichwein, norsk offiser og stiftamtmann (f. 1680)
18. juli – Johann Krieger, tysk komponist og organist (f. 1651)
6. september – Felix Dusart, nederlandsk arkitekt, entreprenør og kalkbrenner virksom i Danmark (f. ukjent)
27. september – Peter Artedi, svensk biolog (f. 1705)
21. desember – Gjertrud Rasch, ektefellen til grønlandsmisjonæren Hans Egede (f. 1673)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1735
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Christian Rantzau (1731–1739)
== Litteratur ==
Carl von Linné gir ut boken Systema naturae.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) 1735 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1735 (MDCCXXXV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en lørdag. | 2,290 | 2,290 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1734 | 2023-02-04 | 1734 | ['Kategori:1734', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1734 (MDCCXXXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
| 1734 (MDCCXXXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
=== Norge ===
== Fødsler ==
17. februar – Bernt Anker Sverdrup, norsk slottsprest og godseier (d. 1809)
9. mars – Marie-Suzanne Giroust, fransk pastellmaler og gift med den svenske maleren Alexander Roslin (d. 1772)
22. mars – Nikolaj Repinin, russisk adelsmann og guvernør (d. 1801)
23. mai – Franz Anton Mesmer, sveitsisk lege som lanserte teorien om den menneskelige magnetisme (d. 1815)
25. september – Louis-René-Eduard de Rohan-Guéménée, en av Den katolske kirkes kardinaler (d. 1803)
1. november – Karl Nathanael af Klercker, svensk friherre og general (d. 1817)
2. november – Daniel Boone, amerikansk pioneer og jeger (d. 1820)
17. desember – Dronning Maria I av Portugal, (d. 1816)
ukjent dato – Diderich von Cappelen, norsk trelasthandler, sagbrukseier og skipsreder (d. 1794)
ukjent dato – John Barber, britisk oppfinner (d. 1801)
== Dødsfall ==
24. februar – Johann Mentzer, tysk teolog og salmedikter (f. 1658)
16. mars – Andreas Silbermann, saksisk orgelbygger (f. 1678)
17. mars – Juan de Acuña, spansk militæroffiser og visekonge av Ny-Spania(f. 1658)
21. juni – Marie-Joseph Angélique, portugisisk-født slave (f. ukjent år)
4. juli – Ole Bentsen, norsk godseier og industrigründer (f. 1653)
3. september – Christian Ludwig av Brandenburg-Schwedt, prins av Preussen av huset Hohenzollern (f. 1677)
28. desember – Robert Roy MacGregor, skotsk klanleder (f. 1671)
ukjent dato – Gao Qipei, kinesisk maler (f. 1672)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1734
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Christian Rantzau (1731–1739)
== Musikk ==
8. januar – Premiere på Georg Friedrich Händels Ariodante i Royal Opera House, Covent Garden.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut til den franske filosofen, vitenskapsmannen og oppfinneren John Theophilus Desaguliers.
== Eksterne lenker ==
(en) 1734 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1734 (MDCCXXXIV) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en fredag. | 2,291 | 2,291 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1733 | 2023-02-04 | 1733 | ['Kategori:1733', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1733 (MDCCXXXIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
| 1733 (MDCCXXXIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Christian VI innfører stavnsbåndet i Danmark.
=== Norge ===
Christian VI av Danmark og Norge er på reise i Norge fra juni til september med et følge som består av ektefellen Sophie Magdalene, svigermoren Sophie Christiane av Wolfstein, embedsmenn og ansatte ved hoffet i tillegg til kunstnere som skal dokumentere reisen.
Hovedbygningen på Bygdøy kongsgård blir oppført av stattholder Christian Rantzau i forbindelse med kong Christian VIs Norgesreise.
== Fødsler ==
17. mars – Carsten Niebuhr, tysk matematiker og kartograf i dansk tjeneste (d. 1815)
24. mars – Joseph Priestley, britisk kjemiker og prest (d. 1804)
15. juni – Halvor Blinderen, bonde og pionér innen norsk landbruk (d. 1804)
12. september – Niels Krog Bredal, dansk-norsk syngespilldikter og teaterdirektør (d. 1778)
ukjent dato – Peter Holm, dansk-norsk amtmann og topografisk forfatter (d. 1817)
ukjent dato – Lorens Pasch d.y., svensk maler (d. 1805)
== Dødsfall ==
1. februar – August II av Polen, kurfyrste av Sachsen og konge av Polen (f. 1670)
3. april – Bertel Christian Ægidius, dansk prest og salmedikter (f. 1673)
11. september – François Couperin, fransk barokkomponist, organist og cembalovirtuos (f. 1668)
ukjent dato – Georg Böhm, tysk organist og komponist (f. 1661)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1733
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Christian Rantzau (1731–1739)
== Eksterne lenker ==
(en) 1733 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1733 (MDCCXXXIII) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en torsdag. | 2,292 | 2,292 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1732 | 2023-02-04 | 1732 | ['Kategori:1732', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1732 (MDCCXXXII) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en tirsdag.
| 1732 (MDCCXXXII) i den gregorianske kalender var et
skuddår som begynte på en tirsdag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
12. mai–10. oktober – Carl von Linné er på oppdagelsesreise til Lappland.
== Fødsler ==
11. januar – Peter Forsskål, svensk oppdagelsesreisende, orientalist og naturforsker (d. 1763)
22. februar – George Washington, amerikansk president (d. 1799)
31. mars – Joseph Haydn, østerriksk komponist (d. 1809)
19. mai – Johann Christoph von Wöllner, prøyssisk pastor og statsmann (d. 1800)
7. oktober – Georg Frederik von Krogh, norsk offiser (d. 1818)
6. desember – Warren Hastings, engelsk generalguvernør i Bengal (d. 1818)
15. desember – Carl Gotthard Langhans, tysk byggmester og arkitekt (d. 1808)
== Dødsfall ==
27. april – Wilhelm Friedrich von Platen, dansk bygningsingeniør, arkitektkyndig og hoffmarskall (f. 1667)
31. oktober – Viktor Amadeus II av Sardinia, hertug av huset Savoia og konge av Sardinia (f. 1666)
ukjent dato – Jiang Tingxi, kinesisk maler (f. 1669)
ukjent dato – Robert de Visée, gitarist, luttenist, teorbist, gambist, sanger og komponist ved Ludvig XIV av Frankrikes hoff (f. ca. 1660)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1732
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Christian Rantzau (1731–1739)
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut for andre gang og mottaker er igjen den britiske astronomen Stephen Gray.
== Eksterne lenker ==
(en) 1732 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1732 (MDCCXXXII) i den gregorianske kalender var et | 2,293 | 2,293 |
https://no.wikipedia.org/wiki/1731 | 2023-02-04 | 1731 | ['Kategori:1731', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata'] | 1731 (MDCCXXXI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
| 1731 (MDCCXXXI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
== Begivenheter ==
=== Utlandet ===
Downing Street 10 blir den offisielle boligen for statsministeren i Storbritannia da Robert Walpole flytter inn.
=== Norge ===
8. januar – Skafjell-ulykka: Et steinras tok 17 menneskeliv i Stranda på Sunnmøre.
== Fødsler ==
16. januar – Tyge Rothe, dansk forfatter og historiker (d. 1795)
1. juli – Johannes Wiedewelt, dansk billedhugger, (d. 1802)
27. august – Hans Arentz, norsk embetsmann og topografisk forfatter (d. 1793)
1. september – Ove Høegh-Guldberg, dansk statsmann (d. 1808)
4. november – Maria Josepha Carolina av Sachsen, tysk prinsesse og mor til Ludvig XVI, Ludvig XVIII og Karl X (d. 1767)
26. november – William Cowper, engelsk lyriker (d. 1800)
3. desember – Stefano Borgia, katolsk kardinal (d. 1804)
12. desember – Erasmus Darwin, engelsk vitenskapsmann (d. 1802)
== Dødsfall ==
17. april – Bartholomæus Deichman, dansk-norsk biskop (f. 1671)
1. mai (gravlagt) – Johann Ludwig Bach, tysk komponist og fiolinist (f. 1677)
5. mai – Daniel Defoe, engelsk forfatter som skrev romanen Robinson Crusoe (f. 1660)
24. mai – Peder Krog, norsk-dansk biskop (f. 1654)
5. oktober – Ditlev Vibe stattholder i Norge (f. 1670)
== Statsledere ==
=== Utlandet ===
Liste over statsledere i 1731
=== Norge ===
Monark – Christian VI (1730–1746)
Stattholder – Ditlev Vibe (1722–1731) / Christian Rantzau (1731–1739)
== Litteratur ==
Erasmus Montanus av Ludvig Holberg utgis.
== Priser og utmerkelser ==
Copleymedaljen deles ut for første gang og mottaker er den britiske astronomen Stephen Gray.
== Eksterne lenker ==
(en) 1731 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | 1731 (MDCCXXXI) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag. | 2,294 | 2,294 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.