url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Anabel_Balkenhol | 2023-02-04 | Anabel Balkenhol | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 1972', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Tyske ryttere'] | Anabel Balkenhol (født 8. april 1972) er en tysk rytter som spesialiserer seg i dressur. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 19 i dressurkonkurransen.
| Anabel Balkenhol (født 8. april 1972) er en tysk rytter som spesialiserer seg i dressur. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 19 i dressurkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anabel Balkenhol – Olympics.com
(en) Anabel Balkenhol – Olympic.org
(en) Anabel Balkenhol – Olympedia
(en) Anabel Balkenhol – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(de) Anabel Balkenhol – Tysklands olympiske komité
(en) Anabel Balkenhol – FEI | Tyskland | 192,900 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Goncalo_Carvalho | 2023-02-04 | Goncalo Carvalho | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Portugal under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1982', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Portugisiske ryttere', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Gonçalo Miguel Carvalho Conchinhas (født 1. april 1982) er en portugisisk rytter som spesialiserer seg i dressur. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 16 i dressurkonkurransen.
| Gonçalo Miguel Carvalho Conchinhas (født 1. april 1982) er en portugisisk rytter som spesialiserer seg i dressur. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 16 i dressurkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Goncalo Carvalho – Olympedia
(en) Goncalo Carvalho – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Goncalo Carvalho – FEI | | fødested = Portugal | 192,901 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Valentina_Truppa | 2023-02-04 | Valentina Truppa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Italia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1986', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Italienske ryttere', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Valentina Truppa (født 18. mars 1986) er en italiensk rytter som spesialiserer seg i dressur. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i dressurkonkurransen.
| Valentina Truppa (født 18. mars 1986) er en italiensk rytter som spesialiserer seg i dressur. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 15 i dressurkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Valentina Truppa – Olympedia
(en) Valentina Truppa – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Valentina Truppa – FEI | | fødested = Italia | 192,902 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Victoria_Max-Theurer | 2023-02-04 | Victoria Max-Theurer | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Østerrike under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler 24. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Østerrikske ryttere'] | Victoria Max-Theurer (født 24. oktober 1985) er en østerriksk rytter som spesialiserer seg i dressur. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13 i dressurkonkurransen.
| Victoria Max-Theurer (født 24. oktober 1985) er en østerriksk rytter som spesialiserer seg i dressur. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13 i dressurkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Victoria Max-Theurer – Olympedia
(en) Victoria Max-Theurer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Victoria Max-Theurer – FEI | Victoria Max-Theurer (født 24. oktober 1985) er en østerriksk rytter som spesialiserer seg i dressur. | 192,903 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Margunn_Bj%C3%B8rnholt | 2023-02-04 | Margunn Bjørnholt | ['Kategori:Alumni fra Europa-colleget', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker for P1960 fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med forskerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske embets- og tjenestemenn', 'Kategori:Norske samfunnsøkonomer', 'Kategori:Norske sosialpsykologer', 'Kategori:Norske sosiologiprofessorer', 'Kategori:Personer fra Bærum kommune', 'Kategori:Personer fra tidligere Bø kommune i Telemark', 'Kategori:Personer tilknyttet Arbeidsforskningsinstituttet', 'Kategori:Personer tilknyttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress', 'Kategori:Professorer ved Universitetet i Bergen', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo'] | Grete Margunn Bjørnholt (født 9. oktober 1958 i Bø i Telemark) er en norsk sosiologiprofessor og samfunnsøkonom. Hun er forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og professor II ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.Hun forsker på seksuell og kjønnsbasert vold, vold mot flyktninger og migranter, partnervold, vold og overgrep i samiske miljøer og innvandrermiljøer, likestilling, menn og maskuliniteter, politikkstudier og flere andre temaer, og har ledet en rekke prosjekter innen disse temaene bl.a. på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Fra 2019 leder hun bl.a. et EU-finansiert prosjekt om seksuell og kjønnsbasert vold mot kvinnelige flyktninger og migranter, som skal finne ut hvordan politiske rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt kan bedre kvinners situasjon. Hun leder forskergruppen «Kjønn og vold» ved NKVTS.
Hun er opprinnelig utdannet samfunnsøkonom og økonomisk sosiolog, men hovedtyngden av hennes forskning ligger innen sosiologi og sosialpsykologi. Hun har tidligere forsket på etiske finansinstitusjoner, ledelse og organisasjonsendringer i offentlig sektor. Hun har også arbeidet som konsulent, i den statlige innovasjonsforvaltningen, hatt ulike ekspertoppdrag blant annet for Europakommisjonen og vært leder i Norsk Kvinnesaksforening.
| Grete Margunn Bjørnholt (født 9. oktober 1958 i Bø i Telemark) er en norsk sosiologiprofessor og samfunnsøkonom. Hun er forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og professor II ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.Hun forsker på seksuell og kjønnsbasert vold, vold mot flyktninger og migranter, partnervold, vold og overgrep i samiske miljøer og innvandrermiljøer, likestilling, menn og maskuliniteter, politikkstudier og flere andre temaer, og har ledet en rekke prosjekter innen disse temaene bl.a. på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. Fra 2019 leder hun bl.a. et EU-finansiert prosjekt om seksuell og kjønnsbasert vold mot kvinnelige flyktninger og migranter, som skal finne ut hvordan politiske rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt kan bedre kvinners situasjon. Hun leder forskergruppen «Kjønn og vold» ved NKVTS.
Hun er opprinnelig utdannet samfunnsøkonom og økonomisk sosiolog, men hovedtyngden av hennes forskning ligger innen sosiologi og sosialpsykologi. Hun har tidligere forsket på etiske finansinstitusjoner, ledelse og organisasjonsendringer i offentlig sektor. Hun har også arbeidet som konsulent, i den statlige innovasjonsforvaltningen, hatt ulike ekspertoppdrag blant annet for Europakommisjonen og vært leder i Norsk Kvinnesaksforening.
== Karriere ==
Hun studerte samfunnsøkonomi, samfunnsplanlegging, samfunnspolitikk og samtidshistorie; hun er cand.mag. fra Universitetet i Tromsø (1981), har mastergrad i europeiske økonomiske studier fra Europa-colleget i Belgia (1982), er mag.art. i økonomisk sosiologi fra Universitetet i Oslo (1995), med avhandlingen Pengene mot strømmen om mikrofinans, etiske og rentefrie finansinstitusjoner, og er fil.dr. innen det tverrfaglige forskningsområdet menn og maskuliniteter fra Örebro universitet (2014), med avhandlingen Modern Men. Doktorgraden med sosialpsykologiske og sosiologiske perspektiver på generasjonsoverføring og sosial endring ble veiledet av den svenske psykologen Margot Bengtsson. Hun har professorkompetanse i sosiologi, sosialt arbeid og kjønnsforskning (fra 2015).I 1980-årene hadde hun ansvar for kvinnesatsingen i Distriktenes utbyggingsfond (Innovasjon Norge), samtidig som hun arbeidet frivillig som journalist i da nyetablerte radiOrakel tidlig i tiåret. Hun arbeidet deretter i Statens teknologiske institutt og som partner i et konsulentfirma, hovedsakelig med å fremme kvinners entreprenørskap og kvinnelige ledere. I begynnelsen av 1990-årene var hun engasjert i grønn økonomi, og hun var i perioden 1991–92 prosjektleder for JAK Norge, et forsøk på å etablere en rentefri etisk bank etter modell av og i samarbeid med svenske JAK.Fra 1993 var hun tilknyttet forskningsprogrammet Alternativ Framtid (Senter for utvikling og miljø ved UiO), der hun forsket på etiske finansinstitusjoner, penger og pengesystemer. Hun har siden vært forsker ved blant annet Arbeidsforskningsinstituttet og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO. I 2016 ble hun forsker I (forsker med professorkompetanse) ved det UiO-eide forskningsinstituttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), der hun leder forskergruppen «kjønn og vold». I 2021 ble hun også professor II ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.Hun har vært uavhengig ekspert i likestilling for Europakommisjonen og har vært gjesteforsker ved Feminism and Legal Theory Project (ledet av Martha Fineman) ved Emory Law, GEXcel Center of Gender Excellence i Örebro og Centre for Law and Social Justice ved University of Leeds. Hun er medlem av fagrådet i Rethinking Economics Norge og er tilknyttet WiSE Centre for Economic Justice ved Glasgow School for Business and Society. Hun var tilknyttet forskergruppen Rettigheter, individer, kultur og samfunn (ledet av Anne Hellum) ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun samarbeider også med forskergruppen Populisme, antikjønn og demokrati ved UiS. Hun har undervist og veiledet studenter hovedsakelig innen sosiologi og psykologi ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, og har også veiledet studenter innen bl.a. freds- og konfliktstudier, menneskerettigheter, governance, kriminologi, helsepolitikk og familiebehandling ved ulike universiteter. Hun veileder også to MSCA-postdoktorer sammen med Hande Eslen-Ziya. Hun er fast spaltist i forskning.no.
== Forskning ==
Hovedtyngden av hennes forskningsarbeid ligger innen sosiologi og psykologi, men hun har også arbeidet med samfunnsøkonomiske, statsvitenskapelige og rettsteoretiske temaer. Hennes forskningsinteresser omfatter kjønnsbasert vold, flukt og migrasjon, likestilling, menn og maskuliniteter, organisasjoner, politikkstudier og flere andre temaer. Hun har publisert over 50 vitenskapelige artikler, tre bøker og flere rapporter. Hun har publisert artikler i blant annet The Sociological Review, Social Politics, Journal of European Social Policy, Retfærd, Nordic Journal of Human Rights, Nordic Journal of Criminology, Journal of Interpersonal Violence, Journal of Family Violence, Qualitative Research, Central and Eastern European Migration Review og andre tidsskrifter. Ifølge Google Scholar er hun sitert drøyt tusen ganger i vitenskapelig litteratur.Hennes forskning i 1990-årene handlet om etiske finansinstitusjoner, penger og pengesystemer. Fra slutten av 1990-årene forsket hun på ledelse og organisasjonsendringer i offentlig sektor, med fokus på organisatorisk og romlig fleksibilitet. Hennes forskning på arbeidsliv ledet henne i 2000-årene til forskning på menn, maskuliniteter og endring og senere til migrasjonsforskning. Hun har forsket på menns arbeid–familie-praksiser og kjønnsrelasjoner, med utgangspunkt i sosialpsykologiske og sosiologiske perspektiver på generasjonsoverføring og sosial endring, der hun bl.a. gjennomførte en longitudinell oppfølging av Erik Grønseths studie «ektefelledelt arbeidstid» 30 år senere. Hun har også forsket på kulturelle tilpasninger og transnasjonale praksiser hos polske innvandrere i Norge, og hvordan migrasjon bidrar til sosial endring, og har vært involvert i flere prosjekter i Øst- og Sentral-Europa.
Fra 2010-årene har forskningen hennes særlig handlet om vold i ulike kontekster, og hun har bidratt til oppbyggingen av et forskningsmiljø for strukturorientert voldsforskning ved NKVTS. Hun forsker på seksuell og kjønnsbasert vold, vold mot flyktninger og migranter og vold og overgrep i samiske miljøer og innvandrermiljøer. Hun har ledet flere prosjekter innen disse temaene ved NKVTS på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, herunder et prosjekt om partnervold med fokus på betydningen av kjønn og maktrelasjoner og et prosjekt om vold i nære relasjoner i samiske miljøer. Fra 2019 leder hun et EU-finansiert prosjekt om seksuell og kjønnsbasert vold mot kvinnelige flyktninger og migranter, som skal finne ut hvordan politiske rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt kan bedre kvinners situasjon, i samarbeid med Jane Freedman ved CNRS og forskere i seks andre land i Europa, Midtøsten og Canada. I 2019 utgav hun boken Vold i nære relasjoner (Universitetsforlaget) sammen med Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig og Svein Mossige, og i 2021 utgav hun boken Men, Masculinities and Intimate Partner Violence (Routledge) sammen med Lucas Gottzén og Floretta Boonzaier.
Hun har også arbeidet med rettferdighetsteori og har samarbeidet i flere år med den amerikanske rettsteoretikeren Martha Fineman; hun redigerte blant annet en utgave av tidsskriftet Retfærd om Finemans sårbarhetsteori (2013). Hun har også arbeidet med feministisk økonomi og har samarbeidet med den feministiske økonomen Marilyn Waring i en årrekke; i 2014 utgav hun sammen med den skotske økonomiprofessoren Ailsa McKay en bok om de siste årenes fremskritt innen feministisk økonomi, som knyttet an til Warings bok If Women Counted fra 1988. Hun har også publisert arbeider om immateriell kulturarv, om forholdet mellom læring og arkitektur, og om kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode.
== Samfunnsengasjement og politikk ==
Tidlig i 1980-årene var hun journalist i da nyetablerte radiOrakel. I perioden 1991–92 var hun prosjektleder for JAK Norge, et forsøk på å etablere en rentefri bank etter modell av og i samarbeid med svenske JAK. Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening (NKF) 2013–16, medstifter og første styreleder for paraplyorganisasjonen Norges kvinnelobby 2014–16, styremedlem i International Alliance of Women 2013–17 og den siste redaktøren for tidsskriftet Kvinnesaksnytt 2013–2016. Hun var oppnevnt av Utenriksdepartementet som medlem av den norske delegasjonen til FNs kvinnekommisjon i 2015 og 2016. Hun var kandidat for MDG i kommunestyrevalget i Bærum i 2015.
== Utmerkelser ==
Hun fikk Universitetsforlagets nordiske tidsskriftpris Årets tidsskriftartikkel for 2021, for artikkelen «I skyggen av likestillingen: Voldsutsatte mødre i Norge», publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift. Hun ble samme år tildelt den første kronikkprisen fra Forskning.no/Norges forskningsråd for en kronikk som bygget på den samme artikkelen.
== Bibliografi (utvalg) ==
BøkerGottzén, L.; Bjørnholt, M.; Boonzaier, F. (red.) (2021). Men, Masculinities and Intimate Partner Violence. London/New York: Routledge.
Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., Mossige, S. (red.) (2019). Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget
Bjørnholt, M. (2014). Modern Men: A Norwegian 30-Year Longitudinal Study of Intergenerational Transmission and Social Change. Örebro Studies in Gender Research, 3. ISBN 978-91-7529-027-0.
Bjørnholt, M.; McKay, A. (red.) (2014). Counting on Marilyn Waring: New Advances in Feminist Economics. Bradford: Demeter Press. ISBN 9781927335277.
Bjørnholt, M. (1995). Pengene mot strømmen: alternative finansieringsorganisasjoner. Magistergradsavhandling i sosiologi. Oslo: Universitetet i Oslo. ISBN 82-570-0438-3.Vitenskapelige artiklerLudt, C.; Bjørnholt, M.; Niklasson, B. (2022). «Speaking the unspeakable: Disclosures of sexual and gender-based violence in asylum credibility assessments». Nordic Journal of Human Rights.
Muri, K.; Augusti, E.M.; Bjørnholt, M.; Hafstad, G.S (2022). «Childhood experiences of companion animal abuse and its co-occurrence with domestic abuse: Evidence from a national youth survey in Norway». Journal of Interpersonal Violence. doi:10.1177/08862605211072176.
Bredal, A.; Bjørnholt, M; Stefansen, K. (2022). «Why do people participate in research interviews? Participant orientations and ethical contracts in interviews with victims of interpersonal violence».
Eslen-Ziya, H.; Bjørnholt, M. (2022). «Men’s rights activism and anti-feminist resistance in Turkey and Norway». Social Politics. doi:10.1093/sp/jxac011.
Bang-Olsen, I.; Bjørnholt, M.; Hauge, M.I.; Kiamenesh, P. (2022). «Voldsutsatte kvinners oppbruddsprosesser». Fokus på familien. 50 (3): 234–252. doi:10.18261/fokus.50.3.5.
Bjørnholt, M.; Reilly, N.; Tastsoglou, E. (2022). «Vulnerability, precarity and intersectionality: A critical review of three key concepts for understanding gender-based violence in migration contexts». I J. Freedman, N. Sahraoui og E. Tastsoglou (red.), Gender-Based Violence in Migration: Interdisciplinary, Feminist and Intersectional Approaches. Palgrave Macmillan. ISBN 9783031079283.
Grøvdal, Y.; Bjørnholt, M. (2022). «Between the law and a hard place: A victim of trafficking meets the Norwegian migration regime». I J. Freedman, N. Sahraoui og E. Tastsoglou (red.), Gender-Based Violence in Migration: Interdisciplinary, Feminist and Intersectional Approaches. Palgrave Macmillan. ISBN 9783031079283.
Bjørnholt, M. (2021). «I skyggen av likestillingen: Voldsutsatte mødre i Norge». Norsk sosiologisk tidsskrift. doi:10.18261/issn.2535-2512-2021-06-04.
Bergman, S.; Bjørnholt, M.; Helseth, H. (2021). «Krisesentre i Norge og Covid-19». Tidsskrift for velferdsforskning. 24 (2): 1–14. doi:10.18261/issn.2464-3076-2021-02-04.
Bergman, S.; Bjørnholt, M.; Helseth, H. (2021). «Norwegian shelters for victims of domestic violence in the Covid-19 pandemic: Navigating the new normal». Journal of Family Violence. doi:10.1007/s10896-021-00273-6.
Hansen, L.L.; Bjørnholt, M.; Horn, L. (2021), «Fraser’s care crisis theory meets the Nordic welfare societies». I L.L. Hansen, H.M. Dahl og L. Horn (red.), A Care Crisis in the Nordic Welfare States? Care Work, Gender Equality and Welfare State Sustainability. Policy Press. ISBN 978-1447361343.
Bjørnholt, M. (2021). «Domestic violence through a feminist lens». In J. Devaney, C. Bradbury-Jones, S. Holt, R. Macy og C. Överlien (red.), The Routledge Handbook on Domestic Violence and Abuse. London/New York: Routledge.
Aslaksen I.; Bjørnholt, M.; Koren, C. (2021). «Feministisk økonomi». I T. Smith, E. Boye & B.A. Sæther (red.), Økonomisk tenkning: bidrag til mangfold i økonomifaget (s. 59-81). Solum. ISBN 9788256026333.
Bjørnholt, M. (2020). «Vold, kjærlighet og makt i likestillingslandet». I A. Bredal, H. Eggebø og A. Eriksen (red.), Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge. Cappelen Akademisk.
Gottzén, L.; Bjørnholt, M. & Boonzaier, F. (2021). «What has masculinity to do with intimate partner violence?» I L. Gottzén, M. Bjørnholt og F. Boonzaier (red.), Men, Masculinities and Intimate Partner Violence. London/New York: Routledge.
Bjørnholt, M.; Rosten, M. (2021). «Male victims of violence and men’s rights struggles: a perfect match?». I L. Gottzén, M. Bjørnholt og F. Boonzaier (red.), Men, Masculinities and Intimate Partner Violence. London/New York: Routledge.
Bjørnholt, M. (2019). «The social dynamics of revictimization and intimate partner violence: an embodied, gendered, institutional and life course perspective». Nordic Journal of Criminology. doi:10.1080/14043858.2019.1568103.
Bjørnholt, M. (2019). «Theorising sexual violence in intimate relations in Scandinavia». I M.B. Heinskou, M.L. Skilbrei og K. Stefansen (red.), Rape in the Nordic Countries: Continuity and Change (s. 18–32). London/New York: Routledge.
Skjørten, K.; Bakketeig, E.; Bjørnholt, M.; Mossige, S. (2019). «Vold i nære relasjoner – et felt i bevegelse». I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt og S. Mossige (red.), Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget.
Bjørnholt, M.; Helseth, H. (2019). «'Jeg ville jo si nei' – seksuell vold i parforhold». I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt og S. Mossige (red.), Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget.
Bjørnholt, M. (2019). «Vold i parforhold – fortsatt et likestillingsproblem». I K. Skjørten, E. Bakketeig, M. Bjørnholt og S. Mossige (red.), Vold i nære relasjoner: Forståelser, konsekvenser og tiltak. Oslo: Universitetsforlaget.
Bjørnholt, M.; Hjemdal, O.K. (2018). «Measuring violence, mainstreaming gender; does adding harm make a difference? ». Journal of Gender-Based Violence. 2 (3): 465–479. doi:10.1332/239868018X15366982109807.
Bjørnholt, M.; Stefansen, K. (2018). « Same but different: Polish and Norwegian parents’ work–family adaptations in Norway ». Journal of European Social Policy. doi:10.1177/0958928718758824.
Bjørnholt, M. (2018). «How to make what really matters count in economic decision-making: Care, domestic violence, gender responsive budgeting, macro-economic policies and human rights». I V. Giorgino og Z.D. Walsh (red.), Co-Designing Economies in Transition: Radical Approaches in Dialogue with Contemplative Social Sciences (s. 135–159). London: Palgrave Macmillan. ISBN 978-3-319-66591-7.
Bjørnholt, M.; Stefansen, K. (2018). «On the move: Transnational family practices among Polish parents working and caring for children in Norway». I K. Slany, E. Guribye, P. Pustułka og M. Ślusarczyk (red.), Transnational Polish Families in Norway: Social Capital, Integration, Institutions and Care (s. 155–171). Berlin: P. Lang. ISBN 978-3-631-67448-2.
Bjørnholt, M.; Stefansen, K.; Wężyk, A.; Merecz-Kot, D. (2017). «The role of family policy regimes in work–family adaptations: Polish parents in Norway and Poland». Central and Eastern European Migration Review. 6 (2): 31–50. doi:10.17467/ceemr.2017.12.
Bjørnholt, M.; Stefansen, K.; Gashi, L.; Seeberg, M.L. (2017). «Balancing acts: Policy frameworks and family care strategies in Norway». I T. Sirovátka og J. Válková (red.), Understanding Care Policies in Changing Times: Experiences and Lessons from the Czech Republic and Norway (s. 161–184). Masaryk University Press/Centre for Studies of Democracy and Culture. ISBN 978-80-7325-424-7.
Bjørnholt, M. (2014). «Changing men, changing times: fathers and sons from an experimental gender equality study» (PDF). The Sociological Review. 62 (2): 295–315. doi:10.1111/1467-954X.12156.
Bjørnholt, M. (2014). «Room for Thinking: The Spatial Dimension of Waldorf Education» (PDF). Research on Steiner Education. 5 (1): 115–130.
Bjørnholt, M. (2014). «Theorising love, work and family in early Norwegian family research and today.» I A.G. Jónasdóttir og A. Ferguson (red.), Love—A Question for Feminism in the Twenty-First Century. London/New York: Routledge (Routledge Advances in Feminist Studies and Intersectionality). ISBN 0415704294.
Bjørnholt, M. (2013). «The vulnerability approach: A way of bridging the equality–difference dilemma?» (PDF). Retfærd: Nordic Journal of Law and Justice. 36 (3): 25–44.
Bjørnholt, M.; Farstad, G.R. (2012). «‘Am I rambling?’ On the advantages of interviewing couples together» (PDF). Qualitative Research. 14 (1): 3–19. doi:10.1177/1468794112459671.
Bjørnholt, M. (2012). «From Work-Sharing Couples to Equal Parents. Changing Perspectives of Men and Gender Equality». I Krekula, C.; Åberg, M.; Samuelsson, M.J. Gender and Change. Power, Politics and Everyday Practices. Karlstad: Karlstad University Press. ISBN 978-91-86637-05-7.
Bjørnholt, M. (2011). «How Men Became the Local Agents of Change towards Gender Equality» (PDF). Journal of Gender Studies. 20 (1): 3–18. doi:10.1080/09589236.2010.514210.
Bjørnholt, M. (2011). «Kilder til begjær, inderlighet til besvær? Om tradisjon, fornyelse og faglig refleksjon i folkedansen». Musikk og tradisjon: Tidsskrift for forskning i folkemusikk og folkedans. 25: 101–119.
Bjørnholt, M. (2010). «Like Father, Like Son? The Transmission of Values, Family Practices and Work-Family Adaptations to Sons of Work-Sharing Men» (PDF). Fathering: A Journal of Theory, Research and Practice about Men as Fathers. 8 (3): 276–299. doi:10.3149/fth.0803.276.
Bjørnholt, M. (2010). «Part-Time Work and the Career and Life Choices of the Men from the Work-Sharing Couples Study» (PDF). Equality, Diversity and Inclusion. 29 (6): 573–592. doi:10.1108/02610151011067513.
Bjørnholt, M. (2010). «Den norske likedelingsmodellen. Fra samfunnskritikk til hegemonisk styringsmodell» (PDF). Sosiologi i dag. 40 (1–2): 35–56.
Bjørnholt, M. (2009). «Fathers and sons. Gender socialization and intergenerational transmission revisited» (PDF). Nordic Journal for Masculinity Studies. 4 (1): 83–102.
Bjørnholt, M. (2009). «Norwegian Work-Sharing Couples Project 30 years later. Revisiting an experimental research project for gender equality in the family» (PDF). Equal Opportunities International. 28 (4): 304–323. doi:10.1108/02610150910954773.
Heen, H.; Bjørnholt, M.; Knudsen, W. (2008). «Distance work: in the intersection between technology, politics and organization». Journal of E-Working. 2 (1): 1–11.
Bjørnholt, M. (2006). Bruk av tradisjonskunnskap hos bunadprodusenter i Telemark i dag. I Ragnhild Hutchison (red.), Lokale tråder – tråkling gjennom tekstil- og lokalhistorie. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt. ISBN 82-8186-002-2.
Bjørnholt, M. (2005). «Hvorfor er folkedrakt så viktig i Norge og marginalt i nabolandene?». Nordic Journal of Cultural Policy. 8 (2): 34–50.
Bjørnholt, M; Knudsen, W; Lissner, T (2005). Gender and distant work relations. I Miriam Cunningham og Paul Cunningham (red), Innovation and the knowledge economy. Amsterdam, Berlin, Oxford, Tokyo, Washington DC: IOS Press. ISBN 978-1-58603-563-1.
Knudsen, W; Bjørnholt, M; Lissner, T (2004). New public management and distant work. I Miriam Cunningham og Paul Cunningham (red), eAdoption and the knowledge economy. Amsterdam, Berlin, Oxford, Tokyo, Washington DC: IOS Press. ISBN 1-58603-470-7.RapporterBjørnholt, M.; Bredal, A.; Ruud, N.S. (2022). Seksuelle krenkelser og hjelpsøking blant utsatte med innvandrerbakgrunn: En undersøkelse av erfaringer i hjelpeapparatet og politiet (PDF). NOVA-rapport.
Bjørnholt, M.; Bergman, S.; Grøvdal, Y. (2021). Vold og seksuelle overgrep blant urfolk – utvalgte internasjonale perspektiver. NKVTS-rapport 2/2021. ISBN 978-82-8122-162-8.
Bjørnholt, M.; Helseth, H. (2019). Vold i parforhold – kjønn, likestilling og makt. NKVTS-rapport 2/2019. ISBN 978-82-8122-146-8.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Margunn Bjørnholt
(no) Publikasjoner av Margunn Bjørnholt i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Margunn Bjørnholt i BIBSYS
(en) Margunn Bjørnholt – profil hos Google Scholar | Grete Margunn Bjørnholt (født 9. oktober 1958 i Bø i Telemark) er en norsk sosiologiprofessor og samfunnsøkonom. | 192,904 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hellas_under_EM_i_friidrett_2012 | 2023-02-04 | Hellas under EM i friidrett 2012 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hellas under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2012', 'Kategori:Sport i Hellas i 2012'] | Hellas deltok med 24 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Hellas tok en medalje under mesterskapet.
| Hellas deltok med 24 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Hellas tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljer ==
== Resultater ==
=== Menn ===
==== Løpsøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
=== Kvinner ===
==== Løpsøvelser ====
==== Mangekamp ====
==== Tekniske øvelser ====
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Hellas deltok med 24 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. | 192,905 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Festa | 2023-02-04 | Festa | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drivavassdraget', 'Kategori:Elver i Oppdal', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall'] | Festa er en sideelv fra nord til Driva i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.
| Festa er en sideelv fra nord til Driva i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.
== Beskrivelse ==
=== Geografi ===
Elvestrengens lengde, inklusiv Halsbekken og Gjevillvatnet er 30,1 km mens selve Festa er 5,4 km. Vassdraget drenerer et nedbørfelt på 177,6 km² og har sitt utspring i Halsbekktjønna, 1 087 moh.. Elvesystemet renner først sørøstover gjennom Halsbekkdalen 5,4 km med et fall på 6,5 %. I Storlihalsen vender den mot nordøst og flyter 3 km gjennom det slakt hellende området (3,5 %) ut i Gjevillvatnet som er ca 20 km langt. I Gjevillvatnet tar vassdraget opp flere titalls bekker og elver hvorav de største er Gjørdøla (10 km) og Gravbekken med Svarttjønnbekken via Blåhøtjønna (10 km). Særlig Gjørdøla er et vidt bekkesystem med mange forgreninger og begge elvene renner ut i Gjevillvatnet i Øyan ved Raudøra som er innsjøens badestrand. Fra Gjevillvatnet renner selve Festa, først rolig gjennom et relativt flatt område mens den siste delen går i stryk og fosser gjennom dype kløfter og juv. Festa stuper ut i Driva gjennom Festafossen ved Ålbu 11 km vest for kommunesentret Oppdal.
=== Landskap ===
Festa kommer fra den midtre delen av Trollheimen, en dramatisk del av fjellmassivet som tydelig viser isens evne til å bearbeide fastfjell og vannets evne til å grave ut terrenget og skape kløfter og juv. Selv om deler av landskaper er ”vennlig” og innbydende med vide frodige daler og lier, finnes mange forrevne landskapsformasjoner og mye utfordrende terreng for den som søker spenning i å mestre de mest dramatiske sidene av naturen.
== Vardammen ==
Vardammen var opprinnelig inntaksmagasin til gamle Festa kraftverk, som tilhørte Oppdal Elektrisitetsverk. Everket fikk i 1947 40- års kontrakt med Staten om leie av fallrettighetene i Festa. Kraftverket som hadde en fallhøyde på 212 meter og en produksjonskapasitet på beskjedne 3600 kW ble satt i drift 16. april 1951, og var i produksjon til 1973. Produksjonen opphørte da Driva kraftverk ble satt i drift og vannet ledet til det nye kraftverket på Litjfale i Sunndalen. Da kraftverket ble nedlagt og maskinene ble solgt ble damanlegget gitt til innbyggerne i Ålbusgrenda.
Vardammen ble renovert i 2009. Den gamle demningen ble revet og en ny, ti meter lengre enn den gamle, ble bygget. Demningen ble ferdigstilt 15. oktober 2009. Det visuelle inntrykket er noenlunde det samme som før, vannspeilet er også på samme nivå. Demningen ligger like etter veibommen inn til Gjevilvassdalen og er godt synlig fra veien. Før byggingen ble eierne pålagt å beregne demningen til å kunne ta unna en 200-årsflom.
En av de viktigste grunnene til at demningen ble beholdt er at dammen er kilde til en bekk som ble anlagt etter utbyggingen av Festa, og som forsyner flere gårdsbruk med vann til jord og dyr.
== Friluftsliv ==
Arrangører av opplevelser har juving i Festa som et tilbud til den som vil oppleve noe annerledes og ikke er redd for vann. En av kløftene som brukes er den nedre delen av Festa. Juving innebærer at deltagerne følger elva medstrøms ved å forsøke å holde seg i kløften så langt som mulig. Tidligere var Vinstra og Tronda i Drivdalen brukt til dette formålet men Vinstra ble stengt på grunn av utgliding av masser og steinras, og i Tronda er vannstanden uforutsigbar. I Festajuvet er «helveteskanten» ideell, både solrikt og luftig, akkurat det juvvandrerne etterspør. Nederst er det bratt og renskurt med mange juv og jettegryter til å hoppe i og med fin høyde fra helveteskanten og ut i Driva. I tillegg er det tre lange rappeller som krever godt sikringsutstyr.
Arrangøren har møtt hindringer i forhold til et annet tilbud de ønsket å sette i gang. Rovfuglbestanden må kartlegges før zipline lenger oppe i juvet kan bli et tilbud.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Halsbekktjønna med tilløpsbekk | 192,906 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_verdenscupvinnere_i_skiskyting,_distanser | 2023-02-04 | Liste over verdenscupvinnere i skiskyting, distanser | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1990', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1996', 'Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1998', 'Kategori:Verdenscupen i skiskyting'] | Liste over verdenscupvinnere i skiskyting, distanser. International Biathlon Union (IBU) har siden sesongen 1990/91 arrangert distansecuper for både menn og kvinner. Den første sesongen ble det arrangert distansecuper i disiplinene normaldistanse og sprint. Fra og med sesongen 1996/97 er det blitt arrangert distansecup i jaktstart, og fellesstart kom med fra sesongen 1998/99. Verdenscupsesongen varer fra desember til mars, med løp på forskjellige arenaer nesten hver uke. Sesongen består totalt av 9–10 konkurranseuker, der øvelsene arrangeres fra onsdag/torsdag til søndag. VM-øvelser teller også med i verdenscupen. OL-øvelser talte også med i verdenscupen til og med 2010.
| Liste over verdenscupvinnere i skiskyting, distanser. International Biathlon Union (IBU) har siden sesongen 1990/91 arrangert distansecuper for både menn og kvinner. Den første sesongen ble det arrangert distansecuper i disiplinene normaldistanse og sprint. Fra og med sesongen 1996/97 er det blitt arrangert distansecup i jaktstart, og fellesstart kom med fra sesongen 1998/99. Verdenscupsesongen varer fra desember til mars, med løp på forskjellige arenaer nesten hver uke. Sesongen består totalt av 9–10 konkurranseuker, der øvelsene arrangeres fra onsdag/torsdag til søndag. VM-øvelser teller også med i verdenscupen. OL-øvelser talte også med i verdenscupen til og med 2010.
== Poengberegning i verdenscupen ==
Alle renn i hver enkeltdistanse er tellende for hver enkeltdistanses cup. Utøverne får verdenscuppoeng etter sin plassering i hvert renn og utøvernes totale poengsum per distanse avgjør deres sammenlagtplassering i de respektive distansecupene. Det arrangeres distansecuper for de individuelle enkeltdisiplinene normaldistanse, sprint, jaktstart, fellesstart. Lederen av enkeltdistansen som arrangeres går med rød trøye, lederen av sammenlagt-verdenscupen går med gul trøye og lederen av U-25-cupen går med blå trøye. I de tilfellene der sammenlagtlederen også leder distansen som arrangeres, går utøveren med en trøye som er halvt gul og halvt rød. Dersom lederen av U-25-cupen også leder distansen som arrangeres, går utøveren med en trøye som er halvt blå og halvt rød. Utøverne som vinner enkeltdistansecupene, får mindre versjoner av sammenlagtvinnerens «krystallkule».
=== Poengtabeller ===
Normaldistanse, sprint og jaktstartFellesstart
=== Tidligere poengberegninger ===
== Verdenscupene ==
for liste over verdenscupvinnere sammenlagt, U-25, stafetter og nasjonscupen, se Verdenscupen i skiskytingDet arrangeres distansecuper i flere kategorier for både menn og kvinner.
Kvinner
7,5 km sprint
15 km normaldistanse
10 km jaktstart
12,5 km fellesstartMenn
10 km sprint
20 km normaldistanse
12,5 km jaktstart
15 km fellesstartPå både sprint og normaldistanse benyttes intervallstarter. Jaktstart benytter starttider etter differansene fra sprintrennet.
Resultater fra samtlige distanserenn i de respektive disiplinene er tellende.
== Distansecupene ==
=== Normaldistanse ===
=== Sprint ===
=== Jaktstart ===
=== Fellesstart ===
== Se også ==
VM i skiskyting
OL-medaljører i skiskyting
Verdenscupen i skiskyting
== Referanser ==
== Kilder ==
Lister og tabeller over verdenscupen for kvinner (tysk/engelsk) hos wintersport-charts.info
Lister og tabeller over verdenscupen for menn (tysk/engelsk) hos wintersport-charts.info
Hall of Fame, Biathlon Men hos skisport365.com
Hall of Fame, Biathlon Women hos skisport365.com | Liste over verdenscupvinnere i skiskyting, distanser. International Biathlon Union (IBU) har siden sesongen 1990/91 arrangert distansecuper for både menn og kvinner. | 192,907 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Connaught_Road | 2023-02-04 | Connaught Road | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hongkong', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Veier i Folkerepublikken Kina'] | Connaught Road (kinesisk: 干諾道, pinyin: Gànnuò dào) er en hovedgate langs Hongkongøyas sentrale og vestlige nordkyst.
| Connaught Road (kinesisk: 干諾道, pinyin: Gànnuò dào) er en hovedgate langs Hongkongøyas sentrale og vestlige nordkyst.
== To deler ==
Connaught Road Central (干諾道中) løper gjennom strøket Central parallelt med strandlinjen. Den strekker seg fra Admiralty i øst (der den knytter an til Harcourt Road), til Shun Tak Centre i vest, hvorfra den blir Connaught Road West.
Connaught Road West (干諾道西) løper mot strøkene Kennedy Town og Pok Fu Lam i vest. For det meste er Connaught Road West under Connaught Road West Flyover, (Route 4). Den er hovedruten til munningen av Western Harbour Tunnel og videre til Shek Tong Tsui, der den går over i Des Voeux Road West.
== Historie ==
Gaten var opprinnelig strandpromenaden som lå langs der båtene la til. I 1889 pågikk det store landvinninger her. Så den tidligere egentlige hovedgaten, Bowring Praya, fikk en nordlig parallell. Dette ble kunngjort av fungerende guvernør Francis Fleming, under et prinsebesøk fra England i 1890, og gaten skulle oppkalles etter prins Arthur, hertug av Connaught og Strathearn. En statue av hertugen stod en gang i krysset med Pedder Street.Connaught Road West lå inntil mange av pirene vest på øya. Særlig var det grossister i ris som etablerte seg der. Men etterhvert som landvinningene i området fortsatte, er Connaught Road ikke lenger en strandgate.
== Byggverk og anlegg langs ==
AIG Tower
Hong Kong Club Building
Statue Square
City Hall
Mandarin Oriental
Connaught Place
Chater House
Jardine House
Central Elevated Walkway
World-Wide House
Exchange Square,
One, IFC,
Wing On House
New Hang Seng Bank Headquarters Building
Shun Tak Centre
== Fotogalleri ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Connaught Road – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Connaught Road (kinesisk: 干諾道, pinyin: Gànnuò dào) er en hovedgate langs Hongkongøyas sentrale og vestlige nordkyst. | 192,908 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Last_Castle | 2023-02-04 | The Last Castle | ['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2001'] | The Last Castle er en amerikansk actionfilm fra 2001 regissert av Rod Lurie, med blant andre Robert Redford, James Gandolfini, Mark Ruffalo og Delroy Lindo i hovedrollene.
Filmen skildrer en kamp mellom de innsatte og ledelsen i et militært fengsel. En høyt dekorert generalløytnant blir stilt for krigsrett og dømt for ulydighet etter å nektet å etterkomme en ordre. Han blir sendt til et militært fengsel, og han kommer raskt på kant med kommandanten i fengselet på grunn av behandlingen av de innsatte. Generalløytnanten mobiliserer de andre fangene, og han leder et opprør for å ta over kontroll i fengselet.
| The Last Castle er en amerikansk actionfilm fra 2001 regissert av Rod Lurie, med blant andre Robert Redford, James Gandolfini, Mark Ruffalo og Delroy Lindo i hovedrollene.
Filmen skildrer en kamp mellom de innsatte og ledelsen i et militært fengsel. En høyt dekorert generalløytnant blir stilt for krigsrett og dømt for ulydighet etter å nektet å etterkomme en ordre. Han blir sendt til et militært fengsel, og han kommer raskt på kant med kommandanten i fengselet på grunn av behandlingen av de innsatte. Generalløytnanten mobiliserer de andre fangene, og han leder et opprør for å ta over kontroll i fengselet.
== Handling ==
Generalløytnant Eugene Irwin (Robert Redford) blir sendt til et militært fengsel for å sone 10 år etter å ha trosset en direkte ordre fra USAs president. Irwin sendte amerikanske soldater på et oppdrag i Burundi, som resulterete i åtte døde soldater. Oberst Winter (James Gandolfini), fengselets kommandant, ser i begynnelsen med beundring på generalen, men han blir kraftig fornærmet av en kommentar han overhører: Irwin kritiserer Winters høyt verdsatte samling av militære gjenstander. Irwin mener at en person som samler på militære våpen og gjenstander aldri har opplevd krig, fordi en slik samling bare ville bringe tilbake vonde minner for noen som har vært på slagmarken. Winter, som aldri har vært i kamp, misliker bemerkningen. Oberst Winter legger etterhvert merke til det som han oppfatter som Irwins forsøk på å endre holdningene til de innsatte, og hans beundring for Irwin smuldrer raskt vekk.
Ved en anledning blir Irwin straffet hardt etter å ha stanset en vakt fra å slå en fange, korporal Ramon Aguilar (Clifton Collins Jr). Irwin prøver å forene fangene ved å bygge en vegg av stein og mørtel innenfor fengselsmurene. Winter misunner respekten Irwin får, og han gir vaktene ordre om å ødelegge murveggen. Aguilar, som var direkte involvert i byggingen, nekter å flytte seg fra en bulldoser. Winter gir en skarpskytter ordre om å skyte en gummi-kule direkte mot Aguilars hode som dreper ham. Når muren er ødelagt, har Irwin og de innsatte en liten seremoni for Aguilar i militær formasjon. Irwin kaller Winter en skam for uniformen. Fangene begynner å oppføre seg som soldater rundt Irwin ved hjelp av kodeord og gester, noe som irriterer kommandanten. Winter bestikker en innsatt som heter Yates (Mark Ruffalo), en tidligere offiser og helikopter-pilot dømt for narkotika-smugling, til å fortelle om Irwins planer i bytte mot mindre straff.
Irwin organiserer et komplott for å kaste fengselet ut i kaos, og få Winter avsatt som kommandant. Hans hensikt er å vise brigadegeneral Wheeler (Delroy Lindo), kommandantens høyere offiser, at kommandanten er uegnet og bør fjernes fra sin stilling. Under et besøk til fengslet, mottar Winter et anonymt brev som sier at fangene planlegger å kidnappe general Wheeler. Winter oppdager først etterpå at brevet var en bløff for å få ham til å virke inkompetent. Dette var også for å finne ut hvordan fengselsvaktene ville reagere under et faktisk opprør. Yates får i oppdrag å stjele et amerikansk flagg fra kommandantens kontor, og ta kontroll over et helikopter som blir brukt av vaktene. De innsattes opprør begynner. Ved hjelp av improviserte våpen tar fangene kontroll over et pansret kjøretøy og et helikopter. Fangene kontakter Wheeler og forteller om opprøret. Winter har lite tid til å gjenvinne kontrollen før Wheeler kommer og ser hva som skjer, og han beordrer bruk av skarp ammunisjon mot fangene.
Yates forteller Winter at Irwins mål er å heise det amerikanske flagget opp ned, et klassisk signal på krise. Irwin og hans menn skaper komplett kaos, før de blir konfrontert med et overveldende antall vakter bevæpnet med skarp ammunisjon. Å vise ytterligere motstand ville betydd massakre, Irwin beordrer at fangene skal overgi seg. Winter lykkes med å stanse opprøret, men Irwin velger likevel å personlig heise flagget. Winter beordrer soldatene til å åpne ild mot Irwin før det amerikanske flagget blir heist i flaggstangen. De nekter å utføre ordre, så han skyter Irwin selv og Winter blir drept. Hans nestkommanderende, Peretz, arresterer kommandanten. Fangene gir salutt mot flagget, og Winter oppdager at Irwin faktisk heiste flagget på riktig måte. General Wheeler dukker opp, og han tar med seg Winter i håndjern. Filmen ender med at de innsatte bygger en ny murvegg som minnesmerke over deres falne kamerater. Navnene til Aguilar og Irwin står også på denne veggen.
== Rolleliste ==
Robert Redford som generalløytnant Eugene Irwin.
James Gandolfini som oberst Winter.
Mark Ruffalo som Yates
Delroy Lindo som general Wheeler
Steve Burton som kaptein Peretz
Paul Calderón som Dellwo
Clifton Collins, Jr. som Aguilar
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) The Last Castle på Internet Movie Database
(no) The Last Castle hos Filmfront
(no) The Last Castle på NRK TV
(sv) The Last Castle i Svensk Filmdatabas
(da) The Last Castle i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Last Castle på Allociné
(nl) The Last Castle på MovieMeter
(en) The Last Castle på AllMovie
(en) The Last Castle på Turner Classic Movies
(en) The Last Castle på Rotten Tomatoes
www.tcm.com | The Last Castle er en amerikansk actionfilm fra 2001 regissert av Rod Lurie, med blant andre Robert Redford, James Gandolfini, Mark Ruffalo og Delroy Lindo i hovedrollene. | 192,909 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Texas_Health_Presbyterian_Hospital_Dallas | 2023-02-04 | Texas Health Presbyterian Hospital Dallas | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dallas', 'Kategori:Sykehus i USA'] | Texas Health Presbyterian Hospital Dallas er et hospital i området Vickery Meadow i Dallas i Texas i USA. Sykehuset ble åpnet i 1966. Det har 898 sengeplasser og ca 1200 leger (pr 2014).
| Texas Health Presbyterian Hospital Dallas er et hospital i området Vickery Meadow i Dallas i Texas i USA. Sykehuset ble åpnet i 1966. Det har 898 sengeplasser og ca 1200 leger (pr 2014).
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Presbyterian Hospital of Dallas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Texas Health Presbyterian Hospital Dallas er et hospital i området Vickery Meadow i Dallas i Texas i USA. Sykehuset ble åpnet i 1966. | 192,910 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Trinity_Islands | 2023-02-04 | Trinity Islands | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kodiakarkipelet'] | Trinity Islands er ei øygruppe i Kodiakarkipelet i den amerikanske delstaten Alaska. Øygruppa består av de to øyene Tugidak og Sitkinak, som ligger i Stillehavet, femten kilometer sør for Kodiak og 125 kilometer øst for Alaskahalvøya, i bykommunen Kodiak Island.
De to øyene har et samlet areal på 408,65 kvadratkilometer, og har ingen fast bosetning. Sitkinak Island har en rullebane og en LORAN-stasjon som den amerikanske kystvakta driftet fra november 1960 til juli 1977.
| Trinity Islands er ei øygruppe i Kodiakarkipelet i den amerikanske delstaten Alaska. Øygruppa består av de to øyene Tugidak og Sitkinak, som ligger i Stillehavet, femten kilometer sør for Kodiak og 125 kilometer øst for Alaskahalvøya, i bykommunen Kodiak Island.
De to øyene har et samlet areal på 408,65 kvadratkilometer, og har ingen fast bosetning. Sitkinak Island har en rullebane og en LORAN-stasjon som den amerikanske kystvakta driftet fra november 1960 til juli 1977.
== Referanser == | Trinity Islands er ei øygruppe i Kodiakarkipelet i den amerikanske delstaten Alaska. Øygruppa består av de to øyene Tugidak og Sitkinak, som ligger i Stillehavet, femten kilometer sør for Kodiak og 125 kilometer øst for Alaskahalvøya, i bykommunen Kodiak Island. | 192,911 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Antoine_Henri_de_Bourbon | 2023-02-04 | Louis Antoine Henri de Bourbon | ['Kategori:Adelige franskmenn', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1804', 'Kategori:Franske offiserer', 'Kategori:Fødsler 2. august', 'Kategori:Fødsler i 1772', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra departementet Oise', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Louis Antoine Henri de Bourbon, hertug av Enghien, (født 2. august 1772 på slottet i Chantilly, død 21. mars 1804 på slottet i Vincennes) var det siste medlem av huset Condé og i slekt med huset Bourbon i Frankrike. Han er mer kjent for sin død enn for sitt liv. På grunn av oppdiktede anklager ble han henrettet under det franske konsulatet.
Kongelige i hele Europa følte sjokk og avsky, og skulle aldri mer feste noen tiltro til Napoléon Bonaparte. Tsar Aleksander I av Russland ble særlig forarget og bestemte seg for at Bonapartes makt måtte holdes i sjakk.Hertugen var Louis Henrik II av Bourbons og Bathilde av Orléans eneste sønn. Hans far og farfar døde etter ham, men uten å få flere arvinger. I 1816 ble hans levninger ekshumert og plassert i kapellet i slottet i Vincennes utenfor Paris.
| Louis Antoine Henri de Bourbon, hertug av Enghien, (født 2. august 1772 på slottet i Chantilly, død 21. mars 1804 på slottet i Vincennes) var det siste medlem av huset Condé og i slekt med huset Bourbon i Frankrike. Han er mer kjent for sin død enn for sitt liv. På grunn av oppdiktede anklager ble han henrettet under det franske konsulatet.
Kongelige i hele Europa følte sjokk og avsky, og skulle aldri mer feste noen tiltro til Napoléon Bonaparte. Tsar Aleksander I av Russland ble særlig forarget og bestemte seg for at Bonapartes makt måtte holdes i sjakk.Hertugen var Louis Henrik II av Bourbons og Bathilde av Orléans eneste sønn. Hans far og farfar døde etter ham, men uten å få flere arvinger. I 1816 ble hans levninger ekshumert og plassert i kapellet i slottet i Vincennes utenfor Paris.
== Militær karrière, eksil ==
Han fikk privat utdannelse hos abbé Millot og ble utdannet militært innen Commodore de Vinieux. Han viste tidlig Condéhusets stridsvilje og begynte på sin militære karrière i 1788. Da den franske revolusjon startet i 1789 emigrerte han noen dager etter at Bastillen hadde falt, og under eksilet forsøkte han å samle styrker for å invadere Frankrike og gjenopprette det gamle monarkiet. I 1792, da de franske revolusjonskrigene brøt ut, kalte han inn en styrka av emigranter (som dannet den franske kongelige armé) og som deltok i hertugen av Braunschweig-Lüneburgs mislykkede invasjon.
Han fortsatte å tjenestegjøre under sin far og farfar i det som ble kalt Condéarméen og viste flere ganger mot og vilje i styrkene. Ved oppløsningen av hæren etter freden i Lunéville i februar 1801, giftet han seg med prinsesse Charlotte de Rohan, brordatter til kardinal Louis René Édouard de Rohan og flyttet til Ettenheim i Baden, nær Rhinen.
== Falske rykter ==
I begynnelsen av 1804 hørte Napoléon Bonaparte, som da var førstekonsul og leder i Frankrike, rykter som da var blitt oppdaget av politiet og som syntes å koble den unge hertugen med en konspirasjon som ble ledet av Georges Cadoudal og Charles Pichegru. Ryktene sa at hertugen var i selskap med Charles François Dumouriez og at han foretok hemmelige reiser til Frankrike.
Ryktene var falske ettersom den personen han besøkte var Thumry, en harmløs gammel mann, og hertugen hadde ingen koblinger til Cadoudal eller Pichegru. Bonaparte ga imidlertid ordre om at hertugen skulle fanges, og franskmennene utposterte gendarmer ved Rhinen i hemmelighet, omringet huset hans og førte ham til Strasbourg 15. mars 1804 og deretter til slottet i Vincennes. Der ble en kommisjon hasteinnkalt for å forhøre ham.
== Henrettelse ==
Imens hadde Bonaparte fått rede på sakens fakta, og grunnlaget for anklagene ble raskt justert. I stedet for konspirasjonsteorien ble hertugen anklaget for å ha gjort væpnet motstand mot Frankrike i den siste delen av krigen og hatt til hensikt å ta del i den tredje koalisjonen. Generalene gikk raskt ut med en fordømmelse, etter ordre fra Anne Jean Marie René Savary som hadde fått oppdraget med å lede anklagersiden. Savary forhindet all kontakt mellom den anklagede og Napoleon. Hertugen ble skutt i slottets vollgrav, nær en grav som var klargjort for ham.
Det er kjent at Joséphine de Beauharnais og Madame de Rémusat hadde bedt Bonaparte om nåde for hertugen, men intet kunne rokke ved hans beslutning. Skylden som Bonapartes forsvarere la på Talleyrand eller Savary var uberettiget. På sin vei til Saint Helena og i sitt eksil i Longwood hevdet Napoléon Bonaparte at under de samme omstendighetene ville han gjøre det samme igjen. Han skrev også dette i sitt testamente.
== Litteratur ==
Johann Baptist: «Nachkommen des Prinzen Enghien in Baden?», i: Neue Miszellen aus Heimat und Landschaft, Band 2 (1954–1959), s. 39-41
Hertugen av Rovigo: Ueber die Hinrichtung des Herzogs von Enghien, Leipzig 1824 online in der Google Buchsuche
ndré-Marie-Jean-Jacques Dupin Pièces judiciaires et historiques relatives au procès du duc d'Enghien, avec le journal de ce prince depuis l’instant de son arrestation. Précédées de la Discussion des actes de la commission militaire instituée en l’an XII, par le gouvernement consulaire, pour juger le duc d'Enghien; Paris: Baudouin frères, 1823
Pierre-Augustin, comte de Hulin: Explications offertes aux hommes impartiaux: au sujet de la commission militaire instituée en l’an XII pour juger le duc d’Enghien; Paris: Baudouin frères, 1823
Antoine Boulay de la Meurthe: Les Dernières Années du duc d’Enghien 1801–1804; Paris: Hachette, 1886
Melchior-Bonnet Bernardine: Le duc d’Enghien, vie et mort du dernier des Condé; Paris: Amiot-Dumont, 1954
Marcel Dupont: Le tragique destin du Duc d’Enghien; Paris: Hachette, 1938
Paul Lombard: Par le sang d’un prince; Paris: Grasset, 1986; ISBN 2-246-31101-2
Jean-Paul Bertaud: Le Duc d’Enghien; Paris: Fayard, 2001; ISBN 2-213-60987-X (Hugo-Capet-prisen 2001)
Florence de Baudus: Le Sang du Prince: Vie et mort du duc d’Enghien; Paris: Rocher, 2002; ISBN 2-268-04143-3
Marie-Louise Jacotey: Louis-Antoine-Henri de Bourbon Conde – Duc d’Enghien (1772–1804), Duc «Va de Bon Coeur»; Langres: Dominique Guéniot, 2005; ISBN 2-87825-317-5
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Louis Antoine, Duke of Enghien – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Louis Antoine, Duke of Enghien – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
The d’Enghien Affair: Crime or Blunder?
Prozess und Hinrichtung des Duc d’Enghien im Neuen Pitaval, Band 11 (Projekt Gutenberg) [1] | Louis Antoine Henri de Bourbon, hertug av Enghien, (født 2. august 1772 på slottet i Chantilly, død 21. | 192,912 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Shuyak_Island | 2023-02-04 | Shuyak Island | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kodiakarkipelet'] | Shuyak Island er ei øy i Kodiakarkipelet i den amerikanske delstaten Alaska. Øya ligger i Alaskabukta, om lag en halv kilometer nord for Afognak, i bykommunen Kodiak Island. Øya har et areal på 168,3 kvadratkilometer, hvorav det meste ligger innen Shuyak Island State Park, og en befolkning på fire (2000).
| Shuyak Island er ei øy i Kodiakarkipelet i den amerikanske delstaten Alaska. Øya ligger i Alaskabukta, om lag en halv kilometer nord for Afognak, i bykommunen Kodiak Island. Øya har et areal på 168,3 kvadratkilometer, hvorav det meste ligger innen Shuyak Island State Park, og en befolkning på fire (2000).
== Referanser == | Shuyak Island er ei øy i Kodiakarkipelet i den amerikanske delstaten Alaska. Øya ligger i Alaskabukta, om lag en halv kilometer nord for Afognak, i bykommunen Kodiak Island. | 192,913 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Georg_Kristiansen | 2023-02-04 | Georg Kristiansen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. august', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fødsler 4. mars', 'Kategori:Fødsler i 1917', 'Kategori:Kommandører med stjerne av St. Olavs Orden', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges ambassadører til Frankrike', 'Kategori:Norsk militært personell under andre verdenskrig', 'Kategori:Norske departementsråder', 'Kategori:St. Olavs Orden'] | Georg Kristiansen (født 4. mars 1917 i Kristiania, død 24. august 2003) var en norsk offiser og diplomat.Etter å ha tatt examen artium i 1935 studerte Kristiansen språk og historie før han begynte på sin militære utdanning. Kristiansen ble i 1943 uteksaminert fra Krigsskolen, som holdt til i London under 2. verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han aktivt, og ble tildelt Deltagermedaljen 9. april 1940 – 8. mai 1945 for sin innsats. I 1946 ble Kristiansen dimittert med kapteins grad for å begynne i utenrikstjenesten. Etter å ha tjenestegjort ved Utenriksdepartementet og ved ambassaden i Paris, ble han i 1955 byråsjef i departementet. I årene 1957-59 var han hovedlærer ved Forsvarets høgskole. Deretter ble Kristiansen utnevnt til underdirektør og senere til ekspedisjonssjef ved Politisk avdeling i Utenriksdepartementet. I 1963 ble han utnevnt til ambassadør i NATO og OECD. Syv år senere ble Kristiansen direktør for Direktoratet for sivilt beredskap, hvor han ble frem til 1973, hvorpå han igjen overtok som Norges ambassadør til OECD i Paris. I 1976 ble Kristiansen utnevnt til utenriksråd og i 1980 til Norges ambassadør til Frankrike. I 1980 ble Kristiansen kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han gikk av med pensjon etter nådd aldersgrense i 1985.Som pensjonist bosatte Kristiansen seg i Lillehammer med sin kone. I en periode satt han i styret i Oplandske Dampskibsselskap, som eier DS «Skibladner». Han deltok også i Nygaard Haug-utvalget (ledet av Agnes Nygaard Haug), forgjengeren til den mer kjente Lund-kommisjonen.Georg Kristiansen døde 24. august 2003 på Lillehammer, 86 år gammel, og er gravlagt på Lillehammer kirkegård.
| Georg Kristiansen (født 4. mars 1917 i Kristiania, død 24. august 2003) var en norsk offiser og diplomat.Etter å ha tatt examen artium i 1935 studerte Kristiansen språk og historie før han begynte på sin militære utdanning. Kristiansen ble i 1943 uteksaminert fra Krigsskolen, som holdt til i London under 2. verdenskrig. Under krigen tjenestegjorde han aktivt, og ble tildelt Deltagermedaljen 9. april 1940 – 8. mai 1945 for sin innsats. I 1946 ble Kristiansen dimittert med kapteins grad for å begynne i utenrikstjenesten. Etter å ha tjenestegjort ved Utenriksdepartementet og ved ambassaden i Paris, ble han i 1955 byråsjef i departementet. I årene 1957-59 var han hovedlærer ved Forsvarets høgskole. Deretter ble Kristiansen utnevnt til underdirektør og senere til ekspedisjonssjef ved Politisk avdeling i Utenriksdepartementet. I 1963 ble han utnevnt til ambassadør i NATO og OECD. Syv år senere ble Kristiansen direktør for Direktoratet for sivilt beredskap, hvor han ble frem til 1973, hvorpå han igjen overtok som Norges ambassadør til OECD i Paris. I 1976 ble Kristiansen utnevnt til utenriksråd og i 1980 til Norges ambassadør til Frankrike. I 1980 ble Kristiansen kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han gikk av med pensjon etter nådd aldersgrense i 1985.Som pensjonist bosatte Kristiansen seg i Lillehammer med sin kone. I en periode satt han i styret i Oplandske Dampskibsselskap, som eier DS «Skibladner». Han deltok også i Nygaard Haug-utvalget (ledet av Agnes Nygaard Haug), forgjengeren til den mer kjente Lund-kommisjonen.Georg Kristiansen døde 24. august 2003 på Lillehammer, 86 år gammel, og er gravlagt på Lillehammer kirkegård.
== Familie ==
Georg Kristiansen var en yngre bror av nevrokirurgen professor dr. med. Kristian Kristiansen.
== Referanser == | Georg Kristiansen (født 4. mars 1917 i Kristiania, død 24. | 192,914 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Qormi | 2023-02-04 | Qormi | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer på Malta', 'Kategori:Maltas kommuner', 'Kategori:Sider med kart'] | Qormi (maltesisk: Ħal Qormi [ħal ʔormi]; Ħar Qurmi på qormidialekta), også kjent som Città Pinto, er en by i distriktet Northern Harbour på Malta. Dan har 16 849 innbyggere per mars 2013, og er dermed landets femte største by. Den befinner seg sentralt på øya, sørvest for hovedstaden Valletta.
| Qormi (maltesisk: Ħal Qormi [ħal ʔormi]; Ħar Qurmi på qormidialekta), også kjent som Città Pinto, er en by i distriktet Northern Harbour på Malta. Dan har 16 849 innbyggere per mars 2013, og er dermed landets femte største by. Den befinner seg sentralt på øya, sørvest for hovedstaden Valletta.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Qormi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Qormi (maltesisk: Ħal Qormi ; Ħar Qurmi på qormidialekta), også kjent som Città Pinto, er en by i distriktet Northern Harbour på Malta. Dan har 16 849 innbyggere per mars 2013, og er dermed landets femte største by. | 192,915 |
https://no.wikipedia.org/wiki/%C5%BBabbar | 2023-02-04 | Żabbar | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer på Malta', 'Kategori:Maltas kommuner', 'Kategori:Sider med kart'] | Żabbar (maltesisk: Ħaż-Żabbar), også kjent som Città Hompesch, er en by på Malta. Byen hadde 15 314 innbyggere i mars 2013, og var dermed Maltas sjette største by. Den befinner seg sørøst på øya, i distriktet Southern Harbour. Byen var opprinnelig en del av Żejtun.
| Żabbar (maltesisk: Ħaż-Żabbar), også kjent som Città Hompesch, er en by på Malta. Byen hadde 15 314 innbyggere i mars 2013, og var dermed Maltas sjette største by. Den befinner seg sørøst på øya, i distriktet Southern Harbour. Byen var opprinnelig en del av Żejtun.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Żabbar – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Żabbar (maltesisk: Ħaż-Żabbar), også kjent som Città Hompesch, er en by på Malta. Byen hadde 15 314 innbyggere i mars 2013, og var dermed Maltas sjette største by. | 192,916 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kvardagskar | 2023-02-04 | Kvardagskar | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder – album', 'Kategori:Musikkalbum fra 2013', 'Kategori:Norske musikkalbum'] | Kvardagskar er et musikkalbum med Sjuende far i huset. Albumet ble utgitt 6. september 2013.
| Kvardagskar er et musikkalbum med Sjuende far i huset. Albumet ble utgitt 6. september 2013.
== Sporliste ==
«Kvardagskar»
«Farvel 20»
«Diesel & Dongeri»
«To Hjerta»
«Frø På Fjell»
«Far Min»
«Verdaling»
«Tia Tørka Tåra»
«Skjøss'n Hi Kymmi»
«Gamle Refreng» | Kvardagskar er et musikkalbum med Sjuende far i huset. Albumet ble utgitt 6. | 192,917 |
https://no.wikipedia.org/wiki/D%C3%B8rreselva | 2023-02-04 | Dørreselva | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drivavassdraget', 'Kategori:Elver i Oppdal'] | Dørreselva er en sideelv fra nord til Driva i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.
| Dørreselva er en sideelv fra nord til Driva i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.
== Beskrivelse ==
=== Geografi ===
Selve Dørreselva er 11,2 km langt mens hele vassdraget, med Skarvatnet og Rembekken, er 16,5 km. Det drenerer et nedbørfelt på 29,4 km² og har sitt utspring i Botnen sør for Brattskarven, 1 578 moh.. Dørreselva har hele sin retning mot sør og flyter de første 5,5 km gjennom et slakt hellende område med fall på 2 %. Elven har aldri den samme bratte avslutningen som de fleste elvene nordfra til Driva, men har likevel noen mindre fosser hvorav den mest kjente er Folfallet ved Hoksenget. Den eneste større tilførselen av vann utenom Rembekken fra nordøst i Skarvatnet er Hoksengbekken fra vest i samme innsjø. Dørresselva renner ut i Driva mellom Hoksengmoan og Dørremsmoan 7,5 km vest for veikrysset E6 – Rv70.
=== Landskap ===
Vekveselva kommer fra den østlige delen av Trollheimen, den minst dramatiske delen av fjellmassivet. Det høyereliggende landskapet rundt elven består av fjellområder vekslende mellom runde koller, åser og dalbotner hvor elven faller 105 m på 5,5 km. De siste 5,7 km er fallhøyden 324 m.
== Referanser == | | fjerneste_kilde = Tjern øst for nordenden av Skarvatnet | 192,918 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Centre_for_Cancer_Biomarkers_CCBIO | 2023-02-04 | Centre for Cancer Biomarkers CCBIO | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Enheter ved Universitetet i Bergen'] | Centre for Cancer Biomarkers CCBIO er et senter for fremragende forskning (SFF) ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. CCBIO ble etablert 1. juli 2013.
CCBIO forsker på nye biomarkører ved kreft og målrettet behandling og har et spesielt fokus på mekanismer som viser hvordan kreftceller påvirkers av mikromiljøet i svulstene og hvilken betydning dette har for spredning og dårlig prognose.
Senterleder er Lars A. Akslen, Klinisk institutt 1.
| Centre for Cancer Biomarkers CCBIO er et senter for fremragende forskning (SFF) ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen. CCBIO ble etablert 1. juli 2013.
CCBIO forsker på nye biomarkører ved kreft og målrettet behandling og har et spesielt fokus på mekanismer som viser hvordan kreftceller påvirkers av mikromiljøet i svulstene og hvilken betydning dette har for spredning og dårlig prognose.
Senterleder er Lars A. Akslen, Klinisk institutt 1.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | thumb|Logo for Centre for Cancer Biomarkers CCBIO | 192,919 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Rebecca_Howard | 2023-02-04 | Rebecca Howard | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Rebecca Howard (født 9. mai 1979) er en canadisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13 i lagkonkurransen.
| Rebecca Howard (født 9. mai 1979) er en canadisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rebecca Howard – Olympedia
(en) Rebecca Howard – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Rebecca Howard – FEI | | fødested = Canada | 192,920 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jessica_Phoenix | 2023-02-04 | Jessica Phoenix | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Jessica Phoenix (født 16. oktober 1983) er en canadisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13 i lagkonkurransen.
| Jessica Phoenix (født 16. oktober 1983) er en canadisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jessica Phoenix – Olympedia
(en) Jessica Phoenix – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jessica Phoenix – Canadian Olympic Committee
(en) Jessica Phoenix – FEI | | fødested = Canada | 192,921 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Barry | 2023-02-04 | Peter Barry | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1956', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Peter Barry (født 17. juni 1956) er en canadisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 13 i lagkonkurransen.
| Peter Barry (født 17. juni 1956) er en canadisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 13 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Peter Barry – Olympedia
(en) Peter Barry – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Peter Barry – FEI | | fødested = Canada | 192,922 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Hawley_Bennett-Awad | 2023-02-04 | Hawley Bennett-Awad | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Hawley Bennett-Awad (født 6. mai 1977) er en canadisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13 i lagkonkurransen.
| Hawley Bennett-Awad (født 6. mai 1977) er en canadisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Hawley Bennett-Awad – Olympics.com
(en) Hawley Bennett-Awad – Olympic.org
(en) Hawley Bennett-Awad – Olympedia
(en) Hawley Bennett-Awad – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Hawley Bennett-Awad – Canadian Olympic Committee
(en) Hawley Bennett-Awad – FEI | | fødested = Canada | 192,923 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michelle_Mueller | 2023-02-04 | Michelle Mueller | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Canadiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Canada under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 20. november', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Michelle Mueller (født 20. november 1963) er en canadisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13 i lagkonkurransen.
| Michelle Mueller (født 20. november 1963) er en canadisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 13 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michelle Mueller – Olympedia
(en) Michelle Mueller – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Michelle Mueller – FEI | Michelle Mueller (født 20. november 1963) er en canadisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. | 192,924 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yoshiaki_Oiwa | 2023-02-04 | Yoshiaki Oiwa | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 19. juli', 'Kategori:Fødsler i 1976', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Japanske ryttere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Yoshiaki Oiwa (født 19. juli 1976) er en japansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12 i lagkonkurransen.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble han eliminert i andre runde.
| Yoshiaki Oiwa (født 19. juli 1976) er en japansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12 i lagkonkurransen.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble han eliminert i andre runde.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Yoshiaki Oiwa – Olympedia
(en) Yoshiaki Oiwa – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Yoshiaki Oiwa – FEI | Yoshiaki Oiwa (født 19. juli 1976) er en japansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. | 192,925 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kenki_Sato | 2023-02-04 | Kenki Sato | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Japanske ryttere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Kenki Sato (født 11. juli 1984) er en japansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12 i lagkonkurransen.
| Kenki Sato (født 11. juli 1984) er en japansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Kenki Sato – Olympedia
(en) Kenki Sato – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Kenki Sato – FEI | | fødested = Japan | 192,926 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Atsushi_Negishi | 2023-02-04 | Atsushi Negishi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1977', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Japanske ryttere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Atsushi Negishi (født 20. mars 1977) er en japansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12 i lagkonkurransen.
| Atsushi Negishi (født 20. mars 1977) er en japansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Atsushi Negishi – Olympedia
(en) Atsushi Negishi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Atsushi Negishi – FEI | | fødested = Japan | 192,927 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Takayuki_Yumira | 2023-02-04 | Takayuki Yumira | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1980', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Japanske ryttere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Takayuki Yumira (født 10. september 1980) er en japansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12 i lagkonkurransen.
| Takayuki Yumira (født 10. september 1980) er en japansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Takayuki Yumira – Olympedia
(en) Takayuki Yumira – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Takayuki Yumira – FEI | | fødested = Japan | 192,928 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Toshiyuki_Tanaka | 2023-02-04 | Toshiyuki Tanaka | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Japan under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler 2. februar', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Japanske ryttere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-06'] | Toshiyuki Tanaka (født 2. februar 1985) er en japansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12 i lagkonkurransen.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble han nummer 38 individuelt.
| Toshiyuki Tanaka (født 2. februar 1985) er en japansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 12 i lagkonkurransen.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble han nummer 38 individuelt.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Toshiyuki Tanaka – Olympedia
(en) Toshiyuki Tanaka – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | Toshiyuki Tanaka (født 2. februar 1985) er en japansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. | 192,929 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elaine_Pen | 2023-02-04 | Elaine Pen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Nederlandske ryttere', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Elaine Pen (født 2. februar 1990) er en nederlandsk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
| Elaine Pen (født 2. februar 1990) er en nederlandsk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 11 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Elaine Pen – Olympedia
(en) Elaine Pen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Elaine Pen – FEI | | fødested = Nederland | 192,930 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrew_Heffernan | 2023-02-04 | Andrew Heffernan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske ryttere', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Andrew Heffernan (født 18. juni 1975) er en nederlandsk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 11 i lagkonkurransen.
| Andrew Heffernan (født 18. juni 1975) er en nederlandsk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 11 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andrew Heffernan – Olympedia
(en) Andrew Heffernan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Andrew Heffernan – FEI | | fødested = Nederland | 192,931 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Tim_Lips | 2023-02-04 | Tim Lips | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Nederland under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nederlandske ryttere', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Tim Lips (født 7. oktober 1985) er en nederlandsk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 11 i lagkonkurransen.
| Tim Lips (født 7. oktober 1985) er en nederlandsk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 11 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Tim Lips – Olympedia
(en) Tim Lips – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Tim Lips – FEI | | fødested = Nederland | 192,932 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Magnus | 2023-02-04 | Arne Magnus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 7. november', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forleggere', 'Kategori:Norske geografer'] | Arne Magnus (født 7. november 1959) er en norsk forlagsmann. Han har siden 2015 vært administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag.
Han er utdannet cand. polit. i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo. 2001-2005 var han forlagssjef i Universitetsforlaget, og før dette var han redaksjonssjef samme sted, og forlagsredaktør for samfunnsfag i Tano forlag. 2005-2014 var han forlagsdirektør i Aschehoug Undervisning. Fra 1. januar 2015 har Magnus vært administrerende direktør i Gyldendal, der han overtok etter Fredrik Nissen.
| Arne Magnus (født 7. november 1959) er en norsk forlagsmann. Han har siden 2015 vært administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag.
Han er utdannet cand. polit. i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo. 2001-2005 var han forlagssjef i Universitetsforlaget, og før dette var han redaksjonssjef samme sted, og forlagsredaktør for samfunnsfag i Tano forlag. 2005-2014 var han forlagsdirektør i Aschehoug Undervisning. Fra 1. januar 2015 har Magnus vært administrerende direktør i Gyldendal, der han overtok etter Fredrik Nissen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Arne Magnus i BIBSYS | Arne Magnus (født 7. november 1959) er en norsk forlagsmann. | 192,933 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dear_John_(film_fra_2010) | 2023-02-04 | Dear John (film fra 2010) | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer basert på bøker', 'Kategori:Filmer fra 2010'] | Dear John er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2010, med Amanda Seyfried og Channing Tatum i hovedrollene. Filmen gikk på kino i Nord-Amerika den 5. februar 2010. Den ble regissert av Lasse Hallström, og er en tilpasning av en roman av Nicholas Sparks med samme navn. Filmen ble gitt ut på DVD og Blu-ray i USA den 25. mai 2010.
| Dear John er en amerikansk romantisk dramafilm fra 2010, med Amanda Seyfried og Channing Tatum i hovedrollene. Filmen gikk på kino i Nord-Amerika den 5. februar 2010. Den ble regissert av Lasse Hallström, og er en tilpasning av en roman av Nicholas Sparks med samme navn. Filmen ble gitt ut på DVD og Blu-ray i USA den 25. mai 2010.
== Sammendrag ==
I 2003 er John Tyree (Channing Tatum), en sersjant i US Army som ligger på bakken i stridsutrustning med flere skuddskader i kroppen. Flere mynter begynner å falle rundt ham som, i et kommentarspor, minner ham om et besøk til United States Mint som var med på som barn. Han sammenligner seg selv til en mynt i det amerikanske militæret. I 2001, i Charleston, Sør-Carolina, er John på ferie. Han møter Savannah (Amanda Seyfried), en student på høstferie, og han finner vesken hennes som falt i vannet. Savannah og John blir forelsket, og John møter Savannahs familie og naboen hennes, Tim Wheddon (Henry Thomas), og Tims sønn, Alan, som har autisme. Savannah møter Johns far (Richard Jenkins), en folkesky mann som er veldig opptatt av mynt-samlingen sin.
Savannah mener at Johns far kan ha høytfungerende autisme akkurat som naboens sønn, Alan. John blir opprørt, og stormer ut. John havner i en slåsskamp med Savannahs venn, Randy (Scott Porter), og i prosessen slår han ned Tim ved et uhell. John beklager til Tim, og forlater Savannah. John og Savannah fortsetter forholdet deres gjennom brev-veksling. I løpet av de neste to årene, fortsetter de forholdet sitt gjennom brev og postkort, frem til Savannah informerer ham om at hun har forlovet seg med en annen, og John ødelegger alle brevene han har fått fra henne. Etter fire år i militæret blir John informert om at faren hans fikk slag. Når John kommer til sykehuset får han vite at faren hans fremdeles er i live, men tilstanden er kritisk. John skriver et brev til sin far, som han leser høyt for ham på sykehuset.
Det John sier i voiceover i begynnelsen av filmen var fra dette brevet, hvor han forteller faren sin at det siste han tenkte før han mistet bevisstheten etter å ha blitt var faren sin. Kort tid senere dør faren hans. John besøker Savannah som har giftet seg med naboen Tim. Tim har fått lymfekreft, og John besøker ham på sykehuset sammen med Savannah. Tim forteller John at Savannah fremdeles elsker John. John selger mynt-samlingen til faren sin, og bruker en del av pengene på sykehus-behandlingen til Tim. Senere får John et brev fra Savannah som forteller at Tim døde etter to måneder. Filmen hopper deretter frem til John som sivil, etter å ha forlatt militæret. Han ser Savannah i en kaffebar, og de ser hverandre i øynene. Filmen slutter med at de omfavner hverandre utenfor kaffebaren.
== Rollelisten ==
Channing Tatum som John Tyree.
Amanda Seyfried som Savannah.
Scott Porter som Randy
Richard Jenkins som Johns far.
Henry Thomas som Tim
Luke Benward som Alan
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Dear John på Internet Movie Database
(no) Dear John hos Filmfront
(sv) Dear John i Svensk Filmdatabas
(da) Dear John i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Dear John på Allociné
(nl) Dear John på MovieMeter
(en) Dear John på AllMovie
(en) Dear John på Turner Classic Movies
(en) Dear John på Rotten Tomatoes
(en) Dear John på Metacritic | USA | 192,934 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Laila_Stange | 2023-02-04 | Laila Stange | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske filologer', 'Kategori:Norske forleggere'] | Laila Stange (født 31. januar 1950) er en norsk forlagskvinne.
Hun er Cand. philol. i nordisk fra Universitetet i Oslo i 1977. Etter dette har hun en variert erfaring fra norsk bokbransje, fra Universitetsforlaget, NKS-forlaget og De norske bokklubbene. Hun var forlagssjef i Tano Aschehoug 1995-1999, forlagsdirektør i Universitetsforlaget 2000-2002, samt organisasjonsdirektør i Aschehoug 1999-2005.
Senere har hun drevet eget foretak innen ledelse og organisasjon.
| Laila Stange (født 31. januar 1950) er en norsk forlagskvinne.
Hun er Cand. philol. i nordisk fra Universitetet i Oslo i 1977. Etter dette har hun en variert erfaring fra norsk bokbransje, fra Universitetsforlaget, NKS-forlaget og De norske bokklubbene. Hun var forlagssjef i Tano Aschehoug 1995-1999, forlagsdirektør i Universitetsforlaget 2000-2002, samt organisasjonsdirektør i Aschehoug 1999-2005.
Senere har hun drevet eget foretak innen ledelse og organisasjon.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Laila Stange i BIBSYS | Laila Stange (født 31. januar 1950) er en norsk forlagskvinne. | 192,935 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stiptopodius | 2023-02-04 | Stiptopodius | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dyr formelt beskrevet i 1871', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Stiptopodius er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Stiptopodius er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i tropisk Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Onthophagini
Slekten Stiptopodius von Harold, 1871
Stiptopodius doriae von Harold, 1871
Stiptopodius gaillardi Boucomont, 1923
Stiptopodius glaber Branco, 1992
Stiptopodius glabricollis Müller, 1942
Stiptopodius granulosus Branco, 2009
Stiptopodius krausei Branco, 1991
Stiptopodius longipedis Branco, 1991
Stiptopodius nitidus Boucomont, 1923
Stiptopodius nodieri Boucomont, 1923
Stiptopodius patrizii Boucomont, 1923
Stiptopodius singularis Péringuey, 1901
== Eksterne lenker ==
(en) Stiptopodius i Encyclopedia of Life
(en) Stiptopodius i Global Biodiversity Information Facility
Stiptopodius – detaljert informasjon på Wikispecies | Stiptopodius er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 192,936 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fredrik_Nissen | 2023-02-04 | Fredrik Nissen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Fødsler 17. februar', 'Kategori:Fødsler i 1948', 'Kategori:Litteraturstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forleggere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2019-01'] | Fredrik Nissen (født 17. februar 1948) er en norsk forlagsmann.
Han begynte i Universitetsforlaget i 1976 som forlagsredaktør, og frem til 1987 hadde han forskjellige stillinger her, senest som viseadministrerende direktør og fungerende administrerende direktør. Han startet opp Ad Notam forlag i 1988 sammen med Dag Gjestland, og ble med til Gyldendal (Norge) da forlaget i 1992 ble kjøpt opp og innlemmet i det som ble til avdelingen Gyldendal Akademisk. Her var han forlagsdirektør frem til 2008, da han overtok etter Unni Fjesme som administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag.
| Fredrik Nissen (født 17. februar 1948) er en norsk forlagsmann.
Han begynte i Universitetsforlaget i 1976 som forlagsredaktør, og frem til 1987 hadde han forskjellige stillinger her, senest som viseadministrerende direktør og fungerende administrerende direktør. Han startet opp Ad Notam forlag i 1988 sammen med Dag Gjestland, og ble med til Gyldendal (Norge) da forlaget i 1992 ble kjøpt opp og innlemmet i det som ble til avdelingen Gyldendal Akademisk. Her var han forlagsdirektør frem til 2008, da han overtok etter Unni Fjesme som administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag.
== Referanser == | Fredrik Nissen (født 17. februar 1948) er en norsk forlagsmann. | 192,937 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mimonthophagus | 2023-02-04 | Mimonthophagus | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1963', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Mimonthophagus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Mimonthophagus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Onthophagini
Slekten Mimonthophagus Balthasar, 1963
Mimonthophagus ambiguus (Péringuey, 1901)
Mimonthophagus anomalus (Klug, 1855)
Mimonthophagus apicehirtus (d'Orbigny, 1913)
Mimonthophagus hinnulus (Klug, 1832)
Mimonthophagus limbibasis (d'Orbigny, 1905)
Mimonthophagus pictisternum (d'Orbigny, 1902)
Mimonthophagus semicirculifer (d'Orbigny, 1902)
Mimonthophagus semisetosus (d'Orbigny, 1902)
== Eksterne lenker ==
(en) Mimonthophagus i Encyclopedia of Life
(en) Mimonthophagus i Global Biodiversity Information Facility
(en) Mimonthophagus hos NCBI
Mimonthophagus – detaljert informasjon på Wikispecies | Mimonthophagus er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 192,938 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belgia_under_EM_i_friidrett_2012 | 2023-02-04 | Belgia under EM i friidrett 2012 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2012', 'Kategori:Sport i Belgia i 2012'] | Belgia deltok med 22 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Belgia tok en medalje under mesterskapet.
| Belgia deltok med 22 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Belgia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljer ==
== Resultater ==
=== Menn ===
==== Løpsøvelser ====
==== Mangekamp ====
=== Kvinner ===
==== Løpsøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
==== Mangekamp ====
== Eksterne lenker ==
«European Athletics - Event Website». sportresult.com. Besøkt 9. juli 2012.
Offisielt nettsted | Belgia deltok med 22 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. | 192,939 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Cambefortius | 2023-02-04 | Cambefortius | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biller formelt beskrevet i 1989', 'Kategori:Møkkskarabider', 'Kategori:Taksobokser uten klassifikasjoner'] | Cambefortius er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
| Cambefortius er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
== Utseende ==
== Utbredelse ==
Slekten er utbredt i tropisk Afrika.
== Systematisk inndeling ==
Ordenen biller, Coleoptera
Underordenen Polyphaga
Overfamilien skarabider, Scarabaeoidea
Familien skarabider, (Scarabaeidae) Latreille, 1806
Underfamilien gjødselgravere (Scarabaeinae) Latreille, 1806
Slektsgruppen Onthophagini
Slekten Cambefortius Branco, 1989
Cambefortius bidentiger (d'Orbigny, 1905)
Cambefortius cavipectus Branco, 1989
Cambefortius dudleyi Branco, 1989
Cambefortius eburneus Branco, 1989
Cambefortius guineensis Branco, 1989
Cambefortius lamizanai (Cambefort, 1983)
Cambefortius teke (Walter & Cambefort, 1977)
Cambefortius turneri (Boucomont, 1936)
== Eksterne lenker ==
(en) Cambefortius i Encyclopedia of Life
(en) Cambefortius i Global Biodiversity Information Facility
Cambefortius – detaljert informasjon på Wikispecies | Cambefortius er en slekt av biller som hører til familien skarabider (Scarabaeidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea). | 192,940 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dag_Gjestland | 2023-02-04 | Dag Gjestland | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 4. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fødsler 13. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1945', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske forleggere', 'Kategori:Norske sosiologer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dag Gudleif Gjestland (født 13. oktober 1945, død 4. mai 2018) var en norsk akademiker og forlagsmann.
Gjestland var mag. art. i sosiologi fra Universitetet i Oslo i 1972. Han arbeidet i Det norske samlaget, Universitetsforlaget og Ad Notam forlag. I 1999 forlot han forlagsbransjen til fordel for universitetets Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Han var også spesialrådgiver ved Universitetsdirektørens kontor. Fra 2010 var han leder av Kulturrådets vurderingsutvalg for sakprosa.
Gjestland var redaktør for Tidsskrift for samfunnsforskning 1977-1980.
| Dag Gudleif Gjestland (født 13. oktober 1945, død 4. mai 2018) var en norsk akademiker og forlagsmann.
Gjestland var mag. art. i sosiologi fra Universitetet i Oslo i 1972. Han arbeidet i Det norske samlaget, Universitetsforlaget og Ad Notam forlag. I 1999 forlot han forlagsbransjen til fordel for universitetets Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Han var også spesialrådgiver ved Universitetsdirektørens kontor. Fra 2010 var han leder av Kulturrådets vurderingsutvalg for sakprosa.
Gjestland var redaktør for Tidsskrift for samfunnsforskning 1977-1980.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Publikasjoner av Dag Gjestland i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
(no) Publikasjoner av Dag Gjestland i BIBSYS | Dag Gudleif Gjestland (født 13. oktober 1945, død 4. | 192,941 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Astrid_de_Vibe | 2023-02-04 | Astrid de Vibe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 1. juli', 'Kategori:Fødsler i 1950', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske forleggere'] | Astrid de Vibe (født 1. juli 1950) er en norsk forlagskvinne. Hun er utdannet litteraturviter, og har variert bakgrunn i norsk forlagsbransje, blant annet fra det gamle Universitetsforlaget og Ad Notam forlag. 1993-1995 var hun forlagssjef i Tano og forlagsdirektør i Gyldendal litteratur fra 1995-2000. Siden 2000 har hun vært forlagsdirektør i Pax forlag. de Vibe er styremedlem i Rivertonklubben.
| Astrid de Vibe (født 1. juli 1950) er en norsk forlagskvinne. Hun er utdannet litteraturviter, og har variert bakgrunn i norsk forlagsbransje, blant annet fra det gamle Universitetsforlaget og Ad Notam forlag. 1993-1995 var hun forlagssjef i Tano og forlagsdirektør i Gyldendal litteratur fra 1995-2000. Siden 2000 har hun vært forlagsdirektør i Pax forlag. de Vibe er styremedlem i Rivertonklubben.
== Kilder ==
Intervju i PROSA Arkivert 4. november 2014 hos Wayback Machine. | Astrid de Vibe (født 1. juli 1950) er en norsk forlagskvinne. | 192,942 |
https://no.wikipedia.org/wiki/AM_748_I_4to | 2023-02-04 | AM 748 I 4to | ['Kategori:1300-tallet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Eddadiktningen', 'Kategori:Islandske manuskripter'] | AM 748 I 4to er et islandsk manuskript som er laget av vellum. Manuskriptet er datert til mellom 1300 og 1325 og består av seks bevarte blader, med skrift på begge sidene. Det inneholder fragmenter av Den eldre Edda, i form av syv dikt relatert til norrøn mytologi. De tre første diktene er komplette:
Sangen om Grimne (Grímnismál)
Kvadet om Hyme (Hymiskviða)
Balders drømmer (Baldrs draumar)De tre neste diktene er bare delvis bevarte:
Sangen om Skirners reise (Skírnismál)
Sangen om Harbard (Hárbarðsljóð)
Sangen om Vavtrudne (Vafþrúðnismál)På siste side finnes fragmenter av et syvende dikt, i form av begynnelsen på prologen:
Volundkvadet (Völundarkviða)AM 748 I 4to er et historisk viktig dokument ved at det er det eneste bevarte manuskript som inneholder Eddadiktet Balders drømmer. De andre seks diktene finnes i Codex Regius.
| AM 748 I 4to er et islandsk manuskript som er laget av vellum. Manuskriptet er datert til mellom 1300 og 1325 og består av seks bevarte blader, med skrift på begge sidene. Det inneholder fragmenter av Den eldre Edda, i form av syv dikt relatert til norrøn mytologi. De tre første diktene er komplette:
Sangen om Grimne (Grímnismál)
Kvadet om Hyme (Hymiskviða)
Balders drømmer (Baldrs draumar)De tre neste diktene er bare delvis bevarte:
Sangen om Skirners reise (Skírnismál)
Sangen om Harbard (Hárbarðsljóð)
Sangen om Vavtrudne (Vafþrúðnismál)På siste side finnes fragmenter av et syvende dikt, i form av begynnelsen på prologen:
Volundkvadet (Völundarkviða)AM 748 I 4to er et historisk viktig dokument ved at det er det eneste bevarte manuskript som inneholder Eddadiktet Balders drømmer. De andre seks diktene finnes i Codex Regius.
== Eksterne lenker ==
AM 748 I 4to i faksimile | AM 748 I 4to er et islandsk manuskript som er laget av vellum. Manuskriptet er datert til mellom 1300 og 1325 og består av seks bevarte blader, med skrift på begge sidene. | 192,943 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Finansn%C3%A6ringens_autorisasjonsordninger | 2023-02-04 | Finansnæringens autorisasjonsordninger | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Finans'] | Finansnæringens autorisasjonsordninger har som formål å ivareta næringens autorisasjons- og godkjenningsordninger, for tiden Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) og Godkjenningsordningen i Skadeforsikring (GOS).
| Finansnæringens autorisasjonsordninger har som formål å ivareta næringens autorisasjons- og godkjenningsordninger, for tiden Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) og Godkjenningsordningen i Skadeforsikring (GOS).
== Kvalitet i kunderådgivningen ==
Målet er å styrke kvaliteten i kunderådgivningen. Dette gjøres gjennom å sette felles kompetansestandarder på tvers av bedrifter for å gi kundene trygghet, sikre gode råd og legge grunnlag for legitimitet og troverdighet.
== Kompetansen dokumenteres ==
Den enkeltes kompetanse måles gjennom testing på nasjonalt nivå ved tre ulike prøver: kunnskapsprøver, praktiske prøver i kunderådgivning og trening i etiske dilemmaer. Medarbeiderne får dokumentert sin kompetanse, noe som gir faglig trygghet. Det vil også bli enklere å bygge opp skreddersydd kompetanse som kan brukes på tvers av bedrifter.
== Organisering ==
Finansnæringens autorisasjonsordninger er organisert med et styre samt et fagråd for hver av ordningene og ett tverrgående fagråd for felles regelverk.Sekretariatet ivaretar driften og koordinerer næringens arbeid med utvikling av fagplaner, autorisasjonsprøver, kandidatregistre og oppfølging av kandidater og bedrifter som er tilsluttet. Sekretariatet er organisert som en forening og er eiet av Finans Norge og Verdipapirfondenes forening.
== Referanser == | Finansnæringens autorisasjonsordninger har som formål å ivareta næringens autorisasjons- og godkjenningsordninger, for tiden Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) og Godkjenningsordningen i Skadeforsikring (GOS). | 192,944 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Vaksineskepsis | 2023-02-04 | Vaksineskepsis | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med ufullstendige referanser', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:CS1-vedlikehold: PMC-format', 'Kategori:Konspirasjonsteorier', 'Kategori:Pseudovitenskap', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Vaksinasjon'] | Vaksineskepsis, og derunder vaksinemotstand, er mistillit rettet mot forebygging av smittsomme sykdommer ved kunstig immunisering av mennesker og dyr. Motstand har eksistert siden den første vaksinen ble introdusert, og har i moderne tid utviklet seg til å bli en betydelig trussel mot folkehelsen. WHO identifiserte i 2019 vaksineskepsis som en av de ti største helsetruslene i verden.Vaksiner er et av de største vitenskapelige gjennombrudd innen medisin og redder mange millioner menneskeliv årlig. Samtidig er alvorlige bivirkninger meget sjeldne. Likevel er det mange som velger å trosse helsemyndighetenes anbefalinger om vaksinering i frykt for at vaksiner medfører helsefare. Eksperter har trukket frem at vaksinene er blitt et offer for egen suksess ved at senere generasjoner ikke husker hvordan situasjonen var før effektive vaksinasjonsprogrammer kom i stand. Motstanden mot vaksiner underbygges av myter, konspirasjonsteorier, personlige anekdoter og feiltolking av vitenskap, og det er ofte økonomiske motiver som ligger bak spredningen av disse.Vaksinemotstand forekommer i mange forskjellige former. Enkelte er konsekvent motstandere av all vaksinasjon, andre av enkeltvaksiner, og noen er uenige i hvordan de statlige vaksineprogrammene er satt sammen. Det har blitt debattert hvorvidt foreldre som nekter å vaksinere sine barn skal holdes juridisk ansvarlige dersom valget får fatale følger for egne eller andres barn.
| Vaksineskepsis, og derunder vaksinemotstand, er mistillit rettet mot forebygging av smittsomme sykdommer ved kunstig immunisering av mennesker og dyr. Motstand har eksistert siden den første vaksinen ble introdusert, og har i moderne tid utviklet seg til å bli en betydelig trussel mot folkehelsen. WHO identifiserte i 2019 vaksineskepsis som en av de ti største helsetruslene i verden.Vaksiner er et av de største vitenskapelige gjennombrudd innen medisin og redder mange millioner menneskeliv årlig. Samtidig er alvorlige bivirkninger meget sjeldne. Likevel er det mange som velger å trosse helsemyndighetenes anbefalinger om vaksinering i frykt for at vaksiner medfører helsefare. Eksperter har trukket frem at vaksinene er blitt et offer for egen suksess ved at senere generasjoner ikke husker hvordan situasjonen var før effektive vaksinasjonsprogrammer kom i stand. Motstanden mot vaksiner underbygges av myter, konspirasjonsteorier, personlige anekdoter og feiltolking av vitenskap, og det er ofte økonomiske motiver som ligger bak spredningen av disse.Vaksinemotstand forekommer i mange forskjellige former. Enkelte er konsekvent motstandere av all vaksinasjon, andre av enkeltvaksiner, og noen er uenige i hvordan de statlige vaksineprogrammene er satt sammen. Det har blitt debattert hvorvidt foreldre som nekter å vaksinere sine barn skal holdes juridisk ansvarlige dersom valget får fatale følger for egne eller andres barn.
== Historie ==
Motstand mot vaksiner har eksistert like lenge som vaksinene. Allerede ved utprøving av den første vaksinen mot kopper var det stor motstand å spore. Fra religiøst hold ble vaksinen ansett som ukristelig fordi den kom fra et dyr, men metoden møtte også motstand av politisk og vitenskapelig art.I vaksineringens barndom fantes aktive anti-vaksineselskap. Den britiske naturforskeren Alfred Russel Wallace (1823–1913) var sterk motstander av vaksiner, og mente at vaksinen mot kopper var farligere enn sykdommen selv. Nobelprisvinner i litteratur George Bernard Shaw (1856–1950) var også motstander av vaksinasjon og kalte det for «et særlig motbydelig stykke heksekunst». Forfatteren Leo Tolstoj (1828–1910) og den amerikanske borgerrettsaktivisten Frederick Douglass (1818–1895) støttet også opprop mot vaksiner. I 1902 utga C. F. Nichols boken Vaccination - A Blunder in Poisons som argumenterte for at koppervaksinen økte dødeligheten av kopper fremfor å beskytte mot sykdommen.
Vaksinasjon vil utvilsomt regnes som dette århundrets største og mest ødeleggende feilvurdering, denne konklusjonen er ikke basert på meninger, men på vitenskap.
Vaksinemotstanden hadde sterkt fotfeste på slutten av 1800-tallet, men etter hvert som vaksinene har demonstrert sin effekt mot dødelige sykdommer, har mistilliten avtatt. De siste tiårene har imidlertid motstanden økt igjen i vestlige land parallelt med spredning av konspirasjonsteorier og myter på internett, noe som har ført til ny oppblomstring av sykdommer som lenge var eliminert. Eksperter mener at vaksinene er blitt et offer for egen suksess ved at de siste generasjoner ikke husker hvordan situasjonen var før man fikk effektive vaksinasjonsprogrammer. Vaksinemotstanderne har i nyere tid fått støtte fra kjente skuespillere som Jenny McCarthy, Alicia Silverstone og Jim Carrey, som alle har uttalt seg offentlig mot vaksiner.De fleste vaksinemotstandere misliker å bli betegnet som nettopp motstandere av vaksiner, og hevder gjerne at de kun forfekter en sunn skepsis.
=== Organisering ===
Allerede i koppervaksinens tid ble vaksineprogrammene utsatt for organisert motstand. De to organisasjonene The Anti Vaccination League og Anti-Compulsory Vaccination League ble opprettet på midten av 1800-tallet og hadde stor oppslutning. Motstanden spredte seg geografisk i takt med vaksinen, og i 1879 ble Anti Vaccination Society of America opprettet etter at den britiske vaksinemotstanderen William Tebb hadde vært på besøk. I den engelske byen Leicester utviklet vaksinemotstanden seg til å bli et stort folkeopprør, og historiebøkene forteller at opp mot 100 000 personer tok til gatene i protest mot obligatorisk koppervaksinasjon. Charles Stevens som var leder for Anti-Vaccination League døde selv av kopper i 1903. Under hans ni dager lange sykeleie var det ingen av de øvrige medlemmene i organisasjonen som avla ham besøk.I nyere tid har vaksinemotstanden blitt mer fragmentert. Mye av virksomheten foregår på sosiale medier, men det finnes også organisasjoner som aktivt jobber for å avskaffe vaksiner. Blant disse finner vi International Medical Council on Vaccination og National Vaccine Information Center i USA. I Australia ble organisasjonen Australian Vaccination Network i 2012 pålagt av myndighetene å endre navn til Australian Vaccination-Skeptics Network fordi det opprinnelige navnet var misledende. Det finnes også store organisasjoner hvor motstand mot vaksiner er en del av agendaen, herunder den amerikanske organisasjonen Association of American Physicians and Surgeons.
=== Vaksinemotstand i Norge ===
Motstanden mot vaksiner har kommet til uttrykk i Norge blant annet i 2009, under svineinfluensautbruddet i 2009. Kjetil Dreyer, Hans Gaarder, Rolf Erik Hanssen og Ingunn Røiseland stod da i spissen for en aksjon mot vaksinen som myndighetene anbefalte. Alle fire har bakgrunn fra miljøer for alternativ behandling og konspirasjonsteorier. Hanssen utga i 2006 boken Vaksinasjon – Hva er sannheten om vaksiner. Aksjonistene fikk bred oppmerksomhet i media; blant annet ble de invitert til debattsendinger både i TV og radio.Aksjonen ble etter hvert utvidet til å gjelde motstand mot alle former for vaksiner. Det ble opprettet en gruppe på Facebook som på det meste hadde over 5 000 medlemmer, og som spredte konspirasjonsteorier om vaksiner. En av administratorene var dømt for ærekrenkelser. Det alternative nettstedet Nyhetsspeilet, hvor Hans Gaarder var redaktør, er en ledende kanal for spredning av vaksinemotstand i Norge, ifølge Færseth. Gaarder døde i april 2021 som følge av å bli smittet med Covid-19. og etter obduksjon ble det konstatert at virusinfeksjonen var dødsårsaken.I 2009 ble det produsert en film av det vaksinekritiske miljøet i Norge med tittelen Vaksinasjon - velsignelse eller belastning?. Filmen gjengir mange kjente, men udokumenterte påstander om vaksinasjon, for eksempel at det var bedre hygiene og kosthold som eliminerte barnesykdommene, og at uvaksinerte barn er friskere enn vaksinerte barn. En rekke alternative behandlere ble intervjuet, i tillegg til legene Karl Ludvig Reichelt og Siri Aabel. Aabel er også homøopat og ble i etterkant av filmens lansering klaget inn for Legeforeningens etiske råd. Aabel fikk en reprimande for å ha oppfordret foreldre til å avstå fra vaksiner.Flere offentlige personer har gitt uttrykk for sin motstand mot vaksiner. Dette gjelder blant andre Dag Viljen Poleszynski, som er redaktør for det alternative helsemagasinet Vitenskap og Fornuft, og Kurt Oddekalv, som var leder i Norges Miljøvernforbund. Også skuespilleren Sølje Bergman har gått ut offentlig og proklamert at hun har valgt bort de fleste av vaksinene for sine barn. Våren 2015 deltok hun i en rekke debatter om dette i norske massemedier.
BioMed Clinic har vært et av samlingspunktene for den vaksinemotstand som har vokst frem av det antroposofiske miljø. Legene Tore Midtvedt og Geir Flatabø sammen med forskningsleder Bjørg Walker har tilkjennegitt sin støtte til den tidligere legen Andrew Wakefields forskningsresultater, som siden har vist seg å være fabrikert for å mistenkeliggjøre vaksiner, noe Wakefield senere selv har innrømmet. De har hevdet at det er en sammenheng mellom vaksiner og autismelignende tilstander. Flatabø har behandlet pasienter ut fra hypotesen om en sammenheng mellom vaksiner og autisme. I 2016 fikk han sin bevilling inndratt grunnet sin bruk av alternative behandlingsmetoder.I 2015 stiftet legene Heiko Santelmann, Sigurd Nes og Idar Magne Elvemo Foreningen for fritt vaksinevalg. Foreningen oppgir å ikke være motstandere av vaksiner, men tilhengere av balansert informasjon. Foreningens engasjerte blant annet Suzanne Humphries til Norge for å holde foredrag. I 2019 hevdet Santelmann i et leserinnlegg at meslinger ikke hadde tatt menneskeliv i den vestlige verden på 20 år, og at det tvert imot var positivt for helsen å gjennomgå meslingeinfeksjon. Samme måned ble Sigurd Nes invitert til debatt om vaksineskepsis i NRK-programmet Desse dagar hvor han hevdet at vaksiner ikke reduserte barnedødelighet. Nes er antroposof og er også engasjert i kampen mot påstått helsefare fra ikke-ioniserende stråling. Idar Elvemo har som lege praktisert akupunktur, og har i flere tiår vært en forkjemper for aksept av homøopati og andre alternative behandlingsformer. I likhet med Nes har han anerkjent frykt for helsefare ved elektromagnetisk stråling, og i slutten av 1980-årene tok han i bruk hjelpemiddelet «Syvstjerna» i behandlingen av pasienter som fryktet at stråling kunne gi dem kreft. Den utradisjonelle praksisen ble klaget inn av fylkeslegen, og Elvemo fikk en advarsel fra Helsedirektoratet som reaksjon.
=== Reaksjoner mot leger ===
Gjennom historien er det leger som har opplevd påtale eller restriksjoner for å ha motsatt seg myndighetenes anbefalinger om vaksiner, her noen eksempler:
I 1924 ble den amerikanske legen Walter Hadwen tiltalt for å ha forårsaket en ung jentes død etter at han hadde nektet å vaksinere henne mot difteri. Han ble imidlertid frikjent fra disse anklagene.
I 2003 ble den amerikanske legen Rebecca Lee Carley fratatt sin legelisens etter at hun hadde promotert diverse alternative behandlingsformer, inkludert en spesiell kur for å avgifte kroppen etter påståtte vaksineskader.
I 2005 fikk den østerrikske legen Johann Loibner inndratt sin legelisens i ett år for å ha motarbeidet det statlige vaksinasjonsprogrammet. Loibner mente seg beskyttet av ytringsfriheten, men i vedtaket ble det slått fast at folkehelsen stod over hans rett til å promotere sin vaksinemotstand overfor sine pasienter.
I 2011 fikk den amerikanske legen Mark Geier inndratt sin legelisens for å ha advart mot vaksinering med den påståtte forbindelsen mellom vaksiner og autisme som begrunnelse. Hans sønn David Geier ble senere bøtelagt for å ha bedrevet medisinsk behandling uten legelisens.
I 2012 mottok den norske legen Siri Aabel reprimande fra Legeforeningens etiske råd fordi hun frarådet foreldre å vaksinere sine barn.
I 2013 ble den kanadiske legen William Vitale suspendert for å ha blandet sammen vaksiner som skulle ha blitt gitt separat, og gitt disse til 500 barn.
== Myter og konspirasjonsteorier ==
Det er bred vitenskapelig konsensus om at vaksiner er et av de viktigste medisinske gjennombruddene noensinne og en av de viktigste årsakene til at forventet levealder har økt dramatisk i løpet av det siste århundret. Likevel er ikke dette tilstrekkelig til å overbevise alle. I mangel på saklig grunnlag å tufte vaksinemotstand på spilles det på myter og konspirasjonsteorier om påståtte farer ved vaksiner. Mange av disse har fellestrekk med generelle konspirasjonsteorier om legemiddelindustrien og konvensjonell helsebehandling.En undersøkelse publisert i 2019 viste at i europeiske land med stor oppslutning om populistiske partier var det også mer utbredt vaksinemotstand. Forklaringen er at vaksinemotstand bygger som populisme på grunnleggende mistillit til eksperter og forestilte eliter. En undersøkelse publisert i 2021 viste at blant italienere hang motstand mot COVID-19-vaksine klart sammen populistisk politisk orientering. Personer med populistisk orientering stoler mindre på vitenskapelige og politiske institusjoner og er samtidig mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier om koronapandemien (ifølge undersøkelse gjort i Østerrike i 2020). Undersøkelser i USA viser at tilhengere av Donald Trump er mer skeptiske til vaksiner enn andre deler av befolkningen i landet og at dette skyldes Trump-tilhengernes tendens til å tro på konspirasjonsteorier.
=== Politiske argumenter mot vaksinering ===
Hemmelig innplanting av mikrochips
Det finnes konspirasjonsteorier om at det sammen med vaksinene sprøytes inn elektroniske brikker som skal kunne utløse sykdommer eller utøve tankekontroll. Det savnes plausible teknologiske forklaringer på hvordan dette skulle være mulig. Den tyske kvakksalveren Ryke Geerd Hamer er blant dem som har fremmet denne teorien.Kontroll over befolkningen
Det er også lansert teorier om at vaksinering er en form for befolkningskontroll som bremser fertiliteten. I Pakistan har helsearbeidere møtt motstand mot vaksinasjonsprogrammer fordi det betraktes som en konspirasjon fra vestlige land som ønsker politisk kontroll over befolkningen.Den amerikanske tannlegen Leonard Horowitz er blant dem som tror at hiv-viruset ble utviklet av det amerikanske forsvaret og at vaksinasjonsprogrammer har vært en fordekt måte å spre viruset til afrikanere og homofile. Han har også uttalt at svineinfluensavaksinen forårsaker sterilitet, og er en sammensvergelse for å redusere den muslimske befolkningen.Den østerrikske journalisten Jane Bürgermeister har hevdet at svineinfluensaen i 2009 med påfølgende vaksine var en konspirasjon fra WHO og FN om å ta livet av en stor del av verdens befolkning og skape en ny stat under FN. Den finske eks-legen Rauni-Leena Luukanen-Kilde har lansert lignende konspirasjonsteorier.Frivillighet
I de aller fleste sammenhenger er vaksinasjon frivillig. Det finnes enkelte unntak, blant annet i det norske forsvaret. I noen land pålegges også helsepersonell å la seg vaksinere. I USA stilles det krav til vaksinering dersom man skal gå på offentlig skole. Det er uansett et sterkt påtrykk fra helsemyndighetene om at alle barn vaksineres, og selv om det er svært gode grunner til dette, oppfattes det av noen som et angrep på individets frihet til selvbestemmelse.I tidligere tider har det blitt sanksjonert langt kraftigere mot personer som har nektet å vaksinere seg selv eller sine barn. I Storbritannia kunne det i siste halvdel av 1800-tallet vanke både bøter og fengsel til dem som motsatte seg vaksinasjon mot kopper.Under covid-19-pandemien ble en nordmann nektet å kjøpe billett hos fergeselskapet Fjord Line fordi han ikke var vaksinert. Mannen meldte da selskapet til Diskrimineringsnemnda, men det ble konkludert med at avvisningen var forankret i legitime smittevernstiltak, og ikke kunne betraktes som diskriminering på grunn av politisk eller religiøs overbevisning.Polen avslo svineinfluensavaksinenVed utbruddet av svineinfluensa i 2009 unnlot Polen å anvende vaksinen som kom mot pandemien. Det var andre land som gjorde dette av økonomiske hensyn, men Polen var eneste land som valgte bort vaksinen med bekymring for sikkerheten som begrunnelse. Både landets helseminister Ewa Kopacz og statsminister Donald Tusk mente at vaksinen ikke var sikker nok. Dødstallene stanset opp i landene hvor vaksinen var innført, men fortsatte å stige i Polen. Mens avgjørelsen møtte anerkjennelse i store deler av befolkningen, ble den sterkt kritisert av det statlige helseombudet Janusz Kochanowski, som mente at politikerne satte menneskeliv unødvendig i fare. Like etter ble Kochanowski selv smittet av influensaen.
=== Økonomiske argumenter mot vaksinering ===
Vaksiner gir legemiddelindustrien lettjente pengerAv motstandere fremstilles vaksiner ofte som en enormt lukrativ industri, og i sin bok Vaksinasjon – hva er sannheten om vaksiner? hevdet den norske homeopaten Rolf Erik Hanssen at omsetningen på vaksiner ville passere 10 000 milliarder dollar i 2006. Anslaget var nokså overdrevet ettersom verdens totale vaksinemarked i 2020 utgjorde knapt 60 milliarder dollar. Vaksiner utgjør ca. 2 % av legemiddelindustriens omsetning, og er et av de minst lønnsomme satsingsområdene i industrien. Det er blant annet langt mer penger å tjene på å selge kosttilskudd som ikke er underlagt samme krav til dokumentasjon. Antall produsenter har derfor gått kraftig ned de siste tiårene, og utvikling av nye vaksiner er så lite lønnsomt at det blant fagfolk er bekymring for at det ikke skal utvikles nok vaksiner for å kunne møte fremtidige sykdomstrusler. Det britiske fagtidsskriftet The Economist har betegnet profittmarginene for vaksiner som «begredelige».En amerikansk undersøkelse fra 1994 viste at hver dollar som brukes på vaksine mot meslinger førte til besparelser på 10,30 dollar i direkte medisinske kostnader, pluss 3,20 dollar i sosiale kostnader. Dersom man droppet vaksinen i vestlige land ville man antagelig ha sett en økning i omsetningen til legemiddelbransjen.
Industrien står selv for forskningen på vaksinene, tilsynelatende en interessekonfliktDette er en problemstilling som gjelder alle legemidler, men når det gjelder vaksiner, er det faktisk slik at mindretallet av studier som gjennomføres, er blitt finansiert av vaksineprodusentene selv. Det er også ethvert lands helsemyndigheter som tar avgjørelsen om hvilke vaksiner som skal implementeres i vaksineprogrammene, og det vil ikke være mulig uten et solid vitenskapelig grunnlag for effekt og sikkerhet.
Industrien har tette bånd til dem som avgjør å ta vaksiner i brukOffentlige helsemyndigheter beskyldes stadig for å la seg styre av økonomiske interesser fremfor liv og helse. Folkehelseinstituttet er blitt beskyldt for å ha tette bånd til legemiddelselskaper og for å være finansiert av Rockefeller-stiftelsen, som også har forbindelser til legemiddelselskaper som produserer vaksinen. Denne finansieringen gjaldt imidlertid forløperen til Folkehelseinstituttet, og det har i dag ingen slike bindinger til legemiddelindustrien.Paul Offit brukes jevnlig som rådgiver i vaksinespørsmål samtidig som han har tjent penger på å selge sitt patent på rotavirus-vaksinen. Dette er blitt trukket frem som en interessekonflikt, men Offit solgte sitt patent mot en engangssum som ikke påvirkes av vaksinens utbredelse.
Vaksiner genererer sykdommer som gjør befolkningen avhengig av legemidlerDette er en nokså universell konspirasjonsteori om legemiddelbransjen og helsetilbud. Påstanden fordrer at alle de store legemiddelselskapene samarbeider om å fremstille dårlige produkter, eller at de forskjellige lands helsemyndigheter handler inn basert på bestikkelser fremfor konkurranse om de beste produktene. Ettersom vaksinering i de fleste land er et offentlig styrt tilbud, vil det være i de offentlige myndigheters interesse å holde befolkningen så frisk som mulig for å begrense de økonomiske konsekvensene av sykdom. Dersom et legemiddelselskap hadde en agenda som besto i å produsere legemidler eller vaksiner som sørger for et høyt og jevnt forbruk av legemidler, ville det raskt bli utkonkurrert i markedet.
Legemiddelselskapene fraskriver seg ansvaret for vaksinetrygghetDette trekkes ofte frem som et bevis på at legemiddelselskapene vet at vaksinene forårsaker alvorlige bivirkninger, men at de ikke oppgir disse, og i tillegg vil de sikre seg mot å bli stilt økonomisk til ansvar. Dette er imidlertid en praktisk ordning som er nødvendig for at legemiddelselskapene skal motiveres til å utvikle nye vaksiner. I de fleste tilfeller vil et lands helsemyndighet ta på seg dette erstatningsansvaret slik at pasientene kan føle seg trygge på at eventuelle vaksineskader blir kompensert for.
Høye erstatningsutbetalinger fra vaksineskaderDet betales ut betydelige erstatningssummer til pasienter som hevder å ha pådratt seg helseskader etter vaksinering. Dette tas gjerne som dokumentasjon på at vaksiner er skadelige, men det er i praksis ikke så enkelt. Det opereres nemlig med omvendt bevisbyrde i slike saker: Altså må helsemyndighetene sannsynliggjøre at skadene har en annen sannsynlig årsak enn vaksinene. Erstatningsutbetalingene er altså dokumentasjon på korrelasjon mellom vaksine og helseskade, men ikke nødvendigvis kausalitet.
=== Religiøst og etnisk begrunnende holdninger til vaksinering ===
Amish-folket
Det har vært hevdet at amish-folket ikke vaksinerer sine barn, og at de har liten eller ingen forekomst av enkelte sykdommer. Joseph Mercola har hevdet at det ikke forekommer autisme hos amish-folket, og at det må skyldes at de ikke er vaksinerte. Det er generelt noe lavere vaksinedekning hos denne gruppen enn ellers i befolkningen, men de fleste amish-barn vaksineres, og autisme forekommer i samme grad hos amish-folket som i befolkningen ellers. Det har imidlertid vært meslingutbrudd blant amish-folk som skyldes lav vaksinedekning. En undersøkelse fra 2006 tydet på at det ikke var religiøse årsaker til at amish-foreldre unnlot å vaksinere sine barn. Det var i 2010-2011 en økende tendens i USA til at unnlatelse av vaksinering ble begrunnet i religionen.Antroposofi
Grunnlaget for antroposofisk medisin ble lagt av Rudolf Steiner (1861–1925). Antroposofiske leger og Steiner-skoler har ikke uttrykkelig advart mot vaksiner, men det er betydelig lavere vaksinedekning blant barn på steinerskoler både i Norge og andre land. Den offisielle antroposofiske linjen er at man ikke nekter foreldre å vaksinere sine barn, men at man skal gi dem et informert valg. Denne «informasjonen» representeres imidlertid mye av den samme alternative tankegang som man finner igjen hos andre vaksinemotstandere, og det kan oppstå sosiale normer om at man bør avstå fra å vaksinere sine barn. Mange av de senere års utbrudd i vestlige land av sykdommer man vaksinerer mot, har derfor vært konsentrert om steinerskoler. Også i Norge er vaksinedekningen ved steinerskoler svært lav. I Sverige har Vidarklinikens antroposofiske lege Jackie Swartz møtt skarp kritikk for spredning av desinformasjon om barnesykdommer og vaksiner.Motstanden bygger til dels på Steiners hypotese om at barnesykdommer er en naturlig og positiv del av barns utvikling. Vaksiner mot disse sykdommene kom ikke før etter Steiners død, men han uttalte bekymring for at vaksinene i fremtiden ville fordrive åndelighet til fordel for materialisme.Antroposofisk medisin står særlig sterkt i Tyskland. Her finner man også foreningen Ärzte für individuelle Impfentscheidung, som består av flere hundre leger. Organisasjonen hevder å formidle balansert informasjon om vaksiner, men formidler utelukkende stoff som sår tvil om effekt av og sikkerhet ved vaksiner. På organisasjonens nettsted anbefales også bøker av vaksinemotstandere som Randall Neustaedter og Martin Hirte. Blant medlemmene er den antroposofiske legen Michael Schnur, som arbeider som skolelege ved en steinerskole i tillegg til å holde foredrag om vaksiner på konferanser i regi av Les écoles Steiner-Waldorf, og Steffen Rabe som driver nettstedet impf-info.de. Den norske antroposofen og steinerskolelæreren Trond Skaftnesmo utga i 2012 boken Folkefiender, hvor han forsøkte å rehabilitere Andrew Wakefield for sistnevntes forskningsjuks rundt MMR-vaksinen.Romfolk
Omreisende romfolk faller ofte utenfor de offentlige tilbudene når de stadig forflytter seg. Vaksinedekningen er derfor ofte lav blant disse. En av årsakene til lav vaksinedekning er generell mistro til helsemyndigheter.Polio-utbruddet i Nigeria
I 2003 var polio på det nærmeste utryddet i Afrika som følge av høy vaksinedekning, men religiøse ledere i Nigeria klarte å spre konspirasjonsteorier om at poliovaksinen var et redskap for å spre alvorlige sykdommer til den afrikanske befolkning, og de fikk myndighetene til å forby vaksinen. Dette førte til store utbrudd av polio som også spredte seg til andre land. Etter et knapt år ble forbudet opphevet, og vaksinedekningen steg. Likevel er det fortsatt stadige utbrudd av polio som følge av at denne frykten ikke har sluppet taket i deler av befolkningen.Frykten bygger til dels på påstandene til den britiske forfatteren Edward Hooper om at hiv-viruset oppstod som følge av testing av poliovaksine i Belgisk Kongo. Hypotesen er imidlertid avvist av vitenskapen som usannsynlig og spekulativ.
== Helserelaterte argumenter mot vaksinering ==
Vaksinene har ikke den påståtte effekt
Ofte trekkes det frem som et argument mot vaksiner at vaksinerte personer har blitt syke. Grunnet komplekse egenskaper ved menneskekroppens immunforsvar er ingen vaksine 100 % effektiv i den grad at alle vaksinerte individer blir immune. I tillegg vil det være individer som ikke tåler vaksinen. Dette er imidlertid en kjent problemstilling og de som ikke blir immune eller kan vaksineres vil da være prisgitt flokkimmuniteten. Det er også noen vaksiner som tas i flere doser for å øke beskyttelsesgraden, og noen vaksiner må gjentas for å opprettholde immunitet. Tidsavgrenset immunitet er ikke noe som er spesielt for vaksiner, det gjelder også gjennomgått sykdom.De fleste som smittes er vaksinerte
Denne myten skyldes forfalsket statistikk. At ingen vaksiner beskytter 100 % vil medføre at en beskjedent antall vaksinerte individer kan bli smittet ved en epidemi. Samtidig vil storparten av de uvaksinerte bli syke, men høy vaksinedekning kan medføre at dette antallet blir lavere enn antall vaksinerte som blir smittet. Disse antallene vil isolert sett ikke gi noen mening, og man må derfor se på andelen som blir syke i hver gruppe. De som er vaksinerte og likevel blir smittet opplever normalt et langt mildere forløp enn de uvaksinerte og de er også mindre smittsomme.Friske mennesker trenger ikke vaksiner
Denne misforståelsen er antagelig en bivirkning av vaksinenes suksess i vestlige land. God helse er ingen garanti for å ikke kunne pådra seg alvorlige helseplager grunnet smitte fra sykdommer man kunne ha unngått ved å vaksinere seg. Det er for eksempel ikke mulig å forutse hvilke barn som vil få komplikasjoner av meslinger, og også i vestlige land dør barn når det oppstår epidemier grunnet lav vaksinedekning.
Genetikken bestemmer hvor hardt rammet du blir, og det er ikke mulig å forutse hvem som blir sykest.
I vestlige land med et godt utbygget helsevesen er barnesykdommer ufarlige
Grunnet vellykkede vaksineprogram er mange av den oppfatning at barnesykdommer ikke utgjør noen helsefare. Selv om de fleste som gjennomgår barnesykdommer ikke dør eller blir alvorlig syke er det umulig å eliminere risikoen helt. Eksempelvis vil selv ikke det mest moderne helsevesen kunne forhindre at en andel av barn som blir smittet med meslinger dør, og dette har også skjedd i nyere tid i Tyskland hvor motstand mot MMR-vaksinen står sterkt. Det er heller ikke slik at vaksiner tilbys bare for å unngå dødsfall. Meslingeepidemien i Duisburg i 2006 medførte i tillegg til to dødsfall at 95 pasienter måtte sykehusinnlegges for totalt 775 døgn, noe som utløste store behandlingskostnader i tillegg til påkjenningen for pasientene og deres pårørende.Man får sterkere immunforsvar ved å gjennomgå sykdom enn ved å vaksinere seg
Mange er av den oppfatning at det er bedre for immunforsvaret å være syk enn å ta vaksinen, eller at sykdommen gir lengre immunitet enn vaksinen. Selv om det er riktig at immunforsvaret får en mer nøyaktig registrering ved vanlig infeksjon enn ved vaksinering, er immunforsvaret så effektivt at det ikke finnes noen praktisk forskjell i evnen til å avverge nye «angrep». Derimot kan komplikasjoner fra en gjennomgått sykdom ha negativ innvirkning på immunforsvaret, altså ville befolkningen ha et dårligere rustet immunforsvar dersom sykdommene fikk herje fremfor å vaksinere. Nyere forskning viser at aktiv meslingeinfeksjon slår ut mange av cellene som produserer antistoffer, hvilket betyr at man får nedsatt motstandskraft mot andre sykdommer etter gjennomgått sykdom. Ved vaksinasjon påvirkes ikke disse immuncellene.Sykdommene man vaksinerer mot hadde stagnert før man innførte vaksiner
Denne myten følges gjerne av statistikker som viser at dødstallene var redusert betydelig allerede før man innførte vaksiner. Mange mener at det i stedet er bedre hygiene, antibiotika og mer effektive karantenetiltak som har eliminert sykdommer man tidligere fryktet. Mens det er riktig at disse tiltakene har senket forekomsten av dødsfall og varige mén, har det hatt beskjeden effekt når det gjelder antall smittede. Når statistikkene viser at antall dødsfall gikk ned før vaksinene ble innført, betyr det ikke at antall dødsfall ville ha fortsatt mot nullpunktet uten vaksinene.Statistikker kan også manipuleres ved at man plukker ut ytterpunkter som alltid vil oppstå fordi smittsomme sykdommer kommer i intervaller.Noen sykdommer er umulig å oppnå flokkimmunitet mot ved vaksinering
Dette er en feiltolkning av at forskere for noen sykdommer har vært usikre på hvor høy vaksinedekning som må til for å oppnå global flokkimmunitet og derved utrydde sykdommen. Det er imidlertid slik at flokkimmuniteten vil svekkes for enkelte barnesykdommer dersom det ikke jevnlig settes oppfriskingsvaksiner på den voksne befolkningen.Vaksiner med bivirkninger bør ikke benyttes
I prinsippet har alle medisiner bivirkninger, og det gjelder også vaksiner. Vaksiner generelt har en meget høy nytteverdi sammenlignet med registrerte bivirkninger. Lette bivirkninger som feber og nedsatt allmenntilstand er vanlige ved vaksinering, men alvorlige komplikasjoner er meget sjeldne. Det er i Norge ikke registrert dødsfall som følge av vaksinasjon, mens det årlig ville ha dødd flere hundre personer dersom vaksinene ikke fantes. Altså ville konsekvensene av å ikke vaksinere være enormt mye større enn å avvikle vaksinering grunnet frykt for meget sjeldne bivirkninger.Det er unødvendig å vaksinere mot sykdommer som ikke lenger et utbredt
For sykdommen kopper er dette korrekt, men den er også den eneste sykdommen som regnes som totalt utryddet av vaksinering. Sykdommer som er meget sjeldne i vestlige land kan ha høy forekomst i fattige land med lav vaksinedekning. Tidligere forsøk på å avvikle enkeltvaksiner i vestlige land har ledet til nye sykdomsutbrudd og økning i antall dødsfall. Moderne reisevaner gjør at smitten kan forflytte seg mellom kontinenter på kort tid.I Japan opplevde man i 1970-årene massiv mistro til det statlige vaksinasjonsprogrammet etter at medier skrev om mulige bivirkninger av vaksiner. Mange mente da at vaksinen mot kikhoste var blitt unødvendig fordi sykdommen ikke lenger forekom i landet. Vaksinen ble tatt ut at vaksinasjonsprogrammet, noe som førte til en epidemi av kikhoste i perioden 1977 til 1979 hvor 93 barn døde av sykdommen. De fleste døde var barn under normal vaksinasjonsalder, som skulle ha vært beskyttet av flokkimmuniteten. Kikhostevaksinen ble da tatt inn igjen i vaksinasjonsprogrammet og det har siden ikke vært tilsvarende utbrudd i Japan. Tilsvarende erfaringer er gjort i Sverige hvor vaksinen mot kikhoste var ute av vaksinasjonsprogrammet i perioden 1979 til 1996.Sykdom er naturlig, vaksiner er unaturlig
Mye av motstanden mot vaksiner skyldes irrasjonell frykt for det unaturlige, ofte med rot i myter om alternativ behandling. Isolert sett er det et riktig resonnement at sykdom er naturlig og at vaksiner er kunstig immunisering, men skal man følge analogien må man kutte ut stort sett all helsebehandling. Eksempelvis vil det naturlige for barn som blir født for tidlig være at de dør, men en rekke moderne medisinske tiltak gjør at de fleste overlever. Behandlingen går altså ut på å forhindre det naturlige, altså alvorlig sykdom og død. Det naturens gang at millioner av barn dør årlig av barnesykdommer i utviklingsland, dødsfall som ville ha vært unngått dersom alle barn i disse hadde mottatt "unaturlig" forebyggende behandling i form av vaksinering.Flere vaksiner gitt samtidig er farligere enn om de gis enkeltvis
Dette er en utbredt oppfatning blant vaksineskeptikere , og hypotesen er en av påstandene til Andrew Wakefield som gjennom en forfalsket studie hevdet en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. Det er imidlertid ingen forskningsdata som støtter en slik påstand, og vaksiner utgjør også en så beskjeden andel av de angrep immunforsvaret må takle at det ikke finnes plausibelt faglig grunnlag for en slik påstand. Oppdeling av vaksinene vil i praksis ofte bety forsinket vaksinering som igjen betyr økt risiko for å bli smittet før man er vaksinert. Det er også mange som tror at det totale antall vaksiner barna i dag mottar er for mye for barnas immunforsvar, men faktum er at mens antall sykdommer man vaksinerer imot har gått opp er det totale antall antigener blitt redusert.
Vaksiner inneholder bare en ørliten del av antigenene som barn blir utsatt for daglig i sitt miljø, selv om de skulle få mange vaksiner på en dag.
Vaksiner med lav beskyttelsesgrad har ingen hensikt å ta
Ingen vaksiner gir full immunitet hos 100 % av dem som blir vaksinert, og influensavaksiner kan ha så lav beskyttelsesgrad som 70 %. Påstander om at det derfor vil være unødvendig å ta vaksinen er likevel å snu problemstillingen på hodet, ettersom det da vil være enda viktigere med flokkimmunitet for å unngå å smitte individer som ikke oppnår beskyttelse av vaksinen.Bivirkninger fra vaksiner underrapporteres
Det har i undersøkelser blitt påvist at bare en liten del av alle bivirkninger fra vaksiner rapporteres til helsemyndighetene, og at man derfor bør mangedoble alle statistikker over alvorlige bivirkninger fra vaksiner. En slik teori er lite sannsynlig, da underrapporteringen av bivirkninger i all hovedsak skyldes at disse er milde og forventede bivirkninger som feber eller kløe, mens nesten alle alvorlige bivirkninger blir rapportert. Generelt er det langt bedre rapportering av bivirkninger på barnevaksiner enn andre legemidler benyttet av barn.Man bør vente så lenge som mulig før man vaksinerer barn
Etter tiår med vaksinepraksis har man kommet frem til vaksineprogram som er hensiktsmessige i forhold til fordeler og ulemper. Utsetter man vaksinering vil man i praksis øke tiden man er disponibel for sykdom.
Hos små barn er hjernebarrieren ikke fullt utviklet
Dette argumentet brukes til å understøtte påstander om at tilsetningsstoffer i vaksinene er spesielt farlige for spedbarn ved at de trenger direkte inn i hjernen og gjør skade. Vitenskapen har imidlertid påvist at hjernebarrieren er fullt utviklet allerede før fødselen.Vaksinering kan skape nye og farligere bakterier og bør derfor unngås
Denne myten har tildels rot i virkeligheten ved at forskere har mistanke om at bakterier som forårsaker barnesykdommer har endret egenskaper. Det er likevel ikke grunnlag for å hevde dette som en grunn til å kutte ut vaksiner fordi man da i praksis vil bytte ut vaksinen med sykdom som vil bety store konsekvenser for folkehelsen, samtidig som at problemet antagelig ville bli enda større grunnet større behov for antibiotika.Vaksiner testes ikke tilstrekkelig
Det er korrekt at noen vaksiner slippes på markedet uten årevis med forskning og tester. Dette skyldes som regel at man har tidspress på å utvikle en vaksine mot f.eks. sesonginfluensa. Det betyr imidlertid ikke at vaksiner ikke testes vitenskapelig. For vaksiner generelt er situasjonen ofte motsatt, og de vitenskapelige testene på poliovaksinen i USA i 1954 involverte 1,8 millioner barn, noe som gjør dette til et av de mest omfattende vitenskapelige forsøkene i historien.Pakningsvedleggene til vaksiner har lange lister med skadelige bivirkninger
Denne påstanden er riktig, men kan ikke benyttes som dokumentasjon på at vaksinene faktisk har disse bivirkningene som listes opp. Det trenger ikke være en sammenheng mellom vaksinen og oppståtte komplikasjoner for at disse skal listes opp som potensielle bivirkninger, det er nok at dette har inntruffet i et tilstrekkelig antall tilfeller etter vaksinering for at produsenten lister det opp. Det kan derfor være vanskelig å vite om bivirkninger som listet opp i pakningsvedlegget har en reell sammenheng med legemiddelet eller ikke. Bivirkningene som listes opp skiller seg ikke veldig fra legemidler som milliarder av mennesker bruker jevnlig.
Vaksiner mot barnesykdommer er godt utprøvd. Vaksinemotstandere tar feil. Så enkelt er det.
Vaksinene forstyrrer blodets pH-balanse
Dette er en myte som bl.a. ble spredt av norske aksjonister ifm. svineinfluensavaksinen i 2009, og den stammer antagelig fra den amerikanske kvakksalveren Robert O. Young. Det finnes imidlertid ingen plausibel forklaring på hvordan en ørliten vaksinedose skal klare å endre blodets pH dramatisk, og vaksinene som settes er også nøytraliserte i forhold til blodets pH.Vaksiner sprer sykdom
Når synkende vaksinedekning resulterer i sykdomsutbrudd vil det som regel være vaksinerte personer blant dem som blir syke fordi vaksinen ikke beskytter 100 % av dem som vaksineres. I tillegg til at dette brukes som påskudd for å hevde at vaksinene ikke virker blir retorikken ofte dratt et steg lenger ved at man påstår at det er selve vaksinen som sprer sykdommen. I de fleste tilfeller er dette feil, men for noen vaksiner kan dette i sjeldne tilfeller skje ved at svekkede virus i vaksinen utløser infeksjon som reaktiverer viruset. Dette er også årsaken til at man har sett seg om etter en syntetisk versjon av poliovaksinen.Ved smitte kan man holde sine barn borte fra andre barn
Denne forklaringen benyttes ofte av foreldre som nekter å vaksinere sine barn, særlig når de blir stilt spørsmål om risiko for å videreformidle smitte til andre barn som kan bli alvorlig syke. Dessverre vil dette tiltaket ha liten effekt fordi mange av sykdommene man vaksinerer mot kan smitte videre før man selv utvikler symptomer.
== Skepsis til innholdet i vaksinene ==
En betydelig del av skremselspropaganda om vaksiner går på innhold som hevdes å være skadelig. En gjennomgående feil bak disse argumentene er manglende evne til å vurdere dosen av et stoff i forhold til skadepotensialet. Alle stoffer er i prinsippet giftige for kroppen i for store mengder, men grenseverdier for hvert stoff avgjøres av hvor stor dose som må til for å sannsynliggjøre helsefare, i tillegg til en betydelig sikkerhetsmargin. Mange av stoffene i vaksiner som det advares mot inntas gjennom kostholdet i langt større mengder enn gjennom en vaksinedose. Aluminium Aluminium brukes i vaksiner for å høyne immunresponsen og derved gjøre vaksinen mer effektiv, men er også blitt gjenstand for mange påstander om skadelige virkninger. I store doser over lang tid er også aluminium skadelig for nervesystemet og for hjernen, men store studier har påvist at det risikoen med de ørsmå dosene som anvendes i vaksiner ikke er målbar. Mengden aluminium i en vaksine er også meget beskjeden sammenlignet med aluminium man får i seg via kostholdet, og det er ikke mulig å måle forhøyet konsentrasjon av aluminium i blodet etter vaksinering.
Thiomersal Thiomersal er en kvikksølvforbindelse som siden 1930-årene har vært anvendt som konserveringsmiddel i vaksiner, noe som forenkler distribusjonen. Siden kvikksølv generelt forbindes med alvorlige helseplager har dette vært et av de enkleste punktene å så tvil om vaksinenes sikkerhet. Thiomersal er derfor tatt ut av barnevaksiner i de fleste land, ikke fordi det er påvist å være farlig, men på grunn av den irrasjonelle frykten for kvikksølvforgiftning.
Formaldehyd Formaldehyd er et stoff som ved høy eksponering knyttes til kreftrisiko og som derfor har blitt advart mot som en farlig ingrediens i vaksiner. Det er samtidig et stoff som finnes i blodet fra før i minst 200 ganger mengden som finnes i vaksiner. Formaldehyd er også et nedbrytingsprodukt fra fordøyelsen. Et normalt måltid påvirker konsentrasjonen i langt større grad enn en vaksine. Skvalen
Vaksinen mot svineinfluensa inneholdt skvalen som adjuvans og ble mistenkt å være komponenten som utløste narkolepsi. Skvalen har imidlertid blitt brukt som adjuvans i andre influensavaksiner uten å gi utslag på forekomsten av narkolepsi. Polysorbat 80
Polysorbat 80 er en emulgator som benyttes som hjelpestoff i HPV-vaksinen og som av vaksinemotstandere har blitt hevdet å redusere fertiliteten. I en studie fra 1993 sprøytet man stoffet inn i bukhulen på nyfødte rotteunger, og det ble funnet tegn til at stoffet påvirket utviklingen av rottenes kjønnsorganer. Konsentrasjonen var imidlertid 50 til 500 000 ganger høyere enn innholdet i HPV-vaksinen, og det er ikke påvist noen påvirkning på fertiliteten til mennesker med den mengden som finnes i vaksinen. I virkeligheten er HPV-vaksinen positiv for fertiliteten fordi den minsker sannsynligheten for medisinske inngrep som kan påvirke fertiliteten negativt. Octoxynol 9
Dette er et sæddrepende middel som finnes i noen vaksiner og som derfor blir hevdet å være helseskadelig. Dosen i vaksinene er imidlertid så liten at det ikke kan påvirke fertiliteten. Kaliumklorid Kaliumklorid forekommer i vaksiner og noen vaksinemotstandere har gjort et poeng av å påpeke at dette stoffet ble brukt i masseutryddelsen av jøder under andre verdenskrig ved å injisere kaliumklorid. Dosen kaliumklorid som finnes i en vaksine er imidlertid lavere enn det som allerede finnes i kroppen og ikke funnet å være helseskadelig. Aborterte menneskefostre
Virusmaterialet i vaksinen mot røde hunder er dyrket frem på cellekulturer hentet fra to aborterte fostre. Cellene benyttes ikke i vaksinen, altså er det ikke noe biologisk materiale fra disse fostrene i vaksinen. Likevel trekkes dette ofte frem av vaksinemotstandere for å vekke moralsk avsky mot måten vaksinen er produsert på. Grisevirus Rotavirusvaksinen ble på et tidspunkt påvist å inneholde fragmenter av DNA fra et grisevirus, og det har blitt fremstilt som om vaksinen inneholder selve viruset. Selv om det skulle ha vært tilfelle, så ville et slikt virus ha vært ufarlig for mennesker. Peanøttolje
Det advares ofte fra vaksinekritikere at barn som vaksineres kan utvikle peanøttallergi, som i verste fall kan være dødelig. Frykten lenkes til påstått bruk av peanøttolje i vaksiner, men denne er ubegrunnet fordi peanøttolje ikke brukes i vaksiner.
== Redsel for bivirkninger ==
Alvorlig reaksjoner på vaksiner i vaksinasjonsprogrammet er uhyre sjelden og allergiske barn kan og bør vaksineres på lik linje med andre barn. —Norges Astma- og Allergiforbund
Astma og allergi er en påstått bivirkning av vaksinering, noe som for mange kan virke logisk ettersom dette er sykdommer som forbindes med et overaktivt immunforsvar. En rekke store studier er gjennomført hvor det i samtlige konkluderes med at det ikke finnes en slik sammenheng.Personer med sterk allergi kan reagere på vaksiner, men for de fleste allergikere vil ikke vaksiner utløse noen allergisk reaksjon.
Autisme nevnes ofte som en konsekvens av MMR-vaksinen der hypotesen er at vaksinen forårsaker en infeksjon i tarmen som man finner overhyppighet av hos autister. Frykten skyldes en studie av Andrew Wakefield som senere er blitt trukket tilbake bl.a. grunnet manipulering av forskningsdata og uoppgitte interessekonflikter. Studien er senere replikert i mange tusen ganger størrelsen av Wakefields studie uten at man har funnet noen sammenheng. Myten har særlig slått rot blant somaliere i eksil, og lav vaksinedekning har ført til store utbrudd av meslinger blant disse.
Til tross for forskningsskandalen knyttet til Wakefields metode, brukes han fortsatt som en autoritet av vaksinemotstandere, akkompagnert av nye konspirasjonsteorier for å rehabilitere ham. Dag Viljen Poleszynski, redaktør i det norske alternative helsemagasinet Vitenskap & Fornuft, mener for sin del at det var økonomiske bindinger mellom myndigheter og vaksinetilhengere som sørget for avskiltingen av Wakefield.I august 2014 hevdet forskeren William W. Thompson ved Centers for Disease Control and Prevention at han hadde vært med på å holde skjult forskningsdata som viste en korrelasjon mellom MMR-vaksinen og autisme hos en gruppe afroamerikanske gutter. Studien var imidlertid ikke designet for å finne ut om vaksiner forårsaker autisme, men for å finne ut om det var forskjeller mellom autister og andre barn for når de ble vaksinert. Den samme studien fant dessuten ingen sammenheng i noen andre grupper. Nyheten om denne lekkasjen ble spredt av Andrew Wakefield og Brian Hooker, men like etter kom Thompson med en uttalelse om at han tok avstand fra påstandene disse hadde gjengitt.Økningen i antall autisme-diagnoser er ikke sannsynliggjort å ha noe med vaksiner å gjøre, men antas å skyldes endring av diagnosekriterier.Diabetes har blitt hevdet å opptre hyppigere hos vaksinerte barn enn uvaksinerte. En stor dansk studie på 700.000 barn har imidlertid ikke funnet noen høyere forekomst blant vaksinerte barn.Downs syndrom er av den tyske legen Gerhard Buchwald antydet som en konsekvens av innførsel av vaksinering av befolkningen. Det finnes ikke vitenskapelig belegg for en slik påstand, og denne genfeilen har vært beskrevet siden 1838.Guillain-Barré syndrom er en forbigående tilstand av muskelslapphet og i noen tilfeller paralyse, og er antatt å være en meget sjelden bivirkning av influensavaksine. Det er imidlertid mange ganger så høy risiko for å pådra seg dette ved å gjennomgå influensa, ergo vil det være mer sannsynlig å få dette syndromet ved å ikke vaksinere seg enn ved å ta vaksinen.
Gulfkrig-syndromet er blitt hevdet som en bivirkning av skvalen i vaksiner. I etterkant av Gulfkrigen i 1990 og 1991 har det blitt rapportert inn en serie helseplager blant soldatene som deltok. Disse har blitt forsøkt satt i sammenheng og fått navnet Gulfkrig-syndromet. En britiske militærlege mente i 2004 at han hadde funnet en sammenheng mellom disse symptomene og en cocktail med vaksiner som ble gitt soldatene før mobilisering. Det er imidlertid så mange forskjellige symptomer som har vært koblet til gulfkrig-syndromet, at eksperter mener det neppe er snakk om en felles årsak, og det er heller ikke sannsynliggjort at vaksinen er en av disse. Vaksinen inneholdt heller ikke skvalen og kunne følgelig ikke være årsaken.Krybbedød blir bl.a. av den amerikanske barnelegen Robert S. Mendelsohn og homøopaten Harris L. Coulter hevdet som en konsekvens av massevaksinasjon. Det er imidlertid ingen korrelasjon mellom vaksineprogram og tilfeller av krybbedød, mens vaksinasjon har økt har færre barn blitt mistet i krybbedød. Omfattende studier har så langt ikke kunnet påvise en sammenheng mellom vaksiner og krybbedød.Multippel sklerose har vært koblet til vaksine mot hepatitt B. En rekke studier er gjennomført, og selv om det i en enkeltstudie er antydet en overhyppighet, er det produsert så mange studier med negativt resultat at det er konsensus om at det ikke kan bevises noen sammenheng.Myalgisk encefalopati (ME) blir hevdet å være en bivirkning av vaksinen mot meningokokk B etter at det ble utbetalt erstatningssummer for personer som hadde utviklet dette etter å ha blitt vaksinert. Det er imidlertid ikke fastslått noen sammenheng mellom vaksinen og ME, da det ikke er påvist statistisk overrepresentasjon hos vaksinerte sammenlignet med uvaksinerte.Shaken baby syndrom er et fenomen der barn dør eller får alvorlige skader av å bli ristet av en voksen person. Den slovakiske mikropalantologen Viera Scheibner mener at barn som har blitt diagnostisert med dette i virkeligheten er ofre for vaksineskader, og at mange foreldre har blitt utsatt for justismord når de har blitt dømt for mishandling av sine barn. Påstandene mangler vitenskapelig dekning, og forsøk på å undersøke en slik sammenheng er alle negative.Spontanabort har vært lansert som en bivirkning av HPV-vaksinen. Det finnes imidlertid ingen forskningsdata som underbygger en slik hypotese.Plutselig hjertestans hos unge og antatt friske pasienter (SADS) har blitt hevdet som en bivirkning av vaksinasjon mot covid-19. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for en slik sammenheng.
== Feiltolking av forskning ==
For å finne støtte for sin motstand mot vaksiner henvises det ofte til vitenskapelige studier som tilsynelatende går i vaksinenes disfavør, såkalt cherry picking. Et eksempel på dette er rapportene fra HPV-vaksinen i Australia der man på kort tid har sett en markant nedgang i forstadier til livmorhalskreft. Det er konsensus om kausalitet mellom forekomsten av forstadier og utvikling av kreft, men det tar mye lengre tid før man utvikler kreft til at kreftdiagnosen kan benyttes på et så tidlig tidspunkt. Nedgangen i forstadier er altså en sikker markør for en fremtidig nedgang i kreftdiagnoser. Den tyske antroposofiske legen Steffen Rabe hevder likevel at denne studien ikke beviser noen begrensing i tilfeller av livmorhalskreft.En annen metode for å fremstille en vaksine i dårlig lys er å peke på forskningsresultater fra studier med kontrollgruppe hvor man rapporterer om bivirkninger hos dem som fikk vaksine uten å ta i betraktning at dem som fikk placebo fikk like mange bivirkninger.Det er også vanlig at vaksinemotstandere henviser til studier på vaksinenes ingredienser uten å ta i betraktning at studiene gjelder helt andre doser og anvendelser. En annen gjennomgående tankefeil er at vaksinemotstandere sammenligner risiko ved vaksinering mot et scenario der ingen vaksinering medfører null risiko.
== Historieforfalsking ==
En rekke historieforfalskninger anvendes av vaksinemotstandere for å komplettere sin argumentasjon.
Det gjengis på en rekke aktivistnettsteder at Edward Jenner (1749–1823, engelsk lege og den moderne vaksineteknikkens far) under utvikling av sin kopper-vaksine påførte sin egen sønn hjerneskade og senere død ved å teste vaksinen på ham. En av hans sønner var mentalt tilbakestående og døde i 1810, men det finnes ingen historisk bekreftelse på at dette ble utløst av vaksinen.
En historieforfalsking fra nyere tid er påstandene om at Diane Harper er motstander av HPV-vaksinen hun selv var med på å utvikle.I 2009 ble et amerikansk marinefartøy holdt tilbake etter utbrudd av svineinfluensa. Det er blitt hevdet at disse ble smittet av vaksinen, og at to av soldatene døde. Dette skjedde imidlertid før vaksinen kom, og ingen ombord døde.
Microsoft-gründer Bill Gates har vært en pådriver for å få opp vaksinedekningen i utviklingsland gjennom organisasjonen The Bill and Melinda Gates Foundation. En utbredt misoppfatning er at Gates samarbeider med myndighetene om å redusere befolkningsveksten i disse landene ved å gi dem vaksiner som dreper eller steriliserer dem. Mens det er riktig at Gates har uttalt at vaksiner er et viktig verktøy for å få kontroll på befolkningsveksten, er dette med utgangspunkt i det faktum at redusert barnedødelighet senker fødselstallene, hvilket betyr at livreddende vaksiner gjør at familier i utviklingsland får færre barn. En annen påstand er at barna til Bill Gates ikke har blitt vaksinerte, noe som også mangler rot i virkeligheten.
== Mulige årsaker til utbredelsen av vaksinemotstand ==
Det er gjort en rekke forsøk på å forklare hvorfor vaksinemotstand er så utbredt når det knapt finnes vitenskapelige felter hvor fakta er mer innlysende. En utbredt oppfatning er at vaksinene har hatt en slik suksess at de færreste husker tilbake til tiden da barn døde eller fikk omfattende skader av sykdommer som meslinger eller polio. Denne teorien underbygges av rapporter om at helseinstitusjoner ved utbrudd og dødsfall kan oppleve en kraftig økning i pågangen fra uvaksinerte som ønsker å vaksinere seg. I tillegg er samfunnet i endring, og samfunnets borgere har mindre tillit til autoriteter og søker i større grad informasjon selv, gjerne på internett hvor det finnes mye alternative fakta og desinformasjon. I USA ser man en trend der vaksinemotstanden brer seg raskere i mer velstående strøk.
«Foreldre som ikke ønsker vaksiner, er like opptatt av barnas beste som de foreldrene som takker ja til vaksiner, men avgjørelser om å unnlate vaksinasjon tas ofte på mangelfullt kunnskapsgrunnlag.«—Folkehelseinstituttet
Et annet spørsmål er hvorfor de som er skeptiske til vaksiner ikke lar seg overbevise når de blir imøtegått av vitenskapen. Humanist-redaktør Didrik Søderlind mener at man har overvurdert menneskets rasjonelle evner når man ensidig har formidlet tørre fakta, og at vaksinemotstanderne får gjennomslag fordi de bedre evner å appellere til folks følelser. Psykologer har pekt på at mange av vaksinemotstanderne har narsistiske trekk, og at de derfor konkluderer irrasjonelt om vaksiner. En studie utført i 2015 fant at nettsteder som formidler vaksinemotstand appellerer til personlige valg, frihet og individualitet.En studie publisert i 2018 av amerikanske forskere viste at vaksinemotstandere i større grad enn gjennomsnittet vurderer å ha mer kunnskap enn leger og forskere, samtidig som den reelle medisinske kunnskapen er tilsvarende lavere enn gjennomsnittet. Dette fenomenet kalles for Dunning-Kruger-effekten og brukes for å påpeke en sammenheng mellom vaksinemotstand og overdreven tro på egen kunnskap.Vaksineskeptikere støtter ofte andre konspirasjonsteorier. Mange av de aktive motstanderne kan tildels ha anti-semittiske holdninger. I en rapport som Politiet i Oslo fremla i 2012 ble det anført at flere av aktørene i dette miljøet hadde psykiatriske diagnoser. I USA har Paul Offit mottatt drapstrusler for sin innsats for å avlive mytene om vaksiner.
=== Mediedekning ===
Selv om internett spiller en stor rolle i formidling av desinformasjon om vaksiner påvirker også nyhetsmediene utbredelsen av vaksinemotstand. I flere tilfeller er pressen blitt beskyldt for å praktisere falsk balanse ved å presentere vaksinemotstanderes meninger som gyldige motargumenter mot det som er bred vitenskapelig konsensus om.Media har særlig måttet tåle kritikk for slepphendt omtale av den diskrediterte forskeren Andrew Wakefield. I Norge sendte TV2-programmet Rikets tilstand en dokumentar der hans funn ukritisk ble formidlet og hvor faglige motforestillinger ikke ble sluppet til. Dokumentaren resulterte i et betydelig fall i vaksinedekningen.I Danmark har det vært særlig stor medieoppmerksomhet rundt mistenkte bivirkninger av HPV-vaksinen. Etter press fra pasienter som hevdet seg rammet av slike bivirkninger nedsatte EU i 2015 en kommisjon som skulle gå gjennom vaksinens sikkerhet på nytt. I kommisjonens rapport ble de innrapporterte bivirkninger utelukket å ha noen sammenheng med vaksinen, men pasientgruppen som hadde presset frem gjennomgangen godtok ikke resultatet. Blant dem som nektet å akseptere vitenskapens konklusjoner var politikeren Liselott Blixt, leder for Folketingets helsekomité. Som en følge av medienes brede formidling av den irrasjonelle motstanden mot HPV-vaksinen falt vaksinedekningen på tre år fra 90 % til 24 %. Nedgangen vil på sikt bety et stort antall ekstra dødsfall av HPV-relatert kreft.Media har også fått kritikk for å videreformidle subjektive oppfatninger om sammenheng mellom vaksinasjon og bivirkninger eller dødsfall før dette er verifisert. Et eksempel på dette er Meredith Prohaska som døde 6 timer etter at hun fikk HPV-vaksine. Når patologiske undersøkelser etter hvert avviser en slik sammenheng får ikke avkreftelsen tilsvarende medieoppmerksomhet, og vaksinemotstanderne fortsetter å ta historien til inntekt for sitt syn.
=== Profitt ===
Aktive vaksinemotstandere markedsfører ofte sine egne produkter som alternativ til vaksiner. Den amerikanske osteopaten Joseph Mercola selger alternative remedier for rundt ti millioner dollar årlig, samtidig som han er blant de mest sentrale sprederne av vaksinemotstand på internett og sosiale medier. I 2009 kom det frem at Kjetil Dreyer som var hovedpersonen bak aksjonen mot svineinfluensaen samtidig solgte kolloidalt sølv som en alternativ kur mot influensa. Noen har funnet ut at bøker med konspirasjonsteorier om vaksiner selger godt, mens andre satser på salg av alternative produkter og behandlinger som skal bøte på angivelige vaksineskader. I Danmark har legen Stig Gerdes stilt seg kritisk til HPV-vaksinen samtidig som han tilbyr kostbar intravenøs behandling med C-vitaminer mot bivirkningene han mener HPV-vaksinen gir.Den amerikanske vaksinemotstanderen Leonard Horowitz selger en rekke alternative produkter som anbefales i stedet for vaksiner, blant annet kapsler av organisk kylling.
=== Faktiske hendelser ===
Som lege har jeg brukt time etter time på å forsøke å overbevise slike foreldre om hvor viktig det er å beskytte barna sine. Mye av innsatsen har vært nytteløs. Fordi disse beslutningene er emosjonelle og irrasjonelle, har ikke rasjonelle argumenter noen effekt.
Alvorlige bivirkninger er generelt meget sjeldne, men det er likevel tilfeller der man har sett dette i større omfang. Selv om bivirkningene også i de fleste av disse tilfeller veies opp av fordelene ved vaksinen, har disse historiene medført økt frykt for vaksiner.Det mest kjente tilfellet er svineinfluensavaksinen i 2009 som trolig forårsaket narkolepsi hos et større antall nordmenn. Denne vaksinen møtte på forhånd stor skepsis, men ingen vaksinemotstandere hadde nevnt narkolepsi som mulig konsekvens. Likevel ble dette en «seier» for vaksinemotstanderne som tilsynelatende hadde rett da de advarte mot vaksinen selv om ingen av konsekvensene de advarte mot slo til.Mellom 1955 og 1961 ble viruset SV40 benyttet i poliovaksinen, men metodene man brukte for å inaktivere viruset ble senere funnet å være mangelfulle. Det var imidlertid ikke før i 1997 man fikk bekreftet at det fantes aktive virus i vaksinen da det dukket opp vaksiner som hadde blitt oppbevart i 40 år. En undersøkelse i Tyskland fant da at 12 % av de vaksinerte hadde antistoffer mot viruset, og man fryktet at mange av disse hadde fått smitten via poliovaksinen. SV40 har vært mistenkt for å kunne forårsake kreft hos mennesker, men i epidemiologiske studier er det ikke funnet noen sammenheng.I 1976 ble flere hundre pasienter i USA diagnostisert med Guillain-Barré syndrom etter å ha blitt vaksinert mot influensa. Man vet fortsatt ikke sikkert om det var noen sammenheng fordi man fra før ikke hadde pålitelig statistikk for utbrudd av sykdommen, samt at man ikke kunne finne noen overhyppighet ved å studere statistikk fra europeiske land. Man startet da en nøye overvåking av vaksineringen for å kunne avdekke en eventuell sammenheng mellom influensavaksinen og denne auto-immune sykdommen, men man har ikke kunnet påvise dette. Mistanken ble også plantet i 2009 i forbindelsen med vaksinen mot svineinfluensa, men en sammenheng er ikke blitt påvist. Gjennomgått influensasykdom ga derimot en femdobling av risikoen.
I 2011 ble Osama bin Laden drept i Pakistan av amerikanske spesialsoldater, og det ble etter hvert kjent at CIA hadde iscenesatt en fiktiv vaksinasjonskampanje for å spore bin Laden. Denne manøveren forsterket konspirasjonsteoriene om vaksiner og har blant annet medført at poliovaksineringen i Pakistan har fått ytterligere utfordringer, og aksjonen har mottatt skarp kritikk for dette.I 2014 døde en rekke syriske barn like etter vaksinering. Det viste seg at helsearbeidere ved en feil hadde injisert muskelavslappende stoff i stedet for vaksinen. Hendelsen førte til at en vaksinasjonskampanje ble stanset, og ga også grobunn til konspirasjonsteorier om at Assad-regimet hadde forgiftet vaksinene.I 2017 døde 15 barn i Sør-Sudan etter at meslingevaksinen de fikk var infisert etter å ikke ha blitt oppbevart riktig, samt at helsearbeiderne i strid med instruksene hadde brukt samme sprøyte på 300 barn.I juli 2018 døde to barn på Samoa etter at to sykepleiere hadde forvekslet vaksinen med et anestetikum. Begge ble idømt noen måneders fengselsstraff, men den virkelige prisen skulle landets yngste betale. Hendelsen skapte nemlig en frykt for vaksinen i befolkningen slik at vaksinedekningen sank dramatisk. Vaksinemotstandere fra vestlige land utnyttet situasjonen til å spre myter om MMR-vaksinen, noe som bidro til å øke frykt og forvirring. I september 2019 oppsto et voldsomt utbrudd av meslinger i den lille øystaten, og det ble satt i gang en storstilt kampanje for å få økt vaksinedekningen. I desember ble det innført ytterligere tiltak i forsøket på å begrense smittespredningen. Den lokale naturmedisineren og vaksinemotstanderen Edwin Tamasese ble arrestert og anklaget for å sabotere den statlige informasjonskampanjen om vaksinasjon, og risikerte inntil ti års fengsel. Ved utgangen av 2019 hadde mer enn 80 personer dødd av meslinger på Samoa, de fleste av disse var uvaksinerte småbarn. Rundt 2 prosent av befolkningen hadde blitt smittet i utbruddet. Samtidig kunne myndighetene konstatere at man hadde klart å øke vaksinedekningen til 94 prosent i befolkningen. Saken mot Tamasese ble senere henlagt.
=== Forveksling av korrelasjon og kausalitet ===
En av de viktigste årsakene til den utbredte oppfatningen av at alternativ behandling virker er manglende evne til å skille mellom korrelasjon og kausalitet, altså forskjellen mellom to hendelser som inntreffer i rekkefølge og to hendelser der den ene inntreffer som følge av den andre. Ettersom de fleste mennesker mottar et tosifret antall vaksiner i løpet av livet er det statistisk betinget at noen vil oppleve at alvorlige helseplager inntreffer like etter vaksinering. Vaksinen får da gjerne skylden for de inntrufne helseplagene, og slike historier blir også ofte gjengitt ukritisk i media. Dette kalles for anekdotisk bevisføring.
Påvisning av bivirkning vil kun være reell dersom man ser en statistisk opphopning etter vaksinering i forhold til hva man ellers kunne forvente.Frykt for vaksiner kan også utløse noceboeffekt, altså at pasienten føler seg syk grunnet redsel eller forventning om å bli syk.
=== Alternative narrativer ===
Generelt er det blant alternative behandlere sterke motforestillinger mot legemiddelindustrien, og vaksiner rammes også av denne motstanden. For noen behandlingsmetoder er vaksinasjon i konflikt med det alternative synet på helse, og for enkelte retninger er vaksinemotstanden nedarvet fra behandlingsmetodens grunnlegger.
==== Homøopati ====
De homøopatiske organisasjonene har stort sett en offisiell linje hvor vaksiner mot barnesykdommer anerkjennes som nødvendige. Det finnes imidlertid mange homøopater som er motstandere av vaksiner og som promoterer homøopatisk behandling som alternativ immunisering, såkalt homøoprofylakse. En undersøkelse fra Østerrike viste at bare 28 % av homøopatene betraktet vaksiner som et viktig verktøy i forebygging av sykdom, og en undersøkelse fra Australia viste at 87 % av homøopatene anbefalte ikke sine pasienter å la seg vaksinere. I 2019 gjennomførte britiske journalister en runde hos homøopater hvor de med skjult kamera utga seg for å være foreldre med spørsmål om vaksinasjon. Flere av disse anbefalte å unngå vaksiner.I Norge har homøopaten Gro Lystad blitt møtt med sterke reaksjoner for å ha anbefalt foreldre å aktivt utsette sine barn for meslingesmitte, samt uttalt at de barn som vil dø av disse sykdommene fra før er svekkede individer. Den norske homøopaten Rolf Erik Hanssen var sammen med Kjetil Dreyer i 2009 initiativtaker til aksjonen mot svineinfluensavaksinen, og han har også utgitt bok med påståtte farer ved vaksiner. Homøopat Atle Johan Løvaas har anbefalt C-vitaminer som alternativ til influensavaksine.Det er også motstand blant homøopater til HPV-vaksinen, og i tidsskriftet Naturmedisin som utgis av Norsk Homøopatisk Pasientforening er det gjengitt påstander om at HPV-vaksinen har tatt over 100 liv og ført til mange alvorlige bivirkninger. Også på organisasjonens nettsted spres konspirasjonsteorier om vaksiner.Homøopater hevder ofte å kunne behandle vaksineskader ved hjelp av det de kaller homøopatiske vaksiner.
==== Kiropraktikk ====
Daniel David Palmer var grunnlegger av kiropraktikken, og mente at det var «toppen av absurditet å prøve å 'beskytte' en person fra kopper eller annen sykdom ved å inokulere dem med skitten gift fra et dyr». Han var av den oppfatning at sykdommer ikke skyldtes mikroorganismer, men feilstillinger i ryggsøylen. Med dette som utgangspunkt ga vaksiner heller ingen mening, hevdet han. Som alternativ mente han at spinalmanipulering ville helbrede pasienten og gi dødsstøtet til svindelen med de giftige vaksinene. Dagens kiropraktikere har i stor grad distansert seg fra hypotesen om at all sykdom skyldes feilstillinger i skjelettet og de anerkjenner vaksiner som viktig for folkehelsen. Dette innrømmes også av den amerikanske kiropraktoren Tim O'Shea som selv er aktiv vaksinemotstander og som har holdt foredrag om vaksiner for norske alternative behandlere. American Chiropractic Association har også endret sin offisielle holdning til å støtte individets rett til å velge mellom vaksiner og andre alternativer. En undersøkelse fra Canada i 2002 viste at 27,2 % av kiropraktorene frarådet sine pasienter å vaksinere seg selv eller sine barn, og at studentenes oppfatning av vaksiner ble trukket i negativ retning i løpet av sine studier i kiropraktikk. Mange av de vanlige konspirasjonsteoriene og mytene om vaksiner formidles også av kiropraktorer. Organisasjonen International Chiropractors Association har også fått kritikk for å selge Viera Scheibners bok om vaksiner som konkluderer med at de mangler dokumentert effekt og at de er farlige.
==== Naturmedisin ====
Blant naturmedisinere er meningene om vaksiner delte. Mange mener at vaksiner representerer noe unaturlig, og at det vil være bedre å styrke immunforsvaret gjennom naturlige tilskudd. Den kjente amerikanske naturmedisineren Andrew Weil anbefaler å følge statlige vaksinasjonsprogram.
==== Kosthold ====
Svært mange kosttilskudd markedsføres med påstander om å kunne styrke immunforsvaret, noe som faglig sett er en meningsløs påstand. Det er altså ikke slik at man gjennom kostholdet kan opparbeide en ekstra motstandsdyktighet mot smittsomme sykdommer som f.eks. meslinger eller røde hunder.
==== Osteopati ====
De fleste osteopater har utdannelse innen fysioterapi eller annen vitenskapsbasert profesjon, og det er kanskje årsaken til at vaksinemotstand er lite utbredt blant osteopater. Det amerikanske forbundet American Osteopathic Association har også en offisiell linje der det anbefales sterkt å følge statlige vaksineprogram. Det finnes imidlertid unntak også blant disse, og den amerikanske osteopaten Sherri Tenpenny har skrevet bok om sine motforestillinger mot vaksiner. Hun mener blant annet at det er svært dårlige grunner til å vaksinere mot kikhoste når bare ett av tusen barn dør av sykdommen. Landsmannen Joseph Mercola er også osteopat og vaksinemotstander.
== Konsekvenser av vaksinemotstand ==
=== Redusert flokkimmunitet ===
Dersom bare svært få lar være å vaksinere seg vil det ha beskjeden betydning. Hver sykdom har imidlertid en praktisk grense for hvor stor andel av befolkningen som må være vaksinert for å oppnå flokkimmunitet. Dersom vaksinasjonsdekningen faller under dette nivået, vil de uvaksinerte ikke bare sette seg selv i fare for å bli smittet. Individer som ikke er immune fordi de er blant de få som ikke oppnår full immunitet av vaksinen eller som av forskjellige grunner ikke kan vaksineres, vil da ikke lenger være beskyttet av flokkimmuniteten. Blant de individer som ikke er immune tilhører mange risikogrupper, eksempelvis for tidlig fødte barn eller pasienter som har gjennomgått kreftbehandling. Disse er prisgitt at menneskene rundt dem er blitt vaksinert, og smitte hos disse kan få langt større konsekvenser enn hos en frisk uvaksinert person.
=== Nye utbrudd av eliminerte sykdommer ===
Den påfølgende konsekvensen av at flokkimmuniteten svekkes er at det oppstår utbrudd av sykdommer som tidligere var eliminert av høy vaksinedekning. Eksempler på dette er utbrudd av meslinger i vestlige land som er en direkte følge av synkende vaksinedekning.I Spania var difteri regnet som utryddet, men i 2015 døde en uvaksinert spansk gutt av sykdommen. Foreldrene hadde blitt overbevist av vaksineskeptikere om å ikke vaksinere sønnen. Også i Latvia har vaksinemotstanden demonstrert sin dødelighet ved at lav vaksinedekning har medført at difteri på 15 år har krevd 20 menneskeliv.
=== Nedsatt distribusjonsevne ===
Grunnet irrasjonell frykt for thiomersal i vaksiner er dette tatt ut av nesten samtlige lands programmer for barnevaksinasjon. En konsekvens av dette er at man ikke kan distribuere vaksinene i flerdoser, men må begrense det til enkeltdoser. I vestlige land medfører dette kun beskjedne følger for distribusjonen, men i fattige land med dårlig utbygd infrastruktur medfører dette betydelige forsinkelser i distribusjonen av vaksiner. Dette kan da medføre lavere vaksinedekning som gir direkte utslag på sykdomstilfeller og dødelighet.
=== Antibiotikaresistens ===
En konsekvens av at sykdommer utbres unødvendig som følge av manglende vaksinedekning, er høyere forbruk av antibiotika i befolkningen. Dette er en alvorlig trussel mot folkehelsen ved at det utvikles bakterier som er resistente mot antibiotika.
=== Motforestillinger mot å utvikle nye vaksiner ===
Det finnes eksempler på at vaksiner har blitt trukket tilbake fra markedet grunnet irrasjonell aktivisme og mytespredning om farlige bivirkninger til tross for at de er bevist effektive og ufarlige. Når utvikling av vaksiner fra før er forbundet med lav lønnsomhet vil slike hendelser tas i betraktning og potensielt forsinke utviklingen.
=== Økonomiske følger ===
Statlige vaksineprogram utgjør en betydelig kostnad i seg selv, men disse må ses i forhold til hvilke kostnader samfunnet sparer på å vaksinere befolkningen. Uten vaksiner måtte sykehusene ta imot store bølger av unge pasienter med komplikasjoner fra barnesykdommer. I tillegg ville epidemier av barnesykdommer ført til en kraftig økning i sykefravær, og mange ville ha blitt varig uføre i ung alder av komplikasjoner fra sykdommer man i dag vaksinerer mot. Grunnet synkende vaksinedekning ser man allerede slike økonomiske konsekvenser i vestlige land.
En direkte økonomisk følge av aktivismen mot vaksiner er at det må brukes store summer på studier for å tilbakevise myter og rykter som vaksinemotstandere har satt ut i befolkningen. Det er eksempelvis brukt flere hundre millioner kroner på studier for å bli sikker på å kunne tilbakevise Andrew Wakefields hypotese om at autisme skyldes MMR-vaksinen.
=== Voldelig aksjonisme ===
I noen få tilfeller har vaksineskepsis også ført til fysiske angrep mot personer eller institusjoner, eller trusler om dette. I desember 2021 gikk tysk politi til aksjon mot et høyreekstremt miljø som planla å drepe en delstatsminister. Motivet for dette var den pågående vaksinasjonskampanjen mot Covid-19. Ved å infiltrere gruppen klarte politiet å avverge attentatet, og det ble ved razzia funnet en rekke våpen hos aksjonistene. Like før hadde en tysk lærer som ble avslørt i å produsere falske koronapass skutt og drept sin kone, tre barn og seg selv i frykt for at barna ville bli tvangsvaksinert dersom foreldrene ble arrestert og fratatt omsorgen for barna. Gjerningsmannen var svært aktiv i det mest ekstreme miljøet for konspirasjonsteorier om vaksiner.
== Referanser ==
== Litteratur ==
=== Litteratur om vaksinemotstand ===
==== Norsk ====
Bjorvatn, Bjarne: Vaksiner - En forbannet velsignelse, Portal Forlag 2015, ISBN 9788283140446
Færseth, John: KonspiraNorge, Humanist Forlag 2013, ISBN 9788282820394
Gregers, Tone Fredsvik: Alt du må vite om vaksiner, Humanist Forlag 2016, ISBN 9788282821278
Pettersen, Arnfinn & Emberland, Terje: Konspiranoia, Humanist Forlag 2011, ISBN 9788292622902
Tjomlid, Gunnar Roland: Placebodefekten, Humanist Forlag 2013, ISBN 9788282820516
==== Engelsk ====
Allen, Arthur: Vaccine: The Controversial Story of Medicine's Greatest Lifesaver, W. W. Norton 2007, ISBN 9780393059113
Alsalih, Dina: Vaccine-Phobia: Comparison of Various Vaccination Schedules and Their Impact on Health, 2019
Biss, Eula: On Immunity: An Inoculation, Graywolf Press 2014, ISBN 9781555976897
Boyce, Tammy: Health, Risk and News: The MMR Vaccine and the Media, Peter Lang Publishing 2007, ISBN 9780820488387
Durbach, Nadja: Bodily Matters: The Anti-Vaccination Movement in England, 1853–1907, Duke University Press Books, ISBN 9780822334231
Fitzpatrick, Michael: MMR and Autism: What Parents Need to Know, Routledge 2004, ISBN 9780415321792
Horton, Richard: MMR: Science and Fiction - Exploring a Vaccine Crisis, Granta Books 2004, ISBN 9781862077645
Institute of Medicine: Immunization Safety Review: Thimerosal - Containing Vaccines and Neurodevelopmental Disorders, National Academies Press 2001, ISBN 9780309090087
Kaufman, Allison B. & Kaufman, James C.: Pseudoscience: The Conspiracy Against Science, The MIT Press 2018, ISBN 9780262037426
Krishnan, Shobha S.: The HPV Vaccine Controversy: Sex, Cancer, God, and Politics: A Guide for Parents, Women, Men, and Teenagers, Praeger Publishers 2008, ISBN 9780313350115
Largent, Mark A.: Vaccine: The Debate in Modern America, Johns Hopkins University Press 2012, ISBN 9781421406077
Leach, Melissa & Fairhead, James: Vaccine Anxieties: Global Science, Child Health and Society, Routledge 2007, ISBN 9781844073702
Loehr, Jamie: The Vaccine Answer Book: 200 Essential Answers to Help You Make the Right Decisions for Your Child, Sourcebooks 2009, ISBN 9781402218262
McIntyre, Lee: The Scientific Attitude: Defending Science from Denial, Fraud, and Pseudoscience, The MIT Press 2019, ISBN 9780262039833
Mnookin, Seth: The Panic Virus: The True Story Behind the Vaccine-Autism Controversy, Simon & Schuster 2012, ISBN 9781439158654
Myers, Martin G. & Pineda, Diego: Do Vaccines Cause That?! A Guide for Evaluating Vaccine Safety Concerns, Immunizations for Public Health 2008, ISBN 9780976902713
Newton, David E.: Vaccination Controversies, ABC-CLIO 2013, ISBN 9781610693110
Offit, Paul A.: Autism's False Prophets: Bad Science, Risky Medicine, and the Search for a Cure, Columbia University Press 2008, ISBN 9780231146364
Offit, Paul A.: Deadly Choices: How the Anti-Vaccine Movement Threatens Us All, Basic Books 2010, ISBN 9780465021499
Offit, Paul A.: Vaccines and Your Child: Separating Fact from Fiction, Columbia University Press 2011, ISBN 9780231153072
Offit, Paul A. & Bell, Louis M.: Vaccines: What You Should Know, Wiley 2003, ISBN 9780471420040
Prothero, Donald R.: Reality Check: How Science Deniers Threaten Our Future, Indiana University Press 2013, ISBN 9780253010292
Specter, Michael: Denialism: How Irrational Thinking Hinders Scientific Progress, Harms the Planet, and Threatens Our Lives, Gerald Duckworth & Co 2010, ISBN 9780715639436
Wailo, Keith, Livingstone, Julie & Epstein, Steven: Three Shots at Prevention: The HPV Vaccine and the Politics of Medicine's Simple Solutions, Johns Hopkins University Press 2010, 9780801896729
=== Vaksinekritisk litteratur ===
==== Norsk ====
Ertresvåg, Per-Aslak: Makten bak makten, Koloritt forlag 2006, ISBN 9788292395226
Hanssen, Rolf Erik: Vaksinasjon – hva er sannheten om vaksiner?, Hommelvik naturmedisinske senter 2006, ISBN 9788299727105
Skaftnesmo, Trond: Folkefiender – om sannhetens pris og vitenskapens sjel, Paradigmeskifte Forlag 2012, ISBN 9788293235040
Virapen, John: Dødelige bivirkninger - bekjennelser fra en legemiddeldirektør, Altshop.no 2010, ISBN 9788299852500
==== Dansk ====
Albrechtsen, Mette Lone: Vaccinationer - er de effektive og sikre?, Klitrose 1996, ISBN 9788777280818
Golden, Isaac: Vaccination - En gennemgang af risiko og alternativer, Klitrose 1998, ISBN 9788777281136
==== Engelsk ====
Abbott, Marcia Staggs: A Shocking Discovery: Observations of a Speech/Language Pathologist from 1975-2005: What Have We Done To Our Children?, PublishAmerica 2006, ISBN 9781413799866
Bachmair, Andreas: Vaccine Free: 111 Stories of Unvaccinated Children, CreateSpace Independent Publishing Platform 2012, ISBN 9781478396529
Barry, Kevin: Vaccine Whistleblower: Exposing Autism Research Fraud at the CDC, Skyhorse Publishing 2015, ISBN 9781634509954
Bickel, Rene: Vaccination:the Great Illusion: Humorous and Informative, bringing awareness and critical thinking about vaccinations, CreateSpace Independent Publishing Platform 2013, ISBN 9781484824191
Birch, Kate: The Solution: Homeoprophylaxis: The Vaccine Alternative, CreateSpace Independent Publishing Platform 2012, ISBN 9781480001916
Birch, Kate: Vaccine Free: Prevention and Treatment of Infectioius Contagious Disease with Homeopathy, CreateSpace Independent Publishing Platform 2013, ISBN 9781482789607
Bookchin, Debbie & Schumacher, Jim: The Virus and the Vaccine: Contaminated Vaccine, Deadly Cancers, and Government Neglect, St. Martin's Griffin 2005, ISBN 9780312342722
Brennan, Patty: Vaccines and Informed Choice: everything parents need to know, CreateSpace Independent Publishing Platform, ISBN 9781512064094
Burney, Lucy: Boost Your Child's Immune System: What you need to know about allergies, vaccinations, antibiotics and diet, including over 160 recipes, Piatkus 2003, ISBN 9780749924423
Buttram, Harold & England, Christina: Shaken Baby Syndrome Or Vaccine Induced Encephalitis - Are Parents Being Falsely Accused?, AuthorHouse 2011, ISBN 9781456719760
Cave, Stephanie: What Your Doctor May Not Tell You About Children's Vaccinations, Grand Central Life & Style 2001, ISBN 9780446677073
Chatterjee, Archana: Vaccinophobia and Vaccine Controversies of the 21st Century, Springer 2013, ISBN 9781461474371
Clifton, John: Stop the Shots!: Are Vaccinations Killing Our Pets?, Foley Square Books 2007, ISBN 9780976084624
Coleman, Vernon: Anyone Who Tells You Vaccines are Safe and Effective is Lying. Heres the Proof, European Medical Journal 2011, ISBN 9781898947011
Conis, Elena: Vaccine Nation: America's Changing Relationship with Immunization, University Of Chicago Press 2014, ISBN 9780226923765
Coulter, Harris L.: A Shot in the Dark, Avery Trade 1991, ISBN 9780895294630
Coulter, Harris L.: Vaccination, Social Violence, and Criminality: The Medical Assault on the American Brain, North Atlantic Books 1993, ISBN 9781556430848
Craig, Jennifer: Jabs, Jenner and Juggernauts: a Look at Vaccination, Impact Investigative Media Productions 2009, ISBN 9780955917745
Dachel, Anne: The Big Autism Cover-Up: How and Why the Media Is Lying to the American Public, Skyhorse Publishing 2014, ISBN 9781629144467
Diodati, Catherine J. M.: Immunization : History, Ethics, Law and Health Integral Aspects 1999, ISBN 9780968508008
Eisenstein, Mayer: Don't Vaccinate! Before You Educate, CMI Press 2008, ISBN 9780967044439
Eisenstein, Mayer: Make an Informed Vaccine Decision for the Health of Your Child: A Parent's Guide to Childhood Shots, New Atlantean Press 2010, ISBN 9781881217367
Feder, Lauren: The Parents' Concise Guide to Childhood Vaccinations: From Newborns to Teens, Practical Medical and Natural Ways to Protect Your Child, Hatherleigh Press 2007, ISBN 9781578262519
Fletcher, Jackie, Fletcher John & Fox, Rosemary: The Parents Story: The Denial of Vaccine Damage by Government, Corporations and Media (Silenced Witnesses), Sling-Shot Press 2008, ISBN 9780951964613
Frompovich, Catherine J.: Vaccination Voodoo: What YOU Don't Know About Vaccines, CreateSpace Independent Publishing Platform 2013, ISBN 9781484923825
Golden, Isaac: Vaccination & Homoeoprophylaxis?: A Review of Risks and Alternatives, Isaac Golden Publications 2010, ISBN 9780957872677
Golden, Isaac: Vaccine Damaged Children, Isaac Golden Publications 2010, ISBN 9780957872660
Habakus, Louise Kuo: Vaccine Epidemic: How Corporate Greed, Biased Science, and Coercive Government Threaten Our Human Rights, Our Health, and Our Children, Skyhorse Publishing 2012, ISBN 9781620872123
Heemstra, Thomas S.: Anthrax a Deadly Shot in the Dark: Unmasking the Truth Behind a Hazardous Vaccine, Crystal Pubns 2002, ISBN 9780945738534
Heinze, Markus: VACCeptable Injuries: Increasing Childhood Diseases & Developmental Disorders, Markus Heinze 2012, ISBN 9780615648088
Higgins, Charles Michael: Horrors of Vaccination Exposed and Illustrated, BiblioBazaar 2009, ISBN 9781113085559
Hommes, Daniels: The Truth about Vaccination: Making The Right Choice For Your Child and A Guide To Effective Vaccination, Eget forlag 2019, ISBN 9781091116702
Horowitz, Leonard G.: Emerging Viruses: AIDS And Ebola : Nature, Accident or Intentional?, Healthy World Dist 1996, ISBN 9780923550127
Howson, Christopher Paul, Howe, Cynthia J. & Fineberg, Harvey V.: Adverse Effects of Pertussis and Rubella Vaccines, Natl Academy Pr 1991, ISBN 9780309044998
Howe, Cynthia J. & Stratton, Kathleen R.: Adverse Events Associated With Childhood Vaccines: Evidence Bearing on Causality, Natl Academy Pr 1994, ISBN 9780309048958
Humphries, Suzanne: Dissolving Illusions: Disease, Vaccines, and The Forgotten History, CreateSpace Independent Publishing Platform 2012, ISBN 9781480216891
James, Walene: Immunization: The Reality Behind the Myth, Praeger 1995, ISBN 9780897893596
James, Walene: The Vaccine Religion: Mass Mind & the Struggle for Human Freedom, Dandelion Enterprises 2012, ISBN 9781934280942
Kennedy, Robert F. jr.: Thimerosal: Let the Science Speak: The Evidence Supporting the Immediate Removal of Mercury—a Known Neurotoxin—from Vaccines, Skyhorse Publishing 2014, ISBN 9781632206015
Kirby, David: Evidence of Harm: Mercury in Vaccines and the Autism Epidemic: A Medical Controversy, St. Martin's Griffin 2006, ISBN 9780312326456
Koren, Tedd: Childhood Vaccinations: Questions All Parents Should Ask, Koren Publications 2004, ISBN 9780976825500
Krishnan, Shobha S.: The HPV Vaccine Controversy: Sex, Cancer, God, and Politics, Praeger 2008, ISBN 9780313350115
Lewis, David L.: Science for Sale, Skyhorse 2019, ISBN 9781510743106
Lydall, Wendy: Raising A Vaccine Free Child, CreateSpace Independent Publishing Platform 2009, ISBN 9781442101807
Lyons, Tony & Conte, Lou: Vaccine Injuries: Documented Adverse Reactions to Vaccines, Skyhorse Publishing 2014, ISBN 9781629144474
Matsumoto, Gery: Vaccine A: The Covert Government Experiment That's Killing Our Soldiers--and Why GI's Are Only the First Victims, Basic Books 2010, ISBN 0465021824
McBean, Eleanora: The Poisoned Needle, Health Research 1993, ISBN 9780787305949
McCarthy, Jenny: Louder Than Words: A Mother's Journey in Healing Autism, Plume 2008, ISBN 9780452289802
McCarthy, Jenny: Mother Warriors: A Nation of Parents Healing Autism Against All Odds, Plume 2009, ISBN 9780452295605
McCarthy, Jenny & Kartzinel, Jerry: Healing and Preventing Autism: A Complete Guide, Plume 2010, ISBN 9780452295926
Mendelsohn, Robert S.: Confessions of a Medical Heretic, Contemporary Books 1979, ISBN 9780809241316
Mendelsohn, Robert S.: How to Raise a Healthy Child in Spite of Your Doctor, Ballantine Books 1987, ISBN 9780345342768
Miller, Neil Z.: Miller's Review of Critical Vaccine Studies: 400 Important Scientific Papers Summarized for Parents and Researchers, New Atlantean Press 2015, ISBN 9781881217404
Miller, Neil Z.: Vaccines Are They Really Safe and Effective?, New Atlantean Press 2008, ISBN 9781881217305
Miller, Neil Z.: Vaccine Safety Manual for Concerned Families and Health Practitioners, New Atlantean Press 2009, ISBN 9781881217374
Mitchell, Deborah & Cave, Stephanie: What Your Doctor May Not Tell You About Children's Vaccinations, Wellness Central 2010, ISBN 9780446555715
Moritz, Andreas: Vaccine-nation: Poisoning the Population, One Shot at a Time, Ener-chi.com 2011, ISBN 9780984595426
Muhammad, Kevin A.: Against Compulsory Vaccination: Why HPV Vaccines Are Dangerous To The Lives Of Girls, Young Women And Everyone Else, TechDoc 2009, ISBN 9780965886413
Muhammad, Kevin A.: The Case Against Hepatitis B Vaccination: Prevent Your Newborns & Infants From Being Permanently Injured, TechDoc 2009, ISBN 9780982359310
Muhammad, Kevin A. & Muhammad, Murcia: Against Compulsory Vaccination: A Long Train of Abuses and Usurpations, TechDoc 2010, ISBN 9780982359303
Neustaedter, Randall: The Vaccine Guide: Risks and Benefits for Children and Adults, North Atlantic Books 2002, ISBN 9781556434235
Neustaedter, Randall: Child Health Guide: Holistic Pediatrics for Parents, North Atlantic Books 2005, ISBN 9781556435645
Nichols, C. F.: Vaccination - A Blunder in Poisons , Rockwell & Churchill Press 1902, ISBN 9781286272091
O'Shea, Tim: Vaccination Is Not Immunization, Tim O'Shea 2012, ISBN 9781929487141
Olmsted, Dan: The Age of Autism: Mercury, Medicine, and a Man-Made Epidemic, St. Martin's Griffin 2011, ISBN 9780312547097
Olmsted, Dan & Blaxill, Mark: Vaccines 2.0: The Careful Parent's Guide to Making Safe Vaccination Choices for Your Family, Skyhorse Publishing 2015, ISBN 9781629147314
Orrin, Mark: The Chickenpox Vaccine: A new epidemic of disease and corruption, Virtualbookworm.com Publishing 2006, ISBN 9780978838317
Perenich, Timothy & Farris, Michael: Vaccination: Biblical Revelation, Ellen G. White, History, Science, Restoring the Right Hand 2019
Roberts, Janine: Fear of the Invisible, Impact Investigative Media Productions 2008, ISBN 9780955917721
Roberts, Janine: The Vaccine Papers, Impact Investigative Media Productions 2010, ISBN 9780955917752
Rohde, Wayne: The Vaccine Court: The Dark Truth of America's Vaccine Injury Compensation Program, Skyhorse Publishing 2014, ISBN 9781629144528
Romm, Aviva Jill: Vaccinations: A Thoughtful Parent's Guide: How to Make Safe, Sensible Decisions about the Risks, Benefits, and Alternatives, Healing Arts Press 2001, ISBN 9780892819317
Rona, Zoltan P.: Natural Alternative to Vaccination, Alive Books 2002, ISBN 9781553120094
Salisbury, Brett: Chicken Pox Vaccine causes Cold Sores, Shingles and Blindness: Getting vaccinated is killing you, just ask Bill Gates, CreateSpace Independent Publishing Platform 2014, ISBN 9781502428172
Scheibner, Viera: Vaccination: 100 Years of Orthodox Research, Co-Creative Designs 1993, ISBN 9780646151243
Sears, Robert W.: The Vaccine Book: Making the Right Decision for Your Child, Little, Brown and Company 2011, ISBN 9780316180528
Shoenfeld, Yehuda, Agmon-Levin, Nancy & Tomljenovic, Lucija: Vaccines and Autoimmunity, Wiley-Blackwell 2015, ISBN 9781118663431
Smith, Tinus: Autism Beyond Despair Case Therapy, Emryss 2010, ISBN 9789076189284
Spence, Teddy H.: Vaccination Deception: How Vaccines Prevent Optimal Health!, Truth Seekers Press 2008, ISBN B000K0H3YQ
Stagliano, Kim: All I Can Handle: I'm No Mother Teresa: A Life Raising Three Daughters with Autism, Skyhorse Publishing 2010, ISBN 9781616080693
Storm, Sharon: What You Are Not Being Told about Vaccines: The Year of Truth 2019, Eget forlag 2019, ISBN 9781092310482
Storm, Sharon: The Genius Mind of an Anti-Vaxxer: Truth Unleashed, Eget forlag 2019, ISBN 9781091165427
Studer, Hans-Peter: Vaccination: A Guide for Making Personal Choices, Floris Books 2010, ISBN 9780863157349
Sykes, Lisa K., Geier, Mark R. & Geier, David A.: Sacred Spark, Fourth Lloyd Productions 2009, ISBN 9780971780644
Tenpenny, Sherri J.: A Healthier You!, Insight Publishing 2005, ISBN 9781932863857
Tenpenny, Sherri J.: FOWL! Bird Flu: It's Not What You Think, Insight Publishing 2006, ISBN 9781932863871
Tenpenny, Sherri J.: Vaccines: The Risks, the Benefits, the Choices, a Resource Guide for Parents, Insight Publishing 2006, ISBN 9780974344829
Tenpenny, Sherri J.: Saying No to Vaccines: A Resource Guide for All Ages, NMA Media Press 2008, ISBN 9780979091049
Waisbren, Burton A.: The hepatitis B vaccination program in the United States-- lessons for the future, 2002, ISBN 9780971935105
Wakefield, Andrew J.: Callous Disregard: Autism and Vaccines - The Truth Behind a Tragedy, Skyhorse Publishing 2011, ISBN 9781616083236
Wakefield, Andrew J.: Waging War on the Autistic Child: The Arizona 5 and the Legacy of Baron von Munchausen, Skyhorse Publishing 2012, ISBN 9781616086145
Walker, Martin: Silenced Witnesses: v. 2: The Parents Story - The Denial of Vaccine Damage by Government, Corporations and the Media, Sling-Shot Press 2009, ISBN 9780951964668
==== Fransk ====
Berthoud, Françoise, Büchler, Pascal & Calame, Nathalie: Qui aime bien, vaccine peu!, Jouvence 2009, ISBN 9782883537538
Brouwer, Louis de: Vaccination : Erreur médicale du siècle, Louise Courteau 1999, ISBN 9782892391831
Choffat, François: Vaccinations : le droit de choisir, Jouvence 2009, ISBN 9782883537613
Delarue, Claude: L'Intoxication vaccinale, Seuil 1977, ISBN 9782020047326
Dextreit, Raymond: Vaccinations... pourquoi?, Vivre en harmonie 2003, ISBN 9782715500440
Georget, Michel: Vaccinations : Les vérités indésirables, Dangles 2007, ISBN 9782703307211
Georget, Michel: La (bonne) santé des enfants non vaccinés : Au-delà de la polémique!, Jouvence 2013, ISBN 9782889113477
Georget, Michel: L'apport des vaccinations à la santé publique, Dangles 2014, ISBN 9782703310426
Joseph, Jean-Pierre: Vaccins - On nous aurait menti ? L'avis d'un avocat, Testez 2013, ISBN 9782874610998
Méric, Jean: Vaccinations. je ne serai plus complice!, Pietteur Marco 2004, ISBN 9782874340178
Belle, Virginie : Faut-il faire vacciner enfant?, Max Milo 2012, ISBN 9782315003662
Perrier, Alain: Vaccins - Abus de conscience, Pietteur Marco 2011, ISBN 9782874340628
Schaller, Christian Tal: Vaccins, un génocide planétaire?, Testez 2009, ISBN 9782874610622
Simon, Sylvie: Les 10 plus gros mensonges sur les vaccins, Dangles 2005, ISBN 9782703306221
Simon, Sylvie: Vaccins, mensonges et propagande, Thierry Soucarr 2013, ISBN 9782365490306
==== Tysk ====
Albonico, Hans Ulrich: Gewaltige Medizin, Verlag Paul Haupt, 1997, ISBN 3258055688
Bachmair, Andreas: Risiko und Nebenwirkung Impfschaden: Was Ihnen Ihr Arzt oder Apotheker nicht erzaehlt, Andreas Bachmair 2012, ISBN 9783033037533
Bachmair, Andreas: Leitfaden zur Impfentscheidung: 30 Fakten, Andreas Bachmair 2014, ISBN 9783033044333
Birch, Kate: Impf-Frei: Homöopathische Prophylaxe & Behandlung von Infektionskrankheiten, Narayana 2011, ISBN 9783939931706
Buchwald, Gerhard: Impfen: Das Geschäft mit der Angst, Verlags- und Vertriebsgesellschaft Ernährung-Medizin-Umwelt 2008, ISBN 9783891891780
Goebel, Wolfgang: Schutzimpfungen selbst verantwortet, Verlag Freies Geistesleben 2006, ISBN 9783772550423
Graf, Friedrich: Nicht impfen - was dann?, Sprangsrade-Verlag 2008, ISBN 9783934048041
Graf, Friedrich: Die Impfentscheidung: Ansichten, Überlegungen und Informationen - vor jeglicher Ausführung!, Sprangsrade-Verlag 2013, ISBN 9783934048072
Hartmann, Klaus: Impfen bis der Arzt kommt: Wenn bei Pharmakonzernen Profit über Gesundheit geht, Herbig 2012, ISBN 9783776626940
Hirte, Martin: Impfen – Pro & Contra, Droemersche Verlagsanstalt 2005, ISBN 9783426876190
Krafeld, Karl: Impfen - Völkermord im Dritten Jahrtausend? Mit Beiträgen zur Geschichte und Aufklärung von AIDS, BSE, MKS u.a., WissenschafftPlus 2003, ISBN 9783937342009
Loibner, Johann: Impfen - das Geschäft mit der Unwissenheit, Michaels-Verlag 2011, ISBN 9783905353433
Petek-Dimmer, Anita: Kritische Analyse der Impfproblematik - Band 1: Ein Kompendium über die wahre Natur der Impfungen, ihre Pathogenität und Wirkungslosigkeit, Netzwerk Impfentscheid NIE 2004, ISBN 9783905353563
Prümel, René: Kleine Opfer, Aaronis Collection 2011, ISBN 9783936524499
Schänzler, Nicole: 300 Fragen zum Impfen, Gräfe und Unzer Verlag, ISBN 9783833811456
Smits, Tinus: Das Impfschaden-Syndrom, Narayana 2006, ISBN 9783921383704
Tolzin, Hans U. P.:Macht Impfen Sinn? Band 1: Wirksamkeit, Sicherheit, Notwendigkeit aus kritischer Sicht. Mit Entscheidungs-Leitfaden, Tolzin Verlag 2013, ISBN 9783981488708
Widmer, Veronika: Der Masern-Betrug. Die Masern-Impfung, SSPE, Schulausschlüsse, Impfpflicht. Die Masernerkrankung aus der Sicht der Neuen Medizin und der Homöopathie., WissenschafftPlus 2006, ISBN 9783937342160
Zoebl, August M.: Lesen Sie dieses Buch bevor Sie Impfling: Aufbruch aus dem Bakteriozentrischen Weltbild, Netzwerk Impfentscheid NIE 2005, ISBN 9783905353594
==== Fiksjon om vaksinemotstand ====
EngelskConte, Louis: The Autism War: A Novel, Skyhorse Publishing 2014, ISBN 9781626365636
Honenberger, Sarah Collins: White Lies: A Tale of Babies, Vaccines, and Deception, Cedar Creek Publishing 2006, ISBN 9780979020513
Rae, Dina: Big Pharma, Big Agri, Big Conspiracy: A New World Order Spin on Drugs and GMOs, CreateSpace Independent Publishing Platform 2014, ISBN 9781500326975
Tomasso, Phillip: Vaccination, Severed Press 2013, ISBN 9781925047219
Tomasso, Phillip: Evacuation, Severed Press 2013, ISBN 9781925047448
Tomasso, Phillip: Preservation, Severed Press 2014, ISBN 9781925047660
== Eksterne lenker ==
Folkehelseinstituttet: Vaksinasjonsboka Nettbasert veileder om vaksinasjon
Folkehelseinstituttet: Om barnevaksinasjonsprogrammet | Vaksineskepsis, og derunder vaksinemotstand, er mistillit rettet mot forebygging av smittsomme sykdommer ved kunstig immunisering av mennesker og dyr. Motstand har eksistert siden den første vaksinen ble introdusert, og har i moderne tid utviklet seg til å bli en betydelig trussel mot folkehelsen. | 192,945 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Orange_Goblin | 2023-02-04 | Orange Goblin | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1995', 'Kategori:Britiske heavy metal-band'] | Orange Goblin, tidligere kjent som Our Haunted Kingdom, er et britisk heavy metal-band grunnlagt i 1995.
| Orange Goblin, tidligere kjent som Our Haunted Kingdom, er et britisk heavy metal-band grunnlagt i 1995.
== Historie ==
Bandet ga ut en 7" split-EP med Electric Wizard i 1996 på Rise Above Records før de kom med debuten. Bandets tre første utgivelser går under stoner/doom-sjangeren. I 2002 ga de ut albumet Coup de Grace, hvor sounden dreide seg i retning mot punk, mens det fremdeles var flere elementer av doom.
Deres fem første utgivelser ble lansert på Rise Above Records. Rytmegitarist Pete O'Malley forlot bandet i 2004 for å satse på en karriere som artist på egen hånd. Den 16. desember 2005 feiret bandet sitt tiårsjubileum med en konsert på The Underworld i Camden sammen med Scissorfight og Blood Island Raiders. Albumet i 2007, Healing Through Fire, ble utgitt på Mayan/Sanctuary Records. Den 3. september 2008 kunngjorde bandet at de hadde signert med Candlelight Records og jobbet med materiale til et nytt album med foreløpig releasedato satt til september 2009. Det ble deretter publisert i mai 2009 at "Materialet for den nye plata pågår, og ser veldig lovende ut med grunnlaget på fire eller fem nye sanger allerede på plass. Vi kan også komme med to foreløpige arbeidstitler for to av de nye sangene, Red Tide Rising og Bishop's Wolf". Bandet hadde tidligere annonsert at de hadde utsatt innspillingen av albumet på grunn av "uforutsette omstendigheter" og ba om unnskyldning til fansen samtidig som de forsikret dem om at "det vil være verdt ventetiden". Tolv måneder senere, i mars 2010, uttalte bandet at mens de ikke nødvendigvis aldri kommer til å slippe et nytt album igjen, ville det kommende albumet utsettes i overskuelig fremtid. Bandet annonserte 26. oktober 2011 at de går i studio for å spille inn nytt materiale i august 2011. De ble ferdige i studio september 2011, og A Eulogy for the Damned lansert på Candlelight Records ble utgitt 23. januar 2012.
== Medlemmer ==
=== Nåværende ===
Ben Ward - vokal og gitar
Joe Hoare - gitar
Martyn Millard - bass
Chris Turner - trommer
=== Tidligere ===
Pete O'Malley - gitar
=== Sessionartister ===
Duncan Gibbs - keyboards on Frequencies from Planet Ten
== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
Frequencies from Planet Ten (1997)
Time Travelling Blues (1998)
The Big Black (2000)
Coup de Grace (2002)
Thieving from the House of God (2004)
Healing Through Fire (2007)
A Eulogy for the Damned (2012)
Back from the Abyss (2014)
=== EP-er ===
Electric Wizard/Our Haunted Kingdom (1996)
Nuclear Guru (1997)
Chrono.Naut / Nuclear Guru (1997)
The Time (1998)
Orange Goblin/Alabama Thunderpussy (2000)
=== Singler ===
"Some You Win, Some You Lose" (2004)
=== Samleutgivelser ===
"Saruman's Wish" on Dark Passages II (1996)
"Aquatic Fanatic" on Stoned Revolution - The Ultimate Trip (1998)
"Quincy the Pig Boy" on Rise 13 (1999)
"Black Shapes of Doom" on Bastards Will Pay: Tribute to Trouble (1999)
"No Law" on High Volume (2004)
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Orange Goblin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Orange Goblin på Discogs
(en) Orange Goblin på MusicBrainz
(en) Orange Goblin på Encyclopaedia Metallum
(en) Orange Goblin på Spotify
(en) Orange Goblin på Songkick
(en) Orange Goblin på Genius — sangtekster
(en) Orange Goblin på AllMusic
Orange Goblin på Twitter
Orange Goblin på Facebook
Orange Goblin på Instagram
Orange Goblin på Myspace | Orange Goblin, tidligere kjent som Our Haunted Kingdom,http://www.allmusic. | 192,946 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_tredje_store_vekkelsesb%C3%B8lgen | 2023-02-04 | Den tredje store vekkelsesbølgen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kristendom i USA'] | Den tredje store vekkelsesbølgen refererer til en historisk periode foreslått av William G. McLoughlin. Perioden var markert av religiøs aktivisme i USA, og pågikk fra slutten av 1850-årene til tidlig på 1900-tallet. Den påvirket pietistiske protestantiske retninger, og hadde et sterkt element av sosial aktivisme. Den baserte seg på postmilleniumistiske trossystemer om at den Andre Kommen til Kristus ville inntreffe etter at menneskeheten hadde reformert hele jorden. Den var påvirket av retningen Social Gospel, som anvendte kristendommen i sosiale spørsmål og misjonering, liksom den verdensomfattende misjonsvirksomheten. Retninger innenfor denne perioden inkluderer Hellighetsbevegelsen, Nasaréernes kirke og Christian Science.I løpet av perioden dukket det opp en rekke etiske tiltak, som avskaffelsen av slaveriet og forbudstiden. Andre personer som Kenneth Scott Latourette benekter at det har vært en tredje vekkelsesbølge i USA.
| Den tredje store vekkelsesbølgen refererer til en historisk periode foreslått av William G. McLoughlin. Perioden var markert av religiøs aktivisme i USA, og pågikk fra slutten av 1850-årene til tidlig på 1900-tallet. Den påvirket pietistiske protestantiske retninger, og hadde et sterkt element av sosial aktivisme. Den baserte seg på postmilleniumistiske trossystemer om at den Andre Kommen til Kristus ville inntreffe etter at menneskeheten hadde reformert hele jorden. Den var påvirket av retningen Social Gospel, som anvendte kristendommen i sosiale spørsmål og misjonering, liksom den verdensomfattende misjonsvirksomheten. Retninger innenfor denne perioden inkluderer Hellighetsbevegelsen, Nasaréernes kirke og Christian Science.I løpet av perioden dukket det opp en rekke etiske tiltak, som avskaffelsen av slaveriet og forbudstiden. Andre personer som Kenneth Scott Latourette benekter at det har vært en tredje vekkelsesbølge i USA.
== Referanser == | Den tredje store vekkelsesbølgen refererer til en historisk periode foreslått av William G. McLoughlin. | 192,947 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bosnia-Hercegovina_under_EM_i_friidrett_2012 | 2023-02-04 | Bosnia-Hercegovina under EM i friidrett 2012 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosnia-Hercegovina under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2012', 'Kategori:Sport i Bosnia-Hercegovina i 2012'] | Bosnia-Hercegovina deltok med 4 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Bosnia-Hercegovina tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Bosnia-Hercegovina deltok med 4 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Bosnia-Hercegovina tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
LøpsøvelserTekniske øvelser
=== Kvinner ===
Løpsøvelser
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
«European Athletics - Event Website». sportresult.com. Besøkt 7. juli 2012. | Bosnia-Hercegovina deltok med 4 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. | 192,948 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Barrow_Census_Division | 2023-02-04 | Barrow Census Division | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1958', 'Kategori:Opphør i 1972', 'Kategori:Tidligere folketellingsdivisjoner i Alaska'] | Barrow Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. I 1960 hadde området et areal på 151 560 kvadratkilometer, og omfattet de landområdene helt nord i delstaten som ligger mellom Cape Lisburne i sørvest til Prudhoe Bay i nordøst.
Området ble etablert som et valgdistrikt i 1958, og ble organisert som en del av North Slope Borough i 1972.
| Barrow Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. I 1960 hadde området et areal på 151 560 kvadratkilometer, og omfattet de landområdene helt nord i delstaten som ligger mellom Cape Lisburne i sørvest til Prudhoe Bay i nordøst.
Området ble etablert som et valgdistrikt i 1958, og ble organisert som en del av North Slope Borough i 1972.
== Befolkningsutvikling ==
== Kilder ==
U.S. Bureau of the Census, Population of States and Counties of the United States: 1790 to 1990. From the Twenty-one Decennial Censuses. Mars 1996. (Del III side 11-12) (en)
Kartdata fra State of Alaska, Department of Labor and Workforce Development: Alaska Census Data. Boundary Maps. (en)
== Referanser == | Barrow Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. I 1960 hadde området et areal på ,Bureau of the Census, Census of Population, 1960: Total Population Counts for the U. | 192,949 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Raabe | 2023-02-04 | Gunnar Raabe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Den Norske Turistforening', 'Kategori:Dødsfall 31. august', 'Kategori:Dødsfall i 1969', 'Kategori:Fødsler 14. november', 'Kategori:Fødsler i 1896', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske ingeniører', 'Kategori:Personer fra Oslo'] | Gunnar Raabe (født 14. november 1896 i Kristiania, død 31. august 1969 i Oslo) var en norsk ingeniør. Han huskes som i dag for sitt arbeid for Den Norske Turistforening, der han var rådsmedlem fra 1941 til 1944 og deretter styremedlem til 1947.
Da ble han ansatt i foreningen som inspektør med områdeansvar for Sør-Norge sammen med Claus Helberg (1919–2003). Helberg tok seg av rutemerking og hyttebygging vest for Gudbrandsdalen, mens Raabe tok på østsiden. Han skrev flere bøker om norske fjell og natur i dette området, i tillegg til de mange foredrag han holdt og som han fikk foreningens hedersknapp for.
I sine yngre år hadde han efter examen artium 1917 studert til ingeniør i Horten i 1922 og gjennom sin faste jobb i elektriske forretninger blitt en av de første i Norge som holdt på med radio.Han var sønn av skolemannen Jens Raabe (1861–1939) og sangpedagog Anna Amalie Louise von Hanno (1865–1935; se von Hanno for mer om morsslekta).
| Gunnar Raabe (født 14. november 1896 i Kristiania, død 31. august 1969 i Oslo) var en norsk ingeniør. Han huskes som i dag for sitt arbeid for Den Norske Turistforening, der han var rådsmedlem fra 1941 til 1944 og deretter styremedlem til 1947.
Da ble han ansatt i foreningen som inspektør med områdeansvar for Sør-Norge sammen med Claus Helberg (1919–2003). Helberg tok seg av rutemerking og hyttebygging vest for Gudbrandsdalen, mens Raabe tok på østsiden. Han skrev flere bøker om norske fjell og natur i dette området, i tillegg til de mange foredrag han holdt og som han fikk foreningens hedersknapp for.
I sine yngre år hadde han efter examen artium 1917 studert til ingeniør i Horten i 1922 og gjennom sin faste jobb i elektriske forretninger blitt en av de første i Norge som holdt på med radio.Han var sønn av skolemannen Jens Raabe (1861–1939) og sangpedagog Anna Amalie Louise von Hanno (1865–1935; se von Hanno for mer om morsslekta).
== Referanser == | Gunnar Raabe (født 14. november 1896 i Kristiania, død 31. | 192,950 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bindalstromma | 2023-02-04 | Bindalstromma | ['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminner i Bindal', 'Kategori:Kulturminner i Vefsn', 'Kategori:Samisk historie', 'Kategori:Samisk religion', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sørsamene'] | Bindalstromma er ei samisk sjamantromme, også kalt runebomme, (sørsamisk gievrie) fra Helgeland i det sørsamiske området i Norge. Den er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge; dens eier, Nils Jonsen Vesterfjell («Njaarke-Næjla»), er kjent, nevøen Lars Olsen har gitt en beretning om tromma i bruk, og trommas siste eier, Nils Nilsen Vesterfjell, har gitt en forklaring av trommeskinnets motiver. Tromma ble tilbakeført til Saemien Sijte gjennom Bååstedeprogrammet i 2022.
Runebomme er et sentralt redskap i samisk religion; den brukes av noaidien til å hensette seg i transe, og av noaidien eller husfaren til å hente kunnskap om framtida eller om ting som skjer andre steder. Lars Olsen beskrev i 1885 hvordan tromma ble brukt til å spå om gunstigste valg av vinterbeiteområder og til å forutsi lykke i ekteskap. Nils Nilsen Vesterfjell fortalte i 1925 om motivene på tromma; de gjenspeiler en blanding av et konkret og et religiøst verdensbilde. Figurene representerer rein, beiteområder, fiskevann og rovdyr, men også guder, en djevleskikkelse og gandfluer.
| Bindalstromma er ei samisk sjamantromme, også kalt runebomme, (sørsamisk gievrie) fra Helgeland i det sørsamiske området i Norge. Den er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge; dens eier, Nils Jonsen Vesterfjell («Njaarke-Næjla»), er kjent, nevøen Lars Olsen har gitt en beretning om tromma i bruk, og trommas siste eier, Nils Nilsen Vesterfjell, har gitt en forklaring av trommeskinnets motiver. Tromma ble tilbakeført til Saemien Sijte gjennom Bååstedeprogrammet i 2022.
Runebomme er et sentralt redskap i samisk religion; den brukes av noaidien til å hensette seg i transe, og av noaidien eller husfaren til å hente kunnskap om framtida eller om ting som skjer andre steder. Lars Olsen beskrev i 1885 hvordan tromma ble brukt til å spå om gunstigste valg av vinterbeiteområder og til å forutsi lykke i ekteskap. Nils Nilsen Vesterfjell fortalte i 1925 om motivene på tromma; de gjenspeiler en blanding av et konkret og et religiøst verdensbilde. Figurene representerer rein, beiteområder, fiskevann og rovdyr, men også guder, en djevleskikkelse og gandfluer.
== Fra Vefsn til Folkemuseet ==
Nils Jonsen Vesterfjell (1795–1869) var en holden reineier, med en stor etterslekt. Han hadde tilhold i fjellområdene sørvest i Vefsn, på norsk kjent som Vesterfjellene, på samisk som Njaarke, derav hans samiske navn Njaarke-Næjla. Dåvnes (Dunfjellet) vest for Majavatnet var hans vanligste sommerbeiteområde. Om vinteren holdt han reinflokken på kysten i Bindalen eller ved Velfjorden. Noen vintre, hvis forholdene krevde det, dro han nordover på Helgeland, eller østover forbi svenskegrensa. Kirkebokinnførsler viser at de var i Alstahaug vårvinteren 1821, i Åsele i februar 1837 og sør på Namsskogan våren 1849.
Njaarke-Næjla giftet seg i 1818 med Marit Sarisdatter (ca. 1785–1844), enke etter Jon Nilson. Hun hadde tre døtre, og sammen med Næjla fikk hun seks barn. Etter Marits død giftet han seg med Elen Eliasdatter Steinfjellet (1823–1911), og fikk sju barn med henne.I sin levetid ble Næjla vitne til at bønder fra bygder nær og fjern flyttet inn i hans beiteområder, og slo seg til som bureisere og nybyggere, først i 1836, siden i 1850-årene og igjen i 1860-årene.Det var sannsynligvis Nils' bestefar som laget tromma. Etter Njaarke-Næjlas død gikk tromma i arv til sønnen «Gammel-Nils» (1825–1908), og etter ham gikk den videre til en yngre sønn av Njaarke-Næjla, Nils Mathias Nilsen Vesterfjell (1857–1936). Nils Mathias vokste opp hos halvbroren Gammel-Nils, og overtok tromma etter ham. Nils Mathias bodde i Bindal, og ble den siste private eieren; i 1925 solgte han, etter mye press, tromma til Paul Egede Nissen, som var konservator ved Etnografisk Museum i Oslo. Nils Mathias fortalte da at tromma var laget av hans oldefar, og at den ikke hadde vært i bruk de siste 20 årene. De siste årene hadde tromma blitt oppbevart i «en klippehule i Granbostadfjeldet, overfor grænden Aabygda i Bindalen». Da tromma kom til museet, var skinnet i god tilstand, mens treramma var i dårlig forfatning.Tromma var ved Etnografisk Museum fram til 1957/1958. Deretter ble den overført til Norsk Folkemuseum, sammen med resten av den samiske samlingen. Hensikten med overføringen var at samisk kultur og historie skulle presenteres på like fot med den øvrige befolkningen i Norge, ikke blant eksotiske folkeslag på Etnografisk Museum. Siden 1990 har tromma vært en del av Folkemuseets samiske basisutstilling. I folkemuseet er tromma presentert sammen med visere fra Jåmafjell i Røyrvik, kjøpt fra Sofie Jomafjeld. Sofie (1883–1958) bodde i Tinn i Telemark, dit familien flyttet for å arbeide som reingjetere for et norsk tamreinlag, men både hun og gjenstandene kom fra Indre Namdalen.Bindalstromma er ei rammetromme, utført ved sveiping av et helt, smalt og tynt trestykke til en oval. Runebommer er kjent i fire ulike typer: spontrommer eller rammetrommer, skåltrommer laget av rirkuler, ringtrommer skåret ut av et helt stykke ved, og vinkelrammetrommer. Rammetrommer og skåltrommer er mest utbredt i det materialet som er kjent og dokumentert. I det sørsamiske området er rammetrommene vanligst.
== Spådomsredskap ==
Lars Olsen sendte brev til Just Qvigstad i 1885, hvor han skildret tromma og bruken av den. Qvigstad offentliggjorde denne beskrivelsen på tysk i 1888, og den er senere oversatt til norsk og gjenutgitt flere ganger. Han la også ved en tegning. Olsen sa at treverket på trommene vanligvis var av furu («furutenaar») eller til nød bjørk. Skinnet var laget av halsen til en reinkalv, og var sydd fast til den øverste kanten av ramma med senetråd. Lars Olsen mente at det ikke var avgjørende om det var skinn fra hann- eller hunndyr. Nederst på ramma var det hull til å feste «prydelsene». Slike prydelser kan ha vært tekstiler, metallbiter av sølv eller messing; og beinbiter, klør og tenner fra dyr.Da Lars Olsen var ung, hadde tromma tre visere (viejhkie): en ring og to tretakkede stjerner. Spåtromma ble oppbevart i en sekk av semsket skinn. Det ringformede motivet på tromma som forklares som reininnhegningen brukes også som startpunkt og eventuelt returpunkt for viserne når tromma brukes til spådommer.
Viserne brukes sammen med tromma til spådomskunst. Olsen fortalte at husfaren satte seg på det hellige stedet i gammen (båassjoe), og strammet trommeskinnet ved å holde det inn mot varmen.
«Saa holder han Runebommen efter Haandtaget i skraaliggende Stilling, slaar med flad Hammer paa Skindet og med Blikket opad og snakker med sig selv, eller maaske det er med Runebommen, ved jeg ikke. De andre Finner sidder stille og rolig i Kotten og synes at være meget fordypet i Andagten. og naar dette da er gjort, saa giver han Trommen et kraftig Stød mod Hovedhjørnestenen i Kotten [gammen] […] og lægger saa en af de to trekantede Visere i den lille Ring, slaar sagte med Hammeren rundt Visren og snakker, - hvad han siger, kan ikke høres; man ser at Løberne rør sig – og naar han har snakket saa meget som han vil, slaar han med Hammeren lidt kraftigere tet ved Ringen og disser med Trommen, saa at det er en hel Lyst at se paa. Gaar nu Viseren den lige Vei over fra det firkantede Tegn fra Ringen til Renlandet og derfra igjen til Ringen, saa gaar det ham meget godt; men skulde den derimod slægge hid og did baade til Høire og Venstre og gaar slet ikke til Renlandet, saa bebudes ham derved idel Uheld, og han maa derfor opgive Tanken om at flytte der; men heller tænke sig et andet Sted, hvortil han kan flytte med sine Ren.»Tromma bruktes ikke bare til avgjørelser i reindrift, men også i spørsmål om ekteskap. Lars Olsen fortalte at
«Naar En f.Exm. vil vide om sit Giftermaal saa bruges den runde Viser; Forberedelsen med Trommen foregaar paa samme Maade som ovenfor er fortalt, saa lægges den runde ringen, slaaes med hammerern og disses med Trommen. Dersom Viseren gaar den lige Vei til Renlandet og derfra atter til Ringen, saa bebudes derved et lykkeligt Giftermaal og at Personerne blive rig paa Ren. Gaar Viseren fra Ringen til Kirken og derfra atter til Ringen, saa bebudes derved, at den Person, som en har udvalgt til sin Brud eller Brudtgom, er kortlivet; gaar den derimot fra Ringen til Fiskerbaaden, saa beudes derved at Personerne blive fattig paa ren og maa derfor ernære sig ved Fiskeri.»Olsen fortalte at voksne («mandbare») kvinner kunne gjøre ei tromme «indviklet», slik at den ikke lenger kunne gi presise spådommer:
«thi den Tanke laa hos gamle overtroiske Finner, at Fødselslemmet til en mandbar Kvinde er fyldt med Fordærvelse til vigtige Ting og der, hvor hun gaar, lægger der sig som en Snor af Besmittelse i hendes Spor hvori en vigtig Ting bliver indviklet og derved bliver ubrugbar.»Kvinner kunne på samme måte også besmitte geværet, mente Olsen.Lars Olsen beskrev hvordan en ny tromme ble innviet til bruk: alle i husstanden skal sitte i ring, og slå på tromma med runebommehammeren. På grunn av sin «besmittelse» måtte kvinnene kompensere ved å bidra med «at tilhænge en Prydels paa Runebommen». Mennene kunne også frivillig velge å feste pyntegjenstander til tromma, men for kvinner er dette påkrevet, for å befri tromma fra den besmittelsen som nærkontakten medførte, eller også for å oppmuntre tromma til å fylle sin bestemmelse.De eldste beretningene om bruk av runebomme, fra Historia Norvegiæ på 1100-tallet og fram til 1600-tallet, legger vekt på at runebomme var et redskap som noaidien brukte for «å hensette seg i transe og foreta reiser i andre bevissthetstilstander.» Sene beretninger fra sørsamiske områder legger mer vekt på runebomme som spådomsredskap. I det sørsamiske området ser det ut til at det på 1700-tallet fantes ei tromme i hver husstand; dette kan muligens forklares med at rollen som noaidi var forsvunnet. Det var antagelig også i det sørsamiske området at bruken av trommene ble holdt lengst i hevd.
== Et verdensbilde ==
Tromma er av den sørsamiske typen, med et sentralmotiv som kan tolkes som sola eller himmelhvelvingen, og med bygninger, dyr og landskapselement rundt omkring. Trommas figurer utgjør et kart over trommeeierens næringsstruktur og religiøse verdensbilde; det viser den verden eieren og hans slekt opererte innenfor, og ingen trommer har samme samling av motiver.Trommen blir beskrevet å ha fire sider, etter himmelretningene rundt sentralmotivet. Langs sydsiden («som man ogsaa kunde kalde sommersiden eller livets side») er samlet det som har med samenes sommerliv i fjellet å gjøre: gammer, stabbur, reinflokken og beitelandet. På nordsiden («som man ogsaa kunde kalde dødens side») finner man det som har med sykdom, død og ondskap å gjøre.
Nils Nilsen Vesterfjell forklarte betydningen av motivene på tromma for Paul Egede Nissen.
1: Sentralmotivet, som er sola eller himmelhvelvingen
2: «Guölie-jawre, fiskevand».
3: «Giettie, rengjærdet og melkerpladsen».* Omkring reingjerdet fire korsformede menneskefigurer som er husstanden (5) og reingjetere (34).
4: «Vuolemes Viasso, det nederste eller underste hjem eller tilholdsted».
6: gammen.
7: forrådskammeret, stabburet.
8: reinflokken, «mien krivie, ens egen renhjord».
9: graipies varie, bratte og farlige fjell på veien til og fra sommerbeitet. Nissen mener at den opprinnelige betydningen kan ha vært hellige fjell, basse vare.
10: «gussie, en fremmed som kommer på besøk».
11: Figuren >+ ble forklart som «troldmanden Vitschska … en farlig mand der kunde skade folk med sine trolldomskunster».
12: angitt å være en slags fisk. Nissen peker på at lignende fisk eller orm finnes på andre trommer, hvor det oppgis å være en «saivvo-guolle eller guarnes, og dens hovedforretning bestod dels i at den paa sin herres befaling tilføiet hans fiender skade, dels deri at noaiden paa dens ryg uskudt kunde fare ned til Jabmi aibmo, eller de dødes rike.»
13: «allok, ren som man har mistet i fjeldet, men som kun har været borte en kortere tid og som man venter at finde igjen». Den korsformede personen er «en som leter etter ren».
14-15: reinbeiteland eller reinmosefjell.
16-17: «Muppien olmuč, andre lapper der ligger i samme fjeld» og deres gammer.
18: villrein.
19 «krivie, andre lappers renhjord som beiter i samme fjeld».
20-22: Dakko gulma oivemes, de tre høyeste guddommer. Nils Vesterfjell oppga at den ene het Almien ačče, et navn Nissen ser i sammenheng med Radien ačče, et vanligere navn på den høyeste guden.
23-25: to båter og en bumann (daro, ikke-same)
26-28: en jeger, en bjørn og en «jæmeke, dødning».
29, 33: en kirke (som ikke er bygdens kirke) og bygdens kirke
31-32: en likkiste og et gravsted.
30: en dyrefigur med et kors på ryggen. Dette forklares som «Rijere ruttene, et ondt og farlig vesen som kunne plage folk baade med sygdom (juotha) og med andre ulykker». Nissen mener at dette er «djævelen selv», eller «det onde væsen Rota, Rutu eller Ruotta, der jo paa næesten alle runebommer avtegnes tilhest.»
35-36: to ulver: en som vil skade reinen, og en som ikke gjør skade.
37: to stiplede kors som «blev benevnt Gane-čurek, troldfluer eller gandfluer som troldmanden Vitschska brukte naar han vilde skade nogen.»
== Se også ==
Anders Paulsen, som beskrev sin runebomme i rettssaken mot ham i 1691
Runebomma fra Bjørsvik
Runebomma fra Velfjord
Folldalstromma
== Referanser ==
== Litteratur ==
Ivar Bjørklund. «Om Lars Olsen og hans beretning». Lars Olsen. «Om runebommen (1885)». Ivar Bjørklund. «Bindalstromma». Tre artikler i: Ottar, nr 4, 1997. Temanummer om Noaidier og trommer.
Kjell Jacobsen. «Njaarke-Næjle, Nils Jonson Vesterfjella, 1795-1869». I: Årbok for Helgeland 1987Se også: Kjell Jacobsen. «Njaarke-Næjla og 'Rik-Jo-Perso', rettelser og tillegg». I: Årbok for Helgeland 1989
Jorunn Jernsletten. Dovletje jirreden, kontekstuell verdiformidling i et sørsamisk miljø. Hovedfagsoppgave i religionsvitenskap. Tromsø, 2000 (pdf)
Åsa Virdi Kroik. Hellre mista sitt huvud än lämna sin trumma. Föreningen Boska, 2007. ISBN 978-91-633-1020-1. Kapitlet «Trumman»
Leif Pareli. «To kildeskrifter om Bindalstromma». I: Åarjel-saemieh; nr 10. 2010. Med Lars Olsens beretning fra 1885 og Nils Mathias Nilsen Vesterfjells forklaring fra 1925. | Bindalstromma er ei samisk sjamantromme, også kalt runebomme, (sørsamisk gievrie) fra Helgeland i det sørsamiske området i Norge. Den er en av de best dokumenterte samiske trommene i Norge; dens eier, Nils Jonsen Vesterfjell («Njaarke-Næjla»), er kjent, nevøen Lars Olsen har gitt en beretning om tromma i bruk,Just Quigstad. | 192,951 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Upper_Yukon_Census_Division | 2023-02-04 | Upper Yukon Census Division | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1958', 'Kategori:Opphør i 1972', 'Kategori:Tidligere folketellingsdivisjoner i Alaska'] | Upper Yukon Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. I 1960 hadde området et areal på 222 856 kvadratkilometer, og omfattet landområder i den nordøstlige delen av delstaten, mellom Prudhoe Bay i nordvest til Yukon Territory i øst, med det øvre dreneringsområdet til elva Yukon.
Området ble etablert som et valgdistrikt i 1958. I 1972 ble den nordlige delen av folketellingsområdet organisert i North Slope Borough, mens de sentrale og sørlige delene forble uorganisert som deler av henholdsvis Yukon-Koyukuk Census Area og Southeast Fairbanks Census Area.
| Upper Yukon Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. I 1960 hadde området et areal på 222 856 kvadratkilometer, og omfattet landområder i den nordøstlige delen av delstaten, mellom Prudhoe Bay i nordvest til Yukon Territory i øst, med det øvre dreneringsområdet til elva Yukon.
Området ble etablert som et valgdistrikt i 1958. I 1972 ble den nordlige delen av folketellingsområdet organisert i North Slope Borough, mens de sentrale og sørlige delene forble uorganisert som deler av henholdsvis Yukon-Koyukuk Census Area og Southeast Fairbanks Census Area.
== Befolkningsutvikling ==
== Referanser ==
== Kilder ==
U.S. Bureau of the Census, Population of States and Counties of the United States: 1790 to 1990. From the Twenty-one Decennial Censuses. Mars 1996. (Del III side 11-12) (en)
Kartdata fra State of Alaska, Department of Labor and Workforce Development: Alaska Census Data. Boundary Maps. (en) | Upper Yukon Census Division er en tidligere folketellingsdivisjon i den amerikanske delstaten Alaska. I 1960 hadde området et areal på ,Bureau of the Census, Census of Population, 1960: Total Population Counts for the U. | 192,952 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_idrettsetat | 2023-02-04 | Oslo idrettsetat | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunale myndigheter i Oslo', 'Kategori:Sport i Oslo'] | Oslo idrettsetat var en kommunal etat i Oslo under byråd for næring og idrett. Idrettsetaten ble opprettet april 2008 da Kultur- og idrettsetaten ble delt i to enheter. Etaten hadde ansvar for idrett og idrettsanlegg i Oslo. Den ble innlemmet i Bymiljøetaten 1. mai 2011.
| Oslo idrettsetat var en kommunal etat i Oslo under byråd for næring og idrett. Idrettsetaten ble opprettet april 2008 da Kultur- og idrettsetaten ble delt i to enheter. Etaten hadde ansvar for idrett og idrettsanlegg i Oslo. Den ble innlemmet i Bymiljøetaten 1. mai 2011.
== Eksterne lenker ==
Idrettsetaten omorganiseres fra Idrettsforbundet (besøkt 3. oktober 2014) | Oslo idrettsetat var en kommunal etat i Oslo under byråd for næring og idrett. Idrettsetaten ble opprettet april 2008 da Kultur- og idrettsetaten ble delt i to enheter. | 192,953 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pelagic | 2023-02-04 | Pelagic | ['Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske heavy metal-band'] | Pelagic er et stonermetal-band fra Norge etablert i 2007. Det består av Håvard Alvarez Herjuan på vokal og gitar, Espen «Eddie» Johansen på bass, og Mats Sødahl på trommer.
| Pelagic er et stonermetal-band fra Norge etablert i 2007. Det består av Håvard Alvarez Herjuan på vokal og gitar, Espen «Eddie» Johansen på bass, og Mats Sødahl på trommer.
== Medlemmer ==
Håvard Alvarez Herjuan - Gitar og Vokal
Espen «Eddie» Johansen - Bass
Mats Sødahl - Trommer
== Diskografi ==
StudioalbumNocturnia (2012) Ghost Town Artist (UZC 0102)EP-erPsychedelic Dreams (2009)
Emeralds (2014) Ghost Town Artist
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
«Pelagic hos Ghost Town Artists». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. | Pelagic er et stonermetal-band fra Norge etablert i 2007. Det består av Håvard Alvarez Herjuan på vokal og gitar, Espen «Eddie» Johansen på bass, og Mats Sødahl på trommer. | 192,954 |
https://no.wikipedia.org/wiki/VFK | 2023-02-04 | VFK | ['Kategori:Pekere'] | VFK kan referere til:
Valdres Flyklubb, norsk flyklubb fra Oppland
Vestfold fylkeskommune – tidligere norsk fylke på Østlandet
Værnes Flyklubb, norsk flyklubb fra Trøndelag
Værnsfælles Forsvarskommando, dansk forsvarskommandoFotballklubberValhall Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Troms
Vannøy Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Troms
Valdres Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Oppland
Veblungsnes Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Møre og Romsdal
Vembli Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Oslo
Viking Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Rogaland
Vikingan Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Trøndelag
Vindbjart Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Vest-Agder
Våg Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Vest-Agder
Våganes Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Rogaland | VFK kan referere til:
Valdres Flyklubb, norsk flyklubb fra Oppland
Vestfold fylkeskommune – tidligere norsk fylke på Østlandet
Værnes Flyklubb, norsk flyklubb fra Trøndelag
Værnsfælles Forsvarskommando, dansk forsvarskommandoFotballklubberValhall Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Troms
Vannøy Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Troms
Valdres Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Oppland
Veblungsnes Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Møre og Romsdal
Vembli Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Oslo
Viking Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Rogaland
Vikingan Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Trøndelag
Vindbjart Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Vest-Agder
Våg Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Vest-Agder
Våganes Fotballklubb, norsk fotballklubb fra Rogaland | VFK kan referere til: | 192,955 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fred_Claus | 2023-02-04 | Fred Claus | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2007', 'Kategori:Filmkomedier fra USA'] | Fred Claus er en amerikansk komediefilm fra 2007 regissert av David Dobkin. Vince Vaughn og Paul Giamatti spiller hovedrollene. Filmen ble sluppet på amerikanske kinoer den 9. november 2007 av Warner Bros.
| Fred Claus er en amerikansk komediefilm fra 2007 regissert av David Dobkin. Vince Vaughn og Paul Giamatti spiller hovedrollene. Filmen ble sluppet på amerikanske kinoer den 9. november 2007 av Warner Bros.
== Sammendrag ==
Filmen begynner når en kvinne føder en baby. Innen et par minutter etter fødselen, sier babyen: «Ho, ho, ho!». Moren (Kathy Bates) roper på den eldre sønnen Frederick (Vince Vaughn), for å se lillebroren sin, som hun har bestemt seg for å gi navnet Nicholas (Paul Giamatti). Moren refererer kjærlig til den nye babyen som hennes lille Saint Nick. Som barn bestemmer Nick seg for å gi bort alle julegavene sine til foreldreløse barn. Moren deres ber Fred om å bli en bedre person, og ligne mer på lillebroren sin. Dette fører til at Fred begynner å bli sjalu på Nick. Fred føler seg mer og mer isolert og fremmed fra resten av familien sin, og han klatrer opp i et tre for å betro sine problemer til en fugl. Men Nick sager ned treet, for å ta med treet inn i huset som juletre. Fuglehuset til Freds fortrolige blir knust, og fuglen flyr sin vei. Dette fører til en permanent rift mellom brødrene.
Mange år senere, når begge guttene er voksne, blir det avslørt at Nick ble en helgen på grunn av alle sine gode gjerninger. Nick har blitt en moderne Santa Claus som gir gaver til folk. Fred driver et lite selskap i Chicago. Fred møter kjæresten, Wanda Blinkowski (Rachel Weisz), som blir sint på ham for å glemme bursdagen hennes. Wanda nevner en tidligere bursdag hvor Fred lovet å ta henne med til Frankrike, men at dette aldri ble noe av. Utenfor leiligheten sin, møter Fred liten foreldreløs gutt som heter Samuel Gibbons (Bobb'e J. Thompson) som ønsker seg en valp til jul. Like etter kommer alven Willy (John Michael Higgins) for å ta med Fred med til Nordpolen. Willy er forelsket i Julenissens lille hjelper, Charlene (Elizabeth Banks). Når Fred og Willy kommer til Nordpolen, blir de ønsket velkommen av Nick som viser ham rundt. Det står en snøkule i gave-verkstedet, hvor man kan si enhver persons navn og se om de er slemme eller snille.
Fred prøver å hjelpe til med å produsere gaver, og Nick introduserer Clyde Northcutt (Kevin Spacey), en effektivitetsekspert som skal vurdere situasjonen på Nordpolen. Clyde og Nick går til verkstedet som er i en tilstand av kaos på grunn av Fred. Clyde sier at Nicks manglende evne til å kontrollere sine ansatte er Nicks første store feil og gir ham en advarsel. Samme kveld har hele familien middag, og moren fortsetter å lovprise Nick gjennom hele middag. Fred blir irritert og går sin vei. Han møter Willy, og de diskuterer Willys mangel på selvtillit angående Charlene. Fred prøver å lære Willy noen dansetrinn, men Willy snubler rett foran Charlene, og han blir ekstremr flau. I mellomtiden saboterer Clyde bevisst hele post-avdelingen på Nordpolen slik at han kan gi Nick hans andre advarsel. Foreldrene tror at Fred stresser Nick unødig og de samler begge sønnene for å snakke om ting, og Wanda dukker også opp. Men Fred forlater møtet ved å si at en familie er for folk som ønsker å tilbringe tid sammen, og de har ikke dette problemet. Fred oppdager at den foreldreløse gutten Samuel står på listen over slemme barn, men han mener at Samuel har hatt det vanskelig og egentlig ikke er slem.
Fred og Nick har en voldsom krangel, og Nick skader ryggen sin. Fred blir frustrert over Nick, og han forlater Nordpolen, men Nick gir Fred en gave før han reiser sin vei. Fred åpner gaven når han er hjemme. Gaven er et fuglehus som erstatning for det som ble ødelagt når de var barn. I et brev skriver Nick at han er lei seg for at han sagde ned det treet som barn. Fred går til et møte for personer med kjente søsken. Bill Clintons yngre halvbror, Roger Jr, holder en tale om sin brors suksess. Tilbake på Nordpolen, ser det ut som julen er tapt. Nick er sengeliggende, og kan ikke levere gaver på julaften. Willy minner Fred på en regel som sier at bare et medlem av Claus-familien kan levere gaver, så Fred kvalifiserer til denne oppgaven. På julaften begynner Fred å levere gaver til barn over hele verden, og Willy er med for å navigere sleden. I mellomtiden saboterer Clyde alvenes innsats ved Nordpolen blant annet ved å slå av strømmen, og han sørger for at Nordpolen mister kommunikasjonen med Fred og Willy som må prøve å fullføre leveringen av gaver over hele verden på egen hånd. Nick snakker med Clyde og får vite at da Clyde var liten gutt, så fikk han aldri det han ønsket seg fra julenissen fordi han oppførte seg dårlig på grunn av mobbing, og derfor ble han merket som slem gutt på Nordpolen. Dette resulterte i at Clyde vokser opp til å bli den mannen han er i dag. Nick innser, takket være Fred, at hans definisjon på slemme og snille barn er mangelfull. Nick blir venner ved Clyde igjen og gir ham en Superman-caps som han alltid ønsket seg.
Fred stopper for å besøke Samuel, og bringer ham valpen han ønsket seg. Fred viser ikke ansiktet sitt til Samuel slik at identiteten hans ikke blir avslørt. Etterpå går Willy, med nyvunnet selvtillit, rett opp til Charlene, griper en stol til å stå på, og kysser henne. Hun kysser ham tilbake. Fred kunngjør at julen er reddet, og alle samler seg rundt den gigantiske snøkule for å se barn over hele verden åpne og leke gavene sine. Nick forteller Fred at han er den beste storebroren noen kunne ha, og de blir venner. Fred besøker Wanda som er opprørt over å se ham, og ber ham gå sin vei. Fred gir henne en gave, når Wanda åpner den finner hun en bamse som holder et fransk flagg. Fred tar med Wanda til Frankrike i julenissens slede og de kjører rundt Eiffeltårnet i sleden. De gjenopptar forholdet sitt, og Charlene og Willy er også lykkelige sammen. Neste jul, blir Samuel akseptert som snill gutt. Nick ansetter Clyde som fast konsulent, og han lærer alvene hvordan de bruker regneark. Neste jul reiser Nick, Fred og deres foreldre til Fred og Wanda. Filmen ender med at fuglehuset henger utenfor Freds vindu, og en fugl sitter i fuglehuset.
== Rolleliste ==
Vince Vaughn som Frederick Claus
Paul Giamatti som Santa Claus
Miranda Richardson som Nicks kone.
Kathy Bates og Trevor Peacock som Fred og Nicks foreldre.
Rachel Weisz som Wanda Blinkowski, Freds kjæreste.
John Michael Higgins som Willy, en alv på Nordpolen.
Kevin Spacey som Clyde Archibald Northcutt.
Elizabeth Banks som Charlene, en høy, blond alv som Willie er forelsket i.
== Eksterne lenker ==
Offisiell hjemmeside.
(en) Fred Clause på Internet Movie Database
(no) Fred Clause hos Filmfront
(sv) Fred Clause i Svensk Filmdatabas
(da) Fred Clause i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Fred Clause på Allociné
(nl) Fred Clause på MovieMeter
(en) Fred Clause på AllMovie
(en) Fred Clause på Turner Classic Movies
(en) Fred Clause på Rotten Tomatoes
(en) Fred Clause på Metacritic | USA | 192,956 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Forsvarsministeriets_Materiel-_og_Indk%C3%B8bsstyrelse | 2023-02-04 | Forsvarsministeriets Materiel- og Indkøbsstyrelse | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Danmarks forsvar', 'Kategori:Etableringer i 2014', 'Kategori:Offentlige anskaffelser'] | Forsvarsministeriets Materiel- og Indkøbsstyrelse (FMI) er en etat under det danske Forsvarsministeriet som fungerer som materiellfaglig kunnskapssenter og logistisk myndighet. I samarbeide med Værnsfælles Forsvarskommando med underliggende staber og kommandoer sikrer FMI rettidig støtte og forsyninger til det danske Forsvarets igangværende operasjoner i inn- og utland.Det er FMIs oppgave å anskaffe, vedlikeholde og videreutvikle materiellkapasiteter for alle Forsvarets myndigheter fra stridsvogner, skip og jagerfly til støvler, feltrasjoner og lommekniver.
FMI ble opprettet 1. oktober 2014 og har i alt ca. 2 500 medarbeidere. Omkring 1 900 er sivile, mens 600 er militære.
| Forsvarsministeriets Materiel- og Indkøbsstyrelse (FMI) er en etat under det danske Forsvarsministeriet som fungerer som materiellfaglig kunnskapssenter og logistisk myndighet. I samarbeide med Værnsfælles Forsvarskommando med underliggende staber og kommandoer sikrer FMI rettidig støtte og forsyninger til det danske Forsvarets igangværende operasjoner i inn- og utland.Det er FMIs oppgave å anskaffe, vedlikeholde og videreutvikle materiellkapasiteter for alle Forsvarets myndigheter fra stridsvogner, skip og jagerfly til støvler, feltrasjoner og lommekniver.
FMI ble opprettet 1. oktober 2014 og har i alt ca. 2 500 medarbeidere. Omkring 1 900 er sivile, mens 600 er militære.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(da) Offisielt nettsted
(en) Offisielt nettsted
Offisielt nettsted
(en) Danish Defence Acquisition and Logistics Organization – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Forsvarsministeriets Materiel- og Indkøbsstyrelse (FMI) er en etat under det danske Forsvarsministeriet som fungerer som materiellfaglig kunnskapssenter og logistisk myndighet. I samarbeide med Værnsfælles Forsvarskommando med underliggende staber og kommandoer sikrer FMI rettidig støtte og forsyninger til det danske Forsvarets igangværende operasjoner i inn- og utland. | 192,957 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Malta | 2023-02-04 | Malta | ['Kategori:14°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Malta', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1964', 'Kategori:Tidligere britiske kolonier', 'Kategori:Øyer i Europa'] | Malta er en republikk i Middelhavet sør for Sicilia. Landet har en befolkning på 421 364 (2012).
Øygruppen Malta består av seks øyer. De tre store øyene Malta, Gozo og Comino er alle bebodde, mens de tre små øyene Cominotto, Filfla og St.Paul er ubebodde. Malta er den største av øyene, ca. 27 km lang og ca. 14 km på det bredeste, Gozo er tilsvarende 14 km lang og 7 km bred, Comino er bare 2,6 kvadratkilometer.
| Malta er en republikk i Middelhavet sør for Sicilia. Landet har en befolkning på 421 364 (2012).
Øygruppen Malta består av seks øyer. De tre store øyene Malta, Gozo og Comino er alle bebodde, mens de tre små øyene Cominotto, Filfla og St.Paul er ubebodde. Malta er den største av øyene, ca. 27 km lang og ca. 14 km på det bredeste, Gozo er tilsvarende 14 km lang og 7 km bred, Comino er bare 2,6 kvadratkilometer.
== Etymologi ==
Opprinnelsen til ordet Malta er usikker, og tilsvarende med dagens moderne varianter som er avledet fra maltesisk språk. Den etymologien som oftest nevnes er at ordet Malta er avledet fra det greske ordet μέλι (meli), «honning». Antikkens grekere kalte øya for Μελίτη (Melitē) i betydningen «honningsøt» (hvilket også var navnet på en nereidene, i gresk mytologi en gruppe havnymfer), muligens grunnet Maltas særegne produksjon av honning ved en stedegen art bier på øya, noe som da ga øya tilnavnet «honninglandet». Romerne fortsatte med å kalle øya Melita, noe som er en latinisering av det greske ordet Μελίτη. En annen teori antyder at ordet Malta kommer fra fønikiske ordet Malet i betydning «tilfluktssted» eller «trygg havn», som referanse til Maltas mange bukter og viker.
== Naturgeografi ==
Malta er en øygruppe i den sentrale delen av Middelhavet, ca. 93 kilometer sør for Sicilia. De tre største øyene Malta, Gozo (stavet Għawdex på maltesisk) og Comino (Kemmuna) er bebodd. Bare en håndfull bor på Comino. Langs den forrevne kysten ligger det en rekke gode havner. Landskapet er preget av lave åser med terrassejordbruk. Det høyeste punktet, Ta' Dmejrek på Malta, er 253 meter høyt. Malta-kanalen i nord skiller Malta fra den italienske øya Sicilia.
Selv om Malta ligger langt sør for det europeiske kontinentet, er ikke sørspissen av Malta Europas sørligste punkt. Punta de Tarifa i Spania, Kypros og den greske øya Gavdos sør for Kreta ligger alle lenger sør enn Malta.
=== Klima ===
Klimaet er et typisk middelhavsklima med milde, regnfulle vintre og hete, tørre somre. Vekstsesongen blir egentlig aldri avbrutt, selv om uvanlig kaldt vær om vinteren av og til setter veksten tilbake midlertidig. Mye vegetasjon tørker også inn om sommeren. Vannforsyning er et problem for Malta, siden sommeren er helt tørr, akkurat når vannforbruket er høyest. Vinterregnet faller også ofte som kraftige byger, og vannet renner da ut i havet i stedet for å gjennomtrekke jorda.
Den laveste temperaturen noensinne ble registrert i januar 1905 med 1,1 °C. Den høyeste temperaturen noen gang er på 43,8 °C i august 1999.
== Demografi ==
Malta har en befolkning på 421 364 (2012). De fleste bor på øya Malta. Folketellingen i 2011 viste at 28,9 % av befolkningen bodde i Northern Harbour District.Folketellingen i 2011 viste en folkemengde på 417 432, nesten en dobling fra 1911. Landet er tett befolket. I 2011 var befolkningstettheten 1 325 personer per km² for hele landet og 1 566 personer per km² for øya Malta. I distriktene Northern Harbour District var befolkningstettheten 5 014 personer per km².I 2011 hadde 20 289 personer (4,9 % av befolkningen totalt) ikke maltesisk statsborgerskap. De fleste av disse (60,2 %) kom fra land i EU, særlig Storbritannia.
=== Språk ===
Offisielle språk er maltesisk og engelsk. Maltesisk er en vestarabisk dialekt iblandet rikelige mengder italienske ord. Malta er det eneste stedet man skriver arabisk med latinske bokstaver. I tillegg er engelskkunnskapene svært utbredt i befolkningen, og da først og fremst som andrespråk.
Befolkningen er i hovedsak maltesisktalende. 93,2 % kunne i 2011 maltesisk flytende. Nesten to tredeler oppga at de også kunne engelsk flytende. 41,3 % hadde også god eller middels kjennskap til italiensk.93,6 % av befolkningen over 10 år kunne i 2011 lese og skrive.
== Historie ==
Malta har vært bebodd siden ca. 5200 f.Kr. En betydelig neolittisk kultur utviklet seg på øyene før pyramidene i Egypt ble bygd, og tallrike minnesmerker fra denne kulturen finnes rundt omkring i landskapet. Fønikerne koloniserte øyene ca. 1000 f.Kr., og brukte dem som utgangspunkt for videre ekspansjon i det vestlige Middelhavet.
=== Kartago, Roma og arabere ===
Senere kom øyene under byen Kartagos kontroll, ca. 400 f.Kr., og som følge av de puniske kriger overtok romerne i 218 f.Kr. Øyene blomstret under romersk herredømme, noe tallrike minnesmerker vitner om. I år 60 led apostelen Paulus skipbrudd i St. Paul's Bay, og siden har kristendommen hatt fotfeste på Malta. Da Romerriket ble delt i 395 i Vestromerriket og Østromerriket, fulgte Malta med i det østromerske, eller bysantinske riket. Trolig ble øyene også plyndret av de germanske vandalene en gang på 400-tallet. I 870 ble øyene erobret av araberne. Araberne tolererte den kristne religionen, og innførte nytteplanter som sitrusfrukter og bomull. Det mest varige de etterlot er språket maltesisk, som er basert på arabisk språk.
=== Normannere, spanjoler og tyrkere ===
I 1090 erobret de sicilianske normannerne øyene, og så fulgte de franske angevinerne, det tyske Hohenstaufen-huset og fra 1287 kongeriket Aragón. De 32 maltesiske adelsfamiliene fører sin opprinnelse tilbake til denne perioden. De eldste «baronene av Djar il Bniet og Buqana» fører sin slekt tilbake til 1090.
Mot slutten av 1400-tallet og på 1500-tallet ble Malta utsatt for stadig flere piratangrep av tyrkere og fra Nord-Afrika, og en stor del av befolkningen ble solgt til slaveri i den muslimske verden. I 1551 ble samtlige innbyggere på den mindre øya Gozo, opp mot 6000 mennesker, ført til slaveri til Libya.
=== Johannitterordenen ===
I 1530 ble øyene gitt av Spania (Aragón og Kastilla ble forent til Spania i 1469) til Johanitterordenen som evig leie. Denne kristne, militære ridderordenen hadde blitt kastet ut av Det hellige land på 1200-tallet, og så fra Rhodos i 1522. I 1565 motsto de en full beleiring av den tyrkiske armeen, og beleiringen av Malta var et av vendepunktene i tyrkernes forsøk på å erobre Europa. Som følge av erfaringene fra denne beleiringen ble de store befestningene i og rundt den nye hovedstaden Valletta bygd.
=== Fransk og britisk styre ===
Johannitterordenen ble avløst av franskmennene, da Napoleon I i 1798 erobret øyene på vei til sitt felttog mot Egypt. Napoleon ba om nødhavn for å få forsyninger, men da han kom inn i havnen i Valletta, rettet han kanonene sine mot sine verter. Stormesteren Ferdinand von Hompesch zu Bolheim kapitulerte, og Napoleon ble værende noen dager på Malta, og sørget da for å ta med seg alt flyttbart løsøre Ordenen eide. Han etablerte også en fransk administrasjon for Malta, voktet av en betydelig militær enhet. Napoleon innførte religionsfrihet for den jødiske og muslimske minoriteten på øyene. Imidlertid syntes ikke malteserne noe særlig om de religionsfiendtlige franskmennene, og gjorde opprør. Franskmennene måtte da forskanse seg bak murene i Valletta. Storbritannia sendte så ammunisjon og hjelp til opprørerne, og etter hvert også sin flåte for å blokkere øyene. Etter to år kapitulerte franskmennene i 1800, og øyene ble et britisk protektorat.
I 1814, som en del av freden i Paris, ble Malta offisielt en del av det britiske imperium. Malta var en viktig forsyningshavn og flåtehovedkvarter. Åpningen av Suezkanalen i 1869 økte Maltas betydning, og øyene ble et viktig stoppested på veien mellom Storbritannia og India. På 1930-tallet ble imidlertid den britiske middelhavsflåten flyttet til Alexandria i Egypt, siden Malta ligger så nært det da fascistiske Italia.
=== Andre verdenskrig ===
I perioden 1940-43 lå Malta svært utsatt til. Mussolinis Italia gjorde krav på Malta, og aksemaktene sikret seg etter hvert kontroll over Fransk Nord-Afrika og Balkan-halvøya. Dette gjorde at de nærmeste britiske basene lå i Gibraltar og i Egypt, tusenvis av kilometer borte. Malta ble utsatt for en nådeløs bombing, Valletta ble Europas mest bombede by. Befolkningen utviste imidlertid en enestående utholdenhet, og ble i et brev fra Kong George VI datert 15. april 1942 til øyas guvernør generalløytnant William Dobbie tildelt George Cross (Georgskorset) for sin innsats. Dette korset gjenfinnes i dag på Maltas flagg.
=== Selvstendighet ===
Etter krigen, og etter en kort periode av politisk ustabilitet, ble Malta selvstendig 21. september 1964. Ifølge grunnloven av 1964 ble den britiske monarken statsoverhode, og en generalguvernør var i dennes sted. 13. desember 1974 ble imidlertid Malta en republikk med en president som statsoverhode. 31. mars 1979 ble de britiske militære styrkene trukket ut etter at militærpakten mellom Storbritannia og Malta gikk ut. 1. mai 2004 gikk Malta med i Den europeiske union, og fra 1. januar 2008 ble Malta knyttet til eurosonen. Landet er en del av Schengen-området.
== Politikk og administrasjon ==
Malta er en parlamentarisk republikk. Regjeringen ledes av den partilederen som har flertall i ettkammerparlamentet, representantenes hus.
=== Administrativ inndeling ===
Malta er delt inn i fem administrative regioner og 68 kommuner, hvorav 54 er på Malta og 14 på Gozo. De ulike regionene er:
Reġjun Ċentrali / Central Region
Reġjun Għawdex / Gozo Region
Reġjun Tramuntana / Northern Region
Reġjun Xlokk / South Eastern Region
Reġjun Nofsinhar / Southern Region
== Næringsliv ==
Malta har de siste årene tilknyttet seg flere nye næringer. En av de største næringene på Malta er pengespill som er regulert av MGA. I tillegg så har Malta de seneste årene tilknyttet seg flere store selskaper innenfor blockchain og kundeservice.
=== En ny vekstnæring ===
I løpet av det siste tiåret[hvilket?] er utendørsscenene i en rekke spillefilmer blitt spilt inn på Malta. På grunn av det stabile klima og forholdsvis moderate prisnivå har mange europeiske filmskapere lagt sine opptak dit. Blant annet ble scenene som illuderte forberedelsene i, og avreisen fra Callao i Kon-Tiki2 tatt opp på Malta.
=== Valuta ===
Den offisielle myntenheten på Malta var tidligere maltesisk lire. I juli 2007 ble det kjent at landet hadde fått godkjennelse fra EU om å ta i bruk den europeiske fellesvalutaen euro, noe som ble iverksatt fra 1. januar 2008.
== Samfunn ==
== Kultur ==
Malta er et av de mest tradisjonelt katolske landene i Europa, og kirken og de katolske verdiene står sterkt i befolkningen. På Malta feirer hver landsby sin skytshelgens dag, og dette er foranledningen til en festa, med musikk, dans, fyrverkeri og god mat og drikke.
Isle of MTV er en endags musikkfestival produsert og kringkastet av MTV på årlig basis. Siden 2007 har festivalen hatt sitt hjem på kornlagerplassen Granaries i Floriana, en åpen plass like utenfor bymuren til Valletta med rom til omtrent 50 000 tilskuere.The Malta International Fireworks Festival er en årlig festival arrangert i Grand Harbur-området utenfor Valletta siden 2003. Festivalen besøkes av fyrverkeriprodusenter fra Malta, Italia og flere andre land. Festivalen arrangeres normalt siste uke i april hvert år. Festivalen er en av de største turistattraksjonene på øya.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Ħal-Saflieni Hypogeum
Maltas megalitiske templer
VallettaMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2020 – Il-Ftira, flatt surdeigsbrød
2021 – L-Għana, en maltesisk folkesangtradisjon
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Malta – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Malta – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Malta i FN-sambandets nettsted Globalis.no[1] Malta, et stort utendørs studio | Ni personer har innehatt posten som Maltas president siden etableringen av posten i 1974. | 192,958 |
https://no.wikipedia.org/wiki/FES | 2023-02-04 | FES | ['Kategori:Pekere', 'Kategori:Trebokstavsord'] | FES kan vise til:
Forsvarsministeriets Ejendomsstyrelse
Forsvarets etterretningsskole | FES kan vise til:
Forsvarsministeriets Ejendomsstyrelse
Forsvarets etterretningsskole | FES kan vise til: | 192,959 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alien_(filmserie) | 2023-02-04 | Alien (filmserie) | ['Kategori:Alien', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra USA etter serie', 'Kategori:Introduksjoner i 1979'] | Alien er en amerikansk filmserie på fem filmer om sersjant Ellen Ripley (Sigourney Weaver) og hennes kamp mot romvesenarten «Xenomorph». Ridley Scott regisserte den første filmen Alien – den 8. passasjeren i 1979 basert på manuset til Dan O'Bannon og Ronald Shusett. Da filmen ble en suksess kom nyheten om en oppfølger. I 1983 begynte arbeidet på den, og James Cameron fikk regijobben. Filmen ble utgitt i 1986 under tittelen Aliens. Deretter kom både Alien 3 og Alien: Oppstandelsen i henholdsvis 1992 og 1997. Scott regisserte forløperen Prometheus i 2012 med nye hovedfigurer. Neill Blomkamp skal regissere en fjerde oppfølger med Weaver. Filmserien har også fått to crossoverfilmer med Predator – den usynlige fiende: Alien vs. Predator (2004) og Aliens vs. Predator: Requiem (2007).
| Alien er en amerikansk filmserie på fem filmer om sersjant Ellen Ripley (Sigourney Weaver) og hennes kamp mot romvesenarten «Xenomorph». Ridley Scott regisserte den første filmen Alien – den 8. passasjeren i 1979 basert på manuset til Dan O'Bannon og Ronald Shusett. Da filmen ble en suksess kom nyheten om en oppfølger. I 1983 begynte arbeidet på den, og James Cameron fikk regijobben. Filmen ble utgitt i 1986 under tittelen Aliens. Deretter kom både Alien 3 og Alien: Oppstandelsen i henholdsvis 1992 og 1997. Scott regisserte forløperen Prometheus i 2012 med nye hovedfigurer. Neill Blomkamp skal regissere en fjerde oppfølger med Weaver. Filmserien har også fått to crossoverfilmer med Predator – den usynlige fiende: Alien vs. Predator (2004) og Aliens vs. Predator: Requiem (2007).
== Hovedserie ==
=== Alien – den 8. passasjeren (1979) ===
Handlingen foregår i en fjern fremtid der mannskapet på slepefartøyet «Nostromo» får inn et signal fra en ubebodd planet. Skipets hovedcomputer tolker det som et nødsignal, og mannskapet oppdager at det kommer fra et forlatt romskip. Inne i skipet finner de en merkelig koloni med egg, og når et av eggene forstyrres blir et av besetningsmedlemmene angrepet av en parasittisk organisme. Samtidig klarer de å dechiffrere SOS-signalet, som viser seg å ikke være et nødsignal, men en advarsel. Besetningsmedlemmet blir tatt med tilbake til skipet, hvor det plutselig brekker seg ut av brystkassen hans. Etter hvert vokser vesenet seg stort, og dreper hver enkelt av mannskapet.
=== Aliens (1986) ===
Ripley har ligget i hypersøvn i et romskip i 57 år da hun endelig blir reddet. I stedet for sympati som følge av det hun har vært gjennom, får hun masse kritikk for at hun har ødelagt verdier for millioner av dollar. Hun blir sjokkert over å oppdage at det nå er etablert en forskningsbase på planet LV-426 – hjemstedet til monsteret. Da de mister all kontakt med basen blir et team fra marinekorpset sendt ut for å sjekke nærmere, og Ripley blir med som rådgiver. Ved ankomst viser det seg at alle på basen er døde eller forsvunnet, og de innser at vesenene har overtatt stedet. Marinekorpset tvinges etterhvert inn i en kamp på liv og død mot planetens morderiske vesener, som begynner å dukke opp fra sine skjulesteder.
=== Alien 3 (1993) ===
Ripleys krasjlander et romskip på en fengselsplanet, og hun er den eneste overlevende. Planeten er kolonisert av en gruppe omvendte forbrytere. En gjeng av tidligere mordere, voldektsmenn og voldskriminelle har inngått en kontrakt som binder dem til planeten og et religiøst behandlingsopplegg. Ripley legger merke til at det er tegn etter en chestburster i romskipet, og er redd for at Newt kanskje har et romvesen inni seg. Doktor Clemens utfører en obduksjon, men finner ingenting. Samtidig viser det seg at det var et vesen ombord, men den angrep ikke Newt. Den angrep i stedet en okse, og resultatet blir et romvesen Ripley ikke er kjent med fra tidligere.
=== Alien: Oppstandelsen (1997) ===
== Forløpere ==
=== Prometheus (2012) ===
Vi er på slutten av det 21. århundre. En gruppe arkeologer reiser gjennom universet i romskipet «Prometheus» for å finne tegn til liv i verdensrommet. Forskerne blir fanget på en planet full av intelligente romvesener, og mens de kjemper for å overleve blir det klart at rasen de møter ikke kun er til fare for dem selv, men for hele menneskeheten.
=== Alien: Covenant (2017) ===
Ti år etter «Prometheus»-ekspedisjonen oppdager koloniskipet «Covenant» et ubebodd paradis. Etter hvert viser det seg at medaljen har en bakside, og mannskapet prøver iherdig å forlate planeten uskadd.
== Spin-off-serier ==
=== Alien vs. Predator (2004) ===
=== Aliens vs. Predator: Requiem (2007) ===
== Skrinlagte Alien-prosjekter ==
I februar 2015 blusset det opp interesse rundt en ny Alien-film med Neill Blomkamp som regissør og Weaver i rollen som Ripley. 19. februar 2015 ble det bekreftet at Blomkamp skulle regissere en ny oppfølger, og kun seks dager senere ble det offentliggjort at Weaver nok en gang skulle spille heltinnen Ripley. Den fjerde oppfølgeren skulle foregå i samme tidsrom som de første Alien-filmene, men noen spesifikk handling ble ikke offentliggjort. I oktober 2015 skrev Blomkamp på nettsamfunnet Twitter at filmprosjektet ble skrinlagt inntil videre.
== Alien-dag ==
20th Century Fox kunngjorde i 2016 at 26. april skulle bli offisiell Alien-dag (ifølge USAs datosystem heter det 4/26, som er en referanse til «LV-426», planeten hvor de først finner romvesenet). Begrepet ble innført i mars 2016, og det ble laget nye salgsvarer til anledningen.
== Referanser == | Alien er en amerikansk filmserie på fem filmer om sersjant Ellen Ripley (Sigourney Weaver) og hennes kamp mot romvesenarten «Xenomorph». Ridley Scott regisserte den første filmen Alien – den 8. | 192,960 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Enebakk_Idrettsforening | 2023-02-04 | Enebakk Idrettsforening | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1927', 'Kategori:Fotballag i Akershus', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1927', 'Kategori:Idrettslag i Akershus', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sport i Enebakk', 'Kategori:Stubber 2021-10', 'Kategori:Vikenstubber'] | Enebakk Idrettsforening (stiftet 7. mai 1927) er et idrettslag fra Enebakk i Akershus, som driver med fotball, håndball, skiidrett, taekwondo og turn.
| Enebakk Idrettsforening (stiftet 7. mai 1927) er et idrettslag fra Enebakk i Akershus, som driver med fotball, håndball, skiidrett, taekwondo og turn.
== Idretter ==
=== Fotball ===
A-laget i fotball for menn har de siste årene spilt i den laveste divisjon til Akershus Fotballkrets. Etter 2010-sesongen i 8. divisjon har Enebakk spilt i 9. divisjon.
== Kjente utøvere ==
Knut Hovel Heiaas, fotball
Johannes Bognerud, friidrett
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Enebakk Idrettsforening (stiftet 7. mai 1927) er et idrettslag fra Enebakk i Akershus, som driver med fotball, håndball, skiidrett, taekwondo og turn. | 192,961 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A6r_kidsa_koding | 2023-02-04 | Lær kidsa koding | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 2013', 'Kategori:Norske ideelle organisasjoner'] | Lær kidsa koding! er en frivillig non-profit-bevegelse som jobber for å lære barn IT og programmering. Bevegelsen ble startet våren 2013 av Simen Sommerfeldt og Torgeir Waterhouse. Det er et nettverk av lokale grupper, privatpersoner, biblioteker, myndigheter, skoler, vitensentre og bedrifter. Målet for bevegelsen er å øke rekrutteringen til IT-yrkene og at barn skal få mulighet til å bli skapere, ikke bare forbrukere, av digitale tjenester. Et viktig steg på veien er å få innført undervisning i informatikk i skolen. Lær kidsa koding er et start- og samlingspunkt for personer som vil starte lokale kodeklubber for å lære barn programmering. Kodeklubben er navnet på aktivitetene som barna er med på, mens Lær Kidsa Koding er hele bevegelsen som arrangerer konferanser, støtter skoler og sørger for kontakten på tvers av landet. Lær Kidsa Koding og Kodeklubben har grupper over hele Norge.
Lær Kidsa Koding! har produsert og oversatt en stor mengde oppgaver for flere aldersgrupper og plattformer, og har laget oversikter over hvordan disse kan støtte læreplanmålene i flere fag og årstrinn.
Bevegelsen har bistått Utdanningsdirektoratet i å utforme opplegget for programmering valgfag på ungdomsskolen, og sammen med Utdanningsdirektoratet og fagforeningen Tekna har de gjennomfører kurs for lærere mange steder i landet. Bevegelsen er direkte eller indirekte involvert i nesten alle koderelaterte aktiviteter ved skoler i Norge.
| Lær kidsa koding! er en frivillig non-profit-bevegelse som jobber for å lære barn IT og programmering. Bevegelsen ble startet våren 2013 av Simen Sommerfeldt og Torgeir Waterhouse. Det er et nettverk av lokale grupper, privatpersoner, biblioteker, myndigheter, skoler, vitensentre og bedrifter. Målet for bevegelsen er å øke rekrutteringen til IT-yrkene og at barn skal få mulighet til å bli skapere, ikke bare forbrukere, av digitale tjenester. Et viktig steg på veien er å få innført undervisning i informatikk i skolen. Lær kidsa koding er et start- og samlingspunkt for personer som vil starte lokale kodeklubber for å lære barn programmering. Kodeklubben er navnet på aktivitetene som barna er med på, mens Lær Kidsa Koding er hele bevegelsen som arrangerer konferanser, støtter skoler og sørger for kontakten på tvers av landet. Lær Kidsa Koding og Kodeklubben har grupper over hele Norge.
Lær Kidsa Koding! har produsert og oversatt en stor mengde oppgaver for flere aldersgrupper og plattformer, og har laget oversikter over hvordan disse kan støtte læreplanmålene i flere fag og årstrinn.
Bevegelsen har bistått Utdanningsdirektoratet i å utforme opplegget for programmering valgfag på ungdomsskolen, og sammen med Utdanningsdirektoratet og fagforeningen Tekna har de gjennomfører kurs for lærere mange steder i landet. Bevegelsen er direkte eller indirekte involvert i nesten alle koderelaterte aktiviteter ved skoler i Norge.
== Kodetimen ==
Lær kidsa koding organiserte den første Kodetimen i desember 2013. Kodetimen er den norske versjonen av et amerikansk prosjekt kalt «Hour of Code» som har blitt etablert av organisasjonen Code.org. Kodetimen oppmuntret skoleklasser til å gjennomføre én skoletime med programmering, og Lær kidsa koding publiserer veiledninger til lærere samt gjennomføringsopplegg til elevene.. I 2016 deltok ca. 111.000 elever på Kodetimen.
== Kodeklubber ==
=== Programmer og utstyr på kodeklubber ===
Programmer og annet utstyr varierer fra kodeklubb til kodeklubb, men de fleste kodeklubber har kurs i programmet Scratch. Mange bruker også programmet Python og spillet Minecraft.
==== Scratch ====
Scratch er et gratis programmeringsspråk, som kan bli brukt af elever, studenter, interesserte, lærere og foreldre for lett å lære å skape spill, animasjoner og andre programmer. Scratch er designet og vedligeholdt af "the Lifelong Kindergarten group" på "the MIT Media Lab". Målet med Scratch er å bruke det som et verktøy i opplæring mot en mer avansert programmeringsverden.
==== Python ====
Python er et gratis objektorientert programmeringsspråk startet på av Guido van Rossum i 1989. Van Rossum valgte navnet «Python» fordi han er fan av Monty Python, og fordi han mener at programmering skal være gøy.
==== Minecraft ====
Minecraft er et kommersielt videospill, hvor spillerne bygger konstruksjoner av ulike kuber i en 3D virtuell verden. Spillet ble utviklet av den svenske programmør Markus "Notch" Persson og ble senere utviklet og publisert av det svenske firmaet Mojang. I kodeklubbene brukes spillet til å lære barna å programmere i Minecraft.
=== Kodeklubber i Norge ===
Det eksisterer ca. 170 kodeklubber pr. mars 2019. En oversikt vedlikeholdes på www.kidsakoder.no.
== Priser og utmerkelser ==
Nettverket ble i 2018 tildelt Mensaprisen «for deres arbeid med å opprette kodeklubber landet rundt og for å arbeide for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet». Prisen deles ut årlig av Mensa Norge til «den eller de som i sine gjerninger har bidratt til å støtte foreningens formål om å oppdage og hjelpe frem menneskelig intelligens til beste for menneskeheten; å støtte forskning relatert til egenarten, beskrivelsen og bruken av intelligens.».
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(no) Offisielt nettsted
(no) Lær kidsa koding på Twitter
(no) Lær kidsa koding på Facebook
(no) Lær kidsa koding på YouTube
(no) Hour of Code
(no) Computerworld: Lærer kidsa koding Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine.
(no) Teknisk Ukeblad: Nå kan du dra på leir og lære datakoding
TEDx-foredrag av Torgeir Waterhouse: Teach Kids Code | Lær kidsa koding! er en frivillig non-profit-bevegelse som jobber for å lære barn IT og programmering. | 192,962 |
https://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABSilvestre%C2%BB | 2023-02-04 | MS «Silvestre» | ['Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kulturminner i Færder', 'Kategori:Motorskip', 'Kategori:Norske lasteskip', 'Kategori:Skip bygget i Norge', 'Kategori:Skip fra 1919'] | MS «Silvestre» var en norskbygd betongbåt, bygget i 1919.
Under første verdenskrig ble det bygd en serie mindre skip med armert betong som byggemateriale; ett av dem var MS «Silvestre». «Silvestre» var en lastebåt med betongskrog, bygget ved Fougner Staalbeton Skibsbygningscompagni i Moss i 1919. «Silvestre» hadde flere søsterskip: «Namsenfjord», «Nicanor», «Carlos» og «Andres». Skipet ble bygd for rederiet Magnus Blikstad A/S i Hølen og fra 1920 Skibs A/S Maderas i Kristiania. Knapphet på jern og stål under første verdenskrig var grunnen til at man valgte betong som byggemateriale.
På vei fra Son til Kragerø gikk «Silvestre» på Svartskjærbåen utenfor Budal vest for Tjøme. Vraket har siden forliset i 1925 vært et landemerke i skjærgården ved Tjøme. Vraket er lett synlig fra Tjøme, og er et kulturminne som er fredet. All ferdsel om bord er ulovlig.
| MS «Silvestre» var en norskbygd betongbåt, bygget i 1919.
Under første verdenskrig ble det bygd en serie mindre skip med armert betong som byggemateriale; ett av dem var MS «Silvestre». «Silvestre» var en lastebåt med betongskrog, bygget ved Fougner Staalbeton Skibsbygningscompagni i Moss i 1919. «Silvestre» hadde flere søsterskip: «Namsenfjord», «Nicanor», «Carlos» og «Andres». Skipet ble bygd for rederiet Magnus Blikstad A/S i Hølen og fra 1920 Skibs A/S Maderas i Kristiania. Knapphet på jern og stål under første verdenskrig var grunnen til at man valgte betong som byggemateriale.
På vei fra Son til Kragerø gikk «Silvestre» på Svartskjærbåen utenfor Budal vest for Tjøme. Vraket har siden forliset i 1925 vært et landemerke i skjærgården ved Tjøme. Vraket er lett synlig fra Tjøme, og er et kulturminne som er fredet. All ferdsel om bord er ulovlig.
== Referanser == | MS «Silvestre» var en norskbygd betongbåt, bygget i 1919. | 192,963 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bulgaria_under_EM_i_friidrett_2012 | 2023-02-04 | Bulgaria under EM i friidrett 2012 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bulgaria under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2012', 'Kategori:Sport i Bulgaria i 2012'] | Bulgaria deltok med 26 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Bulgaria tok en medalje under mesterskapet.
| Bulgaria deltok med 26 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Bulgaria tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljer ==
== Resultater ==
=== Menn ===
==== Løpsøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
=== Kvinner ===
==== Løpsøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
«European Athletics - Event Website». sportresult.com. Besøkt 7. juli 2012. | Bulgaria deltok med 26 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. | 192,964 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Karin_Donckers | 2023-02-04 | Karin Donckers | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Karin Donckers (født 28. mai 1971) er en belgisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
| Karin Donckers (født 28. mai 1971) er en belgisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Karin Donckers – Olympics.com
(en) Karin Donckers – Olympic.org
(en) Karin Donckers – Olympedia
(en) Karin Donckers – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Karin Donckers – FEI
(en) Karin Donckers – TheSports.org | | fødested = Belgia | 192,965 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Joris_Vanspringel | 2023-02-04 | Joris Vanspringel | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2004', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Joris Vanspringel (født 8. februar 1963) er en belgisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 10 i lagkonkurransen.
| Joris Vanspringel (født 8. februar 1963) er en belgisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 10 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Joris Vanspringel – Olympedia
(en) Joris Vanspringel – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Joris Vanspringel – FEI | | fødested = Belgia | 192,966 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marc_Rigouts | 2023-02-04 | Marc Rigouts | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Marc Rigouts (født 14. oktober 1958) er en belgisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 10 i lagkonkurransen.
| Marc Rigouts (født 14. oktober 1958) er en belgisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 10 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marc Rigouts – Olympedia
(en) Marc Rigouts – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Belgia | 192,967 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Bouckaert | 2023-02-04 | Carl Bouckaert | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1954', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Carl Bouckaert (født 19. april 1954) er en belgisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 10 i lagkonkurransen.
| Carl Bouckaert (født 19. april 1954) er en belgisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 10 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Carl Bouckaert – Olympedia
(en) Carl Bouckaert – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Carl Bouckaert – FEI | | fødested = Belgia | 192,968 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Virginie_Caulier | 2023-02-04 | Virginie Caulier | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belgiske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Belgia under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1979', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Virginie Caulier (født 22. august 1979) er en belgisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
| Virginie Caulier (født 22. august 1979) er en belgisk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte hun landet sitt, der hun ble nummer 10 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Virginie Caulier – Olympics.com
(en) Virginie Caulier – Olympic.org
(en) Virginie Caulier – Olympedia
(en) Virginie Caulier – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Virginie Caulier – FEI
(en) Virginie Caulier – TheSports.org | | fødested = Belgia | 192,969 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ruy_Fonseca | 2023-02-04 | Ruy Fonseca | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1973', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Ruy Fonseca (født 9. juni 1973) er en brasiliansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9 i lagkonkurransen.
| Ruy Fonseca (født 9. juni 1973) er en brasiliansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ruy Fonseca – Olympedia
(en) Ruy Fonseca – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pt) Ruy Fonseca – Brasils olympiske komité
(en) Ruy Fonseca – FEI | | fødested = Brasil | 192,970 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marcelo_Tosi | 2023-02-04 | Marcelo Tosi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Fødsler i 1969', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2008', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2020', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Marcelo Tosi (født 14. august 1969) er en brasiliansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9 i lagkonkurransen.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble han elimintert i tredje runde.
| Marcelo Tosi (født 14. august 1969) er en brasiliansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9 i lagkonkurransen.Under Sommer-OL 2020 i Tokyo som ble arrangert i 2021, ble han elimintert i tredje runde.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Marcelo Tosi – Olympedia
(en) Marcelo Tosi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Marcelo Tosi – FEI | | fødested = Brasil | 192,971 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Serguei_Fofanoff | 2023-02-04 | Serguei Fofanoff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1992', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 1996', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2000', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Serguei Fofanoff (født 11. desember 1968) er en brasiliansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9 i lagkonkurransen.
| Serguei Fofanoff (født 11. desember 1968) er en brasiliansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Serguei Fofanoff – Olympedia
(en) Serguei Fofanoff – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) | | fødested = Brasil | 192,972 |
https://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%A1rcio_Jorge | 2023-02-04 | Márcio Jorge | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Brasilianske ryttere', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Deltakere for Brasil under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Fødsler i 1975', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2016', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Márcio Jorge (født 28. januar 1975) er en brasiliansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9 i lagkonkurransen.
| Márcio Jorge (født 28. januar 1975) er en brasiliansk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 9 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Márcio Jorge – Olympedia
(en) Márcio Jorge – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(pt) Márcio Jorge – Brasils olympiske komité
(en) Márcio Jorge – FEI | | fødested = Brasil | 192,973 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Donatien_Schauly | 2023-02-04 | Donatien Schauly | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Franske ryttere', 'Kategori:Fødsler i 1985', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Donatien Schauly (født 9. juni 1985) er en fransk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8 i lagkonkurransen.
| Donatien Schauly (født 9. juni 1985) er en fransk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Donatien Schauly – Olympics.com
(en) Donatien Schauly – Olympic.org
(en) Donatien Schauly – Olympedia
(en) Donatien Schauly – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Donatien Schauly – Frankrikes olympiske komité
(en) Donatien Schauly – FEI
(en) Donatien Schauly – TheSports.org | | fødested = Frankrike | 192,974 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helger%C3%B8d_Idrettslag | 2023-02-04 | Helgerød Idrettslag | ['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1937', 'Kategori:Fotballag i Sandefjord', 'Kategori:Fotballstubber', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1937', 'Kategori:Idrettslag i Sandefjord', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Vestfold og Telemarkstubber'] | Helgerød Idrettslag (stiftet 25. mars 1937) er et idrettslag fra Sandefjord i Vestfold, som driver med fotball, skiidrett og tennis.
| Helgerød Idrettslag (stiftet 25. mars 1937) er et idrettslag fra Sandefjord i Vestfold, som driver med fotball, skiidrett og tennis.
== Historikk ==
Helgerød Idrettslag ble stiftet 25. mars 1937 med Peder Anker Jørgensen som idrettslagets aller første formann. Idrettene om vinteren var langrenn og skihopp, mens det ble spilt fotball og håndball på Tuftejordet om sommeren.
I 1980 startet idrettslaget Helgerødmarsjen, en årlig turmarsj om høsten. Helgerødhallen ble bygget ved Helgerød skole i 1986
Det ble i 2007 bygget en aktivitetspark ved hjelp av tippemidler og Sandefjord kommune, som blant annet inkluderte BMX-løype, skatebane og ballbinge, mens det året etter ble det bygget to nye beachhåndballbaner.
I 2009 ble håndballgruppa til Helgerød og GØIF skilt ut i egen forening, HG Gokstad.
== Idretter ==
=== Fotball ===
Den senere landslagsspiller Arne Møller (1960) startet i Helgerød IL. A-laget i fotball for menn startet 2000-tallet i Vestfold Fotballkrets' 7. divisjon, men rykket opp til 6. divisjon etter 2001-sesongen.
Etter fem sesonger i 6. divisjon rykket Helgerød ned igjen i 2006, men var tilbake i divisjonen 4 år senere foran 2010-sesongen.
Helgerød fikk én sesong i 5. divisjon, men rykket rett ned igjen etter å ha endt sist i 2012, og har siden 2013-sesongen spilt i 6. divisjon.
== Kjente utøvere ==
Jon Midttun Lie, fotball
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | Helgerød Idrettslag (stiftet 25. mars 1937) er et idrettslag fra Sandefjord i Vestfold, som driver med fotball, skiidrett og tennis. | 192,975 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Lionel_Guyon | 2023-02-04 | Lionel Guyon | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Franske ryttere', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Lionel Guyon (født 5. juni 1968) er en fransk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8 i lagkonkurransen.
| Lionel Guyon (født 5. juni 1968) er en fransk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lionel Guyon – Olympedia
(en) Lionel Guyon – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Lionel Guyon – Frankrikes olympiske komité
(en) Lionel Guyon – FEI | | fødested = Frankrike | 192,976 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aur%C3%A9lien_Kahn | 2023-02-04 | Aurélien Kahn | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Franske ryttere', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Aurélien Kahn (født 30. desember 1968) er en fransk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8 i lagkonkurransen.
| Aurélien Kahn (født 30. desember 1968) er en fransk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aurélien Kahn – Olympedia
(en) Aurélien Kahn – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Aurélien Kahn – Frankrikes olympiske komité | | fødested = Frankrike | 192,977 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Mesples | 2023-02-04 | Denis Mesples | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Frankrike under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Franske ryttere', 'Kategori:Fødsler i 1963', 'Kategori:Hestesportstubber', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Ryttere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Denis Mesples (født 21. mai 1963) er en fransk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8 i lagkonkurransen.
| Denis Mesples (født 21. mai 1963) er en fransk rytter som spesialiserer seg i feltritt. Under Sommer-OL 2012 i London representerte han landet sitt, der han ble nummer 8 i lagkonkurransen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Denis Mesples – Olympics.com
(en) Denis Mesples – Olympic.org
(en) Denis Mesples – Olympedia
(en) Denis Mesples – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(fr) Denis Mesples – Frankrikes olympiske komité
(en) Denis Mesples – FEI | | fødested = Frankrike | 192,978 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Helvete | 2023-02-04 | Helvete | ['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-04', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Objektivitet', 'Kategori:Religion'] | Helvete er ifølge mange religioner et sted, eller en tilstand, av smertefull lidelse der de fordømte blir pint etter jordelivet. Det norske ordet helvete kommer av det norrøne hel («Hel (underverdenen)» eller «Hel (underverdenens herskerinne)») og viti («straff»).Beskrivelsene av helvetet varierer i mytologier og religioner. I tradisjonelle, ofte folkelige forestillinger om helvetet innen de monoteistiske, abrahamittiske religionene blir stedet gjerne styrt av Satan eller andre demoner som plager de fortaptes døde sjeler. Ifølge noen teologer skal onde mennesker lide i all evighet, ifølge andre til de har sonet for sine onde gjerninger og til sist ender i himmelen, et gudommelig lykkerike for de rettferdige. Noen troende mener at helvete er lagdelt. Katolikker tror døde mennesker blir sendt til skjærsilden, et pinefullt «mellomsted» der de må angre sine synder og rense sjelen, før de kan gjenoppstå før dommedag og bli dømt til en evighet i himmelen eller helvetet.
. Atter andre mener helvetet bare er fravær av Gud og frelse.
De fleste tekstkritiske bibelforskerne hevder at kristendommens helveteslære skyldes en tidlig feiltolkning av jødenes egne skiftende oppfatninger av begrepet sheol («grav») og Gehenna (en avfallsplass utenfor Jerusalem), påvirket blant annet av de antikke grekernes ideer om sjelens udødelighet, dødsriket Hades og rettferdighet.I polyteistiske religioner kan politikken i helvete være like komplisert som politikk blant mennesker.
| Helvete er ifølge mange religioner et sted, eller en tilstand, av smertefull lidelse der de fordømte blir pint etter jordelivet. Det norske ordet helvete kommer av det norrøne hel («Hel (underverdenen)» eller «Hel (underverdenens herskerinne)») og viti («straff»).Beskrivelsene av helvetet varierer i mytologier og religioner. I tradisjonelle, ofte folkelige forestillinger om helvetet innen de monoteistiske, abrahamittiske religionene blir stedet gjerne styrt av Satan eller andre demoner som plager de fortaptes døde sjeler. Ifølge noen teologer skal onde mennesker lide i all evighet, ifølge andre til de har sonet for sine onde gjerninger og til sist ender i himmelen, et gudommelig lykkerike for de rettferdige. Noen troende mener at helvete er lagdelt. Katolikker tror døde mennesker blir sendt til skjærsilden, et pinefullt «mellomsted» der de må angre sine synder og rense sjelen, før de kan gjenoppstå før dommedag og bli dømt til en evighet i himmelen eller helvetet.
. Atter andre mener helvetet bare er fravær av Gud og frelse.
De fleste tekstkritiske bibelforskerne hevder at kristendommens helveteslære skyldes en tidlig feiltolkning av jødenes egne skiftende oppfatninger av begrepet sheol («grav») og Gehenna (en avfallsplass utenfor Jerusalem), påvirket blant annet av de antikke grekernes ideer om sjelens udødelighet, dødsriket Hades og rettferdighet.I polyteistiske religioner kan politikken i helvete være like komplisert som politikk blant mennesker.
== Opprinnelse ==
Helvete slik det fremstår i Vestens kultur har sitt opphav i gresk kristendom, særlig tatt fra en tilnærming til det hellenistiske livet etter døden som kalles Tartaros. I den tidlige jødedommen trodde man på Sheol, en skyggetilværelse som absolutt alle ble sendt til. Sheol kan ha vært en poetisk metafor for døden og ikke noe liv etter døden i det hele tatt. I det tredje til andre århundre før Kristus hadde imidlertid idéen vokst til et langt mer komplekst konsept.
Det hebraiske ordet Sheol ble oversatt til Hades, navnet på dødsriket i gresk mytologi. Dette anses fortsatt å være adskilt fra helvete av ortodokse kristne. Ildsjøen og Evige pinsler i gresk mytologi var egentlig Tartaros. Hades var ikke helvete i gresk mytologi, men heller en mellomstasjon der de døde dro for å dømmes. Det nye testamentet bruker dette ordet, men det bruker også ordet Gehenna (av dalen Ge-Hinnom ved Jerusalem). Denne dalen var brukt som søppeldynge for Jerusalem, og forholdene var atskillig mer uhygieniske og fæle enn på moderne søppeldynger. En gang i blant satte hebreerne fyr på søppeldyngen, og den var så stor at den kunne brenne i måneder. Det var uten tvil et svært skremmende sted å være. Den tidlige kristendommen lærte at de fortapte ville bli brent i dalen på samme måte som søppelet. Teologer som motsetter seg idéen om helvete, men som likevel ønsker å forsvare Bibelen som kilde, argumenterer med at en brennende søppeldynge på Jorden umulig kan referere til en tilstand etter døden. Straff for de vantro og belønning til de troende er et gjennomgående tema i den tidlige kristendommen.
== Jødedommen ==
Gehenna er ganske godt definert i rabbi-litteraturen. Det oversettes av og til med «Helvete», men dette er unøyaktig og formidler ikke den egentlige meningen. I jødedommen er ikke Gehenna helvete, men heller en renselse hvor man dømmes på bakgrunn av ens gjerninger. Kabbalaen beskriver det som et «venterom» for alle sjeler (ikke bare de onde). En overveldende majoritet av jødiske skriftlærde fastholder at ingen er i Gehenna for all evighet. Det sies at man maksimalt kan være der i 11 måneder. Noen anser Gehenna for å være en renselse av sjelen før den skal videre til den neste verden (ofte ansett for å være Himmelen). Dette nevnes også i Kabbala, hvor det beskrives at sjelen brytes som flammen til et stearinlys som tenner et annet: Den delen av sjelen som er ren går videre til den neste verden, mens den uferdige delen gjenfødes.
== Gammelgresk religion ==
En annen kilde til idéen om helvete er det greske Tartaros, et sted der beseirede guder og andre ånder ble straffet. Tartaros var en del av Hades i gresk mytologi, men Hades omfattet også Elysium, et sted hvor de som levde riktig fikk sin belønning. Andre tilbrakte livet etter døden i liljeåkrene (liljer i slekten Asphodel ble regnet som de dødes favorittmat). Som i de aller fleste før-kristne religioner ble ikke dødsriket sett så negativt på som i kristendommen.
== Kristendommen ==
=== Folkelige forestillinger ===
Populærkulturen fremstiller ofte Gud som konge i himmelen og Djevelen, Lucifer, Beelsebub eller Satan som konge i helvete. Han avbildes gjerne som en rødflammende skapning med horn og et gaffelspidd (som likner havguden Neptuns spidd). Han har også en lang tynn hale med en pilformet ende. Helvete avbildes som et sted under bakkenivå med ild og lava. Demoner ser ut som miniatyrversjoner av Djevelen og løper ustanselig rundt og plager de fortaptes sjeler. Dette bildet er først og fremst skapt av eventyr og moderne tegnefilmer. De fleste kristne teologer forkaster dette bildet av helvete, selv om få av dem benekter at helvete og Djevelen faktisk eksisterer. Et unntak er svovelpredikantene som aktivt bruker dette folkelige bildet for å skremme folk til å tro. Det «populære» bildet av helvete har ingen basis i Bibelen. Tvert i mot fremholder Bibelen at helvete, kalt ildsjøen i Johannes åpenbaring, er et sted der djevelen og hans medhjelpere skal pines til evig tid (Åp 20,10).
=== Protestantisk kristendom ===
Ifølge protestantisk kristendom er i utgangspunktet alle mennesker syndige av natur og derfor adskilt fra Gud. Mennesket kan ikke selv gjøre noe for å bli frelst. Fortapelsen er derfor Guds straff over synden som alle mennesker på grunn av deres gjerninger har gjort seg skyldig til. Det eneste som kan redde mennesket fra fortapelsen er Guds nåde som ifølge protestanter kun kan mottas ved tro. Ethvert menneske som ikke får del i nåden må selv ta sin straff og dermed gå fortapt.
Syn på helvete er utover dette mange og delte, og er i stor grad overlatt til den enkelte kristnes egen tolkning. Konservative protestanter anser fortsatt helvete som et sted eller en tilstand der en pines til evig tid. Bibelsteder som brukes for å underbygge påstanden om en evig pine i helvete er for eksempel Jesu ord i Matteus 25:41, «Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler!» og 25:46 «Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv.» Konservative protestanter kan også framholde en slags gradsforskjell i den evige pinen, fordi den skjer ut fra fortjeneste; en hver blir dømt etter sine gjerninger (Åp 20,12. Mange liberale teologer tror derimot på helvete som en evig tilstand borte fra Gud. Andre igjen avviser hele helvetes eksistens og mener at alle vil bli frelst.
=== Ortodoks kristendom ===
For de urkristne var helvete det samme «stedet» som himmelen: å leve nær Gud og direkte oppleve Guds kjærlighet. Om dette ble opplevd som lykke eller plage var avhengig av ens innstilling til Gud. Dette er fortsatt doktrinen i ortodoks kristendom.
=== Katolisismen ===
Det katolske synet på helvete er nedfelt i Den katolske kirkes katekisme: «Å dø i dødssynd uten anger og uten å ta imot Guds miskunnsrike kjærlighet betyr å bli skilt fra Ham for alltid etter eget frie valg. Det er denne tilstanden av selvvalgt adskillelse fra samfunnet med Gud og de salige vi betegner med uttrykket helvete.»
Pave Johannes Paul II har sagt følgende: «Bildet av helvete som de hellige skriftene gir oss må tolkes riktig. De viser den totale frustrasjon og tomhet i livet uten Gud.»
=== Jehovas vitner ===
Jehovas vitner tror ikke på noe helvete med evig pine. De forstår det slik at de som går fortapt, simpelthen dør og forblir uten bevissthet i all evighet. (1 Mosebok kap 3, Daniel 12:13, Joh 11:24) Selv de som Gud anser verdige til å bli oppreist fra de døde, har ingen bevisst eksistens mellom dødsøyeblikket og oppstandelsen. Jehovas vitner avviser tanken om at mennesket har noen åndelig, udødelig sjel; de mener at en «sjel» i bibelsk forstand bare er selve personen eller personens liv. «Sjelen» går altså til grunne når døden inntreffer.
=== Andre kristne syn ===
De fleste kristne grupper lærer at helvete er evig. Noen mener imidlertid at helvete bare er midlertidig og at sjelene i helvete opphører å eksistere etter at de har sonet sin straff (noe som i så fall vil tilsvare buddhistenes nirvana). Andre mener at noe bevisst helvete ikke eksisterer i det hele tatt, men at ordet refererer til kroppens forråtnelse (jamfør Gehenna). Begge disse kalles annihilasjonisme. Andre mener at etter endt soning i helvete vil man få tilgivelse hos Gud og slippe inn i Himmelen. Alternativt kan det finnes mekanismer i dødsøyeblikket som automatisk får sjelene til å angre slik at helvete ikke oppleves. Begge disse kalles universalisme.
=== Mer om tolkninger av bibelens ord om helvete ===
Bibelen tolkes på forskjellige måter av forskjellige kristne strømninger når det gjelder varigheten av helvete. Helvete er en oversettelse av Gehenna, og tolkes av noen som symbolsk tale om en evig tilintetgjørelse. Andre lærer ut ifra skriftsteder som Matteus evangelium 26, at helvete er en evig tilstand, en evig straff, borte fra Herrens åsyn (2. tessalonikerbrev 1:9).
Gehenna var en søppelplass utenfor Jerusalem hvor man brente lik som man mente ikke var verdig å få en vanlig begravelse.
Bibelen beskriver de dødes tilstand som en søvn, en tilstand som betyr at man ikke eksisterer lenger.
Se forøvrig gehenna som er det greske ordet som er oversatt med helvete i norske bibeloversettelser. I denne dalen ble lik av forbrytere som ikke var verdig til å få en begravelse brent som nevnt.
== Islam ==
Muslimene tror på jahannam (på arabisk: جهنم) og er det samme som det hebraiske ge-hinnom. I Koranen er det flere beskrivelser av et ildfullt helvete i kontrast til det hagelignende Paradis (jannah) som de troende nyter.
I tillegg er både himmel og helvete delt inn i mange nivåer avhengig av ens gjerninger i livet, hvor straff gis etter hvor mye ondt en har gjort i livet. De gode deles inn etter hvor godt de fulgte Allah mens de var i live. Himmelen og helvete nevnes nøyaktig like mange ganger hver i Koranen. Interessant nok er det første spørsmålet man vil bli stilt på dommedagen, hvorvidt man utførte namaz (salah, de 5 daglige tidebønnene). Varigheten av oppholdet i helvete kommer an på blant annet gjerningene og styrken av ens imaan (tro) på Allahs enhet, dommedagen, englene Hans, de tidligere åpenbarte skriftene sendt fra Allah (toraen, injil og zabur [hhv. Loven, evangeliet og david-salmene], alle tidligere profeter, sendebuder, Koranen og den siste muslimenes profet Muhammed. På grunnlag av det vil noen ifølge Koranen være i helvete i evig tid, mens andre i et ubestemt tidsrom. Når Dommedag kommer vil enhver sjel få se hva den har sendt i forveien for sitt regnskap ifølge islam. Gud vet hva man skjuler og hva man synliggjør og på dommedagen vil vektskålene bli tatt frem og ingen vil lide urett så lite som et støvfnugg engang. Ingen sjel vil bære på lasten til en annen sjel, for enhver vil få det den har fortjent.
== Bahai ==
Bahaiene aksepterer ikke helvete som et sted, men heller en eksistens eller tilstand. Det beskrives med følgende utsagn: «Himmelen er nærhet til Meg og helvete er separasjon fra Meg.»
== Hinduismen ==
I hinduismen er det motstridende opplysninger om det finnes noe helvete eller ikke. For noen er det en metafor for bevissthet. Men i Mahabharata nevnes det at Pandavas og Kauravas ble sendt til helvete. Helvete er også nevnt i forskjellige Puranaer og andre skrifter.
Hinduene tror at mennesker som begår papa (synd) må til helvete og gjennomgå en straff som står i forhold til syndene de har begått. Guden Yama, som også er dødsguden, er konge i helvete. Chitragupta, som er arkivar ved Yamas domstol, skal ha nøyaktige nedtegnelser av alle synder begått av et individ. Chitragupta leser opp syndene som er begått og Yama beordrer passende straffer. Disse straffene kan for eksempel være å bli dyppet i kokende olje, å bli brent av ild, bli torturert med forskjellige våpen etc. i forskjellige deler av helvete. Individer som har gjennomgått sin straff blir gjenfødt slik deres karma tilsier. Ingen er perfekte og alle har minst én synd på sitt rulleblad. Hvis man har levd et noenlunde syndefritt liv vil man stige opp til Swarga (himmelen) etter et kort opphold i helvete.
== Buddhismen ==
Buddhismen regner med et større antall helveter hvor de som har gjort onde gjerninger går gjennom store lidelser. Det finnes både kalde og varme versjoner av helvete. Som alle de ulike delene av en syklisk eksistens, er helvete et midlertidig oppholdssted. De med tilstrekkelig negativ karma blir gjenfødt der, hvor de forblir inntil den negative karmaen er brukt opp. Deretter gjenfødes de for eksempel som mennesker, spøkelser, dyr, guder, demoner eller annet. Alt kommer an på individets karma. Det sies at man har 144 forskjellige helveter i buddhismen.
== Kinesiske og japanske religioner ==
Strukturen i helvete er spesielt kompleks i mange kinesiske og japanske religioner. Herskeren i helvete må forholde seg til politikk, akkurat som mennesker. Helvete er tema i mange folkelige fortellinger. I mange slike historier kan mennesker i helvete dø om igjen, men ingen ser ut til å bry seg om denne selvmotsigelsen. Den sterke påvirkningen fra buddhismen på kinesisk og japansk helvete betyr at dette ikke nødvendigvis er noen selvmotsigelse. Det kinesiske helvete kalles Feng Du.
Til forskjell fra det kristne, jødiske og muslimske helvete beskrives ikke kinesisk helvete som et sted hvor man nødvendigvis skal lide lenge. Kineserne ser heller på helvete som en grenseovergang. I kinesiske begravelser brennes en mengde helvetespenger for den døde. Med disse pengene kan den døde bestikke herskeren av helvete og bruke resten av pengene enten i helvete eller himmelen.
== Taoismen ==
Taoismen har en heller ullen forestilling av helvete. Noen hevder den ikke har noe helvete i det hele tatt, men særlig i opprinnelseslandet Kina er det en tradisjonell oppfatning av et taoistisk helvete med mange guder og ånder som straffer synd på en rekke grusomme måter (jamfør Feng Du).
== Se også ==
Eskatologi
Dommedag
Djevel
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Hell – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Hell – galleri av bilder, video eller lyd på Commons | Helvete i kristendommen refererer til beskrivelser av helvete innenfor den kristne teologi. Helvete er der stedet eller tilstanden hvor Guds definitive dom over uforbederlige syndere enten like etter døden (den delvise dommen) eller i den generelle dommen på dommens dag. | 192,979 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Belarus_under_EM_i_friidrett_2012 | 2023-02-04 | Belarus under EM i friidrett 2012 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarus under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2012', 'Kategori:Sport i Belarus i 2012'] | Belarus deltok med 28 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Belarus tok seks medaljer under mesterskapet.
30. april 2013 ble det annonsert at gullmedaljevinneren på 800 meter for kvinner, Jelena Arzjakova hadde blitt utestengt i to år fra januar 2013 for brudd på dopingreglementet, og var blitt fratatt alle resultater siden 11. juli 2011. Ved ratifisering, ville dette bety at Arzjakova mistet gullmedaljen, som ville bli tildelt Lynsey Sharp. Irina Maracheva og Maryna Arzamasava ville også få endret status I forhold til medaljer.4. juni 2013, ble skifte av medaljevinnere og medaljevalør bekreftet, og Lynsey Sharp ble utropt til europamester, mens Maryna Arzamasava fra Belarus i stedet for 4.-plass fikk bronsemedalje.
| Belarus deltok med 28 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Belarus tok seks medaljer under mesterskapet.
30. april 2013 ble det annonsert at gullmedaljevinneren på 800 meter for kvinner, Jelena Arzjakova hadde blitt utestengt i to år fra januar 2013 for brudd på dopingreglementet, og var blitt fratatt alle resultater siden 11. juli 2011. Ved ratifisering, ville dette bety at Arzjakova mistet gullmedaljen, som ville bli tildelt Lynsey Sharp. Irina Maracheva og Maryna Arzamasava ville også få endret status I forhold til medaljer.4. juni 2013, ble skifte av medaljevinnere og medaljevalør bekreftet, og Lynsey Sharp ble utropt til europamester, mens Maryna Arzamasava fra Belarus i stedet for 4.-plass fikk bronsemedalje.
== Medaljer ==
== Resultater ==
=== Menn ===
==== Løpsøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
==== Mangekamp ====
=== Kvinner ===
==== Løpsøvelser ====
==== Tekniske øvelser ====
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
«European Athletics - Event Website». sportresult.com. Besøkt 9. juli 2012. | Belarus deltok med 28 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. | 192,980 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Maltas_visestatsministre | 2023-02-04 | Liste over Maltas visestatsministre | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Maltas visestatsministre'] | Ti personer har tjenestegjort som Maltas visestatsminister siden posten ble opprettet i 1947. Posten eksisterte ikke i perioden mellom 1949 og 1971.
| Ti personer har tjenestegjort som Maltas visestatsminister siden posten ble opprettet i 1947. Posten eksisterte ikke i perioden mellom 1949 og 1971.
== Se også ==
Maltas visestatsminister
Maltas statsminister
Maltas president
Maltas regjering
Maltas representantenes hus | Ti personer har tjenestegjort som Maltas visestatsminister siden posten ble opprettet i 1947. Posten eksisterte ikke i perioden mellom 1949 og 1971. | 192,981 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Grech | 2023-02-04 | Louis Grech | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 22. mars', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Maltas visestatsministre', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Louis Grech (født 22. mars 1947 i Hamrun på Malta) er en maltesisk politiker som har vært Maltas visestatsminister, så vel som Europaminister, siden 2013. Han er også nestleder av Labour Party.
Grech ble i mars 2013 utnevnt til Visestatsminister og Europaminister. Han er ansvarlig for forholdet til European Union EU Internal Coordination, EU Presidency 2017, EU Funds og Programmes.
| Louis Grech (født 22. mars 1947 i Hamrun på Malta) er en maltesisk politiker som har vært Maltas visestatsminister, så vel som Europaminister, siden 2013. Han er også nestleder av Labour Party.
Grech ble i mars 2013 utnevnt til Visestatsminister og Europaminister. Han er ansvarlig for forholdet til European Union EU Internal Coordination, EU Presidency 2017, EU Funds og Programmes.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Louis Grech – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Louis Grech hos Europaparlamentet
(en) https://web.archive.org/web/20090518022822/http://www.louisgrech.eu/ | | flertall3 = | 192,982 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mari_Aase_Hole | 2023-02-04 | Mari Aase Hole | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 3. august', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske volleyballspillere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Mari Aase Hole (født 3. august 1990 i Bern) er en norsk volleyballspiller. Våren 2016 var hun eneste norske kvinnelige profesjonelle volleyballspiller.
| Mari Aase Hole (født 3. august 1990 i Bern) er en norsk volleyballspiller. Våren 2016 var hun eneste norske kvinnelige profesjonelle volleyballspiller.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mari Aase Hole – Beach Volleyball Database
(en) Mari Aase Hole – European Volleyball Confederation
(en) Mari Aase Hole – World of Volley
(no) Artikkel om Mari Aase Hole på NVBF sine sider
(no) Mari Aase Hole blogg
(en) CEV - Fakta Mari Hole
(en) University of California, Los Angeles - Fakta Mari Hole
(en) Ohio State University - Fakta Mari Hole | Mari Aase Hole (født 3. august 1990 i Bern) er en norsk volleyballspiller. | 192,983 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fighting_(film) | 2023-02-04 | Fighting (film) | ['Kategori:Actionfilmer fra USA', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2009'] | Fighting er en actionfilm fra 2009 regissert av Dito Montiel. Hovedrollene spilles av Channing Tatum, Terrence Howard og Luis Guzmán. Filmen ble utgitt i USA den 24. april 2009.
| Fighting er en actionfilm fra 2009 regissert av Dito Montiel. Hovedrollene spilles av Channing Tatum, Terrence Howard og Luis Guzmán. Filmen ble utgitt i USA den 24. april 2009.
== Handling ==
I New York City selger Sean MacArthur (Channing Tatum) falske filmer og bøker på hjørnet av Radio City Music Hall, når noen unge menn prøver å tvinge Sean til å flytte varene sine. Disse mennene arbeider for Harvey Boarden (Terrence Howard). Sean slåss mot dem, og mennene stjeler pengene hans. Sean finner igjen Harvey og mennene som stjal pengene hans, og han konfronterer dem. Harvey gir ham tilbake pengene de stjal, og tilbyr ham en sjanse til en "vinneren tar alt"-slåsskamp. Harvey arrangerer et møte med en mann som heter Martinez (Luis Guzmán), og Sean får sin første slåsskamp mot en russer. Sean vinner når han slår russeren inn i en vannfontene. Harvey tar med Sean til en nattklubb hvor han møter en servitør som heter Zulay, en alene-mor som Sean tidligere hadde prøvd å selge en piratkopi av en Harry Potter-bok. I VIP-området i nattklubben, møter Sean også Evan Hailey (Brian White), en profesjonell fighter som gikk på samme skole som Sean og ble trent av Seans far. Sean og Harvey forlater nattklubben etter at Evan og Sean nesten havner i slåsskamp.
Seans andre kamp er utenfor en butikk i The Bronx, mot en mye større og sterkere konkurrent. Kampen ender i kaos når noen som jobber for Harvey forstyrrer kampen i det motstanderen nesten kveler Sean, og kvinnen som eier butikken trekker frem en pistol. Harvey, Sean og flere andre stikker av fra stedet, og ingen av slåskjempene får betalt. Sean gjennomfører en tredje kamp, som han vinner. Mellom kampene, møtes Sean og Zulay, og de har sex. En kveld får Sean og Zulay besøk av Harvey, og Sean blir rasende fordi han tror at Zulay og Harvey har et forhold bak hans rygg. Harvey forklarer at Zulay plasserer veddemål på slåsskampene for ham. Sean og Harvey får tilbud om å slåss mot Evan, men Harvey vil at Sean skal tape kampen ved vilje slik at Martinez og hans menn får pengene. Sean går med på å tape kampen. Zulay inngår et veddemål på 500 000 dollar. Sean og Evan slåss mens Zulay, Harvey og flere andre ser på. Evan får raskt overtaket, og det ser ut som Sean skal gi opp. Men han fortsetter å slåss, og overmanner Evan. Sean vinner kampen, og Martinez truer Harvey på livet. I Harveys leilighet, avslører Sean at Zulay reverserte veddemålet, og at de nå har en million dollar. Zulay henter Sean og Harvey, og de reiser fra New York sammen med Zulays datter og bestemor.
== Rolleliste ==
Channing Tatum som Shawn MacArthur
Terrence Howard som Harvey Boarden
Luis Guzmán som Martinez
Brian J. White som Evan
Zulay Henao som Zulay
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Fighting på Internet Movie Database
(da) Fighting i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Fighting på Allociné
(nl) Fighting på MovieMeter
(en) Fighting på AllMovie
(en) Fighting på Turner Classic Movies
(en) Fighting på Rotten Tomatoes
(en) Fighting på Metacritic
(en) Fighting på Box Office Mojo | USA | 192,984 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marion_Arntzen | 2023-02-04 | Marion Arntzen | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 23. juli', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Norske sakprosaforfattere'] | Marion Arntzen (født 23. juli 1957) er primært kjent for sitt arbeide rettet mot lavterskeltilbud for transpersoner og transkjønnede i Norge ved Stensveen Ressurssenter, og for å ha skrevet bøkene Mann er da kvinne (2011) og De usynlige kjønn (2013) sammen med Kari Kahrs. Sammen med sin ektefelle Harald Sundby driver hun Stensveen Ressurssenter på Kapp på Toten som siden 1997 har inkludert tjenester spesielt tilpasset transpersoner.
| Marion Arntzen (født 23. juli 1957) er primært kjent for sitt arbeide rettet mot lavterskeltilbud for transpersoner og transkjønnede i Norge ved Stensveen Ressurssenter, og for å ha skrevet bøkene Mann er da kvinne (2011) og De usynlige kjønn (2013) sammen med Kari Kahrs. Sammen med sin ektefelle Harald Sundby driver hun Stensveen Ressurssenter på Kapp på Toten som siden 1997 har inkludert tjenester spesielt tilpasset transpersoner.
== Forfatterskap ==
Marion Arntzen har sammen med Kari Kahrs skrevet to bøker om det å være transperson; Mann er da kvinne i 2011, etterfulgt av De usynlige kjønn i 2013. I boka Mann er da kvinne gir forfatterne et innblikk i livet til transpersoner fra fjernsynsserien Jentene på Toten. Dette skjer i en dagbokform, med transenes egne observasjoner og refleksjoner. I De usynlige kjønn forsøker Kari Kahrs og Marion Arntzen å formidle innsikt i og kunnskap om kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnsmangfold. Formålet er å hjelpe alle med å bli trygge og synlige i eget kjønnsuttrykk.
== Karriere ==
Marion Arntzen jobbet på Agder ortopediske i Kristiansand som brystprotesetilpasser. Hun jobbet i denne tiden mot brystkreft-opererte i regionen Kristiansand, Farsund, Arendal og Flekkefjord, Hun, sammen med Liv Holberg og Bjørg Furholt startet landets første samtalegrupper for brystkreft-opererte og ble med i pasientenes interessegrupper i 1983.
Marion Arntzen og Harald Sundby overtok eiendommen Stensveen like ved melkefabrikken på Kapp etter Sundbys familie. Den første tiden jobbet Marion Arntzen ved Steinerskolen. Hun startet opp på nytt med brystprotesetilpassing, og så hurtig at transpersoner ikke bare hadde behov for protesetilpasning, men også med hjelp til å kle seg og te seg slik at de kunne oppnå sitt mål om å gli inn i rollen som det kjønn de forsøkte å framtre i. Dette utviklet seg etterhvert til Steensveen ressurssenter.
I et intervju med Oppland Arbeiderblad i 2003 understreket Marion Arntzen også betydningen av det psykiske helsearbeidet, «Vi vet jo blant annet at selvmordsprosenten er høy hos denne gruppen. Hvor mange som ikke tør å vedkjenne seg denne spesielle egenskapen hos seg selv, vet vi jo ikke. Det er bare de modigste som tør å organisere seg i en forening og komme til oss. Men problemet er ikke legningen, den er jo faktisk den snilleste og mest sympatiske legningen noen kan ha. Problemet ligger hos oss andre som ikke kan klare å godta at folk er forskjellige og har forskjellige behov. Det er nettopp det denne åpenhetskampanjen vår skal prøve å gjøre noe med. Måtte folk bare forstå!»
== Utmerkelser ==
Marion Arntzen ble æresmedlem i Foreningen for transpersoner i Norge (FTPN) i 2010, og mottok i 2010 Homofrydprisen i 2010, og YS' likestillingspris samme år for sitt arbeid for å fremme likestilling uansett kjønn, alder eller minoritetstilknytning.
== Bibliografi ==
Mann er da kvinne, Fagbokforlaget, 2011
De usynlige kjønn, Piratforlaget/Vigmostad & Bjørke, 2013
Så falt brikkene på plass, Fagbokforlaget, 2015
Prinsesse Ivar : om barn og identitet Arkivert 19. januar 2019 hos Wayback Machine., Gan Aschehoug, 2018
== Referanser ==
== Se også ==
Jentene på Toten
Forbundet for transpersoner i Norge
Harry Benjamin Ressurssenter
Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner
== Eksterne lenker ==
(en) Marion Arntzen på Internet Movie Database
(no) Stensveen Ressurssenter
(no) Transetreff i Guds hus, VG, 19. desember 2000
(no) Marions kamp, Gaysir, 29. desember 2010
(no) Publikasjoner av Marion Arntzen i BIBSYS | Marion Arntzen (født 23. juli 1957) er primært kjent for sitt arbeide rettet mot lavterskeltilbud for transpersoner og transkjønnede i Norge ved Stensveen Ressurssenter, og for å ha skrevet bøkene Mann er da kvinne (2011) og De usynlige kjønn (2013) sammen med Kari Kahrs. | 192,985 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benkeskyting | 2023-02-04 | Benkeskyting | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Rifleskyting'] | Benkeskyting handler om presisjonsskyting med rifle sittende fra benk med våpenet i anlegg både foran og bak, og det konkurreres i de to disiplinene gruppeskyting og poengskyting. I Norge organiseres benkeskyting gjennom klubber tilsluttet Norges Benkeskytterforbund (NBSF) og internasjonalt av World Benchrest Shooting Federation (WBSF).
| Benkeskyting handler om presisjonsskyting med rifle sittende fra benk med våpenet i anlegg både foran og bak, og det konkurreres i de to disiplinene gruppeskyting og poengskyting. I Norge organiseres benkeskyting gjennom klubber tilsluttet Norges Benkeskytterforbund (NBSF) og internasjonalt av World Benchrest Shooting Federation (WBSF).
== Gruppeskyting ==
I gruppeskyting skal man skyte femskudds samlinger på 100 meter med minst mulig spredning. Den minste samlingen målt i Norge til nå er 1,98 mm. Samlingen må ikke være rundt senter, men bare innenfor selve skiven for å telle.
== Poengskyting ==
I poengskyting skyter man ett skudd i hver av totalt fem tellende blinker. Høyest oppnåelige sum i en omgang er 50 poeng med fem innertreff (5X), og vanligvis skyter man fem omganger slik at høyeste oppnåelige poengsum blir 250 poeng (25x).
== Patroner ==
Eksempler på noen populære patroner til benkeskyting er 6 mm PPC og 6 mm BR/6 mm Dasher.
== Se også ==
World Benchrest Shooting Federation
International Benchrest Shooters
== Referanser == | Benkeskyting handler om presisjonsskyting med rifle sittende fra benk med våpenet i anlegg både foran og bak, og det konkurreres i de to disiplinene gruppeskyting og poengskyting. I Norge organiseres benkeskyting gjennom klubber tilsluttet Norges Benkeskytterforbund (NBSF) og internasjonalt av World Benchrest Shooting Federation (WBSF). | 192,986 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_Benkeskytterforbund | 2023-02-04 | Norges Benkeskytterforbund | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1996', 'Kategori:Norske idrettsforbund', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Skytterorganisasjoner i Norge'] | Norges Benkeskytterforbund (NBSF) er et norsk forbund for benkeskyting under World Benchrest Shooting Federation (WBSF) samt langholdsskyting som F-Class og 500 UNL.
| Norges Benkeskytterforbund (NBSF) er et norsk forbund for benkeskyting under World Benchrest Shooting Federation (WBSF) samt langholdsskyting som F-Class og 500 UNL.
== Skytedisipliner ==
=== BR50 ===
Internasjonal WBSF-klasse for benkeskyting skutt på 50 meter. Klassen er delt inn i Heavy Varmint Kal. 22 (HV/.22) og Sportsrifle (Sporter).
=== Light Varmint ===
Internasjonal WBSF-klasse for benkeskyting skutt på 100 og 200 yards/meter. Totalvekten på riflen kan ikke overstige 4,76 kg.
=== Heavy Varmint ===
Internasjonal WBSF-klasse for benkeskyting skutt på 100, 200 og 300 yards/meter. Riflens totalvekt kan ikke overstige 6,12 kg.
=== Jeger ===
Jeger er en internasjonal IBS-klasse for benkeskyting tilpasset typiske jaktvåpen.
=== Sporter ===
Sporter er en nasjonal klasse for benkeskyting hvor man kan delta med DFS-våpen.
=== Unlimited (UNL) ===
500 UNL er en nasjonal klasse som skytes fra benk eller i liggende stilling på 500 meter. Som regel skytes disiplinen liggende. Det er fri vekt på våpenet, fri forstørrelse på kikkert, fri avtrekksvekt, og tillatt med munningsbrems eller lyddemper. Ammunisjon må mates for hånd med ett og ett skudd. Øvre tillatte kaliber er .40" (10 mm).
=== F-Class ===
F-Class skytes fra liggende stilling med kolben mot skulderen på hold mellom 300 og 900 meter, eller 300 og 1000 yards avhengig av bane, og er delt inn i to de klassene Open og Standard avhengig av hvilket utstyr som blir brukt. Internasjonalt administreres F-Class av International Confederation of Fullbore Rifle Associations (ICFRA). Et stevne består av 30 skudd fordelt på tre serier. Hver serie består av 10 skudd og varer 12 minutt.
F-Class Standard
Standard-klassen (også kalt «FT/R» hvor FT/R står for «Target») er den mest restriktive utstyrsklassen. Ammunisjon er begrenset til kalibrene .308 Winchester/ 7,62 × 51 mm NATO eller .223 Remington/ 5,56 × 45 mm NATO og må ha et umodifisert patronkammer. Tillatte typer skytestøtte fremme er reim eller tofot, som må være solid festet til forskjeftet. Bak kan en løs sandsekk brukes. Alle siktesystem er tillatt. Tofot og kikkertsikte er mest vanlig. Riflens totalvekt kan maksimalt være 8,25 kg, og måles med alt av ekstrautstyr som skal brukes påmontert, som f.eks. kikkertsikte og tofot (unntatt bakre sandsekk). Det er ingen begrensning på avtrekksvekt så lenge avtrekket fungerer på en sikker måte.
F-Class Open
Open-klassen (også kalt «F-O» hvor F-O står for Open) har færre restriksjoner enn Standard. Alle riflekaliber opp til og med kaliber .35" (9.1 mm) er tillatt. Riflens maksimale vekt er 10 kg, i motsetning til 8,25 kg for Standard. Det er en egen regel for Open som sier at forskjeftet ikke kan være bredere enn 76 mm (2,99 tommer). Såkalte "rail-guns" er ikke tillatt. Istedenfor tofot kan spesielle fremre skytestøtter brukes («front rest»), som ofte er en justerbar trefot. Front rest trenger ikke være festet til riflen, og regnes dermed ikke med i riflens totale vekt. Til bakre skytestøtte kan sandsekk brukes som for Standard-klassen.
== Kikkertsikter ==
Man kan delta med det meste av kikkertsikter, men noen klasser har begrensninger på hvor mye forstørrelse man kan ha. Til benkeskyting er det mest vanlig å bruke retikler med trådkors i andre billedplan («SFP», engelsk for Second Focal Plane) og klikkjustering på 1⁄8 bueminutt (ca. 0.036 mrad), men det har også begynt å komme kikkertmodeller med 0.025 mrad og 0.05 mrad justering. Lavere klikkverdier gjør at man kan finjustere siktet mer inn mot sentrum av skiven, men det blir også flere klikk å holde styr på om man skal justere mye. Det er også noen som deltar med andre typer sikter som er beregnet på for eksempel jakt eller praktisk langhold (som PRS). Kikkerter beregnet på praktisk langhold har typisk retikkel i første billedplan («FFP», engelsk for First Focal Plane, såkalt medforstørrende) og grovere 1⁄10 mrad klikk.
== Se også ==
Liste over skytterorganisasjoner
Norges Skytterforbund
=== Andre skytterforbund i Norge ===
Det frivillige Skyttervesen
Dynamisk Sportsskyting Norge
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Metallsilhuettforbund
Norges Skiskytterforbund
Norsk Svartkruttunion
Norwegian Field Target & Airgun Club
PRS Norge
Scandinavian Western Shooters
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
YouTube - Introduction to F-Class Open
WBSF Centrefire Competition Rulebook
WBSF Rimfire Competition Rulebook
ICFRA Competition Rules Arkivert 31. juli 2017 hos Wayback Machine. (F-Class) | }} | 192,987 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nicolai_Solner_Krum | 2023-02-04 | Nicolai Solner Krum | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1917', 'Kategori:Fødsler 24. desember', 'Kategori:Fødsler i 1840', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske kartografer', 'Kategori:Personer fra Øvre Eiker kommune'] | Nicolai Solner Krum (oftest kalt N.S. Krum) (født 24. desember 1840 på Fiskum, død 21. desember 1917 i Kristiania) var en norsk landmåler og kartograf. I 1881 grunnla han N. S. Krums Kart- og Opmaalingskontor. Firmaet ble det ledende private kartforlaget i Norge på slutten av 1800-tallet, og ga ut de første moderne kartene over et stort antall norske byer.
| Nicolai Solner Krum (oftest kalt N.S. Krum) (født 24. desember 1840 på Fiskum, død 21. desember 1917 i Kristiania) var en norsk landmåler og kartograf. I 1881 grunnla han N. S. Krums Kart- og Opmaalingskontor. Firmaet ble det ledende private kartforlaget i Norge på slutten av 1800-tallet, og ga ut de første moderne kartene over et stort antall norske byer.
== Biografi ==
Krum fikk landmåleropplæring under førstegangstjenesten. Senere arbeidet han som landmåler og materialforvalter ved jernbanen, og fra 1876 for Kristiania Ingeniørvæsen. En kort periode var han også brannsjef.I 1881 patenterte Krum et forbedret nivelleringsapparat, og han grunnla sitt eget oppmålingsfirma som han drev ved siden av arbeidet i kommunen. I desember samme år gav han ut et nyoppmålt Kristiania-kart i seks blad. Kartet utmerket seg med stor detaljrikdom og lettlesthet, og ble fort utsolgt. Kartet ble også premiert ved Den Nordiske Industri-, Landbrugs- og Kunstudstilling i København 1888 og ved Verdensutstillingen i Paris 1889. Kristiania kommune kjøpte trykkeplatene og forlagsretten til kartet. Firmaet utførte også anleggstekniske beregninger, veiplanlegging og byregulering. I 1894 sluttet Krum i kommunen for å drive firmaet på heltid. I 1895 tok han likevel jobben som amtskonduktør i Kristians Amt.Krum foretok selv terrengoppmåling i langt fremskreden alder, men fra 1902 tok sønnene Rudolf (1868–1960) og Oscar Krum (1877–1941) over mye av selve karttegningen. Oscar Krum overtok firmaet i 1911, og drev det fra 1912 sammen med ingeniør Georg Frederik von Krogh (1884–1969), under navnet Krums Opmaalingskontor. Etter en periode med økonomiske problemer, ble von Krogh eneeier i 1918. Utover 1920- og 1930-tallet publiserte firmaet flere nyoppmålinger av Krums eldre bykart. Firmaet ble avviklet i 1965.
== Utgivelser ==
Bykart utgitt av Krums Opmaalingskontor
Tegnet av N.S. Krum:
1881: Hamar, Sandefjord, Kristiania (1:5000)
1882: Stavanger (1:15 000)
1883: Kristiania (1:15 000)
1884: Kongsberg, Laurvig, Tønsberg (1:2500), Tønsberg (1:4000)
1885: Moss, Stavanger (1:2500)
1886: Frederikshald, Horten, Staværn
1887: Kristianssand, Kristiansund, Lahelle, Lillestrømmen, Porsgrund, Sarpsborg, Tistedalen, Vestfossen
1888: Drammen, Hønefos, Kristiania (1:4000), Sandvigen, Vikersund
1889: Flekkefjord, Fredriksstad, Kragerø, Aasgaardstrand, Skien
1890: Drøbak, Gjøvik, Hommelviken, Lillehammer, Lillesand, Riisøer, Stjørdalshalsen, Tvedestrand, Grimstad-Riisøer
1891: Bygdø-Vækkerø, Brevig, Bækkelaget, Lian, Lysaker, Nordstrand, Randsfjord
1893: Bodø, Moss
1894: Christiansand med Lahelle, Hamar, Laurvig
1895: Brumunddalen, Lillehammer, Mandal, Sandefjord, Sarpsborg, Tønsberg
1896: Egersund
1897: Molde
1900: Drammen, Sandnæs
1902: Haugesund
1904: Kongsberg
1905: Løiten St., Stange St.Tegnet av Rudolf Krum:
1904: Elverums Leir
1905: Sandviken-Lysaker, Skøien-Lysaker
1906: Villabebyggelsen langs HolmenkolbanenTegnet av eller under ledelse av Oscar Krum:
1898: Aalesund
1902: Fredrikstad, Sandefjord, Sarpsborg
1903: Holmestrand, Larvik
1904: Elverums Leir, Svelvik, Farsund, Hamar, Moss, Tistedalen, Vikersund
1905: Frederikshald, Strømmen, Mysen, Toten Cellulosefabrik, Kristiansund, Porsgrund, Sarpsborg, Skien
1906: Arendal, Drammen-Gulskogen, Bekkelaget-Nordstrand-Ljan
1911: Lillehammer
1912: Frederiksstad, Såheim, Arendal, Larvik, Vossevangen, Sandnæs
1913: Horten
1914: Greåker, Brevik, Drøbak, Egersund, Fabrikkdistrikterne mellem Fredrikshald og Sarpsborg, Flekkefjord, Kragerø, Kristiansund, Langesund, Lillesand, Mandal, Mjøndalen, Moss, Stathelle, Nøkleby
1915: Arendal samt Fevig, Farsund, Florø, Hamar, Tvedtevand, Porsgrund, Risør, Sandefjord, Minde-Nesttun, Svelvik, Vestfossen
1916: Laksevaag
1917: Hønefoss
1918: KristiansandTegnet av eller under ledelse av Georg Frederik von Krogh:
1919: Drammen
1920: Kongsberg
1921: Frederikshald
1922: Drammen, Namsos
1923: Holmestrand, Tønsberg
1924: Moss
1925: Sannsund-Greåker, Sarpsborg, Strømmen, Hvitsten
1926: Fredrikstad, Larvik, Nanset, Staværn
1927: Lillehammer, Fana
1928: Mandal, Narvik
1929: Glemmen, Aasgaardstrand, Askim, Florø, Grimstad, Kragerø, Tvedestrand
1930: Arendal, Skien, Brumunddal
1932: Stavanger, Torp-Moum-Hauge-Walle, Porsgrunn
1933: Kirkenes
1934: Holmestrand, Brumunddal
1936: Vardø
1937: Narvik
1938: Kongsberg
1939: Lillestrøm
1940: Fredrikstad
1945: Grimstad
1954: Drøbak
1955: Langesund
1956: Fredrikstad
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Nicolai Solner Krum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | Nicolai Solner Krum (oftest kalt N.S. | 192,988 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Svartkruttunion | 2023-02-04 | Norsk Svartkruttunion | ['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske idrettsforbund', 'Kategori:Skytterorganisasjoner i Norge'] | Norsk Svartkruttunion (NSU) er et norsk sportsforbund for skyttere som driver med svartkruttskyting, og er internasjonalt tilsluttet Muzzle Loading Association International Committee (MLAIC) og Muzzle Loading Association Scandinavian Committee (MLASC).Skytereglene på organiserte stevner er fastsatt av MLAIC, men NSU har også egne nasjonale klasser laget for mye benyttede militære og sivile svartkruttvåpen i Norge fra midten til slutten av 1800 tallet. Patronvåpen kan benyttes, men patronene må være ladet med svartkrutt. NSU har også egne nasjonale programmer for feltskyting og metallsilhuett med svartkruttvåpen.
| Norsk Svartkruttunion (NSU) er et norsk sportsforbund for skyttere som driver med svartkruttskyting, og er internasjonalt tilsluttet Muzzle Loading Association International Committee (MLAIC) og Muzzle Loading Association Scandinavian Committee (MLASC).Skytereglene på organiserte stevner er fastsatt av MLAIC, men NSU har også egne nasjonale klasser laget for mye benyttede militære og sivile svartkruttvåpen i Norge fra midten til slutten av 1800 tallet. Patronvåpen kan benyttes, men patronene må være ladet med svartkrutt. NSU har også egne nasjonale programmer for feltskyting og metallsilhuett med svartkruttvåpen.
== Se også ==
Liste over skytterorganisasjoner
Norges Skytterforbund
=== Andre skytterforbund i Norge ===
Det frivillige Skyttervesen
Dynamisk Sportsskyting Norge
Norges Benkeskytterforbund
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Metallsilhuettforbund
Norges Skiskytterforbund
Norwegian Field Target & Airgun Club
PRS Norge
Scandinavian Western Shooters
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
NM svartkruttskyting 2017 - YouTube Video som viser svartkruttskyting med rifle og pistol | Norsk Svartkruttunion (NSU) er et norsk sportsforbund for skyttere som driver med svartkruttskyting, og er internasjonalt tilsluttet Muzzle Loading Association International Committee (MLAIC) og Muzzle Loading Association Scandinavian Committee (MLASC).Hvem er vi? | 192,989 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jinan_(navn) | 2023-02-04 | Jinan (navn) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kvinnenavn'] | Jinan (arabisk: جنان) er et arabisk kvinnenavn som betyr «hage». Jenan, Jennan og Janan er andre transkripsjoner av navnet. Navnet kan også være et mannsnavn, men noe sjeldnere.
| Jinan (arabisk: جنان) er et arabisk kvinnenavn som betyr «hage». Jenan, Jennan og Janan er andre transkripsjoner av navnet. Navnet kan også være et mannsnavn, men noe sjeldnere.
== Etymologi ==
Jinan (arabisk: جنان) betyr «hage» på arabisk, og kan tolkes som «paradis». Janan (arabisk: جنان) betyr «hjerte» eller «sjel» på arabisk.
== Utbredelse ==
Jinan er mest utbredt som kvinnenavn.
Tabellen nedenfor gir en detaljert oversikt over populariteten til kvinnenavnet Jinan og varianter av dette i noen av de landene hvor statistikk er tilgjengelig.
== Kjente personer med navnet ==
Personene i listene er ordnet kronologisk etter fødselsår.
=== Kvinner ===
Janan Harb (f. 1947), palestinsk kvinne som ble en av konene til Saudi-Arabias konge Fahd bin Abdul Aziz
Jenan Moussa, emiratarabisk journalist
Janan Cain, amerikansk illustratør
=== Menn ===
Janan Sawa (f. 1956), irakisk musiker
Janan Ganesh, britisk journalist
== Annen bruk av navnet ==
Se: Jinan.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Behind the Name: Jinan
(en) Think Baby Names: Jinan | (Jinan) | 192,990 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fast_Food_Nation_(film) | 2023-02-04 | Fast Food Nation (film) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dramafilmer fra USA', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2006'] | Fast Food Nation er en dramafilm fra 2006 regissert av Richard Linklater. Manus ble skrevet av Richard Linklater og Eric Schlosser, løst basert på sistnevntes bestselgende bok fra 2001 med samme navn.
| Fast Food Nation er en dramafilm fra 2006 regissert av Richard Linklater. Manus ble skrevet av Richard Linklater og Eric Schlosser, løst basert på sistnevntes bestselgende bok fra 2001 med samme navn.
== Sammendrag ==
Don Anderson er markedsdirektør for en stor hamburger-kjede. Han får vite at uavhengig forskning har oppdaget en betydelig mengde avføring fra dyr i kjøttet de bruker, og han reiser til en fiktiv by i Colorado for å besøke Uni-Globe hvor hamburger-kjeden hans får det meste av kjøttet sitt fra. Denne leverandøren er skyldig i slurvete produksjon for å tjene mest mulig penger. Anderson får besøke bedriften, men de viser ham bare enkelte arbeidsområder og de mest effektive prosedyrene. De forsikrer ham om at alt kjøttet de produserer er av uklanderlig kvalitet. Anderson er mistenksom og tror at han bare har fått se en brøkdel av det som faktisk foregår ved fabrikken. Han besøker Rudy Martin, som tildligere solgte storfe til Uni-Globe. Rudy forteller at på grunn av fabrikkens høye produksjon, blir flere sikkerhetsforskrifter ignorert eller direkte motarbeidet.
De som arbeider ved fabrikken har ikke tid til å sørge for at alt som kommer fra tarmen på dyrene ikke blir blandet med kjøttet. Don møter Harry Rydell, konsern-direktør for hamburger-kjeden han arbeider for, som innrømmer at han er klar over disse problemene, men han er ikke bekymret. Amber er en ung ansatt ved den samme hamburger-kjeden, studerer ved college og bor sammen med sin mor, Cindy. Hennes to late medarbeidere, Brian og Andrew, har hørt om flere væpnede ran ved fast food-restauranter i nærheten, og de planlegger å gjennomføre sitt eget ran for å skaffe seg litt ekstra penger. Amber og Cindy får besøk av Cindys bror Pete, som mener at Amber bør forlate byen og få en bedre betalt jobb andre steder. Noen aktivister, Andrew, Alice og Paco, prøver å redde storfe fra Uni-Globe på grunn av metodene dette selskapet bruker. Aktivistene sniker seg inn på området, men etter å ha fjernet et gjerde, blir de overassket over at dyrene ikke prøver å gå sin vei. De ser at politiet kommer og trekker seg tilbake, mens de lurer på hvorfor buskapen heller ville bo i fangenskap og bli drept, istedenfor å stikke av når de hadde muligheten.
Raul, kjæresten Sylvia, og Sylvias søster Coco er ulovlige innvandrere fra Mexico, som har slått seg ned i Colorado. De går til Uni-Globe i håp om å få seg jobb. Raul begynner som rengjører, og Coco arbeidet ved et transportbånd. Sylvia orker ikke å arbeide ved Uni-Globe etter å ha sett hva som skjer der. I stedet får hun seg en jobb ved et hotell. Coco begynner å misbruke narkotika, og har en affære med sjefen sin, Mike. I en arbeidsulykke faller en venn av Raul ned i en maskin, og beinet hans blir ødelagt. Raul prøver å redde ham, faller og blir skadet. På sykehuset får Sylvia vite at Raul brukte amfetamin på jobb. Raul er nå ute av stand til å jobbe, og Sylvia har sex med Mike for å skaffe seg en bedre betalt jobb ved Uni-Globe. Hun begynner deretter å arbeide med avlive og slakte dyr ved fabrikken.
== Rolleliste ==
Patricia Arquette som Cindy
Ethan Hawke som Pete
Ashley Johnson som Amber
Greg Kinnear som Don Anderson
Kris Kristofferson som Rudy Martin
Catalina Sandino Moreno som Sylvia
Ana Claudia Talancón som Coco
Wilmer Valderrama som Raul
Bobby Cannavale som Mike
Bruce Willis som Harry Rydell
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) Fast Food Nation på Internet Movie Database
(no) Fast Food Nation hos Filmfront
(sv) Fast Food Nation i Svensk Filmdatabas
(da) Fast Food Nation i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) Fast Food Nation på Allociné
(nl) Fast Food Nation på MovieMeter
(en) Fast Food Nation på AllMovie
(en) Fast Food Nation på Turner Classic Movies
(en) Fast Food Nation på Rotten Tomatoes
(en) Fast Food Nation på Metacritic | USA | 192,991 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sven_%C3%98str%C3%A5t_Owe | 2023-02-04 | Sven Østråt Owe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 9. august', 'Kategori:Fødsler i 1946', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norges ambassadører til Algerie', 'Kategori:Norges ambassadører til Libya', 'Kategori:Norges ambassadører til Tunisia', 'Kategori:Personer fra Sandnes kommune', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Sven Østråt Owe (født 9. august 1946 i Sandnes) er en tidligere norsk diplomat.
Etter cand.polit.-eksamen ved Universitetet i Oslo i 1974, ble Owe antatt som aspirant i Utenriksdepartementet. Etter stasjonering ved den norske ambassaden i Teheran (1976-1979) og FN-delegasjonen i New York (1979-1982) arbeidet han ved Stortingets internasjonale sekretariat (1982-1984). Han tjenestegjorde deretter ved ambassaden i Paris (1986-1989). I tiden 1990-1994 var Owe nestleder (ambassaderåd) ved den norske delegasjonen til rustningskontrollforhandlingene (CFE) i Wien. Han var deretter elev ved Forsvarets Høyskole (1994-1995).
Sammen med general Vigleik Eide ledet han forhandlingene om et rustningskontrollregime for det tidligere Jugoslavia (Firenzeavtalen av 14. juni 1996). I tiden 1999-2002 var Owe nestleder (minister) ved ambassaden i Paris, deretter ambassadør i Tunis, sideakkreditert til Alger og Tripoli (2001-2005).
Sven Østråt Owe er ridder av 1. klasse av Den kongelige norske fortjenstorden (2002).
| Sven Østråt Owe (født 9. august 1946 i Sandnes) er en tidligere norsk diplomat.
Etter cand.polit.-eksamen ved Universitetet i Oslo i 1974, ble Owe antatt som aspirant i Utenriksdepartementet. Etter stasjonering ved den norske ambassaden i Teheran (1976-1979) og FN-delegasjonen i New York (1979-1982) arbeidet han ved Stortingets internasjonale sekretariat (1982-1984). Han tjenestegjorde deretter ved ambassaden i Paris (1986-1989). I tiden 1990-1994 var Owe nestleder (ambassaderåd) ved den norske delegasjonen til rustningskontrollforhandlingene (CFE) i Wien. Han var deretter elev ved Forsvarets Høyskole (1994-1995).
Sammen med general Vigleik Eide ledet han forhandlingene om et rustningskontrollregime for det tidligere Jugoslavia (Firenzeavtalen av 14. juni 1996). I tiden 1999-2002 var Owe nestleder (minister) ved ambassaden i Paris, deretter ambassadør i Tunis, sideakkreditert til Alger og Tripoli (2001-2005).
Sven Østråt Owe er ridder av 1. klasse av Den kongelige norske fortjenstorden (2002).
== Offisielt fra Statsråd ==
Ambassaderåd u. 22.12.1989
Ministerråd u. 16.09.1999
Ambassadør Tunis, u. 28.09.2001
Ambassadør Alger, u. 26.04.2002
Ambassadør Tripoli, u. 13.09.2002
== Referanser ==
== Bibliografi ==
Mission accomplished? Negotiating Arms Control in the Former Yugoslavia. BookPrintingUK. (2018) Kindle Direct Publishing (Amazon) (2019), 177 sider. ISBN 978-1797523897. | Sven Østråt Owe (født 9. august 1946 i Sandnes) er en tidligere norsk diplomat. | 192,992 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bisped%C3%B8mmet_San_Crist%C3%B3bal_de_La_Laguna | 2023-02-04 | Bispedømmet San Cristóbal de La Laguna | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Katolske bispedømmer i Europa', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Stubber 2020-05', 'Kategori:Tenerife', 'Kategori:Usorterte stubber'] | Bispedømmet San Cristóbal de La Laguna (latin: Dioecesis Sancti Christophori de Laguna, også kalt Bispedømmet Tenerife eller Bispedømmet Nivariense) er et romersk-katolsk bispedømme. Det er beliggende i byen San Cristóbal de La Laguna på Kanariøyene i kirkeprovinsen Sevilla i Spania. Bispedømmet omfatter øyene Tenerife, La Palma, La Gomera og Hierro, i provinsen Santa Cruz de Tenerife. Skytshelgen for bispedømmet er Virgen de los Remedios. Skytshelgenen til Kanariøyene er jomfru Candelaria, hvis helligdom tilhører dette bispedømmet. Biskop er Bernardo Álvarez Afonso siden 2005.
Det ble etablert 1. februar 1819 gjennom at de vestre delene av Kanariøyene brøt ut av det eneste bispedømmet for øygruppen: Kanariøyenes katolske bispedømme. I 1875 på grunn av politiske reformer i Spania, ble det gjennomført et mislykket forsøk på igjen å slå sammen de to bispedømmene.
| Bispedømmet San Cristóbal de La Laguna (latin: Dioecesis Sancti Christophori de Laguna, også kalt Bispedømmet Tenerife eller Bispedømmet Nivariense) er et romersk-katolsk bispedømme. Det er beliggende i byen San Cristóbal de La Laguna på Kanariøyene i kirkeprovinsen Sevilla i Spania. Bispedømmet omfatter øyene Tenerife, La Palma, La Gomera og Hierro, i provinsen Santa Cruz de Tenerife. Skytshelgen for bispedømmet er Virgen de los Remedios. Skytshelgenen til Kanariøyene er jomfru Candelaria, hvis helligdom tilhører dette bispedømmet. Biskop er Bernardo Álvarez Afonso siden 2005.
Det ble etablert 1. februar 1819 gjennom at de vestre delene av Kanariøyene brøt ut av det eneste bispedømmet for øygruppen: Kanariøyenes katolske bispedømme. I 1875 på grunn av politiske reformer i Spania, ble det gjennomført et mislykket forsøk på igjen å slå sammen de to bispedømmene.
== Biskoper ==
Luis Antonio Folgueras y Sión (1824 - 1848)
Ildefonso Joaquín Infante y Macías, O.S.B. (1877 - 1882)
Jacinto María Cervera y Cervera (1882 - 1885)
Ramón Torrijos y Gómez (1887 - 1894)
Nicolás Rey y Redondo (1894 - 1917)
Gabriel Llompart y Jaume Santandreu (1918 - 1922)
Albino González y Menédez Reigada, O.P. (1924 - 1946)
Domingo Pérez Cáceres (1947 - 1961)
Luis Franco Cascón, C.SS.R. (1962 - 1983)
Damián Iguacén Borau (1984 - 1991)
Felipe Fernández García (1991 - 2005)
Bernardo Álvarez Afonso (2005-)
== Helligdommen til bispedømmet ==
Sankt Pedro de Betancur
Sankt José de Anchieta
== Bilder ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) Roman Catholic Diocese of San Cristóbal de La Laguna – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | thumb|Logo. | 192,993 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bj%C3%B8rnsgard | 2023-02-04 | Bjørnsgard | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etableringer i 1930', 'Kategori:Friluftsmuseer i Norge', 'Kategori:Museer i Oslo'] | Bjørnsgard er en samling laftehus beliggende ved nordenden av Bogstadvannet utenfor Oslo.Bygningene er flyttet fra Gudbrandsdalen, Østerdalen, Telemark, Setesdal og Akershus. Kirurgen Anton Raabe (1889–1959) kjøpte tomten fra Tangen/Bogstad gård i 1930. Han ønsket seg en skihytte i marka og gjenreiste en 1700-talls tømmerstue fra en av Egnergårdene nord i Akershus til dette formålet. Noen år senere begynte han i tillegg å avertere etter hus som stod til forfalls. Et utvalg av disse ble kjøpt inn og flyttet til Bjørnsgard med god hjelp av håndverkere som ellers arbeidet for Anders Sandvig på Maihaugen. I 1939 var flere av de "nye" husene på plass og Bjørnsgard begynte å ta form. Da valgte Anton Raabe å bosette seg her. Navnet kom av familien Bjørnsgard fra Lesja som hadde gitt noen av bygningene.Ved 2. verdenskrigs utbrudd var han redd for at tyskerne skulle ta Bjørnsgard i besittelse. Men okkupasjonsmakten var opptatt av denne typen kulturminner og lovet i 1941 at krigen ikke skulle få skade Bjørnsgard. I 1945 giftet han seg på nytt med skuespillerinnen Tore Segelcke (1901–1979). Da var det knapt plass til flere bygninger på Bjørnsgard, men de to fortsatte å samle gamle hus til Huldreheimen i Bykle i Setesdal og Streitlien i Folldal som de brukte som feriesteder.
Raabe døde i 1959, mens Tore forble boende. I 1978 ble det kjent at hun donerte hele anlegget til Oslo kommune., året før hun døde. Begge er gravlagt på eiendommen. Etter problemer med økonomien og diverse interessekonflikter la kommunen den 12 mål store eiendommen ut for salg i 1988 for elleve millioner kroner. Kommunen overdro det i 1989 for om lag to millioner kroner til Bjørnsgard ANS, som besto av diverse av Raabes etterkommere og skipsrederen Knut Kloster jr. I 1991 fant man ut at kommunen nesten hadde gitt eiendommen gratis til avisen Dagbladet som trengte ei firmahytte. Da Bill Clinton var innom med Kjell Magne Bondevik senhøstes 2003, ble han tatt imot av Morten Raabe. I 2014 er her utleie.
| Bjørnsgard er en samling laftehus beliggende ved nordenden av Bogstadvannet utenfor Oslo.Bygningene er flyttet fra Gudbrandsdalen, Østerdalen, Telemark, Setesdal og Akershus. Kirurgen Anton Raabe (1889–1959) kjøpte tomten fra Tangen/Bogstad gård i 1930. Han ønsket seg en skihytte i marka og gjenreiste en 1700-talls tømmerstue fra en av Egnergårdene nord i Akershus til dette formålet. Noen år senere begynte han i tillegg å avertere etter hus som stod til forfalls. Et utvalg av disse ble kjøpt inn og flyttet til Bjørnsgard med god hjelp av håndverkere som ellers arbeidet for Anders Sandvig på Maihaugen. I 1939 var flere av de "nye" husene på plass og Bjørnsgard begynte å ta form. Da valgte Anton Raabe å bosette seg her. Navnet kom av familien Bjørnsgard fra Lesja som hadde gitt noen av bygningene.Ved 2. verdenskrigs utbrudd var han redd for at tyskerne skulle ta Bjørnsgard i besittelse. Men okkupasjonsmakten var opptatt av denne typen kulturminner og lovet i 1941 at krigen ikke skulle få skade Bjørnsgard. I 1945 giftet han seg på nytt med skuespillerinnen Tore Segelcke (1901–1979). Da var det knapt plass til flere bygninger på Bjørnsgard, men de to fortsatte å samle gamle hus til Huldreheimen i Bykle i Setesdal og Streitlien i Folldal som de brukte som feriesteder.
Raabe døde i 1959, mens Tore forble boende. I 1978 ble det kjent at hun donerte hele anlegget til Oslo kommune., året før hun døde. Begge er gravlagt på eiendommen. Etter problemer med økonomien og diverse interessekonflikter la kommunen den 12 mål store eiendommen ut for salg i 1988 for elleve millioner kroner. Kommunen overdro det i 1989 for om lag to millioner kroner til Bjørnsgard ANS, som besto av diverse av Raabes etterkommere og skipsrederen Knut Kloster jr. I 1991 fant man ut at kommunen nesten hadde gitt eiendommen gratis til avisen Dagbladet som trengte ei firmahytte. Da Bill Clinton var innom med Kjell Magne Bondevik senhøstes 2003, ble han tatt imot av Morten Raabe. I 2014 er her utleie.
== Bygninger ==
Sauarloftet også kalt Storloftet. Fra gården Su-Sauar i Heddal i Telemark. Antatt bygget ca 1280. Fredet.
Årestue fra gården Kruke i Heidal. Antatt bygget sent på 1500-tallet da gården ble tatt i bruk igjen etter svartedauden. Det sies at Pillarguri ble født der. Fredet.
Rygnestadloftet fra Oppigard Rygnestad, Bykle i Setesdal. Deler av laftet og konstruksjonen er eldre enn 1350. Fredet.
Brokkeloftet fra gården Brokke i Bykle i Setesdal. Fra 1589, nøyaktig datert med dendrokronologi. Fredet.
Trollburet fra Vinje i Telemark. Antatt bygget ca. 1600. Laftet av halvkløyvninger med store dimensjoner. Buret sies å være laget av ett eneste stort tre.
Teigestuen er et stort midtgangshus fra Kvam i Gudbrandsdalen, antatt bygget siste halvdel av 1700-tallet.
Østerdalsstua fra Dalsbygda nord i Østerdalen. Kan opprinelig være fra 1608 men er ombygget og forandret flere ganger.
Badstue fra Bykle i Setesdal, mangler datering
Kvernhus fra Nordigard Rygnestad, Bykle i Setesdal. Bygget av grovt gjenbrukstømmer i 1745.
Eldhus fra Moan gård i Folldal, antatt bygget siste halvdel av 1700-tallet.
Rikestallen fra gården Rike i Valle i Setesdal. Antatt bygget i 1773 med tilbygg av eldre gjenbrukstømmer.
Høistøilsbui fra Røisland i Valle i Setesdal. Høstseter bygget i 1708.
Rustanburet fra Telemark, mangler datering.
Harildstadburet fra Skåbu i Gudbrandsdalen, antatt bygget siste halvdel av 1700-tallet.
Sauefjøset, usikker datering, tidligere brukt i forbindelse med sauehold på Bjørnsgard
Setra; en stor seterbygning fra Dovretraktene, antatt bygget en gang på 1700-tallet.
Skihytta, senere kalt Vinterstua. (omtalt i teksten over)
Selstabburet fra Sel i Gudbrandsdalen. Usikker datering. Bygget sammen med vinterstua med en drombegang.
== Referanser == | thumb|Bjørnsgard den 8. desember 2012 | 192,994 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kroatia_under_EM_i_friidrett_2012 | 2023-02-04 | Kroatia under EM i friidrett 2012 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kroatia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2012', 'Kategori:Sport i Kroatia i 2012'] | Kroatia deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Kroatia tok en medalje under mesterskapet.
| Kroatia deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Kroatia tok en medalje under mesterskapet.
== Medaljer ==
== Resultater ==
=== Menn ===
Tekniske øvelser
=== Kvinner ===
LøpsøvelserTekniske øvelser
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
«European Athletics - Event Website». sportresult.com. Besøkt 9. juli 2012. | Kroatia deltok med 11 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. | 192,995 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kypros_under_EM_i_friidrett_2012 | 2023-02-04 | Kypros under EM i friidrett 2012 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kypros under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2012', 'Kategori:Sport på Kypros i 2012'] | Kypros deltok med 10 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
| Kypros deltok med 10 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. juli 2012 i Helsingfors. Kypros tok ingen medaljer under mesterskapet.
== Resultater ==
=== Menn ===
LøpsøvelserTekniske øvelser
=== Kvinner ===
LøpsøvelserTekniske øvelser
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
«European Athletics - Event Website». sportresult.com. Besøkt 9. juli 2012. | Kypros deltok med 10 utøvere under EM i friidrett 2012 som ble arrangert 27. juni–1. | 192,996 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Verdensmesterskapet_i_sn%C3%B8brett | 2023-02-04 | Verdensmesterskapet i snøbrett | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Snøbrettstubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:VM i snøbrett'] | Verdensmesterskapet i snøbrett er verdensmesterskapet i snøbrett som har blitt arrangert av Det internasjonale skiforbundet annethvert år siden 1996. Mesterskapet inkluderer øvelsene parallellslalåm, halfpipe, parallellstorslalåm, snowboardcross og slopestyle for begge kjønn og big air for menn. Fra 2015 arrangeres mesterskapet sammen med Verdensmesterskapet i freestyle.
| Verdensmesterskapet i snøbrett er verdensmesterskapet i snøbrett som har blitt arrangert av Det internasjonale skiforbundet annethvert år siden 1996. Mesterskapet inkluderer øvelsene parallellslalåm, halfpipe, parallellstorslalåm, snowboardcross og slopestyle for begge kjønn og big air for menn. Fra 2015 arrangeres mesterskapet sammen med Verdensmesterskapet i freestyle.
== Arrangementer ==
== Eksterne lenker ==
FIS sin side om snøbrett | Verdensmesterskapet i snøbrett er verdensmesterskapet i snøbrett som har blitt arrangert av Det internasjonale skiforbundet annethvert år siden 1996. Mesterskapet inkluderer øvelsene parallellslalåm, halfpipe, parallellstorslalåm, snowboardcross og slopestyle for begge kjønn og big air for menn. | 192,997 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stafett-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_1987 | 2023-02-04 | Stafett-NM på skøyter junior 1987 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1987', 'Kategori:Norgesmesterskap i 1987', 'Kategori:Sport i Nord-Odal', 'Kategori:Sportsarrangementer i Hedmark', 'Kategori:Stafett-NM på skøyter junior'] | Stafett-NM på skøyter junior 1987 ble avholdt på Prestberget idrettsanlegg, Sand i Nord-Odal 2. og 3. februar 1987.Tekniske arrangører var Sand Idrettsforening og Kongsvinger Idrettslag. Damene konkurrerte den 2. februar og herrene den 3. februar.
Norgesmestere for damer ble Idrettsforeningen Fram som stilte med Lene Håkonsen, Janne Bogstrand og Heidi Skjeggestad på laget, og for herrer ble det Hortens Skøiteklub som stilte med Rune Aslesen, Geir Dåstøl og Trond Dahl Hansen på laget.
| Stafett-NM på skøyter junior 1987 ble avholdt på Prestberget idrettsanlegg, Sand i Nord-Odal 2. og 3. februar 1987.Tekniske arrangører var Sand Idrettsforening og Kongsvinger Idrettslag. Damene konkurrerte den 2. februar og herrene den 3. februar.
Norgesmestere for damer ble Idrettsforeningen Fram som stilte med Lene Håkonsen, Janne Bogstrand og Heidi Skjeggestad på laget, og for herrer ble det Hortens Skøiteklub som stilte med Rune Aslesen, Geir Dåstøl og Trond Dahl Hansen på laget.
== Damer junior ==
== Herrer junior ==
== Kilder ==
Medaljevinnere i norske mesterskap på skøyter – Kvinner Junior, Stafett (se side 14) Arkivert 13. september 2014 hos Wayback Machine.
Medaljevinnere i norske mesterskap på skøyter – Menn Junior, Stafett (se side 17 og 18) Arkivert 13. september 2014 hos Wayback Machine.
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Stafett». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 192. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 2. oktober 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Stafett». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 161. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 2. oktober 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Arrangører av Norske Mesterskap gjennom tidene – Junior-NM stafett (arrangert 1987-1992) Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine. | | bilde = | 192,998 |
https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5vard_Blikra | 2023-02-04 | Håvard Blikra | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norgesmestere i gateritt', 'Kategori:Norgesmestere i lagtempo', 'Kategori:Norske landeveissyklister', 'Kategori:Norske syklister', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Håvard Blikra (født 2. november 1991) er en norsk landeveissyklist som sykler for det norske kontinentallaget Øster Hus-Ridley. Han ble norgesmester i 2014 i gateritt og lagtempo. Sistnevnte vant han sammen med Sven Erik Bystrøm og Fredrik Strand Galta. Håvard Blikra er bror til Erlend Blikra.
| Håvard Blikra (født 2. november 1991) er en norsk landeveissyklist som sykler for det norske kontinentallaget Øster Hus-Ridley. Han ble norgesmester i 2014 i gateritt og lagtempo. Sistnevnte vant han sammen med Sven Erik Bystrøm og Fredrik Strand Galta. Håvard Blikra er bror til Erlend Blikra.
== Meritter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Håvard Blikra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Håvard Blikra – ProCyclingStats
(en) Håvard Blikra – Cycling Archives
(en) Håvard Blikra – Cycling Quotient | | fsted = | 192,999 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.