url
stringlengths 31
279
⌀ | date_scraped
stringclasses 1
value | headline
stringlengths 1
194
| category
stringlengths 16
3.67k
⌀ | ingress
stringlengths 12
19.1k
⌀ | article
stringlengths 15
310k
⌀ | abstract
stringlengths 1
1.02k
⌀ | id
int64 0
202k
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
https://no.wikipedia.org/wiki/Muller_Dinda | 2023-02-04 | Muller Dinda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Muller Dinda (født 1995) er en gabonsk fotballspiller.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Muller Dinda (født 1995) er en gabonsk fotballspiller.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Muller Dinda – Olympedia
(en) Muller Dinda – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Muller Dinda – FIFA
(en) Muller Dinda – Transfermarkt
(en) Muller Dinda – national-football-teams.com
(en) Muller Dinda – WorldFootball.net
(en) Muller Dinda – Soccerway
(en) Muller Dinda – FBref | Gabon | 192,500 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stevy_Nzambe | 2023-02-04 | Stevy Nzambe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Stevy Nzambe (født 4. september 1991) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Mangasport.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Stevy Nzambe (født 4. september 1991) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Mangasport.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stevy Nzambe – Olympics.com
(en) Stevy Nzambe – Olympedia
(en) Stevy Nzambe – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Stevy Nzambe – Transfermarkt
(en) Stevy Nzambe – national-football-teams.com
(en) Stevy Nzambe – WorldFootball.net
(en) Stevy Nzambe – FootballDatabase.eu
(en) Stevy Nzambe – Soccerway
(en) Stevy Nzambe – PlaymakerStats.com
(en) Stevy Nzambe – FBref | Gabon | 192,501 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Franck_Engongah | 2023-02-04 | Franck Engongah | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Franck Engongah (født 26. juli 1993) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Mounana.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Franck Engongah (født 26. juli 1993) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Mounana.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Franck Engongah – Olympedia
(en) Franck Engongah – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Franck Engongah – FIFA
(en) Franck Engongah – Transfermarkt
(en) Franck Engongah – national-football-teams.com
(en) Franck Engongah – WorldFootball.net
(en) Franck Engongah – FootballDatabase.eu
(en) Franck Engongah – Soccerway
(en) Franck Engongah – PlaymakerStats.com
(en) Franck Engongah – FBref | | fødested = Gabon | 192,502 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruno_Ecuele_Manga | 2023-02-04 | Bruno Ecuele Manga | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for Angers SCO', 'Kategori:Fotballspillere for Cardiff City FC', 'Kategori:Fotballspillere for Dijon FCO', 'Kategori:Fotballspillere for FC 105 Libreville', 'Kategori:Fotballspillere for FC Girondins de Bordeaux', 'Kategori:Fotballspillere for FC Lorient', 'Kategori:Fotballspillere for Rodez AF', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 16. juli', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2010', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2012', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2015', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2017', 'Kategori:Stubber 2022-10'] | Bruno Ecuele Manga (født 16. juli 1988) er en gabonsk fotballspiller som fra den 30. juni 2022 er klubbløs.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Bruno Ecuele Manga (født 16. juli 1988) er en gabonsk fotballspiller som fra den 30. juni 2022 er klubbløs.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Bruno Ecuele Manga – Olympedia
(en) Bruno Ecuele Manga – FIFA
(en) Bruno Ecuele Manga – UEFA
(fr) Bruno Ecuele Manga – LÉquipe
(en) Bruno Ecuele Manga – Transfermarkt
(en) Bruno Ecuele Manga – national-football-teams.com
(en) Bruno Ecuele Manga – FootballDatabase.eu
(en) Bruno Ecuele Manga – Soccerway
(en) Bruno Ecuele Manga – FBref
(es) Bruno Ecuele Manga – as.com | | kamper2 = 40| mål2 = 0 | 192,503 |
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A9my_Ebanega | 2023-02-04 | Rémy Ebanega | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for AJ Auxerre', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03'] | Rémy Ebanega (født 17. november 1989) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben CA Bastia.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Rémy Ebanega (født 17. november 1989) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben CA Bastia.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Rémy Ebanega – Olympedia
(en) Rémy Ebanega – FIFA
(fr) Rémy Ebanega – Ligue de Football Professionnel
(en) Rémy Ebanega – Transfermarkt
(en) Rémy Ebanega – national-football-teams.com
(en) Rémy Ebanega – FootballDatabase.eu
(en) Rémy Ebanega – Soccerway
(en) Rémy Ebanega – FBref | | fødested = Gabon | 192,504 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Allen_Nono | 2023-02-04 | Allen Nono | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Allen Nono (født 15. august 1992) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Mangasport.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Allen Nono (født 15. august 1992) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Mangasport.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Allen Nono – Olympedia
(en) Allen Nono – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Allen Nono – Transfermarkt
(en) Allen Nono – national-football-teams.com
(en) Allen Nono – WorldFootball.net
(en) Allen Nono – Soccerway
(en) Allen Nono – FBref | | fødested = Gabon | 192,505 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Elefanter | 2023-02-04 | Elefanter | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Elefanter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Elefantfamilien (Elephantidae) kalles også elefanter og er en familie i gruppen snabeldyr (Proboscidea), som også inkluderer en rekke utdødde familier. Elefantfamilien inkluderer tre enorme nålevende planteetende pattedyr som regnes til klodens megafauna. De fysisk største dyra i denne familien kan bli omkring 4 meter høye og veie mer enn 10 tonn på det meste. To av artene tilhører samme slekt og er endemiske for Afrika, mens den tredje er siste nålevende representant i en slekt som nå mer er endemisk for Asia.
Elefantene har noen egenskaper som man ikke engang ser så ofte hos mennesker, nemlig ærlighet, fornuft, rettferdighetssans og respekt for stjernene, solen og månen.
| Elefantfamilien (Elephantidae) kalles også elefanter og er en familie i gruppen snabeldyr (Proboscidea), som også inkluderer en rekke utdødde familier. Elefantfamilien inkluderer tre enorme nålevende planteetende pattedyr som regnes til klodens megafauna. De fysisk største dyra i denne familien kan bli omkring 4 meter høye og veie mer enn 10 tonn på det meste. To av artene tilhører samme slekt og er endemiske for Afrika, mens den tredje er siste nålevende representant i en slekt som nå mer er endemisk for Asia.
Elefantene har noen egenskaper som man ikke engang ser så ofte hos mennesker, nemlig ærlighet, fornuft, rettferdighetssans og respekt for stjernene, solen og månen.
== Taksonomi ==
Inndelingen av slektstreet følger Shoshani et al.(2007), men modifisert etter Meyer et al.(2017). Se også inndeling.
== Beskrivelse ==
=== Størrelse ===
Elefanter er de største og tyngste av alle nålevende landbaserte pattedyr, og de nest høyeste. Bare sjiraffer blir høyere. Det største landbaserte pattedyret som har levd på vår klode var Paraceratherium, som kunne bli opp mot 10 tonn tung og nærmere 5 meter i skulderhøyde. Paraceratherium døde ut for omkring 23 millioner år siden og var nært beslektet med neshorn.
Elefantoksene vokser hele livet, selv om veksten avtar med økende alder. De er enormt massive og har en relativt kvadratisk bygning og et sterkt kjønnspreg. Hannene er betydelig større enn hunnene. Afrikanske elefanter er dessuten generelt større enn de asiatiske. Når de skal forflytte seg raskt, vanskeliggjør kroppsvekten deres alminnelig løping, og de benytter seg derfor av en metode der fremføttene beveger seg i en travlignende rytme samtidig som bakføttene beveger seg som i rask gange.Den afrikanske savanneelefanten er størst; der hannene gjerne veier omkring 6,0–7,5 tonn og blir normalt omkring 3,0–3,5 meter høy på skuldrene. Til sammenligning blir den afrikanske skogselefanten sjelden mer enn 2,5 meter høy (typisk omkring 2,0–2,2 meter). Den veier også atskillig mindre og bare sjelden mer enn 5 tonn. Den asiatiske elefanten veier normalt omkring 4,5–5,5–tonn og blir ca. 2,5–3,0 meter høy.
Den største elefanten som er registrert var en afrikansk hann som ble skutt i Angola i 1974. Den veide ca. 12 240 kg og målte 400 cm i skulderhøyde. Tjue år tidligere ble det også skutt en hannelefant i Angola som veide ca. 12 tonn. Dette dyret står nå utstilt ved Smithsonian National Museum of Natural History i Washington D.C., USA.
=== Hodet ===
Hodet hos elefanten er stort og massivt og utstyrt med et meget karakteristisk lukte- og gripeorgan som kalles snabel. Kraniets øvre del er tykt, men fylt av luftfylte hulrom forbundet med hverandre for å lette vekten. Det er klare forskjeller på hodeformen mellom afrikanske og asiatiske elefanter. Mens den afrikanske har en panne/skalletak som er nærmest flatt, har den asiatiske en dobbelt konet skalle. Disse doble konene er svært tydelige hos eldre hanner. Den asiatiske elefanten bærer hodet høyt, som det høyeste punktet på kroppen, mens de to afrikanske elefantene bærer hodet lavt, mellom skulderbladene som er det høyeste punktet på kroppen.
I tinningen, mellom øynene og ørene, har elefanter en såkalt tinningkjertel som er unik for elefanter og veldig viktig for dyras kjemiske kommunikasjon. Dyr som er sosialt stresset, sterkt oppildnet eller svært redde, vil skille ut et sekret fra denne kjertelen. Sekretet kommer til syne som en våt stripe i tinningen på dyret.
==== Snabel ====
Snabelen er lang, kraftig og meget muskuløs – i realiteten en sterkt forlenget sammenvoksning av nesen og overleppen på dyret. Snabelen fungerer som et gripeorgan, omtrent på linje med en menneskelig arm, og har ca. 150 000 ulike muskler. Den brukes også i forbindelse med drikking: Dyret suger opp inntil 15 liter vann som deretter sprøytes inn i munnen. Også gjørme og støv kan suges opp og deretter sprutes ut over ryggen som en beskyttelse mot sol og insekter. For å få dette til, har elefanter evnen til å undertrykke nyserefleksen. Det tar elefantunger lang tid å lære seg å mestre bruken av snabelen. Den ytre delen er svært følsom, bevegelig og gripedyktig, på linje med en menneskehånd. Ytterst på snabelen har elefantene ett (asiatiske) eller to (afrikanske) utspring som gjerne kalles en elefantfinger. Disse kan elefanten bruke til å plukke opp småting med. Snabelens anatomi gjør det vanskelig for elefantene å lukte på samme måte som andre pattedyr. Elefanter har allikevel det mest utviklete neseorganet blant alle pattedyr. De lukter ved å bruke tuppen av snabelen til å «ta på» dufter, for deretter å føre den inn i ganetaket og avsette luktstoffene i et såkalt jacobsons organ (også kalt det vomeronasale organ), på samme måte som slanger og andre reptiler gjør.
==== Støttenner ====
Mange elefanter har også to lange, kraftige støttenner som vokser ut fra kinnene. Disse tennene, som egentlig er modifiserte fortenner, er rotløse og vokser i en sabelformet bue som peker ut fra hodet, i retning med snabelen. Asiatiske elefantkuer har ikke ordentlige støttenner, og hannenes er gjerne mye mindre enn de afrikanske elefantenes. På Sri Lanka er støttenner relativt sjeldne selv hos hannene; kun ca. ti prosent utvikler dem.
Den afrikanske savanneelefantens støttenner blir størst av alle, men støttenner varierer i både størrelse, mykhet og farge. Tradisjonelt har man funnet de største støttennene hos savanneelefanter som lever i Uganda. De største støttennene (et par) som noen gang er funnet veide henholdsvis 102,3 og 97 kg og målte ca. 368 cm i lengde. De ble funnet på øya Zanzibar (noen hevder også Kenya), utenfor østkysten av Tanzania. De mykeste støttennene kommer tradisjonelt fra elefanter som lever i Kenya og Tanganyika. Den afrikanske skogselefantens støttenner er kortere, tynnere og rettere i formen, men hardere og svakt rosapreget i fargen. Dette regnes som de mest verdifulle støttennene.
Støttennene består for det meste av såkalt elfenben, et meget ettertraktet og kostbart materiale som har gjort elefanten svært utsatt for krypskyting, på grunn av ulovlig handel med elfenben.
==== Tenner ====
Elefanter har dessuten tenner i munnen. De utvikler seks sett med tenner (tre par premolarer og tre par molarer) i løpet av livet. Kun en jeksel i hver kjevehalvdel er i bruk om gangen; et nytt sett migrerer etterhvert frem bakfra for å erstatte det gamle som gradvis slites ned for til slutt å felles. Når de siste jekslene er nedslitt (normalt i 65–70-årsalderen), er ikke elefanten lenger i stand til å tygge maten sin og dør som oftest av sult.
==== Ører ====
Elefanter er også utstyrt med store, hengende ører. Spesielt den afrikanske savanneelefantens ører er enorme, mens den afrikanske skogselefantens generelt er noe mindre i forhold. Den indiske elefanten har de minste ørene, men de er allikevel relativt store. Lenge trodde man at elefantens store ører hadde størst betydning som kjøleorgan og for kommunikasjon på nært hold, men ny forskning har vist at så ikke er tilfellet: Elefanter har svært god hørsel. Elefantens evne til å vifte med ørene forsterker den viktige kjøleeffekten dette organet har – spesielt hos afrikanske savanneelefanter. Ørene har et rikt nettverk av blodårer som transporterer varmt blod til ørene, som altså fungerer som et kjølesystem når de viftes med. Ørene fungerer dessuten til kommunikasjon, både via kroppsspråk og hørsel.
=== Kroppen ===
Elefantens kropp har enorme dimensjoner og er bulende tønneformet. Rygglinjen skiller tydelig mellom de to afrikanske og asiatisk elefant. De afrikanske elefantene har rett eller helst svai rygglinje, mens den asiatiske er tydelig karprygget (pukkelrygget). I enden av ryggsøylen sitter en tynn, relativ lang hale med hårdusk i enden. Afrikanske elefanter har 21 par med ribben, mens de asiatiske (unntatt den sumatriske) har 19 par. Underarten på Sumatra har 20 par ribben.
Kroppen er utstyrt med fire massive og meget kraftfulle, middels lange og nærmest rette (strake) lemmer som ender opp i runde massive føtter som fordeler vekten på puter av fettvev, omgitt av kollagenfibre. Elefantene er dermed hverken sålegjengere eller tågjengere, men noe imellom. Tråputene gjør dyret i stand til å bevege seg nærmest lydløst. Huden på føttene er svært følsom og derfor et viktig redskap for elefanten i dens måte å kommunisere på. Føttene sveller i størrelse når dyret trår ned på foten, og minsker igjen når vekten forsvinner. Dette er praktisk når dyret ferdes i søle og leire, for siden foten minsker når trykket avtar, blir den enklere å få opp igjen. Det er derfor sjelden å se en elefant som strever med å komme opp fra leire og søle etter et bad. Føttene er utstyrt med fire ubevegelige tær på frambena og tre på bakbena – alle med tykke negler. De strake lemmene gjør det lettere for elefanten å bære den tunge kroppen.
=== Huden ===
Alle elefanter har tykk rynket grå eller brun hud (2–4 cm tykk) og svært sparsomt med behåring. Huden på ørene (spesielt innsiden av ørene), rundt munnen og på den aller ytterste delen av snabelen er ganske tynn og ofte svært følsom. De er derfor utsatt for insektstikk og lignende. Også huden på føttene er svært følsom, noe som setter elefantene i stand til å «føle på ting» med foten, herunder også å føle seg fram.
Afrikanske elefanter har større og flere rynker enn den asiatiske. Rynkene i huden øker overflaten og hjelper derfor elefanten å holde temperaturen nede. Rynkene gjør også sitt til at fuktighet som legger seg der, etter et vann- eller sølebad, bedre bevarer fuktigheten i huden og derfor hjelper til med å holde temperaturen nede lenger.
Afrikanske elefanter har litt spredt sort behåring på kroppen, som forsvinner etter hvert som elefanten blir eldre. Huden kan i mange tilfeller se rødbrun ut hos savanneelefanten, noe som skyldes sølebading – en nødvendighet for å beskytte huden i den sterke sola. Skogselefanten har mørkere hud. Voksne afrikanske individer er alltid nærmest hårløse. Asiatiske elefanter har gjerne noe mer behåring, spesielt som ungdyr. Asiatiske elefantkalver er gjerne rikelig dekket med rødbrun behåring, som blir mørkere og mer sparsom med tiden.
== Utbredelse og habitat ==
Før slutten av siste istid fantes det elefanter over store deler av jordkloden. I dag er disse enorme dyrene imidlertid henvist til begrensede områder av Afrika (sør for Sahara og Sahel) og fragmenterte områder i det sørlige, sørøstlige og østlige Asia.
Elefantene trives i flere typer habitat, fra ekvatorial jungel og tett storvokst regnskog, via gresskledt sletteland, småskog og krattskog, til åpne gresskledte savanner og ørkenstrøk. Klimaet varierer fra tropisk til subtropisk og fra tørt til fuktig. Elefanter finnes imidlertid sjelden mer enn en dagsmarsj unna vann.
Elefanten taper stadig sitt naturlige habitat til menneskelig aktivitet. Dette er gjeldende i hele dens utbredelsesområde, men det kommer allikevel sterkest til uttrykk i Asia, der mennesketettheten er størst. I Sør-Asia og Sørøst-Asia tar menneskene stadig i bruk nytt land for å brødfø en sterkt voksende befolkning. Resultatet blir konflikt med dyrene, som gjør hva de kan for å fø seg. Flokker av elefanter forsyner seg grådig av bondens avlinger. Bonden, på si side, gjør hva han kan for å beskytte avlingene sine. Hvert år fører dette til en rekke dødsfall. I India alene blir mer enn 200 mennesker drept av elefanter hvert år. Foruten tap av habitat er også krypskyting et problem, spesielt i Afrika.
== Atferd ==
=== Elefantflokken ===
Elefantene er i høy grad sosiale dyr som regnes som svært intelligente. Hannene kalles okser, hunnene kuer og avkommet kalver. Kjønnsmodne okser lever atskilt fra kuene og deres avkom. En typisk elefantflokk består normalt av 9–11 dyr, men flokker på 2–20 individer kan regnes som normalt. Individene i en familieflokk er som regel svært nært beslektet med hverandre.
Elefanter er ikke territoriale, men vandrer gjerne både natt og dag. Mest vandrer gjerne savanneelefanten. Flokken befinner seg sjelden mer enn en dagsmarsj unna vann. Afrikanske savanneelefanter lever gjerne i større flokker enn sine to nærmeste slektninger, skogselefanten og den asiatiske elefanten. De afrikanske elefantene er dessuten ofte mer aktive på dagtid enn den asiatiske, men på den varmeste tiden av døgnet hviler savanneelefanten som regel på en skyggefull plass.
Elefanter kan vandre opp mot 195 km per dag, men gjennomsnittet er ca. 25 km. Savanneelefanter vandrer gjerne mest av de tre artene. Når de forflytter seg mellom ulike beiteplasser, er gangfarten i snitt ca. 6 km/t. En elefant kan imidlertid nå en toppfart på 25–40 km/t, men den kan verken trave eller galoppere. Elefanter har derimot et subbende løpesett, der tre av beina alltid er i kontakt med bakken. De kan ikke hoppe, så en grøft på to meters bredde er nok til å holde dem innesperret.
==== Familieflokken ====
Kuer og avkom lever i et hierarkisk matriarkalsk flokksystem som ledes av en eldre hunnelefant, som regel den eldste og største kua i flokken, som kalles en matriark. Matriarken er også normalt det klokeste og mest erfarne dyret i flokken, siden visdom og erfaring er viktigere enn størrelse og styrke. Dyrene i flokken består av nært beslektede individer og deres avkom. Matriarken har avansert til denne posisjonen etter at den forrige matriarken enten har blitt for gammel til å klare oppgaven eller er død. Den nye og gamle matriarken var som regel svært nære slektninger.
Matriarkens erfaring og dyktighet er essensielt for flokkens framtid. Matriarken bestemmer normalt når og hvor flokken skal bevege seg, spise, drikke, bade og hvile. Som regel er matriarken en suveren leder, men det hender også at hennes posisjon i flokken er uklar eller til og med omstridt. Dette har som regel med personlighet, genetisk arv, eller tidligere hendelser å gjøre.
Når flokken vandrer, er det ikke uvanlig å se at elefantene holder hverandre i halen med snabelen. Matriarken leder an. De yngste individene går alltid midt i flokken for maksimal beskyttelse. Baktroppen dannes som regel av ett eller flere fullvoksne individer, ofte den hunnen som står matriarken nærmest på rangstigen. Når matriarken dør eller begynner å bli for gammel for oppgaven, som regel i 50–60-årsalderen, vil den nest eldste i flokken normalt rykke opp i hennes sted.
==== Familiebåndgrupper ====
Det hender også at ulike flokker danner en såkalt familiebåndgruppe. Denne gruppen består som regel av fem eller flere flokker som er i slekt med hverandre, men båndene individene imellom er løsere enn i familieflokken. Familiebåndgrupper kan bestå av inntil 50 individer eller mer. Slike grupper dannes helst når båndene innad i familieflokken svekkes, og når den matrilineære linjen i en familie står i ferd med å splittes opp. Årsaken til slike dannelser finner man gjerne i terskelen for flokkens eksistensgrunnlag. Når grunnlaget for familieflokkens eksistens er tilstrekkelig svekket, dannes det gjerne familiebåndgrupper.
==== Klaner ====
Det hender også at flere flokker samler seg i en kjempeflokk, kalt en klan eller elefantklan. Klaner på opp mot 200 dyr eller mer er ikke uvanlig, selv om slike samlinger også kan bestå av færre dyr. Klanen består som regel av familiebåndgrupper og familieflokker som naturlig deler habitat og ressurser i den vanskelige tørketiden. Klanområdet er derfor det området som har best forutsetning til å fø dyra i tørketiden. Også i regntiden kan det dannes klaner som kan komme opp i hele 1 000 dyr, avhengig av topografien i området og oversvømmelsenes omfang.
==== Kjønnsmodne okser ====
Yngre voksne okser holder ofte sammen i små løse ungkarsflokker, uten en bestemt leder. Etter hvert som de blir eldre, blir de gjerne mer solitære. De eldste hannene er som regel alltid solitære. Det er bare i paringstiden at det er kontakt mellom kjønnene. Brunsten til oksen kalles «musth». Brunstige okser kan bli svært aggressive og har ofte en destruktiv atferd. I denne perioden vil oksen oppsøke kuene for å pare seg. Der vil han forsøke å jage vekk andre hanner, herunder også unger og ungdyr. Det hender ofte at unger drepes av okser i musth, og det finnes også en rekke eksempler på at mennesker har blitt drept av slike dyr. Hos hanner i musth skilles det ut en væske fra tinningkjertelen, synlig som en fuktig stripe i tinningen på dyret, mellom øynene og ørene. Hannens kjønnsorgan er S-formet og kan hos fullvoksne okser veie opp mot 45 kg.
=== Kommunikasjon ===
Elefanter kommuniserer med kroppsspråk og lyder. De kraftigste lydene støtes ut av snabelen og minner om et kraftig trompetstøt. Mange lyder er imidlertid så lavfrekvente at mennesker ikke oppfatter dem. Slike lyder kan bære over svært store distanser (opp mot 4–10 km, avhengig av de atmosfæriske forholdene) og gjør elefanter i stand til å kommunisere med flokker som befinner seg langt unna. Asiatiske elefanter har en kvitrende måte å kommunisere på, som er ukjent hos de to afrikanske artene, som er mer kjent for sin rumlende måte å kommunisere på.
I 1998 oppdaget den kvinnelige zoologen Joyce Poole en flokk med ungdyr i Tsavo nasjonalpark i Kenya, som ytret lyder man tidligere aldri hadde hørt fra en elefant. En nærmere studie viste at de kom fra en ung ku ved navn Mlaika. Hun etterlignet lyden av biltrafikk i det fjerne. Etterligningene var så gode at Poole hadde store problemer med å skille ekte og uekte billyder fra hverandre. Pools oppdagelser dannet senere grunnlag for en studie av fenomenet i regi av det vitenskapelige tidsskriftet Nature. Denne studien viser blant annet til en 23 år gammel okse som tilbragte 18 år av livet sammen med asiatiske elefanter. Calimero, som han het, hadde lært seg å etterligne den kvitrende måten asiatiske elefanter kommuniserer på. Elefanter tilhører således en eksklusiv gruppe med dyr som kan imitere lyder, noe som ellers bare er kjent blant fugler, delfiner og mennesker.Det har blitt dokumentert at elefanter kommuniserer mest aktivt tidlig på kvelden, når de atmosfæriske forholdene er mest gunstige for kommunikasjon over lang avstand. Også tramping med bena er en måte å kommunisere over avstand på. Det er også påvist at elefanter kan fange opp lave frekvenser (infralyd) som beveger seg gjennom bakken med føttene, som så leder lyden opp til det indre øret.
Kroppsspråk er også en viktig måte for elefanter å kommunisere på, både på kort avstand og gjennom fysisk berøring med snabelen. Elefanter viser eksempelvis dominans gjennom å reise hodet, løfte snabelen høyt, og spre ut de store ørene. De kan også flikke med ørene, riste på hodet og komme med trompet- og dype kraftig rumlende lyder. Underdanighet vises gjennom å senke hode og snabel, legge ørene flatt inntil, gni seg i øynene med snabelen, eller vagge med kroppen fra side til side. Tilhørighet og kjærlighet demonstreres gjennom varsom berøring med snabelen, eksempelvis når ei ku trøster en kalv. Elefanter kan imidlertid også bruke snabelen fysisk til å demonstrere styrke og dominans.
=== Intelligens ===
Elefanter regnes som svært intelligente dyr, med meget god hukommelse, derav uttrykket «elefanter glemmer aldri». Elefanter tilhører en eksklusiv gruppe med arter som er i stand til å gjenkjenne sitt eget speilbilde, en egenskap som tidligere kun var påvist hos mennesket, menneskeaper og delfiner. Det er også påvist at elefanter sørger når dyr i flokken dør. De viser også stor nysgjerrighet overfor elefantskjeletter. Særlig kraniet undersøkes grundig med snabelen. Likeledes mener forskerne at elefanter i større grad enn andre dyr er avhengige av gode rollemodeller for å bli harmoniske individer som voksne – de lærer på en intelligent måte. Deres overlevelsesatferd er i stor grad basert på god hukommelse, noe som er svært viktig ettersom migrerende elefanter i tørketiden er nødt til å huske hvor det finnes kilder til tilstrekkelig mat og vann.
Om man ser bort fra primater, fødes de fleste pattedyr med en hjerne som utgjør omkring 90 % av vekten til et voksent individ. Den menneskelige hjernen utgjør imidlertid kun 26 % av vekten til en voksen ved fødselen, mens elefanthjernen utgjør ca. 35 % av vekten til et voksent individ. Som voksen har elefanten den største hjernen i forhold til kroppen av alle, om man ser bort fra mennesket.
=== Forplantning ===
==== Brunst og paring ====
Elefanter har ikke en spesiell paringstid, men parer seg året rundt. Statistisk er imidlertid regntiden den mest og tørkeperioder de minst driftige. Den afrikanske hunnens brunst varer i ca. 48 timer, mens den asiatiske hunnen er mottagelig i kun 24 timer. Hannen brunst kalles «musth». Hanner i brunst blir gjerne svært aggressive og utilregnelige. Han må lukte på hunnens kjønnsorgan for å kunne avgjøre om hun er i brunst eller ikke. Som oftest er det de største og sterkeste hannene som får pare seg, ofte hanner som er omkring femti år gamle og har enorme støttenner. Elefantens penis er så bevegelig at hannene faktisk kan klø seg på magen med den.
==== Kalving og tilvekst ====
Etter en drektighetstid på ca. 22 måneder føder hunnen som regel en enslig kalv, som gjerne veier 90–120 kg ved fødselen. Tvillingfødsler er svært sjeldne. Like etter fødselen kan kalven reise seg og følge mora. Hele flokken vil beskytte kalven. Det hender også at flere enn mora ammer kalven. Yngre hunner fungerer dessuten som barnepiker. Voksne hunner føder gjerne en ny kalv hvert 4.–9. år (3.–4. år for asiatiske). Den forrige kalven avvendes før hun føder på nytt. Indiske elefanter avvendes i snitt når de er ca. 48 måneder gamle. Elefanter blir kjønnsmodne når de er omkring 10–14 år gamle (ca. 17 år for oksekalver av afrikanske savanneelefanter). Hanner forlater flokken på denne tiden. Først i slutten av 20-åra når de det seksuelle stadiet som kalles musth. Hunnen kan føde unger til hun blir omkring femti år gammel.
==== Aldersfaser og levetid ====
Elefantens lange levetid gjør at disse dyrene i likhet med mange primater går igjennom flere aldersfaser i livet (noen er overlappende). Den første fasen varer til ungen blir ca. 1 år gammel og kalles spedkalvfasen. I denne tiden kan kalven fortsatt gå under magen på mora. Tiden fra fødselen og fram til kalven blir ca. 4 år gammel kalles kalvefasen, en fase der kalven er helt avhengig av å få morsmelk. Den tidlige ungdomsfasen er tiden fra dyret er 2–5 år gammelt, en tid da kalven kan klare seg uten melk i kortere perioder og har begynt å spise litt selv. I den eldre ungdomsfasen, fra de er 5–10 år gamle, er kalven avvendt, men holder seg fortsatt i nærheten av mora. I denne fasen starter også hunnkalvene med å se etter sine yngre søsken, mens oksekalvene gjerne danner sine egne lekegrupper. Hele denne perioden, fra fødsel til kalven blir omkring 10 år gammel, kalles den seksuelt umodne perioden.
I 10–15-årsalderen blir ungdyrene kjønnsmodne, men har ikke reprodusert ennå. Dette er elefantens tenåringstid eller eldre ungdomstid. I 15–20-årsalderen blir hunnene reproduktive og ungoksene gjerne svært interesserte, men sjelden suksessfulle i å reprodusere seg. De er fortsatt ikke fullvoksne, men kan regnes som voksen ungdom. I alderen 20–55 år er elefantene på høyden i sitt liv på alle måter, både hva virilitet og reproduksjon angår. Dette er den voksne fasen. Når elefantene passerer 55 år regnes de som gamle. På denne tiden i livet avtar reproduksjonen gradvis, mens det siste settet med molarer gradvis slites ned over en 10—15 års periode.
Elefanter blir normalt mellom seksti og sytti år gamle, selv om noen blir også eldre. Hannene fortsetter å vokse livet ut. Når det siste settet med molarer har blitt fullstendig nedslitt, dør elefanten av sult.
=== Matvaner ===
==== Ernæring ====
Elefanter er planteetere som kan fortære enorme mengder med platemateriale i løpet av en dag. Den afrikanske savanneelefanten spiser eksempelvis i snitt ca. 150 kg (opp mot 200 kg av og til) i døgnet, men kun ca. 44 % blir fordøyd. Føden består av et variert utvalg med vegetasjon. De foretrekker ulike typer gress, men spiser også frukt, bær, bark, røtter, løv, kvister, ranker og kratt.
==== Spiseatferd ====
Som regel spiser elefanter døgnet rundt, men afrikanske savanneelefanter hviler gjerne på den varmeste tiden av døgnet. Elefantenes vandringer dreier seg om forflytninger mellom ulike typer føde og vann. Matinntaket utgjør normalt 1,6–1,7 % av kroppsvekten målt i tørrstoff over 24 timer. Elefanter befinner seg sjelden mer enn en dagsmarsj unna en vannkilde, og de drikker minst en gang i døgnet. En elefant drikker gjerne ca. 140 liter (av og til opp mot 225 l) vann i løpet av et døgn. Vannet suges opp med snabelen, som gjerne rommer 4–8 liter vann i hver vending, og sprøytes deretter inn i munnen. Elefantene kan lagre mange liter vann til senere bruk i en såkalt svelgpose, et unikt «oppbevaringsrom» som sitter ved roten av tungen.
Når elefanter spiser, bruker de også snabelen til å plukke opp føde og føre maten til munnen. Langt gress lukes direkte med snabelen, mens kort gress sparkes løs med foten før det plukkes opp. Snabelen brukes også til å holde greiner og lignende mens elefanten spiser av det. For å komme til saftige kvister og løv, hender det at elefanter bruker sin enorme styrke til å felle store trær. Den bruker da, i tillegg til kroppens muskler og tyngde, en kombinasjon av snabelens underside og støttennene til å felle treet.
=== Annen atferd ===
Britiske forskere fra University of Oxford og organisasjonen Save the Elephants har brukt GPS til å kartlegge de afrikanske elefantenes bevegelsesmønster på savannene i Afrika. En oppsiktsvekkende konklusjonen på studien er at elefantene konsekvent forsøker å unngå å gå i motbakker. Forskerne mener det må ha sammenheng med hvor energikrevende det er for elefanter på flere tonn å gå oppoverbakke. Likeledes hevder de at slik informasjon vil bidra til å kartlegge trygge ruter og nisjer for disse dyra, som stadig taper habitat i villmarken.
== Sanseapparatet ==
=== Lukt ===
Luktesansen er elefantens viktigste og mest utviklede sans. Elefanter har meget god luktesans, kanskje den beste av alle landlevende pattedyr. Noen hevder at den er opp mot tre ganger bedre enn hundens. Under ideelle forhold kan elefanter kjenne lukt over flere kilometers avstand. Det er blant annet registrert at elefanter kan lukte en vannkilde på en avstand av opp mot 19,2 km (Busch Gardens).
Elefanter er utstyrt med en serie bestående av sju luktsentre i nesegangene. I tillegg er disse dyrene utstyrt med et såkalt Jacobsons organ. Elefanten bruker snabelen til å avsette luktstoffene i organet, som sitter i ganetaket.
=== Hørsel ===
Tidligere trodde man at elefantens hørsel ikke var spesielt god, men ny forskning har endret dramatisk på denne oppfattelsen. Katy Payne oppdaget gjennom sin forskning at elefanter kan kommunisere med infralyd over enorme avstander. Dette støttes av Joyce Poole, som også har studert elefantens måte å kommunisere over avstand på.I dag vet man at elefanter under normale forhold kan kommunisere med hverandre over avstander på opp til 4 km (50 km²). David Larom og Michael Garstangs studier av kommunikasjon under forskjellige atmosfæriske forhold, viser imidlertid at elefanter under spesielle forhold kan kommunisere over avstander på opp til 9,8 km, dvs et område på nærmere 100 km². Årsaken er at lufttemperaturen over det afrikanske kontinentet om kvelden inverterer i høyder under 300 m, noe som fører til at lavfrekvent lyd reflekteres tilbake til bakken, i stedet for å forsvinne ut i atmosfæren. Katy Payne har tidligere dokumentert at elefanter helst kommuniserer om kvelden, når dette fenomenet oppstår, og David Larom og Michael Garstangs studier av kommunikasjon over lange avstander gir nå forskerne en god forklaring på hvorfor det er slik.
=== Syn ===
Elefantens øyne, som er svært små (cirka 3,8 cm i diameter) i forhold til dyrets størrelse, er plassert på sidene av hodet og gir den et såkalt omnisyn. Den har med andre ord et syn som er best tilpasset det å oppfange bevegelse.
Elefanter har lange øyevipper som beskytter øyet. I tillegg til et øvre og nedre øyelokk har dessuten elefanten et tredje øyelokk som kan beveges vertikalt over øyet. Dette brukes i hovedsak som beskyttelse når elefanten spiser, bader og sandbader.
Elefanter har ikke tårekanaler, så tårene fordamper rett og slett på ferden nedover kinnene. Tårekjertlene i seg selv er sterkt avkortet.
Synet er relativt moderat utviklet, og mange forskere mener at det kun er effektivt innenfor en avstand på 10–20 meter (avhengig av lysforholdene). Det fungerer best i skygge eller overskyet vær. I sterkt lys er rekkevidden maksimalt 46 m.
Noen elefanter utvikler en hvit ring rundt iris når de blir eldre, en tilstand kalt arcus lipoides. Den har imidlertid ingen betydning for synet. Arcus lipoides kan også utvikles hos mennesker.
=== Følelse ===
Elefanter er også svært taktile dyr. De bruker den ytterste delen av snabelen til å ta og føle på ting, nærmest som vi mennesker bruker våre hender. Forskere har avslørt at elefanter med den ytterste tuppen av snabelen kan differensiere forskjeller på ned mot 0,25 mm.
== Evolusjon ==
Elefantene tilhører snabeldyrene (Proboscidea) og er eneste nålevende representanter for denne gruppen. Deres forfedre var en gruppe små, hovdyrlignende dyr som levde i Afrika, og som delte seg opp i såpass ulike grupper som elefanter, sjøkyr og klippegrevlinger. Elefantenes nærmeste nålevende slektninger er derfor sjøkyr og klippegrevlinger, førstnevnte representert med dugong og manater.Sjøkyrne mangler snabel, men har en meget muskuløs og bevegelig overleppe som spiller en viktig rolle ved inntak av føde. I tillegg vandrer manatenes tannsett fremover og erstatter det foregående paret etter samme prinsipp som hos elefantene (dugongen tygger for det meste med hornplater). Videre har elefantene trekk ved nyrene som er unike hos landdyr, men som en ellers kan finne hos vannlevende dyr. Lungene er dessuten festet direkte til brystmuskulaturen med bindevev, noe som gir lungene ekstra stor kraft og gjør dem i stand til å suge opp vann med snabelen eller å puste under vann (med snabelen som snorkel) på tross trykkforskjellen mellom lungenes indre og vannet utenfor. Dette er sterke indikasjoner på at elefantenes forfedre var dyr som i stor grad var tilpasset et liv i vann. Det hersker allikevel en viss uenighet blant forskere om hvor nært slektskapet er, fordi man fortsatt ikke kjenner deres felles forfar.
Elefantfamilien (Elephantidae) utviklet seg i begynnelsen av miocen, på et tidspunkt da de økologiske nisjene blant planteetere allerede var okkupert av de partåete og de upartåete hovdyr. Konkurransen førte til at elefantenes forfedre endte opp med å kolonisere en lite brukt nisje blant de planteetende pattedyrene, en resterende nisje som ga tilgang på planteføde som var for grov for drøvtyggere og selv ikke-drøvtyggerne som eksisterte på det tidspunkt. Denne næringskilden var rikelig tilgjengelig det meste av året i de fleste biotoper. Samtidig var elefantene i stand til å dra nytte av sesongbetonte og mer næringsrike ressurser som frukt og gress når disse var tilgjengelige. For å kunne overleve på de grovere og mer næringsfattige plantedelene er det nødvendig med en stor kroppsstørrelse, og ved å øke i størrelse kunne de bedre nyttiggjøre seg denne kosten og samtidig redusere konkurransen fra potensielle konkurrenter (når elefantformen først var utviklet, oppstod det likevel i ettertid nå utdødde dvergformer på isolerte øyer blant annet i middelhavet, ikke stort større enn sauer og med en vekt på bare 90 kilo (Elephas creticus)).
Stegodon utviklet seg trolig fra Gomphothierium, som døde ut under pleistocen. Den tilhørte Asias megafauna, men den siste arten i denne slekten, en dvergart (Stegodon florensis), døde ut ved slutten av siste istid. Stegodon migrerte til Afrika under pliocen og regnes som en av forfedrene til mammut (Mammuthus) og dagens elefanter. De største artene var enorme.
=== Inndeling ===
Inndelingen følger Shoshani et al.(2007), men modifisert etter Meyer et al.(2017). Se også taksonomi.
Proboscidea, snabeldyr
†Eritherium
†Moeritherium
†Saloumia
†Plesielephantiformes
Elephantiformes
†Eritreum
†Hemimastodon
†Palaeomastodon
†Phiomia
Elephantimorpha
†Mammutidae, mastodonter
†Choerolophodontidae
†Amebelodontidae
Elephantida
†Choerolophodontidae
†Amebelodontidae
†Gomphotheriidae
Elephantoidea
†Anancidae
†Stegodontidae, stegodonter
Elephantidae, elefantfamilien
Loxodontini
Loxodonta, afrikanske elefanter
†L. adaurora, opprinnelig afrikansk elefant
L. africana, afrikansk savanneelefant
L. cyclotis, afrikansk skogselefant
†L. pharaohensis, nordafrikansk elefant
†Palaeoloxodon
†P. antiquus (Europa)
†P. cypriotes
†P. ekorensis
†P. falconeri (Sicilia og Malta)
†P. iolensis
†P. recki (Afrika)
Elephantini
Elephas, eurasiske elefanter
†E. beyeri
†E. celebensis
E. maximus, asiatisk elefant
†E. platycephalus
†Mammuthus, mammuter
=== Den første virkelige elefanten ===
Familien Elephantidae utviklet seg fra Primelephas (som betyr den første elefant) for omkring 16 millioner år siden. Primelephas var fortsatt levedyktig for 5 millioner år siden, da den fantes i Afrikas tette skoger. Den hadde støttenner både i over- og underkjeven, men de i underkjeven var mye kortere. Snabelen var lenger enn hos Gomphoterium. Primelephas gomphotheroides levde under pliocen og splittet seg i tre slekter; Loxodonta, Elephas, og Mammuthus.
=== Den største elefanten ===
Arten Elephas recki var trolig den største elefanten som noen gang har levd. Dette enorme elefantdyret, som minnet om en mammut, fantes i Afrika for mellom 3,5 og 1 million år siden. Skulderhøyden var omkring 4,5 meter. Fem underarter har blitt identifisert; E. r. recki (1916), E. r. atavus (1947), E. r. brumpti (1980), E. r. ileretensis (1987) og E. r. shungurensis (1980). Ny forskning bekrefter at underartene levde samtidig. Den tidsmessige overlappingen og graden av mofologiske forskjeller indikerer imidlertid at det kan være snakk om mer enn en art.
=== Mammuthus og Elephas ===
Mammutene (Mammuthus) må ikke forveksles med slekten Mastodon i familien Mammutidae. Mastodon og elefanter deler riktig nok en felles forfar gjennom Palaeomastodon, men de tilhører separate slektslinjer.
Det er funnet spor etter mammut i både Europa, Afrika, Asia, og Nord-Amerika. De første mammutene oppsto i Afrika for omkring 4–3 millioner år siden. Arten Mammuthus meridionalis migrerte til Nord-Amerika via Beringstredet for omkring 1,8 millioner år siden. Senere migrerte også arten Mammuthus primigenius (også kjent som ullmammut) dit.
For omkring 120 000 år siden startet mammutenes migrering til Nord-Europa og tilpasningen til et kaldere klima. Omtrent samtidig (for 500 000–120 000 år siden) begynte de gjenlevende dyrene i Afrika å utvikle seg til nye former i slekten Elephas (eurasiske elefanter), som i sin tur spredte seg (ble fortrengt?) til Europa og Asia.
De siste mammutene døde i all vesentlighet ut mot slutten av siste istid, for ca. 12 000 år siden, men én art overlevde. På Vrangeløya i Østsibirhavet, nordvest for Beringstredet, levde de siste mammutene til de døde ut der for omkring år 3 500–3 700 år siden.
=== Elephas og Loxodonta ===
Omtrent samtidig (for omkring 5 millioner år siden) utviklet slekten Loxodonta (afrikanske elefanter) seg parallelt med Elephas i Afrika, der de levde i sameksistens i om lag 2,5 millioner år. Da forsvant imidlertid Loxodonta fra Afrikas savanner, dit den først returnerte for omkring 500 000 år siden. Fra da av ble Elephas fortrengt fra det afrikanske kontinentet, trolig godt hjulpet av dyr i slekten Loxodonta, som hadde vært fraværende på savannen i omkring 2 millioner år. Nå lurer forskerne på om dette kan være svaret på gåten med hvorfor det finnes to afrikanske elefantarter. Det er reist spørsmål om Loxodonta adaurora opprinnelig kan ha blitt fortrengt til skogene av Elephas recki, der den så utviklet seg til Loxodonta cyclotis, som i sin tur og i en viss skala vendte tilbake til savannen og ble til Loxodonta africana.En studie, publisert i The Royal Society av forskerne Lori S. Eggert, Caylor A. Rasner og David S. Woodruff den 12. september 2002, indikerer endog at det kan være snakk om at de finnes tre afrikanske arter med elefanter, idet også vestafrikanske elefanter viser tegn på genetisk atskillelse som kan ha startet for mer enn 2 millioner år siden. De presiserer imidlertid at dette må studeres nærmere før man kan trekke noen endelige konklusjoner.I utviklingen av slekten Loxodonta spilte mammuten kun en mindre rolle for utviklingen (om enn kanskje ikke så liten som tidligere antatt). Andre arter må ha vært mer betydningsfulle for slekten Loxodonta, og arten Loxodonta adaurora utviklet seg med tiden til den moderne afrikanske elefanten. Det er ikke gjort fossile funn av dyr i denne slekten utenfor Afrika.
=== Nålevende arter ===
Tradisjonelt har man regnet nålevende elefanter i to arter; afrikansk elefant (Loxodonta africana) og asiatisk elefant (Elephas maximus). Ny forskning peker imidlertid i retning av at afrikansk skogselefant, som er mindre enn savannetypen (som nå kalles afrikansk savanneelefant) og hittil har blitt regnet som en underart (Loxodonta africana cyclotis), bør regnes som en egen art (Loxodonta cyclotis). Årsaken er at det finnes omfattende genetisk divergens i fire av kjernegenene, i tillegg til klare morfologiske og atferdsmessige forskjeller dem i mellom. Skogelefantene er mindre og har mindre, rundere ører og kortere, men mer rette støttenner enn savanneelefantene. Elfenbenet er mer rosa enn gult, slik vanlig elfenben er. Faktisk er forskjellen mellom Loxodonta cyclotis og Loxodonta africana ifølge Barriel m.fl. (1999) like stor som forskjellen mellom slektene Loxodonta og Elephas. Den samme forskningen viser dessuten av medlemmer i arten Mammuthus primigenius er nærmere beslektet med artene i slekten Loxodonta enn tidligere antatt. Mye tyder på at Loxodonta cyclotis og Loxodonta africana har utviklet seg separat i nærmere 2,5 millioner år.
Ikke alle forskere anerkjenner afrikansk skogselefant som en egen art i øyeblikket, men majoriteten ser ut til å være enige om at den er det. Derfor føres den opp som det her. Nylig er det også reist spørsmål om ikke deler av den vestafrikanske stammen også må regnes som en egen art, siden DNA-studier viser at de trolig har utviklet seg isolert fra de to nevnte artene i nærmere 2 millioner år. Det er imidlertid for tidlig å trekke noen sikre konklusjoner om dette ennå, siden det fortsatt pågår forskning. Noen mener også at man bør regne flere underarter av asiatisk elefant som egne arter, men dette støttes foreløpig ikke av forskningen.
=== Sammenligning ===
== Elefantens betydning ==
Elefanten har aldri blitt skikkelig domestisert, selv om den asiatiske elefanten kan sies å har vært delvis domestisert i omkring 4 000 år. Det vet man fordi det er funnet arkeologiske beviser for slik aktivitet under utgravningene av bosetningene i Indusdalen i India.
=== Mahooter ===
Elefantens enorme styrke har vært utnyttet av mennesker gjennom årtusner, selv etter at verden ble industrialisert og motoriserte kjøretøy tok over for mange andre arbeidsdyr. Dyrene ble tradisjonelt fanget mens de var små og dressert til å følge anvisninger fra en elefantfører – en såkalt mahoot. Det å være mahoot innebærer et liv sammen med elefanten, der stell og pleie av dyret utgjør minst like mye som selve arbeidet som elefantfører. Profesjonen har gjerne gått i arv fra far til sønn gjennom utallige generasjoner. Tidligere ga det å være mahoot betydelig status til en person og hans familie, men i de siste tiårene har behovet for elefanter og mahooter blitt sterkt redusert, noe som har ført til at mange mahooter i dag strever med å få endene til å møtes. Stadig flere forlater nå yrket av økonomiske årsaker, til fordel for andre yrker som er bedre betalt. Noen flytter også inn til de store byene med elefanten, i håp om å kunne livnære seg på tilfeldige oppdrag og turister.
=== Transportdyr ===
I tidligere tider var elefanten viktig som transportdyr, ikke minst i krig. Den ble også brukt som ridedyr på jakt, først og fremst i kongelige kretser, men senere også av rikfolk og eventyrere som ønsket å jakte på eksotiske ville dyr (eksempelvis tiger) i jungelen. I Asia har elefanten også blitt utnyttet som arbeidskraft i mange andre sammenhenger, men spesielt av tømmerindustrien. Elefanten kunne ta seg fram i områder der motorisert ferdsel var umulig. Elefantens styrke setter den i stand til å både løfte enorme tømmerstokker og å dra (lunne) store lass med stokker fram til samlingsplasser, der motoriserte kjøretøy kan frakte tømmeret videre fra. I dag brukes den også til å transportere turister, både på sightseeing i byene og på safari i villmarken.
=== Krigsdyr ===
Opp igjennom historien har elefanter også blitt benyttet i strid. Krigselefanter forbindes ofte med krigføring i India, der de for første gang nevnes i vediske dikt som skriver seg fra ca. 1100 f.Kr. Fra India spredte den militære bruken av elefanter seg vestover, og de ble brukt av Perserriket i striden med Aleksander den store, blant annet i slaget ved Gaugamela. Også i Nord-Afrika ble det i antikken benyttet elefanter i strid. I Egypt og i Karthago forsøkte man å temme afrikanske elefanter til bruk i strid, og spesielt Hannibal er kjent for å ha brukt krigselefanter i felttoget i Italia under andre punerkrig. Særlig egnet til krig er elefanter ikke. Plinius skrev: «Likevel lar disse fryktinngytende beistene seg skremme av det minste lille grisehyl. Når de blir såret eller skremt, vender de alltid om og forårsaker ikke annet enn ødeleggelse for sine egne.» Av denne grunn ble flere elefanter drept av sine egne i slaget ved Meaturus i 217 f.Kr enn av motstanderne: Førerne hadde med seg en klubbe og et huggjern, «og når et av dyrene gikk amok eller begynte å løpe ned sine egne folk, plasserte føreren huggjernet mellom ørene og sammenføyningen mellom hode og nakke på elefanten, og slo det inn...og det var Hasdrubal som først introduserte metoden.» På Sicilia i 252 f.Kr tok Lucilius Metellus noen elefanter som krigsbytte fra Karthago. Dyrene ble fraktet til Roma og brukt i gladiatorkamper. Til sist ble de drept i arenaen «fordi ingen visste hva de skulle gjøre med dem».I middelalderen ble bruken av krigselefanter sjeldnere i Europa og i middelhavsområdet. Det er likevel flere kjente eksempler på elefantbruk i middelalderkrigføring, blant annet Karl den stores elefant Abul-Abbas som ble brukt i kampen mot danene tidlig på 800-tallet. Fredrik II av Det tysk-romerske rike hadde også en krigselefant han anskaffet under Det sjette korstog, denne elefanten ble brukt i angrepet på Cremona i 1214.
Ved siden av den rent militære bruken ble også elefanter brukt til henrettelser, spesielt i India og i Sørøst-Asia. Henrettelse med elefant var vanlig i Mogulriket, og det var ikke før britene tok kontrollen over India at denne brutale henrettelsesmetoden forsvant. Denne henrettelsesmetoden forekom også i middelhavsområdet i antikken, og ble i blant brukt av både romerne, karthagerne og de makedonske grekerne.
=== Seremonidyr ===
I Asia har elefanten også hatt stor rituell betydning gjennom mange århundrer. Mange regner dette dyret som hellig. Såkalte hvite elefanter (elefanter med innslag av lysere hud på deler av kroppen) har gjerne hatt størst rituell betydning og verdi. Noen steder kunne bare kongen eie slike dyr, for eksempel i Thailand. Pyntet til fest er elefanten fortsatt et viktig kulturelt innslag i store deler av Asia, både på festivaler, i offentlige parader og i religiøse og seremonielle begivenheter. Mang en asiat velger elefant framfor limousin når brudeparet skal fraktes til og fra sitt bryllup, selv om nok også denne trenden viser tilbakegang.
=== Sirkusdyr ===
I vesten har man tradisjonelt sett på elefanter som sirkusdyr, fordi det gjerne var slik man først stiftet bekjentskap med dette enorme dyret. Til å begynne med var det helst asiatiske elefanter man fant på sirkus, men etter hvert dukket det også opp afrikanske savanneelefanter der. Tradisjonen med såkalte sirkuselefanter har imidlertid i de senere år blitt stadig mer vanskelig å forholde seg til i vestlige industriland, fordi både dyrevernorganisasjoner og forskere har stilt spørsmål ved dyras velferd. Mange land har alt innført nye strenge regler for slik virksomhet, og flere ventes å gjøre det.
I Norge har flere dyrevernorganisasjoner lenge arbeidet for å få slutt på fremvisningen av elefanter i sirkus, men forslagene har til nå (2007) ikke ført fram til et forbud. Den engelske dyrevernorganisasjonen RSPCA (Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals) har relativt nylig også gitt ut en rapport om elefanters liv i europeiske dyrehager, som blant annet viser flere negative tendenser hos slike dyr. Lignende undersøkelser gjøres nå andre steder i verden, og det er ventet at det kan føre til nye strenge regler i stadig flere land, kanskje også et forbud mot å bruke elefanter i sirkussammenheng.
=== Økologi ===
Elefanten spiller en vital rolle for økosystemet der de lever. De kultiverer habitatet gjennom å skape gress og krattskog, der det ellers bare finnes savanne. Omkring 80 % av hva elefanter spiser tilbakeføres jordsmonnet som dårlig fordøyd, men svært fruktbare ekskrementer. De sprer frø gjennom ekskrementene, som gjerne fraktes videre ned under bakkenivået av termitter og skarabider. Det gjør jordsmonnet mer næringsrikt og skaper bedre vekstforhold for plantene. De sørger også for vann til mange andre arter, gjennom at de selv graver etter vann med føttene i de uttørkede elveleiene. Likeledes fanger elefantens fotavtrykk opp vann som ellers ville forsvunnet mye raskere. Elefantens vandringsruter fungerer dessuten som naturlige branngater og kanaler for regnvann i regntiden.
== Trusler ==
På grunn av sin enorme størrelse har ikke elefanten noen naturlige fiender som voksen, annet enn mennesket. I dag er derfor avskoging og tap av habitat, som følge av at nytt land tas i bruk til menneskelige aktiviteter, elefantens største trussel for framtiden. Tidligere var krypskyting og regulær jakt et stort problem for bestanden, spesielt i Afrika. Årsaken var det meget verdifulle elfenbenet, som var etterspurt over hele verden.
=== Krypskyting og handel med elfenben ===
I 1977 ble det estimert at det fantes omkring 1,3 millioner elefanter i Afrika. Mellom 1979 og 1989 ble bestanden av elefanter i Afrika halvert på grunn av jakt, som følge av det internasjonale markedets ønske om tilgang på det svært verdifulle elfenbenet (elefantens støttenner). Den første tiden gikk dette mest utover savanneelefanten, men etter hvert som den begynte å forsvinne, konsentrerte jegerne seg i stadig større grad også om skogselefanten. I 1990 var bestanden av afrikanske elefanter redusert så faretruende mye at CITES vedtok å innføre handelsrestriksjoner på elfenben, som da ble forbudt å omsette. Forbudet førte raskt til at bestanden stabiliserte seg.
I 1997 ble det estimert at bestanden av elefanter i Afrika var på ca. 600 000 dyr. I juni det året løftet CITES på forbudet, gjennom å gi Zimbabwe, Botswana og Namibia lov til å selge opplagret elfenben til Japan fra 1999. Det førte hurtig med seg en utstrakt illegal handelsvirksomhet mellom disse landene og andre afrikanske land, som da fikk en mulighet til å omsette sitt eget elfenben. Ny omsetning av elfenben ga også hurtig næring til en ny bølge av krypskyting i Afrika, selv om mange land etter hvert har satt inn store ressurser i et forsøk på å kunne kontrollere problemet. Et ledd i prosessen har vært å sage av støttennene på de mest attraktive dyra, for slik å unngå at de blir drept. Krypskyttere dreper nemlig elefanten, fordi nærmere 50 % av det verdifulle elfenbenet finnes på innsiden av dyrets hode.
I Kenya ble det i 2002 allikevel rapportert om en økning i krypskytingen av elefanter på nærmere 20% fra året før, samtidig som det fra Zimbabwe ble meldt at 500 dyr var funnet drept av krypskyttere i løpet av de første sju månedene samme år. Samtidig ble det i Singapore avdekket et forsøk på å smugle 6 200 kg med elfenben fra Sør-Afrika til Japan, hvorav ca. 41 000 såkalte «hankos» (navne segl) med japanske navn på. Mellom 1. januar 2000 og 21. mai 2002 ble det beslaglagt mer enn 5 900 kg med ulovlig elfenben i internasjonal sammenheng, hvorav 2 542 støttenner og 14 648 var mindre behandlede gjenstander. Det har siden blitt beregnet at disse beslagene alene utgjorde ca. 2 000 elefanter. Også fra andre afrikanske land kommer det nå meldinger om økt krypskyting. Angola har eksempelvis ganske nylig meldt om en økning på nærmere 50%.
I 2002 lempet også FN på sine restriksjoner med handel av elfenben. Botswana, Namibia og Sør-Afrika fikk tillatelse til å selge 60 tonn elfenben fra elefanter, som enten døde naturlig eller var drept av krypskyttere. Vedtaket om å innvilge en engangstillatelse for salg av elfenben, som først kunne gjennomføres fra mai 2004 (av organisatorsike årsaker), ble fattet av FN-konferansen om handel med truede arter (CITES) i Chile. CITES-sekretariatet skulle på forhånd godkjenne importørene av elfenben for å forsikre seg om at disse har tilstrekkelig kontroll med hjemmemarkedet. Dessuten ble det bestemt at CITES Standing Committee, som møtes to til tre ganger i året, kan trekke tilbake tillatelsen hvis vilkårene for handel ikke blir oppfylt. Norge stemte for avtalen.Krypskyting eksisterer også i Asia, selv om problemet er betydelig mindre. Der drepes imidlertid elefantene i større grad for å beskytte avlinger, selv om også dette er ulovlig. Allikevel må også et større antall asiatiske elefanter hvert år bøte med livet på grunn av sine verdifulle støttenner.
=== Rødlistestatus ===
På IUCNs internasjonale rødliste blir Elephas maximus (asiatiske elefant) oppført som en truet art (EN), en status den har hatt siden 1986. Loxodonta africana (afrikansk savanneelefant) har siden 2004 stått oppført som sårbar (VU), mens det fortsatt ikke finnes en oppføring for Loxodonta cyclotis (afrikansk skogselefant). Årsaken IUCN gir for dette, er at en oppføring av sistnevnte vil kunne føre til at hybrider mellom de to afrikanske artene blir stående uten internasjonal beskyttelse. Det er dessuten i øyeblikket knyttet stor usikkerhet til om man også må regne større deler av den vestafrikanske bestanden som en egen art (slik ny forskning antyder), noe som ytterligere vanskeliggjør arbeidet med en egen oppføring av skogselefanten på rødlisten. Slik de står oppført i dag, beskyttes nemlig alle de afrikanske elefantene, uansett art og hybridisering.
== Annet ==
Den 22. september er «elefantens minnedag».
Det finnes elefanter naturlig i 37 afrikanske og 13 asiatiske land.
Den afrikanske savanneelefanten er verdens største landbaserte pattedyr (okser).
De største elefantene kan veie over 12 tonn (afrikansk savanneelefant).
Elefantoksene vokser hele livet gjennom.
Elefanter spiser omkring 4-7% av sin egen kroppsvekt daglig.
Elefantens snabel består av omkring 150 000 ulike muskler og kan veie opp mot 140 kg.
Elefantens støttenner har en myk kjerne og åpne røtter, noe som er årsaken til at de vokser livet ut, også etter at de har blitt kuttet. Hos savanneelefanten, som har de største støttennene, veier støttennene normalt omkring 49 kg når oksene er omkring 50 år gamle. Kuas veier normalt ca. 7 kg.
Bare ca. halvparten av elefantens støttenner kan sees. Den andre halvparten befinner seg i elefantens hode og er årsaken til at snikskyttere dreper elefantene, slik at de kan få med seg mest mulig av det svært verdifulle elfenbenet.
Elefantene får seks sett med tenner i løpet av livet, og når det siste settet er utslitt i 60-70-årsalderen dør de av sult.
Et elefanthjerte veier omkring 20–30 kg og slår ca. 30 slag i minuttet.
En elefanthjerne veier normalt 4–6 kg.
Elefanter kan verken hoppe, galoppere eller trave.
Elefanter er egentlig primitive hovdyr.
Elefanter har motvirkende tomler, som primatene.
«Motty» var en hybridelefant, mellom ei asiatisk elefantku og en afrikansk elefantokse, som ble født ved Chester Zoo i England i 1978, til tross for at ekspertene på den tid trodde det var umulig å krysse dyr som ikke bare tilhørte to ulike arter, men også to ulike slekter. Motty døde to uker etter fødselen, og befinner seg nå ved Natural History Museum i London.
== Se også ==
Elfenben
Elefantfører (mahoot)
Elefantkirkegård
Snabel
Sirkusdyr
== Referanser ==
== Litteratur ==
Balfour, Daryl. Mfl. «African Elephants: A Celebration of Majesty». ISBN 0-7892-0389-8
Mariappa, D. «Anatomy and Histology of the Indian Elephant». ISBN 0-930337-01-8
Shoshani, Jeheskel/Tassy, Pascal. «The Proboscidea: Evolution and Palaeoecology of Elephants and Their Relatives». ISBN 0-19-854652-1
Cosson, M. J. «Elephant's Ancestors». ISBN 0-7807-6683-0
Cohen, C. «The Fate of the Mammoth: Fossils, Myth and History». Chicago U P. ISBN 0-226-11292-6
Haynes, G. «Mammoths, Mastodonts and Elephants: Biology, Behaviour and the Fossils». Cambridge U P. ISBN 0-521-45691-6
Moss, Cynthia. «Elephant Memories : Thirteen Years in the Life of an Elephant Family». ISBN 0-226-54237-8
Warren, Lynne. «Elefantene kaller» I: National geographic Norge; Nr 3 (2004). – Om "samtale" mellom elefanter
== Eksterne lenker ==
(en) Elefantfamilien i Encyclopedia of Life
(en) Elefantfamilien i Global Biodiversity Information Facility
(en) Elefantfamilien hos Fossilworks
(en) Elefantfamilien hos ITIS
(en) Elefantfamilien hos NCBI
(en) Kategori:Elephantidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Elephantidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Elephantidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norwood, L. 2002. Loxodonta africana (On-line), Animal Diversity Web. Accessed January 03, 2007
Ciszek, D. 1999. Elephas maximus (On-line), Animal Diversity Web. Accessed January 03, 2007
Forest Elephant Fact Sheet (Loxodonta cyclotis). Elephant Listening Project, Cornell University [PDF]
Brain of the African Elephant (Loxodonta africana): Neuroanatomy From Magnetic Resonance Images [PDF]
Elephant Evolution (ABSOLUT ELEPHANT)
ElephantVoices (Amboseli Elephant Research Project, Amboseli National Park, Kenya) | USA | 192,506 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexander_N%E2%80%99Doumbou | 2023-02-04 | Alexander N’Doumbou | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for Olympique de Marseille', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Alexander N'Doumbou (født 4. januar 1992) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Marseille.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Alexander N'Doumbou (født 4. januar 1992) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Marseille.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexander N'Doumbou – Olympedia
(en) Alexander N'Doumbou – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alexander N'Doumbou – UEFA
(fr) Alexander N'Doumbou – Ligue de Football Professionnel
(fr) Alexander N'Doumbou – LÉquipe
(en) Alexander N'Doumbou – Transfermarkt
(en) Alexander N'Doumbou – national-football-teams.com
(en) Alexander N'Doumbou – FootballDatabase.eu
(en) Alexander N'Doumbou – Soccerway
(en) Alexander N'Doumbou – PlaymakerStats.com | | fødested = Gabon | 192,507 |
https://no.wikipedia.org/wiki/L%C3%A9vy_Madinda | 2023-02-04 | Lévy Madinda | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for Celta de Vigo', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Lévy Madinda (født 11. juni 1992) er en gabonsk fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben Asteras Tripoli FC.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Lévy Madinda (født 11. juni 1992) er en gabonsk fotballspiller som spiller for den greske fotballklubben Asteras Tripoli FC.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Lévy Madinda – Olympedia
(en) Lévy Madinda – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Lévy Madinda – FIFA
(en) Lévy Madinda – Transfermarkt
(en) Lévy Madinda – national-football-teams.com
(en) Lévy Madinda – Soccerbase.com
(en) Lévy Madinda – FootballDatabase.eu
(en) Lévy Madinda – Soccerway
(en) Lévy Madinda – Tyrkias fotballforbund
(es) Lévy Madinda – as.com | | fødested = Gabon | 192,508 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Axel_M%C3%A9y%C3%A9 | 2023-02-04 | Axel Méyé | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1995', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Axel Méyé (født 6. juni 1995) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben US Bitam.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Axel Méyé (født 6. juni 1995) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben US Bitam.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Axel Méyé – Olympedia
(en) Axel Méyé – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Axel Méyé – FIFA
(en) Axel Méyé – Transfermarkt
(en) Axel Méyé – national-football-teams.com
(en) Axel Méyé – WorldFootball.net
(en) Axel Méyé – FootballDatabase.eu
(en) Axel Méyé – Soccerway
(en) Axel Méyé – Tyrkias fotballforbund
(en) Axel Méyé – FBref | | fødested = Gabon | 192,509 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Merlin_Tandjigora | 2023-02-04 | Merlin Tandjigora | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for CF Os Belenenses', 'Kategori:Fotballspillere for FC Istres', 'Kategori:Fotballspillere for FC Metz', 'Kategori:Fotballspillere for Leixões SC', 'Kategori:Fotballspillere for Meizhou Hakka FC', 'Kategori:Fotballspillere for SC Vila Real', 'Kategori:Fotballspillere for US Vimy', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2017', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Merlin Tandjigora (født 6. april 1990) er en gabonsk fotballspiller som spiller for den franske klubben US Vimy.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Merlin Tandjigora (født 6. april 1990) er en gabonsk fotballspiller som spiller for den franske klubben US Vimy.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Merlin Tandjigora – Olympedia
(en) Merlin Tandjigora – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Merlin Tandjigora – FIFA
(fr) Merlin Tandjigora – Ligue de Football Professionnel
(fr) Merlin Tandjigora – LÉquipe
(en) Merlin Tandjigora – Transfermarkt
(en) Merlin Tandjigora – national-football-teams.com
(en) Merlin Tandjigora – FootballDatabase.eu
(en) Merlin Tandjigora – Soccerway
(en) Merlin Tandjigora – FBref | | fødtsted = Port-Gentil | 192,510 |
https://no.wikipedia.org/wiki/C%C3%A9dric_Boussoughou | 2023-02-04 | Cédric Boussoughou | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 20. juli', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Cédric Boussoughou (født 20. juli 1991) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Mangasport.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Cédric Boussoughou (født 20. juli 1991) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Mangasport.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Cédric Boussoughou – Olympedia
(en) Cédric Boussoughou – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Cédric Boussoughou – Transfermarkt
(en) Cédric Boussoughou – national-football-teams.com
(en) Cédric Boussoughou – WorldFootball.net
(en) Cédric Boussoughou – Soccerway
(en) Cédric Boussoughou – FBref | Cédric Boussoughou (født 20. juli 1991) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Mangasport. | 192,511 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andr%C3%A9_Biyogo_Poko | 2023-02-04 | André Biyogo Poko | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for Altay SK', 'Kategori:Fotballspillere for FC Girondins de Bordeaux', 'Kategori:Fotballspillere for Göztepe SK', 'Kategori:Fotballspillere for Karabükspor', 'Kategori:Fotballspillere for US Bitam', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 7. mars', 'Kategori:Fødsler i 1993', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2012', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2015', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2017', 'Kategori:Spillere i Afrikamesterskapet 2021', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | André Biyogo Poko (født 7. mars 1993) er en gabonsk fotballspiller som spiller for den tyrkiske klubben Altay SK.
| André Biyogo Poko (født 7. mars 1993) er en gabonsk fotballspiller som spiller for den tyrkiske klubben Altay SK.
== Landslaget ==
I Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt. Laget ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) André Biyogo Poko – Olympedia
(fr) André Biyogo Poko – Ligue de Football Professionnel
(fr) André Biyogo Poko – LÉquipe
(en) André Biyogo Poko – Transfermarkt
(en) André Biyogo Poko – national-football-teams.com
(en) André Biyogo Poko – WorldFootball.net
(en) André Biyogo Poko – FootballDatabase.eu
(en) André Biyogo Poko – Soccerway
(en) André Biyogo Poko – Tyrkias fotballforbund
(es) André Biyogo Poko – as.com | | kamper2 = 17| mål2 = 0 | 192,512 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Henri_Junior_Ndong | 2023-02-04 | Henri Junior Ndong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for AJ Auxerre', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Henri Junior Ndong (født 23. august 1992) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Auxerre.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Henri Junior Ndong (født 23. august 1992) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Auxerre.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Henri Junior Ndong – Olympedia
(en) Henri Junior Ndong – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Henri Junior Ndong – Transfermarkt
(en) Henri Junior Ndong – national-football-teams.com
(en) Henri Junior Ndong – FootballDatabase.eu
(en) Henri Junior Ndong – Soccerway
(en) Henri Junior Ndong – FBref | | fødested = Gabon | 192,513 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emmanuel_Ndong | 2023-02-04 | Emmanuel Ndong | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 4. mai', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Emmanuel Ndong (født 4. mai 1992 i Libreville) er en gabonsk fotballspiller.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Emmanuel Ndong (født 4. mai 1992 i Libreville) er en gabonsk fotballspiller.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt, der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Emmanuel Ndong – Olympedia
(en) Emmanuel Ndong – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Emmanuel Ndong – Transfermarkt
(en) Emmanuel Ndong – national-football-teams.com
(en) Emmanuel Ndong – WorldFootball.net
(en) Emmanuel Ndong – Soccerway
(en) Emmanuel Ndong – FBref | Gabon | 192,514 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jerry_Obiang | 2023-02-04 | Jerry Obiang | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02'] | Jerry Obiang (født 10. juni 1992) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Jerry Obiang (født 10. juni 1992) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jerry Obiang – Olympedia
(en) Jerry Obiang – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jerry Obiang – Transfermarkt
(en) Jerry Obiang – WorldFootball.net
(en) Jerry Obiang – FootballDatabase.eu
(en) Jerry Obiang – Soccerway
(en) Jerry Obiang – PlaymakerStats.com | | fødested = Gabon | 192,515 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anthony_Mfa_Mezui | 2023-02-04 | Anthony Mfa Mezui | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Gabon under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for FC Metz', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Gabonske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Anthony Mfa Mezui (født 7. mars 1991) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Metz.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Anthony Mfa Mezui (født 7. mars 1991) er en gabonsk fotballspiller som spiller for fotballklubben Metz.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Anthony Mfa Mezui – Olympedia
(en) Anthony Mfa Mezui – FIFA
(fr) Anthony Mfa Mezui – Ligue de Football Professionnel
(fr) Anthony Mfa Mezui – LÉquipe
(en) Anthony Mfa Mezui – Transfermarkt
(en) Anthony Mfa Mezui – national-football-teams.com
(en) Anthony Mfa Mezui – FootballDatabase.eu
(en) Anthony Mfa Mezui – Soccerway
(en) Anthony Mfa Mezui – FBref
(es) Anthony Mfa Mezui – as.com | | fødested = Gabon | 192,516 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mickey_Mouse_March | 2023-02-04 | Mickey Mouse March | ['Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Disney-musikk', 'Kategori:Sanger fra USA'] | «(The) Mickey Mouse (Club) March» var åpningssangen i TV-programmet The Mickey Mouse Club, som ble sendt om ettermiddagene i USA fra oktober 1955 til 1959 på ABC. (Who’s the leader of the Club that’s made for you and me? M-I-C-- K-E-Y-- M-O-U-S-E!) Sangen ble framført på nytt med det langsommere «it's time to say goodbye»-verset på slutten av hver episode. Sangen fortsetter å være populær som barnemusikkstandard og er Mikke Mus' offisielle temalåt. I programmets åpning ble sangen delvis framført av Dumbo og Timmy Gresshoppe.
Sangen ble skrevet av programvert i Mickey Mouse Club, Jimmie Dodd. Den ble publisert av Hal Leonard Corporation 1. juli 1955. Dodd komponerte andre sanger som ble brukt under seriens gang. Dodd var en gitarist og musiker, som ble engasjert av Walt Disney som låtskriver. Dodd skrev også temadag-sangene som han selv framførte i programmet.
Mannheim Steamroller gjorde en coverversjon som siste spor på albumet Mannheim Steamroller Meets the Mouse (1999).Sangen ble anvendt i Stanley Kubrick's Full Metal Jacket. Amerikanske tropper sang den mens de marsjerte til slaget i Huế.
| «(The) Mickey Mouse (Club) March» var åpningssangen i TV-programmet The Mickey Mouse Club, som ble sendt om ettermiddagene i USA fra oktober 1955 til 1959 på ABC. (Who’s the leader of the Club that’s made for you and me? M-I-C-- K-E-Y-- M-O-U-S-E!) Sangen ble framført på nytt med det langsommere «it's time to say goodbye»-verset på slutten av hver episode. Sangen fortsetter å være populær som barnemusikkstandard og er Mikke Mus' offisielle temalåt. I programmets åpning ble sangen delvis framført av Dumbo og Timmy Gresshoppe.
Sangen ble skrevet av programvert i Mickey Mouse Club, Jimmie Dodd. Den ble publisert av Hal Leonard Corporation 1. juli 1955. Dodd komponerte andre sanger som ble brukt under seriens gang. Dodd var en gitarist og musiker, som ble engasjert av Walt Disney som låtskriver. Dodd skrev også temadag-sangene som han selv framførte i programmet.
Mannheim Steamroller gjorde en coverversjon som siste spor på albumet Mannheim Steamroller Meets the Mouse (1999).Sangen ble anvendt i Stanley Kubrick's Full Metal Jacket. Amerikanske tropper sang den mens de marsjerte til slaget i Huế.
== Norsk versjon ==
Andreas Diesen skrev en norsk tekst. Den norske tittelen er «Mikke Mus marsj».
=== Innspilling ===
Andreas Diesen med kor. Utgitt på EP-platen Disneyland LLP 502 i 1971.
== Referanser == | «(The) Mickey Mouse (Club) March» var åpningssangen i TV-programmet The Mickey Mouse Club, som ble sendt om ettermiddagene i USA fra oktober 1955http://www.chud. | 192,517 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mart%C3%ADn_Campa%C3%B1a | 2023-02-04 | Martín Campaña | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for Al-Batin FC', 'Kategori:Fotballspillere for Atenas de San Carlos', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for Cerro Largo FC', 'Kategori:Fotballspillere for Defensor Sporting Club', 'Kategori:Fotballspillere for Racing Club de Montevideo', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Maldonado', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Uruguayanske fotballspillere'] | Martín Nicolás Campaña Delgado (født 29. mai 1989) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for den saudiarabiske klubben Al-Batin FC.
| Martín Nicolás Campaña Delgado (født 29. mai 1989) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for den saudiarabiske klubben Al-Batin FC.
== Landslaget ==
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.Han ble tatt ut i Uruguays tropp til VM i fotball 2018 i Russland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Martín Campaña – Olympedia
(en) Martín Campaña – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Martín Campaña – FIFA
(en) Martín Campaña – Transfermarkt
(en) Martín Campaña – national-football-teams.com
(en) Martín Campaña – WorldFootball.net
(en) Martín Campaña – FootballDatabase.eu
(en) Martín Campaña – Soccerway
(en) Martín Campaña – FBref
(es) Martín Campaña – as.com | | fødtsted = Maldonado | 192,518 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ram%C3%B3n_Arias | 2023-02-04 | Ramón Arias | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for CA Peñarol', 'Kategori:Fotballspillere for CA San Lorenzo de Almagro', 'Kategori:Fotballspillere for Defensor Sporting Club', 'Kategori:Fotballspillere for Ettifaq FC', 'Kategori:Fotballspillere for LDU Quito', 'Kategori:Fotballspillere for Puebla FC', 'Kategori:Fotballspillere for Universidad de Chile', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Stubber 2021-04', 'Kategori:Uruguayanske fotballspillere'] | Ramón Gines Arias Quinteros (født 27. juli 1992) er en uruguayansk fotballspiller for den chilenske fotballklubben Club Universidad de Chile.
I Sommer-OL 2012 i London spilte han for landslaget som ble utslått i gruppespillet.
| Ramón Gines Arias Quinteros (født 27. juli 1992) er en uruguayansk fotballspiller for den chilenske fotballklubben Club Universidad de Chile.
I Sommer-OL 2012 i London spilte han for landslaget som ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ramón Arias – Olympedia
(en) Ramón Arias – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ramón Arias – FIFA
(en) Ramón Arias – Transfermarkt
(en) Ramón Arias – WorldFootball.net
(en) Ramón Arias – Soccerway
(en) Ramón Arias – Tyrkias fotballforbund
(en) Ramón Arias – FBref | | posisjon = Midtstopper | 192,519 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diego_Polenta | 2023-02-04 | Diego Polenta | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for Genoa CFC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske fotballspillere'] | Diego Fabián Polenta Musetti (født 2. februar 1992 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for fotballklubben Genoa.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Diego Fabián Polenta Musetti (født 2. februar 1992 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for fotballklubben Genoa.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Diego Polenta – Olympedia
(en) Diego Polenta – FIFA
(en) Diego Polenta – Major League Soccer
(en) Diego Polenta – Transfermarkt
(en) Diego Polenta – WorldFootball.net
(en) Diego Polenta – FootballDatabase.eu
(en) Diego Polenta – Soccerway
(en) Diego Polenta – FBref | | fødested = Montevideo, Uruguay | 192,520 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Emiliano_Alb%C3%ADn | 2023-02-04 | Emiliano Albín | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for FC Arouca', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Canelones', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Uruguayanske fotballspillere'] | Emiliano Albín Antognazza (født 24. januar 1989 i Sauce, Canelones) er en uruguayansk fotballspiller som for tiden er klubbløs.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Emiliano Albín Antognazza (født 24. januar 1989 i Sauce, Canelones) er en uruguayansk fotballspiller som for tiden er klubbløs.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Emiliano Albín – Olympedia
(en) Emiliano Albín – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Emiliano Albín – FIFA
(en) Emiliano Albín – Transfermarkt
(en) Emiliano Albín – WorldFootball.net
(en) Emiliano Albín – FootballDatabase.eu
(en) Emiliano Albín – Soccerway
(en) Emiliano Albín – FBref
(es) Emiliano Albín – as.com | | fødtsted = Sauce | 192,521 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alexis_Rol%C3%ADn | 2023-02-04 | Alexis Rolín | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for Boca Juniors', 'Kategori:Fotballspillere for Calcio Catania', 'Kategori:Fotballspillere for Club Nacional de Football', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fødsler 7. februar', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Uruguayanske fotballspillere'] | Germán Alexis Rolín Fernández (født 7. februar 1989 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller. Rolín, som er forsvarsspiller, spiller for Boca Juniors i argentinsk Primera División på utlån fra Catania.Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Germán Alexis Rolín Fernández (født 7. februar 1989 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller. Rolín, som er forsvarsspiller, spiller for Boca Juniors i argentinsk Primera División på utlån fra Catania.Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alexis Rolín – Olympedia
(en) Alexis Rolín – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alexis Rolín – Transfermarkt
(en) Alexis Rolín – WorldFootball.net
(en) Alexis Rolín – FootballDatabase.eu
(en) Alexis Rolín – Soccerway
(en) Alexis Rolín – FBref
(es) Alexis Rolín – as.com
«Alexis Rolín», profil på Boca Juniors' hjemmeside (es)
«Alexis Rolín Fernández», profil på soccerway.com (en) | Germán Alexis Rolín Fernández (født 7. februar 1989 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller. | 192,522 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maximiliano_Calzada | 2023-02-04 | Maximiliano Calzada | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for Club Nacional de Football', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Canelones', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Uruguayanske fotballspillere'] | Maximiliano Matías Calzada Fuentes (født 21. april 1990) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for Club Atlético River Plate (Montevideo).
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Maximiliano Matías Calzada Fuentes (født 21. april 1990) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for Club Atlético River Plate (Montevideo).
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maximiliano Calzada – Olympedia
(en) Maximiliano Calzada – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Maximiliano Calzada – FIFA
(en) Maximiliano Calzada – Transfermarkt
(en) Maximiliano Calzada – FootballDatabase.eu
(en) Maximiliano Calzada – Soccerway
(en) Maximiliano Calzada – FBref | | fødtsted = Santa Lucía | 192,523 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jonathan_Urretaviscaya | 2023-02-04 | Jonathan Urretaviscaya | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for CA Peñarol', 'Kategori:Fotballspillere for CF Monterrey', 'Kategori:Fotballspillere for CF Pachuca', 'Kategori:Fotballspillere for Deportivo de La Coruña', 'Kategori:Fotballspillere for FC Paços de Ferreira', 'Kategori:Fotballspillere for SL Benfica', 'Kategori:Fotballspillere for Vitória SC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Uruguayanske fotballspillere'] | Jonathan Matías Urretaviscaya da Luz (født 19. mars 1990) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for den meksikanske fotballklubben CF Monterrey.
| Jonathan Matías Urretaviscaya da Luz (født 19. mars 1990) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for den meksikanske fotballklubben CF Monterrey.
== Landslaget ==
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.Han ble tatt ut i Uruguays tropp til VM i fotball 2018 i Russland.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jonathan Urretaviscaya – Olympedia
(en) Jonathan Urretaviscaya – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jonathan Urretaviscaya – FIFA
(fr) Jonathan Urretaviscaya – LÉquipe
(en) Jonathan Urretaviscaya – Transfermarkt
(en) Jonathan Urretaviscaya – national-football-teams.com
(en) Jonathan Urretaviscaya – WorldFootball.net
(en) Jonathan Urretaviscaya – FootballDatabase.eu
(en) Jonathan Urretaviscaya – Soccerway
(en) Jonathan Urretaviscaya – Fora De Jogo | | fødtsted = Montevideo | 192,524 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mat%C3%ADas_Aguirregaray | 2023-02-04 | Matías Aguirregaray | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for CFR Cluj', 'Kategori:Fotballspillere for Estudiantes de La Plata', 'Kategori:Fotballspillere for US Palermo', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 1. april', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Spillere i FIFA Confederations Cup 2013', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Uruguayanske fotballspillere'] | Matías Aguirregaray (født 1. april 1989) er en brasilianskfødt uruguayansk fotballspiller som spiller for den saudiarabiske klubben Al-Fateh SC.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Matías Aguirregaray (født 1. april 1989) er en brasilianskfødt uruguayansk fotballspiller som spiller for den saudiarabiske klubben Al-Fateh SC.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Matías Aguirregaray – Olympedia
(en) Matías Aguirregaray – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Matías Aguirregaray – FIFA
(en) Matías Aguirregaray – Transfermarkt
(en) Matías Aguirregaray – national-football-teams.com
(en) Matías Aguirregaray – Soccerway
(en) Matías Aguirregaray – FBref | | landslagkamper1 = 4| landslagmål1 = 0 | 192,525 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Diego_Mart%C3%ADn_Rodr%C3%ADguez | 2023-02-04 | Diego Martín Rodríguez | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for CA Independiente', 'Kategori:Fotballspillere for CA San Lorenzo de Almagro', 'Kategori:Fotballspillere for Club Tijuana', 'Kategori:Fotballspillere for Defensa y Justicia', 'Kategori:Fotballspillere for Defensor Sporting Club', 'Kategori:Fotballspillere for Godoy Cruz', 'Kategori:Fotballspillere for Udinese Calcio', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Uruguayanske fotballspillere'] | Diego Martín Rodríguez Berrini (født 4. september 1989 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for den argentinske klubben Club Atlético San Lorenzo de Almagro, på lån fra den meksikanske klubben Club Tijuana.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Diego Martín Rodríguez Berrini (født 4. september 1989 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for den argentinske klubben Club Atlético San Lorenzo de Almagro, på lån fra den meksikanske klubben Club Tijuana.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Diego Martín Rodríguez – Olympedia
(en) Diego Martín Rodríguez – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Diego Martín Rodríguez – Transfermarkt
(en) Diego Martín Rodríguez – Soccerway
(en) Diego Martín Rodríguez – FBref
(es) Diego Martín Rodríguez – as.com | | fødtsted = Montevideo | 192,526 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Leandro_Gelpi | 2023-02-04 | Leandro Gelpi | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Uruguay under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Montevideo', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Uruguayanere av italiensk opphav', 'Kategori:Uruguayanske fotballspillere'] | Leandro Gelpi (født 27. februar 1991 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for fotballklubben Peñarol.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Leandro Gelpi (født 27. februar 1991 i Montevideo) er en uruguayansk fotballspiller som spiller for fotballklubben Peñarol.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Leandro Gelpi – Olympedia
(en) Leandro Gelpi – FIFA
(en) Leandro Gelpi – Transfermarkt
(en) Leandro Gelpi – WorldFootball.net
(en) Leandro Gelpi – FootballDatabase.eu
(en) Leandro Gelpi – Soccerway
(en) Leandro Gelpi – FBref | | fødested = Montevideo, Uruguay | 192,527 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Nils-%C3%85ke_Sandell | 2023-02-04 | Nils-Åke Sandell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sverige under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Dødsfall i 1992', 'Kategori:Fotballspillere for IFK Malmö', 'Kategori:Fotballspillere for Lunds BK', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for SPAL 1907', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Fotballtrenere for Malmö FF', 'Kategori:Fødsler i 1927', 'Kategori:Medaljevinnere under Sommer-OL 1952', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Sverige', 'Kategori:Svenske fotballspillere', 'Kategori:Svenske fotballtrenere'] | Nils-Åke Sandell (født 5. februar 1927 i Lund, død 29. mai 1992) var en svensk fotballspiller og fotballtrener.
| Nils-Åke Sandell (født 5. februar 1927 i Lund, død 29. mai 1992) var en svensk fotballspiller og fotballtrener.
== Karriere som klubbspiller ==
Sandell startet karrieren i sin hjemby Lund, i den lokale klubben Lunds BK. Etter et kortere opphold i IFK Malmö, vendte han tilbake til Lunds BK, før han i 1952 gikk til Malmö FF. Etter fire år i klubben, hadde Sandell opparbeidet seg et navn som målscorer, og han forsøkte seg i italienske SPAL 1907. Sandell vendte tilbake til Malmö FF i 1958, hvor han spilte en sesong, før han la opp som fotballspiller.
== Karriere som landslagsspiller ==
Sandell spilte 20 kamper for Sverige, hvor han står notert med 20 scoringer.
== Karriere som trener ==
Sandell tok over som trener for Malmö FF i 1959, og var det fram til 1963. Sandell trente ulike lokale klubber i Skåne, med IFK Malmö som siste klubb. Han var nære ved å ta klubben helt opp i Allsvenskan, da laget spilte kvalifisering for opprykk i 1983.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Malmström, Håkan (2010). 100 MFF:are (svensk). Sydsvenska Dagbladet. 978-91-85319-71-8.
== Eksterne lenker ==
(en) Nils-Åke Sandell – Olympedia
(en) Nils-Åke Sandell – FIFA
(en) Nils-Åke Sandell – Transfermarkt
(en) Nils-Åke Sandell – national-football-teams.com
(en) Nils-Åke Sandell – WorldFootball.net
(en) Nils-Åke Sandell – FootballDatabase.eu
(en) Nils-Åke Sandell – EU-Football.info
(en) Nils-Åke Sandell – PlaymakerStats.com
(en) Nils-Åke Sandell på Eu-Football.info
(en) Nils-Åke Sandell på worldfootball.net | | fsted = Lund, Sverige | 192,528 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Brune_Tavell | 2023-02-04 | Brune Tavell | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Kalmar FF', 'Kategori:Fotballspillere for Karlbergs BK', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fødsler i 1974', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Carl Brune Wilhelm Tavell (født 29. april 1974) er en svensk tidligere fotballspiller. Tavell, som var midtbanespiller, spilte for Malmö FF fra 1994 til 2000, samt for Kalmar FF i 2000.
| Carl Brune Wilhelm Tavell (født 29. april 1974) er en svensk tidligere fotballspiller. Tavell, som var midtbanespiller, spilte for Malmö FF fra 1994 til 2000, samt for Kalmar FF i 2000.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Alsiö, Martin (2011). Gunnar Persson, red. 100 år med Allsvensk fotboll (svensk). Västerås: Idrottsförlaget. ISBN 978-91-977326-7-3. | | fsted = Sverige | 192,529 |
https://no.wikipedia.org/wiki/G%C3%B6sta_Nilsson | 2023-02-04 | Gösta Nilsson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Gösta Nilsson var en svensk fotballspiller. Nilsson, som var spiss, spilte 65 kamper og scoret 20 mål for Malmö FF fra 1926 til 1932.
| Gösta Nilsson var en svensk fotballspiller. Nilsson, som var spiss, spilte 65 kamper og scoret 20 mål for Malmö FF fra 1926 til 1932.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rikard Smitt (2009). Ända sedan gamla dagar... (svensk). Malmö: Project Management AB. ISBN 978-91-633-5767-1. | Gösta Nilsson var en svensk fotballspiller. Nilsson, som var spiss, spilte 65 kamper og scoret 20 mål for Malmö FF fra 1926 til 1932. | 192,530 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kosciusko_Island | 2023-02-04 | Kosciusko Island | ['Kategori:133°V', 'Kategori:56°N', 'Kategori:Alexanderøyene', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart'] | Kosciusko Island er en av Alexanderøyene i den sørøstlige delen av den amerikanske delstaten Alaska. Øya ligger i Prince of Wales-Hyder Census Area, og skilles i nord og øst fra øya Prince of Wales av den ned til førti meter brede El Capitan-passasjen. I vest ligger Summerstredet og i sør Davidson Inlet.
Den største bosetningen på øya er Edna Bay, 60 kilometer nordvest for Craig, på sørkysten. Øya fikk navn av William Healey Dall i 1879, etter den polske generalen Tadeusz Kościuszko.
| Kosciusko Island er en av Alexanderøyene i den sørøstlige delen av den amerikanske delstaten Alaska. Øya ligger i Prince of Wales-Hyder Census Area, og skilles i nord og øst fra øya Prince of Wales av den ned til førti meter brede El Capitan-passasjen. I vest ligger Summerstredet og i sør Davidson Inlet.
Den største bosetningen på øya er Edna Bay, 60 kilometer nordvest for Craig, på sørkysten. Øya fikk navn av William Healey Dall i 1879, etter den polske generalen Tadeusz Kościuszko.
== Referanser == | USA | 192,531 |
https://no.wikipedia.org/wiki/En_sang_for_Martin | 2023-02-04 | En sang for Martin | ['Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Filmer fra 2001', 'Kategori:Filmer regissert av Bille August', 'Kategori:Romantiske dramafilmer', 'Kategori:Svenske dramafilmer', 'Kategori:Svenskspråklige filmer'] | En sang for Martin (orig: En sång för Martin) er en svensk, romantisk dramafilm fra 2001. Filmen er regissert av Bille August, med Sven Wollter og Viveka Seldahl i hovedrollene. Manuset bygger på Ulla Isakssons selvbiografiske bok Boken om E, som handler om hennes ektefelle, Erik Hjalmar Linder, som ble rammet av Alzheimer.
| En sang for Martin (orig: En sång för Martin) er en svensk, romantisk dramafilm fra 2001. Filmen er regissert av Bille August, med Sven Wollter og Viveka Seldahl i hovedrollene. Manuset bygger på Ulla Isakssons selvbiografiske bok Boken om E, som handler om hennes ektefelle, Erik Hjalmar Linder, som ble rammet av Alzheimer.
== Handling ==
Fiolinisten Barbara møter komponisten Martin, og de forelsker seg. De flytter sammen og Barbara hjelper Martin i forsøket på å avslutte hans livsverk, en opera. Men Martin begynner å glemme ting, og legene konstaterer at han lider av Alzheimers sykdom. Barbara kjemper tålmodig for å ta seg av ham, men Martin forsvinner inn i seg selv, og mister gradvis kontakt med omverden.
== Om filmen ==
Filmen er i stor grad spilt inn på Hamburgö i Tanum kommune, og hadde urpremiere i Folkets Hus i Hamburgsund.
Rollen som Barbara ble Viveka Seldahls siste rolle.
== Skuespillere ==
Sven Wollter – Martin
Viveka Seldahl – Barbara
Reine Brynolfsson – Biederman, Martins agent
Jonas Falk – Legen
Lisa Werlinder – Elisabeth
== Eksterne lenker ==
(en) En sang for Martin på Internet Movie Database
(no) En sang for Martin hos Filmfront
(sv) En sang for Martin i Svensk Filmdatabas
(da) En sang for Martin i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) En sang for Martin på Allociné
(nl) En sang for Martin på MovieMeter
(en) En sang for Martin på AllMovie
(en) En sang for Martin på Rotten Tomatoes
(en) En sang for Martin på Metacritic
(en) En sang for Martin på Box Office Mojo | En sang for Martin (orig: En sång för Martin) er en svensk, romantisk dramafilm fra 2001. Filmen er regissert av Bille August, med Sven Wollter og Viveka Seldahl i hovedrollene. | 192,532 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Sprint-NM_p%C3%A5_sk%C3%B8yter_junior_1984 | 2023-02-04 | Sprint-NM på skøyter junior 1984 | ['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter i 1984', 'Kategori:Norgesmesterskap i 1984', 'Kategori:Sport i Skien', 'Kategori:Sportsarrangementer i Telemark', 'Kategori:Sprint-NM på skøyter junior'] | Sprint-NM på skøyter junior 1984 ble avholdt på Skien isstadion i Skien 14. og 15. januar 1984.Teknisk arrangør var Idrettsforeningen Herkules.
Juniornorgesmestere i sprint ble Tanja Torbergsen, Ishavsbyen SK for damene. Roger Strøm, IF Fram for herrer yngre junior og Pål-Jan Stokke, Tynset IF for herrer eldre junior.
| Sprint-NM på skøyter junior 1984 ble avholdt på Skien isstadion i Skien 14. og 15. januar 1984.Teknisk arrangør var Idrettsforeningen Herkules.
Juniornorgesmestere i sprint ble Tanja Torbergsen, Ishavsbyen SK for damene. Roger Strøm, IF Fram for herrer yngre junior og Pål-Jan Stokke, Tynset IF for herrer eldre junior.
== Sammenlagt damer junior ==
== Sammenlagt herrer eldre junior ==
== Sammenlagt herrer yngre junior ==
== Kilder ==
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Kvinner, Junior – Sprint». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 177. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 28. september 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
Eng, Trond og Teigen, Magne, red. (2005). «Menn, Junior – Sprint». Norske Mesterskap på skøyter 1894–2005 (norsk) (3 utg.). Askim / Veggli. s. 140. Arkivert fra originalen 26. juli 2017. Besøkt 28. september 2014. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Sprint-NM på skøyter junior 1984, Junior kvinner – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info.
(en) Sprint-NM på skøyter junior 1984, Junior menn (både eldre og yngre) – Resultatoversikt på SpeedSkatingNews.info. | | bilde = | 192,533 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chilwasj%C3%B8en | 2023-02-04 | Chilwasjøen | ['Kategori:15°S', 'Kategori:35°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Endorheiske innsjøer', 'Kategori:Innsjøer i Malawi', 'Kategori:Ramsarområder', 'Kategori:Sider med kart'] | Chilwasjøen er den nest største innsjøen i Malawi, etter Malawisjøen. Den befinner seg i distriktet Zomba, nær grensa til Mosambik. Den er omtrent 60 km lang og 40 km bred, og er omgitt av store våtmarksområder. Chisi, som er landets nest største øy, ligger midt i innsjøen. Innsjøen og våtmarksområdene har status som ramsarområde og er oppført på Malawis tentative verdensarvliste.Chilwasjøen har ingen utløp, og vannstanden påvirkes veldig av regnperioder og av fordamping om sommeren. I 1968 tørket den helt inn på grunn av sjeldent tørt vær. Da David Livingstone besøkte sjøen i 1859, skrev han at den sørlige enden rakk så langt som til Mulanjemassivet, altså rundt 20 km lenger sør enn i dag. DANIDA har arbeidet for bevaring av innsjøen og våtmarksområdene.
Rundt innsjøen er det minst 335 landsbyer med til sammen over 60 000 innbyggere som livnærer seg av fiske. Sjøen har en sjøfuglpopulasjon på om lag 1,5 millioner, fordelt på rundt 160 arter. Befolkningen rundt sjøen øker stadig, noe som truer fuglebestanden ettersom innbyggerne jakter dem når vannstanden er lav og det er problematisk å fiske.
| Chilwasjøen er den nest største innsjøen i Malawi, etter Malawisjøen. Den befinner seg i distriktet Zomba, nær grensa til Mosambik. Den er omtrent 60 km lang og 40 km bred, og er omgitt av store våtmarksområder. Chisi, som er landets nest største øy, ligger midt i innsjøen. Innsjøen og våtmarksområdene har status som ramsarområde og er oppført på Malawis tentative verdensarvliste.Chilwasjøen har ingen utløp, og vannstanden påvirkes veldig av regnperioder og av fordamping om sommeren. I 1968 tørket den helt inn på grunn av sjeldent tørt vær. Da David Livingstone besøkte sjøen i 1859, skrev han at den sørlige enden rakk så langt som til Mulanjemassivet, altså rundt 20 km lenger sør enn i dag. DANIDA har arbeidet for bevaring av innsjøen og våtmarksområdene.
Rundt innsjøen er det minst 335 landsbyer med til sammen over 60 000 innbyggere som livnærer seg av fiske. Sjøen har en sjøfuglpopulasjon på om lag 1,5 millioner, fordelt på rundt 160 arter. Befolkningen rundt sjøen øker stadig, noe som truer fuglebestanden ettersom innbyggerne jakter dem når vannstanden er lav og det er problematisk å fiske.
== Referanser == | Chilwasjøen er den nest største innsjøen i Malawi, etter Malawisjøen. Den befinner seg i distriktet Zomba, nær grensa til Mosambik. | 192,534 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Kapeta | 2023-02-04 | Kapeta | ['Kategori:12°S', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byer i Malawi', 'Kategori:Sider med kart'] | Kapeta er en landsby ved bredden av Malawisjøen i det sentrale Malawi. Den tilhører distriktet Salima i regionen Central, og befinner seg om lag 3 km nord for Nkhotakota.
| Kapeta er en landsby ved bredden av Malawisjøen i det sentrale Malawi. Den tilhører distriktet Salima i regionen Central, og befinner seg om lag 3 km nord for Nkhotakota.
== Eksterne lenker ==
Kart over Kapeta hos Maplandia | Kapeta er en landsby ved bredden av Malawisjøen i det sentrale Malawi. Den tilhører distriktet Salima i regionen Central, og befinner seg om lag 3 km nord for Nkhotakota. | 192,535 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Anna_Gir%C3%B2 | 2023-02-04 | Anna Girò | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler i 1710', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Mezzosopraner', 'Kategori:Personer fra Mantova', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Anna Girò (ca. 1710/1711 – ?) var en italiensk mezzosopran av fransk opphav, kjent for sitt samarbeid med komponisten Antonio Vivaldi.
| Anna Girò (ca. 1710/1711 – ?) var en italiensk mezzosopran av fransk opphav, kjent for sitt samarbeid med komponisten Antonio Vivaldi.
== Liv og karriere ==
Giròs far var en fransk barbér og parykkmaker som hadde slått seg ned i Mantova.
Hun begynte å studere med Vivaldi rundt 1720 og scenedebuterte i Treviso høsten 1723, i Venezia 1724 i Tomaso Albinonis Laodice. Den første opptreden i en Vivaldi-operaen var som Eudamia i Dorilla in Tempe (1726).Vivaldi skrev flere operaroller for Girò. De samarbeidet i flere år og foretok mange reiser sammen, så både deres samtidige og musikkhistorikere har spekulert rundt forholdet deres, men Vivaldi selv hevdet alltid hardnakket at samarbeidet var rent kunstnerisk.Girò var prima donna under drøyt ti operaoppføringer. Karrieren fortsatte fram til 1748, da hun opptrådte under karnevalet i Piacenza. Deretter giftet hun seg med grev Antonio Maria Zanardi Landi og trakk seg tilbake fra scenen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Vivaldi's Muse, Sarah Bruce Kelly, Bel Canto Press 2011, ISBN 978-0-9836304-0-1
The Red Priest's Annina, Sarah Bruce Kelly, Bel Canto Press 2009, ISBN 978-0-578-02565-0 | Anna Girò (ca. 1710/1711 – ? | 192,536 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Chizumulu_(%C3%B8y) | 2023-02-04 | Chizumulu (øy) | ['Kategori:12°S', 'Kategori:34°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Malawi'] | Chizumulu er den mindre øya av to bebodde øyer i Malawisjøen/Nyasasjøen, den større øya er den nærliggende Likoma, som tilsammen utgjør distriktet Likoma. Selv om begge øyene ligger kun noen få kilometer fra Mosambik, og er helt omkranset av Mosambiks territorialfarvann, tilhører de begge Malawi. De er begge enklaver tilhørende Malawi.
Dette skyldtes at øyene ble kolonisert av anglikanske misjonærer som spredde seg østover fra Nyasaland, snarere enn av portugisere som koloniserte Mosambik. Britene gjorde opprinnelig krav på hele Nyasasjøen/Malawisjøen, men i 1954 inngikk de en avtale med Portugal, som anerkjente midten av innsjøen som grensen mellom Malawi og Mosambik, som gjør disse øyene til en enklave.Chizumulu kan nås med dampbåt fra haven Nkhata Bay på fastlandet i Malawi. Dampbåten MV «Ilala», som krysser Malawisjøen ukentlig, anløper Chizumulu. Mindre båter, inkludert dhower, krysser stredet mellom Likoma og Chizumulu.
Øya har en befolkning på rundt 4 000 mennesker. Som Likoma, importerer øya det meste av sin mat fra fastlandet. Det er elektrisitet på øya fra 06:00-22:00 (med en pause mellom 12:00-14:00), og ingen veier. Imidlertid er det en godt konstruert gangvei som går rundt utsiden av øya, som man kan gå rundt på omtrent tre timer.
Øya består av to store åser, med et flatere område i sør. Kassavaplantasjer dekker mye av de lavere skråningene av åsene, mens de øvre delene er skogbelagte. Det finnes mange baobab trær på øya.
Lokalbefolkningen snakker en Nkamanga dialekt, en variasjon av Nyanja.
| Chizumulu er den mindre øya av to bebodde øyer i Malawisjøen/Nyasasjøen, den større øya er den nærliggende Likoma, som tilsammen utgjør distriktet Likoma. Selv om begge øyene ligger kun noen få kilometer fra Mosambik, og er helt omkranset av Mosambiks territorialfarvann, tilhører de begge Malawi. De er begge enklaver tilhørende Malawi.
Dette skyldtes at øyene ble kolonisert av anglikanske misjonærer som spredde seg østover fra Nyasaland, snarere enn av portugisere som koloniserte Mosambik. Britene gjorde opprinnelig krav på hele Nyasasjøen/Malawisjøen, men i 1954 inngikk de en avtale med Portugal, som anerkjente midten av innsjøen som grensen mellom Malawi og Mosambik, som gjør disse øyene til en enklave.Chizumulu kan nås med dampbåt fra haven Nkhata Bay på fastlandet i Malawi. Dampbåten MV «Ilala», som krysser Malawisjøen ukentlig, anløper Chizumulu. Mindre båter, inkludert dhower, krysser stredet mellom Likoma og Chizumulu.
Øya har en befolkning på rundt 4 000 mennesker. Som Likoma, importerer øya det meste av sin mat fra fastlandet. Det er elektrisitet på øya fra 06:00-22:00 (med en pause mellom 12:00-14:00), og ingen veier. Imidlertid er det en godt konstruert gangvei som går rundt utsiden av øya, som man kan gå rundt på omtrent tre timer.
Øya består av to store åser, med et flatere område i sør. Kassavaplantasjer dekker mye av de lavere skråningene av åsene, mens de øvre delene er skogbelagte. Det finnes mange baobab trær på øya.
Lokalbefolkningen snakker en Nkamanga dialekt, en variasjon av Nyanja.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Travel blog entry
Phots at world-traveller.org | Chizumulu er den mindre øya av to bebodde øyer i Malawisjøen/Nyasasjøen, den større øya er den nærliggende Likoma, som tilsammen utgjør distriktet Likoma. Selv om begge øyene ligger kun noen få kilometer fra Mosambik, og er helt omkranset av Mosambiks territorialfarvann, tilhører de begge Malawi. | 192,537 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Marie_Souvestre | 2023-02-04 | Marie Souvestre | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 30. mars', 'Kategori:Dødsfall i 1905', 'Kategori:Franske pedagoger', 'Kategori:Fødsler 28. april', 'Kategori:Fødsler i 1830', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer fra Brest (Frankrike)', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Marie Souvestre (født 28. april 1835 i Brest i Bretagne, død 30. mars 1905 i Allenswood i England) var en fransk feminist, menneskerettsaktivist og internatsbestyrerinne.
| Marie Souvestre (født 28. april 1835 i Brest i Bretagne, død 30. mars 1905 i Allenswood i England) var en fransk feminist, menneskerettsaktivist og internatsbestyrerinne.
== Liv og virke ==
Marie var datter av den populære roman- og teaterdikteren Émile Souvestre og hans hustru Angélique-Anne Papot. Sammen med sin livsledsagerske Caroline Dussault grunnla hun i 1865 pikeinternatet Les Ruches i Fontainebleau ved Paris. Elevene kom stort sett fra velhavende borgerskaps- og kunstnerkretser. Etter Dussaults død i 1887 forlot Souvestre Frankrike og åpnet et eksklusivt pikepensjonat i Allenswood ved London.
Marie Souvestre var en lærd og liberal kvinne, og hun var på området pikers utdannelse uvanlig engasjert for den tiden hun levde i, og hun gjorde et stort inntrykk på sine elever. Blant de mange elever var Natalie Clifford Barney, Laura Clifford Barney og Anna Eleanor Roosevelt.
== Litteratur ==
Marie-Françoise Bastit-Lesourd: «Marie Souvestre (1835–1905) féministe et pédagogue.» I: Les Cahiers de l'Iroise. Nr. 202, Mai/Août 2005, ISSN 0007-9898, s. 3–16.
Betty Boyd Caroli: The Roosevelt Women. A Portrait in five Generations. Basic Books, New York NY 1998, ISBN 0-465-07133-3, S. 248–252
Blanche Wiesen Cook: Eleanor Roosevelt. Band 1: 1884–1933. Viking Penguin, New York NY u. a. 1992, ISBN 0-670-80486-X, S. 103–116
Suzanne Rodriguez: Wild Heart. A Life. Natalie Clifford Barney and the Decadence of Literary Paris. Ecco, New York NY 2002, ISBN 0-06-093780-7. | Marie Souvestre (født 28. april 1835 i Brest i Bretagne, død 30. | 192,538 |
https://no.wikipedia.org/wiki/La_Teja | 2023-02-04 | La Teja | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Costaricanske aviser'] | La Teja er en costaricansk tabloidavis. Den gis ut daglig og er en av landets mest solgte aviser. Den eies av Grupo Nación. Avisa har også en radiostasjon, Qteja, som sendes på FM-frekvens 91,5.
Navnet La Teja kommer av at avisa koster 100 colones, ettersom 100 colones-mynten kalles en teja (spansk for «takstein»).
| La Teja er en costaricansk tabloidavis. Den gis ut daglig og er en av landets mest solgte aviser. Den eies av Grupo Nación. Avisa har også en radiostasjon, Qteja, som sendes på FM-frekvens 91,5.
Navnet La Teja kommer av at avisa koster 100 colones, ettersom 100 colones-mynten kalles en teja (spansk for «takstein»).
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
La Teja hos Grupo Nación | La Teja er en costaricansk tabloidavis. Den gis ut daglig og er en av landets mest solgte aviser. | 192,539 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Grupo_Naci%C3%B3n | 2023-02-04 | Grupo Nación | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Costaricanske selskaper', 'Kategori:Medieselskaper', 'Kategori:Selskaper etablert i 1946'] | Grupo Nación er et costaricansk mediekonsern. Det eier et stort antall aviser, ukeblader, radiostasjoner og nettsteder. Det har sitt opphav i avisa La Nación, som kom ut for første gang i 1946.
Blant de viktigste produktene til Grupo Nación er avisene La Nación, Al Día, La Teja og El Financiero, radiostasjonene Bésame og 40 Principales, og nettstedet Yuplón.
| Grupo Nación er et costaricansk mediekonsern. Det eier et stort antall aviser, ukeblader, radiostasjoner og nettsteder. Det har sitt opphav i avisa La Nación, som kom ut for første gang i 1946.
Blant de viktigste produktene til Grupo Nación er avisene La Nación, Al Día, La Teja og El Financiero, radiostasjonene Bésame og 40 Principales, og nettstedet Yuplón.
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
Grupo Nación sine produkter | Grupo Nación er et costaricansk mediekonsern. Det eier et stort antall aviser, ukeblader, radiostasjoner og nettsteder. | 192,540 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Claas_Uggla | 2023-02-04 | Claas Uggla | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 1. juni', 'Kategori:Dødsfall i 1676', 'Kategori:Fødsler i 1614', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske admiraler'] | Claas Johansson Uggla (født 1614 i Ölseruds socken i Värmland, død 1. juni 1676) var en svensk admiral og friherre. Han deltok som frivillig i den danske krigen 1644 i den flåten som ble ledet av Klas Fleming. I 1658 var han befal på skipet Carolus IX i slaget i Øresund. Han ble utnevnt til admiralløytnant i 1660.
Uggla deltok som admiral i slaget ved Öland 1. juni 1676. Etter at flaggskipet Kronan tidlig i slaget kantret, eksploderte og sank med flåtens admiral Lorentz Creutz, overtok Uggla det øverste befalet for flåtestyrken. Hans fartøy Svärdet måtte svinge unna det flytende vraket av Kronan og kom bort fra den øvrige svenske styrken. Svärdet ble fort omringet av danske og nederlandske fartøy og ble utsatt for kraftige skuddsalver i nærmere to timer. Skipet ble satt i brann av en nederlandsk brenner og sank. Nesten samtlige ombord omkom, inkludert Uggla.
Noen fartøy har fått navn etter Claas Uggla:
Torpedokrysseren HMS «Claes Uggla» som sank etter å ha gått på grunn ved Ulvön 22. juni 1917
Jageren HMS «Klas Uggla» som havarerte ved Horsfjärdskatastrofen 17. september 1941
| Claas Johansson Uggla (født 1614 i Ölseruds socken i Värmland, død 1. juni 1676) var en svensk admiral og friherre. Han deltok som frivillig i den danske krigen 1644 i den flåten som ble ledet av Klas Fleming. I 1658 var han befal på skipet Carolus IX i slaget i Øresund. Han ble utnevnt til admiralløytnant i 1660.
Uggla deltok som admiral i slaget ved Öland 1. juni 1676. Etter at flaggskipet Kronan tidlig i slaget kantret, eksploderte og sank med flåtens admiral Lorentz Creutz, overtok Uggla det øverste befalet for flåtestyrken. Hans fartøy Svärdet måtte svinge unna det flytende vraket av Kronan og kom bort fra den øvrige svenske styrken. Svärdet ble fort omringet av danske og nederlandske fartøy og ble utsatt for kraftige skuddsalver i nærmere to timer. Skipet ble satt i brann av en nederlandsk brenner og sank. Nesten samtlige ombord omkom, inkludert Uggla.
Noen fartøy har fått navn etter Claas Uggla:
Torpedokrysseren HMS «Claes Uggla» som sank etter å ha gått på grunn ved Ulvön 22. juni 1917
Jageren HMS «Klas Uggla» som havarerte ved Horsfjärdskatastrofen 17. september 1941
== Kilder ==
Gunnar Unger (1909). Illustrerad svensk sjökrigshistoria, tiden intill 1680. Stockholm: Albert Bonniers förlag. | Claas Johansson Uggla (født 1614 i Ölseruds socken i Värmland, død 1. juni 1676) var en svensk admiral og friherre. | 192,541 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jos%C3%A9_Mar%C3%ADa_Orozco_botaniske_hage | 2023-02-04 | José María Orozco botaniske hage | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Botaniske hager i Costa Rica', 'Kategori:Etableringer i 1932', 'Kategori:Universidad de Costa Rica'] | José María Orozco botaniske hage (spansk: Jardín Botánico José María Orozco) er en botanisk hage som tilhører Universidad de Costa Rica. Den befinner seg på universitetets hovedampus, Ciudad Universitaria Rodrigo Facio, i San Pedro. Den har et areal på om lag 0,45 hektar. Den ble oppretta i 1932 av José María Orozco, og er dermed den eldste av campusens installasjoner som fremdeles eksisterer. Universidad de Costa Rica ble grunnlagt åtte år seinere, og den botaniske hagen var den eneste akademiske enheten som befant seg på området hvor campusen ble anlagt. Den botaniske hagen ble i 1959 offisielt oppkalt etter grunnleggeren.
| José María Orozco botaniske hage (spansk: Jardín Botánico José María Orozco) er en botanisk hage som tilhører Universidad de Costa Rica. Den befinner seg på universitetets hovedampus, Ciudad Universitaria Rodrigo Facio, i San Pedro. Den har et areal på om lag 0,45 hektar. Den ble oppretta i 1932 av José María Orozco, og er dermed den eldste av campusens installasjoner som fremdeles eksisterer. Universidad de Costa Rica ble grunnlagt åtte år seinere, og den botaniske hagen var den eneste akademiske enheten som befant seg på området hvor campusen ble anlagt. Den botaniske hagen ble i 1959 offisielt oppkalt etter grunnleggeren.
== Kilder ==
Amador Berrocal, Sonia María (2008). «Jardín Botánico José María Orozco: pequeño rincón florido en medio de la jungla urbana» (PDF). Revista Biocenosis (21 (1–2)): 69–76. Arkivert fra originalen (PDF) 12. september 2012. | José María Orozco botaniske hage (spansk: Jardín Botánico José María Orozco) er en botanisk hage som tilhører Universidad de Costa Rica. Den befinner seg på universitetets hovedampus, Ciudad Universitaria Rodrigo Facio, i San Pedro. | 192,542 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fragmenter_i_Lappska_Mythologien | 2023-02-04 | Fragmenter i Lappska Mythologien | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bøker fra 1840', 'Kategori:Bøker fra 1845', 'Kategori:Samisk historie', 'Kategori:Samisk religion', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker'] | Fragmenter i Lappska Mythologien er en avhandling om samisk religion, skrevet av den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius fra 1839 til 1845. Boken var skrevet for den franske La Recherche-ekspedisjonen, som besøkte Nord-Skandinavia og Svalbard 1838–40. Læstadius siterte og vurderte en rekke eldre kildeskrifter, og var med det en av de første som viste en kildekritisk tilnæring til samisk religion.
Manuskriptet var lenge forsvunnet, og ble ikke utgitt i noenlunde fullstendig utgave på svensk før i 1997. Den utkom på engelsk i 2002, og en supplerende utgave kom på norsk i 2003.
| Fragmenter i Lappska Mythologien er en avhandling om samisk religion, skrevet av den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius fra 1839 til 1845. Boken var skrevet for den franske La Recherche-ekspedisjonen, som besøkte Nord-Skandinavia og Svalbard 1838–40. Læstadius siterte og vurderte en rekke eldre kildeskrifter, og var med det en av de første som viste en kildekritisk tilnæring til samisk religion.
Manuskriptet var lenge forsvunnet, og ble ikke utgitt i noenlunde fullstendig utgave på svensk før i 1997. Den utkom på engelsk i 2002, og en supplerende utgave kom på norsk i 2003.
== Bakgrunn ==
Læstadius (1800–61) var prest i Karesuando fra 1826 til 1849. I denne tiden utfoldet han seg på flere felt ved siden av prestegjerningen. Han publiserte flere botaniske studier, og samlet planter. Allerede i 1834 skriver han til redaktøren av Tidsskrift för jägare och naturforskare at han har begynt å skrive på en avhandling om samisk religion, men at han mangler kilder.Han var i august 1838 og september 1839 deltager på La Recherche-ekspedisjonen, Paul Gaimards forskningsreise til nordområdene. Han gjorde inntrykk på ekspedisjonsmedlemmene med sine kunnskaper i naturhistorie og samisk tradisjonsmateriale, og på deres oppfordring intensiverte han arbeidet med den mytologiske avhandlingen. Brev fra november-desember 1839 tyder på at mye av teksten var ferdig da, og i juli 1840 skrev han til J.J. Berxelius i Stockholm at manuskriptets første del, Gudeläran, er ferdig.I utgangspunktet skulle avhandlingen trykkes som en del av La Recherche-ekspedisjonens offisielle publikasjoner, hvor et planlagt åttende bind skulle inneholde fire avhandlinger: I tillegg til Fragmenter, på fransk kalt Histoire et Mythologie des Lapons, tre tekster av Xavier Marmier: om skandinavisk litteratur, skandinavisk historie og en reiseskildring. Gaimard og Læstadius ble enige om vilkårene for dette i brev i januar 1842: et honorar på 100 riksdaler. Første del av manuskriptet ble sendt til Gaimard via den franske ambassaden i Stockholm sommeren 1842. Del 2-4 ble skrevet fra mai til november 1844; det ble fullført sommeren 1845, etter at Læstadius hadde hentet inn materiale fra kollegaen Jakob Fellmans arbeide. På det tidspunktet trodde Læstadius etter alt å dømme at første del allerede var trykket. I tillegg skrev Læstadius i 1842 to tillegg til første del.I mai 1845 skrev Gaimard til mellommennene i Stockholm at han er klar til å trykke avhandlingen, så snart han får de siste delene av manuskriptet. Når avhandlingen likevel ikke ble trykt, kan det skyldes en kombinasjon av uheldige omstendigheter. Dels mangelen på relevante illustrasjoner; dels problemet med å oversette manuskriptet fra svensk til fransk, med alle dets fagtermer og etymologiske refleksjoner rundt ord på norsk, svensk og finsk; dels at oversetteren Marmier kan ha hatt en sviktende interesse for arbeidet; og særlige dette at den politiske interessen for hele La Recherche-prosjektet forsvant etter Februarrevolusjonen i 1848. Gaimard ble i 1853 avløst av Victor Lottin som redaktør av ekspedisjonsrapportene. Rapportarbeidet ble avsluttet i 1855. Læstadius' eneste trykte bidrag til verket ble en artikkel om værobservasjoner i Karesuando 1830–1838.Læstadius bygget sin framstilling på tilgjengelige avhandlinger fra 1700-tallet, blant dem Knud Leems Finmarkens lapper (1767) og «Anonymus hos Leem», hvor en klassisk hierarkisk presentasjon av samisk gudelære blir introdusert. Læstadius fulgte dette skjemaet. Samtidig inntok han en kritisk, analytisk holdning til de kildeskriftene han gjennomgikk.
Etter Læstadius mening var den tradisjonelle samiske religionen et avsluttet kapittel, men han antok at det fantes levende spor av tradisjon, og han beskriver disse sporene slik de framsto i hans samtid. Læstadius' folketroinnsamling regnes som et verdifullt supplement til de eldre kildeskriftene. I motsetning til mange av de tidligere skriftene har han en forståelsesfull og positivt bekreftende innstilling; han skildrer noaidiens virksomhet med respekt, og uten å forbinde den med djevelske krefter.
== Innhold ==
Verket består av fire hoveddeler; som alle er inndelt med avsnitt på om lag én trykkside, og numrert §1, §2, osv.
Gudelære, opprinnelig i 111 avsnitt; med tillegget fra 1842 totalt 146 avsnitt
Offerlære, om bruk av runebomme som orakel og i offerriter, 71 avsnitt
Spådomslære, om noaidiens kunnskaper og virksomhet, 32 avsnitt
Fabellære, om samisk fortellertradisjon, med sagn og myter, 40 avsnitt.Til den første delen skrev Læstadius etterhvert to tillegg. Et fra våren 1842, som viderefører §111 og fører manuskriptet fra til §146. Dette utgjør 70 sider i manuskript; dertil kommer et ti siders Tillegg med kommentarer til de tidligere avsnittene. I desember 1842 skrev Læstadius et Ytterligare tillägg ..., basert på lesningen av Johannes Schefferus' Lapponia i 1842. Dette siste tillegget utgjør 28 manussider.
GudelærenLæstadius tok utgangspunkt i «Anonymus»' hierarkiske kosmologi
«Lapperne have indbildt sig Guder paa adskillige steder. Skal en Deel holde til allerhøyest opp i Stierne-Himmelen. En Deel længere neden i Luften. En Deel neden paa Jorden. En Deel et Stykke neden i Jorden. En Deel meget dypt neden i Jorden.»Dette forenet han med inntrykk fra Erik Johan Jessens Afhandling om de Norske Finners og Lappers hedenske Religion (1767) og Leonard Sidenius' manuskript fra 1726, trykt i Gananders mytologiske leksikon (1789). Disse opererer med henholdsvis tre og fire nivå eller «klasser» av gudevesen. I Læstadius' syntese er det fremdeles fem nivå, som han kalte
Overhimmelske, himmelske, underhimmelske, jordiske og underjordiske, med terminologi fra Sidenius. Han understreket likevel (i §3) at «Nåiderna hade förmodligen icke classificerat sina Gudar», og at rangordningen er skapt i misjonærenes beskrivelser av samisk mytologi.Overguden Radien er hersker «med oinskränkt magt öfver himmel och jord»; nest etter ham kommer Ruonaneid eller Rananeid, en grødesgudinne. Læstadius var skeptisk til forestillingen om Radiens sønn, Radien kiedde, som nevnes av Jessen og av von Westen; han mente at det er en figur inspirert av «för mycken bekantskap med första Capitlet af Johannis Evangelium.» (§8)
Blant de himmelske makter regnes Beiwe, sola, og Sola neid, solas datter. Læstadius gjenga flere kilders angående Ailekis olmek, tre hellige menn; men anså dette som et lån fra katolisismen.Blant de underhimmelske maktene nevnte han Madder-Attje som «stamfader för människoslägtet», og stam-moderen Madder-Akka og hennes døtre Zarakka, Uksakka og Juksakka. Disse fem virker sammen for å «gifva lif åt alla varelser under Solen» (§18), og han siterer Jessen om deres rolle i utviklingen av barnas sjel, kropp og kjønn. Tordenguden Horagalles og vindguden Bjegs olmai hører også til denne gruppen makter.
De jordiske maktene omfatter Stor-Junkeren og Lill-Junkeren, som Læstadius er usikker på hva henspiller på; det kan være fjellånder eller hjelpere under jakt. Han spekulerer på om opphavet er et narrespill fra skatteinnkrevere overfor samene. Andre makter i denne klassen er jakt- og dyreguden Leib olmoi, fiskeguden Tjatse olmoi, offersteiner (seite) og hellige fjell (passe vare) og skoger.
Forfatteren brukte mest plass på de underjordiske maktene – som egentlig bør inndeles i flere underkategorier, og på å drøfte samenes syn på sjelens udødelighet og livets to utganger. Han var åpen for at disse forestillingene om livet etter døden kan være preget av kristne tanker, men var mest opptatt av å vise hvordan samisk religion ikke er dårligere enn andre nasjoners religiøse tanker. Han nevner forestillinger om at de døde kan påvirke, eller plage, de levende. I dødsriket Jabma aimo finnes Jabma akko, Dødens mor; hun ønsker seg kontroll over de levende. Sykdom kan forklares med hennes innvirkning, og man kan stagge henne ved å ofre en hest. Dypest i underverdenen finnes Ruotta (Rutu/Rota); han plager menneskene, og man kan stagge ham ved hesteoffer.
Læstadius brukte også plass på å referere og vurdere de kildene han har hatt for hånden. Særlig høyt verdsatte han Samuel Rheens og Olaus Petri Niurenius' materiale, som begge er gjengitt hos Schefferus. Derimot var han svært skeptisk til reisebrevforfattere som bare har oppholdt seg kort tid i samiske områder.
== Publiseringshistorie ==
En versjon av Læstadius' manus var kjent og bruk av J.A. Friis i hans Lappisk mythologi, eventyr og folkesagn (1871); Friis hadde lånt et manuskript av samemisjonæren Nils Vibe Stockfleth, som fikk dette av Læstadius under et besøk i Karesuando i desember 1844. En liten del av dette manuskriptet finnes i Friis' arkiv i Nasjonalbiblioteket i Oslo.
Da den finske politikeren Kaarlo Castrén skrev en Læstadius-biografi i 1932, fikk han hjelp av bibliotekaren Eero K. Neuvonen ved Sainte-Geneviève-biblioteket i Paris til å oppspore en foreløpig versjon av manuskriptet. Neuvonen fant en gjenfortelling i den ungarske geografen Antal Regulys notater fra møter med Læstadius i Karesuando i juli 1840. I ettertid viser det seg at Regulys notater bare utgjør 1/6 av verkets første del.
Bibliotekar Neuvonen fortsatte jakten på manuskriptet. I 1933 fant han den første, eldste delen i Gaimard-medarbeideren Xavier Marmiers etterlatte papirer i biblioteket i Pontarlier, Marmiers fødeby. I 1946 fant den svenske bibliotekaren Olof von Feilitzen manuskriptet til del 2-4 i Yale-universitetets bibliotek; hvortil det antagelig hadde kommet via den franske greven Paul Riants boksamling. De siste delene av manuskriptet, tilleggene fra 1842, ble funnet i Pontarlier-biblioteket i 2001.Den første trykte utgaven av verket kom i 1959, ved Harald Grundström. Grundströms utgave er forkortet ved at han utelot sitat som var trykket annensteds. En komplettert utgave ble utgitt på finsk i 1994, og senere med original svensk tekst i 1997. En engelsk utgave utkom i 2002.
En norsk utgave av første del, med de nyfunnede tilleggene, utkom i 2003.
== Referanser == | Fragmenter i Lappska Mythologien er en avhandling om samisk religion, skrevet av den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius fra 1839 til 1845. Boken var skrevet for den franske La Recherche-ekspedisjonen, som besøkte Nord-Skandinavia og Svalbard 1838–40. | 192,543 |
https://no.wikipedia.org/wiki/ESPN_Deportes | 2023-02-04 | ESPN Deportes | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:ESPN', 'Kategori:TV-kanaler etablert i 2004', 'Kategori:TV-kanaler fra USA'] | ESPN Deportes (spansk uttale: [i.es.piˈen deˈportes]) er en spanskspråklig sports-tv-kanal. Den tilhører det USA-baserte mediekonsernet ESPN. ESPN Deportes har studioer i Los Angeles, Bristol (Connecticut) og Mexico by. Kanalen er tilgjengelig i de fleste landa i Latin-Amerika, samt USA. Den ble etablert i 2004 og har i dag tre underkanaler: ESPN, ESPN 2 og ESPN 3.
| ESPN Deportes (spansk uttale: [i.es.piˈen deˈportes]) er en spanskspråklig sports-tv-kanal. Den tilhører det USA-baserte mediekonsernet ESPN. ESPN Deportes har studioer i Los Angeles, Bristol (Connecticut) og Mexico by. Kanalen er tilgjengelig i de fleste landa i Latin-Amerika, samt USA. Den ble etablert i 2004 og har i dag tre underkanaler: ESPN, ESPN 2 og ESPN 3.
== Eksterne lenker ==
(en) Offisielt nettsted
(en) ESPN Deportes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | ESPN Deportes (spansk uttale: ) er en spanskspråklig sports-tv-kanal. Den tilhører det USA-baserte mediekonsernet ESPN. | 192,544 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Skj%C3%B8rd%C3%B8la | 2023-02-04 | Skjørdøla | ['Kategori:62°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde fra Wikidata også brukes utenfor infoboks', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra lokale verdier', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker hvor P373 sin verdi lokalt er lik med Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker med P373 fra Wikidata men verdi lokalt', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Drivavassdraget', 'Kategori:Elver i Oppdal'] | Skjørdøla er en sideelv fra nord til Driva i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.
| Skjørdøla er en sideelv fra nord til Driva i Oppdal kommune i Trøndelag fylke.
== Beskrivelse ==
=== Geografi ===
Elva er 9,1 km lang, drenerer et nedbørsfelt på 16,6 km² og har sitt utspring i Botnen mellom Blåøret, 1 605 moh. og Finnpiggan, 1 532 moh. (den høyeste). Skjørdøla flyter først 1,3 km sørøstover gjennom et relativt slakt hellende (5 %) fjellområde men resten av ferden går i fosser og stryk gjennom Ådalen, et trangt dalsøkk hvor den vender sørvest. Fremst i Ådalen flater terrenget noe ut og elva får en mindre vill karakter etter at den passerer Rv70. Skjørdøla renner ut i Driva ved Prestmoen ca. 2,8 km vest for veikrysset E6 – Rv70.
=== Landskap ===
Skjørdøla kommer fra den østlige delen av Trollheimen som er den mest avrundede delen av fjellmassivet. Det høyereliggende landskapet rundt elven består av fjellområder vekslende mellom runde topper, koller og dalbotner. De første 1,3 kilometrene er høydeforskjellen i overkant av 80 m. Fra høyereliggende område ned til dalen faller elva 600 m med fosser og stryk. Siste 1,3 km faller elven bare 140 m.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Skjørdøla – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | | fjerneste_kilde = Botnen mellom Blåørpiken og Finnpiggan | 192,545 |
https://no.wikipedia.org/wiki/The_Omen_(2006) | 2023-02-04 | The Omen (2006) | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Engelskspråklige filmer', 'Kategori:Filmer fra 2006', 'Kategori:Filmer om overnaturlige fenomener', 'Kategori:Nyinnspillinger av filmer', 'Kategori:Skrekkfilmer fra USA'] | The Omen (også kjent som The Omen: 666) er en amerikansk skrekkfilm fra 2006, regissert av John Moore. Manus er skrevet av David Seltzer. Hovedrollene spilles av Julia Stiles, Liev Schreiber og Mia Farrow. Filmen hadde premiere i USA den 6. juni 2006.
The Omen er en nyinnspilling av filmen med samme tittel fra 1976, med Gregory Peck, Lee Remick, David Warner, Billie Whitelaw og Harvey Spencer Stephens i hovedrollene.
| The Omen (også kjent som The Omen: 666) er en amerikansk skrekkfilm fra 2006, regissert av John Moore. Manus er skrevet av David Seltzer. Hovedrollene spilles av Julia Stiles, Liev Schreiber og Mia Farrow. Filmen hadde premiere i USA den 6. juni 2006.
The Omen er en nyinnspilling av filmen med samme tittel fra 1976, med Gregory Peck, Lee Remick, David Warner, Billie Whitelaw og Harvey Spencer Stephens i hovedrollene.
== Handling ==
Robert Thorn (Liev Schreiber), en amerikansk diplomat stasjonert i Italia, blir informert om at sønnen hans døde under fødselen. Uten at hans kone, Katherine, får vite det adopterer Robert en nyfødt foreldreløs gutt etter forslag fra sykehusets katolske prest, pater Spiletto. Den nyfødte får navnet Damien, og Robert og Katherine oppdrar gutten som deres egen. Roberts karriere skyter fart i løpet av de neste fem årene. Han blir utnevnt til ambassadør til Court of St. James's i Storbritannia, og bosetter seg i en stor eiendom like utenfor London. Men flere urovekkende hendelser finner sted, inkludert selvmordet til Damiens barnepike på bursdagen til Damien.
Robert blir kontaktet av pater Brennan, som påstår at han var tilstede under Damiens fødsel. I mellomtiden oppdager fotografen Keith Jennings at flere av hans fotografier inneholder mystiske varsler, som blant annet kan forutse når folk kommer til å dø. En ny barnepike, fru Baylock, blir ansatt og hun begynner å ta avgjørelser uten å ha fått samtykke fra Thorn-familien. Blant annet går hun til anskaffelse av en stor rottweiler for Damiens beskyttelse. Etter en urovekkende hendelse, i nærheten av et kapell, hvor Damien angriper Katherine, begynner hun få flere livaktige drømmer om sønnen sin, en av disse involverer skjelettet til en sjakal. Når Thorn-familien besøker en dyrehage, reagerer alle dyrene voldsomt ved synet av Damien.
Katherine begynner å lure på om det er noe alvorlig galt med Damien. Pater Brennan forteller Robert at Damiens mor var en sjakal, og at gutten er Antikrist. Han sier at Damien må dø, og en mann som het Bugenhagen, som befinner seg i Megiddo, kan hjelpe. Robert avfeier alt sammen, og kort tid senere blir pater Brennan drept i tordenvær. Katherine oppdager at hun er gravid igjen, og hun er fast bestemt på å ta en abort, av frykt for at barnet kommer til å ligne på Damien. Kort tid senere forårsaker Damien en ulykke hvor Katherine blir alvorlig skadet, og som fører til en spontanabort. På sykehuset betror Katherine seg til Robert om hennes mistanker om at Damien er ond. Robert bestemmer seg for å snakke med fotografen Jennings igjen, og lete etter Damiens biologiske mor.
De finner sykehuset hvor Damien ble levert like etter fødselen, men hele bygningen har blitt revet ned etter en brann. De møter pater Spiletto, som viser dem til en kirkegård hvor de finner graven til Damiens mor, som faktisk viser seg å være en sjakal. I graven ved siden av, oppdager Robert liket til hans døde biologiske sønn. Robert og Jennings blir angrepet av en flokk ville hunder, og de klarer så vidt å unnslippe. Hushjelpen, fru Baylock, besøker Katherine på sykehuset, og Katherine får en blodpropp og dør. Etter å ha fått vite om sin kones død, reiser Robert til Megiddo og møter Bugenhagen som gir ham instruksjoner for å drepe Damien på vigslet jord med en dolk.
Bugenhagen sier at Robert også må undersøke Damien for et fødselsmerke i form av tre sekstall (666). Men Robert nekter å drepe Damien, og kaster fra seg dolken på bakken. Idet Jennings skal plukke opp dolken som Robert kastet fra seg, blir han plutselig drept. Når Robert kommer hjem blir han angrepet av fru Baylocks rottweiler, som han dreper. I Damiens rom, oppdager han fødselsmerket formet som 666. Fru Baylock angriper Robert, men han kjører over henne med bilen sin, og stikker av. Robert blir forfulgt av politiet, og han flykter til en kirke for å drepe Damien. Men under flukten blir Robert drept av politiet. USAs president er tilstede under Roberts begravelse, og holder Damien i hånden. Damien ser deretter rett inn i kamera før rulleteksten begynner.
== Rolleliste ==
Julia Stiles som Katherine Thorn
Liev Schreiber som Robert Thorn
Mia Farrow som fru Baylock
Seamus Davey-Fitzpatrick som Damien Thorn
David Thewlis som Keith Jennings
Pete Postlethwaite som pater Brennan
Michael Gambon som Bugenhagen
Harvey Spencer Stephens, som spilte Damien i originalfilmen, hadde en cameo som en reporter
Lionel Fanthorpe som seg selv
== Produksjon ==
Innspillingen startet 3. oktober 2005 i Barrandov Studios i Praha i Tsjekkia. Mesteparten av innspillingen foregikk der, men scenene som skulle forestille Jerusalem ble spilt inn i Matera i Italia.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) The Omen på Internet Movie Database
(no) The Omen hos Filmfront
(sv) The Omen i Svensk Filmdatabas
(da) The Omen i Danmark Nationale Filminstitut
(fr) The Omen på Allociné
(nl) The Omen på MovieMeter
(en) The Omen på AllMovie
(en) The Omen på Turner Classic Movies
(en) The Omen på Rotten Tomatoes
(en) The Omen på Metacritic | USA | 192,546 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ceratonia_oreothauma | 2023-02-04 | Ceratonia oreothauma | ['Kategori:Artikler med artslenker fra Wikidata', 'Kategori:Caesalpinioideae'] | Ceratonia oreothauma er et eviggrønt treslag i erteblomstfamilien.
Denne arten ble ikke beskrevet før i 1980 og er den eneste nære slektningen til johannesbrødtreet (Ceratonia siliqua), som vokser i middelhavsområdet. Ceratonia oreothauma vokser svært spredt i ørkenområder, og ulike underarter er funnet både i Somalia og Oman.
| Ceratonia oreothauma er et eviggrønt treslag i erteblomstfamilien.
Denne arten ble ikke beskrevet før i 1980 og er den eneste nære slektningen til johannesbrødtreet (Ceratonia siliqua), som vokser i middelhavsområdet. Ceratonia oreothauma vokser svært spredt i ørkenområder, og ulike underarter er funnet både i Somalia og Oman.
== Kilder ==
D. Hillcoat, G. Lewis og B. Verdcourt (1980). «A New Species of Ceratonia (Leguminosae-Caesalpinioideae) from Arabia and the Somali Republic». Kew Bulletin. 35 (2): 261–271. ISSN 1874-933X. JSTOR 4114570.
Catalogue of Life – Ceratonia oreothauma Besøkt 28. september 2014.
== Eksterne lenker ==
(en) Ceratonia oreothauma i Encyclopedia of Life
(en) Ceratonia oreothauma i Global Biodiversity Information Facility
(en) Ceratonia oreothauma hos NCBI
(en) Ceratonia oreothauma hos The International Plant Names Index
(en) Ceratonia oreothauma hos Tropicos
Ceratonia oreothauma – detaljert informasjon på Wikispecies | Ceratonia oreothauma er et eviggrønt treslag i erteblomstfamilien. | 192,547 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dennis_Kimetto | 2023-02-04 | Dennis Kimetto | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Kenya under VM i friidrett 2015', 'Kategori:Friidrettstubber', 'Kategori:Fødsler i 1984', 'Kategori:Kenyanske langdistanseløpere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Eldoret', 'Kategori:Personer fra Nandi County i Kenya', 'Kategori:Stubber 2022-01', 'Kategori:Verdensrekordsettere i friidrett'] | Dennis Kipruto Kimetto eller Dennis Kipruto Koech (født 22. januar 1984) er en kenyansk langdistanseløper som konkurrerer i landeveisløp. Han innehar verdensrekorden på både maraton og 25 km landevei. Verdensrekorden på maraton satte han 28. september 2014 da han vant Berlin Marathon.
Kimetto vant både Chicago Marathon og Tokyo Marathon i 2013.
| Dennis Kipruto Kimetto eller Dennis Kipruto Koech (født 22. januar 1984) er en kenyansk langdistanseløper som konkurrerer i landeveisløp. Han innehar verdensrekorden på både maraton og 25 km landevei. Verdensrekorden på maraton satte han 28. september 2014 da han vant Berlin Marathon.
Kimetto vant både Chicago Marathon og Tokyo Marathon i 2013.
== Eksterne lenker ==
(de) Dennis Kimetto – Munzinger Sportsarchiv
(en) Dennis Kimetto – World Athletics
(en) Dennis Kimetto – Track and Field Statistics
(en) Profil hos AllAthletics Arkivert 30. september 2014 hos Wayback Machine. | | fødested = | 192,548 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Etiopia | 2023-02-04 | Etiopia | ['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:39°Ø', 'Kategori:8°N', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger bedre kilder', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Etiopia', 'Kategori:Forbundsstater', 'Kategori:Oldtidsriker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tidligere monarki i Afrika'] | Etiopia (amharisk: ኢትዮጵያ, ʾĪtyōṗṗyā), offisielt Den føderale demokratiske republikk(en) Etiopia (amharisk: ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk), er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika. Landet grenser til Eritrea i nord, Djibouti og Somaliland i nordøst, Somalia i øst, Kenya i sør, Sør-Sudan i vest og Sudan i nordvest, men har ikke kyst og er dermed den mest folkerike innlandsstaten i verden.
Med 1 104 300 km² er Etiopia verdens 27. største land. Riftdalen løper fra sørvest til nordøst gjennom landet, og deler landet i to høyere fjellplatåer. Etiopia har aldri vært kolonisert av europeiske stater, og Keiserriket Etiopia varte fra ca. 1270 til det ble styrtet i 1974 av den marxistiske militærjuntaen Derg.
I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia, hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker. Tradisjonelt har amharer og tigreanere vært de statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia. Etter avslutningen av den etiopiske borgerkrigen i 1991 har EPRDF-koalisjonen utviklet en statsform som bygger på etnisk baserte regioner og politiske partier. Menneskerettighetssituasjonen i landet regnes som bekymringsfull. Kristendommen kom til landet allerede på 300-tallet, og den etiopisk-ortodokse kirke omfatter 43 % av innbyggerne. 34 % av innbyggerne er muslimer.
Etiopia er et av verdens fattigste og minst utviklede land, og på FNs Liste over land etter HDI er landet nr. 157 av 169 (2011). Ifølge tall fra FN lever 44 % av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense, 41 % er underernært og 39 % lever i ekstrem fattigdom. Direkte tørkekatastrofer er imidlertid sjeldne, og har vært knyttet til politisk uro i 1974 og 1984. Den etiopiske borgerkrigen 1974–91 og krigen med Eritrea 1998–2000 har også preget landet. De sosiale skillene er lave i Etiopia, med en Gini-koeffisient på 0,30.
| Etiopia (amharisk: ኢትዮጵያ, ʾĪtyōṗṗyā), offisielt Den føderale demokratiske republikk(en) Etiopia (amharisk: ye-Ītyōṗṗyā Fēdēralāwī Dīmōkrāsīyāwī Rīpeblīk), er en føderal republikk på Afrikas horn, nordøst i Afrika. Landet grenser til Eritrea i nord, Djibouti og Somaliland i nordøst, Somalia i øst, Kenya i sør, Sør-Sudan i vest og Sudan i nordvest, men har ikke kyst og er dermed den mest folkerike innlandsstaten i verden.
Med 1 104 300 km² er Etiopia verdens 27. største land. Riftdalen løper fra sørvest til nordøst gjennom landet, og deler landet i to høyere fjellplatåer. Etiopia har aldri vært kolonisert av europeiske stater, og Keiserriket Etiopia varte fra ca. 1270 til det ble styrtet i 1974 av den marxistiske militærjuntaen Derg.
I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia, hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker. Tradisjonelt har amharer og tigreanere vært de statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia. Etter avslutningen av den etiopiske borgerkrigen i 1991 har EPRDF-koalisjonen utviklet en statsform som bygger på etnisk baserte regioner og politiske partier. Menneskerettighetssituasjonen i landet regnes som bekymringsfull. Kristendommen kom til landet allerede på 300-tallet, og den etiopisk-ortodokse kirke omfatter 43 % av innbyggerne. 34 % av innbyggerne er muslimer.
Etiopia er et av verdens fattigste og minst utviklede land, og på FNs Liste over land etter HDI er landet nr. 157 av 169 (2011). Ifølge tall fra FN lever 44 % av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense, 41 % er underernært og 39 % lever i ekstrem fattigdom. Direkte tørkekatastrofer er imidlertid sjeldne, og har vært knyttet til politisk uro i 1974 og 1984. Den etiopiske borgerkrigen 1974–91 og krigen med Eritrea 1998–2000 har også preget landet. De sosiale skillene er lave i Etiopia, med en Gini-koeffisient på 0,30.
== Navnet ==
Navnet Etiopia betyr «De svartes land», og er dannet av de to greske ordene aithos («brenne») og ops («ansikt»), det vil si «(mennesker med) ansikter (svart)brent (av sol)». Navnet Etiopia skrives med ge'ez-skrift ኢትዮጵያ, det offisielle Den føderale demokratiske republikken Etiopia skrives የኢትዮጵያ ፌዴራላዊ ዲሞክራሲያዊ ሪፐብሊክ.
Navnet Aethiopia (Αἰθιοπία) forekommer to ganger i Iliaden og tre ganger i Odysseen. Den greske historikeren Herodot bruker det spesifikt om alt land sør for Egypt, og med det både det nåværende Sudan og Etiopia. Den eldste kjente bruken av navnet Ityopya innenfor regionen er fra 300-tallet, på innskrifter i stein etter kong Ezana av Kongeriket Aksum.
Plinius den eldre hevdet at landet hadde sitt navn etter en person med navnet «Aethiops», som var sønn av Hefaistos. Det greske personnavnet ble fanget opp og brukt i ge'ezteksten Mats'hafa Aksum (Boken om Aksum) fra 1400-tallet. Her fremstilles Ityopp'is som en ellers unevnt sønn av Kusj, sønnesønn av Bibelens Noah, som skal ha vært grunnleggeren av byen Aksum. I den norske bibeloversettelsen av 1930 brukes ordet Etiopia flere steder hvor det tales om et fremmed rike eller folkeslag. I den hebraiske teksten står det Kusj, og i nyere bibeloversettelser (NO78) brukes Nubia.Tidligere har landet, og regionen, vært kjent som «Abyssinia», et navn som er avledet av Habesh, som er en gammelarabisk form for det etiopiske ordet Ḥabaśāt. Den moderne formen av ordet, Habesha, brukes fortsatt om landets innbyggere. Det moderne arabiske ordet Al-Ḥabashah betyr «habeshafolkets land».
== Naturgeografi ==
Med 1 104 300 km², om lag tre ganger Norges areal, er Etiopia verdens 27. største land. Landet ligger på Afrikas horn, og grenser i sør til Kenya, i vest til Sør-Sudan og Sudan og i øst til Eritrea, Djibouti og Somalia. Etter at Eritrea ble en selvstendig stat i 1993, har ikke Etiopia lenger noen kystlinje.
Riftdalen løper fra sørvest til nordøst gjennom landet, og deler landet i to høyere fjellplatåer. I Riftdalen, som typisk ligger over 900 moh, finnes stepper, halvørken og fruktbare lavlandsområder i dalens bredde på 40–65 km. Høyfjellsplatåene er dannet gjennom vulkansk aktivitet, og de fleste fjellene er tidligere vulkaner. Den vulkanske landdanningen har ført til at det finnes flere innlandsbassenger med innsjøer uten utløp. Flere av byene i landet, Addis Abeba, Aksum og Gonder, ligger i høyfjellsplatåene.
Det vestlige fjellplatået, som også er kjent som Det abyssinske platå, strekker seg nord–sør i en lengde av ca. 500 km. I dette området ligger hovedstaden Addis Abeba på Shewaplatået, ca. 2 500 moh. Det abyssinske platået ender bratt mot øst mot Danakilørkenen, og slakt mot Sudanhøysletta i vest. Etiopias høyeste fjell Ras Dashen (4 550 moh) ligger i denne delen av landet. Det gjør også verdensarvområdet Simien nasjonalpark og Tanasjøen, som er Den blå Nils kilde. Den blå Nil danner en markert canyon, opptil 1 400 m dyp, gjennom lavalandskapet. Elva Omo renner sørover mot Turkanasjøen. Elva Awash renner fra Addis Abeba østover gjennom Riftdalen mot Djibouti; elvas nedre del, som ender i en saltsjø uten utløp, er et verdensarvområde.
Turkanasjøen (som for det meste ligger i Kenya) og Tanasjøen er Etiopias største innsjøer. (For øvrige innsjøer se Liste over innsjøer i Etiopia).
Somaliplatået, sørøst for Riftdalen, har sine høyeste topper (Tullu Demtu, 4 377 moh, og Batu, 4 307 moh) mot Riftdalen, og skråner mot sørøst. De viktigste elvene her er Shebele og Juba.
I høylandet finnes tresavanne, einer og kaffeplanter. I lavlandet veksling mellom tørr savanne og ørken. Også noe frodig løvskog.
Zoogeografisk tilhører Etiopia den etiopiske region, og mange karakteristiske afrikanske dyrearter som løve, sjiraff, antiloper og hyener finnes her. Det finnes 31 endemiske pattedyrarter i Etiopia, hvorav 14 er regnet som sårbare eller truet. Etiopisk ulv (også kjent som simienrev og etiopiasjakal), fjellnyala (Tragelaphus buxtoni) og flikibis (Bostrychia carunculata) er slike arter.
Etiopia har tropisk monsunklima, men på grunn av høylandet er det kjøligere enn i de fleste andre land på samme breddegrad.
== Demografi ==
Folketallet i Etiopia er raskt økende, og ventes å passere 100 millioner innbyggere om kort tid. Den årlige befolkningsveksten er på 3,2 %, noe som er den 8. raskeste befolkningsveksten i verden.Gjennomsnittlig levealder har økt fra 45 år i 1991 til 56 år i 2010, og barnedødeligheten er halvert i den samme perioden. Gjennomsnittlig levealder på 56 år gir en rangering som nr. 195 av 221 land (2011).
I alt finnes det mer enn 90 etniske grupper i Etiopia, hvorav sju omfatter mer enn én million mennesker. Den største folkegruppen er oromoer med 34,9 %, som er delt i flere undergrupper. De er tradisjonelt nomader, snakker oromo, og er stort sett bosatt i Oromiaprovinsen. De er i delvis opposisjon til sentralmyndighetene, og noen ønsker uavhengighet.
Tradisjonelt har amharer (26,9 %) og tigreanere (6,1 %) vært de dominerende, statsbærende og landeiende folkegruppene i Etiopia. De lever i den nordlige del av landet, og rundt Addis Abeba. De snakker henholdsvis amharisk og tigrinja/tigré.
Somaliere (6,2 %) er tradisjonelt muslimer og lever som nomader i den store, men sparsomt bebodde Somaliregionen nær grensen til Somalia, i et konfliktområde som også er kjent som Ogaden. De ønsker å innlemme «sine» deler av Etiopia i Somalia. Andre grupper er sidama (4 %), guragie (et lite, men innflytelsesrikt handelsfolk; 2,5 %), welaita (2,3 %), hadiya (1,7 %), afarer (1,7 %), gamo (1,5 %) og 12,5 % andre grupper.
Det snakkes mellom 77 og 85 språk i Etiopia. Amharisk og oromo er mest utbredt, og snakkes av henholdsvis 32,7 og 31,6 % av innbyggerne. Størsteparten av språkene i landet tilhører den afroasiatiske språkfamilien, mens rundt 20 språk er nilosahariske.
=== Religioner ===
Allerede omkring år 350 ble kristendom statsreligion i det daværende kongeriket Aksum. I dag regnes om lag 62 % av befolkningen som kristne, fordelt på 43 % tilhørende den etiopisk-ortodokse kirke og 19 % protestanter. 34 % er muslimer og ca. 2,6 % praktiserer tradisjonelle animistiske afrikanske religioner.
«Andre» utgjør 1,4 %; landet har blant annet en særegen etiopisk-jødisk minoritet kalt Beta Israel – hvorav mange riktignok emigrerte til Israel under militærjuntaen 1979–91. Tradisjonelt har religiøs tilknytning sammenheng med etnisk tilknytning; amharer og tigreanere er kristne, mens somaliere, afarer og aderi er muslimer.
Islam har tradisjonelt vært undertrykt i Etiopia, men etter revolusjonen i 1974 har vilkårene endret seg, og man har sett en oppblomstring. Andelen protestantiske kristne øker, mens andelen ortodokse er i nedgang.
=== Urbanitet ===
17 % av innbyggerne bor i byer; andelen er økende og ventes å være 30 % i 2030. Til sammenligning er andelen bybefolkning i nabolandene Sudan og Kenya henholdsvis 45 og 47 %.
== Historie ==
Den eldste kjente statsdannelsen i det som i dag er Etiopia er kongeriket Aksum, etablert ca. 400 f.Kr. av semittiske folkegrupper som migrererte over Rødehavet fra Den arabiske halvøy. Før dette hadde landet vært innenfor interessesfæren til egypterne. Aksum-riket gikk i oppløsning på 600-tallet. «Det salomonske dynastiet» (som med støtte i kongesagaen Kebra Negest regnet sin slektshistorie tilbake til kong Salomo og dronningen av Saba) kontrollerte landet inntil ca. 950, og ble i noen hundreår avløst av Zagwe-dynastiet. Ca. 1268/1270 fikk det salomonske dynastiet igjen makten, og etablerte keiserriket Etiopia. Keiserriket vedvarte under samme dynasti inntil revolusjonen i 1974.
Inntil hovedstaden Addis Abeba ble etablert i 1886, hadde keiseren og hans hoff vært nomadisk og etablert seg der det var tilstrekkelige ressurser. Keiserstaten gjennomgikk fra rundt 1760 til 1855 en ustabil periode kjent som Zemene Mesafint, hvor statsmakten var redusert, og småkongedømmer kjempet seg imellom.
Det moderne Etiopia ble etablert fra 1855, i en periode preget av fire keisere og et mellomspill med en keiserinne: Tewodros (1855–68), Yohannes IV (1868–89), Menelik II (1889–1913), keiserinne Zewditu (1916–30) og Haile Selassie (1930–74). Deres tid var både preget av en organisering av moderne statsskikk, infrastruktur som jernbanebyggingen 1897–1917, og etablering av diplomatiske forbindelser som medlemskap i Folkeforbundet fra 1923. Perioden var også preget av konfrontasjoner med europeiske kolonimakter. Tewodros tok sitt eget liv i 1868 for å unngå å bli tatt til fange av en britisk unnsetningsstyrke. Landet ble angrepet av Egypt i 1877 og av Italia i 1885 og 1895.
Etiopia ble under den italiensk-etiopiske krig 1935–41 okkupert av det da fasciststyrte Italia, som regnet Etiopia sammen med Somalia som en del av den italienske kolonien Italiensk Øst-Afrika. Etiopierne kjempet først alene, men vant krigen med britisk støtte etter 1940, da Italia og Storbritannia ble krigsmotstandere i Europa.
Etter vedtak i FN inngikk Eritrea i en føderasjon med Etiopia i 1952. Føderasjonen ble utvidet til en full integrasjon og etablering av Eritrea som landets fjortende provins. Den eritreiske selvstendighetskrigen 1961–91 endte med løsrivelse og etableringen av et selvstendig Eritrea i 1993.
Ut over 1960-tallet økte misnøyen med det sittende regimet i landet. Misnøyen var begrunnet med eneveldet, klasseskiller, korrupsjon, behovet for en jordreform, håndteringen av krigen med Eritrea og keiserens fortielse av tørkekatastrofen i 1972–74. Uroen førte i 1974 til opptøyer og generalstreik, og den 12. september tok en gruppe yngre offiserer, organisert i gruppen Derg, makten i landet. Derg hadde i utgangspunktet ingen klar idé om hvilken kurs de skulle styret landet i, men utviklet seg raskt til en marxistisk gruppe. Fra 1977 var landet Sovjetunionens viktigste allierte i regionen. Derg gjennomførte landreformer. Perioden med Derg og med den demokratiske folkerepublikken (1987–91) var preget av grensekriger og indre strid, med flere opprørsgrupper. Etter Sovjetunionens fall maktet ikke marxiststyret å stå imot det indre presset, og i 1991 ble makten overtatt av EPRDF, en koalisjon av etnisk baserte opprørsgrupper.
Statsminister Meles Zenawi fra TPLF, en av partene i EPRDF, var en sentral politiker fra 1991, først som president fra 1991 til 1995 og deretter som statsminister fram til sin død i 2012. Under hans regime har landet fått en ny føderal grunnlov som understreker at landet består av ulike etniske grupper i samarbeid. Denne statsmodellen basert på etnisitet har vakt interesse i andre afrikanske land som møter de samme problemene med hensyn til forholdet mellom stat og stammer, og har i Etiopia også redusert amharenes dominerende posisjon, riktignok til åpenbar fordel for det sterke TPLF, knyttet til tigreanerne. EPRDF blir møtt med anklager om menneskerettighetsbrudd, krenkelser mot den politiske opposisjonen, og en sterk statlig kontroll som i realiteten undergraver intensjonene om føderalstat og etnisk selvstyre.
== Politikk og administrasjon ==
Etiopia ble en sosialistisk republikk i 1974. I 1991 brøt det kommunistiske styret sammen.
Etiopias nåværende statsskikk er basert på den nye grunnloven av 1995. Den nye grunnloven er føderal, og bygger på de 9 etnisk baserte regionene. Formelt sett har regionene utstrakt selvstyre, men i realiteten er det meste kontrollert fra den nasjonale regjeringen, som utgår fra koalisjonen EPRDF. «Koalisjonen ble stiftet av geriljagruppen TPLF fra Tigray i Nord-Etiopia, som inntok Addis Abeba etter at det marxistiske militærdiktaturet falt i 1991. TPLF dominerer i praksis koalisjonen, og opprettholder sterk kontroll over både sentrale regjeringsstrukturer, militæret, lokale administrasjoner, domstoler og politi.»
Statsminister Meles Zenawi fra TPLF ble valgt i 1995, og ble gjenvalgt i 2000, 2005 og 2010. Han satt til sin død i 2012.
Etiopias parlament består av to kamre: et føderasjonshus (Yefedereshn Mekir Bet) med 112 medlemmer som blir utpekt av delstatsforsamlingene for fem år, og et folkerepresentanthus (Yehizbtewekayoch Mekir Bet) med 547 medlemmer som velges i direkte valg hvert femte år.
Etiopias president har hovedsakelig seremonielle oppgaver. Presidenten velges hvert sjette år ved indirekte valg, av parlamentet. Nåværende president Girma Wolde-Giorgis ble valgt i 2001 og gjenvalgt i 2007.
Regimet ble kritisert for omfattende brudd på menneskerettighetene, herunder behandlingen av politisk opposisjon. Anklagene omfatter brudd på ytringsfrihet og pressefrihet, tortur, ulovlig fengsling, vilkårlige arrestasjoner og husransakelser, og forstyrrelse av fagforeninger.Kritikken fra utlandet karakteriseres imidlertid som forsiktig; «vestlige land [er] mest opptatt av å opprettholde stabilitet i Etiopia av sikkerhets- og utviklingsmessige grunner».
Ved valget i 2010 ble det registrert en forverring, hvor trusler og overvåking av velgere var vanlig, og hvor regjeringspartiet brukte statlige ressurser i sitt partis valgkamp. Opposisjonspolitikere ble også angrepet og drept. Trosfriheten blir tilsynelatende godt ivaretatt, i tråd med regimets politikk om at landet består av flere ulike folkegrupper.
EPRDF forsvarer sin eigen politikk med at landet treng ein sterk stat og eit sterkt parti for å kome ut av fattigdomen. Sentralt i statsminister Meles Zenawi sin retorikk er ideen om utviklingsstaten. Denne tanken går ut på at staten, styrt av eit dominerande parti, spelar ei hovudrolle både i økonomien og i samfunnet generelt, etter modell frå mellom anna Sør-Korea og Taiwan. Partiet sitt uttalte mål er å sitje med makta til Etiopia er oppe på mellominntektsnivå, truleg innan dei neste 10 til 30 åra.Etiopia treng slike ambisiøse mål for å løyse dei alvorlege fattigdomsproblema. Spørsmålet er om EPRDF, med sin dominerande og ekskluderande politikk, klarer å skape ein vekst for etiopisk økonomi som inkluderer alle samfunnsgrupper. Til no har regjeringa fremja ein økonomi der partiinteresser dominerer, og der staten sine ressursar er med på å støtte opp under deira eiga makt.
=== Politiske partier og valg ===
Det politiske systemet i landet er basert på koalisjoner mellom etnisk baserte partier. Den regjerende koalisjonen EPRDF består av fire politiske partier med bakgrunn i ulike regioner/folkegrupper: Oromo Peoples' Democratic Organization (OPDO) fra oromoene; Amhara National Democratic Movement (ANDM) fra amharer; South Ethiopian Peoples' Democratic Front (SEPDF) fra Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk og Tigrayan Peoples' Liberation Front (TPLF) fra tigreanere. Også de seks partiene som samarbeider med koalisjonen er basert på regionalitet og etnisitet.
Ved Etiopias parlamentsvalg 2010 fikk EPRDF-koalisjonen 499 av de 547 setene i parlamentet, partier som er alliert med EPRDF fikk 46 seter, opposisjonsalliansen Medrek fikk ett sete, og en uavhengig representant fikk det siste setet.
Flere av de siste valgene har blitt boikottet av opposisjonen, «fordi de mente at regjeringen hadde laget valgregler som gjorde det umulig for andre å vinne frem». Under parlamentsvalget i 2010 ble «flere potensielt sterke opposisjonskandidater fengslet eller befant seg i eksil under valget. Offisielle og uoffisielle observatører fra organisasjoner som Den europeiske union (EU) og Human Rights Watch meldte om en lang rekke initiativ for å stilne motstandere og undertrykke mediene og sivilsamfunnet, inkludert drap og trusler.»Under statsminister Abiy Ahmed, som tiltrådte i april 2018, har landet gjennomgått en demokratiserings- og reformprosess, i tillegg til at det ble inngått en fredsavtale med Eritrea.
=== Administrativ inndeling ===
Etiopia har siden 1996 vært inndelt i etnisk baserte regioner (flertall kililoch, entall kilil), og dertil 2 autonome byregioner knyttet til de to største byene Addis Abeba og Dire Dawa. Fram til 1991 fantes en annen inndeling, i 13 provinser. Fra 2020, da den nye regionale delstaten Sidama ble etablert, er det tolv regionale delstater i Etiopia.
Etiopias tolv regionale delstater er:
Addis Abeba
Afar
Amhara
Benishangul-Gumuz
Dire Dawa
Gambela
Harar
Oromia
Somali
Region for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk
Tigray
SidamaRegionene er videre inndelt i 68 soner. Den videre inndelingen er i om lag 500 woreda, og til sist i et landsbynivå kalt kebele.
=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Etiopia er medlem av FN, de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdensbanken, Den afrikanske union, ACP, G24-landene, COMESA og Cotonou-avtalen.
Etiopia ble medlem av Folkeforbundet i 1923, og av FN fra opprettelsen. Landet samarbeidet tett med Storbritannia fram til 1945, og med USA etter dette. Etiopia var en av initiativtagerne til Organisasjonen for afrikansk enhet i 1963, og OAUs hovedkontor ble lagt til Addis Abeba. Etter revolusjonen i 1974 ble Etiopia offisielt medlem av Organisasjonen av alliansefrie nasjoner, men utviklet i realiteten tette bånd til Sovjetunionen og dets allierte.
Etter regimeskiftet i 1991 har landet utviklet tette bånd til USA. USA er nå Etiopias største bistandspartner, og Etiopia er en av USAs allierte i krigen mot terror. USA samarbeider med etiopisk etterretning om å overvåke al-Qaidamedlemmer i nabolandet Somalia. Det er også kjent at Central Intelligence Agency bruker hemmelige fengsler i Etiopia, såkalte black site-fengsler, for å fengsle og avhøre uidentifiserte fanger i krigen mot terror.Etiopia har også gode relasjoner til Israel og Saudi-Arabia, og undertegnet i 1999 en sikkerhetsavtale med Jemen – trolig på grunn av felles fiendskap med Somalia.Etiopia har et anstrengt forhold til nabolandet Somalia på grunn av pågående grensestridigheter i Ogadenområdet. Forholdet til Eritrea har gått i bølger; Eritrea ble innlemmet i Etiopia i 1950 på FNs og Italias initiativ. Under og etter den eritreiske selvstendighetskrigen var det et godt forhold mellom TPLF, som fikk kontroll over Etiopia i 1991, og den eritreiske frigjøringsbevegelsen EPLF, som samme år overtok styringen av Eritrea, og den etiopiske regjeringen bidro til Eritreas selvstendighet i 1993. Den eritreisk-etiopiske krigen 1998–2000 dreide seg tilsynelatende om grensestridigheter, men kan ha hatt flere motiver. Grensen mellom de to landene ble 2000–08 overvåket av UNMEE. Forholdet til nabolandet Sudan var lenge spent fordi Etiopia støttet SPLMs kamp for et uavhengig Sør-Sudan, men ble bedre mot slutten av 1990-tallet, og Sudan, Jemen og Etiopia har siden 2004 et samarbeid i en regional «antiterror-akse».Militærutgiftene ligger (per 2009) på moderate 1,2 % av BNP. Landet har (per 2007) 525 kampfly, 20 kamphelikoptre og ca. 400 russiskproduserte stridsvogner. Militærtjeneste er frivillig, og varer 16 måneder.
=== Rettsvesen ===
Etiopias rettsvesen er knyttet til regionene/delstatene. Straffesaker behandles i lokale domstoler med én dommer. Sivilrettslige saker og straffesaker behandles på et midlere nivå, og det finnes en høyesterett i hver region. Det finnes også en føderal appelldomstol og en føderal høyesterett. Leder og nestleder for høyesterett utnevnes av folkerepresentanthuset etter forslag fra statsministeren. Shariadomstoler finnes for religiøse og familiære saker for de av innbyggerne som er muslimer.Etiopia har fengselsstraff inntil 5 år for homofili.
=== Flagg og symboler ===
Det nåværende flagget til Etiopia ble tatt i bruk 6. februar 1996, i henhold til grunnloven av 1995. Flagget bruker de tre vanlige fargene for afrikansk enhet: rødt, grønt og gult. Emblemet i midten er det nye riksvåpenet fra 1996.
Flagget har alltid brukt de tre fargene, men emblemet har variert. Under keiserriket hadde flagget Løven av Juda som emblem, mens ulike motiv ble brukt av Derg og under folkerepublikken 1987–91.
Etiopias riksvåpen ble også innført i 1996. Symbolet er et gyllent pentagram som både viser tilbake til det gamle kongehusets angivelige avstamning fra Kong Salomo, og kan minne om solen i Dergs emblem. I sin nåværende form forklares det med at landet er en enhet av mange folkegrupper.Under keiserdømmet fantes det flere ordener. Den første av disse, Salomos segls orden, ble innstiftet i 1874 og ble i 1922 delt, slik at Salomo-ordenen, som blant annet Haakon VII og Olav V var innehavere av, ble til. Flere nordmenn var blant innehaverne av Etiopias stjerneorden, innstiftet i 1874. Dronningen av Sabas orden ble etablert i 1922, Keiser Menelik IIs orden, som også flere nordmenn mottok, i 1924, og Den hellige treenighetens orden i 1930. Etter at Etiopias statsform, som følge av kuppet i 1974, ble endret til republikk, ble de keiserlige ordener avskaffet som statlige utmerkelser. Under Dergen kom et nytt ordensvesen til.
=== Statens inntekter ===
Etiopia er avhengig av bistand, særlig i år med tørke. Viktige bistandspartnere er IMF, Verdensbanken, USA, Storbritannia og EU. Bistanden utgjør én milliard USD årlig, av et statsbudsjett på 5 milliarder USD.. Budsjettåret begynner 8. juli.
=== Forholdet til Norge ===
Etiopia er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm, mens Norge er representert i Etiopia ved sin ambassade i Addis Abeba, som ble opprettet i 1991. Flere norske misjons- og bistandsorganisasjoner arbeider i Etiopia, blant annet Det Norske Misjonsselskap, Norsk Luthersk Misjonssamband, Frikirken, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp.Mellom 35 og 60 barn blir adoptert fra Etiopia til Norge hvert år, gjennom Adopsjonsforum.
Etiopias handel med Norge utgjorde i 2008 22,8 mill. NOK import til Etiopia, og 35,6 mill. NOK eksport til Norge. Norge ga i 2008 250 mill. NOK i utviklingsbistand, herunder også nødhjelp.
Det meste av den norske støtten gis via norske frivillige organisasjoner og FN.
== Næringsliv ==
Etiopias økonomi er i sterk vekst, med «rundt 11 % årlig vekst» i årene 2005-2010 (per jan 2010), noe som gjør landet til den 5. raskeste voksende økonomien i verden. Den sterke veksten forklares med regjeringens langsiktige infrastruktursatsing og med «satsningen på en hjemmesnekret jordbruksbasert industrialiseringspolitikk.» «Store deler av befolkningen på landsbygda som tidligere kun produserte for eget forbruk, er gjennom veinettet blitt knyttet til markedene og produserer nå overskudd for lokalt forbruk og eksport».
Det meste av sysselsettingen er knyttet til landbruket, på landsbygda. 50 % er sysselsatt i landbruket, 11 % i industri og 39 % i tjenesteytende næringer. Landet er spesielt ved at staten eier all jord, som leies ut på 99-årsbasis til innbyggerne. Industri finnes særlig i Addis Abeba, men også i andre byer. Den økende middelklassen i hovedstaden er et voksende marked for importvarer.
=== Eksport ===
Etiopias eksport bestod tidligere i all hovedsak av kaffe, som utgjorde opp til 65 % av eksportinntektene. På grunn av en bevisst spredning av eksportproduksjonen utgjør kaffe per 2010 om lag 35 % av eksportinntektene. Andre eksportprodukter er roser og andre gartneriprodukter, bomull, lær- og skinnprodukter, gull og khat.De viktigste eksportlandene er Kina (13,3 %), Tyskland (10 %), Saudi-Arabia (7,6 %), USA (7,4 %), Nederland (6,5 %), Sudan (4,5 %) og Belgia (4,1 %). (2009)
Norge importerer roser, honning og kaffe.
=== Naturressurser ===
Etiopia antas å ha store mineralforekomster, men det er bare gull som i utvinnes i noe omfang. I mindre grad utvinnes det platina, salt, kaliumklorid, kull og jernmalm. Landet har sannsynligvis uutnyttede ressurser av petroleum og naturgass, særlig i sørvest, i grenseområdene mot Sudan, men omfanget av dette er ennå ikke kartlagt.Landet har, med sine høydeforskjeller, et betydelig potensial for vannkraftproduksjon, særlig Den blå Nil. Store vannkraftverk er blant annet Tana Beles-demningen i Den blå Nil, Tekeze-demningen i en bielv til Nilen og Gilgel Gibe vannkraftverk i Omovassdraget.
Etiopias energiforsyning er 90 % basert på vannkraft. Årlig produksjon (per 2016) er 11 milliarder kWh.
=== Primærnæringer ===
Jordbruket står for 45–50 % av BNP, 85 % av sysselsettingen og 60 % av eksportinntektene.Viktige landbruksprodukter er korn, belgfrukter, kaffe, sukkerrør, khat, poteter, oljevekster og avskårne blomster.Husdyrbruket er svært omfattende i deler av landet. I lavlandet i sør, sørøst og øst kan så mange som 7 millioner innbyggere være avhengig av pastoralisme, og buskapene omfatter 35 millioner kveg, 25 millioner sauer og 18 millioner geiter, (2003) noe som også er grunnlag for industri med huder.
=== Samferdsel ===
Den 784 km lange jernbanestrekningen Ethio-Djibouti Railways mellom Addis Abeba og havnen i byen Djibouti ble bygget mellom 1897 og 1917, men har de siste årene ikke hatt passasjertrafikk mellom Addis Abeba og Dire Dawa. Banen er under opprusting. I 2012 startet byggingen av 34 kilometer med dobbelsporet bybane i Addis Abeba. Bybanen blir normalsporet og elektrifisert, og er forventet ferdig i slutten av 2015.Havna i Djibouti er uansett viktig for etiopisk eksport, særlig etter at Etiopia mistet adgang til havnene i Assab og Massawa som følge av krigen med Eritrea.
Veinettet har de siste par tiår vært under rask utbygging, til en stor del finansiert av utenlandske lån. Det transafrikanske hovedveinettet forbinder Addis Abeba med Nairobi i Kenya og Khartoum i Sudan. De viktigste flyplassene er Bole internasjonale lufthavn ved Addis Abeba og Aba Tenna Dejazmach Yilma internasjonale lufthavn ved Dire Dawa; 25 mindre flyplasser betjener den innenlandske trafikken. Det statseide flyselskapet Ethiopian Airlines har både innenlandske og internasjonale/interkontinentale flyruter.
=== Bedriftsstruktur og eierskap ===
Både Folkerepublikken Kina og India øker sine investeringer i Etiopia. Utenlandsinvesteringene har skutt betydelig i været de siste 5 årene. Dette gjelder ikke bare landbrukssektoren, men også innen gruver og industri som tekstilproduksjon, olje (i Ogaden og Gambella), gull, skinn og huder (herunder skoproduksjon) og bilproduksjon. Landet er under press fra WTO med tanke på privatisering, men myndighetene holder fortsatt igjen i liberaliseringen i en rekke sektorer, som banker, energiforsyning og telekommunikasjoner.
=== Bankvesenet ===
De etiopiske bankene og forsikringsselskapene ble nasjonalisert etter revolusjonen i 1974. Siden midten av 1990-tallet har det vært lov å etablere private banker og forsikringsselskap igjen, og disse dekker (per 2005) 20 % av lånemarkedet. Hele den private banksektoren er på etiopiske hender, og regjeringen forfekter sterkt at det bør fortsette slik.Etiopias nasjonalbank er sentralbank.
=== Turisme ===
Turismen til Etiopia er i vekst, og landet har både attraktiv natur og flere gamle kulturminner fra tidligere høykulturer, noe som vises igjen i Etiopias ni verdensarvområder. Turismen utgjør sammen med samferdsel den største andelen av tjenesteytende næringer, og anslås per 2011 å kunne bli 500 000 turister årlig.. I 2014 ble Ethiopian Tourism Organisation (ETO) etablert av regjeringen i samarbeid med FNs utviklingsprogram (UNDP). ETOs formål er å utvikle turisme-relaterte prosjekter og styrke reiselivsnæringen for på den måten å bidra til økonomisk vekst.
== Samfunn ==
=== Kalender ===
Den etiopiske kalenderen er basert på den koptiske kalender, som i sin tur er basert på den egyptiske kalender, men man har også tatt inn elementer fra den julianske kalender. Som den koptiske kalender har den etiopiske tolv måneder à tretti dager, samt fem eller seks epagomenale dager, ofte kalt «den trettende måned». Kalenderen er nesten 8 år bak vår gregorianske, på grunn av uenighet om tidspunktet for Jesu fødsel.
Nasjonaldagen er 28. mai, til minne om Dergs fall etter den etiopiske borgerkrigen i 1991. Andre offentlige høytidsdager er Julaften (7. januar!), helligtrekongersdag (19. januar), minnedagen for slaget ved Adwa (1. mars), 1. mai, minnedagen for seieren over Italia i 1941 (5. mai) og nyttår (11. september). I tillegg kommer følgende bevegelige helligdager innen islam og kristendommen: Id al-adha, Mawlid, Langfredag, Andre påskedag, Korsets opphøyelse og Id al-fitr.
=== Utdanning ===
Skolesystemet i Etiopia består av 8-årig barneskole, 2-årig ungdomsskole og 2-årig videregående skole. Skolegang er gratis, men ikke obligatorisk; 83 % av barna går på skolen, men bare 38 % fullfører grunnskolen, mens 43 % av barn mellom 5 og 14 år arbeider. 17 % av ungdommen går i videregående skole, mens 1,6 % tar høyere utdanning. Landet har mer enn 32 universiteter og flere private og offentlige høyskoler. Universitetet i Addis Abeba ble grunnlagt i 1950.
Historisk sett har den etiopisk-ortodokse kirke hatt kontroll over lærdomssektoren i landet, men fra 1900-tallet ble skolevesenet sekularisert. 57 % av befolkningen er analfabeter, men bare 50 % av landets unge er det.
=== Massemedia ===
Selv om ytringsfrihet er fastslått i grunnloven, er sensur fra myndighetenes side vanlig, med arrestasjoner av journalister, og sensur av utenlandske internettsider og nyhetssendinger. Organisasjonen Reportere uten grenser rangerer Etiopia som nummer 139 av 178 land på sin pressefrihetsindeks for 2010, blant annet på grunn av økt kontroll med journalister i forbindelse med valgene i mai 2010. Det rapporteres også om at en journalist i Voice of America ble utvist i juni 2010 for å ha meldt at myndighetene hadde utført en massakre mot 70 sivile i Ogadenområdet.Landet har 9 radiostasjoner, hvorav 8 sender på AM-nettet og én på kortbølgenettet. Det statseide Ethiopian Television Company startet sendinger i 1964, og sender i dag i to kanaler. De sender på fem nasjonale språk, fransk, arabisk og engelsk. På grunn av lav leseferdighet er det få aviser i landet. Addis Zemen skrives på amharisk, og var tidligere offisielt organ for Etiopias arbeiderparti. Andre aviser er Addis Fortune, ukeavisen Capital Ethiopia og Ethiopian Reporter. Ukeavisen Yeroo utgis i Oromiaregionen, og kan sees som en opposisjonsavis. Mestawet Ethiopian Newspaper er et månedstidsskrift for etiopiere i USA.
Ifølge tall fra FN er det 1,6 aviser per 1000 innbyggere, 1 % har datamaskin, 0,5 % har internettilgang og 2,4 % har mobiltelefon.
=== Helse og levekår ===
Etiopia skårer ekstremt dårlig på de fleste levekårsindekser, og på FNs Liste over land etter HDI er landet nummer 157 av 169 (2011). Ifølge tall fra FN lever 44 % av innbyggerne under nasjonal fattigdomsgrense, 41 % er underernært og 39 % lever i ekstrem fattigdom.Kombinasjonen av tørkekatastrofer (i 1972–74, 1984–85, 1991–92, 1994, 1999 og 2003), borgerkrig 1974–91 og krig med Eritrea 1998–2000 har gjort at store deler av befolkningen lever på et eksistensminimum. I deler av landet oppstår tørke med påfølgende humanitære katastrofer relativt regelmessig. Dette gjelder særlig Somaliregionen, sørlige deler av landet og i Amhara- og Tigrayregionen. Når regnet så kommer, er oversvømmelser et vanlig problem, særlig i sør og øst i landet. Bare 38 % av innbyggerne har tilgang til rent vann.Folketallet i Etiopia er raskt økende, og ventes å passere 100 millioner innbyggere om kort tid. Den årlige befolkningsveksten er på 3,2 %, noe som er den 8. raskeste befolkningsveksten i verden. Gjennomsnittlig levealder har økt fra 45 år i 1991 til 56 år i 2010, og barnedødeligheten er halvert i den samme perioden. Gjennomsnittlig levealder på 56 år gir likevel bare en rangering som nummer 195 av 221 land (2011).
Gjennomsnittlig føder hver kvinne 6 barn, mens spedbarnsdødeligheten er så stor som 7 %, noe som er den 17. høyeste spedbarnsdødeligheten i verden (2011).
Man mangler data for utbredelsen av hiv/aids.
=== Kvinners stilling ===
Kvinners stilling i Etiopia er først og fremst utfordret av generell fattigdom. En annen helserisiko er tidlige giftemål; selv om det er en 18-årsgrense for å inngå ekteskap viser tall fra 2004 at 30 % av jenter mellom 15 og 19 år var gift, enker eller skilt. Dette gir tidlige svangerskap og stor risiko for mødredødsfall ved fødsler.Kvinnelig omskjæring praktiseres blant mange folkegrupper i Etiopia, tilsynelatende uavhengig av religion. Bruderov med tilhørende voldtekt praktiseres i noen regioner. Polygami er forbudt.
=== Sivile organisasjoner ===
Religion og folkegruppe er de viktigste faktorene i landets sosiale struktur.
Selv om det er grunnlovsfestet organisasjonsfrihet, er organisasjoner i praksis underlagt tett kontroll, og organisasjoner som mottar utenlandsk støtte har, i henhold til en lov fra 2009, ikke anledning til å drive med spørsmål knyttet til politiske rettigheter eller menneskerettigheter.Det er rundt 300 000 fagforeningsmedlemmer i Etiopia, hvorav mer enn 203 000 er medlemmer av Confederation of Ethiopian Trade Unions. Det lave antallet, sett i forhold til folketallet, kan forklares med den beskjedne industrialiseringen. Fagforeninger hadde en sen start i landet, fordi det ble sett på som opprørsk i keiserriket. Myndighetene vedtok i 1962 en lov som tillot fagforeninger, og anerkjente i 1963 den første fagforeningen. Den daværende militærjuntaen skiftet i 1978 og 1982 ut ledelsen i fagforeningen, fordi de anså den for å sabotere, og ikke anerkjenne prinsippet om demokratisk sentralisme. Fagforeningene er pr 2010/2011 under streng kontroll fra myndighetene, som påberoper seg rettet til å overprøve innmelding i fagforeninger. Det har ikke vært (lovlige) streiker i landet siden 1993.
== Kultur ==
=== Litteratur og skriftkultur ===
Etiopia er et av de landene i Afrika som har den lengste sammenhengende skriftkulturen, trolig fordi kristendommen, med sin tekstbaserte virksomhet, tidlig fikk fotfeste i landet. Allerede omkring år 350 ble kristendom statsreligion i det daværende kongeriket Aksum, og den etiopisk-ortodokse kirke har fortsatt oppslutning fra 43 % av innbyggerne. Den første bibeloversettelsen kan trolig dateres til 400-tallet. De eldste kjente manuskriptene er fra 1300-tallet, og særlig kan nevnes Kebra Nagast (ca. 1320), en tekst som gjennom sagn og teologi knytter den etiopiske kongeslekten til Kong Salomo. Den noe eldre teksten Fetha Nagast er en kirkerettslig, sivil- og statsrettslig tekst, datert til rundt 1240. Kirkespråket har inntil nylig vært geez.Den første litteraturen på folkespråket amharisk er fra tidlig 1900-tall. En av de første romanene er Lebb wallad tarik (1908), en læretekst av Afawarq Gabre Yesus. Senere forfattere er Menghistu Lemma (1925–88), Ashenafi Kebede (1937–98), Sahle Sellasie (født 1936), Daniachew Worku (født 1936) og Abbe Gubegna (født 1934). Vanlige tema i 1900-tallets litteratur var etiopisk historie og samtid. Etter keiserrikets fall i 1974 har litteraturen hatt dårligere kår, både på grunn av sensur og landets generelt dårlig sosiale og økonomiske situasjon. Maaza Mengiste (født 1971) er en eksiletiopisk forfatter bosatt i USA.
=== Musikk og teater ===
Tradisjonell etiopisk musikk preges av kulturmøtet mellom arabisk musikk og afrikansk musikk. I vest er afrikansk flerstemmighet utbredt, mens de muslimske folkegruppene i øst bruker tradisjonelle arabiske musikkuttrykk. Etiopisk kristen musikk regnes som en arv fra den halvt legendariske St. Yared fra 500-tallet. Amharerne har preget kirkens liturgi, som bruker ornamentert énstemmig sang til rytmeinstrumenter. Begena er en tistrenget lyre som er særegen for de nordlige høylandsområdene i Etiopia og Eritrea. Den er et finkulturinstrument som ofte spilles meditativt eller til religiøse tekster.
Den muslimske musikkstilen manzuma er utviklet i den nordøstlige delen av landet, og har bredt seg. Opprinnelig ble den sunget på amharisk, men i de vestlige delene av landet synges manzuma også på oromo.
Innen moderne musikk er Aster Aweke og Ejigayehu Shibabaw blant de mest kjente artistene.
Fra biskoppelige bannbuller fra 500-tallet vet man at det fantes skuespillere i landet allerede den gang. Moderne teater kom til landet i 1916. Etter 1960 utviklet det seg en samfunnskritisk dramatisk tradisjon, skrevet og regissert av blant annet den USA-utdannede Tesfaye Gessesse.
=== Kunst og museer ===
Etiopias nasjonalmuseum i Addis Abeba regner sin historie tilbake til en utstilling med historiske drakter i 1936. Museet ble etablert i 1958, i og med et arkeologisk institutt, og fikk sin nåværende form i 1976 da et direktorat for kulturminnevern ble opprettet. Museet har fire avdelinger: en for arkeologi og paleoantropologi (hvor blant annet Lucy er utstilt), en historisk avdeling med middelalderhistorie og kongehistorie, en avdeling for billedkunst (blant annet med arbeider av Afewerk Tekle) og en etnografisk avdeling.
Den eldste bevarte billedkunsten er kirkemalerier og ikoner, noen av dem fra helt tilbake til 1300-tallet. Påvirkningen fra bysantinsk kunst er påtagelig.De ni verdensarvstedene i landet omfatter både natur- og kulturminner. I Aksum finnes ruiner og obelisker etter kongeriket Aksum fra 300–1100-tallet; i Gonder ligger den originale borgen Fasil Ghebbi med en arkitektur preget av kulturmøter; i den østlige byen Harar er det den befestede gamlebyen som er vernet. Stelene i Tiya er minner fra en ukjent forhistorisk kultur, mens Konsos kulturlandskap gjenspeiler en nyere åkerbrukskultur. Landets mest berømte kulturminne er Kirkene i Lalibela, som ble hugget ut av fjellet på 1200-tallet.
=== Mat og drikke ===
Det etiopiske kjøkkenet preges av krydrede grønnsaks- og kjøttretter. En vanlig rett er wat, en stuing servert på et tynt surdeigsbrød kalt injera. Brødet lages av teffmel. Retten serveres vanligvis uten bestikk, og man bruker brødet til å plukke opp mat fra tallerkenen.
Etioperne bruker sjelden svinekjøtt, ettersom de fleste er ortodokse kristne, muslimer eller jøder. Den etiopisk-ortodokse kirke foreskriver ukentlige fastedager i tillegg til fastetiden, og dette har bidratt til å utvikle en kultur for vegetarretter, og flere typer matolje: sesamolje, saflorolje og nuug.
En vanlig drikk i Etiopia er tej, som blir laget av honning og vann. Den har et alkoholinnhold på et sted mellom 6 og 11 % og blir fremstilt av Gesho (Rhamnus prinoides), som tilhører geitvedslekten. I de etiopiske høylandene drikkes det ofte et øl kalt talla, som blir laget av teff.
=== Idrett ===
Etiopia er særlig kjent for sine mellomdistanse- og langdistanseløpere, som regelmessig er blant verdens beste. Den første var Abebe Bikila som ble den første afrikaneren som vant et OL-gull; i maraton under Sommer-OL 1960. Haile Gebrselassie, Kenenisa Bekele, Miruts Yifter og Meseret Defar er noen av de fremste utøverne.
Landet deltok første gang i De olympiske leker i 1956, og har (per 2011) vunnet 38 medaljer, alle i løpsøvelser i friidrett.
Etiopia vant Afrikamesterskapet i fotball 1962. Fotballandslaget har ellers ingen meritter å vise til.
== Oppføring på UNESCOs lister ==
Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Aksum – ruiner etter oldtidsrike
Awashelvens nedre dalføre – funnsted for fossiler
Fasil Ghebbi – keiserpalass fra 1600-tallet
Harar Jugol, den befestede historiske byen – gammelt bysentrum
Kirkene i Lalibela – uthugde kirker fra 1200-tallet
Konsos kulturlandskap – terrasselandskap
Omoelvens nedre dalføre – funnsted for fossiler
Simien nasjonalpark – fjellområde med endemisk fauna
Tiya – forhistorisk gravfeltMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2013 – Minnefest for funnet av Kristi sanne hellige kors
2015 – Fichee-Chambalaalla, nyttårsfestival for Sidama-folket
2016 – Gada-systemet, et urfolks demokratisk sosiopolitisk system
2019 – Etiopisk åpenbaring, festival
== Se også ==
Jernbane i Etiopia
Liste over nasjonalparker i Etiopia
== Noter ==
== Litteratur ==
Thor M. Amdahl. Gullvasking i Etiopia. Tapir forlag, 1999. ISBN 82-519-1505-8 (ebok)
Målfrid Hoaas. It's a matter of chance : en kvalitativ studie av mødres meninger om utdanning for sine døtre. Oslo, 2008. Masteroppgave i samfunnsgeografi. ((no) ebok)
Jon Anton Johnson. Det norske marineprosjektet i Etiopia : Norge og norske marineoffiserer i oppbyggingen av den keiserlige etiopiske marinen 1954-1957. Oslo, 1996. Hovedoppgave i historie
Øystein Lemvik. Bygge Guds rike? : om Norsk Luthersk Misjonssambands arbeid for å etablere ennasjonal, selvstendig kirke i Etiopia 1948-1977. Oslo, 2010. Masteroppgave i historie ((no) ebok)
Olav Lohne. The rise and fall of Ethiopian empires : an analysis of state capacity and legitimacy as determinants of regime-breakdown. Bergen, 1994. Hovedoppgave i sammenlignende politikk
Brita Skumsnes. Borana spirer : etter 50 års såarbeid i Sør-Etiopia. Lunde forlag, 1998. ISBN 82-520-3971-5 (ebok)
John Stanghelle. Drømmen om Sion : historien om de svarte jøder og deres dramatiske flukt til Israel. Lunde forlag, 1988. ISBN 82-520-3708-9
Svein Sæter. Draumen om Abebe Bikila : reisebrev frå Etiopia. Samlaget, 2009. ISBN 978-82-521-7521-9
Bente Sørlie. Forholdet mellom Norge og Etiopia : en analyse av årsakene til krisen i 2007. Oslo, 2009. Masteroppgave i statsvitenskap ((no) ebok)
Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 22. ISBN 8251607450.
Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 40. ISBN 8254002312.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ethiopia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) ኢትዮጵያ – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Etiopia i FN-sambandets nettsted Globalis.no(no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.nolandsider.no, fra Utenriksdepartementet
norad.no Etiopia
afrika.no Etiopia, landprofil fra Fellesrådet for Afrika
Den norske ambassaden i Etiopia | Liste over nasjonalparker i Etiopia er en oversikt over nasjonalparker (national park) og viltreservater (wildlife sanctuary / reserve) i Etiopia. Nasjonalparkene og viltreservatene administreres av det statlige Ethiopian Wildlife Conservation Authority (EWCA) som ble etablert i 2008ECOLEX: EWCA Establishment Proclamation No. | 192,549 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Abebe_Aregai | 2023-02-04 | Abebe Aregai | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 17. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1960', 'Kategori:Etiopiske politikere', 'Kategori:Fødsler 18. august', 'Kategori:Fødsler i 1903', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Myrdede politikere', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Personer fra Tigray'] | Abebe Aregai (født 18. august 1903, død 17. desember 1960 i Addis Abeba) var et etiopisk ras, militær leder under den italienske okkupasjonen da han ledet en motstandgruppe i det sentrale Etiopia.
Han ble 27. september 1957 statsminister i Etiopia, men drept under et kuppforsøk i 1960. Kuppmakerne tok kontroll over hovedstaden Addis Abeba og en rekke framstående politikere ble tatt som gisler. Ras Abebe satt sammen med tre andre, og da resten av de militære styrkene forble lojale til keiser Haile Selassie og slo ned kuppforsøket, ble mange av gislene, herunder Ras Abebe drept av maskingevær-ild da hæren stormet Genetta Leul-palasset 17. desember.
| Abebe Aregai (født 18. august 1903, død 17. desember 1960 i Addis Abeba) var et etiopisk ras, militær leder under den italienske okkupasjonen da han ledet en motstandgruppe i det sentrale Etiopia.
Han ble 27. september 1957 statsminister i Etiopia, men drept under et kuppforsøk i 1960. Kuppmakerne tok kontroll over hovedstaden Addis Abeba og en rekke framstående politikere ble tatt som gisler. Ras Abebe satt sammen med tre andre, og da resten av de militære styrkene forble lojale til keiser Haile Selassie og slo ned kuppforsøket, ble mange av gislene, herunder Ras Abebe drept av maskingevær-ild da hæren stormet Genetta Leul-palasset 17. desember.
== Referanser == | Abebe Aregai (født 18. august 1903,David Hamilton Shinn: «Abebe Aregai, Ras» Historical Dictionary of Ethiopia. | 192,550 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Yngve_Johansson | 2023-02-04 | Yngve Johansson | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Yngve Johansson er en svensk tidligere fotballspiller. Johansson, som var spiss, spilte 25 kamper og scoret 13 for Malmö FF fra 1950 til 1952.
| Yngve Johansson er en svensk tidligere fotballspiller. Johansson, som var spiss, spilte 25 kamper og scoret 13 for Malmö FF fra 1950 til 1952.
== Meritter ==
Allsvenskan: 1950/51
Svenska Cupen: 1951
== Referanser ==
== Litteratur ==
Smitt, Rikard (2009). Ända sedan gamla dagar... (svensk). Malmö: Project Management AB. ISBN 978-91-633-5767-1. | Yngve Johansson er en svensk tidligere fotballspiller. Johansson, som var spiss, spilte 25 kamper og scoret 13 for Malmö FF fra 1950 til 1952. | 192,551 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Caspar_Pauckstadt | 2023-02-04 | Caspar Pauckstadt | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Enosis Neon Paralimni FC', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fotballspillere for Västra Frölunda IF', 'Kategori:Fotballspillere for Yverdon-Sport FC', 'Kategori:Fødsler i 1964', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Svenske fotballspillere'] | Caspar Pauckstadt (født 14. august 1964) er en svensk tidligere fotballspiller og fotballtrener. Pauckstadt, som var midtbanespiller, har spilt for Malmö FF i Allsvenskan, samt for kypriotiske Enosis Neon Paralimni og sveitsiske Yverdon-Sport. Pauckstadt har også spilt U21-landslagsfotball.Pauckstadt har også forsøkt seg som trener, og var Höllvikens GIFs hovedtrener fra 2003 til 2005 før han ble erstattet.
| Caspar Pauckstadt (født 14. august 1964) er en svensk tidligere fotballspiller og fotballtrener. Pauckstadt, som var midtbanespiller, har spilt for Malmö FF i Allsvenskan, samt for kypriotiske Enosis Neon Paralimni og sveitsiske Yverdon-Sport. Pauckstadt har også spilt U21-landslagsfotball.Pauckstadt har også forsøkt seg som trener, og var Höllvikens GIFs hovedtrener fra 2003 til 2005 før han ble erstattet.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rikard Smitt (2009). Ända sedan gamla dagar... (svensk). Malmö: Project Management AB. ISBN 978-91-633-5767-1. | | fsted = | 192,552 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Living_for_the_City | 2023-02-04 | Living for the City | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1973', 'Kategori:Singler fra 1973'] | «Living for the City» er en sang skrevet av Stevie Wonder som ble spilt inn og gitt ut på albumet Innervisions med Stevie Wonder i 1973. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år.
Ike & Tina Turner spilte den inn og ga den ut på albumet Sweet Rhode Island Red i 1974. | «Living for the City» er en sang skrevet av Stevie Wonder som ble spilt inn og gitt ut på albumet Innervisions med Stevie Wonder i 1973. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år.
Ike & Tina Turner spilte den inn og ga den ut på albumet Sweet Rhode Island Red i 1974. | «Living for the City» er en sang skrevet av Stevie Wonder som ble spilt inn og gitt ut på albumet Innervisions med Stevie Wonder i 1973. Sangen ble også gitt ut på singel senere samme år. | 192,553 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Heaven_Help_Us_All | 2023-02-04 | Heaven Help Us All | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1970', 'Kategori:Singler fra 1970'] | «Heaven Help Us All» er en sang skrevet av Ron Miller som ble spilt inn og gitt ut på albumet Signed, Sealed & Delivered med Stevie Wonder i 1970. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år.
Ike & Tina Turner spilte den inn og ga den ut på albumet Let Me Touch Your Mind i 1972.
| «Heaven Help Us All» er en sang skrevet av Ron Miller som ble spilt inn og gitt ut på albumet Signed, Sealed & Delivered med Stevie Wonder i 1970. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år.
Ike & Tina Turner spilte den inn og ga den ut på albumet Let Me Touch Your Mind i 1972.
== Eksterne lenker ==
(en) Heaven Help Us All på MusicBrainz | «Heaven Help Us All» er en sang skrevet av Ron Miller som ble spilt inn og gitt ut på albumet Signed, Sealed & Delivered med Stevie Wonder i 1970. Sangen ble gitt ut på singel senere samme år. | 192,554 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Gondar | 2023-02-04 | Slaget om Gondar | ['Kategori:1941 i Afrika', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Etiopias historie', 'Kategori:Regionen Amhara', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Slag med deltagelse av Italia', 'Kategori:Slag med deltagelse av Storbritannia', 'Kategori:Slag under andre verdenskrig'] | Slaget om Gondar ble utkjempet 13.-27. november 1941 som en del av felttoget i Øst-Afrika under andre verdenskrig. Gondar var det siste italienske holdepunktet i Italiensk Øst-Afrika. Det italienske nederlaget innebar at kolonien i Øst-Afrika gikk tapt.
| Slaget om Gondar ble utkjempet 13.-27. november 1941 som en del av felttoget i Øst-Afrika under andre verdenskrig. Gondar var det siste italienske holdepunktet i Italiensk Øst-Afrika. Det italienske nederlaget innebar at kolonien i Øst-Afrika gikk tapt.
== Bakgrunn ==
Etter det italienske nederlaget i slaget om Keren 1. april og Addis Abeba kom under britisk kontroll 23. mai, hadde de italienske styrkene trukket seg tilbake til tre sentrale støttepunkter: fjellet Amba Alagi i nord, og byene Jimma i vest og Gondar i nord. Amba Alagi felt i mai og Jimma falt i juli.
== Opptakt ==
13. november angrep en blandet styrke fra det britiske 2. Afrikadivisjon under ledelse av generalmajor Charles Fowkes, støttet av etiopiske irregulære styrker, på en viktig italiensk defensiv posisjon i Kulkaber og ble slått tilbake. Et nytt angrep 21. november fra flere ulike hold ble holdt tilbake fram til ettermiddagen, da de italienske enhetene begynte å overgi seg. I det siste angrepet hadde britene og etiopierne et tap på 206. 2 423 italienere og etiopiske støttespillere ble tatt som krigsfanger.
== Kamphandlingene ==
=== Fjellpassene ===
To fjellpass med oversikt over byen var under italiensk kontroll og forsvart av to brigader. Denne styrken ble omringet og tvunget til å kapitulere da den gikk tom for forsyninger.
=== Gondar by ===
Så snart de allierte hadde sikret seg fjellpassene, tok de kontroll over høydene som ga utsyn over byen. Den italienske garnisonen under ledelse av general Nasi i selve byen ble angrepet 27. november og måtte kapitulere etter av et kenyansk regiment av panserkjøretøy hadde slått seg gjennom utkanten av byen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Slaget om Gondar: beskrivelse og kart
Beskrivelse av slaget hos Carabinieri | Italia | 192,555 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Up_on_the_Roof | 2023-02-04 | Up on the Roof | ['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1962', 'Kategori:Singler fra 1962'] | Up on the Roof er en sang skrevet av Gerry Goffin og Carole King og den ble spilt inn og gitt ut på singel av The Drifters i 1962.
Ike & Tina Turner spilte den inn og ga den ut på albumet Let Me Touch Your Mind i 1972. | Up on the Roof er en sang skrevet av Gerry Goffin og Carole King og den ble spilt inn og gitt ut på singel av The Drifters i 1962.
Ike & Tina Turner spilte den inn og ga den ut på albumet Let Me Touch Your Mind i 1972. | Up on the Roof er en sang skrevet av Gerry Goffin og Carole King og den ble spilt inn og gitt ut på singel av The Drifters i 1962. | 192,556 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mesterringen | 2023-02-04 | Mesterringen | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Insignier', 'Kategori:Smykker'] | Mesterringen er en skole-/fagring for håndverksmestre i Norge, introdusert i 1988.
Ringen kan kun kjøpes og brukes av håndverkere i Norge som er mester, dvs de som har mesterbrev og har betalt kontingent til Mesterbrevnemnda. Kjøp og bruk av ring er frivillig. I motsetning til andre skole- og fagringer så er det ikke fastsatt en spesiell finger ringen helst skal bæres på.
| Mesterringen er en skole-/fagring for håndverksmestre i Norge, introdusert i 1988.
Ringen kan kun kjøpes og brukes av håndverkere i Norge som er mester, dvs de som har mesterbrev og har betalt kontingent til Mesterbrevnemnda. Kjøp og bruk av ring er frivillig. I motsetning til andre skole- og fagringer så er det ikke fastsatt en spesiell finger ringen helst skal bæres på.
== Utforming ==
Ringen er laget i 14 karat gull (585/1000), og finnes i to utgaver. I begge utgavene er eierens mesternummer gravert inn.
Den første utgaven er herrering med tre felter; i senter et ovalt gullfelt med plass for eierens intitaler og på hver side et blått emaljert felt med mestermerket.
Den andre utgaven er en tynnere ring med et blått, emaljert mestermerke på toppen av ringenRingen er produsert av Gullsmedmester Sigmund Espeland.
== Referanser == | Mesterringen er en skole-/fagring for håndverksmestre i Norge, introdusert i 1988. | 192,557 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ilja_Davidenok | 2023-02-04 | Ilja Davidenok | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Fødsler 19. april', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Kasakhstanske syklister', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Almaty', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Ilja Davidenok (født 19. april 1992 i Almaty) er en kasakhstansk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle WorldTour-laget Pro Team Asatana, som han ble profesjonell for før 2015-sesongen.
| Ilja Davidenok (født 19. april 1992 i Almaty) er en kasakhstansk landeveissyklist. Han sykler for det profesjonelle WorldTour-laget Pro Team Asatana, som han ble profesjonell for før 2015-sesongen.
== Meritter ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Iliya Davidenok – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Ilja Davidenok – ProCyclingStats
(en) Ilja Davidenok – Cycling Archives
(en) Ilja Davidenok – Cycling Quotient | Almaty, Kasakhstan | 192,558 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Born_Free | 2023-02-04 | Born Free | ['Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ike & Tina Turner-sanger', 'Kategori:Oscar-vinnere (sang)', 'Kategori:Sanger fra 1966', 'Kategori:Singler fra 1966'] | «Born Free» er en sang skrevet av John Barry og Don Black og den ble spilt inn og gitt ut på singel av Matt Monro i 1966. Sangen er hentet fra filmen Born Free.
Ike & Tina Turner spilte den inn og ga den ut på albumet Let Me Touch Your Mind i 1972. Sangen er også å finne på b-siden av singelen Work On Me som ble gitt ut i 1973.
| «Born Free» er en sang skrevet av John Barry og Don Black og den ble spilt inn og gitt ut på singel av Matt Monro i 1966. Sangen er hentet fra filmen Born Free.
Ike & Tina Turner spilte den inn og ga den ut på albumet Let Me Touch Your Mind i 1972. Sangen er også å finne på b-siden av singelen Work On Me som ble gitt ut i 1973.
== Eksterne lenker ==
(en) Born Free på MusicBrainz | «Born Free» er en sang skrevet av John Barry og Don Black og den ble spilt inn og gitt ut på singel av Matt Monro i 1966. Sangen er hentet fra filmen Born Free. | 192,559 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Stanislaw_Drahun | 2023-02-04 | Stanislaw Drahun | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for FK Dinamo Minsk', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 4. juni', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Minsk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Stanislaw Eduardavitsj Drahun, belarusisk Станіслаў Эдуардавіч Драгун (født 4. juni 1988) er en belarusisk fotballspiller som spiller for den hviterussiske fotballklubben FK BATE Borisov.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
| Stanislaw Eduardavitsj Drahun, belarusisk Станіслаў Эдуардавіч Драгун (født 4. juni 1988) er en belarusisk fotballspiller som spiller for den hviterussiske fotballklubben FK BATE Borisov.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Stanislaw Drahun – Olympedia
(en) Stanislaw Drahun – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Stanislaw Drahun – FIFA
(en) Stanislaw Drahun – UEFA
(en) Stanislaw Drahun – Transfermarkt
(en) Stanislaw Drahun – national-football-teams.com
(en) Stanislaw Drahun – WorldFootball.net
(en) Stanislaw Drahun – FootballDatabase.eu
(en) Stanislaw Drahun – Soccerway
(en) Stanislaw Drahun – EU-Football.info | Stanislaw Eduardavitsj Drahun, belarusisk Станіслаў Эдуардавіч Драгун (født 4. juni 1988) er en belarusisk fotballspiller som spiller for den hviterussiske fotballklubben FK BATE Borisov. | 192,560 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Ihar_Kuzmjanok | 2023-02-04 | Ihar Kuzmjanok | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for FK Dinamo Minsk', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 6. juli', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Zjlobin rajon', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01'] | Ihar Andrejevitsj Kuzmjanok, belarusisk Ігар Андрэевіч Кузьмянок (født 6. juli 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Shakhtsior Salihorsk.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
| Ihar Andrejevitsj Kuzmjanok, belarusisk Ігар Андрэевіч Кузьмянок (født 6. juli 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Shakhtsior Salihorsk.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Ihar Kuzmjanok – Olympedia
(en) Ihar Kuzmjanok – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Ihar Kuzmjanok – Transfermarkt
(en) Ihar Kuzmjanok – Soccerway | Ihar Andrejevitsj Kuzmjanok, belarusisk Ігар Андрэевіч Кузьмянок (født 6. juli 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Shakhtsior Salihorsk. | 192,561 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siarhej_Palitsevitsj | 2023-02-04 | Siarhej Palitsevitsj | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for FK Dinamo Minsk', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Hviterussiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lidski rajon', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Syarhey Palitsevich, hviterussisk Сяргей Эдуардавіч Паліцевіч - Siarhjej Eduardavitsj Palitsevitsj (født 9. april 1990) er en hviterussisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Dinamo Minsk.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
| Syarhey Palitsevich, hviterussisk Сяргей Эдуардавіч Паліцевіч - Siarhjej Eduardavitsj Palitsevitsj (født 9. april 1990) er en hviterussisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Dinamo Minsk.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i kvartfinalen.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Siarhej Palitsevitsj – Olympedia
(en) Siarhej Palitsevitsj – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Siarhej Palitsevitsj – FIFA
(en) Siarhej Palitsevitsj – UEFA
(en) Siarhej Palitsevitsj – Transfermarkt
(en) Siarhej Palitsevitsj – national-football-teams.com
(en) Siarhej Palitsevitsj – WorldFootball.net
(en) Siarhej Palitsevitsj – FootballDatabase.eu
(en) Siarhej Palitsevitsj – Soccerway
(en) Siarhej Palitsevitsj – EU-Football.info | | fødested = Hviterussland | 192,562 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dzmitryj_Baha | 2023-02-04 | Dzmitryj Baha | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 4. januar', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Minsk', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Dzmitryj Anatoljevitsj Baha (belarusisk: Дзмітрый Анатолевіч Бага; født 4. januar 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben BATE Borisov.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Dzmitryj Anatoljevitsj Baha (belarusisk: Дзмітрый Анатолевіч Бага; født 4. januar 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben BATE Borisov.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dzmitryj Baha – Olympedia
(en) Dzmitryj Baha – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dzmitryj Baha – UEFA
(en) Dzmitryj Baha – Transfermarkt
(en) Dzmitryj Baha – national-football-teams.com
(en) Dzmitryj Baha – WorldFootball.net
(en) Dzmitryj Baha – FootballDatabase.eu
(en) Dzmitryj Baha – Soccerway
(en) Dzmitryj Baha – EU-Football.info
(en) Dzmitryj Baha – FBref | Dzmitryj Anatoljevitsj Baha (belarusisk: Дзмітрый Анатолевіч Бага; født 4. januar 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben BATE Borisov. | 192,563 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aljaksej_Hawrylovitsj | 2023-02-04 | Aljaksej Hawrylovitsj | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for FK Dinamo Minsk', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 5. januar', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Pinsk', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Alyaksey Hawrylovich, belarusisk: Аляксей Віктаравіч Гаўрыловіч - Aljaksiej Viktaravitsj Hawrylovitsj (født 5. juni 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Gomel.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Alyaksey Hawrylovich, belarusisk: Аляксей Віктаравіч Гаўрыловіч - Aljaksiej Viktaravitsj Hawrylovitsj (født 5. juni 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Gomel.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aljaksej Hawrylovitsj – Olympedia
(en) Aljaksej Hawrylovitsj – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aljaksej Hawrylovitsj – Transfermarkt
(en) Aljaksej Hawrylovitsj – national-football-teams.com
(en) Aljaksej Hawrylovitsj – WorldFootball.net
(en) Aljaksej Hawrylovitsj – FootballDatabase.eu
(en) Aljaksej Hawrylovitsj – Soccerway
(en) Aljaksej Hawrylovitsj – EU-Football.info
(en) Aljaksej Hawrylovitsj – FBref | Alyaksey Hawrylovich, belarusisk: Аляксей Віктаравіч Гаўрыловіч - Aljaksiej Viktaravitsj Hawrylovitsj (født 5. juni 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Gomel. | 192,564 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Maksim_Vitus | 2023-02-04 | Maksim Vitus | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Hviterussiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vaukavyski rajon', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Maksim Jurjevitsj Vitus, hviterussisk Максім Юр'евіч Вітус (født 11. februar 1989) er en hviterussisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Neman Grodno.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Maksim Jurjevitsj Vitus, hviterussisk Максім Юр'евіч Вітус (født 11. februar 1989) er en hviterussisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Neman Grodno.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Maksim Vitus – Olympics.com
(en) Maksim Vitus – Olympic.org
(en) Maksim Vitus – Olympedia
(en) Maksim Vitus – Transfermarkt
(en) Maksim Vitus – WorldFootball.net
(en) Maksim Vitus – Soccerway
(en) Maksim Vitus – PlaymakerStats.com
(en) Maksim Vitus – FBref
(es) Maksim Vitus – as.com | | fødested = Hviterussland | 192,565 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Siarhej_Karnilenka | 2023-02-04 | Siarhej Karnilenka | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for Blackpool FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Dynamo Kyiv', 'Kategori:Fotballspillere for FC Tom Tomsk', 'Kategori:Fotballspillere for FK Dinamo Minsk', 'Kategori:Fotballspillere for FK Rubin Kazan', 'Kategori:Fotballspillere for FK Zenit St. Petersburg', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 14. juni', 'Kategori:Fødsler i 1983', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Vitsebsk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Siarhej Karnilenka, belarusisk Сяргей Аляксандравіч Карніленка - Siarhjej Aljaksandravitsj Karnilenka (født 14. juni 1983) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Krylja Sovetov Samara.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Siarhej Karnilenka, belarusisk Сяргей Аляксандравіч Карніленка - Siarhjej Aljaksandravitsj Karnilenka (født 14. juni 1983) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Krylja Sovetov Samara.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Siarhej Karnilenka – Olympedia
(en) Siarhej Karnilenka – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Siarhej Karnilenka – UEFA
(en) Siarhej Karnilenka – Transfermarkt
(en) Siarhej Karnilenka – Transfermarkt (manager)
(en) Siarhej Karnilenka – national-football-teams.com
(en) Siarhej Karnilenka – WorldFootball.net
(en) Siarhej Karnilenka – FootballDatabase.eu
(en) Siarhej Karnilenka – Soccerway
(en) Siarhej Karnilenka – EU-Football.info | Siarhej Karnilenka, belarusisk Сяргей Аляксандравіч Карніленка - Siarhjej Aljaksandravitsj Karnilenka (født 14. juni 1983) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Krylja Sovetov Samara. | 192,566 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Uladzimir_Khvasjtsjynski | 2023-02-04 | Uladzimir Khvasjtsjynski | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for FK Dinamo Minsk', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 10. mai', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Bobrujsk', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Uladzimir Aljaksandravitsj Khvasjtsjynski, belarusisk Уладзімір Аляксандравіч Хвашчынскі (født 10. mai 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Dinamo Minsk.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Uladzimir Aljaksandravitsj Khvasjtsjynski, belarusisk Уладзімір Аляксандравіч Хвашчынскі (født 10. mai 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Dinamo Minsk.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Uladzimir Khvasjtsjynski – Olympedia
(en) Uladzimir Khvasjtsjynski – UEFA
(en) Uladzimir Khvasjtsjynski – Transfermarkt
(en) Uladzimir Khvasjtsjynski – national-football-teams.com
(en) Uladzimir Khvasjtsjynski – Soccerway
(en) Uladzimir Khvasjtsjynski – EU-Football.info | Uladzimir Aljaksandravitsj Khvasjtsjynski, belarusisk Уладзімір Аляксандравіч Хвашчынскі (født 10. mai 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Dinamo Minsk. | 192,567 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Renan_Bardini_Bressan | 2023-02-04 | Renan Bardini Bressan | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for APOEL', 'Kategori:Fotballspillere for Clube Atlético Tubarão', 'Kategori:Fotballspillere for Cuiabá Esporte Clube', 'Kategori:Fotballspillere for EC Juventude', 'Kategori:Fotballspillere for FC BATE Borisov', 'Kategori:Fotballspillere for FC Gomel', 'Kategori:Fotballspillere for FK Aktobe', 'Kategori:Fotballspillere for FK Alania Vladikavkaz', 'Kategori:Fotballspillere for FK Astana', 'Kategori:Fotballspillere for GD Chaves', 'Kategori:Fotballspillere for Paraná Clube', 'Kategori:Fotballspillere for Rio Ave FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 3. november', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra regionen Sul Catarinense', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Renan Bardini Bressan (født 3. november 1988) er en brasilianskfødt belarusisk fotballspiller som spiller for Esporte Clube Juventude.Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Renan Bardini Bressan (født 3. november 1988) er en brasilianskfødt belarusisk fotballspiller som spiller for Esporte Clube Juventude.Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Renan Bardini Bressan – Olympedia
(en) Renan Bardini Bressan – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Renan Bardini Bressan – UEFA
(en) Renan Bardini Bressan – Transfermarkt
(en) Renan Bardini Bressan – national-football-teams.com
(en) Renan Bardini Bressan – WorldFootball.net
(en) Renan Bardini Bressan – FootballDatabase.eu
(en) Renan Bardini Bressan – Soccerway
(en) Renan Bardini Bressan – EU-Football.info
(en) Renan Bardini Bressan – Fora De Jogo | | landslagkamper2 = 28| landslagmål2 = 3 | 192,568 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrej_Varankow | 2023-02-04 | Andrej Varankow | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for FC Dynamo Kyiv', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 8. februar', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Hviterussiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mazyr rajon', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11'] | Andrej Mikalajevitsj Varankow, hviterussisk Андрэй Мікалаевіч Варанкоў (født 8. februar 1989) er en hviterussisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Dynamo Kyiv.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Andrej Mikalajevitsj Varankow, hviterussisk Андрэй Мікалаевіч Варанкоў (født 8. februar 1989) er en hviterussisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Dynamo Kyiv.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andrej Varankow – Olympedia
(en) Andrej Varankow – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Andrej Varankow – UEFA
(en) Andrej Varankow – Transfermarkt
(en) Andrej Varankow – national-football-teams.com
(en) Andrej Varankow – WorldFootball.net
(en) Andrej Varankow – FootballDatabase.eu
(en) Andrej Varankow – Soccerway
(en) Andrej Varankow – EU-Football.info
(en) Andrej Varankow – Ukrainas fotballforbund | Hviterussland | 192,569 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Aljaksej_Kazlow | 2023-02-04 | Aljaksej Kazlow | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 11. juli', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Minsk', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Alyaksey Kazlow, belarusisk Аляксей Пятровіч Казлоў - Aljaksiej Pjatrovitsj Kazlow (født 11. juli 1989) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Belsjyna Babrujsk.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Alyaksey Kazlow, belarusisk Аляксей Пятровіч Казлоў - Aljaksiej Pjatrovitsj Kazlow (født 11. juli 1989) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Belsjyna Babrujsk.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Aljaksej Kazlow – Olympedia
(en) Aljaksej Kazlow – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Aljaksej Kazlow – Transfermarkt
(en) Aljaksej Kazlow – WorldFootball.net
(en) Aljaksej Kazlow – Soccerway | Alyaksey Kazlow, belarusisk Аляксей Пятровіч Казлоў - Aljaksiej Pjatrovitsj Kazlow (født 11. juli 1989) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Belsjyna Babrujsk. | 192,570 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Illja_Aleksijevitsj | 2023-02-04 | Illja Aleksijevitsj | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 10. februar', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Minsk oblast', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Illya Aleksiyevich, belarusisk: Ілья Леанідавіч Алексіевіч - Ilja Ljeanidavitsj Aljeksijevitsj (født 10. februar 1991) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben BATE Borisov.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Illya Aleksiyevich, belarusisk: Ілья Леанідавіч Алексіевіч - Ilja Ljeanidavitsj Aljeksijevitsj (født 10. februar 1991) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben BATE Borisov.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Illja Aleksijevitsj – Olympedia
(en) Illja Aleksijevitsj – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Illja Aleksijevitsj – UEFA
(en) Illja Aleksijevitsj – Transfermarkt
(en) Illja Aleksijevitsj – national-football-teams.com
(en) Illja Aleksijevitsj – WorldFootball.net
(en) Illja Aleksijevitsj – FootballDatabase.eu
(en) Illja Aleksijevitsj – Soccerway
(en) Illja Aleksijevitsj – EU-Football.info
(en) Illja Aleksijevitsj – PlaymakerStats.com | Illya Aleksiyevich, belarusisk: Ілья Леанідавіч Алексіевіч - Ilja Ljeanidavitsj Aljeksijevitsj (født 10. februar 1991) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben BATE Borisov. | 192,571 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Jahor_Zubovitsj | 2023-02-04 | Jahor Zubovitsj | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for FK Dinamo Minsk', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 1. juni', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Minsk oblast', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-07'] | Jahor Vjatsjaslavavitsj Zubovitsj, belarusisk Ягор Вячаслававіч Зубовіч (født 1. juni 1989) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Jagiellonia Białystok.
I Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Jahor Vjatsjaslavavitsj Zubovitsj, belarusisk Ягор Вячаслававіч Зубовіч (født 1. juni 1989) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Jagiellonia Białystok.
I Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Jahor Zubovitsj – Olympedia
(en) Jahor Zubovitsj – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Jahor Zubovitsj – Transfermarkt
(en) Jahor Zubovitsj – WorldFootball.net
(en) Jahor Zubovitsj – Soccerway | Jahor Vjatsjaslavavitsj Zubovitsj, belarusisk Ягор Вячаслававіч Зубовіч (født 1. juni 1989) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Jagiellonia Białystok. | 192,572 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Artsiom_Salavjej | 2023-02-04 | Artsiom Salavjej | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for FK Dinamo Minsk', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 1. november', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Brest oblast', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Artsiom Viktaravitsj Salavjej (belarusisk: Арцём Віктаравіч Салавей; født 1. november 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Neman Grodno.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Artsiom Viktaravitsj Salavjej (belarusisk: Арцём Віктаравіч Салавей; født 1. november 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Neman Grodno.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Artsiom Salavjej – Olympedia
(en) Artsiom Salavjej – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Artsiom Salavjej – Transfermarkt
(en) Artsiom Salavjej – WorldFootball.net
(en) Artsiom Salavjej – Soccerway | Artsiom Viktaravitsj Salavjej (belarusisk: Арцём Віктаравіч Салавей; født 1. november 1990) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Neman Grodno. | 192,573 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Mikhail_Hardziejtsjuk | 2023-02-04 | Mikhail Hardziejtsjuk | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem av idrettslag hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Belarusiske fotballspillere', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 23. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Karagandy oblast', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Mikhail Mikalajevitsj Hardziejtsjuk, belarusisk Міхаіл Мікалаевіч Гардзейчук (født 23. oktober 1989) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben BATE Borisov.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Mikhail Mikalajevitsj Hardziejtsjuk, belarusisk Міхаіл Мікалаевіч Гардзейчук (født 23. oktober 1989) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben BATE Borisov.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Mikhail Hardziejtsjuk – Olympedia
(en) Mikhail Hardziejtsjuk – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Mikhail Hardziejtsjuk – UEFA
(en) Mikhail Hardziejtsjuk – Transfermarkt
(en) Mikhail Hardziejtsjuk – national-football-teams.com
(en) Mikhail Hardziejtsjuk – WorldFootball.net
(en) Mikhail Hardziejtsjuk – FootballDatabase.eu
(en) Mikhail Hardziejtsjuk – Soccerway
(en) Mikhail Hardziejtsjuk – EU-Football.info
(en) Mikhail Hardziejtsjuk – FBref | Mikhail Mikalajevitsj Hardziejtsjuk, belarusisk Міхаіл Мікалаевіч Гардзейчук (født 23. oktober 1989) er en belarusisk fotballspiller som spiller for fotballklubben BATE Borisov. | 192,574 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dzianis_Paljakow | 2023-02-04 | Dzianis Paljakow | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Hviterussiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Minsk', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Dzianis Aljaksandravitsj Paljakow, hviterussisk Дзяніс Аляксандравіч Палякоў (født 17. april 1991) er en hviterussisk fotballspiller som spiller for den kasakhstanske fotballklubben FK Kairat.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Dzianis Aljaksandravitsj Paljakow, hviterussisk Дзяніс Аляксандравіч Палякоў (født 17. april 1991) er en hviterussisk fotballspiller som spiller for den kasakhstanske fotballklubben FK Kairat.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Dzianis Paljakow – Olympedia
(en) Dzianis Paljakow – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Dzianis Paljakow – FIFA
(en) Dzianis Paljakow – UEFA
(en) Dzianis Paljakow – Transfermarkt
(en) Dzianis Paljakow – national-football-teams.com
(en) Dzianis Paljakow – WorldFootball.net
(en) Dzianis Paljakow – FootballDatabase.eu
(en) Dzianis Paljakow – Soccerway
(en) Dzianis Paljakow – EU-Football.info | | fødtsted = Minsk | 192,575 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Drift_Away_(sang) | 2023-02-04 | Drift Away (sang) | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder', 'Kategori:Ike & Tina Turner-sanger', 'Kategori:Sanger fra 1972'] | Drift Away er en sang skrevet av Mentor Williams og den ble spilt inn og gitt ut på albumet Reunion av John Henry Kurtz i 1972.
Ike & Tina Turner spilte den inn og ga den ut på albumet Nutbush City Limits i 1973. | Drift Away er en sang skrevet av Mentor Williams og den ble spilt inn og gitt ut på albumet Reunion av John Henry Kurtz i 1972.
Ike & Tina Turner spilte den inn og ga den ut på albumet Nutbush City Limits i 1973. | Drift Away er en sang skrevet av Mentor Williams og den ble spilt inn og gitt ut på albumet Reunion av John Henry Kurtz i 1972. | 192,576 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Andrej_Sjtsjarbakow | 2023-02-04 | Andrej Sjtsjarbakow | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Belarus under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Dødsfall 17. desember', 'Kategori:Dødsfall i 2018', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Hviterussiske fotballspillere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Vitsebsk', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08'] | Andrej Anatoljevitsj Sjtsjarbakow, hviterussisk Андрэй Анатолевіч Шчарбакоў (født 31. januar 1991 i Vitsiebsk, død 17. desember 2018 i Talachyn) var en hviterussisk fotballspiller.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.Han døde den 17. desember 2018 etter en bilulykke.
| Andrej Anatoljevitsj Sjtsjarbakow, hviterussisk Андрэй Анатолевіч Шчарбакоў (født 31. januar 1991 i Vitsiebsk, død 17. desember 2018 i Talachyn) var en hviterussisk fotballspiller.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.Han døde den 17. desember 2018 etter en bilulykke.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Andrej Sjtsjarbakow – Olympedia
(en) Andrej Sjtsjarbakow – UEFA
(en) Andrej Sjtsjarbakow – Transfermarkt
(en) Andrej Sjtsjarbakow – WorldFootball.net
(en) Andrej Sjtsjarbakow – Soccerway
(es) Andrej Sjtsjarbakow – as.com | | kamper3= 15 | mål3 = 0 | 192,577 |
https://no.wikipedia.org/wiki/GSP_Stadium | 2023-02-04 | GSP Stadium | ['Kategori:33°Ø', 'Kategori:35°N', 'Kategori:Artikler hvor eier forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor land hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballstadioner på Kypros', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-03', 'Kategori:Usorterte stubber'] | GSP Stadium (gresk: Στάδιο Γυμναστικός Σύλλογος «Τα Παγκύπρια») er et fotballstadion i Nikosia på Kypros.
| GSP Stadium (gresk: Στάδιο Γυμναστικός Σύλλογος «Τα Παγκύπρια») er et fotballstadion i Nikosia på Kypros.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted
(en) GSP Stadium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons | GSP Stadium (gresk: Στάδιο Γυμναστικός Σύλλογος «Τα Παγκύπρια») er et fotballstadion i Nikosia på Kypros. | 192,578 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Harold_Lowe | 2023-02-04 | Harold Lowe | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Briter fra første verdenskrig', 'Kategori:Britiske seilere', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 12. mai', 'Kategori:Dødsfall i 1944', 'Kategori:Fødsler 21. november', 'Kategori:Fødsler i 1882', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Overlevende fra Titanic-forliset', 'Kategori:Personer fra Gwynedd', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2020-09'] | Harold Godfrey Lowe (RNR, født 21. november 1882, død 12. mai 1944) var femtestyrmann ombord på passasjerskipet RMS «Titanic» da det forliste i Atlanterhavet i april 1912, og tjenestegjorde under første verdenskrig som offiser. Sammen med andrestyrmann Charles Lightoller, fjerdestyrmann Joseph Boxhall og tredjestyrmann Herbert Pitman, var de de eneste overlevende styrmennene fra «Titanic». Lowe selv ble reddet i livbåt 14. Den tidligere styrmannen døde i mai 1944 som følge av for høyt blodtrykk.
I James Camerons film Titanic fra 1997 blir Harold Lowe spilt av Ioan Gruffudd.
| Harold Godfrey Lowe (RNR, født 21. november 1882, død 12. mai 1944) var femtestyrmann ombord på passasjerskipet RMS «Titanic» da det forliste i Atlanterhavet i april 1912, og tjenestegjorde under første verdenskrig som offiser. Sammen med andrestyrmann Charles Lightoller, fjerdestyrmann Joseph Boxhall og tredjestyrmann Herbert Pitman, var de de eneste overlevende styrmennene fra «Titanic». Lowe selv ble reddet i livbåt 14. Den tidligere styrmannen døde i mai 1944 som følge av for høyt blodtrykk.
I James Camerons film Titanic fra 1997 blir Harold Lowe spilt av Ioan Gruffudd.
== Referanser ==
== Kilder ==
Lothe, Jakob og Sebak, Per Kristian (2012). Titanic: Historie, myte, litteratur og film (norsk). Oslo: Pax forlag. ISBN 9788253034980. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) | Harold Godfrey Lowe (RNR, født , død ) var femtestyrmann ombord på passasjerskipet RMS «Titanic» da det forliste i Atlanterhavet i april 1912, og tjenestegjorde under første verdenskrig som offiser. Sammen med andrestyrmann Charles Lightoller, fjerdestyrmann Joseph Boxhall og tredjestyrmann Herbert Pitman, var de de eneste overlevende styrmennene fra «Titanic». | 192,579 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Holzf%C3%B8rster | 2023-02-04 | Holzførster | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Embetstitler'] | Holzførster var tittelen på en embedsmann i det statlige skogvesenet i Norge. Etter opprettelsen av det første generalforstamtet i 1739 ble det ansatt 24 holzførstere i Norge til å føre kontroll med skognæringen. Det første generalforstamtet ble nedlagt i 1746, bl.a. på grunn av uklare kompetanseforhold mellom den ordinære amtsforvaltning og forstamtets representanter. I 1760 ble det opprettet et nytt generalforstamt, og igjen ansatt rundt 30 holzførstere rundt om i landet. Samarbeidet med den sivile amtsforvaltningen var nå bedre utbygget, og forstamtet fikk utstrakt domsmyndighet. Forstamtet ble nedlagt i 1771, trolig av økonomiske årsaker, men de allerede utnevnte holzførsterne fortsatte i sine stillinger, og inngikk deretter i den regulære amtsforvaltningen, sidestilt med fogdene og underlagt amtmennene.
| Holzførster var tittelen på en embedsmann i det statlige skogvesenet i Norge. Etter opprettelsen av det første generalforstamtet i 1739 ble det ansatt 24 holzførstere i Norge til å føre kontroll med skognæringen. Det første generalforstamtet ble nedlagt i 1746, bl.a. på grunn av uklare kompetanseforhold mellom den ordinære amtsforvaltning og forstamtets representanter. I 1760 ble det opprettet et nytt generalforstamt, og igjen ansatt rundt 30 holzførstere rundt om i landet. Samarbeidet med den sivile amtsforvaltningen var nå bedre utbygget, og forstamtet fikk utstrakt domsmyndighet. Forstamtet ble nedlagt i 1771, trolig av økonomiske årsaker, men de allerede utnevnte holzførsterne fortsatte i sine stillinger, og inngikk deretter i den regulære amtsforvaltningen, sidestilt med fogdene og underlagt amtmennene.
== Litteratur ==
Skogsvæsenets Historie, 1909 | Holzførster var tittelen på en embedsmann i det statlige skogvesenet i Norge. Etter opprettelsen av det første generalforstamtet i 1739 ble det ansatt 24 holzførstere i Norge til å føre kontroll med skognæringen. | 192,580 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Gustaf_Otto_Stenbock | 2023-02-04 | Gustaf Otto Stenbock | ['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 24. september', 'Kategori:Dødsfall i 1685', 'Kategori:Fødsler 7. september', 'Kategori:Fødsler i 1614', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Svenske admiraler', 'Kategori:Svenske riksråder'] | Gustaf Otto Stenbock (født 7. september 1614 i Torpa stenhus i Tranemo kommune i Västergötland, Sverige, død 24. september 1685 i Stockholm) var en svensk soldat og politiker.
Gustaf Otto Stenbocks foreldre var friherre Gustav Eriksson Stenbock (1575–1629) og Beata Margareta Brahe (1583–1645). Han valgte tidlig å bli soldat. I 1631 ble han rytter og i 1632 ble han kornett ved det Småländska rytteri. Nitten år gammel ble han med i den tyske krigen. Han utmerket seg på alle felt og gjorde stor fremgang, slik at på ti år (1633-1643) gikk han fra fenrik til generalmajor i infanteriet.
Da den danske krigen brøt ut i 1644 ble han kalt hjem for å forsvare Värmland. I 1645 giftet han seg med Brita Horn. Den tyske krigen endte med freden i Westfalen i 1648, og da var Stenbock blitt general, kun 34 år gammel. I 1651 ble han valgt til riksråd og ble forfremmet til greve, og året etter ble han riksråd og dommer over Ingermanland. Fra 1654 hadde han kommando over den største delen av den svenske hæren i Polen, og i 1655 slo han de overlegne fiendene ved slaget ved Nowy Dwór.
Så ble han sendt hjem til Sverige i 1657 for å forsvare grensen i sør mot danskene. Etter freden i Roskilde i 1658 ble han utnevnt til generalguvernør over Skåne, Halland og Blekinge. Samme år giftet han seg med Kristina Katarina De la Gardie, datter av feltmarskalk Jacob De la Gardie og bror til Magnus Gabriel De la Gardie.
Så brøt det ut ny krig i 1659, og da kjempet han mot danskene på Fyn, men ble slått ved Nyborg. Hele troppen hans ble tatt til fange, mens han selv klarte å unnslippe. Etter freden i København styrte han over de nyerobrede områdene frem til han i 1664 ble utnevnt som riksadmiral.
I 1675 ble Stenbock dømt uskikket og suspendert fra sin stilling i sjøforsvaret, men fikk likevel beholde sin tittel. Han ble dømt til å betale 200 000 sølvmynter, senere redusert til 100 000 sølvmynter. Gustaf Otto Stenbock mistet alt gods ved Karl XI Gustavs reduksjon og inndragning av gods. Det eneste han fikk beholde var Torpa stenhus, som var arvegods. Tilbakebetalingene gjorde ham lutfattig.
Mellom årene 1666-1684 var han kansler for Lunds universitet.
Den 24. september 1685 døde han i Stockholm, en uke etter sin 71-årsdag. Han ble begravet på Stängnäs domkyrka.
| Gustaf Otto Stenbock (født 7. september 1614 i Torpa stenhus i Tranemo kommune i Västergötland, Sverige, død 24. september 1685 i Stockholm) var en svensk soldat og politiker.
Gustaf Otto Stenbocks foreldre var friherre Gustav Eriksson Stenbock (1575–1629) og Beata Margareta Brahe (1583–1645). Han valgte tidlig å bli soldat. I 1631 ble han rytter og i 1632 ble han kornett ved det Småländska rytteri. Nitten år gammel ble han med i den tyske krigen. Han utmerket seg på alle felt og gjorde stor fremgang, slik at på ti år (1633-1643) gikk han fra fenrik til generalmajor i infanteriet.
Da den danske krigen brøt ut i 1644 ble han kalt hjem for å forsvare Värmland. I 1645 giftet han seg med Brita Horn. Den tyske krigen endte med freden i Westfalen i 1648, og da var Stenbock blitt general, kun 34 år gammel. I 1651 ble han valgt til riksråd og ble forfremmet til greve, og året etter ble han riksråd og dommer over Ingermanland. Fra 1654 hadde han kommando over den største delen av den svenske hæren i Polen, og i 1655 slo han de overlegne fiendene ved slaget ved Nowy Dwór.
Så ble han sendt hjem til Sverige i 1657 for å forsvare grensen i sør mot danskene. Etter freden i Roskilde i 1658 ble han utnevnt til generalguvernør over Skåne, Halland og Blekinge. Samme år giftet han seg med Kristina Katarina De la Gardie, datter av feltmarskalk Jacob De la Gardie og bror til Magnus Gabriel De la Gardie.
Så brøt det ut ny krig i 1659, og da kjempet han mot danskene på Fyn, men ble slått ved Nyborg. Hele troppen hans ble tatt til fange, mens han selv klarte å unnslippe. Etter freden i København styrte han over de nyerobrede områdene frem til han i 1664 ble utnevnt som riksadmiral.
I 1675 ble Stenbock dømt uskikket og suspendert fra sin stilling i sjøforsvaret, men fikk likevel beholde sin tittel. Han ble dømt til å betale 200 000 sølvmynter, senere redusert til 100 000 sølvmynter. Gustaf Otto Stenbock mistet alt gods ved Karl XI Gustavs reduksjon og inndragning av gods. Det eneste han fikk beholde var Torpa stenhus, som var arvegods. Tilbakebetalingene gjorde ham lutfattig.
Mellom årene 1666-1684 var han kansler for Lunds universitet.
Den 24. september 1685 døde han i Stockholm, en uke etter sin 71-årsdag. Han ble begravet på Stängnäs domkyrka.
== Familie ==
Første ekteskap
22. juli 1645 giftet han seg med Brita Horn (død 16. juni 1653). De fikk disse barna:
Gustaf Stenbock (1646–1672)
Beata Stenbock (død 1648)
Sigrid Stenbock (død 1648)
Christina Katharina Stenbock (1649–1719), gift med Anders Torstenson
Magdalena Katharina Stenbock (1652–1676), gift med Gustaf Mauritz Lewenhaupt (1651–1700)
Carl Otto Stenbock (1653–1697), gift med Margareta SoopAndre ekteskap
1. juni 1658 giftet han seg med Christina Catharine De la Gardie (1632–1704). De fikk disse barna:
Brigitta Stenbock (1660–1682)
Beata Margareta Stenbock (1661–1735), gift med Gustaf Douglas (1648–1705)
Erich Gustaf Stenbock (1662–1722), gift med Johanna Eleonora De la Gardie (1661–1708)
Jakob Stenbock
Magnus Stenbock (1663–1717), svensk militæroffiser, gift med Eva Magdalena Oxenstierna
Hedvig Eleonora Stenbock (1664–1729), gift i 1684 med Lorentz Creutz d.y.(1646–1698).
Charlotta Maria Stenbock (1667–1740), gift med Axel Johan Lewenhaupt (1660–1717).
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Gustaf Otto Stenbock – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gustaf Otto Stenbock – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Om Gustav Otto Stenbock på www.historiesajten.se
Riksarkivet - biografi
Worldroots.com - Etterkommere av Gustaf I Eriksson, Sveriges konge
Gustaf Otto Stenbock (Gustavsson)
Stenbock familietre på Ancestry.com
Gustaf Otto Stenbocks familie
Gustavus Otto Stenbock | Gustaf Otto Stenbock (født 7. september 1614 i Torpa stenhus i Tranemo kommune i Västergötland, Sverige, død 24. | 192,581 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Dejan_Pavlovic | 2023-02-04 | Dejan Pavlovic | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballspillere for Bryne FK', 'Kategori:Fotballspillere for Helsingborgs IF', 'Kategori:Fotballspillere for Högaborgs BK', 'Kategori:Fotballspillere for Landskrona BoIS', 'Kategori:Fotballspillere for Malmö FF', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn'] | Dejan Pavlovic (født 23. januar 1971) er en svensk tidligere fotballspiller. Pavlovic, som var spiss, har spilt for flere svenske klubber, blant disse Helsingborgs IF og Malmö FF. Pavlovic har også spilt for norske Bryne Fotballklubb i Tippeligaen.
| Dejan Pavlovic (født 23. januar 1971) er en svensk tidligere fotballspiller. Pavlovic, som var spiss, har spilt for flere svenske klubber, blant disse Helsingborgs IF og Malmö FF. Pavlovic har også spilt for norske Bryne Fotballklubb i Tippeligaen.
== Referanser ==
== Litteratur ==
Rikard Smitt (2009). Ända sedan gamla dagar... (svensk). Malmö: Project Management AB. ISBN 978-91-633-5767-1.
== Eksterne lenker ==
(en) Dejan Pavlovic – Transfermarkt
(en) Dejan Pavlovic – FBref | | fsted = Helsingborg, Sverige | 192,582 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Lightoller | 2023-02-04 | Charles Lightoller | ['Kategori:Artikler hvor barn mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Briter fra andre verdenskrig', 'Kategori:Briter fra første verdenskrig', 'Kategori:Britiske offiserer', 'Kategori:Britiske seilere', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 8. desember', 'Kategori:Dødsfall i 1952', 'Kategori:Fødsler 30. mars', 'Kategori:Fødsler i 1874', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Overlevende fra Titanic-forliset', 'Kategori:Personer fra Chorley', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-01'] | Charles Herbert Lightoller (RNR, født 30. mars 1874, død 8. desember 1952) var andrestyrmann ombord på passasjerskipet RMS «Titanic» da det forliste i Atlanterhavet i april 1912, og i tillegg den høyeste offiseren som overlevde. Han har også deltatt i både første og andre verdenskrig som britisk offiser.
| Charles Herbert Lightoller (RNR, født 30. mars 1874, død 8. desember 1952) var andrestyrmann ombord på passasjerskipet RMS «Titanic» da det forliste i Atlanterhavet i april 1912, og i tillegg den høyeste offiseren som overlevde. Han har også deltatt i både første og andre verdenskrig som britisk offiser.
== RMS «Titanic» ==
Charles Lightoller og kollega William McMaster Murdoch hadde ansvaret for låringen av livbåtene; Lightoller hadde ansvaret for de på babord side. Han hadde tolket protokollen «kvinner og barn først» bokstavelig som «kun kvinner og barn». Dermed ble flere båter låret ned med ledige plasser om det ikke var flere kvinner og barn til stede. Han har senere forklart at han fryktet at livbåtene ikke ville tåle mer enn rundt førti personer, og fylte dem dermed med et antall personer han mente var forsvarlig.Lightoller var blant de som hevdet at «Titanic» forliste intakt, uten å brekke i to, som andre hevdet. I 1985, da vraket ble funnet av Robert D. Ballard, ble det fast slått at skipet faktisk brakk i to, og at Lightollers teori var feil.
== Referanser ==
== Kilder ==
Lothe, Jakob og Sebak, Per Kristian (2012). Titanic: Historie, myte, litteratur og film (norsk). Oslo: Pax forlag. ISBN 9788253034980. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
== Eksterne lenker ==
(en) Charles Lightoller – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Charles Lightoller – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Artikkelen har ingen egenskaper for filmpersondatabaser i Wikidata | | død = | 192,583 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_EM_i_friidrett_2006 | 2023-02-04 | Italia under EM i friidrett 2006 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Italia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2006', 'Kategori:Sport i Italia i 2006'] | Italia deltok utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Italia tok tre medaljer under mesterskapet.
| Italia deltok utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. august 2006 i Göteborg. Utøvere fra Italia tok tre medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Offisielt nettsted Göteborg 2006
European Athletic Association | Italia deltok utøvere under EM i friidrett 2006 som ble arrangert 7.–13. | 192,584 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Italia_under_EM_i_friidrett_2002 | 2023-02-04 | Italia under EM i friidrett 2002 | ['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Italia under EM i friidrett', 'Kategori:Nasjoner under EM i friidrett 2002', 'Kategori:Sport i Italia i 2002'] | Italia deltok med 94 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Italia tok tre medaljer under mesterskapet.
| Italia deltok med 94 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. august 2002 i München. Utøvere fra Italia tok tre medaljer under mesterskapet.
== Medaljevinnere ==
== Eksterne lenker ==
Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
European Athletic Association | Italia deltok med 94 utøvere under EM i friidrett 2002 som ble arrangert 6.–11. | 192,585 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Xavier_Hochstrasser | 2023-02-04 | Xavier Hochstrasser | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for BSC Young Boys', 'Kategori:Fotballspillere for FC Luzern', 'Kategori:Fotballspillere for Servette FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-03', 'Kategori:Sveitsiske fotballspillere'] | Xavier Hochstrasser (født 1. juli 1988) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Luzern.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Xavier Hochstrasser (født 1. juli 1988) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Luzern.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Xavier Hochstrasser – Olympedia
(en) Xavier Hochstrasser – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Xavier Hochstrasser – UEFA
(en) Xavier Hochstrasser – Transfermarkt
(en) Xavier Hochstrasser – WorldFootball.net
(en) Xavier Hochstrasser – FootballDatabase.eu
(en) Xavier Hochstrasser – FBref | | fødested = Sveits | 192,586 |
https://no.wikipedia.org/wiki/UCI_WorldTour_2015 | 2023-02-04 | UCI WorldTour 2015 | ['Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:UCI WorldTour 2015'] | UCI WorldTour 2015 var den femte utgaven av UCI WorldTour. Den inneholdt 27 endags- og etapperitt i Europa, Australia og Canada. Tour of Beijing er fra 2015 lagt ned og dermed ikke med i UCI World Tour.I januar 2015 publiserte UCI nye rankingregler, der WorldTour-rankingen for syklister eller nasjoner skulle erstattes av UCI World Classification. Kort tid senere ble disse endringene omgjort etter protester fra lagene.
| UCI WorldTour 2015 var den femte utgaven av UCI WorldTour. Den inneholdt 27 endags- og etapperitt i Europa, Australia og Canada. Tour of Beijing er fra 2015 lagt ned og dermed ikke med i UCI World Tour.I januar 2015 publiserte UCI nye rankingregler, der WorldTour-rankingen for syklister eller nasjoner skulle erstattes av UCI World Classification. Kort tid senere ble disse endringene omgjort etter protester fra lagene.
== Ritt ==
== Lag ==
=== UCI WorldTeam ===
Lagene som er registrert som WorldTeam har rett og plikt til å delta i alle WorldTour-ritt. 17 lag fikk tildelt WorldTeam-lisens for 2015-sesongen. Alle som hadde WorldTeam-lisens i 2014 fikk fornyet lisens, med unntak av Europcar. Astana sto også lenge i fare for å bli fratatt lisensen på grunn av flere forhold, blant annet flere dopingsaker. Først 23. april 2015 ble det klart at Astana likevel fikk beholde lisensen, på betingelse av at laget ble underlagt streng kontroll
=== UCI Profesjonelle kontinentallag ===
I tillegg til WorldTeam kan arrangørene invitere (vanligvis 2-8) profesjonelle kontinentallag.
== Ranking ==
=== Poengberegning ===
Det gis poeng for sammenlagtplassering og plassering på enkeltetapper. Lagene og nasjonene rangeres basert på poengene til deres fem beste ryttere. Kun ryttere på WorldTour-nivå kan ta poeng. For Norges del gjelder dette seks ryttere i 2015. Nasjonsrankingen utgjør grunnlag for utregning av hvor mange ryttere hvert land kan stille til start i Sykkel-VM.
=== Individuelt ===
Ryttere med lik poengsum rangeres først etter antall seire i WorldTour-ritt, deretter antall andreplasser, tredjeplasser, osv.
214 ryttere har opptjent WorldTour-poeng.
=== Nasjoner ===
=== Lag ===
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
Offisielt nettsted | UCI WorldTour 2015 var den femte utgaven av UCI WorldTour. Den inneholdt 27 endags- og etapperitt i Europa, Australia og Canada. | 192,587 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fabio_Daprel%C3%A0 | 2023-02-04 | Fabio Daprelà | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for Brescia Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for Carpi FC 1909', 'Kategori:Fotballspillere for Grasshopper-Club Zürich', 'Kategori:Fotballspillere for US Palermo', 'Kategori:Fotballspillere for West Ham United FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Sveitsiske fotballspillere'] | Fabio Daprelà (født 19. februar 1991) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for sveitsiske klubben FC Lugano.Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Fabio Daprelà (født 19. februar 1991) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for sveitsiske klubben FC Lugano.Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Fabio Daprelà – Olympedia
(en) Fabio Daprelà – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Fabio Daprelà – Transfermarkt
(en) Fabio Daprelà – WorldFootball.net
(en) Fabio Daprelà – Soccerbase.com
(en) Fabio Daprelà – FootballDatabase.eu
(en) Fabio Daprelà – Soccerway
(en) Fabio Daprelà – FBref
(es) Fabio Daprelà – as.com | | fødested = Sveits | 192,588 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Oliver_Buff | 2023-02-04 | Oliver Buff | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for FC Zürich', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Sveitsiske fotballspillere'] | Oliver Buff (født 3. august 1992) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Zürich.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Oliver Buff (født 3. august 1992) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Zürich.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Oliver Buff – Olympedia
(en) Oliver Buff – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Oliver Buff – FIFA
(en) Oliver Buff – Transfermarkt
(en) Oliver Buff – WorldFootball.net
(en) Oliver Buff – FootballDatabase.eu
(en) Oliver Buff – Soccerway
(en) Oliver Buff – FBref
(es) Oliver Buff – as.com | | fødested = Sveits | 192,589 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fran%C3%A7ois_Affolter | 2023-02-04 | François Affolter | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for BSC Young Boys', 'Kategori:Fotballspillere for FC Luzern', 'Kategori:Fotballspillere for SV Werder Bremen 1899', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Sveitsiske fotballspillere'] | François Affolter (født 13. mars 1991) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben San Jose Earthquakes.Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| François Affolter (født 13. mars 1991) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben San Jose Earthquakes.Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) François Affolter – Olympedia
(en) François Affolter – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) François Affolter – UEFA
(en) François Affolter – Major League Soccer
(en) François Affolter – Transfermarkt
(en) François Affolter – national-football-teams.com
(en) François Affolter – WorldFootball.net
(en) François Affolter – FootballDatabase.eu
(en) François Affolter – Soccerway
(en) François Affolter – EU-Football.info | | fødtsted = Biel/Bienne | 192,590 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Alain_Wiss | 2023-02-04 | Alain Wiss | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for FC Luzern', 'Kategori:Fotballspillere for FC St. Gallen', 'Kategori:Fotballspillere for SC Rheindorf Altach', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 21. august', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Sveitsiske fotballspillere'] | Alain Wiss (født 21. august 1990) er en sveitsisk fotballspiller som fra 30. juni 2021 er klubbløs.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Alain Wiss (født 21. august 1990) er en sveitsisk fotballspiller som fra 30. juni 2021 er klubbløs.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Alain Wiss – Olympedia
(en) Alain Wiss – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Alain Wiss – Transfermarkt
(en) Alain Wiss – national-football-teams.com
(en) Alain Wiss – WorldFootball.net
(en) Alain Wiss – FootballDatabase.eu
(en) Alain Wiss – Soccerway
(en) Alain Wiss – EU-Football.info
(en) Alain Wiss – FBref | | landslagkamper7 = 2| landslagmål7 = 0 | 192,591 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Innocent_Emeghara | 2023-02-04 | Innocent Emeghara | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for AC Siena', 'Kategori:Fotballspillere for AS Livorno Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for FC Lorient', 'Kategori:Fotballspillere for FC Winterthur', 'Kategori:Fotballspillere for FK Qarabağ', 'Kategori:Fotballspillere for Grasshopper-Club Zürich', 'Kategori:Fotballspillere for San Jose Earthquakes', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Lagos', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2021-02', 'Kategori:Sveitsiske fotballspillere'] | Innocent Emeghara (født 27. mai 1989) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben San Jose Earthquakes.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Innocent Emeghara (født 27. mai 1989) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben San Jose Earthquakes.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Innocent Emeghara – Olympedia
(en) Innocent Emeghara – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Innocent Emeghara – FIFA
(en) Innocent Emeghara – UEFA
(en) Innocent Emeghara – Major League Soccer
(en) Innocent Emeghara – Transfermarkt
(en) Innocent Emeghara – national-football-teams.com
(en) Innocent Emeghara – WorldFootball.net
(en) Innocent Emeghara – FootballDatabase.eu
(en) Innocent Emeghara – Soccerway | | fødested = Sveits | 192,592 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Amir_Abrashi | 2023-02-04 | Amir Abrashi | ['Kategori:Albanske fotballspillere', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for FC Basel', 'Kategori:Fotballspillere for Grasshopper-Club Zürich', 'Kategori:Fotballspillere for SC Freiburg', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 27. mars', 'Kategori:Fødsler i 1990', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra kanton Thurgau', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016', 'Kategori:Stubber 2022-07', 'Kategori:Sveitsiske fotballspillere'] | Amir Malush Abrashi (født 27. mars 1990) er en sveitsiskfødt albansk fotballspiller som spiller for Grasshopper Club Zürich.
| Amir Malush Abrashi (født 27. mars 1990) er en sveitsiskfødt albansk fotballspiller som spiller for Grasshopper Club Zürich.
== Landslaget ==
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for Sveits der de ble utslått i gruppespillet.Han ble tatt ut i Albanias EM-tropp til EM i Frankrike 2016.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Amir Abrashi – Olympedia
(en) Amir Abrashi – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Amir Abrashi – UEFA
(en) Amir Abrashi – Transfermarkt
(en) Amir Abrashi – national-football-teams.com
(en) Amir Abrashi – WorldFootball.net
(en) Amir Abrashi – FootballDatabase.eu
(de) Amir Abrashi – fussballdaten.de
(en) Amir Abrashi – Soccerway
(en) Amir Abrashi – EU-Football.info | | ungdomsår3 =2005–2007| ungdomsklubb3 = Winterthur | 192,593 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Fabian_Frei | 2023-02-04 | Fabian Frei | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FSV Mainz 05', 'Kategori:Fotballspillere for FC Basel', 'Kategori:Fotballspillere for FC St. Gallen', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 8. januar', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Personer fra Frauenfeld', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2016', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2022', 'Kategori:Stubber 2022-12', 'Kategori:Sveitsiske fotballspillere'] | Fabian Frei (født 8. januar 1989) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for den sveitsiske klubben FC Basel.
| Fabian Frei (født 8. januar 1989) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for den sveitsiske klubben FC Basel.
== Landslaget ==
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.Han ble tatt ut i Sveits EM-tropp til EM i Frankrike 2016.Han ble tatt ut i Sveits' tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Fabian Frei – Munzinger Sportsarchiv
(en) Fabian Frei – Olympedia
(en) Fabian Frei – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Fabian Frei – UEFA
(en) Fabian Frei – Transfermarkt
(en) Fabian Frei – national-football-teams.com
(en) Fabian Frei – WorldFootball.net
(en) Fabian Frei – FootballDatabase.eu
(en) Fabian Frei – Soccerway
(en) Fabian Frei – EU-Football.info | | kamper3 = 64| mål3 = 13 | 192,594 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Pajtim_Kasami | 2023-02-04 | Pajtim Kasami | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for AC Bellinzona', 'Kategori:Fotballspillere for FC Basel', 'Kategori:Fotballspillere for FC Luzern', 'Kategori:Fotballspillere for Fulham FC', 'Kategori:Fotballspillere for Olympiakos FC', 'Kategori:Fotballspillere for US Palermo', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 2. juni', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Sveitsiske fotballspillere'] | Pajtim Kasami (født 2. juni 1992) er en sveitsisk fotballspiller som fra den 30. juni 2022 er klubbløs.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Pajtim Kasami (født 2. juni 1992) er en sveitsisk fotballspiller som fra den 30. juni 2022 er klubbløs.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Pajtim Kasami – Olympedia
(en) Pajtim Kasami – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Pajtim Kasami – FIFA
(en) Pajtim Kasami – UEFA
(en) Pajtim Kasami – Transfermarkt
(en) Pajtim Kasami – national-football-teams.com
(en) Pajtim Kasami – WorldFootball.net
(en) Pajtim Kasami – Soccerbase.com
(en) Pajtim Kasami – FootballDatabase.eu
(en) Pajtim Kasami – Soccerway | | ungdomsår3 =2008–2009| ungdomsklubb3 = }} | 192,595 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Steven_Zuber | 2023-02-04 | Steven Zuber | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for AEK Athen', 'Kategori:Fotballspillere for CSKA Moskva', 'Kategori:Fotballspillere for Eintracht Frankfurt', 'Kategori:Fotballspillere for Grasshopper-Club Zürich', 'Kategori:Fotballspillere for TSG 1899 Hoffenheim', 'Kategori:Fotballspillere for VfB Stuttgart 1893', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 17. august', 'Kategori:Fødsler i 1991', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Spillere i Fotball-EM 2021', 'Kategori:Spillere i Fotball-VM 2018', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Sveitsiske fotballspillere'] | Steven Zuber (født 17. august 1991) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for den greske klubben AEK Athen.
| Steven Zuber (født 17. august 1991) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for den greske klubben AEK Athen.
== Landslaget ==
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.Han ble tatt ut i Sveits' tropp til VM i fotball 2018 i Russland.Han ble tatt ut i Sveits' EM-tropp til EM i fotball 2021.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Steven Zuber – Munzinger Sportsarchiv
(en) Steven Zuber – Olympedia
(en) Steven Zuber – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Steven Zuber – FIFA
(en) Steven Zuber – UEFA
(fr) Steven Zuber – LÉquipe
(en) Steven Zuber – Transfermarkt
(en) Steven Zuber – national-football-teams.com
(en) Steven Zuber – WorldFootball.net
(en) Steven Zuber – Soccerbase.com | | år1 =2008–2013| klubb1 =| kamper1 = 119| mål1 = 21 | 192,596 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Timm_Klose | 2023-02-04 | Timm Klose | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for 1. FC Nürnberg', 'Kategori:Fotballspillere for Bristol City FC', 'Kategori:Fotballspillere for FC Basel', 'Kategori:Fotballspillere for FC Thun', 'Kategori:Fotballspillere for Norwich City FC', 'Kategori:Fotballspillere for VfL Wolfsburg', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 9. mai', 'Kategori:Fødsler i 1988', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Stubber 2022-02', 'Kategori:Sveitsiske fotballspillere'] | Timm Klose (født 9. mai 1988) er en tyskfødt sveitsisk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Bristol City.Han gikk fra VfL Wolfsburg 1. februar 2016.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Timm Klose (født 9. mai 1988) er en tyskfødt sveitsisk fotballspiller som spiller for den engelske klubben Bristol City.Han gikk fra VfL Wolfsburg 1. februar 2016.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(de) Timm Klose – Munzinger Sportsarchiv
(en) Timm Klose – Olympedia
(en) Timm Klose – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Timm Klose – UEFA
(en) Timm Klose – Transfermarkt
(en) Timm Klose – national-football-teams.com
(en) Timm Klose – WorldFootball.net
(en) Timm Klose – Soccerbase.com
(en) Timm Klose – FootballDatabase.eu
(de) Timm Klose – fussballdaten.de | | draktnummer = 25 | 192,597 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Michel_Morganella | 2023-02-04 | Michel Morganella | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for FC Basel', 'Kategori:Fotballspillere for Novara Calcio', 'Kategori:Fotballspillere for US Palermo', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 17. mai', 'Kategori:Fødsler i 1989', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-08', 'Kategori:Sveitsiske fotballspillere'] | Michel Morganella (født 17. mai 1989) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for fotballklubben AS Livorno Calcio.
I Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Michel Morganella (født 17. mai 1989) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for fotballklubben AS Livorno Calcio.
I Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Michel Morganella – Olympedia
(en) Michel Morganella – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
(en) Michel Morganella – Transfermarkt
(en) Michel Morganella – national-football-teams.com
(en) Michel Morganella – WorldFootball.net
(en) Michel Morganella – FootballDatabase.eu
(en) Michel Morganella – Soccerway
(en) Michel Morganella – EU-Football.info
(en) Michel Morganella – FBref
(es) Michel Morganella – as.com | Michel Morganella (født 17. mai 1989) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for fotballklubben AS Livorno Calcio. | 192,598 |
https://no.wikipedia.org/wiki/Benjamin_Siegrist | 2023-02-04 | Benjamin Siegrist | ['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Sveits under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillere for Aston Villa FC', 'Kategori:Fotballspillere for Burton Albion FC', 'Kategori:Fotballspillere for Cambridge United FC', 'Kategori:Fotballspillere under Sommer-OL 2012', 'Kategori:Fotballspillerstubber', 'Kategori:Fødsler 31. januar', 'Kategori:Fødsler i 1992', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-09', 'Kategori:Sveitsiske fotballspillere'] | Benjamin Siegrist (født 31. januar 1992) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Spillerklubb.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
| Benjamin Siegrist (født 31. januar 1992) er en sveitsisk fotballspiller som spiller for fotballklubben Spillerklubb.
Under Sommer-OL 2012 i London deltok han for landet sitt der laget hans ble utslått i gruppespillet.
== Referanser ==
== Eksterne lenker ==
(en) Benjamin Siegrist – Olympedia
(en) Benjamin Siegrist – FIFA
(en) Benjamin Siegrist – Transfermarkt
(en) Benjamin Siegrist – WorldFootball.net
(en) Benjamin Siegrist – Soccerbase.com
(en) Benjamin Siegrist – FootballDatabase.eu
(en) Benjamin Siegrist – Soccerway
(en) Benjamin Siegrist – FBref
(es) Benjamin Siegrist – as.com | Sveits | 192,599 |
Subsets and Splits
No community queries yet
The top public SQL queries from the community will appear here once available.